Embed Size (px)
DESCRIPTION
Av Oxford Research for Innovasjon Norge
Citation preview
Spira lyt få gro
Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010
Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalue-ringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet Forside- og baksidebilde: http://www.shutterstock.com/pic.mhtml?id=198302030&src=id
2 © Oxford Research AS
Oxford Research:
SVERIGE FINLAND
Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 12 103 93 Stockholm Telefon: (+46) 702965449 [email protected]
NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 [email protected]
Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: +358 44 203 2083 [email protected]
DANMARK BELGIA
Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 [email protected]
Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 4 1000 Brussels Phone +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 [email protected]
© Oxford Research AS 3
Tittel: Spira lyt få gro
Undertittel: Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010
Oppdragsgiver: Innovasjon Norge
Prosjektperiode: Januar – juni 2014
Prosjektleder: Tor Borgar Hansen
Forfattere: Tor Borgar Hansen, Stine Meltevik, Bjørn Brastad, Marthe Rosenvinge Ervik og Hilde Borthen
Kort sammendrag: Sammenlignet med 2009-undersøkelsen, inneholder årets undersøkelse få eller ingen store endringer. Resultatene er svært stabile både hva angår prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling, innovasjonsadferd og faktisk innova-sjon. Det samme er tilfellet for prosjektenes bidrag bedret konkurranseevne, bed-ret lønnsomhet , bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning og økt eksport.
4 © Oxford Research AS
Forord
Oxford Research har gjennomført denne etterundersøkelsen som en del av kundeeffektundersøkelsen (KEU) for 2010. På oppdrag fra Innovasjon Norge, er bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010, intervjuet an-gående resultatene av det støttede prosjektet. Undersøkelsen er basert på svarene som bedriftene har oppgitt ca. 4 år etter mottatt støtte. De samme bedriftene ble intervjuet om deres forventning til prosjektet året etter de mottok støtten (Førundersøkelsen).
Årets etterundersøkelse viser få eller ingen store endringer sammenlignet med 2009-undersøkelsen. Vi har der-for sett nærmere på bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge i årene 2008 til 2010. Disse ble alle mer eller mindre berørt av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land, så også i Norge. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Inno-vasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanskelige perioden. For å undersøke dette nærmere, har vi gjennomført en inngående register-basert analyse av bedrifters overlevelse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, en større sannsynlighet for å overleve enn bedrifter som ikke har blitt støttet? Svaret er at Innovasjon Norge har bidratt til å gjøre bedrifter mer robuste, og dermed sørget for å gi dem en plattform for videre vekst, slik vi oppsummerte våre funn i førundersøkelsen for 2010-årgangen. Rapportens tittel, som har hentet inspirasjon fra Einar Skjæraasens dikt «Du ska itte trø i graset» fra 1954, hen-speiler på nettopp dette.
Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av senioranalytiker Tor Borgar Hansen (pro-sjektleder), senioranalytikerne Stine Meltevik og Bjørn Brastad samt analytiker Marthe Rosenvinge Ervik.
Kundeeffektundersøkelsen har en egen referansegruppe knyttet til seg. Den består av representanter for Inno-vasjon Norge og berørte departementer. Under utarbeidelsen av rapporten har det vært tett og god dialog med oppdragsgiver, primært representert ved Gry E. Monsen. Konklusjoner og vurderinger i rapporten står imidlertid for utredernes regning.
Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle bedriftene som har bidratt med informasjon og data til un-dersøkelsen.
Kristiansand, juni 2014
Harald Furre
Adm. dir.
Oxford Research AS
© Oxford Research AS 5
Leserveiledning
Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syn-tese av funnene i rapporten. Dessuten er det foretatt en vurdering av resultatene fra undersøkelsen sett i forhold til Innovasjon Norges hovedmål. Denne delen kan leses selvstendig. For lesere som vil gå mer detaljert inn i rap-porten, anbefaler vi at innlednings- og metodekapittelet leses.
Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående før tabellene/figurene. Av den grunn kan det også forekomme at tekst og tilhørende tabell er på ulike sider. I noen tilfeller har vi valgt å presentere resultater i teksten uten at det presenteres en tabell eller figur. I hovedsak praktiseres dette i tilfeller hvor vi finner svært små forskjeller i resultatene ut fra bakgrunnsvariablene som er analysert.
Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet.
Innledningsvis i hvert resultatkapittel i del 2 fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der ande-len som svarer ”Vet ikke/ikke relevant” er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike bakgrunnsvariablene, er andelen ”Vet ikke/ikke relevant” ekskludert fra analysene. I rapportens del 3 Enkelttjenester og programmer er resultatene fremstilt uten ”Vet ikke/ikke relevant”-andeler.
Variasjonen av tjenester og programmer som Innovasjon Norge forvalter og tilbyr, er stor. Fellesbetegnelsen som benyttes i denne rapporten er tjeneste og programmer. Betegnelsen «Programmer» benyttes per i dag ikke lenger av Innovasjon Norge. «Tjenester og programmer» vil imidlertid benyttes som betegnelse i denne rappor-ten, da dette var betegnelser som ble benyttet for alle typer bidrag fra Innovasjon Norge, både finansielle og ikke-finansielle til bedriftene i 2010.
Som hovedregel omtales støttemottakerne som bedrift/bedrifter. Dette kan selvsagt i mange tilfeller også være personer/etablererer. For enkelthets skyld benytter vi kun betegnelsen bedrift om støttemottakere i denne rap-porten.
6 © Oxford Research AS
Innhold
Kapittel 1. Sammendrag ................................................................................................................................................... 15
Hovedfunn fra årets undersøkelse ................................................................................................................... 15
Større overlevelsesgrad blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge? .................................... 15
Resultater fra årets undersøkelse .................................................................................................................... 15
1.3.1 Prosjekt ............................................................................................................................................................. 15
1.3.2 Uendret addisjonalitetsnivå .............................................................................................................................. 16
1.3.3 Samarbeid med noe færre enn før ................................................................................................................... 16
1.3.4 Noe lavere kompetansebidrag .......................................................................................................................... 16
1.3.5 Omtrent uendret innovasjonsbidrag ................................................................................................................. 17
1.3.6 Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft ................................................................................. 17
Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge ........................................................................... 17
1.4.1 Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet ...................................... 18
1.4.2 Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet ......................... 18
1.4.3 Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt ................ 18
1.4.4 Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger ....................... 19
1.4.5 Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver ..................................................................................................................................................... 19
Kapittel 2. Innledning og bakgrunn ................................................................................................................................. 21
Hensikten med undersøkelsen ......................................................................................................................... 21
Innovasjon Norges formål ................................................................................................................................. 22
Vår analysemodell ............................................................................................................................................ 23
Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen ............................................................................. 24
Del 1: Metode .......................................................................................................................................................................... 25
Kapittel 3. Undersøkelsesdesign .................................................................................................................................... 25
Bakgrunnsvariabler ........................................................................................................................................... 26
Populasjon ........................................................................................................................................................ 26
Utvalg ............................................................................................................................................................... 27
Datainnsamling ................................................................................................................................................. 28
3.4.1 Purrerutiner ....................................................................................................................................................... 29
Svar og frafall ................................................................................................................................................... 29
Vekting av utvalget ........................................................................................................................................... 30
Undersøkelsens styrker og svakheter .............................................................................................................. 31
3.7.1 Vurdering av datamaterialet og analyse ........................................................................................................... 32
© Oxford Research AS 7
Kapittel 4. Om prosjektene ...............................................................................................................................................33
Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt.......................................................................................................... 33
Støtte flere ganger ............................................................................................................................................ 36
Rådgivning/veiledning og oppfølging ................................................................................................................ 37
4.3.1 Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen .................................................................................40
Addisjonalitet ..................................................................................................................................................... 41
4.4.1 Addisjonalitet etter tjeneste og program............................................................................................................43
4.4.2 Addisjonalitet etter bedriftsalder ........................................................................................................................45
Søke igjen? ....................................................................................................................................................... 45
4.5.1 Søke igjen etter tjeneste og program ................................................................................................................46
Kapittel 5. Samarbeid og nettverk ...................................................................................................................................49
Nytte av nettverk ............................................................................................................................................... 52
Samarbeid etter ulike bakgrunnsvariabler......................................................................................................... 54
5.2.1 Samarbeid etter addisjonalitet...........................................................................................................................54
5.2.2 Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde....................................................................................................54
5.2.3 Samarbeid etter bedriftsalder ............................................................................................................................55
Samlet bidrag til samarbeid............................................................................................................................... 55
5.3.1 Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste ........................................................................................55
5.3.2 Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet ...................................................................................................57
5.3.3 Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde ............................................................................57
5.3.4 Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder ....................................................................................................57
Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling ......................................................................................................................59
Nytte av utviklet kompetanse ............................................................................................................................ 62
Kompetanse etter ulike bakgrunnsvariabler ...................................................................................................... 64
6.2.1 Kompetanse etter addisjonalitet ........................................................................................................................64
6.2.2 Kompetanse etter distriktspolitisk virkeområde .................................................................................................64
6.2.3 Kompetanse etter bedriftsalder .........................................................................................................................65
Samlet bidrag til økt kompetanse ...................................................................................................................... 65
6.3.1 Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program .......................................................................................65
6.3.2 Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet ..................................................................................................67
6.3.3 Samlet kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde ...........................................................................67
6.3.4 Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder ...................................................................................................67
Kapittel 7. Innovasjonsadferd ..........................................................................................................................................69
Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde................................................................... 71
Samlet bidrag til atferdsendring ........................................................................................................................ 73
7.2.1 Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program ...............................................................................73
7.2.2 Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet ..........................................................................................74
7.2.3 Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde ...................................................................75
8 © Oxford Research AS
Kapittel 8. Innovasjon ....................................................................................................................................................... 77
Innovasjon på hovedområder ........................................................................................................................... 78
8.1.1 Bidrag til innovasjon etter tjeneste og program ................................................................................................ 78
8.1.2 Bidrag til innovasjon etter addisjonalitet ........................................................................................................... 79
8.1.3 Bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde .................................................................................... 80
8.1.4 Bidrag til innovasjon etter bedriftsalder ............................................................................................................ 80
Bidrag til innovasjon på delområder ................................................................................................................. 80
Samlet bidrag til innovasjon .............................................................................................................................. 81
8.3.1 Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program ....................................................................................... 82
8.3.2 Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet .................................................................................................. 83
8.3.3 Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde ........................................................................... 83
8.3.4 Samlet innovasjonsbidrag etter bedriftsalder ................................................................................................... 83
Nyhetsverdi ....................................................................................................................................................... 84
8.4.1 Nyhetsverdi etter tjeneste og program ............................................................................................................. 85
8.4.2 Nyhetsverdi etter addisjonalitet ........................................................................................................................ 87
8.4.3 Nyhetsverdi etter distriktspolitisk virkeområde ................................................................................................. 87
8.4.4 Nyhetsverdi etter bedriftsalder .......................................................................................................................... 87
Beskyttelse av immaterielle verdier .................................................................................................................. 88
8.5.1 Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner ................................ 88
8.5.2 Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for prosess- og metodeinnovasjoner ......................................... 89
Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem ..................................................................... 91
Andelen utviklingsorienterte bedrifter ............................................................................................................... 91
9.1.1 Resultater av analysen ..................................................................................................................................... 91
Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene ................................................................................................... 92
9.2.1 Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene ............................................................................................. 92
9.2.2 Størrelsesfordeling i de tre gruppene ............................................................................................................... 94
9.2.3 Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene ........................................................................ 94
9.2.4 Fordeling ut fra ”andre kjennetegn” i de tre gruppene ...................................................................................... 95
9.2.5 Innvilget beløp i de tre gruppene ...................................................................................................................... 95
9.2.6 Addisjonalitet i de tre gruppene ........................................................................................................................ 96
9.2.7 Bedriftsalder i de tre gruppene ......................................................................................................................... 96
9.2.8 Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene ...................................................................... 96
9.2.9 Hva kjennetegner ”Superinnovatørene”? ......................................................................................................... 97
Kapittel 10. Økonomisk bærekraft .................................................................................................................................... 99
Bedret konkurranseevne ................................................................................................................................ 100
10.1.1 Betydningen for konkurranseevne etter tjeneste og program ......................................................................... 100
10.1.2 Betydningen for konkurranseevne etter addisjonalitet .................................................................................... 102
10.1.3 Betydningen for konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde ............................................................. 102
10.1.4 Betydningen for konkurranseevne etter bedriftsalder ..................................................................................... 103
© Oxford Research AS 9
Bedret lønnsomhet .......................................................................................................................................... 104
10.2.1 Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program ..................................................................................104
10.2.2 Betydningen for lønnsomhet etter addisjonalitet .............................................................................................106
10.2.3 Betydningen for lønnsomhet etter distriktspolitisk virkeområde ......................................................................106
10.2.4 Betydning for lønnsomhetsutvikling etter bedriftsalder ...................................................................................107
Bedret overlevelsesmulighet ........................................................................................................................... 108
10.3.1 Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program...................................................................................108
10.3.2 Betydningen for overlevelse etter addisjonalitet..............................................................................................110
10.3.3 Betydningen for overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde.......................................................................110
10.3.4 Betydning for overlevelse etter bedriftsalder ...................................................................................................111
Økt omsetning ................................................................................................................................................. 112
10.4.1 Omsetning etter tjeneste og program..............................................................................................................112
10.4.2 Omsetning etter addisjonalitet.........................................................................................................................113
10.4.3 Omsetning etter distriktspolitisk virkeområde..................................................................................................114
10.4.4 Omsetning etter bedriftsalder ..........................................................................................................................115
Økt eksport ...................................................................................................................................................... 116
10.5.1 Eksport etter tjeneste og program ...................................................................................................................116
10.5.2 Eksport etter addisjonalitet ..............................................................................................................................118
10.5.3 Eksport etter distriktspolitisk virkeområde .......................................................................................................119
10.5.4 Eksport etter bedriftsalder ...............................................................................................................................119
Kapittel 11. Samfunns- og miljømessig bærekraft .........................................................................................................121
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program .................................................................... 123
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet ............................................................................... 125
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde ........................................................ 125
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter bedriftsalder ................................................................................ 126
Kapittel 12. Sysselsettingseffekter ..................................................................................................................................127
Sysselsettingseffekter av prosjektene ............................................................................................................. 127
12.1.1 Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen ............................................................128
12.1.2 Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen............................................................................131
12.1.3 Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass ..............................................................................................135
Kapittel 13. Effektrealisering ............................................................................................................................................137
Kapittel 14. Overlevelse i et langsiktig perspektiv .........................................................................................................141
Datakilder og analysekriterier.......................................................................................................................... 141
14.1.1 Datagrunnlag og databearbeiding ...................................................................................................................141
14.1.2 Kriteriene som ligger til grunn for de deskriptive analysene............................................................................142
Overlevelsesrater ............................................................................................................................................ 144
14.2.1 Gründerbedrifter ..............................................................................................................................................145
10 © Oxford Research AS
14.2.2 Etablerte bedrifter ........................................................................................................................................... 146
Årsaker til frafall .............................................................................................................................................. 147
14.3.1 Bedriftsfusjoner ............................................................................................................................................... 147
14.3.2 Oppløsninger .................................................................................................................................................. 148
14.3.3 Konkurser ....................................................................................................................................................... 149
Har Innovasjon Norge-støtten effekt på bedriftenes overlevelse? .................................................................. 151
14.4.1 Forløpsanalyse ............................................................................................................................................... 151
14.4.2 Formålet med analysene ................................................................................................................................ 151
14.4.3 Resultater fra analysene ................................................................................................................................. 152
14.4.4 Forløpsanalyse for oppløsning og konkurs ..................................................................................................... 154
Kapittel 15. Kort om hver enkelt tjeneste og program .................................................................................................. 157
15.1 Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene) ............................................................................................ 158
15.2 Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BU-midlene- tillegg) ........................................................................................ 159
Distriktsrettede risikolån ................................................................................................................................. 160
Distriktsutviklingstilskudd ................................................................................................................................ 161
Grunnfinansiering - flåte ................................................................................................................................. 162
Innovasjonslån ................................................................................................................................................ 163
Landsdekkende utviklingstilskudd .................................................................................................................. 164
Lavrisikolån ..................................................................................................................................................... 165
Landbrukslån .................................................................................................................................................. 166
IFU/OFU ......................................................................................................................................................... 167
FRAM ............................................................................................................................................................. 168
Marint verdiskapingsprogram ......................................................................................................................... 169
Maritim utvikling .............................................................................................................................................. 170
Verdiskapingsprogram mat ............................................................................................................................. 171
Trebasert innovasjonsprogram ....................................................................................................................... 172
Verdiskapingsprogrammet for reindrift ........................................................................................................... 173
Bioenergiprogrammet ..................................................................................................................................... 174
Etablererstipend – Kommunal og regionaldepartementet .............................................................................. 175
Inkubatorstipend ............................................................................................................................................. 176
Bygdeutviklingsstipend ................................................................................................................................... 177
Internasjonalisering ........................................................................................................................................ 178
Risikolån landbruk .......................................................................................................................................... 179
Etablererstipend (NHD) .................................................................................................................................. 180
Skog- og klimaprogrammet ............................................................................................................................ 181
Kapittel 16. Spørreskjema ................................................................................................................................................ 183
© Oxford Research AS 11
Tabelliste
Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen .................................................................................................................... 24 Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2010-undersøkelsen ......................................................................................................... 25 Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type ...................................................................................................................... 26 Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i 2010 ................................................................................................................................. 27 Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen 2010 ........................................................................................................................................... 28 Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen 2010 ................................................................................................................................ 29 Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2010 etter tjeneste og program ............................................................................................... 30 Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program .................................................................................................................................................... 31 Tabell 9: Addisjonalitet .................................................................................................................................................................................... 42 Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program ................................................................................................ 51 Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet ...................................................................................................... 54 Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde ............................................................................... 55 Tabell 13: Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder ........................................................................................................ 55 Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program. .......................................................................................... 61 Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet. ..................................................................................................... 64 Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde. .............................................................................. 64 Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder ....................................................................................................... 65 Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program. ................................................................................................. 71 Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet. ............................................................................................................ 72 Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde. ..................................................................................... 72 Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter bedriftsalder .............................................................................................................. 72 Tabell 22: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program ................................................................................................... 79 Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet .............................................................................................................. 79 Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde ....................................................................................... 80 Tabell 25: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter bedriftsalder ............................................................................................................... 80 Tabell 26: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent. .................................................................. 92 Tabell 27: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene ........................................................................................................................... 93 Tabell 28: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program .......................................................................................... 94 Tabell 29: Størrelsesfordeling i de tre gruppene ............................................................................................................................................. 94 Tabell 30: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene ...................................................................................................... 95 Tabell 31: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene.............................................................................................. 95 Tabell 32: Gjennomsnittlig innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene ........................................................................................ 95 Tabell 33: Addisjonalitet i de tre gruppene ...................................................................................................................................................... 96 Tabell 34: Bedriftsalder i de tre gruppene ....................................................................................................................................................... 96 Tabell 35: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene (andel som svarer i stor grad) ................................................... 97 Tabell 36: Netto sysselsettingsøkning, -10 og -09 fordelt etter tjeneste og program. ................................................................................... 128 Tabell 37: Beregning av skapte arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. ...................................... 132 Tabell 38: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. ..................................... 133 Tabell 39: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. . 134 Tabell 40: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass. ............................................................................................. 135 Tabell 41: Antall tilsagn og bedrifter per årgang ............................................................................................................................................ 142 Tabell 42 Oversikt over næringer som er inkludert i analysen ...................................................................................................................... 143 Tabell 43: Bedrifter i beregningene fordelt etter tilsagn fra Innovasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjonen. ............................ 144 Tabell 44: Overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår ....................... 145 Tabell 45: Overlevelsesrater for etablerte bedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår .................... 146 Tabell 46: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår
............................................................................................................................................................................................................ 147 Tabell 47: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår
............................................................................................................................................................................................................ 148 Tabell 48: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og
overlevelsesår. .................................................................................................................................................................................... 148 Tabell 49: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og
overlevelsesår. .................................................................................................................................................................................... 149 Tabell 50: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår
............................................................................................................................................................................................................ 150 Tabell 51: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og
overlevelsesår ..................................................................................................................................................................................... 150 Tabell 52: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2003 til 2012. (N=474 562) .................................. 152 Tabell 53: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2004 til 2012. (N=434 967) .................................. 153 Tabell 54: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2005 til 2012. (N=384 536) .................................. 153
12 © Oxford Research AS
Tabell 55: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2006 til 2012. (N= 260 137) ................................. 154 Tabell 56: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for oppløsning. Tidsperiode 2003 til 2012. (N= 473 917) .............................. 155
Figurliste
Figur 1: Undersøkelsens analysemodell ......................................................................................................................................................... 16 Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene ................................................................................................................................. 23 Figur 3: Om prosjektene .................................................................................................................................................................................. 33 Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent. .............................................................................................................................. 34 Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent. .............................................................................................. 35 Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent. ...................................................................................................... 36 Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype ........................................................................................................................... 37 Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype. ............................................ 38 Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program. ...................................................... 39 Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene 2003-2010. Andel ...................... 40 Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel. ................ 41 Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent. ........................................................................................................................................................ 43 Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent. ............................................................................................................ 44 Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Prosent ......................................................................................................................... 45 Figur 15: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent .......................................................................................................................................... 46 Figur 16: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent. ....................................................................................... 47 Figur 17: Samarbeid og verdiskaping .............................................................................................................................................................. 49 Figur 18: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid ..................................................................................... 50 Figur 19: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene, etter tjeneste/program .................................................................................... 53 Figur 20: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program .................................................................................................. 56 Figur 21: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet. ....................................................................................................... 57 Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde. ................................................................................ 57 Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter bedriftsalder. ......................................................................................................... 57 Figur 24: Kompetanse og verdiskaping ........................................................................................................................................................... 59 Figur 25: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent ............................................................................................ 60 Figur 26: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle. ................................................................ 63 Figur 27: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor ....................................................... 66 Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet. ...................... 67 Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde. 67 Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder. ........................ 67 Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping ................................................................................................................................................... 69 Figur 32: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent ................................................................................................................ 70 Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program ..................................................... 74 Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet. ............................................................... 75 Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde. ........................................ 75 Figur 36: Innovasjon og verdiskaping .............................................................................................................................................................. 77 Figur 37: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel .............................................................................................................................. 78 Figur 38: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon ......................................................................... 81 Figur 39: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program ..................................................... 82 Figur 40: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde. ........................................ 83 Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde. ........................................ 83 Figur 42: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder. ................................................................ 84 Figur 43: Nyhetsverdi. Prosent ........................................................................................................................................................................ 85 Figur 44: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent. ............................................................................................................................ 86 Figur 45: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent......................................................................................................................................... 87 Figur 46: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent. ................................................................................................................ 87 Figur 47: Nyhetsverdi, etter bedriftsalder. Prosent. ......................................................................................................................................... 88 Figur 48: IPR – produkt-/vare-/tjenesteutvikling. ............................................................................................................................................. 88 Figur 49: IPR – produksjonsteknologi/-metode. .............................................................................................................................................. 89 Figur 50: Prosjektenes økonomiske bærekraft ................................................................................................................................................ 99 Figur 51: Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft ................................................................................................................................... 99 Figur 52: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne. Prosent............................................................................................................ 100 Figur 53: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ............................ 101 Figur 54: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ....................................... 102
© Oxford Research AS 13
Figur 55: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. ............... 103 Figur 56: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ......................................... 103 Figur 57: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet. Prosent .................................................................................................................... 104 Figur 58: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5) ................................................... 105 Figur 59: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5)............................................................... 106 Figur 60: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ......................... 106 Figur 61: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ................................................. 107 Figur 62: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet. Prosent ...................................................................................................... 108 Figur 63: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ...................... 109 Figur 64: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ................................. 110 Figur 65: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent .......... 111 Figur 66: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent .................................. 111 Figur 67: Prosjektets viktighet for økt omsetning. Prosent ............................................................................................................................ 112 Figur 68: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter tjeneste og program. Prosent ............................................................................... 113 Figur 69: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter addisjonalitet. Prosent .......................................................................................... 114 Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent ................................................................... 114 Figur 71: Prosjektets betydning for økt omsetning etter bedriftsalder. Prosent ............................................................................................ 115 Figur 72: Prosjektets betydning for eksport. Prosent .................................................................................................................................... 116 Figur 73: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent ..................................................................................... 117 Figur 74: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent ................................................................................................ 118 Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent ......................................................................... 119 Figur 76: Prosjektets betydning for økt eksport etter bedriftsalder. Prosent ................................................................................................. 119 Figur 77: Prosjektenes/aktivitetenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft. Andel ........................................................................ 122 Figur 78: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene 2008-2009. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
............................................................................................................................................................................................................ 122 Figur 79: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent .......... 124 Figur 80: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ..................... 125 Figur 81: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
............................................................................................................................................................................................................ 126 Figur 82: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ................. 126 Figur 83: Teoretisk tilnærming til effektmåling. .............................................................................................................................................. 127 Figur 84: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og
høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall. .................................................................................................................... 129 Figur 85: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i
førundersøkelsen. Akkumulerte tall. ................................................................................................................................................... 131 Figur 86: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent ........................................................ 138 Figur 87: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent. ....................................... 139 Figur 88: Fire-års overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår............ 146
14 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 15
Kapittel 1. Sammendrag
Hovedfunn fra årets undersøkelse
Sammenlignet med 2009-undersøkelsen, inneholder årets undersøkelse få eller ingen store endringer. Re-sultatene er svært stabile både hva angår prosjekte-nes bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling, inno-vasjonsadferd og faktisk innovasjon. Det samme er til-fellet for prosjektenes bidrag til bedret konkurranse-evne, bedret lønnsomhet , bedret overlevelsesmulig-het, økt omsetning og økt eksport.
I et lengre perspektiv er bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge i årene 2008 til 2010, særlig in-teressante. Disse ble alle mer eller mindre berørt av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur i de fleste indust-rialiserte land, så også i Norge. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Innovasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanske-lige perioden. For å undersøke dette nærmere, har vi gjennomført en inngående registerbasert analyse av bedrifters overlevelse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, en større sannsynlighet for å overleve enn be-drifter som ikke har blitt støttet?
Større overlevelsesgrad blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge?
Vi har gjennomført grundige økonometriske analyser for å fastslå hvorvidt det er høyere overlevelsesrater blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge sammenlignet med bedrifter som ikke har fått det. Teknikken vi har benyttet oss av er forløpsana-lyse. Analyseformen er den eneste metodiske tilnær-mingen utover den naturvitenskaplige og eksperi-mentelle som gir rom for å fastslå kausalitet.
Disse analysene viser klare og markante positive ef-fekter av Innovasjon Norge-støtte på hvorvidt bedrif-ter overlever eller ikke. Mer konkret har støtten en sterk negativ effekt på bedriftens risiko for å bli inak-tiv. Dette gjelder også når en kontrollerer for en rekke karakteristika ved bedriftene. Resultatene viser at både små og store bedrifter, samt gründerbedrifter og etablerte bedrifter som blir støttet av Innovasjon Norge, har signifikant høyere overlevelsessjanser enn
1 For utfyllende beskrivelse av vår analysemodell, se kapittel 2.3.
sammenlignbare bedrifter som ikke har mottatt støtte. Vi finner også at bedrifter som er mer eller mindre kompetanseintensive (målt ved andelen an-satte som har høyere utdanning i de ulike næringene bedriftene tilhører) har signifikant høyere overlevel-sessjanser enn tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte.
Vi ser altså at Innovasjon Norge har bidratt til å gjøre bedrifter mer robuste, og dermed sørget for å gi dem en plattform for videre vekst, slik vi oppsummerte våre funn i førundersøkelsen for 2010-årgangen.
Resultater fra årets undersøkelse
I det følgende oppsummerer vi kort hovedresultatene fra etterundersøkelsen 2010 i forhold til de ulike ho-veddimensjonene i undersøkelsens analysemodell1 (se figur 1). Egenskaper og kjennetegn ved prosjek-tene og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke ef-fekter man kan forvente. Både samarbeid, kompe-tanse og innovasjon er faktorer som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselset-tingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effek-tene på lengre sikt.
1.3.1 Prosjekt
Andelen bedrifter som har benyttet seg av tilsagnet fra Innovasjon Norge i 2010, er 91 prosent, det tilsva-rende som i 2009. 97 prosent av bedriftene har reali-sert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen. Også denne andelen har vært konstant over tid.
Rådgivning og veiledning er en viktig oppgave for In-novasjon Norge. I alt har 35 prosent av bedriftene mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet (35 prosent i 2008 og 34 prosent i 2009), og de aller fleste bedriftene som har ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging har fått dette. Av de som ikke har fått rådgivning, er det kun 9 prosent som har ønsket det, men ikke fått (13 prosent i 2009). Andelen som ikke er tilfreds med den rådgiv-ningen/veiledningen/oppfølgingen de har fått, har sunket gradvis fra 2004 til 2010 (fra 19 prosent til kun 6 prosent).
16 © Oxford Research AS
Figur 1: Undersøkelsens analysemodell
1.3.2 Uendret addisjonalitetsnivå
Kundeeffektundersøkelsen dokumenterer at den økonomiske støtten fra Innovasjon Norge bidrar til at det igangsettes en rekke utviklingsaktiviteter og pro-sjekter. Spørsmålet er om disse ville vært gjennom-ført uansett. Dette vil i så tilfelle bety at den ekstra tilførte verdien av Innovasjon Norges bidrag er bety-delig mindre. Dette fører til at man nødvendigvis må reise spørsmålet ”Hva ville skjedd med prosjektet/ak-tiviteten dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt støtte?”
Dersom bedriften under alle omstendigheter ville ha gjennomført prosjektet eller aktiviteten, er det jo ingen grunn til at det offentlige skal gi støtte? I hvilken grad prosjektet har en utløsende effekt måles i denne undersøkelsen ved å se på prosjektets addisjonalitet.
Resultatene viser at andelen høy addisjonalitet har vært stabil fra før- til etterundersøkelsen (fra 65 til 67 prosent). Fra etterundersøkelsen av 2007-årgangen til inneværende årgang har summen av middels og høy addisjonalitet holdt seg stabil (alle tre 86 pro-sent).
1.3.3 Samarbeid med noe færre enn før
En viktig faktor for å skape innovasjon i bedrifter, er samarbeid med andre. I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører (3,0 i 2009 og 3,2 i 2008). Nivået har altså gått noe ned fra 2008 til 2010. Å samarbeide med mange aktører, innebærer ut fra en teoretisk betraktning at virksomhetene vil ha
større muligheter for å oppnå konkurransefortrinn over tid gjennom samarbeid.
Samarbeidsrelasjoner bidrar over tid til å danne nett-verk. Dette er en effekt som virksomhetene også kan ha nytte av utover prosjektperioden. 38 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2007 svarte 38 prosent det samme. Andelen har altså holdt seg jevnt i gjennom årene.
1.3.4 Noe lavere kompetansebidrag
I gjennomsnitt bidrar Innovasjon Norges tjenester og programmer til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mu-lige områder. Antall områder med økt kompetanse var 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for 2007-årgangen, 2,7 for 2008-årgangen og 2,6 for 2009-årgangen. Det inne-bærer at kompetansebidraget ligger på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene.
Overordnet svarer 62 prosent at de har fått økt kom-petanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe lavere enn for 2009-kullet (65 prosent).
Det er størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) mener at prosjektet har ført til økt kompetanse om produkt-utvikling (43 prosent). Dette er samme bildet som i de fire foregående årene.
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS 17
1.3.5 Omtrent uendret innovasjonsbidrag
I forhold til innovasjon har flest prosjekter ført til pro-dukt-/vare- og tjenesteutvikling (74 prosent), mens færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvik-ling (29 prosent). Dette er tilnærmet samme resulta-ter som for 2009-kullet.
I snitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) innen 2,2 av 15 områder. Dette er noe lavere enn tallene fra 2009 (2,4 områder) og fra 2008 (2,4 områder).
1.3.6 Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft
Gjennom de prosjektene som får støtte, skal Innova-sjon Norge bidra til både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft.
Økonomisk bærekraft – overlevelse er viktigst
Innovasjon Norges bidrag til bedriftenes økonomiske bærekraft måles gjennom prosjektenes bidrag til be-driftenes konkurranseevne og lønnsomhetsutvikling og overlevelse. Når det gjelder prosjektenes betyd-ning for overlevelse, lønnsomhet og konkurranse-evne, er ikke årets resultater sammenliknbare med tidligere resultater pga. endringer i både spørsmåls-stilling og skalabruk. Imidlertid er det svært interes-sant at årets resultater i så stor grad viser at prosjek-tenes betydning har vært klart størst i forhold til over-levelsesmuligheten til bedriftene. 43 prosent av pro-sjektene har vært viktige (skår 4-5) for konkurranse-evne, 40 prosent for lønnsomhetsutviklingen og 55 prosent for overlevelse.
Dette henger nok sammen med finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten 2008 og strakte seg utover i 2009 og 2010, altså i den perioden som pro-sjektene som er gjenstand for denne undersøkelsen
ble gjennomført, og fokuset bedriftene har hatt i et-terdønningene av denne.
Omsetning og eksport
Prosjektene har i stor grad ført til økt omsetning i 45 prosent av bedriftene og 10 prosent av prosjektene har i stor grad ført til økt eksport i bedriftene. Selv om disse indikatorene ikke er sammenliknbare med tidli-gere undersøkelser, er størrelsesforholdet mellom disse to indikatorene tilnærmet uendret.
Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen
Med de forutsetningene som er lagt til grunn for be-regningen, er det skapt og sikret i underkant av 8000 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per prosjekt.
Mindre vekt på miljømessig bærekraft og samfunnsan-svar
Vi har analysert prosjektenes bidrag til samfunnsmes-sig og miljømessig bærekraft. Som for 2008- og 2009-kullet, måles disse dimensjonene kun med ett spørs-mål knyttet til hver, mot tre i foregående undersøkel-ser. Vi ser at disse dimensjonene er likt vektlagt av be-driftene i årets sammenlignet med fjorårets undersø-kelse, og at den samfunnsmessige og miljømessige di-mensjonen vektlegges i like stor grad. Begge disse di-mensjonene ligger imidlertid – som i alle foregående etterundersøkelser - langt etter prosjektenes betyd-ning for bedriftenes økonomiske bærekraft.
Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge
Hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge ble fastsatt høsten 2004. Innovasjon Norges hovedmål og delmål er formulert slik:
18 © Oxford Research AS
I det videre benyttes noen av resultatene fra etter-undersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges mål-oppnåelse knyttet til de ulike delmålene som var gyl-dige i undersøkelsesperioden. Innovasjon Norge fikk ny målstruktur f.o.m. 2012.2
1.4.1 Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet
62 prosent mener at prosjektet i stor grad har ført til økt kompetanse på ett eller flere områder (65 prosent i 2009), mens det tilsvarende tallet for innovasjon ligger på 63 prosent (63 prosent i 2009)
Prosjektene har bidratt til økt omsetning i 45 pro-sent av tilfellene (47 prosent i 2009)
Prosjektene har bidratt til økt eksport i 10 pro-sent av tilfellene som finner dette relevant (11 prosent i 2009)
Det er skapt og sikret i underkant av 8000 ar-beidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per pro-sjekt.
43 prosent av bedriftene sier at prosjektet/akti-viteten har vært viktig for fremtidig konkurranse-evne (42 prosent i 2009)
40 prosent av bedriftene sier at prosjektet/akti-viteten har vært viktig for bedriftens lønnsom-hetsutvikling (samme som i 2009)
2 Meld. St. 22 (2011–2012). Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF.
55 prosent av bedriftene sier at prosjektet/akti-viteten har vært viktig for bedriftens overlevelse (57 prosent i 2009)
1.4.2 Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet
Prosjektene har bidratt til økt eksport i 10 pro-sent av tilfellene som finner dette relevant (11 prosent i 2009)
10 prosent har økt kompetansen i stor grad om eksport (16 prosent i 2009).
14 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonale markeder (22 prosent i 2009).
16 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonalt samarbeid (22 prosent i 2009).
I 27 prosent av bedriftene har prosjektet i stor grad ført til at man ser muligheter i internasjonalt samarbeid (25 prosent i 2009).
1.4.3 Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profile-ringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt
Kundeeffektundersøkelsen omfatter ikke tjenester og programmer knyttet til profilering av norsk nærings-liv. Andre kilder er utgangspunkt for vurdering av dette delmålet.
Hovedmål og delmål for Innovasjon Norge
Hovedmål:
Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, interna-sjonalisering og profilering.
Delmål
1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet 3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt 4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 5. Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver.
© Oxford Research AS 19
1.4.4 Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næ-ringsutvikling basert på regionale forutsetninger
Støtten fra Innovasjon Norge er avgjørende både i sentrale deler av Norge og i distriktene. Prosjektene har gitt vesentlige sysselsettingsbidrag og i tillegg bi-drar de til økt fokus på innovasjon og utvikling.
47 prosent av de skapte og sikrede arbeidsplas-sene har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Om lag 74 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvik-ling og forbedring av produkter og tjenester. (78 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 82 prosent (80 prosent i 2009).
Om lag 51 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvik-ling og forbedring av produksjonsprosesser (65 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 54 prosent (54 prosent i 2009).
Om lag 41 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til mar-kedsutvikling/endret markedsføring (49 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 44 prosent (49 pro-sent i 2009).
Om lag 29 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til organi-sasjonsutvikling (39 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 36 prosent (41 prosent i 2009).
1.4.5 Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver
Det er få indikatorer i etterundersøkelsen som benyt-tes til å indikere måloppnåelsen her, men spørsmålet om gjenbruk er en indikasjon på ”kost/nytte” knyttet til prosjektet og Innovasjon Norges deltagelse. I tillegg gir fullfinansieringsgrad og addisjonalitet indikasjo-ner. De to sistnevnte indikatorene er analysert for be-drifter som svarte på etterundersøkelsen for 2008-år-gangen.
76 prosent oppgir at det er svært sannsynlig at de/virksomheten med utgangspunkt i erfaring-ene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om støtte (skår 4 og 5 på en skala fra 1-5), som er omtrent det samme som for 2009-årgangen (75 prosent)
Addisjonaliteten er høy i 67 prosent av tilfellene (62 prosent i 2009). Andelen er lik i alle sonene i det distriktspolitiske virkeområdet samt utenfor
85 prosent av prosjektene er/ble fullfinansiert i henhold til planen (89 prosent i 2008)
20 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 21
Kapittel 2. Innledning og bakgrunn
Oxford Research har gjennomført denne Kundeef-fektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersø-kelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterun-dersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den forelig-gende undersøkelsen er dermed en etterundersø-kelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Inno-vasjon Norge i 2010.
Den foreliggende etterundersøkelsen bygger på data fra 1914 bedrifter. Disse er intervjuet ved hjelp av en-ten et web-basert spørreskjema, et papirskjema eller per telefon i perioden mars til mai 2014. Denne et-terundersøkelsen følger opp førundersøkelsen av alle bedrifter som i 2010 mottok støtte fra Innovasjon Norge. Gjennom førundersøkelsen kan en si noe om de kortsiktige effektene av Innovasjon Norges innsats og bedriftenes forventning til effekter, mens en gjen-nom etterundersøkelsen vil være i stand til å si noe mer om de effekter som har blitt realisert i løpet av den 4-årsperioden som er gått fra tilsagnet ble gitt. Det er de bedriftene som svarte på førundersøkelsen (eksklusive de som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte) som også er intervjuet i etterundersøkelsen.
Det bør nevnes at det i forbindelse med førundersø-kelsen for 2010-kullet ble gjennomført en popula-sjonsundersøkelse for de tre tjenestene Distriktsut-viklingstilskudd, Distriktsrettede risikolån, Innova-sjonslån samt Etablererstipendene fra både NHD og KRD). Dette ble gjort for å gjøre det innsamlede data-materialet best mulig egnet til bruk i KRDs effektindi-katorsystem for de midlene som brukes til regional utvikling (post 551.60).
Hensikten med undersøkelsen
Dette er den sjette etterundersøkelsen som gjennom-føres av Oxford Research for Innovasjon Norge Det er imidlertid gjennomført kundeeffektundersøkelser si-den 1994, i starten i regi av SND. Undersøkelsen byg-ger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere etterundersøkelser. Denne etterundersøkelsen om-fatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, in-kludert en rekke av programsatsingene.
Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål:
Et internt som gjelder forbedring og videreutvik-ling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene.
Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter.
Innovasjon Norge har et mål- og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapporte-ring av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser mer spesielt.
Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som ”står på egne ben”, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumenta-sjonsformer i mer omfattende evalueringer.
22 © Oxford Research AS
Innovasjon Norges formål
Innovasjon Norges hovedmål og formål var, når tilsag-nene ble gitt i 2010 formulert slik:
Stortinget har siden vedtatt nye mål for Innovasjon Norge i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2011-2012). I denne rapporten er imid-lertid de gamle målene lagt til grunn.
Hovedmålet for Innovasjon Norge er:
«Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalise-ring og profilering.»
Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. I arbeidet med å oppnå hovedmålet skal Innovasjon Norge rette inn-satsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Disse er internasjonalisering og prosjekter i ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasen, samt entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I tillegg er kvinner en prioritert målgruppe.
Delmålene for Innovasjon Norge er:
1. Økt innovasjon i næringslivet i hele landet
Innovasjon Norge skal bidra til
økt omfang av lønnsomme etableringer
økt innovasjonsevne og –takt
utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for inno-vasjonsbasert verdiskaping
2. Økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet
Innovasjon Norge skal bidra til:
økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter
økt internasjonal aktivitet i næringslivet
at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi
3. Styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt
Innovasjon Norge skal bidra til:
å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet
økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og økte markedsandeler i utlandet
økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper
at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge
4. Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger
Innovasjon Norge skal bidra til:
lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling
å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap
at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet
5. Generelle gjennomgående hensyn og føringer knyttet til hovedmålet
Innovasjon Norge skal:
være en kunde- og markedsorientert organisasjon
korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom nærings-livet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner
være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng
© Oxford Research AS 23
Ovennevnte hovedmål er fastsatt av Nærings- og Handelsdepartementet.3 I rapporten omkring hoved-mål og delmål, ble også følgende føringer gitt for In-novasjon Norge sin virksomhet:
Innovasjon Norge skal ha et klart kundefokus som innebærer at næringslivet er tilfreds med or-ganisasjonens tjenester og programmer.
Innovasjon Norge skal bidra til økt lønnsomhet hos kundene.
Tre bedriftsmålgrupper skal prioriteres: entre-prenører, unge bedrifter og SMB med vekstambi-sjoner og -potensial.
Kvinner er en prioritert målgruppe.
Innovasjon Norge skal arbeide med og prioritere verdikjeder, bransjer og næringer med særskilte utfordringer og/eller verdiskapingsmuligheter hvor landbrukstilknyttet virksomhet og marin sektor er nevnt spesielt.
Innovasjon Norges tjenester og programmer skal korrigere for markeds- og systemsvikt og være rettet mot dynamikken i næringslivet uten å virke unødig konkurransevridende.
Innen rammen av hovedmålet skal Innovasjon Norge være en regional og nasjonal kunnskaps-bygger og bidra til regional tilpasning av nasjo-nale, innovasjonspolitiske strategier.
Innovasjon Norge skal bidra til å fremme miljø-vennlige og bærekraftige løsninger.
Vektingen av disse målsettingene vil i betydelig grad være påvirket av finansieringsprofilen i bevilg-ningene.
Vår analysemodell
Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiled-ning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente.
Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes øko-nomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse for-
3 Mål og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet. Avgitt 24. juni 2004. Se også ”Opera-sjonalisering av MRS-systemet for Innovasjon Norge”. Rapport fra prosjektgruppe i IN, 10. desember 2004.
holdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjen-nom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjel-der verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kom-petanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bi-drar primært til verdiskaping gjennom ulike innova-sjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt.4
Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene
På tross av en relativt enkel modell kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tan-kegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse og samarbeid gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvik-ling.
I det videre vil Oxford Research benytte den skisserte modellen for å strukturere analysen av resultatene. Modellen vil også bli benyttet for å illustrere over-ganger til nye områder i undersøkelsen.
4 For en dypere diskusjon av Innovasjon Norges bidrag til bedrifters verdiskaping, viser vi til rapporten: Hurtigvirkende kur - Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mot-tok støtte i 2009. Rapporten kan lastes ned her: http://www.oxford.no/
Kilde: Oxford Research AS
24 © Oxford Research AS
Tjenester og programmer som omfat-tes av undersøkelsen
Innovasjon Norge forvalter og tilbyr en rekke ulike former for bidrag til bedrifter og entreprenører. Disse struktureres i forhold til begrepene satsinger, pro-grammer og tjenester. Satsingene er strategiske fo-kusområder som ofte bygges opp av ulike tjenester og programmer. I denne undersøkelsen benyttes ikke satsingene som en bakgrunnsvariabel, i motsetning til Tjenester og Programmer.
Tjenester er som oftest tilbud knyttet til enten finan-siering, kompetanse, rådgivning, nettverk, ekspone-ring eller kurs. Programmer kombinerer som oftest flere av disse elementene.
Denne undersøkelsen omfatter 26 av Innovasjon Nor-ges tjenester og programmer. I det følgende nevnes de tjenestene og programmene som er med. Tildelt beløp per tjeneste og program i 2010 er angitt i kr.:
Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen
Tjenester og programmer 2010 i kroner 2009 i kroner 2008 i kroner
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell 1 285 917 670 1 169 823 619 906 342 344
Bygdeutviklingsmidler-tillegg 157 640 264 172 120 073 149 738 515
Distriktsrettede risikolån 370 992 654 627 415 750 343 793 100
Distriktsutviklingstilskudd 449 332 569 423 692 190 447 430 959
Grunnfinansieringslån-flåte 830 399 697 975 364 900 652 557 808
Innovasjonslån (tidl. Landsdekkende risikolån) 528 195 000 1 554 921 000 163 340 000
Landsdekkende utviklingstilskudd 102 440 393 33 685 606 32 506 131
Lavrisikolån 842 961 727 2 023 582 889 658 028 749
Landbrukslån 650 800 263 726 070 450 519 811 425
OFU/IFU 294 505 169 367 269 330 280 032 938
FRAM - 13 600 000 .
