DF1-09_web

Dyrenes

FORSVARERUtgis av Dyrebeskyttelsen Norge. Nr. 1/2009

Forlatt, vanskjøttet og syk

Situasjonen for hjemløse dyr i Norge

Kaniner dumpesStort redningsarbeid

150 år!Dyrebeskyttelsen Norge

fyller år

HELSE: ALDER ER INGEN SYKDOM side 26

HVOR KATTEN ER KONGE! VENDER RYGGEN TIL PELSBRANSJEN ILDSJELEN

DF_mal2.indd 1 26-02-09 14:52:44

Dyrebeskyttelsen Norge feirer 150 års kamp for dyrene.

Dyrebeskyttelsen fyller 150 år

leder

UTGITT AVDyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 OsloTlf: 23 13 92 50 Fax: 23 13 92 51E-post: [email protected]: www.dyrebeskyttelsen.noBankgiro: 1644.18.48351Utkommer 4 ganger årlig

Ansvarlig utgiver: Dyrebeskyttelsen Norges styreForsidefoto: stock.xchang www.sxc.huRedaktør: Linda RognliUtforming: Malstrøm ANSTrykk: Merkur-Trykk AS

MERKInnholdet i artikler kan avvike fra Dyrebeskyttelsen Norges syn og står for forfatterens egen regning. Innsendt materiell vil bli vurdert redaksjonelt, og kan bli språkvasket og forkortet om nødvendig.

MATERIELLFRISTTips oss om hva som skjer i ditt lokalområde som kan ha interesse for andre dyrevernere. Vi mottar også gjerne brev og bilder fra våre lesere. Frist for innsending av stoff til Dyrenes Forsvarer nr. 2/2009 er 29. april 2009.

TESTAMENTERINGVi tilbyr gratis hjelp til oppsett av testamenter som tilgodeser Dyrebeskyttelsen Norge eller en av våre lokalavdelinger.

Kontakt sekretariatet for videreformidling eller mer informasjon.

De foreninger som tidligere het henholdsvis Dyrenes Beskyttelse, Norges Dyrebeskyttelsesforbund og Foreningen til dyrenes beskyttelse er nå innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge.

For å unngå misforståelser, er det viktig at den som ønsker å tilgodese Dyrebeskyttelsen Norge bruker korrekt navn og adresse som er: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gt. 6, 0154 Oslo. Det er også mulig å tilgodese den enkelte lokalavdeling direkte. Dyrebeskyttelsen Norge takker samtidig for donasjoner vi har mottatt – midler som vil bli brukt til aktivt dyrevernarbeid.

17. oktober 1859 er en minneverdig dato for dyrene i vårt kjære land. På denne datoen for 150 år siden avholdt 37 menn det første medlemsmøtet i «Foreningen mod Mis-handling af Dyr». De hadde da klart å samle inn 30 Spd. 60 Skill (ca kr 5 500,-) til dette formålet. Det har snart gått et og et halvt århundre siden denne viktige begivenheten og mye har skjedd i løpet av denne tiden. Foreningen har flere ganger endret navn, den har blitt landsdekkende og medlemstal-let har økt betraktelig. Begrepet Dyrebeskyt-telsen har faktisk blitt så innarbeidet at mange mennesker i dag tror vi er en statlig institusjon. Utfordringene Dyrebeskyttelsen har stått ovenfor har også endret seg vesentlig. I årets utgaver av Dyrenes Forsva-rer ønsker vi å fortelle litt om disse endringene og den historien som ligger bak Dyrebeskyttelsen Norge. Starten på det hele tar vi for oss i denne utgaven.

I forrige utgave leste dere en artikkel som het «Skinnet bedrar». Vi har i tillegg utarbeidet og sendt ut en rapport med sam-me tittel, og det er tydelig at arbeidet vårt bærer frukter. I forslaget til Arbeiderpartiets partiprogram står det at de vil avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge. Dette er et stort skritt i riktig retning, men det er dessverre fremdeles splittelse i programko-miteen og det er rett og slett rystende når en politiker som sitter i Næringskomiteen går ut i media og sier at «pelsdyrene er nyttige renovatører» og skryter av at hun snart skal hente skinnene til sin nye pels... Vi appel-lerer derfor til våre medlemmer å ta kontakt

med sine lokale politikere og fortelle dem med klare ord at vi ønsker pelsdyrnæringen avviklet i Norge for godt. Myndighetene støtter hvert år denne bransjen med flere millioner kroner. Vi ønsker ikke at 43 milli-oner av våre skattepenger skal gå til å støtte denne torturen av dyr. Vi har aldri vært så nære å lykkes med å avvikle denne bransjen som vi er nå, og med støtte fra dere har jeg stor tro på at vi kan lykkes.

En av dagens store utfordringer for Dy-rebeskyttelsen Norge er håndteringen av hjemløse dyr. Dette er et økende problem og vi ser ikke at myndighetene tar tak i dette på en anstendig måte. Vi har forespurt våre

stortingspolitikere om hvordan de har tenkt å løse dette problemet, men vi må tydeligvis smøre oss med tålmodighet før vi får svar. Vi føler at politikerne altfor ofte jobber mer mot oss enn for oss på dette området. Vi ser for eksempel med vanntro på at Bergen kommune gjør hva de kan for å legge ned vår lokalavdeling der. Hvem mener de at skal hjelpe disse dyrene?

I tiden fremover kan du lese flere artikler om hjemløse dyr og arbeidet som gjøres i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger.

Carl-Egil Mastadsekretariatsleder

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevernorganisasjon.

Hvert år redder vi tusenvis av dyr fra nød eller lidelse. Vi griper inn der dyrene trenger vår hjelp. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyreliv.

Din støtte er essensiell for vårt arbeid. Takk for ditt bidrag.

Foto

: The

Cat

hou

se o

n th

e K

ings

Foto

: Net

tver

k fo

r dyr

s fr

ihet

Foto

: Lin

da R

ognl

i

«En av dagens store utfordringer for Dyrebeskyttelsen Norge er håndteringen av hjemløse dyr.»

DF_mal2.indd 2 26-02-09 14:52:53

Også i dette nummeret:

4 InnboksLeserbrev

5 Veterinærens side Vår veterinær skriver om identitetsmerking av dyr

6 Norge rundtAktuelle nyheter om dyr landet rundt.

16 ButikkenKjøp produkter og støtt vårt arbeid samtidig!

19 KryssordetLøs vårt kryssord og vinn en fin t-skjorte

26 HelseAlder er ingen sykdom

30 Siste ordetHaldis Quale fra avdeling Farsund har siste ordet.

HJEMLØSEn av Dyrebeskyttelsen Norges største utfordringer vedrørende dyr i dagens samfunn er arbeidet med å bedre både rettighetene og livet til hjemløse dyr.

Hjelp oss å spre respekten for dyr!Gi bladet videre når du har lest ferdig!

Foto

: The

Cat

hou

se o

n th

e K

ings

Foto

: Net

tver

k fo

r dyr

s fr

ihet

Foto

: Lin

da R

ognl

i

Foto: Xxxxxxxx

��

��

��

� ��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

DF_mal2.indd 1

21-02-09 18:45:29

INNHOLD

10

9DYREBESKYTTELSEN FEIRER 150 ÅR17. oktober 1859 ble det første medlemsmøtet avhold etter at 37 herrer tegnet seg som medlemmer. På medlemslisten sto både dommere, politifullmektiger og en professor.

12EN NY SJANSE Mange kaniner dumpes og det pågår et stort redningsarbeid for å hjelpe disse kaninene. Les den rørende historien om Hans og sønnene Tøffen, Håvard og Harald.

24HVOR KATTEN ER KONGEI California, USA, ligger en liten bit av kattehimmelen – et sted hvor det er hjerterom for alle.

22ARBEIDERPARTIET VURDERER STANS I PELSSTØTTEArbeiderpartiets programkomité foreslår å avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge.

150 år

DF_mal2.indd 3 26-02-09 14:53:10

DYRENES FORSVARER 1/094

Hallo,

innboksDine innspill

Har du noe på hjertet?Skriv inn til Dyrenes Forsvarer og si din mening. Frist for neste blad er 28. april 2009

Jeg skrev en liten fortelling som dere skal få lese som en inspirasjon til å sette fokus på veganisme i fremtiden:

Det var en gang et lite dyr som så veldig ville prøve å hoppe rundt i verden og brøle som en løve men han var ingen løve og aldeles ingen mann som kunne gå dit som han ville og gjøre alt han kan.

Han hadde ikke navn og ikke venner eller sko og hele tiden var han på et sted han ikke ville bo det var møkkete og stinket av død og råtten lort alt lille dyret kunne tenke på var at han ville bort.

Dagene gikk og dyret drømte om alt som kanskje fantes han lurte på hva havet var og hvordan frihet føltes i det stille gråt han tørre tårer fra morgen og til kveld men ingen kunne vite, ingen andre enn han selv

For hvem kan vel se følelser i fjeset til et liten gris? og hvem bryr seg om annet enn kvalitet og kilopris? på kroppen til et lite vesen som bare ville prøve å hoppe rundt i verden og brøle som en løve

Brøle gjorde han mange ganger, men de tok han uansett men det gjør vel ingenting? for noen ble jo mett...

Hilsen Terese

Foto: ww

w.sxc.hu

��

Vi ønsker at våre hunder skal være de lykkeligste og friskeste omplasseringshunder noe sted, og at de snart skal forlate hjelpesenteret for å starte et nytt liv som høyt elskede kjæledyr.

Takket være din gavmildhet kan ROLDA nå også renovere og bygge om deler av vårt originale hjelpesenter til et av de første hjelpesentre for kat-ter i Romania. Våre planer for fremtiden inkluderer

oppføring av en veterinærklinikk (som en del av vårt adopsjonssenter) som skal tilby gratis behandling og sterilisering/kastrering – spesielt for kjæledyr som bor hos eiere med lav inntekt. Vi planlegger også å bygge et hjelpesenter for hester og esler.

Hvis du har lyst til å tilbringe ferien i Romania og hjelpe oss med vårt arbeid, kan vi tilby gratis husly i forbindelse med vårt hjelpesenter. Mange engasjerte

mennesker fra hele verden deltar allerede i vårt internasjonale frivillige hjelpeprogram.

Hjelp våre hunder til fortsatt å kunne logre av glede, bli en del av vår steriliserings-/kastrerings-kampanje!

Besøk vår hjemmeside og se vårt arbeid for Romanias hjemløse dyr. Vær så snill å fortsette å hjelpe oss!

��

��

DF_mal2.indd 4 26-02-09 14:53:17

DYRENES FORSVARER 1/09 5

Hunder kan forsvinne på luftetur, katter kan gå seg bort, spesielt unge katter, dyr kan bli påkjørt og skadet. For at det skal være mulig å kunne spore opp eier, så må dyret være merket på en eller annen måte. Gjen-nom tidene har man brukt ulike typer av merking som for eksempel øretatovering, fargemerking, frysemerking (hest), øreinn-snitt (produksjonsdyr), og ringmerking (fugl). Den vanligste formen for merking av dyr i dag, er såkalt mikrochip-merking.

Også unge dyr

En mikrochip er en liten elektronisk brikke som ligger inne i en glasskapsel som måler 11 x 2.1 mm. Den er forhåndsprogrammert med et nummer og injiseres under huden på dyret. Dette er ikke smertefullt for dyret og merking kan derfor utføres på dyr uten bruk av sedasjon eller beroligende. Selv unge individer som valper og kattunger kan merkes, og også dyr som kanin. Når mikro-chipen er på plass er den umulig å fjerne uten et kirurgisk inngrep. Den kapsles inn av bindevev og blir normalt sittende på samme sted resten av dyrets levetid. Mikro-chiper regnes som umulig å forfalske og mikrochip-merking blir derfor ansett som den sikreste måten å merke et dyr på.

Utføres av veterinær

ID-merking av dyr utføres av de aller fleste veterinærer. På hund, katt, ilder og kanin blir mikrochipen som regel injisert i mel-lom skulderbladene på dyret. Hester blir injisert på venstre side av nakke og fugler i brystmuskulaturen. Etter at mikrochipen har blitt injisert under huden på dyret, så vil veterinæren sjekke at den sitter på rett sted samtidig som mikrochipens forhånds-programmerte nummer kontrolleres. Mi-krochipen leses av med en såkalt skanner. Mikrochipnummeret samt informasjon om

eier og dyr, legges deretter inn i en nasjonal database. Alle dyr som blir funnet og skan-net kan søkes opp i databasen ved hjelp av mikrochipnummeret. Skannere finnes ikke bare hos veterinærer, men også på politi- og lensmannskontorer, tollstasjoner, ulike redningssentraler og viltnemder. Dette gjør at de stort sett er tilgjengelige til alle døg-nets tider.

