67SOS1ALOKONOMEN

OKTOBER

Ansvarlige redaktører:Erling S. AndersenB jornulf SandbergAge R. Sorsveen

Redaksjonsmedlemmer:Dag Bjornland

Harald Fure

Redaksjonsutvalg:Forsker Arne AmundsenKonsulent Johan FrolandAmanuensis Kåre GisvollKontorsjef Eskild Jensenand.oecon.KristenKnudsenend. oecon. Jan E. Korseethand. oecon. Tore Lindholtmd. oecon. Bjørn Tryggeset

Vit.ass. Per H. Vale

INNHOLD

Strålberg:3ikkerhetsberegning i in-steringsanalyse 3

ild Haaland:le Dismal Sciense 9

wham Hallet:le Rôle of Economists aswernment Advisers . . . . 12

;r Halvor Vale:økonometrisk under-

kelse av etterspørselenter kjøtt 19

conomisk politisk revy 26

)rmod Hermansen::.unnmarkedsteori - ennfallsport til bedre for-else av den fysiske over-

Ktsplanlegging 30

■han Wahl:adersøkelse av kapital-arkeder 41

)knytt 44

?fleksjoner etter et valgen valgkamp 45

Ksamensresultater 47

OSIALOKONOMEN

Utgitt avosialokonomisk Samfunn.

tkommer med 10 nummers. dr og sendes gratis tilforeningens medlemmer.

Postadresse:)stboks 1501, Vika, Oslo 1

Budadresse:Vedre Vollgt. 11, rom 705.Grenseveien 92, rom 420.

Lbonnementspris kr. 30,-,- ?tr. Enkeltnummer kr. 3.—

Sosialøkonomien og verden utenfor

Vi bringer i dette nummer to artikler inneholdende en del «uær-bødige» betraktninger om sosialøkonomien og sosialøkonomene. Ar-tikkelen av dr.philos. Arild Haaland er skrevet på direkte oppfor-dring av redaksjonen. Fra vår side representerer dette et forsøk på,å skape debatt om den utdannelse som idag gis vordende sosialoko-nomer og om sosialøkonomenes ansvar i dagens samfunn. Alle somhar passert Frederiksgt. 3 på veien til embetseksamen kjenner tilden sammenhengende debatt som fore går om studieordning og -opp-legg. Sett på bakgrunn av de tanker ikke-økonomer gjor seg omdagens økonomer og deres fag, kan en kanskje stille spørsmålet omdet ikke er en skrikende mangel på perspektiv i disse interne disku-sjoner.

Det pekes i de kritiske betraktninger som vi bringer i dette num-mer på en rekke forskjellige forhold, både i forbindelse med sosial-økonomien som vitenskap og sosialøkonomene som fagfolk, som harkrav på mye sterkere oppmerksomhet fra «standens» folk enn idag.Arild Haaland retter søkelyset mot det han kaller sosialøkonomenesverdigrunnlag som ,etter hans mening er altfor snevert. Skillet mellomøkonomiske og ikke-økonomiske faktorer har vel bestandig værtnoe av det vanskeligste å hanskes med i analyser av samfunnsøko-nomien. Samspillet mellom disse faktorer er svært dårlig klarlagt,og økonomene har som regel søkt tilflukt i partialanalyser av de«ren-økonomiske» faktorer. Det er neppe tvil om at partialanalyserogså kan ware meget fruktbare, og at slike analyser ikke betyr aten lukker øynene fullstendig for andre verdier enn de økonomiske.Dette kan imidlertid ikke bli mer enn en noe mager trøst.

Det pekes videre på økonomenes foreldede problemstillinger, deresmangel på evne til å revidere sine teorier etter hvert som samfunnetskifter karakter. For å si det med en amerikansk kritiker: «Hva ervitsen med den sentrale plass likevektsteori og -problematikk harblant økonomer, når én av de ting som kjennetegner samfunnetsutvikling mest, nettopp er mangel på likevekt. Hvor blir det av denteknologiske utviklings plass i økonomisk teori?»

Det neste spørsmål som da reises fra kritikerne er økonomenesplass som rådgivere for de sentrale utøvende myndigheter. Hvilerikke deres råd på sviktende forutsetninger? Tar de tilstrekkelighensyn til skillet mellom økonomi og politikk, eller tys det til poli-tiske vurderinger der den økonomiske kunnskap svikter?

En ting som imidlertid må være en klar konklusjon på alle de kri-tiske merknader som blir sosialøkonomene til del, er at det mangleret ledd som kan formidle til den alminnelige mann de resultater sometter hveri, nås i økonomisk forskning. Den økonomiske debatt somforegår, det være seg i Storting, radio/fjernsyn eller aviser, visertydelig at selv ikke mange av de mest elementære sammenhengeri samfunnsøkonomien er kjent. Her må det, vel også være tillatt åstille krav til den mottakende part.

Datamaskinen på tråden

Ring til Deres datamaskin og få svar direkte med ma-skinens stemme.Den gir Dem opplysning om stillingen på en konto, antallpå lager, solgt hittil, kursnotering eller dekning i en for-sikringspolise. Er dette "Science fiction"? Nei - det erpraktisk mulig!Med IBM System 360 kan De planlegge Deres data-behandlings- og informasjonssystem etter nye linjer.Databehandlingssystemet registrerer løpende informa-sjon om forretningens aktivitet gjennom en rekke media:— Data slås inn på et tastatur ved ekspedisjonsstedet

og overføres umiddelbart til systemet over telefonlinje.— Direkte avlesing av dokumenter kodet med magnetisk

skrift eller klarskrift.— Hullkort eller hullbånd..

Informasjonen behandles, sammenstilles med tidligereregistrerte data og beregninger utføres. Resultatene blirumiddelbart tilgjengelige ved ekspedisjonsstedet, foravdelingsledelsen og for toppledelsen og kan mottas— muntlig over telefon,- visuelt på en dataskjerm eller— automatisk skrevet ut på papir.

Firmaer og bedrifter, banker, meglere og finansierings-selskaper, statlige og kommunale institusjoner, alle stillerde sine spesielle krav til et databehandlings- og in-formasjonssystem.Innenfor rammen av IBM System 360 finnes det tekniskegrunnlag for avanserte systemopplegg, som dekker allebrukeres behov.

Ta kontakt med IBM når De skalplanlegge automatiseringen avDeres databehandling. IBM

INTERNATIONAL BUSINESS MACHINES A.S- Oslo - Bergen - Trondheim - Stavanger - Porsgrunn - Sarpsborg

OSIKKERHEISBERECNING I INVESTERINGSANIMEAV CAND. REAL. HALSTEIN STRÅLBERG

I. Innledning.

Vi tenker oss i det følgende en bedrift som overveierett eller flere større investeringsprosjekter, og søkergrunnlag for beslutning om hvilket eller hvilke avdisse man skal satse på. Det kan dreie seg om helt for-skjellige prosjekter, eller varianter av samme prosjekt,hvor man varierer parametre som størrelse, tid forigangsettelse osv.

Vi skal omtale ønskeligheten av å ta med usikker-hetsbetraktninger i de økonomiske kalkyler, samt f or-skjellige metoder til kvantifisering og beregning avusikkerhet. Videre skal omtales en del praktiske er-faringer man har gjort på dette området i NorskHydro.

Kartleggelse av usikkerheten i et investeringspro-sjekt krever:

1. Et tilstrekkelig enkelt kvantitativt mål for usik-kerhet.

2. De enkelte saksbearbeidere som bidrar med tall ogprognoser til totalkalkylen må forsøke å angi etmål for usikkerheten i de tall de presenterer.

3. En matematisk teknikk til å kalkulere usikker-heten i totalresultatet på grunnlag av usikkerheteni grunndataene. For at en slik teknikk skal kunneanvendes, kreves et studium av relasjonene mellomde forskjellige grunndata.

II. Økonomiske kriterier.

Nåverdi og intern rente er de vanligst benyttede

økonomiske kriterier. .Det har vært ført en omfattende

diskusjon om hvilket av disse kriterier som er det

mest relevante, uten at det synes mulig A konkludere

med at at det ene er definitivt bedre enn det andre.

Mange bedrifter opererer idag med lav fortjeneste-

margin. Dette medfører at en liten variasjon i enkelte

faktorer kan gi store utslag i det økonomiske resul-

tat. Det blir derfor en viktig oppgave å analysere

usikkerheten i de økonomiske kalkyler.

Mens man har viet stor oppmerksomhet til spørs-målet om hvilket kriterium som skal brukes, synesdet som om liten vekt har vært lagt på usikkerhets-

betraktninger. La oss ta som eksempel to prosjekter

Fig. 1

3

med levetid 10 år. Prosjekt I har en forventet nåverdipå 40 mill. kroner, men er et relativt sikkert prosjekt,) : liten usikkerhet. Prosjekt II har en forventet nå-verdi på 50 mill. kroner, men er svært usikkert. Antaat vi på en eller annen måte har klart å bestemmesarmsynlighetskurvene for de to prosjekters nåverdier(se fig. 1).

Hvilket av de 2 prosjekter skal vi satse på ? Detteer et typisk beslutningsteoretisk spørsmål. Svaret vilavhenge av selskapets finansielle situasjon, og av omledelsen er innstilt på å føre en dristig eller en merforsiktig politikk. Hvis Prosjekt II kan medføre kata-strofe dersom det går dårligst mulig, er det sannsyn-lig at man vil satse på Prosjekt I selv om dette harlavere forventet resultat. I den skisserte situasjon erdet klart at spørsmålet om hvilket økonomisk kri-terium man skal velge ikke er det relevante.

Vi skal ikke gå nærmere inn på beslutningsteorien idenne artikkel, bare konkludere med at en analyseav usikkerhet i mange tilfelle kan forandre bildet m.ht. den innbyrdes tilrådelighet av to prosjekter. I detfølgende skal vi konsentrere oss om metoder til frem-skaffelse av kvantitative mål for usikkerhet. Det måpresiseres at dette ikke er nok til å avgjøre hvilkeprosjekter man bør satse på. Formålet med en usik-kerhetsanalyse må derfor være å gi ledelsen et bedregrunnlag for å fatte den endelige beslutning.

En omtale av beslutningsteori i investeringsanalyseer gitt i henvisning (VI).

III. Kvantitative mål for usikkerhet.

I en prosjektkalkyle inngår estimering av en langrekke faktorer, og en rekke personer vil være invol-vert i estimeringen av forskjellige grunndata. Hverav disse er vanligvis oppmerksom på at det knytterseg en viss usikkerhet til de data han oppgir, men sålenge han bare blir bedt om å oppgi et tall, vil hanoppgi ett tall, som så i den følgende bearbeidelse blirbehandlet som sikkert.

Faktorer som inngår i en prosjektkalkyle er bl. a. :Investeringskostnader, Produksjonskapasitet, Ka-pasitetsutnyttelse i innkjøringsfasen, Potensielt salgog salgspriser på hvert marked (må vanligvis opp-gis med en viss trend for å få en realistisk kalkyle),Råvarepriser, Lagringskostnader, Distribusjonskost-nader, Faste og proporsjonale driftskostnader, Ad-

ministrasj on.Hvordan skal så de forskjellige saksbearbeidere opp-

gi usikkerheten i sine egne anslag ? Det sier seg selvat det er meningsløst å kreve spesifisert en sannsynlig-hetsfordeling for hvert enkelt tall som inngår i bereg-ningen. For det første er de fleste saksbearbeidere ikke

vant med sann.synlighetsbegrepet, og for det andre

har man i alle tilfelle vanligvis for lite grunnlag tilspesifisere en sannsynlighetsfordeling.

En annen utvei kunne være å estimere standard-

avviket for hvert tall, men her har vi igjen den van-skelighet at de fleste ikke er tilstrekkelig fortroligemed begrepet, videre gir standardavviket ikke noeninformasjon om at sannsynlighetsfordelingen ikke er

symmetrisk. Vi kan f. eks. tenke oss at man estimerer

markedsprisen på et visst produkt til 1000 kr./tonn.

Man regner med som sikkert at prisen ikke vil overstige

1050 kr./tonn, mens den i uheldige tilfelle kan komme

helt nede ph 800 kr. /tonn. Vi ønsker å ta vare på

denne informasjon.

Den enkleste måte å kvantifisere usikkerhet på

synes å være følgende :De enkelte saksbearbeidere bes om å oppgi tre ver-

dier for hver variabel:

(a) Mest optimistisk verdi

(b) Mest sannsynlig verdi

(c) Mest pessimistisk verdi

Det menes her mest optimistisk og mest pessimis-

tisk innenfor rammen av en relativt normal utvikling.

Når man så estimerer markedsprisen for et gitt pro-

dukt, skal man således ikke tenke på muligheten av

krigsutbrudd osv.Dette er omtrent så meget informasjon som man

kan vente av en saksbearbeider som ikke er vant med

statistisk tenkemåte.For å komme videre gjør vi nå følgende antagelse:

La po , p, og p de 3 estimerte verdier av en

markedspris p. La pm være middelverdien, eller for-

ventet verdi (ikke det samme som ((mest sannsynlig»

verdi) og la a (p) være standardavviket. Vi antar at

følgende relasjoner gjelder:

(1)

(2)

1Pm -6- (Po + 4P, + pp )

1(P) — (P

6 °

Dette rettferdiggjøres teoretisk ved å anta at p er

gitt ved en Beta-fordeling.En spesiell klasse Beta-fordelinger oppfyller rela-

sjonene (1) og (2), og kan spesifiseres ved å angi ver-

diene po , p, og pp .Denne anvendelse av Beta -fordelingen er kjent fra

PERT-planlegging. Se henvisning VII.

4

åf• — O i -2

(5x2

åf

(5x1

Middelverdi og sannsynlig verdi.La oss betrakte det nevnte eksempel, po --, 800 kr./

tonn, ps 1000 kritonn, po --- 1050 kr./tonn. Dette gir:

1Pm –6 (800 + 1050 + 4 • 1000) =- 975 kr./tonn.

Dette er den forventede verdi av p. Det er merrealistisk å regne med pm enn ps i den videre kalkyle,fordi vi derved har tatt hensyn til den skjeve sann-synlighetsfordeling.

Iv. Estimering av usikkerheten i totalresultatet veden analytisk metode.

La y were en funksjon av de statistisk uavhengigevariable xl , x2 x • y --- f (x1 xn). Lanxi (i 1 . . . . n) ha standardavvik a i . Vi har da til-nærmingsformelen :

åf cri) 2 +( åf 0. 2)2 + ( 0.1 )2()Xi 6x2 åxn

Hvis y alx, a2x2 , har vi f. eks. :

(112 + a22

0'221

I dette tilfelle gjelder formelen eksakt. Nøyaktig-heten av tilnærmingen avhenger av at de derivertevarierer minst mulig innen det aktuelle variasjons-området for de variable.

Korrelasjon.La y = f (x1 , x2 ), og anta at x1 og x2 ikke er statis-

tisk uavhengige. Graden av statistisk avhengighet ut-uttrykkes ved en korrelasjonsfaktor 9. (---; 1 < 9 < 1).Vi har da en analog tilnærmingsformel:

(5f (5f(4) a (0=3/4— ai)2 (

6x2 a2) 2 + 29 •

åxi

Analoge formler gj elder for funksjoner av flere vari-able.

Eksempel.

Siden et realistisk eksempel inneholder alt for mangevariable til h kunne behandles her, skal vi nøye ossmed et sterkt forenklet tilfelle

Vi skal bygge en fabrikk som produserer et produktfor salg. Vi nøyer oss med å vurdere usikkerhetendriftsoverskuddet i et enkelt år. Vi innfører folgendevariable :

P : Pris pr. vareenhetK : Årlig salgPO : Proporsjonale kostnaderPU : Produksj misty ivhengige kostnader

Vi har da : F (13 — PO) • K PU

Anta at de variable alle er statistisk uavhengige.Formel 3 gir da :0. (F)

(P—PO) • ci(K) 2 0-(P) 2 a(P0)2 • K2 + a(PU)2

Regneeksempel.Vi antar at man har estimert 3 verdier for de vari-

able. P og PO er gitt i kr./tonn. K er gitt i tonn og PUi kroner.

Variabel

Sann-

synlig

verdi

Opti-

mistisk

verdi

Pessi-

mistisk

verdi

Middel-

verdi

Stan-de rd-avvik

P 195 240 180 200 10

PO 120 90 150 120 10

K 100 000 130 000 70 000 100 000 10 000

PTT 2 000 000 2 600 000 1 400 000 2 000 000 200 000

Det gir : 6 000 000 kr./år

(0)

802 (10 000) 2 + (102 + 102) 100 0002 +

200 0002 kr./år

a(F) ,tzl 1 640 000 kr./år.

Hvordan vet vi nå om F er gitt ved en skjev eller

symmetrisk fordeling i Vi benytter følgende hypotese:

En variabel som er en funksjon av en rekke andre

variable, gitt ved forskjellige sannsynlighetsfordelin-

ger, vil ha en fordeling som nærmer seg normalfor-

delingen. Denne hypotesen har vist seg å holde bra i

de aktuelle investeringsanalyser hvor vi har anvendt

både den analytiske modell og simulering (se neste

avsnitt). Hypotesen kan naturligvis ikke anvendesukritisk. Se henvisning (IV).

Hvis vi holder fast ved antagelsen om at F er nor-

malfordelt, og beregner

F — a(F) ------ 4 340 000 kr./år

F — 2a(F) = 2 720 000 kr./å'r

— 3a(F) -- 1 080 000 kr./år,

kan vi trekke slutninger som : Sannsynligheten for at

F ligger over I_ 080 000 kr./år, 2 720 000 kr./år,

( 3 ) a(Y) =

49. (y)

5

4 340 000 kr./år er henholdsvis 99,85 %, 97,8 %,84,1 %. Denne type informasjon vil kunne gi be-slutningstagerne et sikrere grunnlag å bygge på ennmiddelverdien -11 alene.

Anta nå at det er en statistisk sammenheng mellomP og K. For å anvende den skisserte metode, må vida også kreve spesifisert korrelasjonsfaktoren mellomP og K.

Estimering av korrelasjonsfaktorer er ingen lettoppgave. I eksempelet ovenfor krever det f. eks. enanalyse av hvilke faktorer som i virkeligheten be-stemmer markedsutviklingen.

Dette betyr imidlertid bare at usikkerhetsbetrakt-ningen ikke gir mer informasjon enn hva vi kan putteinn i modellen. Det vi har presentert er ikke annetenn en beregningsteknikk for å nyttiggjøre oss deninformasjon som foreligger.

V. Kvantifisering av usikkerheten gjennom simulering.

Den analytiske metode skissert foran, virker til-fredsstillende når verdien av det økonomiske kriteriumman benytter kan uttrykkes som en enkel funksjon avde variable. Nåverdi kan i mange tilfelle uttrykkesbare ved summer og multiplikasjoner, og erfaring ty-der på at vår metode da er tilstrekkelig. Intern rentefremkommer derimot som løsning av en ligning avhøyere orden, og her har metoden ikke gitt tilfreds-stillende resultat.

Når nåverdien er en diskontinuerlig funksjon,mister den analytiske metoden sin mening, siden dederiverte ikke lenger eksisterer.

Eksempel:En fabrikk bygges slik at den gir fleksibilitet m.

h.t. valg av produktspektrum. Markedsutviklingen forhvert av de mulige produkter er gitt med en viss usik-kerhet. Vi kan derfor ikke si med sikkerhet hvilkenproduktsammensetning man vil produsere i årenefremover. Det vi kan si, er at hvis markedsutviklingenblir slik, satser vi på produkt A, B og C. Men hvis denblir slik, satser vi på B, D og E. I tillegg til markeds-prisen, vil også råvarepriser, fraktpriser og tekniskutnyttelse, som alt er gitt ved usikkerhet, bestemmeden aktuelle produktsammensetning. Det er klart atvi her trenger et mer fleksibelt verktøy. Vi beskriveri det følgende den såkalte simuleringsteknikk.

La X være en variabel som er gitt ved en sannsyn-lighetsfordeling, og anta at vi kjenner en teknikk fora, generere en rekke verdier av X, som, når vi gene-

rerer mange nok, vil fordele seg overensstemmendemed den gitte sann.synlighetsfordeling. Vi går ikke i

detalj her, vi kan bare fastslå at det eksisterer strate-gier for å foreta slike «trekninger fra en sannsynlig-hetsfordeling». De tall som fremkommer er i virkelig-heten ikke tilfeldige, idet de følger av den gitte strategi,men det som interesserer oss er at de oppfører seg somom de stammet fra en san.nsynlighetsfordeling.

Ved Norsk Regnesentrals maskin har man rutinerfor å foreta tilfeldige trekninger fra de fleste kjentefordelinger, også Betafordelingen.

Siden vi har antatt at de enkelte variable som inn-går i lønnsomhetsberegningen er gitt ved en Betafor-deling, kan vi nå gå frem på følgende måte:

Vi «trekker» verdier av hver av de variable og be-regner den tilsvarende nåverdi for prosjektet. Dettekan gjentas en rekke ganger, og vi får en serie for-skjellige nåverdier. Vi kan dele opp området av muligenåverdier i intervaller, og registrerer hvor mange ver-

dier som ligger innenfor hvert interval Ved a, plottedisse verdier i et diagram, får vi et bilde av sannsyn-lighetsfordelingen for nåverdien. Erfaring har vist athypotesen om at nåverdien er normalfordelt bekref-tes av simulering. Standardavviket for den frem-komne fordeling viser god overensstemmelse medstandardavviket beregnet ved den analytiske metodebeskrevet foran. For intern rente derimot, later detikke til at hypotesen om normalfordeling er holdbar,og standardavvikene beregnet ved de to metoder fårsterkt avvikende verdier.

Eksempel:Vi bruker samme talleksempel som sist, og beregner

250 verdier av F, inntjening i hvert år. La interval-lene være 0,5 mill. kr.

Fig. 2

Den fremkomne kurve er ikke helt symmetrisk, og

den sannsynlige verdi av F ligger på 5,5 mill. kr., mensmiddelverdien er 6 mill. kr. Vår hypotese om at resul-

tatet er n.ormalfordelt holder altså ikke i dette tilfelle,

selv om det som nevnt har vist seg å holde for realis-

6

tiske eksempler. Standardavviket ligger derimot nærdet beregnete resultat.

For en realistisk investeringskalkyle er det utenke-lig å bruke simulering uten adgang til en elektroniskregnemaskin.

VI. Beslutninger som tas ved forskjellige tidspunkter.

Vi har hittil omtalt metoder til vurdering av kon-sekvensene av en primær-beslutning, nemlig å setteigang et prosjekt eller ikke. Vi har latt det være under-forstått at man engang for alle har fastsatt på hvilkenmåte prosjektet vil bli drevet videre, og at usikkerheteni lønnsomheten utelukkende skyldes ytre faktorer, som_svinging i markedspriser og markedspotensial, rhvare-priser, teknisk utnyttelsesgrad o.s.v.

I virkeligheten tas det en kontinuerlig serie beslut-ninger under et fabrikkanleggs levetid, og lonnsom-heten avhenger av hvor godt disse beslutningene tas.

Når vi i investeringskalkylen regner med f.eks.usikkerhet i markedspriser og markedspotensial, måvi, for h få en realistisk kalkyle, også ta med en vur-dering av de beslutninger vi vil møte en uventet ut-vikling med. Hvis f.eks. prisen utvikler seg ugunstigfor enkelte produkter, kan det bli aktuelt h satse pået annet produktspektrum enn det tenkte.

Vi trenger et verktøy som også kan ta hensyn tilbeslutninger som tas ved forskjellige tidspunkter.

Simuleringsteknikken kan lett utvides til også å be-handle dette. Vi må tenke oss at man har foretatt envurdering av hva man vil gjøre under forskjellige ut-viklinger, det vil si at man har lagt opp en strategifor prosjektet gjennom hele dets levetid. Dette kan iførste omgang fortone seg som en umulig oppgave. Enslik strategisk tenkning som her kreves vil imidlertidgi en bedre innsikt og disiplinering av tankegangen.Ved hjelp av simulering med regnemaskin kan vi pådenne måten få vurdert, ikke bare den primære inve-steringsbeslutning, men også godheten og sikkerhetenav forskjellige strategier. Dette bør derfor kunne bliet meget nyttig verktøy i bedriftens langtidsplan.-legging.

Vi beskriver kort, uten å gå i detalj, hvordan simu-leringsteknikken kan anvendes i dette tilfelle. En merdetaljert beskrivelse finnes i henvisning (V).

Vi lar regnemaskinen simulere verdien av de for-skjellige grunnvariable i hvert år ( ) : trekke «tilfeldige»verdier av disse variable). Når maskinen er kommetfrem til et gitt år, kan den på grunnlag av den gittestrategi, bestemme de beslutninger som vil bli tatt iden fremkomne situasjon ) : hvilket produktspektrumman går inn for, hvilke markeder der satses på, om

vi går inn for å selge til en lavere pris, om vi vil utvideproduksjonskapasiteten. o.s.v. Vi ender da opp med etmål for prosjektets totale lønnsomhet. Dette gjentassom før en rekke ganger, og vi får frem en sannsynlig-hetsfordeling for lønnsomheten, under den gitte stra-tegi.

Man kan også tenke seg inkorporert i modellenmulige trekk fra konkurrentenes side, f. eks. sannsyn-ligheten for at en konkurrent setter ned prisen når vigjør det, o.s.v.

I hvilken grad en slik simulering gir et realistiskbillede, avhenger av grundigheten i den strategisketenkning som er gått forut.

VII. Praktiske erfaringer.

Vanskelighetene forbundet med å få de enkelte saks-bearbeidere til å oppgi 3 verdier av en variabel, iste-denfor 1 verdi, har vært mindre enn man skulle tro,.Men det synes å være et psykologisk faktum at manvegrer seg mot å angi flere verdier nettopp for de mestusikre variable. Det ser ut til at kravet om å oppgi 3verdier også kan fore til at man legger mer arbeid iestimering av den sanrtsynlige verdi. Det er også klartat kravet om å oppgi 3 verdier istedenfor 1 bør led-

sages av en grundig forklaring.For å kunne gjennomføre de skisserte metoder, er

det nødvendig, ikke bare A, oppgi 3 verdier for hver

variabel, men også å analysere hvordan disse variable

påvirker hverandre. Dette kan belyses ved følgendeeksempel:

For et gitt produkt estimerer man markedsprisen

pi (i 1, 2 - - 10) i hvert av de 10 kommende år. Hver

av disse angis med en viss usikkerhet ( ) : vi estimerer

3 verdier av hver pi). Men nå er verdien av pi +1 ikke

uavhengig av pi ) : Markedsprisen i hr i-1-1 er til en

viss grad bestemt av utviklingen frem til år i. På den

annen side er det en viss grad av uavhengighet mel-

lom de enkelte pi ) : p, er ikke helt bestemt av pi .

