EXFAC03-EURA H2014

Litteraturdelen 23. oktober

Fortolkning Christian Janss

Grunnleggende spørsmål

Allmenne og praktiske: – Hva vil det si å fortolke og forstå noe? – Hva er egentlig hermeneutikk? – Hva slags objekter eller fenomener kan/må

fortolkes? Historiske: – Hva er fortolkningens rolle innenfor humanistisk

vitenskapsteori?

Franz Kafka: ”Promethevs” (1918)

Roman Jakobsons kommunikasjonsmodell

KONTEKST (informativ, referensiell)

MEDDELELSE (estetisk, poetisk)

AVSENDER -> MOTTAGER (ekspressiv, emotiv) (appellativ, konativ)

KONTAKT (fatisk)

KODE (metaspråklig)

Fortolkning forutsetter:

•  at objektet inneholder en form for mening, som bare kan oppstå som produkt av menneskelig aktivitet

•  at denne meningen ikke er åpenbar, men skjult

Å tolke: hevde at X (egentlig) betyr Y

Hva er ’mening’? Hva er menneskeskapt?

• ”Når noe har mening, er det fordi noen har villet noe med det, har hatt et formål med å si, skape, formidle eller gjøre noe.” (Humaniora, s. 195) •  Intensjon

•  Naturfenomener – vel ikke?

•  Men våre beskrivelser av dem

Hva betyr hermeneutikk?

•  hermeneuein – gr. ‘fortolke’, ‘utlegge’, ‘oversette’, ‘tolke’, толкoвать

→ fortolkningslære • teori og metode i humaniora • filosofisk retning, tenkningen om hvordan mennesket erkjenner, forstår

Teori (gr. theorein = betrakte, beskue)

Metode (gr. methodos = å følge etter, å finne vei)

Teori – mitt definisjonsforsøk

•  En teori er et svar på et komplisert spørsmål. I akademisk sammenheng dreier det seg regel om sentrale spørsmålsstillinger, som gjennom teorien gis en overordnet forklaringsmodell. Forskning vil kunne styrke eller svekke denne teorien ut fra sine funn.

•  God nok definisjon?

Teori og metode – Humanioras definisjon (s. 223)

“Mens teori vil si noe om hva fortolkning er, hva som er formålet med den, og hvilke problemer som knytter seg til den, vil metode beskrive, skritt for skritt, hvordan vi går frem når vi fortolker.” (223)

Fortolkningslære/hermeneutikk

– Er hermeneutikk teori eller metode – eller

ingen av delene? – Hvordan har fortolkningen som teori og

praksis tatt form i den hermeneutiske tradisjonen?

På vei mot å forstå hva det er å tolke – historisk tilnærming

1.  Hermeneutikkens historie før Gadamer

2.  Gadamers hermeneutikk

3.  Diskusjoner med og etter Gadamer

Hermeneutikkens historie – en historie om anvendelse og filosofi (1)

Regelhermeneutikker/spesialhermeneutikker •  den teologiske (Bibelen) •  den juridiske (loven) •  den filologiske (antikken)

Den hermeneutiske sirkel

del

helhet

forforståelse

Den hermeneutiske spiral www.videnskap.dk; grafik: Mette Friis-Mikkelsen

Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Anbefales om hermeneutikk: kap. 8, 9 og 10. Disse kapitlene er også utgitt separat i: Krogh, Th.: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, 2009

På vei mot å forstå hva det er å tolke – prosessen

1.  Subjektet: Fordommer, forforståelse dannes hos den enkelte

2.  Objektet: Formodninger, antagelser om teksten (forutsetning: at man kan språket, historien m.v.)

3.  Subjektet/Objektet: Møtet med teksten, dens forståelseshorisont, studiet av detaljer fører til korreksjoner av forforståelsen og av helhetsbildet av teksten.

Hermeneutikkens historie – en historie om anvendelse og filosofi (2)

Mot en universalhermeneutikk •  språket (Schleiermacher) •  historien (Boeckh og Dilthey) ... og en filosofisk universalhermeneutikk

•  væren (Gadamer)

Wilhelm Dilthey (1833–1911)

•  det menneskelige = mening •  ikke forklaring, men

forståelse og fortolkning •  skille mellom naturvitenskap

og humanvitenskap (ty. Geisteswissenschaften)

•  vi er en del av historien •  innlevelse

Hans-Georg Gadamer (1900–2002)

•  Wahrheit und Methode (1960)

•  Språklighet = menneskelighet

•  Samtale •  Forståelse =

selvforståelse •  Fortolkning er uttrykk

for den menneskelige væren

Gadamer – sentrale begreper

•  intensjonens problem

•  fordom, forforståelse •  forståelseshorisont •  horisontsammensmeltning •  virkningshistorie

Den hermeneutiske sirkel – utvidet

Leser (med justert

forforståelse)

Tekst (mer helhetlig

forståelse)

Leser (med sin

forforståelse)

Tekst (helheten som skal fortolkes)

Hermeneutikere etter Gadamer •  Paul Ricœur (1913–2005)

–  Hermeneutikk som en “øvelse i tvil”

•  Jürgen Habermas (1929–) –  Hermeneutikk som “ideologikritikk”

Litteratur

Jordheim, Helge, Anne-Birgitte Rønning, Erling Sandmo og Mathilde Skoie: Humaniora. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (2. utg.)

Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.)

Krogh, Thomas: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, 2009

http://prometheuscomic.files.wordpress.com

Takk til Anne-Birgitte Rønning, ILOS, for flere av slidene i denne presentasjonen