edu.hioa.noedu.hioa.no/BedriftsokonomiI-mIKT/Boka-Grunnleggende … · Web viewAage Sending . Grunnleggende regnskap . 3. utgave . Utdrag med oppgaver mv. beregnet på prosjektorbruk

Aage Sending

Grunnleggende regnskap 3. utgave

Utdrag med oppgaver mv. beregnet på prosjektorbruk til gjennomgangen

(Filen består av 257 s)

1

1 Regnskap i perspektiv Hva er regnskap?

o har som hovedoppgave å fremskaffe økonomisk informasjon om virksomheten, særlig om den økonomiske stillingen og den økonomiske utviklingen.

o Den økonomiske stillingen fremgår normalt av det vi kaller balansen: eiendeler gjeld egenkapital

o Den økonomiske utviklingen belyses gjennom måling av de økonomiske resultatene virksomheten oppnår. inntektene kostnadene resultatet

Hvorfor har man regnskap? o Noen har regnskap fordi andre krever det. o Mange har regnskap fordi man selv har nytte av det,

ikke minst for å kunne styre økonomien og treffe bedre beslutninger.

Et velfungerende regnskap er godt egnet til å bidra til riktige veivalg , og er

særdeles godt egnet til å fortelle hvor man befinner seg økonomisk.

I regnskapsarbeidet står følgende oppgaver sentralt: verdimåling som gir kostnader og inntekter i henhold

til nærmere fastsatte regler registrering av regnskapsmessige transaksjoner i

henhold til bilag/regnskapsdokumentasjon presentasjon av regnskapsdataene

2

Ulike regnskapstyper og hva de brukes til

• Årsregnskapet (finansregnskapet, eksternregnskapet, det offisielle regnskapet) Dette skal informere om, eller gi mulighet for å

analysere: lønnsomhet likviditet soliditet

• Driftsregnskapet (internregnskapet). beslutnings- og kontrollorientert regnskap,

hovedinstrumentet for å kunne drive økonomistyring.

• Skatteregnskapet • Miljøregnskap.

1.2.1 Egentreningsoppgave – hvorfor regnskap?

Bridgelagets kasserer er en klippe i lokalsamfunnet, medlem av menighetsrådet, formann i borettslaget og trener for puttelaget, og en person som alle betrakter som ærligheten selv. Hvorfor bør han avlegge regnskap overfor lagets medlemmer, selv om de årlige inntekter og kostnader bare beløper seg til rundt kr 5 000, og til tross for at alle sier «Vi stoler på deg!»?

3

1.3.1 Oppgave – regnskapsplikt og bokføringsplikt Er et enkeltpersonforetak med 15 ansatte og en balansesum på 12 millioner kroner regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter regnskapsloven? Man driver avgiftspliktig virksomhet.

1.3.2 Egentreningsoppgave – soliditet Vi har vært inne på at regnskapet blant annet skal vise noe om soliditeten. Jo høyere egenkapital et selskap har, desto mer solid sier man at det er. Høy egenkapital anses i mange sammenhenger som en fordel.

a) Hvorfor er høy egenkapital ofte en fordel når man skal låne penger?

b) På hvilken måte kan det være en fordel med høy egenkapital fremfor mye lån når man er inne i en periode med dårlig likviditet (= dårlig betalingsevne)?

• Konto, kontoplan, saldo og saldobalanse

o Konto er et «taksameter» o Kontoplan er en opplisting av alle kontoene man o Saldo på en konto angir netto på kontoen i perioden o Saldobalansen er en opplisting av hva alle

taksametrene viser på et gitt tidspunkt

4

2 Litt om hovedrapportene

De mest sentrale regnskapsrapportene i årsregnskapet er

■ resultatoppstillingen■ balanseoppstillingen ■ kontantstrømoppstillingen

Resultatoppstillingen

Salgsinntekt+ Annen driftsinntekt = Sum driftsinntekter – Varekostnad – Lønnskostnad – Avskrivninger på varige driftsmidler – Nedskrivning på varige driftsmidler – Annen driftskostnad = Driftsresultat + Renteinntekt – Rentekostnad = Ordinært resultat før skattekostnad – Skattekostnad på ordinært resultat = Ordinært resultat = Årsresultat

5

2.1.1 Oppgave – resultatoppstillingen

a) Hva er betegnelsen på regnskapsrapporten som viser den økonomiske stillingen, og hvilken rapport forteller hvordan det går?

b) Hva skjer med driftsresultatet om rentekostnadene øker?

c) Skattekostnaden i resultatoppstillingen består av to elementer. Hvilke

d) Vil gunstige skattemessige avskrivningsregler medføre at skattekostnaden går ned?

e) Hvor blir det av overskuddet som ikke deles ut som utbytte til eierne?

f) Hva inngår på linjen for lønnskostnad i resultatoppstillingen?

g) Nevn noen eksempler på andre driftskostnader.

6

2.1.2 Egentreningsoppgave – resultatoppstillingen Spørsmålene er dels fra dette delkapitlet, dels repetisjon av tidligere stoff. a) På hvilken linje i resultatoppstillingen, i henhold til lovens

oppstillingsplan, vil pensjonspremien som betales for de ansatte, slå ut? ?

b) I hvilken retning vil økt renteinntekt påvirke driftsresultatet? ?

c) En nystartet virksomhet har kjøpt inn varer til lager for kr 100 000. Av disse er 60 % solgt i perioden. Salgsinntekten beløp seg til kr 180 000. Hva utgjør eiendelen varelager ved periodens slutt, og hvor mye skal belastes resultatoppstillingen som varekostnad? ?

d) Er et enkeltpersonforetak med 21 ansatte og en balansesum på 12 millioner kroner regnskapspliktig etter regnskapsloven? ?

e) Er et knøttlite aksjeselskap med én aksjonær regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven? Man driver avgiftspliktig virksomhet. ?

7

Balanseoppstillingen

En balanse for en enkel virksomhet kan se slik ut, gruppert i henhold til regnskapsloven: InventarVarelagerBankinnskudd

150 000120 000

30 000

EgenkapitalLangsiktig gjeldDicerse kortsiktig gjeldLevrandørgjeld

130 00090 00030 00050 000

Sum eiendeler 300 000 Sum egenkapital/gjeld 300 000

Anve

ndel

se a

v m

idle

r Eiendeler (E) Egenkapital (EK) og gjeld Anskaffelse av midler

Anleggsmidler (AM) (tomter, bygninger, maskiner, inventar m.m.)

Egenkapital (EK) (innskutt og annen egenkapital)

Langsiktige gjeld (LG) (langsiktig pantelån m.m.)

Omløpsmidler (OM) (varelager, kundefordringer, bankinnskudd, kontanter m.m.)

Kortsiktig gjeld (KG) (kortsiktige lån, leverandørgjeld m.m.)

8

2.2.1 Oppgave – balansen

a) Den ene siden av balansen viser hvor midlene man har brukt til ulike anskaffelser, er kommet fra. Hvilke hovedposter inngår her?

b) Kassekreditt er en låneform som ganske mange virksomheter benytter seg av. Hva kaller man grensen man kan låne opp til?

c) Kassekreditten kan deles i en utnyttet og en uutnyttet del. Hva er det man finner i balansen?

d) Hva innebærer det at man selger på kreditt?

e) Hvorfor betegnes oversikten over eiendeler og egenkapital/gjeld en balanse?

f) Hva ligger i begrepet «skjulte reserver»?

9

2.2.2 Egentreningsoppgave – balanseforståelse

a) Fyll ut figuren nedenfor med betegnelsene vi bruker på hovedgruppene i balansen. Fyll den ut uten å «jukse» ved å slå opp andre steder i boka. Disse begrepene er det viktig å ha på plass i fortsettelsen. Øverste boks på hver side betegner hele balansesiden. ?

b) Når får en virksomhet kundefordringer?

c) En virksomhet har eiendeler for kr 1 200 000. Gjelden er kr 800 000. Differansen mellom gjeld og eiendeler er kr 400 000. Hva er betegnelsen på denne differansen?

d) Det skilles mellom innskutt egenkapital og annen egenkapital. Hvor avleirer tilbakeholdte overskudd seg?

e) Hvordan finner man reell verdi av egenkapitalen? ?

f) Når man har skjulte reserver i bygninger, er da reell egenkapital høyere eller lavere enn det regnskapet viser?

g) Kassekredittens limit er 500 000. Utnyttet del utgjør 300 000 og ubenyttet 200 000. Hva vil stå i balansen som gjeld?

10

2.2.3 Egentreningsoppgave – balanseforståelse Vi nevnte foran at eiendelene ved den skattemessige formuesberegningen kan ha en lav verdi i forhold til den virkelige verdien. Det betyr at den personlige, skattemessige balansen egentlig er feil eller i det minste urealistisk, og at reell formue er høyere enn det som vises. Slik er det også ofte med bedriftenes balanser. Særlig verdien av bygninger vil ofte være undervurdert. De ble kanskje anskaffet for mange år siden, er avskrevet år for år, er godt vedlikeholdt slik at de nærmest fremstår som nye, og kan i realiteten ha hatt en betydelig verdistigning. Men det hender også at eiendelene har lavere verdi enn hva som er registrert i regnskapet, selv om det egentlig ikke skal forekomme over noe tid siden det i en slik situasjon foreligger plikt til nedskrivning. Oppskrivning er derimot normalt ikke tillatt i norsk årsregnskap. a) La oss anta at en virksomhet har merverdier i sine

bygninger på kr 5 000 000 i forhold til det som er registrert i regnskapet. Hvordan vil de ulike hovedpostene i balansen (anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital og gjeld) påvirkes om man korrigerer til virkelige verdier på bygningene? Vi ser bort fra eventuell skatt på denne merverdien. For ordens skyld gjentas at oppskrivning av verdiene ikke er tillatt registrert i vanlig norsk årsregnskap. Det er bare ved analyse av tallene vi eventuelt gjør slike korreksjoner. ?

b) Blir eierne bedre stilt etter at verdien av eiendelene og egenkapitalen er justert opp, slik du trolig foreslo i foregående spørsmål?

c) En virksomhet har eiendeler for kr 12 000 000. Egenkapitalen utgjør kr 4 000 000. Hva utgjør virksomhetens gjeld?

d) Er kundefordringer en eiendel, egenkapital eller gjeld?

11

12

2.2.4 Egentreningsoppgave – balanseforståelse

a) En virksomhet har brukt kr 443 000 av kassekreditten. Ubenyttet del utgjør kr 457 000. Hva er kassekredittens limit?

b) Hva skjer med gjelden i balansen når kassekredittens limit økes?

c) Hva er normalt mest likvid, varelager eller lettomsettelige børsnoterte aksjer?

d) Hva kommer høyest opp i balansen, langsiktig gjeld eller egenkapital?

e) Hva kjennetegner en virksomhet som er solid?

f) Hva kjennetegner en virksomhet som er likvid?

g) Du har plutselig vært så heldig å få en god slump penger som du gjerne vil investere i økonomisk virksomhet i form av egenkapital. Det ene prosjektet forventes å gi 12 % avkastning på pengene, det andre 13 % (egenkapitalrentabilitet). Hva vil du legge vekt på ved det endelige valget?

13

2.2.5 Oppgave – balansens innhold Fra en bedrift har vi oppgitt følgende balansetall: Egenkapital 100 000 Total gjeld 50 000 Kortsiktig gjeld60 000 Anleggsmidler60 000 Fyll gjerne ut hjelpefiguren under for å få frem balansesammenhengene før du besvarer spørsmålene nedenfor.

Sum eiendeler Sum egenkapital/gjeld

a) Hvor mye utgjør totale eiendeler? Hva er sum omløpsmidler?

b) Hva ville reell egenkapital vært om anleggsmidlene egentlig var verd kr 30 000 mer enn anført, mens omløpsmidler og gjeld var uendret? Se bort fra skatt.

c) Hvor mye kapital har virksomheten totalt anvendt?

d) Hvor mye kapital har man totalt skaffet til veie?

e) Hvor har midlene som virksomheten har brukt, kommet fra?

f) Hvilke hovedgrupper i balansen endres dersom bedriften tar opp et pantelån med 20 års løpetid på kr 200 000 for å styrke betalingsevnen (likviditeten)?

14

15

2.3 Sammenhengen mellom resultat og balanse

Figur 2.1 Sammenheng mellom resultat og balanse

2.3.1 Oppgave – saldobalansen Etter at det vesentligste av transaksjonene for januar er registrert, viser et sammendrag av saldobalansen følgende summer (før disponering av overskuddet):

Eiendeler 3 200 000Egenkapital 1 600 000Gjeld 1 400 000Inntekter 8 000 000Kostnader ? (tallet falt ut)

For ordens skyld gjøres oppmerksom på at saldobalansen her er oppgitt med logiske fortegn. Når vi senere kommer til «ekte» saldobalanser, vil saldoene være oppført med + eller – foran. Dette er symboler for debet og kredit, men det er det litt for tidlig å gå nærmere inn på.

Bedriften går med overskudd. Hva er kostnadene i perioden og overskuddet så langt?

16

17

Kontantstrømoppstillingen

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan virksomheten o skaffet seg og anvendte kontanter i løpet av

perioden. Den fokuserer på innog utbetalinger, ikke på kostnader og inntekter

Man skiller gjerne mellom følgende hovedgrupper av kontantstrømtransaksjoner:

1. Kontantstrømmer fra driften eller det man gjerne betegner operasjonelle aktiviteter. Her kommer innstrømmene fra salget og rente- og utbytteinnbetalinger. Utstrømmene skyldes betalinger for ressursanskaffelser (lønn, materialkjøp m.m.) knyttet til driften, men ikke investeringer. Utstrømmene omfatter også renteutbetalinger og skattebetalinger.

2. Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter. Innstrømmene her består først og fremst av nye lån (kort- og langsiktige), men også kapital kalt inn fra eierne. Utstrømmene oppstår gjennom nedbetaling av gjeld, utbetaling av utbytte og mer sjelden gjennom utbetaling av egenkapital. Merk at gjeldsrenter ikke er med her, men anses å vedrøre driften!

3. Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter. Utstrømmene her består av betalinger for kjøp av driftsmidler og andre investeringer. Innbetalingene kommer fra salg av driftsmidler og andre anleggsmidler.

18

2.4.1 Oppgave – kontantstrømoppstilling Et børsnotert selskap har fremlagt følgende kontantstrømoversikt (1 000 kr):

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Ordinært resultat før skattekostnad 846Ordinære avskrivninger 7 259 Effekt av valutakursendringer – 233Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler – 24 Endring i kundefordringer – 5 940 Endring i leverandørgjeld – 1 049Endringer i konsernmellomværender 0 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 4 800 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 5 659

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 4 972 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler – 3 816 Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1 156

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Nedbetaling leasingforpliktelse - 2 646 Innbetaling av egenkapital 22 388 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 19 742

Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende26 557 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 1.1. 16 851 Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l pr. 31.12. 43 407

Basert på denne oversikten skal du besvare spørsmål a–c nedenfor.

a) Virksomheten har bedret sin likviditet betydelig i løpet av året. Hva var hovedkilden?

19

b) Hvor mye ble bedriftens likviditet forverret på grunn av investeringsaktivitetene?

c) Under tilført fra operasjonelle aktiviteter står endring i kundefordringer med «–», det vil si at virksomheten er tappet for likvider på grunn av endringen i kundefordringer. Har da kundefordringene økt eller blitt redusert?

20

d) Sett «O» etter kontantstrømelementer fra drift eller operasjonelle aktiviteter, «F» for elementer som inngår i finansieringsaktiviteter, og «I» ved investeringsaktiviteter.

1 Utbetaling for nye maskiner2 Betalt ut lønn3 Fått utbetalt et nytt banklån4 Betalt avdrag på lån5 Betalt renter på lån

6 Fått innbetalt renteinntekter7 Betalt et utbytte8 Betalt kontant for vareleveranser9 Betalt vareleverandør for en

tidligere leveranse på kreditt

21

2.5 Oppsummerende oppgaver

2.5.1 Oppgave – årsregnskapselementer a) Kryss av for hvilke poster som er anleggsmidler nedenfor. Postene uten kryss skal da være omløpsmidler.

a Bankinnskuddb Inventarc Varelagerd Kundefordringer

e Kontorbygningf Maskinerg Varebilh Tomt

b) Kryss av for poster som påvirker driftsresultatet.

a Feriepengerb Renteinntekterc Salgsinntekterd Lønne Rentekostnader

f Arbeidsgiveravgiftg Avskrivningerh Gevinst ved salg av varebili Tap på fordringerj skatt

c) Regnskapet forteller noe om virksomhetens likviditet. Hva ligger i uttrykket likviditet?

d) En virksomhet har en egenkapital på kr 1 000 000, kortsiktig gjeld på kr 500 000, langsiktig gjeld på kr 400 000 og anleggsmidler for kr 1 200 000. Hva beløper omløpsmidlene seg til?

e) Vi forutsetter at man har et overskudd på kr 400 000, og at det ikke betales noe utbytte. Vil man da ved starten av året etter finne årsoverskuddet igjen blant eiendeler, egenkapital eller gjeld?

22

Hvordan kan man finne sin private egenkapital? Det er neppe nok å se i lommeboka. La oss anta at en students økonomiske situasjon kan beskrives som nedenfor (postene er i vilkårlig orden): Bil 20 000 Salgbare bøker 3 500Sykkel 2 400 Studielån 30 000Billån, rest 8 000 Lommebok i slangeskinn 600Lommebokinnhold 1 500 Hytte (arvet) 160 000

Verdianslag på eiendeler er ikke alltid lett å gi. Verdivurdering er da også et hovedproblem i regnskap, særlig når det gjelder eiendeler. Skal man finne reell egenkapital, må man ha reelle verdier på eiendeler og gjeld. Forutsett at de oppgitte verdier er reelle. Bedrifter og personer finner sin reelle egenkapital på samme måte. For personer kalles gjerne egenkapitalen formue.

f) Hva er studentens egenkapital (formue) basert på opplysningene foran?

g) Oles sykkelhus er et enkeltpersonforetak med 15 ansatte og et årlig salg på kr 15 000 000. Balansesummen er kr 9 000 000. Er virksomheten regnskapspliktig etter regnskapsloven? Er man pliktig til å følge bokføringsloven?

h) Pers sykkel- og sparkservice AS har en årlig salgsinntekt på kr 6 000 000 og har 7 ansatte. Er virksomheten regnskapspliktig etter regnskapsloven? Er de pliktige til å følge bokføringsloven?

i) Det er kjøpt inn varer for kr 100 000 i perioden, og varelageret har økt med kr 20 000. Hva er periodens utgift og kostnad når vi bare ser på varene?

23

2.5.2 Egentreningsoppgave – grunnl. regnskapsinnsikt

a) Nevn de to rapportene i årsregnskapet som alle som avlegger regnskap, utarbeider.

b) Nevn to hovedkilder for langsiktig kapital til et foretak. Bruk regnskapsmessige begreper, ikke konkrete kildenavn.

c) La oss anta at du vurderer å starte egen næringsvirksomhet, og at du akter å satse et ikke ubetydelig beløp av egne midler (egenkapital). Hva mener du om utsagnet «Egenkapital er billigere enn lånekapital!»?

d) Nevn de viktigste kostnadselementene som tas med når driftsresultatet beregnes.

e) Hvilke hovedgrupper (AM, OM, EK, LG eller KG) i balansen øker/minker dersom eierne innbetaler egenkapital med kr 100 000 til virksomhetens bankkonto?

f) Er det riktig at resultatoppstillingen viser den økonomiske stillingen, mens balansen viser hvordan det går?

g) Ved årets slutt disponeres overskuddet og fordeles ut på balansen. Det er bare balansepostene som føres videre inn i et nytt år. Alle resultatkontoer nullstilles når et nytt år påbegynnes. En virksomhet har et årsoverskudd på kr

24

550 000. På hvilken måte tas dette overskuddet med inn i det nye året når det ikke betales noe utbytte?

h) En virksomhet har et overskudd før skatter på kr 2 000 000. Store skattemessige avskrivninger gjør at skattbart overskudd bare blir kr 1 000 000, og betalbar skatt blir da kr 280 000 (28 % av kr 1 000 000). Hva blir skattekostnaden når det for øvrig er lik vurdering av kostnader og inntekter i års- og skatteregnskapet?

i) Det kan være stor forskjell på en virksomhets likvidresultat og resultatoppstillingens resultat, men i det lange løp vil det ofte være en viss sammenheng. Hva er viktigst med tanke på å unngå konkurs, tilfredsstillende likviditet eller tilfredsstillende lønnsomhet?

j) Den vanligste måten å styrke en bedrifts egenkapital på er ikke gjennom innbetaling fra eierne, som man kanskje skulle tro. Hva kan det da være?

k) Kassekreditt omfatter begreper som limit, trukket og ubenyttet. Forklar kort forskjellen mellom begrepene. Hva er det som kommer med i balansen som gjeld?

25

2.5.3 Test deg selv – grunnleggende regnskapsinnsikt Kryss av for rimelig riktige påstander nedenfor (eller marker med

grønt i denne filen!) : ❏ 1 Alle aksjeselskaper har full regnskapsplikt. ❏ 2 Kostnadene fremgår av balansen. ❏ 3 Resultatoppstillingen er et øyeblikksbilde, mens

balansen viser hva som har skjedd i perioden. ❏ 4 Bankinnskudd er ikke en eiendel. ❏ 5 Inntektene i perioden fremgår av resultatoppstillingen. ❏ 6 Anleggsmidler kommer etter omløpsmidlene i balansen

oppstilt i henhold til regnskapsloven. ❏ 7 Den langsiktige kapitalanskaffelsen består av

egenkapital og langsiktig gjeld. ❏ 8 En virksomhet har total gjeld på 1 000 og totale

eiendeler på 1 600. Da må egenkapitalen utgjøre 600. ❏ 9 Gjeld som har forfall lenger frem i tid enn 12 måneder,

grupperes gjerne som langsiktig gjeld. ❏ 10 Varelageret grupperes blant anleggsmidlene. ❏ 11 Dersom man har kjøpt en maskin på kreditt, vil ikke

lenger balansens to sider være like store. ❏ 12 Egenkapitalen kan man telle opp på samme måte som

kontantbeholdningen. ❏ 13 Reell egenkapital på et gitt tidspunkt er forskjellen

mellom reell verdi på eiendelene og den reelle verdien på gjelden.

❏ 14 Mange virksomheter har bygninger som er mer verd enn det som er registrert i regnskapet. Det innebærer i så fall at den reelle egenkapitalen er høyere enn det som fremgår av regnskapet.

❏ 15 Omløpsmidler består normalt av eiendeler som enten er likvider (penger) eller forventes å bli det i løpet av en 12-månedersperiode.

❏ 16 En analyse av likviditeten belyser virksomhetens evne til å innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

❏ 17 På balansen grupperes postene i likviditets- eller forfallsorden. Gjeld som forfaller i nær fremtid, grupperes sist, mens langsiktig kapital kommer først. Likvider som bankinnskudd grupperes til slutt, mens bygninger og maskiner grupperes først.

26

❏ 18 Skattekostnaden i resultatregnskapet kan bestå av mer enn betalbar skatt (= vanlig skatt til myndighetene). Den kan også bestå av endring i utsatt skatteforpliktelse.

❏ 19 Når alle bilag er ført, finner man resultatet ved å se på forskjellen mellom summen av kostnadskontoene og summen av inntektskontoene. (Vi ser bort fra at det kan være et tolkningsproblem av fortegnet, noe som vi senere skal komme tilbake til.)

❏ 20 Når alle bilag er ført, men før overskuddet disponeres, kan man også finne resultatet ved å se på differansen mellom eiendeler og sum egenkapital/gjeld.

❏ 21 Kioskeriet, som eies og drives av Peder Aas (enkeltpersonforetak), har en årlig omsetning på kr 3 750 000 inklusive mva. Eiendelene er totalt kr 450 000, og i virksomheten utføres det to årsverk. I dette tilfellet er man regnskapspliktig etter regnskapsloven.

❏ 22 Vi bygger videre på opplysningene over. Ut fra de opplysningene er Kioskeriet ikke regnskapspliktig. Derimot er man bokføringspliktig på grunn av at man driver avgiftspliktig omsetning.

❏ 23 Om Peder Aas omdanner virksomheten til et aksjeselskap og driver virksomheten i omtrent samme beskjedne omfang som før, vil han både bli underlagt regnskapsloven og bokføringsloven.

❏ 24 Viktige elementer i regnskapsarbeidet er verdimåling, registrering og presentasjon.

❏ 25 Den økonomiske stillingen beskrives gjerne gjennom en oversikt over eiendelene som disponeres/eies, gjelden man har pådratt seg, og egenkapitalen. Denne oversikten betegnes balansen.

❏ 26 Når man skal beskrive hvordan virksomheten går, ser man på inntekter og kostnader, det vil si setter opp en resultatoppstilling.

❏ 27 I årsregnskapet og skatteregnskapet er man undergitt lover og regler. I driftsregnskapet gjør man langt på vei hva man har lyst til, og det som man selv finner fornuftig.

❏ 28 Skatteregnskapet sammenfaller i alt vesentlig med årsregnskapet, men på enkelte punkter avviker kostnads- og inntektsvurderingen. Vi kan si at skatteregnskapet er årsregnskapet justert for noen forholdsvis få avvikende verdimålinger. Ofte gjøres

27

justeringene for å få ned det skattemessige resultatet, eller man må justere for poster man har i regnskapet, men som ikke er skattemessig gangbare.

❏ 29 Likviditetsanalyse dreier seg om analyse av virksomhetens betalingsevne.

❏ 30 Eiendeler er lik egenkapital fratrukket gjeld. ❏ 31 Kassekredittens limit er lik hva som til enhver tid er

brukt av kassekreditten.

28

3 Konto, kontonummer og kontoplan

Sentrale elementer og begreper i regnskapsproduksjonen er ■ konto/kontonummer ■ kontoplan

I kapittel 5 vil vi se på ytterligere noen sentrale elementer: ■ debet/kredit ■ saldo, saldering og saldobalanse ■ regnskapsavslutning – og i tillegg se litt grundigere på det dobbelte bokholderis prinsipp.

29

Kontonummer og kontoplan En svært enkel kontoplan kan se slik ut:1460 Varebeholdning 2600 Skattetrekk1500 Kundefordringer 3000 Slagsinntekter1900 Kontanter 4300 Vareforbruk1920 Bankinnskudd 5000 Lønnskostnader2000 Egenkapital 5400 Arbeidsgiveravgift2400 Leverandørgjeld 7790 Andre driftskostnader

Norsk Standard (NS) 4102: Grunnkontoramme og regnskapsoppstilling.

Forståelse av kontonummereringen i henhold til NS 4102 gir mye «gratis» i regnskapsarbeidet. Det gjelder blant annet

ved konteringen, det å finne og angi riktige kontoer for transaksjonene ved selve den tekniske regnskapsregistreringen ved regnskapsavslutningen når kontoene skal grupperes ut på de ulike

rapportene

Hovedgrupperingen etter NS 4102 er basert på regnskapsloven, og bygger på følgende nummersystem (x står for et tall mellom 0 og 9): 1x Eiendeler. De mest likvide eiendelene har høyest

nummer.

Balanse- kontoer

2x Egenkapital og gjeldMerk. 20x er egenkapital og 21x–29x er gjeld. Jo mer kortsiktig, desto høyere nummer.

3x–8x Inntekter og kostnader

Resultat-kontoer

3x = inntekter4x = varekostnader5x = lønnskostnader, inklusive sosiale kostnader6x – 7x = andre driftskostnader, av- og nedskrivninger8x = renter, ekstraordinære poster, skatter m.m.(9x = forbeholdt driftsregnskap eller andre behov)

30

31

3.2.1 Egentreningsoppgave – kontonummer Nedenfor følger noen eksempler på ulike kontoer. Tekstene på kontoene er bevisst gjort litt uklare, men det vil bare gjelde for de ukyndige. Om du gjør deg noen refleksjoner rundt selve kontonummeret i kombinasjon med kontoteksten, vil de bli krystallklare og entydige. Svar på spørsmålene litt mer utdypende enn bare ja eller nei. Svarene gis ut fra den konkrete kontoen, ikke ut fra hva motposten eventuelt kan ha medført. a) Vil saldo på konto 2770 Arbeidsgiveravgift påvirke resultatoppstillingen?

b) Vil saldo på konto 5400 Arbeidsgiveravgift påvirke resultatoppstillingen?

c) Vil saldo på konto 4190 Varer i arbeid påvirke balansen?

d) Vil saldo på konto 1420 Varer i arbeid påvirke resultatoppstillingen?

e) Vil saldo på konto 4190 Varer i arbeid påvirke resultatoppstillingen?

f) Vil saldo på konto 1730 Reiseforskudd påvirke resultatoppstillingen?

g) I hvilken kontoklasse finner man egenkapitalen?

32

h) I hvilken kontogruppe finner man egenkapitalen?

33

3.2.2 Oppgave – kontonummerbetydning a) Sett kryss foran de kontoer som vil påvirke resultatet når

regnskapet avsluttes (I denne filen bruk farge eller ”bold”): 14 Varelager

30 Salgsinntekter

12 Maskiner

40 Varekostnader

50 lønnskostnader

22 Pantelån

83 Endring utsatt skatt

69 Telefonkostnader

24 Leverandørgjeld

29 Feriepenger

63 Husleie

15 Kundefordringer

b) I hvilken rapport havner saldoene på 1x-kontoene og 2x-kontoene når regnskapet avsluttes, og hvor havner kontoene vi har krysset av på?

34

3.2.3 Oppgave – kontonummerbetydning a) Nedenfor er det gjengitt en del kontoer, basert på

systematikken i NS 4102. Teksten kan i noen tilfeller synes uklar, men i kombinasjon med kontonummeret bør innholdet være greit. Sett på en bokstav i svarfirkantene utenfor hver konto i henhold til kontoens art: E = eiendelskonto EK = egenkapitalkonto G = gjeldskonto R = resultatkonto

6300 Husleie2020 Overkursfond2800 Utbytte8300 Skatter2500 Skatter3000 Salgsinntekter4000 Materialer1400 Materialer8160 Valutatap2600 Skattetrekk1950 Skattetrekk2980 Garantikostnader3510 Uopptjent serviceinntekt2940 Ferielønn5180 Ferielønn4290 Beh.endring ferdigvarer

b) Hvilken av eiendelskontoene foran synes å være mest likvid?

c) Hvilken av gjeldskontoene i tabellen foran er mest kortsiktig?

d) En av kontoene i høyre del av tabellen foran gjelder en bankkonto med skattetrekksmidler. Hvilken konto er det?

35

3.2.4 Egentreningsoppgave – kontonummerforståelse

En virksomhets saldobalanse (= liste over alle kontoer med akkumulert nettobeløp) fremgår av tabellen nedenfor. Vi vil senere få innsikt i at eiendeler er registrert med +, gjeld med –, inntekter med – og kostnader med +. Ved løsningen av oppgaven godtar vi imidlertid bare at det er slik, uten å forvente den dypere forståelse av dette.1400 Råvarer + 150 1500 Kundefordringer + 150 1920 Bankinnskudd + 100 2000 Egenkapital – 180 2240 Pantelån – 100 2400 Leverandørgjeld – 20 3000 Salgsinntekter – 5 100 4300 Varekjøp + 3 000 4390 Beholdningsendring varer – 100 5000 Lønn + 2 0006900 Telefon + 808150 Rentekostnad + 20

a) Hva beløper denne virksomhetens totale eiendeler seg til?

b) Hvor stor er virksomhetens gjeld?

c) Selv om det er tidlig i kurset og forståelsen av saldobalansen kanskje ikke er fullt utviklet, bes du gjøre et forsøk på å finne om det er over- eller underskudd i regnskapet foran, og hvor stort det er.

d) Hvor mye vil den bokførte egenkapitalen øke ved regnskapsavslutningen dersom det ikke betales utbytte? Se bort fra skatt.

36

4 Transaksjoners effekt på balanseligningen

Forståelse av effekten av regnskapstransaksjoner på resultat og balanse i et logisk perspektiv ved hjelp av

balanseligningen og det dobbelte bokholderis prinsipp.

Det dobbelte bokholderis prinsipp innebærer at en transaksjon medfører bevegelser to steder (i noen

tilfeller flere, dersom beløpet fordeles på flere kontoer); en transaksjon skal alltid påvirke balansen like mye på

begge sider, eller om bevegelsene er på samme side, så skjer de med samme beløp, men i motsatt retning. I denne forbindelse oppfatter vi resultatkontoene som underkontoer til egenkapitalen.

Vi har tidligere sett på balansen og at den består av eiendeler egenkapital og gjeld

Eiendeler = egenkapital + gjeld

Anleggsmidler + omløpsmidler = egenkapital + langsiktig gjeld + kortsiktig gjeld

Når vi fremover skal se på effekten av ulike regnskapstransaksjoner, vil vi bruke balanseligningen:

EIENDELER=

EGENKAPITAL+

GJELD

AM + OM EK 1/1 + innbet. + Resultat i

perioden LG + KG

37

Når du starter en ny virksomhet, oppstår det straks noen regnskapstransaksjoner. Vi legger til grunn at du skyter inn kr 100 000, midler som går inn på virksomhetens bankkonto. Hva medfører dette i balanseligningen? Det presiseres at vi her bruker logiske fortegn, «+» betyr økning og «–» betyr reduksjon.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM

+

OM EK 1/1 + innbet.

+

Resultat i perioden LG

+

KG

Bank +

100 000+

100 000

La oss nå anta at du tar kr 5 000 ut av banken for å ha som kontanter (kassebeholdning) til å dekke noen mindre utgifter. Hvilke bevegelser får vi da i balanseligningen (balansen)?

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+

OM EK 1/1 + innbet.

+


+KG

Bank –5 000Kasse+5 000

Etter den siste transaksjonen vil vi ha 95 000 i banken og 5 000 i kassa, det vil si totale eiendeler på 100 000, og fortsatt en egenkapital på 100 000.

La oss se på ytterligere noen transaksjoner, og effekten av disse på balanseligningen.

1 Virksomheten kjøper en varebil til kr 90 000. Hvilke bevegelser gir det i balanseligningen? Betalingen skjedde kontant fra bankkontoen.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+

OM EK 1/1 + innbet.

+


+KG

Biler+ 90 000

Bank – 90 000

38

2 Det er solgt varer kontant for kr 8 000. Denne transaksjonen må vi se i sammenheng med den neste for å få et samlet bilde av handelen. Effekten av salget isolert sett blir slik:

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+

OM EK 1/1 + innbet.

+


+KG

Kasse+8 000

+8 000

3 Vareforbruket knyttet til salget registrert i foregående moment, var kr 5 000. Det gir følgende bevegelser:

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+

OM EK 1/1 + innbet.

+


+KG

Varelager–5 000

–5 000

Resultat- og balanseeffekten av varesalget blir kanskje tydeligere om vi fører både inntektene og kostnadene samlet inn i endringsbalansen:

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+

OM EK 1/1 + innbet.

+


+KG

Kasse+8 000

+8 000

Varelager–5 000

–5 000

Vi ser at omløpsmidlene øker med kr 3 000, og overskuddet blir kr 3 000, som kommer som økning i egenkapitalen.

Varebilen vi kjøpte i transaksjon 1, hadde ingen resultateffekt ved selve kjøpet av bilen. Resultateffekten kommer senere i form av avskrivninger på grunn av bruken av bilen. La oss allerede nå, selv om det er tidlig i kurset, forsøke å forstå hva avskrivningene på varebilen med kr 9 000 det første året betyr regnskapsmessig:

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+

OM EK 1/1 + innbet.

+


+KG

Biler–9 000 –9 000

39

40

4.1.1 Oppgave – effekten av ulike regnskapstransaksjoner

Oppgaven består i å finne hvilken effekt transaksjonene oppgitt nedenfor har på balanseligningen. Ut- og innbetalingene skjer fra/til bankkontoen, også de betalingene som er betegnet kontant. Det skal brukes «+» og «–» med logisk betydning, økning og reduksjon, mens vi senere vil benytte dette som symboler for debet og kredit. 1 Kjøpt varer til lager kontant for kr 7 000. Betales fra

kassekreditt (2x-konto). EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+

OM EK 1/1 + innbet. +


+KG

2 Kjøpt varer til lager på kreditt for kr 20 000.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

3 Solgt varer kontant for kr 4 000. Samtidig registrerer vi vareforbruket på kr 3 000. Varene er tatt fra lager.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

4 Solgt varer på kreditt for kr 9 000. Vareforbruket for dette salget beløp seg til kr 6 000.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

5 Kjøpt nytt inventar for kr 20 000 kontant fra bankkonto.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

41

42

6 Avskrevet kr 5 000 på maskiner.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

43

4.1.2 Egentreningsoppgave – effekten av ulike regnskapstransaksjoner

Vis effekten av de ulike transaksjonstypene på balanseligningen. Ut- og innbetalingene skjer fra/til bankkontoen.

1 Fra eierne er det innkalt ny egenkapital med kr 50 000. Det er penger som innbetales.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

2 Tatt opp et langsiktig lån på kr 500 000.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

3 Betalt renter på lån med kr 15 000. Beløpet tilsvarer periodens rentekostnad.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

4 Betalt avdrag på lån med kr 46 000.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

5 Avskrevet på inventar kr 9 000.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

6 Betalt gjeld til leverandør med kr 12 000.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELD

AM+



+KG

44

5 Debet og kredit 5.1 Debet og kredit – regnskapsregistreringens trylleformler

Trekontoteorien gir følgende anvisning på konteringen: 1 Økning av eiendeler skjer ved debitering av en

eiendelskonto. Reduksjon av eiendeler skjer ved kreditering. 2 Økning av gjeld skjer ved kreditering av en gjeldskonto.

Reduksjon av gjelden skjer følgelig gjennom en debitering. 3 Økning av egenkapitalen skjer ved kreditering av en

egenkapitalkonto. Reduksjon av egenkapital skjer ved debitering av en egenkapitalkonto. Resultatposter med ugunstig resultateffekt, for eksempel kostnader av ulike slag, representerer i seg selv og isolert sett en reduksjon av egenkapitalen, og skal derfor debiteres en resultatkonto, egentlig en underkonto av egenkapitalen. Poster som har gunstig resultateffekt, for eksempel salgsinntekter, representerer en økning av egenkapitalen, og skal derfor krediteres en resultatkonto.

Trekontoteorien kan oppsummeres slik: 1x-kontoer Eiendeler

Debiteres ved økning Krediteres ved reduksjon

20-kontoer Egenkapital Krediteres ved økning Debiteres ved reduksjon

3x–8x-kontoer Resultatkontoer Positiv resultateffekt til kredit Negativ resultateffekt til debet

21–29-kontoer Gjeld Krediteres ved økning Debiteres ved reduksjon

Debetposteringer skjer med +, det vil si at «+» betyr debet. 45

Kreditposteringer skjer med –, det vil si at «–» betyr kredit.

5.2.1 Oppgave – saldo på konto

En T-konto viser følgende tall:

En fortegnskonto viser disse tallene:

Debet Kredit + 200200 – 100

100 – 5050 + 75

75 – 120120 + 45

45 – 3030

1 Salder T-kontoen foran og summer fortegnskontoen.

2 Avgjør om T-kontoen foran har en debet- eller kreditsaldo.

3 Hva er saldoen på fortegnskontoen foran, og er det en debet- eller kreditsaldo?

Som vi ser, er det de samme posteringene som vi hadde i spørsmål 1)! Men hvor var det enklest å finne saldo, og også gi den riktig betegnelse, om det var en debet- eller kreditsaldo?

4 En saldobalanse viser blant annet følgende saldoer:Konto 2400 Leverandørgjeld – 320 000Konto 2380 Kassekreditt + 127 000

a) Viser kontoene debet- eller kreditsaldoer?

b) Tolk saldoen på konto 2380. Skylder vi penger?

46

Litt om regnskapsavslutningen

Når alle regnskapsmessige transaksjoner i perioden er registrert, er tiden inne for avslutning av regnskapet.

Siste moment i regnskapsavslutningen er: o disponeringen av overskuddet. Ved disponeringen overfører

vi overskuddet til egenkapitalen i balansen, i den grad det overstiger utbyttet.

En saldobalanse før disponering av årets overskudd vises nedenfor. Her er fortegnene bokføringstekniske, dvs. + står for debetsaldo og – står for kreditsaldo. Vi må ikke forveksle det med noe positivt eller negativt. Det forstår vi når vi ser at inntektene fremkommer med – og kostnadene med +. Men det fine er at de kan brukes til summering.

1460 Varer + 1 2001500 Kundefordringer + 1 5001920 Bank + 1 000Sum 1x-kontoer + 3 7002000 Aksjekapital – 5002050 Annen egenkapital – 4502240 Pantelån – 1 6002400 Leverandørgjeld – 400Sum 2x-kontoer – 2 9503000 Salgsinntekter – 10 0004300 Varekostnad + 7 6005000 Lønnskostnader + 1 4006900 Telefon + 508150 Rentekostnad + 200Sum 3x–8x-kontoer – 750Sum 1x–8x-kontoer 0

Regnskapsmessig resultat finnes ved å summere resultatkontoene (3x – 8x).

Om resultatkontoene gir et netto «negativt» beløp, har vi overskudd (da er kreditposteringene større enn debetposteringene på resultatkontoene).

47

Om resultatkontoene gir et netto «positivt» beløp, har vi underskudd.

F.o.m. kapittel 5 er ikke Egentreningsoppgavene tatt med i denne filen, men kun oppgaver og Test deg selv.

(Unntak Egentreningsoppgave 7.7.1)

48

5.2.3 Test deg selv – kontoer, kontering, resultat- og balanse Kryss av for de påstandene som er rimelig riktige nedenfor: ❏ 1 Konto 5000 Lønn debiteres for lønnskostnader. ❏ 2 Konto 8050 Renteinntekt debiteres for renteinntekt. ❏ 3 Bevegelse på konto 2000 Aksjekapital påvirker årets

overskudd direkte. ❏ 4 Når en kontoplan skal utarbeides, må man følge det som er

vedtatt som Norsk Standard. ❏ 5 Transaksjoner hvor beløp er lagret med + i en dataløsning,

er debetposteringer. ❏ 6 Inntekter registreres på resultatkontoer med – (kredit). ❏ 7 Kortsiktig gjeld viser hvilke krav vi står overfor innen

forholdsvis kort tid (innen 12 måneder), og omløpsmidlene viser hva vi har å stå imot kravene med på kort sikt. Det er derfor viktig at omløpsmidlene er større enn kortsiktig gjeld.

❏ 8 Etter gjeldende regnskapslov grupperes egenkapitalen foran gjeld, mens det tidligere var motsatt.

❏ 9 De mest likvide eiendelene kommer langt ned (sist) blant eiendelene i balansen.

❏ 10 Etter NS 4102 er bankgebyrer en driftskostnad og ikke en finanskostnad.

❏ 11 Kontoer for ulike reisekostnader (diett, bilgodtgjørelse m.m.) ligger i kontoklasse 7.

❏ 12 Avskrivninger er en finanskostnad og ikke en driftskostnad.

