Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
www.tfou.no
Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 SteinkjerTelefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61
E-post: [email protected]
Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 SteinkjerTelefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61
E-post: [email protected]
Arbeidsnotat 2010:11
Anne Sigrid Haugset
Statlige kulturelle tildelinger tilkulturlivet i Nord-Trøndelag
Del 1: En analyse av Norsk kulturrådstildelinger til Nord-Trøndelag 2007-2009
Anne Sigrid Haugset
Statlige kulturelle tildelinger til
kulturlivet i Nord-Trøndelag
Del 1: En analyse av Norsk kulturråds
tildelinger til Nord-Trøndelag 2007-2009
Trøndelag Forskning og Utvikling as
Steinkjer
2010
Tittel : STATLIGE KULTURELLE TILDELINGER TIL
KULTURLIVET I NORD-TRØNDELAG – Del 1: En
analyse av Norsk kulturråds tildelinger til Nord-Trøndelag
2007-2009
Forfatter : Anne Sigrid Haugset
Arbeidsnotat : 2010:11
Prosjektnummer : 2177
ISSN : 1890-6818
Prosjektnavn : Kulturmidler i Nord-Trøndelag
Oppdragsgiver : Nord-Trøndelag fylkeskommune
Prosjektleder : Morten Stene
Medarbeider : Anne Sigrid Haugset
Layout/redigering : Nina Solbakk og Gunnar Nossum
Referat :
Emneord : Kulturmidler, Kulturfondet, Nord-Trøndelag, Kulturrådet
Dato : August 2010
Antall sider : 67
Pris : 100,–
Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS
Postboks 2501, 7729 STEINKJER
Telefon 74 13 46 60
Telefaks 74 13 46 61
FORORD
Dette er en del av leveransen i prosjektet Bistand med analyse av statlige tildelinger til
kulturfeltet i Nord-Trøndelag i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune. I henhold til
oppdragsbeskrivelsen skal tilskuddordninger som Norsk kulturråd forvalter være
kartlagt innen 1. september 2010, mens resten av oppdraget har leveringsfrist 1.
oktober 2010.
Etter nærmere samtaler med rådgiver Ingvild Aasen, Nord-Trøndelag fylkeskommune
ble det avtalt at også den første leveransen skulle ferdigstilles som et dokument som
kan leses isolert1. Derfor utgis Kulturrådets analyser som et arbeidsnotat.
Kulturrådets materiale vil bli innarbeidet i den endelige rapporteringen.
Arbeidet er utført av rådgiver Anne Sigrid Haugset.
Steinkjer, 26. august 2010
Morten Stene
prosjektleder
1 E-post pr 20. august 2010.
INNHOLD
side
FORORD iii
INNHOLD v
FIGURLISTE ix
TABELLER x
SAMMENDRAG xiii
1. INNLEDNING 1
2. STATLIGE KULTURBEVILGNINGER – EN OVERSIKT 3
3. BAKGRUNNSINFORMASJON OM FYLKENE 5
4. STATLIGE KULTURMINNER GJENNOM NORSK KULTURFOND 7 4.1 Norsk kulturråd 7 4.2 Norsk kulturfond 8 4.3 Søknader og tildelinger fra Kulturfondet 2005-2009 8 4.4 Nord-Trøndelags tildelinger fra Norsk kulturfond: 10
5. OVERSIKT OVER TILSKUDDORDNINGER I NORSK
KULTURFOND 11 5.1 Litteratur 11
5.1.1 Innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur 12 5.1.2 Bildebøker for barn og unge 12 5.1.3 Nynorsk litteratur 12 5.1.4 Klassikere 12 5.1.5 Tegneserier 13 5.1.6 Periodiske tidsskrift 13 5.1.7 Litteraturfestivaler 13 5.1.8 Prosjektstøtte til litteraturformål 14 5.1.9 Sammenligning litteraturtilskudd 14
5.2 Musikk 14 5.2.1 Rytmisk musikk, arrangørstøtte 15 5.2.2 Arrangørstøtte klassisk- og samtidsmusikk 15 5.2.3 Rytmisk musikk – musikerstøtte 15 5.2.4 Sammenligning musiker- og arrangørstøtte rytmisk musikk
(rock og populærmusikk), 2009 16 5.2.5 Musikkfestivaler 16 5.2.6 Sammenligning musikkfestivaler 17 5.2.7 Musikkensembler 17 5.2.8 Sammenligning musikkensembler 18 5.2.9 Kirkemusikk 18 5.2.10 Sammenligning kirkemusikk 19 5.2.11 Bestillingsverk 19 5.2.12 Fonograminnspillinger 19
vi
5.2.13 Innkjøpsordningen for musikk 20 5.2.14 Generell prosjektstøtte 20 5.2.15 Sammenligning andre musikkformål 21 5.2.16 Sammenligning alle tilskudd under kategorien musikk 21
5.3 Scenekunst 22 5.3.1 Fri scenekunst, teater 22 5.3.2 Fri scenekunst – dans 22 5.3.3 Formidling/gjestespill 22 5.3.4 Koreografi 23 5.3.5 Scenetekst 23 5.3.6 Scenekunst og ny teknologi 23 5.3.7 Faste scenekunstgrupper 24 5.3.8 Prosjektstøtte til andre scenekunsttiltak 24 5.3.9 Sammenligning scenekunst, 2009 25 5.3.10 Sammenligning alle scenekunstformål 25
5.4 Allmenne kulturformål 26 5.4.1 Prosjektstøtte til Rom for kunst 26 5.4.2 Sammenligning Rom for kunst 26
5.5 Barn og ungdom 27 5.5.1 Prosjektstøtte 27 5.5.2 Kunstløftet 27 5.5.3 Barne- og ungdomsblader 27 5.5.4 Sammenligning Barn og ungdom 28
5.6 Bildekunst og kunsthåndverk 28 5.6.1 Utstyrsstøtte til fellesverksteder 28 5.6.2 Kunst og ny teknologi 29 5.6.3 Prosjektstøtte 29 5.6.4 Statens utstillingsstipend 29 5.6.5 Manuskriptutvikling 30 5.6.6 Kulturelle endringsprosesser og samtidskunsten 30 5.6.7 Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen 30 5.6.8 Sammenligning Bildekunst og kunsthåndverk 31
5.7 Kulturvern 31 5.7.1 Prosjektstøtte til kulturvern 31 5.7.2 Sammenligning kulturvern 32
6. ANDRE TILSKUDDSORDNINGER FOR KULTURFELTET 33 6.1 Kunstnerstipend og garantiordninger 33
6.1.1 Sammenligning kunstnerstipend og garantiordninger for
kunstnere 33 6.2 Post 74-tilskudd 34
6.2.1 Sammenligning Post 74-tilskudd 35
7. SAMMENSTILLINGER OG KOMMENTARER 37 7.1 Sammenstilling av data: Søknader og tildelinger 2007-2009 37
7.1.1 Nord-Trøndelags aksjoner og uttelling 37 7.1.2 Sammenligning av fire fylker 39 7.1.3 Nord-Trøndelags andel av Kulturfondet 40
7.2 Drøfting av funnene i datamaterialet 42 7.2.1 Aksjoner i forhold til kulturfondet 42 7.2.2 Tilslag på søknader til Kulturfondet 44
7.2.3 Interesse for og tilslag på de ulike kulturområdene i
Kulturfondet 47
8. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 49
LITTERATUR 51
Vedlegg 1: Tabeller
FIGURLISTE
Figur side
1-1 En oversikt over samtlige fylkers søknadssum per år og innbygger og
Kulturfondets tildelinger per år og innbygger for perioden 2005-2009.
Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009. xiii 1-2 Hvordan den totale avsetningen i Norsk kulturfond er fordelt mellom
hovedområdene i perioden 2007-2009. Innkjøpsordningen f or litteratur
er holdt utenom. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009. I
kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk.
Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. xiv 1-3 Hvordan de 1,7 millioner årlige kronene Nord-Trøndelag har fått fra
Kulturfondet (snitt 2007-2009) er fordelt på hovedkategoriene. Kilde:
Utregning basert på datamateriale fra Norsk kulturråds databaser. I
kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk.
Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. xiv 2-1 Oversikt over de viktigste kanalene for statlige bevilgninger til
kulturformål i Norge. 3 7-1 Oversikt over fylkenes omsøkte beløp og tildeling i Kulturfondet i
perioden 2005-2009 (gjennomsnitt), normert med innbyggertallet per 1.
januar 2010. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009. 43 7-2 De fire fylkenes gjennomsnittlige årlige tilskudd per innbygger fra
Kulturfondet. Periode 2005-2009. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding
2009. 45 7-3 De fire fylkenes andeler av det totale utdelte beløpet i Norsk kulturfond
2007-2009, samt Oslos andel. Kilde: Datamateriale fra Norsk
kulturfonds databaser. 46
x
TABELLER
Tabell side
3-1 Oversikt over innbyggertall, bevilgninger til kultur og kulturnæring i
Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland. 5 4-1: Søknader og tildelinger etter søknad til Norsk kulturråd i perioden
2005-2009, gjennomsnittlige årsverdier (Kulturrådet, 2010:22-25),
normalisert på folketall i fylkene per 1. januar 2010 (SSB). 9 4-2: Kilder: Årsmeldinger for Norsk kulturråd 2007-2009.
http://www.kulturrad.no/om_oss/arsmelding/ (lesedato 29. juli) 10 5-1 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom budsjettposten Litteratur utenom
innkjøpsordningene. Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for 2009, samt
tall fra Kulturrådets databaser (2007 og 2008). 14 5-2 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen musiker- og
arrangørstøtte Rytmisk musikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding
2009. 16 5-3 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til festivaler.
Kilde: Norsk kulturråds årsmelding2007-2009. 17 5-4 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til
musikkensembler. Kilde: Norsk Kulturråds årsmeldinger for 2008 og
2009, samt tall fra Kulturrådets databaser for 2007. 18 5-5 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til
kirkemusikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009. 19 5-6 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom tilskuddordningene for
bestillingsverk, innspillinger og andre tiltak (forsøksordning for kor,
produksjonsstøtte og faglitteratur) for 2009. Kilde: Norsk Kulturråds
årsmelding for 2009. 21 5-7 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner bevilget under kategorien Musikk i Kulturfondet 2007-
2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser. 21 5-8 En oversikt over antall prosjekter som har fått støtte og antall kroner
bevilget under ulike ordninger innen Scenekunst i 2009. Kilde: Norsk
kulturråds årsmelding 2009. 25 5-9 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner bevilget under kategorien Scenekunst i Kulturfondet 2007-
2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser. 25 5-10 En oversikt over antall prosjekt i fire fylker som har fått støtte og antall
kroner totalt bevilget gjennom ordningen Rom for kunst. Kilde: Norsk
kulturråds årsmeldinger 2007-2009. 26 5-11 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningene Kunstløftet, Barne- og
ungdomsblad og Prosjektstøtte barn/ungdom. Kilde: Norsk kulturråds
årsmeldinger 2007-2009. 28
5-12 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget under Bildekunst og kunsthåndverk. Kilde:
Norsk kulturråds årsmelding for 2009, tall fra Kulturrådets databaser for
2007 og 2008. 31 5-13 En oversikt over antall støttede prosjekter og tildelte beløp i fire fylker i
årene 2007-2009 innen kulturvern. Kilde: Norsk kulturråds
årsmeldinger 2007-2009. 32 6-1 Oversikt over antall søknader om kunstnerstipend/garantiinntekt og
antall tildelte eller videreførte stipend for fire fylker. Kilde: Statens
kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-2009. 33 6-2 Oversikt over beløpene som er tildelt i fire fylker til kunstnerstipend for
kunstnere. Kilde: Statens kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-2009. 34 6-3 Oversikt over mottakere av Statens garantiinntekt for kunstnere i fire
fylker, i perioden 2007-2009. Kilde: Statens kunstnerstipend,
årsmeldinger 2007-2009. 34 6-4 Oversikt over fylkenes tildelinger fra Post 74-tilskuddet 2007-2009.
