Kurt Elvegård og Veronika P

aulsen Fam

ilievold og tilrettelagte samtaler i konfl iktråd

Dragvoll allé 38 B7491 TrondheimNorge

Tel: 73 59 63 00Fax: 73 59 66 24

Kurt Elvegård og Veronika Paulsen

Familievold og tilrettelagte samtaler i konfl iktråd

Familievold og tilrettelagte samtaler i konfl iktråd

Evaluering av tiltak 22 og 23 i Vendepunkt, handlingsplanen

mot vold i nære relasjoner 2008-2011

ISBN, trykk: 978-82-7570-336-9ISBN, web-utgave: 978-82-7570-337-6

Evaluering av tiltak 22 og 23 i Vendepunkt, handlingsplanen

mot vold i nære relasjoner 2008-2011

KurtElvegårdogVeronikaPaulsen

Familievold og tilrettelagtesamtalerikonfliktrådEvalueringavtiltak22og23iHandlingsplanenmotvoldinærerelasjoner2008‐2011

2

3

ForordDenne rapporten sammenfatter funn fra evalueringav tiltak22og23 iHandlingsplanmot vold i nære relasjoner 2008‐2011: Vendepunkt, som forskere ved NTNUSamfunnsforskning AS har gjennomført på oppdrag fra Justis‐ og beredskaps‐departementet. Målet med prosjektet har i hovedsak vært å undersøke hvorvidtintensjonenmedtiltakeneeroppnådd,slikdetfremgåravformål,målogdelmålidetotiltakene.Evalueringen er gjennomført i perioden januar til juli 2013. Rapporten er skrevet avKurt Elvegård og Veronika Paulsen. Berit Berg har vært prosjektleder for prosjektet,Elvegård har koordinert arbeidet og hatt hovedansvar for evalueringen av tiltak 23,mensPaulsenharværthovedansvarligforåevalueretiltak22.Rapportenbyggerpåetsammensattdatamaterialebasertpåintervjuermedblantannetansatte i politiet, tilretteleggere, prosjektledere, offer og gjerningspersoner ogdokumentgjennomgang. I tillegg har vi gjennomgått saker med ilagt besøksforbud iAskerogBærumpolitidistrikti2011,samtdatafraevalueringenavtiltak21.Først ønsker vi å takkekonfliktrådet iØstfoldogkonfliktrådet iOslo ogAkershus forgodt samarbeid gjennomhele evalueringen, og for at dere har satt av tid i en hektiskarbeidshverdag.Gjennomsamarbeidetmedkonfliktrådeneharvifåtttilgangtilaktuelledokumenter, i tillegg til at vi har fått mulighet til å intervjue både tilretteleggere,prosjektledereogandreaktuelleinformanter.Deharogsågittinnspillunderveisogværtdøråpnere til andre informanter, blant annet ved at de har rekruttert offer oggjerningspersonertilintervjuer.Vivilogsåtakkevåreinformanteripolitietsomhardeltav sineerfaringerogpolitiet iAskerogBærum for tilrettelegging forgjennomgangavsaker.Viønskervidereå takkealle i referansegruppa forengasjerendediskusjoneroggode innspill, og også oppdragsgiver som har deltatt aktivt i diskusjonene, værttilgjengeligforspørsmålogvistfleksibilitet.Mestavaltrettervienstortakktilofreoggjerningspersoner,sompåtrossavatdeharlevdienvanskeliglivssituasjonharvalgtådele sine tankerogerfaringermedoss.Vihåperderes innspill kommer tydelig frem irapportenogatderesdeltakelsebidrartilsynliggjøringogendring,slikflereavdereharuttryktatdereønsker.Trondheim,august2013KurtElvegård,VeronikaPaulsenogBeritBerg

4

5

Innholdsfortegnelse

Forord......................................................................................................................................................................3 

Innholdsfortegnelse...........................................................................................................................................5 

Sammendrag.........................................................................................................................................................7 

Summary..............................................................................................................................................................13 

1Innledning.......................................................................................................................................................19 

1.1Metodeoggjennomføring................................................................................................................19 

1.2Rapportensoppbygging....................................................................................................................21 

2Bakgrunnogtidligereforskning............................................................................................................23 

2.1Voldinærerelasjoner.......................................................................................................................23 

2.2Ettilleggtildetstrafferettsligesporet–restorativejustice.............................................24 

2.3Omkonfliktrådene..............................................................................................................................25 

2.4Tiltaktilknyttettilrettelagtesamtalerihandlingsplanen..................................................26 

3Tiltak22–Tilrettelagtesamtalervedbesøksforbud...................................................................29 

3.1Målsetning..............................................................................................................................................29 

3.2Oppstartogorganisering.................................................................................................................30 

3.2.1Deltakerneiprosjektet.............................................................................................................30 

3.2.2Oversendelseavsakerfrapolitiet.......................................................................................32 

3.3Gjennomføring......................................................................................................................................33 

3.3.1Forsamtalen...................................................................................................................................35 

3.3.2Tilrettelagtemøtermellompartene...................................................................................36 

3.3.3Ivaretakelseavfornærmedeunderveisimøtet............................................................38 

3.3.4Avtaleogoppfølgingsmøte.....................................................................................................39 

3.4Suksessfaktorerogutfordringer...................................................................................................40 

3.4.1Metodensomsuksessfaktor...................................................................................................40 

3.4.2Barneperspektivet......................................................................................................................41 

3.4.3Kompetanse,opplæringogoppfølgingavtilretteleggerne......................................43 

3.4.4Samarbeid......................................................................................................................................44 

3.5Oppsummering.....................................................................................................................................45 

4Tiltak23–KonfliktrådetiØstfoldsittarbeidmedfamilievoldssaker..................................47 

4.1Vurderingavmåloppnåelse............................................................................................................50 

4.1.1Kommentartilpunkt1omivaretakelseavfornærmede..........................................51 

4.1.2Kommentartilpunkt2omåhindregjentagelseavovergrep.................................53 

4.1.3Kommentartilpunkt3omivaretakelseividereperspektiv...................................54 

6

4.1.4Kommentartilpunkt4omsekundærutsatteoghindretraumatisering............55 

4.2Likheterogforskjellermellomfamilievoldssakerogøvrigekonfliktrådsaker........56 

4.3Bestegnettidspunkt/stedog«bestpractice».........................................................................58 

4.4Prosjektorganiseringogforholdettilandreinstanser........................................................60 

4.5Metodeogkompetanse.....................................................................................................................61 

5Diskusjonavoverordnedeproblemstillinger..................................................................................63 

5.1Egnetsted,egnetsakelleregnetprosess..................................................................................63 

5.2Metodeogkompetanse.....................................................................................................................66 

5.3Involveringavbarna..........................................................................................................................68 

5.4Argumenterforogargumentermotmerbrukavkonfliktråd.........................................69 

5.4.1Konfliktrådeterukjent.............................................................................................................70 

5.4.2Konfliktrådeterikkeendelavvanerogrutiner...........................................................70 

5.4.3Konfliktrådeterutydelig.........................................................................................................70 

5.4.4Konfliktrådetbørikkeinnifamilievoldssaker..............................................................71 

5.4.5Konfliktrådetharikkekompetanse....................................................................................71 

5.5Kunnskapomgjerningspersonensmuligereaksjonerogatferd....................................71 

5.6Kategoriseringavsaker:engangshendelser,periodiskvoldogintim‐terror...........72 

5.7Avsluttendekommentareroganbefalinger.............................................................................78 

Litteratur.............................................................................................................................................................81 

7

SammendragDenne rapporten sammenfatter funn fra evalueringav tiltak22og23 iHandlingsplanmot vold i nære relasjoner 2008‐2011: Vendepunkt, som forskere ved NTNUSamfunnsforskning AS har gjennomført på oppdrag fra Justis‐ og beredskaps‐departementet. Målet med prosjektet har i hovedsak vært å undersøke hvorvidtintensjonenmedtiltakeneeroppnådd,slikdetfremgåravformål,målogdelmålidetotiltakene.Evalueringenergjennomførtiperiodenjanuartiljuli2013,ogbyggerpåetsammensattdatamateriale basert på intervjuer med blant annet ansatte i politiet, tilretteleggere,prosjektledere, offer og gjerningspersoner og dokumentgjennomgang. I tillegg har vigjennomgåttsakermedilagtbesøksforbudiAskerogBærumpolitidistrikti2011,samtdatafraevalueringenavtiltak21.Fokusievalueringenharværtåvurderearbeidettiltiltak22og23,itilleggtilåløftefremprinsipielleproblemstillingerknyttettilbrukavkonfliktråd i familievoldssaker.Evalueringenavde to tiltakeneharværtgjorthver forseg,mensdenoverordnedediskusjonenerfellesforbådetiltak21,22og23.Justis‐ogberedskapsdepartementetharværtprosjekteierforbådetiltak22ogtiltak23.Tiltakene hadde samme styringsgruppe i tillegg til egne arbeidsgrupper og varsamordnetpåorganisatorisknivå.Utoverdettehadde tiltakene samarbeidmedandreinstanserisinenærområder.Likhetene mellom tiltak 21, 22 og 23 i handlingsplanen er tydelige. Metoden ertilnærmet lik,mednoensmåvariasjoner.Mens tiltak21og23 lignerhverandresværtmyeogfavnerfamilievoldssakerbredt,ertiltak22avgrensettilbesøksforbudogderfornoemer forskjellig. Likhetene er imidlertid flere enn forskjellene, og en viktig del avdiskusjonen handler om noe som er felles; nemlig bruk av konfliktråd ifamilievoldssaker generelt. Vår hovedoppsummering i denne rapporten er at de totiltakeneiØstfoldogOsloogAkershusbeggeerprosjektersomergodtgjennomført.Deernødvendigeogutgjørenbetydeligforskjelliarbeidetmotvoldinærerelasjoner.Tiltak22Tiltak22omhandlet igangsettelseavetprosjekthvorettpolitidistrikt i tettsamarbeidmed konfliktrådet prøvde ut bruk av tilrettelagte samtaler i saker der det var ilagtbesøksforbud. Her var målsetningen å tilby de berørte en arena hvor de praktiskefølgeneavbesøksforbudetkunnediskuteres innenfor tryggerammerogslik sett sikreenfredeligeregjennomføringavbesøksforbudstiden.Innenfordettelåfølgendedelmål:i) ivareta fornærmede på en bedre måte, ii) hindre gjentakelse av overgrep fravoldsutøveren, iii) ivareta fornærmede og voldsutøver i et videre perspektiv, iv) tilbytilrettelagtemøterrasktvedoverføringavsakentilkonfliktrådetogv)giet tilbudomtilrettelagtesamtalerogsåetteratbesøksforbudstidenutgår.

8

Evalueringenavtiltak22harvistatdetteerettiltaksomfungerergodtidesakenehvortiltaket egner seg. Det gjøres gode vurderinger i forkant av oversendelse fra politiet,parteneforberedesgodttildetilrettelagtemøtenegjennomforsamtaleneogofrenefølerseg ivaretatt underveis imøtet (mer ivaretatt enn i andre instanser hvor de har hattmøtersammenmedgjerningspersonen).Evalueringenhartydeliggjortviktighetenavåbrukekonfliktrådetsmetode,ogsamletkanensiatdeterhovedelementeneimetodenog kombinasjonen av nøytralitet, trygghet og tydelighet som er suksessfaktorene iprosjektet. Evalueringen viser også at det blant de involverte har vært en fellesforståelse av målet med tiltaket og behovet for et slikt tiltak. Felles mål, godediskusjoner i arbeidsgruppa, åpenhet rundt spørsmål og utfordringer og godinformasjon fra konfliktrådet til politiet har bidratt til å utvikle prosjektet i positivretning. Vi ser også at tiltaket, som nå er innført som et permanent tilbud vedkonfliktrådetiOsloogAkershus,harfortsattåutviklesetterprosjektperiodensslutt.Deterogsåromforforbedringerogbehovfornærmerediskusjoner.Deterblantannetikkeblittprøvdutstormøter,somvaretavmåleneiprosjektet.Detteskyldesatparteneikkeønskerdette,davoldinærerelasjonerfortsatterskambelagtogdetopplevessom«flaut»åskulleinvolvereandre.Etannetpunkthvorviseretstortforbedringspotensialer knyttet til involvering av barna, og det bør legges vekt på at også barnas stemmekommertydeligfrem.Etviktigspørsmålerhvorvidtdeterbehovforetslikttiltak,ogherersvarenefravåreinformanter et entydig ja. Mange ofre er usikre på hva besøksforbudet innebærer ogtiltaket kan bidra til å øke trygghetsfølelsen for de involverte. Tiltaket dekker ogsåbehovetforåavklarehvordanmanpraktiskskalløseulikeforholdibesøksforbudstiden.Detkommerogså tydelig frematdetper idag ikkeeksisterernoe tilsvarende tilbud iandreinstanser.Tiltak23Tiltak23omfattetetprosjekt foråprøveut tilrettelagtdialog i regiavkonfliktrådet isaker som omhandler vold i nære relasjoner på egnet tidspunkt i straffesakskjeden.Tiltaket, som skulle være et frivillig tilbud, skulle skape en arena hvor det åpnes fordialog om de følelsesmessige konsekvensene av straffbare handlinger, ansvar,tillitsbrudd, eventuelle fremtidige relasjoner, felles barn og så videre. Tiltak 23haddeflereavdesammedelmålenesomtiltak22.Itilleggbledetfokusertpåivaretakelseavsekundærutsatte(særligbarn)ogåhindrevideretraumatiseringavdisse.Prosjektet vurderes å ha nådd de fleste av målene, og totalt sett er tiltak 23 ettilfredsstillendegjennomførtprosjekt.Ivaretakelseavfornærmedeersværtviktigbådeisegselvogforatdetilrettelagtesamtaleneskalfungere.Evalueringenviseratprosjektetideflestesakeneharlykkesmeddette.Detkanseuttilatgradenavvellykkethetkankobles til to forhold.Deteneerhvorvidtmaner fornærmetellergjerningsperson.Detandreforholdetharmedtypesakågjøre.Detseruttilatprosjektetharlyktesbedrei

9

litetilmiddelsalvorligesakerennialvorligesaker–ommanserpåomfang,intensitetogstyrkeivoldensomerutøvd.Viharforlitedatatilåkunnekonkludereentydigomvirkningen av tiltaket,men tendensen er at fornærmede/offer har hatt større utbytteenn gjerningsperson/voldsutøver. Metoden til konfliktrådet i familievoldssaker veiesmellom behovet for å snakke om det som har skjedd, ha en dialog gående og det åkomme frem til en avtale, et sluttresultat av samtalene. Dette gjøres ved hjelp av enstrukturertmetodesomharblittutvikletunderveis.Nårdetgjelder forutsigbarhetomhva partene skal være med på, kunne denne vært bedre. Videre har barna i detteprosjektet vært usynlige og ikke‐deltakende og deres posisjon uklar. Samtidig er detingenfunnsomantyderalvorligekritikkverdigeforholdelleratbarnharlidd.Nårdetgjelder likheterogforskjellermellomtilrettelegging i tiltak23ogtradisjonellekonfliktrådsmeglingeri familievoldssaker,erdetklartstørrelikhetermellomdesåkaltmindre alvorlige familievoldssakene og tradisjonelle meglinger enn mellom de meralvorlige familievoldssakene og tradisjonellemeglinger.Det somer likt ermeglingensgrunnleggendemetodeogidé,hvorkomponentenekanværelike/desamme,menaltsåmoderert og tilpasset i familievoldssakene. Eksempel på dette er at man bruker tomeglereifamilievoldssakermotenmegleriandretypesaker,atfamilievoldssakeneermeromfattendeogressurskrevendeennandretypesakerogatenifamilievoldssakenebrukesbegrepettilrettelegging istedetformegling–noesomvisertilatfunksjonentilkonfliktrådet ikke er å megle i tradisjonell forstand, men å tilby samtaler undertilrettelagteforholdmedennøytraltredjeparttilstedesomerekstraoppmerksompååunngåmerbelastningforfornærmede/offer.Evalueringen vår frembrakte to funn angående «best practice» eller best egnet sted istraffeprosessen for oversendelse av saken til konfliktrådet. Det første er atman børkommeinntidligstmuligisakene.Detandrefunnetnårdetgjelderegnetsted,kanvirkemotsigendesettiforholdtildetførstefunnet:detutpektesegpågenerellbasisikkenoestedistraffesakskjedensomerbestegnet.Bestegnetstedmåvurderesindividuelt frasaktilsak.Mengdensakerisegselvtyderpågodkontaktmedrelaterteinstanser,ihovedsakpoliti.Samtidig kunne samarbeidspartnere blitt dratt endamer inn for å skape eierskap tilprosjektet.Flere av våre informanter stilte spørsmål ved tilretteleggernes kompetanse. Ogsåunderveisievalueringenharvihattfokuspådette.Viharlikevelfunnetlitesomtyderpå at kompetansen tilmeglerne har hatt betydning i negativ forstand for deltakernesopplevelseavtilbudet.OmoverordnedeproblemstillingerKonfliktrådetiTrondheimerfartegjennomtiltak21atdethaddeutvikletsegenpraksisderdeikkelengerfikkdemestalvorligesakene.Detgjenstårderforåseomvivilfådet

10

sammemønsteretitiltak22og23.Myetyderpåattidogtrygghetblanttilretteleggerneer viktige stikkord i utvikling av metoden. Egnet sted for oversendelse av sak tilkonfliktrådhengersammenmedhvilkensakstypedetersnakkom.Forskjellenmellomordinæresaker ikonfliktrådetogfamilievoldssakerkanværesåstoratselvomdetersnakk om konfliktfylte forhold så er innholdet så vesensforskjellig at de knapt kansammenlignes.Viderekandealvorligstetilfelleneavfamilievoldværesåforskjelligefrademildeste tilfelleneatmannesten ikkekankalledet for samme fenomen.Våredataviser en tendens i retning av at konfliktråd egner seg mer for sakene med liten tilmiddels alvorlighetsgrad enn for de mest alvorlige sakene. Vår anbefaling for dengenerelle bruken av konfliktråd i familievoldssaker er atman bør være tilbakeholdenmed å ta på seg tilretteleggingsfunksjoner i de mest alvorlige sakene. Med denneanbefalingen følger et unntak om at meglere med annen faglig bakgrunn og/ellererfaring kan gå inn i mer alvorlige saker, da med klart definerte deloppgaver somavgrensersegeksplisitttilmeglingellertilretteleggingavpraktiskeforhold.Evalueringenavtiltak21,22og23viseratprosessenkanværenoeforskjelligfrasaktilsakogvariererinnenforrammeneavgrunnmetodensomfølgesikonfliktrådetgenereltogforfamiliesakerspesielt:topartermøtesutenforrettenforåsnakkeomenkonfliktelleretkriminelt forholdmedenuavhengig lekmanntilstedesomtilretteleggermøtet,derbeggeparteneslippertilmedsinversjonogopplevelse,oghvormansøkeråoppnåen felles forståelseom faktiske forholdsamtblirenigeomhvordanmanskal forholdeseg til hverandre i ettertid. Prosjektene har jobbet konkret med voldssaker ifamiliekonstellasjoneroggjortsegerfaringeromhvordanmankanmøtepartenepåbestmulig måte. De har derfor utviklet en metode som fungerer i møte med familievold.Vektingen mellom den prosessorienterte tenkingen og det mer resultatorientertefokuset vurderes som et viktig element i metodens egnethet. Erfaringene frakonfliktrådetiTrondheimkantydepåatmetodebrukerenutviklingsprosess. Gjennomevalueringavbeggetiltakene,ogogsåtiltak21,harvisettatbarnasposisjon,behov og rolle har vært uklar, noe som ofte har ført til manglende involvering ogmedvirkning.Viseratdetitiltakeneerbevissthetrundtivaretakelseavbarnvedatmansnakker om barna og ved at man kobler inn barnevernet, men ofte involveres ikkebarnetiselveprosessen.I diskusjonen om konfliktråd i familievoldssaker er det både argumenter for ogargumenterermotbrukavkonfliktråd:(1)konfliktrådeterukjentogmågjøretilbudetmerkjent,(2)konfliktrådeterikkeendelavvanerogrutinerogmanmåaktivtsørgeforat det etableres en praksis hvor saker henvises til konfliktrådet, (3) konfliktrådet erutydeligogbørblirbedrepåtilbakemeldingertilhenviseromhvordansakengårellerharendt,samtsørgeforatdedokumentererarbeidetsittistørregradenndegjørtilnå,(4)konfliktrådetbør, ifølgeenkelte, ikke inn familievoldssaker,og informasjonsarbeidsamt et system for kategorisering av familievoldssaker kan være aktuelle tiltak for åoppnå holdningsendring ogmer bruk av konfliktrådet, og (5) konfliktrådet har, ifølge

11

enkelte,ikkekompetanse,noesomkanimøtegåsvedåseegenbegrensningognårstøttefraandrebehøves,sørgeforatkonfliktrådeterkjentsomtilbudogøketilretteleggerneskompetanse.Delmålene i de to tiltakene inneholder ingen punkter om kunnskap om gjernings‐personensmulige reaksjoner og atferd. Erfaringene våre gjennomevaluering av dissetretiltakeneeratdette,settiettertid,burdeværtetuttaltdelmål.Viharkategoriserttretyperfamilievoldssakersomgårigjenibådetiltak21,22og23:(1)Engangshendelsersomkjennetegnessomnavnetsier,vedatdetgjernegjelderkunetttilfelleellerénhendelseogetbegrensetomfang,(2)periodiskvoldsomervoldsomskjernåogda,erpregetavgjensidighetmellomparteneogsomutøvesavbådemennogkvinnerigittesettinger,og(3)intim‐terrorsomofteerkjønnsspesifikkvedatutøverermannogoffererkvinne,involvereralvorligfysiskskade,hyppigetruslerogenkonstantatmosfæreav fryktogkontroll,oghvorvoldenskjergjentattegangeroggjerne iulikeformer:fysisk,psykisk,seksueltogverbalt(sjikanering,truslerogsåvidere).

13

Summary Thisreportsummarisesthefindingsfromourevaluationofmeasures22and23intheAction Plan to Combat Violence in Close Relationships 2008‐2011: Turning Pointconducted by researchers from SamfunnsforskningAS associatedwith theNorwegianUniversity of Science and Technology, on assignment for the Norwegian Ministry ofJustice andPublic Security. The objective of the projectwasmainly to investigate theextenttowhichtheintentionsofthemeasureswereachievedasthesearedescribedintheobjectives,aimsandpartialaimslistedanddescribedinthesetwomeasures.TheevaluationlastedfromJanuarytoJuly2013andwasbasedondatacollectedfrominterviews with employees from the police services, project organizers and projectmanagers,victimsandperpetrators, followedbya thoroughreviewofdocumentation.We also reviewed cases related to bans on visits from the Asker and Bærum PoliceDistrict (2011) as well as data collected from the evaluation of Measure 21. Ourevaluationfocusedonworkrelatedtomeasures22and23,inadditiontoidentifyingthebasic problems related to using the mediation board in cases related to domesticviolence. The evaluation of both these measures was done individually but essentialdiscussionsalwaysrevolvedaroundthesameissuesforall3measures(21,22and23).TheMinistryofJusticeandPublicSecurityorganizedtheprojectsformeasures22and23. Both projects had a common liaison group but there was a work group thatcoordinatedeachprojectindividuallyatanorganizationallevel.Bothgroupscooperatedwithotheragenciesfromtheirparticulardistrict.Thesimilaritiesbetweenmeasures21,22and23intheActionPlanareobvious.Similarmethodology was used with only minor variations. While measures 21 and 23 werequite similar (encompassing a broad range of cases related to domestic violence)Measure 22was limited to bans on visits whichmade it somewhat distinct from theothertwo.Thesimilaritieshoweveroutnumberedthedifferencesandanimportantpartofthediscussionsdealtwithcommonissuesforallthreemeasures;theuseofmediationboardsincasesrelatedtodomesticviolenceingeneral.Ourprimaryassessmentwhichisdescribed in thisreportstates that the2projectssituated inthecountiesofØstfoldand Oslo and Akershuswere conducted thoroughly. Theywere essential andmade asignificantdifferencetoworkbeingdonetocounteractviolenceincloserelationshipsinthesetwocounties.Measure22Measure 22 dealt with a project where the police district worked closely with themediation board to create structured conversations in cases related to bans onvisitations. The objective was to offer affected parties an arena where the practicalaspects of such bans could be discussed within a safe framework to ensure peaceful

14

executionofthebanthroughoutitsduration.Thesewerethepartialaimsoftheproject:i)attendtotheneedsofthevictimsinabetterway,ii)hinderrepetitionofabusebytheperpetrator, iii)attendtotheneedsofvictimandviolator fromabroaderperspective,iv) offer structured meetings as quickly as possible by transferring the case to themediationboard,andv)providestructuredconversationsafterthebanended.OurevaluationofMeasure22discoveredthattheprogrammefunctionedwell incasesthatweresuitedtothiskindofsolution.Properassessmentpriortothetransferofthecase from thepolice to themediationboardwas important andbothparties receivedhelp to prepare for the meetings through preliminary conversations and the it wasimportantforvictimstofeelcaredforandsafeduringthemeeting(feelingsaferthaninmeetings organized by other agencies where the victim met with the violator). Theevaluationwasabletoillustratehowimportantthemediationboard’smethodsare.Asawhole we can say that the main elements of this methodology ‐ combined withneutrality, safety and clarity ‐ were the factors for the success of this project. Theevaluationalsoshowedhowacommonunderstandingoftheobjectivesexsitedandthatthe people involved in these types of cases felt therewas a need for suchmeasures.Common goals, good discussions among the members of the work group, opennessaboutquestionsandchallenges,andthemediationboard’sabilitytoprovidethepolicewithadequateinformationcontributedtothepositivedevelopmentofthisproject.Wealso discovered that themeasureswhichwere introduced by themediation board inOsloandAkershusbecameapermanentprogrammebeingoffered to involvedpartiesthatcontinuedtodevelopfurtheraftertheprojectended.There is also ample space for improvement andaneed for furtherdiscussion.Amongother things, no meetings were organized that included other family members orfriends,whichwasoneoftheobjectivesoftheproject.Thepartiesinvolveddidnotwantsuchmeetings.Violenceincloserelationshipsisstillataboosubject;involvingothersisembarrassing. Another issuewherewe identified potential for improvement involveschildren.Oneshouldconsidertheimportanceofhearingmorefromthechildreninsuchcases.Animportantquestiontoaskiswhethersuchmeasuresarenecessary.Ourrespondentsresponded unanimously with a Yes when asked that question. Many victims wereinsecureaboutthemeaningofabanonvisitationssothemeasurecouldhelpinvolvedpartiesfeelsaferandmoresecure.Themeasurealsodealtwiththeneedtoclarifyhowonecouldresolvevariouspracticalaspectsofsuchbans. Itwasalsoobviousthatasoftodaythereisnosimilarprogrammedbeingofferedbyotheragencies.Measure23Measure23involvedorganizingadialogueatasuitabletimeinthecriminalproceedingsin cases dealing with violence in close relationships where the mediation board wasgiven that responsibility by the police. This measure aimed to become a voluntary

15

scheme that was offered to involved parties which could provide an arena for opendialogue about the emotional consequences of criminal acts, individual responsibility,breachoftrust,futurerelationshipsthatmightdevelop,commonchildrenetc.Measure23hadsomeofthesamepartialaimsasMeasure22.Italsofocusedonattendingtotheneedsofsecondaryvictims(especiallychildren)andcounteractingfurthertraumathesevictimsmightexperience.TheprojectbasedonMeasure23appearstohaveobtainedmostofitsobjectivesandasa whole ended with satisfactory results. Attending to the needs of victims is veryimportantas anobjective in itself and is essential if the conversations are to functionproperly.Theevaluationfoundthatinmostcasestheprojectwassuccessfulinreachingthosegoals.Itseemsthedegreeofsuccessisrelatedto2specificconditions.Thefirstiswhetherthepersonisvictimorperpetrator.Thesecondconditiondependsonthetypeofcasebeingdealtwith.Itseemstheprojectwasmoresuccessfulinminorandtypicalcases than in more serious cases – where seriousness is determined by the extent,intensityandimpactoftheviolence.Thereisnotenoughdataavailabletocometoafinalconclusionabout theresultsoreffectivenessof thismeasure,but the tendencywesawthat victims benefited more than perpetrators from such dialogues. When the boarddealt with cases related to domestic violence itsmethodology changed depending onwhetherthefinalaimoftheconversations/dialoguewsbasedontheneedtotalkaboutwhathappened,tokeepadialoguemovingforwardorsimplytryingtogetthepartiestoreachanagreement.Thisisdonebyapplyingstructuredmethodologywhichdevelopsasthedialoguemovesforward.Anareafor improvementispredictabilityaboutwhattheparticipants agreed toparticipate in.Another issue ishow the children in thisprojectwere invisible non‐participants and their opinions and positions are as yet notunderstood. Still, the evaluation found no blameworthy conditions that involved thechildrenandtherearenoindicationsthatthechildrensufferedintheprocess.There are more similarities than differences in the way Measure 23 and traditionalmediation are structured in cases related to domestic violence between the so‐calledminor/less serious cases of domestic violence and traditionalmediation than betweenmore serious cases and traditional mediation. The essential methodology and ideabehindmediation are the same, components can be similar or the same but they aremoderated and adapted to issues related to domestic violence. Examples of this are:usingtwomediatorsincasesrelatedtodomesticviolenceversusonemediatorinothertypes of cases, that cases of domestic violence aremore extensive and demandmoreresources thanother typesofcasesandthat theconceptorganizing(tilrettelegging) isused instead of mediating (megling) in cases involving domestic violence – whichillustrateshowthetaskofthemediationboardisnotnegotiationinthetraditionalsensebut toprovide thebasis foradialoguewithinorganisedandstructuredcircumstanceswith a neutral third‐party present whose job is to focus extra attention on avoidingunnecessarystressorharmtothevictim.

