-
D ECRIS ARBEIDSNOTAT TITTEL Detaljering av hendelser i
vannforsyning Case: bortfall av vann Oset/Maridalsvannet -
konsekvenser for Ullevål sykehus FORFATTER Jon Røstum
SAMMENDRAG ISBN
D9
ATO . feb. 2009
GRADERING
ÅPEN
A
1
NTALL SIDER
6 KONTAKT DENNE RAPPORT
A
jT
DRESSE [email protected] lf. 73592303
NØKKELORD NORSK Risiko, sårbarhet, kritisk infrastruktur,
risikokommunikasjon, vannforsyning
NØKKELORD ENGELSK
Risk, vulnerability, critical infrastructure, risk
communication, water supply
FFI Forsvarets forskningsinstitutt
-
2
1 Beskrivelse av kritisk hendelse/scenario i
vannforsyningssystemet i Oslo kommune /VAV- bortfall av vann fra
Oset/Maridalsvannet
For vannforsyningen i Oslo har en i grovanalysen identifisert
hendelsen at det blir helt bortfall av vann fra hovedvannkilden
Oset/Maridalsvannet som en hendelse en ønsker å gå videre med og
vurdere i detalj. For vurdering av konsekvensene har en valgt å
fokusere på de konsekvenser et slikt bortfall vil ha for et
sykehus, valgt sykehus er Ullevål Universitetssykehus (UUS). Det er
i caset valgt å fokusere på helt bortfall av vann levert fra Oset.
En kunne også valgt å se på et scenarie hvor vannet som ble levert
var av en kvalitet som gjorde at det ikke kunnen drikkes. Dette vil
være identisk med kokeøvelse/vannhendelsen i Oslo høsten 2007. En
vil kunne ha vann til WC etc, men ikke drikkevann. Konsekvensene av
en slik hendelse antas å være mindre gitt at en får slått alarm
tidsnok (før vannbårent utbrudd/forgifting har funnet sted).
Lovverk: Følgende lovverk sier noe om leveringssikkerhet og
beredskap: Drikkevannsforskriften (FOR 2001-12-04 nr 1372:
Forskrift om vannforsyning og drikkevann): § 11. Leveringssikkerhet
og beredskap ….. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige
beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av
23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og
forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til
beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av
tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer
i fredstid, og ved krig. I veilederen til drikkevannsforskriften
(Mattilsynet, 2005) utdypes dette ytterligere: Bestemmelsene i
drikkevannsforskriften § 11 legger opp til bruk av skjønn og
individuell tilpasning med hensyn til hva som skal forstås med
"nødvendige" tiltak og "tilstrekkelige" mengder. Dette skyldes at
vannverkene har svært ulik grad av kompleksitet og sårbarhet, og at
det må ligge en vurdering av risiko til grunn ved fastsettelse av
målene for leveringssikkerhet og beredskap. Man må i vurderingen ta
hensyn til forbrukergrupper og antall som er avhengig av
forsyningen. Spesielt sårbare abonnenter bør ha høy prioritet.
Kravet til "tilstrekkelige mengder" drikkevann vil kunne avhenge av
situasjonen, for eksempel vil kravet måtte reduseres i en
krisesituasjon, men det må alltid være tilstrekkelige mengder til å
opprettholde trykket på hele ledningsnettet. … Også forskrift av
23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og
beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap
gjelder ifølge dens § 1 for vannverk. Ifølge
-
3nevnte forskrift skal virksomhet, herunder vannverk, gjennom å
vurdere risiko- og sårbarhet skaffe oversikt over hendelser som kan
føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Vurderingen
av risiko- og sårbarhet skal ta utgangspunkt i og tilpasses
virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhet skal alltid
omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale
forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Et eksempel på
slike lokale forhold kan være mulig forurensning av
vannforsyningssystem. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres
gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. I henhold til
forskriftens § 7 skal virksomheten sørge for at personell som er
tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, være øvet og ha nødvendig
beskyttelsesutstyr og kompetanse. Drikkevannsforskriften setter
strenge krav til å levere tilstrekkelig mengde vann av
drikkevannskvalitet i alle situasjoner. Det er ikke avklart hva som
menes med ”tilstrekkelige mengder”. Det finnes ingen nasjonal
føring/retningslinjer på riktig nivå for nødvann. Fagrådet for vann
og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (1999) har definert
nødvannsbehovet på følgende måte: 3 liter vann per person, 50 liter
per sengepost. Det er behov for en nasjonal definisjon/nasjonale
retningslinjer vedr hva er tilstrekkelig nødvann utover de vage
begrep som står i veilederen. For viktige institusjoner som sykehus
burde en felles norm legges til grunn.