Marint verdiskapingsprogram 46 649 413 35 006 825 29 314 000
Maritim utvikling 16 795 000 18 794 025 25 653 000
Verdiskapingsprogram mat 28 257 475 56 081 465 58 204 150
Trebasert innovasjonsprogram 28 361 780 51 453 775 25 917 000
Verdiskapingsprogrammet for reindrift 11 249 780 3 747 970 9 654 600
Bioenergiprogrammet 55 753 440 32 015 220 44 344 650
Etablererstipend (KRD) 117 243 820 108 326 328 103 971 988
Inkubatorstipend 18 558 000 17 991 250 27 295 000
Bygdeutviklingsstipend 18 336 437 18 965 250 18 503 649
Internasjonalisering 12 646 958 12 741 629 15 553 023
Risikolån landbruk 28 714 000 45 823 000 .
Etablererstipend (NHD) 45 945 000 142 672 200 .
Skog- og klimaprogrammet 10 649 500 24 030 530 .
Delegasjoner 735 000 . .
IPR-rådgivning - . .
Total 5 953 081 009 8 641 595 274 4 514 089 029 Kilde: Oxford Research AS
Summen av midler som vi har undersøkt effekten av, er om lag kr. 6 milliarder. Til sammen ble det gitt til-sagn om kr. 6,3 milliarder i 2010. Dette betyr at un-dersøkelsen omfatter 95 prosent av samlede tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010.
De tjenester og programmer som ikke er med i under-søkelsen er i hovedsak knyttet til profilering og inter-nasjonalisering, garantier samt kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift. I tillegg er det en del nettverkspro-grammene som er utelatt fra undersøkelsen (for ek-sempel er verken Arena- eller NCE-programmet med). Grunnen til at disse tjenestene holdes utenfor, er pri-mært at undersøkelsesopplegget i mindre grad passer for disse tjenestene og programmene, og at man har egne effektmålinger for disse.
© Oxford Research AS 25
Del 1: Metode
Kapittel 3. Undersøkelsesdesign
I dette kapittelet vil vi presentere metoden og under-søkelsesdesignet som ligger til grunn for etterunder-søkelsen av 2010-årgangen.
Kundeeffektundersøkelsene gjennomføres som nevnt ved at bedrifter som får et tilsagn fra Innova-sjon Norge, blir spurt to ganger; første gang året etter tilsagnet ble gitt (førundersøkelse) og andre gang fire år etter (etterundersøkelse).
I forhold til etterundersøkelsen for 2009 (24 tjenes-ter) inneholder årets undersøkelse to nye Program-tjenester (Delegasjoner samt IPR-rådgivning) og en ny Lånetjeneste (Risikolån landbruk). Oppfinnerstipen-det er ute av undersøkelsen.
Tabellen under viser hvilke tjenester og programmer som inngår i kundeeffektundersøkelsen for 2010:
Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2010-undersøkelsen
Tjenester Programmer
Distriktsrettede risikolån Bioenergiprogrammet
Grunnfinansieringslån-flåte Delegasjoner
Innovasjonslån FRAM
Landbrukslån IFU/OFU
Lavrisikolån Internasjonalisering
Risikolån landbruk IPR-rådgivning
Bygdeutviklingsstipend Marint verdiskapingsprogram
Etablererstipend (KRD) Maritim utvikling
Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet
Inkubatorstipend Trebasert innovasjonsprogram
Bygdeutviklingsmidler-tillegg Verdiskapingsprogram mat
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Verdiskapingsprogrammet for reindrift
Distriktsutviklingstilskudd
Landsdekkende utviklingstilskudd Kilde: Oxford Research AS
I alt er altså 26 tjenester og programmer inkludert i denne etterundersøkelsen. Tjenestene og program-mene kan inndeles i fire hovedgrupper. Disse hoved-
gruppene kaller vi tjeneste- og programtyper. Denne inndelingen vil også bli brukt i analysen av resulta-tene. Følgende hovedgrupper er i bruk i etterunder-søkelsen for 2010:
26 © Oxford Research AS
Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type
Tjeneste/program Tjeneste- og programtype
Distriktsrettede risikolån Lånetjeneste
Grunnfinansieringslån-flåte Lånetjeneste
Innovasjonslån Lånetjeneste
Landbrukslån Lånetjeneste
Lavrisikolån Lånetjeneste
Risikolån landbruk Lånetjeneste
Bioenergiprogrammet Program
Delegasjoner Program
FRAM Program
Internasjonalisering Program
IPR-rådgivning Program
Marint verdiskapingsprogram Program
Maritim utvikling Program
OFU/IFU Program
Skog- og klimaprogrammet Program
Trebasert innovasjonsprogram Program
Verdiskapingsprogram mat Program
Verdiskapingsprogrammet for reindrift Program
Bygdeutviklingsstipend Stipendtjeneste
Etablererstipend (KRD) Stipendtjeneste
Etablererstipend (NHD) Stipendtjeneste
Inkubatorstipend Stipendtjeneste
Bygdeutviklingsmidler-tillegg Tilskuddstjeneste
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Tilskuddstjeneste
Distriktsutviklingstilskudd Tilskuddstjeneste
Landsdekkende utviklingstilskudd Tilskuddstjeneste Kilde: Oxford Research AS
Bakgrunnsvariabler
Gjennomgående i analysene, benyttes følgende bak-grunnsvariabler:
Tjeneste/program
Addisjonalitet
Distriktspolitisk virkeområde (DPV)
Bedriftsalder
Når det gjelder addisjonalitet, er det viktig å påpeke at det er addisjonaliteten i førundersøkelsen som be-nyttes, da dette er en mer solid indikator enn den i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater. Addisjonaliteten slik den fremkommer i etterundersøkelsen, blir presentert i kapittel 4.
Bedriftsalder var en ny bakgrunnsvariabel i fjorårets etterundersøkelse. Den skiller mellom bedrifter som
er yngre enn tre år i året de søkte om støtte fra Inno-vasjon Norge (gründere) og de som er eldre enn tre år i søknadsåret (etablerte bedrifter).
I tillegg til tjeneste/program, addisjonalitet, DPV og bedriftsalder, analyserer vi datamaterialet ut ifra en rekke andre bakgrunnsvariabler der hvor dette er in-teressant og relevant. Disse variablene dreier seg i ho-vedsak om næringstilhørighet og geografi.
Populasjon
Alle enhetene som inngår i undersøkelsens problem-stillinger, utgjør undersøkelsens populasjon. Popula-sjonen er altså de bedriftene vi ønsker å si noe om, det vil si alle de bedriftene som har fått tilsagn fra In-novasjon Norge i 2010 som omfattes av Kundeeffekt-undersøkelsen.
© Oxford Research AS 27
Etterundersøkelsen gjennomføres ved at det er de samme bedriftene som besvarte førundersøkelsen som blir kontaktet igjen for en ny undersøkelse (et-terundersøkelsen). På denne måten kan man sam-menholde svarene fra før- og etterundersøkelsen og man skaffer seg dermed et grunnlag for å kunne si noe om eventuelle endringer. Den populasjonen og det uttrekket som ble gjort i førundersøkelsen, er altså også gjeldende i etterundersøkelsen, men da med yt-terligere frafall.
Bedrifter som har mottatt flere typer tilsagn i løpet av 2010, inngår kun i undersøkelsen for ett av disse til-sagnene. Bedriften blir beholdt i tilknytning til den tje-
nesten eller programmet som har færrest tilsagns-mottakere for å sikre et akseptabelt antall svar innen disse ”små” tjenestene og programmene.
Totalt inngikk 6751 tilsagn fordelt på 4673 bedrifter i førundersøkelsen for 2010. Tabellen under illustrerer også at enkelte bedrifter var oppført to eller flere ganger på samme tjeneste/program eller hadde mot-tatt flere tilsagn. Alle tilsagnene, foruten de som gikk til bedrifter som ikke er med i utvalget, ble beholdt før trekningen ble gjort for å sikre at sannsynligheten per tilsagn var lik for alle bedriftene. Dette innebærer at bedrifter som har fått flere tilsagn, har større sann-synlighet for å bli trukket ut enn de som kun hadde fått ett tilsagn.
Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i 2010
Antall\År 2010
Tildelinger 6751
Bedrifter 4673
Trekkposisjoner* 5426 Kilde: Oxford Research AS *Som følge av at bedriftene har fått flere tilsagn kan de totalt delta som 5426 enheter. Bedrifter med flere tilsagn innen den samme tjenesten/programmet er fjernet, men bedriften kan være oppført på ulike tjenester/programmer.
Utvalg
Utvalgsprosedyren er veien fra populasjon til at det foreligger et representativt uttrekk av respondenter. Utvalget av respondenter ble gjort i tilknytning til før-undersøkelsen og fra populasjonen beskrevet oven-for.
Utvalgets primære hensyn var sikkerhet og presisjon ned på tjeneste- og programnivå. Dette er avgjørende i og med at så mange som 26 ulike tjenester og pro-grammer er omfattet av undersøkelsen. Utvalgsme-toden som er benyttet her, er et såkalt strategisk dis-proporsjonalt stratifisert utvalg.
Dette innebærer at tiltakene ikke er trukket ut fra de-res andel av populasjonen, men ut fra hensynet til den enkelte tjeneste og det enkelte program.
Etter beregninger av feilmargin og forventet frafall ble uttrekket gjort. Deretter ble intervjuene til før-undersøkelsen gjennomført. I førundersøkelsen fikk vi 2825 svar som dermed inngikk i analysene. Disse fordelte seg som vist i tabellen under.
28 © Oxford Research AS
Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen 2010
Tjenester og programmer Utvalg Svar
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell 542 338
Bygdeutviklingsmidler-tillegg 242 162
Distriktsrettede risikolån 94 57
Distriktsutviklingstilskudd 712 525
Grunnfinansieringslån-flåte 133 59
Innovasjonslån 109 86
Landsdekkende utviklingstilskudd 135 86
Lavrisikolån 90 59
Landbrukslån 249 154
OFU/IFU 168 112
FRAM 221 86
Marint verdiskapingsprogram 65 39
Maritim utvikling 25 18
Verdiskapingsprogram mat 89 62
Trebasert innovasjonsprogram 64 46
Verdiskapingsprogrammet for reindrift 23 12
Bioenergiprogrammet 199 131
Etablererstipend (KRD) 479 373
Inkubatorstipend 62 45
Bygdeutviklingsstipend 143 102
Internasjonalisering 85 47
Risikolån landbruk 33 24
Etablererstipend (NHD) 86 69
Skog- og klimaprogrammet 28 17
Delegasjoner 156 47
IPR-rådgivning 125 69
Totalt 4357 2825 Kilde: Oxford Research AS
Av de 2825 bedriftene eller personene som besvarte førundersøkelsen, oppga 84 (2009: 52, 2008: 64, 2007: 59) at de ikke hadde benyttet seg av tilbudet om støtte fra Innovasjon Norge. Disse ble utelatt fra etterundersøkelsen, og dermed består utvalget i et-terundersøkelsen av 2741 bedrifter. 1914 bedrifter har levert komplette (og 6 har levert ufullstendige) besvarelser for etterundersøkelsen.
Datainnsamling
Opplegget for datainnsamling for årets undersøkelse er i hovedsak det samme som for tidligere års et-terundersøkelser. Oxford Research har selv stått som ansvarlig for den web-baserte og postale spørre-undersøkelsen. Polarfakta AS har gjennomført data-innsamlingen ved hjelp av telefon på oppdrag fra Ox-ford Research. Datainnsamlingen ble foretatt i perio-den mars til mai 2014.
Følgebrevet og spørreskjemaet ble sendt ut i e-posts form til alle bedrifter i utvalget som det forelå e-post-adresser for. Dette var tilfellet for 2569 respondenter (93,7 prosent av utvalget inklusive ikke aktive, 91,9 i 2009 og 98,4 prosent i 2008). Deretter ble de respon-dentene som det ikke forelå e-postadresser for samt de som det forelå ikke gyldige e-postadresser for, kontaktet postalt med likelydende følgebrev og spør-reskjema. Det ble totalt sendt ut 172 følgebrev og spørreskjema postalt (287 brev ble sendt i forbindelse med etterundersøkelsen 2009, 142 i 2008, 195 i 2007). Også disse respondentene ble i følgebrevet in-vitert til å svare elektronisk på en oppgitt web-adresse. For å ivareta sikkerheten fikk hver respon-dent en ID og et passord for innlogging. Denne mulig-gjorde også at Oxford Research kunne spore hvem som hadde svart eller ikke. Etter at svarfristen gikk ut for begge intervjuformene, tok Polarfakta kontakt med dem som ikke hadde svart på internett for å in-tervjue dem over telefon. Av totalt 1914 svar, kom 1261 inn via internett, altså en andel på 66 prosent
© Oxford Research AS 29
(64 prosent i 2009, 70 prosent i 2008, 68 prosent i 2007 og 2006, 27,8 prosent i 2005).
3.4.1 Purrerutiner
Alle bedrifter som ikke hadde svart over internett in-nen angitt frist, ble purret en gang via e-post ved fris-tens utløp. Det ble ikke foretatt noen purring for de som mottok undersøkelsen postalt. Ved svarfristens utløp overtok Polarfakta datainnsamlingen, og res-pondentene ble forsøkt kontaktet inntil 10 ganger over flere dager før numrene ble erklært ubrukelige.
Alle som sa at de skulle svare på undersøkelsen, og der det ble gjort avtaler, ble fulgt opp kontinuerlig til de enten avga svar eller nektet å delta. Denne oppføl-gingen skjedde gjennom både fasttelefon, mobiltele-fon, og e-post. Intervjuerne har også forsøkt å nå ak-tuelle respondenter på kveldstid, der dette har vært hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt respondenter innenfor primærnæringene.
Der Polarfakta fant feil telefonnummer på intervjuob-jektet, ble det benyttet alternative kilder for å spore opp nye nummer; internett og diverse nummeropp-lysningstjenester.
Svar og frafall
Utvalget var som nevnt på 2741 bedrifter (2650 i 2009, 2365 i 2008 og 1465 i 2007). Av disse var det 111 bedrifter/personer det ikke var mulig å oppnå kontakt med fordi kontaktpersonen hadde sluttet, fordi bedriften var blitt solgt eller at det – til tross for flere forsøk – ikke var mulig å finne rett telefonnum-mer. Videre var det 134 tilfeller hvor det i forkant av
utsendelse av spørreskjema ble avdekket at bedriften var konkurs, slettet, oppløst, oppløst for fusjon eller under avvikling. Disse regnes som svar på undersøkel-sen.
Dersom man ser bort fra de som ikke var mulig å komme i kontakt med, gir det et potensial for 2630 intervjuer. Tabellen under viser at det totalt ble gjen-nomført 1914 intervjuer og at 134 ikke lengre er ak-tive. Dette gir en svarprosent på 77,9 prosent (69,5 i 2009, 73,2 i 2008, 79,1 i 2007). Om lag 1 prosent nek-tet (som i 2007, 2008 og 2009), 0 prosent leverte ufullstendige besvarelser (1 prosent i 2009, 2 prosent i 2008) og om lag 21 prosent svarte ikke på tross av flere henvendelser (29 prosent i 2009, 24 prosent i 2008 og 20 prosent i 2007).
Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen 2010
Antall Prosent
Utvalg 2741
Kontaktperson sluttet, syk, i permi-sjon/bedrift solgt
43
Feil tlf.nr/umulig å finne tlf.nr 68 Potensielle intervjuer 2630 100 %
Konkurs/slettet/oppløst/oppløst for fu-sjon/inaktivt/under avvikling
134
Svar fra aktive bedrifter/personer 1914
Svar i alt – reell svarprosent 2048 77,87 %
Nekt 17 0,65 %
Ufullstendige besvarelser 6 0,23 %
Ikke svar 559 21,25 % Kilde: Oxford Research AS
Tabellen under viser svarprosenten per tjeneste og program i etterundersøkelsen for 2010-årgangen.
30 © Oxford Research AS
Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2010 etter tjeneste og program
Tjeneste/program Utvalg
Kontaktperson
sluttet,
syk, i
permisjon/bedrift
solgt/feil tlf.nr
Potensielle
Intervju
Konkurs/ slettet/ opplø
st/
oppløst
for fusjon/
inak-tivt/under avvikling
Utfø
rte
Intervju
Andel
utførte intervju
Nekt
Ikke svar/ufullstendige
svar
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell 327 3 324 1 230 71,30 % 1 92
Bygdeutviklingsmidler-tillegg 160 2 158 6 108 72,15 % 44
Distriktsrettede risikolån 54 2 52 6 38 84,62 % 1 7
Distriktsutviklingstilskudd 511 23 488 30 382 84,43 % 3 73
Grunnfinansieringslån-flåte 55 2 53 0 37 69,81 % 16
Innovasjonslån 75 1 74 6 55 82,43 % 1 12
Landsdekkende utviklingstilskudd 85 8 77 5 56 79,22 % 1 15
Lavrisikolån 52 0 52 2 38 76,92 % 12
Landbrukslån 152 2 150 0 111 74,00 % 39
OFU/IFU 107 4 103 5 82 84,47 % 16
FRAM 81 6 75 7 53 80,00 % 15
Marint verdiskapingsprogram 39 1 38 1 24 65,79 % 13
Maritim utvikling 18 1 17 1 13 82,35 % 3
Verdiskapingsprogram mat 60 8 52 3 38 78,85 % 11
Trebasert innovasjonsprogram 45 1 44 1 28 65,91 % 1 14
Verdiskapingsprogrammet for reindrift 12 0 12 1 6 58,33 % 5
Bioenergiprogrammet 127 2 125 1 93 75,20 % 1 30
Etablererstipend (KRD) 369 7 362 40 259 82,60 % 2 61
Inkubatorstipend 44 3 41 5 27 78,05 % 9
Bygdeutviklingsstipend 101 2 99 1 72 73,74 % 2 24
Internasjonalisering 47 5 42 1 28 69,05 % 13
Risikolån landbruk 24 1 23 0 17 73,91 % 6
Etablererstipend (NHD) 69 3 66 7 47 81,82 % 12
Skog- og klimaprogrammet 17 0 17 0 12 70,59 % 5
Delegasjoner 46 17 29 2 19 72,41 % 1 7
IPR-rådgivning 64 7 57 2 41 75,44 % 3 11
Totalt 2741 111 2630 134 1914 77,87 % 17 565 Kilde: Oxford Research AS
Av de 2741 som svarte på førundersøkelsen5, gjenstår det i etterundersøkelsen 1914 svar i tillegg til de 134 virksomhetene som ikke lengre er aktive (som også regnes som et svar). Som tabellen viser, er det en for-skjell i andelen utførte intervjuer mellom de ulike tje-nestene og programmene. Den laveste andelen ble oppnådd for Verdiskapingsprogrammet for reindrift (58, 3 prosent) , mens vi klarte å nå 84,6 prosent av mottagerne av Distriktsrettede risikolån.
5 Unntatt de 84 bedriftene som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte.
Vekting av utvalget
Utvalget ble i førundersøkelsen trukket disproporsjo-nalt, det vil si at vi ikke har tatt hensyn til de ulike til-sagnenes andel av populasjonen. Vi har derimot truk-ket utvalget med hensyn på hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program. Med andre ord er utvalget skjevt med hensyn til fordelingen mellom tjenestene og program. I grove trekk kan man si at de tjenestene og programmene med relativt få tildelinger er overre-presentert, mens de store tjenestene og program-mene målt i antall tildelinger er underrepresentert.
Når vi skal analysere dataene, må vi foreta en vekting av utvalgsresultatene for å korrigere for disse skjev-
© Oxford Research AS 31
hetene. Vektingen vil redusere feilene som skjevhe-ten i svarene innebærer. Vi oppnår dermed å fjerne utvalgsfeilene som skyldes underrepresentasjon av store tjenester og programmer, og overrepresenta-sjon av små. Denne vektingen har kun innvirkning på fordelingen av svarene totalt sett i undersøkelsen og påvirker ikke fordelingen mellom tjenestene og pro-grammene.
For å beregne vektene for den enkelte tjeneste og program, må en kjenne fordelingen mellom disse i po-pulasjonen og i utvalget. For hver av tjenestene og
programmene beregnes det en vekt som tilordnes alle de enhetene som tilhører den aktuelle tjenesten eller det aktuelle programmet. Når det for eksempel gjelder Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell, ser vi av tabellen under at de står for 23,61 prosent av tilta-kene i populasjonen, men bare 11,98 prosent av sva-rene. Dermed blir vekten 23,61/11,98=1,97. Er vekten over 1 innebærer dette at tiltaket er underrepresen-tert. Tilsvarende får mottakerne av Distriktsrettede ri-sikolån, som er overrepresentert i svarene, vekten 0,96. På denne måten beregnes en vekt for alle tje-nestene og programmene i undersøkelsen.
Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program
Tjeneste/program Popula-sjon
Fordeling av populasjon
Svar (inkl. ufullstendige)
Forde-ling av svar
Vekt
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell 1594 23,61 % 230 11,98 % 1,97
Bygdeutviklingsmidler-tillegg 430 6,37 % 108 5,63 % 1,13
Distriktsrettede risikolån 128 1,90 % 38 1,98 % 0,96
Distriktsutviklingstilskudd 1086 16,09 % 382 19,90 % 0,81
Grunnfinansieringslån-flåte 156 2,31 % 37 1,93 % 1,20
Innovasjonslån 127 1,88 % 55 2,86 % 0,66
Landsdekkende utviklingstilskudd 201 2,98 % 57 2,97 % 1,00
Lavrisikolån 99 1,47 % 38 1,98 % 0,74
Landbrukslån 382 5,66 % 112 5,83 % 0,97
OFU/IFU 220 3,26 % 82 4,27 % 0,76
FRAM 228 3,38 % 53 2,76 % 1,22
Marint verdiskapingsprogram 84 1,24 % 25 1,30 % 0,95
Maritim utvikling 27 0,40 % 13 0,68 % 0,59
Verdiskapingsprogram mat 108 1,60 % 39 2,03 % 0,79
Trebasert innovasjonsprogram 70 1,04 % 28 1,46 % 0,71
Verdiskapingsprogrammet for reindrift 27 0,40 % 6 0,31 % 1,28
Bioenergiprogrammet 233 3,45 % 93 4,84 % 0,71
Etablererstipend (KRD) 554 8,21 % 260 13,54 % 0,61
Inkubatorstipend 65 0,96 % 27 1,41 % 0,68
Bygdeutviklingsstipend 146 2,16 % 72 3,75 % 0,58
Internasjonalisering 168 2,49 % 28 1,46 % 1,71
Risikolån landbruk 33 0,49 % 18 0,94 % 0,52
Etablererstipend (NHD) 91 1,35 % 47 2,45 % 0,55
Skog- og klimaprogrammet 28 0,41 % 12 0,63 % 0,66
Delegasjoner 245 3,63 % 19 0,99 % 3,67
IPR-rådgivning 221 3,27 % 41 2,14 % 1,53
Totalt 6751 100,00 % 1920 100,00 % 1,00 Kilde: Oxford Research AS
Undersøkelsens styrker og svakheter
Kundeeffektundersøkelsen dekker i alt 26 ulike tje-nester og programmer, og omfatter store deler av or-ganisasjonens ressursbruk. Innovasjon Norges tjenes-ter og programmer spenner imidlertid vidt hva gjelder bl.a. målgrupper, formål og geografisk nedslagsfelt. Hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program har sin
egen innretning på disse og flere andre områder. I for-hold til i hvilken grad kundeeffektundersøkelsen er egnet til å vurdere Innovasjon Norges aktivitet, kan det argumenteres langs to dimensjoner:
Innovasjon Norge har et hovedmål fastsatt av Stortinget og Regjeringen. Målet søkes realisert gjennom å tilby et antall forskjellige tjenester og
32 © Oxford Research AS
programmer til kundene. Hver for seg kan tjenes-tene og programmene ha ulike prioriteringer, men summen av disse vil være et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt Innovasjon Norge som hel-het når sitt mål. Helhetsbetraktninger basert på kundeeffektundersøkelsen er derfor relevante, selv om tall på totalnivå tilslører naturlige og til dels ønskede ulikheter mellom tjenestene og programmene.
Innovasjon Norges tjenester og programmer er så ulike at aggregerte betraktninger ikke blir rele-vante. Analysene av kundeeffektundersøkelsen må primært gjøres på tjeneste- og programnivå fordi gjennomsnittstallene tilslører en naturlig variasjon mellom tjenestene og programmene.
Etter vår oppfatning inneholder begge disse resonne-mentene gode poenger. Analysen av kundeeffektun-dersøkelsen er derfor søkt balansert slik at gjennom-snittbetraktninger er brukt der det oppfattes å være relevant, mens mye av omtalen er konsentrert om den enkelte tjenesten og det enkelte programmet. Dette medfører imidlertid ikke at vi anser kundeef-fektundersøkelsen som irrelevant for å vurdere mål-oppnåelsen for Innovasjon Norge som helhet. Så lenge aktiviteten gjennomføres i form av et antall tje-nester og programmer, vil det jo i stor grad være sum-men av resultatene fra disse som bestemmer graden av måloppnåelse. Helhetsbetraktninger på tvers av tjenestene og programmene vil derfor være rele-vante, men det er naturligvis viktig å gjenta at en full-stendig evaluering av Innovasjon Norge må basere seg på en mer omfattende undersøkelsesdesign enn det kundeeffektundersøkelsen gjør.
Tilfredshet kan ses på som forskjellen mellom for-ventning og resultat. I forhold til resultatene fra kun-deeffektundersøkelsen, baseres våre vurderinger av hva som er bra og hva som er dårlig i stor grad på en tolkning av formålet og målene for Innovasjon Norge. Undersøkelsesopplegget rommer ikke mulighet til å analysere resultatene i forhold til målene for den en-kelte tjeneste og det enkelte programmet som omfat-tes.
Undersøkelsen baserer seg på subjektive vurderinger. Dette medfører at datamaterialet er utsatt både for
strategisk svargivning og for svar som ikke er eksakte. Dette tas hensyn til i tolkning og i analysen av data-materialet. I tillegg fokuseres det sterkt på utviklingen i resultater over tid. Om man antar at feilkildene er stabile, vil disse trendene gi et konsistent resultat.
3.7.1 Vurdering av datamaterialet og analyse
Feilmarginen for et utvalg er et intervall som legges til/trekkes fra et utvalgsresultat som man med en spe-sifisert grad av sikkerhet kan regne med inneholder det riktige resultatet for hele populasjonen.
Feilmarginen for utvalget som helhet i denne etterun-dersøkelsen, er maksimalt +/- 1,9 prosentpoeng med et sikkerhetsnivå på 95 prosent (2,1 prosentpoeng i 2009- og 2008-undersøkelsene og 2,8 prosentpoeng feilmargin i 2007-undersøkelsen). Dette er som ven-tet noe høyere enn i førundersøkelsen, noe som skyl-des at antall svar i førundersøkelsen var større enn antall svar som ligger til grunn for etterundersøkel-sen. Med færre svar øker feilmarginen.
Antall gjennomførte intervju er lavt innenfor enkelte tjenester og programmer. Dette påvirker presisjonen i dataene, og da særlig i de tilfeller der antall svar er lavt samtidig som populasjonen er liten. Det resulte-rer i høy feilmargin. Derfor bør man behandle resulta-tene for følgende tjenester og programmer med var-somhet:
Verdiskapingsprogrammet for reindrift
Skog- og klimaprogrammet
Maritim utvikling
Risikolån landbruk
Delegasjoner
Innenfor disse tjenestene og programmene må man være svært varsom med å trekke bastante konklusjo-ner, og fortrinnsvis benytte data til å indikere eventu-elle funn.
© Oxford Research AS 33
Kapittel 4. Om prosjektene
I dette kapittelet vil vi se nærmere på sentrale kjen-netegn ved prosjektene som inngår i 2010-årgangen. Blant annet vil vi gå inn på prosjektrealisering, vurde-ringer av gjennomføringen av prosjektene av prosjek-tene samt addisjonalitet.
Figur 3: Om prosjektene
Bruk av tilsagn og realisering av pro-sjekt
Av de 1914 personene/bedriftene som har besvart spørsmålet om hvorvidt de har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge i 2010, besvarer 1743 bekref-tende. Dette utgjør 91 prosent, og er en nedgang sammenliknet med 2009-årgangen, hvor 94 prosent oppga at de hadde brukt tilsagnet.
56 bedrifter har ikke benyttet tilsagnet, og kommer heller ikke til å gjøre dette. Tilsvarende antall for 2009-årgangen var 57, mens det var færre bedrifter som oppga det samme både i 2007-årgangen (23), og 2008-årgangen (37).
91 prosent av personene/bedriftene har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge
97 prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen
Prosjektrealiseringen er rimelig konstant over tid
35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet - 94 prosent av bedriftene er fornøyd med mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging
Andel høy addisjonalitet er på 67 prosent etter at den gikk ned fra 64 prosent i 2007 til 62 prosent i 2009
Kilde: Oxford Research AS
Kompetanse
Samarbeid
Økonomi og sysselsetting
Innovasjons-atferd
Prosjekt Innovasjon
34 © Oxford Research AS
Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent.
I forhold til realisering av prosjektene, viste etterun-dersøkelsen for 2005 at hele 99 prosent av prosjek-tene var gjennomført, enten i henhold til planen eller med endringer. For 2006-årgangen viste analyser en svak nedgang; 97 prosent av bedriftene oppga at man hadde gjennomført prosjektet etter planen/gjennom-ført, men ikke i henhold til den opprinnelige planen. I 2007 gjennomførte 75 prosent sine prosjekter etter planen, tilsvarende tall for 2008- og 2009-årgangene, var 78 prosent.
Neste figur viser tallene for 2010-årgangen. 77 pro-sent av bedriftene har gjennomført prosjektet i tråd med planen og 20 prosent som gjennomført prosjek-tet, men med noen justeringer i tid og/eller omfang. I sum ble altså 97 prosent av prosjektene gjennomført i 2009. Resultatene for 2008- og 2009-årgangene er helt identiske. Over tid er altså prosjektrealiseringen er rimelig konstant.
Vi finner til dels store forskjeller mellom de ulike tje-neste- og programtypene når det gjelder prosjektrea-lisering. Her skiller Stipendtjenestene seg klart ut med den laveste andelen som har gjennomført prosjek-tene etter planen (60 prosent) og den høyeste ande-len som ikke har gjennomført prosjektet (7 prosent). Dette bildet er likt med 2009-årgangen, og langt på vei som forventet, da det gjennom Stipendtjenestene gis støtte til prosjekter som ofte er av langt usikrere natur enn de som støttes gjennom de øvrige tjeneste- og programtypene. Disse forskjellene i prosjektreali-sering finner vi dermed også igjen når vi ser på bedrif-tenes alder ved søknadstidspunktet. Det er en lavere andel av gründerne som oppgir at prosjektet er gjen-nomført i tråd med planen sammenlignet med de etablerte bedriftene.
Kilde: Oxford Research AS
91%
1% 3% 5%
0%
25%
50%
75%
100%
Ja Nei, men kommer til åbenytte det
Nei, og kommer ikketil å benytte det
Vet ikke/Ikke relevant
Har du/dere benyttet dere av tilsagnet?(n:1914)
© Oxford Research AS 35
Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent.
Det kan være en rekke årsaker til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Neste figur viser forde-lingen på en rekke gitte årsaker.
”Annet”-kategorien er den vanligste årsaken til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Denne kategorien ble inkludert i presentasjonen av resulta-tene fra 2005-årgangen på bakgrunn av at denne ka-tegorien som regel står for en høy andel. I 2007-år-gangen oppga hele 30 prosent ”Annet” som grunn for at prosjektet. Andelen var økt til 34 i 2008-årgangen og 38 prosent i 2009-årgangen. Som neste figur viser, fortsetter økningen til 39 prosent for inneværende år-gang. I undersøkelsen oppgir bedriftene/personene «Annet»-årsakene som fritekstkommentarer, og de
mest hyppig nevnte er endringer i ulike forutsetninger for prosjektene og familiære og helsemessige forhold.
For de øvrige resultatene i neste figur, ser vi at av de fem definerte årsakene, er det flest som angir at pro-sjektet tok for mye tid som årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen (22 prosent). Denne år-saken har hatt en liten nedgang fra 2008-årgangen, hvor 27 prosent av bedriftene oppga dette som ho-vedårsak til at prosjektet ikke ble gjennomført etter planen.
Færrest oppgir at det å miste nøkkelpersonell er årsak til at prosjektet ikke er blitt gjennomført som planlagt (4 prosent), samt redusert etterspørsel (6 prosent).
Kilde: Oxford Research AS
3%
3%
4%
13%
77%
0% 25% 50% 75% 100%
Prosjektet er ikke gjennomført
Gjennomført, men senere og i mindreomfang i forhold til den opprinnelige…
Gjennomført, men i mindre omfang iforhold til den opprinnelige planen
Gjennomført, men senere i forhold til denopprinnelige planen
Gjennomført etter planen
Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke?(n:1779)
36 © Oxford Research AS
Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent.
Støtte flere ganger
De fleste bedriftene (1351 bedrifter/77 prosent) har kun fått støtte til prosjektet en gang. 363 bedrifter (21 prosent) har fått støtte til prosjektet flere ganger. I gjennomsnitt har bedriftene som har fått støtte til prosjektet flere ganger, fått dette 2,7 ganger.
Det maksimale antall ganger en bedrift har fått støtte er 156. Hovedvekten av de som har mottatt støtte flere ganger har imidlertid mottatt dette 2 (63 pro-sent) eller 3 (20 prosent) ganger.
I figuren under ser vi på prosjektene som har fått støtte flere ganger fordelt på tjeneste- og program-type. Gjennomsnittlig antall ganger mottatt støtte va-rierer mellom 2,5 for Programtjenestene og 2,8 for Tilskuddstjenestene. Tidligere år har det ikke vært ve-sentlige forskjeller mellom tjenestetypene når det
6 Det er rimelig å anta at respondentene har svart ut ifra hvor mange ganger bedriften har mottatt støtte, og ikke hvor mange ganger det konkrete prosjektet har mottatt støtte.
gjelder gjennomsnittlig ganger mottatt støtte. For-skjellen mellom Stipend- og Programtjenestene kan skyldes at det er nokså vanlig at prosjekter støttet gjennom for eksempel IFU/OFU-ordningen får støtte i flere faser.
Noe større forskjeller finner vi når vi ser på gjentatt støtte opp mot distriktspolitisk virkeområde. Klart flere bedrifter utenfor det distriktspolitiske virkeom-rådet oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt, enn bedriftene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Videre analyser viser at bedrifter i de tjenesteytende næringene, bedrifter innenfor de kompetanseinten-sive næringene, bedrifter i storbyregioner i større grad enn andre oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt.
Kilde: Oxford Research AS
6% 4%13%
22%14%
39%
0%
25%
50%
75%
100%
Re
du
sert ette
rspø
rsel
Mistet
nø
kkelpe
rson
ell
Pro
sjektet ble d
yrereen
n p
lanlagt
Pro
sjektet tok fo
rm
ye tid
Man
glen
de
finan
siering
An
net, sp
esifise
r:Årsk til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen?
(n:410)
© Oxford Research AS 37
Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype
Rådgivning/veiledning og oppfølging
En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å vei-lede og gi råd til sine kunder. Viktigheten av at kunde-behandlerne har tilstrekkelig kunnskap og kompe-tanse til å drive denne virksomheten overfor bedrif-tene, er derfor stor. Etter hvert som tiden går og man får prøvd ut de råd som gis av kundebehandlerne, kan imidlertid oppfatningen knyttet til kompetansen til In-novasjon Norges kundebehandlere endre seg. Bedrif-tene er derfor spurt om tilgangen til rådgivning/vei-ledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet.
35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/vei-ledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet.
Dette er på tilnærmet samme nivå som 2007-år-gangen (37 prosent), 2008-årgangen (35 prosent) og 2009-årgangen (34 prosent).
I forhold til variasjon i mottatt rådgivning/veiled-ning/oppfølging, har analysene fra de siste års et-terundersøkelser avdekket et helt klart bilde når det gjelder variasjon mellom de ulike tjenestetypene. An-delen som mottar rådgivning/veiledning/oppfølging varierer som regel lite mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Stipendtjenes-tene og Programtjenestene på den andre. De to sist-nevnte tjenestetypene har imidlertid en vesentlig høyere andel som mottar slik støtte fra Innovasjon Norge. Det samme bildet viser seg for denne år-gangen, illustrert i neste figur.
Kilde: Oxford Research AS
2,8
2,6
2,7
2,5
2,7
0 1 2 3 4 5
Tilskuddstjeneste
Lånetjeneste
Stipendtjeneste
Programtjeneste
Total
Gjennomsnittlig ganger mottatt støtte, fordelt på tjeneste- og programtype?(n:363)
38 © Oxford Research AS
Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype.
Forklaringen på dette ligger antakelig i fordelingen per tjeneste og program. Den viser at for flere av Sti-pendtjenestene har rundt 50 prosent mottatt rådgiv-ning (for eksempel begge Etableringsstipendene), mens det for eksempel for Bygdeutviklingsmidler-tra-disjonell kun er rett over 10 prosent som har mottatt dette.
I figuren under ser vi på fordelingen mellom tjenes-tene og programmene. Her finner vi at den høyeste andelen av de som har fått rådgivning/veiledning/ oppfølging er innen Internasjonalisering (81 prosent), mens den laveste andelen som har fått rådgiv-ning/veiledning/oppfølging finnes blant deltagerne på Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (11 prosent).
Videre analyser avdekker en klar sammenheng mel-lom bedriftenes alder ved søknadstidspunktet og råd-givning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Gründerne (43 prosent), som naturlig nok er overre-presentert i Stipendtjenestene, har i langt høyere
grad enn de etablerte bedriftene (31 prosent) mottatt rådgivning/veiledning/ oppfølging fra Innovasjon Norge.
Disse forskjellene viser seg også når vi ser på forhol-det mellom bedriftenes næringstilhørighet og rådgiv-ning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Jo mer kompetanseintensive næringer bedriftene tilhø-rer, jo større er andelen som oppgir at de har fått råd-givning/veiledning/oppfølging. Dermed er det bedrif-ter innenfor industri, bergverksdrift og utvinning samt de tjenesteytende næringene som topper listen. Dette gir seg ikke store utslag i forskjeller mellom be-drifter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virke-området, imidlertid ser vi at en noe høyere andel har mottatt rådgivning utenfor det distriktspolitiske vir-keområdet, enn innenfor. Det samme bildet viser seg i forhold til sentralitet; det er flest bedrifter i storby-ene som har mottatt rådgivning.
Kilde: Oxford Research AS
28%
37%
48%
43%
35%
0% 25% 50% 75% 100%
Tilskuddstjeneste
Lånetjeneste
Stipendtjeneste
Programtjeneste
Total
Andel som har fått rådgivning/veildning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste (n:1664)
© Oxford Research AS 39
Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pings-programmet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
38%
79%
71%
38%
63%
19%
73%
37%
51%
80%
38%
70%
59%
71%
50%
58%
51%
70%
64%
35%
39%
70%
52%
50%
75%
89%
65%
62%
21%
29%
63%
38%
81%
27%
63%
49%
20%
63%
30%
41%
29%
50%
42%
49%
30%
36%
65%
61%
30%
48%
50%
25%
11%
35%
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift…
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel som har fått rådgivning/veildning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste (n:1664)
40 © Oxford Research AS
Rådgivning/veiledning/oppfølging er ikke i alle tilfel-ler verken nødvendig og/eller ønskelig. Det er med andre ord viktig å understreke at mangel på rådgiv-ning/veiledning/oppfølging ikke nødvendigvis er pro-blematisk.
91 prosent oppgir at rådgivning/veiledning/oppføl-ging ikke var nødvendig/ønskelig. Dette er en noe høyere andel enn i 2009-årgangen (87 prosent), men tilbake på samme nivå som i 2008-årgangen (90 pro-sent).
Av de som ikke har fått rådgivning, er det altså kun 9 prosent som har ønsket det, men ikke fått. Ser vi dette opp mot tjeneste- og programtype, finner vi at 25 pro-sent av mottagerne av Stipendtjenestene oppgir at de ønsket, men ikke fikk rådgivning. På den annen side er det kun 5 prosent av tilskuddsmottagerne og mot-takere av Lånetjenester som sier dette. Dette gjen-speiles også i forskjeller mellom gründere og etab-lerte bedrifter. Analysene viser at det var 14 prosent
av gründerne som ønsket, men ikke fikk rådgiv-ning/veiledning/oppfølgning, mens de kun var 6 pro-sent av de etablerte bedriftene som oppga dette.
Ikke uventet betyr dette også at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er de som i minst grad gjerne skulle hatt, men ikke fikk rådgivning. Dette be-tyr videre at jo mer kompetanseintensive bedriftene er, jo mer skulle de gjerne hatt rådgivning uten å ha fått det. Ser vi på distriktspolitisk område, er det flere utenfor det distriktspolitiske området som ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging, men som ikke fikk det, enn innenfor de ulike sonene.
4.3.1 Tilfredshet med rådgivningen/veiled-ningen/oppfølgingen
Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/ opp-følgingen som er gitt, er videre en viktig dimensjon som det er spurt om i undersøkelsen. Figuren under viser utviklingen i denne indikatoren over tid.
Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene 2003-2010. Andel
Som vi ser, har andelen bedrifter som er tilfredse med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging hatt
en jevn positiv utvikling de siste fem årene. Årets ana-lyser viser analyser en svak nedgang fra 95 prosent i
Kilde: Oxford Research AS
81%
85%
89%
93%94% 95% 94%
70%
75%
80%
85%
90%
95%
100%
Etter-04 Etter-05 Etter-06 Etter-07 Etter-08 Etter-09 Etter-10
Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging (n:663)
© Oxford Research AS 41
2009-årgangen til 94 prosent i inneværende årgang i forhold til andelen som tilfreds er med rådgiv-ningen/veiledningen/oppfølgingen som er mottatt fra Innovasjon Norge.
I årets undersøkelse er det ikke store forskjeller mel-lom tjeneste- og programtypene når det gjelder til-
fredshet. Andelen bedrifter som er tilfreds med om-fanget av rådgivningen har sunket noe, foruten i Sti-pendtjenestene. Her ser vi en svak økning. Vi finner ingen vesentlige forskjeller med hensyn til bedrifte-nes næringsmessige eller geografiske tilhørighet. Vi finner derimot at 9 prosent av gründerne ikke var til-fredse med oppfølgingen, mens kun 3 prosent av de etablerte bedriftene var misfornøyde.
Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og program-type. Andel.
Addisjonalitet
Addisjonalitet er en mer sentral indikator i førunder-søkelsen enn i etterundersøkelsen, det måles imidler-tid i begge undersøkelsene. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av of-fentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin res-sursbruk ut fra et markedssvikts-perspektiv, men det
7 For en diskusjon av input-addisjonalitet og innovasjon, se Georghiou og Clarysse (2006). En diskusjon av input-addisjonaliteten i måling av innsats mot bedrifter i Norge finnes bl.a. i Alsos et al. (2006).
benyttes også til å beregne effekter av støtten, spesi-elt i forhold til sysselsetting.
Addisjonalitet kan måles på flere måter. De tre van-ligste formene for addisjonalitet er innsats- (input), resultat- (output) og adferds- (behavioural) addisjo-nalitet.
I utgangspunktet ønsker man med innsatsaddisjona-litet7 å kunne gi svar på om de som mottar et virke-middel eller deltar i en offentlig initiert satsing virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt
Kilde: Oxford Research AS
95%
95%
92%
95%
94%
0% 25% 50% 75% 100%
Tilskuddstjeneste
Lånetjeneste
Stipendtjeneste
Programtjeneste
Total
Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging, etter tjeneste- og programtype (n:586)
42 © Oxford Research AS
gjennomført uansett. Høy innsatsaddisjonalitet forut-setter imidlertid ikke nødvendigvis at det subsidierte prosjektet eller tiltaket er vellykket, da man fokuserer på ”input” og ikke på ”output” eller en adferdsdimen-sjon. Denne formen på addisjonalitet er imidlertid ofte viktig for å legitimere offentlig virkemiddelbruk.
I evalueringsstudier som legger resultataddisjonalitet til grunn, er det imidlertid viktig å avdekke hvorvidt offentlige intervensjoner stimulerer mottakerbedrif-tene til å realisere vellykkede prosjekter, nye produk-ter, prosesser og innovasjoner, som uten offentlig støtte ikke hadde blitt utviklet. Resultataddisjonalitet prøver med andre ord å beskrive tilleggseffekten på tjenester eller produkter som kan tilskrives en offent-lig satsing; altså: hva er kommet ut av deltakelse i pro-grammet, som ellers ikke ville blitt realisert.
Adferdsaddisjonalitet er et mer komplekst begrep som ble introdusert delvis for å komplettere de to fo-regående addisjonalitetsbegrepene, og handler om i hvilken grad det oppstår forskjeller og endringer i be-driftens adferd som kan tilskrives en offentlig inter-vensjon8. Adferdsaddisjonalitet handler om de kvali-tative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte/deltar i offentlig støttede program-mer. Dette kan for eksempel inkludere påvirk-ning/endring av strategisk adferd (eksempelvis i for-bindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjons-prosesser eller lignende. Fokus rettes mot de mer langsiktige endringene av bedriftenes atferd. Ett ho-vedpoeng i denne forbindelse er at offentlige inter-vensjoner vil ha langvarige effekter på innsats først når mottakerbedriftene endrer sin adferd som for ek-sempel sine innovasjonsstrategier og markedsorien-tering. Å måle adferdsendring er imidlertid krevende, da det blant annet vil ta tid å endre/påvirke bedrif-tene. I tillegg vil det selvfølgelig alltid være målepro-blemer med hensyn til hva som er effekten av hva.