For å få en realistisk usikkerhetsanalyse, er det nød-

vendig å ta standpunkt til sammenkoblingene mellom

de enkelte pi . Det er således nødvendig å ta stilling

til en rekke spørsmål som man tidligere ikke har be-

høvd å tenke over. Dette vil i første omgang lett føre

til en viss irritasjon, men det har vist seg at prosjekt.

bearbeiderne etter en stund oppdager at å tenke gjen-

nom disse forhold gir en økt innsikt i problemkom-

plekset.Da vi i Norsk Hydro begynte A, behandle de enkelte

investeringsprosjekter med usikkerhetsbetraktninger,ble det nødvendig å basere seg på bruk av regnema-skiner for å gjøre beregningsarbeidet overkommelig.

7

Beregningsarbeidet forbundet med en vanlig inve-steringskalkyle er overkommelig om enn omfattende.

Det var imidlertid naturlig å utvikle et regnema-skinprogram som kunne betrakte en videst mulig klasseav investeringsprosjekter, og slik at man som et spesi-altilfelle kunne få ut en vanlig investeringskalkyle, utenå trekke inn usikkerhet.

En følge av at man har et slikt program er at manfår anledning til å betrakte langt flere alternativer,

og dermed kan komme nærmere en optimal investering.Videre er prosjektbearbeidern.e spart for meget av dettrivielle regnearbeid, og kan dermed ofre mer tid påprinsipielle spørsmål av den typen som er nevnt oven-for. Regnemaskinprogrammet gir m.a.o. :

1) Mindre regnearbeid.2) Større mulighet for optimalisering.3) Mer informasjon, i form av usikkerhetskalkyler.

Vi har foreløpig ingen praktisk erfaring d bygge pånår det gjelder simulering av prosjekter med flere be-slutningspunkter.

HENVISNINGER

(I) B. Wagle:A Statistical Analysis of Risk in Capital In-

vestment Projects. Management Sei. 1.1967

(II) F. S. Hillier: Derivation of probabilistic information

for the evaluation of risky investments.

Management Sei. 9. 1963.

(III) S. W. Hess and H. A. Quigley: Analysis of Risk in In-

vestments using Monte Carlo Techniques.

Chem. Eng. Prog. Symp. Ser. No. 42, 59, 1963.

(IV) W. Hoffding & H. Robbins: The central limit theorem

for dependent random variables.

Duke Math. I. 15 773 (1948).

(V) R. F. Hespos & P. A. Strassmann: Stochastic Decision

Trees for the Analysis of Investment Decisions. Ma-

nagement Sei. Vol. 11, No. 10, 1965.

(VI) R. M. Adelsson: Criteria for capital investment : An

approach through decision theory.

Operational Res. Q. 16 (1964). V9-50.

(VII) Malcolm-Roseboom, Clark & Fazor: «Application of a

Technique for Research and Development Program

Evaluation».

Operations Research 7. (1959).

sekret 110111110VED OSLO KOMMUNES STATISTISKE KONTOR

Fast stilling som sekretær ved Statistisk kontor kan søkes

av sosialøkonom.

Arbeidet består vesentlig i utredningsarbeid, særlig sosial-

og skattestatistiske områder. Stillingen lønnes etter Ikl.

6/5 med begynnerlønn kr. 31 990 netto pr. år og kr. 37 913

netto pr. år etter 8 år. Tidligere praksis kan berettige til ett

eller flere tillegg.

Nærmere orientering om de alminnelige ansettelsesvilkår

kan fåes på Arbeidskontoret, der også søknadsfristen vil

bli oppgitt.

8

TheDismalScience

AV UNIVERSITETSLEKTOR DR. PHILOS. ARILD HAALAND

Betegnelsen «The dismal science»stammer fra Carlyle eller Ruskin.Men den passer utmerket somoverskrift for det jeg har å si.Redaktøren av «Sosialøkonomen»har bedt meg om å utdype visse«nedlatende» bemerkninger om denutdannelse som gis sosialøko-nomene ved Universitetet i Oslo.Jeg har neppe uttalt meg hverkenom denne utdannelse eller omde universitetsutdannete økonomerspesielt. Hvis jeg har uttalt meg;har det vaart om de økonomiske disi-pliner i sin alminnelighet, og her-under også om de avledete produk-ter av mer sekundær art. Til detteutvidete område i aller videste be-tydning hører Handelshøyskolen iBergen, undervisningen ved våreøkonomiske gymnas og den virk-somhet de utdannete økonomerinspirerer innenfor vårt politiskeliv.Over mye av denne virksomhet ut-taler jeg meg jevnt sarkastisk. Hvisenkelte økonomer ergrer seg overdette, kan jeg tilføye at uttalelsenefaller på samme vis om store delerav de områder som representeresav statsvitere, sosiologer, pedago-ger, teologer og filosofer.I det følgende har jeg derfor intetå si om undervisningen i sosial-økonomi ved Universitetet i Oslo.Om denne vet jeg lite, og jeg harheller aldri uttalt meg om den.Tvertimot er det alminnelig kjent atsosialøkonomien er kanskje den

aller best utviklete av samfunns-vitenskapene. Når jeg personligstiller meg škeptisk til de samleteresultater akkurat for øyeblikket, erdet på bakgrunn av den overvektøkonomene får innenfor samfunns-utviklingen form/rig på grunn avsine metodologiske forsprang, sinbesynderlige, faglige innskrenket-het når det gjelder verdigrunnlag,og den lett anemiske tilstand innen-for de andre disipliner som skulleutgjort motvekten overfor økono-mene.Det meste av det jeg sier om øko-nomene, er følgelig utsprunget avmin interesse for samfunnet somhelhet, og av diverse møter medøkonomer i praktisk virksomhet.En meget knapp argumentmønst-ring av mer generell art er levert i«Samtiden» sommeren 1966, underoverskriften «Sosialøkonomi og ver-diplanlegging».For det første har visse økonomiskedisipliner en vel utviklet evne til ågå hånd i hånd med de mest ube-gripelig naive, uempiriske og ide-ologisk influerte oppfatninger in-nenfor deres eget område. På etreklameseminar på Norges Han-delshøyskole satt jeg nylig og lyt-tet tålmodig til de vordende han-delskandidaters teologiske trosbe-kjennelser angående reklamens u-unnværlighet når det gjalt å holdeoppe kjøpelysten i et samfunn hvorde aller fleste ellers begjærer formye. — Slikt gjør inntrykk på men-

nesker som ellers er vant til visseelementære krav til plausible be-grunnelser og eventuelt empiriskeargument.For det annet er store deler av un-dervisningen i våre økonomiskegymnas foreldet. Lærebøkene omprisclannelse tar ennå ikke omsyntil at innføringen av den sterkt pro-gressive beskatning — med radi-kale skatteunntak for meget om-fattende kategorier — allerede forto rnannsaldre siden skapte en si-tuasjon med et dobbelt prisnivå:Siden prisen for de skattefri anskaf-felser blir mer enn halvert i praksis,fører dette til uhyre omfattende ogennå uutforskete forskyvninger ihele markedsmekanismen. Disseforskyvninger er en selvfolge foren hvilken som helst landhandlereller smart kvinnelig hushai. Det erde derimot ennå ikke for den gjeng-se forfatter av gymnaslærebøker isosialøkonomi.For det tredje har sosialøkono-mene ennå ikke klart å anlegge sitttradisjonelle grenseverdisynspunktpå sine egne, økonomiske hoved-verdier i øyeblikket. I etterkrigs-tiden har sosialøkonomenes arbeidevært dominert av slike verdier som«nasjonalprodukt» og «full syssel-setting». Disse grunnverdier varselvfølgelige for en mannsaldersiden. For den gang ble Norge ogEuropa ridd av sosialøkonomer somselv ble ridd av verdiene fra endaen tidsalder lenger fremme, nemlig

9

SOSIALØKONOMVi søker en høyt kvalifisert sosialøkonom til nyopprettetkonsulentstilling ved vårt Oslokontor.Stillingen, som vil bli direkte underlagt administrasjonen,byr på interessante arbeidsoppgaver innen folgende om-råder: Statistikk, utredningsarbeide, lønnsomhetsanalyser,operasjonsanalyse m. v.Stillingen krever evne til selvstendig analytisk arbeide,sikker vurderingsevne og erfaring fra ovennevnte fag-områder, helst også kjennskap til E.D.B.Lønn etter kvalifikasjoner.

Skriftlig søknad med attestkopier og referanser sendesinnen 1. november 1967 til vårt Personalkontor, Kirke-gaten 23, Oslo 1.

av «den «stabile pengeverdi» og«budsjettbalansen», overtatt underinntrykket av inflasjonsårene underog etter den første verdenskrig. Et-tersom vi nå, i 1967, har hatt fullsysselsetting og raskt voksendenasjonalprodukt i over en manns-alder, sier det seg selv at sosial-økonomenes stolte opptatthet avdisse problemer fra «de harde tretti-åra» ikke er uttrykk for en spesieltlysvåken disiplin, men snarere forkulturell ettersleping. De problemersom sosialøkonomene er så impo-nerte over å beskjeftige seg med,ble i praksis løst av malermesterAdolf Hitler for temmelig nøyaktigen mannsalder siden. De nye ver-dier som er i ferd med å tre i stedet ivårt nåværende overskuddssam-funn, venter ennå på alvorlig inn-sats fra økonomenes side. Derimotdrøftes de intenst blant diktere,beatniks og deler av den politiskeopposisjon.For det fjerde: Når disse frembry-tende krefter har så tungt for åvinne gehør innenfor det modernesamfunnsmaskineri, henger dettebl.a. sammen med treghetsmomen-ter som sosialøkonomene selv harfått innebygget i dette maskineriet.Denne utvikling henger sammenmed to bestemte forhold.Siden dagens politikere vet at deikke har oversikt over det økono-miske maskineri, faller de i økendegrad tilbake på eksperter fra næ-ringsliv og økonomi. Siden disseeksperter blir opplært i problem-stillinger og verdispektra med ut-gangspunkt i 1930-årene, blir re-sultatet den «nasjonalproduktsro-mantikk» som har preget norsk po-litikk i årene etter krigen. I detteberømmelige nasjonalprodukt gjø-res der intet forsøk på å måle noensom heist andre, generelle verdierenn mengden av sysselsetting plussmengden av offentlig virksomhet,«sparing» samt handelsbalansenoverfor utlandet. Der foretas ennikke det mest elementære forsøk

på å beregne hvor mye av dennesysselsetting som er et slags «sy-stemkostende» ved det samleteapparat, f.eks. de raskt voksendeutgifter til transport, «saneringer»;påvirkningspress, fraflyttinger, illu-soriske «investeringer» eller grad-vis bedøving av arbeidsstokkengjennom vårt sløvt voksende skole-verk og forsvarsvesen. H eller ikkegjøres der det fjerneste forsøk på åvurdere den pris som erlegges gjen-nom ødeleggelse av det som sosi-aløkonomenes dovenskap og fan-tasiløshet har medført at vi ennåomtaler som rent ikke-økonomiskeverdier: F.eks. natur, røtter, selv-stendighet eller kontakt mellommennesker.Som et resultat av denne voksendeensidighet blir norsk politikk etstadig mer miserabelt kapitel. Poli-tikerne tenker innenfor begreps-rammer som er fastsatt av sosial-økonomene — lett supplert medpatetiske rester fra nasjonalroman-

tikk, diverse forsorgslinjer og ellerskristelige og marxistiske reminisen-ser. I folket selv brer der seg tilgjengjeld en raskt økende uviten-het om det maskineri den enkeltestår midt oppe i. Den desorgani-serte velgerbande som blir resulta-tet, blir aldri mer beskjemmendeavslørt enn hver gang den skal tastandpunkt til sine egne felles inte-resser på lang sikt overfor et langtsterkere utland. Da blir det hvergang fullstendig kapitulasjon.Den femte hovedsvakhet hos so-sialøkonomene blir da deres mang-lende evne til å produsere nye ogstimulerende modeller av betyd-ning for samfunnet som helhet, oglikeså de økonomiske data denvanlige borger mangler og venterat økonomene skal levere.For øyeblikket studerer økonomenemed lidenskap sirkulasjonsproses-sen i det samfunn som foreliggerakkurat i dag. Deres tafatthet over-for dette samfunn kommer bl. a.

10

FINANS-SEKRETIER

sivil- ellersosialøkonom

• Vår oppdragsgiver — rederiet Anders Wilhelmsen & Co. — nicerfinanssekretær som skal assistere rederiets toppledelse i vur-dering av nye prosjekter utenom shipping. Oppgavene vil bl. a.omfatte investeringskalkyler, prosjektanalyser og prosjektutvikling.

• Stillingen ønskes besatt med en selvstendig sivil- eller sosial-okonom med forretningsmessig innsikt og fortrinnsvis erfaringfra beslektet virksomhet innenfor bank, den offentlige forvalt-ning, handels- eller industrivirksomhet.

• Vår oppdragsgiver kan tilby en selvstendig og utviklende opp-gave med perspektiver. De økonomiske betingelser vil bero påkvalifikasjoner Selskapet har en tilleggspensjon til Folketrygden.Fri syketrygd og fri annen hver lørdag.

Er De interessert i stillingen, vennligst send søknad mrk. 245 tilvårt firma. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskesogså i forhold til oppdragsgiver.

ODD DYRBORGKonsulent i ledelse og personaladministrasjon

Stortingsgt. 10, Oslo 1. Tlf. 42 28 11

meget rørende til uttrykk i Aukrust-komitéens innstilling, hvor der be-vises med stor dyktighet og mangetall det enhver kyniker vet forlengst:at med akkurat det nåværende ap-parat er der ingen mulighet for enforandring. — Og denne impo-nerende rapport ble endog lengeforsøkt hemmeligholdt !Til sånne enkle fastslåinger trengervi hverken økonomer eller viten-skapsmenn. — Det holder medløpergutter, eller mannen i gata.Det et samfunn trenger, er noe mer.Det trenger eksperter og fanatikeresom ikke slår seg til ro med det al-lerede eksisterende, men som for-holder seg like lidenskapelig frittoverfor det «fastlåste» i vårt nå-værende samfunn, som Hitler ogKeynes — uten noen sammenlik-ning for øvrig — forholdt seg av-visende overfor det ynkelige sam-funnet i 1930-årene.Hvilke utviklingslinjer som i så fallkunne komme på tale, er et nytt ogmeget innviklet kapitel. Jeg skulletro at begynnelsen måtte ligge idette at sosialøkonomene medenergi begynte å integrere sine opp-stillinger med tilfang fra andre sam-funnsvitenskapelige, politiske ellerfilosofiske disipliner som arbeidetmed videre verdispektra enn øko-nomenes idag. Blant de verdier somda med en gang ville trenge seg på— som utgangspunkt for nye mo-deller — hører slike som demokra-tisering av skatteprivilegier og ei-endomsretter, trivsel på arbeids-plassen og i boligmiljøet, utviklingav selvstendige og avspente bor-gere, sikring mot at landet blir endamer økonomisk provins enn vi erdet for øyeblikket.Den disiplin som da vokste frem,ville ikke lenger være sosialøkonomii dens gamle form. Men hvordanskulle dette også være mulig ? So-sialøkonomien er ikke noen natur-vitenskap. Den er en disiplin somtar sitt utgangspunkt i de verdiersom menneskene setter høyest til

enhver tid, på grunn av underfor-syningen med disse goder i detsamfunn de selv lever i. I vårt rasktvoksende overskuddssamfunn vil detderfor være selve de masseprodu-serte industriprodukter som etter-hvert får den synkende grensenytteog dermed ikke lenger blir noe ho-vedemne for sosialøkonomien. So-sialøkonomien som samfunnsvi-tenskap vil derfor måtte finne seg iå være i uavlatelig bevegelse motnye emner for sin innsats. Underdenne bevegelse vil den gradvis

bli integrert med de øvrige sam-funnsvitenskaper til en stor, fellesdisiplin.Jo før dette skjer, desto bedre. Sålenge det ikke skjer, opplever sosi-aløkonomien som vitenskap en mi-serabel status quo. Hvis dennestatus quo fortsetter for lenge, harvi ikke lenger en nyttig disiplin. Detvi da sitter igjen med, blir en formfor mandarinvesen eller teologi.Det blir et studium av skriftene, ogstadig nye krummelurer over et for-lengst oppgitt tema.

Il

The Rôleof Economists asGouvernment Advisers*)

BY GRAHAM HALLET

Professor Joan Robinson once remarked that,whether or not Keynes, by providing economic doc-trines with an obvious relevance to the problems ofthe 1930s, saved capitalism, he certainly saved econo-mics. By contrast, the activities of some of the Britisheconomists who have been drawn into government ser-vices since 1964, and the welter of conflicting viewsfrom their colleagues who have not, have produced acertain disillusionment among the public with the va-lue of academic economics. The Labour Governmenthave employed more economists than any previousBritish government, yet few British governments haveproduced in such a short time such contradictory andill-considered economic policies. The Seletive Employ-ment Tax, the Corporation Tax, the Capital Gains Tax,the Prices and Incomes Act, are-to those who havestudied them in detail - a nightmare of badlydrafted,inadequately thought-out provisions, which will inmany cases have consequences no reasonable man coulddefend.

The Selective Employment Tax means that manyfirms will find it in their interest to reduce the effi-ciency of their operations by rearranging the locationof manufacturing and sales departements in wayswhich are in themselves uneconomic. The CorporationTax has involved an upheaval in company taxation forno very obvious benefits. The Capital Gains Tax isgiving accountants nightmares and the amount oftime needed to complete company account has, accor-ding to some estimates, increased fourfold. As one of-ficial of the Institute of Taxation was moved to obser-ve (The Times, 18 May 1966) : «The underlying troub-le is that the legislature itself does not know, in mostcases, what it is enacting».

Similarly, in the field of policy for controlling theeconomy, an import surcharge was imposed, receivedwith the opposition from trading partners which any-one with any knowledge of foreign opinion could haveforeseen, and withdrawn before it had time to befully effective. A National Plan for the next five yearswas introduced, proclaimed as the basis of the Govern-ment's whole economic policy, and abandoned withinnine months. The most deflationary measures of the

*) Reprint from Westminster Bank Review QuarterlyMay 1967.

post-war period were introduced only weeks after Go-vernment announcements stating that no such mea-sures were necessary or intended, and condemning asunpatriotic those who questioned whether the balance-of-payments crisis had been overcome. These measureshave pushed the country into a recession in which theindustrial investment so badly needed for moderniza-tion is being reduced. All this inevitably raises doubtsamong the public as to whether the influence of theuniversity economists on Government policy has beenas salutary as had been hoped.

At the same time, the economic diagnoses andprescriptions offered by other economists could hardlyhave been more divergent. Last year The Timespublished, on the same page, letters from Sir Roy Har-rod and Sir Ralph Hawtrey giving flatly contradictoryaccounts of our present economic predicament. SirRalph (reflecting the official view) explained that thecountry was suffering from inflation as a result ofexcessive monetary demand and that deflationary po-licies were therefore needed. Sir Roy explained thatthe country was suffering from deflation rather thanmonetary inflation, and that a prices and incomes po-licy was what was needed. Neither conceded that theymight possibly be wrong, or that there might be morethan one way of looking at the problem. In these cir-cumstances, it is hardly surprising that people makesardonic comments about economists.

This reaction is an encouraging sign of the basiccommonsense of the British public; but it involves adanger of throwing out the baby with the bath water.As an academic economist myself, I am convinced ofthe usefulness of my subject for practical policy. Itdoes no service, however, either to the economic pro-fession or to the country, to blink the fact that theexperience with academic economists as government?advisers in the last two years has been rather disas-trous. For the sake of the country and, secondarily, ofeconomists, it is therefore necessary to examine whathas gone wrong.

The Machinery oi Government.The first, and probably most important, cause of the

mistakes of the past two years concerns the machi-nery of government. The traditional theory of Bri-

12

tish government is that information is transmitted up-wards through the civil service to the Cabinet, andpolicies downwards. The civil service collates informa,-tion on a situation and on the possible courses of ac-tion; after discussions with outside bodies such asemployers' associations, professional bodies and tradeunions, the conclusions are presented to the Cabinetby senior civil servants. The Cabinet takes decisionson the general lines of policy, which are then turnedinto specific proposals by the Administrative Gradeof the civil service.

In the early 1960s, however, it began to be arguedthat the system did not in practice work this way. Onecriticism was that the well-educated amateur of theAdministrative Grade (usually represented as an Ox-brigde Classics graduate) could not deal competentlywith modern economic and technical problems, and.that specialists should be given more say in admini-strative decisions. Another criticism, well presented inMr Samuel Brittan's Pelican book The Treasury underthe Tories, was that the Administrative Grade werenot as objective, nor the Minister as powerful, as thetheory assumed. The Minister, it was argued, dependingas he did on the senior civil servant for informationand advice, was to a large extent in their hands. Thesesenior civil servants were, as a result of their back-ground and experience, conservatively inclined, andoften able to make their conservative views prevail.This was particularly true, it was alleged, at theTreasury, where senior civil servants, the «Treasuryknights», were represented as exercicing a powerfuland rather sinister influence, and of giving the main-tenance of Britian's position as an international ban-ker priority over considerations of economic growth.The conclusion was drawn that Ministers should haveaccess to outside advisers, thus reducing their sus-ceptibility to baneful civil service influence. The samearguments - apparently uninfluenced by Labour's ex-perience in office - are included in the Labour Par-ty's evidence to the Fulton Committee on the CivilService.

There was undoubtedly some ground for these cri-ticisms. Civil servants tend by the nature of theirwork to be cautious, and to stress the administrativedifficulties of change. It is also inevitable that they,perhaps unconsciously, should give more weight to theadvantages of policies with which they agree than tothose with which they disagree. But there is no evi-dence whatever that they are either able or inclinedto sabotage a policy which the Minister is determinedto enforce. A vigorous and competent minister hasalways been able to push through his policies; the ra-dical changes in transport policy introduced by MrMarples are an example. At the same time, the tra-ditional process by which proposals were filteredthrough the civil service machine generally ensuredthat the policies which finally emerged were wellthought out and practicable.

Under Labour, this «filtering» process has, in a largenumber of cases, been by-passed, and greater relianceplaced on outside advisers, notably Professor Kaldorfor taxation questions and Dr. Balogh for general eco-nomic policy. It is to some extent a matter of specu-lation who has been the moving force behind particularpolicies; but it is clear that policies have been adop-ted because they were examined in detail by the civilservice, or discussed with other bodies.

This change in the machinery of government hascertainly succeeded in introducing new ideas into Bri-tish economic policies, many of them basically sound.But it has also been shown to have grave defects. Itis not enough in economic policy to have a goodidea; the practical problems of implementing it mustbe carefully thought out if it is in practice to do moregood than harm; and this has not been done. For exam-ple, the plan to subsidize house mortage paymentsfor people with incomes too low to obtain the full be-nefit of Income Tax relief was taken directly from aproposal in a recent book on housing without being firstdiscussed with the Building Societies. When this was

done, it was found to present considerable administra-tive problems, which alternative ways of reaching si-milar results would have avoided. This example illu-strates that outside advisers can serve a very usefulfunction in providing new ideas, but that it is unwiseto accept their detailed recommendations without firsthaving them examined by the civil service and orga-nizations which would be affected. There is thereforea need to alter the status in the machinery of govern-ment which university economists have been given inthe last two years. The need is not to reduce theamount of outside advice available to Ministers, butto ensure that any proposals from this source are fil-tered through the ci vil service, and fully discussedwith non-government il bodies, before being adopted asoffical policy.

Academic Men and Practical Men.

The dangers of relying directly on the advice of aca-demic economists, without subjecting their ideas tothe scrutiny of «practical men», lie partly in the dif-ferent intellectual approaches of the two types. Aca-demic economists are, quite rightly, concerned pri-marily with general problems and principles; they areinevitably less concerned with the practical problemsof implementing policy, and may well indeed have lesscompetence and knowledge on this aspect than pro-.fessional administrators. Thus the two approaches com-plement each other. Just as successful' new types ofplanes or cars stem neither from visionary inventorsnor from down-to-earth mechanics alone, but from co-operation between the two, so successful economic po-licies require the participation both of academic «ideasmen» and experienced administrators. If, under theTories, the emphasis was too much on the practicaladministrators, under Labour, in certain fields, it hasbeen too much on the academics. (In other matters,however, such as the position of sterling, Labour hasbeen at least as resistant to new ideas as the Conser-vatives.)

The Selective Employment Tax offers an exampleof the defects of excessive and exclusive reliance onacademic advisers. It requires no great prescience toforecast that this tax will come to be regarded asone of the most unsatisfactory taxes imposed in mo-dern times and will eventually be abandoned, or seri-ously modified. Yet it was devised by an outstandingeconomist, and on its announcement was vigorouslydefended by some other economists. «My economicsseems to be different from yours» wrote one economicsprofessor irately to a financial paper which pointedout the anomalies and absurdities of the new tax. Infact, his economics were probably not different: it wasmerely that the academic economist was not so con-sious of the practical implications of taxation as thefinancial journalist, and was more concerned with thegeneral principles underlying it. There was indeed astrong case for introducing a broadly-based tax leviedin some way on employment, rather than raising In-come Tax or the various sales taxes falling arbitarilyon certain goods. There was also a much more ques-tionable case for taxing services more heavily thangoods. It was these considerations - which blindedsome -- although not all - academic economists tothe practical defects of the tax, which were quite ob-vious to those more concerned with its implementa-tion. If these questions had been thoroughly trashedout in discussions between economic advisers, the In-land Revenue, professional organizations and industry,before the new tax was accepted by the Chancellor, adifferent type of tax would almost certainly haveemerged. Some form of value-added tax would havehad many advantages, including that of harmonizingwith the form of taxation which will be adopted in theEuropean Economic Community, and is favoured bymany industrialists. Alternatively, a straigth employ-ment tax at a low rate, possibly regionally selective,would probably have proved most acceptable.

