Eldre norsk historie700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

Perioder

Faser i middelalderens Norge

Konger

Høymiddelalder 1066 - 1350

Kalmarunionen 1397 - 6 juni 1523

Vikingtid Approx. 790 - 1066

Krig mellom riker 980 - 1066

Union med Danmark 1536 - 1814

Videre personalunion med Danmark 1523 - 1536

Nedgangstider 920 - 980

Små vikingtokt Approx. 793 - 830

Større tokt, bygger bosetninger 830 - 920

Senmiddelalder 1350 - 1550

Personalunion med Sverige 1319 - 1397

Konsolidering 1030 - 1130

Borgerkriger 1130 - 1240

Rikssamling og kristning 872 - 1030

"Storhetstid" 1240 - Approx. 1319

Svenske forbindelser 1300 - 1355

Dansk dronning, destinasjon union 1355 - 1397

Svekkelse av unionskonge 1397 - 1450

Kongemakten styrkes, Kalmarunionen sprenges 1450 - 1536

Olav Tryggvason 995 - 1000

Eirik Blodøks Approx. 933 - Approx. 935

Olav Magnusson 1103 - 1115

Knud den Store 1029 - 1030

Olav den Hellige 1015 - 1028

Magnus den Gode 1035 - 1047

Øystein I Magnusson 1103 - 1123

Sigurd I Jorsalfare 1103 - 1130

Magnus II 1066 - 1069

Magnus III 1093 - 1103

Harald Hårfagre Approx. 865 - Approx. 932

Håkon Adalsteinsfostre Approx. 933 - Approx. 960

Eirik og Svein Håkonsson 1000 - 1015

Olav III 1067 - 1093

Håkon Eiriksson Ladejarl 1028 - 1029

Svein Kuntsson 1030 - 1035

Håkon Magnusson Toresfostre 1093 - 1095

Harald Gråfjell Approx. 961 - Approx. 970

Håkon Siggurdsson Ladejarl Approx. 970 - 995

Harald Hardråde 1045 - 1066

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

Hendelser

Håkon V Magnusson 1299 - 1319

Fredrik V 1746 - 1766

Kristian VI 1730 - 1746

Håkon IV Håkonsson 1217 - 1263

Christoffer av Bayern 1442 - 1448

Håkon II Herdebrei 1157 - 1162

Olav IV Håkonsson 1381 - 1387

Sigurd II Munn 1136 - 1155

Øystein II Haraldsson 1142 - 1157

Kristian V 1670 - 1699

Erling Steinvegg (baglerkonge) 1204 - 1207

Hans 1483 - 1513

Fredrik VI fra 1808 1784 - 1814

Magnus 4 Blinde 1130 - 1135

Magnus VI Lagabøte 1263 - 1280

Fredrik I 1524 - 1533

Fredrik II 1559 - 1588

Eirik av Pommern 1389 - 1442

Kristian I 1450 - 1481

Inge I Krokrygg 1136 - 1161

Håkon III Sverresson 1202 - 1204

Kristian VIII 1814

Harald VI Gille 1130 - 1136

Magnus V Erlingsson 1161 - 1184

Fredrik IV 1699 - 1730

Karl XIII 4 november 1814 - 1818

Inge II Bårdsson 1204 - 1217

Filippus Simonsson (baglerkonge) 1207 - 1217

Eirik II Magnusson 1280 - 1299

Håkon VI Magnusson 1343 - 1380

Magnus VII Eriksson 1319 - 1355

Kristian VII 1766 - 1784

Margrete I 1388 - 1412

Fredrik III 1648 - 1670

Kristian IV 1588 - 1648

Sverre Sigurdsson 1177 - 1202

Karl VIII Knutsson Bonde 1449 - 1450

Kristian III 1536 - 1559

Kristian II 1513 - 1523

❖ Svartedauden 1349

● Angrepet på Lindisfarne 793

Den nordiske syvårskrigen 1563 - 1570

Kalmarkrigen 1611 - 1613

● Freden i Brömsebro 1541

Danmark og Sverige velger Eriks nevø til konge 1440 - 1441

● Kristian II til krig mot Sverige for å ta makten 1517

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

Økonomi og næring

Politikk og styring

● Danmark-Norge blir nesten innblandet i syvårskrigen 1762

● Britene stjeler den dansk-norske flåten 1807

● Krig på land mellom Norge og Sverige 1808

● Fred med Sverige 1809

● Kielfreden, Danmark avstår Norge til Sverige 1814

● Tyttebærkrigen 1788

● Karl Johan angriper Danmark fra sør 1813

Keiserkrigen 1625 - 1629Hannibalfeiden 1643 - 1645

● Stattholder Sehested organiserer den norske hæren 1643

● Karl XII invaderer Østlandet, men trekker seg ut igjen 1716

● Freden i Brömsebro 1645

● Karl XII omringer Fredrikshald og faller 1718

Kong Gustav-krigene 1657 - 1660

Danmark-Norge i Den store nordiske krigen 1709 - 1720

● Traventhal-freden mellom Sverige og Danmark-Norge 1700

● Uår og epidemier over hele landet, mange døde 1742

Jernmonopolet 1730 - 1797

Kornmonopolet 1735 - 1788

● Sagbruksprivilegiene innført 1688

● Uår og epidemier i det meste av Norge, mange døde 1773

● Slutt på merkantilisme 1797

● Uår og epidemier rammer Østlandet og Nord-Norge 1809

● Uår over det meste av landet 1812

● Væpna nøytralitetsforbund med Sverige 1780

● Strilekrigen og annen motstand mot ekstraskatten 1765

● Handel liberalisert 1789

Lisensfart 1810 - 1812

● Kornmangel og bondeopprør i mange byer 1813

● Norsk tollvesen 1632

Norsk matrikkel 1665 - 1669

● Ekstraskatt innført 1762

● 23 000 - 24 000 bruk i drift Approx. 1515

Landskyld ned med 75-80 % 1350 - 1450

● 71 000 bruk i drift 1300

Jordprisene omtrent halvert 1350 - 1450

Halvering av tienden 1350 - 1400

● Hansaens privilegier i Norge stadfestes 1398

● Personalunion med Sverige 28 juni 1319

● Møte for å etablere Kalmarunionen 1397

Unionstanken utkrystalliserer seg 1376 - 1380

● Statsstyringen flyttes til Danmark 1338

Lensvesenet Approx. 1307 - 1662

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

Sosialt/befolkning

Kultur og kunnskap

❖ Grunnloven 17 mai 1814

Johann Friedrich Struensee er reell makthaver 1771 - 1772

Haugerørsla 1796 - 1804

