HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1

(Fysiologi, anatomi, genetikk, mikrobiologi) Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRS 08 – Ny / utsatt prøve Dato : 13. mars 2009 Fagansvarlig : Fred Ivan Kvam Antall sider : 11 (inkludert denne). Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten! Eksamenstid : 5 timer. Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader : Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i

eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng.

Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i

eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

2

Høgskolen i Bergen 13. mars 2009. Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Litt forskjellig: 2 1a) Forklar funksjonen til mitokondriene i cellene? 3 1b) Hvilke hovedtyper muskelvev har vi og hva er karakteristisk for hver av disse? Hvilken hovedtype muskelvev finner vi i henholdsvis bronkiolene, uterus og

musculus gluteus maksimus? 2 1c) En kvinne som har blodtypen 0 blir gravid med en mann som har blodtypen AB.

Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene.

3 1d) Definér eller forklar følgende: - lymfe - enzym - reseptor

Hjertet og sirkulasjonssystemet: 4 2a) Figuren under er en skisse av hjertet (cor). Pilene er markert med et nummer.

Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

3 2b) Gi en skjematisk oversikt over ulikheter i oppbygning og funksjon for

arterier og vener.

20

19

3

2 2c) Fire hovedfaktorer er viktige for å bestemme blodtrykket vårt. Ved å justere disse faktorene kan vi forandre blodtrykket. Nevn disse 4 faktorene.

2 2d) Sirkulasjonssystemet er et transportsystem. Gi 2 eksempler på hver av næringsstoffer, avfallstoffer, elektrolytter, gasser og proteiner vi finner i plasma.

Nyre og urinveier: 2 3a) Lag en oversikt over nyrenes funksjoner. 2 3b) Hvilke av følgende stoffer finnes normalt i urinen?

- kreatinin - erytrocytter - glukose - albumin - aminosyrer - Na+ - K+ - fibrinogen - karbamid / urinstoff / urea

3 3c) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket.

Lungene og respirasjonssystemet: 2 4a) Hva menes med henholdsvis vitalkapasitet, tidevolum og inspiratorisk

reservevolum? 2 4b) Hvordan transporteres henholdsvis oksygen og karbondioksyd i blodet? 2 4c) Forklar kort hvordan lungene kan være med på å regulere blodets pH-verdi. Nervesystemet og øyet: 3 5a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse?

Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter og tarmens motilitet?

2 5b) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

4

3 5c) Gjør kort rede for hvordan:

- lysmengden som kommer inn i øyet kan reguleres, - lysbølgene brytes og fokuseres bak i øyet, - lysfølsomheten til lysoppfattende celler i netthinnen kan reguleres.

Hva er henholdsvis den blinde flekk og den gule flekk (macula lutea)? Fordøyelsessystemet: 2 6a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. 3 6b) Lag en samlet skisse av lever, galleganger, spiserør, magesekk, tynntarm og

bukspyttkjertel og sett på navn. 3 6c) Forklar hvor og hvordan fettstoffene brytes ned i fordøyelsessystemet.

Forklar også hvor og hvordan fett tas opp fra tarmsystemet. Mannlige kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er en skisse av mannens kjønnsorganer og omkringliggende strukturer. Sett på navn der pilene peker.

Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

2 7b) Hvor produseres hormonet testosteron?

Hvilke hovedfunksjoner har testosteron? 1 7c) Hvilken hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata)?

5

Skjelett og muskel: 2 8a) Hva er en motorisk enhet? Hva er den praktiske nytten av motoriske enheter? 2 8b) Hvor ligger musculus latissimus dorsi? Hvor ligger musculus gluteus maximus? 4 8c) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilene peker.

Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

6

Mikrobiologi: 1 9a) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus

og bakterier? 1 9b) Hvilke deler omfatter smittekjeden? 2 9c) Hvordan smitter følgende mikroorganismer:

- Shigella - Hepatitt C-virus - Borrelia burgdorferi - Rhinovirus

1 9d) Gi ett eksempel på en sopp som ofte gir opphav til endogen infeksjon? 1 9e) Hva vil sterilisering si i mikrobiologien? 2 9f) På hvilke måter kan genetisk informasjon overføres mellom forskjellige bakterier? 1 9g) Slektene Treponema og Borrelia har en spesiell celleform.

Hvordan ser de ut? Nevn to viktige sykdommer som er forårsaket av en bakterie i disse slektene.

1 9h) Oppgi to viktige sykdommer som er forårsaket av bakterier i slekten Mycobacterium

1 9i) Nevn et eksempel på et virus som kan være latent i kroppen. Nevn også en sykdom dette viruset kan gi når det reaktiveres. 1 9j) Nevn 3 eksempler på infeksjoner Staphylococcus aureus kan gi. 2 9k) Forklar hvordan bakteriene kan deles inn i grupper etter forholdet til oksygen, form, farge og formasjon (hvordan de ligger i forhold til hverandre). 1 9l) Hva menes med virulens? 1 9m) Nevn et eksempel på en bakterie som skiller ut eksotoksin. (Navn på

bakterien og toksinet).

7

Høgskolen i Bergen 13. mars 2009 Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Litt av kvart: 2 1a) Forklar funksjonen mitokondriane har i cellene? 3 1b) Kva hovedtypar muskelvev har vi, og kva er karakteristisk for kvar av desse? Kva hovedtype muskelvev finn vi i bronkiolane? Kva muskelvev finn vi i uterus og kva type finn vi i musculus gluteus maksimus? 2 1c) Ei kvinne som har blodtype 0 vert gravid med ein mann som har blodtype AB.

Lag eit krysningsskjema som viser kva ulik blodtypar barnet kan få. Forklar kor stor mogelegheit det er for at barnet skal få dei ulike blodtypane.

3 1d) Definér eller forklar følgjande: - lymfe - enzym - reseptor

Hjarte og krinslaupet: 4 2a) Figuren under er ei skisse av hjarte (cor). Pilane er markerte med eit nummer.

Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn.

3 2b) Gje eit skjematisk oversyn over ulikskaper i bygning og funksjon for

arterier og vener.

20

19

8

2 2c) Fire hovedfaktorar er viktige for å bestemma blodtrykket vårt. Ved å justera på desse faktorene kan vi endra blodtrykket. Nemn desse 4 faktorane.

2 2d) Sirkulasjonssystemet er eit transportsystem. Gje 2 døme på kvar av næringsstoff, avfallstoff, elektrolyttar, gassar og protein vi finn i plasma. Nyre og urinveigar: 2 3a) Gje eit oversyn over nyra sine funksjonar. 2 3b) Kva er normalt å finna i urinen?

- kreatinin - erytrocyttar - glukose - albumin - aminosyrer - Na+ - K+ - fibrinogen - karbamid / urinstoff / urea

3 3c) Forklar korleis nyrene kan vera med på å regulera blodtrykket. Lungene og respirasjonssystemet: 2 4a) Kva forstår ein med vitalkapasitet, tidevolum og inspiratorisk reservevolum? 2 4b) Korleis vert oksygen transportert i blodet? Korleis vert karbondioksyd transportert i blodet? 2 4c) Forklar kort korleis lungene kan vere med på å regulera blodet sitt pH-verde. Nervesystemet og auge: 3 5a) Kva deler omfatter det autonome nervesystemet? Kva kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finn vi i kvar av desse?

Kva effektar har desse to ulike delane på hjarte sin slagfrekvens, bronkiolane sin diameter og motiliteten i tarmen?

2 5b) Figuren under er ei skisse av eit auge. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn.

9

3 5c) Gjer kort greie for korleis:

- lysmengden som kjem inn i auge kan regulerast, - lysbølgene vert brotne og fokusert bak i auge, - dei lysoppfattande cellene i netthinna kan regulera kjensla for lys.