Addisjonalitet sier altså noe om hvorvidt støtteord-ningen har ført til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert (se Waagø et. al. 1993 og Fos-sen og Waagø, 1994). Det er altså et begrep med en klar kontrafaktisk dimensjon. Forutsetningen legger til grunn at det som faktisk har skjedd, likevel ikke fin-ner sted. Det er denne forutsetningen som knytter markedssvikt og addisjonalitet sammen. I kundeef-fektundersøkelsene er det innsatsaddisjonalitet som først og fremst blir analysert, men denne blir også brukt for å vurdere hvor mye av resultater og effekter
8 Forutsetningen som ligger til grunn for dette, er at adferden endres i en fordelaktig retning, selv om en i evalueringssammenheng også må være oppmerksom på mulige negative effekter (OECD, 2005).
som tilskrives Innovasjon Norges tjenester og pro-grammer.
En potensiell måte å måle addisjonalitet på er å ”endre historien” gjennom å se nærmere på de be-driftene/ideene som ikke fikk støtte og derigjennom anta at de er like og oppfører seg likt som de som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Problemet med denne tilnærmingen er at det forhåpentligvis er en god grunn for at denne ideen eller bedriften ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge og den andre har. Dermed er antagelsen uholdbar og bedriftene eller ideene sannsynligvis ikke sammenlignbare på sent-rale parameter. Dette gjør addisjonalitet vanskelig å måle og å etterprøve. Gjennom kundeeffektundersø-kelsene har vi likevel gjort iherdige forsøk.
Allerede siden starten på kundeeffektundersøkelsene (f.o.m. 1994) har man gjort forsøk på å måle addisjo-nalitet. Møreforsking Molde var den første som stilte spørsmålet om hva som ville skjedd med prosjektet dersom SND ikke hadde gitt tilsagn. I dag lyder spørs-målet:
”Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støt-ten?” Svaralternativene er også tilnærmet uendret:
Tabell 9: Addisjonalitet
Addisjonalitet Hva ville skjedd med prosjektet der-som IN ikke hadde gitt støtte?
Lav 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema
Middels 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt
Middels 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema
Høy 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala
Høy 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjen-nomført
Vet ikke Kilde: Oxford Research AS
Svar 1 kategoriseres som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 kategori-seres som høy addisjonalitet.
Neste figur viser addisjonaliteten i før- og etterunder-søkelsen for 2010, samt etterundersøkelsen for 2007- til 2009-årgangene. Resultatene viser at andelene lav og middels addisjonalitet har gått ubetydelig ned fra
© Oxford Research AS 43
før- til etterundersøkelsen, mens andelen høy addi-sjonalitet har gått tilsvarende opp. Det er altså en øk-ning i antall prosjekter som ikke ville blitt gjennom-ført, dersom det ikke hadde vært for støtten fra Inno-vasjon Norge. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan bedriftene ha blitt mer oppmerksomme på viktigheten av støtten sett i etterkant av prosjektet. For det andre kan prosjektet ha ført til økt kunnskap og opplæring.
Det er imidlertid viktig å understreke at den mest ren-dyrkede addisjonalitetsmålingen fås gjennom før-undersøkelsen. I etterundersøkelsen er addisjonali-
tetsmålet vel så mye en parameter på prosjektets suk-sess og kompleksitet. Dette innebærer at det trolig er en betydelig grad av etterrasjonalisering inne i bildet.
Ser vi utviklingen i addisjonalitet over tid er det viktig å være oppmerksom på at tjeneste- og programpor-teføljen som inngår i studiene, har endret seg. Ande-len høy addisjonalitet økte gradvis over tid, fra 60 pro-sent for 2004-årgangen, til 64 prosent for 2006-år-gangen. For perioden fra 2007-årgangen til 2009-år-gangen, ser vi imidlertid en svak nedgang i andelen høy addisjonalitet. Denne nedgangen snur imidlertid med resultatene for 2010-årgangen; andelen høy ad-disjonalitet er på hele 67 prosent.
Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent.
4.4.1 Addisjonalitet etter tjeneste og program
Analyser viser at andelen høy addisjonalitet varierer mellom Tjeneste- og programtypene. Andelen er størst blant Stipendene (77 prosent) og lavest for Lå-netjenestene (62 prosent).
Når vi ser på fordelingen mellom de ulike tjenestene og programmene, viser figuren nedenfor at addisjo-naliteten varierer en god del. Dette er som forventet
ut fra variasjonen som ligger i de ulike tjenestene og programmene.
Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er størst blant mottakerne av OFU/IFU (86 prosent) og Etable-rerstipend (NHD) (83 prosent). Lavest andel prosjek-ter med høy addisjonalitet har Lavrisikolån (40 pro-sent). Dette er ikke så uventet ut i fra innholdet i disse tjenestene og programmene.
Kilde: Oxford Research AS
14%
14%
14%
12%
12%
22%
23%
24%
24%
21%
64%
63%
62%
65%
67%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Etter-07
Etter-08
Etter-09
Før-10
Etter-10
Lav Middels HøyAddisjonalitet over tid
(n-Etter-10:1661)
44 © Oxford Research AS
Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-
pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
81%
70%
67%
83%
75%
65%
72%
56%
80%
72%
50%
70%
71%
67%
67%
70%
86%
61%
40%
63%
73%
71%
68%
50%
62%
62%
67%
56%
75%67%
82%
68%
92%
75%
41%
67%
80%
75%
40%
65%
77%
74%
51%
62%
63%
64%
46%
70%
61%
49%
54%
62%
74%
73%
59%
77%
74%
56%
100%
77%
69%
75%
91%
74%
70%
67%
56%
68%
60%
50%
67%
74%
54%
52%
63%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Etter 2008 Etter 2009 Etter 2010
Andel høy addisjonalitet, etter tjeneste (n-Etter-10:1625)
© Oxford Research AS 45
4.4.2 Addisjonalitet etter bedriftsalder
Når vi analyserer addisjonalitet ut fra bedriftenes al-der på søknadstidspunktet, finner vi at det er forskjel-ler mellom gründerne og de etablerte bedriftene. Som figuren under viser, er det tilnærmet like stor an-del av disse som oppgir at prosjektet har høy addisjo-nalitet, mens videre analyser viser at det er signifi-kante forskjeller som først og fremst skyldes at det fo-rekommer langt lavere andeler lav addisjonalitet blant gründerne.
Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Pro-sent
Søke igjen?
Etterundersøkelsen gjør det mulig å stille spørsmål som knytter seg til de erfaringene bedriftene faktisk har opparbeidet gjennom prosjektet. Bedriftene vet dermed på tidspunktet som etterundersøkelsen gjen-nomføres på, hvordan prosjektet har utviklet seg, hvordan samarbeidet med Innovasjon Norge gikk og hva det kostet av ressurser å gjennomføre prosjektet. Bedriftene er derfor spurt om de vurderer det som sannsynlig at de vil søke om støtte fra Innovasjon Norge igjen. Dette kan sies å være en indikator på virksomhetenes vurdering av nytten av prosjektene, sett i forhold til egeninnsatsen.
Figuren under viser sannsynligheten for å søke støtte fra Innovasjon Norge igjen for etterundersøkelsene 2008 til 2010. Som vi ser, endrer sannsynligheten seg i relativt liten grad over tid. Det er viktig å være opp-merksom på at Innovasjon Norge legger større vekt på at bedriftene som har mottatt tilsagn vil anbefale Innovasjon Norge og deres tjenester og programmer til andre, enn at bedriftene selv søker om støtte igjen.
Kilde: Oxford Research AS
66%
69%
67%
0% 25% 50% 75% 100%
Etablert bedrift
Gründer
Total
Andel høy addisjonalitet, etter kundetype (n:1625)
46 © Oxford Research AS
Figur 15: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent
4.5.1 Søke igjen etter tjeneste og program
I forhold til tjeneste- og programtype har vi i de siste tre årgangene sett at sannsynligheten for å søke igjen er noe lavere innen Stipendtjenestene (64 prosent)
enn de øvrige. Figuren under viser at dette også er til-felle for 2010-årgangen. Vi ser for eksempel at sann-synligheten for at de som har mottatt Inkubatorsti-pend kommer til å søke igjen, er på 63 prosent, den laveste andelen av samtlige tjenester og programmer.
Kilde: Oxford Research AS
7%14%
75%
4%7%12%
75%
5%8%12%
76%
4%
0%
25%
50%
75%
100%
Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Vet ikke/Ikke relevant
Etter-08 Etter-09 Etter-10
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (n-Etter-10:1793)
© Oxford Research AS 47
Figur 16: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
17%
4%
11%
8%
16%
17%
5%
5%
10%
11%
7%
3%
4%
6%
9%
7%
3%
11%
6%
7%
11%
10%
29%
13%
11%
24%
21%
18%
13%
15%
10%
26%
21%
9%
9%
4%
6%
9%
5%
9%
18%
16%
13%
12%
72%
90%
71%
83%
78%
100%
68%
63%
65%
82%
100%
80%
79%
100%
74%
68%
84%
88%
92%
88%
81%
95%
84%
79%
73%
81%
80%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig
Sannsynlighet for å søke om støtte igjen, fordelt på tjeneste og program (n:1706)
48 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 49
Kapittel 5. Samarbeid og nettverk
Innovasjon Norge legger stor vekt på at prosjek-tene/aktivitetene skal bidra til samarbeid, kompe-tanseheving og innovasjon. I de påfølgende kapitler ser vi nærmere på hvilke ”myke” effekter virksom-hetene har oppnådd gjennom prosjektene/aktivite-tene. Samarbeid er hovedfokus i dette kapittelet, mens vi i de etterfølgende går nærmere inn på pro-sjektenes/aktivitetenes bidrag til kompetanse, ulike atferdsendringer og innovasjon.
Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grun-ner. For det første kan det bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. For det andre er samarbeid med andre en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor en side ved Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på.
For å kartlegge prosjektenes samarbeidsbidrag er bedriftene spurt om prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med følgende aktører:
Universitet og høyskole
Forskningsinstitutt
Kunder
Konkurrenter
Leverandører
Konsulenter
Investorer/finansieringsmiljø
Offentlige myndigheter
Bransjeorganisasjoner og lignende
Figur 17: Samarbeid og verdiskaping
Førundersøkelsen for 2010-årgangen viste at 75 prosent av bedriftene forventet at prosjektet/akti-viteten skulle føre til økt samarbeid. I etterundersø-kelsene har vi sett nærmere på i hvilken grad disse forventningene innfris. Resultatene viser at de gjør det. I etterundersøkelsen er det 77 prosent av virk-somhetene som oppgir at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. Dette ligger noe under nivået i forrige etterundersøkelse (80 prosent). Blant 2009-årgangen har hoveddelen av de som har fått økt samarbeid fått det med to til fem aktører. Blant disse igjen er det flest som har fått økt samarbeid med 2 (14 prosent) og 3 aktører (16 pro-sent).
Vi har også sett nærmere på hvordan utviklingen har vært fra 2007- til 2010-årgangen når det gjelder samarbeid med de enkelte aktørene. Og som neste figur viser, er hovedbildet at utviklingen har vært svært stabil. Endringene fra 2009-årgangen til 2010-årgangen er minimal, men en svak nedgang i samar-beid med noen av aktørene. Endringen er størst i forhold til samarbeid med bransjeorganisasjoner ol.; den har gått fra 38 prosent i 2009-årgangen til 33 prosent for 2010-årgangen.
77 prosent at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører.
I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører.
38 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterun-dersøkelsen for 2008 svarte 42 prosent det samme.
Kilde: Oxford Research AS
50 © Oxford Research AS
Figur 18: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid
Neste tabell gir en oversikt over andelen som samar-beider med de ulike aktørene etter tjeneste/program. Som det fremkommer av tabellen, er fokus på samar-beid med de ulike aktørene naturlig nok varierende mellom, og innen, de ulike tjenestene og program-mene. Bildet er imidlertid slik, at det ofte er de
samme tjenestene/programmene som skårer gjen-nomgående høyt på de ulike aktørene. I tabellen ne-denfor er de to høyeste andelene for hver aktør mar-kert med grått. For eksempel skårer Bygdeutviklings-midler-tillegg høyt (topp 2) i forhold til fire aktører.
Kilde: Oxford Research AS
36%
35%
25%
43%
62%
31%
69%
21%
19%
37%
35%
24%
40%
63%
28%
67%
22%
20%
38%
32%
23%
39%
61%
26%
65%
21%
18%
33%
32%
21%
39%
60%
22%
62%
21%
18%
0% 25% 50% 75% 100%
Bransjeorganisasjoner o. lign.
Offentlige myndigheter uteom IN
Investorer/finansieringsmiljø
Konsulenter
Leverandører
Konkurrenter
Kunder
Forskningsinstitutt
Universitet og høyskole
Etter-10 Etter-09 Etter-08 Etter-07
Økt samarbeid med ulike aktører over tid (n-10:1772)
© Oxford Research AS 51
Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program
UoH
Forskningsinstitutt
Kunder
Konkurrenter
Leverandører
Konsulenter
Investorer/ finansieringsmiljø
Offentlige m
yndigheter
Bransjeorganisasjoner
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-453)
9% 9% 51% 20% 70% 43% 26% 28% 41%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-122) 23% 33% 92% 53% 75% 42% 14% 61% 58%
Distriktsrettede risikolån (n-36) 7% 32% 74% 31% 68% 35% 39% 33% 37%
Distriktsutviklingstilskudd (n-309) 29% 30% 86% 37% 78% 52% 28% 40% 42%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-44) 8% 43% 54% 30% 62% 38% 23% 29% 24%
Innovasjonslån (n-36) 41% 54% 97% 10% 79% 55% 55% 41% 41%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
68% 56% 87% 24% 66% 56% 49% 61% 53%
Lavrisikolån (n-28) 11% 21% 64% 30% 57% 27% 27% 30% 19%
Landbrukslån (n-108) 9% 15% 58% 20% 74% 54% 14% 40% 53%
OFU/IFU (n-63) 43% 43% 91% 12% 74% 54% 39% 45% 33%
FRAM (n-65) 23% 14% 68% 40% 64% 62% 16% 47% 45%
Marint verdiskapingsprogram (n-23) 24% 61% 80% 21% 75% 43% 20% 38% 29%
Maritim utvikling (n-8) 50% 33% 86% 50% 60% 20% 17% 33%
Verdiskapingsprogram mat (n-30) 9% 30% 92% 52% 84% 57% 8% 48% 44%
Trebasert innovasjonsprogram (n-20) 35% 67% 78% 13% 78% 61% 22% 33% 45%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-8)
63% 38% 50% 43% 43% 17%
Bioenergiprogrammet (n-66) 18% 15% 45% 23% 64% 43% 21% 33% 43%
Etablererstipend (KRD) (n-157) 47% 33% 85% 34% 78% 59% 37% 46% 43%
Inkubatorstipend (n-18) 50% 50% 88% 33% 82% 58% 53% 56% 60%
Bygdeutviklingsstipend (n-41) 32% 31% 86% 53% 70% 51% 19% 58% 55%
Internasjonalisering (n-48) 20% 39% 91% 21% 58% 59% 27% 45% 26%
Risikolån landbruk (n-9) 14% 63% 25% 78% 50% 14% 43% 43%
Etablererstipend (NHD) (n-26) 45% 50% 87% 33% 83% 67% 74% 48% 55%
Skog- og klimaprogrammet (n-8) 20% 60% 86% 43% 88% 29% 43% 43%
Delegasjoner (n-70) 28% 38% 89% 42% 76% 42% 24% 38% 24%
IPR-rådgivning (n-63) 45% 66% 58% 24% 56% 60% 27% 42% 32%
Total 27% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 42%
Kilde: Oxford Research AS
Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
52 © Oxford Research AS
Nytte av nettverk
Nettverk dannes som følge av samarbeid over tid, og nettverk er en effekt som virksomhetene kan ha nytte av også utover prosjektperioden. I etterundersøkel-sen er bedriftene spurt om de i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Av de bedriftene som har svart på spørsmålet, svarer 38 prosent at de har stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2009, var denne andelen 37.
Vi ser altså en svak oppgang i andel bedrifter som den dag i dag har stor nytte av de nettverk som dannes i prosjektperioden.
Neste figur viser at det er stor variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder an-delen som i dag har stor nytte av de nettverkene som ble dannet gjennom prosjektet. Andelene er størst in-nen Landsdekkende utviklingstilskudd (69 prosent), Etablererstipend (NHD) (68 prosent) og Inkubatorsti-pend (67 prosent), og minst for mottakerne innen Ri-sikolån landbruk (13 prosent) og Verdiskapingspro-grammet for reindrift (14 prosent).
© Oxford Research AS 53
Figur 19: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene, etter tjeneste/program
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
86%
36%
57%
30%
39%
38%
85%
53%
9%
48%
40%
50%
65%
36%
47%
16%
41%
65%
46%
23%
45%
28%
32%
22%
37%
55%
38%
43%
68%
13%
41%
49%
67%
59%
25%
14%
37%
43%
33%
60%
39%
50%
20%
19%
69%
34%
17%
46%
41%
32%
17%
38%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Oppfinnerstipend
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
2010 2009
Andel bedrifter som i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet (n-10:1521)
54 © Oxford Research AS
Vi har også sett nærmere på hvordan bildet er for de fire tjeneste- og programtypene. Resultatene fra ana-lysen viser at det er innen Lånetjenestene hvor det er færrest som har nytte av de nettverk som ble dannet (25 prosent), mens det innen Stipendtjenestene er den høyeste andelen som i stor grad har nytte av nett-verkene i dag (59 prosent). Igjen ser vi skillet mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene si-den (færrest har stor nytte av nettverkene), og Pro-grammene og Stipendtjenestene på den andre siden (flest har stor nytte av nettverkene).
Samarbeid etter ulike bakgrunnsvari-abler
5.2.1 Samarbeid etter addisjonalitet
Ser vi nærmere på hvordan samarbeid varierer etter addisjonalitet, viser neste tabell at det ikke er stor va-riasjon i forhold til samarbeid med de ulike aktørene avhengig av addisjonalitet. På tvers av samarbeidsak-tørene, er imidlertid bidraget til samarbeid noe høy-ere blant prosjekter/aktiviteter med middels addisjo-nalitet.
Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet
UoH
Forskningsinstitutt
Kunder
Konkurrenter
Leverandører
Konsulenter
Investorer/ finansieringsm
iljø
Offentlige m
yndigheter
Bransjeorganisasjoner
Lav 11% 15% 68% 23% 65% 37% 14% 25% 36%
Middels 28% 36% 76% 35% 73% 53% 28% 47% 43%
Høy 29% 31% 76% 30% 73% 51% 30% 42% 45%
Total 27% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 43% Kilde: Oxford Research AS
5.2.2 Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde
Når vi ser nærmere på hvordan samarbeid varierer i forhold til distriktspolitisk virkeområde, viser neste tabell at det er noen forskjeller mellom andelen som samarbeider med de ulike aktørene innenfor de ulike sonene i det distriktspolitiske virkeområdene. Det samlede bidraget er noe høyere utenfor det distrikts-politiske virkeområdet enn for de øvrige sonene.
I forhold til de enkelte aktøren, er det samarbeid med kunder og leverandører som er jevnt over høyt på tvers av de ulike distriktspolitiske virkeområdene, mens samarbeidsandelen er jevnt over lavest når det
kommer til samarbeid med universitet og høyskoler, samt investorer/finansieringsmiljø.
Det er i forhold til samarbeid med kunder at forskjel-len mellom virksomheter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet er størst. Her skårer virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeom-rådet høyest. Etterfulgt av samarbeid med universi-tet. Her skårer også virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet høyest. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning lokaliseringen av høy-ere utdanningsinstitusjoner, samt ulikheter i nærings-struktur mellom sentrale og perifere strøk.
© Oxford Research AS 55
Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde
UoH
Forskningsinstitutt
Kunder
Konkurrenter
Leverandører
Konsulenter
Investorer/
finansieringsmiljø
Offentlige m
yndigheter
Bransjeorganisasjoner
Sone 1 (utenfor) 36% 38% 76% 28% 71% 51% 30% 44% 43%
Sone 2 21% 26% 59% 33% 66% 51% 26% 45% 45%
Sone 3 20% 26% 76% 29% 76% 53% 28% 39% 45%
Sone 4 19% 23% 73% 34% 70% 44% 24% 37% 38%
Total 26% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 42% Kilde: Oxford Research AS
5.2.3 Samarbeid etter bedriftsalder
Når vi analyserer samarbeid ut fra bedriftenes alder, ser vi tydelig at denne bakgrunnsvariabelen er den
som skiller mest (sammenlignet med addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde). De yngste bedriftene samarbeider mer med samtlige aktørtyper.
Tabell 13: Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder
U
oH
Forskningsinstitutt
Kunder
Konkurrenter
Leverandører
Konsulenter
Investorer/
finansieringsmiljø
Offentlige m
yndigheter
Bransjeorganisasjoner
Gründer 34% 33% 81% 38% 77% 56% 35% 51% 48%
Etablert bedrift 22% 28% 71% 25% 69% 46% 23% 35% 40%
Total 27% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 43% Kilde: Oxford Research AS
Samlet bidrag til samarbeid
I det foregående har vi sett nærmere på om prosjek-tene har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes samlede bi-drag til samarbeid, det vil si i hvilken grad prosjek-tene/aktivitetene har bidratt til økt samarbeid med flere aktører. Dette er svært interessant med tanke på å bidra til å bygge opp et enda mer velfungerende in-novasjonssystem.
5.3.1 Samlet samarbeidsbidrag etter program og tje-neste
I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører. Dette er på samme nivå som etterunder-søkelsen for 2007-, 2008- og 2009-årgangen.
Neste figur viser en oversikt over hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt har ført til økt samarbeid med for de ulike tjenestene og programmene. Som det framgår, er det stor variasjon i antallet aktører mellom de ulike tjenestene og programmene. Gjen-nomsnittlig antall aktører er høyest innen Inkubator- og Etablererstipend (NHD) (4,7 aktører) og lavest in-nen Delegasjoner (1,7 aktører) og Grunnfinansierings-lån-flåte og Bioenergiprogrammet (1,9 aktører). Dette er i tråd med hva en kunne forvente ut fra for-målet med tjenestene og programmene. For eksem-pel brukes Grunnfinansieringslån-flåte i stor grad til rene fysiske investeringer.
56 © Oxford Research AS
Figur 20: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
2,6
1,7
3,7
4,7
3,0
2,4
4,0
4,7
3,8
1,9
2,3
3,9
3,4
2,8
3,3
2,7
3,7
2,4
2,3
4,4
4,1
1,9
3,3
3,0
3,2
2,0
2,9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Antall aktører som prosjektet/aktiviteten har ført til samarbeid med, etter tjeneste og program (n:1914)
© Oxford Research AS 57
5.3.2 Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet
Figuren under viser at samarbeidsbidraget er minst i prosjekter med lav addisjonalitet, mens det er klart høyere for prosjekter med middels og høy addisjona-litet. Dette er i tråd med økonomisk teori som påpe-ker at det ofte er vanskelig å få finansiert fellestiltak, for eksempel samarbeidsaktiviteter, på grunn av at aktørene/bedriftene i liten grad vil få hele gevinsten av slike tiltak selv (eksterne/spill-over effekter).
Figur 21: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, et-ter addisjonalitet.
5.3.3 Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspoli-tisk virkeområde
Vi har også kartlagt i hvilken grad det er forskjell i sam-arbeidsbidrag ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som neste figur viser, er det samarbeidsbidraget rela-tivt likt i de ulike sonene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Bedriftene utenfor det distriktspoli-tiske virkeområdet skiller seg imidlertid noe ut med et høyere samarbeidsbidrag (3,1 aktører). En viktig årsak til dette er den underliggende tjeneste- og program-fordelingen. Det er en overvekt av tjenester og pro-grammer som skårer høyt på samarbeidsdimensjo-nen utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, blant annet Landsdekkende utviklingstilskudd og IFU/OFU. Forskjellen er imidlertid ikke like tydelig som tidligere år.
Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, et-ter distriktspolitisk virkeområde.
5.3.4 Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder
Avslutningsvis har vi sett nærmere på hvorvidt det er forskjeller i prosjektenes samarbeidsbidrag ut fra be-driftsalder. Figuren under viser at så er tilfelle. De unge bedriftenes prosjekter har et signifikant høyere samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftenes.
Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, et-ter bedriftsalder.
Kilde: Oxford Research AS
2,1
3,2
3,1
3,0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Lav
Middels
Høy
Total
Totalt samarbeidsbidrag etter addisjonalitet (n:1747)
Kilde: Oxford Research AS
2,6
2,8
2,4
3,1
2,9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1(utenfor)
Total
Totalt samarbeidsbidrag etter DPV (n:1906)
Kilde: Oxford Research AS
2,6
3,4
2,9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Etablert bedrift
Gründer
Total
Totalt samarbeidsbidrag etter bedriftsalder (n:1898)
58 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 59
Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling
At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanse-utvikling i bedriftene er ett av Innovasjon Norges mål. Kompetanseheving kan bidra til verdiskaping på sikt, noe som illustreres i figuren nedenfor.
Figur 24: Kompetanse og verdiskaping
For å kartlegge i hvilken grad Innovasjon Norge når dette målet, har vi i etterundersøkelsen med et spørs-mål om kompetanseeffekter. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til økt kompetanse på følgende områder:
Produktutvikling
Prosessutvikling
Markedsutvikling
Strategi
Organisasjon og ledelse
Avansert teknologi
Opparbeiding av bedre nettverk
Internasjonalt samarbeid
Internasjonale markeder
Eksport
Andelen som på et overordnet nivå har fått økt kom-petanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5) er 62 prosent. Dette fortsetter ned-gangen vi så fra 2008-årgangen (68 prosent) til 2009-årgangen (65 prosent).
Neste figur viser hvilken betydning prosjektene/akti-vitetene har hatt for de ti ulike kompetanseområ-dene. Som vi ser, er det størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) framhever at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (43 prosent). Dette er samme bildet som i de fire foregående årene. Pro-sjektene/aktivitetene har videre hatt størst betydning for økt kompetanse knyttet til opparbeiding av nett-verk (38 prosent) og markedsutvikling (35 prosent). Dette er også de samme områdene som i forrige et-terundersøkelse.
Som for 2007-, 2008- og 2009-årgangene har prosjek-tene/aktivitetene i liten grad bidratt til økt kompe-tanse om eksport (10 prosent), internasjonale marke-der (14 prosent) og internasjonalt samarbeid (16 pro-sent). Det er altså kompetanser knyttet til internasjo-nalisering som kommer dårligst ut. Dette er imidlertid ikke så overraskende da det er få tjenester og pro-grammer som inngår i undersøkelsen som har inter-nasjonalisering som sitt primære formål. Programmet ”Internasjonalisering”, skårer naturlig nok høyt på kompetanseutvikling innen disse tre nevnte områ-dene.
Overordnet svarer 62 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe lavere enn i 2008-årgangen (68 prosent) og om lag som for 2007-år-gangen (66 prosent).
I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Dette er innenfor det intervallet som vi har funnet i de aller fleste etterundersøkelsene.
Kilde: Oxford Research AS
60 © Oxford Research AS
Figur 25: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent
I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/akti-viteter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til økt kompetanse på de ulike områdene fordelt på de for-skjellige tjenestene og programmene.
Det overordnede bildet er at det er store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder kompetansebidrag. For eksempel skårer Dele-gasjoner, Etablererstipend (NHD) og Landsdekkende
utviklingstilskudd jevnt over høyt på tvers av kompe-tanseområdene, mens Bioenergiprogrammet og Byg-deutviklingsmidler-tradisjonell skårer jevnt over lavt. Igjen ligger forklaringen på denne variasjonen i at de ulike tjenestene og programmene har ulik innretning og ulikt fokus på kompetanse. Blant annet er det flere av de finansielle tjenestene rettet mot primærnær-ingene som skårer lavt, noe som skyldes at disse tje-nestene først og fremst brukes til rene fysiske inves-teringer.
Kilde: Oxford Research AS
48%
44%
43%
18%
32%
28%
29%
20%
19%
15%
11%
14%
15%
30%
22%
33%
31%
27%
29%
28%
10%
14%
16%
38%
26%
20%
33%
35%
31%
43%
32%
28%
27%
14%
20%
19%
17%
18%
20%
15%
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
Eksport
Internasjonale markeder
Internasjonalt samarbeid
Opparbeiding av bedre nettverk
Bruk av avansert teknologi
Organisasjon og ledelse
Strategi
Markedsutvikling
Prosessutvikling
Produktutvikling
Har eller vil prosjektet/aktiviteten føre til økt kompetanse? (n:1771)
I liten grad I noen grad I stor grad VI/IR
© Oxford Research AS 61
Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program.
Produktutvik-
ling
Prosessutvik-
ling
Markedsutvik-
ling
Strategi
Organisasjon
og ledelse
Avansert tekno-
logi
Opparbeiding
av bedre
nett-
verk
Internasjonalt
samarbeid
Internasjonale
markeder
Eksport
Bygdeutviklingsmidler-tradi-sjonell (n-230)
29% 21% 21% 23% 22% 29% 26% 2%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
45% 27% 39% 31% 15% 13% 47% 10% 7% 3%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
35% 43% 29% 33% 16% 14% 30% 11% 21% 18%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
59% 45% 54% 47% 28% 26% 48% 24% 24% 16%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
33% 18% 22% 27% 26% 17% 24% 4% 4% 18%
Innovasjonslån (n-55) 69% 48% 48% 47% 33% 68% 50% 38% 45% 38%
Landsdekkende utviklingstil-skudd (n-56)
67% 53% 60% 55% 23% 60% 69% 44% 42% 31%
Lavrisikolån (n-38) 33% 32% 43% 22% 9% 19% 23% 21% 21% 22%
Landbrukslån (n-111) 38% 36% 28% 33% 30% 31% 25% 4% 4% 5%
OFU/IFU (n-82) 77% 48% 48% 45% 15% 63% 52% 56% 46% 31%
FRAM (n-53) 39% 41% 40% 57% 35% 21% 55% 4% 4% 5%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
52% 53% 56% 58% 24% 39% 53% 40% 40% 37%
Maritim utvikling (n-13) 57% 33% 50% 50% 17% 29% 57% 29% 14% 14%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
67% 43% 54% 35% 19% 8% 46% 4%
Trebasert innovasjonspro-gram (n-28)
67% 59% 32% 42% 21% 50% 32% 6% 7%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
71% 43% 50% 33% 13% 17% 50%
Bioenergiprogrammet (n-93) 24% 30% 15% 19% 14% 23% 29% 5% 3%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
70% 56% 62% 53% 31% 40% 63% 33% 30% 20%
Inkubatorstipend (n-27) 79% 56% 61% 56% 44% 35% 65% 39% 29% 18%
Bygdeutviklingsstipend (n-72) 55% 43% 49% 34% 32% 8% 51% 9% 6% 6%
Internasjonalisering (n-28) 39% 8% 65% 45% 8% 48% 53% 58% 42% 53%
Risikolån landbruk (n-17) 44% 25% 22% 25% 33% 44% 33%
Etablererstipend (NHD) (n-47) 80% 46% 68% 76% 42% 72% 72% 46% 40% 30%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
50% 14% 14% 29% 14% 13% 29% 13% 14%
Delegasjoner (n-19) 52% 62% 55% 62% 14% 50% 67% 62% 62% 24%
IPR-rådgivning (n-41) 64% 51% 50% 50% 36% 62% 57% 25% 32% 16%
Total 50% 39% 43% 40% 25% 33% 44% 21% 20% 14%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner..
62 © Oxford Research AS
Nytte av utviklet kompetanse
I forrige kapittel så vi nærmere på hvorvidt bedriftene i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjen-nom prosjektet. Samme tankegang er benyttet også i forhold til kompetansebidragene; har bedriftene fremdeles nytte av kompetanseutviklingen de oppar-beidet seg i forbindelse med prosjektet?
Som forventet er det store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene her. Som neste figur vi-ser, er det 48 prosent som i dag har nytte av kompe-tanseutviklingen som ble opparbeidet i prosjektperio-den. Dette er samme nivå som for 2009-årgangen,
men noe lavere enn nivået for 2008-årgangen (51 prosent).
Det er mottakerne av Etablererstipend (NHD) (84 pro-sent) og IPR-rådgivning (78 prosent) som først og fremst har nytte av den kompetansen som ble utvik-let også i dag. Mottakere av støtte gjennom Bygdeut-viklingsmidler-tradisjonell (28 prosent) og Landbruks-lån (28 prosent), har minst nytte av kompetanseutvik-lingen.
Hvordan de resterende tjenestene og programmene kommer ut på denne dimensjonen, fremgår av neste figur.
© Oxford Research AS 63
Figur 26: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
78%
55%
38%
84%
44%
73%
51%
71%
66%
42%
71%
70%
55%
57%
52%
47%
73%
28%
29%
67%
69%
29%
56%
33%
33%
28%
48%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel bedrifter som i dag har nytte av den kompetansen som ble utviklet gjennom prosjektet (n:1549)
64 © Oxford Research AS
Kompetanse etter ulike bakgrunnsvari-abler
6.2.1 Kompetanse etter addisjonalitet
I neste tabell har vi kartlagt andelen som i stor grad har ført til økt kompetanse på de ulike områdene, et-
ter addisjonalitet. De prosjektene som har lav addisjo-nalitet skårer gjennomgående lavest på de ulike kom-petanseområdene. Mens de prosjektene som har middels og høy addisjonalitet i klart større grad bidrar til økt kompetanse. Vi ser altså her at en høy grad av utløsende effekt virker inn på hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene.
Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet.
Produktutvikling
Prosessutvikling
Markedsutvikling
Strategi
Organisasjon
og ledelse
Avansert teknologi
Opparbeiding
av bedre nettverk
Internasjonalt
samarbeid
Internasjonale
markeder
Eksport
Lav 37% 33% 30% 28% 24% 26% 30% 12% 10% 10%
Middels 54% 43% 44% 37% 27% 32% 49% 23% 17% 13%
Høy 52% 39% 45% 43% 25% 35% 46% 23% 23% 15%
Total 51% 39% 44% 40% 25% 33% 45% 22% 20% 14% Kilde: Oxford Research AS
6.2.2 Kompetanse etter distriktspolitisk virkeom-råde
Når det gjelder prosjektenes kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde, er det et tydelig skille mellom hva som oppnås utenfor og innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kompetansebidraget er gjennomgående størst utenfor, mens det innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er sone 3 som
kommer best ut. Som for bidraget til samarbeid er den bakenforliggende tjeneste- og programforde-lingen en sterkt medvirkende årsak til dette. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er det en relativ overvekt av tjenester og programmer rettet mot pri-mærnæringene. Som vist tidligere er disse blant de som skårer lavest på kompetansedimensjonen.
Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde.
Produktutvikling
Prosessutvikling
Markedsutvikling
Strategi
Organisasjon
og ledelse
Avansert teknologi
Opparbeiding
av bedre nettverk
Internasjonalt
samarbeid
Internasjonale
markeder
Eksport
Sone 1 (utenfor) 54% 42% 46% 43% 24% 41% 51% 30% 28% 20%
Sone 2 44% 28% 31% 37% 24% 29% 39% 11% 8% 8%
Sone 3 48% 37% 41% 38% 25% 30% 39% 18% 16% 11%
Sone 4 47% 37% 40% 37% 25% 24% 40% 13% 12% 8%
Total 50% 39% 43% 39% 24% 33% 44% 21% 19% 14% Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS 65
6.2.3 Kompetanse etter bedriftsalder
I den neste tabellen viser vi prosjektenes kompetan-sebidrag etter bedriftenes alder. Her er forskjellene til
dels store. Vi finner at de yngste bedriftenes prosjek-ter gjennomgående har høyere kompetansebidrag enn de etablerte bedriftenes.
Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder
Produktutvikling
Prosessutvikling
Markedsutvikling
Strategi
Organisasjon
og ledelse
Avansert teknologi
Opparbeiding
av bedre nettverk
Internasjonalt sam
arbeid
Internasjonale m
arkeder
Eksport
Gründer 59% 42% 49% 44% 28% 35% 49% 24% 22% 15%
Etablert bedrift 45% 37% 39% 37% 22% 32% 41% 20% 18% 14%
Total 50% 39% 43% 40% 25% 33% 44% 21% 20% 14% Kilde: Oxford Research AS
Samlet bidrag til økt kompetanse
I dette kapittelet har vi frem til nå sett på i hvilken grad prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge har medfinansiert, har ført til økt kompetanse på en-keltområder. Ut i fra et innovasjonssystemperspektiv er det imidlertid også interessant å kartlegge i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt kom-petanse i stor grad (skår 4 og 5) på flere områder. Der-som de gjør det, vil kompetansebidraget gjennom prosjektet/aktivitetene være av en mer sammensatt og kompleks natur. Det gjør at bidraget blir vanskelige å kopiere, noe som vil gi et bedre grunnlag for at det skal bidra til å gi mer vedvarende konkurransefortrinn for bedriftene.
I det følgende vil vi se nærmere på det samlede kom-petansebidraget ut fra utvalgte bakgrunnsvariabler.
6.3.1 Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program
I den neste figuren gis det en oversikt over hvor mange kompetanseområder de ulike tjenestene og
programmene i stor grad (skår 4 og 5) har fått økt kompetanse på. I gjennomsnitt fører prosjektene/ak-tivitetene til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var i 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for 2007-årgangen, 2,7 for 2008-årgangen og 2,6 for 2009-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger tilnærmet på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene.
Det er betydelig variasjon i kompetansebidraget mel-lom de ulike tjenestene og programmene. Som det vi-ses i figuren under har Etablererstipend (NHD) (5,4 områder), Inkubatorstipend (4,6 områder), Etablerer-stipend (4,8 områder), Innovasjonslån og Landsdek-kende utviklingstilskudd (4,3 områder), ført til økt kompetanse på flest områder, mens kompetansebi-draget er minst innen Bioenergiprogrammet og Byg-deutviklingsmidler-tradisjonell (1,1 områder). Dette er som forventet ut fra variasjonen i formålene til de ulike tjenestene og programmene.
66 © Oxford Research AS
Figur 27: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor
Når det gjelder tjeneste- og programtypene, viser analyser at det i inneværende årgang ikke er så store forskjeller i forhold til bidraget til økt kompetanse som vi for eksempel så i 2009-årgangen. Stipendtje-
nestene og Programtjenestene har imidlertid et høy-ere gjennomsnittlig kompetansebidrag (2,9), enn de to øvrige tjeneste- og programtypene.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
3,1
2,2
1,8
5,4
2,1
2,7
2,7
4,6
4,0
1,1
2,7
2,9
2,5
3,2
3,8
2,3
4,2
1,7
1,8
4,3
4,3
1,2
3,1
2,0
1,9
1,1
2,5
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Antall områder som prosjektet/aktiviteten har ført til øt kompetanse om, etter tjeneste og program (n:1914)
© Oxford Research AS 67
6.3.2 Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet
Å beholde den kompetansen som er utviklet i en be-drift kun i den aktuelle bedriften, kan være svært vanskelig. I og med at bedriften selv ofte ikke kan inn-kassere den fulle gevinsten av investeringene alene, samt at avkastningen av kompetanseprosjektene også kan være usikker, kan dette medføre problemer med å få finansiert kompetanseprosjekter. I figuren under belyser vi hvordan det samlede kompetansebi-draget er etter addisjonalitet.
Som tidligere etterundersøkelser har vist, er det også i år tydelig at det er en klar sammenheng mellom pro-sjektets/aktivitetens addisjonalitet og kompetansebi-drag. Som neste figur viser, er kompetansebidraget størst i prosjekter/aktiviteter med høy og middels ad-disjonalitet (2,7 områder) og bidraget minst i prosjek-tene/aktivitetene med lav addisjonalitet (1,6 områ-der).
Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjek-tet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet.
6.3.3 Samlet kompetansebidrag etter distriktspoli-tisk virkeområde
Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer etter distriktspolitisk virkeområde. Neste figur viser at bidraget er størst utenfor det distriktspolitiske virke-området (2,8 områder) og minst i Sone 2 (1,6 områ-der). Det er grunn til å tro at disse forskjellene skyldes ulikheter i næringsstruktur og kompetanseintensitet som følge av dette igjen.
Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjek-tet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde.
6.3.4 Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder
Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer også etter bedriftsalder. Av neste figur fremgår det ty-delig at de yngste bedriftene i større grad enn de etablerte evner å trekke ut kompetanse av sine pro-sjekter enn de etablerte bedriftene. Denne forskjellen er imidlertid noe mindre enn for 2009-årgangen.
Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjek-tet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder.
Kilde: Oxford Research AS
1,6
2,7
2,7
2,6
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Lav
Middels
Høy
Total
Totalt kompetansebidrag etter addisjonalitet (n:1747)
Kilde: Oxford Research AS
2,1
2,3
1,6
2,8
2,4
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Totalt kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde
(n:1906)
Kilde: Oxford Research AS
2,2
3,0
2,5
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Etablertbedrift
Gründer
Total
Totalt kompetansebidrag etter bedriftsalder (n:1239)
68 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 69
Kapittel 7. Innovasjonsadferd
Atferdsmessige endringer i bedriftene som studeres gjennom Kundeeffektundersøkelsene, er blant annet knyttet til strategi, kompetanseutvikling, nettverksar-beid og måten bedriftene jobber med innovasjon på. Tanken er at bedriftene vil stå bedre rustet ovenfor fremtidige utfordringer om det fokuseres ytterligere på disse områdene.
Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping
Atferdsendringene er knyttet til følgende faktorer:
Økt fokus på utvikling og innovasjon
Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften
Bedre utnyttelse av kunnskap
Større kunnskap om hvordan forskningsresulta-ter kan nyttiggjøres
Ansettelse av nye medarbeidere
Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbei-derne
Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid
Utvikling av samarbeid/nettverk
Neste figur viser i hvilken grad prosjektene/aktivite-tene har ført til atferdsendringer i bedriftene, eller hva vi har kalt bidrag til innovasjonsatferd.
Resultatene fra førundersøkelsen for 2010-årgangen, viste at forventningene først og fremst var knyttet til kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (58 prosent), bedre utnyttelse av kunnskap (53 pro-sent) og økt fokus på utvikling og innovasjon (52 pro-sent). De områdene i førundersøkelsen, hvor færrest prosjekter/aktiviteter forventet å bidra, var i forhold til større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres (17 prosent) og ansettelse av nye medarbeidere (23 prosent).
I neste figur ser vi at forventningene som kom frem i førundersøkelsen har vært relativt høyere enn hva bedriftene faktisk har oppnådd. Imidlertid er det stort sett de samme områdene som skårer høyest. Prosjek-tene/aktivitetene har hatt størst betydning for kom-petanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (46 prosent), økt fokus på utvikling og innovasjon (36 pro-sent) bedre utnyttelse av kunnskap og utvikling av samarbeid/nettverk (37 og 34 prosent). Prosjek-tene/aktivitetene har hatt minst betydning for anset-telse av nye medarbeidere (12 prosent) og større kunnskap om hvordan forskningsresultater skal nyt-tiggjøres (14 prosent).
Prosjektene/aktivitetene har i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er om-trent på samme nivå som for 2009-årgangen (2,1), 2008-årgangen (2,2) og 2007-årgangen (2,0) områ-der.
60 prosent av bedriftene har opplevd atferdsendring på ett eller flere områder (60 prosent for 2009-årgangen).
Bidraget til atferdsendringer er størst i prosjekter med middels addisjonalitet (2,4 områder). Det er der-med ikke noe motsetningsforhold mellom en høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene.
Kilde: Oxford Research AS
70 © Oxford Research AS
Figur 32: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent
Overordnet har 60 prosent av bedriftene opplevd at-ferdsendring på ett eller flere av områdene. Dette er på samme nivå som for 2009-årgangen og på tilnær-met samme nivå som for 2008-årgangen, hvor ande-len lå på 62.
I den neste tabellen vises de ulike dimensjonene knyt-tet til atferdsendringer fordelt etter tjeneste og pro-gram. Som tabellen viser, er det svært ulikt fokus på
atferdsendring mellom de ulike tjenestene og pro-grammene. Ser en tjenestene og programmene under ett, er bidraget til atferdsendring størst for Delegasjo-ner og Etablererstipend (NHD), mens det er minst for Bioenergiprogrammet og Skog- og klimaprogrammet. Dette er i tråd med hva en kunne forvente gitt mål-setningene bak de enkelte tjenestene og program-mene, samt den innretningen de har.
Kilde: Oxford Research AS
20%
36%
12%
46%
36%
15%
19%
14%
30%
16%
32%
22%
24%
37%
37%
37%
34%
18%
46%
12%
14%
37%
29%
36%
16%
30%
10%
20%
26%
12%
15%
13%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Utvikling av samarbeid/nettverk?
Å se nye muligheter i internasjonaltsamarbeid?
Kompetanseutvikling hos megselv/medarbeiderne?
Ansettelse av nye medarbeidere?
Større kunnskap om hvordanforskningsresultater kan nyttiggjøres?
Bedre utnyttelse av kunnskap?
Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser ibedriften?
Økt fokus på utvikling og innovasjon?
Bidrag til innovasjonsatferd (n:1771)
Små bidrag Noen bidrag Store bidrag VI/IR
© Oxford Research AS 71
Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program.