❏ 13 Kontoer for kontanter og bank (likvider) har 19 som de to første sifrene.

❏ 14 Jo mer langsiktig en eiendel er av natur, desto lavere nummer har kontoen, men første siffer i kontonummeret vil alltid være 1.

❏ 15 Jo mer langsiktig en gjeldspost er, desto høyere kontonummer er den registrert på, men kontonummeret begynner alltid med 2 som første siffer.

❏ 16 Produksjonsbygning er et anleggsmiddel og har følgelig et forholdsvis høyt kontonummer.

❏ 17 NS 4102 åpner for at alle merverdiavgiftskontoene kan legges i kontoklasse 1. Når de fleste likevel velger å legge dem i kontoklasse 2, skyldes det at det vanligste er å bli netto skyldig merverdiavgift.

49

❏ 18 Et langsiktig lån i valuta registreres på konto 2270. Det er da en riktig påstand at kontoen ligger i kontoklasse 2 og kontogruppe 22.

50

5.3.1 Oppgave – debitering og kreditering Angi kontoen (kontonummeret) som skal debiteres/krediteres for de ulike postene ut fra de prinsippene som er gjennomgått foran om debet/kredit og det dobbelte bokholderis prinsipp. Dette kalles å kontere bilag.

Post Tekst Beløp Kontering

1 Kjøpt råvarer, betalt med giro 4 000Debet

(Aktuelle kontoer: 1400 Varelager og 1920 Bank) Kredit2 Kjøpt inn en maskin på kreditt

24 000Debet

(Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 2400 Leverandørgjeld) Kredit

3 Betalt hotellregning kontant3 600

Debet(Aktuelle kontoer: 1900 Kontanter og 7140 Reisekostnader) Kredit

4 Opptatt pantelån; beløpet godskrevet bankkontoen360 000

Debet(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån) Kredit

5 Solgt varer på kreditt45 000

Debet(Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 3000 Salgsinntekt) Kredit

6 Betalt lønn med giro23 000

Debet(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 5000 Lønn) Kredit

7 Avskrivning maskiner (slitasje/ verdiforringelse)15 000

Debet(Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 6010 Avskrivninger) Kredit

8 Betalt avdrag på pantelån fra bankkontoen12 000

Debet(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån) Kredit

9 Betalt leverandørgjeld fra kassekreditten6 000

Debet(Aktuelle kontoer: 2380 Kassekreditt og 2400 Leverandører) Kredit

10 Eierne har innbetalt egenkapital500 000

Debet(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2000 Aksjekapital) Kredit

11 Kunde har betalt et tidligere registrert salg på kreditt 26 000

Debet

(Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 2380 Kassekreditt) Kredit

51

5.4.1 Test deg selv – kontoforståelse, saldering mv. Før du går videre, vil vi i denne oppgaven gjøre en liten sjekk av om kunnskap som nå burde sitte, er på plass. Kryss av for riktige påstander. ❏ 1 Det dobbelte bokholderis prinsipp betyr at man har et eget

skyggeregnskap gjemt i skuffen i tillegg til det offisielle regnskapet.

❏ 2 Betaling av avdrag på lån med kr 50 000 forverrer resultatet med kr 50 000, om man ser bort fra de sparte rentekostnadene.

❏ 3 Når en T-konto skal salderes, er summen av debetposteringer kr 1 200 000. Summen av kreditposteringene er kr 1 100 000. Da må man i klassisk, manuelt regnskap sette inn kr 100 000 på kreditsiden for at begge sider skal bli like store. Det betyr at kontoen har en kreditsaldo.

❏ 4 Når man summerer alle bevegelsene på en fortegnskonto med samme poster som i spørsmålet foran, får man + 100 000 som saldo. Det betyr at kontoen har en debetsaldo!

❏ 5 En saldobalanse viser normalt alle kontoer med saldo, mens en utskrift av kontoplanen viser alle kontoene som det opereres med.

❏ 6 Konto 2040 Fond for vurderingsforskjeller er en gjeldskonto. ❏ 7 Om kundefordringene øker i perioden, betyr det at

innbetalingene blir lavere enn salget i perioden. ❏ 8 Ved å utnytte leverandørkredittene maksimalt bedres

likviditeten i forhold til om man betaler sine leverandører raskt.

52

5.4.3 Oppgave – grunnleggende regnskapsforståelse a) Nedenfor er gjengitt samme saldobalanse som vi brukte

foran, men litt mer spesifisert. Vi skal her disponere årets overskudd. For å komplisere oppgaven litt forutsetter vi at 250 av årets overskudd skal deles ut som utbytte, mens 500 holdes tilbake i virksomheten. Gjør de posteringene som skal til for å få frem den endelige saldobalansen.

(Beløp i 1 000 kr) Foreløpig saldobalanse

Disponering av årets overskudd

Endelig saldobalanse

1460 Varer + 1 2001500 Kundefordringer + 1 5001920 Bank + 1 0002000 Aksjekapital – 5002050 Annen egenkapital – 4502240 Pantelån – 1 6002400 Leverandørgjeld – 4002800 Avsatt utbytte 03000 Salgsinntekt – 10 0004300 Vareforbruk + 7 6005000 Lønnskostnader + 1 4006900 Telefon + 508150 Rentekostnad + 2008920 Avsatt til utbytte 08960 Overført til egenkapital 0Kontrollsum 0

b) Hvor stor er egenkapitalen etter disponeringen av overskuddet i henhold til spørsmål a)?

c) Når vi summerte den nesten komplette saldobalansen hvor det bare gjenstod å disponere årets overskudd, ble summen av balansekontoene lik overskuddet (750). Hva blir summen av balansekontoene etter at overskuddet er disponert?

d) Avsetning til utbytte er en disponering av årets overskudd, det vil egentlig si eiernes penger. Er balansekontoen Avsatt utbytte gjeld eller egenkapital?

53

5.4.4 Test deg selv – diverse Spørsmålene oppsummerer en del av lærestoffet hittil. Bra uttelling her representerer en lisens til å gå videre … Kryss av for rimelig riktige påstander nedenfor. ❏ 1 Avskrivninger gir en negativ kontantstrømeffekt. ❏ 2 Konto 1020 er åpenbart mer likvid enn konto 1920. Som

vanlig baserer vi oss på grunnprinsippene i NS 4102. Svar uten å slå opp noe sted!

❏ 3 Økning av gjeld registreres med + (til debet). ❏ 4 Når man posterer – 100 000 på en salgsinntektskonto, øker

salgsinntekten. ❏ 5 Når man posterer – 100 000 på en kostnadskonto, forverres

resultatet. Motposten er på leverandørgjeld. ❏ 6 En økning av egenkapitalen posteres med – (til kredit). ❏ 7 Om man tenker logisk på balanseeffekt og effekt på

resultat og kontantstrøm, så er det åpenbart at avdrag betalt fra kassekreditten ikke har resultateffekt, men har negativ kontantstrømeffekt. På balansen endres verken omløpsmidler, total gjeld eller egenkapital.

❏ 8 Når resultat- og balanseoppstilling settes opp, skjer det ved å gruppere ut alle kontoene i saldobalansen. Konto 1420 Varer i arbeid med debetsaldo på kr 500 000 vil påvirke resultatet i negativ retning.

❏ 9 Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Kontoen vil påvirke resultatet i positiv retning, alt annet likt.

❏ 10 Saldo på konto 1420 vil ikke påvirke resultatet når kontoen overføres fra saldobalansen til resultat-/balanseoppstilling.

❏ 11 I en saldobalanse står debetsaldoer med +. ❏ 12 Summen av alle saldoer i saldobalansen blir «0». ❏ 13 Summen av alle eiendeler spesifisert i balansen blir alltid

«0». ❏ 14 En konto samler normalt opp regnskapsinformasjon som

er ensartet. Husleieinntekt er på en egen konto, ikke sammen med varesalgsinntekter. Det er en fordel å ikke la store deler av kostnadene registreres på konto for diverse kostnader, men ha egne kostnadskontoer som forteller mer om hva kostnadene faktisk skyldes.

❏ 15 Alle momspliktige virksomheter, selv om de er små, har bokføringsplikt.

54

❏ 16 Når nytt regnskapsår startes opp, nullstilles alle resultatkontoer. Balansekontoene føres videre i det nye året med foregående års utgående saldoer som inngående saldoer (IB).

❏ 17 Om verdien av bygningene er kr 1 000 000 høyere enn angitt i balansen, er reell egenkapital kr 1 000 000 høyere enn regnskapet viser. Vi ser da bort fra skatt.

6 Merverdiavgift Den avgiftspliktige må annenhver måned sende inn omsetningsoppgave som viser omsetningens fordeling på ulike satser og hvor mye som eventuelt faller utenfor, vise beregningen av utgående avgift, og vise fradragene for inngående avgift (en linje for hver av satsene 25 %, 14 % og 8 %). Innrapporteringen må normalt skje senest en måned og ti dager etter avgiftsperiodens utløp, og samtidig må man innbetale eventuell netto skyldig mva. Oppgaven leveres på nettjenesten Altinn. Fristene for innrapportering og eventuell betaling av skyldig avgift er

januar–februar: 10.4. mars–april: 10.6. mai–juni: 31.8. (merk forlenget frist for å lette

ferieavviklingen) juli–august: 10.10. september–oktober: 10.12. november–desember: 10.2.

Har man avgift til gode, gjelder det å få levert avgiftsoppgaven så fort som mulig. Jo raskere får man da utbetalt sitt tilgodehavende.

55

6.7 Oppsummerende oppgaver

6.7.1 Oppgave – merverdiavgift Ved løsning av denne oppgaven regnes det med 25 % merverdiavgift.

a) Hvor mye utgjør mva. når varen koster kr 1 000 eksklusive mva.?

b) Hva blir totalt fakturabeløp inklusive mva. når varene koster kr 2 000 eksklusive mva.?

c) Hvor mye utgjør prisen eksklusive mva. når den er kr 62,50 inklusive mva.?

d) En vare kjøpes inn for kr 125 inklusive mva. Den selges for kr 250 inklusive mva. Hvor mange kroner vil den handlende til syvende og sist sitte igjen med på denne varen til å dekke sine øvrige kostnader og eventuell fortjeneste?

e) Hva utgjør mva.-beløpet når salgssummen inklusive mva. er kr 687,50?

f) En virksomhet har siste periode en total utgående merverdiavgift på kr 662 500. Alt salg i virksomheten er avgiftspliktig. Hva utgjorde salget i perioden inklusive mva.?

56

6.7.3 Oppgave – merverdiavgift

a) Noen virksomheter som ikke krever opp mva. på salget, har likevel full fradragsrett for all inngående avgift. Andre virksomheter som ikke krever opp avgift, får intet fradrag for inngående avgift. Forklar hva som gjør forskjellen.

b) En virksomhet ligger an til å måtte innbetale kr 260 000 i forbindelse med avgiftsoppgjøret for siste termin, før siste bilag registreres. Hvordan vil dette bilaget, en inngående faktura på kr 25 000 inklusive mva., påvirke beløpet som må innbetales?

c) Et bilverksted og en virksomhet som driver med fotsoneterapi, har begge gått til anskaffelse av datautstyr for kr 14 000, hvorav kr 2 800 er mva. Gi en kort begrunnelse for hvilken av påstandene nedenfor som er riktig.

1.Kostnadene vil øke med kr 14 000 i begge virksomheter. 2.Kostnadene vil øke med kr 11 200 i begge virksomheter. 3.Kostnadene vil øke med kr 11 200 i bilverkstedet og med kr

14 000 hos fotsoneterapeutene.

d) En virksomhet har i januar/februar registrert inngående avgift med kr 260 000 og utgående avgift med kr 200 000. Må man da innbetale kr 60 000, eller får man dette beløpet utbetalt fra myndighetene?

e) Restauranten Ny Nyere Nyest har merverdiavgift til gode i termin etter termin. Hva kan grunnen være?

57

7 De vanligste regnskapstransaksjonene

7.1.1 Oppgave – faktura/kreditnota til kunde og betaling Nedenfor er det fire transaksjoner som skal registreres i regnskapet. Alt salg skjer på kreditt. 1 Fakturert kunde kr 20 000 + mva. kr 5 000, totalt kr 25 000. 2 Kreditnota sendt kunde på grunn av mangler ved leverte

varer. Kreditnotaen lyder på kr 5 000 + mva. kr 1 250, totalt kr 6 250.

3 En kunde har betalt en faktura på kr 28 750 inklusive mva. med giro. Beløpet gikk inn på bankkontoen. Fakturaen er allerede registrert.

4 Fakturert kunde i utlandet kr 12 000. Ingen mva. på eksport.

a)Vi skal først se på den logiske effekten av de ulike postene, gjerne med støtte i balanseligningen. Deretter skal vi registrere postene slik en mesterbokholder ville gjøre det, blottet for mye av det logiske, men med mulighet for å briljere med debet og kredit. Kryss av for riktig effekt på de ulike elementene.

Effekt påTransak-

sjoner med kunde

BeløpKontanter og

bankKunde-

fordringerResultat/

egenkapital Skyldig mva.

Øker Red. Øker Red. Øker Red. Øker Red.

1 Fakturert kr 25 000 inkl. mva.

25 000

20 000

5 000

2 Sendt kreditnota kr 6 250

inkl. mva.

6 250

5 000

1 250

3 Betalt fakt. på

kr 28 750 inkl. mva.

28 750

4 Fakturert 12 000

58

kr 12 000, ingen mva.

59

b) Bokfør de fire transaksjonene i tabellen nedenfor.

Konto Inngåendesaldobal.

Bilag nr. Utgåendesaldobal.

1 2 3 41500 Kundefordringer + 90 000

1920 Bankkonto + 20 000

2380 Kassekreditt – 88 000

2700 Utgående mva. – 43 200

1x–2x Andre balansekontoer + 7 000

3000 Salgsinntekt mva.-pl. – 480 000

3100 Salgsinntekt mva.-fri – 12 000

3x–88x Andre resultatkontoer ?

Kontrollsum ?

c) For å få en mer komplett saldobalanse er det innført to linjer i tabellen foran som fanger opp de kontoene vi ikke brukte til posteringene i oppgaven skal føres: Andre balansekontoer og Andre resultatkontoer. Hva må inngående saldo på Andre resultatkontoer være? Sett tallet inn i tabellens første kolonne. Sett også inn kontrollsummen nederst i samme kolonne.

Beregninger:

d) Hva blir periodens resultat basert på utgående saldobalanse?

e) Hvor mye mva. har man krevd inn for myndighetene på salget hittil i år? Avgiftssatsen er 25 %. Svaret kan ikke leses ut av regnskapsoppstillingen, men må beregnes.

60

f) I tabellen under b) har du trolig for post 1 kreditert konto 3000 med kr 20 000 (registrert med «–»). Er dette konsistent med at du under a) krysset av for økning resultat/egenkapital med dette beløpet?

g) I tabellen under b) har du trolig for post 1 kreditert konto 2740 med kr 5 000 (registrert med «–»). Men stemmer dette med effekten du anga for avgiftsbeløpet under a), hvor du vel har avmerket økning på skyldig mva.?

61

7.2.2 Oppgave – faktura/kreditnota fra leverandør og betaling

Nedenfor er det tre transaksjoner/bilag som skal registreres i regnskapet. 1 Det er gjort et avgiftspliktig varekjøp på kr 8 000 + mva. kr 2

000, totalt kr 10 000. Kjøpet skjedde med 30 dagers kreditt. 2 En leverandør har sendt kreditnota, siden noe av det

fakturerte ikke ble levert. Opprinnelig faktura lød på kr 16 000 + mva. kr 4 000 og er allerede registrert. Kreditnotaen på kr 1 200 + mva. kr 300 er mottatt og skal nå registreres.

3 Man gjør opp fakturaen og kreditnotaen nevnt i foregående punkt med giro fra bankkonto.

a) Angi den logiske virkningen av de tre postene foran ved å krysse av for riktig effekt på de ulike elementene i tabellen nedenfor. Vi forutsetter at innkjøpte varer i perioden også forbrukes, dvs. at det ikke er noen endring i lagerverdien.

Effekt påTransaksjon-

er med kunde

BeløpKontanter og

bankLeverandør-

gjeldResultat/

egenkapital Skyldig mva.


1 Varekjøp kr 10 000 inkl. mva.

10 000

8 000

2 0002 Kreditnota

fra lev. kr 1 500 inkl.

mva.

1 500

1 200

300

3 Betalt 1 + 2 kr 8 500

inkl. mva.

8 500

62

b) Bokfør de tre transaksjonene i tabellen nedenfor.

KontoForeløpig

saldo-balanse

Bilag nr.Utgående

saldobalanse1 2 3

1460 Varelager + 110 000

1920 Bankkonto + 84 000

2400 Leverandørgjeld – 164 000

2710 Inngående mva. + 48 000

4300 Varekjøp + 660 000

4390 Beh.endring varer + 40 000

xxxx Øvrige kontoer ?

Kontrollsum

c) Hvilket tall mangler som saldo på Øvrige kontoer under inngående saldo i tabellen foran? Sett tallet inn i tabellen.

d) Har leverandørgjelden økt eller er den blitt redusert gjennom de posteringer som er gjort ved bilag 1–3, og eventuelt hvor mye?

e) Hva utgjør vareforbruket hittil i år etter at bilagene er registrert?

63

f) Hva var varelageret ved begynnelsen av året?

g) La oss anta at betalingen i post 3 hadde skjedd fra kassekreditten i stedet for fra innskuddskontoen. Hva hadde da skjedd med respektive trukket og disponibelt på kassekreditten?

h) Inneholder beløpene som står på konto 2400 Leverandørgjeld og 4300 Varekjøp, merverdiavgift?

64

7.3.1 Oppgave – rabatter leverandører og kunder

a) En virksomhet har følgende transaksjoner/bilag som skal registreres i tabellen nedenfor:

1 En leverandørfaktura på totalt kr 6 250 inklusive mva. (25 %) blir betalt med fradrag av 2 % kontantrabatt, totalt kr 125. Fakturaen er inkludert i saldoen på leverandørkontoen. Betalingen skjer fra kassekreditten.

2 Vi har registrert en kundefordring på kr 37 500. Fordringen skriver seg fra et avgiftspliktig salg (25 %). Hun har nå betalt til vår kassekredittkonto og har benyttet seg av muligheten til å trekke fra 2 % kontantrabatt.

Konto Inngående saldobalanse

Bilag nr. Utgående saldobalanse

1 2

1500 Kundefordringer + 69 000

2380 Kassekreditt – 84 000

2400 Leverandørgjeld – 45 000

2700 Ungående mva. – 28 0002710 Inngående mva. + 17 0003000 Varesalg mva.-pliktig – 130 0004300 Varekjøp + 78 0007830 Tap på fordringer + 3 000xxxx Øvrige kontoer + 120 000Kontrollsum 0

b) Vi fikk kr 125 i rabatt ved å betale fakturaen omhandlet i bilag 1 innen fristen. Hvor mye reduserte dette våre utgifter/kostnader?

c) I henhold til bilag 2 «tapte» vi pga. kontantrabatten kr 750 av fordringen vi opprinnelig hadde på kunden. Hvor mye ble overskuddet redusert som følge av dette? Se bort fra skatt.

d) Skylder vi eller har vi merverdiavgift til gode i henhold til utgående saldobalanse foran?

65

66

7.4.1 Oppgave – tap på fordringer

I forbindelse med regnskapsavslutningen 31.12.20x2 gjenstår registreringen av følgende momenter: 1 Det er kommet melding om at konkursboet til en kunde er

ferdigbehandlet, og at vi ikke vil få dekket noe av vår fordring som står som ubetalt på kundekontoen i regnskapet vårt. Fordringen er registrert med kr 17 500 inklusive 25 % mva.

2 Av fordringene (kundefordringer og andre fordringer) som gjenstår etter at det konstaterte tapet foran er registrert, vurderer man tapsfaren til totalt kr 90 000. Saldo på konto 1580 var kr 120 000 ved årets begynnelse.

a) Angi den logiske virkningen av de to postene foran ved å krysse av for riktig effekt på de ulike elementene i tabellen nedenfor. Vi går ut fra normalbedriften som netto skylder mva.

Effekt på

Transaksjoner med kunde Beløp

Kunde-fordringer

Leverandør-gjeld

Resultat/ egenkapital

Netto skyldigmva.


1 Tapt fordring kr 17 500 inklusive mva.

17 500

14 000

3 500

2 Økt avs. til tap på fordr., kr 30 000

30 000

b) Da fakturaen i moment 1 ble utstedt opprinnelig, fikk myndighetene innbetalt kr 3 500 i mva. Avgiften på den utgående fakturaen ble da registrert på konto 2700 Utgående mva. Hvilken mva.-konto skal brukes når denne avgiften tilbakeføres i forbindelse med at kravet tapes?

67

c) Bokfør i tabellen nedenfor den tapte fordringen på kr 17 500 inklusive mva. (bilag 1) og avsetningen til fremtidige tap med kr 90 000 (bilag 2).

Foreløpig saldobalanse

Moment/bilag 1

Moment/bilag 2



1570 Andre fordringer + 80 000

1580 Avs. til tap på fordringer – 120 000

2700 Utgående mva. – 210 000


7820 Inngått på avskrevne fordr. – 20 000

7830 Tap på fordringer + 140 000

xxxx Andre kontoer – 717 360

d) Fordringen man tapte i henhold til bilag 1, var på kr 17 500 inklusive mva. Hvor mye ble resultatet påvirket som følge av dette tapet? Tenk først gjennom spørsmålet, og sjekk deretter i regnskapet ført i tabellen foran om din konklusjon stemmer.

e) Som en konsekvens av bilag 2 ble avsetning til fremtidige tap på fordringsmassen ved periodens slutt redusert med kr 30 000. Hvordan påvirket dette resultatet i forhold til om avsetningen hadde blitt holdt uendret?

68

f) Hva beløp de konstaterte tapene på fordringer seg til i 20x2?

g) Hvor mye vil netto tap på fordringer påvirke resultatet?

h) En virksomhet har realiserte tap på kr 100 000. Man har ved årets utgang gjort en avsetning på kr 120 000 til tap på fordringer, en reduksjon på kr 30 000 i forhold til hva man hadde ved utgangen av forrige år. På tidligere avskrevne fordringer har man i løpet av året mottatt kr 15 000. Hva blir i dette tilfellet årets totale resultateffekt av tap på fordringer?

i) Om tap på fordringer er vesentlig, bør det fremkomme som egen post i resultatoppstillingen, men normalt vil det inngå i en sekkepost. Er sekkeposten som fanger opp dette, Annen driftskostnad eller Annen finanskostnad?

69

7.4.3 Test deg selv – tap på fordringer

Etter å ha lest om tap på fordringer foran kan du nedenfor teste hvorvidt du har fått med deg de sentrale poengene. Sett kryss foran påstandene du mener er riktige. Blir det ikke nær full poengmessig uttelling, bør du studere stoffet foran slik at hullene tettes. Som vanlig legger vi til grunn at virksomheten er mva.-pliktig og har fradragsrett for inngående mva.

❏ 1 Tap på fordringer påvirker balansen, men er helt uten resultateffekt.

❏ 2 Tap på fordringer påvirker både balansen og resultatoppstillingen.

❏ 3 En økt avsetning til tap på fordringer forverrer resultatet i forhold til om avsetningen holdes uendret.

❏ 4 En fordring på kr 1 250, inklusive kr 250 i mva., er tapt. Dette forverrer periodens resultat med kr 1 250.

❏ 5 Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Riktig konklusjon er imidlertid at resultatforverringen bare blir kr 1 000.

❏ 6 Bedriften har betalt forskudd til en ansatt som har stukket av. Etter mye arbeid har man funnet spor etter mannen innenfor porten til Ullersmo, avdeling for dommer over 20 år. Mannen har fått krav mot seg på flere millioner kroner. Lønnsforskuddet er ført i regnskapet på konto for diverse fordringer. Dette tapet kan ikke føres på konto 1580 Tap på fordringer. Den kontoen kan kun brukes til tap på kundefordringer.

❏ 7 En redusert avsetning til tap på fordringer vil forverre resultatet.

❏ 8 Ved regnskapsavslutningen har en virksomhet konstaterte tap på kr 50 000, de øker avsetning til fremtidige tap med kr 16 000, og kontoen for inngått på tidligere avskrevne fordringer viser en kreditsaldo på kr 10 000. Netto resultatbelastning for tap på fordringer vil når alt dette er tatt hensyn til, bli kr 66 000.

❏ 9 Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. I resultatoppstillingen vil samlede tap på fordringer beløpe seg til kr 56 000.

❏ 10 Merverdiavgiften på en fordring som er tapt, skal påvirke konto for inngående mva., ikke konto for utgående mva.

70

71

7.5.1 Test deg selv – lønnstransaksjoner Hvilke av følgende påstander er riktige? Legg til grunn at feriepenger opptjenes med 12 %, og at arbeidsgiveravgiften utgjør 14,1 %. ❏ 1 En ansatt har følgende lønnsslipp for januar 20x4:

Bruttolønn kr 25 000 – Skattetrekk kr 8 000 = Utbetalt kr 17 000 Bedriftens kostnad til lønn er da kr 17 000, ikke kr 25 000.

❏ 2 Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Arbeidstakeren opptjener denne måneden rett til kr 3 000 i feriepenger, og dette bør det avsettes for i regnskapet.

❏ 3 Avsetningen til påløpne feriepenger i foregående spørsmål medfører at periodens kostnader øker med kr 3 423 når det også tas hensyn til påløpt arbeidsgiveravgift.

❏ 4 Feriepengene opptjent på bruttolønn i 20x4 utbetales normalt først når ferien avvikles i 20x5.

❏ 5 I løpet av 20x4 har virksomheten totalt avsatt kr 980 000 til påløpne feriepenger. Når hele hurven avvikler all sin opptjente ferie i juli 20x5, vil bedriften få kostnader til feriepenger på kr 980 000. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på beløpet.

❏ 6 Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Feriepengeutbetalingen i juli påvirker ikke kostnadene i bedriften i det hele tatt. Disse kostnadene ble belastet regnskapet for 20x4. Det kommer heller ingen kostnader til arbeidsgiveravgift, men påløpt arbeidsgiveravgift på disse feriepengene omposteres fra påløpt til skyldig arbeidsgiveravgift.

❏ 7 Skyldig arbeidsgiveravgift registreres når lønn/feriepenger utbetales. Avgiften forfaller til betaling midt i måneden etter utløpet av en tomånedersperiode. For eksempel skal avgift for månedene mars/april betales innen 15. mai.

❏ 8 Skattetrekk betales på samme tidspunkt som arbeidsgiveravgiften.

❏ 9 I løpet av året har en virksomhet utbetalt kr 4 950 000 i lønn og kr 580 000 i feriepenger. Ingen har sluttet i løpet av året og fått feriepengene utbetalt. Avsetningen til feriepenger ved årets utgang skal da være kr 663 600.

72

❏ 10 Vi bygger på informasjonene i foregående spørsmål. Riktig feriepengeavsetning vil være kr 594 000.

❏ 11 Når skattetrekket på lønn øker, øker også bedriftens kostnader til lønn.

7.5.2 Oppgave – lønnstransaksjoner En virksomhet startet opp i januar 20x1. Bruttolønnen for februar utgjør kr 500 000. Skattetrekket er på kr 150 000. Kontoene man har til disposisjon i forbindelse med registrering av lønnsbilaget fremgår av tabellen nedenfor. Gjør de registreringer som følger av lønnsbilaget, når bedriften gjør hva den skal gjøre, herunder sørge for fortløpende registrering av kostnadene etter hvert som de oppstår. Satsene bedriften benytter, er 12 % feriepenger og 14,1 % arbeidsgiveravgift. a) Lag en oversikt i feltet under over de ulike beløpene som skal

bokføres i forbindelse med utlønningen, eventuelt beregn manglende beløp. Anfør ved siden av eller under de ulike beløpene hvilken konto de skal føres på. Dette kalles å kontere lønnsbilaget.

b) Gjennomfør de nødvendige posteringene i tabellen nedenfor. Det er fornuftig å spre postene litt utover i tabellen, slik at det lett å se post og motpost. Gi henvisning fra beregningene / konteringene gjort foran og til denne tabellen (a, b, c osv.).

a b c d e1950 Skattetrekk

2380 Kassekreditt

2600 Skattetrekk

2770 Skyldig

2780 Påløpt

2940 Påløpt ferielønn

5000 Lønn

5180 Ferielønn

5400 Arbeidsgiveravgift

73

c) Når lønnskostnadene presenteres i resultatoppstillingen, inkluderes arbeidsgiveravgift og feriepenger. Hvor store var lønnskostnadene i februar beregnet på denne måten, og hva utgjorde utbetalt lønn i februar?

d) I de to første tallkolonnene i tabellen nedenfor er posteringene som skjedde på grunnlag av utlønningen i respektive januar og februar, angitt. Februartallene er for øvrig de som ble postert i b) foran. Den 15. mars betales skattetrekket og arbeidsgiveravgiften for januar/februar. Gjennomfør posteringen av disse utbetalingene i tabellen nedenfor (bilag 1 og 2).

Ført i januar 20x1

Ført i februar

20x1

d) Posteringer 15.3.20x1 f) Feriepenger

(bilag 3)Skattetrekk(bilag 1)

Arb.g.avg.(bilag 2)

1950 Skattetrekk + 155 000 + 150 000

2380 Kassekreditt – 510 000 – 500 000

2600 Skattetrekk – 155 000 – 150 000

2770 Skyldig – 71 910 – 70 500

2780 Påløpt arbeidsgiveravgift – 8 629 – 8 460

2940 Påløpt ferielønn – 61 200 – 60 000

5000 Lønn + 510 000 + 500 000

5180 Ferielønn + 61 200 + 60 000

5400 Arbeidsgiveravgift + 80 539 + 78 960

e) Begrunn kort hvorvidt kostnadene til arbeidsgiveravgift øker gjennom betalingen 15. mars.

74

f) La oss anta at en av de ansatte med frikort har vært borte siden utgangen av februar. Han har nå sluttet, og fikk utbetalt de opptjente feriepengene den 15. mars, kr 1 700. Gjør nødvendige beregninger nedenfor og poster deretter i tabellen foran, under spørsmål d) (bilag 3).

g) Begrunn kort hvorvidt kostnadene vil øke når de ansatte avvikler sin ferie i juli 20x2 og får utbetalt feriepengene de tjente opp i 20x1.

h) Virksomheten har to kontoer som benevnes Skattetrekk. Hva er forskjellen?

i) Hva skjer med bedriftens lønnskostnader om den gjennomsnittlige skattetrekksprosenten for de ansatte går opp?

j) Kan skattetrekksmidler som står på bankinnskudd skattetrekk, midlertidig benyttes til å betale regninger, dersom virksomheten har anstrengt likviditet?

75

k) I januar hvert år må arbeidsgiveren sende inn lønnsoppgaver for alle de ansattes lønn mv. for året før. Her innrapporteres lønn og utbetalte feriepenger i en sum. Konto for lønn i regnskapet omfatter normalt lønn på årets arbeidsinnsats, mens kontoen for feriepenger omfatter årets opptjente feriepenger. Utbetalte feriepenger registreres altså ikke på kostnadskontoene for lønn/feriepenger. For å lette avstemmingen av lønn innrapportert i lønnsoppgavene mot det som er registrert i selve regnskapet, kan man opprette to nye kontoer: 5001 Utbetalte feriepenger og 5002 Utbetalte feriepenger – blindkonto. Hvilke tilleggsposteringer ville vi fått i eksemplet foran med en slik løsning? Hvor mye ville vært innrapportert som lønn i lønnsoppgavene? Hvilke kontoer viser samme sum som innrapportert i lønnsoppgavene? Skjer det noe med kostnadene i regnskapet på grunn av kunstgrepet vi gjorde med å innføre konto 5001 og 5002?

76

7.6.1 Oppgave – diverse posteringer Ved alle transaksjonene nedenfor registrerer vi regningen samtidig med betalingen. I virkeligheten vil også en del av disse transaksjonene skje med kreditt. I så fall blir fremgangsmåten i prinsippet slik vi kjenner den fra registreringen av varekjøp på kreditt. a) Følgende bilag, årets siste, skal registreres i tabellen på

neste side: 1 Mottatt regning på og betalt husleie med kr 5 000 kontant

(ingen mva.). 2 Mottatt og betalt telefonregning med kr 12 750 inklusive 25

% mva. Betalingen skjer fra kassekreditten. 3 Betalt bredbånd med giro fra bankkontoen på kr 5 750

inklusive 25 % mva. 4 Kjøpt kontorrekvisita for kr 2 500 inklusive 25 % mva.

Kontant betaling. 5 Mottatt regning på og betalt forsikring med kr 24 000 (ingen

mva.). Betalt med giro fra bankkontoen. 6 Mottatt regning på og betalt reparasjon på varebilen med kr

25 000 inklusive 25 % mva. Betalt med giro fra kassekreditten.

7 Betalt bilgodtgjørelse til en ansatt med kr 8 000 kontant. Ingen mva.

8 Tatt opp et kortsiktig lån på kr 100 000. Beløpet er godskrevet bankkontoen.

9 Betalt skyldige renter med kr 5 000 kontant. Rentekostnaden er ikke registrert tidligere.

10 Betalt avdrag på pantelånet med kr 65 000. Beløpet gikk ut av bankkontoen.

11 Mottatt regning på og betalt revisjonshonorar med kr 28 750 inklusive 25 % mva. Betalt fra kassekredittkontoen.

b) I bilag 6 fikk vi en regning på kr 25 000. Hvor mye ble overskuddet redusert med som følge av denne regningen? Se bort fra skatt.

c) Bilagene vi har ført, var årets siste. Hvor mye skal vi innbetale i merverdiavgift den 10. februar neste år?

77

78

d) Alt salg var avgiftspliktig. Hva var årets salg inklusive mva.?

Transaksjoner mellom næringsdrivende skal egentlig reskontroføres. Det gjelder både utgående og inngående fakturaer. Det betyr at de også føres ut og inn av kunde-/leverandørkonto når transaksjonene skjer kontant. Vi unnlater i denne boka å gjøre det, siden det betyr en del merarbeid i et manuelt regnskap, uten at regnskapet for så vidt blir noe bedre.

Inngående saldobal.

Bilag nr. Utg. saldo- balanse1+2+3 4+5 6+7+8 9+10+11

1200 Maskiner + 950 0001900 Kontanter + 50 5001920 Bank + 113 6001950 Bankinnsk. sk.tr. + 45 0002000 egenkapital – 300 0002240 Pantelån – 565 0002310 Kortsiktig lån 02380 Kassekreditt + 80 5002600 Skattetrekk – 45 0002700 Utgående mva. – 120 000


3000 Salgsinntekt – 3 600 0005000 Lønn + 1 600 0006300 Leie av lokaler + 55 0006700 Revisjonshonorar 06800 Kontorrekvisita + 7 9006900 Telefon + 30 8006920 Bredbånd + 9 4007010 Drift varebil + 18 6007100 Bilgodtgjørelse +32 0007500 Forsikring + 6 0008150 Rentekostnad + 55 0004x–88x Uspes. kontoer + 1 530 800Kontrollsum

79

e) Fyll ut de grovgrupperte resultat- og balanseoppstillingene nedenfor basert på saldobalansen foran. Hele overskuddet holdes tilbake i bedriften. Se bort fra skatt.

ResultatoppstillingInntekter 3 600 000KostnaderOverskudd

Balanseoppstilling per 31.12.x1

Eiendeler Egenkapital Gjeld

Sum eiendeler Sum EK/gjeld

f) Når skal skattetrekket som står på konto 2600, betales?

g) Hvor tar man normalt pengene fra for å betale skyldig skattetrekk?

h) Synes salget å skje kontant eller på kreditt i denne virksomheten?

80

i) Virksomheten har en limit på kassekreditten på kr 300 000. Hvor mye er disponibelt av kassekreditten 31.12.x1?

j) Hvordan kan det ha seg at man bare skylder utgående avgift med kr 120 000 når man har et totalt avgiftspliktig salg på hele kr 3 600 000?

k) Det har ikke skjedd noen innbetaling av egenkapital i løpet av året. Likevel har egenkapitalen økt når regnskapet endelig avsluttes. Hvordan har det skjedd?

l) Ifølge bilag 10 betalte vi avdrag på pantelånet med kr 65 000. Hvor mye ble resultatet forverret som følge av dette?

81

7.6.2 Egentreningsoppgave – diverse posteringer Nedenfor følger periodens siste bilag som skal registreres i tabellen under. Utgiftene registreres i disse tilfellene samtidig med betalingen. Vi fører to bilag i hver kolonne for å spare litt plass. 1 Betalt strøm med kr 12 500 inklusive 25 % mva. Betalt fra

kassekredittkontoen. 2 Betalt gebyr på kr 200 kontant til banken for betalinger til

utlandet (ingen mva.). 3 Kjøpt kontorrekvisita for kr 1 250 inklusive 25 % mva. Kontant

betaling. 4 Betalt husleie med kr 8 000 fra kassekreditten (ingen mva.). 5 Betalt telefonregning med giro fra kassekreditten med kr 7

500 inklusive 25 % mva. 6 Betalt diett til en ansatt med kr 2 460 (ingen mva.). Kontant

betaling. 7 Betalt diesel til varebilen kontant med kr 500 inklusive 25 %

mva. 8 Tatt opp et langsiktig pantelån på kr 400 000. Beløpet ble

godskrevet kassekredittkontoen.

Inngående saldobal.

Bilag nr. Utgående saldobal.1 + 2 3+4 5+6 7+8

1200 Maskiner + 1 013 0001900 Kontanter + 36 0001950 Bankinnsk. sk.tr. + 23 0002000 Egenkapital – 200 0002240 Pantelån –100 0002380 Kassekreditt – 584 0002600 Skattetrekk – 23 0002700 Utgående mva. – 63 0002710 Inngående mva. + 22 0003000 Salgsinntekt mva.-pl. – 2 000 0005000 Lønn + 800 0006300 Leie av lokaler + 40 0006340 Strøm + 21 0006800 Kontorrekvisita + 7 0006900 Telefon + 30 0007010 Drift varebil + 25 0007150 Diettgodtgjørelse + 16 0007770 Bankgebyrer + 7 0004x–88x Uspes. kontoer + 930 000Kontrollsum

82

7.7 Oppsummerende oppgaver 7.7.1 Egentreningsoppgave – diverse poster og

regnskapsavslutning

a) Nedenfor finner du ti bilag som gjelder mars måned. Registrer disse bilagene i tabellen på neste side. Bedriften fører varekjøp mot varekjøpskonto, ikke inn på lager. Varelageret forutsettes uendret fra utgangen av fjoråret.

1 Utgående faktura på kr 63 000 + mva. kr 15 750, totalt kr 78 750. Betaling per 30 dager.

2 Inngående faktura for varekjøp på kreditt, kr 7 600 + mva. kr 1 900, totalt kr 9 500.

3 Bruttolønn kr 200 000, skattetrekk kr 54 000, arbeidsgiveravgift skal svares med 14,1 % og feriepenger avsettes med 12 %. Man følger kravene med hensyn til håndtering av skattetrekksmidler, og pengene hentes fra bankkonto 1920. Lønnen betales fra kassekreditten.

Beregninger i forbindelse med lønnsregistreringen:

83

4 Betalt leverandørfaktura (avgiftspliktig kjøp) i rett tid slik at kontantrabatt kan trekkes med 2 %. Fakturaen er registrert med kr 50 000 inklusive 25 % mva., mens betalingen lød på kr 49 000 (fra kassekreditten).

5 En av de registrerte kundefordringene må anses som tapt. Beløpet er på kr 18 750 inklusive 25 % mva.

6 Eieren har innbetalt kr 100 000 til bankkontoen til økning av egenkapitalen.

7 Utbetalt feriepenger fra kassekreditten med kr 10 000. Vær spesielt nøye med å få en riktig behandling av arbeidsgiveravgiften.

8 Betalt månedsregning for bensin til varebilen kontant, kr 3 000 + mva. kr 750, totalt kr 3 750.

9 Kjøpt kontorrekvisita kontant for kr 5 000, hvorav mva. kr 1 000.

10 Betalt skyldig arbeidsgiveravgift fra kassekreditten med kr 56 000 og skattetrekk med kr 110 000 fra kontoen som benyttes til det. Bilagene har blitt liggende uført noen tid.

84

Regnskap per mars 20x1 Foreløpig saldobal.

Bilag nr. Utgående saldobal.1 + 2 + 3 4 + 5 + 6 7 + 8 9 + 10

1250 Inventar + 1 463 110

1460 Varelager + 150 000


1900 Kontanter + 39 000

1920 Bank + 62 000

1950 Bankinnsk. sk.trekk + 110 000

2000 Egenkapital – 400 000

2380 Kassekreditt 589 392

2400 Leverandører – 200 000

2600 Skattetrekk – 110 000

2700 Utgående mva. – 380 000


2770 Skyldig arb.g.avg. – 56 000

2780 Påløpt arb.g.avg. – 40 574

2940 Påløpt ferielønn – 287 760

3000 Salgsinntekter – 5 337 220

3800 Fortj. ved salg AM – 30 000

4300 Varekjøp + 1 393 200

4390 Beh.endr. varelager 0

5000 Lønn + 2 398 000

5180 Ferielønn + 287 760

5400 Arb.g.avg. + 378 692

6010 Avskrivninger + 200 000

6800 Kontorrekvisita + 12 000

7010 Drift varebil + 18 000

7790 Andre driftskostn. + 122 184


8150 Rentekostnad + 21 000

Kontrollsum 0

b) Hvor mye har virksomheten tjent på salg av anleggsmidler? Er denne fortjenesten en ordinær driftsinntekt eller en ekstraordinær inntekt?

85

c) Sett opp resultat- og balanseoppstilling basert på saldobalansen foran.

Resultatregnskap 20x5 Balanseoppstilling 31.12.20x5Salgsinntekt Inventar (= sum anleggsmidler)

Annen driftsinntekt Varelager

Sum driftsinntekt Kundefordringer

Varekostnad Bankinnskudd, kontanter

Lønnskostnad Sum omløpsmidler

Avskrivninger Sum eiendeler

Andre driftskostnader

Driftsresultat Egenkapital

Rentekostnad Gjeld til kredittinstitusjoner

Resultat før skattekostnad Leverandørgjeld

Skyldige offentlige avgifter

Annen kortsiktig gjeld

Sum (kortsiktig) gjeld

Sum egenkapital og gjeld

86

d) Det er foretatt en kontrollsummering av hver kolonne i regnskapsskjemaet foran.

❏ 1 Når summen er 0, synes det dobbelte bokholderis prinsipp å ha blitt fulgt.