Kva er den blinde flekken, og kva er den gule flekken (macula lutea) Fordøyingssystemet: 2 6a) Nemn minst 5 av levra sine funksjonar. 3 6b) Lag ei skisse der du har med lever, gallegangar, matrøyr, magesekk, tynntarm

og bukspyttkjertel og sett på namn. 3 6c) Forklar kor og korleis fettstoffa vert brotne ned i fordøyingssystemet.

Forklar óg kor og korleis fett vert teke opp frå tarmsystemet. Mannlege kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er ei skisse av mannen sine kjønnsorgan og strukturane som ligg kring. Sett på namn der pilane peiker.

Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn.

2 7b) Kvar vert hormonet testosteron danna?

Kva hovedfunksjonar har testosteronet? 1 7c) Kva hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata)?

10

Skjelett og muskel: 2 8a) Kva er ei motorisk eining? Kva er den praktiske nytta av motoriske einingar? 2 8b) Kvar ligg musculus latissimus dorsi? Kvar ligg musculus gluteus maximus? 4 8c) Figuren under er ei skisse av skjelettet. Sett på namn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilane peiker.

Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn.

11

Mikrobiologi: 1 9a) Kva er den største og viktigaste biologiske forskjellen mellom virus

og bakterier? 1 9b) Kva deler omfattar smittekjeda? 2 9c) Korleis smittar mikroorganismane:

- Shigella - Hepatitt C - Borrelia burgdorferi - Rhinovirus

1 9d) Gje eit døme på ein sopp som ofte er årsak til endogen infeksjon? 1 9e) Kva vil sterilisering seie i mikrobiologien? 2 9f) På kva måtar kan genetisk informasjon overførast mellom ulike bakterier? 1 9g) Slektene Treponema og Borrelia har ei spesiell form på cellene.

Korleis ser dei ut? Nemn to viktige sjukdomar som er årsaka av bakterier i desse slektene.

1 9h) Skriv ned to viktige sjukdomar som er årsaka av bakterier i slekta Mycobacterium.

1 9i) Nemn eit døme på eit virus som kan ligga latent i kroppen. Nemn også ein sjukdom dette viruset kan gi når det vert reaktivert. 1 9j) Nemn 3 døme på infeksjonar Staphylococcus aureus kan gje. 2 9k) Forklar korleis bakteriane kan delast inn i grupper etter høvet deira til oksygen, form, korleis dei kan fargast og formasjon (korleis dei ligg i høve til kvarandre). 1 9l) Kva forstår ein med virulens? 1 9m) Nemn eit døme på ein bakterie som skil ut eit eksotoksin. (Namn på

bakterien og toksinet).

12

Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 – GRS08 – Ny / utsatt prøve Eksamen 13. mars 2009 Sensorveiledning –

Forslag til svar på oppgavene Pensum: Fysiologi og anatomi: Wyller, V. B, Brodal, P. A., Tovrud, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. (De delene som omhandler ”det friske mennesket” er pensum) ELLER Bjåli J.G., Haug E., Sand O. og Sjaastad, Ø.V. (2005) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Gyldendal Mikrobiologi: Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave. Det finnes også et alternativt pensum med engelskspråklige lærebøker. Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes ”Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser” http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm De kvalitative målene som er anbefalt er følgende:

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser

stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet.

Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de

fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige

mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men

heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala:

Symbol % Gamle tallkaraktererA 100 - 90 1.0 – 1.5 B 89 - 78 1.6 – 2.1 C 77 - 64 2.2 – 2.8 D 63 - 52 2.9 – 3.4 E 51 - 40 3.5 – 4.0 F 39 - 0 Ikke bestått

Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende – det er helhetsinntrykket som viktigst!

13

Litt forskjellig: 2 1a) Forklar funksjonen til mitokondriene i cellene? Fra næringsstoffer (glukose, fettsyrer eller aminosyrer) og oksygen,

frigjøres energi som lagres i ATP. ATP er en generell energidonor som brukes av alle organeller i cellene.