Ønsker påbud om merking

Med unntak av dyr som skal ut å reise, er det per dags dato ikke noe påbud om merking av familiedyr i Norge. Forvillede katter og kat-ter som skader seg, og som man ikke finner eieren til, er et stort problem. For å kunne bedre velferden for katter, og for å kunne gjenforene forvillede katter med respektive eiere, utreder nå Mattilsynet i samarbeid med Landbruks- og Matdepartementet, en forskrift om obligatorisk ID-merking av katter. Arbeidet ble påbegynt allerede i 1998, men det er først nå i 2009 at det skal avgjøres om dette forslaget skal sendes ut på høring. Vi håper selvsagt på et slik påbud, ikke bare på katter, men også på andre arter.

Når det gjelder dyr som skal ut å reise, så er det verdt å merke seg at man i dag kan bruke både øretatovering og mikrochip-merking, men at man fra 2011 kun vil god-kjenne dyr som er mikrochip-merket.

Som nevnt innledningsvis, gjør merking det mulig å spore opp eventuelle eiere til forvil-lede dyr. Mikrochip-merking er både trygt og sikkert og er i dag den vanligste formen for merking. Vår oppfordring er at alle familiedyr blir merket og registrert i den nasjonale databasen. På denne måten er du med å støtte alle omplasseringsforeninger i Norge som daglig må omplassere dyr som har forvillet seg bort fra eier!

Det kan skje at et familiedyr kommer bort fra eieren sin. Da er det viktig at dyret er identitetsmerket.

Viktig! ID-merking av familiedyr

veterinærenHanne Svenningsenveterinær

Send inn spørsmål til vetrinæren merket «Dyrenes Forsvarer – veterinæren» til:

[email protected]

Foto: Stock Xchange w

ww

.sxc.hu

DF_mal2.indd 5 26-02-09 14:53:25


OSLO: Etter en rystende dokumentar som røpte uverdige forhold ved norske pelsfarmer, var det igjen klart for NOAHs årlige fakkeltog mot pelsindustrien. Markeringer ble holdt syv steder i landet. Hovedtoget som fant sted i Oslo var nesten ti-doblet fra ifjor. På Youngstorget hadde hundrevis av aktivister møtt opp. Fakler lyste etterhvert opp hele området. Veien gikk opp Karl Johan og videre samlet folkemengden seg foran Stortinget.

Leder for NOAH, Siri Martinsen hadde følgende å si:

- Det var veldig bra engasjement. Tror det er veldig effektivt å mobilisere folk på denne måten. Håper de tar det videre til politikerne.

Tilstede var også representanter fra Unge Venstre, AUF og SU. I tillegg til skuespiller Karl Sundby som holdt en klar appell:

- Ingen pelsdyr i bur!- Det var veldig bra oppmøte. Bra arrange-

ment som gjør det mulig for gjennomsnittlige dyrevernere å tale dyrenes sak. Nei til pels! uttaler en av aktivistene, Silje O. Volden (19)

Tekst og foto: Elisabeth Braarud

SOGN OG FJORDANE: Hjortestamma i Sogn og Fjordane er blitt større og større for kvart år, noko som igjen gjer at antall påkjørsler også blir større. I Sogn og Fjordane snakker vi om 400-500 registrerte ihjelkjørde hjorter årleg. I dei fleste tilfella kan ikkje bilføraren lastast, men i mange tilfelle er stor fart i områder med mykje hjortetrekk ei medvirkande årsak. Disse problema er nok dei same for store deler av landet. På landsbasis blir fleire tusen hjortedyr drept og skada i trafikkulykker årleg. Nokre av disse ulykkene får også tragiske utfall for bilførar og passasjerer.

Desverre er det mange hjortepåkjørsler som ikkje blir varsla til politi og viltnemd, noko som er svært bekalgeleg og eit brot på fleire lovverk. Kvifor velger mange bilførara å ikkje melde frå? Er det fordi dei trur at hjorten er uskada hvis han spring til skogs? Er det fordi bilføraren har dårleg tid og ikkje vil bruke tid på varsling og merking av ulykkesstaden? Er det fordi bilførar er usikker og ikkje veit kor-leis han/ho skal håndtere situasjonen? Eller er det fordi bilførar rett og slett ikkje bryr seg om dei lidinger mange av disse hjortane må gjen-nomgå i timar, dager eller veker etter ulykka.

Omfanget i Sogn og Fjordane er nok betyde-leg større enn dei 400-500 registrerte hjorte-på-kjørslane, mykje større. Her snakker vi om eit fylke i landet, då skjønar alle av vi snakker om eit betydeleg dyrevernproblem på landsbasis.

I løpet av 2007 fann undertegna 2 døde hjorter på min lille landbrukseigendom. Begge hjortane var døde og hadde betydelege brudd-skader etter påkjørsle og hadde nok hatt eit langvarig pinefult dødsleie. I begge tilfella var ikkje påkjørslane varsla. Bilførar hadde med andre ord valgt og oversjå konsekvensane av ulykka og i staden valgt å kjøyre vidare som om ingenting hadde skjedd. Det er desverre slik at dei fleste hjorter som tilsynelatande springer uskada til skogs allikevel kan ha alvorlege og dødelege skader.

Kan noko gjerast for å redusere antall påkjørs-ler av hjort eller dyr forøvrig? Ja, og følgande områder bør vurderast og intensiverast:1. Kjøyreskulane må ha større fokus på ulykker

der dyr blir påkjørde og elevane må lære kor-leis dei skal varsle, opptre på skadestaden,

merking mm. Kva med å invitere represen-tanter frå viltnemde eller sporhundgrupper som kan informere?

2. Firmaer innafor vare - og persontransport bør ha temaet oppe på sine HMS møter regelmessig. Dei og bør invitere represen-tanter frå viltnemde eller sporhundgrupper.

3. Straffereaksjonane bør skjerpast ved å unn-late å melde frå.

4. Kvart år bør det offentlege ha kunngjeringer i landets aviser der det opplyses korleis slike ulykker skal varslast og håndterast. Kostna-dane kan dekkast av viltfonda.

5. Fleire utsatte område må få nedsatt farts-grense.

6. Viltgjerder i kombinasjon med veiover- eller underganger.

7. Utarbeide ei brosjyre med rettleiing til bil-førar som kan fås med kjøp av bil, med for-sikringspapirene, på bensinstasjoner, ferjer, hos statens vegvesen, m.fl.

Ein reduskjon av problemet bør vere mulig sia det er så mange som har samme ønske , det vere seg politiet, viltnemder, sporhundgrupper, dyrebeskyttelsen, grunneigara, jegera, bilorgi-niasjoner, transportbransjen, myndighetene m.mf.

Vi kan ikkje avvente at evulusjonen vil ordne dette ved at om nokre hundreår så vil hjorten og andre dyr ha utvikla den nødven-dige frykt og flukreaksjon når det gjelder biler. Når den tid kjem er det ikkje sikkert det er noko biltrafikk igjen.

Tekst og foto: Ove Myrmel

NORGE RUNDT

Dyr og

trafi kk

Marsjerte for dyrene

aktuelt

DF_mal2.indd 6 26-02-09 14:53:39


Hvordan ble du engasjert i denne lokalavdelingen, og hva er din rolle?Her i byen hadde vi i et par generasjoner hatt ledere som nærmest var institusjoner. Titti Omdal til Gimle gård var det nærmes-te vi kom adel i vårt distrikt, hun var leder i en mannsalder. Inger Nagelsaker overtok etter henne, og var leder i nærmere 20 år. Selv hadde jeg vært et veldig passivt med-lem flere år, da Inger ba noen av oss komme på et møte. Hun fortalte da at hun var syk og måtte slutte som leder. De øvrige i sty-ret var gamle og ville slutte sammen med Inger. Hun var veldig bekymret for dyrene, og ba oss om å overta. Noe motvillig svarte vi ja, heldigvis, for Inger ble så glad at hun gråt og 14 dager senere døde hun i 1995. Jeg er leder nr 4 etter at Inger døde, og har vært leder i 9 år.

Der satt vi, og ante ikke hva vi skulle gjøre, vi visste svært lite om Dyrebeskyttelsen. Vi kjøpte en mobil som gikk på omgang, og opplevde at de fleste telefoner dreide seg om katter folk hadde funnet. Dyrebeskyt-telsen her hos oss hadde aldri tatt inn dyr, men vi syntes det ble meningsløst å besvare nesten alle telefonsamtaler med at vi ikke kunne hjelpe. Vi begynte å ta inn katter hos oss selv og forverter. Det var veldig tung-vint. Vi hadde verken lokaler, nettside eller kamera, og det tok lang tid før folk forsto at vi hadde dyr som trengte et hjem. Den gangen fikk vi ikke inn så mange katter, så det gikk på et vis.

Hva er de 3 største dyrevernsutfordringene i ditt distrikt?1. At det hvert år blir født mange flere kattunger enn det er gode hjem til, og den holdningen mange har til katt. I Kristian-sand begynner det faktisk å hjelpe etter

hvert. Mange flere kastrerer og steriliserer, og det blir sjeldnere og sjeldnere at folk averterer katter ’gis bort’. De aller fleste blir solgt. Det er verre i nabokommunene som er mer landlige. Mye av det gamle henger ennå igjen der.

2. Vanskjøtsel av alle typer familiedyr, særlig hunder og kaniner.

3. Det elendige offentlige dyrevernet. Fiaskoen Mattilsynet.

Hvor mange dyr hjalp dere i fjor, og hva slags dyr var dette?259 katter, 6 hunder, 6 kaniner og 2 nymfeparakitter

Hva er deres oppfordring til dyrevenner i lokalmiljøet? Vennligst forstå at dyr føler smerte, redsel, sult og sorg slik vi gjør. Smerte er smerte, sult er sult - for alle skapninger. Forsøk å forestille deg fortvilelsen til en katt som blir dumpet på et ukjent sted uten å ane hvor den skal finne mat og ly. Kanskje blir den jaget og plaget i tillegg. Forestill deg fortvilelsen til kattemødre som må føde ungene sine ute og ikke klarer å finne nok mat verken til seg selv eller ungene. En-somheten og fortvilelsen til hunder som blir plaget og vanskjøttet av sine eiere. Pelsdyr som sitter hele livet i små bur, født som livstidsfanger og født til å leve sine korte liv i psykisk, og ofte fysisk, smerte. Vi må ikke tåle så vel de overgrepene som blir gjort mot medskapninger som er helt prisgitt oss mennesker. Sjekk hvor kjøttet kommer fra og boikott kjøttfabrikkene. Boikott alle pelsprodukter. Pelsdyr og pro-duksjonsdyr er vår tids slaver.

Dyr er ikke annenklasses skapninger, de er førsteklasses dyr. Hver av dem har sin helt egen personlighet slik vi mennesker har. De er ikke til for oss. I likhet med oss mennesker har de fått livet sitt i gave, de er til for seg selv og har rett på det livet de har fått. Dyr som knytter seg til oss, bør betraktes som en venn og behandles som en venn. Det er en stor tillitserklæring at individer fra andre arter stoler på oss og vil være vår venn.

Arnfrid Robstad er leder av Dyrebeskyttelsen Norges avdeling i Kristiansand. Hun oppfordrer alle til å se dyr som verdifulle individer som føler smerte og frykt – akkurat som oss mennesker.

