Upload
atle-roger-mydland
View
18
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Hvordan kan vi gi dem et håp om en bedre tilværelse, en tilværelse av nyanser og farger? Ser vi muligheten, ser vi nyansene og fargene? Eller er dette bare ekkelt, skitt og vond lukt?
Citation preview
1
Seikkyl ingen idyll, men vi vil se, barn le. Skole prosjektet i Seikkyl, en slumlandsby utenfor Rangoon i Burma
Landsbyen Seikkyl ligger like utenfor sentrum i Burmas inntil nylig hovedstad Rangoon. Du kan se
landsbyen i det fjerne over elva. Landsbyen har ca 20 000 mennesker, og ligger i et 200 meter smalt
flomutsatt belte langs elva. Mange av dem som bor her ætter fra den gamle slavebefolkningen fra
kollonitiden. De som har jobb, jobber i byen som bærere eller havnearbeidere.
Jeg besøkte dette området første gang i 2010. Myndighetene liker ikke at vestlige å komme dit og ser
elendigheten. Vi måtte vente på riktig tidspunkt da kysten var ”klar”.
Skittent og dystert Det var et sjokk å komme dit. Her bor folk dårligere enn jeg har sett grisene bor. Noen få kvadratmeter
bambushytter og en smal planke fra hytta til den opphøyede gangstien, som er den eneste
framkomsten i dette virvelet av skur. Å ta bilder her var ikke tilatt. Vi måtte heller ikke stoppe opp.
2
Skole prosjektet i Seikkyl, en slumlandsby utenfor Rangoon i Burma
Pastor Mang Siang Tang hadde startet et utpostarbeid
her allerede. Et hus, med faktis litt uteareal rundt
fungerte nå som huskirke og hjem. Drikkevann hadde de
ikke, men det var en stor inngjerdet dam på b aksiden av
landsbyen. Denne fungerte som drikkevann.
Hvis du lar vannet stå noen dager i en større tank vil
fargen nesten forsvinne. Vannet må allikevel kokes før
det kan drikkes, forklarer de, og jeg forstår godt.
De har skole, men skolene er ikke prioritert, og ofte er
det ingen lærere
som kommer.
Hvilken framtid
kan menneskene
her se for seg?
Fortvilelsen tok
meg, de mangler
jo alt. Sorpe og
gjørme med alle
dets insekter og
sykdommer: til og
med drømmen er
utenkelig. Hvilken
framtid har barna
her?
Ingeniøren i meg
prøvde febrlisk å
finne løsninger: vann, ja de må ha vann, så blir det bedre.
Her er grunnvannet sannsynligvis salt og forurenset. Det
kan renses. Men det vil kreve strøm. Strømutgifter kan
de ikke dekke...
Rent vann til 20 000 mennesker, det er en stor
utfordring!!!
Teknisk er det mulig, men økonomisk vil det
sannsynligvis bare bli en drøm som jeg har hatt, og som ingen av dem har turt å dvele med.
Vi legger dette på bønnehylla. Gud kjenner deres behov.
3
Skole prosjektet i Seikkyl, en slumlandsby utenfor Rangoon i Burma
Hvordan kan vi gi dem en opplevelse av å tilhøre menneskeheten og Guds skaperverk? Hvordan kan vi gi dem et håp om en bedre tilværelse, en tilvørelse av nyanser og farger? Ser vi muligheten,
ser vi nyanser og fargene? Eller er dette bare ekkelt, skitt og vond lukt?
Hva ser du?
Forskjellen er øynene som ser og even til å gjøre det
en ser.
Sammen med meg var det også en ung mann,
Samuel. Det var hans første tur til dette stedet. Hva
som skjer og ikke skjer, hva som blir sagt av hvem,
er ikke godt å huske i ettertid. Men vi snakket om å
gi landsbyen noe som kunne gi håp, et lite lys.
Jeg reiste hjem igjen. Tenk om vi kunne ha to lærere
her som kunne undervise på dagtid og være
miljøarbeidere på kveldstid? Ville ikke det bli et lite
lys i den ellers så mørke tilværelsen? Noen som kunne gi et bitte lite lys i en mørk hverdag....
Det var akkurat dette som ble lagt ned i den unge Samuel på turen. Samuel og Liang var forlovet, men fikk en
brann for disse menneskene. Samuel har nå bodd i Seikykl i 3 måneder. Vi har lovet støtte for dem det første
halve året.
Samule var bygningsmann, Liang studerer fortsatt økonomi og har ett år igjen på sin bachelor grad.
Jeg spurte dem hvorfor de ville flytte ut dit? - Jo, det begynte med den turen vi var på sammen. Da pastor
Mang Siang senere spurte om de kunne tenke seg dette var det allerede avgjort. De følte begge en enorm
fred. Allerede nå ser de at barna lykkes, det er et glimt av håp i øynene. Hver dag, morgen før vanlig skole og
om kvelden etter skolen, samles ca 5o barn. De får leksehjelp og spesial undervisning i engelsk og mattematik.
Barna er delt inn i grupper som kommer til fast oppsatte tider: 7.30-8.30 og 14.30-20.00. På lørdagene er det
søndagskole, og på søndagene gudstjeneste.
Allerede nå ser de at dette arbeidet skulle vært utvidet; vi må til de andre områdene i denne landsbyen også!
Og så skulle de så gjerne hjulpet de voksne i gang med noe arbeid, og spør om ikke mickrofinans kunne vært
noe?