Digitalisering – hvilken kompetanse trenger vi?Generasjonskonferanse 2019 i Bodø

Hanne Størset seksjonsleder for analyse

Spørsmål

• Gå til sli.do

• Bruk # generasjon

• Still spørsmål underveis

• Stem på spørsmål

• Hjelp hverandre ved behov

Nyhetsbildet – Norge på topp i digitalisering

Fra:DEI scoreDagens NæringslivStatistisk sentralbyrå

Men henger kompetanseutviklingen med?

Fra: Aftenposten

Digitalisering er viktig – men ikke nok

Kompetanse Norge vil synliggjøre hvilke kompetanseutfordringer digitaliseringen gir for Norge

• Hvilke politiske grep trenger vifor kompetanseheving?

• Hvordan står det til med digitale ferdigheter i arbeidslivet?

Kompetansepolitikk – å se sammenhengene

For Kompetanse Norge er digitalisering knytta til utvikling av:

• Befolkningens ferdigheter

• Offentlige tjenester

• Arbeidslivet

• Utdanning og opplæring

Hvordan utvikler vi politikk sombidrar til kompetanse for å dekke alle behov?

Utvikling i offentlige tjenester

• Digital kommunikasjon hovedregel i det offentlige– men mulig å reserve seg mot dette.

• 84 prosent av befolkningen haddekontakt med offentlige myndigheterpå internett i 2017

• 77 prosent hentet informasjon påoffentlige nettsider

… og utfordringer for deltakelse og sikkerhet

• 400 000 anslått å være digitalt utestengte

• 3 prosent – tilsvarende 150 000 –hadde opplevd identitetstyverii løpet av to år

Men hva er digital kompetanse?

Utvikling:

• Fra ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som bruk av standardisert programvare

• Til å inkludere så godt som alle fagområder ogvurderinger rundt sikkerhet, nettvett ogevne til å uttrykke seg og samhandle digitalt.

Digitale ferdigheter og digital kompetanse blir brukt om hverandre.

Digitale ferdigheter definert nå

Evne til å:

• innhente og behandle informasjon

• være kreativ og skapende med digitale ressurser

• kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser

• kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessigog forsvarlig for å løse praktiske oppgaver

• utvikle digital dømmekraft ved å tilegne segkunnskap og gode strategier for nettbruk

Hvordan måle digital ferdigheter?

• Tilgang til og omfang på bruk av IKT-verktøy og tjenester– viser ikke hvordan de bruker det

• Egenvurdering av ferdighetsnivå– kan gi skjevhet i over-/undervurdering

• Ferdighetstester– er omfattende og økonomisk krevende

• Men alle målemetoder må oppdateres i samsvar med den digitale utviklingen og utviklingen i behov for digitale ferdigheter

Vi bruker internett daglig i 2018

• De aller fleste bruker internett daglig – i alle aldersgrupper

• Men i de eldste aldersgruppene er det fremdeles mange som ikke er på nett.

• 14 prosent pensjonister brukerikke internett, mot 5 prosentandre utenfor arbeidsstyrken og 1 prosent blant sysselsatte.

• 90 prosent bruker internettdaglig i 2018, mot 69 i 2007.

Kilde: kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/grunnleggende-digital-ferdigheter

90

98

99

95

92

81

67

5

1

1

4

6

6

14

1

0

0

0

1

4

2

4

0

0

1

1

8

17

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Totalt

Under 30 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-69 år

70 år eller eldre

Daglig Ukentlig

Månedlig eller sjeldnere Ikke i det hele tatt

Hvorfor ikke på internett?

Blant de som ikke bruker internett:

• Nesten tre av fem ønsker ikke å bruke det

• Over en av tre melder at de mangler kompetanse

• En av fem får hjelp av andre

57

36

20

14

12

8

0 % 20 % 40 % 60 %

Ønsker ikke bruke internett

Mangler kompetanse

Andre utfører oppgaver på internett for meg

Annet

Mangler utstyr

Økonomiske årsaker

Kjenne seg delaktig i informasjonssamfunnet

• Flest eldre, men noen i alle aldersgrupper kjenner seg ikke som delaktige i informasjonssamfunnet

• Aldersgruppen i 30-årene kjenner seg mest delaktige.