● Stattholderembetet opprettet 1572

● Selskabet for Norges Vel 1810

● Grensetraktat mellom Norge og Sverige 1751

Kristian Lofthus leder opprør 1786 - 1787

● Kristian Fredrik til Norge som stattholder 1813

● Forlikskommisjoner 1797

Regjeringskommisjonen i Kristiania 1807 - 1810

● Hannibal Sehested ble norsk stattholder 1642

● Kristian 4.s norske lov 1604

● Sorenskriverembetet opprettet 1591

● Hannibal Sehested avsettes som norsk stattholder 1651

● Stattholder Gyldenløves bondevennelige forordninger 1688

● Slottsloven 1704

● Kristian Vs norske lov 1687

● Ulrik Fredrik Gyldenløve blir stattholder 1664

● Dansk stendermøte gir kongen arverett 1660

● Opprør sprer seg fra Sverige 1434● Sigurd Jonsson blir drottsete i Norge 1439

● Kongen pantsetter Shetlandsøyene og Orknøyene 1469

● Norge er pasifisert og i hendene på kongemakten 1513

● Kristian II returnerer for å beskytte katolisismen 10 november 1531

❖ Norge blir en del av Danmark 1536

● Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter, Norge har falt 1537

Knut Alvssons opprør 1501 - 1504

● Kristian II starter terrorvelde 22 juli 1513

● Riksrådet samles om håndfestning for kong Fredrik I 1524

Enevelde 1661 - 1814

● Kong Hans gjør en dansk mann til biskop i Oslo 1505

● Første folketelling på navn i Norge 1801

● Første folketelling i den oldenborgske staten 1769

○ Sosial uro 1786

● Fattigstell opprettes i Akershus stift 1741

● Husmenn blir definert sosial gruppe 1750

● Norske menn blir registrert i manntall 1701

● Norske menn blir registrert i manntall 1664

Pestepidemier 1349 - Approx. 1700

● ~200 000 innbyggere 1500

● ~500 000 innbyggere 1340

Husmannsvesenet Approx. 1599 - 1855

● Reformasjonen innføres 1536

○ Noteskrift kom til Norge Approx. 1450

700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500 2600

Allmennskole innføres 1739 - 1741

● Kirkene solgt til private 1723

● Første norske avis 1763

● Konfirmasjon blir obligatorisk 1736

● Den norske kirkeordinansen lanseres 1607● Kirkeordinansen kunngjøres i Norge 1539

● Det Kongelige Frederiks Universitet 1811

Perioder

Små vikingtokt gjennomføres når en ikke hadde noe klart å gjøre pågården. De første vikingene går raskt inn og raskt ut igjen.

Større tokt med vikinger som overvintrer og bygger bosetninger. Dettetyder på at de inngikk allianser med (svakere) sentrale makter. Omkring900 begynner Europa å komme seg oppover og bedrer beskyttelsen, slikat overraskelsesmomentet forsvinner.

nedgangstider, en avslutter bosettingsaktiviteten (i hvert fall i den storeskalaen).

Krig mellom riker, aktiviteten tar seg opp igjen. De danske kongene ermest på med å angripe andre riker. Det hele ender med slaget vedHastings, bare dager etter at Harald Hårfagre hadde forsøkt å ta denbritiske øya.

Faser i middelalderens NorgeNotater fra forelesning

VikingtidApprox. 790 - 1066

Små vikingtoktApprox. 793 - 830

Større tokt, bygger bosetninger830 - 920

Nedgangstider920 - 980

Krig mellom riker980 - 1066

Høymiddelalder1066 - 1350

Personalunion med Sverige1319 - 1397

Senmiddelalder1350 - 1550

Kalmarunionen1397 - 6 juni 1523

Videre personalunion med Danmark1523 - 1536

Union med Danmark1536 - 1814

Rikssamling og kristning872 - 1030

Konsolidering1030 - 1130

Borgerkriger1130 - 1240

"Storhetstid"1240 - Approx. 1319

1300-1319: Håkon 5. Magnusson: Når han dør får Norge og Sverige

plutselig et kongefellesskap som ikke var planlagt, men som bare varment som en ganske løs forbindelse som skulle opphøre når den nestekongen Magnus fikk barn.

1319-1355: Magnus Eriksson

1. 1319-1332: umyndig, moren styrer på hans vegne, noe riksrådet er høystmisfornøyd med.

2. 1332-1344: Myndig og egenmektig. Det kommer tre store opprør mothan, så populær kan han ikke ha vært. Nordmennene må ha vært veldiglite innstilt på at Magnus skulle ture frem. I 1344 ble de enige om at såsnart hans sønn Håkon 6. ble myndig skulle Magnus utgå og Håkon taover, mens den andre sønnen til Magnus skulle ta over Sverige ogkongefellesskapet skulle være over.3. 1344-1355: Håkon 6.

Svenske forbindelser1300 - 1355

Bakgrunn: MannedaudenOmdiskutert hvor store virkninger pesten fikk

1. 1355-64: fra svensk til dansk orienteringHåkon 6. Norsk konge 1355, trolovet med Margrete (fordi Magnus er

redd eldstesønnen som får Sverige skal bli for mektig, så danner han enallianse mellom Håkon i Norge og Margrete i Danmark)

Erik i Sverige dør i 1359, og Håkon 6. overtar som Svensk konge...

2. Maktkamp - maktbalanse1364: Svensk adel velger Albrecht meckleburgh til konge1367: Hansaforbundet organiserer seg av redsel for at én konge skal bli

for sterk i Norden. De organiserer seg og stiller seg bak svenskene medValdmar Atterdag.Albrecht som konge

1375: Valdmar dør. Olav blir dansk konge1380: Håkon 6. dør. Olav blir norsk konge

3. 1387-97: Nordisk tilnærming1387: Olav dør1387: opprør i Sverige mot Albrecht fordi de er misfornøyde. Margrete

blander seg inn ... 58 min 46Erik konge i Norge...

