Embed Size (px)
Citation preview
TEMA: Kurs og konferanser
Fagbladfo r l u n g e s y k e p l e i e r e–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Nr. 3 – 2013
AV INNHOLDET:
Presentasjon av inhalasjonsmedisiner 4Velkommen til NSF FLU Fagmøte iTønsberg 2014 6Program for Fagmøtet i Tønsberg 7Påmelding til Fagmøtet i Tønsberg 8Fag- og forskningsdager for syke-pleietjenesten i Helse Sør-Øst 9
47th Nordic Lung Congress 2015 10Kursevaluering og takk for støtte 11–14Kurs 14Norges Astma- og Allergiforbund lanserer film om kols 15NSF FLUs nettsider 16ERS 2013 18
LEDER
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-20132
HEI ALLE MEDLEMMER!Da er vinteren kommet til oss og akkurat når jeg skriver dette er det det snø her i Bergen, men dessverre blirden nok ikke liggende så lenge her.
Nå er det bare å melde seg på NSF FLU Fagmøtet 2014 i Tønsberg. Det er en flott gjeng som arbeider med dettearrangementet og som dere ser av programmet og informasjonen, så blir det et interessant og flott NSF FLUFagmøte.SÅ MELD DERE PÅ!
Vi er i gang med planleggingen av Den 47. Nordiske Lungekongressen og den skal være 11.-13. juni 2015, påRadisson Blu Scandinavia Hotell i Oslo. Det er Norsk forening for Lungemedisin, Norsk Fysioterapiforbund ogNSF FLU som sammen arrangerer denne kongressen. Det vil da ikke bli Fagmøte i 2015 og vår generalforsam-ling vil bli avholdt i forbindelse med kongressen.
NSF’s Faggruppe for Lungesykepleiere søkte sammen med Trine Oksholm og Heidi Markussen om tilskudd fraNSF til faglige utviklingstiltak i faggruppenes regi i 2013. Vi søkte om midler til et nettverksmøte og vi fikk til-delt midler. Vi søkte om midler fordi: «Lungesyke utgjør en stor og økende gruppe pasienter i vårt samfunn.Sykepleieforskning innen denne pasientgruppen er spredd i forskningsmiljøer i ulike deler av landet. Vi opple-ver et behov for å danne et nettverk med muligheter for å utveksle erfaring og samarbeid, og eventuelt søke omforskningsmidler sammen. Vi mener også at det er behov for flere sykepleiere med høy kompetanse innenfagutvikling og kunnskapsbasert praksis for lungesyke og ønsker derfor å etablere en masterutdanning innenlungefaget, som bygger på Videreutdanning i lungesykepleie.» Nettverksmøtet skal være den 30. og 31.01.14 iBergen, dette gleder vi oss til. Det blir interessant å arbeide videre med det som kommer frem på dette møtet.
Ønsker dere å søke om tilskudd til faglige utviklingstiltak i faggruppens regi for 2014 er det informasjon omdette i bladet, så da er det bare å søke.
Har dere saker som dere ønsker at vi i styret skal ta tak i, ønsker om tema i Fagbladet eller annet dere vil for-midle til oss så bare ta kontakt, kontaktinformasjon finner dere på nettsiden og på neste side her i bladet.
Her i bladet er det også med litt mer om temaet – inhalasjonsmedisiner,hvor vi i dette bladet har med informasjon fra to legemiddelfirmaer omderes inhalasjonsmedisiner.
Vi nærmer oss 500 medlemmer og håper at alle prøver å verve kollegaer tilfaggruppen og blir med i Vervekampanjen som pågår.
Vi ønsker dere alle en fortsatt fredfylt adventstid og ikke minst en riktig GOD JUL og et riktig GODT NYTTÅR!
Beste hilsen fra alle oss i styret v/Gerd Gran
INNHOLD
3
Utgitt av:NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU)
Internett: www.sykepleierforbundet.noE-post: [email protected]
Styret 2013/2015 består av:
Leder: Gerd GranLungeavdelingenHaukeland UniversitetssjukehusMobil: 991 50 053
Nestleder: Geir Kristian GotliebsenSeksjon for behandlingshjelpemidler Harstad
Sekretær: Marit LeineMedisinsk poliklinikkLovisenberg Diakonale Sykehus
Kasserer: Lise Østgård MonsenLungeavdelingenHaukeland Universitetssjukehus
Fagblad ansvarlig: Nina BertelsenLungeavdelingen/lungepoliklinikk på universitetsykehuset i Stavanger
Lokalgruppeansvarlig: Hanne Fjäll LarssenSykehuset Østfold HF MossLungepoliklinikken
Webansvarlig: Karin Helen DanielsenMedisin hjerte lungepostBærum sykehus
Adresseforandringer og annen kontakt-informasjon kan endres på "min side" på sykepleierforbundets nettsider, eller det kanmeldes til [email protected].
Søknadsfrister for stipend og kursstøtte er den1. februar hvert år. Søknad sendes som vedleggpå e-post til: [email protected]øknadspapirer og informasjon ligger på nettsi-dene til NSF FLU
Henvendelser til styret kan gjerne sendes påe-post til: [email protected]
Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim.Tlf.: 69 81 88 99. Fax 69 81 88 90.E-mail: [email protected]
ISSN 0807-1241
Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere:Nr. 1-2014: 1.feb. –14 Utgivelsesdato: Ultimo februarNr. 2-2014: 15. juni. –14 Utgivelsesdato: ultimo juniNr. 3-2014: 30. nov. –14 Utgivelsesdato: primo desember
Annonsepriser:Format 4 farger Sort/hvitt1/1 side 5.500,- 2.800,- 1/2 side 2.800,- 1.700,- Baksiden 6.000,-Alle priser er uten mva.
Redaktøren har ordet
Nå er det duket for siste runde for fagbladet i år.
Håper dere har hatt et godt utbytte av bladene våre
i år og lært noe nytt =)
Ønsker dere en kjempe fin jul og
en fin start på nyåret =)
Hilsen Nina Bertelsen
Forsidebildet: Flott vinterhimmel. Foto: Marit Leine.MILJØMERKET
241 Trykksak
796
SideLeder: Kjære medlemmer 2Redaktøren har ordet 3Presentasjon av inhalasjonsmedisiner 4Velkommen til NSF FLU Fagmøte i Tønsberg 2014 6Program for Fagmøtet i Tønsberg 7Påmelding til Fagmøtet i Tønsberg 8Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst 947th Nordic Lung Congress 2015 10Kursevaluering og takk for støtte 11–14Kurs 14Norges Astma- og Allergiforbund lanserer film om kols 15NSF FLUs nettsider 16ERS 2013 18
Flutifo
rm «Mun
diph
arma»
Ade
nerg
ikum
+ k
ortik
oste
roid
.AT
C-n
r.: R
03A
K07
INHALA
SJONSA
EROSO
L, s
uspe
nsjo
n 50
µg/
5 µg
, 125
µg/
5 µg
, 250
µg
/10
µg: H
ver d
ose
inne
h.:
Flut
ikas
onpr
opio
nat 5
0 µg
, res
p. 1
25 µ
g og
250
µg,
tils
v. ti
lført
dose
på
ca. 4
6 µg
, res
p. 1
15 µ
g og
230
µg, f
orm
oter
olfu
mar
atdi
hydr
at 5
µg,
resp
. 5 µ
g og
10
µg, t
ilsv.
tilfø
rt do
se p
å ca
. 4,5
µg,
resp
.4,
5 µg
og
9,0
µg, n
atriu
mkr
omog
likat
, van
nfri
etan
ol, a
paflu
ran
HFA
227
.
Indikasjon
er:J
evnl
ig b
ehan
dlin
g av
ast
ma
der b
ruk
av e
t kom
bina
sjon
spro
dukt
(et i
nhal
ert k
ortik
os-
tero
id o
g en
lang
tidsv
irken
de β
2-ag
onis
t) er
egn
et: T
il pa
sien
ter s
om ik
ke o
ppnå
r tils
trekk
elig
kon
troll
med
inha
lerte
kor
tikos
tero
ider
og
inha
lerte
, kor
ttids
virk
ende
β2-
agon
iste
r ette
r beh
ov, e
ller s
om a
ller-
ede
har o
ppnå
dd ti
lstre
kkel
ig k
ontro
ll m
ed b
åde
et in
hale
rt ko
rtiko
ster
oid
og e
n la
ngtid
svirk
ende
β2-
agon
ist.
Flut
iform
50
µg/5
µg
og 1
25 µ
g/5
µg e
r ind
iser
t for
vok
sne
og u
ngdo
m ≥
12 å
r. Fl
utifo
rm25
0 µg
/10
µg e
r kun
indi
sert
for v
oksn
e. Dos
ering:
Ast
mae
n m
å vu
rder
es je
vnlig
av
lege
, og
dose
nbø
r titr
eres
til l
aves
te d
ose
som
opp
retth
olde
r effe
ktiv
sym
ptom
kont
roll.
Når
ast
mae
n er
und
er k
on-
troll
med
lave
ste
styr
ke g
itt 2
gan
ger d
aglig
, bør
bru
k av
inha
lert
korti
kost
eroi
d al
ene
vurd
eres
.R
egel
mes
sig
kont
roll
unde
r beh
andl
ings
redu
ksjo
n er
eks
trem
t vik
tig. S
tyrk
en 5
0 µg
/5 µ
g er
ikke
egne
t ved
kra
ftig
astm
a. F
lutik
ason
prop
iona
t er l
ike
effe
ktiv
t ved
ast
ma
som
and
re in
hale
rte s
tero
i-de
r, nå
r det
gis
i om
trent
hal
vpar
ten
av d
en to
tale
døg
ndos
en. V
ed b
ehov
for d
oser
ute
nfor
anb
efal
tdo
sere
gim
e m
å β2
-ago
nist
og
inha
lert
korti
kost
eroi
d i s
epar
ate
inha
lato
rer e
ller k
un in
hale
rt ko
rtiko
s-te
roid
fors
kriv
es. V
oksn
e og
ung
dom
≥12
år:
2 in
hala
sjon
er (t
rekk
) 2 g
ange
r dag
lig, v
anlig
vis
mor
gen
og k
veld
. Hvi
s as
tmae
n fo
rtsat
t er d
årlig
kon
trolle
rt m
ed s
tyrk
en 5
0 µg
/5 µ
g, k
an s
tyrk
en 1
25 µ
g/5
µgbr
ukes
. Hos
vok
sne
≥18
år k
an s
tyrk
en 2
50 µ
g/10
µg
bruk
es h
vis
astm
aen
frem
dele
s er
dår
lig k
on-
trolle
rt. N
år a
stm
aen
er ti
lstre
kkel
ig k
ontro
llert
kan
det b
ruke
s la
vere
sty
rke.
Spe
siel
le p
asie
ntgr
up-
per:
Ned
satt
leve
r- e
ller n
yref
unks
jon:
Pas
ient
ene
bør o
verv
åkes
jevn
lig fo
r å s
ikre
titre
ring
til la
vest
edo
se s
om g
ir ef
fekt
iv s
ympt
omko
ntro
ll. D
a flu
tikas
on o
g fo
rmot
erol
som
når
sys
tem
isk
sirk
ulas
jon
pri-
mæ
rt el
imin
eres
via
met
abol
ism
e i l
ever
en, k
an ø
kt e
kspo
nerin
g fo
rven
tes
ved
ster
kt n
edsa
tt le
ver-
funk
sjon
. Inh
aler
te k
ortik
oste
roid
er a
lene
er f
ørst
elin
jebe
hand
ling.
Ved
kra
ftig
astm
a bø
r beh
andl
ing
med
inha
lert
korti
kost
eroi
d et
able
res
før f
orsk
rivin
g av
et p
repa
rat m
ed fa
stdo
seko
mbi
nasj
on. D
et m
åik
ke s
amtid
ig b
ruke
s an
dre
lang
tidsv
irken
de β
2-ag
onis
ter.
Ved
astm
asym
ptom
er i
perio
den
mel
lom
dose
r, m
å en
inha
lert,
kor
ttids
virk
ende
β2-
agon
ist t
as fo
r um
idde
lbar
lind
ring.
Ved
bru
k av
mid
dels
til
høye
dos
er in
hale
rt ko
rtiko
ster
oid
ved
sykd
om i
en a
lvor
lighe
tsgr
ad s
om ty
delig
tils
ier b
ehan
dlin
gm
ed to
ved
likeh
olds
tera
pier
, er a
nbef
alt s
tartd
ose
2 in
hala
sjon
er 2
gan
ger d
aglig
av
styr
ken
125
µg/5
µg.
Adm
inis
trerin
g: T
il in
hala
sjon
via
en
spra
ydos
erin
gsin
hala
tor (
pMD
I) m
ed in
tegr
ert
dose
indi
kato
r. P
asie
nten
e m
å læ
res
opp
i bru
k av
inha
lato
ren
og rå
des
til å
lese
pak
ning
sved
legg
etnø
ye o
g fø
lge
bruk
sanv
isni
ngen
. Kon
traind
ikasjone
r:O
verfø
lsom
het f
or n
oen
av in
nhol
dsst
offe
ne.
Forsiktig
hetsregler:M
å ik
ke b
ruke
s til
bar
n <1
2 år
. Sty
rken
250
µg/
10 µ
g m
å ik
ke b
ruke
s til
bar
nog
ung
dom
<18
år.
Bør
ikke
bru
kes
til p
asie
nter
med
KO
LS p
ga. m
angl
ende
dat
a. A
stm
abeh
andl
ing
skal
van
ligvi
s fø
lge
et tr
innv
is p
rogr
am, o
g re
spon
sen
må
over
våke
s kl
inis
k og
ved
lung
efun
ksjo
ns-
test
er. M
å ik
ke b
ruke
s til
å b
ehan
dle
akut
te a
stm
asym
ptom
er. T
il de
tte tr
engs
en
rask
og
kortt
idsv
ir-
kend
e br
onko
dila
tor.
Pas
ient
ene
må
allti
d ha
lege
mid
let f
or li
ndrin
gve
d et
aku
tt as
tmaa
nfal
l tilg
jeng
e-lig
. Da
prof
ylak
tisk
bruk
ved
anst
reng
else
sutlø
st a
stm
a ik
ke e
run
ders
økt,
bør e
n se
para
t hur
tigvi
r-ke
nde
bron
kodi
lato
r vur
dere
s.P
asie
nten
e m
å gj
øres
opp
mer
k-so
m p
å at
dag
lig b
ruk
er n
ødve
n-di
g, s
elv
når d
e er
asy
mpt
omat
is-
ke. B
ehan
dlin
g m
å ik
ke s
tarte
sun
der e
ksas
erba
sjon
, ved
sig
nifi-
kant
e fo
rver
ringe
r elle
r aku
tt då
rli-
gere
ast
ma.
Alv
orlig
e, a
stm
arel
a-te
rte b
ivirk
ning
er o
g ek
sase
rbas
jo-
ner k
an o
ppst
å. P
asie
nten
e bø
rfo
rtset
te b
ehan
dlin
gen,
men
opp
-sø
ke le
ge h
vis
astm
asym
ptom
ene
vedv
arer
uko
ntro
llert
elle
r for
ver-
res.
Hvi
s de
t er n
ødve
ndig
å ø
kebr
uken
av
kortt
idsv
irken
de b
ronk
o-di
lato
rer f
or å
lind
re a
stm
a, h
vis
kortt
idsv
irken
de b
ronk
odila
tore
r blir
min
dre
effe
ktiv
e el
ler i
neffe
ktiv
e,el
ler d
erso
m a
stm
asym
ptom
ene
vedv
arer
, må
pasi
ente
n vu
rder
esav
lege
så
snar
t som
mul
ig, d
ade
tte k
an b
ety
dårli
gere
ast
mak
on-
troll
og a
t det
er n
ødve
ndig
å e
ndre
beha
ndlin
gen.
Plu
tsel
ig o
g pr
ogre
s-si
v fo
rrin
ging
av
astm
akon
trolle
n er
pote
nsie
lt liv
stru
ende
, og
pasi
ente
nbø
r und
ersø
kes
av le
ge u
mid
del-
bart.
Det
bør
vur
dere
s om
kor
tikos
-te
roid
beha
ndlin
gen
bør ø
kes.
Pas
ient
en b
ør o
gså
vurd
eres
med
i-si
nsk
hvis
den
akt
uelle
dos
en ik
keha
r gitt
tils
trekk
elig
ast
mak
ontro
ll.D
et b
ør v
urde
res
om y
tterli
gere
korti
kost
eroi
dbeh
andl
ing
bør g
is.
Beh
andl
inge
n bø
r ikk
e st
anse
sbr
ått p
ga. r
isik
o fo
r eks
aser
basj
o-ne
r. E
n ek
sase
rbas
jon
kan
skyl
des
en a
kutt
bakt
erie
infe
ksjo
n i l
uft-
veie
ne s
om k
an k
reve
ant
ibio
tika,
økt m
engd
e in
hale
rte k
ortik
oste
roi-
der o
g et
kor
t beh
andl
ings
forlø
pm
ed o
rale
kor
tikos
tero
ider
. En
hur-
tigvi
rken
de in
hale
rt br
onko
dila
tato
rbø
r bru
kes
som
nød
med
isin
. Bør
bru
kes
med
fors
iktig
het v
ed p
ulm
onal
tube
rkul
ose,
late
nt tu
berk
ulo-
se e
ller s
opp-
, viru
s- e
ller a
ndre
luftv
eisi
nfek
sjon
er, o
g al
le s
like
infe
ksjo
ner m
å be
hand
les.
Bru
kes
med
fors
iktig
het v
ed ty
reot
oksi
kose
, feo
krom
ocyt
om, d
iabe
tes
mel
litus
, uko
rrig
ert h
ypok
alem
i og
dis-
posi
sjon
for l
ave
nivå
er a
v se
rum
kaliu
m, h
yper
trof o
bstru
ktiv
kar
diom
yopa
ti, id
iopa
tisk
subv
alvu
lær
aorta
sten
ose,
alv
orlig
hyp
erte
nsjo
n, a
neur
ism
e el
ler a
nnen
alv
orlig
hje
rte/k
arsy
kdom
, som
iske
mis
khj
erte
sykd
om, a
rytm
i elle
r alv
orlig
hje
rtesv
ikt.
Pot
ensi
elt a
lvor
lig h
ypok
alem
i kan
opp
stå
ved
bruk
av
høye
dos
er a
v β2
-ago
nist
er. S
amtid
ig b
ruk
av β
2-ag
onis
ter o
g le
gem
idle
r som
kan
frem
kalle
hyp
oka-
lem
i elle
r for
ster
ke e
n hy
poka
lem
isk
effe
kt, f
.eks
. xan
tinde
rivat
er, s
tero
ider
og
diur
etik
a, k
an ø
ke e
nm
ulig
hyp
okal
emis
k ef
fekt
av
β2-a
goni
sten
. Det
bør
utv
ises
spe
siel
l for
sikt
ighe
t ved
ust
abil
astm
am
ed v
arie
rend
e br
uk a
v br
onko
dila
tore
r som
nød
med
isin
ved
aku
tt, a
lvor
lig a
stm
a, d
a ris
iko
kan
for-
ster
kes
av h
ypok
si o
g ve
d an
dre
lidel
ser d
er s
anns
ynlig
hete
n fo
r hyp
okal
emib
ivirk
ning
er e
r økt
. Det
anbe
fale
s å
over
våke
ser
umka
lium
nivå
ene.
Det
må
utvi
ses
fors
iktig
het v
ed fo
rleng
et Q
Tc-in
terv
all.
Form
oter
ol k
an i
seg
selv
frem
kalle
forle
ngel
se a
v Q
Tc-in
terv
alle
t. Y
tterli
gere
blo
dsuk
kerk
ontro
ll bø
rvu
rder
es v
ed d
iabe
tes.
Det
bør
utv
ises
fors
iktig
het v
ed o
verg
ang
til F
lutif
orm
beha
ndlin
g, s
ærli
g hv
isde
t er n
oen
som
hel
st g
runn
til å
ant
a at
den
adr
enal
e fu
nksj
onen
er s
vekk
et e
tter t
idlig
ere
syst
emis
kst
eroi
dter
api.