- Dyr er til for seg selv

ildsjelenBrenner for dyrene

Lokalavdeling: Dyrebeskyttelsen Norge avd. Kristiansand

Stiftet: 1865

Dekker område: Kristiansand og nabokommunene

Antall medlemmer: 314

Hjelpesenter: Ja

Fjernadopsjon: Ja

Internett: dyrebeskyttelsen-kristiansand.noE-post: [email protected]

Foto: Dyrebeskyttelsen N

orge avd. Kristiansand

DF_mal2.indd 7 26-02-09 14:53:50


Foto: ww

w.sxc.hu

Hvalfangere angrepJAPAN: To medlemmer av Sea Shepherd skal ha blitt lettere skadet da japanske hvalfangere angrep fangstmotstanderne i Antarktis med vannkanoner. Dette hevder talsmenn for organisasjonen, som forteller at hvalfangerne rettet kraftige vannstråler mot Sea Shepherds folk. Ifølge ABC nyheter skal japanerne også har brukt et akustisk våpen av militær type mot medlemmene. Et utstyr som skal send ut lyder som virker desorienterende og som kan slå ut mennesker. I år håper japa-nerne å fange over 900 hval, tiltross for et midlertidig forbud fra den Internasjo-nale Hvalfangstkommisjonen. Japan forklarer fangsten som forskningsfangst, men kjøttet er kjent for å ende opp både i skolekantiner og til salgs i forretninger.

VERDEN RUNDT: Hundretusenvis av dyr dør i forskningens navn i Norge hvert år. 24. april markeres Forsøksdyrenes dag verden rundt. Landbruket, fiskerisektoren, forsvaret, offentlige sykehus, oljesektoren, høyskoler, universiteter, kjemisk industri og legemiddelindustrien er alle forbrukere av forsøksdyr her i Norge. Dyrene brukes blant annt til forskning, produkttesting, undervisning og produksjon av legemidler. De utsettes for tvangsforing med giftige stoffer, obduksjon i undervisningøymed og de får operert inn implantanter i kroppen.

I Norge er dyreforsøk brukt i kosme-tikktesting forbudt, men hundretusenvis av fisk og flere tusen pattedyr som kanin, rotte, mus, hund og katt brukes i andre type dyreforsøk.

Les mer: Dyrebeskyttelsen Norge, Tema: Forsøksdyr www.dyrebeskyttelsen.no

National Anti-Vivisection Society www.navs.org

STORBRITANNIA: Før jul overrakte representanter fra World Society for the Protection of Animals (WSPA) og sjø-pattedyrrådgiver Tanya Schumacher fra Dyrebeskyttelsen Norge et kort til den internasjonale hvalfangstkommisjonen

med ønsker om et bedre år for verdens hvaler. Kortet ble overrakt til represen-tanter fra Norge, Island og Japan, som deltok på et møte i Cambridge vedrø-rende fremtiden for den internasjonale hvalfangstkommisjonen.

Ulovlig med kuperingDANMARK: Det er ulovlig å ørekupere hunden sin i Danmark, og nå har også by-retten i Vordingborg avgjort at det er ulovelig å dra utenlands for å operere hunden for å endre utseende.

Ifølge Dyrevennen, utgitt av Dyrenes Beskyttelse, så startet det hele da en hunde-eier lot sin amerikanske stafforshire terrier kupere ørene i Polen. En dansk dyrlege oppdaget dette og meldte eieren til politiet. Hundeeieren ble idømt en bot på 5000 kroner.

VERDEN RUNDTaktuelt

Dun fra levende gjess

UNGARN: Svensk TV4 har satt søkelyset på at gjess ribbes levende for dun flere ganger i sin levetid. Med skjult kamera dokumen-terte tv-kanalen at skrikende gjess ble ribbet for fjær og at sårene deres ble sydd sammen uten bedøvelse ved en farm i Ungarn. Ifølge Dagbladet er all plukking av dun fra levende dyr forbudt innen EU. De store leverandø-rende av dun er Ungarn, Polen og Kina og tv-kanalen opplyste at 90 prosent av bedrif-tene de har vært i kontakt med, bruker dun fra levende dyr.

Overrakte hvalfangstprotest

Forsøksdyrenes dag 24. april

Foto: ww

w.sxc.hu

Foto: WSPA

DF_mal2.indd 8 26-02-09 14:54:06


Da grossereren kom hjem fikk han flyeren oversatt til norsk og publisert i flere aviser. Dette var startskuddet for «Foreningen mot

Mishandling av Dyr», og navnet ble endret i 1863 til «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». Foreningen var dominert av menn og mars 1859 la 17 menn sammen 30 Spd. 60 Skill (ca kr 5 500) til økonomisk drift av organisasjonen. 17. oktober ble det første medlemsmøtet avhold etter at 37 her-rer nå tegnet seg som medlemmer og skrev sitt navn inn i protokollen. I møtet ble en komite satt ned til utarbeidelse av forslag til «Statuter for Foreningen», og regulerte blant annet foreningens økonomiske virke.

Medlemslisten fra 1859 er interessant lesning og teller både en professor, politi-mester, kriminaldommer, leger og politifull-mektiger.

Kupering av hesterKvinnene kom også med i arbeidet for dyr og det ble stiftet en egen forening «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse» som sammen med «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse Christiania» ansatte en felles lønnet inspektør som skulle arbeide med dyrevernsaker.

De neste årene skulle bli preget av blant

annet skjerpede lovbestemmelser for dyre-plageri. I 1862 ble et lovforslag til skjerpede straffebestemmelser når det gjald dyremis-handling framsatt for stortinget. Forslaget ble henlagt fordi man var redd for at strenge-re lovregler ville få for mange klager. I årene etter kom det inn flere henvendelser til foreningen om at de måtte arbeide for skjer-pede lovebestemmelser og disse ble sendt videre til riksadvokaten, uten resultat.

En annen sak som sto på foreningens agenda var kupering av hester. Foreningen hadde informasjon om at en veterinær foretok kupering av hester i Oslo, og at disse kunne observeres blødende også dagen etter. 14. juni 1901 bestemte forsvarsdepartemen-tet at fra 1904 skulle ikke kuperte hester kjøpes inn. Også de som ikke hadde penger til å hjelpe sine syke dyr fikk tilbud om å be-handle sine husdyr gratis gjennom et samar-beid med en veterinær og foreningen. Også hester som ble brukt til å transportere men-nesker stod sentralt for dyrevernsarbeidet i organisasjonen på denne tiden. Hestene ble i følge organisasjonen hyppig overanstrengte og det kom jevnlig klager over forholdene.

Transport av dyrMange klager kom det også til organisasjo-nen på hvordan dyr ble transportert med

jernbane og dampskip. Flere undersøkelser og anmeldelser ble gjort av medlemmene og nye, skjerpede regler trådte i kraft i 1906. Or-ganisasjonen måtte stadig følge med på om disse reglene ble fulgt og oppdaget blant an-net at de underordnende jernbanfunksjonæ-rene var mer likgyldig til reglene. Blant an-net ble det klaget på tilfeller hvor kyr og får ble transportert i samme vogn med resultat at fårene ble stanget og skadet. Anmeldelser av dyremishandling stod sentralt på dagsor-den i 1859. Ifølge organsasjonens vedtekter punkt fire «Anmeldelse for Øvrigheden av Personer der gjør sig skyldige i Mishandling af Dyr tilligemed Offentliggjørelse af Beret-ninger om Sagerne og deres Udfald».

Første 50 årOrganisasjonens 50 års jubileum ble feiret i 1909 og feiringen ble innledet med en pre-ken i Fagerborg Kirke av sogneprest Frølich.

I de neste utgavene av Dyrenes Forsvarer vil vi kikke mer i våre arkiver og by dere på dyrevern-saker som har vært aktuelle i organisasjonens 150 årige historie.

Grosserer D.Graah var i 1858 på vei inn i en hestedrosje i London da han fikk overrakt en flyer med budskapet «Vær ikke haard mot Dyrene». Tekst: Linda RognliFaksimile «17. Oktober 1859 – 17. Oktober 1909» av Georg Sverdrup

Dyrebeskyttelsen Norge fyller 150 år!

Georg Sverdrup er forfatteren bak opp-lysningene du har kunnet lese i denne artikkelen. Han samlet en nøye gjennom-gang av foreningen fra starten i 1859 og fram til 50 års jubileet i 1909 og informa-sjonen ble trykket i bokform av Kristiania Steen’ske Bogtrykkeri.

Første æresmedlemmerH.K.H. Prinsesse Eugenie av Norge og Sverige og H.K.H Prinsesse Therese av Norge og Sverige, Hertuginne av Dalarne.

DF_mal2.indd 9 26-02-09 14:54:11


HjemløsAlle disse skjebnene du ser her har opplevd å ha et hjem med mat på fatet og et sted å sove. Det ble tatt fra dem av de som skulle gi dem omsorg og elske dem livet ut. Tekst: Linda Rognli Foto: Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, avd. Mandal, avd. Tønsberg-Horten, avd. Oslo og Akershus, avd. Nord-Trøndelag, avd. Kristiansand og avd. Trondheim.

DF_mal2.indd 10 26-02-09 14:54:33


En av Dyrebeskyttelsen Norges største utfordringer vedrø-rende dyr i dagens samfunn er arbeidet med å bedre både

rettighetene og livet til hjemløse dyr. Fra alle våre lokalavdelinger kommer hjerteskjærende historier om små liv og enkeltskjebner som gjennomgår ufattelig lidelse og vanskjøttsel. Til sammen blir dette svært mange skjeb-ner, ikke en og annen som kanskje folk tror, men tusenvis av hjemløse dyr i Norge lider - akkurat nå.

Hundrevis av frivillige gjør en enorm innsats for disse dyrene. Gjennom sine lokalavdelinger landet rundt bruker Dyrebeskyttelsen Norge store pengesummer på arbeidet med hjem-løse dyr, mens våre myndigheter snur ryggen til.

Dette skal på dagsorden nå. Det er på tide at alle tar ansvar, også våre politikere.

Hva kan du gjøreLes flere artikler i tiden framover i medlemsbladet og engasjer deg i saken ved å skrive leserbrev, meld vanskjøttsel og dumping av dyr til Matilsynet 06040 og be våre politikere om å sette seg inn i problemet og å sette det på dagsorden.

På www.stortinget.no finner du kontaktinformasjon til alle partienes stortingsrepresentanter.

DF_mal2.indd 11 26-02-09 14:54:58


En ny sjanse til et

godt liv

Reddet: Hans var omgitt av farer som hjemløse. Mennesker som ville ham og hans barn vondt, trafikkfa-rer og evig søk etter mat og varme. Nå har de fått en ny sjanse hos Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus, her er Hans sammen med Hege Johansen og Marit Emilie Buseth.

DF_mal2.indd 12 26-02-09 14:55:07


To dumpede og hjemløse kaniner ble fort til fem. En døde, men fire andre fikk en ny sjanse. Tekst og foto: Linda Rognli

Det er forbudt å sette ut kaniner i norsk natur, men det hjalp ikke de to kaninene som ble etterlatt i steinrøys ved en trafikkert land-

vei i Ski sist vår. De fikk navnene Hans og Helene av frivillige fra Dyrebeskyttelsen Norges avdeling Oslo og Akershus.

- Det finnes ikke ville kaniner i Norge og hvis folk ser en kanin ute, alene, så må de reagere på at dette faktisk ikke er riktig, slår Marit Emilie Buseth fast. Hun er en av ildsjelene som arbeidet hardt for å redde Helene og Hans, som kaninene ble døpt. Dessverre ble Helene drept i trafikken, og i tillegg kunne man se tre andre små nøster, så her hadde det skjedd en familie-forøkelse.

Tålmodighet og dramatikk- Vi satt ofte å ventet, flere ganger over 6 timer i strekk forteller Buseth. Sammen med andre gode hjelpere tilbrakte hun utal-lige timer gjennom flere måneder i forsøket med å finne og fange kaninene i steinrøysa. Kaniner går ikke i feller og her måtte man vente på at de selv tok seg en tur ut, for så å fange de med håv. I mellomtiden måtte de også stå imot en utålmodig gårdbruker som ikke ville ha noe av at kaninene var i «hans steinrøys». Da høsten kom klarte de frivillige til slutt å fange pappa Hans og

sønnene Håvard og Harald, men en liten kaningutt var igjen, nemlig Tøffen. Neste dag da Buseth kom tilbake for å finne Tøf-fen tok det hele en sørgelig vending. Fordi hjemløse dyr må ikke bare kjempe en dag-

lig kamp for å finne mat og ly, men også mot mennesker som ikke har godt i tankene.

- Det var vel-dig dramatisk fordi bonden hadde rasert det lille ka-

ninbolet i steinrøysa og satt fyr på området, forteller Buseth. Nå var vesle Tøffen ikke å se noe sted.

Dyreverndemnda ble også koblet inn i saken og beklaget i lokalavisen Østlandets

En ny sjanse til et

godt liv

- Riktig mat: 80 prosent godt høy – IKKE dårlig vakum-pakket høy som mest består av støv.

