AKTUELLE EU-PROSESSER SOM PÅVIRKER NORSK FINANSNÆRING

Seminar i Finansforbundet

29. november 2011

Sverre Dyrhaug, FNO

Fire aktuelle reguleringsområder

Solvens II: Konsolidert forsikringsdirektiv med et helt nytt soliditetsregelverk for forsikringsselskaper

CRD II, III og IV: Konsolidert direktiv for banker/kredittinstitusjoner i stadig endring med nye og strengere soliditetskrav (herunder om det nye regelverket om godtgjørelsesordninger i finansnæringen)

Håndtering av bank- og finanskriser: Pågående arbeid i EU, norske prosesser. Hva skjer med innskuddsgarantien?

Temaer knyttet til forbrukerlovgivningen.

2Nov. 2011/Dyrhaug

Generelle problemstillinger EU endrer lovgivningspraksis på finansområdet:

- Fra minimumsregulering til totalharmonisering- Lovgivning/regulering på flere nivåer, til dels som samtidige prosesser

EUs nye tilsynsstruktur: - De nye europeiske tilsynsmyndighetene og deres rolle- Mulighetene for Norge som EØS-medlem til å delta i prosessene

Konsekvenser for norsk regelverkstruktur (lov, forskrift og tilsynsrundskriv m.v.): - Hvilken modell vil bli valgt i 2012 i forb.m. samleloven om finansforetak?

Noen grunnkrav fra næringen:- Like konkurransevilkår – dvs. like regler i samme tempo- Muligheter for innsyn og medvirkning; legalitetsprinsippet

Noen tilbakevendende temaer:- Hvor går grensen mellom hjemlandets og vertslandets reguleringsmyndighet? - Hvilket handlingsrom for nasjonale særløsninger? Eller nordiske løsninger?

3Nov. 2011/Dyrhaug

Norske kilder til belysning av EU-prosessene og hvordan de følges opp i Norge

Banklovkommisjonens utredning: ”Ny finanslovgivning” (NOU 2011: 8, bind A og B)

Finanstilsynets notat om Solvens II Finanstilsynets notat om CRD IV Finanskriseutvalgets utredning:

”Bedre rustet mot finanskriser” (NOU 2011:1) Nasjonalbudsjettet 2012:

om finansiell stabilitet og oppfølgningen av Finanskriseutvalget Europautredningens rapport 17:

”EØS-avtalens betydning for det norske finansmarkedet 2004-2011” Fra FNO:

Kvartalvis oppdatering gjennom ”Finansrett”

4Nov. 2011/Dyrhaug

EU-reguleringer på finansområdet: den sentrale institusjonslovgivningen

Verdipapirhandel Bank/kredittinstitusjon Forsikring/pensjon

CRD

MiFID2006

MiFID review(MiFID II)Pågår 2011

Konsolidert kredittinstitusjonsdirektiv 2006-2010 (CRD – CRD II – CRD III)

På vei mot et helt nytt regime, CRD IV:Forslag juli 2011 fra EU-kommisjonen

En rad med direktiver om skadeforsikring

+Konsolidert livsforsikringsdirektiv 2002

Et konsolidert forsikringsdirektiv, Solvens II vedtatt 2009, prosessen løper pr 2011

5Nov. 2011/Dyrhaug

EUs nye lovgivningsstruktur på finansområdet

  Fra minimumsregulering til totalharmonisering:

Et uttalt ønske å skape ”a single rulebook” for europeisk finans.

På finansområdet benyttes stadig mer regulering på tre nivåer:

1. overordnede regler: rammedirektiv som vedtas av Parlamentet og Rådet

2. utfyllende regler:forordning som vedtas av EU-kommisjonen

3. supplerende retningslinjer :fra vedkommende tilsynsmyndighet (EBA, EIOPA, ESMA)

6Nov. 2011/Dyrhaug

Forordninger – en utfordring

Forordninger kjennetegnes ved at de, i motsetning til direktiver, har direkte rettsvirkninger i EU-landene. Det betyr at de ”gjelder som de er”, og ikke skal inkorporeres ved nasjonalt vedtak.