13

«Scholastic» Economics.

The main fault of Labour policy in its first two yearswas the adoption of inadequately thought out proposals.For this the economic advisers cannot be whollyexempted from responsibility.

Many economists who in the past have advised Bri-tish Governments have made valuable contributions inthe field of applied economics. But under the LabourGovernment there has been a tendency to choose eco-nomists who, oversimplifying somewhat, may be said tofall into two groups, the «scholastic» and the «pole-mical». The type of thinking represented by the «scho-lastic» economists is one which many applied econo-mists have for a long time regarded as dangerously re-mote from reality. It is a type of economics which con-sists mainly in the working out of theoretical models.Now it must be stressed that the construction of mo-dels and theories is an essential element in economics.The mere collection of facts is not a very useful under-taking unless a theoretical framework has beenworked out enabling the facts to be interpreted andused to answer the questions that have been set. But,in economics as in any other branch of learning, thereis a danger that theorists will come to regard the ma-nipulation of theories as a fascinating game, and losesight of the fact that theories serve a purpose onlyin so far as the help to explain reality more adequate-ly. Thus in much post-war British economics, inade-quate attention has been devoted to examining the realworld in the light of the theory, to see whether thetheory is in fact useful and realistic.

This can happen in other academic subjects. It hap-pened to scholastic philosophy towards the end of theMiddle Ages, and some would say it has happened tosome extent to modern positivist philosophy. But philo-sophers do not generally from their theories draw con-clusions about current government policies. If theore-tical economists were similarly content to regard theirmodels as intellectual exercises, without necessarilyany practical application, they might not be very use-ful but would at least not do any harm. But economicsis rightly regarded as an applied science, and economictheorists in fact tend to draw practical conclusionsfrom their theories. In doing so, many of them leap di-rectly from an extremely simplified model of the eco-nomy to conclusions about current policy, ignoring theintermediate field in which the model needs to betested against reality.

An economic model should not be confused with thereality it seeks to explain. Because economic affairsare so complex, it is necessary to construct models inorder to be able to understand them; but these areonly very simplified representations of economic life.To understand economic affairs, and be able to makeuseful policy recommendations, an economist needs tobear several models in mind, to understand the in-fluence of political and social, as well as purely «eco-nomic» factors, and to be blessed with plenty of com-mon-sense. It is an unfortunate fact that distinc-tion in academic economics does not automatically en-sure these qualifications.

Economists and Value Judgments.The «polemical» economist, on the other hand, is one

whose views on economic policy are based on strongpolitical beliefs. An economist is in this respect no dif-ferent from anyone else, but a danger arises if it isassumed that he is capable of giving advice as an eco-nomist, irrespective of his personal political views.The advice on scientific or engineering questions ofa scientist or engineer is not normally affected by hispolititics and there is sometimes a feeling that eco-nomics is 'similarly objective and scientific. But thisis very doubtful.

This question has, indeed, long been the subject ofacademic controversy. One view put forward by LordRobbins in The Nature and Significance of Economic

Science and by the German sociologist Max Weber, isthat a clear distinction can be drawn between «valuejudgment» on the aims of economic policy, and objec-tive economic analysis. Thus an economist can make itclear when he is speaking as an economist and whenas a private citizen. The opposing view, put forwardby the Swedish economist Gunnar Myrdal and theAustralian economist Professor Ronald Walkerl, is thatit is virtually impossible for anyone dealing with issueson which he feels deeply completely to exclude his ownvalue judgments, and that he ougth therefore to makehis own position clear, so that people can take it intoaccount. This view seems to me the more realistic. Itdoes not necessarily imply that an economist's valuejudgments will lead him deliberately to distort factsor arguments (although we are all human, and somemore than others) ; but they may influence his ap-proach to a subject, or the weight he lays on variousaspects of it.

If this view of the nature of economics is accepted,it follows that the political opinions and the recordof advisory economists should not be concealed or ex-cluded from public discussion. It has, for example,been suggested that any criticism of economists ad-vising the government is constitutionally improper,since they hold civil service appointments. But the po-.sition of University economists who accept a tempora-ry advisory post under a government of one politicalpersuasion cannot be equated with that of permanentcivil servants who, during their whole career, avoidparticipation in political controversy and are ready toserve under whatever government is in power. Theway in which certain newspapers have pried into theprivate lives of some economic advisers to the Go-vernment is deplorable, but their public lives as econo-mists should not be taboo. It has been alleged, forexample, that the introduction, in more volatile coun-tries than Britain, of taxes proposed by Professor Kal-dor has led to riots and civil disorders. Matters of thistype are a subject for legitimate public comment. Eco-nomic advisers to the Government exercise a semi-po-litical function, and will have to accept being treatedin a semi-political way.

Inadequate Statistics.Granted that the correct rôle has not yet been found

for economic advisers who are clearly going to remaina part of the machinery of British government, thequestion remains whether economics is of any value,when almost every possible course of action seamsto be advocated by some economist or other. One rea-son for the diversity of economic opinions is that manyeconomists tend to be more definite in their progno-ses than the available facts warrant. For many impo-tant questions underlying economic policy, the avai-lable information is insufficient to yield a definite an-swer, and an economist has to rely on his judgment.However, many economists seem to think it below thedignity of the science to say «I think that - althoughI may be wrong», and so they say «It is clear that -».For example, in spite of confident assertions by someeconomists and politicians that the pound is at presentnot overvalued, and by a few that it is, the truth isthat the information available to decide this questionis very sketchy.

A detailed survey of the successes and failures inthe export trade, of British and foreign prices, and ofthe profitability or unprofitability to British firms ofexporting, would help to answer the question; but inthe absence of such a survey, an economist must drawwhat conlusions he can from inadequate statistics andmiscellaneous pieces of information. Under these cir-cumstances, economists would be well advised to pre-sent their conclusions with more humility than someare in the habit of doing. This does not mean going tothe other extreme and avoiding reaching any conclu-

1 ) From «Economic Theory to Policy». Chicago 1943.

14

KONSULENT I-STILLING

I Finans- og tolldepartementet, Økonomiavdelingen, erdet ledig en konsulent 1-stilling for sosialøkonom.

Begynnerlønn kr. 40 130,00 pr. år, stigende til kr. 42 700,00etter 2 år.

Lovfestet pensjonsordning med 2 % pensjonsinnskudd.Gode arbeidsforhold med fri annenhver lørdag. Kantine.Boliglån på visse vilkår.

I søknaden må det opplyses om søkeren kan nytte beggemålformer. Tilfredsstillende helseattest fra lege vil kunnebli krevd før tiltredelsen. Søknad med rettkjente attestav-skrifter kan sendes Finans- og tolldepartementet, 1. admi-nistrasjonskontor, Oslo-dep., innen 26. okt.

Nærmere opplysninger ved henvendelse til telefon 33 56 70,linje 734.

sion, by simply listing the evidence po!nting in one di-rection and the evidence pointing in the other. This islittle use to politicans who have to make decisions, andan economist familiar with the evidence is in at leastas good a postion as any one else to decide what ismeans. But he should present his conclusions as areasonable hypothesis rather than as revealed truth.

Analysis of Main Issues.At the same time, the economist should stress that

one of the greatest contributions he can make is toclarify certain basic relationships. It is an occupationalhazard of politicians that they become so concernedwith immediate problems that they fail to see the woodfor the trees. The academic economist - like the hi-storian, political scientist, or sociologist - who is notso immediately involved in current controversies, canhelp to analyse the main issues involved, and put themin historical and international perspective. The tempta-tion to be an economic soothsayer, or an amateur poli-tician or administrator, should not divert the economistfrom the function that he is best fitted by training tocarry out. For example, a decision whether to devalue ordeflate, or order a wage freeze, is essentially political,while the workingout of detailed policies for imple-menting the decision is a matter for professional ad-ministrators. The academic economist, however, is, orrather should be, in a good positon to indicate the re-sults and implication of various policies, and the les-sons that have been learnt at different times and inother countries.

Economists ought not to be afraid of stressing basiceconomic truisms. In financial discussions nowadays,terms like Eurodollars, cash ratios, and sterling balan-ces are bandied about so freely that one is tempted to

think that everyone understands them. But this is by nomeans the case. A well-known MP recently wrote totwo weekly papers pointing out that, as far as he couldsee, it was a contradiction in terms to argue that deva-luation would at the same time make British exportsmore competitive and exporting more profitable. Tomake exporting more profitable, prices would surelyhave to rise; to make exports more competitive, priceswould have to fall. The explanation of why the argu-ment is not a contradiction, lies in the distinction be-tween prices in pounds and prices in foreign currency.E sterling is devalued by 10 % in relation to, say, theFrench franc, then the prices of a British export articlecould, in pounds, be rased by 5 % and, in francs, still be5 % cheaper than it had been before devaluation. Thisis a purely theoretical conclusion: what would happenin the real world might be much more complicate. Ne-vertheless, without an understanding of these relation-ships, an intelligent discussion of economic policy is im-possible. To say this is not to criticize the MP in ques-tion, who showed an engaging honesty, but rather aca-demic economists and economic journalists, who havefailed to make these is sues clear.

This failing is perhaps connected with the directionBritish economics has taken in recent years. Academiceconomics in Great Britain has tended to become in-creasingly mathematical and at the same time increa-singly remote from practical problems. This is not todeny the essential rôle of mathematical 'analysis in eco-nomics but it should be a tool in solving economic pro-blems, with its limitations borne firmly in mind. Thegreat economists of the older Cambrigde tradition,such as Marshall and Keynes, were accomplished ma-thematicians, but they kept mathematics to an appen-dix and used the conclusions, combined with common-sense and broad factual knowledge, to illuminate thediscussion of current problems. What these economists

15

would have kept to an appendix, or simply workedout on the back of an envelope, some of their succes-sors treat as the subject matter of economics. Theyproduce theoretical analyses of great complexity andjump straight to policy conclusions. A knowledge ofpractical economic affairs is considered, if not un-necessary, at least of minor importance.

Access to Literature.Theoretical analysis is easier, in that it involves less

access to data. An applied economist who wishes tomake a worthwhile study of taxation policy, or agri-cultural subsidies, or trade union organization, or anyother aspect of economic policy, needs access to a largeamount of literature, preferably covering various coun-tries and thus often in foreign languages. In this re-spect he is badly served in this country. In the whole ofGreat Britain, for example, there is no library of eco-nomics which in its coverage and the exellence of itscataloguing can be compared with the library of theinstitut für Weltwirtschaft in Kiel, West Germany. TheRobbins Report has, with unconscious irony; stressedthat a library is as important to a University as a com-puter or laboratory equipment, but this is not the viewwhich prevails in practice. A library comparable tothat of the Kiel Institute could be established and main-tained for a fraction of the amount spent at Britishuniversities on buildings and equipment; but universi-ty libraries are hard pressed to maintain their presentgrants, let alone increase them in order to be able toafford such luxury as subject indices or publicationsin foreign languages.

Conditions in many British Universities at presentare therefore not fabourable for the type of economicswhich seeks to combine Mr. Little's prescription of«rough theory, or good commonsense» 2 with a broadknowledge of current events and their historical back-ground. Nevertheless, this is the type of economicswhich could make the greatest contribution to econo-mic policy. The contribution can be made partly bymeans of advice to Ministers, but, perhaps more im-portantly, by influencing the way in which educatedopinion thinks about economic problems. The type ofeconomic thinking which seems often to have influ-enced the Labour Government, on the other hand, hassometimes been characterized by superficiality andlack of balance. Three examples are the attitude to ad-vanced technology, the Selective Employment Tax, andthe National Plan for 1965-70.

Advanced Technology.Till towards the end of 1966, the policy of the Labour

Government towards advanced technology was almostwholly negative. The TSR2 was cancelled, in favour ofAmerican aircraft; an attempt was made to cancel theConcord project; a withdrawal from ELDO was an-nounced, and almost immediately rescinded; and therewas a notable lack of support for any international co-operation to build up a European computer industry,which could compete with the American giants.

These positive and negative decisions were taken in.the name of «cost effectiveness», an allegedly scienti-fie approach to defence planning. But the complicatedcalculations of «cost effectiveness» studies were oftenbased on economic assumptions of extreme naivety. TheTSR2 decision was based on the principle that if youcan buy planes giving a certain military capacity morecheaply from the Americans than you can produce themyourselves, then you should do so; the resources re-leased in the British aircraft industry can ble switchedto other export industries and so help to finance theforeign exchange cost of the American aircraft.

The intellectual ancestor of this approach is the freetrade doctrine of the «classical» British economists,which advocated the freedom of consumers to buy inthe cheapest market. This doctrine clearly has some

permanent validity, but it also has serious limitations.When Britain was the workshop of the world, this doc-trine suited her very well, but it did not suit other coun-tries, who wished to build up their own industries. Thusin the early nineteenth century, the German economistFriedrich List stressed the need for Germany to uniteand to adopt a tariff, in order to build up her manufac-turing industries. As List put it, «A nation must sacri-fice and give up a measure of material prosperity inorder to gain culture, skill, and the powers of unitedproduction; it must sacrifice some present advantagesin order to secure to itself future ones».

Advanced Technology in Europe.Western Europe is today in a similar relation to the

US as Germany was to Great Britain in the early nine-teenth century. If Great Britain and other European na-tions give up the attempt to maintain modern techno-logical industries, and simply buy their planes, com-puters, and satellites from the US, they will sink intoa position of economic, intellectual and political subor-dination, while losing a steady stream of their bestbrains across the Atlantic. This does not mean rushinginto production with every new idea. There is clearly aneed for very cool appraisal of the likely cost and re-turns of various technical possibilities, and so far aspracticable for collaboration or specialization amongEuropean countries. Conservative Governments maywell have plunged into too many 'advanced technologi-cal projects without sufficient thought. (Supersonic air-liners are an example. Do we really want to impose onourselves the torture of supersonic booms in order toenable a few business men to save two hours on a tran.-satlantic flight which, according to the latest medicaldiscoveries, they will in any ease have to spend recove-ring form the journey ? ). Nevertheless, the Conservati-ves, instinct in seeking to maintain modern technologyin Britain was basically sound. The simple-minded costeffectiveness approach at first adopted by the Labourgovernment contained the seeds not only of technologi-cal decline but also of a chronic burden on the balanceof payments. The outline of a possible future can al-ready be seen. Many of the aircraft technicians thrownout of work by the cancellation of the TSR2 have notas predicted, moved into export industries: they haveemigrated to the US.

In order to offset the foreign exchange costs of theAmerican aircraft, arrangements were made by whichBritish firms can tender for American military orders;and orders for small naval craft, etc. have been placedwith British firms. It has already become apparent,however, that there are strong built-in mechanismswhich lead the American armed forces to buy Ameri-can. These may well be so strong that the value of or-ders placed with British firms as a result of this agree-ment will be small in comparison with the value of Arne-rican military aircraft purchased. (Unless the figuresinclude sales, such as those of fighter planes to SaudiArabia, or Rolls Royce engines to American aircraftfirms, which would probably have taken place in anycase.) Even if this proves not to be the case, it is, inthe long run, not a mutually beneficial division of la-bour if Great Britain produces patrol boats and the USadvanced military aircraft.

Ironically enough, as is implied by the title of one ofDr. Balogh's books, Unequal Partners, some of the eco-nomists whose ideas have influenced the Labour govern-ment have been conscious of the dangers of completefree trade to a less developed country. But because ofpolitical value judgments, the dangers have been seenas lying more in Western Europe than in the US. Thusit was possible for Mr. Crossman, at the time of the1961-63 negotiations with the Common Market, to ut-ter a warning that there would be little left of the Bri-

2 ) I. M. D. Little, «A Critique of Welfare Economics»,Oxford, 1950, p 272.

16

LØNNSKONTO MEDLANERETT

Med lønnskonto i Den norskeCreditbank har De efter ett år 1måneds nettolønn i reserve. Utenå kreve sikkerhet og uten Aspørre om hva lånet skal brukestil, låner vi Dem et beløp somsvarer til det som hver maned gårinn på Deres konto.Snakk med oss om betingelsenefor Lønnskonto med lånerett!

Den norske Creditbank

tish-owned motor industry if Britain joined the Corn-mon Market.

Towards the end of 1966, however, there were signsthat a new policy was emerging. The decisions was ta-ken to go ahead with the Anglo-French swing-wingfighter, even though it seems open to the same econo-mic and strategic objections that were made to theTSR2. Moreover, Mr. Wilson, in his speech to the Coun-cil of Europe, adopted a radically new tone in his con-demnation of an «economic helotry» which excludedEurope from advanced technologial production.

The Selective Employment Tax.The idea of cost effectiveness, even if sometimes ina-

dequate as a basis for policy, is at least sound as faras it goes. The tsame cannot be said of another econo-mic idea introduced into British economic policy bythe Labour government - that of fiscal discriminationagainst service industries embodied in the SelectiveEmpoyment Tax. This idea has a very long history. Inthe eighteenth century, the Physiocrats held that onlyagriculture was productive, and that all other occupa-tions were «unproductive». In later periods it wasmanufacturing industry which came to be thought ofby some people as «productive». Modern economics re-jects any such distinction as meaningless; but there hasbeen a school of socialist economists which tended tofeel that manufacturing was somehow good and otheractivities bad. This view found expression in termssuch as «candy floss economy» which the LabourParty frequently used when in opposition.

A contributory intellectual influence was provided inthe 1930s by the theories of «imperfect competition»,which were often used to argue that competition inve-vitably led to inefficiency and waste. Developing theseideas, some British economists in the early 1950s arguedthat inefficiencies were particularly marked in distri-bution. The picture of a rigid distributive system, cha-racterized by under-employed labour, inefficiencyand waste, was painted on the eve of the supermarketrevolution. It was a gross distortion of reality, but it

sank ineradicably into the minds of some economistswho a decade later became Government advisers.

The outcome of this kind of thinking was the Selec-tive Employment Tax, which levies a tax on all em-ployees and then makes rebates to certain industries.Manufacturing enterprises - defined as those in whichmore than half the employees are engaged in manu-facturing - receive back more than they pay; far-ming and building receive back as much as they pay;while retailers, wholesalers, hotels, export houses andother service organizations, receive no rebate.

The aim was, in Mr. Callaghan's words, to «get peopleout of the offices into the factories», with the implica-tion that the factories provide exports while the officesdo not. Some of the actual consequences are, however,curious. Since most manufacturing firms have sales de-partements, the 50 Vo rule will encourage a shifting*around of personnel in order to make as many establis-ments as possible eligible for the rebate. And the rela-tively unfavourable treatment of farming is strangein view of the fact that increased agricultural outputis virtually bound to be importsaving. Moreover, it ishardly an efficient way of conducting affairs to col-lect taxes from all firms and then repay the tax toabout three-quarters of them, recruiting over a thou-sand new civil servants to do so.

But there are two basic objections to the whole prin-ciple of getting people out of offices into factories. Inthe first place, it is not generally true that there is un-der-employed labour in the service industries, whichcould be profitably transferred to manufacturing. Themost flagrant under-utilization of labour is not in ho-tels, shops or offices, but in manufacturing itself, as aresult of poor management and antiquated union rules.Manufacturing industry has not, in most cases, been li-mited in its exports by a general shortage of labour.It is short of skilled labour, but this can be remediedonly by improved technical training.

Secondly, the idea that exports depend primarily onthe amount of articles produced is a dangerous half-truth. It is not enough to produce goods: they must alsobe sold. Weaknesses .in exporting are even more on themarketing than on the production side. British firms

Il

should have more people in export sales departments,not less. Moreover, there is in all countries a tendencyfor the proportion of the labour force in service indu-stries to rise as economic progress takes place. An apo-logia for SET is provided by Professor Kaldor in his In-augural Lecture. 3 Yet the figures given in this lectureof the proportion of the population engaged in manu-facturing and service industries (Table 4, p. 29) bringout clearly the point that the US has a far higher pro-portion of its employed population in the service sec-tor than has this country, 60,4 % compared with49,3 %.

In any case, many of the service industries contributeconsiderably to export earnings. Tourism, for exam-ple, is now a major source of British foreign earnings;but its growth will probably be limited by the severediscrimination against hotels, embodied in the Selecti-ve Employment Tax, and in the new form of invest-ment grants.

The Selective Employment Tax is thus, I suggest,based on a false interpretation of the economic worldin which we live, as well as being an administrativemonstrosity. There was, however, a need for a broadly-based tax of some type which covered all occupations,including services. Many economists feel that thisshould be some form of value-added tax. Thus althoughthere is a case for an employment tax, it is necessaryto point out the questionable economic philosophyunderlying the SET, and prepare the way for bringingmore simplicity and more commonsense into our taxsystem.

The National Plan.An even more striking case of half-baked economic

ideas was the National Plan for 1965-70, prepared withthe help of elaborate statistical work, released with afanfare of publicity in September 1965 and buried inJuli 1966. Although the National Plan was a fiasco,there has been relatively little discussion of the rea-sons for its failure. A report by Mr. Samuel Brittan,who was himself for a time an adviser to the LabourGovernment, is one of the few post-mortem analyses tohave been published. 4 Perhaps there is a feeling thatit is wrong to kick a man when he is down. It is never-theless essential to examine why the National Planwent wrong, because many of the economists whoseideas it incorporated do not accept the view that itfailed through any basic fault of principle. They areinclined to attribute its failure to technical faults, suchas the choice of an unrealistically high growth rate,or to bad luck with the balance of payments. (Althoughsome of the «practical» men in NEDC are beginningto favour a different conception of planning.)

Defects of the Plan.It is therefore necessary to point out certain basic

defects in the Plan. In the first place, it was unclearwhether the Plan was merely a forecast of likely de-velopments, or whether it was a «plan» in the sensethat most people would understand the term, i.e. a pro-gramme to be enforced. If it were the former, thereshould be no cause for concern if the events turned out

3)«Causes of the Slow Rate of Economic Growth of theUnited Kingdom». Cambridge University Press, 1966.

4)«Inquest on Planning in Britain», PEP 1967. Beforethe publication of the Plan, a detailed critique of thekind of planning proposed was produced by Mr. JohnBrunner which was confirmed by events. «The NationalPlan», Eaton Paper 4, Institute of Economic Affaires,1965.

differently; but in that case the Plan should have beenpresented in quite a different way. It should have con-tained figures for alternative growth rates, alternativeassumptions regarding exports, etc. and have beentreated as an academic exercise for experts rather thana «National Plan» to mobilize the whole nation. If itwere a plan to be enforced, the objection arises thatone cannot see so far ahead. It is a sobering reflectionthat most of the developments which have most affectedour lives since the War - the motor-car, air transport,foreign travel, supermarkets - have either not beenforeseen by governments or have been grossly under-stimated. They have been the result of firms taking achanse on their estimate of the future demand, whichbrought success only because the estimate was right.

This is not a new idea. In 1949, Professor Arthur Le-wis - by no means an advocate of laissez faire -wrote:

five year plan cannot be more than a vague indi-cation of aspirations. One must plan five years aheadall those parts of the economy which need five yearplans - afforestation, power stations and so on - andone can usefully plan specific investment projects, buta general five year plan for the whole economy is nomore than a game. One plans ahead as far as one cansee - and this means that even an annual plan must besubject to review.» 5

The National Plan was open to the further objectionthat it did not make clear where the responsibility fordeciding the level of output of a particular firm of indu-stry lay. Did it lie with the managers, in which case theplanning means nothing ? Or with the Government, inwhich case one has a centrally-planned economy withall its defects ? In practice, neither side is likely to feelitself responsible. But an unclear allocation of respon-sibility has always been the classic recipe for drift andineffectiveness.

Finally, the way in which the National Plan was pre-sented diverted attention from more traditional aspectsof economic policy which, as has been shown, exercisea far greater influence on the course of events. Britainsuffers from an over-extended foreign banking posi-tion, perhaps an over-valued foreign exhange rate, andvarious structural defects, reflected in a frequentlylow level of technical competence and bad labour rela-tions. It was these problems that badly needed atten-tion but were to a large extent neglected.

Conclusion.Other examples could be given, but its policies to-

wards advanced technology, the Selective EmploymentTax, and the National Plan, indicate how the LabourGovernment in its early years, although correctly sen-sing the need for reform, in practice often made mat-ters worse, because of the influence of inadequatelythought-out economic ideas.

That the Labour Government has so far failed to liveup to the hopes placed in it, has been partly due to itsstyle of government, but also to some British econo-mists, who fell in love with their theories and lost touchwith reality. There is now a need for a different type ofeconomics, less dogmatic and doctrinaire, but more ec-lectic in its theorizing and with more respect for fac-tual knowledge and professional experience. There issimilarly a need for applied economists, trade unio-nists, industrialists and professional men to co-operatein examining honestly and in depth the basic problemsof the British economy, and the way in which they canbe solved.

5) «The Principle of Economic Planning», London,1949, p. 110.

18

y--

,

EN OKONOMETRISK UNDERSØKELSEAV EITERSPORSREN ETTER KJØTT

AV VITENSKAPELIG ASSISTENTCAND. OECON. PER HALVOR VALE

Jeg vil i nær fremtid offentliggjøre en undersøkelseav det norske kjøttmarkedet. Arbeidet vil antageligvisbli publisert i serien Meldinger fra Norges Landbruks-høgskole». I dette arbeidet har jeg blant annet studertetterspørselen etter kjøtt. I denne artikkelen skaljeg redegjøre for hvordan jeg har beregnet etterspør-selen etter kjøtt, eksklusive viltdyr- og fjørfekjøtt.

1. Etterspørsel etter kjøtt — eksklusive viltdyr-og fjørfekjøtt.

Det er vanlig i etterspørselsteorien å anta at enetterspørrer på beste måte vil tilfredsstille sitt behov.La oss tenke oss at den typiske forbruker anvenderet bestemt beløp R til forbruk. Det vil innebære atnyttefunksjonen til vedkommende skal maksimeresunder den forutsetning at forbruksutgiftene ikke over-stiger R.

