1

11

Fellesskapslæring i Fellesskapslæring i kirkenkirken

Mentorsamling Mentorsamling MF, mandag 28. mars 2011 MF, mandag 28. mars 2011 Professor i religionspedagogikk Professor i religionspedagogikk HeidHeid LegangerLeganger--Krogstad, MFKrogstad, MF

Mentors rolleMentors rolle

�� UtenfrablikkUtenfrablikk –– bidra til gode målrettede bidra til gode målrettede prosesserprosesser�� Stille de gode spørsmåleneStille de gode spørsmålene

�� Slik at de ansvarlige selv kan formulere svareneSlik at de ansvarlige selv kan formulere svarene

�� De ansvarlige ’kjenner’ kontekstenDe ansvarlige ’kjenner’ konteksten�� Verbalisert / Verbalisert / ikkeikke--verbalisertverbalisert

�� Enighet / uenighet om beskrivelsenEnighet / uenighet om beskrivelsen

�� Nykommer / etablert Nykommer / etablert

�� Gitte forutsetninger / foranderligeGitte forutsetninger / foranderlige

�� Positive / negative trekkPositive / negative trekk

�� Stedegne faktorer i bruk / Stedegne faktorer i bruk / ubrukte muligheterubrukte muligheter

22

2

Upartisk rolleUpartisk rolle

�� Hjelp til å se Hjelp til å se mestringmestring / anerkjenne / anerkjenne hverandrehverandre

�� Hvilken type Hvilken type mestringmestring bidro du til bidro du til anerkjennelse av i ditt siste møte i anerkjennelse av i ditt siste møte i menigheten?menigheten?

�� Hvilke eksempler på energitappende Hvilke eksempler på energitappende

konflikter eller uenighet ser du i konflikter eller uenighet ser du i

denne menigheten? denne menigheten? 33

Vei Vei -- ledelede

�� Hjelp til å bestemme retningHjelp til å bestemme retning�� Veileder må inneha et overblikk Veileder må inneha et overblikk

�� Holde orden på prosessen, god loggføringHolde orden på prosessen, god loggføring

�� Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og samtalersamtaler

�� Hjelp til å løfte blikket fra presserende Hjelp til å løfte blikket fra presserende oppgaver (som er høyst reelle)oppgaver (som er høyst reelle)

�� Hjelp til å arbeide med å Hjelp til å arbeide med å etablere felles forståelse og gode strategieretablere felles forståelse og gode strategier�� Hva er dine redskaper i dette?Hva er dine redskaper i dette?

44

3

�� ProsessledelseProsessledelse�� Ledelse av møtene / arbeidsprosessen med Ledelse av møtene / arbeidsprosessen med

lokal trosopplæringsplanlokal trosopplæringsplan�� Bidra til kreative prosesserBidra til kreative prosesser�� Kreve skriftliggjøringKreve skriftliggjøring

�� VeiledningskompetanseVeiledningskompetanse�� TeorigrunnlagTeorigrunnlag som medhjelpersom medhjelper

�� Mønstre å tenke iMønstre å tenke i�� Analytisk perspektivAnalytisk perspektiv�� Alminneliggjøre erfaringene menigheten harAlminneliggjøre erfaringene menigheten har

55

66

Kirken som lærende Kirken som lærende fellesskap fellesskap -- teoritilfangteoritilfang

�� Organisasjonsteori: lærende organisasjonerOrganisasjonsteori: lærende organisasjoner�� Læringsbegrepet i fornyet pedagogisk lysLæringsbegrepet i fornyet pedagogisk lys�� Læring og menighetsforståelse i teologisk lys Læring og menighetsforståelse i teologisk lys �� Kontekstuell menighetspedagogikkKontekstuell menighetspedagogikk�� Strategisk arbeidStrategisk arbeid

teori anvendt på lokalt (læreplan)arbeidteori anvendt på lokalt (læreplan)arbeid

4

77

Pedagogikk

Teologi – 1. Kor 12Alle deler av kroppen

barneteologi

Organisasjonsteori

Kontekstuell menighetspedagogikk Lokal

trosopplæringsplan

88

Lærende menighetLærende menighet�� Begrep lånt fra Begrep lånt fra

organisasjonsteori om organisasjonsteori om lærende organisasjonerlærende organisasjoner

�� Økt forståelse for at Økt forståelse for at organisasjoner er langt mer organisasjoner er langt mer enn enn

�� LederenLederen�� Enkeltmedlemmene til sammenEnkeltmedlemmene til sammen�� Oppgaven, visjonen, målet, Oppgaven, visjonen, målet,

logoen, bygget, økonomilogoen, bygget, økonomi

�� Læring i organisasjoner Læring i organisasjoner begrenser seg ikke til læring begrenser seg ikke til læring på individnivå, men på individnivå, men involverer kollektive involverer kollektive læringsprosesserlæringsprosesser

5

99

Lærende menighet fortsLærende menighet forts

�� Kollektiv læring er ”avleiret” i Kollektiv læring er ”avleiret” i tradisjoner, ritualer og tradisjoner, ritualer og samhandlingsmønstresamhandlingsmønstre

�� ”Sitter i veggene””Sitter i veggene”�� Læring kan aggregeres i Læring kan aggregeres i

organisasjonenorganisasjonen�� Organisasjonen kan være Organisasjonen kan være

kontinuerlig lærende kontinuerlig lærende �� Men hvordan skjer det?Men hvordan skjer det?

1010

Lærende organisasjonerLærende organisasjoner

�� Målet er å utløse læringspotensialet i Målet er å utløse læringspotensialet i et fellesskapet fellesskap

�� Lærende organisasjoner er sunneLærende organisasjoner er sunne�� Hel(het) og helse er knyttet nær Hel(het) og helse er knyttet nær

sammensammen�� dvs. helhetsfokus gir helse i en dvs. helhetsfokus gir helse i en

organisasjonorganisasjon�� Sunne organisasjoner er organismer, Sunne organisasjoner er organismer,

dvs levende vesener som vokser seg dvs levende vesener som vokser seg voksne voksne

�� levende organismer må sees som en levende organismer må sees som en helhethelhet

�� Levende organismer har krav om å leve i Levende organismer har krav om å leve i en viss balanse, når denne forrykkes en viss balanse, når denne forrykkes setter organismen motkrefter innsetter organismen motkrefter inn

�� Levende organismer stritter mot raske Levende organismer stritter mot raske endringer Peter M Senge (1991): endringer Peter M Senge (1991): Den Den femte disiplin Kunsten å utvikle den femte disiplin Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. lærende organisasjon.

