Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for … · 2012. 11. 9. · Utgitt: Oktober 2012 Bestillingsnummer: IS-2027 ISBN-nr. 978-82-8081-270-4 Utgitt av: ... 4.7 Fordeling

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Rapport IS-2027

Utgitt: Oktober 2012

Bestillingsnummer: IS-2027 ISBN-nr. 978-82-8081-270-4

Utgitt av: HelsedirektoratetKontakt: Avdeling økonomi og analysePostadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 OsloBesøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo

Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no

Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: [email protected] Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2027

Forfattere: Per Bernhard Pedersen Marit Sitter Ragnild Bremnes

Illustrasjon: 07 Gruppen AS

Forord

I løpet av opptrappingsplanen for psykisk helse ble det gjennomført en betydelig utbygging av distriktspsykia-triske sentre (DPS). I den videre utviklingen av tjeneste-tilbudet er DPS-ene fortsatt tiltenkt en sentral rolle. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.:

«Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging, og de regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes.»

Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern for voksne foreslår bl.a. en utbygging av akuttfunksjoner og ambulant virksomhet ved DPSene, og en omfordeling av ressurser mellom DPS og sykehus.

De regionale helseforetakene blir i styringsdokumentene for 2011 pålagt å gjennomgå funksjons- og arbeidsforde-ling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådingen fra Nasjonal strategigruppe II. Formålet med denne rapporten er å dokumentere og understøtte disse prosessene. Vi ønsker for det første å kartlegge utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske

helsevernet for voksne over perioden 2007 til 2011; hvor langt har man ved utgangen av 2011 kommet i utbyggin-gen av de distriktspsykiatriske tjenestene og hvordan fordeler det samlede tjenestetilbudet seg mellom sykehus og DPS. I kapittel 2 beskrives fordelingen av personellressurser og døgnplasser, mellom helseregioner, helseforetak og DPS-områder. Kapittel 3 gir en beskri-velse av kostnadsfordelingen. I kapittel 4 beskrives fordelingen av behandlingsvirksomheten med utgangs-punkt oppholdsdøgn, utskrivninger og polikliniske konsul-tasjoner. I årets rapport har vi tatt inn et nytt kapittel 5 som beskriver diagnosefordelingen blant pasientene. Vi har også tatt med et nytt kapittel 6 som beskriver omfanget av den ambulante virksomheten ved DPSene. Avslutningsvis presenteres i kapittel 7 noen sentrale indikatorer på institusjonsnivå. Ytterligere indikatorer publiseres som excel-ark på Helsedirektoratets hjemme-sider.

Arbeidet med denne rapporten inngår i SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon om spesialist-helsetjenesten.

Distriktspsykiatriske tjenester 20112

innhold

FororD

innleDning 5

sammenDrag 7

1. Datagrunnlag og metoDe 9

2. Volum og ForDeling aV personellinnsats og Døgnplasser etter institusjonstype og DriFtsForm 11

2.1 Endringer i personellinnsats og -fordeling fra 2007 til 2011 122.2 Endringer i personellinnsats og -fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011 132.3 Personellfordeling etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i 2011 162.4 Personellfordeling i helseforetaks områdene i 2011 182.5 Personellfordeling i DPS-områdene i 2011 202.6 Endringer i døgnplassdekning og –fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011 222.7 Fordeling av døgnplasser i helseforetaks områdene i 2011 242.8 Fordeling av døgnplasser i DPS-områdene i 2011 26

3. kostnaDer 293.1 Innledning 293.2 Kostnader og kostnadsfordeling i det psykiske helsevernet for voksne 293.3 Aktivitet og kostnader i døgnbehandling i det psykiske helsevernet for voksne 31

4. Bruk aV tjenester etter institusjonstype 374.1 Innledning 374.2 Endringer i oppholdsdøgnsrater og –fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011. 374.3 Fordeling av oppholdsdøgn i helseforetaksområdene i 2011 394.4 Fordeling av oppholdsdøgn i DPS-områdene i 2011 414.5 Endringer i utskrivningsmønsteret fra 2007 til 2011 434.6 Fordeling av utskrivninger i helseforetaksområdene i 2011 454.7 Fordeling av utskrivninger i DPS-områdene i 2011 484.8 Endringer i poliklinisk aktivitet fra 2007 til 2011 514.9 Fordeling av konsultasjonene i helse foretaksområdene i 2011 524.10 Fordeling av konsultasjonene i DPS-områdene i 2011 52

5. DiagnoseForDeling 555.1 Diagnosegrupper 555.2 Diagnosefordeling for samtlige pasienter etter institusjonstype 565.3 Diagnosefordeling for døgnpasienter etter institusjonstype 58

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 3

6. amBulant Virksomhet 616.1 Innledning 616.2 Utviklingen over perioden 2007 til 2011 626.3 Personellsammensetning 626.4 Geografisk fordeling 64

7. DriFtsinDikatorer For Dpsene og Dps-områDene 67

VeDlegg 1 helseForetaksområDer 2011 92

VeDlegg 2 Dps-områDer 2011 94


innledning

I Opptrappingsplanen for psykisk helse var de distrikts-psykiatriske sentrene (DPS) tiltenkt en sentral rolle. I følge Opptrappingsplanen skulle det framtidige tjeneste-tilbudet i det psykiske helsevernet for voksne bygge på tre pilarer:

– Spesialiserte sykehusavdelinger – Distriktspsykiatriske sentre med poliklinikker, døgn- og

dagavdelinger, som skulle ivareta de fleste allmenn-psykiatriske oppgaver

– Privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtale

Opptrappingsplanen er nå avsluttet. I den videre utviklin-gen av tjenestetilbudet er DPS-ene fortsatt tiltenkt en sentral rolle. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.:

«Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging, og de regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes.»

Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) anbefaler at

«1. DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS.

2. Sykehusene skal bli mer spesialiserte med mer spissede behandlingstilbud.

3. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av 2013.

4. RHF- ene må sørge for en planmessig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehusavdelinger. En fordeling på omkring 50/50 % bør implementeres innen utgangen av 2013 og videreutvikles til fordeling på omkring

60/40 % i DPSenes favør innen utgangen av 2015. 20 % av de økonomiske ressursene skal gå til psykisk helsevern for barn og unge.

5. Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette.» (Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB, anbefalinger fra arbeidsgruppe 2: Arbeidsfordeling mellom DPS og sykehus, September 2010)

I statsbudsjettet for 2011 (Prp. 1 S (2010-2011)) skriver departementet:

«Innen psykisk helsevern skal de regionale helseforetakene gjennomføre omstillingen av tjenestene slik at sykehusfunk-sjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir satt i stand til å utføre de oppgaver som forventes. I årlig melding har de regionale helseforetakene rapportert tiltak for å omstille tjenestene. Det vil likevel være behov for å følge opp omstillingsprosessene i 2011 og i årene framover, jf. samhandlingsreformen.» (s 109)

Videre heter det:

«Psykisk helse skal ha høy prioritet selv om opptrappingspla-nen for psykisk helse er avsluttet. De overordnede mål og verdigrunnlaget fra planen vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk. Tilrettelegging for selvstendighet, mestring av eget liv, tydelig brukerperspektiv, desentralise-ring, nærhet til tjenestene, kvalitet, arbeidsrettede tiltak og forebyggende arbeid vil stå som sentrale elementer i videre utvikling av tilbudet.» (s. 204)

Å fullføre omstillingen av psykisk helsevern med styrking av og overføring av allmennfunksjoner til DPS, spissing av sykehusfunksjoner, redusert bruk av tvang og økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og støtte til kommunale tjenester, ansees i den forbindelse som en av de største utfordringene i årene som kommer.

I Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2011 følger departementet opp disse retningslinjene:


«Det er et mål at DPS skal utvikles til å ha nødvendige akuttfunksjoner slik at alle henvendelser kan rettes dit uavhengig av tid på døgnet. DPS forutsettes å være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Videre er det et mål at DPS skal ha tilstrekkelig kompetanse om psykiske lidelser hos eldre. Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå.»

Disse retningslinjene er også fulgt opp i oppdragsdoku-mentene for 2012.

De regionale helseforetakene ble i styringsdokumentene for 2011 pålagt å gjennomgå funksjons- og arbeidsforde-ling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådingen fra Nasjonal strategigruppe II.

Formålet med denne rapporten er å dokumentere og understøtte disse prosessene.

Vi ønsker for det første å kartlegge utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet for voksne over perioden 2007 til 2011; hvor langt har man ved utgangen av 2011 kommet i utbyggingen av de distrikts-

psykiatriske tjenestene (volum på tjenestene) og hvordan fordeler det samlede tjenestetilbudet seg mellom sykehus og DPS (prosentvis fordeling). I kapittel 2 beskrives fordelingen av personellressurser og døgnplas-ser, mellom helseregioner, helseforetak og DPS-områder. Kapittel 3 gir en beskrivelse av kostnadsfordelingen. I kapittel 4 beskrives fordelingen av behandlingsvirksom-heten med utgangspunkt oppholdsdøgn, utskrivninger og polikliniske konsultasjoner. I årets rapport har vi tatt inn et nytt kapittel 5 som beskriver diagnosefordelingen blant pasientene. Vi har også tatt med et nytt kapittel 6 som beskriver omfanget av den ambulante virksomheten ved DPSene. Avslutningsvis presenteres i kapittel 7 noen sentrale indikatorer på institusjonsnivå. Ytterligere indikatorer publiseres som excel-ark på Helsedirektora-tets hjemmesider.

Analysene i denne rapporten bygger på en inndeling i Helseforetaksområder og DPS-områder, dvs. opptaksom-rådene for de enkelte helseforetakene og DPSene. En oversikt over områdeinndeling og folketall i områdene følger som vedlegg til rapporten.


sammendrag

I denne rapporten presenteres tall for ressursinnsats og forbruk av tjenester i det psykiske helsevernet, fordelt etter institusjonstype. I tillegg presenteres diagnosefor-deling og noen sentrale driftsindikatorer for de enkelte DPSene.

Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 gikk antall årsverk ved døgnavdelingene ned med tre prosentpoeng, fra 83 til 80 prosent. Ned-gangen kom i hovedsak ved sykehusene. Antall årsverk i ambulant virksomhet har samtidig blitt mer enn fordob-let. Det meste av økningen har kommet ved DPSene. Den polikliniske virksomhet for øvrig har holdt seg stabil. Sykehusene har redusert sin andel av personellet fra 58 til 55 prosent. DPSene har tilsvarende økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Samlet sett har andel personell i ordinær poliklinisk virksomhet holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent. Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning.

Det er store forskjeller i omfanget av den ambulante virksomheten, både mellom helseforetak og DPS-områ-der. I alt 64 av 74 DPS-områder har etablert en eller annen form for ambulant virksomhet.

Totale driftskostnader i det psykiske helsevernet for voksne utgjorde 15,5 mrd. kroner i 2011. 40 prosent av disse kostnadene gjaldt aktivitet i DPSene, men andelen varierte betydelig både mellom helseforetakene og mellom regionene. Nasjonalt økte kostnader til DPSene med 0,8 prosent fra 2010 til 2011, mens kostnader til sykehusene ble redusert. Et oppholdsdøgn i DPS kostet i 2011 i gjennomsnitt 6 600 kroner, mens et døgn ved et sykehus i gjennomsnitt kostet 11 100 kroner. Enhets-prisen varierer betydelig mellom foretakene.

Fra 2007 til 2011 var det på landsbasis en nedgang i antall oppholdsdøgn ved institusjonene. Korrigert for

økningen i folketallet var nedgangen 18 prosent. Nedgan-gen i ratene har vært kraftigere ved sykehusene enn ved DPSene. Andel døgn ved DPSene har dermed økt fra 37 til 40 prosent. På tross av nedgang i antall oppholdsdøgn, økte antall utskrivninger. Justert for befolkningsvekst er økningen 4 prosent. Økningen har kommet ved DPSene. Som en følge av dette øker andelen utskrivninger ved DPSene fra 39 til 42 prosent. Korrigert for befolknings-utviklingen har det vært en vekst på 18 prosent i antall polikliniske konsultasjoner. DPSene har gjennom hele perioden stått for brorparten av den polikliniske virksom-heten.

Pasienter med affektive lidelser utgjorde den største prosentandelen blant de som ble behandlet i det psykiske helsevernet for voksne i 2011 (32 prosent). Dette gjaldt både innenfor sykehus (27 prosent), DPS (35 prosent) og poliklinikk (32 prosent).

I DPS hadde nær 1 av 4 døgnpasienter en schizofrenili-delse. Dette var noe over andelen i sykehus (22 prosent) og under andelen i andre døgninstitusjoner (31 prosent). Prosentandelen pasienter med stofflidelser var noe lavere i DPS (ni prosent) enn i sykehus (14 prosent), men høyere enn i andre døgninstitusjoner (seks prosent). Døgnpasienter med nevrotiske lidelser utgjorde 17 pro -sent i DPS.

Gjennomgangen avdekker betydelige forskjeller både i totalvolum og i fordeling av tjenestetilbudet mellom ulike institusjonstyper både mellom helseforetaksområde og DPS-områder. Noen områder er langt på vei selvforsynte med tjenester levert fra det lokale DPSet, i andre områder har utbyggingen av DPS knapt kommet i gang. Noen av forskjellene gjenspeiler geografiske forhold og reiseav-stander. I områder med lange avstander til sykehus er det naturlig at DPSene står for en større andel av tjenestene enn i mer sentrale områder. I enkelte områder er imidler-tid ressursinnsats og ressursandel knyttet opp mot DPS såpass lav at disse neppe kan dekke de funksjoner de er forutsatt å skulle dekke.

Datagrunnlag og metode

Denne rapporten bygger på det samme datagrunnlaget som ligger til grunn for SAMDATA spesialisthelsetjenes-ten 2011. Dette er i hovedsak ressursdata (kostnader, personell og døgnplasser) innsamlet av Statistisk sentralbyrå, og pasientdata innsamlet av Norsk pasient-register i Helsedirektoratet. Disse tallene er siden statistikkåret 2009 blitt videre bearbeidet internt i Helsedirektoratet. Tall for tidligere år har blitt bearbeidet av SINTEF Helse.

For nærmere omtale av datagrunnlaget viser vi til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2011, og til vedlegg til denne rapporten som finnes på Helsedirektoratets hjemmesider www.helsedirektoratet.no/tall-analyse/samdata. Vi vil likevel spesielt nevne at SSB fra 2008/2009 gikk over fra innsamling av årsverksdata basert på skjemainnhenting fra institusjonene, til uttrekk fra de sentrale personellregistrene. Dette vil i noen grad påvirke utviklingstallene.

Opplysninger om årsverksinnsats ved poliklinikker og i ambulant virksomhet er samlet inn av Helsedirektoratet. For Sykehuset Østfold mangler vi komplette tall for DPSene. Vi har her i stedet benyttet tall for 2010. I kapittel 2 presenteres tall for ressursfordeling, i form av årsverk og døgnplasser, fordelt etter pasientenes bostedsområde og institusjonstype. I kapittel 3 presen-teres tall for fordeling av driftskostnader. I kapittel 4 presenteres en oversikt over bruken av tjenester i form av utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjo-ner.

Befolkningen bruker i varierende grad tjenester ved andre DPS og ved andre institusjoner. For å få en samlet oversikt over tilbudet til befolkningen i det enkelte område må det korrigeres for dette. I kapittel 2 fordeles personellressursene ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon ut på områdene ut fra områdets andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen. Samme metode er benyttet for fordeling av døgnplassene. Personell i poliklinisk og ambulant virksomhet fordeles tilsvarende ut

fra områdets andel av de polikliniske konsultasjonene ved den enkelte institusjon.

I rapporten benyttes både en inndeling i helseforetaks-områder (opptaksområdet til det enkelte helseforetak) og en inndeling i DPS-områder (den enkelte DPS sitt opp-taksområde). Det er de lokale helseforetakene som står for organisering og produksjon av spesialisthelsetjenes-ter. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i prio-ritering mellom ulike institusjonstyper innad i helsefore-takene. I tillegg benyttes en inndeling i DPS-områder, for å kartlegge forskjeller i det lokale tjenestetilbudet. Informasjon om områdeinndeling er innhentet fra de regionale helseforetakene. Oversikter over inndeling og folketall finnes i vedlegg til rapporten.

Kommunene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Malvik og Levanger er delt mellom flere DPS-områder. For kommunene Oslo, Stavanger og Bergen følger inndelingen bydelene. Opplysninger om bosted (bydel) skal innrapporteres til NPR. Opplysninger er i tillegg kontrollert opp mot folkeregisteret. Opplysninger om bosted er derfor langt på vei komplett. Pasienter uten rapportert bydelstilknytning er fordelt forholdsmessig ut fra andel innbyggere 18 år og eldre i bydelene. I Trond-heim er to av fire bydeler delt mellom ulike DPS-områder. Pasienter fra disse bydelene er fordelt forholdsmessig mellom DPS-områdene ut fra hvilken andel av befolknin-gen i bydelen (18 år og eldre) som sokner til hvert DPS. For kommunene Kristiansand, Malvik og Levanger mangler vi pasientopplysninger på bydelsnivå. Pasienter fra Kristiansand er fordelt forholdsmessig mellom DPS-områdene ut fra hvilken andel av befolkningen i kommunen som sokner til hvert DPS. Malvik er skjønns-messig fordelt med 50 prosent på Nidaros og 50 prosent på Stjørdal DPS-områder, mens Levanger kommune er delt skjønnsmessig med ti prosent på Stjørdal og 90 prosent på Levanger DPS-områder.

I rapporten har vi valgt å dele institusjonene i tre grupper:• Sykehus, dvs institusjoner med et større opptaksom-

råde enn DPSene, gjerne fylker og/eller landsdeler

1

http://www.helsedirektoratet.no/tall-analyse/samdata



• DPS, herunder enkelte frittstående poliklinikker• Andre institusjonerDen siste gruppen omfatter et fåtall gjenværende psykiatriske sykehjem og et fåtall spesialiserte institusjo-ner som ikke naturlig lar seg klassifisere som sykehus eller DPS. Hovedvekten i rapporten vil ligge på omtalene av forholdet mellom sykehus og DPS, og gruppen «andre institusjoner» vil i liten grad bli omtalt.

På grunn av mangler i datagrunnlaget, har det i enkelte tilfeller vært vanskelig å skille ut DPS-funksjonen fra sykehuset. For Helse Førde har det ikke vært mulig å skille pasientdata for DPS-avdelingen i Førde fra pasientdata-ene for sykehuset. Fordelingen vil her bygge på samle-oppgaver innhentet fra foretaket. Det har i tillegg vært nødvendig å innhente supplerende opplysninger om personellfordelingen. Supplerende personelltall har også vært innhentet fra Nordlandssykehuset. Fordelingen bygger derfor i noen grad på skjønn.

Sykehusene i Levanger og Namsos har ikke formelt skilt ut DPS-funksjonen. Som en følge av dette vil tall for den distriktspsykiatriske virksomheten i Nord-Trøndelag framstå som liten.

Regnskapstallene i kapittel 3 er basert på regnskapene som helseforetakene og de private institusjonene innrapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Regionale kostnadstall er korrigert for gjestepasientoppgjør og reflekterer dermed kostnader knyttet til behandling av pasienter i regionens opptaksområde. Kostnadstall på helseforetaksnivå kan ikke korrigeres på samme måte og vil derfor tilsvare helseforetakets faktiske driftskostnad. Dette innebærer at kostnader knyttet til behandling av pasienter bosatt utenfor foretakets ansvarsområde vil inngå i kostnadsgrunnlaget mens kostnader som gjelder kjøp av helsetjenester fra andre foretak eller private institusjoner er tatt ut.

I regnskapsrapporteringen fra helseforetakene skilles det mellom kostnader som gjelder sykehus (kostrafunksjon 641) og kostnader som gjelder DPS (kostrafunksjon 642). En del private institusjoner vil ikke kunne defineres entydig innunder noen av disse institusjonstypene. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til funksjonsfor-deling av kostnader som gjelder foretakenes kjøp av helsetjenester fra private tilbydere. Basert på regnskaps-rapportering fra private institusjoner gjelder to prosent av kostnadene i det psykiske helsevernet for voksne kjøp av tjenester fra «andre institusjoner».

Ved beregning av kostnad per oppholdsdøgn og kostnad per utskrivning avgrenses kostnadsgrunnlaget til å gjelde driftskostnader som kan knyttes til pasientbehandling i døgnavdelingene. Dette er gjort ved å ekskludere kostnader knyttet til følgende punkter:

• Poliklinisk og ambulant behandling; Kostnadene er estimert med utgangspunkt i andel personell knyttet opp mot poliklinikkene1

• Ekstern virksomhet (eksempelvis forskning og ut-vikling)

• Kjøp av helsetjenester og driftstilskudd til private aktører

• Tilskudd til kommunalt samarbeid• Andre kostnader som ikke knyttes til pasientbehand-

ling; Kostnadene er estimert ved salgsinntekter og andre inntekter som ikke knyttes til pasientbehandling (eksempelvis leieinntekter fra utleie av deler av bygningsmassen)

Grunnlagstall og en nærmere beskrivelse av kostnads-definisjoner som legges til grunn presenteres på www.helsedirektoratet.no/tall-analyse/samdata .

1 Kostnadsgrunnlaget viser at lønn og sosiale kostnader utgjør om lag 80 prosent av driftskostnadene i det psykiske helsevernet, og det antas derfor at årsverk kan brukes som nøkkel for å fordele kostnader mellom døgnvirksomhet og poliklinisk virksomhet. Kostnadsandel for poliklinisk virksomhet er derfor satt lik andel poliklinikkårsverk i virksomheten i 2011. For DPSene i Sykehuset Østfold HF benyttes per-sonelltall for 2010 for poliklinikkene. Beregnede enhetskostnader vil ikke korrigere for poliklinisk virksomhet utført av avdelingspersonell.


11her skal naVnet på rapporten stå og årstall

Volum og fordeling av personellinnsats og døgn-plasser etter institusjonstype og driftsform

Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til Dps, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 ble registrert antall årsverk ved sykehusene redusert med 378 årsverk eller fire prosent. Det har vært en tilsvarende økning, 386 årsverk eller seks prosent ved Dpsene. samlet sett var det en nedgang på drøyt 400 årsverk knyttet opp mot døgnavdelinger. nedgangen har i hovedsak funnet sted ved sykehusene.

Det har i perioden vært en betydelig økning i den ambulante virksomheten. registrert ambulant personell har økt med drøyt 400 årsverk. Det meste av denne økningen har kommet ved Dpsene. Den polikliniske virksomhet for øvrig har holdt seg stabil i perioden.

utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Døgnavdelingene står likevel fortsatt for 80 prosent av personellinnsatsen, mens sykehusene fortsatt står for 55 prosent av virksomheten totalt. Dpsene har i perioden økt sin andel fra 40 til 43 prosent. økningen har kommet i poliklinisk og ambulant virksomhet. samlet sett har andel poliklinisk personell holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent.

antall døgnplasser har i løpet av perioden blitt redusert fra 4746 til 4194, en nedgang på 12 prosent. justert for endringer i folketallet blir nedgangen i plassraten 17 prosent. nedgangen er mindre ved Dpsene enn ved sykehusene. på landsbasis har andel plasser ved Dpsene dermed økt fra 39 til 42 prosent.

helse nord har gjennomgående noe høyere personellrater enn de øvrige helseregionene. Denne regionen har også høyere rater for døgnplasser, mens helse midt-norge har lavere rate enn de øvrige regionene.

gjennomgangen avdekker betydelige forskjeller både i totalvolum og i fordeling av tjenestetilbudet mellom ulike institusjonstyper, både mellom helseforetaksområdene og Dps-områdene. tilsvarende forskjeller finnes også i volum og fordeling av døgnplasser. noen av forskjellene gjens-peiler geografiske forhold og reiseavstander. i områder med lange avstander til sykehus er det naturlig at Dpsene står for en større andel av tjenestene enn i mer sentrale områder. i enkelte områder er imidlertid ressursinnsats og ressursandel knyttet opp mot Dps så lav at disse neppe kan dekke de funksjoner Dpsene er forutsatt å dekke i behandlingskjeden.

2


I dette kapitlet presenteres tall for utviklingen i personell-ressurser og døgnplasser fra 2007 til 2011, fordelt etter institusjonstype, driftsform og regionalt helseforetak. I tillegg presenteres tilsvarende tall for helseregioner, helseforetaksområder og DPS-områder i 2011.

2.1 endringer i personellinnsats og -fordeling fra 2007 til 2011

Tabell 1 viser utviklingen på landsbasis i registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform for perioden 2007 til 2011. I tabell 2 har vi beregnet den prosentvise fordelingen.

Fra 2008 til 2009 ble innsamlingen av personellopp-gavene lagt om fra innhenting basert på skjema til

innhenting basert på uttrekk fra ulike register. Sannsyn-ligvis som en følge av dette ble den registrerte personell-innsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca. 540 årsverk nedgang). Omleggingen berører årsverk totalt og årsverk i døgnav-delinger. Fra 2011 antas oppgavene igjen å være rimelig komplette. Opplysninger om poliklinisk og ambulant personell har gjennom hele perioden blitt samlet inn ved bruk av skjema, og berøres ikke av omleggingen.

Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 ble registrert antall årsverk ved sykehusene redusert med 378 årsverk eller fire prosent. Det har vært en tilsvarende økning, 386 årsverk eller seks prosent ved

Tabell 1 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne1. Årsverk 2007 til 2011

Institusjonstype/driftsform 2007 2008 2009 2010 2011Endring 2007-20011

Absolutt Prosent

Sykehus

avdeling 9 097 8 998 8 466 8 531 8 757 -340 -4

poliklinikk 506 503 464 505 417 -90 -18

ambulant 74 75 107 169 126 52 70

Totalt 9 677 9 576 9 037 9 205 9 299 -378 -4Distriktpsykiatriske tilbud

avdeling 4 433 4 376 4 100 4 016 4 320 -113 -3

poliklinikk 2 087 2 277 2 193 2 181 2 216 129 6

ambulant 230 211 393 552 600 370 161

Totalt 6 750 6 865 6 686 6 749 7 136 386 6Andre døgninstitusjoner

avdeling 268 279 350 318 308 40 15

poliklinikk 5 6 10 11 23 18 353

ambulant 0 0 1 1 1 1 -

Totalt 273 286 361 329 331 59 22Alle institusjoner

avdeling 13 798 13 653 12 916 12 865 13 385 -413 -3

poliklinikk 2 598 2 786 2 668 2 697 2 655 57 2

ambulant 304 287 500 721 727 423 139

Totalt 16 700 16 726 16 084 16 283 16 767 67 0

1 Innsamlingsmetoden for personelldata ble lagt om fra 2008 til 2009. Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personel-linnsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca 540 årsverk nedgang). Fra 2011 antas tallene igjen å være rimelig komplette.


DPSene. Samlet sett har det vært en nedgang på drøyt 400 årsverk knyttet opp mot døgnavdelinger. Nedgangen har i hovedsak funnet sted ved sykehusene. Nedgangen skyldes bl.a. at DPS-funksjonen i Førde og i Salten nå er skilt ut fra sykehusene. Det har i perioden vært en betydelig økning i den ambulante virksomheten. Regist-rert ambulant personell har økt med drøyt 400 årsverk. Det meste av denne økningen har kommet ved DPSene. Det vil være en glidende overgang mellom ambulant virksomhet og ordinær poliklinisk virksomhet. Noe av økningen kan derfor skyldes økt fokus på ambulant virksomhet, og at virksomheten derved i større grad har blitt skilt ut fra poliklinikkene ved registreringene. Den polikliniske virksomheten for øvrig har holdt seg stabil i perioden.

Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Sykehusavdelingene står likevel fortsatt for 52 prosent av den samlede virksomheten,

mens sykehusene totalt sett står for 55 prosent. DPSene har i samme perioden økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Økningen har kommet i poliklinisk og ambulant virksom-het. Årsverksinnsatsen ved DPSenes døgnavdelinger har vært stabil. Samlet sett har andel poliklinisk personell holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent.

2.2 endringer i personellinnsats og -fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011

Tabell 3 viser fordelingen av personell etter institusjons-type og regionalt helseforetak i 2007 og 2011, som absoluttall og som rater i forhold til antall innbyggere 18 år og eldre. Figur 1 viser den prosentvise fordelingen av personellinnsatsen etter institusjonstype og region de samme årene.

