STUDENTAVISEN I GJØVIK ● NUMMER 1 ● 2013

2 3 2

RedaktørHeidi Bergersenheidi.bergersen@hig.noTlf. 979 77 772

Annonseansvarlig:Synne Gran Østernsynne.ostern@hig.noTlf. 47377935

FotoansvarligCarina Rud Pettersencarina_rud@hotmail.comTlf. 98842670

IllustrasjonsansvarligEllinor Egebergellinoregeberg@hotmail.comTlf. 47081602

Grafisk ansvarligAnniken Særsten Jensenanniken.jensen@hig.noTlf. 91621433

WebansvarligPer Christian Kofstadper.christian.kofstad@live.noTlf. 980 88 681

ØkonomiansvarligNina Evenstuennina.evenstuen@hig.noTlf. 94323627

Pr/info-ansvarligCatrine Ivarjordcatrine.ivarjord@hig.noTlf. 95792791

Stian RostadAleksander LudvigssonKatya Bednarska

Julian CherkawiMagdalena KowalewskaOle Andreas Drønen

Lasse JohansenJesper Kiledal

Nytt år, nye muligheter og ny redaksjon

Mitt navn er Heidi Bergersen, jeg er den nye redaktøren i studentavisa Fiber. Jeg har allerede vært med i avisa i ett år, som fotoansvarlig og redaksjonssjef, men nå har jeg lyst til å prøve meg som redaktør. Jeg har mye å leve opp til etter forrige redaktør, Tone Skredderbakken. Heldigvis har jeg henne til hjelp når jeg trenger det. Så det er ikke helt umulig å kunne få sett navnet hennes i avisen en liten stund til.

Jeg gleder meg virkelig til å få oppleve rollen som redaktør, både gjennom erfaringer og opplevelser. Med en så fin redaksjon tror jeg ikke det blir noen vanskelig jobb. Store deler av redaksjonen er også byttet ut, og vi har en del nye ansikter. MEN, vi trenger likevel litt hjelp. Vi ønsker oss flere journalis-ter til å skrive saker for oss. Er dette noe du kan være interessert i? Ta en titt i rubrikk en under. Vi vil ha med så mange som mulig!

I denne utgaven av Fiber har vi en UKA-spesial. For deg som ikke deltok i UKA, kan du nå få lese om noen av de arrangementene som var på «Huset». Og for deg som deltok, kan du få en liten oppfriskning på det som skjedde. Her har vi litt om X-RUSS, standup, matkurs og konserter med mer.

Håper du har glede av avisa!

– Heidi

Redaksjonen Leder

Øvrige bidragsytere

Hva er egentlig Fiber?Fiber er et uavhengig organ som taler studentenes sak Avisa sin hovedmål-gruppe er studentene ved Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen i Gjøvik. Fiber har som mål å komme ut fem ganger i året og distribueres gratis til alle studentene i Gjøvik. Fiber drives på frivillig basis av studenter. Tips og bidrag til saker er alltid ønskelig. Kopiering av tekst eller fotografier må avtales på forhånd, og bruk vil i de fleste tilfeller bli fakturert av skribent eller fotograf.

Ønsker du å annonsere i Fiber?Den enkleste måten å nå ut med markedsføring til studentene på Gjøvik er gjennom å annonsere i studentavisen. Er dette av interesse, ta kontakt med vår annonseansvarlig.

Kontakt FiberStudentavisen Fiber, Høgskolen i GjøvikE-post: fiber@hig.no

Vil du være med å påvirke skolehverdagen din?Er du en engasjert student?Har du lyst til å bidra for en bedre studentavis?

Fiber søker skribenter som kan hjelpe oss med intervjuer, artikler, konserter- og plateanmeldelser, og alt annet du har på hjertet. Ønsker du å bli en del av vårt team? Kontakt oss på fiber@hig.no. Vi biter ikke!

2 3

Rektoratets hjørne

Les mer og meld deg inn på: www.nito.no/student

BLI MED I NORGES STØRSTE NETTVERK AV INGENIØRER OG TEKNOLOGER!OG FÅ BLANT ANNET:

• NITO STUDENTFORSIKRING

• JOBBSØKERKURS

• KARRIEREVEILEDNING

• TEKNISK UKEBLAD

• JURIDISK BISTAND

Høgskolen har siden i august i fjor arbeidet med ny strategiplan. Mange har vært engasjert i disku-sjonene på ulike nivå. Studentrepresentantene i høgskolestyret skal være med å behandle strategi-planen 5.mars 2013.

Men, «hva så» spør du kanskje? Ja, hva så? Betyr

slike planer noe for studentene?Betyr det noe at vi får en ny

strategiplan? Er det nye studier og satsinger? Er det noe nytt?

En konkret satsing er at en setter renovering av bygg og et nytt bygg på campus foran alle andre tiltak. Med den student-veksten høgskolen har sett de årene er dette nødvendig for å gi våre studenter gode studievilkår.

Dernest har arbeidet med strategiplanen økt bevisst heten om at HiGs studier er svært et-tertraktet. En høgskole som tilbyr helse-, teknologi- medie-, informa tikk- og økonomiutdann-

inger med en slik profil som HiG, er i sentrum for samfunnets oppmerksomhet. Vi utdanner til sek-torer i samfunnet der det er et stort behov for høy kompetanse.

Vi står som samfunn overfor store utfordringer, blant annet innen eldreomsorg, bærekraftig pro-duksjon, og når det gjelder å sikre robuste og sikre datanettverk og datatjenester. Innen alle disse områdene har HiG utdannings tilbud, og vi har fag-miljøer som hevder seg inter nasjonalt innen viktig

forskning. Med dette som basis sier den nye strate-giplanen at HiG ikke skal åpne nye fagområder. Det er tvert imot viktig for HiG å satse videre der vi har utviklet gode studier og forskning. Det er viktig å videre utvikle disse områdene som er så sentrale.

Planen er videre svært klar på at videre utviklin g må skje i nær dialog med det omkringliggende samfunn, og med et internasjonalt perspektiv. Høg-skolen utvikler seg ikke isolert fra det internasjonale samfunnet.

«Ja vel», kan du si, «dette betyr da at det ikke er noe nytt i planen?». Svaret på dette er både «ja» og «nei». Vi skal ikke utvikle nye fagområder. HiG har sentrale og viktige fagområder som skal vide-reutvikles. Men, disse skal videreutvikles med et mye sterkere internasjonalt perspektiv og samar-beid med samfunn s- og arbeidsliv enn vi hittil har gjort. Det er det nye.

Gjennom slike tiltak skal du som student frem-deles kunne studere på HiG med visshet om at utdanningen din er relevant, og at det er behov for deg når du er ferdig.

Jørn Wroldsen Gro Iren Kvanli Dæhlinrektor prorektor

Ny strategiplan – betyr det noe da?

4

Per Christian Kofstad er en av de som har kastet seg på som fiberjournalist. Her skriver han om hvordan han opplever arbeidet for Fiber.

Tekst Per Christian Kofstad

I likhet med veldig mange andre ting, var det tilfel-digheter som gjorde at jeg møtte opp på mitt første redaksjonsmøte i Fiber. Det var litt skummelt. Men allerede på første møtet var det gjort, jeg var inn-rullert, en del av gjengen, med på leken – klar for å bidra. Avisen skal per dags dato være non-profitt, bidragsyterne jobber gratis og utelukkende fordi det er gøy å leke avis. Dette gjør at ambisjons nivået ligger akkurat der den enkelte ønsker. Dette er be-hagelig, har du ikke mulighet til å delta mye under produksjonen av en utgave, så er dette greit. Time-planene er ulike for store deler av Fiberfamilien, dette er normalt. Det å være en del av gjengen er like viktig som å leke. Når vi bidrar til arbeidet med fiber, føler vi at vi bidrar litt til felleskapet ved skolen. I tillegg er det en artig erfaring å ha med seg videre ut i den store verden. En dag vil livet som student tvinges over i mer seriøse sømmer, det å ha jobbet litt med design, tekster og produksjon er ikke dumt å ha med seg.

Engasjert studentFiber er en studentavis som lå nede noen år, og etter å ha ryddet i gamle eksemplarer på fiberkontoret

før jul fikk jeg en god følelse av at det er mer arv i denne avisen, enn hva førsteinntrykket kanskje gir. Kanskje skulle man gjøre litt mer stas på en skoleavis som dette? Hvordan kan vi eventuelt gjøre dette?

Selv er jeg mest opptatt av å bidra når jeg føler jeg har tid til det. Jeg skriver fordi jeg syntes det er artig. Det gir meg et påskudd til å undersøke ting. Samtidig som jeg får fylt et merkelig behov for å drive litt «folkeopplysning». Til syvende og sist er jeg akkurat som så veldig mange andre studenter, en litt frustrert kar som bare forsøker å gjøre så godt han kan.

Flere muligheterFiber består av alle slags roller, fotografer, spaltister, grafikere, webdesignere, journalister, administrasjon og redaksjonsmedlemmer. Medlemmene i Fiber-familien gjør det de syntes er gøy samtidig som mulighetene er åpne for å lære nye ting.

