Evaluering av norskopplæring av somaliske kvinner i 2010

7/30/2019 Evaluering av norskopplring av somaliske kvinner i 2010

1/29

1

Evaluering av norskopplringen av somaliske kvinner5. 1 - 1.3. 2010 i Bydel Alna.

Bydel Alna fikk i 2010 midler til et pilotprosjekt med 14 somaliske kvinner. De hadde ulik botid i Norge fra 15 r til knapt ett r med en gjennomsnittelig botid p 9 r og 2 mneder. Noen hadde gtt p norskkurs tidligere, mens andre med kort botid hadde ingen eller litekunnskaper i norsk. Felles for de fleste var at de ikke kunne snakke norsk dagligtale og var avhengig av tolk i mange situasjoner. Kvinnene ble testet fr oppstart og kravet var at dekunne lese. Dette kurset var ikke for analfabeter. Kvinnene hadde liten skolebakgrunn med etgjennomsnitt p 4 r. Kurset skulle bruke lringsmetoden suggestopedi. Resultatene lot ikkevente p seg og etter fem uker snakket alle kvinnene norsk med en uttale som gjorde det lett skjnne hva de sa. Det ble gjennomfrt en evalueringssamtale med kvinnene en uke etter atkurset p 2 mneder var avsluttet. 11 av 14 deltakere gjennomfrte evalueringssamtalen medtolk. 2 hadde fdselspermisjon og en var sykemeldt.

1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset fr du startet?

Vi ser at flertallet av deltakerne ikke hadde noen forventninger til norskkurset. Dette bygger trolig p tidligere erfaringer. Det var bare tre som forventet lre norsk. Vi ser ogs at to var overrasket over at det bare var somaliske damer. Dette hadde sammenheng med at vi nsket prve norskkurs for bare en sprkgruppe. Det har alttid vrt hevdet at det gir bedre resultater nr det er hetrogene sprkgrupper.Vi mener at dette egentlig ikke er empirisk begrunnet. Vitror at hvilken metodikk som benyttes har strre beydning enn heterogene versus homogenegrupper i forhold til etnisk bakgrunn.

2. Hva synes du om informasjonen du fikk fr du startet p kurset?

54,55%18,18%

27,27%6 hadde ingen forventinger til norskkurset

2 var overrasket over at det bare var somaliskedamer p kurs

3 forventet lre norsk

54,55%27,27%

9,09%9,09%

6 skjnte informasjonen bra eller veldig bra

3 var ikke tilstede p informasjonsmte

1 sa at det var ikke realistisk for meg

1 var fornyd med metoden som skulle brukes


2/29

2

Fr kurset startet ble det informert om innholdet i metoden som skulle brukes. Deltakerne fikk informajonen p eget sprk med tolk . Det var viktig bruke litt tid p informasjonen slik atde skulle forst hva dette kurset ville vre til forskjell fra tidligere kurs de hadde deltatt p.Deltakerne var veldig positive til prve noe nytt. De understreket at dette var siste sjanse.Hvis dette ikke lyktes, ville de ikke p flere norskkurs.

Tre deltakere var ikke tilstede p informasjonsmte.Det er vanskelig si hvilken betydningdette hadde. Det var bare en person som uttrykte at hun var fornyd med metoden som skulle brukes. Det er vanskelig tolke dette. Det kan vise hvor vanskelig det kan vre giinformasjon om noe nytt som deltakerne ikke kjenner til. De har ingen referanseframmer somgjr at de er mottakelige for den nye informasjonen. De kunne bare uttrykke at informasjonenvar bra.

3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?

Fr undervinsingen startet ble alle deltakerne testet. Testene er utarbeidet i flge densuggestopediske teorien. Testene brukes bde ved oppstart og ved avslutting for mlelreingsutbytte til deltakerne.

1. En liste med ord som gjentas etter lreren. Mlet er hre hvordan deltakerne behersket uttalen p norsk.

2. 21 sprsml som besvares muntlig. Mlet er se om de kan svare p sprsmlene.3. En tekst som leses p morsmlet.Mlet er se om de kan lese eget sprk 4. Lese norske ord p to- fire bokstaver for teste lesferdigheten p norsk.

Det er mange tester p markedet, men det er ikke s mange tester som mler det som har skjedd av innlring i undervisningsperioden. Det er viktig f bedre ml p omundervisningen gir resultater.

54,55%

45,45% 6 svarte at de var vanskelige

5 svarte at de var bra eller veldig bra


3/29

3

4. Hvordan likte du presentasjonsrunden via sitater om lring? Hvorfor?

Kurset startet med at alle gikk i ring rundt sitater som l p en duk p gulvet sammenmed blomster og annen dekorasjon. Sitatene var skrevet p somalisk. Det var ulikeutsagn om lring og kunnskap.

Alle kunne velge ett eller to sitater, og de skulle etterp fortelle hvorfor de valgte sine sitater.Opplegget gr ut p at deltakerne m reflektere litt omkring lring og hva de opplever somviktig i lringssituasjoner. Dette ga en god stemning i gruppa som helhet, ogtilbakemeldingene viser ogs at dette ble opplevd positivt av deltakerne. Denne velsen viser itillegg at kvinner med liten skolebakgrunn har mange tanker omkring lring.De blir bare salt for sjelden spurt om dette. Deres vurderinger blir ofte ikke lyttet til. Det er andre somavgjr hva som er bra for kvinnene!

63,64%

9,09%

9,09%

9,09% 9,09% 7 svarte veldig bra eller likte det veldig godt

1 det var viktig for meg for det var skrevet psomalisk1 husker ikke for det var lenge siden

1 var ikke der

1 ubesvart


4/29

4

Metodens 4 delelementer

Introduksjon:

5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel?

