DF4-09_web

Dyrenes

FORSVARERUtgis av Dyrebeskyttelsen Norge. Nr. 4/2009

HELSE: ALLERGI HOS HUND side 28

UBEGRUNNET FRYKT FOR ULV DEBATT OM ROVDYR DEN SISTE REISE

Med rett til å

bli drept?Norske rovdyr kontrolleres, forfølges og skytes

Sensasjonshunger preger rovdyrreportasjer

Deilig er jorden...Hundretusenvis av griser slaktes til jul

01-03_forside-innh-led.indd 1 11-11-09 17:00:40

UTGITT AVDyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 OsloTlf: 23 13 92 50 Fax: 23 13 92 51E-post: [email protected]: www.dyrebeskyttelsen.noBankgiro: 1644.18.48351Utkommer 4 ganger årlig

Ansvarlig utgiver: Dyrebeskyttelsen Norges styreForsidefoto: DyrevernalliansenRedaktør: Linda RognliUtforming: Malstrøm ASTrykk: Merkur-Trykk AS

MERKInnholdet i artikler kan avvike fra Dyrebeskyttelsen Norges syn og står for forfatterens egen regning. Innsendt materiell vil bli vurdert redaksjonelt, og kan bli språkvasket og forkortet om nødvendig.

MATERIELLFRISTTips oss om hva som skjer i ditt lokalområde som kan ha interesse for andre dyrevernere. Vi mottar også gjerne brev og bilder fra våre lesere. Frist for innsending av stoff til Dyrenes Forsvarer nr 4/2009 er 21. oktober 2009.

TESTAMENTERINGVi tilbyr gratis hjelp til oppsett av testamenter som tilgodeser Dyrebeskyttelsen Norge eller en av våre lokalavdelinger.

Kontakt sekretariatet for videreformidling eller mer informasjon.

De foreninger som tidligere het henholdsvis Dyrenes Beskyttelse, Norges Dyrebeskyttelsesforbund og Foreningen til dyrenes beskyttelse er nå innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge.

For å unngå misforståelser, er det viktig at den som ønsker å tilgodese Dyrebeskyttelsen Norge bruker korrekt navn og adresse som er: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gt. 6, 0154 Oslo. Det er også mulig å tilgodese den enkelte lokalavdeling direkte. Dyrebeskyttelsen Norge takker samtidig for donasjoner vi har mottatt – midler som vil bli brukt til aktivt dyrevernarbeid.

lederCarl-Egil Mastadsekretariatsleder

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevernorganisasjon.

Hvert år redder vi tusenvis av dyr fra nød eller lidelse. Vi griper inn der dyrene trenger vår hjelp. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyreliv.

Din støtte er essensiell for vårt arbeid. Takk for ditt bidrag.

Julen nærmer seg med stormskritt og både barn og voksne gleder seg til å feire julen sammen med sine aller nærmeste.

Den beste av alle gleder er å kunne glede andreJulen er en koselig tid for de fleste. En tid for familie og venner, varme og kos, og ikke minst en tid hvor man gir og får mange fine julegaver. Dyrebeskyttelsen Norge unner dere alle en riktig god jul, men håper også at dere lar litt av omtanken gå til de som ikke vil få det så godt i julen. I år er det flere hjemløse dyr enn noensinne som møter en vinter med sult, kulde, sykdom og en-somhet. Disse dyrene blir dessverre altfor ofte glemt i en travel julestrid. Med din hjelp kan vi gi mange hjemløse dyr en julegave som virke-lig varmer.

I denne utgaven av Dyrenes Forsvarer vil du kunne lese litt om rovdyrene i Norge og hvordan enkelte grupper i samfunnet, inkludert våre politikere, ønsker å få disse utrydningstruede dyrene fjernet fra na-turen. Når man hører hva disse har å si så skulle man tro at det er helt umulig å leve i sameksistens med de tjuetalls ulver som lever i Norge. Med en slik holdning bør man vel tenke seg litt bedre om før man kritise-rer andre land for at de ikke gjør nok for å redde dyr som er rødlistet. Det er aldri lurt å kaste stein når man sitter i et glasshus!

Året som har gått har vært et spennende år for Dyrebeskyttelsen Norge. Hoved-fokusområdene våre har vært hjemløse dyr, pelsdyroppdrett og hvalfangst i tillegg til at vi har jobbet intenst på en rekke andre

områder. Media har gitt oss mye oppmerk-somhet på disse områdene og vi har godt håp om at vårt arbeid vil medføre positive endringer.

Til slutt vil vi ønske dere en god jul og et godt nytt år med forsikringer om at Dyrebe-skyttelsen Norge vil fortsette sitt arbeid for å gi alle dyr et godt og verdifullt liv.

«Dyrebeskyttelsen Norge unner dere alle en riktig god jul, men håper også at dere lar litt av omtanken gå til de som ikke vil få det så godt i julen.»


Også i dette nummeret:

4 DebattInnlegg om norsk rovdyrpolitikk

9 Dyrebeskyttelsen Norge fyller 150 år Tilbakeblikk på arbeidet for dyr

16 ButikkenKjøp produkter og støtt vårt arbeid samtidig!

19 KryssordetLøs vårt kryssord og vinn en fin t-skjorte

20 Mat Forsøk vegetarisk mat!

28 HelseAllergi hos hund

30 Siste ordetAv styreleder for Dyrebeskyttelsen Norge, Anne WestenHjelp oss å spre respekten for dyr!

Gi bladet videre når du har lest ferdig!

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

01-03_forside-innh-led.indd 1

10-11-09 10:12:54

INNHOLD

10

8DEBATT: KATT OG FUGLLeder i Norsk Huskattforening, Bodil Eikeset, mener at kravet om ID-merking av katter har blitt misbrukt til å angripe kattens levekår.

22MEDIENE OG SKREMSELSBILDET AV ROVDYR Foreningen Våre Rovdyr har tidligere satt søkelyset på medienes dekning av rovviltsaker og forvaltningen av disse dyreartene. Reportasjene preges ofte av useriøsitet og manglende kritisk journalistikk.

24DEILIG ER JORDEN...?Julens budskap om kjærlighet og fred gjelder ikke på landets slakterier. Hundretusenvis av griser slaktes til jul.

26DEN SISTE REISE Etter et sterkt begrenset liv legger husdyrene våre ut på en reise. Det er kanskje deres første, og helt sikkert deres siste reise.

MED RETT TIL Å BLI DREPT?Norske rovdyr kontrolleres, forfølges og skytes. Statsministerens middag med ulvemotstanderne i Rendalen får følger. Igjen skal ulven jaktes på med alle tilgjengelige midler.


DYRENES FORSVARER 4/094

Jeg vil begynne med noe så hyggelig som å rope et hurra. Men, et betinget hurra! Jeg tenker på naturmangfoldloven som endelig ser ut til å få sitt sårt tiltrengte liv. I en tale/artikkel fra regjeringen.no den 09.06.2009 av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, er det da riktignok mye å ju-ble for. Men, hva med de truede rovdyrene våre? Ambisjonene og målsettingene med loven er intet mindre enn at den gir oss mulighet til å stanse tapet av naturmang-foldet slik vi har lovt både nasjonalt og internasjonalt, innen år 2010. Altså innen neste år! Miljøvernministeren peker på at den første loven av dette slaget førte til at fjellreven ble fredet i 1930. Det blir nesten som å helle salt i såret ved minne om at fjellreven i dag er vårt aller meste utryd-ningstruede pattedyrart, tett etterfulgt av ulv, andre rovdyr og flere rovfuglarter.

For å trekke de store linjene peker ministeren på følgende: «Verdens natur-mangfold utryddes i et tempo som kan sammenliknes med tidligere masseutryd-delser, som da dinosaurene døde ut. Arter som forsvinner er tapt for alltid. Tap av naturmangfold er en skade som ikke kan repareres. Derfor har Norge et krevende og ambisiøst mål om å stanse tapet av naturmangfold innen 2010. I Norge er i underkant av to tusen arter truet av utryd-delse fordi leveområdene stykkes opp og forsvinner».

Fordekt subsidieordning for bønder

Etter min mening er dette klar tale som forteller alvoret i situasjonen. Men, vi behø-ver ikke å trekke de store linjene om hele verden. I dag finnes det eksempelvis færre ulver i landet vårt enn det gjør av fjellrev! Dette til tross for forskning, avlsprogram-mer og mange millioninvesteringer for å få fjellrevbestanden opp på levedyktig nivå.

For ulvens vedkommende (som for bjørn, jerv, gaupe og flere andre) skriker bondeor-ganisasjonene, Folkeaksjonen ny rovviltpo-litikk, Norges jeger og fiskeforening og det verst rovdyrfiendtlige politiske partiet av dem alle, Senterpartiet (Sp), stadig høyere og bruker alle tenkelige triks for å kreve å få ulven bort fra våre skoger. Bare «minner om» at ulven står på den nasjonale rødlista for utrydningstruete arter i kategori, kritisk truet. I skrivende stund er det flere steder i landet pågående ulvejakt. Grunnen er at myndighetene gir etter for press fra enkelte saueeiere, jegere og skogeiere som stadig krever å få drepe flere av alle våre rovdyr. Dette slik at de kan ha elg, hjort, rådyr, hare og andre arter de selv jakter på og som de nær ser på som sitt eget eie, helt for seg selv. At ulvene i realiteten hører hjemme her og er et felles eie for hele Norges befolkning og dessuten lever i vår natur av å spise kjøtt (ikke gress) slik de alltid har gjort, blir av mange jegere og tamdyreiere ikke akseptert. At sauene de har tatt er ytterst få, sett i lys av andre tapsårsaker som er mye, mye større, men som ikke gir bonden raus erstatningsutbetaling slik som antatt tap til rovdyr gjør, blir fordekket så godt som mu-lig. Eksempelvis forsvinner og dør det om lag 120 000-130 000 sau og lam årlig i norsk natur. Men, kun omlag 7 % av de som det søkes erstatning for, kan dokumenteres å være drept av et rovdyr! Men rovdyra får skylda og skal drepes og erstatningspenger blir raust utbetalt til bonden som, etter min mening, en slags fordekt subsidieordning.

Nok en side av saken er den fortiede dyre-plagingen og det at det dør omtrent like mange dyr, i tiden før sauene blir sluppet på beite! Det systematiske avlsarbeidet for å få frem akkurat den type dyr som gavner kjøttprodusentene og kjøttspisende men-

Til debattAv Birger Westergren, Foreningen Våre Rovdyr

Har du noe på hjertet?Skriv inn til Dyrenes Forsvarer og si din mening. Frist for neste blad er 10. februar 2010.

Det norske folk må stå imot uretten som gjøres mot rovdyrene og kreve at alle naturlige hjemmehørende arter i dette landet gis levelige kår for all fremtid.

Urealistisk og uakseptabel norsk naturforvaltning

04-08_debattsider.indd 4 11-11-09 15:34:26

DYRENES FORSVARER 4/09 5

Delta i denne debatten ved å sende ditt innlegg merket «Til debatt» til [email protected]

nesker mest, har sin grusomme pris. Så mens galskapens kvern maler, går sauene uvitende omkring som et slags hellig, til-synelatende lykkelig, elsket, ålreit dyr, helt utilpasset norsk villmark. De dør av å spise ting de ikke skal og har forstand på, av fluelarver i pelsen, setter seg fast med sine tynne bein i myra, mellom steiner, detter utfor stup og har ingen forsvarsmekanis-mer mot naturlige rovdyr slik eksempelvis villsauen har. Selv i våre nasjonalparker har de forkjørsrett fremfor det opprinne-lige, ekte miljøet og dets innbyggere. Her fører deres selvsagte tilvære til uante kon-sekvenser for især de som lever av kjøtt.

Og dessuten, i tillegg til denne over-kjøringen av miljøet, denne nær sagt vold-tekten, driver Norge på med noe så utrolig som å tillate jegerne å drive jakt i landets nasjonalparker! Det skulle være unødig å legge til at for en rødlisteart som jerven, som vi har et helt spesielt forvaltningsan-svar for i Skandinavia, kan eksempelvis regionale rovviltnemder utbetale dusør på 15 00 kroner om du finner et bebodd jervehi. Følgen har vist seg å gjerne bli at myndighetene ved Statens naturoppsyn (SNO) graver ut hiet, skyter mora og gir ungene en giftsprøyte. I yngletiden hvor alt liksom skal være fredet. En rødlisteart. I en nasjonalpark! Å drive en forvaltning basert på politiske avgjørelser og ikke biologiske, er helt galt. Å drive hiutgraving for å få ned antall jerv på en enkel måte er sterkt uetisk og bryter med alt av vanlige jaktetiske regler. Jeg gremmes over for forvaltningen.