For Norge som EØS-land vil det derimot være nødvendig med et gjennomføringsvedtak, normalt i form av en såkalt ”henvisning” inntatt i lov eller forskrift.

For øvrig skal forordninger (liksom direktiver) oversettes til norsk og publiseres i EØS-tillegget.

I praksis fungerer dette dårlig, fordi det norske oversettelsesarbeidet er sentralisert til Utenriksdepartementet, som ofte ligger kraftig på etterskudd.

Dette skaper problemer for Finanstilsynet, som skal informere om nytt regelverk gjennom rundskriv til tilsynsenhetene.

Hvordan ivareta brukernes interesser, sett i fht. tilgjengelighet og språk? Spørsmålet har både en legalitetsmessig og en konkurransemessig side.

7Nov. 2011/Dyrhaug

Forordninger - finansnæringens holdninger: 

Grunnleggende krav at det skal foreligge en norsk tekst før reglene settes i kraft, og at norske myndigheter gjør denne teksten og gjennomføringshenvisningen kjent på hensiktsmessig måte.

Norske foretak bør ha tilgang til en autorisert norsk tekst like raskt som svenske og danske foretak har til sine respektive tekster.

EU-landenes interesser ivaretas gjennom spesifikke prosedyrer. Forordninger skal, som direktiver, parallelloversettes på alle offisielle EU-språk før de offentliggjøres i EU-Tidende. Dette sikrer homogenitet og markerer når forordningen settes i kraft.

De norske prosedyrene bør vurderes nøye, også med sikte på UDs rolle. Hvis ikke risikerer man å få i praksis et forskriftsverk på vekslende engelsk og dansk.

 8Nov. 2011/Dyrhaug

Ad Norges muligheter for innflytelse på regelverksprosessene i EU

Europautredningen nr. 17 (s. 32):

”Det fremgår av ovennevnte at Norge har relativt gode formelle muligheter til påvirkning, men at dette potensialet for påvirkning neppe tappes fullt ut. En mulig årsak til dette er at norske myndigheter i liten grad involverer markedsaktører og bransjeforeninger i det løpende arbeidet knyttet til EUs regelverksarbeid. Her er nok andre land mer aktive, for eksempel Sverige. Fordelen med en slik involvering sett fra bransjens side, er muligheten til å identifisere områder hvor man har aktive interesser (som myndighetene ikke har forutsetninger for å identifisere på egen hånd). Fra myndighetenes side vil man kunne stille bedre forberedt i ulike EU-fora, samtidig som man får ”ansvarliggjort” bransjen i forhold til sluttresultatet.”

9Nov. 2011/Dyrhaug

Ny EU tilsynsstruktur

EBA: European Banking Authority

(London)

EIOPA: European Insurance and

Occupational Pensions Authority (Frankfurt)

ESMA: European Securities and Markets

Authority (Paris)(tidligere: CEBS) (tidligere CEIOPS) (tidligere CESR)

De tre ESA’ene inngår i det samlede tilsynssystemet: ESFS: European System of Financial Supervisors.

I tillegg kommer et særskilt europeisk systemrisikoråd: ESRB: European Systemic Risc Board

10Nov. 2011/Dyrhaug

- Ad ny EU tilsynsstruktur

Hva med Norges rolle?

Norge ved Finanstilsynet har fortsatt observatørplass i de tre ESA’ene, slik de tidligere hadde det i tilsynskomiteene.

Dette er svært viktig og positivt for næringen i Norge. Likevel noen begrensninger: Ikke møterett i ”enkeltsaker”?

Liten betydning i praksis? Uansett et minus at Norge ikke er innvilget plass i systemrisikorådet

(ESRB).

