Sokrates, Louvre, Sing, Wikipedia, CC BY-SA 2.5

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN

Noen tanker ved Arnt Inge Vistnes

20. mars 2019

Omlegging ca 2003 gjennom et Kollegievedtak ved UiO.

Matematikeren Bent Natvik fikk inn litt fysikk og biologi:

Dag Hessen: Biologien og mennesket

Arnt Inge Vistnes: Fysikkens verdensbilde i dag

Disse bidragene var fremmedlegemer i opplegget, ikke forankret verken ved MatNat eller hos filosofene.

Ikke noe miljø for å drøfte hva vi faktisk ønsker å oppnå.

Exphil I forener temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved å trekke frem historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse vitenskape-lig tenkemåtes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige, særlig naturvitenska-pelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir også diskutert i et kjønnsperspektiv.

Exphil II gir en systematisk innføring i etikk hvor metaetikk, etiske te-orier, anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsper-spektiv. Studentene blir gjort kjent med dagens etiske teorier og be-grunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger innen anvendt etikk.

I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom original- tekster og dels gjennom kommentarlitteratur.

Fra: Hva lærer du?

Læringsutbyttet for EXPHIL03 er:

Gjennom studier av originaltekster og kommentarlitteratur i filosofi- og vitenskapshistorie skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon, særlig i tilknytning til vitenskap, erkjennelse og etikk. Formålet er å utvikle studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

Gjennom studier av viktige bidrag innen systematisk etikk skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale trekk ved forskjellige normative etiske teorier, og sentrale problem-stillinger i metaetikk og anvendt etikk. Dette skal gi grunnlag for å reflektere over etiske problemer man støter på i universitetssam-menheng og i samfunnet for øvrig.

Læringsutbyttet for EXPHIL03 er:

Gjennom studier av originaltekster og kommentarlitteratur i filosofi- og vitenskapshistorie skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon, særlig i tilknytning til vitenskap, erkjennelse og etikk. Formålet er å utvikle studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

Gjennom studier av viktige bidrag innen systematisk etikk skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale trekk ved forskjellige normative etiske teorier, og sentrale problem-stillinger i metaetikk og anvendt etikk. Dette skal gi grunnlag for å reflektere over etiske problemer man støter på i universitets-sammenheng og i samfunnet for øvrig.

For begge pensumdelene skal studentene:

• kunne gjenkjenne, sammenlikne og diskutere ulike posisjoner innen de forskjellige områder som blir tatt opp, samt kjenne til deres eventuelle kjønnede aspekter

• kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i en vitenskapelig tekst

• vise ferdigheter i å strukturere stoffet og argumentativt presen-tere det skriftlig

Forelesningsplan for våren 2019Hver forelesning gjentas tre ganger for å få plass til alle studentene og for at minst en av tidene skal passe for enhver student

15.-16. jan. 1. Platon P. Dimas 16.-17. jan. 2. Platon og Aristoteles P. Dimas

22.-23. jan. 3. Aristoteles P. Dimas

23.-24. jan. 4. Descartes I. Torsen

29.-30. jan. 5. Descartes/Hume I. Torsen

30.-31. jan. 6. Hume I. Torsen

5.-6. feb. 7. Kant - Teoretisk filosofi J. Saugstad

6.-7. feb. 8. Kant - Teoretisk filosofi/Praktisk filosofi J. Saugstad

12.-13. feb. 9. Kant - Praktisk filosofi J. Saugstad

19. feb. 10. Beauvoir T. Pettersen

19.-20. feb. 10. Beauvoir A. J. Vetlesen

20.-21. feb. 11. Biologi B. T. Ramberg

26.-27. feb. 12. Fysikk A. I. Vistnes

27.-28. feb. 13. Utilitarisme (Smart) I. Torsen

5.-6. mar. 14. Deontologi (Fried) J. Saugstad

12.-13. mar. 15. Dygdsetikk (Hursthouse) F. Trivigno 13.-14. mar. 16. Normativ etikk: sammenligning og oversikt F. Trivigno

19.-20. mar. 17. Feministisk etikk (Friedman) T. Pettersen

20.-21. mar. 18. Relativisme (Feldman) K. Sletnes

26.-27. mar. 19. Foster og spedbarns moralske status (Singer) B. T. Ramberg

27.-28. mar. 20. Dyrs moralske status/Miljøetikk (Singer) B. T. Ramberg

30. apr. 21. Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten K. Sletnes

Min vurdering: Det synes å være en viss motsetning mellom ”Hva lærer du”- og ”Læringsutbytte”-beskrivelsene.

Fra ”Hva lærer du?”

Studentene blir gjort kjent med tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige, særlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning.

Fra ”læringsutbytter”

Formålet er å utvikle studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

Egen erfaring: Hva burde jeg egentlig vektlegge i mine fore-lesninger? Ingen å rådføre seg med.

Har det en hensikt å fortelle om Big Bang teorien?

Kun om vi med det utvikler studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

Har det en hensikt å fortelle om Big Bang teorien?

Kun om vi med det utvikler studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

Kanskje også for å få fram “modellering”

og kontinuerlig forbedring av denne.

Har det noe hensikt å fortelle om kvantefysikk?

Kun om vi med det utvikler studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

By Dhatfield via Wikimedia Commons

Har det noe hensikt å fortelle om kvantefysikk?

Kun om vi med det utvikler studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

By Dhatfield via Wikimedia Commons

Kanskje ok, for å vise at en teori kan forstås

på ulikt vis.Eksempel: Schrödingers katt

Har det noe hensikt å fortelle om relativitetsteori?

Kun om vi med det utvikler studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

I så fall: På hvilken måte?