Krever ulvetispe drept

For ytterligere å illustre den rå, frekke og uakseptable linjen som næringsinteres-ser og rovdyrmotstandere kjører, vil jeg peke på det faktum at NRK Hedmark og Oppland den 15.06.2009 kunne melde at Romedal og Stange sau og geitavlslag har anmeldt Miljøvernminister Erik Solheim for brudd på norsk lov, og for ikke å følge Stortingsvedtaket om rovdyrsoner. Bak-grunnen er at sauebøndene ikke får lov til å skyte den unge ulvetispa fra Galven-reviret i Sverige som på sin ferd er kommet til Hedmark, hvor den har drept noen sauer. Her må det ikke glemmes at staten selvsagt vil gi Europas beste erstatningsutbetalinger til bonden. Den finsk-russiske ulven har et svært viktig genetisk arvemateriale for hele den Skandinaviske ulvestammen. Direktoratet for naturforvaltning er derfor soleklar på at det er helt uakseptabelt å drepe ulven. Og ikke nok med det. Norge klarer ikke en gang å oppfylle sine lovna-

der om ynkelige tre ulveynglinger i landet årlig og sitt ansvar i forbindelse med å ha undertegnet Bernkonvensjonen, som skal ivareta truede arter som ulven. Nestleder og stortingsrepresentant Trygve Magnus Slagsvold Vedum fra Sp, krever ikke kun denne ulvetispa avlivet straks, men også andre ulver som oppholder i området må drepes. Det poengteres med at ulv ikke skal være utenfor ulvesona. Ulvesona er som kjent en bitteliten flekk på kartet som rovdyrmotstanderne fikk presset det ned til og kun der skal per i dag landets tre yng-lende ulvetisper få lov til å beholde livet sammen med sin familie. Sannheten som de unnlater å si og ikke tar hensyn til, er at forvaltningen og rovdyrforliket har slått fast at streifende ulv skal kunne bevege seg naturlig omkring. Ulven kan bevege seg 10-15 mil i døgnet. Yngling skal skje i ulvesona, men streifene ulv skal gis rett til å leve. Myndighetene kan og må ikke et-terkomme enkelte ekstreme sauebønder og jaktlags krav om å få plaffe ned enhver ulv som naturlig kommer streifende inn over landegrensa. Eller annen ulv som streifer ut fra flokken og som går langt sørover, vestover eller nordover for den saks skyld. Det er en av de direkte årsakene til at det ikke ble født en eneste ulv i Norge i året 2007. Ulven var da med statens velsignelse og hjelp igjen funksjonelt utryddet. På den ene siden har vi hele 80% av Norges befolk-ning som vil ha rovdyr i livskraftige be-stander og Norges ry som et foregangsland i miljøpolitikken. På den andre siden jeger – og næringsinteressene. Sauebøndene er ikke flere enn at de utgjør fire promille av befolkningen. Hele landbruket samlet sett, utgjør knapt en prosent av brutto nasjonalprodukt. Så hvordan i all verden klarer disse menneskene og interessene å få det kun som de vil og ikke som flertallet i Norge vil? Hvorfor er det frivillige orga-nisasjoner og liknende som må kjempe for naturen og dens innbyggere?

Resultatene av årets valg

Nå etter valget skal altså, dessverre for naturen og især rovdyrenes skyld, de rødgrønne fortsette i fire år til. Som jeg har fryktet lar ikke hetsen og ønsket om å drepe rovdyr og hvordan det effektivt kan gjøres, vente på seg. For å sette det litt i perspektiv vil jeg peke på det faktum at staten Norge har bedrevet utrydnings-kampanjer av våre rovdyr og rovfugler i nær tre århundrer. Altså fra begynnelsen av 1700-tallet. I løpet av denne tiden har staten utbetalt enorme pengesummer til

Myndighetene kan og må ikke etterkomme enkelte ekstreme sauebønder og jaktlags krav om å få plaffe ned enhver ulv som naturlig kommer streifende inn over landegrensa.



jegere, grunneiere og tamdyrseiere i form av skuddpremier. Rovviltet skulle drepes og utryddes. Tankegangen og troen var at de som spiste kjøtt ble sett på som en konkur-rent til mennesket som ville ha absolutt alt for seg selv. Man trodde i sin snevre biologiske forståelse av hvordan naturen fungerer, at fjernet man rovdyr så ville det bli mer å jakte på for mennesket. Dessuten kunne bonden slippe eksempelvis sau over alt i all slags natur. Over hele landet. Dette til og med uten at han behøvde å passe på dyrene sine. I nær 300 år var altså det meste tillat. Drapsmetodene var gjerne bestialske. Fotsakser, utstyrt med kraftige jernbøyler med store jernpigger på som knuste kjøtt og bein og påførte individet enorme smer-ter og hvor den fangede kunne sitte slik i opptil flere døgn, ble lovlig brukt frem til den nye jaktloven kom i desember 1951. Utstrakt giftbruk, som drepte en drøss med andre skapninger som også fikk i seg noe av den utlagte åta, ble også brukt over hele landet. I likhet med fotsakser ble det i vilt-loven gitt et generelt forbud mot giftbruk. Det ble for øvrig gitt dispensasjon for bruk av fosforglyserin som kråkegift frem til om lag 1970. Om ikke rovfugl og andre spiste selve kråkeåtet og døde av det, var det ofte at rovfugl som spiste den døde forgifta kråka, også døde.

Fører det norske folk bak lyset

Så lenge noen mennesker fikk trumfet gjennom denne ensidige type forvaltning av fellesskapets naturressurser og staten innbilte allmennheten om at alle rovdyrbe-kjemperne gjorde en bra, samfunnsnyttig innsats, så led naturen grusomt. Jeg mener at denne historien nå gjentar seg, bare i en annen forkledning. Vi, det norske folk og ut over landets grenser, blir igjen ført bak lyset. Statsminister Jens Stoltenberg har som mange vet vært på reinsdyrjakt i Rendalen. Han ble invitert på jakt, middag og til samta-ler av noen av de ivrigste ulvemotstanderne i landet, nemlig ordfører Norvald Illevold og leder for Rendalen renselskap Sigvald Akre. Statsministeren bekrefter overfor avisa VG at møtet gjorde inntrykk. Han uttaler at: «Rovdyrpolitikken er tjent med at det er forståelse for den blant folk.» Det får håret til å reise seg på hodet mitt. At – Rovdyrpo-litikken er tjent med at det er forståelse for den blant folk. Da må jeg spørre om han virkelig tror at det norske folk har en ekte forståelse for hva som egentlig foregår? Vertskapet i Rendalen krevde i løpet av statministerens tilsynelatende kameratslige

besøk, blant annet at det skal være lettere å få skyte ulv utenfor ulvesona. Nå etter at de tre regjeringspartienes forhandlinger har endt opp med en ny avtale, Soria Moria 2, er entusiasmen altså vekket hos bøndene. Der heter det blant annet at man skal «effektivi-sere skadefelling av rovvilt». Det skal drepes ulv. Det betyr at ulv nå kan jaktes på annet vis enn det myndigheten tidligere har sag. Nå kan det brukes motoriserte kjøretøy som helikopter og snøskuter. Sammen med at veldig mange ulver er påmontert radiohals-bånd i forskningens tjeneste og derfor er lett å finne, levnes derfor ikke ulven stor sjanse for overlevelse.

SP krever utryddelse av all ulv

I utgangspunktet for nytt regjeringssam-arbeid og ny Soria Moria avtale, krevde Sp at all ulv i Norge skulle utryddes. De tre ynglingene som Stortinget har bestemt, vil ikke Sp finne seg i. Det har de foreløpig ikke fått gjennomslag for. Også alle de an-dre rovdyrene våre skal det bli klart mindre av, især av bjørn. Det har imidlertid Sp fått Ap og SV med på. Dessuten skal regjerin-gen vurdere nødverge for hund, det vil si at dersom hundeeieren vurderer det dit hen at et rovdyr vil havne i kamp med hunden, så kan rovdyret drepes med loven i hånd. Da slipper man unna de typer anklager som mange jegere har fått på seg for å ha skutt ulovlig i nødverge.

For ulv i Norge ser det svært mørkt ut da Sp og Ap også har fått gjennom at de nye målene for størrelsen på den norske ulve-stammen blir redusert ved at ulverevir i grenseområdet nå skal telles i samhandling med den svenske. Dessverre har de verste rovdyrmotstanderne, Hedmark Ap og Sp - forhandleren Trygve Magnus Slagsvold Vedum, fått diktere nesten alt av punktene i Soria Moria 2. Igjen synes det tydelig at rovdyrbekjempelsen er tilbake til gamle tiders tankegods og gjøren og laden. Hoved-motivet synes som alltid å være penger og makt. Regjeringen, med blant annet stats-ministerens opptreden og uttalelser, prøver uten tvil igjen å innbille det norske folk om at det er riktig å bekjempe rovdyrene, ak-kurat slik som under tidligere utryddelses-kampanjer. For ulven en ren dødsdom.

En ting synes helt klart, den urealistiske og uakseptable linjen som rovdyrmot-standerne, næring og naturforvaltningen benytter seg av, fortsetter. Vi, det norske folk må stå imot denne uretten og kreve at alle naturlige hjemmehørende arter i dette landet gis levelige kår for all fremtid.

«Regjeringen, med blant annet statsministerens

opptreden og uttalelser, prøver uten tvil igjen å innbille det norske folk

om at det er riktig å bekjempe rovdyrene.»




Til debattKari Mills, leder av Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Sør –Rogaland.

Med hatten i hånden og bedende blikk, må frivillige dyrevernorganisasjoner tigge seg til penger for å hjelpe dyr.

Med hatten i håndenMed hatten i hånden og bedende blikk, må frivillige dyrevernorganisasjoner tigge seg til penger for å hjelpe dyr. Søknader sendes i øst og vest uten respons. Frivillige sliter seg ut og møter veggen. Midt oppi dette, lider dyr over hele Norge.

Norge ja, velferdstaten som er det beste land å bo i – for mennesker kanskje, men ikke for dyr, og slettes ikke for folk som bryr seg om dyr og dyrevelferd. Det er både sjok-kerende og deprimerende å være dyreverner i Norge, for er du en dyreverner, så er du ikke bare et men mange hår i suppa for både stat og kommune. Du er like lite verdsatt som den stakkars, tynne og slitne bakgårdskatten eller den dumme hjemløse kaninen.

Helst ville nok alle offentlige instanser sett at vi ikke fantes, for vi er ikke annet enn en klamp rundt foten deres, og alt haddde blitt så mye enklere uten oss og det evinde-lige maset om at dyr skal ha det godt og at en skal ha respekt for individet.

Unnskyldninger

Det slutter aldri å forundre at om en ringer det offentlige og ber om hjelp til et dyr i nød, så bli en avspist med all verdens unnskyld-ninger. Derimot, ringer du det offentlige å klager på et dyr, en sulten katt utfor døren, en måke som vekker deg om morgenen osv. osv., så reageres det med en gang. Da må kat-ten drepes og måkene beskattes.

Rådyrene som er fratatt mesteparten av sine leveområder må også inn i dødsriket fordi de har flått eller spiser litt knask i en eller annen hage. Jaggu, tar mennesker seg godt til rette – egoistisk og avsporet, uten tanke for annet enn seg selv. Vi føler avmakt.

Siden 1950, har Dyrebeskyttelsen stått på utrettelig i sin kamp for kattens ve og vel og for å begrense bestanden av forlatte og hjem-løse katter - først i form av p-piller så i form

av merking, sterilisering og kastrering, uten noen økonomisk støtte fra det offentlige. At Mattilsynet først nå, 10 år etter Dyrebeskyt-telsen foreslo lovpålagt ID merking, kom-mer med forslaget viser bare hvor lang tid det tar før lyset går opp.

Riktig nok, har Stavanger og Randaberg Kommune bidratt med noe økonomisk støtte siden 1996, men støtten har kun dek-ket en tiendedel av faktiske utgifter. Likevel, har vi vært fornøyde med det, da det er langt fra mer enn andre har blitt tildelt rundt om i landet. Men tidene har forandret seg, og vi ser en sterk økning i tragiske dyrevernsaker fra år til år, både når det gjelder kjæledyr, produksjonsdyr og pelsdyr.

Ikke kapasitet eller økonomi

Problemet vårt er at vi lokalt ikke klarer å finne løsninger eller ordne opp i disse stadig økende tragedier. Vi har ikke hver-ken kapasitet eller økonomi. En del tror vi har døgnvaktåpent, og ringer døgnet rundt. Mange tror vi har en stor stab med ansatte og digre kontorlokaler. Vi har ingen av delene. Igjen, mange mener det er vår sole-klare plikt både å rykke ut og ta det hele og fulle ansvar, økonomisk som arbeidsmes-sig, for hvor skal folk henvende seg om ikke til oss? Folk blir helt satt ut om de fin-ner en hund og ringer politiet for å få hjelp, og får til svar at de bare må slippe hunden løs igjen. De som ringer Mattilsynet om en skadet katt, får til svar at den kan avlives på statens regning, og dersom de vil hjelpe katten, blir de ansvarlige for veterinær-regningen.

Med slik form for «hjelp» fra offentlige instanser, så lukker mange øynene for å hjelpe. De har ikke råd til dyre veterinær-regninger, og dyret blir nok en gang den tapende part som blir liggnde igjen for så å li seg gjennom et smertehelvette.

Pelsdyr

I tillegg, har vi kampen om pelsdyr, hvor det ser ut til at pelsdyroppdretterne vir-kelig mener at rev og mink har det bra i disse hersens små nettingburene. Staten godtar denne dyremishandlingen med millioner i statsstøtte. Det er jo hjerne-dødt. Sunn fornuft må være et tabuemne i disse instanser. Ingen har det vel bra i bur, og de som mener at rev og mink har det bra i bur, bør selv bli satt i bur - så kan vi snakke om livskvalitet etter et år eller to.

Er det ikke naturlig og en selvfølge at vi skal hjelpe dyr i nød? Eller er dette kun en menneskerett? Hvor er politikerne i denne sammenheng? Stakkars, sitter de hjemme og toer sine hender forde de ikke fikk stem-mer nok? I såfall, gjenstår det å fortelle dem det de aldri synes å forstå – at dersom et politisk parti tok opp dyr og dyrevern som en hjertesak og sto på i kampen, så ville stemmene komme av seg selv, men de har vel ikke mot nok – det er patetisk og feigt. Strutsepolitik på høyt plan.

Imens lider dyrene og frivillige møter veggen. Hva skjer så? Stakkars dyr om de skal bli prisgitt offentlige instanser i et velferdsland hvor dyrevern allerede ligger på jumboplass.

Heia Norge!



Til debattBodil Eikeset er leder Norsk Huskattforening

Har du noe på hjertet?Skriv inn til Dyrenes Forsvarer og si din mening. Frist for neste blad er 10. februar 2010.


Norsk Zoologisk Forening og Norsk ornitologisk forening har dessverre utnyttet og misbrukt kravet om ID-merking av katter til å angripe kattens levekår.

