Dokument nr. 5 · Dokument nr. 5 (2003–2004) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2003

Dokument nr. 5(2003–2004)

Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2003.



REGISTERSide

Innledning............................................................................................... 5Sammendrag av nemndas anbefalinger .................................................. 6Generelle spørsmål ................................................................................. 8- Klagesaker ............................................................................................ 8- Saksbehandlingstid ved Forsvarets personellforvaltning..................... 8- Omorganisering av Vernepliktsverket .................................................. 9- Velferdstjenesten .................................................................................. 10- Voksenopplæring .................................................................................. 12- Internasjonale operasjoner – senskader................................................ 13- Helseforhold – legetjenesten i Forsvaret .............................................. 14- Helse – Miljø – Sikkerhet..................................................................... 15- Sikkerheten ved øvelser og operasjoner............................................... 17- Disiplinærsituasjonen ........................................................................... 18- Statushevende tiltak for vernepliktige – Bonus for gjennomført førstegangstjeneste............................................................................... 18- Temporær underbemanning.................................................................. 19Saker behandlet ved ombudsmannens kontor ........................................ 20- Verneplikt, utskrivning, rulleføring...................................................... 20- Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelse ........................................... 20- Beordring, overføring, forflytning, frabeordring, dimittering.............. 21- Vervede og kvinnelige soldater ............................................................ 21- Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap av materiell ................. 22- Underbringelse, transport, forlegningsforhold, hjemmeboerstatus ...... 22- Kosthold ............................................................................................... 22- Tjenesteforhold, tjenestebevis .............................................................. 22- Permisjoner........................................................................................... 22- Tillitsmannsordningen.......................................................................... 23- Godtgjørelser - økonomiske forhold .................................................... 23- Sykesaker ............................................................................................. 24- Sosiale saker ......................................................................................... 25- Forsvarets skolevirksomhet.................................................................. 27- Befalssaker ........................................................................................... 28- Sivilt personell...................................................................................... 32Befaringer og informasjonsbesøk........................................................... 34Vedlegg/instruks ..................................................................................... 46



Til Stortinget:

INNLEDNING

Årsrapporten gis i henhold til instruks fra Stortin-get.

Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidratil å sikre de allmennmenneskelige rettigheter forForsvarets personell og behandle sakstema av prinsi-piell karakter eller som har allmenn interesse. Sakenefor nemnda forberedes av Ombudsmannen. Det visestil rapportens del ”GENERELLE SPØRSMÅL”.

Under rapportens del ”SAKER BEHANDLETVED OMBUDSMANNENS KONTOR” er omtaltenkelte klagesaker til illustrasjon av ofte forekom-mende sakstema. Slike konkrete klagesaker behand-les fortløpende ved Ombudsmannens kontor. Kon-krete klagesaker fremmes fra enkeltpersoner, tillits-valgtes organer og tjenestemannsorganisasjoner.

I brev 16. september 2002 ble Forsvarets lo-gistikkorganisasjon/IKT meddelt at Ombudsmannenikke lenger er oppdatert med gjeldende regelverk iForsvaret. Samtidig ble opplyst at et løpende ajour-ført regelverk ved Ombudsmannens kontor er ennødvendig forutsetning for at formålet med Ombuds-mannsordningen skal kunne oppfylles.

Et nytt datasystem - Forsvarets informasjonssys-tem FIS BASIS – var planlagt etablert ved Ombuds-mannens kontor fra august 2002, og i neste omgangfra 13. mars 2003. Ved kontakt med FLO/IKT 5. fe-bruar 2003 ble det avdekket at FLO/IKT ikke haddeavklaret de økonomiske spørsmål. Etter dette ble detavtalt at kostnadskrevende tiltak burde stoppes i på-vente av en avklaring av sakens økonomiske spørs-mål. Samtidig ble Forsvarets overkommando anmo-det om å medvirke til å avklare den økonomiske sta-tus. I brev av 14. februar 2003, 9. mai 2003 og 3. juni2003 ble Forsvarets overkommando igjen bedt om enavklaring. Ombudsmannens kontor fikk 3. september2003 muntlig melding fra Forsvarsstaben (FST) omat man håpet å kunne komme med en avklaring innen4. kvartal 2003, eventuelt primo 2004.

I brev fra Ombudsmannen til FST av 8. september2003 står det bl.a.:

”Idet vi tidligere har påpekt at Forsvarets vedva-rende passivitet betraktes som kritikkverdig, tør vi

håpe at det ikke blir tale om ytterligere utsettelser etternevnte tidspunkt. Når det gjelder Ombudsmannensmangel på informasjon som kun er tilgjengelig på For-svarets intranett, er som kjent situasjonen vedvarendeutilfredsstillende i relasjon til de oppgaver vi er pålagtå utføre på Stortingets vegne.”

Forsvaret har aldri gitt noen skriftlige svar påOmbudsmannens henvendelser, og pr. 26. mars 2004er forholdet fremdeles ikke brakt i orden.

Etter vedtak i Stortinget høsten 2001 består om-budsmannsnemnda i perioden 1. januar 2002 -31. de-sember 2005 av:

Ombudsmann Dagfinn Hjertenes, Florø/OsloMarie Brenden, LillehammerIvar Johansen, OsloRune Kristiansen, SonKaren-Margrethe Mjelde, SandnesGretha Evelin Thuen, SvinndalInge Wold, Råde

Etter stortingsvedtak av 7. november 2003, Innst.S. nr. 20 (2003 – 2004) ble instruksen for Forsvaretsombudsmannsnemnd endret ved at det skal velgesvaramedlemmer og nestleder i nemnda. Rune Kristi-ansen ble valgt som nestleder for tidsrommet inntil31. desember 2005. Varamedlemmer vil bli valgtneste gang medlemmer skal velges.

Personellsituasjonen ved Ombudsmannens kon-tor var på sekretærsiden anstrengt gjennom hele2002, i forbindelse med et betydelig sykefravær m.m.for den ene av kontorets 2 sekretærer. Denne sekre-tærens tjeneste- og lønnsforhold opphørte 1. januar2003 etter egen oppsigelse. Fra 1. januar 2003 ble se-kretærfunksjoner utført av kontorets sekretær i 60 %stilling, frem til den fratrådte sekretæren ble erstattetav en ny sekretær 1. mai 2003. Deretter har sekretær-siden vært tilfredsstillende med 2 sekretærer, hver i60 % stilling. Ombudsmannen var for øvrig syke-meldt i tiden 28. oktober 2002 til 10. mars 2003.

Under ombudsmannens fravær var avdelingsdi-rektør Egil H. Nilsen stedfortredende ombudsmann.

Innst. S. nr. 20 (2003 – 2004) drøfter også en sam-

6 Dokument nr. 5 2003-2004

ordning av enkelte punkter i instruksene for Ombuds-mannsnemnda for Forsvaret, Riksrevisjonen og Sivi-lombudsmannen.

Bl.a. blir spørsmålet om daglig ledelse ved kort-varig og langvarig fravær omtalt slik:

”Når det gjelder å ivareta den daglige ledelsen avOmbudsmannens kontor, er det mest praktisk at denøverste tjenestemannen ved kontoret – avdelingsdi-rektøren – fungerer som Ombudsmann ved denneskortvarige fravær, dersom Ombudsmannen bemyndi-ger vedkommende til det. Det synes ikke like naturligat avdelingsdirektøren uten videre fungerer underOmbudsmannens langvarige sykefravær. En mulighetvil være at den valgte nestlederen for nemnda i sliketilfelle fungerer som ombudsmann. Imidlertid kan detvariere om nestlederen ønsker å overta denne oppga-ven, som utøves på hel tid, derfor foreslår President-skapet at det blir overlatt til Stortinget å velge en sted-fortreder for Ombudsmannen under dennes langvarigefravær. Grensen mellom kortvarige og langvarige fra-vær foreslås som utgangspunkt satt ved tre måneder,tilsvarende som hos Sivilombudsmannen. En stedfor-treder som er oppnevnt av Stortinget, bør også ledemøtene i nemnda. Bestemmelser om dette foreslås til-føyd i instruksene for nemndene.”

Dette fremkommer også i den nye § 2 i instruk-sen, der det bl.a. heter:

”Ombudsmannen forestår den daglige virksomhe-ten. Har Ombudsmannen forfall til et møte i nemnda,ledes møtet av nestlederen. Er Ombudsmannen pågrunn av sykdom eller av annen grunn midlertidig for-hindret fra å utføre sitt verv, kan Stortinget velge enstedfortreder til å gjøre tjeneste som Ombudsmann sålenge fraværet varer. Stedfortrederen leder også møte-ne i nemnda. Ved fravær inntil tre måneder kan Om-budsmannen bemyndige en tjenestemann ved sitt kon-tor til å ivareta den daglige ledelsen av kontoret.”

Ombudsmannsnemnda har i 2003 holdt møterslik:

21. februar17. mars19. mai31. oktober9. desember

I tillegg har nemnda i 2003 foretatt befaringer vedmilitære tjenestesteder slik:

1. Rygge flystasjon2. Heimevernets utdanningssenter, Værnes3. Ørland hovedflystasjon4. Camp Lebane, Kosovo

Det vises til nemndas rapporter fra befaringenesenere i denne innberetning. Befaringen i Camp Le-bane, Kosovo, foregikk i hele uke 44.

I nemndas årsberetning for 2002 manglet en delbefaringsrapporter p.g.a. ombudsmannens langvari-ge sykefravær. Disse rapportene er nå inntatt i årsbe-retningen for 2003.

Dette gjelder:

1. Ramsund orlogsstasjon2. Andøya flystasjon3. FKN Reitan4. Bodø hovedflystasjon

Ombudsmannsordningen for det norske Forsva-rets personell har også i 2003 blitt viet oppmerksom-het fra andre land som vurderer å innføre en lignendenemndsordning. Bl.a. er det gitt informasjon i Stor-tinget til en parlamentarikerdelegasjon fra Serbia –Montenegro.

I 2002 ble det på Landskonferansen for tillitsvalg-te i Forsvaret vedtatt at man skulle gå over til å avhol-de konferansen hvert annet år. I 2003 er det derforikke avholdt Landskonferanse.

Ombudsmannen er invitert til, og har deltatt i til-litsmannsordningens Landsstyremøter, i alt 3 møter i2003. Han har også holdt innlegg på disse møtene.

Ombudsmannen og avdelingsdirektøren har somvanlig gitt orientering om ombudsmannsordningenved de fleste av de kursene for de tillitsvalgte som eravholdt ved de forskjellige avdelinger. Ombudsman-nen ser dette som en prioritert oppgave. Tilbakemel-dingene fra avdelingene viser også at dette er en godmøteplass for å gi nødvendig informasjon til de ny-valgte tillitsmennene.

Orienteringer om ombudsmannsordningen over-for befal har i 2003 funnet sted ved orientering i en-kelte møter med personellorganisasjonenes represen-tanter under nemndas befaringer.

Sammendrag av nemndas anbefalingerOmbudsmannsnemnda er opptatt av å kunne gi

klagesakene en grundig, rask og rettferdig behand-ling. De fire første punktene i sammendraget bør der-for få en snarlig organisasjonsmessig avklaring:

Ombudsmannsnemnda finner den lange saksbe-handlingstiden ved Forsvarets behandling av perso-nellsaker kritikkverdig og åpenbart uakseptabel.Nemnda er tilfreds med at Forsvarsdepartementet harpåtalt dette, og nemnda vil følge utviklingen videre.

Nemnda vil understreke viktigheten av at saksbe-handlingskapasiteten for sosialsaker må være til-fredsstillende. Det anbefales at kapasiteten må bedresved avdelinger som har store innrykk av soldater iforhold til sosialsaksbehandlere, for eksempel vedKNM Harald Haarfagre og Haakonsvern orlogssta-sjon.

Under temaet ”Vernepliktsverket” mener nemndaat det er svært betenkelig med den nyetablerte klage-ordningen hvor klager avgjøres innenfor det sammeorgan som har truffet det påklagede vedtaket. Etternemndas mening er det viktig med klageadgang til etoverordnet eksternt klageorgan.

Nemnda anbefaler at Forsvarsdepartementet

2003-2004 Dokument nr. 5 7

overveier tiltak for at Ombudsmannen snarest muligblir holdt løpende à jour med Forsvarets regelverk oggis informasjon på lik linje med militære avdelinger.

Under temaet ”Velferdstjenesten” anser nemndadet som viktig at sivilt/militært kultursamarbeid for-ankres på ledelsesnivå.

Nemnda legger stor vekt på at omorganiseringenav Forsvaret ikke må medvirke til at velferdstilbud tilsoldatene svekkes.

Voksenopplæringstilbud i Forsvaret skal blantannet være en kompensasjon for tap av utdanning ogyrkeskompetanse i det sivile, og være en viktig delnår det gjelder statushevende tiltak.

Voksenopplæringen har fra 2002 fått store bud-sjettmessige reduksjoner, noe som har medført enubalanse mellom behov og tildeling.

Nemnda vil anbefale at VOs budsjetter opprett-holdes på et nivå som sikrer at undervisningstilbude-ne oppleves som en reell kompensasjon for det stu-die- og opplæringstap militærtjenesten medfører.

I forbindelse med ”Senskader etter internasjonaleoperasjoner” understreker nemnda viktigheten av atForsvaret på en effektiv og medisinsk forsvarlig måtetar ansvar. Det vises her til nemndas anbefalinger tilgjennomføring av diverse konkrete forslag.

Under temaet ”Helse – miljø – sikkerhet” pekernemnda igjen på at arbeidet med narkotikaproblemeti Forsvaret fortsatt må ha en høy profil – likeledes atopplæring innen HMS og oppfølging av løpende sa-ker får høy prioritet.

Under temaet ”Sikkerhet ved øvelser og operasjo-ner” understreker nemnda viktigheten av at befalethar inngående kjennskap til sikkerhetsbestemmelse-ne. Under mange operasjoner som på lavt nivå ledesav yngre befal bør det stilles større krav til erfaringfor samtidig deltagende befal.

Nemnda registrerer at dimisjonsgodtgjørelsen erhevet med kr 1.500,-. Nemnda vil på nytt peke på sittforslag i årsberetningen for 2001 om å innføre en ord-ning med bonus – et vernepliktstipend på ½ G i Fol-ketrygden, for den stadig lavere andel av årskullenesom kalles inn til tjeneste. Nemnda har merket seg atdette saksområdet også er nevnt som viktig i For-svarssjefens militærfaglige utredning.

Når det gjelder temporær mannskapsmangel vedenkelte avdelinger, er nemnda fortsatt opptatt av atForsvarssjefens retningslinjer for gjennomføring avlik tjenestetid må etterleves.

8 Dokument nr. 5 2003-2004

GENERELLE SPØRSMÅL

KlagesakerI flere saker preget av juridiske spørsmål har om-

budsmannsordningen på mange måter vist seg som etreelt og tidsbesparende alternativ til domstolsbe-handling.

Senere i innberetningen er omtalt enkelte klagesa-ker til illustrasjon av ofte forekommende sakstema.Ombudsmannen har i 2003 behandlet 76 registrerteklagesaker mot 101 saker året før.

I tillegg er tvistesaker løst ved uformell kontaktmed partene uten at ordinær saksregistrering har fun-net sted.

Veiledning og råd fra Ombudsmannen har for øv-rig i en stor grad resultert i løsninger hvor det har vistseg unødvendig med formell klagebehandling.

Andelen av henvendelser hvor klageren helt ellerdelvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabiltnivå med i overkant av 1/3.

Klagesakene behandles hovedsakelig av Om-budsmannens avdelingsdirektør.

Nemnda finner særlig å bemerke at det i gruppen”sosiale saker” som omfatter botillegg og andre for-mer for sosiale stønader fortsatt er et forholdsvis lavtantall klagesaker.

Dette antas å ha sin forklaring i at de avdelingsvi-se sosialkonsulenter/velferdskontorer, sammen medVelferdsavdelingen i FO, utøver et godt og betryg-gende skjønn ved behandlingen av mannskapenes so-siale problemer.

Det er likevel grunn til å peke på at underbeman-ning på saksbehandlersiden kan føre til urimelig langventetid ved enkelte avdelinger som for eksempelKNM Harald Haarfagre, der underbemanningen kanresultere i flere ukers ventetid. Nemnda mener at det-te ikke er akseptabelt.

Antallet klager fra befalskorpset har de senere årligget mellom 20 og 30 klager pr. år. I 2003 har Om-budsmannen behandlet 21 registrerte klager fra befalet.

Nemnda har merket seg at omstillingen og nedbe-manningen i Forsvaret hittil ikke har medført et sær-lig økende antall skriftlige klagesaker til Ombuds-mannen. Det er heller ingen stor økning i antallet kla-ger fra det sivile personell i Forsvaret.

Det vises imidlertid til redegjørelsen under nestesakstema, om lang saksbehandlingstid ved Forsva-rets personellforvaltning.

Saksbehandlingstid ved Forsvarets personell-forvaltning

Ombudsmannsnemnda er kjent med at offisererog deres organisasjoner gjennom lang tid har værtsvært misfornøyd med saksbehandlingstiden i sakerfor Forsvarets personell.

En offisersforening hadde først muntlig tatt oppmed Forsvarets overkommando de problemer som

oppstod for offiserer som følge av manglende saks-behandling i FO, til tross for deres gjentatte etterlys-ninger.

I brev fra X forening til Forsvarets overkomman-do datert 28. mai 2003 ble vist til eksempler hvor of-fiserer etter ca. 1 år fremdeles venter på å få svar påsøknader om gradsansiennitet. Konsekvensene avunnlatte svar fra FO ble presisert, og bl.a. ble det på-pekt at personell blir ekskludert fra å kunne søke enrekke stillinger, foruten lønnsmessige konsekvenser.

FO gir offisersforeningen medhold i klagen, oguttaler i brev datert 2. september 2003:

”Svar på – påstand om brudd på forvaltningsloven1 Bakgrunn

Forsvarets forvaltnings- og servicesenter/Perso-nellforvaltning (FF&S/P-forvaltning) viser til ref hvorX forbund tar opp problemet med lang saksbehand-lingstid i personellforvaltningen i Forsvaret.

2 DrøftingFF&S/P-forvaltning innrømmer at saksbehand-

lingstiden innen enkelte kategorier saker er sværtlang. Dette gjelder spesielt forhold som omhandlergodkjenning av gradsansiennitet.

Forsvarets overkommando/Personell og økonomi-staben (FO/P&Ø) satte før sommerferien 2003 inn ek-stra ressurser i saksbehandlingen av denne typen sa-ker. Dette førte til at restansene ble kraftig redusert.FF&S/P-forvaltning har etter omorganiseringen, pr 1.august 2003, tilført ekstra ressurser for å korte ytterli-gere ned på restanselisten, men har fortsatt tilnærmet200 saker utestående.

FF&S er innforstått med at dette medfører bruddpå forvaltningsloven ved at den enkelte ikke får svarpå sin søknad innen tidsfristen gitt i loven. FF&S harogså forståelse for at dette kan medføre konsekvenserfor den enkelte og vil tilstrebe å redusere saksbehand-lingstiden mest mulig.

3 KonklusjonFF&S/P-forvaltning innrømmer at saksbehand-

lingstiden innen enkelte saker er alt for lang og vil til-strebe å redusere denne saksbehandlingstiden.”

I siste måned av 2003 ble Ombudsmannen med-delt fra offisersforeningen at problemene med denlange saksbehandlingstiden i FO fremdeles vedvarte,og Ombudsmannen ble som gjenpartsadressat kjentmed foreningens følgende uttalelser i brev til For-svarsdepartementet (datert 13. januar 2004):

”Lang saksbehandlingstid i personellforvaltningen iForsvaret

X forbund mottar nesten daglig henvendelser framedlemmer og avdelinger i Forsvaret, som har sendtinn saker til FST/POD/AGA til behandling, og hvordisse ikke er besvart, tross flere purringer både skrift-lig og muntlig.

Forbundet har i mai 2003 tatt opp problemstillin-gen skriftlig (tidligere ved flere anledninger muntlig)

2003-2004 Dokument nr. 5 9

med det vi mener er alt for lang saksbehandlingstid iforhold til forvaltningslovens bestemmelser med For-svaret sentralt (se vedlegg A). I tilsvar datert 2. sep-tember 2003 (se vedlegg B) blir X forbund gitt en inn-rømmelse om at saksbehandlingstiden innen enkeltesaker er svært lang, dette omhandler spesielt saker ifmgradsansiennitet, og at Forsvaret er inneforstått med atdette medfører brudd på forvaltningsloven. Videre aten vil tilstrebe å redusere denne saksbehandlingstiden.

X forbund henvender seg nå til Forsvarsdeparte-mentet da vi nå, nesten 5 måneder etter at vi mottoksvar på vår henvendelse angående ovennevnte pro-blemstilling, fortsatt har en lang liste med personersom enda ikke har mottatt noen tilbakemelding ift sa-ker som er fremsendt. Dette gjelder spesielt søknaderom godkjenning av gradsansiennitet. Disse er hellerikke gitt noen underretning om at fremsendte søkna-der vil ta uforholdsmessig lang tid å saksbehandle.

X forbund kan ikke lenger akseptere at Forsvaretskal bruke opp mot to år på å behandle saker somfremsendes sentralt for behandling. Forbundet finnerdet også alvorlig at dette i tillegg medfører at enkelt-personer blir ekskludert fra å kunne søke en rekke stil-linger, samt at det for enkelte også utgjør lønnsmessi-ge konsekvenser. Forbundet vil også forbeholde segretten til å fremme krav om etterskuddsrente for de avvåre medlemmer som er skadelidende med bakgrunn imangel på saksbehandling.

Forbundet ber om at Forsvarsdepartementet sørgerfor at Forsvaret forholder seg til forvaltningslovensbestemmelser og videre at Forsvaret prioriterer å fåbehandlet disse sakene.”

Forsvarsdepartementets svar (brev datert 29. ja-nuar 2004) til Forsvarsstaben er undertegnet av kom-mandør y og lyder slik:

”LANG SAKSBEHANDLINGSTID I PERSO-NELLFORVALTNINGEN I FORSVARET

Forsvarsdepartementet viser til brev av 13. januar2004, som er sendt med gjenpart til Forsvarsstaben,fra X forbund.

X forbund har tidligere tatt opp problemstillingenvedrørende for lang saksbehandlingstid i forhold tilforvaltningslovens bestemmelser i brev av 28. mai2003 til daværende Forsvarets overkommando. I svarfra Forsvarets forvaltnings- og servicesenter (FF&S)9. september 2003 blir det opplyst at FF&S er tilførtekstra ressurser for å korte ned på restanselisten, menat det fortsatt er tilnærmet 200 saker utestående. FF&Suttalte videre at de ville tilstrebe å redusere saksbe-handlingstiden mest mulig.

X forbund påpeker i sin siste henvendelse at for-holdet ikke synes å være bedret. Det er fortsatt mangefremsendte søknader, spesielt søknader om godkjen-ning av gradsansiennitet, som etter lang tid ikke er be-svart. Det er heller ikke gitt noen midlertidig underret-ning om at det vil ta uforholdsmessig lang tid å saks-behandle søknadene.

Departementet har forståelse for at omstillingen iForsvaret og flyttingen fra Huseby har medført forsin-kelser i saksbehandlingen. Dette bør imidlertid ikkeføre til brudd på forvaltningsloven.

Departementet ber derfor om at Forsvarsstabenforholder seg til forvaltningslovens § 11a, annet ledd,og i samsvar med denne gir et foreløpig svar når saks-behandlingen innenfor personellforvaltningen forven-tes å ta uforholdsmessig lang tid.

Da det dreier seg om mange restanser, antar vi detvil være hensiktsmessig å benytte standardsvar, slik atressursene i størst mulig grad benyttes til å prioritereen endelig besvarelse av de eldste restansene.”

Ombudsmannsnemnda finner at den omtaltemanglende kapasitet til å behandle personellsaker isamsvar med gjeldende lov- og regelverk er kritikk-verdig, og det er åpenbart uakseptabelt at saksbe-handlingstiden er så lang.

Når Forsvaret etter egne opplysninger og innrøm-melser bl.a. opplyser å være innforstått med at for-valtningsloven brytes, og forholdet har vedvart overlang tid, ser nemnda grunn til å stille spørsmål omstyringsansvar.

Forsvarets forpliktelser overfor sitt personell kanetter nemndas mening ikke tilsidesettes på bakgrunnav omstillingsbehov i Forsvaret.

Omorganisering av VernepliktsverketI Vernepliktsverkets statusrapport for 2003 til

Ombudsmannen er opplyst:

”Vernepliktsverket (VPV) har i løpet av 2003 fer-digstilt omorganiseringen til en Felles vernepliktsfor-valtning lokalisert til Hamar med regionale klassifise-ringsenheter i Hamar, Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Harstad. VPV flyttet i desember 2003inn i nye lokaler på Ridehuset i Hamar.

Etter omorganiseringen av Forsvarets overkom-mando er VPV pr. 1. august 2003 tilført oppgavenmed rulleføring av alt yrkesbefal i Forsvaret. Fra førav var VPV tillagt ansvaret for all rulleføring av ut-skrevet vernepliktig befal og mannskaper. Datateknis-ke løsninger har imidlertid medført at ansvaret for rul-leføring og disponering av Heimevernspersonell ennåikke er overtatt fra Heimevernet. Dette forutsettesgjennomført i løpet av 2004. Etter dette vil VPV i ho-vedsak være eneste rulleførende enhet i Forsvaret.

Etter omorganiseringen er VPV gått fra å være enavdeling på flere nivåer til å være en avdeling på sam-me nivå. Etableringen av et samlet VPV reiser derforspørsmål vedrørende Vernepliktsverkets søknads- ogklagebehandling sett i forhold til Forvaltningsloven.Vernepliktsloven § 47a slår fast at Forvaltningslovenkapitlene IV – VI ikke gjelder ved behandling av sakeretter Vernepliktsloven. VPV anmodet derfor davæ-rende Forsvarets overkommando om en juridisk vur-dering og fastsettelse av en klagebehandling med enegen uhildet nemnd innen VPV som klageinstans. Detble fra FO konkludert med at VPV etablerer en nemndsom behandler innkomne klager i henhold til gitte fø-ringer.

Kravet til mannskaper som skal inn til førstegangs-tjeneste er hevet. Dette medfører at det ikke er over-skudd av mannskaper til tross for lavere innkallings-tall. Grunnet skolegang er det svært få mannskaper til-gjengelig for tjeneste til vinterinnkallingene.

Rekvisisjonen på førstegangstjeneste for 2003 varpå 11.883 mannskaper. For å dekke dette behovet, kal-te VPV inn 26.955 vernepliktige mannskaper. 14.443av de innkalte mannskapene møtte til innrykket. Dainnrykket var ferdig, sto Forsvarets avdelinger igjenmed 12.144 mannskaper til utdanning. Dette utgjør102 % av rekvisisjonen.

10 Dokument nr. 5 2003-2004

I løpet av 2003 har VPV mottatt og innvilget 1.960søknader om sivil verneplikt. 1.020 søkte etter klassi-fisering, men før de har mottatt innkalling til første-gangstjeneste. 368 søkte siviltjeneste etter å ha mottattinnkalling til førstegangstjeneste, mens 424 søkte etterfremmøte til tjeneste. 148 søknader kom fra verne-pliktige mannskaper som allerede har avtjent sin før-stegangstjeneste.

VPV klagenemnd har etter oppstart i juni/juli 2003behandlet 23 klager vedrørende innkalling til første-gangstjeneste. Av disse ble 10 klager tatt til følge. Ivedtakene gis det nå også opplysning om klagerensmulighet til å kontakte Ombudsmannen.

Plettfri vandel er også i økende grad et krav for tje-nestegjøring. For å opprettholde størst mulig sikkerheti avdelingene vedrørende behandling av våpen etc.,gjennomfører en sikkerhetsundersøkelser av mann-skapene før disse kalles inn til tjeneste. VPV er klare-ringsmyndighet for vernepliktig og utskrevet befal ogmannskaper. Denne ordningen fungerer tilfredsstil-lende, og det synes riktig at klareringsmyndighet føl-ger forvaltningen av personellet for øvrig.

Sjef Vernepliktsverket er ifølge sin instruks øver-ste disiplinærmyndighet for alt tildelt personell, samtvernepliktige befal og mannskaper i Hæren, Sjø-,Luftforsvaret og Heimevernet som ikke er i tjeneste.”

Ombudsmannsnemnda vil bemerke:Vernepliktsverket treffer vedtak på en rekke saks-

områder, og etter omorganiseringen i Forsvaret erVernepliktsverket også tilført nye oppgaver.

VPV har ansvaret for klassifisering av personerpå sesjon, innkalling av mannskaper til førstegangs-tjeneste og til repetisjonsøvelser, behandling av sakervedrørende næringsbidrag og særskilt økonomiskhjelp til personell under tjeneste, innkalling til grunn-leggende befalsutdannelse, rulleføring av verneplik-tige og yrkesbefal i Forsvaret, samt mobiliseringsdis-ponering av sivile. Videre har VPV ansvar for lærlin-geordningen i Forsvaret, og foretar sikkerhetsklare-ring av personell.

VPVs kompetanse ved behandling av søknaderom fritaking for militærtjeneste av overbevisnings-grunner er begrenset til å innvilge søknader. Sakersom ikke innvilges, oversendes vedkommende sivil-tjenesteadministrasjon for behandling. Vedtak av si-viltjenesteadministrasjonen som første instans kanpåklages til overordnet organ, Justisdepartementet.

Før omorganiseringen av Vernepliktsverket blevedtak på de aller fleste saksområder under VPVs an-svar truffet i første instans av regionale verneplikts-forvaltninger, og etter klage over førsteinstansvedtakble vedtak truffet av Vernepliktsverket som overord-net instans, jfr. Reglement for utskrivning og verne-plikt (RUV), fastsatt ved Kgl. res. 22.11.1991 somanviser klagebehandling av overordnet myndighet.

