Fagbladet 2014 12 - SAM

Forsi

defo

to:W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

SA

MFE

RDSE

L O

G T

EKN

ISK

TEMA: Rus og jobb SIDE 10 På sporet med Oslo-trikken SIDE 32

KLOKKERENT FRA RÅDHUSET

SIDE 40

www.fagbladet.no Nr. 12 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

sam_01.indd 1 03.12.14 14.46

2 < Fagbladet 12/2014

30

32

36

28 4 Fikk sparken og 250.000 i erstatning 10 TEMA: Rus og jobb 16 Vant ankesak om tjenestepensjon 18 Konkurranse på omsorg truer idealismen 20 PORTRETTET: Henning Holstad 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Ringeren i rådhuset 46 Framfylkingen skyter knopper 48 75 år på de svakestes side 49 Ansatte til sak for å beholde jobben 50 Den lange ferden mot fred

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Lokale akutteam redder liv 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Strikkedilla

Nedprioriterer brannutdanningBrann-Norge har bedt om ny utdanning for brannpersonell i årevis. På neste års statsbudsjett er det ikke satt av ei krone for å sette i gang den anbefalte utdanningsreformen. Det bekymrer brann- og redningspersonell.

Først utKim Ekhaphop Kjærvoll frå Forsand kommune i Rogaland er den aller første lærlingen i byggdriftarfaget her i landet.

Tilbakeført til ett effektivt selskapSiste bane fra Frognerseteren passerer helt problemfritt bak ryggen til nattas arbeidslag. Alle kjenner hverandres oppgaver. De jobber i samme selskap. Slik har det ikke alltid vært.

Akutteam som redder livProsjektet «Mens du venter på ambulansen» har hatt nærmere 500 oppdrag i 2014, og hundrevis av pasienter og pårørende har fått god hjelp, skriver fokusforfatter Tom Hanssen.

INNHOLD

10

4

Tema

Kontrastfylt velgjørerFrp-eren har et frynsete rykte som forretningsmann, men blant storbyens utslåtte er han konge. Julaften åpner Henning Holstad døren til Alternativ jul for 46. gang.

Vant over kommunenChristian Brekke ble sagt opp på dagen og politianmeldt av arbeidsgiveren. Nå får han erstatning av Bærum kommune.

De færreste drikker på jobb, men én av fi re øl som lesker norske struper, drikkes i jobb-sammenheng. Vi har gått inn i gråsonene i norsk alkoholkultur.

DRIKKE-KULTUR

20

Foto

: Mon

ica

Lars

en

Foto

: Mon

ica

Lars

en

Foto

: Mon

ica

Lars

en

Foto

: Elin

Moe

n Ka

rlsen

ISSN

080

9-92

78

sam_02.indd 2 03.12.14 14.57

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 12/2014 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

I forbindelse med høstens budsjettdebatter har det kommet bekymringsmeldinger fra mange kommuneansatte om kutt i lavter-skeltilbudet på rus- og psykiatrifeltet. Ikke minst er bekymringen stor i hovedstaden.

Tidligere i år ble beboere og ansatte ved Ila hybelhus informert om at hybelhuset skal nedlegges fra sommeren 2015. Dette kommunale tilbudet for rusavhengige i Oslo har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplas-ser. Fagforbundet Helse, sosial og velferd har aksjonert mot nedleggelsen og krever at den utsettes så lenge et tilfredsstillende alternativ ikke er på plass.

Det kan være fl ere gode grunner til å legge ned hybelhuset, ifølge fagfolka. Blant annet at det er altfor stort, og at det ikke er hensiktsmessig å ha akuttplasser under samme tak som resten av botilbudet. Brukerne fortjener noe bedre.

Onde tunger vil imidlertid ha det til at nedleggelsen ikke skjer først og fremst for at de rusavhengige skal få det bedre, men fordi området rundt hybelhuset blir stadig mer

attraktivt for byens næringsinteresser. De siste årene er det bygd kjøpesenter og mange nye boliger i området, og en stilig restaurant har erstattet den brune kafeen Tranen i første etasje av hybelhuset. Beboerne på Ila hybelhus passer dårlig inn i dette bildet.

Uansett grunn, er det betimelig å spørre hvor de rusavhengige nå skal gjøre av seg. En del av dem havner kanskje på gata sammen med de altfor mange kronisk bostedsløse i hovedstaden. Det er en mangeartet gruppe av blant andre rusmisbrukere, psykisk syke og romaer. Felles for dem er at vi helst ikke vil ha dem i nærheten av oss.

Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig begeistret over å fi nne madrasser og husgeråd under buskene i bakgården vår, og at jeg bidrar til at de uønskede gjestene må fl ytte på seg. Men jeg ser at forfl ytnin-gen ikke løser noen grunnleggende problemer.

Når kommunen legger ned sine tilbud på rusfeltet og samtidig reduserer de økono-miske tilskuddene til frivillige organisasjo-ner som forsøker å ta vare på sårbare grupper, er jeg redd for at hverdagen blir

enda tøffere for mange. Dommen over Ila hybelhus

faller idet Fagbladet går i trykken.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Når det ikke fi ns rom i herberget

«Det er betimelig å spørre hvor de rusavhengige nå skal gjøre av seg.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 3. desember 2014

fel_03.indd 3 04.12.14 11.06


Får 250.000 i erstatningVerden raste sammen da Christian Brekke fikk sparken og ble politianmeldt for grovt bedrageri av arbeidsgiveren sin. Nå har han vunnet en knusende seier over Bærum kommune i retten.Tekst: Simen Aker GrimSrud Foto: monicA LArSen

D et var innmari godt å bli trodd. De to siste årene har vært tøffe, forteller Christian Brekke.

Nylig kom dommen fra ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Den tidligere lydteknikeren

ved kulturhuset i Bærum kan juble over full seier og erstatning på 250.000 kroner etter at han fikk avskjed på dagen for halvannet år siden.

– Kom som et sjokkBrekke var hjemme i foreldrepermisjon da varselet om avskjed dumpet ned i postkassa for snart to år siden.

– Det føltes som å bli tråkket på av en elefant da jeg leste brevet. Det var utrolig tungt, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, forteller han.

Kommunen mente at Brekke hadde misbrukt sin stilling som lydmann ved kulturhuset til å oppnå personlige fordeler. Han hadde ved flere anledninger leid ut mikrofoner til kommunen fra sitt eget enkeltmannsforetak når leietakerne av kulturhuset trengte ekstra mikrofoner.

– Utstyret leide jeg ut til langt under markedspris for å hjelpe leietakere av kulturhuset. De hadde fått beskjed av mine nærmeste ledere om å kontakte meg. Jeg var dessuten åpen om at fakturaene kom fra meg, forteller Brekke, som i en treårsperiode fakturerte kommunen for 50.000 kroner.

Ble politianmeldtÉn måned etter varselet, fikk han sparken på dagen. Senere på sommeren politianmeldte kommunen ham for grovt bedrageri, men saken ble henlagt allerede etter ei

uke. Politiet kunne ikke se at det hadde skjedd noe straffbart. Likevel var det et hardt slag for Brekke og familien. Han kunne ikke ha anklagene hengende over seg.

– Jeg gikk ned ti kilo den sommeren; det var en stor påkjenning, forteller han.

Etter at han ble varslet om at han kom til å få sparken, tok Brekke kontakt med Fagforbundet i Bærum. De ba om et drøftingsmøte med kommunen, men kom ikke fram til en løsning. Etter nok et møte uten resultat, bestemte Brekke og advokaten fra Fagforbundet seg for å stevne Bærum kommune for retten.

Asker og Bærum tingrett kom i januar i år fram til at avskjedigelsen av Brekke ikke var gyldig som avskjed, men gyldig som oppsigelse. Det vil si at Brekke ikke kunne sparkes på dagen. Kommunen ble også dømt til å betale lydteknikeren 55.000 kroner.

Full seier i ankesakenChristian Brekke følte seg ikke helt renvasket, så han valgte å anke dommen.

– Jeg er utrolig stolt over at jeg har tatt denne kampen, sier han i dag.

I tillegg til erstatningen, ble oppsigelsen kjent ugyldig av Borgarting lagmannsrett. Bærum kommune må dessuten betale saksomkostninger på nesten 300.000 kroner. Lagmannsretten fastslår at Brekke i liten grad kan klandres for det som har skjedd.

– Det har vært ei så tøff tid at jeg er ikke sikker på om det var verdt de 250.000 kronene jeg får i erstatning. Men det var en prinsipielt viktig sak, sier Brekke.

TØFFe År: – det har vært veldig tøft, men jeg er veldig stolt over at jeg tok kampen, sier christian Brekke.

Christianfikk

sparken

fel_4_5.indd 4 04.12.14 11.05


Takker FagforbundetDe to siste årene har vært et lite mareritt for 34åringen fra Sandvika. Støtten fra tillitsvalgte i Fagforbundet Bærum og fra forbundets advokater har vært helt avgjørende for å holde ut.

– Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket Fagforbundet nok. Ikke bare har jeg fått hjelp juridisk, de har også holdt meg oppe psykisk, sier Brekke.

Nå håper han seieren i lagmannsretten kan vise andre som havner i trøbbel at det lønner seg å være fagorganisert.

– Det hadde vært veldig vanskelig å ta kampen alene, mener han.

Det føltes som å bli tråkket på av en elefant da jeg leste brevet.

Christian Brekke

– Lå andre ting bakBrekke tror det lå helt andre grunner bak avskjedigelsen enn det Bærum kommune anklaget ham for. I de tre årene før han ble avskjediget, var Brekke fungerende tillitsvalgt.

– Jeg kjempet for en bedre arbeidstidsordning, noe som ikke var lett. Jeg merket at jeg ble holdt under oppsyn, sier Brekke.

Fagforbundet Bærum tok saken da de mente at kommunen ikke hadde noen saklig grunn til å gi Brekke sparken.

– Begrunnelsen var etter vår mening helt uforståelig, og vi fikk raskt mistanke om at hans aktive rolle som tillitsvalgt kunne være den bakenforliggende årsaken. Dette hevdet vi også overfor kommunen i et av drøftingsmøtene, sier Bjørn Johnsen.

– Jeg håper det er en lærepenge for kommunen at de ikke kan kjøpe seg fri fra ansatte som prøver å bedre arbeidsforholdene, sier Brekke, som har fått seg en ny jobb der han trives godt.

Kommunen anker ikkeKommunalsjef for kultur i Bærum kommune, Berit Inger Øen, skriver i en epost at kommunen reiste avskjedigelsessak på grunn av sammenblanding av roller som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.

– I tingretten ble saken omgjort fra avskjedigelse til oppsigelse. Lagmannsretten kom til et annet resultat. Det tar vi til etterretning, skriver Øen.

Når det gjelder Brekke og Fagforbundets mistanke om at det var hans rolle som tillitsvalgt som førte til avskjeden, skriver Øen:

– Jeg vil presisere at avskjedigelsessaken ble reist på grunn av sammenblanding av roller som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.

fel_4_5.indd 5 04.12.14 11.05


AKTUELT

526 årsverk kan forsvinneFra 2016 kan de kommunale konto-rene som driver med skatteinnkreving bli borte. Regjeringen bestilte en rapport fra Skatte direktoratet, der oppdraget var å se på hvordan kommunenes skatteoppkreverfunk-sjon kunne overføres til Skatteetaten.

Konklusjonen er at 526 årsverk vil forsvinne og at antall skatteoppkrevings-kontor reduseres fra 288 til 27.

Flere tusen fattige barn i NorgeI november fylte FNs barnekonvensjon 25 år. Samtidig lever fl ere tusen barn i styrtrike Norge i en hverdag uten nok penger til et fullverdig liv.

– Det er et åpenbart brudd på barns rettigheter når familien ikke har penger nok til at barnet får utnytte sitt fulle potensial, sier juridisk rådgiver i Unicef, Ivar Stokkereit.

Like før FNs barnekonvensjon fylte 25 år, ga Unicef ut en rapport om barn i fattige familier i Norge. Bak tallene om utvikling i lavinn-tektsfamilier og beregninger av fattigdom framkom helt konkret:

17.500 barn i Norge har ikke

økonomisk mulighet til å utvikle seg på en best mulig måte. • 4600 barn har kun ett par sko.• 3670 barn har ikke ett eneste

nytt klesplagg.Det er vanskelig å defi nere fattige

familier i Norge. Ulike rapporter fastslår alt fra at antallet øker til at det halveres. Rapporten fra Unicef konkluderer med at Norge er blant de beste i klassen, og at antall barn i fattige familier er halvert i perio-den 2008 til 2012.

– Det er helt åpenbart at mange tiltak har fungert. Det vi må spørre oss om, er hvorfor tiltakene ikke har nådd alle de fattige barnefami-liene, sier Ivar Stokkereid. OT

FATTIGDOM: 193 land har under-skrevet FNs barnekonvensjon, men mye gjenstår for å oppfylle konvensjonen, også i Norge.

Det er ikke hver dag at Kripos vil ha de tillitsvalgte i LO med på laget. Nå gjelder det noe så viktig som arbeidslivskriminalitet, og utsagnet kom i forbindelse med at Kripos med fl ere har lagt fram en rapport om utviklingen i det norske arbeidsmarkedet.

Rapporten sier tydelig at de tillitsvalgte på hver enkelt arbeidsplass er viktige for å slå tilbake mot den trusselen som arbeidsmarkedskriminalitet er. Kripos foreslår å etablere en ny, felles arena hvor arbeidstakerorganisasjonene er med. Det er en invitasjon vi må gripe med begge hendene.

Det er en anerkjennelse av det grundige arbeidet LO har gjort på dette området. Samtidig må vi plassere hovedansvaret der det hører hjemme,

hos regjeringa ved Justisdepartementet og Politidirektoratet.

Arbeidslivskriminalitet er et stort samfunnsproblem, og det er enighet både tverrpolitisk og blant partene i arbeidslivet om at det må bekjempes. Problemet har bare blitt større og større de siste årene, til tross for mange og gode tiltak mot sosial dumping som ble vedtatt

av den rødgrønne regjeringa. Selv om NHO og LO står sammen og ønsker en felles front mot arbeidsmarkedskriminalitet, er vi ikke helt enige om hvilke tiltak som vil fungere best.

I forkant av et toppmøte mellom partene i arbeidslivet

og regjeringen tidligere i høst, hadde LO lansert sju tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. LO peker blant annet på betydningen av at arbeidsgivernes mulighet til å ansette folk midlertidig ikke liberaliseres. Dessuten legges det vekt på det offentliges rolle for å sikre et seriøst arbeids- og næringsliv.

Det siste er viktig. I kommunene er det også et press for å ansette utenlandsk arbeidskraft, ikke som fast ansatte, men gjennom ulike former for arbeidskraftutleie med svært diffuse og ganske hemmelige avtaler om lønnsforhold og andre betingelser. Vi ser det for eksempel i helse- og omsorgssektoren og til renholds- og renovasjonsoppgaver. Vi i Fagforbundet må passe på og varsle dersom kommunene planlegger «nye måter å drive kommunale velferdstjenester på». Ofte er det snakk om sosial dumping.

Med Kripos mot arbeidslivskriminalitet

Mette Nord, forbundsleder

colo

urbo

x.co

m

fel_06_07.indd 6 04.12.14 11.05


Au pair-senteret reddetRegjeringen ville legge ned infor-masjonssenteret for au pairer, men senteret ble reddet i budsjettforhand-lingene.

Forslaget kom to år etter at sente-ret åpnet dørene. Her har de rundt 3000 au pairene i Norge og deres vertsfamilier hatt mulighet til å skaffe seg informasjon. Senteret drives av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.

Ap dobbelt så stort som HøyreArbeiderpartiet får 41 prosents opp-slutning på Vårt Lands partibarome-ter for november.

Ap går fram med 3,4 prosentpoeng på denne målingen og er alene større enn regjeringen og støttepartiene til sammen.

Høyre faller med 2,5 prosentpoeng til en oppslutning på 22,2 prosent, mens regjeringskollega Frp går til-bake med 1,9 prosentpoeng til 11,3 prosents oppslutning – 5 prosent mindre enn ved valget i fjor.

var medlemmer

i Fagforbundet 2. desember.

Det er 6746 fl ere enn

på samme tid i fjor.

341.911

120 blir sagt opp i HaldenFagforbundet varsler rettssaker etter at 120 ansatte i helsesektoren i Halden kommune har fått oppsigelsesbrev i posten.

– Det er snakk om deloppsigelser. De fl este er tilbudt en ren helgestilling, forteller hovedtillits-valgt Kirsti Rørmyr i Fagforbundet Halden.

Hun har vært i kontakt med fortvilte og frustrerte medlemmer som har fått oppsigelsen i posten. Til sammen 120 blir oppsagt fra 1. mars neste år. Ifølge Rørmyr er folk sinte og lei seg.

Vil gå rettens veiFagforbundet varsler at de vil kreve forhandlin-ger etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Vi oppfordrer medlemmene til å prøve oppsigelsene for retten. Da vil vi i mellomtiden kreve at de får stå i stillingen til det foreligger en rettskraftig dom, sier Rørmyr.

Hun mener de ansatte har en god sak, blant annet fordi kommunens lønnsbudsjett i helse-sektoren har økt i løpet av året.

– Det blir fl ere midlertidig ansatte, men hoved-regelen i Norge er faste ansettelser, sier Rørmyr.

– Det er feil at lønnsutgiftene har økt, og det har vi informert arbeidstakerorganisasjonene om, parerer personalsjef Torill Bjerkeli i Halden kommune.

Hun sier at grunnen til at de som er oppsagt

er blitt tilbudt en helgestilling, skyldes at disse vaktene er vanskelig å erstatte.

– Jeg har full forståelse for at folk er frustrerte, men vi har ikke lønnsevne til noe annet, sier personalsjefen.

– Manglende grunnbemanningKirsti Rørmyr mener det ikke fi ns logikk bak oppsigelsene. Bare i hjemmesykepleien ble det jobbet 734 ekstravakter fra 1. september til 19. oktober, ifølge Fagforbundet i Halden, som har hentet tallene fra kommunens register.

– Det utgjør 21 årsverk. Det forteller meg at vi har en manglende grunnbemanning. Der-med kan jeg ikke se at oppsigelsene er skikkelig begrunnet.

– Jeg har ikke sett disse tallene, sier perso-nalsjefen om Rørmyrs uttalelser, og legger til at Halden kommune har den grunnbemanningen den har råd til.

– Vi kan kanskje ikke gi det lille ekstra som vi gjorde tidligere, men vi mener bemanningen er god nok til å levere forsvarlige tjenester, sier Torill Bjerkeli.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

OPPSAGT: Fagforbundet Halden oppfordrer 120 helseansatte til å gå til rettssak mot kommunen fordi de blir oppsagt fra 1. mars neste år.

Foto

: Kar

i-Sofi

e J

enss

en

fel_06_07.indd 7 04.12.14 11.05


AKTUELT

Likestilling i reversRegjeringens forslag til endringer i arbeidslivspolitikken setter likestillin-gen i revers, mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik (bildet). Hun trekker spesielt fram forslagene om å øke grensen for daglig arbeidstid, overtid og mer arbeid på søn- og helligdager. Utvidet bruk av midlertidige ansettelser og fl ere unntaksbestemmelsene i fedrekvoten er også et angrep på familien, mener hun.

I 2013 var 70.000 nordmenn mellom 15 og 29 år verken i jobb eller utdanning. Det tilsvarer sju prosent av alle i denne alders-gruppa, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ande-len har økt med ett prosent-poeng siden 2006.

Langtidsledige, unge med alvorlige helseproblemer, hjemmearbeidende og personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet er blant de 70.000.

I Europa er det bare Nederland som har like lav andel (NEETs) som Norge. I Sverige, Sveits og Danmark var andelen 8 prosent, mens andelen i Hellas, Italia og Spania var mellom 20 og 30 prosent.

SITATER FRA NETT

LOfavør blir bedre

De som har vært utsatt for et såkalt ID-tyveri, der en svindler bruker din identitet til å kjøpe varer og tjenester og du sitter igjen med regningen, vet at dette kan være vanskelig å nøste opp i. Etter nyttår kan du nå få juridisk hjelp til å ordne opp, og utgiftene dekket gjennom forsikringen din. Kollektiv hjem gjelder alt du eier, inkludert din identitet.

