DR IKKE TIL OST - Vinmonopolet · Liknende oster : Os ter med liknende egenskaper som den de står under . Samme drikk ev a lg kan ben yttes til disse ostene. Sk or pe: Sk or pen

DRIKKE TIL OST

Hva smaker egentlig roquefort? Passer rødvin eller hvitvin besttil ost? Denne brosjyren gir deg svaret på både dette og mer.Brosjyren er for deg som er nysgjerrig på smak og vil lære åkombinere ost og drikke. Vi har valgt ut femten oster fra ulikekategorier, der hver ost omtales med korte fakta, egenskaper ogdrikkeforslag. Hvis ikke din favorittost er omtalt, finner du densannsynligvis likevel i tabellen bakerst i brosjyren. Der er over40 oster listet opp med forslag til vin, øl, sider eller sterkvin til.

Du får også tips til tre ulike ostefat med drikkevalg.

Ønsker du mer råd og informasjon?• Spør betjeningen i våre butikker.• Kontakt kundesenteret vårt (telefon 04560,

e-post: [email protected])• Gå inn på www.vinmonoplet.no

Utgitt: 11/2009Varenummer: 1229701Copyright: AS VinmonopoletOpplag: 100000Foto: Hans Fredrik AsbjørnsenFormgiving: Teft DesignTrykk: Norhaven ASStyling rekvisitter: Rafens

Denne brosjyren er utviklet med hjelp fra ostebutikkenFromagerie og ostedisken på Centra Colosseum i Oslo.

Ostene i denne brosjyren er blant klassikernei osteverden, men alle er nok ikke like kjentei Norge. De vi har valgt å fokusere på, erkvalitetsoster med egenart som brukes tilostefat eller som dessertost, og som krevernoe av drikkevalget. Drikkeforslagene erbasert på våre smakinger av ost og vin,men andre kombinasjoner er også mulig.Prøv deg frem og finn dine egne favoritter.

Råd for drikke til ost 04

Oppbevaring av ost 04

Kategorier av ost 05

Begreper som brukes i brosjyren 06

Comté 07

Emmentaler 08

Manchego 09

Gruyère 10

Parmesan (parmigiano-reggiano) 11

Chèvre 12

Camembert de normandie 13

Brie de meaux 14

Roquefort 15

Stilton 16

Gorgonzola (dolce/picante) 17

Morbier 18

Taleggio 19

Munster 20

Epoisses de bourgogne 21

Ostefatet 22

Oste- og drikketabell 26

INNHOLD

4 DRIKKE TIL OST

RÅD FOR DRIKKE TIL OSTÅ finne riktig drikke til ost kan være en utfordring.Her får du noen generelle råd:

• Hvitvin passer ofte bedre enn rødvin til ost fordi:• fet og salt ost krever høy friskhet• saltet i osten passer vin med sødme• saltet i osten forsterker garvestoffene i rødvin

• Rødvin med garvestoffer passer bedre til fast og kornete ost enn tilmyk og glatt.

• Utviklet vin passer til de aller fleste oster.• Drikkevalget må ha høyere konsentrasjon til lagret ost enn til fersk.• Unge, fruktige viner passer best til fersk ost.• Moderat bitttert øl, eplesider, oransjevin eller sherry kan erstatte

hvit- eller rødvin til mange oster.

OPPBEVARING AV OSTDet er ideelt å oppbevare og lagre ost på et mørkt og kjølig sted som holder8–10 grader og 80–98 % luftfuktighet. Altså ikke så helt forskjellig fra engod vinkjeller, bortsett fra fuktigheten. Men for de fleste er nok kjøleskapetdet mest egnede stedet. Osten pakkes godt inn, helst med vokspapir in-nerst og plastfolie utenpå. Når du har begynt å skjære i osten, er den merutsatt. Ost med hel skorpe har lengst holdbarhet. På blåmuggoster børpapir og folie skiftes en gang i uken. Hvis det dannes mugg, kan dette somregel skjæres bort og resten spises. Osteklokker er til servering, ikke opp-bevaring.