Etter nedleggelsen av de regionale vernepliktsfor-valtninger blir vedtakene imidlertid truffet av Verne-pliktsverket som første instans.

En ny klageordning er etablert for visse sakstyperetter omorganiseringen av Vernepliktsverket. Klagerover VPVs vedtak i første instans behandles nå

innenfor VPV av en såkalt nemnd, bestående avVPVs ledergruppe (dvs. innenfor det samme organsom har truffet det påklagede vedtaket). Den endredeklageordningen har i realiteten medført at klagebe-handling av overordnet organ er opphørt. Ombuds-mannsnemnda finner fravikelsen fra tidligere praksisbåde prinsipielt tvilsom og uheldig.

Henvendelser til Ombudsmannen vedrørende sa-ker etter Vernepliktsloven er i de senere år ofte basertpå den misforståelse at det ikke lenger er allmennverneplikt, og det stilles oftere spørsmål om en rett-ferdig byrdefordeling. På den annen side stilles ogsåspørsmål hvor den vernepliktige mot sin vilje blir fri-tatt for verneplikten.

Forskjellige resultater i vernepliktsforhold kanfor enkelte vernepliktige synes å inntreffe noe tilfel-dig. Det kan derfor være forståelig at vernepliktigekan se grunn til å klage over forskjellsbehandling.

Adgangen til å klage til overordnet organ har i sli-ke tilfeller vært udiskutabel gjennom årelang praksis,og i samsvar med Reglement og Bestemmelser omutskrivning og verneplikt (BUV).

Forsvarets forvaltningsorganer er bundet til å føl-ge alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, selvom vernepliktiges klageadgang ikke alltid utledes avForvaltningsloven (jfr. Vernepliktlovens § 47 a).

Med hensyn til verneplikt og byrdefordeling er deti St.prp. nr 1 (2003-2004) opplyst som et mål at minst50 pst. av årskullet skal gjennomføre førstegangstje-nesten. I proposisjonen fremgår at det i dag er under40 % som gjennomfører førstegangstjenesten.

Når Vernepliktsverket innkaller en personellstyr-ke etter Forsvarets behov, og utvelger/disponerervernepliktige etter Forsvarets behov, forutsettes atdet tilstrebes en saksbehandling som er saklig og såvidt mulig rettferdig i relasjon til dagens faktiske ver-nepliktsforhold.

På bakgrunn av de ulike resultater for personell ivernepliktsforhold, bør det være viktig å tilstrebe atsaks- og klagebehandling er organisert slik at perso-nellet ikke kommer i en begrunnet tvil med hensyn tilom saksbehandlingen har vært forsvarlig.

Opphevelsen av den tidligere klageadgangen tiloverordnet myndighet – som er erstattet med enklagebehandling innen det samme organ (VPV) somhar truffet vedtaket, er etter nemndas mening sværtbetenkelig.

Etter nemndas mening er det på saksområder un-der VPV viktigere enn noensinne tidligere, å opprett-holde adgangen til å klage over vedtak i førsteinstans,til et overordnet eksternt klageorgan.

VelferdstjenestenOmbudsmannsnemnda anser velferdstjenesten

som svært viktig for personellets trivsel og effektivi-tet i tjenesten. Denne tjenesten har også et ansvar forå koordinere og utvikle sivilt/militært kultursamar-

2003-2004 Dokument nr. 5 11

beid. Egenaktiviserende kulturtiltak er en viktig fak-tor for identitetsskapning og samarbeid i de lokal-samfunn hvor Forsvaret er etablert med sine virk-somheter. Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag tilForsvaret om å prioritere dette samarbeidet som envidereføring og vedlikehold av Forsvarets verdi-grunnlag. Sivilt/militært kulturarbeid skal utvikleskontinuerlig og vil derfor være ressurskrevende i åre-ne fremover. Ombudsmannsnemnda anser derfor atforankring på ledelsesnivå sivilt og militært er viktig.Samtidig må alt personell gis anledning og oppmun-tres til å være bidragsytere i denne verdiutviklingen.Dette må det gis anerkjennelse for.

Ombudsmannsnemnda har tidligere dessuten på-pekt at omorganiseringen av Forsvaret ikke må bidratil at velferdstilbud til soldatene svekkes. I St.prp. nr.1 (2003-2004) sies det at sivilt/militært kultur-samarbeid skal videreføres, dessuten at velferdstje-nestens virksomhet er rettet mot alt personell i For-svaret, dog med vernepliktige mannskaper som pri-mær målgruppe.

Velferdstjenesten har også i 2003 opprettholdtpress og satsning på sivilt/militært kultursamarbeid.Dette arbeid har for 2003 gitt resultat i form av utgi-velse av Forsvarssjefens Handlingsplan for sivilt/mi-litært kultursamarbeid for 2003 – 2008. Med motto:Forsvaret – en aktiv kulturaktør i samfunnet, ønskerman gjennom handlingsplanen å utløse konkrete til-tak med tanke på å utvikle det sivile/militære kultur-samarbeid, og samtidig i sterkere grad forankre an-svar og forpliktelser på ulike nivåer i hele Forsvaret.

Velferdstjenesten har ansvaret for det tradisjonel-le kulturarbeidet i Forsvaret. Det er velferdsoffisersom ivaretar det utøvende arbeid med å tilretteleggefritidstilbud for vernepliktige soldater. Kulturen be-står av tradisjonelle tilbud som ulike arrangementer,hobbyaktiviteter, bibliotek, kino, video, leiravis (in-tranett-avis), turopplegg m.m. Ved hjelp av sivilt/mi-litært kultursamarbeid kan man spille på flere aktø-rer. Det er et ønske å gi flest mulig kunstneriske ogkulturelle opplevelser under førstegangstjenesten.Forsvaret skal være med på at alle får utvikle sineskapende evner og bli engasjerte og ansvarsbevisstemennesker.

Når det gjelder bibliotektjeneste og artistformid-ling, vurderer Velferdstjenesten sentralt muligheterfor å delegere oppgaver. Kompetanse på dette områ-det er bygget opp på sentralt hold gjennom mange år,og nemnda er opplyst at velferdstjenestens personell-ressurser ved uteavdelinger allerede er sterkt belastet,før en eventuell overtagelse av nye oppgaver.

Nemnda forutsetter at en eventuell omorganise-ring av bibliotektjenesten og artisttilbudet ved de uli-ke velferdsarrangementer vurderes kostnadseffek-tivt, slik at selve omorganiseringen ikke medfører enutilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten (velferdsbi-bliotekene) og artisttilbudet.

Ordningen med minimumssatser overvåkes gjen-nom velferdens årsrapportering, faglige kontroller,samt del-rapporter i løpet av året. Situasjonen for2003 viser at pålegget om innføring av minimumssat-ser til velferd med svært få unntak følges. Det er fraFOs/Velferdens side anbefalt at ordningen med tilde-ling gjennom de respektive forsvarsgrener opprett-holdes for budsjettåret 2003 og 2004. Imidlertid, der-som ”tildelingene” indikerer ”tilbakefall” ved at til-delingene synker under minimumssatsene og/eller atnoen av de øvrige kriteriene for behandling av vel-ferdstildelinger ikke følges, bør ny ordning med sen-tral tildeling og styring av velferdsmidlene gjennomfaglig linje etter ombudsmannsnemndas mening vur-deres iverksatt f.o.m. budsjettåret 2005.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) står det at velferdstje-nesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygg-het for alt personell med sikte på økt effektivitet. Forat sosialtjenesten som er et velferdsvirkemiddel skalfungere etter sin hensikt, er det viktig at Tjenestere-glementet for Forsvaret – ugr 579 (tidligere ugr 571)er et tidsriktig reglement. Derfor ble det i 2003 gjen-nomført en revisjon. Tjenestereglementet er revidertmed tanke på at det skal være enklere å bruke forsaksbehandlere og å øke avdelingens avgjørelses-myndighet. Det er for 2003 satt ned en prøveordningmed erfaringsgruppeveileder, totalt 6 – seks – perso-ner. Disse personene med sin erfaring fra sosialsaks-behandling er gitt fullmakt av FF&S til å treffe ved-tak i dispensasjonssaker fra gjeldende regelverk isine respektive regioner. På denne måten vil soldatenfortsatt få en god og profesjonell hjelp i spørsmål tilSosialtjenesten. Det må understrekes at dette arbeidetsom gjøres ved den enkelte avdeling innen sosialtje-nesten er nødvendig for at soldaten skal finne seg tilrette i et militært system med sine uløste økonomiskeog sosiale saker. Soldaten trenger en rask og riktigbehandling. Velferdstjenesten med sine sosialsaks-behandlere ute gjør en formidabel innsats for at sol-datens verneplikt skal bli best mulig. Hva gjelder an-tall sosialsaker i 2003, tyder mye på at nivået harholdt seg sett i forhold til 2002. Økende arbeidsledig-het og etter hvert mer og mer komplekse sosiale for-hold tyder heller i motsatt retning, dvs. en viss økningav antall saker lokalt. Det er derfor viktig å opprett-holde både kvantitet i forhold til mannskapsstyrken,men også kvalitet (god realkompetanse og erfaring)på personellet. Det er derfor med en viss bekymringombudsmannsnemnda har registrert en viss nedbe-manning av sosialtjenesten som følge av omorgani-seringen. En for sterk nedbemanning på sosialsidenvil gi negative utslag hva gjelder sosiale hjelpetiltakoverfor de vernepliktige. Ombudsmannsnemnda harregistrert at det ved noen avdelinger, for eksempelKNM Harald Haarfagre, er store innrykk av rekrutterog at selv en svært effektiv sosialbemanning ikke harmuligheter til å få unna sakene uten en lang ventetid

12 Dokument nr. 5 2003-2004

for soldatene. Dette kan bare løses gjennom å øke be-manningen, slik at soldatene og deres familier unngåren for lang saksbehandlingstid.

Ombudsmannsnemnda legger stor vekt på at om-organiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til atvelferdstilbud til soldatene svekkes.

Ombudsmannsnemnda har merket seg at ProsessVelferd mener at rekrutteringen til velferdsoffisers-stillinger ikke er god nok. Dette medfører at det vedflere enheter er en for stor turn-over, og stillinger blirbesatt med personell som ikke innehar tilstrekkeligkompetanse. Dette innebærer at velferdstilbudene tilde vernepliktige soldatene ved enkelte avdelingerikke er faglig gode nok.

VoksenopplæringVoksenopplæringen i Forsvaret (VO) skal blant

annet være en kompensasjon for tap av utdanning ogyrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstje-neste. Nettopp i våre dager hvor færre og færre nor-ske menn avtjener førstegangstjenesten, er det viktigå minne om denne kompensasjonstanken. VO børderfor opprettholdes på et nivå som fortsatt sikrer atVO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjonfor det året førstegangstjenesten avtjenes. VO måogså sees på som et meget viktig bidrag når det gjel-der statusheving av verneplikten.

VO skal heve den sivile kompetansen hos verne-pliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal.

Ved nemndsbefaringen i Kosovo i oktober 2003,ble det opplyst at det ikke fantes noe organisert VO-tilbud for personell i internasjonale operasjoner. Tje-nestens art, med stor vaktbelastning og turnusordnin-ger, vil nok vanskeliggjøre VO-tilbud i tradisjonellforstand. Nemnda fikk opplyst at mange soldater be-nyttet seg av fjernundervisning – og dekket kostnade-ne selv. Nemnda er av den oppfatning at Forsvaretmå ta et ansvar for at personell i internasjonale ope-rasjoner også gis sivil kompetanse som kan kommetil nytte etter at deres militære engasjement er over.Nemnda forstår at reduserte budsjetter og evt. høyekursutgifter i denne sammenheng er problematisk ogber om at denne problemstillingen blir vurdert.

Selv om man lett forbinder VO med vekttall, ek-samener og sertifikater, er det viktig å understreke atVO-tilbudet skal være av betydning for den enkelte.Det er derfor viktig å minne om at VO fortsatt harsom et av sine satsningsområder å hjelpe personellmed lese- og skrivevansker. Videre at VO gir et meg-et viktig bidrag til en meningsfull utnyttelse av friti-den.

VO har de senere år hatt et nært samarbeid medsivile arbeidskraftmyndigheter med sikte på å tilpas-se kurstilbudene etter arbeidslivets behov, og såledesredusere antallet soldater som dimitterer til arbeidsle-dighet. På denne måte har VO gitt viktige bidrag til åholde arbeidsløsheten nede blant ungdommen.

I 2002 disponerte VO et budsjett på 122 millionerkroner. I 2003 var tildelingen på 98 millioner kroner.En reduksjon på ca. 20 % har ført til en ubalanse mel-lom behov og tildeling. Dette har igjen ført til et 20 %kutt i VO-tilbudet til målgruppene. En tilleggstilde-ling på 5 millioner ved omgrupperingen i oktoberkom for sent til å kunne endre noe vesentlig på dennesituasjonen.

VO har i 2003 vært evaluert i forbindelse medoutsourcing/konkurranseutsetting. VO leverte somintern aktør tilbud på lik linje med sivile tilbydere tilOutsourcingutvalget, og ”vant” konkurransen. I dettetilbudet foreslås det blant annet en reduksjon på20 %. Det er derfor viktig å understreke at VO selvhar foreslått å ta sin del av reduksjonen av utgiftene iForsvaret med minst 20 %. Ombudsmannsnemndaanbefaler at man vurderer å vente med ytterligere re-duksjoner i tildelingen til man har fått tid til å omstil-le VO, ved blant annet å få tid til å gjennomføre nød-vendig nedbemanning. Personellets interesse forVOs undervisningstilbud er svært stor, og det er rap-portert at budsjettet og ikke personellets interesse erden begrensende faktor for virksomheten.

Nemnda vil anbefale at VOs budsjett oppretthol-des på et nivå som sikrer at undervisningstilbudeneoppleves som en reell kompensasjon for det studie-og opplæringstap militærtjenesten medfører. På den-ne måten mener nemnda at budsjettmidlene fortsattbør disponeres og fordeles som øremerkede midlerfra sentralt hold, slik at samordnede undervisningstil-bud blir sikret nødvendig økonomisk oppfølging.

Nemnda tillater seg å bemerke at VOs ulike tilbudfor fritidsstudier også bidrar til å holde mannskapeneborte fra mulige rus- og stoffmiljøer ved tjenesteste-dene.

Omstillingen i Forsvaret har medført at de lokaleVO-kontor også er blitt utnyttet for etterutdanning ogopplæring blant det tilsatte personell, bl.a. i forbin-delse med overføring til ny stilling.

Nemnda vil anta at den videre restrukturering avForsvaret kan medføre behov for å anvende VOs per-sonellmessige ressurser til ytterligere opplæringstil-tak blant det tilsatte personell. Nemnda vil derfor ad-vare mot organisasjonsmessige endringer som kanredusere mulighetene for slik fleksibel anvendelse avVO-ressursene.

I betraktning av den betydelige kapasitet og inn-sikt i pedagogiske systemer som finnes i VO-syste-met, synes det etter nemndas mening å være aktuelt åutvide muligheten for større anvendelse av Forsva-rets VO-tjeneste i Forsvarets ordinære skolevirksom-het som befalsskoler, fagskoler etc., i den utstrekningdet ikke går utover soldatenes interesser.

VO-tilbudet får en meget god presentasjon når devernepliktige møter til rekruttskole. Her går manogså gjennom en karriereplan for tjenestetiden. Ut-fordringen er imidlertid å få gitt informasjonen på et

2003-2004 Dokument nr. 5 13

tidligere tidspunkt, slik at personellet kan planleggehva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, førman møter. VO har derfor inngått et tett samarbeidmed VPV og FMS om informasjon på sesjoner og ut-danningsmesser. Dette som en følge av Ombuds-mannsnemndas tidligere anbefaling. VO arbeiderogså med en ny IKT-strategi hvor internett og intra-nett blir en viktig del av informasjonsstrategien.

Ombudsmannsnemnda har merket seg at flertalleti Forsvarskomiteen, i Budsj. Inst. nr. 7 (2003-2004)understreker at Voksenopplæringen er et viktig red-skap i Forsvaret, og at kvalitet og nivå derfor må opp-rettholdes. Ombudsmannsnemnda vil her peke på atet godt VO-tilbud også er en viktig del når det gjelderstatushevende tiltak.

Internasjonale operasjoner - senskaderDette saksområdet er tidligere drøftet i Dok. nr. 5

(2000-2001) der nemnda anbefalte opprettelse av etsærskilt norsk medisinsk kompetansesenter. Sakenble etter vedtak i nemnda 16. oktober 2000 oversendtForsvarsdepartementet til overveielse. I Dok. nr. 5(2001-2002) uttaler nemnda:

”Behandlingstilbud for skadet militært personellI fjorårets rapport til Stortinget, Dok. nr. 5 (2000-

2001) redegjorde nemnda for sitt engasjement vedrø-rende Forsvarets behandlingstilbud overfor militærtpersonell som blir skadet under tjeneste, nasjonaltsom internasjonalt.

Nemnda tillot seg bl.a. å påpeke at Forsvaret vilmåtte påregne økende krav til kunnskap om og be-handlingsmuligheter for helseskader etter tjeneste iulike fredsoperasjoner utenlands.

Nemnda har med tilfredshet merket seg at Stortin-gets forsvarskomité i sin innstilling til nevnte rapport,Inst. S. nr. 315 (2000-2001) bl.a. viser til opprettelsenav et militærmedisinsk utdannings- og kompetanse-senter (MUKS). Nemnda vil anta at etableringen avMUKS, videreføringen av Prosjekt Bæreia, det eta-blerte Stressmestringsteamet for internasjonale opera-sjoner og samarbeidet mellom ulike sivile og militæremedisinske instanser vil bidra til at vårt samfunn, sam-let sett, vil kunne gi eventuelle skadede nødvendig be-handling og oppfølging.

Det er også nemndas interesse at det nevnte brede-re medisinske engasjement vil gi grunnlag for å opp-rettholde Forsvarets evne til skadeforebyggelse og be-tryggende medisinsk seleksjon ved uttak av personelltil krevende tjenesteoppdrag.”

Dette temaet har vært drøftet i nemnda i 2001 og2002 og har vært en høyt prioritert arbeidsoppgave i2003. I et nemndsmøte/befaring til Forsvarets over-kommando 19. mai 2003 hadde FO lagt opp til enbred presentasjon og diskusjon knyttet til dette pro-

blemkomplekset.Protokoll fra dette møtet er tatt med i Dok. nr. 5

sammen med andre befaringsrapporter.Nemnda ble, som det fremgår av rapporten, orien-

tert om at Forsvaret har lagt frem en plan om å etable-re Forsvarets Medisinske Operasjonssenter på Ulle-vål sykehus, for på den måten å etablere et nært oggodt samarbeid med det sivile og lokale helsevese-net. Det ble opplyst at målsettingen var å komme idrift i løpet av 2003. Ved årets slutt er planene ikkesatt ut i livet.

Ombudsmannsnemnda er av den oppfatning atdet har klare fordeler, ikke minst for dem som har fåttpsykiske senskader, at Forsvaret samler sine ressur-ser på dette felt i en nasjonal poliklinikk som ogsåkan gi råd innen juridiske spørsmål og i trygdespørs-mål.

Møtet 19. mai dokumenterte at informasjonstilta-kene ikke er tilfredsstillende. Nemnda er opptatt av atforbedringstiltak iverksettes.

I utkast til forskrift om erstatning for psykiskesenskader som følge av tjenestegjøring i internasjo-nale fredsoperasjoner, var nemnda høringsorgan.Nemnda er opptatt av at det ikke settes noen absolutttidsavgrensing for Forsvarets ansvar. Det bør derfor,etter nemndas mening, gis mulighet for krav overforForsvaret uten noen spesiell tidsavgrensing.

Nemnda peker videre på at det er et mangelfullttilbud etter at første akuttfase er over og frem til detsivile helsevesenet overtar ansvaret. Nemnda anbefa-ler at det blir lagt vekt på å løse dette problemet vedetableringen på Ullevål sykehus. Her må det ogsålegges vekt på at man ved ikke å gi et minimumstil-bud, må påregne at personellets mestringsevne i for-hold til helseproblemene vil bli svekket. Forsvaretspersonell har i utgangspunktet gjennomgående høymestringsevne, og vil ofte i slike situasjoner føle detnedverdigende å måtte innta en offerrolle for å få dennødvendige hjelp.

Ombudsmannsnemnda har merket seg at spørs-målet om senskader ikke er konkret omtalt i For-svarssjefens Militærfaglige Utredning (MFU).Nemnda anbefaler at tiltaket får et nasjonalt mandatog blir etablert på Ullevål sykehus så snart detalj-planleggingen er ferdig.

Nemnda mener at dimensjonering og organise-ring bør søkes gjennomført på en mest mulig kostef-fektiv måte.

Ombudsmannsnemnda vil her understreke viktig-heten av at Forsvaret på en effektiv og medisinsk for-svarlig måte nå må ta ansvar for behandling av solda-ter og befal som har fått psykiske skader.

14 Dokument nr. 5 2003-2004

Helseforhold – legetjenesten i ForsvaretNemnda har tradisjonelt vært opptatt av personel-

lets helseforhold og at legetjenesten i Forsvaret fun-gerer tilfredsstillende og tilfører legene viktig medi-sinsk kompetanse. Spesielt har nemnda viet opp-merksomhet mot Forsvarets evne til skadeforebyg-gelse og betryggende medisinsk seleksjon ved uttakav personell til krevende tjenesteoppdrag.

Nemnda har merket seg at problemer med tilgangpå leger ved en del avdelinger er løst, eller står foranen løsning. Nemnda er opptatt av at soldatene skal fået tilfredsstillende legetilbud under tjenesten.

Nemnda er også av den mening at forebyggelseav forfrysningsskader må vektlegges sterkt, og vedspesielle avdelinger hvor forfrysningsskader ofteresynes å forekomme bør spesielle tiltak vurderes.

Militærmedisinsk utdannings- og kompetanse-senter opplyser bl.a.:

”Det foreligger foreløpig ingen statistikk over hel-setilstand og helseforhold i 2003. Basert på Sanitets-stabens inntrykk har det vært et tilnærmet normalår,uten de store hendelser.

Helsetilstanden hos mannskapene har vært til-fredsstillende. Øvelsene har kunnet gjennomføresuten sykdomsepidemier av betydning.

Mentalhygienelagene melder om stadig økendepågang fra de vernepliktige. Henvendelsene dreier segi stor grad om problemer knyttet til en oppfatning avat dagens vernepliktsordning praktiseres urettferdigmed derpå følgende psykiske reaksjoner. De verne-pliktiges reaksjoner må tas på alvor. Samtidig er detviktig å understreke at dette ikke er et medisinsk pro-blem, og løsningen ligger ikke i å sykeliggjøre demsom reagerer på ordningen.

Helsetilstanden blant mannskapene som deltar iinternasjonale operasjoner, som observatører m.m.har vært tilfredsstillende. Stressmestringsteamet forinternasjonale operasjoner blir stadig dypere og bre-dere engasjert, både under seleksjonsprosessene, un-der forberedelser, under deployeringsfasen og i opp-følging etter endt oppdrag.

Samtidig støttet teamet også ledergruppene, ogdette er blitt tatt positivt imot. Det har vært et normaltantall repatrieringer hvor teamet har vært involvert.

De forebyggende tiltak mot infeksjonssykdommerog andre trusler har virket etter hensikten. Her samar-beider Norge tett med de nasjoner vi inngår i styrke-forband med.”

Militærmedisinsk forskning og utvikling, MM-FU, ved Forsvarets sanitet, FSAN, har som en av sineoverordnede oppgaver å bidra til styrkeproduksjonved å fremme helse og trivsel. Det innebærer blantannet å fremskaffe relevante data, analysere disse ogformidle resultatet med henblikk på å initiere og be-grunne helsebevarende tiltak og forebygging av ska-de, sykdom og død.

Dette medfører virksomhet på MMFUs fire ar-beidsområder: 1) forebyggende medisin/epidemiolo-gi, 2) Forsvarets helseregister, 3) Forsvarets helse-

journaler og 4) telemedisin. Disse områdene er inte-grert slik at de utgjør en funksjonell enhet.

Forsvarets helseundersøkelse 2003 ble gjennom-ført som spørreundersøkelse med svar fra 62,9 % avde ansatte i Hær, Luft, HV og fellesinstitusjoner. Un-dersøkelsen legger vekt på forhold som kan forklarevarierende forekomst av helsesvikt i grupper definertved tjenstlige forhold.

Det siteres fra sammendraget:

”Rapporten beskriver hvordan ulike sykdomsma-nifestasjoner korrelerer innbyrdes slik at de fremstårsom sider av samme helhet, her kalt helsesvikt. Vari-erende forekomst av helsesvikt beskrives for ulike tje-nester og miljøforhold.

Deltakerne beskrev ulike dimensjoner ved arbeidetnår det gjaldt arbeidsoppgaver, det organisatoriske ogsosiale miljø og fysisk arbeidsmiljø. Fysisk belastendearbeidsoppgaver forekom sjelden, men var sterkt as-sosiert til helsesvikt. Tidspress og annet psykisk presshadde mindre negativ helseeffekt, men omfattet flere.Utfoldelsesmuligheter i arbeidet reduserte forekomstav helsesvikt. Høyt organisatorisk og sosialt jobb-stress hadde klar negativ virkning på helsen. Fysiskemiljøforhold hang sammen slik at det dannet gruppereller faktorer som beskrev forskjellige miljøer. Dissemiljøfaktorer var i ulik grad knyttet til helsesvikt. For-hold som overtid og antall reisedøgn hadde positivinnvirkning på helsen. Forekomst av helsesvikt øktebetydelig blant dem som var negativt berørt av omor-ganiseringen i Forsvaret. Når jobben var i fare, fikkdet negativ innvirkning på helsen. De negative virk-ningene på helsen gjaldt både antall sykdomsplager ogforekomst av ulike typer sykdom.

Rapporten beskriver også jobbrelaterte vurderin-ger og holdninger. Når en ble negativt berørt av omor-ganisering, avtok troen på at det hadde yrkesmessighensikt å gjøre en innsats, jobben ble mer konfliktfylt,jobbrollen ble uklar og tilfredshet med jobben sank.Troen på at tilfeldigheter og personlige forbindelserhadde betydning, økte når jobben var i fare.

Antall langvarige belastninger, positive og negati-ve livshendelser, varierte med en rekke forhold ved ar-beidet. Negative og usikre forhold ved arbeid/jobbøkte belastninger og negative hendelser ellers. Medøkende antall belastninger økte forekomst av helse-svikt betydelig. Helsesvikt forekom også hyppigereved økning i negative hendelser mens positive hendel-ser virket positivt på helsen i likhet med sosial støtte.Mulighet for støtte på jobb senket jobbstress, øktejobbtilfredshet, økte innsatsorientert holdning og min-sket troen på betydning av forbindelser og tilfeldighe-ter. Liten sosial jobbstøtte var assosiert til avventendeog unnvikende måter å være på.

Konklusjon: Rapporten viser betydningen av hel-hetlig forståelse og tilnærming slik at det ikke leggesensidig vekt på for eksempel psykiske plager eller be-lastningslidelser med fare for at andre helseeffekteroverses. Det er samspill mellom fysiske miljøforhold,organisatoriske, sosiale og individuelle forhold somgir helseeffekter. Det kan virke som bedret inneklima,organisatoriske forbedringer ved tilrettelegging av ar-beid med henblikk på arbeidsro og mulighet for selv åplanlegge samt økt jobbstøtte, er blant de forhold somgir best helseeffekt for de fleste.”

2003-2004 Dokument nr. 5 15

Helse – Miljø – SikkerhetOrdningen med Forsvarets hovedverneombud

(FHVO) ble etablert i 2001 etter pålegg fra Arbeids-tilsynet.

HMS-arbeidet i Forsvaret vedtas og utføres etteren rådsstruktur. Ombudsmannen er gjennom årsrap-port HMS for Forsvaret orientert om at flere av råde-ne har hatt færre medlemmer og redusert aktivitet i2003 (opptil 50 %) grunnet ressurssparing og innspa-ring der rådsmedlemmene har vært mye engasjert iforberedelsen og gjennomføringen av ny organisa-sjon. Det er kun saker av prinsipiell karakter som be-handles i rådene, noe som har redusert saksmengdenbetraktelig. Nemnda vil følge dette opp og vurdereom utviklingen av HMS-arbeidet er tilfredsstillende.

Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU)melder om at de av større saker har tatt opp bl. a.

”– Oppfølging av Arbeidstilsynets pålegg– Oppfølging etter ulykker i Forsvaret– Inkluderende arbeidsliv (IA)– Retningslinjer mht vern mot eksponering for

elektromagnetiske felt (EMF)– HMS-krav ifm anskaffelser i Forsvaret– Orientering om Forsvarssjefens beslutnings-

grunnlag ang Militærfaglig utredning (MFU)”

Forsvarets rusmiddelutvalg (FRMU) har hatt 2møter og behandlet ca. 20 saker i 2003.

Av viktige saker kan nevnes:

”– Diskusjon og analyser av kvartalsrapport fra nar-kotikagruppene

– Urintesteregimet– Oppfølging av soldater med rusavhengighet– Narkotikagruppenes ransakelse av forlegninger– Rusmiddeldirektivet-Rusmiddelkontaktnemnde-

ne, utseende og sammensetting i ny organisa-sjon”

Om sentrale rusforebyggende tiltak går følgendefrem av rapporten ved Forsvarets narkotikagruppe:

”Det har vært en økning i antall etterforskede sakerfra 2002 til 2003. Det ble etterforsket 979 saker i For-svaret i 2002 mot 1090 i 2003. Dette tilsvarer antall et-terforskede saker som i 2001. Antall beslag har gåttnoe ned i forhold til 2001 og 2002. I 2003 ble det gjort147 beslag av narkotika og doping, mens tilsvarendetall for 2002 og 2001 var hhv 342 og 348. Antall in-speksjoner har gått litt tilbake fra 346 i 2002 til 325 i2003, mens tilsvarende for 2001 var 259. Undervis-ninger har vært nedadgående fra 181 i 2001 til 132 i2002 og til 103 i 2003.

