Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks...Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig forskningsstiftelse og et av de fremste FoU miljøer i verden når det

www.imr.no

RAPP

ORT

FRA

HAV

FORS

KNIN

GEN

Av K.A. Glover, T. Aronsen, G. Bakke, B. Barlaup, P. Fiske, B. Florø-Larsen, K. Hindar, T.F. Næsje, H. Otterå, Ø. Skaala, O.T. Skilbrei, H. Skoglund, H. Sægrov, K. Urdal og V. Wennevik

Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks

Nr.

16–2

016

Foto

:

ISSN 1893-4536 (online)

Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks

Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge)

T. Aronsen2, G. Bakke1, B. Barlaup3, P. Fiske2, B. Florø-Larsen5, K.A. Glover1*,K. Hindar2, T.F. Næsje2, H. Otterå1, Ø. Skaala1, O.T. Skilbrei1, H. Skoglund3, H. Sægrov4, K. Urdal4 og V. Wennevik1

*Prosjektleder1 Havforskningsinstituttet, 2 Norsk institutt for naturforskning, 3 Uni Research Miljø, 4 Rådgivende Biologer AS, 5 Veterinærinstituttet

www. imr.no

Innh

old

1. Innledning ..................................................................................................................................................... 6

2. Formålet med et nasjonalt overvåkingsprogram ..................................................................................... 7

3. Sammensetning og organisering av prosjektgruppen .............................................................................. 8

4. Kriterier for utvalg av vassdrag .................................................................................................................. 9

5. Identifisering av villaks og rømt oppdrettslaks ....................................................................................... 10

5.1 Visuell vurdering av morfologi ...................................................................................................... 10

5.2 Vekstanalyser av skjellprøver ........................................................................................................ 10

6. Metoder for overvåking ............................................................................................................................. 11

6.1 Sportsfiske ..................................................................................................................................... 11

6.2 Høstfiske ........................................................................................................................................ 12

6.3 Stamfiske ....................................................................................................................................... 14

6.4 Drivtelling ..................................................................................................................................... 15

6.5 Fiskefeller/-trapper ........................................................................................................................ 17

7. Overvåkingsprogrammet og utfisking av rømt fisk i elv ........................................................................ 17

8. Rettigheter, fisketillatelser og varslingav vitenskapelige undersøkelser .............................................. 18

Vedlegg 1 ................................................................................................................................................ 18

Vedlegg 2 ................................................................................................................................................ 19

Vedlegg 3 – Modningsstadier hos laks .................................................................................................... 24

Vedlegg 4 ................................................................................................................................................ 24

5FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS

Forekomstenavrømtoppdrettslaksilaksefiskerieroggytebestanderharværtovervåketsiden1986medfinansieringfradaværendeDirektoratetfornaturforvaltning,ogetterhvertmedfinan-sieringfraflerekilder.I2014fikkHavforskningsinstituttetioppdragfraFiskeridirektoratetåkoordinereetnasjonaltovervåkingsprogram.Dennehåndbokeninngåridettearbeidet.Formåletmedetnyttnasjonaltovervåkingsprogrameråsamordneogkvalitetssikreheleproses-sen fra planlegging og innsamling til rapportering av undersøkelser av andeler rømt oppdretts-laksibestander.Dettevilbidratilatestimateneformengdeogandelrømtoppdrettslaksienkelt-vassdragogregionerfåretpresisjonsnivåsomtilsieratdeeregnettilåsvarepåspørsmålenesom forvaltningen stiller.

Overvåkingavforekomstenavrømtoppdrettsfiskergjennomførtmedforskjelligemetoderogmed ulik grad av kvalitetssikring av representativitet i det innsamlete materialet i de enkelte vassdragogtilforskjelligetider.Formåletmedhåndbokeneråstandardisereprosedyreneforinnsamlingavmateriale,forbearbeidingavdataogforåsikrefysiskmaterialeogdatapåenslikmåteatfeilkildenereduseresmestmuligogatresultateneerrepresentativeslikatresultaterinnenforogmellomlokaliteterkansammenlignes.Håndbokenskalderforbeskriveprosedyrerforundersøkelseravandeloppdrettslaksivassdrag.Håndbokenskalogsågiensammenfattetbeskrivelsesomskalgidetlokaleutøvendeapparatetenkortogklarinstruksforfisketograp-portering av individdata.

Medutgangspunktiføringerfrafiskeriforvaltningen,erfaringerfradenetablerteovervåkingsaktivitetenpårømtfisksiden1989,enrekkeutredningerogvitenskapligearbeid,erdetlagtvektpåsekskriterierforvalgavvassdragiovervåkingsprogrammet.Dissekriterieneer:geografiskfordeling,eksisterendetidsserier,tilstandoggradavpåvirkningpåvassdragoglaksepopulasjon,størrelsepåpopulasjon,fordelingavnasjonaleogikkenasjonalelaksevassdrag,ogkoordineringavpågåendeundersøkelser.

Detremetodeneforåskillemellomvillaksogrømtoppdrettslakservisuellvurderingavmorfologi,vekstanalyserbasertpåskjellprøveroggenetiskeanalyser.Dissemetodenebrukesenkeltvisellerikombinasjon,avhengigavhvilkentypeovervåkingsomgjennomføres.Fysiskprøvematerialesamlesinnmedflereforskjelligemetoder:sportsfisketifiskesesongen,høstfis-ket,stamfisket,fiskefellerogfisketrapper.Itillegggjøresdrivtellingeriforkantavgytesesongen.Fordimetodeneharulikefordelerogulemperrelaterttillaksensbiologi,reguleringeravfiske,vannføring,siktavstandogstørrelsepåvassdrag,benyttesikkeénenkeltmetodeiallevassdrag.

Tidvisiverksettesdetdirekteutfiskingavrømtoppdrettslaks,gjerneiforbindelsemedspesi-fikkerømmingsepisoder.Forvaltningsmyndigheteneharunderstreketbetydningenavatdenneutfiskingenblirformeltregistrertograpportert,ogatinformasjonenintegreresirapportenfradetnasjonaleovervåkingsprogrammet.

Sam

men

drag

6 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS

Forekomstenavrømtoppdrettslaksilaksefiskerieneogigytebestanderharværtovervåketsiden1986,medfinansieringfraDirektoratetfornaturforvaltning.Fraogmed1989bleomfangetavovervåkingenutvidetmedlandsomfattenderegistreringerisjøfisket,sportsfisketielveneomsommerenogietorganiserthøstfiske.AktivitetenbleførstfinansiertiettreårigprosjektavNorgesfiskeriforskningsrådogderetteravDirektoratetfornaturforvalting(nåværendeMiljødirektoratet),medNorskinstituttfornaturforskning(NINA)somprosjektleder.Hovedaktivitetenharværtknyttettilinnsamlingavskjellmaterialefrasportsfisketi70–100norskeelver,hovedsakeliggjennomførtavNINAogRådgivendeBiologerAS.Desisteåreneharresultateneavovervå-kingenisportsfisketværtrapportertsamletavVitenskapeligrådforlakseforvaltning.

Overvåkingsprogramforinnslagavrømtfiskihøstbestandeniperioden2006–2013varfinansiertavFiskeridirektoratetogMiljødirektoratetogblekoordinertavNINA.HerfinansierteFiskeridirektoratetogMiljødirektoratetca.20elverhver.NINAvaransvarligforprogrammet,innhentetinformasjonfraandrebidragsytere(RådgivendeBiologerAS,UNIMiljø,Veterinærinstitut-tet)ograpportertesamletalleundersøkelsene.