16

Ourevaluationproduced two findings thatapply tobestpractice, theormost suitabletime during criminal case proceedings to transfer a case to themediation board. Thefirst finding is thatoneshouldbegin themediationprocessassoonaspossible in thistype of case. The second finding deals with establishing a suitable time for themediation, which seems contradictory when viewed in light of the first finding: Ingeneral, no timewasmore suitable than any other time during criminal proceedings.Thebestsuitabletimeneedstobedecidedineachseparatecase.The sheer number of cases that underwent mediation seems to imply a goodrelationshipbetween theagencies involved,especially relationshipswith thepolice. Itwasalsopossibletoinvolvecollaborativepartnersintheprocesstoagreaterextentandgivethemmoreresponsibilityintheproject.Many of our respondents had doubts about the competence/level of expertise of theorganizers.Wewereabletofocussomeattentiononthatproblemduringourevaluation.Still,wefoundverylittleevidenceofineptitudeamongmediatorsthathadanynegativeeffectontheparticipants’experience.ConcerningthemostessentialproblemsThemediationboardinTrondheimtoldushowitsproject(Measure21)finallyresultedinmediationofonlyminorortypica,lessserious,cases.Itremainstobeseenthereforewhetherwewillseethesamepatterndevelopfor theprojectsrelatedtomeasures22and23.Findingsindicatethattimeandsafetyareessentialkeywordsamongorganizersinhowmethodologyhasdevelopedfordealingwiththistypeofmediation.Thesuitabletime to transfer a case to a mediation board depends onwhich type of casewe aredealingwith.Forthemediationboardthedifferencebetweentraditionalmediationandmediatingcasesrelatedtodomesticviolencecanbesogreat,thatevenifbothdealwithmediation there is no comparison between the two kinds of cases. Furthermore, themost serious cases related to domestic violence are often so very different from themildestcasesthatonecanhardlycallthemthesamephenomenon.Ourdataindicatesathatmediation boards aremore suited for dealingwit cases realted tominor typicaldisputes than themost serious cases. Our general recommendation for the use of themediationboardincasesrelatedtodomesticviolenceisthatoneshouldbecautiousinacceptinganyorganizationalroleinthemostseriouscases.Thereisanexceptiontothisrecommendation: mediators who are qualified professionally or who have ampleexperience indealingwith such casesare able tomediate themore serious casesandcould fulfil a role in this type of case as long as their tasks are defined and limitedexplicitlytomediationororganizingpracticalcircumstances.The evaluation of measures 21, 22 and 23 show that the process can be somewhatdifferentfromcasetocaseandcanvarywithintheframeworksthatareestablishedforbasicmethodologywhichapplytothemediationboard’straditionalroleorasmediatorincasesofdomesticviolenceinparticular:twopartiesmeetoutsidethecourttodiscuss

17

whether a conflict or a criminal situation alongwith an independent layman presentwhoorganizesthemeetingwherebothpartiescanpresenttheirversionandexperienceand where one tries to reach a common understanding about the facts as well asagreeing on how they should relate to one another in the future. All three projectsworked specificallywith cases of domestic violence andhave gained experience as tohowonecanrelatetotheinvolvedpartiesinthebestwaypossible.Thisallowedthemtodevelop a methodology that works for domestic violence mediation. Distinguishingbetweenthevalueofprocess‐orientedideologyandmoreresult‐orientedideologywasfoundtobeanimportantelementinthesuitabilityofthemethodologyused.ExperiencegainedbythemediationboardinTrondheimseemstoimplythatmethodologychangesanddevelopsduringtheprocess. By evaluating bothmeasures, and also evaluatingMeasure 21we see howwe fail toclarify the needs and roles of children and howwe fail to involve the children in theprocess and respect their contribution. We did discover that the measures took thechildren into consideration and that their needs are consciously attended to throughconversationsaboutthechildrenandthattheChildWelfareServicesareofteninvolvedintheprocess,butthechildrenthemselvesarealmostneverinvolvedintheprocess.The discussions about the value of themediation board in cases related to domesticviolenceincludeargumentsforandargumentsagainsttheuseofthemediationboardinsuch cases: (1) most people are not aware of the mediation board and its existenceneedstobecomepublicknowledge,(2)themediationboardisnotapartoflocalnormsandroutinesandonemustworkactivelytoestablishapracticeofreferringcasestotheboard,(3)themediationboardisvagueinitsresponsesandcouldbebetteratprovidingfeedbackabouthowacaseisprogressingorhowithasendedaswellasensuringthatitswork isdocumentedbetter than it isnow,(4) insomepeople’sopinionthemediationboardshouldnotbe involved incasesrelated todomesticviolenceandworkcouldbedirected at providing more information and developing a system to categorise casesrelated to domestic violence that could change attitudes toward themediation boardandhowthemediationboardisusedinsuchcases,and(5)insomepeople’sopinionthemediationboardisnotqualifiedforsuchwork,whichcanbecounteredbyrecognisingone’slimitationsandidentifyingwhensupportfromotheragenciesisneeded,ensuringthatthepublicisawareofthemediationboard’sprogrammeandbyimprovingthelevelofexpertiseandcompetenceoforganizers.Thepartialaimsofthetwomeasurescontainnoitemsthatdealwithknowledgeaboutthepossiblereactionsandbehavioursofperpetrators.Inhindsightofourexperienceinevaluating these three measures is that this issue should be identified as a specificpartialaim.Wehavecategorisedthethreetypesofcasesrelatedtodomesticviolenceinmeasures21,22and23:(1)One‐timeincidentsareasthewordindicatescharacterisedbybeinga

18

single incident of limited scope, (2) periodic violence occurring occasionally,characterisedby reciprocitybetween theparties and executedbymenandwomen incertainsituations,and(3)intimateterrorthatisoftengender‐specific;theperpetratorisamanandthevictimisawoman,involvingseriousphysicalharm,frequentthreatsandaconstantatmosphereof fearandcontrolwhereviolenceoccursrepeatedlyandoftentakesdifferentforms:physical,mental,sexualandverbal(harassment,threatsetc.).

19

1 InnledningHovedmålsetningenmeddenneevalueringenav tiltak22og23 iHandlingsplanenmotvold i nære relasjoner 2008‐2011; Vendepunkt, har vært å undersøke hvorvidtintensjonenmedprosjekteneeroppnåddslikdetfremgåravformål,målogdelmålidetoaktuelletiltakene,samtidennevntehandlingsplanen.Handlingsplaneninneholderenlang rekke tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner ved hjelp avforskningsprosjekter,offentlige tiltakogsåvidere.Treav tiltakene innebærerbrukavkonfliktrådogtilrettelagtesamtaler.Tiltakeneerbegrunnetutfraenerkjennelseomat«rettsapparatetshelendeeffekt»ikkealltidernokogat«deterbehovforåoppretteettilbudvedsidenavdetstrafferettsligesporet»,slikdeter formulert ihandlingsplanen.Det er altså tre tiltak som har blitt organisert som prosjekter knyttet til hvert sittkonfliktråd: Konfliktrådet i Trondheim, konfliktrådet i Oslo og Akershus, samtkonfliktrådetiØstfold,heretterkalthenholdsvistiltak21,tiltak22ogtiltak23.Detertoavdetretiltakenedenneevalueringentarforseg.Tiltak21harblittevaluertavNTNUSamfunnsforskningtidligere(Elvegård,AasenFrigstadogThorshaug2011).Vi har formulert følgende underproblemstillinger for denne evalueringen, basert påkonkurransegrunnlagetfraJustis‐ogberedskapsdepartementet:

Har tiltak 22 bidratt til en reduksjon i antall anmeldelser og motanmeldelserknyttet til besøksforbudet sammenlignet med saker der konfliktrådet ikke harværtinneibildet?

Hvilke likheter og ulikheter finner vi mellom tilrettelegging i tiltak 23 ogtradisjonellekonfliktrådsmeglingerifamilievoldssaker?

Hvordan kan NTNU Samfunnsforsknings rapport om tiltak 21 og erfaringerderfrabrukesienevalueringavtiltak23?

Erdetnoetidspunktistraffesakskjedensomerbestegnetfortilrettelagtdialog,ogutpekerdetsegen«bestpractice»islikesaker?

I tilleggtildenevnteproblemstillingeneharenviktigdelavevalueringenværtåfinneeksempler som viser gode praksiser eller «best processes» (Green 2001). Vi har herfokusert på de gode eksemplene, både blant deltakere og fagpersoner. Slik har vi fåttinnsikt isuksessfaktoreroggodearbeidsmetodersomgirgrunnlag foranbefalingertildetviderearbeidetpådettefeltet.1.1 MetodeoggjennomføringForåkunnegienutfyllendeevalueringavtiltak22og23,erdetnødvendigmedenbredmetodisktilnærming.Idatainnsamlingenharvibenyttetossavdokumentgjennomgang,analyse av tilgjengelig statistikk, intervjuer med ansatte i konfliktrådene, politiet ogandre involverte instanser samt intervjuer med et utvalg deltakere. I tillegg har vi

20

gjennomgåttsakerhvordetharværtilagtbesøksforbudogbruktdatafraevalueringenavtiltak21.Idokumentgjennomgangenharvigjennomgåtttilgjengeligdokumentasjonfratiltakene.Dette omfatter prosjektbeskrivelser, årsrapporter, interne evalueringer, referater fraprosjektgruppe‐ og styringsgruppemøter og lignende. Vi har også hatt som mål åanalyserekonfliktrådenesegenstatistikkforåinnhenteettallmessigoversiktsbildefraprosjektene.Av relevansherkannevnesantall saker, involvertedeltakere,kjennetegnved deltakerne og deres relasjoner, kjennetegn ved konfliktene, antall anmeldelser ogmotanmeldelservedbruddpåbesøksforbudogantallsakermedbruddimeglingen.Pågrunnavmanglendedokumentasjonhardetværtutfordrendeåfågodnokoversikttilåkunnekonkluderemedutgangspunktitallmaterialet.For å få informasjon om hvordan tilretteleggere og andre ansatte i konfliktrådeneopplever tiltakene har vi gjennomført kvalitative intervjuer med både tilretteleggere,prosjektledereogledereforkonfliktrådene.Viharogsåintervjuetansatteipolitietmedspesieltansvarforslikesaker,samtandreinvolverteogsamarbeidspartnere.Itilleggtilå intervjue fagpersoner har vi gjennomført kvalitative, individuelle dybdeintervjuer(Kvale2001)medetutvalgavparteneidetotiltakene.Vedhjelpavdybdeintervjuerharvi fått mulighet til å stille spørsmålene vi mener har vært relevante for å belyseproblemstillingene, samtidig som informantene er gitt rom til å dele egne erfaringer,meninger, tanker og refleksjoner. Slik har vi med basis i den enkelte informantsfortellinginnhentetdybdekunnskapomerfaringermedtiltaket,samtidigsomvivedåseflerefortellingerisammenhengharkunnetgietbrederebildeavtiltakeneisinhelhet.Det har vært både tidkrevende og til dels vanskelig å rekruttere parter (offer oggjerningspersoner)1 til denne evalueringen, noe vi var forberedt på med tanke påtematikkens sensitivitet. Noen av informantene trakk seg eller svarte ikke på vårekontaktforsøk, til tross for at de hadde gitt skriftlig samtykke til deltakelse tidligere.Dette er forhold som er godt kjent innen forskning og evalueringsarbeid. Vi harkompensertfordettemedåleggetilsaksgjennomgangsommetodefortiltak22sindel,samtatvifraførsattpågodkunnskapogdatafraevalueringavtiltak23.Vianserderfordettotaledatagrunnlagetsomdekkendeforevalueringsarbeidet.Enavproblemstillingeneevalueringenskullebesvarevarhvorvidttilrettelagtesamtalerved besøksforbud hadde ført til en reduksjon i anmeldelsesstatistikken. Da det iprosjektperioden ikke var ført noen oversikt over antall anmeldelser, var dette etspørsmåldetvarvanskeligåskullebesvaremeddemetodervihaddeskissertitilbudet.PåbakgrunnavdettebledetsøkttilRiksadvokatenominnsynistraffesakeriAskerog

1 I rapporten har vi brukt både begrepene voldsutøver og gjerningsperson om den ene parten og begrepene fornærmede og offer om den andre parten.

21

Bærum politidistrikt i 2011 og 2012, i saker hvor det ble ilagt besøksforbud. Ettergodkjenning ble alle tilgjengelige saker fra perioden gjennomgått, med tanke på åbesvare nettopp denne problemstillingen. Gjennomgangen bidro til å gi oss et visstinnblikkinoenavsakenesomhaddeværtoversendtkonfliktrådet,menogsåhervardetutfordringermedbådemanglendedokumentasjonogsaker.Noenavsakenevarunderarbeidellerutlånttilandrekontorer,ogienkeltesakermangletdetdokumentasjonpåoversendelsetilkonfliktrådet.Imangeavsakenevardethellerikkemuligåleseutfradokumentenehvorvidtden tilrettelagte samtalen faktisk vargjennomførteller ikkepågrunnavatavtalensom(eventuelt)vargjort ikkevardokumenterthospolitiet.Dissemanglene førte samlet til at det ikke varmulig å besvaredenneproblemstillingen. Énmuligmetodeforåbesvareproblemstillingenkunneværtenspørreskjemaundersøkelsetil alle som har deltatt i tiltaket, med spørsmål knyttet til anmeldelser før og etterdeltakelse.Dettekunnegitt enoversikt,menvihar i andreprosjektererfart atdennetypenundersøkelsergirlavsvarprosent.Itilleggvilledetværtutfordrendeetisksettdadette er et sårbart tema som ikke egner seg så godt for postale spørreskjemaer ietterkant av deltakelse. Ved senere tiltak og prosjekter vil det å føre løpenderegistreringer underveis være den mest hensiktsmessige metoden for en slikkartlegging. For fullt ut å kunne evaluere og måle effekter2 bør lignende tiltak ifremtiden altså registrere og ta vare på sentrale tall og data. Dette fordrer et tetteresamarbeidmellomulikeinstanser,idettetilfelletpolitiogkonfliktrådet.1.2 RapportensoppbyggingRapportenerinndeltifemkapitler.Etterinnledningskapitletredegjørviikapitteltoforbakgrunn og noe tidligere forskning på feltet. Evalueringen av tiltak 22 og 23 ergjennomførthver for seg,og funnenepresenteres i førsteomgangogsåhver for seg. Ikapittel tre presenterer vi funn fra evalueringen av tiltak 22, hvor vi ser på bådemålsetning,oppstartogorganisering,gjennomføringogsuksessfaktorerogutfordringer.Kapittel fire gir en presentasjon av funn fra evalueringen av tiltak 23, hvor vi ser påvurdering av måloppnåelse, likheter og ulikheter, best egnet tidspunkt og «bestpractice» og prosjektorganisering. I kapittel fem diskuteres overordnedeproblemstillinger,ogvi serherevalueringeneav tiltak21,22og23 i sammenheng.Vidiskuterer her spørsmål knyttet til egnet tid, egnet sted og egnet prosess,metode ogkompetanse, involvering av barn, hindringer og argumenter for bruk av konfliktråd,kunnskap om gjerningspersonen og kategorisering av saker. Kapitlet avsluttes medanbefalingerfordetviderearbeidet.

2 Vi gjør også oppmerksom på at effektmåling på mennesker og deres utvikling er utfordrende da man ikke kan kontrollere fullt ut for andre faktorer som kan ha gitt et visst resultat.

22

23

2 Bakgrunn og tidligere forskning3 2.1 VoldinærerelasjonerVoldinærerelasjonerharfåttøktfokusdesenesteårenegjennomenrekketiltakbådeinnen forskning og kartlegging, behandlings‐ og hjelpetilbud, og innen politi ogjustissektoren. Det samme økte fokuset finner vi på politisk nivå. Ikkeminst er detterepresentertmeddenallerførstestortingsmeldingenomvoldinærerelasjonersomblelagt frem imars 2013; Stortingsmelding nr. 15: Forebyggelse og bekjempelse av vold inærerelasjoner.Dethandleromåleve.Vold i nære relasjoner omfatter både fysisk og psykisk vold og trusler mellomnåværendeog tidligere familiemedlemmer. I tilleggvil barn somervitne til voldogsåansessomofre.Voldinærerelasjonereretomfattendeproblemidetnorskesamfunnet.Erfaringerfrapolitiet,rettsvesenet,helsetjenesterogkrisesentretilsieratdethvertårerflere tusen kvinner ogmenn som utsettes for ulike former for vold fra ektefelle ellersamboer (Haaland, Clausen og Schei 2005). Det understrekes at volden ofte er sværtalvorligogførertilstoresomatiskeogpsykiskeskaderforpersonenesomrammes,ogforbarnasomblirvitnetilvolden.I2011registrertepolitiet2604tilfelleravmishandlingifamilieforhold(Politiet2012).Samtidigantasdetatdetfinnesstoremørketall.Ihandlingsplanenanslåsdetatkun10‐15prosentavallvoldanmeldes,ogatanmeldelsesandelennårdetgjeldervold inærerelasjoner trolig er enda lavere. Vold i hjemmet har lenge vært tabubelagt, og bådekvinner, menn og barn vil ofte vegre seg for å anmelde voldsepisoder (Justis‐ ogpolitidepartementet 2007; Politiet 2008). Tilbakemeldinger fra voldsutsatte i nærerelasjoner bekrefter også dette, og dessuten at anmeldelser blir trukket tilbake og atsakene i endel tilfellerdekkesoverav familiemedlemmeneselv (Elvegårdmfl.2011).Dettegjøratenharhatt fåholdepunkteromdet faktiskeomfanget,ogdetharavdengrunn lengeblitt etterspurt god statistikkpå forekomsten avvold i nære relasjoner. I2005 ble det for første gang gjennomført en landsdekkende undersøkelse om vold iparforhold.Undersøkelsenvisteat27prosentavkvinnenehaddeopplevdenellerflereformer forvold inåværendeeller tidligereparforhold4(Haalandmfl.2005).Formennvardentilsvarendeandelen22prosent.Selvomofreneforvoldinærerelasjoneroftereer kvinner ennmenn, viserundersøkelser atdet er enbetydelig andelmenn somharopplevdvold,dasærligmildereformerforvold, iparforhold(Pape2003).Voldensomutøvesmotkvinnerharimidlertidoftereetstørreskadepotensial.Likevel–bådehvem3 Deler av dette kapitlet er en bearbeidet versjon av bakgrunnskapitlet fra evalueringen av tiltak 21 (Elvegård mfl. 2010). 4 Former for vold inkluderer trusler om vold, hindring av fri bevegelse, slag med flat hånd, kasting av hard gjenstand, slag med knyttet hånd, gjenstand eller spark, kvelertak, bruk av kniv eller andre våpen, banking av hode mot gulv eller gjenstand, tvang i forhold til sex eller annen form for voldsom atferd (Haaland mfl. 2005).

24

som opplever og utøver vold, kjennetegn ved volden og hvordan volden oppleves ogbearbeideskanvarierestort(Justis‐ogpolitidepartementet2007).2.2 Ettilleggtildetstrafferettsligesporet–restorativejusticeEt viktig ledd i arbeidet med å bedre forholdene for ofre i voldssaker eransvarsplassering. Tradisjonelt har dette blitt sikret gjennom en straffeprosess, hvorgjerningspersonendømmespåbakgrunnavovergrepenehanellerhunharbegått.Formangeavofrenevilenstraffeprosessværeenstorpåkjenning,samtidigsommangevilværeusikrepåhvasomskjernårgjerningspersonenharsonetferdigstraffen.Itilleggtilatenstorandelavvoldensomutføres,opptil82prosentifølgeSSB5,aldrianmeldes,vilenrelativtstorandelavofrenevelgeåopprettholdekontaktenmedgjerningspersonen,også etter en anmeldelse. Samtidig antyder tilbakemeldinger fra rettssystemet at fåsakergårtildoms,noesomresultereriatfåtilfelleravfamilievoldførertildomfellelse(Elvegårdmfl.2011).Dettetydeliggjørbehovforetfokuspåofferet–bådeunderveisogietterkantavenprosess.Dethardesisteåreneværtetøktfokuspåofreogfornærmedeivoldssaker,ogsærligofre for vold fra tidligere eller nåværende partnere (Berg 2007; Justis‐ ogpolitidepartementet2007;Elvegårdmfl.2011).Særligpåpekesdetatofreivoldssakerhar behov for støtte og hjelp som går utover det en tradisjonell etterforskning ogrettssak kan imøtekomme. Med andre ord må en ikke bare sikre ofrenesstraffeprosessuelle rettigheter og stilling, men også praktiske, ikke‐rettslige aspektertilknyttetstøtte,veiledning,rehabiliteringogrådgivning.Begreper som rehabilitering, styrking og eventuelt forsoning kan kobles til metodenrestorative justice, på norsk omtalt som enten forsoningsjustis eller ganske enkeltrestorative justice, som innebærer tilrettelagte samtaler mellom berørte parter istraffesaker. Metoden omtales som et sett med prinsipper hvor en kriminellhandling/lovbruddforståssomenkonflikt,oghvordenkriminellehandlingensessomskadeligbåde for individet, fellesskapetog samfunnet (KvelloogWendelborg2009). Istedet for et fokus på straff, handler restorative justice om rehabilitering avenkeltpersoneroggjenoppbyggingavrelasjoner,bådemellomofferoggjerningsperson,mellomgjerningspersonenogsamfunnet,ogmellomofferogsamfunnet(SlumpogvanHoek2006).Formåleteråskapeenarenahvorofferogovergriperkanmøtes,oghvorsamtalenogveiledningenkanføretilatofferetklareråkommesegutavofferrollenogeventueltbrytekontaktenmedovergriperen.

5 Se http://www.ssb.no/vold/.

25

I norsk sammenheng er det konfliktrådet som er primærleverandør av restorativejustice‐løsninger, og det vanligste er at straffesaker overføres til konfliktrådet uten atdetertattuttiltale.Lovendringerharåpnetforatrestorativejustice‐løsningerogsåkanbenyttessomendelavandrestraffereaksjoner.Idagkanbetingetdommedvilkåromoverføringavsakentilkonfliktrådet idømmes,ogmegling ikonfliktrådetkanbenyttessomdelavensamfunnsstraff(Elvegårdmfl.2011).Brukavrestorativejusticeermestvanliginnenforungdomskriminalitet,selvomdetdesisteåreneharværtmerogmervanligatmetodenbenyttesvedvoldskriminalitet, ogogsåvedfamilievold.Detharlengeværtknyttetskepsistilbrukavmetodenitilfelleravvoldtekt, vold og seksuelle overgrep. For det første hevdes det at ubalansen i makt‐forholdetmellom offer og gjerningsperson gjør denne typen tilrettelagte samtaler liteegnet. Det påpekes at samtalene kan forverre situasjonen og oppleves som en nykrenkelseavofferet(Justis‐ogpolitidepartementet2007;KvelloogWendelborg2009).Videreuttrykker flereskepsis tilhvorvidtmetodeneregnet for såalvorligehendelsersomvoldinærerelasjonerofteinnebærer,oghvorvidtmetodenerformellnok.Tilsistmenerogsåenkelteatkriminaliseringenavvoldinærerelasjonerharværtsværtviktig,ogatbrukavrestorativejusticevilkunneførefamilievoldtilbaketildenprivatesfærenhvordenformellealvorlighetsgradenreduseres(seblantannetHudson2002;StrangogBraithwaite2002;Curtis‐FawleyogDaly2005;Stubbs2007;Ptacek2010).Foråunngåatforsøketomrehabiliteringoggjenopprettingmislykkeserdetderforviktigatenvedbrukavrestorativejusticeikkeharforventingeromtilgivelseogforsoning,menistedetbeholderetfokuspåmyndiggjøringogaktiviseringavoffer,verdighetogmaktbalanse.Dette forutsetter frivillighet i deltakelse fra alle parter, grundige forberedelser fratilretteleggeres side, samt at samtalene skjer på offerets premisser (Justis‐ ogpolitidepartementet2007).2.3 OmkonfliktrådeneKonfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbys over hele landet og formålet er å løsetvister mellom private parter eller mellom individ og samfunn. Det oppnevneskonfliktrådsmeglere i alle kommuner og konfliktråd er organisert i alle fylker.Konfliktrådets virksomhet er forankret i konfliktrådsloven – Lov om megling ikonfliktråd.Omdetsoppgavesier§1:

Konfliktrådethartiloppgaveåmegle itvistersomoppstårpågrunnavatenellerflerepersonerharpåførtandreenskade,ettapellerenannenkrenkelse.