Par
adok
se b
ronk
ospa
smer
kan
opp
stå,
med
en
umid
delb
ar ø
knin
g i t
rang
pust
ethe
t og
kortp
uste
thet
ette
r dos
erin
g. D
isse
resp
onde
rer p
å en
hur
tigvi
rken
de in
hale
rt br
onko
dila
tor o
g m
åbe
hand
les
umid
delb
art.
Beh
andl
inge
n m
å se
pone
res
umid
delb
art,
pasi
ente
n vu
rder
es o
g al
tern
ativ
tera
pi ig
angs
ette
s om
nød
vend
ig. S
yste
mis
ke e
ffekt
er k
an o
ppst
å, s
ærli
g nå
r høy
e do
ser g
is o
ver
lang
e pe
riode
r. D
et e
r mye
min
dre
sann
synl
ig a
t dis
se v
irkni
ngen
e fo
reko
mm
er m
ed in
hale
rte e
nnm
ed o
rale
kor
tikos
tero
ider
. De
omfa
tter C
ushi
ngs
synd
rom
, cus
hing
oide
trek
k, a
dren
al s
uppr
esjo
n,ve
ksth
emm
ing
hos
barn
og
ungd
om, r
edus
ert b
enm
iner
alte
tthet
, kat
arak
t, gl
auko
m o
g i s
jeld
nere
til-
felle
r en
rekk
e ps
ykol
ogis
ke e
ller a
tferd
smes
sige
effe
kter
, ink
lude
rt ps
ykom
otor
isk
hype
rakt
ivite
t,sø
vnfo
rsty
rrel
ser,
angs
t, de
pres
jon
elle
r agg
resj
on (s
ærli
g ho
s ba
rn).
Det
er d
erfo
r vik
tig a
t pas
ient
enun
ders
økes
rege
lmes
sig,
og
at d
osen
av
inha
lerte
kor
tikos
tero
ider
redu
sere
s til
lave
ste
effe
ktiv
edo
se. L
angv
arig
beh
andl
ing
med
høy
e do
ser i
nhal
erte
kor
tikos
tero
ider
kan
føre
til a
dren
al s
uppr
e-sj
on o
g ak
utt a
dren
al k
rise.
Bar
n og
ung
dom
<16
år s
om ta
r høy
e do
ser f
lutik
ason
prop
iona
t (va
nlig
-vi
s ≥1
000
µg/d
ag) k
an h
a sp
esie
ll ris
iko.
Svæ
rt sj
elde
n er
det
ogs
å be
skre
vet t
ilfel
ler a
v ad
rena
lsu
ppre
sjon
ved
dos
er a
v flu
tikas
onpr
opio
nat p
å 50
0–10
00 µ
g. S
ituas
jone
r som
pot
ensi
elt k
an u
tløse
akut
t adr
enal
kris
e er
trau
me,
kiru
rgi,
infe
ksjo
n og
rask
dos
ered
uksj
on. S
ympt
omen
e er
van
ligvi
s ut
y-de
lige
og k
an o
mfa
tte a
nore
ksi,
mag
esm
erte
r, ve
ktta
p, tr
etth
et, h
odep
ine,
kva
lme,
opp
kast
, hyp
oten
-sj
on, n
edsa
tt be
viss
thet
sniv
å, h
ypog
lyke
mi o
g kr
ampe
anfa
ll. Y
tterli
gere
sys
tem
isk
korti
kost
eroi
dbe-
hand
ling
bør v
urde
res
i per
iode
r med
stre
ss e
ller e
lekt
iv k
irurg
i. Fo
rdel
ene
ved
inha
lert
flutik
ason
pro-
pion
at b
ør k
unne
redu
sere
beh
ovet
for o
rale
ste
roid
er, m
en p
asie
nter
som
byt
ter f
ra o
rale
ste
roid
erka
n fo
rtsat
t ha
risik
o fo
r ned
satt
adre
nal r
eser
ve i
en b
etyd
elig
per
iode
. Tid
liger
e be
hov
for a
kuttb
e-ha
ndlin
g m
ed h
øye
dose
r kor
tikos
tero
ider
kan
ogs
å in
nebæ
re ri
siko
. Det
te b
ør a
lltid
tas
hens
yn ti
l iak
utts
ituas
jone
r og
elek
tive
situ
asjo
ner s
om k
an fr
emka
lle s
tress
, og
egne
t kor
tikos
tero
idbe
hand
ling
må
vurd
eres
. Den
adr
enal
e sv
ekke
lsen
kan
ha
et s
likt o
mfa
ng a
t spe
sial
istv
eile
dnin
g ka
n væ
re n
ød-
vend
ig fø
r ele
ktiv
e in
ngre
p. I
situ
asjo
ner m
ed m
ulig
ned
satt
adre
nalfu
nksj
on b
ør H
PA-a
ksen
(hyp
ot-
hala
mus
-hyp
ofys
e-bi
nyre
bark
-aks
en) o
verv
åkes
rege
lmes
sig.
Inne
hold
er e
n lit
en m
engd
e et
anol
(ca.
1,00
mg
per d
ose)
som
er u
bety
delig
og
ikke
utg
jør n
oen
risik
o fo
r pas
ient
ene.
Det
anb
efal
es å
rege
lmes
sig
over
våke
høy
den
på b
arn
som
får l
angt
idsb
ehan
dlin
g. H
vis
veks
ten
hem
mes
bør
det
vurd
eres
å re
duse
re d
osen
av
inha
lerte
kor
tikos
tero
ider
, om
mul
ig, t
il la
vest
e ef
fekt
ive
dose
. I ti
llegg
bør h
envi
snin
g til
ped
iatri
sk lu
nges
pesi
alis
t vur
dere
s. V
ed e
n ev
entu
ell o
verfø
lsom
hets
reak
sjon
bør
det v
ed b
ehov
gis
sta
ndar
dbeh
andl
ing,
som
bl.a
. kan
om
fatte
ant
ihis
tam
iner
. Det
kan
væ
re n
ødve
n-di
g å
sepo
nere
om
gåen
de, o
g ve
d be
hov
star
te a
ltern
ativ
ast
mab
ehan
dlin
g. D
ysfo
ni o
g ca
ndid
iasi
ska
n lin
dres
ved
å g
urgl
e el
ler s
kylle
mun
nen
med
van
n el
ler p
usse
tenn
ene
ette
r bru
k. S
ympt
omat
isk
cand
idia
sis
kan
beha
ndle
s m
ed to
pisk
e an
tifun
gale
mid
ler. Interaks
jone
r:In
gen
form
elle
inte
rak-
sjon
sstu
dier
er b
litt u
tført.
Inne
hold
er n
atriu
mkr
omog
likat
i ik
ke-fa
rmak
olog
iske
niv
åer o
g ka
n br
ukes
sam
men
med
and
re le
gem
idle
r som
inne
hold
er k
rom
oglik
at. F
lutik
ason
prop
iona
t er e
t CY
P 3A
4-su
b-st
rat.
Ved
lang
varig
beh
andl
ing
bør s
amtid
ig b
ruk
av s
terk
e C
YP
3A4-
hem
mer
e (f.
eks.
rito
navi
r,at
azan
avir,
kla
ritro
myc
in, i
ndin
avir,
itra
kona
zol,
nelfi
navi
r, sa
kina
vir,
keto
kona
zol,
telit
rom
ycin
) om
mul
ig u
nngå
s. S
ærli
g bø
r rito
navi
r unn
gås,
med
min
dre
ford
elen
e op
pvei
er d
en ø
kte
risik
oen
for s
ys-
tem
iske
glu
koko
rtiko
idbi
virk
ning
er. I
nfor
mas
jon
man
gler
for i
nhal
ert f
lutik
ason
prop
iona
t, m
en d
et fo
r-ve
ntes
en
mar
kert
økni
ng i
plas
man
ivåe
ne a
v flu
tikas
onpr
opio
nat.
Cus
hing
s sy
ndro
m o
g ad
rena
lsu
ppre
sjon
kan
fore
kom
me.
EK
G-e
ndrin
gene
og/
elle
r hyp
okal
emi f
orår
sake
t av
ikke
-kal
ium
spar
ende
diur
etik
a (s
om lo
opdi
uret
ika
elle
r tia
zidd
iure
tika)
kan
forv
erre
s ak
utt a
v β-
agon
iste
r, sæ
rlig
når a
nbe-
falt
dose
av
β-ag
onis
ten
over
skrid
es. D
et b
ør u
tvis
es fo
rsik
tighe
t ved
sam
tidig
bru
k av
en
β-ag
onis
tog
ikke
-kal
ium
spar
ende
diu
retik
a. X
antin
deriv
ater
og
gluk
okor
tikos
tero
ider
kan
øke
en
mul
ig h
ypok
a-le
mis
k ef
fekt
av
β-ag
onis
ter.
L-do
pa, L
-tyro
ksin
, oks
ytoc
in o
g al
koho
l kan
sve
kke
hjer
tets
tole
rans
eov
erfo
r β2-
sym
pato
mim
etik
a. S
amtid
ig b
ruk
av m
onam
inok
sida
se (M
AO
)-he
mm
ere,
inkl
. sto
ffer m
edlig
nend
e eg
ensk
aper
som
fura
zolid
on o
g pr
okar
bazi
n, k
an fr
emka
lle h
yper
tens
ive
reak
sjon
er. D
et e
røk
t ris
iko
for a
rytm
i ved
sam
tidig
ane
stes
i med
hal
ogen
erte
hyd
roka
rbon
er. S
amtid
ig b
ruk
av a
ndre
β-ad
rene
rge
lege
mid
ler k
an g
i en
pote
nsie
lt ad
ditiv
effe
kt. H
ypok
alem
i kan
øke
risi
koen
for a
rytm
ive
d br
uk a
v di
gita
lisgl
ykos
ider
. Det
bør
utv
ises
sto
r for
sikt
ighe
t ved
sam
tidig
bru
k av
tris
yklis
ke a
nti-
depr
essi
va e
ller M
AO
-hem
mer
e og
i de
n fø
rste
touk
ersp
erio
den
ette
r avs
lutte
t beh
andl
ing
med
dis
seel
ler a
ndre
lege
mid
ler s
om fo
rleng
er Q
Tc-in
terv
alle
t, so
m a
ntip
syko
tika
(inkl
. fen
tiazi
ner)
, kin
idin
, dis
-op
yram
id, p
roka
inam
id o
g an
tihis
tam
iner
, pga
. økt
risi
ko fo
r ven
trikk
elar
ytm
i. Y
tterli
gere
adr
ener
gele
gem
idle
r, ua
vhen
gig
av a
dmin
istra
sjon
svei
, må
de g
is fo
rsik
tighe
t, fo
rdi d
en fa
rmak
olog
iske
, for
ut-
sigb
are,
sym
patis
ke e
ffekt
en a
v fo
rmot
erol
kan
pot
ensi
eres
. Bet
ablo
kker
e og
form
oter
olfu
mar
at k
anhe
mm
e ef
fekt
en a
v hv
eran
dre
når d
e gi
s sa
mtid
ig. B
etab
lokk
ere
kan
også
frem
kalle
alv
orlig
e br
on-
kosp
asm
er h
os a
stm
atis
ke p
asie
nter
. Der
for b
ør p
asie
nter
med
ast
ma
vanl
igvi
s ik
ke b
ehan
dles
med
β-bl
okke
re, i
nkl.
β-bl
okke
røye
dråp
er ti
l beh
andl
ing
av g
lauk
om. U
nder
vis
se fo
rhol
d, f.
eks.
pro
fyla
kse
ette
r hje
rtein
fark
t, hv
or d
et ik
ke fi
nnes
aks
epta
ble
alte
rnat
iver
, kan
kar
dios
elek
tive
β-bl
okke
re v
urde
-re
s br
ukt m
ed fo
rsik
tighe
t. Graviditet, am
ming og
fertilitet:
Gra
vidi
tet:
Dyr
estu
dier
har
vis
t rep
ro-
duks
jons
toks
isite
t. A
nbef
ales
ikke
und
er g
ravi
dite
t, og
bør
kun
vur
dere
s de
rsom
ford
elen
e fo
r mor
enan
ses
å væ
re s
tørr
e en
n de
n m
ulig
e ris
ikoe
n fo
r fos
tere
t. D
a β-
agon
iste
r kan
påv
irke
uter
usko
ntra
k-til
itete
n, b
ør d
et k
un b
ruke
s un
der f
ødse
l der
som
ford
elen
e op
pvei
er ri
siko
en. A
mm
ing:
Ukj
ent o
mvi
rkes
toffe
ne g
år o
ver i
mor
smel
k. R
isik
o fo
r bar
n so
m a
mm
es k
an ik
ke u
telu
kkes
. For
dele
ne a
vam
min
g/be
hand
ling
avgj
ør o
m a
mm
ing/
beha
ndlin
g sk
al a
vslu
ttes.
Fer
tilite
t: U
kjen
t om
virk
esto
ffene
påvi
rker
ferti
litet
. Dyr
estu
dier
har
ikke
vis
t noe
n på
virk
ning
. Bivirk
ning
er:M
indr
e va
nlig
e (≥
1/10
00 ti
l<1
/100
): G
astro
inte
stin
ale:
Mun
ntør
rhet
. Hje
rte/k
ar: P
alpi
tasj
oner
, ven
triku
lære
eks
trasy
stol
er.
Luftv
eier
: Eks
aser
basj
on a
v as
tma,
dys
foni
, hal
sirr
itasj
on. N
evro
logi
ske:
Hod
epin
e, tr
emor
, svi
mm
el-
het,
dysg
eusi
. Sto
ffski
fte/e
rnæ
ring:
Hyp
ergl
ykem
i. Ø
vrig
e: P
erife
rt ød
em. S
jeld
ne (≥
1/10
000
til
<1/1
000)
: Gas
troin
test
inal
e: D
iaré
, dys
peps
i. H
jerte
/kar
: Ang
ina
pect
oris
, tak
ykar
di, h
yper
tens
jon.
Hud
: Uts
lett.
Infe
ksiø
se: O
ral c
andi
dias
is, a
kutt
sinu
sitt.
Luf
tvei
er: D
yspn
é, h
oste
. Mus
kel-s
kjel
etts
y-st
emet
: Mus
kels
pasm
er. P
syki
ske:
Uno
rmal
e dr
ømm
er, u
ro, s
øvnl
øshe
t. Ø
re: V
ertig
o. Ø
vrig
e: A
sten
i.S
vært
sjel
dne
(<1/
10 0
00),
ukje
nt: P
syki
ske:
Psy
kom
otor
isk
hype
rakt
ivite
t, an
gst,
depr
esjo
n, a
ggre
-sj
on, a
tferd
send
ringe
r (ho
veds
akel
ig h
os b
arn)
. Ove
rdos
ering/Fo
rgiftning
: Sym
ptom
er: F
orm
oter
ol:
Ang
ina,
hyp
erte
nsjo
n, h
ypot
ensj
on, p
alpi
tasj
oner
, tak
ykar
di, a
rytm
i, fo
rleng
et Q
Tc-in
terv
all,
hode
pine
,tre
mor
, ner
vøsi
tet,
mus
kelk
ram
per,
mun
ntør
rhet
, søv
nløs
het,
tretth
et, u
velh
et, k
ram
pean
fall,
met
a-bo
lsk
acid
ose,
hyp
okal
emi,
hype
rgly
kem
i, kv
alm
e og
opp
kast
. Flu
tikas
on: S
jeld
ne ti
lfelle
r av
akut
tad
rena
l kris
e m
ed n
edsa
tt be
viss
thet
sniv
å, h
ypog
lyke
mi o
g/el
ler k
ram
pean
fall
sam
t uty
delig
e sy
mp-
tom
er (a
nore
ksi,
mag
esm
erte
r, ve
ktta
p, tr
etth
et, h
odep
ine,
kva
lme,
opp
kast
og
hypo
tens
jon)
. Kro
nisk
bruk
av
svæ
rt hø
ye d
oser
kan
gi a
trofi
i bin
yreb
arke
n og
HPA
-aks
esup
pres
jon
med
mul
ige
syst
emis
-ke
biv
irkni
nger
som
Cus
hing
s sy
ndro
m, c
ushi
ngoi
de tr
ekk,
adr
enal
sup
pres
jon,
vek
sthe
mm
ing
hos
barn
og
ungd
om, r
edus
ert b
enm
iner
alte
tthet
, kat
arak
t og
glau
kom
. Beh
andl
ing:
For
mot
erol
:S
epon
erin
g og
igan
gset
ting
av e
gnet
sym
ptom
atis
k be
hand
ling.
For
sikt
ig b
ruk
av k
ardi
osel
ektiv
e β-
rese
ptor
blok
kere
kan
vur
dere
s. H
jerte
over
våki
ng a
nbef
ales
. Ers
tatn
ings
tera
pi m
ed s
tero
ider
må
vur-
dere
s. S
erum
kaliu
mni
våen
e bø
r ove
rvåk
es o
g ka
lium
erst
atni
ng v
urde
res.
Flu
tikas
on: O
rale
/sys
te-
mis
ke k
ortik
oste
roid
er k
an v
ære
nød
vend
ig i
situ
asjo
ner m
ed s
tress
. Alle
som
ans
es å
væ
re k
roni
skov
erdo
sert
bør b
ehan
dles
som
ste
roid
avhe
ngig
e, m
ed v
edlik
ehol
dsdo
se a
v sy
stem
isk
korti
kost
eroi
d.E
tter s
tabi
liser
ing
forts
ette
s be
hand
linge
n m
ed e
t inh
aler
t kor
tikos
tero
id i
anbe
falt
dose
. Ove
rvåk
ing
av d
e ad
rena
le re
serv
ene
kan
være
nød
vend
ig p
ga. f
are
for H
PA-a
kses
uppr
esjo
n. S
eG
iftin
form
asjo
nens
anb
efal
inge
r for
flut
ikas
on: G
luko
korti
koid
er H
02A
B s
ide
d og
form
oter
ol R
03A
C13
sid
e d.
Ege
nska
per:
Kla
ssifi
serin
g: K
ombi
nasj
on a
v in
hale
rt ko
rtiko
ster
oid
(flut
ikas
on) o
g se
lek-
tiv, l
angt
idsv
irken
de β
2-ag
onis
t (fo
rmot
erol
) med
add
itive
effe
kter
mht
. red
uksj
on a
v as
tmae
ksas
er-
basj
on. V
irkni
ngsm
ekan
ism
e: F
lutik
ason
prop
iona
t: S
ynte
tisk,
trifl
uorin
ert g
luko
korti
koid
med
pot
ent
antii
nfla
mm
ator
isk
aktiv
itet i
lung
ene
ved
inha
lasj
on. R
edus
erer
sym
ptom
er o
g ek
sase
rbas
jon
avas
tma
med
min
dre
bivi
rkni
nger
enn
sys
tem
iske
kor
tikos
tero
ider
. For
mot
erol
fum
arat
:La
ngtid
svirk
ende
, sel
ektiv
β2-
agon
ist s
om v
ed in
hala
sjon
har
en
bron
kodi
late
rend
e ef
fekt
som
sta
r-te
r ras
kt, i
nnen
1–3
min
utte
r, og
var
er i
min
st 1
2 tim
er e
tter e
n en
keltd
ose.
Abs
orps
jon:
Flu
tikas
on:
Hov
edsa
kelig
via
lung
ene,
line
ær i
dos
eom
råde
t 500
–200
0 µg
, før
st ra
skt,
dere
tter f
orsi
nket
.A
bsol
utt o
ral s
yste
mis
k bi
otilg
jeng
elig
het <
1 %
pga
. ufu
llste
ndig
GI-a
bsor
psjo
n og
om
fatte
nde
first
pass
-met
abol
ism
e. F
orm
oter
ol: Ø
ker l
ineæ
rt m
ed d
osen
. Mak
s. p
lasm
akon
sent
rasj
on in
nen
5 m
inut
-te
r ette
r inh
alas
jon.
Pro
tein
bind
ing:
Flu
tikas
on: 9
1 %
. For
mot
erol
: 61–
64 %
(34
% p
rimæ
rt til
alb
u-m
in).
Ford
elin
g: F
lutik
ason
: Dis
tribu
sjon
svol
um c
a. 3
00 li
ter.