-
4
2 Systembeskrivelse og data
Figur 2-1 Oversikt over vannforsyningen i Oslo
-
5
Figur 2-2 Oset vannverk (www.nyeosetvann.no)
Figur 2-3 Illustrasjon over Nye Oset VBA (2 parallelle anlegg i
fjell)
Oslo er avhenging av Maridalsvatnet som kilde. Maridalsvatnet
står i dag for 85 % av levert vannmengde. I fremtiden forventes
dette å øke til 90 %. Ved bortfall av Maridalsvatnet vil det ta 4-5
timer før de første problemene med vannmangel melder seg. Nye Oset
VBA er bygget i fjell med 2 parallelle uavhengige
vannbehandlingsanlegg, men den planlagte overføringsløsningen vil
være sårbar for eventuell sabotasje. Anlegget må også vurderes ut i
fra om det er noen typer hendelser I sonen til Ullevål er det
høydebasseng som leverer vann ved kortere bortfall av
vannforsyningen fra Oset/Maridalsvannet.
http://www.nyeosetvann.no/
-
6Ullevål sykehus blir forsynt via ringsystem med flere
hovedinntakspunkter. Sykehuset forbruker ca 1.150 m3 pr dag. En
utredning ifm år 2000 problematikken baserte seg på et forbruk på
50 ltr pr pasient pr dag. Med ca 1.200 pasienter la man da til
grunn et forbruk på 60 m3 pr dag, altså ca 5% av vårt daglige
forbruk. 60.000 ltr pr dag kan leveres med tankbiler. Andre
reserveløsninger foreligger ikke og det foreligger ingen avtale
mellom VAV og UUS vedr vannbehov ved kriser. Oslo kommune har et
basseng på Furulund, like ovenfor sykehuset som rommer 8.000 m3.
Bassenget ligger ca 10 meter høyere enn UUS, på kote 100 moh og
forsynes fra kote 150 som området for øvrig. Dette vil ikke være
tilstrekkelig trykk for sykehuset. Furulundbassenget kan stenges
av, men dette vil også inkludere UUS. Dersom sykehuset skulle nytte
dette bassenget som reserve må vi legge egen vannledning fra
bassenget til sykehusets vannledningssystem. Vann og avløpsetaten
vil uansett ikke kunne garantere at det er vann i
Furulundbassenget. Den aktuelle uønskede hendelsen er så langt ikke
vært observert.
3 Analyser og metodikk Bow-tie diagram brukt for å illustrere
årsakssiden og konsekvenssiden av den uøsnkede hendelsen ”Bortfall
av vannforsyning fra Oset og konsekvenser for Ullevål
Universitetssykehus”. Årsakssammenhengen (venstre del av
diagrammet) er modellert vha av feiltreanalyse. Konsekvens kjeden
(høyde del av diagrammet) er modellert vha hendelsestreanalyse.
Vann kan ikke leveres fra Os et
eller
Fei l på hovedledn ingsnette t u t
fra Ose t
Ikke v ann i Marida lsv annet
Forurensing av vann s om gjør leve rans e av vann ikke til
rådelig,
i kke ti l WC en gang
Svikt råv annspumper
Gammel inntak sv ikter(1920 inntak )
Ny tt inntak svikter
Grefsen tunnelen svikter Vest-Nydalen forbindelsen s vikter
og
Svik t gamle Oset VBA
Svikt nye Oset VBA
Villet handl ing (ti lsetting av s toff i
vannet)
Ikk e-vi llet handling(f.ek s benzen fra
togu lyk ke
el ler
Tørk e/lav vannstand Dam brudd
el ler
Begge inntaksledninger virker ik ke
og
Svikt i både gamle og Ny e Oset VBA
og
Ikk e vann gjennom gamle og nye Oset VBA
el le r
Brann i pumpestas jon
Ingen av nødstrømsagg
regatene s ta rte r (2 stk)
eller
Vi lled handl ing/sabotasje
VBA parallel l 1 s vikt
VBA pa ralle ll 2 svikt
og
Svik t desin feksjon
Svik t VB
eller
Svikt desinfeksjon
Svikt VB
eller
Svik t desin feksjon
Svik t VB
el ler
Bortfall vann fra Oset ->Ullevåll
= sikkerhets barrierer
Possible Consequences
Fare
r
Chain of causers
Kris
e hå
ndte
ring
Ber
edsk
apFa
rer
Årsaks kjede Konsekvenser
Bort fall vannforsyni ng fra Oset og konsekvenser
for Ul levåll Univers it etssykehus
Ingen konsekvenser f or UUS
K onse kvenskl asser:L: l avM : mi ddelsH: hø y
Høyde-basseng l ever nok vann i nntil
Oset er oppe igj en?