Årsakene til disse endringene kan være flere, menmest sannsynlig er justering av rutiner for journalfø-ring av saker og beslag ved narkotikagruppene, utskif-ting av personell samt endringer av arbeidsmetodikkhovedårsaker.

Det må også nevnes at flere og flere avdelinger tari bruk urinprøvekontrakter som kontroll- og hjelpetil-tak overfor eget personell. Dette med tanke på å av-dekke inntak av narkotiske stoffer. Ut ifra narkotika-gruppenes ståsted virker det også som om terskelenfor å kjenne soldater udyktige eller midlertidig udyk-tige har blitt lavere.

Narkotikagruppene erfarer at en rekke avdelingerser ut til å nedprioritere tjenesten som daghavende of-fiser og inspiserende befal. Spesifikt innebærer detteat alder og erfaring på det personellet som går nevntevakter stadig blir lavere og vaktfunksjoner slåssammen. Tilstedeværelsen av såkalte ”voksenperso-ner” er blitt betydelig dårligere. Soldater som avhøresav Forsvarets narkotikagrupper etterlyser også enstørre tilstedeværelse av befal.

Forsvarets narkotikagruppe Nord rapporterte i2002 følgende:

”Narkotikagruppen ser en helt klar sammen-heng mellom en tydelig ledelse som har god tilste-deværelse på avdelingen med et godt miljø, medminimale rusmiddelproblemer, høy moral, godtkameratskap og en kollektiv forståelse av fellessikkerhetsbegreper. Forskjellen mellom avdelin-gene på hvordan de prioriterer dette er blitt bety-delig større de siste årene.”Dette ser også ut til å være gjeldende for 2003.Forsvarsstaben har gjennom hele 2003 arbeidet

aktivt med rusmiddelforebyggende tiltak. Det er ogsåmidlertidig satt inn ekstra ressurser i rusmiddelarbei-det. Videre er det gjennomført et grunnkurs for rus-middelkontaktnemndene i Forsvaret hvor alle avdelin-ger i Forsvaret var invitert. Gjennom Forsvarsutstillin-gen 2003 på Hellerudsletta markerte også Forsvaretsin holdning til rusmidler gjennom en egen HMS-stand. Det har også vært arbeidet aktivt for å få et hel-hetlig urintestregime på plass og man ser også på mu-ligheten for å gjennomføre opplæring innenfor rus-middelområdet som e-læring.

Konklusjon:Narkotikasituasjonen i Forsvaret har endret seg

lite siden de foregående år. Dette til tross for en øk-ning i antall etterforskede saker (justissaker) og ned-gangen i antall beslag.

På grunn av omleggingen av kontroller ved mottakav personell til førstegangstjeneste som ble gjennom-ført i 2002, kan man ikke lenger si at Forsvaret har likegod oversikt over narkotikasituasjonen som tidligere.

Manglende tilstedeværelse av ”voksenpersonell”er et område hvor Forsvaret følger utviklingen for åvurdere iverksetting av nødvendige tiltak.”

Ombudsmannsnemnda mener at det er viktig åfølge utviklingen nøye for å vurdere iverksettelse avnødvendige tiltak.

”Råd for selvmordsforebyggende arbeid i Forsva-ret (RSAF), er et kontakt-, informasjons- og rådgiv-ningsorgan for Forsvaret innen selvmordsforebyggen-de arbeid. Rådet har tatt opp 6 saker i 2003, blant an-net:

– Planlegging av VIVAT-kurs– Bidrag Forsvarsutstillingen 2003– Resultatanalyse fra prosjektet ”Ansattes velvære

og psykiske helse blant ansatte i Forsvaret”

16 Dokument nr. 5 2003-2004

– Fremtidige selvmordsforebyggende strategier iForsvaretI 2003 ble det første VIVAT-kurset (førstehjelps-

kurs ved selvmordsfare) gjennomført i Forsvaret (20deltagere). Disse nyutdannede instruktørene skalfremover undervise nye grupper blant Forsvarets per-sonell. Slik forventes relativ rask kunnskapsspredningi 2004 av viktig selvmordsforebyggende kunnskap tilsentralt personell. VIVAT-instruktørene utgjør et vik-tig kompetansenettverk som etter hvert som det utvi-des vil representere ryggmargen i det selvmordsfore-byggende arbeidet i Forsvaret.

Et annet kunnskapsfremmende tiltak er kurset ”Etrop om hjelp” som gjennomføres overfor de verne-pliktige i Forsvaret.

Grønn linje, Forsvarets krisetelefon (etablert i1995), utgjør et annet viktig selvmordforebyggendetiltak i organisasjonen. Grønn linje er et gratis tilbudtil alt av Forsvarets personell m/familie. Tilbudet er etsamarbeidsprosjekt med Kirkens SOS, som står fordriftsansvaret for telefonen. Halvårsrapporten fra2003 (endelige tall foreligger ikke på nåværende tids-punkt), viser en økning i bruk av telefonen. Dette til-taket er et viktig lavterskeltilbud som i stor grad blirbenyttet i en situasjon der ansatte/pårørende ønskernoen å prate med, også om svært kritiske tema. Tilta-ket markedsføres gjennom plakater etc. i DIFene.

Fagråd Forsvarets verne- og helsepersonell (FVHP)FVHP er opprettet som eget råd. Oppgaver: sam-

ordne og oppdatere kompetanse, ressurser og tilgjen-gelighet på en best mulig måte.

FVHP er opprettet som erstatter for Styringsgrup-pe Helse- og vernepersonell.

Ansvar: HMS-prosess leder rådet, gjennomførervedtak og følger opp aktivitet.

Rådet hadde to møter i 2003, samt ett telefonmøte.Noen viktige saker som ble behandlet:– Innspill/merknader til høringsutkast: FSJ ar-

beidsgiveransvar innen HMS i forhold til FSANsfaglige bidrag innen dette området.

– Tilsvar til AT-pålegg nr 7. Organisatoriske ogpsykososiale temaer må få større oppmerksom-het.

– Arbeidet med MUKSs ansvar ovenfor BHT– Prosjekt ”Helsetjenester i Forsvaret”– Forsvarsutstillingen– Forberedelse av Fagforum for VHP, våren 2004

Lokale AMU skal fungere iht vedtatt HMS-hand-lingsplan.

Informasjonsvirksomhet fra HMS-prosess (fortløpen-de):

Som ledd i implementeringen av ”Retningslinjerfor organisering og gjennomføring av systematisk hel-se-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i Forsvaret”, ogfor å ivareta et best mulig samarbeid, besøker FST/HMS-prosess Forsvarets arbeidsmiljøutvalg. HMS-prosess har siden høsten 2001 besøkt ca 35 av Forsva-rets avdelinger. Å skape en gjensidig dialog og ut-veksle viktige erfaringer innen HMS-arbeidet i For-svaret, er et viktig formål med besøkene. Forsvaretssentrale hovedverneombud (FHVO) støtter planen omå besøke AMU-ene og vil delta når dette er praktiskmulig. Forsvarsstaben anser besøkene for å være etviktig tiltak i forhold til HMS-innsatsen i Forsvaret.HMS-prosess anser at dette så langt har vært nyttigerunder for alle parter. Kvaliteten på HMS-arbeidet i

Forsvaret varierer, særlig i en vanskelig omstillingsfa-se. Nettopp i slike faser er det viktig å holde fokus påHMS-arbeidet.

Medbestemmelse iht AML iverksatt i Forsvaret iHA/TA og Verkstedoverenskomsten. Arbeidstakeror-ganisasjonene er representerte i arbeidsmiljøutvalge-ne (jfr Hovedavtale i Staten med Tilpasningsavtalenfor Forsvaret).

Når det gjelder sentrale oppgaver tilknyttet HMS-prosess, er det med basis i ”HMS-handlingsplan 2002– 2003” gjennomført bl.a. følgende tiltak:

– Sykefravær: Rapportering og utarbeide planer forforebygging og oppfølging. Sykefraværet skalrapporteres i SAP. FIS/P/P3, omfattet hele FMOper 1/1-2002. Viktig fokus: Oppfølging av kort-tidssyke og langtidssyke. Attføringsutvalgeneviktig rolle. IA-avtale inngås i 2004 (inkluderen-de arbeidsliv). Forsvaret intensiverer arbeidetmed oppfølging av sykefravær gjennom lokaleArbeidsmiljøutvalg (FHAMU mai 2002). AlleSAE skal ha retningslinjer for forebygging ogoppfølging av personellet for å redusere sykefra-vær (kontinuerlig).

– Utarbeidet innholdet til nye intranett-sider medfokus på ”Systematisk HMS-arbeid” samt ”Helseunder omstilling”. Sidene blir lagt ut i februar/mars 2004.

– Kontinuerlig oppdatering av relevante HMS-arti-kler på Intranett.

– Oppfølging av Arbeidstilsynets rapport.

Det har videre vært arbeidet med en rekke prosjek-ter i 2003, bl.a.:

– Utarbeidet ”Forsvarssjefens retningslinjer foroppfølging av ulykker i Forsvaret”. Retningslin-jene ble anbefalt i FHAMU 091203.

– Startet opp arbeidet mht radar og ioniserendestråling. Antas ferdigstilt sommeren 2005.

– Startet oppp planlegging med sikte på implemen-tering og opplæring av alle DIFer mht generellkartlegging av fysiske, kjemiske, biologiske ogpsykososiale faktorer i arbeidsmiljøet, risikovur-dering og utarbeidelse av tiltaksplaner. Antas fer-digstilt innen sommeren 2005.

– Samarbeider med FSAN, Militærmedisinsk fors-kning og utvikling (MMFU), bl.a. med forslag tilinnhold i ”Helseundersøkelsen 2004”.

– Arbeider med å utforme forholdet mellom HMS-prosess/MUKs iht oppgaver og fremtidig organi-sasjon. Oppgaver skal være ferdigstilte 270204,organisasjon sommeren 2004.

– Utarbeider retningslinjer med hensyn til vern moteksponering for elektromagnetiske felt under 300GHz i FMO. Utkast tilnærmet ferdig, skal på hø-ring jan/feb 2004, deretter FHAMU 170204 førendelig godkjenning.

– Utarbeidet plan for innføring av IA (inkluderen-de arbeidsliv) i Forsvaret, vedtatt i FHAMU091203. Godkjent av FSJ januar 2004. Vil bliiverksatt som et prøveprosjekt i 4 DIFer. IA sik-rer økt fokus på særlig tre områder i Forsvaret:sykefravær, ansatte med redusert funksjonsevneog eldre arbeidstakere. Prøveprosjektet iverkset-tes 010404.

– Fulgt opp/hatt fokus på omstillingen i Forsvaretblant annet gjennom en større undersøkelse ved 3

2003-2004 Dokument nr. 5 17

DIFer i Forsvaret under nedbemanning. (Pro-sjekt: ”Arbeidsplassen som helsefremmende are-na”). Som et resultat av utredningen er det ned-satt et prosjekt som skal utrede og foreslå tiltakfor konkrete forebyggingsstrategier osv. tilknyt-tet omstilling/helse/psykososialt arbeidsmiljø iForsvaret.

Et sentralt punkt har også vært utdanning. Her si-teres fra årsmeldingen:”– Har gjennom samarbeid med Universitetet i

Tromsø (UiT) gjennomført HMS-rådgiver utdan-ning (grunnfag 20 vekttall), 5 kandidater har full-ført utdanningen i perioden 2001- 2003. Ca 25kandidater vil fullføre ila 2004.

– Gjennomført HMS lederkurs i samarbeid medUiT.

– Utdanningsdirektiv for gjennomgående HMS-ut-danning i Forsvaret under utarbeidelse. Påbegyntrevisjonsarbeid/oppdatering av underlag/UV-materiell for HMS-grunnopplæring.

– Bidratt i fm gjennomføring av sikkerhetsdag 6.divisjon med fokus på helse, miljø og sikkerhet ifm øvelser og operasjoner.

– Har forestått og bidratt til gjennomføring avHMS-opplæring for LSEK/TMO (uke 7/8), FSS(uke 44 & 45/2003) og for FLO/IKT (uke 48/2003).

– Planlagt for oppstart videreføring av HMS-opp-læring ”verneleder-skolen” som HMS-rådgiverutdanning for Forsvaret (som modul 0, inngangs-modul til HMS-rådgiver studiet i Tromsø).

– Fulgt opp og gjennomført implementering av ret-ningslinjer for HMS i Forsvaret.”

I oppsummeringen av årsrapporten sies det:

”FST/HMS Prosess opplever en positiv utviklingog fokus på HMS-arbeidet i Forsvaret. Flere ansatte iFST/HMS Prosess muliggjør også økt aktivitetsnivåfra sentralt hold, samtidig som stadig flere ansatte ogledere får HMS-relatert utdanning. HMS Prosess har iløpet av 2003 lagt vekt på å iverksette tiltak som skalfremme HMS-arbeidet i Forsvaret både i et kortsiktigog langsiktig perspektiv.”

Ombudsmannsnemnda slutter seg til disse syns-punktene og vurderingene.

Sikkerheten ved øvelser og operasjonerOmbudsmannsnemnda registrerer at det også i

2003 har skjedd alvorlige ulykker, også dødsulykker,i Forsvaret.

Nemnda har merket seg at Forsvaret med hjem-mel i Kongelig resolusjon av 6. januar 1995, med jus-teringer av Forsvarsdepartementet pr. 18. november2002, har satt ned en undersøkelseskommisjon etterdrukningsulykken ved kp. B, BnII, Brigaden i Nord-Norge/6. Div. 2. juni 2002.

Kommisjonens mandat var å:

– bringe på det rene hendelsesforløpet og årsakentil ulykken.

– klarlegge hvilke lover, forskrifter, instrukser ogordre som gjaldt for den virksomhet eller opp-drag hvor ulykken inntraff, samt

– uttale seg om hva som kan gjøres for å avvergelignende situasjoner i fremtiden.

Kommisjonen konkluderer med at sikkerhetsor-ganisasjon og sikkerhetsmateriell som skal være tilstede under slike øvelser ville kunne ha avvergetulykken. Kommisjonen avdekket også flere brudd påaktuelle sikkerhetsbestemmelser. Kommisjonen me-ner at brudd på aktuelle sikkerhetsbestemmelser kanha flere årsaker. Det var i tiden før øvelsen et stort ar-beidspress på dem som skulle planlegge og gjennom-føre øvelsen. Det var også ungt og til dels uerfarentbefal i planleggingen og gjennomføringen av slikeøvelser. Dette befalet hadde ingen veiledning fra mererfarent befal.

Det er ikke tilstrekkelig med erfaring og kompe-tanse, uten en nøye oppfølging fra overordnet nivå,spesielt med tanke på sikkerheten og deltakelse iplanleggingen.

Kommisjonen betraktet øvelsen som krevende.Kommisjonen savnet en progresjon på øvelsesmo-mentet slik at deltakerne blir tilvent krevende for-hold.

Kommisjonen anbefalte derfor at følgende tiltakiverksettes:

– Kvalitetssikring av hvem som blir satt til å ledeøvelser i form av krav til kompetanse og erfaring.Dette kan gjøres i form av krav til kurs og krav tilgjennomført tjeneste.

– Kvalitetssikring av øvingsplanlegging. Dette kangjennomføres ved at nest høyeste nivå kontrolle-rer planer som er lagt før de kommer til utførelse.

– Bevisstgjøring, forståelse og kunnskap i anven-delse av sikkerhetsbestemmelsene. Gjennomfø-res ved all utdanning. For spesielle øvelser gjøresdette i form av egne kurs. Hvilke øvelser somkrever spesielle kurs før det gis tillatelse til ågjennomføre tjenesten må vurderes av styrkepro-dusent i hvert enkelt tilfelle.

– Utdanningsprogrammer må gjenspeile hvilkentjeneste som skal gjennomføres på hvilket nivåog med hvilken progresjon.

Ombudsmannsnemnda har gjennom sine mangebefaringer og møter med soldatenes tillitsmenn fåttklare tilbakemeldinger om at det under øvelser ogoperasjoner deltar en del ungt og uerfarent befal. For-svaret har også selv gitt uttrykk for at man innen be-falskorpset i tillegg til en skjev aldersstruktur, har etlavt erfaringsnivå hos befal på lavere nivå i organisa-sjonen. Lavere befal er enten kontraktsbefal eller yr-kesbefal med kort yrkeserfaring etter krigsskoleut-danningen. Kontraktsbefalet har oftest korte kontrak-

18 Dokument nr. 5 2003-2004

ter med liten sikkerhet for videre tjeneste. Det gisderfor i liten grad målrettet videreutdanning for den-ne gruppen befal.

Nemnda mener at befalets kunnskaper må økesgjennom at det stilles større krav til erfaring og kon-tinuitet for befal som skal utøve direkte ledelse avmannskaper. Nemnda vil derfor understreke viktig-heten av at erfaringsnivået hos lavere befal får denstørste oppmerksomhet. Det hviler derfor et stort an-svar på at ledende befal forsikrer seg om at alt befalsom deltar i øvelse og operasjoner er fullt ut kvalifi-sert for oppgaven, og at det blir sørget for å gi befaletinngående kjennskap til sikkerhetsbestemmelsenesom gjelder for øvelsen.

DisiplinærsituasjonenDet totale antall refselser registrert hos Gene-

raladvokaten har vist en klart synkende tendens desiste 14 årene. I perioden 1988 – 2000 gikk antall ref-selser tilbake fra 11 239 til 2 399 refselser. I 2002 bledet registrert i alt 1 989 refselser. Statistikk fra 2003foreligger foreløpig ikke.

Idet mannskapsstyrken samtidig er betydelig re-dusert i perioden, illustreres den reelle utviklingen idisiplinærsituasjonen i Forsvaret best ved fordelingav antall refselser på antall soldatårsverk for hvert en-kelt år. Tallene fra 2002 viser at antall refselser persoldatårsverk i 2002 lå på 0,14. Til sammenligningkan nevnes at antall refselser pr. soldatårsverk i 1989var 0,40. Av Generaladvokatens årsrapport fremgårat forholdstallet har holdt seg relativt stabilt siden1994, hvilket skulle tilsi at bruken av refselser ikkehar endret seg vesentlig de senere år.

Ulovlig fravær er fremdeles den vanligste over-tredelse og utgjorde i 2002 32,3 % av refselsene, mot30,6 % i 2001. Andelen fraværssaker har dermed øktmed 1,7 prosentpoeng fra fjoråret. Refselser i forbin-delse med alkoholbruk utgjør den nest største grup-pen. Fra 1998 til 2000 så man en relativt stor økningi andelen refselser som angikk brudd på alkoholbe-stemmelser, da prosentandelen økte fra ca. 12 % tilca. 19 %. I 2002 har imidlertid andelen stabilisert segpå omtrent 19,4 %, tilsvarende 2000. Når det gjeldervalg av refselsesmiddel, er bot fortsatt det mest be-nyttede. Andelen bøter viser imidlertid en liten ned-gang, fra 84,2 % i 2000 til 83 % i 2002. Tilsvarendehar det fra 2000 til 2002 vært en forholdsmessig ned-gang i bruken av refselsesmidlene arrest (fra 7,2 % til5,3 %) og frihetsinnskrenkning (fra 8,2 % til 7,8 %).

Klagehyppigheten viser en avtakende tendens. I2002 ble det hos krigsadvokatene og Generaladvoka-ten i alt behandlet 166 klagesaker, mot 198 fra åretfør. Dette innebærer en prosentvis nedgang på 16 %.Det totale antall refselsessaker sank til sammenlig-ning med 4,9 % i samme periode. 8,3 % av refselseneble i 2002 påklaget til første klageinstans, mot 9,5 %i 2001.

Mange av Forsvarets avdelinger var under omor-ganisering i 2002. Dette påvirket tidvis innsendings-rutinen. Det mangler derfor innsendelse fra enkelteavdelinger enkelte måneder, slik at statistikken ernoe ufullstendig.

Nemndas oppfatning er at det gjennomgåendeforeligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved mi-litæravdelingene.

Statushevende tiltak for vernepliktige –Bonus for gjennomført førstegangstjenesteOmbudsmannsnemnda uttrykte i årsberetningen

for 2001 at en utvikling hvor stadig færre påleggesvernepliktstjeneste, også innebærer en økning av be-lastningsulikheten for denne kollektive samfunns-byrde. Etter daværende nemnds mening forelå godegrunner for å overveie kompensasjonstiltak, eller”bonusordninger” for dem blant norsk ungdom, somgir sitt bidrag til samfunnet, ved gjennomføring avvernepliktstjeneste.

Nemnda tillot seg å anbefale at det innføres enordning med bonus for gjennomført førstegangstje-neste. Det vises til nemndas årsberetning Dok. nr. 5(2001-2002) side 10, jfr. Innst. S. nr. 178 (2001-2002) pkt. 2.9.:

”Nemnda tillater seg derfor å anbefale at det innfø-res en ordning med vernepliktsstipend som bonus forgjennomført førstegangstjeneste.

Stipendets størrelse bør utgjøre 0,5 G (Folketryg-dens grunnbeløp) for gjennomført full førstegangstje-neste, og forholdsmessig nedtrappet for kortere første-gangstjeneste. Ordningen antas å måtte gjøres gjel-dende også for pliktmessig gjennomført sivilvernepliktstjeneste. Nemnda vil derfor anta at sakenbør løses i samarbeid mellom Forsvarsdepartementetog Justisdepartementet.”

Nemnda opprettholder i Dok. nr. 5 for 2002-2003det syn og anbefaling som ble gitt fra den forrige om-budsmannsnemnd i årsberetningen for 2001.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Forsvarsdeparte-mentet går det frem at det er satt av 30 mill. kroner i2004 til statushevende tiltak for vernepliktige. Avdette er det anslått at ca. 17 mill. kroner vil gå med tilå regulere soldatenes tjenestetillegg. Det går viderefrem av St.prp. nr. 1 at vernepliktige som gjennomfø-rer 12 måneders førstegangstjeneste vil bli prioritertgjennom økt dimisjonsgodtgjørelse på kr 1.500,- fra1. januar 2004. Det går også frem av St.prp. nr. 1 atytterligere opptrapping vil bli utredet i neste langtids-plan. Forsvarssjefen er dessuten gitt i oppdrag å utre-de og iverksette mulige tiltak av ikke kostnadskre-vende karakter.

I budsj.innst. S. nr. 8 (2003-2004) går det frem atforsvarskomitéen ikke nå vil kommentere ytterligerespørsmål knyttet til førstegangstjeneste, sesjon ellerstatushevende tiltak fordi dette vil bli drøftet ved be-handlingen av kommende langtidsplan. Forsvarsko-

2003-2004 Dokument nr. 5 19

mitéen viser for øvrig til de føringer som er lagt ibudsjettet.

Ombudsmannsnemnda er tilfreds med at spørs-målet om opptrapping av dimisjonsgodtgjørelsen ertil vurdering, særlig ut fra at stadig færre påleggesvernepliktstjeneste.

Temporær underbemanningNemnda har gjennom flere år vist til bl.a. befa-

ringsrapporter hvor mannskapenes tillitsvalgte harreist kritikk over en urimelig vakt- og tjenestetidsbe-lastning i sommermånedene, grunnet mannskaps-mangel.

Nemnda har vært klar over at de eksisterende inn-kallingsrutinene er fastlagt med bakgrunn i et ønskeom at flest mulig skal kunne avvikle en 12 månedersførstegangstjeneste med kun ett års utdanningsav-brudd. Hovedtyngden av årskullene har derfor værtinnkalt til tjeneste fra juli/august, med dimitteringinntil 12 måneder senere. Faktisk dimisjon skjerimidlertid allerede 4-6 uker før ordinær dimisjonsda-to, ved at mange innvilges 6 ukers førtidsdimisjon,eller avdelingen nytter adgangen til 4 ukers avkortingav førstegangstjenesten.

Nyinnkalte mannskaper blir disponible for nytte-tjeneste først 6-8 uker etter innrykk og gjennomførtgrunnopplæring. Dette har årlig medført underbe-manning i perioden juni – oktober.

Tjenestetidsbelastningen i 2002 ble vurdert i FO,med sikte på å iverksette ulike tiltak for å rette påuheldig praksis ved enkelte avdelinger.

Ombudsmannens stedfortreder deltok i denne for-bindelse som observatør på et møte avholdt medLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretaria-

tet og Forsvarets overkommando.Reviderte retningslinjer fra Forsvarssjefen for

gjennomføring av lik tjenestetid under førstegangs-tjenesten ble utgitt i november 2002, med iverksettel-se fra 1. januar 2003.

Ombudsmannens kontor har også i 2003 mottattenkelte telefoniske henvendelser fra personell vedrø-rende tjenestetidsbelastningen, hovedsaklig framannskaper i turnustjeneste.

Grunnet et ønske om å beholde turnusordningenmed dens fordeler og ulemper, og hvor belastningenkan være sterkt varierende, har kun få av disse mann-skapene likevel bedt om en konkret oppfølging fraOmbudsmannens side for å få de faktiske forholdnærmere belyst. Resultatene av oppfølgingen harvært positive.

Nemndas oppfatning etter samtaler med personellunder befaringer er at en urimelig tjenestetidsbelast-ning generelt har vært et resultat av pålagte oppgaveri forhold til avdelingenes mannskapsbehov, slik atdet grunnet underbemanning ikke har vært mulig ågjennomføre tilsiktede tjenestetidsprogrammer.

Etter de forholdsvis få henvendelser til Ombuds-mannen om dette tema i 2003 ser nemnda imidlertidikke grunn til å hevde at tjenestetidsbelastningen idette året har vært i en slik grad urimelig som i tidli-gere år.

Ombudsmannsnemnda viser likevel til at vaktbe-lastningen ved HMKG også sommeren 2003 har værthard, men at ledelsen har strukket seg langt for å fin-ne praktiske løsninger som både sikrer vaktholdet oggir soldatene muligheter for førtidsdimisjon for sko-legang.

20 Dokument nr. 5 2003-2004

SAKER BEHANDLET AV OMBUDSMANNENS KONTOR

I 2003 har Ombudsmannen behandlet 76 regis-trerte saker. I tillegg til de registrerte klagesakene hardet vært en rekke henvendelser hvor Ombudsman-nens kontor har løst saker for personellet ved ufor-mell kontakt med partene.

Andelen av henvendelser hvor klageren helt ellerdelvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabiltnivå med i overkant av 1/3.

Klagesakene behandles hovedsakelig av Om-budsmannens avdelingsdirektør.

Det er også i 2003 kommet henvendelser som erhenvist til andre organer, for eksempel til Stortingets

ombudsmann for forvaltningen som rette vedkom-mende.

Saksfordelingen ser slik ut:

Tallene for 2002 i parentes.

MENIGE MANNSKAPER

Verneplikt – utskriving, rulleføringDet er ikke mottatt noen skriftlige klagesaker i

denne gruppen i 2003.Ombudsmannens kontor behandler imidlertid

gjennom året en rekke telefoniske og besøksmessigehenvendelser under denne gruppen. De fleste tilfellergjelder spørsmål om rettigheter, alternative tjenes-temuligheter, mulighetene for valg av tjenestestart ogtjenestested.

Ombudsmannens befatning med denne sakstypenbestår ofte i rådgivning og veiledning.

En rekke oppklarende telefonsamtaler har resul-tert i at vernepliktige ikke har funnet grunn til en vi-dere skriftlig klagebehandling.

En del henvendelser skjer på bakgrunn av den of-tere forekommende misforståelse at det ikke lengerskulle være allmenn verneplikt.

Etter innkalling til førstegangstjeneste erfarermannskapene ofte at bekjente og venner ikke er blittinnkalt, eller er fritatt av ukjente årsaker, og det stil-les derfor oftere spørsmål om en rettferdig byrdefor-deling.

På den annen side forekommer også henvendelsersom retter seg mot vedtak hvor den vernepliktige motsin vilje er blitt fritatt for plikt til førstegangstjeneste.

I forbindelse med søknad om fritaking for mili-tærtjeneste av overbevisningsgrunner har det ogsåforekommet en del misforståelser blant vernepliktigesom har innlevert søknad om fritak etter at de er blittinnkalt til eller har møtt til militær tjeneste.

Etter fritaksloven skal innkallingen opprettholdeseller militærtjenesten fortsette inntil søknaden er inn-vilget. Den vernepliktige kan for dette formål holdestilbake i militær stilling inntil 4 uker. Innvilges søk-naden, overføres den vernepliktige så vidt mulig di-rekte til avtjening av sivil verneplikt. Etter overføringtil siviltjeneste har det forekommet at sivile verne-pliktige ønsker seg tilbakeført til militær verneplikt. I

slike tilfeller har det oppstått overraskelser når søke-ren blir kjent med at i ordinær fredstid kan det ikkesøkes tilbakeføring til militær stilling, med mindre si-vil førstegangstjeneste er gjennomført, jfr. fritakslo-vens § 24.

Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelseI denne gruppe er det i år behandlet 4 registrerte

saker. I 3 av disse sakene har de militære myndighe-ter endret avgjørelsen i favør av klageren. Det er i til-legg behandlet en rekke telefoniske henvendelsersom ikke har nødvendiggjort formell saksregistre-ring.

På bakgrunn av et forholdsvis stort antall søkna-der om utsettelse med militær tjeneste, bl.a. repeti-sjonsøvelser, har det i utgangspunktet vært en sed-vanlig streng praktisering av regelverket om utsettel-se med tjeneste.

Aktuelle klagesaker i denne saksgruppen kreverofte grundige undersøkelser med hensyn til holdbar-heten i klagerens fremførte begrunnelse, og en nøyeavveining mellom klagerens personlige interesser ogForsvarets tjenestlige behov. Det er imidlertid Om-budsmannens erfaring at militære myndigheter viserstor vilje til å imøtekomme velbegrunnede behov hosmannskapene.

IEt HV-mannskap anmodet om Ombudsmannens

bistand, idet han klaget over en muntlig ordre mottattsamme dag, om å møte til en repetisjonsøvelse 2 da-ger senere.