❏ 2 Når summen er 0, er registreringen garantert riktig. ❏ 3 Både a og b er riktig.

e) Betalingen av ferielønn (bilag 7) med kr 10 000 ❏ 1 påvirket driftsresultatet i negativ retning med kr 10 000 ❏ 2 påvirket driftsresultatet med mer enn kr 10 000 på grunn

av arbeidsgiveravgiften ❏ 3 påvirket ikke resultatet fordi kostnadene er registrert

tidligere gjennom avsetninger til feriepenger og arbeidsgiveravgift ved hver utlønning

f) Ved tap på fordringer skal merverdiavgiften knyttet til fordringen registreres på konto for

❏ 1 utgående merverdiavgift ❏ 2 inngående merverdiavgift ❏ 3 tap på fordringer

g) La oss legge til grunn at kassekreditten har en limit på kr 1 000 000 i oppgaven foran. Det betyr at man ved regnskapsperiodens utgang fortsatt har

❏ 1 kr 142 808 disponibelt av kreditten ❏ 2 kr 857 192 disponibelt av kreditten ❏ 3 kr 1 000 000 disponibelt av kreditten

87

7.7.2 Test deg selv – diverse Det er kun ett svaralternativ som anses som riktig for hvert spørsmål. 1 Hva er riktig påstand? ❏ a) Økt skattetrekk fra de ansatte har ingen effekt på bedriftens

lønnskostnader. ❏ b) Feriepenger utbetales normalt samme år som de tjenes opp. ❏ c) Arbeidsgiveravgiften er den samme uansett hvor i landet bedriften

ligger.

2 Et frimerke som koster kr 6,00 i skranken på posthuset, vil normalt påvirke virksomhetens resultat før skatt med

❏ a) kr 6,00 ❏ b) kr 4,80 ❏ c) kr 4,50

3 Varesalg på kreditt ❏ a) påvirker bare balansekontoene og ikke resultatet ❏ b) kommer først til inntekt når kunden betaler ❏ c) inntektsføres når varen leveres (faktureres)

4 Rekvisita kjøpes inn for kr 875 inklusive mva. (25 %). ❏ a) Kostnaden beløper seg til kr 656,25. ❏ b) Kostnaden beløper seg til kr 875,00. ❏ c) Kostnaden beløper seg til kr 700,00. ❏ d) Kostnaden beløper seg til kr 1 093,75.

5 Hvilken av følgende påstander er riktige: ❏ a) Egenkapitalen øker med årsoverskuddet når det ikke betales utbytte. ❏ b) Egenkapitalen reduseres med årsoverskuddet når det ikke betales

utbytte. ❏ c) Egenkapitalen er normalt upåvirket av overskudd/underskudd.

6 Bankinnskudd skattetrekk er en eiendel og skal i balansen grupperes blant

❏ a) omløpsmidler ❏ b) kortsiktig gjeld ❏ c) egenkapital

7 Hva er normalt riktig påstand? ❏ a) Kontantrabatt på salg øker rentekostnadene. ❏ b) Kontantrabatt på varekjøp reduserer varekostnadene/vareutgiftene. ❏ c) Kontantrabatter på avgiftspliktig innkjøp har ingen effekt på netto

merverdiavgift.

8 Om rentekostnadene øker med kr 100 000, vil driftsresultatet ❏ a) reduseres med kr 100 000 ❏ b) reduseres med kr 72 000 på grunn av spart skatt kr 28 000 ❏ c) forbli uendret

88

7.7.3 Test deg selv – diverse Det er kun ett svaralternativ som anses som riktig for hvert spørsmål.

1 Et realisert tap på fordringer på kr 12 500 inklusive mva. vil, når det registreres, ❏ a) forverre resultatet før skattekostnad med kr 12 500 ❏ b) forverre resultatet før skattekostnad med kr 10 000 ❏ c) øke skyldig mva. med kr 2 500 ❏ d) Både b og c er riktig.

2 Når man får 2 % kontantrabatt på et varekjøp til kr 12 500 inklusive mva., vil det ❏ a) redusere varekostnaden med kr 250 ❏ b) redusere varekostnaden med kr 200 og redusere inngående mva. med kr 50 ❏ c) redusere varekostnaden med kr 200 og red. netto skyldig mva. med kr 50

3 Når man starter opp et nytt regnskapsår, gjelder følgende: ❏ a) Alle resultatkontoene er blitt nullstilt, det vil si at saldo er «0» den 1. januar. ❏ b) Saldoene på balansekontoene bringes med inn i det nye året. ❏ c) Både a og b er riktig.

4 Hva er mest dekkende påstand? ❏ a) Kostnader krediteres / føres med «–» på kostnadskontoer. ❏ b) Inntektskontoer krediteres (–) for inntekter. ❏ c) Egenkapitalkonto debiteres når egenkapitalen økes. ❏ d) Både b og c er riktig.

5 For nyanseringen mellom skyldig og påløpt arbeidsgiveravgift gjelder følgende: ❏ a) Skyldig arbeidsgiveravgift har kjent forfallsdato og betales normalt ved neste

avgiftsforfall. ❏ b) Påløpt arbeidsgiveravgift gjelder gjerne påløpne feriepenger. ❏ c) Skyldig arbeidsgiveravgift øker ved betaling av feriepenger. ❏ d) Når feriepenger utbetales, reduseres normalt påløpt arbeidsgiveravgift. ❏ e) Alle påstandene er riktige.

6 Når man registrerer et tap på en fordring som gjelder mva.-pliktig salg, ❏ a) påvirkes konto for inngående mva. ❏ b) påvirkes konto for utgående mva. ❏ c) påvirkes verken konto for inngående eller utgående mva.

89

7 Hvilken av følgende påstander er normalt riktig? ❏ a) Arbeidsgiveravgiften må settes inn på egen bankkonto etter hvert som den

avsettes. ❏ b) Skattetrekk i ansattes lønn må settes inn på egen bankkonto. ❏ c) Det er tidsnok å overføre skattetrekksmidlene til egen bankkonto umiddelbart før

pengene skal innbetales til myndighetene. ❏ d) Påstand a, b og c er riktige.

8 Hvilken av påstandene nedenfor er riktig angående bruken av pengene på Bankkonto skattetrekk? ❏ a) De kan benyttes til å betale utbytte til eierne. ❏ b) De kan benyttes til lønn til ansatte dersom det ikke finnes penger til å betale

dette på annen måte, men de kan ikke utbetales til eierne. ❏ c) De kan kun benyttes til å betale skyldig skattetrekk.

9 Før disponering av årets overskudd viser en summering av resultatkontoene i saldobalansen – 500 000 (= kreditsaldo). Det betyr at ❏ a) det er et overskudd på 500 000 ❏ b) det er et underskudd på 500 000 ❏ c) det er feil i regnskapet; summen av resultatkontoene skal i henhold til det

dobbelte bokholderis prinsipp alltid være 0

10 En mva.-pliktig virksomhet har sendt en kreditnota til en av sine kunder på grunn av en kvalitetsbrist i en leveranse. Kreditnotaen er på kr 250 000 inklusive mva. Denne kreditnotaen påvirket selvsagt regnskapet. Angi hvilket av svaralternativene som normalt er mest dekkende. ❏ a) Kreditnotaen reduserte overskuddet før skattekostnad med kr 250 000. ❏ b) Kreditnotaen gjorde at man ble skyldig et høyere beløp i merverdiavgift. ❏ c) Kreditnotaen reduserte inntektene i regnskapet med kr 200 000, samtidig økte

skyldig merverdiavgift med kr 50 000. ❏ d) Kreditnotaen reduserte driftsresultatet med kr 200 000, og samtidig ble man

skyldig kr 50 000 mindre i merverdiavgift.

11 En faktura ført til kredit (= registrert med «–») på en salgsinntektskonto medfører at ❏ a) inntektene reduseres ❏ b) inntektene øker ❏ c) kundefordringene øker og salgsinntektene reduseres

12 Kontantrabatt på et avgiftspliktig salg medfører ❏ a) økte driftskostnader ❏ b) redusert inntekt, men ingen effekt på skyldig merverdiavgift ❏ c) redusert inntekt og redusert skyldig merverdiavgift

13 En virksomhet har anleggsmidler for 1 000 000, omløpsmidler for 600 000 og en samlet egenkapital på kr 400 000. Hvor stor gjeld har virksomheten? ❏ a) 1 200 000 ❏ b) 1 600 000 ❏ c) 1 400 000

90

14 Hva er mest dekkende påstand om kontonummerering i henhold til NS 4102? ❏ a) 1x-kontoer er gjeldskontoer. ❏ b) 1x-kontoer er eiendelskontoer. ❏ c) 2x-kontoer er alltid gjeldskontoer. ❏ d) Både b og c er riktige påstander.

15 I en saldobalanse er saldo på konto 4300 Varekjøp +4 000 000 og konto 4390 Beholdningsendring varer viser +100 000. Det betyr at ❏ a) man har hatt en beholdningsøkning på 100 000, og varekostnaden blir

3 900 000 ❏ b) man har hatt en beholdningsreduksjon på 100 000, og varekostnaden blir 3 900

000 ❏ c) man har hatt en beholdningsreduksjon på 100 000, og varekostnaden blir 4 100

000 ❏ d) man har hatt en beholdningsøkning på 100 000, og varekostnaden blir

4 100 000

16 En student kan kjøpe en PC for kr 12 500. Hva vil den samme PC-en koste en næringsdrivende som kjøper den inn for bruk i virksomheten? Vi forutsetter at hun driver en normal avgiftspliktig virksomhet. ❏ a) Kr 12 500 ❏ b) Kr 10 000 ❏ c) Kr 15 625

17 En transaksjon som medfører debitering av en 6x-konto og en kreditering av en 1xkonto med kr 12 000, betyr at ❏ a) resultatet forbedres ❏ b) resultatet forverres ❏ c) kun eiendelene endres. Man får ingen resultateffekt.

18 Kostnader skal ❏ a) krediteres en resultatkonto ❏ b) debiteres en resultatkonto ❏ c) debiteres eller krediteres en resultatkonto, avhengig av om kontonummeret

begynner med 3 eller ligger i området 4–8

91

19 Betaling av et avdrag på lån med kr 50 000 fra kassekreditten innebærer ❏ a) kreditering av lånekontoen og debitering av kassekreditten ❏ b) debitering av lånekontoen med kr 50 000. I tillegg øker kostnadene med kr 50

000 ❏ c) debitering av lånekontoen og kreditering av kassekreditten med kr 50 000 ❏ d) Både b og c er dekkende påstander.

20 Betaling av avdrag på pantelån med kr 50 000 med penger fra kassekreditten innebærer ❏ a) at pantelånet går ned ❏ b) at kassekredittgjelden går ned ❏ c) at kassekredittgjelden går opp ❏ d) at samlet gjeld forblir uendret ❏ e) Både a, c og d er riktige påstander.

21 Når man selger varer på kreditt, ❏ a) øker kundefordringene og salgsinntekten ❏ b) reduseres kundefordringene og salgsinntekten ❏ c) øker kundefordringene, men salgsinntekten registreres først når kunden betaler ❏ d) øker kundefordringer og bankinnskudd like mye

92

8 Regnskapsprinsippene

8.5.1 Oppgave – regnskapsprinsipper Når vi i spørsmålene nedenfor bruker ordet prinsipper, tenker vi på de grunnleggende regnskapsprinsippene som ligger til grunn for regnskapsloven. a) Nevn fire av de sentrale prinsippene regnskapsloven bygger

på.

b) En virksomhet har solgt og levert et vareparti for kr 220 000 som skal betales om 12 måneder. Avkastningskravet er 10 %. Hva skal bokføres som inntekt på salgstidspunktet?

c) Hvilket prinsipp ble lagt til grunn ved inntektsfastsettelsen i spørsmålet foran?

d) Hvilket prinsipp gjør at gjenanskaffelsesverdi ikke er et aktuelt verdimålingsalternativ i norsk årsregnskap?

e) 1.12.20x4 betales og registreres en faktura på forsikring for 12 måneder frem til 30.11.20x5. Fakturabeløpet er på kr 126 000. Hva ble forsikringskostnaden i desember 20x4?

f) Hvilket prinsipp ble brukt ved kostnadsfastsettelsen i foregående spørsmål?

93

g) En kunde betaler i november 20x3 kr 8 000 inn i banken for en vare hun har bestilt, men som først skal leveres året etter. Varens anskaffelseskost er kr 5 000. Vi ser bort fra mva. Hvilke effekter får dette på betalingstidspunktet? Bruk logiske fortegn, ikke bokføringsfortegn.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +

innbet. +Resultat i perioden LG

+KG

h) Hvilket prinsipp ligger til grunn i svaret foran?

i) I januar 20x4 leveres varen omtalt tidligere. Hvilke effekter får man da på balanseligningen? Varen tas fra lager. Husk: Her brukes logiske fortegn, ikke debet/kredit-fortegn.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

j) I foregående spørsmål ender vi opp med en fortjeneste på transaksjonen på kr 3 000, som også er lik økningen i egenkapital i balanseligningen. Hvilket prinsipp er brukt for å finne denne fortjenesten?

k) Vi har i spørsmålene foran ikke registrert noen kontantstrøm ut av bedriften for varen som ble levert. Er transaksjonen dermed helt uten effekt på kontantstrømmene ut av bedriften?

94

8.5.2 Oppgave – uopptjent serviceinntekt

Garantihuset AS har i 20x1 solgt varer for kr 20 000 000. Alle kundene har fått rett til en «gratis» service etter 12 måneder og etter 24 måneder. Man anslår kostnadene til disse arbeidene til kr 600 000 det første året og kr 800 000 det andre året. Normalt påslag på bedriftens produkter og tjenester er 40 %. I det foreløpige regnskapet er salgsinntekten registrert med kr 20 000 000, det man har fakturert i løpet av året.

a) Hvilke inntekter skal egentlig registreres i 20x1, 20x2 og 20x3?

b) Hvilket prinsipp er det som er brukt i svaret på spørsmålet foran?

c) Hvilke regnskapsmessige registreringer er det nødvendig å gjennomføre 31.12.20x1? Sett disse inn i tabellen nedenfor, som viser et lite utdrag av kontoene bedriften bruker, med saldoen før disse registreringene.

20x1 Foreløpig saldobalanse Korreksjonsposteringer Endelig

saldobalanse1500 Kundefordringer + 600 0001920 Bankinnskudd + 320 0002970 Uopptjent serviceinntekt 03000 Fakturert salgsinntekt – 20 000 0003510 Endring uopptjent serviceinntekt 0

d) Det vi har behandlet foran, vil også ha effekt på regnskapet for 20x2. Kostnadene knyttet til servicen kommer løpende, men hvilke posteringer vil skje på inntektssiden i 20x2, og hvor er motposten?

e) Vi forutsetter at kostnadene til servicearbeidene i 20x3 for salget i 20x1 forløper akkurat som forventet. Hvilken resultateffekt får man da av disse arbeidene i 20x3?

95

9 Periodiseringer m.m.

9.1.1 Oppgave – utgift, kostnad og utbetaling Tenk gjennom hvorvidt postene nedenfor normalt representerer utgift, kostnad eller begge deler samtidig. Marker med respektive U, K eller U/K i kolonnen til høyre.

Betalt lønn på forskudd

Når blir det eventuelt en kostnad? Kjøpt inn frimerker for kr 50

Betalt en leverandørfaktura

Betalt avdrag på et lån

Kjøpt inn ny varebil mot kontant betaling

Når blir det eventuelt en kostnad? Forbruk av varer

Kjøpt inn varer på kreditt

Fått regning på hotellovernatting

Forbrukt strøm som man ennå ikke har fått regning på

96

9.2.2 Oppgave – varekjøp, vareforbruk mv.

Før resultatet av vareopptellingen per 31. desember foreligger, har en virksomhet en foreløpig saldobalanse som vist i tabellen nedenfor. Varebeholdningen viser seg å utgjøre kr 97 000. a) Sett posteringene vareopptellingen medfører, inn i tabellen,

og summer endelig saldobalanse. Foreløpig

saldobalanseRegistrering av vareopptelling


1460 Varebeholdning + 67 000

4300 Varekjøp + 1 010 000

4390 Beholdningsendring varer + 20 000

xxxx Øvrige kontoer – 1 097 000

b) Hva ble årets vareforbruk?

c) Har det vært beholdningsøkning eller -reduksjon siste året, og eventuelt med hvor mye?

d) Vareforbruk kan skyldes planlagt forbruk, men det kan også skyldes svinn. Som regel vet man ikke eksakt hva svinnet utgjør. La oss imidlertid anta at virksomheten foran har hatt et svinn på kr 20 000 i løpet av året. Begrunn kort hvorvidt kostnadene for dette svinnet er kommet med i varekostnadene vi har fått frem foran.

e) Hva var årets utgift til varer?

97

9.3.2 Oppgave – avskrivninger En nystartet virksomhet anskaffer 1.7.x1 maskiner for kr 672 000 + mva. kr 168 000, totalt kr 840 000. Anskaffelsen betales kontant fra bankkontoen. Antatt levetid er seks år, og restverdien etter seks år er anslått til kr 30 000. Man benytter lineære avskrivninger. a) Hva blir avskrivningene på maskinene i 20x1? Og bokført verdi ved utløpet av året?

b) Registrer anskaffelsen og første års avskrivninger i regnskapstabellen nedenfor.

IB Anskaffelse Årets avskrivninger Endelig saldobalanse

1200 Maskiner 0

1920 Bankinnskudd + 900 000


6010 Avskrivning maskiner 0

xxxx Andre kontoer – 1 023 000

c) I hvilken retning påvirker avskrivningene bedriftens likviditet?

d) Et sandtak kostet kr 1 200 000 i anskaffelse. Etter at all sanden er tatt ut, antas området å være verd kr 200 000. Uttak av sand skjer jevnt fordelt over ti år. Vanligvis avskrives ikke tomtearealer, men bør det gjøres i dette tilfellet, og eventuelt med hvor mye?

e) Inventar nyanskaffes den 1.1.20x2 for kr 100 000. Det avskrives etter saldometoden (20 %). Hva blir avskrivningene i 20x3 (år 2)? Restverdien etter åtte år er anslått til ca. kr 17 000.

98

9.4.1 Oppgave – vanlige garantikostnader mv.

a) En virksomhet er i ferd med å avslutte regnskapet for 20x2. Det gjenstår bare å foreta avsetning til forventede tap på fordringer og til fremtidige garantiforpliktelser på gjennomførte salg. Avsetningene man gjorde ved forrige årsskifte, står urørt. Man har beregnet årets nødvendige avsetning til tap på fordringer til kr 79 000, mens garantiforpliktelsene man har ute i markedet, er anslått til kr 240 000. Gjør de nødvendige avsluttende posteringene i tabellen nedenfor. Du skal her bruke «tilbakeføringsmetoden» og ikke «endringsmetoden» for avsetningene.


Tilbakeført fjorårets

avsetningerÅrets

avsetningerEndelig

saldobalanse



2980 Garantiforpliktelse – 180 000

7550 Garantikostnader + 210 000


xxxx Andre kontoer – 700 000

b) Hvilke realiserte kostnader har man hatt til garantiforpliktelser i 20x2?

c) Ville en redusert garantiavsetning 31.12.20x2 ført til bedring eller forverring av årets resultat?

d) Hvor mye ble totalt belastet årets resultat for tap på fordringer, og hvor mye av dette var realiserte kostnader?

e) Hva blir kundefordringene oppført med i balansen?

99

9.4.3 Oppgave – vanlige garantikostnader og utvidet service Det gjenstår å registrere følgende to momenter i regnskapet

31.12.20x1: 1 Man kan redusere avsetningen til fremtidige garantikostnader

med kr 90 000 til kr 420 000 for å dekke forpliktelsene man har etter kjøpsloven.

2 I forbindelse med årets salg har man for noen spesielle produkter påtatt seg en forpliktelse til å yte en gratis service i løpet av året etter at salget skjedde. Kostnadene knyttet til denne ekstratjenesten er beregnet til kr 600 000. Normalt beregner bedriften seg en bruttofortjeneste på 40 %. Hele fakturabeløpet er registrert som salg hittil i år. Ved utgangen av fjoråret hadde man uopptjent serviceinntekt på kr 600 000, men alle disse forpliktelsene er nå innfridd.

a) Gjør de nødvendige posteringene i tabellen nedenfor. Foreløpig

saldobalanse Moment 1 Moment 2 Endelig saldobalanse



2970 Uopptjent serviceinntekt – 600 000

2980 Garantiforpliktelse – 510 000

3000 Salgsinntekter – 30 000 000

3510 Endring uopptjent serviceinntekt

7550 Garantikostnader + 520 000

xxxx Andre kontoer + 30 168 000

xxx NB: Siste tallet i foreløpig saldobalanse er bare delvis kommet med i trykken xxx

Plass til beregninger/kommentarer:

b) Forklar så detaljert som mulig hvordan årets salgsinntekt på kr 29 600 000 i resultatoppstillingen fremkommer.

c) I hvilken grad påvirket moment 1 og 2 periodens resultat om vi forutsetter at kostnadene forløp akkurat som forutsatt?

100

9.5.1 Oppgave – diverse periodiseringer I forbindelse med avslutningen av virksomhetens regnskap 31.12.x1

gjenstår følgende momenter å ta hensyn til: 1 Regning på forsikring er registrert i regnskapet med sitt fulle beløp. Den

gjaldt fire måneder i 20x1 og åtte måneder i 20x2, og lød på totalt kr 39 600, opp 10 % i forhold til året før. Man har ingen andre forsikringer.

2 Husleie for lokaler man leier, er registrert med kr 9 000 for månedene desember–februar.

3 For et lokale man leier ut, har man den sjeldne ordning at leien betales etterskuddsvis. Sist ble det betalt leie til og med oktober 20x1. Månedsleien er kr 4 000.

4 Man har peilet tanken med fyringsolje, og det er 2 000 liter igjen ved årsskiftet. Ved forrige årsskifte var det bare 900 liter på tanken. Literprisen har holdt seg uendret på kr 6.

5 Like før årsskiftet måtte en av maskinene repareres for anslagsvis kr 9 000, men regning foreligger ikke idet regnskapet avsluttes. Beløpet er eksklusive mva.

6 Det mangler også regning fra lokalavisen på en annonsekampanje til kr 9 900 som er gjennomført i desember 20x1. Beløpet er eksklusive mva.

7 Det er påløpt renter på lån med kr 13 000. a) Gjør de nødvendige registreringene i tabellen nedenfor

Konto Foreløpig saldobal.

Moment nr. Endelig saldobal.1 + 2 3 + 4 5 6 + 7

1490 Fyringsolje + 5 4001700 Forskuddsbetalt husleie 01720 Forsk.betalt forsikring + 24 0001750 Påløpne leieinntekter 0 +40 0001760 Påløpne renter + 4 0002950 Påløpne renter 02969 Div. påløpne kostnader 03600 Husleieinntekter – 40 0006220 Fyringsolje + 24 0006300 Leie av lokaler + 33 0006620 Rep. av maskiner + 47 0007320 Reklamekostnader + 36 0007500 Forsikringer + 39 6008150 Rentekostnader + 20 000xxxx Andre kontoer – 193 000Kontrollsum 0

101

b) I foreløpig saldobalanse står det + 24 000 på konto 1720 Forskuddsbetalt forsikring. Hva skriver trolig dette beløpet seg fra, og hva ble årets kostnader til forsikring?

9.5.3 Oppgave – effekt av ulike transaksjoner I denne oppgaven skal vi se litt på noen av de transaksjonstypene vi har sett på tidligere, i et mer praktisk perspektiv enn rent bokføringsteknisk. Vi skal se på den «logiske» effekten på balanseligningen, herunder effekten på resultatet.

a) Angi hvordan betalingen av et avdrag på langsiktig gjeld med kr 10 000 virker. Betalingen skjer fra kassekreditten.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

b) Angi effekten av at det tas opp et nytt langsiktig lån på 90 000. Lånet settes inn på bankkontoen.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

c) Hvilken effekt får betaling av renter med kr 40 000 fra bankkontoen? Dette var renter som var påløpt på betalingsdagen, og ikke noe av dette var avsatt tidligere.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

d) Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Hvilken effekt ville det fått at rentene var påløpt, men ikke betalt?

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

e) En faktura på forsikring for perioden 1.11.20x4 til 30.10.20x5 er registrert i regnskapet med fullt beløp, kr 96 000. Den 31.12.20x4 må det foretas en periodisering i regnskapet. Hvilken effekt får dette på regnskapet i forhold til situasjonen før periodiseringen gjennomføres?

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

102

103

f) Anfør virkningen av en økt garantiavsetning med kr 30 000.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

g) Anfør virkningen av en innbetaling til bankkonto av kr 90 000 i innkalt ny egenkapital.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

h) Anfør virkningen av en anskaffelse av en maskin for kr 89 000. Anskaffelsen skjedde på kreditt.

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

i) Svar på følgende spørsmål uten først å sjekke mot noe av det vi har behandlet foran: Hvilken resultateffekt har betaling av avdrag når vi ser bort fra eventuell effekt på gjeldsrentene?

j) Hvilken effekt får vi av å overføre skattetrekket for de ansatte, kr 90 000, fra kassekreditt til egen bankkonto for skattetrekk?

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

k) Ved utgangen av forrige måned hadde man registrert en fordring for forskuddsbetalt husleie med kr 12 000 for en måned fremover. Man har ikke fått regning på ny husleie og heller ikke betalt noe. Hvilke bevegelser får man da ved utgangen av denne måneden?

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

104

l) Hva blir effekten av å betale skyldig mva. med kr 60 000 fra bankkontoen?

EIENDELER

=

EGENKAPITAL

+

GJELDAM

+OM EK 1/1 +


+KG

105

9.6.2 Oppgave – kjøp og salg av anleggsmidler, avskrivninger mv. a) Registrer bilag 1–4 for perioden januar 20x2 i tabellen

nedenfor. Alle kontanttransaksjoner skjer til/fra bankkontoen. 1 Den 4. januar solgte man kontant brukt inventar for kr 11 000

eksklusive mva. Salget er avgiftspliktig. Bokført verdi på inventaret på salgstidspunktet var kr 4 000.

2 Samtidig kjøpte man nytt inventar på kreditt for kr 62 500 inklusive mva.

3 Den 8. januar ble det solgt ytterligere inventar kontant. Fakturabeløpet utgjorde kr 12 500 inklusive mva. Dette inventaret var brukt så lenge at det var avskrevet til 0 ved utgangen av 20x1. Opprinnelig anskaffelseskost var kr 90 000.

4 Bedriften har også kjøpt en datamaskin kontant, som forventes å ha en brukstid på fire år. Bedriften bruker samme grense for direkte kostnadsføring som også godtas skattemessig. Fakturabeløp inklusive mva. utgjorde kr 18 125.

Plass for beregninger før registrering av bilagene:

Konto Inngående saldobal.

Bilag nr. Utgående saldobal.1 2 3 4

1250 Inventar + 240 0001920 Bankinnskudd + 100 0002400 Leverandørgjeld – 98 0002700 Utgående mva. – 300 0002710 Inngående mva. + 200 0003800 Fortj. ved salg AM 06580 Driftsmidler < 15' + 48 000xxxx Andre kontoer – 190 000Kontrollsum 0

b) Hva ble gevinsten på salg av inventar i perioden?

106

c) Inventaret som ble solgt i henhold til punkt 1, hadde en opprinnelig anskaffelseskost på kr 120 000 og en antatt levetid på ti år. La oss anta at dette inventaret ble solgt 26. februar. Hvor mye burde da avskrives på dette inventaret i 20x2 om man brukte det helt frem til salgstidspunktet? Hva tjente/tapte man da på dette inventarsalget?

d) Hvor mye høyere ville årsoverskudd før skatt blitt om man hadde unnlatt å avskrive det solgte inventaret for den korte perioden det ble brukt i 20x2?

e) Hvor mye må innbetales i merverdiavgift på grunnlag av den registrerte avgiften så langt? Faktisk innbetaling skjer selvsagt ikke før man har registrert alle bilag for januar/februar.

f) Inngår normalt gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmidler i driftsresultatet, eller inngår det i ekstraordinære poster i resultatoppstillingen?

g) Blir investeringer i varige driftsmidler dyrere på grunn av merverdiavgiften?

h) Anskaffelse av varige driftsmidler er en utgift som ikke umiddelbart påvirker resultatet. Når og i hvilken form kommer kostnadene?

107

9.6.4 Test deg selv – diverse Denne oppgaven tar for seg ulike temaer fra dette kapitlet så langt. Kryss av for påstander som er rimelig dekkende. ❏ 1 Saldoavskrivninger innebærer stadig økende avskrivninger

etter hvert som årene går. ❏ 2 Lineære avskrivninger betyr at de årlige avskrivningene er

like store. ❏ 3 Sammenstillingsprinsippet uttrykker at inntekter skal

resultatføres når de er opptjent. ❏ 4 Når vareinnkjøpet er kr 1 000 000 og varelageret er

redusert med kr 100 000, er periodens varekostnad kr 900 000.

❏ 5 Avskrivninger krediteres en 1x-konto og debiteres en 6x-konto.

❏ 6 For den vanlige virksomhet fordyrer merverdiavgiften investeringene i varige driftsmidler med et beløp tilsvarende størrelsen på merverdiavgiften.

❏ 7 Et varig driftsmiddel selges etter fem år for kr 100 000. Opprinnelig anskaffelseskost var kr 300 000, og bokført verdi på salgstidspunktet var kr 50 000. Man vil da få et bokført tap på kr 200 000 på salget.

❏ 8 Kostnad er en periodisert utgift. ❏ 9 Gevinst ved salg av anleggsmidler skal i

resultatoppstillingen alltid stå som ekstraordinær inntekt, ikke blant driftsinntektene.

❏ 10 Noen anskaffelser registreres som varige driftsmidler, det vil si at de balanseføres. Dette betegner man også å aktivere anskaffelsen.

❏ 11 Når et balanseført varig driftsmiddel selges, må eventuell restverdi fjernes fra eiendelskontoen.

❏ 12 Varige driftsmidler er en undergruppe av anleggsmidler. ❏ 13 Saldoavskrivninger blir lavere og lavere for hver periode. ❏ 14 Sammenstillingsprinsippet uttrykker at kostnader skal

registreres i samme periode som inntekten de har bidratt til å skape.

108

❏ 15 En serviceavtale inngått 1.11.20x4 for 12 måneder forskuddsbetales med kr 60 000. Opptjeningsprinsippet tilsier da at det inntektsføres kr 5 000 hver måned, selv om hele kontraktsverdien er forskuddsbetalt.

❏ 16 Årets utgifter til materialer er kr 8 000 000, mens kostnadene til materialer er kr 7 000 000. Differansen er havnet på lageret.

10 Skatter og oppgjør av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skattetrekk

Skattekostnad = betalbar skatt ± endring i utsatt skatteforpliktelse

Betalbare skatter i aksjeselskaper For disse gjelder følgende:

Skatten betales året etter inntektsåret. Skatten fordeles på tre terminer. De to første terminene utgjør hver 1/3 av forhåndsanslått

skatt, normalt basert på sist kjente ligning (forhåndsskatt). Siste termin regnes ut når resultatet av ligningen er klart.

Når denne terminen er betalt, vil all ilignet skatt for året før være dekket.

Eksempel med betalbar skatt En virksomhet har i sitt regnskap for 20x1 avsatt kr 520 000 til betalbare skatter. I løpet av første halvår 20x2 betaler man forhåndsskatt i to terminer, hver på kr 90 000. I september 20x2 kommer avregningen, som viser at ilignet skatt for 20x1 ble kr 540 000. Det gjenstår da å betale kr 360 000 (= 540 000 – 2 × 90 000) ved siste innbetaling tre uker etter at ligningen ble kjent. Ved utgangen av 20x2 har man beregnet den betalbare skatten til kr 600 000 på inntektene i 20x2. Disse opplysningene gir følgende registreringer i løpet av 20x2:

Dato Tekst Bevegelser på kontoene i 20x22380 2500 8300

1.1. IB – avsatt betalbar skatt for – 520 000 015.2. Bet. 1. termin forhåndsskatt for – 90 000 + 90 00015.4. Bet. 2. termin forhåndsskatt for – 90 000 + 90 000

109

23.9. Mottatt skatteavregning – 20 000 + 20 000Saldo per 30.9.20x2 – 360 000 + 20 000

14.10 Resterende skatt betalt – 360 000 + 360 000Saldo per 31.10.20x2 0 + 20 000

31.12 Beregnet betalbar skatt for – 600 000 + 600 000Endelig saldo 31.12.20x2 – 600 000 + 620 000

10.1.1 Oppgave – skatt

I tabellen nederst på siden er første og andre termin forhåndsskatt for inntektsåret 20x4 registrert. I tillegg foreligger følgende opplysninger: 1 Den 20.9.20x5 mottok man skatteavregningen, som viser

ilignet skatt for inntektsåret 20x4 på kr 270 000. 2 Resterende skatt for 20x4 betales ved forfall den 11. oktober. 3 For 20x5 har man beregnet betalbar skatt til kr 400 000. a) Hvor mye vil betales i skatt den 11. oktober 20x5?

b) Hadde man avsatt for mye eller for lite til betalbar skatt i 20x4?

c) Hva blir kostnaden til betalbare skatter i 20x5-regnskapet?

d) Poster moment 1–3 foran i tabellen nedenfor.

Dato Tekst Bevegelser på kontoene i 20x52380 2500 8300

1.1. IB skattekontoene – 300 000 015.2. Betalt 1. termin forhåndsskatt for – 80 000 + 80 00015.4. Betalt 2. termin forhåndsskatt for – 80 000 + 80 00020.9. Mottatt skatteavregning (ilignet 11.10 Betalt resterende skatt for 20x431.12 Beregnet betalbar skatt for 20x5

110

Saldo 31.12.20x5

e) Hvilken konto i det ferdige regnskapet bør man se på for å finne betalbar skatt på årets inntekt, resultatkontoen 8300 Betalbar skatt eller 2500 Betalbar skatt?

111

10.2 Oppgjør av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skattetrekk

Den alminnelige omsetningsoppgaven krever følgende opplysninger, utover noen formaliteter i starten:

Grunnlag Beregnet avgift

Post 1: Samlet omsetning innenfor og utenfor mva.-loven

Post 2: Samlet omsetning innenfor mva.-loven

Post 3: Omsetning i post 2 som er fritatt for mva.

Post 4: Omsetning i post 2 med standard mva.-sats, 25 %

Post 5: Omsetning i post 2 med middels mva.-sats, 14 %

Post 6: Omsetning i post 2 med lav mva.-sats, 8 %

Post 7: Tjenester kjøpt fra utlandet, og beregnet avgift 25 %Post 8: Fradragsberettiget inngående avgift, standard sats

Post 9: Fradragsberettiget inngående avgift, middels sats

Post 10: Fradragsberettiget inngående avgift, lav sats

11 Avgift å betale (+), ev. til gode (–)

112

10.2.2 Oppgave – oppgjør av arbeidsgiveravgift, skattetrekk og mva. a) I tabellen nedenfor følger et utdrag fra en virksomhets

foreløpige saldobalanse ved utgangen av oktober. Det er vanlig å avslutte de to avgiftskontoene som brukes i den løpende regnskapsregistreringen, mot konto 2740 Oppgjørskonto mva. ved avgiftsperiodens slutt. På den måten får man frem netto mva. som skal betales (eventuelt refunderes). Gjør disse avsluttende posteringene, tømming av mva.-kontoene, i tabellen nedenfor i kolonne a.

b) Registrer betalingen av arbeidsgiveravgift og skattetrekk som skjer 15. november, i kolonne b.

c) Registrer betalingen av mva. i kolonne c.

Konto

Foreløpig saldo-

balanse 31. okt.

a b c

Nyesaldoer

Tømming av innog utg. mva. 31. okt.

Betaling av arb.g.avg. 15. nov.

Betaling av mva.

10. des.

1950 Skattetrekk + 120 0002380 Kassekreditt – 230 0002600 Skattetrekk – 120 0002700 Utgående mva. – 345 0002710 Inngående mva. + 450 0002740 Oppgjørskonto mva. 02770 Skyldig arb.g.avg. – 60 4302780 Påløpt arb.g.avg. – 260 000

d) Den 20. november utbetales lønn med brutto kr 210 000. Hva vil være saldo på konto 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift ved utgangen av november?

e) Hva må avgiftspliktig omsetning ha vært i september/oktober?

f) Hvor mye må man innbetale i merverdiavgift for månedene september/oktober?

g) Når vil den påløpne arbeidsgiveravgiften bli betalt?

113

114

Oppsummerende oppgave til kapittel 9 og 10

10.3.3 Oppgave – diverse Det gjenstår å ta hensyn til følgende momenter ved regnskapsavslutningen for 20x3: 1 For et lokale man leier, er det betalt og registrert i

regnskapet leie til og med februar 20x4. Leien er kr 6 000 per måned.

2 Påløpt strøm for kr 8 800 som man ikke har fått regning på ved årsskiftet. Ingen mva.-behandling.

3 Til tap på fordringer skal det avsettes kr 28 000, kr 6 000 mindre enn ved forrige årsskifte.

4 Årets avskrivninger på maskiner beløper seg til kr 120 000. 5 Vareopptellingen viser at verdien av varelageret er

kr 690 000.6 Betalbar skatt for 20x3 skal avsettes med kr 90 000. a) Registrer disse momentene i tabellen nedenfor.

Foreløpigsaldo-

balanse

Moment nr. Endeligsaldo-

balanse1 + 2 3 + 4 5 + 6

1200 Maskiner + 920 000

1460 Varebeholdning + 630 000



1700 Forsk.betalt husleie + 11 200

2500 Betalbar skatt 0

2961 Forsk.betalt husleie 0

2965 Påløpt strøm 0

1x–2x Andre balansekontoer – 2 024 2

4300 Varekjøp + 4 600 0

4390 Beh.endring varer + 100 000

6010 Avskrivning maskiner + 100 000

6300 Husleie + 72 000

6340 Strøm + 40 000


8300 Betalbar skatt – 4 000

3x–88x Andre resultatkontoer – 5 252 0

b) Hvor mye ble varebeholdningen redusert/økt i løpet av 20x3?

115

c) Hva ble resultatet etter skatt?

d) Hvor mye mer eller mindre varer er forbrukt i perioden enn det man har kjøpt inn?

e) Hva må varebeholdningen ha vært 1.1.20x3?

f) Er det investert i maskiner i løpet av året? IB maskiner 1.1 var 940 000

g) Hvor mye betalbar skatt ble årets resultat belastet med?

h) I foreløpig saldobalanse står konto 8300 Betalbar skatt med en kreditsaldo på kr 4 000. Om vi går ut fra at saldoen er riktig, hva kan være en god forklaring på denne posten?

i) Hva er årets samlede kostnader til tap på fordringer, og hvilke to komponenter er dette beløpet satt sammen av?

116

10.3.4 Oppgave – omsetningsoppgave

For en virksomhet som driver persontransport og gatekjøkken foreligger følgende regnskapsopplysninger ved utgangen av februar:

3010 Avgiftspliktig omsetning – 25 %

800 000


400 000


800 000

2700 Utgående mva. 384 0002710 Inngående mva. – 25 % 80 2002710 Inngående mva. – 14 % 23 0002710 Inngående mva. – 8 % 800

Fyll ut omsetningsoppgaven nedenfor på basis av denne informasjonen. Det er denne oppgaven som sendes inn på Altinn, og som danner grunnlaget for periodens innbetaling av avgift, eventuelt unntaksvis viser hva man har krav på å få tilbakebetalt.

Grunnlag Beregnet avgift

Post 1: Samlet omsetning innenfor og utenfor mva.-loven

Post 2: Samlet omsetning innenfor mva.-loven

Post 3: Omsetning inkl. i p. 2, som er fritatt for mva.Post 4: Omsetning inkl. i p. 2, med standart mva.-sats 25 %Post 5: Omsetning inkl. i p. 2, med middels mva.-sats 14 %Post 6: Omsetning inkl. i p. 2, med lav mva.-sats 8 %Post 7: Tjenester kjøpt fra utlandet, og beregnet avgift 25 %Post 8: Fradragsberettiget inngående avgift, standard sats

Post 9: Fradragsberettiget inngående avgift, middels sats

Post 10: Fradragsberettiget inngående avgift, lav sats

Post 11: avgift å betale (+), ev.til gode (–)

117

118

11 Avslutning av regnskapet – presentasjon av dataene

Overskuddsdisponering i enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap (ANS og DA)

Overskuddet er, som vi ser av tabellen nedenfor, kr 680 000, hvor også disponeringen av overskuddet er vist.

Saldo-balanse 1. jan.

Bevegelse 1. jan.– 31. des.

Overført privatuttak

til kapitalkonto

Fordeling av årets

overskudd

Endelig saldo-

balanse

2051 Eier 1 – kapital – 400 000 + 210 000 – 340 000 – 530 0002052 Eier 2 – kapital – 400 000 + 200 000 – 340 000 – 540 0002061 Eier 1 – privat 0 + 210 000 – 210 000 02062 Eier 2 – privat 0 + 200 000 – 200 000 01x–2x Andre balansekontoer + 800 000 + 270 000 + 1 070 0003x–88x Div. resultatkontoer 0 – 680 000 – 680 0008960 Disp. til kapitalkonto 0 + 680 000 + 680 000

119

Resultatdisponering i aksjeselskaper

Vi ser på et eksempel med overskuddsdisponering i et aksjeselskap. Årets overskudd utgjør kr 800 000 og er besluttet disponert slik:

Kr 300 000 går til utbytte (utbytte angis ofte i prosent, og regnes da av aksjekapitalen).

Kr 500 000 holdes tilbake i virksomheten. Dette gir følgende registreringer i regnskapet:

Dette gir følgende registreringer i regnskapet:

Saldo-balanse 1. jan.

Bevegelse 1. jan.– 31. des.

Disponering av årets

overskudd

Endelig saldo-

balanse2000 Aksjekapital – 1 000 000 – 1 000 0002020 Overkursfond – 400 000 – 400 0002050 Annen egenkapital – 630 000 – 500 000 – 1 130 0002800 Avsatt ubytte – 240 000 + 240 000 – 300 000 – 300 0001x–2x Andre balansekontoer + 2 270 000 + 560 000 + 2 830 0003x–88x Diverse resultatkontoer 0 – 800 000 – 800 0008920 Disponert til utbytte 0 + 300 000 + 300 0008960 Disp. til annen egenkap. + 500 000 + 500 000

120

11.1.2 Oppgave – disponering av årsresultatet

Nedenfor er det gjengitt en saldobalanse som er nesten komplett. Det eneste som gjenstår, er å disponere årets overskudd. Som det fremgår av saldobalansen, dreier det seg om et aksjeselskap.


Disponering av årets

overskudd


2000 Aksjekapital – 2 000 0002020 Overkursfond – 900 0002050 Annen egenkapital – 430 0002800 Avsatt utbytte 01x–2x Andre balansekontoer + 4 080 0003xxx Diverse inntektskontoer – 16 000 0004x–88x Diverse kostnadskontoer + 15 250 0008920 Disponert til utbytte 08960 Disp. til annen egenkapital 0Kontrollsum 0

a) Hva utgjør årets overskudd?

b) Man har besluttet å dele ut 25 % utbytte. Beregn hvor mye dette utgjør.

c) Gjennomfør den regnskapsmessige disponeringen av overskuddet i tabellen foran og fyll ut endelig saldobalanse i den siste kolonnen.

d) Hvor stor er egenkapitalen 31. desember, etter regnskapsavslutningen?

