EPJ og andre teknologier ved sykehus - brukere og deres praksis - 3 case og betraktninger

SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 1


EPJ og andre teknologier ved sykehus - brukere og deres praksis - 3 case og

betraktninger

Gro Underland– Stipendiat i sosiologi, Kvalis NTNU– Også sykepleier

Aksel Hagen Tjora– Førsteamanuensis i sosiologi NTNU– Også sivilingeniør (data/organisasjon)

Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK)


Utgangspunkt: empirisk forskning i sykehus

• Observasjonsstudier– Kommunikasjon, dokumentasjon og informasjon ved en kirurgisk

sengepost– Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK)

• Kartlegging– Praksis og bruk av teknologi ved norske kommunikasjonssentraler– Kunnskaper om datamaskiner etc i sykehus

• Intervjuer i sykehus– Strategier, meninger, tolkninger (“hvorfor gjør man dette?”)


Struktur

• Case 1: Kunnskapsformidling og bruk av EPJ på en sykehuspost

• Case 2: Praksis og bruk av teknologi i AMK-sentraler

• Case 3: JetRek Utvikling av bærbart rekvisisjonssystem

• Forholdet mellom idealer og realiteter (et metodisk poeng)


Kunnskapsformidling på en sykehuspost

• Hvordan formidles medisinsk kunnskap

• Mellom hvilke profesjoner

• Papirjournal som kunnskapsbank

• Hvordan EPR fungerer i dag


Hvordan formidles kunnskap?

• Formelt• Skriftlig

• Muntlig

• Uformelt• Skriftlig

• Muntlig

• Ad hoc


Hvem dokumenterer i EPR?

• Alle profesjoner som er i kontakt med pasienter skal dokumenter i EPR

• Fysioterapeuter, sosionomer…..

• Leger

• Sykepleiere


Fysioterapeut

”…det skal hele tiden være synliggjort at vi har vært hos pasienten. Det handler jo om pasientens sin sikkerhet, og også om vår sikkerhet og da selvfølgelig. Og det kan ha interesse for andre faggrupper at vi har vært der. …..vi kommuniserer med de andre fysioterapeutene på det her viset også…”


Hvorfor er legene fornøyd med EPR?

• ”Det til enhver tid å ha informasjon tilgjengelig, at alt er til stede for å se hva som er skjedd med pasientene”

• Vitenskapelig tradisjon

• Sammenligne og kontrollere resultatene


Hvorfor bruker ikke legene EPR?

• Journalnotatene er ufullstendige og mangelfulle• Ting må skje raskt og effektivt• Synes EPR går for tregt • ”Det tar for lang tid å logge seg inn på en pasient”• ”Kan ikke dømme et system som ikke er ferdig”


Hvorfor bruker ikke sykepleierene EPR?

• Deres dokumentasjon er nettopp implementert• ”Har ikke bruk for journalen”• ”Hvis jeg bruker den så er jeg legens assistant”• ”Jeg får nok informasjon på andre måter”• De har lite kunnskap om bruk av datamaskiner


Thomas Lie: ”I hvilken grad har du behov for opplæring i bruk av

PC?”


Hva skal til for at EPR skal fungere?

• Informasjon om hvordan EPR fungerer og hensikten

• Kunnskap om hvordan EPR vil støtte deres arbeid• At EPR er kontinuerlig oppdatert• At EPR er enkel i bruk• Profesjonene ser fordelene i sitt daglige praksis


Akutt-medisinsk kommuni-

kasjon

• Plassert på sykehus (43)• Bemannet av 2-3

operatører– 1-2 sykepleiere– 1-2 ambulanse-

koordinatorer (EMT)– by two or three operators,

one or two nurses and one or two ambulance coordinators (EMTs)

• Koordinerer ambulanser og andre akutt-medisinske enheter

QuickTime™ and aSorenson Video 3 decompressorare needed to see this picture.


desk

shelf

tableme, observing

AMK-nurse1

ambulancecoordinator

windows towards ambulance entrance

door

AMK-nurse2

maps on the walls

chair

extrachair

patient data pc

ambulance status screen

fax

digitalised map

address log for callers console for hospital internal heart alarmmaps, indexes, manuals, phone lists, etc

books


Tekniske innretninger

i bruk

computerised radio operation

air ambulance radio

AMIS (acute medical information system)

digital sound log

video surveillance

mobile phones

patient administration systems (PAS)

electronic patient record (EPR) systems

office and internet/i ntranet PCs

digitalised maps

databases

fire alarm systems

electronic mail

forest surveillance radio

calling systems

geographical positioning systems (GPS)

telefax

computerised ECG transmission systems (fromambulance)

photo copiers

telephone switchboard units

computerised ambulance status systems

resource surveillance systems

emergency documenting systems.



Verktøy

• Nyttig for å løse et begrenset sett av oppgaver

• I beste fall: med en intuitiv tilnærming– Oppmerksomhet på oppgaven og ikke på

verktøyet som brukes– Evne til å bruke ulike verktøy til samme

oppgave


Oppmerksomhet (1)

• Systemoppmerksomhet: Oppmerksomhet på systemet/teknologien man anvender for å utføre en oppgave (tradisjonelt kan man si at dette vil f.eks. være oppmerksomhet om administrative rutiner, budsjetter, og teknisk infrastruktur).

• Oppgaveoppmerksomhet: Oppmerksomhet på selve oppgaven man skal utføre (som av og til kan kreve all oppmerksomhet).


Oppmerksomhet (2)• Generell oppmerksomhet: Oppmerksomhet

om alle pågående aksjoner i AMK-sentralen, hva kolleger gjør, hvilke ressurser som er tilgjengelige til enhver tid, hvilke aksjoner som nylig er avsluttet, hvilke ikke-akutte aksjoner som står på venting eller er bestilt til fastsatt tidspunkt, etc.