Hal
verin
gstid
: Flu
tikas
on: C
a. 7
,8 ti
mer
.P
lasm
acle
aran
ce 1
093
ml/m
inut
t, hv
orav
nyr
ecle
aran
ce 0
,02
%. F
orm
oter
ol: C
a. 1
3 tim
er, m
aks.
utsk
illin
g in
nen
1,5
timer
. Nyr
ecle
aran
ce 1
50 m
l/min
utt.
Met
abol
ism
e: F
lutik
ason
: Hov
edsa
kelig
ile
ver v
ia C
YP
3A4.
For
mot
erol
: Hov
edsa
kelig
ved
dire
kte
gluk
oron
ider
ing,
sam
t ved
O-d
emet
yler
ing
ette
rfulg
t av
gluk
oron
ider
ing.
Uts
kille
lse:
Flu
tikas
on: 8
7–10
0 %
av
en o
ral d
ose
i fec
es, o
pptil
75
%ue
ndre
t. Fo
rmot
erol
: Ca.
6–1
0 %
uen
dret
i ur
in e
tter i
nhal
asjo
n, 5
9–62
% a
v en
ora
l dos
e ut
skill
es i
urin
, 32–
34 %
i fe
ces.
Opp
beva
ring og
holdb
arhe
t:O
ppbe
vare
s ve
d hø
yst 2
5 °C
. Ska
l ikk
e op
pbe-
vare
s i k
jøle
skap
elle
r fry
ses.
Hvi
s in
hala
tore
n ut
sette
s fo
r fry
sing
, må
den
varm
es o
pp ti
l rom
tem
pe-
ratu
r i 3
0 m
inut
ter o
g så
kla
rgjø
res
på n
ytt.
Inne
hold
er v
æsk
e un
der t
rykk
. Må
ikke
eks
pone
res
for
tem
pera
ture
r >50
°C
. Må
ikke
pun
kter
es, k
nuse
s el
ler b
renn
es, s
elv
når d
en e
r tils
ynel
aten
de to
m.
Pakn
inge
r og
pris
er: 5
0 µg
/5 µ
g: 1
20 d
oser
, kr.
283,
80. 1
25 µ
g/5
µg: 1
20 d
oser
, kr.
398,
60.
250
µg/1
0 µg
: 120
dos
er, k
r. 54
2,80
.
Sist end
ret:
24.1
0.20
13Bas
ert p
å SP
C god
kjen
t av SL
V:27
.08.
2012
INHALASJONSMEDISINER
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-20134
PRESENTASJON AV INHALASJONSMEDISINER
INHALASJONSMEDISINER
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2013 5
Buv
ento
l Eas
yhal
er «
Ori
on»
Gio
na E
asyh
aler
«O
rion
»
Bec
lom
et E
asyh
aler
«O
rion
»
bruk
av
salb
utam
ol i
1. t
rim
este
r av
gra
vidi
tete
n bø
r un
ngås
. Ik
ke-k
ardi
osel
ektiv
e bl
i pot
ense
rt.
kan
syst
emet
fo
r å
unng
å uø
nske
de k
ardi
ovas
kulæ
re e
ffekt
ertil
felle
r bø
r se
rum
-kal
ium
nivå
et f
ølge
s. S
albu
tam
ol b
ør a
dmin
istr
eres
med
for
sikt
ighe
t til
pas
ient
er m
ed t
yreo
toks
ikos
e.
er b
alan
sert
ved
beh
andl
ing
av d
iabe
tes.
Pot
ensi
elt
alvo
rlig
or
sikt
ighe
tsre
gler
Ffo
r in
nhol
dsst
offe
ne.
ed a
kutt
ast
ma
elle
r fø
r an
stre
ngel
ser
VVed
akut
t as
tma
elle
r fø
r an
stre
ngel
ser
: år
12
unde
r n
Bar
dag.
sa
lbut
amol
ved
beh
ov i
sted
et f
or k
ontin
uerl
ig b
ruk.
an
dre
lung
esyk
dom
mer
hvo
r br
onko
kons
trik
sjon
er
en k
ompl
iser
ende
fakt
or 1
00 µ
g/do
se o
g 20
0 µg
/dos
eV
ERIN
HA
LASJ
ON
SPU
LIN
HA
LASJ
ON
SPU
LVER.:
R0
3A C
02
TC-n
rTC
-nr.:
R0
3A C
02
Adr
ener
giku
m. A
Adr
ener
giku
m. A
TC-n
rB
uven
tol E
asyh
aler
«O
rion
»
TC
: Ris
iko
ved
bruk
und
er a
mm
ing
er ik
ke k
larl
agt.
Ove
rgan
g i m
orsm
elk
bruk
av
salb
utam
ol i
1. t
rim
este
r av
gra
vidi
tete
n bø
r un
ngås
. ef
fekt
en
blok
kere
el
ler
vil r
edus
ere
beta
blok
kere
Ik
ke-k
ardi
osel
ektiv
e . Pas
ient
er s
om b
ehan
dles
med
MA
O-h
emm
ere
elle
r tr
isyk
liske
ant
idep
ress
iver
bør
føl
ges
nøye
ved
beg
ynne
lsen
av
beha
ndlin
gen
da
for
å un
ngå
uøns
kede
kar
diov
asku
lære
effe
kter
for
å un
ngå
uøns
kede
kar
diov
asku
lære
effe
kter
. Pas
ient
er s
om b
ehan
dles
med
MA
O-h
emm
ere
elle
r tr
isyk
liske
ant
idep
ress
iver
bør
føl
ges
nøye
ved
beg
ynne
lsen
av
beha
ndlin
gen
da
tilfe
ller
bør
seru
m-k
aliu
mni
vået
føl
ges.
Sal
buta
mol
bør
adm
inis
trer
es m
ed f
orsi
ktig
het
til p
asie
nter
med
tyr
eoto
ksik
ose.
hy
poka
lem
i kan
opp
tre
ved
beta
2-ag
onis
t er
bal
anse
rt v
ed b
ehan
dlin
g av
dia
bete
s. P
oten
siel
t al
vorl
ig
, kon
takt
es le
ge. H
os p
asie
nter
med
dia
bete
s bø
r bl
odgl
ukos
eniv
ået
kont
rolle
res
innt
il de
n le
tte
hype
rgly
kem
iske
effe
kten
av
sa: H
vis
effe
kten
var
er m
indr
e en
n 3
timer
orsi
ktig
hets
regl
ered
likeh
olds
beha
ndlin
g el
ler
prof
ylak
tisk
beha
ndlin
gVVe
dlik
ehol
dsbe
hand
ling
elle
r pr
ofyl
aktis
k be
hand
ling
: 10
0-2
00
µg.
ed
aku
tt a
stm
a el
ler
før
anst
reng
else
red
aku
tt a
stm
a el
ler
før
anst
reng
else
rVVe
d ak
utt
astm
a el
ler
før
anst
reng
else
r:
oksn
eV
salb
utam
ol v
ed b
ehov
i st
edet
for
kon
tinue
rlig
bru
k.
: VD
oser
ing
. an
dre
lung
esyk
dom
mer
hvo
r br
onko
kons
trik
sjon
er
en k
ompl
iser
ende
fakt
or: H
ver
dose
inne
h.: S
albu
tam
ol. s
ulf.
aeqv
100
µg/
dose
og
200
µg/d
ose
Biv
irkn
inge
r: R
isik
o ve
d br
uk u
nder
am
min
g er
ikke
kla
rlag
t. O
verg
ang
: G
ravi
dite
t/A
mm
ing
av s
albu
tam
ol.
effe
kten
. P
asie
nter
som
beh
andl
es m
ed M
AO
-hem
mer
e el
ler
tris
yklis
ke a
ntid
epre
ssiv
er b
ør f
ølge
s nø
ye v
ed b
egyn
nels
en a
v be
hand
linge
n da
: A
dren
erge
lege
mid
ler
bør
bruk
es m
ed f
orsi
ktig
het
i kom
bina
sjon
med
sal
buta
mol
In
tera
ksjo
ner
tilfe
ller
bør
seru
m-k
aliu
mni
vået
føl
ges.
Sal
buta
mol
bør
adm
inis
trer
es m
ed f
orsi
ktig
het
til p
asie
nter
med
tyr
eoto
ksik
ose.
be
hand
ling
med
xan
tinde
riva
ter
tera
pi. S
amtid
ig
hypo
kale
mi k
an o
pptr
e ve
d be
ta2-
agon
ist
, kon
takt
es le
ge. H
os p
asie
nter
med
dia
bete
s bø
r bl
odgl
ukos
eniv
ået
kont
rolle
res
innt
il de
n le
tte
hype
rgly
kem
iske
effe
kten
av
sa: 1
00
-20
0 µ
g 2-
4 ga
nger
dag
lig. M
aks.
dos
e: 1
200
µg/
dag.
ed
likeh
olds
beha
ndlin
g el
ler
prof
ylak
tisk
beha
ndlin
gel
ler
prof
ylak
tisk
beha
ndlin
ged
likeh
olds
beha
ndlin
g VVe
dlik
ehol
dsbe
hand
ling
: 10
0-4
00
µg.
ed
aku
tt a
stm
a el
ler
før
anst
reng
else
red
beh
andl
ing
av a
stm
a an
befa
les
den
lave
ste
effe
ktiv
e do
se in
hale
rt s
albu
tam
ol. V
: V. s
albu
tam
ol. 1
00
µg,
res
p. 2
00
µg,
lact
os.
: Hve
r do
se in
neh.
: Sal
buta
mol
. sul
f. ae
qv: H
ver
dose
inne
h.: S
albu
tam
ol. s
ulf.
aeqv
. sal
buta
mol
. 10
0 µ
g, r
esp.
20
0 µ
g, la
ctos
.
: Skj
elet
tmus
keltr
emor
og
palp
itasj
oner
kan
opp
tre,
spe
siel
t i b
egyn
nels
en
Biv
irkn
inge
rre
prod
uksj
onst
oksi
ske
indi
kere
r D
yres
tudi
er
: pl
acen
tai
Ove
rgan
g sa
lbut
amol
s ef
fekt
på
det
vask
ulæ
re
. Pas
ient
er s
om b
ehan
dles
med
MA
O-h
emm
ere
elle
r tr
isyk
liske
ant
idep
ress
iver
bør
føl
ges
nøye
ved
beg
ynne
lsen
av
beha
ndlin
gen
da
: Adr
ener
ge le
gem
idle
r bø
r br
ukes
med
for
sikt
ighe
t i k
ombi
nasj
on m
ed s
albu
tam
ol
sam
t hy
poks
i kan
forv
erre
hyp
okal
emie
n. I
slik
e , d
iure
tika
, ste
roid
erbe
hand
ling
med
xan
tinde
riva
ter
, kon
takt
es le
ge. H
os p
asie
nter
med
dia
bete
s bø
r bl
odgl
ukos
eniv
ået
kont
rolle
res
innt
il de
n le
tte
hype
rgly
kem
iske
effe
kten
av
saK
ontr
aind
ikas
jone
r: 1
00
-20
0 µ
g 2-
4 ga
nger
dag
lig. M
aks.
dos
e: 1
200
µg/
dag.
: 1
00
-40
0 µ
g 2-
4 ga
nger
dag
lig. M
aks.
dos
e: 2
400
µg/
elle
r pr
ofyl
aktis
k be
hand
ling
ed la
ngtid
sbeh
andl
ing
er d
et a
nbef
alt
å br
uke
ed b
ehan
dlin
g av
ast
ma
anbe
fale
s de
n la
vest
e ef
fekt
ive
dose
inha
lert
sal
buta
mol
. VIn
dika
sjon
er. s
albu
tam
ol. 1
00
µg,
res
p. 2
00
µg,
lact
os.
: Skj
elet
tmus
keltr
emor
og
palp
itasj
oner
kan
opp
tre,
spe
siel
t i b
egyn
nels
en
. Unø
dven
dig
effe
kter
repr
oduk
sjon
stok
sisk
e sa
lbut
amol
s ef
fekt
på
det
vask
ulæ
re
: Adr
ener
ge le
gem
idle
r bø
r br
ukes
med
for
sikt
ighe
t i k
ombi
nasj
on m
ed s
albu
tam
ol
sam
t hy
poks
i kan
forv
erre
hyp
okal
emie
n. I
slik
e lb
utam
ol
, kon
takt
es le
ge. H
os p
asie
nter
med
dia
bete
s bø
r bl
odgl
ukos
eniv
ået
kont
rolle
res
innt
il de
n le
tte
hype
rgly
kem
iske
effe
kten
av
sa: O
verf
ølso
mhe
t K
ontr
aind
ikas
jone
r: 1
00
-40
0 µ
g 2-
4 ga
nger
dag
lig. M
aks.
dos
e: 2
400
µg/
ed la
ngtid
sbeh
andl
ing
er d
et a
nbef
alt
å br
uke
Kro
nisk
obs
truk
tiv lu
nges
ykdo
m
R96
ystis
k
hjel
p av
spi
rom
etri
hos
bar
n ov
er 8
år
og v
oksn
e. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an g
jenn
omfø
res,
må
årsa
ken
jour
nalfø
res.
(90
) R
efus
jon
ytes
kun
til p
asie
nter
med
eta
bler
t KO
LS. D
iagn
osen
må
være
ver
ifise
rt v
ed s
piro
met
ri. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an
Vilk
år:
fibro
seys
tisk
T99
CT9
9
Ast
ma
R96
Kro
nisk
obs
truk
tiv lu
nges
ykdo
mR
95R
95
ICPC
:R
efus
jons
kode
. fa
ktor
dose
r (in
hala
tor m
/bes
kytt
else
shyl
ster
) kr
Se
pak
ning
sved
legg
. A
dmin
istr
erin
gsm
åte:
ha
r el
ler
har
hatt
bro
nkos
pasm
e. S
e G
iftin
form
asjo
nens
anb
efal
inge
r fo
r sa
lbut
amol
R0
3C C
02
side
10
2 d
i FO
verd
oser
ing/
Fsø
vnfo
rsty
rrel
ser
hos
barn
. Lu
ftve
ier:
(<
1/10
00
):
Sjel
dne
hypo
tens
jon)
. av
beh
andl
inge
n. S
like
bivi
rkni
nger
er
ofte
dos
eavh
engi
ge.
bruk
av
salb
utam
ol i
1. t
rim
este
r av
gra
vidi
tete
n bø
r un
ngås
.
90 92
hjel
p av
spi
rom
etri
hos
bar
n ov
er 8
år
og v
oksn
e. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an g
jenn
omfø
res,
må
årsa
ken
jour
nalfø
res.
(90
) R
efus
jon
ytes
kun
til p
asie
nter
med
eta
bler
t KO
LS. D
iagn
osen
må
være
ver
ifise
rt v
ed s
piro
met
ri. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an
-9290K
roni
sk o
bstr
uktiv
lung
esyk
dom
Kro
nisk
obs
truk
tiv lu
nges
ykdo
m
nrV
ilkår
: Bro
nkos
pasm
e br
ukR
efus
jons
bere
ttig
et
: R
efus
jon
152,
00
. do
ser (
inha
lato
r m/b
esky
ttel
sesh
ylst
er)
kr
: 20
0 d
oser
(in
hala
tor)
kr
134,
70. 2
00
dos
er (
inha
lato
r m
/bes
kytt
else
shyl
ster
) kr
134
,70
. 1
00 µ
g/do
se:
Pakn
inge
r og
pri
ser
Se p
akni
ngsv
edle
gg.
har
elle
r ha
r ha
tt b
ronk
ospa
sme.
Se
Gift
info
rmas
jone
ns a
nbef
alin
ger
for
salb
utam
ol R
03C
C0
2 si
de 1
02
d i F
: Ove
rdos
erin
g m
ed s
albu
tam
ol b
ehan
dles
med
kar
dios
elek
tive
beta
blok
kere
und
er n
øye
mon
itore
ring
. Bet
ablo
kker
e m
å br
ukes
med
or
gift
ning
Ove
rdos
erin
g/F
svel
g.
og
mun
n av
ir
rita
sjon
B
ronk
ospa
sme,
Lu
ftve
ier:
(>
1/10
0):
Mus
kel-s
kjel
etts
yste
met
: T
Hyp
pige
av
beh
andl
inge
n. S
like
bivi
rkni
nger
er
ofte
dos
eavh
engi
ge.
: Ris
iko
ved
bruk
und
er a
mm
ing
er ik
ke k
larl
agt.
Ove
rgan
g i m
orsm
elk
bruk
av
salb
utam
ol i
1. t
rim
este
r av
gra
vidi
tete
n bø
r un
ngås
.
ystis
k
Emfy
sem
J45
hjel
p av
spi
rom
etri
hos
bar
n ov
er 8
år
og v
oksn
e. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an g
jenn
omfø
res,
må
årsa
ken
jour
nalfø
res.
gjen
nom
føre
s, m
å år
sake
n jo
urna
lføre
s. (
92)
Dia
gnos
en a
stm
a m
å væ
re v
erifi
sert
ved
(9
0)
Ref
usjo
n yt
es k
un ti
l pas
ient
er m
ed e
tabl
ert K
OLS
. Dia
gnos
en m
å væ
re v
erifi
sert
ved
spi
rom
etri
. Hvi
s sp
irom
etri
ikke
kan
Ast
ma
J45
Ann
en k
roni
sk o
bstr
uktiv
lung
esyk
dom
J44
J44
Emfy
sem
J43
J43
fibro
seys
tisk
E84
CE8
4
ICD
emfy
sem
og
andr
e kr
onis
k br
onki
tt,
ved
bron
kial
astm
a,
: Bro
nkos
pasm
e : 2
00
dos
er (
inha
lato
r) k
r 13
4,70
. 20
0 d
oser
(in
hala
tor
m/b
esky
ttel
sesh
ylst
er)
kr 1
34,7
0.
: FEg
ensk
aper
elle
skat
alog
en.
har
elle
r ha
r ha
tt b
ronk
ospa
sme.
Se
Gift
info
rmas
jone
ns a
nbef
alin
ger
for
salb
utam
ol R
03C
C0
2 si
de 1
02
d i F
: Ove
rdos
erin
g m
ed s
albu
tam
ol b
ehan
dles
med
kar
dios
elek
tive
beta
blok
kere
und
er n
øye
mon
itore
ring
. Bet
ablo
kker
e m
å br
ukes
med
M
uske
l-skj
elet
tsys
tem
et:
Hyp
okal
emi.
Met
abol
ske:
sv
elg.
.
Sirk
ulat
oris
ke:
Palp
itasj
on,
taky
kard
ire
mor
rem
or.
Sirk
ulat
oris
ke:
Palp
itasj
on,
taky
kard
i(>
1/10
0):
Mus
kel-s
kjel
etts
yste
met
: T
Biv
irkn
inge
r: R
isik
o ve
d br
uk u
nder
am
min
g er
ikke
kla
rlag
t.
90 90 92
gjen
nom
føre
s, m
å år
sake
n jo
urna
lføre
s. (
92)
Dia
gnos
en a
stm
a m
å væ
re v
erifi
sert
ved
9290A
nnen
kro
nisk
obs
truk
tiv lu
nges
ykdo
mA
nnen
kro
nisk
obs
truk
tiv lu
nges
ykdo
m
90-
nrV
ilkår
hvor
bro
nkok
onst
riks
jon
lung
esyk
dom
mer
em
fyse
m o
g an
dre
: 20
0 d
oser
(in
hala
tor)
kr
152,
00
. 20
0
200
µg/d
ose
: 20
0 d
oser
(in
hala
tor)
kr
134,
70. 2
00
dos
er (
inha
lato
r m
/bes
kytt
else
shyl
ster
) kr
134
,70
. , s
e pk
t. 5
i pre
para
tom
tale
n.
or fa
rmak
olog
iske
ege
nska
per
: F: O
verd
oser
ing
med
sal
buta
mol
beh
andl
es m
ed k
ardi
osel
ektiv
e be
tabl
okke
re u
nder
nøy
e m
onito
reri
ng. B
etab
lokk
ere
må
bruk
es m
ed
Ras
tløsh
et,
Sent
raln
erve
syst
emet
: .
Mus
kelk
ram
per
Mus
kelk
ram
per.