6

1111

Organisasjonsteori Organisasjonsteori

�� Peter M. SengePeter M. Senge is a senior lecturer at the is a senior lecturer at the Massachusetts Institute of Technology Massachusetts Institute of Technology

�� and chairman of the Society of Organizational and chairman of the Society of Organizational Learning, a global community of corporations, Learning, a global community of corporations, researchers, and consultants dedicated to personal researchers, and consultants dedicated to personal

and institutional development.and institutional development.

1212

PETER SENGES FEM DISIPLINERPETER SENGES FEM DISIPLINER1.1. Personlig Personlig mestringmestring (personal (personal masterymastery ) ) –– for at organisasjonen skal for at organisasjonen skal

lære må det skje individuell og personlig læring blant organisasjonens lære må det skje individuell og personlig læring blant organisasjonens medlemmer. Organisasjonen må utnytte den kreative kraft som ligger i medlemmer. Organisasjonen må utnytte den kreative kraft som ligger i at individene har en visjon og gjerne vil utvikle seg og mestre nye ting. at individene har en visjon og gjerne vil utvikle seg og mestre nye ting. Et fremmende klima gir gode vekstvilkår. Et fremmende klima gir gode vekstvilkår.

2.2. Mentale modeller Mentale modeller (mental (mental modelsmodels). ). Ny innsikt tas ikke i bruk fordi den Ny innsikt tas ikke i bruk fordi den er i strid med inngrodde forestillinger om hvordan verden er, bilder som er i strid med inngrodde forestillinger om hvordan verden er, bilder som begrenser oss til å velge kjente måter å tenke og handle på. Endring av begrenser oss til å velge kjente måter å tenke og handle på. Endring av disse mentale bildene er en forutsetning for endring.disse mentale bildene er en forutsetning for endring.

3.3. Felles visjon Felles visjon ((sharedshared visionvision) ) –– Medlemmene opplever eierforhold til Medlemmene opplever eierforhold til en organisasjon de er med i om de deler en felles visjon for arbeidet. Å en organisasjon de er med i om de deler en felles visjon for arbeidet. Å utvikler felles forestillinger om hvordan en mener framtiden bør se ut, utvikler felles forestillinger om hvordan en mener framtiden bør se ut, er en forutsetning for lojalitet og motivasjon.er en forutsetning for lojalitet og motivasjon.

4.4. SystemtenkingSystemtenking (system (system thinkingthinking) ) -- innebærer en tenkemåte og et innebærer en tenkemåte og et språk for å beskrive og forstå krefter og relasjoner som former språk for å beskrive og forstå krefter og relasjoner som former systematferden. Denne disiplinen hjelper deltakerne til å se hvordan systematferden. Denne disiplinen hjelper deltakerne til å se hvordan systemet kan forandres mer effektivt, og å handle mer i pakt med systemet kan forandres mer effektivt, og å handle mer i pakt med verden omkring, f.eks. den kulturelle og økonomiske verden.verden omkring, f.eks. den kulturelle og økonomiske verden.

5.5. GruppelæringGruppelæring (team (team learninglearning)) –– et målrettet fellesskap vet å bygge et målrettet fellesskap vet å bygge på enkeltmedlemmenes talenter slik at et samhandlingen skaper et på enkeltmedlemmenes talenter slik at et samhandlingen skaper et bedre produkt. Gruppen lærer.bedre produkt. Gruppen lærer.

7

2. Mentale modeller 2. Mentale modeller (mental (mental modelsmodels). ). Ny innsikt tas Ny innsikt tas ikke i bruk fordi den er i strid med inngrodde ikke i bruk fordi den er i strid med inngrodde forestillinger om hvordan verden er, bilder som forestillinger om hvordan verden er, bilder som begrenser oss til å velge kjente måter å tenke og begrenser oss til å velge kjente måter å tenke og handle på. Endring av disse mentale bildene er en handle på. Endring av disse mentale bildene er en forutsetning for endring.forutsetning for endring.

�� Gi noen eksempler på begrensende tankemønstreGi noen eksempler på begrensende tankemønstre

�� Hva er galt med de modellene? Hva er galt med de modellene?

�� Hvordan endre disse modellene?Hvordan endre disse modellene?

1313

1414

PETER SENGES FEM DISIPLINERPETER SENGES FEM DISIPLINER1.1. Personlig Personlig mestringmestring (personal (personal masterymastery ) ) –– for at organisasjonen skal for at organisasjonen skal

lære må det skje individuell og personlig læring blant organisasjonens lære må det skje individuell og personlig læring blant organisasjonens medlemmer. Organisasjonen må utnytte den kreative kraft som ligger i medlemmer. Organisasjonen må utnytte den kreative kraft som ligger i at individene har en visjon og gjerne vil utvikle seg og mestre nye ting. at individene har en visjon og gjerne vil utvikle seg og mestre nye ting. Et fremmende klima gir gode vekstvilkår. Et fremmende klima gir gode vekstvilkår.

2.2. Mentale modeller Mentale modeller (mental (mental modelsmodels). ). Ny innsikt tas ikke i bruk fordi den Ny innsikt tas ikke i bruk fordi den er i strid med inngrodde forestillinger om hvordan verden er, bilder som er i strid med inngrodde forestillinger om hvordan verden er, bilder som begrenser oss til å velge kjente måter å tenke og handle på. Endring av begrenser oss til å velge kjente måter å tenke og handle på. Endring av disse mentale bildene er en forutsetning for endring.disse mentale bildene er en forutsetning for endring.

3.3. Felles visjon Felles visjon ((sharedshared visionvision) ) –– Medlemmene opplever eierforhold til Medlemmene opplever eierforhold til en organisasjon de er med i om de deler en felles visjon for arbeidet. Å en organisasjon de er med i om de deler en felles visjon for arbeidet. Å utvikler felles forestillinger om hvordan en mener framtiden bør se ut, utvikler felles forestillinger om hvordan en mener framtiden bør se ut, er en forutsetning for lojalitet og motivasjon.er en forutsetning for lojalitet og motivasjon.