Kilde: http://www.kulturrad.no/om_oss/post_74/, lesedato 23. august
2010. 35 7-1 Oversikt over nordtrønderske søknader til Kulturfondet for
perioden 2007-2009, fordelt på hovedområdene i Kulturfondet. Kilde: Datamateriale fra Kulturrådets databaser. 38
7-2 Kilde: Utregninger gjort på bakgrunn av data fra Norsk kulturråds
databaser. 39 7-3 Kilde: Årsmeldinger Norsk kulturråd, 2007-2009 (totale tall for Norge)
og datamateriale fra Norsk kulturråds databaser for 2007-2009 (Nord-
Trøndelags søknader/bevilgninger). 41
SAMMENDRAG
Norsk kulturfond består av årlige avsetninger fra Kultur- og kirkedepartementets
budsjett og forvaltes av Norsk kulturråd. Kulturrådet har som hovedoppgave å
stimulere det profesjonelle kulturlivet, styrke kulturvernet og tilgjengeliggjøre kunst
og kultur for innbyggerne. I 2009 var avsetningen i Kulturfondet på 386,5 millioner
kroner. Enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner kan søke Kulturrådet direkte
om tilskudd til kulturaktivitet innen hovedområdene litteratur, musikk, scenekunst,
billedkunst, barn og unge, Rom for kunst/kulturbygg og kulturvern. Søknadene går
altså ikke via verken kommune eller fylkeskommune. Det finnes per dags dato 38
ulike tilskuddordninger som kulturlivets aktører kan søke på i Kulturfondet.
Interessen for å søke på Kulturfondets tilskuddordninger synes å være lavere i Nord-
Trøndelag enn i fylkene vi sammenligner med. Det sendes færre søknader per
innbygger fra Nord-Trøndelag, og omsøkt beløp per innbygger er lavere (se figur1-1).
Den største andelen av søknadene fra Nord-Trøndelag går til kategorien musikk, som
også er den kategorien hvor Kulturfondet har størst avsetninger til fordeling.
Nord-Trøndelag fylkes kulturaktører tildeles en relativt sett liten andel av midlene i
Kulturfondet, folketallet tatt i betraktning. Nord-Trøndelag er blant de tre fylkene i
landet som blir tildelt færrest kroner per innbygger gjennom Kulturfondet (figur 1-1).
Figur 1-1 En oversikt over samtlige fylkers søknadssum per år og innbygger og
Kulturfondets tildelinger per år og innbygger for perioden 2005-2009.
Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009.
0
100
200
300
400
500
600
700
800
Søknadssum Kulturfondet per innbygger 2005-2009
Tildeling fra Kulturfondet per innbygger 2005-2010
xiv
Ved å sammenligne kakediagrammene over Kulturfondets totale tildelinger og over
Nord-Trøndelag fylkes tildelinger fordelt på hovedkategoriene i kulturfeltet (figur 1-2
og 1-3), får vi en oversikt over hvilke ordninger nordtrønderske aktører får god og
mindre god uttelling på:
Figur 1-2 Hvordan den totale avsetningen i Norsk kulturfond er fordelt mellom
hovedområdene i perioden 2007-2009. Innkjøpsordningen f or
litteratur er holdt utenom. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger
2007-2009. I kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen
for musikk. Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser.
Figur 1-3 Hvordan de 1,7 millioner årlige kronene Nord-Trøndelag har fått fra
Kulturfondet (snitt 2007-2009) er fordelt på hovedkategoriene. Kilde:
Utregning basert på datamateriale fra Norsk kulturråds databaser. I
kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk.
Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser.
Hele Kulturfondet 2007-2009
Litteratur
Musikk
Scenekunst
Rom for kunst/kulturbygg
Barn og unge
Bildekunst
Kulturvern
Annet
Nord-Trøndelag 2007-2009
Litteratur
Musikk
Scenekunst
Rom for kunst/kulturbygg
Barn og unge
Bildekunst
Kulturvern
Annet
Musikk er Kulturfondets største kategori, og den kategorien som genererer mest
kulturfondsmidler til Nord-Trøndelag. Andre større kategorier i Kulturfondet som
scenekunst og Rom for kunst, gir relativt sett mindre tildelinger til Nord-Trøndelag,
mens kategorien kulturvern genererer en stor andel kulturfondsmidler til Nord-
Trøndelag.
Ut fra det gjennomgåtte datamaterialet konkluderer vi med at aktører fra Nord-
Trøndelag viser forholdsvis liten interesse for Kulturfondets tilskuddordninger
sammenlignet med andre fylker. Dette er trolig en medvirkende årsak til at det tildeles
langt mindre beløp til Nord-Trøndelag per innbygger enn til fylkene vi sammenligner
med. Kulturvern er et område der Nord-Trøndelag likevel utmerker seg ved å bli
tildelt en forholdsvis stor andel av de totale midlene (4,6 prosent).
1. INNLEDNING
I dette notatet beskriver vi tilskuddordningene for kulturlivet som finnes i Norsk
kulturfond, og ser på Nord-Trøndelags tildelinger fra Kulturfondet.
Formålet med analysen er å skaffe oppdragsgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune en
oversikt over omfanget av statlige kulturmidler som tildeles til fylket. Dette har vi
gjort gjennom å registrere tilskuddordningene, analysere nordtrønderske aksjoner i
forhold til disse ordningene og gjennom en komparativ analyse av aksjoner og
tildelinger mellom fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordland og Sogn og
Fjordane i årene 2007-2009. Vi har også sett på Nord-Trøndelags aksjoner og
uttellinger i forhold til resten av landets fylker.
Først gir vi en oversikt over de viktigste kanalene og institusjonene i pengeflyten fra
Staten til kulturlivet i Norge, og beskriver Norsk kulturfond og dets plass i dette bildet.
Så gir vi en oversikt over de fire fylkene: bakgrunnsinformasjon, antall søknader til
Kulturfondet per år, årlig total tildeling og antall søknader og tildelingssum normert
med antall innbyggere i fylket.
Deretter beskrives hver enkelt tilskuddordning i Kulturfondet kort, samtidig som vi
sammenligner antall innvilgede prosjekter og totalt tilskuddbeløp for de fire fylkene i
årene 2007-20091. Også tilskudd gitt gjennom Statens kunstnerstipend og
garantiinntekt og driftstilskudd til kulturinstitusjoner over Post 74 i Statsbudsjettet
sammenlignes på tilsvarende vis.
Vi sammenstiller antall søknader fordelt på hovedkategoriene i Kulturfondet for Nord-
Trøndelag, innvilgede beløp og tilslagsprosent2 i perioden 2007-2008. Videre ser vi på
hvilke hovedkategorier i Kulturfondet Nord-Trøndelag genererer søknader til, og får
tilslag fra, og sammenligner dette med Kulturfondets totale tildelinger og med fylkene
Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag.
Vi drøfter så kort nordtrøndersk kulturlivs uttelling og interesse for Kulturfondet med
utgangspunkt i det innsamlede materialet og sammenligningene.
Dataene som denne analysen baserer seg på er i hovedsak hentet fra Norsk kulturråds
årsmeldinger for 2007-2009 (både for Kulturfondet og for Statens kunstnerstipend og
garantiinntekter) og fra Norsk kulturråds nettsider www.kulturradet.no, samt
Statsbudsjettet for Kultur- og kirkedepartementet for 2009. Vi har i tillegg fått tilgang
til noe råmateriale i form av oversikter over søknader og tildelinger fra Kulturrådets
databaser. Det er også gjort dokumentanalyser av andre kilder, i henhold til
referanselisten.
1 Det har ikke lykkes oss å framskaffe data for alle tilskuddordningene for 2007 og 2008. Der
disse tallene mangler, har vi brukt data kun fra 2009.
2 Tilslagsprosenten er andel av omsøkt beløp som en får tildelt.
2. STATLIGE KULTURBEVILGNINGER – EN OVERSIKT
I figur 1 har vi forsøkt å gi en overordnet, noe forenklet oversikt over strømmen av
statlige midler til kultur i Norge. Oversikten er ikke uttømmende, men tar mål av seg
til å presentere de mest sentrale kanalene og institusjonene for kulturmidler fra Staten.
Figur 2-1 Oversikt over de viktigste kanalene for statlige bevilgninger til
kulturformål i Norge.
Staten bevilger penger til kulturformål i hovedsak via tre departement: Kultur- og
kirkedepartementet, Miljøverndepartementet og Handels- og finansdepartementet (se
figur 2-1).
Den største summen kommer via Kultur- og kirkedepartementet, og dette er penger
som skal gå til kunst, kultur, frivillighets- og samfunnsnyttige tiltak, kirke, litteratur og
musikkformål. I dette notatet har vi etter avtale med oppdragsgiver sett bort i fra
midler og institusjoner som har med Kirken, film- og medieformål, innkjøpsordninger
for litteratur og innspillinger og frivillig- og samfunnsnyttig innsats å gjøre.
Kulturdepartementet administrerer i tillegg overskuddet fra Norsk Tipping, som
fordeles mellom idretts-, kultur- og humanitære formål. Midlene som kommer via
Kultur- og kirkedepartementet og Norsk Tipping er rettet mot kultur som aktivitet og
uttrykk og arenaer for denne, samt befolkningens tilgjengelighet til kultur.
4
Midlene forvaltes av flere ulike institusjoner med ulik vinkling inn mot kulturfeltet.
De viktigste i vår sammenheng er Kulturrådet, Spillemidlene og samarbeidet med
fylkeskommuner og kommuner (funksjonsdelingsprinsippet).
Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, som er satt av til tilskudd for enkelttiltak og
nyskapende tiltak innen musikk, kunst og kultur. Disse midlene deles ut direkte til
private og offentlige organisasjoner eller enkeltpersoner etter søknad til Kulturfondet.
Nasjonale institusjoner, regionale eller landsdelsinstitusjoner og
knutepunktsinstitusjoner, samt en del andre faste tiltak, får bevilget penger direkte
over statsbudsjettet. Lokalt er finansieringen av disse institusjonene gjerne delt
mellom stat, fylkeskommune og kommune etter bestemte nøkler, en ordning omtalt
som funksjonsdelingen i kulturlivet.
Spillemiddelordningen administrerer overskuddet fra Norsk Tipping, og tildeler
midler til idrettsformål, kulturformål og humanitære formål etter en bestemt nøkkel.
Spillemidlene kan gå både til bygg/anlegg/arenaer og til aktiviteter innen disse
områdene.
Via Miljøverndepartementet bevilges det penger til å ivareta kulturminner og
kulturmiljøer, det vil si fysiske uttrykk for kultur og historie. De to sentrale
institusjonene her er Norsk kulturminnefond og Riksantikvaren. Norsk
kulturminnefond skal ”sikre at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares
og aktiviseres som grunnlag for opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping”1.
Formålet er altså å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer, og gjerne på en slik måte
at det gir næringsmessige synergieffekter og utløser også privat finansiering.
Riksantikvarens tilskuddordninger er primært forbehold fredete bygninger. Eiere av
fredete bygninger og anlegg kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering,
helt eller delvis, etter søknad. Eiere kan søke fylkeskommunen eller Sametinget om
støtte, og Riksantikvaren har tett samarbeid med fylkeskommunene.
Handels- og næringsdepartementet beskjeftiger seg med kultur hovedsakelig ut fra et
næringsutviklingsperspektiv, og gjennom Innovasjon Norge gis det tilskudd til
bedriftsetablerere og bedrifter innen kulturnæringene. Tilskudd og lån herfra skal
primært styrke verdiskaping med kultur som basis. Innovasjon Norge har et nært
samarbeid med fylkeskommunene.
1 Vedtekter for Norsk kulturminnefond, paragraf 2.
3. BAKGRUNNSINFORMASJON OM FYLKENE
I denne analysen skal vi sammenligne fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-
Trøndelag og Sogn – og Fjordane med tanke på aksjoner overfor og tildelinger fra
Norsk kulturfond. Oppdragsgiver ønsker å sammenligne disse fire på kulturområdet,
fordi det er fylker som Nord-Trøndelag sammenligner seg med på andre sentrale
områder. Vi vil liste opp noen forhold det er naturlig å ha i bakhodet når en
sammenligner disse fylkene (tabell 3-1).