Ved danning av ATP blir det også laget noen avfallsstoffer (H2O, CO2), varme og eventuelt nitrogenholdige avfallsstoffer (ammoniakk som i leveren omdannes til urea eller karbamid. Første del av energifrigjøringen foregår i cytoplasma (glykolysen). Deretter foregår hoveddelen i mitokondriene. Det er 2 kjemiske prosesser – sitronsyresyklus og oksydativ fosforylering.

3 1b) Hvilke hovedtyper muskelvev har vi og hva er karakteristisk for hver av disse? Hvilken hovedtype muskelvev finner vi i henholdsvis bronkiolene, uterus og

musculus gluteus maksimus?

Glatt muskel i blodkar og indre organer. Ikke tverrstriping, ikke viljestyrt, kontraherer ved strekk. Spoleformede celler.

Skjelett muskel. Tverrstriping. Viljestyrt. Må stimuleres fra motoriske nerver for å kontrahere. Lange celler med mange kjerner.

Hjerte muskel. Tverrstriping. Ikke viljestyrt. Ioneforbindelse mellom cellene (”intercalated discs”) Forgrenede celler.

I bronkiolene og uterus har vi glatt muskulatur. I musculus gluteus maksimus har vi

tverrstripet skjelettmuskulatur. 2 1c) En kvinne som har blodtypen 0 blir gravid med en mann som har blodtypen AB.

Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. I dette tilfellet har altså den ene av foreldrene genotype AB, den andre 00.

0 0

A A0 A0

B B0 B0

Det er 2/4 dels = 50 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype A (A0 - heterozygot), og 2/4 dels = 50 % sannsynlighet for at barnet får blodtype B (B0 - heterozygot).

3 1d) Definér eller forklar følgende:

- lymfe Overskudd av vevsvæske som samles i egne lymfekar. Ledes tilbake til blodbanen.

- enzym Protein som får kjemiske reaksjoner til å gå hurtigere, uten selv å bli forbrukt. Biologisk katalysator - reseptor En mottaker som kan sitte på cellens overflate eller på indre strukturer

i cella.

14

Hjertet og sirkulasjonssystemet: 4 2a) Figuren under er en skisse av hjertet (cor). Pilene er markert med et nummer.

Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

1) arcus aortae (aortabuen) 2) arteria pulmonlis sin. (venstre lungearterie) 3) atrium sin. (venstre forkammer) 4) aortaklaffen 5) mitralklaffen (bikuspitalklaffen) 6) endokard 7) septum cordis (hjerteskilleveggen) 8) epikard (kan også godta perikard) 9) myokard (hjertemuskelen) 10) apex (hjertespissen) 11) ventriculus sin. (venstre hjertekammer) 12) ventriculus dext. (høyre hjertekammer) 13) arteria pulmonalis dext. (høyre lungearterie) 14) vena cava sup. (øvre hulvene) 15) atrium dext. (høyre forkammer) 16) pulmonalklaffen 17) vena cava inf. (nedre hulvene) 18) tricuspitalklaffen 19) a. subclavia sin. 20) venae pulmonales (lungevenene – 4 stykker)

4 2b) Gi en skjematisk oversikt over ulikheter i oppbygning og funksjon for

arterier og vener.

Bør ha med minst 5 momenter for å få fullt hus, også andre momenter kan godtas.

2 2c) Fire hovedfaktorer er viktige for å bestemme blodtrykket vårt. Ved å justere disse faktorene kan vi forandre blodtrykket. Nevn disse 4 faktorene.