Tabell 2 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling 2007 til 2011

Institusjonstype/driftsform 2007 2008 2009 2010 2011 Prosentdifferanse 2007-20011

Sykehus

avdeling 54 54 53 52 52 -2

poliklinikk 3 3 3 3 2 -1

ambulant 0 0 1 1 1 0

Totalt 58 57 56 57 55 -2Distriktpsykiatriske tilbud

avdeling 27 26 25 25 26 -1

poliklinikk 12 14 14 13 13 1


Totalt 40 41 42 41 43 2Andre døgninstitusjoner

avdeling 2 2 2 2 2 0

poliklinikk 0 0 0 0 0 0


Totalt 2 2 2 2 2 0Alle institusjoner

avdeling 83 82 80 79 80 -3

poliklinikk 16 17 17 17 16 0


Totalt 100 100 100 100 100 0


Tabell 3 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne 2007 og 2011. Absoluttall og rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak1

Institusjonstype etter regionalt helseforetak

Absoluttall Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre

2007 2011 Prosent endring 2007 2011 Prosent

endring

Helse Sør-Øst

Sykehus 5 680 5 470 -4 27,8 25,2 -10

Distriktpsykiatriske tilbud 3 634 3 636 0 17,8 16,7 -6

Andre døgninstitusjoner 203 283 40 1,0 1,3 31

Totalt 9 517 9 389 -1 46,6 43,2 -7Helse Vest

Sykehus 1 800 1 623 -10 24,4 20,5 -16

Distriktpsykiatriske tilbud 1 502 1 650 10 20,3 20,8 2

Totalt 3 302 3 272 -1 44,7 41,3 -8Helse Midt-Norge

Sykehus 1 263 1 386 10 25,0 26,0 4

Distriktpsykiatriske tilbud 728 841 16 14,4 15,8 9

Andre døgninstitusjoner 42 19 -54 0,8 0,4 -56

Totalt 2 033 2 246 10 40,3 42,1 5Helse Nord

Sykehus 934 821 -12 26,4 22,4 -15

Distriktpsykiatriske tilbud 886 1 010 14 25,0 27,5 10


Totalt 1 847 1 859 1 52,1 50,7 -3Landet totalt

Sykehus 9 677 9 299 -4 26,6 24,0 -10

Distriktpsykiatriske tilbud 6 750 7 136 6 18,6 18,5 -1


Totalt 16 700 16 767 0 45,9 43,4 -6

1 Innsamlingsmetoden for personelldata ble lagt om fra 2008 til 2009. Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personell-innsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca 540 årsverk nedgang). Fra 2011 antas tallene igjen å være rimelig komplette.


I løpet av perioden har andelen årsverk som på landsbasis er knyttet opp mot DPSene økt fra 40 til 43 prosent. Andelen årsverk ved sykehusene har blitt tilsvarende redusert. Det har vært en økning i andel DPS-årsverk med seks prosentpoeng i Helse Nord, og fem prosentpoeng i Helse Vest. I Helse Sør-Øst og i Helse Midt-Norge har fordelingen vært relativt stabil (ett prosentpoengs

økning for DPSene). I disse regionene har samtidig en langt høyere andel av ressursene gjennom hele perioden vært knyttet opp mot sykehusene. I Helse Vest og Helse Nord er nå drøyt 50 prosent av årsverkene knyttet opp mot DPS, mot knapt 40 prosent i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

0

20

40

60

80

100

SykehusAndre døgninstitusjonerDistriktpsykiatriske tilbud

2011200720112007201120072011200720112007Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet totalt

382

60

393

58

45

55

50

50

362

62

371

62

481

51

542

44

402

58

432

55

Figur 1 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. Regionale helseforetak 2007 og 2011


2.3 personellfordeling etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i 2011

Tabell 4 viser fordeling av personell etter institusjons-type og driftsform i de regionale helseforetakene i 2011. Tabell 5 viser befolkningsbaserte rater, mens tabell 6 viser den prosentvise fordelingen for hvert av foretakene.

Tabell 4 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk etter regionalt helseforetak 2011

Institusjonstype/driftsform Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet

Sykehus

Avdelinger 5 217 1 541 1 205 794 8 757

Poliklinikker 209 57 134 16 417

Ambulant 44 24 46 11 126

Sykehus totalt 5 470 1 623 1 386 821 9 299Distriktpsykiatriske tilbud

Avdelinger 2 000 1 163 519 638 4 320

Poliklinikker 1 303 390 250 272 2 216

Ambulant 332 96 72 100 600

Distriktspsykiatriske tilbud totalt 3 636 1 650 841 1 010 7 136Andre institusjoner

Avdelinger 272 0 12 23 308


Ambulant 1 0 0 0 1

Andre institusjoner 283 0 19 29 331Alle institusjoner

Avdelinger 7 490 2 704 1 736 1 455 13 385

Poliklinikker 1 522 448 391 293 2 655

Ambulant 377 121 119 111 727

Totalt 9 389 3 272 2 246 1 859 16 767


Tabell 5 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak 2011


Sykehus

Avdelinger 24,0 19,4 22,6 21,7 22,6

Poliklinikker 1,0 0,7 2,5 0,4 1,1

Ambulant 0,2 0,3 0,9 0,3 0,3

Sykehus totalt 25,2 20,5 26,0 22,4 24,0Distriktpsykiatriske tilbud

Avdelinger 9,2 14,7 9,7 17,4 11,2

Poliklinikker 6,0 4,9 4,7 7,4 5,7

Ambulant 1,5 1,2 1,4 2,7 1,6

Distriktspsykiatriske tilbud totalt 16,7 20,8 15,8 27,5 18,5Andre institusjoner

Avdelinger 1,3 0,0 0,2 0,6 0,8

Poliklinikker 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1

Ambulant 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Andre institusjoner 1,3 0,0 0,4 0,8 0,9Alle institusjoner

Avdelinger 34,4 34,1 32,6 39,7 34,6

Poliklinikker 7,0 5,6 7,3 8,0 6,9

Ambulant 1,7 1,5 2,2 3,0 1,9

Totalt 43,2 41,3 42,1 50,7 43,4


Tabell 6 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Prosent av årsverkene. Regionale helseforetak 2011


Sykehus

Avdelinger 56 47 54 43 52


Ambulant 0 1 2 1 1

Sykehus totalt 58 50 62 44 55Distriktpsykiatriske tilbud



Ambulant 4 3 3 5 4

Distriktspsykiatriske tilbud totalt 39 50 37 54 43Andre institusjoner



Ambulant 0 0 0 0 0

Andre institusjoner 3 0 1 2 2Alle institusjoner



Ambulant 4 4 5 6 4

Totalt 100 100 100 100 100

På landsbasis går 80 prosent av årsverkene til døgnav-delinger, herav 52 prosent til sykehusavdelingene og 26 prosent til DPS-avdelingene. Prosentandelen til sykehus-avdelingene er høyere i Helse Sør-Øst (56 prosent) og Helse Midt-Norge (54), enn i Helse Vest (47) og Helse Nord (43). Motsatt har Helse Vest og Helse Nord en vesentlig høyere andel ved DPS-avdelingene (hhv. 36 og 34 prosent) enn Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge (hhv. 21 og 23 prosent). På landsbasis går 16 prosent av årsverkene til poliklinisk virksomhet, mens 4 prosent går til ambulante team. Andelen poliklinisk og ambulant virksomhet er høyere i Helse Nord og Helse Midt-Norge (22 prosent i begge) enn i de øvrige regionene (20 prosent i Helse Sør-Øst, 18 prosent i Helse Vest). Brorpar-ten av den polikliniske og ambulante virksomheten er i tre av fire regioner knyttet opp mot DPSene. I Helse Midt-Norge er fortsatt deler av denne virksomheten knyttet opp mot sykehusene.

2.4 personellfordeling i helseforetaks-områdene i 2011

Det er de lokale helseforetakene som står for organise-ring og produksjon av spesialisthelsetjenester. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i volum og fordeling av personellressurser mellom ulike institusjons-typer innad i helseforetakene.

Ikke alle helseforetak er imidlertid «selvforsynte» med tjenester. Enkelte foretak mottar sykehustjenester fra andre foretak. Samtidig har noen foretak lands- og regionfunksjoner. For å ta høyde for dette har vi valgt å beregne befolkningsbaserte tall for personellfordelingen. Personellet ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon er fordelt ut på helseforetaksområdene ut fra hvilken andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen befolkningen i området har hatt. Poliklinisk og ambulant


personell er tilsvarende fordelt etter andel av konsulta-sjonene ved den enkelte institusjon. Figur 2 viser perso-nellrater for helseforetaksområdene, fordelt mellom DPS og øvrige tjenester. Figur 3 viser den prosentvise for-delingen mellom tjenestene.

0 10 20 30 40 50 60 70 80

SykehusAnnetDPS

Finnmark

UNN-området

Nordland-området

Helgeland

St. Olavs-området

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Helse Fonna-området

Helse Bergen-området

Helse Stavanger-området

Sogn og Fjordane

Lovisenberg-området

Innlandet

OUS-området

Telemark

Ahus-området

Sørlandet

Diakonhjemmet-området

Vestre Viken-området

Østfold

Vestfold

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0

20,8 20,9 41,6

15,7 0,4 25,3 41,5

27,7 0,9 23,5 52,1

18,5 0,9 24,0 43,4 17,8 0,5 16,5 34,8

13,9 0,1 23,7 37,7

14,6 1,0 23,0 38,6

10,5 1,8 28,8 41,1

19,0 0,1 22,4 41,5

17,4 3,5 23,2 44,1

25,4 0,1 19,5 45,0

13,3 1,9 31,4 46,6

17,6 0,8 30,6 49,1

19,2 2,0 34,5 55,7 24,2 12,0 36,2

20,7 21,1 41,7

20,5 21,6 42,1

19,5 24,2 43,7 15,4 0,1 20,8 36,3

9,2 0,1 28,7 38,0

18,9 0,8 27,7 47,4 20,7 0,8 24,3 45,8

24,6 2,7 21,4 48,7

28,5 25,0 53,6

38,3 0,1 22,5 61,0

Figur 2 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Helseforetaksområder og regioner. 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Finnmark

UNN-området

Nordland-området

Helgeland

Møre og Romsdal

St. Olavs-området

Nord-Trøndelag

Sogn og Fjordane




Telemark

Vestfold

Sørlandet

Ahus-området


Østfold

Innlandet


OUS-området


Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 39 58

50 50

38 61

53 45

43 55

26 70

29 67

34 62

36 62

37 63

38 60

39 53

46 54

51 47

56 43

45 55

49 51

50 50

67 33

24 75

40 58

42 57

45 53

51 44

53 47

63 37

3

3

4

4

4

1

1

2

2

2

2

6

8

2

Figur 3 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis for-deling. Helseforetaksområder 2011


Tallene er fordelt etter bostedsområder. Tallene på regionnivå kan derfor avvike noe fra tallene i avsnitt 2.3 og 2.4, der vi tok utgangspunkt i de regionale helsefore-takene.

Helse Nord har samlet sett drøyt 20 prosent høyere personellrate enn de øvrige regionene. De øvrige regio-ner ligger på om lag samme nivå. I Helse Sør-Øst er det imidlertid betydelige forskjeller mellom foretaksområ-dene, fra en rate på 34,8 i Vestfold til 55,7 i Lovisenberg-området, et forholdstall på 1:1,6. Innad i de øvrige regionene er forskjellene mindre med forholdstall på 1:1,2-1.3.

Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har en betydelig lavere andel personell knyttet opp mot DPSene enn de øvrige regionene. I Helse Sør-Øst er det særlig foretaks-områdene i Oslo som trekker ned andelen. I Helse Midt-Norge gjelder det tilsvarende særlig Nord-Trønde-lag, der DPS-funksjonen i Levanger og Namsos ikke er formelt skilt ut fra sykehusene. Også St. Olavs- området og Møre og Romsdal har imidlertid en relativt høy andel av ressursene knyttet opp mot sykehusene.

Noen av forskjellene kan gjenspeile forskjeller i boset-tingsstruktur. Det er naturlig at DPSene i foretaksom-råder med en spredt bosetting ivaretar en større andel av tjenestetibudet enn i områder der avstanden til sykehus er kortere. Forskjellene kan imidlertid også gjenspeile forskjeller i hvor langt man har kommet i utforme tjenes-tetilbudet i tråd med de politiske føringene på feltet.

2.5 personellfordeling i Dps-områdene i 2011

Figurene 4 til 7 viser rater og prosentvis fordeling av personellressursene etter institusjonstype i DPS-områ-der i 2011. Figur 4 viser rater for områdene i Helse Sør-Øst. Figur 5 viser tilsvarende rater for områdene i de øvrige helseregionene. Figur 6 og 7 viser tilsvarende den prosentvise fordelingen.

I figurene er personellet fordelt etter pasientenes bosted. Tallene for regioner kan derfor avvike noe fra tallene i avsnitt 2.3 og 2.4, ettersom disse var beregnet ut fra institusjonenes foretakstilknytning.

0 10 20 30 40 50 60

SykehusAnnetDPS

Alna

Lovisenberg/Tøyen

Gjøvik

Jose�negate

Skien

Lillehammer

Grorud

Hamar

Asker og Bærum

Solvang

Lister

Follo

Porsgrunn -Vestmar

Notodden Seljord

Vindern

Søndre Oslo

Aust-Agder

Lillestrøm

Kongsvinger

Fredrikstad

Strømme

Jessheim

Moss

Halden Sarpsborg

Nordre Vestfold

Edwin Ruud

Tynset

Drammen

Søndre Vestfold

Kongsberg

Ringerike

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0

20,8 20,9 41,6

15,7 0,4 25,3 41,5

27,7 0,9 23,5 52,1 18,5 0,9 24,0 43,4 14,8 1,7 14,5 30,9

21,6 0,6 10,8 33,0

18,7 0,5 14,0 33,2

11,6 1,8 19,9 33,2

23,6 9,9 33,5

14,5 0,4 21,4 36,3

17,1 1,0 18,5 36,6

12,9 24,1 37,0

15,6 22,1 37,7

15,1 6,7 16,2 38,1

20,0 19,1 39,1

13,6 25,9 39,4

15,6 0,4 23,7 39,8

16,0 3,6 20,6 40,2

17,2 0,1 23,1 40,5

12,1 1,6 26,8 40,5

10,5 1,8 28,8 41,1

24,9 0,2 16,1 41,2

25,2 16,7 41,9

21,5 1,8 20,3 43,7

24,0 21,2 45,1

18,0 27,4 45,4

14,7 0,2 33,3 48,3

9,5 0,5 39,9 49,9

14,3 3,0 32,8 50,1

22,8 0,7 27,1 50,7

26,0 25,0 51,0

14,6 2,2 36,4 53,3

22,8 1,1 29,3 53,3

19,2 2,0 34,5 55,7

20,8 2,0 36,2 59,0

Figur 4 Årsverk etter institusjonstype. Rate per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Sør-Øst. 2011


0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Tynset

Kongsberg

Notodden Seljord

Porsgrunn -Vestmar

Søndre Vestfold

Lister

Strømme

Skien

Follo

Ringerike

Nordre Vestfold

Lillehammer

Gjøvik

Aust-Agder

Moss

Edwin Ruud

Solvang

Lillestrøm

Jessheim

Kongsvinger

Alna

Drammen

Halden Sarpsborg

Lovisenberg/Tøyen

Fredrikstad

Asker og Bærum

Søndre Oslo

Grorud

Jose�negate

Vindern

Hamar

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 39 3 58

50 50

38 1 61

53 2 45

43 2 55

19 1 80

26 4 70

27 4 68

29 6 65

30 4 66

31 69

34 66

34 4 62

35 65

35 5 60

35 3 61

39 1 60

40 18 43

40 9 51

40 60

40 1 59

41 59

43 57

43 2 55

45 1 54

47 3 51

48 5 47

49 4 47

51 49

51 49

53 47

56 2 42

60 40

60 1 39

65 2 33

70 30

Figur 6 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Sør-Øst. 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Midt-FinnmarkTromsø og omegn

Øst-FinnmarkVest-Finnmark

OfotenSalten

VesterålenMosjøen

Mo i RanaMidt-Troms

Sør-TromsLofoten

Ytre HelgelandNord-Troms

NidarosTiller

NamsosMolde

KristiansundOrkdal

StjørdalLevanger

ÅlesundVolda

FolgefonnStord

SolaKronstadSandnes

BetanienFørde

BjørgvinVoss

StavangerDalane

JærenHaugaland

RyfylkeØyane

Indre SognSolli

KarmøyNor�ord

Landet

Helse NordHelse Midt-Norge

Helse VestHelse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0

20,8 20,9 41,615,7 0,4 25,3 41,527,7 0,9 23,5 52,1 18,5 0,9 24,0 43,4 22,6 3,5 26,115,9 16,3 32,219,0 14,4 33,428,2 5,7 33,916,1 19,1 35,219,4 16,5 35,916,2 20,0 36,129,7 7,3 37,131,5 6,1 37,614,6 25,0 39,628,7 13,1 41,821,4 20,5 41,922,8 19,5 42,319,3 24,7 44,017,7 27,0 44,721,5 28,7 50,120,3 30,2 50,520,0 36,5 56,533,5 32,0 65,5 15,2 0,5 16,4 32,114,5 20,4 34,93,2 32,0 35,322,8 0,7 13,3 36,818,8 0,3 17,9 37,019,7 18,1 37,813,8 0,2 25,5 39,57,0 33,4 40,419,0 0,9 31,0 50,819,3 0,9 31,4 51,6 28,9 13,5 42,420,0 0,8 21,8 42,621,9 2,2 19,2 43,422,6 21,7 44,425,2 19,7 44,921,0 0,6 25,9 47,521,4 1,3 25,1 47,834,0 1,5 13,3 48,821,9 3,3 25,0 50,225,9 24,9 50,836,0 0,3 14,7 51,036,2 26,7 63,033,0 30,1 63,249,6 37,1 86,8

Figur 5 Årsverk etter institusjonstype. Rate per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Vest, i Helse Midt-Norge og i Helse Nord. 2011


Brutt ned på DPSenes opptaksområder blir forskjellene innad i regionene større enn de vi fant for foretaksom-rådene. I Helse Vest har området med høyest personell-dekning (Folgefonn) 2,5 ganger så høy rate som området med lavest rate (Nordfjord). I Helse Sør-Øst og Helse Nord finner vi også forholdstall nær 1:2. I Midt-Norge er forskjellene mindre (1:1,6).

På landsbasis har man innen det psykiske helsevernet for voksne 43,4 årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Av disse er 18,5, eller 43 prosent ved DPSene. Det er imidlertid store forskjeller mellom områdene. De høyeste ratene finner vi i Finnmark og Tromsø, i Vester-ålen, Folgefonn, Dalane og Jæren, alle med rater på eller over 30. I Helse Sør-Øst finner vi de høyeste ratene i DPS-områdene i Telemark. (ca 25). Foruten i Nord-Trøn-delag, der DPS-funksjonen ikke er formelt skilt ut fra sykehusene, har utbyggingen av DPS-funksjonen kommet kortest i Hamar, Vinderen, Søndre Oslo og Drammen, alle med rater på 12 eller lavere. I enkelte områder står DPSene for det meste av tjenestetilbudet. I Nordfjord, Dalane, Indre Sogn og Jæren står DPSene for over 80 prosent av tjenestetilbudet. På Tynset, i Vester-ålen og i Vest-Finnmark står DPSene for ca. 70 prosent. Lavest andel finner vi foruten i Namsos og Levanger for Hamar, Vinderen, Josefinegate, Grorud og Søndre Oslo, med en andel på 30 prosent eller lavere.

Noen av disse forskjellene gjenspeiler geografiske forhold. I områder langt fra sykehusene er det naturlig at DPSene står for en større andel av pasientbehandlingen enn i områder nær sykehusene. I mange områder er personellratene og -andelene ved DPSene likevel såpass lave at en må kunne stille spørsmål ved om DPSene kan fylle den rollen de er tiltenkt i behandlingssystemet.

2.6 endringer i døgnplassdekning og –fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011

Tabell 7 viser absoluttall og rater for antall døgnplasser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre etter institusjons-type i de regionale helseforetakene i 2007 og 2011. Figur 8 viser den prosentvise fordelingen etter institusjons-type.

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Vest-FinnmarkVesterålen

Nord-TromsØst-Finnmark

Midt-FinnmarkMidt-Troms

Tromsø og omegnSør-Troms

OfotenLofoten

Ytre HelgelandMosjøen

Mo i RanaSalten

StjørdalKristiansund

OrkdalVolda

ÅlesundNidaros

TillerMolde

NamsosLevanger

Nor�ordDalane

Indre SognJæren

VossSolli

FørdeRyfylke

FolgefonnBjørgvinKarmøy

ØyaneHaugaland

BetanienKronstad

SolaSandnes

StavangerStord

Landet


Helse VestHelse Sør-Øst 39 3 58

50 5038 1 6153 2 45

43 2 55

35 6537 6340 6040 6043 5744 5645 5546 5449 5151 4951 4954 4654 4657 4369 3180 2083 1784 1687 13

9 9117 8335 6537 2 6137 2 6142 5847 2 5151 1 4852 4862 2 36

44 7 5044 1 5545 3 5247 2 5151 5 4451 4951 4952 4856 4457 4358 4268 3270 3 2771 1 29

Figur 7 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. 2011


Tabell 7 Døgnplasser etter institusjonstype. Det psykiske helsevernet for voksne. Absoluttall og rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak. 2007 og 2011

Institusjonstype etter re-gionalt helseforetak


2007 2011 Prosent en-dring 2007 2011 Prosent

endring

Helse Sør-Øst

Sykehus 1 596 1 306 -18 7,8 6,0 -23

Distriktpsykiatriske tilbud 955 881 -8 4,7 4,1 -13


Totalt 2 711 2 333 -14 13,3 10,7 -19Helse Vest

Sykehus 500 403 -19 6,8 5,1 -25


Andre døgninstitusjoner 0 20 . 0,0 0,3 .

Totalt 991 880 -11 13,4 11,1 -17Helse Midt-Norge

Sykehus 327 303 -7 6,5 5,7 -12



Totalt 594 541 -9 11,8 10,1 -14Helse Nord

Sykehus 266 245 -8 7,5 6,7 -11

Distriktpsykiatriske tilbud 180 191 6 5,1 5,2 3

Andre døgninstitusjoner 4 4 0 0,1 0,1 -3

Totalt 450 440 -2 12,7 12,0 -6Landet totalt

Sykehus 2 689 2 257 -16 7,4 5,8 -21

Distriktpsykiatriske tilbud 1 865 1 757 -6 5,1 4,5 -11


Totalt 4 746 4 194 -12 13,0 10,8 -17


Antall døgnplasser har i løpet av perioden blitt redusert fra 4746 til 4194, en nedgang på 12 prosent. Justert for endringer i folketallet blir nedgangen i plassraten 17 prosent. Nedgangen er mindre ved DPSene enn ved sykehusene. På landsbasis har andel plasser ved DPSene dermed økt fra 39 til 42 prosent.

Samlet sett har Helse Nord noe høyere rate, 12,0 plasser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre og Helse Midt-Nor-ge noe lavere rate (10,1) enn Helse Vest (11,1 og Helse Sør-Øst (10,7). Helse Vest har høyere rate for DPS-plasser (5,8) enn Helse Midt-Norge (4,3). Helse Vest har en høyere andel plasser ved DPS (52 prosent) enn de øvrige regionene. Andelen er lavest i Helse Sør-Øst (38 prosent). Andel plasser ved DPS har økt i alle regioner i løpet av perioden.

2.7 Fordeling av døgnplasser i helseforetaks-områdene i 2011

Figur 9 viser rater for fordeling av døgnplasser mellom ulike institusjonstyper i helseforetaksområdene. Figur 10 viser den prosentvise fordelingen. Tallene er beregnet ut fra pasientenes bosted. Tallene for helseregionene vil derfor kunne avvike noe fra tallene i foregående avsnitt, der vi tok utgangspunkt i institusjonstilknytning.

0

20

40

60

80

100



35

6

59

386

56

50

50

522

46

405

55

422

56

401

59

431

56

39

4

57

424

54

Figur 8 Døgnplasser etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. 2007 og 2011


0 3 6 9 12 15

SykehusAnnetDPS

Finnmark

Helgeland

Nordland-området

UNN-området

St. Olavs-området

Møre og Romsdal

Nord-Trøndelag




Sogn og Fjordane

Telemark


Sørlandet

Innlandet

Ahus-området


Østfold


OUS-området

Vestfold

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 4,0 0,6 5,9 10,6

5,8 0,3 5,3 11,3

4,3 0,2 5,6 10,1

5,2 0,2 7,1 12,5 4,5 0,5 5,8 10,8 3,7 0,1 4,3 8,2

3,0 1,4 5,6 10,0

2,0 1,4 6,6 10,0

4,5 5,7 10,2

4,9 0,4 5,4 10,7

4,1 1,4 5,3 10,7

3,5 0,4 7,1 11,0

4,7 6,3 11,0

2,8 1,5 7,5 11,8

6,0 0,1 6,3 12,3 5,9 2,6 8,5

5,2 5,5 10,7

5,1 0,6 5,4 11,1

6,8 5,9 12,7 2,5 0,1 6,4 9,0

4,4 0,1 5,2 9,7

4,9 0,4 5,7 11,0 5,6 6,3 12,0

4,1 0,7 7,4 12,1

4,1 0,1 9,0 13,2

7,6 6,3 14,0

Figur 9 Døgnplasser etter institusjonstype. Plasser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Helseforetaksområder 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Finnmark

UNN-området

Nordland-området

Helgeland

Møre og Romsdal

St. Olavs-området

Nord-Trøndelag

Sogn og Fjordane




Telemark

Vestfold


Østfold

Sørlandet

Ahus-området

Innlandet

OUS-området



Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest


56

56

54

51 2 47

42

42

42

2

2

4

20 14 67

23 13 64

30 14 56

32 4 65

38 13 49

43 57

44 56

46 4 51

46 1

1

53

49 51

46 6 49

49 51

54 46

69 31

28 1

1

4

1

71

45 52

45 53

31 68

34 5 61

47 53

54 45

Figur 10 Døgnplasser etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis for-deling. Helseforetaksområder 2011


Det er relativt små forskjeller i ratene for døgnplasser mellom helseregionene. Raten varierer fra 10,1 i Helse Midt-Norge til 12,5 i Helse Nord. Innad i helseregionene er forskjellene større. Størst forskjeller finner vi innad i Helse Sør-Øst og Helse Vest. I begge regioner har foretaksområdene med høyest rate 50 prosent høyere rate enn i områdene med lavest rate. Forskjellene er mindre i Helse Midt-Norge og Helse Nord (om lag 20 pro-sent).

Helseforetakene har i ulik grad prioritert etablering av døgnplasser ved DPSene, både målt ved befolknings-baserte rater for DPSene, og som andel plasser ved disse institusjonene. Lavest DPS-rater finner vi foruten i Nord-Trøndelag (2,5), i Diakonhjemmet- området (2,0), Lovisenberg-området (2,8) og OUS-området (3,0). De høyeste ratene finner vi i Finnmark (7,6), i Stavanger-området (6,8) og i Telemark (6,0). Målt som andel av plassene har særlig Sogn og Fjordane (69 prosent DPS-plasser) og Finnmark (54 prosent) en desentralisert struktur. Lavest andel DPS-plasser finner vi igjen i i Dikonhjemmet-området (20 prosent), Lovisenberg-områ-det (23), Nord-Trøndelag (28) og OUS-området (30).

2.8 Fordeling av døgnplasser i Dps-områdene i 2011

Figur 11 viser rater for fordeling av døgnplasser etter institusjonstype mellom DPS-områder i Helse Sør-Øst. Figur 12 viser de tilsvarende ratene for de øvrige helse-regionene. Figur 13 og 14 viser den prosentvise fordelin-gen. Plassene ved den enkelte institusjon er fordelt ut på DPS-områdene etter pasientenes bosted, målt ved andel av oppholdsdøgnene ved den enkelte institusjon. Tall på regionnivå kan derfor avvike noe fra avsnitt 2.7, der plassene var fordelt etter foretakstilknytning.