DRIKKE TIL OST 5

KATEGORIER AV OSTOst deles inn i kategorier etter ostens konsistens, overflatebehandling ogmelketype. Kategoriseringen veileder og gir oversikt, men kan på samme tidforvirre. Port salut er for eksempel halvfast, men den er også en rødkittost.I tillegg til å kjenne til kategoriene bør du derfor bli kjent med hver enkelt ostsom du ønsker å finne drikke til, for hver ost er egenartet.

Kategorisering etter konsistens

Faste parmigiano-reggiano og manchego

Halvfaste Jarlsberg og port salut

Myke camembert og epoisses de bourgogne

Etter overflate og melketype

Hvitmugg brie og camembert

Blåmugg gorgonzola og roquefort

Vasket rødkitt taleggio og munster

Geitost (chèvre) oster laget av geitemelk; crottin de chavignolog chabichou du poitou

Andre

Ferskost og smelteost mozarella og kremoster

6 DRIKKE TIL OST

BEGREPER SOMBRUKES I BROSJYRENLiknende oster: Oster med liknende egenskaper som den de står under.Samme drikkevalg kan benyttes til disse ostene.

Skorpe: Skorpen er ostens ytterside og varierer i smak, konsistens, tyk-kelse og farge. Naturlig skorpe er ikke farlig å spise, men kan skjæres vekkom den er vanskelig å tygge eller veldig intens på smak.

Lagret: Brukes om ost. Lagring konsentrerer aroma og smak i osten og utvi-kler nye aromaer. Konsentrert aroma i ost krever konsentrert aroma av drik-ken til. Faste oster blir vanligvis fastere og myke oster mykere ved lagring.

Konsentrasjon: En indikasjon på kvalitet. En konsentrert vin eller ost harlang og god ettersmak.

Garvestoffer: Finnes i rødvin, oransjevin og portvin og snerper i munnen.Tannin er et annet ord for garvestoffer.

Oransjevin: Hvitvin laget etter rødvinsmetode. Har oransje farge, litt gar-vestoffer og lang ettersmak som kan minne om eplesider og svale urter.Lages i flere land. Egnet til mange oster.

Utviklet: Brukes om vin. Vin som har lagret lenge på fat eller flaske, får enutviklet aroma og mister fersk fruktighet. Garvestoffer blir som regel bløtereved lagring.

Pasteurisert: Melken varmes normalt opp til 72 varmegrader i 15 sekunderfor å drepe bakterier.

Upasteurisert: Råmelken går rett til ystekaret uten oppvarming. Osten fårgjerne en mer markant lukt og smak enn pasteuriserte oster.

DRIKKE TIL OST 7

COMTÉModen comté er en av Frankrikes mest populære osteri fondue, på brød eller i salat. Den er ganske fast, ogglatt – ikke kornete, som gruyère. Smaken er litt salt medmoderat sødme. Ettersmaken er lang og mellomkraftigmed preg av milde nøttearomaer, urter og litt fjøs.

Osten smaker mer enn emmentaler. Konsentrasjoneni drikkevalget bør derfor også være litt høyere. Ostensfett og salt må møtes med friskhet. Den glatte strukturener var for garvestoffer.

VIN: Chardonnay – Burgund, Jurançon Sec – Frankrike,Barbera – Piemonte, Pinot Noir – USAØL: lyst hveteøl – BelgiaFOR DEN DRISTIGE: tørr eplesider

LIKNENDE OSTER:beaufort, vellag-ret Jarlsberg,ekstra vellagretNorvegiaOPPRINNELSE:Frankrike (bl.a.Franche-Comté,Burgund)TYPE:halvfast,naturlig skorpe,upasteurisertkumelk

EMMENTALEREmmentaler presses og lagres. Osten er forholdsvis fastog litt kornete med hull. Smaken er mild, litt søtlig ogmoderat salt. Ettersmaken er middels lang, fruktig, medpreg av nøtter og høy. Emmentaler kan minne om ungcomté eller vellagret sveitserost.

Den milde ostesmaken bør møtes av en ikke for kraftigvin. Ostens konsistens kan kle litt garvestoffer. Friskhet idrikken er viktig mot ostens sødme og fett, og litt sødmekan egne seg til ostens sødme.