Egenandelen på 3000 kroner faller også bort hvis fl ere i husstanden har LOfavør Kollektiv hjem.

Andre forbedringer er at dekningen etter sykkeltyveri har fått en øvre grense på 30.000

kroner, mot tidligere 25.000. Det samme gjelder tyveri av løsøre fra bil og gjenstander fra balkong eller terrasse.

Du kan holde deg oppdatert på forsikringsvil-kårene på nettsiden lofavor.no. Der kan du også registrere deg og laste ned en app som gjør at du kan ha vilkårene på telefonen.

Det er også gjort en mindre endring når det gjelder Fagforbundets Stønadskasse, en forsikring som gir de etterlatte etter et medlem et engangsbeløp på 17.674 kroner ved dødsfall som en økonomisk førstehjelp.

Endringen gjelder utbetalingsrekkefølgen: Fjerde punkt i rekken nå er «dødsbo» i stedet for «øvrige arvinger». De tre første, ektefelle/samboer, livsarvinger og testamentarvinger, står uendret. Også dette gjelder fra 1. januar.

PF

Fra nyttår gjelder innboforsikringen i LOfavør, kollektiv hjem, også identitetstyverier.

70.000 unge uten jobb eller utdanning

Forslag til jule-gave til «den som har alt»: ingenting. Karen Golmen, pragmatisk idealist og blogger

Det som mangler i Nav-systemet, er penger, ikke pisk. Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

Ja, det var steiner igjen da steinalderen var ferdig. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

HJELP Å FÅ: Gode råd og bistand blir ikke så dyrt når du har rådgivning og hjelp etter ID-tyveri inkludert i forsikringen din.

fel_08.indd 8 04.12.14 11.04


Stor aktivitet i FagforbundsukaGjennom hele den første adventsuka har Fagforbundets tillitsvalgte over hele landet besøkt arbeidsplasser og medlem-mer og arrangert konferanser, drømmedager og seminarer.

Flere steder har det også vært julebord og andre typer samlinger med mye hygge og god stemning for pensjonistmedlemmer.

Siden det var første uka i advent, har tillits-valgte fl ere steder reist rundt og delt ut advents-lysestaker på arbeidsplassene. Og en vaffel eller

tre til medlemmer på tidligvakt eller seinvakt slår sjelden feil.

Noen steder slo fl ere foreninger seg sammen om større arrangementer, blant annet i Glåm-dalsregionen. Der fi kk rundt 180 medlemmer både faglig og menneskelig påfyll fra Eli Rygg i den nyoppussede rådhuskinoen på Flisa i Åsnes. I tillegg var det anledning til å være sosiale og treffe kolleger utenom jobb over en kaffekopp og et kringlestykke.

Medlemmer og tillitsvalgte sendte inn bilder til Fagbladets nettside fra ulike arrangementer. De kan du se på fagbladet.no. PF

GOD STEMNING: Sju fagforeninger hadde slått seg sammen om et felles arrangement på Flisa i Fagforbundsuka, og stemningen var upåklagelig.

Vold mot kvinner koster fem milliarderVold mot kvinner koster samfun-net mellom 4,5 og 6 milliarder kroner. Dette er kostnader knyttet til blant annet rettsvesen, krisesenter og barnevern. I tillegg kommer kostnadene for hver enkelt kvinne som blir rammet.

Likevel har arbeidet mot volden lav status. Og fortsatt er det ikke pensum på politiskolen.

Streiket for innsynTil sammen 296 Handel og Kontor-medlemmer i fagbevegelsen streiket i 12 dager i slutten av november før Arbeiderbevegelsens arbeidsgiver-forening gikk med på hovedkravet om å gi innsyn i de ansattes lønni forbundene. 73 av HK-medlemmene i Fagforbundet var blant de streikende.

Digitale og nyska-pende kommunerEnkelte liker å spre myten om at det offentlige er bakpå, sidrumpa og ineffektive. Men skjeler vi til den raskest voksende teknologien i dag, informasjonstekno-logien, stemmer bildet dårlig.

Norske kommuner har de siste årene blitt svært avanserte brukere av digitale hjelpemidler. Ikke bare er de allround-ere og bruker digital teknologi på mange ulike felter. De er også nyska-pende og utvikler eller tilpasser et utall av tjenester, rutiner og informasjons-kanaler, til beste for innbyggerne og de ansatte i kommunen.

Les mer om dette i temaheftet Digi-tale kommuner, som kan bestilles på fagforbundet.no.

Store kommuner kan ta over oppgaver fra stat og fylke, hevder ekspertutvalg. Fagforbundet frykter økt privatisering.

– Den største trusselen mot effektiv ressurs-bruk i kommunene og helhetlige tjenester til innbyggerne, er ikke at kommunene er for små, men at private selskaper tar over stadig fl ere kommunale oppgaver, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Utvalgets leder Signy Vabo overleverte

sluttrapporten til kommunal- og moderniserings-minister Jan Tore Sanner, som skal bruke rapporten i arbeidet med kommunereformen.

Ekspertutvalget mener at større kommuner vil gi bedre tjenester, større politisk kontroll og mindre statlig detaljstyring.

– Rapporten viser at større kommuner kan få fl ere oppgaver og mer ansvar. I tillegg vil det gi kommunene bedre mulighet til å skape de lokalsamfunnene de ønsker, sier Jan Tore Sanner.

Eksperter anbefaler store kommuner og fl ere oppgaver

informasjonstekno-

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_09.indd 9 04.12.14 11.04


JOBB + ALKOHOL=SANT

De fl este av oss syns at jobb og alkohol ikke hører sammen. Men én av fi re øl som lesker norske struper, drikkes i tilknytning til jobb.

TEMA: RUS OG JOBB

fel_10_14.indd 10 04.12.14 11.03


ALKOHOL OG JOBB• En av ti arbeidstakere har et

risikofylt alkoholforbruk.• I fi re av fem norske bedrifter

drikkes det alkohol i forbindelse med sosiale aktiviteter.

• Nesten en fi redel av all alkohol som drikkes i Norge, drikkes i tilknytning til jobb: julebord, sommerfest, lønningspils, kick-off, kurs, reiser.

• En av fi re arbeidstakere syns det drikkes for mye i jobb-sammenheng.

fel_10_14.indd 11 04.12.14 11.04


milene er brede, latteren sitter løst, og stemningen er god rundt langbordet på Kulturhuset i Oslo sentrum. Det er fredag og lønningsdag, arbeids-uka er over, og gode kolleger fra Statens vegve-sen nyter ettermiddagen og det som for de fl este

av dem føles som en velfortjent lønningspils.– Det er sosialt og hyggelig å gå ut med kolleger en gang

i måneden, sier Lise-Lotte Holm Bjarnadottir, og det nikkes i unison enighet rundt bordet.

Lønningspils med tradisjonerLønningspilsen er godt forankret i store deler av norsk arbeidsliv. Mange gleder seg til en avslappet ettermiddag med gode kollegaer, men forskningen viser at en slik alkoholkultur også kan forsterke problemene for dem som sliter med alkoholen.

På den andre siden underslår ikke forskerne alkoholens gleder. Slik førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag fra Universitetet i Stavanger uttrykte det i forbindelse med lansering av boka «Alkohol + arbeidsliv = sant?»:

– Alkoholen har også positive sider. Om bruken er moderat og fornuftig, kan den bidra til at vi bygger gode kollegiale relasjoner.

Ikke drikkepressFor gjengen rundt langbordet på Youngstorget er det bare smørsida som råder. En etter en, uansett hva de har i glassene, sier det samme: Her er det absolutt ikke noe drikkepress. Og dessuten er ikke dette lønningspils, pre-siserer de. Det er lønningstreff. Ordbruken er viktig; den signaliserer at dette er for absolutt alle.

Ingunn Hillestad har valgt vann i glasset denne gangen.– Er det noen som spør hvorfor du drikker vann?– Nei, det har jeg aldri opplevd. Det er absolutt ikke

noe drikkepress her.

Pekefi ngrene er borteAndre ser bare moralske pekefi ngre når det er snakk om å takke nei til alkohol. Dette har ikke minst de som driver Akan-arbeid på arbeidsplassene fått erfare. Men pekefi n-geren har ingen plass i Akan-arbeidet, understreker en entusiastisk gjeng rundt møtebordet på rådhuset i Fauske.

Her er kommunens Akan-utvalg samlet, og pågangsmotet og gløden for arbeidet har fått et kraftig løft det siste året:

– Vi var gode på enkeltsaker, men systemet for det hele manglet. Nå har vi endret fokus fra reparasjon til forebyg-ging, sier personalsjef Ingrid Alterskjær.

Fra å ha hatt en litt tilbaketrukket rolle, går Akan-ut-valget nå aktivt ut. Før jula ringes inn, skal hver eneste arbeidsplass i kommunen ha hatt besøk av «sin» Akan-representant på personalmøte i enheten.

– Vi skal ikke være festbrems eller bruke pekefi ngeren, men hjelpe folk til å tenke selv, sier Irene Lund Rothe, som blant annet har barnehagene som ansvarsområde.

Egne fi lmerTre egenproduserte fi lmsnutter har også bidratt til å løfte Akan-arbeidet opp fra traurige og gamle arbeidsmåter:

– Om vi bare kommer med de gamle retningslinjene, så blir det bla bla. Nå har vi fi lmene og nye plakater, og det er mye lettere å prate og å få diskusjonene i gang, sier Irene Lund Rothe.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MONICA LARSEN

TEMA: RUS OG JOBB

NÅR DET DRIKKES BLANT KOLLEGERMange opplever den jobbrela-terte norske alkoholkulturen som vanskelig. Følelsen av drikkepress fører til at mange unnlater å delta på sosiale arrangementer på jobben. Her er noen kjøreregler:• Ikke spør hva andre

drikker, eventuelt hvorfor de ikke drikker. Gi heller en kompliment.

• Dans mye!• Hvis det leveres ut bonger;

ikke gjør kollegaen en bjørnetjeneste å gi bort bonger du ikke bruker.

• Gi deg i tide!• Har du en konfl ikt på jobben,

så ikke ta den opp i lystig lag.

• Bruk alkovett, tenk deg om på forhånd hvor mye du vil drikke.

KOLLEGASAMHOLD: Å møte kolleger i uformelle sammen-henger styrker båndene på tvers av avdelingene, mener Vegvesen-ansatte Niklas Eriksson, (til venstre) Henriette Utklev og Michelle Andersson.

fel_10_14.indd 12 04.12.14 11.04


Mannen bak filmene, musikklærer Ørjan Olsen, legger spøkefullt til:

– Folk tenker ikke lenger at Akan-arbeidet handler om totalavhold. Alle vet jo at jeg liker å ta meg en øl.

De eldste uteblirÅpent for alle og frivillig er nøkkelord for lønningstreffet for kollegene fra Statens vegvesen. En fast kjerne sørger for plakater ved kaffemaskinene, og for at én ansatt får spesialbehandling:

– Vi henger alltid opp plakat på kontordøra til Øivind!Øivind Luke påberoper seg å inneha en uslåelig rekord.– Jeg har vært med i 28 år, smiler Luke, som fyller 60

år om ei uke, og dermed er en generasjon eldre enn de aller fleste rundt bordet.

– Problemet er at mine egne jevnaldrende er blitt så satte, sier han med et skjelmsk smil. – Men egentlig tror jeg ikke det er alderen i seg selv som er problemet, men mer at folk er sjenerte, at de ikke føler at de kjenner folk.

– Det er hyggelig å treffes på en uformell måte, og vi diskuterer også mye fag når vi sitter her. I dag har for eksempel mange vært på en stor plankonferanse, så vi har diskutert den rundt bordet her. Ellers er det mange aktuelle temaer som luftes. Statsbudsjettet og budsjettfor-handlingene er selvsagt noe vi som jobber i Vegvesenet er opptatt av.

– Vi har mange gode diskusjoner på jobben også, men det er mer spøkefullt og avslappet her, sier Øivind Luke.

På tvers av kulturerAt alkohol står på bordet i mange jobbrelaterte situasjo-ner, fører til at mange takker nei til å delta. For mange bunner dette i kulturelle eller religiøse holdninger som gjør det vanskelig å omgås berusede kolleger.

I andre tilfeller kan den uformelle og avslappede stem-ningen over en øl bidra til å styrke båndene på tvers av andre skillelinjer. Vegvesen-ansatte Sabrina Bayer har for lengst merket seg at nordmenns drikkekultur skiller seg fra den tyske som hun kommer fra.

– I Tyskland er det ikke så vanlig at folk drikker seg fulle, men tyskere drikker til gjengjeld oftere enn nord-

«Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst).»

Fra boka Manda’ morra rus

GENERASJONSKLØFT? – Mine jevnaldrende er blitt så satte, spøker Øivind Luke (60). Selv prioriterer han hyggelig samvær og gode diskusjoner med yngre kolleger når det er lønningsdag.

fel_10_14.indd 13 04.12.14 11.04


menn. Vi går oftere ut etter jobb, men da også for å spise, ikke bare drikke som her i Norge, sier hun.

Kollega Tamara Lakic, som opprinnelig kommer fra Serbia, er hjertens enig:

– For meg er lønningstreffene en fi n måte å bli kjent med nordmenn på, og en mulighet til å praktisere norsk på en annen måte enn i fagsjargongen vi bruker oss imel-lom på jobben.

Gråsoner i arbeidslivetDessverre opplever ikke alle lønningstreffet eller julebor-det like uproblematisk som kollegene rundt bordet på Kulturhuset. Arbeidsrelaterte gråsoner der det drikkes alkohol blir stadig fl ere.

«Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst). (...) Arbeidsliv og alkohol hører sammen. Norsk arbeidsliv har en ruskultur,» skriver for-fatterne av boka Manda’ morra rus.

Men hvilket ansvar har arbeidsplassene for å øke be-visstheten om alkoholbruk i jobbsammenheng? Og tar de dette ansvaret?

Nei, ifølge forfatterne er det bare unntaksvis at norske ledere og ansatte sammen har defi nert hva som er kon-struktive nivåer av alkoholbruk, og at det fi ns et arbeids-reglement som også omhandler alkohol i arbeidsrelaterte gråsoner.

Og selv om det fi ns et reglement, legges det ofte i skuf-fen så snart det er vedtatt. Men ikke i Fauske.

– Dere må ha gjort noe riktig for å få opp entusiasmen og engasjementet i Akan-arbeidet. Hva har dere gjort?

– Da vi var nyvalgt høsten 2013, dro vi samlet til Oslo på tre dagers Akan-kurs. Ved å dra sammen, fi kk vi rele-vant og samme kunnskap, vi fi kk gode råd, og ikke minst: Vi fi kk røsket opp i egne holdninger og økt bevissthet om jobben vi må gjøre, sier Ingrid Alterskjær, og får støtte av alle i Akan-utvalget. Og med denne erfaringen i bånn er det ikke tvil om hva andre arbeidsplasser som vil komme på offensiven i Akan-arbeidet bør gjøre:

– Start der vi startet, med å skape felles forståelse ved felles opplæring.

TEMA: RUS OG JOBB

Akan• Arbeidslivets

kompe tansesenter for rus- og avhengig-hetsproblematikk.

• Skal forebygge rus- og avhengig-hetsproblemer.

• Skal bidra til at ansatte med rus- og pengespillproblemer får tilbud om hjelp.

• Skal gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i, og ansatte til tidlig å ta opp, risikofylt rusmiddel-bruk og spilleatferd.

ALKOHOL OG SYKEFRAVÆR• En av ti arbeidstakere sier de har vært borte fra jobben

«dagen derpå».• 20 prosent av korttidsfraværet (maks 3 dager) og 40

prosent av éndagsfraværet har sammenheng med drikking. • Dette sykefraværet gir et tap for norsk arbeidsliv på ca. 15

milliarder kroner hvert år.

INGEN FESTBREMS: – Vi skal ikke være festbrems eller bruke pekefi ngeren, men hjelpe folk til å tenke selv, sier medlem-mene i Fauske kommunes Akan-utvalg. De har fl yttet fokus fra reparasjon til forebygging.

Foto

: Sid

sel H

jelm

e

fel_10_14.indd 14 04.12.14 11.04

Smart å samle

Dine gode forsikringer har

blitt bedre. Forbundene har valgt oss som en av sine samarbeidspartnere

og du kan blant annet nyte godt av gode forsikringer. Nå har disse forsikringene blitt enda bedre.

Les mer på lofavor.no/forsikring

Ved å samle forsikringene dine hos SpareBank 1 kan du få inntil 25% rabatt

som helkunde. Det er både smart, tidse� ektivt og enkelt.

SpareBank 1 er leverandør av forsikringer i LOfavør

fel_15.indd 15 04.12.14 11.03


K ort fortalt dreier det seg om ansatte i Vestvågøy kommune i Lofoten som på 1970-tallet reser-verte seg mot å bli trukket to prosent av lønna til pensjonskassa og bli innmeldt i kommunens

tjenestepensjonsordning. Arbeidsretten slo i mars 2011 fast at kommunen ikke

hadde anledning til å la ansatte reservere seg, og tre med-lemmer av Fagforbundet fi kk dermed et høyere pensjons-grunnlag, og de skulle ha både høyere pensjon og etter-betalt pensjon fra fl ere år tilbake.

Vant i tingrettenMen saken stoppet ikke der. Kommunenes interesseor-ganisasjon KS og Vestvågøy kommune ba Arbeidsretten gjenåpne denne saken og en tidligere sak fra Nissedal med mange likhetstrekk. De mente det var funnet ny do-kumentasjon som sannsynlig villa ha ført til et annet re-sultat.

Fagforbundet og LO motsatte seg dette, og Arbeidsret-ten besluttet ved en kjennelse at saken ikke skulle gjen-åpnes.

Deretter ble Fagforbundets medlemmer og kommunen uenige om Vestvågøy kunne foreta en motregning for pensjonsinnskuddet på to prosent som skulle vært betalt inn i pensjonsordningen. Så uenige ble de at saken havnet i tingretten. Der krevde Fagforbundet og LO at dommen fra arbeidsretten også skulle gjøres gjeldene for sju andre ansatte og tidligere ansatte i Vestvågøy.

De ti medlemmene vant saken i tingretten i februar i år. Kjennelsen slår fast at alle har krav på tjenestepensjon og etterbetaling som om de hadde vært innmeldt i 1977 da tjenestepensjon ble innført i kommunen, og at Vestvågøy ikke kan motregne manglende innbetalt pensjonsinn-skudd.

Denne dommen ble i sin helhet anket inn for lagmanns-retten, som nå har behandlet anken.

Ny seier i lagmannsrettenI lagmannsretten mente Vestvågøy kommune at Arbeidsrettens dom fra mars 2011 ikke er rettskraftig for de siste sju medlemmene av Fagfor-bundet. Hvis medlemmene likevel skulle få medhold, mente kommu-nen at de sju er rettslig forpliktet til å betale to prosent pensjonsinnskudd, eller at de blir erstatningspliktige si-den de har begått et tariffbrudd ved å reservere seg mot tjenestepensjonsord-ningen.

Lagmannsretten kom imidlertid til

Tekst: PER FLAKSTAD

Vant ankesak om tjenestepensjon

betale to prosent pensjonsinnskudd, eller at de blir erstatningspliktige si-den de har begått et tariffbrudd ved å reservere seg mot tjenestepensjonsord-

Lagmannsretten kom imidlertid til

Striden om tjenestepensjon for kommuneansatte som i sin tid reserverte seg, har gått fl ere runder i rettssystemet. Nå har Fagforbundets medlemmer vunnet fram også i lagmannsretten.

Faksimile fra Fagbladet nr. 4/2011

fel_16_17.indd 16 04.12.14 11.03


samme resultat som tingretten, og ga dermed Fagfor-bundets medlemmer medhold.

Kommunen er forpliktet til å etterbetale pensjon med samme begrunnelse som Arbeidsretten og tingretten.

Når det gjelder motkravet om at de ansatte må tilba-kebetale pensjonsinnskuddet på to prosent, alternativt betale erstatning for tariffbrudd, mener lagmannsretten at hovedansvaret for tariffbruddet og manglende beta-ling av pensjonsinnskudd må legges på kommunen. Det var den som burde hatt kjennskap til regelverket og som skulle forstått at det ikke var anledning til å la ansatte reservere seg.