I suggestopedi har vi en introduksjon foran oppstart av hvert nytt kapittel. I den frsteintroduskjonen mter deltakerne lreren i en annen rolle enn lrer. Lreren velger seg en nyidentitet, et nytt yrke og en fantasifamilie. Lreren har med bilder av sin familie og littmorsomme virkemidler som ofte skaper latter. P dette kurset var vi to lrere som hadde hver vre roller og historier. Det ble enda mer interessant for deltakerne. Den ene var filmregissr fra Troms med 10 barn. Den andre jobbet i Tyen botaniske hage. Dette skal ikke vre noeteaterforestilling, men deltakerne skal komme i et annet modus enn at det skal vre fokus p

lring!Dr. Lozanov sier at det viktige her er f deltakerne i en god og positiv stemning fr mansetter igang innlringen av nytt stoff. Han understeker at det er viktig for lreren to playdelicate. Overdrivelser vil virke mot sin hensikt. Det blir ofte mye latter av denne sekvensen.Deltakerne velger ogs nye identiteter og lager en fantasifamilie. Det er lettere snakke nr man bruker fantasien. En av hensiktene med introduksjonen er at lreren skal bruke s mangeord og uttrykk fra det kapittelet som deltakerne skal begynne p som mulig. Det gjr at ordenevirker kjente nr de mter ordene i tekstene. Det reduserer deltakernes flelser at den nyeteksten er vanskelig. De har jo hrt ordene fr!

Alle deltakerne likte alle introduksjonene. Dette kan tyde p at humor og latter oppleves somnoe positivt i innlringen. Deltakerne slapper mere av og er mer mottakelige for nyekunnskaper.Introduksjonene handler om vise andre sider av undervisningen enn alvorlig ogteoretisk forstelse. Vi skal ha med det hele mennesket i innlringen. Flelser som glede oghumor er ogs en del av grunnlaget for lring og kan gjre at lringen oppfattes som letterefor mange. Det var bred enighet blant alle kvinnene om at dette var et godt virkemiddel iinnlringen. De skjnte veldig raskt hensikten med introduksjonen og s alltid fram til dennr vi skulle starte et nytt kapittel. Alle var oppttatt av at ingen mtte vre borte den dagen viskulle starte p et nytt kapttel og ha introduksjon.

100,00%

11 svarte veldig bra, morsomt, fantasi, likte detgodt


5/29

5

Konsertlesingene:

6. Hva synes du om aktiv konsertlesing som ble parallell oversatt til egetsprk. Begrunn svaret ditt.

Aktiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedi. Det er en gjennomlesing avkapittelet sammen med musikk fra wienerklassisismen. Denne gjennomlesingen skjer etter introduksjonen, og det er ndvendig at det skjer p samme dag. Det er frste gang deltakerne blir presentert for den nye teksten som er formet som dilaoger. Mozarts musikk brukes tildette. Teksten ble parallelloversatt til somali. P de to frste kapitlene brukte vi tolk som parallell oversatte muntlig da vi hadde noen svake lesere p somalisk. Det ble lest sakte og detgikk veldig bra. P de siste kapitlene brukte vi den skriftlige somaliske teksten som var oversatt prallelt med den norske teksten. Alle deltakerne syntes dette var et viktig didaktisk grep og lettet innlringen. Hensikten med konsertlesingen er at deltakerne skal forstinnholdet av historien. Kvinnene var alle tydelige p at det var viktig for lre raskere norsk at de forstod innholdet i historien. De trengte heller ikke lete etter ordene i en ordbok. Desparte tid ved finne ut av hva de norske ordene betydde umiddelbart. Dette var ett avsuksessgrepene i opplringen.

7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing hvor dere lukket heftetog bare hrte p lreren som leste i vanlig tempo? Begrunn svaret.

Passiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedien der lreren leser teksten for annen gang i normalt lesetempo til barokkmusikk. Hensikten her er hre sprkets rytme ogmelodi. Deltakerne skal bare lytte. Mange klarer oppfatte enkelte ord, men det er spesielt engod metode for bevisstgjre p intonasjonen, uttale og setningsprosodi. Det er interessant at

alle sier at det er veldig bra lytte og at det er lettere huske nr teksten kommer igjen pdenne mten.

100,00%

11 sa at det var veldig bra og lettere lrenorsk nr teksten var oversatt til somali

100,00%

11 svarte at det var veldig bra lytte til tekstenog det var lettere huske


6/29

6

8. Hva synes du om lengden p konsertlesingene? Var de forlange/passe/for korte?

En konsertlesing av en tekst varer rundt en time.Det kan noen ganger fles lenge for lreren,men det viser seg at delakerne ikke opplever at dette er lenge.Vi ser at bare en av deltakernekommenterte at den var litt lang. Det store flertallet understreket at den ikke ble opplevdlang. Dette kan ha sammenheng med at de syntes det var interessant. Tiden oppleves ikke langnr noe er interessant.

90,91%

9,09%

10 av 11 svarte at teksten var passe lang

1 svarte litt lang


7/29

7

Aktivering:

9. Hvordan synes du det var gjenta dialogteksten i kor med ulikebevegelser og ulikt stemmevolum.

Aktivering kalles den delen av suggestopedisk metode der deltakerne skal bearbeide stoffet.De jobber med spill, konkurranser, lpende diktater, fortellinger, sanger, rollespill, osv. Alleaktivitetene brukes i den hensikt ve inn sprkets grammatikk og uttale .Det er engasjerende og alle deltakerene blir aktivisert. Det varieres fortlpende i aktiviteter ogvelser.

En av de frste aktivitetene man gjr er en gjennomlesing av teksten i kor. Dennegjennomlesingen skjer sammen med lreren som leser frst, og deltakerne gjentar etter lreren. Her er det viktig at lreren varierer lesemtene enten sammen med bevegelser eller ved senke eller heve stemmen p ulike mter. Det kan ogs brukes rapp i korte sekvenser eller ekkolesing, men det viktige er variasjonen. Korlesing er en god metode for ve puttalen. Mange er redde for lese alene nr de lrer et fremmedsprk. Korlesning skaper trygghet og selvtilitt for deltakerne. Om de leser noe feil, vil det ikke bli oppfattet s lett. Defr hre den riktige uttalene hele tiden i en korlesing.

10. Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret..

Vi ser at alle kvinnene likte veldig godt historien i dialogtekstene. En suggestopedisk tekster en sammenhengende tekst som er delt opp i ulike dialoger. Vi flger historien ogmenneskene fra kapittel til kapittel. Det er en litt spennende historie som interesserer

100,00%

11 svarte veldig bra og likte det godt

100,00%

11 likte veldig godt historien i dialogtekstene.


8/29

8

deltakerne. Nr tekstene er interessante, vil deltakerne gjerne videre i arbeidet for f vitehva som hender med personene. Dr. Lozanov har sagt at tekstene skal vre sinteressante at du gjerne vil lese dem en lrdag kveld! En suggestopedisk tekst skalinkludere hele mennesket og aktivere alle sansene. Den er omfattende, ordrik og innehar viktige grammatiske elementer som kommer igjen p ulike mter. I tillegg skal tekstene

ha en flelsesmessig dimesjon. Det betyr at tekstene skal fungere p et dobbelt plan bde sprklig og psykologisk. Det er ikke hensikten at deltakerne skal lre tekstene, menat tekstene skal romme s mye nyttig sprk at deltakerne selv kan skape sine egnemeningsfulle setninger som de trenger nr de skal bruke det nye sprket somkommuniksjonsmiddel. De frste to kapitlene av dialogheftet ble muntlig oversatt tilsomaliske og resten ble skriftlig parallelloversatt. Nr deltakerne forstr innholdet avtekstene, kan tiden brukes til kommunikasjon. Man bruker ikke tiden til gjennomg hvade ulike ordene betyr. Dette opplevde bde lrere og deltakere som svrt viktig for tilegne seg raskt kommunikasjonsferdigheter i det nye sprket. Alle kvinnene bekreftet atdet var lettere huske norske ord og uttrykk med historien. I tillegg var det en morsomhistorie, og de kunne kjenne seg igjen.

11. Hvordan likte du jobbe sammen i grupper med forskjellige oppgaver?

Gruppearbeid er her stasjoner med ulike aktiviteter der mlet var samtale og kommunikasjon.Det var forskjellige aktiviteter med stor grad av variasjon for at deltakerne skulle holde pinteressen og motivasjonen. Praktisering av sprket er veldig sentralt i en sprkopplring. Deter viktig finne gode metoder for en slik praktisering. Vi ser av alle tilbakemeldingene atarbeidet med aktivitetene i grupper ble svrt godt mottatt. Kvinnene opplevde at de hadde detgy med alle aktivitetene. Gruppearbeid aktiviserer deltakerne og gjr de aktive somsprkbrukere. I suggestopedi bytter vi gruppeaktiviteter mens aktiviteteten er p topp, slik atdeltakerne opplever vre i flow.

100,00%

11 likte godt jobbe i grupper


9/29

9

12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?

Vi ser av tilbakemeldingene at lpende diktat var en favoritt hos flere av kvinnene. Mangeav grammatikk velsene har hndlagde tegninger som er gode se p. Det er ingen glansetog moderne billedbruk. Flere av bildene vi bruker i aktivitetesfasen er tegnet av kunstnere.Kunst integerert i sprkopplringen mener vi ivartetar flere sider av mennskeresopplevelser. Samtidig som bruk av kunst i seg selv gir en egen dimensjon i arbeidet.Suggetsopedi bruker kunst og musikk bevisst i opplringen.

De fleste suggetsoepdiske lrebkene har kunst i sine lrebker. Det er konomi som setter grenser for hvor mye kunst som kan benyttes. Tegninger og kunst i kombinasjon med praktiske sprkvelser ser ut til ha fenget mange av deltakerne i opplringen. Det lagemuntlige setninger individuelt og i grupper, er nok det mange fler er kjernen i de tilegneseg et sprk. Det oppleve at man mestrer produsere meningsbrende kommunikasjon pet nytt sprk, er tilfredstillende. Innlring som er koplet til positive stimuli, gir svrt god

lring. Positive og gode opplevelser er en del av flelsesregisteret som forskning nylig har pvist gir bedre hukommmelse. Dette er helt i trd med hva dr. G. Lozanov har sagt i manger og som blir brukt bevisst i suggestopedi.

13. Hvordan likte du synge? Hvorfor?

I suggestopedi brukes mye sang/ rapp.. Det brukes bde egenskrevne sanger og rapp som er laget med en pedagogisk hensikt; verbsanger, preposisjonsanger, osv( Preposisjonensdgnrytme) Flere av disse sangene har norske melodier fra norske barnesanger, men

innholdet er skrevet for voksne. Dette er gjort med hensikt slik at deltakerne skal kjenne igjennoen av melodiene fra norsk barnesangtradisjon uten at dette blir barnslig.

36,36%

27,27%

18,18%

9,09%9,09% 4 likte godt lpende diktat

3 likte jobbe i grupper med grammatikkoppgaver

2 likte godt synge

1 likte lese to og to, der en leste og den andrestavet1 ubesvart

90,91%

9,09%

10 svarte at de likte synge

1 likte at vi spurte hverandre. Lrte myegrammatikk av det


10/29

10

I tillegg til disse pedagogiske sangene, brukes andre kjente sanger fra norsk sangtradisjon.Det er ogs mye lrdom i sang/ rapp; uttale, nye ord og innhold i en annen ramme.

I suggestopedi starter dagen med en sang og den avsluttes med en sang slik at det er den positive stemningen man tar med seg nr man gr hjem.

