NYHETER

624 Tidsskr Nor Legeforen nr. 6, 2013; 133

Doktoravhandlinger. Se oversikt side 685Tips oss om spennende avhandlinger: tidsskriftet@legeforeningen.no

Nyheter

Enkle tiltak kan redde nyfødteOpplæring av helsepersonell til å stimulere og maske/bag-ventilere

nyfødte i forbindelse med fødsel kan redusere nyfødtdødeligheten

med mer enn 40 %.

På verdensbasis dør hvert år ca. 8 millionerbarn under fem år, de fleste i ressursfattigeland. Av disse er ca. 3,5 millioner nyfødte.

– Enkle tiltak i forbindelse med fødselkan redde mange liv. Skal tiltakene ha effektpå global barnedødelighet, må de være«lavteknologiske» og billige, slik at de kaniverksettes hvor som helst i verden: Overvå-king av fosterlyd med økt bruk av jordmor-stetoskop vil fange opp utsatte barn somtrenger hjelp, og hvis den nyfødte ikke pus-ter selv, vil rask stimulering og eventueltmaske/bag-ventilering redde de fleste, sierHege Langli Ersdal.

Hun har sett på data fra 1 0271 fødsler vedet sykehus i Tanzania, hvor trente assistenterhar observert og registrert alle fødsler siden2009.

– Data viser at 16 % av de nyfødte ikkebegynte å puste selv. Nesten halvparten avdem trengte kortvarig maske/bag-ventile-ring i tillegg til stimulering før de startet åpuste. Dette må skje raskt: For hvert halve

minutt som går etter fødsel uten at barnetpuster selv eller noen puster for barnet, økersannsynligheten for død eller sykelighetmed 16 %, sier Ersdal.

– Våre studier fra Tanzania viser at enkelsimuleringsbasert kursing – «Helping Ba-bies Breathe» – HBB – har ført til at nyfødt-dødelighet de første 24 timene nå er redusertmed 47 %, og andel «dødfødsler» er redusertmed 24 %. Den nylig publiserte studien fraåtte sykehus i Tanzania viser at antall sped-barn som dør i forbindelse med fødsel, nes-ten halveres – fra 1,7 % til 0,9 % – når helse-personell er opplært etter HBB-programmetog bruker teknikkene. Dette simulerings-opplegget kan virkelig bidra til å reduserenyfødtdødeligheten. Helsepersonell verdenover bør kurses hvis tusenårsmålet skal nås,sier Ersdal.

Anne Forus

anne.forus@hotmail.comTidsskriftet

Disputas

Hege Langli Ersdal disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i Oslo 21.11. 2012. Tittel på avhandlingen er Appropriate interventions to reduce perinatal mortality and morbidity in low-resourced settings. Fetal heart rate assessments and basic actions at birth.

Infeksjoner i kunstige hofteleddMange nordmenn får satt inn en hofteprotese til erstatning for et slitt

eller ødelagt hofteledd. Infeksjoner rundt disse protesene er blitt et

økende problem.

Hvert år får vel 11 000 nordmenn satt inn enhofteprotese, et kunstig hofteledd, oftestsom en følge av slitasjegikt, leddgikt ellerlårhalsbrudd. De aller fleste får mindresmerter og bedre funksjon etter operasjonen,men noen få pasienter får alvorlige kompli-kasjoner. En slik alvorlig komplikasjon erinfeksjon rundt protesen.

– Målet med dette doktorgradsarbeidet varå studere endringer i forekomsten av slikeproteseinfeksjoner, hvilke pasienter som ermest utsatt for å få infeksjon, hva som er risi-kofaktorer, og hvilke tiltak som kan beskyttemot slike infeksjoner, sier Håvard Dale, spe-sialist i ortopedisk kirurgi på Ortopedisk kli-nikk ved Haukeland universitetssykehus.

Studien omfattet hofteprotesepasientersom i perioden 1987–2011 er blitt registrert iNasjonalt register for leddproteser, Nasjonalthoftebruddregister, Norsk overvåkingssystemfor antibiotikabruk og helsetjenesteassosierteinfeksjoner (NOIS), Norsk pasientregisterog/eller den nordiske leddproteseregister-foreningen (NARA).

Tre prosent av pasientene fikk en ellerannen form for sårinfeksjon etter hoftepro-teseoperasjonen, mens knapt én prosent avpasientene ble operert på nytt på grunn avinfeksjon rundt protesen.

– Til tross for mange forebyggende tiltaksynes infeksjonsforekomsten i kunstige hof-teledd å øke. I dag er det over tre ganger såhøy fare for at pasienten må reopereres pågrunn av proteseinfeksjon som tidlig på1990-tallet. Forklaringen på denne økningenkan være at bakteriene som gir infeksjon, erblitt mer motstandsdyktige mot forebyg-gende tiltak. Grunnen kan også være at flereav pasientene som nå får proteser, har syk-dommer som øker risikoen for infeksjon.Noe av årsaken kan også være at legene erblitt flinkere til å påvise og rapportere infek-sjoner, avslutter Dale.

Tone Bergset

tone.bergset@legeforeningen.noTidsskriftet

Disputas

Håvard Dale disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 8.2.2013 med avhand-lingen Infection after primary hip arthroplasty; epidemiology, time trends and risk factors in data from national health registers.

Hege Langli Ersdal. Foto Kjetil Alsvik

Håvard Dale. Foto Anne Sidsel Herdlevær