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-
Trøndelag
Nordland
Innbyggere1 131.555 107.080 290.547 236.271
Statlige
kulturutgifter per
innbygger, 2009: 2
626 kroner 637 kroner 1158 kroner 1420 kroner
Fylkeskommunale
kulturutgifter per
innbygger, 2009:3
336 kroner 413 kroner 269 kroner 289 kroner
Kommunale
kulturutgifter per
innbygger, 2008:4
1287 kroner 1507 kroner 1604 kroner (ikke oppgitt)
Sysselsatte i
kulturnæringer
2002-2007:5
1,4 prosent 1,4 prosent 5,5 prosent 3,3 prosent
Tabell 3-1 Oversikt over innbyggertall, bevilgninger til kultur og kulturnæring i
Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland.
Internasjonale studier av kulturnæringene indikerer at disse er urbane i sin karakter, og
gjerne lokaliseres til byer. Dette er et mønster en ser også i Norge, der fylkene
Oslo/Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Vestfold utmerker seg med
1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, telledato 1. januar 2010.
2 Bevilget over Statsbudsjettet, Kulturformål og Film- og medieformål. Kilde: Røed, Hidle og
Hjemdahl (2009): Kulturen og det regionale Norge. Agderforskning, FoU-rapport 5/2009. Side 7-8.
3 Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009:9-10
4 Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009:10-11. I disse tallene er også utgifter til kirken, idrett,
musikkskoler, barn og ungdom og bibliotek med.
5 Prosentandel av total sysselsetting i fylket. Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009:11-12
6
høg andel kulturnæringsbedrifter. Nord-Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane har
lav andel slike bedrifter (Haraldsen, Flygind, Overvåg og Power, 2004:33).
Storbyfylkene skiller seg også ut ved at større offentlig finansierte kulturinstitusjoner
gjerne plasseres her og fyller landsdelsroller heller enn fylkesroller. Foruten Oslo har
storbyene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø slike roller (Røed,
Hidle og Hjemdahl, 2009:8). Dette betyr at det vil tre fram systematiske forskjeller på
de fylkene som har en av disse byene innenfor sine grenser, og de som ikke har
storbyer. I vår sammenligning av Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag
og Nordland forventer vi derfor at Sør-Trøndelag med landsdelshovedstaden
Trondheim sine 171.000 innbyggere skal skille seg ut fra de øvrige. Nordland har
Nord-Norges nest største bykommune Bodø med cirka 47.000 innbyggere, mens Sogn
og Fjordane og Nord-Trøndelag har mindre bykommuner med 10-22.000 innbyggere.
4. STATLIGE KULTURMINNER GJENNOM NORSK KULTURFOND
I statsbudsjettet for 2009 disponeres 8,47 milliarder kroner gjennom Kultur- og
kirkedepartementet til formål innen kultur, frivillighet og samfunnsnyttig arbeid,
kirkelige formål og film og medieformål (Det kongelige Kultur- og
kirkedepartementet, 2008). Kultur- og kirkedepartementet har i tillegg ansvaret for å
fordele overskuddet fra Norsk Tipping, et beløp på 3,4 milliarder kroner i 2009, etter
Tippenøkkelen: 36,5 prosent til kulturformål, 45,5 prosent til idrettsformål og 18
prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner (Norsk Tippings nettsider,
lesedato 23. august 2010).
I denne delrapporten skal vi se nærmere på den delen av Kulturdepartementets
budsjett som står under kapitlet Kulturformål (kapittel 320-329), og spesielt på de
midlene som fordeles til Norsk kulturfond. Under Kulturformål faller billedkunst,
scenekunst, musikk, biblioteker, museer, litteratur, arkivformål, allmenne kulturformål
og støtte til utøvende, profesjonelle kunstnere. Det var i 2009 avsatt 5,4 milliarder
kroner til kulturformål i Statsbudsjettet.
4.1 Norsk kulturråd
Av disse gikk 386,5 millioner kroner til Norsk kulturfond, som forvaltes av Norsk
kulturråd. Kulturrådet har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kulturlivet,
styrke kulturvernet og tilgjengeliggjøre kunst og kultur for innbyggerne. Den årlige
avsetningen fra kulturdelen av Statsbudsjettet skal i hovedsak gå til enkelttiltak og
forsøksvirksomhet/nyskaping i kulturfeltet. Ordinær drift av organisasjoner og
institusjoner er ikke støtteberettiget1 . Både offentlige og private institusjoner og
organisasjoner og enkeltpersoner kan søke om støtte fra Kulturfondet, og rådet
fordeler midlene etter faglig skjønn på bakgrunn av de ca 6.500 søknadene som
kommer inn årlig (Norsk Kulturråd, 2009).
Per 24. august 2010 presenterer Kulturrådet til sammen 38 ulike støtteordninger på
sine nettsider, med tilhørende retningslinjer, søknadsskjema og kriterier
(http://www.kulturrad.no/soke_stotte/oversiktoverhvadukansokepa/). Det foretas
imidlertid stadig tilpasninger, forenklinger og endringer i porteføljen av
tilskuddordninger, så dette antallet er ikke noen varig fasit.
I tillegg administrerer Kulturrådet tilskuddordningene Statens kunstnerstipend og
garantiinntekt, Fond for lyd og bilde og Post 74-tilskudd til drift av ulike
kulturvirksomheter. Disse tilskuddordningene er ikke en del av Kulturfondet, men
bevilges direkte over Statsbudsjettets kapitler 320 Allmenne kulturformål og 321
kunstnerformål.
1 Forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond, paragraf 3. (http://www.lovdata.no/for/sf/ku/tu-
19990129-0187-0.html#1, lesedato 24. august 2010).
8
4.2 Norsk kulturfond
I 2009 var det disponible beløpet i Norsk kulturfond cirka 387 millioner kroner, mens
det for 2010 er avsatt 430 millioner (Norsk kulturråds nettsider, lesedato 23. august
2010). Stortinget vedtar en hovedfordeling av disse midlene, der de fordeles på seks
hovedkategorier (tall i parentes er for 2009): Litteratur (139,1 millioner), musikk (115
millioner), scenekunst (61,5 millioner), allmenne kulturformål (39,9 millioner),
billedkunst (19,8 millioner), og kulturvern (11,2 millioner kroner) (Kulturrådet,
2010:22).
Norsk kulturråd foretar tildelinger fra Kulturfondet direkte til kulturinstitusjoner,
kunstnere, musikere, frivillige organisasjoner og arrangementer etter søknad.
Fylkeskommuner eller kommuner er ikke parter i denne saksgangen.
4.3 Søknader og tildelinger fra Kulturfondet 2005-2009
Her ser vi på Nord-Trøndelags samlede aksjoner og tilskudd fra Kulturfondet i
perioden 2005-2009, og sammenligner dem med fylkene Sogn og Fjordane, Nordland
og Sør-Trøndelag (tabell 4-1). Både antall søknader og tildelinger av midler er
normalisert med fylkenes innbyggertall for å lette sammenligningen. Oslo er tatt med i
tillegg til fylkene Nordland, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane, fordi Oslo skiller seg
kraftig ut fra alle andre fylker i landet (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009).
Fylke Folketall
(1. jan
2010)
Tildeling
(snitt
2005-
2009)
Tildeling per
innbygger
(snitt 2005-
2009)
Søknader
(snitt)
Søknader per
1000
innbyggere
(snitt)
Nordland 236 271 10,4
millioner
44,30 kroner 205 0,87
Nord-
Trøndelag
131 555 1,5
millioner
11,70 kroner 59 0,45
Sør-
Trøndelag
290 547 14,4
millioner
49,60 kroner 331 1,13
Sogn og
Fjordane
107 080 2,9
millioner
24,10 kroner 78 0,73
Oslo 586 860 95,8
millioner
163,30 kroner 2257 3,8
Tabell 4-1: Søknader og tildelinger etter søknad til Norsk kulturråd i perioden
2005-2009, gjennomsnittlige årsverdier (Kulturrådet, 2010:22-25),
normalisert på folketall i fylkene per 1. januar 2010 (SSB).
Uttellingen for Nord-Trøndelag i forhold til tilskudd og finansieringsordninger i Norsk
Kulturråd i perioden 2005-2009 ser ut til å være en del lavere enn fylkene vi
sammenligner med i denne analysen (se tabell 4-1). Av alle landets fylker er det bare
Hedmark (9,90 kroner per innbygger) og Østfold (7,90 kroner per innbygger) som får
mindre tilskudd fra kulturrådet enn Nord-Trøndelag (11,70 kroner per innbygger) i
perioden.
Antall søknader til Kulturråde per 1000 innbyggere i fylket gir et mål på aksjonene
som er foretatt uavhengig av befolkningsstørrelsen i fylket. Også her kommer Nord-
Trøndelag dårlig ut i forhold til de andre sammenligningsfylkene i analysen (tabell 4-
1). Bare Østfold (0,38 søknader per 1000 innbyggere) og Møre og Romsdal (0,37
søknader per 1000 innbyggere) sendte færre søknader om tilskudd fra Kulturrådet enn
Nord-Trøndelag (0,45 søknader per 1000 innbyggere) i perioden 2005-2009.
Hvis vi ser på størrelsen på søknadene, så var den gjennomsnittlige søknaden om
tilskudd fra Kulturfondet i 2009 (utenom innkjøpsordningene for litteratur) på kroner
181.000 (Kulturrådet 2010:22). Gjennomsnittbeløpet for nordtrønderske søknader i
2005-2009 var på 173.000 kroner. For Sogn og Fjordane var gjennomsnittssøknaden i
samme periode på 156.000 kroner, for Nordland var den 196.000 kroner og for Sør-
Trøndelag 166.000 kroner. Nordtrønderske søknader ser altså ikke ut til å skille seg ut
fra de andre fylkene når det gjelder gjennomsnittsstørrelse, men det er viktig å være
klar over at gjennomsnittet kan skjule stor varians, både mellom søknadene i enkeltår
og mellom årene.
10
4.4 Nord-Trøndelags tildelinger fra Norsk kulturfond:
Tabell 4-2 gir en oversikt over noen nøkkeltall for 2007-2009 for Nord-Trøndelags
del.
Nord-
Trøndelag
Søkebeløp Innvilget Tilslag Antall
søknader
Andel innvilget
2007 8.196.759 kroner 1.680.000
kroner
20,5 prosent 48 40,9 prosent
2008 15.126.421
kroner
2.030.000
kroner
13,26
prosent
56 37,5 prosent
2009 10.317.300
kroner
1.080.000
kroner
10,5 prosent 46 37 prosent
Snittverdi
2005-2009:
10.192.108
kroner
1.538.560
kroner
15,1 prosent 59 44,1 prosent
Tabell 4-2: Kilder: Årsmeldinger for Norsk kulturråd 2007-2009.
http://www.kulturrad.no/om_oss/arsmelding/ (lesedato 29. juli)
Nord-Trøndelag er et av de tre fylkene som har fått lavest andel av det omsøkte
totalbeløpet innvilget i 2005-2009 (15,1 prosent), bare Østfold (12,8 prosent) og
Hedmark (13, 6 prosent) har fått mindre tilslag i beløp (Kulturrådet 2010:24).
5. OVERSIKT OVER TILSKUDDORDNINGER I NORSK KULTURFOND
Norsk kulturråd opererer selv med en inndeling av støtteordningene sine som har sju
kategorier: Rom for kunst, Barn og unge, Billedkunst, Litteratur, Musikk, Scenekunst
og Kulturvern. Innenfor hvert av hovedområdene er det en eller flere støtteordninger
som er aktuelle, til sammen 38 aktive støtteordninger per 27. august 20101. Under
følger en oversikt over disse, med en kort beskrivelse av formål og innretning på
tilskuddet, hvem som kan søke, søknadsfrister og en lenke til mer informasjon på
Kulturrådets nettsider. Grunnlaget for oversikten er Norsk kulturråds nettsider med
informasjon om støtteordninger.
I tillegg er det laget tabeller som sammenligner fylkene Nord-Trøndelag, Sogn og
Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland, der det har vært mulig å framskaffe data for
den enkelte tilskuddordningen. Dette er gjort for perioden 2007-2009.