BidragsytereFiber er i stadig utvikling, mennesker kommer og går, mest på grunn av hektiske studieløp. Dette gjør at vi trenger alle bidragsyterne vi kan få. Personlig tenker

jeg at det er bedre «å delta som en del av gjengen» og heller ikke skrive i hvert eneste nummer, enn og ikke skrive i det hele tatt. En spalte kan følges opp av flere studenter som bytter på å skrive. Hvor tøft hadde det vel ikke vært om alle fagområdene ved skolen hadde hver sin «fagspalte»?

Vil du bidra?Et høyskolemiljø er et miljø hvor man blir stimulert til læring i «unormalt» store mengder i forhold til et gjennomsnittsyrke. Dette fører til en stor samling av mennesker, som følger utvikling, nytenkning, forskning og aktuelle saker innenfor fagområdene fra dag til dag. Fortell verden om det! Driv litt folke-opplysning samtidig som du lærer litt mer av selv også. Det trenger ikke ta mye tid, trolig kan du det aller meste av det som skal stå i teksten fra allerede. Vi i fiberfamilien har det artig, men vi trenger alltid flere medlemmer. Hos oss er det plass til deg! Ta kontakt men en du kjenner som er med allerede, eller send oss en mail. Bli med på et møte, å se selv, vi har (minst) en plass til alle.

Vi sees!

Livet som Fiber-medlem

Har du enjournalist i magen?

Vil du være med på å påvirke skolehverdagen din?

Fiber søker skribenter som kan hjelpe oss med intervjuer, artikler, konserter- og plateanmeldelser, og alt annet du har på hjertet. Kontakt oss på fiber@hig.no – vi trenger nemlig deg!

5

De siste månedene har komiteen for Mediedagen 2013 jobbet på spreng for å skaffe sponsorer og spennende foredragsholdere til denne dagen. Årets mål har vært å skaffe foredragsholdere fra medie-bransjen som er relevante for samtlige medielinjer – og det har komiteen lyktes med. De innhentede fagpersonene kommer fra blant annet TV-bransjen og reklamebyråer – i tillegg har de lyktes med å få inn tidligere mediestudenter, som skal fortelle om livet etter HiG.

Innblikk i bransjenMålet med det årlige arrangementet, som er i regi av Darling – linjeforeningen for mediefag, er å gi medi-estudentene et innblikk i bransjen de beveger seg ut i etter endt bachelor. Her vil de få faglig input fra et mangfold av dyktige fagfolk – som selv har vært igjennom prosessen med å finne sitt fagområde, og en jobb som oppfyller drømmene.

Tidligere studenter og fagpersonerBlant årets tilbakevendende studenter er Maren Voldsdal Skirbekk og Kent Are Andersen. De er henholdsvis tidligere elever ved mediedesign og

medieproduksjon. Deres foredrag vil dreie seg om hvordan livet etter endt utdannelse ved Høgskolen i Gjøvik har vært, samt at vi kan forvente oss noen tips og triks for hva man bør gjøre i forbindelse med jobbsøking.

Blant fagpersonene som også kommer til høg-skolen, er også Pål Kruke Kristiansen. Han har utdanning fra blant annet Westerdals og Journalist-høgskolen i Danmark. I tillegg kan han skilte med en rekke attraktive jobber; deriblant som Head of De-velopment i Monster Entertainment. I løpet av sin fartstid i underholdningshuset jobbet han med pro-duksjoner som «Komiker i arbeid», «Gøy på landet», og «Tørnquist show». I fjor høst gikk han fra Mon-ster til Rubicon, hvor han nå jobber som CCO.

Allsidige foredragsholdereI tillegg til Kristiansen, kan komiteen avsløre at André Van Ingelgem også kommer for å fortelle om sin bransje. Han jobber som Art Director for Leonberg reklamebyrå – et fullservice reklame-byrå som holder til i Sarpsborg. Jobben med å få inn foredragsholdere som dekker opp samtlige medie linjer er fortsatt under prosess, og komiteen

har flere dialoger som er i ferd med å avklares. De kan derfor love at målet med å skape et arrange-ment som dekker opp for samtlige medielinjer er realiserbart, og at programmet vil publiseres så fort de siste foredragsholderne er bekreftet.

Økonomisk støtteFor at hele arrangementet skal kunne planlegges og gjennomføres, har komiteen vært avhengige av økonomisk støtte. Gjennom research og søknads-skriving, har de lykkes å få inn en god sum – som er øremerket Mediedagen.

– Mediedagen er hvert år arrangert av en øko-nomisk fristilt komité med et veldig beskjedent budsjett, forteller årets leder Markus Dahlmann Sanden. Dette vil da si at all økonomisk støtte som kommer inn, og det som måtte bli til overs uavkortet til å arrangere Mediedagen både i år og kommende år. Blant de velvillige giverne, finner vi både avdel-ingen for informatikk og medieteknikk og Grafisk bransjeforening Øst.

– Uten deres støtte ville vi ikke vært i stand til å få dekket alle nødvendige utgifter, stadfester Sanden, og formidler en stor takk til alle aktører.

Tekst Mari Lise Stenvik Kvistad Logo Marte B. Hansen og Andreas Bjørkli

Onsdag 20. mars er det nok en gang duket for årets begivenhet for mediestudentene ved Høgskolen i Gjøvik: Mediedagen 13.

Dagen ingen mediestudenter burde gå glipp av

Mediedagen

6

I februar 2013 var det 9 år siden Facebook ble åpnet første gang, det var da i utgangspunktet ment for brukere som tilhørte universitetene Mark Zucker­berg og teamet hans hadde avtale med. Det var ikke før i september 2006 Facebook ble åpnet for alle med en gyldig emailadresse.

I dag har nettsamfunnet over 1 milliard regis­trerte brukere. Hadde Facebook vært et land ville det vært det tredje største landet i verden, målt i antall innbyggere.

TidstyvMed over en syvendedel av verdens befolkning regi­strert på et nettsted, kan man begynne å lure på om det kommer noe godt ut av dette? Er det ting ved Facebook som gjør at regnskapet vårt går i pluss i forhold til tidligere? Dette er diffust, men tenk over timebruk; posting av bilder, komentarer og statuser; alt som binder deg sammen med andre mennesker på nettstedet. Regnskapet i denne sammenhengen er alt fra tidsbruk, samvittighet til livskvalitet og glede.

En påstand er selvsagt at «fjesboka» har blitt en tidstyv. Andre vil også hevde at «boka» kan være avhengighetsskapende. Men «fjesboka» har også sine positive sider.

Økt bruk av informasjonssystemerPåstanden er at ved økt bruk av Facebook og andre sosiale medier, øker også bruken av informasjons­systemer. Ved denne markante økningen i bruk av informasjonssystemer så lærer man seg bruken av digital interaksjon mellom mennesker. Dette skjer både bevisst og ubevisst. Man lærer seg normer og regler på nettet. Ubevisst registrerer og skjønner

vi hvordan datamaskiner, nettbrett og smartte­lefoner er bygd opp. Selvsagt er det unntak, men generelt sett så gjelder dette den jevne bruker. De menneskene som kunne såpass mye «data» før Face­book for alvor overtok hverdagen vår, sitter kanskje ikke igjen med så veldig mye mer påfyll. På en annen side er dette trolig de samme menneskene som var de første til å ta i bruk Facebook. Resten av oss, vi som ikke var storbrukere av tekniske duppe ditter og datamaskiner før facebook, vi har lært mye av den digitaliserte sosialiseringen. Mange av oss vil kanskje forsøke å benekte det, men for mange vil denne benektelsen være en løgn. Facebook er kan­skje ikke eneste bidragsyteren til denne enorme globale økningen i kunnskap, men definitivt en av de viktige.

UtviklingØkt kunnskap om data og tekniske duppeditter gir oss økt forståelse, og bidrar derfor til et bedre grunnlag for videre læring. Vi kan argumentere så mye vi orker for og imot, men datamaskiner enten det er en bærbar pc, en smart telefon eller en stor supermaskin er basert på de samme fysiske lover og regler. Regler som bygger ut i fra det faktum at datamaskinene må få beskjed om hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og i hvilken rek­kefølge. Datamaskiner er jevnt over dumme. De er helt avhengige av at vi forteller dem riktige ting på riktig måte, for at vi skal oppnå det vi ønsker med dem. Disse reglene danner en slags grunnplattform for hva vi kan gjøre, hva vi kan skape, og hva vi kan forvente av en datamaskin. Dette er ting som vi først lærer og forstår etter å ha brukt digitale

informasjons systemer over tid. Ikke alle har et be­visst forhold til dette, men faktumet er at mange faktisk kan mer enn de kanskje tror. For 10 ­ 15 år siden var det for mange utenkelig å være i stand til å handle varer på nett, bruke nettbank, kanskje også bare det å sende en email var ukjent. I dag fungerer ikke samfunnet uten. Kravet til å beherske digitale informasjonssystemer er større enn noen gang. Vi er alle en del av det, enten vi vil det, eller ikke. Det er opp til hver enkelt å erkjenne at du faktisk kan relativt mye om disse «data tingene» du også.

Grunnleggende forståelseDet er snålt å tenke på, at Facebook som er designet for å være så enkelt som mulig å bruke, over tid, kan gi oss et grunnlag for forståelse av datamaskiner. En forståelse som hjelper oss til å ta kunnskapen enda noen steg videre.