• Fokusert oppmerksomhet: Oppmerksomhetpå den individuelle arbeidsoppgave


deltakelse

• “multiple, interagerende deltakelsesrammer” (Suchman,1996:57)

• “perifer deltakelse“ (Lave and Wenger, 1991)

• “sosialt distribuert kognisjon” (Hutchins, 1988; 1995; Hutchins and Klausen, 1996; Star, 1996; Raeithel, 1996)


Oppmerksomhet (3)

Oppgave-oppmerksomhet

System-oppmerksomhet

Fokusert oppmerksomhet

Å gjøre en enkelt oppgave (et mattestykke)

Å få et word-dokument til å se

pent ut

Generell oppmerksomhet

Å samarbeide i AMK-sentraler

jazzimprovisasjon

Å få mange ulike systemer til å henge

sammen (integrering)


AMIS

”Det er mer fokus på å fikse AMIS enn på det medisinske veiledningsarbeidet. Dessuten er dokumentasjonen betydelig mindre nå enn før, det er mye avkryssing og dette er ikke nødvendigvis så nyttig dokumentasjon, de åpne feltene i AMIS brukes i for liten grad. AMIS- intensjonen er at man skal lettere kunne hente ut statistikker, og ikke egentlig [øke] brukervennligheten ved sentralen. Likevel ser man at det letter kommunikasjonen mellom koordinator og sykepleier. Det er også mange ulike interesser knyttet til AMIS: Ambulansesjefen vil at sykepleiere f.eks. skal føre km kjørt for ambulansene slik at han kan kontrollere dette. Lydloggen vil kunne brukes til dokumentasjon på ganske mye, men den er for tiden ikke oppe på sambandet, bare telefonlinjene” (sykepleier, obs-A notat).


Synlighet og deltakelse

• Deling av informasjon

• “multiple, interagerende deltakelsesrammer” (Suchman,1996:57)

• “perifer deltakelse“ (Lave and Wenger, 1991)

• “sosialt distribuert kognisjon” (Hutchins, 1988; 1995; Hutchins and Klausen, 1996; Star, 1996; Raeithel, 1996)


display I


display II







Case 3: JetRek (Aker sykehus)


Mine oppgaver - andres oppgaver

• ”For meg ligger det begrensninger i JetRek. JetRek innebærer jo at vi må fylle ut alt, også opplysninger som jeg mener de som mottar blankettene ikke trenger. Det vil si at JetRek begrenser våre arbeidsmuligheter, og ikke gir oss flere arbeidsmuligheter. Selv om det blir mer leselig når vi skriver på JetRek og ikke for hånd, er det litt dumt at vi ikke lenger kan sende rekvisisjonene ned til arbeidsstua, slik at de blir skrevet der.” (Lege)


JetRek ”stjeler tid” (fra hvem?)

”Jeg var skeptisk til JetRek i begynnelsen. Det er jo lettere å benytte seg av postsekretæren til rekvireringsarbeid. Nå må jeg gjøre det meste av dette arbeidet selv, og det vil jo si at JetRek stjeler mer tid fra meg, isteden for å gi meg mer tid” (lege).


Tilvenning krever tid og vilje

”Når jeg lærte JetRek å kjenne oppdaget jeg hvilken nytte den hadde. Jeg fikk erfare at den hadde en positiv effekt. Dessuten samarbeider postsekretæren, maskinen og jeg bra. Du kan på en måte si at vi utfyller hverandre. Jeg trengte vel bare litt tid til å venne meg til en datamaskin, så jeg var kun kort tid skeptisk. Kanskje jeg rett og slett hadde litt teknologivegring? Ikke si dette til noen. He-he.” (Lege)


”Å lære gamle hunder å bjeffe”

”Det var prosjektmøter hvor flere leger ble spurt om de kunne være med. Det skjedde aldri. Det er vanskelig å lage et produkt til folk som ikke deltar med innspill og redegjørelse fra deres arbeidsrutiner. Det blir et stort savn. Ledelsen burde pushe mer på disse, jeg tror det hadde hjulpet. Da måtte de ha kommet. Likevel, det er vanskelig å få dem til å bryte opp fra sine rutiner. Det blir som å lære gamle hunder å bjeffe.” (Postsekretær)


”Det er viktig å delta, men…””Vi fikk tilbud om både opplæring og til å være med på forhånd og planlegge JetRek, og det er bra. Det gjorde de fleste av legene tror jeg, de var gira på å få oss med. Det er viktig at alle blir tatt med på råd og blir tatt alvorlig i en slik prosess. Men jeg benyttet meg aldri av det. Jeg var skeptisk til JetRek, men først og fremst, som jeg sa i sted, har jeg mange krevende oppgaver å utføre. Det er vanskelig å planlegge noe når dagene er så uforutsigbare, plutselig er det noen som skal ha tak i meg, og da er det dumt å være andre steder. Det er viktig at jeg er tilgjengelig hele tiden.” (Lege)


Medisinsk og helsefaglig arbeid

• Muntlig kommunikasjon

• Proaktivt

– Finne løsninger heller enn forklaringer

– Liten bruk av dokumentasjon (!!)

• Diskusjoner og forhandlinger

• Improvisasjon

• Fellesskap og konsensus


Et metodisk poeng

• Observasjoner (hva folk gjør)

• Intervjuer (holdninger, meninger, forventninger)

• Survey (kartlegging, utbredelse)

Documents

EPJ og andre teknologier ved sykehus - brukere og deres praksis - 3 case og betraktninger