0 3 6 9 12 15

SykehusAnnetDPS

Notodden Seljord

Skien

Grorud

Asker og Bærum

Lillehammer

Solvang

Jose�negate

Ringerike

Lovisenberg/Tøyen

Lister

Gjøvik

Alna

Porsgrunn -Vestmar

Fredrikstad

Aust-Agder

Hamar

Strømme

Jessheim

Lillestrøm

Edwin Ruud

Halden Sarpsborg

Vindern

Follo

Moss

Kongsvinger

Drammen

Nordre Vestfold

Kongsberg

Søndre Oslo

Tynset

Søndre Vestfold

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 4,0 0,6 5,9 10,6

5,8 0,3 5,3 11,3

4,3 0,2 5,6 10,1

5,2 0,2 7,1 12,5 4,5 0,5 5,8 10,8 4,1 3,7 7,8

5,6 2,4 7,9

2,2 1,1 4,6 8,0

4,6 0,3 3,3 8,2

3,5 0,1 4,8 8,4

2,6 0,6 5,4 8,7

3,7 0,2 5,7 9,6

4,9 5,0 9,9

4,4 1,2 4,3 9,9

2,0 1,3 6,6 9,9

4,4 5,6 10,0

4,2 0,4 5,4 10,0

3,8 1,4 5,0 10,2

4,6 1,8 4,0 10,5

4,6 5,9 10,5

1,6 0,3 8,9 10,7

5,2 0,1 5,5 10,8

4,5 6,4 10,8

5,9 5,2 11,1

3,5 1,2 6,8 11,5

4,0 0,6 6,9 11,5

5,1 6,5 11,7

2,8 1,5 7,5 11,8

7,2 0,8 4,0 11,9

3,9 1,5 6,6 12,0

3,6 8,5 12,1

5,4 0,4 6,6 12,4

5,8 0,1 6,6 12,6

3,7 1,4 7,7 12,8

4,9 8,0 12,9

7,7 0,2 5,4 13,3

Figur 11 Døgnplasser etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Plasser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. DPS-områder i Helse Sør-Øst 2011


0 5 10 15 20

SykehusAnnetDPS

Midt-FinnmarkØst-Finnmark

Mo i RanaTromsø og omegn

SaltenOfoten

VesterålenMosjøen

Vest-FinnmarkSør-Troms

Ytre HelgelandMidt-TromsNord-Troms

Lofoten

NidarosTiller

NamsosVolda

ÅlesundOrkdal

KristiansundStjørdal

MoldeLevanger

SolaFolgefonn

BetanienSandnes

StordKronstad

StavangerVoss

DalaneRyfylke

BjørgvinFørde

HaugalandJæren

ØyaneIndre Sogn

KarmøySolli

Nor�ord

Landet


Helse VestHelse Sør-Øst

0,40,3

4,0 0,6 5,9 10,65,8 0,3 5,3 11,34,3 0,2 5,6 10,15,2 0,2 7,1 12,5 4,5 0,5 5,8 10,8 5,4 0,8 6,23,7 0,2 3,5 7,53,8 3,9 7,76,8 1,3 8,14,1 4,7 8,87,1 2,0 9,14,7 4,7 9,45,6 4,4 10,15,0 0,7 5,2 11,06,9 4,8 11,710,0 2,0 12,08,7 3,3 12,05,5 7,0 12,44,7 0,7 7,2 12,65,4 7,9 13,36,3 7,8 14,16,4 1,6 6,2 14,28,6 6,8 15,47,6 8,2 15,9 0,9 6,3 7,23,4 0,2 5,4 8,95,7 0,4 2,9 9,05,5 4,2 9,75,9 0,1 3,7 9,84,3 5,8 10,15,3 0,4 4,6 10,32,3 0,1 8,7 11,04,6 0,4 6,4 11,44,8 0,4 6,5 11,7 6,8 7,55,2 3,1 8,34,5 4,8 9,32,8 0,1 7,9 10,84,9 6,1 11,07,6 4,5 12,23,7 0,2 8,9 12,87,6 0,3 5,0 12,85,3 7,8 13,13,8 1,1 8,4 13,36,5 0,1 7,0 13,65,5 0,1 10,0 15,68,0 7,7 15,76,8 9,0 15,7

Figur 12 Døgnplasser etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Plasser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. DPS-områder i Helse Vest, i Helse Midt-Norge og i Helse Nord. 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Tynset

Ringerike

Notodden Seljord

Kongsberg

Porsgrunn -Vestmar

Søndre Vestfold

Moss

Aust-Agder

Asker og Bærum

Jessheim

Follo

Strømme

Halden Sarpsborg

Lister

Lillehammer

Edwin Ruud

Fredrikstad

Nordre Vestfold

Kongsvinger

Skien

Lillestrøm

Gjøvik

Jose�negate

Drammen

Alna

Solvang

Grorud

Søndre Oslo

Lovisenberg/Tøyen

Vindern

Hamar

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest


56

56

51 2

2

2

42

42

42

47

544

14 3 83

20 13 67

23 13 64

28 14 58

29 11 60

30 70

30 10 60

30 7 63

32 13 55

35 6 60

38 14 49

38 62

38 2 60

41

41

42

44

44

44

44

44 44

44

2 57

4

3

59

55

53

56

56

56

12

17 38

46 1

1

53

49 51

49 51

52 47

53 47

56 3 41

58 2 40

60 7 33

70 30

Figur 13 Døgnplasser etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis for-deling. DPS-områder i Helse Sør-Øst 2011


Vi har tidligere sett at det er relativt små forskjeller i døgnplassraten mellom helseregionene. Mellom DPS-områdene innad i regionene er det imidlertid store forskjeller i den totale plassraten. Innad i Helse Vest varierer denne mellom 6,2 i Nordfjord til 15,9 på Sola. Dette gir et forholdstall nær 1:2,6. Også innad i Helse Nord er det store forskjeller, med mer enn dobbelt så høy rate i Midt- og Øst-Finnmark (15,7) som i Lofoten (7,5). Også i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst er ratene 60-70 prosent høyere i områder med høyest dekning enn i områdene med lavest dekning.

På landsbasis er det 4,5 plasser i DPS per 10 000 innbyg-gere 18 år og eldre. Dette tilsvarer 42 prosent av plas-sene. Igjen finner vi imidlertid store forskjeller mellom DPS-områdene. I Lofoten (0,4), Levanger (0,9 plasser), på Hamar (1,6) og på Vinderen (2,0) er ratene særlig lave. I disse områdene er andel DPS-plasser 20 prosent eller lavere. De høyeste ratene for DPS-plasser finner vi i Helse Vest (i Dalane (10,0), på Voss (8,7) og i Folgefonn (8,6)) og i Helse Nord (i Øst-Finnmark (8,0), i Vest-Finnmark, i Vesterålen (begge 7,6) og i Midt-Finnmark (6,8)). Høyest andel DPS-plasser finner vi i Nordfjord, Dalane, Indre Sogn, på Jæren, på Voss og på Tynset (70 prosent eller høyere).

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Nord-TromsVest-Finnmark

VesterålenØst-Finnmark

Midt-TromsTromsø og omegn

Sør-TromsMidt-Finnmark

OfotenMo i Rana

SaltenMosjøen

Ytre HelgelandLofoten

StjørdalOrkdal

KristiansundVolda

ÅlesundNidaros

TillerMolde

NamsosLevanger

Nor�ordDalane

Indre SognJæren

VossRyfylke

FolgefonnFørde

HaugalandSolli

KarmøySola

ØyaneBjørgvin

BetanienSandnes

StavangerStord

Kronstad

Landet



51 2 4742 2 5642 2 56

42 4 54

37 6 5741 5944 5645 5545 11 4446 6 4747 5348 5250 5050 3 4750 5056 4456 4459 4172 2878 2284 1684 1687 13

12 8821 7938 2 6040 4 5641 4 5542 5852 4 4556 4461 1 3864 4 32

5 4 9126 1 7329 2 7029 8 6335 1 6440 6043 5744 5648 1 5148 5251 4959 2 3963 37

63 37

Figur 14 Døgnplasser etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. DPS-områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og i Helse Nord 2011


kostnader

totale driftskostnader i det psykiske helsevernet for voksne utgjorde 15,5 mrd. kroner i 2011. 40 prosent av disse kostnadene gjaldt aktivitet i Dpsene, men andelen varierte betydelig både mellom helseforetakene og mellom regionene. nasjonalt økte kostnader til Dpsene med 0,8 prosent fra 2010 til 2011, mens kostnader til psykiatriske sykehus ble redusert i perioden. et oppholdsdøgn i Dps kostet i 2011 i gjennomsnitt 6 600 kroner, mens et døgn ved psykiatriske sykehus i gjennom-snitt kostet 11 100 kroner. enhetsprisen varierer betydelig mellom foretakene.

3.1 innledning

Dette kapitlet gir først en oversikt over kostnader og kostnadsfordeling i det psykiske helsevernet for voksne. Deretter presenteres beregninger av kostnad per oppholdsdøgn og kostnad per utskrivning for henholdsvis sykehus og DPSer. Fremstillingen er basert på kostnads-analyser presentert i Samdata Spesialisthelsetjenesten 2011.

3.2 kostnader og kostnadsfordeling i det psykiske helsevernet for voksne

Totale driftskostnader til det psykiske helsevernet for voksne utgjorde 15,5 mrd. kroner i 2011, og 40 prosent av kostnadene knyttes til aktivitet i DPSene. Tabell 8 gir en oversikt over hvordan kostnadene var fordelt mellom sykehus og DPSer for hver av regionene. Tallene er korrigert for gjestepasientoppgjør mellom regionene og viser dermed totale kostnader til behandling av pasienter bosatt i RHF-enes opptaksområde. Tabell 9 viser kostnad per innbygger i aldersgruppa 18 år og eldre i hver av regionene.

3

Tabell 8 Gjestepasientkorrigerte driftskostnader (ekskl. kapital) i psykisk helsevern for voksne. Millioner kroner i 2011 og realendring fra 2010 – 2011

Bostedsregion

Sykehus DPS og andre Totalt

2011Prosent

realendring 2010-2011 1)

2011Prosent


2011Prosent


Andel DPS 2011

Helse Sør-Øst 5 574 -2,2 3 261 0,8 8 835 -1,1 37

Helse Vest 1 772 0,9 1 372 0,6 3 145 0,8 44

Helse Midt-Norge 1 232 -0,5 735 2,5 1 968 0,6 37

Helse Nord 737 0,0 797 0,4 1 534 0,2 52

Avvik gjeste-pasientoppgjør 2) 22 -6 16

TOTALT 9 338 -1,3 6 159 0,8 15 497 -0,4 40

1) Monetære størrelser fra 2010 er justert for 4,5 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette i henhold til vektet prisindeks for arbeids- og produktinnsats i produksjon av statlige helsetjenester.

2) De kostnadene foretakene spesifiserer for kjøp av helsetjenester balanserer ikke nøyaktig med på nasjonalt nivå med spesifiserte inntek-ter knyttet til salg av helsetjenester hos helseforetak og private tilbydere. Summen av gjestepasientkorrigerte driftskostnader i regionene vil derfor avvike noe i forhold til sum driftskostnader nasjonalt.


DPS-andelen i kostnader til psykisk helsevern for voksne varierte i 2011 fra 37 til 52 prosent av de totale drifts-kostnadene. Målt ved kostnader, var det Helse Nord som hadde den høyeste DPS-andelen. Nasjonalt økte kostna-der til DPSene med 0,8 prosent fra 2010 til 2011, mens kostnader til psykiatriske sykehus ble redusert med 1,3 prosent. Denne omfordeling av ressurser fra psykiatriske sykehus til DPSene gjelder først og fremst Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

Helse Midt-Norge hadde den sterkeste kostnadsveksten til DPSer fra 2010 til 2011 med økning på 2,5 prosent. Per innbygger var dette likevel fortsatt den regionen som hadde de laveste DPS-kostnadene.

Figur 15 viser hvordan driftskostnadene fordeler seg mellom sykehus, DPSer og andre institusjoner i det enkelte helseforetak og i regionene. Kostnadene er ikke korrigert for gjestepasientoppgjør og viser derfor foretakenes faktiske driftskostnader. Dette innebærer at kostnader knyttet til behandling av pasienter bosatt utenfor foretakenes ansvarsområde vil inngå i kostnads-grunnlaget, mens kostnader som gjelder kjøp av helsetje-nester fra andre foretak eller private institusjoner er tatt ut. Figuren vil dermed kunne gi et inntrykk av kapasitet og ressursallokering til de ulike institusjonstypene tilknyttet foretakene. Figuren viser store forskjeller mellom foretakene. Helse Nord-Trøndelag HF og Oslo universi-tetssykehus HF har spesielt lave kostnader knyttet til DPS-funksjonen.

Tabell 9 Gjestepasientkorrigerte driftskostnader (ekskl. kapital) i psykisk helsevern for voksne. Kroner per innbygger i aldersgruppen 18 år og eldre i 2011 og realendring fra 2010 – 2011

Bostedsregion

Sykehus DPS og andre Totalt

2011 Prosent av landsgj.snittet 2011 Prosent av

landsgj.snittet 2011 Prosent av landsgj.snittet

Prosent realendring

2010-2011 1)

Helse Sør-Øst 2 536 106 1 499 94 4 062 101 -2,8

Helse Vest 2 235 93 1 731 109 3 967 99 -0,8

Helse Midt-Norge 2 311 96 1 379 87 3 690 92 -0,9

Helse Nord 2 010 83 2 174 137 4 285 104 -0,8

TOTALT 2 414 100 1 592 100 4 007 100 -2,0

1) 1,6 prosent befolkningsvekst for aldersgruppen 18 år og eldre fra 2010 til 2011. Monetære størrelser fra 2010 er justert for 4,5 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette i henhold til vektet prisindeks for arbeids- og produktinnsats i produksjon av statlige helsetjenester.


3.3 aktivitet og kostnader i døgnbehandling i det psykiske helsevernet for voksne

I dette avsnittet presenteres produktivitetsindikatorer for døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Produktivitetsindikatorene viser forholdet mellom aktivitet, målt ved oppholdsdøgn og utskrivninger, og ressursbruk, målt ved kostnader. Kostnadene som inngår i beregningene er avgrenset til å gjelde driftskostnader (ekskl. kapitalkostnader) som kan relateres til pasientbe-handling i døgnavdelingene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6 i «Samdata spesialisthelsetjenesten 2011» (IS-2009).

Tabell 10 og 11 viser gjennomsnittlig kostnad per opp-holdsdøgn og utskrivning på regionalt nivå for 2011. Tabellene 12 og 13 viser tilsvarende for helseforetak og private institusjoner. Enhetskostnadene er beregnet for døgninstitusjoner samlet og for sykehus og DPSer separat. «Andre døgninstitusjoner», uten definert opptaksområdet, inngår ikke i beregningene2.

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Totale driftskostnader

Private med avtale (RHF)

Helse Finnmark HF

Univ.sykehuset i Nord-Norge HF

Nordlandssykehuset HF

Helgelandssykehuset HF

Helse Nord


Helse Nord-Trøndelag HF

St Olav hospital HF

Helse Møre og Romsdal HF

Helse Midt-Norge


Helse Førde HF

Helse Bergen HF

Helse Fonna HF

Helse Stavanger HF

Helse Vest


Sørlandet sykehus HF

Sykehuset Telemark HF

Psykiatrien i Vestfold HF

Vestre Viken HF

Sykehuset Innlandet HF

Oslo univ.sykehs HF

Akershus univ.sykehus HF

Sykehuset Østfold HF


42 58

49 51

121 87

36 2 63

42 571

46 54

35 65

45 55

31 12 56

45 55

42 58

43 57

37 63

36 64

84 16

36 1 63

37 63

42 58

18 82

100

50 1 48

100

32 68

50 50

100

33 67

39 2 59

Figur 15 Kostnadsfordeling mellom institusjons-typer i det psykiske helsevernet for voksne i 2011. Ikke gjestepasientkorrigerte driftskostnader (ekskl. kapital og RHF-administrasjon). Helse-foretak og regioner

1) Kostnadsfordeling for det enkelte HF inkluderer kostnader til private institusjoner HF-ene har avtale med. Administrative kost-nader på RHF-nivå inngår ikke i grunnlaget.

2) Helgelandssykehuset HF og Helse Finnmark HF mottar sykehus-tjenester fra hhv. Nordlandssykehuset HF og Universitetssyke-huset i Nord-Norge HF. Følgelig vil kostnadene lokalt i helhet være knyttet opp mot DPSene.

2 For noen HF er det gjort mindre endringer i grunnlaget for beregningene etter publisering av «Samdata Spesialisthelsetjenesten 2011» (IS-2009). Tallene vil derfor avvike noe.


Tabell 10 Driftskostnader (ekskl. kapital) per oppholdsdøgn i henholdsvis sykehus og DPS i det psykiske helsevernet for voksne. Totalt og per region i 2011

RegionTotalt Sykehus DPS oa

Nivå 2011 Relativt kost-nadsnivå 2011 Nivå 2011 Relativt kost-

nadsnivå 2011 Nivå 2011 Relativt kost-nadsnivå 2011

Helse Sør-Øst 9 411 102 11 335 102 6 206 94

Helse Vest 8 928 97 11 090 100 6 806 103

Helse Midt-Norge 9 120 99 11 497 104 6 091 93

Helse Nord 8 902 97 9 295 84 8 388 127

TOTALT 9 215 100 11 106 100 6 583 100

Tabell 11 Driftskostnader (ekskl. kapital) per utskrivning i henholdsvis sykehus og DPS i det psykiske helsevernet for voksne. Totalt og per region i 2011

RegionTotalt 1) Sykehus DPS oa



Helse Sør-Øst 235 493 109 276 848 105 161 919 106

Helse Vest 219 425 101 284 847 108 160 502 105

Helse Midt-Norge 186 189 86 205 011 78 152 504 100

Helse Nord 167 055 77 230 859 88 119 324 78

TOTALT 216 386 100 262 609 100 153 078 100

1) I Samdata spesialisthelsetjenesten 2011 (IS-2009) presenteres kostnad per utskrivning der utskrivning defineres som avsluttede døgn-opphold innenfor hvert HF (overføringer mellom institusjoner innad i HF-ene teller ikke som nye opphold). I tabell 11 og 13 presenteres kostnad per avsluttede institusjonsopphold. Dette innebærer at overføringer mellom institusjoner inngår i grunnlaget, noe som gir flere utskrivninger per HF. Totaltallene vil dermed gjennomgående være lavere enn tidligere publiserte tall.


Tabell 12 Driftskostnader (ekskl. kapital) per oppholdsdøgn i henholdsvis sykehus og DPS i det psykiske helsevernet for voksne. Totalt og etter institusjon/ foretak i 2011

ForetakTotalt Sykehus DPS oa



Sykehuset Østfold HF 7 527 82 9 330 84 4 820 73

Akershus universitetssykehus HF 10 147 110 14 710 132 6 232 95

Oslo universitetssykehus HF 13 765 149 16 119 145 5 101 77

Sykehuset Innlandet HF 9 783 106 10 799 97 7 815 119

Vestre Viken HF 8 219 89 10 756 97 5 299 80

Psykiatrien i Vestfold HF 9 888 107 11 915 107 7 887 120

Sykehuset i Telemark HF 8 210 89 11 482 103 4 744 72

Sørlandet sykehus HF 8 550 93 10 304 93 6 309 96

Diakonhjemmet sykehus 12 432 135 13 473 121 10 735 163

Lovisenberg diakonale sykehus 1) 9 979 108 10 676 96 7 867 120

Modum bad 3 503 38 3 503 32

Oslo hospital 9 617 104 9 617 87

Helse Stavanger HF 6 807 74 7 964 72 5 506 84

Helse Fonna HF 9 479 103 11 353 102 7 208 109

Helse Bergen HF 10 383 113 11 888 107 7 925 120

Helse Førde HF 2) 11 292 123

Olaviken alderspsyk sykehus 8 407 91 8 407 76

Betanien DPS 7 397 80 7 397 112

Jæren DPS 9 639 105 9 639 146

Solli DPS 8 054 87 8 054 122

Voss DPS 6 515 71 6 515 99

Helse Møre og Romsdal HF 9 242 100 13 930 125 4 621 70

St Olavs hospital HF 8 977 97 10 289 93 7 278 111

Helse Nord-Trøndelag HF 9 292 101 10 623 96 6 290 96

Helgelandssykehuset HF 5 269 57 5 269 80

Nordlandssykehuset HF 10 321 112 10 340 93 10 266 156

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 9 599 104 11 121 100 8 000 122

Helse Finnmark HF 9 088 99 9 088 138

Viken senter for psykiatri og sjelesorg 2 834 31 2 834 26

TOTALT 9 215 100 11 106 100 6 583 100

1) Feil i grunnlaget for tidligere publiserte tall. Dette er nå korrigert.2) Kostnader og aktivitet er sannsynligvis ikke entydig fordelt mellom sykehus og DPS i rapportering. Enhetskostnader for sykehus og DPS for

seg kan dermed ikke beregnes.


Tabell 13 Driftskostnader (ekskl. kapital) per utskrivning fra henholdsvis sykehus og DPS i det psykiske helsevernet for voksne. Totalt og etter institusjon/ foretak i 2011

ForetakTotalt 1) Sykehus DPS oa



Sykehuset Østfold HF 176 527 82 200 044 76 131 575 86

Akershus universitetssykehus HF 221 964 103 267 565 102 165 008 108

Oslo universitetssykehus HF 717 801 332 874 129 333 233 040 152

Sykehuset Innlandet HF 275 285 127 343 826 131 179 515 117

Vestre Viken HF 235 388 109 254 790 97 199 822 131

Psykiatrien i Vestfold HF 194 216 90 165 703 63 261 253 171

Sykehuset i Telemark HF 192 469 89 325 484 124 93 974 61

Sørlandet sykehus HF 140 097 65 169 571 65 102 803 67

Diakonhjemmet sykehus 258 383 119 235 530 90 322 390 211

Lovisenberg diakonale sykehus 2) 241 067 111 249 746 95 210 927 138

Modum bad 79 521 37 79 521 30

Oslo hospital 866 362 400 866 362 330

Helse Stavanger HF 175 771 81 188 939 72 157 895 103

Helse Fonna HF 198 681 92 280 919 107 127 445 83

Helse Bergen HF 276 068 128 331 523 126 195 825 128

Helse Førde HF 3) 317 372 147

Olaviken alderspsyk sykehus 362 520 168 362 520 138

Betanien DPS 155 764 72 155 764 102

Jæren DPS 120 885 56 120 885 79

Solli DPS 193 388 89 193 388 126

Voss DPS 183 860 85 183 860 120

Helse Møre og Romsdal HF 192 615 89 229 387 87 130 462 85

St Olavs hospital HF 184 986 85 199 241 76 163 565 107

Helse Nord-Trøndelag HF 176 411 82 177 576 68 172 111 112

Helgelandssykehuset HF 154 750 72 154 750 101

Nordlandssykehuset HF 251 121 116 297 193 113 172 221 113

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 145 839 67 230 785 88 94 855 62

Helse Finnmark HF 128 590 59 128 590 84

Viken senter for psykiatri og sjelesorg 74 288 34 74 288 28

TOTALT 216 386 100 262 609 100 153 078 100

1) I Samdata spesialisthelsetjenesten 2011(IS-2009) presenteres kostnad per utskrivning, der utskrivning defineres som avsluttede døgn-opphold innenfor hvert HF (overføringer mellom institusjoner innad i HF-ene teller ikke som nye opphold). I tabell 11 og 13 presenteres kostnad per avsluttede institusjonsopphold. Dette innebærer at overføringer mellom institusjoner inngår i grunnlaget, noe som gir flere utskrivninger per HF. Totaltallene vil dermed gjennomgående være lavere enn tidligere publiserte tall.

2) Feil i grunnlag for tidligere publiserte tall. Dette er nå korrigert.3) Kostnader og aktivitet er sannsynligvis ikke entydig fordelt mellom sykehus og DPS i rapportering. Enhetskostnader for sykehus og DPS for

seg kan dermed ikke beregnes.


Produktivitetsindikatorene viser at gjennomsnittlig døgnkostnad i sykehusene var 69 prosent høyere enn gjennomsnittlig døgnkostnad i DPSene i 2011 og at gjennomsnittlig kostnad per utskrivning fra sykehus var 72 prosent høyere enn gjennomsnittlig kostnad per utskrivning fra DPSene. Enhetskostnadene varierer imidlertid betydelig mellom foretakene, spesielt dersom man ser på kostnader i sykehus og DPS separat. For kostnader knyttet til aktivitet i DPSene var det også betydelige regionale forskjeller i kostnadsnivået. Helse Nord skiller seg ut med høy kostnad per oppholdsdøgn i DPSene (27 prosent over landsgjennomsnittet), men gjennomsnittlig kostnad per utskrivning er betydelig lavere enn i de øvrige regionene (78 prosent av lands-gjennomsnittet). Dette tyder på korte, men mange opphold ved DPSene tilknyttet denne regionen. Dette gjelder spesielt Helse Finnmark og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF.

For noen HF er enhetskostnadene ved sykehusene relativt lave mens enhetskostnadene ved DPSene er relativt høye, eller motsatt. Det kan ikke utelukkes at disse forskjellene i noen grad skyldes fordelingsnøkler for felleskostnader.

Det er ingen entydig sammenheng mellom relativt kostnadsnivå per oppholdsdøgn og relativt kostnadsnivå per utskrivning. Foretak med mange, men korte opphold vil eksempelvis kunne få en relativt høy kostnad per oppholdsdøgn, men lav kostnad per utskrivning, mens foretak med lange opphold typisk vil få relativt lav døgnkostnad men høy kostnad per utskrivning. Sammen-hengen er illustrert i figur 16, som viser sammenhengen mellom døgnkostnad og utskrivning for DPSene i helse-foretakene.


Det er bare en svak tendens til at høye døgnkostnader går sammen med høye utskrivningskostnader (r=0,12). Helse Finnmark har eksempelvis høye døgnkostnader, men likevel relativt lave kostnader per utskrivning ettersom dette foretaket gjennomgående har korte

4000 6000 8000 10000 1200050000

100000

150000

200000

250000

300000

Uts

kriv

ning

skos

tnad

Døgnkostnad

Sykehuset i Telemark HF

Oslo universitetssykehus HF

Psykiatrien i Vestfold HF

Helse Finnmark HF

Gjennomsnitt

Nordlandssykehuset HF

Universitetssykehuset i Nord-Norge HFSørlandet sykehus HF

Helse Møre og Romsdal HFSykehuset Østfold HF

Helse Fonna HF

Helgelandssykehuset HF

Helse Stavanger HF

Vestre Viken HFHelse Bergen HF

Sykehuset Innlandet HF

Akershus universitetssykehus HF

Helse Nord-Trøndelag HF Akershus universitetssykehus HF

Figur 16 Sammenhengen mellom kostnad per oppholdsdøgn og kostnad per utskrivning ved DPSene. Helseforetak 2011

døgnopphold. Omvendt har Oslo universitetssykehus relativt lave døgnkostnader, men kostnad per utskrivning ligger 52 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Dette kan forklares ved lange institusjonsopphold i dette foretaket.


Bruk av tjenester etter institusjonstype

Fra 2007 til 2011 var det på landsbasis en nedgang i antall oppholdsdøgn på 13 prosent. korrigert for økningen i folketallet blir nedgangen 18 prosent. nedgangen i ratene har vært kraftigere ved sykehusene (23 prosent) enn ved Dpsene (12 prosent). andel døgn ved Dpsene har dermed økt fra 37 til 40 prosent.

på tross av nedgang i antall oppholdsdøgn, økte antall utskrivninger på landsbasis med 11 prosent fra 2007 til 2011. justert for befolkningsvekst er økningen 4 prosent. totalraten har økt i tre av fire helseregioner. i helse sør-øst er raten stabil. hele økningen i utskrivningsratene har kommet ved Dpsene. som en følge av dette øker andelen utskrivninger ved Dpsene fra 39 til 42 prosent. i tre av fire helseregioner har det vært en økning i andel utskrivninger fra Dps. i helse midt-norge er an delen stabil. helse nord (57 prosent) og helse Vest (53 prosent) har en høyere andel utskriv-ninger fra Dps enn helse midt-norge og helse sør-øst (begge 37 prosent).

på landsbasis har den polikliniske virksomheten økt med 25 prosent fra 2007 til 2011. korrigert for befolkningsutviklingen er veksten 18 prosent. Veksten i ratene har vært lavere i helse nord (13 prosent) og i helse midt-norge (15 prosent) enn i helse sør-øst og helse Vest (begge 19 prosent). ratene er likevel fortsatt høyere i helse midt-norge og helse nord enn i de øvrige helseregionene. Dpsene har gjennom hele perioden stått for brorparten av den polikliniske virksomheten.

Både for helseforetaksområder og Dps-områder innad i helseregionene er det betydelige forskjel-ler både i samlet behandlingsrate og fra hvilken type institusjon tilbudet blir gitt.

4.1 innledning

Vi vil i dette kapitlet se på bruken av tjenester, fordelt etter institusjonstype. Som indikatorer benyttes antall oppholdsdøgn, antall utskrivninger og antall polikliniske konsultasjoner. Disse presenteres i form av befolknings-baserte rater (innbyggere 18 år og eldre), fordelt etter institusjonstype. For å få et inntrykk av grad av desentra-lisering presenteres i tillegg den prosentvise fordelingen. For hver indikator vil vi først se på endring i forbruks-mønsteret på regionalt nivå fra 2007 til 2011, deretter fordelingen mellom helseforetaksområder og DPS-områ-der i 2011.

4.2 endringer i oppholdsdøgnsrater og –fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011

Tabell 14 viser antall og rater for oppholdsdøgn etter institusjonstype og regionalt helseforetak i 2007 og 2011. Figur 17 viser den prosentvise fordelingen.

4


Tabell 14 Oppholdsdøgn etter institusjonstype. Absoluttall og rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre i det psykisk helsevernet for voksne. Etter regionalt helseforetak 2007 og 2011




endring

Helse Sør-Øst

Sykehus 514 237 425 579 -17 2 520 1 957 -22

Distriktpsykiatriske tilbud 283 964 255 527 -10 1 392 1 175 -16

Andre døgninstitusjoner 46 886 49 406 5 230 227 -1

Totalt 845 087 730 512 -14 4 142 3 359 -19Helse Vest

Sykehus 173 896 136 234 -22 2 355 1 718 -27


Andre døgninstitusjoner 0 2 276 . 0 29 .

Totalt 328 289 277 379 -16 4 446 3 499 -21Helse Midt-Norge

Sykehus 98 701 85 272 -14 1 954 1 599 -18


Andre døgninstitusjoner 8 392 2 403 -71 166 45 -73

Totalt 174 557 154 574 -11 3 456 2 899 -16Helse Nord

Sykehus 86 864 70 886 -18 2 453 1 934 -21

Distriktpsykiatriske tilbud 46 292 54 271 17 1 307 1 480 13

Andre døgninstitusjoner 794 928 17 22 25 13

Totalt 133 950 126 085 -6 3 782 3 439 -9Landet totalt

Sykehus 873 698 717 971 -18 2 402 1 856 -23


Andre døgninstitusjoner 56 072 55 013 -2 154 142 -8

Totalt 1 481 883 1 288 550 -13 4 073 3 332 -18


Fra 2007 til 2011 var det på landsbasis en nedgang i antall oppholdsdøgn på 13 prosent. Korrigert for øknin-gen i folketallet blir nedgangen 18 prosent. Nedgangen i ratene har vært kraftigere ved sykehusene (23 prosent) enn ved DPSene (12 prosent). Andel døgn ved DPSene har dermed økt fra 37 til 40 prosent. Størst nedgang i totalraten finner vi i Helse Vest (21 prosent) og i Helse Sør-Øst (19 prosent). Nedgangen er mindre i Helse Midt-Norge (16 prosent) og i Helse Nord-Norge (9 prosent). Helse Midt-Norge har imidlertid fortsatt lavere døgnrate enn de øvrige regionene. I alle regioner har nedgangen vært kraftigere ved sykehusene enn ved DPSene. I Helse Nord økte raten for DPSene etter at DPS funksjonen nå er skilt ut fra sykehuset i Bodø.