Mus
kel-s
kjel
etts
yste
met
: :
Hod
epin
e, h
yper
sens
itivi
tet
(ang
ioød
em,
urtic
aria
, .
Min
dre
hypp
ige
. Si
rkul
ator
iske
: Pa
lpita
sjon
, ta
kyka
rdi
: Skj
elet
tmus
keltr
emor
og
palp
itasj
oner
kan
opp
tre,
spe
siel
t i b
egyn
nels
en
Biv
irkn
inge
r
gjen
nom
føre
s, m
å år
sake
n jo
urna
lføre
s. (
92)
Dia
gnos
en a
stm
a m
å væ
re v
erifi
sert
ved
er e
n ko
mpl
iser
ende
hv
or b
ronk
okon
stri
ksjo
n : 2
00
dos
er (
inha
lato
r) k
r 15
2,0
0. 2
00
: A
ndre
opp
lysn
inge
r, s
e pk
t. 5
i pre
para
tom
tale
n.
fors
iktig
het
til p
asie
nter
som
: O
verd
oser
ing
med
sal
buta
mol
beh
andl
es m
ed k
ardi
osel
ektiv
e be
tabl
okke
re u
nder
nøy
e m
onito
reri
ng. B
etab
lokk
ere
må
bruk
es m
ed
og
Adf
erds
- sv
imm
elhe
t. R
astlø
shet
, :
Hod
epin
e, h
yper
sens
itivi
tet
(ang
ioød
em,
urtic
aria
, : S
kjel
ettm
uske
ltrem
or o
g pa
lpita
sjon
er k
an o
pptr
e, s
pesi
elt
i beg
ynne
lsen
mån
ed t
il la
vest
e ef
fekt
ive
nivå
. Per
oral
ste
roid
beha
ndlin
g ka
n er
stat
tes
helt
med
inha
lasj
onss
tero
ider
før
stab
il væ
re
bør
tilst
and
Pasi
ente
ns
. te
nnen
e pu
sses
ett
er i
nhal
asjo
n.
bør
skyl
les,
ev
bør
skyl
les,
ev.
ten
nene
pus
ses
ette
r in
hala
sjon
. av
aku
tte
astm
asym
ptom
er b
ør v
ære
tilg
jeng
elig
. Ove
rfør
ing
fra
nyer
e in
hala
sjon
sste
roid
er ti
l Gio
na E
asyh
aler
én
gang
dag
lig
dags
dose
n, s
om b
ør ta
s på
sam
me
måt
e, ti
l sam
me
tid h
ver k
veld
. Vm
ed in
hala
sjon
sste
roid
er (
f.eks
. bud
eson
id e
ller
bekl
omet
ason
dipr
opio
nat)
adm
inis
trer
t 2
gang
er d
aglig
, er
vanl
ig
oide
r (f
.eks
. bud
eson
id e
ller
bekl
omet
ason
dipr
opio
nat)
adm
inis
trer
t 2 g
ange
r da
glig
, kan
innt
il 80
0 µ
g 1
gang
dag
lig b
enyt
tes.
Le
tt t
il m
oder
at a
stm
anå
r as
tmae
n er
sta
bilis
ert.
redu
sere
s de
rett
er
og
dose
r 2
på
ford
elt
160
0µg
kl
inis
k og
al
vorl
ighe
tsgr
ad
sykd
omm
ens
µg/d
ag.
200
-40
0
Star
tdos
e år
: >1
2 ba
rn
. Når
øns
ket
klin
isk
effe
kt e
r op
pnåd
d, b
ør d
osen
gra
dvis
red
user
es t
il la
vest
e do
se s
om h
olde
r as
tmas
ympt
omen
e un
der
mak
s. e
tter
noe
n uk
erD
oser
ing
til b
ehan
dlin
g av
aku
tte
astm
aanf
all)
. 20
0 ,
µg/d
ose
100
VER
INH
ALA
SJO
NSP
UL
INH
ALA
SJO
NSP
ULV
ER.: R
03B
A0
2TC
-nr
TC-n
r.: R
03B
A0
2K
ortik
oste
roid
. AK
ortik
oste
roid
. ATC
-nr
Gio
na E
asyh
aler
«O
rion
»
TC
mån
ed t
il la
vest
e ef
fekt
ive
nivå
. Per
oral
ste
roid
beha
ndlin
g ka
n er
stat
tes
helt
med
inha
lasj
onss
tero
ider
påbe
gynn
es
dagl
ig)
gang
er
(2
inha
lasj
onss
tero
ider
hø
ydos
e :
Ove
rføl
som
het
for
bude
soni
d el
ler
mel
kepr
otei
ner
(lak
tose
).
Kon
trai
ndik
asjo
ner
. te
nnen
e pu
sses
ett
er i
nhal
asjo
n.
av a
kutt
e as
tmas
ympt
omer
bør
væ
re ti
lgje
ngel
ig. O
verf
ørin
g fr
a ny
ere
inha
lasj
onss
tero
ider
til G
iona
Eas
yhal
er é
n ga
ng d
aglig
ed
forv
erri
ng a
v as
tmas
ympt
omer
bør
det
adm
inis
trer
es 2
gan
ger d
aglig
og
lege
bør
kon
takt
es s
nare
st. E
n hu
rtig
virk
ende
da
gsdo
sen,
som
bør
tas
på s
amm
e m
åte,
til s
amm
e tid
hve
r kve
ld. V
med
inha
lasj
onss
tero
ider
(f.e
ks. b
udes
onid
elle
r be
klom
etas
ondi
prop
iona
t) a
dmin
istr
ert
2 ga
nger
dag
lig, e
r va
nlig
oi
der
(f.e
ks. b
udes
onid
elle
r be
klom
etas
ondi
prop
iona
t) a
dmin
istr
ert 2
gan
ger
dagl
ig, k
an in
ntil
800
µg
1 ga
ng d
aglig
ben
ytte
s.
ed fø
rste
-gan
gsbe
hand
ling
er v
anlig
ved
likeh
olds
dose
20
0-4
00
µg
1 ga
ng d
aglig
. Der
som
pas
ient
en a
llere
de e
r ko
ntro
llert
med
ok
sne
og b
arn
>12
år: V
: VLe
tt t
il m
oder
at a
stm
aV
år:
6-12
B
arn
stab
ilise
rt.
er
astm
aen
når
redu
sere
s ok
sne
Vas
tma:
alvo
rlig
elle
r m
oder
at
Lett
, re
spon
s.
klin
isk
beho
v ed
V
µg/d
ag.
200
-40
0
Star
tdos
e år
: 6-
12
Bar
n µg
/dag
. . N
år ø
nske
t kl
inis
k ef
fekt
er
oppn
ådd,
bør
dos
en g
radv
is r
edus
eres
til
lave
ste
dose
som
hol
der
astm
asym
ptom
ene
unde
r : D
oser
inge
n er
indi
vidu
ell.
Prep
arat
et b
ør b
ruke
s re
gelm
essi
g, o
gså
i sym
ptom
frie
per
iode
rD
oser
ing
Hve
r do
se in
neh.
: Bud
eson
id. 1
00
µg,
res
p. 2
00
et 4
00
µg,
lact
os.
µg/d
ose:
40
0 og
µg
/dos
e 20
0
. Pas
ient
er s
om h
ar få
tt a
kutt
beha
ndlin
g m
ed h
øye
kort
ikos
tero
iddo
ser
elle
r la
ng-t
idsb
ehan
dlin
g m
ed h
øyes
te a
nbe
mån
ed t
il la
vest
e ef
fekt
ive
nivå
. Per
oral
ste
roid
beha
ndlin
g ka
n er
stat
tes
helt
med
inha
lasj
onss
tero
ider
ette
r so
m
beha
ndlin
g sy
stem
isk
til
i till
egg
påbe
gynn
es
orsi
ktig
hets
regl
erF
: O
verf
ølso
mhe
t fo
r bu
deso
nid
elle
r m
elke
prot
eine
r (l
akto
se).
an
befa
les
ikke
. av
aku
tte
astm
asym
ptom
er b
ør v
ære
tilg
jeng
elig
. Ove
rfør
ing
fra
nyer
e in
hala
sjon
sste
roid
er ti
l Gio
na E
asyh
aler
én
gang
dag
lig
ed fo
rver
ring
av
astm
asym
ptom
er b
ør d
et a
dmin
istr
eres
2 g
ange
r dag
lig o
g le
ge b
ør k
onta
ktes
sna
rest
. En
hurt
igvi
rken
de
vedl
ikeh
olds
dose
20
0-4
00
µg
1 ga
ng d
aglig
. Pas
ient
en b
ør o
verf
øres
til
én d
aglig
dos
e til
svm
ed in
hala
sjon
sste
roid
er (
f.eks
. bud
eson
id e
ller
bekl
omet
ason
dipr
opio
nat)
adm
inis
trer
t 2
gang
er d
aglig
, er
vanl
ig
Bar
n 6-
12 å
r: V
oide
r (f
.eks
. bud
eson
id e
ller
bekl
omet
ason
dipr
opio
nat)
adm
inis
trer
t 2 g
ange
r da
glig
, kan
innt
il 80
0 µ
g 1
gang
dag
lig b
enyt
tes.
ed
førs
te-g
angs
beha
ndlin
g er
van
lig v
edlik
ehol
dsdo
se 2
00
-40
0 µ
g 1
gang
dag
lig. D
erso
m p
asie
nten
alle
rede
er
kont
rolle
rt m
ed
dagl
ig.
gang
er
2 µg
10
0-2
00
er
ve
dlik
ehol
dsdo
se
anlig
VVa
nlig
10
0-4
00
er
ve
dlik
ehol
dsdo
se
anlig
VVa
nlig
år
: >1
2 ba
rn
og
oksn
e as
tma
alvo
rlig
og
Mod
erat
µg
/dag
. 80
0
til
økes
be
hov
. Når
øns
ket
klin
isk
effe
kt e
r op
pnåd
d, b
ør d
osen
gra
dvis
red
user
es t
il la
vest
e do
se s
om h
olde
r as
tmas
ympt
omen
e un
der
: Dos
erin
gen
er in
divi
duel
l. Pr
epar
atet
bør
bru
kes
rege
lmes
sig,
ogs
å i s
ympt
omfr
ie p
erio
der
Indi
kasj
oner
Hve
r do
se in
neh.
: Bud
eson
id. 1
00
µg,
res
p. 2
00
et 4
00
µg,
lact
os.
. Pas
ient
er s
om h
ar få
tt a
kutt
beha
ndlin
g m
ed h
øye
kort
ikos
tero
iddo
ser
elle
r la
ng-t
idsb
ehan
dlin
g m
ed h
øyes
te a
nbe
2,5
f.eks
. m
ed
sepo
nere
s gr
advi
s 10
dag
er
ca.
ette
r :
Kun
for
pro
fyla
ktis
k be
hand
ling.
Ove
rgan
g fr
a pe
rora
le s
tero
ider
: or
sikt
ighe
tsre
gler
Adm
inis
trer
ing
anbe
fale
s ik
ke.
ed fo
rver
ring
av
astm
asym
ptom
er b
ør d
et a
dmin
istr
eres
2 g
ange
r dag
lig o
g le
ge b
ør k
onta
ktes
sna
rest
. En
hurt
igvi
rken
de
vedl
ikeh
olds
dose
20
0-4
00
µg
1 ga
ng d
aglig
. Pas
ient
en b
ør o
verf
øres
til
én d
aglig
dos
e til
sved
førs
tega
ngsb
ehan
dlin
g m
ed s
tero
ider
elle
r de
rsom
pas
ient
en e
r ko
ntro
llert
B
arn
6-12
år:
Ved
førs
te-g
angs
beha
ndlin
g er
van
lig v
edlik
ehol
dsdo
se 2
00
-40
0 µ
g 1
gang
dag
lig. D
erso
m p
asie
nten
alle
rede
er
kont
rolle
rt m
ed
på
ford
elt
µg
800
til
øk
es
dose
n ka
n be
hov
ed
Vda
glig
. al
vorl
ig
med
pe
riod
er
I da
glig
. ga
nger
2
µg
100
-40
0
edlik
ehol
dsdo
seVVe
dlik
ehol
dsdo
seµg
/dag
. 16
00
in
ntil
Star
tdos
e ok
sne:
V:
astm
ako
ntro
ll. B
ehan
dlin
gen
bør
ikke
avb
ryte
s pl
utse
lig.
. Når
øns
ket
klin
isk
effe
kt e
r op
pnåd
d, b
ør d
osen
gra
dvis
red
user
es t
il la
vest
e do
se s
om h
olde
r as
tmas
ympt
omen
e un
der
, for
opt
imal
beh
andl
ings
effe
kt. E
ffekt
en in
ntre
r ett
er få
dag
ers
beha
ndlin
g og
når
: D
oser
inge
n er
indi
vidu
ell.
Prep
arat
et b
ør b
ruke
s re
gelm
essi
g, o
gså
i sym
ptom
frie
per
iode
r: B
ehan
dlin
g av
lett
, mod
erat
og
alvo
rlig
ved
vare
nde
astm
a. (
Ikke
egn
et
Indi
kasj
oner
. Pas
ient
er s
om h
ar få
tt a
kutt
beha
ndlin
g m
ed h
øye
kort
ikos
tero
iddo
ser
elle
r la
ng-t
idsb
ehan
dlin
g m
ed h
øyes
te a
nbe.
.) p
rtil
svtil
sv.)
pr
(elle
r pr
edni
solo
n m
g :
Kun
for
pro
fyla
ktis
k be
hand
ling.
Ove
rgan
g fr
a pe
rora
le s
tero
ider
:
bron
kodi
lata
tor t
il be
hand
ling
ed fo
rver
ring
av
astm
asym
ptom
er b
ør d
et a
dmin
istr
eres
2 g
ange
r dag
lig o
g le
ge b
ør k
onta
ktes
sna
rest
. En
hurt
igvi
rken
de
. den
tot
ale
vedl
ikeh
olds
dose
20
0-4
00
µg
1 ga
ng d
aglig
. Pas
ient
en b
ør o
verf
øres
til
én d
aglig
dos
e til
svve
dlik
ehol
dsdo
se 2
00
-40
0 µ
g 1
gang
dag
lig. P
asie
nten
bør
ove
rfør
es t
il én
dag
lig d
ose
tilsv
. den
tot
ale
ed fø
rste
gang
sbeh
andl
ing
med
ste
roid
er e
ller
ders
om p
asie
nten
er
kont
rolle
rt -
inha
lasj
onss
ter
ed fø
rste
-gan
gsbe
hand
ling
er v
anlig
ved
likeh
olds
dose
20
0-4
00
µg
1 ga
ng d
aglig
. Der
som
pas
ient
en a
llere
de e
r ko
ntro
llert
med
re
duse
res
dere
tter
og
do
ser
2 på
til
øk
es
dose
da
glig
ka
n as
tma
, be
hov
iht.
Just
eres
:
edlik
ehol
dsdo
seok
sne
og
: VLe
tt a
stm
ako
ntro
ll. B
ehan
dlin
gen
bør
ikke
avb
ryte
s pl
utse
lig.
, for
opt
imal
beh
andl
ings
effe
kt. E
ffekt
en in
ntre
r ett
er få
dag
ers
beha
ndlin
g og
når
: B
ehan
dlin
g av
lett
, mod
erat
og
alvo
rlig
ved
vare
nde
astm
a. (
Ikke
egn
et
mul
ig, b
ør ti
dsin
terv
alle
t mel
lom
beh
andl
inge
ne v
ære
så
lang
t som
mul
ig. Ø
kte
plas
mak
onse
ntra
sjon
er o
g fo
rste
rket
effe
kt a
v et
inyl
østr
adio
l, tr
olea
ndom
ycin
) ka
n fø
re t
il be
tyde
lig ø
knin
g av
sys
tem
isk
bude
soni
deks
pone
ring
, og
skal
tas
hen
syn
til v
ed
bruk
es v
ed s
jeld
ne a
rvel
ige
lidel
ser
som
gal
akto
sein
tole
rans
e, la
pp-la
ktas
eman
gel e
ller
gluk
ose-
gala
ktos
emal
abso
rpsj
on.
dlin
g m
ed p
eror
ale
ster
oide
r væ
re n
ødve
ndig
. Ned
satt
leve
rfun
ksjo
n gi
r la
vere
elim
iner
ings
hast
ighe
t. M
ulig
e sy
stem
iske
ka
n fo
rårs
akes
av
akut
te b
ak-t
erie
infe
ksjo
ner
i luf
tvei
ene.
Ant
ibio
tikab
ehan
dlin
g el
ler
økt b
udes
onid
dose
og
en k
ort k
ur a
v oi
dbeh
andl
inge
n væ
re n
ødve
ndig
. Spe
siel
l for
sikt
ighe
t ut
vise
s ve
d lu
nget
uber
kulo
se, s
opp-
, vir
us- e
ller
andr
e or
å r
edus
ere
risi
koen
bør
mun
nen
skyl
les
elle
r te
nnen
e pu
sses
ett
er h
ver
inha
lasj
on. O
ral c
andi
dasi
s ka
n kr
eve
beha
ndlin
g m
ed
Ora
l can
didi
asis
kan
opp
stå.
Fps
ykia
tris
ke o
g at
ferd
srel
ater
te b
ivir
knin
ger i
nkl.
psyk
omot
oris
k hy
pera
ktiv
itet,
søvn
fors
tyrr
else
rtid
, som
Cus
hing
s sy
ndro
m, c
ushi
ngoi
de s
ympt
omer
være
beh
ov fo
r et
kor
ttid
svir
kend
e sy
stem
isk
ster
oid.
Beh
andl
ing
med
inha
lasj
onss
tero
ider
sam
tidig
med
sys
tem
iske
ste
roid
er
av d
yspn
é, b
ør e
n hu
rtig
virk
ende
inha
lasj
onsb
ronk
odila
tato
r be
nytt
es o
g m
edis
insk
rev
urde
ring
ove
rvei
es. D
erso
m
ette
r in
ntak
. Det
te b
ør b
ehan
dles
um
idde
lbar
t med
hur
tigvi
rken
de in
hala
sjon
sbro
nkod
ilata
tor
på a
llerg
isk
rhin
itt, e
ksem
, mus
kel-
og le
ddsm
erte
r). S
pesi
fikk
beha
ndlin
g bø
r ad
min
istr
eres
sam
tidig
ved
dis
se ti
lsta
nden
e.
hypo
thal
amus
-hyp
ofys
e-bi
nyre
bark
funk
sjon
en
sepo
neri
ng a
v sy
stem
isk
kort
ikos
tero
idbe
hand
ling.
Pas
ient
er s
om h
ar v
ært
avh
engi
ge a
v or
ale
ster
oide
r og
som
ove
rfør
es t
il ha
r væ
rt a
vhen
gige
av
oral
e ko
rtik
oste
roid
er, k
an v
ise
tegn
på
neds
att b
inyr
efun
ksjo
n ve
d al
vorl
ig s
tres
s, o
g til
legg
sbeh
andl
ing
med
sys
tem
iske
kor
tikos
tero
ider
ska
l fa
lte d
ose
inha
lasj
onsk
ortik
ster
oide
rm
åned
til
lave
ste
effe
ktiv
e ni
vå. P
eror
al s
tero
idbe
hand
ling
kan
erst
atte
s he
lt m
ed in
hala
sjon
sste
roid
er
mul
ig, b
ør ti
dsin
terv
alle
t mel
lom
beh
andl
inge
ne v
ære
så
lang
t som
mul
ig. Ø
kte
plas
mak
onse
ntra
sjon
er o
g fo
rste
rket
effe
kt a
v et
inyl
østr
adio
l, tr
olea
ndom
ycin
) ka
n fø
re t
il be
tyde
lig ø
knin
g av
sys
tem
isk
bude
soni
deks
pone
ring
, og
skal
tas
hen
syn
til v
ed
bruk
es v
ed s
jeld
ne a
rvel
ige
lidel
ser
som
gal
akto
sein
tole
rans
e, la
pp-la
ktas
eman
gel e
ller
gluk
ose-
gala
ktos
emal
abso
rpsj
on.
dlin
g m
ed p
eror
ale
ster
oide
r væ
re n
ødve
ndig
. Ned
satt
leve
rfun
ksjo
n gi
r la
vere
elim
iner
ings
hast
ighe
t. M
ulig
e sy
stem
iske
ka
n fo
rårs
akes
av
akut
te b
ak-t
erie
infe
ksjo
ner
i luf
tvei
ene.