Utvikling og innovasjon
Utvikling og
endringsprosesser
Bedre utnyttelse
av kunnskap
Nytte av
forskningsresultater
Nye m
edarbeidere
Kom
petanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av
samarbeid/nettverk
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) 28% 30% 35% 12% 7% 39% 4% 21%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) 30% 20% 28% 20% 9% 43% 17% 35%
Distriktsrettede risikolån (n-38) 29% 40% 30% 14% 26% 41% 27% 41%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 46% 42% 47% 22% 19% 54% 29% 48%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 33% 37% 36% 19% 33% 37% 5% 21%
Innovasjonslån (n-55) 61% 42% 56% 38% 32% 63% 53% 52%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 67% 38% 45% 35% 27% 61% 49% 58%
Lavrisikolån (n-38) 30% 29% 23% 6% 10% 33% 22% 25%
Landbrukslån (n-111) 32% 45% 44% 7% 8% 42% 5% 22%
OFU/IFU (n-82) 64% 40% 58% 31% 22% 68% 58% 54%
FRAM (n-53) 31% 38% 42% 14% 15% 39% 9% 31%
Marint verdiskapingsprogram (n-24) 57% 37% 41% 17% 15% 57% 45% 60%
Maritim utvikling (n-13) 57% 29% 17% 20% 83% 57% 33%
Verdiskapingsprogram mat (n-38) 44% 40% 40% 8% 13% 52% 9% 48%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 58% 47% 58% 39% 28% 58% 18% 45%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 71% 43% 13% 13% 38% 14% 63%
Bioenergiprogrammet (n-93) 16% 17% 30% 22% 3% 44% 3% 21%
Etablererstipend (KRD) (n-259) 49% 34% 44% 21% 14% 63% 39% 51%
Inkubatorstipend (n-27) 61% 42% 44% 33% 33% 50% 44% 58%
Bygdeutviklingsstipend (n-72) 44% 32% 50% 21% 14% 63% 16% 50%
Internasjonalisering (n-28) 50% 27% 50% 23% 13% 71% 45% 59%
Risikolån landbruk (n-17) 25% 33% 30% 25% 56% 29%
Etablererstipend (NHD) (n-47) 76% 46% 57% 45% 27% 79% 60% 72%
Skog- og klimaprogrammet (n-12) 13% 25% 14% 57% 14% 38%
Delegasjoner (n-19) 87% 33% 67% 33% 22% 55% 72% 69%
IPR-rådgivning (n-41) 47% 37% 49% 28% 14% 76% 35% 48%
Total 42% 35% 41% 20% 15% 51% 27% 40%
Kilde: Oxford Research AS
Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapings-programmet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.,
Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde
Vi har også undersøkt i hvilken grad prosjektenes bi-drag til atferdsendringer varierer ut fra addisjonalitet. Neste tabell viser andel bidrag til atferdsendring
i stor grad (skår 4 og 5) etter addisjonalitet. Prosjekter med høy og middels addisjonalitet skårer høyest på samtlige områder.
72 © Oxford Research AS
Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet.
Utvikling og innovasjon
Utvikling og
endringsprosesser
Bedre utnyttelse
av kunnskap
Nytte av
forskningsresultater
Nye m
edarbeidere
Kom
petanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av
samarbeid/nettverk
Lav 23% 24% 34% 8% 7% 34% 14% 19%
Middels 44% 36% 46% 20% 17% 56% 24% 47%
Høy 44% 36% 42% 21% 16% 52% 30% 41% Kilde: Oxford Research AS
I den neste tabellen vises andelen store bidrag til at-ferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde. Det området med høyest andel innen hvert område er markert med grått. Som vi ser er det prosjekter/akti-viteter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet
som på flest områder har store bidrag (7 av 8 områ-der), mens prosjekter/aktiviteter innenfor sone 4 ikke skårer høyest på noen av områdene knyttet til at-ferdsendring.
Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde.
Utvikling og innovasjon
Utvikling og
endringsprosesser
Bedre utnyttelse
av kunnskap
Nytte av
forskningsresultater
Nye m
edarbeidere
Kom
petanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av
samarbeid/nettverk
Sone 1 (utenfor) 48% 33% 44% 25% 17% 58% 37% 45%
Sone 2 38% 31% 44% 15% 11% 43% 16% 29%
Sone 3 41% 36% 41% 20% 14% 47% 22% 40%
Sone 4 33% 35% 37% 12% 14% 45% 16% 34% Kilde: Oxford Research AS
Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter bedriftsalder
Utvikling og innovasjon
Utvikling og
endringsprosesser
Bedre utnyttelse
av kunnskap
Nytte av
forskningsresultater
Nye m
edarbeidere
Kom
petanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av
samarbeid/nettverk
Gründer 44 % 37% 44% 22% 18% 58% 32% 46%
Etablert bedrift 40% 33% 40 % 18% 14% 47% 23% 36%
Total 41% 35% 42% 20% 15 % 51% 27% 40% Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS 73
Samlet bidrag til atferdsendring
I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivi-tetenes totale bidrag til atferdsendringer. I de neste figurene illustreres samlet bidrag til atferdsendring etter disse bakgrunnsvariablene: tjeneste og pro-gram, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde.
7.2.1 Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program
Den neste figuren viser antall områder som prosjektet i stor grad (skår 4 og 5) har gitt effekt innenfor, fordelt på tjeneste og program. På et aggregert nivå har pro-sjektene i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er på samme nivå som 2009- (2,1)
og 2008-årgangen, hvor det tilsvarende tallet lå på 2,2 områder (2,0 i 2007).
Som forventet er det stor variasjon i resultatene mel-lom de ulike tjenestene og programmene. Det er Etablererstipend (NHD) (4,3 områder) og Inkubator-stipend (3,6 områder) som skårer aller høyest her, mens Bioenergiprogrammet (1,1 områder) og Bygde-utviklingsmidler-tradisjonell (1,3 områder) ligger la-vest i forhold til gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har gitt effekt innenfor.
For å få et mer overordnet bilde av resultatene, har vi også kartlagt i hvilken grad det er variasjoner i bidra-get til atferdsendringer ut fra hovedtype av tjeneste og program. Analysen viser at bidraget til atferdsend-ringer er klart størst for Stipendtjenestene (2,9 områ-der), etterfulgt av Programmene (2,2 områder).
74 © Oxford Research AS
Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program
7.2.2 Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjo-nalitet
Med utgangspunkt i at endringer i bedrifter er en kre-vende øvelse, er det interessant å se nærmere på
sammenhengen mellom bidrag til atferdsendring og addisjonalitet.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-
pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
2,2
1,9
1,4
4,3
1,7
2,0
2,7
3,6
2,7
1,1
2,5
3,3
2,2
2,5
2,9
1,7
3,4
1,6
1,4
3,4
3,4
1,4
2,6
2,0
1,7
1,3
2,1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program (n:1914)
© Oxford Research AS 75
Analysene av 2009-årgangen viste at bidraget til at-ferdsendring var klart størst i prosjekter med høy ad-disjonalitet. Neste figur viser at dette bildet ikke er det samme for 2010-årgangen; bidraget til atferds-endringer er høyest i prosjekter med middels addisjo-nalitet. Bidragene til atferdsendring i prosjekter med høy addisjonalitet er imidlertid på tilnærmet likt nivå, og dette viser at det dermed ikke noe motsetningsfor-hold mellom det å ha høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivite-tene.
Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet.
7.2.3 Samlet bidrag til atferdsendring etter distrikts-politisk virkeområde
Vi har også det samlede bidraget til atferdsendringer ut fra distriktspolitisk virkeområde. Prosjektenes/ak-tivitetens bidrag er minst sone 2 (1,6). Dette er likevel klart over bidraget prosjekter innen sone 2 hadde i 2009-årgangen (0,9 områder). Prosjektene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet har bidratt til end-ringer på flest områder (2,3). Med et bidrag på 2,1 områder, ligger virksomhetene i sone 3 relativt nærme virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeom-råde.
Kilde: Oxford Research AS
1,1
2,4
2,3
2,2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Lav
Middels
Høy
Total
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført
til atferdsendring, etter addisjonalitet (n:1747)
Kilde: Oxford Research AS
1,8
2,1
1,6
2,3
2,1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1(utenfor)
Total
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført
til atferdsendring, distriktspolitisk virkeområde
(n:1906)
76 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 77
Kapittel 8. Innovasjon
Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og end-ringer i måten bedriftene jobber på, kan føre til at be-driftene utvikler nye produkter, produksjonsproses-ser samt markeds- og organisasjonsutvikling. Denne utviklingen er også kjent som innovasjon, og er nett-opp ett av Innovasjon Norges hovedmål.
Figur 36: Innovasjon og verdiskaping
I det videre ser vi nærmere på prosjektenes) aktivite-tenes bidrag til innovasjon. Følgende dimensjoner inngår i operasjonaliseringen av innovasjon9:
A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tje-nester?
Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper & kvaliteter?
Utvikling av et nytt produkt/vare?
Utvikling av en ny tjeneste?
Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg?
9 9 Det ble i forbindelse med etterundersøkelsen for 2006 gjort noen justeringer i spørs-målstekstene i denne delen av spørreskjemaet i forhold til tidligere års undersøkelser.
B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser?
Effektivisering av eksisterende produksjonspro-sesser (arbeidsmetoder)?
Utvikling av nye produksjonsprosesser?
Forbedre metoder for lagring, levering eller dis-tribusjon av produkter(varer og tjenester)?
Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra of-fentlige myndigheter?
C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring?
Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsfø-ringsmetoder?
Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper?
Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder?
Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)?
D. Organisasjonsutvikling?
Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplærings-systemer?
Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften?
Nye metoder for organisering av eksterne rela-sjoner til andre bedrifter eller offentlige institu-sjoner?
Dette er gjort for at spørsmålene i størst mulig grad skal være i samsvar med Com-munity Innovation Survey (CIS).
Flest prosjekter har ført til produkt- og tjenesteutvikling (74 prosent). Færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (29 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2007-kullet.
I gjennomsnitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,4 av 15 om-råder, som er det samme vi fant for 2008-årgangen.
Blant de som har utviklet nye produkter og tjenester representerer 23 prosent av dem noe helt nytt (22 prosent i 2009), mens det tilsvarende tallet for produksjonsprosesser ligger på 10 prosent (9 prosent i 2009).
Kilde: Oxford Research AS
78 © Oxford Research AS
Innovasjon på hovedområder
I figuren under vises det i hvilken grad prosjek-tene/aktivitetene har bidratt til innovasjon på de fire hovedområdene produkt og tjeneste, prosess, mar-ked og organisasjon. Det er flest prosjekter som har ført til produkt- og tjenesteutvikling (74 prosent),
mens færrest har bidratt til organisasjonsutvikling (29 prosent). Sammenlignet med resultatene for 2009-år-gangen, har det skjedd noen mindre endringer. Ande-len prosjekter som har ført til produkt- og tjenesteut-vikling har økt med 3 prosentpoeng, mens andelen prosjekter som har bidratt til organisasjonsutvikling har gått ned med 5 prosentpoeng.
Figur 37: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel
8.1.1 Bidrag til innovasjon etter tjeneste og program
I neste tabell har vi undersøkt om det er forskjeller i bidraget til innovasjon ut i fra tjeneste og program. Fokuset på innovasjon varierer mye mellom de ulike tjenestene og programmene, og det er derfor ikke overraskende at resultatene i tabellen varierer sterkt mellom dem.
På tvers av områdene er bidragene størst innen Ver-diskapingsprogram mat, Distriktsutviklingstilskudd, Innovasjonslån og Maritim utvikling, mens det er minst innen Bioenergiprogrammet og Grunnfinansie-ringslån-flåte. Det er interessant å merke seg at Dis-triktsutviklingstilskudd skårer høyt her. Det indikerer at Innovasjon Norge har vært dyktige til å selektere gode innovasjonsprosjekter innenfor en sentral tje-neste i det distriktspolitiske virkeområdet.
Kilde: Oxford Research AS
57%
47%
34%
17%
29%
41%
51%
74%
13%
12%
15%
9%
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Organisasjon
Marked
Prosess
Produkt og tjeneste
Har prosjektene ført til innovasjon? (n:1770)Nei Ja Vet ikke
© Oxford Research AS 79
Tabell 22: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program
Tjeneste og program Produkt og tjeneste Prosess Marked Organisasjon
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) 75% 80% 16% 23%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) 92% 48% 66% 37%
Distriktsrettede risikolån (n-38) 81% 52% 55% 57%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 89% 57% 74% 44%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 65% 58% 6% 17%
Innovasjonslån (n-55) 97% 59% 65% 41%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 82% 47% 68% 52%
Lavrisikolån (n-38) 80% 70% 60% 28%
Landbrukslån (n-111) 67% 75% 22% 22%
OFU/IFU (n-82) 96% 53% 58% 40%
FRAM (n-53) 75% 63% 58% 45%
Marint verdiskapingsprogram (n-24) 75% 60% 53% 35%
Maritim utvikling (n-13) 83% 43% 86% 50%
Verdiskapingsprogram mat (n-38) 93% 64% 74% 41%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 94% 68% 44% 35%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 86% 57% 57% 43%
Bioenergiprogrammet (n-93) 46% 44% 11% 10%
Etablererstipend (KRD) (n-259) 91% 50% 62% 41%
Inkubatorstipend (n-27) 94% 50% 56% 56%
Bygdeutviklingsstipend (n-72) 80% 35% 59% 38%
Internasjonalisering (n-28) 79% 39% 44% 29%
Risikolån landbruk (n-17) 63% 63% 14% 38%
Etablererstipend (NHD) (n-47) 96% 35% 70% 48%
Skog- og klimaprogrammet (n-12) 83% 50% 67% 50%
Delegasjoner (n-19) 89% 30% 59% 37%
IPR-rådgivning (n-41) 78% 40% 40% 26%
Total 81% 60% 47% 34%
Kilde: Oxford Research AS
Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapings-programmet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
8.1.2 Bidrag til innovasjon etter addisjonalitet
I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/akti-viteter som har ført til innovasjon innen de fire hoved-områdene etter addisjonalitet. Analysene viser at de prosjektene som har lav addisjonalitet i mindre grad har ført til økt innovasjon enn hva som er tilfelle for
de prosjektene som har middels og høy addisjonali-tet. Forskjellene i innovasjonsbidrag er aller størst for markedsmessige og organisatoriske innovasjoner. Her skårer prosjektene med lav addisjonalitet i under-kant av 20 prosentpoeng lavere enn prosjektene med middels addisjonalitet. Denne forskjellen gjorde seg ikke gjeldende for 2009-årgangen. Da var resultatene svært like mellom de ulke addisjonalitetskategoriene.
Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet
Addisjonalitet Produkt og tjeneste Prosess Marked Organisasjon Lav 74% 61% 28% 21%
Middels 86% 60% 46% 39%
Høy 81% 60% 42% 35%
Total 82% 60% 41% 34% Kilde: Oxford Research AS
80 © Oxford Research AS
8.1.3 Bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk vir-keområde
Når det gjelder prosjektenes bidrag til innovasjon et-ter distriktspolitisk virkeområde, er det ikke markante
forskjeller mellom hva som oppnås utenfor og innen-for det distriktspolitiske virkeområdet. På tvers av områdene, er det imidlertid slik at prosjektene i sone 2 bidrar mindre til innovasjon på de ulike områdene, enn prosjektene i de øvrige sonene.
Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde
Distriktspolitisk virkeområde Produkt og tjeneste Prosess Marked Organisasjon Sone 1 (utenfor) 82% 54% 44% 36%
Sone 2 77% 59% 20% 25%
Sone 3 82% 63% 39% 33%
Sone 4 80% 65% 41% 32%
Total 81% 60% 41% 34% Kilde: Oxford Research AS
8.1.4 Bidrag til innovasjon etter bedriftsalder
I motsetning til hva som er tilfelle ut fra distriktspoli-tisk virkeområde, finner vi at det er betydelige for-skjeller mellom gründere og etablerte bedrifter når det gjelder prosjektenes bidrag til innovasjon. Neste tabell viser at gründerne rapporterer høyere andeler prosjekter som bidrar til produkt-/vare-/tjenestein-
novasjon, markedsmessig og organisatorisk innova-sjon enn de etablerte bedriftene. Når det gjelder pro-sessinnovasjon, finner vi at prosjektene til de etab-lerte bedriftene i større grad bidrar til dette enn tilfel-let er for gründerne. Dette er akkurat det samme bil-det som ble avdekket for 2009-årgangen.
Tabell 25: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter bedriftsalder
Produkt og tjeneste Prosess Marked Organisasjon Gründer 88% 54% 47% 38%
Etablert bedrift 78% 63% 38% 32%
Total 81% 60% 41% 34% Kilde: Oxford Research AS
Bidrag til innovasjon på delområder
De fire hovedområdene som er omtalt ovenfor, er delt opp i en rekke underspørsmål som ble stilt bedrif-tene for å utdype typen utvikling. I figuren under har vi sett nærmere på hvilke områder hvor prosjek-tene/aktiviteten først og fremst bidrar. Analysen viser at det er flest prosjekter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til effektivisering av eksisterende produk-sjonsprosesser (56 prosent), introduksjon av nye pro-dukter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper (44 prosent), utvikling av et nytt produkt/vare (40
prosent) og forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter (40 prosent). Dette innebærer en relativ vektlegging av inkrementelle in-novasjoner sett i forhold til mer radikale. Her er det imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike tje-nestene og programmene, noe som vi kommer nær-mere tilbake til i delkapittel 8.4.
Resultatene er rimelig stabile sammenliknet med 2009-årgangen. Den største forskjellen er at bidraget til utvikling av nye produksjonsprosesser har økt fra 29 prosent for 2009-årgangen til 36 prosent for 2010-årgangen.
© Oxford Research AS 81
Figur 38: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon
Samlet bidrag til innovasjon
Prosjektene/aktivitetene kan spille en vesentlig rolle for bedriftene gjennom at de bidrar sterkt til innova-sjon på et enkelt område, men de kan også bidra gjen-nom at de fører til innovasjon på et bredt spekter av
områder og slik sett bidrar til å gi virksomhet-ene kon-kurransefortrinn. I det følgende vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes samlede bidrag til innova-sjon ut i fra tjeneste og program, addisjonalitet, distriktspolitisk virkeområde og bedriftsalder.
Kilde: Oxford Research AS
20%
25%
31%
27%
35%
44%
36%
27%
25%
26%
56%
13%
29%
40%
40%
0% 25% 50% 75% 100%
Nye metoder for organisering av eksterne relasjonertil andre bedrifter eller offentlige institusjoner?
Nye metoder for organisering av arbeidsansvar ogbeslutning innen bedriften?
Ny forretningspraksis for organisering av arbeid ellerprosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer?
ORGANISASJON
Lansering av produktet op en ny måtte (f.eks i nydesign eller innpakning)?
Introdusere produkter/varer og/eller tjenester tilnye geografiske markeder?
Introdusere produkter/varer og/eller tjenester tilnye kundegrupper?
Anvendelse av nye salgskanaler ellermarkedsføringsmetoder?
MARKED
Endre prosesser for å kunne møte nye krav fraoffentlige myndigheter?
Forbedre metoder for lagring, levering ellerdirstribusjon av produkter/varer og tjenester?
Utvikling av nye produksjonsprosesser?
Effektivisering av eksisterendeproduksjonsprosesser (arbeidsmetoder)?
PROSESS
Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg?
Utvikling av en ny tjeneste?
Utvikling av et nytt produkt/vare?
Forbedring av eksisterende produkters design,egenskaper og kvaliteter?
PRODUKTER OG TJENESTER
Andel som i stor grad har bidratt til utvikling/innovasjon (n:519/1313)
82 © Oxford Research AS
8.3.1 Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program
I gjennomsnitt har prosjektene/aktivitetene bidratt til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,2 av 15 områ-der. Dette er noe lavere enn for 2009-årgangen (2,4 områder). Dersom en kun ser på de som har svart på innovasjonsspørsmålene, ligger skåren på nøyaktig samme nivå som for 2009-årgangen.
Som det framgår av figuren under er det imidlertid stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenes-tene og programmene. Prosjektene/aktivitetene har i størst grad ført til innovasjonsbidrag for Innovasjons-lån (4,4 områder), OFU/IFU (3,6 områder) og Etable-rerstipend NHD (3,5 områder). Dette er alle tjenester og programmer som har et sterkt fokus på innova-sjon, men det er uansett interessant å merke seg at de lykkes i å realisere målsetningene.
Figur 39: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
2,4
1,7
1,8
3,5
1,1
1,5
2,2
2,8
3,0
0,8
2,3
2,5
3,3
2,4
3,0
2,3
3,6
1,4
2,1
3,4
4,4
1,2
2,9
2,4
2,0
1,4
2,2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Antall områder hvor prosjktetet/aktiviteten har ført til økt innovasjon etter tjeneste og program (n:1914)
© Oxford Research AS 83
8.3.2 Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet
Innovasjon Norge skal kombinere innovasjon og ut-viklingsbidrag med også å ha en utløsende effekt. Det skal dermed være en fornuftig balanse mellom pro-sjektenes/aktivitetens addisjonalitet og resultater i form av bidrag til blant annet innovasjon. Ett mål på hvorvidt man lykkes med denne avveiningen i praksis, illustreres i neste figur.
Den gjennomførte analysen viser at antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, er størst innen prosjekter med høy og middels addi-sjonalitet. En rimelig tolkning av dette er at Innova-sjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom hvilken risiko de tar og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektet. For å kunne belyse dette ytter-lige, er det imidlertid også nødvendig å se nærmere på prosjektenes bidrag til bedriftenes økonomiske ut-vikling. Dette blir gjort i kapittel 10.
Figur 40: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeom-råde.
8.3.3 Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspoli-tisk virkeområde
Innovasjonsbidraget varierer lite mellom tre av de distriktspolitiske virkeområdene, henholdsvis Sone 1
(2,3 områder), Sone 3 (2,3 områder) og Sone 4 (2,0 områder). Prosjekter i Sone 2 skiller seg som tidligere klart ut, med innovasjon på kun 1,4 områder. Det er imidlertid svært få prosjekter som faller inn i denne sonen, noe som påvirker resultatene.
Selv om en skårer likt mellom de ulike sonene når det gjelder bidraget til innovasjon, betyr ikke det at pro-sjektene/aktivitetene vil bidra likt i bedriftene. De ulike innovasjonene kan ha ulik nyhetsverdi/innova-sjonshøyde, noe som gjør at de kan ha et svært ulikt potensiale. I avsnitt 8.4 ser vi nærmere på hvordan dette ser ut for virksomhetene i 2010-årgangen.
Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeom-råde.
8.3.4 Samlet innovasjonsbidrag etter bedriftsalder
Det er entydige forskjeller mellom prosjekter som er gjennomført av gründere og de som er gjennomført av etablerte bedrifter. Som vist i figuren under, fører gründernes prosjekter til innovasjon på signifikant flere områder enn hva som er tilfelle for de etablerte bedriftene. En medvirkende årsak til dette er den un-derliggende tjeneste- og programfordelingen. Det er en større andel av tjenestene og programmene rettet mot primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Disse skårer typisk lavt når det gjelder innovasjonsbi-drag.
Kilde: Oxford Research AS
2,0
2,3
1,4
2,3
2,2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført
til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkemiddel
(n:1906)
Kilde: Oxford Research AS
2,0
2,3
1,4
2,3
2,2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført
til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkemiddel
(n:1906)
84 © Oxford Research AS
Figur 42: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder.
Nyhetsverdi
Utviklingen/innovasjonen som skjer i bedriftene er av ulik karakter og har ulik ”nyhetsverdi”. Noe er bare nytt for bedriften og velkjent ellers, mens andre utvik-linger/innovasjoner kan være helt nye. I etterunder-søkelsen for 2010-årgangen har vi kartlagt nyhetsver-dien knyttet til:
Produkt/vare og/eller tjeneste
Produksjonsteknologi/-metode
Som neste figur viser, er nyhetsverdien for produkter og tjenester gjennomgående høyere enn av hva som er tilfelle for produksjonsteknologi/-metode. For pro-dukter og tjenester har 23 prosent av prosjektene ført til utvikling av helt nye produkter/tjenester, mens 8 prosent av prosjektene har ført til utvikling av pro-dukt/tjeneste som er nytt på det norske markedet og kjent internasjonalt. Dette er på samme nivå som for 2009-årgangen.
Når det gjelder nyhetsverdien knyttet til produksjons-teknologi/-metode, har 10 prosent av prosjektene bi-dratt med noe som er helt nytt. Dette er også på samme nivå som for 2009-årgangen.
Kilde: Oxford Research AS
2,1
2,5
2,2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Etablert bedrift
Gründer
Total
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført
til økt innovasjon, etter bedriftsalder (n:1898)
© Oxford Research AS 85
Figur 43: Nyhetsverdi. Prosent
8.4.1 Nyhetsverdi etter tjeneste og program
I og med at tjenestene og programmene har svært ulik innretning, er det interessant å se nærmere på nyhetsverdien ut ifra denne dimensjonen. Dette er vist i neste figur. Når det gjelder produkt/vare og/eller
tjenester, er andelen utviklinger som er helt nye høy-est innen Maritim utvikling, Etablererstipend (NHD) og IFU/OFU. Landsdekkende utviklingstilskudd og Maritim utvikling skårer høyest når vi ser på produk-sjonsteknologi eller – metoder.
Kilde: Oxford Research AS
23%
10%
7%
4%
4%
5%
21%
18%
30%
46%
14%17%
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Produkter og tjenester Prosesser
Nyhetsverdien av utviklingene (n:1311/902)
Vet ikke
Har ikke utviklet slikeomtalte
Ny(tt) for virksomheten -men allerede kjent påmarkedet
Ny(tt) i bransjen - men erkjent i andre bransjer
Ny(tt) på det norskemarkedet - men kjent pådet utenlandske
Helt ny(tt) - finnes ikkefra før
86 © Oxford Research AS
Figur 44: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
50%
43%
18%
9%
17%
27%
5%
50%
15%
50%
15%
6%
42%
2%
7%
53%
35%
17%
13%
1%
12%
64%
14%
75%
52%
8%
63%
50%
11%
17%
31%
8%
80%
40%
30%
71%
15%
66%
67%
28%
13%
1%
1%
27%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel utviklinger som er helt nye, etter tjeneste og program (n:732/340)
Produkt/vare og/eller tjenesteProduksjonsprosess eller -metoder
© Oxford Research AS 87
Hvis vi ser på andel helt nye utviklinger i forhold til tjeneste- og programtypene, finner vi et skille mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene si-den, og Programmene og Stipendtjenestene på den andre. De to sistnevnte typene skårer høyere både når det gjelder nyutviklinger av produkt/vare/tjenes-ter og nyutvikling innen produksjonsteknologi/-me-tode. Dette er ikke så unaturlig ut i fra innretningen på de tjenestene og programmene som inngår i de fire ulike typene.
8.4.2 Nyhetsverdi etter addisjonalitet
Den neste figuren viser andel utviklinger som er helt nye etter addisjonalitet. I forhold til addisjonalitet er andelen helt nye produkt/vare/tjenester høyere i pro-sjekter med høy addisjonalitet. I forhold til andelen helt nye produksjonsteknologi- eller metoder, er denne størst i prosjekter med høy og lav addisjonali-tet.
Figur 45: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent.
8.4.3 Nyhetsverdi etter distriktspolitisk virkeområde
Når det gjelder distriktspolitisk virkeområde, er andel nyutviklinger størst i Sone 1. Særlig utmerker bedrif-tene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet seg med at de skårer høyt i forhold til nye produkter/va-rer/tjenester. Innenfor det distriktspolitiske virkeom-rådet er det bedriftene i sone 3 som skårer høyest på nyhetsverdi for begge indikatorene.
Figur 46: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeom-råde. Prosent.
8.4.4 Nyhetsverdi etter bedriftsalder
Neste figur viser andel utviklinger som er helt nye et-ter bedriftsalder. I forhold til bedriftsalder er andelen helt nye produkt/vare/tjenester langt høyere i pro-sjekter gjennomført av gründere. I forhold til andelen helt nye produksjonsteknologi- eller metoder, er denne også høyest i gjennomført av gründere.
Kilde: Oxford Research AS
13%
11%
13%
12%
21%
22%
30%
27%
0% 25% 50% 75% 100%
Lav
Middels
Høy
Total
Andel utviklinger som er helt nye, etter addisjonalitet
(n:709/1073)
Produkt/vare og/eller tjeneste
Produksjonsteknologi eller metoder
Kilde: Oxford Research AS
5%
11%
20%
12%
14%
19%
15%
43%
27%
0% 25% 50% 75% 100%
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Andel utviklinger som er helt nye, etter DPV (n:742/1121)
Produkt/vare og/eller tjeneste
Produksjonsteknologi eller metoder
88 © Oxford Research AS
Figur 47: Nyhetsverdi, etter bedriftsalder. Prosent.
Beskyttelse av immaterielle verdier
I etterundersøkelsen for 2008-årgangen ble det for første gang inkludert spørsmål om Intellectual Pro-perty Rights (IPR). Spørsmålet er formulert som føl-ger:
Spørsmålet er stilt både til de respondentene som har utviklet en/et ny(tt) produkt/vare eller tjeneste, og til de som har utviklet eller forbedret bedriftens produk-sjonsprosesser.
8.5.1 Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner
Den neste figuren viser fordelingen i forhold til be-skyttelse av de immaterielle verdiene når det gjelder produkt-/tjenesteutvikling.
Figur 48: IPR – produkt-/vare-/tjenesteutvikling.
Det er klart flest som ikke har beskyttet de immateri-elle verdiene (57 prosent). Av de bedriftene som har beskyttet sine produkter/varer/tjenester er det pa-tentsøknader (11 prosent), registrering av varemerke (10 prosent) og fortrolighetsavtaler (9 prosent) som flest har benyttet seg av.
Kilde: Oxford Research AS
38%
20%
27%
18%
9%
12%
0% 25% 50% 75% 100%
Gründer
Etablertbedrift
Total
Andel utviklinger som er helt nye, etter bedriftsalder
(n:745/1123)
Produksjonsteknologi eller -metoder
Produkt/vare og/eller tjeneste
Hvordan har du/dere beskyttet de immaterielle verdiene?
1 Søkt patent 2 Registrert varemerke 3 Registrert design 4 Fortrolighetsavtaler 5 Hemmelighold 6 Opphavsrett/copyright 7 Annet 8 Har ikke beskyttet
Kilde: Oxford Research AS
11%10%4%
9% 8% 5% 3%
57%
0%
25%
50%
75%
100%
Produkt-/vare-/tjenesteutvikling:
beskyttelse av de immatrielle verdiene (n: 1313)
© Oxford Research AS 89
8.5.2 Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for prosess- og metodeinnovasjoner
Den neste figuren viser fordelingen i forhold til be-skyttelse av de immaterielle verdiene når det gjelder produksjonsteknologi/-metode.
Figur 49: IPR – produksjonsteknologi/-metode.
Som figuren viser, er det klart flest som ikke har be-skyttet de immaterielle verdiene (66 prosent). Denne andelen er imidlertid noe lavere enn hva som var til-felle i 2009 (68 prosent) og betydelig lavere enn i 2008 (80 prosent). Av de få bedriftene som har beskyttet sine produksjonsprosesser/-metoder, er det hemme-lighold (6 prosent) og fortrolighetsavtaler (5 prosent) som er mest utbredt og registrert design og annet som er minst vanlig (2 prosent).
Kilde: Oxford Research AS
4% 3% 2% 5% 6% 3% 2%
66%
0%
25%
50%
75%
100%
Produksjonsteknologi/-metode: beskyttelse av de immatrielle verdiene (n:
1313)
90 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 91
Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjen-netegn ved dem
I dette kapittelet har vi forsøkt å gjøre en oppsumme-rende analyse av prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanse, atferdsendring samt innovasjon. Dette er forhold som kan sies å betegne de mer utviklings-orienterte sidene ved bedriftene, det vil si karakteris-tika og egenskaper ved dem som kan bidra til å gi dem konkurransefortrinn. Det er grunn til å tro at bidraget til konkurransefortrinn vil være størst dersom en får til utvikling på et bredt spekter av områder. På den måten blir bedriftene mer unike, noe som gjør det vanskeligere å kopiere dem. Dette vil igjen gjøre det lettere for dem å opprettholde konkurransefortrin-nene over tid og oppnå økt lønnsomhet.
I det videre vil vi bruke en statistisk analyseteknikk som kalles klyngeanalyse for å gruppere bedriftene ut fra hvor utviklingsorienterte de og deres prosjekter er. Denne inndelingen vil deretter bli brukt til å se nærmere på hva som karakteriserer bedriftene i de ulike gruppene. En slik tilnærming vil både være med på å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til hvordan organisasjo-nen kan utvikle seg. Dette gjelder særlig i forhold til prosjektseleksjon. Her er det imidlertid viktig å være klar over de ulike føringene som Innovasjon Norge må forholde seg til. Organisasjonen kan kun gjøre priori-teringer innenfor gitte rammer. For eksempel skal midlene fra Landbruks- og matdepartementet brukes på virksomheter innenfor denne næringen. I tillegg vil det også være stor variasjon knyttet næringsstruktur og bedriftspopulasjon mellom ulike regioner og innad i ulike regioner. Ut fra en gjennomsnittbetraktning vil mulighetene til å støtte gode bedrifter og prosjekter være minst i de mest perifere områdene.10
Andelen utviklingsorienterte bedrifter
For å identifisere hvor “utviklingsorienterte” bedrif-tene er, har vi som nevnt benyttet en såkalt klyngea-nalyse. Dette er en statistisk analyseteknikk som grupperer bedriftene ut fra felles kjennetegn. Dette innebærer at man må velge ut minst en variabel som bedriftene skal grupperes etter. Det mest vanlige er imidlertid å benytte flere variabler. I vårt tilfelle har vi
10 Dette utdypes i en studie som Oxford Research og NIBR har gjort av konsekvensene av et strengere krav til innovasjonshøyde for de distrikts- og regionalpolitiske virkemid-lene. Oxford Research, 2012. I pose og sekk? Utredning om hensiktsmessigheten ved
valgt å ta utgangspunkt i fire ulike variabler for å klas-sifisere bedriftene. Disse er:
Samlet bidrag til samarbeid
Samlet bidrag til økt kompetanse
Samlet bidrag til atferdsendringer
Samlet bidrag til økt innovasjon
Vi går ikke nærmere inn på disse variablene her, men viser til den detaljerte omtalen i de foregående kapit-lene. Her vises det hvilke variabler de tre samle-indek-sene består av.
9.1.1 Resultater av analysen
Klyngeanalysen viser at bedriftene kan deles inn i tre hovedgrupper basert på deres skår på samlet antall bidrag (i stor grad 4 & 5) til henholdsvis samarbeid, kompetanse, atferdsendring og innovasjon. I tabellen under illustreres det hvordan virksomhetene i de tre gruppene i gjennomsnitt skårer på disse indikatorene samt samarbeid.
”De driftsorienterte”. Gruppe 1 består av halv-parten av bedriftene. Disse virksomhetene skårer klart lavest på alle de tre indikatorene. Disse kan betegnes som ”De driftsorienterte”.
“De utviklingsorienterte”. Gruppe 2 utgjør 36 prosent av bedriftene. Disse virksomhetene skå-rer vesentlig høyere på alle de tre indikatorene enn gruppe 1, og kan karakteriseres som ”De ut-viklingsorienterte”
“Superinnovatørene”. Gruppe 3 er relativt liten og inkluderer 14 prosent av bedriftene. Den grup-pen skårer desidert høyest på alle indikatorene, og kan kalles ”Superinnovatørene”.
Vi vil understreke at de navnene som vi har satt på gruppene, er ”satt på spissen”. De er kun ment å være noen hovedtypologier som det kan diskuteres ut fra. Vi vil også påpeke at de tallene som er gjengitt i tabel-len under, er gjennomsnittstall. Dette innebærer at det vil være en viss variasjon i skåren på de enkelte indikatorene mellom prosjektene som tilhører de ulike hovedgruppene. Variasjonen vil imidlertid langt
et høyere innovasjonsinnhold i de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Oxford Research, Kristiansand.
92 © Oxford Research AS
fra være så stor at disse ikke kan sies å tilhøre en gruppe som har relativt like karakteristika på et over-ordnet nivå. I tillegg er det viktig å påpeke at det er prosjekter og kjennetegn ved disse som er grunnlaget for kategoriseringen, ikke kjennetegn ved bedriftene.
Imidlertid er det interessant å se nærmere på sam-menhenger mellom ulike prosjektkategorier og de be-driftstypene som gjennomfører dem. Dette vil både si noe om i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til videreutvikling av Innova-sjon Norge sin virksomhet.
Tabell 26: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent.
Karakteristika Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe2: “De utviklingsorienterte” Gruppe 3: “Superinnovatørene”
Antall bidrag til samarbeid 1,53 4,21 5,34
Antall bidrag til kompe-tanse 0,54 4,18 6,75
Antall bidrag til atferdsend-ring 0,49 3,54 5,66
Antall bidrag til innovasjon 0,68 2,68 8,22
Andel i gruppen etter 2010 50 % 36 % 14 %
Andel i gruppen etter 2009 52 % 28 % 21 %
Andel i gruppen etter 2008 66 % 25 % 10 %
Andel i gruppen etter 2007 67 % 21 % 13 %
Andel i gruppen etter 2006 43 % 37 % 20 %
Andel i gruppen etter 2005 49 % 36 % 15 % Kilde: Oxford Research AS
Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene
For at den gjennomførte klyngeanalysen i større grad skal kunne brukes til politikkutforming og seleksjon av prosjekter, er det nødvendig å gjøre mer detaljerte analyser relatert til hva som kjennetegner de tre grup-pene ut fra noen sentrale kjennetegn ved prosjektene og bedriftene. I det videre vil vi se nærmere på hvor-dan virksomhetene i de tre gruppene fordeler seg ut fra følgende karakteristika:
Tjeneste- og programfordeling
Størrelse
Distriktspolitisk virkeområde
”Andre kjennetegn” ved prosjektet
Innvilget beløp
Addisjonalitet
Økonomiske resultater
9.2.1 Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene
Tidligere i rapporten har vi sett at det er klare varia-sjoner i resultatene ut fra tjeneste og program. I ta-bellen under ser vi derfor nærmere på hvordan de ulike tjenestene og programmene fordeler seg på gruppene ”De driftsorienterte”, ”De utviklingsorien-terte” og ”Superinnovatører” i årets undersøkelse.
© Oxford Research AS 93
Tabell 27: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene
Tjeneste- og program Gruppe 1: ”De driftsorienterte”
Gruppe2: “De utviklingsorienterte”
Gruppe 3: «Superinnovatørene”
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) 77 % 21 % 2 %
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) 62 % 29 % 9 %
Distriktsrettede risikolån (n-38) 62 % 22 % 16 %
Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 41 % 43 % 16 %
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 76 % 24 %
Innovasjonslån (n-55) 25 % 42 % 33 %
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 29 % 46 % 25 %
Lavrisikolån (n-38) 64 % 29 % 7 %
Landbrukslån (n-111) 68 % 30 % 3 %
OFU/IFU (n-82) 25 % 49 % 25 %
FRAM (n-53) 61 % 28 % 11 %
Marint verdiskapingsprogram (n-24) 42 % 42 % 17 %
Maritim utvikling (n-13) 29 % 57 % 14 %
Verdiskapingsprogram mat (n-38) 40 % 43 % 17 %
Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 25 % 60 % 15 %
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 38 % 63 %
Bioenergiprogrammet (n-93) 82 % 13 % 4 %
Etablererstipend (KRD) (n-259) 34 % 45 % 22 %
Inkubatorstipend (n-27) 21 % 53 % 26 %
Bygdeutviklingsstipend (n-72) 40 % 48 % 12 %
Internasjonalisering (n-28) 57 % 36 % 6 %
Risikolån landbruk (n-17) 60 % 30 % 10 %
Etablererstipend (NHD) (n-47) 16 % 48 % 36 %
Skog- og klimaprogrammet (n-12) 56 % 33 % 11 %
Delegasjoner (n-19) 64 % 26 % 10 %
IPR-rådgivning (n-41) 59 % 24 % 17 %
Total 55 % 33 % 12 % Kilde: Oxford Research AS
Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapings-programmet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
Av Tabell 27 framgår det at det er klare forskjeller mellom tjeneste- og programfordelingen i de tre gruppene. Blant ”De driftsorienterte” er det en klar overvekt av mottakere av landbruks- og fiskerirettede tjenester, som Bioenergiprogrammet, Bygdeutvik-lingsmidler-tradisjonell, Grunnfinansieringslån-flåte og Landbrukslån. Dette er som forventet i og med at disse tjenestene og programmene har det å gi støtte til fysiske investeringer som et viktig formål. Blant “De utviklingsorienterte” og ”Superinnovatørene” er det høyest andel blant de som har fått Etablerersti-pend (NHD), Inkubatorstipend, deltatt i Trebasert in-novasjonsprogram, OFU/IFU samt mottatt Innova-sjonslån. Dette er i stor grad i tråd med formålet med disse tjenestene og programmene, som legger stor vekt på å bidra til kompetanseheving og innovasjon. Ser en kun på ”Superinnovatørene”, finner en den al-ler høyeste andelen blant mottakerne av Etablerersti-pend (NHD) (n-47), Innovasjonslån (n-55), Inkubator-stipend, og deltagere i OFU/IFU-ordningen.
Aggregerer man tjenestene og programmene opp til de ulike hovedtypene, ser vi i Tabell 28 at det er innen Stipend- og Programtjenestene at vi finner færrest av ”De driftsorienterte” og høyest andel av «Superinno-vatørene». Dette kan høres selvsagt ut når en tar ut-gangspunkt i Programmene, men det er ikke like in-tuitivt for Stipendordningene. Disse hadde ikke nød-vendigvis trengt å fokusere på kompetanse og nyska-ping på mange områder, noe som er utgangspunktet for kategoriseringen av bedriftene.
Ser en utelukkende på andelen ”Superinnovatører”, er det flest av dem blant de som har mottatt Stipend-tjenester (34 prosent) og færrest blant de som har fått tilsagn om Låne- og Tilskuddstjenester (17 prosent). At Låne- og Tilskuddstjenestene skårer lavest her skyl-des først og fremst at disse inneholder tjenester som primært brukes til fysiske investeringer. Det gjør at de skårer lavt på mange av kompetanse- og innovasjons-indikatorene.
94 © Oxford Research AS
Tabell 28: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program
Tjeneste- og programtype Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe2: “De utviklingsorienterte” Gruppe 3: “Superinnovatørene”
Tilskuddstjeneste 60% 31% 9%
Lånetjeneste 62% 29% 9%
Stipendtjeneste 33% 46% 22%
Programtjeneste 54% 33% 13%
Sum 56% 33% 12% Kilde: Oxford Research AS
9.2.2 Størrelsesfordeling i de tre gruppene
Hvis en tar utgangspunkt i et markedssviktperspektiv og antar at noe av grunnen til at bedrifter får støtte fra Innovasjon Norge er at deres gode prosjekter ikke er i stand til å tiltrekke seg tilstrekkelig finansiering fra markedet, er det interessant å se nærmere på i hvil-ken grad det er en overvekt av noen størrelseskatego-rier i de tre gruppene. Resultatene i tabellen under vi-ser at det ikke finnes noen klare sammenhenger her. Vi ser – som i fjorårets undersøkelse - en tendens til at «De driftsorienterte» i større grad forekommer blant de aller minste bedriftene. Dette skyldes først og fremst at det er en overvekt av tjenester og pro-grammer rettet mot primærnæringene i denne stør-relseskategorien. Som vi har sett i delkapittelet over, er det en overvekt av ”De driftsorienterte” blant disse.
Ser en kun på ”Superinnovatørene”, er det interes-sant å merke seg at den relative andelen ”Superinno-vatører” (antall ”superinnovatører”/antall bedrifter i størrelsesgruppen) – akkurat som i fjorårets undersø-kelse - er høyest blant bedriftene som har fra 5 til 9,99 ansatte (25 prosent, 31 prosent i 2009). Men vi finner også at 23 prosent av bedriftene med 20 til 49,99 års-verk kan karakteriseres som «Superinnovatører». Dette indikerer at det ikke er noen klare sammen-henger mellom bedriftenes størrelse og deres utvik-lingsorientering.
Når det gjelder gruppen «De utviklingsorienterte», er tendensen at det er en overvekt av de største bedrif-tene i denne gruppen.
Tabell 29: Størrelsesfordeling i de tre gruppene
Bedriftsstørrelse Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe2: “De utviklingsorienterte” Gruppe 3: “Superinnovatørene”
0-4,99 årsverk 58% 33% 9%
5-9,99 årsverk 38% 37% 25%
10-19,99 årsverk 37% 45% 18%
20-49,99 årsverk 27% 51% 23%
50 eller flere årsverk 39% 41% 20%
Sum 51% 36% 13% Kilde: Oxford Research AS
9.2.3 Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene
I forhold til Innovasjon Norges målsetninger, er det et interessant spørsmål om det er et bytteforhold mel-lom å satse på høy grad av ”utviklingsorientering” og det å gi støtte til prosjekter i distriktene. For å kaste lys over dette, har vi undersøkt i hvilken grad det er forskjeller i andelen bedrifter i de tre gruppene i hver av sonene i det distriktspolitiske virkeområdet.
I likhet med etterundersøkelsen for 2009-årgangen, finner vi signifikante forskjeller i utviklingsoriente-ringen mellom bedriftene innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Andelen «Superinno-vatører» er signifikant høyere utenfor sammenlignet med innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette kan i en viss grad forklares ut fra ulik fordeling av tjenester og programmer innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
© Oxford Research AS 95
Tabell 30: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene
Distriktspolitisk virkeom-råde
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe2: “De utviklingsorienterte” Gruppe 3: “Superinnovatørene”
Sone 1 (Utenfor DPV) 50% 35% 15%
Sone 2 68% 28% 4%
Sone 3 55% 34% 11%
Sone 4 62% 30% 8%
Totalt 56% 33% 11% Kilde: Oxford Research AS
9.2.4 Fordeling ut fra ”andre kjennetegn” i de tre grup-pene
Innovasjon Norge har karakterisert prosjektene ut fra noen utvalgte kjennetegn ved dem og målgruppen som får støtte. Dette er blant annet om prosjektet kan betegnes som kvinnerettet, internasjonalisering, IT-rettet, miljørettet, designorientert, kompetanseret-tet, FoU-basert, kultur- og opplevelsesbasert eller ungdomsrettet. I tabellen under vises det hvor
stor andel av prosjektene med de ulike kjenneteg-nene som befinner seg i de tre gruppene. Ut fra en totalvurdering er det stor forskjell mellom gruppene. Spesielt blant de prosjektene som kan karakteriseres som IT-rettet og FoU-basert er det en større andel ”Superinnovatører” enn det er blant virksomheter som ikke faller inn i disse kategoriene.