I alle regioner har andel døgn i DPSene økt. I Helse Sør-Øst er likevel økningen ubetydelig (ett prosentpo-

eng), og regionen har nå en lavere andel DPS-døgn enn de øvrige regionene (35 prosent, mot 43 til 50 prosent i de øvrige regionene). Som eneste region har Helse Sør-Øst også en ikke ubetydelig andel oppholdsdøgn ved gruppen «andre institusjoner», hovedsakelig tradisjo-nelle langtidsinstitusjoner.

4.3 Fordeling av oppholdsdøgn i helse-foretaksområdene i 2011

Figur 18 viser døgnrater for helseforetaksområdene fordelt etter pasientenes bosted og institusjonstype. Figur 19 viser den prosentvise fordelingen av oppholds-døgn etter institusjonstype.

0

20

40

60

80

100



346

60

35

7

58

47

53

50

1

49

385

57

432

55

351

64

431

56

37

4

59

40

4

56

Figur 17 Oppholdsdøgn etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling 2007 og 2011


0 1000 2000 3000 4000 5000

SykehusAnnetDPS

Finnmark

UNN-området

Helgeland

Nordland-området

St. Olavs-området

Møre og Romsdal

Nord-Trøndelag




Sogn og Fjordane

Telemark


OUS-området

Innlandet

Østfold

Ahus-området


Sørlandet


Vestfold

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 1175 221 1912 3307

1748 29 1785 3562

1255 55 1604 2914

1489 45 2050 3584 1333 142 1856 3332 1111 36 1285 2432

567 424 2017 3008

1288 8 1847 3143

1290 141 1779 3210

1206 512 1614 3333

1255 8 2092 3355

1037 157 2167 3361

996 444 2200 3640

900 454 2591 3945

1848 27 2112 3987 1839 774 2614

1473 1780 3253

1695 71 1972 3737

1929 1880 3809 669 16 1353 2037

1394 30 1561 2985

1396 95 1753 3244 1081 131 1979 3191

1126 29 2454 3609

1667 4 1947 3618

2168 8 2008 4184

Figur 18 Oppholdsdøgn etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Foretaksområder og helseregioner. 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Finnmark

UNN-området

Nordland-området

Helgeland

Møre og Romsdal

St. Olavs-området

Nord-Trøndelag

Sogn og Fjordane




Telemark

Vestfold

Sørlandet


Østfold

Ahus-området

Innlandet

OUS-området



Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest


49 1 50

43 2 55

42 1 57

40 4 56

19 14 67

23 12 66

27 12 60

31 5 64

36 15 48

37 62

40 4 55

41 59

46 1 53

46 1 53

45 55

45 532

51 49

70 30

33 1 66

43 3 54

47 1 52

31 1 68

34 4 62

46 54

52 48

Figur 19 Oppholdsdøgn etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis forde-ling. Foretaksområder og helseregioner 2011


Ratene i figur 18 er beregnet ut fra pasientenes bosted. De kan derfor avvike noe fra ratene som ble presentert i tabell 14, der døgntallene var fordelt etter produksjons-sted. Det er relativt små forskjeller i samlet døgnrate mellom helseregionene. Helse Midt-Norge har en rate 13 prosent under landsgjennomsnittet, mens Helse Vest og Helse Nord ligger ca. syv prosent over. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom foretaksområdene internt i helseregionene. Internt i Helse Sør-Øst har Lovisenberg-området og Telemark drøyt 60 prosent høyere rate enn Vestfold. Også i Helse Midt-Norge er ratene nær 60 prosent høyere i St. Olavs-området enn i Nord-Trøndelag. I Helse Vest har Stavanger-området 46 prosent høyere rate enn Sogn og Fjordane. Minst er forskjellene i Helse Nord, med 31 prosent høyere rate i Finnmark enn i Nordland-området.

DPSene har på landsbasis en rate på 1333 døgn per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Dette tilsvarer 40 prosent av oppholdsdøgnene. Lavest rater finner vi i Diakonhjem-området (567), Nord-Trøndelag (669), Lovisenberg-området (900) og OUS-området (996). Diakonhjemmet-området, Lovisenberg-området og OUS-området er samtidig områdene med lavest andel døgn ved DPS (alle under 30 prosent). Høyest rater for DPSene finner vi i Finnmark (2168), Stavanger-området (1929), Telemark (1848) og Sogn og Fjordane (1839). Sogn og Fjordane (70 prosent), Finnmark (52 prosent) og Stavanger området (51 prosent) har størst andel opp-holdsdøgn ved DPS.

4.4 Fordeling av oppholdsdøgn i Dps-områdene i 2011

Figur 20 viser døgnrater for DPS-områdene i Helse Sør-Øst, fordelt etter pasientenes bosted og institusjons-type. Figur 21 viser tilsvarende tall for DPS-områdene i de øvrige helseregionene. Figur 22 og 23 viser den prosent-vise fordelingen av oppholdsdøgnene.

0 1000 2000 3000 4000 5000

Jose�negate

Skien

Asker og Bærum

Alna

Lovisenberg/Tøyen

Notodden Seljord

Grorud

Fredrikstad

Lillehammer

Porsgrunn -Vestmar

Solvang

Gjøvik

Hamar

Halden Sarpsborg

Jessheim

Moss

Edwin Ruud

Follo

Strømme

Lillestrøm

Lister

Kongsvinger

Vindern

Aust-Agder

Søndre Oslo

Drammen

Ringerike

Nordre Vestfold

Kongsberg

Søndre Vestfold

Tynset

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst

DPS SykehusAnnet

1175 221 1912 3307

1748 29 1785 3562

1255 55 1604 2914

1489 45 2050 3584 1333 142 1859 3332 1176 724 1900

1153 10 1095 2258

1310 89 1031 2430

1078 56 1440 2574

1068 279 1233 2580

792 212 1688 2692

661 401 1860 2923

1508 21 1446 2974

567 424 2017 3008

1199 85 1743 3026

1056 1986 3042

1135 510 1412 3058

1252 1830 3081

1332 294 1473 3100

1085 50 1987 3122

1265 1876 3141

1382 765 1117 3265

1224 2071 3295

502 119 2719 3339

1218 249 2096 3563

1031 2644 3675

1926 1774 3700

1522 167 2011 3701

1381 2331 3712

1063 576 2274 3913

2043 104 1796 3942

900 454 2591 3945

1025 473 2459 3956

1803 36 2337 4177

1625 2697 4322

1365 491 2573 4428

Figur 20 Oppholdsdøgn etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. DPS-områder i Helse Sør-Øst. 2011


0 1000 2000 3000 4000 5000

SykehusAnnetDPS


Tromsø og omegnMo i Rana

OfotenVest-Finnmark

SaltenMosjøen

VesterålenSør-Troms

Ytre HelgelandMidt-TromsNord-Troms

Lofoten

NidarosTiller

KristiansundOrkdalVolda

MoldeÅlesundStjørdalNamsos

Levanger

SolaFolgefonn

KronstadBetanienSandnes

StordStavanger

BjørgvinDalane

RyfylkeVoss

FørdeHaugaland

SolliIndre Sogn

JærenØyane

KarmøyNor�ord

Landet


Helse VestHelse Sør-Øst 1175 221 1912 3307

1748 29 1785 35621255 55 1604 29141489 45 2050 3584 1333 142 1859 3332 1753 243 19961123 1206 2329713 1698 24111777 652 24292173 404 25771364 22 1282 26681419 1423 28421700 1287 29862237 1204 34411956 1517 34732942 636 35791793 80 1883 37571552 2205 37571379 2745 41251862 2465 43272070 177 2255 45021935 79 2623 46372280 2377 46572272 2610 4882 4 1472 1731420 13 1545 19781677 91 732 25001160 1715 28751273 22 1648 29431571 146 1348 30651918 34 1172 31231880 1 1312 31931239 106 1947 32921306 107 1987 3400 1830 20071316 949 22651209 1513 2722715 30 2163 29071040 1867 29071664 58 1387 31081026 46 2374 34461143 175 2245 35632232 10 1433 36751473 2328 38011525 20 2741 42862216 10 2168 43952124 2442 45662071 15 2814 4900

255

101

76

Figur 21 Oppholdsdøgn etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. DPS-områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Tynset

Kongsberg

Porsgrunn -Vestmar

Notodden Seljord

Søndre Vestfold

Aust-Agder

Asker og Bærum

Follo

Jessheim

Nordre Vestfold

Ringerike

Lillehammer

Strømme

Moss

Kongsvinger

Skien

Fredrikstad

Halden Sarpsborg

Lillestrøm

Edwin Ruud

Lister

Gjøvik

Jose�negate

Drammen

Solvang

Grorud

Alna

Lovisenberg/Tøyen

Søndre Oslo

Vindern

Hamar

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest


49 1 50

43 2 55

42 1 57

40 4 56

15 4 81

19 14 67

23 14 64

23 12 66

26 12 62

27 15 58

28 72

29 8 63

31 11 58

34 7 59

35 65

35 2 64

37 17 46

37 63

37 63

38 62

40 3 58

40 60

41 59

41 5 54

41 11 48

42 2 56

42 23 34

43 9 48

43 1 56

51 1 49

51 48

52 3 46

52 48

54 4 42

62 38

Figur 22 Oppholdsdøgn etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. DPS-områder i Helse Sør-Øst 2011


Brutt ned på DPS-områder øker forskjellene i totalrate mellom områdene i helseregionene. I Helse Vest og Helse Nord har områdene med høyest rate nær 2,5 så høy rate som områdene med lavest rate. I Helse Sør-Øst er forholdstallet 2,3, og i Helse Midt-Norge 2,0.

Lavest døgnrate for DPSene finner vi i Lofoten (101), Levanger 255), Namsos (420) og Hamar (502). Lavest andel oppholdsdøgn ved DPS finner vi i de samme områdene, samt for Vinderen, Søndre Oslo og Lovisen-berg/Tøyen, alle med en andel døgn ved DPS på under 25 prosent. Høyest rate finner vi for Dalane (2942). I Helse Vest har Jæren, Dalane, Indre Sogn og Nordfjord alle over 70 prosent av oppholdsdøgnene ved DPS.

4.5 endringer i utskrivningsmønsteret fra 2007 til 2011

Tabell 15 viser absoluttall og rater for utskrivninger etter institusjonstype i det psykiske helsevernet i 2007 og 2011 fordelt etter regionalt helseforetak. Figur 24 viser den prosentvise fordelingen.

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Vest-FinnmarkNord-Troms

VesterålenTromsø og omegn

Øst-FinnmarkMidt-Troms

Midt-FinnmarkOfoten

Sør-TromsMo i Rana

SaltenMosjøen


StjørdalOrkdal

KristiansundVolda

MoldeÅlesundNidaros

TillerNamsos

Levanger

Nor�ordIndre Sogn

DalaneJæren

VossFørde

RyfylkeSolli

HaugalandFolgefonn

KarmøyBjørgvin

SolaBetanienSandnes

KronstadStavanger

StordØyane

Landet



49 1 5043 2 5542 1 5740 4 56

30 7033 6741 5942 2 5743 5746 4 5047 5348 2 5048 5249 5150 5051 1 4856 4457 4365 3573 2782 1884 1688 1215 8521 1 7838 3 5938 3 5840 6043 1 5651 5 4459 4161 1 3867 4 295 4 9125 1 7430 1 6932 5 6336 6436 6439 6142 5744 5647 5350 4954 2 4558 4261 39

Figur 23 Oppholdsdøgn etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis for deling. DPS-områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord 2011


Tabell 15 Utskrivninger etter institusjonstype. Absoluttall og rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre i det psykisk helsevernet for voksne. Etter regionalt helseforetak 2007 og 2011




endring

Helse Sør-Øst

Sykehus 16 890 17 424 3 83 80 -3

Distriktpsykiatriske tilbud 8 724 9 794 12 43 45 5


Totalt 25 722 27 410 7 126 126 0Helse Vest

Sykehus 5 110 5 304 4 69 67 -3


Andre døgninstitusjoner 0 2 . 0 0 .

Totalt 9 744 11 195 15 132 141 7Helse Midt-Norge

Sykehus 4 114 4 782 16 81 90 10


Andre døgninstitusjoner 155 59 -62 3 1 -64

Totalt 6 685 7 513 12 132 141 6Helse Nord

Sykehus 2 541 2 854 12 72 78 8



Totalt 5 530 6 717 21 156 183 17Landet totalt

Sykehus 28 655 30 364 6 79 79 0


Andre døgninstitusjoner 302 301 0 1 1 -6

Totalt 47 681 52 835 11 131 137 4


På tross av nedgang i antall oppholdsdøgn, økte antall utskrivninger på landsbasis med 11 prosent fra 2007 til 2011. Justert for befolkningsvekst er økningen 4 prosent. Totalraten har økt i tre av fire helseregioner. I Helse Sør-Øst er raten stabil. Hele økningen i utskrivningsra-tene har kommet ved DPSene. Som en følge av dette øker andelen utskrivninger ved DPSene fra 39 til 42 prosent. I tre av fire helseregioner har det vært en økning i andel utskrivninger fra DPS. I Helse Midt-Norge er andelen stabil. Helse Nord (57 prosent) og Helse Vest (53 prosent) har en høyere andel utskrivninger fra DPS enn Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst (begge 37 prosent).

Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet totalt

0

20

40

60

80

100


2011200720112007201120072011200720112007

34

66

36

1

63

48

52

53

47

36

2

62

1

1

1 1

1

36

5357

3942

63 46 42 60 57

Figur 24 Utskrivninger etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. 2007 og 2011

4.6 Fordeling av utskrivninger i helseforetak-sområdene i 2011

Figur 25 viser utskrivningsrater for helseforetaksområ-dene, fordelt etter pasientenes bosted og institusjons-type. Figur 26 viser den prosentvise fordelingen. For å illustrere sammenhengen mellom oppholdsdøgn og utskrivninger, har vi også tatt med tabell 16, som viser gjennomsnittlig varighet av døgnoppholdene etter institusjonstype for innbyggerne i de enkelte helsefor-etaksområdene.


0 50 100 150 200 250

SykehusAnnetDPS

Finnmark

UNN-området

Nordland-området

Helgeland

St. Olavs-området

Møre og Romsdal

Nord-Trøndelag




Sogn og Fjordane

Sørlandet

Telemark

Østfold


Vestfold

Innlandet

Ahus-området


OUS-området


Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 45 1 78 124

74 71 145

50 1 87 138

105 1 84 190 57 1 79 137 22 1 66 89

24 1 65 89

34 1 73 108

45 2 65 111

45 2 68 116

34 86 120

28 1 100 129

46 93 139

93 80 174

79 108 187 52 45 97

70 70 140

80 74 154

82 79 161 22 1 87 110

50 90 140

63 2 85 150 41 2 75 118

66 3 85 155

140 85 226

152 1 90 242

Figur 25 Utskrivninger etter institusjonstype. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. Helseforetaks-områder 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Finnmark

UNN-området

Nordland-området

Helgeland

St. Olavs-området

Møre og Romsdal

Nord-Trøndelag

Sogn og Fjordane




Telemark

Sørlandet

Ahus-området

Innlandet

Østfold


Vestfold

OUS-området



Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest


51 49

36 1 63

55 1 44 42 1 57 22 1 78

24 1 75

27 1 72

28 71

32 1 67

33 67

39 2 59

40 2 58

42 58

54 46 50 50

51 49

52 48

54 46 20 1 79

36 64

42 1 57 34 2 64

43 2 55

62 38

63 37

Figur 26 Utskrivninger etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Helseforetaksområder 2011


Tabell 16 Gjennomsnittlig varighet av døgnopphold etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Helseregioner og foretaksområder 2011

Område Sykehus DPS Annet Totalt


Helse Vest 25 24 * 25

Helse Midt-Norge 18 25 49 21

Helse Nord 24 14 33 19

Landet 24 23 183 24

Østfold 22 27 * 24

Ahus-området 25 27 304 30

OUS-området 34 42 649 41

Lovisenberg-området 26 32 * 31

Diakonhjemmet-området 30 26 * 34

Innlandet 32 23 71 29

Vestre Viken-området 24 37 225 30

Vestfold 15 33 * 20

Telemark 26 20 * 23

Sørlandet 17 16 * 17

Helse Stavanger-området 24 24 * 24

Helse Fonna-området 24 18 * 21

Helse Bergen-området 28 24 * 27

Sogn og Fjordane 17 35 * 27

Møre og Romsdal 17 28 128 21

St. Olavs-området 21 22 47 22

Nord-Trøndelag 16 30 19 19

Helgeland 33 28 16 31

Nordland-området 23 16 38 21

UNN-området 23 12 119 16

Finnmark 22 14 * 17

* Varighet ikke beregnet pga. få (<10) utskrivninger.


Helseforetakene utnytter døgnkapasiteten forskjellig. Enkelte foretak prioriterer flere, men kortere døgnopp-hold, andre foretak prioriterer færre, men lengre opphold. På landsbasis er nå den gjennomsnittlige varigheten 24 døgn. Mellom foretaksområdene varierer imidlertid lengden fra 16 døgn i UNN-området, 17 i Finnmark og på Sørlandet, til over 41 døgn i OUS-området. Det kan også se ut til at foretakene bruker de ulike institusjonstypene forskjellig. På landsbasis har opphold på sykehus og i DPS en gjennomsnittlig varighet på hhv. 24 og 23 dager. I foretaksområdene er det imidlertid i mange tilfeller betydelige forskjeller i varigheten av opphold ved hhv. sykehus og DPS. Gjennomsnittlig varighet av oppholdene er gjennomgående betydelig lengre ved institusjonene i gruppen «andre institusjoner» enn ved DPS og sykehus.

Gjennomsnittlig varighet av oppholdene vil i betydelig grad kunne påvirkes av et fåtall pasienter med svært lang varighet av oppholdet. Høy gjennomsnittlig varighet kan derfor først og fremst tolkes som en indikator for omfan-get av langtidspasienter.

Helse Sør-Øst har om lag ti prosent lavere, og Helse Nord 40 prosent høyere utskrivningsrate enn landsgjennom-snittet. De øvrige regioner ligger nær landsgjennomsnit-tet.

Den samlede utskrivningsraten varierer betydelig mellom helseforetaksområdene. I Helse Nord har Finnmark (242) dobbelt så høy rate som Helgeland (118). Tilsvarende har Sørlandet dobbelt så høy rate (187) som Diakonhjemmet-området og OUS-området (begge 89). I helse Vest har Stavanger-området 66 prosent flere utskrivninger enn Sogn og Fjordane. Minst forskjeller finner vi innad i Helse Midt-Norge.

For DPSene finner vi lave utskrivningsrater særlig i Diakonhjemmet-området (22), OUS-området (24), Lovisenberg-området (28), samt i Nord-Trøndelag (22). Dette er også områdene med lavest andel utskrivninger fra DPS. Høyest rater finner vi særlig i Finnmark (152) og UNN-området (140). Dette er samtidig områdene med høyest andel utskrivninger fra DPS.

4.7 Fordeling av utskrivninger i Dps-områdene i 2011

Figur 27 viser utskrivningsrater for DPS-områdene i Helse Sør-Øst, fordelt etter pasientenes bosted og institusjons-type. Figur 28 viser tilsvarende rater for de øvrige helseregioner. Figur 29 og 30 viser den prosentvise fordelingen av utskrivningene i de samme områdene.


0 50 100 150 200

SykehusAnnetDPS

Aust-Agder

Strømme

Notodden Seljord

Porsgrunn -Vestmar

Skien

Solvang

Lister

Fredrikstad

Halden Sarpsborg

Lillehammer

Kongsvinger

Moss

Lovisenberg/Tøyen

Grorud

Nordre Vestfold

Alna

Kongsberg

Follo

Edwin Ruud

Gjøvik

Søndre Vestfold

Lillestrøm

Drammen

Hamar

Asker og Bærum

Jose�negate

Ringerike

Jessheim

Vindern

Tynset

Søndre Oslo

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest


74 71 145

50 1 87 138

105 1 84 190 57 1 79 137 21 1 54 75

48 40 88

22 1 66 89

35 2 53 90

37 1 65 102

28 1 77 105

33 74 107

23 1 84 108

28 1 80 109

42 3 66 110

33 77 110

50 6 55 111

37 74 111

53 1 59 112

55 1 59

52 1 71 124

35 1 92 128

47 2 80 129

28 1 100 129

39 90 130

57 74 132

66 1 66 134

48 95 143

54 104 158

79 93 172

60 112 172

87 86 173

94 80 174

100 74 174

83 106 188

86 112 198

115

Figur 27 Utskrivninger etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. DPS-områder i Helse Sør-Øst 2011

0 50 100 150 200 250 300 350

SykehusAnnetDPS


Tromsø og omegnVesterålen

Nord-TromsOfoten

Sør-TromsVest-Finnmark

Midt-TromsSalten

Mo i RanaMosjøen


ÅlesundNidaros

TillerOrkdal

KristiansundVolda

NamsosMolde

StjørdalLevanger

SolaDalane

SandnesJæren

FolgefonnBjørgvin

BetanienHaugaland

KarmøyKronstad

StordSolli

StavangerRyfylke

VossNor�ord

FørdeIndre Sogn

Øyane

Landet



74 71 14550 1 87 138105 1 84 190 57 1 79 137 25 54 7957 33 9034 62 9679 25 10476 38 11450 67 11737 80 11758 61 11966 60 12571 83 15475 80 15586 74 16086 79 16593 74 16789 84 173128 55 18281 104 186140 47 18798 92 190 1 92 10252 2 53 10744 70 114 1 98 11755 1 85 14071 72 14385 1 63 14958 2 91 15258 2 95 15541 115 157 4 69 7926 2 59 8741 2 75 11753 2 90 14443 4 104 15172 104 176109 69 179102 100 202121 86 207145 76 221174 2 47 223190 72 262187 106 293206 2 117 324

7

18

9

Figur 28 Utskrivninger etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. DPS-områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord 2011


0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

Notodden Seljord

Tynset

Porsgrunn -Vestmar

Skien

Lillehammer

Kongsberg

Follo

Lister

Gjøvik

Strømme

Kongsvinger

Aust-Agder

Alna

Jessheim

Lillestrøm

Grorud

Ringerike

Solvang

Fredrikstad

Halden Sarpsborg

Edwin Ruud

Asker og Bærum

Moss

Søndre Vestfold

Søndre Oslo

Nordre Vestfold

Jose�negate

Drammen

Vindern

Lovisenberg/Tøyen

Hamar

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest


51 49

36 1 63

55 1 44 42 1 57 21 1 78

22 1 78

24 1 75

25 1 73

26 1 73

27 72

28 1 72

30 70

30 70

31 69

33 67

33 67

34 66

35 65

36 1 64

37 1 62

38 2 60

39 2 59

42 1 57

43 57

44 56

44 56

46 5 49

46 54

47 1 52

48 1 52

50 1 50

50 50

54 46

55 45

57 43

Figur 29 Utskrivninger etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis for-deling. DPS-område i Helse Sør-Øst 2011

0 20 40 60 80 100

SykehusAnnetDPS

VesterålenTromsø og omegn

Nord-TromsØst-Finnmark

Midt-FinnmarkVest-Finnmark

OfotenSør-Troms

Midt-TromsMo i Rana

MosjøenYtre Helgeland

SaltenLofoten

OrkdalKristiansund

StjørdalVoldaTiller

MoldeNidaros

ÅlesundNamsos

Levanger

Nor�ordDalane

JærenVoss

Indre SognBjørgvin

HaugalandStord

BetanienSola

FolgefonnSolli

KarmøyKronstadSandnes

RyfylkeFørde

ØyaneStavanger

Landet



51 4936 1 6355 1 44 42 1 57 31 6932 6835 6543 5744 5646 5448 5249 5151 4952 4852 4852 4854 4655 4563 3767 3370 3075 2576 24 9 9015 1 8426 7437 1 6138 6238 1 6039 1 6149 2 4950 5057 1 42 8 5 8728 3 6930 3 6835 1 6437 1 6241 5950 5058 4261 3963 1 3664 3666 3472 2778 1 21

Figur 30 Utskrivninger etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis for deling. DPS-område i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord 2011


Også for utskrivningsratene finner vi store forskjeller i totalraten mellom DPS-områdene. I Helse Nord har Finnmark fire ganger så mange utskrivninger som Lofoten. I Helse Sør-Øst har Aust-Agder 2,64 ganger så mange utskrivninger som Søndre Oslo. I Helse Vest har Sola 2,4 ganger så mange utskrivninger som Øyane. Minst er forskjellene i Helse Midt-Norge, der Ålesund har drøyt 50 prosent flere utskrivninger enn Levanger.

For DPSene finner vi lavest utskrivningsrater for Lofoten (7), Levanger (9), Namsos (18), Søndre Oslo (21) og Vinderen (22) og Hamar (23). Lavest andel DPS-utskriv-ninger har Hamar, Lovisenberg/Tøyen, Levanger og

Lofoten. De høyeste ratene finnes i Midt-Finnmark (206), Tromsø (190) og Øst-Finnmark (187). I Nordfjord, Dalane, på Jæren, samt i Tromsø og Vesterålen står DPSene for over 70 prosent av utskrivningene.

4.8 endringer i poliklinisk aktivitet fra 2007 til 2011

Tabell 17 viser absoluttall og rater for polikliniske konsul-tasjoner etter institusjonstype i 2007 og 2011. Figur 31 viser den prosentvise fordelingen.

Tabell 17 Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype. Rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre i det psykiske helsevernet for voksne. Etter regionalt helseforetak 2007 og 2011




endring

Helse Sør-Øst

Sykehus 58 527 80 308 37 287 369 29


Andre døgninstitusjoner 0 4 741 . 0 22 .

Totalt 552 370 703 410 27 2 707 3 234 19Helse Vest

Sykehus 42 300 28 689 -32 573 362 -37



Totalt 175 245 223 799 28 2 373 2 823 19Helse Midt-Norge

Sykehus 44 283 52 158 18 877 978 12



Totalt 160 931 196 028 22 3 187 3 676 15Helse Nord

Sykehus 14 809 3 540 -76 418 97 -77



Totalt 99 872 116 388 17 2 820 3 175 13Landet totalt

Sykehus 159 919 164 695 3 440 426 -3

Distriktpsykiatriske tilbud 827 993 1 069 356 29 2 276 2 765 21

Andre døgninstitusjoner 506 5 574 1 002 1 14 936

Totalt 988 418 1 239 625 25 2 717 3 205 18


På landsbasis har den polikliniske virksomheten økt med 25 prosent fra 2007 til 2011. Korrigert for befolkningsut-viklingen er veksten 18 prosent. Veksten i ratene har vært lavere i Helse Nord (13 prosent) og i Helse Midt-Norge (15 prosent) enn i Helse Sør-Øst og Helse Vest (begge 19 prosent). Ratene er likevel fortsatt høyere i Helse Midt-Norge og Helse Nord enn i de øvrige helseregionene. DPSene har gjennom hele perioden stått for brorparten av den polikliniske virksomheten. I Helse Midt-Norge er likevel deler av den polikliniske virksomheten knyttet opp mot sykehusene.

4.9 Fordeling av konsultasjonene i helse-foretaksområdene i 2011

Figur 32 viser rater for polikliniske konsultasjoner, fordelt etter institusjonstype og pasientenes bosted (helsefor-etaksområde).

Det er store forskjeller mellom helseforetakene i samlet konsultasjonsrate. I Helse Sør-Øst varierer raten fra 2145

Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet totalt

0

20

40

60

80

100


2011200720112007a201120072011200720112007

89

11

881

11

76

24

87

13

72

28

73

27

851

1596

13

84

16

86

13

Figur 31 Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. 2007 og 2011

i Østfold til 5386 i Lovisenberg-området. Dette gir et forholdstall på 1:2,5. I Helse Vest er raten 50 prosent høyere i Stavanger-området enn i Bergens-området. Tilsvarende forskjeller finner vi også i Helse Nord, mellom Helgeland og Nordlands-området. I Helse Midt-Norge er derimot ratene på om lag samme nivå i alle foretaksom-rådene. Med unntak av Nord-Trøndelag er den alt vesent-lige delen av den polikliniske virksomheten organisert i tilknytning til DPSene.

4.10 Fordeling av konsultasjonene i Dps-områdene i 2011

Figur 33 viser konsultasjonsrater for DPS-områdene fordelt etter pasientenes bosted og institusjonstype i Helse Sør-Øst. Figur 34 viser den tilsvarende fordelingen for DPS-områdene i de øvrige helseregionene.