4.4. SystemtenkingSystemtenking (system (system thinkingthinking) ) -- innebærer en tenkemåte og et innebærer en tenkemåte og et språk for å beskrive og forstå krefter og relasjoner som former språk for å beskrive og forstå krefter og relasjoner som former systematferden. Denne disiplinen hjelper deltakerne til å se hvordan systematferden. Denne disiplinen hjelper deltakerne til å se hvordan systemet kan forandres mer effektivt, og å handle mer i pakt med systemet kan forandres mer effektivt, og å handle mer i pakt med verden omkring, f.eks. den kulturelle og økonomiske verden.verden omkring, f.eks. den kulturelle og økonomiske verden.

5.5. GruppelæringGruppelæring (team (team learninglearning)) –– et målrettet fellesskap vet å bygge et målrettet fellesskap vet å bygge på enkeltmedlemmenes talenter slik at et samhandlingen skaper et på enkeltmedlemmenes talenter slik at et samhandlingen skaper et bedre produkt. Gruppen lærer.bedre produkt. Gruppen lærer.

8

5. Gruppelæring5. Gruppelæring (team (team learninglearning)) –– et målrettet et målrettet fellesskap vet å bygge på enkeltmedlemmenes fellesskap vet å bygge på enkeltmedlemmenes talenter slik at et samhandlingen skaper et talenter slik at et samhandlingen skaper et bedre produkt. Gruppen lærer.bedre produkt. Gruppen lærer.

�� FellesskapslæringFellesskapslæring�� Enkeltkrets og dobbeltkretslæringEnkeltkrets og dobbeltkretslæring

1515

1616

Personlig mestring, mentale modeller, Personlig mestring, mentale modeller, felles visjon, systemtenkning og felles visjon, systemtenkning og

gruppelæring.gruppelæring.

9

1717

SengeSenge anvendt på menighet?anvendt på menighet?�� I en pedagogiske hovedoppgave I en pedagogiske hovedoppgave

kalt ”Den lærende menighet. kalt ”Den lærende menighet. Nettverksbygging i Nettverksbygging i menighetsperspektiv” har Kjetil menighetsperspektiv” har Kjetil SigersethSigerseth relatert Peter relatert Peter SengesSengesteori til Christian A teori til Christian A SchwarzSchwarz teori teori om om Naturlig kirkevekst Naturlig kirkevekst (Natural (Natural ChurchChurch DevelopmentDevelopment) og funnet ) og funnet ganske stor grad av ganske stor grad av samstemmighet. samstemmighet.

�� Det mangler et teologisk Det mangler et teologisk perspektiv: ”av seg selv” (Mark perspektiv: ”av seg selv” (Mark 4, 264, 26--29). 29). Vekst i kirkelig sammenheng er GudsVekst i kirkelig sammenheng er Gudsverk og ikke menneskers verk. verk og ikke menneskers verk.

1818

Negative Negative prosesserprosesser

�� Dårlig samspill er sløsing med energi Dårlig samspill er sløsing med energi �� Felles visjon er ikke nok, Felles visjon er ikke nok, -- en kan være en kan være

uenig om hvordan målet skal nåsuenig om hvordan målet skal nås�� Konflikter er en naturlig og viktig del Konflikter er en naturlig og viktig del av av

gruppelæringens dynamikk gruppelæringens dynamikk

10

1919

Negative prosesserNegative prosesser

�� Det er vanlig å legge lokk på Det er vanlig å legge lokk på konflikter i organisasjonerkonflikter i organisasjoner

�� ”Forsvarsrutiner kan blokkere ”Forsvarsrutiner kan blokkere den energistrømmen som den energistrømmen som kunne bidra til en felles visjon kunne bidra til en felles visjon i en gruppe” og i en gruppe” og forsvarsrutiner er hindringer forsvarsrutiner er hindringer for kollektiv læring (Senge for kollektiv læring (Senge 1991, 254)1991, 254)

Konflikter Konflikter -- uenighetuenighet

�� Nødvendige for framdrift i følge Nødvendige for framdrift i følge YrjoYrjoEngeströmsEngeströms aktivitetsteoriaktivitetsteori

�� KonsensuskirkenKonsensuskirken mer lammende, mer lammende, dvsdvsden som ikke makter å utføre noe før den som ikke makter å utføre noe før man er helt enigeman er helt enige

2020

11

ProfesjonsProfesjonskamperkamper? Prest ? Prest –– kateket, kateket, prest prest –– kantor, kateket kantor, kateket ––prosjektleder prosjektleder -- trosopplærer osv. ?trosopplærer osv. ?

2121

Menighetsprest Menighetsprest –– sokneprest sokneprest tjenesteordning tjenesteordning §§2b. 2b.

�� Forvalte ord og sakrament slik at kristen Forvalte ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes, forrette tro og kristent liv fremmes, forrette kirkelige handlinger og utføre kirkelige handlinger og utføre dåpsdåps-- og og konfirmantopplæringkonfirmantopplæring�� = forkynnelse= forkynnelse�� = dåp m/samtale + nattverd= dåp m/samtale + nattverd

�� Soknepresten har et Soknepresten har et særligsærlig ansvar for ansvar for utarbeidelse av lokal planutarbeidelse av lokal plan

2222

12

2323

Gudstjenester i Den norske kirke i 2009 Gudstjenester i Den norske kirke i 2009 ––gudstjenestetypene i prosent av den totale registrerte gudstjenestetypene i prosent av den totale registrerte deltakelsen deltakelsen Hans Hans StifossStifoss--HanssenHanssen: Tilstandsrapport 2010 KIFO NOTAT NR : Tilstandsrapport 2010 KIFO NOTAT NR 2/2010 http://www.kirken.no/2/2010 http://www.kirken.no/

�� Gudstjenester med skriftemål 0,4 Gudstjenester med skriftemål 0,4 �� FamilieFamilie-- og barnegudstjenester 13,8 og barnegudstjenester 13,8 �� Gudstjenester for ungdom 4,0 Gudstjenester for ungdom 4,0 �� Gudstjenester for barnehagebarn 2,3 Gudstjenester for barnehagebarn 2,3 �� Gudstjenester for skolebarn 10,0 Gudstjenester for skolebarn 10,0 �� Konfirmasjonsgudstjenester 13,3 Konfirmasjonsgudstjenester 13,3 �� Julaftensgudstjenester 9,1 Julaftensgudstjenester 9,1 �� Påskedagsgudstjenester 1,7 Påskedagsgudstjenester 1,7 �� AllehelgensgudstjenesterAllehelgensgudstjenester 1,6 1,6 �� Økumeniske gudstjenester 0,7 Økumeniske gudstjenester 0,7

