14 reportasje ser LØRDAG 17. JULI 2010

Den første bondekona som flyttet inn i hovedbyg

Veset– Veset er en asymmetriskmidtkammerbygning.Denne bygningstypenkommidt på 1800-tallet.Det er rundt 10-12stykker av den i Nes, ognoen i nabobygdene.Det er mange nok til at vikan snakke om en trendog vi kan si at den finnessom en egen type.

– Asymmetriskemidtkammerbygningerkjennetegnes ved atstorgang og storstue erplassert i den ene endenav huset, istedet for i denmidtre låtan. De kjenne-tegnes også ved at salen iandre etasje ligger imidten istedet for i denene enden.

– Den fjerde låta på Veseter spesiell, ettersom defleste asymmetriskemidtkammerbygningerbare har tre låtar. Dettetilbygget er fra nyere tid,det vil si forrige århundre,og det er fint gjort. De harbeholdt hushøyden i dennye låta.

– Kjøkkentrapper varvanlig på gårdene, og devar gjerne beregnet påtjenestefolket på gården.Mange steder harkjøkkentrappene blittrevet ned slik at de i dager borte, men på Vesethar de beholdt den gamlekjøkkentrappa.

Horgen om ...

Forfatterog historikerJan ErikHorgen

Veset gård ligger ved Eidsvollveg-en i Fenstad. Alleen som lederfram til gårdsplassen blinkergrønt i sommersola. Mens bilenruller ned grusveien tar jeg meg iå lure på om bjørketrærne somstår så strunke i dag også sto herfor 180 år siden og ønsketvelkommen de gangene HenrikWergeland kom på besøk tilVeset?

Det var Albertine Tønsagersom trakk Wergeland til Veset.De to kjente hverandre fra tideni Eidsvoll, og de bevarte venn-skapet også etter at Albertine blegift med bonden på Veset, Gul-brand Syversen.

35 år på gårdenI dag er det Søren og Eva Nordbyesom eier og driver gården. Dekjøpte Veset av Sørens far i 1975,men Nordbye-familiens forholdtil Veset ble etablert allerede påslutten av 1800-tallet. Da giftetKaroline Nordby seg med OlafLaurentius Veset, sønn av Gul-brand og Albertine.

– Jeg er ikke født og oppvoksther på Veset, men jeg har vokstopp på gård og er nærmest opp-dratt til å drive som bonde,forteller Søren Nordbye. I dag erhan en av få bønder i kommunensom driver med landbruk påheltid.

Asymmetrisk med tilbyggDet var Gulbrand Syversen somfikk oppført dagens hovedbygn-ing i 1846. Det var en midtkam-merbygning i to etasjer med loft.Den skilte seg ut fra andre gårderi Nes ved at inngangspartiet ikke

var lagt til midtlåtan, men til enav sidelåtane. Det har gitt opphavtil betegnelsen asymmetriskmidtkammerbygning.

Rundt hundre år senere bledet satt opp en fjerde låta. Denble reist i full takhøyde, og sam-tidig ble taket, som til da haddevært halvvalmet, rettet ut. Ettertilbygget måler bygningen 11ganger 22 meter, og har dermeden grunnflate på hele 240kvadratmeter.

– Tilbygget ble nok satt oppsom kårbolig for den gamleenken da den yngre generasjo-nen tok over gården. Det varopprinnelig et kjøkken oppe i til-legg til kjøkkenet nede, sierSøren.

Nytt tak med gammel steinHan og Eva viser meg inn idagens kjøkken, hvor fersk gjær-bakst og nytraktet kaffe står påbordet. Selv ommoderniseringenav kjøkkenet har gjort det lettereå traktere gjester, ser vi fremde-les sporene fra gamle dager, medildsted og bratt kjøkkentrapp.

Utvendig har ikke hoved-bygningen forandret seg sidentilbygget kom til. Selv taket serlikedan ut, til tross for at det erlagt nytt. Da det ble behov forgjøre noe med taket, bestemtedagens eiere seg for å ta vare påde gamle taksteinene i tegl. Defjernet taksteinen, tettet medRanit-plater, og satt opp sløyferog lekter. Til slutt la de tilbakeden opprinnelige taksteinen.

– Vi ønsket å bevare det gamleuttrykket til bygningen som denoriginale taksteinen bidro med.

Vi hadde mye takstein å ta av, forvi hadde et overskudd fra låvenetter at vi fjernet taksteinen og laplater på taket der, fortellerSøren.