Løspakket høy med godt næringsinn-hold. Spørr veterinæren din hvis du er i tvil.

Pellets med høyt fiberinnhold – IKKE gnagerblandinger.

Pass på å ikke overfore – spør veterinæ-ren hvis du er i tvil.

Noen sunne godbiter per dyr per dag, godbiter som grønt eller friske urter, eller produkter fra Oxbow.

Bladgrønnsaker som mørk grønn salat

som feks romanosalat, ruccola, hjertesalat (ikke isberg) IKKE kål eller brød.

- Mye mosjon: Kaniner har kraftige og velutviklede bak-bein skapt for et aktivt liv. Små kaninraser er minst like aktive og trenger muligheten til å strekke på beina og løpe rundt på ulike områder.

Tips! Du kan bruke for eksempel kom-postgjerder til å skille av rom hvis det er nødvendig. Ledningsskjulere fås kjøpt blant annet på Claes Olsson og Ikea.

- Sovested

Et sted de kan gjemme seg og sove i trygg forvisning om at her får de være i fred.

- Kasse til å gjøre fra segKaniner er veldig renslige dyr, som kan lett trenes til å bruke tissekasse.

- Et sosialt liv med andre kaniner (husk kastrering!) og/eller sin eier. Kaniner som holdes utendørs blir ofte neglisjert etter kort tid. Disse kaninene blir ofte dømt til et liv i et lite bur eller bod hvor de utsettes for værforhold, sykdoms-spredning fra flått, mygg, fluer, lopper og tarmparasitter. Kaniner er også byttedyr og kan dø av frykt når de ikke har mulighet til å rømme fra buret sitt.

- Forsiktig kos og håndteringNoen kaniner tolerer håndtering bra, men de fleste kaniner liker ikke spesielt godt å bli løftet på for mye. Dette ligger i kani-nens natur som byttedyr. De kan føle seg usikre og redde, og de kan klore for å holde seg fast. Kaniner kan ha skjulte skader og store smerter etter håndtering av barn, for eksempel hvis de har mistet kaninen i bak-ken. Regelmessige veterinærbesøk må også stå på lista for kanineiere.

Et godt kaninliv

Slik: Her lever Hilde og Paula et godt kaninliv med masse plass å boltre seg på, selskap med hverandre og egen hytte de kan gjemme seg i og med innlagt varme, masse godt høy og kontakt med men-nesker flere ganger om dagen.

IKKE slik: Dette er hverdagen for mange kaniner. Dømt til å leve i ensomhet på en liten flate. Et svært unaturlig liv for kaniner, som både er sosiale og som elsker å bevege seg på lik linje med både hunder og katter.

8

Kaniner kan bli mellom 8-10 år, og med godt stell enda eldre. Dette er like langt som livet til en hund eller katt og det kreves samme forpliktelser for eieren og resten av familien.

DF_mal2.indd 13 26-02-09 15:47:15


Blad at de frivillige ble hindret i arbeidet sitt og uttalte om bondens rasering av steinrøysa «Som leder i Dyrenvernnemnda beklager jeg at han forkludrer og saboterer det Dyrebe-skyttelsen gjør.»

Dette var for sent for Tøffen, for han var og ble borte.

Gledelige nyheterSå kom meldingen om at Tøffen var observert på et gårdstun et godt stykke unna.

- Tenk at han hadde gått over lange jorder for å lete etter et sted å bo, sier Buseth, som nok en gang satte i gang en redningsaksjon. September hadde blitt til november og hun visste at Tøffen ikke ville klare seg under den norske vinteren. Heldigvis møtte hun på mer hjelpsomme mennesker på denne gården og endelig lykkes det å fange Tøffen.

- Vi var så glade! Tøffen hadde vært alene i nesten to måneder og var veldig redd og sliten. Han ble med meg hjem og det var tydelig at han hadde savnet selskap fordi det tok ikke lang tid før han sov ved siden av meg og ville være rundt meg hele tiden. Det viser igjen hvor sosiale kaniner er, slår Buseth fast. Tøffen lever nå det glade kaninliv sammen med en annen kanin hos to av de andre frivil-lige hjelperne fra redningsaksjonen. Broren Harald bor hos Buseth sammen med en an-nen kanin, og pappa Hans og bror Håvard er i

pleie hos Hege Johansen, nestleder i Dyrebe-skyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus.

Flere rammes- Selv om denne saken nok er en av de lengste og dramatiske redningsaksjonene vi har vært med på, så er ikke dette en enkeltstående hendelse, sier Johansen. Hun er ansvarlig for arbeidet med gnagere og kaniner som blir hjemløse, og har sett sin andel av triste skjebner.

- Vi blir frustrerte, slitne og det tar svært mye tid å hjelpe dyr som folk setter i fra seg. Det er rett og slett ikke bare ulovlig, men også utrolig ansvarsløst å etterlate eller dumpe dyr på denne måten, slår Johansen fast.

Johansen har merket en kraftig økning i antall henvendelser fra folk som oppdager kaniner eller gnagere som chinchillaer på steder de ikke burde leve, siden hun startet i 2000 som frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus.

- Jeg vet ikke om dette skyldes at folk dumper dyr i større grad enn før, eller at folk nå sier mer i fra, men vi opplever en klar økning.

Lever med store smerterJohansen forteller at de får høre som unn-skyldning at unger blir lei av kaninen, men påpeker at det faktisk ikke er så rart hvis kaninen har blitt dømt til et liv i bur og som da både kan være redd for folk eller agressive.

- En kanin som lever i et lite bur og sjel-den får komme ut, blir en svært ulykkelig kanin, som også kan bli aggressiv. Tenk deg, den eneste gleden kaninen har i dette totalt unaturlige livet blir da å vokte på det lille territoriet det har. En god del kaniner har vist seg også å ha skjulte skader, som brekte ribb-bein eller vridde ryggsøyler etter fall fra for eksempel å ha blitt løftet eller holdt av unger, sier Johansen.

Hun påpeker at kanin er et svært popu-lært familiedyr, men utrolig misforstått og kanskje også det mest vanskjøttede familie-dyret i Norge. Kanskje er det lett å utsette kaniner for dette siden de ikke kan hverken bjeffe eller mjaue og kommunisere høylydt slik som en del andre dyr?

- Ja, det er nok sant. Barn får kanin for å lære ansvar. Men hva slags ansvar er det de lærer av å holde et dyr i bur? Tenk på alle de som står rundt i små bur i Norge. De opplever en utrolig ensomhet og det blir som et lite, trangt fengsel for dem, i tillegg til at det gir kaninene store fysiske plager og sykdommer. Det barn lærer av å se, er at voksne behandler dyr på en måte som er i overensstemmelse med dyrets behov. De lærer av å se de voksne gi dyret et naturlig liv. Det finnes mange hjelpemidler for å ha en kanin løs i huset, blant annet ledningsbeskyttere som du kan kjøpe på både Claes Olsson og Ikea. Når man har en hund eller katt, så gjør man jo også en del for at det dyret skal gå godt i huset og ikke skade møbler eller seg selv, for eksempel klorebrett for katt eller tyggebein for hund. En kanin skal være en del av familien, påpe-ker Johansen.

Kilder: Dyrebeskyttelsen Norge, avd. Oslo og Akershus www.dooa.no Nebb & Poter Dyreklinikk www.nebbogpoter.no Informasjon om kanin: www.kanin.org

Omsorg: Det tok Marit Emilie Buseth flere måneder sammen med andre frivillige å finne Håvard og hans søsken og far. Nå er alle i trygghet.

3Mange rammes: Over 70 kaniner var ved dette årets begynnelse i forvaring hos Dyrebeskyttelsen Norges avdeling Oslo og Akershus. Rundt 26 av dem kom fra en trist dyrevernsak, mens nærmere 50 var hjemløse av ulike grunner.

8

DF_mal2.indd 14 26-02-09 14:55:59


Blant høstnyhetene hos Vinmono-polet i fjor var rødvinen «Martin Rouge», hvor 25% av fortjenesten går til Dyrebeskyttelsen Norge.

Vinen er oppkalt etter hunden Martin, som til daglig «arbeider» hos vinimportøren Ekjord.

Etter noen måneders salg er nå Martin klar til å overrekke første bidrag til Dyrebe-skyttelsen: 25.000 kroner, som skal gå til arbeidet med å få staten til å ta ansvar for dyrevern i Norge.

At dette er noe Martin reiser bust over er ikke rart: I Norge er det i stor grad idealister og frivillige som sørger for beskyttelse og vern av dyr. I de tilfellene hvor staten dek-ker utgifter til for eksempel praktisk hjelp for et skadet eller hjemløst dyr, begrenser «hjelpen» seg til avliving.

Dette betyr i praksis at mange som ønsker og vil hjelpe dyr i nød unnlater å gjøre dette fordi de selv kommer til å ende opp med regningen. Fremfor å legge til rette for at flere skal bidra til å hjelpe dyr, skremmer statens ansvarsfraskrivelse vekk potensi-elle ildsjeler.

- Avliving er en mager trøst for et dyr i nød. Vi trenger regelverk som gir dyr en reell rett til hjelp når de er i nød. Det er na-turlig at staten tar dette ansvaret, men i dag er det ildsjeler som gir dyrene en slik hjelp. Inntil staten våger å ta ansvar, oppfordrer vi flere næringslivsaktører og bedrifter om å følge Martins eksempel, og støtte vårt arbeid, forteller Odd Harald Eidsmo, in-formasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge. Se mer om vinen «Martin Rouge» (Vinm.nr. 5759606) på Vinmonopolets nettsider.

I Norge er det idealister som har mye av jobben med å beskytte dyr. Nå slutter Martin seg til kravet om at staten skal bidra til dyrevernorganisasjonenes arbeid.Tekst: Odd Harald Eidsmo Foto: Øivin Utne

Martin krever støtte til dyrevern

Penger til Dyrebeskyttelsen. Nicolay Ekjord fra Ekjord og hunden Martin overrakte en sjekk på 25.000 kroner til Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig i Dyrebeskyt-telsen Norge.

DF_mal2.indd 15 26-02-09 14:56:13


215,-

100,-

215,-

#1. JEG (HJERTE) DYREBESKYT-TELSEN Hvit. S-L. Damemodell.

#2. FASHION IS FATALSvart. S-XL. Damemodell.Design av Hilde Marstrander.

#14. HVALHvit. Barnestørrelser.

#3. DYRISKSvart. S-XL. Unisex.

215,-

BUTIKKEN

#8. DYRISK kr. 375,-Svart. S-XL. Unisex.

#9/10. DYRISK HETTEJAKKESvart. Herremodell: M-XL. Damemodell: XXS-XL. kr. 449,-

#13. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front. Gråmelert. M-XL.Herremodell. kr. 375,-

DF_mal2.indd 16 26-02-09 14:57:23


Symbol 1 “On top of back” Printed in PMS Cool Gray 3

Symbol 2 “On bottom of back”

Embroidery in PMS Cool Gray 9 & PMS 485

Colours in document. All Colours in Pantone ( PMS)

Symbol 1Size: ???

Colours:Cool Gray 3

Symbol 2Size: ???

Colours:PMS Cool Gray 9 & PMS 485

Cool Gray 9

Cool gray 3 PMS 485

98,-

#11. DYRISK HETTEGENSERGråmelert. XXS-XL. Unisex. kr. 449,-

#19/20. CAP Rosa og marineblå.

#12. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front og bak. Gråmelert. XXS-XL. Damemodell. kr. 375,-

#4. DYRISK T-SKJORTESvart. S-XXL. Herremodell.

#7. DYRISK TOPPRosa. S-XL. Damemodell.

#5. DYRISK T-SKJORTEKhaki. S-XXL. Herremodell.

#6. DYRISK TOPPRød. S-XL. Damemodell.

DF_mal2.indd 17 26-02-09 14:59:00


Faktura medfølger sendingen. Ordinær portotakst kommer i tillegg. Hvis du benytter skjemaet under, fyll ut antall i feltene, og send bestillingen pr. post til: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johansgt. 6, 0154 Oslo. Vi tar forbehold om trykkfeil, prisendringer og utsolgte varer.