Katten som fuglejeger

Aftenposten har i to artikler den 28. Og 29. september 2009 belyst påstander fra repre-sentanter innen Norsk Zoologisk Foren-ing (NZF) og Norsk ornitologisk forening (NOF) om at den norske katten dreper altfor mange småfugler, og at katten derfor utgjør en trussel mot fuglebestanden. På-standene kommer i forbindelse med at Mat-tilsynet vil innføre obligatorisk ID-merking av katter for å forebygge at altfor mange katter blir hjemløse når de av ulike årsaker kommer på avveie. Da hjemløse katter er et stort dyrevernproblem, er ID-merking av katt et godt preventivt tiltak for at katt og eier kan gjenforenes.

NZF og NOF har dessver-re utnyttet og misbrukt kravet om ID-mer-king av katter til å angripe kattens levekår ved å foreslå at katter skal svartelistes i artsdatabanken, ledsages i bånd, stenges inne eller avlives for å hindre at de tar små-fugler. De tar utgangspunkt i at det finnes 500 000 katter i Norge, og at hver katt tar 10 fugler i året. Dette er tall som det ikke finnes vitenskapelige bevis for er korrekte. Det er heller ikke bevist at antall småfugler har gått drastisk ned grunnet katten alene i de mer enn 1000 år katten har vært en del av norsk fauna. Svartelisting i artsdataban-ken er for innførte planter og dyr som ikke hører hjemme i norsk natur. Katten som har vært i norsk natur i mer enn 1000 år kan neppe benevnes som en fremmed art lenger.

Katten har et stort behov for utfors-kning. De færreste katter liker å gå tur med eieren slik hunder gjør. Blir den store utforskningstrangen katter har hemmet, vil dyrene blir frustrerte og atferdsforstyr-

relser kan oppstå. Forslaget om å la katter gå i bånd, vil derfor stride mot dyrevelferds-loven.

Ornitologer, biologer og zoologer som startet denne debatten om at katter skal gå i bånd, stenges inne eller avlives, har et stort ansvar for at katten er det frittgå-ende dyr som gjennomgår mye tortur og mishandling av kattehatere. Det virker som om kattehetsingen går i bølger, som gjerne

starter med et oppslag som andre deretter kaster seg på og forsterker. Jeg vil tro at det i disse bølgene også inngår en økning i antall overgrep.

NZF og NOF må legge frem langt flere empiriske data for å underbygge sine på-stander om at katten alene er årsak til en eventuell desimering av småfuglbestanden i Norge.

«Da hjemløse katter er et stort dyrevernproblem, er ID-merking av katt et godt og preventivt tiltak for at katt og eier kan gjenforenes.»



150 år

På begynnelsen av 80-tallet var norsk hvalfangst et av dyrevernpro-blemene Dyrebeskyttelsen arbeidet med. Flere innlegg sto på trykk i

norsk presse og på vegne av organisasjonen som den gang het «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse» skrev Are Rasmussen blant an-net dette i VG i 1983:

«Kynisk og teknisk snakkes det bare om bestand og ressurs. Paragraf 9 i dyrevernloven slår fast at ”Avlivning av dyr skal gjerast på slik måte at dyret ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål”. En som har bivånet hvalfangsten i Antarktis på nært hold har uttalt: ord er ikke nok til å beskrive denne jakten og nedleggelsen av hvalen. En må ha opplevd den selv for å fatte uhyggen ved dette overgrep mot et dyr som kanskje er mer intelligent enn mennesket, men som fra naturens hånd er helt forsvarsløs mot det betialske mennesket». Innlegget sto også på trykk i «Dyrenes Ven» utgave 1, 1983. Tidskriftet kom den gang ut en gang hver måned, og ble utgitt første gang i april 1897 av det som den gang het «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania» senere ble ble organisasjonens navn «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse». I dag kjenner du or-ganisasjonen som Dyrebeskyttelsen Norge. Foreningen ble stiftet i 1859 og feirer altså 150 år i 2009. Organisasjonens medlemsblad

heter i dag «Dyrenes Forsvarer» og kommer ut hvert kvartal.

Feiret 125 års jubileumI 1984 feiret Dyrebeskyttelsen 125 års ju-bileum og i utgave nr 4 av medlemsbladet oppsummerer formann Per Gjestvang for-eningens arbeid slik: «Det vil ikke være mulig å omtale enkeltsaker som det har vært arbeidet med gjennom årene. Det skal dog nevnes at foreningen har engasjert seg i mange prinsipielle saker og spørsmål av dyrevernmessig karakter, som bedring av avlivningsmetoder ved slakting, regler for transportering av levende dyr, lovvern for dyr, regler om bruk av dyr som befordrings-middel, bedring av forholdene for forsøksdyr, motarbeidelse av burhønsdrift og andre former for industrielt husdyrhold, forbud mot bruk av kaldharpun ved hvalfangst m.m.»

Dagens arbeidFlere av disse sakene har det også blitt arbei-det med gjennom de siste 25 årene. Norge driver fortsatt med hvalfangst og hvert år blir flere hundre vågehvaler drept med en eksploderende harpun. 20 prosent av disse dør ikke momentant. Gjennom lobbyarbeid og informasjon rettet mot publikum og media fremmer Dyrebeskyttelsen Norge argumenter for et forbud mot hvalfangst. I fjor fikk statsminister Jens Stoltenberg overrakt flere hundre underskrifter mot norsk hvalfangst og i jubileumsåret har også Dyrebeskyttelsen Norge startet kampanjen «Det store bildet» sammen med NOAH – for dyrs rettigheter og den internasjonale orga-nisasjonen World Society for Protection of Animals (WSPA).

Dyrebeskyttelsen Norge har de siste årene bidratt til å avdekke omfattende brudd på dyrevernloven på norske pelsfarmer, og en påfølgende dramatisk reduksjon i antall pelsfarmer. I fjor lanserte Dyrebeskyttelsen Norge rapporten «Skinnet bedrar» – en granskning av 20 prosent av norske pelsfar-mer, sammen med Nettverk for dyrs frihet. I tiden fremover vil vi arbeide dedikert for en styrt avvikling av denne systematiserte dyremishandlingen.

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at dyr skal leve i frihet, i tråd med sine natur-lige behov. Som høringsinstans og gjennom deltakelse i offentlige utvalg arbeider orga-nisasjonen for å forandre regelverket som i dag tillater bruk av dyr i underholdning. I produksjon av kjøtt, melk og egg må millio-ner av dyr bøte med livet. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for et redusert kjøttforbruk. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider også for en avvikling av dyreforsøk og en utvikling av alternative metoder. En annen av dagens store utfordringer er arbeidet med hjemløse dyr. De frivillige i Dyrebeskyttelsen Nor-ges lokalavdelinger utfører et omfattende praktisk arbeid for å hjelpe hjemløse dyr som katter, kaniner og hunder. I 2008 reddet organisasjonens lokalavdelinger over 3600 hjemløse dyr.

Dyr er uten stemme, uten rettigheter og uten muligheter til å forsvare seg selv. Dyre-beskyttelsen Norge er dyrenes stemme når de trenger den mest.

150 år som dyrenes forsvarer Dyrebeskyttelsen Norge har i 150 år arbeidet for å gi dyrene en stemme. Tekst Linda Rognli

09_150år.indd 9 11-11-09 15:35:17

Statsministerens middag med ulvemotstanderne i Rendalen får følger. Igjen skal ulven jaktes på med alle tilgjengelige midler. Tekst: Linda Rognli. Foto: www.istock.com

Med rett til

å bli drept?


10-13_hovedsak+ann.indd 10 11-11-09 17:08:40


Rovdyr som bjørn, ulv og jerv er fredet og listet som både sterkt og kritisk truet. Gaupa omtales som sårbar. Likevel drepes flere av disse

dyrene hvert år. Ulven ble totaltfredet i Norge i 1973. Etter at høstens forhandlin-ger mellom de tre regjeringspartienes endte opp med en ny plattform, har det blitt be-stemt at det nå skal skytes mer ulv. «Vi må bruke de midlene vi kan bruke», kommenterte landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) om ulvejakten til VG etter valget. Ulven skal altså tas med alle midler og kan forføl-ges atter en gang med helikopter og andre motoriserte kjøretøy.

Middag med ulvemotstandereStatsminister Jens Stoltenberg brukte av sin fritid denne høsten til å jakte rein og spise middag med ulvemotstanderne i Rendalen. Stoltenberg uttalte etterpå at det er mye uro rundt ulv og at rovdyrpolitikken er tjent med at det er forståelse for den blant folk. Statsministeren ønsker altså å glede sine middagsvenner i Rendalen, men hva med mer forståelse for ulven? Hva med å ta Bernkonvensjonen på alvor som slår fast at alle nordiske land har forpliktelser til å bevare bestander av alle arter som har opphold innefor landets grenser? Eller hva med at 80 prosent av de spurte i en undersøkelse om om ulv og bjørn i Norge slo fast at begge arter har rett til å eksistere i vårt land?

Skyte eller verneStortinget har bestemt at rovdyrene i Norge må kontrolleres. Mål for hvor mange unger som kan fødes er satt, og grensene tegnet opp på kartet for hvor dyrene kan få lov til å ferdes. Kontroll, forfølgelse og jakt er hverdagen for Norges rovdyr. To ulv, 14 gauper, 50 jerv og 12 bjørner har det siste året blitt drept under såkalt «skadefelling». Dette er jaktlag som drar ut med hovedmål å drepe enkeltindivider av de fredede rov-dyrene. Disse tillatelsene blir gitt selv om ikke målene med ynglinger er nådd, men gis fordi det er drept husdyr i områder hvor man mener det er rovdyr som er årsaken til dette. Også dyr som viser det vi slår fast som «unormal adferd» kan skytes. Men det kan også gis tillatelse til såkalt skadefelling før rovdyr eventuelt har gjort skade, hvis man tror de kan komme til å angripe hus-dyr. «Skadefelling er skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn eller ulv for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein med hjemmel i viltloven § 12.», slår Direktoratet for naturforvaltning fast.

«Lisensjakt» er en annen måte å kate-gorisere jakt på fredede rovdyr, men det er fortsatt kontroll og «kanskje kan de drepe» som er basisen da lisensjakt brukes til å regulere bestandene. I følge stortingsmel-ding nr. 15 har lisensjakt, som skadefel-ling, til hensikt å begrense skade, men ved lisensjakt trenger ikke jakten være knyttet til noen konkrete skadesituasjoner. Det holder at man mener at det kan oppstå

skade i fremtiden. Slik lisensjakt er vanlig på jerv, den omstridte hijakten, hvor jerve-mor og valper blir drept i hiet. I skrivende stund er det åpnet for «lisensjakt» på ulv utenfor forvaltningssonen fra 1. oktober 2009 til 31. mars 2010. Direktoratet for naturforvaltning skriver at«Lisensfellingen av ulv iverksettes for å avverge framtidige skader på husdyr». Fire ulv i Hedmark og Oppland skal skytes. Med regjeringens mål om å «effektivisere skadefelling av rovvilt» betyr det med alle virkemidler og forfølgelse med blant annet helikopter kan iverksettes.

Kamp om ulv i og utenfor «ulvesonen»I norsk rovdyrpolitikk (St.meld 15 2003-2004) slås det fast at det årlig kun kan fødes tre valpekull i det som ofte blir kalt for ulvesonen. Ulvesonen er en liten sone langs Akershus, Hedmark og Østfold. Fra ulvemotstandere blir det framsatt krav om at ulv ikke skal oppholde seg utenfor denne sonen og senest har en ung ulvetispe fra Galven-reviret i Sverige blitt krevd skutt etter at den har tatt sau. Miljøvernminister Erik Solheim har gjort det klart at denne tispa ikke skal skytes og at andre tiltak for å beskytte sauen skal forsøkes: «Den skandinaviske ulvestammen er sterkt preget av innavl og avhengig av jevnlig innvandring og etablering av ulv fra Finland/Russland. Galven-tispa er en genetisk viktig ulv, og slike individer må gis et strengt vern for at vi skal kunne sikre artens overlevelse i Skandinavia», slo Solheim fast denne høsten. Også WWF og Foreningen Våre Rovdyr påpeker at forvaltningen og rovdyrforliket faktisk har slått fast at streifende ulv skal kunne bevege seg naturlig omkring. Yngling har myndighetene vedtatt at skal skje i ulveso-na, men det skal tillates at ulv streifer inn og ut av ulvesonen. Ulv utenfor sonen skal altså ikke automatisk gis en dødsdom, men

med en statsminister som nå vil blidgjøre middagsvenner ser det mørkt ut for enhver streifende ulv.

Merking skal gjøre drap lettereOrganisasjonen NOAH – for dyrs rettig-heter har tidligere satt et kritisk søkelys på merking av rovdyr. Et aspekt av kritik-ken er at merkemetodene påfører dyrene stress i form av helikopterinnfangning, snarer, feller, radiohalsbånd og radiosen-dere innoperert i dyrene. Nå brukes også merking, som i utgangspunktet var for å få kunnskap om leveområder og adferd, til å forfølge rovdyrene. Ifølge en artikkel i NOAHs medlemsblad merket Direktoratet for naturforvalting for første gang i 2007 en hannulv med mål om å finne ut om ulven befant seg i et område hvor det ville være lettere å åpne for tillatelse for å skyte den. Også Norges Naturvernforbund har vært kritiske til radiomerking av rovdyr og sam-menlignet radiomerking av rovdyr med rene forvaltningsmål for øye, som å sette de i en «elektronisk innhegning».