Kommunen har heller ikke sannsynliggjort at den er påført økonomisk tap på grunn av manglende innbe-taling fra de ansatte. Derfor mener lagmannsretten at det er urimelig å kreve de ansatte for pensjonsinnskudd så lenge etterpå.

Vant ankesak om tjenestepensjon

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Når du vil lære

Kurs• Grunnleggende turnuskurs• Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor• De evnerike elevene - elever med høyt potensial• HMS grunnopplæring 40 timer for kirken• Fremtidens arkiv og dokumentsenter• Saksbehandling og forvaltningsrett - 2 dager

Konferanser• Helsesekretærkonferanse• Tannhelsekonferanse

Studier (fra 5-60 studiepoeng)• Lederutdanning helse og omsorg• Høgskolestudiet Barne- og ungdomsarbeid

BestillingsoppdragFagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:• tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål• tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser• best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

fel_16_17.indd 17 04.12.14 11.03


Konkurransen om anbudene i pleie- og omsorgssektoren blir tøffere. Forskjellene mellom de ideelle institusjonene og de kommersielle selskapene står i fare for å viskes ut når alle må sette økonomi først. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

F relsesarmeen har endret pensjonsordning og meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke for å styrke muligheten til fortsatt å vinne anbud i omsorgssektoren.

Joakim Hugsted er miljøterapeut og tillitsvalgt på Den åpne dør, en institusjon i Frelsesarmeens rusom-sorg. Han tror han og kollegene må betale prisen når Frelsesarmeen skal bli mer konkurranse dyktig.

– Vi har blitt fortalt at vi selv kan velge risikoprofil på pensjonssparingen vår. Som om dette er en gave, sier Hugsted.

– Noen syns kanskje det er ålreit å kunne forvalte sin egen pensjon, men de aller fleste har ikke kunnskapen som trengs for å få det til.

– Ødelegger Frelsesarmeens merkevareHugsted er skuffet over at en så stor aktør som Frelses-armeen ikke sier klarere ifra hva de mener om kom-mersialiseringen av helse- og omsorgssektoren.

Frelsesarmeen ødelegger sin egen merkevare, et stort hjerte med plass til alle, ved å framstille dette som et rent økonomisk spørsmål, mener Hugsted.

– Å forlate Virke fordi pensjonsavtalen blir for dyr, er ingen videreføring av Frelsesarmeens sosiale enga-sjement, sier han.

Pensjonsavtalen i Virke er en hybridordning for de ideelle institusjonene som skal gi medlemmene god pensjon og arbeidsgiverne en billigere løsning. Ordnin-gen er forhandlet fram i samarbeid med Fagforbundet.

Går fra Virke til AbeliaIfølge Frelsesarmeen ble hybridordningen for kostbar og uforutsigbar.

– Frelsesarmeen må endre pensjonsordning for å få

forutsigbar økonomi og styrke muligheten til fortsatt å vinne anbud. Dette vil sikre arbeidsplasser og at Frel-sesarmeen fremdeles kan tilby gode omsorgstjenester. Konsekvensen av å endre pensjonsordningen er at vi måtte melde oss ut av Virke. Valget av ny arbeidsgiver-organisasjon falt på Abelia, sier informasjonssjef i Frel-sesarmeen, Andrew Hannevik.

– Er det pensjonsavtalene til de ansatte som gjør dere mindre konkurransedyktige?

– Ja, det er uforutsigbarheten og det høye kostnads-nivået i dagens pensjonsordning som gjør at vi ikke kan være konkurransedyktige. Årsaken er kostbare etter-reguleringspremier og store historiske kostnader som er påført oss gjennom mange år. I tillegg ser vi at denne dyre ordningen ikke nødvendigvis er den som gir best uttelling for våre ansatte, sier Hannevik.

Skyver risikoen over på de ansatteFrelsesarmeen skyver uforutsigbarheten fra seg og over på de ansatte, ifølge Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag.

– I alle ytelsesordninger, både i privat og offentlig sektor, har ansvaret vært delt mellom arbeidsgiver, for-sikringsselskap og de ansatte. Der hvor arbeidsgiver nå velger innskuddspensjon, må arbeidstakerne selv ta all risiko, sier Fuglevaag.

Usikkerheten blir størst for de yngste, som har langt fram til pensjonsalder.

Han understreker at innskuddspensjonen Frelses-armeen skal gå inn på, i utgangspunktet virker bra.

– Men det er trist at Frelsesarmeen ikke vil tariffeste pensjonsordningen. Da er faren stor for at den blir dårligere for hver runde Frelsesarmeen må konkurrere om anbud, sier Fuglevaag.

frelsesarmeen går til nho

KonKurranse som truer idealismen

KonKurranse om omsorg

fel_18_19.indd 18 04.12.14 11.02


Pensjons ordningerTjenestepensjon: Pensjon betalt av arbeidsgiver på toppen av folketrygden. Arbeidstakere i offentlig sektor får 66 prosent av tidligere lønn fra pensjonstidspunktet.

Innskuddspensjon: En spareordning der arbeidsgiver betaler et årlig beløp til pensjonsordningen. Minimumsinn-skudd er to prosent av lønna, men arbeidsgiver står fritt til å betale noe mer.

Ytelsespensjon: Sluttlønna ved pensjonsalder avgjør hvor mye du får. Vanlig nivå er rundt 60–70 prosent av sluttlønn.

Hybridpensjon: Ny type tjenestepensjon fra 2014. En kombinasjon av innskudds- og ytelsespensjon.

Kilde: Nav/Fagforbundet

Å forlate Virke fordi pensjonsavtalen blir for dyr, er ingen videreføring av Frelses armeens sosiale enga sjement. � JOAKIM HUGSTED

Han mener skillet mellom kommersielle og ideelle institusjoner dermed viskes ut.

– Det er synd hvis det er konkurransen som driver de ideelle institusjonene også.

Tror på hybridmodellenMens Frelsesarmeen har takket nei til Fagforbundets hybridordning for ideelle institusjoner, har Kirkens By misjon tro på modellen.

– Vi har bestemt oss for å melde oss inn i Virke igjen under forutsetning av at alle vilkår for å skifte pensjons-ordning er til stede, sier personalsjef Kristin Holter i Kirkens Bymisjon.

Hun tror ikke Frelsesarmeens beslutning om å takke nei til pensjonsordningen vil påvirke beslutningen.

– Vi er nysgjerrig på hva Frelsearmeen har lagt vekt på, men jeg tror ikke dette vil påvirke oss, sier Holter. Hun understreker at Kirkens Bymisjon har gjort et grun-dig arbeid og tatt mange hensyn i sine vurderinger.

Hun legger likevel ikke skjul på at det beste ville være om alle store ideelle organisasjoner tok det samme valget.

– Vil hybridordningen gjøre dere mindre konkur-ransedyktige?

– Det gjenstår å se hvordan hybriden vil slå ut, men vi håper at den bidrar til at vi fortsatt skal kunne be-holde og vinne oppdrag der det er konkurranse.

Holter håper hybridmodellen vil vise seg bærekraftig og at den vil bre om seg blant andre organisasjoner som jobber med det samme, enten de er kommersielle, ideelle eller offentlige.

– Likere pensjoner vil gi likere driftsmuligheter og ram-mevilkår, uansett hvilken sektor vi kommer fra, avslut-ter Kristin Holter i Kirkens Bymisjon.

fel_18_19.indd 19 04.12.14 11.02


– Der er julepynten, sier Henning Holstad og peker mot en plastemballert pall i hjørnet av et goldt lagerlokale. I år venter han minst 2000 julegjester, og han har full kontroll.

Til lesere som kjenner julekvalmen stige, som kvier seg til gjestebud og overflod av marsipan, ribbe og juleøl, kan vi glede dem med at det fins et alternativ. Et alternativ med stor A, og det er den enøyde mannen på pallen foran oss som står for det hele.

Alternativ jul-generalen Henning Holstad arrangerer i år Alternativ jul for 46. gang, og det er nærliggende å tenke at engasjementet bunner i dårlige minner fra barndommens julaftener.

– Hvordan var din barndoms jul?– Vi var en vanlig norsk familie som feiret

på tradisjonelt vis, men jeg sluttet å feire jul hjemme da jeg var 14–15 år. De første årene opptrådte jeg med sang og tryllekunster for uteliggerne på Husbåten i Oslo og på Krigsseilerhjemmet i Bærum.

– Hva slags reaksjon fikk du hjemme?– Dette var ikke noe vi diskuterte, det var

noe jeg bestemte selv. Men jeg tror de syntes det var hyggelig.

Men unge Holstads opposisjon mot tradisjonell julefeiring stakk dypere enn til tryllekofferten:

– Jeg ville revolusjonere julefeiringen, få slutt på fråtsingen og gjøre verden til et bedre sted. Vi var en gjeng som arrangerte demonstrasjonstog mot jula, men vi måtte bare konstatere at demonstrasjonstog mot jula ikke virket.

Ideen om å arrangere jul for folk som falt utenfor den tradisjonelle familiefeiringen, skulle vise seg å bli langt mer vellykket.

– Oslo var en annen by den gangen. Hundrevis av mennesker bodde på kaia, i containere og under bruene. Mange av dem krigsseilere som var blitt torpedert, og som slet med store psykiske problemer.

Disse menneskene ville Henning Holstad lage jul for.

– Vi fikk låne Jakobs kirke og inviterte uteliggere, alkoholikere og krigsskadde inn fra gata, og det var et vellykket kaos. Men skikkelig baluba ble det ikke før etterpå, da menighetsrådet fikk høre at vi hadde kokt suppe på alteret og at folk sov på benkene i kirken. Det ble med det ene året i kirken, så året etter fikk vi låne lokaler hos KFUM.

Etter noen år ble også dette for trangt. Men å finne et lokale midt i Oslo sentrum som var villig til å åpne dørene for en broket forsamling på mellom 2000 og 3000 mennesker var en utfordring.

Knapt noen hadde forestilt seg at arbeiderbevegelsens høyborg på Youngstorget skulle bli neste stopp.

– Som profilert Frppolitiker og en som også hadde provosert fagbevegelsen gjennom årene, regnet jeg ikke med at jeg hadde en høy stjerne der i huset.

Gleden var stor da svaret kom: «Dette er Folkets hus. Hvis ikke du og dine gjester passer inn her, så kan vi ikke kalle oss Folkets hus.»

Blant de drøyt 2000 gjestene som feiret Alternativ jul i fjor, var det bare én som ikke

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: MonIca LarSEn

Han har et frynsete rykte som forretnings-mann. Som velgjører i juledagene omfavnes Henning Holstad av de fleste – også av sine argeste politiske motstandere.

JulerevolusjonærHenning Holstad

alder: 63 årFamilie: Gift med Katarina.

En sønn på 25, en datter på 5Jobb: Forretningsmann,

gründer, Frp-politiker.aktuell: Arrangerer Alternativ jul

for 46. gang.

/VoLuMES/nEo_Mat/cM_pagE/48/59/24859_.InDD/VoLuMES/nEo_Mat/cM_pagE/48/59/24859_.InDD/VoLuMES/nEo_Mat/cM_pagE/48/59/24859_.InDD

fel_20_22.indd 20 04.12.14 11.02


«Jeg ville revolusjonere julefeiringen, få slutt på fråtsingen og gjøre verden til et bedre sted.»

fel_20_22.indd 21 04.12.14 11.02


var så velkommen – og han banket på døra tredje juledag da Holstad og co holdt på å rydde og pakke seg ut av Folkets hus. Mattilsynets inspektører på julevisitt ga pålegg om at de måtte følge krav og regler for restaurantbransjen. En umulighet, og et urimelig krav, sier Holstad som garanterer at det blir Alternativ jul i år også.

Å kjempe mot regler han er uenig i, er ingen ukjent øvelse for Henning Holstad. På 1980tallet startet han «Folkeaksjonen for melk og brød» etter å ha irritert seg over butikkenes åpningstider.

– Alt var stengt når jeg skulle i butikken, og det irriterte meg. Hvem hadde bestemt at jeg kunne kjøpe så mye sigaretter og sjokolade jeg ville, men ikke melk og brød? jeg tenkte at det kan vi vel endre på, og gjorde om en bensinstasjon til storkiosk.

Holstad ble bøtelagt for brudd på åpningstidene, men boten la ingen demper på virketrangen. Hvor mange selskaper han har vært involvert i siden den gang, har han ikke svar på på rede hånd. Heller ikke hvor mange ansatte han har hatt ansvaret for.

– Har dine ansatte vært fagorganisert?– Fagorganisert? Hva er det? ler Holstad

før han tar seg inn igjen.– Jeg drev barnehager i mange år. Det star

tet jeg med da sønnen min, som nå er 25 år, var liten og vi ikke fikk barnehageplass.

Barne hage Gruppen hadde 200 ansatte, og tariffavtale gjennom PBL. Men det er ei tid for alt, også for å selge seg ut av barnehagevirksomheten, sier han.

Henning Holstad er i dag registrert med 14 aktive selskaper og 17 konkurser, men mange mener at han som stråmann er involvert i langt flere. Uansett – i dag handler det mest om å rydde opp, sier han selv:

– Mesteparten er tomme selskaper uten aktivitet. Jeg sitter og rydder i dette nå, og alle forretningsideer har ikke vært like gode. Å starte business i Togo, for eksempel. Jeg ble utsatt for lureri og kjeltringstreker, sier Holstad som satt 16 dager i fengsel i Togo, beskyldt for å ha vært involvert i både våpen og diamanthandel, men ble løslatt etter 16 dager med full mediedekning.

– Er det noe du angrer på?– Jeg angrer ikke på noe. Jeg lever som

Edith Piaf synger: Je ne regrette rien – jeg angrer ingen ting. Det jeg har gjort, har jeg gjort med beste vilje og forstand der og da.

– Jeg har vært den jeg er, har turt å gå i gang selv om det har vært upopulære ting som mange ikke har likt. Jeg har fått trusler både som taxigründer, i mitt sosiale engasjement og i politikken.

– Hva har de truet deg med?– Det er mye forskjellig, men alle er av

typen «hvis du ikke gjør som vi sier, så går vi

til mediene». Skulle jeg latt meg styre av det, måtte jeg sluttet med alt for lenge siden.

– Du havner ofte i konflikt. Er det fordi du har problemer med å innrette deg etter andre, og etter lover og regler som du ikke liker?

– Jeg har innrettet meg etter mye, jeg, men autoriteter stoler jeg ikke på. Og med god grunn. Det er blant annet derfor jeg går rundt med ett øye i dag. Legen mente at infeksjonen ikke var noe å bry seg om, med det resultat at jeg mistet øyet.

– Jeg ser på meg selv som en hyggelig fyr som prøver å gjøre folk til lags, prøver å få til noe positivt, sier Holstad som i mange år satt i Oslo bystyre for Fremskrittspartiet, og der han også var leder i helse og sosialkomiteen.

– Ditt dype sosiale engasjement kan vin-ne gjenhør i mange partier. Hvorfor valgte du Frp?

– Fordi jeg er en grunnleggende liberalist og frihetselsker.

– Men ingen ringte deg da partiet ditt kom i regjering?

– Jeg kan aldri brukes i en toppstilling. Jeg har ikke noe å skamme meg over, men jeg har vært med på mye rart. Det er bare å google navnet mitt. Jeg gjorde det selv her om dagen, og fikk 73.000 treff.

Toppjobben i Alternativ jul er det derimot ingen som kan ta fra ham.

– Gleder du deg til jul?– Ja, jeg gleder meg veldig til jul. Dette er

min jul, og en fantastisk jul, sier Holstad, som understreker at en stor gruppe ildsjeler er nødvendig for å gjennomføre arrangementet. Rundt 600 personer stiller frivillig og hjelper til, og mange av dem kommer igjen år etter år. Noen av dem er fra hans nærmeste familie:

– Datteren min er fem år og har feiret Alternativ jul seks ganger.

Portrettet

fel_20_22.indd 22 04.12.14 11.02

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.499,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 27.10.14 18:25fel_23.indd 23 04.12.14 11.01

Terskel for skademeldingerSPØRSMÅL: Skademeldings-statistikken skal opp i arbeids-miljøutvalget (AMU). En av virksomhetene – tjenester for funksjonshemmede – står for nesten halvparten av alle skademeldinger. Hovedvekten er knyttet til brukeratferd, som for eksempel klyp og spark. Noen av skadene har et visst alvor, men mye er hendelser som, etter mitt skjønn, er bagateller og ikke til å unngå når vi jobber med brukergrupper som dette. Virksomhetsle-der oppgir at de i mange år har jobbet for å ha en lav terskel for å sende skade-meldinger. Hva tenker du rundt denne formen for skaderegistre-ringskultur?

L.F.

SVAR: Dette er en veldig viktig diskusjon å ta i AMU. Her skal dere bli enig om meldekultur og saksbehandling av de uønskede hendelsene. Antakelig er det for få meldte skader og uønskede hendelser ellers i kommunen. Folk i arbeid oppfører seg helt menneskelig og gjør små feil hele tiden. Heldigvis. Som regel fører ikke den lille feilen til andre konsekvenser enn at vi blir irriterte, får plaster på fi ngeren eller litt vondt.

Myten om at bak hver stor ulykke er det hundrevis av små uønskede hendelser – den såkalte skadepyramiden – byg-ger på feilaktig bruk av statis-tikk og ønske om å disiplinere arbeidstakerne (ref. Verneom-budet, 3. utg.). Det betyr likevel

ikke at vi ikke skal ta bagatellene på alvor.

Fysiske bagateller kan vi lett leve med. Derimot

viser forskning og erfarin-ger fra arbeid med mennes-

ker et klart bilde av at disse små klypene, spyttingen, klapsene og sårende uttalelser fører til utmat-

telse og høyere utskifting av personalet enn vi ønsker. Det fi ns for mange ansatte som er gått i kjelleren fordi virksomhe-ten ikke har tatt disse «bagatel-lene» alvorlig, og de har følt seg nedverdiget i yrkesutøvelsen. I fl ere tilfeller har ansatte blitt langtidssykmeldt og uføre. Da

er det viktig at dette er regis-trert som arbeidsrelaterte skader; det kan komme godt med i senere saksbehandling og erstatningsspørsmål.

Det er den enkelte virksom-het som må fi nne fram til de gode tiltakene. AMU bør spørre hvilke vurderinger lederen og verneombudet på stedet har foretatt, og hva som er gjort for

å redusere antall hendelser. En liknende institusjon innførte en forenklet avviksbehandling i en tidsperiode for å få tilgang til alle hendelser. (Altfor mange kvier seg for å fylle ut et skjema for hver liten sak). Gjennom den forenklede registreringen fi kk de fram et bedre mønster; det var slett ikke tilfeldig når hendelsene inntraff og hvem det gikk ut over. Særlig så man det i avløsningene mellom skiftene, det ble for få ansatte til stede og stor utålmodighet blant brukerne.

Når det avtegner seg et mønster, blir det også lettere å se nødvendige tiltak.

Ut fra en konkret vurdering kan AMU godt havne på at ters-kelen for avviksmel-dinger kan

variere fra sektor til sektor. Men det viktigste er å få fram tilstrekkelig informasjon om situasjonene bak hendelsene slik at dere kan fi nne fram til tiltak som reduserer antall hendelser og tiltak som reduserer arbeidstakernes belastninger.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv


Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte.

BARE SPØR

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne Bernhardsen

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Hans Christian MonsenJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Disse små klypene, spyttingen, klapsene og sårende uttalelser fører til utmattelse og høyere utskifting av personalet enn vi ønsker.

fel_24_25.indd 24 04.12.14 11.01


Seniorpolitiske tiltakSPØRSMÅL: I min kommune diskuteres det nå å innskrenke eller til og med å avvikle seniorpolitiske tiltak for å spare penger. Kan en kommune gjøre dette sånn helt uten videre?