121

122

11.2 Fremstilling av rapportene Hovednøkkelen til grupperingen ligger i kontonummereringen. Vi vet at

Alle kontoer som har 1 eller 2 som første siffer, skal på balansen.

Alle 1x-kontoer skal blant eiendelene. 20-kontoene gjelder egenkapitalen. Alle kontoer mellom 21x og 29x skal grupperes som gjeld. Jo høyere kontonummer i klasse 1 og 2, desto mer

kortsiktig/likvid er posten, og desto lenger ned i balanseoppstillingen skal den komme.

Alle kontoer mellom 3x og 89x skal grupperes ut på resultatoppstillingen. De siste (89x) viser disponeringen av overskuddet og skal presenteres i styrets beretning, men i praksis skjer det ofte under resultatoppstillingen.

3x-kontoer skal blant inntektene. 4x–7x skal grupperes ut blant driftskostnadene, det vil si

at de kommer inn i resultatoppstillingen før driftsresultatet beregnes.

80x–87x gjelder finansposter, ekstraordinære poster, skatter m.m.

88x–89x gjelder resultatdisponeringen. § 6–1. Resultatregnskap etter art Resultatregnskapet etter art skal ha følgende oppstillingsplan:

1. Salgsinntekt 2. Annen driftsinntekt 3. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig

tilvirkede varer 4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler 5. Varekostnad 6. Lønnskostnad 7. Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle

eiendeler 8. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle

eiendeler 9. Annen driftskostnad 10. Driftsresultat 11. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet

selskap 12. Inntekt på andre investeringer 13. Renteinntekt fra foretak i samme konsern 14. Annen finansinntekt

123

15. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi

16. Nedskrivning av finansielle eiendeler 17. Rentekostnad til foretak i samme konsern 18. Annen finanskostnad 19. Ordinært resultat før skattekostnad 20. Skattekostnad på ordinært resultat 21. Ordinært resultat 22. Ekstraordinære poster 23. Skattekostnad på ekstraordinære poster 24. Årsresultat

I oppstillingsplanen er det egne linjer for ekstraordinære inntekter og kostnader. Det er etter hvert blitt meget strenge krav som må oppfylles for at en post skal bli betraktet som ekstraordinær. Det er derfor lite aktuelle poster for dem som følger de vanlige standarder for regnskapsregistrering, og forekommer blant annet svært sjelden i børsnoterte selskapers regnskap. Skal en post anses som ekstraordinær, må følgende krav oppfylles:

Den må ikke inntreffe ofte eller regelmessig. Den må være uvanlig i forhold til den normale

virksomheten som drives. Det å selge et driftsmiddel med tap/gevinst er neppe uvanlig, og skal derfor grupperes blant de ordinære driftsinntektene/-kostnadene.

Den må være vesentlig.

I tilknytning til resultatoppstillingen skal det også opplyses om styrets forslag til resultatdisponering, om man ikke har gjort det i årsberetningen.

§ 6–1a. Resultatregnskap etter funksjon Resultatregnskapet etter funksjon skal ha følgende oppstillingsplan:

1. Salgsinntekt 2. Kostnad solgte varer 3. Brutto resultat 4. Distribusjonskostnader 5. Administrative kostnader 6. Driftsresultat 7. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap 8. Inntekt på andre investeringer 9. Renteinntekt fra foretak i samme konsern 10. Rentekostnad til foretak i samme konsern

124

11. Annen finansinntekt 12. Annen finanskostnad 13. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til

virkelig verdi 14. Ordinært resultat før skattekostnad 15. Skattekostnad på ordinært resultat 16. Ordinært resultat 17. Ekstraordinære poster 18. Skattekostnad på ekstraordinære poster 19. Årsresultat

125

§ 6–2. Balanse Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

EIENDELER A. Anleggsmidler I. Immaterielle eiendeler

1 Forskning og utvikling 2 Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter 3 Utsatt skattefordel 4 Goodwill

II. Varige driftsmidler 1 Tomter, bygninger og annen fast eiendom 2 Maskiner og anlegg 3 Skip, rigger, fly og lignende 4 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende

III. Finansielle anleggsmidler 1 Investeringer i datterselskap 2 Investeringer i annet foretak i samme konsern 3 Lån til foretak i samme konsern 4 Investeringer i tilknyttet selskap 5 Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 6 Investeringer i aksjer og andeler 7 Obligasjoner og andre fordringer

B. Omløpsmidler I. Varer II. Fordringer

1 Kundefordringer 2 Andre fordringer 3 Krav på innbetaling av selskapskapital

III. Investeringer 1 Aksjer og andeler i foretak i samme konsern 2 Markedsbaserte aksjer 3 Markedsbaserte obligasjoner 4 Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 5 Andre finansielle instrumenter

IV. Bankinnskudd, kontanter og lignende EGENKAPITAL OG GJELD C. Egenkapital I. Innskutt egenkapital

1. Selskapskapital 2. Overkursfond

II. Opptjent egenkapital 126

1. Fond for vurderingsforskjeller 2. Fond for verdiendringer 3. Annen egenkapital

D. Gjeld I. Avsetning for forpliktelser

1. Pensjonsforpliktelser 2. Utsatt skatt 3. Andre avsetninger for forpliktelser

II. Annen langsiktig gjeld 1. Konvertible lån 2. Obligasjonslån 3. Gjeld til kredittinstitusjoner 4. Øvrig langsiktig gjeld

III. Kortsiktig gjeld Konvertible lån

1. Sertifikatlån 2. Gjeld til kredittinstitusjoner 3. Leverandørgjeld 4. Betalbar skatt 5. Skyldige offentlige avgifter 6. Utbytte 7. Annen kortsiktig gjeld

127

11.2.2 Test deg selv – diverse rundt resultat og balanse

Denne testen berører litt av hvert som er gjennomgått tidligere, med mest fokus på det sist gjennomgåtte. Marker riktige påstander nedenfor. ❏ 1 Avskrivninger betegnes gjerne som ordinære, mens

nedskrivninger er av ekstraordinær art. Selv om nedskrivning på anleggsmidler gjerne betegnes som ekstraordinært, skal det likevel ikke grupperes som ekstraordinær kostnad.

❏ 2 Jo mer likvid et omløpsmiddel er, desto lenger ned i balansen plasseres det.

❏ 3 Opptjent egenkapital er penger eierne har tjent i eller utenfor bedriften, og som de velger å skyte inn i virksomheten. Innskuddet skjer dels i form av kontanter, dels i form av andre eiendeler.

❏ 4 Administrasjonskostnader inngår ikke i driftskostnadene, og påvirker derfor ikke driftsresultatet.

❏ 5 Kortsiktig gjeld forfaller normalt innen 12 måneder. ❏ 6 I den grad man har aktivert utviklingskostnader, står disse i

balansen blant anleggsmidlene i undergruppen finansielle anleggsmidler.

❏ 7 Økte rentekostnader forverrer driftsresultatet. ❏ 8 Om man i en saldobalanse eller kontoplan leter etter

kontoen for bankinnskudd, er man klart nærmere ved å finne kontoen om man leter rundt 18x-kontoene enn om man leter blant 11x-kontoene.

❏ 9 Varebeholdning kommer lenger ned i opplistingen av omløpsmidlene på balansen enn bankinnskudd.

❏ 10 Egentilvirkede varer på lager skal normalt vurderes til summen av variable og faste tilvirkningskostnader. Om virkelig verdi (salgspris) er lavere, skal den benyttes.

❏ 11 Etter at overskuddet er disponert, vil summen av resultatkontoene være lik overskuddet (summen er med minus) eller underskuddet (summen er med pluss).

❏ 12 Etter at overskuddet er disponert, vil summen av resultatkontoene være «0».

❏ 13 Når nytt regnskapsår påbegynnes, overføres saldoen på alle kontoer ved utgangen av året før som IB i det nye året.

128

❏ 14 Det er bare saldoene på 1x- og 2x-kontoene som overføres fra foregående års saldobalanse og inn i det nye årets regnskap.

❏ 15 Etter at regnskapet for januar er ferdig, nullstilles alle resultatkontoer før man starter regnskapet for februar

129

11.2.3 Oppgave – resultat- og balanseoppstilling

Nedenfor er endelig saldobalanse for Rapport AS gjengitt.

Konto Beløp Konto Beløp1230 Biler + 1 900 000 2770 Skyldig arb.giveravg. – 399 500

1250 Inventar + 1 300 000 2800 Utbytte – 500 000

1460 Varebeholdning + 2 500 000 3000 Salgsinntekter mva.-pl. – 34 000 000

1500 Kundefordringer + 7 289 000 3100 Salgsinntekter mva.-fri – 14 000 000

1580 Avs. til tap på fordringer – 410 000 4300 Innkjøp av varer + 19 006 000

1920 Bankinnskudd + 300 000 4390 Beholdningsendring + 1 350 000

1950 Skattetrekk + 661 000 5000 Lønnskostnader + 17 000 000

2000 Aksjekapital – 5 000 000 5400 Arbeidsgiveravgift + 2 397 000

2050 Annen egenkapital – 3 119 500 6010 Avskrivninger + 460 000

2120 Utsatt skatteforpliktelse – 500 000 7790 Andre driftskostnader + 6 511 000

2240 Pantelån – 700 000 8150 Rentekostnad + 196 000

2380 Kassekreditt – 200 000 8300 Betalbar skatt + 300 000

2400 Leverandørgjeld – 1 600 000 8320 Endring utsatt skatt – 120 000

2500 Betalbare skatter – 300 000 8920 Disponert til utbytte + 500 000

2600 Skattetrekk – 661 000 8960 Disp. til annen EK + 400 000

2740 Oppgjørskonto mva. – 560 000

Sett opp resultat- og balanseoppstillingen nedenfor basert på denne saldobalansen. Linjer i de oppstillingene som inkluderer saldo fra flere kontoer, kan du spesifisere på tekstlinjen eller i margen for å holde oversikt over hva som er gruppert hvor.

130

Resultatregnskap 20x1SalgsinntektVarekostnadLønnskostnadAvskrivningerAndre driftskostnaderDriftsresultatRentekostnadResultat før skattekostnadSkattekostnadÅrsoverskuddOverføringer:Til utbytteOverført annen egenkapital

Balanseoppstilling 31.12.20x1BilerInventarSum anleggsmidlerVarelagerKundefordringerBankinnskudd, kontanterSum omløpsmidlerSum eiendelerAksjekapitalAnnen egenkapitalSum egenkapitalUtsatt skatteforpliktelseLangsiktige banklånKassekredittLeverandørgjeldBetalbar skattSkyldige offentlige avgifterUtbytteSum kortsiktig gjeldSum gjeldSum gjeld og egenkapital

Imponerende enkelt å lage resultat- og balanseoppstilling?!?

12 Nytt regnskapsår

131

Regnskapet for 20x4 ble avsluttet med følgende saldobalanse: Endelig saldobalanse 31.12.20x41250 Inventar + 620 0001460 Varebeholdning + 580 0001500 Kundefordringer + 500 0002000 Egenkapital – 900 0002380 Kassekreditt – 800 0003100 Salgsinntekter – 4 000 0004300 Varekostnader + 2 200 0005000 Lønnskostnader + 900 0006010 Avskrivning inventar + 80 0007790 Andre driftskostnader + 520 0008960 Overført egenkapital + 300 000

Regnskapet for 20x5 blir da i prinsippet slik, før disponering av årsoverskuddet:

IB Sum av bilag Endelig1250 Inventar + 620 000 – 180 000 + 440 0001460 Varebeholdning + 580 000 – 90 000 + 490 0001500 Kundefordringer + 500 000 + 70 000 + 570 0002000 Egenkapital – 900 000 0 – 900 0002380 Kassekreditt – 800 000 + 680 000 – 120 0003100 Salgsinntekter 0 – 4 480 000 – 4 480 0004300 Varekostnader 0 + 2 500 000 + 2 500 0005000 Lønnskostnader 0 + 1 050 000 + 1 050 0006010 Avskrivning inventar 0 + 80 000 + 80 0007790 Andre driftskostnader 0 + 370 000 + 370 000

132

12.1.1 Oppgave – nytt regnskapsår

En virksomhet har følgende saldobalanse 31.12.20x4: 1250 Inventar + 800 0001460 Varebeholdning + 300 0001500 Kundefordringer + 400 0001920 Bank + 300 0002000 Egenkapital – 1 020 0002380 Kassekreditt – 600 0002400 Leverandørgjeld – 180 0003100 Salgsinntekter – 4 400 0004300 Varekostnader + 2 400 0005000 Lønnskostnader + 1 100 0006010 Avskrivning inventar + 96 0007790 Andre driftskostnader + 504 0008960 Overført egenkapital + 300 000

I januar 20x5 har man følgende transaksjoner i noe sammendratt form:

1 Salg på kreditt kr 400 000. 2 Varekjøp på kreditt kr 260 000. Varekjøp registreres inn på lageret. 3 Andre driftskostnader betalt kontant med kr 45 000 fra bankkontoen. 4 Innbetaling fra kunder kr 420 000 til kassekredittkontoen. 5 Vareforbruk kr 210 000. 6 Betalt leverandører kr 240 000 fra bankkontoen. 7 Betalt lønn med kr 95 000 fra kassekreditten. Se bort fra skattetrekk,

arbeidsgiveravgift og feriepenger i denne sammenhengen. 8 Avskrivning på inventar for januar kr 8 000.

a) Før regnskapet for januar 20x5, men uten noen resultatdisponering.

IB1.1.20x5

Bilag Endeligsaldobalanse for 31.1.20x51–3 4–6 7–8

1250 Inventar1460 Varebeholdning1500 Kundefordringer1920 Bank2000 Egenkapital2380 Kassekreditt2400 Leverandørgjeld3100 Salgsinntekter4300 Varekostnader5000 Lønnskostnader6010 Avskrivning inventar7790 Andre driftskostnader

b) Hva ble overskuddet i januar?

133

13 Anleggsmidler i norsk årsregnskap

Når skal et driftsmiddel balanseføres?

Hva inngår i varige driftsmidlers anskaffelseskost? Avskrivningskostnader Lovens krav:

1 Det skal være en plan for gjennomføringen av avskrivningene, det vil si at de ikke kan fastsettes tilfeldig etter innfallsmetoden det enkelte år, men skal følge en på forhånd oppsatt plan.

2 Avskrivningsplanen skal være fornuftig.

Noen begreper knyttet til avskrivninger: Avskrivningsperiode Avskrivningsbeløp

134

Restverdi Avskrivningsgrunnlag Avskrivningssats

Ulike avskrivningsmetoder i praktisk bruk: saldoavskrivninger lineære avskrivninger produksjonsenhetsmetoden

Teoretisk riktige avskrivninger - et eksempel. En maskin forventes å generere en netto positiv kontantstrøm på kr 100 000 hvert år de neste fem år. Dette er nettoen av innog utbetalinger som forårsakes av maskinen. Nåverdien påvirkes av kontantstrømmenes størrelse, når de faller i tid, og av avkastningskravet. La oss fastsette avkastningskravet til 10 % i dette eksemplet. Verdien av maskinen er da i utgangspunktet kr 379 079 (= 100 000 / 1,10 + 100 000 / 1,102 + 100 000 / 1,103 + 100 000 / 1,104 + 100 000 / 1,105). Etter ett år vil verdien av maskinen, gitt at forventningene til den kontantstrømskapende evnen er uendret, være: kr 316 987 (= 100 000 / 1,10 + 100 000 /1,102 + 100 000 /1,103 + 100 000 /1,104). Verdifallet på maskinen har da vært kr 62 092 (= kr 379 079 – kr 316 987). Dette blir da første års teoretisk riktige avskrivninger. Så fortsetter man med tilsvarende beregninger for de påfølgende årene.

135

Saldoavskrivninger

Årets saldoavskrivninger = saldo (bokført verdi) 1.1 × saldosats

Figur 13.1 Saldoavskrivninger

Historien bak diagrammet kan leses ut av tabellen nedenfor, som også gir en oversikt over årlig avskrivningsbeløp og balanseverdiene.

År Saldo/ balanseverdi 1.1

Årets avskrivninger

Saldo/ balanseverdi

31.1220x1 1 000 000 300 000 700 00020x2 700 000 210 000 490 00020x3 490 000 147 000 343 00020x4 343 000 102 900 240 10020x5 240 100 72 030 168 07020x6 168 070 50 421 117 64920x7 117 649 35 295 82 354

Formel for fastsettelse av en saldosats (s) som gir ønsket restverdi (U) ved levetidens utløp, basert på anskaffelseskost (K) og antatt økonomisk levetid (n):

s =−1 – 136

137

Lineære avskrivninger

Årlige avskrivninger etter lineær metode:

Figur 13.2 Lineære avskrivninger

Grunnlaget for diagrammet foran kan leses ut av tabellen nedenfor. Der finnes en oversikt over årlig avskrivningsbeløp og balanseverdiene.

138

Produksjonsenhetsmetoden

Årlige avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden:

x Årets produksjon (utnyttelse)

Andre avskrivningsmetoder Annuitetsmetoden Årssiffermetoden

Avskrivninger for deler av et år

Immaterielle eiendeler og balanseførte utgifter Goodwill Balanseførte utgifter av ikke-materiell art: forskning og

utvikling (FoU) og markedsbearbeidingsutgifter Spesielle rettigheter (patenter, varemerker, lisenser,

konsesjoner og lignende)

Nedskrivning og reversering Oppskrivning er generelt ikke tillatt i norsk årsregnskap. Er et anleggsmiddel mindre verd enn hva det står oppført

med i regnskapet, må nedskrivning til virkelig verdi foretas. Dette gjelder bare om verdifallet er vesentlig, og må antas å være varig.

Om nedskrivning er foretatt, men det senere viser seg å være feilaktig og at det foreligger en merverdi, må man reversere nedskrivningen helt eller delvis.

139

Sentrale lovbestemmelser om anleggsmidler § 4–5. Forutsetningen om fortsatt drift Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. § 5–1. Klassifisering av eiendeler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres. § 5–3. Anleggsmidler Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. § 5–4. Anskaffelseskost Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost. Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel, kan kostnadsføres når de påløper.

140

13.8.1 Oppgave – ulike avskrivningsmetoder

En vanlig avgiftspliktig virksomhet har anskaffet et varig driftsmiddel. Fakturabeløpet er på kr 437 500 inklusive 25 % mva., men man har fått 2 % kontantrabatt ved å betale fakturaen innen sju dager. I tillegg er det betalt frakt med kr 10 000 og installasjon med kr 20 000, begge beløp eksklusive mva. Økonomisk levetid er anslått til fem år, og man har anslått restverdien til kr 73 000 ved levetidens utløp.

a) Hvilket beløp blir balanseført på anskaffelsestidspunktet?

b) Hva blir de årlige avskrivningene om man ønsker å benytte lineære avskrivninger, og anskaffelsen skjer i begynnelsen av januar?

c) Hva blir bokført verdi etter to år når lineære avskrivninger benyttes?

d) Hva blir avskrivningene første og andre året om vi legger opplysningene foran til grunn, men benytter saldoavskrivninger med 30 %?

e) Vi bygger på opplysningene foran og saldoavskrivningene beregnet i foregående spørsmål. Hva er antatt bokført verdi ved utløpet av det andre året?

f) Vi legger fortsatt opplysningene foran til grunn, men skifter avskrivningsmetode til produksjonsenhetsmetoden. Totalt antas driftsmidlet å kunne brukes 15 000 timer, og man har

141

det første året brukt det 3 000 timer. Hva blir avskrivningene dette året?

g) Vi har foran beregnet avskrivningene det første hele året både som lineære avskrivninger og som saldoavskrivninger. Hva blir avskrivningene det første året etter disse to metodene om anskaffelsen ikke skjedde tidlig i januar, men 25. august?

h) La oss anta at driftsmidlet omtalt foran skattemessig kan avskrives med 30 % saldoavskrivning, og at det anskaffes 20. desember 20x1. Hvor mye kan da avskrives skattemessig det første året?

i) Et varig driftsmiddel anskaffes for kr 15 500 og har en levetid på over tre år. Må det da balanseføres i årsregnskapet?

j) En virksomhet har et forretningsbygg verd kr 6 000 000 som avskrives med 3 % årlig som lineær avskrivning. Bygningen står på en tomt som er verd kr 2 000 000. Totalt er dermed forretningseiendommen verd kr 8 000 000. Hva blir de årlige avskrivningene for denne eiendommen?

k) Et driftsmiddel forventes å gi et netto innbetalingsoverskudd på kr 110 000 det første året, kr 121 000 det andre året og kr 133 100 det tredje året. Deretter vil det bli utrangert. Hva blir teoretisk riktige avskrivninger det første året? Avkastningskravet er 10 %.

142

143

13.8.2 Test deg selv – avskrivninger mv.

Et driftsmiddel har en anskaffelseskost på kr 210 000. Antatt utrangeringsverdi etter fire år er kr 50 000. Denne informasjonen skal benyttes til å besvare spørsmål 1–4 nedenfor. 1 Årlige lineære avskrivninger blir

❏ a) kr 40 000 ❏ b) kr 40 000, men kr 90 000 første året ❏ c) kr 52 500

2 Hva blir avskrivningene det andre året om man benytter 30 % saldoavskrivning både første og andre år? Anskaffelsen skjedde 1. januar. ❏ a) Kr 33 600 ❏ b) Kr 44 100 ❏ c) Kr 48 000 ❏ d) Kr 63 000

3 Hva blir bokført verdi av driftsmidlet ved utgangen av det første året om det ble anskaffet først 5. august? Lineære avskrivninger skal benyttes. ❏ a) Kr 120 000 ❏ b) Kr 170 000 ❏ c) Kr 193 333

4 Vi fortsetter med opplysningene i foregående spørsmål (anskaffelse 5.8), men går over til saldoavskrivning med 30 %. ❏ a) Avskrivningene første året blir da kr 26 250 ❏ b) Avskrivningene første året blir da kr 48 000 ❏ c) Avskrivningene i år 4 blir kr 63 000

5 Hva er riktig påstand om anskaffelseskost/avskrivningsgrunnlag for varige driftsmidler? ❏ a) I årsregnskapet kan man fritt velge å avskrive på

grunnlag av gjenanskaffelsesverdi, selv om historisk kost er det vanlige.

❏ b) I driftsregnskapet står man fritt til å velge avskrivningsgrunnlag.

❏ c) I årsregnskapet må anskaffelseskost benyttes, og den inkluderer eventuelle installasjonskostnader.

❏ d) Både b og c er rimelig riktige påstander.

144

6 Produksjonsenhetsmetoden gir gjerne ❏ a) avskrivninger som varierer fra år til år ❏ b) høyere avskrivninger totalt enn om man bruker lineære avskrivninger ❏ c) lavere totale avskrivninger enn saldometoden ❏ d) Alle påstandene foran er feil.

7 Et driftsmiddel som koster over kr 15 000, og som har en levetid på tre år eller mer, ❏ a) må balanseføres skattemessig ❏ b) må balanseføres i årsregnskapet ❏ c) kan balanseføres i årsregnskapet ❏ d) Både a og b er riktige påstander. ❏ e) Både a og c er riktige påstander.

145

13.8.3 Oppgave – avskrivninger og nedskrivning

I forbindelse med regnskapsavslutningen for 20x4 foreligger følgende momenter:

1 Årets avskrivning på bygningene utgjør kr 130 000. 2 Avskrivning på inventar utgjør kr 70 000. 3 Avskrivning på transportmidler utgjør kr 115 000. 4 Avskrivningene på maskinene utgjør kr 240 000. 5 Verdien av bygninger må 31.12. reduseres med kr 500 000

på grunn av uheldige utslag av Jernbaneverkets tunnelgraving under tomten. Verdiforringelsen anses varig, da det ikke synes mulig å rette opp skadene. En nedskrivning påvirker også utsatt skatteforpliktelse, men det ser vi bort fra i denne omgang.

a) Gjør de nødvendige posteringer i tabellen nedenfor.

IBPosteringsmomenter Endelig

1 2 + 3 4 + 5 saldo-balanse

1100 Bygninger + 3 332 5001150 Tomter + 2 100 0001200 Maskiner + 1 800 0001240 Transportmidler + 860 0001250 Inventar + 490 0006000 Avskrivning bygninger 06010 Avskrivning maskiner,

transp.midler, inventar 0

6050 Nedskrivning varige driftsmidler 0

b) Bygningen antas etter nedskrivningen å ha 26 års gjenværende levetid. Hva blir årlige avskrivninger etter nedskrivningen?

c) Avskrivninger er regelmessige. Nedskrivning forekommer derimot svært sjelden, og har derfor et mer ekstraordinært preg. Medfører det at nedskrivning på anleggsmidler grupperes som ekstraordinær kostnad i resultatoppstillingen?

d) Oppskrivning er ikke tillatt i norsk årsregnskap (selskapsregnskapet). Nedskrivning må gjøres når

146

betingelsene er til stede. Men hva gjør man om verdien av et nedskrevet varig driftsmiddel på et senere tidspunkt får en betydelig og varig merverdi i forhold til bokført verdi?

147

13.8.4 Oppgave – nedskrivning og reversering Forretningsbygg AS investerte 1.1.20x1 kr 10 000 000 i et lagerbygg. Beregnet levetid er 25 år (lineære avskrivninger). a) Hva vil bokført verdi av bygget være ved utgangen av 20x5?

Mot slutten av 20x6 er eiendomsmarkedet svært presset, og man har inntrykk av at dette vil vare. Eiendommens verdi er ved utgangen av 20x6 redusert til kr 3 420 000, og man nedskriver bygget til dette beløpet. Avskrivninger for 20x6 ble beregnet til kr 400 000. Levetid er som opprinnelig beregnet.

b) Hvor stor blir nedskrivningen som må foretas i 20x6?

c) Hva blir årlige avskrivninger f.o.m. 20x7?

Avskrivningene beregnet i foregående spørsmål benyttes i 20x7, 20x8 og 20x9. I 20x9 har eiendomsmarkedet tatt seg betydelig og varig opp, og byggets verdi er steget til kr 8 500 000 ved utgangen av året.

d) Hvor stor blir reverseringen som må foretas ved utgangen av 20x9?

e) Hva blir byggets bokførte verdi ved utgangen av 20x9?

f) Hva blir de årlige avskrivningene de påfølgende årene?

148

13.8.5 Test deg selv – nedskrivning og reversering

En maskin anskaffes for kr 360 000. Antatt verdi ved levetidens utløp etter fem år er kr 60 000. Det betyr at avskrivningsgrunnlaget er kr 300 000, og at årlige lineære avskrivninger blir kr 60 000. Hva er bokført verdi etter tre år? Vis beregningen.

2 Hva er mest dekkende påstand nedenfor? ❏ a) Nedskrivning og oppskrivning er påbudt i årsregnskapet

når det er vesentlig forskjell mellom varige driftsmidlers bokførte og virkelige verdi, og denne verdiforskjellen antas å være varig.

❏ b) Oppskrivning er ikke tillatt i norsk årsregnskap. ❏ c) Nedskrivning er påbudt i årsregnskapet når virkelig verdi

av balanseførte driftsmidler er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette antas å være varig.

❏ d) Om et nedskrevet balanseført driftsmiddel gjenvinner deler av verdien, slik at virkelig verdi er vesentlig høyere enn bokført verdi, og dette antas å være varig, skal man føre eiendelen opp til den høyere verdien. Men verdien kan ikke settes høyere enn den ville vært på det aktuelle tidspunkt uten at noen nedskrivning hadde funnet sted.

❏ e) Påstand b, c og d er alle riktige.

En virksomhet har et forretningsbygg som opprinnelig ble anskaffet for kr 12 000 000. Levetiden var anslått til 30 år (lineære avskrivninger). Etter 10 år inntrådte et kraftig verdifall, og bygget ble nedskrevet til kr 5 000 000. Etter ytterligere 10 år, ved utgangen av det 20. året, har verdien stabilisert seg varig på et vesentlig høyere nivå enn den bokførte verdien. Verdien er nå kr 4 900 000. Ut fra disse opplysningene skal du besvare spørsmålene nedenfor.

3 Hva ble de årlige avskrivningene etter nedskrivningen man foretok da 10 år var gått? ❏ a) Kr 250 000 ❏ b) Kr 300 000 ❏ c) Kr 166 667 ❏ d) Kr 400 000

149

4 Hva vil bokført verdi av bygget bli ved begynnelsen av det 21. året?

❏ a) Kr 4 900 000 ❏ b) Kr 4 410 000 ❏ c) Kr 4 400 000 ❏ d) Kr 4 000 000

5 Hva blir de årlige avskrivningene etter at man har reversert nedskrivningen?

❏ a) Kr 250 000 ❏ b) Kr 300 000 ❏ c) Kr 400 000 ❏ d) Kr 490 000

150

13.8.6 Test deg selv – anleggsmidler

Kryss av for påstander som ikke er riktige. ❏ a) Anleggsmidler bidrar til bedriftens varige verdiskaping og

skal tjene bedriften i flere perioder. De representerer normalt en stor utgift på anskaffelsestidspunktet.

❏ b) Anleggsmidler kan grupperes i immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og langsiktige kapitalplasseringer.

❏ c) Goodwill i en handelsvirksomhet er verdien av at eier og de ansatte er godt likt av kundene. Sammenlign med neste påstand, og velg den åpenbart mest feilaktige.

❏ d) Goodwill representerer verdien av bedriften utover den reelle verdien av de konkrete eiendelene fratrukket gjelden. Slike merverdier skyldes at virksomheten antas å gi høyere avkastning enn de reelle eiendelene skulle tilsi. Dette kan skyldes god beliggenhet, kjøpesterk kundekrets, kompetent og hyggelig betjening, høyt kunnskapsnivå osv.

❏ e) Verdien av varemerker, logo mv. kan aldri føres opp som eiendeler i balansen selv om de er kjøpt.

❏ f) Aksjer i børsnoterte selskaper vil normalt være omløpsmidler om de er anskaffet for videresalg, mens aksjer i datterselskaper normalt grupperes som anleggsmidler.

❏ g) Oppskrivning av varige driftsmidler er ikke tillatt i vanlig norsk årsregnskap, selv om merverdien i forhold til regnskapsført verdi er varig og betydelig. Forbudet gjelder ikke konsernregnskapet i børsnoterte selskaper, og heller ikke for de som velger å følge IFRS.

❏ h) Nedskrivning er man pliktig til å foreta dersom virkelig verdi av anleggsmidlene er lavere enn bokført verdi, og dersom forskjellen er vesentlig og av varig karakter.

❏ i) Å sette avskrivninger til periodens fall i eiendelens nåverdi har mye for seg fra et teoretisk synspunkt. Metoden benyttes imidlertid knapt i praksis.

❏ j) Saldoavskrivninger og lineære avskrivninger er mye brukte avskrivningsmetoder. Også produksjonsenhetsmetoden har en viss utbredelse.

❏ k) Saldoavskrivninger medfører økte avskrivninger for hvert år som går.

❏ l) Lineære avskrivninger gir like store avskrivninger hvert år, men om eiendelen anskaffes eller utrangeres i løpet av året, avskrives bare forholdsmessig.

151

❏ m) Ved produksjonsenhetsmetoden varierer avskrivningene fra periode til periode avhengig av bruken.

152

13.8.7 Oppgave – immaterielle og finansielle eiendeler

a) Hvilke hovedgrupper deles immaterielle eiendeler inn i?

b) Hvordan skal utgifter til FoU behandles etter regnskapsloven?

Topprodukter AS har i 20x5 utviklet et elektronisk produkt som de har store forventninger til. I løpet av året er det brukt kr 900 000 til denne produktutviklingen. Man regner med at produktet har potensial til å generere betydelige inntekter i 20x6 og tre år fremover, og at inntektene vil fordele seg jevnt. c) Hvor mye av utviklingskostnadene kan Topprodukter AS

balanseføre 31.12.20x5? Og hvor mye vil dette påvirke kostnadene i årene som kommer?

d) La oss bygge på opplysningene foran, men at en konkurrent mot slutten av året har presentert et tilsvarende produkt med klart bedre egenskaper og større markedspotensial, ikke minst på grunn av en langt lavere pris enn Topprodukter må kreve. Hvor mye av utviklingskostnadene kan Topprodukter AS balanseføre 31.12.20x5 på denne bakgrunn?

e) En virksomhet har kjøpt en betydelig eierandel (12 %) i Lykkje AS med anskaffelseskost på kr 1 000 000, en langsiktig og strategisk plassering, og aksjene er plassert under anleggsmidler. Aksjene står fortsatt i balansen med opprinnelig kostpris, men ved utgangen av 20x5 viser en analyse at aksjenes verdi er sunket til kr 740 000. Vil

153

regnskapet for 20x5 påvirkes av dette? Hva skjer når aksjene to år senere eventuelt har steget til kr 1 200 000?

154

13.8.8 Test deg selv

Kryss av for riktige påstander nedenfor. ❏ 1 Når anskaffelseskost overstiger kr 15 000 og levetiden er

over tre år, må anskaffelsen balanseføres i regnskapet. ❏ 2 Når anskaffelseskost overstiger kr 15 000 og levetiden er

over tre år, må anskaffelsen balanseføres skattemessig, men om det skal skje i årsregnskapet, beror på om anskaffelsen er til varig eie og bruk, og normalt også om den er vesentlig. Hva som er vesentlig, kan variere fra bedrift til bedrift.

❏ 3 Teoretisk riktige avskrivninger tilsvarer fallet i nåverdi fra et år til et annet. Grunnlaget for nåverdiberegningen er de kontantstrømmene eiendelen forventes å generere fremover.

❏ 4 Bedrifter med en inntjening langt utover det normale, kan føre goodwill opp i sin balanse.

❏ 5 Bare kjøpt goodwill kan balanseføres. ❏ 6 FoU-utgifter skal alltid balanseføres. ❏ 7 FoU-utgifter skal som hovedregel balanseføres om de antas

å ha varig verdi, men egne utviklingskostnader kan også kostnadsføres direkte om virksomheten ønsker det.

❏ 8 Balanseføring av FoU-utgifter begrunnes i sammenstillingsprinsippet.

❏ 9 Også avskrivninger på aktiverte FoU-utgifter kan begrunnes i sammenstillingsprinsippet.

❏ 10 Når man bruker produksjonsenhetsmetoden, vil avskrivningene kunne svinge opp og ned fra år til år.

155

14 Omløpsmidler i norsk årsregnskap

Hva er omløpsmidler?

Verdimålingsalternativer for omløpsmidler Hovedregel: laveste verdis prinsipp (LVP) Spesialregel: Virkelig verdi (markedsverdiprinsippet)

156

Varelager/vareforbruk i en handelsbedrift

I handelsbedrifter står bruttofortjenestebegrepet sentralt:

Varekostnaden bestemmes slik:

Vi kan illustrere total tilgang og forbruk slik:

IB Innkjøp = total tilgang

Forbruk (varekostnad) UB Forbruk = total

tilgang – UB

I teorien foreligger flere alternativer for å fastsette anskaffelseskost:

1 FIFO-metoden (First In – First Out) 2 Gjennomsnittspriser. 3 Spesifikk tilordning av anskaffelseskost4 LIFO (Last In – First Out)

Valg av metode har effekt for kostnadene og derfor også for resultatet. I tillegg har valget effekt på balanseverdien av lageret og nøkkeltall som avhenger av dette.

157

Eksempel:La oss anta at en virksomhet har tre enheter på lager

en enhet er nylig innkjøpt for kr 1 000, den andre innkjøpt noe tidligere for kr 950 den tredje er innkjøpt lang tid tilbake for kr 750 Man selger den nest eldste enheten for kr 1 200.

Ulike resultateffekter avhengig av valg av tilordningsmetode for anskaffelseskost fremgår av tabellen nedenfor.

Resultat av ulike metoder for tilordning av anskaffelseskostSpesifikk tilordning FIFO LIFO Gjennomsnitt

Salgsinntekt kr 1 200 kr 1 200 kr 1 200 kr 1 200Vareforbruk kr 950 kr 750 kr 1 000 kr 900Bruttofortjeneste kr 250 kr 450 kr 200 kr 300

Valget av vurderingsmetode har ikke bare resultateffekt. Også balansen påvirkes. Ulike utfall basert på eksemplet foran:

Spesifikk tilordning FIFO LIFO Gjennomsnitt

Varelagerverdi kr 1 750 kr 1 950 kr 1 700 kr 1 800

Om en metode gir lavere varekostnad, gir den høyere lagerverdi.

Reglene for norsk årsregnskap som gjelder på dette området:

• Hovedregelen er spesifikk tilordning, men det er ikke mest brukte metode. Om metoden er umulig eller uhensiktsmessig å bruke, kan man velge en annen tillatt metode.

• FIFO og gjennomsnittspriser er alternativer til spesifikk tilordning, og de fleste virksomheter bruker en av disse metodene når ikke spesifikk tilordning er mulig eller hensiktsmessig.

• LIFO er ikke tillatt brukt i norsk årsregnskap. Man kan eventuelt bruke det i driftsregnskapet.

158

14.1.1 Test deg selv – omløpsmidler

Kryss av for det som er omløpsmidler i opplistingen nedenfor. Regnskapsloven definerer omløpsmidler som de eiendeler som ikke er anleggsmidler. De har gjerne en kortsiktig tidshorisont (12 måneder) eller er en del av varekretsløpet. ❏ 1 Varebeholdning ❏ 2 Bygg som bare benyttes til produksjon av varer, ikke til administrasjon ❏ 3 Administrasjonsbygg ❏ 4 Langsiktig pantelån ❏ 5 Kundefordringer ❏ 6 Skip under bygging som skal leveres om 18 måneder ❏ 7 Bankinnskudd ❏ 8 Aksjer i et datterselskap ❏ 9 Aksjekapital ❏ 10 Reiseforskudd til ansatte ❏ 11 Nye Ferrarier på lager hos en bilforhandler ❏ 12 Forskuddsbetalt husleie for lagerlokaler man leier ❏ 13 Leverandørgjeld som skriver seg fra varekretsløpet

159


Kryss av for påstander nedenfor som er riktige. ❏ a) Hovedregelen for fastsettelse av verdien på omløpsmidler

er at man benytter den laveste verdien av anskaffelseskost og virkelig verdi.

❏ b) Med virkelig verdi av en vare menes normalt salgsverdien minus eventuelle salgskostnader. Må man vente spesielt lenge på vederlaget, kan det bli snakk om en reduksjon av verdien tilsvarende tapet ved å måtte vente.

❏ c) Det at man velger det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, betyr at man legger laveste verdis prinsipp (LVP) til grunn.

❏ d) Aksjer man har kjøpt med henblikk på realisering innen forholdsvis kort tid, grupperes som omløpsmiddel. Men når man har hatt aksjene i to år, må de plasseres blant anleggsmidlene, selv om man fortsatt har til hensikt å realisere dem forholdsvis raskt.

❏ e) Dagskursprinsippet benyttes på valuta og kan under bestemte forutsetninger også være aktuelt å benytte på noen utvalgte omløpsmidler, for eksempel aksjer.

❏ f) Dagskursprinsippet benyttet på aksjer innebærer at de verdivurderes til kursen på anskaffelsestidspunktet.

❏ g) Virkelig verdi brukt på aksjer er mer forsiktig enn laveste verdis prinsipp i tider hvor kursene stiger.

❏ h) Virkelig verdi er mer realistisk enn laveste verdis prinsipp. ❏ i) Generelt gjelder historisk kost-prinsippet i norsk

årsregnskap, dvs. at det har stor betydning for verdifastsettelsen hva eiendelen faktisk kostet i anskaffelse. Viktige unntak er laveste verdis prinsipp og markedsverdiprinsippet.

❏ j) Aksjer blant anleggsmidlene skal alltid vurderes iht. markedsverdiprinsippet når kursen på oppgjørsdagen er høyere eller lavere enn anskaffelseskost.

❏ k) Merverdiavgiften er normalt en del av anskaffelseskost som skal registreres i regnskapet.

❏ l) Historisk kost-prinsippet, modifisert med laveste verdis prinsipp (LVP), er dominerende i årsregnskapet. I internregnskapet kan man imidlertid benytte gjenanskaffelsesverdier.

160

❏ m) Omløpsmidler er eiendeler knyttet til varekretsløpet eller eiendeler som forventes å ha en funksjonstid på under ett år.

❏ n) Dagskursprinsippet innebærer at man benytter virkelig verdi på oppgjørstidspunktet.


Kryss av for riktige påstander nedenfor. Antall riktige forteller noe om hva du har fått med deg av det som er presentert i teksten foran.

❏ 1 Om man skulle selge varer med to års kreditt, så er det en langsiktig fordring.

❏ 2 Hovedregelen for verdimåling av omløpsmidler er laveste verdis prinsipp, det vil si historisk kost om ikke virkelig verdi er lavere.

❏ 3 For alle valutaposter og alle aksjer som er gruppert blant omløpsmidlene, gjelder ikke laveste verdis prinsipp, men markedsverdiprinsippet (dagskursprinsippet).

❏ 4 Når IB råvarelager er 100, innkjøp 1 000 og UB er 200, så er varekostnaden (forbruket) 900.

❏ 5 Når IB er 200, innkjøp er 900 og forbruk er 1000, må UB være 100.

❏ 6 I tider med prisstigning gir FIFO lavere beholdningsverdi enn LIFO og gjennomsnittspriser.

❏ 7 I tider med prisstigning gir FIFO lavere varekostnad enn LIFO og gjennomsnittspriser.

❏ 8 LIFO kan ikke benyttes i norsk årsregnskap, men kan ha mye for seg i driftsregnskapet.

❏ 9 En bedrift har benyttet FIFO som metode for tilordning av anskaffelseskost for vareforbruket og lagerverdi, og ønsker helst å fortsette med det. Men når gjennomsnittspriser gir en lagerverdi på kr 100 000 og FIFO på kr 120 000, må man ut fra laveste verdis prinsipp sette lagerverdien til kr 100 000.

161

❏ 10 Virkelig verdi på en vare er hva den kan selges for. Eventuelle salgsomkostninger trekkes fra i verdien. Ligger vederlaget langt frem i tid, kan en nåverdibetraktning være på sin plass for å finne virkelig verdi.