Tabell 31: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene
Prosjektkjennetegn Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” Gruppe 3: ”Superinnovatørene”
Kvinnerettet 56 % 33 % 11 %
Internasjonalisering 38 % 42 % 21 %
IT-rettet 28 % 40 % 32 %
Miljørettet 48 % 36 % 15 %
Designrettet 31 % 47 % 22 %
Kompetanserettet 36 % 44 % 21 %
FoU-basert 26 % 47 % 28 %
Kultur/opplevelse 41 % 41 % 18 %
Ungdomsrettet 57 % 32 % 10 % Kilde: Oxford Research AS
9.2.5 Innvilget beløp i de tre gruppene
Det er rimelig å anta at det er en sammenheng mel-lom prosjektets størrelse og hvilke resultater som oppnås gjennom det. For å få et inntrykk av prosjek-tets størrelse, har vi valgt å ta utgangspunkt i innvilget beløp fra Innovasjon Norge. I tabellen nedenfor illus-treres det hvilket beløp bedriftene i de tre gruppene i gjennomsnitt har fått fra Innovasjon Norge i 2010. Som det framgår av tabellen under, er det innvilgede beløpet tilnærmet likt mellom de tre gruppene. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å være
klar over at de tilsagnene som gis som lån og tilskudd ikke er direkte sammenlignbare. Grunnen til dette er at 1 kr. i lån er å anse som en mindre støtteekviva-lent/støtteelement enn 1 kr. i tilskudd. Vi har derfor sett nærmere på om det er forskjeller mellom de tre gruppene når det gjelder i hvilken grad de har fått til-sagn om Tilskudds-, Låne-, Program- og Stipendtje-nester. Vi finner ingen forskjeller mellom de tre grup-pene når vi gjør om tilsagnene til støtteekvivalenter. Vi kan dermed konkludere med at støtten i stor grad er lik mellom de tre gruppene.
Tabell 32: Gjennomsnittlig innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” Gruppe 3:”Superinnovatørene”
Innvilget beløp 757 584 kr 946 530 kr 765 663 kr Kilde: Oxford Research AS
96 © Oxford Research AS
9.2.6 Addisjonalitet i de tre gruppene
Innovasjon Norge må til enhver tid balansere mellom det å skape gode resultater og det å skape resultater som ellers ikke ville blitt skapt (addisjonalitet). I Tabell 333 vises det hvordan addisjonaliteten fra førunder-søkelsen fordeler seg i de tre gruppene. Grunnen til at vi har valgt å bruke vurderingene i førundersøkelsen som addisjonalitetsmål, er at dette er et mer robust mål på utløsende effekt enn det er i etterundersøkel-sen. I etterundersøkelsen vil svarene i større grad vil bli påvirket av prosjektets utfall.
Analysene viser at det er signifikante forskjeller mel-lom gruppene ut fra addisjonalitet. Mens «Superinno-vatørene» er overrepresenterte blant prosjektene med høy addisjonalitet, er «De utviklingsorienterte» overrepresenterte blant prosjektene med middels ad-disjonalitet. ”De driftsorienterte” er overrepresen-terte blant prosjektene med lav addisjonalitet. ”Su-perinnovatørene” må dermed sies å kombinere den høye skåren på de ”myke effektene” med stor grad av utløsende effekt. Dette innebærer at en får både i pose og sekk, det vil si at det ikke er et motsetnings-forhold mellom gode resultater og høy addisjonalitet.
Tabell 33: Addisjonalitet i de tre gruppene
Addisjonalitet Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” Gruppe 3: ”Superinnovatørene”
Høy 53 % 34 % 13 %
Middels 47 % 41 % 13 %
Lav 72 % 23 % 5 %
Total 54 % 34 % 12 % Kilde: Oxford Research AS
9.2.7 Bedriftsalder i de tre gruppene
Vi så i 9.2.2. over at det ikke finnes noen klar sammen-heng mellom bedriftenes størrelse og deres fordeling på de tre gruppene. I dette avsnittet ser vi nærmere
på om det kan påvises noen sammenheng mellom be-driftenes alder på søknadstidspunktet og deres grup-petilhørighet. Resultatene er vist i Tabell 34.
Tabell 34: Bedriftsalder i de tre gruppene
Bedriftsalder Gruppe 1: ”De driftsorienterte” Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” Gruppe 3: ”Superinnovatørene”
Gründer 48% 36% 16%
Etablert bedrift 59% 32% 9%
Total 55% 33% 12% Kilde: Oxford Research AS
Som vi ser av tabellen, er de yngre bedriftene overre-presentert i gruppen ”Superinnovatørene”, mens de etablerte bedriftene er overrepresentert i gruppen «De driftsorienterte». Disse forskjellene er statistisk signifikante. Det er nokså like andeler gründerbedrif-ter og etablerte bedrifter i gruppen ”De utviklings-orienterte”.
9.2.8 Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene
Et annet spørsmål som det er vesentlig å se nærmere på, er i hvilken grad det et er ulikheter i forvent-ningene til de økonomiske resultatene av prosjektene mellom de tre gruppene. Det illustreres i tabellen un-der. Det er her tydelige forskjeller mellom gruppene. Prosjektene bidrar klart minst på alle områdene for
”De driftsorienterte”, mens de er viktigst for ”Super-innovatørene”.
Samlet innebærer disse resultatene at den høyere an-delen prosjekter med høy addisjonalitet blant ”Super-innovatørene” ikke har gått på bekostning av pro-sjektresultatene. Prosjektene blant ”Superinnovatø-rene” oppnår de beste resultatene på alle de områ-dene som vi har undersøkt. Dette indikerer at Innova-sjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom ri-siko og resultater for ”Superinnovatørene”. Skal en være i stand til å belyse dette på en enda mer utfyl-lende måte, er det nødvendig å se på regnskapsdata-ene fra bedriftene. I hvilke grad er det slik at «Super-innovatørene» også gjør det bedre når det gjelder de faktiske resultatene? Dette har det dessverre ikke vært mulig å belyse innenfor den ressursrammen som er tilgjengelig for prosjektet.
© Oxford Research AS 97
Tabell 35: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene (andel som svarer i stor grad)
Prosjektbidrag Gruppe 1: ”De driftsorienterte”
Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte”
Gruppe 3: ”Superinnovatørene”
Økt omsetning 40 % 47 % 64 %
Økt eksport 2 % 10 % 32 %
Bedret konkurranseevne 27 % 52 % 74 %
Bedret lønnsomhet 32 % 43 % 62 %
Bedret overlevelsesmulighet 40 % 65 % 84 %
Sysselsetting 6 % 21 % 40 %
Samfunnsansvar 10 % 25 % 46 %
Miljøbevissthet 14 % 25 % 37 % Kilde: Oxford Research AS
9.2.9 Hva kjennetegner ”Superinnovatørene”?
”Superinnovatørene” har gjennomgående oppnådd de beste prosjektresultatene uten at de har fått større gjennomsnittlige tilsagn enn de øvrige samtidig som Innovasjon Norge har størst utløsende effekt for disse. Hvilke kjennetegn ved ”Superinnovatørene” kan være med på å forklare dette? Vi vil trekke fram følgende forhold:
Gründere er overrepresentert i forhold til etab-lerte bedrifter i gruppen ”Superinnovatørene”
Det er en større andel mottakere av Etablerersti-pend (NHD) og Innovasjonslån
”Superinnovatørene” har prosjekter som i større grad er IT-rettede og FoU-basert
Den høyeste andelen «Superinnovatører» finnes i de tjenesteytende næringene, og da spesielt in-nenfor Informasjon og kommunikasjon og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
De forekommer langt hyppigere i kompetanse-intensive enn i mindre og noe kompetanseinten-sive næringer
Deres prosjekter er i langt høyere grad klassifisert som Innovasjon på internasjonalt nivå enn for De driftsorienterte og De utviklingsorienterte
De forekommer hyppigst innenfor satsingsområ-dene IKT samt Olje og gass
De forekommer i størst grad i storbyregioner (målt både med BA- og KRD-sentralitet)
De har i større grad særegen kompetanse
De har i langt større grad gjennomført utviklings-arbeid og endringsprosesser i 2011-2013
De er overrepresenterte blant bedrifter som er helt eller delvis har utenlandske eiere
98 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 99
Kapittel 10. Økonomisk bærekraft
Figur 50: Prosjektenes økonomiske bærekraft
Årets etterundersøkelse er den fjerde der spørsmål om bedriftenes bærekraft i ulike dimensjoner er tatt inn. Det ble også stilt lignende spørsmål i førundersø-kelsene for 2008-, 2009- og 2010-årgangen. I fjorårets undersøkelse ble det imidlertid gjort en del endringer i spørreskjemaet knyttet til prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft. Dette medfører at sammenlik-ning av resultatene over lengre tid blir utfordrende og vi kan kun sammenliknbare med resultatene fra fjor-årets undersøkelse.
Den økonomiske dimensjonen i bærekraftbegrepet er definert som følger:
Økonomisk dimensjon - Ved å stimulere til pro-sjekter som gir økt innovasjonsgrad og økono-misk bæreevne i næringslivet over hele landet.
Den økonomiske bærekraften måles i denne undersø-kelsen i form av prosjektenes viktighet for bedriftenes konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelse.
Som neste figur viser, er prosjektenes bidrag til be-driftenes lønnsomhet og konkurranseevne på om-trent samme nivå. Derimot er prosjektenes betydning for overlevelse er klart større enn for lønnsomhet og konkurranseevne. Annenhver bedrift som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, sier at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. Disse resulta-tene viser den samme tendensen som ble funnet i et-terundersøkelsen for 2009-årgangen.
Figur 51: Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft
En sammenligning av de økonomiske indikatorene for bærekraft viser at prosjektene – som i fjorårets undersøkelse - har større betydning for bedriftenes overlevelse enn for konkurranseevne og lønnsomhet
Prosjektenes bidrag til økt omsetning og økt eksport er omtrent uendret sammenlignet med fjorårets undersøkelse
Kilde: Oxford Research AS
Kompetanse
Samarbeid
Økonomi og sysselsetting
Innovasjons-atferd
Prosjekt Innovasjon
Kilde: Oxford Research AS
12%
13%
21%
20%
20%
18%
27%
29%
35%
35%
30%
30%
52%
50%
36%
37%
36%
37%
8%
8%
9%
9%
14%
14%
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
2009
2010
2009
2010
2009
2010
Be
dre
to
verl
eve
lse
s-m
ulig
he
tB
ed
ret
løn
nso
mh
et
Be
dre
tko
nku
rran
seev
ne
Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft (n- 10:1768)Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke/Ikke relevant
100 © Oxford Research AS
Vi starter først med å se nærmere på prosjektenes
bidrag til bedret konkurranseevne for bedriftene.
Bedret konkurranseevne
Konkurranseevne kan ses på som en mellomliggende variabel i forhold til lønnsomhet, og det er derfor in-teressant å se nærmere på i hvilken grad de prosjek-tene Innovasjon Norge har støttet, har hatt betydning
for dette. I etterundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig prosjektet har vært for deres konkur-ranseevne. I neste figur angis det hvor stor andel som mener prosjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3) og viktig (skår 4-5) for konkur-ranseevnen. 43 prosent av virksomhetene fremhever at prosjektet i stor grad har vært viktig for konkurran-seevnene, mens 36 prosent sier det i noen grad har vært viktig og 21 prosent sier at det har vært viktig i liten grad. Som figuren viser, er forskjellene fra et-terundersøkelsen for 2009-årgangen minimale.
Figur 52: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne. Prosent
10.1.1 Betydningen for konkurranseevne etter tje-neste og program
I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som me-ner at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres konkurranseevne. Det er relativt lite variasjon mellom tjenestene og programmene.
Andelen prosjekter som har vært viktig for konkurran-seevnen, varierer mellom 26 og 67 prosent. Betyd-
ningen for konkurranseevnen er minst for prosjek-tene/aktivitetene innen Bioenergiprogrammet, FRAM og Maritim utvikling, som er de eneste som har ande-ler under 30 prosent.
Delegasjoner og Verdiskapingsprogrammet for rein-drift (begge 67 prosent) og Grunnfinansieringslån-flåte (59 prosent) er de tjenestene som rapporterer om prosjekter som har hatt størst betydning for kon-kurranseevnen, da disse rapporterer andeler rundt el-ler over 60 prosent.
Kilde: Oxford Research AS
23%
35%42%
21%
35%
43%
0%
25%
50%
75%
100%
Liten grad Noen grad Stor grad
Etter 2009 Etter 2010Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne (n-10:1914)
© Oxford Research AS 101
Figur 53: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Når vi ser på de ulike hovedtypene av tjeneste og pro-gram, finner vi signifikante forskjeller i betydningen
for konkurranseevnen. Lånetjenestene skårer signifi-kant høyere enn Tilskudds- og Programtjenestene.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
58%
67%
38%
50%
44%
47%
31%
50%
47%
26%
67%
32%
43%
29%
41%
29%
52%
42%
43%
45%
56%
59%
42%
45%
41%
41%
43%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-…
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program (n:1521)
102 © Oxford Research AS
10.1.2 Betydningen for konkurranseevne etter addi-sjonalitet
I neste figur illustreres det i hvilken grad det er varia-sjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for konkurranseevnen ut fra prosjektets addisjonalitet. Det må påpekes at det er addisjonaliteten i førunder-
søkelsen som benyttes da dette er en mer solid indi-kator enn den som måles i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater.
Andelen prosjekter som er viktig for konkurranseev-nen, er høyest for de med høy (44 prosent) og middels addisjonalitet (46 prosent), mens den er lavest blant de som har lav addisjonalitet (32 prosent). Disse for-skjellene er statistisk signifikante.
Figur 54: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
10.1.3 Betydningen for konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde
Vi har også analysert hvorvidt det kan påvises forskjel-ler i prosjektets viktighet for virksomhetens konkur-ranseevne ut fra distriktspolitisk virkeområde.
Figuren under viser at prosjektene bidrar i noe høyere grad innenfor enn utenfor det distriktspolitiske virke-området, når det kommer til bedret konkurranse-evne. De prosjektene som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende i Sone 3, skårer høyest.
I forhold til hovednæring, bidrar prosjektene i størst grad til bedret konkurranseevne innen tjeneste-ytende næringer og i minst grad til bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. I forhold til sentralitet, finner vi at bedrifter hjemmehørende i spredtbygde strøk i størst grad rapporterer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhetenes konkurranseevne.
Kilde: Oxford Research AS
44%
46%
32%
43%
0% 25% 50% 75% 100%
Høy
Middels
Lav
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet (n:1438)
© Oxford Research AS 103
Figur 55: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent.
10.1.4 Betydningen for konkurranseevne etter be-driftsalder
Bedriftenes alder ved søknadstidspunktet har ingen betydning for hvor viktig prosjektet har vært for å for-bedre bedriftenes konkurranseevne. Dette fremgår
av figuren under, som viser at gründernes prosjekter verken har større eller mindre betydning for konkur-ranseevnen enn de etablerte bedriftenes.
Figur 56: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Vi finner også at bedrifter som mener de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje, samt bedrifter som gjennomførte ut-viklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2011-2013 i størst grad rappor-
terer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhete-nes konkurranseevne. I tillegg opplever bedrifter som er helt eller delvis utenlandsk eid i større grad enn rent norskeide bedrifter at prosjektene bidrar til bed-ret konkurranseevne.
Kilde: Oxford Research AS
44%
44%
41%
42%
43%
0% 25% 50% 75% 100%
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1438)
Kilde: Oxford Research AS
44%
43%
43%
0% 25% 50% 75% 100%
Etablert bedrift
Gründer
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter bedriftsalder (n:1515)
104 © Oxford Research AS
Bedret lønnsomhet
I Lov om Innovasjon Norge § 1. Selskapets formål står det at ”Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næ-ringsmessige muligheter gjennom å bidra til innova-sjon, internasjonalisering og profilering.”
Helt sentralt står dermed spørsmålet om prosjekte-nes bidrag til virksomhetenes lønnsomhet. I etterun-dersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig pro-
sjektet har vært for deres lønnsomhetsutvikling. I fi-guren under angis det hvor stor andel som mener pro-sjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3) og viktig (skår 4-5) for lønnsomhetsut-viklingen.
40 prosent av bedriftene påpeker at prosjektet i stor grad har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen i de-res virksomhet, mens 38 prosent sier det har vært noe viktig og 22 prosent mener det i liten grad har vært viktig. Dette er nøyaktig de samme resultatene som for etterundersøkelsen for 2009-årgangen.
Figur 57: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet. Prosent
10.2.1 Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program
I figuren under illustreres det hvor stor andel av virk-somhetene innen de ulike tjenestene og program-mene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres lønnsomhetsutvikling. Andelen prosjek-ter som anses som viktige, varierer mellom 22 og 56 prosent.
Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mel-lom prosjektets betydning for bedring av bedriftens
lønnsomhet og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det ikke kan påvises en klar sam-menheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de be-driftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for lønnsomhet, er kr. 793 000, mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for lønnsomhet i snitt har fått innvilget kr. 680 000. De som svarer at prosjektet har litt betydning for lønnsomhet har i gjennomsnitt fått innvilget kr. 992 000. Disse forskjel-lene er ikke statistisk signifikante.
Kilde: Oxford Research AS
22%
38% 40%
22%
38% 40%
0%
25%
50%
75%
100%
Liten grad Noen grad Stor grad
Etter 2009 Etter 2010Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet (n-10:1914)
© Oxford Research AS 105
Figur 58: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5)
Ser vi på prosjektenes viktighet for lønnsomhet etter tjeneste- og programtype, viser analyser at forskjel-lene er signifikante, og at prosjektene innen Lånetje-
nestene er viktigst (48 prosent), mens prosjektene in-nen Stipendtjenestene er minst viktig for lønnsomhet (29 prosent).
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
38%
45%
29%
29%
44%
27%
35%
31%
27%
39%
50%
22%
44%
29%
45%
33%
37%
51%
38%
29%
39%
56%
36%
37%
38%
49%
40%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program (n:1619)
106 © Oxford Research AS
10.2.2 Betydningen for lønnsomhet etter addisjonali-tet
I neste figur er det illustrert i hvilken grad det er va-riasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for
lønnsomhetsutviklingen ut fra prosjektets addisjona-litet i førundersøkelsen. Analysene viser ingen for-skjeller i forhold til prosjektenes addisjonalitet.
Figur 59: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5)
10.2.3 Betydningen for lønnsomhet etter distriktspo-litisk virkeområde
I årets undersøkelse ser vi at det er signifikante for-skjeller mellom prosjektene utenfor og innenfor det
distriktspolitiske virkeområdet når det gjelder betyd-ningen for lønnsomhet Prosjektene i sone 1 (utenfor) skiller seg ut med en vesentlig lavere betydning for lønnsomheten enn prosjektene i de øvrige sonene, spesielt i sone 3.
Figur 60: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Pro-sent
Kilde: Oxford Research AS
40%
41%
42%
40%
0% 25% 50% 75% 100%
Høy
Middels
Lav
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet (n:1530)
Kilde: Oxford Research AS
41%
44%
38%
36%
40%
0% 25% 50% 75% 100%
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1613)
© Oxford Research AS 107
I forhold til hovednæring, bidrar prosjektene i størst grad til bedret lønnsomhet innen jordbruk, skogbruk og fiskerinæringene og i minst grad til bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Det er med andre ord bedrifter i lite kompetanseintensive næringer/tjenester som rapporterer om prosjekter med stor betydning for bedret lønnsomhet.
I forhold til sentralitet finner vi ingen signifikante for-skjeller mellom bedriftene når det gjelder prosjekte-nes bidrag til bedring i virksomhetenes lønnsomhet.
10.2.4 Betydning for lønnsomhetsutvikling etter be-driftsalder
Når det gjelder bedriftsalder, viser figuren under at prosjektene i like stor grad har betydning for lønn-somhetsutviklingen når vi sammenligner gründere med etablerte bedrifter. Denne figuren – som viser andelen bedrifter som oppgir skår 4 og 5 – tilslører at det faktisk kan påvises en statistisk signifikant forskjell mellom gründere og etablerte bedrifter med hensyn til prosjektets betydning for bedret lønnsomhet. Dette fordi våre analyser viser at det er en langt høy-ere andel gründere som oppgir at prosjektet i liten grad har hatt betydning for lønnsomhetsutviklingen. Dermed kan vi konkludere med at prosjektene har bi-dratt mer for de etablerte bedriftene i forhold til bed-ret lønnsomhet.
Figur 61: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Vi finner også at bedrifter som mener de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje, samt bedrifter som gjennomførte ut-viklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2011-2013 i størst grad rappor-terer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhete-nes lønnsomhet.
Vi finner ingen forskjeller mellom bedrifter som er helt eller delvis utenlandsk eid og rent norskeide be-drifter når det gjelder prosjektenes bidrag til bedret lønnsomhet.
Kilde: Oxford Research AS
40%
40%
40%
0% 25% 50% 75% 100%
Etablert bedrift
Gründer
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder (n:1614)
108 © Oxford Research AS
Bedret overlevelsesmulighet
Innovasjon Norges mål sier blant annet at organisa-sjonen skal bidra til å skape mer robuste bedrifter. Slike robuste bedrifter overlever, derfor er prosjekte-nes betydning for bedriftenes overlevelse en god in-dikator på om Innovasjon Norge velger de rette pro-sjektene og når sine mål.
Analysene viser at 55 prosent mener at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. I forhold til de to andre økonomiske dimensjonene som måles (lønn-somhet og konkurranseevne), er det denne dimensjo-nen som er klart viktigst, slik den også var i etterun-dersøkelsen for 2009-årgangen.
Figur 62: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet. Prosent
10.3.1 Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program
De ulike tjenestene og programmene Innovasjon Norge tilbyr sine kunder har ulike innretninger og målgrupper, noe som spiller inn på hvor viktige de støttede prosjektene er for overlevelsen til bedriften.
I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som me-ner at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres overlevelse. Resultatene viser som forventet at det er en del forskjeller i vurderingene mellom tjenestene og programmene.
Andelen prosjekter som har vært viktige for overlevel-sen varierer mellom 38 (26 i 2009) til 71 prosent (82 prosent i 2009). Høyest andel er knyttet til prosjekter innen Innovasjonslån og Inkubatorstipend (begge 71 prosent), Etablererstipend (NHD) (68 prosent) og Risi-kolån landbruk (67 prosent). Betydningen for overle-
velse har vært minst for FRAM (38 prosent) og Bio-energiprogrammet (40 prosent). Dette er den eneste av tjenestene og programmene som skårer 40 pro-sent eller lavere.
Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mel-lom prosjektets betydning for bedriftens overlevelse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det ikke foreligger en klar sammenheng (ikke statistisk signifikante forskjeller). Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at pro-sjektet har stor betydning for overlevelse er kr. 767 000, mens de som svarer at prosjektet har liten betyd-ning for overlevelse i snitt har fått innvilget kr. 496 000. De som svarer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt har fått innvilget kr. 1 065 000.
Disse resultatene står i kontrast til de to foregående årenes undersøkelser, som viste klare sammenhenger mellom prosjektets betydning for bedriftens overle-velse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet.
Kilde: Oxford Research AS
13%
30%
57%
14%
31%
55%
0%
25%
50%
75%
100%
Liten grad Noen grad Stor grad
Etter 2009 Etter 2010
Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet (n-10:1914)
© Oxford Research AS 109
Figur 63: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
59%
55%
63%
68%
67%
59%
49%
71%
56%
40%
50%
41%
46%
50%
50%
38%
54%
58%
43%
62%
71%
63%
49%
54%
51%
59%
55%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-…
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program (n:1624)
110 © Oxford Research AS
Ser vi på prosjektenes viktighet for overlevelse etter tjeneste- og programtype, viser våre analyser signifi-kante forskjeller mellom de fire typene. Prosjekter som har mottatt Lånetjenester (59 prosent) er viktigst for bedriftens overlevelse, mens Programtjenestene er minst viktig (50 prosent).
Når vi differensierer mellom tjeneste- og programty-pene, finner vi sammenhenger mellom prosjektets betydning for bedriftens overlevelse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet for enkelte av tjeneste- og programtypene. Dette gjelder for Tilskuddstjenes-tene, der vi finner at gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor be-tydning for overlevelse er kr. 467 000, mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for overle-velse i snitt har fått innvilget kr. 375 000. De som sva-rer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt fått innvilget kr. 317 000. Forskjellene er statistisk signifikante på 10-prosentnivået.
For Stipendtjenestene finner vi at gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at pro-sjektet har stor betydning for overlevelse, er kr. 263
000, mens de som svarer at prosjektet har liten betyd-ning for overlevelse i snitt har fått innvilget kr. 190 000. De som svarer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt har fått innvilget kr. 225 000. Forskjellene er statistisk signifikante på 10-prosentnivået.
For Lånetjenestene finner vi ingen klare sammen-henger, mens vi finner en sammenheng, dog ikke sta-tistisk signifikant, for Programtjenestene. Her øker gjennomsnittlig innvilget beløp med økende grad av prosjektets bidrag til bedret overlevelsesmulighet.
10.3.2 Betydningen for overlevelse etter addisjonali-tet
Vi har undersøkt om det er variasjoner i hvilken be-tydning prosjektet har hatt for overlevelse ut fra pro-sjektets addisjonalitet i førundersøkelsen. Som det vi-ses i figuren under, er det ingen variasjon i betyd-ningen for overlevelse
Figur 64: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
10.3.3 Betydningen for overlevelse etter distriktspoli-tisk virkeområde
Innovasjon Norge skal spesielt bidra overfor bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet. Neste figur viser at det er signifikante forskjeller mellom prosjekter gjennomført av bedrifter utenfor og prosjekter gjen-nomført av bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet når det gjelder deres bidrag til bedrifte-nes overlevelse. Betydningen for overlevelse har vært
viktigst for prosjekter som er gjennomført av bedrif-ter hjemmehørende utenfor det distriktspolitiske vir-keområdet.
I forhold til hovednæring, bidrar prosjektene i størst grad til bedret overlevelsesmulighet innen jordbruk, skogbruk og fiskerinæringene og i minst grad til be-drifter i bygg- og anleggsbransjen. Det er med andre
Kilde: Oxford Research AS
55%
55%
55%
55%
0% 25% 50% 75% 100%
Høy addisjonalitet
Middels addisjonalitet
Lav addisjonalitet
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmullighet, etter addisjonalitet (n:1538)
© Oxford Research AS 111
ord bedrifter i lite kompetanseintensive næringer/tje-nester som rapporterer om prosjekter med stor be-tydning for bedret lønnsomhet.
I forhold til sentralitet finner vi ingen signifikante for-skjeller mellom bedriftene når det gjelder prosjekte-nes bidrag til bedring av virksomhetenes overlevel-sesmulighet.
Figur 65: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
10.3.4 Betydning for overlevelse etter bedriftsalder
Når vi ser på prosjektenes betydning for bedriftenes overlevelse, viser våre analyser at det er signifikante
forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter. Det er gründerbedriftene som i størst grad rapporte-rer at deres prosjekter har hatt stor betydning for bedret overlevelsesmulighet.
Figur 66: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Vi finner igjen at bedrifter som mener de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje, samt bedrifter som gjennomførte ut-viklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme
innovasjon i perioden 2011-2013 i størst grad rappor-terer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhete-nes overlevelsesmulighet.
Kilde: Oxford Research AS
51%
55%
53%
58%
55%
0% 25% 50% 75% 100%
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1620)
Kilde: Oxford Research AS
53%
58%
55%
0% 25% 50% 75% 100%
Etablert bedrift
Gründer
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder (n:1622)
112 © Oxford Research AS
Vi finner signifikante forskjeller mellom bedrifter som er helt eller delvis utenlandsk eid og rent norskeide bedrifter når det gjelder prosjektenes bidrag til bed-ret overlevelsesmulighet. De helt eller delvis uten-landsk eide virksomhetene rapporterer i langt større grad at prosjektene bidrar til bedring i deres overle-velsesmuligheter.
Økt omsetning
Ut fra et teoretisk perspektiv kan en hevde at økt kon-kurranseevne påvirker markedsutviklingen og der-
igjennom omsetningen og lønnsomheten i bedrif-tene. Disse forholdene er i sin tur avgjørende for be-driftens overlevelse. For å kartlegge hvordan prosjek-tene som har fått støtte fra Innovasjon Norge har bi-dratt til bedriftenes omsetning, har bedriftene blitt spurt om: ”I hvilken grad har prosjektet ført til økt om-setning for virksomheten?” Som påpekt over, er denne spørsmålsstillingen endret i forhold til tidligere års etterundersøkelser, og resultatene er dermed ikke sammenliknbare over tid. Vi kan likevel sammenlikne med etterundersøkelsen for 2009-årgangen, og som vist i figuren under, har prosjektenes betydning for økt omsetning gått noe tilbake. Andelen som rappor-terte stor betydning har gått ned fra 47 til 45 prosent.
Figur 67: Prosjektets viktighet for økt omsetning. Prosent
10.4.1 Omsetning etter tjeneste og program
I neste figur illustreres det i hvilken grad prosjektene har ført til økt omsetning blant de ulike tjenestene og programmene. Resultatene viser at det er relativt store forskjeller i bidrag mellom de ulike tjenestene og programmene. Prosjektene har bidratt mest til omsetningsøkning blant de som har mottatt land-bruksrelaterte tjenester som Landbrukslån (72 pro-sent), Skog- og klimaprogrammet (71 prosent) og tra-disjonelle bygdeutviklingsmidler (67 prosent), mens de har bidratt minst for Trebasert innovasjonspro-gram (18 prosent), Maritim utvikling (17 prosent) og
Delegasjoner (12 prosent). Det er grunn til å tro at for-skjellene i prosjektenes betydning for omsetningsut-vikling i stor grad skyldes ulikheter i tjenestene og programmenes innretning.
Vi har også sett nærmere på i hvilken grad det er for-skjeller i resultatene ut fra de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkategorier. Her fremkommer det at Lånetjenestene skårer høyest (59 prosent) og Pro-gramtjenestene lavest (30 prosent). Disse forskjellene er signifikante og de samme som i forrige års etterun-dersøkelse.
Kilde: Oxford Research AS
20%
33%
47%
22%
33%
45%
0%
25%
50%
75%
100%
Liten grad Noen grad Stor grad
Etter 2009 Etter 2010
Prosjektets viktighet for økt omsetning (n-10:1607)
© Oxford Research AS 113
Figur 68: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter tjeneste og program. Prosent
10.4.2 Omsetning etter addisjonalitet
I neste figur undersøkes det i hvilken grad det er va-riasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for omsetningsøkningen ut fra addisjonalitet i før-
undersøkelsen. I motsetning til forrige etterundersø-kelsene finner vi ingen signifikante forskjeller i pro-sjektenes bidrag ut fra denne dimensjonen.
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
23%
12%
71%
30%
60%
35%
44%
38%
29%
22%
50%
18%
48%
17%
30%
30%
42%
72%
48%
30%
45%
56%
34%
40%
44%
67%
45%
0% 25% 50% 75% 100%
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter tjeneste og program (n:1613)
114 © Oxford Research AS
Figur 69: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter addisjonalitet. Prosent
10.4.3 Omsetning etter distriktspolitisk virkeområde
Mange av tjenestene og programmene til Innovasjon Norge retter seg spesielt mot virksomheter lokalisert i distriktene, og det er derfor interessant å se nær-mere på om det er noen forskjeller i prosjektenes bi-drag til økt omsetning ut fra distriktspolitisk virkeom-råde. Som det framgår av neste figur, er det forskjeller i prosjektenes bidrag til omsetningsøkning når vi sam-menligner prosjekter som er gjennomført av bedrifter
innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområ-det. Forskjellene er mindre og ikke signifikante når vi sammenligner prosjekter som er gjennomført av be-drifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Vi finner forskjeller på enkelte sentralitetsvariabler, f.eks. omlandssentralitet. Her er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning minst for bedrifter i senterkom-muner i storbyregioner (34 prosent), mens det er størst for bedrifter i omlandskommuner i storbyregio-ner (54 prosent).
Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent
Kilde: Oxford Research AS
46%
45%
46%
46%
0% 25% 50% 75% 100%
Høy
Middels
Lav
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter addisjonalitet (n:1520)
Kilde: Oxford Research AS
46%
49%
47%
43%
46%
0% 25% 50% 75% 100%
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1601)
© Oxford Research AS 115
Videre finner vi at bedrifter innenfor jordbruk, skog-bruk og fiske (59 prosent) i langt høyere grad oppgir at prosjektene har bidratt til økt omsetning enn be-drifter i industri, bergverksdrift og utvinning (30 pro-sent), bygg- og anlegg (36 prosent) og tjenesteytende næringer (37 prosent). Dette er i tråd med funnene i etterundersøkelsen for 2009-kullet. Dette innebærer videre at det er en klar sammenheng mellom prosjek-tenes bidrag til omsetningsøkning og kompetanse-intensiteten til næringene bedriftene er i. Jo mer kompetanseintensiv næringen er, desto mindre er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning. Det samme forholdet finner vi også når vi ser på prosjektenes in-novasjonsnivå (som definert av Innovasjon Norge). Jo høyere innovasjonsnivå, desto mindre er prosjekte-nes bidrag til omsetningsøkning. Dette ser vi igjen i spørsmålet om i hvilken grad bedriftene mener at de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje. For de som svarer at de i
liten grad har særegen kompetanse, er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning høyest (57 prosent), mens den er lavest for de som i stor grad har særegen kompetanse (40 prosent). Vi finner igjen en tydelig sammenheng når det gjelder spørsmålet om hvorvidt bedriftene har gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perio-den 2011-2013.
Alle de omtalte forskjellene er statistisk signifikante.
10.4.4 Omsetning etter bedriftsalder
Med hensyn til bedriftenes alder, finner vi ingen for-skjeller i forhold til prosjektenes betydning for økt omsetning. Dette er vist i figuren under.
Figur 71: Prosjektets betydning for økt omsetning etter bedriftsalder. Prosent
Kilde: Oxford Research AS
46%
45%
45%
0% 25% 50% 75% 100%
Etablert bedrift
Gründer
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter bedriftsalder (n:1602)
116 © Oxford Research AS
Økt eksport
Innovasjon Norge legger stor vekt på internasjonalise-ring. En slik vektlegging kan komme til utrykk på flere måter, men en interessant indikator er i hvilken grad prosjektene har bidratt til økt eksport. For å kartlegge hvordan prosjektene som har fått støtte fra Innova-sjon Norge bidrar til bedriftenes eksport, har bedrif-tene blitt spurt om: ”I hvilken grad har prosjektet ført til økt eksport for virksomheten?” Som påpekt over, er også denne spørsmålsstillingen endret i forhold til tidligere års etterundersøkelser,
og resultatene er dermed kun sammenliknbare med fjorårets undersøkelse. Prosjektenes betydning for økt eksport vises i neste figur.
Som det illustreres i figurene under, er det 10 prosent (11 prosent i 2009) av prosjektene som har ført til økt eksport. Det innebærer at hovedtyngden av prosjek-tene er rettet inn mot det nasjonale markedet. Dette er ikke overraskende når en tar hensyn til hva som er formålet med de ulike tjenestene og programmene og hvilke bedrifter som får tilsagn.
Figur 72: Prosjektets betydning for eksport. Prosent
10.5.1 Eksport etter tjeneste og program
Tjeneste og program er den bakgrunnsvariabelen som generelt sett forklarer klart mest av variasjonen i de resultatene som oppnås på ulike områder. Ser vi på de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkatego-rier, ser vi at mens Programtjenestene har en andel på 12 prosent prosjekter som bidrar til økt eksport, gjør kun 7 prosent av Tilskuddstjenestene det.
Dersom vi ser nærmere på de enkelte programmene og tjenestene, ser vi at det er forskjeller i prosjektenes
bidrag til økt eksport mellom de ulike tjenestene og programmene. Dette fremkommer av figuren under.
Andelen som oppgir at prosjektet har bidratt til økt eksport varierer mellom 0 prosent og 33 prosent. De tjenestene og programmene som i størst grad har bi-dratt til økt eksport er Maritim utvikling (33 prosent), Internasjonalisering og OFU/IFU (begge 27 prosent). Ser en nærmere på de tjenestene og programmene som i minst grad bidrar til økt eksport, finner vi en rekke tjenester rettet mot primærnæringene som ikke bidrar til økt eksport i det hele tatt.
Kilde: Oxford Research AS
74%
15%11%
74%
16%10%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Liten grad Noen grad Stor grad
Etter 2009 Etter 2010Prosjektets viktighet for økt eksport (n-10:1172)
© Oxford Research AS 117
Figur 73: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent
,
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
12%
14%
14%
17%
27%
4%
7%
12%
3%
33%
10%
27%
2%
5%
25%
25%
23%
11%
11%
1%
2%
10%
0% 25% 50% 75% 100%
Delegasjoner (n-19)
IPR-rådgivning (n-41)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter tjeneste og program (n:1175)
118 © Oxford Research AS
Dette ser vi også tydelig når vi ser på næringstilhø-righeten til bedriftene. Her finner vi at kun 4 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske i stor grad bidrar til økt eksport, mens 14 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter i de tjenesteytende næringene og 10 pro-sent blant industribedrifter gjør det samme. Ingen be-drifter i bygg- og anleggsnæringen oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport.
Som for indikatoren bidrag til økt omsetning, innebæ-rer dette at det også for prosjektenes bidrag til økt eksport kan påvises en klar sammenheng med kom-petanseintensiteten til næringene bedriftene er i. Jo mer kompetanseintensiv næringen er, desto høyere er prosjektenes bidrag til økt eksport. 16 prosent av bedriftene i kompetanseintensive næringer og kun 6 prosent av bedrifter i lite kompetansintensive næ-ringer oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport.
Det samme forholdet finner vi når vi ser på prosjekte-nes innovasjonsnivå (som definert av Innovasjon Norge). Jo høyere innovasjonsnivå, desto høyere er prosjektenes bidrag til økt eksport. Mens 23 prosent av prosjektene som er klassifisert som innovasjon på internasjonalt nivå oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport, gjør bare 4 prosent av pro-sjektene som er klassifisert som innovasjon på be-driftsnivå gjør det.
Dette ser vi igjen i spørsmålet om i hvilken grad be-driftene mener at de har særegen kompetanse sam-menlignet med andre bedrifter i samme bransje. For
de som svarer at de i stor grad har særegen kompe-tanse, er prosjektenes bidrag til økt eksport høyest (16 prosent), mens den er lavest for de som i liten grad har særegen kompetanse (2 prosent). Vi finner en like tydelig sammenheng når det gjelder spørsmå-let om hvorvidt bedriftene har gjennomført utvik-lingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme in-novasjon i perioden 2011-2013. 16 prosent av bedrif-tene som i stor grad har gjennomført slike prosesser sier at prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt, mens mindre enn 1 prosent av de som i liten grad har gjennomført slike prosesser oppgir at pro-sjektenes bidrag til økt eksport er høyt.
Det er også interessant å registrere at det er stor for-skjell på bedrifter som har utenlandske eiere og de som ikke har det. Mens kun 9 prosent av de rent norsk eide bedriftene oppgir at deres prosjekter har bidratt til økt eksport, rapporterer hele 25 prosent av de helt eller delvis utenlandsk eide bedriftene det samme. Det er imidlertid viktig å være klar over at hele 93 pro-sent av bedriftene som har besvart spørsmålet om ei-erskap oppgir at de er 100 prosent norsk eid.
Alle de omtalte forskjellene er statistisk signifikante.
10.5.2 Eksport etter addisjonalitet
Som i fjorårets etterundersøkelse finner vi ingen klar sammenheng mellom addisjonalitet og prosjektenes betydning for økt eksport. Dette fremgår av figuren under.
Figur 74: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent
Kilde: Oxford Research AS
11%
7%
5%
9%
0% 25% 50% 75% 100%
Høy
Middels
Lav
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter addisjonalitet (n:1110)
© Oxford Research AS 119
10.5.3 Eksport etter distriktspolitisk virkeområde
Derimot viser våre analyser at det – som i forrige års undersøkelse – er klare og signifikante forskjeller mel-lom prosjekter som er gjennomført av bedrifter hjem-mehørende utenfor det distriktspolitiske virkeområ-det enn for bedrifter innenfor når det gjelder bidrag til økt eksport. Mens vi for prosjekter gjennomført av bedrifter hjemmehørende utenfor det distriktspoli-tiske virkeområdet finner at 13 prosent av prosjek-tene bidrar til økt eksport (15 prosent i 2009), er det 8 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter hjemmehørende innenfor det distriktspolitiske virke-området som gjør det (7 prosent i 2009). Forskjellene er mindre når vi ser på prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Derfor er det ikke overraskende at vi finner til dels store forskjeller når vi analyserer dette spørsmålet på bakgrunn av andre former for geografivariabler. Det fremkommer meget tydelig at prosjektenes bidrag til økt eksport er et storbyfenomen. Målt ved hjelp av BA-sentralitet, finner vi at 12 prosent av bedriftene som er lokalisert i storbyregioner oppgir at deres pro-sjekter i stor grad bidrar til økt eksport, mens kun 5 prosent av bedriftene som er hjemmehørende i spredtbygde områder gjør det. Enda tydeligere blir det når vi betrakter Omlandssentralitet. Her oppgir 15 prosent av bedriftene som er lokalisert i senterkom-muner i storbyregioner at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport, mens kun 6 prosent av bedrif-tene som er hjemmehørende i omlandskommuner til små og mellomstore byregioner gjør det.
Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent
10.5.4 Eksport etter bedriftsalder
Når vi avslutningsvis ser nærmere på prosjektenes be-tydning for økt eksport, viser våre analyser at det – i
motsetning til fjorårets undersøkelse - ikke er noen forskjeller mellom gründerne og etablerte bedrifter.
Figur 76: Prosjektets betydning for økt eksport etter bedriftsalder. Prosent
Kilde: Oxford Research AS
7%
9%
9%
13%
10%
0% 25% 50% 75% 100%
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1168)
Kilde: Oxford Research AS
9%
11%
10%
0% 25% 50% 75% 100%
Etablert bedrift
Gründer
Total
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter bedriftsalder (n:1168)
120 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 121
Kapittel 11. Samfunns- og miljømessig bærekraft
Bakgrunnen for å inkludere spørsmål knyttet til bære-kraft utover den økonomiske dimensjonen, er at alle de prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge bevilger midler til, skal bidra til en bærekraftig utvik-ling. Dette betyr at Innovasjon Norge skal arbeide for at behovene til dagens generasjon sikres uten å sette til side kommende generasjoners mulighet til å imø-tekomme sine behov. Dette er et mål for alle Innova-sjon Norges aktiviteter.
De andre dimensjonene i bærekraftbegrepet er defi-nert som følger:
Sosial/samfunnsmessig dimensjon - Ved å stimu-lere våre kunder til å ta samfunnsansvar (engelsk: Corporate Social Responsibility (CSR)) og vekt-legge dette i alle aktivitetene til Innovasjon Norge. I det følgende blir denne dimensjonen omtalt som samfunnsansvar eller samfunnsmes-sig bærekraft.
Miljømessig dimensjon - Ved å prioritere miljødi-mensjonen enda høyere og videreutvikle Innova-sjon Norge som miljøfyrtårn. I det videre blir denne dimensjonen omtalt som miljøansvar eller miljømessig bærekraft.
Forut for etterundersøkelsen i 2008, ble antallet spørsmål for å måle miljø- og samfunnsmessig bære-kraft redusert fra tre til ett for hver dimensjon. Dette
fordi andelene bedrifter som svarte «Vet ikke/ikke re-levant» var svært høye. Dette indikerte at spørsmå-lene rundt disse bærekraftdimensjonene ikke var godt nok tilpasset den virkelighet bedriftene som inngår i Kundeeffektundersøkelsen befinner seg i.
For å kartlegge prosjektenes samfunns- og miljømes-sige bærekraft, ble det stilt følgende spørsmål i årets etterundersøkelse:
I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har blitt mer bevisst ditt/deres samfunns-ansvar?
I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet?
De overordnede resultatene for de to dimensjonene er fremstilt i figuren under.
Som det fremkommer av figuren under, er andelen som svarer «vet ikke/ikke relevant», igjen økt (14 pro-sent på begge spørsmålene i 2009), og andelen nær-mer seg igjen andelene for 2008-årgangen.
Resultatene viser videre at den samfunnsmessige og miljømessige dimensjonen vektlegges i like stor grad. Begge disse dimensjonene ligger imidlertid langt etter prosjektenes betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft.
Prosjektene bidrar i langt mindre grad til samfunns- og miljømessig bærekraft enn til økonomisk bære-kraft
Prosjektene bidrar omtrent like mye til samfunns- som til miljømessig bærekraft
Betydningen for begge dimensjonene er på samme nivå som for etterundersøkelsen for 2009-årgangen
122 © Oxford Research AS
Figur 77: Prosjektenes/aktivitetenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft. Andel
Som både figurene over og under viser, er andelene bedrifter som i stor grad anser prosjektet viktig for
samfunns- og miljøansvar uendret fra etterundersø-kelsen for 2009-årgangen
Figur 78: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene 2008-2009. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Kilde: Oxford Research AS
27%
34%
31%
29%
34%
33%
34%
34%
35%
33%
34%
34%
23%
18%
17%
20%
18%
18%
18%
14%
17%
18%
14%
16%
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
2008
2009
2010
2008
2009
2010
Me
r b
evi
sst
dit
t/d
ere
ssa
mfu
nn
san
svar
Økt
milj
øb
evis
sth
etProsjektenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft (n:1768)
Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke/ikke relevant
Kilde: Oxford Research AS
24% 25%21% 21%21% 21%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Miljøansvar Samfunnsansvar
Etter 2008 Etter 2009 Etter 2010Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar (n-10:1471)
© Oxford Research AS 123
I det følgende vil disse dimensjonen i bærekraftbegre-pet bli analysert ut fra følgende sentrale bak-grunnsvariabler; tjeneste og program, addisjonalitet, distriktspolitisk virkeområde og bedriftsalder.
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program
Når det gjelder prosjektenes bidrag til samfunnsmes-sig bærekraft, viser figuren under at bedrifter som har deltatt i Skog- og klimaprogrammet (43 prosent) og mottatt Inkubatorstipend (29 prosent) er de som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi tjenestene Internasjonalisering og Verdiskapingspro-grammet for reindrift med ingen bedrifter.
Som resultatene i figuren under tyder på, finner vi ingen signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Pro-gramtyper når det gjelder prosjektenes bidrag til sam-funnsmessig bærekraft.
Med hensyn til prosjektenes bidrag til miljømessig bærekraft, viser figuren under at det er bedrifter som har deltatt i Skog- og klimaprogrammet (63 prosent), Trebasert innovasjonsprogram (39 prosent) og Bio-energiprogrammet (34 prosent) som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi igjen tjenes-tene Internasjonalisering og Verdiskapingsprogram-met for reindrift med ingen bedrifter.