Vann leveres med tankbil
som pumpes på UUS nettet?
JA
NEI
Sl utthendel seVa nn leveres på tanker
utenfor UUS (manuel l hent ing)?
Kon sekvenser f or UUS serv ice/funks joner
JA
NEI
JA
NEI
1
2UUS har i kke sl ik
påkobli ngsm uli ghet?
3Distribusjonsutfordring?
Avløpshåndteri ng?
Sykehusfunks jon (M )
K jøl ing (M)WC/vask (H)Drikkevann (L)Desinfeksjon (L)Di alyse
(L)
4
1 ukes bortfall f ra Oset
Vannm angel ? avl øpsproblemer
? avfal lsproblem
Matproduksjon (M )
Figur 3-1 Bow-tie diagram for hendelsen "Bortfall vann fra
Oset"
-
7 Det er også vist hvordan mer avanserte fagmodeller for
simulering av vannmengder og leveringssikkerhet passer inn mot
slike analyser. Både for å kunne tallfeste sannsynligheter og for å
vurdere konsekvensene mer i detalj. Det finnes f.eks hydrauliske
nettmodeller som kan benyttes for å beregne trykk og vannmengder i
de enkelte ledninger i vannforsyningsnettet. Vann og avløpsetaten i
Oslo kommune har en slik modell. Resultater fra en slik beregning
er vist i Figur 3-2. De enkelte ledninger har ulik vannføring i
normal situasjon. Ulike scenarier kan simuleres og en kan se på
enkelte punkter på nettet. Dette gjøres i mange kommuner i
Norge.
Figur 3-2Nettmodeller for modellering av vannføring
Det finnes i tillegg mer avanserte modeller hvor en går
systematisk igjennom nettet for å finne kritiske ledninger,
ledninger som dersom de svikter (f.eks ved ledningsbrudd) vil
medføre konsekvenser for vannforsyningen. I forbindelse med et
annet prosjekt for VAV har en utført slike analyser. Resultatene
fra dette arbeidet er vist i Figur 3-3 for området rundtt
sykehusene Radiumshospitalet, Ullevål sykehus og
Rikshospitalet.
-
8
Figur 3-3 Sårbare abonnenter og kritiske ledninger - resultater
fra prosjekt for VAV
3.1 Feiltreanalyse årsaker Årsaken til en hendelse som medfører
helt bortfall av vann kan skyldes både teknisk, naturlig (tørke,
dambrudd) og villede handlinger (sabotasje mot kilde, ledning,
renseanlegg etc) For å analysere mulige årsaker til den uønskede
hendelsen er det benyttet en feiltreanalyse. Sannsynligheten for de
enkelte basishendelser er bare grovt kategorisert.
Begge hendelsene må opptre for at hendelsen skal kunne skje.
Betraktninger rundt fellesfeil som gjør at begge hendelsene faller
ut kan være interessant.
eller Flere ulike hendelser kan medføre at den overordnede
hendelsen (topphendelsen) kan
oppstå. I feiltreanalysen er det angitt svikt på noen av
hovedledningene ut fra Oset VBA. De enkelte ledninger/tunneler er
vist i figuren til høyde. Feiltre for hendelsen ”Vann kan ikke
leveres fra Oset” er vist i Figur 3-4.