2019

PlatonPlaton og AristotelesAristotelesDescartesDescartes/Hume HumeKant - Teoretisk filosofiKant - Teoretisk filosofi/Praktisk filosofiKant - Praktisk filosofi BeauvoirBiologiFysikkUtilitarisme (Smart)Deontologi (Fried)Dygdsetikk (Hursthouse)Normativ etikk: sammenligning og oversiktFeministisk etikk (Friedman)Relativisme (Feldman)Foster og spedbarns moralske status (Singer)Dyrs moralske status/Miljøetikk (Singer)

1996

Hvordan blir våre oppfatninger til?Hvilke oppfatninger bør vi ha?Bruk av hypotetisk-deduktiv metode - innen naturvitenskap og medisin - innen samfunnsfag, humanistiske fag og etikkVitenskapelig forklaringTo former for samfunnsvitenskapelig forklaringSpråkTolkning og presiseringLogikkDeduktiv argumentasjonHvordan bør vi handle?

Fra læringsutbytter:Formålet er å utvikle studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag.

Spørsmålet er da: Skal dette komme som en mulig bivirkning etter å ha lest mye om utvalgte filosofer?

Eller burde man heller peke ut hvilke temaer som egner seg til å gjøre studentene mer reflektert overfor vitenskapene i dag?

Innen fysikk og biologi er det særlig det siste alternativet som er viktig. Eksempler:

Fysikk: Forstå betydningen av hvilken rolle en teori har og bli klar over ulike filosofiske oppfatninger av teorier. (Unngå rådende ”fasitkultur” og dogmatisme.)

Biologi: Hvorfor er Darwins utviklingslære å foretrekke framfor kreasjonisme? Hvilken funksjon har utviklingslæren i utvikling av vår vitenskap?

Disse spørsmålene kan belyses gjennom ulike filosofers til-nærming til temaene. Argumentasjonen bør gå i denne ret-ningen.

Viktig info: Det planlegges en omlegging av ExPhil (H2019 eller V2020)

En viktig hensikt er at de ulike delene av ExPhil skal spille bedre sammen enn i dag.

Ønsker færre forelesere (og unngå for mange ”gamle menn med grått hår”).

Det er IFIKK (Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk) som har ansvar for emnet EXPHIL03. Men det er Kollegiet/Styret ved UiO som må godkjenne planene.

Kommentar: Meget uheldig at detaljer om innholdet i ExPhil03 bare er tilgjengelig for studenter og lærere på emnet - siden denne type info kun ligger på Canvas (tidligere på Fronter).

Dette burde det gjøres noe med!

ExPhil i våre studieløp (Fysikk og astronomi)

Vi må ta ansvar for å få inn refleksjoner

over eget fag mye tidligere i studiet !!!

ExPhil ved NTNUInfo fra Kjartan Koch Mikalsen, NTNU, 22. feb. 2019

NTNU har en egen variant av ex.phil. for naturvitenskap og teknologi, der ca. 1/3 av pensum utgjør en tilpassing til den aktuelle studentgruppen.

Det siste året har en arbeidsgruppe bestående av to ansatte ved vårt institutt, én representant for de naturvitenskapelige miljøene og én representant for siv.ing.-miljøene utarbeidet en ny emnebeskrivelse (vedlagt). Denne gjelder fra førstkom-mende høst.

Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi

Faglig innholdEmnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om relasjonen mellom individ og samfunn. Emnet skal gi kunnskap om perspektiver på vitenskap og fremme et reflektert forhold til vitenskapelig virksom-het og anvendelse av vitenskapelig kunnskap. Gjennom dialog- og diskusjonsbasert undervisning oppøves evnen til kritisk tenkning, samt ferdigheter i praktisk argumentasjon og faglig samarbeid. Em-net skal dessuten gi trening i å forholde seg kritisk til kilder, og til å skrive strukturert og systematisk.

Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi legger vekt på vitenskapsteoretiske temaer av spesiell relevans for matematisk- naturvitenskapelige fag og teknologi, samt forholdet mellom vitenskap, teknologi, etikk og samfunn.

Læringsutbytte

Kunnskap• Har kunnskap om sentrale teorier om viten, og hva som avgrenser

vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer• Har kunnskap om utvalgte vitenskapsteoretiske temaer av spesiell

relevans for matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologi• Har kunnskap om ulike teorier og perspektiv på menneske, kultur og

natur• Har kunnskap om ulike syn på forholdet mellom individ og felles-

skap, samt organiseringen av samfunnet• Har kunnskap om hovedtyper av etisk tenkning• Har kunnskap om etiske og samfunnsmessige problemstillinger re-

latert til naturvitenskapelig forskning og teknologiutvikling, herunder temaer innen forskningsetikk og forskningspolitikk

• Har kunnskap om vitenskapens og teknologiens rolle som premiss-leverandør for et godt samfunn

Ferdigheter• Kan diskutere problemstillinger i lys av ulike syn på kunnskap, viten-

skap, etikk, politikk og estetikk• Kan reflektere kritisk over ulike verdi- og menneskesyn og relatere

dette til eget fag og profesjonsutøvelse• Kan identifisere og diskutere etiske utfordringer relatert til eget fag-

eller profesjonsområde• Kan argumentere selvstendig, saklig og systematisk om temaer som

behandles i emnetGenerell kompetanse• Kan forholde seg til og anvende vitenskapelig kunnskap kritisk og

konstruktivt• Kan reflektere over vitenskapenes samfunnsrolle• Kjenner til egenarten ved ulike vitenskapelige tilnærminger og utfor-

dringer knyttet til flerfaglig forskning• Kan bidra til godt og reflektert samarbeid• Kan skrive fagtekster, individuelt og i fellesskap