VIN: Chardonnay – Chablis/Jura,Silvaner – Franken, Riesling Kabinett – Tyskland,Blaufränkisch – Østerrike, Cabernet Franc – LoireØL: lyst hveteøl – TysklandFOR DEN DRISTIGE: Crémant du Jura, bokkøl

LIKNENDE OSTER:sveitserost,edamer,appenzellerOPPRINNELSE:SveitsTYPE:halvfast,naturlig skorpe,kumelk

8 DRIKKE TIL OST

DRIKKE TIL OST 9

MANCHEGOOsten er mindre salt, syrligere og litt søtere ennparmesan, og strukturen er mer finkornet og litt fetere.Manchego har forholdsvis milde aromaer som minner omnøtter, fløte og sauefett i en lang ettersmak.

Ostens milde aromaer må møtes av tilsvarendearomaintensitet i vinen. Både fersk og litt utviklet fruktighetpasser. Den faste strukturen kan også møtes med littgarvestoffer. Samtidig må drikkevalget ha høy friskhet.Sødme kler ikke denne osten så godt.

VIN: Verdicchio – Italia, Albariño – Spania, Blaufrän-kisch – Østerrike, utviklet rødvin – Sørvest-Frankrikeog PiemonteSTERKVIN: fino sherry – SpaniaFOR DEN DRISTIGE: fyldig champagne – Frankrike,utviklet spansk cava – Spania

LIKNENDE OSTER:pecorinoOPPRINNELSE:Spania(La Mancha)TYPE:fast, naturligskorpe,sauemelk

GRUYÈREGruyère er en forholdsvis kraftig, fast og fet alpefjellostmed en litt kornet struktur som comté, men er saltereog syrligere og med mer intense aromaer av nøtter, urter,sopp og kjøtt i en lang ettersmak.

Aromaintensiteten og lengden på ettersmaken kreverkonsentrasjon av drikkevalget. Fettet i osten takles fint avfriskheten i vinen eller ølet. Garvestoffer tørrer fort ut mun-nen sammen med ost, så tommelfingerregelen er å velgeen rødvin med kvalitetstannin og med moderat mengde.

VIN: Chardonnay – Burgund, Riesling Spätlesetrocken – Tyskland, Pinot Noir – Burgund/USAØL: lyst hveteøl – BelgiaFOR DEN DRISTIGE: porterøl

LIKNENDE OSTER:vellagret sveit-serost/goudaOPPRINNELSE:Sveits (vest)TYPE:halvfast,naturlig skorpe,upasteurisertkumelk

10 DRIKKE TIL OST

DRIKKE TIL OST 11

PARMESAN(PARMIGIANO-REGGIANO)

Parmesans egentlige navn er parmigiano-reggiano. Ostenformes til store hjul på 30–35 kilo, presses og blir fastog kornete etter minst tolv måneders modning. Densmaker salt og litt søtt med forholdsvis milde aromaer avnøtter og krydder i en lang ettersmak.

Den kornete konsistensen gjør mer robuste drikkevalgegnet. For eksempel er parmesan og Nebbiolo faktisk enklassiker. Friskhet er viktig mot saltet og fettet. Nøtte-aromaene i osten kan møtes av liknende aromaer ivinen. Jo modnere ost, desto høyere konsentrasjon i vineller øl.

VIN: utviklet Nebbiolo – Piemonte/Lombardia,Chardonnay – Burgund, Riesling Spätlese – TysklandØL: mørkt trappistøl – BelgiaFOR DEN DRISTIGE: oransjevin

LIKNENDE OSTER:grana padanoOPPRINNELSE:Italia (Emilia-Romagna,Lombardia)TYPE:fast, natur-lig skorpe,upasteurisertkumelk

CHÈVREChèvre er fransk for «geit» og betegner en mengde osterlaget av geitemelk. Crottin de chavignol, chabichou du poi-tou, valançay og saint-maure de tourraine er gode, franskeeksempler. God norsk chèvre finnes også. Form, ytterside,smak og konsistens varierer, men noen fellestrekk finnes:Chèvre er ofte syrlig med moderat fylde og hint av hon-ning, gress, urter, geit og fjøs i en lang ettersmak. Somregel er konsistensen litt kremet og klebrig.