Grunnelementene som må være tilstede for at en sak skal sendes til konfliktrådetreguleresi§5:

26

Megling i konfliktrådet krever partenes samtykke. Det kreves videre at de i allhovedsakerenigeomdetsaksforholdettvistengjelder.

Vervet som megler i konfliktrådet er frivillig og personer som har fylt 18 år kanoppnevnessommegler(§4).Derstillesdetkravomvederheftighet,valgbarhetogvandeltildensomønskervervsommegler.Meglereerbundetavtaushetspliktisinvirksomhetogtjeneste jf. forvaltningslovens§13.Dettemedførertaushetspliktomallepersonligeforhold de får del i gjennom sin tjeneste. De kan ikke stille som vitner dersom dettekrenkertaushetsplikten.Deharhellerikkeanledningtilåforklaresegomhvaparteneharerkjentundermeglingen,utensamtykkefraalleparter.Det er nedfelt særskilte bestemmelser knyttet til straffesaker som behandles ikonfliktrådet. Når påtalemyndigheten overfører en sak til megling, skal de startemeglingsprosessenså snart sommulig.Denavtalepartenekommer frem til skalværeskriftlig.Nårmegling avsluttes skal konfliktrådet sende sakensdokumenter tilbake tilpåtalemyndigheten.Påtalemyndigheten skalvarslesdersomavtalenbrytesogdet skalsendes en bekreftelse når avtalen er oppfylt. Påtalemyndigheten kan åpne nystraffeforfølgelse,selvomsakeneravsluttet ikonfliktrådmedgodkjentavtale,dersomavtalen brytes vesentlig. Dersompåtalemyndigheten overfører en sak til konfliktråds‐megling,skaldenikkeregistreresibøte‐ellerstrafferegisteret.2.4 TiltaktilknyttettilrettelagtesamtalerihandlingsplanenIHandlingsplanmotvold inærerelasjoner2008‐2011Vendepunkt lanserer regjeringenenrekketiltaksomskalbidratilatpolitiet,utdanningsinstitusjoneroghjelpeapparatetskalblibedreskolert,mersamordnetogdyktigeretilåavdekke,forebyggeogivaretademange og sammensatte problemstillingene vold i nære relasjoner aktualiserer. Et avfokusområdene er at ofre for vold i nære relasjoner skal gis tilbud om tilrettelagtesamtaler med voldsutøveren (restorative justice). Her baserer en seg på trehovedprinsipper(Justis‐ogpolitidepartementet2007):

Samfunnetsreaksjonpåenkriminellhandlingbørbidratilågjenopprettesåmyesommuligavdenskadenofferetharblittutsattfor.

Gjerningspersonen bør forstå konsekvensene av sine handlinger og blioppfordrettilåtaansvaretfordem.

Offeret skal få anledning til å fortelle gjerningspersonen direkte hvilkekonsekvenser den kriminelle handlingen har hatt for ham/henne, stillegjerningspersonen spørsmål og deretter sammenmed gjerningspersonen finnedenbestemåtenforgjenopprettingavskaden.

27

Somendelavdettefokusområdetbledetihandlingsplanensperiodesattigangtreuliketiltak:EttiTrondheim,ettiOsloogettiØstfold,henholdsvistiltak21,tiltak22ogtiltak23.Tiltak21omfattetettoårigpilotprosjektiregiavkonfliktrådetiSør‐Trøndelaghvorenskulle prøve ut frivillig bruk av tilrettelagte samtaler rundt voksne og barn som erberørte av vold i nære relasjoner. Sentrale målsetninger var her å sikre en bedreivaretakelse av ofrene, bearbeidelse av tillitsbrudd og skadede relasjoner, ogmobilisering av private og offentlige nettverk. Tiltaket ble evaluert av NTNUSamfunnsforskning (Elvegårdmfl. 2011).Hovedkonklusjonene fra evalueringen var attiltaket i) avdekker behov innen innsatsenmot familievold ved atman får innblikk ifamiliersvoldsproblematikk,ii)dekkerbehovhosdeltakerneogharenpositiveffektpådem,samtidigsomatmanifremtidenbørværeendameroppmerksompådeltakernessensitivitet både overfor situasjonen som har vært og som den oppleves iprosjektdeltakelsen, iii) har etablert et velfungerende samarbeidmed andre instansermedromforforbedringerogiv)gjennomnevntemomentererverdtinvesteringenesomerlagtnedidet.Medbasisidettebledetanbefaltatprosjektetvidereføresmedsiktepåå gjøre det til et permanent tilbud og/eller implementere metoden i det etablertestraffesystemet.Tiltak22omhandlet igangsettelseavetprosjekthvorettpolitidistrikt i tettsamarbeidmed konfliktrådet prøver ut bruk av tilrettelagte samtaler i saker der det er ilagtbesøksforbud. Her var målsetningen å tilby de berørte en arena hvor de praktiskefølgeneavbesøksforbudetkandiskuteresinnenfortryggerammerogsliksettsikreenfredeligere gjennomføring av besøksforbudtiden. Innenfor dette lå følgende delmål: i)ivareta fornærmede på en bedre måte, ii) hindre gjentakelse av overgrep fravoldsutøveren, iii) ivareta fornærmede og voldsutøver i et videre perspektiv, iv) tilbytilrettelagtemøterrasktvedoverføringavsakentilkonfliktrådetogv)giet tilbudomtilrettelagtesamtalerogsåetteratbesøksforbudstidenutgår.Tiltak23omfattetetprosjekt foråprøveut tilrettelagtdialog i regiavkonfliktrådet isaker som omhandler vold i nære relasjoner på egnet tidspunkt i straffesakskjeden.Tiltaket, som skulle være et frivillig tilbud, skulle skape en arena hvor det åpnes fordialog om de følelsesmessige konsekvensene av straffbare handlinger, ansvar,tillitsbrudd, eventuelle fremtidige relasjoner, felles barn og så videre. Tiltak 23haddeflereavdesammedelmålenesomtiltak22.Itilleggbledetfokusertpåivaretakelseavsekundærutsatte(særligbarn)ogåhindrevideretraumatiseringavdisse.Tiltak 22 og tiltak 23 hadde samme styringsgruppe i tillegg til egne arbeidsgrupper.Prosjekteier har vært Justis‐ og beredskapsdepartementet. Ved oppstart av prosjektetbledet arrangert et felles oppstartseminar for involverte i tiltak22og23.Det var27inviterte til dette seminaret; representanter fra styringsgruppa og arbeidsgruppa forbegge tiltakene, representanter fra departement og konfliktrådets sekretariat og

28

direktøren for konfliktrådene i Norge, i tillegg til tilretteleggerne i tiltak 22 og 23, ogprosjektledernefortiltak21,22og236.Arbeidsgruppaogstyringsgruppaitiltak22harhatt jevnligemøtepunkter underveis i prosjektperioden. Dissemøtene beskrives somnyttige og konstruktive. Gjennom møtene har man holdt oppe fokuset på tiltaket ogrelevanteproblemstillingerpåbådeoverordnetnivåogprosjektnivåharblittdiskutert,eksempelvis hvilke saker somegner seg, hvilken kompetanse somkreves for å kunnetilrettelegge for disse samtalene og hvordan man kan øke omfanget av saker somoversendes.Somfigur1omorganiseringavtiltakeneviser,haddeprosjektenehverforseg samarbeid med andre instanser i sine nærområder, slik at samordningen avprosjektenekunvarpåorganisatorisknivå.Figur1.Organiseringavtiltak22ogtiltak23.

6 Se sluttrapportene fra tiltak 22 og 23 for nærmere beskrivelse.

Prosjekteier:Justis‐ogberedskapsdep.

Styringsgruppe(fellesforbegge)

Prosjektleder,tiltak22

Prosjektleder,tiltak23

Samarbeidmedandre

Samarbeidmedandre

ArbeidsgruppeArbeidsgruppe

29

3 Tiltak22–TilrettelagtesamtalervedbesøksforbudIdettekapitletpresenteresresultatenefraevalueringenavtiltak22iHandlingsplanmotvold i nære relasjoner (Justis‐ og politidepartementet 2007). Tiltak 22 har omhandletigangsettelse av et prosjekt hvor ett politidistrikt i tett samarbeid med konfliktrådetprøverutbrukav tilrettelagte samtaler i sakerderdet er ilagtbesøksforbud.Kapitletbygger på analyser av intervjuer med tilretteleggere og fagpersoner i konfliktrådet,intervjuermedaktuellesamarbeidspartnere,ogintervjuermedpartersomharbenyttetseg av tilbudet om tilrettelagte samtaler ved besøksforbud. I tillegg benyttes ogsåtilgjengeligforeliggendedokumentasjonfraprosjektet7.Kapitletgirengjennomgangavtiltaket i sin helhet, både oppstart, organisering og gjennomføring. Vi ser videre påtemaersomharblittaktualisertunderveisievalueringen:metodensomsuksessfaktor,barneperspektivet,kompetanseogsamarbeid.Til slutt ikapitletdiskuterervibehovetfortiltaketogoppsummererfunnene.3.1 Målsetning Målsetningenmedprosjektetvaråtilbydeberørteenarenahvordepraktiskefølgeneavbesøksforbudetkandiskuteresinnenfortryggerammer.Fornærmedeskalstyrkestilå tavarepåsegogsin fremtidgjennomtilrettelagtdialogmedvoldsutøverderdeterilagt besøksforbud og slik sett sikre en fredeligere gjennomføring av besøksforbuds‐tiden. Dette kan hindre nye anmeldelser i tiden det er ilagt besøksforbud mellompartene8.Deteritilleggdefinertfølgendedelmåliprosjektet:1)Ivaretafornærmedepåenbedremåteved;

‐ Åsikreat fornærmedesbehovforåblihørt,ogeventueltbehovfordialog,skalfremkommebedreogtydeligereennidentradisjonellerettspleien.

‐ Atdetoffentligeapparatetharøktfokuspåogkunnskapomvoldinære‐ relasjoner.‐ Å involvere det offentlige apparatet og private nettverk rundt fornærmede der

deterønskelig.2)Hindregjentakelseavovergrepfravoldsutøverenved;

‐ Atparteneskalfåenforståelseavhvaetbesøksforbudinnebærerfordem.‐ Atvoldsutøverneforstårhvordandereshandlingerharpåvirketandre

menneskerogatvoldsutøvernetaransvarforhandlingenesomerbegått.‐ Åinvolveredetoffentligeapparatetogprivatenettverkhvisdeterønskelig.

3)Ivaretafornærmedeogvoldsutøverietvidereperspektivved;

7 Dette omfatter prosjektbeskrivelse, halvårsrapport, årsrapport, sluttrapport og interne arbeidsdokumenter. 8 Hentet fra sluttrapport (Konfliktrådet 2012a).

30

‐ Å få i stand en avtale som gir forutsigbarhet om hvordan fornærmede ogvoldsutøverskalforholdesegtilhverandreitidenbesøksforbudetgjelder.

‐ Atbådefornærmedeogvoldsutøverfårenopplevelseavavklaring.‐ Atdetforegårengjenopprettingsombidrartilreintegreringavpartenetilderes

nærmiljø,somigjenerviktigietforebyggendeperspektivmotnyelovbrudd.4)Tilbytilrettelagtemøterrasktvedoverføringavsakentilkonfliktrådet.5)Giettilbudomtilrettelagtesamtalerogsåetteratbesøksforbudstidenutgår.3.2 OppstartogorganiseringTiltak 22 ble igangsatt i januar 2010 av konfliktrådet i Oslo og Akershus i nærtsamarbeidmedAskerogBærumpolitidistrikt,ogbleavsluttetvedutgangenav20119.Totalt har fire tilretteleggere frakonfliktrådet vært tilknyttet prosjektet, i tillegg til atprosjektlederfortiltak22harværttilretteleggeriflereavmøtene.Konfliktrådet i Oslo og Akershus har jobbet med denne typen saker før, og ifølgeprosjektleder føltes det naturlig for dem å sette i gang et slikt prosjekt. Det var etprosjektsomvartydelig,avgrensetogkonkret,noesomgjordedetgreitåfåansvarfordet.Iplanleggingenavprosjektetbledetforespeiletatkonfliktrådetskullebenyttesegav både megling og stormøte. Det ble også sagt at tilretteleggerne, uavhengig avmetodene, skulle tilføres kompetanse som var relevant og nødvendig sett opp motmålgruppen10.3.2.1 DeltakerneiprosjektetI løpetavprosjektperiodenbledetoverførttotalt31sakermedilagtbesøksforbudfraAsker og Bærum politidistrikt til konfliktrådet. I 21 av disse ble det gjennomførttilrettelagte samtaler. Ide ti sakenehvordet ikkeblegjennomførtmeglingvardette isyvavsakenepågrunnavatgjerningspersonenikkesamtykket,ogitreavsakeneblesamtykketrukkettilbakeietterkant.Istartenavprosjektetvardetenutfordringåsørgefor stort nok tilfang av saker, og frem tilmars 2010hadde ikke konfliktrådetmottattnoenaktuelle.Ietterkantbletilbudetomtilrettelagtesamtalerlagtinnsomenstandardpassus lokaltnårdet ileggesetbesøksforbud(Konfliktrådet iOsloogAkershus2010).Detvilsiatjuristeneleggerinnstandardtekstnårdeskriverbesøksforbudisakersomegnerseg for tilrettelagte samtaler.Passusen lyder:«Konfliktrådetkangiet tilbudomtilrettelagtesamtalermellompartene.Hensikteneratparteneskal fåenmulighettilå

9 Tilrettelagte samtaler ved ilagt besøksforbud er nå innført som et permanent tilbud ved konfliktrådet i Oslo og Akershus. 10 Se prosjektbeskrivelse fra tiltak 22 for nærmere beskrivelse (Konfliktrådet i Oslo og Akershus 2009).

31

snakkeomdepraktiske følgene avbesøksforbud innenfor en trygg ramme» (ibid.: 6).Passusen førte ifølge våre informanter til en økning i oversendte saker11. Vedgjennomgang av sakene hos politiet finnes det imidlertid i 2011 og 2012 nesten ikkebesøksforbudhvordennepassusenerlagtinn12.Selveinnholdetipassusenkanlikevelvære gjennomgått med partene når besøksforbudet ble ilagt. En av grunnene til øktsaksmengdekandaknyttestilatpassusenharførttiløktbevissthethosjuristenerundtatdettetilbudetfinnes.Det har generelt ikke vært noen forskjell på om det er fornærmede eller voldsutøversom ikke ønsket et tilrettelagt møte i en sak13. Dette ble også bekreftet da vigjennomgikk saker med ilagt besøksforbud hvor tilrettelagt samtale ikke hadde blittgjennomført.Tabell1.Relasjonmellompartene.Relasjonenmellompartene AntallsakerTidligereektefellermedfellesbarn 7Tidligeresamboeremedfellesbarn 5Samboeremedfellesbarn 2Farmottobarn 1Ekteparmedvoksnebarn 1Tidligeresamboere 2Tidligerekjærester 3Ektefeller 2Tidligeresvogere 1Mor/voksensønn 1Separert 1Naboer 1Utleierogleieboer/ekskjærester 1Bror/søster 1Eleverpåsammeskole 1SUM 30

Somviseravtabellendreieraltsådeallerflesteoversendtesakenesegomsakerhvorparteneharfellesbarn.Iandretilfellerdreierdetsegomandreforholdsomgjøratdeternødvendigatparteneharenavtaleompraktiskeforhold.Ingenavbarnahardeltattidetilrettelagtesamtalenenårbesøksforbudetharomhandletderesforeldre.11 Etter at passusen ble lagt inn samtykket alle. Altså var de ti tilfellene uten samtykke før passusen ble lagt inn. 12 Noe av grunnen til dette kan være at passusen ikke ligger inne i malen for besøksforbud og at det derfor er opp til hver enkelt om de husker å legge den inn eller ikke. 13 Hentet fra konfliktrådets sluttrapport. Oversikt over relasjonen mellom parter, besøksforbudets lengde, henvisere og type overføring er også laget med utgangspunkt i sluttrapporten.

32

Tabell2.Besøksforbudetslengde.Besøksforbudetslengde Antallsaker3måneder 36måneder 109måneder 112måneder 3SUM 17

Tabell3.Henviser.Henviser AntallsakerRetts‐ogpåtaleAskerogBærum 28Bistandsadvokat 1Densomerilagtbesøksforbud 1Krisesenteretpåvegneavfornærmede 1SUM 31

Tabell4.Typeoverføring.Typeoverføring AntallsakerStraffeprosessloven§71‐a,medilagtbesøksforbud 6Besøksforbudtiltilrettelagtsamtale 23Sivilfradeneneparttiltilrettelagtsamtale 2SUM 31

Tabell 1 og 2 er ikke fullstendige. For å innhente oppdaterte tall og oversiktergjennomgikk vi alle saker med ilagt besøksforbud i 2011 hos Asker og Bærumpolitidistrikt,menpågrunnavmangler idet skriftligematerialetvardet ikkemuligåfinneoppdatertetall.3.2.2 OversendelseavsakerfrapolitietI løpet av prosjektperioden har det i arbeidsgruppa og styringsgruppa vært diskuterthvilkesakersomegnersegforentilrettelagtsamtaleikonfliktrådet.Diskusjonenehargåttpåomallesakeregnersegelleromdeterenkeltesakersomikkeegnerseg.Viderehardetværtdiskutertomdetergodnokkompetanseikonfliktrådettilåklareåivaretaalletypersaker,oghvordanmankansikreatdetgjøresgodenokvurderingeriforkantavdentilrettelagtesamtalen.Oversendelseavsakenerenvurderingsomjuristogetterforskervedpolitidistriktettarsammen,ogdeterjuristensomtilsluttoversenderdeaktuellesakenetilkonfliktrådet.Tilbudetomtilrettelagtesamtalereriutgangspunktetettilbudsomskalværeåpentforalle,mendeansatteipolitietersamtidigopptattavatdetmåtasenvurderingfrasaktilsak.Generelterdetenoppfatningomatsakenesomeraktuelleersakerhvorparteneharnoepraktiskdeskalavklarerundtbesøksforbudet,ogofteerdetknyttettilågjøre

33

avtaler rundt felles barn. Eksempelvis kan det handle om hvordan hente‐ ogbringesituasjonerskalgjennomføresutenatbesøksforbudetbrytes,noesomvartemaialleavtalenevigjennomgikkhospolitiet.Alle saker vurderes individuelt, og det gjøres ifølge våre informanter i politiet heltkonkrete vurderinger i hver enkelt sak. I vurderingene av aktuelle saker tar politiethensyntilbådedetindividuelleaspektet‐altsåomdeterheldigatpartenemøtes‐ogdet politifaglige aspektet ‐ hvorvidt en slik samtale vil ha innvirkning påetterforskningen. Flere snakker om at det i disse vurderingene er viktig å ha godkompetanse,somillustrertifølgendesitatfraenansattipolitiet:

Nårduskalvelgeutsakermåduhalittifingerspissenehvasomegnersegogikke.Derforerdetviktigatdetererfarne folk som skalgjøredet.En ser forthva somegnerseg,oghvasomabsoluttikkeegnerseg.Men,enmåhaibunnenatenkjennertilvoldinærerelasjoneroghvaenskalvurdere.

Av individuelle vurderinger tas det hensyn til maktforholdet i relasjonen/parteneslikeverd og hvorvidt et slikt møte kan være en merbelastning for offeret. En av deansatteipolitietuttalteiforbindelsemeddette:

Etterdiskusjonen landetvipåatdetteegnersegformange,menikkeforalle.Dethandlerom sakerhvordeter stormaktubalanse (…)En ser jopå type straffbartforhold ‐ vi snakker jo ikke om den forferdelige seksuelle, ekstreme volden foreksempel(…)Detblirenindividuellvurderingfrasaktilsak.

Detgjøresalltidpolitifagligevurderingeravhvorvidttilrettelagtesamtalerkanødeleggeforetterforskningen,ogbevisenesikresalltidføreventuelloversendelse.Medbakgrunni dette må partene i alle tilfeller avhøres hver for seg før en tilrettelagt samtalegjennomføres,noeviogsåfikkbekreftetvedgjennomgangavsakenehospolitiet.Ifølgevåre informanter skjerdisseavhøreneganskerasktetter ilagtbesøksforbud,ogsakenkan da oversendes konfliktrådet dersom dette anses å være hensiktsmessig. Igjennomgangenavsakenefantviatsakersomvaraktuellebleoversendtkorttidetteravhørene,ogermedpååbidratilatdetikketarlangtidfrabesøksforbudetileggestildet er inngått avtaler i konfliktrådet. På generell basis mener våre informanter attilrettelagte samtaler ikke har innvirkning på den videre etterforskningen, da dennegjennomføresuavhengigavdentilrettelagtesamtalen.3.3 GjennomføringKonfliktrådet har en metode, og denne metoden brukes i alle saker. Ifølge alle våreinformanterikonfliktrådeterdetnettoppmetodensomersuksessfaktoren,noeviskal

34

komme tilbake til.Gjennomføringenav tilrettelagt samtale følgerderformetoden sombrukesiandresakerkonfliktrådetjobbermed,ogbeståravfølgendetredeler:1)Forsamtale/formøte2)Tilrettelagtsamtale(eventueltflere)3)Oppfølgingsmøte(eventueltflere)PåtrossavatkonfliktrådetiOsloogAkershusimangeårharjobbetmedsakersomharomhandletvoldinærerelasjoner,oppleverflereavvåreinformanteratdetåjobbemedakkurat disse sakene har vært noe annet, som illustrert i følgende sitat fra en avtilretteleggerne:

Detteervanskeligesaker,såresaker.Utgangspunkteteråreddestumpene,deterannerledesenndeandresakene.Detvidrømmeromiallmeglingerjoenløsning,atdetskalordneseg,mendissesakeneharetannetutgangspunkt.

Metoden er altså den samme, men rammene det jobbes innenfor er annerledes.Besøksforbudet legger føringer forhvapartenekanavtale, ogdet leggerdermedogsåføringer for hva konfliktrådet kan akseptere at partene inngår av avtaler.Tilretteleggerenskal,itilleggtilåleggesamtalenogledeprosessen,sørgeforatparteneforholder seg til innholdet og reguleringene i besøksforbudet. Dokumentene somoversendes konfliktrådet fra politiet inneholder ingen detaljerte beskrivelser av hvabesøksforbudetinnebærer,oggjennomtiltakethardetderforblittjobbetmedåsikreattilretteleggerneforstårrekkeviddenav,oginnholdetideulikebesøksforbudene.Tiltak22beskrivesåværeetveldigavgrensetogpraktisktiltak.Meddetteviserinformantenetil at den tilrettelagte samtalen handler om å komme til enighet om en avtale ompraktisketing,somillustrertifølgendesitaterfratoavvåreinformanter:

Dette er et veldig praktisk tiltak.Vimå skillepå sakene hvordet skalavgjøres ikonfliktrådet,ogdisse sakene.Skyldspørsmålet skal ikkeberøresher,dethandlerkunomdetpraktiske(…)Manmåværeveldigtydeligpåatdettegårpådetrentpraktiske,ikkepåskyld.Ansattipolitiet

I dette prosjektet har vi forholdt oss til besøksforbudet og den praktiskegjennomføringen ‐hvordan skalvi løsedette?Det er såpasskonkretatmenn,ogkvinnerogså,synesdetergreit.Deterikkesåmyefokuspåfølelser.Vårrolleeråleggetilrette,strukturereogskapeforutsigbarhet.Tilretteleggerikonfliktrådet

Nettopp avklaringen av det praktiske løftes også frem som positivt blant partene viintervjuet, og det fremholdes også av dem at det er positivt at det ikke erskyldspørsmålet og fortiden som er i fokus. En av deltakernemente imidlertid at detogsåkunneværeenulempeattilretteleggerneikkekjentetilforhistorien:

35

Detvar forsåvidtpositivt fordivi fikktilkonkreteavtaler,menvanskeligåmøtederfordimanharenlangogkompliserthistorie…Dekjennersakenaltfordårligtilåhåndteredengodtnok.Mendeklareråleggehistorienbakoglageenavtale,sådeerflinke.

Ifølge flere av våre informanter i konfliktrådet vet ofte ikke partene selv hvabesøksforbudetinnebærer,somillustrertifølgendesitatfraenansattipolitiet:

Mange fornærmede er usikre på hva besøksforbudet betyr.Kan jegmøte han påbutikkenforeksempel?

Enviktigdelavprosjektetharderforogsåværtå forklarepartenehvasom ligger ietbesøksforbud,forbådefornærmedeogvoldsutøver.Informanteripolitietharfortaltomparter (både offer og gjerningspersoner) som ufrivillig har brutt besøksforbudet,nettopppågrunnavatdeikkeharvisthvainnholdetibesøksforbudetbetyripraksis.Når saker oversendes konfliktrådet er det godkjent at partene kan treffes påkonfliktrådetsmøteromsammenmedmeglerne,utenatdettebryterbesøksforbudet.Pågrunnavbesøksforbudeterdetlagetegnesikkerhetsrutineridissesakene.3.3.1 ForsamtalenSom vist tidligere i kapitlet er det ikke nødvendigvis alle saker som egner seg for entilrettelagt samtale i konfliktrådet. I likhet med politiet foretar også konfliktrådet envurdering av hver enkelt sak, før partene blir innkalt til forsamtale. Konfliktrådetvurderermedutgangspunktiforsamtalenhvorvidtengjennomføringvilværetrygtforbeggeparter,ogomdetvilværehensiktsmessigågjennomføreen tilrettelagtsamtalemellompartene.Isakene i tiltakethardetalltidværtgjennomført tosamtalermedhveravpartene,enpertelefonogettfysiskmøte.Blantvåreinformanterikonfliktrådetfremholdesdetsomviktig å bruke tid på forberedelsene og ikke ha det traveltmed å få i gang det førstemøtetførparteneerklarefordette.Enavtilretteleggernesa:

Måleteratdet skalarrangeresettmøte rettetterbesøksforbudet,ogett rett førbesøksforbudetgårut.Detvariererhvorfortførstemøtetavholdes,hererprosessenogtryggingenviktigereennatdetskalgåfort.