4. Kroningen i Kalmar 17. juni 1397Få kilder: kroningsbrevet og unionsbrevet - to veldig forskjellige brev

skrevet på mellomnordisk (et godt stykke unna norrønt)Unionsbrevet bestemmer at kongen er konge i hvert rike, men ikke

unionskonge, og han skal følge de respektive lover i hvert kand. Det erdet stikk motsatte fra kroningsbrevet, som opphøyer kongen som detviktigste og høyeste i unionen.

* Parter:* Tradisjonelt syn: union vs. Nasjonal selvstendighet* Nyere syn: sterk vs. Svak kongemakt. Kroningsbrevet som ønsker enganske fri konge kronet av Gud og som er konge over alle tre riker støtteren sterk kongemakt.

* Synet på kongemakten* Kongen vil ha regimen regale, en forbundsstat, arvelig enevelde,sentralisering, uformelt styre, kongelige favoritter rundt om i landet,utlendinger skal være med i riksrådene, skatter han selv kan øke* Adelen ønsker regimen politicum, et statsforvund,riksrådskonstitusjonalisme, desentralisering, formelt styre, riksråd,innfødte skal sitte i riksrådet, konstante skatter

* Resultatene av Kalmar* A) Margrete seier* B) ikke utvetydig seier for Margrete. Svenskene legger vekt påunionsbrevet og ser det sm at kongen fikk mye større begrensninger påhva han kunne gjøre

* Norges rolle i Kalmar* Tradisjonelt: norge underordnet rolle. ...* Nyere syn: norge ikke så svake. Like mange verdslige representanter,det var ikke et l å unngå unionen. De norske var ganske positive tilunionen.

1. 1397-1434: Ro, sterk kongemakt. Vi har en viktig kilde som Margreteskrev til Erik når han skulle reise rundt i Norge som en instruks til hva hantil en hver tid skulle gjøre når han kom opp i noe. Han trengtes å holde itømmene, med andre ord. Etter at hun døde i 1434 gikk det drålig fordihan prøvde videre ekspansjoner innover i Sverige, og han gjør alle til sineuvenner. Svenskene er de første til å gjøre opprør

2. 1434-1450: opprør, svekket unionskongeKristoffer av Bayern (1440-48) velges til konge i Danmark, så i Norge og

sist i Sverige. Dette er adelens og riksrådets store tid i nordisk tid.

Dansk dronning, destinasjon union1355 - 1397

Svekkelse av unionskonge1397 - 1450

1. 1450-1501: overganskperiode. Kongemakten vlir gradvis styrket, han fårfaste skatter, men riksråd fremdeles med stor makt. Bare kongene får rådtil å holde militære og forsvarsverk når våpnene vle bedre og kanonenekom, for da bøe det dyrere å bygge opp private forsvar.1. Norge feemdeles formelt likestilt i unionen, men i praksis er landet blittunderlegent og på vei mot en formell ulighet. Kongen fører en politikk påtvers av norske interesser: en fokuserer på Skåne, og en vil ha alliansermed Hanseaterne. Shetland og de øyene bli pantsatt til den skotskekongen, og med det forsvinner siste rest av norgesveldet ut.2. Sverige er på vei ut, men treriksunion er stadig målet. Både sverige ogDanmark har kongeforslag, mens Norge vingler og ikke helt vet hva enskal gjøre. Det ender med at danskene er såpass sterke at deres Kristianblir valgt i Danmark, så i Sverige og til sist i Norge. Det samme skjersenere når danskene ha r et kongeforslag Hans, mot svenskenes forslagmens Norge vingler.

2. 1501-1520: kongemakten styrkesOpprør1501: svensk opprør1501-1502: norsk opprør som resulterer med ingen styrket norsk

motstand mot danskeneChristian 2. blir sendt til Norge (og dette er en helt ny situasjon, for

Norge har ikke besøkt Norge på hundre år. Han ser at her er det masseressurser innen vergverk, fisk og handel, og han oppfordrer med det detnorske borgerskapet om å bryte ut av hansaforbundet og starte oppselv.). Han blir konge i Norge i 1513

Positivt: oppmerksomhet om NorgeNegativt: norge vlir flådd

3. 1520-23: sverige ut1517: krig mot Sverige1520: Christian 2. blir konge i Sverige8. november kaller svenskekongen borgerskapet inn til Stocholm, og

dreper dem alle i et stort blodbad1521-23: opprør, og Gustav Vasa blir konge

4. 1523-36: Norge mister selvstendighet1523-31: Fredrik velges til konge. "Adelsrepublikken"Norsk selvstyre i 1524-1527 (håndfesting)Mer dansk kontroll 1527-1531Den katolske kirken har i stor grad tatt over riksrådet1531-36: borgerkrig og reformasjonVi når bunnpunktet i norsk historie!

Konger

Dansk styre

Kongemakten styrkes, Kalmarunionen sprenges1450 - 1536

Harald HårfagreApprox. 865 - Approx. 932

Håkon AdalsteinsfostreApprox. 933 - Approx. 960

Eirik BlodøksApprox. 933 - Approx. 935

Harald GråfjellApprox. 961 - Approx. 970

Håkon Siggurdsson LadejarlApprox. 970 - 995

Olav Tryggvason995 - 1000

Ladejarler

Dansk styre

Dansk styre

Haraldsson

Kyrre

Berrføtt

Eirik og Svein Håkonsson1000 - 1015

Olav den Hellige1015 - 1028

Håkon Eiriksson Ladejarl1028 - 1029

Knud den Store1029 - 1030

Svein Kuntsson1030 - 1035

Magnus den Gode1035 - 1047

Harald Hardråde1045 - 1066

Magnus II1066 - 1069

Olav III1067 - 1093

Håkon Magnusson Toresfostre1093 - 1095

Magnus III1093 - 1103

Sigurd I Jorsalfare1103 - 1130

Øystein I Magnusson1103 - 1123

Olav Magnusson1103 - 1115

Harald VI Gille1130 - 1136

Magnus 4 Blinde1130 - 1135

Inge I Krokrygg1136 - 1161

Sigurd II Munn1136 - 1155

Øystein II Haraldsson1142 - 1157

Håkon II Herdebrei1157 - 1162

Magnus V Erlingsson1161 - 1184

Disse tidene er hvor lenge han var konge i Norge, ikke i Danmark ogSverige/hele kalmarunionen.