Senior

SVAR: Etter hovedtariffavtalen med KS (HTA) kap. 3 punkt 3.2.3 om seniorpolitiske tiltak, er kommunene forpliktet til å iverksette tiltak for å motivere arbeidstakere til stå lenger i arbeid. Aktuelle tiltak kan være tilpasset arbeidstid, tilretteleg-ging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetil-legg, kontantutbetaling eller liknende, som det heter i pkt. 3.2.3. Hvilke virkemidler som skal brukes, skal drøftes med de tillitsvalgte, og de forankres gjerne i en plan for seniorpoli-tiske tiltak, vedtatt av kommu-nestyret eller et annet organ som har fått myndighet til det. Deretter får de som kvalifiserer for ordningen tilbud om å inngå individuelle avtaler om bruk av seniortiltak, typisk de som er 62 år og har rett til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP).

Inngåelse av slike avtaler reduserer uttaket av AFP-pen-sjon, som er en vesentlig kostnad i kommuneøkono-mien. Det er derfor økonomisk rasjonelt for kommunene å inngå slike avtaler.

En vanlig variant er at seniorene får redusert arbeids-uke med en dag, men opprett-holder full lønn. I den senere tid har vi sett at flere kommu-ner finner slike ordninger for dyre, gjerne fordi de ikke har tilpasset ordningene sine med den forsikringsmodellen de har med KLP for AFP. Normalt står kommunene fritt til å avvikle slike ordninger som kollektive

goder for framtida, så lenge de er ensidig fastsatt av arbeids-giver (såkalt administrative ordninger) og ikke forankret i avtale med de tillitsvalgte. For å tilfredsstille kravene i HTA, må de likevel ha noen seniorpoli-tiske tiltak, men det behøver ikke være ordninger som er særlig kostnadskrevende.

I forhold til individuelle avtaler inngått med den enkelte seniorarbeidstaker, må kommunen selvfølgelig respek-tere den avtalen som er inngått. Det er et grunnleggende prinsipp i all avtalerett at avtaler er til for å holdes. Det kan bety at ordningen for den enkelte ikke kan avvikles før vedkommende går av med ordinær alderspen-sjon. Men det beror på en tolkning av den enkelte avtale om den er oppsigelig eller ikke, og eventuelt med hvilken frist den kan sies opp. Her kan det

variere hvordan den enkelte kommunen har utformet sine avtaleformularer.

Søre-Sunnmøre tingrett kom i en dom av 13. mars 2013 til at Ørsta kommunes oppsigelse av kommunens senioravtaler var ugyldige for arbeidstakerne i «AFP-alder» (62–67) år. Rettens begrunnelse var rent avtalerettslig. Avtalene måtte

forstås slik at kommunen hadde bundet seg til å respek-tere avtalene fram til oppnådd pensjonsalder på 67 år, og ikke hadde noen oppsigelsesadgang under avtalens løpetid. Av-talene var basert på en ytelse mot ytelse-tenkning: Seniorene forpliktet seg til utsatt avgang med AFP i minst ett år mot at kommunen ga redusert arbeids-

uke med full lønn uten angi-velse av noen tidsbegrensning. Dermed hadde seniorene oppfylt sin avtaleforpliktelse når de ble stående i stillingene etter fylte 62 år, mens kommu-nens motytelse hadde en løpetid til fylte 67 år. Kommu-nen kunne ikke da ensidig gå fra sin forpliktelse etter at seniorene hadde oppfylt sin. Seniorene i Ørsta fikk derfor fortsette sine ordninger med redusert arbeidsuke og full lønn fram til 67 år og alderspensjon, eller det tidspunkt de selv valgte å gå av.

Om kommunen velger å avvikle seniorpolitiske ordnin-ger på grunn av dårlig øko-nomi, er det derfor viktig å gå nøye gjennom de individuelle avtalene for å se om kommu-nen faktisk har rett til å avvikle disse, eller må leve med dem til seniorene går av med alders-pensjon.

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har en datter på 12 år som skal ha tannregulering. Utgiftene blir ganske store, og jeg lurer på om det går an å få dekket utgiftene på en eller annen forsikring?

Y. A.

SVAR: Det er dessverre ikke dekning for utgifter til tannregulering gjennom din kollektive hjemforsikring. Så langt jeg kjenner til, dekker heller ingen fritids- eller ulykkesforsikringer slike utgifter.

Hjemforsikringen dekker skade eller tyveri av innbo og løsøre, og omfatter ikke utgifter i forbindelse med inngrep fra lege, tannlege eller liknende.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Ingen støtte til tannregulering

Det er et grunnleggende prinsipp i all avtalerett at avtaler er til for å holdes.

fel_24_25.indd 25 04.12.14 11.01


Bestill refi ll til Carpe Diem • 2015-utgavenSend mail til: [email protected]

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2015, årsplanlegger og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største

forbund, med over 340 000 medlemmer

❏ stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

Navn: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ...................................................................... Poststed: .................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: .........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloEller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet

Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_26.indd 26 04.12.14 11.00


Samferdsel og teknisk

«Det later til at politikerne tenker at hvem som helst

kan vaske et golv.» Side 38Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

K Norge trues av mer enn terrorMens politiet får ekstrabevilgninger for å heve kompetansen i møte med terrortrusselen, er ikke ei krone avsatt til utdanningsreformen for brann og redningsvesen. Varabrannsjef Johnny Stølen mener siste års storbranner og flommer burde vekket politikerne. Side 28

K Første lærling som byggdriftarDet tok fleire år frå vaktmeistrane starta arbeidet med å få fagbrev innanfor byggdrift til Kim Ekhaphop frå Rogaland blei landets første lærling. Side 30

K Mens du venter på ambulansenFOKUS: Norsk Luftambulanse og Fagforbundet har samarbeidet om å opprette lokale akutteam rundt om i landet. Nærmere 1500 personer har fått opplæring i å gi livsviktig hjelp til mennesker i en kritisk situasjon, skriver Tom Hanssen i Luftambulansen. Side 36

I fjor oppstod Oslo sporveier igjen, men ikke bare i navnet; drifts- og vedlike-holdsselskapene ble slått sammen, og bestiller- og utførerbyråkratiet ble begravet. På under ett år har effektiviseringsgevinsten vært 100 millioner kroner. Side 32

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Sparte hundre millioner

sam_27.indd 27 03.12.14 13.28


SAMFERDSEL OG TEKNISK

Frykter brannutdanningen havner i skuffenDet er ikke foreslått ei eneste krone til utdan-ning for brann- og redningspersonell på neste års statsbudsjett. Brann-Norge frykter at reformen skrin-legges.– Vi har ropt lenge etter en utdanningsreform. Allerede på 90-tallet ble behovet for framtidig utdanning utredet, men anbefalingene havnet i en skuff. Nå er jeg redd det samme skjer igjen, sier leder av Norsk Brannmanns forum, Bjørn Rønning.

For to år siden la utvalget bak NOU 2012: 8 Utdanning for nye utfordringer fram sine anbefalinger. Konklusjonen var at brann- og redningspersonell trenger en egen fagskole og en høgskole for ledere. Utvalget

ønsket en offentlig godkjent utdanning for brann- og red-ningspersonell framfor dagens etatsstyrte utdanning.

– Kunne påbegynt jobben– Vi hadde ventet at utrednin-gen ble fulgt opp i statsbud-sjettet. Hadde det vært satt av penger, kunne vi allerede nå begynt å forberede læreplaner og opprettelse av en fagskolen, som alle er enig om at det er behov for, sier Røn-ning. Han viser også til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fastslått at fag-skolen må ligge i Trondheim og høgskolen i Sør-Trøndelag for å kunne dra veksler på kompetan-sen som allerede er i området.

– Vi hadde virkelig trodd at

utdanningsreformen var en del av 2015-budsjettet, sier Rønning.

– Blir ikke prioritertDagens brannskole ligger under DSB, som ifølge regje-ringens forslag får redusert sin overføring med 3,5 prosent.

Rønning frykter at dette kan svekke eksisterende tilbud. Samtidig gis det 37 millioner kroner til kommunene for kompe-tanseheving blant brann- og redningspersonell.

– Potten for kompe-tanse heving ligger i rammeover føringene. Da er vi avhengig av at kommunene faktisk

prioriterer å heve kompetansen i sine brann- og redningskorps. Vår erfaring er at det ofte ikke gjøres, sier Rønning.

Tekst: OLA TØMMERÅS

KOMPETANSE FOR SIKKERHET: Det er ikke bare terror som truer folks sikkerhet, men penger til utdanningsreformen og kompetanseheving for brann- og redningspersonell glimrer med sitt fravær.

Departementet nekter innsynJustisdepartementet mener det gjenstår et omfattende arbeid før det kan tas en beslutning om framtidig utdanningsmodell.

– Vi er godt i gang med vurdering-ene, men dette er et omfattende arbeid, som inkluderer en rekke forhold både av faglig, administrativ og økonomisk karakter, skriver Justis-departementet i et svar til Fagbladet.

DSB har levert en samlet hørings-uttalelse om framtidig brannut-danning. Det samme har en rekke brann- og redningsvesen. Justis-departementet har avvist å gi innsyn i disse uttalelsene.

Illus

tras

jons

foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Leder av Norsk Brannmanns-forum, Bjørn Rønning.

– Burde se behovet for kompetanseDe siste to årene har fl om og storbran-ner herjet mange steder over store deler av landet. Varabrannsjef Johnny Stølen i Ålesund mener det burde fått politikerne til å våkne.

Regjeringen har satt av penger på fl ere områder for å heve kompetansen i politistyrkene. Økt terrortrussel brukes som begrunnelse.

– Med de fl om-mene og storbran-nene vi har hatt, burde regjeringen forstå at det ikke bare er terrorister som truer sikkerheten for folk. Mange brann- og rednings vesen, spesielt deltidsbrannvesen, trenger abso-lutt å heve kompetansen for framtidige utfordringer, sier Stølen.

Han viser til at 8500 av dagens per-sonell er ansatt i deltidsstyrker i kom-munene, og spesielt her etterspørres kompetanse.

– Brann- og redningsvesen er mer enn styrkene vi har i byene. Deltidsstyrkene er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen i kommunene, påpeker han.

Varabrannsjef i Ålesund, Johnny Stølen.

sam_28_29.indd 28 03.12.14 13.28


5000 MED FAGBREV I RENHOLDStadig fl ere i renholdsbransjen tar fagbrev. I løpet av ti år har nærmere 5000 renhol-dere i Norge tatt fagbrev og fått tittelen renholdsoperatør, viser tall fra SSB. Og trenden er økende. De siste to–tre årene har rundt 600 tatt fagbrevet hvert år.

For å få fagbrevet, må renholderne gjennom opplæring i blant annet kjemi, materiallære, metoder og utstyr, HMS, smitteforebygging, service og planlegging. I tillegg undervises det grundig om inneklima. OT

En ny kvalitetssalong er etablert. Salongen Pur Grønn frisør i Haugesund er den sjette salongen som Fagforbundet inngår avtale med.

Kvalitetssalong er et stem-pel som henger høyt. Målet er å opprette «den ultimale frisørsalong» med høyest mulig kvalitet på alle områder både for den ansattes arbeidsforhold og kunden.

Blant kriteriene for å bli godkjent, er at salongen har tariffavtale og oppfyller tariff-avtalens krav til lærlingbedrif-ter, samarbeider med ansatte om kvalitetsutvikling, bruker grønne produkter og tilfreds-stiller kravene til Miljøfyrtårn.

Grønn fra startenSalong Pur Grønn frisør har vært grønn frisør siden opp-starten for tre år siden. Det betyr at de bruker de mest skånsomme produktene.

– Vi var aldri i tvil om val-get, sier en av salongens to inne havere, Rita Steinsland. Hun driver kvalitetssalongen sammen med Heidi Kjønnø.

– Selv fi kk jeg bronkitt av blekemidlene da jeg jobbet i vanlige salonger. Etter at vi begynte å jobbe grønt, er

hverdagen en helt annen, forteller hun.

Nå har de altså tatt kvalitets-utviklingen et godt steg videre og er godkjent som kvalitets-salong.

Et av målene for kvalitets-salongen er høyere grunnlønn og kollektiv provisjon.

– Vi ser uheldige sider ved individuelle provisjonsordnin-ger. Det skaper et hysj-hysj-miljø om lønn, og konkurranse mellom frisørene om å grabbe til seg fl est mulig kunder. Vi ønsker ikke slike arbeidsfor-hold, sier Steinsland.

Mye eksem og astmaLeder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Gulbrandsen, er fornøyd med

å kunne signere den sjette avtalen om kvalitetssalong i løpet av de to årene prosjektet har pågått. Samtidig har et tjuetall salonger startet som grønn frisør.

Prosjektene er blitt til i kjøl-vannet av det store frafallet i frisøryrket. Frisører ligger på topp i Arbeidstilsynets over-sikt over yrker med astma- og eksemplager.

– Det er sløsing med samfun-nets ressurser når fagutdan-nede går ut av yrket etter få år, sier Guldbrandsen.

På www.frisorene.no har Frisørenes fagforening kom-plett sjekkliste over alle krav som stilles til grønn frisør, Miljø fyrtårn og Kvalitetssalong.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

SATSER PÅ KVALITET: Rita Steinsland (t.v.), en av innehaverne av Salong Pur Grønn frisør, lærling Marit Elise Lønnegraff og SST-leder Stein Guldbrandsen.

Illus

tras

jons

foto

: Erik

M. S

undt

Renholdere fi kk bestemme selvDa en svensk kommune om-organiserte renholdet og ga de ansatte mer innfl ytelse, gikk sykefraværet ned og lønnsom-heten opp.

I ei tid hvor mange svenske kom-muner velger å konkurranseutsette renholdstjenesten for å spare penger, ville forsker Therese Öhrling ved avdelingen for arbeidsvitenskap på Luleå tekniske universitet se på hvordan et godt arbeidsmiljø for renholderne kan kombineres med økonomiske besparinger.

Hun forsket på den svenske kom-munen Piteå hvor de renholdsansatte har fått mer innfl ytelse og medbe-stemmelse i arbeidsdagen. Et viktig

grep er at renholderne har majori-teten av plassene i ledergruppa og har direktekontakt med kundene, for eksempel skolene, uten at det går gjennom en sjef.

Resultatet av forskningen viser at medbestemmelsen har gitt fornøyde ansatte, økt motivasjon til å jobbe og stolthet blant renholderne. Sykefra-været gikk ned fra 13 til 5 prosent. Samtidig gikk kvaliteten og effektivi-teten opp.

– Renholdsenheten i Piteå tenker langsiktig for å sikre et bra arbeids-miljø. Det er ellers en bransje der det hele tida presses på pris, og da er det vanskelig å tenke langsiktig. At personalet trives og har innfl ytelse over sitt eget arbeid, gjør virksom-heten mer lønnsom, sier Therese Öhrling til SVT.

Tekst: Simen Aker Grimsrud

Kvalitet for frisører og kunder

sam_28_29.indd 29 03.12.14 13.28


K im er glad for at han fekk denne plassen, no ser han lyst på framtida. 22-åringen har allereie vore i opplæring med å vedlike-halde og fikse ting i kommunale bygg i Forsand kommune i to år, men no får han ei utdanning på kjøpet.

Kommunen var pådrivar1. august i år blei læreplanen for byggdriftarfaget godkjent av Utdanningsdirektoratet. Jarle Kristoffersen, som er rådgjevar i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, jublar over at Forsand kommune er i gang med ein ung lærling etter at forbundet i mange år har jobba for å få faget godkjent.

– Det er veldig positivt. Så vidt eg kjenner til, er det ikkje andre her i landet som allereie er i gang med dette. Eg veit dei planlegg noko i Finnmark, men dei har ikkje lærlingar endå, fortel Kristoffersen.

– Forsand kommune var ein god pådrivar og årsak til at me var raskt ute: Dei hadde allereie ein aktuell kandi-dat og venta berre på at faget skulle bli godkjent. Eg fekk kjempegod hjelp av Steinar Veland i Forsand kommune til å utarbeide lokalt tilpassa læreplan for faget, fortel Bente Kjos-Wenjum, opplæringskonsulent i Ryfylke Tverrfaglige Opplæringskontor (Rytopp), til Strandbuen.

NevenyttigKim Ekhaphop Kjærvoll har gått to år på elektro på Strand vidaregåande skole på Tau.

– Eg liker betre å gjere praktiske ting enn å sitje og skrive, slår han fast.

Nettopp derfor var vaktmeister-teamet i Forsand kommune ein god plass å få vere og lære. Det er kom-munen og Nav som saman har lagt til rette for at han allereie har fått vore på jobb i kommunen i to år. Det blir jobba for å få ei avklaring på om dei to åra kan bli ein del av læretida, som er på totalt tre år.

– Det å gå rundt på forskjellige bygg og fikse og hjelpe dei som treng det, trivst eg godt med. Det gjev ei god kjensle å hjelpe andre, fortel den ferske vaktmeisterlærlingen. Denne dagen har han vore på kurs for nytilsette i kommunen.

Ekhaphop Kjærvoll jobbar til dagleg saman med Steinar Veland og Morten Bjerga. Veland er driftsleiar og har det faglege ansvaret for at 22-åringen lærer det han skal.

– Det er eit veldig bra arbeidsmiljø, der me tar godt vare på kvarandre. Me har mellom anna gått på tur saman på fritida, seier Ekhaphop Kjærvoll.

– Kan du tenkje deg å jobbe som vaktmeister resten av livet?

– Det kan godt vere, svarer Ekhaphop Kjærvoll.Øyvind Storm, som er leiar for drift og veldikehald i

Forsand kommune, kan ikkje lova 22-åringen fast jobb etter læretida.

– Me kan ikkje garantere at han får jobb, men me ønskjer jo å lære opp folk, som me kan bruke seinare. Det er viktig med rekruttering, slår Storm fast.

Tekst og foto: ELIN MOEN KARLSEN

Kim Ekhaphop Kjærvoll (22) frå Forsand kommune i Rogaland er den første lærlingen i byggdriftarfaget i landet.

Aller førstelærling

sam_30_31.indd 30 03.12.14 13.27


LANDETS FØRSTE: Vaktmeistrar har ønskt seg fagbrev i mange år. Kim Ekhaphop Kjærvoll i Forsand kommune i Rogaland er den aller første lærlingen i byggdriftarfaget.

Skaper rekrutteringSuldal kommune har også skrive avtale med ein som skal ta læretida si i byggdriftarfaget, og Ryfylke Tverrfag-lige Opplæringskontor (Rytopp) er det første opplæ-ringskontoret som har godkjenning i lærefaget.

– Det er viktig for oss å ha folk med solid fagutdan-ning til å drifta kommunale bygg og anlegg, seier Audun Grødem, organisasjonssjef i Forsand kommune, i ei pressemelding frå Rytopp.

– God byggdrift inneber at bygg og an-legg blir vedlikehalde på ein fornuftig og

kostnadseffektiv måte. I tillegg skal byggdriftaren ha kunnskap om inne-miljø, ventilasjon og varme, og halde auge med både klimautslepp og

energikostnader, held han fram.I Suldal er dei også nøgde

med å kunne tilby læreplass i byggdriftarfaget.

– At vaktmeisteryrket har fått eiga fagutdanning

er eg glad for, seier Tor-dis-Kristin Tobiassen, som er løns- og per-sonalsjef i Suldal kommune.

– Me treng re-kruttering, og på denne måten kan me sjølve lære opp nye fagarbeidarar

slik at dei kan bli ekspertar på våre anlegg, legg ho til.Utdanninga som byggdriftar tar fi re år og startar med

VG1 bygg- og anleggsteknikk. Dei tre siste åra går opp-læringa føre som lærling ute i bedrift.

– Byggdriftarfaget passar for deg som trivst med prak-tisk, allsidig arbeid, liker å ha mange ballar i lufta, er serviceinnstilt, kommuniserer godt med andre og som ønskjer eit yrke der du raskt kjem i jobb, seier Bente Kjos-Wenjum.

«Eg liker betre å gjere praktiske ting enn å sitje og skrive.»

Kim Ekhaphop Kjærvoll

Fagbrev for byggdriftarar• Allereie i 1991 var fagbrev for

vaktmeistrar til behandling første gong, men Utdannings-direktoratet sa nei.

• Fagforbundet tok opp at arbeidet med å få dette fagbrevet i 2005.

