�� | �� | ������ ��. ��������� ����

UTELIV

���������. Nevzat Arikan har det gøy med oppussing. Kjelleren på gamle Schous skal bli en ekte ølhall, med autentiske fl iser som de fant i kjelleren ved et lykketreff . Han planlegger å selge brygget både i Schouskjelleren, i en egen ølbutikk og på sine andre restauranter.

������ ��. ��������� ���� | �� | ��

– �� ��� ���� den enkel. Men med kobber.

Nevzat Arikan stirrer undersøkende på det tomme

gulvet der den nye baren hans skal stå klar om få uker.

Baren vil bli kjellerens høydepunkt, den må bygges

riktig. Han har akkurat bestemt at han vil ha fire kob-

berrør som skal gå rett inn til skjenkekranene i baren,

fra fire øltanker med hjemmebrygget ale.

Med nye Schouskjelleren Mikrobryggeri åpner Ari-

kan sitt tiende utested i Oslo.

��� �� ���������. Taket i kjelleren, en hvelving av

murstein, går over i ovale vinduer som viser glassmo-

saikk. Fire lysekroner henger i taket. Benker og lang-

bord skal gi plass til 100 gjester. En autentisk ølhall

midt i det gamle, tradisjonsrike Schous bryggeri på

Grünerløkka.

Det ser ut til å bli et vannhull ikke ulikt de andre ste-

dene til Arikan og hans samarbeidspartnere: Lompa,

Pigalle, Tekehtopa, Ylajali, Bar Babylon og Arakataka.

Steder med en avslappet og stilren atmosfære.

Utenfor veggene på Schous skal humle få vokse som

ugress, og hinte om det som skjuler seg innenfor.

– Jeg har alltid vanket her. Da søsknene mine og

jeg startet Noahs Ark for 20 år siden, pleide vi å gå på

Schoushallen etter jobb. Det var det eneste stedet på

Løkka som var åpent til klokken tre. Løkka var anner-

ledes da. Det var fire utesteder og Schous. Her drakk

vi pils, sier Arikan.

������ ��� ��������. Arikan og teamet bak nye

Schous har vært på studietur, og spist seg gjennom

hele Sør-Italia. De lærte mye av det. Det gamle kon-

torbygget har fått all innmat revet ut, og skal bli til

en trattoria over to etasjer, med vegger dekket av ita-

liensk vin og en egen skinkestasjon. I tillegg til ølhal-

len vil det også komme en ølbutikk på hjørnet, og en

søritaliensk restaurant med vinbar.

– Jeg starter aldri et sted jeg ikke har lyst til å drive.

Det må være tiltalende, og det må ligge litt historikk

i det.

Visjonen er å bli det beste søritalienske stedet i

byen. Planen er uteservering med minst 150 plasser,

nytt stendekke, trær og kanskje en fontene.

– Det ligger så mye historie her. Logoen henger fort-

satt, den er utrolig vakker, sier Arikan, og kikker opp

på Schou-mannen som fremdeles står på taket med

måkeskitt i håret.

Han håper at Ringnes lar ham få bruke Schou-nav-

net.

������ ����������. Nevzat Arikan begynte å

jobbe på rockeklubben Sardines da han kom til Norge

fra Tyrkia tidlig på åttitallet. Da var han allerede godt

kjent med restaurantbransjen.

Faren hans eide en tradisjonell tyrkisk restaurant i

gamlebyen i Ankara, der arbeiderne kom innom om

morgenen for å hive i seg en varm suppe før jobb. Da

han fortsatt gikk på barneskolen, hjalp Nevzat Arikan

til på restauranten, blant annet med å pusse skoene

til servitørene. Han sier selv at det ga ham disiplin.

Et par ganger har han forsøkt å bli noe annet enn re-

staurantmann. Han utdannet seg til sosionom og job-

bet som tyrkisk og kurdisk tolk. Det sluttet han med

etter noen år.

– Som tolk møter man mennesker bare noen korte

timer, og man vet ikke hvordan det går med dem se-

nere. Det er belastende i lengden.

�����������������. Arikan liker ikke å bli

fremstilt som en vellykket innvandrer.