Klassifiseringenavprøvenesomvillaksellerrømtoppdrettslaksharværtbasertpålaksenslivshistorielestfravekstmønsteretiskjellinnsendtavlokalefiskereogelveeierlag.Samtidigerdetsærligdesenereårenegjennomførtenrekkelokaleellerregionaleregistreringsprosjekt,somforeksempeldrivtellingavvillogrømtlaksivassdragoguttakavrømtlaksfragytebestandervedhjelpavkilenøterisjø,garnellerharpuneringielv.Enkonsekvensavdetteharværtatdetblirlagtfremmangeulikedatasett,delsmedutgangspunktiulikemetoder,medulikgradavkvalitetssikringogdelsmedmotstridendeinformasjon.Detteharførttilulike oppfatninger av omfanget av rømt oppdrettslaks i vassdragene.

Havforskningsinstituttetgjennomførteenomfattendeevalueringavdatagrunnlagetforovervåkingeniperioden2006–2009.Hovedkonklusjonenidenneevalueringenvaratvariasjonenianslageneforandelrømtoppdrettslaksivassdragersværtstor,bådeitidogirom.Myeavvariasjonenskyldesatoppdrettslaksenkanværeujevntfordeltivassdragetogatinnsamlingenikkeerrepresentativ.Detførertilrisikoforskjeveutvalgslikatpresisjonenianslageneavandelrømtoppdrettslaksivassdragetkanblilav. Dette gir støy i resultatene og stor usikkerhet i anslagene for andel rømt oppdrettslaks.

I2006bledetforeslåttenmerrobustindeksforkvantifiseringavinnslagetavrømtoppdrettslaks.Dennekombinererandelenrømtoppdrettslaksfrasportsfisketomsommerenmedandelenrømtoppdrettslaksidetarrangertehøstfisketisammeelv/region.Indeksenkalles«incidence»eller«årsprosent»,ogersenerebruktianalyseravforekomstenavrømtoppdrettslaksiregionerogenkeltvassdragsiden1989.Høsten2012fikkHavforskningsinstituttetogNINAifellesskapioppdragåforeslåhvordanårsprosentkunnebrukesipraktiskforvaltning.

Foråimøtekommeforvaltningensbehovfornøyaktiginformasjonomomfangetavrømtfisk,harfagmiljøeneforeslåttatheleprosessenfraplanlegging,designavinnsamling,gjennomføring,rapporteringoginternasjonalpubliseringblirsamordnetogkva-litetssikretavforskningsmiljøene.Somansvarligsektormyndighet,harFiskeridirektoratetansvarforatovervåkingavforekomstavrømtoppdrettsfiskivassdraggjennomføres.I2014fikkHavforskningsinstituttetioppdragfraFiskeridirektoratetåkoordinereetnasjonaltovervåkingsprogram.Håndbokeninngåridettearbeidet.

INNLEDNING1


Formåletmedetnyttnasjonaltovervåkingsprogrameråsamordneogkvalitetssikreheleprosessen;fraplanleggingoginnsam-lingtilrapporteringavundersøkelseravandelerrømtoppdrettslaksibestander.Detteskalgjøresmedtankepåatestimateneformengdeogandelrømtoppdrettslaksienkeltvassdragogregionerskalhaetpresisjonsnivåsomtilsieratdeeregnettilåsvarepåspørsmålenesomforvaltingenstiller.Etgodtovervåkingsprogramvilogsåbidramedviktigedataomvillaksensbestandssitua-sjon.Detvilogsåkunnegiinformasjonom,ogihvilkengrad,tiltakmotrømminghareffekt.Itilleggvildetgiviktiginformasjoniforholdtilkvalitetsnormenforatlantisklaksogbidrameddataforklassifisering/karakteriseringavvassdragmedanadromefiskihenhold til vannforskriften.

Resultaterfraovervåkingsprogrammetskalogsådannegrunnlagforhvoroppdrettsnæringenssammenslutningforutfiskingavrømtfiskivassdrag(OURO)velgeråplanleggeforutfiskingavrømtoppdrettsfisk. Mandat Fiskeridirektoratetsbrevav21.3.2014tilHavforskningsinstituttetmedbestillingavnasjonaltovervåkingsprogramforrømtlaks,girmandatogføringerforarbeidetmedutviklingavovervåkingsprogrammet.Bestillingenvisertiltildelingsbrevet2014fraNæringsogfiskeridepartementettilFiskeridirektoratet,derdetheter:

”Fiskeridirektoratet skal sammen med Havforskningsinstituttet gjennomgå dagens program for å overvåke innslaget av rømt opp-drettsfisk i vassdrag, med sikte på kvantitativ og kvalitativ økt overvåking, jf. økte bevilgninger til Havforskningsinstituttet på dette området for 2014. Kunnskap og erfaring fra NINA må integreres i dette. Fiskeridirektoratet skal i denne sammenheng samarbeide med Miljødirektoratet for å sikre at de to sektorenes samlede bevilgninger på området utnyttes optimalt. Dette omfatter gjensidig utveksling av data.”

IKlimaogmiljødepartementetstildelingsbrevtilMiljødirektoratetfor2014heterdetvidere:”... i samarbeid med Fiskeridi-rektoratet, sikre at de to direktoratenes ressurser utnyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte i tilknytning til overvåking av bestandssituasjonen og rømt oppdrettslaks.”

Ibestillingsbreveterdetpresisertatovervåkingsprogrammetskalgietbildeavmengdenogfordelingenavrømtfisksomertilstrekkeligpresisttilatforvaltningsmyndighetenefårdeninformasjondebehøverforåvurderesituasjonen,ogeventueltbehovetfortiltakienkeltvassdrag,regionaltogpånasjonaltnivå.Detpresiseresvidereatdetskaletableres:

• forslagtillisteoverprioritertevassdrag,innledningsvis80–100vassdrag

• fellesstandarderogrutinerforåsikrehøyogjevnkvalitet

• enoversiktoverhvilkedefinertekriteriersomleggestilgrunnforvalgavlokaliteter,medforklaringavhvilkemetodersomblirbenyttetihvertvassdrag

• beskrivelseavmetoder,herunderfeltmetoder,sombenyttes,medinformasjonombegrensningeridenenkeltemetode

• standardisertrapporteringsmalforovervåkningsdataene

Formål med håndbokenOvervåkingenavforekomstenavrømtoppdrettsfiskharværtgjennomførtmedforskjelligemetoderogmedulikgradavkvalitets-sikringavrepresentativitetidetinnsamletematerialetideenkeltevassdragogtilforskjelligetider.Formåletmedhåndbokeneråstandardisereprosedyreneforinnsamlingavmateriale,forbearbeidingavdataogforåsikrefysiskmaterialeogdatapåenslikmåteatfeilkildenereduseresmestmuligogatresultateneerrepresentativeslikatresultaterinnenforogmellomlokaliteterkansammenlignes.Håndbokenskalderforbeskriveprosedyrerforundersøkelseravandeloppdrettslaksivassdrag.Håndbokenskalogsågiensammenfattetbeskrivelsesomskalgidetlokaleutøvendeapparatetenkortogklarinstruksforfisketograpporteringavindividdata.

FORMÅLET MED ET NASJONALT OVERVÅKINGSPROGRAM2


Prosjektgruppenersammensattmedfagpersonerfrafølgendeinstitusjoner:Havforskningsinstituttet,Norskinstituttfornaturforskning(NINA),RådgivendeBiologerAS,UniResearchMiljøogVeterinærinstituttet.FiskeridirektoratetogMiljødirektorateterobservatørerpåprosjektmøtene.