11Nov. 2011/Dyrhaug

Solvens II – et nytt totalregelverk for forsikring

(Noen innledende lesertips)

Merk at betegnelsen Solvens II (Solvency II) benyttes på to ulike måter:- dels om hele det nye felleslovregimet for forsikring (liv, skade, gjenforsikring),- dels bare på de deler av regelverket som gjelder soliditets-/kapitalkravene.

I drøftelsene om Solvens II brukes det ofte en ny terminologi hentet fra banksiden (Basel-reglene) hvor hele tenkningen bak regelverket tuftes på ”tre pillarer”.

12Nov. 2011/Dyrhaug

Solvens II (forts.)

Direktiv om forsikringsvirksomhet ble vedtatt november 2009 (2009/138/EF): Solvens II-direktivet.

Direktivet er et rammedirektiv (nivå 1). Sammen med alle utfyllende regler og retningslinjer på nivå 2 og 3 forventes det å tre i kraft 1. januar 2013.

Til sammen vil disse reglene (”Solvens II-regimet”) avløse det meste av eksisterende EU-regler på forsikringsområdet:- någjeldende livsforsikringsdirektivet av 2002 og - en hel rad av direktiver på skadeforsikringsområdet.

13Nov. 2011/Dyrhaug

Solvens II (forts.)

- Hva gjøres i Norge:

Forslag til gjennomføring av rammedirektivet i norsk lov foreligger både fra Banklovkommisjonen og Finanstilsynet, med ulike lovtekniske løsninger.

Banklovkommisjonens forslag (samlelov om finansforetak) var på høring sommeren 2011.

Finanstilsynets forslag ble sendt på høring fra Finansdepartementet 24.10.11 med høringsfrist 06.01.12.

14Nov. 2011/Dyrhaug

Solvens II (forts.)

Størst næringspolitisk interesse knytter seg til hva som skjer med de utfyllende, mer detaljerte soliditetskravene: Fremdeles pågår arbeidet i EU med reglene på: nivå 2 (sannsynligvis som en Kommisjonsforordning) og nivå 3 (retningslinjer mv. som utvikles i EIOPA).

FNO deltar aktivt i disse prosessene gjennom det europeiske forsikringsforbundet, CEA. Sentrale medarbeidere i FNO: Martin Carlén (liv) og Kari Mørk (skade).

Livselskapene frykter at en gjennomføring av nye soliditetskrav, samtidig med et fortsatt lavrentescenario, vil skape store utfordringer for livsforsikringsselskapenes lønnsomhet, særlig i forbindelse med selskapenes pensonsforpliktelser med garantert rente.

Se Finanstilsynets rapport ”Finansielle utviklingstrekk, sept .2011 Visse sider av problemstillingen (reglene for fripoliser) behandles for

tiden i Banklovkommisjonen.

15Nov. 2011/Dyrhaug

Solvens II (forts.)

Solvens II-direktivet inneholder for øvrig en bred regulering av forsikringsselskapenes virksomhet, som går ut over selve soliditetskravene.

Dette gjelder bl.a. reglene om konsesjon for å drive forsikring, kontrollen av selskapenes eiere, inndelingen i forsikringsklasser, krav til selskapenes organisering, styring og kontroll, konsernspørsmål, offentlig tilsyn, forholdet mellom hjemlands og vertslands myndigheter, m.v.

Disse spørsmål er gjennomgått av Banklovkommisjonen, og ligger til grunn for samleloven om finansforetak.

Teksten til rammedirektivet er inntatt i Banklovkommisjonens utredning (NOU 2011:8 bind A, s. 352-479).

16Nov. 2011/Dyrhaug

CRD-regimet:Forslag til CRD IV – som vil erstatte någjeldende CRD, CRD II og CRD III

(Noen innledende lesertips)

Merk at betegnelsen ”CRD” eller ”Capital Requirements Directive” brukes på to litt ulike måter: Dels som navn på hele den samlede lovgivningen som er inntatt i det konsoliderte direktiv for banker (kredittinstitusjoner), dels bare på de deler av regelverket som gjelder soliditets-/kapitalkravene.