14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke

Vi brukte mye sang og rapp. Vi ser at ca. halvparten liktrappen Hva gjorde du igr? Det er en rapp som har et humoristisk innhold som deltakerne opplevde som morsom. Rappen er egentlig en velse i bruk av preteritum. Dette viser at ogs grammtikk kan gjres morsomtslik at deltakerne liker innholdet. Det ligger mye lring i sanger samt rim og regler.Det er etgodt verkty for innlring av vanskelig stoff.

45,45%

18,18%9,09%

9,09%

18,18% 5 likte rappen Hva gjorde du igr?

2 likte sangen Jeg ser p deg og du ser p meg

1 likte Tante Sofie i Kardermommeby

1 likte sangen om at barn er forskjellige

2 likte sanger


11/29

11

Sprsml om metoden:

15. Hva synes du om metoden som ble brukt p kurset, og er det noe

spesielt du vil framheve som negativt eller positivt ved denne metoden?

Det er en sterk enighet blant deltakerne om at metoden opplevdes som veldig positiv for dem.Denne positive tilbakemeldingen om metoden samsvarer med den positive holdningen ogstemningen fra deltakernes side under hele kurset. Kvinnene trivdes godt. En av deltakerne saat dette var det beste kurset hun hadde vrt p. Hun sa ogs at de som har tenkt ut dennemetoden m vre veldig kloke mennesker. Hun understreket at hun og alle p kurset haddelrt veldig mye. Det var ikke noe stress rundt opplringen enda det var mye som skullegjennomgs og lres p kort tid. En av kvinnene fortalte at hun verken kunne forst eller snakke da hun gikk i butikken tidligere. Kjpmannen hadde vrt p ferie noen uker og da hankom tilbake, ble han svrt overrasket da hun kune snakke med han. Han skjnte ikke hva somhadde skjedd. En annen vektla at man lrer fortere, bra med bevegelse og bra meddialogtekstene. De var ogs tydelige p at metoden er positivt forskjellig fra annenundervisning de hadde deltatt p tidligere.

Her er et sitat fra en av kvinnene: Jeg synes det var et bra kurs og metodikk for lre norsk uten at det oppleves som vanskelig. Jeg vil takke de som har kommet med den metoden .

16. Opplevde du noe stress i innlringen i lpet av de tte ukene?

Ingen av deltakerne opplevde stress selvom det selvom det var en stor mengde materielldeltakerne ble presentert for. Lringstrykket var ogs veldig hyt. To av deltakerne opplevde bare glede. Det er svrt gode tilbakemeldinger og viser at mten suggestopedimetodenorganiserer opplringen oppleves positivt av deltakerne.

100,00%

11 likte veldig godt metoden og uttalte seg barepositivt

81,82%

18,18%

9 opplevde ikke noe stress

2 opplevde bare glede


12/29

12

17.Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: P hvilkenmte?

Det er morsomt f s klare tilbakemeldinger om at metoden har virket. Kvinnene bekrefter at de har lrt mye. En av kvinnene sier at hun har lrt mye fordi denne metoden bruker fantasi, aktiviteter, sanger, ol. Det er interessant at dettte blir trukket fram som rsak til atvedkommende har lrt s mye. Disse elementene er svrt sentrale i suggestopedi metoden.

90,91%

9,09%

10 svarte at det var en veldig bra metode og atde har lrt mye1 ubesvart


13/29

13

Generelle sprsml:

18. Syntes du norsk var vanskelig da du startet p kurset?

Vi ser at alle botsett fra en ubesvart opplevde at norsk var vanskelig da de startet. Kvinnenehadde gtt p tradisjonelle norkkurs tidligere. De var derfor i stand til sammenligneundervisningen. Flere av deltakerne uttrykte tydelig at de syntes det hadde vrt vanskelig itradisjonelle klasser tidligere. En av deltakerne sa at hun var nervs fr, men at hun n er roligog lrer mye. Hun bekrefter ogs at hun ikke forstod s mye fr. En av kvinnene sa at det var stor forskjell fra tidligere fordi metoden er s bra.

19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig n i forhold til dadu startet p kurset ? P hvilken/hvilke mte/r?

Det er interessant at alle sier at de forstr mer n enn tidligere. Det er stor konsensus p at dehar lrt mye. Flere av kvinnene understerker at de klarer seg uten tolk n. Her er et sitat fra enav kvinnene: Jeg snakker bedre n. Jeg trenger ikke tolk i barnehagen eller hos legen lenger.Fr hadde jeg problemer. N kan jeg si alt jeg vil. Med vanskelige saker, er det ndvendigmed litt hjelp.. Det har skjedd en rask forandring etter kort tid. En av kvinnene sier at hunikke kan skrive her alt hun har ftt med seg.

90,91%

9,09%

10 uttrykte at det var vanskeligere tidligere

1 ubesvart

100,00%

11 bekrefter at det er bedre n enn tidligere ogat de kan snakke og forst


14/29

14

20. Hva synes du er utfordrende i det norske sprket?

Flertallet av kvinnene sier at grammatikken er utfordrende. Det er interessant at ikke flere sier

at skriftlig norsk er utfordende. Kvinnene er blitt gode i muntlig, men flere ville hatt glede avmer skriftlig trening i norsk for kunne ta norskprve p det hyeste nivet. Flertallet avkvinnene har mer utdanning som ml framover.

21. Hva synes du er lett?

Det er ikke s overraskende at flertallet svarte muntlig norsk. Det har vrt muntlig norsk som

har vrt i fokus p kurset. Det er morsomt at flere sier det er lett synge. En av kvinnene sier ogs at det er lettere nr tekstene leses p bde norsk og somali. Dette understreker hvor viktig oversettelsen av tekstene er for akselerere norskopplringen. Lrerne opplevde atman kunne bruke all tid p snakke norsk og ikke kaste bort tiden med forklare hva ord betydde. Det er en veldig stor tidsbesparelse i norskopplringen og som er med p effektiviserer opplringen.