Ifølge klageren var han 10 dager tidligere blittmuntlig spurt om frivillig deltagelse på øvelsen. Hanhadde svart nei på spørsmålet, på grunn av turnus-ar-beide hos arbeidsgiver.

Etter telefonisk henvendelse fra Ombudsmannenskontor til HV-distriktet, ble det opplyst at en offiser i

FD og fellesstaber........................... 22 % (21)Hæren ............................................. 41 % (47)Sjøforsvaret .................................... 18 % (16)Luftforsvaret................................... 12 % (13)Heimevernet ................................... 7 % (3)

2003-2004 Dokument nr. 5 21

HV-området skulle ha gitt innkallingsordren telefo-nisk 19 dager før øvelsen, og innkallingsordren varangivelig også sendt skriftlig. Klageren hevdet deri-mot at det ikke var mottatt noen innkallingsordre.

Idet kopi av skriftlig innkallingsordre ikke kunnefremlegges, fant HV-områdesjefen å annullere inn-kallingen.

IIOmbudsmannen mottok 8. oktober 2003 en an-

modning om bistand fra en far, vedrørende innkallingav sønnen til førstegangstjeneste med fremmøte 21.oktober 2003. Dagen før fremmøte skulle den verne-pliktiges mor innlegges på sykehus for gjentatt ope-rasjon i forbindelse med kreft og hjerteproblemer.

I farens brev til Ombudsmannen er anført:”På grunn av familiens store sykdomsproblemer

som stort sett har vart i hele NNs liv, har han blitt såknyttet til sin mor at han ikke ”tør å slippe taket” avredsel for å miste sin mor. Samtidig er tilknytningen tilhjemmet blitt større på grunn av at NN har hatt storevanskeligheter, DYSLEKSI, hvor stor del av hans tidtil lekser o.l. er gått ut over hans sosiale liv med kame-rater. Han er usikker og har vanskelig for å reise noested på egen hånd. Eksempler på dette er tatt med ikorrespondansen med militæret.

Vi har i samråd med NN bedt om at han får utføresin tjeneste i X slik at han kan få bo hjemme, da han erredd for sin mor.

Medsender vårt siste brev til Vernepliktsverket påHamar, hvor saksgangen er beskrevet + brev sendtsamtidig med dette til Y på Z-moen, hvor vi i det min-ste ber om at NN slipper å møte når hans mor skal inn-legges på sykehus for hjerteproblemer.

Det ser ikke ut til at noe av det vi sier og dokumen-terer blir tatt hensyn til. Håper med dette på snarligkontakt, da vi er redde for at NN kan finne på noe”dumt”.”

Vernepliktsverket ble telefonisk kontaktet avOmbudsmannen 9. oktober 2003, og ved Ombuds-mannens telefoniske henvendelse til den innkaltesamme dag, hadde mannskapet allerede fått varselom at innkallingsordren ville bli annullert.

Ombudsmannen ble deretter kjent med at mann-skapet var overført til vernepliktsreserven.

Beordring, overføring, forflytning, frabeordring, dimittering

I denne gruppe er det i år behandlet 3 journalførtesaker, hvorav 2 av klagerne har fått medhold.

Noen overføringssaker er i tillegg ordnet ved tele-fonisk kommunikasjon med partene.

Vervede og kvinnelige soldaterUnder denne gruppe er behandlet 3 skriftlige kla-

gesaker i 2003. I tillegg til ordinært vervet personell(grenaderer) omfatter gruppen også kvinner som ut-fører frivillig militærtjeneste, samt menig personell ifrivillig tjeneste utenlands. Det er Ombudsmannenserfaring at det kvinnelige personell finner seg vel til

rette i det militære miljø. Også fritidsmessig skjer deten positiv utvikling i Forsvaret i forbindelse medkvinners militærtjeneste. Selv om kvinnene fortsattutgjør en svært beskjeden andel av soldatmassen, sy-nes jentenes posisjon blant soldatene illustrert ved atjenter ikke sjelden velges som tillitsvalgte for solda-tene.

Ombudsmannsnemnda mener at målsettingen om7 % kvinner i Forsvaret er for lav.

IEn soldat i utenlandstjeneste klaget pr. e-mail

over et avslag på søknad om dekning av studieavgift,og klaget også over tidspunktet for returreisen tilNorge.

Saken ble tatt opp med Forsvarets overkomman-do, hvoretter staben ga følgende redegjørelse:

”2 Drøfting2.1 Anførsler fra den frivillige– Forsvaret skal refundere en studieavgift på kr

17.000,-– beordringsperioden skulle vare til 03-09-2002,

men at Forsvaret har holdt ham i operasjonsom-rådet tre uker lengre enn det beordringen tilsa.

2.2 Forhold til dekning av studieavgiftDen frivillige mener at Forsvaret skal refundere en

studieavgift på kr 17.000,- da han måtte avbryte etkurs grunnet deployering til ...............

I forskrift om tjenestegjøring i internasjonalefredsoperasjoner (FrtjlF) § 12 er Forsvaret gitt infor-masjonsplikt.

”Før kontrakt inngås, skal Forsvaret skriftlig hagitt fyllestgjørende informasjon om de forpliktelsersom den enkelte påtar seg og om andre generelle tje-nestemessige forhold som er av betydning for delta-gelse i internasjonale fredsoperasjoner.”

Informasjon gis muntlig i forbindelse med innkal-ling til tjeneste. Videre er informasjonsplikten skrift-lig ivaretatt gjennom heftet ”Informasjon til kontraktom samtykke til tjenestegjøring i internasjonale freds-operasjoner”. I heftets kapittel 4 – ”Andre tjeneste-messige forhold” er skoleplass omtalt:

”Har du begynt på skole eller har planer om å be-gynne på skole, og samtidig vurderer å tegne kontraktfor en beredskapsperiode, skal du være klar over at duikke automatisk får tilbake/beholder skoleplassen dindersom du blir innkalt til tjeneste.”

FO/P&Ø forutsetter at info-heftet er distribuert,men viser for øvrig til Fredstjenestekontraktens § 3,fjerde ledd, som den frivillige har signert:

”Den frivillige er kjent med og aksepterer at even-tuell beordring/tilsetting for tjenestegjøring i en inter-nasjonal fredsoperasjon skjer på de vilkår og med derettigheter og plikter som fremgår av lov 23 februar1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale fredso-perasjoner med tilhørende forskrifter. Nevnte regel-verk er inntatt som vedlegg 2 til denne kontrakt.”

Forskrift om tjenestegjøring i internasjonale freds-operasjoner (FrtjlF) § 24 omhandler møteplikt:

22 Dokument nr. 5 2003-2004

”Den innkalte plikter å treffe slike foranstaltningerat fremmøte kan finne sted som beordret.”

FO/P&Ø legger til grunn at når den frivillig inngårberedskapskontrakt, stilles det krav til tilgjengelighet,noe han kompenseres for, og at han gjennom å signereberedskapskontrakt burde forstått betingelsene for tje-nestegjøring. Den frivillige må selv vurdere om hansprivate forhold, som skolegang, vil være forenlig medden tilgjengeligheten Forsvaret etterspør. Om ikke,tegner den frivillige kontrakt på gale premisser.2.3 Forhold til kontraktsmessig tidspunkt for retur tilNorge

Den frivillige hevder at beordringsperioden skullevare til 03-09-2002, men at Forsvaret har holdt ham ioperasjonsområdet tre uker lenger enn det beordrin-gen tilsa.

Den frivillige ble innkalt til tjeneste etter kontrak-ten 2002-01-03 og er registrert med aktiv tjenestegjø-ring i perioden 21-03-2002 til 22-09-2002. FO/P&Øbemerket at opprinnelig innkalling, inklusiv trening iNorge før deployering, var satt med frammøte 2002-01-03. Imidlertid ble deployeringen utsatt og perso-nellet gitt tjenestefritt med lønn i perioden. Kravet omaktiv tjenestegjøring, samlet 6 måneder, regnes fra de-ployeringsdato. Treningsperioden i Norge kommersåledes i tillegg, jf FrtjlF § 25.

I henhold til ”Lov om tjenestegjøring i internasjo-nale fredsoperasjoner” §§ 3 og 4 heter det at:

”En person kan ved skriftlig kontrakt forplikte segtil å etterkomme en beordring til tjeneste i en interna-sjonal fredsoperasjon.”

”Den som har inngått kontrakt som nevnt i § 3, kanbeordres til å gjøre tjeneste i samsvar med kontrak-ten.”

Den frivillige har tegnet en beredskapskontrakt, jf§ 2:

”Å stå til rådighet for den angitte styrken i en be-redskapsperiode: Fra 1 juli 2001 til og med 30 septem-ber 2003, hvorunder den frivillige er beredskapsdispo-nert til den angitte styrken og kan innkalles for å tje-nestegjøre i en internasjonal fredsoperasjon som nevnti § 1 A, dog slik at beredskapsforpliktelsen opphørerved til sammen 6 måneder aktiv tjenestegjøring. Inn-kalling til tjeneste kan skje til og med siste dag i be-redskapsperioden.”

FO/P&Ø legger til grunn at Forsvaret står fritt til ådisponere den frivillige innenfor beredskapsperiodenog endog ut over denne om en kalles inn på bered-skapsperiodens siste dag. I dette tilfellet fremkommerdet at den aktive tjenestegjøringen utgjør én dag merenn de 6 måneder som foreskrevet for opphør av be-redskapsforpliktelsene, men den frivillige er gitt øko-nomisk kompensasjon for dette gjennom lønn og til-legg. Videre er sluttbonus utbetalt med kr 54.000,-.Det foreligger således ikke brudd på de forhold somForsvaret bygger sin beordring på.3 Konklusjon

Den frivillige har frivillig inngått beredskapskon-trakt på de betingelsene Forsvaret stiller, og er gittøkonomisk kompensasjon for den tilgjengelighet For-svaret trenger. FO/P&Ø forutsetter videre at den til-gjengelighet som Forsvaret krever er forenlig med denfrivilliges egne planer.

Administrativ foresatt avdeling er X Hovedflysta-sjon.”

Saken ble senere drøftet mellom klageren og Om-budsmannens kontor, hvoretter klageren fant å kunneakseptere FOs vedtak.

Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap av materiell

Gruppen omfatter klagesaker vedrørende økono-misk erstatningskrav fra Forsvaret mot mannskaper iforbindelse med tap av/skade på materiell som skyl-des uaktsomhet.

I tillegg omfatter gruppen økonomisk erstatnings-krav fra mannskaper mot Forsvaret hvor det hevdesat det er uaktsomhet fra Forsvarets side som har re-sultert i skade eller tap av mannskapets private utstyr.

I 2003 er det registrert kun 1 klagesak i dennegruppen, hvor Forsvaret endret avgjørelsen i klage-rens favør.

Underbringelse, transport, forlegningsforhold, hjemmeboerstatus

Under denne gruppe er i 2003 ikke behandletnoen registrerte klagesaker.

KostholdI 2003 er det som i de senere år ikke behandlet

noen registrerte klagesaker som gjelder kostholdetved militære avdelinger. Ombudsmannens erfaringer at mannskapene som regel opplever Forsvaretskosttilbud som meget tilfredsstillende.

Tjenesteforhold, tjenestebevisI denne gruppen er det i 2003 behandlet 4 regis-

trerte saker.I tillegg har det vært en del spørsmål om sammen-

lignbar praksis vedrørende tjenesteforhold i andrevåpengrener eller i andre militære avdelinger. Slikekonsultasjoner med Ombudsmannen resulterer ofte iat skriftlig klagebehandling finnes unødvendig.

Tjenestebelastningen for militære vernepliktigeer for øvrig behandlet tidligere i denne innberetningunder avsnittet ”Generelle spørsmål”.

PermisjonerI 2003 har Ombudsmannen registrert 3 klagesaker

i denne gruppen.I tillegg har Ombudsmannen også mottatt en rek-

ke uregistrerte henvendelser med spørsmål vedrøren-de permisjoner.

Ved innvilget velferdspermisjon må tjenestligeoppdrag gjerne overføres til andre mannskaper, ogbl.a. av denne grunn er det viktig at mannskapene

2003-2004 Dokument nr. 5 23

selv føler rettferdighet og en så vidt mulig lik prakti-sering av permisjonsdirektivets bestemmelser.

Etter generell rådgivning fra Ombudsmannen omde aktuelle bestemmelser i permisjonsdirektivet kandet virke som de fleste permisjonssaker blir løstinnen avdelingen.

IEn hovedtillitsvalgt anmodet pr. telefaks om Om-

budsmannens bistand, idet han klaget over at en inn-vilget permisjon fra samme dag var trukket tilbake avkompanisjefen.

I klagerens brev er anført:

”Jeg, HTV NN, har fått innvilget min permisjon avtroppsjef, og permen starter i dag 30.04.2003 og varertil mandag 03.05.2003 kl 0600. I går, tirsdag 29.04,snakket jeg med troppsjef ang. permen. Han kunne simeg det at jeg hadde fått den innvilget, senere på da-gen møtte jeg KP-sjef X, og han lurte på om jeg haddegått av som HTV. Jeg svarte på det at det kommer jegsannsynlig til å gjøre, men jeg måtte gjøre jobben minferdig først. Og det kom til å bli i løpet av neste uke,men etter å ha tenkt litt og snakket med tillitsvalgte, såvalgte jeg å fortsette i min stilling. Og da sendte jeg etbrev til KP-sjef med kopi til NK Z bn Major YY ogKAPT ZZ , velferdsoffiser, med det at jeg kom til åfortsette.

I dag etter oppstilling fikk jeg beskjed om å møtepå troppsjefs kontor som jeg gjorde. Da kunne han for-telle meg at permen var trukket tilbake av KP-sjefp.g.a. det at han mente jeg hadde løyet for ham. Håperdu ser på dette som en like trist sak som meg.”

Etter telefonisk henvendelse fra Ombudsmannentil bataljonssjefen ble saken omgående undersøkt vedden aktuelle avdelingen. Samtidig ble saken nærmeredrøftet mellom Ombudsmannen og klageren. Påspørsmål til HTV om kopi av den aktuelle permi-sjonsseddel opplyste HTV at permseddel skulle bliutlevert først etter avviklet permisjon, etter en angi-

velig avtale med troppsjef. (En ordning i strid medgjeldende regelverk)

For øvrig opplyste HTV noe uklart om en permi-sjonsseddel som han imidlertid hadde kastet, grunnetde oppståtte problemer. Etter oppnådd kontakt medHTVs kompanisjef fremkom at HTV hadde søkt per-misjon for å delta i en konfirmasjon. HTV var deret-ter muntlig meddelt at permisjon kunne bli innvilgetforutsatt at dokumentasjon for konfirmasjonen blefremlagt, samt fremvisning av flybillettene som HTVangivelig allerede hadde kjøpt.

Ifølge kpsjefen var de aktuelle betingelseneskriftlig påført permisjonssøknaden som var returnerttil HTV.

Etter oppklarende telefonsamtaler ble saken av-sluttet med Ombudsmannens følgende brev til klage-ren:

” KLAGE OVER INNDRATT PERMISJONI anledning ovennevnte sak, vises til Deres brev

sendt pr. telefaks 30. april 2003 og etterfølgende tele-fonsamtaler samme dag.

Saken ble som kjent drøftet i telefonsamtaler medfungerende bataljonssjef og sjef .... kompaniet.

Etter en oppklarende telefonsamtale med Dem for-står vi det slik at klagesaken beror på flere misforstå-elser og at De derfor trekker klagen tilbake.

Idet De ikke lenger ser grunn til ytterligere tiltak isaken, betraktes saken som avsluttet ved vårt kontor.”

Tillitsmannsordningen (TMO)I 2003 er det behandlet 1 klagesak vedrørende til-

litsmannsordningen.Tillitsmannsutvalgene har som tidligere sendt

Ombudsmannen referat fra avholdte møter, og antallmøter som refereres nedenfor er bygget på mottattereferater fra utvalgsmøter.

Statistikken føres i henhold til TMO-reglenes pkt.1.4.

Etter de rapporter Ombudsmannen mottar synesdet å være en god dialog mellom de vernepliktige til-litsvalgte og militære ledere. Det virker som partenetilstreber å løse aktuelle saker på et lavest mulig nivåog denne samarbeidsmåten gir åpenbart også de besteresultatene for både mannskaper og avdeling.

Det kan virke som en del referater fra utvalgsmø-ter ikke blir fremsendt til Ombudsmannen, eller blirfremsendt for sent.

Godtgjørelser – økonomiske forholdI denne gruppe er behandlet 1 registrert klagesak.Med virkning fra 1. juli 2000 er Folketrygdloven

endret slik at militærtjeneste, siviltjeneste eller obli-gatorisk sivilforsvarstjeneste er likestilt med yrkes-aktivitet vedrørende fedrepermisjon/omsorgspermi-sjon. De trygdemessige ytelser skal for disse grupperberegnes på basis av minimum tre ganger grunnbelø-pet i Folketrygden. De økonomiske ytelser fra For-svaret bortfaller under slik lønnet fedrepermisjon.

2002: 2003Hæren .................................................................. 28 utvalg med 86 møter 11 utvalg med 26 møterSjøforsvaret ......................................................... 8 utvalg med 19 møter 8 utvalg med 15 møterLuftforsvaret........................................................ 7 utvalg med 25 møter 5 utvalg med 21 møterSamlet.................................................................. 43 utvalg med 130 møter 24 utvalg med 62 møter

24 Dokument nr. 5 2003-2004

SykesakerDet er registrert 8 saker i denne gruppe mot 9 sa-

ker i 2002. 1 av sakene er overført til 2004.Flere av sakene i denne gruppe gjelder klager fra

mannskaper som finner det urimelig at militære myn-digheter ikke annullerer innkallingen til tross for be-vitnelse fra sivil lege om at vedkommende antas åvære medisinsk uskikket for militærtjeneste.

Det er vanlig praksis at innkalte som regel ikkefritas før de har gjennomgått den medisinske inn-rykkskontroll.

Det forekommer også at soldater klager over åvære funnet ”midlertidig udyktig til militærtjeneste”(MUD) av medisinsk faglige årsaker. En midlertidigutsettelse av militærtjeneste kan påføre soldatenulemper med hensyn til tidsplanlegging for skole-gang og/eller arbeide. De militære leger synes imid-lertid å utvise stor forståelse for de aktuelle praktiskeulemper en uønsket dimisjon kan medføre for solda-ten, men ofte gir den medisinske bedømmelsen ingenreell valgmulighet for militærlegen m.h.t. dimisjon,ikke minst grunnet risiko for helsemessige konse-kvenser.

I denne saksgruppen forekommer også tilfellerhvor mannskaper vegrer seg for å ta opp personligeproblemer med sine respektive militære overordne-de. For Ombudsmannen er det i utgangspunktet ofteviktig å bidra til at det blir etablert kontakt mellommannskapet og relevant fagpersonell ved avdelingen,eksempelvis lege, psykolog, prest, sosialkonsulentetc.

Under denne sakstypen forekommer også en delspørsmål som gjelder skader fra militærtjeneste man-ge år tilbake i tid, og noen av disse sakene gjenopp-står med noen års opphold mellom henvendelsene.

IEt mannskap som ble dimittert fra førstegangstje-

nesten etter 3 uker klaget primært over at militærle-gen ikke hadde fritatt ham for militærtjeneste allere-de på sesjon. Ifølge klageren var et helt skoleår blittødelagt som følge av sesjonslegens feilvurdering.

Saken ble forelagt Forsvarets sanitet som avgafølgende uttalelse i brev til Ombudsmannen:

”Klage på personellbehandling/militær legebe-dømmelse – NN

1 BakgrunnKontor for XX har i dag mottatt ovennevnte skriv

til besvarelse. En beklager sen saksbehandling sålangt.

Klageren klager på at en ved initial klassifiseringved sesjon ikke har tatt hensyn til de anførsler og dendokumentasjon han har hatt vedrørende nedsatt funk-sjonsevne i relasjon til militær felttjeneste, og at detsamme gjelder ved innrykk.

Klageren vedlegger attester fra 1996, 1998 og2002, alle skrevet i forbindelse med behov for fotsen-ger.

2 DrøftingVed sesjon fastsettes en kvalifikasjonsprofil for

den enkelte, definert i FSAN P6 kapittel 1 og 3. Kva-lifikasjonsprofilen er sammensatt av en helseprofil ogen kunnskapsprofil.

Helseprofilen har en kapasitetsdel, som med mål-tall angir alminnelig evnenivå, fysisk form, kropps-bygning, fargesyn og hørsel, og således omhandlerhelserelaterte forhold av betydning for plasseringenav den vernepliktige ved avdeling. I tillegg finnes enmedisinsk profil, der enkelte organsystemer, psykiskhelse og alminnelig fysikk og helse beskrives medvurderingssiffer fra en til ni.

Vurderingssiffer 1 beskriver udyktig til militærtje-neste, 2 beskriver midlertidig udyktighet og 3 beskri-ver at kjennelsen er utsatt, mens sifrene 4 – 8 beskrivervarierende grad av funksjonsnedsettelse fra høy (4) tilliten (8). 9 beskriver normal funksjon.

Alt personell som ikke har lavere vurderingssifferenn 4 i noe av de 10 funksjons-/ organsystem skal inn-kalles til førstegangstjeneste, se paragraf 1.4.4.

Klageren angir ”Medfødte svakheter i føttene somgir smerte i ben og rygg ved mer enn en halv timesmarsj. Det å stå i lengre tid gir også smerter”. Gjen-nomgang av vedlagte attester gir sparsomme holde-punkter for dette, ut over at det i en attest fra 29.06.02beskrives at han er ”nærmest avhengig av” fotsenger”--- spesielt under belastninger som gymnastikk påskolen og lignende som er problematisk for ham.” Detgår i samme attest fram at han spiller ishockey.

Fotproblemer omhandles i FSAN P6 kapittel3.6.14. ”sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bin-devev” og kapittel 3.6.17 ”medfødte misdannelser,deformiteter og kromosomavvik”. I begge, henholds-vis diagnose nummer M21 og Q66 angis at ved behovfor spesialtilpasset fottøy gis vurderingssiffer 4 eller5.

3 KonklusjonDe opplysninger klager kommer med, forsterket

med de vedlagte attester, sannsynliggjør at han i hen-hold til gjeldende regelverk for militær klassifiseringhelt korrekt er blitt klassifisert som egnet for innkal-ling.

At han dimitteres etter 3 uker viser at systemet harfungert etter hensikten, for så vidt som at den førstemedisinsk ansvarlige som har kunnet gi en funksjons-vurdering under praktisk tjeneste har endret kjennel-sen når dette viser seg at den reelle funksjon har værtsvakere enn det en hadde vurdert basert på sykehisto-rie og funn.

Forsvarets sanitet kan ikke se at klageren har værtutsatt for medisinsk feilvurdering, verken ved sesjoneller ved innrykk.”

FSANs uttalelse ble gjort kjent for klageren, oghan ble gitt adgang til å ta ny kontakt med Ombuds-mannen for eventuelle spørsmål utenfor den medi-sinsk-faglige vurderingen.

Ombudsmannen har senere ikke hørt fra klageren.

2003-2004 Dokument nr. 5 25

Sosiale sakerI 2003 er det i denne gruppe registrert 8 saker. I 1

av sakene er avgjørelsen endret i klagerens favør. 1sak er overført 2004.

Saker under denne gruppen blir etter Ombuds-mannens erfaring meget grundig og samvittighets-fullt behandlet ved de respektive avdelinger ogklageinstans i Forsvarsstaben. Fremskaffelse og kon-troll av relevante fakta for de konkrete sakene kanvære meget tidkrevende. Spesielt gjelder dette forsaksbehandling og skjønnsutøvelse hvor det kanvære grunnlag for å vurdere dispensasjon fra gjelden-de bestemmelser.

IEn vernepliktig anmodet om Ombudsmannens

vurdering vedrørende størrelsen på innvilget bostø-nad. Mannskapet opplyste bl.a. at han kom til å misteleiligheten dersom hel bostønad ikke skulle bli inn-vilget, og subsidiært ville han derfor søke om å bli di-mittert fra førstegangstjenesten.

Saken ble forelagt Forsvarets overkommandosom avga følgende svar i brev til Ombudsmannen:

”Klage over størrelsen på innvilget bostønad – NN

1 BakgrunnXX viser til sakens dokumenter hvor det framgår

at NN har klaget Forsvarets avgjørelse inn for Om-budsmannen for Forsvaret, som videre ber XX avgi enuttalelse for Ombudsmannens nøytrale vurdering avsaken.

2 DrøftingMannskapet møtte til førstegangstjeneste ved Re-

kruttskolen for Y 23/7-03, og søkte om stønad til bo-utgifter den 28/8-03. Mannskapet søkte den gang omkr 2.500,- som var husleien på den tiden. I dokumen-tasjon fra huseier datert 9/9-03 framkommer det athusleien er økt til kr 3.000,- med virkning fra 1/8-03.XX finner det noe underlig at mannskapet ved søk-nadstidspunktet ikke opplyste om at husleien var øktmed kr 500,- pr. mnd. I tillegg skal husleieøkningvarsles i god tid før forlengelse av kontraktstid. I hen-hold til normalkontrakt for husleie, skal ikke husleienøkes noe utover den årlige konsumprisindeksen forgjeldende år, dette er også synliggjort i punkt 5 i ek-sisterende husleiekontrakt. En isolert husleieøkningpå kr 500,- vil i enkelte tilfelle sees som en rimelig øk-ning i husleien, men XX presiserer at denne økningenmå sees i en totaløkonomisk sammenheng. Det be-kreftes ikke noen standardhevning eller utbedring somskulle tilsi noen husleieøkning utover den økning deter gitt grunnlag for i husleiekontrakten. Her er det gitten husleieøkning med 20 %, konsumprisindeksen forsiste år antas å ligge på 2 – 3 %.

Når det gjelder bostedsbevis, er mannskapet regis-trert ved foreldrenes bolig, dette har XX dispensert frai sin avgjørelse, da vår oppfatning er at mannskapetvitterlig har bodd ved denne adressen. Dette harmannskapet forklart gjennom å ha mulighet for senereå kunne søke borteboerstipend ved videre studier.

Mannskapets foreldre har betalt husleie for mann-skapet til utleier i februar, mars, mai, juni og juli.Mannskapet selv har synliggjort totale overføringer tilforeldres kto med kr 5.569,- de siste fire mnd før inn-rykk. Totalt utgjør dette kr 1.392,25 pr. mnd. Mann-skapet selv hevder å ha betalt resterende beløp kontanttil foreldrene. XX har gjennomgått mannskapets kon-toutdrag for de siste 4 mnd. Det er ingen kontantuttaksom direkte kan relateres til en kontantbetaling til for-eldrene. XX registrerer at det er gjort kontantuttak i fmvarekjøp, men disse summene er lave og man kan ikkese hvor mye som er tatt ut i forhold til varekjøpet.Mannskapet har også noen uttak i bankautomater, pålitt større summer nærmere kr 1.000,-, disse er hoved-sakelig tatt ut i tilknytning til helger sent på kveld ognattetid. I tillegg er det store kontantuttak i juni mnd,som er tatt ut i Z i Å-området. XX anser dette å værekontanter som soldaten har benyttet selv under opp-holdet.

Saken har vært godt belyst fra lokal saksbehandlerpå Y. XX har også fulgt de anbefalinger lokal saksbe-handler kom med i fm klagebehandlingen av dennesaken tidligere i høst.

Mannskapet ble innvilget delvis stønad med kr1.500,- med bakgrunn i gitte dispensasjoner fra XX ogmed bakgrunn i følgende:

TfF ugr 579 pkt 2.4.6.1 GenereltForsvaret overtar ikke økonomiske forpliktelser

som noen frivillig har påtatt seg på vegne av mann-skapet før førstegangstjenesten tok til.TfF ugr 579 pkt 2.4.5 Krav til dokumentasjon

Husleiebetaling sannsynliggjøres gjennom be-kreftelse fra bank eller kontoutskrift.

XX kan ikke finne dokumentasjon utover mann-skapets uttalelser som indikerer at mannskapet har be-talt kontant til foreldre gjennom kontoutskrifter. TfFugr 579 pkt 2.4.2 Kriterier

Mannskapet må være bosatt i boligen det søkesstønad for, og være registrert på denne adressen veddet stedlige folkeregister.

XX har dispensert fra kravet om registrering i sted-lig folkeregister med bakgrunn i mannskapets forkla-ring, men bakgrunn i synliggjøring av betalt husleiefra foreldrenes side, og bekreftelse fra husvert på leie-forhold og leiekontrakt.3 Konklusjon

XX er av den oppfatning at man allerede har struk-ket seg meget langt, ved å innvilge delvis dekning avbostønad i denne saken. XX opprettholder vedtaket ogavgjørelsen som ble gitt 29/10-03.

XX beklager sen behandlingstid. Total saksmeng-de samt fysisk flytting fra Huseby til Langkaia 1, ogavvikling av jule- og nyttårshelg har gjort at saken hartrukket ut i tid.”

Etter sakens gjennomgåelse ved Ombudsman-nens kontor ble bl.a. følgende svar gitt i Ombuds-mannens brev til klageren:

”Ombudsmannens oppgave er som kjent å foretaen nøytral vurdering dersom Forsvarets personellskulle føle seg urettmessig behandlet av de ordinæreforvaltnings- og klageorgan.

Ombudsmannens vurdering retter seg mot en såvidt mulig lik behandling av personellet i relasjon tilgjeldende bestemmelser.

26 Dokument nr. 5 2003-2004

Etter det som er fremkommet i saken synes XX åha utøvet en grundig saksbehandling. Dersom Deimidlertid skulle mene at redegjørelsen fra XX byg-ger på noen feilaktige premisser, gis De adgang til åavgi ytterligere bemerkninger før Ombudsmannentar endelig stilling til klagesaken.”