Havforskningsinstituttetermedsineca.750ansattedetstørstemarineforskningsmiljøetiNorge.Instituttetssamfunnsoppdrageråutvikledetvitenskapeligegrunnlagetforbærekraftigforvaltningavressurseneogmiljøetidemarineøkosystemene,ogskalhaenfrioguavhengigrolleiallefagligespørsmål.VigirrådtilNæringsogfiskeridepartementet,Fiskeridirektoratet,Mattilsynet,andremyndigheter,fiskeriogakvakulturnæringeneogannennæringsvirksomhetispørsmålomforvaltningavhavetsogkystensbiologiskeressurserogmiljø.Instituttetskalgjøredataogforskningsresultatenekjentogtilgjengeligforforvaltning,næringogsamfunn,ogutvikleteknologisomgrunnlagforfiskeogfangst.Innenakvakulturarbeiderinstituttetmedåfremskaffedetnød-vendigekunnskapsgrunnlagetoggirforskningsbaserterådforåsikreenbærekraftigproduksjoninnenformiljømessigakseptablerammer,ogharsiden2011årligutgittrisikovurderingavnorskakvakultur.InstituttetkoordinererogsåovervåkingavrømtfiskpåoppdragfraFiskeridirektoratetogovervåkingavlakseluspåvillfiskpåoppdragfraMattilsynet.

Norsk institutt for naturforskning (NINA)erenuavhengigforskningsstiftelseogetavdefremsteFoUmiljøeriverdennårdetgjelderanadromlaksefiskogeffekteravrømtoppdrettsfisk.Avinstitusjonens220fastansatteerdet32forskeresomjobbermedlakserelaterteproblemstillinger.NINAharsiden1989overvåketinnslagetavrømtoppdrettslaksisjøfiske,sportsfiskeielveneomsommerenogietorganisertprøvefiske/stamfiskeomhøsten.Fradettearbeideterdetien25årsperiodesamletinnoganalysertskjellprøveravnær300000anadromlaksfranorskevassdrag.NINAharutvikletetsettmedgenetiskemarkørersomskillergenereltmellomoppdrettslaksogvillaks,ogenstatistiskmetodeforåvurderedetgenetiskeopphavet(rømtellervill)tillaksinaturen.Dissemetodenebenyttesnåienstorskalaanalyseavinnkrysningavrømtoppdrettslaksivillaksfraomtrenthundrelaksevassdrag.NINAdeltarioglederarbeidetiVitenskapeligrådforlakseforvaltning,somerforvaltningensviktigsterådgiverispørsmålomkringvillaksbestandenesstatusogtrusselbilde.Idettearbeidetinngårblantannetenvurderingomgytebestandenesstørrelseogbestandenesgytebestandsmåleroppnådd.NINAharogsåutgittenrapportomulikemetoderforutfiskingavrømtoppdrettslaks.

Rådgivende Biologer AS (RB) eretprivateidkonsulentselskaphjemmehørendeiBergen.Selskapetblestarteti1987ogharidag18heltidsansattebiologersombl.a.arbeidermedovervåking,konsekvensvurderingerognaturkartleggingiferskvann,marineområderogpåland,fortrinnsvispåVestlandet.Arbeidsoppgaverknyttettilfiskinkludererovervåkingavmiljøeffekterknyttettilvassdragsreguleringer,fiskeoppdrett,forsuring/forurensningsamttilslagavkultiveringielveroginnsjøer.Overvåkingenielveromfatterbl.a.ungfiskundersøkelser,drivtellingeravgytefiskoganalyseravskjellprøverfrasportsfiskeogprøvefiske.RBtoki1997initiativtilinnsamlingavskjellfrafisketetterlaksogsjøaureielverogisjøenpåVestlandet.Fra1999til2013erdetanaly-sertskjellprøverfrafisketi90elverog4kilenøter.Samleterdetanalysertprøverframerenn50000laksog20000sjøaure.

Uni Research Miljø,Laboratoriumforferskvannsøkologioginnlandsfiske(LFI)hararbeidetmedbestandsbiologihoslaksogsjøauresiden1980tallet.Hovedfokusharværtåovervåkebestandsstatusogutformeogiverksetteavbøtendetiltakovenforvass-dragsreguleringer,forsuringogandremenneskeskaptepåvirkninger.Siden1990talletharLFIarbeidetmedbestandsovervåkingvedbrukavdrivtellinger,siden2004ietstorskalaomfangmedårligtellingienrekkevestlandsvassdrag.Desisteårenehardettearbeidetomfattetomlag50vestlandsvassdrag,ogimangeforeliggerdetnålangetidsserier(>10år).Iforbindelsemedtellingeneerogsåinnslagetavrømtoppdrettslaksregistrert,ogLFIharværtmedpååutviklemetoderforaktivtåtautrømtfiskfravassdra-gene.Datafradrivtellingeneerviktigforskningsmaterialeogdannerbl.a.grunnlagetforenpågåendestipendiatstilling.

Veterinærinstituttet eretbiomedisinskforskningsinstituttmeddyrehelse,fiskehelseogmattrygghetsomkjerneområder.Veterinæ-rinstituttetsprimæroppgavererforskning,kunnskapsutviklingogkunnskapsformidlingtilmyndighetene.Seksjonformiljøogsmittetiltak(SMS)iTrondheimerdenaktiveseksjonenidettenasjonaleovervåkingsprosjektetavvillogoppdrettslaks.Seksjo-nenerdeltoppitrearbeidsområder:

• Fiskehelse:Arbeidermedulikefiskehelserelaterteoppgaveroppmotbådeoppdrettsnæringenogkultivering.

• Bekjempelse:ArbeiderførstogfremstmedplanleggingoggjennomføringavtiltakmotGyrodactylus salaris. SMS er nasjonaltkompetansesenterforbekjempelseavparasitten.

• Bevaringogreetablering:Hardetfagligeansvaretfordeulikegenbankeneforlaksogdriverellersmedflerestorereeta-bleringsprosjekterforlaks,ørretogrøye.Sidenmidtenav1980talletharSMSgjennomførtskjellkontrollavstamlaksoglaksfrasportsfiskeienmengdevassdragnasjonalt.I2014bleVeterinærinstituttetv/SMStildeltdennasjonalerollenforskjellkontrollavstamlaksfraallekultiveringsvassdrag,avMiljødirektoratet.

SAMMENSETNING OG ORGANISERING AV PROSJEKTGRUPPEN3


KRITERIER FOR UTVALG AV VASSDRAG4

Medutgangspunktiføringerfrafiskeriforvaltingen,erfaringerfradenetablerteovervåkingsaktivitetenpårømtfisksiden1989,enrekkeutredningeroginternasjonaltpublisertearbeid,erdetlagtvektpåsekskriterierforvalgavvassdragiovervåkingsprogram-met:

• Geografisk fordeling. Utvalg av vassdrag skal svare opp forvaltingens behov for presis informasjon om: ₒ omfangetavrømtfiskivassdraglangshelekysten ₒ mengde(andel)rømtfiskidefinerteenkeltvassdragetgittår ₒ mengde(andel)rømtfiskiregioner,foreksempelfylke,etgittår ₒ mengde(andel)rømtfiskimindreregionerinnenforfylke,foreksempelfjordsystem,etgittår ₒ fordelingiytreogindrefjordområder ₒ frembringematerialesomgirmulighetforanalyseravgenetiskforandringpga.innkryssingispesifisertepopulasjo-

ner fordelt over hele landet.