I det følgende skal Xi betegne kvantum av for-bruksvare i (i 1, 2, - - -, n), og W skal betegne be-hovstilfredsstillelsen til den typiske forbruker. Vi skalanta at sammenhengen mellom behovstilfredsstillelsenW og ulike forsyningssituasjoner m. h. p. Xi kan ut-trykkes ved nyttefunksjonen

W W X2, - -

Maksimerer vi denne funksjonen under forutsetningav at utgiftene til forbruk er lik R, vil vi ved litt reg-ning kunne vise at vi får etterspørselsfunksjoner av

det slaget som er vist nedenfor. I disse funksjonene

skal pi betegne prisen på vare i (i = 1, 2, - -, n).

x i = p2, - - Pn, R)

Vi kan videre vise at disse funksjonene er homogene

av grad null i prisene og forbruksutgiftene. Det betyr

at det er forholdet mellom hver enkelt pris og en vil-

kårlig pris, og forholdet mellom forbruksutgiftene og

den samme vilkårlige pris som bestemmer etterspør-

selen etter Xi . I etterspørselsfunksjonen nedenfor er

det prisen på vare n som er brukt som sammenlig-

ningsgrunnlag.

P1 P2X i - ni ,Pn Pn

Den aktuelle problemstilling bestemmer hvilke

varer og priser som bør spesifiseres. Vi skal i denneundersøkelsen gruppere forbruksvarene i tre varekate-

gorier : (1) Kjøtt eksklusive vildyr- og fjørfekjøtt, (2)

produkter av gris, dvs. flesk og (3) andre varer enn

de som er nevnt i punkt (1) og (2). Hvis pi og Xi

(i 1, 2, 3) betyr priser og kvanta av disse tre

varekategoriene, kan etterspørselen etter Xi skrives

slik:

/P1 P2 RXi ni

P3 P3 P3

pn R

Pn Pn

19

Denne likning viser at etterspørselen som den ty-piske forbruker har etter Xi er en funksjon av : (1)Prisen på kjøtt, eksklusive viltdyr- og fjørfekjøtt, iforhold til prisen på andre varer enn kjøtt og flesk').(2) Prisen på flesk i forhold til. prisen på andre varerenn kjøtt og flesk. (3) Forbruksutgiftene til den typiskeforbruker i forhold til prisen på andre varer enn kjøttog flesk.

Når Xi vil momentene (1), (2) og (3) for-klare den typiske forbrukers etterspørsel etter kjøtt,eksklusive viltdyr- og fjørfekjøtt. I de senere årenehar det imidlertid skjedd en rask utvikling på fryse-og kjøleteknikkens område. Det er derfor ikke uten-kelig at etterspørselen etter kjøtt i tillegg er blitt på-virket av denne utviklingen. Dette er et moment vivet svært lite om, men i denne undersøkelsen vil vitenke oss at en slik teori har interesse.

Samlet etterspørsel etter kjøtt, eksklusive viltdyr-og fjørfekjøtt, er etterspørselen til den typiske for-bruker multiplisert med antall forbruksenheter. HvisN betegner antall forbruksenheter, kan denne sam-menhengen framstilles som i likning (1) nedenfor. Herfortelles det at etterspørselen etter vanlig husdyrkjøttavhenger av momentene (1), (2) og (3), av en tids-variabel t samt av antall forbruksenheter.

Hvis tidskoeffisienten t virker negativt på X, vil detsi at det stadig kjøpes en mindre kjøttmengde fordi

den typiske forbruker kjøper mindre. Det som liggerbak dette kan for eksempel være at utviklingenkjøle- og fryseteknikkens område gradvis har redusertkjøttforbruket 2). Forandringen pr. tidsenhet er forut-satt å være konstant i likning (1).

Pi P2 Rni (—, t) NP3 P3 P3

Etterspørselsfunksjon. (1) er utledet under den for-utsetning at forbrukerne har full valgfrihet når inn-tekten og prisforholdene er gitt. Det betyr at forbru-kerne blant annet skal ha anledning til å kjøpe devaremengder de til gitte pris- og inntektsforholdønsker å kjøpe. I de nærmeste år etter krigen hadde

vi en ordning med maksimalpris og rasjonering. Forkjøtt varte rasjoneringsordningen helt til 1952. I disseårene vil derfor likning (1) være mindre god.

Likning (1) kan omformes og skrives på andre måter.Forutsetter vi at funksjonen på høyre side i likning(1) er lineær og uten konstantledd, vil likningen kunneomformes til likning (2). Denne likningen kan vi tolkesom den etterspørselsfunksjonen den typiske forbrukerhar etter kjøtt, eksklusive viltdyr- og fjørfekjøtt.

Pi R(2) Si • — 22 P-2 + S3 • - + S3 • t

N P3 P3 233

2. Kjottmarkedet og kjottprisene.

Institusjonelle forhold

På kjøttmarkedet vil prisene påvirkes av organi-serte tiltak. Minst to grunner taler for at det er slik:(1) Kjøttomsetningen er delvis organisert som etsamvirke mellom produsentene. (2) Til visse tider erkjøttprisene fastsatt etter forutgående forhandlingermellom jordbruksorganisasjonene og Statens repre-sentanter. Vi skal her kort beskrive nærmere de ytreforhold på kjøttmarkedet i perioden 1952-64.

I 1952 ble ordningen med maksimalpriser opphevetetter å ha vært effektiv siden krigens begynnelse. Dettega organisasjonen som forestår omsetningen av kjøtttilbake den sterke stilling fra før krigen. Innflytelsenfra organisasjonen ble — hvis vi ser bort fra året 1956— ikke redusert de neste 6 år. 3) I disse årene kunnesåledes organisasjonen uten inngrep fritt bruke sine

virkemidler for h fremme det mål som ligger til grunnfor dens virksomhet. Vi skal tenke oss at målsettingenfor dens virksomhet er å gi produsentene størst muliginntekt, — i vårt tilfelle størst mulig inntekt til kjøtt-produsentene. Virkemidlene i dette arbeidet vil blant

annet være reguleringseksport og tiltak for å bedre

kvaliteten av produksjonen.Etter 1958 er kjøttprisene blitt fastlagt i enjordbruks-

avtale inngått mellom Landbruksdepartementet ogLandbrukets organisasjoner.

Kjøttprisen i årene 1958-64.4)

Gjennomsnittsprisen og den øvre prisgrense i jord-

bruksavtalen er resultatet av de krav jordbruket frem-

setter og de krav Statens representanter synes er ri-

melige. Det Statens representanter oppfatter som ri-melige i denne sammenheng bestemmes av en vur-

dering av jordbruket hvor det tas samfunnsmessige

hensyn. I denne forbindelsen kan det pekes på følgende

momenter i tillegg til jordbrukets produksjonsmål-setting : (a) Det er sagt at jordbruket spiller en bety-

delig rolle for å virkeliggjøre samfunnets bosettings-

mål og beredskapsmål. (b) Det er blitt nevnt at jord-

1) En mer korrekt uttrykksmåte som er noe mer omsten-

delig, vil være å, si: - - - i forhold til prisen på andre varer enn

kjøtt eksklusive viltdyr- og fjorfekjøtt og flesk ,.

2) Forklaringen på at denne utviklingen kan virke i disfavor

av kjottetterspørselen er kanskje et bedre tilbud av konkur-

rerende varer - eksempelvis bedre tilbud av fisk og fiske-

produkter.

3) I 1956 ble det som ledd i Regjeringens prispolitikk gjen-

. nomført en alminnelig prisstopp.

4) Av framstillingsmessige grunner vil vi velge å omtale

kjottprisen i årene 1958-64 før kjøttprisen i årene 1952-58.

(1)

bruket og bygdemiljøet har en betydning i kulturellsammenheng. (c) Utøvere av jordbruksnæringen eroppfattet som en lavtlønnsgruppe som det av rett-ferdsmessige grunner er ansett riktig å state.

I de årene vi har hatt en jordbruksavtale, har vanligoppfatning vært at det er små inntekter i jordbruketsammenlignet med det inntektsnivå en kunne ønskeav hensyn til momentene (a), (b) og (c). De inntektersom jordbruket oppnår vil blant annet avhenge av depriser dets produsenter får solgt sine produkter til.Hvis vi ser bort fra prisgrenser på kjøttprisen av sosi-ale eller av produksjonsregulerende hensyn, vil det der-for kanskje være rimelig A, tolke jordbruksavtalen påfølgende måte : Jordbruksavtalen foreskriver kjøtt-priser som oftest er identisk med de kjøttpriser somvil gi størst inntekt i jordbruket.

Ett modererende moment til en slik tolkning vilsannsynligvis være hensynet til konsumprisindeksen.Men sammelignet med inntektsproblemet i jordbrukethar antagelig dette hensynet hatt lite å si. I denneundersøkelsen vil vi således anta at vi kan se bort fraogså denne begrensningen på kjøttprisens høyde, ogvi vil derfor forutsette at kjøttproduksjonen blir om-satt med størst mulig fortjeneste til produsentene.Vi skal videre forutsette at størst inntekt til pro-dusentene av kjøtt oppnås når detaljomsetningsver-dien av produksjonen blir maksimert. Den teoretiskeløsning på hvilken prispolitikk en må føre for å sikredette når detaljprisen på kjøtt er engrosprisen plussen regulert detaljavanse, kan uttrykkes slik : Velg en-grospriser som innebærer at samlet kjøttmengde for-deles på innenlandsk salg og eksport slik at grense-inntektene blir like i disse to markeder.')

Likning (3) uttrykker den innenlandske etterspør-sel etter kjøtt eksklusive viltdyr- og fjørfekjøtt. Vilegger merke til at kjøttprisen p, i denne likningen er

skrevet på venstre side av likhetstegnet. I det følgende

vil prisfleksibiliteten til kjøttprisen p, bli betegnet pv/ .

Da kan vi tolke venstresiden i likning (4) som deninnenlandske grenseinntekten. Elimineres X, i likning(4) ved hjelp av likning (2) kan den innenlandske gren-seinntekt uttrykkes som i likning (5). Vi skal videreanta at grenseinntekten ved eksport er eksportprisen

po . Vår forutsetning om at kjøttsalget skal fordelespå innenlandsk salg og eksport slik at grenseinntektenblir like i disse to markeder, er uttrykt i matematiske

symboler i likning (6).

v X S2 S3 -,-, S43 1(3) 291 —P 3

I i 2 P

SiSN • S • Si

2p(4)

v X Rpi, (1-1-pi) 3 . - p

2 S3 St2_ R . 4

S N • s 2 • As, S• i. p3t

(5) Pi ( 1 440 2291 P2 + R p3t

(6) Po ----- pi ( 1 40

Kjøttprisen i årene 1952-58.

I perioden 1952-58 hadde vi ingen jordbruksav-tale. På den annen side var det i denne periode heller

ingen bestemmelser som la bånd på jordbruksorga-

nisasjonenes prispolitikk. Da disse nettopp vil være

interessert i å føre den prispolitikk som er uttrykt i

likning (6), skal vi forutsette at likning (6) også gjaldti perioden 1952-58.

3. En modell for å bestemme etterspørselsfunksjonenetter kjøtt og en diskusjon av modellen.

Modellen.

Vi skal ta utgangspunkt i likning (2) og (6) utledet i

avsnittet om kjøttetterspørselen og avsnittet omkjøttmarkedet og kjøttprisen. Disse likningene be-

skriver henholdsvis kjøttetterspørselen til den typiske

forbruker og hvordan kjøttprisen fastsettes. Vi kan

imidlertid neppe anta at likning (2) og likning (6) all-

tid vil bli eksakt oppfylt. Vi vil derfor her gjøre lik-

ningene stokastiske.

Vi skal tenke oss at likning (2) vil bli tilfredsstilt

hvis vi adderer restleddet Ul til likningens høyreside.

Den nye likningen -- som vi skal betegne likning (7)

— er vist nedenfor. Vi vil videre anta at likning (6)

vil bli tilfredsstilt hvis vi adderer restleddet U2 til lik-

ningens høyreside. Vi kan da lett vise at sammen-

hengen med eksportprisen, p o, og den innenlandske

kjøttpris, /91 , vil bli som vist i likning (8).

det følgende skal vi forutsette at tidsenheten er

kalenderåret og at likning (7) og (8) er oppfylt på hvert

tidspunkt i perioden 1952-642). Vi skal videre forut-

sette at antall forbruksenheter, inntekten, eksport-

1) Dette vil bare være riktig hvis kjøttproduksjonen er så

stor at salget blir ford&t på begge markeder. Det har vært

situasjonen i omtrent alle undersøkelsesår.

I 1956-57 og 58 ble forbrukerprisen på kjøtt subsidiert. I

disse årene er grenseinntekten forsøkt justert på grunnlag av

subsidierate utdelt pr. vektenhet. I 1957 var subsidieraten 50

ore pr. kg, mens denne var vesentlig lavere både i 1956 og 1958.

2) I 1952 ble de spesielle bestemmelser som hang sammen

med 2. verdenskrig avviklet for jordbrukets vedkommende.

Vi skal tolke dette slik at jordbruksmarkedet fra 1952 er nor-

malisert. Vi vil på denne måten begrunne at 1952 er første

tidsperiode i vår modell,. Av hensyn til tallmaterialet måtte

1964 være siste observasjonsperiode.

21

• p3t

prisen og prisene p 2 og p3 er eksogent bestemt, menskjøttforbruket og kjøttprisen er endogene størrelser').

( 7) —N

Pl P2 R

-------- 81 • — S2 • - S3 • - S4tP3 P3 P3

82 S3(8) I), 2pi — • P2 4- -

Si. S1

u, i likning (7) skal ta vare på etterspørselsmo-menter vi til nå har holdt utenfor. I etterspørsels-teorien foran er det ikke tatt vare på følgende mo-ment : Husholdningene har i dag store muligheter tilå benytte seg av fryse- og nedkjølingsutstyr. Detteskaper muligheter til for eksempel å lagre kjøtt fraen forbruksperiode til en annen. Det kan igjen betyat det på ett tidspunkt kanskje blir kjøpt en mindrekjøttmengde enn det som ifølge vår etterspørselsteoriskal kjøpes. Grunnen til dette kan være at forbrukernei foregående tidsperiode kjøper mer enn de trengerifølge vår etterspørselsteori.

I dette tilfelle vil Ul, t ikke bli uavhengig av Upt +1 .Hvis nemlig Ul, t er stor, vil med stor sannsynlighet

t bli liten og omvendt. Dette momentet vilsærlig ha stor betydning hvis våre observasjoner re-fererer seg til måneds- eller kvartalsperioder. Momen-tet vil derimot mer eller mindre falle bort når vi serpå årsobservasjoner. Ett problem også på årsbasiskan likevel være at det i høstmånedene kjøpes inn endel kjøtt for frysing som nok varer ut i det nye året.

En annen egenskap hos U, med antagelig størrebetydning er følgende : Stiger inntekten må vi regnemed at folk gjennomgående kjøper et større kjøtt-kvantum. Det er videre grunn til å anta at spredningenomkring etterspørselslinjen øker når inntekten og for-bruksutgiftene stiger. En forklaring på dette kan væreat kjøttforbrukets karakter av sikringskost avtar nårkjøttforbruket tiltar, og at kjøttforbruket av dennegrunn mer og mer blir avhengig av andre forhold ennde som er nevnt i ettersporselsfunksjonen. Disseandre forhold kan virke positivt eller negativt påetterspørselen. — En annen måte A, uttrykke dette påvil være å si at spredningen på (71 øker, når RIp3

vokser.Det stokastiske restledd U2 i likning (8) skal ta

vare på det som vår pristeori ikke forklarer av denfaktiske kjøttpris. Denne pristeorien stiller store krav

1 ) Siden de mennesker som fastsetter kjøttprisen også' fast-setter fleskeprisen, er det vanskelig å si i hvilken grad p,virkelig er eksogen.

til myndighetenes kjennskap til markedsforholdene.Disse har på sin side ikke noen patentløsning å ty

til, men må støtte seg til proving/feiling mekanisme.Det er rimelig A, tro at mønsteret i denne mekanismen

vil være følgende : Hvis organisasjonen eller myndig-hetene erfarer at prisene er satt for høyt, vil de sette

prisene ned — erfarer de at prisene er for lavt, vil de

tilsvarende sette prisen opp. På det vis kan det imid-

lertid lett bli en sammenheng mellom to restledd somfølger på hverandre.

Organisasjonene og myndighetene har etter hvertfått bedre erfaringer og kunnskaper i sitt arbeid med.

prisene. Vi skal derfor tenke oss at vi som en tilnær-

meise kan anta følgende : (I) De ansvarlige med hen-

syn til prisene vet alltid hva de «vil». (2) De ansvarlige

med hensyn til prisene vet hvordan de kan oppnå det

de ønsker. I praksis vil dette bety at vi kan se bort

fa at restleddet U2 utvikler seg på en bestemt måte.

På grunnlag av diskusjonen ovenfor skal vi regne

med at Ul og U2 har egenskapene:

E (Ul t ) =0

E (Ul t = 0

E (UL)

bi • RiP3

E (U2 t ) =0

E (Ult U2 t 4- 1) == 0

E (UL) --= c5

Økonometriske synspunkter.

Modellen foran inneholder 2 endogene variable og 2likninger og er derfor determinert. Begge endogenevariable inngår i etterspørselsfunksjonen. Det inne-bærer at denne likningen vil være en del av en størremodell. Hvis vi legger til grunn en stokastisk modellbestående av bare likning (7), vil derfor Ul ikke blistokastisk uavhengig av alle likningens høyre-side vari-able, og minste kvadraters metode vil således ikkeuten videre gi forventningsrette estimatorer. Vår mo-dell er fullstendig på den måten at antall relasjonerer lik antall variable som skal forklares. I prinsippeter det derfor her mulig å unngå svakheten nevnt oven-for. Fremgangsmåten en kan benytte er først å løse

modellen med hensyn på de endogene variable —dette kalles ofte å bringe systemet over i redusertform. For eksempel blir løsningen av den endogene

Xvariable —1 som i likning (9) nedenfor. Deretter kan en,

N

22

så sant forholdene ellers ligger til rette, estimere dennelikningen ved hjelp av minste kvadraters metode.

vårt tilfelle er antall utelatte predeterminerte vari-able i etterspørsels funksjonen én, nemlig eksport-prisen. Likningen vil inneholde to endogene variable,slik at når vi bruker telleregelen vi nettopp refererte,kan etterspørselsfunksj onen akkurat bli identifiserbar.

X2 Si po S2 p2 23 R S4

(9) 17 -i -i-33 +-i'i3 ±-,1•1-2-93 + ' t + U3

1 Si

hvor U3 - - U1 ----- u22 2p3

Restleddet i likning (9) har vi betegnet U3 . Det gårfram at U3 vil være en funksjon av restleddet U 1 ogrestleddet U2 . Vi har foran antatt at forventningentil U1 og forventningen til U2 begge er null. Sammen-hengen mellom U3 på den ene siden og U2 og U1 på denannen side medfører at forventningen til U3 i dette til-felle også vil bli null. Det følger derimot ikke uten videreat kovariansen til U3 vil bli null, selv om kovariansentil U1 og U2 hver er null. Det kan imidlertid lett visesat kovariansen til U3 vil bli null hvis vi forutsetter atU1 og U2 innbyrdes er stokastisk uavhengig. I detfølgende skal vi anta at en slik forutsetning er oppfylt.

1 2 R S, 3var ( U3 ) . 0.12 • — LI') a22

2 P3 P3

Variansen til U3 er vist ovenfor. La oss anta at deter det første leddet i uttrykket som dominerer varian-sen Dette kan for eksempel begrunnes med at detførste leddet inneholder faktoren R — og som vi måanta er stor. Vi kan da som en tilnærmelse skrivevariansen slik det er gjort nedenfor.

var (U3 ) .P3

-_,--_-,(1 \ 2

hvor 0. 23 — a122 /

Vi er interessert i å bestemme koeffisientene i etter-spørselslikning (7). Hvor hensiktsmessig det er å esti-mere på det reduserte system vil derfor avhenge avhvorvidt man entydig kan komme til koeffisientenesom karakteriserer etterspørselsfunksjonen. Hvis deter entydighet her sier vi at likningen er identifiser-bar. Det er utviklet en enkel regel for å undersøkeom en likning innenfor en større modell akkurater identifiserbar. Regelen sier at en relasjon kan væreeksakt identifiserbar hvis antall utelatte predetermi-nerte variable (eksogene + endogene med lag) er likantall endogene som forekommer i likningen minusén.

Estimering av koe asi;entene i likning (9).

Vi vil ta utgangspunkt i at vi skal estimere koeffi-sientene i likning (9) ved minste kvadraters metodeVi vil kort diskutere om dette i vårt tilfelle er en til-fredsstillende estimeringsmåte. Hvis en estimerings-metode skal være tilfredsstillende, bør den for eksem-pel gi et riktig bilde av variansen til estimatoren. Ivårt tilfelle er det imidlertid grunn til å anta med atminste kvadraters metode vil gi et galt estimat påvariansen. I vår modell må vi nemlig forutsette at

forholdet RIp3 er større enn 1, og det kan da vises atminste kvadraters metode vil undervurdere variansen.

Vi bør også merke oss følgende : Den modellen vihelst vil legge til grunn består av likning (7) og (8). Idenne modellen inngår blant annet inntekten og tidensom eksogene variable. Dette er størrelser som er-faringsmessig utvikler seg i samme retning — inntek-ten stiger vanligvis med tiden. Det kan bety at obser-vasjonsmaterialet ikke viser nok variasjon i alle ret-ninger til å gi pålitelige anslag på de ukjente koeffi-

sientene. Dette problem kalles ofte også for multi-

collinearitets-problemet. Multicollinearitet vil i de

fleste tilfeller si at vi verken får forventningsrette— eller variansminimale estimatorer.

Ved økonometriske metoder kan vi eliminere pro-blemet som er nevnt først. Det siste problemet kan

vi også langt på vei kontrollere. Estimatene på koeffi-sientene i likning (9) når vi kan se bort fra problemene

ovenfor, er vist senere i denne artikkelen. Disse esti-matene skal vi her uten begrunnelse anta er forvent-

ningsrette samt har minimum varians blant alle lineære

forventningsrette estimatorer. De økonometriske me-

toder som er nevnt ovenfor vil heller ikke bli omtalt

i denne artikkelen.

4. Resultater.

xi er beregnet ved å ta utgangspunkt i tallene for

den norske produksjon. Disse tallene er etterpå korri-

gert for eksport, import og lagerøking. —p0 er beregnet

ved å dividere verdien av eksporten med eksportert

mengde, p2 er uttrykt ved hjelp av engrosprisindeksen

og p3 er uttrykt ved hjelp av konsumprisindeksen. —

23

R er beregnet ved å dividere det samlede private for-bruk med antall forbruksenheter. — N er beregnetved å summere befolkningen når hver alder og hvertkjønn er gitt en spesiell vekt som forbruker. Hvilkenvekt de ulike kombinasjoner av alder og kjønn ergitt går fram av følgende tabell:

kjønnAlder

mann kvinne

0— 6

0,3 0,3

7-14

0,7 0,6

15-65

1,0 0,8

65— 0,8 0,7

Nedenfor er angitt den likning vi har estimert. Un-der denne har vi skrevet likningen innsatt med deestimerte koeffisienter. De to likninger er forøvrigmerket med bokstavene A og B helt til venstre.

Po P2 RA: — . + C2 . - C3 . C4 t + U3N P3 P3 .293

Po _P2B: — = 0,01001 — + 0,11740R

— + 0,00182 —/V 233 /33 233

— 0,00001 t

Estimatene på primcerkoeffisienetene er beregnet avsammenhengen mellom primærkoeffisientene og deberegnede koeffisienter i likning B ovenfor. Disse sam-menhengene og de estimatene vi får beregnet for pri-mærkoeffisientene er vist i de første likninger i detfølgende.

81.=• 0,01001

82

== 02

----- 0,11740

$3

–2- = 03 =-- 0,00112

84

04 = 0,00001

— 0,02002 S2 0,23480 83 == 0,00364S4 = 0,000018

Innsettes primærkoeffisientene Si, 82 , 83 og $4

i likning (2) får vi forventet kjøttetterspørsel. Denne

likningen er vist nedenfor, og den viser at etterspør-

selen etter kjøtt vil øke hvis (1) kjøttprisen faller, (2)

fleskeprisen stiger, og (3) forbruksutgiftene regnet pr.

forbruksenhet stiger. (4) Kjøttetterspørselen vil der-

imot avta med tiden når momentene nevnt under (1),(2) og (3) er uforandret.

(2): X1 = — 0,02002 1-3j: + 0,23480N P3 P3

R+ 0,00364 — 0,00002 t

/33

Legger vi til grunn etterspørselen og pris- inntekts-forholdene i 1963, finner vi disse etterspørselselastisi-

teter : Elastisiteten m. h. p. kjøttprisen er ca. --0,7,

elastisiteten m. h. p. fleskeprisen er ca. 0,6 og elastisi-

teten m. h. p. utgiftene er ca. 0,01. — Skal vi brukeresultatene det her er redegjort for, må vi ta hensyntil usikkerheten ved disse. Usikkerheten ved våre re-

sultater vil ikke bli omtalt i denne artikkelen.

LEDIG STIPENDIUMNorsk Medisinaldepot har stillet til disposisjon inntil kr. 10.000 til et stipendium for forskning / undersøkelse /utdannelse innen området for legemiddelomsetningen. Stipendiet kan utdeles til personer som har nødvendigteoretisk og praktisk bakgrunn til å gjennomføre selvstendige arbeider på området forskning / undersøkelserinnen det praktiske, merkantile område for legemiddelomsetningen, eller til spesialutdannelse innen dette om-råde. Stipendiet skal fortrinnsvis bidra til å løse oppgaver som kan føre til sikrere, mer effektiv eller mer øko-nomisk medisinomsetning. Eksempelvis kan stipendiet gis til undersøkelse av distribusjon, transport, lagring,eller til analyser av administrasjon eller organisasjon innen omsetningsleddene, eller til statistiske undersøkelser.Ansøkninger skrives på trykt skjema som på anmodning tilsendes fra Norsk Farmaceutisk Selskaps Stipendie-fonds sekretær, apoteker Arne Vestby, Holtet apotek, Boks 36, Bekkelagshøgda, hvorhen også ansokningene sen-des. Søkere anmodes om å gi fyldigst mulige opplysninger om hva stipendiet ønskes anvendt til. Stipendiet kandeles. Ansøkningsfrist 15. november 1967. Utdeling finne r sted på Norsk Farmaceutisk Selskaps julemøte 16. desem-ber 1967.