I en etterfølgende telefonsamtale med klagerenaksepterte han resultatet i relasjon til regelverket. Forøvrig fremkom at han ikke hadde tenkt på konse-kvensene ved eventuell avbrytelse av førstegangstje-nesten. Han ville bl.a. ikke oppnå studiepoeng forfullført førstegangstjeneste, og plikten til avtjeningav resttjeneste ville fremdeles bestå. Klageren unnlotderfor å følge opp søknaden om avbrytelse av tjenes-ten, og etter hans samtaler med avdelingen ble antattat han kunne få turnustjeneste, med mulighet til noeinntektsgivende arbeide på fritiden.

Klageren ba Ombudsmannen stille saken i bero,idet han foreløpig ikke så grunn til ytterligere tiltakfra Ombudsmannen.

IIOmbudsmannen ble anmodet om bistand fra en

vernepliktig som hadde fått avslag på en søknad ombostønad. Avslag var truffet i vedtak fra mannskapetsavdeling, og opprettholdt i vedtak fra ordinært klage-organ. I brev fra Y avdeling til klageorganet er opp-lyst:

”Klage vedrørende avslag på behovsprøvd bostø-nad for NN

1 Bakgrunn

X viser til mannskapets søknad datert 19.08.03A, samtavslag fra avdelingen datert 26.08.03B.

Mannskapet leier en leilighet i x-gata i Z fra no-vember -02. Samlet husleie er kr 6.000,- pr. mnd, ogutgifter til strøm kommer i tillegg. Abonnementet stårpå mannskapet sitt navn.

NN har frem til nylig bodd sammen med en annenperson, som har vært ansvarlig for 50 % av de løpendeboutgiftene. I samtale med saksbehandler har hanopplyst at vedkommende flyttet ut i mai, men ikkemeldte flytting ved posten før 06.08.03 p.g.a. ferie.Vedlagt søknaden fulgte datert flyttemelding på enikke navngitt person.

Mannskapets far har også bekreftet skriftlig at hanhar bistått sin sønn med økonomisk hjelp. I skriv da-tert 30.07.03 ble det opplyst at far ”..har betalt halvehusleien for leilighet til NN i Z med kr 3.000,- pr.mnd. Dette gjelder minst de siste seks månedene.”Søknaden ble avslått i samsvar med Forsvarets be-stemmelser. Mannskapet påklager avgjørelsen i klagedatert 01.09.03C. Klagefristen er overholdt. Sammenmed klagen fulgte ny bekreftelse fra mannskapetsfarD.

2 DrøftingFremmøte til førstegangstjenesten var ved X den

20.07.03, og nåværende tjenestested er Å stasjon.

Før fremmøte var han student ved xx utdanning iZ, med ytelser i lånekassen.

Mannskapet søkte opprinnelig om stønad tilsva-rende 100 % av de løpende boutgiftene. På bakgrunnav Forsvarets reglement om bofellesskap, samt denvurdering at husleie lydende på kr 6.000,- pr. mndpluss strøm er uforsvarlig mye for en student, ble hanoppfordret av saksbehandler om å fortsette å dele lei-lighet med en annen person.

Det har ikke lykkes saksbehandler å finne den ek-sakte flyttedatoen til den personen som NN tidligerehar delt leilighet sammen med. I klagen opplyses føl-gende:

”Min romkamerat sluttet å betale husleie fra ogmed juli…”

Søknaden ble derfor, i første omgang, vurdert ut ifra Tjenestereglementet for Forsvaret-ugr-571 (TfF-ugr-571), punkt 2.4.2:– Bofellesskap som oppløses etter innkalling til

førstegangstjenesten endrer ikke uten videremannskapets status som enslig. Det nevnes ogsåat NN i sin klage har opplyst at:”Jeg har nå fått en ny en til å flytte inn og betale

halve husleien. Han kommer til å flytte inn når jeg harkommet til Z. Det blir i den nærmeste fremtid når jegfår langperm.”

Saksbehandler vurderte således søknaden først ut ifra ovennevnte (stønad tilsvarende 50 % av boutgifte-ne, husleie lydende kr 3.000,- pr. mnd).

Under videre gjennomgang av sakens dokumenter,leses det av tidligere nevnte bekreftelse fra mannska-pets far at han tilsynelatende har betalt sin sønns del avhusleien de siste seks måneder. Søknaden ble derforvidere vurdert ut i fra TfF-ugr-571, punkt 2.4.6.1, hvordet fremgår at:– Forsvaret overtar ikke økonomiske forpliktelser

som noen frivillig har påtatt seg på vegne avmannskapet før førstegangstjenesten tok til.Saksbehandler ved X har på grunnlag av vedlagte

dokumenter og de opplysninger som har kommet fremi saken ikke funnet grunnlag for å tilstå bostønad.Mannskapet har i sin klage skrevet at:

”I bekreftelsen fra min far; XX, så var det feilin-formasjon. Jeg har betalt husleie mesteparten avgangene, men min far har hjulpet meg et par gangerkun av god vilje. Han har IKKE betalt hver gang.Sender med en ny bekreftelse…

” I denne nye bekreftelsen står det følgende:”Jeg, XX, bekrefter herved at jeg av og til har

hjulpet NN med betaling av husleie på kroner 3.000,-pr. mnd.”

Det er ikke spesifisert hvor ofte dette har skjedd,event. hvilke måneder.

3 KonklusjonPå bakgrunn av ovennevnte kan ikke X se at det

har fremkommet nye opplysninger som tilsier at av-gjørelsen kan omgjøres lokalt.

Søknad med sakens dokumenter, samt vedtak fraX og klage, oversendes YY, for behandling.”

Under Ombudsmannens gjennomgåelse av sakenble det fastslått at det forelå flere motstridende opp-

2003-2004 Dokument nr. 5 27

lysninger og tilsvarende bekreftelser fra klagerensfar.

Til tross for korrespondanse med klageren og te-lefonhenvendelser fra hans far, ble sakens faktum li-kevel ikke brakt på det rene.

I Ombudsmannens brev til klageren er bl.a. opp-lyst:

”Vi har forstått det slik at De fremdeles mener atklagesakens uheldige utvikling med stadig nye mis-forståelser, skyldes feil informasjon fra Forsvaret.

De fremhever igjen at Forsvaret har basert saksbe-handlingen på feilaktige premisser når det gjelder fak-tum.

Etter de foreliggende saksdokumenter synes For-svaret å ha bygget på opplysninger og dokumentasjonfremlagt av Dem selv.

Med hensyn til muligheten for å oppklare misfor-ståelser vedrørende faktum, minnes om adgangen somble gitt Dem i telefonsamtaler og i vårt brev datert 18.desember 2003.”

Etter klagerens anmodning ble sakens dokumen-ter returnert, idet han ikke lenger så grunn til ytterli-gere tiltak fra Ombudsmannens kontor.

Forsvarets skolevirksomhetDet er i årets løp behandlet 3 skriftlige saker i

denne gruppe mot 4 saker i 2002. De fleste klagetemai denne gruppe gjelder klager over ikke-beståtte opp-taksprøver til befalsskole og klager over frabeordringfra skoler av ulike årsaker.

I disse klagetilfellene stilles oftest spørsmål ometterlevelse av Tjenestereglement for Forsvaret kl 4(TfF kl 4), og spesielt vedrørende krav om skriftligvarsel før et frabeordringsvedtak.

IEn løytnant under plikttjeneste klaget over at han

ikke fikk ta ny eksamen for å få fullverdig vitnemålfra Krigsskole 1. I brevet til Ombudsmannen ble gittfølgende konklusjon:

”Jeg synes Krigsskolen har vist lite skjønn, menvært imøtekommende, og gitt meg de muligheter stu-diehåndboka gir rom for i hht kontinuasjon på 8 km,dette påklager jeg ikke. Hovedårsaken til min klage erat det synes urimelig med fire ukers opptreningstidmellom de to løpene. Jeg kan ikke i dag se noen grunntil at jeg ikke kunne bli gitt lenger opptreningstid, dadet var 6 måneder igjen av skolen og min helsetilstandvar i stadig forbedring.

Det virker urimelig at jeg ikke skal få vitnemål ogyrkestilsetting, etter å ha fullført 22 av 24 mnd påkrigsskolen fordi jeg ikke fikk muligheten til å få gjen-nomføre 8 km på samme måte som resten av mitt kull,og av den grunn ikke fikk mulighet til å gjennomføremuntlig engelsk eksamen på tross av at dette var sisteeksamen ved KS.

Jeg er inneforstått med og motivert for å gjennom-føre de to aktuelle eksamenene innen utgangen av minplikttjeneste, dvs. 01.08.03, dersom jeg blir imøte-kommet på dette.

Med bakgrunn i ovennevnte søker jeg med detteom at min sak vurderes på nytt og at jeg gis en mulig-het til å få gjennomføre fysisk eksamen 8 km og munt-lig engelsk-eksamen ved Krigsskolen Å innen utgan-gen av min plikttjeneste.

I prosessen fram mot klagen til GIH var Z foreninginvolvert, de har ikke vært med i prosessen etter avsla-get. De ser seg nå ferdig med saken.”

For Ombudsmannens nøytrale vurdering ble Ge-neralinspektøren for X bedt om å avgi bemerkninger.Etter FOs fornyede gjennomgang av saken ble Gene-ralinspektørens vedtak opprettholdt, og Ombuds-mannen ble tilsendt ytterligere dokumentasjon fra re-ferater og avgjørelser fra skoleråd. Før relegerings-vedtaket hadde kadett Y fått anledning til å uttale segfor skolerådet.

I dokumentasjonen fremkom at kadetten vargrundig vurdert ved flere anledninger på grunn avstryk-karakterer (også etter kontinuasjonseksamen)og generelt svake faglige karakterer. Helsetilstandenvar for øvrig ikke tilfredsstillende over lange perio-der.

FO/X-staben hadde således på bakgrunn av deforeliggende opplysninger funnet at gjeldende regel-verk og bestemmelser var fulgt.

Etter telefonsamtale mellom klageren og Om-budsmannen fant klageren det hensiktsmessig å trek-ke klagen tilbake, idet han opplyste i et avsluttendebrev til Ombudsmannen:

”Jeg vil med dette skrivet avslutte min klage angå-ende ny eksamen for Krigsskole 1. Som engasjertLøytnant/Troppsjef ved xx bataljonen finner jeg detikke hensiktsmessig å gå videre med denne saken. Jeghar funnet meg godt til rette her ved avdelingen og erikke tjent med å bruke mer av min og deres tid på den-ne saken. Jeg har forfulgt denne saken ut fra egne in-teresser og etter et behov for å ha gjort det jeg kunnefor å rette opp det som hendte på Krigsskolen. Jeg haringen ting å klandre Forsvaret eller enkeltpersoner fori denne saken, og føler at mitt engasjement for og iForsvaret er like sterkt som før.”

28 Dokument nr. 5 2003-2004

BEFALSSAKER

I denne gruppe er behandlet 21 saker i 2003, detsamme antall som i 2002. I 3 av sakene er avgjørelsenendret i favør av klageren. 7 saker er overført 2004.

De fleste klagesaker fra befalet finner en i katego-riene tilsetting, forbigåelse, avgangsstimulerende til-tak og saker av forskjellige typer økonomisk karak-ter. Det forekommer også klager i forbindelse medtjenesteuttalelser.

En del henvendelser gjelder spesielle inngåtte av-taler mellom personell og avdeling, og hvor det opp-står spørsmål i relasjon til tariffavtaler.

IEn offiser anmodet om Ombudsmannens vurde-

ring etter avslag på søknad om redusert plikttjeneste.Søknaden var begrunnet med at utdannelsen hittilikke hadde gitt ham noen karrieremessige fortrinn el-ler høyere utdanningsnivå (tilsvarende FSTS 2). Vi-dere var hevdet at hans opparbeidede kompetanseheller ikke var blitt utnyttet av Forsvaret. Klagerenpåberopte bestemmelsen i Forsvarets personellhånd-bok (FPH) del B pkt. 2.4.10, hvor det fremgår atplikttjenesten som hovedregel skal avtjenes i denfunksjon man har utdannet seg til. Han fremhevet atdet ikke var inngått noen avtale om avtjening avplikttjeneste utenfor relevant funksjon, slik som fore-skrevet i nevnte bestemmelse i FPH.

I samsvar med vanlig praksis ble FO bedt om åavgi en uttalelse for Ombudsmannens nøytrale vur-dering av saken.

En omfattende korrespondanse fra tidligere saks-behandling innen Forsvaret ble fremlagt, og hvor FOgir følgende svar til Ombudsmannen:

”1 Bakgrunn.Forsvarets overkommando/Personell- og økono-

mistaben (FO/P&Ø) har mottatt skriv fra Ombuds-mannen angående saken. Alle relevante dokumenter isaken er vedlagt dette skrivet, slik at en nøytral vurde-ring av saken er mulig.

2 DrøftingFO/P&Ø mottok søknad, 31 sider med begrunnel-

se og dokumentasjon, om redusert plikttjeneste av NNi juli 2002. Saken ble besvart 28 august, med avslag.Hovedbegrunnelsen til NN lå i at hans plikttjenesteikke ble benyttet i henhold til Forsvarets Personell-håndbok, og dermed måtte han frigjøres fra plikttje-nesten. FO/P&Ø tilbakeviste dette, og begrunnet sva-ret med at hans plikttjeneste var i henhold til inngåttavtale før utdanningen startet, med mange muligheterfor avtjening av plikttjenesten. Siden denne sakenstartet, har NN flere ganger sendt nye søknader medforskjellige vinklinger og tolkninger av våre svar, mensaken står fortsatt med samme resultat. FO/P&Ø haravslått NNs søknad med begrunnelse og dokumenta-sjon. Avtalen for plikttjenesten er også vedlagt. Hvor-vidt han har avtjent sin plikttjeneste i den funksjonenhan har utdannet seg til, er en definisjonssak. FO/P&Øtolker selv dette til å være et større knippe stillinger fra

fartøysjef til stabsoffiser og skoleinstruktør så lengedeler av hans utdannelse kan benyttes. Det finnesmeget få stillinger hvor han kunne ha benyttet størredeler av utdannelsen, og de som finnes er ved Y insti-tutt. Det kan også nevnes at vi har hatt flere offiserersom har gjennomført samme utdannelsen gjennomflere tiår, og ingen av disse har ytret noe om at deresplikttjeneste ikke var relevant.3 Konklusjon

FO/P&Ø har avsluttet saken med avslag på søkna-den, og har også påpekt at NN har fått tilbud om stabs-skole II og stilling som x i perioden som har gått. Om-budsmannen for Forsvaret gis med dette alle relevantedokumenter, for en objektiv vurdering av saken.”

Etter sakens behandling ved Ombudsmannenskontor ble følgende svar gitt klageren:

”VURDERING AV AVSLAG PÅ SØKNAD OMREDUSERT PLIKTTJENESTE

Det vises til tidligere korrespondanse i anledningForsvarets overkommandos avslag på Deres søknaddatert 4. juli 2002.

Sakens gjennomgåelse ved vårt kontor er begren-set til spørsmålet om redusert plikttjeneste. Diverseandre spørsmål med tilknytning til saken, eksempelviskonkurranse om søkte stillinger, og spørsmål om å fåutdanningen i operasjonsanalyse godkjent som tilsva-rende FSTS 2, er således holdt utenfor vår vurderingav vedtaket vedrørende plikttjenesten.

I samsvar med vår oppgave er vurdert om det erbegått saksbehandlingsfeil ved Forsvarets behandlingav saken, og herunder om det er bygget på feilaktigepremisser eller tatt usaklige hensyn med betydning fordet påklagete vedtaket.

Det legges til grunn at plikttjenesten er løpende fraaugust 1999, etter at De kom tilbake fra Z som xx medhovedfagsnivå i anvendt matematikk.

Etter Deres opplysning forståes at utdanningen girballast på to plan, direkte som analytiker og som gene-rell heving av kunnskapsnivået.

De har bl.a. påberopt følgende bestemmelse i FPHdel B avsnitt 2.4.10:

”Som hovedregel skal plikttjenesten avtjenes i denfunksjon utdanningen er rettet mot. Dersom plikttje-nesten avtjenes utenfor den funksjonen man har ut-dannet seg til, skal dette gjøres ved en avtale mellomarbeidsgiver og arbeidstager.”

Søknaden om redusert plikttjeneste er hovedsake-lig begrunnet med at De ikke har fått utnyttet Dereskompetanse etter utdanningen.

Vi har notert oss anførselen at De ikke har inngåttnoen avtale om avtjening utenfor funksjonen De harutdannet Dem til.

For øvrig sees hevdet at De kunne ha akseptert etmisforhold dersom De hadde fått en videre operativkarriere.

FO/P&Ø har i brev datert 28. august 2002 drøftetsaken med den konklusjon at De har fått benytte kom-petansen både i YY og ved ZZ.

For øvrig har FO/P&Ø i brev datert 28. november2002 bemerket at De selv har valgt å ikke søke på re-levante stillinger, samt takket nei til tilbud som er gitt.

For vår vurdering av hvilke funksjoner utdannin-gen er ”rettet mot” innen Forsvaret, har vi bl.a. notert

2003-2004 Dokument nr. 5 29

oss uttalelser i FO/P&Øs brev datert 28. mai 2003. FOopplyser at det finnes meget få stillinger hvor De kun-ne ha benyttet større deler av utdannelsen, og de somfinnes er ved Y.

FO har for øvrig nevnt at gjennom flere tiår har of-fiserer gjennomført den samme utdannelsen, men in-gen av disse skal ha ytret noe om at plikttjenesten ikkevar relevant.

Følgende beskrivelse av operasjonsanalyse seesgitt av Dem:

”Operasjonsanalyse er en funksjon som i Forsvaretetter mitt skjønn bare utøves på Y. Utdannelsen i fagetkonsentrerer seg om dataanalyse (statistikk med mer),simulering og optimalisering. Innenfor alle områderdreier det seg om kvantitative metoder og tung bruk avdatakraft. Operasjonsanalyse er ikke et militært studi-um, men et sivilt studium som kan anvendes militært.En forutsetning for å drive med operasjonsanalyse eruansett tilgang på numeriske data, eksperimenteringog analyse av eksperimentelle og målte data. Denneanalysen, ”tallknusingen”, skal så munne ut i et be-slutningsgrunnlag, en anbefalt strategi eller bare en re-vidert virkelighetsoppfattelse.

Jeg driver analyse i min nåværende stilling og jeggjorde det da jeg arbeidet i YY, men det har vært 99 %kvalitative analyser (ingen tallbehandling).”

Etter gjennomgåelsen av de foreliggende opplys-ninger må først bemerkes at den omtalte generelle be-stemmelsen i FPH om plikttjeneste i relevant funk-sjon må gjelde som en hovedregel. Større betydninghar imidlertid den konkrete avtaleinngåelsen, og her-under vilkårene angitt i villighetserklæringen.

I Deres villighetserklæring datert 3. juni 1997fremgår at plikttjenesten skal avtjenes i sin helhet iForsvaret og at det ikke er anledning til å få plikttje-nesten avkortet.

Under villighetserklæringens avsnitt ”PLANLAGTTJENESTE/TJENESTESTED ETTER ENDT UT-DANNING” er utfylt: ”Etter YY-forsvarets behov”.

Ved søknad på utlyste stillinger kommer som kjentogså andre bestemmelser til anvendelse i forbindelsemed konkurransen med øvrige kvalifiserte søkere.

Etter det som er fremkommet kan det ikke forelig-ge noe rettskrav på avtjening av plikttjenesten i enspesialfunksjon som skal være tilpasset etterutdannin-gen i operasjonsanalyse. I denne forbindelse er bl.a.notert at etter Deres skjønn utøves operasjonsanalysei Forsvaret kun på Y institutt.

Etter vårt syn kan det ikke sees at Forsvaret har ut-øvet feilaktig saksbehandling ved avslaget på Deressøknad, og vi kan således ikke se noen grunn til å rettekritikk mot vedtaket.”

IIEn befalsforening anmodet om Ombudsmannens

vurdering etter at foreningen forgjeves hadde frem-ført overfor FO at en bestemt offiser var berettiget tilstudiestønad på bakgrunn av tjeneste utover 6 år.

I foreningens brev til Ombudsmannen er anført:

”1 BakgrunnX har i et års tid vært i dialog med Forsvarets over-

kommando/Personell- og økonomistaben (FO/P&Ø) iforhold til en vurdering av arbeidsgivers ansvar over-for NN. X har, overfor FO/P&Ø, fremført en saksbe-

skrivelseAB av NNs tjeneste som skulle tilsi at hun erberettiget til studiestønad på bakgrunn av tjeneste ut-over 6 år. FO/P&Ø har så langt ikke imøtegåttCD vårvurdering av saken. X har søkt å argumentere for at ar-beidsgiver benytter henvisninger som ikke er korrektesamt at som elev ved krigsskolen har en status som tje-nestemann.

2 DrøftingForsvaret har i praksis håndtert tjeneste utover 6 årsregelen via Forsvarets personellhåndbok del B (FPH).Denne har partene hatt oppe til reforhandling flereganger siden innføringen i 1998 og da med endring ijuli 2002.

Forsvaret bruker FPHens intensjoner i sin argu-mentasjon overfor NN, herunder ved å beskrive bak-grunnen for bruk av studiestønad. X imøtegår ikke denargumentasjonsrekken som FO/P&Ø bygger sakenpå. FO/P&Ø redegjør i ref C for en sammenstilling avfakta for at tjenesteperioden under KS utdanning ikkekan regnes med i regnestykket opp mot 6 års grensen.Jf revidert FPH del B (pr. 15 aug 2002) pkt. 8.1.2.2 (s)”Hvilke tilsettingsforhold er ikke å anse som åremål.”

X kan ikke se at nevnte henvisning er korrekt bådei relasjon til NNs sak eller at en slik sammenstilling avfakta er korrekt i sin helhet. Utledning som det herbygges på lager en sammenblanding av begreper somikke er i samsvar med Tjenestemannsloven § 3 (Tjml).Det er gjort et unntak for at elever ved skoler ikketrenger å tilsettes fast, men Tjml eller forskriften leg-ger ingen føringer for at skoletid ikke skal gå til fra-drag for antall år tjenestemannen er midlertidig tilsatt.X kan ikke med tilgjengelig informasjon se at For-svarsdepartementet har fremmet en slik begrensning isine føringer til Forsvaret.3 Konklusjon

X er fortsatt grunnleggende uenig med FO/P&Øvedrørende deres tolkning av Tjml og den sammen-stilling av fakta som er tatt inn i revidert FPH. Ut i frasakens innhold må en forvente at en arbeidsgiver saks-behandler iht det regelverk som var i kraft når kontraktinngås. Videre at en har et ryddig løp ift bruk av rele-vante lover som en som arbeidsgiver er omfattet av,herunder fortolkning av tjenestemannslovens innhold.

X anmoder å kommentere saksgangen i NNs sak,herunder rettigheter til uttak av studiestønad. X ønskerogså å få avdekket i hvilken grad en arbeidsgiver kantilpasse tjenestemannslovens innhold til det beste forseg selv slik at rettighetene til ens arbeidstakere for-ringes.”

Ombudsmannen ba Forsvarsstaben om å avgieventuelle bemerkninger med henvisning til forenin-gens anførsler.

I Forsvarsstabens brev til Ombudsmannen er an-ført:

”1 BakgrunnViser til Deres skriv datert 17 september -03 hvor

Forsvarsstaben blir anmodet om en uttalelse på sakenvedrørende NN.

2 DrøftingNN begynte på …skolen 01.07.97 y linjen som har

en varighet på tre år. Etter to og et halvt år valgte hunselv, av personlige grunner, ikke å fullføre studiet.

30 Dokument nr. 5 2003-2004

Gjeldende praksis har vært at tid ved krigsskoleikke skal være med i ansiennitetsberegning vedrøren-de 6 års grensen. Dette er også presisert i vedlegg A tilFPH, del B ”Tid som elev ved Forsvarets skoler, ek-sempelvis befals- og krigsskolene” er ikke å anse somåremål.

Det har aldri vært intensjon at studietid ved For-svarets skoler skal være med i beregning av ansienni-tet opp i mot 6 års grensen. Dette er også beskrevet igamle TfF klasse 5; Forvaltning av befal. Det presise-res at ved utdanning utover 3 mnd skal kontrakten set-tes ut av kraft i kontraktsperioden og forlenges tilsva-rende.

Innvilgelse av 2 års studietid er et resultat av inn-vilget 10 års kontrakt. Dersom 10 års kontrakt ikkeblir innvilget, kan man heller ikke påberope seg 2 årsskolebonus. Et avslag på 10 års kontrakt er et enkelt-vedtak og kan dermed ikke ankes. NN søkte om 10 årskontrakt 13.03.2003.

Mange av de som begynner på krigsskole har kon-traktstid tett opp i mot 6 år. Flere av disse passerer 6år i løpet av studietiden. Det vil være helt urimelig atman skal bli ”belønnet” med ytterligere studie dersomman ikke består krigsskolen eller velger å avslutte førfullført studium.

3 KonklusjonMed bakgrunn i ovennevnte, fastholder Forsvars-

staben sin beslutning om at NN ikke har krav på stu-diebonus.”

Fra Ombudsmannen ble følgende vurdering gitt ibrev til befalsforeningen:

”VILKÅR FOR STUDIESTØNAD - NNMed brev fra X datert 20.6.03 ble Ombudsmannen an-modet om en vurdering av ovennevnte sak.

I telefonsamtale med X 25.7.03 ble avtalt å stillesaken noe i bero ved vårt kontor, i påvente av Xs nær-mere overveielse med hensyn til om X betraktet sakensom ferdigbehandlet overfor de ordinære forvalt-ningsmyndigheter eller Forsvaret som arbeidsgiver.

Etter Xs brev til Ombudsmannen datert 10.9.03 blesaken tatt opp med Forsvarsstaben i vårt brev datert17.9.03.

FSTs uttalelse i brev til OFF datert 26.11.03 bleoversendt X med OFFs brev 3.12.03.

På bakgrunn av de foreliggende opplysninger harvi vurdert om det fra Forsvarets side kan være begåttsaksbehandlingsfeil med betydning for det påklagedevedtaket.

Etter Tjenestemannslovens § 3 er hovedregelen attjenestemenn som utfører tjeneste i Staten tilsettesfast. Unntak er regulert i samme bestemmelse.

Midlertidige engasjementskontrakter som ble for-nyet over mange år i Forsvarets tjeneste var bl.a. for-anledningen til etablering av regler for fast tilsettingav fremdeles tjenestegjørende personell etter Forsva-rets behov, samt regler for å gi konkrete tilbud om ut-danning til tjenestegjørende for å kunne kvalifisereseg til yrkestilsetting militært eller sivilt.

Vi kan ikke se at elevtid ved krigsskoler har værtbetraktet som tjeneste som kunne medregnes ved vur-dering av mulighet for overgang fra kontraktstjenestetil yrkestilsetting, eventuelt etter fullført kvalifiseren-de utdanning.

Det kan ikke sees rimelig å fortolke regelverketslik at medgått tid til en ikke fullført eller ikke beståttutdanning ved krigsskole skulle medføre rett til en nykvalifiserende utdanning med studiestønad.

Etter gjeldende praksis er det først i forbindelsemed en eventuell inngåelse av en forlenget engasje-mentskontrakt (med totalt 10 års tjenestetid) det bliraktuelt å vurdere en søknad om studiestønad.

Det vises for øvrig til FSTs brev til Ombudsman-nen datert 26.11.03, idet vi ikke kan se grunn til å rettenoen kritikk mot Forsvarets vedtak som er opprett-holdt i det nevnte brevet.”

IIIEn kvinnelig sersjant, ass. reiseoffiser i uten-

landstjeneste, klaget over forskjellsbehandling etterat hun var blitt repatriert. Repatriering var anbefalt avavdelingens personellgruppe etter overtredelse avden militære straffelov. Sersjanten var i kraft av sinstilling med på å øve press på en lokal representantfor et lokalt flyselskap til å utstede en fiktiv innbydel-se til ”Work-shop” i byen X. P-gruppens anbefalingom repatriering var bl.a. begrunnet med at "befaletikke lenger vurderes å være skikket for videre tjenes-te". Dette fordi hun hadde utvist særdeles dårlig vur-deringsevne og atferd. Sersjanten hadde erkjent defaktiske forhold og straffeskyld. Med henvisning tilbestemmelser i kontrakten om tjeneste i internasjona-le fredsoperasjoner besluttet sjefen for Y repatrie-ring, idet han fant sersjanten uskikket for videre tje-neste.

Sersjanten klaget over repatrieringsvedtaket, ogga en utførlig redegjørelse hvor hun i stor grad lamedvirkende skyld på sin overordnede, en kapteinsom også var blitt repatriert grunnet sin medvirkningi samme sak. (Kapteinen har ikke klaget over vedta-ket) I sersjantens klage er bl.a. opplyst: ”Synes ved-taket om repatriering er i det strengeste laget. Undernormale forhold ville det vel bli gitt disiplinære reak-sjoner i form av refs og bot, og ikke et repatrierings-vedtak.”

Klageren rettet for øvrig oppmerksomhet mot enannen reiseassistent (sersjant) som var vitne i saken.Denne reiseassistenten hadde, ifølge klageren, tileg-net seg rabattordninger som ansatte i flyselskapet, et-ter skriftlige forespørsler til den lokale reiseoperatø-ren. Klageren påpekte at dette var utenfor avtaler ogretningslinjer for Forsvaret, og anførte av denne rei-seassistenten måtte behandles på samme måte somhun var behandlet. Klageren hadde derfor anmeldtvedkommende reiseassistent. Repatrieringssaken blebehandlet i Den rådgivende nemnd i repatrieringssa-ker som enstemmig forkastet klagen, og vedtaket bleopprettholdt av FO.