Om datamaterialet
Kilden til data om tildelingene er primært årsmeldinger fra Norsk kulturråd 2007-
2009, sekundært datamateriale fra Norsk kulturråds databaser som vi har fått tilgang
til samt andre dokumenter som er lagt ut på Kulturrådets nettsider. I årsmeldingene for
2007 og 2008 er det ikke alltid oppgitt fylkestilhørighet til de som har fått tilskudd.
Via e-posthenvendelse til Kulturrådet den 26. august 2010 fikk vi tilgang til utskrifter
fra deres databasesystem, altså deres rådata over søknader og bevilgninger. Der det
ikke har latt seg gjøre å finne fylkestilhørigheten i årsmeldingene, er disse tallene
brukt.
Det er ikke fullstendig samsvar mellom måten årsmeldingene og rådatautskriftene er
organisert og presentert på, så tallene i årsmeldinga og i rådataene er ikke direkte
sammenlignbare. Dette skyldes blant annet at det i rådatautskriftene fra Kulturrådets
baser også er med enkelte tilsagn på tilskudd som ikke blir betalt ut før neste år2.
Forskjellene er imidlertid ikke store, og endrer ikke det store bildet i denne
sammenhengen. For sammenligning mellom fylkene innen samme år skaper
forskjellene ingen problem, da det er brukt samme datagrunnlag for hvert enkelt år.
Sammenligning mellom årene må imidlertid gjøres med en viss varsomhet.
5.1 Litteratur
Den største avsetningen i Norsk kulturfond er øremerket litteratur, og denne ordningen
innbefatter både innkjøpsordninger for skjønn- og faglitteratur og prosjektstøtte til
andre litterære tiltak. I 2009 var det avsatt 139 millioner kroner til litteratur i
Kulturfondet. 103 millioner gikk til innkjøpsordninger for litteratur, 23 millioner til
1 http://www.kulturrad.no/soke_stotte/oversiktoverhvadukansokepa/, lesedato 27. august 2010.
2 Telefonsamtale med informasjonssjef Janne Stang Dahl i Kulturrådet, 30. august 2010.
12
periodiske tidsskrift og 13 millioner til litteraturtilskudd utenom innkjøpsordningen
(Kulturrådet, 2010:86-88).
5.1.1 Innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur
går ut på at Norsk kulturråd kjøper inn nye boktitler for å sende dem videre til norske
folke- og skolebibliotek og til noen undervisningssteder, sjømannskirker og bibliotek i
utlandet.
Mange ulike søknadsfrister gjennom hele året, for ulike kategorier av litteratur.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/innkjopsordninger/ (lesedato 27. august
2010).
5.1.2 Bildebøker for barn og unge
er tilskudd til utgivelser av nye bildebøker og nyillustrering av tekster, der utgivelsen
har høy kunstnerisk og litterær kvalitet og er rettet mot barn og unge.
Søknadsfrist: 1. mars.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/bildeboker_for_barn_
og_unge/ (lesedato 27. august 2010).
5.1.3 Nynorsk litteratur
er en støtteordning som skal sikre at det finnes utgivelser på nynorsk i flest mulig
sjangere. Skjønnlitteratur for barn og unge og fagprosa for voksne lesere blir prioritert.
Både oversatte og originale tekster kan få støtte.
Søknadsfrist: 1. juni og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/nynorsk_litteratur/
(lesedato 27. august 2010).
5.1.4 Klassikere
er tilskudd til utgivelse av klassisk litteratur i papir-, lydbok- eller e-bokformat.
Teksten må være minst 25 år gammel. Det er forlagene som kan søke om støtte til
slike prosjekter.
Søknadsfrist: 1. mars og 1. september.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/klassikere/ (lesedato
27. august 2010).
5.1.5 Tegneserier
er en ordning som skal sikre at det finnes nye, norske kvalitetstegneserier for alle
aldersgrupper. Det kan søkes om støtte til lengre tegneserier, til stripeserier og til
prosjekter som kan bidra til å stimulere, styrke og utvikle tegneseriefeltet i Norge og
profilere norske tegneserier i utlandet.
Søknadsfrist: 1. mars og 1. september.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/tegneserier/ (lesedato
27. august 2010).
5.1.6 Periodiske tidsskrift
gir støtte til utgivelse av ukes- og månedsaviser og tidsskrift. Publikasjonene skal ha
hovedvekt på kultur-, kommentar- eller etnisk minoritetsrettet stoff, og ha høg
redaksjonell kvalitet.
Søknadsfrist: 1. desember (måneds- og ukeaviser) og 1. september (tidsskrift).
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/periodiske-
publikasjoner/tidsskrift/(lesedato 27. august 2010).
5.1.7 Litteraturfestivaler
er støtteordningen for festivaler som har litteratur og formidling av litteratur til
allmennheten som formål, og som arrangeres hvert år eller annethvert år. Det kan også
søkes om støtte til oppstart av festivaler. Festivaler med høg kunstnerisk kvalitet rettet
mot allmenn formidling prioriteres.
Søknadsfrist: 1. februar og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/litteraturfestivaler/ (lesedato 27. august
2010).
14
5.1.8 Prosjektstøtte til litteraturformål
gis til formidlingstiltak rettet mot barn, ungdom eller voksne, etter søknad fra
enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner. Arrangement, utgivelser, seminarer
og oversettelser av litteratur til minoritetsspråk er nevnt som eksempler på prosjekter.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/prosjektstotte/ (lesedato 27. august
2010).
5.1.9 Sammenligning litteraturtilskudd
I denne sammenligningen ser vi etter avtale med oppdragsgiver1 kun på tilskudd som
er gitt utenom innkjøpsordningen for bøker (tabell 5-1).
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 2/60.000 6/190.000 8/316.000 0/0
2008 1/15.000 12/410.000 4/160.000 2/50.000
2009 2/100.000 18/700.000 8/390.000 1/15.000
Tabell 5-1 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom budsjettposten Litteratur utenom
innkjøpsordningene. Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for 2009,
samt tall fra Kulturrådets databaser (2007 og 2008).
5.2 Musikk
Musikk er den største bolken med tilskuddspenger fra Kulturfondet, om en holder
innkjøpsordningen for litteratur utenom. I 2009 var det avsatt 115 millioner til
musikkformål i Kulturfondet. Disse ble fordelt på tilskuddordninger for arrangører (10
mill) og musikere innen rytmisk musikk/populærmusikk (10 mill), musikkfestivaler
(29,6 mill), musikkensembler (18,1 mill) og kirkemusikk (5,5 mill), samt til
innkjøpsordning for musikk (16,4 mill) og andre formål (25,2 mill).
1 Ingvild Aasen, i møte hos Trøndelag FoU 18. august 2010.
5.2.1 Rytmisk musikk, arrangørstøtte
er tilskudd til å arrangere konserter innen rytmisk musikk (rock/populærmusikk).
Ordningen har som mål å stimulere til arrangørvirksomhet innen det rytmiske
musikkfeltet gjennom å sikre drift og programmering av klubber og scener for rytmisk
musikk. Målgruppen for ordningen er konsertarrangører, scener og regionale kulturhus
med et konserttilbud innen pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle
undersjangere, blues og visesang.
Løpende søknadsbehandling.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/arrangorstotte-rytmisk/ (lesedato 17.
august).
5.2.2 Arrangørstøtte klassisk- og samtidsmusikk
er en forsøksordning i 2010, som tilsvarer arrangørstøtten til rytmisk musikk men
retter seg mot klassisk musikk og samtidsmusikk.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni og 1. september.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/arrangorstotte-samtid-og-klassisk/
(lesedato 17. august 2010).
5.2.3 Rytmisk musikk – musikerstøtte
er turne og konsertstøtte til musikere innen rytmisk musikk (rock/populærmusikk).
Ordningen skal stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon og å styrke
rammevilkårene for profesjonelle musikere, særlig innen pop og rock. Målgruppen er
profesjonelle utøvere, band og artister som allerede har markert seg regionalt,
nasjonalt eller internasjonalt innen pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk
samt alle undersjangere, blues og visesang.
Løpende søknadsbehandling.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/musikerstotte/ (lesedato 17. august
2010).
16
5.2.4 Sammenligning musiker- og arrangørstøtte rytmisk musikk (rock og populærmusikk), 2009
2009 Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-
Trøndelag
Nordland
Musikerstøtte
(10 mill)
1/20.000 1/20.000 10/357.000 3/95.000
Arrangørstøtte
(10 mill)
3/140.000 4/195.000 11/615.000 12/540.000
Tabell 5-2 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen musiker- og
arrangørstøtte Rytmisk musikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding
2009.
5.2.5 Musikkfestivaler
er tilskudd som gis for å bidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og
profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles. Tilskuddet kan gis til musikkfestivaler
som arrangeres årlig eller annethvert år med minst to dagers varighet, og som mottar
offentlige tilskudd fra egen region.
Søknadsfrist er 1. september.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/musikkfestivaler_/ (lesedato 17. august
2010).
5.2.6 Sammenligning musikkfestivaler
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (28,7
mill)
2/250.000 5/550.000 6/2,25 millioner 8/2,60
millioner
2008 (27,6
mill)
3/400.000 5/600.000 4/850.000
millioner
9/3,29
millioner
2009 (29,6
mill)
4/400.000 6/550.000 9/1,86 millioner 6/2,85
millioner
Tabell 5-3 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til festivaler.
Kilde: Norsk kulturråds årsmelding2007-2009.
5.2.7 Musikkensembler
er en tilskuddsordning som skal styrke musikkensembler og deres mulighet til å skape
og formidle musikkproduksjoner på høyt nivå. Kulturrådet legger vekt på gruppens
kunstneriske utvikling, kontinuitet, størrelse og virksomhetsnivå. Kulturrådet ønsker å
konsentrere midlene slik at de ikke fordeles på et for stort antall ensembler, framfor å
fordele mange små tilskudd. Det kan søkes om tilskudd for inntil 3 år.
Søknadsfrist er 1. juni.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/musikkensembler/ (lesedato 17. august
2010).
18
5.2.8 Sammenligning musikkensembler
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (18,0
mill)
0/0 1/200.000 13/1,23 mill 2/200.000
2008 (15,2
mill)
0/0 1/200.000 16/2,23 mill 1/200.000
2009 (18,2
mill)
0/0 1/200.000 14/2,1 mill 2/400.000
Tabell 5-4 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til
musikkensembler. Kilde: Norsk Kulturråds årsmeldinger for 2008 og
2009, samt tall fra Kulturrådets databaser for 2007.
5.2.9 Kirkemusikk
er en ordning som skal utvikle kirken som konsert- og kunstarena og vitalisere og
fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Prosjekter og
programmer som har et langsiktig perspektiv (3-5 år) og som har et høyt kunstnerisk
nivå, prioriteres, det samme gjelder prosjekter som bidrar til økt samarbeid mellom de
ulike kirkemusikkmiljøene. Det kan også søkes støtte til kirkemusikkprosjekter som
involverer musikkmiljøer og formidlingsarenaer utenfor kirken.
Søknadsfrist 1. juni og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/kirkemusikk/ (lesedato 17. august 2010).
5.2.10 Sammenligning kirkemusikk
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (4,2
mill)
0/0 0/0 1/30.000 1/250.000
2008 (3,3
mill)
1/150.000 0/0 5/660.000 2/340.000
2009 (5,5
mill)
1/100.000 0/0 9/821.000 5/690.000
Tabell 5-5 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til
kirkemusikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009.
5.2.11 Bestillingsverk
gir tilskudd som skal støtte den skapende delen av norsk musikkliv og gjøre norsk
samtidsmusikk tilgjengelig for flest mulig. Organisasjoner, framføringsinstitusjoner og
ensembler kan søke om tilskudd til ulike bestillingsverk, ny orkestermusikk og
musikkdramatiske verk (opera). Det kan også søkes om utviklingsmidler til
komponister slik at de i samarbeid med librettister og et scenisk miljø skal kunne
frambringe nye musikkdramatiske verk.
Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/bestillingsverk/ (lesedato 17. august).