Fettet, klebrigheten og ostens syrlige smak møtes medhøy friskhet. Den stramme og slanke stilen kan møtes avmiddels fylde i vinen. Svale urte- eller honningaromaer idrikkevalget egner seg til ostens aromaer.

VIN: Sauvignon Blanc eller Chenin Blanc – Loire,tørr eller halvtørr Riesling Spätlese – Tyskland,chablis – Frankrike, Cabernet Franc – LoireFOR DEN DRISTIGE: tørr eplesider

LIKNENDE OSTER:ingenOPPRINNELSE:FrankrikeTYPE:myk, naturligmugg (menogså aske,urter og liknen-de), geitemelk

12 DRIKKE TIL OST

DRIKKE TIL OST 13

CAMEMBERT DE NORMANDIECamembert de normandie er myk og glatt, forholdsvismild, litt salt, litt søt og moderat syrlig. Tydelige aromaerav melk og fløte, kokt blomkål, nøtter og urter preger enlang, konsentrert ettersmak. Annen camembert smakersom regel mindre.

Ostens glatte og myke struktur gjør at garvestoffertørrer ut munnen, mens friskhet renser opp. Bådeferske og litt utviklede aromaer egner seg. De fine oste-aromaene kler moderat aromatisk drikke. En forholdsvisfersk camembert trenger mindre fylde og konsentrasjon idrikkevalget enn en lagret.

VIN: chablis premier cru–Frankrike,Chardonnay–Burgund, Chenin Blanc–LoireSIDER: tørr eplesiderFOR DEN DRISTIGE: manzanilla sherry

LIKNENDE OSTER:annen camem-bert og brieOPPRINNELSE:Frankrike(Normandie)TYPE:myk, hvitmugg,upasteurisertkumelk

BRIE DE MEAUXBrie de meaux er kraftig og selges lagret. Konsistensener glatt og kremet som i camembert. Osten smaker sød-mefullt og litt bittert med komplekse aromaer av mugg,fjøs, kjøtt og melk i en lang, konsentrert ettersmak. Defleste andre brietyper er mildere.

Osten må ikke kjøre over drikken, derfor trenger dukonsentrert smak i drikkevalget. Fet, kremet konsistensmøtes med friskhet og fylde. Bløte garvestoffer fra utvikletvin tørrer ikke ut munnen og kan passe til moden brie.

VIN: Chardonnay–Burgund, Chenin Blanc–Loire,Riesling–Alsace/Østerrike, utviklet rød rioja–SpaniaFOR DEN DRISTIGE: fino sherry

LIKNENDE OSTER:annen brie ogcamembertOPPRINNELSE:Frankrike(nordøst)TYPE:myk, hvitmugg,upasteurisertkumelk

14 DRIKKE TIL OST

ROQUEFORTSauerasen, grottelagringen og produksjonen gjør roqu-efort unik og replikaer til bleke kopier. Den bløte, korneteog smulete osten smelter i munnen, mens salt, sødme,og litt syre eksploderer og frigir intense aromaer avblåmugg, jord, soyasaus, søt frukt og urter.

Roquefort er rik på umami, den femte grunnsmakensom demper vinens fruktighet. Osten kan overkjøre detmeste av drikke, men det finnes håp. Konsentrasjon oglang ettersmak er nødvendig. Sødme går godt mot saltetså lenge friskheten er høy. Aromaer av moden frukt ogbær egner seg til ostearomaene.

VIN: sauternes/jurançon – Frankrike, RieslingAuslese/Beerenauslese – Tyskland, recioto dellavalpolicella – ItaliaFOR DEN DRISTIGE: mørkt trappistøl – Belgia,fino sherry – Spania

LIKNENDE OSTER:bleu descaussesOPPRINNELSE:Frankrike (sør)TYPE:myk, blåmugg,upasteurisertsauemelk

16 DRIKKE TIL OST

STILTONStilton er fet, myk, men fastere enn gorgonzola. Densmaker salt med en bløt sødme og har kompleksearomaer av kokt melk, ristede nøtter og fint blåmuggpreg.Osten er fyldig, med konsentrert og lang ettersmak.