Sverre Sigurdsson1177 - 1202

Håkon III Sverresson1202 - 1204

Inge II Bårdsson1204 - 1217

Erling Steinvegg (baglerkonge)1204 - 1207

Filippus Simonsson (baglerkonge)1207 - 1217

Håkon IV Håkonsson1217 - 1263

Magnus VI Lagabøte1263 - 1280

Eirik II Magnusson1280 - 1299

Håkon V Magnusson1299 - 1319

Magnus VII Eriksson1319 - 1355

Håkon VI Magnusson1343 - 1380

Olav IV Håkonsson1381 - 1387

Margrete I1388 - 1412

Eirik av Pommern1389 - 1442

Christoffer av Bayern1442 - 1448

Karl VIII Knutsson Bonde1449 - 1450

Kristian I1450 - 1481

Hans1483 - 1513

Var visekonge i Norge 1506-1513.

Når han fikk makten 22. juli 1513 startet et terrorvelde i de tre rikene.Kongen fikk store friheter til å innsette personer i alt av statsstyring, hansentraliserer styret i Norge og Danmark, tar full kontroll over kirken, gjørborgerskapet til den statsbærende standen og skyver adelen ut (selv omhåndfestningen stadfester deres politiske og styrker de økonomiskerettighetene), avslutter bruk av riksrådet (selv om rådet på papiret besto),setter heller to dansker til å styre hver sin del av Norge, innfører sterkeskatter som utarmer bøndene og rammer også borgerskapet hardt, samtat han knekker sammen kirkens maktposisjon i samfunnet ved åundergrave deres skattefrihet og handelsinteresser og begrenser deresrett til jurisdiksjon. Han går til krig for å ta over Sverige for fullt i 1517, ogvinner dem i 1520. Han ble kronet som konge av Sverige i november,festet tre dager og så gjennomførte en massakre uten like, der hanslaktet ned nært hundre svenske biskoper, adelsmenn,stockholmsborgere og sveinene og tjenerne deres i det som er blitt kaltStockholms blodbad, fordi det var en sjanse for at de kunne stå i veienfor hans svenske regjering. Etter dette maktet Gustav Vasa (som haddeto familiemedlemmer som ble henrettet) å jage Kristian fra landet og tamakten. Danskene jaget han videre i 1523, og velger hans onkel til kongei stede.

I Norge var den sønnenfjelske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt isynet på etterfølger etter Frederik I. I den nordenfjeldske delen styrtebiskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en luthersk konge av allmakt (ville ikke ha hertug Kristian (III)), og tvang de øvrigerådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da grevefeiden endte med totalseier for Hertug Kristian og han sendte troppestyrker til Norge, var spilletute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Kristian III som konge, bleselv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet og ble et lydrike underDanmark. (Wikipedia)

Gjorde statskupp og innførte eneveldet samt en administrasjon somskulle gjelde hele staten.

Innførte en ny lovsamlig i Danmark og en i Norge i 1687. I Norge erstattetdenne Magnus Lagabøtes gamle landslov, som hittil hadde vært Norges"grunnlov".

Det endte med at hans sønn Kronprins Fredrik (senere VI) tok til sluttmakten fordi Kristian VII var sinnssyk

Kristian II1513 - 1523

Fredrik I1524 - 1533

Kristian III1536 - 1559

Fredrik II1559 - 1588

Kristian IV1588 - 1648

Fredrik III1648 - 1670

Kristian V1670 - 1699

Fredrik IV1699 - 1730

Kristian VI1730 - 1746

Fredrik V1746 - 1766

Kristian VII1766 - 1784

Fredrik VI fra 18081784 - 1814

Ble valgt til konge på Eidsvoll 19. mai, men ble avsatt etterMossekonvensjonen fra 14. august 1814. 10. oktober samme år abdisertehan, etter å i august ha erklært at han skulle forlate tronen og landet.

Hendelser

Vikingtiden begynner

Den hovedansvarlige for at antall bruk synker med 50 000 fra 75 000 iløpet av 150 år. Pesten var en stor emidemi som tok store mengder liv.Slik var for eksempel også influensa, som var en sykdom som var veldigdødelig før vi ble vant til det. Slik var ike pesten: den slo til, men folkbygde ikke opp en immunitet mot den. Kolera, influensa,lungebetennelse etc er noe vi vender oss til og såm vi etterhvet lever fintvidere etter. Pestepidemien smitter fra lopper på rotter -altså via dyr, denkommer igjen og igjen og skaper pestepedimier i Europa i 300 årfremover. Den siste store epidemien kom på 1700-tallet, da et skip kom tilMarseilles, skipet ble satt i karantene og en urtosk fant på å rømme ogdermed forårsake 100 tusen dødsfall.

Epidemien kom på et tidspunkt der veldig mange områder i Europa varoverbefolket, der folk satt med kniven på strupen. Etter pesten ble detderfor mye bedre forhold for de som var igjen.

To typer pest:1. Byllepest: en får byller, og 80 % dør.2. Lungepest, der alle dør

Alle befolkningslag blir rammet serdeles hardt. Spesielt blir prestenesmittet, fordi de skal farte rundt og gi den siste olje til alle de døende.Dermed ble jo de også vandrende taxibuffeter for pestens bærere.

Befolkningsmessig har pesten stor betydning: befolkningen har før denrammer nådd et totalt maksimum for hva Europa kan holde, men etterden får man et frikvarter der en kan hente seg igjen.

Hvilke virkemidler settes inn?Det første en gjør er å tolke dette som Guds straff. Løsningen kongenbestemmer blir å faste hver fredag - bare drikke øl - milne Gud ved åplage seg selv, piske seg, og noen flykter fra hele greia til isolerte stederder de lever videre og forteller historiene. Folk vet at deres siste time erkommet, så normer og regler tas litt lett på.

Hygiene settes ikke i sentrum, fordi post-hygienen er elendig en vaskerseg ikke på hendene.

Man setter skip i karantene (karantene kommer av italieensk 40, og enisolerer skipene i 40 dager. Når de dagene er gått er det rimelig å tro atalle er døde på skipet, eller pesten ikke er der). Settes i verk i deområdene det trengs mest, først i de italienske bystatene og så spreddedet seg nordover.

Pesten er statsbyggende: man får etterhvert ganske effektiveisolasjonsvirkemidler der hæren læres opp til å ta vare på landet på enhelt ny måte. Staten styrkes når den tar hånd om folk. For eksempel anlaNorge og Sverige hver en 500 meter langt belte på hver sin side avgrensen der ingen skulle bo innenfor.