XS S M L XL # T-SKJORTER PRIS

1 T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell) kr. 215

2 Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame) kr. 215

3 Dyrisk T-skjorte, svart kr. 215

4 NY! Dyrisk t-skjorte. Svart. Herremodell. kr. 198

5 NY! Dyrisk t-skjorte. Khaki. Herremodell. kr. 198

6 NY! Dyrisk topp. Rød. Damemodell. kr. 198

7 NY! Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell. kr. 198

HETTEGENSERE

8 Sort hettegenser, Dyrisk kr. 375

9 NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell. kr. 449

NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell. kr. 449

NY! Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex. kr. 449

JOGGEBUKSER

NY! Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex. kr. 375

NY! Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex. kr. 375

5-6 8-10 11-13

BARNEKLÆR

T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv kr. 100

EFFEKTER

Silikonarmbånd str. 18 cm. kr. 40


Nøkkelhalsbånd kr. 35

Klistremerker kr. 35

Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Rosa. kr. 98

Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Marineblå. kr. 98

NY! Dyrisk lommebok. kr. 98

NY! Dyrisk nøkkelring. kr. 35

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin (for dyr). kr. 199

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin. kr. 149

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Paraply kr. 199

NY! Drikkefl aske kr. 129

NY! Refl eks med Dyrebeskyttelsen-pote kr. 25

NY! Ryggsekk (city-modell) kr. 399

NY! Ryggsekk (training-modell) kr. 375

Navn

Adresse

Postnr./-sted

Telefon

Epost

Fødselsdato

Signatur av foresatte (hvis du er under 18 år)

BESTILLING

#15/16. SILIKONBÅNDSvart. 18/21 cm. kr. 40,-

#22. NØKKELRINGSvart. Med webadresse.kr. 35,-

#21. LOMMEBOKDyrisk-logo. kr. 98,-

#18. KLISTREMERKERDiv. motiver. kr. 35,-

DF_mal2.indd 18 26-02-09 14:59:44


Navn:

Adresse:

Postnummer/-sted:

Telefon:

Kryssordløsning:

Ønsket premie (husk størrelse!):

KryssordetK

RYSSOR

D: IVA

R SELH

EIMFO

TO: N

ETTVER

K FO

R D

YRS FR

IHET

Vinner av kryssordet i nr 4/2008 ble Ildri Halvorsen. Løsningen var «Eldre hunder får hjelp på Solplassen». Vi gratulerer!

Send inn kryssordløsningen til Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo, og fortell oss hvilken premie du ønsker deg. Du kan velge mellom t-skjortene «Dyrisk» t-skjorte i sort, grønn, rød eller rosa. NB! Husk å fortelle oss hvilken størrelse du ønsker vi har S-XL. Vinneren vil bli tilskrevet. Frist for innsending er 28. april 2009.

XS S M L XL # T-SKJORTER PRIS

1 T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell) kr. 215

2 Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame) kr. 215

3 Dyrisk T-skjorte, svart kr. 215

4 NY! Dyrisk t-skjorte. Svart. Herremodell. kr. 198

5 NY! Dyrisk t-skjorte. Khaki. Herremodell. kr. 198

6 NY! Dyrisk topp. Rød. Damemodell. kr. 198

7 NY! Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell. kr. 198

HETTEGENSERE

8 Sort hettegenser, Dyrisk kr. 375

9 NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell. kr. 449

NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell. kr. 449

NY! Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex. kr. 449

JOGGEBUKSER

NY! Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex. kr. 375

NY! Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex. kr. 375

5-6 8-10 11-13

BARNEKLÆR

T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv kr. 100

EFFEKTER



Nøkkelhalsbånd kr. 35

Klistremerker kr. 35

Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Rosa. kr. 98

Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Marineblå. kr. 98

NY! Dyrisk lommebok. kr. 98

NY! Dyrisk nøkkelring. kr. 35

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin (for dyr). kr. 199

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin. kr. 149

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Paraply kr. 199

NY! Drikkefl aske kr. 129

NY! Refl eks med Dyrebeskyttelsen-pote kr. 25

NY! Ryggsekk (city-modell) kr. 399

NY! Ryggsekk (training-modell) kr. 375

Dyr Stable NavnFug-ler

Adv. Brukbar Dyr

Mål

Hunn-dyra

I året

FiskPron.

BruketSpa-sere Fisk

TregTil-freds Farer

Møb-ler

Krypdyr Dyr PleierFug-lene

Hann-dyr

Visne

BanerGav-mild

LeverSlag

UrfolkPlate Anta

OddeVern

FlatePuste Fisk

Enkel

OfretPron.

Storekatter

KalasBe-vege Dyr

Hinne FuglHelt

Anfall

Rom-ertall

HasteVekst

Slite

MøbelBy iSveits

Av-holdt Vekst

Vannfall vestpåBibelsk person Navn

Havdyr

Berg-art

Drikk LettSpo-ret

FuglDis-trikt

FaseFrukt

Fisk

DrikkBak

Navn-løs Sjarm

Si LandBlåse Dyr Tidl. moteskaper

Tre Navn

DørerKamp Elv Tre

Hutre

GåFottøy

MarkDyr Søvn Flokk

Profeti Navn Fisk Fisk

LandVerd-ensdel

Adv.

Dyr Øynet Real

DF_mal2.indd 19 26-02-09 14:59:57


Server familien eller venner en god og varmende tortillasuppe!

matsiden: Tortillasuppe og quesadillaTekst & foto: Lisa Westgaard og Tone Dahl

Tortillasuppe2 personer som hovedrett4 personer som forrett, eller ved siden av quesadillaene

2 middels store løk2 middels store tomater1 fedd hvitløk1-2 chilli1 liter god grønnsakskraft olje 8 ferske maistortillas eller ferdigkjøpte chips2 spisemodne avocado i terninger1 lime

Grill først løken, tomatene, hvitløken og chilien under grillen i stekeovnen, til de blir mørkebrune og myke. Snu dem underveis. Sørg for at de ikke svir seg. Da får suppen en bitter smak. Ta ut chilien, og legg dem i en plastpose i to minutter, slik at de slipper skinnet. Ta dem ut av plastposen, dra skinnet og stilken av dem og ta ut frøene. Del løken og tomatene i to. Legg alt i en foodprocessor sammen med 1/2 dl av grønnsakskraften. Bruk kniven på maskinen, og kjør alt på middles hastighet til det blir purè. Ha 2 ss olje i en kjele og varm oljen til den ryker. Tilsett pureen, og stek den til den er tykk som honning. Tilsett resten av grønnsakskraften, og kok på svak varme uten lokk i 20 minutter. Smak eventuelt til med salt.

Skjær tortillaene i tynne strimler, og stek dem i rikelig med olje til de blir lysebrune og harde. La dem renne av på kjøkkenpapir, og strø over litt salt.Du kan naturligvis kjøpe ferdige maischips.

Legg noen tortillas og avocadobiter i hver suppebolle, og hell suppen over. Pass på at ikke tortillaene ligger for lenge i suppen før den serveres, da blir de for myke.Tortillasuppe serveres med en lime båt og eventuelt hakket koriander.

Foto

: Lis

a W

estg

aard

(ww

w.ti

nage

nt.n

o)

Du kan se mer av fotograf Lisa Westgaards bilder i kommende numre av Dyrenes Forsvarer eller på www.tinagent.no.

DF_mal2.indd 20 26-02-09 15:00:05


Foto: Lisa Westgaard (w

ww

.tinagent.no)

Quesadilla4 personer

8 – 12 hvetetortillasRefried beansSalsa Fresca

Varm den ene siden av alle hvetetortillaene i en tørr stekepanne, slik at de blir svakt gyllene. Den gyllende siden er der du skal legge fyllet. Smør refried beans på den ene halvparten av tortillaen, deretter salsa fresca. Brett den andre halvparten over. Stek quesedillaen i en tørr stekepanne. Del quesedillaen i 4 og server med litt ekstra salsa fresca og guacamole.

Skal du lage til mange personer er det lurt å legge de i stekeovnen etter hvert som de er ferdigstekt. Det holder med ca 75 grader.

Refried beans1 boks chili-bønner med sausen de ligger i1 boks kidney elller sorte bønner.

Skyll bønnene godt for å bli kvitt laken.Smak til med en ts cummin og en

ts korianderpulver og litt chilipulver etter smak.Kjør alt i foodprocessor, eller mos med gaffel.

Salsa fresca6 tomater1 gul paprika1 stor rødløk3 vårløk1 finhakket chili (fjern frøene)1/2 potte koriander

Grovhakk grønnsakene og bland alt i en skål.

GuacamoleLitt finhakket rødløkSaften av 2 båter lime presses over løkenLitt salt (forsiktig!)1 neve hakket koriander

Mos dette sammen i en stor morterHa så i 3 spisemodene avocado og mos blandingen.Legg avocadostenene i blandingen, så holder den lengre på den friske grønne fargen.

DF_mal2.indd 21 26-02-09 15:00:07


Arbeiderpartiet vil avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til

de berørte i næringen» lyder det i det nye forslaget til program for Arbeiderpartiet.

Det var til og med uenighet i program-komitéen – et mindretall ville gå enda lenger med følgende formulering: «Gradvis avvikle oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berørte i næringen.»

Vender ryggen til pelsbransjenFormuleringene er ikke endelig politikk

– det avgjøres først av Arbeiderpartiets landsmøte i april. Men det er ingen tvil om at utkastet er et vitnesbyrd om at Ap ikke lenger ønsker å stå last og brast med landets mest utskjelte næring.

Forslaget fra programkomitéen er på ingen måte ubetydelig. En politisk avvikling av pelsdyroppdrett i Norge er trolig helt avhengig av støtte fra Arbeiderpartiet. I tillegg er Ap i mange tilfeller tonangivende for den politiske dagsorden og preger også hvilke saker andre politiske partier retter fokus mot. Ikke overraskende var avviklingen av pelsdyroppdrett i England og forbud mot revefarming i Sverige støttet, og i

stor grad drevet frem, av Arbeiderpartiets svenske og engelske søsterpartier.

Rent økonomisk vil en stans i stats-støtten bety 100.000 kroner mindre til hver av de rundt 457 gjenværende pelsdyropp-dretterne i landet.

De horrible forholdene ved norske pelsfarmer som senest ble avdekket i høst har åpenbart gjort inntrykk. Selv nærings-politikere i Arbeiderpartiet, som er uenige i partiets nye forslag om avvikling av stats-støtte, åpner for kutt i subsidiene.

- Pelsnæringen sliter med et forferdelig omdømme. TV-programmer har skapt et enda dårligere inntrykk, og vi kan ikke leve med at det finnes så skammelige forhold hos enkelte oppdrettere, forteller Gunvor Eldegard (Ap) til Nationen.

- God etisk standardSenterpartiet er ikke uventet sterkt uenige i Arbeiderpartiets nye forslag. Ola Borten Moe, som sitter i næringskomitéen, på Stortinget ser ingen grunn til å avvikle støtten.

stans i pelsstøtteTålmodigheten med pelsbransjen er i ferd med å renne ut. Nå foreslår Arbeiderpartiets programkomité å avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge.Tekst: Odd Harald Eidsmo Foto: Nettverk for dyrs frihet

Arbeiderpartiet vurderer

DF_mal2.indd 22 26-02-09 15:00:13


- Pels er den minst støttede land-bruksnæringen, uten tollvern og produk-sjonstilskudd. Produksjonen går til eksport og har høy kvalitet og god etisk standard, forteller han til Nationen.

Det var imidlertid langt mellom tilfellene av «god etisk standard» da dyrerettighets-gruppen Nettverk for dyrs frihet (NDF) inspiserte over 100 pelsfarmer i høst. I rap-porten «Skinnet bedrar» som Dyrebeskyt-telsen Norge produserte i samarbeid med NDF avdekkes det at over 40% av de inspi-serte farmene hadde tilfeller av skadde dyr. Blant skadene var dyr med avbitte lemmer, brukne bein og skader på øyne, tannkjøtt og labber. I tillegg brøt hver eneste inspi-sert farm med forskrift om hold av pelsdyr, på ett eller flere punkter.

Avgjørende med din hjelpDet er på ingen måte avgjort at utkastet til nytt program for Arbeiderpartiet blir ende-lig politikk. Dette vil det stemmes over på landsmøtet i april. Frem til 31. mars kan

fylkespartiene komme med tilleggs- og endringsforslag, og for at dyrene skal vinne saken på landsmøtet er det essensielt at så mange fylkespartier som mulig går inn for forslaget i programutkastet om å avvikle statsstøtten, eller støtte dissensforslaget i programutkastet om å avvikle oppdrett av pelsdyr.