I den siste, snevre betydningen gjelder ”CRD” også for verdipapirforetak, idet de er underlagt samme soliditetsregelverk.

Antallet CRD’er er foreløpig oppe i ”CRD IV”. De nevnes ofte i samme åndedrett som de bakenforliggende anbefalinger fra Basel-komiteen (globalt nivå) som nå er oppe i ”Basel III”.

17Nov. 2011/Dyrhaug

CRD-regimet

(enda noen lesertips)

I drøftelsene om soliditetsreglene brukes alltid en terminologi (hentet fra Basel-anbefalingene) hvor regelverket tuftes på ”tre pillarer”:

Første pillar omhandler beregningen av minstekravene til bankens ansvarlige kapital,

Andre pillar omhandler bankens vurdering av egen risiko, samt tilsynsmyndighetens supllerende vurderinger og deres kompetanse til å pålegge kapitalkrav ut over det som følger av minstekravene,

Tredje pillar omfatter regler om informasjon som institusjonen skal gjøre offentlig tilgjengelig.

18Nov. 2011/Dyrhaug

Gjeldende CRD:

Gjeldende kredittinstitusjonsdirektiv (CRD) ble vedtatt i 2006 (2006/48/EF). Implementert i Norge i 2007.

CRD har etter det (siden 2007) vært skjerpet i to runder som følge av finanskrisen: ”CRD II” og ”CRD III”.

Dette har gitt skjerpede krav bl.a. om: - kvaliteten på den ansvarlige kapital,- kravene til likviditetsstyring, - grensene for store engasjementer,- strammere rammer for verdipapirisering av utlånsporteføljer mv. - et helt nytt regelsett om godtgjørelsesordninger i finansnæringen

Betydningen av (tilsynelatende) detaljer i dette regelverket illustreres av utviklingen den siste tiden vedr. Eksportfinans.

Direktivteksten slik den lyder etter CRD II og III, er inntatt i Banklovkommisjonens utredning (NOU 2011:8 bind A, s. 277-352).

19Nov. 2011/Dyrhaug

Ad gjeldende CRD:

Nytt regelverk om godtgjørelsesordninger:

EU-reglene:- Generelle krav inntatt i CRD III (endelig vedtatt juli 2010)- Detaljerte krav i Guidelines fra EBA (CEBS), publisert 10.12.10 - Krav til implementering i alle land pr. 1. januar 2011

De norske reglene:- Nye lovbestemmelser vedtatt ved endringslov 17.06.2010- Forslag til utfyllende forskrifter sendt på høring samtidig (juni 2010)- Forskrifter vedtatt av Finansdepartementet 01.12.10- Både lov- og forskriftstekst justert 17. desember- Lov og forskrifter satt i kraft fra årsskiftet- Finanstilsynets rundskriv (tilpasset CEBS) på plass 21.02.11

20Nov. 2011/Dyrhaug

Ad gjeldende CRD:

Nytt regelverk om godtgjørelsesordninger (forts.)1. Alle kategorier av finansinstitusjoner omfattet, i tillegg til

verdipapirforetak + forvaltningsselskap for verdipapirfond.

2. Ordensreglene:Skal utarbeides godtgjørelsesordning som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte i selskapet og datterselskaper mv.Skal utpeke hvilke som inngår i de særlige grupper: ledende ansatte, risikotakere, kontrollører.Retningslinjer og rammer skal behandles av styret etter forberedelse i godtgjørelsesutvalget. Plikt til offentliggjøring.

3. Materielle regler – rettet mot de særlige gruppene av ansatte mv.Sammensetning av fast og variabel godtgjørelse skal være balansert. Den faste del tilstrekkelig stor. For ledergruppen i banker skal minst halvparten av den samlede godtgjørelsen være fast.Innretning av den variable delen, vurderingskriterier, utbetaling som aksjer mv.