Min påstand er at en dyktig Facebook bruker, har et godt grunnlag med gode referansepunkter i for­hold til å forstå sikkerhetsaspekter og trusler ved informasjonssystemer. Dette på en langt enklere måte enn den jevne pc­bruker hadde for 10 år siden.

Det er grunn til å tro at de aller fleste av oss er flinkere på data enn vi tror. Facebook er en av tingene som har skylda. Men hva med sikkerhetsforståelse – gjør Facebook oss flinkere eller dårligere på dette?

Du kan mer enn du tror

Tekst Per Christian Kofstad Foto colourbox.com

“ For 10 - 15 år siden var det for mange utenkelig å være i stand til å

handle varer på nett, bruke nettbank, kanskje også bare det å sende en e-post var ukjent. I dag fungerer ikke samfunnet uten.

7

Den 17. januar samlet 65 sikkerhetsinteresserte til Gjøvik og NorSIS’ (Norsk Senter for Informasjons­sikkerhet) «Security Divas» for tredje gang. Security Divas er en sikkerhetskonferanse for og med kvin­ner innen IT og sikkerhetsbransjen, eller for de som ønsker å være med i bransjen. Konferansen går over to dager, fylt med faglige og aktuelle fordrag og sosiale aktiviteter. NorSIS har som målsetning «å ta vare på og forsterke sikkerhetsmiljøet med flere damer».

Ferske studenterUndertegnede er selv førsteårsstudent på bachelor for Informasjonssikkerhet, og sammen med to med­studenter var vi så heldige å få lov til å delta på dag en. Som ferske studenter fikk vi møte «Fremtiden» med en stor «F». Inntrykket som sitter igjen var at alle kvinnene som deltok på konferansen er genuint interessert i sitt fagfelt og ikke minst i jobben deres. Som student var det veldig verdifullt å få møte disse kvinnene, det gav oss både motivasjon til å gjøre vårt beste og inspirasjon til videre utforske fagfeltet.

LederskapStatoils Sonja Indrebø startet hele konferan­sen med å fortelle om hvordan innovasjon og

informasjonssikkerhet er viktig og blir håndtert av Statoil. Assisterende rektor, Nina Skapenes, for Politihøgskolen tok over med å drøfte hvordan håndtere lederskap i krisesituasjoner. Her tok hun frem 22/7 og hvor viktig det er å lede «riktig» i van­skelige situasjoner. Det er viktig å ha mot til å lede, forberede seg på det verste, håpe på det beste, var noe som Nina Skarpenes poengterte. Siv Hilde Ho­umb, førsteamanuensis fra Høgskolen gav oss en introduksjon til penetrasjonstesting som en metode for å evaluere sikkerheten i industrien. Hun argu­menterte for at penetrasjonstesting er mye billigere tiltak for å bedre sikkerheten, enn det å drive med «brannslukking» og håndtere en sikkerhetshendelse etter at den har skjedd.

Nye arbeidsmetoderEtter en varm lunsj var det forsvarets tur. Major Mona Nordli drøftet utfordringene som kommer med bruk av sosiale medier i forsvaret. Hvordan kan man best mulig tillate åpenhet på sosiale medier med informasjon som ikke burde deles på det åpne Internett. Microsofts Marie Kristin Johansen fortalte om hvordan arbeidsmetoden har endret seg de siste åra. Vi har gått fra en tradisjonell kontorjobb til å benytte flere kanaler som sosiale medier, e­poster og

skytjenester. Vi bruker flyttbare enheter som smart­telefoner, bærbare pc’er og nettbrett. Hvordan skal vi håndtere denne nye måten å jobbe på? Hvilke sikkerhetsutfordringer kommer med denne nye arbeids trenden? Dagen ble avsluttet med et fore­drag fra Sparebank 1, og Mari Grini. Hun fortalte om hvordan banken har håndtert sikkerhetshendelser i det foregående året. 2012 var for Sparebank 1 ett travelt år, med mange hendelser og utfordringer.

InspirerendeSå hva sitter vi 3 studenter igjen med etter en hel dag fullt med kvinner og sikkerhet?

Det var først og fremst deilig å få avbrekk fra den travle studenthverdagen, med forelesninger og obliger som må leveres. Det var inspirerende å få møte flere drivende og dyktige kvinner i sikkerhets­bransjen. I tillegg fikk vi interessante og varierte foredrag holdt av kvinner som visste hva de snak­ket om. De fleste kvinnene vi kom i snakk med var imøte kommende og interesserte i hvordan vi opp­levde både studiene og konferansen. Vi fikk også mulighet til å få et lite innblikk i arbeidshverdagen til deres, og hvordan de hadde kommet dit de var nå.

Og hvem vet? Kanskje vi selv jobber innenfor noen av fagfeltene om noen år?

Hva skal til for å samle en gjeng kvinner fra hele landet til Gjøvik for å delta på en sikkerhetskonferanse? Tre studenter fra bachelorstudiet i informasjonssikkerhet tok bakken ned fra Kallerud til Strand Hotel for å delta på Security Divas, en sikkerhetskonferanse eksklusivt for kvinner.

Student Security DivasTekst Synne Gran Østern

8

#ukahigFiber arrangerte Instagram-konkurranse under Uka 2013, hvor vi oppfordret HiGere til å tagge snasne bilder fra Ukas mange arrangement. Vi fikk inn mange gode bidrag – alt fra bilder av blåmerker til bilder fra UKAs mange festligheter.

Vi gratulerer vinneren majacj for det flotteste bildet fra UKA 2013. Fiber takker for alle bidrag, og håper på like stort enga-sjement på neste konkurranse.

johnsemarte

liindaa93hannevr

linthooda

Robinabinoy

majacjVI GRATULERER

Vil du jobbe hos Telenor?

Proffice leter etter de beste medarbeiderne til vikariat i sommersesongen, med mulighet for videre engasjement ved

Telenor sitt kundesenter i Gjøvik.

Arbeidsoppgaver:

Innkommende kundeservice pr. telefon Mersalg av Telenor sine produkter og tjenester

Hvem søker vi?

Du er fremoverlent og offensiv Du er et utpreget servicemenneske Du er selvstendig, men samtidig teamorientert Du blir trigget av måloppfølging og resultatsynliggjøring Du har god arbeidsmoral og arbeidskapasitet Du må kunne ta vakter i tidsrommet kl. 08 - 20 + annenhver helg

Vi tilbyr:

En arbeidserfaring som vil verdiøke enhver CV Et godt arbeidsmiljø Personlige og faglige utviklingsmuligheter Klare mål og rammer Engasjerte og dyktige ledere/kolleger Konkurransedyktige lønnsbetingelser

Vikarene vil bli ansatt med oppstart i puljer i april og mai med varighet til 31. august. Vi ønsker hovedsakelig kandidater som vil fortsette i fast deltidsstilling kveld/helg hos Telenor fra 01. september.

Er dette noe for deg? Registrer deg som jobbsøker på våre nettsider www.proffice.no

Send oss deretter en kortfattet søknad med CV til: monika.hager@proffice.no.

Vil du vite mer kontakt oss på telefon 400 21 481 mandag - fredag kl. 8-16.

UKA 2013

Tekst Catrine Ivarjord

9

Som sardiner på boks

En av UKAs (u)kjente skatter

Jeg gledet meg veldig til denne festen. Jeg hadde hørt rykter om festen siden Fadderuka i august. Folk hadde mange forventinger til denne festen.

Vi begynte å vorse ganske sent, rundt seks tiden, men det satte ingen stopper. Vi ville storme festen slik som jentene fra «Sex in the City» gjør. Det at vi var fire jenter, hjalp oss mye. Vi ble selvfølgelig advart om at vi burde dra fra vorset ganske tidlig slik at vi skulle komme oss inn på «Huset». Vi kom dit kl. 21, og da vi kom stilte vi oss i køen. Selvsagt

ble det kø siden dørene åpnet kl. 21. For å få tiden til å gå begynte vi å snakke med folk rundt oss, alle var like gira som oss. De som stod bakerst begynte å bevege seg framover, noen kaller det også å snike. Folk som nå ble stående bakers i raden ble sint, og dyttet på de som hadde sneket og sto fremst. Vi som sto i midten beveget oss som dominobrikker; fram og tilbake, fram og tilbake. Ute var det fem minus-grader, men den måten du er klemt på gjør at du ikke føler kulden. Veldig langsomt beveget vi oss

til inngangen, der hvor høydepunktet av kvelden ventet oss. De som sto bakerst i køen sneik seg fram og de som stod i køen lenge begynte å bli dyttet ut av køen. Det ble nok for oss, så vi bestemte oss for å dra. Vi ble stappet som sardiner på boks i omtrent en og en halv time.

Ut fra alt dette må jeg si at jeg gleder meg allerede til neste års X-RUSS-fest. Kanskje vi kommer oss inn da?

Dagen der UKA har valgt å holde X-RUSS- festen. Dagen der studentene tar på seg russebukser og drar tilbake til fortiden for å føle seg unge og uten ansvar. Tiden hvor den eneste bekymringen er: «hvor er alkoholen min?!»