Det er avgjørende for pelsdyrenes frem-tid at Arbeiderpartiet nå velger dyrenes side. Sette av litt tid til ett eller flere av punktene under. Det tar deg noen minut-ter, men det kan spare pelsdyrene for år med lidelse.

Ring og skriv til fylkespartieneFor fylkespartiene er det svært viktig med interesse fra lokale. Kontakt ditt lokale fylkesparti av Arbeiderpartiet og be dem gå inn for forslaget som fikk fler- tall i programkomitéen, eventuelt fore- slå endringsforslag som er identisk med dissensen i programkomitéen, det vil si:

«Arbeiderpartiet vil gradvis avvikle oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berørte i næringen.»

Ring og skriv til AUFEr du selv aktiv i AUF eller kanskje har unge i familien – be dem kontakte AUF. Send epost , brev eller ring og be dem støtte programkomitéens forslag, eller dissensforslaget om avvikling av oppdrett av pelsdyr.

Send takk til programkomitéenProgramkomitéen har allerede fått kritikk av pelsbransjen for forslaget i programutkastet. Fortell dem at vi er tu-sener av mennesker som takker dem for initiativet. Du kan sende dem en epost på [email protected] med for eksempel følgende tekst:

«Kjære Arbeiderpartiet, pelsdyropp-drett er etter min oppfatning dyreplageri, og arbeidet mot denne næringen er en politisk sak som opptar meg. Jeg vil sende en stor takk til programkomitéen for deres forslag om å fjerne statsstøtten til pelsdyroppdrett, og til mindretallet som går inn for å avvikle næringen.»

Skriv leserinnleggDu kan nå tusener av mennesker gjennom et leserinnlegg. Har du lenge hatt planer om å skrive et innlegg for pelsdyrene er ti-den inne. Ethvert bidrag og enhver stemme for pelsdyrene kan vippe Arbeiderpartiet i riktig retning. De fleste aviser har debattsi-der, ring din lokale avis for informasjon om hvordan du går frem.

ADRESSENE

Akershus Arbeiderparti Postboks 8794 Youngstorget, 0028 [email protected]

Aust-Agder Arbeiderparti Skytebanen 14, 4841 [email protected]

Buskerud Arbeiderparti Folkets Hus, 3017 [email protected]

Finnmark Arbeiderparti Postboks 272, 9711 [email protected]

Hedmark Arbeiderparti Folkets Hus, 2326 [email protected]

Hordaland Arbeiderparti Teatergaten 34, 5010 [email protected]

Møre og Romsdal Arbeiderparti Postboks 168, 6401 [email protected]

Nordland Arbeiderparti Nyholmsgata 15, 8005 Bodø[email protected]

Nord-Trøndelag Arbeiderparti Samfunnshuset, Kongens gt. 26 7713 Steinkjer [email protected]

Oslo Arbeiderparti Postboks 8794, 0028 [email protected]

Oppland Arbeiderparti Serviceboks 55 Hunndalen, 2809 Gjø[email protected]

Rogaland Arbeiderparti Jens Zetlitzgt. 21, 4008 [email protected]

Sør-Trøndelag ArbeiderpartiPostboks 817 Olav Tryggvasonsgt. 5 7408 [email protected]

Sogn og Fjordane Arbeiderparti Postboks 128, 6801 Fø[email protected]

Telemark Arbeiderparti Postboks 2830, 3702 [email protected]

Vest-Agder Arbeiderparti Skippergt. 21, 4611 [email protected]

Vestfold Arbeiderparti Farmannsveien 3, 3111 Tø[email protected]

Østfold Arbeiderparti St. Mariegt. 42, 1706 [email protected]

Troms Arbeiderparti Serviceboks 6166, 9291 Tromsø[email protected]

3Pelsfarm. Nett-verk for dyrs frihet (NDF) inspiserte over 100 pelsfarmer i høst.

DF_mal2.indd 23 26-02-09 15:00:15


The Cat House on the Kings er Californias største burløse, avliv-ningsfrie hjelpe- og adopsjons-senter. Senteret jobber for å finne

nye, trygge hjem for uønskede familiedyr – hovedsakelig katter, men også hunder og andre dyr. De bidrar til å motvirke overpo-pulasjon gjennom sterilisering/kastrering og driver holdningsskapende arbeid over-for allmennheten med fokus på ansvarlig dyrehold.

Redder tusenvis av dyrSiden The Cat House on the Kings startet for 16 år siden, har senteret reddet over 16.000 katter og 4.000 hunder, samt sterili-sert/kastrert over 40.000. For tiden bor det over 700 katter og kattunger på dette unike fristedet. Det hele startet i 1983, da sente-rets grunnlegger Lynea Lattanzio etter en vanskelig skilsmisse bosatte seg i det natur-skjønne og rolige område ved Kings River, California. Som enslig og barnløs levde hun ungkarslivet med hyppige kino- og restau-rantbesøk, men hele tiden hadde hun en rastløshet i sinnet. Innerst inne visste hun at det var noe hun var ment å gjøre med livet sitt og hun tok seg ofte i å lure på hva som hadde fått henne til å kjøpe det store huset med den store tomten. Ni år senere begynte brikkene å falle på plass da hennes far ba om hjelp til finne to nye katter etter at han nylig hadde mistet sine to trofaste følgesvenner gjennom mange år på grunn av alderdom. I sin søken etter nye ledsagere til faren, besøkte Lynea et lokalt hjelpe-senter og kom hjem med en eske med 15 forlatte kattunger hun hadde tilbudt seg å flaskefore. Innen utgangen av året hadde hun reddet og omplassert 96 hjemløse katter og funnet ny mening med livet. ”Når jeg var liten, var mitt største ønske å få en kattunge” forteller Lynea ”men moren min sa nei. Hun angrer nok på det nå...”

Solgte eiendelerI 1993 tok Lynea jobb hos en lokal dyrlege for å lære mer om kattehold og veterinær-medisin, og dette hjalp i tillegg med å dekke utgiftene hennes stadig voksende kattebe-setning medførte. Hun solgte både bil og smykker for å kunne utbedre og tilpasse eiendommen slik at de nå 150 kattene skulle ha det så godt og trygt som mulig.I 2002 fikk the Cat House of the Kings status som non-profit organisasjon, og både antall frivillige medarbeidere og donasjoner fra dyrevenner økte. I 2003 fortsatte Lynea å utvide senteret med en avdeling for langsik-tig oppstalling og en egen avdeling for FIV-positive (Felint immunsvikt virus) katter. Ved inngangen til 2004 hadde kattebestan-den vokst til over 500 katter og kattunger. Senteret var allerede velkjent i store deler av USA, men økonomien var trang på tross av

gaver og donasjoner. En generøs støttespiller testamenterte store deler av sin formue til senteret og pengene ble brukt til å kjøpe opp nabotomten samt bygge kattesikre gjerder rundt hele den store eiendommen.

Senteret har de fleste fasiliteter en katt kan ønske seg. Foruten de store, inngjerdede uterommene og FIV-avdelingen, finnes blandt annet en avdeling med plass til inntil 30 kattunger som er klare for adop-sjon og egen intensivavdeling bemannet av senterets egen veterinærassistent som tar hånd om spesialdietter og medisinering. Det viktigste er imidlertid det store inngjerdede uteområde med trær og vegetasjon, og hvor kattene kan bevege seg helt fritt og til en-hver tid har tilgang til hus med oppvarming om vinteren og air condition om sommeren. I tillegg finnes 10 fôringsstasjoner spredt rundt på eiendommen, der det alltid finnes

I California, USA, ligger en liten bit av kattehimmelen – et sted hvor det er hjerterom for alle, et sted hvor triste skjebner kan finne trygghet, kjærlighet og en ny begynnelse.Tekst: Heidi Stokke Foto: The Cat house on the Kings

Hjemløse: Hvert år ankommer mellom 6 - 8 millioner katter og hunder hjelpe- og adopsjons-sentre over hele USA.

Hvor katten er konge

DF_mal2.indd 24 26-02-09 15:43:53


mat og vann. Lynea mener at det ikke er noe liv for en katt å sitte i bur slik de gjør hos mange hjelpe- og adopsjonssentre. ”De trenger å kunne løpe og klatre – det er hva det vil si å være katt!” forklarer hun.

Hvert år adopterer senteret ut omlag 500 katter og noen hunder, og hjelper tusenvis av mennesker fra inn- og utland som kontakter senteret med spørsmål om alt fra kastrering til adferdsproblemer og omplassering.

AdopsjonOg kattene strømmer til – dyreeiere overla-ter sine katter til senteret, og for en måned-lig avgift gir senteret kattene et trygt hjem, omsorg og nødvendig medisinsk behandling for resten av deres naturlige liv. Andre kat-ter kommer fra lokale hjelpesentre, der de står i fare for å bli avlivet fordi de ikke har blitt bortadoptert. I tillegg tar senteret i mot uadopterbare eller uønskede katter fra andre dyrvernorganisasjoner og privatpersoner. Senteret tar også i mot uønskede valper og voksne hunder som går godt overens med katter.

Hver katt som ankommer får nødvendig veterinærpleie og blir sterilisert/kastrert og vaksinert. Når de har slått seg til ro og føler seg trygge i sitt nye hjem, blir de sluppet fri på de store inngjerdede områdene og kan streife fritt rundt som de ønsker.

Så godt som alle kattene som befinner

seg på senteret er tilgjengelige for adopsjon, og ingen katter blir avlivet. De som ikke blir adoptert bort, er sikret et hjem for resten av sitt naturlige liv hos Cat House of the Kings. Har man ikke anledning til å adoptere en katt, kan man fjernadoptere på samme måte som ved mange av våre norske hjelpesentre. Spesielt for Cat House of the Kings er at man kan sponse en katt som av ulike grun-ner ikke kan adopteres bort – det være seg medisinske forhold, traumer eller alder. Senteret gir disse kattene et trygt, godt hjem for resten av deres naturlige liv.

Senteret jobber aktivt for å finne nye hjem til så mange av kattene som mulig, og holder jevnlig åpent hus med lotterier, salg av reklameartikler og selvfølgelig mange muligheter for de besøkende til å leke og kose med små og store katter i alle farger og fasonger. I tillegg har de stands hos lokale dyrebutikker hvor de viser frem katter klare for adopsjon. På senterets hjemmesider lig-ger det også til enhver tid bilder og informa-sjon om adopterebare katter og hunder.

I en ideell verden ville det ikke være behov for hjelpe- eller adopsjonssentre, og både dyr og mennesker ville kunne føle seg trygge på at verdien av et liv var den samme uavhengig av om man har to eller fire ben, pels, hud eller fjær. Dessverre er vår verden langt fra perfekt og hvert år ankommer mel-lom 6-8 millioner katter og hunder hjelpe- og

adopsjonssentre over hele USA. Av disse er det kun 30 % av hundene og 2-5 % av kattene som blir hentet hjem igjen av sine eiere.

3-4 millioner katter og hunder avlives fordi de ikke blir adoptert bort, eller av medisinske grunner. Omtrent samme antall adopteres bort til nye hjem.

Cat House of the Kings er et unik foretak, og et bevis på at det finnes flere der ute i den store verden som bryr seg og som har en plass i hjertet for dem som ingen vil vite av – de hjemløse og uønskede. Og selv om de mange kattene og hundene senteret har hjulpet til nå kan virke som en dråpe i havet sett opp imot det enorme antallet hjemløse dyr, betyr denne hjelpen alt for hver enkelt katt og hund som har fått en ny sjanse tak-ket være Lynea og hennes hjelpere.

Jeg oppfordrer alle til å besøke senterets hjemmeside www.cathouseonthekings.com og ta en kikk på videopresentasjonen som ligger på siden ’Facility’

Overalt hvor Lynea Lattanzio beveger seg, er hun omgitt av firbente – de kommer løpende mot henne med tindrende øyne, stryker seg mot henne med halen til værs. Lynnea har funnet meningen med livet, og den har pels og poter.