45,45%

9,09%9,09%

18,18%

18,18% 5 svarte grammatikk

1 svarte skrive

1 svarte verb

2 svarte at det var ikke s vanskelig n

2 ubesvart

45,45%

27,27%

27,27% 5 svarte muntlig norsk

3 svarte synge

3 svarte lese


15/29

15

22. Kan du sprre om hjelp hvis det er noe du ikke forstr?

Flertallet bekrefter at de kunne f hjelp hvs det var noe de ikke forstod. Det er en som svarteat vedkommende spurte lrererne, men det kommer ikke fram hvor de fikk hjelp.

23. I hvor stor grad fler du at dine forventninger fra fr du startet pnorskkurset har blitt innfridd? P hvilken/hvilke mte/r?

Det er en unison tilbakemelding om at deltakerne er svrt fornyde med hva de har lrt pkurset. De mener at de har lrt mer enn de faktisk hadde forventet da de startet. Det er tydeligat metoden har vrt svrt effektiv for kvinnene.

Her er tilbakemeldingene:

Jeg er veldig fornyd. Jeg vil gjerne ha mer. Ja, jeg er fornyd. Jeg vil ha mer av dette. 5 dager i uka. Jeg har lrt mer enn jeg trodde. Mye mer enn mine forventninger p forhnd. Kurset er veldig forskjellig fra andre norskkurs. Jeg trodde aldri jeg kunne lre norsk.

tidligere. Men n vet jeg at jeg har lrt norsk og kan snakke sprket. Mer enn mine forventinger p forhnd. Har kommet langt. Mye mer enn mine forventninger. Jeg er bedre. Jeg er blitt bedre enn jeg trodde. Jeg har ftt med meg masse kunnskap.

Lisa Hartmark , Oslo 29.12.2011 revidert med sylediagrammer av Stefano Esposito 01.04.2013

100,00%

11 svarte ja p at det kunne de gjre.

100,00%

11 uttrykker at de er svrt fornyde medresultatet


16/29

16


17/29

17

Vedlegg 1 : Oppsummering av evalueringen av norskopplringen

Fr kursstart, tester og presentasjon

D

elt

ak

er

Sprsml 1:Hvilke forventningerhadde du tilnorskkurset fr dustartet?

Sprsml 2 :Hva synes du ominformasjonen dufikk fr du startet pkurset ?

Sprsml 3:Hvordan opplevde dutestene i begynnelsenav kurset?

Sprsml 4:Hvordan likte dupresentasjonsrunden-via sitater om lring ?Hvorfor

A Jeg var littsjokkert for det var bare somaliske damer

Veldig bra. De var vanskelige Jeg husker ikke sgodt. Det er lengesiden.

B Da jeg startet dettekurset var jeg sint,fordi jeg tenkte at jegikke kunne lre noe.Jeg ville helst vre p den gamle skolenmin( skoleverkstedet)

Jeg var ikke der.Jeg begynte senere.

Testene var littvanskelige.

Jeg var ikke der.

C Jeg trodde det ville bli som andrenorskkurs

Det var brainformasjon.

De var veldig bra. Ja, jeg likte det for det var interessant.

D Jeg forventet lrenorsk. Jge forventet snakke riktig.

Jge tenkte at detville bli bedre for meg , fordi jegkunne snakke littnorsk, og med demetodene kunne jeglre mer.

Jge forstod ikke alt,men forstod noe.

Jge likte det for jegforstod meningen bak dette.

E Jeg tenke at jegkunne lre noe avdet.

Det var ikkerealistisk for meg.

De var vanskelige for meg.

Jeg lrer best nr jeghar det bra.

F Jeg var ikke p mtet,men jeg trodde ikkekurset var forskjelligfra de andre kursene.

Beklager, jeg var ikke tilstede.

Jge kunne lese ogforst, men noen prdkunne jeg ikke forst,(for eksempel hadde)

Jeg fler at dettekurset er forskjelligfra de andre. Vi spr hverandre hva somer mening bak ordene.


18/29

18

Fr kursstart, tester og presentasjon

De

ltaker

Sprsml 1:

Hvilke forventningerhadde du tilnorskkurset fr dustartet?

Sprsml 2:

Hva synes du ominformasjonen dufikk fr du startet pkurset ?

Sprsml 3:

Hvordan opplevde dutestene i begynnelsenav kurset?

Sprsml 4:

Hvordan likte dupresentasjonsrunden- via sitater omlring ? Hvorfor ?

G Jeg hadde ingenforventninger fordi jeg trodde dettekurset var som deandre hvor jeg ikkelrte norsk.

Jeg var ikke tilstede Testene var bra. Jeg likte det for jeglrte masse

H Jeg hadde ingenforventninger omkurset. Fordi jegtrodde dette kursetvar som de andrekursene

Frste gang fikk jeginformasjon fraBarbro. Deninformasjonen var bra.

Det var veldig bra. Jeg likte det sgodt.

I Mine forventninger var kunne snakkeog skrive norsk.

Vi fikk deninformasjonen omat kurset var forskjellig fravanlige norskkurs.

Det er litt vanskelig Det var bra fordidet var skrevet psomali

J Jeg trodde jeg ikkeskulle lre noe.

Det var viktiginformasjon

Det var vanskelig for meg.

Det var viktig for meg for det var skrevet psomalisk.

K Jeg tenkte finneut hvorfor de haddesamlet somaliskedamer.

Jeg var fornydmed metoden.

Det var en lett prve. Det var bra ,og jegforstod


19/29

19


Deltaker Sprsml 5:Hvordan opplevdedu introduksjonentil hvert kapittel?

Sprsml 6:Hva synes du omaktivkonsertlesing- hvordere fulgte med iteksten ? Begrunnsvaret ditt.

Sprsml 7:Hva synes du om( psevdo) passivkonsertlesing- hvordere lukket heftet ogbare hrte p lrerensom leste i vanligtempo ?Begrunnsvaret.