En får den forståelsen at det er vitenskapelig, ikke en straff fra God, fordifolk ser hvordan den sprer seg.

Befolkningsfall:* Jordprisene reduseres til ca 40 %* Korntiende reduseres like mye* Landskyld reduseres til ca. 20-25 %, og mange steder forsvinner denhelt.* Ødegårder: det går fra 75 000 til 25 000 bruk, med kanskje så lavt som150 000 mennesker. Dette er på begynnelsen av 1500-tallet, så pesten er

Kristian VIII1814

Karl XIII4 november 1814 - 1818

Angrepet på Lindisfarne793

Svartedauden1349

en langvarig epidemi. Svartedauden kom i 1348, men pesten rammethvert tiår i lang, lang stund.

Gårdsutvikling:* Gårder som var splittet opp i mange bruk ble igjen slått sammen* Gårdene som var bygd etter år 1000, de fleste plassert utenfor og devsr mindre, endte gjere på -rud. De ble forlatt.

Senmiddelander bønder:* Forbedring:* Mer jord* Lavere landskyld* Mer husdyrhold. De får mer kjøtt og smør, og korndyrkingen blir detmindre av.* Forverring:* Etter hvert (mot 1500) jordknapphet* Husmennene vokser frem, i stede for en ny gjeng med leilendinger.Husmennene eier ikke jorda eller huset, og de må kanskje gi det deproduserer til hovedgården.* Etter hvert økt skattenivå* Spesielt nær festningene kunne det bli brukt militærmakt mot dem for aten skulle få dem il å gjøre som en ville

Senmiddelalderens adel:* Forverring:* Lavere landsskyldinntekter (inntektene synker til en fjerdedel)* Større prisfall på landskyld og korn, og ikke veldig stort fall på devarene adelen er interesserte i, som er kjøtt* Forbedring* Mer gods å ta av for høyadelen* Kongstjeneste* Inngifte (De får en enda større sfære for hvor de kan boltre seg)

Han hadde ført forhandlinger etter at kong Hans døde, men disse brøt tilslutt sammen. Kristian gikk til krig for å ta landet, og etter å ha drept hansstørste motstander vant unionstilhengerne frem og fikk i gangforhandlinger som ledet mot at Kristian ble svensk konge i 1520.

Den første forhandlingen i det danske Brømsebro foregikk i 1541, og varen avtale mellom erkefiendene Danmark-Norge og Sverige. Christian IIIog hans svoger Gustav Vasa deltok selv.

Avtalen holdt i 50 år, og med den fulgte at Danmark-Norge og Sverigeskulle føre samme politikk mot Hansaforbundet. Videre skulle beggelandene tre støttende til hvis en av partene ble angrepet av innen- ellerutenlandske fiender. På den måten kom de danske troppene til å hjelpeden svenske kongen under Dackefeiden. Sverige oppgav kravet omGotland, og stridsspørsmål skulle for fremtiden avgjøres med voldgift(Voldgift er en form for privat rettergang der en tvist løses av envoldgiftsrett i stedet for av de alminnelige domstoler. Envoldgiftsbehandling foregår stort sett på samme måte som en rettssak.Voldgiftsretten har en eller flere dommere, det er en part som er saksøkerog den annen part er saksøkt og voldgiftsretten avsier en dom i saken.Den viktigste forskjell fra vanlig rettergang er at dommerne er oppnevntav partene).- Wikipedia

Kristian IVs innblanding i trettiårskrigen i Tyskland. Krigen var utløst av et"reformert opprør" i Tysklands Bøhmen. Avsluttes med freden i Lübeck.

Danmark og Sverige velger Eriks nevø til konge1440 - 1441

Kristian II til krig mot Sverige for å ta makten1517

Freden i Brömsebro1541

Den nordiske syvårskrigen1563 - 1570

Kalmarkrigen1611 - 1613

Keiserkrigen1625 - 1629

mellom Danmark-Norge og Sverige

Norge taper Jemtland og Herjedalen til Sverige, Hannibalfeiden er over.

Sverige angrep i 1700 Sjælland, men krigen ble og avsluttet samme åretmed disse følgene:

Danmark-Norge anerkjenner Holstein-Gottop eller det gottorpskehertugdømmets selvstendighet.

Danmark-Norge betaler 260 000 rigsdaler i krigskadeserstatning tilHolstein-Gottop.

Danmark-Norge lovet å ikke støtte Sveriges fiender.Holstein-Gottorp får rett til å holde egne tropper, men ikke mer enn 6

000 fremmede soldater i sin tjeneste.

(Wikipedia)

Fredsavtalen i 1720 gjenopprettet stabilitet i Norden, og slik ble detværende ut 1700-tallet, hvilket var en kilde til sterk vekst innen handel ogmer i Norge.

Etter åpne kamper mellom norske og svenske styrker blir Karl XII skutt påFredriksten festning.

Mellom Danmark-Norge og Sverige

Flåten lå i København, men britene angrep, satte byen i brann og tokstørsteparten av flåten. Danmark-Norge hadde ikke annet valg enn å gåinn i krigen på Frankrikes side. Dette valget skulle senere bli grunnen tilat Danmark taper Norge til Sverige, som var alliert med britene.

Prins Kristian August er norsk hærsjef. han blir i 1809 valgt til svensktronfølger.

Da de allierte styrkene snudde våpnene mot Paris for å gjøre en slutt påden franske hæren skulle egentlig Karl Johans felttog ledes dit og delta ikampen om byen, men Karl Johan var usikker på om de allierte kom til åholde løftet sitt om å gi Norge til Sverige som belønning når de haddeseiret over Napoleon. Derfor vridde han sine soldater nordover, retningKøbenhavn, for å presse danskekongen Fredrik VI til å gi fra seg Norge.

... og med det starter det norske arbeidet for å bli et selvstendig land.