5.2.12 Fonograminnspillinger
skal støtte innspilling og utgivelse av musikk som det er et særskilt behov for å støtte,
eller som det av musikkhistoriske grunner er viktig å sikre blir dokumentert og
tilgjengeliggjort. Det betyr blant annet folkemusikk, norsk komposisjonsmusikk,
musikk for barn og unge og flerkulturell tradisjonsmusikk.
Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
20
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/innspillinger/ (lesedato 17. august 2010).
5.2.13 Innkjøpsordningen for musikk
er en selektiv ordning som hvert år kjøper inn et utvalg av norske musikkutgivelser,
med 580 eksemplarer av hver (2010). Platene distribueres til folkebibliotek, fag- og
forskingsbibliotek, arkiv, videregående skoler med musikklinje og kulturskoler.
Søknadsfrist: Løpende
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/innkjopsordningen-for-musikk/ (lesedato
27. august).
5.2.14 Generell prosjektstøtte
gis til en rekke spesielle tiltak og prosjekter innen musikkområdet som har tilknytning
til kulturrådets øvrige arbeids- og satsningsområder. Spesielt nevnes kulturelt
mangfold, barne- og ungdomskultur og tverrkunstneriske prosjekter.
Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer om informasjon ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/andremusikktiltak-prosjektstot/ (lesedato
17. august 2010).
5.2.15 Sammenligning andre musikkformål
2009 (25,2 mill) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-
Trøndelag
Nordland
Bestillingsverk 0/0 2/209.000 9/659.900 14/937.500
Innspillinger 0/0 1/30.000 4/190.000 2/200.000
Andre
musikktiltak:
0/0 1/30.000 6/1,24 mill 3/80.000
Tabell 5-6 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom tilskuddordningene for
bestillingsverk, innspillinger og andre tiltak (forsøksordning for kor,
produksjonsstøtte og faglitteratur) for 2009. Kilde: Norsk Kulturråds
årsmelding for 2009.
5.2.16 Sammenligning alle tilskudd under kategorien musikk
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (86,8
mill)
9/680.000 11/950.000 54/4,4 mill 42/9,8 mill
2008 (93,7
mill)
10/815.000 17/1,2 mill 67/8,5 mill 44/6,0 mill
2009 (115
mill)
9/780.000 16/1,5 mill 74/7,7 mill 59/6,3 mill
Tabell 5-7 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner bevilget under kategorien Musikk i Kulturfondet 2007-
2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser.
22
5.3 Scenekunst
I 2009 ble det satt av 61,5 millioner kroner til tilskudd for ulike typer scenekunst.
Dette administreres gjennom tilskuddordningene Fri scenekunst – teater (26, 1
millioner kroner), Fri scenekunst – dans (20,3 millioner kroner), Formidling/gjestespill
(4,6 millioner kroner), Scenetekst, Koreografi, Scenekunst og ny teknologi, Faste
scenekunstgrupper og mer generell prosjektstøtte.
5.3.1 Fri scenekunst, teater
er en ordning med tilskudd til utvikling av scenekunst utenfor de offentlige
institusjonene. Det gis tilskudd til produksjoner. Profesjonelle scenekunstnere,
produksjonsmiljøene, produsenter og profesjonelle enheter innen teater, performance
og opera som initierer prosjekter med profesjonelle utøvere, kan søke.
Søknadsfrist: 1. februar og 1. september
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/produksjon/fri-scenekunst-teater/
(lesedato 27. august 2010).
5.3.2 Fri scenekunst – dans
er en ordning med tilskudd som skal stimulere og styrke utvikling og produksjon av
dans. Det gis tilskudd til produksjoner. Profesjonelle koreografer og dansere,
produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle enheter innen dans som initierer
prosjekter med profesjonelle utøvere, kan søke.
Søknadsfrist: 1. februar og 1. september.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/produksjon/fri-scenekunst-dans/
(lesedato 27. august).
5.3.3 Formidling/gjestespill
er en ordning som skal styrke formidlingen av norsk scenekunst innenlands og
utenlands. Ordningen er åpen for to slags søkere: Norske arrangører av gjestespill
tilknyttet kulturhus, scenekunstarenaer og festivaler i Norge, og norske
aktører/produksjonsenheter som er invitert til å vise sine produksjoner i eller utenfor
Norge.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/formidling_gjestespill/ (lesedato 27.
august 2010).
5.3.4 Koreografi
er en forprosjektordning der koreografer kan søke om tilskudd til inntil tre måneders
arbeid med nye konsepter og ideer til scenekunst. Både koreografer tilknyttet
institusjoner og frilanskoreografer kan søke.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/forprosjekt/koreografi/ (lesedato 27.
august 2010).
5.3.5 Scenetekst
er en ordning der forfattere og dramatikere kan søke om tilskudd til inntil tre måneders
arbeid med å videreutvikle en idé eller et konsept til et dramatisk verk eller en
scenetekst.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/forprosjekt/scenetekst/ (lesedato 27.
august 2010).
5.3.6 Scenekunst og ny teknologi
er en ordning der det kan søkes om støtte til utvikling av originale, nye sceniske
kunstuttrykk som skapes ved hjelp av ny teknologi, eller prosjekter som innovativt
kombinerer scenekunst med ny teknologi.
Søknadsfrist: 1. februar og 1. september.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/produksjon/scenekunst_og_ny_teknol
ogi/ (lesedato 27. august 2010).
24
5.3.7 Faste scenekunstgrupper
tilbyr tilskudd til frie scenekunstgrupper som har bestått over tid og gjentatte ganger
har fått flerårig tilskudd fra Kulturfondets tilskudd til fri scenekust. Denne ordningen
er ny i 2010. Det kan søkes om å få en basisbevilgning for inntil 4 år.
Søknadsfrist: 1. februar
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/faste_scenekunstgrupper/ (lesedato
27. august 2010).
5.3.8 Prosjektstøtte til andre scenekunsttiltak
gir muligheter for tilskudd til faglig utvikling innen scenekunst. Dette er kurs-,
seminar- og workshopsvirksomhet, dokumentasjonsvirksomhet (her åpnes det for
manuskriptutvikling til fagbøker). Det gis ikke tilskudd til undervisningsprosjekter.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/andre-scenekunsttiltak/ (lesedato 27.
august).
5.3.9 Sammenligning scenekunst, 2009
2009
Scenekunst
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-
Trøndelag
Nordland
Teater (26,1
mill)
0/0 0/0 3/742.000 4/1,95 mill
Dans (20,3 mill) 0/0 0/0 2/400.000 0/0
Gjestespill (4,6
mill)
0/0 0/0 3/120.000 2/200.000
Scenetekst,
koreografi,
teknologi,
annet (10,5
mill)
0/0 0/0 8/1,2 mill 1/45.000
Tabell 5-8 En oversikt over antall prosjekter som har fått støtte og antall kroner
bevilget under ulike ordninger innen Scenekunst i 2009. Kilde: Norsk
kulturråds årsmelding 2009.
5.3.10 Sammenligning alle scenekunstformål
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 3/345.000 1/200.000 26/3,3 mill 12/1,8 mill
2008 2/200.000 6/575.000 14/1,7 mill 10/1,9 mill
2009 (61,5
mill)
0/0 2/250.000 18/2,2 mill 5/1,6 mill
Tabell 5-9 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner bevilget under kategorien Scenekunst i Kulturfondet
2007-2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser.
26
5.4 Allmenne kulturformål
5.4.1 Prosjektstøtte til Rom for kunst
er et støtteprogram rettet mot infrastruktur og arenaer for profesjonell kunstutøvelse
(bildekunst, musikk, scenekunst, litteratur og tverrkunstnerisk). Det var i 2009 satt av
16,2 millioner kroner til ordningen. Det gis tilskudd til nybygg, tilbygg, ombygging og
oppgradering av eksisterende lokaler, utvikling av nye driftsmodeller og
samarbeidsnettverk.
Aktuelle søkere kan være kunst- og kulturinstitusjoner, kommuner og
fylkeskommuner, kunstnere, kulturentreprenører, arkitekter og faglige formidlere.
Søknadsfristen er to ganger i året: 1. juni og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/rom_for_kunst/prosjektstotte/
5.4.2 Sammenligning Rom for kunst
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (13,6
mill)
1/200.000 3/1,42 millioner 1/1 million 5/1,82 millioner
2008 (15,2
mill)
1/150.000 3/550.000 7/2,8 millioner 2/750.000
2009 (16,2
mill)
0/0 1/200.000 1/1,3 millioner 4/693.000
Tabell 5-10 En oversikt over antall prosjekt i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Rom for kunst. Kilde:
Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009.
5.5 Barn og ungdom
Det finnes tre typer støtteordninger rettet mot barn og ungdom innenfor
Kulturfondet/Kulturrådet.
5.5.1 Prosjektstøtte
gis til kulturprosjekter som skal gi barn og unge opplevelser med profesjonelle
kunstutøvere og kunstneriske uttrykk. Dette kan være forestillinger med både
profesjonelle og barn på scenen, workshoper, kurs, utstillinger, konserter eller
seminarer. Nyskaping og det å fremme en flerkulturell og flerspråklig ungdomskultur
gis prioritet i søknadsbehandlingen. Det gis ikke støtte til ordinær drift, utstyr,
filmproduksjon eller utvikling av manus etc.
Søknadsfrist fire ganger i året: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/barn_og_unge/prosjektstotte/
5.5.2 Kunstløftet
er en ordning som ble satt i gang i 2008, og er rettet mot profesjonelle kunstnere og
kunstmiljø som vil utvikle gode, tverrfaglige arenaer og prosjekt for barn og unge.
Målet er å heve interessen, anerkjennelsen og kvaliteten på kunst og kultur for barn og
unge. Det gis ikke støtte til pedagogiske tiltak, turneer eller film.
Søknadsfristen er fire ganger i året: 1. mars, 1. juni, 1. september og 10. desember.
Aktuelle søkere er kunstnere, kunstnerorganisasjoner, kunst- og
utdanningsinstitusjoner og arrangører.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kunstloftet.no/
5.5.3 Barne- og ungdomsblader
kan få støtte til produksjon, innleie av skribenter eller til oppstart av bladet.
Kulturrådet har også en innkjøpsordning for barne- og ungdomsblader. Bladet som
søker støtte må rette seg mot barn og ungdom som hovedgruppe, ta opp kunst, kultur
eller samfunnsspørsmål, ha minst fire årlige utgaver på minst 16 sider og ikke være
medlemsblad, politiske blad eller kommersielle.
Søknadsfristen er to ganger i året: 1. mars og 1. september.
28
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/barn_og_unge/barne-_og_ungdomsblader/
5.5.4 Sammenligning Barn og ungdom
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (11,3
mill)
1/50.000 1/200.000 7/271.000 10/875.000
2008 (13,8
mill)
4/260.000 1/50.000 15/1,55 mill. 8/715.000
2009 (14,8
mill)
0/0 0/0 9/800.000 8/410.000
Tabell 5-11 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget gjennom ordningene Kunstløftet, Barne-
og ungdomsblad og Prosjektstøtte barn/ungdom. Kilde: Norsk
kulturråds årsmeldinger 2007-2009.
5.6 Bildekunst og kunsthåndverk
I 2009 var det satt av 19,8 millioner kroner til tilskudd for billedkunst og
kunsthåndverk. Det finnes sju ulike ordninger for støtte til bildekunst og
kunsthåndverk i kulturrådet.
5.6.1 Utstyrsstøtte til fellesverksteder
kan gi fellesverksteder tilskudd til anskaffelse av felles produksjonsutstyr for
billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer. Kulturrådet vil prioritere søknader
fra fellesverksteder som driver en virksomhet som tar sikte på å opparbeide eller
videreutvikle et faglig felleskap, også som møtesteder for faglig utvikling.
Søknadsfrist: 1. mars
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-
kunsthandverk/utstyrstottetilfellesverkstede/
5.6.2 Kunst og ny teknologi
gir støtte til utvikling og spredning av kompetanse rundt ny, kunstrelatert teknologi og
samarbeid mellom kunstfag og andre FoU-miljøer. Det kan søkes støtte til originale,
nye kunstneriske uttrykk som skapes ved hjelp av ny teknologi, især prosjekter som
kombinerer ulike kunstarter. Med kunstarter forstås her billedkunst, musikk, litteratur,
scenekunst og arkitektur. Det kan også søkes støtte til prosjekter som gjelder
formidling av kunst.