8

5

4

3

7

5

15

17

20

19

16

12

17

21

25

36

35

44

35

35

36

37

35

27

36

32

45

50

41

37

24

20

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Totalt

16-19 år

20-29 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-69 år

70 år og eldre

Ikke i det hele tatt I begrenset grad I noen grad I stor grad

Tar raskt i bruk digitale verktøy og tjenester

• Helt klart de unge som mener de raskt tar i bruk

• Jo eldre, jo lavere andel oppgir at de raskt tar i bruk digitale verktøy og tjenester

9

1

4

4

7

6

13

25

22

12

13

12

19

27

36

37

39

33

40

43

45

42

38

28

30

54

43

42

30

25

13

10

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Totalt

16-19 år

20-29 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-69 år

70 år eller eldre

Ikke i det hele tatt I begrenset grad I noen grad I stor grad

Største bruksområde på nett

• Mest sosiale medier og strømming blant de unge

• Mest nyheter og informasjon blant de eldre

• Jobb er viktigst blantde i midten

Kilde: kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/grunnleggende-digital-ferdigheter/

35

28

19

16

13

12

22

29

13

7

4

3

2

12

13

30

38

43

49

52

35

4

1

1

2

0

0

2

5

6

11

7

12

15

9

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Under 30 år

30-39

40-49

50-59

60-69

70 år eller eldre

Totalt

Sosiale medier Strømmetjenester Nyheter og informasjon Spill

Annet Privat praktisk bruk Utdanning Jobb

Test av PROBLEMLØSNING med IKT

• De eldste har i stor grad valgt bort test (ikke klassifisert), og har lavest nivå på ferdigheter

• De yngste har potensial for utvikling, med halvparten under nivå 2

• PIAAC fra 2013 er OECDs internasjonale undersøkelsefor voksnes ferdigheter i alderen 16 til 65 år– «PISA for voksne»

Aldersgrupper og lesing i forskjellig land

• Eksempel fra PIAAC lesetest på forskjeller mellom unge og gamle i ulike land.

• Unge norske (blå spiss) gjørdet litt bedre enn alle i undersøkelsen (rød strek), mendårligere enn sin aldersgruppetotalt (høyre lilla strek).

• Eldre norske (blått punkt)gjør det bedre enn sinaldersgruppe (venstre lillastrek)

Test og tilknytning til arbeidslivet

• Totalt i voksenbefolkningen har 40 prosent ferdigheter på de høyeste nivåene

Ferdighetsnivå i problemløsning med iktetter arbeidsmarkedsstatus

• Gruppa utenfor arbeidsstyrkenhar markant svakere ferdigheter

• Gruppa i arbeid/arbeidsstyrkenhar også en betydelig andel med svake digitale ferdigheter 11

12

28

11

12

17

33

43

28

39

30

24

7

3

4

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

I arbeid

Arbeidsledig

Utenfor arbeidsstyrken

Ikke klassifisert Lavere enn nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Behov og hindringer for styrket digital kompetanse• Sterke brukere og brukere av digitale verktøy har størst behov for å

styrke ferdighetene

• De svake brukerne oppgirstørst hindringer for å styrkeferdighetene

• De største hindringene er at de kan for lite og at det mangler kurs- og utdanningstilbud 16

20

19

15

12

12

13

24

26

33

31

27

24

20

23

27

37

30

27

38

41

44

41

33

21

17

24

21

23

24

23

16

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Totalt

16-19 år

20-29 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-69 år

70 år eller eldre

Behov i dagliglivet for styrket digital kompetanse

Ikke i det hele tatt I begrenset grad I noen grad I stor grad

Mange og sammensatte strategier for å lære

• Å lære på egenhånd oggjennom veiledning er viktigfor alle

• Jobb er en viktig læringsarena

• Unge lærer på skolen, mens eldre lærer på kurs

97

80

53

52

71

24

13

7

99

76

77

57

57

45

16

11

96

80

79

65

52

57

19

15

96

79

77

59

38

56

17

17

86

84

72

62

35

59

21

20

0 20 40 60 80 100

Har prøvd meg frem på egenhånd

Har blitt veiledet av venner/familie

Har blitt veiledet av kollegaer

Har lest manualer og veiledninger

Har deltatt på kurs på

skole/utdanningssted

Har deltatt på kurs tilbudt av arbeidsgiver

Har deltatt på kurs tilbudt av det offentlige

Har deltatt på kurs betalt av meg selv

70 år eller eldre 60-69 år 50-59 år

40-49 år 30-39 år 16-29 år

Digitalt innfødte og/eller naive?

• 45 prosent av norsk ungdom i alderen 16–24 år skåretlavt på problemløsning med IKT

• Høy digital livsstilkompetanse hos unge – sosiale medier, spill og liknende –er ikke direkte overførbart til digitale kompetansekrav i arbeidslivet

Omstilling krever livslang læring

• Tre av fire norske arbeidstakere bruker data og internett i jobben

• En stor andel virksomheter innfører ny teknologi

• Én av tre sysselsatte i Norge har jobber som i stor grad kan bli automatisert

• Digitalisering og teknologisk utvikling vil påvirke både yrker og arbeidsoppgavene innad i yrker

Arbeidslivet krever mer enn digital kompetanse

• Skaperkraft, informasjonskyndighet, innsatsvilje og sosial kompetanse

• Tverrfaglig samarbeid, sosial og emosjonell kompetanse

• Bedre regneferdigheter og forståelse for matematikk

Spørsmål

• Gå til sli.do

• Bruk # generasjon

• Still spørsmål underveis

• Stem på spørsmål

• Hjelp hverandre ved behov