Stattholder Sehested organiserer den norskehæren1643

Hannibalfeiden1643 - 1645

Freden i Brömsebro1645

Kong Gustav-krigene1657 - 1660

Traventhal-freden mellom Sverige og Danmark-Norge1700

Danmark-Norge i Den store nordiske krigen1709 - 1720

Karl XII invaderer Østlandet, men trekker seg utigjen1716

Karl XII omringer Fredrikshald og faller1718

Danmark-Norge blir nesten innblandet isyvårskrigen1762

Tyttebærkrigen1788

Britene stjeler den dansk-norske flåten1807

Krig på land mellom Norge og Sverige1808

Fred med Sverige1809

Karl Johan angriper Danmark fra sør1813

Kielfreden, Danmark avstår Norge til Sverige1814

Økonomi og næring

Tienden ble betalt i forhold til kornproduksjonen, så når inntektene tilbispedømmene fra tienden folket måtte betale sank tyder det på enminking av åkerarealet (gårder ble lagt øde, men det skjedde ogsåomlegginger i jordbruket som ga mindre produksjon). Den fortsatte å falleut mot 1500-tallet.

Jordprisene sank fordi når leilendingene på et jordområde døde eller fantseg egne gårder der de slapp å betale landskyld, ville eieren av jordende før bodde på og betalte landskyld for miste mye inntekter. Han villeda prøve å selge jorda lettest mulig til andre, men få andre vil investere ijord de ikke tjener landskyld på. Da faller jordprisene. Samtidig målandskyldprisene presses enda kraftigere (ned 75-80 %) for at eierne avjorden skal ha en sjanse til å beholde sine leilendinger.

Det hele har med avkastning på kapital å gjøre, der jorda til eieren erkapitalen, og han ønsker å ha størst, for ikke å si noe i det hele tatt,fortjeneste på den.

Dette kom av nedgang i verdien på jord etter svartedauden, da det blemye ledig jord for det relativt lave antallet mennesker som var igjen.Nedgangen fortsatte noe svakere videre frem inn på første halvdel av1500-tallet, som tyder på en varig befolkningsnedgang frem mot omkring1500.

(Landskyld er den årlige avgiften en leilending betaler til eieren avjorden/landet for å få bruke det og leve av det)

Matrikkel er en oversikt over eiendommer, hvor mye de er verdt, og detbrukes for å beregne det vi i dag ville kalt eiendomsskatt.

En "koppskatt", altså en fast skatt på hver innbygger over 12 år (kopp =kopf = "hode" på tysk, altså en hodeskatt). Summen er den samme foralle, uansett velstand eller sosial klasse. Dette skapte stor misnøye ogledet frem mot flere oppstandelser. Skatten ble innført for å betale nedstatsgjeld.

71 000 bruk i drift1300

Halvering av tienden1350 - 1400

Jordprisene omtrent halvert1350 - 1450

Landskyld ned med 75-80 %1350 - 1450

Hansaens privilegier i Norge stadfestes1398

23 000 - 24 000 bruk i driftApprox. 1515

Norsk tollvesen1632

Norsk matrikkel1665 - 1669

Sagbruksprivilegiene innført1688

Jernmonopolet1730 - 1797

Kornmonopolet1735 - 1788

Uår og epidemier over hele landet, mange døde1742

Ekstraskatt innført1762

Strilekrigen og annen motstand motekstraskatten1765

Væpnede nøytralitetsforbund, avtaler mellom nordeuropeiske land på1600- og 1700-tallet for å beskytte den nøytrale handel til sjøs, i førsterekke rettet mot britisk kapervirksomhet. Det første ble inngått 1691 ogfornyet 1693, det annet 1756, begge mellom Danmark-Norge og Sverige.Det tredje av 1780, som er det mest kjente, omfattet Danmark-Norge,Sverige, Preussen og Russland. (store norske leksikon)

Første kjøpstad ble opprettet i Nord-Norge, samtidig som handelen i riketble liberalisert.

Fri konkurranse utland vs. innland. Innenlands produsenter måttekonkurrere fritt med utenlandske.

Lisensfarten letter tilstanden til skipsfarten og utenrikshandelen ved atdet kommer på plass lisenser fra britisk side for norske skip til å drivehandel med Storbritannia, til tross for at de to rikene egentlig er i krig. Fra1807 har det ikke foregått stor handel mellom Norge og Storbritannia, ogdet rammet skipsfarten hardt. Det blir stopp i lisensfarten fra 1812 igjen.

Politikk og styring

På starten av 1300-tallet overtok lenssystemet og lensherrene forsysslene og syslemennene, som var kongens øverste embetsmann i etområde. I 1662 ble lensvesenet endret til amtinndelingen som vi har i dagogså, bare at i dag kaller vi det fylker. Lensherren ble amtmann. Amtenefikk et rent embetsmannsstyre, der ikke noen styrte med sin rikdom, menvar ansatt av kongen.

Når Håkon Magnusson døde gikk Norge inn i en personalunion medSverige. Grunnen er at Håkon Magnusson fikk ett barn, en datter vednavn Ingebjørg Håkonsdatter, og hun giftet seg med Erik Magnusson avSödermanland. De to fikk sammen Magnus Eriksson, som i 1319 ble valgttil konge av Norge og litt senere samme år konge av Sverige når kongHåkon i Norge døde uten direkte mannlige arvinger.

"I 1319 ble Magnus tre år gammel valgt til konge av Norge. Etter at enunionstraktat hadde blitt inngått mellom de to rikene Norge og Sverige,ble han den 8. juli samme år også hyllet som konge av Sverige."(Wikipedia)

... hos dronning Margrete og det nordiske aristokratiet

Margrete, Håkon 6.s enke, samlet nordiske stormenn i Kalmar i Sverigesommeren 1397, fikk valgt sin svigerdattersønn Erik til konge i de trerikene og etablerte Kalmarunionen, omtalt som en "evig union".

Uår og epidemier i det meste av Norge, mangedøde1773

Væpna nøytralitetsforbund med Sverige1780

Handel liberalisert1789

Slutt på merkantilisme1797

Uår og epidemier rammer Østlandet og Nord-Norge1809

Lisensfart1810 - 1812

Uår over det meste av landet1812

Kornmangel og bondeopprør i mange byer1813

LensvesenetApprox. 1307 - 1662

Personalunion med Sverige28 juni 1319

Statsstyringen flyttes til Danmark1338

Unionstanken utkrystalliserer seg1376 - 1380

Møte for å etablere Kalmarunionen1397

... til resten av unionen, og leder til Erik av Pommerns fall. Etter dette haren lengre fred mellom landene blitt ustabilisert, og Sverige sees på somen mindre lojal part i unionen etter dette frem til de endelig brøt ut i 1523.