For første gang ble det arrangert et matkurs under UKA, og vår journalist tok turen for å plukke opp nye tips og triks.

Tekst Per Christian Kofstad Foto Carina Rud Pettersen

Det er rart å se Eureka fylt opp med bord, stekeovn, kjøleskap og bøttevis (bokstavelig talt) av ingredi-enser av ulikt slag. Når vi ankommer kurset, bærer ikke Eureka preg av å være overfylt, noe som er rart. Middag og moro til en rimelig penge.

Nye retterDagens kokk og «foreleser» heter Lars Midtsund-stand, en engasjert vin- og matentusiast som gir et solid inntrykk av å vite hva han driver med. Det slår oss at Lars bruker navn på ingredienser og retter, som slettes ikke hele salen kan fra før. Det blir spørs-mål i plenum og diskusjoner i benkeradene mens kokkeleringen pågår. Lars skrøner litt, kommer med historier og forklaringer, mens han jobber iherdig foran et sultent publikum.

Som i heimkunnskapen Atmosfæren i Eureka denne kvelden er vanskelig å beskrive. På en skremmende måte er den svært lik situasjonen på det gjennomsnittlige student kjøkken. En rar kombinasjon av å bruke de redskapene, in-grediensene og mulighetene som er tilgjengelige, forvekslet med iver og vilje. Flere av oss kjenner

oss igjen, og føler oss nesten litt hjemme. Redskap vaskes opp i underveis i en vaskebøtte med vann og såpe.

Som fiberjournalist tillater jeg meg å sitte og ten-ke tilbake på heimkunnskapen på ungdomsskolen. En liten hissig dame forsøkte å prente inni hodene våre, begrepene «sunt, godt og billig» med en skarp, skjærende fransk aksent. Trolig var dette sist jeg var på live-kokkekurs, for som student kjenner jeg at det er lurt med litt faglig påfyll på dette emnet.

Fornøyde studenterKokken Lars styrer utvilsomt showet, men det er litt som skal gjøres, 4 retter skal tilberedes og serveres. Stemningen i lokalet trekkes mot å bli en skikke-lig jovial aften. Den ene studenten etter den andre trår til, som hjelpekokker, servitører og ryddere. Vi koser oss, spiser smaksprøver, blir mette, spiser mer smaksprøver og blir enda mettere. Det hele rundes av med en magisk dessert, hasselnøttmouse med tytterbærsaus.

Vi går fornøyde og litt klokere hjem, så gjenstår det bare å se. Blir det mer kokkelering på hybelen? Tiden vil vise, vi er jo tross alt bare studenter.

Kjøttsuppemed grønnsaker,byggryn og flatbrød

Laksmed mango og tomat, vårløksalat,pepperrotkrem og amadinepoteter

Gyrosmed hummus, grønnsakssalat,tzatziki og brød

Hasselnøtmousse med tyttebærsaus

UKA-MENYEN

UKA 2013

UKA-kokken: Kokken Lars Midtsundstand tilbredte, i samarbeid med studentene, en svært god og mettende 4-retters.

Tekst Magdalena Kowalewska

10

Vintersol og konsert: Nydelig vær, perfekt føre og grillkos i bakken. Deretter bar det videre på afterski, med Claes Lindeberg som underholdning.

Mange savnet nok Hemsedal, mens andre sikkert følte de hadde gått glipp av noe stort da de 319 stu-dentene satte seg på bussen til Hafjell en kald og vakker morgen den 21. februar 2013. En dato som mange hadde forberedt seg til ved å smøre skiene og finne frem lommelerka. Noen burde kanskje ha droppet skiutstyret. Når vorspillet allerede er i gang idet bussen passerer Biri, bør man være oppmerk-som på at ølbriller ikke bare er farlig på utesteder, men også i skiparken. Der er det nemlig også mulig å gå på en smell.

Perfekt vinterværDet skulle vise seg å bli en dag med ekstremt fint vintervær, strålende sol, og overkommelig tempera-tur. Perfekt for dansker som drar på vinterferie til Norge for å oppleve fjellheimen. Disse menneskene

var dog lette å forveksle med de noe berusede stu-dentene fra Høgskolen i Gjøvik, som på samme måte som danskene vinglet ukontrollert rundt om i de svarte løypene.

AfterskiUtover dagen ble det muligheter for grilling oppe i bakken, der DJ Broilers sang om Hemsedal ble pum-pet ut av forsterkerne. På dette tidspunkt var noen fullere enn andre, og det er et mirakel at alle kom seg ned uten ankelbrudd. Senere på dagen, da alle til slutt hadde glidd, sklidd, akt eller trillet ned til bunnen av bakken, fortsatte festen på «Ryk og Reis» Afterski. Her ble det i kjent Hemsedal-stil trampet på bordene til takten av Liveband, som pumpet ut kjente rølpeklassikere. Høgskolen i Lillehammer hadde vært her dagen før, men ifølge sjefen på «Ryk

og Reis» knuste Gjøvik-studentene disse på stem-ning. Dette var afterski på sitt beste.

God stemningDa klokken slo syv, var det på tide å raske med seg alt som så ut som skiutstyr og busse tilbake til Gjøvik. Her fortsatte festen på «Huset», der after-ski nummer to fant sted. Svette, fulle og kanskje en ski fattigere, kunne studentene bruke det de hadde igjen av hjerne celler til å nyte en helaftens konsert med Claes Lindeberg. En halvfrekk svensk gruppe, med mange nye og gamle slagere i ermet. Stemnin-gen var på topp til tross for dagens fyllemaraton på 800 høydemeter og tilsvarende antall nestenulykker. Akkurat slik en ekte skidag skal arte seg. Vi håper skidagen neste år vil bli like bra, og at folk finner igjen/får reparert utstyret sitt innen den tid!

UKA 2013

AfterskiTekst Stian RostadFoto Stine Lien Tveter, Mari Nicoline Quax og Stian Rostad

Skidag &

11

Det var mange på «Huset» allerede før dørene åp-net. Studenter fra alle linjer hadde kommet for å se standup. Oppvarmingsartisten het Joachim Skage, en mann med angst for kjøleskapdører på butikken og problemer med å skjønne seg på klengete og flør-tete kvinner. Han fikk definitivt publikum til å le av de litt drøye vitsene sine.

Så var det Henrik Thodesens tur. Mannen som er kjent fra «Torsdag kveld fra Nydalen» og som ka-rakteren Bettina i «Tina og Bettina». Entreen hans opp på scenen gikk ikke helt som planlagt. Han hørte at publikum hadde det bra, og følte han øde-la stemning en litt, da det var han som lo. Han fikk dj’en til å sette på musikk for å entre scenen på nytt med å introdusere seg selv – «slik som på tv». Han fikk etter hvert god kontakt med publikum. Blant de utsatte på fremste rad var sykepleiestudenter og stu denter fra Mediedesign.

Henrik trakk i mange tråder med det å være

ung. Han fortalte at det verste han har vært med på er 4 stjerners middag, hvor de tre andre gruppe-medlemmene hadde en snittalder på over 50. Det var så ille at han måtte drikke det bort en hel uke etterpå. Det var slik han havnet på strippeklubb og glemte igjen tøflene sine. Da han skulle hente disse tøflene, hadde han ikke peiling på hva den en-gelske oversettelsen til tøfler er. For hvem går vel rundt og vet slikt? For å forklare det sa han «that Hugh Hefner walks around with every day» - ikke bare fikk han tøflene sine, men også to blondiner.

IKEA-helveteNår man er ung og kjøper sin første leilighet fører det ikke alt godt med seg. Henrik fortalte at det er et helvete som kalles IKEA. Til og med de som jobber der har ikke peiling på hvordan man skal finne fram. Når han kommer hjem fra IKEA oppdager han at han har alt for mye te-lys, for poser med te-lys er så

greie å bare hive i handlevogna når man er irritert på betjening, samboer, og generelt alt som har med en handletur på IKEA å gjøre.

AlderslimboDet var rett før jul at Henrik skulle kjøpe gløgg, og han befant seg i en slags alderslimbo. Gløgg er tydelig vis «slikt som farmor serverer», men da han skulle spørre hvor han fant det ville han ikke virke for gammel. Resultatet ble «Yo! Hvor har dere gløgg?» Det var da han skjønte at han hadde gjort ting verre. For «ordet yo og gløgg hører liksom ikke sammen».

Med mange gode innspill var det nok få som ikke kjente seg igjen i noe av det han sa. Latteren sto i veggene, og man merket godt på publikum etterpå at dette var noe som var verdt å få med seg. Henrik Thodesen levde virkelig opp til forventningene, og det skal bli vanskelig å nå samme nivå for den som kommer til neste år.

Henrik Thodesen i en alderslimbo

– Ordet yo og gløgg hører liksom ikke sammenTekst Heidi BergersenFoto Carina Rud Pettersen

Som bestilt: Henrik Thodesen leverte varene på standup-show under UKA.

UKA 2013

12

Det går en stund mellom hver gang «Huset» er fylt opp med så god stemning som det Erik og Kriss klarte å lage under årets avslutningskonsert for UKA. Fiber fikk et eksklusivt intervju med den populære duoen før konserten.