162

14.3.2 Oppgave – FIFO, LIFO, gjennomsnittspris mv. For en vare foreligger en oversikt over periodens transaksjoner i tabellene nedenfor. De samlede innkjøp i perioden er kr 34 400. Beregn periodens varekostnad og lagerverdien etter hver transaksjon under de ulike metodene. Vi benytter løpende avregning når ikke annet klart er angitt. Vi minner om at LIFO ikke er tillatt brukt i vanlig norsk årsregnskap. Men det kan brukes i driftsregnskapet og av alle norske bedrifter som ønsker å benytte de internasjonale regnskapsbestemmelsene (IFRS). a) Etter FIFO-metoden

Dato Transak-sjonstype kg Anskaffelses-

kost per kg Verdi på vareuttak iht. FIFO Lagerverdi etter transaksjonen

1.1 IB 100 100,00

3.1 Innkjøp 200 120,00 Verdi av innkjøpet: 24 000

5.1 Vareuttak 200

10.1 Innkjøp 80 130,00 Verdi av innkjøpet: 10 400

29.1 Vareuttak 120

Totalt vareforbruk i perioden iht. FIFO

b) Etter LIFO-metoden


kost per kg Verdi på vareuttak iht. LIFO Lagerverdi etter transaksjonen

1.1 IB 100 100,003.1 Innkjøp 200 120,00 Verdi av innkjøpet: 24 0005.1 Vareuttak 200

10.1 Innkjøp 80 130,00 Verdi av innkjøpet: 10 40029.1 Vareuttak 120

Totalt vareforbruk i perioden iht. LIFO

For ordens skyld minnes det om at LIFO ikke kan benyttes i norsk årsregnskap, men at det gjerne kan benyttes i driftsregnskapet. Fordelen er at det ligger nær gjenanskaffelsesverdiprinsippet. Kostnadsføringen skjer da nærmere en alternativkosttankegang, som bedriftsøkonomisk har mye for seg. Man får da frem overskudd som er mer reelle.

163

Det minnes også om at gjenanskaffelsesverdiprinsippet ikke kan benyttes for verdifastsettelsen av varer/vareforbruk i norsk årsregnskap.

c) Etter gjennomsnittsprismetoden


kost/kg Verdi på vareuttak iht. gj.sn. Lagerverdi etter transaksjonen

1.1 IB 100 100,00

3.1 Innkjøp 200 120,00

Verdi av innkjøpet: 24 000Beregning av ny

gjennomsnittspris:

5.1 Vareuttak 200

10.1 Innkjøp 80 130,00

Verdi av innkjøpet: 10 400Beregning av ny

gjennomsnittspris:

29.1 Vareuttak 120Totalt vareforbruk i perioden iht. gj.sn.pris

d) Kontroller direkte at UB-verdien for de 60 enhetene på lager ved månedens utløp er som angitt i tabellen foran for gjennomsnittsprismetoden.

e) Hva blir varekostnaden om vi benytter respektive FIFO og gjennomsnittspriser med periodisk avregning? Samlet forbruk var 320 kg.

f) Beregn UB-verdien direkte under FIFO og med gjennomsnittspriser når periodisk avregning benyttes. UB var 60 kg.

g) Kontroller at beholdningsverdien beregnet i foregående spørsmål stemmer ved å benytte lagerloven: (IB + kjøp) –

164

forbruk = UB. Forbruket med periodisk avregning fant du i spørsmål e) foran. Innkjøpet er oppgitt til kr 34 400.

h) Hva gir mest realistisk og bedriftsøkonomisk riktig vareforbruk, FIFO eller LIFO?

i) Hva gir mest realistisk og bedriftsøkonomisk riktig beholdningsverdi, FIFO eller LIFO?

j) Er gjennomsnittspriser mer eller mindre realistisk enn FIFO og LIFO?

k) En virksomhet benytter FIFO for å fastsette anskaffelseskost på varene. Verdien av varebeholdninger er i henhold til FIFO 110. Gjenanskaffelsesverdi er 90 og salgsverdien 175. Hva blir riktig beholdningsverdi?

l) Når kan spesifikk tilordning være umulig å benytte når varekostnaden skal fastsettes?

m)Lille Bilhuset har en blå og en rød bil på lager. Bilene er nøyaktig like, bortsett fra fargen. Den blå ble innkjøpt for kr 150 000 og den røde for kr 170 000 på grunn av plutselig avgiftsøkning. Den røde er nå solgt. Hva skal varekostnaden settes til for dette salget ut fra reglene som gjelder i norsk årsregnskap?

165

166

14.3.3 Test deg selv – vurdering av varelager

1 Hva er riktig påstand med hensyn til hvordan historisk kost for varebeholdning skal fastsettes i norsk årsregnskap? ❏ a) Hovedregelen er «spesifikk tilordning». ❏ b) Når spesifikk tilordning ikke kan benyttes, er FIFO og

gjennomsnittspris mulige valg. ❏ c) Både a og b er riktige påstander. ❏ d) Når spesifikk tilordning ikke kan benyttes, er FIFO, LIFO

og gjennomsnittspris alternativene man kan velge mellom.

2 Hva er mest dekkende påstand om beholdningsvurdering av varer i en handelsvirksomhet i årsregnskapssammenheng? ❏ a) Gjenanskaffelsesverdi kan benyttes. ❏ b) Man må velge den laveste av virkelig verdi og historisk

kost. ❏ c) Man må alltid velge laveste verdi av FIFO, gjennomsnitt

eller spesifikk tilordning. ❏ d) Alle påstandene er riktige.

3 Hva er mest dekkende påstand om virkelig verdi på varelager i årsregnskapssammenheng når vi ser bort fra nåverdi? ❏ a) Virkelig verdi er hva varene kan selges for, fratrukket

eventuelle salgskostnader. ❏ b) Virkelig verdi er selvsagt hva de kan gjenanskaffes for. ❏ c) Både a og b er riktige påstander. ❏ d) Alle påstandene er feil.

4 Hvilken av nedenstående påstander er mest dekkende? ❏ a) LIFO er ikke en tillatt metode i norsk årsregnskap etter

regnskapslovens ordinære bestemmelser. ❏ b) Under prisstigning gir normalt gjennomsnittspriser lavere

lagerverdi enn FIFO. ❏ c) Både a og b er riktig. ❏ d) FIFO gir i tider med prisstigning normalt høyere

kostnader enn gjennomsnittspriser.

167

5 En liten varehandelsbedrift har en varebeholdning med salgsverdi kr 375 000 inklusive 25 % mva. Bruttofortjenesten er i gjennomsnitt 35 %. Hva blir verdien av varebeholdningen om denne skal fastsettes til anskaffelseskost? ❏ a) Kr 181 350 ❏ b) Kr 195 000 ❏ c) Kr 105 000 ❏ d) Kr 243 750

6 Hvilken av nedenstående påstander er riktig? ❏ a) Når en virksomhet bruker FIFO, må den passe på at de

eldste varene på lager faktisk går ut først. Man bør derfor ikke la kundene forsyne seg selv, da dette lett medfører at prinsippet brytes.

❏ b) Innkjøpet i perioden er 300, IB var 50 og UB er 75. Da må forbruket være 325.

❏ c) Innkjøpet i perioden er 300, IB var 50 og UB er 75. Da må forbruket være 425.

❏ d) Når varelageret reduseres, er kostnaden (forbruket) høyere enn utgiften (innkjøpet).

168

14.3.4 Oppgave – vareforbruk basert på telling eller løpende registrering

Vareforbruk registreres i prinsippet på to ulike måter. Svært mange virksomheter har integrerte datasystemer som sørger for at regnskapet løpende oppdateres med vareforbruk via fakturerings-/vare-/materialsystemet. I virksomheter uten dataløsninger og avanserte manuelle løsninger konstateres vareforbruket indirekte gjennom vareopptellingen. Man kjenner IB og innkjøp. Disse to tallene summert gir total varetilgang. Når man fra dette trekker UB i henhold til telling, vil differansen utgjøre periodens forbruk. De med løpende oppdatering av forbruket har selvsagt også vareopptelling, og i den grad teoretisk beholdning ikke stemmer med den faktiske, må forbruket korrigeres i henhold til telleresultatet. Nedenfor er gjengitt en foreløpig saldobalanse ved årets slutt. Det gjenstår å registrere ytterligere tre transaksjoner/momenter. Bedriften oppdaterer forbruket løpende. Følgende poster gjenstår å registrere: 1 En kunde er fakturert kr 20 000 + mva. kr 5 000 for en

vareleveranse. Salget skjedde på kreditt. Vareforbruket til denne leveransen utgjorde kr 13 000.

2 Det er kjøpt inn varer til lager for kr 6 000 + mva. kr 1 500. Kjøpet skjedde på kreditt.

3 Vareopptellingen viser en beholdningsverdi på kr 450 000. a) Poster disse momentene i tabellen nedenfor, og finn

utgående saldo på de ulike kontoene.

Konto Inngående saldo

Bilag nr. Utgående saldo

1 2 3

1460 Varelager + 500 0001500 Kundefordringer + 300 0002400 Leverandørgjeld – 165 0002700 Utgående mva. – 230 0002710 Inngående mva. + 100 0001x–2x Øvrige balansekontoer + 31 0003000 Varesalg mva.-pl. – 6 000 0004310 Vareforbruk 3 500 0003x–8x Øvrige resultatkontoer + 1 964 000Kontrollsum 0

169

b) Virksomheten har løpende registrert innkjøp og uttak inn på varebeholdnings- kontoen. Vareopptellingen ved årets slutt var årets første. Hvor stort var avviket mellom teoretisk beholdning og det tellingen viste?

c) Hva kan differansen mellom opptalt og teoretisk beholdning skyldes?

d) Dersom virksomheten ikke hadde hatt løpende registrering av forbruket, ville beregningen av vareforbruket skjedd i forbindelse med vareopptellingen. Nedenfor følger saldobalansen på samme tidspunkt som foran med de endringer som denne prosedyren innebærer. Poster moment 1–3 foran, men unnlat å registrere forbruket i moment 1 siden vi ikke lenger har løpende registrering av forbruket. Beregn utgående saldo.

Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldo 1 2 3 saldo

1460 Varelager + 546 0001500 Kundefordringer + 300 0002400 Leverandørgjeld – 165 0002700 Utgående mva. – 230 0002710 Inngående mva. + 100 0001x–2x Øvrige balansekontoer + 31 0003000 Varesalg mva.-pl. – 6 000 0004300 Varekjøp + 3 454 0004390 Beh.endring varer 03x–8x Øvrige resultatkontoer + 1 964 000Kontrollsum 0

e) Hva oppdaget man ved den første måten å føre vareforbruket på (løpende registrering av forbruk) som man ikke oppdager i denne siste varianten?

170

f) Hva ble samlet vareforbruk basert på saldobalansen under spørsmål d)?

171

Verdimåling av egentilvirkede varer

Tilvirkningskost = direkte materialer + direkte lønn + indirekte kostnader i tilvirkningen

For en vare foreligger følgende kalkyle for periodens produksjon (= normal- produksjon):

Direkte materialer 400,00

+ Direkte lønn 200,00

+ Indirekte variable kostnader i tilvirkningen 100,00

+ Indirekte faste kostnader i tilvirkningen 200,00

= Tilvirkningskost 900,00

+ Indirekte kostnader i salg og administrasjon 250,00

= Sum totale kostnader 1 150,00

Salgspris 1 275,00

Fortjeneste 125,00

Dersom beholdningen ved periodens utgang er 1 000 enheter, blir verdien av tilvirkede varer på lager kr 900 000 (= 1 000 × kr 900,00). Dersom beholdningsverdien ikke bestemmes ut fra FIFO, vil verdien kunne avvike noe fra dette om man har endret kalkylen over tid.

172

14.4.1 Oppgave – verdi på egentilvirkede varer

En virksomhet har følgende kalkyle for produktet X, som de selv tilvirker:

Direkte materialer 1 200,00Direkte lønn i tilvirkningsavdeling 1 2 400,00Direkte lønn i tilvirkningsavdeling 2 2 000,00Indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1 – 90 % 2 160,00Indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2 – 110 % 2 200,00Indirekte faste kostnader i tilvirkningsavdeling 1 – 55 % 1 320,00Indirekte faste kostnader i tilvirkningsavdeling 2 – 60 % 1 200,00Totale tilvirkningskostnader 12 480,00Indirekte variable kostnader i salg/administrasjon – 5 % 624,00Indirekte faste kostnader i salg/administrasjon – 15 % 1 872,00Selvkost 14 976,00Gjennomsnittlig salgspris 14 000,00

a) Man har 100 enheter på lager ved periodens slutt. Hvilken verdi skal disse settes til i balansen om kalkylen ovenfor legges til grunn for alle enhetene?

b) La oss anta at dette produktet plutselig er helt utkonkurrert i markedet. Det kan selges for bare kr 8 000 per enhet, og da må man bruke kr 100 000 til spesielle markedsføringskostnader. Hva skal da de 100 enhetene verdsettes til i balansen?

c) Vi går igjen tilbake til verdimålingen av kurante egentilvirkede varer med et kostnadsbilde som angitt i kalkylen foran. Hvor mye ville lagerverdien av de 100 enhetene økt med om de faste salgs- og administrasjonskostnadene var kr 300 høyere per enhet enn angitt foran?

173

174

14.4.2 Test deg selv – verdi på egentilvirkede varer

Kryss av riktige påstander nedenfor. Vi behandler her bare regnskapsmessig verdimåling, ikke skattemessig. ❏ 1 Egentilvirkede varer skal i årsregnskapet verdsettes til

summen av de direkte kostnadene. ❏ 2 Egentilvirkede varer skal i årsregnskapet verdsettes til

selvkost dersom dette er lavere enn virkelig verdi. ❏ 3 Egentilvirkede varer skal i årsregnskapet verdsettes i

henhold til laveste verdis prinsipp. ❏ 4 Laveste verdis prinsipp brukt på egentilvirkede varer

innebærer at man velger det laveste av tilvirkningskost og gjenanskaffelsesverdi.

❏ 5 Egentilvirkede varer skal vurderes til laveste verdi av tilvirkningskost og virkelig verdi.

❏ 6 Virkelig verdi på egentilvirkede varer tilsvarer normalt salgsverdien, men redusert for eventuelle salgskostnader. Ligger godtgjørelsen langt frem i tid, kan det også være på sin plass å legge nåverdien av salgsvederlaget til grunn.

❏ 7 Verken FIFO-metoden eller gjennomsnittsprismetoden er aktuelle alternativer for tilordning av anskaffelseskost på egentilvirkede varer. De gjelder bare for innkjøpte varer.

❏ 8 Tilvirkningskost omfatter bare variable kostnader. ❏ 9 Tilvirkningskost inkluderer faste og variable kostnader, men

ikke salgs- og administrasjonskostnader. ❏ 10 Gjenanskaffelsesverdi er et uaktuelt vurderingsalternativ

for tilvirkede varer, og også for innkjøpte. ❏ 11 Kurante egentilvirkede varer på lager skal verdsettes til

tilvirkningskost. ❏ 12 Ukurante varer vil normalt verdsettes til virkelig verdi,

med mindre ukuransen er så liten at salgspris fortsatt ligger over tilvirkningskost, men under normalt prisnivå.

175

❏ 13 Varer i arbeid verdsettes etter samme prinsipper og metoder som ferdig tilvirkede varer.

❏ 14 Om beholdningen av tilvirkede varer vurderes høyere, blir balanseverdien høyere, men resultatet vil ikke påvirkes.

❏ 15 Små bedrifter kan vurdere egentilvirkede varer til variable tilvirkningskostnader, dvs. lavere enn reglene for de virksomhetene som følger regnskapslovens ordinære bestemmelser.

❏ 16 Selvkost er høyere enn tilvirkningskost. ❏ 17 Vår tilvirkningskost for en vare er kr 1 000. En konkurrent

har startet import av en tilsvarende vare for kr 600, og tilbyr den også til våre kunder for kr 900. Vi har 500 enheter på lager ved årsskiftet. Vi skal da vurdere beholdningen av denne varen til kr 300 000.

❏ 18 Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Beholdningsverdien skal ikke settes til kr 300 000, men til kr 450 000.

176

14.4.3 Oppgave – vareforbruk i produksjonsbedrifter En produksjonsbedrift har følgende verdianslag for sine beholdninger av tilvirkede varer:

Varer i arbeid FerdigvarerVariable tilvirkningskostnader 100 000 1 000 000Totale variable kostnader 1 120 000Tilvirkningskost 150 000 1 500 000Selvkost 2 100 000Salgsverdi 2 333 000

a) Hva bør verdien av varer i arbeid (VIA) og ferdigvarer (FV) settes til i årsregnskapet i dette tilfellet? Det dreier seg ikke om kontrakter med lang tilvirkningstid.

b) Bedriften er i ferd med å avslutte regnskapet. Det gjenstår å postere virkningen av verdivurderingen foretatt i foregående spørsmål. Beholdning råvarer utgjør kr 230 000. Gjennomfør de nødvendige posteringene i tabellen nedenfor.


Føring av beholdnings-

endringer


1400 Råvarer + 430 0001420 Beholdning varer i arbeid + 210 0001440 Beholdning ferdigvarer + 1 200 0001x–2x Øvrige balansekontoer – 1 280 0004000 Innkjøp av råvarer + 3 200 0004090 Beholdningsendring råvarer + 90 0004190 Beholdningsendring VIA – 50 0004290 Beholdningsendring FV + 180 0003x–88x Øvrige resultatkontoer – 3 980 000Kontrollsum 0

c) Hva ble årets overskudd/underskudd?

177

d) La oss anta at foreløpig regnskap for første kvartal viser et overskudd på kr 50 000 før vareopptelling. Alle beholdninger er uendret siden siste årsskifte, bortsett fra varer i arbeid, som har økt med kr 150 000. Hva ble det endelige resultatet for kvartalet?

e) Normalt øker prisene over tid. Hva gir da vanligvis høyest varekostnad, FIFO eller gjennomsnittspriser? Hvilken av metodene gir høyest beholdningsverdi?

f) Er det FIFO eller gjennomsnittspriser som gir mest forsiktig resultatmåling i tider med prisstigning?

g) Kan LIFO sies å by på noen fordeler, selv om det ikke benyttes i norsk årsregnskap?

178

Kontrakter med lang tilvirkningstid Det er et viktig unntak fra hovedregelen om at laveste verdis prinsipp (LVP) skal benyttes på ikke leverte egentilvirkede varer. Det gjelder langsiktige tilvirkningskontrakter (store oppdrag)

hvor inntekter og kostnader skal resultatføres i takt med fremdriften.

o Dette betegnes løpende avregningsmetode. o Alternativet er fullført kontrakt-metode, hvor inntekten

først registreres på leveringstidspunktet. Dersom det er betydelig usikkerhet forbundet med hvilket

resultat kontrakten vil gi, skal ikke fortjenesten tas med i den løpende avregningen.

Forventer man tap på en langsiktig tilvirkningskontrakt, skal tapet tas straks det konstateres, og ikke fordeles over tilvirkningstiden.

Eksempel Et større bygg er kostnadsberegnet til kr 8 000 000. Kontraktsummen utgjør kr 10 000 000. Siden man har erfaring med mange tilsvarende bygg fra tidligere, anses kostnadsanslagene som nær sikre. Arbeidet påbegynnes 1. juni 20x4, og beregnes avsluttet 12 måneder senere. Når man kommer til utgangen av 20x4, er det påløpt kr 4 000 000 i kostnader, og det antas at kostnadene påløper i takt med fullførelsen. Dette prosjektet er eneste oppdrag virksomheten har, og oppstarten av prosjektet skjer samtidig med at virksomheten etableres. Vi ser bort fra mva. Ut fra løpende avregningsmetode er verdien av kontraktsdelen som er utført, kr 5 000 000 ved utgangen av 20x4. Kostnadene som er påløpt på prosjektet, er med i foreløpig saldobalanse i tabellen nedenfor. Kundens betalingsforpliktelse inntrer i dette tilfellet først når bygget overleveres. Nødvendige registreringer i forbindelse med regnskapsavslutningen fremgår av tabellen nedenfor.

Foreløpig saldo-

balanse 31.12.20x4

Registrering av verdimålingen av

kontrakten 31.12.20x4

Endelig saldobalanse 31.12.20x4

(utvalgte kontoer)1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt 0 + 5 000 000 + 5 000 0003110 Kontraktsinntekter, ikke fakturert 0 – 5 000 000 – 5 000 0004000 Materialer + 1 100 000 + 1 100 000

179

5xxx Lønn tilvirkning + 1 700 000 + 1 700 0006x–8x Diverse tilvirkningskostnader + 800 000 + 800 0005x–8x Salgs- og administrasjonskostnader + 400 000 + 400 000

180

Om fullført kontrakt-metode benyttes, dvs. at beholdning av varer i arbeid vurderes til tilvirkningskost, den vanlige måten å vurdere egentilvirkede varer på, vil fortjenesten først tas på leveringstidspunktet. Vi får da følgende registreringer og resultat:

Foreløpig saldobalanse 31.12.20x4

Registrering av verdimålingen av kontrakten 31.12.20x4

Endelig saldobalanse 31.12.20x4

(utvalgte kontoer)

1420 Varer i arbeid 0 + 3 600 000 + 3 600 0003100 Salgsinntekter 0 04000 Materialer + 1 100 000 + 1 100 0004090 Beholdningsendring varer i arbeid 0 – 3 600 000 – 3 600 0005xxx Lønn tilvirkning + 1 700 000 + 1 700 0006x–8x Diverse tilvirkningskostnader + 800 000 + 800 0005x–8x Salgs- og adm.kostnader + 400 000 + 400 000

181

14.5.1 Oppgave – verdimåling av kontrakter med lang tilvirkningstid

a) En entreprenør holder på med et stort tunnelprosjekt. Totale kostnader er beregnet til kr 200 000 000, og kontraktsummen utgjør kr 220 000 000. Dette er eneste prosjekt man har holdt på med det siste året, og man har ikke hatt andre inntekter. Arbeidet med tunnelen ble påbegynt 2. januar 20x5. Man har anslått fullføringsgraden ved årets utgang til 65 %, noe som stemmer bra overens med de påløpne kostnadene på kr 130 000 000. Hva blir årets regnskapsmessige resultat når løpende avregningsmetode benyttes?

b) Registrer i tabellen på neste side de transaksjonene som er nødvendige i forbindelse med verdimåling etter løpende avregningsmetode. Man har ifølge kontrakten ikke hatt mulighet for å sende kunden delfaktura for de utførte arbeidene.

Foreløpig saldobal.

31.12.

Reg. av verdimålingen av kontrakten

31.12.

Endelig saldobal.

31.12. (utvalgte kontoer)

1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt 03110 Kontraktsinntekter, ikke fakturert 04000 Materialer + 23 000 0005xxx Lønn tilvirkning + 91 000 0006x–8x diverse tilvirkningskostnader + 6 000 0005x–8x Salgs- og administrasjonskostnader + 10 000 000

c) Hva viser regnskapet ført i tabellen foran, som resultat? Sjekk at dette stemmer med hva vi beregnet under spørsmål a).

d) Vi bygger på opplysningene gitt foran. Hva blir årets regnskapsmessige resultat om virksomheten benytter fullført kontrakt-metode?

182

183

e) Registrer de nødvendige transaksjonene i forbindelse med verdimålingen av de pågående arbeidene etter fullført kontrakt-metode i tabellen nedenfor.


31.12.

Reg. av verdimålingen av kontrakten

31.12.

Endelig saldobal.

31.12. (utvalgte kontoer)

1420 Varer i arbeid 03100 Salgsinntekter 04000 Materialer + 23 000 0004090 Beholdningsendr. varer i arbeid 05xxx Lønn tilvirkning + 91 000 0006x–8x Diverse tilvirkningskostnader + 6 000 0005x–8x Salgs- og administrasjonskostnader + 10 000 000

184

14.6 Fordringer blant omløpsmidlene Fordringer som forfaller innen et år, skal alltid grupperes

blant omløpsmidler. Fordringer som skriver seg fra varekretsløpet, skal grupperes

blant omløpsmidler, selv om løpetiden er lengre enn ett år.

Fordringer blant omløpsmidlene omfatter gjerne to hovedgrupper: kundefordringer og andre fordringer, for eksempel

o forskuddsbetaling til vareleverandører og ansatte, periodisert forskuddsbetalt forsikring, husleie m.m.

o påløpne inntekter som ennå ikke er fakturert/betalt, for eksempel opptjente renteinntekter

For verdimåling av kundefordringer gjelder hovedregelen for omløpsmidler: laveste verdis prinsipp.

Fordringer i utenlandsk valuta skal vurderes til oppgjørsdagens kurs.

Konstaterte tap kostnadsføres. Et tap er konstatert når det er overveiende sannsynlig at man ikke får inn beløpet. Endring i forventede tap på kundefordringene kommer i tillegg til de konstaterte tapene i perioden. Dette dreier seg om mulige tap på de kundefordringene man har, og hvor tapet ikke er konstatert.

Grupperingen av fordringer i balansen under omløpsmidler skjer ifølge NS 4102 slik:

Kundefordringer er summen av konto 1500 Kundefordringer, 1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt, 1550 Kundefordringer på selskap i samme konsern, konto 1570 Andre kortsiktige fordringer og 1580 Avsetning tap på fordringer. Det er særlig grunn til å merke seg at konto 1570 ikke er gruppert under neste punkt, og at konto 1580 omfatter avsetninger til tap på både kundefordringer og andre kortsiktige fordringer.

Andre fordringer omfatter mva. til gode, forskuddsbetalt leie, påløpt leieinntekt, påløpne renteinntekter, forskuddsbetalte renter og andre fordringer enn kundefordringer på konsernselskaper. Her er en motpostkonto i form av avsetning til fremtidige tap uaktuell. Eventuelt forventet tap fanges direkte opp i

185

verdimålingen av de ulike fordringene under dette punktet.

Gjennomsnittlig kredittid kunder:

Et alternativ til utregningen av gjennomsnittlig kredittid basert på formelen foran, kan være å gå veien om omløpshastigheten. Omløpshastigheten på kundefordringene er

Gjennomsnittlig kredittid blir da

186

14.6.1 Oppgave – fordringer i valuta mv.

I forbindelse med regnskapsavslutningen gjenstår å registrere effekten fra en del valutaposter som alle gjelder kundefordringene. 1 En kundefaktura på USD 2 000 er betalt og godskrevet

kassekreditten med kr 14 000. Den bokførte verdien av fordringen er kr 13 200. Ingen mva.

2 En kunde har stengt butikken og flyktet til utlandet. Ut fra avisskriverier forstår vi at vårt tilgodehavende på kr 5 000 inkl. 25 % mva. ikke vil bli betalt.

3 Avsetning til fremtidige tap på fordringer må økes til kr 100 000.

4 Virksomhet har 31.12.20x4 kundefordringer i valuta slik det fremgår av tabellen under. Gjør en verdimåling av disse fordringene.

PålydendeBokført verdi i kroner

Kurs 31.12. 20x4

Verdi i endelig

regnskapValutatap Valuta-

gevinst

Faktura av 15.11.x3 USD 5 000 35 000 7,10

Faktura av 1.12.x3 EUR 10 000 80 000 7,50

Faktura av 10.12.x3 USD 15 000 97 500 7,10

Sum 212 500

a) Gjør de nødvendige registreringer av bilag 1–4 i regnskapstabellen under.

Foreløpigsaldo-

balanse

Reg. av bilag 1

Reg. av bilag 2

Reg. av bilag 3

Reg. av bilag 4

Endelig saldo-

balanse1500 Kundefordringer + 2 400 0001580 Avs. til tap på fordr. – 72 0002380 Kassekreditt – 143 2002700 Utgående mva. – 86 0002710 Inngående mva. + 40 0407830 Tap på fordringer + 78 0008060 Valutagevinst – 60 0008160 Valutatap + 45 000

187

b) I tabellen foran fremkommer de totale kostnadene til tap på fordringer i endelig saldobalanse. Hvor mye av dette var ganske sikkert realiserte tap i løpet av året?

188

c) Etter NS 4102 er det to linjer for kortsiktige fordringer i balanseoppstillingen: Kundefordringer og Andre fordringer. Kryss av for hvorvidt nedenstående kontoer grupperes i den ene eller andre kategorien.

Kundefordringer Andre fordringer

1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt

1570 Andre kortsiktige fordringer

1580 Avsetning til tap på fordringer

1700 Forskuddsbetalt husleie

1720 Forskuddsbetalt forsikring

1730 Reiseforskudd

1760 Påløpt renteinntekt

d) En virksomhet har et salg på kr 12 000 000 eksklusive mva. Alt salg er avgiftspliktig (25 %). Kundefordringer er i løpet av året økt fra kr 1 100 000 til kr 1 390 000. Hvor lang tid tok det i gjennomsnitt før en fordring ble betalt? Regn med 360 dager i året.

e) Legg opplysningene i foregående spørsmål til grunn. Hva hadde gjennomsnittlige kundefordringer blitt om gjennomsnittlig kredittid ble økt til 45 dager?

189

14.6.2 Oppgave – anskaffelser og likviditet

Etter flere år som ansatt slavearbeider har en mekaniker åpnet eget båtreparasjonsverksted. Han har fått kr 290 000 i forskudd på arv fra sin tante for å kunne starte virksomheten. Selv har han en helt bunnskrapt kasse. Han gjorde straks noen nødvendige investeringer i utstyr, og fikk raskt sitt første oppdrag. På grunn av den noe svake økonomiske stillingen måtte alle anskaffelser betales kontant. Vi ser bort fra mva. i denne oppgaven. I løpet av de første 14 dagene hadde han følgende transaksjoner:

1 Betaling av første måneds husleie kr 11 000. 2 Anskaffelse av nødvendig verktøy og utstyr kr 250 000.

Anslått levetid fem år, med rest verdi kr 10 000. 3 Innkjøp av materialer og deler til det første

reparasjonsoppdraget for kr 19 000. 4 Privatuttak til seg selv kr 10 000 for å dekke diverse

private inkassokrav. Han trengte egentlig sårt kr 20 000. 5 Fakturering av første oppdrag til kunde, kr 53 000. For å få

oppdraget måtte han innrømme kunden 45 dagers kreditt. Dette var det eneste oppdraget de første 14 dagene.

a) Synes driften å være lønnsom? Hva er regnskapsmessig overskudd

b) Hvorfor hevet ikke eieren kr 20 000 som privatuttak siden han trengte det

c) Hva er årsaken til den dårlige likviditeten?

d) Hvordan er mulighetene til å ta inn nye lønnsomme oppdrag som står i kø, når det trengs materialer og deler for å kunne starte arbeidene?

190

191

14.6.3 Test deg selv – diverse

1 Avsetning til tap på fordringer står uendret i forhold til siste årsskifte med kr 100 000 i foreløpig saldobalanse. På kostnadskonto for tap på fordringer er det registrert kr 280 000 til debet (realiserte tap). Ved årets utløp vurderer man at det bør avsettes kr 120 000 til forventede fremtidige tap på fordringsmassen. Hvor mye vil totalt bli belastet årets resultat for tap på fordringer? ❏ a) Kr 260 000 ❏ b) Kr 280 000 ❏ c) Kr 300 000 ❏ d) Kr 400 000

2 Når man skal verdsette oljebeholdningen på en tank, er følgende påstand mest dekkende: ❏ a) FIFO kan ikke brukes siden olje fra forskjellige partier

har blandet seg. ❏ b) Spesifikk tilordning er hovedregelen for verdimåling av

varelager, og må også benyttes i dette tilfellet. ❏ c) FIFO kan benyttes.

3 Hva er riktig påstand med hensyn til kundefordringer i valuta og valutakursendringer? ❏ a) Når kursen stiger, skal man i norsk årsregnskap ikke ta

gevinsten ut fra det alminnelige forsiktighetsprinsippet. ❏ b) Om kursen stiger, registrerer man gevinsten, om den

synker, registrerer man tapet. ❏ c) Resultateffekten av kursendringer på valuta tas først

når fordringen betales. Før den tid er det bare snakk om endring av verdien på kundefordringene i balansen.

4 Hva blir gjennomsnittlig kredittid når kundefordringene utgjør kr 1 000 000 og salget ifølge saldobalansen utgjør kr 9 600 000? Alt salg er mva.-pliktig (25 %). Regn med 360 dager i året. ❏ a) Ca. 37 dager ❏ b) 30 dager ❏ c) Ca. 46 dager

192

5 Om virksomheten øker kredittiden til kundene, vil ❏ a) kundefordringene øke ❏ b) kundefordringene reduseres ❏ c) kundefordringene bli uendret, siden kundene ikke

slipper å betale; de betaler bare noe senere

6 En virksomhet har en kundefordring på USD 100 000. Fordringen er bokført med kr 750 000. Om kursen på oppgjørsdagen synker til 7,00, ❏ a) vil det oppstå et valutatap på kr 50 000 ❏ b) vil det oppstå en valutagevinst på kr 50 000 ❏ c) vil det ikke oppstå noen resultateffekt, kun

balanseeffekt ❏ d) vil kontantstrømmen som har tilflytt virksomheten i

løpet av perioden, reduseres med kr 50 000 ❏ e) Både 1 og 4 er riktige påstander. ❏ f) Både 2 og 4 er riktige påstander.

193

Verdimåling av aksjer mv.

Hovedregelen for verdimåling av aksjer gruppert som omløpsmidler er den samme som for omløpsmidler generelt: laveste verdis prinsipp.

Et viktig og ganske omfattende unntak: Aksjer som er børsnoterte og likvide, skal verdsettes til virkelig verdi (= dagskursprinsippet eller markedsverdiprinsippet). Likvid betyr at omsetningen i papiret er forholdsvis stor, og at man må være en betydelig aktør for å påvirke kursen i nevneverdig grad.

I tillegg antas det at man kan benytte porteføljeprinsippet når følgende krav er oppfylt:

Man har en portefølje av aksjer som bevisst styres for å redusere risiko.

Aksjene er ikke børsnoterte og likvide.

194

14.7.1 Oppgave – verdi på aksjer i regnskapet mv.

a) Hva er hovedregelen for verdimåling av aksjer blant omløpsmidlene?

b) Det er noen aksjer blant omløpsmidlene som skal vurderes etter en annen regel enn angitt i foregående spørsmål. Hvilke aksjer er det?

En virksomhet har følgende børsnoterte, likvide aksjer blant sine omløpsmidler ved årets utgang:

Antall aksjer

Pålyd-ende (pari)

Bokført verdi

Anskaf-felses-kost for aksjene

Kurs 31.12. 20x5

Verdi i endelig

regnskap

Urealisert gevinst på

aksjer

Urealisert tap på aksjer

Orkla 1 000 6,25 160 000 200 000 290,00Telenor 2 000 6,00 90 000 100 000 35,00Statoil 2 000 2,50 180 000 160 000 70,00Nera 10 000 2,00 150 000 170 000 18,00

c) Gjør de nødvendige registreringer i regnskapet basert på verdimålingen foran.

Foreløpig saldobalanse 31.12.20x5

Verdikorreksjon Endelig saldobalanse

1810 Aksjer + 580 0008080 Verdiøkning aksjer 08100 Verdireduksjon aksjer 0

d) La oss anta at aksjene i tabellen foran ikke er børsnoterte og likvide, det vil si at de gitte opplysningene egentlig gjelder noen andre aksjeselskaper. Hva hadde verdien av aksjene da blitt 31.12.20x5?

195

196

e) Hvilken verdi ville aksjene i tabellen foran fått i henhold til porteføljeprinsippet?

f) En virksomhet kjøpte tidlig i 20x4 1 000 aksjer til pålydende kr 100. Man betalte kr 150 000 for aksjene, som er børsnoterte, men ikke likvide. Ved regnskapsavslutningen 31.12.20x4 var kursen falt til 110. Hvilken effekt får verdimålingen av aksjene 31.12. på overskudd før skattekostnad?

g) Aksjene nevnt i foregående spørsmål var også i bedriftens besittelse et år senere, 31.12.20x5. Da var kursen steget til 135. Hvilken verdi skal aksjene nå settes til, og hvilken effekt får man da på resultatet før skattekostnad?

h) Aksjene nevnt i spørsmål f) var fortsatt i bedriftens besittelse 31.12.20x6. Da var kursen steget til 200. Hvilken verdi skal aksjene nå settes til?

i) En virksomhet kjøpte 1 000 aksjer i Skurkla til kurs 200 15.1.20x5. To måneder senere kjøpte man ytterligere 1 000 aksjer i samme selskap for kr 250 000. 15.12.20x5 solgte man 500 av disse aksjene for kr 150 000. Hva skal registreres som gevinst/tap for dette salget? Skurklas aksjer er børsnoterte, men de er ikke likvide.

j) 31.12.20x5 er Skurklas aksjer omsatt på børsen til kr 300 per aksje. Hva blir regnskapsmessig verdi av de aksjene man fortsatt har i behold?

197

198

14.7.2 Test deg selv – verdi på aksjer mv.

Kryss av for riktige påstander nedenfor. Det dreier seg hele tiden om aksjer som er gruppert som omløpsmidler.

❏ 1 Hovedregelen er at aksjer skal vurderes i henhold til markedsverdiprinsippet (dagskurs).

❏ 2 Utenlandske aksjer, det vil si aksjer med pålydende og notering i utenlandsk valuta, skal alltid vurderes etter markedsverdiprinsippet.

❏ 3 Aksjer som er børsnoterte og likvide, skal vurderes i henhold til markedsverdiprinsippet.

❏ 4 Aksjer som ikke er børsnoterte, skal vurderes i henhold til laveste verdis prinsipp.

❏ 5 Aksjer som ikke er likvide, skal vurderes i henhold til laveste verdis prinsipp.

❏ 6 Porteføljeprinsippet innebærer at man regner ut hele porteføljeverdien basert på anskaffelseskost. Deretter regnes hele porteføljeverdien ut på grunnlag av dagskurs. Så velges den laveste av disse to verdiene.

❏ 7 Om laveste verdis prinsipp benyttes, og kursene har falt siden anskaffelsen, vil ikke en kursøkning medføre at verdien av aksjene kan økes.

❏ 8 Når aksjer i henhold til laveste verdis prinsipp er blitt vurdert lavere enn anskaffelseskost, og kursen igjen stiger, kan verdien økes, men aldri til en høyere verdi enn anskaffelseskost for den enkelte aksjepost.

❏ 9 Utenlandske aksjer omregnes i henhold til oppgjørsdagens valutakurs. Er aksjene børsnoterte og likvide, velges denne verdien.

❏ 10 Utenlandske aksjer omregnes i henhold til oppgjørsdagens valutakurs. Er aksjene ikke børsnoterte og likvide, velges den laveste av denne verdien og opprinnelig anskaffelseskost i norske kroner.

199

14.7.4 Oppgave – gevinstberegning ved salg av aksjer En virksomhet har aksjer i Norsk Gyro. De kjøpte 1 000 aksjer i januar 20x5 for kr 300 000, og ytterligere 1 000 aksjer i samme selskap i august samme år for kr 380 000. 1 Den 31.12. 20x5 er kursen kr 400. Til hvilken verdi skal

aksjene verdsettes om laveste verdis prinsipp skal benyttes?

2 La oss ta utgangspunkt i opplysningene om anskaffelsen av aksjene gitt foran, men at man solgte 1 000 aksjer i oktober for kr 380 000. Hva ble gevinsten ved salget? Vi skal her bruke hovedregelen for kostprisfastsettelse ved salg av aksjer, ikke spesialregelen som kan benyttes av små foretak

3 Hva blir verdien av aksjene man sitter igjen med 31.12.20x5 når kursen er 400 som angitt foran, og laveste verdis prinsipp skal benyttes?

4 I januar 20x6 selger man de siste 1 000 aksjene for kr 320 000. Hva ble da den regnskapsmessige gevinsten/tapet på dette salget?

5 Hva ville gevinsten/tapet på dette siste aksjesalget blitt, om man hele tiden hadde benyttet FIFO for kostprisfastsettelsen, slik små foretak kan gjøre?

200

Verdimåling av betalingsmidler Betalingsmidler vurderes til

pålydende om de er i norske kroner dagskurs om de er i utenlandsk valuta

14.8.1 Oppgave – betalingsmidler i valuta

a) En virksomhets valutaposter blant betalingsmidlene fremgår av tabellen nedenfor. Fullfør verdimålingen av disse postene.

PålydendeBokført verdi i kroner

Kurs 31.12. 20x5

Verdi i endelig

regnskap

Valuta-gevinst Valutatap

Bankinnskudd EUR 200 000 1 600 000 8,50Bankinnskudd USD 100 000 750 000 7,00Valuta i kontanter EUR 1 000 8 700 8,50Valuta i kontanter USD 1 000 7 900 7,00Sum kontanter 16 600

b) Gjør de nødvendige registreringer i regnskapet som følger av verdimålingen foran.


Korreksjon av valutaposter Endelig saldo-

balanseBankinn-

skudd EURBankinn-

skudd USDKontanter i

valuta

1909 Valuta kontanter + 16 600

1940 Bankinnskudd EUR + 1 600 000

1941 Bankinnskudd USD + 750 000

8060 Valutagevinst – 60 000

8160 Valutatap + 45 000

c) Skal valutatap presenteres i resultatoppstillingen som to poster, tap og gevinst, eller kan det presenteres netto?

201

Sentrale lovbestemmelser for omløpsmidler

§ 4–1. Grunnleggende regnskapsprinsipper Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:

1 Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet).

2 Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).

3 Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).

4 Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet). 5 Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme

periode. Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. § 5–1. Klassifisering av eiendeler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres. § 5–2. Omløpsmidler Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. § 5–4. Anskaffelseskost Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost. Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel, kan kostnadsføres når de påløper. § 5–5. Tilordning av anskaffelseskost Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. Ombyttbare

202

finansielle eiendeler skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

203

§ 5–8. Finansielle instrumenter og varederivater Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1–2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de er klassifisert som omløpsmiddel, inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2–1, og har god eierspredning og likviditet. Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter vurderingsregelen for omløpsmidler i § 5–2. § 5–9. Utenlandsk valuta Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. § 5–12. Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført. De fleste av disse bestemmelsene taler ganske klart for seg selv. Det er imidlertid grunn til spesielt å merke seg § 5–12. Denne sier at små bedrifter med langsiktige tilvirkningskontrakter kan velge fullført kontrakt-metode, det vil si at inntekten først resultatføres ved levering. Dette betyr underforstått at hovedregelen for denne typen kontrakter er løpende avregning, det vil si at fortjenesten opparbeides før levering ved at kostnader og inntekter tas inn i regnskapet i takt med fremdriften.

204

14.10 Oppsummerende oppgaver 14.10.1 Oppgave – verdimåling av omløpsmidler i småbedrifter

Små foretak kan vurdere børsnoterte, likvide aksjer gruppert blant omløpsmidlene i henhold til laveste verdis prinsipp, dvs. til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. De behøver ikke inkludere faste tilvirkningskostnader når verdien av tilvirkede varer skal fastsettes. De kan også la være å inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter før de er ferdige, dvs. at de kan benytte fullført kontrakt-metode i stedet. En bedrift som er definert som småbedrift i henhold til regnskapsloven, skal avslutte sitt regnskap for 20x4. Nedenfor følger noen momenter som det skal tas hensyn til. Bedriften ønsker lavest mulig verdi på sine omløpsmidler. 1 Man har en portefølje av børsnoterte, likvide aksjer med

kostpris kr 190 000. Vurdert til dagskurs er verdien kr 210 000. 2 Råvarelageret er verd kr 400 000 etter FIFO og kr 420 000 etter gjennomsnittspriser. Man har hittil benyttet FIFO.

3 Man har langsiktige tilvirkningskontrakter under arbeid. For disse utgjør materialer og lønn kr 2 000 000, variable tilvirkningskostnader utgjør kr 2 900 000, totale tilvirkningskostnader utgjør kr 3 600 000, og verdi i henhold til fullført kontrakt-metode utgjør kr 4 600 000.