01000

20003000

40005000

6000

SykehusAnnetDPS

Helgeland

UNN-området

Finnmark

Nordland-området

St. Olavs-området

Møre og Romsdal

Nord-Trøndelag



Sogn og Fjordane




Sørlandet

Vestfold

Telemark

Innlandet

Ahus-området


OUS-området

Østfold

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 2845 25 367 3237

2457 365 2823

2675 963 3638

3086 23 108 3216 2765 16 424 3205 2019 126 2145

2097 611 2710

2572 109 332 3013

2849 239 3090

2797 33 276 3106

2964 282 3247

2900 36 705 3641

3457 341 3798

3312 569 3881

4796 590 5386 2213 116 2330

2581 27 2608

2336 418 2754

2790 766 3556 678 2771 3449

3150 328 3478

3158 700 3859 2410 72 89 2571

3189 47 3236

3286 170 3457

3669 13 48 3731

Figur 32 Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyg-gere 18 år og eldre fordelt etter institusjonstype. Helseforetaksområder 2011

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

SykehusAnnetDPS

Lovisenberg/Tøyen

Alna

Solvang

Grorud

Strømme

Kongsberg

Vindern

Gjøvik

Nordre Vestfold

Aust-Agder

Søndre Vestfold

Porsgrunn -Vestmar

Skien

Ringerike

Dalane

Lister

Hamar

Jose�negate

Lillestrøm

Kongsvinger

Asker og Bærum

Drammen

Notodden Seljord

Moss

Søndre Oslo

Follo

Jessheim

Lillehammer

Halden Sarpsborg

Tynset

Edwin Ruud

Fredrikstad

Landet

Helse Nord

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst 2845 25 367 3237

2457 365 2823

2675 963 3638

3086 23 108 3216 2765 16 424 3205 1581 186 1768

1913 121 2034

2039 105 2145

2161 99 2260

2285 126 2420

2272 152 2425

2256 245 2504

1934 582 2518

2485 89 2574

2444 178 2627

2109 313 265 2686

2342 485 2828

2736 106 2842

2713 173 2887

2276 644 2921

2528 526 3060

3065 51 3116

3012 212 3224

3193 21 210 3423

3083 376 3459

3212 263 3475

2870 119 601 3590

3358 306 3664

2677 215 790 3682

3551 96 202 3850

3312 569 3881

3651 29 203 3883

3679 387 4066

3749 327 4076

3573 536 4109

4356 458 4814

4796 590 5386

Figur 33 Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyg-gere 18 år og eldre fordelt etter institusjonstype. DPS-områder i Helse Sør-Øst 2011


Brutt ned på DPS-områder blir rateforskjellene større enn for foretaksområdene. I Helse Sør-Øst har Lovisenberg/Tøyen tre ganger så høy rate som Fredrikstad. I Helse Vest har Jæren 2,7 ganger så høy rate som Solli. I Nord har Midt-Finnmark 2,5 ganger så høy rate som Salten. I Midt-Norge har Tiller 67 prosent høyere rate enn Orkdal.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

SykehusAnnetDPS

Midt-FinnmarkMosjøen

Tromsø og omegnLofoten

Nord-TromsYtre Helgeland

Mo i RanaOfoten

Øst-FinnmarkSør-Troms

Vest-FinnmarkMidt-TromsVesterålen

Salten

TillerNidaros

KristiansundÅlesundNamsos

LevangerMolde

StjørdalVolda

Orkdal

JærenSandnes

FolgefonnStord

SolaRyfylke

Indre SognKronstadBjørgvinNor�ord

FørdeHaugalandStavanger

KarmøyBetanien

VossØyane

Solli

Landet



2457 365 28232675 963 36383086 23 108 3216 2765 16 424 3205 1573 120 16931666 88 17541854 88 19422006 104 21141858 352 22101436 922 23581722 668 23902390 16 24072661 24 26852712 112 28242688 148 28362836 50 28862763 412 31762209 1242 34523291 173 34653512 147 36593739 858 45974284 331 4615 2292 308 26002302 359 26612078 1039 31182981 337 3319194 3295 3489476 3025 35023222 387 36093980 175 41553394 805 41993514 822 4335 2047 101 119 22682232 48 22902441 35 24762736 15 27512747 21 27682692 78 27703173 29 32053316 25 33583811 83 39003917 26 39433909 52 34 39953799 352 41524140 16 37 41945569 76 5648

Figur 34 Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per 10 000 innbyg-gere 18 år og eldre fordelt etter institusjonstype. DPS-områder i Helse Vest, i Helse Midt-Norge og i Helse Nord 2011


5 Diagnosefordeling

pasienter med affektive lidelser utgjorde den største prosentandelen blant de som ble behandlet i det psykiske helsevernet for voksne i 2011 (32 prosent). Dette gjaldt både innenfor sykehus (27 prosent), Dps (35 prosent) og poliklinikk (32 prosent).

i Dps hadde nær 1 av 4 døgnpasienter en schizofrenilidelse. Dette var noe over andelen i sykehus (22 prosent) og under andelen i andre døgninstitusjoner (31 prosent). prosentandelen pasienter med stofflidelser var noe lavere i Dps (ni prosent) enn i sykehus (14 prosent), men høyere enn i andre døgninstitusjoner (seks prosent). Døgnpasienter med nevrotiske lidelser utgjorde 17 prosent i Dps.

5.1 Diagnosegrupper

I dette kapitlet blir pasientene beskrevet med utgangs-punkt i hovedtilstanden. Hovedtilstanden er den tilstan-den som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for. Inndelin-gen tar utgangspunkt i ICD-10. Det er særlig kapittel V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som er av interesse. Kapitlet er inndelt i følgende kategoriblokker:

F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser

F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer

F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser

F30-F39 Affektive lidelser

F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser

F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer

F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne

F70-F79 Psykisk utviklingshemming

F80-F89 Utviklingsforstyrrelser

F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder

F99 Uspesifisert psykisk lidelse

I tillegg har vi valgt å skille ut kapittel VI (G00-G99) Sykdommer i nervesystemet. Innenfor det psykiske helsevernet er det særlig diagnose G30 Alzheimers sykdom som er i bruk.

For å forenkle fremstillingen blir kategoriblokkene F5, F7, F8 og F99, samt diagnoser hentet fra øvrige kapitler (med unntak av kapittel V og kapittel XXI) behandlet under ett. I framstillingen er navnene forkortet. Diagno-segruppe er imidlertid angitt i parantes.


Vi har valgt å behandle kapittel XXI (Z00-Z99) Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten separat. Innenfor det psykiske helsever-net er det særlig diagnosene Z00.4 Generell psykiatrisk undersøkelse, ikke klassifisert annet sted og diagnose Z03.2 Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som er i bruk. Disse diagnosene gir ikke informasjon om lidelsen. Det er også vanlig å holde kapittel XXI utenfor i internasjonale sammenligninger. I det følgende vil diagnosene i kapittel XXI bli rapportert, men holdt utenfor prosentueringen.

I dette kapitlet presenteres den prosentvise diagnosefor-delingen etter type behandlingsinstitusjon for pasienter i det psykiske helsevernet for voksne i 2011. Figur 35 viser fordelingen for samtlige pasienter, mens figur 36 viser den tilsvarende fordelingen for døgnpasienter. Grunn-lagstallene vises i tabellene 18 til 21. Tall for det enkelte DPS finnes i tabellvedlegget bakerst i rapporten.

5.2 Diagnosefordeling for samtlige pasienter etter institusjonstype

Figur 35 viser den prosentvise fordelingen av diagnose etter type behandlingsinstitusjon for pasienter i det psykiske helsevernet for voksne i 2011.

Pasienter med affektive lidelser utgjorde den største prosentandelen blant de som ble behandlet i det psykiske helsevernet for voksne i 2011 (32 prosent). Dette gjaldt både innenfor sykehus (27 prosent), DPS (35 prosent) og poliklinikk (32 prosent). For pasienter behandlet i andre døgninstitusjoner var andelen med affektive lidelser betydelig lavere (16 prosent).

Blant DPS-pasientene var det en større andel med med affektive og nevrotiske lidelser enn blant pasienter i sykehus, hvor andelen med schizofrenier, stofflidelser og organiske lidelser var klart høyere enn i DPS. Alikevel var andelen med schizofrene lidelser dobbelt så høy blant pasienter i DPS sammenliknet med pasienter i poliklinikk. Mens DPS knapt behandlet pasienter med organiske lideler, utgjorde dette den største gruppen av pasienter i andre døgninstitusjoner.

0 20 40 60 80 100

Andre diagnoser ekskl Z

Sykd. i nervesystemet (G)

Atferdsforstyr. barn og ungdom (F9)

Personlighetsforstyrrelser (F6)

Nevrotiske lidelser (F4)

A ektive lidelser (F3)

Schizofrenier (F2)

Sto�idelser (F1)

Organiske lidelser (F0)

Totalt

Annen døgninst.

Poliklinikk

DPS

Sykehus 7 10 16 27 16 5 4 6 9

1 6 10 35 28 7 5 8

4 5 32 30 6 5 1 15

23 4 18 16 15 3 2 11 10

3 7 10 32 26 6 5 2 8

Figur 35 Diagnosefordeling etter type institusjon for pasienter i det psykiske helsevernet for voksne 2011


De polikliniske pasientene samt dagpasientene utgjorde en dominerende gruppe (84 prosent) blant pasientene som ble behandlet i DPS i 2011, noe som reflekteres i den presenterte diagnosefordelingen. I kapittel 5.3 presen-teres fordelingen av diagnoser blant døgnpasientene i DPS og andre institusjoner.

Tabell 18 og 19 viser bakgrunnstall for figur 35, absolutte tall i tabell 18 og prosentfordeling i tabell 19. Det er viktig å være oppmerksom på at totalt antall pasienter ikke er summen av pasienter behandlet ved de ulike institu-sjonstypene, da flere pasienter mottar behandling ved flere typer institusjoner innenfor samme år.

Tabell 18 Diagnosefordeling etter type institusjon for pasienter i det psykiske helsevernet for voksne 2011. Absolutte tall

Sykehus DPS Poliklinikk Annen døgninst. Total

Organiske lidelser (F0) 2 154 399 16 149 2 600

Stofflidelser (F1) 3 086 4 481 225 25 6 667

Schizofrenier (F2) 4 875 7 823 282 118 10 170

Affektive lidelser (F3) 8 310 26 057 1 793 104 32 240

Nevrotiske lidelser (F4) 5 068 21 106 1 686 96 26 363

Personlighetsforstyrrelser (F6) 1 641 4 883 346 17 5 881

Atferdsforstyr. barn og ungdom (F9) 1 106 3 877 277 10 5 087

Sykd. i nervesystemet (G) 1 913 168 83 69 2 228

Andre diagnoser ekskl Z 2 815 5 995 862 68 8 329

Sum 30 968 74 789 5 570 656 99 565

Andre faktorer og kontakter (Z) 5 282 17 823 913 83 21 100

ICD10 mangler 869 1 257 485 57 2 307

Totalt 37 119 93 869 6 968 796 122 972

Tabell 19 Diagnosefordeling etter type institusjon for pasienter i det psykiske helsevernet for voksne 2011. Prosentandel

Sykehus DPS Poliklinikk Annen døgninst. Total

Organiske lidelser (F0) 22,7 0,3 0,5 7,0 22,7

Stofflidelser (F1) 3,8 4,0 6,0 10,0 3,8

Schizofrenier (F2) 18,0 5,1 10,5 15,7 18,0

Affektive lidelser (F3) 15,9 32,2 34,8 26,8 15,9

Nevrotiske lidelser (F4) 14,6 30,3 28,2 16,4 14,6

Personlighetsforstyrrelser (F6) 2,6 6,2 6,5 5,3 2,6

Atferdsforstyr. barn og ungdom (F9) 1,5 5,0 5,2 3,6 1,5

Sykd. i nervesystemet (G) 10,5 1,5 0,2 6,2 10,5

Andre diagnoser ekskl Z 10,4 15,5 8,0 9,1 10,4

Sum 100 100 100 100 100

Andre faktorer og kontakter (Z) (14,2) (19,0) (13,1) (10,4) (17,1)

ICD10 mangler (2,3) (1,3) 7,0) (7,2) (1,9)

Totalt (100) (100) (100) (100) (100)


I tabell 19 er prosentandel for kategoriene «Andre faktorer og kontakter (Z)» og «ICD10 mangler» beregnet av totalt antall pasienter for de ulike institusjonstypene. Disse tallene er satt i parantes, og angir omfanget av pasienter som mangler diagnose eller har en foreløpig Z-diagnose. Pasienter i DPS hadde i 2011 den laveste andelen uten ICD10-diagnose (1,3 prosent) og den høyeste andelen med Z-diagnoser (19 prosent) blant de ulike institusjonstypene.

5.3 Diagnosefordeling for døgnpasienter etter institusjonstype

Figur 36 viser den prosentvise fordelingen av diagnose etter type behandlingsinstitusjon for døgnpasienter i det psykiske helsevernet for voksne i 2011.

Blant døgnpasientene utgjorde pasienter med schizo-frenilidelser og stofflidelser en vesentlig høyere andel enn blant pasientene samlet i 2011. Dette gjaldt for samtlige institusjonstyper. I DPS hadde nær 1 av 4 pasienter en schizofrenilidelse. Dette var noe over andelen i sykehus (22 prosent) og under andelen i andre døgninstitusjoner (31 prosent). Prosentandelen pasien-ter med stofflidelser var noe lavere i DPS (ni prosent) enn

0 20 40 60 80 100

Andre diagnoser ekskl Z

Sykd. i nervesystemet (G)

Atferdsforstyr. barn og ungdom (F9)

Personlighetsforstyrrelser (F6)

Nevrotiske lidelser (F4)

A ektive lidelser (F3)

Schizofrenier (F2)

Sto�idelser (F1)

Organiske lidelser (F0)

Totalt

Annen døgninst.

DPS

Sykehus 4 14 22 28 15 7 1 2 6

1 9 24 35 17 8 2 4

11 6 31 18 21 5 2 1 5

4 13 21 29 17 6 2 2 6

Figur 36 Diagnosefordeling for døgnpasienter etter type institusjon i det psykiske helsevernet for voksne 2011

i sykehus (14 prosent), men høyere enn i andre døgn-institusjoner (seks prosent). Andelen med affektive lidelser var høyere blant døgnpasientene i DPS (35 prosent) enn i sykehus (28 prosent) og andre døgninsti-tusjoner (18 prosent). Pasienter med nevrotiske lidelser utgjorde en lavere andel blant døgnpasientene (17 pro-sent) enn pasientene totalt (28 prosent) i DPS.

Tabell 20 og 21 viser bakgrunnstall for figur 36, absolutte tall i tabell 20 og prosentfordeling i tabell 21. Det er viktig å være oppmerksom på at totalt antall pasienter ikke er summen av pasienter behandlet ved de ulike institu-sjonstypene, da flere pasienter mottar behandling ved flere typer institusjoner.

I tabell 21 er prosentandel for kategoriene «Andre faktorer og kontakter (Z)» og «ICD10 mangler» beregnet av totalt antall pasienter for de ulike institusjonstypene. Disse tallene er satt i parantes, og angir omfanget av pasienter som mangler diagnose eller har en foreløpig Z-diagnose. Døgnpasientene i DPS hadde både den laveste andelen som manglet ICD10-diagnose (0,7 pro-sent) og Z-diagnoser (1,3 prosent) blant de ulike institu-sjonstypene i 2011. Sett i forhold til tall i tabell 19, betyr dette at andelen med Z-diagnose eller manglende diagnose var høyere blant de polikliniske pasientene.


Tabell 20 Diagnosefordeling for døgnpasienter etter type institusjon i det psykiske helsevernet for voksne 2011. Abosolutte tall

Sykehus DPS Annen døgninst. Total

Organiske lidelser (F0) 831 147 41 905

Stofflidelser (F1) 2 988 1 270 23 3 394

Schizofrenier (F2) 4 636 3 554 114 5 348

Affektive lidelser (F3) 5 794 5 077 67 7 805

Nevrotiske lidelser (F4) 3 159 2 475 77 4 426

Personlighetsforstyrrelser (F6) 1 413 1 233 17 1 576

Atferdsforstyr. barn og ungdom (F9) 281 271 8 436

Sykd. i nervesystemet (G) 422 33 2 438

Andre diagnoser ekskl Z 1 174 623 17 1 451

Sum 20 698 14 683 366 25 779

Andre faktorer og kontakter (Z) 1 191 232 20 1 309

ICD10 mangler 358 101 48 458

Totalt 22 247 15 016 434 27 546

Tabell 21 Diagnosefordeling for døgnpasienter etter type institusjon i det psykiske helsevernet for voksne 2011. Prosentandel

Sykehus DPS Annen døgninst. Total

Organiske lidelser (F0) 4,0 1,0 11,2 3,5

Stofflidelser (F1) 14,4 8,6 6,3 13,2

Schizofrenier (F2) 22,4 24,2 31,1 20,7

Affektive lidelser (F3) 28,0 34,6 18,3 30,3

Nevrotiske lidelser (F4) 15,3 16,9 21,0 17,2

Personlighetsforstyrrelser (F6) 6,8 8,4 4,6 6,1

Atferdsforstyr. barn og ungdom (F9) 1,4 1,8 2,2 1,7

Sykd. i nervesystemet (G) 2,0 0,2 0,5 1,7

Andre diagnoser ekskl Z 5,7 4,2 4,6 5,6

Sum 100 100 100 100

Andre faktorer og kontakter (Z) (5,4) (1,5) (4,6) (4,8)

ICD10 mangler (1,6) (0,7) (11,1) (1,7)

Totalt (100) (100) (100) (100)


6 ambulant virksomhet

Fra 2007 til 2011 har antall årsverk i ambulant virksomhet blitt mer enn fordoblet, fra 304 til 727 årsverk. sykepleiere utgjør over halvparten (54 prosent) av personellet i de ambulante teamene. sosionomer og annet personell med høyskoleutdanning utgjør 19 prosent. De ambulante teamene har likevel også et innslag av leger (8 prosent) og psykologer (13 prosent). Blant de høyskole-utdannede har det store flertallet videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Det er store forskjeller i omfanget av den ambulante virksomheten, både mellom helseforetak og Dps-områder. i alt 64 av 74 Dps-områder har etablert en eller annen form for ambulant virksomhet.

6.1 innledning

Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. I forbindelse med årets DPS-rapport har vi derfor foretatt en særlig kartlegging av den ambulante virksomheten

Innen det psykiske helsevernet samlet Statistisk sentral-byrå fram til 2008 inn personelloppgaver fra helsefore-takene, basert på manuelle skjema. I disse skjemaene inngikk også registrering av personellinnsats i ambulant og poliklinisk virksomhet. Fra statistikkåret 2009 har Helsedirektoratet i egen regi samlet inn tilsvarende oppgaver basert på manuelle skjema.

Det er en glidende overgang mellom ambulant og poliklinisk virksomhet. Deler av virksomheten ved poliklinikkene har også tidligere blitt utført «utenfor kontoret». Omvendt vil deler av den ambulante virksom-heten bli utført som «kontor-praksis». Fordelingen av personell vil dermed i noen grad bygge på skjønn. Økt politisk fokus på den ambulante virksomheten kan derfor i noen grad ha ført til bedre (og økt) registrering av denne virksomheten de siste årene.

Datamaterialet antas å være tilnærmet komplett. For DPSene under Sykehuset Østfold lyktes det imidlertid ikke å få inn komplette oppgaver. Vi har her brukt tilsva-rende tall for 2010.


6.2 utviklingen over perioden 2007 til 2011

Figur 37 viser utviklingen i antall årsverk i poliklinisk og ambulant virksomhet over perioden 2007-20113.

Fra 2007 til 2011 har antall årsverk i ambulant virksomhet blitt mer enn fordoblet, fra 304 til 727 årsverk. Fra 2008 til 2010 var den en markant økning i antall registrerte årsverk innenfor den ambulante virksomheten. Noe av økningen skyldes sannsynligvis bedre registrering, ved at disse årsverkene ble skilt ut fra poliklinikkene. Økningen er likevel langt kraftigere enn den registrerte nedgangen for poliklinikkene fra 2008 til 20094. Samlet sett har det vært en ikke ubetydelig økning i personellinnsatsen i poliklinisk og ambulant virksomhet fram til 2010. Siste år har denne utviklingen stoppet opp.

6.3 personellsammensetning

Tabell 22 viser personellsammensetning etter utdan-ningskategori ved poliklinikker og i ambulante team

Sykepleiere utgjør over halvparten (54 prosent) av personellet i de ambulante teamene, en vesentlig høyere andel enn i ordinær poliklinisk virksomhet (24 prosent). Sosionomer og annet personell med høyskoleutdanning utgjør 19 prosent, noe høyere enn ved poliklinikkene (14 prosent). De ambulante teamene har likevel også et innslag av leger (8 prosent) og psykologer (13 prosent), selv om andelen er lavere enn ved poliklinikkene (hhv. 19 og 35 prosent). Blant de høyskoleutdannede har det store flertallet videreutdanning i psykisk helsearbeid (58 prosent av personellet totalt).

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

ambulant

poliklinisk

poliklinisk og ambulant

20112010200920082007

304 287500

721 727

25982786

2668 2697 2655

29023073 3168

3418 3382

Figur 37 Årsverk i poliklinisk og ambulant virksomhet i det psykiske helsevernet for voksne 2007-2011

3 For 2006 til 2008 bygger oppgaven på antall ansatt omregnet til heltidsansatte per 31.12. For 2009 til 2011 bygger oppgavene på tilsva-rende data innhentet av Helsedirektoratet per novenber.

4 Tallene for poliklinikkene vil også være påvirket av at rusrelaterte årsverk i økende grad blir registrert under TSB.


Tabell 22 Årsverk etter utdanningskategori ved poliklinikker og i ambulante team i det psykiske helse vernet for voksne 2011

Poliklinikker Ambulante team Poliklinisk og ambulant virksomhet samlet

Årsverk Prosent Årsverk Prosent Årsverk Prosent

Psykiatere 333 13 49 7 382 11

Andre leger 154 6 10 1 164 5

Kliniske psykologer 440 17 35 5 475 14

Andre psykologer 480 18 58 8 538 16

Sykepleiere og vernepleiere med tilleggsutdanning 601 23 333 46 934 28

Andre sykepleiere 36 1 60 8 96 3

Sosionomer med tilleggs-utdanning 153 6 49 7 202 6

Andre sosionomer 45 2 18 2 63 2

Annet høyskoleutdannet pers. med tilleggsutdanning 119 4 54 7 174 5

Annet høyskoleutdannet personell 55 2 21 3 76 2

Annet helsepersonell 19 1 18 2 37 1

Annet personell 223 8 20 3 243 7

Personell totalt 2 655 100 727 100 3 382 100


Tabell 23 Årsverk i ambulant virksomhet ved de distriktpsykiatriske sentrene i det psykiske helsevernet for voksne 2011. Etter helseforetak/eier

Helseforetak/eier Årsverk Årsverk pr. 10 000 innbyggere 18 år og eldre

Helse Sør-Øst 332 1,5

Helse Vest 96 1,2

Helse Midt-Norge 102 1,9

Helse Nord 100 2,7

Landet totalt 630 1,6

Sykehuset Østfold HF 44 2

Akershus universitetssykehus HF 10 0,3

Oslo universitetssykehus HF 24 1,3

Sykehuset Innlandet HF 41 1,4

Vestre Viken HF 50 1,5

Psykiatrien i Vestfold HF 19 1

Sykehuset i Telemark HF 24 1,8

Sørlandet sykehus HF 59 2,7

Diakonhjemmet 21 1,9

Lovisenberg 41 3,7

Helse Stavanger HF 18 0,9

Helse Fonna 17 1,3

Helse Bergen HF 25 1,1

Helse Førde HF 13 1,6

Jæren DPS 15 3,3

Betanien DPS 5 1

Solli sykehus 4 0,8

Helse Møre og Romsdal HF 35 1,8

St Olavs Hospital HF 37 1,7

Helse Nord-Trøndelag HF 31 2,7

Helgelandssykehuset HF 16 2,7

Nordlandssykehuset HF 26 3

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 43 3

Helse Finnmark HF 13 2

6.4 geografisk fordeling

Tabell 23 viser årsverk i ambulant virksomhet, fordelt etter helseforetak/institusjonseier. Tabell 24 viser tilsvarende tall fordelt etter DPS.


Tabell 24 Årsverk i ambulant virksomhet ved de distriktpsykiatriske sentrene i det psykiske helsevernet for voksne 2011. Etter DPS

Område Institusjon Årsverk Årsverk pr. 10 000 innbyggere 18 år og eldre

Halden Sarpsborg DPS Halden/Sarpsborg 11,2 1,5

Fredrikstad DPS Fredrikstad 15,8 2,5

Edwin Ruud DPS Edwin Ruud 8,1 2,2

Moss DPS Moss 9,0 2,0

Lillestrøm Lillestrøm DPS 0,0 0,0

Jessheim Jessheim DPS 0,0 0,0

Grorud Grorud DPS 0,0 0,0

Follo Follo DPS 9,8 1,1

Alna Alna DPS 0,0 0,0

Josefinegate Josefinegt DPS 0,0 0,0

Søndre Oslo Søndre Oslo DPS 24,3 2,4

Lovisenberg/Tøyen Lovisenberg DPS og Tøyen DPS 40,8 3,7

Vindern DPS Vinderen 20,5 1,9

Kongsvinger DPS Kongsvinger 6,0 1,5

Hamar DPS Hamar 15,8 1,6

Tynset DPS Tynset 0,0 0,0

Gjøvik DPS Gjøvik 12,0 1,3

Lillehammer DPS Lillehammer 7,2 1,3

Asker og Bærum Psykiatrisk senter Asker og Psykiatrisk senter Bærum 13,3 1,0

Drammen Drammen psyk senter 16,7 1,5

Ringerike Ringerike DPS 7,0 1,2

Kongsberg Kongsberg sykehus 13,4 3,2

Nordre Vestfold Nordre Vestfold DPS 9,4 0,9

Søndre Vestfold Søndre Vestfold DPS 9,4 1,1

Skien DPS Skien 11,7 2,4

Porsgrunn -Vestmar DPS Porsgrunn og DPS Vestmar - Kragerø 10,1 2,0

Notodden Seljord DPS Notodden/Seljord 2,0 0,6

Aust-Agder DPS Aust-Agder 13,4 1,6

Strømme DPS Strømme 21,0 3,2

Solvang DPS Solvang 17,9 4,5

Lister DPS Lister 6,2 2,3

Dalane Dalane DPS 3,2 1,8

Jæren Jæren DPS 14,9 3,3

Sandnes Sandnes DPS 1,0 0,2

Stavanger Stavanger DPS 2,5 0,4

Ryfylke Ryfylke DPS 5,3 2,1

Sola Sola DPS 6,0 1,2

Karmøy Karmøy DPS 0,0 0,0

Haugaland Haugaland DPS 5,8 1,0


Helse Nord har gjennomgående høyere personelldekning i ambulant virksomhet enn de øvrige regionene. Det er imidlertid betydelige forskjeller i dekningsgrad, både mellom helseforetak, og mellom DPS-områder internt i helseforetakene. Blant helseforetakene finner vi høyest dekning for ambulant virksomhet ved Universitetssykehu-set i Nord-Norge, samt ved Lovisenberg og ved Jæren DPS.

Område Institusjon Årsverk Årsverk pr. 10 000 innbyggere 18 år og eldre

Folgefonn Folgefonn DPS 2,2 1,1

Stord Stord DPS 8,8 3,4

Øyane Øyane DPS 4,2 1,0

Bjørgvin Bjørgvin DPS 6,0 0,9

Kronstad Kronstad DPS 13,5 1,6

Betanien Betanien DPS 5,1 1,0

Voss Voss DPS 1,0 0,4

Solli Solli sykehus 4,0 0,8

Indre Sogn Indre Sogn psykiatrisenter 3,9 1,8

Norfjord Nordfjord psykiatrisenter 6,5 2,9

Førde DPS Førde 2,5 0,6

Volda Volda DPS 5,1 1,6

Ålesund Ålesund DPS 28,3 3,9

Molde Molde psyk senter 1,0 0,2

Kristiansund Kristiansund psyk senter 0,6 0,2

Orkdal Orkdal DPS 6,0 1,3

Tiller Tiller DPS 12,0 1,6

Nidaros Nidaros DPS 18,9 1,9

Stjørdal DPS Stjørdal 0,0 0,0

Levanger Sykehuset Levanger 22,0 4,4

Namsos Sykehuset Namsos og DPS Kolvereid 8,5 2,7

Mosjøen Psyk senter Mosjøen 6,7 5,2

Ytre Helgeland Psyk polikl, Sandnessjøen/Brønnøysund 3,5 1,6

Mo i Rana Psyk senter Mo i Rana 6,0 2,3

Salten Salten DPS 25,0 4,0

Lofoten Psyk poliklinikk Lofoten 1,8 1,0

Vesterålen Vesterålen DPS 0,0 0,0

Ofoten Ofoten psyk senter 6,0 2,8

Sør-Troms DPS Sør-Troms 0,0 0,0

Tromsø og omegn Psyk senter for Tromsø og omegn 28,5 4,5

Midt-Troms Senter for psyk helse, Midt-Troms 4,8 1,8

Nord-Troms Senter for psyk helse Nord-Troms 4,0 4,6

Vest-Finnmark DPS Vest-Finnmark 0,0 0,0

Midt-Finnmark SANKS/DPS Midt-Finnmark 10,2 10,8

Øst-Finnmark DPS Øst-Finnmark 3,2 1,6

Landet totalt 630,3 0,7

Lavest dekning finner vi ved Akershus og Stavanger universitetssykehus, samt ved Solli sykehus. Det er imidler-tid også betydelige forskjeller i dekningsgrad mellom DPSene internt i helseforetakene. Samlet sett har 64 av 74 DPS-områder etablert en eller annen form for ambulant virksomhet. Av disse er imidlertid dekningsgraden lav i 5 av dem (<0,5 årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre).


7 Driftsindikatorer for Dpsene og Dps-områdene

I dette kapitlet presenteres noen sentral driftsindikatorer for DPSene. Alle indikatorene gjelder driftsåret 2011. Indikatorene er ordnet i fem tabeller:

Tabell 25 gir indikatorer for døgnplasser og personellinn-sats. Tallene er gjengitt som befolkningsbaserte rater (innbyggere 18 år og eldre) i prosent av nivået på lands-basis. På Helsedirektoratets hjemmeside er tabellen også lagt ut som excel-ark. Her finner en i tillegg absoluttal-lene (tabell 25a) og ratene per 10 000 innbyggere 18 år og eldre (tabell 25b). Eksempel: Halden Sarpsborg har 35 plasser ved eget DPS (tabell 25a). Området har 73 577 innbyggere 18 år og eldre. Dette gir en rate på 4,8 DPS-plasser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre (tabell 25b). På landsbasis er raten for DPS-plasser 4,5. Raten for Halden Sarpsborg blir dermed 105 prosent av nivået på landsbasis (Tabell 25).