2424

13

2525

2626

Læring i pedagogikkenLæring i pedagogikken�� Læring kan defineresLæring kan defineres somsom ”relativ varig endring i ”relativ varig endring i

holdning og atferd på bakgrunn av ny erfaring eller holdning og atferd på bakgrunn av ny erfaring eller innsikt” innsikt” �� Læring viser seg i personers atferdLæring viser seg i personers atferd

�� Livslang prosess, både intendert og ikkeLivslang prosess, både intendert og ikke-- intendert intendert prosess (like naturlig som å puste)prosess (like naturlig som å puste)�� Lære kunnskapLære kunnskap�� Lære ferdigheterLære ferdigheter�� Lære holdningerLære holdninger�� Lære livsførsel Lære livsførsel

�� LETRALETRA--prosjektetprosjektet::�� LæringsbanerLæringsbaner�� Situert læringSituert læring�� Mediert gjennom artefakter Mediert gjennom artefakter

14

FellesskapslæringFellesskapslæring

�� Læring ved deltakelse i fellesskapLæring ved deltakelse i fellesskap�� Legitim perifer deltakelse (novise)Legitim perifer deltakelse (novise)�� Full deltakelse er målet (mester)Full deltakelse er målet (mester)�� Læring på tvers av generasjoner og grupperLæring på tvers av generasjoner og grupper

�� Norma Cook Norma Cook EveristsEverists bok: ”bok: ”ChurchChurch as a as a learninglearning communitycommunity”:”:�� Noen har ansvar for å tilrettelegge for Noen har ansvar for å tilrettelegge for

læring, men hvem som er læring, men hvem som er lærerlærer og hvem og hvem som er som er elevelev bytter uavlateligbytter uavlatelig

2727

Læring i praksisfellesskapLæring i praksisfellesskap

�� Læring i relasjonerLæring i relasjoner�� Utveksling av kompetanse Utveksling av kompetanse –– spesialistsamfunnetspesialistsamfunnet

�� Ubrukte ressurser i menigheter?Ubrukte ressurser i menigheter?�� HvilkenHvilken frivillighet etterspørres? frivillighet etterspørres?

�� Ledelse, pedagogikk, lokalhistorie, journalistikk, media, Ledelse, pedagogikk, lokalhistorie, journalistikk, media, reklame, håndverk, landbruk, fiske, musikk, dans, kunst reklame, håndverk, landbruk, fiske, musikk, dans, kunst (historie og utøvelse), foto, IT, juss, skatt, NAV, barnevern, (historie og utøvelse), foto, IT, juss, skatt, NAV, barnevern, eldreomsorgeldreomsorg, kosthold, kokk, blomster, økonomi, naturvern, , kosthold, kokk, blomster, økonomi, naturvern, medisin, helsesøster, jordmor, sykepleie, sjåfør, medisin, helsesøster, jordmor, sykepleie, sjåfør, begravelsesbyrå, gartner, arkitekt, interiørarkitekt, designer, begravelsesbyrå, gartner, arkitekt, interiørarkitekt, designer, handel, frisør, veterinær, idrett, tekstil, kjemi, sjøfart ..handel, frisør, veterinær, idrett, tekstil, kjemi, sjøfart ..

2828

15

2929

Læring i teologienLæring i teologien

Formell undervisning og uformell undervisning Formell undervisning og uformell undervisning (veiledning) hånd i hånd(veiledning) hånd i hånd

�� Læring og kunnskap er en sentral del av den kristne tro Læring og kunnskap er en sentral del av den kristne tro –– om vi holder oss til Jesu ordom vi holder oss til Jesu ord

�� Jesus underviste uavlatelig til han måtte stikke av til Jesus underviste uavlatelig til han måtte stikke av til andre siden av sjøen for å få en pause andre siden av sjøen for å få en pause -- og folket lyttet og folket lyttet til de nesten sultet i hjeltil de nesten sultet i hjel

�� Døperens oppgave var: Døperens oppgave var: gi forberedende kunnskap gi forberedende kunnskap ––slik at Herren kan komme etter: ”du skal gå foran og slik at Herren kan komme etter: ”du skal gå foran og Herren og rydde vei for han og lære hans folk å kjenne Herren og rydde vei for han og lære hans folk å kjenne frelsen” Luk 1, 76frelsen” Luk 1, 76--77 77

�� Læring og forkynnelse ikke klart skilt i NTLæring og forkynnelse ikke klart skilt i NT

3030

Mesterlære i teologienMesterlære i teologien�� Læring er i følge Jesus Læring er i følge Jesus –– mesterlære, dvs. å lære mesterlære, dvs. å lære

gjennom gode forbilder og etterfølgelse (ta etter både gjennom gode forbilder og etterfølgelse (ta etter både innhold og handlingsmønstre) innhold og handlingsmønstre)

�� ”En lærling står ikke over sin mester, men når han er ”En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester” (Luk 6.40)utlært, blir han som sin mester” (Luk 6.40)�� Dette utsagnet står parallelt med ”Kan vel en blind lede en Dette utsagnet står parallelt med ”Kan vel en blind lede en

blind?”blind?”�� Eksemplets makt understrekesEksemplets makt understrekes

�� Kunnskapsbegrepet i NT er Kunnskapsbegrepet i NT er gnosisgnosis / / ginoskåginoskå som både er det som både er det kognitive og kognitive og visdommenvisdommen ––dvs. omsatt kunnskap i holdning dvs. omsatt kunnskap i holdning og gjerningog gjerning

�� OrdparOrdpar: Lære dem å holde : Lære dem å holde �� DvsDvs lære lære –– så man praktisererså man praktiserer

16

3131

LæringLæring ikke en automatisk ikke en automatisk effekt av undervisningeffekt av undervisning

�� Hvorfor lærer dere ikke? Hvorfor lærer dere ikke? �� Den som har ører, han høreDen som har ører, han høre�� Læring skjer like gjerne gjennom Læring skjer like gjerne gjennom å gjøre og å møteå gjøre og å møte�� Undervisningen må alderstilpasses for at det skal bli Undervisningen må alderstilpasses for at det skal bli

læring (læring (melk melk –– fast fødefast føde))

3232

LærendeLærende

�� Kontinuerlig prosessKontinuerlig prosess�� Livslang prosessLivslang prosess�� Læring i fellesskapLæring i fellesskap

17

3333

LivslangLivslang læringlæring

�� DanningsprosessDanningsprosess�� oppdragelseoppdragelse�� undervisningundervisning�� tradisjonsformidling tradisjonsformidling �� trosutøvelsetrosutøvelse

�� Opplæringen må bære preg av Opplæringen må bære preg av totalformidlingtotalformidling der der kunnskap og kunnskap og opplevelseropplevelser knyttes sammen i knyttes sammen i fellesskapslæring i menighet og hjem.fellesskapslæring i menighet og hjem.