Tekst Per Christian Kofstad Foto Carina Rud Pettersen

Middag på Cafe Pi, en time før Erik og Kriss skal på scenen. De sitter og prater vennlig og engasjert i munnen på hverandre. Selv mener de at de er i en «off season»-periode.

– Det blir sånn i perioden du gjemmer deg bort, lager musikk i studio i kjelleren.

Likevel tok de seg tid til å komme og spille for oss. – Ettersom store deler av bandet og teknik erne

våre er nye for sesongen kreves det enda mer å gjøre et arrangement som dette. Vi sier nei til veldig mye, men vi syntes henvendelsen fra «Huset» var et så kult konsept at vi ønsket å gjøre det likevel, fortel-ler duoen.

– Det er kanskje flåsete sagt, men vi ønsker at musikken vår skal kunne sammenlignes litt med soundtracken til studenten. Derfor er henvend elser som dette ekstra hyggelige.

Slipper plateErik og Kriss har vært på Gjøvik tidligere, flere gan-ger. Første gang var på Gjøvikmarken i 2006. Da spilte de sammen med Paperboys og Klovner i kamp. Det

begynner å bli mange år siden nå, og om en måned slipper duoen sin femte plate. Erik & Kriss har brukt det siste halvåret på å sette sammen den nye plata, samt å planlegge sommerens konserter. Det å plan-legge, det gjør de. Selv om «bedriften» Erik og Kriss er godt over et titalls mennesker så gjør gutta alt fra å lage musikken til å designe coverne sine selv.

De bruker uttrykket «å krige mot budsjettene» for å forklare hvordan de alltid forsøker å komme så langt som mulig, med de midlene de har. Der det skal tas noen avgjørelser, der har duoen en finger med i spillet.

Selvironi og humorErik og Kriss kan lett omtales som å være en av de mest motarbeidede norske artistgruppene i nyere tid. Hva som gjør det er ikke helt greit å få taket

på, de er bare annerledes. Duoen er så fylt opp av selvironi og humor at det renner over for store deler av Musikk-Norge.

De får jevnt over svake anmeldelser og omtale, men likevel selger de plater og konsertbilletter i bøtter og spann.

Erik og Kriss vil aldri bli invitert på by:larm, de ville aldri bli anbefalt på urørt, og de er ikke populære hos lydverket. De passer helt enkelt ikke inn. Duoen gjør i mange sammenhenger det stikk motsatte av hva som forventes av norske artister.

De henger seg selv ut i egne tekster, de spiller på selvironi, og har omtalt seg selv som danseband. I tillegg er de ærlige på at de er minst like opptatt av showet og opplevelsene rundt konserten som de er av musikken.

På «Allsang på grensen»Erik og Kriss er den første norske hip-hop-gruppen som stilte opp i tv-programmet «Allsang på grensen». Hadde man vært under vingene til Asbjørn Slet-temark & co, hadde man ikke fått lov til dette. Erik og Kriss bryr seg ikke, og det ser ikke fansen ut til å gjøre heller.

Som en av de ledende gruppene i norsk hip-hop, kan de likevel sees på som outsidere, ja, om man ikke ser på salgstallene.

– På mange måter er det lett å skille seg ut når systemet er som det er, og det gjør oss egentlig ingenting.

Det hele startet da de laget musikk som ble lagt

– Tanken var å leke

“

På mange måter er det lett å skille seg ut når systemet er som det er, og det gjør oss egentlig ingen ting.

Erik og Kriss

Holdt avslutningskonsert: Erik og Kriss (bildet) holdt konsert for et fullstappet «Huset» og avsluttet dermed UKA.

UKA 2013

13

ut på nettet. Denne musikken ble etter hvert ek-stremt populær, og Erik og Kriss ble en av de første store internettsuksessene i Norge.

– Tanken var egentlig bare å leke med musikk, lage låter som vi håpet kompisgjengen vår likte.

Den selvironiske låten «Bærums grammatikk» ga duoen et navn på nettet. I 2006 ble låten «Putt diamater opp» nærmest kåret til årets uoffisielle russelåt på Østlandet.

– 13 000 tilskuereI 2007 begynte ting å rulle. Kris forteller om øyeblik-ket da de skjønte at de kunne klare å leve av musikk:– Vi sto på scenen på Norway Cup i 2007 med 13 000 tilskuere. Vi hadde spilt et par låter som gikk helt greit, så begynte introen til «Den låta». Hele området eksploderte i god stemning, refrenget ble allsang.

Gir seg ikke med det førsteVi spør hva som er målet. De ser på hverandre. Det tenkes…

– Det er et artig spørsmål, jeg håpet nesten du ville spørre om det, sier Kris.

– Vi ønsker å holde på så lenge vi syntes det er moro, utfyller Erik.

– I den grad vi har noe mål, så må det være å klare å lage noen låter som brenner seg inn i folkesjela.

De trekker fram «En solskinnsdag» av Postgiro-bygget som eksempel, uten sammenligning for øvrig. «En solskinnsdag» har en plass hos det norske publi-kum som folk unektelig forbinder med noe positivt.

– Kanskje en dag, 30 år fram i tid, sitter vi med kassegitarer på en trivelig pub et sted og spiller låter for det samme publikummet vi har i dag.

De skrøner litt og konkluderer med at de fore-løpig ikke har noen planer om å gi seg med det første.

ÆrligeNoen artister gir uttrykk for å være ekstremt opp-tatt av at det er artistene som bestemmer musikken, ikke publikum eller markedet. Erik og Kriss er ærlige på det:

– Vi lager vår musikk, vi gjør det på vår måte, men vi bruker mye tid på å forsøke å analysere oss fram til hva markedet vil ha, hva som funker, hva som gjør låtene gode.

De blir omtalt som «hitmakere». Slikt forplikter. – Vi føler ofte et press for å levere, forteller de.

Både når det gjelder musikken og showene, jobber gutta hardt for stadig å løfte det hele noen hakk vi-dere for hver plate og «turné» de gjør.

– Det er et veldig ytelsesbasert yrke, leverer du ikke til enhver tid mister du raskt livsgrunnlaget ditt blant fans og tilhengere.

Dette gjelder ikke bare Erik og Kriss, men også hele apparatet rundt.

– Apparatet rundt oss har blitt som en stor fam-ilie. De jobber knallhardt for å tilrettelegge for oss, så jobber vi knallhardt for å forsøke å levere tilbake. Det har flere ganger skjedd at vi har nærmest måttet trøste andre i crewet når vi har fått middelmådige tilbakemeldinger på en skive eller konsert. Det er vel ikke det at vi tar lett på det, heller at det betyr svært mye for crewet at vi lykkes.

Ønsker å være «gutta i gata»For Erik og Kriss er det sulten etter å få spille, ønske om å få spre glede og god stemning som er hoved-motivasjonen.

Det å leve av å være artister er annerledes, det er ikke noe 9–4-liv. Et eksempel er at det er vanske-lig å planlegge ferier, det er alltid en mulighet for at en konsert man ikke kan si nei til dukker opp.

I perioder er man mye borte, andre perioder er man helt i sin egen boble. Livet på turne er som en eneste lang guttetur med mye jobbing og mye moro. De ønsker helst å være «gutta i gata», men begge har for lengst skjønt at deres posisjon i Musikk-Norge gjør at de må være artistene Erik og Kriss langt mer enn de kan være «gutta i gata».

For vår del ønsker vi at de skal være begge deler. Duoen lever i artistverdenen, men gir et inntrykk av å ha beina godt plantet på jorda, på sin egen måte rik-tig nok. Det er godt nok for oss, så lenge de fortsetter å lage musikk.

“

Kanskje en dag, 30 år fram i tid, sitter vi med kassegitarer på en trivelig pub et sted og spiller låter

for det samme publikummet vi har i dag. Erik og Kriss

God stemning: Publikumet kunne si seg godt fornøyd med avslutningskonserten.

UKA 2013

14

Byens beste studentrabatt!� Studentrabatt - kr. 299 pr. mnd (normalpris 370,-)� Ingen binding - gratis innmelding!� Alltid åpent - 24/7 - 365!� Solarium til selvkostpris - kun kr. 2,- pr min� Stor kondisjonsavdeling� Stort utvalg innen sportsernæring� Personlig trener med høy kompetanse� Best, og mest variert treningsutstyr i Gjøvik (aldri kø!)

Øvre Torvgate 24 B - Gjøvik sentruminfo@basicgym.no - 91815339 - www.basicgym.noSenteret er alltid åpent, betjeningen er minimum tilstede man-og torsdag 18-20!

annonse A5:Layout 1 26.09.2012 11:59 Side 1

– Ideen kom som et resultat av oppstarten av GSTV. En egen student-tv krever at det blir produsert innhold, og det er nettopp dette vi nå prøver å få til med jevnlige mellomrom, sier Fjærestad.

– Dette er jo noe vi har lyst til å drive med, stem-mer Heigl i.

Heigl og Fjærestad satte seg ned og fikk samlet en gjeng som ville sitte foran kameraet. Dette er folk som er interessert i, og kan mye om spill, og samlet dekker de alt fra retroklassikere til anime-RPG.

Opprinnelig startet ideen om SpillBar som en video-podcast som skulle legge ut en sending annenhver uke. Alt går ikke alltid helt etter planen, og etter hvert fant de ut at de skulle lage audio- podcast i tillegg.