• Eksisterende tidsserier: ₒ Historiskeskjellprøver,biobanker,dataserierpåovervåkingavrømtlaks.Dettegirviktiggrunnlagforåkvantifisere

forandringerimengden/andelenrømtfiskogeventueltgenetiskeogbiologiskekaraktereritidogrom.

• Tilstand og grad av påvirkning på vassdrag og laksepopulasjon: ₒ Mangelaksepopulasjonererellerharværtkraftigpåvirketavmenneskeligaktivitetsomforsuring,kraftutbygging,

akvakulturvirksomhet eller lakseparasitten Gyrodactylus salaris.Iverstefallerpopulasjonenetaptellerdengene-tiskeprofilensterktforandret.Endelavdissekanlikefulltværeegnettilregistreringavmengdeellerandelrømtfisk,menvilværemindreegnettilkvantifiseringavgenetiskpåvirkningfraoppdrettslaks.

• Størrelse på populasjon ₒ Ifølgepopulasjonsgenetiskkunnskapersmåpopulasjonergenetiskustabilepågrunnavtilfeldigeprosesser,mens

storepopulasjonerermerstabileovertid.Småpopulasjonerkanlikefulltbenyttestilregistreringavforekomstavrømtfisk.Ismåpopulasjonererdetenstørreutfordringåfremskaffestortnokantallprøverinnenforetgittår,menforvisseformålkanmanslåsammendatafraflereår.

• Fordeling av nasjonale og ikke-nasjonale laksevassdrag ₒ Etableringenavnasjonalelaksevassdrag(NLV)erettiltaksomskalbeskyttelaksepopulasjonermotuønsketpåvirk-

ning.Forvaltingenskalevaluereeffektenavtiltaket,derformåprogrammetomfattebådeNLVogpopulasjonerfravassdrag uten dette tiltaket.

• Koordinering av pågående undersøkelser ₒ Flerefagmiljøgjennomførerbiologiskeundersøkelserilaksevassdragrelaterttilulikeformål,bl.a.vassdragsregule-

ringer,forsuring,kalking,kultivering,gyro,smittetestingavstamfisk,ungfisktellingerogrømtfisk.Dissefagmiljø-eneharlokalenettverk,lokalkunnskap,etableretedataserierogbiobankeravstorverdiforetovervåkingsprogrampårømtfisk.


VISUELL VURDERING AV MORFOLOGI5.1

VEKSTANALYSER AV SKJELLPRØVER5.2

Vurderingbasertpåytrekarakterererhovedsakeligbenyttetveddrivtellinger,menblirogsåbenyttetvedgjenutsettingavvillfiskfrafiskefeller,laksetrapperogisportsogprøvefiske.Deviktigstekaraktereneforidentifiseringavrømtlakserslitasjepårygg-finne,halefinne,brystfinnerogandrefinner,bøydefinnestråler,dypkroppsfasong,forkortetgjellelokk,merkroppspigmentering.

Styrker ved metodenMetodengiranledningtilåkontrollereetstortantallfisktillitenkostnad.

Svakheter ved metodenEndelrømtlaksharutseendesomlignervillaks,ogmetodenvilderforunderestimereandelrømtfiskienbestand.

Skjellesingsommetodeforåbestemmealderogveksthoslaksbleutvikletpåbegynnelsenav1900tallet.Metodenharblittstandardisertinternasjonaltgjennomflerearbeidsgrupper.Ettersomenlaksvokser,settesdetavringer(skleritter)iskjelletmedetrelativtkonstanttidsintervall.Storavstandmellomskleritteneindikerergodvekst,mindreavstandindikerersvakerevekst.Mensvillaksharetvekstmønsteriskjelletsomgjenspeilervarierendevekstforholdmellomsommerogvinter,haroppdrettslaksenenmerjevnvekst.Villaksenharogsåenklarovergangfraenrelativtsaktevekstiferskvanntilenraskerevekstnårdenvandrerutisjøen.Hosoppdrettslakserikkedenneovergangenlikemarkert,sidendevokserrelativtrasktogsåiferskvann.Smoltenhosoppdrettslakserstørreennsmoltenhosvillaks,noesomogsåbidrartilåskilleoppdrettslaksogvillaks.Smoltsombliroppdrettettilkultiveringsformålvilogsåhaenoppdrettsbakgrunniførstedelavlivet.Slikfiskkanderforværevanskeligåskillefraoppdrettslakssomharrømtsomsmolt,dersomdeikkeblirfettfinneklippet.Nåroppdrettslaksenrømmer,forandresogsåvekstmønsteretiskjellene,sidendedamistersinrelativtjevnetilgangpåføde.Dendelenavskjelletsomdannesetteratfiskenharrømt,vildermedfåetvekstmønstersomlignermerpåvekstmønsterethosvillaks.Derforviloppdrettslakssomrømmertidligisittsjøoppholdseutsomenvillaksideytredeleneavskjellet,mendeninnerstedelenavskjelletvilværepregetav veksten den hadde i oppdrett.

Innsamledeskjellprøverblirarkivert,ogutgjøretviktigbiologiskmateriale,særligmedtankepågenetiskeanalyser,studieravlivshistsorieogoppdrettslaksensrømningshistorie.Detstoreomfangetavprøver,bådeiantalloggeografiskfordeling,giretviktig grunnlag for videre forskning.

Styrker ved metodenSkjellprøverkanmednær100%sikkerhetskillemellomvilllaksogrømtoppdrettslaks,dersomskjelleteravgodkvalitet.Fersk-vannsvekstenersværtforskjellig,medmarkertevintersonerhosvillaksen,somikkefinneshosoppdrettslaks,oglangtmindresmoltstørrelsehosvillaksennhosoppdrettslaks.Oppdrettslaksharnormalthelleringenklarevintersonervedoppholdimerd,imotsetning til villaksen.

Svakheter ved metoden

• Detkanværevanskeligåskillelakssomersattutielversomsmoltogsmoltrømtoppdrettslaksdersomutsattsmoltikkeerfettfinneklippet.Dissevilkunneharelativtliktvekstmønsteribådeelvogsjø.

• Detvilikkeværemuligåseometindivideravkometterkryssingmellomrømtoppdrettslaksogvillaks.

IDENTIFISERING AV VILLAKS OG RØMT OPPDRETTSLAKS5

Detfinnestremetoderforåskillemellomvillaksogrømtoppdrettslaks:visuellvurderingavmorfologi,vekstanalyseravskjell-prøveroggenetiskestudier.Dissemetodenebrukesenkeltvisellerikombinasjon,avhengigavhvilkentypeovervåkingsomskalgjennomføres.Genetiskestudierbenyttesikkeiovervåkingsprogrammetogblirderforikkeomtalther.


METODER FOR OVERVÅKING6

SPORTSFISKE6.1

Medutgangspunktidetremetodeneforidentifiseringavrømtoppdrettslaksbeskrevetikapittel5,erdetenrekkeulikemåtermankanbrukeforåvurdereinnslagavrømtoppdrettslaksienlaksebestand.Deviktigstemetodeneer:

• skjellprøveanalyserfrafisksomerfangetisportsfiskesesongen

• skjellprøveanalyserfrahøstfiskeielvettersportsfiskesesongen

• skjellprøveanalyserfrastamfiske,medgenetiskverifiseringavopphav

• skjellprøveanalyserfrafiskefeller,laksetrapper,rusero.l.