For denne indikatoren finner vi signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Programtyper. Mens Program-tjenestene skårer høyest (25 prosent), finner vi at Til-skuddstjenestene skårer lavest (19 prosent).
124 © Oxford Research AS
Figur 79: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
24%
31%
63%
22%
22%
21%
13%
23%
34%
39%
20%
21%
24%
20%
18%
27%
20%
26%
30%
20%
19%
18%
18%
21%
24%
26%
43%
26%
20%
26%
29%
27%
22%
21%
20%
17%
26%
24%
21%
19%
5%
26%
23%
23%
19%
26%
21%
18%
21%
0% 25% 50% 75%
Delegasjoner (n-19)
IPR-rådgivning (n-41)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthetom deres samfunnsansvar
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til øktmiljøbevissthet i bedriften
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for samfunns- og miljøansvar, etter tjeneste og program (n:1175)
© Oxford Research AS 125
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet
I etterundersøkelsen for 2009-årgangen fant vi et re-lativt tydelig mønster når vi så på både samfunnsmes-sig og miljømessig bærekraft opp mot addisjonalitet, i den forstand at økende grad av addisjonalitet sam-varierte med stigende verdier på de to bærekraftdi-mensjonene. Denne sammenhengen er mindre tyde-lig i årets etterundersøkelse. Som det fremgår av figu-ren
under, er det slik at prosjekter med middels addisjo-nalitet som oppgir de høyeste verdiene for begge de to bærekraftdimensjonene. Vi ser også at prosjekter med lav addisjonalitet skårer klart lavest på begge di-mensjoner, slik at det er en sammenheng også i årets undersøkelse, men mindre tydelig enn i fjorårets. For-skjellene er signifikante, men tydeligst for miljømes-sig bærekraft.
Figur 80: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde
Når vi analyserer prosjektenes bidrag til samfunns-messig og miljømessig bærekraft på bakgrunn av distriktspolitisk virkeområde, ser vi av neste figur at forskjellene mellom prosjektene utenfor og innenfor
det distriktspolitiske virkeområdet ikke er store. Det er altså ingen signifikante forskjeller for disse to bæ-rekraftdimensjonene.
Kilde: Oxford Research AS
21%
26%
14%
21%
22%
23%
13%
21%
0% 25% 50% 75% 100%
Høy
Middels
Lav
Total
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deressamfunnsansvar
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften
Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar, etter addisjonalitet (n:1387)
126 © Oxford Research AS
Figur 81: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter bedriftsalder
Figuren under viser at gründernes prosjekter i større grad enn de etablerte bedriftenes bidrar til både
samfunns- og miljømessig bærekraft. Forskjellene er størst for bidraget til samfunnsansvar, men vi finner signifikante forskjeller for begge dimensjonene.
Figur 82: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Kilde: Oxford Research AS
18%
24%
20%
21%
21%
19%
22%
18%
22%
21%
0% 25% 50% 75% 100%
Sone 4
Sone 3
Sone 2
Sone 1 (utenfor)
Total
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deressamfunnsansvarAndel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften
Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1466)
Kilde: Oxford Research AS
19%
24%
21%
19%
24%
21%
0% 25% 50% 75% 100%
Etablert bedrift
Gründer
Total
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deressamfunnsansvarAndel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften
Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar, etter bedriftsalder (n:1467)
© Oxford Research AS 127
Kapittel 12. Sysselsettingseffekter
Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle og skape ro-buste og lønnsomme bedrifter. Bidragene som de støttede prosjektene har til innovasjon, kompe-tanse- og samarbeid er kun et virkemiddel for å oppnå dette, jfr. vår modell. Videre i dette kapitte-let vil vi se på prosjektenes betydning for bedriftens sysselsettingsutvikling. Hvor mange arbeidsplasser har blitt skapt og sikret, og hvor mye koster arbeids-plassene?
Sysselsettingseffekter av prosjek-tene
I dette kapittelet fokuserer vi på hvilke sysselset-tingseffekter støtten fra Innovasjon Norge har ført til. Utgangspunktet for enhver vurdering av resultat og effekt er en endring av en tilstand. Spørsmålet blir dermed ”i hvilken grad skyldes endringen inn-satsen?”. Svært ofte stilles ikke dette spørsmålet i evalueringer, og hele endringen tilskrives da innsat-sen. En kjenner de faktiske sysselsettingseffektene i bedriftene, men ikke hvor mye av den som skyldes de prosjektene som Innovasjon Norge har vært med på å finansiere eller hva som ville skjedd hvis virk-somhetene ikke hadde fått tilsagn fra Innovasjon Norge. Det er avgjørende å kunne si noe om dette for å kunne belyse hva som er effekten av tilsag-nene. Effekten av Innovasjon Norges tilsagn kan både være større eller mindre enn den observerte endringen i tilstand. Det mest sannsynlige er imid-lertid at den vil være mindre.
Det finnes flere metodiske alternativer som kan brukes for å estimere effekter av et tiltak. En kunne tilnærmet seg dette ved å benytte kontrollgrupper, hvor forskjellen mellom dem utelukkende var knyt-tet til tilstedeværelsen av innsatsen. Imidlertid vil dette være vanskelig å få til i praksis samt kreve store ressurser. Løsningen i vårt tilfelle er derfor knyttet til å anvende begrepet addisjonalitet. Det bygger på oppfatningen av hvor mye av innsats, re-sultater og effekter som er tilført som følge av sær-skilte handlinger. Begrepet baserer seg på et spørs-mål om hva som ville skjedd ”dersom ikke…” Derav den kontrafaktiske dimensjonen. Dermed kan man estimere en endring i tilstand i tilfeller hvor innsat-sen ikke hadde blitt realisert. Differansen mellom
den faktiske utviklingen og den estimerte kontra-faktiske utviklingen vil da være effekten av tiltaket. Figuren under illustrerer disse forholdene.
Figur 83: Teoretisk tilnærming til effektmåling.
Den kontrafaktiske utviklingen er imidlertid vanske-lig å måle, nettopp fordi det representerer en utvik-ling som faktisk ikke har skjedd. Vi vil derfor under-streke at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike tallberegninger. Treffsikkerheten i ansla-gene vil blant annet avhenge av utvalgsusikkerhet og presisjonsproblemer knyttet til de subjektivt gra-derte svaralternativene som brukes for å beregne sysselsettingseffektene. Her kan blant annet strate-gisk svargivning være en utfordring. Det kan tenkes at bedriftene vil kunne ha insentiver til å overvur-dere betydningen av støtten. Sannsynligheten for at tilbudet vil bli opprettholdt i framtiden øker da, noe som gjør at de også vil kunne søke om støtte i fram-tiden.
Videre i dette delkapittelet beregnes først sysselset-tingseffektene i de virksomhetene som er med i denne etterundersøkelsen. Disse tallene brukes så til å beregne sysselsettingseffektene for alle bedrif-tene, det vil si hele populasjonen, som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Til slutt anvendes sys-selsettingseffektene for hele populasjonen til å esti-mere støtteelementet eller INs kostnad per arbeids-plass.
Kilde: Oxford Research AS
Nivå på
tilstand
Kontrafaktisk
utvikling
Faktisk
utvikling
Tidspunkt for
iverksettelse av
tiltak
Endring
i tilstand
Effekt
TidSenere
tidspunkt
128 © Oxford Research AS
12.1.1 Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen
Sysselsettingen kan i prinsippet ha økt, holdt seg konstant eller blitt redusert i de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. I det videre ser vi nærmere på netto sysselsettingsøkningen i bedriftene. For å ta hensyn til at resultatene kan bli påvirket av noen få, store ”outliere”, har vi valgt å ekskludere den ene prosenten av bedriftene som har hatt den største sysselsettingsreduksjonen og sysselsettingsøkningen i perioden. Dette er ofte be-drifter som har gjennomgått organisatoriske end-ringer i form av oppkjøp eller salg av hele eller deler av virksomheten.
Netto sysselsettingsøkning
Blant de virksomhetene som inngår i etterundersø-kelsen, har det vært en brutto sysselsettingsøkning på 1879 arbeidsplasser. Det har imidlertid også vært en sysselsettingsnedgang i noen bedrifter (totalt på -733). Dette innebærer at det har vært en samlet netto sysselsettingsøkning på 1146 arbeidsplasser i perioden. Dette tilsvarer en økning på 9 prosent fra
31.12 2010 til 31.12 2013. Dette er akkurat samme økning som for 2009-årgangen.
Av sysselsettingsøkningen er 635 arbeidsplasser kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområ-det og 489 utenfor. Dette tilsvarer en vekst i antall arbeidsplasser på 9 prosent både innenfor og uten-for det distriktspolitiske virkeområdet, noe som er nøyaktig samme resultat som for 2009-årgangen.
Resultatene på overordnet nivå avdekker ikke hvor-vidt det er variasjoner mellom støttemottakerne ut fra tjeneste og program når det gjelder netto syssel-settingsøkning samlet og per prosjekt. Vi har imid-lertid sett nærmere på dette i tabellen under. Det er relativt stor variasjon mellom de ulike tjeneste- og programmene både når det gjelder netto sysselset-tingsøkning totalt og per prosjekt. Netto sysselset-tingsøkning er størst blant de som har fått Innova-sjonslån, IFU/OFU og Distriktsutviklingstilskudd, Lavrisikolån, mens den er minst blant de som har mottatt Grunnfinansieringslån-flåte og Bioeener-giprogrammet. Tallene for de ulike tjenestene og programmene i årets og fjorårets etterundersøkelse framgår av neste tabell.
Tabell 36: Netto sysselsettingsøkning, -10 og -09 fordelt etter tjeneste og program.
Tjeneste og program Netto sysselsettingsøkning Pr prosj. -10 Pr prosj. -09 Sum -10 Sum -09
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) 0,1 -0,2 14 -42
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) 0,8 0,8 54 63
Distriktsrettede risikolån (n-38) 2,0 1,0 53 46
Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 0,4 0,9 102 176
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) -0,1 1,3 -3 39
Innovasjonslån (n-55) 6,0 0,0 208 0
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 2,2 -0,2 99 -6
Lavrisikolån (n-38) 2,7 2,5 69 82
Landbrukslån (n-111) 0,1 0,3 10 18
OFU/IFU (n-82) 2,3 1,8 124 92
FRAM (n-53) 0,8 0,3 21 8
Marint verdiskapingsprogram (n-24) 2,4 0,4 36 5
Maritim utvikling (n-13) 2,5 0,0 15 0
Verdiskapingsprogram mat (n-38) 0,4 1,8 12 43
Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 2,7 1,3 51 25
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 2,7 0,0 8 0
Bioenergiprogrammet (n-93) -0,2 0,7 -10 19
Etablererstipend (KRD) (n-259) 0,5 0,5 75 37
Inkubatorstipend (n-27) 2,1 1,3 44 15
Bygdeutviklingsstipend (n-72) 0,2 0,5 6 9
Internasjonalisering (n-28) 0,2 1,0 2 19
Risikolån landbruk (n-17) 0,5 0,5 5 5
Etablererstipend (NHD) (n-47) 1,0 1,2 33 50
Skog- og klimaprogrammet (n-12) 0,5 1,0 4 13
Delegasjoner (n-19) 13,7 96
IPR-rådgivning (n-41) 0,9 17
Total 1,0 0,6 1146 713 Kilde: Oxford Research
© Oxford Research AS 129
Skaping av arbeidsplasser
De skapte arbeidsplassene vi nettopp har sett på, kan ha kommet som et resultat av Innovasjon Nor-ges medvirkning. Imidlertid kan det også være slik at de helt eller delvis ville kommet uavhengig av In-novasjon Norges bidrag. For å kunne anslå Innova-sjon Norges betydning for antall skapte arbeidsplas-ser, er det nødvendig å ha en beregningsmodell. Vi har valgt å benytte oss av samme beregningsme-tode som ble anvendt for 2009-årgangen. Både 2009- og 2010-årgangen anvender en noe annen beregningsmetodikk enn tidligere årganger. Hoved-forskjellen er at det i 2009- og 2010-årgangen an-vendes 5-delt måleskala. Det gjør at tallene fra disse to ikke blir direkte sammenlignbare med de tidligere årskullene.
Beregningsmetoden tar utgangspunkt i et sett av forutsetninger. Disse er knyttet til virksomhetenes oppfatninger av prosjektets betydning for sysselset-tingsutviklingen og Innovasjon Norges betydning for realiseringen av prosjektet (addisjonalitet). Model-len baserer seg på tre steg:
For at prosjektet skal kunne sies å ha betydning for sysselsettingsutviklingen, må virksomhet-ene oppgi en skår på 4 til 5 på spørsmålet om
prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsut-viklingen. Dette innebærer at det i motsetning til tidligere ikke estimeres et høyt og lavt an-slag. Med en 5-delt skala vil variasjonen i esti-matene bli svært stor om dette gjøres, og Ox-ford Research vurderer det derfor slik at 4-5 gir det beste anslaget.
Prosjektet må ha middels eller høy addisjonali-tet i førundersøkelsen for 2010-årgangen. Det vil si at Innovasjon Norge må ha betydning for realiseringen av prosjektet.
Sysselsettingsveksten i perioden 31/12 2010 til 31/12 2013 er utgangspunktet for bereg-ningen.
Beregningen av antall skapte arbeidsplasser er føl-somme for hvilke forutsetninger som legges til grunn. I neste figur illustreres endringene i ansla-gene ut fra hvilke betydning prosjektet har hatt for sysselsettingsutviklingen. Stadig ligger forutset-ningene om middels eller høy addisjonalitet til grunn. Det samme gjør kravet til positiv sysselset-tingsutvikling.
Figuren under viser at Innovasjon Norge har bidratt til realisering av 859 arbeidsplasser (skår 4-5 på be-tydning for sysselsettingsvekst). Dette er høyere en estimatet for 2009-årgangen (495 arbeidsplasser).
Figur 84: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Pro-sjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall.
Kilde: Oxford Research AS
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
1 til 5 2 til 5 3 til 5 4 til 5 5
Skap
te a
rbeid
sp
lasser
Skår for prosjektets effekt for sysselsettingsutviklingen
Skapte arbeidsplasser, 2010
130 © Oxford Research AS
Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling i hele landet. De bedriftene som er med i etterundersøkel-sen har skapt 353 arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 506 utenfor. Det innebærer at 41 prosent av de skapte arbeidsplassene har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområ-det.
Sikring av arbeidsplasser
Som tidligere nevnt, kan sysselsettingen ikke bare øke, men også være stabil eller synke. I tillegg til å bi-dra til sysselsettingsvekst, er det også slik at de IN-fi-nansierte prosjektene kan bidra til at eksisterende ar-beidsplasser sikres. Prosjektene kan forhindre at det blir nødvendig å redusere arbeidsstokken eller de kan begrense reduksjonen av den. Eventuelt kan de også motvirke at virksomheten blir nedlagt eller går kon-kurs.
Også i forhold til beregning av sikring av arbeidsplas-ser har vi valgt å benytte oss av den samme bereg-ningsmetoden som ble anvendt for 2099-årgangen. På grunn av at det gjennomgående ble innført en 5-delt måleskala fra 2009-årgangen samt gjort end-ringer i måten spørsmålet om betydning for overle-velse er stilt på, er tallene for 2010- og 2009-årgangen ikke direkte sammenlignbare med de tidligere årskul-lene.
Omfanget av sikring av arbeidsplasser beregnes gjen-nom å ta utgangpunkt i hvordan bedriftene vurderer prosjektets viktighet for overlevelse samt deres vur-dering av hvilken betydning Innovasjon Norge har hatt for realiseringen av prosjektene (addisjonalitet). Også for denne beregningen ligger det tre forutset-ninger til grunn:
For at prosjektet skal kunne sies å ha vært viktig for virksomhetenes overlevelse, må de ha svart 5 på dette spørsmålet.
Prosjektet må ha høy addisjonalitet i førundersø-kelsen for 2010, det vil si at det ville blitt gjen-nomført på et senere tidspunkt og i en mer be-grenset skala eller ikke gjennomført i det hele tatt.
Sysselsettingen per 31.12.10 er utgangspunktet for beregningen.
Som i tidligere undersøkelser er ikke de fem prosent største bedriftene med i beregningen. Om disse be-driftene tas med, risikerer en at en ved oppskalering får resultater som i liten grad er representative for po-pulasjonen.
Som for anslaget over skapte arbeidsplasser er også sikrede arbeidsplasser følsomt for variasjon i forutset-ningene som legges til grunn. I figuren under vises sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikring av arbeidsplasser. Det framgår at Innovasjon Norge har bidratt til å sikre 990 arbeids-plasser. Dette innebærer at tilsagnene fra IN har hatt større betydning for sikring av eksisterende enn skap-ning av nye arbeidsplasser. Dette virker rimelig når en har i mente den finanskrisen som gjorde seg gjel-dende høsten 2008. For mange bedrifter var det mer snakk om konsolidering snarere enn ekspansjon.
Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har Innova-sjon Norge medvirket til å sikre 531 arbeidsplasser in-nenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 459 utenfor. Dette innebærer at 54 prosent av de sikrede arbeidsplassene har kommet i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er i stor grad den samme forde-lingen som for 2009-årgangen.
© Oxford Research AS 131
Figur 85: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall.
Skapte og sikrede arbeidsplasser i etterundersøkelsen
Innovasjon Norge har bidratt til at det er skapt og sik-ret 1849 for de virksomhetene som har svart på et-terundersøkelsen. Sett i forhold til antall prosjekter, har Innovasjon Norge skapt og sikret 1,18 arbeidsplas-ser per prosjekt for 2010-årgangen. Dette er noe høy-ere enn for 2009-årgangen (0,96 arbeidsplasser per prosjekt).
12.1.2 Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen
Ved å bruke de beregningene som er gjort for syssel-settingseffekter for de prosjektene som inngår i et-terundersøkelsen for 2010-kullet, kan en estimere sysselsettingseffekter for hele populasjonen som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i dette året (6751 pro-sjekter). Disse effektene estimeres gjennom å anslå effekter for både skapte og sikrede arbeidsplasser. På begge disse to områdene tar beregningen utgangs-punkt i hvordan resultatene fra prosjektene som
inngår i etterundersøkelsen fordeler seg på de ulike tjenestene og programmene. Beregningsmåten er be-skrevet inngående i forrige delkapittel.
Skapte arbeidsplasser for hele populasjonen
Beregningen av skapte arbeidsplasser for hele popu-lasjonen tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har middels el-ler høy addisjonalitet i førundersøkelsen og der virk-somhetene oppgir en skår på 4 til 5 på spørsmålet om prosjektets effekt på sysselsettingsutviklingen. Denne andelen multipliseres så med den gjennomsnittlige sysselsettingsøkningen for hver enkelt tjeneste og program i etterundersøkelsen. Dette gir uttrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per til-sagn. For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt for hele populasjonen, multipliseres gjen-nomsnittlig antall arbeidsplasser per tilsagn med an-tall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Resultatene av disse beregningene vises i tabellen un-der.
Kilde: Oxford Research AS
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
5000
1 til 5 2 til 5 3 til 5 4 til 5 5
Sik
red
e a
rbe
ids
pla
ss
er
Skår for prosjektets betydning for overlevelse
Sikrede arbeidsplasser, 2010
132 © Oxford Research AS
Tabell 37: Beregning av skapte arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program.
Tjeneste og program
Populasjon Betsys >=4 Gj.arb. pl. Arb.pl. per prosj.
Tot. arb.pl.
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell 1594 0,05 0,79 0,04 67
Bygdeutviklingsmidler-tillegg 430 0,09 1,30 0,11 49
Distriktsrettede risikolån 128 0,20 3,33 0,67 85
Distriktsutviklingstilskudd 1086 0,12 3,90 0,47 506
Grunnfinansieringslån-flåte 156 0,09 1,05 0,10 15
Innovasjonslån 127 0,33 13,92 4,64 589
Landsdekkende utviklingstilskudd 201 0,16 5,14 0,80 161
Lavrisikolån 99 0,10 2,50 0,26 26
Landbrukslån 382 0,06 0,78 0,04 17
OFU/IFU 220 0,13 9,24 1,23 271
FRAM 228 0,11 4,33 0,48 110
Marint verdiskapingsprogram 84 0,06 4,00 0,25 21
Maritim utvikling 27 0,29 58,50 16,71 451
Verdiskapingsprogram mat 108 0,14 2,88 0,41 44
Trebasert innovasjonsprogram 70 0,16 7,00 1,11 77
Verdiskapingsprogrammet for reindrift 27 0,67 4,25 2,83 77
Bioenergiprogrammet 233 0,02 5,00 0,10 23
Etablererstipend (KRD) 554 0,11 2,20 0,24 134
Inkubatorstipend 65 0,18 11,13 2,02 131
Bygdeutviklingsstipend 146 0,05 0,50 0,03 4
Internasjonalisering 168 0,08 25,00 2,08 350
Risikolån landbruk 33 0,10 1,00 0,10 3
Etablererstipend (NHD) 91 0,24 12,91 3,13 285
Skog- og klimaprogrammet 28 0,14 2,00 0,29 8
Delegasjoner 245 0,14 1,00 0,14 35
IPR-rådgivning 221 0,10 5,50 0,55 122
Totalt 6751 0,54 3661 Kilde: Oxford Research Populasjon= alle INs prosjekter i 2010, Betsys = andelen prosjekter som har effekt på sysselsettingsutviklingen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall skapte arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen, Arb.pl. per prosj.= antall skapte arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall skapte arbeidsplasser
Skapte arbeidsplasser totalt
For hele populasjonen er det skapt 3660 nye ar-beidsplasser. Uten å ta hensyn til antall prosjekter, er det blitt skapt klart flest arbeidsplasser gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Innovasjonslån, Distriktsutviklingstilskudd og Maritim utvikling. Ser en på hvor det har blitt skapt færrest arbeidsplasser, er det blant de som har fått tilsagn om Risikolån landbruk og Bygdeutviklingsstipend. Innenfor land-bruksnæringen er det viktigere å bidra til mer ro-buste bedriftene enn å øke sysselsettingen i dem gitt dagens situasjon i næringen.
Skapte arbeidsplasser per prosjekt
Som vist i tidligere etterundersøkelser er det bety-delig variasjon mellom tjenestene og programmene når det gjelder hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per prosjekt. Det har blitt skapt flest ar-beidsplasser blant mottakerne av Maritim utvikling, Innovasjonslån og Etablererstipend (NHD), mens det har blitt skap færrest blant dem som har mottatt
Bygdeutviklingsstipend, Landbrukslån og Bygdeut-viklingsmidler-tradisjonell.
For hele populasjonen er det i gjennomsnitt skapt om lag 0,5 arbeidsplasser per prosjekt. For 2009-år-gangen la det tilsvarende tallet på 0,4 arbeidsplas-ser per prosjekt
Skapte arbeidsplasser etter distriktspolitisk virke-område
Vi har også beregnet antall skapte arbeidsplasser fordelt etter distriktspolitisk virkeområde. Prosjek-tene i 2010-årgangen har skapt 2273 nye arbeids-plasser utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens 1388 arbeidsplasser har blitt generert innen-for sonene. 38 prosent av arbeidsplassene har der-med oppstått innenfor det distriktspolitiske virke-området. Dette innebærer at det skapes færre ar-beidsplasser per prosjekt innenfor det distriktspoli-tiske virkeområdet enn utenfor.
© Oxford Research AS 133
Sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen
Den videre estimeringen av antall sikrede arbeids-plasser tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har høy addi-sjonalitet i førundersøkelsen og der virksomhetene oppgir en skår på 5 på spørsmålet om hvor viktig prosjektet er for deres overlevelse. Denne andelen multipliseres så med det gjennomsnittlige antall sik-
rede arbeidsplasser for hver enkelt tjeneste og pro-gram i etterundersøkelsen. Dette gir utrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret per til-sagn. For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret for hele populasjonen, multipliseres antall sikrede arbeidsplasser per tilsagn med antall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Re-sultatene fra beregningene er vist i tabellen neden-for.
Tabell 38: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program.
Tjeneste og program Populasjon Betov.= 5 Gj.arb.pl. Arb.pl. per prosj. Tot. arb.pl. Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell 1594 0,12 2,07 0,24 383
Bygdeutviklingsmidler-tillegg 430 0,07 4,53 0,31 134
Distriktsrettede risikolån 128 0,10 11,67 1,13 145
Distriktsutviklingstilskudd 1086 0,10 8,89 0,92 1004
Grunnfinansieringslån-flåte 156 0,07 3,65 0,26 41
Innovasjonslån 127 0,12 16,33 2,00 254
Landsdekkende utviklingstilskudd 201 0,13 4,19 0,54 109
Lavrisikolån 99 0,10 4,33 0,42 42
Landbrukslån 382 0,11 1,87 0,21 81
OFU/IFU 220 0,17 12,13 2,05 451
FRAM 228 0,05 0,75 0,04 8
Marint verdiskapingsprogram 84 0,18 7,33 1,29 109
Maritim utvikling 27 0,00 0,00 0,00 0
Verdiskapingsprogram mat 108 0,09 6,83 0,64 69
Trebasert innovasjonsprogram 70 0,14 8,67 1,18 83
Verdiskapingsprogrammet for reindrift 27 0,25 6,00 1,50 41
Bioenergiprogrammet 233 0,09 2,21 0,20 46
Etablererstipend (KRD) 554 0,12 1,70 0,21 117
Inkubatorstipend 65 0,19 2,40 0,46 30
Bygdeutviklingsstipend 146 0,05 1,37 0,07 11
Internasjonalisering 168 0,16 23,67 3,74 628
Risikolån landbruk 33 0,15 3,00 0,46 15
Etablererstipend (NHD) 91 0,16 1,29 0,20 19
Skog- og klimaprogrammet 28 0,08 1,00 0,08 2
Delegasjoner 245 0,14 9,00 1,29 315
IPR-rådgivning 221 0,33 2,44 0,81 180
Totalt 6751 0,64 4315 Kilde: Oxford Research Populasjon= alle INs prosjekter i 2010, Betov.= andelen prosjekter som har betydning for overlevelsen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall sikrede arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt betydning for overlevelsen, Arb.pl. per prosj.= sikrede arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall sikrede arbeidsplas-ser.
Sikrede arbeidsplasser totalt
For hele populasjonen fra 2010 er det sikret rundt 4315 arbeidsplasser. Også i årets etterundersøkelse er det slik at Innovasjon Norge har hatt større be-tydning for sikring enn skaping av arbeidsplasser. Det er nærliggende å tro at en medvirkende årsak til dette er finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra 2008. Mange bedrifter hadde da utfordringer med både kapitaltilgangen og markedssituasjonen, og det er dermed grunn til å tro at finansieringen fra Innovasjon Norge bidro til at bedriftene kunne opp-rettholde sysselsettingen. Dette støttes av Menons
11 Menon, 2010. En statlig redningsbøye. Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen. MENON-publikasjon nr. 8/2010, Menon, Oslo.
utredning av Innovasjon Norges rolle i kapitalmar-kedet under finansuroen i 200911. Her påpekte man at virkemidlene som ble benyttet i forbindelse med krisepakkene var utløsende for annen finansiering.
Om en ser bort fra antall tilsagn, har det høyeste an-tallet arbeidsplasser blitt sikret gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Distriktsutviklingstilskudd, Internasjonalisering og IFU/OFU. Av disse tjenes-tene og programmene har særlig Distriktsutviklings-tilskudd også skåret høyt tidligere.
134 © Oxford Research AS
Sikrede arbeidsplasser per prosjekt
Om en foretar en fordeling ut fra hvor mange ar-beidsplasser som har blitt sikret per prosjekt, gir det en noe annen rekkefølge på tjenestene og program-mene. Flest arbeidsplasser per prosjekt har blitt sik-ret blant mottakerne av Internasjonalisering, IFU/OFU og Innovasjonslån, mens færrest har blitt sikret for Maritim utvikling, Bygdeutviklingsstipend og Skog- og klimaprogrammet. For hele populasjo-nen er det i gjennomsnitt sikret 0,6 arbeidsplasser per prosjekt. For 2009-årgangen la det tilsvarende tallet på 0,5 arbeidsplasser per prosjekt. Sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virke-område
Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har 1970 arbeidsplasser blitt sikret utenfor det distriktspoli-tiske virkeområdet, mens 2345 arbeidsplasser har blitt sikret innenfor sonene. Samlet innebærer det at 54 prosent av de sikrede arbeidsplassene er å finne innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe som er 5 prosentpoeng lavere enn hva andelen prosjekter innen det distriktspolitiske virkeområdet tilsier (59 prosent).
Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjo-nen
I tabellen under gis det en oversikt over skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen. Med de forutsetningene som er lagt til grunn, er det skapt og sikret 7975 arbeidsplasser blant de bedrif-tene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 ar-beidsplasser per prosjekt, noe som er en oppgang fra 2009-årgangens 0,84 skapte og sikrede arbeids-plasser per prosjekt.
Skapte og sikrede arbeidsplasser etter distriktspo-litisk virkeområde
Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde ligger an-tall skapte og sikrede arbeidsplasser på 4240 uten-for det distriktspolitiske virkeområdet og på 3730 arbeidsplasser innenfor sonene. Dette inne-bærer at 47 prosent av de skapte og sikrede arbeidsplas-sene er kommet innenfor det distriktspolitiske vir-keområdet. Det er dermed skapt og sikret færre ar-beidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeom-rådet enn det antall prosjekter tilsier (59 prosent).
Tabell 39: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program.
Tjeneste og program Populasjon (prosjekt) Per prosjekt Totalt Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell 1594 0,28 449
Bygdeutviklingsmidler-tillegg 430 0,43 184
Distriktsrettede risikolån 128 1,80 230
Distriktsutviklingstilskudd 1086 1,39 1510
Grunnfinansieringslån-flåte 156 0,36 56
Innovasjonslån 127 6,64 843
Landsdekkende utviklingstilskudd 201 1,34 270
Lavrisikolån 99 0,68 67
Landbrukslån 382 0,26 98
OFU/IFU 220 3,28 722
FRAM 228 0,52 118
Marint verdiskapingsprogram 84 1,54 130
Maritim utvikling 27 16,71 451
Verdiskapingsprogram mat 108 1,05 114
Trebasert innovasjonsprogram 70 2,29 160
Verdiskapingsprogrammet for reindrift 27 4,33 117
Bioenergiprogrammet 233 0,29 69
Etablererstipend (KRD) 554 0,45 251
Inkubatorstipend 65 2,48 161
Bygdeutviklingsstipend 146 0,10 15
Internasjonalisering 168 5,82 978
Risikolån landbruk 33 0,56 19
Etablererstipend (NHD) 91 3,33 303
Skog- og klimaprogrammet 28 0,37 10
Delegasjoner 245 1,43 350
IPR-rådgivning 221 1,36 302
Totalt 6751 1,18 7976 Kilde: Oxford Research
© Oxford Research AS 135
12.1.3 Innovasjon Norges kostnader per arbeids-plass
Anslaget for støtteelementet per arbeidsplass som er skapt eller sikret tar utgangspunkt i de oppska-lerte sysselsettingstallene som er beregnet foran samt samlet støtteelement for bevilgningene i 2010. Utgangspunkt her er tall for hele populasjo-nen.
I beregningene ser vi bort fra de samfunnsøkono-miske kostnadene som er knyttet til å kreve inn skatter. Vi ser også bort fra administrasjonskostna-dene for ordningene ettersom disse ikke er kjent. I tabellen vises beregninger for 2010-årgangen hvor alle tjenestene og programmene er tatt med.
Anslagene for kostnader per arbeidsplass er bereg-net på grunnlag av samlet støtteelement i de årlige bevilgningene til tjenestene og programmene. Her har vi satt Innovasjon Norges kostnader lik summen av de ulike tilskuddsordningene tillagt tapsavset-ningen for risikolåneordningene. Tapsavsetningen har vært på 30 prosent av ressursrammen for Dis-triktsrettede risikolån og 40 prosent på Risikolån landbruk. Det totale støtteelementet er så dividert med sysselsettingsanslaget. Metoden må betraktes som en forenkling da det som nevnt tidligere verken tas hensyn til administrasjonskostnadene eller gjø-res korrigeringer i forhold til faktiske tap. Anslagene for kostnader per arbeidsplass er vist i tabellen ne-denfor.
Tabell 40: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass.
Årskull
Skapte og sikrede arbeidsplasser Kostnader per arbeidsplass (i 1000 kr)
Høyt anslag Lavt anslag Høyt anslag Lavt anslag 2010* 7975 225
2009* 5625 353
2008 9598 7341 174 227
2007 10176 7554 139 187
2006 7271 5054 199 286
2005 9808 6031 165 243
2004 8118 5885 185 255
2003 6227 4120 171 259 Source: Oxford Research Note: * Høyt og lavt anslag ikke beregnet
.
For 2010-årgangen, som inngår i etterundersøkel-sen, er Innovasjon Norges samlede kostnader på ca. 1 796 millioner kr, noe som gir totale kostnader per arbeidsplass på 225 000 kr. Dette er vesentlig lavere enn for 2009-årgangen, men innen rimelig midt i det intervallet som har gjort seg gjeldende for ale andre årganger.
12 Er laget ved å ta utgangspunkt i et gjennomsnitt for det høye og lave anslaget.
For å få et mest mulig robust anslag på Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass, er det best å bruke gjennomsnittet for etterundersøkelsene for 2003-2010-kullet. Dette ligger på 227 000 kr12.
136 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 137
Kapittel 13. Effektrealisering
Hvorvidt effektene av prosjektene er blitt realisert, har blitt analysert fra og med etterundersøkelsen for 2003-årgangen. Ved å spørre bedriftene om ef-fektene av prosjektene hovedsakelig er oppnådd el-ler om det er slik at en kan forvente at effektene inntreffer i framtiden, kan en i større grad vurdere de samlede effektene av Innovasjon Norges innsats.
For 2003-, 2004-, 2005-, 2006-, 2007-, 2008- og 2009-årgangene oppga henholdsvis 63, 60, 64, 59, 56, 61 og 62 prosent av bedriftene at effektene i ho-vedsak var realisert. Denne andelen har sunket svakt for 2010- kullet. Som illustrert i neste figur, på-peker 58 prosent av virksomhetene i 2010-kullet at prosjekteffektene hovedsakelig er realisert, mens 22 prosent forventer at effektene er realisert først innen 2 år fra nå og 13 prosent først etter 2 år eller mer. 6 prosent oppgir at de ikke forventer noen ef-fekter i det hele tatt.
På et overordnet nivå innebærer det at det fortsatt er et urealisert potensial i rundt en tredjedel av pro-sjektene. For å kunne si noe nærmere om hva en kan forvente seg, er det særlig nødvendig å se nær-mere på hvordan de ulike tjenestene og program-mene skårer. Dette illustreres nærmere i dette ka-pittelet.
Det har ofte vært antatt at det tar lengre tid å reali-sere de fulle effektene for prosjekter som har et høyt kompetanseinnhold, som i stor grad fokuserer på utvikling av nye produkter og tjenester og som legger vekt på samarbeid og nettverksutvikling. I hvilken grad holder en slik hypotese stikk empirisk?
Figuren under viser at det er store forskjeller mel-lom tjenestene og programmene knyttet til hvorvidt virksomhetene mener at prosjekteffektene er reali-sert. De tjenestene og programmene som i størst grad har realisert effektene, er mottakerne av Bio-energiprogrammet (87 prosent), Grunnfinansie-ringslån-flåte (74 prosent), Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (76 prosent) og Landbrukslån (76 pro-sent), mens de som har gjort det i minst grad har fått tilsagn om Etablererstipend-NHD (28 prosent), OFU/IFO (26 prosent), IPR-rådgivning (18 prosent) og Inkubatorstipend (28 prosent) Disse resultatene gir en viss støtte til hypotesen om at det tar lengre tid å oppnå de fulle effektene av prosjekter med et høyt kompetanseinnhold og som legger vekt på in-novasjon og nettverksutvikling. I det videre vil vi se nærmere på om en mer overordnet inndeling av tje-nestene og programmene kan bidra til å belyse dette på en mer utdypende måte.
138 © Oxford Research AS
Figur 86: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiska-pingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
18%
28%
75%
28%
56%
63%
38%
28%
37%
87%
83%
56%
67%
57%
38%
63%
26%
76%
75%
42%
29%
74%
54%
57%
63%
76%
58%
31%
18%
13%
44%
22%
16%
27%
44%
32%
7%
17%
28%
19%
43%
33%
4%
47%
14%
17%
34%
58%
13%
29%
20%
20%
12%
22%
40%
28%
24%
11%
22%
19%
22%
19%
5%
11%
7%
14%
14%
23%
9%
4%
14%
10%
3%
11%
17%
17%
8%
13%
11%
28%
13%
4%
11%
16%
6%
13%
2%
6%
7%
14%
20%
4%
1%
4%
10%
3%
10%
6%
6%
1%
3%
6%
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
IPR-rådgivning (n-41)
Delegasjoner (n-19)
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
Etablererstipend (NHD) (n-47)
Risikolån landbruk (n-17)
Internasjonalisering (n-28)
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
Inkubatorstipend (n-27)
Etablererstipend (KRD) (n-259)
Bioenergiprogrammet (n-93)
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
Maritim utvikling (n-13)
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
FRAM (n-53)
OFU/IFU (n-82)
Landbrukslån (n-111)
Lavrisikolån (n-38)
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
Innovasjonslån (n-55)
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
Distriktsrettede risikolån (n-38)
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
Total
Er de forventede effektene realisert (n:1655)
Ja, effektene er i hovedsak realisert Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå
Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer Nei, forventer ikke vesentlige effekter
© Oxford Research AS 139
I figuren nedenfor har vi kartlagt i hvilken grad det er forskjeller i effektrealisering mellom de ulike hoved-typene av tjenester og programmer. Det framgår at det er store forskjeller mellom dem. Effektene av pro-sjektene er i størst grad realisert blant de tjenestene og programmene som kan betegnes som Lån (65 pro-sent) og Tilskudd (66 prosent), mens de i minst grad er det blant de tjenestene og programmene som kan
karakteriseres som Stipender og Programmer og (henholdsvis 35 og 51 prosent). Disse resultatene in-dikerer at det tar lengre tid å oppnå resultater gjen-nom de tjenestene og programmene som er mer inn-rettet mot ”myke” og mer komplekse tiltak. Innova-sjon Norge bør vurdere i hvilken grad det er behov for en tettere og mer langsiktig oppfølging av mottakerne av disse.
Figur 87: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent.
Kilde: Oxford Research AS
65% 66%
35%
51%
0%
25%
50%
75%
100%
Tilskuddstjeneste Lånetjeneste Stipendtjeneste Programtjeneste
Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype (n:1654)
140 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 141
Kapittel 14. Overlevelse i et langsiktig perspektiv
De siste to års etterundersøkelser har vist at overle-velse er den økonomiske indikatoren som har størst betydning for bedriftene. I de tre etterundersøkel-sene forut for disse (undersøkelsene for 2006-, 2007- og 2008-årgangene) skåret indikatoren over-levelse lavest av de tre økonomiindikatorene. Til tross for endringer i spørsmålsformuleringene og skalabruken for disse tre indikatorene i forbindelse med 2009-årgangen, tyder dette på at overlevelse har fått økt betydning.
Disse resultatene baserer seg på bedriftenes subjek-tive vurderinger. For å gjøre mer robuste analyser av bedriftenes overlevelse, er det nødvendig å ta i bruk registerdata. Slike analyser er ekstra interes-sante i lys av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Innovasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanskelige perioden. For å under-søke dette nærmere, har vi gjennomført en inngå-ende registerbasert analyse av bedrifters overle-velse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 til 2010 en større sannsynlighet for å overleve enn bedrifter som ikke har blitt støttet?
I tidligere etterundersøkelser er det blitt gjennom-ført analyser av overlevelsesratene til bedrifter som er støttet av Innovasjon Norge. Disse analysene har tatt utgangspunkt i bedrifter som har besvart un-dersøkelsene. Da disse gjennomføres som utvalgs-undersøkelser, får man ikke dekket alle bedriftene som har fått støtte av Innovasjon Norge i de ulike årene. I dette kapittelet ser vi nærmere på popula-sjonen av bedrifter som har fått støtte i de ulike år-gangene ved å ta utgangspunkt i deres alder i det året de mottok støtte for første gang.
Det videre innholdet i kapittelet er delt inn i fire bol-ker:
I del 1 beskriver vi datagrunnlaget som er be-nyttet i denne analysen. Dette fordi grunnlaget avviker fra det som er benyttet i resten av denne rapporten. Vi beskriver også kort hvilke forutsetninger og kriterier som ligger til grunn for analysene
I del 2 beregner vi først overlevelsesratene for de bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon
Norge samt disse med bedrifter i den øvrige be-driftspopulasjonen som er stiftet i samme peri-ode.
I del 3 ser vi nærmere på hva som kjennetegner de bedriftene som ikke har overlevd. I hvilken grad har de blitt fusjonert, oppløst eller gått konkurs? Dette bidrar til å gi en mer nyansert analyse av hva som kommer ut av Innovasjon Norges tilsagn samt deres risikoprofil.
I del 4 gjør vi en analyse av om støtten fra Inno-vasjon Norge har noen effekter på overlevelsen til bedriftene. Det innebærer vi kontrollerer for en rekke karakteristika ved bedriftene og isole-rer effekten av støtten på overlevelsen. Dette gjøres ved hjelp av statistisk analyseteknikk som kalles forløpsanalyser. Denne gjør det mu-lig å si noe om kausalitet, det vil si om støtten har en effekt eller ikke på bedriftenes overle-velse.
Datakilder og analysekriterier
14.1.1 Datagrunnlag og databearbeiding
I dette avsnittet gir vi en nærmere oversikt over hvilke datakilder vi har benyttet samt hvordan vi har bearbeidet og koblet sammen dataene for å få et etablere et robust datasett.
Datakilder
Det er benyttet fire ulike datakilder for å gjøre ana-lyser av den økonomiske utviklingen i bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003-2010:
Tilsagnsinformasjon for alle prosjekter støttet av Innovasjon Norge i perioden 2003 til 2010.
Foretaksregisteret. Sammen med foretaksin-formasjon stilt til rådighet av Innovasjon Norge gir disse registrene tilgang til viktige bakgrunns-opplysninger om bedriftene. I forhold til denne analysen har Oxford Research fått tilgang til en tidsserie fra 2005-2012 for ansatte-tall for be-driftene, noe som gjør oss i stand til å analysere sysselsettingsutviklingen på en bedre måte enn tidligere.
142 © Oxford Research AS
Regnskapsinformasjon for samtlige regnskaps-pliktige bedrifter i Norge for perioden 1993-2012. Denne omfattende databasen innehol-der opplysninger om samtlige poster i resultat- og balanseregnskapet.
Konkurs- og kunngjøringsregisteret i Brønnøy-sund. Informasjon herfra benyttes til å oppda-tere bedriftenes status i forhold til om de fort-satt er aktive eller om de er inaktive grunnet for eksempel konkurs, oppløsning eller fusjoner. Dette er den viktigste kilden vi har for å kunne beregne overlevelsesrater.
For at dette meget omfattende datamaterialet skal kunne utnyttes til analyseformål, har vi vært av-
hengig av å bearbeide det og koble de ulike datakil-dene sammen. Dette beskrives mer inngående i det neste avsnittet.
Bearbeiding av data
Tilsagnsinformasjonen fra Innovasjon Norge forelig-ger i utgangspunktet i filer som er organisert etter tilsagn per år. Ved å slå sammen disse datasettene, finner man ofte at en bedrift har mottatt tilsagn i flere ulike år. Dette betyr at slike filer må bearbei-des slik at bedriftene er analyseenhetene og ikke til-sagnene og på en slik måte at flere tilsagn i ulike år fremkommer på en hensiktsmessig måte. Denne bearbeidingen har resultert i et datasett som omfat-ter til sammen 51 395 tilsagn gitt til 20 361 bedrifter i perioden 2003 til 2010. Dette er ytterligere spesi-fisert per årgang i tabell 41 under.
Tabell 41: Antall tilsagn og bedrifter per årgang
Årgang 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2003-2010
Antall tilsagn 6 311 6 327 6 373 6 359 5 959 5 632 7 563 6 871 51 395
Antall bedrifter 4 422 4 680 5 342 5 604 5 253 4 940 6 945 6 289 43 475
Antall bedrifter som mottar sitt første tilsagn
3 039 2 606 2 711 2 502 2 198 2 129 2 819 2 357 20 361
Kilde: Oxford Research AS basert på informasjon fra Innovasjon Norge
Tilsagninformasjonen fra Innovasjon Norge ble deret-ter koblet sammen med foretaks- og regnskapsinfor-masjonen. Gjennom dette blir vi i stand til å se nær-mere på den faktiske økonomiske utviklingen til de av Innovasjon Norge sine bedrifter som er regnskapsplik-tige samt å sammenligne resultatene med den reste-rende bedriftspopulasjonen. Dette er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig premiss for at det skal kunne være mulig å utføre effektanalyser.
Vi har benyttet informasjon fra Konkurs- og kunngjø-ringsregisteret i Brønnøysund i overlevelsesanalyser. Basert på disse registrene har vi konstruert en datas-erie fra slutten av 1999 frem til utgangen av 2013. Dette datasettet inneholder informasjon om end-ringer som skjer i bedrifter, som for eksempel at de blir kjøpt opp (fusjoner), at de deles opp (fisjoner), at de blir oppløst, at de går konkurs (gjennom ulike steg) eller at de omdannes (i hovedsak aktuelt for stiftel-ser). De fleste av disse endringene har som konse-kvens at bedriften slettes fra registrene. I våre analy-ser har vi forsøkt å gå bak det faktum at en bedrift har blitt slettet og sett nærmere på de ulike årsakene til sletting. Det er i løpet av de siste årene blitt enklere å benytte informasjon fra registrene i slike analyser da slike statuser er blitt innført i løpet av 2011 (sletting
etter fisjon) og 2012 (sletting etter fusjon). For slet-tinger etter konkurser og oppløsninger, derimot, fin-nes ikke slike statuser. Det har derfor vært nødvendig å konstruere slike statuser manuelt i forbindelse med overlevelsesanalysene. Dette er gjort ved å identifi-sere hvilken status en bedrift hadde rett i forkant av slettingen og benytte denne som sletteårsak. Kun på denne måten er det mulig å identifisere sletteårsak, og vårt datasett er i så måte unikt.