Ifølgeallevåreinformantererdetviktigatmøtetgjennomføressårasktsommulig,menlikevelmedhensyntilatparteneerklarefordet.Igjennomgangenavsakersåviatdetgenerelt tarkort tid frasakenoversendeskonfliktrådet tilavtalener inngått.Gjennomintervjumedtilretteleggereserviathovedmåletmedforsamtaleneeråskapetrygghetog forutsigbarhet for fornærmede. I forsamtalen snakkes det om hvordan den

36

tilrettelagtesamtalenmellomparteneskalgjennomføres,ogdetfokuseresihovedsakpåtre stikkord: behov, bekymringer og forventninger. I tillegg tas det opppraktiske tingsom:Hvorskalvisitte?Hvemskalværetilstede?Detåpnesforatpartenekanhamedsegenstøttepersonidettilrettelagtemøtetogdetsnakkesomhvemdetteeventueltkanvære. Det snakkes også om konfliktrådets rolle og hva partene kan forvente atkonfliktrådetskalbidramed.Deoppfordrerogsågjerningspersonentilåtenkegjennomiforkantavmøtethvahan/hunkanbidramed,mentilretteleggerneleggerikkeopptilatvoldsutøverskalbeomunnskyldningdadetikkeerdettemøtetskalhandleom.Deter ifølge partene vi har intervjuet stort fokus på nøytralitet, og tilretteleggerne er iformøtettydeligepåatdebareskalledepartenegjennomdettilrettelagtemøtet.Konfliktrådet har i løpet av prosjektperioden blitt ytterligere bevisst på trygghet ogsikkerhetsrutiner. Med bakgrunn i dette har konfliktrådet utarbeidet en veileder forforsamtalen, hvor det konkretiseres hva som skal gjennomgås i denne samtalen.Veilederen er lik den som brukes i øvrige saker, men den er tydeligere på punkterknyttet til blant annet sikkerhet. Partene blir informert om sikkerhetsrutinene iforsamtalen,somersomfølger:

Partenefårikkeinformasjonomnårderesmotparterinviterttilformøte(r) Fornærmedeblirinvitert30minutterførdentilrettelagtesamtalen Voldsutøverinviterestilklokkeslettetfordentilrettelagtesamtalen Fornærmedefårforlatedentilrettelagtesamtalen10minutterførvoldsutøver Klær,storbageroglignendeleggesigjenutenformøterommet Fornærmedefårvelgehvorimøterommethun/hanvilsitte

Partene vi intervjuet, både gjerningspersoner og ofre, var tydelig kjent med disserutinene.Ettavofrenevisnakketfortalteathunhaddegruetsegveldigogværtreddforathunskullemøteeksmannensinidøra,menathunføltesegtryggerenårhunfikkviteat de har et opplegg for dette. På denne måten bidrar rutinene til mer trygghet forofferet. Generelt ser vi at en god gjennomføring av forsamtalen fører til trygghet forofferetogerenforutsetningforetvellykkettilrettelagtmøte.3.3.2 TilrettelagtemøtermellomparteneMåletmeddettilrettelagtemøtet(eventueltfleremøter)eråkommefremtilenkonkretavtaleompraktiskeforholdibesøksforbudtiden.Igjennomgangenavsakerhospolitietsåviflereavdeinngåtteavtaleneogserutfradisseatdetteerveldigkonkreteavtaler,somogsåillustrertifølgendeeksemplerfratotilretteleggere:

Dethandleromåværekonkretforåfinnedegodeløsningenepåpraktisketing.Foreksempeloverleveringavutstyrtilbarna.Mannenkanhenteutstyretmenskvinnen

37

erpåjobb.Hvisdetgjøresavtaleomatutstyretskalhentesmellomkl.12og12:30erdetdetsomertidspunktet,ikke12:45.Manersåkonkret.

Viharblantannetsittetimøteogfordeltinnbo,hvemskalhahardangerbestikketliksom.Altsomerpotensiellekonfliktereraktuelle.Atdetersåkonkreternokenavsuksessfaktorene(…)Jegmåinnrømmeatdetharværtsakerhvorjeghartenkt«atdegidderåbrysegomakkuratdet»,menhvordetteharværtekstremtviktig fordem.Andrestedervilledekanskjesagtnettoppdet‐atdetikkeerviktig.

Det er avtalene om det konkrete som også trekkes frem som viktig av partene. Et avofrenevaropptattavatdesmåtingeneerutroligviktige,ogatdetåløsedesmåtingenegjør hverdagen mye lettere. Gjennom å ha konkrete og tydelige avtaler slipper manusikkerheten, og man bruker mindre krefter på å lure på hvordan man skal takleutfordringersomdukkeropprundtnestesving.Tilretteleggerne ser at disse tilrettelagte møtene ofte er mer tidkrevende enn andremeglingsmøter, da det ermye som skal diskuteres og avtales. Generelt sett ser en atdisse sakene tar lenger tid, både i forberedelsene og i selve gjennomføringen. Iutgangspunktetsettesdetikkenoentidsrammepågjennomføringenavslikemøter,meniakkuratdissesakenehardetteofteblittgjort.Enavtilretteleggernesaatetsliktmøtevarer minst to timer, og mente at dette var langt nok. Flere sier at det ikke erhensiktsmessig atmøtene varer for lenge,da dette fører til at partene blir slitne, noeogsåparteneselverenige i.Toavpartenevi intervjuetmenteatdetvargodtåhaentidsrammeå forholde seg til, ogmente dette førte til atman varnødt til å komme tilenighetomnoeinnendenfastsattetiden.Mulighetenforåtapauserunderveisogatdetbletatt«timeout»nårdetblevanskeligbleogsåopplevdpositivtforpartene.Igjennomføringenavdettilrettelagtemøtetmellompartenehardetiprosjektperiodenalltidværttotilretteleggeretilstede,somoftestenavhvertkjønn(medunntakavnårparteneharværtavsammekjønn).Detopplevespositivtfortilretteleggerneåværeto.Dekandagihverandretilbakemeldingeroghanoenådiskuteremedietterkant.Deterimidlertidviktigatdet er samspillmellom tilretteleggerneogatdeerenigeomrolle‐fordelingoghvordandeskalstyremøtet.Detåværeto,ogenavhvertkjønn,erifølgeflereavtilretteleggerneviktigforatdetskalvære balanse og for at begge parter skal føle seg ivaretatt. Flere av tilretteleggernementeogsåatpartenebletryggerenårdevartotilretteleggere.Enavpartenevisnakketmedfortalteathansyntesdetvarveldigbraatdetvartotilretteleggeretilstede,menatdetikkespiltenoenrolleomdetvarkvinnerellermenn.Ihansmøtehaddedetværttokvinnertilstedeoghanforklartederesrolleslik:

38

Denene støtter seg litt tildenene,ogdenandre støtter seg litt tildenandre.Duføler at du ikke står helt alene, og at du blir hørt på.De er veldig gode på denbalansender.

Tilretteleggerneerbevisstepåatdetlikevelerviktigatikkeparteneføleratdeharhversin allierte, og de er derfor tydelige overfor partene om at tilretteleggerne snakkersammenogatdeharen felles forståelseavsituasjonen.Deterengenerelloppfatningblantvåreinformanteratdetåværetotilretteleggereermedpååsikreatfornærmedeblir bedre ivaretatt, noe som også er et av delmålene i tiltaket. Ved å være totilretteleggerekanmanbyttepååværedensomobservererogdensomstyrersamtalen.Manharstørremulighettilåfangeoppsignaler,ogmankanfølgeoppsignalenepåenannenmåte. Et av ofrene vi intervjuet hadde også sammeoppfatning,menhadde i etoppfølgingsmøteerfartatdettevarmuligogsånårdetkunvaréntilretteleggertilstede.3.3.3 IvaretakelseavfornærmedeunderveisimøtetNettopp ivaretakelse av fornærmede underveis i prosessen er et viktig fokus hos alletilretteleggerneviharintervjuet.Ivaretakelseavfornærmedeerblantannetknyttettilålaofferetfåkommetilordeimøtet,ogatdetimøtetstillesåpnespørsmålsomgjøratfornærmede får legge frem sin tanker og ønsker. Fornærmede er gjennom formøtetforberedtpåhvaspørsmålenekommertilåvære,bådetil fornærmedeogvoldsutøver.En viktig del av tilretteleggernes arbeid ligger nettopp i å styre samtalen. Et avverktøyenetilretteleggernebrukereralltidålaofferetslippetilførstmedåsnakke.Depasser også alltid på at både offeret og gjerningspersonen får snakke ferdig. En avtilretteleggernesa:

Det er viktig å styre samtalen sånn at hennes stemme kommer frem, og stoppeeventuelle avbrytelser. Vår rolle handlermye om å være prosessleder.Det er enprosesshvorvierbådeifortid,nåtidogfremtid.Vistyrerkanskjemeristartenennetterhvertdavivilatdeskalbliistandtilåstyresamtalenogprosessenselv.

Sitatetillustrererattilretteleggerneerbevisstepååstyresamtalenslikatfornærmedesstemmekommertydeligfrem,noesomogsåkommerfremi intervjumedetavofrene.Hunmente at tilretteleggernesmåte å styre samtalen på gjorde at hun ble hørt. Vedenkelteandreinstanserhaddehunfåttfølelsenavatgjerningspersonenfikk«altforfrittspillerom», noe hun syntes var ubehagelig, mens hun her hadde følt at det vartilretteleggerne som hadde kontrollen. Ivaretakelse av fornærmede knyttes også til åsørgeforentryggrammeogforutsigbarhet,noesomfordrerattilretteleggernemåværetydeligeogobservanteunderveis imøtet.Gjennomintervjuenekommerdetogsåklartfrem at det er en bevissthet hos tilretteleggere på at det kan være ubalanse imaktforholdetmellom fornærmede og voldsutøver, og at tilretteleggernemener dette

39

krevernettoppatmanerobservantimøtet.Enavtilretteleggernesaiforbindelsemeddette:

Deterofteetusynligspråkmellompartene,etspråksomviikkeforstår.Vikanseimøterathankorrigerermedforeksempelblikk.Dastoppervioppogspør:nåsåviatdu sendtehenneetblikk,kandu sihvadumentemeddet?Detteermedpååtryggeofferet,viskaperforutsigbarhetforhenneoghunvetatvierobservante.

Et av ofrene vi intervjuet var opptatt av at tilretteleggerne var gode til å se dissesignalene,ogattilretteleggernestydelighetimøtetvarviktig.Hunfortalte:

Iandremøterviharværtsåharhanfåttlovtilåfortsettemeddenpsykiskevoldenmotmeg ‐ imøtene ‐men dette får han ikke lov til hos konfliktrådet (…)De ernøytrale,men tydelige på hva som ermålet (…) De avbryter han når han blirusaklig,menpåenveldighøfligogordentligmåte.

Hunmenteatnettopptydelighetenvardenstørsteforskjellenmellomkonfliktrådetogandre steder de hadde vært for å få hjelp, og at tydeligheten og den styrte samtalenhaddegjortathunsomofferblebedreivaretatt.3.3.4 AvtaleogoppfølgingsmøteIdealler fleste tilfellerkommerpartene frem til enavtaleomhvordanbesøksforbud‐tidenskalgjennomføres.Etavofreneviintervjuetfortalteatdehaddeværtflerestederforåinngåavtaler,menatkonfliktrådetvardetenestestedetdehaddefåtttilenavtale.Ifølge våre informanter overholdes avtalene i stor grad, noe som begrunnes med atavtalenersåpasstydeligogkonkret.Samtidigsaenavtilretteleggerneatmulighetenforå ha dialog og justere avtalen underveis gjør at det blir færre brudd. Også partene viintervjuetvarenigidetteogsaatmulighetenforåsnakkesammengjøratdetgenereltblirfærrebruddpåavtalerogmerforutsigbart.Detpresiseresogsåavparteneatdeterviktigatavtaleneerskriftlige,ogatdegjennomgåsførmøtetavsluttes.Pådennemåtenharensikretenfellesforståelseavavtalensomerinngått.Ifølgevåreinformanterhardeflestesomhardeltattiprosjektettakketjatiloppfølgings‐møte, somgjennomføres like førbesøksforbudtiden gårut.Hensiktenmedmøtet er ågjennomgå avtalen og se hvordan det har fungert. Det er ikke noemål at det i dettemøtetskalinngåsnoennyavtale,menmåleteratparteneskaltenkegjennomogsnakkeomhvade skal gjørenårbesøksforbudeterover, altsåatde skal tenke fremover.Forpartene vi har intervjuet har også dette møtet bidratt til mer forutsigbarhet forfremtiden,ogdeviharsnakketmedharinngåttnyeavtaleromhvordandeskalforholdeseg til hverandre fremover. En av gjerningspersonene vi snakket med mente at de

40

tilrettelagtesamtaleneikonfliktrådetgenerelthaddeførttilbedrekommunikasjonogathanogtidligeresamboerkunnekommuniserebedreetteråhaværtikonfliktrådet.Noenønskerogsåmøterutoveroppfølgingsmøtet,noengangermeddenbegrunnelseatdeikkeharnoeannetsteddekanmøtesoghadialog,iandretilfelleratdeikkeføleratde får den sammehjelpen noe annet sted. Ifølge konfliktrådet skal det ikke gjennom‐føresetubegrensetantallmøteriensakombesøksforbud.Deteringenfastsattramme,menenavvåreinformantermeneratdetbørsettesengrensepåtremøter.Detfinnesderimot muligheter for å opprette ny sivil sak og ta flere samtaler dersom parteneønskerdette,noesomharblittgjortifleresaker.Etavofreneviintervjuetmentedettevaretgodttilbud,ogforhenneheltnødvendigforåkunnelageavtalermedeksmannenogsåifremtiden.De aller fleste møtene fungerer ifølge tilretteleggerne godt, og i noen tilfelleroverraskende godt. Det oppstår sjelden ubehagelige situasjoner og det er en generelloppfatningblantvåreinformanterikonfliktrådetatsuksessfaktorenermetoden.3.4 Suksessfaktorerogutfordringer3.4.1 MetodensomsuksessfaktorDengjennomgåendeoppfatningenblanttilretteleggerneeratdetermetodensomgjøratdetfungerer.Ifølgevåreinformanterikonfliktrådeterdetviktigåhatropåatmetodenfungerer,ogåbrukemetodeniallemøtene.Metodenhandlerikortetrekkomåsørgeforatparteneergodt forberedt,væreenupartiskognøytralprosessleder,væretrygg,tydeligogdirekteogstilleåpnespørsmål.Deterogsåen forutsetningatdeltakelseerfrivillig, og ansvarliggjøring av partene er et viktig stikkord. En av tilretteleggernebeskrevdetpådennemåten:

Deterpartenesdialog,ogdeterpartenesmøte.Deternokettavsuksesskriteriene.Deterpartenesomeiersamtalen.Atviikkesynsersåmye,atviikketrorvivetbest‐deterviktig.

Frivillighetenogansvarliggjøringentrekkesogsåfremsompositivtavpartene,ogenavgjerningspersonenementedetvarpositivtat tilretteleggerne leggeropp til atparteneskalfinneutavdetselv.Samtidigkomtilretteleggernemedtipshvisdestofast,noesombidro til at de kom seg videre. Et av ofrenemente det var positivt at det er frivillig,samtidigsomhunopplevdeatdeertydeligeogleggeretpresspåatparteneskalfinneenløsning.Henneseksempelviseratselvomtilretteleggerneeropptattavatmetodenskalbrukes iallesakeneogmøtene, sågjøresdet justeringernårsituasjonentilsieratdetteernødvendig.Dettenevnteogsåtilretteleggerneeksemplerpå,spesieltknyttettil

41

atnøytralitetenderes kunnebli satt påprøve i disse sakene, som illustrert i følgendesitatfraenavtilretteleggerne:

Innimellom må vi gå ut av vår rolle som upartiske, vi må noen gangeransvarliggjøredem.Hvishanforeksempelsierimøtet:Jegharikkeutøvdvold,jegbaredyttethennenedtrappa.Damåvigåinnogsiatdettefaktiskervold.

Når nøytraliteten settes på prøve blir tilretteleggerne utfordret på metoden, og deoppleveratdettekanværeenvanskeligbalansegang.Deterviktigå leggemerketilatdetågåutavdennøytralerollenogværetydelignårdetteernødvendig,følestrygtforofferet.«Metodensomsuksessfaktor»drøftesnærmereikapittel5.3.4.2 BarneperspektivetIdeallerflestesakeneiprosjektetharpartenebarnsammen.Medbakgrunnidetteharvi i evalueringen også fokusert på barneperspektivet, og spurt informantene hvordanbarna involveres og blir ivaretatt i prosjektet. Barna har ikke vært direkte involvert inoenavsakene(medunntakavsakerhvordetharværtbesøksforbudmellomforeldreog barn). Barneperspektivet er imidlertid forsøkt ivaretatt indirekte gjennom at ensnakkerombarnaoghar fokuspåbarna ibåde formøterogde tilrettelagtesamtalenemellompartene.Toavtilretteleggernesa:

Vispøralltidiformøtene:hvamedbarna?Hvaibesøksforbudetgårutoverbarna?Hvavetbarna?Hvordanskalbarnainformeres?Detfokuseresogsåpåbarnaidetpraktiske:hvordanhente/bringeogsåvidere?Hvordankanvileggetilretteslikatbesøksforbudetikkegårutoverbarna‐atdefortsattkansamarbeideutenåmøtes?

Hvaerdetbesteforbarnet?Viharveldigfokuspådet.Detharviheltfremmeheletiden.Nåhandlerdetikkeomdere,dethandlerombarnetsomerimidten.

Ideinngåtteavtalenesomvigjennomgikkvardetgjennomgåendefokusbarnet/barnaog det var hensynet til dem som var styrende gjennom hele avtalen. Uttalelsene fratilretteleggerne samsvarer godt med partenes opplevelse av barneperspektivet. Iintervjuenemedparteneerdetbarnasomerhovedfokus,ogdeternettoppbarnasomer utgangspunkt for ønsket om tilrettelagte samtaler. Partene fortalte at det første degjordeikonfliktrådetvaråspørreombarnet:hvordanbarnethardetogomdetharhattnoenproblemer.Toavpartenesa:

Barnet er ikke her, ikke i vår sak (…) Det er for barnets beste. Man bedrerforeldreneskommunikasjonforatdetskalblibestmuligforbarnet.

42

Barnavarikkeinvolvertikonfliktrådet(…)Barnahaddeværthosandreinstanseroghaddemerennnokmedå forholde seg tilhjelpeapparatet.Det tror jegvivarenigeomallesammen.

Fra politiets side fokuseres det ofte på nettopp barnas situasjon når de oversendersaker.Gjennomåsendesakenovertilkonfliktrådetprøverdeåroenedenkonfliktfyltsituasjonmellomforeldrene,somdevetkanhauheldigekonsekvenserforbarn.Selvombarna selv ikke involveres direkte i de tilrettelagte samtalene, er ansatte i bådekonfliktrådet og politiet opptatt av at det er barna som er i fokus. Flere mener attilrettelagte samtaler mellom foreldre vil få positive konsekvenser for barna, da enkonkretavtalevil skape trygghetog ro, sikregodeovergangeroggjørebesøksforbud‐tidenmerforutsigbar.Enavdeansatteipolitietsa:

Inoen sakervillede ikkeklartågjennomførebesøksforbudetutenen tilrettelagtsamtale.Viharflereeksemplerpåatbeggeparteneharbruttbesøksforbudet,rettogslettfordideikkeharfåttdettilpraktiskmedbarna.

Barnaivaretasogsågjennomatpolitietalltidsenderbekymringsmeldingtilbarnevernetnårdetersakerhvorbarnerinvolvert.Ogsåkonfliktrådeterbevisstpåmeldeplikten14deharoverforbarnevernet,ogdeinformereralltidforeldreomdette:

Vi informereralltidomatvihar taushetsplikt,menatviogsåharmeldeplikt (…)Ingenharhoppetavpågrunnavdet.Vierveldigbevisstepåmeldeplikten,ogdeterdetviktigatpartenevet.Detblirforutsigbart.

Noen av tilretteleggerne i konfliktrådet sa imidlertid at de synes det er vanskelig åvurdere når de skal ta kontaktmed barnevernet. Noen har positive erfaringermed ådrøfteanonymtmedbarnevernetogsynesdefårgodesvarangåendemeldepliktennårdetardirektekontakt.Påspørsmålomforeldrenebørfåbeskjedførdemelder,varierersvarene.Detbleytretønskeomkonkreteogtydeligeretningslinjerforhvordandeskalforholdesegtilbådemeldepliktenogbeskjedtilforeldrene.Påtrossavatdetfokuserespåbarnetisamtaleneerdetsomnevntingenbarnsomharværtmedisamtaleneinoenavsakeneiprosjektet.Dermedfårbarnaetindirektefokus,uten at de selv erdirekte involvert.Barna får ikkemulighet til å si hvadeønsker forbesøksforbudtidenellerhvadetenkeromaktuelleløsninger.Defårhellerikkemulighettil å få bekreftelse eller stille spørsmål til ting de har lurt på. Hvor mye barn skal

14 Lov om barneverntjenester (1992) § 6-4, 2. ledd forplikter offentlige myndigheter til å melde til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

43

involveresogpåhvilkenmåteerviktigespørsmål,oginvolveringavbarnaharogsåværtenutfordringiandreprosjekter.Viskaldiskuteredettenærmereikapittel5.3.4.3 Kompetanse,opplæringogoppfølgingavtilretteleggerneSom beskrevet tidligere i kapitlet har tilretteleggernes kompetanse vært diskutert iløpet av prosjektperioden, og flere innrømmer at de har stilt seg spørsmålet: hartilretteleggerne kompetanse nok til å ivareta såpass alvorlige saker? Ogsåtilretteleggerneselv fortelleratde i startenavprosjektetvarusikre, til tross foratdehar jobbetmed sakermed vold i nære relasjoner tidligere.Det ser imidlertidut til attroen på egen og andres kompetanse har økt i løpet av prosjektperioden. Dette kanknyttes til flere forhold; kompetanseheving, styrking av metoden, åpenhet rundtutfordringer underveis, tettere samarbeid og bedre kjennskap til hverandreskompetanse. Bedre kjennskap til hverandres kompetanse kanblant annet illustreres ifølgendesitatfraenansattipolitiet:

Ja,vidiskutertedetmedkompetanse,atdissesakenekreverenspesiellkompetanse.Menvibleforvissetomatdesomskaljobbemeddissesakeneerkompetente‐deterikkehvemsomhelstsomtarakkuratdissesakene.

Sitatetillustrererpådenenesidenviktighetenavsamarbeidogkjennskaptilhverandre,menogsåetannetviktigpoengsomharblittunderstreketavmange:atdetikkeerhvemsom helst som jobber med disse sakene. Vi har gjennom evalueringen sett attilretteleggerneermenneskermedbådeerfaringogutdanning,utenatdehardirektekompetansepåvoldinærerelasjoner.Viseratdetiløpetavprosjektperiodenharværtfokusert mye på kompetanseheving til tilretteleggerne. Det har vært arrangert tosamlinger for tilretteleggerne og arbeidsgruppene i tiltak 22 og 23 i løpet avprosjektperioden, hvor de også fikk veiledning15. Det har i tillegg vært innhenteterfaringer fra prosjektet Neustart i Østerrike. Det har også vært fokus på å styrkekompetansenpåhvaetbesøksforbudinnebærer.Kompetansehevingenharikkeførstogfremst fokusert på kunnskap om vold, men heller på kunnskap om metoden. En avtilretteleggerneforklarerdetpådennemåten:

Deterviktigåhanoekunnskap:hvilkemønstreerdetsomgårigjenforeksempel?Detteerdetviktigåvitenoeomforåkunneobserverekroppsspråket.Påkurseneerdet noe på fenomenkunnskap, men det er mest på metoden og rollen din somtilrettelegger (…) Idisse sakeneerdetendaviktigereåha tropåmetoden,og sepotensialetsomliggerimetoden.

15 Se sluttrapport s. 11.

44

Sitatet er beskrivende for den generelle oppfatningen blant våre informanter ikonfliktrådet.Detfokuserespåatdetermetodekunnskapensomerviktig,ogatdeteren heving av nettopp denne kunnskapen som kan styrke tilretteleggerne ytterligere.Parteneviharintervjuetoppleverattilretteleggerneergodetilåtilretteleggemøtene,ogatdeergodetilåivaretapartenesbehov,bådehosofferoggjerningsperson.Parteneviintervjuetharogsåerfaringmedandreinstanserhvordeharhattfellesmøter.Etavofrenebeskriveratdetteerdenenesteplassenhunharblittivaretatt.Hunsiervidereathunoppleverat«depåkonfliktrådeterveldigkompetente».Lekmannsprinsippetstårsterkt ikonfliktrådet,og flere ikonfliktrådeteropptattavatde ikke skal være spesialister. På spørsmål om det er en fordel eller en ulempe attilretteleggereharspesialkompetansepåfeltet,svarerenavtilretteleggerne:

Noenganger tenker jegatdetkanværeenulempe.Devet liksomsåmyeomhvasomskalgjøres,ogharsikkertfrykteliglysttilåsinoe,gietråd,mendeterikkedetviskalgjøre.Virådgirikkenoen,vileggertilrette.Idettemøtetskaldeikkemøtespesialister,deerselvspesialisteriegenkonflikt(…)Deavtilretteleggernesomharspesialkompetanse skal ikke bruke denne kompetansen her, de skal bruke sinkompetanse som tilrettelegger. De skal bruke seg selv som menneske ogmedmenneske,utenågåutover rollen sin (…)Deterkonfliktrådetsmetode somskalbrukes,ogdenneerdetviktigåværelojalmot.