Ulovlig felling av ulv Undersøkelser gjort av det skandinaviske ulveprosjektet Skandulv viser at halvpar-ten av ulvene som blir drept i Skandinavia, felles ulovlig. Organisasjonen Verdens Naturfond (WWF) påpekte i 2008, i et brev til justisminister Knut Storberget, at rap-porten fra det skandinaviske ulveprosjek-tet, viste en alarmerende situasjon. Ulovlig jakt står for hele 50 prosent av dødelighe-ten i den skandinaviske ulvestammen. Et av eksemplene det vises til er de ulovlige drapene på et ulvepar i 2008, som var i ferde med å etablere seg på grensen mel-lom Akershus og Hedmark. I en artikkel i Aftenposten i forbindelse med rapporten om ulovlig jakt på ulv, uttalte førstestats-advokat Hans Tore Høviskland i Økokrim at «Ulvemostanderne har brukt groteske

Med rett til

å bli drept?«En rekke arter i Norge er truet, og står i fare for å dø ut. Artsdatabankens oppgave er å lage oversikter over disse.» ARTSDATABANKEN (NY NORSK RØDLISTE VIL BLI PRESENTERT I 2010)

DISSE SEKS KATEGORIENE BRUKES I DEN NASJONAL RØDLISTEN:

LOKALT UTRYDDET – RE (REGIONALLY EXTINCT): Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet

KRITISK TRUET – CR (CRITICALLY ENDANGERED): Arter som i følge kriteriene har ekstrem høy risiko for utdøing. (Ved bruk av E-kriteriet - 50% sannsynlighet for utdøing innen 10 år)

STERKT TRUET – EN (ENDANGERED): Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (Ved bruk av E-kriteriet - 20% sansynlighet for utdøing innen 20 år).Sårbar – VU (Vulnerable) Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (Ved bruk av E-kriteriet - 10% sansynlighet for utdøing innen 100 år)..

NÆR TRUET – NT (NEAR THREATENED): Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvali-fisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid (Ved bruk av E-kriteriet - 5% sannsynlighet for utdøing innen 100 år).

DATAMANGEL – DD (DATA DEFICIENT): Arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunn-skap er stor sannsynlighet for at arten er truet i henhold til kategoriene over.



metoder som fører til lidelser, som skadeskyting, giftåter og skyting i yngle-tiden.»

Direktoratet for naturforvaltning vil ha åpenhet om våre rovdyr: «Derfor laget vi i sommer en kartløsning på inter-nett som gjør at saueiere, jegere og andre interesserte kan følge ulver som er merket med GPS-sender. Ved hjelp av denne nettsiden kan alle følge ulvenes bevegelser og se hvilke områder de bruker.» Dette forteller direktør Janne Sollie i Di-rektoratet for Naturforvaltning, i en kronikk i Nationen denne høsten.

Nå vet alle hvor ulven er. Hvem er det egentlig som har mest grunn til å være redd?

Kilder: • Direktoratet for naturforvaltning: «Rekordmange

bjørner felt på lisens» oktober 2009.• Rovviltportalen: «Tabell over bestand av rovvilt i

dag», oktober 2009. • Statistisk sentralbyrå: «Mer jerv og gaupe må

bøte med livet», september 2009. • Statistisk sentralbyrå: Tabell 1, Store rovdyr,

registrert avgang etter årsak 2008/2009. • Artsdatabanken, Nasjonal kunnskapskilde

for biologisk mangfold: Norsk rødliste. Norges Naturvernforbund: «Reagerer kraftig på radiomerking av rovdyr», 2006.

• WWF, Verdens Natur, «Kritisk for ulven», 2009. • Miljøverndepartementet: «Forskrift om

forvaltning av rovvilt» og St.meld. nr. 15 «Rovvilt i norsk natur».

• VG: «Dro på reinjakt – nå vil han skyte ulv», 8. Oktober 2009.

• Foreningen Våre Rovdyr . NOAH – for dyrs rettigheter, noahs ark nr 2 2008: «Norges grep i rovdyrpolitikken».

• Skriftlig spørsmål angående «galventispa» fra Per Roar Bredvold (Frp), svar fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, september 2009.

• Rovviltportalen: «Er rovdyr farlige?». «En ulvetispe til besvær?» kronikk i Nationen og på Rovviltportalen, oktober 2009.

• Brev fra WWF til justisminister Storberget: «Ulovlig jakt på ulv i Norge – den norske ulvestammen er i stor fare», 25. juni 2008.

• Aftenposten: «En av to ulver drepes ulovlig», 2. april 2008.

ULV KRITISK TRUET (NORSK RØDLISTE). CA. 24-26 INDIVIDER I NORGE.

DREPT I 2008/2009: Hittil er 5 ulv døde. To ulv ble drept på skadefelling. En drept av tog og to registrert døde av andre årsaker.

BJØRN STERKT TRUET (NORSK RØDLISTE). CA 120 INDIVIDER REGISTRERT I NORGE.

DREPT I 2008/2009: Totalt er 30 bjørn drept.12 ble drept på såkalt skadefelling, 11 på lisensfelling, en bjørn skutt i påberopt nødverge, en bjørnunge ble funnet død med ukjent dødsårsak og to bjørner ble skutt grunnet «uønsket adferd».

GAUPESÅRBAR (NORSK RØDLISTE). CA. 477-543 INDIVIDER I NORGE.

DREPT I 2008/2009: Totalt har 136 gauper blitt drept eller omkommet og dette er det høyeste tallet drepte gauper siden 1800-tallet. 98 gauper ble felt under kvotejakt, 1 gaupe ble drept ulovlig, 14 gauper ble drept under skadefelling, 13 ble påkjørt av tog eller bil og 10 ble registrert døde av andre årsaker.

JERVSTERKT TRUET (NORSK RØDLISTE). CA. 362 INDIVIDER I NORGE.

DREPT I 2008/2009: Totalt har 90 jerver omkommet eller blitt drept, og også for jerv er dette de høyeste tallene siden 1800-tallet. 50 ble drept under skadefelling, 2 skal ha blitt drept i nødverge, 36 under lisensjakt, 3 ble registert døde av andre årsaker.

Rovdyrene trenger din stemme for å bli hørt. Skriv til statsmi-nisteren og miljøvern ministeren og påpek at rovdyrene har en rettmessig og naturlig plass i Norge, og fortell at du ikke akspete-rer at kun rovdyrmotstandere skal bli hørt i denne saken.

Send et høflig brev til statsminister Jens Stoltenberg:Statsministerens kontor, Akersgt. 42,Postboks 8001 Dep, 0030 Oslo Eller ring statsministerens kontor: 22 24 40 00

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim: [email protected] Eller send et høflig brev: Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo

Skriv også leserinnlegg og delta i debatter!

Hva kan du gjøre?

Foto

: ww

w.is

tock

.com

Fo

to: C

offy

/Mot

iond

esig

n.

Foto

: ww

w.is

tock

.com

. F

oto:

ww

w.is

tock

.com

.



Nå er karantenestasjonen Vestberg i Østfold nærmest full etter at 27 katter, to hunder og tre fugler ble beslaglagt i en og samme varebil

hos en familie som hevder at de ikke kjente til innførselsreglene til Norge.

- Håpet jeg har nå er at folk engasjerer seg og donerer penger så vi klarer å redde hvert eneste individ, sier Karen Andersson, leder av Dyrebeskyttelsen Norges avd. Oslo og Akers-hus som sammen med styremedlem Hege Johansen gjør mye av det praktiske arbeidet for å hjelpe dyr som har blitt smuglet inn til Norge.

Disse dyrene er ikke de eneste som blir forsøkt innført ulovlig til Norge. Dyrebeskyt-telsen Norge har betalt for karanteneopp-holdet og hjulpet flere hunder til gode hjem, men stadig nye skjebner dukker opp.

Fra valpefabrikkerHunder blir forsøkt smuglet inn for å selges til høyest mulig pris i Norge. Ofte er dette hunder av populære raser og de som smugler dem inn håper på rask profitt. Disse dyrene kan oppleve ganske røff behandling under-veis, det er bevist at de ved noen tilfeller har fått munnen tapet igjen og beinene tapet sammen for at smuglerene ikke skal avsløres ved grenseovergangene. I tillegg kommer ofte dyrene fra såkalte valpefabrikker hvor dyrene lever under forferdelige forhold. Andre tilfel-ler av dyr som blir konfiskert kommer som følge av at personer ikke kjenner det strenge regelverket for å innføre dyr til Norge. Noen ganger er det nordmenn som tar med seg et hjemløs dyr hjem fra ferieturen eller som kjøper dyr av en oppdretter i utlandet. Noen tilfeller oppstår også når dyr blir brakt til Norge av sine utenlandske eiere som ikke er klar over regelverket. I tillegg er det også hendelser med innførsel av ulovlig arter som slanger.

Kostbar karanteneFelles for den ulovlige innførselen av familie-dyr som hund og katt, er at disse dyrene blir konfiskert dersom de blir oppdaget, og deret-ter satt i karantene. I de tilfellene at eier ikke kan ta dyret tilbake til opprinnelseslandet eller betale for karanteneoppholdet, vil dyret raskt bli avlivet av Mattilsynet dersom ikke organisasjoner eller privatpersoner stiller garanti for å dekke kostnaden ved karantene-oppholdet. Et karanteneopphold varer hoved-saklig i fire måneder og er en kostbar affære. For en hund kan prisen raskt komme opp i 25.000 – 40.000 kroner. En katt i karantene koster over 18.000 kroner.

Thelma og LouiseAkkurat nå sitter Thelma og Louise, to lekne engelske bulldoger, Caruso, en fransk bull-dog, Bella, en pekingneser og katten Split

i karantene. Vi har tatt oppdraget med å gi dyrene en ny sjanse til et godt liv. Men vi trenger også din hjelp!

Prisen for et karanteneopphold for et dyr er høy, og det ligger mye arbeid bak hvert dyr. Vi har opprettet en egen bankkonto som er øremerket disse dyrene, da fristene fra Mat-tilsynet for å stille garantier ofte er så korte at vi ikke har tid på oss til å sette igang store innsamlingsaksjoner i tide. Innimellom får vi medieomtale som gir nok penger til å redde et dyr eller to, men langt fra alle dyrene får oppmerksomhet i mediene og da stopper også givergleden opp. Vi håper derfor at folk som ønsker å støtte disse dyrene gir sitt bi-drag til denne kontoen:

Kontonummer øremerket ulovlig innførte familiedyr til Norge: 1503.10.26307.

Smuglerdyr trenger din hjelpFlere og flere dyr blir smuglet inn over norske grenser. Dyrene blir avlivet hvis ingen griper inn. Dyrebeskyttelsen Norge har bidratt til å hjelpe en rekke dyr, men stadig nye skjebner dukker opp.Tekst og foto: Linda Rognli

Trenger hjelp: Denne katten ble beslag-lagt i en varebil sammen med 26 andre katter, to hunder og tre fugler.

Ulovlig innført: Thelma og Louise kommer fra Ungarn.

Håp: Dyrebeskyttelsen Norge håper å kunne hjelpe alle dyrene som ble beslaglagt i en varebil. I tillegg kommer stadig nye skjebner som trenger en ny sjanse. Du kan være med å hjelpe!



Det er en relativt utbredt oppfatning blant folk at ulven er farlig for mennesker. I følge en undersø-kelse gjort av NINA (Norsk Insti-

tutt for naturforskning) for noen år siden, er 88% av nordmenn redde for ulv. Hvorfor er det akkurat ulven som for mange står som et symbol på ondskapen selv ? Denne opp-fatningen bygger antagelig mest på gamle myter og sagn som det velkjente eventy-ret om «Rødhette og ulven», og i mindre grad på vitenskapelige fakta. Disse skrekk historiene og liten faktakunnskap om ulv hos allmennheten, bidrar til folks negative holdninger. Omtalen av ulv og andre rovdyr i nyhetsmediene er ofte sensasjonspreget og lite faktabasert, og er heller ikke til stor hjelp når det gjelder å nyansere folks opp-fatning om rovdyrenes plass i norsk natur.

Naturlig del av norsk faunaUlven er en naturlig del av norske fauna og har vært det like lenge som de fleste andre viltarter. Imidlertid har ulven blitt hardt bekjempet, særlig på 1800- og 1900 tallet og i 1845 ble det også innført skuddpremie på ulv. På syttitallet var det kun streifdyr å finne helt nord i Norge og i Sverige, og i 1973 ble ulven totalfredet, men bestanden har sakte tatt seg opp igjen til dagens nivå på rundt 150 dyr i Norge og Sverige. Antal-let ulv vokser, men saktere enn forventet, blandt annet på grunn av ulovlig jakt. Her i

landet er ulven i dag først og fremst knyttet til barskogområder på østlandet, selv om den tidligere også var å finne blant annet på fjellet.

Noen av grunnene til mange mennes-kers redsel for ulv, kan kanskje forklares med at ulven i motsetning til bjørnen er ak-tiv hele året. Den er i aktivitet om dagen og beveger seg i åpent lende, også noen ganger nær der folk ferdes. I tillegg har ulven lyder som bærer langt – ulvehyl under fullmå-nen er vel en av de mest brukte effektene for å skape uhygge i skrekkfilmens verden, og har sikkert vært brukt for å sette stem-ningen da våre forfedre lang tilbake i tid fortalte hverandre skremmende historier rundt leirbålet.

Ulven er et rovdyr som for det meste lever av større pattedyr, og er fra naturens side tilpasset jakt på klovdyr på størrelse med hjort eller rein. I flokk kan ulver sam-arbeide om å felle større dyr som elg, og elgen er også det viktigste byttedyret for de skandinaviske ulvene. I tillegg tar ulven rådyr, bever, grevling, hare, skogsfulg og smågnagere.

Ulver kan også ta hunder eller andre husdyr, og ulvens forhold til hunder er særlig komplisert, nettopp på grunn av det nære slektskapet disse artene imellom. Hundene kan oppfattes som inntrengere i ulvens revir. Sau blir også tatt av ulv i inn og utmark, men dette gjelder en mindre

prosentandel i forhold til at det hvert år forsvinner og dør over 100 000 sau og lam på beite grunnet helt andre årsaker enn rovdyr.

Ikke farlig for menneskerDet at ulven kan ta livet av husdyr kan være en av årsakene til den dype redselen og hatet mange føler, men er ulven virkelig så grusom som sitt rykte, og er den farlig for mennesker?

Hovedfagsstudent Hilde Karine Wam ved Norges Landbrukshøyskole (NLH) har, i samarbeid med sin veileder professor Olav Hjeljord ved NLHs Institutt for biologi og naturforvaltning og det svenske prosjektet Skandulv, forsket på om ulv er farlig for mennesker. I løpet av de to siste årene har hun tilbragt 756 timer med ulv på mindre enn en kilometers avstand, og hun fikk

Ulven er en naturlig del av norske fauna og har vært det like lenge som de fleste andre ville dyr. Imidlertid har ulven blitt forfulgt spesielt hardt.Tekst: Heidi Stokke. Foto: www.iStockphoto.com

Hvem er redd for den «store, stygge»

ulven?