Kompleksiteten og konsentrasjonen i osten krever drikkemed lang ettersmak, men kortere enn til roquefort. Bådeutviklede og ferske aromaer passer godt, mens rødvins-aromaer og garvestoffer skjærer mot blåmuggsmaken.Saltet kombineres fint med sødme i vinen, men tørre valgkan også være spennende.

VIN: Riesling Spätlese – Tyskland, Vouvray – FrankrikeSTERKVIN: tawny eller utviklet vintage portvin – Portugal,fino sherry – SpaniaFOR DEN DRISTIGE: mørkt trappistøl – Belgia

LIKNENDE OSTER:shropshire,Kraftkar (norsk)OPPRINNELSE:England(sentral)TYPE:myk, blåmugg,kumelk

GORGONZOLA (DOLCE/PICANTE)Dolce er bløt og kremete, med tydelig sødme- og saltsmak.Aromaene er melkeaktige, nøtteaktige og fruktige med enmildere blåmuggaroma enn for eksempel stilton. Picanteer fastere med kraftigere og mer konserterte aromaer.

Ostens aromaer demper fruktigheten i drikken, og dutrenger derfor litt konsentrert smak, så den ikke forsvinner.Saltet og sødmen kler sødme i vinen eller ølet så lenge deter friskhet nok til å møte det kremete fettet. Rødvin medforholdsvis bløte garvestoffer går greit mot fett og salt.Picante krever høyere konsentrasjon av drikkevalget.

VIN: Riesling Spätlese – Tyskland, Amarone dellaValpolicella og recioto della valpolicella – ItaliaØL: porterølFOR DEN DRISTIGE: oransjevin

LIKNENDE OSTER:saint-agur, defleste norskeblåmuggosterOPPRINNELSE:Italia(Piemonte,Lombardia)TYPE:myk, blåmugg,ku- ellersauemelk

DRIKKE TIL OST 17

18 DRIKKE TIL OST

MORBIERMorbier har en svart rand i midten. Tidligere var randen avsot, i dag brukes et planteprodukt uten smak. Morbier erfastest av brosjyrens rødkittoster. Konsistensen er fet ogglatt med litt bitter, salt og søt smak. Modne og ganskekraftige aromaer minner om urter og fløte.

Fettet og den halvfaste konsistensen trenger friskhetfra drikken. Sødmen, saltet og bitterheten møtes også avfriskhet og eventuelt litt sødme. Konsentrasjonen må væreforholdsvis høy for å møte smaksintensiteten i osten.Unngå vin med mye garvestoffer – det vil tørre ut munnen.

VIN: Chardonnay – Burgund, Weissburg-under – Rheinhessen, Grüner Veltliner – ØsterrikeFOR DEN DRISTIGE: porterøl, Cabernet Franc – Loire

LIKNENDE OSTER:port salut,ridderostOPPRINNELSE:Frankrike(Franche-Comté)TYPE:halvfast,rødkitt, kumelk

TALEGGIORett nord for Bergamo i Lombardia ligger Taleggio-dalen,som har gitt navn til en av få italienske rødkittoster.Konsistensen er myk, fet og glatt med syrlig og litt saltsmak. Skorpen lukter mye og er ganske tykk. Aromaeneer middels kraftige med hint av melk, rømme, fjøs, høyog blomkål i en lang ettersmak. Grottelagrede oster fårkraftigere smak.

Fett, salt og syre i osten krever friskhet i vinen. Demiddels kraftige aromaene krever mindre fylde ogkonsentrasjon enn til epoisses de bourgogne.