Ant
ibio
tikab
ehan
dlin
g el
ler
økt b
udes
onid
dose
og
en k
ort k
ur a
v oi
dbeh
andl
inge
n væ
re n
ødve
ndig
. Spe
siel
l for
sikt
ighe
t ut
vise
s ve
d lu
nget
uber
kulo
se, s
opp-
, vir
us- e
ller
andr
e or
å r
edus
ere
risi
koen
bør
mun
nen
skyl
les
elle
r te
nnen
e pu
sses
ett
er h
ver
inha
lasj
on. O
ral c
andi
dasi
s ka
n kr
eve
beha
ndlin
g m
ed
psyk
iatr
iske
og
atfe
rdsr
elat
erte
biv
irkn
inge
r ink
l. ps
ykom
otor
isk
hype
rakt
ivite
t, sø
vnfo
rsty
rrel
ser
, bin
yreb
arks
uppr
esjo
n, fo
rbig
åend
e ve
ksth
emm
ing
hos
barn
og
ungd
om, r
edus
ert b
ente
tthe
t, ka
tara
kt o
g gl
auko
m, m
otta
kelig
het
tid, s
om C
ushi
ngs
synd
rom
, cus
hing
oide
sym
ptom
ervæ
re b
ehov
for
et k
ortt
idsv
irke
nde
syst
emis
k st
eroi
d. B
ehan
dlin
g m
ed in
hala
sjon
sste
roid
er s
amtid
ig m
ed s
yste
mis
ke s
tero
ider
av
dys
pné,
bør
en
hurt
igvi
rken
de in
hala
sjon
sbro
nkod
ilata
tor
beny
ttes
og
med
isin
sk r
evur
deri
ng o
verv
eies
. Der
som
et
ter
innt
ak. D
ette
bør
beh
andl
es u
mid
delb
art m
ed h
urtig
virk
ende
inha
lasj
onsb
ronk
odila
tato
rpå
alle
rgis
k rh
initt
, eks
em, m
uske
l- og
ledd
smer
ter)
. Spe
sifik
k be
hand
ling
bør
adm
inis
trer
es s
amtid
ig v
ed d
isse
tils
tand
ene.
(H
PA-a
ksen
) bø
r de
rfor
kon
trol
lere
s re
gelm
essi
g. O
verg
ang
fra
pero
ral b
ehan
dlin
g til
inha
lasj
onst
erap
i kan
avd
ekke
tidl
iger
e hy
poth
alam
us-h
ypof
yse-
biny
reba
rkfu
nksj
onen
se
pone
ring
av
syst
emis
k ko
rtik
oste
roid
beha
ndlin
g. P
asie
nter
som
har
væ
rt a
vhen
gige
av
oral
e st
eroi
der
og s
om o
verf
øres
til
, som
følg
e av
lang
tidsb
ehan
dlin
g m
ed s
yste
mis
ke k
ortik
oste
roid
erha
r væ
rt a
vhen
gige
av
oral
e ko
rtik
oste
roid
er, k
an v
ise
tegn
på
neds
att b
inyr
efun
ksjo
n ve
d al
vorl
ig s
tres
s, o
g til
legg
sbeh
andl
ing
med
sys
tem
iske
kor
tikos
tero
ider
ska
l m
åned
til
lave
ste
effe
ktiv
e ni
vå. P
eror
al s
tero
idbe
hand
ling
kan
erst
atte
s he
lt m
ed in
hala
sjon
sste
roid
er
kort
ikos
tero
ider
har
væ
rt o
bser
vert
ved
sam
tidig
be-
hand
ling
med
øst
roge
ner
og k
ontr
asep
mul
ig, b
ør ti
dsin
terv
alle
t mel
lom
beh
andl
inge
ne v
ære
så
lang
t som
mul
ig. Ø
kte
plas
mak
onse
ntra
sjon
er o
g fo
rste
rket
effe
kt a
v lang
tidsb
ehan
dlin
g. S
amtid
ig b
ruk
avC
YP 3
A4-
hem
mer
e sk
al u
nngå
s. D
erso
m d
ette
ikke
er
etin
yløs
trad
iol,
trol
eand
omyc
in)
kan
føre
til
bety
delig
økn
ing
av s
yste
mis
k bu
deso
nide
kspo
neri
ng, o
g sk
al t
as h
ensy
n til
ved
: C
YP 3
A4-
hem
mer
e (f
.eks
. itr
akon
azol
, ket
okon
azol
, rito
navi
rIn
tera
ksjo
ner
bruk
es v
ed s
jeld
ne a
rvel
ige
lidel
ser
som
gal
akto
sein
tole
rans
e, la
pp-la
ktas
eman
gel e
ller
gluk
ose-
gala
ktos
emal
abso
rpsj
on.
effe
kter
bør
der
for
sjek
kes
rege
lmes
sig
ved
å m
åle
aktiv
itete
n til
HPA
-aks
en. P
repa
rate
t bø
r ik
ke
dlin
g m
ed p
eror
ale
ster
oide
r væ
re n
ødve
ndig
. Ned
satt
leve
rfun
ksjo
n gi
r la
vere
elim
iner
ings
hast
ighe
t. M
ulig
e sy
stem
iske
pero
rale
ste
roid
er k
an v
ære
nød
vend
ig.
Vka
n fo
rårs
akes
av
akut
te b
ak-t
erie
infe
ksjo
ner
i luf
tvei
ene.
Ant
ibio
tikab
ehan
dlin
g el
ler
økt b
udes
onid
dose
og
en k
ort k
ur a
v . B
ør k
un b
ruke
s ve
d ad
ekva
t be
hand
ling
av in
feks
jone
ne. F
luft
veis
infe
ksjo
ner
oidb
ehan
dlin
gen
være
nød
vend
ig. S
pesi
ell f
orsi
ktig
het
utvi
ses
ved
lung
etub
erku
lose
, sop
p-, v
irus
- elle
r an
dre
or å
red
user
e ri
siko
en b
ør m
unne
n sk
ylle
s el
ler
tenn
ene
puss
es e
tter
hve
r in
hala
sjon
. Ora
l can
dida
sis
kan
krev
e be
hand
ling
med
, a
ngst
, dep
resj
on e
ller a
ggre
sjon
(sp
esie
lt ho
s ba
rn).
Vps
ykia
tris
ke o
g at
ferd
srel
ater
te b
ivir
knin
ger i
nkl.
psyk
omot
oris
k hy
pera
ktiv
itet,
søvn
fors
tyrr
else
r, b
inyr
ebar
ksup
pres
jon,
forb
igåe
nde
veks
them
min
g ho
s ba
rn o
g un
gdom
, red
user
t ben
tett
het,
kata
rakt
og
glau
kom
, mot
take
lighe
t bø
r op
pret
thol
des.
Sys
tem
iske
effe
kter
kan
fore
kom
me,
spe
siel
t ved
høy
e do
ser
over
leng
re
være
beh
ov fo
r et
kor
ttid
svir
kend
e sy
stem
isk
ster
oid.
Beh
andl
ing
med
inha
lasj
onss
tero
ider
sam
tidig
med
sys
tem
iske
ste
roid
er
astm
asym
ptom
ene
ikke
er
tilst
rekk
elig
kon
trol
lert
til t
ross
for
mak
s. d
oser
inha
lasj
onss
tero
ider
av d
yspn
é, b
ør e
n hu
rtig
virk
ende
inha
lasj
onsb
ronk
odila
tato
r be
nytt
es o
g m
edis
insk
rev
urde
ring
ove
rvei
es. D
erso
m
. Pre
para
tet b
ør s
epon
eres
øye
blik
kelig
, pas
ient
en v
urde
res,
og
om n
ødve
ndig
alte
rnat
iv b
ehan
dlin
g st
arte
s. V
ette
r in
ntak
. Det
te b
ør b
ehan
dles
um
idde
lbar
t med
hur
tigvi
rken
de in
hala
sjon
sbro
nkod
ilata
tor
Para
doks
al b
ronk
ospa
sme
kan
opps
tå s
om e
n um
idde
lbar
økn
ing
av h
vesi
ng o
g ko
rtpu
stet
het
på a
llerg
isk
rhin
itt, e
ksem
, mus
kel-
og le
ddsm
erte
r). S
pesi
fikk
beha
ndlin
g bø
r ad
min
istr
eres
sam
tidig
ved
dis
se ti
lsta
nden
e.
(HPA
-aks
en)
bør
derf
or k
ontr
olle
res
rege
lmes
sig.
Ove
rgan
g fr
a pe
rora
l beh
andl
ing
til in
hala
sjon
ster
api k
an a
vdek
ke ti
dlig
ere
bude
soni
d ka
n fo
rtsa
tt h
a ri
siko
for
ned
satt
bin
yreb
arkf
unks
jon
i lan
g tid
, og
aktiv
itete
n til
se
pone
ring
av
syst
emis
k ko
rtik
oste
roid
beha
ndlin
g. P
asie
nter
som
har
væ
rt a
vhen
gige
av
oral
e st
eroi
der
og s
om o
verf
øres
til
, kan
få s
ympt
omer
som
følg
e av
ned
satt
bin
yref
unks
jon.
Nor
mal
iser
ing
av b
inyr
ebar
ken
kan
ta la
ng ti
d et
ter
, som
følg
e av
lang
tidsb
ehan
dlin
g m
ed s
yste
mis
ke k
ortik
oste
roid
er, k
an v
ise
tegn
på
neds
att b
inyr
efun
ksjo
n ve
d al
vorl
ig s
tres
s, o
g til
legg
sbeh
andl
ing
med
sys
tem
iske
kor
tikos
tero
ider
ska
l . P
asie
nter
som
har
fått
aku
ttbe
hand
ling
med
høy
e ko
rtik
oste
roid
dose
r el
ler
lang
-tid
sbeh
andl
ing
med
høy
este
anb
em
åned
til
lave
ste
effe
ktiv
e ni
vå. P
eror
al s
tero
idbe
hand
ling
kan
erst
atte
s he
lt m
ed in
hala
sjon
sste
roid
er
kort
ikos
tero
ider
har
væ
rt o
bser
vert
ved
sam
tidig
be-
hand
ling
med
øst
roge
ner
og k
ontr
asep
lang
tidsb
ehan
dlin
g. S
amtid
ig b
ruk
avC
YP 3
A4-
hem
mer
e sk
al u
nngå
s. D
erso
m d
ette
ikke
er
: CYP
3A
4-he
mm
ere
(f.e
ks. i
trak
onaz
ol, k
etok
onaz
ol, r
itona
vir
effe
kter
bør
der
for
sjek
kes
rege
lmes
sig
ved
å m
åle
aktiv
itete
n til
HPA
-aks
en. P
repa
rate
t bø
r ik
ke
ed s
terk
slim
dann
else
i lu
ftve
iene
kan
kor
tvar
ig b
ehan
pero
rale
ste
roid
er k
an v
ære
nød
vend
ig.
V. B
ør k
un b
ruke
s ve
d ad
ekva
t be
hand
ling
av in
feks
jone
ne. F
egne
t ant
imyk
otik
um, o
g ho
s no
en k
an s
epon
erin
g av
ste
ror
å r
edus
ere
risi
koen
bør
mun
nen
skyl
les
elle
r te
nnen
e pu
sses
ett
er h
ver
inha
lasj
on. O
ral c
andi
dasi
s ka
n kr
eve
beha
ndlin
g m
ed
ekst
en h
os b
arn
bør m
onito
rere
s, o
g om
nød
vend
ig, d
osen
redu
sere
s.
, ang
st, d
epre
sjon
elle
r agg
resj
on (
spes
ielt
hos
barn
). V
for i
nfek
sjon
er o
g m
er s
jeld
en, u
like
, bin
yreb
arks
uppr
esjo
n, fo
rbig
åend
e ve
ksth
emm
ing
hos
barn
og
ungd
om, r
edus
ert b
ente
tthe
t, ka
tara
kt o
g gl
auko
m, m
otta
kelig
het
bør
oppr
etth
olde
s. S
yste
mis
ke e
ffekt
er k
an fo
reko
mm
e, s
pesi
elt v
ed h
øye
dose
r ov
er le
ngre
as
tmas
ympt
omen
e ik
ke e
r til
stre
kkel
ig k
ontr
olle
rt ti
l tro
ss fo
r m
aks.
dos
er in
hala
sjon
sste
roid
er. P
repa
rate
t bør
sep
oner
es ø
yebl
ikke
lig, p
asie
nten
vur
dere
s, o
g om
nød
vend
ig a
ltern
ativ
beh
andl
ing
star
tes.
VPa
rado
ksal
bro
nkos
pasm
e ka
n op
pstå
som
en
umid
delb
ar ø
knin
g av
hve
sing
og
kort
pust
ethe
t st
eroi
dmas
kert
e (H
PA-a
ksen
) bø
r de
rfor
kon
trol
lere
s re
gelm
essi
g. O
verg
ang
fra
pero
ral b
ehan
dlin
g til
inha
lasj
onst
erap
i kan
avd
ekke
tidl
iger
e bu
deso
nid
kan
fort
satt
ha
risi
ko f
or n
edsa
tt b
inyr
ebar
kfun
ksjo
n i l
ang
tid, o
g ak
tivite
ten
til
, kan
få s
ympt
omer
som
følg
e av
ned
satt
bin
yref
unks
jon.
Nor
mal
iser
ing
av b
inyr
ebar
ken
kan
ta la
ng ti
d et
ter
vurd
eres
ved
str
ess
elle
r pla
nlag
t kir
urgi
. Pas
ient
er s
om ti
dlig
ere
, kan
vis
e te
gn p
å ne
dsat
t bin
yref
unks
jon
ved
alvo
rlig
str
ess,
og
tille
ggsb
ehan
dlin
g m
ed s
yste
mis
ke k
ortik
oste
roid
er s
kal
. Pas
ient
er s
om h
ar få
tt a
kutt
beha
ndlin
g m
ed h
øye
kort
ikos
tero
iddo
ser
elle
r la
ng-t
idsb
ehan
dlin
g m
ed h
øyes
te a
nbe
kort
ikos
tero
ider
har
væ
rt o
bser
vert
ved
sam
tidig
be-
hand
ling
med
øst
roge
ner
og k
ontr
asep
lang
tidsb
ehan
dlin
g. S
amtid
ig b
ruk
avC
YP 3
A4-
hem
mer
e sk
al u
nngå
s. D
erso
m d
ette
ikke
er
, cik
losp
orin
, , n
elfin
avir
: CYP
3A
4-he
mm
ere
(f.e
ks. i
trak
onaz
ol, k
etok
onaz
ol, r
itona
vir
effe
kter
bør
der
for
sjek
kes
rege
lmes
sig
ved
å m
åle
aktiv
itete
n til
HPA
-aks
en. P
repa
rate
t bø
r ik
ke -
ed s
terk
slim
dann
else
i lu
ftve
iene
kan
kor
tvar
ig b
ehan
orve
rrin
g av
ast
mas
ympt
omer
. B
ør k
un b
ruke
s ve
d ad
ekva
t be
hand
ling
av in
feks
jone
ne. F
-eg
net a
ntim
ykot
ikum
, og
hos
noen
kan
sep
oner
ing
av s
ter
ekst
en h
os b
arn
bør m
onito
rere
s, o
g om
nød
vend
ig, d
osen
redu
sere
s.
for i
nfek
sjon
er o
g m
er s
jeld
en, u
like
bør
oppr
etth
olde
s. S
yste
mis
ke e
ffekt
er k
an fo
reko
mm
e, s
pesi
elt v
ed h
øye
dose
r ov
er le
ngre
, k
an d
et
astm
asym
ptom
ene
ikke
er
tilst
rekk
elig
kon
trol
lert
til t
ross
for
mak
s. d
oser
inha
lasj
onss
tero
ider
ed a
kutt
tilfe
lle
. Pre
para
tet b
ør s
epon
eres
øye
blik
kelig
, pas
ient
en v
urde
res,
og
om n
ødve
ndig
alte
rnat
iv b
ehan
dlin
g st
arte
s. V
Para
doks
al b
ronk
ospa
sme
kan
opps
tå s
om e
n um
idde
lbar
økn
ing
av h
vesi
ng o
g ko
rtpu
stet
het
sym
ptom
er (
f.eks
. sym
ptom
er
ster
oidm
aske
rte
bude
soni
d ka
n fo
rtsa
tt h
a ri
siko
for
ned
satt
bin
yreb
arkf
unks
jon
i lan
g tid
, og
aktiv
itete
n til
, k
an få
sym
ptom
er s
om fø
lge
av n
edsa
tt b
inyr
efun
ksjo
n. N
orm
alis
erin
g av
bin
yreb
arke
n ka
n ta
lang
tid
ette
r vu
rder
es v
ed s
tres
s el
ler p
lanl
agt k
irur
gi. P
asie
nter
som
tidl
iger
e -. P
asie
nter
som
har
fått
aku
ttbe
hand
ling
med
høy
e ko
rtik
oste
roid
dose
r el
ler
lang
-tid
sbeh
andl
ing
med
høy
este
anb
e
R96
Ast
ma
R96
ICPC
Ref
usjo
nsbe
rett
iget
bru
k:
Ref
usjo
nsh
ylst
er)
247,
20.
µg/d
ose:
20
0
169,
60.
kr
besk
ytte
lses
hyls
ter)
el
lesk
atal
ogen
. Fi
d si
de
B
H0
2A
Glu
koko
rtik
oide
r fy
sefu
nksj
on k
an v
ise
for
lave
ver
dier
(fe
ilakt
ige
resu
ltate
r) p
ga. u
nder
tryk
ket b
inyr
efun
ksjo
n. M
ulig
hete
n til
å ti
lpas
se s
eg
et: R
edus
ert
bent
etth
et. P
syki
ske:
Psy
kom
otor
isk
hype
rakt
ivite
t, sø
vnfo
r-st
yrre
lser
lig h
os b
arn)
, ras
tløsh
et, n
ervø
site
t. Sv
ært
sje
ldne
(<1
/10
00
0),
ukj
ent:
Luft
veie
r: Ø
kt r
isik
o fo
r pn
eum
oni v
ed n
ylig
. I
mm
unsy
stem
et: O
verf
ølso
mhe
tsre
aksj
oner
inkl
. uts
lett
, kon
takt
derm
atitt
, bl
åmer
ker
blåm
erke
r. Im
mun
syst
emet
: Ove
rføl
som
hets
reak
sjon
er in
kl. u
tsle
tt, k
onta
ktde
rmat
itt,
svel
g. S
jeld
ne (
f1/1
0 0
00
til <
1/10
00
): E
ndok
rine
: Hyp
okor
tisis
me,
hyp
erko
rtis
ism
e, te
gn o
g sy
mpt
omer
på
syst
emis
ke e
ffekt
er
enn
mul
ig
for
mor
en e
r st
ørre
fo
rdel
er
ikke
ford
elen
e op
pvei
er m
ulig
ris
iko.
Lav
est
effe
ktiv
e do
se b
ør b
enyt
tes.
Ove
rgan
g i m
orsm
elk:
Uts
kille
s. V
voks
en a
lder
og
perm
anen
te e
ndri
nger
i te
tthe
ten
av g
luko
kort
ikoi
dres
epto
rer
lite
sann
synl
ig a
t m
isda
nnel
ser
opps
tår
ved
anbe
falte
dos
er. I
ngen
effe
kt e
r se
tt i
kom
bina
sjon
med
lavd
ose
kom
bina
sjon
s-p-
pille
rtiv
e st
eroi
der
mul
ig, b
ør ti
dsin
terv
alle
t mel
lom
beh
andl
inge
ne v
ære
så
lang
t som
mul
ig. Ø
kte
plas
mak
onse
ntra
sjon
er o
g fo
rste
rket
effe
kt a
v
92E8
492
ICD
Vilk
år n
r
: Beh
andl
ing
av le
tt, m
oder
at o
g al
vorl
ig v
ed¬v
aren
de a
stm
a. C
Ref
usjo
nsbe
rett
iget
bru
kdo
ser
200
27
8,0
0.
kr
(inh
alat
or)
dose
r 20
0
µg/d
ose:
eg
ensk
aper
farm
akol
ogis
ke
or
F: Eg
ensk
aper
elle
skat
alog
en.
fyse
funk
sjon
kan
vis
e fo
r la
ve v
erdi
er (
feila
ktig
e re
sulta
ter)
pga
. und
ertr
ykke
t bin
yref
unks
jon.