Sprsml 8:Hva synes du omlengen pkonsertlesingen?Var de forlange/passe/ forkorte ?

A Kjempebra. Jeg liker det.Passe langt. Jegforstr nesten alt

Lett hre. Jegslapper av , tenker ogforstr. Jeg sitter rolig og forstr mye.

Passe

B Kjempebra fordidet er forskjelligeaktiviteter.Kjempemorsomt.Lett huskedialogen.

Litt langt, men bra. Jeg ble litttrett. Aktivitet var bra, lett hre nr man sitter rolig.Jeg forstr 80% .Uttalen blir lett.Bra med 2 sprk.

Lett huske. Jeg har lest det fr. Litt lang

C Jeg likte braintroduksjonen.

Jeg fulgte medvelidg bra fordidet var oversettelse tilsomali.

Jeg likte det veldig bra fordi vi hrtehvordangrammatikken er.

Passe

D Jeg likte det fordi jeg forstodmeningen bak dette,

Det var en finmte forst ting p fordi det var pmitt sprk som jeg kan best.

Ved lytte, betyr detat jeg hrer pteksten, og det blir lettere for meg forst.

Passe

E Det var gy ogmorsomt. Lrtemange ord som er viktige.

Det var en finmte med musikk og lesetempo var passe. Somalisketeksten var kjempebra for alle

kunne forst.

Nr lreren leser ogvi lytter rolig, daforstr vi bedre.

Det var passe langt.

F Lreren snakker om kapitteletsom kommer oghva det handler om.

Nr vi begynte pet nytt kapittel ,var lesingen bde p norsk ogsomali. Dettegjorde det letterefor oss huskeordene og for megvar det supert.

Det var som om vivar under hynose .Vi lyttet p lesingenog etterp var detlettere lese selv ogforst ordene. For detandre s fr jeg innordene p en roligmte.

Passe

G Jeg synes det var veldig morsomt

Jeg synes det er viktig at historiener oversatt tilsomali.

Jeg forstod mye da jeg bare hrte plreren som leste.

Det var passe


20/29

20


Deltaker Sprsml 5:Hvordan opplevdedu introduksjonentil hvert kapittel?

Sprsml 6:Hva synes du omaktiv konsertlesing-hvor dere fulgtemed i teksten ?Begrunn svaret ditt.

Sprsml 7:Hva synes du om( psevdo) passivkonsertlesing- hvordere lukket heftet ogbare hrte p lrerensom leste i vanligtempo ?Begrunnsvaret.

Sprsml 8:Hva synes du omlengen pkonsertlesingen? Varde for lange/passe/for korte ?

H Det var veldigmorsomt

Jeg synes det er viktig at historien er oversatt til somali.

Jeg synes det var brafordi frst s vi i boka, og det var lett flge med uten se i boka.

Den var passe lang

I Jeg likte det bra. Det var bra for teksten var skrvet p somali og norsk.

Jeg husket mye nr jeg lukket ynene og bare lyttet.

Passe bra

J Det var interessantfortelling eller eventyr

Det var en fin mte lre p.

Det var en bra mte forst teksten p.

Passe langt

K Introduksjonenevar fine.

Jeg forstod det bra,og det gledet meg.

Jeg forstod mye avdet.

Passe langt.


21/29

21

Aktiviteter

Delta

ker Sprsml 9:Hvordan syntesdu det var lese igjennomdialogtekstenesammen i kor ?

Sprsml 10:Hva syntes duom historien idialogtekstene?Begrunn svaret.

Sprsml 11:Hvordan likte du

jobbe sammen igrupper medforskjelligeoppgaver?

Sprsml 12:Var det noenoppgaver dulikte spesieltgodt? Hvilke ?Hvorfor ?

Sprsml 13:Hvordan likte du synge?Hvorfor ?

Sprsml 14:Var det noensanger du liktespesielt godt?Hvilke ?

A Bra. Jeg liktedet.

Jeg liker historien omfamilienMugenzi. Brahistorie fordi jegforstr mye.

Veldig bra. Oppgaver ogsangen omtrollet inni hulensin.

Bra. Morsomt.Fantasi er bra !Vi trenger ikke penger da.Humor.

Rappen : Hva gjordedu igr ?

BVeldig bra Bra. Lett lese

og forst. Jgelikte Inga Elisegodt fordi hunreiste fra Norgeog kom tilbake.

Det var bra.Forskjelligeaktiviteter +samarbeid er veldig bra.

synge Jeg lrer ord og jeg forstr alt.Lett huske ordog uttrykk.

Tante Sofie. Denvar morsom om politiet som sov.

C Det var veldig bra.

Jeg synes detvar interessant.

Det var bra. Jeg liktelpende diktat,fordi det var veldig bra.

Ja, likte det. Ja, jeg liktesanger.

D Vi leste roligsammen og jeg syntes det

var bra.

Det handlet omfamile som ikkekjenner

hverandre.

Jeg likte konkurrere fordiman blir s aktiv.

Jeg likte da vileste to og to ,hvor den ene

leste og denandre stavet.

Jeg liker bestnr vi synger oggr rundt. Det er

myegrammatikk iden rappen Hva gjorde dui gr ?

Rappen : Hva gjorde dui gr ? fordi

det er myegrammatikk.

E Det var veldig bra

Det er veldigspennendehistorie fordi jegkunne forstdialogtekstene.

Det var bra jobbe i grupper fordi vi kunnedele det som denenkelte kunne .

Diktat var det jeg likte mestfordi man lrer den skriftligedelen.

Jeg likte at vispurtehverandre.Lrte myegrammtikk avdet.

Jeg likte best :Rappen : Hva gjorde duigr ?

F Jeg likte detgodt.

Jeg synes de er veldig bra.

Jeg likte veldiggodt bildekortsom nesten var like, men detmanglet noe viskulle finne.