– Grunnen til dette var at vi ville ha hyppigere

oppdateringer. Vi prøver så godt vi kan å lage en vi-deo-podcast annenhver uke, som et minimum, og da følte vi at audio var enklere å produsere og rask ere å få ut. Dermed kan vi nå våre seere og lyttere ofte-re og opprettholde forholdet til dem, kommenterer Heigl.

Begge understreker hvor viktig det har at seerne og lytterne får en viss kontinuitet i informasjons-strømmen og at de føler at de blir tatt vare på. Allerede i episode tre har de et intervju på SpillEXPO 2012 med Jo-Remi Madsen, en av grunnleggerne av

D-pad Studios og sjef for Stand Indie på SpillEXPO. Ikke bare det, men de har også fått et intervju med leder for Gamer.no.

– Jeg personlig synes det er veldig gøy, og ganske kult gjort. Han er en veldig opptatt type, så det er bra gjort. Artikkelen blir nok ikke med i sendingen, men spørsmålene og svarene havner på Facebook-siden deres.

Ellers så vil guttene prøve å ta seg turen på TG i påsken, og vise seg frem blant folket fra rundt om-kring i landet, forklarer Heigl.

Gjøvik Student-tv har nå vært fungerende i litt over et halvt år, og de første faste sendingene har blitt lagt ut. Vi har snakket med Jan Christian Heigl og Ole Kristian Fjærestad som begge er progamledere for SpillBar – et program av spillere, om spill, for spillere.

SpillBAR

Tekst Alexander Lugvigsson

DISKUTERER: Her sitter SpillBARs panel (f.v. Ole Kristian Fjærestad, Jakob Solheim, Terje Uhlen, Jan Christian Heigl, Tommy Enge Lund) og diskuterer spill.

15

16

You probably met those people, who are reacting with «Excuse me?» for almost everything if you start talking Norwegian to them. Ladies and gentlemen, attention! Those are the international students of GUC.

Text Kateryna Bednarska Photo Anders Gimmestad Gule

Thomas Simon (portrayed to the left) is one of them, who has been like this for a few years. Now he is an experienced student here in Norway, and is a presi-dent of International Students’ Union here at GUC. For sharing how the organization he represents may diverse students’ life in Gjøvik, he was seized for a small color lab talk.

So, Thomas, what is ISU GUC? – ISU GUC stands for International Students’ Union at Gjøvik University College, which is a self-organ-ized union of foreign students, who are studying and working at GUC. We are comparatively newly created and exist as an organization from the fall of 2012. Our mission is to integrate international students into Norwegian society, so they could spend their time here as good as possible. On the other hand side, we want to give Norwegian students the opportunity to meet internationals, to make new friends and to gain new experience.

– To turn our ideas into reality, we organize various events, often in collaboration with GUC author ities and groups, such as International Office, Student Parliament and «Huset».

Are there so many international students at GUC to take care of?– The number of international students and PhDs at our university is around 100. The most important thing is that this number has grown tremendously over the past few years. More exchange and full time foreign students as well as PhDs from other count-ries are expected to come during the next several years. GUC is getting more and more international.

What types of events you organize?– We do many social events for gathering together internationals and Norwegian students. It is always a good idea to have fun together, to share experience and maybe a couple of beers.

– As an example, we do organize movie nights at the university, board games, walking tours to show newly arrived students around as well as theme par-ties (e.g. barbeque, Latino) at student houses. Our so-called food parties are very popular. We organized international dinners, where everyone supposed to bring a traditional meal of his/her country. You would not believe how many delicacies you may try coming there.

Meet theinternationals

Photo colourbox.com

17

– These events are free and open to everyone. Lang-uage Circle is our regular event, where people come to learn Norwegian by actually speaking it. Wrong words, bad grammar, but it is “no result without failing” method. We also want to extend the format for Norwegian students to learn other languages. If you want to practice your German or Spanish, just talk to us! We may have native speakers, who are eager to teach you voluntarily.

How often you hold the events?– I would say we tend to have 1–2 events per month, however it can be more often in the beginning and in the middle of the semester and a bit more rare in the deadlines’ period.

– An exception is Language Circle, which is a reg-ular event, and happens each week.

Can Norwegians join as well, or it’s purely for internationals? – Absolutely, Norwegian students are more than welcome to join all our activities. Many actually do it, many even help in organizing event. For instance, we organize events together with international buddies. Besides, one of our board member, Lene Bjørge, is Norwegian, and she actually helps a lot in negotiations, and kind of “teaches” us how to manage stuff in Norway. Especially, we need the

help of Norwegian students with organizing Lang-uage Circle events. Since it is aimed people to speak Norwegian there, it would be nice to have native speaker there. If you are interested to participate, please contact us. Pleasant company and tasty cook-ies are provided.

Which resources you use to announce your events?– We have three main tools to spread our news, such as official Facebook page, ISU GUC blog and e-mail. First two are the most used for announcing all kinds of events, including more informal as international dinners, parties, movie nights etc. So like and read us to stay tuned.

We do send e-mails to GUC mailing lists, however, it is just in cases if it may be of interest to everyone. If you have any suggestions, questions or concerns that may be relevant to our activities, please write us an e-mail or a Facebook-message.

What are the plans of ISU GUC for this semester?– As it is planned for this semester, we will still continue to organize our popular social events. Definitely more trips, as we had a nice one to Lille-hammer, and just because spring is the best season to travel around.

– The key point is to finally launch new format Norwegian language courses. It was under negoti-ation with Læring Center and ISU GUC for a long time, and now it is finally going to happen. I per-sonally believe that it is an important achievement of our university, and will benefit a lot in future.

– The last, but not the least, is a huge theme party that ISU GUC is going to organize in collab oration with «Huset». It will be a first time of setting up parties with them, so I am particularly grateful to Joakim Arntsen (then chairman of «Huset», red. anm.), who gave us the opportunity to work togeth-er with «Huset». It will be held on April 18th, and it is going to be LEGEN-waitforit-DARY.

We will use this opportunity to have internation-als and Norwegian students all together for having a fantastic P-A-R-T-E-Y!

Contact ISU GUCE-mail: isu.guc@gmail.com Facebook: www.facebook.com/ISUGUC

Popular event: ISU GUC organizes food parties every once in a while, where every person brings a traditional meal from his or hers country. Photo: Maria Frøyna

Tekst og foto Henning Log

Arbeidsplassen ligger halvannen time med bil fra Nils Arne Risa sitt gamle studiested. I forhold til hjembygda Hakadal i Nittedal er det ingen avstand å snakke om. Nittedal Teleport, eid og driftet av Telenor Satellite Broadcasting AS (TSBc), ligger nord i Hakadal, et lite steinkast inn i skogen fra Rv 4.

– Jeg er oppvokst i Hakadal, men har etablert meg med familie på grensen mot Oslo da jeg tidli-gere har hatt arbeidssted i Oslo. Likevel tar det meg bare 20 minutter å komme på jobb. Kort reisetid be-tyr mye for meg. Det betyr at jeg får tid til mye annet enn å sitte i kø, forteller Nils Arne.

ServerdriftDet var mens han studerte på Høgskolen i Gjøvik at tilbudet om sommerjobb i Telenor dukket opp. Nils Arne grep sjansen, og skjønte raskt at i Telenor ville han fortsette etter å ha tatt eksamen på data-ingeniørlinjen.

– Jeg har ikke angret på det valget, forteller Nils Arne. De siste tre årene har ansvarsområdet hans vært drift og vedlikehold av servere.

– Jeg har 3. linjeansvaret for serverne som er knyttet opp mot Canal Digital sine on demand- tjenester. Det er en jobb som er både spennende og utfordrende, og absolutt ikke rutinepreget. Mye av tiden brukes til å forbedre og effektivisere driften, forteller Nils Arne.

– Jeg har også 3. linje ansvaret for driften av an-dre servere i TSBc. Mye av tiden går med til å bygge opp nye løsninger og effektivisere driften. Prøver

å bedrive så mye proaktivt arbeid som mulig for å lette driften.

FellesnevnerMen hva har satellitter, Canal Digital og on demand til felles?

Det hele startet i 1986. Da ble Nittedal jord-stasjon (som den het den gangen) etablert for å forsyne Svalbard og oljeinstallasjonene i Nordsjø-en med radio- og TV-signaler via satellitt. Gjennom årene har basen utviklet seg til å bli en av Europas største jord stasjoner. I dag hentes satellittsigna-ler for TV, radio, telefoni og data fra en lang rekke sate llitter, blant dem flere eid av TSBc. Thor 6 er den nye ste TV- og kommunikasjonssatellitten som eies av TSBc. Den ble skutt opp i 2009 med bærera-ketten Ariane 5 i fransk Guyana. Året før ble Thor 5 skutt opp fra Kasakhstan. I 2014 er det planlagt nok en oppskyt ing av en satellitt som har fått nav-net sitt etter den norrøne guden Thor. Akkurat nå er Thor 7 under nå under bygging i California. Mens de tidligere satel littene stort sett har vært benyttet til overføring av fjernsyn, er formålet med Thor 7 å tilby bredbånd offshore, til skip i Nordsjøen, Nor-skehavet, Nord-Atlanteren og i Middelhavet. Mange for binder først og fremt Telenor med telefoni, men TSBc viser at selskapet er mye mer enn det. Faktum er at Telenor gjennom få år har utviklet seg til å bli en stor satellittoperatør.