Blodtrykket (MAP) = Minuttvolum (MV) + Total perifer motstand (TPM) + Blodvolum Minuttvolumet = Slagvolumet (SV) x Hjertefrekvens (HR)

Arterier / arterioler Vener / venyler

Tykt muskellag Tynt muskellag

Kan regulere blodtrykket (resistanskar) Stort areal, kan lagre blod (kapasitanskar)

Høyt trykk Lavt trykk

Blodet har høyt oksygeninnhold

(unntak lungearteriene)

Blodet har høyt karbondioksyd-

innhold (unntak lungevenene)

Leder blodet fra hjertet Leder blodet til hjertet

Har ikke klaffer Kan ha klaffer

Ved blødning – rødt, støtvis sprutende Ved blødning – mørkt, sildrende

Ligger dypt (profundt) Ligger overfladisk (superficielt)

15

3 2d) Sirkulasjonssystemet er et transportsystem. Gi 2 eksempler på hver av næringsstoffer, avfallstoffer, elektrolytter, gasser og proteiner vi finner i plasma. Næringsstoffer: glukose, fettsyrer, aminosyrer Avfallsstoffer: kreatinin, karbamid (urinstoff, urea), bilirubin, Elektrolytter: Na+, K+, Ca2+, Mg2+, Cl- Gasser: N2, O2, CO2 Proteiner: Koagulasjonsproteinene, komplement, transferrin, hormoner som insulin og glukagon, albumin, fibrinogen, antistoffer.

Nyre og urinveier: 2 3a) Lag en oversikt over nyrenes funksjoner.

Skille ut avfallsstoffer Langtidsregulering av syre/base balanse Regulering av kroppens vannmengde Regulering av blodets saltinnhold Produksjon av hormoner

- renin: regulerer blodtrykk - erytropoietin: stimulerer til dannelse av erytrocytter - vitamin D hormon: øker opptaket av Ca2+ fra tarm.

2 3b) Hvilke av følgende stoffer finnes normalt i urinen?

- kreatinin - erytrocytter - glukose - albumin - aminosyrer - Na+ - K+ - fibrinogen - karbamid / urinstoff / urea

Normalt finnes kreatinin, Na+, K+ og karbamid/urinstoff/urea i urinen. 0,5 poeng for hvert rett svar, 0,5 poeng i minus for hver feil.

3 3c) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket. Afferente arteriole ligger tett inn mot distale tubulus i det juxta glomerulære apparat.

Reduksjon i blodtrykk kan registreres i afferente arteriole og renin skilles ut. Renin spalter angiotensinogen fra leveren til angiotensin I, som i lungene ved hjelp av et enzym (ACE = Angiotensin Converting Enzyme) spaltes til angiotensin II. AII konstringere arteriolene og blodtrykket øker. Videre stimuler AII til frigjøring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron virker på distale tubulus og øker reabsorbsjonen av salt (Na+). Saltet binder vann og blodtrykket øker. AII ser også ut for å øke utskillelsen av ADH fra hypothalamus.

16

Lungene og respirasjonssystemet: 2 4a) Hva menes med henholdsvis vitalkapasitet, tidevolum og inspiratorisk

reservevolum? Vitalkapasitet Det maksimale luftvolumet en person kan puste ut etter maksimal inspirasjon (ca 5 liter). Tidevolum Luftvolumet som trekkes inn / pustes ut ved hvert åndedrag

(ca 0,5 liter). Inspiratorisk reservevolum Maksimal inspirasjon etter vanlig innpust (ca 3 liter)

2 4b) Hvordan transporteres henholdsvis oksygen og karbondioksyd i blodet? O2 bundet til hemoglobin i erytrocyttene (98 %) og litt fysisk løst (2 %). CO2 som HCO3

- (bikarbonat) i plasma (70 %), fysisk løst CO2 (7 %) eller bundet til hemoglobinet i erytrocyttene (23 %). 2 4c) Forklar kort hvordan lungene kan være med på å regulere blodets pH-verdi.

Ved å øke ventilasjonen (øke frekvens og/eller dybde) kan mer CO2 luftes ut. Ved å redusere ventileringen av lungene (redusere frekvens og/eller dybde) kan CO2 holdes tilbake (retineres) i blodet. CO2 + H2O H2CO3 H+ + HCO3

- Det er en fin balanse mellom de tre hoveddelene i ligningen.