14-15_ulvefrykt.indd 14 11-11-09 15:37:43


såvidt et glimt av ulven – en gang. Ulvens skyhet overfor mennesker bekreftes av forskning i Skandinavia som viser at ulver som regel unngår kontakt med mennesker, og forsøk med radiomerkede ulver viser at de nesten alltid trekker seg stille tilbake når folk nærmer seg.

Ifølge NINA (Norsk Institutt for Natur-forskning) kan man i utgangspunktet si at ulver generelt ikke er farlige for mennesker, men som tilfellet er med alle viltarter, ikke bare rovdyr, men alle ville dyr av en viss størrelse, så kan de påføre mennesker ska-der. Forskning viser at ulver har drept og skadet mennesker, også i nyere tid, i Europa, Asia og Nord-Amerika, men slike episoder forekommer meget sjelden for eksempel sett i sammenheng med angrep utført av andre rovdyr som bjørn eller store kattedyr. I de aller fleste tilfeller hvor ulv har angre-

pet mennesker, har blant annet ulven hatt rabies eller mennesker har oppsøkt hi med ulvevalper. Rabies forekommer i dag ikke i Skandinavia, og ulven har god tilgang på byttedyr. Det er heller ikke registrert angrep på mennesker i Skandinavia i nyere tid. De sist dokumenterte tilfellene av ulveangrep med døden til følge i Norge, skjedde i 1800, da en seks år gammel jente skal ha blitt drept i Sørum i Akershus. I hele Europa er det kun 8 mennesker som er drept av ulv uten rabies i Europa, inkludert tidligere Sovjetunionen i løpet av de siste 50 årene.

Trafikken er farligereDet er viktig å huske på at angrep av ulv på mennesker er, og har alltid vært, en uvan-lig hendelse, og at menneske ikke er en normal del av ulvens diett. Faren for å bli angrepet av ulv regnes av forskerne som

meget lav, og utgjør en langt mindre risiko enn de fleste andre farer vi utsettes for i vår moderne verden, som trafikk, forurensning og sykdom.

Rovdyrforskernes egne erfaringer sier at hva de selv måtte mene om hvor farlig eller ufarlig ulven er, i liten grad påvirker folks frykt for det myteomspunnede dyret. Den redselen mange føler overfor ulven er ofte sterkt overdrevet, og vi kan bare håpe at den kan bekjempes med mer informasjon og forståelse for rovdyrene som tross alt er en viktig del av den verden vi lever i.

Kilder: • NINA – Norsk Institutt for Naturforskning • Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)• Aftenposten• Universitetet i Ås• Norsk Zoologisk Forening• F oreningen Våre Rovdyr

Hvem er redd for den «store, stygge»

ulven?

14-15_ulvefrykt.indd 15 11-11-09 15:37:45


215,-

100,-

215,-

#2. FASHION IS FATALSvart. S-XL. Damemodell.Design av Hilde Marstrander.

#14. HVALHvit. Barnestørrelser.

#3. DYRISKSvart. S-XL. Unisex.

BUTIKKEN

#8. DYRISK kr. 375,-Svart. S-XL. Unisex.

#9/10. DYRISK HETTEJAKKESvart. Herremodell: M-XL. Damemodell: XXS-XL. kr. 449,-

#13. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front. Gråmelert. M-XL.Herremodell. kr. 375,-

#12. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front og bak. Gråmelert. XXS-XL. Damemodell. kr. 375,-

#1. JEG (HJERTE) DYREBESKYT-TELSEN Hvit. S-L. Damemodell.

215,-

16-18_BUTIKKEN.indd 16 11-11-09 15:40:18


98,-

#11. DYRISK HETTEGENSERGråmelert. XXS-XL. Unisex. kr. 449,-

#19/20. CAP Rosa og marineblå.

#4. DYRISK T-SKJORTESvart. S-XXL. Herremodell.

#7. DYRISK TOPPRosa. S-XL. Damemodell.

#5. DYRISK T-SKJORTEKhaki. S-XXL. Herremodell.

#6. DYRISK TOPPRød. S-XL. Damemodell.

#30. DIVERSE DYR T-SKJORTEHvit. S-XL. Barnestørrelser. Illustrasjon av Heidi S. Næss.

#34/35. T-SKJORTER MED DYRVelg mellom følgende motiv: bjørn, fi sk, gris, hummer, kanin eller katt.Dame og herrestørrelser. kr. 215,-

179,-

Ilustrasjon Heidi Næss

16-18_BUTIKKEN.indd 17 11-11-09 15:42:56

XS S M L XL XXL # T-SKJORTER PRIS

1 T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell) kr. 215

2 Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame) kr. 215

3 Dyrisk T-skjorte, svart kr. 215

4 Dyrisk t-skjorte. Svart. Herremodell. kr. 198

5 Dyrisk t-skjorte. Khaki. Herremodell. kr. 198

6 Dyrisk topp. Rød. Damemodell. kr. 198

7 Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell. kr. 198

XS S M L XL XXL # NYE T-SKJORTER

34 T-skjorte med dyr. Damemodell kr. 215

35 T-skjorte med dyr. Herremodell kr. 215

# HETTEGENSERE

8 Sort hettegenser, Dyrisk kr. 375

9 Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell. kr. 449

10 Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell. kr. 449

11 Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex. kr. 449

# JOGGEBUKSER

12 Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex. kr. 375

13 Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex. kr. 375

9-11 11-13 # BARNEKLÆR

14 T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv kr. 100

M L

6-8 8-10

30 T-skjorte barn, hvit, diverse dyr kr. 179

BESTILLING

#15/16. SILIKONBÅNDSvart. 18/21 cm. kr. 40,-

#22. NØKKELRINGSvart. Med webadresse.kr. 35,-

#21. LOMMEBOKDyrisk-logo. kr. 98,-

#33. MATBOKSHvit matboks med illustrasjon av Heidi S. Næss.kr. 79,-

#31/32. BELTESort, eller beige belte.kr. 249,-

Ønsket motiv: ...........................................................

Ønsket motiv: ...........................................................

Faktura medfølger sendingen. Ordinær portotakst kommer i tillegg. Hvis du benytter skjemaet under, fyll ut antall i feltene, og send bestillingen pr. post til: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johansgt. 6, 0154 Oslo. Vi tar forbehold om trykkfeil, prisendringer og utsolgte varer.

# EFFEKTER

15 Silikonarmbånd str. 18 cm. kr. 40

16 Silikonarmbånd str. 21 cm. kr. 40

17 Nøkkelhalsbånd kr. 35

19 Cap med pote i front, «dyrebeskyttelsen.no» bak. Rosa. kr. 98

20 Cap med pote i front, «dyrebeskyttelsen.no» bak. Marineblå. kr. 98

21 Dyrisk lommebok. kr. 98

22 Dyrisk nøkkelring. kr. 35

23 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin (for dyr). kr. 199

24 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin. kr. 149

25 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Paraply kr. 199

26 Drikkeflaske kr. 129

27 Refleks med Dyrebeskyttelsen-pote kr. 25

28 Ryggsekk (city-modell) kr. 399

29 Ryggsekk (training-modell) kr. 375

31 NY! Belte sort kr. 249

32 NY! Belte beige kr. 249

33 NY! Matboks kr. 79

Navn: ..........................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................................................................................................................................

Postnummer/-sted: ..............................................................................................................................................................................................

Telefon: ...................................................................................... Epost: ...........................................................................................................

Fødselsdato: ...........................................................................................................................................................................................................

Signatur av foresatte (hvis du er under 18 år) .........................................................................................................................................

16-18_BUTIKKEN.indd 18 11-11-09 15:44:18


Navn:

Adresse:

Postnummer/-sted:

Telefon:

Kryssordløsning:

Ønsket premie (husk størrelse!):

KryssordetK

RYSSOR

D: IVA

R SELH

EIMFO

TO: W

WW

.SXC.H

U

Vinner av kryssordet i nr 3/2009 ble Agnes Maria Enger Brandt. Løsningen var «Stopp slaktingen av delfiner i Japan». Vi gratulerer!

Send inn kryssordløsningen til Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo, og fortell oss hvilken premie du ønsker deg. Du kan velge mellom t-skjortene «Dyrisk» t-skjorte i sort, grønn, rød eller rosa – eller vår jubileums t.skjorte! NB! Husk å fortelle oss hvilken størrelse du ønsker, vi har S-XL. Vinneren vil bli tilskrevet. Frist for innsending er 10. februar 2010.

ByHøy-de

Har Snorreskrevet

Tone-art

Ad-ferd

DyrLeng-sel Fisk

Bib-pers.

Fri-gjøre

Flod Mod.

Uro Frekk

Kleb-rig

Pron.Fjer-ne

Elv ØyneElv

EngelFly

By

Verk-tøy

..dyr DyrVar

Eie

Av-grunn Fugl

Gyl-dig

RøreDyr

Slekt.

Tre Fugl Emne Navn

GudDyr

Art.

Ned-bør Dyr

Miner. YtreElv Duk Tone Løfte

Dyr Mat

GiLeg.del Fugl

Svim-mel

FerskHav-dyr Dyr Grend

Angst

Spal-tet

Ret-ning Vener

LandLy/Skjul Dyr

DyrRed-skap

Ned-bør

Tan-kene

NavnHum-rer

Adv.Dyre-bolig

BåtenDy-rene

NavnRamp Navn

Bjørn

Gass Dyr

LabbRask Ulv

FuglBarsk

ByKal-kyle

Gyn-ge Mynt

By Slette MålAts-killig

Spør-re

Hus-dyr

Vok-se

Art.Glef-se

19_x-ord.indd 19 11-11-09 15:46:38

Varmende og smaksrik kaffe og gode muffins. Ta en pause i juleforberedelsene og kos deg!

matsiden: Kaffekos i vintermørketFoto : Lisa Westgaard Oppskrifter: Norsk Kaffeinformasjon og Helene Thorstensen

Espresso-granité1 dl vann1⁄4 ts kardemomme1⁄2 dl sukkerlitt appelsinskall

Kokes i 3-4 minutter, siles og avkjøles. Bland i 2 dl kald espresso.

Has i en stor bolle og settes i fryseren. Rør i massen mens den fryser, slik at det blir store krystaller og server den i frosne glass.

Kaffemuffins200 gram melange100 gram sukker250 gram hvetemel1,5 ss kakao1 ss bakepulver1 dl sterk kaffe, helst espresso1,5 dl soya eller rismelk

Melange og sukker røres godt. Tilsett de øv-rige ingrediensene, litt av gangen til det blir en jevn deig. Deigen has i smurte former, eller i kaffekopper.

Stekes i 10-15 minutter på 180 grader. Denne oppskriften gir ca. 10 muffins.

Krydderkaffe1⁄2 dl vann1⁄2 dl sukker1 stjerne-anis4 kardemommefrøeller 1⁄2 tj malt kardemomme1 kanelstangeller 1⁄2 ts malt kanel5 nellikspikerlitt appelsinskall

Kokes 4-5 minutter, siles og blandes med 4 dl sterk kaffe

Du kan se mer av fotograf Lisa Westgaards bilder i kommende numre av Dyrenes Forsvarer eller på www.tinagent.no.


20-21_matsider.indd 20 11-11-09 15:48:13


20-21_matsider.indd 21 11-11-09 15:48:17


Et velkjent fenomen er medienes presentasjoner av ulve- og bjørne-observasjoner som slett ikke dreier seg om disse artene. Selv når foto-

dokumentasjon foreligger blir det servert bombastiske påstander om «helt sikker», «bombesikker» eller «100 % sikker» ulv eller brunbjørn. Antall oppslag med avbil-dete eller filmete «ulver» – som helt klart er omstreifende hunder – er stort. Heldigvis blir en del slike saker oppklart – ikke minst fordi hundeiere senere står fram og forteller om kjæledyrene sine som har vært på rømmen. I denne artikkelen er fokus rettet mot noen reportasjer der artspresentasjonen dreier seg om bjørn, men hvor denne arten ikke har vært inne i bildet. Slike forestillingsoppslag bidrar ikke minst til økt bjørnefrykt.

Bjørnen på IngebergNylig dukket det opp et kjempestort avis-oppslag om en bjørn som var blitt sett på et jorde like ved bebyggelsen på Ingeberg i Hamar. Hamar Arbeiderblads reportasje lørdag den 5. september 2009 strakk seg over hele to sider under overskriften «Fikk blikkontakt med bjørnen». En av observatørene var unge Linn Cathrine Skagen Sonflå. Hun hadde klart å ta bilde av den beitende bjør-nen ute på jordet. I avisen ble hun presentert med portrettfotografi og titulert som bjørne-fotograf. Bjørnebildet ble offentliggjort over alle spaltene på de to sidene. I hovedteksten kunne man lese «da hun oppdaget en bjørn på et jorde», «så bjørnen ute på jordet», «Bjørnen gikk og gresset», «Nei, det var en bjørn», «gikk hun litt mot bjørnen» og «bjørnen reagerte ikke før Linn plystret på den». Blant de fryktska-pende ingrediensene var «det er litt utrivelig med et stort rovdyr tett på», «Det er skummelt å tenke på at et så stort dyr holder til like i nærhe-ten» og «legger til at hun neppe blir å finne på skogstur de nærmeste dagene».

Samme dag besøkte vår tidligere redak-tør Hilde Aaseth valgstandene i Hamars gågate. Her kom hun i prat med en mannlig politiker fra Kristelig Folkeparti, og dis-kusjonen gikk blant annet på rovdyr. Han brukte oppslaget i lokalavisen som bevis på hvor nærgående bjørn var, og hvor viktig

det var å få avlivet slike dyr. Da Hilde sa at dyret på fotografiet lignet mest på en hund ble hun omtalt som nærmest dum fordi hun antydet at dette ikke var en bjørn! Bildet i Hamar Arbeiderblad viste naturligvis ikke noen beitende bjørn nær bebyggelsen. Alle med et minimum av kunnskaper om dyr og natur så det. Mandag den 7. september sto en hundeeier fram og fortalte at det var hans 12 år gamle labrador Nidar som hadde gått ute på jordet på Ingeberg. Heldigvis brukte avisen stor spalteplass også på oppfølgings-reportasjen. Og her beklaget dessuten redak-tøren fadesen.