– Min jobb retter seg i liten grad mot selve satel-littene og antennene. Men det er jo en sammenheng

her, forklarer Nils Arne.Kort fortalt er sammenhengen den at signalene

som sendes fra eller til satellittene, går via Nittedal Teleport. Herfra videreformidles de videre til norske husstander, enten de ser TV via parabol, bakkenett, eller nett-TV.

Telenor-eide Canal Digital er Nordens største TV-distributør. Bare i Norge er kundebasen på nesten en million husstander. Halvparten av disse mot-tar tv-signaler via satellitt. I tillegg til distribusjon av TV-kanaler, har selskapet etablert underhold-ningsportalen Canal Digital GO, som lar kundene leie filmer og serier via dekoderen.

– Min oppgave er å sørge for at serverne knyttet til denne on demand-tjenesten fungerer optimalt. Det er helt nødvending å utvikle og vedlikeholde sys-temer som sikrer at tjenesten fungerer som den skal, sier Nils Arne, som gjennom årene i Telenor har opp-arbeidet seg spesialkompetanse innen serverdrift.

– Utdanningen fra Gjøvik ga meg et godt funda-ment for den jobben jeg gjør i dag. Men det er nå engang slik at det er gjennom praktisk arbeid at man virkelig lærer. På sett og vis skaper man sin egen arbeidsplass, understreker Nils Arne Risa.

Med begge bena godt plantet på jorda står Nils Arne Risa, dataingeniøren som jobber på en av Europas største jordstasjoner for satellitter.

“

Utdanningen min fra Gjøvik ga meg et godt fundament for den jobben jeg gjør i dag.

Nils Arne Risa

Gjøvik-student «on demand»Tidligere student: Nils Arne Risa er en tidligere student ved Høgskolen i Gjøvik, hvor han tok en utdanning som la et godt grunnlag for jobben han gjør i dag.

18 18

Den 7. januar ankom 27 spente studenter fra 3. året Bygg her på Høgskolen i Gjøvik, en by som på mange måter kan sees på som en gigantisk sandkasse for bygningsingeniører. Dubai er rett og slett et bygge-prosjekt som aldri tar slutt, der nytteverdien blir satt i skyggen av ferdighetene og mulighetene som finnes. For det virker som om Dubai kan bygge hva enn de vil. Verdens høyeste bygning, verdens største kjøpesenter og verdens største kunstige øygrupper, bare for å nevne noe. Å komme hit som ingeniør-student må være en uendelig inspirasjonskilde.

Variert programDette ble en tur fylt med alt fra ørkenrally og dro-medar-riding, til foredrag og omvisninger i noen av verdens største ingeniørfirmaer. Studentene fikk oppleve en storslagen by med utallige muligheter. Ørkensafari, Cruise på Dubai Creek og avslapning på varme badestrender, ble daglige aktiviteter, mens kveldene ble fylt med mesterlige visuelle former for underholdning og show. En fontene bestå-ende av vannkanoner, flammekastere, dansere og lyskastere plassert i bakhagen til verdens største

kjøpesenter, Dubai Mall, kunne fått Bellagio fontene i Las Vegas til å se ut som en norsk hagevannspreder. Kjøpesenteret ligger også så og si vegg til vegg med verdens høyeste bygning, Burj Khalifa, der student-ene fikk oppleve en utsiktshøyde på 450 meter, som er verdens høyeste observasjonsdekk for turister. Tårnet i seg selv er faktisk 828 meter, men student-ene ble ikke skuffet av den grunn.

Endringer i planenDet virker som om alle var fornøyde med turen, selv om det dukket opp noen få skuffelser i løp-et av oppholdet. COW I , et konsern som leverer tjenest er over hele verden innen ingeniørteknikk, miljø og samfunnsøkonomi, basert på miljø- og samfunnsmessige hensyn, kunne ikke treffe inge-niørstudentene likevel, selv om det i utgangspunktet var planen. Rambøll, som er et verdens omspennende ingeniør firma kunne heller ikke ta med stud-entene på byggeplassomvisning pga. skjerpede sikkerhetstiltak og mangel på verneutstyr for hele studentgruppen. Det ble likevel holdt interessante foredrag om Rambøll MidleEast og BIM (Building

information modeling). Dette er dog et tegn på at byggeskikken i Dubai er på bedringens vei, og at forholdene etter hvert vil bli mer miljøvennlige og bærekraftige.

Vellykket turAlt i alt har nok denne turen vært en opplevelse for livet for ingeniørstudentene, en opplevelse som kanskje har gjort dem enda mer motiverte for arbeids livet.

Dubai sin standard kan kanskje ikke sammen-lignes med Norge, men dette på både godt og vondt. Mye moro har det vært, men det fortjener denne gjengen som til høsten går ut i arbeidslivet etter tre slitsomme, morsomme, spennende og trivelige år her på Høgskolen i Gjøvik.

Studenter fra 3. året Byggingeniør på Høgskolen i Gjøvik har vært i Dubai. En tur som både var faglig relatert og vanvittig spektakulær. En kolossal by der alt er gigantisk og enestående, ble en stor inspirasjonskilde for de fremtidige bygningsingeniørene.

Studietur til Dubai

Du kan lese mer om turen til Dubai på http://blog.hig.no/dubai/

Studenter på tur: 3. året Bygg fra Høgskolen i Gjøvik reiste på studietur til Dubai i januar. Her er studentene samlet utenfor hotellet før bedriftsbesøk.

Tekst Stian Rostad Bildene er hentet fra http://blog.hig.no/dubai

19

20

Tekst Henriette Flesaker

«Gjør Like til Action»Dersom du svarte ja på spørsmålene over, kan Røde Kors‘ ungdomsdelegatprogram være noe for deg. Dette er en internasjonal utveksling som sender ut-valgte delegater til land der folk er sårbare og kan ha bruk for hjelpen, i tillegg er det en gyllen sjanse til å få ett bein innenfor i Røde Kors eller FN.

Det Røde Kors ønsker å oppnå ved å sende de-legater til utlandet er i hovedsak å forbedre livene til de mest sårbare menneskene ved å mobilisere de humanitære kreftene blant unge mennesker. På denne måten er det lett å holde et tett samarbeid med internasjonale Røde Kors-foreninger over hele verden, og lettere å vise at vi står sammen.

Programmet er en gyllen mulighet for unge men-nesker å jobbe tett på utfordringer som vi ikke møter i det vanlige hverdagsliv.

Felles for alle ungdomsdelegatoppdrag er en sammen satt hverdag med mange ulike arbeidsopp-gaver knyttet til kapasitetsbygging og mobilisering av unge lokale frivillige til å gjøre en forskjell der de bor.

Informasjonsarbeid er en viktig del av oppdraget, det samme er rekrutteringen, organisasjons utvikling, gjensidig læring og utvikling av verktøy som skal bidra til at de samme kan gjøre «like» til action.

Hva bidrar du til?Du bidrar til å styrke ungdomsstrukturen og kapa-siteten av ungdomsorganisasjonene innen Røde Kors og Røde Halvmåne bevegelse. Du bidrar også til å øke de unge frivilliges kapasitet til å møte lokale humanitære utfordringer, og deres deltakelse i beslutnings prosesser. Ved å bidra styrker man også kulturell utveksling og mellommenneskelig forstå-else mellom unge frivillige, gjennom utveksling av Røde Kors/Røde Halvmånes erfaringer, aktiviteter og kunnskap.

Til høyre har Røde Kors presentert 12 av sine ungdoms delegater 2012–2013.

Ta en titt og gå inn på linkene under hvert par om du vil lese mer.

Nepal Røde Kors Gjennom de siste syv årene har Norges Røde Kors og Nepal Røde Kors utvekslet Ungdomsdelegater. Programmet nyter stor respekt i Nepal Røde Kors og vi har mange flotte resultater å vise til både i Nepal og i Norge. Vi har år igjen fire veldig erfarne, kunnskapsrike og dyktige Røde Kors-frivillige på plass i vestdistriktene Vest-Agder og Palpa.

Ungdomsdelegatene fra Norge til Palpa, Ragnhild og Tora, er utstasjonert til distriktskontoret i Palpa. De har begge flere års frivilligerfaring fra ulike akti-viteter og verv i Røde Kors og Røde Kors Ungdom. I Palpa vil de blant annet jobbe med «Youth as Agents of Bahavioral Change» (YABC) og tema som klima, førstehjelp og organisasjonsbygging.

Følg med på bloggen deres:http://youthdelegatesnepal1213.wordpress.com

Ungdomsdelegatene til Vest-Agder fra Nepal, Yashoda and Dinesh, er utstasjonert til Røde Kors i Vest-Agder. De er begge erfarne frivillige fra Nepal Røde Kors. I Vest-Agder vil de ha fokus på å få opp aktive Røde Kors ungdomsgrupper, studentlag og ungdomsaktivitet. Om dere trenger eksperter på klima, seksuell helse, og Nepal da er det bare å ta kontakt med de to.