Mul
ighe
ten
til å
tilp
asse
seg
, a
ngst
, agg
resj
on, i
rrita
bilit
et, p
syko
ser
et: R
edus
ert
bent
etth
et. P
syki
ske:
Psy
kom
otor
isk
hype
rakt
ivite
t, sø
vnfo
r-st
yrre
lser
lig h
os b
arn)
, ras
tløsh
et, n
ervø
site
t. Sv
ært
sje
ldne
(<1
/10
00
0),
ukj
ent:
Luft
veie
r: Ø
kt r
isik
o fo
r pn
eum
oni v
ed n
ylig
ur
ticar
ia,
. Im
mun
syst
emet
: Ove
rføl
som
hets
reak
sjon
er in
kl. u
tsle
tt, k
onta
ktde
rmat
itt,
svel
g. S
jeld
ne (
f1/1
0 0
00
til <
1/10
00
): E
ndok
rine
: Hyp
okor
tisis
me,
hyp
erko
rtis
ism
e, te
gn o
g sy
mpt
omer
på
syst
emis
ke e
ffekt
er
til <
1/10
): G
astr
oint
estin
ale:
Sve
lgep
robl
emer
anlig
e (f
1/10
0
: VB
ivir
knin
ger
risi
ko fo
r ba
rnet
. en
n m
ulig
ik
ke fo
rdel
ene
oppv
eier
mul
ig r
isik
o. L
aves
t ef
fekt
ive
dose
bør
ben
ytte
s. O
verg
ang
i mor
smel
k: U
tski
lles.
V, «
turn
over
» av
nev
rotr
ansm
ittor
er o
g at
ferd
ved
eks
pone
ring
for d
oser
und
er d
et te
rato
gene
dos
eom
råde
t. Sk
al ik
ke b
ruke
s ve
d vo
ksen
ald
er o
g pe
rman
ente
end
ring
er i
tett
hete
n av
glu
koko
rtik
oidr
esep
tore
r. D
yres
tudi
er h
ar v
ist
at fo
r hø
ye n
ivåe
r av
glu
koko
rtik
oide
r pr
enat
alt
har
sam
men
heng
med
økt
ris
iko
for
intr
aute
rin
lite
sann
synl
ig a
t m
isda
nnel
ser
opps
tår
ved
anbe
falte
dos
erG
ravi
dite
t/A
mm
ing
. . I
ngen
effe
kt e
r se
tt i
kom
bina
sjon
med
lavd
ose
kom
bina
sjon
s-p-
pille
r. I
ngen
effe
kt e
r se
tt i
kom
bina
sjon
med
lavd
ose
kom
bina
sjon
s-p-
pille
r. m
ulig
, bør
tids
inte
rval
let m
ello
m b
ehan
dlin
gene
væ
re s
å la
ngt s
om m
ulig
. Økt
e pl
asm
akon
sent
rasj
oner
og
fors
terk
et e
ffekt
av
ystis
k fib
rose
ystis
k E8
4C
E84
ICD
Ref
usjo
nsko
deys
tisk
fibro
se.
: Beh
andl
ing
av le
tt, m
oder
at o
g al
vorl
ig v
ed¬v
aren
de a
stm
a. C
400
µg/d
ose:
27
8,0
0.
kr
m/b
esky
ttel
sesh
ylst
er)
(inh
alat
or
dose
r og
Pa
knin
ger
prep
arat
omta
len.
i
5 pk
t. se
,
egen
skap
erst
ress
kan
sve
kkes
. fy
sefu
nksj
on k
an v
ise
for
lave
ver
dier
(fe
ilakt
ige
resu
ltate
r) p
ga. u
nder
tryk
ket b
inyr
efun
ksjo
n. M
ulig
hete
n til
å ti
lpas
se s
eg . Ø
ye: K
atar
akt,
glau
kom
. Und
erøk
else
r:
, ang
st, a
ggre
sjon
, irr
itabi
litet
, psy
kose
r, a
ngst
, agg
resj
on, i
rrita
bilit
et, p
syko
ser.
Øye
: Kat
arak
t, gl
auko
m. U
nder
økel
ser:
di
agno
stis
ert K
OLS
og
opps
tart
av
beha
ndlin
g m
ed in
hala
sjon
skor
tikos
tero
ider
lig h
os b
arn)
, ras
tløsh
et, n
ervø
site
t. Sv
ært
sje
ldne
(<1
/10
00
0),
ukj
ent:
Luft
veie
r: Ø
kt r
isik
o fo
r pn
eum
oni v
ed n
ylig
re
aksj
on. L
uftv
eier
: Bro
nkos
pasm
e.
angi
oøde
m o
g an
afyl
aktis
k ur
ticar
ia,
av k
ortik
oste
roid
ersv
elg.
Sje
ldne
(f1
/10
00
0 ti
l <1/
100
0):
End
okri
ne: H
ypok
ortis
ism
e, h
yper
kort
isis
me,
tegn
og
sym
ptom
er p
å sy
stem
iske
effe
kter
. I
nfek
siøs
e:
til <
1/10
): G
astr
oint
estin
ale:
Sve
lgep
robl
emer
til <
1/10
): G
astr
oint
estin
ale:
Sve
lgep
robl
emer
. Inf
eksi
øse:
ed
ter
apeu
tiske
dos
er fo
rven
tes
ikke
at
barn
som
am
mes
påv
irke
s. K
an b
ruke
s ve
d am
min
g de
rsom
for
vent
ede
ikke
ford
elen
e op
pvei
er m
ulig
ris
iko.
Lav
est
effe
ktiv
e do
se b
ør b
enyt
tes.
Ove
rgan
g i m
orsm
elk:
Uts
kille
s. V
, «tu
rnov
er»
av n
evro
tran
smitt
orer
og
atfe
rd v
ed e
kspo
neri
ng fo
r dos
er u
nder
det
tera
toge
ne d
oseo
mrå
det.
Skal
ikke
bru
kes
ved
. Dyr
estu
dier
har
vis
t at
for
høye
niv
åer
av g
luko
kort
ikoi
der
pren
atal
t ha
r sa
mm
enhe
ng m
ed ø
kt r
isik
o fo
r in
trau
teri
n : O
verg
ang
i pla
cent
a: B
ruk
unde
r gr
avid
itet
vise
r in
gen
nega
tive
effe
kter
på
fost
eret
og
det
nyfø
dte
barn
et. D
et e
r G
ravi
dite
t/A
mm
ing
kort
ikos
tero
ider
har
væ
rt o
bser
vert
ved
sam
tidig
be-
hand
ling
med
øst
roge
ner
og k
ontr
asep
mul
ig, b
ør ti
dsin
terv
alle
t mel
lom
beh
andl
inge
ne v
ære
så
lang
t som
mul
ig. Ø
kte
plas
mak
onse
ntra
sjon
er o
g fo
rste
rket
effe
kt a
v
-
nrV
ilkår
:R
efus
jons
kode
dose
r 10
0
462,
10.
kr
(inh
alat
or)
dose
r 10
0
× 2
400
µg/d
ose:
16
9,60
. kr
(i
nhal
ator
) do
ser
200
µg
/dos
e:
100
:
pris
erog
: S
e G
iftin
form
asjo
nens
anb
efal
inge
r fo
r bu
deso
nid:
or
gift
ning
Ove
rdos
erin
g/F
stre
ss k
an s
vekk
es.
for
å di
agno
stis
ere
neds
att
hypo
AC
TH-s
timul
asjo
nste
st
. Øye
: Kat
arak
t, gl
auko
m. U
nder
økel
ser:
di
agno
stis
ert K
OLS
og
opps
tart
av
beha
ndlin
g m
ed in
hala
sjon
skor
tikos
tero
ider
atfe
rdsr
elat
erte
end
ring
er
Psyk
iske
: Dep
resj
on,
reak
sjon
. Luf
tvei
er: B
ronk
ospa
sme.
, i
nkl.
biny
re-s
uppr
esjo
n og
vek
stre
tard
asjo
n ho
s ba
rn. H
ud: K
løe,
ery
tem
, av
kor
tikos
tero
ider
Luft
veie
r:
i mun
nhul
e/sv
elg.
an
dida
infe
ksjo
n C
. Inf
eksi
øse:
ed
ter
apeu
tiske
dos
er fo
rven
tes
ikke
at
barn
som
am
mes
påv
irke
s. K
an b
ruke
s ve
d am
min
g de
rsom
for
vent
ede
, «tu
rnov
er»
av n
evro
tran
smitt
orer
og
atfe
rd v
ed e
kspo
neri
ng fo
r dos
er u
nder
det
tera
toge
ne d
oseo
mrå
det.
Skal
ikke
bru
kes
ved
veks
them
min
g, k
ardi
ovas
kulæ
r sy
kdom
i . D
yres
tudi
er h
ar v
ist
at fo
r hø
ye n
ivåe
r av
glu
koko
rtik
oide
r pr
enat
alt
har
sam
men
heng
med
økt
ris
iko
for
intr
aute
rin
: Ove
rgan
g i p
lace
nta:
Bru
k un
der
grav
idite
t vi
ser
inge
n ne
gativ
e ef
fekt
er p
å fo
ster
et o
g de
t ny
født
e ba
rnet
. Det
er
kort
ikos
tero
ider
har
væ
rt o
bser
vert
ved
sam
tidig
be-
hand
ling
med
øst
roge
ner
og k
ontr
asep
-m
/bes
kytt
else
(inh
alat
or
dose
r m
/(i
nhal
ator
do
ser
200
16
9,60
. : S
e G
iftin
form
asjo
nens
anb
efal
inge
r fo
r bu
deso
nid:
-fo
r å
diag
nost
iser
e ne
dsat
t hy
po-
. Mus
kel-s
kjel
etts
yste
mdi
agno
stis
ert K
OLS
og
opps
tart
av
beha
ndlin
g m
ed in
hala
sjon
skor
tikos
tero
ider
diag
nost
iser
t KO
LS o
g op
psta
rt a
v be
hand
ling
med
inha
lasj
onsk
ortik
oste
roid
er. M
uske
l-skj
elet
tsys
tem
-(h
oved
sake
atfe
rdsr
elat
erte
end
ring
er
, ink
l. bi
nyre
-sup
pres
jon
og v
ekst
reta
rdas
jon
hos
barn
. Hud
: Klø
e, e
ryte
m,
host
e og
irri
tasj
on i
Hes
het,
Luft
veie
r:
ed t
erap
eutis
ke d
oser
forv
ente
s ik
ke a
t ba
rn s
om a
mm
es p
åvir
kes.
Kan
bru
kes
ved
amm
ing
ders
om f
orve
nted
e gr
avid
itet h
vis
, «tu
rnov
er»
av n
evro
tran
smitt
orer
og
atfe
rd v
ed e
kspo
neri
ng fo
r dos
er u
nder
det
tera
toge
ne d
oseo
mrå
det.
Skal
ikke
bru
kes
ved
veks
them
min
g, k
ardi
ovas
kulæ
r sy
kdom
i : O
verg
ang
i pla
cent
a: B
ruk
unde
r gr
avid
itet
vise
r in
gen
nega
tive
effe
kter
på
fost
eret
og
det
nyfø
dte
barn
et. D
et e
r -ko
rtik
oste
roid
er h
ar v
ært
obs
erve
rt v
ed s
amtid
ig b
e-ha
ndlin
g m
ed ø
stro
gene
r og
kon
tras
ep
ystis
k
Vilk
år: (
92)
Dia
gnos
en a
stm
a m
å væ
re v
erifi
sert
ved
hje
lp a
v sp
irom
etri
hos
bar
n ov
er 8
år
og v
oksn
e. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an g
jenn
omfø
res,
må
årsa
ken
jour
nalfø
res.
fibro
seys
tisk
T99
CT9
9
TC
Ove
rgan
g fr
a sy
stem
isk
ster
oidb
ehan
dlin
g:øk
ende
dos
erin
g.
ders
om d
et e
r en
infe
ksjo
n m
ed i
bild
et.
og/e
ller
et a
ntib
iotik
um
forv
erre
lse
av s
ykdo
mm
en. P
luts
elig
og
tilta
gend
e fo
rver
ring
av
astm
asym
ptom
ene
er p
oten
siel
t liv
stru
ende
, og
en b
ør v
urde
re å
m
ed r
askt
inns
ette
nde
effe
kt o
g ko
rt v
irke
tid t
il be
hand
ling
av a
kutt
e as
tmas
ympt
omer
er ik
ke t
il be
hand
ling
av a
kutt
e an
fall,
men
for
reg
elm
essi
g pr
ofyl
aktis
k be
hand
ling.
Ste
rk s
limda
nnel
se e
ller
tett
het
i as
tmae
n er
sta
bilis
ert.
Pga.
fare
for c
andi
dain
feks
jone
r i m
unn
og s
velg
bør
pas
ient
en s
kylle
mun
nen
med
van
n et
ter h
ver
gir
tilfr
edss
tille
nde
dose
n so
m
lave
ste
pasi
ente
n tr
enge
r fle
re in
hala
sjon
er e
nn v
anlig
ved
bru
k av
bet
a2-a
goni
ster
med
kor
t vir
ketid
. Pas
ient
ene
må
inst
ruer
es n
øye
i : B
eclo
met
inha
lasj
onsp
ulve
r D
oser
ing
. ho
vho
v.
Hve
r :
µg/d
ose
200
VER
IN
HA
LASJ
ON
SPU
LIN
HA
LASJ
ON
SPU
LVER
.: R
03B
A0
1TC
-nr
TC-n
r.: R
03B
A0
1K
ortik
oste
roid
. AK
ortik
oste
roid
. ATC
-nr
Bec
lom
et E
asyh
aler
«O
rion
»
J45
Vilk
år: (
92)
Dia
gnos
en a
stm
a m
å væ
re v
erifi
sert
ved
hje
lp a
v sp
irom
etri
hos
bar
n ov
er 8
år
og v
oksn
e. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an g
jenn
omfø
res,
må
årsa
ken
jour
nalfø
res.
J45
- Ove
rfør
til
inha
lasj
onsb
ehan
dlin
g nå
r re
spir
asjo
nsfu
nksj
onen
er
rim
elig
sta
bil.
Inha
lasj
onsb
ehan
dlin
g gi
s i t
illeg
g til
O
verg
ang
fra
syst
emis
k st
eroi
dbeh
andl
ing:
orsi
ktig
het
ved
lung
etub
erku
lose
. F
ders
om d
et e
r en
infe
ksjo
n m
ed i
bild
et.
forv
erre
lse
av s
ykdo
mm
en. P
luts
elig
og
tilta
gend
e fo
rver
ring
av
astm
asym
ptom
ene
er p
oten
siel
t liv
stru
ende
, og
en b
ør v
urde
re å
. D
erso
m p
asie
nten
må
øke
forb
ruke
t av
bet
a2-a
goni
ster
med
kor
t vi
rket
id f
or å
kon
trol
lere
ast
mas
ympt
omen
e, t
yder
det
te p
å en
m
ed r
askt
inns
ette
nde
effe
kt o
g ko
rt v
irke
tid t
il be
hand
ling
av a
kutt
e as
tmas
ympt
omer
med
ras
kt in
nset
tend
e ef
fekt
og
kort
vir
ketid
til
beha
ndlin
g av
aku
tte
astm
asym
ptom
er. D
erso
m p
asie
nten
må
øke
forb
ruke
t av
bet
a2-a
goni
ster
med
kor
t vi
rket
id f
or å
kon
trol
lere
ast
mas
ympt
omen
e, t
yder
det
te p
å en
er
ikke
til
beha
ndlin
g av
aku
tte
anfa
ll, m
en f
or r
egel
mes
sig
prof
ylak
tisk
beha
ndlin
g. S
terk
slim
dann
else
elle
r te
tthe
t i
astm
aen
er s
tabi
liser
t. Pg
a. fa
re fo
r can
dida
infe
ksjo
ner i
mun
n og
sve
lg b
ør p
asie
nten
sky
lle m
unne
n m
ed v
ann
ette
r hve
r er
ve
dlik
ehol
dsdo
se
anlig
: V
oksn
eV
klin
isk
effe
kt.
pasi
ente
n tr
enge
r fle
re in
hala
sjon
er e
nn v
anlig
ved
bru
k av
bet
a2-a
goni
ster
med
kor
t vir
ketid
. Pas
ient
ene
må
inst
ruer
es n
øye
i og
så i
sym
ptom
frie
per
iode
rm
å br
ukes
rege
lmes
sig,
: B
eclo
met
inha
lasj
onsp
ulve
r µg
, 20
0
Bek
lom
etas
ondi
prop
iona
t in
neh.
: do
se
Hve
r
J45
Vilk
år: (
92)
Dia
gnos
en a
stm
a m
å væ
re v
erifi
sert
ved
hje
lp a
v sp
irom
etri
hos
bar
n ov
er 8
år
og v
oksn
e. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an g
jenn
omfø
res,
må
årsa
ken
jour
nalfø
res.
Ast
ma
J45
Ove
rfør
til
inha
lasj
onsb
ehan
dlin
g nå
r re
spir
asjo
nsfu
nksj
onen
er
rim
elig
sta
bil.
Inha
lasj
onsb
ehan
dlin
g gi
s i t
illeg
g til
øk
er r
isik
oen
for
syst
emis
k på
virk
ning
ed
bru
k av
inha
lasj
onss
tero
ider
V
orsi
ktig
het
ved
lung
etub
erku
lose
. øk
e do
sen
av in
hale
rt b
eklo
met
ason
. Hvi
s nø
dven
dig,
gis
et
syst
emis
k st
eroi
d i t
illeg
g fo
rver
rels
e av
syk
dom
men
. Plu
tsel
ig o
g til
tage
nde
forv
erri
ng a
v as
tmas
ympt
omen
e er
pot
ensi
elt
livst
ruen
de, o
g en
bør
vur
dere
å
. Der
som
pas
ient
en m
å øk
e fo
rbru
ket
av b
eta2
-ago
nist
er m
ed k
ort
virk
etid
for
å k
ontr
olle
re a
stm
asym
ptom
ene,
tyd
er d
ette
på
en
luft
veie
ne k
an f
øre
til a
t pr
epar
atet
ikke
gir
tils
trek
kelig
effe
kt. P
asie
nten
e tr
enge
r en
bro
nkod
ilata
tor
er ik
ke t
il be
hand
ling
av a
kutt
e an
fall,
men
for
reg
elm
essi
g pr
ofyl
aktis
k be
hand
ling.
Ste
rk s
limda
nnel
se e
ller
tett
het
i K
ontr
aind
ikas
jone
rin
hala
sjon
. as
tmae
n er
sta
bilis
ert.
Pga.
fare
for c
andi
dain
feks
jone
r i m
unn
og s
velg
bør
pas
ient
en s
kylle
mun
nen
med
van
n et
ter h
ver
kan
dose
n H
vis
nødv
endi
g da
glig
. 2
gang
er
200
-40
0 µ
g te
knis
k an
vend
else
av
prep
arat
et. B
ehan
dlin
gen
må
ikke
avb
ryte
s pl
utse
lig. E
n bø
r br
uke
den
pasi
ente
n tr
enge
r fle
re in
hala
sjon
er e
nn v
anlig
ved
bru
k av
bet
a2-a
goni
ster
med
kor
t vir
ketid
. Pas
ient
ene
må
inst
ruer
es n
øye
i , f
or o
ptim
al b
ehan
dlin
gsef
fekt
. Pas
ient
ene
må
info
rmer
es o
m å
søk
e le
ge d
erso
m d
e op
pnår
ufu
llste
ndig
og
så i
sym
ptom
frie
per
iode
rtil
stan
den
når
Bro
nkia
last
ma,
:
Indi
kasj
oner
lakt
ose.