4 Man har et lager av ferdigvarer hvor materialer og lønn utgjør kr 1 000 000, variable tilvirkningskostnader kr 1 900 000 og totale tilvirkningskostnader kr 2 600 000.

Gjør de nødvendige avsluttende posteringer i tabellen nedenfor. Foreløpig

saldo-balanse

Moment 1 + 2

Moment 3 + 4


1400 Råvarer + 430 0001420 Kontrakter under arbeid + 4 210 0001440 Beholdning ferdigvarer + 1 500 0001810 Børsnoterte aksjer + 200 0001x–2x Øvrige balansekontoer – 4 700 0004000 Innkjøp av råvarer + 3 200 0004090 Beholdningsendring råvarer – 90 0004190 Beh.endr. kontrakter i arbeid – 1 500 0004290 Beholdningsendring FV + 580 0008080 Verdiøkn. børsnoterte aksjer 08100 Verdired. børsnoterte aksjer 03x–88x Øvrige resultatkontoer – 3 830 000

205

Kontrollsum 0

206

14.10.2 Oppgave – verdimåling av omløpsmidler

a) Hva er den generelle regelen for verdimåling av omløpsmidler i norsk årsregnskap?

b) Hvilke viktige unntak finnes fra hovedregelen nevnt i foregående spørsmål?

c) For aksjer gruppert som omløpsmidler er det to aktuelle verdimålingsalternativer: laveste verdis prinsipp eller markedsverdiprinsippet (dagskurs). Hvordan skal børsnoterte aksjer gruppert som anleggsmidler vurderes ved regnskapsavslutningen?

d) Hvordan skal børsnoterte og likvide aksjer i utenlandsk valuta vurderes? Aksjene tilhører omløpsmidlene.

e) Hvilke alternativer foreligger for en Ferrari-forhandler med hensyn til å sette anskaffelseskost på de to bilene man har på lager når regnskapet avsluttes?

f) Er det mulig å bruke FIFO-metoden for beholdningsvurdering av matolje på en tank som stadig etterfylles uten å være tom mellom hver fylling?

g) Kalkylen for egentilvirkede varer viser en selvkost på kr 3 000, totale variable kostnader på kr 1 800, variable tilvirkningskostnader på kr 1 500 og totale tilvirkningskostnader på kr 2 400. Salgsprisen er kr 3 300.

207

Hvilken verdi skal en lagerbeholdning på 1 000 enheter settes til i årsregnskapet?

h) Hva er forskjellen på løpende avregning og fullført kontrakt-metode i forbindelse med verdimåling av langsiktige tilvirkningskontrakter

i) Kostnaden til tap på fordringer i resultatoppstillingen kan bestå av tre elementer. Hvilke?

j) Hvorfor kan det være ønskelig å redusere kredittiden til kundene?

k) En virksomhet må se i øynene at man ikke vil få betalt en fordring på kr 24 800 inklusive mva. Kunden er konkurs, og boet er helt ribbet. Hvor mye forverres resultatet før skatt som følge av dette tapet?

l) Skal mva. på tapte fordringer påvirke inngående eller utgående avgift?

m)Man har en fordring på USD 10 000 og gjeld på USD 6 000. Man oppdager plutselig at man har benyttet feil valutakurs (7,00) ved den foreløpige regnskapsavslutningen. Riktig kurs er 7,50. Hvor mye forbedres/forverres resultat før skatt når man retter opp?

208

209

14.10.3 Oppgave – verdimåling av omløpsmidler

En virksomhet har følgende aksjebeholdning ved regnskapsårets utløp 31.12.20x6:

Selskap Antall Pålydende Kurs 31.12.20x5 Kostpris Kurs

31.12.20x6Selskap A 1 000 100,00 80,00 150,00 120,00Selskap B 1 000 50,00 50,00 80,00 100,00Selskap C 1 000 7,50 30,00 20,00 10,00Selskap D 1 000 100,00 240,00 100,00 200,00Selskap E 1 000 10,00 120,00 50,00 75,00Selskap F 1 000 1,00 90,00 130,00 95,00

Aksjene er gruppert som omløpsmidler. Basert på disse opplysningene skal du besvare spørsmål 1–3 nedenfor.

1 Hva blir verdien av disse aksjene i balansen 31.12.20x6 om alle aksjene er børsnoterte og likvide og inngår i en portefølje beregnet på salg?

❏ a) Kr 455 000 ❏ b) Kr 530 000 ❏ c) Kr 600 000 ❏ d) Kr 770 000 2 Hva blir verdien av aksjene i balansen om laveste verdis

prinsipp benyttes for alle aksjepostene? ❏ a) Kr 268 500 ❏ b) Kr 380 000 ❏ c) Kr 455 000 ❏ d) Kr 530 000 3 Hva blir verdien av aksjene foran om man antar at

porteføljeprinsippet kan benyttes? ❏ a) Kr 600 000 ❏ b) Kr 530 000 ❏ c) Kr 455 000 ❏ d) Ingen av tallene foran er riktige.

210

4 En virksomhet har kurante varer på lager til en verdi av kr 450 000 etter LIFO og kr 500 000 etter FIFO. Man har alltid benyttet FIFO tidligere. Man har i tillegg ukurante varer på lager som er anskaffet for kr 35 000. Man regner med å kunne selge dem for kr 25 000 + mva. om man satser kr 15 000 i ulike salgskostnader (annonser mv.). Hvilken verdi skal samlet varelager settes til ved regnskapsavslutningen?

5 Ved årets slutt hadde en virksomhet et varelager med en verdi på kr 2 000 000. Ved årets begynnelse var beholdningsverdien kr 1 200 000. Årets innkjøp var på kr 14 200 000. Hva var årets vareforbruk?

6 En forretning driver salg av dumpere (store anleggsmaskiner). Ved årets slutt har man to dumpere på lager. Skal kostpris for disse tilordnes iht. LIFO, FIFO, gjennomsnittspriser eller ved spesifikk tilordning (virkelig kostpris)?

7 Daglig omsettes aksjer for mange milliarder på Oslo Børs. Nytegning av aksjer skjer utenom børsen. Tilføres norsk næringsliv betydelige beløp gjennom den daglige omsetningen på Oslo Børs?

8 Hva er normalt riktig påstand i tider med prisstigning? ❏ a) FIFO gir lavere lagerverdi enn gjennomsnittspriser. ❏ b) LIFO gir lavere vareforbruk enn gjennomsnittspriser. ❏ c) FIFO gir lavere lagerverdi og lavere vareforbruk enn gjennomsnittspriser. ❏ d) FIFO gir lavere vareforbruk og høyere lagerverdi enn gjennomsnittspriser. 9 Økt avsetning med kr 50 000 til fremtidig tap på kundefordringer medfører at ❏ a) resultatet bedres med kr 50 000 (før skatt)

211

❏ b) resultatet forverres med kr 50 000 (før skatt) ❏ c) balansen endres, men det blir ingen resultateffekt ❏ d) Ingen av påstandene foran er rimelig dekkende.

212

10 En virksomhet eier 1 000 aksjer som etter regelverket er vurdert iht. laveste verdis prinsipp. Kostpris per aksje er kr 100. De er oppført i regnskapet med en verdi på kr 75 per aksje, som var kursen ved forrige årsskifte. Når regnskapet skal avsluttes, er kursen på aksjene kr 140. Aksjenes pålydende er kr 50. Med hvilken verdi skal aksjene føres opp i balansen?

❏ a) Kr 50 000 ❏ b) Kr 75 000 ❏ c) Kr 100 000 ❏ d) Kr 140 000 11 Tidlig på året kjøpte man inn 100 aksjer i et selskap til kurs

200. Noen måneder senere kjøpte man ytterligere 100 aksjer til kurs 300 i det samme selskapet. På slutten av året solgte man 100 av disse aksjene for kr 40 000. Hva ble regnskapsmessig fortjeneste på aksjesalget? Se bort fra skatt.

❏ a) Kr 40 000 ❏ b) Kr 20 000 ❏ c) Kr 15 000 ❏ d) Kr 10 000

213

15 Gjeld i norsk årsregnskap

Hovedgruppene blant gjeld:

Verdimåling av gjeld Hovedregel: Gjelden vurderes til pålydende verdi. Gjeld i utenlandsk valuta: Pålydende i valuta regnes om til

norske kroner basert på dagskurs. Dette gjelder uansett om valutagjelden er kort- eller langsiktig, om det er leverandørgjeld eller banklån. Verdiendringen på lån i valuta registreres som økning/reduksjon av gjelden med motpost på valutatap/valutagevinst.

214

EksempelEn virksomhet hadde 1.1.20x4 en gjeld på USD 100 000 med ti års gjenværende løpetid og avdragsbetaling én gang i året. Det er ikke tidligere betalt noe avdrag. På utbetalingstidspunktet fikk man kr 720 000 godskrevet kassekreditten. Ved siste regnskapsavslutning hadde lånet en bokført verdi på kr 750 000. Renten er 6 % p.a. Virksomheten anser første års avdrag på langsiktig gjeld som kortsiktig. Transaksjonsmomenter for lånet: a) 30.6.20x4: Første avdrag ble betalt med kr 80 000 (USD 10

000). I tillegg ble det betalt renter med kr 24 000 (USD 3 000), totalt kr 104 000 (USD 13 000). Det er ikke registrert noen renter på dette lånet tidligere på året.

b) 31.12.20x4: Gjør de nødvendige registreringer knyttet til dette lånet ved regnskapsavslutningen for 20x1. Ved årets slutt er kursen på USD 7,50.

Dette gir følgende registreringer i regnskapet, hvor bare et utvalg kontoer er tatt med:

KontoForeløpig

saldo-balanse

Bilag Endelig saldobalanse1 2 3

2270 Valutalån – 750 000 + 80 000 – 5 000 + 75 000 – 600 0002380 Kassekreditt – 360 000 – 104 000 – 464 0002390 Første års avdrag LG – 75 000 – 75 0002950 Påløpne renter 0 – 20 250 – 20 2508150 Rentekostnader + 54 000 + 24 000 + 20 250 + 98 2508060 Valutagevinst – 14 000 – 14 0008160 Valutatap + 9 000 + 5 000 + 14 000

215

15.2.1 Oppgave – gjeld En virksomhet har følgende gjeldsposter hvor det må vurderes om det må foretas justeringer når regnskapet avsluttes 31.12.20x5: 1 Man har et langsiktig lån i valuta på EUR 400 000. Lånet er

registrert i det foreløpige regnskapet med en verdi på kr 3 200 000.

2 Man har et kortsiktig lån på USD 120 000. Lånet er bokført med kr 780 000, som ble utbetalt da lånet ble tatt opp.

3 En leverandørfaktura pålydende EUR 10 000 ble registrert med kr 75 000 på transaksjonstidspunktet. Fakturaen er fortsatt ubetalt.

4 Selskapet foretrekker å registrere første års avdrag som kortsiktig gjeld. På det langsiktige valutalånet skal det betales EUR 20 000 i avdrag i 20x6.

5 På det langsiktige EUR-lånet ble renter betalt siste gang fire måneder før årsskiftet. Rentefoten er 5 % p.a. Långiver har ikke som praksis å øke lånesaldo med påløpne renter ved årsskiftet. Øvrige påløpne renter er registrert allerede.

6 Limit på kassekreditten er 31.12.20x5 økt til kr 2 000 000. Valutakursene 31.12.20x5 er 7,80 for EUR og 7,00 for USD.Plass til beregninger og kommentarer:

Gjør de nødvendige registreringer i regnskapstabellen nedenfor.

KontoForeløpig

saldo-balanse

Bilag Endelig saldo-balanse1 + 2 3 + 4 5 + 6

2270 Langsiktig valutalån – 3 200 0002330 Kortsiktig valutalån – 780 0002380 Kassekreditt – 1 000 0002390 Første års avdrag LG 02400 Leverandørgjeld – 990 0002950 Påløpne renter 08150 Rentekostnader + 216 0008060 Valutagevinst – 24 0008160 Valutatap + 19 000

216

Skatteforpliktelser – betalbar skatt og utsatt skatt

Midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Skattekostnad

Mer presist kan skattekostnaden beregnes slik:

Overskudd før skattekostnad +/– Permanente forskjeller (+ for kostnader som ikke godtas skattemessig) = Grunnlag for beregning av skattekostnad på årets virksomhet

Skattekostnad på årets virksomhet: 28 % av grunnlaget+/–Feil avsetning til betalbar skatt året før (for mye: –)

=Skattekostnad som belastes årets resultatregnskap

Skattekostnaden består av to elementer, betalbar skatt og endring utsatt skatt.

Betalbar skatt. Endring i utsatt skatteforpliktelse

Vi har da sammenhengen:

Skattekostnad = Betalbar skatt ± endring utsatt skatteforpliktelse

217

15.3.1 Oppgave – skattekostnad, utsatt og betalbar skatt

Et aksjeselskap er i ferd med å avslutte sitt regnskap for 20x5. De skattemessige og regnskapsmessige verdivurderinger stemmer overens på alle punkter unntatt hva gjelder avskrivninger. De skattemessige avskrivningene er kr 100 000 høyere enn avskrivningene i årsregnskapet. Regnskapsmessig overskudd før skattekostnad utgjør kr 1 100 000. a) Hva blir skattekostnaden i dette tilfellet?

b) Hva blir betalbar skatt?

c) Hva blir endringen i utsatt skatteforpliktelse?

d) La oss anta at i tillegg til opplysningene foran hadde man avsatt kr 10 000 for lite til betalbar skatt i 20x4. Hvordan ville dette slått ut på skattekostnaden, årets kostnad til betalbar skatt og endring utsatt skatt?

e) La oss legge opplysningene i starten av oppgaven til grunn, men at det i tillegg blir kjent at det er en permanent forskjell på kr 40 000. Dette skyldes kostnader som ikke godtas skattemessig, men som er registrert i regnskapet. Hva blir nå skattekostnaden, betalbar skatt og endring i utsatt skatteforpliktelse for 20x5?

218

f) Registrer i tabellen nedenfor de regnskapsmessige konsekvensene av spørsmål a−d ovenfor:

Foreløpig Moment nr. Endelig saldobalanse a + b c + d saldobalanse

2120 Utsatt skatteforpliktelse – 440 0002500 Betalbar skatt + 10 0001x–2x Andre balansekontoer + 1 530 0008300 Betalbar skatt 08320 Endring utsatt skatt 03x–8x Andre resultatkontoer -1 100 000

g) En virksomhet har foretatt en foreløpig avslutning av sitt regnskap. Hvordan vil det slå ut på skattekostnaden, betalbar skatt og endring i utsatt skatteforpliktelse at de øker de skattemessige avskrivningene med kr 100 000?

h) Hvordan vil det slå ut på skattekostnaden, betalbar skatt og endring i utsatt skatteforpliktelse at man øker avskrivningene i årsregnskapet med kr 100 000?

i) Det viser seg at kr 50 000 i ikke-fradragsberettiget

representasjon ved en lapsus er oversett. Hva skjer med skattekostnad, betalbar skatt og endring i utsatt skatteforpliktelse når dette rettes opp? Kostnaden er registrert i regnskapet, men er feilgruppert.

j) De midlertidige forskjellene var i fjor 200 000, mens de nå er 300 000. Hva blir årets utsatte skattekostnad?

219

15.3.3 Oppgave – skattekostnad

1 En virksomhet vurderer å øke de regnskapsmessige avskrivningene med kr 30 000. De skattemessige avskrivningene holdes uendret. Hvilken effekt vil dette gi? ❏ a) Skattekostnaden vil øke med 8 400. Betalbar skatt blir

uendret, men utsatt skatt øker med 8 400. ❏ b) Skattekostnaden vil reduseres med 8 400. Utsatt

skatteforpliktelse reduseres med 8 400. Betalbar skatt forblir uendret.

❏ c) Betalbar skatt reduseres med 8 400, og utsatt skatt reduseres like mye.

❏ d) Ingen av påstandene foran er riktige. 2 Man vurderer å øke de skattemessige avskrivningene med kr

100 000. Man vil gjøre det samme i årsregnskapet. Hva er da riktig påstand? En fyldig begrunnelse for svaret gir ikke bedre uttelling enn bare å gjengi ditt bokstavvalg. ❏ a) Skattekostnaden vil øke med 28 000. Betalbar skatt

reduseres med 28 000, men utsatt skatt blir uendret. ❏ b) Skattekostnaden vil reduseres med 28 000. Utsatt

skatteforpliktelse øker med 28 000. Betalbar skatt forblir uendret.

❏ c) Betalbar skatt reduseres med 28 000, og utsatt skatt reduseres like mye. Skattekostnaden forblir uendret.

❏ d) Skattekostnaden og betalbar skatt vil reduseres med 28 000. Utsatt skatteforpliktelse forblir uendret.

3 Etter den foreløpige regnskapsavslutningen har man oppdaget ytterligere kr 100 000 i permanente forskjeller registrert som kostnad i årsregnskapet. Dette er kostnader som ikke godtas skattemessig. Hvilke endringer vil denne oppdagelsen medføre i forhold til den foreløpige regnskapsavslutningen? Det holder lenge å gjengi valgt bokstavalternativ. ❏ a) Skattekostnaden vil øke med 28 000. Betalbar skatt

reduseres med 28 000, men utsatt skatt blir uendret. ❏ b) Skattekostnaden vil reduseres med 28 000. Utsatt

skatteforpliktelse øker med 28 000. Betalbar skatt forblir uendret.

❏ c) Betalbar skatt øker med 28 000, samme økning som man får i skattekostnaden. Utsatt skatt påvirkes ikke.

❏ d) Skattekostnaden og betalbar skatt vil reduseres med 28 000. Utsatt skatteforpliktelse vil øke.

220

221

4 En virksomhet har et resultat før skattekostnad på kr 1 000 000. Kostnader som ikke godtas skattemessig, men som er registrert i årsregnskapet, utgjør kr 100 000 (permanent forskjell). Foregående år hadde man avsatt kr 8 000 for mye til betalbar skatt i forhold til den endelige skatteavregningen. Hva blir total skattekostnad i årets resultatoppstilling? ❏ a) Kr 308 000 ❏ b) Kr 300 000 ❏ c) Kr 252 000 ❏ d) Kr 316 000

222

15.3.6 Test deg selv – skattekostnad

Sett ring rundt riktig(e) svaralternativ(er) på hvert av spørsmålene: 1 Et aksjeselskap avsatte kr 8 000 for lite til betalbar skatt i fjor. Det medfører at

❏ a) årets skattekostnad og utsatt skatt øker med kr 8 000 ❏ b) betalbare skatter som belastes resultatet, øker med kr 8

000, samtidig som skattekostnaden øker tilsvarende ❏ c) betalbar skatt øker med kr 8 000, men skattekostnaden

forblir uendret

2 En virksomhet må endre skatteberegningene fordi permanente forskjeller i form av kostnader som ikke godtas skattemessig, må økes med kr 10 000. Kostnadene er registrert i årsregnskapet, men var i første omgang feilaktig ansett som fradragsberettiget ved ligningen. Med 28 % skatt medfører dette at ❏ a) skattekostnadene reduseres med kr 2 800 ❏ b) skattekostnadene øker med kr 2 800, og betalbare skatter øker like mye ❏ c) skattekostnadene øker med kr 2 800, og utsatt skatt øker tilsvarende

3 En økning av årsregnskapets avsetning til tap på fordringer med kr 100 000 medfører ❏ a) at skattekostnaden reduseres med kr 28 000, og

betalbar skatt reduseres like mye ❏ b) at skattekostnaden reduseres, betalbar skatt reduseres,

og utsatt skatt økes tilsvarende ❏ c) at skattekostnaden og kostnaden til utsatt skatt blir

redusert med kr 28 000, mens betalbar skatt forblir uendret

4 En virksomhet som avskriver maksimalt i skatteregnskapet, vurderer å redusere de bedriftsøkonomiske/regnskapsmessige avskrivningene. Dette vil bety ❏ a) økt skattekostnad ❏ b) økt skattekostnad, økt betalbar skatt og redusert utsatt

skatt

223

❏ c) uendret skattekostnad, men betalbar skatt og utsatt skatt endres like mye, men i motsatt retning

224

5 Hva er riktig(e) påstand(er) om skattekostnad, forutsatt en skattesats på 28 %? ❏ a) Skattekostnaden er 28 % av overskudd før

skattekostnad korrigert for permanente forskjeller. I tillegg kommer korreksjon med for mye/for lite avsatt til betalbar skatt året før.

❏ b) Skattekostnaden er 28 % av overskudd før skattekostnad korrigert for permanente og midlertidige forskjeller.

❏ c) Skattekostnaden påvirkes når de midlertidige forskjellene øker som følge av økte skattemessige avskrivninger på driftsmidler.

6 Hva er rimelig riktige påstander omkring betalbar skatt? ❏ a) Betalbar skatt beregnes på basis av skatteregnskapet

som for noen poster er uavhengig av årsregnskapets verdivurderinger.

❏ b) Betalbar skatt reduseres om avskrivningene i årsregnskapet økes.

❏ c) Betalbar skatt er skatt på årets regnskapsmessige overskudd, mens endring i utsatt skatteforpliktelse bare beregnes av eventuelt fremførbart underskudd.

225

Lovbestemmelse om gjeld

§ 5–13. Vurdering av gjeld Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for gjeld. Kravene til resultatføring av urealisert tap, jf. § 4–1 nr. 4, § 5–2 og § 5–3 tredje ledd, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld, jf. § 6–2 første ledd D II og III. Første års avdrag på langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Viktig å vite om gjeld 1 Verdivurderingen av gjeld er lite omtalt i regnskapsloven.

Reglene for verdivurderingen av anleggsmidler og omløpsmidler skal gjelde tilsvarende for gjeld. Det betyr at historisk kost-prinsippet i utgangspunktet skal legges til grunn.

2 Kortsiktig gjeld skal vurderes i henhold til LVP, et forsiktighetsprinsipp. I praksis betyr det høyeste verdis prinsipp for gjeld.

3 Langsiktig gjeld skal skrives opp dersom verdien er varig og vesentlig høyere enn registrert i regnskapet. Det betyr i så fall økte kostnader og dårligere resultat, et utslag av forsiktighet.

4 Skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld følger normalt 12-månedersregelen, dvs. gjeld som skal innfris lenger frem enn 12 måneder, grupperes som langsiktig. Teoretisk er all gjeld som ikke skal innfris i kommende regnskapsperiode, langsiktig, dersom den ikke er knyttet til varekretsløpet. Tilsvarende skal all gjeld knyttet til varekretsløpet klassifiseres som kortsiktig, uansett løpetid. For første års avdrag på langsiktig gjeld er det, som allerede nevnt, spesifikt sagt at det kan grupperes som kortsiktig gjeld. Motstandere av dette hevder at det ikke har noe med varekretsløpet å gjøre, og at det derfor bør grupperes som langsiktig gjeld. Dette blir raskt en svært teoretisk diskusjon som ligger godt utenfor rammene for et innføringskurs i årsregnskap.

5 Gjeld i valuta vurderes til kursen på oppgjørsdagen, dvs. til virkelig verdi. Dette gjelder både kortsiktig og langsiktig gjeld. 6 Skyldig arbeidsgiveravgift er arbeidsgiveravgift som skal betales på første for-fall etter at utlønning har funnet sted.

226

7 Påløpt arbeidsgiveravgift har mer diffus forfallsdato og gjelder normalt arbeidsgiveravgift på feriepenger. Når feriepengene utbetales, overføres arbeidsgiveravgiften på disse feriepengene fra påløpt til skyldig.

8 Utsatt skatteforpliktelse er langsiktig gjeld. Den har ingen bestemt forfallsdato.

227

15.6 Oppsummerende oppgave

15.6.3 Oppgave – verdi på eiendeler og gjeld, disp. av resultat mv.

Nedenfor er gjengitt foreløpig saldobalanse for AS Fixito per 31.12.20x5. Det vesentlige av årets transaksjoner er registrert, med unntak av det som må tilleggsregistreres med utgangspunkt i momentene nedenfor. Forrige regnskapsavslutning var ved utgangen av november. Bedriften bruker regnskapslovens alminnelige bestemmelser, ikke spesialbestemmelsene for små bedrifter. 1 Man eier 1 000 aksjer i Beta ASA og 1000 aksjer i Gamma

ASA med anskaffelseskost på respektive kr 200 og kr 300. Selskapenes aksjer er børsnoterte, men er langt fra lettomsettelige. 31.12. er verdien kr 250 per aksje i Beta og kr 280 i Gamma. I tillegg har man børsnoterte, svært likvide aksjer med samlet anskaffelseskost på kr 200 000. Ut fra dagskurs 31.12.20x5 er disse verd kr 250 000. Bedriften bruker ikke porteføljeprinsippet.

2 Man har en kundefordring på USD 20 000 som er bokført til kr 130 000. Kursen på oppgjørsdagen er steget til 6,90. 3 I leverandørgjelden inngår en faktura på EUR 8 000 bokført med kr 64 000. Kursen på oppgjørsdagen er steget til 8,50.

4 Bygningens anskaffelseskost er kr 6 000 000, og den avskrives lineært over 30 år. Bygningens gjenværende levetid 31.12.20x5 er 19 år. Avskrivningene er à jour ved utgangen av november.

5 Maskinparkens opprinnelige anskaffelseskost er på kr 3 080 000. Restverdien ved levetidens utløp er anslått til kr 80 000. Man benytter saldoavskrivninger med 30 %. Ved begynnelsen av året var bokført verdi kr 1 509 200.

6 Materiallageret er opptalt til kr 240 000 basert på gjennomsnittspriser. I tillegg har man en del ukurante varer på lager. Disse har en anskaffelseskost på kr 90 000, men de antas å kunne selges for kr 35 000 om man benytter kr 15 000 på annonsering. Ukuransen godtas ikke skattemessig. Beholdningen av tilvirkede varer er fullt ut kurante, og følgende verdimålingstall foreligger: Variable tilvirkningskostnader 400 00 Selvkost

730 00 Totale variable kostnader 440 00 Tilvirkningskost 590 00

228

7 Man har anslått at det bør avsettes kr 90 000 til tap på de kundefordringer man har registrert 31.12.20x5.

8 31.12.20x5 er kassekredittlimit økt med kr 1 000 000 til kr 4 000 000.

9 Påløpne rentekostnader per 31.12.20x5 utgjør totalt kr 4 500.

229

10 En aksjekapitalforhøyelse på kr 300 000 er innbetalt til kassekredittkontoen med i alt kr 600 000 (kurs 200). Bokholderen har midlertidig registrert motposten på konto 2990 Annen kortsiktig gjeld siden han var usikker på registreringen. Alt det formelle omkring aksjekapitalforhøyelsen er nå i orden. Gjennomfør de nødvendige registreringer i regnskapet. Se bort fra skattefradraget for tegningsomkostningene.

11 Utsatt skatteforpliktelse skal økes med kr 35 000. Betalbar skatt på årets aktivitet utgjør kr 504 000. Eventuelt for mye / for lite avsatt til betalbar skatt i 20x4 står som restsaldo på konto 8300 i foreløpig saldobalanse.

12 Til utbytte skal avsettes 40 % med basis i aksjekapitalen ved årets begynnelse.

Plass til beregninger/notater:

Gjør de nødvendige posteringer i tabellen på neste side, og sett deretter opp resultat- og balanseoppstilling.

230

Konto Foreløpig saldobal.

Moment nr. Endelig saldobal.1–4 5–8 9–11 12

1100 Bygninger + 3 816 6671200 Maskiner + 1 094 1701400 Materialer + 550 0001440 Tilvirkede varer + 400 0001500 Kundefordringer + 2 444 0001580 Avsetning tap fordr. – 24 0001810 Aksjer + 650 0001950 Skattetrekk + 450 0002000 Aksjekapital – 800 0002020 Overkursfond – 200 0002050 Annen egenkapital – 674 5742120 Utsatt skatt – 140 0002240 Pantelån – 400 0002380 Kassekreditt – 128 0002400 Leverandørgjeld – 868 0002500 Betalbar skatt 02600 Skattetrekk – 450 0002740 Oppgjørskonto mva. – 520 0002770 Skyldig arb.g.avgift – 1 375 0002780 Påløpt arb.g.avgift – 102 3662800 Utbytte 02940 Påløpt ferielønn – 726 0002950 Påløpne renter – 6 0002990 Annen kortsiktig gj. – 915 0003000 Salgsinntekt mva.-pl. – 22 000 0004000 Innkjøp av materialer + 8 600 0004090 Beh.endr. materialer + 400 0004290 Beh.endr. tilv. varer – 150 0005000 Lønnskostnader + 6 600 0005180 Ferielønn + 792 0005400 Arbeidsgiveravgift + 1 042 2726000 Avskriv. bygning + 183 3336010 Avskrivn. maskiner + 415 0307790 Andre driftskostn. + 1 611 4687830 Tap på fordringer + 440 0008060 Valutagevinst – 60 0008080 Verdiendring aksjer 08150 Rentekostnad + 26 0008160 Valutatap + 18 0008300 Betalbar skatt + 6 0008320 Endring utsatt skatt 08920 Disponert til utbytte 08960 Til annen egenkapital 0

231

Resultatregnskap 20x5 Balanseoppstilling 31.12.20x5Salgsinntekt Bygninger

Varekostnad Maskiner

Beholdn.-endring ferdige v. Sum anleggsmidlerLønnskostnad Varelager

Avskrivninger Kundefordringer

Andre driftskostnader Aksjer

Driftsresultat Bankinnskudd, kontanter

Renteinntekt Sum omløpsmidlerAnnen finansinntekt Sum eiendelerVerdiendring aksjer Aksjekapital

Rentekostnad Overkursfond

Annen finanskostnad Annen egenkapital

Resultat før skattekostnad Sum egenkapitalSkattekostnad Utsatt skatteforpliktelseÅrsresultat Langsiktige banklånOverføringer: Gjeld til kredittinstitusjoner

Til utbytte Leverandørgjeld

Overført annen egenkapital Betalbar skatt

Skyldige offentlige avgifter

Utbytte

Annen kortsiktig gjeld

Sum kortsiktig gjeldSum gjeldSum egenkapital og gjeld

232

16 Egenkapital i norsk årsregnskap

Regnskapsmessig eller reell egenkapital

Egenkapitalen er et element i balanseligningen: Eiendeler = egenkapital

+ gjeld.

Om vi stokker litt på denne ligningen, flytter gjelden til den andre siden, finner vi også hvordan egenkapitalen egentlig fremkommer:

Eiendeler – gjeld = egenkapital.

Bokført egenkapital, egenkapitalen som vises i regnskapet, er gjerne noe annet enn reell egenkapital.

Egenkapital i et aksjeselskap

Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital

233

De to første postene betegnes innskutt egenkapitalDen siste posten betegnes opptjent egenkapital.

234

Vi har to aksjelover i Norge: en for aksjeselskaper (AS) og en for allmennaksjeselskaper (ASA

I et AS må aksjekapitalen være minimum kr 100 000. I et ASA er kravet minimum kr 1 000 000. Det er et generelt tilleggskrav at egenkapitalen skal være

forsvarlig, uten at det er klart definert hva dette betyr. Vurderingen må gjøres i lys av virksomhetens størrelse og risiko.

Maksimalt utbytte i aksjeselskaper To av de viktigste reglene som begrenser muligheten for å ta ut utbytte finner vi i aksjeloven § 8–1. Som utbytte kan bare utdeles det laveste beløp man får som fri egenkapital beregnet etter følgende to alternativer:

1 Fri egenkapital (§ 8–1 første ledd):

Årsresultat etter resultatregnskapet for siste regnskapsår + Tidligere tilbakeholdt overskudd (= Annen egenkapital) – Udekket underskudd 1.1.– Balanseført forskning og utvikling 31.12.– Balanseført goodwill 31.12.– Netto balanseført utsatt skattefordel 31.12.– Egne aksjer til pålydende 31.12– Lån til og sikkerhetsstillelse for aksjonærer, styre og daglig leder 31.12.– Årets avsetninger til eventuelle vedtektsfestede fond+/– Korreksjoner gjort direkte mot egenkapitalen i løpet av året = Fri egenkapital (alternativ 1)

Andre immaterielle eiendeler enn de som er nevnt foran, for eksempel patenter og varemerker, går ikke til fradrag i grunnlaget, selv om de av natur kan ha mange likhetstrekk med goodwill og FoU.

2 Fri egenkapital (§ 8–1 annet ledd):Egenkapitalen 31.12. inklusive årsresultatet før disponering

– 10 % av balansesummen 31.12. = Fri egenkapital (alternativ 2)

235

Soliditet

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Viktig å vite om egenkapital 1 Reell egenkapital kan avvike fra regnskapsført egenkapital.

Reell egenkapital er lik den reelle verdien av eiendelene fratrukket reell verdi av gjelden.

2 Minimumskravet til aksjekapital i AS er kr 100 000.3 Minimumskravet til aksjekapital i ASA er kr 1 000 000. 4 Aksjekapitalen er summen av pålydende på alle aksjene. 5 Alle aksjer skal ha samme pålydende. Det er mulighet for

unntak for selskaper med ulike aksjeklasser. 6 Det er et krav om at egenkapitalen i begge typer

aksjeselskaper skal være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.

7 Styret må gjøre noe dersom egenkapitalen ikke er forsvarlig eller er sunket til under halvparten av aksjekapitalens pålydende verdi (handlingsplikt).

8 Overkursfondet kan benyttes til kostnader forbundet med nyemisjoner, dekning av underskudd eller til utstedelse av friaksjer (fondsemisjon). Skal det benyttes til utbytte, kreves spesiell fremgangsmåte, jf. aksjelovens bestemmelser.

9 Overkursfondet og fond for vurderingsforskjeller står ikke i banken eller på noen annen spesiell eiendelskonto. Poenget er at midlene er bundet i bedriften og ikke kan benyttes til utbytte. Hva de for øvrig benyttes til, er ikke mulig å finne ut av så lenge penger fra ulike kilder lukter helt likt.

10 Fond for vurderingsforskjeller er ikke et sentralt tema i et grunnkurs i årsregnskap, men det forekommer i ganske mange lett tilgjengelige regnskap. Det kan derfor være nyttig å ha en anelse av hva det dreier seg om, i tilfelle du som økonom skulle få spørsmålet. Virksomheter som har dette fondet i regnskapet, har eierinteresser av et visst omfang i ett eller flere andre selska-per. Disse aksjene står oppført blant anleggsmidlene. Om de selskapene man har slike eierinteresser i, har større overskudd enn de deler ut i utbytte, har man økt verdien av aksjene tilsvarende i balansen til det eiende selskapet. Denne verdiøkningen av

236

anleggsmidlene skal ha sin motpost på fond for vurderingsforskjeller. Fondet kan aldri bli negativt.

11 Årsrapporten skal inneholde informasjon om de 20 største aksjonærene med mindre de eier under 1 % av aksjene.

12 Det skal også opplyses om aksjer eiet av daglig leder, styremedlemmer og bedriftsforsamlingens medlemmer.

237

13 Ved kontantemisjon innbetales det penger til selskapet. Ved fondsemisjon, dvs. utstedelse av friaksjer/gratisaksjer, skjer det ingen innbetaling. Selskapsverdien fordeles da bare på flere aksjer, noe «de heldige» egentlig ikke blir rikere av. En aksjonær som eier 10 % av selskapet, vil fortsatt bare eie 10 % etter å ha mottatt friaksjene.

14 En kontantemisjon foregår ikke ved at det «selges» aksjer. Man «tegner» aksjer ved en emisjon.

15 Ved en aksjesplitt deles de gamle aksjene opp i flere nye med et lavere pålydende. Man kan for eksempel få ti nye aksjer for en gammel. Heller ikke i dette tilfellet skjer det noen reell endring i den enkelte aksjonærs situasjon. Men det kan ha psykologiske effekter. Også regnskapet vil ha uendret aksjekapital, men den vil være fordelt på flere aksjer.

16 Udekket underskudd kan være en post under egenkapitalen (= negativ egenkapital), men det setter begrensninger på adgangen til å betale utbytte. Det vanlige er å la akkumulerte underskudd gå mot annen egenkapital eller overkursfond.

17 Utbytte angis normalt som en prosent av aksjekapitalen (aksjenes pålydende) eller som et kronebeløp per aksje.

18 Omkostninger i forbindelse med aksjekapitalutvidelser må dekkes av overkursfondet eller av tegnerne. Dette blir således ikke betraktet som kostnader i resultatregnskapet. Skattemessig er de imidlertid fradragsberettigede kostnader.

19 Omsetning av aksjer på børsen påvirker ikke selskapets egenkapital. Om kursen går opp eller ned, er derfor uten betydning for den regnskapsmessige egenkapitalen.

20 Kjøp av egne aksjer. På visse betingelser kan selskaper kjøpe tilbake egne aksjer, men vi går ikke inn på betingelsene for dette i dette grunnkurset. Disse tilbakekjøpte aksjene trekkes fra i aksjekapitalen, men vises på egen linje. Om kjøpesummen oversteg pålydende, reduseres «annen egenkapital» for det overskytende. Disse aksjene må senere enten selges igjen eller amortiseres. Skjer salget med fortjeneste, kommer denne på egen linje som «Annen innskutt egenkapital». Skjer salget med tap, reguleres dette direkte mot Annen egenkapital. Verken gevinst eller tap ved salg av egne aksjer får påvirke resultatoppstillingen.

238

21 Disponeringen av årsoverskuddet skal gjennomføres i regnskapet, selv om generalforsamlingen ikke har godkjent disponeringen.

239

16.5.1 Oppgave – aksjekapitalutvidelse, tegningsomkostninger mv.

Regnskapet i tabellen nedenfor er på det nærmeste ferdig, men det gjenstår å registrere noen transaksjoner. 1 Aksjekapitalen er økt gjennom utstedelse av 6 000 nye aksjer.

Pålydende er kr 100, og tegningskursen er kr 150. Innbetalingen ble gjort til kassekredittkontoen.

2 Utgiftene i forbindelse med aksjeemisjonen, kr 80 000, ble betalt fra kassekreditten. Vi ser i denne oppgaven bort fra at tegningsomkostninger også har effekt på betalbar skatt, og at dette egentlig skal tas hensyn til når man ser på effekten på egenkapitalen.

3 Av årets overskudd på kr 500 000 skal kr 300 000 avsettes til utbytte.

a) Fullfør regnskapet i tabellen nedenfor ut fra opplysningene foran.

Plass til beregninger og kommentarer:


31.12.

Moment 1

Moment 2 Moment 3

EndeligSaldo-

balanse 31.12.

1xxx Eiendeler + 5 500 0002000 Aksjekapital – 1 000 0002020 Overkursfond – 300 0002050 Annen egenkapital – 430 0002800 Avsatt ubytte 02xxx Andre gjeldskontoer – 3 270 0003x–88x Diverse resultatkontoer – 500 0008920 Disponert til utbytte 08960 Disp. til annen egenkap. 0

b) Beregn et nøkkeltall som belyser soliditeten i dette selskapet ved utgangen av året. Er soliditeten god?

240

241

16.5.3 Oppgave – disponering av overskudd med maksimalt utbytte

Et mindre aksjeselskap har følgende balanse før disponering av årets overskudd: Varige driftsmidler 3 000 000 Aksjekapital 300 000Omløpsmidler 1 900 000 Overkursfond 150 000

Annen egenkapital 240 000Udisponert overskudd 400 000Langsiktig gjeld 1 700 000Kortsiktig gjeld 2 110 000

Sum eiendeler 4 900 000 Sum egenkapital og gjeld 4 900 000

Aksjenes pålydende er kr 100. Utsatt skatteforpliktelse utgjør kr 100 000, og inngår i samleposten for langsiktig gjeld. Det er ikke gitt lån til daglig leder, aksjonærer eller styremedlemmer. Som det fremgår av balansen, har man ingen immaterielle eiendeler. a) Hvor mye kan totalt utdeles som utbytte?

b) Hva blir utbyttet i prosent, slik det normalt angis?

c) Hva er egenkapitalprosenten etter at utbyttet fastsettes iht. foregående spørsmål, og dette utbyttet betraktes som gjeld?

d) Hva blir maksimalt utbytte om det blant varige driftsmidler ved en feil er tatt med goodwill for kr 240 000, og man tar hensyn til dette ved utbytteberegningen, i den grad det betyr noe. Legg til grunn at det vanlige forsvarlighetskravet til egenkapitalen er oppfylt.

e) I hvilken lov finner vi bestemmelsene om maksimalt utbytte?

242

243

16.5.4 Oppgave − aksjekapitalutvidelse og disponering av overskudd

Nedenfor er gjengitt noen bilag/momenter som det gjenstår å registrere i forbindelse med regnskapsavslutningen for 20x4. 1 Aksjekapitalen ble i desember utvidet med kr 1 000 000

gjennom innbetaling. Aksjenes pålydende er kr 100, og tegningskursen 160. Tegningsbeløpet ble innbetalt til kassekredittkontoen. Foreløpig er ikke noe registrert i regnskapet vedrørende denne kapitalforhøyelsen.

2 Kostnadene knyttet til kapitalutvidelsen ble betalt med kr 100 000. Se bort fra de skattemessige effekter av tegningsomkostningene.

3 Ved regnskapsavslutningen skal det avsettes utbytte med 15 %. Den nytegnede kapitalen er ikke berettiget til utbytte for 20x4. Det overskytende overskudd disponeres på vanlig måte.

Plass til beregning av avsetning til overkursfond, avsetning til utbytte og annen egenkapital:

a) Gjennomfør de nødvendige registreringer i tabellen nedenfor. b) Hvor mye økte egenkapitalen i løpet av 20x4?


Bilag/moment 1

Bilag/moment

2 + 3

Endelig saldo-

balanse2000 Aksjekapital – 4 000 000

2020 Overkursfond – 900 0002050 Annen egenkapital – 430 000

2380 Kassekreditt – 1 620 0002800 Avsatt utbytte 0

1x–2x Andre balansekontoer + 8 250 0003xxx Diverse inntektskontoer – 26 000 000

4x–88x Diverse kostnadskontoer + 24 700 0008920 Disponert til utbytte 0

8960 Disponert til annen egenkapital 0

Kontrollsum 0

244

c) Hvor mange aksjer er det i selskapet ved årets slutt?

d) Hvor stort var utbyttet i kroner per aksje?

e) Er skyldig utbytte egenkapital, siden det er eiernes penger?

f) Hvor befinner pengene på overkursfondet seg?

g) Et aksjeselskap med en balansesum på kr 10 000 000, omløpsmidler på kr 4 000 000 og gjeld på kr 9 400 000 ønsker å utdele 5 % utbytte, dvs. kr 25 000. Har du noen kommentarer til forslaget til utbytte

245

16.5.5 Oppgave – maksimalt utbytte

En virksomhet har følgende balanse umiddelbart før disponering av årets overskudd: Patenter 100 000 Aksjekapital 1 600 000Goodwill 150 000 Overkursfond 450 000Utsatt skattefordel 30 000 Annen egenkapital 220 000Varige driftsmidler 19 900 000 Udisponert overskudd 600 000Varelager 1 900 000 Langsiktig gjeld 18 920 000Kundefordringer 2 800 000 Leverandørgjeld 2 000 000Lån til daglig leder 400 000 Skyldig utbytte 0Kontanter/bank 800 000 Annen kortsiktig gjeld 2 290 000Sum eiendeler 26 080 000 Sum egenkapital/gjeld 26 080 000

a) Hva blir maksimalt utbytte som kan utbetales?

b) Hvor stort blir utbyttet i prosent?