• drivtelling i forkant av gytesesongen

Målsetning Vurdereandelenavrømtoppdrettslaksisportsfiskesesongen.

Analysemetode Vekstanlyserpåskjellprøver.

Gjennomføring Organiseresavansvarliginstitusjonisamarbeidmedlokalekontaktpersonerideenkeltevassdrag.

• Førfiskesesongenstartersendesdetutskjellkonvolutter,instruksjoneromhvordanprøveneskaltasoginformasjonomresultatfrafjoråretsprøvetakingtilkontaktpersoneneiderespektivevassdrag.Informasjonhengesopppåoppslagstavlere.l.,ogskjellkonvolutterplasseresutpåstrategiskestederlangselvaellerdelesuttilfiskerne.Deterviktigatdetblirsendtutrikeligmedkonvolutterogatdisseerletttilgjengeligforfiskerneslikatdetteikkebegrenserprøvetakingen.

• Detoppfordrestilåtaprøveravallfisksombliravlivet,bådeavlaks,sjøaureogandrearter(regnbueaure,pukkellaksetc.).Detinformeresogsåomhvordandetkantasskjellprøveravfisksomskalsettestilbakeielva.Skjellkonvoluttenemålagrestørtogluftig,ogikkepakkesinniplast.

• Deterviktigatfiskerengirmestmuligutfyllendeopplysningerpåskjellkonvolutten,detteøkerpresisjonenvedanalyserog rapportering senere.

• Skjellprøvenesamlesinnavdelokaltansvarligeogsendestilansvarliginstitusjon.NB!FangstrapportskalsendesdirektetilFylkesmannen,ikketilmottakeravskjellprøvene.

Prøvehåndtering og lagring Nårprøvenekommerinntilansvarliginstitusjon,blirdefortløpendeloggførtmedopplysningeromvassdrag,antallprøver,avsenderogdatoformottak.Forhvertvassdragblirallekonvoluttenenummerertmedetuniktnummer,ogalleopplysningerpåkonvolutteneblirlagtinnietregneark.Skjellkonvoluttenelagrestørtogluftig.

Analyser og arkivering Skjellprøvenebliranalysertvedhjelpavstereolupemedkameraellermicroficheleser.Detblirregistrertalderielvogsjø,opphav(vill,oppdrett,utsatt)ogeventuellesærtrekk.Vedbrukavstereolupekobletoppmotendatamaskin,blirdettattfotoavalleskjellprøver.Vedbrukavmicroficheleserblirdettattutskriftavminst20villfiskfrahversjøaldersgruppeogallerømteoppdrettslaks.Etteratprøveneeranalysert,blirdearkivertpåensporbarmåte,slikatdekanhentesfremigjenforev.senereanalyser.

Styrker ved metoden

• Skillermellomvillaksogrømtoppdrettslaksmedsværthøysikkerhet.

• Gjennomsportsfiskevilmanoftefåsjekketethøytantallfisk.

• Metodenkangigodedataforanalyseravnårvillaksogrømtoppdrettslaksvandreroppielva.

• Prøverframangeforskjelligevassdragkangiinformasjonominnslagetavrømtoppdrettslaksbådeienkeltvassdragogiregioner.

• Liktrepresentativtfiskeoverårkangigoderelativeopplysningeromandeloppdrettslaksmellomår.


HØSTFISKE6.2

Målsetning Vurdere innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden i forkant av gyting Analysemetode Vekstanlyser på skjellprøver

Gjennomføring Periodenforhøstfisketvilvarieremellomvassdragavhengigavlengdenavsportsfiskeperiodenogvillaksensgytetidspunkt.Høstfiskekanutføresmedulikeredskapsomsportsfiskeredskap(somervanligst),garn,not,lysfiskeogfangstifeller.Nårmanvurdererandelerrømtoppdrettslaksidisseredskapstypene,erdetviktigåhuskeatfangsteffektivitetenogstørrelsesseleksjonentilredskapstypene kan variere.

Fisketforegårmeddetredskapsomermesthensiktsmessigidenenkelteelv,somregelsportsfiskeredskap,fortrinnsvisslukellerflue,ogikkerekerellermark.Detteerredskapsomerminstmuligselektiveogpåførerlaksenminstmuligskade.Deterviktigånoterehvilketredskapsombrukes.Fisketbørstarteca.toukerettersportsfisketssluttogavsluttesca.toukerførvillaksensantattegyteperiode.Deterønskeligåfiskeihelevassdragetomtrentsamtidigoverenkortperiodeforåfåbestmuligrepresenta-tivitet i resultatene.

Detbørbenytteskraftigsportsfiskeredskapslikatfiskenkjøreskortestmulig,helstunder3–7minutterforåunngååstressevillaksenunødvendig.Detanbefalesåbruketokrokerogunngåslukermedfleresettmedkroker.Fiskenbørlandesiknuteløshåvogklassifiserestiloppdrettslaksellervillaksbasertpåutseendemensdenerihåven.Lakssomskalsettesutigjen,børtasprøveravihåvenellerannetegnetutstyrogikkeløftesutavvannet.Avlakssomsettesutigjen,tas7–10skjellfordeltpåbeggesider.Skjellenenappesutenkeltvismedtangellerpinsettfraetområdemidtmellomryggfinneogfettfinneogmidtmellomsidelinjeogøverstedelavryggen.Avlakssomavlives,tasminimum20skjell,skjellprøvenekantasmedkniv.Alllakslengdemåles(total-lengde)ogkjønnsbestemmes(hann,hunn,usikker).Deterikkenødvendigåveiefisken,dadetvilstressefisksomskalsettesut,unødvendig.Påavlivetlaksbestemmeskjønnogmodningsstadiumvedååpnelaksen.Lakssomkrokesdyptellerigjelleneogblørbetydelig,børavlives.Laksenbørholdesihåvenogførstslippesnårdenharkommetsegetterhåndteringen.Topersonerbørværesammenvedlandingavlaksen.Detbørundersøkesomlaksenerfettfinneklippetogdermedsannsynligkultivertlaks.Kultivertlaksskalsettesutetterprøvetakingsomvilllaks,ogdetnoterespåskjellkonvoluttenatdenerfinneklippet.

Prøvefisketleggestilulikedeleravvassdraget,ogfiskeinnsatsennoteres(antalltimerfiskeavhverfisker)slikatfiskensomundersøkesgiretmestmulighelhetligbildeavfiskebestandenihelevassdraget.Dettefordirømtoppdrettslaksogvillakskanværeuliktfordelt.Manmåderforikkefiskeselektivtdermanantaratoppdrettslaksenoppholderseg,dadettevilkunnegietforhøytestimatpåandeloppdrettslaksogikkeværerepresentativtforhelevassdraget.Vassdragetmåderforsoneresmedhensyntillaksensgyteområder,antattevandringshindre,eventuellesidevassdragogetablertsoneinndelingforsportsfisket.Detlageskartforhvertvassdragmedinntegnedefiskesoner.Innenforhvertenkeltområdekanmanselvvelgehvormanvilfiske,menmanmåmerkeavpåkartethvordetfiskesuavhengigavommanfårfiskellerikke.Deterviktigatdetoppgishvormyedetfiskesihvertområde,dvs.antalltimerfisket(summenavantallfiskerexantalltimerfisket).


• Vanskeligåskillesmoltutsattklekkerifiskogsmoltrømtoppdrettslaksdersomkliptfettfinnebliroversett.Oftestersmoltutsattfiskfraklekkerierfettfinneklippet.