µg
,
92
Vilk
år: (
92)
Dia
gnos
en a
stm
a m
å væ
re v
erifi
sert
ved
hje
lp a
v sp
irom
etri
hos
bar
n ov
er 8
år
og v
oksn
e. H
vis
spir
omet
ri ik
ke k
an g
jenn
omfø
res,
må
årsa
ken
jour
nalfø
res.
92
syst
emis
k be
hand
ling
som
der
ette
r gr
advi
s O
verf
ør t
il in
hala
sjon
sbeh
andl
ing
når
resp
iras
jons
funk
sjon
en e
r ri
mel
ig s
tabi
l. In
hala
sjon
sbeh
andl
ing
gis
i till
egg
til
(bin
yreb
arks
uppr
esjo
n,
øker
ris
ikoe
n fo
r sy
stem
isk
påvi
rkni
ng
øke
dose
n av
inha
lert
bek
lom
etas
on. H
vis
nødv
endi
g, g
is e
t sy
stem
isk
ster
oid
i till
egg
. Der
som
pas
ient
en m
å øk
e fo
rbru
ket
av b
eta2
-ago
nist
er m
ed k
ort
virk
etid
for
å k
ontr
olle
re a
stm
asym
ptom
ene,
tyd
er d
ette
på
en
luft
veie
ne k
an f
øre
til a
t pr
epar
atet
ikke
gir
tils
trek
kelig
effe
kt. P
asie
nten
e tr
enge
r en
bro
nkod
ilata
tor
: Ove
rføl
som
het f
or in
nhol
dsst
offe
ne.
Kon
trai
ndik
asjo
ner
2-4
dose
r fo
rdel
t på
. d
ag
til 1
,6 m
g pr
økes
opp
ka
n do
sen
tekn
isk
anve
ndel
se a
v pr
epar
atet
. Beh
andl
inge
n m
å ik
ke a
vbry
tes
plut
selig
. En
bør
bruk
e de
n , f
or o
ptim
al b
ehan
dlin
gsef
fekt
. Pas
ient
ene
må
info
rmer
es o
m å
søk
e le
ge d
erso
m d
e op
pnår
ufu
llste
ndig
ko
rttid
svir
kend
e av
ko
ntro
ll un
der
kan
hold
es
ikke
til
stan
den
syst
emis
k be
hand
ling
som
der
ette
r gr
advi
s ve
kstr
etar
dasj
on)
ved
(bin
yreb
arks
uppr
esjo
n,
øke
dose
n av
inha
lert
bek
lom
etas
on. H
vis
nødv
endi
g, g
is e
t sy
stem
isk
ster
oid
i till
egg
. Der
som
pas
ient
en m
å øk
e fo
rbru
ket
av b
eta2
-ago
nist
er m
ed k
ort
virk
etid
for
å k
ontr
olle
re a
stm
asym
ptom
ene,
tyd
er d
ette
på
en
luft
veie
ne k
an f
øre
til a
t pr
epar
atet
ikke
gir
tils
trek
kelig
effe
kt. P
asie
nten
e tr
enge
r en
bro
nkod
ilata
tor
: Pre
para
tet
orsi
ktig
hets
regl
erF
: Ove
rføl
som
het f
or in
nhol
dsst
offe
ne.
redu
sere
s nå
r og
der
ette
r 2-
4 do
ser
tekn
isk
anve
ndel
se a
v pr
epar
atet
. Beh
andl
inge
n m
å ik
ke a
vbry
tes
plut
selig
. En
bør
bruk
e de
n ef
fekt
elle
r der
som
, f
or o
ptim
al b
ehan
dlin
gsef
fekt
. Pas
ient
ene
må
info
rmer
es o
m å
søk
e le
ge d
erso
m d
e op
pnår
ufu
llste
ndig
-
beve
d br
ukt
bron
koly
tika
kort
tidsv
irke
nde
R96
ystis
k
: (92
) D
iagn
osen
ast
ma
må
være
ver
ifise
rt v
ed h
jelp
av
spir
omet
ri h
os b
arn
over
8 å
r og
vok
sne.
Hvi
s sp
irom
etri
ikke
kan
gje
nnom
føre
s, m
å år
sake
n jo
urna
lføre
s.V
ilkår
fibro
seys
tisk
T99
CT9
9
Ast
ma
R96
ICPC
av k
ortt
idsv
irke
nde
bron
koly
tika
bruk
t ved
beh
ov: 2
00
dos
er (
inha
lato
r) k
r 30
9,20
. 20
0 d
oser
(in
hala
tor m
/bes
kytt
else
shyl
ster
) kr
30
9,20
. Pa
knin
ger o
g pr
iser
pakn
ings
vedl
egg.
fo
rmas
jone
ns a
nbef
alin
ger
for
bekl
omet
ason
: Glu
okor
tikoi
der
H0
2A B
sid
e 61
d i
Fso
m a
nafy
lakt
isk
sjok
k, u
rtic
aria
og
utsl
ett.
Ang
ioød
em. M
ulig
e sy
stem
iske
effe
kter
er:
Bin
yreb
arks
uppr
esjo
n, v
ekst
hem
min
g ho
s an
dida
infe
ksjo
ner
i mun
n, s
trup
ehod
e og
sve
lg k
an fo
reko
mm
e. H
eshe
t og
hos
te e
r re
gist
rert
hos
enk
elte
. Par
adok
sal
Cda d
isse
har
lite
n el
ler
inge
n sy
stem
isk
effe
kt i
tera
peut
iske
dos
erO
verg
ang
i pla
cent
a:
Gra
vidi
tet/
Am
min
gIn
hala
sjon
sbeh
andl
inge
n er
stat
ter
ikke
injis
ert
elle
r or
al a
dmin
istr
erin
g av
kor
tikos
tero
ider
i kr
itisk
e si
tuas
jone
rse
pone
res.
Kon
trol
ler p
asie
nter
med
bin
yreb
arks
uppr
esjo
n re
gelm
essi
g. Ø
k do
sen
av in
hale
rt b
eklo
met
ason
og
vurd
er ti
llegg
av
92
J45
: (92
) D
iagn
osen
ast
ma
må
være
ver
ifise
rt v
ed h
jelp
av
spir
omet
ri h
os b
arn
over
8 å
r og
vok
sne.
Hvi
s sp
irom
etri
ikke
kan
gje
nnom
føre
s, m
å år
sake
n jo
urna
lføre
s.
J45
-
E84
92
ICD
Vilk
år n
r
:R
efus
jons
kode
ystis
k fib
rose
. . C
av k
ortt
idsv
irke
nde
bron
koly
tika
bruk
t ved
beh
ovav
kor
ttid
svir
kend
e br
onko
lytik
a br
ukt v
ed b
ehov
. C: 2
00
dos
er (
inha
lato
r) k
r 30
9,20
. 20
0 d
oser
(in
hala
tor m
/bes
kytt
else
shyl
ster
) kr
30
9,20
. el
lesk
atal
ogen
. fo
rmas
jone
ns a
nbef
alin
ger
for
bekl
omet
ason
: Glu
okor
tikoi
der
H0
2A B
sid
e 61
d i
Fso
m a
nafy
lakt
isk
sjok
k, u
rtic
aria
og
utsl
ett.
Ang
ioød
em. M
ulig
e sy
stem
iske
effe
kter
er:
Bin
yreb
arks
uppr
esjo
n, v
ekst
hem
min
g ho
s an
dida
infe
ksjo
ner
i mun
n, s
trup
ehod
e og
sve
lg k
an fo
reko
mm
e. H
eshe
t og
hos
te e
r re
gist
rert
hos
enk
elte
. Par
adok
sal
: Ukj
ent.
Prep
arat
et b
ør ik
ke b
ruke
s un
der
amm
ing.
O
verg
ang
i mor
smel
k.
da d
isse
har
lite
n el
ler
inge
n sy
stem
isk
effe
kt i
tera
peut
iske
dos
erda
dis
se h
ar li
ten
elle
r in
gen
syst
emis
k ef
fekt
i te
rape
utis
ke d
oser
. : G
ener
elt s
ett e
r de
t ikk
e øn
skel
ig å
gi s
tero
ider
und
er g
ravi
dite
t, sæ
rlig
ikke
i 1.
trim
este
rO
verg
ang
i pla
cent
aIn
hala
sjon
sbeh
andl
inge
n er
stat
ter
ikke
injis
ert
elle
r or
al a
dmin
istr
erin
g av
kor
tikos
tero
ider
i kr
itisk
e si
tuas
jone
rse
pone
res.
Kon
trol
ler p
asie
nter
med
bin
yreb
arks
uppr
esjo
n re
gelm
essi
g. Ø
k do
sen
av in
hale
rt b
eklo
met
ason
og
vurd
er ti
llegg
av
ystis
k
J45
: (92
) D
iagn
osen
ast
ma
må
være
ver
ifise
rt v
ed h
jelp
av
spir
omet
ri h
os b
arn
over
8 å
r og
vok
sne.
Hvi
s sp
irom
etri
ikke
kan
gje
nnom
føre
s, m
å år
sake
n jo
urna
lføre
s.
Ast
ma
J45
fibro
seys
tisk
E84
CE8
4
ICD
Ref
usjo
nsbe
rett
iget
bru
k:
Ref
usjo
n: 2
00
dos
er (
inha
lato
r) k
r 30
9,20
. 20
0 d
oser
(in
hala
tor m
/bes
kytt
else
shyl
ster
) kr
30
9,20
. or
farm
akol
ogis
ke e
gens
kape
r: F
Egen
skap
erel
lesk
atal
ogen
. ba
rn o
g un
gdom
, red
user
t be
ntet
thet
og
glau
kom
. so
m a
nafy
lakt
isk
sjok
k, u
rtic
aria
og
utsl
ett.
Ang
ioød
em. M
ulig
e sy
stem
iske
effe
kter
er:
Bin
yreb
arks
uppr
esjo
n, v
ekst
hem
min
g ho
s br
onko
spas
me
kan
fore
kom
me.
Eos
inofi
l pne
umon
ia. S
ubka
psul
ær
kata
rakt
. Alle
rgis
ke r
eaks
jone
r an
dida
infe
ksjo
ner
i mun
n, s
trup
ehod
e og
sve
lg k
an fo
reko
mm
e. H
eshe
t og
hos
te e
r re
gist
rert
hos
enk
elte
. Par
adok
sal
Biv
irkn
inge
r:: U
kjen
t. Pr
epar
atet
bør
ikke
bru
kes
unde
r am
min
g.
. Hvi
s st
eroi
dtilf
ørse
l er
nødv
endi
g, b
ør e
n fo
rtri
nnsv
is b
ruke
inha
lasj
onsg
luko
kort
ikoi
der
: Gen
erel
t set
t er
det i
kke
ønsk
elig
å g
i ste
roid
er u
nder
gra
vidi
tet,
særl
ig ik
ke i
1. tr
imes
ter
: Gen
erel
t set
t er
det i
kke
ønsk
elig
å g
i ste
roid
er u
nder
gra
vidi
tet,
særl
ig ik
ke i
1. tr
imes
ter.
Hvi
s st
eroi
dtilf
ørse
l er
nødv
endi
g, b
ør e
n fo
rtri
nnsv
is b
ruke
inha
lasj
onsg
luko
kort
ikoi
der
. Ove
rgan
g fr
a sy
stem
isk
beha
ndlin
g til
inha
lasj
onst
erap
i kan
avd
ekke
tid
liger
e st
eroi
dmas
kert
e al
lerg
ier
Inha
lasj
onsb
ehan
dlin
gen
erst
atte
r ik
ke in
jiser
t el
ler
oral
adm
inis
trer
ing
av k
ortik
oste
roid
er i
kriti
ske
situ
asjo
ner
Inha
lasj
onsb
ehan
dlin
gen
erst
atte
r ik
ke in
jiser
t el
ler
oral
adm
inis
trer
ing
av k
ortik
oste
roid
er i
kriti
ske
situ
asjo
ner.
Ove
rgan
g fr
a sy
stem
isk
beha
ndlin
g til
inha
lasj
onst
erap
i kan
avd
ekke
tid
liger
e st
eroi
dmas
kert
e al
lerg
ier
syst
emis
ke s
tero
ider
ved
str
ess
f.eks
. for
verr
ing
av a
stm
aanf
all,
infe
ksjo
n, k
irur
gisk
e in
ngre
p.
sepo
nere
s. K
ontr
olle
r pas
ient
er m
ed b
inyr
ebar
ksup
pres
jon
rege
lmes
sig.
Øk
dose
n av
inha
lert
bek
lom
etas
on o
g vu
rder
tille
gg a
v
92
: (92
) D
iagn
osen
ast
ma
må
være
ver
ifise
rt v
ed h
jelp
av
spir
omet
ri h
os b
arn
over
8 å
r og
vok
sne.
Hvi
s sp
irom
etri
ikke
kan
gje
nnom
føre
s, m
å år
sake
n jo
urna
lføre
s.
92-
nrV
ilkår
Ref
usjo
nsbe
rett
iget
bru
kA
ndre
opp
lysn
inge
r, s
e pk
t. 5
i pre
para
tom
tale
n.
or fa
rmak
olog
iske
ege
nska
per
Ove
rdos
e-ri
ng/F
barn
og
ungd
om, r
edus
ert
bent
etth
et o
g gl
auko
m.
bron
kosp
asm
e ka
n fo
reko
mm
e. E
osin
ofil p
neum
onia
. Sub
kaps
ulæ
r ka
tara
kt. A
llerg
iske
rea
ksjo
ner
I te
-rap
eutis
ke d
oser
gir
pre
para
tet l
iten
elle
r in
gen
syst
emis
k ef
fekt
. B
ivir
knin
ger:
. Hvi
s st
eroi
dtilf
ørse
l er
nødv
endi
g, b
ør e
n fo
rtri
nnsv
is b
ruke
inha
lasj
onsg
luko
kort
ikoi
der
. Ove
rgan
g fr
a sy
stem
isk
beha
ndlin
g til
inha
lasj
onst
erap
i kan
avd
ekke
tid
liger
e st
eroi
dmas
kert
e al
lerg
ier
syst
emis
ke s
tero
ider
ved
str
ess
f.eks
. for
verr
ing
av a
stm
aanf
all,
infe
ksjo
n, k
irur
gisk
e in
ngre
p.
september 2013september 2013
: Adm
inis
trer
ings
måt
e: S
e A
ndre
opp
lysn
inge
r-
: Se
Gift
inor
gift
ning
Ove
rdos
e-ri
ng/F
bron
kosp
asm
e ka
n fo
reko
mm
e. E
osin
ofil p
neum
onia
. Sub
kaps
ulæ
r ka
tara
kt. A
llerg
iske
rea
ksjo
ner
I te
-rap
eutis
ke d
oser
gir
pre
para
tet l
iten
elle
r in
gen
syst
emis
k ef
fekt
. , . H
vis
ster
oidt
ilfør
sel e
r nø
dven
dig,
bør
en
fort
rinn
svis
bru
ke in
hala
sjon
sglu
koko
rtik
oide
r. . O
verg
ang
fra
syst
emis
k be
hand
ling
til in
hala
sjon
ster
api k
an a
vdek
ke t
idlig
ere
ster
oidm
aske
rte
alle
rgie
r. O
verg
ang
fra
syst
emis
k be
hand
ling
til in
hala
sjon
ster
api k
an a
vdek
ke t
idlig
ere
ster
oidm
aske
rte
alle
rgie
r. sy
stem
iske
ste
roid
er v
ed s
tres
s f.e
ks. f
orve
rrin
g av
ast
maa
nfal
l, in
feks
jon,
kir
urgi
ske
inng
rep.
Bron
kodi
lata
tor
salbutam
ol
Buventol
Vedl
ikeh
olds
beha
ndlin
g
budesonid
Giona
1. Ri
st
2. K
likk
3
. Inh
aler
beklom
etason
Beclom
et
Inha
lasjon
spulve
r20
0 µ
g/do
se, 2
00
dos
er
Inha
lasjon
spulve
r 10
0 µ
g/do
se, 2
00
dos
er20
0 µ
g/do
se, 2
00
dos
er
Inha
lasjon
spulve
r 10
0 µ
g/do
se, 2
00
dos
er
200
µg/
dose
, 20
0 d
oser
400
µg/
dose
, 10
0/2x
100
dos
er
FAGMØTE 2014 – TØNSBERG
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-20136
VELKOMMEN TIL NSF FLU FAGMØTE I TØNSBERG
24. OG 25. APRIL 2014
Hjertelig velkomne til neste års NSF FLU Fagmøte for sykepleiere med interesse forlungefaget. Vi inviterer til to spennende dager med mange aktuelle tema på pro-grammet. Vi har laget et program som passer for ansatte både i spesialist- og kommunehelse-tjenesten.Pasientsikkerhet og brukermedvirkning står sentralt i pågående prosjekter i Vestfoldog presenteres i programmet.Fagmøtet holdes på Quality Hotel Tønsberg, som ligger sentralt og vakkert til ienden av Tønsberg brygge. For dere som kommer til Tønsberg allerede onsdag kveld, vil det selvsagt være til-bud om å delta på en sosial og hyggelig kveld, som en god start på et spennendeFagmøte.Torsdag kveld inviterer vi alle deltakere til en bedre middag med festlige innslag.
Hjertelig velkommen til Tønsberg!
FAGMØTE 2014 – TØNSBERG
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2013 7
FORELØPIG PROGRAM UNDER FAGMØTE I TØNSBERGTorsdag 24.04.14––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––09.00-09.30 Kulturelt innslag
VelkommenPresentasjon av arbeidsgruppen Ved avdelingssjef sykepleie, Runar Danielsen, SiV HF
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––1) OVERVEKT
09.30-10.15 Pickwicksyndrom Ved overlege Anne Marie Gabrielsen, SiV HF10.15-10.30 Pause med besøk i utstillingene10.30-12.00 Feite folk er late Ved psykolog Tina Avantis Johnsen12.00-13.00 Lunsj med besøk i utstillingene––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
2) ETIKK/PALLIASJONKOLS PASIENTER13.00 -13.45 Beslutningsprosesser for begrensning av Ved professor Per Nordtvedt, leder ved senter
livsforlengende behandling – KOLS pasienter. for medisinsk etikk – UiO– Juridiske og etiske aspekter.
13.45-14.15 Pause med besøk i utstillingene14.15-15.00 Forts. beslutningsprosesser …… Professor Per Nordtvedt 15.00-15.15 Pause med besøk i utstillingene15.15-16.00 KOLS pasienter trenger også et palliativt fokus. Ved overlege Morten Rønning, SiV HF16.15-18.00 Lokalgruppeledersamling NSF FLU Styret––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––19.00 MIDDAG
Fredag 25.04.14––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––09.00-09.15 Kulturelt innslag––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
3) PASIENTSIKKERHET09.15-10.00 KOLS linje og Kompetanseoverføring, Ved lungekoordinator Margrete Klemmetsby, SiV HF
sykehus – kommune10.00-10.15 Pause med besøk i utstillingene10.15-11.15 Kreftlinje og kreftkoordinatorrollen Ved kreftkoordinator Annette Fossberg SiV HF og
kreftsykepleier Nina Ulfsten, Nøtterøy kommune11.15-12.00 Prosjekt – pasientsikker avdeling og Ved avdelingssjef medisinske fag Jon Anders Takvam,
tavlemøte ved medisin 5A lunge kvalitetslege medisinsk klinikk Martin Paulsson og sykepleier Kathrine Berntsen, SiV HF
12.00-13.00 Lunsj med besøk i utstillingene13.00-13.45 Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv Ved leder i brukerutvalget ved SiV HF, Mona Wike––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
4) HOLDNINGER OG HANDLINGER 13.45-14.45 Motivasjon Ved professor Ingvard Wilhelmsen, Klinisk
institutt 2, Haraldsplass Diakonale Sykehus – UiB14.45-15.00 Takk for oss Ved leder arbeidsgruppe, Anette Hotvedt
Presentasjon av neste års fagmøte.
FAGMØTE 2014 – TØNSBERG
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-20138
Informasjon om påmelding til fagmøte i Tønsberg 2014
All påmelding går via nettsiden til NSF Flu.