I klagesaken til Ombudsmannen har sersjantenhovedsakelig påberopt forskjellsbehandling, idet hunanfører:

2003-2004 Dokument nr. 5 31

”Klage på repatrieringsvedtak og forskjellsbehandling

1 BakgrunnDen 4 november 02 fikk jeg vedtak om repatrieringgrunnet at jeg i kraft av min stilling som reiseassistentvar med på å øve press på lokal representant for Z Airtil å utstede en fiktiv innbydelse til ”Workshop” i X.Ble samme dag sendt hjem til Norge.

Hjemme i Norge la jeg bl.a. inn en anmeldelse tilMilitærpolitiet i YY, som gjaldt min kollega Sjt XXfordi han tilegnet seg samme rabattordning som ansat-te i Z Air ved å komme med skriftlig forespørsel ogønske til vår lokale reiseoperatør ...... i ZZ.

Ad omveger har jeg fått vite at Sjt XX ble avhørtav Militærpolitiet i Æ der han uttalte seg usant. Avhø-ret ble så sendt til Mp YY, som igjen mente at avhøretsom var tatt av XX var så dårlig at de valgte selv å taet nytt under XXs julepermisjon i Norge. I det nye av-høret hos Mp YY tilstår XX de faktiske forhold. Sakenble deretter oversendt øverste sjef i Æ for avgjørelse.

2 DrøftingJeg vet at XX fremdeles arbeider ved reisekontoret

i Æ, noe jeg stiller meg uforstående til siden jeg selvumiddelbart ble tatt ut av min stilling under etterfors-kning av saken og hjemsendt bare en uke etterpå. Fordet første avgir han falsk forklaring under avhøret tattav Mp i Æ, men velger å tilstå de faktiske forhold dahan blir hanket inn på nytt av Mp i YY. Det andre mo-mentet er at jeg ble repatriert for å ha gjort noe lignen-de, men som jeg valgte aldri å gjennomføre.

Det jeg stiller meg undrende til er at jeg selv ble re-patriert, mens andre fortsetter i samme stilling og blirforfremmet til Ø. Vedkommende blir heller ikke tatt utav stilling under etterforskning hvor jeg selv ble tatt utumiddelbart.

Jeg får en følelse av at systemet tillater personermed myndighet til å sende hjem folk av personligegrunner. Dette er meget uheldig i en statsorganisasjonsom forsvaret, og det bør unngåes i all fremtid at sliketing skjer.

Personlig har jeg hatt store problemer i ettertidbåde psykisk og fysisk p.g.a. denne forskjellsbehand-lingen og behandlingen generelt i denne saken fra for-svarets side.

3 KonklusjonDet virker som om hele saken blir dysset ned og

trenert ved å hale ut tiden i det lengste. Jeg sitter ogsåigjen med en følelse av at forsvarssystemet er korruptog urettferdig.

Jeg ønsker at De tar opp saken min. Jeg haddeigjen to måneder å tjenestegjøre hvor jeg da hadde fåtttilbake skattefordel for utført tjeneste. Jeg krevereventuelt en kompensasjon hvis det viser seg at det jeghar gjort ikke finnes grunnlag for repatriering. Finnerforsvarsmyndighetene det riktig å repatriere meg, øn-sker jeg umiddelbart likhet for loven.

Håper med dette på en rask og positiv behandlingav denne saken, og skulle det være behov for flereopplysninger, er det bare å kontakte meg.”

Klagen ble forelagt FO som konkluderte med atvedtaket om repatriering er opprettholdt.

Etter Ombudsmannens gjennomgåelse av sakensdokumenter, ble sakens eventuelle videre oppfølgingdrøftet i telefonsamtaler med klageren.

Idet sakens avgjørende faktum, bakgrunnen forrepatrieringsvedtaket, ikke var bestridt, kom imidler-tid klageren etter nærmere overveielse til at klagesa-ken vedrørende repatrieringsvedtaket kunne betrak-tes som avsluttet.

Med hensyn til klagerens anmeldelse av reiseas-sistenten, mottok Ombudsmannen senere fra FO enredegjørelse fra utenlandsavdelingen om resultatetetter MPs etterforskning og vitneavhør. På bakgrunnav stor forskjell mellom sakene A og B hadde avde-lingen kommet til at det ikke var grunnlag for disipli-nær forføyning (og langt fra repatriering) mot reise-assistenten.

Imidlertid er opplyst at det ble gitt en muntlig iret-tesettelse og advarsel om at personell ved reisekonto-ret ikke kan benytte rabatterte tilbud fra leverandørertil avdelingen utover det som er allmenngyldig.

På bakgrunn av saksgjennomgåelsen er det ikkefunnet grunn til ytterligere tiltak fra Ombudsmannen.

32 Dokument nr. 5 2003-2004

SIVILT PERSONELL

Det er behandlet 5 skriftlige saker i denne gruppemot 8 saker i 2002. Ingen av klagerne har fått avgjø-relsen endret i sin favør. 1 sak er overført 2004.

De fleste henvendelser i 2003 gjelder avgangssti-mulerende tiltak, og spørsmål vedrørende sluttveder-lag, foruten alminnelig tjenestemannsrett.

Sivilt ansatte i Forsvaret må først ha utnyttet sineklagemuligheter overfor de ordinære forvaltningsor-ganer/avtalemotparter før saken kan bringes inn forOmbudsmannen.

IEn sivilt ansatt som var blitt uføretrygdet 1. sep-

tember 1999 ba om Ombudsmannens bistand for å fåendret lønnsfastsettelse med tilbakevirkende kraft fra1. september 1997.

Ifølge klageren hadde hun tiltrådt en ny stilling iseptember 1997, med nye arbeidsoppgaver og an-svar. I april 1999 sendte klagerens lokale tjeneste-mannsorganisasjon en anbefaling til sentral tjeneste-mannsorganisasjon vedrørende krav om forhandlin-ger på særlig grunnlag etter Hovedtariffavtalens pkt.2.3.4 a og c. Tjenestemannsorganisasjonen fremmetkravet videre til Forsvarets overkommando i brev 16.august 1999.

(Fra 1. august 1999 hadde klageren lønnstrinn 25+ B-6) I brev fra klagerens avdeling til FO datert 25.april 2000 ble det bl.a. konkludert med at avdelingenikke kunne se at det var grunnlag for en HTA pkt.2.3.4 a sak.

Klageren mente at avdelingens uttalelse inneholdtfeilaktige, misvisende og usanne opplysninger omhennes stilling, gjøremål og ansvar, og at dette haddemedført at saken ikke var blitt videre behandlet.

Etter ytterligere kontakt mellom klageren og hen-nes avdeling, konkluderte avdelingen i brev til FO 3.oktober 2001 med en beklagelse på at de faktiske for-hold ikke var kommet godt nok frem i den forrigevurderingen av saken. Avdelingen anbefalte nå kla-gerens søknad om lønnsforhandlinger etter HTA pkt2.3.4 a, med oppjustering til lønnstrinn 30 og etterre-gulering f o m 1. september 1997 t o m 31. august1999, da hun gikk over på 100 % uførepensjon.

Avdelingen meddelte klageren i brev 10. juni2002 at FO nå hadde foretatt en lønnsendring, slik athun ville få etterbetalt B-tab trinn 9 for den omtalteperioden.

Klageren var meget misfornøyd med at lønnsfor-høyelsen gjaldt kun B-tabellen, tilsvarende 3 lønns-trinn.

Ombudsmannen ba om FOs uttalelse til klagerenspåstand om at saksbehandlingsfeil ved avdelingenhadde avgjørende betydning for at hun ikke haddefått en korrekt lønnsfastsettelse.

I FOs uttalelse til Ombudsmannen ble det bl.a.

konkludert med at det ikke er foregått noen saksbe-handlingsfeil i de prosessene hvor FO har vært invol-vert, og da i samarbeid med tjenestemannsorganisa-sjonene.

Etter telefonsamtaler mellom klageren og Om-budsmannen vedrørende lønnsendringen i 2002, had-de klageren tatt ny kontakt med sin organisasjon sombesvarte klageren med bl.a. følgende uttalelse:

”Ettersom ditt krav ble delvis innfridd i de omtalteforhandlingene, og FO ikke var villig til å gå høyere,aksepterte vi tilbudet og underskrev enighetsproto-koll.”

På bakgrunn av avtalepartenes rådighet (Tjenes-temannsorganisasjonene og Forsvaret) i forhand-lingssaker etter Hovedtariffavtalen, og herunder sa-kens skjønnsmessige sider, ble saken avsluttet medOmbudsmannens brev til klageren hvor det bl.a. bleopplyst:

”Y stasjons senere anbefaling medfører som tidli-gere påpekt ingen rett til en bestemt lønnsplassering.

Etter de foreliggende opplysninger har vi somkjent ikke funnet grunn til å overprøve de vurderingersom tilligger avtalepartenes rådighet.

I telefonsamtalen 3. juni 2003 forstod vi det slik atDe muligens ville drøfte saken ytterligere med Derestjenestemannsorganisasjon Z.

Som varslet i samtalen må saken dessverre betrak-tes som avsluttet ved vårt kontor.”

III forbindelse med avgangsstimulerende tiltak ved

omstillingen i Forsvaret ble Ombudsmannen anmo-det om bistand fra en sivilt ansatt.

Den ansatte hadde søkt førtidspensjon med fratre-den ved fylte 60 år, og hadde samtidig søkt om ekstravederlag for hurtig fratreden. Søknaden om førtids-pensjon ble innvilget, men søknaden om ekstra ved-erlag for hurtig fratreden ble avslått.

Den ansatte mente at avslaget på vederlag for hur-tig fratreden skyldes at hennes avdeling ikke haddefulgt gjeldende rutiner for fremsendelse av søknade-ne til Forsvarets overkommando.

Hun mente at arbeidsgiver hadde ansvar for åfremsende søknadene på de tidspunkt som måttevære mest gunstig for søkeren, noe arbeidsgiver ikkehadde gjort, ifølge klageren.

I klagerens brev til Ombudsmannen er anført:

”Klage på avslag på anke om ekstra vederlag ved hur-tig fratreden

1 BakgrunnViser til vedlagte skriv fra FO, der min anke om tilde-ling av ekstra vederlag ved hurtig fratreden avslås(vedlegg 1).

2003-2004 Dokument nr. 5 33

Ønsker også å fremheve min fremsendte klage(skriv datert 11 des 02) – der tidligere hendelsesforløpog historikk er beskrevet (vedlegg 2 m/7 underved-legg).

Vil i tillegg kommentere noen forhold knyttet tilskriv fra FO/P og den saksgangen som har foregått.

2 Skriv fra FO/P2.1 Henvisninger

Viser til følgende skriv fra FO/P

– FO/PI av 11/6-01: pkt 3.1, avsn 2 og pkt 3.2, avsn5 (vedlegg 3)

– FO/P & Ø av 12/12-01: pkt 3.2.1, avsn 4 og ved-legg H (vedlegg 4)

2.2 KommentarerDet er angitt i begge skriv hvordan søknader fra si-

vilt personell (hvor det er nødvendig med personeller-statning) skal behandles. Avdelingen kan kunngjørestillingen internt i Forsvaret og foreta tilsetting førsøknaden fremmes FO.

Dersom det skal være mulighet å få ekstra veder-lag for oss som trenger erstatning i jobben må proses-sen begynne ved avdelingen før søknaden sendes tilFO. I motsatt fall vil ikke 3 måneders fristen kunneoverholdes. Dette p g a den lange tilsettingsprosessenfor sivilt personell i Forsvaret.

Det mest uheldige i f m med fremsendelsen av minsøknad til FO var, i tillegg til at den ble for tidlig frem-sendt, det forhold at søknaden om ekstra vederlag ikkeble vedlagt min søknad. Dette skjema var fra min sideutfylt og vedlagt min søknad om førtidspensjon levertHV-XX (se vedlegg 2, uvedlegg 1).

Jeg vil videre poengtere at alt ble gjort i riktig rek-kefølge, og innen oppsatte frister, etter at HV-XX fikksaken tilbake fra FO/P & Ø om at stillingen kunne ut-lyses internt i Forsvaret (vedlegg 2, uvedlegg 2).

Vil også tillegge at da saken skulle fremmes P &Ø, inkludert min søknad og ansettelsespapirer nyttpersonell, ville ikke sjef P-avdeling/HV-XX vedleggemin søknad om ekstra vederlag. Dette begrunnet hanmed at FO hadde alle mine papirer i saken fra før. Jegforlangte at denne skulle med ! (vedlegg 2, uvedlegg3).

I skriv fra FO/P & Ø av 12/12-01 pkt 2.3 (behand-ling av søknaden) står følgende;

”Søknader som er kommet inn i l a sommeren/høs-ten er i hovedsak lagt på ”vent” i påvente av klargjø-ring av personell- og kompetansebehovet Forsvaretvil ha i fremtidens struktur, jfr nye OPL/F’er. Dissesøknadene vil bli behandlet i h t vedlagte direktiv somiverksettes fra 1 jan 02”.

Dette burde også gjelde min søknad!?

3 AvslutningSom jeg også har fremhevet i min forrige klage;

Det er etter min mening arbeidsgivers ansvar (HV-XX) å påse at rutinene blir fulgt slik at de er til det bes-te for arbeidstaker, så lenge det ikke er i strid med av-delingens beste. Jeg mener fortsatt at dette ikke ergjort i mitt tilfelle! Jeg ber derfor om at min klage blirbehandlet i lys av ovenfornevnte momenter, samt medbakgrunn i min klage datert 11 des 02.

Tidligere korrespondanse, som jeg mener er aktu-elle for saken, følger vedlagt.”

Ombudsmannen forela saken for Forsvarets over-kommando som avga følgende uttalelse:

”1 BakgrunnForsvarets overkommando (FO) viser til tidligere re-feranse vedrørende klage over avslag om innvilgelseav ekstra vederlag ifm med fratreden ved fylte 60 år,Forsvarets spesielle førtidspensjon. Ombudsmannenfor Forsvaret (OFF) etterspør i hovedsak om redegjø-relse vedrørende klagerens påstand om at HV-XXikke har fulgt gjeldende rutiner, og at det hevdes lig-nende saker er rettet ved andre avdelinger.

2 DrøftingFO vil i første omgang fremholde, som nevnt i tidlige-re saker vedrørende ekstra vederlag oversendt OFF, atman både i saks- og klagebehandling forholder seg tilretningslinjene for Forsvarets virkemidler, herundertolkninger innenfor rammene av disse og etablertpraksis.

Når det gjelder saksbehandlingen og avgjørelsen isaken er dette omtalt i FO sine skriv i vedlegg 1 ogvedlegg 2/uvedlegg 6. Herunder antas at HV-XX sinfeilaktige saksbehandling skulle bero på at søknadener fremsendt for tidlig og at tilsettingssaken burdevært avklart på forhånd.

Retningslinjene tilsier at disse forhold kan avkla-res i forkant av søknaden (datert 25 oktober 2000),dog ville det i dette tilfelle ikke gitt annet utfall mhtvederlaget så lenge vedkommende ikke kunne fratrefør tidligst 1 april 2002. Dette er også omtalt i vedlegg2/uvedl 6, pkt 2.2.2.

Når det gjelder hvorvidt andre avdelinger har rettetlignende feil, må det i så fall bero på at søknaden i sinhelhet er trukket fra saksbehandling. Denne saken eroversendt for å starte en prosess som satte søkeren istand til å fratre uten selv å være overtallig, hvilketikke i seg selv medfører noen rettigheter utover hvavilkårene beskriver.

For øvrig finnes det lignende saker hvor ekstravederlag ikke er innvilget nettopp fordi man var av-hengig av å legge til rette for at annet overtallig perso-nell å kunne tiltre stilling og at man derfor ikke til-fredsstilte kriteriene om ”3-månedersfristen”. Det be-merkes også i sakens anledning at NN i sitt skriv av 3april 2002 har godtatt tilbud om førtidspensjon slik deter gitt fra FO.

3 Konklusjon

FO har ikke til hensikt å frata noen muligheten tilekstra vederlag dersom vilkårene for slikt er tilstede. Idisse sakene vil det for øvrig være av betydning at sa-ker gis behandling som ikke i større grad fraviker frasak til sak, dog under forutsetning at sakene også gisindividuell behandling.

I samsvar med ovennevnte og tidligere saksbe-handling fra FO opprettholdes avgjørelse om at ekstravederlag ikke tilstås.

Vedlagt oversendes sakens dokumenter.”

Etter gjennomgåelsen av partenes anførsler ogomfattende fremlagt dokumentasjon, ble Ombuds-mannens følgende syn på saken gitt i brev til klagerenog med gjenpart til Forsvarsstaben og klagerens av-deling:

34 Dokument nr. 5 2003-2004

”KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM EK-STRA VEDERLAG VED HURTIG FRATREDENDet vises til tidligere korrespondanse etter Deres an-modning om Ombudsmannens vurdering av oven-nevnte sak.

Ombudsmannens oppgave består som kjent i åvurdere på et nøytralt grunnlag om det er utøvet saks-behandlingsfeil med betydning for det påklagede ved-taket.

Vi har gjennomgått sakens dokumenter i forbin-delse med avslaget på søknaden om ekstra vederlagved hurtig fratreden.

I Deres anke til Forsvarets overkommando (FO)datert 2 mai 2002 sees bl.a. fremhevet at søknadsbe-handlingen angående sluttvederlag startet 12 mars2002, og ikke i oktober 2001 da søknaden om førtids-pensjon ble fremsendt fra HV XX til FO.

Først etter at visse forhold var tilrettelagt, forutsat-te De at søknaden skulle fremsendes til FO, vedrøren-de den del som gjelder ekstra vederlag for rask fratre-den.

Først måtte det imidlertid avklares om De fikk inn-vilget førtidspensjon, og i neste omgang måtte det fin-nes overtallig personell som kunne tiltre Deres stil-ling.

Vi har bl.a. notert oss anførselen at Deres ”søknadom avgangsstimulerende tiltak – førtidspensjon” da-tert 25 oktober 2000 var ment som et ”internt notat” tilHV XX. Videre er notert at De samtidig leverte skje-ma for ekstra vederlag ved rask fratreden, slik at ar-beidsgiver skulle kunne planlegge de rette tidspunkterfor søknadene.

Når det gjelder Deres ytterligere bemerkninger ibrev datert 16 juni 2003, har FO avgitt kommentarer ibrev datert 29 juli 2003. Kopi vedlegges.

FO har i brev datert 15 mai 2002, 21 januar 2003og i brev til Ombudsmannen datert 29 april 2003 drøf-tet saken, og herunder anførselen at søknaden ikkeskulle vært fremmet fra HV XX i oktober 2001, menligget i påvente av tilsettingen av Deres etterfølger.

Ifølge FOs drøftelse ville De heller ikke fått innvil-get ekstra vederlag om det var fremsendt en isolertsøknad om dette i mars 2002.

FO påpeker at ekstra vederlag ved hurtig fratredenikke er et isolert tiltak, men del av et annet virkemid-del man må være kvalifisert for.

Muligheten til ekstra vederlag for rask fratreden eringen generell ordning for statsansatte, men var forut-satt som et spesielt virkemiddel som på bestemte vil-kår etter Forsvarets behov kunne vurderes i forbindel-se med omstillingen i Forsvaret.

De spesielle virkemidlene styres av FO, og når detgjelder søknadsfrister og fremgangsmåte, er den loka-le sjef pålagt å videresende søknader med anbefalin-ger/påtegninger uten ugrunnet opphold.

Fremsendelsen av søknaden til FO i oktober 2001startet den prosess som ga Dem adgang til å kunne fra-tre med førtidspensjon uten selv å være overtallig.

På denne bakgrunn kan det verken sees noe retts-krav eller en rimelig grunn til at De i tillegg burde inn-vilges ekstra vederlag for rask fratreden.

De aktuelle regler synes korrekt beskrevet av FO,og det kan ikke sees grunn til å hevde at De er for-skjellsbehandlet i relasjon til korrekte rutiner og gjel-dende regelverk.

Idet vi ikke kan se at FO har basert avgjørelsen pånoen feilaktige premisser med betydning for saken,kan vi heller ikke se grunn til å rette kritikk mot FOsvedtak.”

BEFARINGER OG INFORMASJONSBESØK

Som nevnt under avsnittet ”Innledning” foran idenne beretning har nemnda foretatt befaring ved fle-re tjenestesteder i løpet av 2003. I tillegg er inntattfire befaringsrapporter fra høsten 2002.

Nedenfor gjengis rapportene fra befaringenesom tidligere er oversendt Forsvarsdepartemen-tet og Forsvarets overkommando.

Befaring ved Rygge flystasjonBasesjefen, oberstløytnant Rune Sjøblom ønsket

nemnda velkommen. Siste nemndsbefaring var 26.mai 1994.

I orienteringen for nemnda opplyste sjefen atRygge ikke lenger hadde status som hovedflystasjon,men som flystasjon.

Det ble videre opplyst at stasjonen hadde et sterktønske om at Rygge også ville bli en sivil flyplass dadette ville styrke organisasjonen.

Stasjonen har en helikopterskvadron (720) og enflyskvadron (717).

På stasjonen er det ca 600 befal/sivile, i tilleggkommer soldater/elever der gjennomsnittet på årsba-sis er ca 300.

Forsvarets utdannings- og kompetansesenter(LUKS) er lokalisert til Rygge.

LUKS er et samlebegrep for Luftforsvarets in-spektorater og fagskoler, og har som oppgaver å utvi-kle fremtidens luftforsvar, inkl. utdanning. LUKSskal videre være det øverste faglige nivå innen tak-tikkutvikling (fly) og koordinerte luftoperasjoner, vi-dere er oppgavene styrkebeskyttelse, støtte- og kvali-tetssikring, samt å ha ansvaret for Forsvarets luftvern(taktikk og styrkeproduksjon).

Virksomhetsområdet for LUKS er å videreutviklekompetanse til å utføre integrerte taktiske luftopera-sjoner som en del av fellesoperasjoner, nasjonalt oginternasjonalt. Videre skal LUKS, på vegne av GIL,utarbeide operative krav og ha en sentral rolle i sty-ringen av styrkeproduksjonen, herunder materiellin-vesteringer i Luftforsvaret. LUKS skal være en sen-tral aktør i arbeidet med kompetanseheving innenluftmakt og utvikling av doktriner og taktiske kon-septer for luftoperasjoner.

Luftkommando og kontrollinspektoratet (LKKI)er koordinerende myndighet for LUKS og har over-ordnet konseptutvikling for taktiske luftoperasjoner,

2003-2004 Dokument nr. 5 35

oppsetting av Luftforsvarets innsatsstyrker, samt fag-utdanning taktisk nivå som arbeidsoppgaver.

Luftforsvarets skolesenter Rygge driver Luftfor-svarets flytaktiske skole, Luftforsvarets kontroll- ogvarslingsskole (Mågerø) baseforsvarstaktisk skole ogForsvarets luftvern- skyteskole.

I tillegg har Rygge Luftoperativt Inspektorat(LOI), Bakkebasert støtteinspektorat (BBSI) og harher BBSI-Faggruppe styrkebeskyttelse (STO). Sta-sjonen har også FLVUKS Faggruppe taktikk.

Stasjonen er ikke fornøyd med organiseringen avfeltpresttjenesten, og føler sterkt savnet av en egenfeltprest.

Det ble på spørsmål opplyst at ansvaret for sen-skader var lagt til de administrativt oppsatte avdelin-gene. Stressmestringsteamet står også sentralt. I til-legg må en spille på et samarbeid med det sivile sam-funn, også hjemstedskommunene.

Oberstløytnant Winther opplyste at FLO/IKT pålandsbasis har 1.500 ansatte, derav 900 sivile, og eretablert fra 01.01.02. Det er ikke avgjort om organisa-sjonen i fremtiden skal være militær eller sivil. FLO/IKT er organisert i fem driftsenheter på Østlandet.

Avdelingen på Rygge er betegnet FLO/IKT/LDE/ØST og tilhører en avdeling som kalles driftstjenes-ter. Avdelingen er svært tilfreds med kvaliteten på til-delte soldater.

I møte med tillitsvalgte soldater kom det etternemndas mening fram at problemene som ble tattopp, skal løses på lokalt plan, andre problem er underarbeid i sekretariatet.

I møtet med FSTL og BFO kom det fram en vissfrustrasjon over omstillingen. Man hadde fått reduk-sjon i antall stillinger men ikke i arbeidsoppdrag. Fø-ler også manglende informasjon om nye systemer,særlig innen økonomi (GOLF). Føler at hele organi-sasjonen, fra topp til bunn mangler info. Har likevelfått informasjon om det man lokalt vet om.

Det ble videre opplyst at man følte at informasjo-nen er et lederansvar, men blir mye et ledelsespro-blem. Informasjonsstrømmen er stor og når ikke all-tid frem til den enkelte. Det føles vanskelig å være le-der under slike forhold.

Avdelingen har nytt undervisningsbygg som før-ste prioritet. Undervisningsbyggene ligger i dagspredt. Det er videre et ønske at et nytt fritidsbyggkan gå inn som en del av undervisningsbygget.

Avdelingen opplyste videre at det tidligere varført opp 7 mill kroner til en sårt tiltrengt rehabilite-ring av kaserne BK 7. Denne kasernen har førstepri-oritet når det gjelder forlegninger. Den er i dag defi-nert som befalsforlegning, men planlegges som elev-forlegning med tomanns-rom. Rehabiliteringen om-fatter lys, golvbelegg, maling, ventilasjon samt felleslesesal. Nemnda er enig i avdelingens prioriteringer.En realisering av de to prosjektene vil gi en nødven-dig standardheving og dekke fremtidige behov.

Rygge flystasjon har hatt en del problemer knyttettil narkotika. Det arbeides kontinuerlig med detteproblemet.

Ledelsen understreket under oppsummeringen atman som en del av nedtrappingen av ansatte måtteforeta kompetanseanalyser og fokusere på kompetan-se, ikke bare på antall.

Befaring ved Heimevernets utdanningssenter, Værnes

Sjef HVUV, oberstløytnant Thorbjørn Mæhlums-veen ønsket velkommen. Han pekte på at sist nemndabesøkte Værnes, var navnet på avdelingen Værnesflystasjon.

Det formelle navnet er nå Værnes garnison somforuten HV’s utdanningssenter også inneholder mo-biliseringsflyplass, forhåndslagring for en infanteri-brigade, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), se-leksjonssenter, Forsvarsbygg og Avinor. Dessuten erVærnes Garnison RSF for regionen.

Mæhlumsveen orienterte om planleggingsarbei-dene fram til HVUV overtok Værnes formelt 1. okto-ber 2002.

Avdelingens oppgave er å utdanne personell forfremtidens HV. Visjonen er å være en motor i HVgjennom å bidra med kvalitet, nytenking og utvik-ling.

HVUV er til for HV-distriktene og skal bidra til åløse GIHVs oppdrag om å produsere krigsklare styr-ker samt utdanne mannskaper og befal.

Førstegangstjenesten ved HVUV er 6 månedersenkeltmannsutdanning. Etter dette følger 24 år medårlig trening i stridsklar avdeling i eget HV-distriktder soldatene ideelt sett skal øve fem dager pr. år.

Dagens volum i HV er 83 000 mann.HVUV har lav frafallsprosent. Ca. 40 % søker ut-

settelse. Nærhet til avdelingene er årsaken til denlave frafallsprosenten.

Oppdraget i 2003 er å avvikle 2 kurs à 75 UB-elever pr. år, samt utdanne 2 kontingenter stridsklareHV-soldater og lagførere med handlingskompetanse.

Avdelingen har i dag 110 ansatte. Målet er 140.Prioriterte oppgaver er utdanning, rekruttering, sky-tebaner, kommunikasjon og RSF.

Pr. i dag er det 200 HV-mannskaper på Værnes.HV-kompaniene har 100 operative dagers tjenes-

te. Pr. dato er det 1 kvinne blant de ca. 200 soldatene.Garnisonskompaniet (12 måneders tjeneste) har

125 soldater (6 kvinner).Det ble uttrykt at avdelingen fikk tilstrekkelig an-

tall hjelpemannskaper.Opplegget for fellesutdanningen ble presentert

for nemnda. Likeledes ble fag/stridsteknikker gjen-nomgått.

Skolekompaniet (UBHV) har 45 elever pr. dato(derav 1 kvinne).

Innendørs skytebane er under planlegging i Han-

36 Dokument nr. 5 2003-2004

gar 4. Det er planlagt investeringer i skytefelt (Leks-dal og Frigård) for 64 mill. i 2004-2005. Alle banerer planlagt elektronisk, noe som gir en mer effektivtjeneste.

Nytt intendanturdepot er planlagt. Organiserin-gen av FLO avgjør om prosjektet blir realisert.

Måltallene for januar var 400 soldater fra første ut-danningsdag. I flg. HVUV virket det som om Verne-pliktsverket var noe uforberedt. Etter innrykkskontrollble styrken redusert med ca. 100 soldater de første da-gene (til 286). Senere er tallet redusert til ca. 200.

Av de 386 fremmøtte meldte 230 behov for øko-nomisk hjelp.

Avdelingen håper på å få innkalt 550 soldater tilneste fremmøte, og regner med at dette etter innrykkvil gi 400 soldater.

HVUV mente at narkotikaproblemene var mindreenn Luftforsvaret tidligere hadde hatt på Værnes.Tallet refselser er lavt (mange gjengangere). Ingenrefselser i skolekompaniet.

Årsakene til frafall var tilpasningsvansker ogmanglende motivasjon.

Det var få psykiske lidelser.Det ble videre opplyst at HV i dag med 83 000

soldater bare dekker årlig øvingsbehov for 70 %.Manglende trening gir demotivasjon hos soldatene.

I møtet med tjenestemannsorganisasjonene bledet bekreftet at det avholdes møter med ledelsen hver14. dag. Det ble understreket at VO-tilbudene betyrmye for statusheving for soldatene, særlig når ar-beidsledigheten øker. Soldater med svak utdannings-bakgrunn blir prioritert. Særlig soldater med hjem-meboerstatus drar nytte av undervisningstilbudene iTrondheim.

Presten opplyste at omstillingsprosessen skapteusikkerhet om fremtiden, noe som sliter psykisk påmedarbeiderne. Mange må slutte samtidig som For-svaret ansetter nye folk i samme jobb.