Søknadsfrister: 1. mars og 1. september.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-
kunsthandverk/kunst_og_ny_teknologi_/
5.6.3 Prosjektstøtte
kan gis til;
utstillinger og utstillingsrettede prosjekter
forsøk med nye formidlingsformer
kunstfaglige publikasjoner, som kunstfaglig litteratur, artists books og
utstillingskataloger
andre tiltak innenfor produksjon og visning av samtidskunst
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-kunsthandverk/prosjektstotte/
5.6.4 Statens utstillingsstipend1
skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstfotografer bedre forutsetninger i
arbeidet med utstillinger. Stipendet er ment å heve kvaliteten og styrke
profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylker ved å gjøre offentlig
1 Statens utstillingsstipend er ikke en del av Kulturfondet, men ordningen administreres av
Kulturrådet. (Kilde: http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-kunsthandverk/statens_utstillingsstipend/, lesedato 23. august 2010.)
30
tilgjengelige separat- eller gruppeutstillinger mulig. Yrkesaktive billedkunstnere,
kunsthandverkere og kunstneriske fotografer som bor og/eller virker i Norge, og som
kan vise til tilstrekkelig profesjonell virksomhet, kan søke.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-
kunsthandverk/statens_utstillingsstipend/
5.6.5 Manuskriptutvikling
er en ordning som har som mål å styrke den kritiske refleksjonen omkring
billedkunstens rolle i dag. Rådet vil bidra til å utvikle kunstfaglig litteratur som
presenterer og analyserer aktuelle kunstfaglige problemstillinger innen nyere kunst og
kunstteori. Midlene skal gå til forfattere/skribenter, til utvikling av manuskripter for å
høyne kvaliteten på norsk kunstfaglig litteratur. Ordningen er først og fremst myntet
på forlag, men også tidsskrifter, forfattere, skribenter og kunstnere kan søke.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-kunsthandverk/manusutvikling/
5.6.6 Kulturelle endringsprosesser og samtidskunsten
har midler som skal brukes til å styrke den kritiske refleksjonen omkring de
endringsprosesser i samtidskunsten som lar seg knytte til temaene globalisering og
internasjonalisering. Her kan en søke støtte til utstillinger, forum, publikasjoner,
workshops og andre formidlingsprosjekter.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-
kunsthandverk/kulturelle_endringsprosesser/
5.6.7 Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen
gir tilskudd til kunstfaglig velbegrunnede utstillinger som kunstnere/kunstnergrupper i
startfasen av karrieren står for.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-
kunsthandverk/utstillingsstottetilkunstnerei/
5.6.8 Sammenligning Bildekunst og kunsthåndverk
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (14,5
mill)
2/60.000 1/25.000 11/915.000 7/730.000
2008 (16,1
mill)
1/50.000 1/80.000 11/1,83 mill 8/980.000
2009 (19,8
mill)
3/160.000 1/100.000 14/1,97 mill 2/100.000
Tabell 5-12 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og
antall kroner totalt bevilget under Bildekunst og kunsthåndverk.
Kilde: Norsk kulturråds årsmelding for 2009, tall fra Kulturrådets
databaser for 2007 og 2008.
5.7 Kulturvern
I 2009 var det satt av 11,2 millioner kroner til tilskudd for kulturvernformål i Norsk
Kulturfond. Disse midlene blir delt ut som prosjektstøtte. Det gis tilskudd
hovedsakelig til kulturhistorisk arbeid.
5.7.1 Prosjektstøtte til kulturvern
skal stimulere til prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av
materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om kultur og levesett i Norge.
Museer som ikke er med i det nasjonale museumsnettverket kan søke, og det åpnes
også for søknader fra arkiv, bibliotek, frivillige lag og organisasjoner, filmprodusenter,
kommuner, fylkeskommuner og privatpersoner.
Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.
32
Mer informasjon om ordningen:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/kulturvern/prosjektstotte/, lesedato 23. august
2010.
5.7.2 Sammenligning kulturvern
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner, kulturvern:
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (8,4
mill)
2/190.000 4/260.000 4/450.000 8/400.000
2008 (8,8
mill)
2/140.000 1/160.000 3/210.000 5/260.000
2009 (11,2
mill)
4/230.000 2/190.000 8/335.000 3/135.000
Tabell 5-13 En oversikt over antall støttede prosjekter og tildelte beløp i fire fylker
i årene 2007-2009 innen kulturvern. Kilde: Norsk kulturråds
årsmeldinger 2007-2009.
6.ANDRE TILSKUDDSORDNINGER FOR KULTURFELTET
6.1 Kunstnerstipend og garantiordninger
Statens kunstnerstipend og garantiinntekter er ikke en del av støtteordningene i
Kulturfondet, men har egne utvalg som foretar tildelingene. Organisasjonsmessig
hører også disse utvalgene til i Norsk kulturråd.
Agderforsknings rapport viser at de fleste på kunstnerstipend eller arbeidsstipend bor i
Osloområdet. Av de 626 stipendene som ble delt ut i 2008, gikk 420 til kunstnere
bosatt i Oslo eller Akershus (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009:13-14). I 2009 var 512
av de 825 som fikk tildelt eller videreført sitt stipend bosatt i Oslo eller Akershus
(Norsk kulturråd, 2010b).
6.1.1 Sammenligning kunstnerstipend og garantiordninger for kunstnere
Vi sammenstiller her antall søknader og innvilgede/videreførte kunstnerstipend (tabell
6-1), beløpene som er delt ut i kunstnerstipend (tabell 6-2) og antall personer med
Statens garantiinntekt (tabell 6-3) i fylkene Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-
Trøndelag og Nordland.
År (total) Antall søknader om stipend /antall innvilget og videreført
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007
(4.283/812)
21/5 36/7 193/23 77/9
2008
(4.121/820)
16/4 27/7 185/39 63/13
2009
(4.151/825)
20/6 17/4 174/29 61/8
Tabell 6-1 Oversikt over antall søknader om kunstnerstipend/garantiinntekt og
antall tildelte eller videreførte stipend for fire fylker. Kilde: Statens
kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-2009.
34
År (total) Beløp tildelt i stipend til kunstnere i fylket
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (77,9
mill)
546.000 761.000 2,2 mill 935.000
2008 (81,4
mill)
382.000 930.000 3,3 mill 939.000
2009 (88,8
mill)
512.000 578.000 3,0 mill 912.000
Tabell 6-2 Oversikt over beløpene som er tildelt i fire fylker til kunstnerstipend
for kunstnere. Kilde: Statens kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-
2009.
År (total) Mottakere av statlig garantiinntekt for kunstnere
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (505) 1 6 16 5
2008 (507) 1 7 17 5
2009 (503) 1 7 18 6
Tabell 6-3 Oversikt over mottakere av Statens garantiinntekt for kunstnere i fire
fylker, i perioden 2007-2009. Kilde: Statens kunstnerstipend,
årsmeldinger 2007-2009.
6.2 Post 74-tilskudd
Post 74 er i hovedsak driftstilskudd til ulike kulturvirksomheter over Kultur- og
kirkedepartementets budsjett. Posten forvaltes av Norsk kulturråd. Avsetningen på
Post 74 for 2010 er 164.581 millioner kroner. Disse midlene forvaltes av Kulturrådet,
men i samarbeid med departementet.
Av nordtrønderske kulturaktiviteter fikk Hell Bluesfestival Post 74-tilskudd i 2007, og
Norsk revyfaglig senter/revyfestivalen i 2007 og 2008 (se tabell 6-4). (Kilde:
http://www.kulturrad.no/om_oss/post_74/, lesedato 23. august 2010)
6.2.1 Sammenligning Post 74-tilskudd
År (total
ramme)
Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner, Post 74:
Nord-
Trøndelag
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag Nordland
2007 (128,1
mill)
2/568.000 1/140.000 7/4,21 mill 5/6,85 mill
2008 (138,7
mill)
1/1,89 mill 0/0 6/4,40 mill 4/6,47 mill
2009 (178,3
mill)
0/0 0/0 5/5,61 mill 3/6,89 mill
Tabell 6-4 Oversikt over fylkenes tildelinger fra Post 74-tilskuddet 2007-2009.
Kilde: http://www.kulturrad.no/om_oss/post_74/, lesedato 23. august
2010.
7. SAMMENSTILLINGER OG KOMMENTARER
I dette kapitlet vil vi sammenstille data om nordtrønderske søknader til Kulturfondet
fordelt på Kulturfondets hovedkategorier billedkunst, barn og unge, kulturbygg/Rom
for kunst, kulturvern, litteratur (utenom innkjøpsordningene), musikk, musikkinnkjøp,
scenekunst og andre formål. Vi ser på hvor mange søknader som er sendt innen det
enkelte området, hvor stor tilslagsprosenten har vært (andel av omsøkt beløp som er
innvilget) og på totalt bevilget beløp1.
Videre sammenligner vi Nord-Trøndelags aksjoner og tildelinger fra Kulturfondet
med Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag. Her har vi regnet ut
gjennomsnittsverdier for årene 2007-2009 for hvert fylke, og sammenligner disse. Vi
drøfter funnene i datamaterialet kort, og peker på noen mulige årsaker til det bildet
som tegner seg.
Datamaterialet vi har brukt er rådatautskrifter fra Norsk kulturråds databaser.
Kulturrådet fører ingen egen statistikk over antall søknader til de enkelte
tilskuddordningene2 (38 ordninger per 27. august 2010). Derfor er oppsummeringen
gjort på hovedkategoriene, ikke på den enkelte tilskuddordning.
7.1 Sammenstilling av data: Søknader og tildelinger 2007-2009
7.1.1 Nord-Trøndelags aksjoner og uttelling
Her følger en oversikt over antall søknader, tilslagsprosent og beløp som er tildelt fra
Kulturfondet til nordtrønderske søkere i årene 2007, 2008 og 2009 (tabell 7-1). Som vi
ser av tabellen er det betydelig variasjon mellom årene i hvor mange søknader som
sendes og i tildelingene for en del av kategoriene. Antall søknader er høyest i
kategorien musikk, og her er også tallet på søknader ganske likt for de tre årene.
1 Det kan være noen mindre uoverensstemmelser mellom data fra Kulturrådets årsmeldinger og
rådatautskriftene fra Kulturrådets databaser. Dette skyldes ulike måter å organisere kapitler og kategorier på og at også enkelte tilsagn for kommende år er med i råmaterialet fra Kulturrådet. Det er imidlertid ikke snakk om store forskjeller, og forholdet forstyrrer ikke det store bildet. Vi oppfordrer likevel til en viss varsomhet i datatolkningen som en følge av dette.