I styret for

NORSK FARMACEUTISK SELSKAPS STIPENDIEFOND

Per Finholt, formann Arne Westby, sekretær

24

$osialok000mer

I Prisdirektoratet er ledig konsulentstillinger for sosial-økonomer.

Stillingene lønnes etter kl. 17 i statens lønnsregulativ, kr.28 870,00 pr. år, stigende med alderstillegg til kr. 35 310,00.Fra lønnen går 2 % innskudd til Statens pensjonskasse.Overtid godtgjøres etter gjeldende regulativ.

Helseattest vil bli krevd.

Søknad eller personlig henvendelse til Prisdirektoratet, year.417, H. Heyerdahlsgt. 1, Oslo, innen 27. oktober 1967.

OkonomiskeanalyserEBB

Som medarbeider i vår nye avdeling for utviklings- og utred-ningsarbeide søkes dyktig konsulent til krevende oppgaver.Arbeidsområdet vil i første rekke bli:

Utvikling av regnskapsanalyser, driftsanalyser og ledelses-rapporter m. v. for våre tilknyttede slakterier og foredlings-anlegg med sikte på EDB-løsninger.Utvikling av optimaliseringsløsninger for en del av slakteri-bransjens funksjoner.Økonomiske utredninger.

Arbeidet vil foregå i samarbeide med våre tilsluttede slakterier ogforedlingsanlegg.

Stillingen krever evne til selvstendig analytisk arbeide, samtinteresse for utviklings- og utredningsarbeide innenfor oven-nevnte felter.

Vi søker en yngre mann (siviløkonom, sosialøkonom, eller lig-nende utdannelse), helst med noe erfaring fra ovennevnte felter.Kjennskap til EDB er en fordel, men ingen betingelse.

Vi tilbyr krevende og interessante arbeidsoppgaver, gode betin-gelser og ordnede pensjonsforhold.

Skriftlig søknad sendes snarest til

NORGES KJIUT OG FLESKESENTRAL

Lørenveien 37, Oslo 5.

25

STORTINGETOkonomisk-politisk revy

Støtte til de politiske partier — støtte til pressen.

På de fleste innenrikspolitiske felter har liteskjedd siden i sommer. August og septemberhar jo i det alt vesentlige vært belagt medkommunevalgkamp. Lykkelig må den væresom ble så mye klokere på grunnlag av dennevalgkampen at han kan skrive noen kommen-tarer.

På to felter skjedde det imidlertid noe, detene kom vel før valgkampen begynte, nemlighenstillingen fra formennene i 4 politiske par-tier om statsstøtte til partiene, og nå like ettervalgkampen, innstillingen fra en offentlig ko-mité om støtte til pressen.

Disse to sprøsmål henger mer sammen ennselve presentasjonen skulle tilsi, men la osslikevel se litt på det første punktet.

Det virker noe merkelig på oss at nettoppHøyre kom fram med så sterke prinsipiellebetenkeligheter vedrørende spørsmålet om di-rekte støtte til de politiske partiene. La gå atdet er riktig at Høyre har en sterk forankringi de kretser, der en medlemskontingent på 100eller 200 kr. ikke betyr noe. Men nettopp dettemå jo være den største vanskeligheten forHøyre som parti, hvis de ønsker å være et fol-keparti. Selv om det ikke finns fnugg av rik-tighet i den gamle påstanden om at det kun eren liten gruppe som avgjør alt i Høyre, vil dettealltid ligge som en skygge over partiet så len-ge det en tid før hver valgkamp kommer hen-stillinger fra «finansutvalget» om støtte til par-tiet. De som undertegner disse henstillingervirker nemlig svært lite representantive for detbrede lag i et folkeparti. Bare det å få strøketall mulig mistanke om at «finansutvalget» erdet sentrale utvalg i politisk virksomhet måda være en så stor fordel at mange andrespørsmål må vike.

La oss her ta med et intermesso fra et annetparti hvor en avisleser fikk et bilde av hvordan«finansutvalget» spiller en rolle i et parti. Ek-semplet er hentet fra slutten av 50-årene, danordisk økonomisk samarbeid var et aktueltspørsmål i politisk debatt. Da var det helt tyde-lig at Venstre ikke hadde noe entydig svar pådisse spørsmålene. Noen representanter for par-tiet var for og andre markert imot, og noenvar selvfølgelig både for og imot. Venstres toledende menn Roiseland og Garbo tilhørte herden siste gruppen som var både for og imot —helt til formannen i Venstres finansutvalg ut-

reklame til fjersynet. Denne institusjon leiertalte seg. Da ble det plutselig så fullstendigklart at Venstre måtte gå imot et videre økono-misk samarbeid i Norden. Vi vet ikke noe merom denne saken enn at «finansutvalgets» for-mann brakte fullstendig klarhet i spørsmålet.Det virker imidlertid nokså rart — og da sær-lig på politisk passive mennesker — at det nett-opp var finansutvalgets formann som så klartfikk presisert det liberalistiske syn i dennesaken. Eksempler som dette kan sikkert hen-tes fra alle de politiske partier. Noen eksemlervirker som det vi her har brakt, rare, andrevirker fullstendig surrete, og noen heller mør-ke. Mener vi derfor noe med at politisk virk-somhet er et fundament i vårt demokratiskeliv, må det være en selvfølge at de som drivermed denne virksomhet gis økonomiske mulig-heter så ikke finansieringsspørsmål blir detsentrale.

Spørsmålet om støtte til pressen ligger ettervår mening på det samme prinsipielle plan.Vi blir imidlertid meget betenkt når vi serhvordan denne støtten er tenkt gitt. Litt bil-ligere telefon, litt billigere telex, porto osv., sålitt støtte på en litt uklar indikasjon, og sålitt støtte på en litt klarere. Det som er bruktsom grunnlag for denne innstillingen må være«norsk landbrukspolitikk i etterkrigstiden». Laoss si det rett ut ; den frykteligste form forstøttepolitikk som overhode kan tenkes.

Det må være et ufravikelig krav til slike støt-teordninger, at de gis som rene bevilgninger,og ikke gjemmes inn i all verdens poster påstatsbudsjettet. En får diskutere seg fram til deprinsipper som skal ligge til grunn for støtten,disse må så selvfølgelig med rimelige mellom-rom kunne revideres. Men vi må ikke forsøke åfinne på alle mulige lure ordninger som barekan ha ett formål — nemlig det at de som sit-ter med det politiske ansvar kan miste over-sikten.

Vi vil kaste oss litt videre ut i denne debat-ten og bringe inn spørsmålet om reklame ifjernsynet i denne sammenheng. En eller an-nen gang må vi bare se det i øynene at rekla-men kommer til fjernsynet. Det som derfor erspørsmålet er å finne en organisasjonform somgjor at reklamen ikke griper inn i fjernsynetsdaglige drift. Et slikt forslag til organisasjons-form mener vi å bringe når vi foreslår at detstiftes en statsinstitusjon som formidler all

26

så — la oss kalle det på selvkostbasis — denødvendige sendetider av fjernsynet. Fjernsy-nets drift er for øvrig som i dag. Det overskudddenne institutsjon bringer skal så brukes tildirekte støtte av norsk dagspresse, fagpresseog gjerne også kulturlivet i sin alminnelighet.Om så denne støtten bør skje direkte fra den-ne reklameinstitusjonen eller gjennom f.eks.Norsk Kulturråd, kan diskuteres. Vi vil gjerneskaffe denne institusjonen høyere inntekter enndet fjernsynet kan skaffe, og vil derfor ta oppigjen et gammelt forslag om å få avgiftsbe-

legge all reklame. La oss presisere at disse for-slag ikke munner i noen prinsipiell stillings-tagen til slike lite realistiske spørsmål somdor eller imot reklame». Mener vi at vi børspise kirsebær med de store i EEC, kan vi ikkeholde på for lenge med slike kuriose debatter.Det vi imidlertid mener med vårt forslag er atvi vil forsøke å eliminere den innvirkning enfullstendig fri reklame kan ha på et lite landsfrie debatt. Vi må her finne organisasjonsfor-mer som gjør at både debatten og reklamenfinner sitt leie uten at de er sammenkoblet.

Refleksjoner etter gjennomlesning av et nasjonalbudsjettStortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet

for neste år, Stortingsmelding nr. 1, er lagtfram for Stortinget og for offentligheten. Den-.ne Stortingsmelding som er et av de første doku-ment Stortinget får seg forelagt i en ny sesjon,burde også bli behandlet som et av de viktig-ste.

Det er vårt inntrykk at Stortinget ikke gjen-nomgår og drøfter dette dokument med dengrundighet og det ansvar som betydningen avdet skulle tilsi. Ofte har en en følelse av at ube-tydelige fillesaker i større grad opptar Stortin-gets tid og engasjerer emosjonelt sterkere.Ikke på noen måte klarer Stortinget å formid-le til det brede publikum betydningen og rekke-vidden av de avgjørelser som ligger i nasjonal-budsjettopplegget.

Ansvaret for dette forhold påhviler ikke Stor-tinget alene, men i høy grad Regjeringen ogFinansdepartementet som utarbeider en Stor-tingsmelding, en nasjonalbudsjettframstilling,som bidrar mer til å dekke over prioriterings-spørsmålene i norsk økonomi enn til å fram-elske en debatt om dem. Dette er en kritikkikke bare av vår nåværende politiske ledelse,men også av tidligere års. Innledningsvis iStortingsmeldingen heter det jo som alltid:Meldingen er utarbeidet og lagt opp på sammemåte som i tidligere år.

Vi har i en annen artikkel ettterlyst klarereskillelinjer i norsk politikk. Vi tror at en reellnasjonalbudsjettbehandling kunne bidra til å fåfram synspunkter som skaper identifiserbarepartier. Dette krever imidlertid et annet opp-legg enn det som Regjeringen i dag bidrar medi sin nasjonalbudsjettmelding.

Hvilke ankepunkter har vi da først og fremstå anføre mot det nåværende opplegg?

En betegnelse som «passivt prognosebud-sjett» ligger snublende nær. Vi kunne også kal-le opplegget perspektivløst. Det er et oppleggder man nærmest gir inntrykk av at det kun fin-nes ett svar på de store prioriteringsspørsmål inorsk økonomi, ett svar på avveiningen mel-lom konsum og investering, ett svar på avvei-ningen mellom offentlig og privat bruk av res-sursene. Ikke på noen måte gjør man noe for-søk på å klargjøre for politikere og publikum at

det kan foreligge alternative muligheter. Detframlagte budsjett blir ikke presentert somRegjeringen bevisst valgte linje basert på et po-litisk helhetssyn. Det er en framstilling somstarter med en gjennomgåelse av den interna-sjonale og den innenlandske økonomiske situa-sjon og fortsetter med en vurdering av hva vikan vente i den nærmeste framtid. Det heleskaper straks et inntrykk av at nasjonalbud-sjett-tallene i grunnen ikke er så mye å disku-tere ; det hele blir fremlagt som en presenta-sjon av intelligente anslag foretatt av pre-sumptivt sakkyndige mennesker på hvordanvår økonomi vil utvikle seg. En får en følelseav at det offentliges oppgave er å drive en ellerannen form for konjunkturpolitikk for å elimi-nere de uheldigste utslag av den ventede øko-nomiske utvikling.

En nasjonalbudsjettpublikasjon må selvsagtførst og fremst være opptatt av utviklingen ide resterende måneder av året og det neste år .,Innenfor denne periode vil det være mange bin-dinger på våre muligheter til å påvirke de øko-nomiske hovedstørrelser. Det må imidlertidvære Regjeringens oppgave å forklare for Stor-tinget hvilke muligheter som foreligger for al-ternative utforminger av politikken, videre pre-sisere sin politikk som et valg mellom dissealternativer.

Men skal neste års politikk fortone seg somen fornuftig politikk må den også settes inn iet større perspektiv. Ikke på noen måte harman skissert en mer langsiktig målsetting,ikke et ord om at man har noen bestemt opp-fatning om hva man sikter hen imot på noenårs sikt. Dette gjør det umulig å betrakte nesteårs nasjonalbudsjettpolitikk som et ledd i ar-beidet for å realisere et mer langsiktig mål. Idenne forstand er det nåværende nasjonalbud-sjettopplegg perspektivløst. Det vitner om atlangtidsplanlegging kun er noe vi snakker om,det er ikke et aktivt hjelpemiddel i utformin.-gen av politikken. Vår politikk leder ikke utvik-lingen, men blir ledet av den.

Man kan innvende at det ikke er så betyd-ningsfullt å ha de langsiktige mål eksplisitt forøye, når man utformer neste års politikk. Vier vel alle sammen enige om hvor vi skal hen.

27

SKATTEFRI

$111111111GSkatteklasse 2 og !mere

kr. 2.500,—

premie for frivillig livsforsikring= skattefri banksparing

Skatteklassekr. 1.250,—

4. livsforsikringspremie= skattefri banksparing

BERGENSPR IVATBAN

Dette er en feilaktig oppfatning, skapt av over-fladiske politiske kommentatorer som synesdet er enklest hvis vi kan si at vi er enige ommålene.

«Sosialøkonomen» stilte i sitt valgnummer(nr. 7/67) et spørsmål til de politiske partierom hvilken allokering av ressursene de villearbeide for på lengre sikt (midten av 80-årene) .Ingen, verken i norsk presse, radio eller TVhar oss bekjent funnet grunn til å kommen-tere svarene selvom de avslører store og reelleforskjeller på et av de viktigste spørsmål innenpolitikken. Ser vi nærmere f. eks. på partienesholdning til spørsmålet om det offentliges plassi det framtidige økonomiske system, så finnervi at Høyre og Kr. Folkeparti ikke har tenktså mye på dette at de kan kvantifisere sin mål-setting på dette området. Kommunistpartietmener at 30 0 /0 av nettonasjonalproduktet børgå til offentlig konsum og investering, Arbei-derpartiet angir 29 c/r, Venstre 28 %, mens Sen-terpartiet setter 19 (7i- som sin målsetting. I1966 var prosentandelen på 23.

Vi kan her observere en fundamental for-skjell mellom SenterPartiet og de tre øvrigepartier. Hvorfor blir ikke slike spørsmål debat-tert i norsk politikk ? Hvorfor utformer manikke en Stortingsmelding som gir et godtgrunnlag for diskusjon av slike spørsmål?Hvem er det egentlig som vinner i drakam-pen mellom Venstre og Senterpartiet ? Er detegentlig slik at man lager en nasionalbudsiett-publikasion som skjuler de viktigste priorite-ringsspørsmål så godt at ikke engang partietspolitikere vet hvilket syn det er som vinnerfram?

Sosialøkonomens soorsmål gialdt ressurallo-keringen i 80-årene. Våre politikere har for ikkelenge siden diskutert et langtids-program, derde ga et opplegg for ressursallokeringen framtil inngangen av 70-årene. Ingen, aller minstFinansdepartementet, synes å huske det.

På oss virker det helt uforståelig at det ikkeforeligger et forsøk på en integrasjon av lang-tidsprogram og det årlige nasjonalbudsiett. Skallangtidsprogrammet ha noen misjon for Stor-ting og offentlighet, må det nettopp være somet hjelpemiddel ved vurdering av det årlige na-sjonalbudsjett. Regjeringen tok jo på seg detbryderi å utarbeide et revidert langtidsprogramsom da antageligvis skulle adskille seg noe fraregjeringen Gerhardsens opplegg. Ikke et ordfår vi høre om regjeringen Softens intensioneri det reviderte program er fulgt opp i det fram-lagte nasionalbudsjett. Det skal komme som enoverraskelse når perioden er omme.

Noen vil kanskje innvende at en dyktigmann alltids kan sette seg ned å finne svar påde spørsmål som vi har stilt. En vel informertøkonom kan kanskje det. Vi er sterkt skeptisktil om en gjennomsnitts-Stortingsmann vilklare det. Vi påsto at nasjonalbudsjettet hellerbidro til å dekke over prioriteringsspørsmålene

28

enn til å klargjøre dem. Dette henger sammenen framstillingsform der en i utpreget grad.blander sammen økonomisk viktige avgjørel-ser med avgjørelser som tradisjonelt er be-traktet som politisk viktige.

Et eksempel: I avsnittet om offentlig inn-tekter og utgifter sies det at Regjeringen erkommet til at veksten i statens utgifter ikkebor overstige vel 8 % i forhold til utgiftene påårets budsjett. Dette etter en samlet vurdering,som det heter. Argumentas jonen er imidlertidvesentlig konjunkturpolitisk uten forsøk påprinsipiell debatt om det offentliges plass i vårtøkonomiske system. I avsnittet deretter offent-liggjøres så forslag om progresjonslette, i av-snittet dernest barnetrygdøkning. Muligensgode forslag, men framstillingsmessig synesdet her å være sammenblanding av faktorersom kan skape vanskeligheter for mang enStortingsmann hvis man forsøker å legge opptil en debatt om prioriteringsspørsmål i norskøkonomi. Den første uttalelsen dreier seg omavveiningen mellom offentlig og privat brukav ressurser. Det er en vurdering som bør seesrelativt isolert fra de to forslag, som dreier

seg om en påvirkning av inntektsfordelingen isamfunnet.

Andre eksempler på opplegg som ødeleggermulighetene for en fruktbar og prinsipiell de-batt kan man lett finne.

Vi vil også ta opp en annen svakhet ved detnåværende nasjonalbudsjettopplegg. Det er etfaktum at den økonomiske utvikling er for-skjellig i de ulike deler av vårt land. Dette harskapt krav om en distriktsutbyggingspolitikk,et krav som har utløst mye snakk, mindrehandling. I framtiden må det vel bli slik at en.regionplanlegging blir inkorporert i vår nasjo-nalbuds jettplanlegging. Vi finner fragmenterav en slik tankegang i budsjettet i dag i for-bindelse med reguleringen av byggevirksom-heten i de forskjellige distrikter, men stortmer er det heller ikke. På lengre sikt tror vi atdet må være riktig at en samtidig med allo-kering av ressurser på makroplan, også utar-beider budsjetter som viser konsekvensene avens handlinger på mikroplan, i dette tilfellegeografiske områder. Dette vil bli et omfatten-de arbeid, men det er nok nødvendig hvis man.mener noe med alt snakket om distriktsutbyg-ging.

HAR — dradd alle fordeler av medlemskapet i Deres forening

DE meldt Dem til

NORGES AKADEMIKERSAMBANDS KOLLEGAFORSIKRING

Dødsfalls-/invaliditetsforsikring

En fordelaktig spesialordning for medlemmer av akademiske

yrkesorganisasjoner

VETDE

at ordningen også kan omfatte

GARANTI VED LÅN i forbindelse med etablering av egenakademisk virksomhet samt ved bygging/kjøp av hus ogaksje/obligasjonsleiligheter.

Skadeforsikringene dekkes i og lånegarantiene stilles avForsikringsselskapet

SIGYN

Livsforsikringene -dekkes i

NORSKE FORENEDELivsforsikringsaktieselskap

29

CRONNMARKEDSTEORI - EN IIMARSPORT TIL BEDREFORTAR S E AV DEN EYSISKE OVERSIKISMEGGING

AV CAND. OECON. TORMOD HERMANSEN

Innledning.

I en tidligere artikkel') drøftet jeg utfra et relativtgenerelt utgangspunkt, hvorvidt økonomisk teori kanbidra til å kaste lys over den fysiske oversiktsplan-legging. Et hovedsynspunkt var den viktige skilnadmellom de ordnings- og designproblemer som er sen-trale i de tradisjonelle arkitektfag, og de styrings-problemer som reiser seg ved fysisk oversiktsplan-legging. Mens de førstnevnte i prinsippet er velde-finerte teknisk-økonomiske mikroproblemer, stilles denfysiske oversiktsplanlegger overfor et markedsproblem,hvor han får til oppgave å spille rollen som markeds-administrator. Det følger av dette at det oppstår kom-pliserte målsettings- og styrings-virkemiddelproblemerav en helt annen art enn i de tradisjonelle arkitektfag.Videre følger det at begrunnelsen for nødvendighetenav fysisk oversiktsplanlegging, må søkes i den mang-lende evne markedsmekanismen har til å løse de ur-bane arealanvendelses- og lokaliseringsspørsmål på enrasjonell måte. I den nevnte artikkel ble det vist atdette bl.a. har sammenheng med spesielle egenskaperved grunnen som økonomisk gode. Det ble pekt på atnår den fysiske oversiktsplanlegging fremdeles er basertpå et meget grunnt erkjennelsesnivå, så skyldes deti stor utstrekning mangelen på teoretisk fundament iform av en integrert lokaliserings-grunnmarkedsteori,til A basere planleggingsarbeidet på. Forst i de senereår har det skjedd en slik utvikling av teorien på dette

30

feltet at en kan øyne konturene av et teoretisk system,

som kan gi en innfallsport til arealan.vendelsespro-blematikken fra et markedsmessig synspunkt.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversiktover grunnmarkedsteorien slik den er utformet avAlonso.2) Hans arbeid er det første som gir en syste-matisk oppbygging av teorien, fra den generelle mikro-tilpasning hos bedrifter og konsumenter, via en mar-kedsmekanisme, fram til en likevektsløsning med sam-tidig bestemmelse av arealanvendelse og grunnverdier.Teorien er bygget opp som en statisk likevektsmodellav samme art som frikonkurransemodellen. Den kri-

tikk som kan reises mot frikonkurranseskjemaet sombeskrivelse av de virkelige markeder, kan derfor også

reises mot Alonso's grunnmarkedsteori. Dens styrkeligger derfor mer i at den kan tjene som en hensikts-messig referanseramme for analyse av de mange imper-feksjoner som finnes i grunnmarkedet, enn å gi enpresis beskrivelse av det som faktisk skjer. Slik teorieni dag er utviklet kan den neppe appliseres direkte.

Det synes imidlertid klart at den er egnet til å kaste et

bedre lys over de kompliserte sammenhenger en står

overfor i grunnmarkedet, og at den derfor er en mulig

1) «Kan økonomisk teori bidra til å kaste lys over den fysiske

oversiktsplanlegging».

Sosialøkonomen nr. 6 1967.

2) William Alonso : «Location and Urban Land». Cambridge

Mass 1964.

innfallsport til bedre forståelse av den fysiske over-siktsplanlegging.

Denne artikkelen må betraktes som en referat-messig oversikt. Noen diskusjon av forutsetningenesog implikasjonenes relevans og gyldighet er det ikketatt sikte på. Framstillingen er bygget opp slik atførst drøftes mikrotilpasningsproblemene, derettermarkedsmekanismen, og til slutt likevektsløsningen.

1. Mikro-tilpasning av lokalisering og arealkvanta.

Tolkingen av de folgende modeller blir enklest om viantar at grunnmarkedet fungerer på det vis at de somanvender, og derfor etterspor grunn, bygsler denne foren årlig avgift av grunneierne. Disse tilbyr på sin sidegrunn med det formål å maksimere sin inntekt vedbortbygsling av grunn. Med prisen på grunn forstårvi da den årlige bygselsavgift pr. arealenhet, mensverdien av et bestemt areal på et bestemt tidspunkter den neddiskonterte sum av de forventete fram-tidige netto bygselsinntekter. Ved salg og kjøp avgrunn er det derfor denne verdien som er avgjørende.

1. a) Mikrotilpasning i boligtomtmarkedet.

Vi tenker oss en familie som ved årets begynnelseforventer å kunne disponere et samlet utgiftsbeløp påR kroner. Dette skal anvendes til bygsling av q kvmboligtomtareal, til daglige reiser og transport som av-henger av boligtomtens beliggenhet i forhold til byenssentrum t, og til alle andre goder z. Vi antar at sentrumer målet for familiemedlemmenes daglige reiser i for-bindelse med arbeid, skolegang og innkjøp, slik at av-standen t, indikerer volumet av transportbehovet.

Familiens tilpasningsproblem består i å maksimereen velferdsfunksjon

1,1) U = U(z, q, t)

Under bibetingelsen

1,2) R Pz . z P(t) . t k(t)

hvor Pz er en prisindeks for godekomplekset z, P(t)er prisen på grunn regnet pr. kvm pr. år, angitt som enfunksjon av avstanden t fra sentrum, mens k(t) er deårlige transportkostnader som også avhenger av av-standen fra sentrum. Hvorledes transportkostnads-funksjonene er bygget opp på grunnlag av volum ogprisstørrelser er det ikke nødvendig å gå inn på. Detavgjørende er at familien oppfatter såvel prisindeksenPz som tomteprisfunksjonen. P(t), og transportkost-nadsfunksjonen. som gitte data. Tomteprisen antas å

være lavere, og transportkostnaden høyere, jo lengrefra sentrum en kommer,

kdP(t) d (t)

dt < 0 og

dt >0

I velferdsfunksjonea er det rimelig å regne med atbåde større tomteareal, og større tilgang på andregoder gir høyere velferd, mens lengre avstand frasentrum og dermed okt transportvolum virker til åsette velferdsnivået ned. Etterspørselen etter reiser ogtransport i dagliglivet er avledet. Den har ikke på

samme vis som etterspørselen etter vanlige konsum-goder sin bakgrunn i at de inngår med positivgrensenytte i de individuelle velferdsvurderingene.Når det etterspørres transport er det fordi det er et

nødvendig ledd i opptjening av inntekt og anskaffelseav goder med positiv velferdseffekt. Disse transport-tjenestene etterspørres på tross av at reisene i seg selvvirker trettende og tidkrevende, slik at de har en

direkte negativ velferdseffekt. Familiens velferdsfunk-

sjon antas således å være karakterisert ved,

au (SU 6U> 0 > 0 og <O

åz (56, åt

Når 1,1) maksimeres under bibetingelsen 1,2) fåren følgende tilpasningsbetingelser.

6U

åz

6U _P(t)

åq

6U

—åt qc1P dk

(5U dt

åz

Sammen med betingelsen

1,5) R = gitt

har en 5 uavhengige relasjoner til bestemmelse av de5 variable U, R, q, z og t.