Følgende indikatorer vil bli presentert:

• Døgnplasser ved eget DPS• Døgnplasser ved DPS som området totalt «dispon-

erer» • Døgnplasser området totalt «disponerer»• Andel «disponible» døgnplasser ved DPS i prosent av

totalt antall disponible døgnplasser

• Årsverk totalt ved eget DPS• Årsverk ved DPS som området totalt disponerer• Andel disponible årsverk ved DPS i prosent av

disponible årsverk totalt

Med «disponible» plasser og personell menes årsverk og plasser etter korreksjon for bruk av plasser utenfor eget område, fratrukket andres bruk av plasser i eget område. Beregningsmetoden er nærmere omtalt i kapittel 1.

Tabell 26 viser årsverksinnsats ved eget DPS, fordelt etter utdanningsgrupper. Tallene presenteres igjen som befolkningsbasert rate (innbyggere 18 år og eldre) i prosent av nivået på landsbasis. På Helsedirektoratets hjemmeside presenteres i tillegg absoluttallene (tabell

26a), og rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre (tabell 26b).

Følgende kategorier benyttes:

• Psykiatere• Andre leger• Psykologer• Høyskolepersonell med videreutdanning i psykisk

helsearbeid• Høyskolepersonell uten videreutdanning• Personell totalt• Prosentandel personell med universitets- eller

høyskoleutdanning i prosent av personellinnsats totalt

Tallene er ikke korrigert for pasientstrømmer inn og ut av området.

Det har de siste årene vært et særlig fokus på utbyggin-gen av den ambulante virksomheten. Tabell 27 gir en oversikt over årsverk etter utdanningskategori og institusjon, både for sykehus og for DPS.

Tabell 28 viser indikatorer for døgnbehandlingen. Følgende indikatorer blir benyttet:

• Antall oppholdsdøgn ved eget DPS• Antall oppholdsdøgn ved DPS totalt for området• Antall oppholdsdøgn totalt• Andel oppholdsdøgn ved DPS i prosent av antall

oppholdsdøgn totalt for området

• Antall utskrivninger ved eget DPS• Antall utskrivninger totalt ved DPS for området• Antall utskrivninger totalt for området• Andel utskrivninger ved DPS i prosent av antall

utskrivninger totalt fra området

Tabell 28 gir befolkningsbaserte rater i prosent av ratene på landsbasis (innbyggere 18 år og eldre). På Helsedirek-toratets hjemmesider finnes også excel-ark som viser


absoluttallene (tabell 28a) og rater per 10 000 innbyg-gere 18 år og eldre (tabell 28b).

I tabell 28 presenteres i tillegg

• Beleggsprosent ved eget DPS• Gjennomsnittlig varighet av oppholdene ved eget DPS• Gjennomsnittlig varighet av oppholdene totalt for

innbyggerne i området

Tabell 29 gir informasjon om polikliniske konsultasjoner ved eget DPS og konsultasjoner totalt for området. Tabellen gir absoluttall, rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre og raten i prosent av raten på landsbasis.

Tabell 30 viser diagnosefordelingen for pasienter behandlet ved DPSene. Tabell 31 viser den prosentvise fordelingen. Tabell 32 og 33 gir den tilsvarende fordelin-gen for døgnpasientene separat.

På helsedirektoratets hjemmesider www.helsedirektoratet.no/tall-analyse/samdata vil en kunne finne ytterligere informasjon om de enkelte DPSene, bla. om personellfaktor ved døgnavdelingene og produktivitet ved poliklinikkene, lagt ut som pdf- og excel-filer. Disse ble lagt ut i forbindelse med publi-seringen av SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2011.

Som trykte vedlegg til rapporten følger oversikter over helseforetaksområder og DPS-områder og folketallet i disse.



Tabell 25 Døgnplasser og personell i DPS-områdene. Det psykiske helsevernet for voksne. Rater i prosent av landsgjennomsnittet. 2011

OmrådeDøgnplasser Årsverk

Eget DPS DPS totalt Totalt Andel ved DPS Eget DPS DPS totalt Totalt Andel ved

DPS

Halden Sarpsborg 105 97 92 44 72 70 85 35

Fredrikstad 99 98 100 41 74 74 91 34

Edwin Ruud 85 92 92 42 73 79 84 40

Moss 99 107 91 49 81 85 87 41

Lillestrøm 77 85 94 38 83 86 93 40

Jessheim 113 102 96 44 85 82 88 40

Grorud 81 82 118 29 71 77 115 29

Alna 213 76 106 30 180 113 136 35

Follo 54 96 91 44 70 117 101 49

Josefinegate 19 85 111 32 43 79 123 27

Søndre Oslo 96 49 74 28 113 66 93 30

Lovisenberg/Tøyen 43 61 109 23 100 104 129 34

Vindern 54 43 91 20 65 57 95 26

Kongsvinger 77 80 89 38 80 85 92 39

Hamar 34 34 99 14 50 52 115 19

Tynset 144 122 73 70 144 128 77 70

Gjøvik 89 88 106 35 124 124 123 43

Lillehammer 125 119 114 44 131 123 117 45

Asker og Bærum 132 128 116 46 81 80 111 31

Drammen 59 58 80 30 63 63 77 35

Ringerike 155 158 110 60 79 80 71 48

Kongsberg 101 101 75 56 119 117 76 65

Nordre Vestfold 78 76 78 41 96 93 84 47

Søndre Vestfold 88 90 72 52 97 101 77 56

Skien 100 107 119 38 144 141 118 51

Porsgrunn -Vestmar 130 130 103 53 130 136 97 60

Notodden Seljord 181 169 122 58 140 135 95 60

Aust-Agder 116 115 100 49 92 93 93 43

Strømme 84 102 97 44 92 108 90 51

Solvang 110 79 111 30 128 98 105 40

Lister 114 113 108 44 131 130 104 53

Helse Sør-Øst 89 89 97 38 91 91 99 39

Dalane 173 221 111 84 132 171 87 84

Jæren 175 157 84 78 174 161 85 80

Sandnes 131 140 130 45 86 96 103 40

Stavanger 95 120 115 44 70 79 91 37

Ryfylke 285 153 108 59 167 105 83 54

Sola 135 168 146 48 95 110 116 40


OmrådeDøgnplasser Årsverk

Eget DPS DPS totalt Totalt Andel ved DPS Eget DPS DPS totalt Totalt Andel ved

DPS

Karmøy 51 85 71 50 47 86 74 49

Haugaland 115 104 87 50 102 88 83 45

Folgefonn 187 190 142 56 180 181 151 51

Stord 118 119 122 41 106 108 130 35

Øyane 81 90 81 47 80 87 81 46

Bjørgvin 132 111 101 46 134 116 97 51

Kronstad 104 103 116 37 119 116 116 43

Betanien 124 142 131 45 88 105 102 44

Voss 197 192 111 72 160 156 96 69

Solli 87 82 69 50 109 103 77 57

Indre Sogn 130 149 75 84 138 153 78 83

Norfjord 129 120 58 87 132 123 60 87

Førde 142 124 93 56 136 124 98 54

Helse Vest 127 127 104 51 113 113 96 50

Volda 110 117 95 52 81 82 74 47

Ålesund 96 94 93 42 78 79 81 42

Molde 71 74 82 38 72 75 91 35

Kristiansund 117 121 90 56 102 107 87 52

Orkdal 125 131 90 61 95 102 85 51

Tiller 104 101 105 40 111 103 117 37

Nidaros 113 106 108 41 109 105 119 37

Stjørdal 144 126 83 64 141 123 85 62

Levanger 0 19 66 12 0 17 81 9

Namsos 57 50 102 21 43 38 93 17

Helse Midt-Norge 94 94 94 42 85 85 96 38

Mosjøen 241 81 118 29 188 116 110 45

Ytre Helgeland 0 61 99 26 74 108 98 47

Mo i Rana 77 121 143 35 92 114 110 44

Salten 84 84 123 29 120 119 116 44

Lofoten 0 8 69 5 112 119 100 51

Vesterålen 169 168 118 59 184 184 113 70

Ofoten 123 117 121 40 143 141 117 51

Sør-Troms 107 107 101 44 122 123 102 51

Tromsø og omegn 142 144 125 48 181 179 146 52

Midt-Troms 100 100 86 48 135 137 104 56

Nord-Troms 150 115 77 63 180 157 98 68

Vest-Finnmark 157 168 112 63 183 195 118 71

Midt-Finnmark 187 149 145 43 322 269 200 57

Øst-Finnmark 168 176 145 51 185 196 145 58

Helse Nord 115 116 116 42 149 150 120 53

Landet 100 100 100 42 100 100 100 43


Tabell 26 Årsverk ved eget DPS etter utdanningsbakgrunn. Det psykiske helsevernet for voksne. Rater i prosent av raten på landsbasis. 2011

Område Psykiatere Andre leger Psykologer

Høyskoleutdannet personell Annet

personell Totalt

Andel med univ. eller høyskole-

utd.Med

tilleggsutd.Uten

tilleggsutd.

Halden Sarpsborg 58 142 75 54 78 73 72 70

Fredrikstad 78 117 56 91 77 64 74 75

Edwin Ruud 50 4 85 74 83 69 73 73

Moss 79 125 85 117 67 62 81 78

Lillestrøm 98 51 161 56 87 65 83 77

Jessheim 61 28 136 111 41 92 85 68

Grorud 85 35 144 69 69 42 71 83

Josefinegate 223 425 237 161 219 103 180 83

Søndre Oslo 140 79 73 59 98 39 70 84

Alna 87 1 82 38 32 34 43 77

Follo 95 52 140 132 104 104 113 73

Lovisenberg/Tøyen 122 219 132 101 63 97 100 71

Vindern 124 45 80 63 76 42 65 81

Kongsvinger 51 139 111 74 56 92 80 66

Hamar 78 8 78 52 43 40 50 76

Tynset 140 148 72 141 146 175 144 64

Gjøvik 112 239 87 157 100 128 124 70

Lillehammer 163 134 97 142 128 136 131 70

Asker og Bærum 155 72 88 81 92 54 81 80

Drammen 92 73 69 47 69 61 63 72

Ringerike 143 151 53 43 70 107 79 60

Kongsberg 174 193 157 105 92 120 119 70

Nordre Vestfold 97 8 105 77 109 102 96 69

Søndre Vestfold 84 53 81 75 98 127 97 62

Skien 134 47 48 199 170 136 144 72

Porsgrunn -Vestmar 111 114 104 127 107 170 130 62

Notodden Seljord 92 275 44 153 73 234 140 51

Aust-Agder 83 37 95 78 112 88 92 72

Strømme 106 15 102 58 89 119 92 62

Solvang 121 69 132 91 124 164 128 62

Lister 107 92 114 128 104 175 131 61

Helse Sør-Øst 106 90 100 87 87 89 91 71

Dalane 121 3 82 126 114 191 132 58

Jæren 192 175 113 193 161 199 174 67

Sandnes 20 105 69 84 97 94 86 68

Stavanger 82 85 51 80 69 68 70 71

Ryfylke 161 5 45 217 156 212 167 63

Sola 66 117 83 120 94 86 95 73


Område Psykiatere Andre leger Psykologer

Høyskoleutdannet personell Annet

personell Totalt

Andel med univ. eller høyskole-

utd.Med

tilleggsutd.Uten

tilleggsutd.

Karmøy 67 70 13 78 24 56 47 65

Haugaland 96 185 84 89 123 95 102 73

Folgefonn 106 74 53 239 168 233 180 62

Stord 118 162 86 76 145 93 106 74

Øyane 69 39 111 130 75 40 80 86

Bjørgvin 74 139 173 146 142 111 134 76

Kronstad 117 102 146 153 112 89 119 78

Betanien 62 236 130 131 83 30 88 90

Voss 95 174 117 246 131 154 160 72

Solli 95 222 112 114 98 106 109 71

Indre Sogn 155 155 106 139 132 153 138 68

Norfjord 120 221 0 185 122 156 132 65

Førde 137 139 58 173 62 214 136 54

Helse Vest 97 132 96 135 107 111 113 71

Volda 40 64 37 40 131 94 81 66

Ålesund 102 153 63 99 72 66 78 75

Molde 151 3 82 50 86 66 72 73

Kristiansund 48 4 77 97 133 106 102 69

Orkdal 52 214 65 94 98 103 95 68

Tiller 155 156 181 59 128 91 111 76

Nidaros 98 94 153 89 133 84 109 77

Stjørdal 1 14 114 140 150 183 141 62

Levanger 0 0 0 0 0 0 0 .

Namsos 0 4 25 36 41 68 43 53

Helse Midt-Norge 80 85 93 72 99 81 85 72

Mosjøen 166 248 174 217 209 152 188 76

Ytre Helgeland 22 0 54 51 194 0 74 100

Mo i Rana 41 257 66 105 102 77 92 75

Salten 109 148 118 97 163 98 120 76

Lofoten 167 22 148 112 101 104 112 73

Vesterålen 53 119 67 177 207 250 184 60

Ofoten 50 27 99 169 173 142 143 71

Sør-Troms 94 171 125 68 200 91 122 78

Tromsø og omegn 76 34 141 193 144 257 181 58

Midt-Troms 41 223 118 105 105 204 135 56

Nord-Troms 121 35 181 233 103 238 180 61

Vest-Finnmark 118 124 144 197 191 200 183 68

Midt-Finnmark 305 75 197 201 315 506 322 54

Øst-Finnmark 244 106 87 157 133 298 185 53

Helse Nord 98 114 118 141 161 172 149 66

Landet 100 100 100 100 100 100 100 71


Tabell 27 Årsverk i ambulant virksomhet etter utdanningsbakgrunn. Absoluttall. Psykisk helsevern for voksne 2011

Psykiatere Andre leger Psykologer

Høyskoleutd. personellAnnet

personellPersonell

totaltMed tilleggsutd.

Uten tilleggsutd.

Sykehus

Akershus Universitetssykehus 1,1 0,0 0,7 1,6 0,0 0,0 3,4

Blakstad sykehus 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Diakonhjemmets sykehus 0,3 0,2 0,0 1,4 0,0 0,3 2,2

Glenne autismesenter 0,1 0,0 0,1 0,8 0,0 0,1 1,0

Haugesund sjukehus 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Helse Bergen Psykiatrisk klinikk 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 1,0

Helse Førde 0,0 0,3 0,2 5,0 0,0 0,0 5,5

Lovisenberg diakonale sykehus 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Modum Bad 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Molde sjukehus 0,4 0,0 2,8 7,6 3,7 0,0 14,5

NKS Olaviken alderspsyk sykehus 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Nordlandssykehuset, Salten 1,0 0,0 1,1 1,0 6,0 1,2 10,3

Oslo Hospital 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Oslo universitetssykehus 0,5 0,0 0,5 1,3 0,0 0,0 2,3

Psykiatrien i Vestfold, Fylkesavdelingen 0,2 0,0 0,2 0,9 0,1 0,2 1,6

St Olavs hospital 0,2 0,0 0,0 1,5 0,0 0,0 1,7

Stavanger univ,sjukehus 0,1 0,0 1,0 4,8 6,0 1,0 12,9

Sykehuset Buskerud 0,6 0,0 1,1 3,7 0,0 0,0 5,4

Sykehuset Innlandet 3,1 0,0 0,6 13,9 0,0 0,0 18,0

Sykehuset Levanger 1,3 1,3 2,6 16,4 0,0 0,4 22,0

Sykehuset Namsos 0,4 0,3 0,5 6,6 0,0 0,4 8,2

Sykehuset Telemark 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sykehuset Østfold 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sørlandet sykehus Arendal 0,5 0,0 0,4 8,0 0,8 0,0 9,7

Sørlandet sykehus Kristiansand 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Universitetssykehuset i Nord-Norge 0,4 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,9

Valen sjukehus 0,4 0,0 0,6 1,5 2,5 0,0 5,0

Viken senter for psykiatri og sjelesorg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Ålesund sjukehus 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sykehus totalt 10,5 2,1 12,4 76,4 20,2 3,6 125,6DPS

Alna DPS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Halden Sarpsborg 0,0 0,0 0,0 1,0 9,2 1,0 11,2

Fredrikstad 0,0 0,0 0,0 12,0 1,0 2,8 15,8

Edwin Ruud 0,0 0,0 0,0 7,1 1,0 0,0 8,1

Moss 0,0 0,0 0,0 6,0 3,0 0,0 9,0




personellPersonell


Uten tilleggsutd.

Lillestrøm 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Jessheim 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Grorud 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Josefinegate 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Søndre Oslo 1,7 0,0 2,0 15,8 0,7 4,2 24,3

Alna 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Follo 1,0 0,0 5,0 3,2 0,6 0,0 9,8

Lovisenberg/Tøyen 3,9 1,4 8,0 20,0 3,9 3,6 40,8

Vindern 0,0 0,0 0,0 12,5 8,0 0,0 20,5

Kongsvinger 0,0 0,0 1,0 5,0 0,0 0,0 6,0

Hamar 0,7 0,0 2,0 9,1 2,5 1,5 15,8

Tynset 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Gjøvik 0,5 0,5 1,2 9,8 0,0 0,0 12,0

Lillehammer 1,7 0,0 2,5 3,0 0,0 0,0 7,2

Asker og Bærum 1,5 0,0 1,2 8,1 0,0 2,5 13,3

Drammen 0,7 0,0 1,0 15,0 0,0 0,0 16,7

Ringerike 1,5 0,3 0,8 4,2 0,0 0,2 7,0

Kongsberg 0,2 0,8 3,2 6,9 2,1 0,2 13,4

Nordre Vestfold 0,3 0,0 2,4 5,7 0,0 1,0 9,4

Søndre Vestfold 0,3 0,1 1,2 6,3 0,6 0,8 9,4

Skien 0,4 0,0 0,0 10,3 1,0 0,0 11,7

Porsgrunn -Vestmar 1,2 0,2 0,6 6,7 1,4 0,0 10,1

Notodden Seljord 0,2 0,0 0,0 1,6 0,0 0,2 2,0

Aust-Agder 0,4 0,0 2,0 11,0 0,0 0,0 13,4

Strømme 3,0 0,0 6,0 10,0 0,0 2,0 21,0

Solvang 1,4 0,0 3,0 3,5 9,0 1,0 17,9

Lister 0,1 0,0 0,0 2,6 2,5 1,0 6,2

Dalane 0,0 0,0 1,0 2,0 0,0 0,2 3,2

Jæren 0,5 0,0 1,0 8,6 3,0 1,8 14,9

Sandnes 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 1,0

Stavanger 0,5 0,5 0,0 1,5 0,0 0,0 2,5

Ryfylke 0,0 0,0 0,0 5,3 0,0 0,0 5,3

Sola 0,0 0,0 0,0 3,8 2,3 0,0 6,0

Karmøy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Haugaland’ 1,0 1,4 1,4 2,0 0,0 0,0 5,8

Folgefonn 0,1 0,0 0,1 2,0 0,0 0,0 2,2

Stord 0,6 0,0 1,0 6,2 1,0 0,0 8,8

Øyane 0,2 0,1 0,9 3,0 0,0 0,0 4,2

Bjørgvin 1,0 0,0 1,0 4,0 0,0 0,0 6,0

Kronstad 0,0 0,0 2,0 9,1 2,0 0,4 13,5




personellPersonell


Uten tilleggsutd.

Betanien 0,7 0,0 0,8 3,6 0,0 0,0 5,1

Voss 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 1,0

Solli 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 0,0 4,0

Indre Sogn 0,6 0,0 0,0 2,9 0,0 0,4 3,9

Norfjord 1,0 0,0 0,0 4,5 1,0 0,0 6,5

Førde 0,0 0,0 1,0 1,5 0,0 0,0 2,5

Volda 0,0 0,0 0,0 4,3 0,0 0,8 5,1

Ålesund 3,1 0,0 1,7 10,3 10,0 3,3 28,3

Molde 0,2 0,0 0,4 0,4 0,0 0,0 1,0

Kristiansund 0,0 0,0 0,2 0,4 0,0 0,0 0,6

Orkdal 0,0 1,0 2,0 3,0 0,0 0,0 6,0

Tiller 2,0 1,0 3,5 5,5 0,0 0,0 12,0

Nidaros 0,8 0,0 4,6 12,5 1,0 0,0 18,9

Stjørdal 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Namsos 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,3

Mosjøen 0,1 0,0 0,0 4,8 1,8 0,0 6,7

Ytre Helgeland 0,0 0,0 0,0 1,0 2,5 0,0 3,5

Mo i Rana 0,0 0,0 2,0 4,0 0,0 0,0 6,0

Salten 1,0 0,0 5,0 17,0 0,0 2,0 25,0

Lofoten 0,3 0,1 0,6 0,7 0,1 0,0 1,8

Vesterålen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Ofoten 0,0 0,0 0,0 4,0 2,0 0,0 6,0

Sør-Troms 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Tromsø og omegn 2,0 0,0 5,0 16,5 5,0 0,0 28,5

Midt-Troms 0,0 0,0 0,0 3,8 1,0 0,0 4,8

Nord-Troms 0,5 0,0 0,0 1,0 0,0 2,5 4,0

Vest-Finnmark 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Midt-Finnmark 1,7 0,0 2,0 5,0 0,0 1,5 10,2

Øst-Finnmark 0,2 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 3,2

DPS totalt 38,6 7,5 80,4 359,6 79,2 34,8 600,1Andre døgninstitusjoner

Fekjær psyk senter 0,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 1,1

Andre totalt 0,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 1,1

Total 49,2 9,6 92,8 437,1 99,3 38,4 726,8


Tabell 28 Døgnaktivitet i DPS-områdene. Psykisk helsevern for voksne. Rater i prosent av landsgjennomsnittet. 2011

Område

Oppholdsdøgn Utskrivninger Beleggs-prosent

ved eget DPS

Varighet eget DPS

Varighet totaltEget

DPSDPS

totalt TotaltAndel

ved DPS

Eget DPS

DPS totalt Totalt

Andel ved DPS

Halden Sarpsborg 99 92 99 37 85 83 105 33 76 27 23

Fredrikstad 104 104 111 37 95 95 116 34 85 26 24

Edwin Ruud 74 81 94 35 59 64 81 33 70 29 28

Moss 87 95 94 40 68 69 95 30 71 30 24

Lillestrøm 78 85 92 37 71 73 81 38 81 25 28

Jessheim 115 104 98 42 63 61 66 39 82 43 36

Grorud 78 80 117 27 79 82 94 37 77 23 30

Alna 260 77 119 26 112 91 91 42 98 54 32

Follo 54 100 93 43 36 92 82 47 81 35 28

Josefinegate 19 102 133 31 37 48 77 26 80 12 42

Søndre Oslo 100 50 88 23 86 36 55 28 83 27 39

Lovisenberg/Tøyen 50 68 118 23 43 48 94 22 92 27 31

Vindern 52 43 90 19 40 38 65 24 78 30 34

Kongsvinger 87 90 91 40 95 100 96 44 90 21 23

Hamar 38 38 100 15 40 40 79 21 90 22 31

Tynset 102 88 57 62 97 84 65 55 57 25 22

Gjøvik 92 91 107 34 90 88 81 46 83 24 32

Lillehammer 120 114 111 41 120 116 98 50 77 23 28

Asker og Bærum 140 135 125 43 58 57 78 31 85 56 39

Drammen 60 59 81 29 49 48 80 25 82 29 25

Ringerike 76 80 77 41 62 64 75 36 40 29 25

Kongsberg 98 98 73 54 97 96 84 48 78 24 21

Nordre Vestfold 83 81 77 42 62 61 93 27 85 31 20

Søndre Vestfold 84 86 68 51 54 58 81 30 77 36 20

Skien 117 122 130 38 189 152 127 50 94 14 25

Porsgrunn -Vestmar 145 144 111 52 136 164 127 54 89 25 21

Notodden Seljord 163 153 118 52 170 174 127 57 72 22 23

Aust-Agder 113 113 89 51 153 150 145 43 79 17 15

Strømme 73 94 92 41 128 144 138 44 70 13 16

Solvang 114 77 110 28 120 105 126 35 83 22 21

Lister 79 79 91 35 146 138 126 46 56 13 18

Helse Sør-Øst 88 88 99 36 79 79 91 36 79 26 27

Dalane 185 221 107 82 150 245 137 75 86 29 19

Jæren 147 133 73 73 272 223 134 70 67 13 13

Sandnes 132 140 130 43 133 141 136 44 81 23 23

Stavanger 90 116 113 41 54 64 86 31 76 39 32

Ryfylke 274 147 104 56 109 87 85 43 77 59 30

Sola 141 170 147 47 171 171 139 52 84 19 26


Område

Oppholdsdøgn Utskrivninger Beleggs-prosent

ved eget DPS

Varighet eget DPS

Varighet totaltEget

DPSDPS

totalt TotaltAndel

ved DPS

Eget DPS

DPS totalt Totalt

Andel ved DPS

Karmøy 48 84 70 48 61 131 113 48 76 18 15

Haugaland 119 106 85 50 185 151 117 54 83 15 18

Folgefonn 163 171 140 49 170 155 127 51 70 22 27

Stord 102 103 124 33 110 114 92 52 69 21 33

Øyane 40 53 72 30 35 44 58 32 39 26 30

Bjørgvin 158 134 113 48 183 161 122 55 96 20 23

Kronstad 157 145 139 42 120 125 113 46 121 30 30

Betanien 127 155 135 46 140 149 121 52 82 21 27

Voss 168 168 103 65 139 133 83 67 69 28 30

Solli 107 102 80 51 104 102 87 49 99 24 22

Indre Sogn 145 163 77 84 77 99 66 63 89 44 29

Norfjord 144 132 60 88 139 138 76 76 89 24 19

Førde 145 128 90 57 76 59 70 35 82 44 31

Helse Vest 131 131 107 49 130 129 106 51 83 24 25

Volda 113 118 92 51 95 95 103 39 82 28 22

Ålesund 88 87 86 40 70 72 115 26 73 29 18

Molde 94 95 88 43 73 76 84 38 106 30 26

Kristiansund 136 141 96 59 122 124 105 50 93 26 22

Orkdal 142 144 94 61 144 148 109 57 91 23 21

Tiller 93 93 99 38 133 102 111 38 71 16 22

Nidaros 106 98 102 38 83 101 114 37 75 30 22

Stjørdal 145 126 75 67 117 91 78 49 81 29 23

Levanger 0 19 52 15 0 16 74 9 . . 17

Namsos 34 32 59 21 35 31 85 15 49 23 17

Helse Midt-Norge 94 94 87 43 87 87 101 36 80 25 21

Mosjøen 228 77 103 30 137 71 86 35 76 39 29

Ytre Helgeland 0 54 87 25 0 45 64 30 . . 33

Mo i Rana 72 114 129 36 79 92 105 37 76 21 30

Salten 86 86 107 32 69 74 110 28 82 29 24

Lofoten 0 8 60 5 0 12 58 8 . . 25

Vesterålen 125 125 93 54 307 303 163 78 59 9 14

Ofoten 119 111 114 39 215 210 151 58 77 13 18

Sør-Troms 75 78 87 36 183 177 148 50 57 10 14

Tromsø og omegn 166 166 132 50 339 332 192 72 94 11 17

Midt-Troms 91 91 82 44 125 126 129 41 73 17 15

Nord-Troms 124 99 68 58 250 253 162 66 66 12 10

Vest-Finnmark 156 167 110 61 170 190 131 61 80 21 21

Midt-Finnmark 197 155 147 42 453 359 237 63 85 10 15

Øst-Finnmark 150 159 137 47 309 326 215 64 72 11 16

Helse Nord 111 112 108 42 182 182 139 55 78 14 19

Landet 100 100 100 40 100 100 100 42 80 23 24


Tabell 29 Poliklinisk aktivitet i DPS-områdene. Psykisk helsevern for voksne. Konsultasjoner. Absoluttall, rater per 10 000 innbyggere 18 år og eldre og rater i prosent av landsgjennomsnittet for DPSene.