Når en øker utluftingen av CO2 vil ligningen trekkes mot venstre og mengden H+ reduseres, pH verdien går opp. Når en reduserer utluftningen av CO2 vil mengden øke, ligningen skyves mot høyre, konsentrasjonen av H+ øker og pH verdien faller.

Nervesystemet og øyet: 3 5a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse?

Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter og tarmens motilitet? En sympatisk og en parasympatisk del. Transmittorsubstans i den sympatiske delen: Noradrenalin Transmittorsubstans i den para-sympatiske delen: Acetylcholin

SYMPATISK PARASYMPATISK STIMULERING STIMULERING Hjertets slagfrekvens Øker Reduseres Diameter på bronkiolene Øker Reduseres Tarmens motilitet Reduseres Øker

2 5b) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer.

Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

17

1. Sentralgropen (fovea centralis) 6. Hornhinnen (cornea) 2. Synsnerven (nervus opticus) 7. Pupillen 3. Glasslegemet 8. Fremre øyekammer 4. Ciliarlegemet 9. Regnbuehinnen (iris) 5. Linsen Det kan sikkert være flere fornuftige alternative svar under flere av punktene. Spesielt punkt 7 kan sikkert være vaskelig å tyde.

3 5c) Gjør kort rede for hvordan: - lysmengden som kommer inn i øyet kan reguleres, - lysbølgene brytes og fokuseres bak i øyet, - lysfølsomheten til lysoppfattende celler i netthinnen kan reguleres.

Lysmengden som kommer inn i øyet reguleres ved å endre diameteren på pupillen. I svakt lys er pupillen stor fordi radiærmuskelen kontraherer. I sterkt lys er pupillen liten fordi den sirkulære muskelen kontraherer. Akkomodasjonen skjer ved at lyset brytes av hornhinnen (mye – men kan ikke reguleres) og linsen (noe mindre – men kan reguleres). Lysfølsomheten til staver og tapper kan økes ved at det dannes mer ”synspurpur”

Hva er henholdsvis den blinde flekk og den gule flekk (macula lutea)?

Lyset fokuseres mot den gule flekk der det er desidert flest tapper i hele retina. Den blinde flekk er stedet der synsnerven går ut fra øyet. Her er det ikke lysoppfattende celler.

Fordøyelsessystemet: 2 6a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner.

- Regulerer blodets innhold av glucose - Deltar i fettomsetningen - Syntetiserer proteiner (albumin, fibrinogen, koagulasjonsfaktorer) - Lagrer vitaminer (A, D, E, K og B12) - Bryter ned hormoner (steroider) - Fjerner giftstoffer som bilirubin, og nitrogenholdige avfallsstoffer. Fjerner medikamenter

ved konjungering dvs. de blir gjort vannløselige og skilles ut via nyrene. - Bryter ned alkohol - Danner galle - Kupfferceller fjerner mikroorganismer - Bloddannende organ i fosterlivet Også andre alternative momenter kan være aktuelle.

3 6b) Lag en samlet skisse av lever, galleganger, spiserør, magesekk, tynntarm og

bukspyttkjertel og sett på navn. Ventrikkel med fundus, corpus, antrum og pylorus. Lever med galleblære (vesica fellea), ductus hepaticus, ductus cysticus, ductus choledochus. Pancreas med cauda, corpus og caput.

18

Ha med fornuftige relasjonene mellom organene - lever (hepar), bukspyttkjertel (pancreas), tolvfingertarm (duodenum), papilla Vateri. Tredeling av tynntarm med duodenum, jejunum og ileum. Navn med understreking bør forventes, men også norsk terminologi godkjennes.