NOF fremholdt at arbeidsoppgavene ikke ble re-dusert, snarere tvert imot. Antall ansatte blir redusertmed påfølgende innleie av konsulenter. Det ble un-derstreket at tilsettingsstopp passet dårlig for enga-sjert befal.

Det ble videre opplyst at tilgangen på materiellvar mangelfull. Avdelingen har ennå ikke fått Soldat2000-utstyret.

Tjenestemannsorganisasjonene mente for øvrig atForsvarsbygg ikke fungerte tilfredsstillende.

Soldatenes tillitsmenn savnet respekt for avtalenom at enkelte kvelder skulle skjermes til VO. Defremholdt også at velferdsbudsjettene burde deles ito, slik at innrykk nr. 2 fikk være med på å planleggebruken av sine velferdsmidler.

De tillitsvalgte for UB-elever var misfornøydemed engasjementsavtalene. På langt nær alle fikkjobb. Man håper dette blir forbedret. I dag taper UB-befal for befalsskoleutdannede sersjanter.

Under oppsummeringen ble det opplyst at enga-sjementsproblemene for UB trolig ville bli løst ut-over sommeren.

Befaring ved Ørland hovedflystasjonBasesjefen, oberst Arntzen, ønsket nemnda vel-

kommen til ”landets fineste flystasjon med grei lay-out og lett å administrere”.

Arntzen orienterte først om konsekvensene av enomstilling der Ørland og Bodø skulle ha status somhovedflystasjoner, og med MOB-status til Bardufoss,Andøya, Gardermoen, Sola og Rygge.

For Ørland hovedflystasjon har en nå 6 selvsten-dige enheter: luftving, base, FLO, Forsvarsbygg,Avax og satellitt. Det er etablert et lederforum sommøtes 1 gang pr. uke.

Det administrative området er i ferd med å bli forlite. Mannskapsmessa kan ta imot 400 soldater pr. ti-me. Her blir ressursene knappe ved øvelser der opp til1.200 soldater deltar.

Ørland hovedflystasjon er IRF-base og må derforha en sikringsavdeling. 4 rigger (Moelven-moduler)er midlertidig etablert.

Oppgavene omfatter: styrkeproduksjon, støtte tilluftoperasjoner, forberedelser til internasjonale ope-rasjoner, AFA med hjemmestøtte, opprettholdelse avberedskapsstøtte, mottak av allierte flystyrker samtstøtte til nasjonale og allierte styrker i krise og krig.

Basen opererer F16, luftvern, FOS (Forward Ope-rating Systems) og 330 skvadron med Sea King red-ningshelikopter.

Arntzen gikk gjennom basesettet med alle oppga-ver. Han opplyste at oppdraget i Kirgisistan, der Nor-ge hadde deltatt i internasjonale operasjoner, nå varavsluttet. Ob. Arntzen ønsket seg Ørland som et in-ternasjonalt treningssenter. Fordelene for Ørland var:gode treningsmuligheter, strategisk geografisk plas-sering, erfaringer samt tilknytning til NATO mv.

Basens forlegningskapasitet er 1.750, men børøkes dersom Ørland får status som treningssenter.

Ob. Arntzen gikk videre gjennom basens infra-struktur. Nemnda merket seg at idrettsbygg, som vedsiste befaring hadde høy prioritet, nå sto som nr. 8 pålisten. Årsaken til dette var at man håpet på et samar-beid med kommunen om et felles anlegg. Lager/de-pot som også var nevnt i siste befaringsrapport, stofortsatt på ønskelisten som nr. 4A.

Det ble videre opplyst at RSF (regional støtte-funksjon) ennå ikke er på plass. RSF har skapt en delusikkerhet, bl.a. p.g.a. outsourcing.

Når det gjelder flymekanikersituasjonen, jobberKjevik aktivt med etterforsyning (økt kapasitet). Ør-land er litt ”tynn” på enkelte områder.

Det tas sikte på å etablere sivil flyrute på Ørlandfra 23.05.03.

I tillegg til tradisjonell prestetjeneste, har Ørland,som internasjonal base, også besøk av katolsk prest.

2003-2004 Dokument nr. 5 37

Utgangspunktet for prestens time er å dekke soldate-nes behov. Det er ønske om en ny prest som kan reiseut sammen med avdelingene.

Voksenopplæringen (VO) opplyste at Ørland, et-ter nedleggingen av Hysnes, var tilført ressurser, bl.a.til sveiseopplæring og traktorkurs. Det ble understre-ket at VO-tilbudene måtte tilpasses samfunnets be-hov p.g.a. høy arbeidsledighet. VO deltar også påmesser i forkant av sesjon/innrykk. VO så ellers ne-gativt på outsourcing av VO-tilbudene og understre-ket at utkantene ikke kan sammenlignes med sentralestrøk m.h.t. å trekke på lokale undervisningstilbud.

Soldatenes tillitsmenn meldte om få saker. Pro-blemene ble som oftest løst på lavest mulige plan.Inntrykket ellers var at soldatene var fornøyd medbåde tjenesten og befalet. Det var også stor tilfredshetmed at VO tilpasset undervisningen til turnustjenes-ten. Informasjonen før sesjon burde etter tillitsmen-nenes oppfatning forbedres, for eksempel i siste åretpå videregående skole.

Representantene for de sivile tjenestemannsorga-nisasjonene og befalet ga uttrykk for at de fikk jobbepå en artig og spennende arbeidsplass under mottoet”innsats gjennom samarbeid”. Det hadde vist segvanskelig å rekruttere personell til Ørland p.g.a. dår-lige jobb-tilbud for ektefelle, noe som førte til en goddel pendling til Trondheim. Det ble ellers opplyst atdet var ulik lønn for samme arbeid på Ørland og i Bo-dø. Tillitsmennene mente at lønnen burde kunne av-gjøres lokalt. Luftvern er utdanningsavdeling. Hersliter man litt med kompetanse. Hver høst er ca. 80 %av befalet i ny stilling.

De sivile tillitsvalgte meldte om stor usikkerhetfor framtiden for dem som fyller 60 år fram til 2005.Det arbeides med å skaffe en oversikt. Personellet tri-ves i jobben, men omstillingen medfører usikkerhet.De sivilt ansatte representerer med sine gode historis-ke kunnskaper en viktig ressurs for Forsvaret.

Nemnda avsluttet med befaring og orientering omsamlokalisering med kommunen innen helsetilbud/tannlegetjenester. Her er det uttrykt ønske om å få enfast vpl. tannlegestilling for å sikre kontinuiteten.

Protokoll fra nemndsmøte med Forsvarets Overkommando om temaet utenlandstjeneste,

stressmestringsteamet mv. 19. mai 2003Fra FO/MUKS/FIST-H møtte:

Brigader Jan Willi Smedsrud, sjef P&ØOberst Steinar Hannestad , FO/FSTOberst Tore H. Bjønnes, P&ØOberstløytnant Roy Abelsen, FO/FSTOberstløytnant Karl O. Bogevold, P&Ø/Int.virk.Oberstløytnant Stein Stavenæs, P&Ø/Int.virk.Oberstløytnant Dag Hjelle, MUKSMajor Roald Sølvik, FIST-HAnne Kari Rom, stressmestringsteamet

Torbjørn Sæterbø, tidl. mineryddingssoldat int. tje-nestePaul Smines, tidl. soldat int. tjeneste

Brigader Smedsrud ønsket velkommen til FO.Han håpet at programmet ville dekke nemndas for-ventninger, nemlig å få en bred gjennomgang avutenlandstjenesten.

Oberstløytnant Stavenæs ga en oversikt over per-sonell i internasjonale operasjoner siden 1995 som isum viste 22 operasjoner med i alt 11 780 personer.Han opplyste at 72 500 personer så langt har deltatt iinternasjonale operasjoner siden 1948. Pr i dag er1 052 personer med i utenlandsoperasjoner. KFORsine avdelinger på Balkan utgjør hovedtyngden.

Oberst Hannestad har erfaring som Bn sjef i Ko-sovo fra oktober 1999 til mars 2000. Han opplyste atavdelingen hadde hatt en lang oppsettingsperiode, ogat arbeidet i Kosovo i sterk grad var oppdragsrelatert.Soldatenes forhåndsinntrykk var i sterk grad medie-styrt, men soldatene fikk en virkelighetsoppfatningsom var motsatt av hva media presenterte. Soldatenetok med seg sitt menneskelige verdigrunnlag fra Nor-ge. Forberedelsene skapte samhold og tillit i avdelin-gene. Denne første avdelingen satte seg i respekt, noesom ble positivt mottatt i befolkningen, med påføl-gende mer positive holdninger til soldatene.

Hannestad opplyste for øvrig at midlene til uten-landstjeneste er knappe. I 1999 var det bevilget 1,9mrd. Nå er budsjettet 0,9 mrd. Rammene står dessver-re ikke i forhold til de politiske ambisjonene. Samar-beidet med stressmestringsteamet er svært godt.

Oberstløytnant Abelsen gjorde tjeneste som Bnsjef 1 ½ år etter Hannestad. Han overtok en avdelingmidtveis i perioden. Avdelingen var samtrent og had-de erfaring. Mange av soldatene var ”nye”. I avdelin-gen deltok også soldater og befal med erfaring fra tid-ligere utenlandstjeneste. Utdanningen i Norge var ba-sert på erfaringene som var gjort av forrige avdeling.Avdelingen overtok rutiner og kultur fra tidligere av-delinger. Situasjonen var likevel på mange måter nyi forhold til den første kontingenten. Soldatene bletrent opp til å kunne takle ekstrem vold. Selv om voldikke var målet, ga treningen selvtillit. Følgene av det-te ble økt tiltro og respekt i befolkningen. Avdelingenopplevde ikke trussel fra annet enn ekstremister, be-væpnede bander og lignende. Fremtoningen/oppfør-selen fra soldatenes side skulle markere at samfunnetvar trygt. Tjenesten var meningsfull, men også kjede-lig. Mineproblemene var store. Områdene måtte kla-reres, dette ble gjort i stor grad. Minefaren var stor,og en del områder ble avsperret for ferdsel. Mineryd-derne var svært dyktige. Av ca 900 soldater ble 10 –15 soldater hjemsendt. Sammenlignet med 30 %hjemsending fra Libanon-kontingentene var dettesvært bra.

Major Sølvik orienterte om utdanningsprogram-

38 Dokument nr. 5 2003-2004

met for enkeltpersoner, herunder innrykk- og initial-programmet som gikk over en uke. Forberedelse ogoppfølging både for den enkelte soldat, avdelingenog pårørende var tillagt stor vekt. Det ble gitt grunn-leggende informasjon samt utdanning. Videre ble detavholdt sjefsseminarer ved oppsetting og før utreise.Det ble også arrangert en familiedag samt ordnet medinformasjonsbrosjyrer, samt informasjon under tje-nesten og ved spesielle hendelser. Sølvik orientertevidere om handlingsplanene ved ulykker og dødsfallder det var organisert vakthavende på døgnbasis,samt forsterkningsberedskap. Det foreligger egneplaner for aktuelle situasjoner både ute og hjemme.Videre er det laget en egen plan for etablering av på-rørendesenter ved evt. større hendelser. Sølvik un-derstreket videre at Forsvaret har ansvaret for oppføl-ging av soldater og pårørende i minimum et år etterendt tjeneste, noe som kunne forlenges ved behov.Til slutt gikk Sølvik gjennom tiltakene Forsvaret haretter endt tjeneste. Her avholdes et mottaks- og dimi-sjonsprogram over to – tre dager der de pårørendedeltar siste dag. Videre legges det opp til gjensyns-treff for enheter som har vært utsatt for spesielle hen-delser. Etter dimisjon overtar sivile instanser det for-melle ansvaret. Her kan sykdom/skader som følge avtjeneste komme i kategorien yrkesskader. FIST-Hmener å ha et moralsk/etisk ansvar og bistår den en-kelte som får problemer etter endt tjeneste uten tids-begrensing. Forsvaret har i dag minst én henvendelsepr uke. Problemområdene er: erstatnings-/ forsi-kringssaker, trygdesaker, pensjonssaker og potensi-elle yrkesskadesaker. Sølvik mente at ansvarsforhol-dene mellom Forsvaret og det sivile systemet burdedefineres og utgreies mer presist, fordi det sivile hel-sesystemet/trygdeetaten ikke er godt nok forberedt.Dept har bedt FO utrede om Forsvarets ansvar kan bliutvidet fra 3 - 4 mnd til et år.

Nemnda fikk etter dette informasjon fra to tidlige-re utenlandsdeltakere som hadde vært utsatt for spe-sielle forhold, og som hadde forskjellige opplevelsermht hjelpesystemene etter endt tjeneste.

Paul Smines fortalte om sine erfaringer i uten-landstjeneste siden 1988 bl.a. i Libanon, Kroatia,Makedonia og Bosnia. Han ble syk i siste halvdel av1990. Han opplevde manglende debrief, noe som re-sulterte i psykiske problemer, bl.a. med selvmords-forsøk i 2000. Etter dette har han mistet familie, per-sonlig økonomi og verdighet. Smines mente at hanseksempel klart viste at det sivile helsesystemet ikkevar forberedt til å ta imot kasus som hans. Han følteat sivilt helsevesen totalt manglet kunnskaper, haddeliten kjennskap til soldater som hadde vært i uten-landstjeneste og at de på en måte vegret seg for å blitrukket inn. Trygdekontorene sier at dette er Statensansvar da man er ansatt i Forsvaret, og deretter blirsendt til kommunene. Smines fastslo at informa-sjonsmangelen i hans tilfelle hadde vært katastrofal

og at yrkesskadelovgivningen også hadde huller.Smines følte også at Rikstrygdeverket opptrådte rigidog at det var lett å føle seg kriminalisert. For sin delmåtte han kjempe og tigge familien om støtte til livs-opphold. Han måtte også betale psykologbehandlin-gen (kr 480,- pr. time) av egen lomme, samt reiser tilstressmestringsteamet i Oslo. Smines avsluttet medoppfordring til Forsvaret om å legge press på demsom har ansvaret. Kasus fra perioden 1978 - 1995, førstressmestringsteamet ble etablert, faller i dag mel-lom to stoler. Etter 1995 gjelder nye regler, og syste-met fungerer bra.

Torbjørn Sæterbø opplyste at han hadde lang in-ternasjonal erfaring, senest som minerydder i Afgha-nistan. Han var utsatt for en sprengningsulykke iAfghanistan. Der fikk han etter egen oppfatning godbehandling og oppfølging. Problemene startet imid-lertid da han kom til Norge i april i år etter å ha værtinnom 9 forskjellige avdelinger på sykehuset. Ullevålskuffet, og han registrerte at Forsvaret ikke kunnelegge press på Ullevål. Han hadde brukt en måned forå finne ut av sakene. Han ga ”stjerne i boka” til stress-mestringsteamet for god innsats, men konstatertesamtidig at Helsevesenet ikke fulgte opp. Sæterbø,som nå er blind, fortalte om ”ørkenvandring” hit ogdit, samt mange skjema osv. for å finne løsninger.Det virker som ingen har en overordnet oversikt overhva man har krav på. Sæterbø savnet også engasje-ment og lojalitet fra Forsvarets side. Derimot harsamarbeidet med stressmestringsteamet vært godt.Han er nå yrkesskadetrygdet og får dekket sine utgif-ter. Det ser også ut til at forsikringsordningene skalkomme i orden. Han håpet å få jobb i den amerikan-ske ambassaden som har vært til god personlig hjelpfor ham. Sæterbø mente at Forsvarets rettledning inni det sivile helsevesenet måtte bli bedre, og så sitt ek-sempel som en sak der Stortingets helse- og sosialko-mité kunne trekkes inn.

Oblt. Dag Hjelle understreket at det var viktig å fåen bedre kompetanseoverføring fra Forsvaret til detsivile helsevesenet om forholdene for soldater somhar utført utenlandstjeneste. Forsvaret har nå lagtfram et forslag om å etablere Forsvarets MedisinskeOperasjonssenter på Ullevål sykehus, for på den må-ten å få et nært og godt samarbeid med det sivile hel-sevesenet. Forsvaret har ingen militær myndighetoverfor det sivile helsevesenet, men håper at det me-disinske senteret kan etableres i løpet av 2003. Det ernok mulig at vi trenger en egen lovregulering eller påannen måte sikrer veteranenes interesser.

Anne Kari Rom ga en oversikt over utviklingenav stressmestringsteamet for internasjonale operasjo-ner, en organisasjon som ble opprettet 1. januar 1996. MUKS (medisinsk avdeling KP) har i dag 2 leger, 2psykologer og 1 sykepleier. Målsettingen er å arbeidemed seleksjon, stressmestring før, under og etter ope-rasjoner. Videre mottak og oppfølging etter tjeneste

2003-2004 Dokument nr. 5 39

samt støtte til det sivile helsevesen. I tillegg kommerkompetanseutvikling og forskning. Tjenesten er nett-opp evaluert gjennom en rekke intervjuer.

Anne Kari Rom gikk punktvis gjennom forholdsom vektlegges for å sikre god psykisk helse underog etter tjenesten. Her ble det understreket at oppføl-ging betyr at det blir gitt et tilbud til alt tidligere tje-nestegjørende personell samt til personell som tror dekan ha fått et psykisk problem som følge av tjeneste-gjøringen, uansett når de tjenestegjorde. Denne opp-følgingen er obligatorisk både for personell som ermed på alvorlige hendelser samt repatriert personell.Oppfølgingen inkluderer ikke behandling ut overkorttids - dvs.10 ganger. Etter dette er det henvisningtil det sivile hjelpeapparatet.

Problemstillingene i dag er:

– Hva betyr oppfølging?– Skademelding og yrkesskademelding til Trygde-

kontoret– Fysiske lidelser– Psykiske lidelser– Psykososiale tilstander – arbeidsledighet– Ventetid og kostbar behandling– Krav om erstatning. Juridisk bistand– Yrkesskadeerstatning– Erstatning fra arbeidsgiver (= Statens Pensjons-

kasse)– Men-erstatning (Forskrift fra FD 2003)

Det ble understreket at Forsvaret har ansvaret forå skaffe dokumentasjon gjennom rapporter. Yrkes-skadeerstatningen stiller absolutte krav om rapporter/dokumentasjon. Det ble for øvrig understreket at desom søker hjelp ikke må komme i en ”offer-rolle”.Statusen må holdes høyt.

Man har en følelse av at Forsvaret er villig til åstille opp med militærmedisinsk personell, mens detsivile apparatet ikke følger opp i tilstrekkelig grad.

Stressmestringsteamet ønsker å bli mer synligoverfor det sivile helsevesenet og trygdevesenet. Inn-trykket for øvrig er at mange ikke vet hvor de skal takontakt når problemer oppstår. Egentlig burde vi hatten ”advokat” som kunne ha et helhetsansvar. Forsva-ret må være mer fleksibel i løsningen av problemene.

Ombudsmann Dagfinn Hjertenes takket på vegneav nemnda for et svært godt tilrettelagt møte. Haninnrømmet at møtet med de to soldatene hadde gjortsterkt inntrykk, og håpet at møtet kunne danne grunn-lag for stadig bedre opplegg for dem som trenger detnå og i fremtiden. Ut over dette hadde nemnda fått etklart inntrykk av at det offentlige burde hatt et regel-verk som forteller i klar tekst om rettighetene. Hjer-tenes opplyste videre at nemnda ved mange anlednin-ger hadde fått spørsmål om befaring ved norske av-delinger i utlandet, og takket for at FO i den sammen-heng var enig i at dette burde være en naturlig oppga-

ve innenfor nemndas instruks – og at FO lovet å biståmed praktisk tilrettelegging.

Befaring i KosovoCAMP BANSKI RID (Grevens høyde)

Nemnda ble mottatt av oberst Haneide. Leiren re-presenterer et multinasjonalt samarbeid. Leiren lig-ger like ved Skopje lufthavn, avstanden til Pristina er115 km og til Tessaloniki 170 km, og har personellfra 7 nasjoner. Leiren ble etablert i 1999 av norske in-geniører. Driften ble revidert i januar 2003, og opp-gavene nå er camp management samt å representereNCC KFOR NO i FYROM. Den norske organisasjo-nen (ansvar) er fire offiserer pluss fem sivilt ansatte.En del arbeidsoppgaver er outsourcet til lokale firmasom gjør en god jobb. Den ytre sikkerhet er dekket avet sivilt vaktselskap. Nemnda ble orientert om kapa-siteter og fasiliteter. Driften er tilpasset kommersielldrift med bl.a. hotell og 70 sengeplasser. Fordeleneved å ha leiren i drift ble understreket, likeledes atdriftsutgiftene var holdt på et nøkternt nivå og at enlå under budsjettets rammer. Det ble videre opplyst atdet ikke var problemer knyttet til flyktninger nå, menat de albanske minoritetene mener at de ikke har fåttde rettighetene de bør ha. Det største problemet i re-gionen var organisert kriminalitet.

CAMP LEBANEStabssjefen, Geir Fodstad, orienterte.Camp Lebane er et gammelt lagerområde der FN-

fly droppet sine bomber etter endt tokt. En del avbygningene bar preg av dette. Leiren har vært benyt-tet av norske styrker siden 1999. Tidligere var KFORplassert i flere leire, men er nå samlet. Kosovo er enprovins i staten Serbia/Montenegro, og er på størrelsemed Østfold. Kosovo har totalt 2.025 mill. innbygge-re, ca. 0,5 bor i Pristina. 90 % av befolkningen er al-banere, 8 % er serbere. 90 % tilhører Islam, mens 8% er ortodokse/østlig. Leiren ligger 600 – 700 m overhavet, 240 km fra Beograd og 115 km fra Skopje.Tessaloniki blir benyttet som havn for transport inn/ut. Bakgrunnen for tilstedeværelsen var sterk internuro og etniske stridigheter fra 1998. I 1999 var detbombing i Serbia. Fredsavtale ble undertegnet i 1999.

Kosovo er inndelt i fire brigadeteiger, Norge del-tar i den teigen som Finland har ledelsen av. Det er 60% arbeidsledighet i regionen. Trass i våpenamnesti,finnes det svært mye våpen blant folk. Det er ikke til-ført kapital til gjenoppbyggingen, men KFOR’s til-stedeværelse skaper mange arbeidsplasser og er i re-aliteten et ”kunstig” sysselsettingsvirkemiddel.

Norwegian Task Force (NORTF) har 526 perso-ner inkl. 12 ekstra tolker. KFOR’s bemanning blesterkt redusert fra 50.000 i 1999, 33.000 pr. 31.08.02,22.101 pr. 22.09.03 til ca. 17.500 ved utgangen av2003. Sommeren 2004 blir tallet norske soldater re-

40 Dokument nr. 5 2003-2004

dusert til 150 personer. Ny leder for SRSG UNMIKer tidligere statsminister Harri Holkeri fra Finland.Nemnda ble orientert om KFOR sitt oppdrag og ope-rasjonsområde. Vedrørende situasjonen i området forøvrig, har det vært rolig i Kosovo, men spenningen erøkende. Forholdet mellom lokalbefolkningen ogKFOR NO er for tiden god. Den ansees ikke å værenoen direkte trussel mot KFOR og EUFOR NO, sombegge bidrar til en positiv utvikling.

FOHK (Stavanger) har nasjonal kommando overalle norske styrkebidrag. Utøvelse av denne nasjona-le myndighet er tillagt norsk kontingentsjef imisjonsområdet (NCC), som dermed er FOHK sinforlengede arm. Den aktive styrke som er tillagt opp-drag i misjonsområdet er avgitt med visse nasjonaleforbehold (regulert gjennom kommandoforhold).NCC sine oppgaver er nasjonal oppfølging av virk-somheten, nasjonal forvaltningsmessig oppfølgingog ivaretakelse av sikkerhet for norsk personell.

KFOR’s organisasjon teller 22.101 personer fra38 nasjoner. Nemnda ble informert om norsk perso-nell i KFOR HQ, i alt 16 personer.

I Multinational Brigade Centre sitt hovedkvarterer 2.223 personer fra 7 nasjoner. Nemnda ble videreinformert om norsk personell (6 + tolk) i BDE HQ. INATO HQ Skopje er det en norsk stabssjef og en ser-sjant.

Major Vindenes (NK NorTF) informerte om re-krutteringen som startet i BnII/6. div. (Skjold) i au-gust 2002. Kontraktsignering fant sted i januar 2003med kun 6 mnd. kontrakt. Det var hele tiden usikkertnår kontraktene for de neste 6 månedene ville blifremlagt.

I april 2003 kom meldingen om at KFOR NOskulle reduseres med 250 mann. NorTF fikk væremed i nedskjæringsprosessene og fikk være med på åforme en ny organisasjon. De som ikke fikk væremed p.g.a. nedtrekket, ble satt på en såkalt kutteliste.Personell som sto på denne listen har hatt første pri-oritet når det er fylt vakanser som har oppstått i etter-kant.

Endring i utenlandstillegget kom også før avreisefra Norge, men det viste seg at det ikke skapte nevne-verdig støy. Oppsettingsperioden startet på Hønefoss5. mai 2003. Rotasjon til Kosovo skjedde i uke 27 –28. Avdelingen er godt samtrent og kommer direktefra førstegangstjeneste. Erfaringene med dette er go-de. De fleste soldater/befal søker forlengelse av kon-traktene. Vindenes mente videre at forberedelsene tiltjenesten var betydelig bedre enn for eksempel Liba-non. Arbeidet med selektering har også vært bedre.NorTF har utveksling av operasjonssykepleiere medtyske avdelinger. NorTF er organisert for å kunneoperere uten ekstern støtte og har heller ingen nasjo-nale begrensninger for operasjoner. I forkant var detmøter med stressmestringsteamet samt gjennomfø-ring av debrief.

På spørsmål om det var knyttet forutsetninger tilavgivelse av norsk personell til utenlandske avdelin-ger, ble det opplyst at norske styrker er underlagtnorsk lovgivning, norske folkerettslige forpliktelserog norsk jurisdiksjon, uansett hvor i verden de opere-rer. Det er videre slått fast at norske styrker ikke kanbrukes på en måte som kan være i strid med norsklov, og at ytterligere vilkår og begrensninger vil kun-ne oppstilles.

Det er viktig å komme tidlig inn i planleggings-prosessene. Kontakten med mannskapenes familierskjer gjennom avis, internett, brev fra kp.sjef og in-formasjonskvelder i 6. div. hver måned.

Major Skjønsfjell (S1) opplyste at avdelingen har70 sivile i tillegg til mannskapsstyrken på 466. (Desivile er snekkere, servitører, tolker osv.) 82,6 % avmannskapene har tegnet forlenget kontrakt, i tillegghar mannskaper fra tidligere kontingent søkt om for-lenget kontrakt, ca. 10 stk. av disse vil få tilbud omkontrakt.

Det normale er tjeneste i 2 perioder à 6 mnd., dogkan dette forlenges for folk med spesiell kompetanse.Lønnen er noenlunde lik den i Norge. Tilleggene gisekstra, utenlandstillegget er ikke lønn, men tillegg.

Velferds- og idrettsoffiser Magne Kristian Peder-sen orienterte om at formålet med velferdstjenestenfor personell var å fremme trivsel og sosial trygghet,bidra til å skape et varierende og engasjerende miljø,for eksempel aktivitets- og fritidstilbud. Aktiviteteneskjer gjerne på toppnivå når det gjelder rekreasjons-tilbud. For øvrig skal det legges til rette for kontaktmed hjem og familie, nyhetsformidling, opplysnings-virksomhet samt legges til rette for personell som sø-ker studier eller arbeid etter endt tjeneste. Velferdengir også informasjon om tilbud som er tilgjengelige iandre camper.

Tilgangen på aviser, tidsskrifter, parabol og inter-nett er god. TV-sendingen fra norsk TV er på lufta.Satsene økonomisk for velferdsarbeid er vel doble iforhold til Norge. De har eget velferdsutvalg.

Når det gjelder idrett, er det stor aktivitet både pålagsnivå og egentrening. Det er også mye multinasjo-nalt samarbeid på idrettssiden. Fasilitetene er gode,tilgangen på idrettsmateriell er god. Materiellet bærerpreg av å være mye i bruk. NorTF’s styrketester ogfysiske tester gir mange grunnlag for mer styrketre-ning.

Major Skander orienterte om legetjenestene. Be-redskapen avgjør dimensjoneringen. Har samarbeidmed tre feltsykehus. Kan disponere helikopter. I lei-ren finnes sykestue med laboratorium. Saniteten harlite å gjøre og få medisinske utfordringer. Det samar-beides med sivile sykehus om strakstiltak, for øvrigsendes pasientene til Norge.

Uforsiktig bilkjøring blant sivilbefolkningen fø-rer til mange trafikkulykker. Leiren har hatt et par til-feller av salmonella-epidemier. Det er for øvrig lite

2003-2004 Dokument nr. 5 41

problem med magesjau på grunn av gode og strengerutiner for personlig hygiene. Lege/tannlege behand-ler eget personell. Hver uke holdes det møter for me-disinsk-faglig personell for alle leirene/nasjonene.Dette kombineres ofte med temamøter. Medisinskpersonell blir også benyttet til operasjoner/arbeid hosandre nasjoner. Andre nasjoners sykehus blir kontak-tet ved behov.

Når det gjelder senskader, er det god oppfølginggjennom stressmestringsteamet. I tillegg til oppføl-ging, har en to ansatte. Det er også god kontakt medBæreia. Problemet er ofte overgangen fra militær (3mnd.) til sivil behandling. Det er under vurdering atForsvaret overtar ansvaret i 12 mnd.

MP-sjef, kapt. Stian Jensvoll, opplyste at styrkenbesto av 7 mann, derav to politimenn fra Norge. 80 %av sakene er trafikkrelatert og skyldes dårlig trafikk-kultur. Pr. dato har man hatt 21 disiplinærsaker (fra15.07.03). 6 av disse har medført refselser (5 p.g.a.alkohol, 1 p.g.a. mangel på kontroll av eget våpen).Det har vært 4 straffesaker (3 tyverier og 1 trafikku-lykke m/personskade.) MP-sjefens konklusjon: GODDISIPLIN.