Jeg liktesetninger somvar klippet oppog velge riktigesetninger priktig sted.

Fordi det er lett lregrammatikk.

Jeg likte flere.

Jeg likte best : Jeg ser p degog du ser pmeg

G Jeg likte detgodt

De var interessante.

Jeg likte jobbesammen igrupper. Det er viktig snakkesammen.

Jeg likte bestgrammatikk-oppgavene.

Jeg lrer myeav synge.

Sangen : Jeg ser p degog du ser pmeg.


22/29

22

Aktiviteter

Delta

ker Sprsml 9:Hvordan syntesdu det var lese igjennomdialogtekstenesammen i kor

Sprsml 10:Hva syntes duom historien idialogtekstene?Begrunn svaret

Sprsml 11:Hvordan likte du

jobbe sammen igrupper medforskjelligeoppgaver?

Sprsml 12:Var det noenoppgaver dulikte spesieltgodt?Hvilke ? Hvorfor ?

Sprsml 13:Hvordan likte du synge?Hvorfor ?

Sprsml 14:Var det noensanger du liktespesielt godt?Hvilke ?

H Det var interessant lese sammen

Det var veldig bra fordihistorien henger sammen.

Jeg likte jobbesammen medforskjelligeoppgaver.

Jeg liktegrammatikk-oppgavenefordi det er viktig for meg lregrammatikken.

Jeg likte synge fordi deter gy og manlrer mye.

Jeg likte mangesanger, men jeghusker bare barna er forskjellige

I Jeg likte lese

sammen.

Jeg liker

historien, mangeviktige historier.

Jeg likte det godt. Jeg likte

lpende diktat

Ja, fordi det er

lettere lrenorsk.

Rappen :

Hva gjorde dui gr ?

J Bra Dialogtekstenevar veldig bra.

Jeg syntes det var fint.

Ubesvart Jeg likte detfordi det er lett lre norsk.

Jeg likte Tore

K Bra Dialogtekstenevar intressan te.

Jeg likte detveldig godt.

Lpende diktatvar veldig gy.

Det er en bramte puggeordene. Det er lett forst.

Rappen : Hva gjorde dui gr ?


23/29

23

Sprsml om metoden

Deltaker Sprsml 15:Hva synes du om metodensom ble brukt p kurset, oger det noe spesielt du vilfremheve som negativt ellerpositivt ved dennemetoden ?

Sprsml 16:Opplevde du noe stressi innlringen i lpet avdisse mnedene ?

Sprsml 17:Opplevde du metodeneffektiv for deg? I tilfelle ja :P hvilken mte ?

A Teksten p 2 sprk. Jeg er fornyd med kurset. Frstegang bker er med tosprk.

Nei ! Ja !

B Metoden er bra.Kjempebra. Ingenting er negativt.

Nei. Aldri ! Ja, grammtikk var viktigfor meg.

C Jeg synes det var et brakurs.

Nei, det synes jeg ikke. Har kommet langt.

D Den fungerer bra for desom kommer fra andreland, fordi man lrer p enrolig mte med sanger ogdiktat. Vi brukte ogs

fantasi navn. Det var veldig interessant.

For meg var det uten problem, og det var ikke vanskelig. Sderfor har jeg ikke smye si. Jeg ble veldig

glad.

Jeg har lrt mye.

E Jeg synes det er det er det beste kurset jeg har vrt p. Jeg synes at de som har tenkt ut denne metoden, er veldig kloke mennesker.Vi har lrt mye og detgjelder alle p kurset.

Nei, jeg har ikkeopplevd det.

Metoden virket for meg.Jeg har lrt mye.

F Jeg synes den er veldig bra.

Nei ! Ja, jeg synes den var effektiv for meg.

G Veldig bra metode, spesieltgod metode.

Det var ikke stressfordi vi brukteforskjellige mter lre norsk p.

Ja, jeg har lrt mye avdenne metoden.


24/29

24

Sprsml om metoden

Deltaker Sprsml 15:Hva synes du om metodensom ble brukt p kurset, oger det noe spesielt du vilfremheve som negativt ellerpositivt ved dennemetoden ?

Sprsml 16:Opplevde du noe stressi innlringen i lpet avdisse mnedene ?

Sprsml 17:Opplevde du metodeneffektiv for deg? I tilfelle ja :P hvilken mte ?

H Vi brukte mye muntlig,mye med fantasi , sanger og spill.

Det var ikke stress for meg fordi vi brukteforskjellige mter lre norsk p.

Ja, jeg har lrt mye avdenne metoden.

I Den metoden er veldig bra. Nei, det er ikke stress. Ja, jeg lrte mye fordidenne metoden bruker fantasi, aktiviteter,sanger,osv.

J Jeg synes det var et brakurs og metodikk for lre norsk uten at detoppleves som vanskelig.Jeg vil takke de som har kommet med den metoden.

Jeg synes jeg opplevdeglede.

Ja, jeg synes jeg har lrtmye.

K Det var en bra metode. Nei, jeg trivdes. Ja, jeg forstr mer n og jeg har lrt masse ord.


25/29

25

Generelle sprsml

Delta

ker Sprsml 18:Syntes du norsk var vankeligda du startetp kurset?

Sprsml 19:Er ditt forhold tilnorsk muntligdagligtaleforskjellig n Iforhold til da dustartet p kurset?P hvilken/hvilke mte/r?

Sprsml 20:Hva synes du erutfordrende I detnorske sprket?

Sprsml 21:Hva synes du erlett?

Sprsml 22:Kan du sprreom help hvis deter noe du ikkeforstr I norsk?

Sprsml 23:I hvor stor gradfler du at dineforventninger frafr du startet pnorskkurset harblitt innfridd? Phvilken/ hvilkemte/r?

A Jeg var nervsfr. N er jegrolig og lrer mye. Jegforstod ikke smye fr. Ja,det var vansklig fr.