Lokalisering og størrelse for boligtomten er be-stemt samtidig utfra en total avveiing av de enkeltegoders priser/kostnader og velferdseffekter. Det harikke vært noe selvstendig målsetting å minimaliseretransportkostnadene. Disse er blitt fastlagt utfra enavveiin.g av den nettovirkning en større avstand frasentrum ville føre med seg for velferden og netto-effekten på utgiftssiden. Dette framgår klart ved tolk-ningen av tilpasningsbetingelsene.

1,3)

1,4)

Pz

31

Relasjon 1,3) er en vanlig Gossen betingelse slik vi kjennerden fra teorien for konsumentenes tilpasning. Den avballan-

serer mengden av godekomplekset z, og arealstørrelse på enslik måte at forholdet mellom grensenyttene av de to godeneer lik forholdet mellom prisene. Det kan også uttrykkes slikat grensenytten av den siste krone anvendt i de to forbruks-retninger skal være like store.

Betingelsen 1,4) er i prinsippet av samme art. Den av-

ballanserer mengden av godekomplekset z og transportvolumet

mot hverandre. Forholdet mellom grensenyttene er negativt

6Usiden

åt < O. Dette betyr at også høyresiden i betingelsen

må være negativ. Siden nevneren Pz er positiv må telleren

dP(t) dkq-- d---være negativ i tilpasningspunktet.

dt dt

På samme vis som Pz uttrykker prisen pr. enhet av gode-qdP dk

komplekset z, uttrykker -dt

en Tris», nemlig kost-dt

naden ved A øke avstanden fra sentrum. Denne «prisen» ernegativ i tilpasningspunktet, hvilket betyr at ved A øke av-standen fra sentrum vil de samlete avstandsbetingete kost-nader avta.

Endringene i de avstandsbetingete kostnader faller i to

dkledd, et som impliserer høyere,- > 0, og et som impliserer

dt

dP(t)lavere q

dt < O. I tilpasningspunktet skal besparelsene i

bygselskostnader ved en «liten» avstandsøkning være større

qdP dkenn stigningene i transportkostnader, dvs. < -

dt dt •

Den «pris» som blir bestemt på avstandsgodet t, er negativ.Dette betyr at dersom familien skal holde et visst velferds-nivå må den ha kompensasjon for en forlenget avstand frasentrum. Tilsvarende er den villig til A betale en positiv prisfor A få kortere avstand. Dette kan intuitivt innsees ved A tai betraktning at godet t inngår i velferdsfunksjonen mednegativ effekt. Ved A forlenge avstanden minker velferden, og

ved A forkorte avstanden øker velferden. Familien er derforvillig til å betale en pris for avstandsforkortning.

I lys av dette er tolkningen av betingelsen 1,4 grei. I til-pasningspunktet skal grensenytten av den siste krone anvendttil avstandsforkortning være like stor som grensenytten av densiste krone anvendt til eking av kjøp av godekomplekset z,og til øking av arealstørrelsen q.

1. b) Den sammenkoblete ettersporselsstruktur.

I den tradisjonelle statiske teori for konsumentenestilpasning, hvor det bl. a. blir forutsatt at konsu-mentene opptrer som prisfaste kvantumstilpassere ogstår overfor de samme priser (indifferensens lov) kandet for hvert individ utledes uavhengige etterspørsels-funksjoner for de ulike goder. Ved å summere disseindividuelle etterspørselskvanta for de forskjelligepriser kan det utledes totaletterspørselskurver forhele markedet.

I dette tilfelle, hvor hvert individ fastlegger bådearealstørrelse og lokalisering ved samme tilpasning er

dette ikke mulig. Det eksisterer en direkte modell-messig sammenheng mellom de to godene, som gjør at

forutsetningene i den tradisjonelle markedsteori ikke

er oppfylt.')Dersom en lokalisering er fastlagt, kan det utledes

uavhengige etterspørselsfunksjoner etter arealkvanta

og andre goder. Men disse vil være betinget av de

bestemte lokaliseringer. Dersom disse skifter, påvirkes

ikke bare utgiftsbudsjettet, men også grensenyttene.

Siden problemet i dette tilfelle nettopp er å finne en

markedsløsning hvor både lokaliseringsmønstret, areal-

kvanta og konsumet av andre goder blir fastlagt

sammen med de motsvarende markedspriser, er det

klart at summering av lokaliseringsmessig betingete

etterspørselsfunksjoner ikke vil føre fram.

En måte å finne fram til markedslikevekten på er

imidlertid å anvende den prinsipielle tankegang i von

Thiinens teori for jordbruket. 2 )

1. c) Utledning av bud-prisfunksjoner for boligtomt-lokalisering.

Med bud-pris forstår vi som nevnt den pris en etter-

spørrer under gitte betingelser er villig til A, betale for

et gitt kvantum av et gode. Bud-priser finner en i

praksis t. eks. ved auksjoner, hvor det høyeste bud

får tilslaget.Den bud-prisfunksjon for en boligtomt-etterspørrer

som vi her skal utlede skal være en kurve som angir

hvor mye familien er villig til å betale pr. kvm for

boligtomt i ulik avstand fra sentrum, når den har en

gitt budsjettramme, og har fastlagt et bestemt vel-

ferdsnivå den vil holde seg på. Bud-prisfunksjonen blir

således en isovelferds eller en indifferensfunksjon mel-

lom størrelsene arealpris og avstand fra sentrum.

Budprisfunksjonen utledes på grunnlag av tilpasnings-

modellen. Den hadde følgende relasjoner

2,1) U = U(z, q, t)

2,2) R Pz Pb, t • q

2,3) R gitt

Vi har her innført en ny variabel pb, t (b bolig) for

boligtomt-etterspørrerens bud-pris for areal. Den er her en

variabel, i motsetning til P(t), som angir den faktiske grunn-

1) Også i den tradisjonelle markedsteori er det modellmessig

sammenheng, men av et spesielt enkelt slag, nemlig den som

ligger i budsjettbetingelsen (Walras' lov).

2) Von Thiinen's teori for arealanvendelse i jordbruket og

det dermed sammenhengende bud-pris-prinsippet ble drøftet

i den foregående artikkel, Sosialøkonomen nr. 6 1967.

32

prisfunksjon i den foregående modell, og derfor ble oppfattetsom et gitt datum.

Den variable pb,t er definert som den pris familien ervillig til å betale pr. kvm grunn i avstand t fra sentrum nården skal holde seg på velferdsnivået U0 . For et gitt velferds-nivå kan en mer presist angi bud-prisen ved uttrykket pb,tIUo .Dette gir oss to nye relasjoner. For det første et gitt velferds-nivå

2,4) U,

Dernest impliserer betingelsen om et gitt velferdsnivå, atfamilien skal ha tilpasset forholdet mellom arealkvantum q,og godekomplekset z, optimalt. Dvs. at følgende betingelseskal være oppfylt.

6U

2,5) åg Pb,t1 u0

å U

åz

Det er her lagt fem uavhengige betingelser på de 6 variable,U, R, z, q, t og pb,t• Modellen har en frihetsgrad, og en kanvelge en av de variable som parameter og uttrykke de øvrigesom funksjoner av denne.

Ved å velge avstanden fra sentrum, t, som para-meter, får vi den sammenheng mellom Pb , t og t somangir boligtomtetterspørrerens bud prisfunksjon Viskriver denne slik

2,6) Poti U0 .= Pb(t)/'o

som betyr at den pris en familie er villig til å betalei avstanden t, er en bestemt funksjon av denne av-standen. På venstre side er t en fotskrift som bareangir avstand, uten at det er sagt noe om funksjonellsammenheng mellom p og t. Den funksjonelle sam-menheng angis av høyresiden og framkommer gjennomhele systemet 2,1)-2,5).

Grafisk kan budprisfunksjon.en framstilles som enkurve i et avstands-pris diagram. Figuren nedenforviser en skare av slike kurver, sammen med denfaktiske prisavstandskurve.

De parallelle linjer angir bud-priser for ulike vel-

Fia.

ferdsnivåer, og den krumme den faktiske pris-av-standskurve. Tilpasningspunktet blir der hvor densiste tangerer en bud-priskurve. Vi skal drøfte bud-priskurvenes egenskaper mer utførlig i neste avsnitt.Her skal vi bare bemerke at en intuitivt innser atpreferanseretningen i indifferenskartet av bud-pris-kurver må være nedover. Siden grunnprisen er laverevil velferdsnivået, ved en gitt inntekt, bli høyere jolenger ned i diagrammet en kommer. Dette betyr atnår familien oppfatter den faktiske pris-avstandskurvesom gitt, så vil den i tilpasningen følge denne til denkommer ned på en så lav bud-priskurve som mulig.

1, d) Mikrotilpasning for servicebedrifter.

Det skal i det følgende vises at også for service-bedrifter, t. eks. varehandelsbedrifter o.l., kan detutledes tilsvarende b udprisfunksjoner. Lokaliserings-spørsmålene for slike bedrifter er inngående behandletbl. a. av Chamberlin)) Her skal vi bare nevne noen fåmomenter. Det som spesielt kjennetegner markeds-forholdene i disse bransjene er at de enkelte bedrifteravsetter sine ytelser i mindre markeder, hvor de pågrunn av transport- og kontaktkostnader har en vissgeografisk konkurransebeskyttelse. Den enkelte be-drift står gjerne i en lokaliseringsmessig betinget poly-pol- eller oligopolsituitsjon. For slike bedrifter vil detderfor være om å, gjøre å finne en lokalisering somgir de en så god konkurransestrategisk posisjon sommulig.

Viktige hensyn er gjerne:

-- Lokaliseringen i forhold til leverandører.— Lokaliseringen i forhold til kundene, dvs. forret-

ningens tilgjengelighet.— Lokaliseringen i forhold til konkurrentene.

— Kostnadene ved kjøp eller leie av arealet (areal-

kostnadene).

I den enkle model som presenteres her er forholdet

til konkurrentene sett bort i fra. De to førstnevnte

hensyn er ivaretatt ved å forutsette at det er av-

standen fra sentrum som er avgjørende for begge.

Implisitt ligger det her en forutsetning om «economies

of scale» som nok er urealistisk. Modellen har således

i første rekke pedagogisk interesse.Bedriften forutsettes å ha som tilpasningsformål

maksimere sitt overskudd gitt ved

3,1) G V — C — B

1 ) E. Chamberlin: «The Theory of Monopolistic Competition.«

Se spesielt Appendix D. «Urban Rent as Monopoly Income.«

33

hvor G angir overskudd, V omsetning, C samlete kost-nader til transport og drift, og B utgifter til bygsel av -

grunn, alt regnet i kroner pr. år. Som i boligmarkeds-tilfellet antas det at tilpasningsproblemet er fastleg-gelse av lokalisering og driftspolitikk for et år fram-over.

De variable er knyttet sammen ved folgende rela-sjoner.

3,2)

V - V (t,q)

3,3)

C =-- C(V,t,g)

3,4)

B - P(t) . q

Relasjon 2) angir omsetning som funksjon av lokali-sering og arealstørrelse. Rimelige forutsetninger er atav av-at < 0, og -

(5q > O. Den førstnevnte forutsetning er

neppe realistisk, i det utviklingen i de senere år i hvertfall for detaljhandelens vedkommende synes A, tydepå at de subsentrale områder har den sterkeste omset-ningsvekst. For enkelthetsskyld antar vi likevel at

-

(5V < 0 over hele det aktuelle variasjonsområde for t.

åt

Relasjonen 3,3) uttrykker de samlete drifts- ogtransportkostnader. Det er rimelig å anta at

oc oc oc< o.(5q

At de samlete kostnader blir lavere ved en liten til-vekst i arealstørrelse ved en gitt lokalisering og om-setning kan begrunnes utfra produksjonstekniske for-hold. De samlete arealkostnader er gitt ved relasjon3,4), hvor P(t) er den faktiske bygselavgift pr. kvmsom funksjon av t. Som i det foregående forutsettes

dP

< o.

Det er her 4 relasjoner mellom 6 variable og be-driftens problem er å fastlegge arealstørrelse q og av-stand fra sentrum t, på en slik måte at overskuddetmaksimeres. Dette gir følgende tilpasningsbetingelser.

3,5)

3,6)

34

(5V OC OV OC= — Pbq (517 åg åg

6V (5C (5V OC

dPåt OvOt at

dt

Tilpasningsbetingelsene kan tolkes slik:

Den vekst i omsetning en <liten» eking av arealet fører med

(Ov

seg - >0 1 , skal i tilpasningspunktet akkurat bli opp-åq

veiet av de kostnader arealøkingen fører med seg. Kostnadsøk-

(5C 6Vingen faller i tre ledd. - - angir de økte kostnader p.g.a.

6V åg

at større areal gir større omsetning. Videre øker arealkost-nadene direkte med en enhet P(t). Men endelig vil størreareal gi en kostnadsbesparelse gjennom mer effektiv drift.Oc— < O. Denne vil imidlertid være mindre enn de kostnads-o §,økende effekter.

Relasjon 6 tolkes på samme måte. Den marginale omset-ningsnedgang ved øking av avstanden fra sentrum, oppveiesav at kostnadene reduseres tilsvarende. Kostnadsreduksjonener sammensatt av et positivt og to negative ledd. Lavere

dP ocbygselsutgift, q- < O. Høyere transportkostnader - < 0,

dt dtog endelig vil omsetningsvolumet og dermed kostnadenn tit

OC 0vdnigten falle, - < O.

Ov åt

På samme vis som i boligtomt-tilpasningen er tilpasningenav arealstørrelse og lokalisering for servicebedrifter sammen-filtret på en slik måte at det ikke er mulig å utlede separateetterspørselsfunksjoner etter de to goder. Det vanlige markeds-skjema må erstattes med et mer komplisert system byggetpå bud-pris-prinsippet.

Bud-prisfunksjonen for en servicebedrift er helt analogmed boligtomtetterspørrerens. Den skal angi den bygselsav-gift servicebedriften er villig til å betale for en kvm grunn 1.en bestemt avstand fra sentrum, når bedriften hele tiden skalha et bestemt overskudd. Budpriskurven er da en isoprofitt-kurve som angir en slik sammenheng mellom bedriftens bud-

pris ps , t (s = servicebedrift) og t, som er slik at bedriften erindifferent med hensyn til hvor på denne den tilpasser seg.Vi betegner servicebedriftens bud-prisfunksjon,

Ps, tiGo

Budprisfunksjonen utledes ved i systemet foran â føye tilkravet

G = G,

og erstatte datumstørrelsen P(t) med den variable ps ,t.

Videre følger det av kravet om at bedriften forfølger over-skuddsmaksimering som målsetting at relasjon 3,5 foran

0 -V (5C (5V oc(59, — -(-5-v (5—q + + Ps, t

skal være oppfylt.Vi har dermed 7 variable, G, V, C, B, t, q og 2384, og 6

relasjoner, idet vi har tatt bort en og føyet til en relasjon.Systemet har dermed 1 frihetsgrad og vi kan velge av-

standen fra sentrum, t, til parameter og uttrykke de øvrigevariable ved denne.

Dette gir oss bud-prisfunksjonen

p8,t/Go = ps(t)/G0

SOSIALØKONOMISK SAMFUNNS' HØSTKONFERANSE

1. OG 2. NOVEMBER 1967

FOKUS 1987PERSPEKTIVER OGPLANLEGGING UNDER DEBATT

MOTESTED: Oslo Handelsstands Forening, Karl Johansgt. 37, Oslo.

DELTAGERAVGIFT: Kr. 300,—. pr. person.

Beløpet kan betales over bankgiro 6001.05.15494, post-giro 3 13 06, eller pr. sjekk. Avgiften inkluderer lunch

begge dager, konferanse-materiell og trykt referat.

Deltakerantallet er begrenset, og plass reserver es i den rekkefølge påmeldingene kommer inn.

••••

Konsulent I-stilling•••••••••••••••

I SAMFERDSELSDEPARTEMENTET, HOTELL- OG TURISTDIREKTORATET

er ledig, foreløpig som engasjement ut året 1967, men stillingen vilbli foreslått fast organisert fra 1. januar 1968.

Stillingen ønskes fortrinnsvis besatt med sosialøkonom, siviløkonom,næringsgeograf eller søker med annen høyere utdannelse.

Stillingen vil by på interessante oppgaver, bl. a. utredningsarbeid oglønnsomhetsanalyser som ledd i utviklingen og utbyggingen avturistnæringen.

Lønn etter lønnsklasse 20, f. t. brutto kr. 40 130,— pr. år. Etter 2 årstiger lønnen HI kr. 42 700,— pr. år.

Lovfestet pensionsordning med innskott 2 clo av regulativlønnen.Den som blir tilsatt ma legge fram tilfredsstillende helseattest.

Søknad med bekreftede avskrifter av vitnemål og attester sendesSamferdselsdepartementet, Hotell- og turistdirektoratet, Oslo-Dep.,innen 2 uker fra kunngjøringen.

35

som angir den pris bedriften er villig til å betale forgrunn i ulike avstander fra sentrum ved et gitt over-skuddskrav, som funksjon av denne avstanden.Funksjonen er avledet av hele systemet. Grafisk kandenne bud-prisfunksjonen framstilles på samme måtesom bud-prisen for boligtomter.

1. e) Bud-prisfunksjonenes egenskaper.

Vi har i det foregående analysert tilpasningen avlokalisering og arealstørrelse for henholdsvis boligerog servicebedrifter. Det er påvist at det i prinsippet ermulig å utlede bud-prisfunksjoner som angir hvor myeetterspørreren er villig til å betale pr. kvm grunn iulik avstand fra sentrum når den skal ha realisertbestemte krav til henholdsvis velferdsnivå og over-skudd, og ellers tilpasser seg optimalt.

Ved A kombinere bud-prisfunksjonen med denfaktiske prisavstandskurve kunne vi finne den opti-male lokalisering for den enkelte mikroenhet.

I det følgende skal vi gå litt nærmere inn på dissebud-pris-kurvenes egenskaper, og hvorledes de kananvendes til å finne tilpasningen.

Det kan vises at under generelle betingelser vilfølgende egenskaper være oppfylt.

— Det er en en-tydig sammenheng mellom bud-pris og avstand.

— To forskjellige budpris-kurver svarende til ulikeoverskudds- eller velferdsnivåer (samme mikro-enhet) vil aldri krysse hverandre.

— I et sett av budpris-kurver i et pt ,t diagram vilpreferan.seretningen være nedover. Dvs. at foren bedrift vil en lavere kurve representere storreoverskudd, og for en familie, vil en lavere kurverepresentere et høyere velferdsnivå.

- Bud-priskurven vil helle nedover, dvs. at bud-prisen synker med avstanden fra sentrum.

Det er viktig å ha klart for seg at budprisene erhypotetiske priser. De vil ikke kunne observeres ivirkeligheten.

Settet av budpriser for en mikroenhet som skal fast-legge arealkvantum og lokalisering, minner langtvei om et in.differenskart slik en kjenner det fra kon-sumentteorien, i det kurvene i det regulære tilfelle erentydig, heller nedover, og ikke krysser hverandre.En hovedskilnad er at mens preferanseretningen i detvanlige nyttekartet er oppover, så er den i dette til-felle nedover.

Figuren nedenfor viser bud-priskurver for en tenktservicebedrift.

i Z

Tilpasningen skjer ved at bedriften søker åmaksi-mere G under betingelsenp s(t) P(t), hvor den faktiskeprisavstandskurven P(t) tas som et datum. Å maksi-mere G vil si å søke så langt ned i bud-prisskaren sommulig, når en hele tiden skal holde seg på P(t) kurven.Tilpasningen skjer derfor i det punkt hvor de to kurverhar felles tangent. At dette er en totalt sett optimal

tilpasning for bedriften kommer av at bud-priskurvener definert ved optimal arealkvantumstilpasning. Iprinsippet kan derfor arealkvantumet i tilpasnings-punktet beregnes utfra modellens relasjoner.

Budpriskurvens helning er som det framgår av

figuren av spesiell interesse for tilpasningen. Helnings-graden viser hvor mye bud-prisen synker ved en liten

øking i avstanden t.

Ved å derivere gjennom systemet kan det vises at helnings-

graden for servicebedriftens budpris er gitt ved

dps(t)IG 1 (6V (5C (5V (5C)=

dt q åt åt åt åt

Helningsgraden er lik tilbakegangen i omsetning fratrukket

endringene i driftskostnader regnet pr. kvm.

åvAt omsetningen synker skyldes at -

åt er forutsatt < O.

åcBedriftens transportkostnader stiger i det -

åt > O. Endelig

medfører nedgangen i omsetning mindre kostnader slik at

åc åvTi;< O. Hvorvidt bud-priskurven heller nedover ellerå åtoppover avhenger av om nedgangen i omsetning er større

eller mindre enn reduksjonen i kostnader.

åGI tilpasningspunktet vil imidlertid < 1, dvs. at de

6Vomsetningsvolumbestemte kostnader vil stige mindre enn om-

setningsvolumet ved en «liten» vekst i avstand, slik at

åv åü åv--- —åv

< 0, og dermed vi hele uttrykket og derforåt åtogså helningen sikkert være negativ.

Intuitivt kan dette også lett innsees ved å ta i betraktning

av bud-priskurven er definert for en gitt verdi på overskuddet.

36

Når avstanden fra sentrum økes minker omsetningsvolumet,

samtidig som driftskostnaden øker. For at profitten skal værekonstant må arealkostnadeene gå så mye ned at dette akkuratoppveier den nedgang i overskudd som skyldes de først-nevnte forhold, dvs.

dps(t)IG 6V åG 6V åc'dt åt åv åt åt

hvor venstresiden nettopp angir nedgangen i arealkostnader

ved en liten endring i avstand. En marginal endring i t, endrerikke arealstørrelsen. Setter vi her

dps(t)IG dP(t) dvs. kravet om at bud-priskurven og den

dt dt

faktiske prisavstandskurve skal ha felles tangent, kommer entilbake til den tidligere tilpasningsbetingelsen 3.6).

Det kan vises at bud-priskurvene for en boligtomt-etterspørrer har de samme egenskapene med hensyntil entydighet, at de ikke krysser hverandre, at prefe-ran.seretningen. er nedover i diagrammet, og at de erfallende som bud-priskurvene for servicebedriften.

Helningen på disse budpriskurvene kan enkelt utledes ved

å ta i betraktning at i tilpasningspunktet skal den faktiskepris-avstandskurve og budpriskurven ha felles tangent. Set-

tes derfor dPb(t) dP

dt dt tilpasningsbetingelsen 1.4) foran kan

dPb(t)helningen utledes ved å omforme uttrykket. En får da

dt

åu

( -

åt dk)Pz-

5U -( dt

åz

At kurven heller nedover følger av forutsetningene om atåu åu dk-åt

< 0, - > 0 og - > O. Begge ledd på venstresidenåz dt

bidrar til at kurven er fallende.

Siden bud-prisene kan vises å oppfylle de fire egen-skaper som er nevnt i det foregående, og således vildanne en regelmessig kurveskare avhengig av hvilkevelferdsniva eller overskuddskrav de er utledet for,er det tilstrekkelig å identifisere hver kurve ved bareett punkt på den.

Bud-funksjonen kan derfor uttrykkes slik

Pb(t)/u0 Pb(t)Itao

ps ,t /Gi Ps(t)/Gi ps(t) Itph.

Punktene top, og tod, i p,t diagrammet forutsetteså ligge på budpriskurvene, definert henholdsvis forvelferdsnivået U0 og overskuddsbeløpet G. I markeds-losningen viser denne uttrykksformen seg å være hen-siktsmessig. Slike punkter kan kalles referansepunkter.

2. Markedslikevekt.

2. a) Egenskaper ved likevektssituasjonen.

Det er i det foregående vist at den sammenhengendeetterspørsel etter de to godene areal og lokaliseringgenerelt kan uttrykkes ved hjelp av bud-priskurver.En bud-priskurve er definert slik at etterspørreren erindifferent med hensyn til hvor på en slik kurve til-pasningen finner sted.

For en jordbruker er bud-priskurven definert utfraen bestemt produksjonspris for hvert produkt. Denneprisen antas å være gitt i markedet. Det er derfor også,bare en bud-priskurve for hvert produkt. Det forut-settes da at jorden er uten kvalitetsskilnader, slik atbare transportkostnadene for overskuddet til å varierefra sted til sted.

Bud-priskurvene for servicedrifter og boligtomtsokereer definert med utgangspunkt i bestemte overskudd,og velferdsnivåer. For disse eksisterer det et sett av

bud-priskurver som alle er fallende, og som ikke krys-ser hverandre. Preferanseretningen i disse indifferens-

kartene er nedover. Under analysen av de individuelletilpasninger ved hjelp av bud-prisdiagrammet ble bud-

prisen oppfattet som etterspørselspris og den faktiskepris-avstandskurve som tilbudspris.

Markedslikevekt må i dette sammensatte markedet

som i andre markeder framkommer ved at etterspurt

og tilbudt mengde av grunn er like stor ved samme

pris. Men siden de to goder areal og lokalisering be-

stemmes samtidig i én transaksjon og med én pris, er

det ikke mulig å skille fra hverandre hvor mye av

denne prisen som er betaling for hvert av de to godene.

Som påvist foran er det ikke mulig å utlede uav-

hengige totaletterspørselskurver for de to godene og

utfra disse finne markedslikevekt på tradisjonell måte.

Grunn.markedet tenkes her å funksjonere ved at

grunnen eies av grunneiere. Disse leier grunnen ut

slik at etterspørrere som tilbyr den høyeste pris i en-

hver avstand fra sentrum får hånd om anvendelsen.I likevektssituasjon.en må følgende krav være opp-

fylt.

— I et hvert tilpasningspunkt må en bud-pris-

kurve tangere den faktiske pris-avstandskurve.Etterspurt og tilbudt kvantum grunn må værelike.

Dette betyr at— All grunn ut til en «yttergrense» er i bruk til et

eller annet formål.- Grunnen er delt mellom de ulike grunnetter-

sporrere på en fullstendig og skillende måte.

— Ingen bruker av grunn vil kunne øke sitt over-

dpb(t)IU 1

dt q

37

skudd eller høyne sitt velferdsnivå ved å flytteeller endre sitt arealkvantum.Ingen grunneier vil kunne øke sin bygselsinntektved å endre på grunnprisen.

Vi skal i det følgende demonstrere hvorledes en ana-lytisk kan finne fram til en likevektsløsning. For en-kelthetsskyld går vi skrittvis fram slik at vi først tarfor oss pristilpasningen og deretter kobler dette sam-men med kvantumstilpasningen til en fullstendig mar-kedsløsning.