• 1. august i år blei læreplanen godkjent.

sam_30_31.indd 31 03.12.14 13.27

EKSPERIMENTET OSLO SPORVEIER• I 2006 snudde Oslo opp ned på selskapsstrukturen for

kollektivtransport i hovedstaden. Oslo sporveier ble delt opp i en rekke selskaper organisert etter bestiller–utfører-modell. Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) ble opprettet som eierselskap til drifts- og vedlikeholdsselskapene. Oslo sporveier ble et rent bestillerselskap.

• I 2008 ble bestillerselskapet omdøpt til Ruter. Dette skulle være mer forståelig for reisende.

• Det gamle Oslo sporveier ble stadig mer oppdelt. Til slutt var det 20 selskaper som bestilte, kontrollerte og utførte tjenester for hverandre.

• I januar 2011 la konsulentfi rmaet Rokade fram en rapport

som viste at dette kostet 55 millioner kroner ekstra hvert år bare i dobbeltbyråkrati.

• Daværende samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) svarte med å foreslå ytterligere oppsplitting og å la private overta driften av både trikk og bane. Styret ba om en utredning. Denne konkluderte med at sammenslåing ville være mer effektivt.

• I 2013 gikk den nye samferdselsbyråden Ola Elvestuen (V) med på å gjenopprette navnet Sporveien AS framfor Kollektivtransportproduksjon AS. Samme år ble drifts- og vedlikeholds selskaper som tidligere var underlagt KTP, slått sammen i Sporveien AS.

sam_32_35.indd 32 03.12.14 13.27


I natt går den enorme pakkemaskinen for fullt, fra sted til sted der det trengs en tryggere skinnegang. Det gjør den stort sett hver natt for å sikre stødige skinner og sikker framkomst for t-banen i Oslo. Slik har det ikke alltid vært.

I fjor ble Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) og drifts- og vedlikeholdsselskaper slått sammen til ett, med det gamle og velkjente navnet Sporveien AS. Etter sju år med et konglomerat av til sammen 20 selskaper som bestilte, kontrol-lerte og utførte for hverandre, la selskapet store deler av bestil-ler- og utførermodellen på hylla. I dag er det ett selskap som sørger for at trikken kommer fram, mens Ruter bestiller.

Det er mannskapet som skal ut i natt med den såkalte pakke-maskinen veldig fornøyd med. Det står fortsatt Infrapartner AS på arbeidsoverallene, men de tilhører Sporveien AS.

– Det er en ny hverdag. Nå får vi lov til å jobbe igjen, sier produksjonsleder Arild Eriksen.

– Forsinket av byråkratiet Han forteller om mye frustrasjon gjennom sju år med en frag-mentert organisasjon og bestiller–utførermodell.

– Arbeidslagene satt uvirksomme gjennom store deler av natta og ventet på bestillinger på arbeidsoppgaver, oppgaver som det ikke var penger til å utføre før det sto alvorlig til på skinnegangen. Når vi oppdaget kritiske partier, måtte det meldes inn til eierselskapet, som igjen satte andre til å vurdere utbedringsbehovet og som deretter bestilte oppdraget fra Infrapartner. Det var et vanvittig byråkrati, forteller Eriksen.

Han er ikke i tvil om konsekvensene:– Pakkemaskinen ble brukt minimalt. Det igjen ga ustødig

Det rister i bakken når den femti tonn tunge maskinen løfter opp skinne gangen og banker ned pukk. I morgen

tidlig går t-banen stødig forbi Voksenkollen stasjon igjen.

Tekst: OLA TØMMERÅS, Foto: WERNER JUVIK

HELE NATTA: Arild Engen og Tronn Kleben styrer pakkemaskinen. Før var den for dyr å bestille for driftsselskapet, annet enn når skinnegangen var kritisk dårlig. Nå jobber de hele vakta gjennom.

<

sam_32_35.indd 33 03.12.14 13.27


skinnegang, høyere slitasje på infrastrukturen, enda mer risting med dertil økt slitasje på vognene, mer støy for naboene og oftere nedsatt hastighet for vognene, sier han.

Ganske mange av de 221.000 daglig reisende på t-banen i Oslo har irritert seg kraftig over forsinkelser grunnet hastighetsnedsettelser. Eriksen er ikke i tvil om at mye kunne vært unngått.

– Hele denne driftsmodellen var et gedigent skrive-bordsstunt utført av folk som aldri har vært ute i praktisk arbeid. I hvert fall opplevdes det slik for oss, mener han.

Frustrerende å venteI natt kjører mannskapet pakkemaskinen fra de partiene som må fikses til partier som bør eller kan fikses – uten at noe annet selskap har vurdert nødvendighet og lønn-somhet av utbedringene. Kvaliteten på linjenettet heves natt for natt. Sju formenn har ansvar for hver sin bane-strekning og avgjør hvor innsatsen skal settes inn.

– Det gir et nytt eierforhold til linjenettet. Stemningen er merkbart bedre etter at gutta fikk lov å gjøre jobben sin uten å måtte vente på bestillinger og byråkrati. Det er få ting som er mer frustrerende enn å sitte og vente natta gjennom, sier Eriksen.

KarusellfaktureringVed overgangen nord for Vettakollen kommer siste t-bane fra Frognerseteren forbi mens et lag sveiser skjøter på nye skinner i motsatt spor.

– Hadde dette vært i fjor, så måtte vi ha bestilt kjøre-endring fra T-banedrift som deretter hadde fakturert In-frapartner for endringen, som igjen hadde lagt ekstraut-giften på regninga for arbeidet til KTP. Nå tar vi en telefon og får det fikset. Vi er i samme selskap, smiler Eriksen.

Når dagen gryr og arbeidslaget på fire i pakkemaskinen reiser hjem, er ikke bare de aller nødvendigste partiene fikset; standarden på linjenettet er hevet enda et hakk.

GÅR GLATT: Siste bane fra Frognerseteren passerer på andre siden. – Før måtte vi ha bestilt kjøreendring fra et annet selskap. Nå er vi samme selskap og fikser det glatt, sier produksjonsleder Arild Eriksen.

sam_32_35.indd 34 03.12.14 13.27


Det siste året har Sporveien effektivisert for ett hundre millioner kroner.

– Konkurranseutsetting er ikke alltid svaret, konstaterer nåværende samferdselsbyrå i Oslo, Guri Melby (V). Hun er stolt over den effektiviseringsjobben Sporveien har gjort. I løpet av neste år er målet å effektivisere for nærmere 400 millioner kroner.

Melby er ikke motstander av verken konkurranseutset-ting eller oppsplitting av selskaper, men avviser kontant at det var veien å gå for Sporveien AS, slik hennes forgjenger Frp-byråd Jøran Kallmyr ønsket og fortsatt tar til orde for.

– Styret i Sporveien ba om å få hente inn effektivise-ringsgevinsten selv. Det har de klart med glans. Spor-veien er i dag et av Europas beste kollektivtran sport-selskaper, både målt i kvalitet og effektivitet, sier Guri Melby.

Hun understreker at det ikke bevilges mindre penger til kollektivtrafi kk i Oslo etter effektiviseringen.

– Tvert imot. Vi har aldri brukt mer, men får også mer kollektivtrafi kk ut av hver krone. For det første året har verdien på effektiviseringen vært 100 millioner kroner.

Om verdien av å ha tjenestene samlet i samme selskap, slik Sporveien har gjort for å oppnå gevinsten, sier hun:

– Jeg legger meg ikke opp i hva slags selskapsstruktur Sporveien velger. For oss er det viktigere at de leverer best mulig kollektivtransport for pengene.

– Dette er sunt bondevett satt i system, sier direktør for eiendom og infrastruk-tur i Sporveien AS, Per Magne Mathie-sen. Han registrerer mange positive følger av å slå selskapene sammen igjen.

– Fra første stund har vi fått med-arbeidere med et sterkere eierskap til infra strukturen. Motivasjonen har økt, tilbakemeldinger tilsier at trivsel og effektivitet er bedret. Arbeids tida utnyttes bedre. Vi har fått tilbake et «vi» i organisasjonen, der «vi» fi kser framfor å kjøpe tjenester fra andre selskaper. Det er ikke mulig å kjøpe noe billigere enn å bruke egne ressurser og egne ansatte med kompetanse, sier han.

Nylig gjennomførte det gjenopp-rettede Sporveien AS en medarbeider-undersøkelse.

– Resultatene er ikke klare ennå, men deltakelsen var særdeles god, forteller Mathisen.

Administrerende direktør for Spor-veien AS (tidl. KTP), Cato Hellesjø, bekrefter at det ble brukt mye ressurser på å skrive avtaler og kontrollere i tida før 2013.

Om det siste året etter at KTP ble Sporveien AS, sier han:

– Helt klart en suksess.– Sammen med ansatte fant vi nye

og gode løsninger, sier Hellesjø.

Effektiviserte for hundre millioner kroner

– Entusiasme skapte suksess

KLAR FOR NATTA: Det står fortsatt Infrapartner AS på arbeidsoverallene, men det er bare utenpå. Nå er de ett og samme selskap.

KJENNER SPORET: Arbeidslaget ved Vettakollen stasjon vet hva som skal gjøres og hvordan.

sam_32_35.indd 35 03.12.14 13.28


Lokale akutteam redder livTom HanssenAssisterende regionsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og prosjektleder for «Mens du venter på ambulansen».

FOKUS

75 kommuner med beredskap:

Nettverket av lokale akutteam som Stiftelsen Norsk Luft-ambulanse har etablert i samarbeid med Fagforbundet, og som i all hovedsak er brannmannskaper, har reddet fl ere liv.

Hele 75 kommuner har nå etablert en beredskap i regi av prosjektet «Mens du venter på ambulansen» for bedre å kunne gi hjelp til innbyggere i en livstruende situa-sjon. Det betyr at nærmere 1500 personer har fått nødvendig opp-læring i å gi livsviktig hjelp.Daglig er førstehjelperne ute på oppdrag for å ta hånd om hardt skadde og alvorlig syke pasienter.

I år vil vi komme opp i nesten 500 oppdrag. Det betyr at hundrevis av mennes-ker, både pasienter og pårørende, i en alvorlig situasjon vil ha fått god hjelp. For noen av dem har innsatsen fra førstehjelperne vært direkte livreddende. Det har vært et bredt spekter av hendel-ser med pasienter i alle aldre og med en rekke forskjellige sykdommer og skader. Mannskapene har vært alene med pasienten i alt fra noen få minutter til over en time.

I enkelte tilfeller har også første-hjelperne blitt kalt ut for å bistå helsepersonell i situasjoner der det var bruk for fl ere ressurser. Tilbake-meldingene fra ambulansepersonell, lokale leger, luftambulansecrew, AMK og ikke minst pasientene og deres pårørende, er svært positive.

Vi er ubeskjedne nok til å påstå at «Mens du venter på ambulansen» er en suksess. Og fortsatt er vi så vidt kommet ut av startblokka.

Norsk Luftambulanses oppdrag er å redde liv. I alvorlige situasjoner der det står om minutter, vil sjan-sene for å lykkes med dette oppdra-get styrkes hvis pasienten får hjelp i påvente av at vi eller andre helse ressurser skal komme fram. Vi

bygger derfor opp en beredskap basert på lokale ressur-ser for å gi alvorlig syke eller hardt skadde hjelp

mens de venter på ambulanse, lege eller luftambulanse.

Målet er å spare tid og på den måten redde liv og redusere helse-skade. Et landsdekkende akuttmedi-sinsk sikkerhetsnett som et tillegg til den allerede etablerte akuttmedisin-ske beredskapen, er derfor en viktig ressurs.

I hovedsak består de lokale akutteamene av brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene, i noen kommuner supplert med helsepersonell. Det er fl ere grunner

til at vi har valgt å samarbeide med brannmannskapene rundt om i landet for å få på plass denne livsviktige beredskapen.

For det første er dette mannskaper som står i beredskap døgnet rundt, året rundt, så å si i hver eneste bygd i Norge. Videre er dette personell vi gjennom en årrekke har hatt et nært og godt samarbeid med og som vi er trygg på vil utføre denne oppgaven på en utmerket måte. En tredje faktor er at dette er dedikerte mennesker som ønsker å bidra i sine lokalsamfunn og som er klar for å påta seg denne oppgaven.

Før de settes i beredskap gjennomgår mannskapene et intensivt kurs i regi av Norsk Luftambulanse som fokuserer på hvordan de skal ta hånd om pasienter som er i en livstruende situasjon. Kurset er praktisk rettet og tar for seg prosedyrer knyttet til livreddende førstehjelp; hvordan de kan hjelpe den syke pasienten og den skadde pasienten.

Førstehjelperne øver også på hvordan de skal opptre i møtet med mennesker i en svært vanskelig situasjon. Et sentralt stikkord i denne sammenhengen er å skape trygghet. I tillegg til kunnskap, utstyres også førstehjelperne med

Vi er ubeskjedne nok til å påstå at «Mens du venter på ambulansen» er en suksess.

sam_36_37.indd 2 03.12.14 13.27


blant annet hjertestarter, oksygen og en del annet førstehjelpsutstyr.

I samarbeidsavtalen med kommunene forplikter Norsk Luftambulanse seg til å retrene mannskapene årlig. I tillegg bygges det opp såkalte kollegastøtteordninger for å kunne følge opp mannskaper som har vært oppe i vanskelige situasjoner.

Det er stor nasjonal interesse for prosjektet. En rekke kommuner har signalisert at dette er en beredskap de ønsker å få på plass, noe som betyr at vi ser for oss en tidshorisont på dette som strekker seg over flere år.

Vi er nå i full gang med å forberede opplæring av mannskaper og gjennomfø-

ring av denne typen beredskap i 2015. Mye tyder med andre ord på at vi takket være gode samarbeidspartnere og et brennende lokalt engasjement er i ferd med å finmaske sikkerhetsnettet av førstehjelpere som både redder liv og som skaper trygghet.

I tillegg til Fagforbundet støtter også Gjensidigestiftelsen prosjektet.

Foto: colourbox.com

sam_36_37.indd 3 03.12.14 13.27


STEIN GULDBRANDSEN

SEKSJONSLEDER

Renholdernes verdi på norske arbeidsplasser er kraftig under-vurdert. Verken politikere eller administrativ ledelse ser verdien av den innsatsen renholderne gjør, og de undervurderer betydningen vaktmestere og renholdere har i arbeidet med inneklima. De bidrar til å forebygge sykdom, både hver for seg og sammen. Blant annet bidrar renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av luftveissykdommer.

Både Astma- og allergiforbundet og Arbeidstilsynet har sett denne sammenhengen. På NAAFs hjemmesider kan man fi nne en inneklimatest for skoler og barnehager, pluss en rekke faktaark og veiledere. På Arbeidstilsynets sider fi nner du veilederen om klima og luftkvalitet på arbeidsplassene. Arbeidsmiljøloven setter også krav om at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller

belastende forurensninger. Likevel sitter

kommunestyrer landet rundt og behandler kommunebudsjettene, ofte

med forslag til privatisering av renhold. Plutselig er det ikke så farlig. Det later til at politikerne tenker at hvem som helst kan vaske et golv.

Vi vet at det ikke er så enkelt. Fagforbundet har kjempet fram en nordisk standard for renhold, INSTA 800. Denne standarden gir klare retningslinjer både for metoder, kjemikaliebruk og standard for renhold av ulike typer rom og overfl ater.

INSTA 800 er ikke bare en renholdsstandard som sikrer godt renhold på en måte som ivaretar inneklima og ansatte, det er også et mulig verktøy å bruke i kampen mot privatisering. Hygiene og renhold spiller en avgjørende rolle for folkehelsa. Den nye folkehelseloven pålegger kommunene et mye større ansvar nettopp for dette. Dersom vi greier å bevisstgjøre våre politikere på sammenhengen mellom godt inneklima og helse, har vi nye argumenter for at renhold er et fag, og at det slett ikke er tilfeldig hvem som utfører jobben.

Avlyst på grunn av streikKonferansene for park og idrett, kvinner i brann og beredskap og dyrepleierkonferansen måtte avlyses på grunn av streiken blant ansatte som er medlem-

mer av Handel og Kontor i Fagforbundet. Nye tidspunkter og påmelding blir annonsert på www.fagforbundet.no/sst. OTHelt rent – helt enkelt

Det later til at politikerne tenker at hvem som helst

kan vaske et golv.

Studiemidler fra FagforbundetFagforbundet har satt av 20 millioner kroner til studiestøtte. Medlemmer som vil ta fagbrev i renhold, er blant de store grup-pene av studier som støttes. Stipendordningen dekker halv-parten av egne dokumenterte utgifter, med et tak på 12.000 kroner per kalenderår til: • Utdanninger i videregående

skole og grunnskole (ny sjanse).

• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer.

• Praksiskandidatopplæring.• Yrkesfaglige kurs.• Lese- og skrivekurs med data.Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter, semesteravgift.• Lærebøker, materiell og

kopiavgifter.• Eksamensutgifter.• Merutgifter til opphold

utenfor hjemmet (kun over-natting).

• Engangsstøtte til datateknis-ke hjelpemidler: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

• Engangsstøtte til dokumen-tert påkrevd arbeidstøy: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste.• Reiseutgifter.• Diett/mat.Slik søker du: 1. Finn informasjon og søk-nadsskjema på Fagforbundets hjemmesider, www.fagforbun-det.no. 2. Søk før utdanningen er avsluttet.3. Oppgi utdanningens/kursets navn, utdanningssted, utdan-ningens/kursets studiepoeng eller varighet og legg ved kopi av tilbud om studieplass.4. Legg ved originaldokumen-tasjon på alle utgifter.5. Søknadene behandles fort-løpende. Alminnelig saksbe-handlingstid er tre uker.6. Søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1500 kroner, behandles ikke. OT

Teater og kulturteknisk konferanseFagforbundet inviterer til Teater- og kulturteknisk konfe-ranse 9. og 10. mars i Keysers gate 15, Oslo. Konferanse-programmet vil fokusere på muligheter og visjoner for teater- og kulturteknisk ansatte i framtida. OT

colo

urbo

x.co

m

sam_38.indd 38 03.12.14 13.26

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavør

Dobbelt så mange branner i julen

Med disse tipsene går du en tryggere høytid i møte. Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys. Vi synger julesanger, drikker gløgg og åpner gaver. Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent fl ere branner i desember enn ellers i året.

Vi kokkelerer og baker i timesvis, vi tenner lys i hjemmelagde lysestaker av fi lt og mose, og vi drikker gløgg, juleøl og eggelikør. Vi nyter tiden vi har sammen og tar alle hjelpemidler i bruk for å holde kulda ute. Og vi er uforsiktige.

- I følge statistikken øker brannfaren i høytiden, særlig uken mellom julaften og nyttårsaften. Brannene oppstår gjerne i stua eller på kjøkkenet, og dette har med menneskelig aktivitet å gjøre. Vi er mer hjemme i ferien, vi lager mat og koser oss med levende lys. Alt dette kan føre til brann, sier administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Dagfi nn Kalheim.

Det skal ikke mye til før det tar fyrSå hvis du vil være fl inkere i år enn i fjor bør du holde brennbart materiale langt unna stearinlysene og sørge for at asken i peisen er helt død før du kaster den i søpla. Et annet viktig sted å være påpasselig er kjøkkenvifta. Filteret skal være rent og pent - ikke fullt av fett som kan bidra til at en brann på kokeplaten raskt sprer seg gjennom huset. Det skal ikke mye til før ting tar fyr.

- 40 prosent av alle boligbranner skyldes elektrisitet, der halvparten oppstår på grunn av feil bruk, og den andre halvparten på grunn av feil på anlegget. Pass på komfyren, ikke tørk tøy på panelovnene, og ta et titt i sikringsskapet for å være sikker på at det ikke er varmgang, oppfordrer Kalheim.

I julen drikker vi også mer alkohol enn ellers i året, og med det senkes aktsom-heten. Har du kost deg litt ekstra og glemmer adventsstaken eller å slå av ovnen, kan det raskt bli en lei avslutning på feiringen. I nesten 50 prosent av dødsbrannene de siste 10 årene har nemlig alkohol vært involvert.