VIN: Verdicchio– Italia, Fiano di Avellino– Italia, chablispremier cru–Frankrike, utviklet Nebbiolo–Piemonte/LombardiaFOR DEN DRISTIGE: geuze–belgisk øl, oransjevin

LIKNENDE OSTER:chaumesOPPRINNELSE:Italia (Lombar-dia, Piemonte,Veneto)TYPE:myk, rødkitt,kumelk

DRIKKE TIL OST 19

20 DRIKKE TIL OST

MUNSTERMunster må lages av melk fra Vosgiennes-kyr, opprin-nelig en skandinavisk ferase. Osten er fet, myk, nestenklebrig med sterkt luktende, mursteinsrød skorpe. Ostensmaker litt syrlig og salt med forholdsvis kraftig aroma avurter, kjøtt, rå kantarell og smør. Ettersmaken er lang ogkonsentrert.

Fett, salt og syre i osten møtes med god friskhet idrikkevalget. Aromaene i osten møtes med god fylde og høykonsentrasjon med lang ettersmak. Aromaer som minnerom søtlige frukter og bær smaker godt med ostearomaene.

VIN: Riesling–Østerrike, Gewürztraminer–Frankrike,chablis premier cru–FrankrikeSIDER: tørr eplesiderØL: mørkt trappistøl–BelgiaFOR DEN DRISTIGE: oransjevin

LIKNENDE OSTER:pont l’évêqueOPPRINNELSE:Frankrike(Alsace,Franche-Comté)TYPE:myk, rødkitt,kumelk

EPOISSES DE BOURGOGNEEpoisses vaskes i salt og brennevinet marc og modnes.Konsistensen er fet og flytende, smaken syrlig, salt og littsøt. Kraftige aromaer av fjøs, hest, melk, kritt og høy i enkonsentrert og lang ettersmak utfordrer drikkevalget.

Aromaintensiteten i osten må møtes med høy kon-sentrasjon og lang ettersmak i drikken sammen med littutviklede aromaer av modne frukter og bær. Friskhet taklerostens syrlighet, salt og fett. Sødme kan være godt, sålenge friskheten er høy.

VIN: utviklet champagne–Frankrike, chablis premier/grand cru–Frankrike, Chardonnay–Burgund, oransjevinSIDER: tørr eplesiderFOR DEN DRISTIGE: tokaji, calvados

LIKNENDE OSTER:pont l’évêque,langresOPPRINNELSE:Frankrike(Burgund,Champagne-Ardenne)TYPE:myk, rødkitt,kumelk

DRIKKE TIL OST 21

22 DRIKKE TIL OST

OSTEFATETEt ostefat begynner gjerne mildt og øker i kraft, som et flerretters måltid. Åfinne én passende vin kan være en utfordring, slik det er vanskelig å brukeén vin gjennom en femretters meny. Et tips er å bruke litt færre, men liknendeoster som passer én vinstil, eller du kan bruke flere viner.Kompromisset kan være en vin som blir litt for intens og konsentrert til demildeste ostene og litt veik til de kraftigste, men som passer perfekt til demiddels kraftige ostene.

Fruktighet og friskhetEn vin med god, moden fruktighet og leskende friskhet vil sjelden slå heltfeil. Litt restsødme kan også være en fordel. Viner som Riesling Spätlese fraRheinhessen eller Chenin Blanc fra Loire, er sikre valg. Hvis du foretrekkerøl, så er fruktig, belgisk hveteøl en god allrounder. Fino sherry matcher ogsåmange oster, men dette er nok for den litt dristige på grunn av sherryenssæregne smak og aromaer.

Servering og tilbehørServer osten romtemperert. Da smaker og lukter osten mer. Pakk faste oghalvfaste oster ut rett før de skal serveres, så du unngår svette og tørre hin-ner. Vanlig tilbehør kan være nøtter, tørket frukt, honning, grønnsaker, syltetøy,kjeks eller brød. For å fremheve de rene ostesmakene, bør du servere ostenemed enkelt tilbehør, for eksempel bare ferskt brød. Da blir det også lettere åfinne drikke til.

Vi har satt opp tre ulike ostefat med drikkeforslag der fat en og to bestårav oster som likner hverandre, mens nummer tre er tradisjonelt med flereostetyper.