Redningshelikopter grunnet truende bjørnefamilieSist sommer kom meldingene om et ektepar fra Tverlandet som angivelig skulle ha blitt omringet av ei binne og hennes tre unger i Beiarfjellet nær Bodø. Den brølende bjør-nemoren hadde vært bare 15 meter unna!

Paret hadde brent bål og til slutt egne klær for å holde dyrene på avstand. Politi og redningssentral ble koplet inn, og paret ble «befridd» fra rovdyrene med redningsheli-kopter. Datoen var 6. juli 2009. Saken fikk en omfattende dekning i fjernsyn, aviser og nettmedier over hele landet. Her ble rovdy-rene omtalt som sinte, rasende, aggressive og angripende. Alle de fire bjørnene hadde stått på bakbeina og brølt! Det er underlig at folk som har sett arten hundrevis av ganger i nordisk natur aldri har sett noe slikt. Paret hadde filmet bjørnene, men på opptakene var det ikke et eneste dyr å se. Ingen rovdyr ble sett av folkene i helikopteret, og det ble ikke funnet spor eller sportegn etter bjørn i området etterpå. Det var heller ingen hunder som reagerte på rovdyr da folk fra Statens naturoppsyn (SNO) saumfarte ter-renget i dagene som fulgte. Derfor er det ganske åpenbart at bjørn ikke var inne i bildet i denne saken. Blant de ulike alter-

Foreningen Våre Rovdyr har tidligere satt søkelyset på medienes dekning av rovviltsaker og forvaltningen av disse dyreartene. Reportasjene preges ofte av useriøsitet og manglende kritisk journalistikk. Tekst: Viggo Ree, informasjonskonsulent i Foreningen Våre Rovdyr - www.fvr.no

Fokus på medieoppslag om bjørn

Sensasjonshunger preger rovdyrreportasjer

Faksimiler fra omtalte bjørnereportasjer, VG, HA og Folkebladet.

22-23_rovdyrmedia.indd 22 11-11-09 16:50:25


native forklaringer fra publikum, som bl.a. inkluderte forslag om hallusinasjoner etter inntak av dop og psykiske problemer med dertil store fantasier, har jeg personlig en viss sans for de som mente at dette kunne ha vært et veddemål om å klare og komme hjem på den mest eksklusive måten. Retur til bostedet via et redningshelikopter er så avgjort innenfor denne kategori.

FVR tipset ulike mediefolk om at en hunnbjørn med avkom så langt fra nær-meste kjente yngleområde – i Sverige – ville representere en biologisk sensasjon fordi

dette i så fall hadde vært den lengste utvand-ringen av ei binne man kjenner til i Skan-dinavia. Men dette var helt uinteressant for journalistene. Ordføreren i Beiarn krevde gransking av bjørneforklaringen. Men som vanlig vil vel hele saken sildre ut i sanden. Og mediene har da også for lengst fått det de vil ha om denne historien.

Beitende bjørner og sauer i samme flokkDet er ikke bare i den utenomjordiske verden at rovdyr og sau beiter side om side. Sommeren 2006 ble det store avisoppslag i

Nord-Norge etter at turgåeren Vibeke Ek mandag den 24. juli hadde fotografert ei binne med to unger som beitet midt i en saueflokk ved Froskevannet i Salangen i Troms. Avisreportasjene to dager senere vektla den fantastiske naturopplevelsen dette hadde vært for fotografen og hennes kjæreste. Bildene ble studert av fungerende rovviltkoordinator Trond-Erik Markussen i SNO, som konkluderte med at det var svært sannsynlig at dette var bilder av bjørn. Dagen etter sto imidlertid sauebonden Tor Erik Lind i Lavangen fram i avisene og fortalte at dyrene på fotografiene med sikkerhet var hans brune og hvite sauer. I avisen Folkebladet kunne vi lese: «Fotografen mente det var bjørn. Det gjorde også SNO og flere andre som gransket bildene. Men sauebonde Tor-Erik Lind i Lavangen har en helt

annen forklaring.» For alle med litt bjørneerfaring i felt og kjennskap til husdyr viser Vibeke Eks bilder tydelig at alle dyrene hun fotograferte var sauer. I dette tilfellet ble det altså tatt kontakt med en fagetat, men konklusjonen fra dette hold var altså sannsynligvis bjørn. SNO fant – som forventet – ikke spor etter arten i området under leting natt til den etterfølgende torsdagen.

Lav terskelDisse tre og andre medi-eoppslag om rovdyr viser

med all tydelighet hvor lav terskel det er innen journalistkretser når det gjelder å få noe på trykk eller skjerm. I svært mange tilfeller viser det seg at folk bare kan melde fra om det ene og det andre om rovdyr til norske medier – og man får automatisk store oppslag. Det burde ikke være en van-skelig journalistoppgave å konsultere folk med rovviltfaglig kompetanse, men det skjer i få tilfeller. Rovviltstoff og skremsels-historier tilknyttet disse dyrene selger bedre enn noen gang! Ingen ville tro at folk bare kan melde fra til mediene om at president Barack Obama er observert kaffedrikkende på Mjøsbrua – og få store oppslag dagen derpå. Men når det gjelder rovdyr ser man at det i dette landet er mulig å få de mest spektakulære forestillinger og uvirkelige tips på trykk!

Vi takker Viggo Ree og foreningen Våre Rovdyr for lån av denne artikkelen!

Referanser• Akerhaug, L. og Berg, T. I. 2009. Se ekteparet bli reddet

fra sinte bjørner. Verdens Gang 6.7.2009 (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=567544).

• Anonymus 2006. Avviser bjørnebilder. Folkebladet 26.7.2006 (http://www.folkebladet.no/nyheter/article47656.ece).

• Anonymus 2006. Ingen bjørnesport. Folkebladet 27.7.2006 (http://www.folkebladet.no/nyheter/article47713.ece).

• Anonymus 2006. – Spelsau, ikke bjørn. Fremover 27.7.2006: 2.

• Anonymus 2009. Fant ingen spor etter bjørn. Aftenposten 6.7.2009 (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3157272.ece).

• Berg, E. L. og Henriksen, T. H. 2009. – Ikke i tvil om bjørn. Verdens Gang 9.7.2009 (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=567935).

• Berg, T. I. 2009. – Kastet klærne på bålet for å skremme vekk bjørnene. Verdens Gang 6.7.2009 (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=560809).

• Brandsås, F. 2009. «Bjørnen» var en labrador. «Bjørnen» er en 12-årig labrador. Hamar Arbeiderblad 7.9.2009: 1, 2-3.

• Danielsen, I. og Øymo, L. E. 2009. Ordføreren i Beiarn krever granskning. NRK Nordland 7.7.2009 (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6687301).

• Dokka, M. 2006. Bamse i saueflokk. Bjørneidyll i saueflokk. Fotograferte tre bjørner midt i saueflokken. Folkebladet 26.7.2006: 1, 4–5.

• Dokka, M. 2006. – Det var sauene mine. Folkebladet 27.7.2006: 12.

• Hanssen, A.-K. 2006. Sau og bjørn – gode kompiser. Binne og unger beitet ilag med sauer. – Langt i fra vanlig. Fremover 26.7.2006: 1, 16–17.

• Karlsen, H. 2009. Avviser falsk bjørnehistorie. NRK Nordland 9.7.2009 (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6689166).

• Karlsen, H. N. 2009. Fotograferte bjørn ved Trehørningen. Fikk blikkontakt med bjørnen. Hamar Arbeiderblad 5.9.2009: 1, 10-11.

• Kristensen, P. E. 2006. Fant ikke bjørnespor. Folkebladet 28.7.2006: 16.

• Ree, V. 1998. Kan vi stole på journalistene? Noen kommentarer til rovdyrreportasjer sommeren 1998. Våre Rovdyr 12 (2): 64–74.

• Ree, V. 2006. Når rein blir ulv. Fokusering på rovdyroppslag i pressen der manglende artskunnskap i ulike kretser er et problem. Våre Rovdyr 20 (2): 54–55.

• Ree, V. 2006. Ulvedrepte hunder og pressens rovdyrhets. Andre ulykkestilfeller som fører til tap av menneskets beste venn vies knapt oppmerksomhet. Våre Rovdyr 20 (3): 68–69.

• Aaseth, H. 2009. Fikk blikkontakt med bjørn. (Ordet Fritt.) Hamar Arbeiderblad 11.9.2009: 29.

Nord-Norge etter at

Avisreportasjene to dager senere vektla den fantastiske naturopplevelsen dette hadde vært for fotografen og hennes kjæreste. Bildene ble studert av fungerende rovviltkoordinator Trond-Erik Markussen i SNO, som konkluderte med at det var svært sannsynlig at dette var bilder av bjørn. Dagen etter sto imidlertid sauebonden Tor Erik Lind i Lavangen fram i avisene og fortalte at dyrene på fotografiene med sikkerhet var hans brune og hvite sauer. I avisen vi lese: det var bjørn. Det gjorde også SNO og flere andre som gransket bildene. Men sauebonde Tor-Erik Lind i Lavangen har en helt

med litt bjørneerfaring i felt og kjennskap til husdyr viser Vibeke Eks bilder tydelig at alle dyrene hun fotograferte var sauer. I dette tilfellet ble det altså tatt kontakt med en fagetat, men konklusjonen fra dette hold var altså sannsynligvis bjørn. SNO fant – som forventet – ikke spor etter arten i området

Faksimiler fra omtalte bjørnereportasjer, VG, HA og Folkebladet.

22-23_rovdyrmedia.indd 23 11-11-09 16:50:42

Hvert år slaktes nærmere halvan-nen million griser på norske slakterier. Bare i månedene før jul, oktober til desember, ble det i

fjor slaktet over 390 000 griser. Grisene som slaktes er rundt seks måneder gamle og veier rundt 100 kilo.

Trangt på betongenEn ung grisehunn insemineres eller pares allerde ved 6-8 måneders alderen og får sitt første kull innen hun er et år. En voksen grishunns liv tilbringes som regel inne-sperret med rundt 2-3 kvadratmeter plass per gris når de er drektige, og minimum 4, 5 kvadratmeter når de har født ungene sine. Etter 5 uker tas ungene fra moren. De voksne grisehunnene ender som regel sitt liv ved to års alderen etter å ha født omlag tre kull. Hovedårsaken til at de ikke lenger kan brukes i avl er tap av fruktbarhet, bein-problemer og annen sykdom.

10 uker gamle selges grisungene til en slaktegrisprodusent. Livet som venter de små grisungene når de tas fra mor er binger hvor også griser fra andre kull ofte blandes. Dette medfører fare for sykdommer og for

slåssing. Blant annet er det ikke tillatt i Nederland å blande grisunger fra kull og ulike besetninger. Grisene er aktive dyr med store behov for sysselsetting. I Norge lever grisene sammen på binger hvor kravet er at hver grisunge skal ha en halv kvadratmeter hver når de veier rundt 30 - 50 kg. Like før slakt, når de veier rundt 100 kilo, har de krav på en kvadratmeter plass hver seg. I stimulifattige binger blir livet på betongen fort ensformig og trist inntill livet ender hos slakteren i en alder av seks måneder.

Helsen til norske griserHelsen til norske griser blir fremstilt av myndighetene som «meget god» i forhold til andre land, og i St.melding 12 står det å lese at grisehusene har vært «fri for alvor-lige smittsomme sjukdommer». Denne høsten har svineinfluensaen inntatt norske grisehus, men også en rekke andre sykdom-mer og skader rammer norske griser i løpet av deres liv. Liggesår, eller bogsår, er en del av hverdagen for mange norske griser. Bog-sår er sår i i huden hos grisene. Sårene kan være fra rødhet i huden til åpne sår hvor

knoklene synes. Disse sårene oppstår ofte i løpet av en dieperiode hvor ofte purkene ligger mye og i tillegg mister kroppsvekt. Mattilsynet og Helsetjenesten for svin utførte kontroller i 2008 som viste at 20 prosent av de undersøkte dyrene ved fire norske slakterier hadde bogsår. Dette er en fordobling siden de samme undersøkelsene ble utført i 2004. Denne fordoblingen har kommet tiltross for at det i løpet av disse

Deilig er jorden...?Julens budskap om kjærlighet og fred gjelder ikke på landets slakterier. Hundretusenvis av griser slaktes til jul. Tekst: Linda Rognli. Foto: Dyrevernalliansen.

En ung grisehunn insemineres eller pares allerde ved 6-8 måneders alderen og får sitt første kull innen de er et år. Ved to års alderen ender som oftes livet deres etter å ha født omlag tre kull. Hovedårsakene til at de da slaktes er tap av fruktbarhet, beinproblemer og annen sykdom.

Når grisungene er omlag 5 uker gamle tas de fra mor og selges ved 10 ukers alderen til slakterigrisprodusenter hvor de settes i «slaktegrisbinger». I disse bingene er kravet at hver grisunge skal ha en halv kvadratmeter hver når de veier rundt 30 - 50 kg. Like før slakt, når de veier rundt 100 kilo, har de krav på en kvadratmeter plass hver seg.

Grisungene blir fôret til de er rundt seks måneder gamle, så blir de slaktet.

Kilder: Dyrevelferd.no: «Tradisjonell produksjonssystemer for gris», . Landbruksdepartemenet: Forskrift om hold av svin, 2003. Landbruksdepartementet: St. meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, 2002- 2003 .


Et liv på betong:

Foto

: Dyr

ebes

kytt

else

n N

orge

s ar

kiv

24-25_grisNY.indd 24 11-11-09 16:28:21

fire årene også har pågått en omfattende informasjonskampanje mot de som driver med gris. Resultatet er altså et økende dyrevernproblem.