21Nov. 2011/Dyrhaug

Forslaget til et helt nytt CRD-regime: CRD IV

EU-kommisjonen fremmet i sommer utkast til CRD IV. Forslaget omfatter:- et rammedirektiv (154 artikler) - en forordning (488 artikler)

Både direktivet og forordningen inneholder en rekke hjemler for utfyllende tekniske standarder. Disse skal utarbeides av banktilsynsmyndigheten, EBA, og vedtas av Kommisjonen som forordninger (”Kommisjonsforskrifter”).

I tillegg skal det gis utfyllende retningslinjer på en del områder fra banktilsynsmyndigheten, EBA. Disse vil ikke være rettslig bindende, men de nasjonale tilsynsmyndigheter forutsettes ”moralsk forpliktet” til å følge dem.

Det samlede CRD IV-regimet forutsettes å tre i kraft 1. januar 2013 (dvs. samtidig med Solvens II). (Varslet mulig utsettelse med ett år.)

22Nov. 2011/Dyrhaug

Forslaget til CRD IV (forts.)

Forslag til implementering av CRD IV i norsk rett foreligger fra Finanstilsynet. Finanstilsynets forslag ble sendt på høring fra Finansdepartementet 24.10.11 med høringsfrist 06.01.12.

I Finanstilsynets forslag understrekes det at CRD IV er et totalharmoniseringsregelverk (særlig fordi de mest substansielle reglene legges i forordninger) og derfor gir begrensede nasjonale valgmuligheter.

23Nov. 2011/Dyrhaug

Forslaget til CRD IV (forts.)

Finansdepartementets holdning (Nasjonalbudsjettet 2012):

Påpeker at det er et visst nasjonalt handlingsrom på to punkter:

•raskere innføring av CRD IV (for eksempel umiddelbar innføring).

•høyere risikovekter for lån med pant i bolig- og næringseiendom ….

Bør dette handlingsrommet benyttes?

”Norske myndigheter vil fortsatt legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet for å ha et regelverk som bidrar til solide banker. Det kan være aktuelt å vurdere nordisk samarbeid om felles raskere innføring av (EU-reglene) enn det opptrappingsplanene angir, for eksempel strengere kapitalkrav og motsyklisk kapitalbuffer. …….. ”

24Nov. 2011/Dyrhaug

Finansdepartementets holdning (forts.):

”……Departementet deler Finanskriseutvalgets oppfatning om at Norden på mange måter er et velegnet område for reguleringssamarbeid, bl.a. fordi de nordiske landene på en del felter utgjør et marked med en nokså felles tilbudsside. Et styrket samarbeid om utnyttelse av nasjonal handlefrihet innenfor en nordisk ramme kan etter departementets syn være hensiktsmessig, fordi reguleringen da kan bli mer virkningsfull, fordi det kan redusere eventuelle konkurranseulemper som følge av nasjonale regler, og fordi fellesnordiske regler som går ut over EUs minstekrav kan bidra til å styrke soliditeten også hos filialer av utenlandske finansinstitusjoner i Norge.”

 

25Nov. 2011/Dyrhaug

Forslaget til CRD IV (forts.)

Høringer om CRD IV skjer parallelt i alle EU/EØS-land. Det er høy aktivitet i bransjeorganisasjonene i Brussel. De nordiske bransje-organisasjonene samarbeider for å koordinere sine synspunkter.

I Norge melder det seg noen spesialspørsmål i forhold til sparebankenes egenkapitalbevis, og likeså om krav til konsolidering innenfor samarbeidende grupper av sparebanker.

Den største næringspolitiske interessen knytter seg til hva som skjer når de detaljerte soliditetskravene blir presentert fra Brussel. Fremdeles pågår arbeidet i EU med reglene på nivå 2 (kommisjons-forordninger) og nivå 3 (retningslinjer som utvikles i EBA).

I Norge nedsettes en referansegruppe CRD IV med deltakelse både fra myndigheter og næringen.

Sentrale medarbeidere i FNO på CRD IV-temaer: Mette Blomberg Wæringsaasen, Per Erik Stokstad og Erik Johansen.