Genereltkanviutfraevalueringensiatdetfokuserespådenmetodiskekompetansenogerfaringskompetansen i større grad enn spesialkompetansepå vold i nære relasjoner.Detharogsåværtdiskuterthvorvidtdennekompetansenergodnok iallesaker,elleromdet ernoen saker somvil kreve spesialkompetanse.Dette kommer vil tilbake til idiskusjonskapitlet.3.4.4 SamarbeidSammensetningeniarbeidsgruppaharværtmedpååsikrefastemøtepunktermellomrelevanteaktørerogharfungertsometviktigsamarbeidsforumogenviktigutviklings‐arena. Noen av våre informanter mener det kanskje kunne vært en fordel om ogsåbarnevernet var representert i arbeidsgruppa for å sikre et større barnefokus og ettetteresamarbeidmellombarnevernogkonfliktråd.Enviktigforutsetningforåfådetteprosjektettilåfungereharværtsamarbeidetmellompolitiet og konfliktrådet. Dette samarbeidet har vært viktig for å sørge for tilfang avsaker,menogsåforåsikregodnokforståelseav innholdet ibesøksforbudet.Dethar iløpetavprosjektperiodenfrakonfliktrådetssideværtfokusertpåatpolitietskalfågodnok informasjon om tiltaket og hva dette innebærer, noe som ser ut til å være ensuksessfaktor med tanke på å få tilgang på saker. Det var også planlagt at noen fra

45

konfliktrådetskulleværemedåvurderehvilkesakersomvaraktuelleforoversendelse,mendettehar ikkeblitt gjort. I startenavprosjektet var flere i politiet skeptiske til åsende sakene til konfliktrådet, spesielt på grunn av tvil om kompetansen. Prosjekt‐lederen har informert om prosjektet til politiet, gitt informasjon om metoden oginnholdetsamthvordande ivaretarofferet.Detteharværtviktig foråsikreatpolitietikke skalvære i tvil omat fornærmedeblirgodt ivaretatt,noe somharværtenuttaltbekymringblantflereientidligfaseavprosjektet.Enavdeansatteipolitietbeskrevatnoeavgrunnentilskepsisenkanværeatdehariryggmargenatparteneikkeskalmøtes,ogatdettartidåsnudette.Enannenansattsa:

Parteneslikeverderviktig.Vivetatkonfliktrådetharmyefokuspådetteogvifølerosstryggepåatdeivaretardette.

Atflereharblittpositivetilåsendeoversakerbetyrikkeatalleipolitieterpositivetiloversendelse til konfliktrådet, og ifølgevåre informanter erdet fortsatt endel somerskeptiske. I gjennomgangenav sakenehospolitiet så vi flere eksemplerpå saker somkunneværtoversendtkonfliktrådet.Desomharværtskeptisketilåoversendesaker itiltak 22 beskrives å være de som «har motstand mot konfliktrådet generelt». Våreinformanter mener de ser en positiv utvikling hos politiet hvor de i større grad sernyttenavåbrukekonfliktrådet.Enavinformanteneikonfliktrådetsa:

Politietharveldigrespektfordenjobbenvigjør,ogmotsattharviveldigrespektfordenjobbendegjør.

Etgodtsamarbeidmellominstansenehandlerogsåomåklareågietgodtnoktilbudtilakkurat disse partene. Flere av informantene påpeker at det ikke finnes noe annettilsvarendetilbudvedbesøksforbud,noesomunderstrekerbehovetforetslikttiltak.3.5 OppsummeringEvalueringenavtiltak22harvistattilrettelagtesamtalervedbesøksforbudharfungertgodt. Det gjøres gode vurderinger i forkant av oversendelse fra politiet, parteneforberedes godt til de tilrettelagte møtene gjennom forsamtalene og ofrene føler segivaretattunderveisimøtet(merivaretattenniandreinstanserhvordeharhattmøtersammenmedgjerningspersonen).Evalueringenhartydeliggjortviktighetenavåbrukekonfliktrådets metode, og samlet kan en si at det er hovedelementene i metoden ogkombinasjonen av nøytralitet, trygghet og tydelighet som er suksessfaktoren iprosjektet. Evalueringen viser også at det blant de involverte har vært en fellesforståelse av målet med tiltaket og behovet for et slikt tiltak. Felles mål, godediskusjoner i arbeidsgruppa, åpenhet rundt spørsmål og utfordringer og godinformasjon fra konfliktrådet til politiet har bidratt til å utvikle prosjektet i positiv

46

retning. Vi ser også at tiltaket, som nå er innført som et permanent tilbud vedkonfliktrådetiOsloogAkershus,harfortsattåutviklesetterprosjektperiodensslutt.Selvomevalueringenharvistatprosjektetharfungertgodt,erdetogsåområderhvordeterromforforbedringerogbehovfornærmerediskusjoner.Deterblantannetikkeblittprøvdutstormøter,somvaretavmåleneiprosjektet.Detteskyldesatparteneikkeønsker dette, da vold i nære relasjoner fortsatt er skambelagt og det oppleves som«flaut»åskulleinvolvereandre.Etannetpunkthvorviseretstortforbedringspotensialer knyttet til involvering av barna, og det bør legges vekt på at også barnas stemmekommertydeligfrem.Viskaldiskuterebeggeforholdmerinngåendeikapittel5.Etviktigspørsmålerhvorvidtdeterbehovforetslikttiltak,ogherersvarenefravåreinformanter et entydig ja. Mange ofre er usikre på hva besøksforbudet innebærer ogtiltaketkanbidratilåøke trygghetsfølelsen forde involverte.Tiltaket ivaretarogsåetbehovforenavklaringavhvordanmanpraktiskskalløseulikeforholdibesøksforbud‐tiden. Det kommer også tydelig frem at det per i dag ikke eksisterer noe tilsvarendetilbud i andre instanser.Dethelhetligehjelpeapparatetog ansvarsfordelingdiskuteresnærmereikapittel5.

47

4 Tiltak23–KonfliktrådetiØstfoldsittarbeidmedfamilievoldssakerTiltak23ihandlingsplaneninnebaråutvikleetprosjektforåprøveuttilrettelagtdialogiregiavkonfliktrådet.Formuleringenihandlingsplanenerslik:

I løpet av handlingsplanperioden skal det iverksettes et prosjekt for å prøve uttilrettelagt dialog i regi av konfliktrådet i saker som handler om vold i nærerelasjonerpåegnet tidspunkt i straffesakskjeden.Dette skalværeet frivillig tilbud.Målet er å skape en arena hvor det åpnes for dialog om de følelsesmessigekonsekvensene av straffbare handlinger, ansvar, tillitsbrudd, eventuell fremtidigrelasjon,fellesbarnm.m.

DetvarkonfliktrådetiØstfoldsomfikkansvarforåorganiseretiltaketsometprosjekt.Tiltaket ble igangsatt i januar 2010 av konfliktrådet i Østfold og ble avsluttet vedutgangenav2011.Dahaddeprosjektettotalthatt78sakertilbehandling,mensmåletfor prosjektet var 30 saker. I 49 av sakene ble det gjennomført tilrettelagte samtaler.Som vi ser av tabell 5 kom det flest saker fra politiet som straffesak, der saken eroversendtkonfliktrådetsomstraffesakpåordinærtvis.Tabell5.Stedvedoverføring.Nåristraffesakskjedensakenebleoverført 2010 2011Sivilsakdirektefraenavpartene 2 3Frapolitietsomsivilsakrettetteranmeldelse/krimvakta 2 5Frapolitietsomsivilsakparalleltmedbesøksforbud 1 ‐Frapolitietsomsivilsakparalleltmedatetterforskningpågår 3 1Frapolitietsomsivilsakparalleltmedforelegg 1 ‐Frapolitietsomsivilsakførhovedforhandling ‐ ‐Frapolitietsomsivilsaketterhovedforhandling Fra politiet som sivil sak fordi saken er henlagt ut i fra bevisetsstilling/manglendepåtalebegjæring/provokasjon

9 6

Fra politiet som straffesak der saken er oversendt konfliktrådet somstraffesakpåordinærtvis(overførtetterstraffeprosessloven§71‐a)

23 21

Fra politiet som straffesak med påtaleunnlatelse med vilkår omkonfliktrådsbehandling

‐ 1

Fra politiet som sivil sak fordi saken er henlagt ut i fra gjensidiganmeldelse

‐ ‐

Somvilkårvedbetingetdom ‐ ‐

48

Tabell6.Henvisere.Fraretts‐ogpåtaleenheten 2010 2011Mosspolitistasjon 13 4Haldenpolitistasjon 5 8Sarpsborgpolitistasjon 5 8Follopolitidistrikt 7 3Fredrikstadpolitistasjon 4 7Vannsjølensmannskontor 3 4Rakkestadlensmannskontor ‐ 1MarkerogRømskoglensmannskontor ‐ 1AndreHaldenfengsel 2 ‐IndreØstfoldfengselavd.Trøgstad 1 ‐KrimvaktaSarpsborgpolitistasjon 1 ‐KrimvaktaMosspolitistasjon ‐ 1Av tabell7serviatde flestesakenegjelder forholdmellomektefellermed fellesbarnellerseparerte/skiltemedfellesbarn. I78prosentavsakenehardetværtbarnsomharværtdirekteutsatt forvold, som levermed, ellerhar levd i hjemsomharværtpregetavvold.Tabell7.Relasjonmellompartene.Tidligeresamboere 4Tidligeresamboeremedfellesbarn 7Foresatt/barn(voldmotbiologiskbarn) 5Steforelder/barn 1Kjærester 3Samboeremedfellesbarn 4Ektefeller 3Ektefellermedfellesbarn 9Separerte/skiltmedfellesbarn 10Fetter/kusine 1Voldmellomsøsken 2Metodenellerprosessensombenytteserdensammefortiltak21og22.Størstlikheterdetmellomtiltak21og23.Tiltak22ombesøksforbudermeravgrenset,hvormøtenemellompartenegårutpååkommefremtilavtalerpåkonkretetingsomharågjøremedet allerede bestemt besøksforbud. Som vi beskrev i forbindelse med tiltak 22 beståroppleggetavtredeler,somdetredegjøresforisluttrapporten:1)Forsamtale/formøte2)Tilrettelagtsamtale(eventueltflere)

49

3)Oppfølgingsmøte(eventueltflere)Sluttrapportenredegjørvidere:

Alletilrettelagtesamtalerkreverindividuelleformøtermedhveravpartene.Dersomparteneharbehov for flere formøter førdeskalmøtedenandreparten, lardetseggjøre.Iformøtenekartleggesvoldenpartenelevermedogpartenesforventningertilmøtet.Imøtet[tilrettelagtesamtale,vårutheving]mellompartene,snakkesdetomvolden, relasjonen og veien videre. Det blir satt fokus på atferdsendring,behandlingsmuligheter, forpliktelse, alvor, fare, skader og nettverk. For å få etsamkjørt lokalt hjelpeapparat, forsøker tilretteleggerne å motivere partene til åinviterehensiktsmessigeinstanserinntiletstormøte. Derhvordetteikkelykkes,erdetønskeligatparteneforpliktersegiavtalenåtakontaktmeddissetjenestenepåegen hånd. Noen av partene har allerede kontakt med hjelpeinstanser som foreksempel Barneverntjenesten og Familievernkontor, før saken kommer tilKonfliktrådet.Parteneblirtilbudtoppfølgingsmøterpåegnettidspunkt(mellom3til6måneder etterden tilrettelagte samtalen).Dersomdet erblitt inngått enavtalehvorparteneskalhaoppfølgingsmøte,ogenavparteneikkemøter,registreresdettesombruddpåavtale.

Nårdetgjelderandredelenhvortilrettelagtesamtalerforegår,bestosamtaleneavbådedialogmøter og avtalemøter. Dialogmøtene hadde som navnet tilsier spesielt fokus pådialog og prosess. Her ble det snakket om det som har skjedd og man samtalte ommuligeløsningerellermåteråforholdesegtilhverandrefremover.Avtalemøtenebyggetpå disse samtalene og hadde til hensikt å komme frem til en (skriftlig) avtale ellerkonkretenighetomforholdene.Familievoldssaker er spesielle i og med at det ofte er tette bånd mellom offer oggjerningsperson, samtidig sombarnofteharværtvitne til eller selvharopplevdvold.Dettekrever spesiell håndtering fra konfliktrådets side, ogdet erutarbeidet retnings‐linjer for tilretteleggeresomtardel i familievoldssaker. I retningslinjeneunderstrekesdet at hver familie vil ha en egen historie og egne behov som søkes møtt hoskonfliktrådet, og at tilretteleggerne derfor må være fleksible både når det gjeldermøteform,virkemidlerogønskederesultater.Mensenkeltevilhabehovforåformidlehvordandeselvharopplevdvolden,vilandreværemeropptattavåavklarepraktiskeforhold.Familievoldssakerkreverdessutenat tilretteleggerneer særligbevisstepåenmuligmaktubalanse i samtalenog«skjult»kommunikasjon, samtmakteråsedeulikesideneavkonfliktene.Isluttrapportensiesdet:

I tiltak23meglermanmellom to til fireparallelle forhold.Pådenenesidenerdetrelasjonenmellompartene,pådenandresidenbruddetpålovverket,konfliktensomvardenutløsende faktor,ogeventueltkonfliktenmellompartenesomutsetterbarnfor å vokse opp i et hjem som er preget av vold. Tilretteleggeren må være en

50

koordinator i forhold tilhjelpeapparatetogmåkunnevurderehvilken instans sombørinviteresinn.Selvomkonfliktrådetikkeskalværebehandleriforholdtilpartenemåtilretteleggerenmotiverepartenetilåsøkeogmottahjelp,slikatdetilrettelagtesamtalene er en del av en helhetlig prosess. Tilretteleggeren må dessuten hakunnskapomhvordanvoldpåvirkerbarnogopprettholdebarneperspektivet,dersomdet finnesbarn i familien.Tilretteleggerne fårveiledning ienkeltsaker i forhold tilgjennomføringogrisikovurderingerfrakontoret.

KonfliktrådetiØstfoldvalgteåbrukespesifikkemegleretilå jobbemedfamiliesaker–totalt syv, i tillegg til prosjektleder som også hadde en del saker selv. Disse fikkmeroppfølging og ekstra opplæring på vold i nære relasjoner i forhold til det øvrigemeglerkorpset. Til sammenlikning ble alle meglerne i konfliktrådet i Trondheim iutgangspunktet involvert i arbeidet med familievoldssaker. Det ble så foretatt enindividuell vurdering av meglernes erfaring og ellers egnethet sett opp motfamilievoldssaker(Elvegårdmfl.2011).4.1 VurderingavmåloppnåelseErintensjonenmedprosjekteneoppnåddslikdetfremgåravformål,målogdelmålidetoaktuelletiltakenesamtHandlingsplanmotvoldinærereksjoner2008‐2011?Måltalletforprosjektetvar30sakerogtotaltfikkde78saker.Prosjektlederensegenvurderingavmåloppnåelse er gjengitt i tabellen under. Vi er stort sett enige i egenvurderingen,bortsettfrapånoenpunkter.Vårekommentarerfølgerettertabellen.

51

Tabell8:EgenvurderingeravmåloppnåelseMål Egenvurdering av

gjennomføring1)Ivaretakelseavfornærmede BraFornærmedesbehovmåblihørt BraFornærmedessikkerhetførogettermøtetmåetterstrebes BraTilretteleggerenmåhafokuspåogkunnskapomvoldinærerelasjoner BraTilretteleggerenmåhafokuspåogkunnskapomvoldsutsattesmuligereaksjonerogatferd

Bra

Tilretteleggerenmåhakunnskapomdetoffentligehjelpeapparatetogmulighet til å involvere disse eller det private nettverket rundtfornærmedederdeterønskelig

Kunneværtbedre

2)Tilstrebeåhindregjentakelseavovergrepfravoldsutøveren BraAtvoldsutøverenforstårhvordandereshandlingerharpåvirketandremennesker og at voldsutøveren tar ansvaret for handlingene som erbegått

Bra

Atvoldsutøverenblirmotiverttilåsøkeprofesjonellhjelp KunneværtbedreÅinvolveredetoffentligeapparatetogprivatenettverkderdetlarseggjøre

Kunneværtbedre

3)Ivaretafornærmedeogvoldsutøverietvidereperspektiv BraÅfåigangendialogsomskaldannegrunnlagetforenbearbeidingavhendelsen

Bra

Åkommeframtilenavtalesomgirforutsigbarhetiforholdtilhvordanfornærmede og voldsutøveren skal forholde seg til hverandre ifremtiden

Bra

Atbådefornærmedeogvoldsutøverenfårenopplevelseavhåndteringogforutsigbarhet

Bra

Atdetforegårengjenopprettingsombidrartilreintegreringavpartenetilderesnærmiljø,ogsomigjenerviktigiforebyggendeperspektivmotnyelovbrudd

Usikker

4)Ivaretasekundærutsatteoghindrevideretraumatiseringavdisse KunneværtbedreÅinvolveredetoffentligeapparatetifamilierhvordeterbarnsomblirvitnetilvold

Kunneværtbedre

Å ansvarliggjøre både voldsutøver og fornærmede i forhold tilkonsekvenseneavåvokseoppiethjemsomerpregetavvold

Kunneværtbedre

Atavtalenmellomparteneogsådannergrunnlagforforutsigbarhetogtrygghetforbarna

Kunneværtbedre

Åmotiverepartenetilåinvolverebarnasnettverk Kunneværtbedre

4.1.1 Kommentartilpunkt1omivaretakelseavfornærmedeIvaretakelse av fornærmede er svært viktig både i seg selv og for at de tilrettelagtesamtaleneskal fungere.Evalueringenviseratprosjektet ide fleste sakene lykkesmed

52

dette.Detkan seut til at gradenavvellykkethetkankobles til to forhold.Deneneerhvorvidtmanerfornærmetellergjerningsperson.Enkvinnevisnakketmeduttalte:

De var veldig flinke, det var veldig bra. Jeg ble litt overrasket fordi jeg trodde deskulleværemerautoritære,men jeg fikketpositivtsynpådem(…)Detharhjulpetoss,ogjeghåperdetfortsetter.Håperdetikkeblirnedprioritert.

Gjerningspersonenehaddeentendenstilåmeneatkonfliktrådeteretbratilbud,menatdetspesieltvarbraforandreenndemselv:

Vihaddemøtemedmegogkonaomhvordanløsesinneproblemer.Vifikkhjelp,menikkehundreprosent.Vivar folkmed livserfaringogkunne løstproblemetselv,menkonfliktrådeterbraforandre,foreksempeltokulturelleekteskap.

Detervanskeligåhanoenklaroppfatningomdette.Detkanværeat informantenevisnakketmedogsakenederepresentertevaravmindrealvorligog/ellerkomplisertartogatgjerningspersonenesuttalelserdagirmening:Sakenederesvarikkesåalvorligeogdekunnederforløstdemselv.Pådenandresidenstyrkerfunnenefraevalueringendetsomble funnet i arbeidetmed tiltak 21 i Trondheim som viste at fornærmede haddestørre utbytte av de tilrettelagte samtalene enn gjerningspersonene (Elvegård mfl.2011).Dettekanimplisereatgjerningspersonenepågrunnavsakensnaturfaktiskharmindre utbytte enn fornærmede, noe som heller ikke virker urimelig all den tidgjerningspersonenhargjortnoegaltsomsanksjoneresogdermedoppleverubehagvedåforholdesegtilsakensin.Det andre forholdet angående prosjektets vellykkethet, har med type sak å gjøre. Vikommernærmeretilbaketildetteikapittel5,menoppsummertserprosjektetuttilåhalykkesbedreimindretilmiddelsalvorligesakerennialvorligesaker–ommanserpåomfang,intensitetogstyrkeivoldensomerutøvd.Uttalelserfrainformantenebekrefterogsådette.Enavvåreinformanterfrapolitietsafølgende:

Best egnet er spontanhendelser og enkelthendelser, men forhold med langvarigmishandlingernokikkesålettåmeglei.Herfølerjegatfornærmedeisakenharstorandeliåblihørt.Dettevilreguleresegselv;desomharopplevdlangvarigmisbrukvil kanskje ikke snakke med andre part i konfliktråd [gi samtykke tilkonfliktrådsbehandling].

Vierlangtpåveienigemeddenneinformanten,menvidelerikkehansoppfatningomselvreguleringen,fordeternettoppsakenesnatursomgjøratmanmåværepåvakt:vikan ikke overlate vurderingen ene og alene til fornærmede om hvordan saken skalbehandles.Vikanhevdeatdersomen slik selvreguleringhadde fungert, villedet ikkeværtetmisbruksforhold iutgangspunktet ellerdetvilleopphørt for lenge siden.Ogsådeltakernes vurdering av tiltaket synes i stor grad å være avhengig av hva som har

53

kjennetegnetderessak.Pådeneneytterligheten–ienmiddelsalvorligsak,definertsomen såkalt engangshendelse (se kapittel 5.6) – har vi personen som uten forbeholdkommermedsværtgodeskussmåltiltiltaket:

Degjordeenfantastiskmyebedre jobbennde«bløthuene»somskalkunnedet,detvilsiskolepsykiatrien…familieråd…Détvarsuppegjeng!BUPvargreit,menmyeullog vi kom ingen vei. Konfliktrådet håndterte sakenmer konstruktivt. Det var littutfordringer… littsett frabeggesider…merkonkretog jordnært.Varénmeglertilstede… opplevde henne som ekstremt flink. Opplevde kompetansen som bra…kompetansemedsubstans.Jegføltedenvarmålbar,merdirektetilnærmingogenkle,korteogutfordrendespørsmålsomgikkbeggeveier.

På den andre ytterligheten – i en nokså alvorlig sak, en såkalt intim‐terror‐sak (sekapittel5.6)–harvienkvinnesomiklareordelaguttrykkersinmisnøyemedkonflikt‐rådet:

De ringte fra politiet og de foreslo konfliktrådet.Hvorfor? Fordi de har formye ågjøreselv.Fordidetrordetnytteråsnakke.Detrorde[konfliktrådet]kan løsedet,mendeterufaglærtemenneskerder.Mankanlyvefordemogsiat jegskalskjerpemeg.Detmåværetiltakogoppfølging.[…]Jegbleforespeiletenformforoppfølgingogatdetvillefåenformforkonsekvens.Mendetvaringenkonsekvens[vedbrudd].Ogsåhaddeviendameogenmann,ogdeklarteikkeåværenøytrale.Hanerikkeverbaltsterkt,mendeterjeg.Dablejegoppfattetsomdensterke.Kanikkesitteogløse verdensproblemer etter tre‐fire kurs.Det skulle ikke vært lov en gang!Burdeværtoppfølgingfrakompetentefolk.

Vikommernærmeretilbaketildetteikapittel5.Ellershandlerdettepunktetogsåomhvilkenkompetanseogkunnskaptilretteleggernehar.Dettebehandlesunderegetpunktikapittel4.6.4.1.2 Kommentartilpunkt2omåhindregjentagelseavovergrepVi har for lite data til å kunne si noe entydig om virkningen av tiltaket forgjerningspersonenesdel,menvihenviserhertilpunkt1ogsitatetsomblegjengittder.Ogsåhererdetentendenstilslikeuttalelserhosgjerningspersoner,utenatvikanvisetilnoentydeligmønster.Delmål2kanforøvrigseuttilåhaeninteressantantakelse:Nemligatdetergjerningspersonensforståelseavansvarsomforhindrergjentakelseavovergrep.Åtroogforventeatkonfliktrådsbehandlingavfamilievoldssakerutelukkendefungerer eller bør fungere på grunn avRestorative Justice og ikke på grunn av andreindividualpreventivevirkemidlerogårsaker,serikkeuttilåværerimelig.Evalueringenav tiltaket tilsier at det er samspilletmellom virkemidlene som konfliktrådet, politiet,påtalemyndigheterogandreinstansertotaltråroversomgjørattiltaketfungerer–og

54

altsåikkebareforholdrelaterttilenRestorativeJustice‐tradisjon,sliksomerkjennelseavansvar,myndiggjøringavofferetogsåvidere.Ogsådettetasoppikapittel5.Ogsåfraevaluering av tiltak 21 i Trondheim vet vi at fornærmedes utbytte av konfliktråds‐deltakelse ikke bare kan forklares ut fra Restorative Justice‐tankegang, men at ogsåandre empowermentrelaterte forklaringer kan være gjeldede. En gjennomgang av 16saker som konfliktrådet selv gjorde viste at det i 13 av sakene ikke hadde blittinnrapportertnyetilfelleravvoldmellompartene(Konfliktrådet2012b).Konklusjonener at overgrepene ser ut til å ha blitt færre, men at det ikke nødvendigvis skyldesforståelseavansvar.Ikapittel5tarvioppdennediskusjonenigjen.Delmål2sierogsånoeominvolveringavdetøvrigeoffentligehjelpeapparatetogdetteerogsåetpunktidelmål1.Ogsådettetemaetbehandlesseparat,sekapittel4.5.4.1.3 Kommentartilpunkt3omivaretakelseividereperspektivMetodentilkonfliktrådetifamilievoldssakerveiesmellombehovetforåsnakkeomdetsomharskjedd,haendialoggåendeogdetåkommefremtilenavtale,etsluttresultatavsamtalene. Dette gjøres ved hjelp av en strukturert metode. Metoden har blitt tilunderveisettersommanharsetthvasomvirkeroghvasommåttegjøresannerledes.Ifølgekonfliktrådetssluttrapportbledetoppnåddavtalei49av78saker.Nårdetgjelderforutsigbarhetomhvaparteneermedpå,serdetuttilatdeteretforbedringspotensial:

Fra førhadde jeg informasjon,men jeg fikk ikkemye informasjon frademutenombrevet.Dethaddeikkeværtnokinformasjonomdetikkevarfordijegvissteomdemfrafør.Nei,detvarminimaltmed informasjon.Trorkanskje jeg fikketbrev iposten,menikkenoemerutoverdet.

Forhåndsinformasjonenkunnealtsåhaværtbedre.Etannetspørsmålviharstiltosseromallesakenesomharværtinnomkonfliktrådetharværthåndtertlikeforutsigbart.Etparvisnakketmedforesloforpolitietatsakenderesskullebehandlesikonfliktråd.Desåsegselvsomlikeskyldigeogdelaktigeikonfliktenesomavogtiloppstonårdehaddedrukketformyealkohol.Deresmøtemedkonfliktrådetforstårdeidagikkehensiktenmed:

Viharværtderéngangsammenhøsten2010.Detvarettmøtepåenhalvtime.Sidenharviikkehørtnoemer.Møtethoskonfliktrådetendtekortfordivihaddeblittenige,gjortoppogvarvennerigjen.[…]Vihaddeikkeutbytteavdenhalvtimen.Dekunnespurtossietterkant,kaltossinnigjenetterethalvårogspurtomdetgikkgreit.Trordethaddehjulpetmedfleresamtalerfordahaddeviblittminnetomdet[omikkeåslåss].

55

Atparet ikkeblekalt inn igjener ingenalvorligunnlatelse, ogparet saogsåatdevar«glade foratden sakenble sendt til konfliktrådet, fordidetble såmye styrut avdenfillesaken».Årsakenetilatdetikkeblemerennénhalvtimehoskonfliktrådetkanværeulikeogvikanantaatdetvarvelbegrunnetoggjennomtenkt,mendetkanopplevessomnegativtatoffentlighetenssanksjonvedfamilievoldbeståravenhalvtimeutenopplevdutbytte hvor man så ikke hører noe mer i etterkant. Saken var absolutt egnet forkonfliktrådetommanskalvurderedenutfrainnholdet.4.1.4 Kommentartilpunkt4omsekundærutsatteoghindretraumatiseringGruppenavsekundærutsattekanhaflerekategorier,mendenviktigstemåsiesåværebarna.Idetteprosjekteterbarnausynligeogikke‐deltakendeogderesposisjoneruklar.Enmorsadetslik:

Nei,devar ikkemed.Vetikkehvorforde ikkevarmed.Barnafikkingenoppfølgingmensjeggikktilkonfliktrådet.DenminstegårtilBUPidag.