Sørg for at forsikringene dekker brannMen som Kalheim påpeker - det aller viktigste er at du har nok røykvarslere i boligen, og at du har et slukkeapparat tilgjengelig. Begynner det å brenne, er det viktigst å redde liv. Fra en fl ammebrann oppstår tar det ikke mer enn tre til syv minutter til full antenning. Da teller hvert sekund.

- Jeg leser også historier om folk som ikke har forsikringene i orden. Sørg derfor for at du har en husforsikring og en innboforsikring som dekker brann. Dette er spesielt en oppfordring til unge mennesker som strekker seg langt for å få råd til bolig og vil spare på forsikringene. Det meste kan erstattes, og har du hus- og innboforsikring i orden får du midler til å eventuelt bygge nytt tilsvarende verdien på boligen, samt erstattet verdien på innboet ditt.

- Statistisk sett brenner boligen din ned hvert 1000 år. Det kan være 950 år til, eller det kan være to år til. Man vet aldri, og derfor er det så viktig å alltid ta brann på alvor, avslutter han ■

Få fl ere gode råd til hvordan du enkelt kan unngå brann på lofavør.no

LOfavør Kollektiv hjemforsikringer en del av ditt medlemskap. Dette er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Forsikringen leveres av LOfavørs samarbeids-partner SpareBank 1 og gir deg blant annet følgende fordeler:■ Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret. Ingen øvre forsikringssum■ Dekker skade på innbo og løsøre i hjemmet i forbindelse med f.eks. brann, eksplosjon og vannledningsskade■ Typiske uhell dekkes■ Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr 300 000,-■ Lav egenandel, kr 3000 kroner

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem.

fel_39.indd 39 04.12.14 11.08

fel_40_45.indd 40 04.12.14 11.08


FotoreportasjenFoto: werner juvik Tekst: sidsel hjelme

Ringeren i rådhusetLaura Marie Rueslåtten Olseng har landets særeste jobb. Og landets største konsertpublikum. Møt klokkenisten i Oslo rådhus.

TimesPill: hver time kan du høre klokkespillet fra rådhustårnet. ritornellene, melodiene som markerer timeslagene, er programmert av klokkenisten på forhånd.

klOkkesPill: de 49 klokkene på rådhustaket er montert i fem plan, de største nederst og de minste øverst.

<kOnserT: laura marie spiller på klokkespillets mekaniske stokk-klaviatur. vaierne over tangentene er koblet direkte til kolbene i klokkene på rådhustaket. i bakgrunnen et elektrisk stokk-klaviatur som ikke er koblet til klokkene, og som brukes til å øve på.

fel_40_45.indd 41 04.12.14 11.08


Fotoreportasjen

Alene i TÅrneT: Fra det trange rommet i toppen av Oslo rådhus klinger klokketonene utover hele hovedstaden.

Klokkespillet i Oslo rådhus•Nordensstørsteklokkespill,installerttilOslos1000-årsjubileumi2000.Plassertpåtaketavrådhusetsøstretårn.

•Rådhusethaddetidligeretreoktaversklokkespillsomvardårligavstemt.Detnyespilletblebyggetutmedénekstraoktavidiskanten(dvs.desmåklokkene).

•Bestårav49klokkerstøptiklokkebronse;78%kobber,22%tinn.LegeringenstammerfraKinaogharværtbrukti5000år.

•Denstørsteklokkenveier4000kg,denminste14kg.

•Klokkespillkonserthversøndagisommermåne-deneogengangimånedenrestenavåret.

FinPuss: klokkespill krever spesielle arrangementer, og ikke alle melodier egner seg. laura marie har sju års klokkenistutdanning fra løgumkloster i danmark.

rO i sjelen: kanne på kanne med grønn te gir ro i sjelen foran en krevende solokonsert.

fel_40_45.indd 42 04.12.14 11.09


<

«I fjor mistet vi en fiss i det automatiske systemet, og hele oktaven med elektriske hamrer eksploderte. Da var klokkespillet taust i en hel måned.»

fel_40_45.indd 43 04.12.14 11.09


TAnGenTkrAFT: et mykt knyttneveslag sender lydbølger utover byen.

nYskreveT: – jeg liker å utfordre og sprenge grenser for instrumentet, og er glad i samtidsmusikk. under nobelprisutdelingen skal laura marie urframføre et nytt verk.

Fotoreportasjen

FOTArBeid: klokkespill er kroppsarbeid, og føttene har sitt eget klaviatur.

fel_40_45.indd 44 04.12.14 11.09


TrAPPelØP: For at klokkenisten skal høre hva hun spiller under konserten, legger hun en mikrofon med sender på rådhustaket. klaviaturet er plassert i etasjen under klokkene.

fel_40_45.indd 45 04.12.14 11.09


– Uæææ! Jeg kan se nesten hele Norge!Margrete (5) har klatret opp på ryggen av en stor hval

i utskåret tre, og skuer utover Glomma og grøntarealene som omgir Norsk Skogmuseum på Elverum. Nei, ikke hele Norge, kunne vi sagt. Men et stykke norsk arbeider-historie, helt klart. For mens barna i Elverum Framlag springer på lette føtter mellom lekeapparatene, stavrer Framfylkingen seg framover. LOs barne- og familieorga-nisasjon fyller 80 år, og gjør sitt beste for å holde seg ung og vital.

Under taket på utepaviljongen sitter tre generasjoner Hangård – mamma Eva Kristin, pappa Erik, farmor Ma-rit, farfar Vidar, Margretes bror Jon Eirik og kusine Car-men. Det er pølser på grillen, noe varmt i termosen og et kjølig drag i lufta.

Landets største framlagDet var på juletrefesten for snart to år siden at familien Hangård ble introdusert for Framlaget gjennom noen venner som var aktive. Siden har de selv invitert andre med. Aktiviteten «Siste søndag», som – slik navnet til-sier – arrangeres den siste søndagen i måneden, trekker som regel en 40–50 framkamerater hver gang.

– Det er veldig sosialt. Dessuten er jo søndag en dag mange syns det er fint å gjøre noe sammen med familien, sier Eva Kristin.

Foruten svigerforeldrene har hun denne søndagen fått med seg kollega Hege Marcussen og hennes tre sønner. Og slik har Framlaget på Elverum vokst. Fra oppstarten i 2009 har antallet medlemmer steget jevnt og trutt. I slut-ten av september var framlaget landets største, med 235 betalende medlemmer. Det er gode resultater for et fram-lag anno 2014.

Men det var ei tid da «frammerne» var flere, da lokal-lagene var mange og store, og spredt over hele landet.

I jubileumsåret 1984, da Framfylkingen rundet 50, fantes det 23 framlag bare i Oslo. I dag fins 28 lokallag fordelt på hele Norge.

Nær døden «Hæ? Eksisterer dere ennå?»

Framfylkingens generalsekretær, Kurt Frantzen, har hørt det mer enn én gang.

– Det hender jeg møter tillitsvalgte som trodde at Fram-fylkingen ble lagt ned for 20 år siden.

Og ja, det har vært nære på noen ganger. På lands møtet i 1999 ble det vedtatt at Framfylkingen hadde tre år på seg til å øke medlemstallet, ellers ville hele organisasjonen bli lagt ned. Vekstmålet ble ikke nådd, men organisasjo-nens dødsdom ble ikke satt ut i livet.

I 2011 var medlemstallet «all time low» – snaut 1500 medlemmer. Nå har antallet medlemmer passert 2500, og Framfylkingen er i forsiktig vekst. Kurt Frantzen er igjen optimist på vegne av framtida.

Alternativ til speiderbevegelsenFramfylkingens historie begynner med et vedtak på Ar-beiderpartiets landsmøte i 1933. Inspirasjonen kom fra blant annet Tyskland og Østerrike.

Målet var å skape en «almen socialistisk friluftsorgani-sasjon» for de minste i arbeiderbevegelsen. Dels for å hindre at barna skulle havne i borgerskapets favn gjennom søndagsskolene og speiderorganisasjonene. Dels for å gi arbeiderklassens barn et fritidstilbud med friluftsliv som en viktig ingrediens.

Først i 1977 ble Framfylkingen LOs barne- og familie-organisasjon. Det skjedde gjennom et benkeforslag fra engasjerte tillitsvalgte på LO-kongressen. Utover på 1980-tallet var samarbeidet med fagbevegelsen tett man-ge steder i landet. Framfylkingen vokste til nye høyder.

Framfylkingen•Arrangererfritids-aktiviteterforbarn,ungeogfamilier.

•Girtilbudtilsamfunnsengasjertungdomgjennomblantannetinter-nasjonaltsamarbeidogsommerleirerimangeland.

•Arbeidetbyggerpåarbeiderbevegelsensverdierogtradisjoner.

•Engasjerersegibarnepolitiskesaker.

•Pålandsmøteti2009varénavtredelegaterunder18år.

•Medlemskapkoster50kroner.

skyter knopperFramfylkingen

80 år etter stiftelsen håper Framfylkingen at et tettere samarbeid med fagbevegelsen kan bringe organisasjonen inn i ei ny blomstringstid.Tekst: Ragnhild heyeRdahl og TRi nguyen dinh Foto: TRi nguyen dinh

fel_46_47.indd 46 04.12.14 11.10


1987 ble et historisk toppår med et medlemstall på 17.000. Så snudde pila.

Medlemsras på 90-talletGeneralsekretær Kurt Frantzen mener at Framfylkingen må finne tilbake til de tette båndene til fagbevegelsen dersom organisasjonen skal styrke seg.

Derfor er han så glad for det som nå har skjedd i Trond-heim, der sentrale fagforeningsmennesker som Kristian Tangen, Mona Bjørn og Pål Sture Nilsen står i spissen for det nystartede lokallaget. Framfylkingen trenger ildsjeler som kan drive lokallag, og ingen kan organisasjonsdrift

bedre enn folk i fagbevegelsen, påpeker generalsekretær Kurt Frantzen.

– Framfylkingen kan være et sted der travle fagfore-ningsfolk kan ta med seg familien sin i stedet for å stikke av fra den.

– Er det et mål at Framfylkingen skal være en innfallsport til LO?

– Ja, men ikke bare LO. Det viktige for oss er ikke om ungdommene velger å gå inn i AUF, SU, Press, Solidari-tetsungdommen eller fagbevegelsen. Hovedpoenget er å skape samfunnsbevisste ungdommer som engasjerer seg i samfunnsutviklingen på en eller annen måte.

SØndagSTuR: leiv annar Tuveng viser Kristina (f.v.), Sol, anna, Sebastian og Jonas den botaniske forsøkshagen på norsk skogmuseum. På fem år har elverum framlag vokst til å bli landets største.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Fagforbundet et eksempel til etterfølgelse– Vi er i vekst, men vi er fortsatt små i forhold til hva vi kunne ha vært.

Det sier Are Tomasgard, LO-sekretær og styreleder i Framfylkingen. Han viser blant annet til Oslo der det er lite aktivitet sett i forhold til folketallet.

Tomasgard mener det hviler et ansvar på forbundene for å gjøre Framfylkingen mer synlig, og trekker fram

Fagforbundet som et eksempel til etterfølgelse. De siste to årene har Fagforbundet og Framfylkingen sammen arrangert en familieleir på Ringsaker, der forbundet dekket transport og opphold for familiene.

– Vi ønsker at flere forbund gjør som Fagforbundet og ser at de aktivitetene Framfylkingen kan tilby har en verdi for egne medlemmer, sier Tomasgard.

fel_46_47.indd 47 04.12.14 11.10


G eneralsekretær Liv Tørres trakk fram organisa-sjonens røde tråder i et arrangement i Oslo i november, der jubileumsboka Folk forandrer verden ble presentert.

Samtlige av LOs over 900.000 medlemmer er kollektivt tilsluttet organisasjonen gjennom sine forbund. I tillegg har Folkehjelpa 12.000 individuelle medlemmer. LOs jubileumsgave var å bidra til å finansiere jubileumsboka.

Tar standpunktBoka er skrevet av Thor Viksveen, og den slår fast at Norsk Folkehjelp er trygt plassert på den politiske ven-stresida, men har alltid vært partipolitisk uavhengig. Fra tidlig på 70-tallet ble det internasjonale preget sterkere, ikke minst da Vietnam-krigen raste. I den forbindelse tok forfatteren ordet imperialisme i sin munn, for å markere Folkehjelpas syn på amerikanernes krigføring.

– De solidariserte seg også tidlig med det palestinske folket, sa han. Viksveen skriver at det startet med 25.000 kroner i 1981, til et palestinsk barnehjem i Libanon. Som den eneste solidaritetsorganisasjonen, har Folkehjelpa fortsatt sitt hovedkontor i Midtøsten i Gaza by, mens andre har trukket mot det noe roligere Vestbredden.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

– Folkehjelpa står for organisering, frivillighet og handlekraft. I tillegg har organisasjonen tonet flagg, og båndene mellom LO og Folkehjelpa er tette. 75årFolkehjelpere i

MineryddereThor Viksveen mener organisasjonen var en stubbebryter de første tiårene etter krigen, da den gikk i spissen for miljø og helse i arbeidslivet, attføring for å få mennesker inn i arbeidslivet og sosial bistand til utsatte grupper. Dette var oppgaver som senere ble en del av velferdsstatens offentlige forpliktelser.

Ikke minst trekker Viksveen fram kampen mot miner og klasevåpen. Norsk Folkehjelp er nå en av verdens største humanitære organisa-sjoner innenfor rydding av disse våpnene. Den har skapt et teknisk miljø i verdens-klasse på et meget farlig og komplisert om-råde, heter det i boka.

Forfatteren er også imponert over Folke-hjelpas antirasistiske arbeid i Norge, som er langt mer omfattende enn han trodde. Det gjel-der både kampanjen rødt kort mot rasisme i fotbal-len og kampen for rasismefrie soner på arbeidsplassene. Norsk Folkehjelp har stått i sterk opposisjon til norsk asyl- og flyktningpolitikk, uansett om det har vært rød-grønn eller borgerlig regjering.

LIVREDDERE: Tretti prosent av de amerikanske klasebombene som ble sluppet over Laos under Vietnamkrigen, eksploderte ikke, men tar fortsatt liv. Minerydderne Phongsavanh og Kommaly er lært opp av Norsk Folkehjelp.

FoLK FoRaNDRER VERDEN: Jubileumsboka over Norsk Folkehjelps 75 årige historie er skrevet av forfatter Thor Viksveen, som her blir intervjuet av arne Strand (t.h.).

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

fel_48.indd 48 04.12.14 11.10


O slo kommune ville ikke ha med de ansatte da de i fjor overtok driften av hybelhuset for rusavhengige som Kirkens bymisjon har dre-vet i Oslo sentrum.

Nå har Borgarting lagmannsrett fastslått at rettig hetene og pliktene som fulgte arbeidsavtalene de fem hadde med Kirkens bymisjon, er overført til Oslo kommune.

– Dette er først og fremst fi nt for våre medlemmer som har fått tilbake jobbene sine som de er glad i, sier Kjetil Edvardsen, forbundsadvokaten som kjørte saken.

Viser hvilke regler som gjelderDommen er også viktig for arbeidet med rettighetene til Fagforbundets arbeidstakere i helse- og sosialsektoren, understreker Edvardsen.

Det har ikke vært så mange rettssaker om overdragelse mellom kommunale, private og ideelle arbeidsgivere i denne sektoren.

– Hvis dommen blir stående, må kommunen i de aller fl este tilfeller forholde seg til at enten de velger å sette ut eller ta tilbake virksomheter, er det snakk om en virk-somhetsoverdragelse, legger han til.

Frykter ikke ankeOslo kommune ble også dømt til å betale erstatning for økonomisk tap og oppreisning på til sammen rundt to millioner kroner for de fem Fagforbundsmedlemmene.

Foto

: Tor

gny

Has

ås

Det er av stor betydning å få slått fast hvilke regler som gjelder for de ansatte ved virksomhets-overdragelser.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Oslo kommune har anket saken til Høyesterett. Da Fagbladet gikk i trykken, var det fremdeles usikkert om Høyesterett vil ta opp anken.

– Vi forholder oss rolig. En eventuell dom i Høyesterett blir i så fall en enda tydeligere og overordnet prinsipiell avgjørelse, sier Edvardsen.

Mener det er ny virksomhetKirkens bymisjon har siden 2006 drevet hybelhuset for rusmisbrukere med psykiske lidelser. De har drevet med tilskudd fra kommunen og i kommunens bygård.

I 2013 bestemte bydel St. Hanshaugen seg for å overta driften av botilbudet, men de ville lyse ut alle stillingene på nytt. Bymisjonens ansatte fi kk ikke fortrinnsrett.

De ansatte kontaktet fagforeningen, og sammen med Fagforbundet gikk fem av dem til sak mot kommunen. De mente den kommunale overtakelsen måtte betraktes som en virksomhetsoverdragelse, og at de dermed skulle ha rett til å beholde jobbene sine.

Først medhold til kommunenRett før jul i fjor ble dommen i Oslo tingrett avsagt. Der fi kk Oslo kommune medhold i at siden nye mennesker var ansatt og det var innført en del nye rutiner, var dette en ny virksomhet, og kommunen hadde ikke plikt til å ta med seg de ansatte.

Fagforbundets advokater mente det var en feilvurdering av retten å anse det som om Kirkens bymisjon bare had-de levert arbeidskraft. Nå har lagmannsretten gitt dem rett i at virksomheten i det store og hele ble videreført og at de ansatte er en del av dette.

ANSATTETIL SAK FORÅ BEHOLDEJOBBENDe fem ansatte som Oslo kommune nektet å ta med seg da de overtok driften av hybelhuset de jobbet på, vant jobbene sine tilbake i lagmannsretten, men kommunen har anket.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

fel_49.indd 49 04.12.14 11.10


Baskerne sliter med å få på plass en fredelig løsning på den langvarige konfl ikten i Baskerland. Snart fi re år etter at separatistbevegelsen Eta erklærte permanent våpenhvile, går fredsprosessen langsomt framover i Baskerland.Tekst: SISSEL HENRIKSEN

DENLANGEFERDEN

fel_50_52.indd 50 04.12.14 11.12


D et er stor støtte til fredsprosessen i det baskiske folk og i det internasjo-nale samfunnet. Men det er ingen vilje i Madrid til å delta i prosessen, sier Gorka Elejabarrieta, internasjo-

nal koordinator for det baskiske partiet Sortu.Baskerne er et ikke-indoeuropeisk folk som bor

nord i Frankrike og sørvest i Spania, i de spanske autonome regionene Baskerland og Navarra. Re-gionen Baskerland (Euskadi) omfatter provinsene Vizcaya, Alava og Guipuzcoa.

25 prosent av stemmeneSortu er en del av det såkalte abertzale-venstre, baskiske venstrenasjonalister. Etter at partiet Ba-tasuna ble forbudt i 2003 har abertzale-venstre opplevd at parti etter parti har blitt forbudt eller nektet å stille til valg. De har derfor stadig oppret-tet nye partier og valgallianser.

I regionparlamentsvalget i Baskerland i 2012 fikk venstrealliansen EH Bildu 25 prosent. Alli-ansen ble nest største parti, etter det moderate baskiske nasjonalistpartiet PNV, som fikk 35 pro-sent av stemmene.

Også i EU-valget i vår gjorde Bildu det svært godt. De ble største parti i Baskerland, med 20,9 prosent av stemmene, og sikret seg en representant i EU-parlamentet.

Sortu, som er største parti i Bildu-alliansen, har slitt med å få lov til å registrere seg som parti, men ble omsider offisielt registrert i fjor sommer. Parti-ets generalsekretær Arnaldo Otegi, tidligere tals-mann for Batasuna, sitter imidlertid fengslet, dømt til ti års fengsel for å ha «prøvd å reformere Bata-suna». Batasuna ble oppløst i 2013.

– Det er et paradoks. Otegi er rett og slett dømt for å ha vært med på å starte fredsprosessen, sier Elejabarrieta.

De siste årene har nemlig abertzale venstre kjørt en bred kampanje for en fredsløsning i Baskerland, som har vært rammet av konflikter mellom den spanske staten og den væpnede separatistgruppa Eta siden 1960-tallet.

Eta innledet sin væpnede kamp for baskisk uav-hengighet fra Spania i 1968. Ifølge BBC anslår baskiske myndigheter at Eta er ansvarlig for nesten 900 drap i løpet av konflikten, mens rundt 200 mennesker er drept av vold fra politiet og andre grupper knyttet til spanske sikkerhetstjenester.