246

17 Noter og spesielle bestemmelser for små foretak

Opplistingen nedenfor over krav til noter (dvs. utdypende opplysninger til resultat og balanse) er ikke komplett, men omfatter noen av de mest aktuelle. For virksomheter som følger IFRS, er notekravene vesentlig forsterket.

Det skal gis opplysninger ut over det som er spesifisert i loven dersom det er nødvendig for å kunne bedømme den økonomiske stillingen og resultatet. Opplysninger som spesielt kreves etter loven, kan utelates dersom de er uvesentlige.

Man skal opplyse om regnskapsprinsippene som er brukt, og om effekten av at man eventuelt har endret regnskapsprinsipp. Det skal også opplyses om feil i tidligere avlagte regnskap.

Salgsinntektene skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

Det skal opplyses om langsiktige tilvirkningskontrakter under utførelse.

Varer skal spesifiseres på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer.

Lønnskostnadene skal spesifiseres på lønn, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser.

Det skal spesifiseres tilgang og avgang av anleggsmidler i de ulike grupper, samt samlede avskrivninger og nedskrivninger. Det skal også opplyses om endringer i avskrivningsplan. Det skal opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan.

Det skal gis spesifiserte opplysninger fra datterselskaper og tilknyttede selskaper.

For finansielle omløpsmidler som vurderes etter markedsverdi, skal det opplyses om anskaffelseskost.

Det skal gis utfyllende opplysninger om gjelden. Det skal opplyses om beregning av skattekostnad og

utsatt skatt. Det skal gis detaljer om ekstraordinære inntekter og

kostnader. Det skal opplyses om endringen i egenkapital i løpet av

året. I aksjeselskaper (AS og ASA) skal det gis opplysninger om

aksjekapitalen, aksjenes pålydende, de 20 største 247

aksjonærene som eier mer enn 1 % av aksjekapitalen, osv. Det skal opplyses om antall ansatte. Det skal opplyses om godtgjørelse til ledende personer og

lån og sikkerhetsstillelse for disse og aksjonærer. Det skal opplyses om ulike garantiforpliktelser og andre

forpliktelser som ikke er balanseført.

248

Noen spesielle bestemmelser for små foretak

Vi har stort sett lagt regnskapslovens alminnelige bestemmelser til grunn. Det finnes imidlertid et sett av unntaksregler, såkalte forenklingsregler, for små foretak. Med tanke på regnskapenes godhet representerer forenklingsreglene et tilbakeskritt.

Små foretak er de foretak som ikke er allmennaksjeselskaper (ASA) eller som ikke er børsnoterte, og som i tillegg i løpet av de to siste regnskapsår oppfyller to av disse tre vilkårene, gjeldende fra 2004:

Har mindre enn 60 millioner i salgsinntekt. Har mindre enn 30 millioner i balansesum. Har færre enn 50 årsverk.

De små foretakene kan blant annet fravike prinsippet om at inntekt skal resultatføres når den

er opptjent, og at utgifter skal kostnadsføres i den perioden de har skapt inntekten, forutsatt at dette er i overensstemmelse med god regnskapsskikk for små foretak;

unnlate å korrigere virkningene av endrede regnskapsprinsipper og feil i tidligere årsregnskap direkte mot egenkapitalen;

vurdere tilvirkede varer til variable tilvirkningskostnader; tilordne anskaffelseskost for aksjer o.l. etter FIFO-metoden; sette verdien på likvide, børsnoterte aksjer mv. etter

laveste verdis prinsipp, selv om de er anskaffet med kortsiktig gevinst for øye og inngår i en handelsportefølje;

unnlate en rekke noter, mens det er endrede krav til innhold på enkelte andre.

Avgrensningsreglene for store foretak: Alle ASA (allmennaksjeselskaper). Alle børsnoterte virksomheter. Virksomheter av særlig samfunnsøkonomisk eller

markedsmessig betydning, bestemt av departementet.

Foretak som ikke er store og heller ikke små, blir da mellomstore foretak. Disse kan ikke benytte de såkalte forenklingsreglene som gjelder for små foretak. For øvrig er det forholdsvis beskjedne merkrav til regnskapene i store selskaper

249

i forhold til mellomstore, først og fremst på notesiden. Spesielt interesserte henvises til regnskapsloven eller mer dyptpløyende bøker innenfor årsregnskap.

Det er utgitt en egen regnskapsstandard om god regnskapsskikk i små foretak (NRS 8). Denne finner du på nettsiden til Norsk RegnskapsStiftelse: www.regnskapsstiftelsen.no/.

18 Regnskapsplikten og bokføringsplikten Bokføringsloven handler først og fremst om

bokføringsprosessen og dokumentasjon av regnskapsdata.

Regnskapsloven omhandler prinsipper og regler for verdimåling i årsregnskapet, og hvordan regnskapsdataene skal presenteres i

virksomheter som er underlagt regnskapslovens bestemmelser.

Omtrent alle virksomheter med inntekter og kostnader må følge bokføringsloven, mens det er noe færre som faller inn under bestemmelser i regnskapsloven.

§ 1–2. Regnskapspliktige Regnskapspliktige etter denne loven er: 1. aksjeselskaper, 2. allmennaksjeselskaper, 3. statsforetak, 4. selskap som definert i selskapsloven § 1–2 første ledd bokstav a, med unntak av

• interkommunale selskaper • selskap som ikke er partrederi og som i året har hatt

mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar,

5. finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 1,

6. verdipapirfond,

250

http://www.regnskapsstiftelsen.no/

7. samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har hatt salgsinntekter over to millioner kroner,

8. boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd,

9. andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk,

10. stiftelser, 11. enhver som driver enkeltpersonforetak og som i året samlet

har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk,

12. andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

13. utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,

Foretak som er omfattet av første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11 og som har drevet virksomhet i mer enn ett år, er regnskapspliktig først når vilkår om å overskride beløpsgrenser eller grense for antall ansatte er oppfylt to år på rad. Foretak som har hatt regnskapsplikt etter første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11, men som ett år ikke oppfyller vilkår om beløpsgrense eller antall ansatte, har fortsatt regnskapsplikt fram til vilkårene ikke er oppfylt to år på rad. Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av salgsinntekter og eiendelenes verdi etter første ledd nr. 4, 7, 9 og 11.

Dette betyr at alle aksjeselskaper (AS og ASA) er regnskapspliktige, men bare større enkeltpersonforetak (eiendeler over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk). Bokføringsloven og bokføringsforskriften må følges av alle som er regnskapspliktige. I tillegg kommer alle de som har plikt til å levere næringsoppgave i forbindelse med selvangivelsen eller omsetningsoppgave for mva.

Hovedtrekk i regnskapsloven

Utarbeidelsen av årsregnskap etter regnskapsloven hviler på tre hovedpillarer:

Grunnleggende forutsetninger Grunnleggende Konkrete verdimålingsregler

251

regnskapsprinsipper for eiendeler og gjeld

• Historisk kost• Fortsatt drift• Periodisk

regnskapsrapportering• Virksomheten som egen

enhet

• Transaksjonsprinsippet• Opptjeningsprinsippet• •Sammenstillingsprinsippet• Forsiktighetsprinsippet• Sikringsprinsippet• Krav til bruk av beste

estimat• Kongruensprinsippet

• Laveste verdis prinsipp• Markedsverdiprinsippet

Overordnet krav: Rettvisende bilde

252

Viktige bokføringsbestemmelser Det gjelder en del grunnleggende prinsipper for bokføringen (§ 4 i bokføringsloven).

Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper:

1. Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas.

2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet.

3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten.

4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig.

5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier.

6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse.

7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering.

8. Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet.

9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap.

10.God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk.

253

Bokføringsloven inneholder krav til spesifikasjoner i regnskapet, og disse er utdypet i bokføringsforskriften: Spesifikasjoner som nevnt i bokføringsloven § 5 skal inneholde:

1. Bokføringsspesifikasjon. Alle bokførte opplysninger pr. periode, der alle poster skal fremgå i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning, tilordningskoder og andre relevante behandlingskoder. Systemgenererte poster kan fremkomme som totaler dersom de er lett kontrollerbare.

2. Kontospesifikasjon. Alle kontoer pr. periode, der det for hver konto skal angis kontokode og kontonavn, alle poster i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning, andre relevante behandlingskoder og innog utgående saldo.

3. Kundespesifikasjon. Alle transaksjoner med kunder pr. periode, der kundens kode og navn, alle poster i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning og inn-og utgående saldo skal fremgå.

4. Leverandørspesifikasjon. Alle transaksjoner med leverandører pr. periode, der leverandørens kode, navn og organisasjonsnummer, alle poster i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning og innog utgående saldo skal fremgå.

5. Spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet. Alle uttak av eiendeler og tjenester spesifisert pr. eier, deltaker eller på egen virksomhet i ordnet rekkefølge til virkelig verdi med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning.

6. Spesifikasjon av salg til eiere og deltakere i foretak med færre enn 10 eiere eller deltakere. Alle salg av varer og tjenester spesifisert pr. eier eller deltaker i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning. Dette gjelder selv om eiere eller deltakere opptrer som forbrukere.

7. Spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte. Alle salg av varer og tjenester til ledende ansatte spesifisert pr. ansatt i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning. Dette gjelder selv om den ledende ansatte opptrer som forbruker.

8. Spesifikasjon av merverdiavgift. Utgående og inngående merverdiavgift og grunnlaget for beregning av avgiften spesifisert pr. periode etter kontoene i regnskapssystemet. Spesifikasjonen skal også vise avgiftsfri omsetning og uttak samt omsetning og uttak som faller utenfor bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 4. Utgående avgift skal også kunne spesifiseres pr. transaksjon.

9. Spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser. Lønnsoppgavepliktige ytelser spesifisert pr. periode etter kontoene i regnskapssystemet.

254

Arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser skal dessuten kunne gjengis samlet, pr. avgiftssats og kommune.

Kunde- og leverandørspesifikasjoner som nevnt i første ledd nr. 3 og 4 skal også omfatte kontante salg og kjøp når varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse, eller vederlaget utgjør mer enn kr 40.000 inklusive merverdiavgift. Bokføringspliktige som i hovedsak selger kontant, kan spesifisere slike salg ved fremleggelse av kopier av salgsdokumentasjonen ordnet pr. kunde. Ved formidling av varer og tjenester hvor salgsdokumentet utferdiges av formidler på vegne av den enkelte leverandør, kan transaksjonene registreres i kunde- og leverandørspesifikasjonen over formidlerens konto. Regnskapsspesifikasjonene og dokumentasjon av regnskapssystemet skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. For ikke å gjøre fremstillingen for lang, men i et håp om å opprettholde interessen, gjengis nedenfor en del sentrale poenger i regnskapsforskriften:

1. Bokføringen må være à jour innen fristen for pliktig regnskapsrapportering, normalt hver andre måned, men senest hver fjerde måned. For virksomheter med under 300 bilag og årlig oppgjør av merverdiavgift kan det rekke med en gang per år.

2. Bokføringen skjer normalt i norske kroner, men om det meste skjer i en annen valuta, kan bokføringen skje i denne.

3. Etter at regnskapet for en periode er oppdatert kan en postering bare rettes ved at den opprinnelige posteringen i sin helhet reverseres og erstattes med en ny.

4. For alle registreringer må det foreligge et bilag. 5. Det må være lett ut fra registreringen i regnskapet å finne bilaget som

ligger til grunn for registreringen, og motsatt vei. Det skjer gjennom bilagsnummeret som man finner på bilaget og som fremgår av posteringen i regnskapet.

6. Salgsdokumenter skal inneholde: a. Dato for utstedelse og fortløpende nummerering. Ved manuelle

fakturaer skal dokumentene være forhåndsnummerert. Datautstedte dokumenter kan tildeles nummer automatisk om prosessen er kontrollerbar og ikke enkelt kan manipuleres. Dato kan unnlates oppgitt om leveringen skjer gjennom speditør, ved postordre og lignende, og salgsdokumentet følger varen. Salgsdokumentet skal senest utstedes en måned etter levering, men de som leverer årsoppgave eller årsterminoppgave, må fakturere innenfor leveringsåret. Ved månedlig fakturering må faktureringen skje senest 15 dager etter

255

leveringsmåneden. Se forskriften når det gjelder fakturering av løpende leveranser, anbud og lignende og strøm og telefoni.

b. Angivelse av kjøper (og selvsagt selger). Dette kan unnlates ved kontantsalg fra detaljist, men ikke når kjøperen er bokføringspliktig, og varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller skal brukes som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse, eller betalingen skjer med kontanter for et beløp på kr 40 000 eller mer inklusive mva.

c. Ytelsens art og omfang. d. Tidspunkt og sted for levering, beløp og forfallsdato. e. Spesifisert mva. og eventuelt andre avgifter som kreves spesifisert. Om

salget omfatter både avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning, skal dette spesifiseres og summeres særskilt.

Man bør merke seg at § 5–1–7 i forskriften inneholder særregler for spesifikasjon av salg av beltemotorsykkel, en god demonstrasjon på at man må legge til grunn at byråkrati og detaljregulering står sterkt.

7 Salgsdokumentet skal utstedes av selger med mindre man klarer å finne et unntak i en lov eller en forskrift. Kjøper man fra ikke-bokføringspliktige, kan kjøper utstede salgsdokumentasjonen på vegne av selger. Som ytterligere eksempel på at kjøper unntaksvis kan utstede salgsdokumentet nevner vi husflidsutsalg, og foreninger og samvirkelag som hovedsakelig tilvirker eller forhandler produkter fra medlemmenes reindrift.

8 Når det utstedes et nytt salgsdokument til erstatning for et gammelt, skal det utstedes en kreditnota som reverserer det opprinnelige.

9 Kontantsalg skal registreres fortløpende på kassaapparat eller likeverdig system hvor en kassarull eller lignende skal dokumentere kontantsalget. Kassaapparatet skal kunne skrive spesifisert kvittering til kunden, men man kan unnlate dette dersom alle innslag og totalbeløp er lett synlig for kunden. Om du observerer noe annet, kan du anta at pengene sannsynligvis havner rett i lomma. Juletreselgere, jordbærselgere og andre med ambulerende og sporadisk kontantsalg slipper å ha kassaapparat så lenge kontantsalget på årsbasis ikke overstiger tre ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. en kontantomsetning på inntil kr 218 643 (våren 2010). Det er presisert i en egen uttalelse at snø, sludd og sterk frost med masse is i kassaapparatet ikke fritar for bruken. Er man fritatt for kassaapparatplikten, skal kontantsalget dokumenteres ved forhåndsnummererte daterte salgsbilag eller ved løpende registrering i en innbundet bok der sidene er forhåndsnummerert. Ved salg på idrettsarrangementer, konserter og lignende har kunden ikke krav på kvittering, og hver selger kan begrense innslagene på kassa til en gang per dag av sitt samlede salg. Det er spesielle bestemmelser for fribilletter og

256

billetter med rabatt, og det stilles krav til en systembeskrivelse av kassasystemets oppbygning og funksjoner.

10 Det skal skrives ut daglige oppgjør for kontantsalget, såkalte «z-rapporter» eller tilsvarende, daterte og forhåndsnummererte. Brudd i nummerering og manglende rapporter for enkelte datoer er faresignaler.

11 Kravene til dokumentasjon av kjøp er naturlig nok ganske parallelle til dokumentasjon av salg. Men ved kontantkjøp fra detaljist kan angivelse av kjøper utelates når vederlaget er lavere enn kr 1 000 inklusive merverdiavgift og varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse. Når kjøper ikke er angitt, skal den som har foretatt kjøpet, påføre formålet og bruksområdet for varene eller tjenestene sammen med dato og sin signatur. Men om kjøpet er lagt ut av en ansatt i den bokføringspliktige virksomheten, gjelder ikke grensen på kr 1 000 nevnt foran. I slike tilfeller skal den ansatte utarbeide og signere en datert oppstilling som viser hvilke kjøp som er foretatt og formålet eller bruksområdet for varene og tjenestene. Konklusjon: Det skal ikke være enkelt!

12 Regnskapsforskriftens § 5–6 inneholder en fyldig beskrivelse av bestemmelsene om dokumentasjon av lønn mv. Arbeidet her gjøres for å kunne dekke rapporteringsplikter og andre forpliktelser på lønnsområdet, og det er viktig at dette gjøres riktig.

13 Vi gjør også oppmerksom på at forskriften inneholder spesielle krav til dokumentasjon av uttak av eiendeler og tjenester til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Siden dette sjelden er viktig for driften av virksomheten, bør man kanskje vurdere hvorvidt gleden av tiltak på området overstiger innsatsen som kreves for å tilfredsstille de detaljerte bestemmelsene som oser av mistenksomhet.

14 Det kreves av naturlige årsaker grundighet med håndteringen av uttak av eiendeler og tjenester til eiere og deltakere (§ 5–8).

15 Reise- og oppholdsutgifter skal nøye dokumenteres og beskrives med hensyn til hvem de omfatter, hva formålet var, og hvilke arrangementer man deltok på. Noe lignende gjelder for bevertningsutgifter. Årsaken til sterke dokumentasjonskrav er at man skal ha visshet for at det ikke er skjult lønn.

16 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner som ikke gjelder kontantkjøp og salg, skal vise både betaler og mottaker. Dokumentasjon av andre regnskapsmessige transaksjoner skal vise årsakene til disposisjonene.

17 Kapittel 6 i regnskapsforskriften inneholder viktige og detaljerte bestemmelser om dokumentasjon av balansen. Varelageret skal telles ved regnskapsårets slutt, men de med et godt

lagerregnskap kan ha en løpende opptelling, hvor postene telles minst en gang i året. Dokumentasjonen av lageret skal inneholde beskrivelse av varen, måleenhet, kvantum, anskaffelseskost per måleenhet, sum

257

anskaffelseskost per vare og sum for varelager totalt. Handelsbedrifter med stabile kalkylesatser kan beregne lagerverdien med utgangspunkt i utsalgsprisene, justert til anskaffelseskost ved å trekke fra bruttofortjenesten.

Bankinnskudd og lånegjeld dokumenteres gjennom oppgaver fra de aktuelle finansinstitusjonene. Kontanter telles opp av to ansatte som signerer og daterer telleoppgaven. Differanser for alle disse postene i forhold til bokførte beløp må forklares. Finansielle instrumenter dokumenteres gjennom oppgave fra VPS i den grad de er registrert der.

Avsetninger, nedskrivninger mv. som er gjort etter en mer eller mindre skjønnsmessig vurdering, skal dokumenteres med beskrivelse av beregningsmetode og forutsetninger beregningene bygger på.

18. §13 i bokføringsloven og kapittel 7 i regnskapsforskriften inneholder bestemmelser om oppbevaring av regnskapsdokumentasjon.

• Regnskapsmaterialet skal oppbevares på et medium som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden. Virksomheten bærer selv risikoen for vurderingene av mediets holdbarhet eller at tiltak gjøres for å tilfredsstille kravet. Materialet skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

• Man skal ha sikkerhetskopi av elektronisk materiale som oppbevares på et annet sted slik at det er usannsynlig at begge går tapt.

• Regnskapsmaterialet skal som hovedregel oppbevares i ti år etter regnskapsårets slutt. Dette gjelder følgende: o Årsregnskapet og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning

og revisjonsberetning. o Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. o Dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger,

dokumentasjon av regnskapssystemet mv. og dokumentasjon av balansen.

o Nummererte brev fra revisor.

• For noe av regnskapsmaterialet er minimumskravet til oppbevaring tre år og seks måneder (!) etter regnskapsårets slutt: o Avtaler som gjelder virksomheten om det er av betydning. o Korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon i tilknytning til

en bokført opplysning. o Utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger

på papir på leveringstidspunktet. o Prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller forskrift. o Oversikt over arbeidede timer for timelønte.

258

• Som hovedregel skal regnskapsmaterialet oppbevares i Norge. Unntaksmuligheter finnes i forskriftens § 7–4. Materialet skal uten ugrunnet opphold kunne fremlegges for offentlig kontrollmulighet i Norge i hele oppbevaringstiden.

Regnskap i regneark

Myndighetene tillater regnskap ført i regneark dersom årlig bilagsmengde er under 300. Man må skrive ut regnskapet på papir, og den som har laget regnskapet, skal datere og underskrive utskriften.

259

19 Regnskapsanalyse

Hva skal regnskapsanalysen brukes til? Vurdering av kredittverdighet. Dette er særlig viktig for

finansinstitusjoner og leverandører. Foruten virksomhetens regnskapsmessige nøkkeltall kan en slik analyse også ta i betraktning bransjens risiko, fremtidsutsikter, ledelsens renommé m.m.

Økonomisk styring av den enkelte virksomhet. Ofte vil disse analysene være mer omfattende enn en analyse basert på årsregnskapet, som stort sett er utgangspunktet her. I internregnskapet får analysene som regel større bredde og økt detaljeringsgrad, og er gjerne i større grad «ikke-finansielle» nøkkeltall.

Investoranalyser. Dette er aktuelt for de som kjøper aksjer i aksjemarkedet, men også for de som overveier å kjøpe en næringsvirksomhet, stor eller liten. Hvilke nøkkeltall man velger å gå inn på, beror i stor grad på hva hensikten med analysen er, men lønnsomhet står selvsagt svært sentralt.

Nøkkeltallsanalysene skal bidra til å komme på sporet av forhold som bør belyses

nærmere få frem områder hvor virksomheten gjør det godt eller

dårlig

Det må etableres et sammenligningsgrunnlag, som for eksempel kan være

tidligere perioder. Ved å se på utviklingen over tid, gjerne de tre siste år, vil man få et godt bilde av retningen virksomheten synes å bevege seg i;

260

budsjetter og planer. Disse vil ofte ikke være tilgjengelig for en som analyserer årsregnskapet, eller befinner seg utenfor bedriften;

bransjetall og lignende; standarder. Disse kan settes opp av de som analyserer

regnskap for bestemte formål, eller det kan være mer generelle tommelfingerregler.

261

Nøkkeltallene tar særlig sikte på å gi grunnlag for å bedømme

lønnsomheten (overskudd i forhold til omsetning og kapitalbruk);

likviditeten (evnen til å betale regningene etter hvert som de forfaller, med fokus på arbeidskapital);

kortsiktig og langsiktig finansiering, m.m. Vi har vært inne på dette under behandlingen av egenkapital, hvor vi så på egenkapitalprosent som et soliditetsmål.

Ulike trinn i nøkkeltallsanalysen

Som eksempler på aktuelle korreksjoner kan nevnes over- eller undervurderte verdier på eiendeler

(anleggsmidler, varelagre, kundefordringer m.m.) leveranser som er utført, men hvor faktura ikke er sendt,

eventuelt at noe som er fakturert, ikke er levert, og hvor tilhørende riktig periodisering av inntektene ikke er foretatt i regnskapet

påløpne kostnader som det ikke er periodisert for i regnskapet

Ulike typer av reserver kan være følgende: Undervurdering av omløpsmidler Urealistisk lave verdier på anleggsmidlene

262

Effekten av skjulte reserver

Eksempel med skjulte reserver i varelageret. Virksomheten har i løpet av 20x5 lagt opp en skjult reserve i varelageret på 180. I tabellene nedenfor vises hvilke korreksjoner som bør foretas for å få et riktigere bilde.

Resultatregnskap (1 000 kr) Regnskap20x5 Korreksjon

Korrigert regnskap

20x5Driftsinntekter 10 000 10 000Vareforbruk 2 000 – 180 1 820Andre kostnader 7 200 7 200Overskudd 800 + 180 980

Balanseoppstilling (1 000 kr) Regnskap31.12.20x5 Korreksjon

Korrigert regnskap

20x5Varelager 900 + 180 1 080Andre eiendeler 2 100 2 100Sum eiendeler 3 000 + 180 3 180Gjeld 1 900 1 900Egenkapital 1 100 + 180 1 280Sum gjeld og egenkapital 3 000 + 180 3 180

263

La oss forutsette at virksomheten året etter øker de skjulte reservene i varelageret med 30, til totalt 210. Korrigert resultat- og balanseoppstilling for 20x6 fremgår av tabellene nedenfor.

Resultatregnskap (1 000 kr) Regnskap20x6 Korreksjon

Korrigert regnskap

20x6Driftsinntekter 12 000 12 000Vareforbruk 2 350 – 30 2 320Andre kostnader 8 150 8 150Overskudd 1 500 + 30 1 530

Balanseoppstilling (1 000 kr) Regnskap31.12.20x6 Korreksjon

Korrigert regnskap

20x6Varelager 1 200 + 210 1 410Andre eiendeler 2 300 2 300Sum eiendeler 3 500 + 210 3 710Gjeld 900 900Egenkapital 2 600 + 210 2 810Sum gjeld og egenkapital 3 500 + 210 3 710

I balansen korrigeres posten hvor den skjulte reserven foreligger, for den absolutte størrelsen av reserven. Motposten skjer fortrinnsvis med 28 % til utsatt skatteforpliktelse (langsiktig gjeld) og 72 % til egenkapitalen, eventuelt at hele beløpet korrigeres mot egenkapitalen.

Det er periodens endring i de skjulte reservene som påvirker resultatet.

En økning i de skjulte reservene forverrer resultatet i forhold til hva det burde vært.

En reduksjon i de skjulte reservene forbedrer resultatet i forhold til det man egentlig har oppnådd i perioden.

264

Nøkkeltall for lønnsomhet

Overskuddsprosent

Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

Bruttofortjenesteprosent

Resultatgrad

265

Totalrentabilitet

Du Pont-modellen

* Egentlig finansinntekter som ikke reduserer lånekostnadene (+) eller finanskostander som ikke er lånekostander (–).

266

Egenkapitalrentabilitet

267

Brekkstangsformelen

EKR = TKR + (TKR – GGR) × G/EK

Eksempel. En virksomhet har fire ganger så mye gjeld som egenkapital, og gjeldskostnaden er 8 %. Totalrentabiliteten er 7 %.

EKR = 7 % + (7 % – 8 %) × 4/1 = 3 %

La oss anta at tallene er som foran, men at TKR er 12 %. Da får vi:

EKR = 12 % + (12 % – 8 %) × 4/1 = 28 %

Om avkastnings- og rentetallene er som foran, vil EKR øke med økende opplåning. La oss anta at man for eksempel bare hadde 10 % egenkapital.

EKR = 12 % + (12 % – 8 %) × 9/1 = 48 %

268

Nøkkeltall for likviditet Arbeidskapital

Arbeidskapital = OM – KG = EK + LG – AM

Arbeidskapitalen kan også illustreres gjennom et bilde av balansen:

269

Trukket på kassekreditt Limit kassekreditt

Årsaker til dårlig likviditet Nyetableringer undervurderer eller neglisjerer

driftskapitalbehovet. For store lagre. Dårlige fakturerings- og inkassorutiner. Nyinvesteringer finansieres i for stor grad over driften, i

stedet for å sørge for tilstrekkelig langsiktig finansiering (langsiktige lån og egenkapital). Man må da bruke driftskapitalen til å finansiere anleggsinvesteringene, en uheldig, men ikke uvanlig fremgangsmåte.

For lav egenkapital som også gjør det vanskelig å oppnå tilstrekkelig langsiktig lånefinansiering.

For mye kortsiktig gjeld som burde vært konvertert til langsiktig kapital (lån eller egenkapital), det vil si at man har en uheldig finansieringsstruktur.

Man har ikke sørget for å ha en likviditetsreserve i tilfelle ekstraordinære for-hold skulle dukke opp, for eksempel gjennom et tilsagn fra banken om trekkrettigheter til bruk i slike situasjoner.

Manglende eller for lav kassekreditt.

270

Kapital bundet i driftsmidler som med fordel kunne vært solgt på grunn av dårlig utnyttelse.

Dårlig lønnsomhet er kanskje viktigste årsak på lang sikt.

Hvordan kan arbeidskapitalen påvirkes?

Den vanlige, mest tradisjonelle definisjonen på arbeidskapital er

Svaret på hvordan arbeidskapitalen kan påvirkes, utledes langt lettere om man velger den alternative definisjon på arbeidskapital:

Da gir mulighetene for å påvirke arbeidskapitalen seg nærmest av seg selv:

Øke den langsiktige gjelden eller redusere avdragsbetalingene på eksisterende gjeld.

Øke egenkapitalen gjennom innbetaling fra eierne, forbedre inntjeningen eller redusere utbyttet.

Redusere anleggsmidlene gjennom å nyinvestere mindre enn planlagt, selge noen anleggsmidler, eventuelt leie dem tilbake om de er nødvendige for driften.

Kapitalstruktur/finansiering Egenkapitalandel Langsiktig finansiering

271

272

Selvfinansieringsevnen Resultat før skattekostnad

– Betalte skatter (eller betalbare, avhengig av formål) + Av- og nedskrivninger på anleggsmidlene = Selvfinansieringsevne

Selvfinansieringen representerer i utgangspunktet en økning av arbeidskapitalen, og kan gi rom for

nyinvesteringer nedbetaling på langsiktig gjeld utbetaling til eierne (om man ikke definerer

selvfinansieringsevne etter utbytte)

Nøkkeltall for effektivitet på kapitalsiden Gjennomsnittlig kredittid kunder

Gjennomsnittlig kredittid leverandører Denne beregnes i prinsippet på samme måte som for kunder, men salg erstattes med innkjøp og kundefordringer med leverandørgjeld.

Lagerets omløpshastighet / gjennomsnittlig lagringstid varer

273

Problemer ved nøkkeltallsanalyser Regnskapsføring er skattemotivert (f.eks. investeringer ført

som vedlikehold). En del betydelige kostnader er sterkt preget av subjektivt

skjønn (avskrivninger, beholdningsvurderinger m.m.). Det er endring i regnskapsprinsippene. Egentlig er det

begrenset mulighet for dette om man følger bestemmelsene. Man skal i så fall gjøre oppmerksom på konsekvensene skiftet har medført.

Noen virksomheter velger å eie eiendelene, mens andre i større grad velger å leie. Dette medfører ikke feil i regnskapene, men gjør sammenligninger vanskeligere.

Resultatutjevning forekommer. Det er for mange fristende i dårlige tider å gjøre regnskapsmessige vurderinger som pynter litt på resultatet. Da unngår man kanskje avslag på et sårt tiltrengt lån. Likeledes kan det i gode tider være fristende å legge inn pessimistiske vurderinger som man kan nyte godt av året etter, som kanskje fortoner seg vanskeligere.

Andre problemer kan blant annet være følgende:

Hvilket overskuddsbegrep skal benyttes i nøkkeltallsanalyser hvor overskudd inngår? Skal det være resultat før ekstraordinære poster, før skattekostnad eller årsoverskuddet etter skatt? Fasitsvar finnes ikke, men valget bør gjøres i lys av hva man ønsker belyst, og samme prinsipp må da velges over tid.

Er behandlingen av kassekreditten riktig? Skal den ses på som kortsiktig eller langsiktig gjeld, skal ubenyttet del tas inn i nøkkeltallene, og så videre?

Når gjennomsnittlige kundefordringer, vareleverandører, varelagre totalkapital og egenkapital m.m. beregnes, benyttes som regel gjennomsnittet av inngående og utgående beholdning. Om det er store svingninger gjennom året, er dette åpenbart ikke tilfredsstillende, men ved ekstern analyse har man ofte ikke noe bedre alternativ.

I rentabilitetstallene er nevneren i løpende kroner. Ofte vil kapitalen være undervurdert på grunn av skjulte reserver. I så fall er de reelle rentabilitetstall lavere enn de som beregnes.

274

Ofte må man nøye seg med det best tilgjengelige materiale for analysen, ikke det ideelle. I de fleste analyser har man ikke annet å forholde seg til enn de publiserte tallene. Kan ikke innkjøp beregnes ut fra de oppgitte tall, må man for eksempel benytte forbruk når gjennomsnittlig kredittid leverandører beregnes. Man bygger da på en forutsetning om at det ikke har vært lagerendringer. Kjenner man ikke IB og UB slik at et gjennomsnitt kan beregnes der dette kreves, må man benytte det som er kjent, vanligvis UB.

275

19.8.1 Oppgave – skjulte reserver

a) Hva menes med skjulte reserver i regnskapssammenheng

b) La oss anta at det foreligger en skjult reserve i varelageret 31.12.20x4 på kr 50 000. Året før var det ingen slik reserve. I hvilken retning og med hvor mye ble driftsresultatet for 20x4 påvirket gjennom etableringen av den skjulte reserven?

c) I 20x5 viste regnskapet et driftsresultat på kr 1 200 000. Reserven i varelageret var da økt til kr 150 000. Hva var det reelle driftsresultatet for 20x5?

d) I 20x6 viste regnskapet også et driftsresultat på kr 1 200 000. Nå var reservene i varelageret redusert til kr 50 000. Hva var det reelle driftsresultatet for 20x6?

e) De skjulte reservene påvirker ikke bare resultatet, men også

balansen. Hvilke poster i balansen påvirkes om det rettes opp for skjulte reserver i bygningene?

276

19.8.3 Test deg selv – regnskapsanalyse

Kryss av for de påstandene nedenfor om skjulte reserver og regnskapsanalyse som normalt er riktige.

❏ 1 Enhver vurdering av regnskapsdata som tar sikte på å finne noe interessant, er regnskapsanalyse.

❏ 2 Analyse av lønnsomhet, likviditet og soliditet står normalt svært sentralt ved regnskapsanalyse.

❏ 3 Det er viktig gjennom regnskapsanalysen å finne utviklingen over tid, dvs. hvilken retning det går.

❏ 4 Nøkkeltallsanalyse gir sjelden fasitsvar mht. virksomhetens sunnhetstilstand, men man kan komme på sporet av forhold som bør belyses nærmere.

❏ 5 Analyse av likviditet vil si å finne ut hvor lønnsom virksomheten er.

❏ 6 Analyse av soliditet skjer først og fremst gjennom å analysere resultatoppstillingen.

❏ 7 At bransjetall er tilgjengelig, gjør regnskapsanalysen mer meningsfull. Det gjør også en sammenligning med budsjetterte nøkkeltall og tidligere perioder, og også mot generelle normer.

❏ 8 Før man foretar en nøkkeltallsanalyse, bør resultat- og balanseoppstilling korrigeres for eventuelle kjente skjulte reserver og feil. Det kan være avvikende verdier på anleggsmidler, varelagre og kundefordringer. Det kan være mangelfull periodisering av kostnader og inntekter (fakturert uten å ha levert osv.).

❏ 9 Det er den absolutte størrelsen på den skjulte reserven som påvirker resultatet i perioden, ikke endringen.

❏ 10 Normalt vil det være en sammenheng mellom god lønnsomhet og god likviditet, men ikke nødvendigvis.

❏ 11 En økning av skjulte reserver i perioden gjør at det regnskapsmessige resultatet blir dårligere enn det ellers

277

ville blitt.

❏ 12 En reduksjon av skjulte reserver medfører en resultatforbedring.

❏ 13 Skjulte reserver påvirker postene som inneholder de skjulte reservene, egenkapitalen og utsatt skatt når de korrigeres for.

❏ 14 Skjulte reserver i bygningene øker verdien på bygningene i den korrigerte balansen. Egenkapitalen øker også, men noe mindre.

❏ 15 Regnskapsanalyse forbindes ofte med en analyse av det offisielle regnskapet, men kan vel så gjerne omfatte internregnskapet. For mange analyseformål vil imidlertid årsregnskapet være det eneste man har tilgang til.

❏ 16 Når man sammenligner nøkkeltall for ulike bedrifter, er det viktig å være rimelig sikker på at tallene virkelig er sammenlignbare.

❏ 17 Gjennom nøkkeltallsanalysene tas det sikte på å finne utviklingen over tid og den økonomiske helsetilstand på analysetidspunktet.

278

19.8.4 Oppgave – nøkkeltallsanalyse

For en varehandelsvirksomhet foreligger følgende regnskapsopplysninger:

Resultatoppstilling 20x3Salgsinntekt 5 000 000Vareforbruk 3 000 000Lønnskostnader 700 000Avskrivninger 150 000Andre driftskostnader 816 000Driftsresultat 334 000Renteinntekter 6 000Rentekostnader 40 000Overskudd før skattekostnad 300 000Skattekostnad (= betalbar skatt) 84 000Årsoverskudd 216 000Balanse 20x3 20x2Anleggsmidler 600 000 750 000Varelager 380 000 370 000Kundefordringer 460 000 401 000Bank, kontanter m.m. 140 000 120 000Sum omløpsmidler 980 000 891 000Sum eiendeler 1 580 000 1 641 000

Egenkapital 316 000 100 000Langsiktige lån 600 000 650 000Kassekreditt 50 000 280 000Leverandørgjeld 380 000 346 000Betalbar skatt 84 000 40 000Annen kortsiktig gjeld 150 000 225 000Kortsiktig gjeld 664 000 891 000Sum egenkapital/gjeld 1 580 000 1 641 000

Alt salg skjer på kreditt, merverdiavgiften er 25 %, og leverandørgjelden skriver seg i sin helhet fra vareleveranser. Regn med 360 dager i året der hvor det er aktuelt. a) Hva er arbeidskapitalen i kr, og hvor mye utgjør den av

omsetningen?

279

b) Beregn likviditetsgrad 1 og 2. Gi en kort kommentar.

c) Hva er gjennomsnittlig kredittid kunder?

d) Finn gjennomsnittlig kredittid som man oppnår hos leverandørene.

e) Hvor lenge ligger varene i gjennomsnitt på lager?

f) Beregn totalrentabiliteten. g) Beregn egenkapitalrentabiliteten før og etter skatt

h) Hva er gjennomsnittlig kostnad for gjelden (i %)?

i) Beregn egenkapitalrentabiliteten ved å bruke brekkstangsformelen. Kommenter.

280

j) Beregn et nøkkeltall som belyser soliditeten i virksomheten ved utgangen av 20x3. Hvordan har soliditeten utviklet seg?

k) Hvordan kan man bedre arbeidskapitalsituasjonen i virksomheten?

l) Beregn kapitalens omløpshastighet og resultatgrad. På basis av disse to tallene skal du så beregne totalrentabiliteten. Sjekk at det stemmer med hva du fant foran.

m)Hva utgjør disponible betalingsmidler 31.12.20x3? Kassekredittens limit er 500 000.

n) Hva var selvfinansieringsevnen i 20x3?

o) Hva var årets bruttofortjeneste i prosent?

p) La oss anta at man ved utgangen av 20x2 hadde skjulte reserver i varebeholdningen på kr 60 000. Ved utgangen av 20x3 er denne reserven redusert til kr 20 000. Hva var egentlig resultatet for 20x3 (før skatt)?

281

19.8.6 Oppgave – nøkkeltallsanalyse

a) En virksomhet har en totalrentabilitet på 12 %. Hva blir egenkapitalrentabiliteten (før skatt) om virksomhet er 100 % finansiert med egenkapital?

b) Når gjennomsnittlig gjeldskostnad er 8 % og totalrentabiliteten er 7 %, hva kan da sies om egenkapitalrentabiliteten?

c) Om man erstatter en million kroner i kostbar, rentebærende gjeld med en million kroner i økt egenkapital, hva skjer da med totalrentabiliteten?

d) Når likviditetsgrad 1 er 1,00, hvor stor er da arbeidskapitalen?

e) Hvordan kan man påvirke totalrentabiliteten i gunstig retning?

282

19.8.7 Oppgave – sammenheng mellom rentabilitetstallene

En virksomhet som planlegges etablert, står overfor tre ulike alternativer mht. finansiering. Det ene alternativet innebærer 100 % egenkapitalfinansiering, det andre 50 % egenkapital og det siste 10 % egenkapital. Bortsett fra finansieringen er alt likt i de tre alternativene. Vi forutsetter at gjennomsnittlig lånerente er 8 %, og at den oppgitte kapitalstrukturen er gjennomsnittet for året. (At renten normalt øker noe ved økende låneandel, velger vi å overse i denne oppgaven. Det har i praksis ikke dramatiske følger for de konklusjoner vi kan trekke.) Fyll ut resultatoppstillingen nedenfor for de tre alternativene, basert på opplysningene foran, og beregn total- og egenkapitalrentabiliteten.

Alt. I100 % egenkapital

Alt. II 50 % egenkapital

Alt. III 10 % egenkapital

Totale eiendeler 10 000 000 10 000 000 10 000 000Egenkapital 10 000 000 5 000 000 1 000 000Gjeld 0 5 000 000 9 000 000Resultatberegning ved ulikefinansieringsalternativer: Salgsinntekter 50 000 000 50 000 000 50 000 000– Driftskostnader 48 000 000= Driftsresultat– Rentekostnader= Resultat før skattekostnadTotalrentabilitet før skattEgenkapitalrentabilitet før skatt

Plass til beregninger:

Konklusjon:

Utregning av EKR i alternativ III med brekkstangsformelen:

283

19.8.8 Oppgave – analyse av lønnsomhet

For Anabol AS, som vi vil analysere gjennom flere påfølgende oppgaver, foreligger følgende regnskapstall: Resultatoppstilling 20x5 20x4Salgsinntekter 25 000 000 22 000 000 Driftskostnader 21 975 000 18 930 000= Driftsresultat 3 025 000 3 070 000+ Renteinntekter 75 000 30 000 Rentekostnader 1 600 000 1 700 000= Resultat før skattekostnad 1 500 000 1 400 000 Skattekostnad 420 000 400 000= Årsoverskudd 1 080 000 1 000 000

Rentabilitet før eller etter skatt?I det følgende regner vi TKR og EKR basert på resultattall før skattekostnad! EKR regnes også i stor grad etter skatt, men det er ikke nødvendigvis riktigere. Det er kort og godt to forskjellige nøkkeltall. Ved å holde oss til «før skatt» får vi det enklere når vi kommer til brekkstangsformelen.

Balanseoppstilling20x5 20x4 20x5 20x4

Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000Varer 1 200 000 1 100 000 Utsatt skatt 800 000 860 000Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Langsiktig gjeld 20 000 000 20 800 000Aksjer 150 000 100 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000Bankinnsk., kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 2 200 000 2 240 000

Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000

a) Hva er formelen for totalrentabilitet?

b) I 20x4 var totalrentabiliteten 11,1 %. Hvordan har den utviklet seg i 20x5? c) Beregn egenkapitalrentabiliteten i 20x5. I 20x4 var den 46,7 %.

284

Kontanter,bank m.m.