-
Vann kan ikke leveres fra Oset
eller
Feil på hovedledningsnettet ut
fra Oset
Ikke vann i Maridalsvannet
Forurensing av vann som gjør leveranse av vann ikke
tilrådelig,
ikke til WC en gang
Svikt råvannspumper
Gammel inntak svikter(1920 inntak) Nytt inntak svikter
Grefsen tunnelen svikter Vest- Nydalen forbindelsen svikter
og
Svikt gamle Oset VBA
Svikt nye Oset VBA
Viljeshandling (tilsetting av stoff i
vannet)
Ikke- viljeshandling (f.eks benzen fra
togulykke
eller
Tørke/lav vannstand Dambrudd
eller
Begge inntaksledninger virker ikke
og
Svikt i både gamle og Nye Oset VBA
og
Ikke vann gjennom gamle og nye Oset VBA
eller
Brann i pumpestasjon
Ingen av nødstrømsagg
regatene starter (2 stk)
eller
Viljeshandling/
sabotasje
VBA parallell 1 svikt
VBA parallell 2 svikt
og
Svikt desinfeksjon
Svikt VB
eller
Svikt desinfeksjon
Svikt VB
eller
Svikt desinfeksjon
Svikt VB
eller
Figur 3-4 Failtre for hendelsen "Vann kan ikke leveres fra
Oset"
-
Tabell 3-1 gir en beskrivelse av de enkelte kuttmengder (1. og
2. ordens kuttemengder) for feiltreet Figur 3-4. Sannsynligheten er
grovt anslått og er i overensstemmelse med sannsynlighetskategorier
som er benyttet i Infrarisk Tool (Decris).
1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang pr 1000 år 2. Sjelden
En gang pr 100-1000 år 3. Av og til En gang pr 10-100 år 4.
Sannsynlig En gang pr 1-10 år
Tabell 3-1 Kuttmengder
Kuttmengder Orden Kommentar Sanns. Tørke/lav vannstand
1 Økende sannsynlighet som følge av klimaendringer? Tiltak: Ny
Hovedplan beskriver en ny tunnel fra Langlia (3 måneders forsyning)
og Holsfjorden (stor kapasitet) som mulige løsninger. Løsningen for
Maridalsvatnet (i.e. forsyning fra Holsfjorden og Langlia) baseres
på å lede råvann til Nye Oset VBA. Siden evt reservann fra disse
kildene vil ledes via Oset VBA vil eventuell uønsket hendelse fra
vannbehandlingsanlegget og nedstrøms ikke påvirkes av forbedret
reservevannskilde.
Av og til
Dambrudd 1 Dambrudd vil ha lite konsekvenser da inntaket ligger
dypere. Dam ved Oset har ikke mye reguleringshøyde. Vil ikke tømme
vannet. Ingen konsekvenser. (fjerne fra feiltre?)
Sjelden
Viljeshandlinger/sabotasje i VBA
1 Lite sannsynlig? Sjelden
Svikt i både gamle og Nye Oset VBA
2 Gamle Oset VBA beholdes som backup. 2 parallelle
vannbehandlingsanlegg i Nye Oset VBA. Alle VBA ligger i samme
fjellområde. Svikt i begge anlegg må skje samtidig. Interessant å
lete etter ”fellesfeil”. Fellesfeil som kan kutte ut begge anlegg
kan f.eks være: ras i fjelltunneler slår ut alle
anleggene/tunnelene. Geoteknisk vurdert ifm prosjektering.
Sjelden
Feil på hovedledningsnettet ut fra Oset
2 2 hovedledninger/tunneler må være ute av drift. Ledning
vestover Vest- Nydalen ledning (f.eks pga stort ledningsbrudd).
Grefsen tunnelen stengt (f.eks pga ras, akutt forurensing etc).
Vanskelig å tenke seg fellesfeil for disse? Tunnel mot Grorud lever
ikke mot sentrale Oslo. Grorud kan i tillegg levere fra Skullerud.
Kan simulerer scenariene med modeller Aquarel/Relnet.
Sjelden
Svikt i både 2 Gamle Oset har svært forenklet vannbehandling Av
og til
-
11
Kuttmengder Orden Kommentar Sanns. gamle og Nye Oset VBA
(mikrosil +klorering). I en nødsituasjon kan gamle Oset
benyttes. Nye Oset VBA består av 2 parallelle
vannbehandlingsanlegg. Fellesfeil: ras i fjelltunneler,
feilleveranser kjemikalier
Begge inntaksledninger virker ikke
2 To inntaksledninger. Gammel fra 1920 og nytt inntak ifm med
byggingen av nye Oset. Ulik vanndybde på inntakene.
Sjelden
Svikt råvannspumper- svikt nødstrømsaggregat
2 Ingen av nødstrømsaggregatene starter (2 stk) i tillegg til at
strømmen svikter. Strømmen svikter sjelden for lang tid i Oslo. VBA
vil bli prioritert ved delvis strømforsyning? (f.eks 30% bortfall).