DRIKKE TIL OST 23

OSTEFAT 1:MIDDELS KRAFTIGE OSTERParmesan (1), sveitserost (2), gruyère (3), emmentaler (4)

Ostefatet består kun av faste og halvfaste oster av kumelk med liknendeegenskaper som gjør det lettere å finne én drikke til alle ostene, til tross fornoen smaksforskjeller. Chardonnay fra Burgund, Pinot Noir fra USA eller etbelgisk hveteøl vil alle fungere. Et slikt ostefat er en fin måte å smake nyan-sene mellom i utgangspunktet ganske like oster.

1

2

3

4

24 DRIKKE TIL OST

OSTEFAT 2:RØDKITTOSTERMunster (1), epoisses de bourgogne (2), langres (3), taleggio (4)

Ostene har intens lukt og litt mildere, men markant smak. Dette er kanskjeostefatet for den viderekomne? Uansett er det interessant å sammen-likne ostene i samme kategori. Med såpass like egenskaper er det lettereå finne én drikk som går bra til alle. Konsentrerte smaker i ostene kreversamme konsentrasjon i drikkevalget. Det litt salte og syrlige må møtes medhøy friskhet. Valget faller på en chablis premier cru med mineralsk aroma,god fylde og lang ettersmak.

1

23

4

OSTEFAT 3:BLANDETE OSTER,DET TRADISJONELLEPort salut (1), roquefort (2), brie de meaux (3), saint-maure detourraine (chévre) (4), kremost med urter (5)

Her kan du velge flere viner eller én middelvei. Den mildeste kremostentrenger en fruktig, frisk vin med moderat fylde, for eksempel en soave ellervalpolicella. De kraftigste og salteste ostene kan ha en rikere og søterevin, for eksempel en Riesling Auslese, sauternes eller søt vin fra Jurançon.Middelveien blir en Riesling Spätlese fra Tyskland eller en Chenin Blanc fraLoire med god fylde. Prøv en fino sherry om du er i det dristige hjørnet!

DRIKKE TIL OST 25

1

2

4

3

5

26 DRIKKE TIL OST

Ost Drikke

Appenzeller Chardonnay–Chablis/Jura

Riesling Kabinett–Tyskland

lyst hveteøl–Tyskland

Beaufort Chardonnay–Burgund

Barbera–Piemonte

lyst hveteøl–Belgia

Bleu descausses

jurançon–Frankrike

recioto della valpolicella

mørkt trappistøl

Brie de meaux(s. 14)

Chenin Blanc–Loire

utviklet rød rioja–Spania

fino sherry–Spania

Brillat-Savarin chablis premier cru–Frankrike

tørr eplesider

Camembertde normandie(s. 13)

chablis premier cru–Frankrike

tørr eplesider

manzanilla sherry–Spania

Chaumes Verdicchio– Italia

chablis–Frankrike

porterøl

OSTE- OG DRIKKETABELLI tabellen på de neste sidene får du drikkeforslag til over 40 oster. Friskheti drikkevalget er viktig til ost, så den bør være på minst sju i klokkediagram-met. Tabellen er ikke fullstendig, så nøl ikke med å prøve ut ostene mot foreksempel din favorittvin.

DRIKKE TIL OST 27

Rødvin Hvitvin Øl, sterkvin, sider, oransjevin

Ost Drikke

Cheddar Riesling Spätlese–Tyskland

Weissburgunder–Tyskland

Grüner Veltliner–Østerrike

Chèvre(s. 12)

Sauvignon Blanc–Loire

Chenin Blanc–Loire

Cabernet Franc–Loire

Comté(s. 7)

Chardonnay–Burgund

Pinot Noir–USA


Edamer,vellagret

Silvaner–Tyskland



Emmentaler(s. 8)

Chardonnay–Chablis/Jura



Epoisses debourgogne(s. 21)

utviklet champagne–Frankrike

chablis premier/grand cru

oransjevin

Fourmed’ambert

Riesling Spätlese–Tyskland

amarone della valpolicella– Italia

porterøl

Gamle Ole Riesling–Østerrike

trappistøl


Gamalost Riesling Spätlese–Tyskland

porterøl

bokkøl

28 DRIKKE TIL OST

Ost Drikke

Gorgonzola(s.17)



porterøl

Grana padano Nebbiolo–Piemonte/Lombardia


Prosecco– Italia

Gruyère(s. 10)