3 6c) Forklar hvor og hvordan fettstoffene brytes ned i fordøyelsessystemet. Forklar også hvor og hvordan fett tas opp fra tarmsystemet. Starter i duodenum. Fett i duodenum stimulerer til frigjøring av hormonet cholecystokinin som får galleblæren til å kontrahere og pancreas til å skille ut ezymrikt sekret. Galle tra galleblæren emulgerer fettet slik at fettklumpene blir mindre og dermed får større samlet overflate. Lipase fra pancreas spalter triglyserider i frie fettsyrer og monoglyserider. Sammen med gallesalter danner disse vannløselige miceller som transporterer fettsyrerne og monoglyseridene inn mellom mikrovilli og frem til epiteloverflaten. Fettstoffene diffunderer inn i cellene og triglyserider dannes på nytt i det endoplasmatiske retikulum. Triglyseridene, kolesterol og proteiner danner sammen kylomikroner som i Golgiapparatet pakkes i vesikler som ved eksocytose overføres til lymfekarene.

Mannlige kjønnsorgan:

3 7a) Figuren under er en skisse av mannens kjønnsorganer og omkringliggende strukturer. Sett på navn der pilene peker.

Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Urinblæren 7. Sædblære (vesicula seminalis) 2. Sædleder (ductus deferens) 8. Endetarmen 3. Prostata 9. Glandula bulbourethralis 4. Svamplegemer 10. Bitestkkel (epididymis) 5. Urinrøret 11. Testikkel 6. Urinleder 12. Skrotum

2 7b) Hvor produseres hormonet testosteron? I testiklene.

Det er ikke et krav å ta med Leydig cellene eller at det også dannes en mindre mengde hos begge kjønn fra binyrebarken.

Hvilke hovedfunksjoner har testosteron? Utvikle primære kjønnskarakterer (kjønnsorganenes utseende). Stimulere maskulin adferd. Utvikle sekundære kjønnskarakterer (skjeggvekst, vekst av skjoldbrusken med dyp stemme

som resultat osv.). Stimulere proteinsyntesen. Stimulere spermieproduksjonen. Tre av punktene holder til fullt hus.

1 7c) Hvilken hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata) Produsere et basisk sekret som er en hovedbestanddel i sæd.

19

Muskel og skjelettsystemet 2 8a) Hva er en motorisk enhet?

En motorisk enhet består av en motorisk nervecelle og alle de muskelceller (muskelfibre) denne cellen forsyner.

Hva er den praktiske nytten av motoriske enheter? Motoriske enheter gjør det mulig å gradere styrken på en muskelkontraksjon. Når få

motoriske enheter er rekruttert vil kontraksjonen være svak, men dersom mange enheter stimuleres så vil kontraksjonen bli med større styrke. I muskler som skal gjøre presise kontraksjoner (eksempelvis øyemusklene), vil hver motorisk nerve innervere få muskelfibre. I muskler som har ansvar for grovere bevegelser (m. gluteus maksimus) kan hver motorisk nerve være knyttet til mange tusen muskelfibre.

2 8b) Hvor ligger musculus latissimus dorsi? Stor muskel som har utspring fra et bredt område på ryggen og som fester øverst på humerus. Svar: ”Midt på ryggen” Hvor ligger musculus gluteus maximus? Den store setemuskelen ligger ytterst av setemusklene Danner hoveddelen av seteballene. 4 8c) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal

terminologi, latin) der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Scapula 11. Clavicula 2. Costae 12. Sternum (corpus sterni) 3. Vertebrae (lumbal-) 13. Humerus 4. Radius 14. Os coxae 5. Ulna 15. Karpalknokler 6. Metakarpalknokler 16. Falanger 7. Patella 17. Femur 8. Tarsalknokler 18. Tibia 9. Falanger 19. Fibula 10. Cranium 20. Metatarsalknokler

20

Mikrobiologi: 1 9a) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus

og bakterier?

Virus er ikke frittlevende organismer, men trenger å være inne i en celle / er helt avhengig av celler for å formere seg (bør ha med at er avhengig av celler)

1 9b) Hvilke deler omfatter smittekjeden?