Riper i glassetVinduene i bygningen er origi-nale, og at også glasset er gam-melt, vises i den ruglete ogujevne overflaten. Noen steder erdet ripet inn signatur og årstall iglasset – på en av rutene stårårstallet 1896. Det spekuleres iom det er glassmesteren som harsatt sitt merke på ruten, men deter usikkert.

Vinduene holdes ved like medkitting og maling. Tar man ibetraktning at huset har rundt40 vinduer og samtlige ersmårutede, skjønner man atdette i seg selv er en omfattendejobb.

– Når man bor slik, må mannesten bare tenke at det er mor-somt å drive med vedlikehold ogat det har en kulturell verdi åbevare dette, men det er myearbeid med et så stort hus,innrømmer Eva.

Som så mange andre bøndersom har valgt å ta vare på degamle hovedbygningene, har deopplevd at det er ressurs-krevende å vedlikeholde et husav denne størrelse og alder.

– Jeg skjønner ikke at detskulle være så store tap for statenat bøndene hadde anledning til åtrekke fra utgifter til vedlikeholdav våningshus. Det var et tap atden ordningen forsvant, dengjorde det litt lettere å sørge forvedlikeholdet, sier Søren.

Med utedo og fargekartEkteparet har valgt ikke å foretanoen radikale grep innvendigheller, men har nøyd seg medvanlig vedlikehold, samt enhøyst nødvendig modernisering.

– Vi har gjort det som har værtnødvendig, som å legge nye gulvog male. Rominndelingen har viikke rørt, men vi har mod-ernisert her. Da vi tok over her i1975 var det ikke WC her, bareutedo, sier Eva.

Når de har malt, har de jobbetut fra et fargekart som ble utar-beidet av spesialister fra Jotunden gang gården var i Sørens farseie. Det gir interiøret et autentiskpreg.

I nordstua har veggenebeholdt sin opprinnelige rosa-farge malt med linolje. Det varogså her at presten tok imot folkden gangen Veset fungerte somprestegård en periode på 1950-tallet. I dag fungerer den som enbestestue som sjelden er i bruk.Her har gamle møbler som ikkeegner seg til daglig bruk fått ethjem.

Nytt og gammeltIstedet benytter Søren og Eva segav de to andre stuene på sørsi-den. De er i jevnlig bruk somdagligstue og spisestue. Herblander de gjerne gårdens gamlegjenstander med mer modernemøbler.

Og steller de til storfest, harde salen i annen etasje tilrådighet. Den har vært i bruk tilymse ting opp gjennom årene,fra skolerom til vevstue, fra pia-noundervisning til lagringsplass.

Vinterkos: Det skal litt til å varme oppet 500 kvadratmeter stort hus, og i

flere av rommene står det jernovner tilvedfyring. Den staselige etasjeovnenstår i spisestuen og varmer godt gjen-nom vinteren. Den amerikanske gyn-

gestolen bærer preg av å ha vært flittigbrukt. Fargen på veggen har Søren ogEva malt etter et gammelt fargekart,mens teppet på veggen skjuler ei dør

som ikke lenger er i bruk.Foto: Sesselja Bigseth

Albertines hage: Det ble sagt om Albertine at hun delte Wergelands svermeri forblomster, og på Veset ser vi sporene etter den prydelige hagen hennes med rose-busker og peoner. I dag er det Søren og Eva Nordbye som steller den gamle hagen.Mens Eva sørger for at jorda blir bearbeidet med hakke og spade, tar Søren seg avbeskjæringen. Foto: Sesselja Bigseth

Kjøkkenet før: Kjøkkentrapper var vanlig, men mange steder har de blitt revetned. På Veset har den gamle kjøkkentrappa fått bli, selv om den ikke lenger er ibruk. Ved siden av kjøkkentrappa ser vi to skapsenger . – Skapsenger var ogsåvanlig på kjøkkenet, for da fikk du utnyttet varmen, sier Horgen. Privat foto

LØRDAG 17. JULI 2010 reportasje 15

ningen på Veset var en av Werglands tapte kjærligheter.Historisk tidslinjeGården antas å være ryddet i eldrejernalder. De første kjente nedtegnelser omgården er fra 700 år tilbake.1316: Torer i Agatan i Oslo testamenterer 15øyresbol til Hallvardskirken.1350: Veset blir liggende øde ettersvartedauden.1594: Gården blir satt opp i skatteklasse fraødegard til halvgard.1610: Ole Reiersen overtar Veset. Han eier itillegg Jerpestad og Båler.1846: Gulbrand Syversen oppfører dagenshovedbygning på Veset.1896: Ole Marius Halvorsen Nordby fåroppført bygdas første fjøs med sementgulv.