Også andre helseproblemer rammer norske griser. Ifølge St.meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, så er leddinfek-sjoner et stort problem og utgjøre over 25 prosent av behandlingene som gis til nor-

ske, syke griser. Diarè er et annet problem som rammer grisunger. Over halvparten av slaktegrisene som fôres, for å komme rundt 100 kilo i løpet av et halvt år, utvikler os-teochondrose, forandringer i leddbrusken som forårsaker smerte og halthet. Luftveis-infeksjoner er utbredt blant grisene og kan skyldes at smitte får gode vilkår på grunn av dårlig luftkvalitet i grisehuset.

Kilder: • Aftenposten: «En av fem purker har liggesår»,

10. september 2009• Go’mørning: «Bogsår et økende problem» nr 1, 2009. • Landbruksdepartementet: St. meld. nr. 12 om dyrehold og

dyrevelferd, 2002–2003. • Landbruksdepartemenet: Forskrift om hold av svin, 2003. • Statistisk sentralbyrå, «Offentleg kjøtkontroll. Slakt

godkjende til folkemat, etter type slakt», 4. kvartal 2008. • Landbruksdepartementet, Forskrifter og retningslinjer om

hold av storfe og svin.

Et behov som er svært sterkt hos griser er å lete etter mat. Over halvparten av tiden en gris er våken i det fri, vil bli brukt til slik leting.

Griser prater svært ofte med hverandre. Over 20 forskjellige lyder for ulike situasjoner har mennesker til nå klart å identifi sere.

Griser er sosiale. Gjennom studier av villsvin, forvillede tamme griser og griser som har blitt sluppet løs i naturlige innhegninger vet man at griser er sosiale dyr.

Griser er renslige, nysgjerrige og lærenemme dyr og sammenlignes ofte med hunder.

Kilder: Djurens rätt, «Färbannade svin!» 2006 og rapporten «Grisarnas liv och död».


VISSTE DU AT...Nesten 1 500 000 griser blir drept på norske slakterier hvert år?

Et liv i det fri:

Foto

: Ist

ockp

hoto

.com

24-25_grisNY.indd 25 11-11-09 16:28:27


I Norge ble det i 2008 slaktet over 66 millioner dyr. En konsekvens av dette var at flere titusener av dyr døde under transport og oppstalling.

Samtidig ankommer flere hundre tusen dyr slakteriene skadet. Både tekniske innretninger og menneskelige ressurser kan feile. All transport av landbruksdyr er stressende, både fysisk og psykisk, og mange av stressfaktorene vil være felles for alle dyrearter. For mange vil det være første gang de forlater gården og kjører bil. Viktig å huske er at transport ikke kun er kjøreturen fra gård til slakteri, men også

Den siste reiseEtter et sterkt begrenset liv legger husdyrene våre ut på en reise. Det er kanskje deres første, og helt sikkert deres siste. De skal transporteres til slakteriet. Og transporten av levende dyr er risikofylt. Tekst: Jannicke Gram, juridisk rådgiver. Foto: Dyrevernalliasen

26-27_sistereise.indd 26 11-11-09 17:52:58


Den siste reiseomfatter tilknyttede aktiviteter. De blir plukket, drevet, lastet og losset.

For stor-, småfe og gris byr driving av dyrene til bilene på store utfordringer. Innredning på gårdene er ikke alltid tilpas-set at dyrene skal ut i transportbiler. Van-skelige hindringer som snublekanter, glatte flater, ujevnt underlag, støy, bevegelser og løse gjenstander er med på å øke stressni-vået og gir fare for skader. Hvor vant dyrene er med menneskelig kontakt er avgjørende. Jo større besetninger, jo oftere er de mindre vant med nær menneskelig kontakt.

Økt transporttidNorge er et langstrakt land og reisen kan være langvarig . De siste årene har det også skjedd en sterk strukturrasjonalisering og sentralisering av norske slakterier. Det vil si at det er blitt færre og større slakterier. Små, lokale slakterier er lagt ned noe som

medfører økt transporttid for dyrene. Stor- og småfe kan transporteres i maksimalt 8 timer. Fjørfe kan transporteres i opptil 12 timer, i tillegg kommer tiden de lastes og losses. Daggamle kyllinger kan transporte-res i opp til 24 timer. Det kan være frysende kaldt eller stekende varmt. De store tempe-raturforskjellene mellom sommer og vinter stiller ekstra krav til transportbilen.

Dyrene blir plassert på lasteplan eller i transportcontainere. Stor dyretetthet samt transportbilene og -containernes innredning og forfatning kan utgjøre en fare for skader. Sprekker og åpninger utgjør risiko for at dyrene setter seg fast eller kommer i klem. Noen dyr blir blandet med ukjente dyr fra andre besetninger. Fremmede dyr har større behov for å markere seg og kan raskt be-gynne å sloss under transporten. I tillegg til enkeltdyr, som av ulike grunner blir skadet eller dør under transporten, har vi også flere tragiske ulykker med transportbiler som rammer opptil titals dyr samtidig. Det har vært flere tilfeller av transportbiler som kjø-rer av veien eller velter. Når en transportbil velter skjer det ofte på grunn av forskyvnin-ger i lasten som igjen peker tilbake på svak-heter i måten dyrene blir transportert.

Det vil ofte være dyr som allerede er i dårlig fysisk form som dør under transport. Det er også forbudt å transportere syke eller skadde dyr og mange av dyrene skulle ikke vært transportert i utgangspunktet. Men store besetninger og tidspress gjør at det er mindre oversiktlig både for bonde og trans-portør og dyr som ikke er egnet for transport kan slippe igjennom kontrollen.

FjørfeSiden 2003 har etterspørselen av kylling økt med over 70%. Den sterkt økende et-terspørselen er et stort dyrevelferdsproblem. Kyllingen er intensivt avlet slik at de har en ekstrem rask vekst, noe som gir store plager, blant annet et underutviklet og svakt skjel-lett i forhold til den unaturlige store mus-kelmassen. Dette gjør at de ekstremt utsatt for skader under håndtering og transport. I fjor døde mer enn 70. 000 kyllinger under transport.

Reisen til slakteriet starter ved at fuglene blir plukket, enten av mekanisk plukkemas-kiner (broilerskurtresker), eller manuelt etter bena før de blir lagt i plastkasser som blir stablet over hverandre i transportbi-lene. Allerede ved plukkingen forekommer det skader på dyrene. Skjellettet deres er så skjørt på grunn av den abnormt raske veksten og ben og vinger er sterk utsatt for brudd og brister. Plukking av ufaglærte arbeidere som jobber på akkord kan gi uvø-ren behandling ved innsamling og stabling. Videre kan dyrene komme i klem eller vingene kommer i spenn mot containerveg-gene fordi de er stuet for tett sammen under transporten. Mattilsynet konkluderte nylig i en rapport at ca. 1% av all slaktekylling kommer inn med vingebrudd – når det slaktes nærmere nesten 62 millioner kylling hvert år vil det si at mange hundretusener

brekker vinger på vei til slakteriet hvert år. Det er ikke grunn til å tro at vingebrud-dene skjer før håndtering i forbindelse med transport. Omfattende blødninger viser at hjertet slo og at skadene skjedde da fuglene fremdels var i live.

Storfe, småfe og grisStorfe som transporteres til slakteriet kan være enten bundet eller løs på dyrebilen. En vanlig transportbil har plass til 13-15 storfe, med 3-5 dyr i hvert rom. Dyr som blir bundet opp kan, hvis de mister balansen, bli kvalt eller brekke nakken. For småfe er dødsårsaken som oftest kvelning som følge av at de mindre og svake dyrene blir klemt eller tråkket i hjel. Grisen er spesielt følsom overfor ekstreme temperaturer og luftfuktighet. Til tross for dette er det gitt maksimumstemperatur på opptil 35°C for gris. Når griser omkommer under transport er ofte det grunnet mangelfull ventilasjon, hjertefeil og kvelning som følge av oppkast og bilsyke.

ReinsdyrTamrein har for det meste levd et liv uten noen form for menneskelige begrensninger. Driving, lasting, transport og lossing medfø-rer derfor en ekstremt stor stressbelastning. For at dyrene ikke skal skade hverandre un-der transporten blir i mange tilfeller geviret saget av. Opplevelsen av dette, med innfang-ing og fengsling vil være svært stressende for reinen selv om selve avkuttingen ikke skal være smertefullt. I de senere år er det etablert store og sentraliserte reinsdyrslakte-rier. Dyrene blir fraktet over store avstander og over lang tid, opp til 12 timer.

Noen vil hevde at antall dyr som dør eller blir skadet under transport prosentvis er små og noe vi må og kan leve med. Men bak de tallene ligger det hundretusener av indi-vider som blir skadet eller dør smertefullt ved å bli kvalt, tråkket i hjel, klemt i hjel, overopphetet eller frosset i hjel. Og for alle dyrene er det en skremmende og stressende opplevelse – den siste reisen.

Hittil i år har kjøttindustrien varslet en angitt salgsøkning på 20%.

Kilder:• Forskrift om transport av levende dyr,

FOR 2001-04-02 nr. 384• Forskrift om verna av dyr under transport og

tilknyttede aktiviteter,, (forordning (EF) nr.1./2005) Rådet for dyreetikk, Uttalelse vedrørende fjerning av gevir før transport til slakteri, mai 2007. Hoel, Krisitian. Go’ mørningen nr. 4 /2009 (www.animalia.no)

• Johnsen A. M, Go’mørningen nr. 2/ 2009 (www.animalia.no)

• http://www.praksisnytt.com/0103/ TEMANUMMERschwenke.htm

• www.dyrevelferd.info• www.mattilsynet,no• www.dyreetikk.no • Landbruksdepartementet, St. meld. nr. 12

om dyrehold og dyrevelferd, 2002- 2003.• Statens landbruksforvaltning, Statistikk om

slakt, kjøtt og ull, 2008• Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund,

Slaktestatistikk 2008

I Norge ble det i 2008 slaktet:Totalt, DYR: 66 308 102Totalt firbente: 3 012 069Totalt Fjøfe: 63 296 033

Fordelt på hvert enkelt dyreslag: storfe 307 340kalv 17 664sau/lam 1 164 402gris 1 496 250hest/geit/vilt 26 413kylling 61 013 361høne 896 482hane 21 057gås 236and 139 463

26-27_sistereise.indd 27 11-11-09 17:52:59


Allergi hos hund blir omtalt på man-ge måter. Av og til kalles det atopi og av og til dermatitt. Allergi hos hund er like vanlig som allergi hos

mennesker, men det er en viktig forskjell. Hunder som er plaget av allergi får gjerne også hudsykdom. Det er en kronisk lidelse som ofte er vanskelig å kontrollere. Korrekt diagnose og riktig behandling er avgjørende for et godt resultat.

Ved allergi reagerer kroppen på partikler som er fremmede for kroppen, men som egentlig ikke er sykdomsfremkallende, f.eks pollen. Når pollenpartikler kommer inn i kroppen, gjennom hud eller via respira-sjon, så starter kroppen og produsere slike antistoffer. Denne gangen heter de immu-noglobulin E (IgE). IgE binder seg til pollen-partiklene og i likhet med IgG og IgM, skal IgE nøytralisere den fremmede partikkelen. Hunder med allergi, produserer store meng-der IgE mot det de er allergiske overfor. Det kan være f.eks husstøvmidd eller visse typer mat. Når IgE-partikkelkomplekset treffer på en celletype som vi kaller mastceller, så frigjøres det noe som heter histamine. Hvis dette skjer i huden, så får vi en betennel-sesreaksjon. Huden blir da rød og hoven og man klør kraftig. Dette er bakgrunnen for at vi ser så mye hudsykdom i forbindelse med allergi hos hund.

Tre typer allergiDet er vanlig å dele allergi hos hund inn i tre typer; fôrallergi, atopi og loppeallergi. Atopi er den mest vanlige formen for al-lergi hos hund. Det er en arvelig sykdom der hunden er predisponert for å lage store mengder IgE mot de tingene som hunden er allergisk overfor. De vanligste allerge-

nene inkluderer støv, husstøvmidd, andre dyrearter, pollen, fjær og ulike tresorter. Allergenene kan inhaleres, passere gjen-nom hud eller til og med komme inn via fordøyelseskanalen.

Loppeallergi er en helt spesiell og egen form for allergi. Det er en type allergi der man reagerer på en antikoagulasjonssub-stans i spyttet til loppene. Dette er den van-ligst formen for allergi i de landene der man har hunde- og kattelopper. Etter som lop-pene ikke har etablert seg i Norge ennå, så har vi heller ikke loppeallergi. Men loppene er på full fart mot landet og vi vil antakelig få se mye loppeallergi i framtiden.

Forallergi er ikke uvanlig hos hund. Van-lige allergener inkluderer kjøtt av storfe, kyl-ling og lam, samt melkeprodukter og hvete.

Forallergi kan forkomme hos hunder i alle aldre, selv eldre hunder som har fått den samme diett hele livet. Atopi er derimot en sykdom som vi gjerne ser på hunder i ung alder. Det er vanlig at de er mellom 1 og 3 år gamle og det er svært uvanlig at de er over 6 år.

Vanlige symptomer på allergi inkluderer kløe, slikking, misfarging av pels, håravfall, rød hud, utslett i huden, ørebetennelser, betennelser i hud, misfarging av hud og fortykket hud. Ved forallergi kan man selv-sagt også se forandringer i fordøyelsen, f eks oppkast og diarè.

Når det gjelder diagnostisering av allergi, så finnes det flere muligheter. Det er vanlig å starte med å utelukke andre sykdommer som parasittinfeksjon og soppinfeksjon. Dette gjøres ved å ta ulike prøver som f eks hudskrap og hårprøver. Det kan være nød-vendig å gå så langt som å ta hudbiopsier. Blodprøver vil være nødvendig for å ute-

lukke systemisk sykdom, som hormonfor-styrrelser. Disse kan nemlig også forårsake forandringer i hud og pels.