Barnavaraltsåikkemeditiltaketpånoenmåte,ogdeterusikkertihvorstorgradbarnafikk tilfredsstillende oppfølgning fra andre instanser. Det er ingen funn som viseralvorlige kritikkverdige forholdeller at barnhar lidd. Et par –hvis sakpassetbra forkonfliktrådet ved at det dreide seg om enmoderat engangshendelse –mente det varriktig at barna ikke deltok. Dette illustrerer at det er ingenting som tyder på atdeltakerneflestharsavnetbarnasdeltakelse:

Man skal tenke på familien sin og holde dem sammen. Barna var ikke med ikonfliktrådet.Jegbleikkespurtomdet,mendetvarbedreatdeikkevarmed.Viskalløse problemene selv… barna har ikke såmye erfaring.Det er bedre å komme ogklemmebarna[etterpå].(han)Barnavarikkemedfordideikkeharnoemeddetågjøre.Dehørteogdevisste,menvivilledeskulleværeutenfordenkonflikten.(hun)

Ut fra dagens gjeldende oppfatninger om barns opplevelse av vold og ivaretakelse avbarn ved vold i nære relasjoner, kan det hevdes at barnas behov ikke har blitttilstrekkelig ivaretatt eller tatt hensyn til i prosjektet. Prosjektet kunne tatt læring fratiltaket iTrondheimsom,pågrunnavatdestartetopptidligere,haddegjortsegnoenerfaringerrundt involveringavbarn.Mankunneforventeat ivaretakelsenavbarnvarbedreitiltaketiØstfoldenniTrondheim–pågrunnavoverføringsverdiogmuligheteneforlæring.VihenvisertilElvegårdmfl.(2011)forennærmerediskusjonogredegjørelserundtdettedafunnenevarnoksålikeder.Ikapittel5tasdettetemaetoppigjen.

56

4.2 Likheter og forskjeller mellom familievoldssaker og øvrigekonfliktrådsakerHvilkelikheterogforskjellerfinnervimellomtilretteleggingitiltak23ogtradisjonellekonfliktrådsmeglinger i familievoldssaker? Oppdragsgiver ønsket en sammenlikningmellom tilrettelegging i tiltak 23 og tradisjonellemeglinger. Det er absolutt hensikts‐messigå seetter likheterogulikhetermellomdisse sakene.Alle sakene følger tildelssamme form ved at det er konfliktrådets grunnleggende metode som blir brukt ogprinsippeneerdesamme.Prosessen,ellermeglingen,defineresslik:

Megling er en uformell prosess der en upartisk tredjeperson hjelper partene til åkomme frem til engjensidigakseptabel løsningpå konflikten.Meglerenhar ingenautoritettilåfastsetteløsningen.(Nordhelle2007:22)

Familievoldssakene som konfliktrådet har behandlet er nokså ulike, og det er klartstørre likheter mellom de såkalt mindre alvorlige familievoldssakene og tradisjonellemeglingerennmellomdemeralvorlige familievoldssakeneog tradisjonellemeglinger.Når det gjelder likhetene er tradisjonelle konfliktrådssaker altså nokså like mindrealvorligefamilievoldssaker.Detteergittalleredeveddefinisjonenavmegling.Detsomgenerelter liktmellomtilrettelegging i familievoldssakerogtradisjonellemeglingererattopartermøtesutenomrettenforåsnakkeomenkonfliktelleretkrimineltforholdmedenuavhengiglekmanntilstedesomtilretteleggermøtet,derbeggeparteneslippertil med sin versjon og opplevelse og hvor en søker å oppnå en felles forståelse omfaktiske forhold, samt bli enige om hvordan man skal forholde seg til hverandre iettertid.Hererdetstorenyanser,ogdenlikhetenmanbeskriveriutgangspunktetbliradskilligmindrenårdetkommertil saken:Mensman ietbutikktyveritilfellekanskjeavtalerettidspunkt i etterkant av møtet hvor ungdommen kommer og vasker butikklokalet,forsøkerpartenei familievoldssakenå lageensamhandlings‐ogkommunikasjonsformsom består imer ellermindre konkrete forhold i forbindelsemed ofrets rett til å haomgangsvenner, omman tilfeldigvismøter hverandre på byen og lignende. Likhetenereduseresvidereitaktmedalvorlighetsgradogtypevoldsutøvelseifamilievoldssakene.Det er stor forskjell på åmegle i en sakometbutikktyverihvor enungdompå15årmøterbutikksjefenslikatvedkommendekangjøreoppforseg,kontradetåsittemellomen voldelig, kontrollerende gjerningspersonmed psykopatiske trekk og et underkuetoffersomharblittsystematiskmishandletpåallemuligevisiflereår,hvordissetoharfelles barn som har vært vitne til og blitt en del av mishandlingen i familien. Mensbutikktyveriets påfølgende konflikt kan ligne noe på småkjeftingen til et par ellerkranglingen mellom barn og foreldre for den saks skyld, er forskjellene mellombutikktyveri og de alvorligste tilfellene av familievold som har blitt behandlet ikonfliktrådetsåstoreatdet ikke lengerbeskriversammefenomen.Detenestesomer

57

liktermeglingensgrunnleggendemetodeogidé,hvorkomponentenekanværelike/desamme,menaltsåmoderertogtilpassetifamilievoldssakene.En av de viktigste skillene mellom konfliktrådets arbeid med familievoldssaker ogtradisjonelle konfliktrådsaker er atman i familievoldssaker ikkemegler i ordets retteforstand,mentilretteleggerendialogmellomtopartersomerikonflikt.Årsakeneratslike saker har eller kan innebære elementer som kriminelle handlinger, straffbareog/elleranmeldteforhold,maktskjevhet,traumerogsåvidere.Rolleneråværetilstedeog sørge for at samtalen skjer i kontrollerte former. Hensikten er å komme frem tilløsninger eller avtaler rundt praktiske forhold og å snakke sammen om det som harskjedd. Videre er det slik at familievoldssaker ofte begynner i konfliktrådet ellerkommerdit istartenavsaken,menstradisjonellesakerofteender ikonfliktrådetsomløsning på saken. Ettermegling er saken da ferdig. I konfliktrådet starter saken etterførste samtale. Et annet element som vi nevner i tabell 10 og som må utdypes, erkonfliktrådets utvidede ansvar i familievoldssaker. Med det menes for det første atsakene er mer alvorlige enn andre saker og at ansvaret for de involvertes ve og veldermedvilværestørre.Fordetandrevildetsiatkonfliktrådetharenivaretakings‐ogoppfølgingsrollesomgårutoverselvemeglingssamtalene, foreksempelkoblesbarne‐verninnvedbehov.Fordettredjesendesendelsakerovertilkonfliktrådetutenatdeter andre som følger opp saken. Ansvaret vil dermed bli større når saken oversendeskonfliktrådetisinhelhet.Oppsummeringenavforskjellenevilseslikut:

Tabell9.Forskjellermellomfamilievoldssakerogtradisjonellesaker. Tiltak23 TradisjonellkonfliktrådsmeglingTilrettelegging MeglingKjennerhelehistorien/saken Begrensetkjennskapomhistorien/sakenBegynnerikonfliktrådet EnderikonfliktrådetTotaltsettmerkompleksesaker ForholdsmessigmindrekompleksesakerFormøter IngenformøterFleremøter EttmøteTomeglere ÉnmeglerFlerehendelser EnkelthendelseGårovertid TidsavgrensetMerprosessfokus MindreprosessfokusUtvidetansvar AvgrensetansvarMertidkrevende ForholdsmessigmindretidkrevendeOftemangeinvolvertepersoner Færreinvolvertepersoner

For å nyansere bildetmå det trekkes fremat konfliktrådet har hatt familievoldssakerogsåførhandlingsplanen.Konfliktrådethardermedikkestartetheltfrabunnenavnårtiltaketblesatt igang.Deterdermed ikkeslikat familievoldssakenemedettharblittflyttetinnimeglingsrommet.Detteharværtenprosessovertiddererfaringerharblittgjort underveis. Man har for eksempel hatt forståelse for familievoldssakerskompleksitet også tidligere. Konfliktrådet har videre et bredt spekter av saker de

58

behandlerutenom familievoldssaker.Noenavdemvilvikallemindrealvorlige settutfradekriminelleog/ellerkonfliktfylteelementene,ogandrevilvikalleformeralvorlige.Breddenavsakerdannerbakteppeogerfaringsbank for jobbenkonfliktrådet iØstfoldhargjortifamilievoldssaker.

4.3 Bestegnettidspunkt/stedog«bestpractice»

Er det noe tidspunkt i straffesakskjeden som er best egnet for tilrettelagt dialog, ogutpeker det seg en «best practice» i slike saker? Prosjektet til konfliktrådet i Østfoldskulle somkjentprøveutbrukav tilrettelagte samtaler i saker somomhandler vold inærerelasjonerpåegnettidspunktistraffesakskjeden.Manønsketåundersøkeomdetvarnoestedellertidspunktistraffesakskjedenhvordetåbehandlesakenikonfliktrådetvarmeregnetennandretidspunkt.Sluttrapportentiltiltak23viseratetklartflertallavsakene ble overført til konfliktrådet på ordinært vis etter Straffeprosessloven § 71‐a.Prosjektethaddeogsåendelsivilesaker i formavblantannethenlagtesakersombleoversendt(Konfliktrådet2012b).Evalueringen vår frembrakte i den sammenheng to funn. Det første er at man børkommeinntidligstmuligisakene.Enmeglersadetslik:

Detmestutfordrendeformegertidspunktetsidenhendelse–oftehardetgåttlangtid,viriveroppsårsomer i ferdmedågro,menvivurderer ihverenkeltsakhvordyptviskalgå.

Enavdeandreinstansenevisnakketmedmenteatdersomkonfliktrådetskulletasakenburdedet skje så fort sommulig etter etterforskningen, rett etter avhør avmistenktegjerningspersonogfornærmede.Tilbakemeldingenfraetavofrenevardenne:

Jegsynesdetvarforsent.Dedagenemanhavnerivanskeligesituasjoner,såtrengermanhjelpmedengang.Skulleværtfør.Detvarfådagertilvikomtilkonfliktrådet,mendedagenevarlengeformeg.

Øvrigetilbakemeldingerfradevisnakketmedvarnoksålikdeovenfornevntesitatene,ogdetstemmerbrameddetviselvharsettgjennomevalueringen.Deflesteanserdetsomuheldig atman kommer inn når saken for partenes del er avklart eller avsluttet.Spesielt gjelder dette i de tilfeller hvor partene er forsonet og lever videre – entensammenellerfrahverandre.Deternokmangeindividuelleaspekterveddette,mendetsamledehovedpoengeterslikdetkommerfremisitatet:atkonfliktenedetgjeldereriferdmedådempeseg,ogatsåreriferdmedågro.Omkonfliktrådetdataroppsakenpåetslikttidspunkt,risikerermanågjørelikemyeskadesomdenhjelpenmanbistårmed.Hvorvidtkonfliktenereeltharværtløstavparteneselvisakenesomkomsentinn,ompartenehar lagt lokkpåkonfliktene,omdensvakepartharblitt tiet ihjelavensterk

59

partelleromandreforholdspillerinn,harviikkegrunnlagforåsinoeom.Dersomdetvarslik,villedetværeriktigårøreoppisakeneuansett.Slikdetfremgårivårtmaterialekonkluderervimedatdeterhensiktsmessigåkommeinnpåettidligstmuligtidspunktisakene. Dette er en fordel både for ofrene som får hjelp og bistand umiddelbart, forpolitietsomskalsikrebevisogfordeflesteandreberørte.Det andre funnet, som gjelder egnet sted, kan virke motsigende sett i forhold til detførstefunnet:Detutpektesegpågenerellbasisikkenoestedistraffesakskjedensomerbestegnet.Bestegnetstedmåvurderesindividueltfrasaktilsak.«Partenemåblispurttidligstmulig,mendetharikkeutvikletsegnoenbestpractice»,sakonfliktrådslederen.Hermåviforståbrukenav«bestpractice»‐begrepetsomenhensiktsmessigpraksissomkanellerbørtasibrukavandrepåtilsvarendeområder.Konfliktrådetsegenstatistikkviser at de fleste sakene (23 saker i 2010,21 saker i 2011)ble sendt frapolitiet somstraffesakpåordinærtvisetterstraffeprosesslovens§71‐a:

Nårstraffeskyldansesbevist,kanpåtalemyndighetenbeslutteatsakenskaloverførestilmeglingikonfliktrådet,dersomdenegnersegfordet.Bådefornærmedeogsiktedemåsamtykkeiatsakenoverførestilkonfliktrådet.

Imidlertiderdettebareenbeskrivelseavhvilke saker som faktisker sendt,ogdeterikkevurdertåvære«bestpractice»idettetiltaket.Somviharværtinnepåkonkludererdenneevalueringenmedatsakenebørsendeskonfliktrådettidligstmulig,ogdeteretpotensial foratdettekanskje tidligereogmerstrukturertenndetgjøres idag.Determuligatdethargått forkort tid til atdetharutviklet segen«bestpractice»så langt.Konfliktrådet i Trondheim, som driftet tiltak 21 i handlingsplanen, erfarte at det ietterkant av evalueringen av prosjektet (Elvegård mfl. 2011) utviklet seg en praksishvordepåetgitttidspunktikkelengerfikkoversendtdemestalvorligesakene:

Detharutvikletsegenbestpractice iTrondheim:Sakenesomkommernåerofteremindrealvorligeresaker…somalternativstraffereaksjon.Deterogsåfleresakersomgårtildomsogitilleggfårkonfliktrådetnoenfleresakernåennfør.Menfortsatterdetmest§219‐sakersomharværttildoms.Fåsakergårparallelt.

Dennebeskrivelsengjelderprimært type sakerog ikkenår i straffesakskjeden sakenebleoversendt.SamtidigserviavsitatetatdetermestpådømtesakersomkonfliktrådetiTrondheimfår.OmvivilsesammeutviklingiØstfolderusikkert.Evalueringenfantikkenoe mønster eller «best practice» i tiltak 23 ut over at det virker som alle parterprofittererpåatsakeneblirsendttidligstmuligiprosessen.Årsakenetilatdetikkeklartkan beskrives en «best practice» i oversendelse av saker til konfliktrådet, kan væremange.Énårsakkansomnevntværeatdethargåttforkorttidtilatenpraksisharsattseg. Uttalelsen fra konfliktrådet i Trondheim kan tyde på dette, uten at vi kankonkludere. En annennærliggende årsak kanhamedkompleksiteten ogmangfoldet isakenedetersnakkom.Innholdetisakenevarierersværtmye–fraenkeltepisodervia

60

kranglingmedgjensidigskyldtiltilfellermedårelangtterrorregimeihjemmethvoralletypervoldharforekommetistortomfang.Selvomaltdettegårinnunderbetegnelsenvold i nære relasjoner eller familievold, kan ytterpunktene knapt sammenliknesmedhverandre.Pågrunnavstorevariasjonervildetværevanskeligereåsihvasomerdenbestemåtenågjøre tingpå.Dette, i kombinasjonmed (foreløpig) forholdsvis få sakertotalt som er oversendt konfliktrådet, kan føre til at vi ennå ikke ser noen «bestpractice» i ordets rette forstand. Det faktum at denne evalueringen definerer tiltaketsomgodtgjennomført,betyratpraksiseniprosjektetkanbrukessomgodteksempelpåhvordantilrettelagtesamtalerkanbrukes isakermedfamilievold.Ellerseretsentraltelement her at holdningen hos politiet vil være styrende for praksisen, og her liggerutvilsomtnøkkelentileventueltøktellerredusertbrukavkonfliktråd.Dettevilisintursi at kontakten konfliktrådet har til andre instanser har avgjørende betydning. Detteredegjør vi for i kapittel 4.5. Se også kapittel 5 for en overordnet diskusjon av «bestpractice»vedbrukavtilrettelagtesamtalerifamilievoldssaker.4.4 Prosjektorganiseringogforholdettilandreinstanser

Mengdensakerisegselvtyderpågodkontaktmedrelaterteinstanser,ihovedsakpoliti.Samtidig kunne samarbeidspartnere blitt dratt endamer inn for å skape eierskap tilprosjektet.Frapolitiholdbledetsagtslik:

Det var uheldig at vi byttet ut prosjektleder underveis. Vi ble ikke invitert påsamlinger,bleikkemedeierogmistetdermedeierskap.Vimåtteetterlysemøter,nyevoldshenvendelserogsåvidere.Dettekanskyldesmangelpåerfaring(…)Mankunnevært enda klarere på hvaman skulle undersøke; dette kan ha hatt betydning forhvilkesakersomblesendt.

En annen tilbakemelding fra en samarbeidspartner var at arbeidet kunne vært merstrukturert.Hervarønsketatmanbruktemertidpåforståelseavoppdraget,måtenåarbeidepå,forarbeidogdetåblikjentmedhverandresfunksjoner.Detbleogsåsagtatman burde hatt veiledning på selve prosessarbeidet. Dette gikk spesielt på en kjentutfordringislikeprosjekter:hvorvidtmanskaljobbeoppmotenkeltindividerellerommanskaljobbemedprosjektorganiseringogdiskusjonerpåmeroverordnetplan.Utfratilbakemeldingene vi fikk handlet det om at skifte av prosjektleder førte til brudd ietablertesamhandlingsmønstre,samtatarbeidetblemerutfordrendenårmangikkfraplanleggingtilkonkretarbeid.Påkonkretsaksnivåvardetutfordringermedåfåandreinstansertilåstilleopp,ogtilretteleggernevisnakketmedsaatsamarbeidmedandreinstanserikkehaddeværtsåbrasomønsket:

Barnevernetervanskeligåfåmed…detervanskeligåfåalleinstansermed,spesieltpågrunnaven08‐16‐arbeidsdag.Samarbeidetharikkeværtsåbrasomønsket.Detenklesteharværtåfåmedpolititilstormøter…problematiskåfåandrepartermed,

61

påkorttidihvertfall.Somoftestharvimøtenepåettermiddagogkveldogdeterjoutenforkontortid.

Tilretteleggerneuttalteogsåatkunnskapenomdetøvrigehjelpeapparatetvarlitentilåbegynnemed,menatdetteendretsegunderveisogatmansomtilretteleggerharplikttilåvitehvilkenannenhjelpsomkanværeaktuellogtilgjengelig.ProblemetforØstfold–ogstørstedelenavlandet–erattilbudeneutenomkonfliktrådeterfå.Dettebegrensethjelpenbådefornærmetoggjerningspersonkunnefå,bådemensdevariprosjektetogietterkantsomoppfølgingstilbud.4.5 MetodeogkompetanseEt spørsmål som gikk igjen i evalueringen er om tilretteleggerne har tilstrekkeligkompetanse tilåhåndtere familievoldssaker.Etpoengmedmeglerordningeneratdetskal være ikke‐profesjonelle som bistår parter i konflikt, og tilretteleggerne er derforlekfolk. Somdet kommer frem i kapittel 4.3 erdetnoenvesentlige forskjellermellomordinærekonfliktrådssakerogfamilievoldssaker.Spørsmåletommeglerneskompetansehandler om hvorvidt de er skikket til å håndtere komplekse familievoldssaker. En avvåreinformanterfrapolitietvarsværtopptattavdette:

I utgangspunktet er det et bra tiltak.Det jeg er bekymret for er at allemeglerneteoretisksettskalkunnetaslikesaker.Detkreverspesialkompetanse,ogdettegaviuttrykk for.Erfaringenviseratvolden i slike sakerunderrapporteres,ogmeglernekan ikke ha kompetanse på alle fenomener rundt familievold.Derformåman haspesialkompetanse, det vil si opplæring fra andre og fortløpende veiledning (…)Tilbakemeldingerfradeltakernepåopplevelseerikkenokforåbedømmeomdeterbra. Konfliktrådet passer for engangstilfeller og gjensidig voldsbruk – gitt atmeglerneerkompetente.Men,jegerikkeskeptisktilkonfliktrådet.Deterbaredetatdet er viktig med kontakt med andre miljøer, tett opp mot straffesystem ogterapeutiskemiljøer.Kontaktenmedfamilievernkontoretkunneværtbedre.

Konfliktrådet har selv også vært bevisst på dette. I sluttrapporten redegjøres det foropplæringenavtilretteleggerneiprosjektet:

Tilretteleggerne har i løpet av prosjekttiden gjennomført en oppstartssamling,internemeglermøter,toarbeidsdagerrundttemaetvoldinærerelasjonermedfokuspå sikkerhetogbarn somervitne tilvold, samtetkurs fordeltpå3kvelder rundttemaene; vold, offerperspektiv, tilrettelagte samtaler, traumatiserte mennesker,voldsutøver,hjelpeapparatetiØstfold,sekundærutsatte(barna),m.m.(Konfliktrådet2012b)

62

Viseratdetharværtnoekursingpåsentraletemaer.Likevelharflereinformanterstiltspørsmål ved om tilretteleggerne har nok kompetanse.Også underveis i evalueringenharvihattfokuspånettoppdette.Viharlikevelfunnetlitesomtyderpåatkompetansentilmeglerneharhattbetydninginegativforstandfordeltakernesopplevelseavtilbudet.Unntaket, som til gjengjeld er en nokså klar tilbakemelding, er informanten som påspørsmålomhunopplevdeatmeglernevarkompetentesvarteslik:

Følteikkedetidetheletatt…følteatdelyttetogstrevdemedåholdesegobjektive.[…]Dehaddeikkekompetanse,menfulgterammersomdehaddelærtpåkurs.

Vårvurderingeratkompetanseteameternoeavdetmestsentraleispørsmåletombrukavtilrettelagtesamtalerifamilievoldssaker.Dettebleaktualisertievalueringenavtiltak21iTrondheim,ogdetkomoppievalueringeneavtiltak22ogtiltak23.Avdengrunntarviforossdettetemaetytterligereikapittel5.

63

5 DiskusjonavoverordnedeproblemstillingerI dette kapitlet drøfter vi overordnede problemstillinger ved bruk av konfliktråd ifamilievoldssaker.Likhetenemellom tiltak21,22og23 i handlingsplanener svært tydelige.Metodenertilnærmet lik,mednoensmåvariasjoner.Mens tiltak21og23 lignerhverandresværtmyeogfavnerfamilievoldssakerbredt,ertiltak22avgrensettilbesøksforbudogderfornoemer forskjellig. Likhetene er imidlertid flere enn forskjellene, og en viktig del avdiskusjonen handler om noe som er felles: bruk av konfliktråd i familievoldssakergenerelt.Vårhovedoppsummering idennerapporteneratde to tiltakene iØstfoldogOslo og Akershus begge er prosjekter som er godt gjennomført. De er nødvendige ogutgjør en betydelig forskjell i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Nå som prosjekt‐periodenefordetretiltakeneihandlingsplanenerover,vilviimidlertidløftefremnoensentralediskusjoner.Angående anbefalinger ga Strandjordutvalget (2011) en grundig rapport om bruk avkonfliktråd innen rettspleien til sin oppdragsgiver, daværende Justis‐ ogpolitidepartementet. Vi ønsker å henvise til denne rapporten og samtidig poengtereforskjellen mellom den og en evaluering som denne. Strandjordutvalget undersøktemulighetene for mer bruk av konfliktråd i Norge, mens vår oppgave har vært ågjennomgå og evaluere to enkelttiltak – uten å skulle mene noe generelt omøkt/redusertbrukavkonfliktråd.5.1 Egnetsted,egnetsakelleregnetprosessEt viktig spørsmål i evalueringen har vært knyttet til egnet tidspunkt for bruk avtilrettelagte samtaler: når er det beste tidspunktet i straffesakskjeden en sak kanbehandlesavkonfliktrådet?Gjennomevalueringenharvi imidlertidsettatdetogsåerhensiktsmessigåsnakkeomegnetsakogegnetprosess.Vi har allerede konkludert med at det i tiltak 23 ved konfliktrådet i Østfold ikke blefunnetnoeegnettidspunktellersted.Unntaketeratviibådetiltak22og23såatmanbørsendesakensåtidligsommuligtilkonfliktrådet.Pådenenesidenkanmansiatendaer«likelangt».Manharikkefåttsvarpåhvorkonfliktrådetsominstanskanellerbørvære i straffesakskjeden, hvilken rutine som fungerer i samarbeidetmellom politi ogkonfliktrådogsåvidere.Pådenandresidenerdetviktigåerkjenneogforståforskjellenmellomalle familievoldssakene, fra demermilde tilfellene til demest alvorlige.Dissesakene kan ikke behandles på samme måte, og konfliktrådets rolle vil nødvendigvismåttevariere fra sak til sak.Arbeidsgruppen forøktbrukavkonfliktrådanbefalte for

64

øvrig at det skal være et tilbud om gjenopprettende prosesser på alle stadier istraffegjennomføringen(Strandjordutvalget2011).Som tidligere nevnt erfarer konfliktrådet i Trondheim i dag at det har utviklet seg enpraksisderde ikke lenger fårdemestalvorlige sakene.Somvikommer til lengerut ikapitletserdetuttilat«bestpractice»ogmønstreforsamhandlingmellomkonfliktrådog andre instanser, spesielt politi, viser segover tid også etter at prosjektperioden erferdig.Detgjenstårderfor å seomvi vil fådet sammemønsteret i tiltak22og23. Sålangtviharforståtthardissetretiltakeneværtlagttilkonfliktrådsomfraførharhattetgodtsamarbeidmedpolitiet.Mankunnederfor tildels forventeatdetnå, imidtenav2013,haddevistsegengjenkjennbarpraksisioversendelseavsakertilkonfliktrådeneiØstfold og Oslo og Akershus. Et viktig spørsmål blir: Dersom det tar tid å finne envelfungerendepraksisvedkonfliktrådhvorenalleredeharetgodtsamarbeid;hvorlangtidvildettaommantenkeråbrukemetodenandrestederilandet?Egnetstedforoversendelseavsaktilkonfliktrådhengersammenmedhvilkensakstypedetersnakkom.Forskjellenmellomordinæresakerikonfliktrådetogfamilievoldssakerkan være så stor at selv om det er snakk konfliktfylte forhold, er innholdet såvesensforskjelligatdeknaptkansammenlignes.Viderekandealvorligste tilfelleneavfamilievold være så ulike de mildeste tilfellene at man nesten ikke kan kalle det forsamme fenomen. Evalueringen har også sett på hvilke type saker som egner seg forkonfliktrådsbehandling. Evalueringen av tiltak 21 brakte frem to meningsleirer blantinformantene på dette spørsmålet. Den ene leiren som i hovedsak besto av personernærmere tilknyttet konfliktråd og/eller Restorative Justice‐tankegangen, mente atkonfliktråd kunne brukes i alle saker og at spørsmålet heller var når i prosessenkonfliktrådet skulle inn og i hvilken grad. Den andre leiren var uttalt skeptisk tilkonfliktråd idealvorligstesakene(Elvegårdmfl.2011).Selvomdennetodelingenvarmindre synlig i denne evalueringen enn i tiltak 21, var likevel spørsmålet om hvilkesaker somegner segetmyeomdiskutert tema.Enrepresentant forpolitiet saat sakersom ikkepasser forkonfliktrådersakermedgrovvold,noe flereavvåre informantervarenigei.Prosjektlederenforkonfliktrådetstiltakfulgteoppmedåsiat islikesakerkankonfliktrådetværeettillegg.Meglernevisnakketmedhaddesammesynogdetbleblantannetsagtat:

Vi sjekkerogavdekker i forsamtaleneogunderveisom sakenpasser.Hvis ikke, såavlyservi.Avdekkingenavhvasomharskjeddmåværedetaljertoggravesi–detvilsihvilkentypevoldsomerblittutøvdoghvagjerningspersonkonkrethargjort.