... med fulle kongelige rettigheter og fullmakter, og blir landets fremsteverdslige stormann i september 1349.

Dette var får å forsikre den skotske kongen om at han skulle fåmedgiftebetalingen fra når kong Kristians datter giftet seg med han. Detvar slik at det skulle følge en stor sum penger med datteren når hun gikktil Skotland. Dette ble derimot aldri faktisk betalt ned, og skottene harbeholdt Shetland og Orknøyene til den dag i dag.

I motstand mot at kong Hans satte inn danske menn som lensherrer iNorge - stikk i strid med hva håndfestningen tillot. Knut Alvsson gjordeopprør og fikk med seg både bønder og adelige, som var misfornøydemed de styrendes fremferd. Knut ønsket videre å si opp unionen medDanmark, og etablere en med bare Sverige. Bøndene var enige, menvåren 1502 dro den danske tronfølgeren Kristian (senere Kristian II) tilNorge med en hær for å skape kontroll. Knut fikk en enighet om å til sluttgå i forhandlinger, men der ble han slått i hjel. Etter det døde opprørethen i Norge, selv om det fortsatte i Sverige.

For å legitimere drapet på Knut ble han i august (drapet skjedde tidligerepå sommeren) dømt for landsforræderi og brudd på leide (bortreisefrihet).I 1504 kom det til våpenhvile mellom Kristians styrker og de svenske ognorske opprørerne, og i 1506 blir Kristian kongens stedfortreder i Norge.Han intensiverte etter det kongens kontroll over Norge, og økte kongensinteresse for landet.

... mot domkapitlenes vilje (Domkapitel eller kapitél (lat: capitulumecclesiae cathedralis) er eller var en forsamling av prestene som varknyttet til en domkirke og var domkirkens styrende organ (Wikipedia)).

Ved det tidspunkt kong Hans dør.

Kongen fikk store friheter til å innsette personer i alt av statsstyring, hansentraliserer styret i Norge og Danmark, tar full kontroll over kirken, gjørborgerskapet til den statsbærende standen og skyver adelen ut (selv omhåndfestningen stadfester deres politiske og styrker de økonomiskerettighetene), avslutter bruk av riksrådet (selv om rådet på papiret besto),setter heller to dansker til å styre hver sin del av Norge, innfører sterkeskatter som utarmer bøndene og rammer også borgerskapet hardt, samtat han knekker sammen kirkens maktposisjon i samfunnet ved åundergrave deres skattefrihet og handelsinteresser og begrenser deresrett til jurisdiksjon. Han går til krig for å ta over Sverige for fullt i 1517, ogvinner dem i 1520. Han ble kronet som konge av Sverige i november,festet tre dager og så gjennomførte en massakre uten like, der hanslaktet ned nært hundre svenske biskoper, adelsmenn,stockholmsborgere og sveinene og tjenerne deres i det som er blitt kaltStockholms blodbad, fordi det var en sjanse for at de kunne stå i veienfor hans svenske regjering. Etter dette maktet Gustav Vasa (som haddeto familiemedlemmer som ble henrettet) å jage Kristian fra landet og tamakten. Danskene jaget han videre i 1523, og velger hans onkel til kongei stede.

... og forkaster sin støtte til Kristian II. Nå skal adelen få en bedre plassigjen, og len kan kun gis til innfødte eller inngiftede norske menn.

Ankommer Oslo for å beskytte katolisismen mot lutherske fremstøt frakong Fredrik I. Dette gjør han på ordre fra keiser Karl V, som igjen er blittbedt om assistanse av erkebiskop Olav Engelbrektsson.

Opprør sprer seg fra Sverige1434

Sigurd Jonsson blir drottsete i Norge1439

Kongen pantsetter Shetlandsøyene ogOrknøyene1469

Knut Alvssons opprør1501 - 1504

Kong Hans gjør en dansk mann til biskop i Oslo1505

Norge er pasifisert og i hendene påkongemakten1513

Kristian II starter terrorvelde22 juli 1513

Riksrådet samles om håndfestning for kongFredrik I1524

Kristian II returnerer for å beskytte katolisismen10 november 1531

I oktober 1536 undertegnet Kristian 3. den danske håndfestning(dokument som må undertegnes for å bli konge - det er som enregjeringserklæring, på mange måter), som blant annet bestemte atNorge verken skulle være eller kalles et eget kongerike, men ligge underDanmarks krone på linje med de danske landskapene (dette kunnegjøres fordi Norge til nå hadde inngått i en personalunion med Danmark,etter at Sverige gikk ut og brøt Kalmarunionen i 1523. Det var ikke slik atDanmark hadde interne stridigheter og når det ble fred valgte de ettilfeldig land som de erklærte som sitt...).

Sorenskriver er en offentlig embetsmann og betegnelsen på en dommersom er øverste administrative leder av en domstol i første instans.- Wikipedia

Kongen tar eneveldemakt og blir hyllet i Norge. Hyllesten var genuin:Bønder og embetsmenn fra hele Norge kommer sammen og overgirstatens suverenitet fra folket til kongen (tanken var at suvereniteten til enstat lå i dets folk, og kun de kunne gi den fra seg, noe bønder og flererepresentanter for folket gjorde på dette møtet. Da var suvereniteten tilNorge kun regulert av kongen selv - med andre ord var det etablert etenevelde). Det er i sammenheng med dette at embetsmennene ogbøndene som møttes på Eidsvoll våren 1814 kunne møtes og gripesuvereniteten over Norge og "fange" den gjennom Grunnloven 17. mai:Suvereniteten til et folk og et land kunne gis av folket til kongen, ogkongen kunne gi suvereniteten tilbake til folket, men han kunne ikkeunder noen omstendigheter gi suvereniteten over folket til en annenkonge (situasjonen er annerledes enn når makten overføres gjennomarv). Folket kan motta suvereniteten og så gi den til en annen konge,men kongene kan ikke gi den til hverandre. I Kielfreden fra 14. januar 1814ble derimot nettopp det forsøkt: Danskekongen ga suvereniteten overNorge direkte til Karl Johan. Det norske folk mente derimot at idetdanskekongen ga slipp på suvereniteten falt den tilbake til det norskefolk - det vil suvereniteten alltid gjøre om monarken som holder den girslipp på den, for det er den eneste mulige veien suvereniteten kan flytteseg: Fra konge til folk og vice versa.