Kilder: The Cat House on the KingsThe Humane Society of the United Stateshttp://www.cathouseonthekings.com/facility.php

DF_mal2.indd 25 26-02-09 15:43:55


Selv om vi ikke har fasiten, er det allikevel en del ting vi kan gjøre for å hjelpe dyra når de blir eldre, slik at de forhåpentligvis får en friskere al-

derdom. Vi skal ikke kun tenke på å forlenge livet, men på at livskvaliteten skal være så god som mulig den tida de har igjen. Aller viktigst er å ta dem på alvor og ikke tilskrive sykdom eller symptomer kun alderen. Alder er som sagt ingen sykdom! Samtidig er det slik at en del sykdommer følger alderen. En gammel hund eller katt kan ha en like god prognose og kan svare like godt på behandling som et ungt dyr, helt avhengig av diagnosen. Ikke vent med å gå til dyrlege fordi du har et gammelt dyr. Jo tidligere man kan stille en diagnose, jo lettere er det å behandle, og jo bedre prognose.

HELSE: ALDERDOM

Alder er ingen sykdom!

I løpet av året som har gått har jeg hatt den glede å hilse på en hund på 17 år og en katt på over 20. De var begge overraskende spreke, alderen til tross. Hva er det som gjør at noen dyr blir så gamle? Den som hadde hatt fasiten på det, ville nok blitt veldig rik!

Tekst: Elin Kristiansen, Hønefoss DyrehospitalFoto: www.sxc.hu

DF_mal2.indd 26 26-02-09 15:00:28


De vanligste problemene vi opplever på eldre dyr er overvekt, leddstivhet og tann-problemer, men det er også andre sykdom-mer som er typisk for alderen. Vi kan nevne sukkersyke, nyresykdom, kreftsykdom og hjertesykdom.

Overvekt Når dyra blir eldre, går ofte aktivitetsnivået nedover, samtidig som forbrenningen av fett i kroppen også forandrer seg. Dermed har dyra lett for å legge på seg. Noen av disse dyra har sykdommer som årsak til overvekt, som for eksempel lavt stoffskifte, og dette må i så fall behandles først. De samme dyra har ofte smerter i større eller mindre grad fra ledd eller rygg. Da vil de bevege seg ennå mindre, samtidig som en større vekt vil gi

en økt belastning på slitne ledd, og vi har fått en ond sirkel. Har dyret et dårlig hjerte eller lungesykdom, kan overvekt være ut-slagsgivende for markert dårligere helse. En fornuftig regulert slanking under veiledning av dyrlegen har faktisk gitt mange dyr et nytt liv.

Stive ledd Mange dyr får også stive ledd når de blir eldre. Dette kan skyldes forkalkninger el-ler andre problemer i ledd eller rygg. Dette er noe vi ser mest hos hunder, og lite hos katt. Ofte vil disse pasientene få et nytt liv etter kun å ha blitt satt på slanking. Andre har god hjelp av smertestillende medisiner. Mange dyr har også en veldig god effekt av akupunktur. Ofte ser vi dyr som sliter med å reise seg etter å ha ligget, har vansker med å komme opp i bilen, eller vralter stivt hjem på slutten av en lang tur. Ikke bare tilskriv dette alderen, mange av disse dyra kan få hjelp! Hver uke opplever vi eiere som sier at hunden deres har fått en ny vår etter at den har fått behandling for disse plagene!

Tenner De eldre dyrene er overrepresentert når det gjelder helseproblemer relatert til tenner. Hvis du ikke orker å lukte på munnen til Pus eller Passopp, eller du har sett at kjæle-dyret ditt har masse brunt belegg på tenna sine, bør du oppsøke dyrlege for å få gjort noe med det. Det mange ikke er klar over med tannstein og tannkjøttbetennelse, er at bakteriene kan spre seg fra munnhulen og gi problemer andre steder i kroppen, ikke minst i nyrene. Dette er noe ikke minst de eldre pasientene er utsatt for.

Ernæring Dyra, som oss, får andre behov når de blir eldre. En 9 år gammel hund bør spise et an-net fôr enn en 2-åring. De fleste har fått med seg at man har egne fôr-typer for dyr i vekst med egne valpefôr og kattungefôr. Det ikke så mange vet, er at de fleste seriøse fôrprodu-sentene nå også har egne senior fôr. Hva er så viktig med maten til de eldste dyra? Etter

som de blir eldre får de ofte en noe dårligere nyre-og leverfunksjon. Senior fôr har derfor en annen mengde av og kvalitet på protein og mindre salt. Som nevnt over er også ka-loribehovet mindre, og derfor har senior fôr mindre kalorier per gram. Fordøyelsen har også en tendens til å bli tregere, og dette kan korrigeres med en annen fiberblanding. Når er så et dyr en senior? Det er individuelle forskjeller på det, og raseforskjeller. Det vil også avhenge av aktivitetsnivået. En aktiv jakthund bør for eksempel få høyenergi fôr under jakta, men kan kanskje gå på senior diett utenom jaktsesongen. Generelt kan vi si at en hund må regnes som senior fra ca 8 år, og en katt fra ca 10 år. Hvordan tar vi best hensyn til den eldre hunden eller kat-ten, hva skal vi legge merke til som tegn på sykdom?

Ta hensyn og oppsøk veterinærFørst og fremst, ta hensyn. Hvis hunden eller katten ikke er i form, la ikke være å oppsøke dyrlege fordi den er gammel. Tidlig undersøkelse gir bedre prognose dersom det viser seg at dyret er sykt. Korriger ernæring etter alder og aktivitetsnivå. Oppretthold den årlige vaksinen, dette skal også være en årlig helsekontroll. La også dyret få lov til å bli naturlig gammel og ha et liv deretter. Vil den slappe mer av, så la den få lov til det. Til slutt vil jeg nevne noen spesielle symptomer dere bør være oppmerksomme på, og som nok bør undersøkes nærmere av dyrlege: • Kuler i huden, i juret på tisper,

testikler på hannhunden • Hvis dyret drikker og tisser merkbart

mer. Dette kan være symptomer på alt fra sukkersyke, livmorbetennelse og nyresykdom

• Dersom hunden er merkbart stiv og støl, eller blir merkbart mer sliten på tur

• Dersom dyret går tydelig ned eller opp i vekt

• Dersom dyret har merkbare syns- eller hørselsproblemer

• Dersom det lukter veldig vondt fra mun-nen på dyret, det har vanskelig for å tygge, eller dere ser brunt belegg på tennene.

Alder er ingen sykdom!

Hjelp å få: De aller fleste hunder og katter har en naturlig og frisk alderdom, men husk at de som av en eller an-nen grunn ikke har det, kan ofte få hjelp!

«De eldre dyrene er overrepresentert når det gjelder helse problemer relatert til tenner. Derfor er forebygging viktig.»

DF_mal2.indd 27 26-02-09 15:00:30


Ord som dyrevern, dyrevelferd og dyreret-tigheter blir vanligvis bruk om hverandre for å beskrive et slags engasjement for at dyr skal behandles bra. Hvis det ikke konkretiseres mer kan «vern», «velferd», og «rettigheter» beskrive samme sak eller forskjellige sider av saken. Hva som legges i det kan være svært subjektivt. Men begre-pene har fått en innarbeidet betydning som er mer spesifisert. Innen moralfilosofien betegner dyrerettigheter en bestemt etikk og dyrevern/dyrevelferd en annen. Selv om tilhengere av begge grupper vil si de enga-sjerer seg for etisk behandling av dyr, repre-senterer de to forskjellige og uforenelige synspunkter på hva som er god behandling av dyr. 1

Fundamentalt feil

Dyrevernsposisjonen har vært og er den mest dominerende og utgjør i stor grad den etablerte politikk og ideologi. Den sier at mennesker har rett til å bruke dyr til kommersielle formål, som matproduk-sjon, forskning, nyttedyr, kjæledyr etc. men at dyrene må behandles humant og ikke påføres unødvendig lidelse i prosessen.2 Dyrerettighetsposisjonen tar derimot av-stand fra at mennesker har rett til å utnytte dyr i det hele tatt, fordi den forutsetter at dyr har rett til sitt eget liv og at utnyttin-gen representerer et overgrep. Den mener at hovedproblemet med vår behandling av dyr er hierarkiet vi etablerer hvor vi defi-nerer ikkemenneskelige dyrs liv som min-dreverdige og utnyttbare. Den amerikanske filosofen Tom Regan, av mange regnet som den moderne dyrerettighetsbevegelsens grunnlegger, skriver:

«Den fundamentale feilen er systemet som tillater oss å se på dyr som våre ressurser, her for oss – til å spises, manipuleres kirur-

gisk, eller utnyttes for sport eller penger. Med en gang vi aksepterer dette synet på dyr – som våre ressurser – er resten like for-utsigbart som beklagelig. Hvorfor bekymre oss over deres ensomhet, deres smerte, deres død? Siden dyr eksisterer for oss, for å tjene oss på en eller annen måte, vil ikke det som skader dem virkelig telle – eller telle kun i den grad det plager oss, får oss til å føle oss ukomfortabel når vi spiser vårt kalvekjøtt, for eksempel.»3

Som et eksempel på den motsatte posisjo-nen definerer Sveriges største dyrevernsor-ganisasjon Djurskyddet sin ideologi i kon-trast til dyrerettigheter: «Djurskyddet Sve-rige är en djurskyddsorganisation och inte en djurrättsorganisation. Det betyder att vi gör åtskillnad på djur och människa och tycker att det är acceptabelt att djur nyttjas för mänskliga syften så länge djuren skyd-das mot lidande.» Samtidig medgir de at: «All samverkan mellan människa och djur innebär ett visst mått av inskränkningar och lidanden för djuren.»4 Djurskyddet definerer seg da i kontrast til andre svenske grupper som Djürens Rätt, Djürrättsalliansen, Djü-rens Befrielsesfront, og One Ethic, som alle er selverklærte dyrerettighetsforsvarere; i Norge har vi NOAH – for dyrs rettigheter og Nettverk for dyrs frihet.

Denne bruken av «vern/velferd» og «ret-tigheter» innen moralfilosofien er ikke i overensstemmelse med den vanlige hverdagslige bruken av ordene, og de må ikke tas for bokstavlig. Det er ikke slik at dyrevernere er spesielt opptatt av «vern» som en slags paternalistisk beskyttelse og at dyrerettighetsforsvarere er spesielt opp-tatt av å sikre at abstrakte rettigheter blir etterfulgt. Det er som nevnt snakk om to forskjellige oppfatninger om hva etisk god

Dyrevern eller dyrerettigheter?

Alle sier at de er imot dyremishandling og at en skal være «snill» med dyr, men hva menes egentlig med det?

Til debatt

Arild Tornes, 29 år, mastergrad i idehistorie og aktiv i dyrerettighetsarbeid.

Foto: ww

w.sxc.hu.

DF_mal2.indd 28 26-02-09 15:00:32


behandling av dyr innebærer, om hva vernet eller respekten vi skylder dem består av. En dyrerettighetsforsvarer mener for eksempel at dyr bør vernes mot all vold, inkludert drap, mens en forsvarer av dyrevernsposisjo-nen er uenig i det, siden tradisjonell bruk og slakt av dyr aksepteres. Representanter fra husdyrnæringen bruker også å omtale sine egne reguleringer for behandling av dyr som de «rettigheter» dyrene har. Som at de har «rett» til å bli bedøvet før de får halsen skå-ret over, som at de har «rett» til en bestemt størrelse på buret sitt. Det er ikke den type rettigheter dyrerettighetsforsvarere snakker om. Så en bør ikke henge seg for mye opp i de fine ordene men heller se kritisk på me-ningsinnholdet.

Bruk, behandling og mishandling

De dyreetiske posisjonene reiser to spørs-mål, spørsmålet om hvorvidt mennesker har rett til å utnytte andre dyr og spørsmå-let om hvordan mennesker bør behandle dem innenfor rammene av utnyttingen. Dyrevernsposisjonen foreslår reformer og reguleringer for å forbedre behandlingen av «nyttedyrene». Dyrerettighetsposisjonen foreslår avskaffing av praksisen å redusere dyr til «nyttedyr» og forsvarer omlegging til vegetarianisme/veganisme.

Ofte blir det unyansert sagt om dyrerettig-hetsforsvarere at de er mot all bruk av dyr selv om den er «human». Mange vil da sik-kert tenke: hva er egenlig i veien med å eie og holde dyr så lenge de blir tatt godt vare på? Mer presist formulert er det ikke et valg mellom «human» bruk eller avskaffelse av den, men en uenighet om hvorvidt bruken av dyr er «human» eller etisk akseptabel.