Vi ønsker også å minne om at datagrunnlaget for evalueringen av tiltak 21 var noebredere og ikke spredt på to tiltak, og at vi nå har snakket med færre personer ogdermedikkekansisikkertomenlignendetodelingvillekommetfremfordetoøvrigetiltakene.Detvåredataimidlertidvisererentendensiretningavatkonfliktrådegner

65

segmerforsakenemedlavtilmiddelsalvorlighetsgradennfordemestalvorligesakene,blantannetillustrertifølgendesitater:

Best egnet er spontanhendelser eller enkelthendelser,men forholdmed langvarigmishandlingernokikkesålettåmeglei.Herfølerjegatfornærmedeisakenharstorandeliåblihørt.Dettevilreguleresegselv–desomharlevdilangvarigmisbrukvilkanskjeikkesnakkemedandrepartikonfliktråd.

Sakermed terror‐regime ihjemmet…det erklare tvilstilfeller,men ingen saker erlike.Konfliktrådetpasserforengangstilfelleroggjensidigvoldsbruk–gittatmeglerneerkompetente.(…)Isakermedbarnoghvordeter litenerkjennelseomhvamanhargjort,børpolitiettaslikesaker.

Tendensen var som sagt ikke like tydelig i denne evalueringen, og noen avinformantenes uttalelser gjør at det ikke alltid er like klart hva de er skeptiske til oghvilkesakerdemeneregnersegforkonfliktrådsbehandling.Gjennomevalueringenharviikkeopplevdåmøteukvalifisertetilretteleggere,ogtilbakemeldingenefradeltakerne–medunntakavnoenfå–hartilkjennegittatdeharblitt ivaretattpåengodmåteavkompetentemeglere. Når evalueringen likevel gir grunnlag for å sette spørsmålstegnvedbrukavkonfliktrådidemestalvorligesakene–uavhengigomsakengårparalleltistraffesystemet,omsakeneroversendtkonfliktrådetisinhelhetelleromkonfliktrådetharendelrolleisaken‐knyttesdettetilenmeroverordnetdiskusjonomhvilkesakersomegner seg og hvilken kompetanse somkreves for å ivareta svært alvorlige saker.Strandjordutvalget (2011)mener atmanmå holde fast på lekmannsprinsippet også ialvorligesaker,menseratmeglernekantrengeekstraopplæringislikesaker.Dettemåforstås som at demener konfliktrådet også bør benyttes imer alvorlige familievolds‐saker,mensvåranbefaling fordengenerellebrukenavkonfliktrådi familievoldssakeraltsåeratmanbørvære tilbakeholdenmedå tapåseg tilretteleggingsfunksjoner idemest alvorlige sakene. Med denne anbefalingen følger et unntak om at meglere medannen faglig bakgrunnog/eller erfaring kan gå inn i demer alvorlige sakene, damedklartdefinertedeloppgaversomavgrensersegeksplisitttilmeglingellertilretteleggingpå praktiske forhold – som vi har sett eksempler på i sakermed ilagt besøksforbud.Unntaket er begrunnet i vår kjennskap til konfliktrådene gjennomevaluering av bådetiltak21,22og23.Spørsmåletomegnetprosesserrelevantforåbelysehvordankonfliktrådetskalforståog håndtere sakene underveis. Prosjektlederen i Trondheim poengterte hvordankonfliktrådetifamilievoldssakerfølgersakeneovertidogatsakeneofteerenprosess.Dettevilsiatsakensomstendigheterogpartenesopplevelseogoppfatningervilkunneendresegfraoppstartoggjennomsamtaleløpet.Nårvisnakkerom«bestpractice»,måman både se hvordan kontakten er mellom konfliktrådet og andre aktører (spesielt

66

politiet), og man må se på prosessen internt i konfliktrådet i de enkelte sakene. Enevaluering som denne ser nettopp på disse prosessene for å trekke lærdom avprosjektenesomharværtgjennomført.Man tenkerdapåenslagsprosessbeskrivelse,metodebeskrivelseoglignendesomgårigjenogermerellermindrefellesiallesakeneogaltarbeidet.Samtidighandleregnetprosessomnoeindividueltsomvanskeliglarsegbeskrive i generelle vendinger. Evalueringen av tiltak 21, 22 og 23 viser at prosessenkanværenoeforskjelligfrasaktilsakogvariererinnenforrammeneavgrunnmetodensomfølgesikonfliktrådetgenereltogforfamiliesakerspesielt.5.2 MetodeogkompetanseDenne evalueringen tar ikke for segmeglingsinstituttetsmetode ellermåten konflikt‐rådetgenereltarbeiderpå.Detteergjortavandre(EideogGjertsen2009).Deterlikevelrelevantåsetildentilpassedemetodensomerbruktnårspørsmåletomfremtidigbrukav konfliktråd i familievoldssaker diskuteres. Prosjektene har jobbet konkret medvoldssaker i familiekonstellasjoner og gjort seg erfaringer omhvordanman kanmøtepartenepåbestmuligmåte.Slikvierfarerdetfraevalueringeneavdetretiltakeneeretfellestrekk at de bruker metoden som redegjort for i kapittel 4.2: To parter møtesutenomrettenforåsnakkeomenkonfliktelleretkrimineltforholdmedenuavhengiglekmanntilstedesomtilretteleggermøtet,derbeggeparteneslippertilmedsinversjonogopplevelse, oghvor søker åoppnåen felles forståelseom faktiske forhold samtblienigeomhvordanmanskalforholdesegtilhverandreiettertid.Konfliktrådenesmetodeogkompetanseifamilievoldssakerharværtetgjennomgåendetema,ogfleremeneratdetermetodensomersuksessfaktoren.Hvamedmetodenerdetsomfungerer?Irapportenfratiltak21savifølgende:

Ofrenesutbytteserikkeuttilåskyldes(eventuelle)innrømmelserellerendringerhosgjerningsperson,men at offentlige instanser, betydningsfulle andre og samfunnetrundtser,hørerogtrordem,såvelsomvektleggerderesopplevelseogoppfatning.Implikasjonenerikkeatprosjektetikkeharhattnoeforseg,menillustrerermuligensat årsakene til utbytte er mer sammensatt enn forklaringer vi finner innenRestorativeJustice.Vivilunderstrekeatdeterviktigåvidereføreprosjektetog/ellermetoden som erblittbrukt,menatdetaltsåogsåkan væreandre empowerment‐relaterteprosessersomharværtgjeldende.(Elvegårdm.fl.2011)

Detteerogsågjeldendefortiltakeneidenneevalueringen.Ellersvilvitrekkefrembådemeglernes evne til nøytralitet og deres rolle som nøytrale som passende forfamilievoldssaker.Videreatdeforberedersakeneførpartenemøtes,samtfasilitererogtilpasser i hvert enkelt tilfelle. Evalueringen av tiltak 21 trakk frem forholdetmellomavtale/mål/resultatogprosess/dialog.Detkantydepåatdennevektingenmellomdenprosessorientertetenkingenogdetmerresultatorientertefokusetharværtnyttigogsåi

67

tiltak22ogtiltak23.Deindividuelletilpasningeneogfokuspåbådeprosessogresultatgjøratkonfliktrådetstilbudforenkelteavvåreinformanterfremstårsommerkonkretennandretilbud.Evalueringenviseratkonfliktrådettydeligharutvikletenarbeidsmåteogmetodesomfordeflestedeltakerneharfungertbra.Viønskerimidlertidikkeåsettedet ene tilbudet opp mot det andre, men heller oppfordre involverte aktører til åsamarbeide tettere med hverandre. Dette gjelder her spesielt konfliktrådet ogfamilievernkontorene. Konfliktrådet kan uten tvil dra nytte av familievernkontoreneserfaringogkompetanse.Enannenviktig erfaring fraprosjektet erknyttet til tid.Erfaringene i prosjekteneharvært at tilrettelegging i familievoldssaker ikke kan gjennomføres innen strammetidsrammer.Konfliktrådsbehandlingav familievoldssakervilværeenprosess likemyesomenavtale,dertidisegselverendelavmetoden.Utfradetfaktumattradisjonellmegling har preg av en forholdsvis hurtig avgjørelse og avtale mellom partene, ererkjennelsenavtidsomfaktor i familievoldssakerviktig.Blantannet tidsaspektetsomsentral i metodetenkningen viser til hvordan egnet prosess er et av de viktigestikkordene her: «Sendrektig», individuell prosess hvor man snakker seg gjennomsaken, kombinertmed fokuspå at noekonkret skal kommeut avdialogene i formavskriftligeavtalerogbeskrevnemåterå løse fremtidige,potensiellekonfliktsituasjoner.Eteksempelpådetervedhentingav fellesbarn: ””Per”kjører ibil låntavsøsterheltfremtilutgangsdørennårbarnaskalhenteshos”Kari”.”Kari”hjelpertilmedåfåbarnasbageribilenhansutenåbe”Per”skyndesegmedhentingen.”Tilretteleggernes kompetanse har vært nevnt og diskutert flere ganger, både i denneevalueringen og i evalueringen av tiltak 21. Her ønsker vi å nevne at vi gjennomevalueringene har sett at konfliktrådene i disse prosjektene har brukt tilretteleggeresomererfarneogat snittalderenpåmeglerneer forholdsvishøy.Detteermenneskermederfaring,ogitilleggleggermantilretteforattilretteleggerogparterskalbliensågodmatch sommulig.Dettebetyr ikkeatdet ikkekanværeutfordringerknyttet til åværetilretteleggeridissesakene,noesompåpekesavinformanter.Omtilretteleggerneskompetansebledetblantannetsagt:

Enkjempeutfordringogdetmådet jo være.Tidligere jobbetmanmednaskingoglignende,ogsåhardetutvikletsegtilåblimerkomplisert.Juristeneeropptattavåsende innmer alvorlige saker. Jeg vet ikke hvor flinke konfliktrådet er til å se påkompetansenher.Skalmantenkepåkulturblanding,måmantenkepååutvikledesomermeglere.(…)Vetikkenoktilåsinoeomkompetansentilmeglerne.Kanskjemanpåsiktburdeønskeseglittmerdokumentertkompetansepådeområdenemantrengeråha.Ihvertfallhvisdetteskalutvikleseg.

Omdeterriktigåbrukelekmenniutgangspunktet,vilviikkediskutereher.Lekmanns‐spørsmåletharblittnøyeredegjortforavStrandjordutvalget(2011),ogtemaetbleogsåbehandletavElvegårdmfl.(2011)ievalueringenavtiltak21.

68

Stormøtervarplanlagtsomendelavmetodenibådetiltak21,22og23,menharikkeværtbruktinoenavtiltakene.Dettekanhaflereårsaker,ogviharberørtnoeavdettetidligereirapporten.Deviktigsteårsakenetillitebrukavstormøteroppgisåværeat: tilretteleggerneerusikrepåstormøtesommetode familieneønskerikkeåinvolvereandre tilretteleggerneharenantakelseomatfamilieneikkeønskeråinvolvereandre detvarvanskelighetermedåsamlealle involvertpersoner tilmøte, spesieltpå

kveldetterarbeidstid.Stormøtenebeskriveslikefulltsomviktigevedatmaninvolvererandreogkanfåsosialstøtteogpraktiskbistand–ikkeminstiforbindelsemedgjennomføringavavtaler.Detatandrevetoppgisisegselvsomviktigforatparteneklareråholdesegtildetsomeravtalt, samt at ytterligere voldstilfeller kan forhindres. Stormøter gjør også at maninvolvererogengasjererandreinstanser,ogdetatdeandreinstansenefaktiskharværttilstedekanvirkeforpliktende.Erfaringene fra konfliktrådet i Trondheim kan tyde på at metodebruk er enutviklingsprosess. Kort tid etter evalueringen den gang hadde konfliktrådet en rekkesakerhvor stormøter – eller familiemøter somde gikkover til å kalledet – blebruktmedhell.Øktmengdeavsakerovertidsammenmedtrygghetpåmetodenkanaltsåføretilmerbrukavstormøtesommetode.5.3 InvolveringavbarnaGjennom evalueringen av begge tiltakene, og også tiltak 21, har vi sett at barnasposisjon,behovogrolleharværtuklar,noesomofteharførttilmanglendeinvolveringogmedvirkning.Viseratdetitiltakeneerbevissthetrundtivaretakelseavbarnvedatmansnakkerombarnaogvedatmankoblerinnbarnevernet,menofteinvolveresikkebarnetiselveprosessen.Vivetogsåfraandrestudieratdeterutfordringerknyttettilåivareta barns reellemedvirkning (Sandbæk 2002, Strandbu 2007, Juul 2010, Paulsenmfl.2011,Haugen,PaulsenogBerg2012)iulikeinstanser.Deterulikebegrunnelserforhvorforbarnaikkeinvolveres,menibunnserdetuttilåligge en tanke om at det er foreldrenes ansvar å ordne opp i dette, at det kan værevanskeligforbarnaåbliinvolvertogatdeterforeldrenesommåblienigeomhvordandetteskalløses.Haugen(2007,2008)harunderstreketatinformasjonfrabarnogungekanutfordrevoksnes tradisjonelle ideer,ogatbarnogvoksne isammefamiliekanhaulikeopplevelseravsammefenomen.Iforlengelsenavdetteerdetnaturligåtenkeatdevoksnes syn på hva barna vil ikke nødvendigvis trenger å være sammenfallendemedbarnassyn.

69

IfølgebådenorsklovogFNsbarnekonvensjonharbarnretttilåuttrykkesegomforholdsom angår dem selv. Avtalene som inngås i konfliktrådet, for eksempel i saker medbesøksforbud,kanhastor innvirkningpåbarnashverdag–utenatbarnaerspurthvasomerderesønske.Iverstefallkandetinngåsavtalersomeristridmedbarnasbehov,foreksempelknyttettilsamvær,hentingogbringingogsåvidere.Ifaglitteraturenerdetfremhevet at selv om barn vil høres, betyr det ikke nødvendigvis at de vil bestemme(Haugen og Rantalaiho 2010). Dette gjør at det er viktig å formidle til barna atbeslutningene ligger hos de voksne, samtidig som barna skal høres og det skal tashensyntilderesbehov.Etannetviktigmomentknyttet til involveringavbarnahandlerombarnsbehov foråviteogforstå.Nårbarnaikkeinvolveresvildeikkefåmulighettilåstillespørsmålomdetdelurerpå,ogdekanblisittendemedmangeubesvartespørsmål.Detåværevitnetilatenavomsorgspersoneneutsettesforvold,vilforetbarnværelikealvorligsomdetåselvbliutsattforvold(Isdal2000),ogoftevetbarnamyeomhvasomforegår.Detåblilyttettil,haanledningtilåsisinmeningogfåstøtterangeressomdetallerviktigsteienstudie om barn i vanskelige livssituasjoner (Strandbu 2007), noe som understrekerbetydningenavåinvolverebarna.Dettekanunderstrekesavfølgendesitatfraprosjekt‐ledelsenitiltak21(Elvegårdmfl.2011):

Barntrengeråpenhetogdemåbli involvert iprosessen.Deharsettdetversteogmåikkebliskånetfraåsnakkeomdet.

Etannetspørsmålerhvordaninvolveringenskalskje.Deterviktigåleggetilretteslikatbarn ikkeoppleverdeltakelsensomenbelastning,noeviogsåpåpekte i rapporten fratiltak 21. Viktige momenter å vurdere vil blant annet være følgende: Skal de delta iformøter? Skal de delta i den tilrettelagte samtalen? Hvem skal snakke med barnet?Hvemskalværetilstedeisamtalen?Detteerspørsmålsommåvurderesindividueltfrasaktilsakmedutgangspunktibådesakenskarakterogalvorlighetsgrad,barnetsalderogmodenhetoghvasomermåletmeddeulikemøtene.Detviktigste,uansetthvilkeninvolveringmanvelger,eratnoensnakkermedbarnaiforkantslikatderesperspektivkan bringes inn imøtene. I tilfeller hvor barna skal delta imøter vil også dette værenødvendig,dadetåfremmesinmeningietsliktmøtekanværeutfordrendeformange.Enmuligheteratbarnetfårenstøttepersonsomkandeltaimøtenesammenmedelleristedetforbarnet,noesomoftebrukesifamilierådinnenforbarnevernet.Vedmerbrukavstormøtererdetogsåmuligatstøttepersonendeltarpåvegneavellersammenmedbarnetidissemøtene.5.4 ArgumenterforogargumentermotmerbrukavkonfliktrådBlant annet i gjennomgangen av sakermed ilagt besøksforbud hos politiet i Asker ogBærumpolitidistriktsåviatdetvarsakersomikkegikktilkonfliktrådet,tiltrossforat

70

dissekunneværtegnetforentilrettelagtsamtaleikonfliktrådet.Etviktigspørsmålblirda:Hvorfor blir ikke konfliktrådet bruktmer i sakene sompasser?Dette kan skyldesmange forhold og er en viktig diskusjon.Nedenfor er noenmulige argumenter for ogargumentermotmerbrukavkonfliktrådifamilievoldssaker(seogsåStrandjordutvalget2011:123).5.4.1 KonfliktrådeterukjentEnforklaringkanværeatkonfliktrådetsoppgaverogkompetanseikkeergodtnokkjent.Erfaringerfraarbeidetvårtmeddissetretiltakenetilsieratinformasjonsarbeidoverforpolitiogandrerelaterteinstansererenavdeviktigsteoppgavenedersomkonfliktrådetskalblimerbrukt.Manmåsørgeforattilbudeterkjent,ogdetteinformasjonsarbeidetkandettilsynelatendeikkebliformyeav.5.4.2 KonfliktrådeterikkeendelavvanerogrutinerEnannenforklaringharmedvanerogrutinerågjøre.Henvisendeinstanserkjennertilkonfliktrådet,men i enhektiskhverdag følgermande rutinerogvanermanhar lagetseg.Nårkonfliktrådetikkeerendelavdisse,uteblirdetsomalternativ.Foratkonflikt‐rådetskalbrukesmermåmanbidratilåetablereenpraksis.Detholderdaikkeågjøreseg kjent; manmå aktivt bistå med å få i gang henvisning av saker. Et eksempel fradenneevalueringeneratdetblemeldtomøktsaksmengdeetteratmanlagetenpassus(standardformulering) til bruk i besøksforbudet. Da vi gjennomgikk sakene fant viimidlertidbareénslikformulering.Enmuligforklaringpåøkningenkandermedværeatpassusenførtetiløktbevissthetomkonfliktrådetsomalternativ,ogatdetbleenrutineåspørre/informereomtilbudet.5.4.3 KonfliktrådeterutydeligForenkelte relaterte instanserkandet synesuklarthvilkenposisjonkonfliktrådethareller kan ha i straffesakskjeden. Oppfatningen er ofte at konfliktrådet er en utydeliginstans i grenselandet mellom straffesystemet og hjelpesystemet som operereroverlappendevedsidenavisærforliksråd,politiogfamilievernkontor.Nyefunksjoneroginstansersliksombarnehuseneogstøttesentreforfornærmedegjørikkebildetmeroversiktlig.Detblirviktigatkonfliktrådetblirbedrepåtilbakemeldingertilhenviseromhvordan saken går eller har endt, samt sørger for at de dokumenterer arbeidet sitt istørregradenndehargjorttilnå.Hervartiltak21merstrukturertenntiltak22og23.

71

5.4.4 KonfliktrådetbørikkeinnifamilievoldssakerUavhengigavdeandrepunkteneoghvordandebesvares,vilnoenmeneatkonfliktrådetikkeskalinnifamilievoldssaker.Brukenavkonfliktrådifamilievoldssakerkanavhengeav holdninger og kunnskap hos andre aktører – spesielt politi – om tilbudet konflikt‐rådetkangi.EnfrapolitietiOslosaforeksempelatdetfordemvaruvanligåtenkeatfornærmedeskalsitteansikt tilansiktmedenhan/hunegentlig ikkevilhanoemedågjøre. En annen i politiet sa: «Send voldsutøverne i fengsel og hiv nøkkelen!».Holdningenekanskyldesvaner,tradisjoner,innebygdeoppfatningerogfordommer.Detkan også skyldes lite kjennskap til konfliktrådet eller hvorvidt man er dedikert tilRestorative Justice‐tradisjonen eller ikke: vår erfaring er at holdningene er noepolariserte. På den ene siden finner vi personer som har stor tro på alternativesanksjoner og på den andre siden personer som er lite innstilt på å la voldsutøvere«slippe unna» ordinær straff. Vårt syn etter å ha evaluert de tre tiltakene er at godtinformasjonsarbeidogetsystemforkategoriseringavfamilievoldssaker(sekapittel5.6)kan være aktuelle tiltak for å oppnå holdningsendring ogmer bruk av konfliktrådet isakerhvordetteegnerseg.5.4.5 KonfliktrådetharikkekompetanseEndelinstanserogpersonereravdenoppfatningatkonfliktrådetikkeharkompetansetilåtasegavfamilievoldssaker.Detbeståravlekmennogharikkespesialkompetansepåområdet.Vårmeningeratdetspesieltertremåterå imøtegåsynetommanglendekompetansepå.Deteneeratkonfliktrådetselvmåsesinbegrensningogvitenårdeskalstøtte segpåandreaktørerogsamarbeidspartnere,noedet serut til atde i storgradgjør.Her inngårogsåenvurdering frapolitiet i forkantavoversendelse, i tillegg tilenvurderingiforsamtalenmedpartene.Detandreeratmanmåsørgeforatkonfliktrådetikke forblir ukjent. Det tredje er å øke tilretteleggernes kompetanse, noe vi skaldiskuterenærmereinestekapittel.5.5 KunnskapomgjerningspersonensmuligereaksjonerogatferdDelmålene i de to tiltakene inneholder ingen punkter om kunnskap om gjernings‐personensmulige reaksjoner og atferd. Erfaringene våre gjennomevaluering av dissetretiltakeneeratdette,settiettertid,burdeværtetuttaltdelmål.Isærgjelderdetteidealvorligste sakenehvorgjerningspersonenekanvurderes åhapsykopatologiske trekkogproblemstillingersommanipulering,endringspotensial,følelseavempatioglignendekandukkeopp.Kunnskapomdettevilivaretafornærmedeendabedreoggiengenerelløktkvalitetssikringavsamtaleneogprosessen,samtværeetgodtgrunnlagforraskereåkunnesendeensaktilbakepågrunnav litenegnethetforkonfliktrådsbehandling–ogdaikkeutelukkendepågrunnavmanglendeoppfyllelseavgrunnvilkårene,menmerut

72

fra en vurdering om at samtalene fører til ytterligere traumatisering for fornærmede.Kjernen iresonnementethereratenovergripersomharhattkontrolloverpartnerensinog/ellerandreinærrelasjon,ogsåvilkunnefortsetteåhadensammekontrollenikonfliktrådet. Et samtykke i denne sammenhengen vil dermed ikke alltid kunne tashensyntilfordisamtykketkanværekommetfremunderenellerannenformforpresseller (sublim)maktbruk.Dette avsnittetmå ses i sammenhengmednestekapittel omkategorisering av saker. I fremtidige handlingsplaner, tiltak eller annet børman leggeinnkunnskapomgjerningspersonensmuligereaksjonerogatferdsometuttaltmålogfokus.5.6 Kategorisering av saker: engangshendelser, periodisk vold og intim‐terrorViharkategoriserttretyperfamilievoldssakersomgårigjenibådetiltak21,22og23,ogskalnåredegjørefordisse.ISt.meld.nr.15(2012‐2013)Forebyggingogbekjempelseavvoldinærerelasjoner.Dethandleromåleve,stårfølgende:

Vold inære relasjoner er ikke et ensartet fenomen.Det kan væreulike former forvold, volden kan være uttrykk for ulike maktkonstellasjoner og undertrykkings‐mekanismer,ogvoldenkan finne sted iulikenærerelasjoner.Sombegrep rommervold i nære relasjoner et stort felt, og det er derfor nødvendig å gjøre noenpresiseringer og avgrensninger. Selv om det er fellestrekk er det også viktigeforskjeller somnødvendiggjørulike tiltak forå forebygge,ogbeskytteogbistådensomutsettes.(St.meld.nr.15:12)

Forskningen har gjennom tiden kategorisert fenomenet familievold, med varierendeantallinndelinger,utfraalvorlighetsgrad,utfragradavintensjonogsåvidere.Envanligtodeling ble gjort av Johnson (1995). St. meld nr. 15 formulerer dette skillet noksåpresist:

Et skille på ulike former for vold går mellom grov, gjentagende og/ellerkontrollerende vold på den ene side, og episodisk vold som ikke nødvendigvisgjenspeileretskjevtmaktforholdpådenannenside(Johnson1995).Allvoldutgjørenrisiko forskade,mendengrove,gjentagendeog/ellerkontrollerendepartnervoldenharisegelementersomgjørkonsekvensenemerdyptgripende.(St.meld.nr.15:12)

Denene typenmente Johnsonhandletomen typevold somerpreget av gjensidighetmellompartnerne,somerforholdsvisvanligogsomutøvesavbådekvinnerogmennigitte settinger. Det er vanlig å kalle det for periodisk vold (Elvegård mfl. 2011, Pape2003), eller episodisk vold slik stortingsmeldingen kaller det. Den andre typen kalteJohnson intim‐terror, ofte kalt patriarkalsk vold. Denne formen for vold er oftekjønnsspesifikk ved at utøver er mann og offer er kvinne, involverer alvorlig fysisk

73

skade, hyppige trusler og en konstant atmosfære av frykt og kontroll. Volden skjergjentatte ganger og gjerne i ulike former: fysisk, psykisk, seksuelt og verbalt(sjikanering, truslerogsåvidere).Vi finnerbeggedisse formeneforvoldblantsakenesomkonfliktrådeneharbehandlet.Itilleggharviidentifisertkonfliktrådsakersomkankalles engangstilfeller. Denne tredelingen ble også gjort i rapporten fra evaluering avtiltak21(Elvegårdmfl.2011).Dererengangstilfelleneforklartslik:

Etfellestrekkvedhendelseneeratdeharetbegrensetomfangoggjeldergjernekunett tilfelle eller én episode. Videre virker det som at alvorlighetsgraden i selvehandlingenekanbetraktessomlikemyetilfeldigbestemtsomnoeannet.Dettetilsierikke at engangstilfellene i denne sammenhengen kan betraktes som ikke å værealvorlige.