Med det kunne den danske kronprinsen Kristian Fredrik (Kristian VIII, somhan senere ble hetende når han tok over tronen i Danmark i 1839) i 1814råde nordmennene til å benytte sjansen mens Karl Johan kjempet sinekamper i Paris. Om nordmennenes forsøk endte i suksess kunne KristianFredrik la seg velge til konge, og med det muligens i lengden føre Norgeog Danmark sammen i en ny union når han skulle arve makten i Danmarkfra sin far Fredrik VI (hvilket han gjorde, i 1839).

Norge blir en del av Danmark1536

Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter, Norgehar falt1537

Stattholderembetet opprettet1572

Sorenskriverembetet opprettet1591

Kristian 4.s norske lov1604

Hannibal Sehested ble norsk stattholder1642

Hannibal Sehested avsettes som norskstattholder1651

Dansk stendermøte gir kongen arverett1660

Enevelde1661 - 1814

Ulrik Fredrik Gyldenløve blir stattholder1664

Det er denne lovsamlingen som fortsatt brukes, teknisk sett. De flestelovene er endret, skrevet om, revidert og mer siden 1687, men det harikke siden dette året blitt innført en samlet, ny norsk lovsamling. Det harbare vært endringer og oppdateringer av den som Kristian V fikk skrevetpå 1600-tallet. Derfor står det på de røde tykke bøkene som selges i dag"Norges lover 1687-2016".

Forordninger/påbud som tok sikte på å motvirke en utbytting av bøndene,særlig i en forordning av 1684. Det er usikkert hvor virksomme slikepåbud var; de hadde mest brodd mot private godseiere og kjøpmenn, ogamtmannsinstruksen 1685 oppmuntret enkelte embetsmenn som varurolige over bøndenes vanskelige livsvilkår, til å føre bedre kontroll medkjøpmennenes behandling av allmuen. Men samme år gav kongen etterfor en motoffensiv fra godseiere i Norge, slik at de bondevennligebestemmelsene fra 1684 ble svekket.

(Store norske leksikon)

Slottsloven på Akershus, kommisjon nedsatt 1704 med rådgivende ogutøvende myndighet til å styre Norge innenfor rammen av gjeldendelover og vedtekter. Instruksen for Slottsloven på Akershus ble gitt 16.februar 1704, åpnet av Frederik 4 11. juni samme år. Visestattholderen varformann, ved sin side hadde han 4 medlemmer. Slottsloven var formelt ifunksjon til 1721, men fikk liten betydning.

(Store norske leksikon)

Han ble til slutt styrtet i 1772

... i Aust-Agder og Telemark. Kristian Lofthus fra Lillesand la 8. juni fremfem punkter for kongen i Danmark der han klagde på embetsmennenesog kjøpmennenes oppførsel mot allmennheten. Dette ledet mot enstorstilt protest mot autoritetene. Han ble arrestert i 1787, og først i 1799var anken ferdigbehandlet i Høyesterett. Det fikk kun en symbolskbetydning, for Lofthus døde i fangenskap to år tidligere.

Endte med at Hans Nielsen Hauge ble fengslet i 1804. han ble sluttet friigjen høsten 1814, men da var han såpass ødelagt at han ikke var i standtil å ta bevegelsen videre. Heldig vis for han hadde haugerørsla innenden tid fått styrke nok til å leve videre på egen hånd.

... blir første instans for sivile saker i alle norske tinglag

Herman Wedel Jarlsberg organiserer Selskabet for Norges Vel.

Sosialt/befolkning

Kristian Vs norske lov1687

Stattholder Gyldenløves bondevenneligeforordninger1688

Slottsloven1704

Grensetraktat mellom Norge og Sverige1751

Johann Friedrich Struensee er reell makthaver1771 - 1772

Kristian Lofthus leder opprør1786 - 1787

Haugerørsla1796 - 1804

Forlikskommisjoner1797

Regjeringskommisjonen i Kristiania1807 - 1810

Selskabet for Norges Vel1810

Kristian Fredrik til Norge som stattholder1813

Grunnloven17 mai 1814

~500 000 innbyggere1340

Etter 1855 gikk antallet husmenn tilbake, primært av disse grunnene: - Teknologisk utvikling i landbruket gjorde det mindre nødvendig medarbeidskraften- Flere fikk i mulighet å kjøpe plassen sin og drive den som et småbruk- Flere flyttet enten mot byene eller ut av landet (Amerika), der det varlettere å få seg levebrød

1664-65

Husmannsforordningene av 1750 og 1752 definerte husmennene som ensosial gruppe som var underlagt og som sto i tjeneste til bøndene.Liknende regler ble bestemt for tjenestefolk i 1754.

1786-1787

Alle innbyggerne i landet navnføres, slik at en ikke bare vet hvor mangedet lever i landet, men mer spesifikt hvem de er.

Kultur og kunnskap

i løpet av senmiddelalderen muliggjorde flerstemt musikk i kirkene

Kirkeordinans, kirkeordning for den dansk-norske kirke etterreformasjonen, utstedt på latin 2. sept. 1537. Den var utarbeidet av dedanske reformatorer og forelagt J. Bugenhagen og Luther tilgodkjenning; 1539 kom en dansk utgave. Da ikke alle bestemmelserpasset for norske forhold, utarbeidet de norske superintendenter 1604 etutkast til en norsk kirkeordinans, som ble bearbeidet i København oggjort mest mulig konform med den danske kirkeordinans innen den bleautorisert 1607 som kirkeordinans for Norge.

Store Norske Leksikon

Pestepidemier1349 - Approx. 1700

~200 000 innbyggere1500

HusmannsvesenetApprox. 1599 - 1855

Norske menn blir registrert i manntall1664

Norske menn blir registrert i manntall1701

Fattigstell opprettes i Akershus stift1741

Husmenn blir definert sosial gruppe1750

Første folketelling i den oldenborgske staten1769

Sosial uro1786

Første folketelling på navn i Norge1801

Noteskrift kom til NorgeApprox. 1450

Reformasjonen innføres1536

Kirkeordinansen kunngjøres i Norge1539

Den norske kirkeordinansen lanseres1607

Kirkene solgt til private1723

Konfirmasjon blir obligatorisk1736

"Intelligenssedlene"

Allmennskole innføres1739 - 1741

Første norske avis1763

Det Kongelige Frederiks Universitet1811