2 E-postkorrespondanse med Siri C. Brockmeier i Kulturrådet, 27. august 2010.
Antall søknader og tilslagsprosent (andel av omsøkt beløp som ble innvilget), Nord-Trøndelag, 2007-2009
Nord-Trøndelag: 2007 2008 2009
Litteratur 3 søknader
43 prosent tilslag
60.000 kroner tildelt
2 søknader
27 prosent tilslag
15.000 kroner tildelt
2 søknader
77 prosent tilslag
100.000 kroner tildelt
Musikk 21 søknader
20 prosent tilslag
680.000 kroner tildelt
19 søknader
11 prosent tilslag
815.000 kroner tildelt
20 søknader
23 prosent tilslag
780.000 kroner tildelt
Musikkinnkjøp 1 søknad
0 prosent tilslag
0 kroner tildelt
0 søknader 1 søknad
0 prosent tilslag
0 kroner tildelt
Scenekunst 8 søknader
51 prosent tilslag
345.000 kroner tildelt
9 søknader
16 prosent tilslag
200.000 kroner tildelt
5 søknader
0 prosent tilslag
0 kroner tildelt
Rom for kunst/
kulturbygg
1 søknad
0 prosent tilslag
0 kroner tildelt
2 søknader
27 prosent tilslag
150.000 kroner tildelt
3 søknader
0 prosent tilslag
0 kroner tildelt
Barn og unge 3 søknader
27 prosent tilslag
50.000 kroner tildelt
9 søknader
27 prosent tilslag
260.000 kroner tildelt
4 søknader
0 prosent tilslag
0 kroner tildelt
Billedkunst 5 søknader
13 prosent tilslag
60.000 kroner tildelt
10 søknader
5 prosent tilslag
50.000 kroner tildelt
4 søknader
110 prosent tilslag
160.000 kroner tildelt
Kulturvern 5 søknader
23 prosent tilslag
550.000 kroner tildelt
5 søknader
15 prosent tilslag
540.000 kroner tildelt
7 søknader
30 prosent tilslag
230.000 kroner tildelt
Andre formål 1 søknad
0 prosent tilslag
0 kroner tildelt
0 søknader 0 søknader
Totalt: 48 søknader
22 prosent tilslag
1,75 millioner kroner
tildelt
56 søknader
13 prosent tilslag
2,03 millioner kroner
tildelt
46 søknader
17 prosent tilslag
1,27 millioner kroner tildelt
Tabell 7-1 Oversikt over nordtrønderske søknader til Kulturfondet for perioden
2007-2009, fordelt på hovedområdene i Kulturfondet. Kilde: Datamateriale fra Kulturrådets databaser.
7.1.2 Sammenligning av fire fylker
Her sammenligner vi gjennomsnittet per år for antall søknader, tilslagsprosent og
tildelingssum i perioden 2007-2009 for Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Nordland
og Sør-Trøndelag (tabell 7-2). Nord-Trøndelag peker seg ut med færre søknader,
lavere tilslagsprosent og mindre tildelt beløp enn de tre andre fylkene.
Søknader og tildelinger: Sammenligning av gjennomsnittsverdier1 i perioden 2007-2009, fire fylker.
Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland
Litteratur 2,3 søknader
54 prosent tilslag
58.000 kroner
15,3 søknader
59 prosent tilslag
445.000 kroner
7,3 søknader
40 prosent tilslag
259.000 kroner
3,7 søknader
52 prosent tilslag
52.000 kroner
Musikk 20 søknader
16 prosent tilslag
748.000 kroner
24,3 søknader
32 prosent tilslag
1,2 mill. kroner
132 søknader
27 prosent tilslag
6,8 mill kroner
87 søknader
31 prosent tilslag
7,4 mill. kroner
Scenekunst 7,3 søknader
20 prosent tilslag
181.000 kroner
7 søknader
11 prosent tilslag
342.000 kroner
54 søknader
19 prosent tilslag
2,4 mill. kroner
29 søknader
20 prosent tilslag
1,8 mill. kroner
Rom for kunst/
kulturbygg
2 søknader
6 prosent tilslag
50.000 kroner
4 søknader
19 prosent tilslag
817.000 kroner
5,3 søknader
22 prosent tilslag
2,1 mill. kroner
7 søknader
18 prosent tilslag
1,3 mill. kroner
Barn og unge 5,3 søknader
18 prosent tilslag
103.000 kroner
4,3 søknader
21 prosent tilslag
83.000 kroner
26 søknader
21 prosent tilslag
957.000 kroner
15 søknader
62 prosent tilslag
1,1 mill. kroner
Bildekunst 6,3 søknader
17 prosent tilslag
90.000 kroner
4,7 søknader
9 prosent tilslag
68.000 kroner
27 søknader
36 prosent tilslag
1,3 mill. kroner
18 søknader
14 prosent tilslag
577.000 kroner
Kulturvern 5,7 søknader
19 prosent tilslag
440.000 kroner
7,3 søknader
35 prosent tilslag
353.000 kroner
14 søknader
17 prosent tilslag
271.000 kroner
14 søknader
11 prosent tilslag
237.000 kroner
Totalt2: 56 søknader
17 prosent tilslag
1,7 mill. kroner
72 søknader
24 prosent tilslag
3,4 mill. kroner
296 søknader
24 prosent tilslag
14,6 mill. kroner
190 søknader
26 prosent tilslag
12,8 mill. kroner
Tabell 7-2 Kilde: Utregninger gjort på bakgrunn av data fra Norsk kulturråds
databaser.
1 Antall søknader, omsøkt beløp og bevilget beløp for hver kategori er summert for 2007-2009,
og delt på 3. Prosent tilslag er gjennomsnittlig bevilget beløp delt på gjennomsnittlig omsøkt beløp for de tre årene.
2 Inkluderer også musikkinnkjøpsordningen og andre formål.
7.1.3 Nord-Trøndelags andel av Kulturfondet
Her får vi et bilde av hvor stor andel av Kulturfondets totale avsetninger Nord-
Trøndelag ble tildelt i perioden 2007-2009 (tabell 7-3), og sammenligner dette med
Nord-Trøndelags andel av landets befolkning.
Ved inngangen til 2010 hadde Nord-Trøndelag 2,7 prosent av landets totale
befolkning på 4,9 millioner innbyggere 1. Ved en helt jevn fordeling av Kulturfondets
kroner etter innbyggertall skulle en dermed forvente at Nord-Trøndelag fikk 2,7
prosent av den totale avsetningen på hver hovedkategori.
Som vi ser ligger andelen søknader og andelen av Kulturfondets avsetninger som
nordtrønderske søkere fikk tildelt i perioden 2007-2009 under 2,7 prosent for alle
områder utenom kulturvern. I kategorien kulturvern ble Nord-Trøndelag tildelt mer
enn den andelen en kunne forventet ut fra innbyggertall.
Musikk og barn og unge er de kategoriene Nord-Trøndelag får nest størst andeler av
Kulturfondet, med henholdsvis 0,77 og 0,78 prosent av den totale avsetningen i
kulturfondet. Lavest andel får fylket i scenekunst og Rom for kunst/kulturbygg (0,33
prosent).
1 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkemengde/tab-2010-03-11-01.html,
lesedato 30. august 2010.
Oversikt over Nord-Trøndelags andel av alle søknader til hovedkategoriene, samt fylkets tildelt andel av hele Kulturfondets avsetning i perioden 2007-2009
2007-2009 (sum1) Nord-Trøndelag:
Kulturfondets
avsetninger:
Nord-Trøndelags
andel:
Litteratur2 7 søknader
175.000 kroner
916 søknader
36,9 mill. kroner
Søknader: 0,76
prosent
Beløp: 0,47 prosent
Musikk 60 søknader
2,28 millioner
kroner
7132 søknader
295,5 mill. kroner
Søknader: 0,84
prosent
Beløp: 0,77 prosent
Scenekunst 22 søknader
545.000 kroner
2249 søknader
166,6 mill. kroner
Søknader: 0,98
prosent
Beløp: 0,33 prosent
Rom for kunst/
kulturbygg
6 søknader
150.000 kroner
329 søknader
45,0 mill. kroner
Søknader: 1,8
prosent
Beløp: 0,33 prosent
Barn og unge 16 søknader
310.000 kroner
952 søknader
39,9 mill. kroner
Søknader: 1,7
prosent
Beløp: 0,78 prosent
Billedkunst 19 søknader
270.000 kroner
2114 søknader
50,4 mill. kroner
Søknader: 0,90
prosent
Beløp: 0,55 prosent
Kulturvern 17 søknader
1,32 millioner
kroner
700 søknader
28,5 mill. kroner
Søknader: 2,43
prosent
Beløp: 4,6 prosent
Tabell 7-3 Kilde: Årsmeldinger Norsk kulturråd, 2007-2009 (totale tall for
Norge) og datamateriale fra Norsk kulturråds databaser for 2007-
2009 (Nord-Trøndelags søknader/bevilgninger).
1 Totalt antall søknader 2007-2009 og total tildeling 2007-2009
2 Utenom innkjøpsordningene for litteratur.
7.2 Drøfting av funnene i datamaterialet
7.2.1 Aksjoner i forhold til kulturfondet
Gjennomgangen av datamaterialet fra Kulturrådet viser at kulturaktører i Nord-
Trøndelag ikke viser stor interesse for ordningene i Norsk kulturfond sammenlignet
med andre fylker. I Nord-Trøndelag ble det i perioden 2005 – 2009 sendt 0,45
søknader per år til Kulturfondet per 1000 innbyggere. Bare Østfold (0,38 søknader per
1000 innbyggere) og Møre og Romsdal (0,37 søknader per 1000 innbyggere) har
lavere aktivitetsnivå på dette området. Uavhengig av folketallet er Nord-Trøndelag det
fylket som sendte færrest søknader per år til Kulturfondet i denne perioden (59
søknader i snitt per år). Antall søknader viser dessuten en synkende tendens fra 2007
til 2009, slik at det i 2009 ble sendt 46 søknader fra nordtrønderske aktører.
Variasjonen i antall søknader til de ulike hovedkategoriene er imidlertid stor mellom
årene.
Av de fire fylkene som er plukket ut for sammenligning i denne rapporten, sendte
Sogn og Fjordane 32 prosent flere søknader per innbygger, Nordland 47 prosent flere
og Sør-Trøndelag 92 prosent flere enn Nord-Trøndelag.
Også når det gjelder søknader om statlig kunstnerstipend og garantiinntekter, sender
nordtrønderne færre søknader per innbygger (0,14 søknader per 1000 innbyggere1) enn
folk i Sogn og Fjordane (0,25), Nordland (0,28) og Sør-Trøndelag (0,63).
Beløpet som nordtrønderske kulturaktører søker Kulturfondet om per innbygger i
fylket er også forholdsvis lavt sammenlignet med resten av fylkene i landet, og lavere
enn Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland (se figur 7-1). Det er altså ikke slik
at en sender få, men svært store søknader fra fylket, selv om det gjennomsnittlige
søknadsbeløpet per søknad i absolutte tall er noe høyere for Nord-Trøndelag enn for
Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.
1 Snittverdi for årene 2007-2009.
Figur 7-1 Oversikt over fylkenes omsøkte beløp og tildeling i Kulturfondet i
perioden 2005-2009 (gjennomsnitt), normert med innbyggertallet per
1. januar 2010. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009.
Mulige årsaker til lav søknadsfrekvens
Hva kan grunnene være til at nordtrønderne viser mindre interesse for
tilskuddordningene i Kulturfondet enn resten av landet? Forutsetninger for å kunne
søke er å ha kulturliv og aktører som passer inn i tilskuddordningene og at en vet om
ordningene som finnes.
Deler av kulturlivet har en tendens til å blomstre mest i de større byene fordi det finnes
større institusjoner her (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009), og kulturnæringene er også
urbane på den måten at de sysselsetter flest i bykommuner (Haraldsen, Flygind,
Overvåg og Power, 2004). En viss storbyeffekt ser vi i datamaterialet her også, i det
Sør-Trøndelag skiller seg ut med langt flere søknader per innbygger. Nord-Trøndelag
og Sogn og Fjordane skulle imidlertid være forholdsvis like med tanke på
storbyeffekter, og likevel ser vi at Nord-Trøndelag søker mindre til Kulturfondet.
Vi vet ikke hva forskjellen mellom Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane når det
gjelder søknader per 1000 innbyggere skyldes, men det er nærliggende å anta at
informasjon om mulighetene som finnes spiller en rolle. En måte å øke
søknadsmengden på kan dermed være å finne egnede kanaler til å informere om
Kulturfondet og tilskuddordningene. Kulturfondet forholder seg til søknader direkte
fra kulturaktørene selv, uten å gå vegen om kommune eller fylkeskommune. Kanskje
virker dette uvant for aktørene i kulturlivet, fordi de er vant til å henvende seg lokalt
for å få hjelp og bidrag til aktiviteten sin? Å kunne svare godt på dette vil kreve andre
typer analyser enn de som ligger innenfor mandatet til dette oppdraget.