– Jeg blir brukt som rollemodell for andre innvan-

drere. «Se, noen lykkes jo. Noen har gourmetrestau-

rant». Det er som om vi ikke skulle ha noe i hodet

��������� åpning 1. oktober.���� unike ølsorter brygget av John Hudson for Schouskjel-leren, deriblant Blondielox, OSB, Oslo Special Bitter, Wei-zenWit og Thunder Bear Stout – ingen pils. Seks tanker a 500 liter og to små tanker på 20 liter der det skal det ekspe-

BRYGGHE RRE N20 år etter at Nevzat Arikan startet sitt første utested, utvider han sitt utelivs-

imperium på Oslos østkant med to nye utesteder, mikrobryggeri og butikk. ����� ������ ���������� ���� ������ ��������

��������������� �������������

rimenteres med «crazy beers». Juleøl skal være ferdigbryg-get innen 1. november. ��������� ������, moderselskapet som Arikan eier over 25 prosent av, har leid hele det gamle bryggeriet for de neste 20 årene. Mellom ti og tolv millioner kroner går med i oppussingen.

�� ��������� ����������

���� foreløpig ukjent.�������� ferdig i slutten av november. ���� skinkeproduksjon. Kun italiensk vin.�������� �� ���� har tegnet interiøret, blant annet en stol bundet av siv, som minner om stolene på en klassisk søritaliensk trattoria. ����������� er Kristian Afzelius.��������� er Magnus Lundgren.

�� | �� | ������ ��. ��������� ����

før vi kom hit. Den debatten der er utrolig primi-

tiv og irriterende.

Hjemlandet har han ikke besøkt på 15 år. Han kan

ikke dra, for da vil den tyrkiske hæren kreve militærtje-

neste av 47-åringen, selv om han har norsk pass. Han

tar heller med seg kona Marianne og de to sønnene på

seks og ni år til den tyrkiskpregede bydelen Kreuzberg i

Berlin. Den er en god erstatning for Ankara.

������. – Du sprer deg, hører jeg?

En bekjent stopper opp ved Arikans bord på Tekeh-

topa, en av hans to restauranter på St. Olavs plass.

Det er lunsjtid, og det tidligere ærverdige apoteket

surrer høyere enn ti bikuber. Kelnerne haster mel-

lom de fulle trebordene.

– Ja, ja, ja!

Arikan smiler bredt, for han har en plan for videre ek-

spansjon etter Schous. Han vet hvor Oslo beveger seg.

Mot sjøen. Arikan har de siste tre årene lobbet for å få

en restaurant i Havnelageret. De vil slå sammen to eta-

sjer for å få den riktige høyden på det rustikke miljøet

de ser for seg. Det bør ikke bli for stivt i havnebyen.

Hjemme hos seg selv på Rodeløkka er Arikan mye på

kjøkkenet. Lærer sønnene å lage köfte fra bunnen. På

restaurantene spiser han seg gjerne gjennom de nye

menyene til kokkene. Tester dem.

– Ting skal smake godt. Råvarene skal være bra. Da

blir det et fantastisk kjøkken.

������. Kokkene rokerer innenfor restaurantene til

Rodeløkka Invest. De er ofte selv investorer. Tre kok-

ker med bakgrunn fra det norske kokkelandslaget er

nå å finne på kjøkkenet til Ylajali: Ronny Kolvik, Øi-

vind Novak og Even Ramsvik. Ylajali er nå pusset opp

innvendig, og nyåpner i høst med matbar uten spise-

plikt, og en ny syvretter på menyen.

Det bør vel trekke den opp på anmeldernes lister?

Arikan trekker på skuldrene, men smiler.

– Vi satser på at den skal bli en av Oslos topp tre. ��

� �

� �

➊ �����������������. Ylajali er nyoppusset og nyåpnet i august. Man skal få en følelse av å være i en overdådig leilighet med verdens herligste vert. ➋ ������ ������. Tekehtopa holder til i de gamle lokalene til Rikshospitalets Apothek, og åpnet for servering uten blå resept i 1997. Tekehtopa er søsterrestauranten til Ylajali, som ligger vegg i vegg på St. Olavs plass.

➌ �����. Olympen mat og vinhus åpnet i Arikans nye drakt i 2007, og har allerede rukket å bli en matinstitusjon i Oslo. ➍ ����� ���. Restaurant Arakataka, rett ved Torggata Bad.

����������

Noahs Ark, Tekehtopa, Ylajali, Bar Babylon, Arakataka, Olympen Mat og Vinhus (Lompa), Schouskjelleren og en kommende sør-italiener. Restauranten Kastanjen og disco-klubben Macondo er blitt lagt ned.

BRYGGHERREN