Smittestoff Smittekilde Utgangsport Smittevei Inngangsport Mottakelig individ

2 9c) Hvordan smitter følgende mikroorganismer:

- Shigella Fekal-oral smitte. (Næringsmiddel-/vannbåren smitte er også mulig. Kontaktsmitte bør også gi en viss uttelling da fekal-oral

smitte er en undergruppe av kontaktsmitte) - Hepatitt C-virus Blodsmitte (inkl. sprøytestikk/seksuell smitte).

Inokulasjonssmitte er også korrekt. - Borrelia burgdorferi Flåttbitt. Inokulasjonssmitte er også korrekt. - Rhinovirus Kontaktsmitte (og ved dråpesmitt/dråpekontaktsmitte som

Egentlig er en form for kontaktsmitte). Luftsmitte er ikke korrekt.

1 9d) Gi ett eksempel på en sopp som ofte gir opphav til endogen infeksjon?

Candida albicans 1 9e) Hva vil sterilisering si i mikrobiologien?

• full inaktivering av alle mikrober, inkludert sporer • nødvendig for utstyr som kommer i kontakt med blodbanen eller sterilt vev

2 9f) På hvilke måter kan genetisk informasjon overføres mellom forskjellige bakterier? Transformasjon (opptak av fritt DNA), Transduksjon (overføring via bakteriofager) og Konjugasjon (overføring via pili). 1 9g) Slektene Treponema og Borrelia har en spesiell celleform.

Hvordan ser de ut? Nevn to viktige sykdommer som er forårsaket av en bakterie i disse slektene.

Spiralformede. Syfilis og borreliose (Lyme disease)

1 9h) Oppgi to viktige sykdommer som er forårsaket av bakterier i

slekten Mycobacterium. Lepra (spedalskhet) og tuberkulose

1 9i) Nevn ett eksempel på et virus som kan være latent i kroppen. Nevn også en sykdom dette viruset kan gi når det reaktiveres.

21

- Herpes simplex – gir forkjølelsessår/munn/leppesår eller genital herpes/kjønnsherpes eller encephalitt ved reaktivering

- Varicella zoster-virus/vannkoppevirus – gir helvetesild ved reaktivering - EBV, CMV og HHV-8 er også latente virus, men sykdomsbilder ved reaktivering forekommer kun hos immunsupprimerte og kan ikke forventes å bli spesifisert. - HIV er ikke et latent virus i streng forstand, men bør gies halv uttelling da en ofte snakker om en latent fase av infeksjonen

1 9j) Nevn 3 eksempler på infeksjoner Staphylococcus aureus kan gi. Hudinfeksjoner, sårinfeksjon, abscesser, brennkopper (blanding med streptokokker),

ostemyelitt, endokarditt.

2 9k) Forklar hvordan bakteriene kan deles inn i grupper etter forholdet til oksygen, form, farge og formasjon (hvordan de ligger i forhold til hverandre).

Forholdet til oksygen

- aerobe tåler oksygen - anaerobe tåler ikke oksygen

Farge (i mikroskopet) ved Grams fargemetode - Gram positive er blå - Gram negative er røde

Form - kokker er runde - staver er avlange

Formasjon (hvordan de ligger i forhold til hverandre) - hauger (stafylokokker etc) - kjeder (streptokokker etc.) - to og to (pneumokokker etc)

Det er flere eksempler enn det som er tatt med her. 1 9l) Hva menes med virulens? Grad av evne til å framkalle sykdom 1 9m) Nevn et eksempel på en bakterie som skiller ut eksotoksin. (Navn på

bakterien og toksinet) Streptococcus pyogenes - erytrogent toksin, Clostridium botulinum – botulinumtoksin Clostridium tetani – tetanustoksin Corynebacterium diphteriae - difteritoksin Vibro cholera, enkelte E. coli stammer, enkelte stammer med stafylococcus aureus –

enterotoksiner