26Nov. 2011/Dyrhaug

Håndtering av bank- og finanskriser

Pågående EU-prosesser pr. i dag i (minst) to etapper:

Avslutning av arbeidet med å reformere Innskuddsgarantidirektivet.

Under arbeid: Et helt nytt direktiv om krisehåndtering.

27Nov. 2011/Dyrhaug

- Ad reform av innskuddsgarantiregelverket

De norske reglene om innskuddsgaranti (Banksikringsloven av 1996) er tilpasset gjeldende EU-direktiv om innskuddsgaranti fra 1994.

EU-kommisjonen fremla sommeren 2010 forslag til et helt nytt innskuddsgarantidirektiv basert på en vesentlig større grad av samordning.

Særlig viktig er det at de nye reglene vil stille krav til finansieringen av de nasjonale ordningene. Noen land har tidligere ikke hatt forhåndsinnbetalte fond. De har derfor vært avhengige av å kreve inn midler fra bankene når en dekningssituasjon inntrer.

Det har vært sterk uenighet om kravene til fondenes størrelse og de årlige avgifter som skal innkreves fra bankene.

28Nov. 2011/Dyrhaug

- Ad reform av innskuddsgarantiregelverket (forts.)

Behandlingen av direktivet er i sluttfasen i Parlamentet og Rådet, og endelig vedtakelse antas nær forestående. Tidspunktet for å innføre nye og kostbare reformer er imidlertid det verste for mange land.

Fra norsk side har størst interesse vært knyttet til taket for innskuddsgaranti på 100.000 euro, som ligger lavere enn den norske garantien på 2 mill NOK.

Den norske regjering har med støtte av næringen argumentert sterkt for at Norge skal kunne videreføre sin eksisterende ordning.

Hvis EU ikke imøtekommer dette, vil det fremtvinge spørsmål om eventuelle tiltak fra norsk side.

Sentrale i FNO: Einar Kleppe. Erik Johansen, Jan Digranes.

29Nov. 2011/Dyrhaug

- Ad arbeidet med krisehåndteringsregler

(Bakgrunn 1)

Under siste finanskrise 2007-2009 iverksatte de enkelte EU-land en rekke ad hoc støttetiltak overfor egne banker (samt egen realøkonomi).

EU klarte først i etterkant å samle seg om en koordinering – i form av kommisjonsmeddelelser om rammene for lovlig statsstøtte.

Også de norske tiltakene (Bytteordningen 2008, opprettelsen av Statens Finansfond 2009) ble utformet under hensyn til disse kommisjonsmeddelelsene.

Bred enighet om behovet for et sterkere fundamentert EU-regelverk om krisehåndteringer.

Arbeidet i EU må sees i sammenheng med et parallelt arbeid i Financial Stability Board (FSB) som skjer i regi av G 20-landene.

 

30Nov. 2011/Dyrhaug

- Ad arbeidet med krisehåndteringsregler

(Bakgrunn 2)

EU-kommisjonen gjennomførte våren 2011 den siste av flere høringer om et direktiv om håndteringen av finanskriser (Crisis Managment Directive). Det er varslet et direktivforslag tidlig i 2012.

For Norges del vil dette måtte ses sammen med Banksikringslovens kap. 3 og 4, om prosedyrene som skal følges når en kreditt-institusjon kommer i betalings- og soliditetsvansker og eventuelt må settes under offentlig administrasjon.

Frem til nå har spørsmål som dette i liten grad vært harmonisert fra EU. I noen land følges ordinær konkurslovgivning også for banker. Det er bred enighet om behovet for å endre dette, slik at alle land har dedikerte myndighetsorganer for håndtering av kriser i finansnæringen.