I tillegg vil en kunne produsere vann mot høydebasseng i eventuelle
korte tidsperioder. Mulige fellesfeil: vedlikehold aggregat,
rutiner for testkjøring?
Sjelden
Svikt råvannspumper- Brann i pumpestasjon
1 Brann i bygning/pumpestasjon vil slå ut råvannspumpene.
Reservedelslager?
Av og til
Forurensing av vann som gjør leveranse av vann ikke tilrådelig,
ikke til WC en gang- viljeshandling
1 Farlig gods utslipp Maridalsvannet. (f.eks fra
togtransport)
Sjelden
Forurensing av vann som gjør leveranse av vann ikke tilrådelig,
ikke til WC en gang- Ikke viljeshandling
1 Bevist foruensing av vannet i Maridalsvannet og/eller VBA.
(Lite sannsynlig ihht FFI). Mer sannsynlig/enklere med
viljeshandlinger på nettet.
Lite sannsynlig
3.2 Hendelsestreanalyse Det er satt opp en hendelsestreanalyse
med scenario hvor en ser på utfall av vannforsyning fra Oset og ser
på konsekvenser for Ullevål Universitetssykehus. Noen av
sannsynlighetene vil være lave med visualisere det verste som kan
hende, og derfra danne grunnlag for identifisering av mulige
uønskede hendelser.
-
12
Det er sett på 2 ulike scenarier; bortfall av vannforsyningen
fra Oset med henholdsvis 1 dags varighet (Figur 3-5) og 1 ukes
varighet (Figur 3-6). Konsekvensene for UUS sine funksjoner og
servicen de yter påvirkes av varigheten på bortfallet.
3.2.1 Scenarie 1: ”Bortfall Oset 1 ukes varighet” Slutthendelse
1: Det antas at høydebassengene som forsyner UUS vil ha nok
kapasitet til å forsyne uavbrutt inntil 1 dag1. Det kan regnes
nøyaktig på dette vha hydrauliske nettmodeller (Epanet etc). Ikke
nødvendig med rasjonering og prioritering mellom ulike abonnenter.
Dersom høydebassenget i nærheten av UUS klarer å levere nok vann
inntil at vannforsyningen fra Oset blir reetablert vil dette ikke
få konsekvenser for sykehuset. Dersom det på vannledningsnettet
hadde vært mulig å stenge av forbruket til andre mindre sårbare
abonnenter, ville en kunne ha forsynt UUS lenger med vann.
Vannledningsnettet er derimot ikke ikke bygget for å kunne gjøre
dette. Problemstilling her er etablering av infrastruktur for dette
(kummer, ventiler etc) og regler for hva/hvem som skal prioriteres.
Er frisørsalong like viktig som sykehus etc (begge sårbare
abonnenter). Viktig å etablere eventuelle rutiner for avstengning
av andre kunder dersom det lar seg gjøre. Slutthendelse 1 er den
mest sannsynlige hendelsen av et slikt bortfall med 1 døgns
varighet. Det vil bare ha små konsekvenser for tilbudet/funksjonen
ved UUS.
3.2.2 Scenarie 2: ”Bortfall Oset 1 ukes varighet” Slutthendelse
1: Det antas at høydebassengene som forsyner UUS vil ikke ha nok
kapasitet til å forsyne uavbrutt inntil 1 dag. Det er ikke regnet
på dette, men det kan enkelt gjøres vha hydrauliske nettmodeller
(Epanet etc). Dersom høydebassenget i nærheten av UUS klarer å
levere nok vann inntil at vannforsyningen fra Oset blir reetablert
vil dette ikke få konsekvenser for sykehuset. Avstengning av
vannforsyningen til andre mindre sårbare abonnenter vil kunne være
med å forlenge forsyningen til UUS. Problemstilling her er
etablering av infrastruktur for dette (kummer, ventiler etc) og
regler for hva som skal prioriteres. Er frisørsalong like viktig
som sykehus etc (begge sårbare abonnenter). Viktig å etablere
eventuelle rutiner for avstengning av andre kunder dersom det lar
seg gjøre. Slutthendelse 2: Med UUS består av mange bygg og det er
ikke tilrettelagt for tankbil levering rett på UUS-nettet. UUS har
delvis slik påkoblingsmulighet (bare for kjølevannsanlegget?).