Når man har utelukket annen sykdom, så ender man som regel opp med å aller-giteste hunden. En allergitest i samarbeid med veterinær vil kunne gi informasjon om hvilke allergener hunden reagerer på.

BehandlingNår det gjelder behandling, så finnes det mange muligheter. Det viktigste er å fjerne så mange allergener som overhodet mulig. En hund med loppeallergi bør behandles med et loppemiddel regelmessig, slik at man er sikker på at hunden ikke har lopper på seg. De allergenene som ikke lar seg fjerne helt, bør begrenses så godt det lar seg gjøre. Er hunden din allergisk mot husstøv, bør det støvsuges og vaskes regelmessig. Er det mulig bør alle tepper i huset fjernes for å redusere mengden støv innendørs.

Mange allergikere har god effekt av regelmessig bading og shamponering. Al-lergener, som f eks pollen, setter seg i pelsen på hunden når den oppholder seg utendørs. Vasking fjerner disse allergenene manuelt og reduserer derfor evt allergiske reaksjoner.

Det finnes i tillegg til vaksiner, en rekke ulike medisiner man kan ta i bruk for å redusere kløe, betennelse og infeksjon i hud. Dette kan du diskutere nærmere med din veterinær, om det skulle bli nødvendig å ta i bruk slike preparater.

Allergi hos hund, er som dere nå sikkert forstår, en svært kompleks sykdom. Tidlig behandling er avgjørende for gode resultater Mistenker du at hunden din er allergisk, så ta en prat med veterinæren din om dette med en gang.

Allergi hos hund er en svært kompleks sykdom, og hunder som er plaget av allergi får ofte også hudsykdommer. Tekst: Veterinær Hanne Svenningsen Foto: www.sxc.hu

Allergi hos hund

HELSE: ALLERGI HOS HUND

28_helse.indd 28 11-11-09 15:52:59


Hvordan ble du engasjert i denne lokalavdelingen, og hva er din rolle?Jeg var medlem i Dyrebeskyttelsen Trond-heim og Omegn, og har fôret, temmet og omplassert redde hjemløse katter på eget iniativ i flere år. Jeg har alltid hatt dyr – kat-ter, kanin, hund, ender, skadde villfugler, piggsvin – og alle har blitt tamme og en del av husholdet. Høsten 2008 ble jeg kon-taktet av en del damer som spurte om jeg ville være med å danne en lokalavdeling av dyrebeskyttelsen i Nord-Trøndelag. Etter en del vurdering sa jeg ja, og vi stiftet denne i desember 2008. Der er jeg for tiden leder og driftansvarlig, og står for den daglige driften.Har bygget et mottak med luftegård på ca. 70m2 til kat-tene som vi har inne. Videre har vi 29 midlertidige hjem for dyr. Det har etter hvert blitt 11 katter og en golden retriever som tilhører meg, da en del katter har blitt innvilget varig opphold.

Hva er de 3 største dyrevernsutfordringene i ditt distrikt?1. Problemet med hjemløshet hos katt virker å være stort, og arbeider for å få folk til å ta ansvar ved å kastrere/sterilisere, id-merke og vaksinere kattene sine. Det er også et problem med katter som får gå fritt i fjøs på gårdene og formerer seg. Det avles mange katter som blir hjemløse og redde. Det er også Problemer i borettslag med katter som blir forlatte. Jeg ønsker at det settes krav om kastrering/sterilisering, id-merking og vaksinering ved anskaffelse av katt i boretts-lag, etc. Det vil avhjelpe en del hjemløshet hos katt. 2. Videre er det en del uansvarlig hundehold og andre dyr som kanin, hest etc., som jeg ønsker å gjøre noe med, og

samarbeide med politi, Mattilsynet og dyre-vernsnemnda. 3. Jeg ser også på rovdyrpoli-tikken med argusøyne. Jeg mener det må tas hensyn til at rovdyr har sin rettmessige plass i norsk natur og samtidig legges vekt på at husdyr som ikke klarer seg selv på beite, må tas bedre vare på og vernes mot for eksem-pel rovdyrangrep.

Hvor mange dyr hjalp dere i fjor, og hva slags dyr var dette?I fjor var vi nystartet, men jeg/vi hjalp 44 katter og 8 hamster.

Hva er deres oppfordring til dyrevenner i lokalmiljøet?Min oppfordring til dyrevenner i Nord-Trøn-delag er å engasjere seg ved å støtte lokalav-delingen her med midler så vi har økonomi til å drive og videreutvikle den.

Vi er i dialog med Verdal kommune om tomt og har som målsetning å bygge et større dyremottak for Nord-Trøndelag i Verdal, hvor vi kobler sammen omsorg for dyr med vanskeligstilt ungdom. Har såvidt startet opp med det i mottaket hjemme.

Ellers ønsker vi oss at dyrevenner tar kontakt og stiller opp som midlertidige hjem for dyr i nød,og tar kontakt om de vil hjelpe oss i å hjelpe dyr i nød på alle områder.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle våre medlemmer, bidragsytere og samar-beidspartnere en riktig God Jul og et Godt Nytt år!!

Kjell Karlsson er leder av Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Nord-Trøndelag. Lederen ønsker seg flere frivillige dyrevernere blant annet til midlertidige hjem for dyr i nød.

Hjemløshet hos katt er et stort problem

ildsjelenØnsker seg flere frivillige

Navn på lokalavdeling: Dyrebeskyttelsen Norge avd. Nord-Trøndelag

Stiftet: Desember 2008

Dekker område: Nord-Trøndelag

Antall medlemmer: 103

Hjelpesenter: 1 hjelpesenter og 29 midlertidige hjem

Fjernadopsjon: ca. 30 midlertidige hjem for dyr

Internett: www.dn-nordtrondelag.no E-post: [email protected]

«Min oppfordring til dyrevenner i Nord-Trøndelag er å engasjere seg ved å støtte lokalavdelingen.»

29_ildsjelen.indd 29 11-11-09 16:55:01


Jeg har stilt dette spørsmålet om igjen og om igjen i en årrekke og tror svaret nærmest må være ja. Jeg kan jo ikke tro at mennesker i dagens Norge mangler kunnskap? Det jeg derimot vet, er at det eksisterer et hat hos det samme mindretallet, som overgår min villeste fantasi.

Ulven er utrydningstruet, den er på et eksistensminimum, men på tross av det, er det ulven som stadig er hovedfokuset i trusselbildet.

Hvilket trusselbilde det er snakk om er Rovdyret med stor R, som tar sau på ut-marksbeite, tar elg i skogene og skaper angst hos befolkningen. Mange føler seg truet sier de. De private skogeierne, som mener seg berettiget til å «eie» elgen som vandrer i deres skoger, sauebøndene som vil har fri tilgang til utmark, uten annet i trusselbildet enn myrene sauene kan drukne i, fjellsprek-kene sauene kan sette fast bena i, flåtten som i løpet av en sommer kan ta livet av sauen, piggtrådgjerder sauen kan henge fast i, bilene som dreper sau på veiene i mangel av solide inngjerdinger, sauen som velter i

ulendt terreng og ikke klarer å reise seg opp igjen, men blir liggende å vente på den sikre død i dagevis, mens avisenes spalter fylles med leserinnlegg om hvor vanskelig ULVEN gjør det for saueeierne?

Gjennom mange år abonnerte jeg på en typisk bonde-avis. Likte å følge med på hva som skjedde også i den delen av samfunnet. Da depresjonene etter hvert ble større og større, skjønte jeg at det var på tide å si opp abonnementet. Det gikk vel nesten ikke en dag uten leserinnlegg om hvor vanskelig saueeierne hadde det grunnet rovdyrene, og da det gikk opp for meg at «massesug-gesjon» bidro til at folk krevde at barna skulle sendes i drosje til skolen på grunn av ulvetrussel, da var nok, nok. Hvor var våre politikere? Tause. De overlot forvaltningen av rovdyrbestandene til Fylkesmennene i respektive fylker (bukken til havresekken metoden), og fraskrev seg det nasjonale (statlige) ansvaret. SÅ ENKELT!

Nedslaktingen av våre rovdyr savner sitt sidestykke, og da staten for noen år siden tok i bruk helikopter for å drepe en ulveflokk

i Østerdalen gråt jeg i strie strømmer. Det var dyremishandling satt i system, og den dag i dag kjenner jeg på sorgen over det som skjedde. Noen år etterpå var jeg selv med i Østerdalen for å prøve å forhindre ytterli-gere ulvemassakre, men dessverre, ulven var også dette året den store taperen.

Det drepes gaupe, jerv og bjørn, og våre myndigheter har nylig gitt fellingstillatelse til to ulver i Hedmark og to i Oppland, og da «koker» det i jegerkretser under elgjakta. Ulven, bjørnen, gaupa og jerven er ville dyr som tilhører den norske faunaen og som er viktig i biologisk sammenheng.

Jeg blir så nedstemt. Åtte bjørner er i skrivende stund skutt, fellingskvoten er på 18! Det drepes jerv og gaupe i stort antall hvert år. Og hvorfor?

Jo, fordi de fleste av de som driver med sau og tamrein krever et rovdyrfritt Norge. Hvorfor får denne galskapen være enerå-dende, når flertallet av befolkningen ønsker det motsatte?

Er det mytene som fortsatt lever i bevisstheten hos et mindretall av Norges befolkning?

Av Anne Westen, styreleder Dyrebeskyttelsen NorgeIllustrasjon: Heidi Stokke

Siste ordet

30-31_sisteordet+adresser.indd 30 11-11-09 16:04:06


Telefon/faks (f) Avdeling Kontaktperson/adresse E-post/nettside

47 48 04 97 Arendal c/o Marianne KarlsonKverve 4827, Frolandsverk

[email protected]

95 92 41 37 Drammen Hege GustavsenPostboks 4109, 3005 Drammen

[email protected]

97 79 29 94 Farsund Haldis QualePostboks 137, 4558 Vanse

[email protected]

98 44 75 92 Finnmark Kirsten SkovApanesveien 65 D, 9512 Alta

[email protected]

48 06 69 78 Fredrikstad og omegn Jan Helge SkaugPostboks 128, 1601 Fredrikstad

[email protected]

41 54 29 9390 23 90 96

Hadeland Liv SlettevoldVienlinna 247, 2750 Gran

[email protected]

90 97 67 20 Harstad Marit NilsenPostboks 455, 9484 Harstad

[email protected]

97 07 64 29 Haugesund Elisabeth EllingsenPb. 1525 Raglamyr, 5505 Haugesund

[email protected]

41 36 41 79 Hedmark Anne Linn HenriksenPostboks 206, 2202 Kongsvinger

[email protected]

95 45 77 76 Hordaland Inger Johanne GraffPostboks 58, 5113 Tertnes

[email protected]

90 75 54 19 Kristiansand Arnfrid RobstadKolsbergveien 15, 4616 Kristiansand

[email protected] www.dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

47 24 32 71 Kongsberg Bergslien gate 23616 Kongsberg

93 84 86 39 Lillehammer Nina JørstadPostboks 15, 2601 Lillehammer

[email protected] www.db-lillehammer.org

45 05 80 04 Mandal Anne Lise SkoieSkoieheia 197, 4516 Mandal

[email protected]

75 15 24 1691 88 93 20

Mo i Rana Aud ØverdalMyraveien 34 B, 8622 Mo i Rana

[email protected]

48 07 01 45 Møre og Romsdal Cathrine Engen AvsethGiske, 6052 Giske

[email protected]

45 09 54 47 Nordland Marit HeggelundSkansen 16, 8250 Rognan

[email protected]

40 55 09 67 Nord-Trøndelag Kjell KarlssonTindveien 106, 7650 Verdal

[email protected]

23 13 45 4523 13 45 46 (f)

Oslo og Akershus Karen L. AnderssonPostboks 69, 1112 Oslo

[email protected]

61 23 02 62 Otta Magnhild HerangerBotten Hansensgt. 5, 2670 Otta

32 14 43 95 Ringerike Heidi HalvorsenVeme, 3534 Sokna

[email protected]

41 35 62 7741 24 40 01

Sogn og Fjordane Anita I LidaOliverlægda 23, 6800 Førde

[email protected]

51 53 47 1651 53 68 60 (f)

Sør-Rogaland Kari MillsPb. 3040 Hillevåg, 4095 Stavanger

sor-rogaland@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsensor-rogaland.com

95 02 57 6190 52 40 47

Tromsø Therese Simonsen RyePostboks 493, 9255 Tromsø

[email protected]

95 22 52 75 Trondheim og omegn Hege WensellPb. 1429 Leangen, 7444 Trondheim

[email protected]

33 07 08 0033 07 08 00 (f)

Tønsberg-Horten Mai Grete HaraldsenPauliveien 190, 3185 Skoppum

[email protected]

Kontaktpersoner

45 26 77 61 Toten Tove LafjellRute 511, 2848 Skreia

[email protected]

Adresser

30-31_sisteordet+adresser.indd 31 11-11-09 16:04:07

Ta del i kampanjen Det Store Bildet for å beskytte hvalenewww.detstorebildet.org

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED BESKJED OM NY ADRESSE.

B-POST ABONNEMENTRetur:Dyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 Oslodyrebeskyttelsen.no T: 23139250

JA, JEG VIL BLI MEDLEM I DYREBESKYTTELSEN NORGE!

Jeg ønsker følgende medlemskap:

■ Hovedmedlemskap kr. 250■ Familiemedlemskap (forutsetter at en annen i husstanden har hovedmedlemskap) kr. 200■ Ungdom/student (13-26 år) kr. 200■ Barn (t.o.m. 12 år) kr. 100

■ Jeg ønsker å melde om adresseendring. Min nye adresse er fylt inn under.

Navn:Adresse:Postnummer/-sted:E-postadresse:Telefon:Fødselsdato:

Signatur av foresatte hvis du er under 18 år:

DYREBESKYTTELSEN NORGESvarsending 12650090 OSLO

32_bakside.indd 32 12-11-09 15:43:14

Documents

DF4-09_web