0
100
200
300
400
500
600
700
800
Øst
fold
Bu
sker
ud
Mø
re o
g R
om
sdal
Hed
mar
k
No
rd-T
røn
del
ag
Ve
stfo
ld
Au
st-A
gder
Ro
gala
nd
Ake
rsh
us
Sogn
og
Fjo
rdan
e
Ve
st-A
gder
Tele
mar
k
Op
pla
nd
No
rdla
nd
Sør-
Trø
nd
elag
Tro
ms
Ho
rdal
and
Fin
nm
ark
Osl
o
Søknadssum Kulturfondet per innbygger 2005-2009
Tildeling fra Kulturfondet per innbygger 2005-2009
Oppsummert kan en si at:
Nord-Trøndelag er blant de tre fylkene i landet som viser minst interesse for
Kulturfondets tilskuddordninger, ved å sende få søknader per innbygger
sammenlignet med andre fylker.
Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag sender alle langt flere søknader
per 1000 innbyggere enn Nord-Trøndelag.
Det samlede beløpet det søkes om fra Nord-Trøndelag per innbygger er også
lavt.
Geografiske forskjeller som det å ha større byer eller ikke kan forklare noe av
dette, men ikke alt.
7.2.2 Tilslag på søknader til Kulturfondet
44 prosent av de nordtrønderske søknadene til Kulturfondet i perioden 2005-2009 ble
innvilget, det vil si at søkeren fikk hele eller deler av søkebeløpet (Kulturrådet, 2010).
Her ligger Nord-Trøndelag i øvre sjikt blant landets fylker. Størst tilslagsprosent fikk
Sogn og Fjordane, med 55 prosent. Når en først sender søknader, treffer
nordtrønderne dermed rimelig godt og får midler.
Ser en imidlertid på tilslagsprosent i andel av omsøkt beløp, kommer Nord-Trøndelag
dårligere ut enn de fleste fylkene med en tilslagsprosent på 15,1 (Kulturrådet, 2010).
Tildelingen til Nord-Trøndelag fra Kulturfondet per innbygger er på kroner 11,70 per
år for perioden 2005 til 2009, og det er bare to fylker som får mindre tildelinger når en
normaliserer tildelingen med folketallet (Østfold kr 7,90 per innbygger og Hedmark kr
9,90 per innbygger) (se figur 7-1).
I forhold til de fire sammenlignede fylkene får Sogn og Fjordane 106 prosent mer per
innbygger, Nordland 279 prosent mer og Sør-Trøndelag 324 prosent mer per
innbygger enn Nord-Trøndelag (se figur 7-2).
Figur 7-2 De fire fylkenes gjennomsnittlige årlige tilskudd per innbygger fra
Kulturfondet. Periode 2005-2009. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding
2009.
Totalt sett får altså Nord-Trøndelag forholdsvis lite av pengene i Kulturfondet, sett i
forhold til innbyggertallet. Noe av dette skyldes sannsynligvis den lave
søkefrekvensen. Noe kan også skyldes geografien i fylket, med spredt bosetting og
ingen storby innenfor fylkesgrensene. Sogn og Fjordane er et fylke med liknende
bosettingsstruktur, som heller ikke har en storby innenfor fylkesgrensene. Folketallet i
Sogn og Fjordane er lavere enn i Nord-Trøndelag. Likevel ser vi at Nord-Trøndelag
får mindre andel av Kulturfondets tildelinger enn Sogn og Fjordane. Nordland fylke
nærmer seg Sør-Trøndelags nivå, selv om folketallet i Nordland er lavere og den
største byen Bodø er langt mindre enn Trondheim. Dette tyder på at geografiske
forhold ikke forklarer alle forskjellene mellom fylkene, og antyder at kulturlivet i de
fire fylkene forholder seg noe ulikt til tilskuddordningene i Kulturfondet. Videre
analyser av hva disse andre forskjellene består i ligger utenfor mandatet for denne
rapporten.
Oslos spesielle stilling som hovedstad og storby gjør at dette fylket får en langt større
andel av de totale avsetningene i Kulturfondet enn de fire fylkene vi sammenligner får
til sammen (figur 7-3).
0
10
20
30
40
50
60
Tilskudd fra Kulturfondet, i kroner per innbygger, snitt 2005-2009
Nord-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Nordland
Sør-Trøndelag
Figur 7-3 De fire fylkenes andeler av det totale utdelte beløpet i Norsk
kulturfond 2007-2009, samt Oslos andel. Kilde: Datamateriale fra
Norsk kulturfonds databaser.
Oppsummert kan en si at:
Nord-Trøndelag er blant de tre fylkene i landet som får minst midler fra
Kulturfondet per innbygger.
Sogn og Fjordane får over dobbelt så mye per innbygger enn Nord-Trøndelag,
Nordland og Sør-Trøndelag cirka fire ganger så mye.
Lav søkefrekvens forklarer trolig noe av dette bildet.
Total andel av kulturfondet 2007-2009
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Nordland
Oslo
Andre
7.2.3 Interesse for og tilslag på de ulike kulturområdene i Kulturfondet
Nordtrønderske kulturaktører sendte i snitt 56 søknader i året til Kulturfondet i
perioden 2007-2009. dette resulterte i 1,7 millioner kroner i året (gjennomsnitt), og
nordtrønderne fikk 19 prosent av beløpet de søkte Kulturfondet om i denne perioden
(tabell 7-2).
20 av disse 56 søknadene gikk til tilskuddordninger innen feltet musikk. Disse
søknadene utgjør 0,84 prosent av den totale søknadsmassen til Kulturfondet (tabell 7-
3). Nord-Trøndelags befolkning utgjør 2,7 prosent av landets befolkning. Nord-
Trøndelag har klart lavere tilslagsprosent på søknadene sine (16 prosent) innen musikk
enn de tre andre fylkene vi sammenligner (27-32 prosent) (tabell 7-2). I gjennomsnitt
fikk nordtrønderske kulturaktører innen musikklivet 748.000 kroner i året fra
Kulturfondet i 2007-2009.
Det ble sendt færrest søknader til feltet litteratur (snitt 2,3 søknader per år), men det
var på dette området tilslagsprosenten var størst. Nordtrønderne fikk 54 prosent av
pengene de søkte på innen litteratur i perioden. Dette utgjorde et beløp på 58.000
kroner i året i snitt for 2007-2009 (tabell 7-2).
Nord-Trøndelag har svært få søknader om prosjekter innen Rom for kunst/kulturbygg,
i gjennomsnitt 2 per år. Tilslaget her er beskjedne 6 prosent, og uttellingen 50.000
kroner i året. Til sammenligning har de andre tre fylkene 18-21 prosent tilslag, og har
fått tildelt mellom 0,8 og 2,1 millioner kroner (tabell 7-2).
Etter musikk er det kulturvern som bringer flest kulturfondskroner til Nord-Trøndelag.
Her er det Nord-Trøndelag som får mest tildelt per år i perioden av de fire fylkene vi
sammenligner. Dette til tross for at det sendes færre søknader (i gjennomsnitt 5,7
søknader per år) fra Nord-Trøndelag enn fra Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og
Nordland i perioden (tabell 7-2). Det er likevel på dette feltet Nord-Trøndelag har
høyest andel av den totale søknadsmassen til Kulturfondet: 2,43 prosent av søknadene
kom fra nordtrønderske aktører, og 4,6 prosent av potten til kulturvern i Kulturfondet
gikk til Nord-Trøndelag (tabell 7-3).
Oppsummert kan en si at
De fleste nordtrønderske søknadene går til ordninger innen feltet musikk
Søknadene innen feltet litteratur gir bra tilslag, men er få og på små beløp
Nordtrønderne viser liten interesse for Rom for Kunst, og får svært lite midler
gjennom denne
Nord-Trøndelag får relativt sett mye kulturvernmidler fra Kulturfondet, både
sammenlignet med de andre tre fylkene i analysen og i forhold til folketallet.
8. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON
Vi har sett på hvilke tilskuddordninger som finnes i Norsk kulturfond, hvilke områder
og aktører de retter seg i mot og hvordan nordtrønderske kulturaktører forholder seg til
disse ordningene. Vi har også sammenlignet Nord-Trøndelags aksjoner og utbytte med
fylkene Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag.
Tilskuddordninger i Kulturfondet
Norsk kulturfond, som forvaltes av Norsk kulturråd, fordeler midler direkte til
enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner etter søknad. Det finnes per dags dato
38 ulike ordninger i Kulturfondet, fordelt på de sju hovedkategoriene litteratur,
musikk, barn og unge, bildekunst, Rom for kunst (kulturbygg), kulturvern og
scenekunst.
Nordtrønderske aksjoner og tildelinger
I perioden 2007-2009 sendte nordtrønderske aktører i snitt 56 søknader per år til
Kulturfondet. Det ble sendt færre søknader per innbygger fra Nord-Trøndelag enn fra
Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag var blant de tre
fylkene i landet som sendte færrest søknader til Norsk kulturfond.
I perioden 2007-2009 tildelte Kulturrådet i snitt kroner 11,70 per innbygger til Nord-
Trøndelag i tilskudd. Nord-Trøndelag ligger blant de tre fylkene i landet som mottar
minst penger fra Kulturfondet. Sogn og Fjordane fylke mottar over dobbelt så mye per
innbygger, og Nordland og Sør-Trøndelag nær fire ganger så mye per innbygger.
Hvilke ordninger benyttes
Innenfor de sju hovedkategoriene i Kulturfondet er det kategorien musikk som
genererer flest nordtrønderske søknader (rundt 20 søknader i året). Denne kategorien
genererer også flest kulturfondskroner til fylket, 748.000 kroner i året i perioden 2007-
2009.
Kulturvern er den eneste kategorien der det går mer midler til Nord-Trøndelag fra
Kulturfondet enn hva folketallet i fylket skulle tilsi (4,6 prosent av fondets
avsetninger). Nord-Trøndelag er tildelt mer penger i absolutte tall til kulturvern enn
Nordland, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane i perioden 2007-2009. I gjennomsnitt
har nordtrønderske søknader innen kulturvern generert et tilskudd på 440.000 kroner i
året.
Konklusjon
Ut fra det gjennomgåtte datamaterialet konkluderer vi med at aktører fra Nord-
Trøndelag viser forholdsvis liten interesse for Kulturfondets tilskuddordninger
sammenlignet med andre fylker. Dette er trolig en medvirkende årsak til at det tildeles
langt mindre til Nord-Trøndelag per innbygger enn til fylkene vi sammenligner med.
Kulturvern er et område der Nord-Trøndelag utmerker seg ved å bli tildelt en
forholdsvis stor andel av de totale midlene i Kulturfondet.
LITTERATUR
Det kongelige Kultur- og kirkedepartementet (2008): Stortingsproposisjon nr 1 (2008-
2009) for budsjettåret 2009.
http://www.regjeringen.no/pages/2113349/PDFS/STP200820090001KKDDDD
PDFS.pdf (Lesedato 23. august 2010).
Haraldsen, T., Flygind, S. K., Overvåg, K. og Power, D. (2004): Kartlegging av
kulturnæringene i Norge. Økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial.
ØF-rapport nr. 10/2004.
Norsk kulturråd (2008): Statens kunstnarstipend. Årsmelding 2007.
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/omoss/aarsmeldinger2007/arsmelding2007S
tatenskunstnarstipend_nett.pdf (Lesedato 30. juli 2010).
Norsk kulturråd (2008): Årsmelding 2007.
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/omoss/aarsmeldinger2007/arsmeldingNorsk
kulturraad02.06.08.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).
Norsk kulturråd (2009): Statens kunstnerstipend. Årsmelding 2008.
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Statenskunstnerstipend,arsmelding2008ferdi
g.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).
Norsk kulturråd (2009): Årsmelding 2008.
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Fondforlydogbilde,arsmelding2008ferdig.pd
f (Lesedato: 30. juli 2010).
Norsk kulturråd (2010): Statens kunstnarstipend. Årsmelding 2009.
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Aarsmeldinger/arsmeldingStatenskunstnersti
pend_Nettversjon.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).
Norsk kulturråd (2010): Årsmelding 2009.
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Aarsmeldinger/Aarsmelding-
Kulturraadet2009_pdftilweb.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).
Røed, H., Hidle, K. og Hjemdahl, K. M (2009): Kulturen og det regionale Norge.
FoU-rapport nr. 5/2009. Kristiansand: Agderforskning.