31Nov. 2011/Dyrhaug

- Ad arbeidet med krisehåndteringsregler

Forslaget til EU-direktiv vil ventelig inneholde:

1. Krav til nasjonale forebyggende tiltak, inkludert skjerpet tilsyn,

2. at alle kredittinstitusjoner skal lage plan for restrukturering og avvikling i tilfelle en kriseutvikling (”recovery plan”, ”living will”) og at disse skal gjennomgås av myndighetene,

3. at det finnes myndighetshjemler for å gripe inn tidlig i kriseutviklingen (”early intervention”) med nødvendige hjemler og verktøy for å omorganisere, dele opp og avvikle institusjoner,

4. At myndighetene har hjemler for å pålegge eiere og kreditorer å ta økonomisk ansvar (regler om tvungen kapitalnedskrivning m.v.),

5. Krav til finansieringen av de nasjonale støttetiltakene; - opprettelse av nasjonale resolution funds - som kommer i tillegg til innskuddsgarantiordningene.

32Nov. 2011/Dyrhaug

Temaer knyttet til forbrukerlovgivningen

EU ønsker ”tversgående regulering” av spareprodukter

EU-regler skal sikre tilgang til basis banktjenester for alle

EU-regler om pantelån til boligformål (Mortgage credit directive)

33Nov. 2011/Dyrhaug

”Tversgående regulering” av spareprodukter

Målsetning: Felles krav til markedsføring og salg av alle former for spareprodukter som innbefatter investeringsrisiko (”pakkede produkter”) - uansett om de selges som bankprodukter, fondsprodukter eller livsforsikringsprodukter, mv.

Formålet er å styrke forbrukernes interesser samtidig som man sikrer produktuavhengige regler for å unngå arbitrasjeproblemer. - krav til markedsføringen og rådgivningen- krav til kundeinformasjonen- grenser for lovlige belønningssystemer

Som fellesbetegnelse på prosessen benyttes ”PRIPs”: ”Packaged Retail Investment products”.

Et direktivforslag er ventet i løpet av 2011. Usikkert om det blir ett tversgående PRIPs-direktiv for alle typer av

tjenester eller innarbeides i de eksisterende sektorbaserte direktivene: MiFID, forsikringsformidlingsdirektivet, osv.

34Nov. 2011/Dyrhaug

Tilgang til basis banktjenester

EU-kommisjonen vedtok 18.07.11 en anbefaling (recommendation) til medlemsstatene om forbrukernes rett til det man kaller ”basis kontohold og betalingstjenester”.

Vedtakelsen skjer etter uavsluttede drøftelser med den europeiske banknæringen om en ”frivillig” bransjeregulering.

Formålet er at alle forbrukere (som er ”legally resident”) skal ha tilgang til basis banktjenester på vanlige vilkår og til ”rimelig pris”.

Dette skal gjelde vanlig brukskonto og bankkort uten kredittelement. EU-kommisjonen forutsetter at disse prinsippene blir etterlevd av

alle banker senest innen 6 måneder. Det varsles en evaluering av etterlevelsen innen ett år – med sikte

på vurdering av et eventuelt initiativ til lovgivning. Inntil videre finnes en ”ventil” for motvillige land: Kan oppfylle bare

med ”at least one payment provider”. Betydning for Norge vurderes. Ansvarlig i FNO: Elisabeth Auren.

35Nov. 2011/Dyrhaug

Ny regulering av pantelån til boligformål

I EU er denne type av forbrukerlån ikke omfattet av de vanlige forbrukerkredittreglene. Men nå ønskes også disse inkludert – hvilket i seg selv er helt uproblematisk for Norge, der slike lån er omfattet på de vanlige reglene i Finansavtaleloven kap. 3.

Forslag til et ”Mortgage Credit Directive” ble fremlagt av EU-kommisjonen 31.03.11.

Mest interessant for Norge er det at det nye direktivet kan komme til å gå lenger enn norske regler på noen punkter.

Mens norsk rett nøyer seg med å pålegge bankene frarådningsplikt, vil EU-direktivet pålegge bankene å nekte kreditt til kunder som mangler økonomisk evne til å betjene det.

Flere hjemler for utfyllende regulering fra EU-kommisjonen. Dette representerer noe nytt på forbrukerområdet.

36Nov. 2011/Dyrhaug