OmrådeKonsultasjoner Rater per 10 000 innbyggere

18 år og eldreRate i prosent av lands-

gjennomsnittet

Ved egen poliklinikk

Totalt for området


Totalt for området


Totalt for området

Halden Sarpsborg 16 112 16 626 2 190 2 260 79 71

Fredrikstad 9 874 11 056 1 579 1 768 57 55

Edwin Ruud 6 096 7 356 1 686 2 034 61 63

Moss 10 925 11 469 2 452 2 574 89 80

Lillestrøm 31 576 33 647 2 710 2 887 98 90

Jessheim 15 310 16 986 2 185 2 425 79 76

Grorud 21 005 24 368 3 513 4 076 127 127

Alna 16 680 17 917 4 481 4 814 162 150

Follo 16 522 22 657 1 826 2 504 66 78

Josefinegate 18 049 26 689 1 975 2 921 72 91

Søndre Oslo 20 284 25 296 2 019 2 518 73 79

Lovisenberg/Tøyen 59 915 60 068 5 372 5 386 195 168

Vindern 38 916 41 446 3 644 3 881 132 121

Kongsvinger 10 012 11 316 2 514 2 842 91 89

Hamar 24 144 30 053 2 458 3 060 89 95

Tynset 3 074 3 283 2 008 2 145 73 67

Gjøvik 32 328 35 415 3 514 3 850 127 120

Lillehammer 14 081 13 651 2 497 2 420 91 76

Asker og Bærum 29 701 36 397 2 308 2 828 84 88

Drammen 22 477 29 182 2 069 2 686 75 84

Ringerike 18 528 19 407 3 268 3 423 118 107

Kongsberg 15 206 16 091 3 669 3 883 133 121

Nordre Vestfold 28 426 37 406 2 798 3 682 101 115

Søndre Vestfold 22 244 29 720 2 687 3 590 97 112

Skien 14 299 16 695 2 963 3 459 107 108

Porsgrunn -Vestmar 16 126 17 597 3 185 3 475 115 108

Notodden Seljord 8 599 9 244 2 444 2 627 89 82

Aust-Agder 28 193 31 421 3 288 3 664 119 114

Strømme 22 970 26 634 3 507 4 066 127 127

Solvang 15 978 16 415 3 999 4 109 145 128

Lister 8 187 8 446 3 020 3 116 110 97

Helse Sør-øst 615 837 703 953 2 831 3 237 103 101

Dalane 5 098 5 743 2 862 3 224 104 101

Jæren 19 270 20 953 4 245 4 615 154 144

Sandnes 17 590 23 149 3 493 4 597 127 143

Stavanger 11 383 15 769 1 702 2 358 62 74

Ryfylke 6 249 7 851 2 528 3 176 92 99

Sola 11 121 16 878 2 274 3 452 82 108


OmrådeKonsultasjoner Rater per 10 000 innbyggere

18 år og eldreRate i prosent av lands-

gjennomsnittet


Totalt for området


Totalt for området


Totalt for området

Karmøy 0 6 711 0 2 210 0 69

Haugaland 14 844 13 253 2 677 2 390 97 75

Folgefonn 6 965 7 317 3 483 3 659 126 114

Stord 8 473 9 080 3 233 3 465 117 108

Øyane 7 092 7 607 1 635 1 754 59 55

Bjørgvin 20 201 19 786 2 883 2 824 105 88

Kronstad 23 855 23 965 2 823 2 836 102 88

Betanien 9 825 11 232 1 850 2 114 67 66

Voss 4 263 4 349 1 903 1 942 69 61

Solli 7 539 8 528 1 497 1 693 54 53

Indre Sogn 6 056 6 344 2 755 2 886 100 90

Norfjord 6 292 5 933 2 847 2 685 103 84

Førde 8 994 9 344 2 317 2 407 84 75

Helse Vest 195 110 223 794 2 461 2 823 89 88

Volda 7 295 8 513 2 280 2 661 83 83

Ålesund 23 452 26 379 3 208 3 609 116 113

Molde 16 418 18 506 2 944 3 319 107 104

Kristiansund 14 362 15 656 3 812 4 155 138 130

Orkdal 10 071 12 384 2 114 2 600 77 81

Tiller 31 414 32 901 4 139 4 335 150 135

Nidaros 33 330 41 706 3 356 4 199 122 131

Stjørdal 6 009 9 522 1 968 3 118 71 97

Levanger 0 17 510 0 3 489 0 109

Namsos 1 519 10 892 488 3 502 18 109

Helse Midt-Norge 143 870 193 969 2 698 3 638 98 113

Mosjøen 5 663 5 359 4 431 4 194 161 131

Ytre Helgeland 7 842 8 578 3 565 3 900 129 122

Mo i Rana 8 124 8 685 3 141 3 358 114 105

Salten 12 670 14 188 2 025 2 268 73 71

Lofoten 6 821 7 186 3 792 3 995 137 125

Vesterålen 5 032 5 383 2 140 2 290 78 71

Ofoten 6 683 6 856 3 124 3 205 113 100

Sør-Troms 6 852 6 863 2 764 2 768 100 86

Tromsø og omegn 25 162 26 328 3 968 4 152 144 130

Midt-Troms 5 831 6 523 2 213 2 476 80 77

Nord-Troms 3 359 3 461 3 827 3 943 139 123

Vest-Finnmark 7 436 7 718 2 650 2 751 96 86

Midt-Finnmark 5 503 5 331 5 830 5 648 211 176

Øst-Finnmark 5 037 5 449 2 561 2 770 93 86

Helse Nord 112 015 117 909 3 056 3 216 111 100

Landet 1 066 832 1 239 625 2 758 3 205 100 100


Tabe

ll 30

Dia

gnos

efor

delin

g ve

d D

PS-i

nsti

tusj

oner

i de

t psy

kisk

e he

lsev

erne

t for

vok

sne

2011

. Abs

olut

te ta

ll

Hel

sefo

reta

k/

inst

itus

jons

navn

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

onlig

hets

-fo

rsty

rrel

ser

(F6

)

Atf

erds

-fo

rsty

r. ba

rn o

g un

gdom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

SUM

pa

sien

ter

And

re

fakt

orer

og

kont

akte

r (Z

)

ICD

10

man

gler

Tota

lt

anta

ll pa

sien

ter

Syke

huse

t Øst

fold

HF

DPS

Edw

in R

uud

59

4313

397

2623

*20

357

410

*76

8D

PS F

redr

ikst

ad*

2190

232

229

107

400

2474

465

40

1398

DPS

Hal

den/

Sarp

sbor

g9

4813

344

854

116

310

9*

100

1552

424

*19

78D

PS M

oss

*16

9121

618

567

50*

2865

727

50

932

Ake

rshu

s un

iver

site

tssy

kehu

s H

F

Alna

DPS

*24

138

376

343

9424

*32

1034

218

012

52Fo

llo D

PS*

102

130

403

309

129

68*

7612

2156

4*

1786

Gror

ud D

PS*

1613

931

226

059

26*

656

1472

17*

1491

Jess

heim

DPS

*29

111

314

282

103

520

6796

043

6*

1400

Lille

strø

m D

PS7

6719

869

555

920

190

578

1900

652

*25

54O

slo

univ

ersi

tets

syke

hus

HF

Jose

fineg

t DPS

616

292

567

331

8145

022

115

5912

1571

Sønd

re O

slo

DPS

*16

306

565

480

9477

*40

519

47*

1951

Syke

huse

t Inn

land

et H

FD

PS G

jøvi

k23

175

140

900

808

169

121

*64

229

7939

2*

3373

DPS

Ham

ar*

197

6938

108

**

158

277

192

DPS

Kon

gsvi

nger

*48

3835

133

443

63*

3291

328

40

1197

DPS

Lill

eham

mer

2793

109

646

341

9768

*93

1477

230

017

07D

PS T

ynse

t*

728

160

172

1227

*11

424

145

056

9Ve

stre

Vik

en H

F

Dra

mm

en p

syk

sent

er*

2412

556

045

012

070

*65

120

0598

4021

43Ko

ngsb

erg

syke

hus

597

8944

124

069

64*

237

1242

22*

1265

Psyk

iatr

isk

sent

er A

sker

2119

128

370

183

2158

*94

894

760

970

Psyk

iatr

isk

sent

er B

æru

m12

2120

145

434

179

81*

167

1357

474

718

38Ri

nger

ike

DPS

514

411

461

738

388

86*

119

1556

10*

1570

Psyk

iatr

ien

i Ves

tfol

d H

F

Nor

dre

Vest

fold

DPS

755

248

523

498

140

48*

129

1651

7465

423

79Sø

ndre

Ves

tfol

d D

PS6

4917

761

651

111

942

*54

1576

147

323

2046

Syke

huse

t i T

elem

ark

HF

DPS

Not

odde

n/Se

ljord

*13

4367

5115

*6

202

**

204


Hel

sefo

reta

k/

inst

itus

jons

navn

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

onlig

hets

-fo

rsty

rrel

ser

(F6

)

Atf

erds

-fo

rsty

r. ba

rn o

g un

gdom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

SUM

pa

sien

ter

And

re

fakt

orer

og

kont

akte

r (Z

)

ICD

10

man

gler

Tota

lt

anta

ll pa

sien

ter

DPS

Por

sgru

nn*

128

8745

929

110

257

150

1278

**

1280

DPS

Ski

en6

146

172

522

356

122

3619

715

5764

716

28Sø

rlan

det s

ykeh

us H

F

DPS

Aus

t-Ag

der

811

615

280

082

616

316

7*

8423

1934

117

2677

DPS

Lis

ter

1323

4322

526

832

55*

2368

413

3*

821

DPS

Sol

vang

*29

146

354

371

6349

*39

1058

204

012

62D

PS S

trøm

me

*67

9060

972

294

114

*93

1794

523

823

25D

irek

te u

nder

Hel

se S

ør-Ø

st R

HF

DPS

Vin

dere

n9

415

352

515

333

150

360

122

1932

1113

*30

49Tø

yen

DPS

611

340

287

051

318

499

*11

723

0855

6*

2865

Hel

se S

tava

nger

HF

Dal

ane

DPS

*8

2710

719

334

326

1842

922

60

655

Ryfy

lke

DPS

*29

4815

589

1617

07

362

108

*47

3Sa

ndne

s D

PS*

3313

749

138

726

94*

2211

9520

60

1401

Sola

DPS

637

105

388

272

6236

*17

910

8713

20

1219

Stav

ange

r DPS

*31

103

443

192

3241

*34

878

358

1012

46H

else

Fon

na

Folg

efon

n D

PS*

9865

212

208

2315

022

647

144

1080

1H

auga

land

DPS

1169

163

331

291

110

34*

5110

6347

98

1550

Karm

øy D

PS0

1125

186

7*

0*

70*

*73

Stor

d D

PS0

7158

214

255

2014

015

647

172

081

9H

else

Ber

gen

HF

Bjør

gvin

DPS

*60

276

594

395

8379

*51

1545

437

*19

84Fj

ell o

g År

stad

DPS

*64

276

724

410

7572

*71

1697

176

518

78Vo

ss D

PS*

2563

229

180

1419

*18

552

940

646

Øya

ne D

PS5

2993

303

257

4357

*19

807

107

091

4H

else

Før

de H

F

DPS

Før

de*

144

6729

731

323

375

130

1020

104

1311

37In

dre

Sogn

psy

kiat

risen

ter

*50

3818

814

825

215

2350

086

5263

8N

ordfj

ord

psyk

iatr

isen

ter

1286

4521

013

237

246

3758

910

226

717

Dir

ekte

und

er H

else

Ves

t RH

F

Beta

nien

DPS

648

145

365

229

5057

*30

933

196

*11

31Jæ

ren

DPS

1054

130

456

334

4358

*31

1118

185

013

03


Hel

sefo

reta

k/

inst

itus

jons

navn

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

onlig

hets

-fo

rsty

rrel

ser

(F6

)

Atf

erds

-fo

rsty

r. ba

rn o

g un

gdom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

SUM

pa

sien

ter

And

re

fakt

orer

og

kont

akte

r (Z

)

ICD

10

man

gler

Tota

lt

anta

ll pa

sien

ter

Solli

syke

hus

*46

9427

218

449

39*

3672

391

081

4Vo

ss D

PS, N

KS B

jørk

eli

015

3338

236

00

512

00

*12

2H

else

Mør

e og

Rom

sdal

HF

Kris

tians

und

psyk

sen

ter

1619

292

339

298

5571

034

1097

431

015

28M

olde

psy

k se

nter

616

795

332

305

7399

761

1145

776

*19

22Vo

lda

DPS

*69

5627

421

620

40*

2770

523

819

962

Åles

und

DPS

1220

117

160

937

672

408

6715

5647

20

2028

St O

lavs

Hos

pita

l HF

Nid

aros

DPS

1018

623

689

372

927

228

78

165

2786

706

634

98O

rkda

l DPS

644

7231

423

566

57*

3983

730

3*

1141

Tille

r DPS

*60

219

712

742

279

178

*96

2293

466

*27

60H

else

Nor

d-Tr

ønde

lag

HF

DPS

Kol

vere

id*

617

2735

20*

0*

113

210

134

DPS

Stjø

rdal

919

5723

624

364

376

2369

413

00

824

Hel

gela

ndss

ykeh

uset

HF

Psyk

sen

ter M

o i R

ana

*38

4624

724

532

81*

1770

933

511

1055

Psyk

sen

ter M

osjø

en8

4933

191

117

4339

*30

511

146

566

2N

ordl

ands

syke

huse

t HF

Salte

n D

PS*

1212

7627

815

*12

165

8*

175

Vest

erål

en D

PS6

7647

249

284

1557

*25

762

9033

885

Uni

vers

itet

ssyk

ehus

et i

Nor

d-N

orge

HF

DPS

Sør

-Tro

ms

1136

7128

723

827

519

3176

126

30

1024

Ofo

ten

psyk

sen

ter

553

4319

713

212

140

2948

530

60

791

Psyk

sen

ter f

or T

rom

sø o

g om

egn

*47

216

561

445

6254

*84

1474

731

822

13

Sent

er fo

r psy

k he

lse

Nor

d-Tr

oms

*12

3084

5619

60

921

914

80

367

Sent

er fo

r psy

k he

lse,

M

idt-

Trom

s*

959

165

8817

220

1337

430

40

678

Hel

se F

innm

ark

HF

DPS

Ves

t-Fi

nnm

ark

847

5727

320

428

70*

3272

127

8*

1000

DPS

Øst

-Fin

nmar

k9

2856

233

199

2630

2132

634

119

075

3SA

NKS

/DPS

Mid

t-Fi

nnm

ark

1342

5115

724

842

32*

1760

552

065

7

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 83Ta

bell

31 D

iagn

osef

orde

ling

ved

DPS

-ins

titu

sjon

er i

det p

syki

ske

hels

ever

net f

or v

oksn

e 20

11. P

rose

ntan

del

Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vn

Pros

ent a

v SU

M p

asie

nter

Pros

ent a

v to

talt

an

tall

pasi

ente

r

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er (F

6)

Atf

erds

for-

styr

. bar

n og

ung

dom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

Sum

And

re fa

k-to

rer o

g ko

ntak

ter

(Z)

ICD

10

man

gler

Syke

huse

t Øst

fold

HF

DPS

Edw

in R

uud

1,4

2,5

12,0

37,3

27,2

7,3

6,4

0,3

5,6

100

53,4

0,1

DPS

Fre

drik

stad

0,1

2,8

12,1

31,2

30,8

14,4

5,4

0,0

3,2

100

46,8

0,0

DPS

Hal

den/

Sarp

sbor

g0,

63,

18,

628

,934

,910

,57,

00,

16,

410

021

,40,

1D

PS M

oss

0,3

2,4

13,9

32,9

28,2

10,2

7,6

0,3

4,3

100

29,5

0,0

Ake

rshu

s un

iver

site

tssy

kehu

s H

F

Alna

DPS

0,2

2,3

13,3

36,4

33,2

9,1

2,3

0,1

3,1

100

17,4

0,0

Follo

DPS

0,2

8,4

10,6

33,0

25,3

10,6

5,6

0,1

6,2

100

31,6

0,1

Gror

ud D

PS0,

11,

19,

421

,217

,74,

01,

80,

144

,610

01,

10,

1Je

sshe

im D

PS0,

23,

011

,632

,729

,410

,75,

40,

07,

010

031

,10,

3Li

llest

røm

DPS

0,4

3,5

10,4

36,6

29,4

10,6

4,7

0,3

4,1

100

25,5

0,1

Osl

o un

iver

site

tssy

kehu

s H

F

Jose

fineg

t DPS

0,4

1,0

18,7

36,4

21,2

5,2

2,9

0,0

14,2

100

0,8

0,0

Sønd

re O

slo

DPS

0,1

0,8

15,7

29,0

24,7

4,8

4,0

0,1

20,8

100

0,2

0,0

Syke

huse

t Inn

land

et H

F

DPS

Gjø

vik

0,8

5,9

4,7

30,2

27,1

5,7

4,1

0,0

21,6

100

11,6

0,1

DPS

Ham

ar1,

312

,04,

443

,724

,16,

35,

10,

62,

510

014

,13,

6D

PS K

ongs

ving

er0,

25,

34,

238

,436

,64,

76,

90,

23,

510

023

,70,

0D

PS L

illeh

amm

er1,

86,

37,

443

,723

,16,

64,

60,

26,

310

013

,50,

0D

PS T

ynse

t0,

71,

76,

637

,740

,62,

86,

40,

92,

610

025

,50,

0Ve

stre

Vik

en H

F

Dra

mm

en p

syk

sent

er0,

21,

26,

227

,922

,46,

03,

50,

032

,510

04,

61,

9Ko

ngsb

erg

syke

hus

0,4

7,8

7,2

35,5

19,3

5,6

5,2

0,0

19,1

100

1,7

0,1

Psyk

iatr

isk

sent

er A

sker

2,3

2,1

14,3

41,4

20,5

2,3

6,5

0,0

10,5

100

7,8

0,0

Psyk

iatr

isk

sent

er B

æru

m0,

91,

514

,833

,525

,15,

86,

00,

112

,310

025

,80,

4Ri

nger

ike

DPS

0,3

9,3

7,3

39,7

24,6

5,7

5,5

0,0

7,6

100

0,6

0,3

Psyk

iatr

ien

i Ves

tfol

d H

F

Nor

dre

Vest

fold

DPS

0,4

3,3

15,0

31,7

30,2

8,5

2,9

0,2

7,8

100

3,1

27,5

Sønd

re V

estf

old

DPS

0,4

3,1

11,2

39,1

32,4

7,6

2,7

0,1

3,4

100

7,2

15,8


Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vn

Pros

ent a

v SU

M p

asie

nter

Pros

ent a

v to

talt

an

tall

pasi

ente

r

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er (F

6)

Atf

erds

for-

styr

. bar

n og

ung

dom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

Sum

And

re fa

k-to

rer o

g ko

ntak

ter

(Z)

ICD

10

man

gler

Syke

huse

t i T

elem

ark

HF

DPS

Not

odde

n/Se

ljord

1,5

6,4

21,3

33,2

25,2

7,4

2,0

0,0

3,0

100

0,5

0,5

DPS

Por

sgru

nn0,

310

,06,

835

,922

,88,

04,

50,

011

,710

00,

10,

1D

PS S

kien

0,4

9,4

11,0

33,5

22,9

7,8

2,3

0,0

12,7

100

3,9

0,4

Sørl

ande

t syk

ehus

HF

DPS

Aus

t-Ag

der

0,3

5,0

6,6

34,5

35,6

7,0

7,2

0,1

3,6

100

12,7

0,6

DPS

Lis

ter

1,9

3,4

6,3

32,9

39,2

4,7

8,0

0,3

3,4

100

16,2

0,5

DPS

Sol

vang

0,4

2,7

13,8

33,5

35,1

6,0

4,6

0,3

3,7

100

16,2

0,0

DPS

Str

ømm

e0,

23,

75,

033

,940

,25,

26,

40,

15,

210

022

,50,

3D

irek

te u

nder

Hel

se S

ør-Ø

st R

HF

DPS

Vin

dere

n0,

521

,518

,226

,717

,27,

81,

90,

06,

310

036

,50,

1Tø

yen

DPS

0,3

4,9

17,4

37,7

22,2

8,0

4,3

0,2

5,1

100

19,4

0,0

Hel

se S

tava

nger

HF

Dal

ane

DPS

0,9

1,9

6,3

24,9

45,0

7,9

7,5

1,4

4,2

100

34,5

0,0

Ryfy

lke

DPS

0,3

8,0

13,3

42,8

24,6

4,4

4,7

0,0

1,9

100

22,8

0,6

Sand

nes

DPS

0,3

2,8

11,5

41,1

32,4

2,2

7,9

0,2

1,8

100

14,7

0,0

Sola

DPS

0,6

3,4

9,7

35,7

25,0

5,7

3,3

0,2

16,5

100

10,8

0,0

Stav

ange

r DPS

0,0

3,5

11,7

50,5

21,9

3,6

4,7

0,2

3,9

100

28,7

0,8

Hel

se F

onna

Folg

efon

n D

PS0,

615

,110

,032

,832

,13,

62,

30,

03,

410

018

,01,

2H

auga

land

DPS

1,0

6,5

15,3

31,1

27,4

10,3

3,2

0,3

4,8

100

30,9

0,5

Karm

øy D

PS0,

015

,735

,725

,78,

610

,01,

40,

02,

910

02,

71,

4St

ord

DPS

0,0

11,0

9,0

33,1

39,4

3,1

2,2

0,0

2,3

100

21,0

0,0

Hel

se B

erge

n H

F

Bjør

gvin

DPS

0,2

3,9

17,9

38,4

25,6

5,4

5,1

0,3

3,3

100

22,0

0,1

Fjel

l og

Årst

ad D

PS0,

23,

816

,342

,724

,24,

44,

20,

14,

210

09,

40,

3Vo

ss D

PS0,

54,

511

,441

,532

,62,

53,

40,

23,

310

014

,60,

0Ø

yane

DPS

0,6

3,6

11,5

37,5

31,8

5,3

7,1

0,1

2,4

100

11,7

0,0

Hel

se F

ørde

HF

DPS

Før

de0,

414

,16,

629

,130

,72,

33,

60,

512

,710

09,

11,

1In

dre

Sogn

psy

kiat

risen

ter

0,4

10,0

7,6

37,6

29,6

5,0

4,2

1,0

4,6

100

13,5

8,2

Nor

dfjor

d ps

ykia

tris

ente

r2,

014

,67,

635

,722

,46,

34,

11,

06,

310

014

,23,

6


Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vn

Pros

ent a

v SU

M p

asie

nter

Pros

ent a

v to

talt

an

tall

pasi

ente

r

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er (F

6)

Atf

erds

for-

styr

. bar

n og

ung

dom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

Sum

And

re fa

k-to

rer o

g ko

ntak

ter

(Z)

ICD

10

man

gler

Dir

ekte

und

er H

else

Ves

t RH

F

Beta

nien

DPS

0,6

5,1

15,5

39,1

24,5

5,4

6,1

0,3

3,2

100

17,3

0,2

Jære

n D

PS0,

94,

811

,640

,829

,93,

85,

20,

22,

810

014

,20,

0So

lli sy

kehu

s0,

36,

413

,037

,625

,46,

85,

40,

15,

010

011

,20,

0Vo

ss D

PS, N

KS B

jørk

eli

0,0

12,5

27,5

31,7

19,2

5,0

0,0

0,0

4,2

100

0,0

1,6

Hel

se M

øre

og R

omsd

al H

F

Kris

tians

und

psyk

sen

ter

1,5

17,5

8,4

30,9

27,2

5,0

6,5

0,0

3,1

100

28,2

0,0

Mol

de p

syk

sent

er0,

514

,68,

329

,026

,66,

48,

60,

65,

310

040

,40,

1Vo

lda

DPS

0,3

9,8

7,9

38,9

30,6

2,8

5,7

0,1

3,8

100

24,7

2,0

Åles

und

DPS

0,8

12,9

11,0

39,1

24,2

4,6

2,6

0,5

4,3

100

23,3

0,0

St O

lavs

Hos

pita

l HF

Nid

aros

DPS

0,4

6,7

8,5

32,1

26,2

9,8

10,3

0,3

5,9

100

20,2

0,2

Ork

dal D

PS0,

75,

38,

637

,528

,17,

96,

80,

54,

710

026

,60,

1Ti

ller D

PS0,

22,

69,

631

,132

,412

,27,

80,

14,

210

016

,90,

0H

else

Nor

d-Tr

ønde

lag

HF

DPS

Kol

vere

id0,

95,

315

,023

,931

,017

,73,

50,

02,

710

015

,70,

0D

PS S

tjørd

al1,

32,

78,

234

,035

,09,

25,

30,

93,

310

015

,80,

0H

elge

land

ssyk

ehus

et H

F

Psyk

sen

ter M

o i R

ana

0,3

5,4

6,5

34,8

34,6

4,5

11,4

0,1

2,4

100

31,8

1,0

Psyk

sen

ter M

osjø

en1,

69,

66,

537

,422

,98,

47,

60,

25,

910

022

,10,

8N

ordl

ands

syke

huse

t HF

Salte

n D

PS0,

67,

37,

346

,116

,44,

89,

11,

27,

310

04,

61,

1Ve

ster

ålen

DPS

0,8

10,0

6,2

32,7

37,3

2,0

7,5

0,4

3,3

100

10,2

3,7

Uni

vers

itet

ssyk

ehus

et i

Nor

d-N

orge

HF

DPS

Sør

-Tro

ms

1,4

4,7

9,3

37,7

31,3

3,5

6,7

1,2

4,1

100

25,7

0,0

Ofo

ten

psyk

sen

ter

1,0

10,9

8,9

40,6

27,2

2,5

2,9

0,0

6,0

100

38,7

0,0

Psyk

sen

ter f

or T

rom

sø o

g om

egn

0,1

3,2

14,7

38,1

30,2

4,2

3,7

0,2

5,7

100

33,0

0,4

Sent

er fo

r psy

k he

lse

Nor

d-Tr

oms

1,4

5,5

13,7

38,4

25,6

8,7

2,7

0,0

4,1

100

40,3

0,0

Sent

er fo

r psy

k he

lse,

Mid

t-Tr

oms

0,3

2,4

15,8

44,1

23,5

4,5

5,9

0,0

3,5

100

44,8

0,0

Hel

se F

innm

ark

HF

DPS

Ves

t-Fi

nnm

ark

1,1

6,5

7,9

37,9

28,3

3,9

9,7

0,3

4,4

100

27,8

0,1

DPS

Øst

-Fin

nmar

k1,

44,

48,

836

,831

,44,

14,

73,

35,

010

015

,80,

0SA

NKS

/DPS

Mid

t-Fi

nnm

ark

2,1

6,9

8,4

26,0

41,0

6,9

5,3

0,5

2,8

100

7,9

0,0


Tabe

ll 32

Dia

gnos

efor

delin

g fo

r døg

npas

ient

er v

ed D

PS-i

nsti

tusj

oner

i de

t psy

kisk

e he

lsev

erne

t for

vok

sne

2011

. Abs

olut

te ta

ll

Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vnO

rgan

iske

lid

else

r (F

0)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er

(F6

)

Atf

erds

-fo

rsty

r. ba

rn o

g un

gdom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

SUM

dø

gn-

pasi

ente

r

And

re

fakt

orer

og

kon

-ta

kter

(Z)

ICD

10

man

gler

Tota

lt

anta

ll dø

gn-

pasi

ente

r

Syke

huse

t Øst

fold

HF

DPS

Edw

in R

uud

**

1834

13*

*0

*78

70

85D

PS F

redr

ikst

ad*

1653

5556

3610

06

233

*0

234

DPS

Hal

den/

Sarp

sbor

g*

2947

6045

266

022

236

5*

242

DPS

Mos

s*

631

5431

146

*6

151

*0

153

Ake

rshu

s un

iver

site

tssy

kehu

s H

F

Alna

DPS

0*

2444

238

00

*10

50

010

5Fo

llo D

PS*

3051

104

5229

6*

1228

6*

*28

8Gr

orud

DPS

**

3266

368

*0

2717

6*

*17

9Je

sshe

im D

PS0

536

8140

18*

08

190

**

196

Lille

strø

m D

PS*

2454

145

7338

5*

*34

514

*36

1O

slo

univ

ersi

tets

syke

hus

HF

Jose

fineg

t DPS

**

6026

2214

*0

3115

60

015

6Sø

ndre

Osl

o D

PS*

542

3410

70

*46

145

00

145

Syke

huse

t Inn

land

et H

F

DPS

Gjø

vik

1442

5413

472

258

*16

366

*0

369

DPS

Ham

ar*

197

6938

108

**

158

277

192

DPS

Kon

gsvi

nger

029

1475

31*

*0

*15

40

015

4D

PS L

illeh

amm

er*

2031

9745

11*

0*

214

*0

215

DPS

Tyn

set

**

829

20*

**

*65

00

65Ve

stre

Vik

en H

F

Dra

mm

en p

syk

sent

er0

537

112

5213

*0

1623

5*

023

8Ko

ngsb

erg

syke

hus

**

2457

198

*0

1112

50

012

5Ps

ykia

tris

k se

nter

Ask

er*

641

5717

57

09

146

00

146

Psyk

iatr

isk

sent

er B

æru

m*

644

4517

166

06

142

00

142

Ring

erik

e D

PS*

*24

8317

13*

0*

148

0*

152

Psyk

iatr

ien

i Ves

tfol

d H

F

Nor

dre

Vest

fold

DPS

*12

8469

4114

*0

723

10

*23

2Sø

ndre

Ves

tfol

d D

PS*

572

6323

13*

0*

184

00

184

Syke

huse

t i T

elem

ark

HF

DPS

Not

odde

n/Se

ljord

*13

4367

5115

*0

620

2*

*20

4


Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vnO

rgan

iske

lid

else

r (F

0)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er

(F6

)

Atf

erds

-fo

rsty

r. ba

rn o

g un

gdom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

SUM

dø

gn-

pasi

ente

r

And

re

fakt

orer

og

kon

-ta

kter

(Z)