Kirken som et Kirken som et lærende fellesskap:lærende fellesskap:

Gud gir Gud gir –– Vi delerVi delerPlan for trosopplæringPlan for trosopplæringi Den norske kirkei Den norske kirkeKirkerådet 2010Kirkerådet 2010

3434

18

28.03.11

Trosopplæringsplanen Trosopplæringsplanen ––hva slags type plan?hva slags type plan?

�� Form Form –– litt lik de andre kirkelige planenelitt lik de andre kirkelige planene

�� Låner elementer fra skolens læreplanerLåner elementer fra skolens læreplaner�� Ikke en minimumsplan Ikke en minimumsplan –– ”Alle døpte barn skal delta i .….””Alle døpte barn skal delta i .….”

�� Ikke en kompetanseplan Ikke en kompetanseplan –– ”En 6”En 6--åring skal mestre ……”åring skal mestre ……”

�� Nasjonal rammeplan med kjernestoffNasjonal rammeplan med kjernestoff�� Prinsipiell innledningsdelPrinsipiell innledningsdel

�� følger opp Stortingets ønske om utvikling nedenfrafølger opp Stortingets ønske om utvikling nedenfra

�� Et redskap for lokalt planarbeidEt redskap for lokalt planarbeid�� Retningsgivende plan med 3 sentrale aspekter Retningsgivende plan med 3 sentrale aspekter

�� Vedlegg: verktøyskrin for lokalt arbeidVedlegg: verktøyskrin for lokalt arbeid

3535

28.03.1128.03.11 Heid LegangerHeid Leganger--KrogstadKrogstad 3636

Utdanning/opplæring/læringUtdanning/opplæring/læring

�� Formell utdanningFormell utdanningFormell Ikke-formell UformellFormell kompetanse som gir rett til vitnemål, fagbrev og dokumenter.

Formelle utdanningssystemet(offentlig og privat)

Realkompetanse

Organisert og planlagt læring utenfor utdanningssystemet, i næringsliv, studieforbund og i trossamfunn

Realkompetanse

Ikke organisert opplæring i frivillig sektor (sivilsamfunnet) som trossamfunn og hjem

(selvstyrt, frivillig, ubetalt og privat)

19

Lokalt planarbeidLokalt planarbeid

�� Drivhjul i menighetsutviklingDrivhjul i menighetsutvikling�� Omfattende prosess Omfattende prosess –– utprøving og utprøving og

nedfelling av erfaring nedfelling av erfaring �� Skriftliggjøring er ikke virkeliggjøring Skriftliggjøring er ikke virkeliggjøring –– å ha å ha

en god plan endrer ikke automatisk praksisen god plan endrer ikke automatisk praksis�� Ideologisk planIdeologisk plan�� Formell planFormell plan�� Oppfattet planOppfattet plan�� Praktisert planPraktisert plan�� Erfart plan (John Erfart plan (John GoodladGoodlad)) 3737

Evalueringen lærte ossEvalueringen lærte oss�� En ny breddetenkning En ny breddetenkning –– universell tilrettelegginguniversell tilrettelegging�� Uenighet om trosopplæring bunnet mye i ulike Uenighet om trosopplæring bunnet mye i ulike

kirkeforståelse kirkeforståelse �� Målgruppe: kjernemenigheten eller folkekirkenMålgruppe: kjernemenigheten eller folkekirken

�� Mentortjenesten var nøkkelfaktorMentortjenesten var nøkkelfaktor�� Rask framdrift:Rask framdrift:

�� Bygge ut vellykkete breddetiltakBygge ut vellykkete breddetiltak

�� Bygge opp planen rundt en stedegen bærende ide Bygge opp planen rundt en stedegen bærende ide –– ga hjelp ga hjelp til kreativitettil kreativitet

�� Inkludere stedegen kulturInkludere stedegen kultur

�� Samvirke med barneSamvirke med barne-- og ungdomsorganisasjonerog ungdomsorganisasjoner

�� Kirken bør holde seg til det den er god på Kirken bør holde seg til det den er god på �� Gudstjenesten Gudstjenesten –– kronet de fleste tiltakkronet de fleste tiltak

3838

20

Evalueringen lærte oss (forts)Evalueringen lærte oss (forts)

�� Allmenne endringer fanget opp av kirkenAllmenne endringer fanget opp av kirken�� Nytt Nytt skolestartskolestart--ritualerituale (6(6--års skolestart)års skolestart)

�� Babysang (nye permisjonsordinger)Babysang (nye permisjonsordinger)

�� Innrette seg etter en ny skole (planleggingsdager som Innrette seg etter en ny skole (planleggingsdager som kirkedager)kirkedager)

�� Kvalitetskrav til barnetilbud (voksne bevisste foreldre)Kvalitetskrav til barnetilbud (voksne bevisste foreldre)

�� Den norske kirke del av et flerreligiøst samfunn Den norske kirke del av et flerreligiøst samfunn �� Må begrunne sin berettigelseMå begrunne sin berettigelse

�� Behov for profesjonell, informativ markedsføring Behov for profesjonell, informativ markedsføring –– DnkDnk en i en i mengden, digitale mediermengden, digitale medier

�� Gjennomtenke innholdssiden i opplæringen på nyGjennomtenke innholdssiden i opplæringen på ny

�� Mobilitet i stab en del av hverdagen Mobilitet i stab en del av hverdagen –– må planlegge ut må planlegge ut fra det fra det –– Skriftliggjøring av intensjon, planer, erfaring!!!Skriftliggjøring av intensjon, planer, erfaring!!!