Riesling Spätlese trocken–Tyskland

Pinot Noir–Burgund

Gouda,vellagret




Jarlsberg,vellagret


Silvaner–Tyskland


Kremostmed urter



Sauvignon Blanc–New Zealand

Langres chablis premier cru–Frankrike

utviklet champagne–Frankrike

tørr eplesider

Livarot Chardonnay–Burgund

oransjevin

tørr eplesider

Manchego(s. 09)

Verdicchio– Italia

Blaufränkisch–Østerrike


DRIKKE TIL OST 29


Ost Drikke

Morbier(s. 18)



porterøl

Munster(s. 20)


Riesling–Østerrike

mørkt trappistøl–Belgia

Parmesan(Parmigiano-Reggiano)(s. 11)

utviklet Nebbiolo–Piemonte/Lombardia



Pecorino Verdicchio– Italia


Prosecco Spumante– Italia

Pont l’évêque Chardonnay–Burgund


tørr eplesider

Port salut Verdicchio– Italia

chablis–Frankrike

porterøl

Pultost bokkøl

porterøl

svart kaffe

Reblochon Silvaner–Tyskland


tørr eplesider

Roquefort(s. 15)

sauternes/jurançon–Frankrike

recioto della valpolicella– Italia


30 DRIKKE TIL OST

Ost Drikke

Saint-albray Chardonnay–Burgund



St. agur Riesling Spätlese–Tyskland


porterøl

Stilton (s. 16)


tawny eller utviklet vintage portvin–Portugal


Sveitserost,vellagret


Silvaner–Tyskland


Taleggio(s. 19)


Verdicchio– Italia

Nebbiolo, utviklet–Piemonte/Lombardia

Tilsiter Riesling Kabinett–Tyskland



Väster-bottenost


Silvaner–Tyskland


Livarot Chardonnay–Burgund

oransjevin

tørr eplesider


DRIKKE TIL OST 31

NOTATER

32 DRIKKE TIL OST

NOTATER

DRIKKE TIL OST 33

NOTATER

34 DRIKKE TIL OST

NOTATER

Utgitt: 11/2009Varenummer: 1229701Copyright: AS VinmonopoletOpplag: 100000Foto: Hans Fredrik AsbjørnsenFormgiving: Teft DesignTrykk: Norhaven ASStyling rekvisitter: Rafens

Denne brosjyren er utviklet med hjelp fra ostebutikkenFromagerie og ostedisken på Centra Colosseum i Oslo.

Ostene i denne brosjyren er blant klassikernei osteverden, men alle er nok ikke like kjentei Norge. De vi har valgt å fokusere på, erkvalitetsoster med egenart som brukes tilostefat eller som dessertost, og som krevernoe av drikkevalget. Drikkeforslagene erbasert på våre smakinger av ost og vin,men andre kombinasjoner er også mulig.Prøv deg frem og finn dine egne favoritter.

DRIKKE TIL OST

Hva smaker egentlig roquefort? Passer rødvin eller hvitvin besttil ost? Denne brosjyren gir deg svaret på både dette og mer.Brosjyren er for deg som er nysgjerrig på smak og vil lære åkombinere ost og drikke. Vi har valgt ut femten oster fra ulikekategorier, der hver ost omtales med korte fakta, egenskaper ogdrikkeforslag. Hvis ikke din favorittost er omtalt, finner du densannsynligvis likevel i tabellen bakerst i brosjyren. Der er over40 oster listet opp med forslag til vin, øl, sider eller sterkvin til.

Du får også tips til tre ulike ostefat med drikkevalg.

Ønsker du mer råd og informasjon?• Spør betjeningen i våre butikker.• Kontakt kundesenteret vårt (telefon 04560,

e-post: [email protected])• Gå inn på www.vinmonoplet.no

Documents

DR IKKE TIL OST - Vinmonopolet · Liknende oster : Os ter med liknende egenskaper som den de står under . Samme drikk ev a lg kan ben yttes til disse ostene. Sk or pe: Sk or pen