14.1.2 Kriteriene som ligger til grunn for de deskrip-tive analysene
For at vi skal kunne vise utviklingen i bedriftene, må virksomhetene som har fått tilsagn oppfylle et sett av kriterier. Disse er noe forskjellige når det gjelder de som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge og den res-terende bedriftspopulasjonen. Vi starter med å se på Innovasjon Norge.
Tilsagn fra Innovasjon Norge
Bedrifter som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge må oppfylle følgende kriterier:
De må ha regnskapsinformasjon for alle årene fra og med det året de mottok sitt første tilsagn
© Oxford Research AS 143
De må ikke ha «hull» i regnskapsserien, det vil si de må ha data fra alle årene i perioden.
De er ikke morselskaper i konsern. Vi ser kun på regnskapsinformasjon for bedrifter, ikke foretak.
Det er kun næringer som Innovasjon Norge gir støtte i et vist omfang som er med. De avgrens-ningene som er gjort her, omtales nærmere i ka-pittel 2.2.2.
Den resterende bedriftspopulasjonen
De bedriftene som befinner seg i den resterende be-driftspopulasjonen, må tilfredsstille følgende krite-rier:
Vi ser kun på bedrifter som ble etablert i samme år som det tilsvarende Innovasjon Norge tilsag-net eller tidligere.
Bedriftene må ha regnskapsinformasjon for alle årene og ikke ha «hull» i regnskapsserien.
Det er kun næringer som Innovasjon Norge gir
støtte i et visst omfang som er med. I tabell 42
under gis det en nærmere oversikt over de
næringene som er med i analysen og de som
ikke er det. De næringene som ekskluderes fra
den videre analysen er markert med blått i ta-
bell 42.
Tabell 42 Oversikt over næringer som er inkludert i analysen
Næringshovedområde Andel i populasjonen som har fått IN-støtte i perioden 2003-2010
C Industri 13,63 %
A Jordbruk, skogbruk og fiske 12,14 %
D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 12,10 %
B Bergverksdrift og utvinning 6,97 %
J Informasjon og kommunikasjon 5,63 %
I Overnattings- og serveringsvirksomhet 4,83 %
M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 3,82 %
N Forretningsmessig tjenesteyting 3,28 %
E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 3,24 %
R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 3,01 %
G Varehandel, reparasjon av motorvogner, herunder: 1,45 %
G_1 Agentur og engroshandel 3,20 %
G_2 Postordre-/Internetthandel 3,12 %
G_3 Vedlikehold 1,05 %
G_4 Butikk- og detaljhandel 0,99 %
P Undervisning 1,33 %
L Omsetning og drift av fast eiendom 1,22 %
H Transport og lagring 1,00 %
F Bygge- og anleggsvirksomhet 0,88 %
S Annen tjenesteyting 0,68 %
Q Helse- og sosialtjenester 0,57 %
K Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0,30 %
O Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 0,05 %
T Lønnet arbeid i private husholdninger 0,00 %
Total 4,17 %
Ekskludering av influerende case
I alle større datasett vil det være enkelte bedrifter, el-ler innflytelsesrike caser, som har verdier langt i fra gjennomsnitt og median på den enkelte variabel. Et godt eksempel på dette er antall ansatte. 99,5 pro-sent av de norske bedriftene har under 100 ansatte, og regnes som små- og mellomstore bedrifter. En svært liten andel har flere ansatte enn dette, som
Statoil AS, Norsk Hydro, Telenor og Nortura. Disse be-driftene kan ikke sies å være eksempler på normalen i den norske økonomien, heller det unormale.
Analyser av langtidseffekter er svært sårbare for ekst-reme verdier ettersom estimatene ofte beregnes med utgangspunkt i parametere som standardfeil og sentraltendens. Ekstreme verdier på enkelt-variabler kan da gi analysene ustabile beta-koeffisienter, p-verdi med mer. Det er derfor nødvendig (som vist bla.
144 © Oxford Research AS
av Hamilton, 199213; Field, 200914 og Ringdal, 200915) å ekskludere enkelte bedrifter med ekstreme verdier. Gjennom dette forhindrer en at de forringer analyse-nes validitet og reliabilitet.
I dette tilfellet er det tatt utgangspunkt i ustandardi-serte beta-verdier og analysert bedriftenes fordeling på de mest sentrale variablene ved hjelp av boks-dia-gram. I analysene er det, som anbefalt av blant annet Hamilton (1992), anvendt skjønn for å vurdere cutoff-verdien på den enkelte variabel. Dersom det er obser-vert et større gap mellom verdien til hovedvekten av bedriftene og andre ytterliggående case, har bedrif-ten blitt vurdert som nødvendig å ekskludere i analy-sene av den konkrete variabelen. Det er etterstrebet å følge en tolerant cutoff, for å unngå å ekskludere flere bedrifter enn høyst nødvendig. På variabelen verdiskapning ekskluderes 30 foretak fra analysene, på variabelen antall ansatte 23 foretak, på variabelen driftsmargin 15 foretak, på variabelen omsetning 16 foretak, og på variabelen driftsresultatet 23 foretak.
Hovedgrupper av bedrifter
Både for de bedriftene som har fått tilsagn fra Inno-vasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjo-nen vil det i analysene bli skilt mellom det vi kaller gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbe-drifter er definert som bedrifter som er yngre eller lik tre år på det tidspunktet de fikk innvilget støtte fra In-novasjon Norge for første gang (årgangen).
Tilsvarende er de etablerte bedriftene fire år eller eldre på det tidspunktet de fikk innvilget støtte fra In-novasjon Norge for første gang (årgang-en). Den samme aldersgrupperingen brukes også for den res-terende bedriftspopulasjonen.
Samlet oversikt over bedrifter som inngår i beregningene
I tabellen under gis det en samlet oversikt over hvor mange bedrifter som inngår i beregningene i bereg-ningene basert på de kriteriene som gjelder både for de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge og for den resterende bedriftspopulasjonen. Som tabell 43 viser, er andelen bedrifter som vi har tilgjengelig regnskapstall for og som tilfredsstiller ut-valgskriteriene, økende over tid. Dette gjelder både for de som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge og for den resterende bedriftspopulasjonen.
Fra 2006 og framover, er andelen bedrifter som til-fredsstiller kriteriene lavere blant den resterende be-driftspopulasjonen enn den er blant de som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge. Dette skyldes først og fremst at det er et stort antall bedrifter i den reste-rende bedriftspopulasjonen som befinner seg i næ-ringer som Innovasjon Norge i liten grad støtter. Disse er, som påpekt i avsnittet om den resterende bedrifts-populasjonen over, ekskludert for å få et godt sam-menligningsgrunnlag med de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge.
Tabell 43: Bedrifter i beregningene fordelt etter tilsagn fra Innovasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjonen.
Kull/ år Tilsagn fra Innovasjon Norge Den resterende bedriftspopulasjonen
Antall bedrifter som mottar sitt første tilsagn
Antall bedrifter det foreligger regnskapsinformasjon for og som tilfredsstiller kriteriene
Andel Antall be-drifter
Antall bedrifter det foreligger regnskapsinformasjon for og som tilfredsstiller kriteriene
Andel
2003 3 039 603 20 % 179 870 50 988 28 %
2004 2 606 698 27 % 180 185 55 142 31 %
2005 2 711 873 32 % 189 855 64 619 34 %
2006 2 502 1069 43 % 199 348 77 162 39 %
2007 2 198 1158 53 % 214 118 97 095 45 %
2008 2 129 1099 52 % 222 273 105 450 47 %
2009 2 819 1 719 61 % 225 836 111 764 49 %
2010 2 357 1 627 69 % 230 995 119 135 52 % Kilde: Oxford Research AS
Overlevelsesrater
I dette avsnittet beregner vi overlevelsesratene for de bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge
13 Hamilton, L. C. (1992). Regression with graphics: A second course in applied sta-tistics (Vol. 1, No. 1). Belmont: Duxbury Press. 14 Field, A. (2009). Discovering statistics using SPSS. Sage publications.
samt sammenligner disse med bedrifter i den øvrige bedriftspopulasjonen som er stiftet i samme periode. Vi gjør separate analyser for både gründerbedrifter og for etablerte bedrifter.
15 Ringdal, K. (2009). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvanti-tativ metode. 2. utg. Fagbokforlaget.
© Oxford Research AS 145
Når vi i det videre omtaler overlevelse, mener vi be-drifter som er aktive på et gitt tidspunkt. Det innebæ-rer at disse bedriftene ikke er blitt slettet fra Enhets- eller Foretaksregisteret og at de har status som aktive bedrifter på analysetidspunktet.
Da vi tar utgangspunkt i en fireårig etableringsperiode for gründerbedriftene, er de beregnede overlevelses-ratene ikke direkte sammenliknbare med overlevel-sesratene som Statistisk Sentralbyrå benytter. Disse tar utgangspunkt i enkeltår for stiftelse av bedriftene.
14.2.1 Gründerbedrifter
Som nevnt over, definerer vi - i tråd med Innovasjon Norges nye MRS-system - gründerbedrifter som be-drifter som er yngre eller lik tre år på det tidspunktet de fikk innvilget støtte fra Innovasjon Norge for første
gang. For den øvrige bedriftspopulasjonen inngår da bedrifter som er stiftet i den samme perioden som sammenlikningsgrunnlag.
I tabell 44 viser det hvor lenge gründerbedriftene har overlevd. Vi ser at overlevelsesratene for Innovasjon Norge-støttede gründerbedrifter er høyere enn over-levelsesraten for øvrige gründerbedrifter for samtlige årganger og samtlige år. Dermed kan vi slå fast at gründerbedrifter som har mottatt støtte fra Innova-sjon Norge har høyere overlevelsesrater enn øvrige gründerbedrifter. Dette er i tråd med funnene i Nord-landsforskning sin evaluering av Innovasjon Norge sine stipendordninger fra 200616.
Vi ser også at de høyeste frafallsratene kommer se-nere for Innovasjon Norge-støttede gründerbedrifter enn for de ikke-støttede gründerbedriftene for de første fem årgangene. Dette tyder på at støtten har særlig betydning i bedriftenes tidlige utviklingsfase.
Tabell 44: Overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevel-sesår
Bedrift etablert i periode
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Overlevd til år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2000-2003 Ingen IN-støtte 100,0 100,0 99,7 96,6 91,9 86,8 81,5 76,4 72,8 69,7 66,0
IN-støtte 100,0 100,0 99,9 98,8 96,4 92,3 88,3 83,6 79,5 76,2 72,3
2001-2004 Ingen IN-støtte 100,0 99,8 96,9 92,3 86,8 81,2 75,9 72,2 69,1 65,4
IN-støtte 100,0 100,0 99,0 96,5 92,4 88,0 82,9 79,1 75,4 71,5
2002-2005 Ingen IN-støtte 99,9 98,1 94,8 90,4 85,7 81,1 78,0 75,0 71,6
IN-støtte 100,0 99,3 97,0 93,2 88,5 83,8 80,3 76,6 72,4
2003-2006 Ingen IN-støtte 98,8 96,3 92,3 87,4 82,6 79,1 75,9 72,3
IN-støtte 99,6 97,8 94,6 90,4 85,8 82,2 78,3 73,5
2004-2007 Ingen IN-støtte 97,7 94,4 89,8 84,8 81,2 77,7 73,8
IN-støtte 98,9 96,8 93,2 89,1 85,4 81,4 76,3
2005-2008 Ingen IN-støtte 96,5 92,6 87,8 84,1 80,3 76,2
IN-støtte 98,3 95,7 92,6 88,7 84,9 79,0
2006-2009 Ingen IN-støtte 94,6 89,8 85,8 81,3 76,4
IN-støtte 97,8 95,5 91,9 88,0 81,8
2007-2010 Ingen IN-støtte 94,0 90,7 86,4 81,0
IN-støtte 97,0 94,0 90,6 84,7 Kilde: Oxford Research AS
Vi har også sammenlignet 4-års overlevelsesrater for gründerbedriftene. Dette betyr at vi analyserer hvor stor andel av de ulike kullene som har overlevd i fire år. For bedrifter som er etablert i perioden 2000 til 2003, ser vi da på årene 2003 til 2006. For bedrifter
16 Alsos, A., B. Brastad, T. Iakovleva og E. Ljunggren, 2006. Flere og bedre bedriftse-tableringer? Evaluering av Innovasjon Norges stipendordninger 1999-2005. NF-rap-port 11/2006, Nordlandsforskning, Bodø.
som er etablert i perioden 2007 til 2010, ser vi da til-svarende på årene 2010 til 2013. Dette er gjort for å kunne gjøre en sammenlikning av de ulike årgangene. Resultatene fra de gjennomførte analysene vises i fi-gur 88 under.
146 © Oxford Research AS
Figur 88: Fire-års overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og over-levelsesår
Figur 88 viser høyere overlevelsesrater for gründer-bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge enn for de som ikke har fått støtte. Et annet trekk som er verdt å merke seg er at overlevelsesratene er fall-ende for hver årgang. En mulig forklaring på dette kan være manglende registrering eller dårligere datakva-litet for de tidlige årgangene. En annen mulighet kan være at bedriftene i de senere årgangene ble utsatt for finanskrisen. Denne gjorde seg primært gjeldene fra høsten 2008 og utover.
14.2.2 Etablerte bedrifter
Overlevelsesratene for etablerte bedrifter er vist i ta-bellen under. Som for gründerbedriftene, finner vi at overlevelsesratene for Innovasjon Norge-støttede etablerte bedrifter er høyere enn overlevelsesraten for øvrige etablerte bedrifter for samtlige årganger og samtlige år. Dette skyldes i stor grad at det inngår en rekke flere etablerte bedrifter i den øvrige bedriftspo-pulasjonen enn det finner etablerte Innovasjon Norge-støttede bedrifter.
Tabell 45: Overlevelsesrater for etablerte bedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevel-sesår
Bedrift etablert
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Overlevd til år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Før 2000 Ingen IN-støtte 100,0 100,0 99,8 97,3 94,0 90,6 87,0 83,4 80,7 78,3 75,4
IN-støtte 100,0 100,0 99,9 99,2 98,0 96,0 93,7 90,8 88,3 86,2 83,6
Før 2001 Ingen IN-støtte 100,0 99,8 97,2 93,8 90,3 86,6 82,8 80,1 77,6 74,7
IN-støtte 100,0 99,9 99,1 97,9 95,8 93,3 90,3 87,6 85,5 82,7
Før 2002 Ingen IN-støtte 99,8 97,1 93,7 90,0 86,3 82,4 79,6 77,1 74,1
IN-støtte 100,0 99,1 97,9 95,6 93,0 89,8 87,0 84,8 82,0
Før 2003 Ingen IN-støtte 97,1 93,6 89,8 85,9 82,0 79,2 76,7 73,6
IN-støtte 99,0 97,7 95,3 92,6 89,3 86,4 84,0 81,1
Før 2004 Ingen IN-støtte 93,5 89,6 85,6 81,6 78,7 76,1 73,0
IN-støtte 97,5 94,7 91,7 88,3 85,2 82,6 79,6
Før 2005 Ingen IN-støtte 89,4 85,3 81,1 78,1 75,5 72,4
IN-støtte 94,6 91,4 87,7 84,6 81,9 78,7
Før 2006 Ingen IN-støtte 86,1 82,0 79,1 76,4 73,3
IN-støtte 91,4 87,7 84,6 81,8 78,6
Før 2007 Ingen IN-støtte 82,2 79,2 76,4 73,2
IN-støtte 88,1 84,9 82,0 78,4 Kilde: Oxford Research AS
Kilde: Oxford Research AS
80,0 %
82,0 %
84,0 %
86,0 %
88,0 %
90,0 %
92,0 %
94,0 %
96,0 %
98,0 %
100,0 %
1 2 3 4
2000-2003 Ingen IN-støtte
2000-2003 IN-støtte
2001-2004 Ingen IN-støtte
2001-2004 IN-støtte
2002-2005 Ingen IN-støtte
2002-2005 IN-støtte
2003-2006 Ingen IN-støtte
2003-2006 IN-støtte
2004-2007 Ingen IN-støtte
2004-2007 IN-støtte
2005-2008 Ingen IN-støtte
2005-2008 IN-støtte
2006-2009 Ingen IN-støtte
2006-2009 IN-støtte
2007-2010 Ingen IN-støtte
2007-2010 IN-støtte
© Oxford Research AS 147
Årsaker til frafall
Det er ulike årsaker til at bedrifter faller fra. For å få en dypere innsikt i hvorfor, har vi sett nærmere på hva som kjennetegner de bedriftene som ikke har overlevd. I hvilken grad har de blitt fusjonert, oppløst eller gått konkurs? Dette bidrar til å gi en mer nyan-sert analyse av hva som kommer ut av Innovasjon Norges tilsagn samt deres risikoprofil. Vi starter med å se på bedriftsfusjoner.
14.3.1 Bedriftsfusjoner
En bedrift kan ha blitt kjøpt opp av en annen bedrift gjennom en fusjon. I slike tilfeller er det en større
sannsynlighet for at aktivitetene eller prosjekter i den oppkjøpte bedriften videreføres i den overtagende bedriften enn når bedriften legges ned eller går kon-kurs. Slik sett kan fusjoner betraktes som et godt re-sultat sett ut fra Innovasjon Norge sitt ståsted.17 Det betyr at organisasjonen har vært med på å utvikle be-drifter som andre finner så interessante at de er opp-kjøpsverdige.
I tabell 46 under viser vi andelene gründerbedrifter som har blitt slettet etter å ha vært gjennom en fu-sjon. Vi ser at andelene gründerbedrifter som er slet-tet etter fusjon gjennomgående er høyere blant de som ikke har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. For-skjellen mellom de som har fått og de som ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge er imidlertid ikke stor.
Tabell 46: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår
Bedrift etablert i periode
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Slettet etter fusjon i år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2000-2003
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,3 % 1,7 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 0,9 % 1,0 % 1,1 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 0,8 % 1,4 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % 0,7 % 1,5 %
2001-2004
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % 0,8 % 1,0 % 1,1 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,5 % 0,7 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 1,1 % 1,6 %
2002-2005
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,7 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 0,8 % 0,9 % 0,9 %
IN-støtte 0,0 % 0,2 % 0,6 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % 1,0 % 1,6 %
2003-2006
Ingen IN-støtte 0,5 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 1,0 % 1,0 %
IN-støtte 0,2 % 0,5 % 0,8 % 0,7 % 1,1 % 0,9 % 1,2 % 1,5 %
2004-2007
Ingen IN-støtte 0,6 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 1,1 %
IN-støtte 0,3 % 0,6 % 0,6 % 0,9 % 1,0 % 1,3 % 1,3 %
2005-2008
Ingen IN-støtte 0,8 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 1,1 %
IN-støtte 0,6 % 0,4 % 0,8 % 1,0 % 1,1 % 1,4 %
2006-2009
Ingen IN-støtte 1,0 % 1,2 % 1,0 % 1,2 % 1,2 %
IN-støtte 0,3 % 0,6 % 0,8 % 1,1 % 1,4 %
2007-2010
Ingen IN-støtte 1,0 % 0,9 % 1,2 % 1,2 %
IN-støtte 0,3 % 0,7 % 1,1 % 1,2 %
Kilde: Oxford Research AS
Når det gjelder de etablerte bedriftene, viser tabell 47 at fra og med 2005-2008 er andelene fusjonerte bedrifter høyere blant Innovasjon Norge-støttede bedrifter, mens det er motsatt er tilfelle før denne perioden. Som for gründerbedriftene, er forskjellen
i fusjonsandeler mellom de som har fått støtte fra Innovasjon Norge eller ikke relativt liten. Den største forskjellen når en ser en årgang under ett er på 1,2 prosentpoeng.
17 En liknende tolkning av bedriftsfusjoner er lagt til grunn i studien av verdiskaping i forskningsbaserte selskaper og lisenser støttet av FORNY-programmet, se Rasmus-sen et. al. (2013).
148 © Oxford Research AS
Tabell 47: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår
Bedrift etablert i periode
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Slettet etter fusjon i år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2000-2003
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 0,8 % 0,8 % 0,9 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 0,7 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 1,3 %
2001-2004
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 1,0 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 0,8 % 1,0 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,5 % 0,7 % 1,0 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 0,8 % 1,2 %
2002-2005
Ingen IN-støtte 0,0 % 1,0 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % 0,8 % 1,0 %
IN-støtte 0,0 % 0,6 % 0,7 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 0,8 % 1,2 %
2003-2006
Ingen IN-støtte 1,0 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 1,0 %
IN-støtte 0,6 % 0,7 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 0,7 % 1,3 %
2004-2007
Ingen IN-støtte 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 1,0 %
IN-støtte 0,7 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 0,8 % 1,4 %
2005-2008
Ingen IN-støtte 1,2 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 1,0 %
IN-støtte 1,0 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,4 %
2006-2009
Ingen IN-støtte 1,1 % 1,1 % 0,8 % 0,9 % 1,0 %
IN-støtte 1,0 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 1,4 %
2007-2010
Ingen IN-støtte 1,1 % 0,9 % 0,9 % 1,0 %
IN-støtte 1,1 % 1,0 % 0,9 % 1,4 %
Kilde: Oxford Research AS
14.3.2 Oppløsninger
Det er en rekke grunner til at en bedrift oppløses. År-sakene kan blant annet være bedriftsstrategiske, per-sonlige og utfordringer med lønnsomheten. Når det gjelder aksjeselskaper, oppløses de normalt etter
vedtak av generalforsamlingen med 2/3 dels flertall av den aksjekapital som er representert på general-forsamlingen, men i visse tilfeller etter kjennelse av tingretten eller ved dom18.
I tabell 48 under viser vi andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter oppløsning. Vi ser at andelen be-drifter som har blitt slettet etter oppløsning gjennom-gående er høyere blant bedrifter som ikke har mot-tatt støtte fra Innovasjon Norge. Dersom en ser de ulike etableringsperiodene under ett, er andelen som har blitt oppløst fra 43 prosent til 89 prosent høyere blant bedriftene som ikke fått støtte fra Innovasjon Norge. Dette indikerer at Innovasjon Norge har selek-tert gründere som har gode forretningsideer og am-bisjoner om å få det til.
Tabell 48: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår.
Bedrift etablert i periode
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Slettet etter oppløsning i år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2000-2003
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,8 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % 1,4 % 1,1 % 1,6 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,6 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,5 % 1,0 % 0,8 % 0,8 %
2001-2004
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,2 % 1,6 % 2,5 % 2,6 % 2,4 % 2,2 % 1,4 % 1,2 % 1,6 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,5 % 1,2 % 1,4 % 1,2 % 1,5 % 1,0 % 0,7 % 1,0 %
2002-2005
Ingen IN-støtte 0,1 % 1,0 % 1,7 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % 1,2 % 1,1 % 1,5 %
IN-støtte 0,0 % 0,4 % 1,2 % 1,5 % 1,3 % 1,6 % 1,0 % 0,8 % 1,1 %
2003-2006
Ingen IN-støtte 0,6 % 1,2 % 1,9 % 2,2 % 2,1 % 1,4 % 1,2 % 1,6 %
IN-støtte 0,2 % 0,8 % 1,2 % 1,3 % 1,5 % 1,0 % 0,9 % 1,6 %
2004-2007
Ingen IN-støtte 0,8 % 1,6 % 2,1 % 2,2 % 1,5 % 1,3 % 1,8 %
IN-støtte 0,4 % 0,8 % 1,0 % 1,3 % 1,0 % 0,8 % 1,8 %
2005-2008
Ingen IN-støtte 1,1 % 1,8 % 2,2 % 1,6 % 1,4 % 2,0 %
IN-støtte 0,4 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 2,0 %
2006-2009
Ingen IN-støtte 1,6 % 2,3 % 1,8 % 1,7 % 2,3 %
IN-støtte 0,5 % 0,8 % 1,1 % 1,0 % 2,3 %
2007-2010
Ingen IN-støtte 1,7 % 1,5 % 1,6 % 2,5 %
IN-støtte 0,7 % 1,0 % 0,9 % 2,0 %
Kilde: Oxford Research AS
18 http://snl.no/aksjeselskap
© Oxford Research AS 149
I tabell 49 under viser vi andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning. Vi ser at ande-len bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning gjennomgående er mye høyere blant bedrifter som ikke har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Blant de
bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge, er det slik at andelen bedrifter som har blitt slettet et-ter oppløsning har økt noe for de bedriftene som ble etablert i de senere periodene. En medvirkende årsak til dette kan være finanskrisen.
Tabell 49: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innova-sjon Norge og overlevelsesår.
Bedrift etablert i periode
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Slettet etter oppløsning i år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2000-2003
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,2 % 1,4 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,8 % 1,1 % 0,9 % 1,3 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,3 %
2001-2004
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,2 % 1,4 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 1,8 % 1,1 % 0,9 % 1,3 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 %
2002-2005
Ingen IN-støtte 0,2 % 1,5 % 1,8 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,1 % 0,9 % 1,4 %
IN-støtte 0,0 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 %
2003-2006
Ingen IN-støtte 1,5 % 1,9 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,2 % 0,9 % 1,4 %
IN-støtte 0,1 % 0,4 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 %
2004-2007
Ingen IN-støtte 1,9 % 1,8 % 1,8 % 1,9 % 1,2 % 1,0 % 1,4 %
IN-støtte 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % 0,6 % 0,5 % 0,5 %
2005-2008
Ingen IN-støtte 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,2 % 1,0 % 1,4 %
IN-støtte 0,8 % 0,7 % 0,9 % 0,6 % 0,5 % 0,6 %
2006-2009
Ingen IN-støtte 1,9 % 1,8 % 1,2 % 1,0 % 1,4 %
IN-støtte 0,8 % 1,0 % 0,7 % 0,6 % 0,6 %
2007-2010
Ingen IN-støtte 1,9 % 1,2 % 1,0 % 1,5 %
IN-støtte 1,0 % 0,7 % 0,6 % 0,8 %
Kilde: Oxford Research AS
14.3.3 Konkurser
Hos Konkursrådet gis det en nærmere oversikt over hva som legges i konkurs. (http://www.konkursra-det.no/hjem.296667.no.html). En konkurs kan bare åpnes hvis en er insolvent. En skyldner er insolvent når han ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre mangelen på betalings-evne antas å være forbigående. At skyldneren på denne måten er betalingsudyktig betegnes gjerne som illikviditet. Dette er imidlertid ikke en tilstrekkelig betingelse for at skyldneren skal anses som insolvent. Skyldneren må i tillegg være insuffisient. Det betyr at heller ikke skyldnerens eiendeler gir full dekning for skyldnerens forpliktelser. Insolvens foreligger med andre ord dersom skyldneren både er illikvid og insuf-fisient. Debitor kan ta initiativet å begjære seg selv konkurs, eller konkurs kan åpnes etter begjæring av
en av hans kreditorer. Finner skifteretten at insolvens foreligger, starter selve bobehandlingen.
I tabell 50 viser vi andel gründerbedrifter som har gått konkurs i analyseperioden. Vi ser at konkursra-tene tiltar fra 2010 og at dette gjelder for alle etable-ringsperiodene. Dette kan som nevnt innledningsvis skyldes lavere datakvalitet for tidlige år i vår analyse-periode, men finanskrisen kan også være en medvir-kende årsak.
Når en sammenligner konkursandelene mellom de bedriftene som har fått/ikke fått støtte fra Innovasjon Norge, er konkursandelene høyere blant Innovasjon Norge-støttede gründerbedrifter. Dette indikerer at Innovasjon Norge tar en viss risiko, men basert på vårt materiale er det ikke mulig å si noe om risikoprofilen er slik den bør være.
150 © Oxford Research AS
Tabell 50: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår
Bedrift etablert i periode
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Slettet etter konkurs i år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2000-2003
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 1,4 % 1,0 % 0,9 % 0,8 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 1,4 % 1,7 % 1,5 % 1,4 %
2001-2004
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 1,6 % 1,1 % 0,9 % 0,9 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 1,1 %
2002-2005
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 1,4 % 1,0 % 0,8 % 0,8 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 1,7 % 1,4 % 1,7 % 1,2 %
2003-2006
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 1,5 % 1,0 % 0,9 % 0,8 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,3 % 1,6 % 1,5 % 1,9 % 1,5 %
2004-2007
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,1 % 0,4 % 1,5 % 1,1 % 1,0 % 0,8 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,2 % 1,6 % 1,5 % 1,8 % 1,7 %
2005-2008
Ingen IN-støtte 0,0 % 0,3 % 1,3 % 1,0 % 1,1 % 0,9 %
IN-støtte 0,0 % 0,2 % 1,1 % 1,6 % 1,7 % 2,3 %
2006-2009
Ingen IN-støtte 0,2 % 1,2 % 1,1 % 1,4 % 1,2 %
IN-støtte 0,1 % 0,9 % 1,5 % 1,7 % 2,5 %
2007-2010
Ingen IN-støtte 0,8 % 0,8 % 1,3 % 1,4 %
IN-støtte 0,7 % 1,3 % 1,4 % 2,4 %
Kilde: Oxford Research AS
Vi har også sett på konkursandelen blant etablerte bedrifter. I tabell 51 viser vi andelen etablerte bedrif-ter som har gått konkurs i analyseperioden. Vi finner det samme mønsteret for disse som for gründerbe-driftene, det vil si en høyere rate blant bedrifter som
har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Også her er det slik at konkursandelen er høyere fra 2010 og ut-over.
Tabell 51: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår
Bedrift etablert i periode
Støtte fra Innova-sjon Norge i perio-den 2003 – 2010?
Slettet etter konkurs i år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
2000-2003 Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,4 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % 0,8 %
2001-2004 Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,5 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,9 %
2002-2005 Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,5 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,9 %
2003-2006 Ingen IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,8 % 0,6 % 0,6 % 0,5 %
IN-støtte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,0 %
2004-2007 Ingen IN-støtte 0,0 % 0,1 % 0,3 % 0,8 % 0,6 % 0,6 % 0,5 %
IN-støtte 0,0 % 0,1 % 0,3 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 1,0 %
2005-2008 Ingen IN-støtte 0,1 % 0,3 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,6 %
IN-støtte 0,0 % 0,3 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 %
2006-2009 Ingen IN-støtte 0,3 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,6 %
IN-støtte 0,3 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,0 %
2007-2010 Ingen IN-støtte 1,0 % 0,7 % 0,7 % 0,6 %
IN-støtte 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,2 %
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS 151
Har Innovasjon Norge-støtten effekt på bedriftenes overlevelse?
For å undersøke hvordan det å ha fått støtte fra In-novasjon Norge i perioden 2003 til 2010 har påvir-ket bedriftenes risiko for å bli inaktiv, har Oxford Re-search gjennomført en rekke såkalte forløpsanaly-ser. Forløpsanalyser kalles også gjerne overlevelses-analyser, da de med stor sikkerhet kan si noe om år-sak til at en bedrift har blitt inaktiv. I dette tilfellet har vi valgt å definere inaktivitet som bedrifter som ikke lenger oppgis som aktive i foretaksregisteret og konkursregisteret. At bedriften ikke lenger finnes i registeret innebærer at bedriften enten har gått ut av registeret grunnet konkurs, fisjon, fusjon, oppløs-ning, konkurs eller andre årsaker. I de følgende ana-lysene er samtlige årsaker til inaktivitet inkludert.
14.4.1 Forløpsanalyse
Forløpsanalysene er vidt anerkjent i samfunnsviten-skapelige, økonomiske og særlig medisinske kretser ettersom analyseformen, som den eneste meto-diske tilnærmingen utover den naturvitenskaplige og eksperimentelle, gir rom for å fastsette kausali-tet.19 Metoden er også å foretrekke fremfor vanlig eller logistisk regresjon ettersom den tar høyde for at enkelte av bedriftene ikke opplever en hendelse i løpet av tidsperioden som undersøkes. Metoden er imidlertid svært datakrevende og kapasitetskre-vende, og det finnes i dag få samfunnsvitenskape-lige datasett som inneholder mengden informasjon som er nødvendig for å få valide og reliable tall.
Analysene som er gjennomført er Cox proporsjonale hasards regresjoner, og sier noe om hvilke variabler som påvirker når noe skjer.20 Tidslengde er den av-hengige variabelen, her i antall år en bedrift har overlevd før denne enten fjernes fra registeret eller tidsperioden er ferdig. En betingelse for analysene er at alle bedriftene må være i den såkalte risiko-gruppen, i vårt tilfelle å kunne oppleve konkurs/el-ler andre årsaker til fjerning.
En sentral parameter i Cox-regresjoner er Hasard-funksjonen. Hasard-funksjonen er prosentandelen sjanse for å oppleve en terminal hendelse, her at be-driften blir inaktiv, for den gruppen bedrifter som fremdeles er aktive ved starten av det aktuelle tids-intervallet. Hasard-funksjonen må ikke forveksles med kumulativ prosentandel. Hasard-ratioen viser derimot sjansen for at hendelsen skjedde i en gitt tidsperiode, og viser når risikoen for konkurs er
19 J.J. Hox (2010). Multilevel analysis. Techniques and applications. 2nd Edition. New York: Routledge. 20 Cox-modellen kan defineres slik: h(t) = h0(t) exp (b1X1 + b2X2 + ... + bpXp), hvor h(t) er den forventede hazard på tidspunktet t, h0(t) er “baseline hazard” og
størst. I Cox-regresjoner kalles avhengige variabler for kovariater. I regresjonene oppgis videre Exp (B), som dersom kovariaten er dikotom står for hasard-ratioen mellom hver enhet på kovariaten dersom alle andre kovariater holdes konstant og, dersom kovariaten er kontinuerlig, står for endring i logen av hasard funksjonen for hver enhet kovariaten endres.
14.4.2 Formålet med analysene
I dette tilfellet er det særlig interessant å se hvordan det å få støtte fra Innovasjon Norge påvirker bedrif-tenes risiko for å bli inaktiv. Er det slik at støtten fra IN utgjør en forskjell? Hvor stor er denne forskjellen i så fall? I det følgende presenteres resultatene fra forløpsanalysene.
Det er en statistisk forutsetning for Cox-analysen at alle bedriftene har samme inngangsår, ergo har det vært nødvendig å fastsette ulike utvalg for ulike tidsperioder. Bedrifter som var aktive i perioden 2003 til 2012 er følgelig undersøkt for seg, mens be-drifter som var aktive i 2004 til 2012 for seg, 2005 til 2012 for seg, og 2006 til 2012. Dette impliserer at bedrifter som ble etablert i 2004 for eksempel ikke er med i det første utvalget, ettersom bedriften ikke var aktiv i 2003. Dersom bedriften fortsetter å være aktiv, kan den imidlertid være med i alle de senere utvalgene. Videre er det også en forutsetning for Cox-modellen at bedriftene er målt i et tilstrekkelig antall tidsperioder for å kunne si noe om kausalitet. Ettersom tidsperioden som er tilgjengelig er 2003 til 2012, impliserer dette at det per dags dato er for tidlig å kunne fastsette valide konklusjoner om ef-fekter for de senere årgangene i perioden. Hox (2010) fastslår at forløpsanalyser med kortere tids-intervaller enn syv enheter potensielt kan gi ustabile beta-koeffisienter. Effektanalysene gjennomføres derfor kun frem til tidsintervallet 2006 til 2012.
For å sikre at analysene ikke viser en spuriøs effekt mellom IN-støtte og konkurs-rate, er det kontrollert for en rekke sentrale bedriftsrelaterte kovariater. Mange av de bedriftsøkonomiske kovariatene kor-relerer nært, og kan derfor utfordre modellens re-liabilitet om de inkluderes samtidig. For enkelhe-tens skyld vil derfor kun signifikante og vesentlige kovariater inkluderes i analysene som presenteres her. Det må likevel presiseres at det også er kontrol-lert for ulike varianter av verdiskaping, driftsmargin, driftsresultat, næringsområde og landsdel med
representerer hasarden når alle andre kovariater (eller uavhengige) X1, X2 , Xp er lik null.
152 © Oxford Research AS
mer. Modellene er også gjennomført stegvis, for å kunne se hvilke kovariater som fører til endringer i andre kovariater – da særlig i effekten av IN-støtte. Den stegvise tilnærmingen har også gitt mulighet for å teste modellens egnethet til datamaterialet, og produsere -2 Log Likelihood for å sammenligne mo-dellen med tidligere steg.
Et problem ved Cox-analyser er at kovariatene kan være tidsavhengige. For å motvirke dette, er det ved potensielle tidsvarierende kovariater, testet om va-riablene varierer over tid. Dette gjøres enkelt ved å teste for et samspill mellom variabelen selv og tids-aspektet. Det er funnet et signifikant tidsavhengig ledd, nemlig i utviklingen av IN-støtte, som er lagt til i analysene. Det er ikke funnet tidsavhengigheter på noen av kovariater som er inkludert i den endelige analysen.
14.4.3 Resultater fra analysene
Som tabell 52 viser, har IN-støtte en sterk og signifi-kant negativ sammenheng med sjansen for at en be-drift blir inaktiv for bedrifter som var aktive i perio-den 2003 til 2012. Sammenhengen er signifikant på 0,05-nivå. Hasard-ratioen exp(B) viser at IN-støt-tede bedrifter har 0,617 ganger lavere sjanse for å oppleve inaktivitet enn bedrifter som ikke har mot-tatt støtte fra Innovasjon Norge, gitt at de andre kovariatene holdes konstant21. Effekten er signifi-kant til tross for at det er kontrollert for potensielle bakenforliggende forklaringsfaktorer som bedrif-tens størrelse, distriktspolitisk virkeområde, bedrif-
tens alder (gründerbedrift eller etablert bedrift), be-driftens driftsresultat og hvorvidt bedriften er kom-petanseintensiv. Kompetanseintensiv defineres her som at det er mer enn 40 prosent av de ansatte i bedriften som har universitets- eller høyskoleutdan-nelse.
Som tidligere nevnt, viser analysen at effekten av kovariaten IN-støttede bedrifter varierer over tid. Samspillsleddet mellom tid og IN-støtte er statistisk signifikant på 0,1-nivå. Videre er samspillet markant positivt, hvilket indikerer at effekten av IN-støtte på risikoen er størst i starten av tidsperioden som un-dersøkes.
Som forventet, og i tråd med tidligere funn fra blant annet SSB, har også bedriftens størrelse en svak ne-gativ sammenheng med hvorvidt bedriften blir inak-tiv eller ikke. For hver ekstra ansatt en bedrift har, minsker sjansen for å gå konkurs med 0,963 ganger. Den kanskje største innvirkningen er, ikke overras-kende, den betydelige forskjellen i risiko mellom gründerbedrifter (mindre enn 3 år i 2003) og bedrif-ter som er mer etablerte (mer enn 3 år gamle i 2003). Gründerbedriftene har 2,863 ganger høyere sjanse for å bli inaktiv i perioden enn etablerte be-drifter har. Det er også testet for et samspill mellom effekten av å være gründerbedrift og det å få IN-støtte, uten at dette leddet er statistisk signifikant. Det er også interessant å se hvordan bedrifter som er kompetanseintensive har 1,710 ganger høyere sjanse for inaktivitet enn noe eller lite kompetanse-intensive bedrifter. Dette kan både skyldes at disse bedriftene er utsatt for hard konkurranse samt kan være mer interessante for oppkjøp fra andre.
Tabell 52: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2003 til 2012. (N=474 562)
Beta St. feil P. verdi Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)* -2,132 1,065 ,045 0,119
Samspill mellom tid og IN-støttede bedrifter 0,249 ,147 ,090 1,282
Antall ansatte i bedriften -0,037 ,020 ,061 0,963
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)* 1,052 ,076 ,000 2,863
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)* -0,207 ,089 ,020 0,813
Kompetanseintensiv** 0,537 ,075 ,000 1,710
Omsetning*** -0,097 ,017 ,000 0,907
* Variabelen er kodet som en dikotom variabel.
** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori.
*** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
21 En observant leser vil merke at 0,617 ikke står oppgitt i tabellen under. Ratioen er utregnet basert på hassard -ratioene til samspillsleddet mellom IN-støtte og tid, samt exp(B) for kovariaten IN-støtte.
© Oxford Research AS 153
Resultater for periodene 2004 til 2012, 2005 til 2012 og 2006 til 2012
Tabellene 53 til 55 viser tilsvarende effekter som diskutert ovenfor på utvalget av bedrifter fra 2004 til 2012, for 2005 til 2012 og 2006 til 2012. Også i disse utvalgene viser analysene at IN-støttede be-drifter har langt lavere risiko for å bli inaktive enn andre bedrifter. Merk at ettersom estimatene er ge-nerert på ulike utvalg, er det ikke rom eller grunnlag for å sammenligne beta-verdiene på tvers av model-lene.
Det er imidlertid verdt å bemerke at samspillsleddet som måler tidsavhengighet kun er signifikant i utval-get fra 2003 til 2012, men ikke i de senere utvalgene (2004 til 2012, 2005 til 2012 og 2006 til 2012). Led-det er derfor utelatt fra analysene disse årene. At det ikke finnes en tilsvarende signifikans i disse ut-valgene har to mulige forklaringsårsaker; det ene er at økningen i effekten av IN-tilskuddet er særlig stort nettopp i oppstartsåret 2003, og at utviklingen i IN-støtte er mindre markant mellom de senere år-gangene. Den andre forklaringen er at innskrenk-ningen i antall år som undersøkes, fra 10 i tidsperio-den 2003 til 2012 til 9, 8 og 7, potensielt gjør det vanskeligere å finne signifikante effekter. Dette støttes for øvrig av Hox (2010).
Tabell 53: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2004 til 2012. (N=434 967)
Beta St. feil P. verdi Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)* -0,584 0,263 ,027 0,558
Antall ansatte i bedriften -0,075 0,024 ,001 0,928
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)* 1,358 0,098 ,000 3,888
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)* -0,187 0,095 ,048 0,829
Kompetanseintensiv** 0,337 0,107 ,002 1,401
Omsetning*** -0,066 0,015 ,000 0,936
* Variabelen er kodet som en dikotom variabel.
** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori.
*** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
Tabell 54: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2005 til 2012. (N=384 536)
Beta St. feil Sig. Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)* -0,676 0,307 ,028 0,509
Antall ansatte i bedriften -0,059 0,026 ,020 0,942
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)* 1,648 0,135 ,000 5,198
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)* -0,166 0,105 ,115 0,847
Kompetanseintensiv** 0,415 0,121 ,001 1,515
Omsetning*** -0,064 0,017 ,000 0,938
* Variabelen er kodet som en dikotom variabel.
** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori.
*** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
154 © Oxford Research AS
Tabell 55: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2006 til 2012. (N= 260 137)
Beta St. feil P. verdi Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)* -0,826 0,359 ,022 0,438
Antall ansatte i bedriften -0,079 0,029 ,007 0,924
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)* 1,978 0,179 ,000 7,229
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)* -0,411 0,132 ,002 0,663
Kompetanseintensiv** 0,280 0,139 ,045 1,323
Omsetning*** -0,055 0,018 ,002 0,946
* Variabelen er kodet som en dikotom variabel.
** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori.
*** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
Oppsummering av funn
Analysene viser klare og markante positive effekter av Innovasjon Norge-støtte på hvorvidt bedrifter blir inaktive eller ikke. Mer konkret har støtten en sterk negativ effekt på bedriftens risiko for å bli in-aktiv. Sagt på en annen måte innebærer det at Inno-vasjon Norge-støtten har en positiv effekt på bedrif-tenes overlevelse. Dette gjelder også når en kontrol-lerer for en rekke karakteristika ved bedriftene, som bedriftens størrelse, distriktspolitisk virkeområde, bedriftens alder (gründerbedrift eller etablert be-drift), bedriftens driftsresultat og hvorvidt bedriften er kompetanseintensiv.
14.4.4 Forløpsanalyse for oppløsning og konkurs
Den deskriptive gjennomgangen av bedriftenes overlevelse i 13.1 over viste store forskjeller i pro-sentfordelingene mellom Innovasjon Norge-støt-tede bedrifter og populasjonen i hvorvidt de ble in-aktive etter konkurs, oppløsning, fisjon, fusjon og etter uoppgitte årsaker. Særlig store forskjeller viser tabellene mellom IN-bedrifter og populasjonen der-som bedriftene blir inaktive etter konkurs og opp-løsning. For å undersøke om det potensielt er statis-tisk signifikante forskjeller her, er det gjennomført forløpsanalyser for disse to undervariantene av in-aktivitet.
Tabell 56 viser bedriftenes risiko for oppløsning som årsak til inaktivitet og sletting fra registrene, gitt at bedriften var aktiv i 2003. 754 av bedriftene i utval-get opplever å bli oppløst i løpet av tidsperioden 2003 til 2012. Tabellen viser at IN-støtte bedrifter i langt mindre grad enn andre bedrifter har risiko for oppløsning. Nærmere bestemt har IN-bedrifter 0,71 ganger lavere sjanse for å oppleve inaktivitet etter oppløsning enn andre bedrifter har (Ratioen er ut-regnet basert på hasard -ratioene til samspillsleddet mellom IN-støtte og tid, samt exp(B) for kovariaten IN-støtte). Også denne analysen avdekker at den fo-rebyggende betydningen IN-støtte ser ut til å ha for bedriftenes risiko for oppløsning øker signifikant for bedriftene i tidsperioden som undersøkes. Det er også interessant å se hvordan kovariaten Omset-ning, som ovenfor kun viste marginale effekter på risiko for inaktivitet generelt, ser ut til å ha en langt mer betydelig effekt på hvorvidt bedriftene opplø-ses eller ikke - 0,8 ganger mindre risiko for oppløs-ning per mill. NOK økning i bedriftens omsetning.
Tilsvarende tabeller som for analysen nedenfor er også kjørt for tidsperiodene 2004 til 2012, 2005 til 2012 og 2006 til 2012. I disse analysene er heller ikke tidskoeffisienten signifikant, akkurat som med analysene ovenfor. Ut over dette viser de svært sammenfallende resultater og koeffisienter som ta-bellen under.