3939

4040

21

4141

KontekstbeskrivelsenKontekstbeskrivelsen�� Kollektiv hukommelse (James Kollektiv hukommelse (James WertschWertsch))�� Geografiske, historiske og kulturelle forutsetningerGeografiske, historiske og kulturelle forutsetninger�� Politisk ”temperatur”Politisk ”temperatur”�� Religiøs tilhørighetReligiøs tilhørighet�� Demografiske faktorer (sammensetning Demografiske faktorer (sammensetning –– barnetall)barnetall)�� BostrukturBostruktur –– etablert / nykommereetablert / nykommere

�� Mobilitet Mobilitet –– bofasthetbofasthet�� EkklesiologiEkklesiologi og relasjon til kirkebyggog relasjon til kirkebygg�� Begravelsesskikker Begravelsesskikker –– høytidstradisjoner høytidstradisjoner –– tradisjonertradisjoner�� Frivillighetskultur / organisasjonslivFrivillighetskultur / organisasjonsliv�� Hva skaper stedsidentitet og samhold?Hva skaper stedsidentitet og samhold?

4242

22

4343

4444

23

Kristendomsopplæring Kristendomsopplæring --utenfrablikkutenfrablikk

�� RLERLE--eleverelever oppfatter religion som vanligoppfatter religion som vanlig�� Uryddige kunnskaper fra skolenUryddige kunnskaper fra skolen

�� Opplæringens kontekst er endretOpplæringens kontekst er endret�� Enhetskultur → flerreligiøst samfunnEnhetskultur → flerreligiøst samfunn�� Klargjøre hverdagsliv i lys av kristen Klargjøre hverdagsliv i lys av kristen livstolkninglivstolkning –– i i

lys av andre alternativerlys av andre alternativer�� Konfirmanter: lære om Konfirmanter: lære om kristendomkristendom (ikke kirken) (ikke kirken) �� Kristendom er Kristendom er religionenreligionen –– kirken er kirken er

organisiasjonenorganisiasjonen, fellesskapet og bygget , fellesskapet og bygget

�� Religionsvitenskapens bidragReligionsvitenskapens bidrag4545

Hva er kristendom?Hva er kristendom?

�� Hva innebærer det å ta et religionsvitenskapelig Hva innebærer det å ta et religionsvitenskapelig blikk blikk –– ikke bare et kristent teologisk?ikke bare et kristent teologisk?

�� Hvordan kan den lokale trosopplæringsplanen Hvordan kan den lokale trosopplæringsplanen klargjøre hva kristendom er?klargjøre hva kristendom er?

4646

24

28.03.1128.03.11 4747

Størst av alt Størst av alt -- trosopplæringens trosopplæringens innholdinnhold

�� LIVSTOLKNING OG LIVSMESTRINGLIVSTOLKNING OG LIVSMESTRING�� Trosopplæringen skal fremme opplevelsen av egenverd Trosopplæringen skal fremme opplevelsen av egenverd

og legge til rette for at barn og unge kan se seg selv og og legge til rette for at barn og unge kan se seg selv og tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet.Guds kjærlighet.

�� KIRKENS TRO OG TRADISJONKIRKENS TRO OG TRADISJON�� Gjennom trosopplæringen skal barn og unge lære å Gjennom trosopplæringen skal barn og unge lære å

kjenne den treenige Gud gjennom Bibelen som Guds kjenne den treenige Gud gjennom Bibelen som Guds ord, trosbekjennelsen, sakramentene og andre sentrale ord, trosbekjennelsen, sakramentene og andre sentrale uttrykk for kirkens tro. Barn og unge skal bli kjent med uttrykk for kirkens tro. Barn og unge skal bli kjent med de kristne høytidene og kirken de tilhører.de kristne høytidene og kirken de tilhører.

�� KRISTEN TRO I PRAKSISKRISTEN TRO I PRAKSIS�� Gjennom trosopplæringen skal barn og unge arbeide Gjennom trosopplæringen skal barn og unge arbeide

med hva det vil si å elske Gud, seg selv og sin neste. med hva det vil si å elske Gud, seg selv og sin neste. Barn og unge skal lære å be, lese Bibelen, feire Barn og unge skal lære å be, lese Bibelen, feire gudstjeneste og vise nestekjærlighet i praktisk gudstjeneste og vise nestekjærlighet i praktisk solidaritet. Barn og unge skal få uttrykke seg selv, sin solidaritet. Barn og unge skal få uttrykke seg selv, sin tro og sin skaperevne.tro og sin skaperevne.

4848

Trosopplæring Trosopplæring –– hvordan? hvordan? Pedagogisk grunntenkning:Pedagogisk grunntenkning:�� BarneteologienBarneteologien�� Kristen grunnlærdomKristen grunnlærdom�� Læring gjennom deltakelseLæring gjennom deltakelse

�� Fantasi Fantasi –– kreativitet, gjennom kropp og tankekreativitet, gjennom kropp og tanke�� Kristne verdier erfart i praksis og i relasjonerKristne verdier erfart i praksis og i relasjoner�� Informert praksis Informert praksis –– hjelp til verbalisering og refleksjonhjelp til verbalisering og refleksjon

�� Aldersdelt Aldersdelt –– og familieorganisert arbeidog familieorganisert arbeid�� Involvere (ikke parkere) foreldre Involvere (ikke parkere) foreldre –– tilby parallell opplæringtilby parallell opplæring

�� Ett møte med kirken som 4Ett møte med kirken som 4--åring åring –– effekt?effekt?�� En time korsang i uka betyr lite om ikke hjemmet støtter opp om de samme En time korsang i uka betyr lite om ikke hjemmet støtter opp om de samme

verdierverdier�� KorarbeidKorarbeid –– som trosopplæring … hva krever det? som trosopplæring … hva krever det?