Feltpresttjenesten dekkes etter bemanningsreduk-sjon av én prest for hele det norske bidraget og énpresteassistent tatt ut av oppsettingen. Presten harbred erfaring nasjonalt og internasjonalt. Presten måha forståelse for avdelingens oppdrag og samtidigkunne ivareta den enkelte mann og kvinne.

Tjenesten er allsidig, her er sjelesorg og personli-ge samtaler, ”prestens time” på topps- og lagsnivå,samarbeid med velferd og idrett. Presten er medlemav personellgruppa i NorTF og NCC, er videre sje-fens rådgiver i religiøse og etiske spørsmål, undervi-ser i etikk, religion og kulturkunnskap og om sorg- ogkrisestøtte og kameratstøtte. Presten holder gudstje-nesten og Åpent Forum i kapellet ukentlig, han driverogså oppsøkende ”vaffeltjeneste” i camp og underoperasjon.

Det har videre vært arrangert prestetur til Hellas(”i Paulus’ fotspor”) samt dagsturer til religiøse ogkulturelle severdigheter i Kosovo. Presten deltar ogsåi internasjonalt samarbeid med øvrige prester iKFOR, har kontakt mot lokalt religiøst lederskap oghar beredskap i fm ulykker/dødsfall.

Erfaringene fra KFOR VIII:Minimalt med klagesaker, ingen repatrieringssa-

ker pr. 15.10.03, ikke registrert rus-/alkohol-mis-bruk, gjennomgående godt forhold befal/menige. Re-gelverket brukes aktivt til personellets beste.

G1, major Roy Larsen, NCC NO KFOR gikkgjennom organisasjon og G1’s arbeidsoppgaver. Hanopplyste også at i perioden jan. – aug. 2003 harKFOR NO hatt 111 besøk av i alt 364 personer. I

sept. 2003 har det vært 20 besøk (60 personer) og ok-tober 9 besøk (36 personer).

Aktuelle saker er nedbemanning, troverdighet ogforutsigbarhet i arbeidsforhold, bl.a. stor arbeidsbe-lastning p.g.a. nedbemanning videre arbeid med kon-trakter for kontingent IX samt lønnssaker. Her under-streket Larsen at lønnstrekk må stå i kontrakten.

Mannskapene får 3 gratis hjemreiser for 8-dagerspermisjon (charterfly onsdag – onsdag). Videre inntil2 x 80 timers perm som kan slås sammen.

De operative forholdene er styrende for avviklin-gen. Det organiseres/planlegges 21 fly t/r pr. 6 mnd.,dette utgjør 4.000 seteplasser.

Det eksisterer ikke noe tillitsmannsapparat forsoldatene, derimot et talsmannsapparat som er 1 pr.tropp pluss hovedtalsmann pr. kompani. Talsmenne-ne pr. tropp har troppmøter, deretter samling med be-falet. Møtene med befalet skaper i flg. soldatenestalsmenn bedre samarbeid. Det ble opplyst at tjenes-ten var svært forskjellig fra det man forventet for av-reise, bl.a. var det svært liten kontakt med lokalbe-folkningen.

Det ble hevdet at tjenesten med vakthold var enstor belastning, særlig etter 14-dagers øvelser.

Talsmennene var ikke tilfreds med planleggingog informasjon for avreise fra Norge, spesielt gikkdette på reduksjon av mannskaper. Soldatene er nåtilfreds med tjenesten.

Diskusjon om lønns- og kontraktsforhold haddeskapt en del irritasjon.

Talsmennene mente ellers at prinsippet om rettmann på rett plass ikke var fulgt godt nok opp. Man-ge mistet lysten da de ikke fikk prioritert avdeling.

Ønsket om et nytt perspektiv på livet kombinertmed eventyrlyst var drivkraften for å søke utenlands-tjeneste.

Talsmennene var for øvrig litt kritiske til Forsva-rets holdning om å sende så mange unge soldater ut.Manglende (livs-)erfaring kan være farlig. Ikke allestillinger passer for alle. Talsmennene mente at tje-nesten hadde gitt dem er livserfaring, og at de var gla-de for å ha valgt utenlandstjeneste. På den måten kanman få et ekstra år å tenke på hva en skal bruke livettil. Det er også positivt å kunne hjelpe folk i Kosovo.Man lærer også nye sider ved seg selv. Tjenesten girogså grunnlag for en bedre start på yrkeslivet fordi enher kan skaffe kapital til utdannelse.

Ob. Bjønnes foretrakk allmenn verneplikt framfor profesjonelle soldater. Han mente også at arbeidetmellom sesjonen og innkalling til tjeneste må forbe-dres.

Nemnda fikk også under oppholdet en grundigomvisning i leirens forskjellige avdelinger samt godeorienteringer underveis og tid til samtaler med mann-skapene.

Et svært interessant innslag i befaringen var ogsåå få delta i morgen-briefen. Her ble det gitt svært nyt-

42 Dokument nr. 5 2003-2004

tig og god informasjon og innslaget var nytt fornemndas medlemmer, og ga god innsikt i den dagligeutviklingen i området.

Nemnda besøkte også United Nations InterimAdministration Mission in Kosovo (UNMIK) og fikken svært nyttig informasjon fra brigader Nyborg, somer chief military liason officer og military advisor forHarri Holkeri. Nemnda fikk også en innføring i denpolitiske situasjonen av en lokal talsmann som arbei-det som politisk rådgiver. Her ble det opplyst at Ko-sovo ikke har politiske partier basert på ideologi ogpolitisk program. Likevel finnes det over 40 politiskeorganisasjoner, 26 deltok i valget. Her blir lederne –ikke partiet – fokusert. Det finnes ikke politisk majo-ritet, dermed er det håpløst å inngå avtaler.

Nemnda fikk også orientering fra UNMIK police.Kosovo har 30 kommuner, de har ikke regionalt po-litisk nivå (fylkeskommunene). Det finnes i alt 9.000politifolk fordelt på sivilt politi, spesialpoliti og gren-sepoliti. 47 nasjoner deltar i det internasjonale politi-et som teller 3.614 personer. Politilønnen i Kosovo erbra sammenlignet med andre yrkesgrupper. I alt 19nordmenn deltar med utøvende politimyndighet. I til-legg underviser 3 nordmenn på politiskolen.

Det ble opplyst at organisert kriminalitet harsterkt fotfeste i Kosovo. Man opplever også at politi-kere er involvert.

Nemnda ble orientert om politiets organisering ogarbeidsoppgaver, samt de mest vanlige forbrytelser/forseelser.

Under oppsummeringen før avreise takket om-budsmannen for et svært godt tilrettelagt program.Forsvarets representanter ga uttrykk for at de sattepris på at ombudsmannsnemnda hadde lagt reisen tilKosovo for å kunne danne seg et bilde av situasjonenog forholdene for mannskapene.

Befaring ved Ramsund Orlogsstasjon (2002)Nemnda ble ønsket velkommen av fungerende

sjef, kommandørkaptein Jostein Lunde. Han orien-terte om virksomheten på stasjonen. Stasjonen drivervedlikeholdsstøtte, forsyningsstøtte og administrativstøtte for fartøyer og enheter. I tillegg drives støtte-funksjoner for hærens avdelinger i området. Stasjo-nen har siden 01.01.02 hatt en midlertidig organisa-sjon.

I alt har ca. 500 personer sitt virke ved stasjonen,av disse er det 50 befal, 100 soldater og 350 sivile.

Stasjonen inneholder:– Ramsund Orlogsstasjon– Marinejegerkommando– 1 lag av minedykkertroppen– Forsvarsbygg– Forsyningsdivisjon avd. Nord– Teknisk divisjon avd. Nord– Vedlikeholdsdivisjon avd. Nord

Én av stasjonens største utfordringer er å holde påfolk med kompetanse. Dette har tidvis vært vanskelignår Forsvaret er i omstilling.

Stasjonen får sine soldater fra Harald Haarfagre,Madla, med fire innrykk pr. år.

Boligsituasjonen er bra, men stasjonen manglerhybelkvarter som dekker pendlernes behov.

I 2001 åpnet idrettshallen som eies av Tjelsundkommune, men drives av et eget driftsstyre der kom-munen og stasjonen er likeverdige partnere. Det bleorientert om planer for et mellombygg mellomidrettshallen og skolebygget. Her håpet man på enrask avklaring. Samarbeidet med kommunen er sværtgodt, bl.a. med brannbil som eies av stasjonen.

Velferdsoffiseren orienterte om sine tilbud, go-cart, turer, samlinger, play station og paint ball. Detvar også et samarbeid med den lokale puben. Enkeltearrangement er også åpne for lokalbefolkningen. Deter ønsker om å få en klatrevegg. Tillitsmannsordnin-gen fungerer etter velferdsoffiserens informasjongodt. Det var få disiplinærsaker, men stasjonen haddehatt noen narkotikasaker. Velferdstilbudet fungerergodt.

Voksenopplæringen drives aktivt og regner med1200 elever i 2002. Det er også tilbud om fjernunder-visning med Honningsvåg fiskarfagskole og videre-gående skole. Svært mange ønsker å skaffe seg stu-diekompetanse.

Prestetjenesten dekker kystvakten og Ramsund.Her er også samarbeid med Royal Air Force i Eng-land. Det kan være vanskelig å samle mannskapenep.g.a. daglige gjøremål. En viktig del av prestens ar-beid er personlige samtaler med mannskapene.

Soldatenes tillitsmenn ga uttrykk for at velferds-tilbudet etter en dårlig periode tidligere nå fungertegodt. Soldatene ønsket mer fleksibilitet i hjemreise-systemet.

De tillitsvalgte fra de sivile organisasjonene gauttrykk for at en trenger tid i omstillingsarbeidet. Avog til går det litt for fort i svingene, ble det hevdet.

Det ble også påpekt at det var store lønnsforskjel-ler mellom sivile og militære i de samme jobbene.Her ble det understreket at rettferdig lønn var en vik-tig trivselsfaktor.

Representantene fra befalets organisasjoner ga ut-trykk for at omstillingsarbeidet var svært krevende.Mye av arbeidet var preget av midlertidighet, og ut-skiftingen av befal var stor. Det ble påpekt at det blelagt vekt på at de ”eldre” i befalskorpset ga god støttetil de yngste og ferskeste for å holde gode samar-beidsrelasjoner med soldatene.

Stasjonen hadde tidligere et kinotilbud, og håperat dette kan komme tilbake. Her mangler en maski-nelt utstyr, men en håper at ledige maskiner kan bliomfordelt til stasjonen.

Kantinetilbudet (EUREST) er ikke tilfredsstillen-de. Stasjonen har anmodet om å få drive dette tilbudet

2003-2004 Dokument nr. 5 43

i egen regi, noe FO ikke aksepterer. Åpningstidenehar vært uheldige. Stasjonen håper at dette viktige til-budet får en god løsning for brukerne.

Befaring ved Andøya flystasjon (2002)Nemnda ble ønsket velkommen av oblt. P. E. Ha-

nevold. Han opplyste at Forsvaret, med unntak avkommunens egne ansatte, var største arbeidsgiver iAndøy.

Stasjonen var organisert med basestøtteenhet,luftving, FLO-luft og FLO IKT. I tillegg var For-svarsbygg stasjonert på basen. Flystasjonen har tre li-kestilte sjefer, møtene ledes av eldste offiser. Stasjo-nen har 6 stk. Orion-fly. Alle er ikke disponible sam-tidig p.g.a. kontinuerlig oppgradering. Luftving tarseg av stasjonens operative tjeneste, med unntak avvakt og sikring. FLO-luft har ansvaret for vedlike-hold. Basestøtte har ansvaret for vakthold, sanitet ogrullebaner, inkl. vedlikehold av banene (bakkebasertinfrastruktur).

Det ble gitt uttrykk for at sikkerheten (gjerde)rundt stasjonen ikke er tilfredsstillende.

”Nye” Andøya skal ha en oppsetning på 376 per-soner, derav 41 vernepliktige. Stasjonen har p.t. un-derdekning innen transport. Stasjonen mangler flyge-re og har dermed ikke kapasitet til å utføre all tjenes-te.

Leiren i Skarsteinsdalen er under utflytting ogovertatt av Forsvarsbygg.

Kommunen prøver å skaffe ny aktivitet, fengselog kunstskole har vært nevnt som aktuelle alternativ.Kommunen har arbeidet aktivt for å tilføre alternativmilitær aktivitet. Nordic Sea Test Range kan gi øktaktivitet.

Det ble opplyst at den tredelte ledelsen kan blipersonrelatert. Foreløpig fungerer ordningen tilfreds-stillende; ledelsen er litt søkende, og har etablert fel-les hovedkvarter for å få en god ledelsesform.

På grunn av at stasjonen bare har fått tildelt 28 avbehovet for soldater, fører dette med seg overforbrukav soldater, særlig innen vakttjeneste. Alle soldateneer inne i operative funksjoner som vakthold, sikring,brann og havari. Stasjonen viste til at andre stasjonerhadde ”overskudd” av soldater og håpet på større til-gang. Alle soldatene må ha sikkerhetsklarering.

Når det gjelder befal, hadde stasjonen ingen kri-tiske vakanser i FLO og base. Derimot var det mankopå personell til flyene, bl.a. maskinister.

Stasjonen har i dag 5 lærlingekontrakter. Stasjo-nen lider under mangel på velferdsoffiser, og har hel-ler ikke idrettsoffiser. Arbeidet med velferd og idretter fordelt på befalet. Dette er ikke tilfredsstillende.Tid til bruk av idretts- og svømmehall går på leieba-sis. Deler av kinobillettene ved den private kinoendekkes også.

Stasjonen ønsker at soldatene kan flytte ut avSkarsteinsdalen og til ”sentrum”.

Stasjonens prest er i Afghanistan, og har derforprest på ”lån” fra Bodø i tillegg til kvinnelig prest påKjevik i perioder på 5 uker.

Stasjonen har bare én stilling innen voksenopplæ-ring mot tidligere tre, dette gir et for dårlig tilbud.

Tillitsmennene fra sivile organisasjoner og be-falsorganisasjonene støttet en flytting fra Skarsteins-dalen til stasjonen for å få en kompakt stasjon. Detble også opplyst at arbeidstilsynet ville stenge vedli-keholdsbygget på grunn av mangler. Her mangler engod del økonomiske virkemidler, og det ble stiltspørsmål om Stortingsvedtaket om stasjonen blir tre-nert. Vedlikeholdsbygget har reparasjoner av tyngremateriell, for eksempel brøytemateriell. Det er ikkeavsatt midler i 2003-budsjettet, stenging kunne bliiverksatt fra 01.03.03. Kostnaden med nybygg/opp-gradering er 40 – 50 mill. kroner. Det ble videre opp-lyst at materiellparken er så stor at mekanikerne måutføre arbeidet utendørs. Innendørs ble det opplyst atHMS-kravene til avtrekk og ventilasjon ikke var opp-fylt. De ansatte konkluderte med at når vedtaket omat Orion skulle forbli på Andøya var gjort, og stasjo-nen var ”rød”, står de ansatte på, arbeidsmiljøet ergodt, det samme er samarbeids-klimaet. Det ble ut-trykt ønske om at en lokalt, gjerne sammen med For-svarets media- og rekrutteringssenter, ville delta i in-formasjonsmøter på videregående skoler for å påvir-ke elevene til å tå en utdannelse som ga grunnlag tilat de kom tilbake til Andøya.

Soldatenes tillitsmenn understreket at stasjonenhadde et ekstremt svakt velferdstilbud. Det ble arbei-det for å få internett på kasernen. På grunn av man-glende personell, er også en rekke VO-kurs avlyst, dapersonellet går 24-timers-vakter eller er på permi-sjon.

De tillitsvalgte mente også at transporttilbudet fraSkarsteinsdalen var for dårlig.

Befaring ved Bodø hovedflystasjon (2002)Nemnda ble ønsket velkommen av sjef base,

oberst Torgeir Teigum, som opplyste at stasjonenhadde en avdeling på 70 personer (jagerflygere ogteknikere) i Kirgisistan. I denne anledning var detetablert et eget hjemmestøtteapparat for familiene.Ob. Teigum opplyste videre at luftvernet ved stasjo-nen var evaluert av NATO med svært gode resultater.Selv om luftforsvaret ”spisser den spisse enden”,mente Teigum at det fortsatt var mye ugjort på støt-tesiden.

Bodø hovedflystasjon har et godt forhold til nær-miljøet, det forekommer så og si ikke klager på fly-støy lenger.

Samarbeidet ved stasjonen blir gjennomført gjen-nom et eget organisasjonsforum der en time pr. uke

44 Dokument nr. 5 2003-2004

er avsatt til møte med tjenestemannsorganisasjonenefor å hindre og å løse problemer/konflikter. Ledelsenhar også et godt forhold til TMO. Mottoet her er åløse problemene på lavest mulig plan.

I omstillingsprosessen ble det tidlig klart at Bodøville overleve. Hovedflystasjonen har nå fått under-lagt seg Banak. Stasjonen håper videre på at regionalstøttefunksjon vil bli opprettet og lokalisert til Bodøfra 01.01.03.

Etter reorganiseringen av stasjonen 01.08.02, harstasjonen 4 selvstendige avdelinger. Det blir nå lagtsterk vekt på å unngå forskjellsbehandling av solda-tene. I denne sammenheng jobbes det med å få klare-re rolle/ansvarsforhold. Flytimeproduksjonen skaløkes. Det arbeides med intern effektivisering, her erpotensiale for forbedringer. Færre vernepliktige ska-per utfordringer. Vernepliktige utfører i dag arbeidsom kan gjøres av sivile.

Stasjonen har et aktivt samarbeid med TMO i nar-kotikaarbeidet, og har i flere tilfeller lykkes i å endresoldatenes holdninger og til å bryte ut av narkotika-miljø. Det ble ellers opplyst at det ble satset sterkerepå idrett og fysisk fostring, stasjonen fikk ny idretts-offiser 01.08.02. Oppslutningen om idrett/fysiskfostring varierer avhengig av tjenesten.

Stasjonen ønsker et kompakt bygningsopplegg oghar planlagt nytt bygg med opprinnelig påtenkt byg-gestart høsten 2002, håper nå på byggestart i 2003.Saken ligger i FO.

Stasjonen har ellers planer for skvadronsanlegg,fuel, vaskehall, våpenverksted og mellomnivå vedli-kehold til 100 mill. Dette kan gi en gevinst på 6,5mill. årlig og innsparing av rehabilitering med kr 65mill. Det foreligger også planer om et bygg til kr 146mill. som vil gi en gevinst på 24 mill. årlig. Bygget ertil lager, motorverksted, vedlikehold osv.

Soldatenes tillitsmenn var sterkt opptatt av stan-darden på kasernene. De opplyste at det var antydetbyggestart 01.10.02 på den dårligste, de to andreskulle tas senere. Soldatene bor i dag to og to på fire-mannsrom. Forsvarsbygg legger opp til 6 pr. rom,noe tillitsmennene mente var urealistisk.

Tillitsmennene mente at den nye turnusen forvaktsoldater var mer tilfredsstillende enn den gamle.Det ble videre hevdet at 80-timers arbeidsuke ikkevar unormalt. Soldatene hevdet at arbeidstiden utover 42,5 t pr. uke ble ført opp som øvelse for å unngåhovedregelen. Det ble også anført at når bare 2/3 avflyene er i Norge, burde Bodø fått tilført flere solda-ter. Her kunne det også innføres turnus. Tjenestenkrever kurs på Kjevik. Det ble stilt spørsmål om Kje-vik var godt nok forberedt. Ass.-utdanningen er påfire uker, mens crew chief krever 6 mnd. kurs. Detble understreket at det hastet med å få løst utdan-ningsspørsmålet.

Flystasjonen har ikke egen sykestue. I aktuelle til-felle må soldatene dra til Bodin leir. De tillitsvalgte

mente at flystasjonen burde hatt et rom med tilgangpå kvalifisert personell på kveldstid.

Under befaringen i Bodin leir uttalte sjefen for re-kruttskolen, major Bjørn Eide, at nivået på rekruttenevar høynet etter reform 94. Han uttalte videre at envariert tjeneste med mange øvelser ga en godt sam-mensveiset gruppe befal/soldater. Under befaringenav forlegningen ble det klaget på kapasiteten i dusjender 50 mann har 6 dusjer til disposisjon. Det ble ogsåhevdet at det tidvis var lite vann i dusjen.

Befaring ved Forsvarskommando Nord-Norge, Reitan (2002)

Stabssjef Ole Henrik Iversen ønsket nemnda vel-kommen til en avdeling i omstilling. FKN skal termi-neres og den nye organisasjonen skal inn i trangererammer, noe som vil ta tid. Mange i den gamle orga-nisasjonen blir med i den nye som trer i kraft01.01.03. Oblt. Steve Pedersen orienterte om organi-sasjonen, oppdrag, ansvar, kommandoforhold ogprinsippene for drift av ny organisasjon, herunder lo-gistikk, operativ virksomhet, styrkeproduksjon. Deter lagt opp til oppgavefokusert jobbing.

Store utfordringer i driften ligger i hygiene, triv-sel, velferd, avstand, ulike skiftordninger, til enhvertid personell som hviler mens folk kommer og går.Kasernene (fra 1958) ble betraktet som en oppbeva-ringsplass for soldater, mange opplever at å kommetil Reitan er en gedigen nedtur. Oppussing av kasernaer prosjektert, men skjøvet ned på prioriteringsliste-ne. Avdelingen betraktet spise- og velferdstilbudetfor soldatene som betydningsfulle velferdsfaktorer.Det ble fremhevet av messebygget (bygget i 1963),som hadde prioritet 4 for forbedringer, ikke tilfreds-stilte dagens krav. Messebygget er dimensjonert for74 soldater pluss befal, og har ikke garderobe. Nemn-da konstaterte under befaringen at de sanitære forhol-dene, der det kun var en håndvask lokalisert i kjelle-ren, var svært mangelfulle. Det ble opplyst at avde-lingen hadde god tilgang på soldater, faktisk mer ennde hadde bruk for. Det var krav om sikkerhetsklare-ring for alle soldater. Befalssituasjonen var god forLKN, mens det var noen vakanser hos FLO/IKT. Be-falet bor i Bodø og i leiren, ca. 12 – 15 er pendlere.

De vernepliktige tillitsmenn mente at de haddefor få soldater, og at ukene gikk med vakt eller so-ving. Det ble også opplyst at boforholdene var dårli-ge, bl.a. vannskader, murpuss som falt av osv. Det blevidere uttalt sterk misnøye med forholdene i messe-bygget, der en har hatt helserapport for mage-/tarm-sykdommer. De manglende sanitære forhold (bl.a.håndvask) ble understreket. Det ble opplyst at reno-vasjon av kaserne og messe ville koste 9 mill. Solda-tene ønsket heller et nytt bygg. Det ble opplyst at sol-datene ikke hadde sett prest i leiren de siste 7 mnd.Psykologen, som kommer fra Harstad, burde ha etfast turnusopplegg. Mye av tjenesten er organisert i

2003-2004 Dokument nr. 5 45

turnustjeneste, noe som vanskeliggjør deltagelse ikurs.

De ansattes tillitsvalgte opplevde omstillingspro-sessen som en interessekamp der det var lagt opp tillitt for store muligheter for tolkninger. 80 % av job-bene som skal bort er sivile. Det ble derfor fra NTLsside framført at de sivile arbeidstakernes tilbud erlangt dårligere enn for de militære, det samme gjelderde økonomiske tilbudene. Avgangstilbudene for sivi-le var ikke gode nok, ble det hevdet fra NTL.

Nemnda ga uttrykk for at det måtte ryddes opp ide uverdige sanitære forholdene knyttet til messe-bygget innen rimelig kort tid.

TMO ved FKN har utarbeidet:

”Kommentarer til mannskapskaserne ved FKN ianledning ombudsmannens besøk 02.09.02.” Kom-mentarene/rapporten oversendes FO og Forsvarsde-partementet som et vedlegg til befaringsrapporten.

Oslo i mars 2004

Dagfinn Hjertenes

Marie Brenden Ivar Johansen Rune Kristiansen

Karen-Margrethe Mjelde Gretha Evelin Thuen Inge Wold

Egil H. Nilsen

2003-2004 Dokument nr. 5 46

Vedlegg

INSTRUKS FOR OMBUDSMANNSNEMNDA FOR FORSVARET

(Stortingsvedtak 21. april 1952, jfr. Innst. S. nr.56 for 1952, med endringer ved stortingsvedtak av 9.april 1956, hvorav antall medlemmer i nemnda bleøkt fra 5 til 7 (instr. § 2), endringer ved stortingsved-tak av 12. juni 1989, jfr. Innst. S. nr. 189 (1988-89),stortingsvedtak av 14. juni 2000, jfr. Innst. S. nr. 234(1999-2000) og stortingsvedtak av 7. november2003, hvor det ble vedtatt å velge varamedlemmer ognestleder, jfr. Innst. S. nr. 20 (2003- 2004).)

§ 1.Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de al-

menmenneskelige rettigheter for Forsvarets perso-nell og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å ef-fektivisere Forsvaret.

§ 2.Ombudsmannsnemnda består av sju medlemmer

som velges av Stortinget for fire år om gangen. Sam-tidig velges like mange varamedlemmer. Et av med-lemmene velges som leder og benevnes Ombuds-mannen for Forsvaret. Et annet medlem velges somnestleder. Ombudsmannen forestår den daglige virk-somheten. Har Ombudsmannen forfall til et møte inemnda, ledes møtet av nestlederen. Er Ombudsman-nen på grunn av sykdom eller av annen grunn midler-tidig forhindret fra å utføre sitt verv, kan Stortingetvelge en stedfortreder til å gjøre tjeneste som Om-budsmann så lenge fraværet varer. Stedfortrederenleder også møtene i nemnda. Ved fravær inntil tremåneder kan Ombudsmannen bemyndige en tjenes-temann ved sitt kontor til å ivareta den daglige ledel-sen av kontoret.

Ombudsmannen er årslønnet. Lønnen fastsettesav Stortingets presidentskap. De øvrige medlemmertilkommer godtgjørelse etter komitéregulativet.

§ 3.Nemndas oppgave er:

a) å behandle spørsmål som reises av tillitsmannsut-valg eller personell vedrørende tjenestetidens ut-nyttelse og mannskapenes forhold under tjenes-ten, så som mannskapenes økonomiske og sosia-le rettigheter, videre spørsmål som angårundervisnings- og velferdsarbeid, kantinevirk-somhet, pensjoner, utrustning, bekledning, kost-hold og husrom.

b) å behandle henvendelser fra tjenestemenn i For-svaret når de ikke ifølge annen bestemmelse skalsendes tjenestevei.§ 4.

Tillitsmannsutvalget og personell i Forsvaret kanrette henvendelser til Ombudsmannen utenom denregulære tjenestevei, med de innskrenkninger som ernevnt ovenfor, § 3, bokstav b.

§ 5.De saker som skal behandles, forberedes og fore-

legges i alminnelighet av Ombudsmannen. Medlem-mene kan hver for seg eller i felleskap legge frem el-ler kreve lagt frem saker til drøfting. Nemnda kan avStortinget, Stortingets forsvarskomité, Forsvarsmi-nisteren eller Forsvarssjefen (FO) forelegges saker tiluttalelse. Henvendelser til Ombudsmannen i sakersom er nevnt under § 3, bokstav a og b, foreleggesnemnda bare i den utstrekning de er av prinsipiell ka-rakter eller har almen interesse. Sakene søker Om-budsmannen løst ved direkte kontakt med de myn-digheter som han anser nærmest til å ta seg av dem. Isamband med saker som forelegges ham, har Om-budsmannen rett til å søke opplysninger hvor somhelst i Forsvaret, hvor sikkerhetsmessige hensyn ikkeforbyr det.

§ 6.Ved utgangen av hvert år sender ombudsmanns-

nemnda rapport over sin virksomhet til Stortinget.Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartementet.Nemnda kan også når den finner det ønskelig, senderapport til Stortinget om enkelte saker i årets løp. Iden utstrekning nemnda finner det påkrevet, foreleg-ger den de resultater som den ved inspeksjon ellerved studium er kommet frem til, for Forsvarsministe-ren i form av rapport.

§ 7.Nemnda holder sine møter så ofte det er behov for

det.

§ 8.Dokumenter fra Ombudsmannsnemnda utferdi-

ges gjennom nemndas leder og på ombudsmannensbrevark.

Ombudsmannsnemndas/Ombudsmannens saks-dokumenter er offentlige. Ombudsmannen avgjør li-kevel med endelig virkning om et dokument skalunntas fra offentlighet ut fra prinsippene i offentlig-hetsloven eller ut fra særlige hensyn som gjør seggjeldende for nemndas og ombudsmannens virksom-het.

Dokumenter som gjelder ombudsmannsnemndas/ombudsmannens budsjett eller interne administra-

2003-2004 Dokument nr. 5 47

sjon kan unntas fra offentlighet. Møteprotokoller fornemnda og dokumenter som utveksles mellom admi-nistrasjonen og en tilsatt er ikke offentlige.

Saker som gjelder dokumentoffentlighet hos om-budsmannsnemnda behandles og avgjøres hos om-budsmannen.

Med ombudsmannens saksdokumenter meneskorrespondanse mellom ombudsmannen og borgerenog mellom ombudsmannen og forvaltningen. Doku-menter som forelå under forvaltningens behandlingav saken, er ikke offentlige hos ombudsmannen.

Ombudsmannen har taushetsplikt i samme ut-strekning som forvaltningen. Den samme taushets-plikt påhviler ombudsmannsnemndas medlemmer ogombudsmannens personale.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommen-de har avsluttet tjenesten.

Ombudsmannen fører journal etter arkivlovensmønster.

Documents

Dokument nr. 5 · Dokument nr. 5 (2003–2004) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2003