I 2009 la abertzale venstre fram en strategi for ei fredsløsning etter nordisk mønster. I januar 2011 erklærte Eta våpenhvile.

Madrid og Paris avviserSpanske og franske myndigheter har konsekvent avvist dialog med Eta. Spanias statsminister Ma-riano Rajoy sa i 2011 at det var uaktuelt å snakke med Eta. Også Frankrike har holdt seg utenfor eventuelle samtaler, og har sagt at Spania må ta lederrollen for å løse konflikten, som i hovedsak har foregått på spansk jord.

BBC skrev i desember i fjor under overskriften «Spanias frosne fredsprosess» at selv om tidligere tiders vold fortsatt kaster en skygge over Spania, så går det svært langsomt framover i forsonings-prosessen, og at dette skyldes at Spanias regjering nekter å delta.

– Det startet bra, med konferanse og Etas vå-penhvile. Men etter hvert ser vi at Madrids blo-kade ikke var taktisk, men strategisk. Tre tidligere regjeringer har faktisk forhandlet med Eta, men disse rører seg ikke, sier Elejabarrieta, med henvis-ning til den konservative regjeringen som ble valgt høsten 2011. Baskisk venstreside har derfor prøvd å bevege prosessen i en annen retning.

– Vi tenkte først at den måtte foregå på to ulike arenaer: mellom Eta og Spania/Frankrike på den ene siden, og på den andre siden mellom politiske aktører i Baskerland, om konfliktens røtter. Nå ser vi at det ikke blir noen dialog mellom Eta og Madrid/Paris. Regjeringene er den sterke part. Fortsetter de å blånekte, kan det skape problemer for prosessen. Vi tenker derfor at vi må få dem på banen ved at det baskiske samfunnet presser på for å få Eta og regjeringene til å løse konflikten.

Fredsprosess i Baskerland

HÅP OM FRED: Baskerne i Donostia/San Sebastian, provinshovedstaden i den baskiske provinsen Guipuzcoa, ønsker at det skal bli varig fred i området, men fredsprosessen trekker ut.

<

Foto: Euskalduna/Wikimedia Commons

fel_50_52.indd 51 04.12.14 11.12


Stor støtte Elejabarrieta forteller at et absolutt flertall i Baskerland støtter fredsprosessen.

– Baskerne ser at dette er en politisk konflikt, og at den må løses politisk. Ei meningsmåling rundt årsskiftet viste også at bare en av ti mener at Spanias statsminister Mariano Rajoy har bidratt positivt til prosessen. Det er faktisk flere som mener at Eta har bidratt positivt.

Fortsatt sitter rundt 500 baskere i fengsel for reelt og påstått Eta-medlemskap, og kravet om soning i Basker-land har bred støtte.

I januar toppet det seg i Bilbao, da en lenge planlagt demonstrasjon for de bas-kiske fangenes rettigheter ble forbudt et døgn før den skulle holdes. Dette førte til at en bred allianse, med blant andre Bildu og det moderate PNV, gikk sammen om en ny demonstrasjon på et litt annet grunnlag, og samlet opp mot 130.000 demonstranter.

– Vårt hovedmål med å støtte demon-strasjonen var å holde liv i den skjøre fredsprosessen som foregår i Baskerland etter Etas erklæring om å stoppe sine kriminelle aktiviteter, skrev PNV til Klassekampen etterpå, og lovet at de ville holde oppe presset på den spanske regjeringen om komme med en ny politikk for fangene.

I juni i år dannet 150.000 baskere en 120 kilometer lang menneskelig kjede for baskisk selvbestemmelse.

Tortur og rettsfarser – Madrid møter fredsframstøtene med tøffere arrestasjo-ner, sier Elejabarrieta.

Han viser til at baskere som har representert fangene i fredsprosessen, har blitt arrestert, og at unge aktivister, arresteres og stilles for retten, anklaget for vanlig politisk aktivitet; løpesedler, organisering av valgkamp, demon-strasjoner.

Da jeg besøkte Baskerland i 2009 hørte jeg skremmen-de historier om tortur i fengsel.

– Både FN, Amnesty International og Europarådet har fordømt Spania for mishandling og tortur av baskiske aktivister. I oktober 2012 dømte Menneskerettsdomstolen

i Strasbourg den spanske staten til å be-tale erstatning til Egunkaria-redaktør Martxelo Otamendi for ikke å ha etter-forsket anklagene om tortur mot ham og andre ansatte i avisa, sier Gorka Eleja-barrieta.

– Vi anslår at over 7000 baskere har vært ofre for tortur fra myndighetene. Dette er forbrytelser som den spanske staten aldri har villet erkjenne. Basker-land er det stedet i Spania der undertryk-

kelsen er hardest, sier baskeren.I oktober i år fikk Spania nok en gang kritikk fra Stras-

bourg-domstolen for ikke å ha etterforsket torturanklager fra fengslede baskere. Ifølge nettstedet basquepeace-process.info har domstolen fordømt Spania for slik for-sømmelse seks ganger. Fem av tilfellene gjaldt baskere, ett tilfelle gjaldt katalanske aktivister.

– Uansett er fakta at Eta har bestemt seg for å avslutte væpnet kamp en gang for alle. Og at abertzale-venstre-bevegelsen har større politisk støtte enn noen gang, konkluderer Gorka Elejabarrieta.

Foto

: Sor

tu

Baskerne og Eta• Den baskiske separatistbevegelsen Eta

har drevet væpnet kamp siden 1960-tal-let, og er terroriststemplet av EU og USA.

• Flere venstreorienterte partier som ønsker økt baskisk selvstyre (abertzale-venstre), har blitt forbudt, anklaget for å støtte Eta.

• I 2009 la baskisk venstreside fram en ny strategi for fredelig løsning av konflikten. I januar 2011 erklærte Eta våpenhvile.

• Spanske myndigheter har avvist fredsprosessforslaget.

• I de valgene der baskiske abertzale-venstresidepartier har fått lov til å stille etter 2011, har de fått 20–26 prosent oppslutning i Baskerland.

MYNDIGHETENE TRENERER: Den spanske, konserva-tive regjeringen bidrar ikke til fredsprosessen i Baskerland, mener Gorka Elejabarrieta i Sortu.

«Uansett er fakta at Eta har bestemt seg for å avslutte væpnet kamp en gang for alle.»

En tidligere versjon av denne artikkelen ble trykket i Klassekampen 29. januar 2014. Sist oppdatert 2. november 2014.

fel_50_52.indd 52 04.12.14 11.12


OMSORGFra stoppeklokke til tillitsreformEt enstemmig bystyre i Oslo har sagt ja til SV-forslaget om tillitsreform. Dette er å bevege seg til fra stoppeklokkeomsorg til en omsorg som vektlegger faglighet og fleksibilitet.

Det er den hjelpetrengende selv som har best kompetanse på sitt hjelpebehov fra dag til dag. En god omsorg må ha nødvendig fleksibilitet, og ikke rigide skjemaer og stoppeklokker.

I forsøket på å profesjonali-sere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Det gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende.

I Oslo bystyre har vi i SV foreslått, etter mønster fra København, at hjemmetjenes-ten gjennomfører et forsøks-prosjekt med en tillitsreform. Et system der detaljkontrollen av ansatte i hjemmetjenesten opphører. Det skal ikke lenger være slik at hver enkelt av de hjelpetrengende skal være låst til å få et visst antall minutter med hjelp.

En tillitsreform kan for eksempel innebære at alle med hjelpebehov blir delt inn i såkalte omsorgsblokker. For eksempel kan man ha «enkle støttebehov», «middels støttebehov» og «store støttebe-hov». Erfaringene i København er svært gode, og både den hjelpetrengende og de ansatte er langt mer fornøyd. Dette er ekte valgfrihet, hvor ikke minst de ansatte får mulighet til å tenke selv og å bruke sin kompetanse. En helhetlig omsorg er gjort til regel i systemet, ikke avvik.

De ansatte i hjemmetjenes-tene, representert ved Sykeplei-

erforbundet og Fagforbundet, heier på SVs forslag om en tillitsreform, og vil være med på forsøk. Brukerorganisasjonene heier, og byrådet er positive. Det er bra for Oslos omsorgstje-nester når et enstemmig bystyre vedtok vårt forslag. Her er det mulig å kombinere ønsket om mer fleksibilitet, bedre bruker-medvirkning, mer faglighet og myndiggjøring av de ansatte, og mindre byråkrati.

Utfordringen går derfor også til andre kommuner.Ivar Johansen, bystyremedlem for SV i Oslo

YRKESSTOLTHET«Bare» fagarbeider?Barne- og ungdomsarbeidere er ikke «bare», eller hører inn under «annen utdanning». De er fagfolk.

Det er nå på høy tid å få øynene opp for en yrkesgruppe som er en av bærebjelkene i oppvekstområdene skole, SFO og barnehage. En yrkes-gruppe som kan jobbe innenfor alle områder som har med barn og ungdom å gjøre. En allsidig, relevant, og viktig yrkesgruppe

som dessverre ofte opplever å bli omtalt som «bare» på arbeidsplassen, og i budsjett-postene ofte satt opp i en sekkepost kalt «ufaglærte og ansatte med annen utdanning».

Barne- og ungdomsarbeidere har faktisk fire års utdanning og fagbrev i arbeid med barn og ungdom – de er absolutt ikke «ufaglærte», men innehar verdifull kompetanse innenfor en rekke områder, blant annet: • Planlegging, gjennomføring, ledelse og evaluering av pedagogisk aktivitet.

ARBEIDSMILJØ

Kreftrisiko i feieryrketI forrige nummer av Fag-bladet roser Tor Arne Moan, brannsjef i Surnadal kom-mune, Fagforbundets engasje-ment og fokus på arbeids-miljøet i brann- og rednings - tjenesten og beredskaps-personellets økte kreftrisiko. Han etterlyser samtidig tilsvarende engasjement og fokus på arbeidsmiljøet i feiertjenesten.

Feiere er i sitt arbeidsmiljø særlig utsatt for sot og asbest, og tidligere gjennomførte undersøkelser har vist at feieryrket er en av yrkesgruppene med høy kreftrisiko. Dette er en problemstilling Fagforbundet er oppmerksom på, og den ble sist diskutert av faggruppen for feiereunder deres faggruppemøte 24. september. Gjennom Fag- forbundets deltakelse i den internasjonale feierorga- nisasjonen ICU arbeider vi også for å få igangsatt et europeisk forskningsprosjekt for å belyse denne problem-stillingen.

Fagforbundet vil på bak - grunn av dette ta initiativ til revisjon av sikkerhetshånd-boka for feiere, hvor vi ønsker at det kommer inn et kapittel om kreftrisiko i feieryrket og tips til hvordan man kan redusere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer. Fagforbundet vurderer dessuten å lage et tipshefte for feiere liknende tipsheftet «Jobbe i farlig røyk». På denne måten får også arbeidet vi gjør og allerede har gjort for beredskapspersonellets

arbeidsmiljø, overføringsverdi til vårt arbeid med arbeids-miljøet til feierne.

Gjennom dette arbeidet håper vi å kunne gi nyttige tips og sette ytterligere fokus på problemstillingen. Vi håper dette også kan bidra til at feiernes arbeidsgivere, som er ansvarlig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, tilgodeser dem med konkrete forebyggende tiltak som reduserer deres kreftrisiko.

Stein Guldbrandsen, leder i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet

FOREBYGGER: Fagforbundet engasjerer seg for at feiere skal ha best mulige arbeidsforhold.

Debatt

Foto

: Jan

Lill

eham

re

<

fel_53_55.indd 53 04.12.14 11.13


• Tilrettelegging for lek som gir læring og utvikling for barn. • Planlegging og gjennomføring av aktiviteter sammen med barn og unge innenfor kunst og kultur. • Å planlegge, gjennomføre og evaluere lek og friluftsaktiviteter. • Å bidra til å bygge sosiale nettverk for barn og unge. • Å styrke barns selvfølelse og sosiale kompetanse.• Lage mat og tilberede måltider sammen med barn og unge. • Legge til rette for trygghet og mestringsopplevelser. • Tilrettelegge og velge hensikts-messige pedagogiske metoder i arbeid med barn og unge i alderen 0–18 år i ulike livs-situasjoner.• Arbeide både ute og inne, i grupper eller med den enkelte – med lek, forming, musikk, drama, litteratur eller fysisk aktivitet. • Kommunikasjon med men-nesker med ulik kulturell bakgrunn, ulike livssyn og ulik sosial status.• Bidra til brukermedvirkning, forebyggende helsearbeid og sunt kosthold.• Synliggjøre konsekvenser av valg, løse konflikter, være voksenmodell og tydeliggjøre grenser.• Ulike observasjonsmetoder og kartlegging.• Tverrfaglig samarbeid og foreldresamarbeid.• Utviklingspsykologi/tilknyt-ning og relasjoner.• Erfaringskompetanse fra praksis/lærlingtid.• Å være en viktig ressurs i det daglige arbeidet med en helse- fremmende oppvekstarena.

Alt dette ligger inne i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Barne- og ungdomsarbeideren bør i større grad involveres, tas mer på alvor, og bli satt pris på. Barne- og ungdomsarbeidere tilhører en av de yrkesgruppene det i fremtiden vil være størst behov for.

Det er på tide å slutte med «klasseskiller» i arbeidslivet. Vi er alle avhengige av hverandre, enten en er høyskoleutdannet, har fagbrev eller er assistent.

For at barna og ungdommene våre skal få en så god hverdag og oppvekst som vi ønsker for dem, må ressursene barne- og ungdomsarbeiderne represente-rer tas i bruk og verdsettes.

Så til alle barne- og ungdoms-arbeidere: Vær stolt av yrket ditt og vis hva du kan!

Kenneth Solheim, seksjonsleder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet

Telemark og Kjersti Norwall-Nielsen, områdetillitsvalgt og seksjonsleder i Seksjon

kirke, kultur og oppvekst i Skien-Siljan

MIDTØSTENMå jeg melde meg ut?Observante lesere av Fagbladet vet at ikke alle medlemmer deler LOs og Fagforbundets syn på Midtøsten-konflikten. LO og Fagforbundet har åpent valgt side i denne konflikten og støtter konsekvent palestinaara-bernes side og fordømmer – like konsekvent – Israels side og bruker spalteplass på å oppfor-dre til boikott bl.a. av Soda-stream.

LO har 900.000 medlemmer, og av dem er 340.000 organisert i Fagforbundet. Det betyr at det som står i Fagbladet, når ut til 340.000 lesere for hver utgave. Det er derfor ikke uvesentlig hva som kommer i bladet.

LO/Fagforbundet har altså valgt ut én utenrikskonflikt og bruker mitt og ditt medlemskap til å tale palestinernes sak enten vi vil eller ei.

Det er mange andre, langt verre konflikter i utlandet som LO/Fagforbundet ikke tar stilling til på samme måte. Personlig tror jeg valget av Israel/Palestina-konflikten har sammenheng med at mange som i dag har ledende roller

i LO og Fagforbundet, i sin tid tilhørte et miljø der nettopp denne konflikten sto i sentrum, og dermed har en spesiell plass i hjertet til mange.

Og det er greit.Men er det dermed riktig

å bruke en fagorganisasjon for å ta stilling i konflikten? Er de ikke valgt inn for å drive fagforeningsarbeid på vegne av oss medlemmer? Ikke utenriks-politikk? Eller mener de at å bli valgt, også betyr at deres fanesaker på andre områder skal være med dem inn i fagorganisasjonen? Blir det ikke riktigere hvis medlemmer lager

sine egne undergrupper der de som er enige om å støtte eller ikke støtte en sak, kan organi-sere seg og drive arbeidet derfra?

Mitt problem er: Hva skal jeg, som ikke deler LOs og Fagfor-bundets syn på Midtøstenkon-flikten, gjøre?

Jeg kan ikke jobbe meg opp til en lederrolle der jeg kan påvirke eller bruke alle de andre medlemmenes medlemskap så mitt syn på konflikten får mer tyngde. Ikke synes jeg det er riktig, heller. Jeg ønsker bare å være organisert i en fagorgani-sasjon som passer på mine

Debatt

På 1800-tallet var mange registrert i folketellingene som løsarbeidere. De hadde ikke fast arbeid, men tok på seg arbeid der det var behov for arbeids-kraft. De måtte gå fra gård til gård for å spørre etter arbeid.

Dagens regjering foreslår å øke adgangen til å ansette midlerti-dig, og de begrunner det blant annet med at arbeidsmiljøloven må tilpasses dagens samfunn og behov.

Det de i realiteten gjør er å legge til rette for flere «løsarbei-dere».

Vi har dessverre «løsarbei-dere» også i dag, for eksempel de som arbeider deltid, er ringevika-rer eller sesongarbeidere. Det er viktig for mange arbeidstakere å ha fast, forutsigbar arbeid, inntekt og fritid.

Fagforbundet Hedmark sier nei til flere «løsarbeidere», ja til faste og hele stillinger.

Alle «løsarbeiderne» på bildet ønsker større stillingsbrøker enn det de har i dag.

Bak fra venstre: Aina Borkhus, barnepleier i 51 % stilling, Elverum, Wigdis Bekkemoen, helsefagarbeider 80 %, Åsnes; Hanne Dalvang Trønnes, hjelpepleier 71 %, Tynset; Birgit Storaas Mælan, hjelpepleier 73 %, Tynset; Elin Johnsrud Grenheim, helsefagarbeider 80 %, Trysil og Tone Busch, omsorgsarbeider 75 %, Tynset.

Foran fra venstre: Kari Anne

HELTIDSSTILLING

Dagens «løsarbeidere»

fel_53_55.indd 54 04.12.14 11.13


rettigheter og muligheter som arbeidstaker på min norske arbeidsplass. Slik at jeg kan bruke min fritid til å ta stilling til og arbeide for – for eksempel – en utenrikskonfl ikt som ligger mitt hjerte nært.

Hver gang Fagbladet ligger i postkassa, synker hjertet i brystet, og jeg får en klump i magen: Hva står det denne gangen? Blir det denne utgaven som kommer med så graverende påstander om Israel/Palestina-konfl ikten at jeg må komme ut av skapet mitt og si ifra – så 340.000 andre får vite hvor jeg står? Kommer jeg til å stå helt

alene? Det er så mange som tier – samtykker de med bladet?

Eller skal jeg bite det i meg, igjen, og holde munn og penn, og forbli i de anonymes rekker. Kanskje jeg bare skal trekke meg stille tilbake og melde meg ut? Være uorganisert? Er det prisen jeg betaler for å ha et annet syn på Israel enn LOs og Fagforbundets lederskap har? Det blir ensomt, men hvordan kan jeg fortsette i en fagforening som til de grader taler og arbei-der mot det jeg er og tror på?

Så til alle dere blant de 340.000 i Fagforbundet som – kanskje akkurat som jeg – egentlig bare er ute etter å være fagorganisert og trygg på arbeidsplassen: Kan vi ta de internasjonale konfl iktene i andre sammenhenger?

Og så til dere som leder oss: Kan dere tenke over om det er riktig å bruke oss medlemmer som brekkstang for deres egne politiske meninger i én eneste utenlandsk konfl ikt? Det er ikke greit at dere bruker mitt medlemskap i Fagforbundet til å støtte den ene siden i denne internasjonale konfl ikten.

Nå vi jeg gjerne høre hva andre synes om dette – så jeg kan ta stilling til om jeg må melde meg ut.

Trude Sandberg Oiknine, Oslo

PRIVATISERINGBarnevern har gitt en privat utbyttefest!Aftenposten skrev i høst om sju private aktører som til sammen har tjent 550 millioner på barnevern.

I 2013 kjøpte Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. Dette utgjorde 46 prosent av alle utgiftene til institusjonsplasser,

og tallet har vært økende de siste fem årene. Vi er i ferd med å kjøpe oss helt ut av noe som burde være et offentlig ansvar.

Pengene skulle ha blitt brukt til å gi barna et bedre tilbud, og ikke til profi tt, sier Mimmi Kvisvik i FO. Jeg er helt enig med forbundslederen i FO.