Logg den inn på Norsk sykepleierforbund sin nettside : https://www.nsf.no/ . Alle medlemmer må logge seg inn på nettsiden med medlemsnummer og passord for å få medlemspris. Trykk på Faggruppe på NSF sin forside - og velg Lungesykepleier
På høyre side under Hva skjer hos oss - velges Påmelding til Fagmøte 2014. De som er logget inn vil få opp navn, adresse, e-post og telefonnummer. Ikke medlemmer fyller ut alle felt markert med rødt. Viktig at all informasjon stemmer. Skriv inn faktura adresse dersom den er forskjellig fra allerede oppgitt adresse.
Hvis du får problemer med registreringen vennligst kontakt med:
Karin Helen Danielsen, tlf 477 58 868 - [email protected]
FAG- OG FORSKNINGSDAGER
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2013 9
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-201310
47th NORDIC LUNG CONGRESS
Foto
: Shu
tters
tock
OSLONORWAY 11–13 JUNE 2015
Welcome to the 47th NordicLung Congress
For further information: nlc2015.no
demengluk forenisorN
DEN NORSKE LEGEFORENING
nsiidng fork foreni
DEN NORSKE LEGEFORENING
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2013 11
KURS-EVALUERING
NSF FLU Hordaland arrangerte kurs irespirasjonsfysiologi og måleteknikk iBergen i nydelig høstvær. Bergen visteseg fra sin beste side, og det rådet enhyggelig stemning, både blant kurs-deltakere, foredragsholdere, utstillereog arrangører. Dette gjenspeiles påevalueringsskjemane og i tilbakemel-dinger fra utstillere.
Kurset ble holdt på Brann stadionmed flott utsikt - både Fløyen i detfjerne, til selve stadion og til spillernesom også viste seg på banen.
I år deltok 53 deltakere, hvorav dealler fleste var sykepleiere. Den gene-relle tilbakemelding var meget godt.
Deltakerne var fornøyd med define lokalene og den godematen. Foreleserne fikk ogsågod tilbakemelding (se kakedi-agram).
De negative tilbakemeldingenesom kom gikk mest på mang-lende hand-outs. Var også endel som hadde ønsket mergjennomgang av reelle eksem-pler på spirometrier utført avpasienter. Den praktiskegjennomgangen av spirometri-er kunne også vært bedre orga-nisert. Kanskje man burde haen egen påmelding her, slik atikke alle nødvendigvis trengerå få demonstrert både enkel
EVALUERING KURS I RESPIRASJONSFYSIOLOGI OG MÅLETEKNIKK
30. OG 31. OKTOBER 2013
Din totalvurdering av kurset?
n Svært bran Meget bran Bran Dårlig
Hva synes du om foredragetProvokasjonstesting?
n Svært nyttign Meget nyttign Nyttign Lite nyttig
Hva synes du om praktiskegjennomgangen?
n Svært nyttign Meget nyttign Nyttign Lite nyttig
KURS-EVALUERING
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-201312
spirometri, gassdiffusjonsmåling ogpletysmografi. Selv om de fleste varfornøyd, var det også en del som syn-tes de fikk lite ut av den praktiskegjennomgangen.
Besøk i utstillingene Konferanserommet på Brann Stadionvar stort, og alle de 14 utstillernehadde derfor sine stands inne i selveforelesningssalen. Dermed fikk ogsåutstillerne mulighet til å overvære deforskjellige forelesningene.Tilbakemeldingene fra firmaene vargode. Utstillingene var godt besøkt,og de var særdeles godt fornøyd medlokalitetene.
Kurset er godkjent av NSF som merit-terende for godkjenning til kliniskspesialist i sykepleie/spesialsykepleiemed totalt 12 timer.
Innspill fra deltakere Kurs i respirasjonsfysiologi og måle-teknikk, Bergen 30. og 31. oktober2013.
Heldige er to sykepleiere fra RingerikeSykehus, som fikk støtte fra NSF for åreise til Bergen i vakkert høstvær.Målet var kurset iRespirasjonsfysiologi og Måleteknikk,i regi av NSF FLU. Vi går på videreutdanning i lungesy-kepleie, og har tilbrakt noen uker iBergen dette året. Det hindret ossikke i å ta turen over fjellet igjen.Kurset ble hold i fine omgivelser påBrann stadion, og kursarrangørenehadde fått tak i flinke folk til å forele-se om de ulike temaene.
Lungenes anatomi og fysiologi, lunge-funksjonstester, metoder og kvalitets-sikring, ekshalert NO, provokasjons-testing, blodgassanalyse og belast-ningstester. Vi fikk også en praktiskgjennomgang av lungefunksjonstesteri laboratoriene på Haukeland, Herkunne det vært ønskelig med litt mertid, slik at vi kunne utvekslet erfaring-er med hverandre, og med fagperso-nene som var tilstede. I tillegg til fag-
lig utbytte av kurset, er det fint å blikjent med sykepleiere fra andre kan-ter av landet. Det var det gode mulig-heter til under den hyggelige midda-gen på kvelden.
Takk for et fint kurs! Vennlig hilsen Astrid Kristine Hagen.
Hei,vi synes kurset i Bergen var veldigrelevant for oss. Vi synes programmetvar veldig interessant og lærerikt, til-passet vårt nivå. Foreleserne var gode.Det var også relevante utstillinger. Vi synes det var litt lite om hvordanman skal kvalitetssikre pusteprøver påen god måte, litt om tall og verdier. Ellers var det fine lokaler med flottservering.
Hilsen Magrethe og Sigrunn Kristiansand Sykehus
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2013 13
TILBAKEMELDING KURSSTØTTE
Vi var så heldig å få tildelt kursstøttefra NSF FLU for å reise på IUATLD(International union againstTuberculosis and Lung Diseases) sinårlige verdens kongress som i år bleavholdt i Paris, Frankrike. Vi er, RutElisabet Hovden Hanstveit og GerdGran, som arbeider henholdsvis somsykepleier og tuberkulosekoordinatori Tuberkulosepoliklinikken,Lungeavdelingens poliklinikk og dag-behandling ved Haukeland universi-tetssjukehus i Bergen. Vi var så heldigat vi også fikk støtte til reisen fraOverlege Alfred Scnhelle og hustruTherese Schnelles legat i tillegg tilkursstøtte fra NSF FLU, slik at vi pådenne måten fikk det aller meste dek-ket.
Kongressen var fra onsdag 30.10. tilsøndag 04.11.13, vi reiste tidlig ons-dag morgen fra Bergen og med hjem-reise sent søndag. Vi var tre til sam-men som reiste fraTuberkulosepoliklinikken.
Årsaken til at vi ønsket å delta pådenne kongressen er at dette er denviktigste årlige fagkongressen iTuberkulosemiljøet. Det er i tillegg tildenne årlige verdenskongressen, egne
kongresser i de enkelte verdensdelenehvert år. Neste år er det følgendekongresser i Europa og verdenskong-ress:
The 7th Conference of The UnionEurope Region“Respiratory Diseases in Europe:Finding Solutions”11–13 June 2014Sofia Hotel BalkanSofia, BulgariaCoordinating Organisation: TheBulgarian Respiratory Society
45th Union World Conference onLung Health28 October - 1 November 2014Website: http://barcelona.worldlung-health.org/Theme: Community-driven solutionsfor the next generationLocation: Barcelona, Spain
Vi ønsket å dra på denne kongressenfor å bli oppdatert på hva som skjerrelatert til Tuberkulose innen blantannet diagnostisering, behandling,vaksine og oppfølging under behand-lingen. I tillegg er dette viktig treff-punkt når det gjelder å treffe kollega-er fra andre land og høre hvordanman arbeider der når det gjeldertuberkuloseomsorgen.
Vi deltok på følgende semi-nar/foredrag:Torsdag 31.10.13– Post graduated course09:00 – 17:00 MDR and XDR TB: cli-nical and programmatic managementof treatment and suffering.På dette seminaret fikk vi en oversiktover den geografiske utbredelsen avMDR og XDR TB. Videre en innfø-ring i de ulike utfordringer nasjonerog verdensdeler har mht kompleksite-ten i det å stille diagnoser, oppfølgingav behandling samt infeksjonskon-troll.
I tillegg innføring i viktigheten av oghva som er god palliasjon for dissepasientene.Nyttig utveksling av kunnskap, i for-hold til hva de ulike land og verdens-deler har som sine største utfordring-er.
Fredag 01.11.1308:00 – 10:00 Symposium -Tuberculosis reinfection: impact ontuberculosis controlI dette symposiet ble det holdt 6 fore-drag som omhandlet følgende: preva-lens av TB-reinfeksjon og utfordring-en det er å bevise det, dette er spesieltaktuelt i høyendemiske land og områ-der i forhold til MDR og XDR-TB.(Qian Gao, China)Videre ble det forelest om den essen-sielle rollen og implikasjoner for rein-feksjon i forhold til ulike kulturresul-tater i laboratorier. (Edward Nardell,USA)Utfordringer med hensyn til reinfek-sjon i forhold til å vurdere behand-lingsresultater. (Florian Marx,Tyskland)En foreleste så om implikasjoner avreinfeksjon i forhold til utvikling avny vaksine. (Willem Hanekam, Sør-Afrika).Videre ble det forelest og dis-kutert utfordringene med reinfeksjoni forhold til behandling av latent-TB.(Gavin Churchyard, Sør-Afrika) Tilslutt ble det forelest om de konse-kvenser ved reinfeksjon av TB som vilkunne påvirke modelleringen av epi-demien. (Ted Cohen, USA) En finner
EVALUERING OG TAKK FOR KURSSTØTTE FRA NSF FLU TIL IUATLD
SIN ÅRLIGE VERDENS KONGRESS 2013
TILBAKEMELDING KURSSTØTTE
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-201314
at reinfeksjon av TB er en konsekvensav manglende oppfølging og kontrolli særdeleshet i høyendemiskeland/områder, hvilket fører til økningav MDR – XDR-TB tilfeller. Det måfå konsekvenser for TB kontroll stra-tegier, vaksineutvikling, diagnostise-ring og for hvordan en behandlerpersoner med Latent TB. Dette er heltsentrale og svært relevante tema foross å følge med på å være oppdatertpå. 12:45 – 14:15 Hand in hand: scree-ning for TB and HIV14:30 – 16:30 “Man does not live bybread alone”. Effects of nutritionalsupport for TB patients in TB treat-ment outcomes.I dette symposiet var det 6 forelesere.Det er kjent at underernæring er enviktig årsak til at TB-epidemien er ikontinuerlig utbredelse særlig i fattigeområder og utviklingsland.Underernæring gjør folk sårbare for åutvikle sykdommen, inkludert co-infeksjon med HIV. Det ble forelestom viktigheten av å forebygge syk-dom gjennom stimulering av ulikematprogram, som å lære folk å dyrkeværbestandige næringsrike planter(eks soya). I tillegg ble mat og ernæ-ring også brukt som belønning for åla seg behandle og fullføre behandlingnår en først hadde blitt syk. Dette bleskildret ut i fra ulike virkeligheter ogkontekster, fra Tanzania, Malawi,Russland og Nepal.
Lørdag 02.11.1308:00 – 10:00 Diagnostic and thera-peutic challenges for latent tuberculo-sis infectionDette symposiet hadde 7 foreleserefra Tyskland, Storbritannia, Kenya,USA, Sør-Afrika, Sveits. Utfordringermed latent TB (LTBI) ble beskrevet iforhold til høyrisiko populasjonereller immunsupprimerte. Det blegjennomgått aktuelle strategier forbehandling av LTBI, inkludert erfa-ringer med å behandle personer somhar vært i kontakt med MDR-pasien-ter, med alternative behandlingsregi-mer. Det ble diskutert viktigheten avforbedring av diagnoseverktøy, samtimplementering av strategier. Detsom utkrystalliserte seg var at når enskulle prøve å enes om veien fram-over, så var det ikke så enkelt. Europaønsket et fokus og økt trykk i forholdtil å få økonomisk støtte til videreut-vikling av diagnosetester, samt stimu-lering av legemiddelfirma til utviklingav nye legemiddel. I Afrika er det
ønsket et økt fokus på og midler ogstrategier i forhold til enklere å kunnediagnostisere og behandle de syke, forå begrense epidemien.
12:45 – 14.15 MDR-TB: clinical cour-se, reversions and acquired drug resis-tance
Søndag 03.11.1308:00 – 09:00 The future of TB vacci-nes. (Fordham Von Reyn, USA, LewisSchrager, USA).Dette er et tema som er høyaktueltfor oss lokalt og internasjonalt. Hvorlangt har en kommet i arbeidet medny vaksine? Det er en større interna-sjonal forskningsinnsats på gang for åprøve å finne en vei til å utvikle en nyog bedre vaksine. Vi fikk imidlertidvite at det er store utfordringer i dettearbeidet og at en ennå ikke har kom-met nær en løsning på hvordan enskal tilvirke den nye vaksinen. Det bleskissert at det kommer til å ta flere årennå, før en er ordentlig på vei til åløse utfordringene. Viktig og nyttigkunnskap for oss som arbeider med ågi råd og anbefalinger vedrørendeBCG-vaksinasjon til dagen.
Her er internettadressen til IUATLD,hvor man kan finne mye nyttig infor-masjon om organisasjonen, kongres-ser og Tuberkulose:http://www.theunion.org/
Tusen takk for støtten.Hilsen Rut Elisabet H. Hanstveit
og Gerd Gran
Kurs og konferanserFag-og forskningsdager for sykepleiertjenesten Helse sør-øst 6.–7. mars 2014
Fagmøte i Tønsberg24.–25. april 2014
ERS Munchen6.–10. september 2014
JIVD/ERCA26.–28. mars 2015
Nordisk Lungekongress11.–13. juni 2015
Kursstøtte –StipendVi minner om at fristen for åsøke NSF FLU stipend og kurs-støtte er 1. februar 2014.Søknadsskjema finnes på NSFFLU sine nettsider.Fyll ut skjemaet elektronisk, ogsend det som vedlegg i en e-post til:
Merk emnefeltet med "kursstøt-te 2014 – ditt navn" eller "stipend 2014 – ditt navn".
KLIPP FRA ASTMA ALLERGI
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2013 15
ubroffoiifgrellg A- oamtsa Ars fs frlls fom k o
...............................................................................................................................
r oetneisapsllsoå kt penegrer bt eednu
...............................................................................................................................
.ednerørås pereg d
...............................................................................................................................................................
................................
/
Kilde: Astma Allergi – Nr. 6 – 2013 – 53.årgang
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-201316
NETTKONTAKT
NSF FLU’s nettsiderDet er mye bra informasjon på Internett,
men det kan av og til være vanskelig å
avgrense seg, og finne kvalitetsinforma-
sjonen. Vi ønsker at våre internettsider
skal gi deg:
• Fagstoff som er brukbart /
seriøst / kvalitetssikret
• Informasjon om kurs
• Nyttige lenker
• Informasjon om utdanning
• Søknadskjema for økonomisk støtte i forbindelse med kurs /utdanning
• Fagbladet for lungesykepleiere.
• Informasjon om lokalgrupper
Følg oss også på Facebook, her kan dere kan gå direkte fra vår facebookside inn på vår nettside.
Vi legger ut informasjon om kurs og fagmøte.
Dersom dere ønsker å legge inn informasjon kurs som skjer i deres fylke, kan dette legges inn her eller på
vår nettside.
Ønsker du at vi skal ta opp tema eller
emner som er av interesse for seg, ta
kontakt med
WEB-ansvarlig: karin.danielsen@vestre-
viken.no
Kom gjerne med tilbakemeldinger til
oss, både ris og ros så vi kan bli enda
bedre.
Av svenske tobaksfakta.se har vi fått tillatelse til å spre nyheten om at Europa ligger etter i arbeidet mot tobakk.
Gå inn på følgende link og les selv:
http://tobaksfakta.se/nyheter/europa-ligger-efter-i-arbetet-mot-tobak/
Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-201318
ERS
I år valgte styret å ikke delta på ERS,vi prioriterte Nordisk på Island i ste-det.
Jeg var i Barcelona i privat regi, ogfikk i den forbindelse en hel dag medbesøk i utstillingen, en gedigen utstil-ling. Jeg føler nesten at den blir størreog større for hvert år. Så her kommeren liten sak angående mitt besøk der.
Jeg synes jo at en stor del av ERShandler om å besøke utstillingen,knytte nye kontakter, og ikke minstholde gamle kontakter ”varme”.
I år som i fjor mye fint å se. Jeg erselvfølgelig konsentrert om det somhar med pust å gjøre, eller rettere sagtmangel på pust å gjøre, og ikke minsthva mangel på pust kan føre til. Deter det jeg for det meste jobber med,så det gir seg vel selv hvilke områderjeg konsentrerer meg om.
Flere utstillere hadde nylanseringer avmasker til non invasiv behandling,både nese-, nese, munn- og heleansiktsmasker. Det er en trend atmaskene blir lettere og lettere, og sta-dig mindre deler og forholde seg til.Noe som også medfører at rengjøringblir lettere.En positiv utvikling synes jeg. Det erjo nesten slik at å tilpasse pustestøttemed dagens teknologi nærmest ord-ner seg selv, seg sier nærmest, fordiklinikeren må selvfølgelig titrere trykkog andre innstillinger. Men selve fagetføler jeg nå er nesten masketilpassing-en. Så masker har veldig stor betyd-ning i behandlingenDet er firma som også har kommetmed masker tilpasset for kvinner. Jegvet ikke helt den store nytte verdienav det, men noen ser ut til å passedisse maskene bedre. Og så er de jorosa!
Ikke så mye nytt innenfor Bilevel ogannen ventilator behandling. Snarereoppdateringer, og enkelte forbedring-er innenfor dagens teknologi.
Det som er spennende er at stadigflere leverandører kommer med løs-ninger innefor munnstykke ventile-ring. Jeg vet at det har vært introdu-sert tidligere, blant annet på Islandunder Nordisk, men stadig flere mel-der seg på her. Problemet med dennebehandlingen har jo vært alarmer, detat man må bruke litt Reodor Felgenløsninger for å komme i mål. Detteslipper man nå, det er kommet egnemodus for munnstykke ventileringhos de fleste leverandørene, og det erbra at vi som klinikere har fleremaskiner å velge i.
Nedsat,t eller total mangel på hoste-kraft er jo også et stort problem inne-for denne gruppen pasienter som jegjobber med. Nye hoste maskiner erkommet på markede, og maskinersom kombinerer host og risting ser uttil å komme mer og mer.
Det har jo som kjent vært en maskinpå det norske markede en stund nå,men det er stadig flere som kommermed denne løsningen. Tidligere hadde vi tilgang til rene”riste” maskiner. Disse ble trukket framarkede for et par tre år siden, mener nå på tur tilbake. Det er allerede enleverandør som tilbyr dette til detnorske markedet, og flere er sannsyn-ligvis på tur. En positiv sak med dissenye maskinene er at de er blitt bety-delig letter, og mer mobil en den for-rige modellen. Det er forresten hoste-maskinene også blitt, mindre og let-tere.
Det er ikke bare maskiner som rister.Det presenteres også vester med ristefunksjon, en meget avanser form forslimmobilisering/lungefysioterapi. Jeghar til gode å se noen dokumenterteresultater rundt denne vest behand-lingen, men ble lovet det fra et av fir-maene der nede. Blir spennendelesing.
Et par utenlandske firmaer visteskjold respiratorer, spennende menlite aktuelt for det jeg driver med fortiden.
I det store og hele en spennendeutstilling. Flere firmaer som tilbyr til-nærmet like produkter. Bare småalgoritme forskjeller i programvaren imaskinen, og små forskjeller i detal-jene når det gjelder masker.
Jeg tror at uansett hvilke maskiner ogmasker man velger, så vil man stortsett komme i mål med behandlingen.Man vil nok være prisgitt anbuds-prosser som kliniker i større og størregrad. Anbud som blir større og større,og snart vil ende opp som nasjonale.Det vil nok bli små rom for å kunnevelge selv utstyr selv. Et lite hjertesukktil slutt her.
Det var mitt besøk i Barcelona. Någleder vi oss bare til Tønsberg og fag-møtet i april, og ikke minst ERS i sep-tember. München er plassen da.Håper vi ses noen stykker, her ellerder.
God jul.
Geir Kristian GotliebesnNestleder NSF Flu
ERS 2013