�� Hjemmet Hjemmet –– hovedaktørhovedaktør�� Jevne drypp i hjemmet Jevne drypp i hjemmet –– gode vaner gode vaner �� aldersalders-- og individtilpassetog individtilpasset�� Kristen verdioppdragelseKristen verdioppdragelse

25

4949

Små ressurser krever Små ressurser krever god strategi god strategi (Mine råd)(Mine råd)�� Gi selvhjelp til hjemmet Gi selvhjelp til hjemmet

�� materiell er billig materiell er billig -- arbeidskraft er dyrt arbeidskraft er dyrt �� Samlinger for Samlinger for dåpsforeldredåpsforeldre (= lokal nettverksbygging) (= lokal nettverksbygging)

�� Opplys foreldre om endring i skolenOpplys foreldre om endring i skolen�� Oppvurder fadderrollen Oppvurder fadderrollen –– kirkelig ordning (Sentralt arbeid bør kirkelig ordning (Sentralt arbeid bør

definere fadderrollen og definere fadderrollen og --oppgaven)oppgaven)�� http://www.barnogtro.no/http://www.barnogtro.no/�� Ta med faddere og besteforeldre i invitasjoner Ta med faddere og besteforeldre i invitasjoner �� Dra veksler på besteforeldres kompetanse og tidDra veksler på besteforeldres kompetanse og tid�� Bidra til gode familietradisjoner Bidra til gode familietradisjoner �� Hjemmet er stedet for nye ritualer (Marianne Hjemmet er stedet for nye ritualer (Marianne GullestadGullestad) )

5050

Endringer i skolen er årsak Endringer i skolen er årsak til reformentil reformen

�� Innføringen av KRL i 1997 førte til Innføringen av KRL i 1997 førte til 315315 timer mindre timer mindre kristendomsundervisning til hver elev (RLE gjør tapet kristendomsundervisning til hver elev (RLE gjør tapet noe større)noe større)

�� Ikke tall for menighetens tilbud, men barnets behovIkke tall for menighetens tilbud, men barnets behov�� Målet er altså å gi hvert enkelt barn 315 timer Målet er altså å gi hvert enkelt barn 315 timer

opplæring i kristendom!!!opplæring i kristendom!!!�� Skolen gir allmennkunnskap, etisk Skolen gir allmennkunnskap, etisk

opplæring/oppdragelse og kunnskap om religioner og opplæring/oppdragelse og kunnskap om religioner og livssyn og øvelse i dialoglivssyn og øvelse i dialog

�� Hjemmet og menigheten gir trosopplæringHjemmet og menigheten gir trosopplæring�� Hva er forskjellen?Hva er forskjellen?

26

Hva innebærer det å lære Hva innebærer det å lære kristen kristen livspraksislivspraksis??

�� ”Ikke en slik påtrengende greie””Ikke en slik påtrengende greie”�� Foreldre innenfor en kristen kulturtradisjon vil Foreldre innenfor en kristen kulturtradisjon vil

at barna lærer ”barnelærdommen” at barna lærer ”barnelærdommen” –– de gode de gode bibelfortellingenebibelfortellingene

�� Kristen høytidspraksisKristen høytidspraksis�� Lever gode veloppdragne liv hele uken (kristen Lever gode veloppdragne liv hele uken (kristen

moral)moral)�� Luthersk tenkemåte: hverdag Luthersk tenkemåte: hverdag –– helghelg

�� Barns kall å være barnBarns kall å være barn

�� Skolebarns kall å være skolebarn, osv Skolebarns kall å være skolebarn, osv 5151

28.03.1128.03.11 Heid LegangerHeid Leganger--KrogstadKrogstad 5252

En sjekk på om den lokale En sjekk på om den lokale planen gir totalformidling:planen gir totalformidling:

�� Er alle kristendommens dimensjoner dekket?Er alle kristendommens dimensjoner dekket?�� den praktiske / rituelle den praktiske / rituelle �� opplevelsesmessige / emosjonelleopplevelsesmessige / emosjonelle�� narrative / mytiskenarrative / mytiske�� dogmatiske / filosofiskedogmatiske / filosofiske�� etiske / juridiskeetiske / juridiske�� sosiale / institusjonellesosiale / institusjonelle�� Ideologiske / politiskeIdeologiske / politiske�� materielle / kulturelle materielle / kulturelle

�� NinianNinian Smarts teori om religionsdimensjoner (1997).Smarts teori om religionsdimensjoner (1997).

27

5353

Tverrpolitisk forlik fra 6. november 2008Tverrpolitisk forlik fra 6. november 2008Formålsparagrafen grunnFormålsparagrafen grunn-- og videregående og videregående skoleskole§§ 11--1 Formålet med opplæringa1 Formålet med opplæringa

”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, forståing med heimen, opneopne dører mot verda og framtida dører mot verda og framtida og gi og gi elevaneelevane og og lærlinganelærlingane historisk og kulturell innsikt og historisk og kulturell innsikt og forankring.forankring.Opplæringa skal Opplæringa skal byggjebyggje på på grunnleggjandegrunnleggjande verdiarverdiar i i kristen og humanistisk arv og tradisjon, som respek t kristen og humanistisk arv og tradisjon, som respek t for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, nestekjærleik, tilgjevingtilgjeving, likeverd og solidaritet, , likeverd og solidaritet, verdiarverdiarsom som ógóg kjem til uttrykk i ulike kjem til uttrykk i ulike religionarreligionar og livssyn og og livssyn og som er forankra i som er forankra i menneskerettanemenneskerettane. . Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. internasjonale kulturtradisjon.

5454

Formålsparagrafen forts.Formålsparagrafen forts.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfaldmangfald og vise og vise respekt for den respekt for den einskildeeinskilde si overtydingsi overtyding .. Ho skal Ho skal fremjefremjedemokrati, likestilling og demokrati, likestilling og vitskaplegvitskapleg tenkjemåtetenkjemåte..ElevaneElevane og og lærlinganelærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningarholdningar for å kunne for å kunne meistremeistre liva sine og for å kunne liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. DeiDei skal få utfalde skal få utfalde skapargledeskaparglede, engasjement og , engasjement og utforskartrongutforskartrong. . ElevaneElevane og og lærlinganelærlingane skal lære å skal lære å tenkjetenkje kritisk og handle kritisk og handle etisk og miljøbevisst. etisk og miljøbevisst. DeiDei skal ha medansvar og rett til skal ha medansvar og rett til medverknadmedverknad..Skolen og Skolen og lærebedriftalærebedrifta skal møte skal møte elevaneelevane og og lærlinganelærlinganemed tillit, respekt og krav og gi med tillit, respekt og krav og gi deidei utfordringarutfordringar som som fremjarfremjar danning og lærelyst. danning og lærelyst. Alle former for Alle former for diskriminering skal diskriminering skal motarbeidastmotarbeidast.”.”