Jeg snakker bedre n. Jegtrenger ikke tolk i barnehageneller hos legenlenger. Fr hadde jeg problemer. Nkan jeg si alt jegvil. Medvanskeligesaker, er detndvendig medlitt hjelp.

Ikke s mye n. Lett lese ogforst. Jegsnakker bedreenn fr.

Ja, det kan jeg. Jeg er veldigfornyd. Jeg vilgjerne ha mer.

B Ja. Det er myelettere n ennfr. Alt er lettere og p

alle omrder.

Verb. Jeg vilfortsette lreflere verb og fleresetninger.

Lre lese er lett.

Ja, ingen problemer. Jeg prver medandre ord hvis

en person ikkeforstr hva jegvil si.

Ja, jeg er fornyd. Jeg vilha mere avdette.5 dager i

uka.

C Ubesvart Ja, det er forskjellig.

Ubesvart snakke norsk. Ja ! Jeg har lrt mer enn jeg trodde.

D Ja ! Ja, det er fordin kan jeg lageavtaler selv,forstr mye

bedre. Eks :foreldresamtaler , legebesk, osv.

Det er grammatikken.

Sangene. Ja. Mye mer ennmineforventninger pforhnd.

E Jeg forstodikke mye istarten.

Jeg kan ikkeskrive her alt jeghar ftt medmeg, men det er mye. Jeg kansnakke uten tolk tilstede. Jeg kanha samtaler medlrerene.

Det er skriivesom er vanskeligfor meg. Jge kansnakke og forstr hva som blir sagt.

Det er lett for meg snakke,skrive og forstnorsk.

Jeg spr alltidLisa og Barbrosom er lrernemine.

Ubesvart.


26/29

26

Generelle sprsml

Delta

ker Sprsml 18:Syntes du norsk var vankeligda du startetp kurset?

Sprsml 19:Er ditt forhold tilnorsk muntligdagligtaleforskjellig n Iforhold til da dustartet p kurset?P hvilken/hvilke mte/r?

Sprsml 20:Hva synes du erutfordrende I detnorske sprket?

Sprsml 21:Hva synes du erlett?

Sprsml 22:Kan du sprreom help hvis deter noe du ikkeforstr I norsk?

Sprsml 23:I hvor stor gradfler du at dineforventninger frafr du startet pnorskkurset harblitt innfridd? Phvilken/ hvilkemte/r?

F Ja ! Ja, det er heltforskjellig.

Grammatikk Det er flere tingsom er lett, mendet er lettest synge.

Ja, selvflgelig Kurset er veldigforskejllig fraandrenorskkurs.JegTrodde jeg aldrikunne lrenorsk tidligere.Men n vet jegat jeg har lrtnorsk og kansnakke sprket.

G Det var veldigvanskelig for meg fr.

Da jeg begynte p kurset,snakket jegveldig lite. Nkan jeg snakkeuten tenke pom det er riktig

eller ikke.

Det er grammatikk.

Lett lese boka Den langereisen .

Ja, jeg kan det. Mer enn mineforventinger pforhnd.

H Ja! Det er heltforskjellig.

N har jegselvtillitt og kansnakke uten tenke p om det er riktig.

Muntlig norsk Ja, jeg kan det. Mye mer ennmineforventinger.

I Ja ! Ja.For eksempel.Tidligere sa jeg : Kan jeghjelpe deg, mens jeg mente kan du hjelpemeg ?

Ubesvart. Jeg synes atsangene er lette.

Ja, det kan jeg. Jeg er bedre.

J Ja, det var vanskelig for meg for jegkunne ikkesprket.

Jeg forstr folk n.

Det er grammatikken ogskrivingen.

Det er lett for meg forst ogsnakke norsk.

Jeg spr hvis jegikke forstr.

Jeg er blitt bedreenn jeg trodde.

K Stor forskejllfordi metodener bra.

Stor forskejllfordi metoden er bra.

Grammatikk Nr teksteneleses p bdenorsk og somali,forstr jeg alt

bedre.

Ja, det kan jeg. Jeg har ftt medmeg massekunnskap.


27/29

27

Vedlegg 2:Evalueringsskjema for norskkurs med bruk av metodensuggestopedi

Fr kursstart, tester og presentasjon:

1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset fr du startet?

2. Hva synes du om informasjonen du fikk fr du startet p kurset?

3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?

4. Hvordan likte du presentasjonsrunden via sitater om lring? Hvorfor?


5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel?

6. Hva synes du om aktiv konsertlesing hvor dere fulgte med i teksten?Begrunn svaret ditt.

7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing hvor dere lukket heftetog bare hrte p lreren som leste i vanlig tempo? Begrunn svaret.

8. Hva synes du om lengden p konsertlesingene? Var de for lange/passe/for korte?


28/29

28

Aktiviteter:

9. Hva syntes du om korlesingen p forskjellige mter?

10. Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret.

11. Hvordan likte du jobbe sammen i grupper med forskjellige oppgaver?

12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?

13. Hvordan likte du synge? Hvorfor?

14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke?

Sprsml om metoden:

15. Hva synes du om metoden som ble brukt p kurset, og er det noe spesieltdu vil framheve som negativt eller positivt ved denne metoden?

16. Opplevde du noe stress i innlringen i lpet av de fire ukene?

17. Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: P hvilken mte?


29/29

Generelle sprsml:

18. Syntes du norsk var vanskelig da du startet p kurset?

19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig n i forhold til dadu startet p kurset? P hvilken/hvilke mte/r?

20. Hva synes du er utfordrende i det norske sprket?

21. Hva synes du er lett?

22. Kan du sprre om hjelp hvis det er noe du ikke forstr?

23. I hvor stor grad fler du at dine forventninger fra fr du startet pnorskkurset har blitt innfridd? P hvilken/hvilke mte/r?

Lozanovmetoden p norsk

Documents

Evaluering av norskopplæring av somaliske kvinner i 2010