Utfordringer for en slik løsing er planlegging av tankbil
transport, volum, unngå tidvis trykksatt vannsystem med fare for
forurenset vann. Bør kombineres med UV desinfeksjon på
hovedinntaket til sykehuset. NB ikke bruk av brannbiler for
leveranse av vann da dette kan medføre andre vannkvalitetsproblemer
op lokal nettet (sopp etc).
1 I virkeligheten begynner det å bli tomt for vann i nettet
allerede etter 4 timer (ref VAV). Men i dette scenariet er for
enkelt hets skyld 1 døgn benyttet.
-
13
Slutthendelse 3: Vann levert i tankvogner ved sykehuset for
manuell henting og distribusjon av vann. Ikke noe etablert system
for distribusjon internt på sykehuset. Konsekvenser delvis som for
Slutthendelse 4. Slutthendelse 4: Konsekvenser for UUS
service/funksjoner
• Kjøling. Vann brukes til kjøling av utstyr (f.eks MR, CT etc).
Det er etablert et lukket vannbårent kjølesystem som kjøles ned via
et is-bad. I tillegg finnes det luftavkjølt system. Mer og mer
utstyr går over til eget kjølesystem. Behov for påfylling av lukket
vannbårent kjølesystem etter en tid. Ikke behov for
drikkevannskvalitet på dette vannet. Kjøling av blodbanken foregår
ved vannkjøling av ”byvann” dvs med vann fra drikkevannsnettet.
Svikt i vanntilførselen vil være meget kritisk. Det mangler
reserveløsning. Ifm år 2000 problematikken ble det forberedt å
bestille kjølecontainer som back-up
• WC/vask. WC vil ikke få vann. Fort uhygienisk. Vann til WC
trenger ikke ha drikkevannskvalitet, men for distribusjon og for å
forhindre feil bruk av vann vil det være best med
drikkevannskvalitet. Manglende vann til spyling av WC vil medføre
problemer med selvrensing i avløpsrør. Avløpet vil ikke bli
transportert bort, dvs avløpet blir et avfallsproblem som må
transporteres bort. Mobile løsninger?
• Drikkevann. Drikkevann kan leveres i form av flaskevann og
utkjøring av drikkevannstanker/vannposter. Utsjekking av
tilgjengelig volum hos leverandører. Regionalt
beredskapslager/nasjonalt beredskapslager for vanntanker/utstyr.
Dersom situasjonen er dimensjonert for Oslo kommune vil andre
nabokommuner også være dekket i tilsvarende situasjoner i andre
kommuner. Behov for slikt lager?
• Matproduksjon lokalt. Storkjøkken trenger mye vann til
tilberedning, vasking etc • Desinfeksjon. Desinfeksjon av utstyr
kan alternativt desinfiseres vha sprit etc. Store
mengder utstyr gjør dette vanskelig. Stans i driften av
sykehuset. Flere viktig apparater er tilkoblet
vannforsyningssystemet. Renset vann på dunk kan erstatte slike
renseanlegg. Reserveløsning for anskaffelse av vann på dunk er ikke
etablert.
• Dialyse. Egen lukket vannsystem for dialyse apparatene.
Dialyse apparatene bruker 10.5 m3/døgn. Dialyseavdelingen er helt
avhengig av vann via vannledningssystemet.
• Fellesvaskeri. UUS har fellesvaskeri for flere sykehus i Helse
Sør/Øst. Ikke nok rene klær på lager ved langvarig bortfall.
• Sykehusfunksjon. Ved helt kutt i vannforsyningen vil sykehuset
måtte redusere sykehus tilbudet når det ikke er kontinuerlig
vannforsyning. Utsettelse av planlagte operasjoner. En del
pasienter kan bli sendt hjem. Bare akutte operasjoner vil bli
utført. Behov for evakuering av stort antall pasienter. Andre
sykehus i andre kommuner har litt men begrenset mottakskapasitet?
Ikke ønskelig å flytte premature spedbarnsavdeling. En stor
utfordring ved omfattende evakuering av pasienter til andre
kommuner/sykehus. Er det planlagt for slik omfattende
evakuering?
-
Bortfall vannforsyning fra Oset og konsekvenser
for Ullevåll Universitetssykehus
OK UUS
Konsekvensklasser:L: lavM: middelsH: høy
Høyde-basseng lever nok vann inntil
Oset er oppe igjen?
Vann leveres med tankbil
som pumpes på UUS nettet?
JA
NEI
SlutthendelseVann leveres på tanker
utenfor UUS (manuell henting)?