• Fårbareinnprøveravendelavfangsten,noesomkangiusikkerrepresentativitet.

• Selvommanfårprøveravhelefangsten,kandetinoentilfellerværeusikkertomdetteerrepresentativtforrestbestanden.

• Økendegradavgjenutsettingavvillfiskførertilskjevhetimaterialet,medrisikoforoverestimeringavandelrømtopp-drettslaks om det ikke tas prøver av all fanget laks.

• Fangerikkeoppev.innsigavrømtoppdrettslaksettersportsfiskesesongen.


Prøvehåndtering og lagring Enelleretfåtallspersonerbørværeansvarligforregistreringavfiskeaktivitetogaktivtsamleinnfiskeinformasjonenetterhverfiskedag.Deterviktigatdeansvarligepåseratskjellkonvolutterogskjemaerfullstendigfyltut.Inoentilfellererdetvanskeligogressurskrevendeåoppnåprøvestørrelsesomkrevesforetgodtestimat.Eksempelpådetteersmåbestanderogårmedlitelakseinnsig.Slikelokaliteterkanlikevelværeinformativevedaggregeringavdatafrasmånabovassdragellervedåslåsammendatafraenlokalitetflereår.Detbørtasskjellprøveravminst35laksfrahverelvmedsmålaksebestander.Istørreelvermedbestanderavstorlaks,mellomlaksogsmålaksbørdettasprøverframinimum50laks.Dato,fiskeinnsats(antallfiskereogantalltimer)ogfangstoppgisforhvertområdeforhverdagdetfiskes(tabell1).Hverskjellkonvoluttmåfyllesfullstendigutmeddato,fangststed,antattopphav(vill/oppdrett),lengde,kjønn,(modningsstadiumpåavlivetfisk),fangstredskapogomfiskeneravlivet.Klassifiseringavlaksentilvillaks,oppdrettslaksellerkultivertlaksblirverifisertmedskjellanalyse.

Analyser og arkivering Somforsportsfiske,se6.1.

Styrker ved metoden

• Skillermellomvillaksogrømtoppdrettslaksmedsværthøysikkerhet.

• Prøverframangeforskjelligevassdragkangiinformasjonominnslagetavrømtoppdrettslaksbådeienkeltvassdragogiregioner.

• Vedetgodtgjennomførthøstfiskefårmanetuttrykkforandeloppdrettslaksifangstenrettførlaksensgytetid.

• Girenbeskrivelseavfordelingenavvillaksogoppdrettslaksivassdraget.


• Valgavtypesportsfiskeredskapkanpåvirkefangstenogeventuelleskadersompåføresfisken.Fiskemetodevilogsåkunnepåvirkehvilkedeleravelvasprofilsomavfiskesoghvilkenfiskmanfiskerpå.

• Dersom det ikke er samlet inn skjellprøver fra hele vassdraget vil dette kunne gi et skjevt estimat for andel oppdrettslaks i vassdraget.

• Deterviktigåtaibetraktningatetsportsfiskeomhøstenpotensieltkanhanegativekonsekvenserforvillaksen,bådevedatdenkanblifysiskskadetogatdenkanbliforstyrretisinnaturligeatferd.Derforerdetviktigatmanfølgeranbefalingerforoptimalhåndteringavfisken;atdenkjøreskortestmuligtid,landesavtopersonersombenytterknuteløshåv,atdenikketasutavhåvenunderfjerningavkrokogprøvetaking,ikkeløftesetterspordenogellersfølgeranbefalteprosedyrer.Fiskenpåføresøktfysiologiskstressvedlengdenavutmattendeaktivitet.

• Forskjelleribitevillighetmellomvillaksogoppdrettslaksvilkunnepåvirkeandelenoppdrettslakssomfanges.

• Inoentilfellererdetvanskeligogressurskrevendeåoppnåprøvestørrelsesomkrevesforetgodtestimat.Eksempelpådetteersmåbestanderogårmedlitelakseinnsig.Slikedatakanlikevelværenyttigeistørreanalyser,somregionalefor-skjeller og trender over tid.

SKJEMA FISKEINNSATSVassdrag:

Navnansvarshavendeforutfyllingavskjema:

Dato Område kart

Navn fiskeplass/

vald

Navn på fisker

Fangst villaks

Fangst oppdr.

laks

Fangst usikker

Fangst sjøaure

Fangstregn-

bueaure

Redskap benyttet

Timer fisket

Merknader

Tabell 1. Eksempel på skjema for registrering av innsats og fangst under høstfiske. Sammen med dette sendes ut veiledning for utfylling.


STAMFISKE6.3

Målsetning Samleinnstamfiskforproduksjonavegg/ungfisk/smolttilfiskeforsterkningstiltak.

Analysemetode Vekstanlyserpåskjellprøver.

Gjennomføring Førstamfisksesongensendesdetutetskrivtilallekultiveringsvassdragforåetablerekontaktogforågienpåminnelseompåleggetomåsendeinnskjellprøverfrastamfisken.Itilleggmedfølgereninstrukssombeskriverhvordanviønskeratinnsam-lingengjennomføres.Detsendesogsåutkontaktinformasjonforbestillingavutstyrtillokaltbruk,skjellkonvolutter,merker,merkeutstyrogfiskesegl,samtidigsomdetformidleskontaktinfotilforhandlereavannetutstyr.Fisketorganisereslokalt,hvorkultiveringsanleggellerlokalelagogorganisasjonerharenkontaktpersonsomutvekslerinformasjon,prøverogprøvesvarmedVeterinærinstituttet.Miljødirektoratethargittpåleggomatdetskaltasskjellprøveravallfisksomfangesunderstamfiske,ogatdisseprøveneskalsamleshosVeterinærinstituttetforåskaffeforvaltningenenoversiktoverkultiveringsaktivitetenihelelandet.Påleggetinkludererskjellprøverfraantattoppdrettsfisksomeravlivetvedelvebreddenogvillfisksomsettestilbakeielva.FøroppstartivassdragenetarVeterinærinstituttetdirektekontaktmedkontaktpersonihvertvassdragpertelefon/epostforåoppda-tereinformasjontillokaltmannskapogfåtilbakemeldingpåutsendtinformasjonsmateriale.

Prøvehåndtering og lagring Mottatteprøverblirregistrertienmottaksjournalogvidereføresinnidatabase.Hverfiskregistreresmedalltilgjengeliginforma-sjonfraskjellkonvoluttogtilleggsinformasjonfralokalefiskere.Databasengirenfullstendigoversiktoverallinformasjonomenkeltindivider,vassdrag,medtypeaktivitetogviderebrukavrognmaterialene.Derlagresskjellbilder,analysesvarfrasykdoms-kontrolloggenetiskeanalyser,ogresultaterfraeneventuellobduksjon.EtterstandardskjellanalysekanresultatsvarentensendesviaSMSforenkeltindivider,ellervedåhenteutindividlistersomsendestilkontaktpersonforkultiveringsanleggperepost.Dettilstrebesatresultaterfraopphavskontrollensvaresutigodførfiskenskalbenyttes,oghelstinnen3virkedagerframottaksdato.

Styrker ved metoden

• Hvertårfangesogstrykescirka2000laksfraomtrent50ulikevassdragisammenhengmedstamfiske.Dennefiskenfangesihovedtrekkettersportsfiskesesongen,fra1.septemberogframmotgytetidspunkt.Dettematerialeterbruktsomsupplementtilenovervåkingavandeloppdrettslaksielvene.Endelavkultiveringengjennomføresetterpåleggfrafor-valtningen som en kompensasjon for produksjonstap ved regulering av vassdrag.

