23
DRAMATURGI Forklar begrepet!

Dramaturgi pp

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Dramaturgi pp

DRAMATURGI

Forklar begrepet!

Page 2: Dramaturgi pp

• Læren om dramaet og/eller scenekunstverkets struktur og funksjon

• Læren om dramaets vesen og virkning• Dramaturgi: av gresk drama (handling)

og ergon (arbeid)• Dramaturgi er arbeid med handling• Dramaets handlingsgang eller fabel.

Page 3: Dramaturgi pp

Når vi snakker om dramaturgi, kan vi blant annet snakke om:- Dramaturgens arbeid

- Oppbygging og virkning (enkeltverk, sjangre, tidsepoker)

- Dramaturgi som en bestemt modell

Page 4: Dramaturgi pp

Dramaturgiske modeller”All models are wrong,some are useful” (George Box)

Aristotelisk

Episk

Simultan

Metafiksjonell

Klassisk, Hollywood, dramatisk kronologi, innlevelse,

Fortellende, brudd, betraktning

Likestilt Samtidighet som ikke skaper helhet

Page 5: Dramaturgi pp

Dramaturgi i historisk perspektiv

• Antikken - Aristoteles og tragediens oppbygging

• Middelalderen - episodisk, simultanitet• Renessansen

– Dramaturgi uten skrevet tekst (Commedia dell arte)

– Shakespeare utnytter og utfordrer Aristoteles og klassistenes krav til tragedien og komedien.

Page 6: Dramaturgi pp
Page 7: Dramaturgi pp

ANTIKKEN: Poetikken og Aristoteles

• Dramaturgiens startpunkt; Poetikken (om diktekunsten) skrevet av Aristoteles ca år 330 f.Kr.

• Poetikk er en formulering av en kunstarts eller en sjangers egenart og virkning.

Page 8: Dramaturgi pp

• Poetikken utgjør en grunnstein i Vestens tenking om teater.

• Den greske grunnforståelsen av kunst som en etterlikning eller gjenspeiling av naturen har hatt stor betydning for den senere oppfatningen av teatret som samfunnets ”speil”.

• Aristoteles formulerer det klassiske skillet mellom komedie og tragedie.

• Dette er en tradisjon som har holdt seg til vår tid.

Page 9: Dramaturgi pp

Enhetlig handling

• Handlingen = fabelen

• Et bestemt krav om handlingens enhet.

• Handlingen må være både avsluttet og fullstendig.

• En begynnelse• En midte

• En slutt

Page 10: Dramaturgi pp

• Hendelser i handlingen som følger hverandre logisk, er det som vi i dag forstår som klassisk dramaturgi (modell!)

Page 11: Dramaturgi pp

Knute (desis)

• Stigende spenning som løper kontinuerlig gjennom forestillingen, og som topper seg på et bestemt punkt i handlingen.

• Spenningen skapes ved at alle handlingens elementer samles i en knute (desis).

• Desis rommer intrigen/konflikten.

Page 12: Dramaturgi pp

Omslag og gjenkjennelse

• Vendepunkt eller omslag (peripeti).

• Vendepunktet faller ideelt sett sammen med gjenkjennelsen (anagnorisis). Her gjennomskuer helten knuten og forstår sin egen skjebne.

Page 13: Dramaturgi pp

Løsning

• Knutens løsning (lysis).

• Handlingen tones ut, en ny orden opprettes. Eks: Kong Ødipus blinder seg selv som erkjennelsen på synden.

Page 14: Dramaturgi pp

Virkning

• Publikums innlevelse vil/skal/bør føre til sjelelig renselse (katharsis).

Page 15: Dramaturgi pp

MIDDELALDEREN

• Mysteriespillene: bibelens beretninger som en serie episoder, kunne være svært ulike i form og stil

• Utgjør likevel en helhetlig syklus (alle episodene befinner seg i samme univers: det bibelske)

• TID: Dramaturgisk anakronisme• ROM: stasjonsdramaturgi, simultanscenen• Dramaturgisk fleksibilitet.

Page 16: Dramaturgi pp

• Ingen ”Aristoteles” i middelalderen

• Ingen nedskrevne regler

• I det 20.århundret har mange teaterfornyere latt seg inspirere av middelalderens teater (utvikling av scenerommet, simultanitet som dramaturgisk modell)

Page 17: Dramaturgi pp

RENESSANSEN

Commedia dell arte- en dramaturgi basert på improvisasjon og

faste typer. - Binær (todelt) struktur

- Ofte bare to personer på scenen samtidig- Relasjonene: enten samarbeid eller motstand- Sosial status: enten høy eller lav- Vanskelig å peke på en hovedperson eller en helt

(omtrent like mange replikker)

Page 18: Dramaturgi pp

Shakespeare

”..enten det gjelder tragedie, komedie, historiespill, pastorale, pastoral komedie, historisk pastorale, tragisk historiespill, tragikomisk pastoralt historiespill - og alt sammen med eller uten tidens og stedets enhet” Polonius i Hamlet

Page 19: Dramaturgi pp

Shakespeares tragedier

• En persons liv og undergang, ofte med døden som utfall.

• Ansvarsfordelingen og årsaken til hovedpersonens fall kan være uklar

• Hos den tragiske renessansehelten griper personlige egenskaper, ytre omstendigheter og skjebnekrefter inn i hverandre.

Page 20: Dramaturgi pp

Shakespeares komedier• Ofte kjærlighet, fra kaos til harmoni.• Shakespeares komediers inneholder elementer og

strukturer fra mange tradisjoner, ikke bare den greske

• Unge elskende som må overkomme vanskeligheter, ofte skapt av eldre.

• Adskillelse og gjenforening. • Mistaken identities• En smart tjener• Spenninger innen en familie• Et sammensatt plot• Flittig bruk av ordspill

Page 21: Dramaturgi pp

Shakespeares brudd med klassisk dramaturgi

• Karakterene: det finnes tragiske skikkelser i komediene og burleske skikkelser i tragediene

• Shakespeares sjangerblanding hang sammen med teaterrommet: ingen faste kulisser anga sted eller sjanger.

• Brudd på enhetene: ofte mer enn en handlingstråd, også på flere steder

• Episke trekk: prolog og epilog• Spill i spillet• Enetale• Replikker direkte mot publikum

Page 22: Dramaturgi pp

Kan vi bruke Aristoteles sin modell til å si noe om ”much

ado about nothing?”- gjør kort rede for fabelen (handlingsganen) i

”much ado about nothing”- Hvem mener du er hovedpersonen(e)?

Begrunn svaret.- Beskriv knuten (desis): spenningen

(hovedkonflikten, intrigen)- Hvor vil du plassere vendepunktet (peripeti)

og gjenkjennelsen (anagnorisis)? Begrunn svaret

- Opplevde du Katharsis? :)

Page 23: Dramaturgi pp

Typisk shakespeare?

• På hvilken måte er dette en typisk Shakespare-komedie? Vis med eksempler

• Hvilke trekk fra commedia dell´ arte finner du i filmen? Vis med eksempler

• Lær deg ”sigh no more ladies” utenatt!