Konsekvenser for UUS service/funksjoner
JA
NEI
JA
NEI
1
2 UUS har ikke slik påkoblingsmulighet?
3 OK UUS evnt kort varighet
Sykehusfunksjon (L)
Kjøling (L)WC/vask (L)Drikkevann (L)Desinfeksjon (L)Dialyse
(L)
4
1 dags bortfall fra Oset
Matproduksjon (L)
OK UUS
Figur 3-5 Hendelsestre ”Bortfall Oset 1 dags varighet”
-
15
Figur 3-6 Hendelsestre ”Bortfall Oset 1 ukes varighet”
-
4 ”Lessons learned”
4.1 Aktuelle risikoreduserende tiltak for UUS For Ullevål er det
ikke mulige risikoreduserende tiltak analysert i detalj. I det
følgende er en del mulige tiltak og effekten av disse listet opp.
Noen av tiltakene kar elementer av kombinasjon av ulike funksjoner
(f.eks. nødvann, sprinkler forsyning og UV- desinfeksjons
mulighet).
• Etablere et høydebasseng som bare forsyner Ullevål sykehus.
Dette kan være et nytt høydebasseng eller modifisering av
eksisterende kommunalt høydebasseng. Andre abonnenter er koblet til
ledningene fra eksiterende høydebasseng i dag. Disse må eventuelt
kunne kobles fra. Prioritering mellom kunder er en problemstilling
da. Tankbiler kan eventuelt levere nødvann direkte til et slikt
høydebasseng når annen forsyning har sviktet.
• Etablere egen tank/basseng (lavt plassert ved sykehuset) ved
UUS som under normal
situasjon også har delvis drift for å sikre
vanngjennomstrømning. Nødvann vil kunne bli levert fra tankbil
direkte til en slik tank. I tilknytting til en slik tank/basseng må
det være vannpumpestasjon for å levere vann ut på det interne
nettet. En slik løsning kan med fordel kombineres med installasjon
av eget UV -aggregat for sykehuset (ved sykehuset) mht mikrobiell
forurenset vann både under normal drift og ved leveranse av
nødvann. En slik egen tank/basseng ved sykehuset vil også kunne
brukes for vannleveranse mot sprinkleranlegg.
• Et mulig tiltak for små sykehus kan være å etablere
tilkoblingspunkt på hovedledningen
via nærmeste brannkum ved sykehuset og bruke mobil pumpestasjon
som VAV har på lager for å levere vannet. De aktuelle
ledningsstrekk avstenges slik at vannleveranse kun går til aktuell
institusjon. For et sykehus som Ullevål vil det bli vanskelig å få
levert nok vann på denne måten. I tillegg vil vannledningsnettet
periodevis kunne bli trykkløst med fare for innlekking av eventuell
forurensing. Bedre egnet for andre mindre sykehus.
• Påkoblingsstusser for vannbiler ved bygninger (noen bygninger
velges ut). Endring av
strømningsretning på det interne nettet må en vurdere
konsekvensene av i slike tilfeller. Mest mulig lik
strømningsretning som i dag. Foreslår hydraulisk modellering av
intern nettet på UUS for å finne dagens normal
strømningssituasjon.
• Lage stengeplan for hvilke bygninger ved sykehuset som i en
nødsituasjon kan kobles fra.
Dette må baseres på en detaljert analyse av behov. Kan være
behov for en del nye stengeventiler for dette.
• Etablere avtaler mellom vannverk (VAV) og sykehus vedr
vannbehov ved eventuelle
krisesituasjoner.
-
17
4.2 ”Kokebok” for nødvann for sykehus I det følgende beskrives
en mulig kokebok/Roadmap som viser hvordan vannverk i samarbeid med
sykehus/helseinstitusjon kan angripe problemstillingen knyttet mot
nødvann for sykehuset. Kokebok for sykehus/helseinstitusjoner for
hvordan de skal planlegge for beredskapssituasjon hvor en får
bortfall av vannforsyningen inn på anlegget og det må leveres
nødvann. Med nødvann menes vann som ikke leveres via det kommunale
ledningsnettet.
1) Gode systemer for dokumentasjon og FDV. Det er viktig med god
dokumentasjon over den private VA – infrastrukturen. Dette gjelder
både informasjonssystemer som beskriver infrastrukturen (GIS
basert, database) og systemer for D&V som beskriver drift og
vedlikeholdsrutinene knyttet til de enkelte anlegg og hvordan
anleggene kan stenges av i kritiske situasjoner. UUS har
programvaren Gemini VA hvor VA-teknisk informasjon er registrert.