© Oxford Research AS 155
Tabell 56: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for oppløsning. Tidsperiode 2003 til 2012. (N= 473 917)
Beta St. feil P. verdi Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)* -2,266 1,114 ,042 0,104
Samspill mellom tid og IN-støttede bedrifter 0,285 0,153 ,063 1,330
Antall ansatte i bedriften -0,009 0,022 ,665 0,991
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)* 1,015 0,080 ,000 2,759
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)* -0,277 0,096 ,004 0,758
Kompetanseintensiv** 0,572 0,079 ,000 1,772
Omsetning*** -0,223 0,028 ,000 0,800
*Variabelen er kodet som en dikotom variabel.
** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori.
*** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
Konkurs
Det er også gjort forsøk på å analysere hvorvidt kon-kurs som årsak til inaktivitet kan vise større forskjel-ler mellom IN-bedrifter og vanlige bedrifter. Det er imidlertid ikke nok bedrifter i utvalget som har kon-kurs som årsak til sletting og inaktivitet i registrene til at det vil være forsvarlig å kjøre tilsvarende ana-lyser på datamaterialet tilgjengelig. Det er mulig at
registreringsformen for bedrifter som har gått kon-kurs og deretter blir inaktive kan ha endret seg noe i perioden, og at dette kan få innvirkninger for dette datamaterialet isolert sett. Andelen er imidlertid så liten at det ikke utgjør noen fare for validiteten til analysene av generelle årsaker til inaktivitet (oven-for). Det presenteres følgelig ingen analyser av ri-siko for konkurs.
156 © Oxford Research AS
© Oxford Research AS 157
Kapittel 15. Kort om hver enkelt tjeneste og program
I det videre vil hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program som er med i denne undersøkelsen, pre-senteres med noen nøkkeltall fra undersøkelsen. Nedenfor er disse nøkkeltallene presentert for alle tjenestene samlet.
Vi gjør oppmerksom på følgende endringer i de på-følgende tabellene i forhold til forrige års etterun-dersøkelse:
Spørsmålene knyttet til indikatorene økt om-setning, økt eksport, konkurranseevne, lønn-somhetsutvikling samt overlevelse er endret i forhold til både spørsmålsstilling og skala
Indikatoren «Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag))» er erstattet av indikatoren «Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt»
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 5 953 081 009 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2010
1 597 545 189
Antall bevilgninger i 2010 6 751 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 1 917
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
77% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
85%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 39% 4% 28% 29%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 14% 23% 63%
Etterundersøkelsen 2009 14% 24% 62%
Førundersøkelsen 2010 12% 23% 66%
Etterundersøkelsen 2010 12% 21% 67% 9%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,9 77%
Bidrag til økt kompetanse 2,5 63%
Bidrag til adferdsendring 2,1 60%
Bidrag til økt innovasjon 2,2 61%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning (4-5 på skala 1-5) 45%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 10%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 43%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 40%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 55%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 11%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,54
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 58%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 80%
158 © Oxford Research AS
15.1 Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene)
Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkesvise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virk-somheten. Det kan gis støtte til investeringer i driftsbygninger og til mindre investeringer ved
generasjonsskifte innen tradisjonelt landbruk. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper, og Landbruks- og matdepartementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Hovedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende ut-viklingsprosjekter innen landbruk og landbrukstil-knyttet virksomhet med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller pro-duksjonsgren.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 1 285 917 670 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
91 251 135
Antall bevilgninger i 2010 1 594 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 230
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
86% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
90%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 30% 6% 32% 32%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 21% 27% 52%
Etterundersøkelsen 2009 21% 25% 54%
Førundersøkelsen 2010 17% 21% 61%
Etterundersøkelsen 2010 17% 21% 62% 4%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,0 66%
Bidrag til økt kompetanse 1,1 44%
Bidrag til adferdsendring 1,3 44%
Bidrag til økt innovasjon 1,4 61%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning (4-5 på skala 1-5) 67%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 2%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 41%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 49%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 59%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 5%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,04
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 76%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 81%
© Oxford Research AS 159
15.2 Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BU-midlene- tillegg)
Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innova-sjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkes-vise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. I motsetning til de tradisjonelle Bygdeutviklingsmidlene (12.1), kan det gjen-
nom denne ordningen gis støtte til investe-ringer i tilleggsnæringer, samt etablerersti-pend, bedriftsutvikling og investeringer for ny næringsutvikling. Kvinner og ungdom er priori-terte målgrupper, og Landbruks- og matdepar-tementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Ho-vedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende utviklingsprosjekter in-nen landbruk og landbrukstilknyttet virksom-het med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller produksjonsgren.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 157 640 264 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
24 475 050
Antall bevilgninger i 2010 430 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 108
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
85% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
88%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 39% 5% 32% 25%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 15% 30% 54%
Etterundersøkelsen 2009 14% 38% 49%
Førundersøkelsen 2010 7% 28% 65%
Etterundersøkelsen 2010 18% 21% 62% 8%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,2 84%
Bidrag til økt kompetanse 1,9 63%
Bidrag til adferdsendring 1,7 60%
Bidrag til økt innovasjon 2,0 57%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 1%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 41%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 38%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 51%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 9%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,11
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 63%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 73%
160 © Oxford Research AS
Distriktsrettede risikolån
Distriktsrettede risikolån kan benyttes til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot ny-etablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Risi-kolån kan ikke finansiere løpende driftsutgifter. Lå-nene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinansieringen; toppfinansieringen.
Risikolån skal normalt sikres ved pant i låntakers ak-tiva med prioritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Av-dragstiden tilpasses formålet med lånet og renten ligger noe over renten på kommersielle lån. Risiko-lånene skal vanligvis ikke utgjøre mer enn 50 pro-sent av det aktuelle kapitalbehov hos låntaker.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 370 992 654 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
128 586 000
Antall bevilgninger i 2010 128 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 38
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
78% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
88%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 3% - 33% 65%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 6 % 20% 74%
Etterundersøkelsen 2009 13% 26% 61%
Førundersøkelsen 2010 14% 31% 56%
Etterundersøkelsen 2010 19% 31% 50% 7%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,0 78%
Bidrag til økt kompetanse 2,0 50%
Bidrag til adferdsendring 2,0 58%
Bidrag til økt innovasjon 2,4 53%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 40%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 11%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 45%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 37%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 54%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 20%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,67
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 57%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 80%
© Oxford Research AS 161
Distriktsutviklingstilskudd
Distriktsutviklingstilskudd kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder. Tilskudd kan gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investe-ringer) og i noen grad til delfinansiering av fysiske investeringer. Det legges vekt på at tilskuddene bi-drar til nyskaping og omstilling, og gode innovative prosjekter med internasjonale vekstmuligheter er spesielt høyt
prioritert. Distriktsutviklingstilskudd skal nyttes til delfinansiering av samfunnsøkonomisk lønn-somme prosjekter som er viktige for å nå distrikts-politiske mål, og som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjekter med stor innovasjonsgrad og nyetable-ringer er høyest prioritert når det gjelder investe-ringstilskudd til fysiske investeringer. Det gis ikke tilskudd til normale utskiftninger, moderniserings-
eller vedlikeholdsinvesteringer.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 449 332 569 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
142 945 113
Antall bevilgninger i 2010 1086 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 382
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
74% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
90%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 9% 1% 44% 47%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 10% 23% 67%
Etterundersøkelsen 2009 6% 24% 70%
Førundersøkelsen 2010 10% 22% 69%
Etterundersøkelsen 2010 8% 25% 68% 6%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,3 87%
Bidrag til økt kompetanse 3,1 76%
Bidrag til adferdsendring 2,6 71%
Bidrag til økt innovasjon 2,9 69%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 34%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 11%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 42%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 36%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 49%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 12%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,47
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 54%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 84%
162 © Oxford Research AS
Grunnfinansiering - flåte
Låneordningen brukes til delfinansiering av investe-ringer i fartøy og til kvotekjøp. Det kreves tilfreds-stillende sikkerhet for lånet med pant i fartøy. Flå-telån er kommersielle lån som gis på vanlige mar-kedsmessige betingelser. Lånene har en rente som
er konkurransedyktig i markedet. Løpetiden er til-passet avskrivningstiden. Låntager kan velge mel-lom flytende rente eller binding av renten til en nærmere spesifisert periode. Flåtelån gis som et al-ternativ til ordinære banklån eller som et supple-ment til annen bankfinansiering. Det kreves sikker-het for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning ved realisering.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 830 399 697 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
182 443 000
Antall bevilgninger i 2010 156 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 37
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
93% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
88%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 18% - 27% 55%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 42% 8% 50%
Etterundersøkelsen 2009 32% 22% 46%
Førundersøkelsen 2010 19% 27% 54%
Etterundersøkelsen 2010 24% 5% 71% -
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 1,9 64%
Bidrag til økt kompetanse 1,2 43%
Bidrag til adferdsendring 1,4 46%
Bidrag til økt innovasjon 1,2 55%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 56%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 23%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 59%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 56%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 63%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 9%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,10
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 74%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 96%
© Oxford Research AS 163
Innovasjonslån
Innovasjonslån, tidligere kalt Landsdekkende risiko-lån, kan du benytte til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Denne type lån går til delfi-nansiering av bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter, som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje
for i det private kredittmarkedet. Løpende driftsut-gifter kan ikke finansieres av disse lånene. Lånene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lå-nefinansieringen, toppfinansieringen. Lånene skal normalt sikres ved pant i låntakers aktiva, med prio-ritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Avdragstiden tilpas-ses formålet med lånet, og renten ligger noe over renten på kommersielle lån.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 528 195 000 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
155 845 000
Antall bevilgninger i 2010 127 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 55
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
51% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
79%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 81% 11% 8% -
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 - 40% 60%
Etterundersøkelsen 2009 9% 26% 64%
Førundersøkelsen 2010 9% 38% 53%
Etterundersøkelsen 2010 10% 17% 73% 18%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 4,1 92%
Bidrag til økt kompetanse 4,3 81%
Bidrag til adferdsendring 3,4 78%
Bidrag til økt innovasjon 4,4 81%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 45%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 25%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 56%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 39%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 71%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 33%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 4,64
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 29%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 81%
164 © Oxford Research AS
Landsdekkende utviklingstilskudd
Innovasjon Norge kan unntaksvis gi tilskudd til del-finansiering av bedriftsutviklingsprosjekter i små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte i de sentrale strøk av landet. Tilskuddsordningen kalles Landsdekkende utviklingstilskudd. Utviklingstil-skudd vil fortrinnsvis være en tjeneste som gir be-driftene insitamenter til å gjennomføre prosjekter
som f.eks. styrker kompetanse, eksterne samar-beidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosess-utvikling eller markedsutvikling. Et slikt tilskudd må forventes å ha en klar effekt for konkurranseevne og forutsetninger for økt verdiskaping og lønnsom-het. Prosjekter med stor grad av innovasjon og med
et internasjonalt potensial prioriteres høyest.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 102 440 393 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
50 031 400
Antall bevilgninger i 2010 201 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 56
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
70% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
84%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 98% - 1,8% -
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 2% 30% 68%
Etterundersøkelsen 2009 16% 22% 63%
Førundersøkelsen 2010 2% 30% 69%
Etterundersøkelsen 2010 4% 33% 63% 18%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 4,4 88%
Bidrag til økt kompetanse 4,3 84%
Bidrag til adferdsendring 3,4 80%
Bidrag til økt innovasjon 3,5 70%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 25%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 62%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 16%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,80
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 42%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 89%
© Oxford Research AS 165
Lavrisikolån
Lavrisikolån brukes til delfinansiering av investe-ringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og i land-bruket. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lå-nene, vanligvis pant i fast eiendom, driftstilbehør og/eller transportmidler. Lavrisikolånene er kom-mersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurran-
sedyktig i markedet, og løpetiden på lånene tilpas-ses avskrivningstiden på investeringene lånene skal brukes til. Låntaker kan velge mellom flytende rente eller binding av renten for en nærmere spesifisert tidsperiode. Lavrisikolån gis som et alternativ til or-dinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning i en situasjon med tvangsrealisering av pantet.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 842 961 727 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
364 512 500
Antall bevilgninger i 2010 99 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 38
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
85% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
100%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 24% 3% 41% 31%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 26% 18% 56%
Etterundersøkelsen 2009 23% 15% 62%
Førundersøkelsen 2010 29% 17% 54%
Etterundersøkelsen 2010 35% 25% 40% 6%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,3 68%
Bidrag til økt kompetanse 1,8 61%
Bidrag til adferdsendring 1,4 50%
Bidrag til økt innovasjon 2,1 57%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 48%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 5%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 69%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 10%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,26
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 75%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 92%
166 © Oxford Research AS
Landbrukslån
Lån til landbruksformål er en del av ordningen med lavrisikolån, men med landbruk og landbrukstilknyt-tet virksomhet som målgruppe. Det kan gis lån til boligformål, kjøp av eiendom og investeringer i driftsbygninger og anlegg for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Det kreves tilfredsstillende sik-kerhet for lånene med pant i fast eiendom og evt. driftstilbehør.
Landbrukslånene er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet, og lø-petiden på lånene tilpasses avskrivningstiden på in-vesteringene lånene skal brukes til. Lavrisikolån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innova-sjon Norge full dekning i en situasjon med tvangs-
realisering av pantet.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 650 800 263 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
176 475 000
Antall bevilgninger i 2010 382 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 111
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
87% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
88%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 30% 6% 22% 43%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 19% 14% 67%
Etterundersøkelsen 2009 21% 28% 51%
Førundersøkelsen 2010 18% 16% 66%
Etterundersøkelsen 2010 17% 22% 62% 3%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,4 73%
Bidrag til økt kompetanse 1,7 54%
Bidrag til adferdsendring 1,6 51%
Bidrag til økt innovasjon 1,4 54%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 72%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 2%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 42%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 52%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 58%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 6%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,04
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 76%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 88%
© Oxford Research AS 167
IFU/OFU
Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to el-ler flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). IFU-prosjekter skal gi muligheter for internasjonalisering i form av økt eksport eller utvikling av nye internasjonale samarbeidsrelasjoner. Innovasjon Norge kan bistå med å finne aktuelle IFU-kundebedrifter/ samar-beidspartnere. Dette gjelder spesielt i utlandet hvor
Innovasjon Norge kan utnytte sitt omfattende kon-taktnett. Innovasjon Norges hovedbidrag er å av-laste risiko og legge til rette for igangsetting av lo-vende utviklingsprosjekter med et betydelig verdi-skapingspotensiale. OFU-prosjektene skal utnytte potensialet i offentlig sektor, som årlig kjøper varer og tjenester for ca. 15 % av BNP, til å fremme verdi-skaping i næringslivet og samtidig bidra til en mer effektiv og høyere kvalitet på offentlig forvaltning.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 294 505 169 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
90 904 609
Antall bevilgninger i 2010 220 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 82
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
74% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
82%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 75% 6% 11% 8%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 11% 19% 70%
Etterundersøkelsen 2009 11% 16% 74%
Førundersøkelsen 2010 3% 18% 79%
Etterundersøkelsen 20010 4% 10% 86% 7%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,6 90%
Bidrag til økt kompetanse 4,2 83%
Bidrag til adferdsendring 3,4 82%
Bidrag til økt innovasjon 3,7 79%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 42%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 27%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 52%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 37%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 54%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 13%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,23
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 26%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 85%
168 © Oxford Research AS
FRAM
FRAM er Innovasjon Norges flerbedrifts kompetan-setjeneste innen ledelse og strategi. Hovedmålet for FRAM er at bedriftene som deltar skal øke sin konkurransekraft gjennom kompetanseheving in-nenfor strategi- og ledelsesutvikling. I løpet av første halvår 2008 vil i tillegg til et nytt sett av mål knyttet til konkrete resultater, bli etablert målindi-katorer knyttet til CSR. FRAM har i dag tilbud til ulike målgrupper: En
rettet mot ledere i små og mellomstore bedrifter, en mot etablerere og en rettet mot ”gården som be-drift og bonden som bedriftsleder”. I piloteringsfa-sen er egne tilbud rettet mot reiselivs- og kulturnæ-ringen. Hvert prosjekt i FRAM består av 5 - 6 sam-linger over 12 - 20 måneder med 9 – 12 deltakere. FRAM leveres i hele landet, og lokale tilpasninger og skreddersøm bidrar til tjenestens popularitet. Det deltar til en hver tid 250 – 300 bedrifter i FRAM.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) - Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
-
Antall bevilgninger i 2010 228 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 53
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
88% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
82%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 23% 3% 31% 43%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 11% 15% 74%
Etterundersøkelsen 2009 15% 8% 77%
Førundersøkelsen 2010 13% 19% 68%
Etterundersøkelsen 2010 11% 19% 70% 18%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,7 77%
Bidrag til økt kompetanse 2,3 69%
Bidrag til adferdsendring 1,7 51%
Bidrag til økt innovasjon 2,3 51%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 29%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 33%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 39%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 11%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,48
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 63%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 68%
© Oxford Research AS 169
Marint verdiskapingsprogram
Hovedmålet med dette programmet er å bidra til å styrke lønnsomheten og legge til rette for økt verdi-skaping i alle ledd i fiskerinæringen. Formålet med denne tilskuddsordningen er å styrke lønnsomhe-ten hos næringsaktører i fiskeri og fiskerirelaterte næringer gjennom å øke innovasjonsevnen. Det skal
settes særlig fokus på nye marine arter i oppdrett med hovedvekt på torsk og skjell. Det marine inno-vasjonsprogrammet er opprettet for å styrke næ-ringens evne til å drive innovasjon gjennom kompe-tanseoppbygging og målrettede nettverk, og å løse konkrete utviklingsoppgaver, med vekt på nye arter i oppdrett.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 46 649 413 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
14 535 000
Antall bevilgninger i 2010 84 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 24
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
64% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
82%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 44% - 35% 22%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 - 9% 91%
Etterundersøkelsen 2009 6% 30% 65%
Førundersøkelsen 2010 5% 14% 81%
Etterundersøkelsen 2010 10% 24% 67% 10%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,3 87%
Bidrag til økt kompetanse 3,8 83%
Bidrag til adferdsendring 2,9 70%
Bidrag til økt innovasjon 3,0 61%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 10%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 41%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 45%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 50%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 6%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,25
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 38%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 74%
170 © Oxford Research AS
Maritim utvikling
Tilskuddsordningen Maritim Utvikling retter seg mot bedrifter som er en del av, eller har tilknytning til de maritime næringene, og omfatter således verft, utstyrsprodusenter, rederier, samt forsk-nings- og tjeneste- og konsulentmiljøer. Ordningen gjelder for små og store bedrifter, og retter seg mot prosjekter som tar sikte på å utvikle nye, lønn-somme og konkurransedyktige produkter, tjenes-ter, metoder og markeder i de maritime næringene,
samt prosjekter som tar sikte på å styrke innova-sjonsevnen i de maritime næringene. Ordningen skal bidra til å styrke konkurranseevnen og øke ver-diskapingen i de maritime næringene i Norge og vi-dereutvikle Norge som ledende maritim nasjon.
Maritim utvikling skal bidra til å utløse prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten offentlig finan-sieringsbistand..
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 16 795 000 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
9 855 000
Antall bevilgninger i 2010 27 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 13
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
63% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
86%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 100% - - -
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 13% 13% 75%
Etterundersøkelsen 2009 - 60% 40%
Førundersøkelsen 2010 14% 14% 71%
Etterundersøkelsen 2010 17% 17% 67% -
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,8 88%
Bidrag til økt kompetanse 3,2 71%
Bidrag til adferdsendring 2,5 75%
Bidrag til økt innovasjon 2,4 50%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 17%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 33%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 29%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 50%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 29%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 16,71
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 57%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 100%
© Oxford Research AS 171
Verdiskapingsprogram mat
Matprogrammet skal legge til rette for utvikling og produksjon av norske matvarer. Formålet er å styrke konkurransekraften og øke lønnsomheten for både primærprodusenten i landbruket og resten av verdikjeden. Satsinger kan skje både lokalt, regio-nalt, nasjonalt og internasjonalt. Handlingsområ-dene består av marked/salg (markedsvurdering/-test, markedssegmentering,
markedsaktiviteter for bedrifter, bransjer og regio-ner), markedsorientert produktutvikling av produk-ter med høy kvalitet og kompetanse- og bedriftsut-vikling (sikre evnen og viljen til omstilling av bedrif-ten, inkl. leveringsevne og bygge opp nødvendig in-ternkompetanse). Målgruppen for programmet er bønder, næringsmiddelbedrifter og reiselivsbedrif-
ter med matproduksjon eller servering.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 28 257 475 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
10 739 800
Antall bevilgninger i 2010 108 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 38
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
70% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
79%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 40% 3% 33% 23%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 8% 23% 69%
Etterundersøkelsen 2009 6% 19% 75%
Førundersøkelsen 2010 4% 32% 64%
Etterundersøkelsen 2010 7% 21% 71% 13%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,4 80%
Bidrag til økt kompetanse 2,5 77%
Bidrag til adferdsendring 2,2 67%
Bidrag til økt innovasjon 3,2 70%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 48%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 43%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 46%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 14%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,41
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 67%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 79%
172 © Oxford Research AS
Trebasert innovasjonsprogram
Trebasert Innovasjonsprogram skal bidra til økt bruk av tre. Programmet er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter og målgruppen er derfor alle aktører innenfor den tremekaniske verdikjeden. Programmet er en del av Landbruks- og matdepar-tementets satsing på næringsutvikling hvor økt av-virkning av skog er sentralt. Innovasjon Norge er
operatør for programmet. For 2006 er det avsatt en ramme på 35 mill. kroner til programmet.
Innovasjonsprogrammet har to formål: 1)å bidra til å øke verdiskapingen i skogbruk og foredlingsvirk-somhet, 2) å bidra til å øke skogsektorens bidrag til mer bærekraftig produksjon og forbruk.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 28 361 780 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
9 535 780
Antall bevilgninger i 2010 70 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 28
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
67% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
89%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 60% 5% 25% 10%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 8% 15% 77%
Etterundersøkelsen 2009 4% 16% 80%
Førundersøkelsen 2010 5% 15% 80%
Etterundersøkelsen 2010 - 30% 70% 8%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,9 95%
Bidrag til økt kompetanse 2,9 80%
Bidrag til adferdsendring 3,3 80%
Bidrag til økt innovasjon 2,5 75%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 18%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 32%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 22%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 41%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 16%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,11
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 56%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 80%
© Oxford Research AS 173
Verdiskapingsprogrammet for rein-drift
Verdiskapingsprogrammet for rein (VSP Rein) skal bidra til økt nyskaping i eksisterende og nye for-edlingsbedrifter basert på reinkjøtt og råvarer fra rein. Programmet kan yte økonomisk og faglig bi-stand til utvikling av produkter og/eller produk-sjonsmetoder, fra idéstadiet til introduksjon i mar-kedet. Programmet skal videre yte bistand til å til-rettelegge for samarbeid og
nettverksoppbygging. Prosjektene kan være både teknologisk avansert og/eller basert på tradisjonell kompetanse, men være rettet mot et marked med høyere betalingsvillighet. Programmet har definert nyskaping- og bedriftsutvikling, kompetanse, nett-verk og markedskanaler som hovedsatsingsområ-der nå i siste programperiode. Programmet vil imid-lertid også ha aktiviteter overfor bedrifter som ikke direkte kan defineres innenfor disse satsingsområ-
dene.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 11 249 780 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
3 205 000
Antall bevilgninger i 2010 27 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 6
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
86% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
86%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) - - 14% 86%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 - - 100%
Etterundersøkelsen 2009 - 33% 67%
Førundersøkelsen 2010 - 14% 86%
Etterundersøkelsen 2010 - 50% 50% -
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,3 63%
Bidrag til økt kompetanse 2,7 63%
Bidrag til adferdsendring 2,5 86%
Bidrag til økt innovasjon 2,3 63%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 50%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 67%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 50%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 50%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 67%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 2,83
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 83%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 100%
174 © Oxford Research AS
Bioenergiprogrammet
Formålet er å videreutvikle bioenergi som forret-ningsområde for jord- og skogbruksnæringen. Pro-grammet skal stimulere til å produsere, bruke og le-vere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping i landbruket skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetan-seeffekt programmet kan bidra til.
Hovedmålgruppa for programmet er landbruks-
aktører som har en forretningsmessig interesse og intensjon om å levere biomasse eller varme fra bio-masse. Programmet samarbeider med andre sent-rale aktører på områder for å legge til rette for etab-leringer gjennom kompetansetiltak som kurs, etab-lererveiledning, eksempelanlegg mv. Programmet gir støtte til: forstudier og forprosjekter, investe-ringer innen flisproduksjon, varmesalg og gårdsan-legg, biodrivstoff, kompetanse og utredning.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 55 753 440 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
22 861 390
Antall bevilgninger i 2010 233 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 93
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
88% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
97%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 42% 6% 29% 43%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 21% 24% 57%
Etterundersøkelsen 2009 30% 30% 41%
Førundersøkelsen 2010 11% 19% 69%
Etterundersøkelsen 2010 13% 15% 71% 8%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 1,9 54%
Bidrag til økt kompetanse 1,1 35%
Bidrag til adferdsendring 1,2 41%
Bidrag til økt innovasjon 0,8 23%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 22%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 3%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 26%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 39%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 40%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 2%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,10
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 87%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 82%
© Oxford Research AS 175
Etablererstipend – Kommunal og re-gionaldepartementet
Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser, og etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sam-menheng, blir generelt sett høyt prioritert. Etable-rerstipendordningen gjelder for hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Stipend kan gis til privatpersoner i idéutviklingsfasen og re-gistrerte bedrifter i etableringsfasen. Stipend til idé-utviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader
som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept-/produktut-vikling, markedsundersøkelse/-vurdering og reise-utgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs, mindre fysiske investeringer og ekstraordi-nære kostnader knyttet til oppstarting av virksom-heten.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 117 243 820 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
56 896 260
Antall bevilgninger i 2010 554 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 262
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
61% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
69%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 64% 1% 18% 19%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 3% 23% 74%
Etterundersøkelsen 2009 6% 19% 75%
Førundersøkelsen 2010 5% 26% 69%
Etterundersøkelsen 2010 - 17% 83% 25%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,8 89%
Bidrag til økt kompetanse 4,0 83%
Bidrag til adferdsendring 2,7 75%
Bidrag til økt innovasjon 3,0 71%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 29%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 12%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 47%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 56%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 11%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,24
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 37%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 65%
176 © Oxford Research AS
Inkubatorstipend
Inkubatorstipendet er en ordning for nyetableringer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå, som vurderes å ha et stort verdiskapingspotensial og høy risiko, og som har tjenester/produkter som kan være aktuelle for et internasjonalt marked. Inkuba-torstipend kan gis til nyetableringer lokalisert i god-kjente inkubatorer i hele landet, men med særlig
vekt på nyetableringer innenfor det distriktspoli-tiske virkeområdet. Nyetableringer innenfor alle næringer med unntak av offentlig virksomhet og landbruksnæringen kan støttes. Inkubatorstipendet kan gis til utviklingsfasen eller til selve etablerings-fasen. Det kan ikke søkes om stipend til begge fa-sene samtidig. Stipendbeløpet vurderes i hvert en-kelt tilfelle. Maksimalsatsen for inkubatorstipendet er kr 800 000 per prosjekt over 2 år (samlet for ut-viklings- og etableringsfasen).
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 18 558 000 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
7 543 000
Antall bevilgninger i 2010 65 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 27
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
59% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
83%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 74% - 21% 5%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 9% 14% 77%
Etterundersøkelsen 2009 - 8% 92%
Førundersøkelsen 2010 - 17% 83%
Etterundersøkelsen 2010 13% 31% 56% 43%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 4,7 100%
Bidrag til økt kompetanse 4,6 95%
Bidrag til adferdsendring 3,6 84%
Bidrag til økt innovasjon 2,8 83%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 7%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 50%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 31%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 71%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 18%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 2,02
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 28%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 63%
© Oxford Research AS 177
Bygdeutviklingsstipend
Bygdeutviklingsstipend (BU-stipend) er en del av de fylkesvise BU-midlene. Formålet med BU-stipendet er å bidra til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk. Stipend til utviklings-fasen kan brukes til dekning av kostnader som na-turlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelse/-
vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfa-sen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn (det tas hensyn til annen inntekt/dagpenger/trygd), kon-sulentbistand, fadderordninger og andre oppføl-gingstiltak, kortere kurs (direkte relatert til virksom-heten), mindre fysiske investeringer og ekstraordi-nære kostnader knyttet til oppstarting av virksom-heten.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 18 336 437 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
9 328 850
Antall bevilgninger i 2010 146 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 72
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
59% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
65%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 39% 5% 32% 24%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 11% 30% 59%
Etterundersøkelsen 2009 3% 29% 68%
Førundersøkelsen 2010 5% 41% 54%
Etterundersøkelsen 2010 5% 23% 72% 19%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 4,0 93%
Bidrag til økt kompetanse 2,7 76%
Bidrag til adferdsendring 2,7 85%
Bidrag til økt innovasjon 2,2 56%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 34%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 4%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 31%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 35%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 49%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 5%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,03
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 38%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 68%
178 © Oxford Research AS
Internasjonalisering
Innovasjon Norge skal bidra til at små og mellom-store bedrifter med internasjonale vekstambisjoner og nødvendige forutsetninger skal lykkes i interna-sjonal konkurranse (enten konkurransen er i inter-nasjonale markeder eller på hjemmemarkedet). Dette oppnås gjennom et fleksibelt og behovstilpas-set tjenestetilbud som omfatter rådgivning, nett-verk, kompetanse, finansiering og profilering, og
som leveres i nært samspill mellom Innovasjon Nor-ges utekontorer og distriktskontorer. Stikkord er markedsundersøkelser, akseptansetest, partnersøk og praktisk assistanse, men også sparringspartner i forhold til internasjonal forretningsutvikling og stra-tegiarbeid. Disse tjenestene er relevante både for små/ mellomstore og store bedrifter, og begge grupper har vært med i Kundeeffektundersøkelsen.
12 646 958 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
1 945 802
Antall bevilgninger i 2010 168 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 28
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
77% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
91%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 63% 4% 18% 14%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 4% 23% 73%
Etterundersøkelsen 2009 9% 9% 82%
Førundersøkelsen 2010 19% 27% 54%
Etterundersøkelsen 2010 9% 27% 65% -
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 2,4 68%
Bidrag til økt kompetanse 2,7 57%
Bidrag til adferdsendring 2,0 76%
Bidrag til økt innovasjon 1,5 50%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 35%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 27%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 47%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 27%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 59%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 8%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 2,08
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 63%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 100%
179 © Oxford Research AS
Risikolån landbruk
Innovasjon Norge innførte fra 2006 en ny ordning med risikolån til landbruksformål. Ordningen gjør det let-tere å finansiere gode prosjekter knyttet til både pri-mærproduksjon og nye næringer. Dette innebærer at det kan tas større risiko enn det som er mulig for kom-mersielle låneordninger. For landbruksformål er ord-ningen særlig aktuell for samdriftsfjøs og annen næ-ringsutvikling der pantegrunnlaget er anstrengt eller
der en ønsker å beholde mulighetene for utvikling av enkeltbruk gjennom fortsatt "ledig" pant. Innovasjon Norge har med dette et komplett finansieringstilbud til landbruket. Til investeringsformål kan en nå tilby en fi-nansieringspakke bestående av investeringstilskudd, rentestøtte for lån til investeringsformål, lavrisikolån med svært konkurransedyktige vilkår og risikolån for toppfinansiering.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 45 945 000 Totalt beløp til bedrifter som svarte på et-terundersøkelsen i 2009
13 766 000
Antall bevilgninger i 2010 33 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 17
Andelen (%) som har gjennomført pro-sjektet etter planen
70% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
89%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 30% - 30% 40%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 - 29% 71%
Etterundersøkelsen 2009 - 33% 67%
Førundersøkelsen 2010 22% 11% 67%
Etterundersøkelsen 2010 13% 13% 75% 20%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,0 89%
Bidrag til økt kompetanse 2,1 67%
Bidrag til adferdsendring 1,7 56%
Bidrag til økt innovasjon 1,1 33%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 60%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 44%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 67%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 10%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,10
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 56%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 78%
180 © Oxford Research AS
Etablererstipend (NHD)
Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser, og etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sam-menheng, blir generelt sett høyt prioritert.. Etable-rerstipendordningen gjelder for hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Stipend kan gis til privatpersoner i idéutviklingsfasen og re-gistrerte bedrifter i etableringsfasen. Stipend til idé-utviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader
som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept-/produktut-vikling, markedsundersøkelse/-vurdering og reise-utgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs, mindre fysiske investeringer og ekstraordi-nære kostnader knyttet til oppstarting av virksom-
heten.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 45 945 000 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
25 545 000
Antall bevilgninger i 2010 91 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 47
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
56% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
74%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 96% - 4% -
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men
ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 - 29% 71%
Etterundersøkelsen 2009 8% 23% 69%
Førundersøkelsen 2009 - 20% 80%
Etterundersøkelsen 2009 - 17% 83% 92%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 4,7 93%
Bidrag til økt kompetanse 5,5 92%
Bidrag til adferdsendring 4,3 89%
Bidrag til økt innovasjon 3,5 89%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 17%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 50%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 68%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 24%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 3,13
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 28%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 83%
© Oxford Research AS 181
Skog- og klimaprogrammet
Nytt av 2009 er det at det gjennom Bioenergipro-grammet kan søkes om støtte til investering i flis-produksjonsutstyr og kompetanse og utviklingstil-tak innen flisproduksjon. Støtteordningene er ett av flere tiltak som skal bidra til oppfylling av regje-ringens mål om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Formålet med ordningene er å bi-
dra til å øke kapasiteten innen produksjon og mar-kedstilgang på biobrensel. Det er videre et mål å sikre god tilgang på biobrensel over hele landet. Ordningen er åpen for alle typer søkere innen bran-sjen og det gis kun støtte til prosjekter som benytter råstoff fra skog eller kulturlandskap. Støtten skal være utløsende på ny flisproduksjon, men kan og støtte utvidelser og produksjonsforbedringer hos etablerte virksomheter i bransjen.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) 10 649 500 Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009
4 252 500
Antall bevilgninger i 2010 28 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 12
Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
86% Andelen (%) prosjekter som er fullfinan-siert
100%
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
Andelen(%) 50% 25% 13% 13%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lig-nende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2008 - 29% 71%
Etterundersøkelsen 2009 19% 25% 56%
Førundersøkelsen 2010 14% 43% 43%
Etterundersøkelsen 2010 - 33% 67% 17%
Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%)
Bidrag til økt samarbeid 3,7 88%
Bidrag til økt kompetanse 1,8 63%
Bidrag til adferdsendring 1,4 63%
Bidrag til økt innovasjon 1,8 50%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) 71%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 14%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 38%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 63%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 14%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,29
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 75%
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 71%
182 © Oxford Research AS
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2010
© Oxford Research AS 183
Kapittel 16. Spørreskjema
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse
Spørreskjema til deg som mottok en tjeneste i 2010
Som det framgår av vedlagte brev fra Innovasjon Norge inngår du/din virksomhet i et stort utvalg som ønskes intervjuet om effektene av det prosjektet som ble støttet. Din bedrift var også med i en undersøkelse i 2011 og dette er oppfølgingen av denne.
Gjennomføring
Du har muligheten til å besvare spørsmålene i spørreskjema via Internett. Se følgebrevet for ytterligere informa-sjon.
Dersom du ikke har besvart skjemaet på internett eller returnert det per post innen 18. april 2014, vil skjemaet danne grunnlag for et telefonintervju gjennomført av Polarfakta AS. Du vil da bli oppringt av Polarfakta AS i uke 17-18 for nærmere avtale om tidspunkt for telefonintervju. Skjemaet sendes ut på forhånd slik at du kan lese gjennom dette og forberede deg.
For at Innovasjon Norge skal kunne utvikle et best mulig tilbud til kundene, er det viktig at dine vurderinger kommer fram gjennom undersøkelsen.
På forhånd tusen takk for hjelpen!
Tor Borgar Hansen
Prosjektleder
Oxford Research AS
KONTAKTPERSON:
Tor Borgar Hansen, Oxford Research AS
Mobiltelefon: 911 40 758
FØR DU STARTER, VENNLIGST FYLL INN:
Ditt brukernavn (se følgebrevet, 4 siffer): _________
184
1. Du/bedriften fikk i 2010 tilsagn om finansiering fra IN til det omtalte prosjektet. Har du/dere benyttet dere av dette tilsagnet? (Sett kun ett kryss)
1 Ja
2 Nei, men kommer til å benytte det
3 Nei, og kommer ikke til å benytte det (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!)
9 Vet ikke (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!)
2. Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? (Sett kun ett kryss) 1 Gjennomført etter planen
2 Gjennomført, men i senere i forhold til den opprinnelige planen
3 Gjennomført, men i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen
4 Gjennomført, men senere og i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen
5 Prosjektet er ikke gjennomført Dersom avkryssing i alternativ 2, 3, 4 eller 5 gå til spm. 3 og dersom 1 gå til spm. 4
3. Hvis prosjektet ikke er gjennomført eller ikke er gjennomført i henhold til planen, hva er den viktigste årsaken til dette? (Sett kun ett kryss)
1 Redusert etterspørsel
2 Mistet nøkkelpersonell
3 Prosjektet ble dyrere enn planlagt
4 Prosjektet tok for mye tid
5 Manglende finansiering
6 Annet, spesifiser: _________________
4. Er/ble prosjektet fullfinansiert i henhold til prosjektplanen? (Sett kun ett kryss)
1 Ja 2 Nei 9 Vet ikke
5. Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? (Sett kun ett kryss)
1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer; samme omfang og tidsskjema
2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme omfang, men på et senere tidspunkt
3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema
4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i et mer begrenset omfang
5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført
9. Vet ikke
A. Om prosjektet
Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010
185
6. Har prosjektet ført til økt samarbeid med følgende virksomheter? (ett kryss pr. linje)
Ja Nei Vet ikke
1. Universiteter og høyskoler?
2. Forskningsinstitutter?
3. Kunder?
4. Konkurrenter?
5. Leverandører?
6. Konsulenter?
7. Investorer/finansieringsmiljø?
8. Offentlige myndigheter utenom IN?
9. Bransjeorganisasjoner og lignende?
7. I hvilke grad har prosjektet ført til … (ett kryss pr. linje)
I svært
liten
grad
I svært stor grad
Vet ik
ke
1 2 3 4 5 6
1. Økt kompetanse om produktutvikling
2. Økt kompetanse om prosessutvikling
3. Økt kompetanse om markedsutvikling
4. Økt kompetanse om strategi
5. Økt kompetanse om organisasjon og ledelse
6. Økt kompetanse om bruk av avansert teknologi
7. Økt kompetanse om opparbeiding av bedre nettverk
8. Økt kompetanse om internasjonalt samarbeid
9. Økt kompetanse om internasjonale markeder
10. Økt kompetanse om eksport
B. Prosjektets betydning for samarbeid, kompetanse og innovasjon
186
8. Har prosjektet bidratt til … (ett kryss pr. linje)
Ingen
bidrag
Svært store bi-drag
Vet ik
ke
1 2 3 4 5 6
1. Økt fokus på utvikling og innovasjon?
2. Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften?
3. Bedre utnyttelse av kunnskap?
4. Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres?
5. Ansettelse av nye medarbeidere?
6. Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne?
7. Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid?
8. Utvikling av samarbeid/nettverk?
9. I hvilke grad har prosjektet ført til … (ett kryss pr. linje)
I svært
liten
grad
I svært
stor
grad
Vet ik
ke
1 2 3 4 5 6
A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester?
1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 B i denne tabellen
1. Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter?
2. Utvikling av et nytt produkt/vare?
3. Utvikling av en ny tjeneste?
4. Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg?
B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser?
1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 C i denne tabellen
5. Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeids-metoder)?
6. Utvikling av nye produksjonsprosesser?
7. Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av pro-dukter/varer og tjenester?
8. Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndig-heter?
Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010
187
C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring?
1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 D i denne tabellen
9. Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder?
10. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kunde-grupper?
11. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder?
12. Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)?
D.Organisasjonsutvikling?
1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til spørsmål 11
13. Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer?
14. Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften?
15. Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre be-drifter eller offentlige institusjoner?
10. Hvis du har utviklet et ny(tt)… (ett kryss per linje)
Helt ny(tt) – finnes ikke fra før (1)
Ny(tt) på det norske markedet – men kjent på det uten-landske (2)
Ny(tt) i bransjen – men er kjent i andre bransjer (3)
Ny(tt) for virksomhe-ten – men allerede kjent på markedet (4)
Ikke utvik-let slike om-talte (5)
Vet ikke (99)
A. Produkt/vare og/eller tjeneste, er dette…
B. Produksjonstekno-logi/-metoder, er dette…
11. Hvis du har utviklet et ny(tt)…, hvordan har du/vil du beskytte de immaterielle verdiene? (flere kryss per linje mulig)
Søkt patent
Registrert vare-merke
Regi-strert design
Fortrolig-hetsavta-ler
Hem-melig-hold
Opphavs-rett/copy-right
Annet Har ikke beskyt-tet
A. Produkt/vare og/eller tjeneste
B. Produksjonstekno-logi/-metoder
188
12. I hvilken grad har prosjektet ført til følgende for virksom-heten? (ett kryss pr. spørsmål)
Ingen grad
Svært stor grad
Vet ik
ke
1 2 3 4 5 99
A. Økt omsetning
B. Økt eksport
C. Bedret konkurranseevne
D. Bedret lønnsomhet
E. Bedret overlevelsesmulighet
13. Hva var virksomhetens omsetning i 2013? ………(i kroner)
14. I hvilken grad har prosjektet hatt effekt på sysselsettingsutviklingen?
I svært liten grad
1 2 3 4
I svært stor grad
5
Vet ikke/ikke relevant (99)
Dersom avkryssing i alternativ 2 - 5, gå til spørsmål 15, ellers gå til spørsmål 16
15. Hvor mange flere årsverk tror du bedriften hadde 31.12.2013 som følge av det gjennomførte prosjektet?
16. I hvilken grad har prosjektet bidratt til... (ett kryss pr. spørsmål)
1. … at du/din bedrift har blitt mer bevisst
ditt/deres samfunnsansvar?
2. … at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet?
Svært
Svært
liten
stor
grad
grad
Vet ikke/
ikke rele-
vant
1 2 3 4 5 99
C. Prosjektets økonomiske resultater og effekter
D. Andre resultater og effekter
Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010
189
17. Er prosjektets forventede effekter realisert?
1 Ja, effektene er i hovedsak realisert
2 Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå
3 Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer
4 Nei, forventer ikke vesentlige effekter
9 Vet ikke/ikke relevant
18. Hvor mye av den forventede effekten er enda ikke realisert?
1 0 % – 25 %
2 26 % – 50 %
3 51 % – 75 %
4 76 % – 100 %
19. I hvilken grad har du/bedrift i dag nytte av ...?
I svært I svært
liten grad stor grad
1 2 3 4 5 VI/IR
1. Kompetansen prosjektet bidro til å utvikle?
2. De nettverk som ble dannet gjennom prosjektet?
3. Sysselsettingsendringen som prosjektet medførte?
4. De økonomiske endringer prosjektet medførte?
20. Har du/virksomheten fått støtte til dette prosjektet mer enn en gang fra Innovasjon Norge?
1 Nei 2 Ja, antall ganger totalt sett: ______
21. Har du/virksomheten fått rådgivning/veiledning/oppfølgning fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste?
1 Ja 2 Nei, det var ikke nødvendig/ønskelig 3 Nei, ønsket det, men fikk ikke
22. Dersom Ja på forrige spørsmål: Er du/virksomheten tilfreds med omfanget av rådgiv-ning/veiledning/oppfølging som du/dere fikk fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste?
1 Tilfreds 2 Ikke tilfreds
E. Om Innovasjon Norge
190
23. Er det sannsynlig at du/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om tjenester?
Ikke sann-synlig
Svært sann-synlig
Vet ik
ke
1 2 3 4 5 6
24. Hvor mange årsverk (ett årsverk tilsvarer ca. 1850 timer) hadde du/virksomheten pr. 31.12.2013?
1 Skriv ca. antall årsverk: ________ Vet ikke
25. Hva er virksomhetens selskapsform i dag?
1 Enkeltpersonforetak (ENK) 6 Stiftelse
2 Selskap med delt ansvar (DA) 7 Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
3 Ansvarlig selskap (ANS) 8 Har ikke stiftet selskap
4 Samvirkelag/andelslag (BA) 9 Annet (spesifiser):_________ __________
5 Aksjeselskap (AS eller ASA)
26. Er virksomheten en del av et konsern?
1 Ja, morselskap 2 Ja, datterselskap 3 Nei 9 Vet ikke
27. Har virksomheten utenlandske eiere?
1 Ja, heleid av utenlandske eiere 3 Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske
2 Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske 4 Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid
28. I hvilken grad vil du si at bedriften har særegen kompe-tanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje?
Ingen grad
Svært stor grad
Vet ik
ke
1 2 3 4 5 6
F. Bakgrunnsopplysninger
Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010
191
29. I hvilken grad vil du si at bedriften gjennomførte utvik-lingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innova-sjon i perioden 2010-2012?
Ingen grad
Svært stor grad
Vet ik
ke
1 2 3 4 5 6
30. Dersom vi har kontaktet deg ved hjelp av feil eller foreldet kontaktinformasjon, kan du oppdatere denne under
Virksomhetens navn? ______________________________________________
Virksomhetens org.nr? ______________________________________________
Din e-post adresse? ______________________________________________
Din korrekte postadresse? ______________________________________________
Ditt korrekte tlf.nr:? ______________________________________________
Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene!
Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf. 40 00 57 93, www.oxford.no
![(2010) · 2010. 8. 3. · Detailaruanne[30.07.2010 13:07]: Riigikogu liige: Aivar Riisalu, Kululiigid: kõik € € jaanuar (2010) veebruar (2010) märts (2010) aprill (2010) mai](https://img.pdfslide.net/doc/110x75/6106a7003ec91d28267f3cc7/2010-2010-8-3-detailaruanne30072010-1307-riigikogu-liige-aivar-riisalu.jpg)