Vi snakker ikke om ideelle organisasjoner. Vi snakker om private, kommersielle aktører og investorer. Flere har til-knytning til styrtrike konsern i utlandet. Dette handler om store lønnsomme anbud, konkurranseutsetting og omfattende byråkrati med økonomi i fokus.

Private ser lønnsomhet i å tilby andre og rimeligere arbeidsavtaler til de ansatte sammenlignet med det offent-lige. Pensjonsavtalene er også ofte betydelig dårligere. Dette alene burde bekymre oss!

Bufetat er ikke i stand til å tilby de tjenestene de skal etter barnevernsloven uten private aktører, sier en gründer innenfor barnevern.

Barnevern er med andre ord blitt «big business». Det har gitt en privat utbyttefest!

Statssekretær i Barne-, likestilling og inkluderings-departementet Kai Morten Terning (Frp) synes det er uproblematisk at det tjenes store penger på barnevern. Han sier videre at det ikke skiller seg fra at for eksempel entrepre-nører bygger veier for staten.

Vi har mange nok historier der barn forteller at de har

fl yttet titalls ganger under oppveksten. Samtidig vet vi at forutsigbarhet, relasjoner og tilknytning er sentrale faktorer for å etablere en god oppvekst.

Det å verne om barna burde være et offentlig samfunnsan-svar med høyeste prioritet! Det gir på sikt god økonomi i alle ledd. Det er forebygging, omsorg og ansvar for hveran-dre. Det er også kjærlighet, et ord som barnevernsbarna selv etterlyser.

Fremfor å investere i et godt offentlig og robust barnevern, privatiseres en gruppe sårbare barn. Det er nettopp det dette handler om. Vi mister kompe-tanse og viktig kunnskap underveis. Dette må vi kjøpe tilbake!

Alt handler om marked og markedskrefter. Det er enkel logikk. Er dette virkelig en ønsket utvikling? De selska-pene som ser at det er store penger å tjene, benytter seg bare av mulighetene.

Det gjør noe med menneske-synet når barn blir store inntektskilder, har tidligere barneminister Inga Marthe Torkildsen uttalt til Klasse-kampen.

Situasjoner kan oppstå der barna ofres til fordel for lønnsomhet. Jeg har meldt min bekymring til LO-leder Gerd Kristiansen. Hun lovet å jobbe videre med saken, det skal jeg også gjøre, og jeg håper du som leser dette, gjør det samme.

Sammen er vi sterke!Cecilie Agnalt, gruppesekretær Østfold Ap

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Foto

: Fag

blad

et

Pettersen Hoel, sykepleier i 75 % stilling, Ringsaker; Trude Kåven, helsefagarbeider 50 %, Kongsvinger; Terese Snekker-sveen, helsefagarbeider 80 %, Stange og Laila Ødegård, helsefagarbeider 50 %, Rings-aker.

Hilsen ufrivillige løsarbeidere

LØSARBEIDERE: Alle jobber deltid, og alle ønsker større stillingsbrøker.

fel_53_55.indd 55 04.12.14 11.13


O jul med din glede…

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

Det starter med reklamen midt i oktober. Med små hint om at det er lov å begynne å tenke på jula. Det begynner å krible under føttene. Denne ubehagelige følelsen fordi jula starter så altfor tidlig.

Det skrur seg opp cirka tre uker senere når jeg går i Bogstadveien og ser at de har hengt opp julepynten i gata. Uten lys. Nok et hint. Det nærmer seg med stormskritt nå. Snart kimer det til julekveld. Ikke skyld på handelsstanden hvis du ikke er i mål når det kimer inn til julekveld.

Og så kommer den ultimate beskjeden som liksom sparker julestria skikkelig i gang. Det skjer som regel på Dagsrevyen med et nyhetsanker som kan fortelle oss at så og så mye tror bransjen vi vil bruke på julegaver. I år er det snakk om at vi kommer til å bruke 53 milliarder på jula. Det er ifølge Virke en økning på fem prosent fra i fjor. Jeg tror knapt det er sant. Hvordan greier vi det?

Svaret får jeg fra nyhetsankeret som smilende forkynner at det er grunnet en ekstra handledag i år som vi ikke fi kk i fjor. Ja vel. Jeg lager min egen forklaring som jeg selv syns høres mer sannsynlig ut. Det kalles kjøpepress. Utpressing. Den langsomme innfl ygningen til desember måned som får de fl este, meg selv inkludert, til å fyke rundt som hodeløse kyllinger med løse lommebøker fordi vi bare må, må, må ha det. Det er tross alt jul bare én gang i året.

Selv får jeg dragetendenser. Det betyr at jeg visualiserer meg selv med fl ammer ut av kjeften mens jeg svinger en enorm gedigen hale over hele julehandelen for deretter å utløse det rene Armageddon. Åh, hvor godt det hadde vært å kunne stoppe hele greia.

Du syns kanskje jeg er litt vel surmaga. Det er sant. Jeg er det. Det er jeg den første til å innrømme. Men det skal sies at førjulstida og jula selv fører til en form for

personlighetsforstyrrelse hos meg. Jeg kan, som dere sikkert har skjønt, ikke fordra denne tida av året. Samtidig får følelsesregisteret mest utløp rundt jul.

Da jeg var liten, elsket jeg å våkne på julaften. Det var lukta av stivelse, røkelse, nelliker og appelsiner, hjemmebakt og et hus kledd i hvitt og rødt. Nøye planlagt og gjennom-ført av min mor som pusset vinduer og sølvtøy, bakte sju slag, lagde hjemmelaget leverpostei og skrubbet gulvene skinnende rene. Hun brygget juleøl i kjelleren og sørget

for at vi fi kk den store juleopplevel-sen hvert år. Jeg husker spenningen over julegaver, og lykken over å få akkurat det jeg ønsket meg. Jeg likte å høre juleevangeliet bli lest før julemiddagen, spent og glad med «Og det skjedde i de dager».

Far lagde magiske julekonserter i Oslo Domkirke, og jeg gråt hvert år når en ung klokkeklar guttestemme sang Pie Jesu. I år blir det ekstra nostalgisk når min far holder sin siste julegudstjeneste etter lang og tro

tjeneste. Han blir pensjonist. Jeg skjønner ikke helt hvor

disse følelsene ble av. Når var det jeg gikk fra juleglad til et hjerte fylt av julekval?

Selv har jeg reist vekk de fl este juler siden jeg var tjue

år gammel. Til steder hvor jula kun er et blaff. Steder hvor folk feirer sammen istedenfor å bure seg inne med seg og sine. Etiopia er den suverene vinneren. Der feires jula 7. januar. Da slakter vi lammet, lager god mat, spiser til vi nesten sprek-ker, våkner mett og fyllesjuk dagen etter. Ferdig.

Nå i ny jobb som kultur- og nær -miljøleder på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter, er jeg igjen tilbake til den nostalgiske jula. Jeg fi nner fram julesanger, jeg plan legger

Hannah Wozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Vi trenger ikke å gjøre det alle andre forventer av oss, men dyrke vår egen jul.

fel_56_57.indd 56 04.12.14 11.14


julekonsert, jeg booker artister hvor jula står skrevet i stor skrift over hele repertoa-ret. Jeg hører beboerne synge julesanger med en tåre i øyekroken, og da kjenner jeg på en ektefølt glede.

Kirkens Bymisjon sparker i gang aksjo-nen med navnet «Gled en som gruer seg til jul», og hele Ammerudhjemmet har strikka oransje skjerf som henger rundt i byen. Det planlegges pynting. Lucia, barnehagene kommer og synger jula inn. Snørr og tårer kommer til å renne. Det vet jeg. Og jeg merker at jeg snur blikket vekk fra meg selv og til dem som faktisk blir glad av at vi bryr oss om jula. Og at vi gjør det hyggelig for dem som bor på hjemmet.

Og så har jeg en kjæreste som elsker jula. Som minner meg på at jeg faktisk kan gjøre noen egne grep for å sette pris på juletida. At jeg kan gjøre det jeg selv setter pris på og droppe resten. At vi ikke trenger å gjøre det alle andre forventer av oss, men dyrke vår egen jul. Kanskje det blir venner på julaften i år? Eller kanskje det blir bare oss to? Her er det ingen begrensninger. Det en tid hvor jeg kan hente meg inn etter en hektisk høst. Med alle de bøkene jeg ikke har fått lest og alle de filmene jeg så gjerne skulle ha sett.

Kanskje det til og med blir et juletre i år. Litt sånn Bollywood-style med sterke farger og bling. Så når min kjære 1. desember setter på Elvis Presleys juleplate, ja da kryper jeg opp i sofaen og lar alle negative tanker fly ut vinduet. For da er det jul. Jeg lover. God jul.

col

ourb

ox.c

om

fel_56_57.indd 57 04.12.14 11.14


OSS

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Astri Bærøe Mathisen, Astrid Emilie Hansen, Bjørg Thorsen Løvendahl, Nanny Hetmann og Solveig Isaksen. Foran fra venstre: Astrid Larsen, Aud Turid Golden og Bjørg E. Olsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Marit L. Borgen, Cecilie Røed, Kim Roger Svendsen, Marianne Pedersen og Karin Richardsen. Foran fra venstre: Grete Selenius, Grethe Røhmesmo og Gro Lie.

Fagforbundet Sykehuset Østfold avd. 440 har arrangert fest for årets jubilanter. Det ble delt ut jubileumsmerker for 25 års medlemskap i Fagforbundet og for 40 års medlemskap i LO. I

sin tale til jubilantene understreket avdelingens leder, Christin Andersen Löfman, viktig heten av å være organisert for å kunne ivareta og bedre de ansattes vilkår og rettigheter.

Niklas Skjelin underholdt med selvkompo-nerte sanger og gitarspill, og jubilantene koste seg med snitter og kaker.

Tekst: Christin Andersen Löfman

I sommer hadde vi møte i Fagforbundet Røst avd. 514, og i den forbindelse hadde vi gleden av å dele ut diplom og gullnål til Helga Hansen, som har vært organisert i 40 år.

Helga er en sprek 88-åring som møter oss med et smil. Hun sluttet å jobbe på begynnel-sen av 90-tallet etter mer enn 20 år som nattevakt. På bildet er hun omkranset av leder Hilde-Beate Johansen og pensjonisttillitsvalgt Magnor Arntsen. Vi gratulerer!

Sprek 40-års-jubilant på Røst

Jubilanter i Østfold

007 gjorde stas på jubilantene

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Anne Haugerud, Kai Hansen, Else Gylseth Franzen, Roger Edvardsen, Eirin An-dersen, Geir Sundby, Hildegunn Jektvik, Iren Vollstad, Sol-veig B. Paulsen og leder Sissel-Anne Clausen.

40-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Dagrunn Witzøe, Lill-Evy Bregge, Haldis S. Dalhaug, Laila Lænd Hansen, Astrid Johansen, Astrid Pettersen, Astrid S. Johansen og LO-leder Bengt Ole Larsen.

Fagforbundet Narvik avd. 007 hedret medlemmer med langt medlemskap i Fagforbundet og LO i høst. Det ble delt ut gullnål for 40 års medlemskap i LO og sølvnål for 25 års medlemskap i Fagfor-bundet. Tekst: Børre Liebeck

fel_58_59.indd 58 04.12.14 11.15


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Oslo Sporveiers Arbeiderforening holdt jubileumsfest med merke- og diplomutdeling i oktober.Av de 65 inviterte, meldte 19 seg på, og 15 av jubilantene med 25 års medlemskap i

forbundet og 40 år i LO møtte opp. Tekst: Øystein Wiik

I midten av oktober gjennomførte Fagforbundet St. Olavs Hospital vår årlige merkeutdeling for 25- og 40-årsjubilan-tene. Gratulerer til alle jubilanter.

Tekst: John Olav Berdahl Foto: Sigmund Eidem

Da Fagforbundet St. Olavs Hospital arrangerte sin årlige merkeutdeling, ble Unni A. Aasen og Ingebjørg Nordbakke takket av som mange-årig tillitsvalgte i foreningsstyret. De har nå valgt å gå inn i pensjonistenes rekker. Tusen takk til dere begge for den innsatsen dere har lagt ned. Tekst: John Olav Berdahl

Trofaste tillitsvalgte

Jubileumsfest i Sporveien

I slutten av oktober hadde vi vår årlige fest for alle våre medlemmer. Det ble servert middag, kaffe og kake, og det var dans til levende musikk.

Medlemmer som har vært med i Fagforbundet i 25 år eller 40 år i LO, ble spesielt invitert. Dessverre var det mange som var forhindret fra å komme, men de som deltok, fikk merke og diplom. De som fyller 50 og 75 år i 2014 ble også invitert, og møter de på festen, får de en oppmerksomhet av fagforeningen. Tekst: Ragnhild Oppegaard

Fagforbundet Eidsvoll hedret sine medlemmer

25- og 40-ÅRSJUBILANTER: Aase Wigdis Fosshaug, Inger Sjåeng, Synnøve Bodin, Mona Lill Bakken og Bent Berger.

50 ÅR I ÅR: Mona Tanem, Ann-Kristin Leonsen, Berit Smedsrud og Arnfinn Hjell.

Stolte helseansatte

fel_58_59.indd 59 04.12.14 11.15


Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 9

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Nina bjørnrud 1388 borgen

Grethe dybedahl 1870 Ørje

arne Jacobsen 8660 Mosjøen

B P T UE P I D E M I L E V EG O D T I L G A N GI L E U B S PV S M I A I N A ÅE R T E E K S I R F

U N A N G R E S T Ø TS O L E I E H L Y R T U S E NK A N T I N E L Ø U E T DS I D R E T T S N A R L U R

V E L T E D Å M U N D S U T R ES A B T E L E S A L V E ST T E R R I E R A A U A K S

B E H A G Y L U K E B L A D EK A K E K R I B L E E M A R R

T R U T G E R G R E M Y E

Ab- strakt

Hevde

Mål Møbel Inn-

gående

Rett

Skepsis

Sjødyr

Husdyr

Kort Nedbør

Blomst

Skjells-ord

Bakverk

Rett Rett

Djerv

Bestå

Ost Pålegg

Inn- samling

Kvinne

Gutte navn

Gi Behen- dig

Skrott Gløde

Fugl

Teppe

Avis

Over- komme

Tekke

Artik- kel

Meddele

Person.pron.

Polit. parti

Løvtre

Kom- pakt

Etter- lyst

Bildel

Menig- het

Hoved- stad

Hær- sette

Kjerre Gutte navn

Juvel Kna

Slik- keri

Toneart

Vinner

Dorsk

Over- hode

Norsk elv

Splitte

Tau- ende

Skjær Mot

Selv

Nynorskart.

Fugle- lyd

Lever Streben

Belegg

Hyl

Rappe Mynt fork.

Lege fork.

Titte- skap

Kjør Ikke Polit.-

parti

Hermod© 46611-2013

kryssord


fel_60.indd 60 04.12.14 11.16


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian Berg [email protected] Telefon 930 03 338

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Det fins en historie om en travel forretningsmann og en gammel dame som traff hverandre på en pendlerbuss inn til byen.

Hver dag kjørte mannen inn til kontoret, og han var for un- dret over den gamle damen, som alltid satte seg ved vinduet, åpnet det og kastet noe ut i lufta.

Til slutt kunne han ikke dy seg: Hva er det du driver med?

– Jeg syns det er så tomt og trist langs veien, så jeg kaster ut blomsterfrø, svarte damen.

Forretningsmannen ristet på hodet: – De fleste frøene faller på asfalten, blir knust av bilene

eller spist av fuglene. Og de som er igjen, vil jo trenge vann for å vokse opp.

– Jeg vil bidra med mitt, så får naturen bidra med resten, sa damen.

Mannen ristet på hodet og tenkte at hun der er ikke helt god…

Han ble utplassert et annet arbeidssted en periode, men året etter var han tilbake på den samme pendlerbussen. Til sin overraskelse så han ut av vinduet, og oppdaget alle de fargerike og vakre blomstene som sto i veikanten. Den gamle damen hadde greid det!

Men hun var ikke å se, og han spurte bussjåføren hvor hun var blitt av.

– Hun var ikke bare gammel, men også veldig syk. Hun døde ikke så lenge etter at du snakket med henne, svarte sjåføren.

Da forstod forretningsman-nen. Hun hadde ikke gitt en gave til seg selv, men til alle andre som brukte veien. Alt vi høster, må først såes. Og det vi selv ikke kan høste, har verdi fordi andre kan høste av det.

Dagen etter satte mannen seg ved vinduet. I veska hadde han en pose blomsterfrø…

Per Flakstad

Den gamle damen og blomstene

nyberg

fel_61.indd 61 04.12.14 11.16

62 <Fagbladet 12/2014

Å strikke er min måte å slappe av på, sier May-Britt Heitmann. Moren lærte henne å strikke da hun var sju, og siden den gang har hun knapt latt hendene ligge stille i fanget.

Fra den første grytekluten avanserte May Britt raskt til større utfordringer. Det er mange år siden hun mistet tellinga på hvor mange votter, vanter, luer, sokker og skjerf hun har på samvittigheten. Men én ting er hun sikker på:

– Jeg har sikkert strikket over 100 gensere.

Med stor familie, døtre og svigersønner og sju barnebarn i voksealderen er det aldri noe problem med etterspørselen. Ønsker de seg en Marius-genser, får de en Marius-genser. Hun er akkurat ferdig med to – til to av døtrene sine. Og det gikk unna i en fei:

– Jeg brukte vel cirka to uker på de to genserne.

Så var det svigersønnene. Alle tre hadde bursdag på forsommeren, og fra svigermor var det Marius-genser til alle sammen. Å få tid til all strikkingen ved siden av hektisk jobb på sykehuset i Kirkenes, er ikke noe problem:

– Jeg strikker fort! Hver dag etter middag er det fram med strikketøyet. Jeg strikker mens jeg ser på tv, og jeg strikker når vi kjører bil. Når mannen min kjører og jeg sitter ved siden av, altså, ler May-Britt.

I tillegg til at hun er storforbruker av eksisterende strikkemønstre, har hun også utviklet sitt eget. De mønstrede sokkene i dobbeltstrikk er blitt en hit blant både små og store.

– Se her, de er veldig varme. Nå har jeg strikket fire par herresokker på litt over ei uke.

Da May-Britt for fem år siden var med på å dra i gang julemesse på sykehuset, måtte hun for første gang sette prislapp på strikkearbeidene sine. Det var en høy terskel å komme over etter å ha gitt bort arbeidene sine i 50 år.

– Det var forferdelig å sette på prislapper. Jeg hadde bare lyst til å si at hvis dere vil ha det, så ta det. Men da jeg først hadde kommet over terskelen, gikk det greit.

Og May-Britts strikk er etterspurt på julemessene.

– Jeg aner ikke hvor mye jeg har solgt, men det er mange, mange hundre plagg. Til julemessen i fjor strikket jeg 50 par sokker og 30 par tøfler. Jeg hadde en av hver igjen. Og jeg vet at de er spredt over hele landet, og også sendt som julegaver langt ut over landegrensene.

De som måtte frykte at May-Britt går lei og legger ned strikkepinnen, kan bare slappe av.

– Jeg kommer til å strikke så lenge jeg kan puste, forsikrer hun.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: WErnEr JuvIk

Som sjuåring strikket hun en gul gryte-klut. Siden har hun vært hekta. May-Britt strikker støtt.

StrikkedillaMay-Britt Heitmann

Alder: 63 årFamilie: Gift, tre døtre, sju barnebarn.

Jobb: Boligsekretær, Finnmarkssykehuset Kirkenes.

Hobby: Strikking.

fel_62.indd 62 04.12.14 11.17


fel_63+(67).indd 63 03.12.14 14.04

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Mon

ica

Lars

en

Bringer jula til Asker

Tollef Wøien har de siste 25 årene vært med på å felle julegrana som pynter opp på torget

i Asker i desember. – Det har blitt en fin jule-

tradisjon. I år fant vi et veldig flott tre i en privat

hage, sier 63-åringen, som til daglig jobber i Asker drift. Han er en

av 31 gartnere som er organisert i Fagforbundet.

fel_64+(68).indd 64 03.12.14 14.05

Documents

Fagbladet 2014 12 - SAM