• Fraogmed2014harMiljødirektoratetkrevdatallstamfisksomskalbenyttesikultivering,blirtestetgenetiskmedhensyntilomdekanhaoppdrettsgenetiskbakgrunn.


• Stamfiskeharikkeovervåkingsomformål,menkanbenyttessomsupplerendeinformasjontilovervåkingsprogrammet.Veterinærinstituttetharikkemyndighettilåinstruereomfangstrutinene/metodeneihverenkeltelv,antalletfisksomskaltasut,ellerhvorielvafiskenfanges.

• Forvaltningenharingenspesifikkekravnårdetgjelderminimumantallfiskogfangststederivassdragene,mendetoppfor-drestilatfangststedogfangstinnsatsregistreresogatfangstengjennomførespåenmåtesomgiretmestmuligrepresenta-tivtutvalgavstamfiskfrabestanden.Iarbeidetmedoptimaliseringavinnsamlingenoppmotovervåkingsprogrammet,fårvi ulike utfordringer i ulike vassdrag.

• Vedstamfiskevildetværeenbetingelsemedadkomstforgodkjentfisketransportframtilulikefangststeder.

• Antallfiskogperiodeforfangsteroftebegrensetitillatelsenegittframyndighetene.Begrensningenbunnerietgenereltønskeomåminimereforstyrrelsenepågyteplassene,dadetofteersmågytebestanderivassdraghvordetdriveskultive-ring.

Inoenelvervildetsannsynligvisikkeblisamletnokstamfisktilåfåetrepresentativtutvalgforvassdragetsomhelhet,oghellerikkeettilstrekkeligantallprøverforengodovervåkingavandelrømtfiskifiskebestanden.Idissevassdragenebørdetderfororganiseresetutvidetprøvefiskeforåsuppleremedprøver.


DRIVTELLING6.4

Målsetning Tallfestetotalbestandenavlaksogsjøaurenærgytetidspunktet,vurdereinnslagavrømtoppdrettslaksibestanden.

AnalysemetodeVisuellbestemmelsebasertpåmorfologiskekarakterer.

Gjennomføring Iegnedeelvererdrivtellingavgytefiskenkostnadseffektivmetodeforåovervåkelaksebestander.Erfaringenefradetosistetiåreneharvistatdeteregnedeforhold,dvs.godsikt,topografiogmoderatvannføring,forågjennomføredennetypetellingimangenorskelakseelver.Metodenbenyttesnåregelmessigi50–100elver.Tellingenegjennomføresomhøsten,hovedsakeligiløpetavoktoberellernovember.Fordeflesteelvenedekkerdettegyteperiodenforlaksogsjøaure.Varierendevannføringsforholdbidrartilmellomårsvariasjonmedtankepåtidspunktforgjennomføringavtellingeneidenenkelteelv.

Rentmetodiskgjennomførestellingenvedaténellerflerepersoneriførtdykkerdraktogsnorkeldrivernedelvenogvisueltobservererogtellerfisk.Fiskenblirsortertetterartogstørrelse,oglaksblirvurdertetteropphav(vill/utsatt/oppdrett).Observa-sjoneneblirjevnligskrevetnedpåmedbraktvannfastblokkellertavleogkartfestetvedbrukavvanntettGPSellervannfastkart.Lengdeintervalletmellomhvernedskrivingavobservasjonervarierer,avhengigavantalletobservasjonerpåstrekningen,menernormaltfra50til200m.Dissenotatenegirderforenrelativthøyoppløsningpåfiskensromligefordelingielvestrengen.

ForåsikreengodgjennomføringerdetavgjørendeatdenenkeltepersonharfåttgodopplæringmedtankepåHMS,svømmingielvogbestemmelseavfiskmedhensyntilartogopphav.Elvensbreddeogsiktforholdeneundervannerbestemmendeforhvormangeparallelletelleremanmåværeibredden.Ideminsteelvenevilobservasjonsfeltettilenpersonkunnedekkeheleelveprofi-len,mensdetistørreelverernødvendigmedtoellerflerepersoneribredden.

Observasjoneravrømtoppdrettslaksveddrivtellingkangigrunnlagforrettetuttakavdennefisken,vedharpunering,garn,o.l.Sefor øvrig kapittel 7.1.

Prøvehåndtering og lagring Drivtellinggenerererikkefysiskeprøver.Etterendttellingblirfeltobservasjonenesamlet,kvalitetssikretoglagtinndigitalt.

Analyser og arkivering Forhvertellingregistreresindividataforulikelokaliseringspunktinnenvassdraget.Datafrasamtligetellingererlagtinnpåsammeformatoglagretpåsikretserver.Oppsummertetallforulikeelvestrekningerleggesinnienfellesdatabase.Allerådataiform av feltnotater og kart arkiveres.

Elv:Delstrekning:

Dato:Sikt:

Personell:

Registre-ringspunkt:

Sjøaure Laks Oppdrettslaks

Blenkjer

< 1 kg 1–2 kg 2–3 kg 3–4 kg >4kg < 3 kg 3–7 kg >7kg < 3 kg 3–7 kg >7kg

123etc.

Tabell 2. Eksempel på skjema brukt ved drivtelling av gytefisk. Registreringspunktet er en på forhånd definert strekning av elveløpet eller det blir tegnet direkte inn på kart under tellingen. Blenkjer er sjøaure som har vært ute i sjøen, men som ikke er kjønnsmodne, som regel med en vekt på < 0,5 kg.


Styrker ved metoden

• Vedgodeforholdblirenhøyandelavbestandenivassdragetvurdert,ogmanfåretgodtanslagoverhvorstorgytebestan-dener,ogstørrelsesfordelingpåfisken.Dettegiretgodtestimatforbiomassenavgytefiskielva,ogdermedgrunnlagforåvurdereomgytebestandsmåleternådd.

• Metodenersværttidsogressurseffektiv.

• Villfiskblirisværtlitengradpåvirketavkartleggingen.

• Drivtellingersomgjennomføresiforkantavgytetidenvil,itilleggtilågidatapåmengdeogandelrømtfisk,ogsågiinfor-masjonomhvorivassdragetdenrømtefiskenbefinnerseg.Drivtellingenekanbidratilåeffektivisereuttakavrømtfisk. Itilleggtilkategorienevillaks,rømtlaksogsjøaureregistreresdetogsåomfiskeneventueltharspesielleytrekjennetegniformavsår/bitt/garnskaderellersopp/sykdomstegn,ellererpåførtytregruppeellerindividmerker(fettfinneklipp,FloyellerCarlinmerker).


• Sidenvillaksogrømtoppdrettslaksblirskiltvisueltutframorfologiskekarakterer,vilmetodenunderestimereandelrømtoppdrettslaksettersomendelavoppdrettslaksen,særligtidligrømtfisk,skillerseglitefravillaksiutseende.Problemetvilbliforsterketvedhøytetthetavfisk,somgirkorteretidtilåvurderehverenkeltfisk.

• Metodenersårbarforhøyvannføring,storevassdrag,vassdragmedinnsjøerogdårligsiktivannet.

• Metodengenerererikkefysiskeprøversomkangigrunnlagforanalyserellerverifiseringiettertid.


FISKEFELLER/-TRAPPER6.5

OVERVÅKINGSPROGRAMMET OG UTFISKING AV RØMT FISK I ELV

7

Målsetning Tallfestebestandenavvillaks,fjernerømtoppdrettslaks.