Vianbefaleratdetlagesenkategoriseringellerinndelingavfamilievoldssakertilbrukikonfliktrådetogikontaktenmellomøvrigeinstanserinnenstraffesakskjeden.Vifinnerdet hensiktsmessig å skille mellom engangstilfeller som enkelt sagt omhandler sakermedmindregradavalvorlighetidestraffbareforholdene,periodiskvoldmedmiddelsgradavalvorlighetidestraffbareforholdeneogintim‐terror,hvorsakeneeravhøyerealvorlighetsgrad.Vikallerengangstilfellerforkategori1,periodiskvoldforkategori2ogintim‐terrorforkategori3.Ethøyeretallibenevnelsenindikererdaenmeromfattendeog/eller alvorligere sak. Vi skal i det følgende tydeliggjøre hensikten med enkategoriseringoggånærmereinnpådeulikesakstypene.Enoversiktliginndelingellerkategoriseringvilfordetførstelettekommunikasjonenogforståelsen av det faktiske innholdet i sakene ved kontaktmellomde ulike involverteaktørene. Erfaringer fra andre prosjekter har vist at en del av den mangelfullekommunikasjonenmellom instanser skyldes forskjell i begrepsbruk (Paulsen,Haugen,Elvegård, Wendelborg og Berg 2011). Slik det er i dag benyttes juridisk språkbruk iomtaleavsakene.Språketer lagetforstrafferettsligetilnærmingerogrettspleien,menegner seg mindre som referanseramme når straffesystemet skal kommunisere medinstanser utenfor, eller hvor spørsmålet ikke handler om straff, men annen typeoppfølgingavutsatte.Fordetandrevileninndelingelleretkategoriseringssystemkjaptkunnegietbildepåsakensegnethet forkonfliktrådsbehandlingogpåmomentermanbør være spesielt oppmerksom på. Det kan også hevdes at en slik kategoriseringsammen med risikovurderingsverktøyet for partnervold, SARA, kan lette politietsinterneprioriteringogvurderingavfamilievoldssaker.En av fordelene ved kategorisering som vi spesielt vil vi trekke frem er knyttet tilkjennskaptiltrekkvedvoldsutøver.Vivetatendelvoldsutøvereikategori3‐sakerharpersonlighetstrekk som er over i psykopatispekteret. Denne gruppen har vist segvanskeligåendre,derespondererdårligpåbehandling,følerlitenelleringenskyldelleranger,harbegrensetmedinnlevelseiandresfølelser–samtidigsomdeerhøytsosialtintelligentemedevnetilåtilpasseforklaringogatferdettersomsituasjonenkreverdet.

74

Kunnskap om og bevissthet på dette faktum, kan være av avgjørende betydning i envurdering om man skal sette slike personer sammenmed fornærmede i tilrettelagtesamtaler. Ved hjelp av enkle sjekkpunkter vil politi og andre som arbeidermed slikesakerkunnevurdere–utenådiagnostisereellerforhåndsdømme–hvilkenkategorienviss sak kan plasseres i. Typiske trekk vi ser i kategori 3‐saker kan være tilbakekalteanmeldelser,gjentattvoldsbruk,alvorligevoldshandlinger(sliksomådrapartnerennedtrappenetterhåretellertruemedkniv),samlivsompåtrossavvoldharvartoverflereår – for å nevne noe. Når man først får kategori 3‐saker beskrevet for seg, ser mantrekkenesomgårigjen.HerereteksempelfraensaksomkonfliktrådetiØstfoldjobbetmed:

Mineksmannbrøtseginnihusetvårtutenat jegvisstedet,ognårjegkomvardetsom jeg«senset»atnoevargalt. Jeggikkgjennomallerommeneogsjekketutenåfinnenoegalt.SattemegogsåpåTV…tikket innseksuellemeldingerog jegsvartehanstygt:«Duerendrittsekk,lamegværeifred».Hanvardaihuset.Jeggikkennyrunde ihuset…sådaatdørentilrommettilguttenstoåpen.Når jeggikktildørenhoppethanfremogoverfaltmeg.(…)Værtpåkrisesenterpågrunnavvoldstilfellerogvoldsutøvelser.Værtmangeårmedfremogtilbake.Detvarikkeukjentforpolitietog til slutt tok betjenten å meldte saken inn til barnevernet. (…) Det har værtkvelertak, lugging… han knakk armenmin, dyttetmeg ned trappa, kaltemeg forbitch,drittkjerring,hore…Hansneksegrundthuset,sluttetåbetalefarsbidrag…Detharværtaltmulig.(…) Jeghargått i17år.Deårenekunneværtunngått.Hanblesendtigruppeterapidaogvilleikke...davardetingenoppfølging.

Enhver som er i befatning med slike saker bør være ekstra bevisst på hvordanmanprioriterersaken,hvordanman leggeroppsamtaler/avhørogsåvidere,hvordanmansettersammenpartene,hvamanavtalerogsåvidere.Bevissthetpådetteskyldes ikkebare trekk hos voldsutøver, men også hos den voldsutsatte. Utsatte i slike saker kanopptreparadoksaltogirrasjonelt,mentilsynelatenderessurssterknoktilåtalesinsak.Dettekangjøredetvanskeligåavgjøreommanskalgåinnisakenellerikke,menvibørværeoppmerksommepåatogsåsåkaltvellykkede,ressurssterkekvinnerifamiliermedetpentytreogflottebarnkanleveietmisbruksforhold(kategori3: intim‐terror)sombør avdekkes. Det er for eksempel mindre grunn til å ettergå en tilbaketrukketanmeldelseetterenkategori1‐sakennienkategori3‐sak–utenatviskalsettedeteneoppmot det andre. Kunnskap om voldsutsatte i slike saker kan være til hjelp i bådeavgjørelseomhvamanskalgjøremedsakenogdenvidereoppfølgingen.Enkvinnevisnakketmedformidletfølgende:

Besøksforbud…nårenkvinnekommerdit,skaldetsværtmyetilforatenkvinneikkeslipperinnmannenigjenpågrunnavpsykopatensgrep.Såsierpolitietatduskalhabesøksforbud igjen, men da må du ikke bryte det. Og så må det noe til for atgjerningspersonenfårstraff.Mankanikkeoverlatedettetilkvinnenaleneåvurdere.

75

I dette tilfellet kunneman sett etter tegn på hvilken kategori saken tilhører førmangjordeytterligereavgjørelser.Dersommanmeneralvormedåbekjempefamilievold,måman ta høyde for det skjeve maktforholdet som kan forårsake at ofret selv bryterbesøksforbudet eller på andremåter opptrer tilsynelatende imøtekommende ovenforvoldsutøver.Tilsvarende vil kunnskap om trekk ved kategori 2‐saker – altså periodisk vold hvorbeggepartererlikestilte,skylddelingenjevntfordeltogdethandleromhendelsersomskjernåogda–kjapperekunnetydeliggjøreatkonfliktrådsbehandlingkanværeegnet.Nårdetgjelderkategori2‐sakerbørmanimidlertidværebevisstpåatfordelingavskyldkanværemerellermindre jevnt fordelt. Selvometparkrangler i gjensidighet, vildetvære på sin plass å gi de straffbare forholdene i saken ekstra vekt, spesielt vedtilrettelagte samtaler. I andre saker vilman se at det er tilfeldig hvem som er offeretfordipolitietkominn ienspesifikkkonfliktsituasjon.Ompolitiethaddekommetpåetannettidspunktkunnerolleneværtmotsatt.Denriktigeprosessenogfokusislikesakermånødvendigvistilpassesfrasaktilsak.Rollefordelingenkanværesværtulikogunikfrasaktilsak,noesamtalermedpartenebøravdekkeforåkunneløsesakenbestmuligvedhjelpavmeglingellertilrettelagtesamtaler.Entypiskkategori2‐sakerdenne,ogsåfraØstfold,hvorparetfortalteomhvasomhaddeskjedd:

Hun:Varenfestmedalkohol,vibleskikkeliguvennerogdetgikkenkulevarmt…hantokhardtimeg.Han:Var jeg som foreslo at saken skulle til konfliktrådet.Møtet hos konfliktrådetendtekortfordivihaddeblittenigeoggjortopp,blevennerigjen.Menvivargladeforatdensakenblesendttilkonfliktrådet.Detblirsåmyestyrutavenfillesak.Detharværtflereepisoderietterkant…hunblirsjalu.Hun:Dablirjegsintogbegynneråkasteting.Sisteepisodevarfor14dagersiden.Han:Noengangerharpolitietlurtpåomdeskaltamedhenne.

Kategori1‐sakervilværedeforholdsvisenklestesakeneåidentifisere:ensliksakerentydelig engangshendelse som saken dreier seg om. Engangshendelser kan væreenkeltepisoderderenpartnerelleretfamiliemedlemhargåttforlangtiengittkonteksteller situasjon, gjerne innser og innrømmer de faktiske forholdene og er innstilt på åbidratilløsning:

Det handlet om leggetid, sønnenmin sattmed kompis i kjellerstua og spilte, blegrensesatt,sønnenkomdaopp istua,ropteogskrekog slohåndarettgjennometbildepåveggen.Detbildetvarnyinnkjøpt,kostetkr10000,‐ogvaravstorsymbolskbetydningfoross.Jegogkonavarendeligblittenigeometbildevibeggelikte,ogdetvardet førsteufornuftigevibruktepengerpå.Bildetvarsliketsymbolpåatvivarkommettilennyfaseilivetmedlittbedreråd.Da«klikket»detformegogjeggahanen omgang juling; knyttneveslagmot hode og kropp.Han kom til sykehusetmedhevelserogkutt,mendeversteskadenehaddehanpåførtsegselv;kuttskadenekom

76

fradahankjørtehåndagjennomglassplatenpåmaleriet.(…)Dendagidagmåjegærligsiathanfortjentedetoghendelsenførtenoengodtmedseg;nemligatdetblemererkjennelserhososs,deterstorsannsynlighetforatdetvillegåtttilhelveteomviikkevarikonfliktrådet.Mendetmåjegsi:detvarenubehageligopplevelseåværehos politiet… hele settingen: sette seg i en politibil, ta fingeravtrykk… Er en god«stopp‐sak»åværehospolitiet,deterenstopperforviderevoldshandlinger.

Tilsluttvilvinevnenoenpunktersombørtilleggesvekt.DetførstehandleromettrekkvedsakenesomvibleoppmerksommepåvedgjennomgangenhosOsloogAkershusfraAskerogBærumPolitidistrikt.Uavhengigavkategorivaretfellestrekkogetkjennetegnvedsakeneatfamilieneellerparteneisååsialletilfellenehaddetilleggsproblematikkeller ytterligere belastende forhold ved seg: barn med ADHD eller atferdsproblemer,kreft eller annen alvorlig somatisk sykdom hos ene forelder, forelde medalkoholproblemer, økonomiske vanskeligheter av ulike årsaker, nylig utsatt forbilulykke,husbranneller lignendehendelserogsåvidere. Implikasjonenavdetteeratuavhengigavforskjellenemellomkategorienevilendelavfamilieneellerparenekunneværekjentfrafør.Det andre er at ved vurdering av kategori 1‐ og kategori 2‐saker må man væreoppmerksom på en toppen‐av‐isfjell‐problematikk. Nettopp på grunn av mønstret ogfamiliesamspillet som ofte kjennetegner kategori 3‐saker, kan det som ser ut som enkategori1‐ellerkategori2‐sakværeenkategori3‐sak.Entenkanpartnerellerfamilienselvskjuledefaktiskeforholdene,ellermanserdetikkeavulikeandreårsaker.Uansettkandetværeetmyemeralvorligmisbrukennhvaoverflatenviser.Det tredje er at ikke alle saker nødvendigvis vil passe inn i bestemte kategorier.Kategorier og inndelinger må følgelig ikke brukes for å stereotypisere, forenkle elleroverse en sammensatt virkelighet,men brukes somverktøy for å få oversikt og væreutgangspunkt for informasjonsinnhenting og dannelse av inntrykk av en sak. Enkategorisering eller inndeling av sakene vil kunne bidra til en mer hensiktsmessighåndtering av sakene i politiet, og lette arbeidet med familievold både der og hoskonfliktrådetogidetmeroverordnedearbeidetmedbrukavkonfliktrådifamilievolds‐saker.Viharforeslåttentredelingutfrahvaviharsettetteråhaevaluerthandlingsplanenstretiltak.Ogsåandreinndelingerermulige.Pånestesidevisertabell11enoversiktoverdetrekategoriene.Listenoverkjennetegnvedkategorieneer ikkeuttømmende.Somdetvil fremkomme er kjennetegnene hentet fra to steder: fra velbrukte kategorier innenforskningogfravårtegetevalueringsarbeidoppmotfamilievoldogbrukavkonfliktråd.

77

Tabell10.Oversiktoverdetrekategoriene.Kategori1(enkelthendelser)

Kategori2(periodiskvold) Kategori3(intim‐terror)

Énenkelthendelseiengittsituasjon

Sporadiskehendelser,f.eks.vedalkoholinntakihelger

Hyppigehendelser,gjerneoverflereår

Selvehendelsenkanværefra(forholdsvis)mindrealvorligtilmiddelsalvorlig,foreksempel:‐Letteknyttneveslagmotansikt,hodeogkropp‐Ettslagmotkroppeniaffekt

Somregel(forholdsvis)mindretilmiddelsalvorligvold:‐Klapsmedflathånd‐Utestengtfrafellesbolig‐Lugging‐Verbalekrangler,«fyllekrangling»oglignende

Sværtalvorligevoldsepisoder,f.eks.:‐knektarm‐drattnedtrappetterhåret‐slåttgjentattegangermedknyttneveiansikt‐forsøktoverkjørtmedbil‐voldtatt

Alvorlighetsgradkanværetilfeldigog/ellervoldenimindregradintendert

Alvorlighetsgradkanværetilfeldigog/ellervoldenimindregradintendert

Alvorlighetsgraderikketilfeldig:voldenerintendertogmålrettet

Ikkekjønnsbestemt Ikkekjønnsbestemt,menofteremennennkvinner

Overgriperersomoftestmannogfornærmedekvinne

Familienerofteåpenforløsninger

Familienerofteåpenforløsninger

Familieneristartenoftemindreåpenforløsninger;debagatellisererogskjulervolden,ogdetermanglende/tilbaketrukneanmeldelserisakene

Oftebarefysiskvold Oftebarefysiskvold Ulikeformerforvold:fysisk,psykisk,seksuelt,frihetsberøvelseosv.

Tilnærmetnormaltpartner‐/familieforholdutenomvoldsepisodeneellerikonfliktsituasjonutenvold

Tilnærmetnormaltpartner‐/familieforholdutenomvoldsepisodene

Terror‐regimemedkonstantkontrollgjennomtrusler,uhyggestemningihjemmetogsåvidere

Voldfraénpartner Voldfrabeggeparter VoldfraénpartnerSkylderliktfordelt Skylderliktfordelt Skylderuliktfordelt

Vi understreker at en kategorisering av saker til bruk i straffesakskjeden måkvalitetssikres ytterligere. Vi har identifisert vissemønstre. Mønstrene er tydelige ogbeskrivelsenedekkende forde familievoldtypenedetgjelder.Samtidigerdetteupløydmark,ogdetgjenstårmerarbeidpåområdet.Etforslagfravårsideeråutlyseetegetforskningsprosjekt på dette og/eller å innlemme utprøving av kategorisering avfamilievoldssaker i neste handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Arbeidet medkategoriseringmenervikanbyggeviderepådetarbeidetogerfaringersomergjortmedSARA.

78

5.7 AvsluttendekommentareroganbefalingerGjennomevalueringavtiltak21,22og23harvisettatmyeitiltakenefungererbraogatkonfliktrådets arbeid er et viktig supplement til andre instansers arbeid. Partene sommottartilbudomtilrettelagtesamtalerergjennomgåendefornøyde,ogdetgisstortsetttilbakemelding om at de tilrettelagte samtalene fører til en endring i positiv forstand.Gjennom evalueringene har vi likevel sett at det er områder som kan utvikles ogforbedres,ogviønskeravslutningsvisåkommemedanbefalingertildetviderearbeidet.Viregistrereratkonfliktrådenepånoenpunkterikkeharfulgtoppanbefalingenevårefra evaluering av tiltak 21, for eksempel når det gjelder kontakten med familievern‐kontorene.Noenavanbefalingenevilderforværedesamme.Påandreområderserviatprosjektene er preget av utvikling, kontinuerlig forbedring og dynamikk. Ikke minstgjelder dette metodeinnholdet der tiltakene har spilt på hverandres erfaringer. Disseinnspillenemenervideterviktigå tamed idetviderearbeidet.Basertpåvårtarbeidmeddetre tiltakenevilvisiatoppdragsgiver i fremtidenvilprofitereog fåmerutavevalueringsmidlene ved å satse på følgeforskning. Tiltakene 21, 22 og 23 i handlings‐planen er nokså like, og ved å følgeforske fra starten ville for eksempel overførings‐verdien mellom tiltakene vært større og vi kunne gitt tilbakemelding underveis påbetydningenavådokumentereprosjektetsarbeid.Til slutt lister vi opp våre anbefalinger. Disse må ses i sammenheng med funn ogdiskusjonerideforegåendekapitleneirapporten.

Konfliktrådene vil være tjent med å synliggjøre og tydeliggjøre konfliktrådetsrolle,styrkeogbegrensninger.

Detmå sikres tett samarbeid og god informasjonsflyt mellom konfliktrådet ogandreinstanser,isærfamilievernkontorene.Dettevilværeenforutsetningforåklareågietgodtnokhelhetligtilbud.

Det er viktig å sikre at barnas perspektiver kommer frem.Dette kan gjøres på

ulikemåter, foreksempelvedbrukavstøtteperson forbarnet.Påhvilkenmåtebarnaskalinvolveresbørvurderesindividueltfrasaktilsakmedutgangspunktibådesakenskarakterogalvorlighetsgrad,barnetsalderogmodenhetoghvasomermåletmeddeulikemøtene.

Detbørinnføresfellesbegrepsbrukogsystemforkategoriseringavfamilievolds‐sakertilbrukipolitiet,ikonfliktrådet,andreinstanserinnenstrafferettspleienogikontaktenmellomdem.

Detbørinnføresminstekravformegleresomskaljobbemedfamilievoldssakeriformavkompetanse,kurs,utdanningellerlignende.

79

Kunnskapenomatferdentilogtrekkvedvoldsutøverbørøkesikonfliktrådetogblant tilretteleggerne, ikke minst for bedre å kunne vurdere hvorvidt sakeneegnersegfortilrettelagtesamtalerogfordengenerelleoppfølgingenavparteneogivaretakelsenavfornærmede/offer.

Utbyttetavselveprosessenmellompartenebørtydeliggjøresbedrefordemsomdeltar.Detbørvidereholdesfastvedmetodenstodeltefokus:Prosess,dialogoggjennomgang av hva som har skjedd på den ene siden, samt mål, resultat ogkonkretutfallpådenandresiden.

Det bør klargjøres om bruk av stormøter og nettverk skal være en del avmetoden.

Våranbefaling fordengenerellebrukenavkonfliktråd i familievoldssakereratmanbørværetilbakeholdenmedåtapåsegtilretteleggingsfunksjoneridemestalvorligesakene.

Forfremtidenburdebådetiltakenesomerevaluertidennerapporten,politietogøvrigeaktører, finne løsningerforåtavarepåsentraletallogdata,dadettevilværenyttig ibåde internogeksternevalueringsøyemed.Dettegjelderbåde forfortløpende registreringer, justeringer og lignende underveis, samt forsluttevalueringer.

80

81

Litteratur Berg, B. (2007). Støttespiller og samtalepartner. Evaluering av Støttesenter for

fornærmedeistraffesaker.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.Curtis‐Fawley, S. og K. Daly (2005). “Gendered Violence and Restorative Justice. The

ViewsofVictimAdvocates”.ViolenceAgainstWomen,11(5),603‐638.Eide, A.K. og H. Gjertsen (2009). Med ! eller ? Virkninger av, og utfordringer ved,

gjenopprettende rett som alternativ eller supplement til straff. Bodø:Nordlandsforskning.

Elvegård, K., S. Aasen Frigstad og K. Thorshaug (2011). Tilrettelagte samtaler vedfamilievold.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.

Green, L.W. (2001). “From Research to “Best Practices” in Other Settings andPopulations”.AmJHealthBeav,25(3),165‐178.

Haaland,T.,S.‐E.ClausenogB.Schei(2005).Voldiparforhold–ulikeperspektiver.Oslo:NIBR.

Haugen, G. M. D. (2007).Divorce and Post‐divorce Family Practice: The Perspective ofChildrenandYoungPeople.Doktorgradsavhandling.Trondheim:NTNU.

Haugen, G. M. D. (2008). “Incorporating children’s perspectives into family sociology:dilemmasandpotentialities”.Barn,26(1),27‐41.

Haugen,G.M.DogM.Rantalaiho(2010).«Barnsrettigheterimeglingvedseparasjonogskilsmisse”. I Kjørholt, A.T. (red.). Barn som nye samfunnsborgere‐ til barnetsbeste?Oslo:Universitetsforlaget.

Haugen, G.M.D, V. Paulsen ogB. Berg (2012).Foreldreogbarns erfaringer imøtemedbarneverntjenesteniTrondheimkommune.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.

Hudson, B. (2002). “Restorative Justice and Gendered Violence: Diversion orEffectiveJustice?”.BritishJournalofCriminology,42(3),616‐634.

Isdal,P.(2000).Meningenmedvolden.Oslo:Kommuneforlaget.Johnson,M.P.(1995).“Patriarchalterrorismandcommoncoupleviolence:Twoformsof

violenceagainstwomen”.JournalofMarriageandtheFamily,57,283–294.Justis‐ og politidepartementet (2007).Handlingsplanmot vold inære relasjoner 2008‐

2011Vendepunkt.Juul, R. (2010). Barnevernets undersøkelser av bekymringsmeldinger. Diskursive

praksisformer og barneperspektiver i den kommunale barneverntjeneste, ogkonsekvenseriforholdtilbarna.Doktorgradsavhandling.Trondheim:NTNU.

Konfliktrådet (2010).Årsrapport.Handlingsplanmotvold inære relasjoner2008‐2011‐vendepunkt.Tiltak22og23.Tilrettelagtesamtaler.

Konfliktrådet (2012a). Sluttrapport. Regjeringens handlingsplan mot vold i nærerelasjoner2008‐2011‐vendepunkt.Tiltak22.Tilrettelagtesamtalerderdeterilagtbesøksforbud.

Konfliktrådet (2012b). Prosjektrapport 2010‐2011. Handlingsplan mot vold i nærerelasjoner”Vendepunkt”.Tiltak23.Tilrettelagtdialogisakersomomhandlervoldinærerelasjoner.

82

Konfliktrådet iOsloogAkershus (2009).Prosjektbeskrivelse for tiltak22 iregjeringenshandlingsplanmotvoldinærerelasjoner2008‐2011‐Vendepunkt.

Konfliktrådet iOslo ogAkershus (2010).Halvårsrapport2010.Tiltak22 i regjeringenshandlingsplanmotvoldinærerelasjoner.

Kvale,S.(2001).Detkvalitativeforskningsintervju.Oslo:Gyldendal.Kvello,Ø.ogC.Wendelborg(2009).Prosessevalueringavdettreårigeprosjektet:

OppfølgingsteamforungelovbrytereiKristiansand,Oslo,StavangerogTrondheim.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.

Nordhelle, G. (2007).Megling.Konfliktforståelseogkonflikthåndtering. Oslo: GyldendalAkademisk.

Pape,H.(2003).«Voldogkrenkelseriungemenneskersparforhold».TidsskriftforDennorskelegeforening,123(15).

Paulsen,V.,G.M.D.Haugen,K.Elvegård,C.WendelborgogB.Berg(2011).ÆresrelatertEkstrem kontroll‐ dilemmaer og utfordringer. Trondheim: NTNUSamfunnsforskning.

Politiet(2008).Politietsarbeidmedvoldinærerelasjoner. https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_137.pdfPolitiet(2012).Voldinærerelasjoner–statistikk.

https://www.politi.no/rad_fra_politiet/vold_i_nare_relasjoner/statistikk/Ptacek, J. (2010). Restorative Justice and Violence Against Women. Oxford: Oxford

UniversityPress.Sandbæk, M. (2002). Barn og unges levekår og velferd‐ kunnskapsbilder og

forskningsbehov.Oslo:NOVA.Slump,G.J.ogvanHoek,A.(2006).Restorative justice intothe21stcentury:arguments

forrestorationofhumanityandcommunityonamultilevelscale.Paperpresentertpå the Fourth Conference of the European Forum for Restorative Justice,“Restorativejustice:AnagendaforEurope”,Barcelona,Spania,15.‐17.juni2006.

St.meld.nr.15(2012‐2013).Forebyggingogbekjempelseavvold inærerelasjoner.Dethandleromåleve.

Strandbu, A. (2007). Barns deltakelse og barneperspektivet i familierådsmodellen.Tromsø:UniversitetetiTromsø.

Strandjordutvalget (2011).Øktbrukavkonfliktråd.Rapport fraarbeidsgruppe somharvurdertrettsligeogpraktisketiltakformerbrukavgjenopprettendeprosess.

Strang,H. og J. Braithwaite (2002).Restorative justiceand family violence. Cambridge:CambridgeUniversityPress.

Stubbs, J. (2007). “Beyond apology? Domestic violence and critical questions forrestorativejustice”.CriminalJustice,7(2),169‐187.

Kurt Elvegård og Veronika P

aulsen Fam

ilievold og tilrettelagte samtaler i konfl iktråd

Dragvoll allé 38 B7491 TrondheimNorge

Tel: 73 59 63 00Fax: 73 59 66 24

Kurt Elvegård og Veronika Paulsen

Familievold og tilrettelagte samtaler i konfl iktråd

Familievold og tilrettelagte samtaler i konfl iktråd

Evaluering av tiltak 22 og 23 i Vendepunkt, handlingsplanen

mot vold i nære relasjoner 2008-2011

ISBN, trykk: 978-82-7570-336-9ISBN, web-utgave: 978-82-7570-337-6

Evaluering av tiltak 22 og 23 i Vendepunkt, handlingsplanen

mot vold i nære relasjoner 2008-2011