2. b) Pristilpasning i et grunnmarked med to tilbydereog to ettersporrere.

Vi forutsetter at det i to avstander fra et sentrumti og t2 finnes ubegren.sete mengder grunn, men at detmellomliggende område ikke er anvendbart. Grunneneies av to grunneiere som leier ut grunn til den sombyr høyeste pris.

Det er to etterspørrere, en jordbruker og en bolig-tomtsoker. Jordbrukeren kan betale prisen pi i beggeavstander, i det vi ser bort fra transportkostnads-skilnaden mellom de to stedene. Jordbrukeren har ikkeavstandspreferanser.')

Problemet består i å finne ut hvorledes familien ogjordbrukeren vil lokalisere seg, og hvilke grunnprisersom blir betalt i de to avstander.

Løsningen er vist i følgende figur.

GR OM.

PO Pi

Nir

F . 3Problemet har fire variable, de to bud-priser pi

(j --=--- jordbruker) Pb (b bolig), og de to tilbudspriser

Pl og P2'Boligtomtsøkeren vil by bay-ere pris i t1 enn i t2 ,

p.g.a. avstanden. Han følger budpriskurven.

Pb,t Pb(t)It2,Pi

dpb(t)hvor vi tidligere har vist at < O.

dt

1 ) Jordbrukeren lokaliseringsproblem i denne modellen bledrøftet i artikkelen i nr. 6.

Referansepunktet t2 , pi angir det velferdsnivå familienville oppnå ved å lokalisere seg på stedet t2 , og by detsamme som jordbrukeren kan by, nemlig z. Siden.jordbrukeren maksimalt kan betale pi , vil boligtomt-søkeren måtte betale minst denne pris. Som det fram-går av figuren vil familien lokalisere seg i t2 , og jord-brukeren ved t1 . Siden jordbrukeren bare kan betale

Pi vil grunneier nr. 2 oppnå denne pris,

4,1 )

P2 Pj, hvor pi gitt.

En løsning med familien i t2 ville ikke være noenlikevektsløsning siden såvel grunneier nr. 1 som fami-lien kan forbedre sin stilling ved at familien byr enpris som er noe høyere enn pi .

Grunneier nr. 1 vil derfor oppnå en høyere prisenn pi

Pl Pb

Det gjenstående spørsmål er nå hvilken pris grunn-eier nr. 1 oppnår. Denne prisen har som vist ovenforen nedre begrensning. Det er imidlertid også en ovregrense for hvor mye familien er villig til å betale,nemlig ved at den ikke vil betale så mye at den fårlavere velferd i ti enn hva den kunne oppnådd i t2 , vedå betale pi . Denne ovre grense er gitt ved verdien avden bud-priskurven som går gjennom punktet t2, pi

i punktet 4. Utfra ettersporselssynspunkt kan det der-for stilles opp følgende grunnverdier for hvilken prisgrunneier nr. 1 oppnår

P Pb, t, Pl Pb(tDit2, P3

Ved å ta tilbudssiden i betraktning, kan denneulikheten reduseres til en likhet slik at det blir bestemten entydig grunnpris på stedet t1 . Grunneier nr. 1 vilnemlig søke å maksimere sin bygselspris, og dette gjorat han presser prisen opp så langt han kan uten åmiste etterspørslen. Han presser dermed prisen opp tilden øvre grense i ulikheten ovenfor, og dermed blirgrunnprisen i t 2 bestemt slik

4,2) P2 = Pb(Wit2, 19)

Jordbrukerens maksimale bud-pris pi var tilstrekke-lig til å bestemme også den pris boligtomtetterspør-reren betaler på stedet t2 .

En legger merke til at referansepunktet på familiensbudpriskurve er det samme som jordbrukerens til-pasningspunkt. Dette er en generell egenskap vedmarkedslikevekten, som skal demonstreres i det føl-gende.

38

2. c) Grunnmarked med flere ettersporrere og tilbydere.

Før vi stiller opp den generelle likevektslosningenskal vi vise løsningen av et marked med fire markeds-deltakere på hver side.

Forutsetningen om ubegrensete arealkvanta i fire adskiltelokaliseringer opprettholdes. Det samme gjelder grunneiernestilpasningsformål. Etterspørselssiden forutsettes å bestå avto jordbrukere, en boligtomtsøker, og en servicebedrift. Til-budsprisene benevnes P1 - P4, og vi har følgende bud-pris-funksjoner

Pb, t = Pb(t)/U0 familien

Ps, t p8(t)/G0 servicebedriftenpi, t NON jordbrukere

Q er en prisindeks for jordbruksprodukter som forutsettesgitt. Videre forutsettes at t4 er en dyrkingsgrense i den for-stand at jordbrukerene her ikke tjener mer enn normalpro-fitten slik at jordbrukernes budpris er O. Den følgende figurviser likevektslcisningen med de tre bud-priskurvene.

Prt.

_ tl.(t)/t„.P3

cidt,

FIE.

Jordbrukerne har lokalisert seg i t 3 og t4 . Grunneier nr. 4får ingen pris for sin grunn.

P4 = 0

Grunneier nr. 3 presser sin pris opp så langt at heller ikkejordbrukerne her får mer enn normalprofitten.

P3 = pi (t3 )1t4 , 0

Boligtomtsøkeren med den middels bratte bud-priskurvelokaliserer seg i ti, hvor grunneieren presser prisen opp til

P2 = Pb(t2)1t3, p3

Endelig vil servicebedriften med den bratteste budpris-

kurve lokalisere seg nærmest sentrum, hvor grunneieren pres-ser prisen opp til

PI = P8( t1)1 t2 , P2

Ved denne løsningen kan hverken grunneiere eller grunn-ettersporrere forbedre sine stillinger.

De fire punktene på den helt opptrukne bruknelinjen i fig. 4 kan betraktes som punkter på den fak-tiske prisavstan.dskurve. I disse punktene er tilbuds-

og ettersporrerprisen.o like. Den faktiske pris-avstands-kurve er karakterisert ved

- Hvert punkt ph, den ligger på den bud-priskurvesom i vedkommende avstand fra sentrum liggerhøyest

- Hver bud-priskurve har minst et punkt på denfaktiske pris-avstandskurve.

Likevektslosningen viser at den faktiske grunnprisi en hver avstand fra sentrum er bestemt i et samspillmed grunnprisen i de øvrige avstander.

Som figuren viser bestemmes såvel prisene somarealenes fordeling av den innbyrdes bratthet av etter-sporrernes bud-priskurver. Den pris en grunnetter-sporrer må betale i en viss lokalisering er bestemt avbud-priskurven gjennom dens nest mest preferertelokalisering. Dette nest mest prefererte tilpasnings-punktet, som blir referansepunktet for tilpasningeni likevektssituasjonen betegnes som den marginalepris-lokalisering. Men dette punktet er en annenslikevektspunkt. Den faktiske pris-avstandskurve be-står derfor av en lenke likevekts-marginale pris-loka-liseringspar.

Det kan vises at i det regulære tilfelle vil dennelenken være karakterisert ved

— Grunnettersporrere med de bratteste bud-pris-kurver vil lokalisere seg nærmest sentrum.

— Den marginale prislokalisering for en grunn-etterspørrer vil være likevekts prislokaliseringenfor den etterspørreren som ligger nærmest i ret-ningen fra sentrum.

De faktorer som bestemmer bud-priskurvenes bratt-het er drøftet i avsnitt 1 e) foran.

På grunnlag av den foregående drøfting kan enstille opp en generell losning. Vi benevner den fjerneste

avstand fra sentrum tn , og forutsetter at bud-pris-kurvene kan ordnes etter bratthet. I avstandentn +1, drives det t. eks. skogbruk, hvor tommerpriserog transportkostnader har bestemt en grunnpris

Pn+1• Denne tas her som gitt.

Når vi kjenner de enkelte bud-priskurver kan vi

stilles opp ølgende generelle likevektsløsning på,

grunn.markedet for jordbrukere, boliger og byfunk-

sjoner.

Pn+i =--- gitt

Fn = Pn(tn)itn4-1 , Pn+1

Pn Pn—i(tn+1)/ti-1, -Pn

Pi = P1(t)iti+13 Pi+i

Pl pi(ti ),(tz , P,

• t-

39

Hvor det forutsettes at

dpi(t)Itk, 'k dpi+i(t)Itk , Pk

dt dt

i==1 n

Den siste betingelsen gjelder kravet om at kurvenemå være ordnet etter bratthet. En skal merke seg at idenne løsningen har vi ikke funnet noen kontinuerligpris-avstandskurve, men bare punkter på denne. Løs-ningen er således diskontinuerlig. Vi har til nå hellerikke funnet noen fullstendig losning på markedspro-blemet, i det vi har forutsatt ubegrensete kvanta medareal i hver avstand. Vi har m.a.o. forenklet proble-met til et endimensjonalt lokaliseringsspørsmål, mensdet i realiteten er tale om et to-dimensjonalt.

2. d) Markedsklarering med bestemmelse av avstanderog kvanta.

Spørsmålet om markedsklarering med bestemmelseav de absolutte avstander og kvanta er i virkelighetenmeget komplisert. Den enkleste løsning finner en vedå gjøre den meget urealistiske forutsetning om at deindividuelle arealer kan betraktes som konsentriskeringer. Vi skal vise hvorledes en da enkelt finnerklareringsbetingelsene. Det er imidlertid klart at denneløsningen er urealistisk, i det det ikke er uvesentligfor en bruker hvilken farsong et tomteareal har. Deter derfor her for tolkningens skyld enklest å tenke segat vi betrakter homogene klasser av grunnetterspor-rere, og ikke de enkelte mikroenheter. For en drøftingav hvorledes arealenes farsong kan bestemmes i marke-det vises til Alonso.') Vi forutsetter m.a.o. her at vihar et samlet areal som består av en sirkelflate. Samlettilbud av grunn innenfor en avstand t fra sentrum er da

Mt) .= t2

Forutsetningsvis er den mest sentrale lokaliseringti = 0, hvor etterspørselgruppen med de brattestebud-priskurver har lokalisert seg.

Etterspørrergruppen med de nest bratteste kurvervil lokalisere seg så nær de første som mulig. Hvornær avhenger av hvor mye areal de første trenger. Der-som vi forutsetter at prisen i sentrum P1 er kjent,kan vi utfra tilpasningsbetingelsene for den førstegruppen finne dette arealet siden budpriskurvene erdefinert under forutsetning av at arealkvantum eroptimalt tilpasset. Det kan da beregnes et arealsom må tilsvare det areal som dekkes av sirkelflaten,med avstand til den neste ettersporselsgruppen somradius. Dvs.

t22 eller

Avstanden til neste etterspørrergruppe finnes ved å

beregne hvor mye areal gruppe to legger beslag på.

Utfra den pris som var forutsatt kjent i sentrum

kan vi finne den pris gruppe to må betale. Denne prisenmå som vist foran være marginalprisen for gruppe 1.Vi kan derfor stille opp relasjonen

P2 P1(t2)/t1,P1,

som er den pris gruppe nr. 1 hadde vært villig til A,

betale i avstand t 2 , dersom de skulle ha samme over-

skudd som de får i sentrum. På grunnlag av P2 og

gruppens tilpasningsbetingelser kan en beregne are-

alet q2, og en finner avstanden til gruppe tre, utfra

relasj onen

gl g2 t32.

Ved slike beregninger kan alle areal og avstander

beregnes, og en kan tilslutt beregne prisen ved ytter-

grensen

Pn+1 pn(tn+i )Itn , Pn .

Siden vi ved beregningen av pris-lokaliseringslenken

tok utgangspunkt i at prisen P. +1. var gitt, kan det

oppstå uoverenstemmelser mellom denne og den be-

regnete pris. Dersom en ved arealberegningen har

valgt for høy P, blir hele pris-kurven liggende for høyt

og dermed vil også den kalkulerte Pn+1 bli høyere enn

den faktiske. Uoverensstemmelsen må i så fall bringes

bort gjennom suksessive iterasjoner.Markedslikevekt krever at kvantumsrelasjonene er

oppfylt, dvs.

S(t1) E qi ,i = 1

som uttrykker at samlet etterspørsel etter grunn er

lik samlet tilbud. Dette betyr at all grunn er tatt i

bruk.Her vil videre

qj AS (t j +1) S (t j) , 1

hvilket betyr at hver etterspørrergruppe anvender all

grunn mellom sine naboer, uten at det er noen over-

lapping. Dette betyr videre at grunneierne har maksi-

mert sin inntekt siden alt areal er leiet ut til maksimal

131 is.

1) Se fotnote 2.

40

CAND. OECON. JOHAN WAHL

Una ersokelseav

kapitalmarkeder

OECD's komité for kapi-tal- og tjenestetransaksjoner(Committee for invisible tran-sactions) har nå fremlagt denlenge ventede kapitalmarkeds-undersøkelsen. 1 ) — Det var et-ter et opprinnelig amerikanskinitiativ at komitéen i januar1965 fikk i oppdrag å undersø-ke medlemsstatenes kapital-markeder og mulige tiltak forforbedring av dem, særlig medsikte på å øke tilgangen på spa-ring for investeringsformål ogfor fremme av betalingsbalanse-likevekt. Bakgrunnen var i før-ste rekke økonomisk-politisk,nemlig at låntakere i europeis-ke overskuddsland ikke fikkdekket sine finansieringsbehovpå egne nasjonale markeder ogat låntakere i europeiske under-skuddsland i betydelig gradhenvendte seg til det amerikan-ske kapitalmarked istedenfor tilmarkedene i europeiske over-skuddsland. Følgen var bl.a. etsterkt press på den amerikans-ke betalingsbalanse.

Komitéens oppdrag var avteknisk art, og begrenset tilproblemer i forbindelse medkapitalmarkedenes struktur ogorganisering. Idéen til undersø-kelsen var altså unnfangetsammenheng med internasjo-nale betalingsbalanseskjevhe-ter. Den primære hensikt medundersøkelsen var ikke å fåbukt med de enkelte lands over-eller underskudd i dagens situa-sjon, men å få i stand en effek-tivisering av kapitalmarkedenepå lengre sikt. En slik effektivi-sering antas imidlertid å hagunstig virkning på prosessenfor tilpasning av betalingsba-lansen.1. ) Capital markets study, General

report. Organization for economiccooperation and development, Pa-ris 1967. (259 sider StatisticalAnnex 213 sider).

Det ble nedsatt tre ekspert-grupper som undersøkte nær-mere henholdsvis sparedannel-sen, fordelingen av sparingengjennom det finansielle systemog bruken av de midler somble skaffet til veie. Den fore-liggende rapport bygger i storutstrekning på disse grupperssærlige utredninger som vil fo-religge trykket i den nærmestefremtid. Den står utelukkendefor komitéens regning og girikke nødvendigvis uttrykk forOECD's eller medlemslandenesoffisielle syn.

Rapporten er av en generellnatur, og det fremsettes ikkekonkrete forslag om tiltak forde enkelte medlemsland. Av for-ordet fremgår det imidlertid atkomitéen vil fortsette sitt ar-beid med problemene om for-bedring av kapitalmarkedene,og det kan derfor ventes slikeforslag senere.

Selv om en del av det stoffrapporten bringer nok kanskjevar alminnelig kjent fra før ifagkretser, må den betegnessom et nybrottsarbeide, vesent-lig fordi et meget omfattendestoff nå er systematisert. Ogsåtidligere har OEEC — OECDspilt en ikke ubetydelig rollemed nyvinninger på andre vik-tige felter som konjunkturpo-litikk, nasjonalregnskap, økono-miske vekstproblemer osv. Idenne rapport er det forsøkt gitten analyse av kapitalmarkede-ne i videste forstand, og medvanskelig balansegang for ikkeå gå nærmere inn på denalminnelige økonomiske poli-tikk, herunder penge- og kre-dittpolitikken som landene tar ibruk for å oppnå sine målsettin-ger for økonomisk vekst ogindre og ytre stabilitet.

Rapporten er basert på etutpreget markedsøkonomisk

grunnsyn, nemlig at det gene-relt er den frie markedsmeka-nisme som gir den beste allo-kering av ressursene, også definansielle. Dette er følgelig enviktig rettesnor for dens almin-nelige anbefalinger for bedringav både de nasjonale og de in-ternasjonale kapitalmarkeder.Det er ikke komitéens sak åbedømme landenes generelleøkonomiske politikk, men myn-dighetene skal være klar overde forskjellige inngrepskonse-kvenser for kapitalmarkedene.Rapporten understreker såledesfarene ved tiltak som forstyr-rer den frie markedsmekanis-me, for eksempel administra-tiv fastsettelse av rentesatser,opprettholdelse av isolerte sek-torer på markedet og privile-gerte kanaler for dekning avdet offentliges kapitalbehov.Komitéen er bl.a. av den opp-fatning at myndighetene bør taslike metoder opp til fornyetvurdering i lys av konsekven-sene for både kapitalmarkedeneog for den nasjonale økonomisom et hele. En slik vurderingmå også ta hensyn til om inn-grepene er forenlige med en øktinternasjonalisering av marke-dene.

Alt dette kan teoretisk synesvel og bra, men enkelte spors-mål melder seg for leseren.Alle de vestlige lands økono-miske systemer inneholder ele-menter av «styring» fra det of-fentliges side, og det kan tenkesforskjellige oppfatninger avhvilke tiltak som er og hvilkesom ikke er forenlige med Aetfrie spill av markedets krefter».Videre reflekterer de forskjel-lige inngrep i alminnelighetmyndighetenes prioritering avforskjellige oppgaver , og er —iallfall i en noenlunde effektivstatsadministrasjon — stadig

41

Maio forinitiativOP innsats

OKONOM1SK PLANLEGN1NGTil vår avdeling for økonomisk planlegning søkes en ungsosialøkonom med interesse for generell økonomiskanalyse og bedriftsøkonomisk planlegning. Arbeids-området omfatter økonomisk planlegning, økonomiskeanalyser og prognoser og økonomisk informasjons-tjeneste.

Praksis innenfor ovennevnte arbeidsområde en fordel,men ikke av avgjørende betydning. Gode engelskkunn-skaper er påkrevet. Vedkommende vil få anledning tilå sette seg grundig inn i vår omfattende planleggings-prosedyre.

En kvalifisert søker kan regne med gode utviklings-muligheter i et allsidig økonomisk miljO.

Vennligst send Deres skriftlig søknad med attester ogvitnesbyrd til vår Personavdeling, Postboks 60, Økern,Oslo 5.

51atidard Piofoll g Kaholfahrik Y's

underkastet omprøvninger for åbringe på det rene om de errasjonelle for å oppnå de priori,.terte målsettinger. Det kan me-get vel oppstå situasjoner derønsket om et i størst muliggrad effektivt kapitalmarkedmå stå tilbake for andre mål-settinger. Det er åpenbart ensammenheng mellom den øko-nomiske politikk som føres ogkapitalmarkedenes funksjone-ring. Men forslag om forbedringav kapitalmarkedene kan også',fremmes med et gitt økono-misk system som referanse-ramme.

Komitéen viser at den harforståelse for myndighetenesmotiver for inngrep på kortsikt. Tilnærmingen til de ide-elle prinsipper bør skje skritt-vis. F.eks. heter det om libera-liseringen av de internasjonalekapitalbevegelser at denne børfinne sted under hensyntagentil den indre og ytre balanse ide enkelte land, og et bredereinternasjonalt samkvem mågjennomføres slik at en hin-drer press på de mest åpne ogsårbare markeder.

Nedenfor skal en kort gjenginoen av de viktigste hoved-punkter i rapporten.

Et kapitalmarkeds effektivi-tet avhenger ikke bare av detsabsolutte størrelse. Bestem-mende for effektiviteten er hva,som benevnes «flyt»ty» ) — et begrep som omfat-ter aktiv konkurranse mellomfinansinstitusjoner, allsidigelåne- og spareformer, kapitalensmobilitet mellom sektorene,tilstrekkelig opplysning om in-vesteringsmuligheter og -pro-sjekter osv. På alle disse felterkan rent tekniske forbedringerfinne sted.

Transformasjon fra kortsik-tig sparing til langsiktig inve-steringsfinansiering blir stadigviktigere. Dette er bankvese-nets hovedfunksjon. Visse ka-pitalmarkeders effektivitet sy-nes å bero på den rolle de fi-nansinstitusjoner spiller somtar hånd om den såkalte kon-traktsparing. En slik sparing re-presenterer en jevn strøm avkapital som finansinstitusjone-ne kan investere langsiktig iverdipapirer og på lå,nemarke-

det for øvrig på den økonomis-ke gunstigste måte.

I alle land komitéen under-søkte, ble kapitalmarkedene på-virket av det offentliges opp-låningspolitikk og mer genereltav penge- og finanspolitikken.De fleste lands myndigheter fo-retok også mer direkte inn-grep på kapitalmarkedet, bl.a.for å øke markedets stabilitetog for å sorge for en ønsket al-lokering av kapitalen til enkelteformål. Inngrepene kan gå sålangt at de setter den frie mar-kedsmekanisme ut av kraft.Bl.a. kan følgende problemeroppstå ved slike inngrep. Ensentral allokering av alle kapi-talressurser eller myndighete-nes fastsetting av hele rente-

strukturen kan skape vilkårligeresultater, og uheldige vridnin-ger kan oppstå dersom en hol-der en sentral rentesats (f.eks.obligasjonsrenten) lavere ennandre tilsvarende rentesatser iinn- og utland. Videre kan enenhetlig rentestruktur og der-med rentens rolle i en optimalkapitalallokering gå tapt der-som det skapes priviligerte ka-naler. Ved at noen kanaler erprivilegerte skapes press på demsom fortsatt er frie. Endelig kanen subsidiering av sparere oglåntakere basert på finansie-ring ved økte skatter føre tilhøyst uoversiktlige virkninger.De fleste av disse inngrep erdessuten uforenlige med frie in-ternasjonale kapitaltransaksjo-ner.

42

Den viktigste kilden for ka-pitalmarkedene er de privatehusholdningers finanssparing,og sammensetningen av denneer av vesentlig betydning. Detblir pekt på fordelene ved kon-traktsparing, og det hevdes atsparepolitikken kan forbedresved klart definerte målsetnin-ger og bedre statistisk grunn-lag. Komitéen legger vekt påat nye spareordninger må økedet oppsparte beløp og ikke bareendre sparemønstret.

Lån fra finansinstitusjonenetil de private husholdningenehar fått økende betydning, og iprinsippet er det ingen grunn tilå søke å få snudd denne ut-vikling. Av hensyn til den ge-nerelle etterspørselspolitikk,kan det imidlertid være nod-.vendig at visse former av ka-pitaltilgang, særlig de rene kon-sumkreditter, påvirkes ved of-fentlige inngrep.

Behovet for kapital til lang-siktige investeringer er hittilstort sett godt dekket i de fles-te av de land som ble under-søkt. Det antas imidlertid irapporten at behovet vil øke ide kommende år, og stille storekrav til både kapitalmarkederog den alminnelige økonomis-ke politikk.

Rapporten peker på at i densenere tid har utviklingen påkapitalmarkedene i flere landvært mindre heldig for den pri-vate sektor. Markedssituasjo-nen i seg selv er ofte ingen ef-fektiv regulator for det offent-liges etterspørsel etter kapitalsiden denne ikke er særlig føl-som for renteendringer, ogmyndighetene dessuten kangjøre bruk av privilegerte ka-naler. Dette vil på sin side kun-ne føre til uheldige vridningersom myndighetene ikke børoverse.

Boligfinansieringen kreverstore beløp og er underkastetmange reguleringstiltak framyndighetenes side. På grunnav mangelfull statistikk og deuensartede finansielle kanalersom benyttes, har komitéenikke kunnet skaffe seg fulloversikt over dette felt.

Det pekes på betydningen avstabilitet på obligasjonsmarke-

det og at denne kunne bedresi flere land gjennom de finans-institusjoner som tar hånd omkontraktsparingen. Som regelmakter markedene for aksje-emisjoner i dag ikke å tilfreds-stille bedriftenes behov for ri-sikovillig kapital fordi tilbudeter ujevnt. Det fremheves ogsåat offentligheten bør gis bedreopplysninger om hvordan ka-pitalmarkedene funksjonerer,om investeringsmuligheter, ombedriftenes finansielle stillingosv.

Når det gjelder de interna-sjonale aspekter som er be-handlet i rapportens del 4, blirdet hevdet at de nasjonale mar-keder vil være tjent med ster-kere internasjonale forbindel-ser. Dette gjelder særlig mar-kedet for omsetning av tidli-gere utstedte verdipapirer («se-condary markets» i motsetningtil emisjonsmarkedet, «issuemarkets»). Det pekes også påat utstedelse av internasjonaleverdipapirer og ytelse av inter-nasjonale langsiktige lån tilforetak vil bedre forbindelsenmellom de enkelte lands kapital-markeder.

Denne del av rapporten vil avmange kanskje bli betraktetsom den svakeste del. Effektivtfunksjonerende kapitalmarke-der kan uten tvil yte viktigebidrag til landenes bestrebelserpå å utligne betalingsbalanse-skjevheter. Men det er vanske-ligere å kunne akseptere at fri-konkurranseprinsippet skullekunne yte avgjørende bidrag forå løse de storre problemer somer oppstått ved mangelfullt ut-viklende europeiske kapitalmar-keder. Det er mulig det har værtstrid innen komitéen på dettepunkt, jfr. fotnoten side 16. Detheter her at et av komitéensmedlemmer tror at i den ut-strekning de tiltak komitéenanbefaler innebærer en virke-lig liberalisering av de ytre ka-pitalbevegelser, kan de for ti-den ikke gjennomføres da med-lemslandene ikke er tilstrekke-lig forberedt. Dette medlemfremhever videre at varige for-deler av en mer fullstendig ka-pitalliberalisering kan bare ven-tes når en mer fullstendig in-tegrasjon og harmonisering av

den økonomiske politikk harfunnet sted og at tiltak på dettefelt derfor burde finne stedførst.