Drifts-

inntekter Fordringer

Kapitalensomløps-

hastighet

Omløps-midler

Total-kapital

Varelager Anleggs-midler

Total-rentabilitet

før skatt

Resultat-grad

Resultat

Drifts-inntekter

Drifts-inntekter

Drifts-kostnader

Finansinn-tekter *)

+

:

++

-

:

x

+

d) Totalrentabiliteten uttrykker hva en krone brukt i bedriften kaster av seg, uansett hvor den er kommet fra (om den er lånt eller er kommet fra eierne). Dersom totalrentabiliteten er lavere enn lånerenten, hva kan man da si om egenkapitalrentabiliteten?

e) Beregn kapitalens omløpshastighet og resultatgraden for 20x5. Beregn deretter totalrentabiliteten på basis av disse to tallene.

f) I stedet for totalrentabilitet beregner flere selskaper avkastningen på bundet eller sysselsatt kapital, blant annet flere børsnoterte selskaper. Hva skiller dette nøkkeltallet fra tradisjonell totalrentabilitet?

g) Fyll ut Du Pont-modellen nedenfor med dataene for 20x5 for virksomheten foran: (xxx NB: fjern tallene som står fortrykt i 1. opplag xxx)

285

*) Egentlig finansinntekter som ikke reduserer lånekostnad-ene(+),eller finanskostnader som ikke er lånekostnader (–)

h) Hvordan kan man øke kapitalens omløpshastighet?

i) Hvorfor bør egenkapitalrentabiliteten forventes å ligge høyere enn totalrentabiliteten?

j) Gjengi formelen som viser egenkapitalrentabilitetens avhengighet av gjennomsnittlig gjeldskostnad, totalrentabilitet og gjeldsgrad. Prøv å forstå sammenhengene slik at det ikke er nødvendig å pugge formelen for å huske den.

k) I 20x4 var bruttofortjenesten i Anabol AS 72,7 %. I 20x5 var vareforbruket kr 8 000 000. Hvordan har bruttofortjenesten i prosent utviklet seg?

l) Hva kan årsakene være til at bruttofortjenesten i prosent går ned?

m)I 20x4 var driftsresultatet svært nær 14 % av salgsinntektene. Hvordan har driftsresultatet i prosent utviklet seg i 20x5? Hva kan endringen skyldes?

286

n) I 20x4 utgjorde resultat før skattekostnad 6,4 % av salgsinntektene. Hvordan har overskuddsprosenten utviklet seg i 20x5?

287

19.8.9 Oppgave – analyse av likviditet Det er balansen som stort sett danner utgangspunkt for nøkkeltallsanalyse av likviditeten. Vi skal vende tilbake til Anabol AS (fra oppgave 19.8.7) og analysere likviditetssituasjonen. Nedenfor gjentas balansetallene:


Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000Varer 1 200 000 1 100 000 Utsatt skatt 800 000 860 000Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Langsiktig gjeld 20 000 000 20 800 000Aksjer 150 000 100 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000Bankinnsk., kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 2 200 000 2 240 000Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000

Salg 20x4: 22 000 000, 20x5: 25 000 000. a) Hva er formelen for arbeidskapital?

b) Hvordan har arbeidskapitalen absolutt og relativt utviklet seg fra 20x4?

c) Hvordan kan man påvirke arbeidskapitalen i positiv retning?

d) Likviditet kan også analyseres ved å se på likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2. I 20x4 var de henholdsvis 1,35 og 1,02. Beregn likviditetsgradene for 20x5.

288

e) Man kan ved regnskapsanalyse velge å behandle kassekreditten annerledes enn den regnskapsmessig korrekte. Man kan plassere limit blant langsiktig gjeld (eventuelt kortsiktig gjeld) og ubenyttet del av kassekreditten blant omløpsmidler. Det innebærer samtidig at trukket på kassekreditten fjernes fra kortsiktig gjeld. Anabol har en kassekredittlimit på kr 4 000 000 og trukket beløp utgjør kr 500 000 per 31.12.20x5. Hvor mye øker arbeidskapitalen når limit anses som langsiktig gjeld?

Denne behandlingsmåten av kassekreditten kan også benyttes ved beregning av likviditetsgradene.

f) Hva kan begrunnelsen være for å undergi kassekreditten spesialbehandling som nevnt i foregående spørsmål?

g) Hvilke andre faktorer kan ha betydning for å bedømme likviditeten enn nøkkeltallene foran?

289

19.8.11 Oppgave – analyse av kapitalstruktur og finansiering

Det er balansen som også danner utgangspunkt for disse analysene. Nedenfor gjentas balansen for Anabol AS som vi skal fortsette å analysere:


Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000

Varer 1 200 000 1 100 000 Utsatt skatt 800 000 860 000

Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Langsiktig gjeld 20 000 000 20 800 000

Aksjer 150 000 100 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000

Bankinnsk., kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 2 200 000 2 240 000

Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000

Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000

a) I 20x4 var egenkapitalprosenten 10,7 %. Beregn egenkapitalprosenten for 20x5.

b) Egenkapitalprosenten er et «soliditetstall». Hva uttrykker soliditeten?

c) Det er et vanlig krav til god finansieringsstruktur at langsiktig kapital skal finansiere alle anleggsmidler og en rimelig andel av omløpsmidlene.1) Hvorfor er det viktig?2) Hva er langsiktig kapital?

290

19.8.12 Oppgave – effektivitet på kapitalsiden

Nedenfor følger et utdrag av resultatoppstillingen og et sammendrag av balansen for Anabol AS, vår gjennomgangsbedrift.

20x5 20x4 Salgsinntekter 25 000 000 22 000 000 Varekostnad 8 000 000 6 600 000 Lønn 10 375 000 8 330 000 Avskrivninger 2 500 000 3 000 000 Andre driftskostnader 1 100 000 1 000 000= Driftsresultat 3 025 000 3 070 000

Alt kjøp og salg skjer på kreditt og er mva.-belagt (25 %).


Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000Varer 1 200 000 1 100 000 Utsatt skatt 800 000 860 000Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Langsiktig gjeld 20 000 000 20 800 000Aksjer 150 000 100 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000Bankinnsk., kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 2 200 000 2 240 000Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkap. og gjeld 30 000 000 28 000 000

Vi regner med 360 dager i året når gjennomsnittlige kreditt- og lagringstider skal beregnes.

a) Beregn omløpshastighet på kundefordringer og gjennomsnittlig kredittid for kunder i 20x5. I 20x4 var gjennomsnittlig kredittid vel 32 dager.

b) Hvor mye ble det kjøpt inn varer for i 20x5 (eksklusive mva.)? c) Beregn gjennomsnittlig kredittid for leverandørene i 20x5.

291

292

d) Hva var lagerets omløpshastighet og gjennomsnittlig lagringstid i 20x5?

e) Hvorfor er det normalt gunstig å ha kort gjennomsnittlig kredittid på kundefordringene, så lenge dette ikke reduserer salget eller gir dårligere priser?

f) Hvordan kan man øke omløpshastigheten på varelageret?

g) Vil reduserte varelagre og kundefordringer øke eller redusere totalrentabiliteten? Det forutsettes at øvrige tall stort sett forblir uendret, bortsett fra at kassekreditten reduseres som følge av den reduserte kapitalbindingen. Dette reduserer rentekostnadene. Blir det telleren, nevneren eller begge deler i uttrykket for totalrentabilitet som endres?

293

20 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstilling etter direkte metode (den

egentlige kontantstrømanalyse). Kontantstrømoppstilling etter indirekte metode (tidligere

betegnet finansieringsanalyse).

Kontantstrømmene henføres til tre grupper av aktiviteter: Kontantstrøm inn fra operasjonelle aktiviteter. Dette

gjelder kontantstrømmer knyttet til varekretsløpet, dvs. kontantstrømmer som ikke grupperes som investerings- eller finansieringsaktiviteter. Renter grupperes her, og ikke under finansieringsaktiviteter. Unntaksvis kan dette være en negativ kontantstrøm, men da har vi med elendig lønnsomhet å gjøre eller et særdeles uheldig kontantstrømbilde fra driften.

Kontantstrømmer ut til investeringsaktiviteter, unntaksvis inn dersom salg av anleggsmidler overstiger periodens betalte nyinvesteringer.

Kontantstrøm ut/inn knyttet til finansieringsaktiviteter. Dette dreier seg om avdrag og utbytte som betales ut, og nye lån og ny egenkapital som gir kontantstrøm inn til bedriften. Det er grunn til å merke seg at utbytte til eierne grupperes under finansieringsaktiviteter, og ikke sammen med renter o.l. under operasjonelle aktiviteter. Kontantstrøm knyttet til kassekreditten rapporteres bare gjennom netto endring i perioden.

Noen spesialiteter knyttet til kontantstrømoppstillingen: 1 Aksjer, selv om de er likvide og er gruppert blant

omløpsmidlene, skal ikke inkluderes i kontanter/kontantekvivalenter.

2 Om man ved anskaffelse av et nytt driftsmiddel dekker deler av kjøpesummen med innbytte av et annet, rapporteres bare nettoen som investering. Det betyr at innbyttet ikke grupperes som finansieringsaktivitet.

3 Det er betalingen for investeringene som grupperes som investeringsaktivitet, ikke anskaffelsen. Når man foretar en investering med kreditt fra leverandøren, kommer ikke dette som investering i kontantstrømanalysen før betaling skjer. For å holde styr på disse betalingene, eller egentlig hva man ikke har betalt, bør man ha en egen

294

leverandørkonto/reskontro for leverandører av varige driftsmidler. Anskaffelser ± endring i ubetalt blir periodens kontantstrøm.

4 Ved finansiell leasing føres bare kontantdelen som investering på anskaffelsestidspunktet. Når avdragene betales, kommer de med under finansielle aktiviteter.

5 Ved bruk av indirekte metode kan en føre investeringen uten mva. under investeringsaktiviteter. Ved direkte metode skal det som rapporteres som investeringsaktivitet, inkludere merverdiavgift. Tilsvarende spesialløsninger gjelder for salg av anleggsmidler.

20.1.1 Oppgave – endringsbalanse

a) Nedenfor er gjengitt balansen for Hydrujuyo AS på to forskjellige tidspunkter. Fyll ut kolonnene til høyre i tabellen avhengig av om det dreier seg om tilførsel eller anvendelse av kapital. Reduksjon av eiendeler frigjør midler, og økning av gjeld og egenkapital tilfører midler. Det som går motsatt vei, tærer på likvidene.

Balanseoppstilling 31.12. 20x5 20x4Midler

Brukt TilførtVarige driftsmidler 8 500 9 000Langsiktig investering i aksjer 700 700Varer 4 000 3 000Kundefordringer 3 200 2 800Andre fordringer 110 60Bankinnskudd, kontanter 600 200Sum eiendeler 17 110 15 760Aksjekapital 4 000 3 000Overkursfond 500 0Annen egenkapital 1 620 1 500Sum egenkapital 6 120 4 500Utsatt skatt 610 520Langsiktig lån 3 800 5 835Kortsiktige lån fra kredittinstitusjoner 2 000 1 200Leverandørgjeld 2 500 2 000Betalbar skatt 200 380Skyldig offentlige avgifter 820 690Utbytte 600 325Annen kortsiktig gjeld 460 310Sum kortsiktig gjeld 6 580 4 905Sum gjeld 10 990 11 260Sum egenkapital og gjeld / Tilført og brukt 17 110 15 760

295

b) Hvilke poster er det, ut fra oppstillingen ovenfor, som isolert sett har tappet virksomheten mest for likvider i perioden?

c) Fra varige driftsmidler er det tilført midler i perioden (500). Hvordan kan dette ha seg når realiteten er at bedriften blant annet har investert for 2 200 i løpet av 20x5? Ingen driftsmidler er solgt.

20.1.3 Oppgave – kontantstrømoppstilling

En virksomhet har følgende resultat- og balanseoppstilling for 20x4: Resultatoppstilling (1 000 kr) 20x4Salgsinntekter 16 400Gevinst ved salg anleggsmidler

20Diverse driftskostnader 13 960Avskrivninger 1 200Rentekostnader 260Resultat før skattekostnad 1 000Betalbar skatt 280Årsresultat 720

Balanse 20x4 31.12. 1.1. EndringsbalanseVarige driftsmidler 7 620 6 000Varelager 1 800 1 660Kundefordringer 1 750 2 000Bank og kontanter 1 050 1 200Sum eiendeler 12 220 10 860Egenkapital 5 420 4 200Langsiktig gjeld 4 800 4 500Leverandørgjeld 900 1 200Betalbar skatt 280 160Annen kortsiktig gjeld 820 800Sum egenkapital og gjeld 12 220 10 860

Tilleggsopplysninger (beløp i 1 000 kr): Det er solgt varige driftsmidler i perioden for 940. Disse

driftsmidlene hadde en bokført verdi på 920. Det er også kjøpt varige driftsmidler i perioden.

296

Avdrag på langsiktig gjeld er betalt med 200. Påløpne renter påvirker ikke lånesaldo i regnskapet.

Den betalte skatt tilsvarer fjorårets avsetning.

a) Utarbeid en endringsbalanse i siste kolonne av balansetabellen foran. La «+» stå for anskaffelse av midler, og «–» for anvendelse.

b) Ble det netto bundet eller frigitt midler på posten anleggsmidler?

c) For hvor mye kjøpte man nye varige driftsmidler i perioden?

d) Ble det netto anvendt eller frigitt midler på posten bank og kontanter?

e) Hvor mye ny langsiktig gjeld har man tatt opp i perioden?

f) Sett opp en mer detaljert kontantstrømanalyse i tabellen nedenfor. Årets overskudd før skattÅrets betalte skatterTap/gevinst ved salg anleggsmidlerOrdinære avskrivningerEndret varebeholdningEndring i kundefordringerEndring i leverandørgjeldEndring i annen kortsiktig gjeldNetto kontantstrøm fra driftenSalg av varige driftsmidlerKjøp av varige driftsmidlerKontantstrøm fra investeringsaktiviteter

297

Opptak av nye langsiktige lånNedbetaling på langsiktige lånInnbetalt egenkapitalKontantstrøm fra finansieringsaktiviteterEndring i likviderKontanter/bank ved årets begynnelseKontanter/bank ved årets slutt

g) Er oppstillingen foran en kontantstrømanalyse etter direkte eller indirekte metode?

298

20.1.4 Oppgave – kontantstrømoppstilling (indirekte metode)

For en virksomhet foreligger følgende resultat- og balanseoppstilling:Resultatregnskap 20x5 Balanseoppstilling 31.12. 20x5 20x4Salgsinntekt 30 000 Varige driftsmidler 8 500 9 000Annen driftsinntekt 160 Langsiktig investering i aksjer 700 700Sum driftsinntekter 30 160 Varer 4 000 3 000Varekostnad 13 800 Kundefordringer 3 200 2 800Beholdningsendring VIA/FV

– 500 Andre fordringer 110 60Lønnskostnad 7 000 Bankinnskudd, kontanter 600 200Avskrivning varige driftsmidler

2 000 Sum eiendeler 17 110 15 760Nedskrivning varige driftsmidler

400Annen driftskostnad 6 010 Aksjekapital 4 000 3 000Driftsresultat 1 450 Overkursfond 500 0Renteinntekt 20 Annen egenkapital 1 620 1 500Rentekostnad 470 Sum egenkapital 6 120 4 500Resultat før skattekostnad

1 000 Utsatt skatt 610 520Skattekostnad 280 Langsiktig lån 3 800 5 835Årsresultat 720 Kortsiktige lån fra kredittinstit. 2 000 1 200Disponert til utbytte 600 Leverandørgjeld 2 500 2 000Disponert til annen egenkapital

120 Betalbar skatt 200 380Skyldig offentlige avgifter 820 690Utbytte 600 325Annen kortsiktig gjeld 460 310Sum kortsiktig gjeld 6 580 4 905Sum gjeld 10 990 11 260Sum egenkapital og gjeld 17 110 15 760

Tilleggsopplysninger: 1 Annen driftsinntekt skriver seg fra fortjeneste ved salg av

varige driftsmidler. 2 I andre driftskostnader inngår tap på fordringer med 600. 3 Alle renteinntekter er betalt. 4 I skattekostnaden inngår betalbare skatter med 190. 5 Beholdning av varer består 31.12.20x5 av råvarer 2 000 og

tilvirkede varer 2 000. Et år tidligere var beholdningene også like, men da 1 500 for hver.

6 Avsetning til tap på fordringer var 95 per 31.12.20x5, og 55 ett år tidligere.

7 Andre fordringer består av forskuddsbetalte kostnader. 8 Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner gjelder kassekreditt.

299

9 Av leverandørgjelden 31.12.20x5 gjelder 260 leverandører av varige driftsmidler. Ved forrige årsskifte hadde man ingen slik gjeld.

10 Man er 31.12.20x5 skyldig det offentlige 380 i arbeidsgiveravgift og skattetrekk, og 440 i mva. Et år tidligere var de tilsvarende tall respektive 360 og 330.

11 Blant annen kortsiktig gjeld 31.12.20x5 gjelder 60 påløpne renter og 400 andre påløpne kostnader. Et år tidligere var tallene respektive 10 og 300.

12 Det er ingen forskuddsbetalt eller skyldig lønn ved utgangen av 20x4 og 20x5.

13 Det er foretatt nyinvesteringer i varige driftsmidler i 20x5 med 2 200.

14 Det er opptatt nytt langsiktig lån med 1 000. 15 Det er innbetalt egenkapital med 1 500 (fremgår for øvrig av

balansen). 16 Fra avgiftsregnskapet oppgis følgende:

Utgående mva. på salg – 7 360Utgående mva. på salg av varige driftsmidler – 115Inngående mva. på varekjøp + 3 575Netto inngående mva. på andre driftskostnader + 1 427Inngående mva. på kjøp av varige driftsmidler + 550

Netto avgift å betale for året – 1 923Økning skyldig mva + 110

Betalt mva. i løpet av året – 1 813

Basert på disse opplysningene skal du sette opp kontantstrømoppstillingen basert på indirekte metode. Oppstillingen følger foreløpig standard for kontantstrømoppstilling fra NRS. Indirekte metode har desidert størst utbredelse, men den foreløpige standarden anbefaler likevel direkte metode. Direkte metode er mer arbeidskrevende å fylle ut, og krever data som ikke umiddelbart er tilgjengelig. I den påfølgende egenaktiviteten får du prøve deg på den direkte metoden. Noen av tallene som skal inn i kontantstrømoppstillingen, er enkle å finne, enten direkte eller ved enkel regning. Nedenfor finnes en punktvis oppstilling for de mer kompliserte postene. Fyll ut disse momentene før du går løs på selve tabellen. Du finner igjen momentene som henvisninger i selve kontantstrømskjemaet. Lag referanse til flere beregninger om du finner det hensiktsmessig.

a) Beregning av betalte skatter:

Betalbar skatt ifølge resultatoppstilling

300

Endring betalbar skatt i bal. (økn. +)Utbetalt skatt

b) Beregning av endring i vareleverandørgjeld:

20x5 20x4Leverandørgjeld totalt leverandørgjeld for varige driftsmidlerGjeld vareleverandørerEndring vareleverandørgjeld (økn. +)

301

c) Endring i tidsavgrensningsposter ( står for bruk):

Endring i forskuddsbetalte kostnader (økn. –)Endring i skyldig arbeidsgiveravgift/skattetrekk (økn. +)Endring i skyldig mva. (økn. +)Endring i påløpne renter (økn. +)Endring i andre påløpne kostnader (økn. +)Netto tidsavgrensningsposter

d) Beregning av bokført verdi solgte driftsmidler og salgssum for de solgte driftsmidlene:

IB varige driftsmidlerNyinvesteringer i varige driftsmidler (+)Ordinære avskrivninger ()Nedskrivning ()Bokført verdi solgte driftsmidler (–)UB varige driftsmidler

Beregning av salgssum for de solgte driftsmidlene:

e) Utbetaling til anskaffelse av nye varige driftsmidler ( står for bruk):

Nyinvestering i varige driftsmidler ()Endring gjeld til leverandører av varige driftsm.(red. –)Utbetaling for varige driftsmidler (eksklusive mva.)

f) Utbetalinger til nedbetaling på langsiktige lån:

IB langsiktige lånOpptak av nytt langsiktig lån (+)Nedbetaling av langsiktig lån (–)UB langsiktige lån

g) Beregning av betalt utbytte:

302

1 Fyll ut kontantstrømanalyseskjemaet på neste side.

2 Hvordan sjekker man at kontantstrømanalysen går opp? (NB: Viktig!)

3 Hvordan kunne man funnet innbetalt fra aksjekapitalforhøyelsen ut fra regnskapet?

4 Gi en kort beskrivelse av hva kontantstrømoppstillingen i grove trekk forteller leseren i dette tilfellet.

303

Kontantstrømoppstilling – indirekte metode 20x5Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteterResultat før skattekostnadPeriodens betalte skatter (–) a)Gevinst (–) / Tap (+) ved salg anleggsmidlerOrdinære avskrivninger (+)Nedskrivning anleggsmidler (+)Endring varelager (økn. –)Endring kundefordringer (økn. –)Endring vareleverandørgjeld (økn. +) b)Endring i tidsavgrensningsposter (økn. netto gjeld +)

c)Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteterKontantstrømmer fra investeringsaktiviteterInnbetalinger ved salg av varige driftsmidler (+) d)Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (–) e)Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteterKontantstrømmer fra finansieringsaktiviteterInnbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld (+)Innbetalinger ved opptak av nye kortsiktige lån (+)Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld (–) f)Endring i kassekreditt (økn. +)Innbetaling av egenkapital (+)Utbetaling av utbytte (–) g)Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteterBeholdning kontanter og kontantekvivalenterNetto endring i kontanter og kontantekvivalenterKontanter og kontantekvivalenter per 1.1.Kontanter og kontantekvivalenter per 31.12.

Oppstillingen iht. standard har noen flere linjer, men de mest aktuelle er med i tabellen ovenfor.

304

20.1.5 Oppgave – kontantstrømanalyse

1 I løpet av året er varelageret økt med kr 100 000. Leverandørgjelden er i samme periode redusert med kr 200 000. Vareforbruket er kr 2 000 000. Hvor mye ble utbetalt til leverandørene i løpet av året? Se bort fra mva. ❏ a) Kr 1 900 000 ❏ b) Kr 2 200 000 ❏ c) Kr 2 300 000 ❏ d) Ingen av de oppgitte svaralternativene er riktige

2 I løpet av året er varige driftsmidler redusert fra kr 2 000 000 til kr 1 800 000. Avskrivningene utgjør kr 500 000. Det er solgt varige driftsmidler for kr 200 000. Bokført verdi på disse var på salgstidspunktet kr 80 000. Hva utgjør årets nyinvesteringer i varige driftsmidler? ❏ a) Kr 500 000 ❏ b) Kr 380 000 ❏ c) Kr 300 000 ❏ d) Ingen av de oppgitte svaralternativene er riktige

3 Det er ikke uvanlig at salg av varige driftsmidler påvirker kontantstrømmen. Hvilken post er det som fanger opp dette positive kontantstrømelementet? Valget står mellom netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter, netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter og netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter.

4 I kontantstrømanalysen etter indirekte metode er det en egen linje for avskrivninger under beregningen av kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter. Hva skjer med kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter om de regnskapsmessige avskrivningene økes? ❏ a) Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter øker. ❏ b) Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter påvirkes ikke. ❏ c) Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter reduseres. ❏ d) Umulig å svare på uten å kjenne kontantstrømmen før avskrivninger.

5 Hva betyr det for kontantstrømmen at kundefordringene øker, fremfor at de forblir uendret? Salget er gitt, og påvirkes ikke av dette. ❏ a) Kontantstrømmen vil påvirkes negativt.

305

❏ b) Kontantstrømmen vil påvirkes positivt siden arbeidskapitalen øker. ❏ c) Kontantstrømmen vil ikke påvirkes. ❏ d) Kontantstrømmen endres, men bare med 72 % pga. skatteeffekten.

306

6 Kontantstrømanalysen ender opp med «Kontanter og kontantekvivalenter» ved periodens slutt. Hvordan kan man best kontrollere at dette er riktig? ❏ a) Vurdere om det ser rimelig ut, siden man ikke har noen

som helst kontrollmulighet i andre regnskapsrapporter. ❏ b) Sammenligne med resultatoppstillingens overskudd. ❏ c) Sjekke at dette stemmer med endringen i omløpsmidler

– kortsiktig gjeld. ❏ d) Sammenligne mot «Kontanter og kontantekvivalenter» i

balansen (= kasse og bank).

307

21 Miljøregnskap

Regnskapslovens § 3–3a ellevte ledd stiller krav til rapportering rundt det ytre miljøet. Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten som kan påvirke det ytre miljø. Det gjelder innsatsfaktorer og produkter som kan medføre skadelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere de negative miljøvirkningene.

I NRS 16 Årsberetning er det litt mer detaljerte krav til informasjon om virksomhetens påvirkning av det ytre miljø:

Generelt vil følgende forhold kunne være sentrale med hensyn til påvirkning av det ytre miljø: 1) Type og mengde energi og råvarer som forbrukes. 2) Type og mengde forurensning som slippes ut, herunder støy,

støv og vibrasjoner. 3) Type og mengde avfall som genereres eller besittes, for

eksempel nedgravde masser, åpne og lukkede deponier, avsetninger i vassdrag eller sjø osv.

4) Aktiviteters ulykkesrisiko. 5) Miljøbelastning knyttet til transport.

For foretak som tilvirker materielle produkter, er i tillegg følgende forhold sentrale:

a) Type og mengde helse- og miljøfarlige kjemikalier som inngår i produktene. b) Type og mengde avfall som oppstår når produktene kasseres. c) Miljøbelastning ved bruk av produktene, herunder nødvendig anvendelse av

andre produkter som for eksempel bilers bruk av drivstoff.

308

22 Internasjonale regnskapsbestemmelser Vi har to dominerende sett av regnskapsregler som vi kan kalle internasjonale:

IFRS (International Financial Reporting Standards) og US GAAP (US Generally Accepted Accounting Standards)

US GAAP står først og fremst sterkt i USA. Norske selskaper som børsnoteres i USA, må utarbeide regnskapet også etter disse bestemmelsene. Det har siden 2002 pågått en prosess for harmonisering av US GAAP og IFRS, og i løpet av få år kan det tenkes at vi vil ha ett sett av internasjonale regnskapsstandarder. I dette arbeidet er man bl.a. enige om at målet er å bidra til at regnskapet gir støtte til bedre beslutninger. US GAAP er beskrevet på mer enn 15 000 sider, mens IFRS foreløpig bare er krabbet litt over 2000 sider. Dette er en god indikasjon på at ingen av dem er enkle, men IFRS er i større grad basert på rammeverk fremfor detaljerte regler.

IFRS utarbeides av et organ som heter IASB (International Accounting Standards Board), en privat organisasjon. US GAAP utarbeides av FASB (Financial Accounting Standards Board). Finanstilsynet, gjennom et eget regnskapstilsyn, overvåker at de børsnoterte selskapene følger regnskapsbestemmelsene, herunder IFRS. Innenfor høyskolesystemet har IFRS en lite sentral plass de fleste steder (2010). På mange områder er IFRS sammenfallende med reglene for god regnskapsskikk i Norge. Men vi vil nedenfor se på enkelte områder hvor IFRS har gjort andre valg enn det regnskapslov og GRS bygger på.

Mens norsk regnskap er resultatorientert, er IFRS balanseorientert. Dette er en viktig prinsipiell forskjell, og er en hovedårsak til mange av forskjellene vi skal se på nedenfor. IFRS har sterkt fokus på realistisk vurdering av eiendeler og gjeld. Også norsk regnskapslovgivning har fokus på eiendeler og gjeld, men målereglene er her mer rettet mot å få riktige kostnader enn reelle verdier i balansen.

IFRS er i noe større grad enn reglene for god regnskapsskikk orientert mot bruk av virkelige verdier,

309

blant annet nåverdier. Det betyr at balanseverdier og resultat svinger mer, både opp og ned.

Oppskrivning av varige driftsmidler er tillatt etter IFRS, men ikke etter god regnskapsskikk.

Mens goodwill skal avskrives etter god regnskapsskikk, skal man ikke avskrive etter IFRS. Man skal derimot etter IFRS årlig teste om det foreligger plikt til nedskrivning. Mens andre nedskrivninger skal reverseres når forutsetningen for nedskrivning ikke lenger er til stede, gjelder ikke dette for goodwill. Heller ikke andre immaterielle eiendeler som forventes å generere kontantstrømmer for en ubestemt fremtid, skal avskrives.

Kostnadsføring av FoU-aktiviteter, som er mulig etter god regnskapsskikk, er ikke tillatt etter IFRS om aktivitetene antas å ha varig verdi.

Investeringseiendommer, dvs. tomter og bygninger som eies for å leies, skal på anskaffelsestidspunktet vurderes til anskaffelseskost, men senere normalt vurderes til virkelig verdi. Årlig verdistigning eller verdifall resultatføres. Man kan velge kostmetoden, slik god regnskapsskikk i Norge krever. Da må man etter IFRS oppgi virkelig verdi i en note.

Etter IFRS skal leieavtaler behandles på samme måte som de norske reglene, men man er langt strengere med kombinerte avtaler, dvs. at avtaler som omfatter både leie og service, skilles i en leiedel og en servicedel. Det vanlige i Norge har vært å regnskapsføre det hele som tjenesteleveranse.

Biologiske eiendeler (for eksempel oppdrettsfisk og skog) skal etter IFRS vurderes til virkelig verdi. Årlig verdiendring skal resultatføres. Om problemene med å fastslå virkelig verdi på en pålitelig måte, er for store, skal kostmetoden benyttes. Etter god regnskapsskikk vurderes disse eiendelene til anskaffelseskost.

Notekravene er svært omfattende etter IFRS, og langt mer krevende enn vanlige norske regnskapsregler.

Vi har foran bare omtalt IFRS. Men vi gjør oppmerksom på at regelverket består av både IFRS-er og IAS-er, for eksempel IFRS 2 Aksjebasert betaling og IAS 40 Investeringseiendom. Frem til 2000 var det International Accounting Standards Committee (IASC) som utga standardene, og de ble kalt IAS. Etter en

310

omorganisering og navneendring til International Accounting Standards Board (IASB) i 2001 startet man utgivelser av IFRS. Men de gamle IAS gjelder inntil det utarbeides en IFRS som erstatter den. Det er vanlig å omtale alle disse bestemmelsene under fellesbetegnelsen IFRS.

311

23 Oppsummerende oppgaver

23.1.4 Oppgave – diverse

1 Hvilken av nedenstående påstander er mest dekkende? ❏ a) LIFO er ikke en tillatt metode i norsk årsregnskap. ❏ b) Under prisstigning gir normalt gjennomsnittspriser lavere

lagerverdi enn FIFO. ❏ c) Både a og b er riktig. ❏ d) FIFO gir i tider med prisstigning normalt høyere

kostnader enn gjennomsnittspriser. 2 En økning i utsatt skatteforpliktelse posteres normalt

❏ a) til kredit av balansekontoen 2120 Utsatt skatt ❏ b) til debet av balansekontoen 2120 Utsatt skatt ❏ c) til kredit av resultatkontoen 8320 Endring utsatt skatt ❏ d) Både b og c er riktig.

3 Et anleggsmiddel anskaffet for kr 600 000 avskrives i årsregnskapet med 25 % saldoavskrivning. Anskaffelsen skjer primo januar. Restverdien etter seks år, antatt utrangeringstidspunkt, er beregnet til kr 107 000. Hvilken av nedenstående påstander er da riktig? ❏ a) Avskrivningene i år 2 er kr 150 000. ❏ b) Avskrivningene i år 2 er kr 123 250. ❏ c) Avskrivningene i år 2 er kr 112 500. ❏ d) Avskrivningene i år 2 er kr 92 438.

4 Vi legger opplysningene i foregående spørsmål til grunn, men skifter til lineære avskrivninger. Hvilken av nedenstående påstander er da riktig? ❏ a) Bokført verdi etter ett år er kr 517 833. ❏ b) Bokført verdi etter ett år er kr 500 000. ❏ c) Bokført verdi etter ett år er kr 410 833. ❏ d) Bokført verdi etter ett år er kr 393 000.

312

5 En virksomhet har oppnådd en egenkapitalrentabilitet før skatt på 30 %. Gjennomsnittlig lånerente utgjorde 6 %. Egenkapitalandelen var 25 %. Hvilken av påstandene nedenfor er da riktig? ❏ a) Totalrentabiliteten må ha vært under 6 %. ❏ b) Totalrentabiliteten må ha vært 10,8 %. ❏ c) Totalrentabiliteten må ha vært 12 %. ❏ d) Alle påstandene foran er feil.

6 Arbeidskapitalen er et uttrykk for likviditet. Om man ønsker å øke arbeidskapitalen, hvilke(t) av nedenstående tiltak kan da være egnet? ❏ a) Øke de regnskapsmessige avskrivningene. ❏ b) Øke kundefordringene. ❏ c) Både a og b er effektive tiltak for å øke arbeidskapitalen. ❏ d) Øke langsiktig gjeld.

7 Hvordan skal beholdning av tilvirkede varer vurderes i norsk årsregnskap?

❏ a) Tilvirkede varer skal som hovedregel vurderes til variable tilvirkningskostnader.

❏ b) Hovedregelen er at de skal vurderes til virkelig verdi (netto salgsverdi).

❏ c) Tilvirkede varer vurderes normalt til selvkost fratrukket fortjeneste.

❏ d) Tilvirkede varer vurderes normalt til tilvirkningskost, dvs. alle faste og variable tilvirkningskostnader.

8 En liten varehandelsbedrift har en varebeholdning med salgsverdi kr 375 000 inklusive 25 % mva. Bruttofortjenesten er i gjennomsnitt 35 %. Hva blir verdien av varebeholdningen om denne skal fastsettes til anskaffelseskost? ❏ a) Kr 105 000 ❏ b) Kr 195 000 ❏ c) Kr 182 813 ❏ d) Kr 242 125

9 En høy egenkapitalandel (god soliditet) uttrykker først og fremst

❏ a) at det er en meget lønnsom bedrift ❏ b) at bedriften har relativt god evne til å tåle tap før

långivere og andre kreditorer må lide 313

❏ c) at bedriftens likviditet er meget god ❏ d) Både a og c er dekkende for hva høy egenkapitalandel

først og fremst uttrykker.

314

10 Ordreprodusenten AS produserer store ordrer med lang tilvirkningstid etter kundens spesifikasjoner. Ved årets slutt har man fullført 60 % av en ordre med kontraktssum på kr 5 000 000. Dette er eneste beholdning av tilvirkede varer. Ordrens dekningsbidrag er beregnet til 35 %. Ved den foreløpige avslutningen av regnskapet er alle kostnader kommet med, og verdien av ordren i arbeid er satt til variable kostnader, kr 1 950 000. Da viser regnskapet et overskudd før skattekostnad på kr 800 000. Hva blir resultatet før skattekostnad når man ajourfører med riktig beholdningsverdi av tilvirkede varer (varer i arbeid)? ❏ a) Kr + 1 482 500 ❏ b) Kr + 1 850 000 ❏ c) Kr + 3 800 000 ❏ d) Kr – 250 000

11 Hvordan vil det slå ut på rentabiliteten at man erstatter rentebærende lån med egenkapital uten at totalkapitalen endres? Vi forutsetter at gjennomsnittlig lånerente hele tiden er den samme, og at den er lavere enn totalrentabiliteten. ❏ a) Totalrentabiliteten vil bedres når dyre lån erstattes med

rentefri egenkapital. ❏ b) Både egenkapital- og totalrentabiliteten vil bli bedre. ❏ c) Totalrentabiliteten vil være uendret, men

egenkapitalrentabiliteten reduseres. ❏ d) Ingen av svaralternativene foran kan være riktige.

12 Gjennomsnittlig totalkapital for de 10 første månedene av 20x1 utgjør kr 16 800 000. Rentekostnadene i samme periode beløper seg til kr 1 000 000, mens renteinntektene utgjør kr 1 200 000. Overskudd før skattekostnad utgjør kr 1 800 000. Budsjettert totalrentabilitet for 20x1 er 20 %. Hvordan ligger rentabiliteten an ved utløpet av oktober? ❏ a) Totalrentabiliteten er 16–17 %, klart dårligere enn de

budsjetterte 20 %. ❏ b) Totalrentabiliteten er svært nær 20 %, som følgelig er

omtrent som budsjettert. ❏ c) Totalrentabiliteten er 23–24 %. ❏ d) Totalrentabiliteten ligger langt over 25 %.

13 La oss forutsette at man kan redusere varelagre og kundefordringer, og at totalkapitalen reduseres tilsvarende. Hvordan vil dette generelt slå ut på totalkapitalrentabiliteten om alt annet som påvirker denne, forutsettes uendret?

315

❏ a) Totalkapitalrentabiliteten vil øke. ❏ b) Totalkapitalrentabiliteten reduseres. ❏ c) Totalkapitalrentabiliteten forblir uendret. ❏ d) Både a og b kan være tilfellet, avhengig av lånerentens nivå.

14 En virksomhet har opparbeidet skjulte reserver i varelageret. Utviklingen i reservene har de tre siste årene vært respektive (det siste året til slutt) 40, 70 og 60. Regnskapet viste siste år et overskudd på 100 før skatt. Hva var det reelle resultatet før skatt i siste periode? ❏ a) 160 ❏ b) 110 ❏ c) 90 ❏ d) 40

15 Når man starter opp regnskapet for et nytt regnskapsår (20x5), vil

❏ a) saldoene på alle kontoer i saldobalansen 31.12.20x4 (både resultat- og balansekontoene) bli IB for det nye regnskapsåret

❏ b) bare saldo på resultatkontoene 31.12.20x4 blir tatt med som IB 1.1.20x5. Balansekontoene blir alle nullstilt ved hvert årsskifte

❏ c) bare saldo på balansekontoene 31.12.20x4 bli ført inn som IB 20x5. Alle resultatkontoene er nullstilt når nytt år startes

❏ d) ingen saldoer fra foregående års regnskap dras med inn i det nye årets regnskap

16 En inngående faktura er bokført med kr 125 000 inklusive mva. Når fakturaen betales, trekker man fra 1,5 % kontantrabatt. Hva er da en mulig dekkende påstand omkring registreringen av betalingen? ❏ a) Varekjøpskonto krediteres med kr 1 875 (føres med –),

leverandørgjeld debiteres med kr 125 000 (føres med +) og kassekreditten krediteres med kr 123 125.

❏ b) Varekjøpskonto krediteres med kr 1 500 (føres med –), leverandørgjeld debiteres kr 125 000 (føres med +), kassekreditten krediteres med kr 123 125 og konto for inngående mva. krediteres for kr 375.

❏ c) Varekjøpskonto krediteres med kr 1 875 (føres med –), leverandørgjeld debiteres med kr 123 125 (føres med

316

+), kassekreditten krediteres med kr 123 125 og konto for inngående mva. krediteres for kr 1 875.

❏ d) Varekjøpskonto debiteres med kr 1 500 (føres med +), leverandørgjeld debiteres med kr 123 125 (føres med +), kassekreditten krediteres med kr 123 125 og konto for inngående mva. debiteres for kr 375.

317

APPENDIKSKontoplan basert på NS 4102 (et utvalg kontoer)

1 Eiendeler

1000–1390 Anleggsmidler1100 Bygninger1150 Tomter1200 Maskiner1230 Biler1240 Andre transportmidler1250 Inventar1270 Verktøy1280 Kontormaskiner1300 Investeringer i datterselskaper

1400–1990 Omløpsmidler1400 Råvarer/materialer1420 Varer i arbeid1440 Ferdigvarer1460 Innkjøpte varer for salg1500 Kundefordringer1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt1570 Andre kortsiktige fordringer1580 Avsetning tap på fordringer1700 Forskuddsbetalt leie1720 Forskuddsbetalt forsikring1730 Reiseforskudd1750 Påløpt leie1760 Påløpne renteinntekter1810 Børsnoterte aksjer1820 Andre aksjer1900 Kontanter1920 Bankinnskudd1950 Bankinnskudd skattetrekk

2 Egenkapital og gjeld

2000–2090 Egenkapital2000 Aksjekapital2020 Overkursfond2050 Annen egenkapital

2100–2290 Langsiktig gjeld2120 Utsatt skatteforpliktelse2220 Gjeld til kredittinstitusjoner2240 Pantelån2270 Valutalån

2300–2990 Kortsiktig gjeld2310 Kortsiktig lån2330 Valutalån2380 Kassekreditt2400 Leverandørgjeld2500 Avsatt betalbar skatt2600 Skattetrekk2700 Utgående mva.2710 Inngående mva.2740 Oppgjørskonto mva.2770 Skyldig arbeidsgiveravgift2780 Påløpt arbeidsgiveravgift2800 Avsatt utbytte2900 Forskudd fra kunder2930 Påløpt lønn2940 Påløpt ferielønn2950 Påløpne renter2970 Uopptjent inntekt2980 Garantiavsetning2990 Annen kortsiktig gjeld

318

319

3 Salgs- og driftsinntekter3000 Salgsinntekter, avgiftspliktige3100 Salgsinntekter, avgiftsfrie3510 Opptjent garanti-/serviceinntekt3600 Husleieinntekter3800 Gevinst ved avgang anleggsmidler3900 Andre driftsinntekter

4 Varekostnad4000 Innkjøp av råvarer4090 Beholdningsendring råvarer4190 Beholdningsendring varer i arbeid4290 Beholdningsendring ferdigvarer4300 Innkjøp varer for salg4390 Beholdningsendring varer for salg

5 Lønnskostnader5000 Lønn ansatte5180 Ferielønn5400 Arbeidsgiveravgift

6 og 7 Andre driftskostnader6000 Avskrivning bygninger6010 Avskrivning transportmidler, maskiner og inventar m.m.6050 Nedskrivning anleggsmidler6300 Leie av lokaler6340 Lys, varme6360 Renhold6580 Driftsmidler < 15'6600 Rep./vedlikehold bygninger6620 Rep./vedlikehold utstyr6700 Revisjons- og regnskapshonorar6800 Kontorrekvisita6840 Aviser, tidsskrifter6900 Telefon6940 Porto7000 Bilkostnader

7100 Bilgodtgjørelse oppgavepliktig7130 Reisekostnader oppgavepliktig7140 Reisekostnader ikke oppgavepliktig7320 Reklamekostnader7350 Representasjon fradragsberettiget7360 Representasjon ikke fradragsberettiget7500 Forsikringspremier7550 Garantikostnader

7560 Servicekostnader7770 Bankgebyrer m.m.7790 Andre driftskostnader7800 Tap ved avgang anleggsmidler7820 Innkommet på nedskrevne fordringer7830 Tap på fordringer

320

8 Finansinntekter og -kostnader, ekstra-ordinære poster, skatter m.m.8050 Renteinntekt8060 Valutagevinst8070 Annen finansinntekt8080 Verdiøkning børsnoterte aksjer8100 Verdireduksjon børsnoterte aksjer8150 Rentekostnad8160 Valutatap8170 Annen finanskostnad8300 Betalbar skatt8320 Endring utsatt skatt8920 Avsatt utbytte8960 Overført til annen egenkapital

321

Documents

edu.hioa.noedu.hioa.no/BedriftsokonomiI-mIKT/Boka-Grunnleggende … · Web viewAage Sending . Grunnleggende regnskap . 3. utgave . Utdrag med oppgaver mv. beregnet på prosjektorbruk