Analysemetode Visuellbestemmelseutframorfologiskekarakterer,vekstanlyserpåskjellprøver.

Gjennomføring Ifiskefelleroglaksetrapperblirfiskenetattutavvannetogvurdert,basertpåvisuellekarakterersomskaderpåfinnerogkroppenforøvrig,kondisjonsfaktorogpigmentering.Utfradissevurderingeneblirantattvillakssluppetutigjenielva,mensantattrømtoppdrettslaksbliravlivet.Ifiskefellersomf.eks.iEtne,blirdettattskjellprøveravallfisk,ogsådesomblirsluppetutigjen.Ideflestelaksetrapperblirdetilitengradtattskjellprøveravvillfisk.Detblirtattskjellprøveravallavlivetfisk.

Vurderingavopphavettillaksbasertpåytrekaraktererkreverengoddelerfaring,oginnebærerenvissusikkerhetvedattidligrømtoppdrettslaksmedutseendesomvillaks,kanblisluppetutigjen.

Prøvehåndtering og lagring Somforsportsfiske,se6.1.

Analyser og arkivering Somforsportsfiske,se6.1.

Styrker ved metoden

• Individuellvurderingavhverfiskgirhøysikkerhetvedskillemellomvillaksogrømtoppdrettslaks.

• Vedentotalslusingavfisken,somf.eks.ifellaiEtne,fårmanogsåetgodtestimatavtotalbestanden,ogkanvurdereomgytebestandsmåleternåddforvassdraget.


• Vedhøyvassføringkandetværeatfellen/trappenmååpnes,ogdermedkanfiskslippeforbi.Detkanværevanskeligåhåndterestoreinnsigavfisk,ettersomdetmåtashensyntilvelferdenforvillfiskensomskalsettestilbakeielva.

• Noenavfiskefellenekanværeplassertikonstruksjoner(f.eks.fisketrapper)somkanfungeresometstørrevandringshinderforrømtoppdrettslaksennvillaks.Fangstenifellevilisliketilfellerikkeværerepresentativforheleelva.

I2015innførteregjeringenprinsippetomatforurenserbetalerogsåpåområdetrømtoppdrettsfisk,medobligatoriskdeltagelsefraoppdretterneietnyttfond.Fondetsnavner:Oppdrettsnæringenssammenslutningforutfiskingavrømtfiskivassdrag(OURO).Hensiktenmedfondeteråfinansiereutfiskingforåreduserefarenforgenetiskpåvirkningpådevillelaksebestandene.OrdningenbyggerpåmiljøfondettilSjømatNorge(Fiskerioghavbruksnæringenslandsforening),mendetbliretablertensammenslutningfristilt fra organisasjonen.

Myndigheteneskalståforovervåkingenavrømtoppdrettslaksielver,ogfiskerimyndigheteneisamarbeidmedmiljømyndighe-tenebestemmerhvilkeelversomskalovervåkesfraårtilår.Deterdenneovervåkingensomskalleggestilgrunnnårinnslagetavrømtfiskielveneblirberegnet.DeterOUROsomharansvarforplanleggingogforådekkeutgifterforgjennomføringavtiltakforåredusereforekomstavrømtoppdrettsfisk.Sammenslutningenskalvurderetiltakforåredusereforekomstavrømtoppdretts-fiskielverderdetnasjonaleovervåkingsprogrammetvedbrukavårsprosentellergytefisktellinger,viseratinnslagetavrømtopp-drettsfiskerlikellerstørreenn4prosent.Ielverderinnslagetavrømtoppdrettsfiskerstørreenn10prosent,skaltiltakplanlegges.

Detblirifleretilfelleriverksattuttakavrømtoppdrettslaksielv,gjerneiforbindelsemedspesifikkerømmingsepisoder.Erfarings-messighardetteofteværtrømtfisksomobserveresielveutløpellernedredelavelv.Forvaltningsmyndigheteneharunderstreketbetydningenavatogsådenneutfiskingenblirformeltregistrertograpportert,slikatinformasjonenkanintegreresirapportenfradetnasjonaleovervåkingsprogrammet.Fondetforfinansieringavuttakavrømtoppdrettsfisk,medetstyresammensattavmedlemmerfrabådeforvaltningognæring,vilkunnebidratilensamordningogformaliseringavuttakograpportering.DeterFylkesmannensomkangitillatelsertilutfisking.


RETTIGHETER, FISKETILLATELSER OG VARSLING AV VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER

8

Ingeneierfiskenivannetogviltetiskogen.Grunneiereharimidlertidenretttilfiskeetteranadromelaksefiskoginnlandsfisk,jf.§§16og17ilakseoginnlandsfiskeloven.DeterMiljødirektoratetsomåpnerforfiskeetteranadromefisk(§33).

I§13ilakseoginnlandsfiskelovenheterdet:«Departementetkanutenhensyntildenenkeltegrunneierellerrettighetshaver,ellertilbestemmelsergittiellerimedholdavdennelov,gitillatelsetilåfangestamfiskogsettefiskogtilvitenskapeligeundersø-kelserellerpraktiskeforsøkogfiskekulturtiltak.Førfangstellerarbeidigangsettes,skalgrunneiereogfiskeberettigetevarsles.»

VEDLEGG 1

Formaliteter og rapportering ved akutt rømmingNårpåfallendemyerømtfiskobserveres,skaldetrapporterestiltipstelefoneniFiskeridirektoratetderinformasjonblirloggførtoglagret.Fiskeridirektoratetavgjørdenvideresaksgangenihverttilfelle.Deterikkeovervåkingsprogrammetsomermottakeravslikinformasjon.DeterFylkesmannensomeventueltkangiløyvetilutfiskingavrømtfisk.Goderutinerforrapporteringavakuttrømmingogforutfiskingogatformaliteteneergodtkjentblantpublikum,erimidlertidviktigeforutsetningerforatopplysnin-geneeravtilstrekkeligkvalitetforovervåkingsprogramogforvaltningsmyndighet. Ofte stilte spørsmål fra fisker skal rettes slik: TilFiskeridirektoratet:Hvordankvalitetssikreopplysninger?Erfototilstrekkeligdokumentasjon?Skaldetsamlesskjellprøveroghvorfårmantakiskjellkonvolutter?Hvorsendesskjellprøverogev.annetfysiskmateriale?Hvorskalrømtfisksomev.ikkekankonsumeres,leveres?

TilMattilsynet:Kandenrømtefiskenspises?


VEDLEGG 2

Visuell identifisering av rømt og vill laks (fra Veterinærinstituttets manual)

Regnbueørretskilleslettfrabådevillaksogoppdrettslakspåfargetegningerogkroppsfasong,mensstørresjøørretavogtilfor-veksles med rømt oppdrettslaks.






VEDLEGG 3 – MODNINGSSTADIER HOS LAKS

Kjønnsutviklinghoslaksmålesmedstørrelsenpåkjønnsorganeneiforholdtilbukhulenslengde.Forlaksbrukeskodingfra1–7hvor1–2erumodnestadierog3–5erfisksomvilgytetilhøsten,mens6–7ergytendeellerutgyttfisk.

VEDLEGG 4

Forsiden(øverst)ogbaksiden(nederst)avskjellprøvekonvoluttenesomNINAbenyttertilinnsamlingavskjellprøver.

Documents

Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks...Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig forskningsstiftelse og et av de fremste FoU miljøer i verden når det