28

5555

En lokal plan bør ses i En lokal plan bør ses i sammenheng medsammenheng med

�� Plan for samarbeid med barnehagen Plan for samarbeid med barnehagen og skoleog skole�� IKO har 4 ferske bøker om IKO har 4 ferske bøker om skole/kirkesambarbeidskole/kirkesambarbeid ––

premisser og ideer (alle døpte nås med grunnkunnskap)premisser og ideer (alle døpte nås med grunnkunnskap)�� Samarbeid om høytidstradisjoner (skolenivå og fritak)Samarbeid om høytidstradisjoner (skolenivå og fritak)�� Den kulturelle skolesekken, kulturskolenDen kulturelle skolesekken, kulturskolen�� Utnytte Utnytte SFOSFO--tidtid og planleggingsdager, ferierog planleggingsdager, ferier

�� Skolens Skolens RLERLE--planplan forutsetter samarbeid (lærere og forutsetter samarbeid (lærere og evtevt fritak)fritak)�� Menigheten kan med fordel lage ferdige Menigheten kan med fordel lage ferdige

undervisningsopplegg å tilby tilpasset trinnundervisningsopplegg å tilby tilpasset trinn

5656

KilderKilder�� AfdalAfdal, Geir, Elisabet , Geir, Elisabet HaakedalHaakedal, and , and HeidHeid LegangerLeganger--Krogstad, eds. 2006 (1997). Tro, Krogstad, eds. 2006 (1997). Tro, livstolkninglivstolkning og tradisjon : og tradisjon :

innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Oslo: innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Oslo: TanoTano Aschehoug / Universitetsforlaget.Aschehoug / Universitetsforlaget.

�� AfdalAfdal, Geir. 2008. Menigheten som lærende fellesskap? Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger , Geir. 2008. Menigheten som lærende fellesskap? Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet 59 (4):227som perspektiv på kirkelig læring. Prismet 59 (4):227--245.245.

�� EngeströmEngeström, , YrjöYrjö. 2001. . 2001. ExpansiveExpansive learninglearning at at workwork: : towardtoward an an activityactivity--theoreticaltheoretical reconceptualisationreconceptualisation. Journal . Journal ofofEducation and Education and WorkWork 14 (1):13314 (1):133--156.156.

�� EveristEverist, Norma Cook (2002), The , Norma Cook (2002), The churchchurch as as learninglearning communitycommunity : a : a comprehensivecomprehensive guide to Christian guide to Christian educationeducation(Nashville, Tenn.: Abingdon Press) 391 s.(Nashville, Tenn.: Abingdon Press) 391 s.

�� GoodladGoodlad, John I., ed. 1979. Curriculum , John I., ed. 1979. Curriculum inquiryinquiry : : thethe studystudy ofof curriculum curriculum practicepractice. New York: . New York: McGrawMcGraw--HillHill..

�� HauglinHauglin, Otto, Lorentzen, Håkon, and , Otto, Lorentzen, Håkon, and MogstadMogstad, Sverre Dag (eds.) (2008), Kunnskap, opplevelse og tilhørighet : , Sverre Dag (eds.) (2008), Kunnskap, opplevelse og tilhørighet : Evaluering av forsøksfasen i Den norske kirkes trosopplæring (Bergen: Fagbokforlaget).Evaluering av forsøksfasen i Den norske kirkes trosopplæring (Bergen: Fagbokforlaget).

�� Johnsen, Elisabeth Johnsen, Elisabeth TveitoTveito (2008), 'Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog', in Sturla (2008), 'Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog', in Sturla SagbergSagberg(ed.), Barnet i trosopplæringen : Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn (ed.), Barnet i trosopplæringen : Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn (Oslo: (Oslo: IKOIKO--forlagetforlaget), 10), 10--33.33.

�� KvaleKvale, Steinar, and Klaus Nielsen. 1999. Mesterlære : læring som sosial praksis. Oslo: Ad notam Gyldendal., Steinar, and Klaus Nielsen. 1999. Mesterlære : læring som sosial praksis. Oslo: Ad notam Gyldendal.

�� LegangerLeganger--Krogstad, Krogstad, HeidHeid. 2003. Mikkelsmess : En kirke, fem skoler og et nærmiljø. Prismet 54 (2):69. 2003. Mikkelsmess : En kirke, fem skoler og et nærmiljø. Prismet 54 (2):69--73.73.

�� LegangerLeganger--Krogstad, Krogstad, HeidHeid (2005), 'Hva vil kirken med trosopplæringsreformen?' Nytt norsk kirkeblad, 5, (2005), 'Hva vil kirken med trosopplæringsreformen?' Nytt norsk kirkeblad, 5, , , accessedaccessed..

�� ------ (2007), 'Babysangen i pedagogisk lys', in Elisabeth (2007), 'Babysangen i pedagogisk lys', in Elisabeth TveitoTveito Johnsen (ed.), Barneteologi og kirkens ritualer. Johnsen (ed.), Barneteologi og kirkens ritualer. Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter (Oslo: Det praktiskPerspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter (Oslo: Det praktisk--teologiske seminars skriftserie 14), 129teologiske seminars skriftserie 14), 129--41.41.

�� LegangerLeganger--Krogstad, Krogstad, HeidHeid. 2007. Trosopplæringsreformen . 2007. Trosopplæringsreformen -- som digital reform. Prismet 58 (4):221som digital reform. Prismet 58 (4):221--232.232.

�� LegangerLeganger--Krogstad, Krogstad, HeidHeid and and MogstadMogstad, Sverre D. (2006), 'Trosopplæringsreformen under lupen : , Sverre D. (2006), 'Trosopplæringsreformen under lupen : Evalueringsperspektiv på forsøksfasen', Prismet, 57 (2Evalueringsperspektiv på forsøksfasen', Prismet, 57 (2--3), 1153), 115--30.30.

�� SengeSenge, Peter M. 1999. Den femte disiplin : kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: , Peter M. 1999. Den femte disiplin : kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: EgmontEgmont Hjemmets Hjemmets bokforlbokforl..

�� SigersethSigerseth, Kjetil (2005), 'Den lærende menighet : Nettverksbygging i et menighetsperspektiv', Hovedoppgave i det , Kjetil (2005), 'Den lærende menighet : Nettverksbygging i et menighetsperspektiv', Hovedoppgave i det pedagogiske profesjonsstudiet (Universitetet i Oslo).pedagogiske profesjonsstudiet (Universitetet i Oslo).

�� Smart, Smart, NinianNinian. 1997. . 1997. DimensionsDimensions ofof thethe sacredsacred: an : an anatomyanatomy ofof thethe world'sworld's beliefsbeliefs. London: . London: FontanaFontana Press.Press.