For å gi utnyttingen av dyr en etisk for-klaring slår dyrevernet fast at de har både

egenverdi og nytteverdi. Mattilsynet oppgir det som deres utgangspunkt. Hvis dyr både tillegges egenverdi og nytteverdi blir det en uløselig konflikt mellom de to hensynene og en kommer ingen vei. Det blir en selv-motsigelse. Hvis en høne slaktes for å bli mat – et nytteprodukt – blir det jo ikke noe igjen av hennes egenverdi. Livet og egen-verdi ofres til fordel for eierens nytteverdi. Den korrekte beskrivelsen av dyrevernspo-sisjonen er derfor ikke at den tillegger dyr både egenverdi og nytteverdi, men at den setter menneskets nytteverdier over ikke menneskenes egenverdier, at den aksepterer at egenverdien til en skapning kan ofres for å tjene noen andres nytteverdi. Det er åpen-bart en skadevoldende diskriminering som burde anerkjennes som dyremishandling, men som ikke gjøres det.

Tradisjonelt har dyrevernbevegelsen kun reagert mot en liten brøkdel av samfun-nets dyremishandling. Slik er det fortsatt i dag. Mesteparten forsvares med at den er nødvendig. Bruk av dyr til matproduksjon er den praksisen som skaper mest lidelse og drap, for det er her flest antall «nyttedyr» går med. På verdensbasis drepes ca 53 mil-liarder landdyr hvert år for å gi mennesker kjøtt, melk og egg. Langt flere milliarder sjødyr og fisker kommer i tillegg. Mennes-ker spiser ikke dyr fordi det er nødvendig - ernæringsmessig er vegetariske alternati-ver fullgode eller bedre - men fordi de liker smaken og fordi det er en vane.

Dyrerettighetsetikkens fordel er at den utfordrer volden mot dyr som er lovlig og sosialt akseptert - dyremishandlingen som i stor grad ikke blir anerkjent som dyre-mishandling - og insiterer på at vi må bruke de ikkevoldelige handlingsalternativene (veganske) vi har.

1 Jurist Gary L. Francione, den første som underviste dyrerettighetsteori ved et amerikansk juridisk insti-tutt, belyser skillet mellom dyrevern/dyrevelferd og dy-rerettigheter i Rain Without Thunder – The Ideology of the Animal Rights Movement, Temple University Press 1996.

2 Dyrevernsposisjonen kommer til utrykk i norsk dyre-vernlov, i stortingsmeldingen om dyrevern og dyrehold (2002-2003), og i den nye dyrevelferdsloven.

3 Tom Regan, «The Case for Animal Rights», i In Defense of Animals, Peter Singer (red), Basil Blackwell 1985. Også å finne i Animal Rights Library: http://www.animal-rights-library.com/texts-m/regan03.htm

4 Djurskyddet Sverige, «Organisation», http://www.djurskyddet.se/omoss/index.asp, og «Ideologi», http://www.djurskyddet.se/omoss/ideo-logi/index.asp

«Tradisjonelt har dyrevernbevegelsen kun reagert mot en liten brøkdel av samfunnets dyremishandling. Slik er det fortsatt i dag.»

Delta i denne debatten ved å sende ditt innlegg merket «Til debatt» til [email protected]

DF_mal2.indd 29 26-02-09 15:00:34


Siste ordetI år er det 150 år siden Dyrebeskyttel-sen Norge ble stiftet. Siden den gang har mange hundre frivillige lagt ned utallige timer for å tale dyrenes sak, og mange, mange tusen dyr har blitt red-det og omplassert. Man skulle tro at det ikke var bruk for en organisasjon som Dyrebeskyttelsen i opplyste Norge i 2009. Likevel slår vi årlig våre gamle rekorder over antall dyr som trenger vår hjelp. Det er givende å være frivillig i Dyrebeskyt-telsens lokalavdelinger. Hver gang et dyr er reddet, eller fått nytt drømmehjem, står jubelen i taket. Vennskap stiftes, og frus-trasjoner, latter og tårer deles. Men det er utmattende å drive dyrevern i Norge. For tragediene tar ingen slutt. Dyrebeskyttelsen jobber for alle dyr; familiedyr, gårdsdyr, sirkusdyr, ville dyr og de såkalte pelsdyrene, men ofte er det katten som tar mesteparten av tiden vår. Dyrebeskyttelsen Norge har 27 lokalavde-linger som til sammen tar hånd om mange tusen katter hvert år. I tillegg kommer også andre hjemløse dyr som kaniner, og alle de vi ikke har kapasitet til å hjelpe – og de som er så uheldige å bli dumpet og forlatt på steder uten en dyrevernsorganisasjon i nærheten.

Bare i den lille lokalavdelingen jeg tilhø-rer tar vi hånd om over 150 katter årlig. Dag-lig ringer vakttelefonen vår angående skye, hjemløse «villkatter», katter folk har flyttet fra, som er dumpet, som blir vanskjøttet – el-ler som har tustet seg vekk fra eier og ikke finner veien hjem igjen. Mange av kattene er skadet, syke – og ofte alvorlig underernærte. Det er ikke få timer frivillige har tilbrakt på dyreklinikker, eller på å våke over, stelle og trøste kattene.

Noen sier «at dere gidder!».Etter dyrevernloven er alle forpliktet til å hjelpe dyr i nød. En hjemløs katt er i nød. Mange tror at «katter klarer seg alltid.» Vel, det er feil. Hjemløse katter som ikke får daglig mat og tilsyn – vil enten pådra seg alvorlige sykdommer og skader – eller dø av sult. Ingen katt kan overleve på mus og småfugler – hvor mange mus måtte ikke en katt spise daglig for å bli mett? Livet som hjemløs er en daglig kamp for å overleve – en kamp en hjemløs katt er dømt til å tape...

AS Norge liker å se på seg selv som et moder-ne, opplyst foregangsland. Så hvorfor be-handler vi våre katter med så liten respekt? Hadde vi måtte ta oss av tusenvis av hunder årlig hadde vi fått store oppslag i media og folk hadde reagert med vantro. At vi tar oss av tusenvis av hjemløse og dumpede katter er knapt verdt spalteplass. Så hvorfor har katten så lav verdi i Norge? Hvorfor lar vi alle disse tragediene skje?

Trolig ødelegger mytene mye for katten. «Katten klarer seg alltid», «Katter finner all-tid veien hjem igjen», «Katten må ha minst ett ungekull». Dette er myter vi ofte møter – og som mange tar som fakta. Trolig derfor reagerer ingen når en kattunge løper redd og

sulten rundt i sentrum – mens alle ville løpt etter en valp som gjorde det samme. Trolig derfor etterlyser svært få katten sin som «plutselig forsvant», mens alle ville lett etter hunden sin. Og trolig derfor fødes der langt flere kattunger enn det finnes gode hjem til.

Det er naivt å tro at det er enkelt og fort gjort å snu holdningene til katten, men midlene for å begynne er enkle og effektive: Det må komme krav om merking av alle katter. Siden det ikke finnes ville katter i Norge, har alle hjemløse katter på et tidspunkt hatt en eier. Veldig mange katter begynner sitt liv som hjemløs den dagen de roter seg bort fra hjemmet sitt – og veldig mange hadde et hjem som oppriktig savnet dem. Med en microchip i nakken ville det vært enkelt å finne eier igjen. Og folk som dumpet kat-ten sin ville blitt funnet og anmeldt – ja, kanskje ville de latt være å skaffe seg katt i utgangspunktet om katten måtte merkes med microchip. Og så trenger vi et krav om sterilisering og kastrering av katter som ikke skal brukes i avl. Vi ville ikke blitt arbeidsledige med slike påbud, men jobben vår ville blitt adskillig enklere – og langt flere katter ville fått det livet de fortjener; et trygt og langt liv med haug på matskålen.

Livet som hjemløs er en daglig kamp for å overleve – en kamp en hjemløs katt eller kanin er dømt til å tape...

Av Haldis Quale, leder avdeling FarsundIllustrasjon: Heidi Stokke

DF_mal2.indd 30 26-02-09 15:00:40


Telefon/faks (f) Avdeling Kontaktperson/adresse E-post/nettside

41 23 00 15 Arendal Sølvi F. FløistadUlleråsveien 12, 4810 Eydehavn

[email protected]

95 92 41 3799 22 19 60

Drammen Unni Thingberg,Postboks 4109, 3005 Drammen

[email protected]

97 66 31 36 Farsund Haldis QualePrestøyna, 4618 Kristiansand S

[email protected]

98 44 75 92 Finnmark Kirsten SkovApanesveien 65 D, 9512 Alta

[email protected]

48 06 69 78 Fredrikstad Jan Helge SkaugPostboks 128, 1601 Fredrikstad

[email protected]

41 54 29 9390 23 90 96

Hadeland Liv Slettvold,Postboks 75, 2717 Grue

[email protected]

90 97 67 20 Harstad Marit NilsenPostboks 455, 9484 Harstad

[email protected]

97 07 64 29 Haugesund Elisabeth EllingsenPb. 1525 Raglamyr, 5505 Haugesund

[email protected]

99 58 59 30 Hedmark Anne Linn HenriksenPostboks 1376, 2405 Elverum

[email protected]

95 45 77 76 Hordaland Inger Johanne Graff [email protected]

90 75 54 19 Kristiansand Arnfrid RobstadKolsbergveien 15, 4616 Kristiansand

[email protected] www.dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

93 84 86 39 Lillehammer Nina JørstadPostboks 15, 2601 Lillehammer

[email protected] www.db-lillehammer.org

38 26 51 5745 05 80 04

Mandal Anne Lise SkoieSkoieheia 197, 4516 Mandal

[email protected]

75 15 24 1691 88 93 20

Mo i Rana Aud ØverdalMyraveien 34 B, 8622 Mo i Rana

[email protected]

48 07 01 45 Møre og Romsdal Cathrine Engen AvsethGiske, 6052 Giske

[email protected]

45 09 54 47 Nordland Marit HeggelundSkansen 16, 8250 Rognan

[email protected]

Nord-Trøndelag Line AmdalPostboks 77, 7601 Levanger

[email protected]

23 13 45 4523 13 45 46 (f)

Oslo og Akershus Karen L. AnderssonPostboks 2511 Solli, 0202 Oslo

[email protected]

61 23 02 62 Otta Magnhild HerangerBotten Hansensgt. 5, 2670 Otta

32 14 43 95 Ringerike Heidi HalvorsenVeme, 3534 Sokna

[email protected]

94 15 20 08 Sandnessjøen Veronica PettersenÅsgata 38, 8800 Sandnessjøen

[email protected]

41 35 62 7741 24 40 01

Sogn og Fjordane Anita I LidaOliverlægda 23, 6800 Førde

[email protected]

51 53 47 1651 53 68 60 (f)

Sør-Rogaland Kari MillsPb. 3040 Hillevåg, 4095 Stavanger

[email protected]

95 02 57 6190 52 40 47

Tromsø Therese Simonsen RyePostboks 493, 9255 Tromsø

[email protected]

95 22 52 75 Trondheim og omegn Hege WensellPb. 1429 Leangen, 7444 Trondheim

[email protected]

33 07 08 0033 07 08 00 (f)

Tønsberg-Horten Mai Grete HaraldsenPauliveien 190, 3185 Skoppum

[email protected]

Kontaktpersoner

45 26 77 61 Toten Tove LafjellRute 511, 2848 Skreia

[email protected]

Adresser

DF_mal2.indd 31 26-02-09 15:00:40

��

��

��

ap annonse df 1/09.indd 1 12-02-09 16:10:55

JA, JEG VIL BLI MEDLEM I DYREBESKYTTELSEN NORGE!

Jeg ønsker følgende medlemskap:

Hovedmedlemskap kr. 250 Familiemedlemskap (forutsetter at en annen i husstanden har hovedmedlemskap) kr. 200 Ungdom/student (13-26 år) kr. 200 Barn (t.o.m. 12 år) kr. 100

Jeg ønsker å melde om adresseendring. Min nye adresse er fylt inn under.

Navn:Adresse:Postnummer/-sted:E-postadresse:Telefon:Fødselsdato:

Signatur av foresatte hvis du er under 18 år:

DYREBESKYTTELSEN NORGESvarsending 12650090 OSLO

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED BESKJED OM NY ADRESSE.

B-POST ABONNEMENTRetur:Dyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 Oslodyrebeskyttelsen.no T: 23139250

DF_mal2.indd 32 26-02-09 15:00:42

Documents

DF1-09_web