ICD

10

man

gler

Tota

lt

anta

ll dø

gn-

pasi

ente

r

DPS

Por

sgru

nn*

5539

131

5314

60

630

70

030

7D

PS S

kien

*63

6612

158

245

028

367

*7

376

Sørl

ande

t syk

ehus

HF

DPS

Aus

t-Ag

der

*71

4513

010

150

10*

1542

7*

1244

1D

PS L

iste

r*

1022

4324

6*

0*

113

7*

122

DPS

Sol

vang

*14

3448

4922

60

718

2*

018

3D

PS S

trøm

me

019

2674

5119

*0

519

6*

019

7D

irek

te u

nder

Hel

se S

ør-Ø

st R

HF

DPS

Vin

dere

n*

2165

2319

22*

08

161

140

175

Tøye

n D

PS0

1661

7725

32*

*6

220

100

230

Hel

se S

tava

nger

HF

Dal

ane

DPS

*5

1124

18*

0*

*68

00

68Ry

fylk

e D

PS*

1826

4310

6*

0*

106

00

106

Sand

nes

DPS

*15

5779

26*

*0

*18

8*

018

9So

la D

PS*

1852

9431

7*

013

222

00

222

Stav

ange

r DPS

010

3452

150

**

*11

6*

011

7H

else

Fon

na

Folg

efon

n D

PS*

3318

4125

**

05

129

*6

138

Hau

gala

nd D

PS6

1967

9957

3512

*13

309

70

316

Karm

øy D

PS0

1125

186

7*

0*

70*

*73

Stor

d D

PS0

2118

3722

**

0*

108

*0

110

Hel

se B

erge

n H

F

Bjør

gvin

DPS

*23

122

116

4027

*0

1134

36

*35

1Fj

ell o

g År

stad

DPS

*32

117

143

469

*0

1236

4*

036

7Ø

yane

DPS

0*

2332

13*

00

*76

00

76H

else

Før

de H

F

Indr

e So

gn p

syki

atris

ente

r0

*19

2711

**

**

69*

575

Nor

dfjor

d ps

ykia

tris

ente

r*

1117

34*

13*

**

89*

595

Dir

ekte

und

er H

else

Ves

t RH

F

Beta

nien

DPS

*24

6791

3518

**

825

15

*25

7Jæ

ren

DPS

1026

8411

062

12*

*8

316

00

316


Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vnO

rgan

iske

lid

else

r (F

0)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er

(F6

)

Atf

erds

-fo

rsty

r. ba

rn o

g un

gdom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

SUM

dø

gn-

pasi

ente

r

And

re

fakt

orer

og

kon

-ta

kter

(Z)

ICD

10

man

gler

Tota

lt

anta

ll dø

gn-

pasi

ente

r

Solli

syke

hus

*12

4682

3215

**

1020

2*

020

5Vo

ss D

PS, N

KS B

jørk

eli

015

3338

236

00

512

00

*12

2H

else

Mør

e og

Rom

sdal

HF

Kris

tians

und

psyk

sen

ter

523

3749

347

*0

516

4*

016

5M

olde

psy

k se

nter

*18

2461

2915

*0

615

7*

*15

9Vo

lda

DPS

*6

2224

26*

5*

*93

*0

95Ål

esun

d D

PS*

1658

5543

13*

*9

199

*0

200

St O

lavs

Hos

pita

l HF

Nid

aros

DPS

56

8210

948

316

*16

304

*0

306

Ork

dal D

PS*

2949

7945

155

*8

234

80

242

Tille

r DPS

*20

8286

5833

7*

529

37

030

0H

else

Nor

d-Tr

ønde

lag

HF

DPS

Kol

vere

id*

*6

65

*0

0*

230

023

DPS

Stjø

rdal

*11

2459

2214

**

614

2*

014

3H

elge

land

ssyk

ehus

et H

F

Psyk

sen

ter M

o i R

ana

07

1723

13*

00

*65

00

65Ps

yk s

ente

r Mos

jøen

07

737

1213

*0

*80

*0

83N

ordl

ands

syke

huse

t HF

0Sa

lten

DPS

*12

1276

278

15*

1216

58

*17

5Ve

ster

ålen

DPS

*20

1755

34*

70

814

7*

2917

9U

nive

rsit

etss

ykeh

uset

i N

ord-

Nor

ge H

F

DPS

Sør

-Tro

ms

*17

2949

277

*0

*13

66

014

2O

fote

n ps

yk s

ente

r*

1527

3522

**

00

107

*0

111

Psyk

sen

ter f

or T

rom

sø o

g om

egn

*33

127

127

5419

**

1938

519

*40

8Se

nter

for p

syk

hels

e N

ord-

Trom

s*

516

148

**

0*

530

053

Sent

er fo

r psy

k he

lse,

Mid

t-Tr

oms

**

3535

1310

00

710

55

011

0H

else

Fin

nmar

k H

F

DPS

Ves

t-Fi

nnm

ark

013

3457

22*

10*

614

5*

*14

9D

PS Ø

st-F

innm

ark

*15

3643

245

50

613

58

014

3SA

NKS

/DPS

Mid

t-Fi

nnm

ark

*15

2321

1213

00

*89

*0

90

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 89Ta

bell

33 D

iagn

osef

orde

ling

for d

øgnp

asie

nter

ved

DPS

-ins

titu

sjon

er i

det p

syki

ske

hels

ever

net f

or v

oksn

e 20

11. P

rose

ntan

del

Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vn

Pros

ent a

v SU

M p

asie

nter

Pros

ent a

v to

talt

an

tall

pasi

ente

r

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er (F

6)

Atf

erds

for-

styr

. bar

n og

ung

dom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

Sum

And

re fa

k-to

rer o

g ko

ntak

ter

(Z)

ICD

10

man

gler

Syke

huse

t Øst

fold

HF

DPS

Edw

in R

uud

1,3

5,1

23,1

43,6

16,7

2,6

2,6

0,0

5,1

100

8,2

0,0

DPS

Fre

drik

stad

0,4

6,9

22,7

23,6

24,0

15,5

4,3

0,0

2,6

100

0,4

0,0

DPS

Hal

den/

Sarp

sbor

g0,

412

,319

,925

,419

,111

,02,

50,

09,

310

02,

10,

4D

PS M

oss

0,7

4,0

20,5

35,8

20,5

9,3

4,0

1,3

4,0

100

1,3

0,0

Ake

rshu

s un

iver

site

tssy

kehu

s H

F

Alna

DPS

0,0

3,8

22,9

41,9

21,9

7,6

0,0

0,0

1,9

100

0,0

0,0

Follo

DPS

0,3

10,5

17,8

36,4

18,2

10,1

2,1

0,3

4,2

100

0,3

0,3

Gror

ud D

PS0,

62,

318

,237

,520

,54,

51,

10,

015

,310

00,

61,

1Je

sshe

im D

PS0,

02,

618

,942

,621

,19,

51,

10,

04,

210

01,

02,

0Li

llest

røm

DPS

0,3

7,0

15,7

42,0

21,2

11,0

1,4

0,3

1,2

100

3,9

0,6

Osl

o un

iver

site

tssy

kehu

s H

F

Jose

fineg

t DPS

0,0

1,3

38,5

16,7

14,1

9,0

0,6

0,0

19,9

100

0,0

0,0

Sønd

re O

slo

DPS

0,0

3,4

29,0

23,4

6,9

4,8

0,0

0,7

31,7

100

0,0

0,0

Syke

huse

t Inn

land

et H

F

DPS

Gjø

vik

3,8

11,5

14,8

36,6

19,7

6,8

2,2

0,3

4,4

100

0,8

0,0

DPS

Ham

ar1,

312

,04,

443

,724

,16,

35,

10,

62,

510

014

,13,

6D

PS K

ongs

ving

er0,

018

,89,

148

,720

,10,

61,

90,

00,

610

00,

00,

0D

PS L

illeh

amm

er1,

49,

314

,545

,321

,05,

11,

90,

01,

410

00,

50,

0D

PS T

ynse

t1,

51,

512

,344

,630

,83,

13,

11,

51,

510

00,

00,

0Ve

stre

Vik

en H

F

Dra

mm

en p

syk

sent

er0,

02,

115

,747

,722

,15,

50,

00,

06,

810

01,

30,

0Ko

ngsb

erg

syke

hus

1,6

1,6

19,2

45,6

15,2

6,4

1,6

0,0

8,8

100

0,0

0,0

Psyk

iatr

isk

sent

er A

sker

2,7

4,1

28,1

39,0

11,6

3,4

4,8

0,0

6,2

100

0,0

0,0

Psyk

iatr

isk

sent

er B

æru

m1,

44,

231

,031

,712

,011

,34,

20,

04,

210

00,

00,

0Ri

nger

ike

DPS

1,4

2,7

16,2

56,1

11,5

8,8

2,0

0,0

1,4

100

0,0

2,6

Psyk

iatr

ien

i Ves

tfol

d H

F

Nor

dre

Vest

fold

DPS

0,9

5,2

36,4

29,9

17,7

6,1

0,9

0,0

3,0

100

0,0

0,4

Sønd

re V

estf

old

DPS

1,6

2,7

39,1

34,2

12,5

7,1

1,1

0,0

1,6

100

0,0

0,0


Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vn

Pros

ent a

v SU

M p

asie

nter

Pros

ent a

v to

talt

an

tall

pasi

ente

r

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er (F

6)

Atf

erds

for-

styr

. bar

n og

ung

dom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

Sum

And

re fa

k-to

rer o

g ko

ntak

ter

(Z)

ICD

10

man

gler

Syke

huse

t i T

elem

ark

HF

DPS

Not

odde

n/Se

ljord

1,5

6,4

21,3

33,2

25,2

7,4

2,0

0,0

3,0

100

0,5

0,5

DPS

Por

sgru

nn1,

017

,912

,742

,717

,34,

62,

00,

02,

010

00,

00,

0D

PS S

kien

0,5

17,2

18,0

33,0

15,8

6,5

1,4

0,0

7,6

100

0,5

1,9

Sørl

ande

t syk

ehus

HF

DPS

Aus

t-Ag

der

0,9

16,6

10,5

30,4

23,7

11,7

2,3

0,2

3,5

100

0,5

2,7

DPS

Lis

ter

0,9

8,8

19,5

38,1

21,2

5,3

3,5

0,0

2,7

100

5,7

1,6

DPS

Sol

vang

1,1

7,7

18,7

26,4

26,9

12,1

3,3

0,0

3,8

100

0,5

0,0

DPS

Str

ømm

e0,

09,

713

,337

,826

,09,

71,

00,

02,

610

00,

50,

0D

irek

te u

nder

Hel

se S

ør-Ø

st R

HF

DPS

Vin

dere

n0,

613

,040

,414

,311

,813

,71,

20,

05,

010

08,

00,

0Tø

yen

DPS

0,0

7,3

27,7

35,0

11,4

14,5

0,9

0,5

2,7

100

4,3

0,0

Hel

se S

tava

nger

HF

Dal

ane

DPS

2,9

7,4

16,2

35,3

26,5

4,4

0,0

1,5

5,9

100

0,0

0,0

Ryfy

lke

DPS

0,9

17,0

24,5

40,6

9,4

5,7

0,9

0,0

0,9

100

0,0

0,0

Sand

nes

DPS

1,6

8,0

30,3

42,0

13,8

2,1

1,6

0,0

0,5

100

0,5

0,0

Sola

DPS

1,4

8,1

23,4

42,3

14,0

3,2

1,8

0,0

5,9

100

0,0

0,0

Stav

ange

r DPS

0,0

8,6

29,3

44,8

12,9

0,0

1,7

0,9

1,7

100

0,9

0,0

Hel

se F

onna

Folg

efon

n D

PS1,

625

,614

,031

,819

,42,

31,

60,

03,

910

02,

24,

3H

auga

land

DPS

1,9

6,1

21,7

32,0

18,4

11,3

3,9

0,3

4,2

100

2,2

0,0

Karm

øy D

PS0,

015

,735

,725

,78,

610

,01,

40,

02,

910

02,

71,

4St

ord

DPS

0,0

19,4

16,7

34,3

20,4

2,8

2,8

0,0

3,7

100

1,8

0,0

Hel

se B

erge

n H

F

Bjør

gvin

DPS

0,3

6,7

35,6

33,8

11,7

7,9

0,9

0,0

3,2

100

1,7

0,6

Fjel

l og

Årst

ad D

PS1,

18,

832

,139

,312

,62,

50,

30,

03,

310

00,

80,

0Ø

yane

DPS

0,0

5,3

30,3

42,1

17,1

1,3

0,0

0,0

3,9

100

0,0

0,0

Hel

se F

ørde

HF

Indr

e So

gn p

syki

atris

ente

r0,

01,

427

,539

,115

,94,

31,

44,

35,

810

01,

36,

7N

ordfj

ord

psyk

iatr

isen

ter

2,2

12,4

19,1

38,2

4,5

14,6

2,2

2,2

4,5

100

1,1

5,3


Hel

sefo

reta

k/in

stit

usjo

nsna

vn

Pros

ent a

v SU

M p

asie

nter

Pros

ent a

v to

talt

an

tall

pasi

ente

r

Org

anis

ke

lidel

ser

(F0

)

Stoff

-lid

else

r (F

1)

Schi

zo-

fren

ier

(F2)

Aff

ekti

ve

lidel

ser

(F3)

Nev

ro-

tisk

e lid

else

r (F

4)

Pers

on-

lighe

ts-

fors

tyr-

rels

er (F

6)

Atf

erds

for-

styr

. bar

n og

ung

dom

(F

9)

Sykd

. i

nerv

e-sy

stem

et

(G)

And

re

diag

nose

r ek

skl Z

Sum

And

re fa

k-to

rer o

g ko

ntak

ter

(Z)

ICD

10

man

gler

Dir

ekte

und

er H

else

Ves

t RH

F

Beta

nien

DPS

1,6

9,6

26,7

36,3

13,9

7,2

1,2

0,4

3,2

100

1,9

0,4

Jære

n D

PS3,

28,

226

,634

,819

,63,

80,

90,

32,

510

00,

00,

0So

lli sy

kehu

s0,

55,

922

,840

,615

,87,

41,

50,

55,

010

01,

50,

0Vo

ss D

PS, N

KS B

jørk

eli

0,0

12,5

27,5

31,7

19,2

5,0

0,0

0,0

4,2

100

0,0

1,6

Hel

se M

øre

og R

omsd

al H

F

Kris

tians

und

psyk

sen

ter

3,0

14,0

22,6

29,9

20,7

4,3

2,4

0,0

3,0

100

0,6

0,0

Mol

de p

syk

sent

er1,

311

,515

,338

,918

,59,

61,

30,

03,

810

00,

60,

6Vo

lda

DPS

1,1

6,5

23,7

25,8

28,0

4,3

5,4

1,1

4,3

100

2,1

0,0

Åles

und

DPS

0,5

8,0

29,1

27,6

21,6

6,5

1,5

0,5

4,5

100

0,5

0,0

St O

lavs

Hos

pita

l HF

Nid

aros

DPS

1,6

2,0

27,0

35,9

15,8

10,2

2,0

0,3

5,3

100

0,7

0,0

Ork

dal D

PS1,

312

,420

,933

,819

,26,

42,

10,

43,

410

03,

30,

0Ti

ller D

PS0,

36,

828

,029

,419

,811

,32,

40,

31,

710

02,

30,

0H

else

Nor

d-Tr

ønde

lag

HF

DPS

Kol

vere

id4,

34,

326

,126

,121

,713

,00,

00,

04,

310

00,

00,

0D

PS S

tjørd

al0,

77,

716

,941

,515

,59,

92,

11,

44,

210

00,

70,

0H

elge

land

ssyk

ehus

et H

F

Psyk

sen

ter M

o i R

ana

0,0

10,8

26,2

35,4

20,0

4,6

0,0

0,0

3,1

100

0,0

0,0

Psyk

sen

ter M

osjø

en0,

08,

88,

846

,315

,016

,32,

50,

02,

510

03,

60,

0N

ordl

ands

syke

huse

t HF

Salte

n D

PS0,

67,

37,

346

,116

,44,

89,

11,

27,

310

04,

61,

1Ve

ster

ålen

DPS

1,4

13,6

11,6

37,4

23,1

2,7

4,8

0,0

5,4

100

1,7

16,2

Uni

vers

itet

ssyk

ehus

et i

Nor

d-N

orge

HF

DPS

Sør

-Tro

ms

0,7

12,5

21,3

36,0

19,9

5,1

1,5

0,0

2,9

100

4,2

0,0

Ofo

ten

psyk

sen

ter

2,8

14,0

25,2

32,7

20,6

3,7

0,9

0,0

0,0

100

3,6

0,0

Psyk

sen

ter f

or T

rom

sø o

g om

egn

0,5

8,6

33,0

33,0

14,0

4,9

0,5

0,5

4,9

100

4,7

1,0

Sent

er fo

r psy

k he

lse

Nor

d-Tr

oms

1,9

9,4

30,2

26,4

15,1

7,5

1,9

0,0

7,5

100

0,0

0,0

Sent

er fo

r psy

k he

lse,

Mid

t-Tr

oms

1,0

3,8

33,3

33,3

12,4

9,5

0,0

0,0

6,7

100

4,5

0,0

Hel

se F

innm

ark

HF

DPS

Ves

t-Fi

nnm

ark

0,0

9,0

23,4

39,3

15,2

1,4

6,9

0,7

4,1

100

2,0

0,7

DPS

Øst

-Fin

nmar

k0,

711

,126

,731

,917

,83,

73,

70,

04,

410

05,

60,

0SA

NKS

/DPS

Mid

t-Fi

nnm

ark

2,2

16,9

25,8

23,6

13,5

14,6

0,0

0,0

3,4

100

1,1

0,0


Vedlegg 1 helseforetaksområder 2011

Tabell V1 Helseforetaksområder i det psykiske helsevernet 2011 med folketall pr. 01.01.2012

Bostedsområdet 0-17 år 18 år og eldre Totalt Kommuner/bydeler

Helse Sør-Øst 610 258 2 175 001 2 785 259

Helse Vest 249 049 792 837 1 041 886

Helse Midt-Norge 154 758 533 210 687 968

Helse Nord 104 160 366 597 470 757

Landet totalt 1 118 225 3 867 645 4 985 870Helse Sør-Øst

Østfold 60 831 216 833 277 664Halden, Marker, Rakkestad, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad, Moss, Rygge, Råde, Våler (Østf.)

Ahus-område 117 947 374 062 492 009

Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Lørenskog, Rælingen, Rømskog, Skedsmo, Sørum, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes (Ak.), Ullensaker, Nittedal, samt Grorud, Stovner og Alna bydeler i Oslo

OUS-området 54 924 191 819 246 743 Bjerke, Sagene, Nordre Aker, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand bydeler i Oslo

Lovisenberg-området 18 918 111 529 130 447 Gamle Oslo, Grunerløkka, St.Hanshaugen og Sentrum

bydeler i Oslo

Diakonhjemmet-området 23 311 106 780 130 092 Frogner, Ullern og Vestre Aker bydeler i Oslo

Innlandet 78 205 301 733 379 938

Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Åsnes, Hamar, Ringsaker, Våler (Hedm.), Hamar, Ringsaker, Våler (Hedm.), Løten, Stange, Elverum, Trysil, Åmot, Alvdal, Engerdal, Folldal, Os (Hedm.), Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Tynset, Etnedal, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lunner, Nord-Aurdal, Nordre Land, Søndre Land, Sør-Aurdal, Vang, Vestre SlidreVestre TotenØstre Toten, Øystre Slidre, Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer, Lom, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Skjåk, Sør-Fron, Vågå, Øyer

Vestre-Viken-område 100 615 335 485 436 100

Asker, Bærum, Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Krødsherad, Modum, Nes (Busk.), Ringerike, Ål, Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal, Øvre Eiker

Vestfold 52 062 184 362 236 424Hof, Holmestrand, Horten, Nøtterøy, Re, Sande (Vestf.), Svelvik, Tjøme, Tønsberg, Andebu, Lardal, Larvik, Sandefjord, Stokke

Telemark 35 937 134 086 170 023Nome, Siljan, Skien, Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Bø (Telem.), Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje

Sørlandet 67 508 218 311 285 819

Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Valle, Vegårshei, Åmli, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Søgne, Vennesla, Åseral, Kristiansand, Songdalen, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal


Bostedsområdet 0-17 år 18 år og eldre Totalt Kommuner/bydeler

Helse Vest

Helse Stavanger-området 84 970 254 075 339 045

Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Gjesdal, Hå, Klepp, Time, Sandnes, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Strand, Sola, Stavanger

Helse Fonna-området 42 103 132 016 174 119

Karmøy, Bokn, Etne, Haugesund, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Eidfjord, Jondal, Kvinnherad, Odda, Ullensvang, Bømlo, Fitjar, Stord, Tysnes

Helse Bergen-området 96 681 323 840 420 521

Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Bergen, Granvin, Kvam, Ulvik, Vaksdal, Voss, Austevoll, Fusa, Os (Hord.), Samnanger

Sogn og Fjordane 25 295 82 906 108 201

Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy, Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal, Solund

Helse Midt-Norge

Møre og Romsdal 58 093 198 535 256 628

Herøy (M. og R.), Sande (M. og R.), Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund, Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Sunndal, Vestnes, Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal, Tingvoll

St. Olavs-området 65 506 231 424 296 930

Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Skaun, Snillfjord, Klæbu, Melhus, Trondheim, Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Selbu, Tydal og Malvik

Nord-Trøndelag 31 159 103 251 134 410

Meråker, Stjørdal, Frosta, Steinkjer, Leksvik, Verdal, Mosvik, Inderøy, Snåsa, Osen, Namsos, Verran, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Levanger

Helse Nord

Helgeland 17 099 60 642 77 741Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Herøy (Nordl.), Leirfjord, Lurøy, Sømna, Træna, Vega, Vevelstad, Hemnes, Nesna, Rana, Rødøy

Nordland-området 29 622 104 068 133 690

Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Værøy, Vågan, Andøy, Bø (Nordl.), Hadsel, Sortland, Øksnes, Hamarøy, samt vestlige deler av Tysfjord (50%)

UNN-område 40 819 144 720 185 539

Ballangen, Evenes, Lødingen, Narvik, Tjeldsund, Tysfjord, Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Narvik, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik, Gàivuotna Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, samt østlige deler av Tysfjord (50%)

Finnmark 16 620 57 167 73 787

Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Gamvik, Guovdageaidnu Kautokeino, Kárásjohka Karasjok, Lebesby, Porsanger Porsángu, Berlevåg, Båtsfjord, Deatnu Tana, Sør-Varanger, Unjárga Nesseby, Vadsø, Vardø


Vedlegg 2 Dps-områder 2011

Tabell V2 DPS-områder i det psykiske helsevernet 2011 med folketall pr. 01.01.2012

Område 0-17 år 18 år og eldre Totalt

Halden Sarpsborg 20 515 73 577 94 092 Halden, Sarpsborg, Marker, Rakkestad

Fredrikstad 17 249 62 540 79 789 Fredrikstad, Hvaler

Edwin Ruud 10 514 36 163 46 677 Aremark, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Hobøl

Moss 12 553 44 553 57 106 Moss, Råde, Rygge, Våler (Østf.)

Lillestrøm 35 846 116 528 152 374 Rømskog, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo

Jessheim 22 244 70 054 92 298 Gjerdrum, Ullensaker, Nes (Ak.), Eidsvoll, Nannestad, Hurdal

Grorud 19 481 59 786 79 268 Nittedal, samt Grorud og Stovner bydeler i Oslo

Follo 29 408 90 472 119 880 Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård

Alna 10 967 37 222 48 189 Alna bydel i Oslo

Josefinegate 23 102 91 373 114 475 Sagene og Nordre Aker og Bjerke bydeler i Oslo

Søndre Oslo 31 822 100 446 132 268 Østensjø, Norstrand og Søndre Nordstrand bydeler i Oslo

Lovisenberg/Tøyen 18 918 111 529 130 447 St. Hanshaugen, Sentrum, Grünerløkka og Gamle Oslo bydeler i Oslo

Vindern 23 311 106 780 130 092 Frogner, Ullern og Vestre Aker bydeler i Oslo

Kongsvinger 9 601 39 818 49 419 Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes

Hamar 25 773 98 215 123 988 Hamar, Ringsaker, Våler (Hedm.), Løten, Stange, Elverum, Trysil, Åmot

Tynset 4 079 15 305 19 384 Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal Os (Hedm.)

Gjøvik 24 178 91 993 116 171Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang

Lillehammer 14 574 56 402 70 976 Lillehammer Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal

Asker og Bærum 42 227 128 709 170 936 Bærum, Asker

Drammen 32 171 108 644 140 815 Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum

Ringerike 14 664 56 689 71 353 Ringerike, Hole, Flå, Nes (Busk.), Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Krødsherad, Modum

Kongsberg 11 553 41 443 52 996 Kongsberg, Sigdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal

Nordre Vestfold 28 711 101 577 130 288 Horten, Holmestrand, Tønsberg, Svelvik, Sande (Vestf.), Hof, Re, Nøtterøy, Tjøme

Søndre Vestfold 23 351 82 785 106 136 Sandefjord, Larvik, Andebu, Stokke, Lardal

Skien 13 257 48 263 61 520 Skien, Siljan, Nome

Porsgrunn -Vestmar 13 527 50 634 64 161 Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal



Notodden Seljord 9 153 35 189 44 342 Notodden, Bø (Telem.), Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje

Aust-Agder 25 744 85 751 111 495Risør, Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle

Strømme 12 281 65 501 77 782 Mandal Vennesla Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes samt deler av Kristiansand

Solvang 1 593 39 954 41 547 Songdalen, samt deler av Kristiansand

Lister 8 584 27 105 35 689 Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal

Ukjent, Kristiansand 19 306 19 306

Dalane 5 839 17 815 23 654 Eigersund, Sokndal, Lund, Bjerkreim

Jæren 17 140 45 397 62 537 Hå, Klepp, Time, Gjesdal

Sandnes 17 455 50 359 67 814 Sandnes

Stavanger 19 453 66 884 86 338 Hundvåg-Storhaug, Madla og Tasta-Eiganes bydeler i Stavanger

Ryfylke 8 936 24 721 33 657 Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy Kvitsøy

Sola 16 147 48 899 65 045 Sola, samt Hillevåg og Hinna bydeler i Stavanger

Karmøy 10 167 30 369 40 536 Karmøy

Haugaland 17 285 55 440 72 725 Haugesund, Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Etne, Sveio

Folgefonn 5 690 19 998 25 688 Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord

Stord 8 961 26 209 35 170 Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes

Øyane 16 381 43 377 59 758 Sund, Fjell, Askøy, Øygarden

Bjørgvin 22 262 70 059 92 321Modalen, Osterøy, Meland, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje, Masfjorden, samt Arna og Åsane bydeler i Bergen

Kronstad 19 128 84 509 103 638 Bergenhus, Ytrebygda og Årstad bydeler i Bergen

Betanien 14 940 53 122 68 063 Laksevåg og Fyllingsdalen bydeler i Bergen

Voss 6 273 22 400 28 673 Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Vaksdal

Solli 17 696 50 372 68 069 Fusa, Samnanger, Os (Hord.), Austevoll, samt Fana bydel i Bergen

Indre Sogn 6 202 21 983 28 185 Vik, Balestrand, Leikanger, Sognda,l Aurland, Lærdal, Årdal, Luster

Norfjord 6 775 22 099 28 874 Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen, Stryn

Førde 12 318 38 824 51 142 Flora, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Førde, Naustdal, Bremanger

Volda 9 631 31 991 41 622 Vanylven, Sande (M. og R.), Herøy (M. og R.), Ulstein, Volda, Ørsta

Ålesund 22 273 73 100 95 373 Ålesund, Hareid, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram

Molde 15 988 55 764 71 752 Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Fræna, Eide, Gjemnes, Sunndal

Kristiansund 10 201 37 680 47 881 Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure



Orkdal 13 440 47 633 61 073Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Skaun

Tiller 5 538 75 892 81 430 Melhus, Klæbu, samt vestlige deler av Trondheim

Nidaros 6 161 99 324 105 485 Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord Roan, samt østlige deler av Trondheim og vestlige deler av Malvik (50 prosent)

Ukjent, Trondheim 37 638 37 638

Stjørdal 9 846 30 540 40 386Selbu, Tydal, Meråker, Stjørdal, Frosta, samt østlige deler av Malvik (50%) og sørlige deler av Levanger (10%)

Levanger 14 912 50 180 65 093 Steinkjer, Leksvik, Verdal, Mosvik, Inderøy, Snåsa, samt midtre og nordre deler av Levanger (90%)

Namsos 9 130 31 106 40 236Osen, Namsos, Verran, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka

Mosjøen 3 389 12 780 16 169 Vefsn, Grane, Hattfjelldal

Ytre Helgeland 6 205 21 997 28 202 Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy (Nordl.), Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy, Træna

Mo i Rana 7 505 25 865 33 370 Nesna, Hemnes, Rana, Rødøy

Salten 17798 62569 80 367Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Røst, Hamarøy, samt vestlig del av Tysfjord (50%)

Lofoten 5 195 17 989 23 184 Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes

Vesterålen 6 629 23 510 30 139 Hadsel, Bø (Nordl.), Øksnes, Sortland, Andøy

Ofoten 5496 21393 26 889 Narvik, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, samt østlig del av Tysfjord (50%)

Sør-Troms 6 712 24 790 31 502 Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad

Tromsø og omegn 18 493 63 417 81 910 Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord

Midt-Troms 7 714 26 343 34 057 Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik

Nord-Troms 2 404 8 777 11 181 Gáivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen

Vest-Finnmark 8 721 28 058 36 779 Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp

Midt-Finnmark 2 561 9 439 12 000 Guovdageaidnu-Kautokeino, Porsanger-Porsángu-Porsanki, Kárásjohka-Karasjok, Lebesby, Gamvik

Øst-Finnmark 5 338 19 670 25 008 Vardø, Vadsø, Berlevåg, Deatnu-Tana, Unjárga-Nesseby, Båtsfjord, Sør-Varanger

1 118 225 3 867 645 4 985 870

Postadresse: Postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 OsloTelefon: +47 810 200 50Faks: +47 24 16 30 01E-post: [email protected]

www.helsedirektoratet.no

Documents

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for … · 2012. 11. 9. · Utgitt: Oktober 2012 Bestillingsnummer: IS-2027 ISBN-nr. 978-82-8081-270-4 Utgitt av: ... 4.7 Fordeling