Dette er et syn som ogsåFellesmarkedets monetærko-mit6 fremholder og som nokogsit stort sett deles av de nor-ske myndigheter. En videre li-beralisering av de ytre kapital-bevegelser vil i seg selv neppeautomatisk bidra til en bedreinternasjonal balanse. De inter-nasjonale kapitalbevegelser bliri stor grad betraktet som vir-kemidler for den økonomiskepolitikk. Denne krever i vissetilfelle offentlige inngrep somigjen medfører vridninger i sel-ve markedsmekanismen. En al-minnelig ytterligere liberalise-ring kan gi helt forskjelligevirkninger for de små landsammenlignet med de økono-misk sterkere land. Det kannevnes at Utenriks- og konsti-tusjonskomitéen i sin innstil-ling av 5. juli i år om Norgesforhold til de europeiske felles-skap også uttalte seg i denneretning. I løpet av de siste århar vi også sett eksempler påat størrre OECD-land med enprinsipielt liberal innstilling,har foretatt inngrep nettopp iden hensikt å motvirke kapital-bevegelser som ikke var i sam-svar med deres økonomiske po-litikk.

Undersokelsen tar som tidli-gere nevnt sikte ph langtidsut-viklingen. Ut fra det grunnsynsom rapporten bygger på kandet derfor hevdes at hvis deinternasjonale forbindelser mel-lom de nasjonale markederskal styrkes, må myndighetenei de enkelte land avholde segfra it benytte privilegerte kana-ler og kunstig opprettholde enrentestruktur som ligger lave-re enn i andre land. Dette erblant de spørsmål som er sterktaktuelle her hjemme.

Mange av problemene rappor-ten behandler, er for tiden un-der drøftelse i flere land, bl.a.de skandinaviske. Hos oss ned-satte Finansdepartementet ifjor et Kapitalmarkedsutvalg,hvis innstilling vil foreliggeover nyttår. Det kan følgeligvent es økt debatt i tiden frem-over om disse spørsmål.

43

Wallis & Roberts:

HVA ER STATISTIKK?

Gyldendals Fakkelbøker.

184 sider, kr. 14,50.

KRONSTENPåmelding fil Samfunnefs sekrefær,

Karin Gulichsen, telefon 53 02 44.

Endelig og defaljerf melding blir sendt uf senere.

Arrangementskomitéen for den tradisjonsrike krone-

fest melder at begivenheten finner sted fredag, den1. desember i hotell Astoria. Det blir dans og ordens-

bedekning i vanlig stil, og man skulle i det hele tali

være trygg p6 en muntert-hoytidlig kveld.

Prisen — som er subsidiert — vil bli ca. kr. 50 pr.

kuvert. Antrekk: Smoking eller mørk dress.

Forfatterne definerer statistikk som «ensamling metoder til å ta fornuftige avgjørel-ser under usikkerhet», — men med en vissforbauselse konstaterer en at de vanlige statis-tiske metoder i hypoteseprøving og estimeringer utelatt i denne boken. Hvis en skulle brukeforfatternes definisjon av statistikk, ville enikke vite mer om hva statistikk er etter å ha lestboken enn en visste fra før. I alle fall er deth gå langt å kalle den en «innføring i moder-ne statistikk».

Men hvis en allerede er kjent med statistis-ke metoder, vil en ha stor ilede av å lese allede varierte og morsomme eksemplene på bådebruk og misbruk av statistikk som boken gir.Og en leser som er ukjent med statistiske me-toder, vil kunne få en viss innsikt i hvilke pro-blemer en statistiker arbeider med. Han vilogså lære å tolke tabeller samt ikke å la segblindt overbevise av alt som gir seg ut for åvære statistikk.

I innledningskapitlet blir statistikkens plassi den vitenskapelige metode behandlet: «For-nuftig løsning av problemer, eller vitenskape-lig metode, innebærer iakttagelse av fakta,formulering av hypoteser som beskriver sam-menhengen mellom de fakta vi observerer,satser utledet av hypotesen, og som må væresanne hvis hypotesen er sann, og til slutt pro-ving av disse utledningene ved å observere nyekjensgjerninger. Statistiske metoder er tilhjelp når innsamlingen av de første data skalplanlegges, når de skal bearbeides og brukestil å formulere hypoteser, og den er til hjelpnår man skal bedømme om de nye iakttagel-

ser stemmer tilstrekkelig godt overens medde forutsigelser vi gjorde ut fra hypotesen.»

I de neste tre kapitler som er spekket medeksempler hentet fra presse, faglitteratur ogvitenskapelige avhandinger, vises hvilke områ-der statistikken kan anvendes på : forretnings-livet, samfunnsvitenskapene, naturvitenskapeneog humaniora. Mange vil ka nskje synes at herstår det ikke annet enn hva alminnelig sunnfornuft tilsier, men med en viss rett kan sta-tistikk populært karakteriseres som sunn for-nuft under kontroll. Men at «sunn fornuft»ikke alltid strekker til, viser forfatterne in-struktivt ved hjelp av flere detaljerte eksemp-pler.

Begrepene populasjon, utvalg og tilfeldig(stokastisk) variabel blir forklart i de føl-

gende kapitler, men her er boken nesten blittfor elementær, den er så bredt skrevet at enav og til har vanskelig for å få fatt på poenget.

Siste kapittel, «Kunsten å lese en tabell», erigjen opplysende lesning for noen og hver. Medstøtte i eksempler setter forfatterne opp i 10punkter praktiske regler til å hente informa-sjon ut av en tabell.

Som før sagt, noen lærebok i statistikk erdette ikke, og et klart bilde av den lesekretsforfatterne har i tankene, er det vanskelig ådanne seg ut fra boken. Det allsidige utvalgav eksempler er riktignok både underholden-de og nyttig lesning, men selv i den mest ele-mentære fremstilling må de «tekniske detal-jer» til en viss grad tas med for at resultatetskal kunne kalles en innføring i faget.

Grete Usterud Fenstad.

44

Refieksjoner etter et valgog en valgkamp

Kommunevalget 1967 er over ogalle partier synes å være fornøydmed resultatene, stort sett. Og deter vel ikke så unaturlig, siden joalle partier ved et kommunevalg vilkunne peke på kommuner hvor dehar hatt «en markert fremgang».Ser en på totalresultatet vil enimidlertid også kunne finne at allepartier har grunn til å være fornøyd,selvsagt avhengig av hvilket år manvelger som sammenligningsgrunnlagfor mange forskjellige og subtiletolkninger, og vi avventer med inte-resse de konklusjoner som de profe-sjonelle valgtolkere vil komme med

tiden fremover.Vi skal derfor la være å bringe

våre private fortolkninger av valg-resultatet, men heller tillate oss åpeke på visse trekk ved den valg-kamp som gikk foran selve valget,hvorav vi ikke kan si oss like be-geistret for alle.

Som de fleste tidligere ble ogsådenne «de runde formuleringersvalgkamp». Det synes å være sær-deles vanskelig å unngå at de f or-skjellige partiers talsmenn uttryk-ker seg i så generelle og vage for-muleringer at det er vanskelig å siseg uenig i dem, og enda vanskeli-gere å danne seg noe bilde av deforskjellige partier, om hva somskiller og hva som forener dem. Iafall må dette sies å gjelde om departier som er aktuelle eller poten-siehe regjeringspartier.

Det er vel ikke så helt urimelig åtro at dette henger sammen med atalle partier synes å konkurrere omå være de mest «moderne folkepar-tier», og at de alle følgelig må for-søke å gi inntrykk av at de tjeneralle gruppers interesser. Ingen villenger være noe snevert gruppepar-ti. Og dessuten: Etter den sterktøkte levestandard og inntektsutjev-ning, må jo klassekampens tid sieså være forbi.

Eller er det likevel ikke slik ?Hvis en med klassekamp, klasse-

skille og klasseulikhet mener denpolitiske kamp og den debattformsom hadde sitt utspring i en skriken-de urettferdig inntektsfordeling ogdet forhold at en hadde store sam-

funnsgrupper som levde under sværtdårlige økonomiske og sosiale kår,- ja, da er klassekampens tid forbi,og la oss være glade for det. Menhvis en med klassekamp mener atdet er interessemotsetninger og in-teressekonflikter til stede, og at dis-se er så vesentlige og markerte atde fortjener sin manifestasjon gjen-nom politiske partier, da er klasse-kampens tid ikke forbi og vil be-standig måtte eksistere, iallfall sålenge vi kan se fremover.

Det fins interessekonflikter ogfundamentale politiske problemersom aldri vil kunne utviskes av enaldri så sterk levestandardsøkning.Det gjelder f.eks. hele problemkom-plekset omkring demokratiseringenav det politiske og økonomiske liv,og det vil etter vår oppfatning bærefullstendig galt av sted i politikken,om ikke politikerne erkjenner dette.Etter vår oppfatning er vi alleredekommet et godt stykke på dennegale vei. Det illustreres klart gjen-nom den enorme interesse som viesde helt kortsiktige problemene, ogsom får sitt kvantitative uttrykkgjennom det store forbruk og mis-bruk av tall og statistikk, mens demer langsiktige og perspektivrikespørsmål enten ikke diskuteres, ellerbare avfeies gjennom vage og rundeformuleringer som alle kan si segtilfredse med og enige i. En størrekonkretisering og klarere polarise-ring i politikken er det utvilsomtbehov for skal ikke den politiskedebatt stivne helt i klisjéer og tri-vielt snakk.

Nå er det ikke akkurat vår me-ning å slå et slag for klassekampen,men vi vil dog tillate oss å hevde atnår det er så vanskelig å få politi-kere til å komme med annet ennrunde formuleringer, skyldes detnok delvis at skulle deres svar blimer konkrete, ville svarene også,avsløre partienes stilling til interes-semotsetningene og de respektivegruppers interesser. Derfor blir ogsåstandardsvaret pa ethvert ømtåleligspørsmål at «dette må utredes først»,selv om det selvsagt er umulig forvitenskapen å finne frem til den«riktige» holdning til en politiskkonflikt.

Vi er selvsagt klar over at i et så-kalt moderne samfunn er interesse-motsetningene langt mer infløkte oggruppedannelsen mindre entydig enntidligere, men vi tror allikevel atløsenet til mindre intetsigende poli-tiske ordskifter ligger i en klarereerkjennelse av interessemotsetnin-gene, en klarere stillingtagen tildisse og større vilje til åpent å ved-stå seg og forfekte disse standpunk-tene. (Det er vel trolig at dette ikkeakkurat vil bidra til å minske antallpolitiiike partier i samfunnet). Der-ved kunne en kanskje også håpe påen bedre, videre og mer perspektiv-rik politisk debatt. Hvis en kunneunngå å få en ytterligere «avpoliti-sering» av politiske spørsmål, kunneen også håpe på klarere retnings-linjer og målsettinger for distrikts-politikken, inntektspolitikken, skat-te- avgiftspolitikken, prispolitik-ken, kredittpolitikken, bedriftsdemo-kratiet, utenrikspolitikken, etc. etc.Men :Ikke minst ville en kunne få enstørre erkjennelse for de mer fun-damentale politiske problemer og dekonkrete kort- og langsiktige al-ternative utviklingslinjer som enkan velge mellom.

Moderne salgs- og reklamemeto-der bar også vært et typisk trekkved de to siste valgkamper. I denutstrekning en kan tale om noentrend på bakgrunn av to valgkam-per, må det sies at iden, typisk nok,går i retning av at det som skal sel-ges er personene, ikke politiskestandpunkter og idéer. Selv om deter viktig å få gode politikere, er detvel enda viktigere å få valgt poll-tikerne på grunn av deres politiskesyn og ikke på grunn av deres mereller mindre «heldige» utseende. Vimå tilstå at ,det skuffet oss ikke sålite at landets nest største partigikk i bresjen denne gang når detgjaldt å bruke «amerikanske» me-toder, bl.a. gjennom dets «Vi tror,vi tror på Nordengen». En liten trøster det jo i at Arbeiderpartiet ikkefulgte opp, med f.eks. «Lykken kom-mer, Albert går, lykk'lig den somBrynjulf får».

Men i det store og hele er vårtsyn at hvis en politiker ikke klarerå bli valgt ene og alene på sine

45

Sosiolokonom - siviløkonomPå grunn av sterkt økende oppdragsmasse ved vår planavdelingønsker vi å knytte til oss nye medarbeidere for utarbeidelse avgeneralplaner, lokaliseringsanalyser og diverse økonomiske ut-redninger.

Økonomen vil få arbeide med analyse av befolknings- og nærings-struktur og utarbeiding av prognoser og langtidsbudsjetter. Hanvil også få arbeid med videreutvikling av analyse- og planleg-gingsmetoder.

Vi ser gjerne at søkeren har erfaring fra liknende arbeid, menogså nyutdannede søkere kan komme i betraktning.

Vårt firma har ca. 180 ansatte, herav ca. 30 i Planavdelingen.Innen Planavdelingen arbeides det i tverrfaglige team beståendeav økonom, arkitekt, ingeniører og jordskiftekandidat.

Kvalifiserte søkere kan regne med meget gode lønnsvilkår, ogfirmaet skaffer leilighet.

Interesserte kan få nærmere opplysninger ved henvendelse tilavdelingssjef Torkel Rian eller til cand. oecon. Bjorn Tryggeset.

Skriftlig søknad med lønnsforlangende, referanser og attest-utskrifter sendes til

NGERFJLerkendalsvegen 47 — TrondheimPostboks 969 — Telefon 37 120

synspunkter og dyktighet, vel, såfortjener han ikke å bli valgt.

Det er vel vanskelig å kommeutenom at TV kommer til å spilleen fremtredende rolle i de fremti-dige valgkamper, enda større enn ide to siste. Vi blir vel heller ikkenødt til å vente særlig lenge på poli-tiske reklamefilmer på kino, i farverog cinemascope. Det vil nok kanskjestimulere den politiske interesse,men Vil det bli ut fra saklige kri-terier ?

Etter vår oppfatning har fjern-synet ikke levd opp til sine mulig-heter i de to valgkamper dette me-dium har vært i bruk. Oppleggenehar begge gangene vært slik at dehar oppfordret til bruk av personermed såkalt TV-appell, og som erflinke til å finne raske og eleganteformuleringer ,de være seg aldriså banale eller generelle.

Når det gjelder de såkalte «revol-verintervjuene» som ble brukt underkommunevalgkampen, var de ettervår oppfatning totalt mislykketsom et opplysende element i envalgkamp. For det første syntes detnoe vilkårlig hvilke spørsmål somkom til å oppta størst plass i deenkelte intervjuer. For det andresynes det oss noe tvilsomt hvilkenfordel det kan ligge i at partieneikke er kjent med hvilke spørsmålde blir stilt. Det synes oss f.eks. inn-lysende at når én av, skal vi si, un-.derholdnings- eller «avslørings»-ef-fektene ligger i det antall sekunderdet tar fra et spørsmål blir stilt tilsvar er avgitt, må resultatet ofte bliat et spørsmål som er uventet ellerbare har en uventet formulering,avstedkommer tørrprating», gene-relle utsagn, svar på siden av detsom diskuteres eller også et svarsom partiet senere ikke vedkjennerseg. Vi opplevde alle disse tilfelleunder den siste valgkampen.

Når dessuten mye av underhold-ningsverdien skal ligge i oppfølgin-gen av svarene fra politikerne, skaldet godt gjøres at spørrerne ikkefaller for fristelsen til å score billigejournalistiske poenger, mens vesent-lige problemer ikke blir avklart for-di de krever en større innsikt ennspørrerne har.

La oss tilstå at de ovennevnte for-hold irriterte oss ikke så lite underdenne valgkampen i fjernsynet, ogbestyrket vår tro på at fjernsynetneste gang må finne andre formerfor sin deltakelse (i valgkamper. Vihar fortsatt tro på intervjuformensom en hensiktsmessig måte å brin-ge informasjon om partielles pro-grammer og synspunkter på, menetter andre retningslinjer enn hittil.La oss eksempelvis peke på at mensen meget stor plass var viet økono-misk politikk i intervjuene, var detingen fagøkonom med som inter-vjuer. Vår respekt for spørrerne somreportere er stor - de har braktoss mange Log gode politiske reporta-sjer og deres kunnskap om politikker utvilsomt stor -, men for å kun-ne klarlegge ekonomisk-politiskeproblemer, og for å følge opp mer

eller mindre tvilsomme økonomiskeresonnementer, kreves det mer ennjournalistisk erfaring og en visskjennskap til økonomisk terminolo-gi. Etter vår mening viste intervju-ene flere eksempler på det.

Vi kunne derfor tenke oss å foreslåat intervjuerne ved neste valgkampi storre grad besto av fagfolk fra deforskjellige områder som var rele-vant, en habil fagøkonom som skulleklarlegge partienes syn på ulikeøkonomisk-politiske spørsmål, enfilolog som kunne ta seg av utdan-ningsspørsmål, e.l. Vi tror også atintervjuene kunne bli mer utbytte-rike om spørsmålene i en viss gradvar diskutert med politikerne på for-hånd, og at i det hele tatt opplegget

og problemsstillingene var såvidt av-klart før intervjuserien startet at dekonkrete politiske alternativer istørre grad kunne bli avklart forvelgerne. Vi tror også at disse alter-nativene lettere kunne bli avklartgjennom å la spørsmålene og opp-følgingen av politikernes svar blitatt hånd om personer som haddeden nødvendige fagkunnskap på deforskjellige områder. En forutset-fling må imidlertid være oppfylt:Fagfolkene må unngå å bruke sittfags spesielle terminologi, og herbenytte et slik ordvalg at «alminne-lige mennesker» kan forstå hvaspørsmålene og svarene dreier segom. Det burde ikke være en umen-neskelig oppgave å klare dette!

46

Sosialøkonomisk embetseksamen, våren 1967 1. avdelings eksamen.1. AVDELINGS EKSAMEN

Andresen, Arild 2,78 Isaksen, Jan-Age 2,60 Olsen, Olav 2,75Bagøien, Helge 2,81 Jacobsen, Bjørn 3,05 Petenen, Thor Johan 2,37Bakke, Alf Runar 2,75 Johansen, Trond Øystein M 2,69 Røgeberg, Svein Lasse 2,77Berentsen, Bjørn Alfred . . 2,76 Jonassen, Ivar 2,70 Seim, Olav 2,61Bergo, Jarle 2,47 Kappelslåen, Sigmund 2,62 Severinsen, Thorbjørn Harald. 2,82Bjørn, Karl Erik 2,34 Kobbergård, Tore Leif 2,73 Stenbæk, Tom Arild 2,63Christiansen, Stein 2,95 Kristiansen, Odd 2,80 Stensvold, Johan 2,75Dahl, Grete Ingjerd 2,97 Kvanes, Arvid Dan 2,95 Svorstol, Olav Sierraalta . . 2,71Dedekam, Anders 2,49 Larsen, Rolf Sigurd 2,69 Teigla ad, Jon 2,73Drageset, Per 2,78 Lunde, Kjell-Erik 2,92 Utne, Amund 2,40Eriksen, Knut 2,79 Moen, Jan 2,98 Ytterhus, Bjarne Eivind . . 2,76Gåsemyr, Magne 2,50 Myhre-Jensen, Kjell 2,74 Waage, Per Martin 2,83Haugersveen, Jan 2,86 Myhrer, Arnt Jens 2,65 Østbø, Edvard 2,79Hestad, Leif 2,89 Nielsen, Walther 2,64 Østre, Stein 2,73Høymyr, Torstein 2,89 Nysæter, Jens Torvild 2,78

2. AVDELINGS EKSAMEN*)

Skriftlige prøver

Muntligprove

Hovedkarakter

Teoretisk økonomiNærings-økonomi

Penge- ogfinans-

lære

Selvvalgtfag

II. avd.Embets-eksamenOppg. A Oppg. B

Bentsen, Torgeir Haave 3,15 2,55 2,85 2,50 2,95 2,69 2,76 2,78Bergsløkken, Leif Helge 3,30 3,00 2,85 3,50 3,45 2,91 3,12 3,00Boge, Jon Arne 2,60 2,55 3,10 3,25 2,85 2,88 2,87 2,78Brattgjerd, Petter Lidvard 2,80 3,00 2,45 2,75 2,85 2,66 2,73 2,76Carlson, Sture 3,50 3,00 2,75 3,00 3,00 2,87 2,99 2,94Forberg, Hans Halvor 2,65 2,35 2,65 2,60 2,55 2,63 2,58 2,65HaugenEess, Helge Kristian 2,90 2,55 2,60 3,10 2,90 2,86 2,83 2,72Heir, Johan Henrik 2,45 2,80 3,25 3,05 2,85 2,65 2,80 2,79Lohne, Henry 2,70 2,65 2,95 2,45 2,55 2,52 2,61 2,65Moen, Knut Olav 2,65 2,80 2,75 2,65 2,65 2,52 2,64 2,66Nerland, Harald Terje 2,75 2,85 2,75 2,40 2,55 2,73 2,68 2,73Sætre, Leif Magnus 2,75 2,65 2,60 2,40 2,90 2,71 2,68 2,68Vang, Frits Karstein H 3,00 2,95 2,85 3,50 3,15 3,09 3,09 3,01

*) En kandidat ønsket ikke sitt navn offentliggjort.

søker KONSULENT

Norsk Produktivitetsinstitutt engasjerer seg aktivt i en rekkesentrale oppgaver innen norsk arbeids- og næringsliv.

Arbeidet er krevende, men byr på mange utviklende ar-beidsoppgaver. Det forutsettes gode teoretiske kunnska-per og vilje til å realisere nye idéer, god skriftlig og muntligformuleringsevne og gode språkkunnskaper. Det er nå le-dig en konsulentstilling ved vår tekniske avdeling, og visøker her en mann med høyere teknisk eller økonomisk ut-dannelse og variert praksis.

Det tilbys lønn etter kvalifikasjoner og gode arbeidsforhold,god pensjonsordning.

Søknad sendesNorsk Produktivitetsinstitutt,

Akersgt. 64, Oslo 1,innen 25. oktober.

47

MEMORANDAFRA

SOSIALØKONOMISK INSTITUTTUNIVERSITETET I OSLO

UTGITT I I. HALVÅR 1967

Bjorn Thalber g:Substitusjonsmuligheter og u-utnyttet realka-pital under en depresjon,

27. januar 1967, 13 sider, kr. 1,70.

Dette memorandum inneholder merknadertil Leif Johansen's og Age Sørsveen's memo-randum av 14. april 1966 «Notater om målingav realkapital og produksjonskapasitet i sam-menheng med økonomiske planleggingsmodel-ler», spesielt til enkelte punkter i nevnte me-mo's siste avsnitt «Produksjonskapasitet ogkapasitetsutvikling».

Håvard Alstadheim:En oversikt over betingelser på etterspørsels-elastisitetene i teorien for konsumentens til-pasning,

6. februar 1967, 18 sider, kr. 2,40.Forfatteren starter med å utlede uttrykkene

for etterspørselselastisiteten, for deretter A'.studere de betingelser på etterspørselsela-stisitetene som følger av modellen. Han serpå fortegnsegenskaper, symmetriegenskaperog sumegenskaper ved Slutsky-elastisitetene,foruten å nevne egenskaper ved Engelelastisi-tetene. Han beviser så hvordan modellen med-fører et bestemt antall uavhengige likningermellom etterspørselselastisitetene, for til sluttå si litt om antall elastisiteter som må be-stemmes uavhengig dersom alle skal bli be-stemt.

Håvard Alstadheim:Halvårsrapport for Sosialøkonomisk institutt.2. halvår 1966,

15. februar 1967, 10 sider, kr. 1,70.

Hans Heli:Notater om sosialtryg og sosial omsorg (2),

19. februar 1967, 41 sider, kr. 5,20.Dette memorandum følger etter et memo-

randum med samme tittel som kom i 1964.Det er forfatterens hensikt at de nye nota-ter også skal tjene som et supplement til dettrykte pensum i faget sosiallære. Forfatterenbehandler bl. a. overgangen fra sosiale trygdertil folketrygd, enke- og morstrygd, lov om so-sial omsorg, trygdeforvaltningens utgifter oginntekter, beregning av folketrygdens inntek-ter i 1967, samlede utgifter og inntekter itrygde- og statspensjonsordningene, statenspensjonskasse og Pensjonsordningen for sta-tens arbeidere, foruten de kommunale trygder.

Kåre Edvardsen:Programming with strictly concave maximandand linear side conditions. A price adjustingprocedure,

24. April 1967, 38 pages, kr. 5,20.The study presented here was carried on at

Stanford University during a temporary stay.The author first discusses a paper by Alan S.Manne, where the latter formulates and dis-cusses two versions of a deterministic capitalbudgeting model. In the present study the ap-plication of Manne's «auxiliary problem» isgeneralized to models when the structure isnot restricted to a special form, and to pro-blems in which we are not able to base uponany hypothesis about the character of an op-timal solution.

Ralph Lorentzen:An inequality in probability theory with appli-cation to a problem in estimation,

22. May 1967, 4 pages, kr. 1,70.

An inequality concerning variances of ran-dom variables is proved, and the result is usedto give simple upper and lower bounds for theexpected length of a particular internal estima-tor for the unknown parameter N in the

distribution ( Nx px (1-p) N-x

Tor Kobberstad:Endringer i norsk næringslivs bruk av utdan-net arbeidskraft mellom 1950 og 1960, og prog-nose for 1970,

5. juni 1967, 37 sider, kr. 5,20.

Forfatteren splitter i sin utredning opp ar-beidskraften i 14 utdanningskategorier og de-ler næringslivet inn i 15 næringer, og under-søker så hvordan fordelingen på disse utdan-ninger i de ulike næringer har endret seg i lø-pet av perioden 1950-1960. Det benyttes enspesiell metode til på grunnlag av situasjoneni 1960 og visse kjente ting i 1950 å anslå ar-beidskraftens fordeling på de forskjellige ut-danninger i hver næring i 1950, og videre hvil-ke effekter som har ført til de eventuelle for-andringer.

Knut Sydsæter:Introduksjon til Pontrjagins maksimums-prinsipp,

10. juni 1967, 38 sider, kr. 5,90.I de seinere årene har det vært stor interes-

se for anvendelser av dette maksimumsprin-sippet i økonomi, særlig innen vekstteorien.Mye tyder ph at denne utviklingen vil fortset-te, og dette heftet er derfor først og fremstskrevet med tanke på å gi økonomen en in-troduksjon til teorien for optimale kontrollpro-sesser og derfor er det lagt vekt på økonomiskbetonte motiveringer og aspekter.

48