Kilde: Nes på Romerike,Gardshistorie, Bind I og Store norske leksikon

Albertine og WergelandDen unge HenrikWergeland varen mann av etustadig hjerte.Han forelsket seglett, og fridde tilflere. Selv om detvar 20 år mellomdem, var HenrikWergeland engod venn avstortingsmannenLars Tønsager fraEidsvoll. Men daWergelands øynefalt på Tønsagersdatter Albertine, var ikke stortingsmannennådig mot kameraten. Han hadde liten tillittil Wergelands framtidsutsikter.– Første betingelse for å gifte seg er vel at enkan fø ei kjerring! sa Tønsager og avvisteWergeland.Albertine ble istedet giftet bort til GulbrandSyversen på Veset. Til tross for dette fort-satte Wergeland å holde kontakten medbåde far og datter Tønsager. Wergelandfartet mye i traktene her. Han skrev blantannet dikt om elvemøtet, og man antar athan var på besøk på Veset ved flere anled-ninger. Det sies også at Albertine i alle år varsterkt opptatt av minner fra Wergelandsti-den. Bysten av Henrik Wergeland som i dagstår i salen på Veset, skal ha vært på gårdensiden Albertines tid og viser hvor viktigWergeland var på Veset.

Kilder: Ukebladet Urd fra februar 1940og Store norske leksikon

GårdsnavnetVeset kommer antakelig av Vésetr. Førsteledd, vé, betyr hellig sted, og siste ledd, setr,betyr bosted eller seter. I følge bygdebokapeker dette navnet, som så mange andre iNes, hen på gudsdyrkelse.

Kilde: Nes på Romerike, Gardshistorie, Bind I

De tre gullkalvenePå 1700-tallet fantbonden på Veset,Jens KnutsenFinstad, tre gull-kalver i åkeren. Pådenne tiden varNorge i union medDanmark, og lovlydigeKnutsen Finstad sendtegullkalvene til Kongen iDanmark. Historienforteller videre atKong Fredrik 5.valgte å takkebonden i Fenstad, og i1753 sendte kongen ham en flott sølvpokalmed tolv innfelte gulldukater. Pokalen hargått i arv fra far til sønn siden den gang, menbefinner seg ikke lenger på Veset gård.

Bak villvinens nett: Ved inngangspartiet har Eva og Søren laget seg en fredelig krok. Villvinen, som har vokst der ihundre år, skjermer for den skarpe sommersola. Foto: Sesselja Bigseth

I dag står salen klar til bruk tilfestlige lag. Her har familien godplass til å ta imot gjester tilstorselskap, og også her stårmøbler fra ulike stilperioder sideom side.

– Det er en god blanding, menvi liker at det er litt rart ogutenom det vanlige. Det ermange gamle møbler her på går-den. Det sier noe om at her hardet vært folk som ikke har flyttetpå noe, her har man ikke kastet,men tatt vare på og vedlikeholdtdet som har vært her, sier Eva.

Gården som arbeidsplassDe gjør sitt til å videreføre dennetankegangen, ikke bare i hoved-bygningen, men også med byg-ningene rundt. I veslebygningensto det en gammel bakerovn somer blitt restaurert. Den har Evaplaner om å lære seg å bruke.Også det gamle fjøset har fåttnytt liv.

– Vi ønsket å utnytte noe avbygningspotensialet som sto her.Det ble drevet med kuer hertidligere, og vi har gjort om detgamle fjøset til hønsehus, sierSøren, som begynte med eggpro-duksjon i 1997.

– Bakgrunnen for det var at viså at man må ha flere ben å ståpå for å få det til å gå rundt ilandbruket, sier Søren, som i til-legg driver med korn og noeskogbruk. For ham var det ikkeet alternativ å søke jobb utenforgården.

– Jeg syntes det var viktig åskape en arbeidsplass her på går-den, avslutter Søren.

Klokketårnet: Et annet særpreg vedVeset er stabbursklokka. Slike mat-klokker skal ha vært et statussymbolpå gårdene. Bygdeboka anslår detgamle stabburet til å være rundt 250år gammelt, mens klokkespiret skalvære fra 1828. Klokka ble støpt i 1844.

Foto: Sesselja Bigseth

Veset3Veset4