Dette gjelder også bilder av alle vannkummer (som vedlegg)
Figur 4-1 Ledningskartinformasjonssystem for registrering VA
utstyr på det interne ledningsnettet ved UUS. Kartutsnitt.
2) Hva er vannbehovet? Identifisering av sårbare interne
vannforbrukere på sykehus/helseinstitusjon og deres vannbehov.
Slike analyser vil være basert på vannbalansestudier for
bygningsmassene. Dette krever en eller annen form for registrering
av vannføringer/vannmengder via vannmengdemålere i bygninger. For
vitale/sårbare funksjoner ved sykehuset fastsettes både normalt
vannforbruk og minimum nødvannsbehov. Dette gjøres for alle
bygninger/funksjoner (se Figur 4-2). Illustrasjon på hvilke
informasjon som må registreres er vist i tabellen under.
-
18
Bygning/funksjon Normal vannforbruk (m3/dag)
Minimum nødvann behov (m3/dag)
Bygning 1 100 10 Bygning 2 50 6 Bygning 3 100 0 etc
Figur 4-2 Oversikt over bygninger UUS
Informasjonen i tabellen over kan med fordel kobles til
informasjonssystemene nevnt under pkt 1. En vil de i kartet/GIS
lett kunne se hvilke vannbehov en har for de enkelte
bygninger/funksjoner både i normal situasjon og i en
krisesituasjon.
3) Hvordan skal nødvannet distribueres? Etablere stengeplan for
hvordan en kan
prioritere mellom ulike bygninger som har ulike krav til
nødvann. Noen bygninger vil en nødsituasjon ikke være prioritert.
Disse må kunne stenges ute fra en intern nødvannsleveranse.
4) Etablere kontakt/avtale med vannverk om nødvannsbehov.
-
19
4.3 Generelle problemstillinger knyttet til bortfall av
vann/nødvann: • Hvordan skal vannverkene prioritere mellom ulike
kunder/abonnenter når det er mangel på
vann? Det finnes mange kategorier ”sårbare abonnenter”. Det er
forskjell på sykehus, aldershjem, frisører, tannleger,
næringsmiddelindustri. Det finnes ikke nasjonale retningslinjer
vedr dette. Hvem skal bestemme hvem som er viktige kunder?
• Problemeier (dvs sykehus) må selv definere hvilke behov de har
og vurdere om dagens system et godt nok
• Hvem skal betale for eventuell utbedring av
vannforsyningssystemet knyttet til sykehus? Utbedringene kan skje
både på kommunalt nett og på det interne vannforsyningssystemet ved
sykehuset. (f.eks. eget UV anlegg knyttet til sykehus, forsterkning
på kommunalt nett, eget høydebasseng på kommunalt nett, eget
basseng på internt nett etc). Det er ulik praksis i norske kommuner
på hvordan dette gjøres.
Problemstillingene er relevant for store deler av Norge og
situasjonen er tilsvarende også i våre naboland, f.eks: Sverige:
”Samhället står inte väl rustat om en alvorlig kris skulle inträffe
i drikkevattensförsörningen…..
Riksrevision i Sverige Juni 2008 ”Regjeringen har inte tagit
ställning till vilken nivå som skal finnas på krisberedskapen ”
Riksrevision i Sverige Juni 2008
5 Referanser Vannforsyningen rundt indre Oslofjord. Nødforsyning
i krisesituasjoner Drikkevannsforskriften. Veileder til
drikkevannsforskriften.
http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00017/Drikkevannsforskrift_17819a.pdf
http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00017/Drikkevannsforskrift_17819a.pdf
1 Beskrivelse av kritisk hendelse/scenario i
vannforsyningssystemet i Oslo kommune /VAV- bortfall av vann fra
Oset/Maridalsvannet2 Systembeskrivelse og data3 Analyser og
metodikk3.1 Feiltreanalyse årsaker3.2 Hendelsestreanalyse3.2.1
Scenarie 1: ”Bortfall Oset 1 ukes varighet”3.2.2 Scenarie 2:
”Bortfall Oset 1 ukes varighet”
4 ”Lessons learned”4.1 Aktuelle risikoreduserende tiltak for
UUS4.2 ”Kokebok” for nødvann for sykehus4.3 Generelle
problemstillinger knyttet til bortfall av vann/nødvann:
5 Referanser