Du kan følge dem her:http://delegatesinkristiansand1213.wordpress.com

Zimbabwe Røde Kors Zimbabwe Røde Kors er et helt nytt samarbeids-land fra 2011. Det er mye å leve opp til for dette års ungdomsdelegater etter en knallstart på prosjektet i fjor. Zimbabwe Røde Kors har et ønske om å øke

kunnskapen om førstehjelp og beredskap blant sine frivillige, og her særlig blant de unge.

Ungdomsdelegatene fra Norge, Kenneth og Marte, bor og jobber i Provinsen Manicaland i Zimbabwe. De har begge erfaring som frivillige fra ulike aktivitet er og verv i Røde Kors og Røde Kors Ungdom. I Manica-land vil de blant annet jobbe med trafikksikkerhet, førstehjelpstrening, samt inntektsgenerende arbeid som skal bidra til å styrke bærekraften av ungdoms-aktivitetene og ungdomsgruppene.

Du kan følge arbeidet deres her:http://youthdelegatesinzimbabwe1213.wordpress.com/

Ungdomsdelegatene fra Zimbabwe, Precious og Munya, bor i Tromsø og jobber for Troms Røde Kors. De er begge erfarne frivillige fra Zimbabwe Røde Kors. I Troms vil de i tett samarbeid med lokale frivil-lige jobbe for å styrke ungdomsgruppene i distriktet og aktivitetene for og med ungdom. I tillegg vil de jobbe med Barnets Røde Kors (BARK), hjelpekorps-aktiviteter og førstehjelp, og distriktssamarbeidet med Murmansk og de nordlige fylkene.

Du kan følge dem her:http://youthdelegatesintromso1213.wordpress.com

Er du glad i å reise, mellom 21 og 28 år, og vil du jobbe som frivillig og hjelpe andre? Dersom du svarer ja, bli med i

Røde Kors Ungdom

21

Bakgrunnen for, og sinnsstemningen bak bud skapet er ukjent for meg. Jeg vet ikke hvem som har skrevet det. «Er dette virkelig din drøm?», eller er det å forstå som et åpent spørsmål til refleksjon?

Ikke vet jeg, men det jeg vet noe om, er at dette sitatet har satt og setter mine tanker i sving. Og jeg har latt meg inspirere.

For hva er det egentlig jeg drømmer om?Jeg har tatt meg selv i å bruke tiden fra jeg går inn i «porten» på HiG til jeg sitter på mitt kontor ved siden av Mjøsbok, til å reflektere over hvilke drøm-mer jeg har. Jeg kjenner jeg får energi og glede av å fokusere på hva nettopp denne dagen skal bringe. Jeg får mulig het til å ramme inn dagen og drøm-mene mine blir som små fargeklatter på et blankt og hvitt stykke papir.

Jeg tror det er sunt å drømme. Drømmene åpner opp og gir oss et metaperspektiv på livet. De løfter oss opp fra hverdagens trivialiteter og hjelper oss til å se livet i et litt annet lys. Drømmene hjelper oss til å finne mening og retning i våre liv. De motiverer oss til å fortsette med å gå selv om vi ikke alltid kan se veien videre. Vi får mulighet til å strekke oss etter noe vi kanskje ikke kan nå i øyeblikket, men som likevel kan bli en fremtidig realitet. De

blir drivkraften mot nye og høyere mål.

For meg er drømmene også nært beslektet med min håpsforståelse. Det å håpe og lengte etter noe som er større, oppleves som svært meningsfylt. Selve livet blir en arena hvor både små og store håp kan folde seg ut. I noen livssituasjoner er det de store håpene som danner rammen for vår livsutfoldelse. Andre ganger handler det om å ta vare på de små håp, og finne trøst og glede i de. Håpene og drøm-mene våre utvider horisonten og skaper en dypere og rikere forståelse av livet.

Det tar tid å drømme. Men altfor ofte tar vi oss ikke tid til å stoppe opp og lytte til våre egne håp for fremtiden. Vi glemmer at drømmene våre er en inspirasjonskilde til vekst og nyskapelse.

Så la oss ta i mot oppfordringen om å slippe drøm-mene løs og utfordre oss selv og andre på hva som egentlig er drømmene for vårt liv.

Jeg har en drøm om at vi på HiG kunne ha en drømme sofa, hvor vi kunne sitte og dele våre drøm-mer med hverandre.

This is my dream.

«Is this your dream?» står skrevet på overbygningen mellom A og G bygget, og møter meg når jeg kommer gående opp fra byen og på vei inn til Høgskolen.

Studentprestens ord

Is this your dream?

Illustrasjon Ellinor Egeberg

Studentprest Anne Anker Bolstad

22

Bullet For My ValentineTemper Temper

Sjanger: MetallPlateselskap: RCA Records Label

Bullet For My Valentine er et av de nyere, mer main-stream-tonede metal-bandene som har lykkes i å nå ut til millioner av unge såkalte «metalheads» der ute. For mange har dette bandet kanskje vært en portal inn til den mer brutale og skitne metallen som finnes der ute. Med sitt fjerde studioalbum virker det også som om disse musikerne selv blir yngre. For Temper Temper har en lei tendens til å minne om de tøffe sangene på kassetten jeg fikk til bursdag i 1.klasse.

Ikke misforstå, for den kassetten likte jeg veldig godt. Problemet er at Blekkulf og Bullet For My Va-lentine ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. I hvert fall ikke når de prøver å blande inn maskin-gevær-riff og skremmende growling-vokal i sangene sine. Strukturen på sangene er forenklet fra tidligere album, og jeg får ofte følelsen av å høre på pop-rock anno 2004. I kjent stil finner vi mange kule head-banger-breakdowns, samt raske gitarer og brutale trommer som er presset langt frem i mixen. Lyd-bildet er bra, og den instrumentale prestasjonen er godt gjennomført. Disse musikerne kan å spille,

men når det kommer til låtskriving er dette noe vi alle har hørt før. BFMV prøver hard å gjøre refreng-ene kule og tøffe, noe de får til på en litt barnslig og retro måte. Mange av elementene i sangene kan minne om 80-talls metal, men det hele blir litt flaut når det blandes sammen med nåtidens popmusikk. Albumet består stort sett av raske og harde låter, men har også et par ballader som er kraftig inspirert av Metallicas kjente klassikere One/Fade to Black/Welcome Home (Sanitarium). Tekstene handler stort sett om det samme som før: følelser, krig og party(?). Det hele blir uoriginalt på så mange måter.

Alt i alt vil jeg si at dette er et album som be-holder lyden fra tidligere BFMV, men rett og slett består av kjedeligere, overfladiske og flaue sanger. 10 åringer kommer til å elske det, og rent musikals har det noen interessante partier, men alt er gjort før. Kanskje nytt for bandet selv, men med tanke på all kvalitets-metal som produseres der ute, blir dette unødvendig.

Anmeldt av Stian Rostad

Musikk anmeldelser

Pelle OsslerStas

Sjanger: RockPlateselskap: Razzia

Musikk kommer i mange farger og i dette tilfellet er det snakk om relativt mørke gråtoner.

Pelle Ossler er ikke typen som blir booka til å spil-le på store russetreff, men heller mannen som sniker seg inn bakdøra di en stormfull natt, og setter seg i kjelleren din for å klimpre på den rustne gitaren sin. Musikken han spiller er både vakker, skummel, trist og mørk.

Med en haug av lydeffekter til både fiolin, gitar og bass, får han store deler av albumet til å høres ut som et storslagent skipsforlis en sen høstnatt i 1942. Tekstene handler mye om andre verdenskrig, døden og kjærligheten. Det kan virke som om de er veldig personlige, der følelser gjenspeiles i stemning-en som instrumentene lager.

Første melodi er en ren instrumental, som setter standarden for plata. Her er det skumle og massive lyder som hinter til en mørk og kald tid for ca. 70 år siden. Når vokalen slår inn på spor nummer to, kan det minne litt om Kaizers Orchestra, og da de tidligere låtene fra Ompa Til Du Dør og Evig Pint.

Ossler synger dog på svensk, og blir kanskje mer en blanding av Håkan Hellstrom og Leonard Choen. Mange av sangene kan kanskje fort bli litt kjedelige, ettersom de ofte har en mangel på progresjon, men reddes inn av en helt herlig bruk av gitar, som gjør alle sangene enestående. Noen av sangene bygger seg likevel opp til å bli storslagne og kraftfulle, noe jeg personlig setter stor pris på.

Alt i alt er dette et veldig gjennomført og velprod-usert album. Selv om noen av sangene kan bli litt langdrøye holder det på den mørke, kalde og en-somme stemningen som oppstår fra første stund, og avsluttes vakkert med noe som kunne vært lyd-sporet til en trist svart/hvitt film.

Anmeldt av Stian Rostad

Vakker, skummel, trist og mørk

Growling-vokal, maskingevær-riff og et hint av pop

23

Jeg har i det siste gått og undret meg over hvorfor vi jenter er så opptatt av hvordan guttens edlere deler ser ut, eller hvor store de er. Jeg snakker ikke detaljnivå, men vi er ofte på jakt etter en rask be-skrivelse så vi kanskje kan danne oss et bilde. Når du tenker over det så er ingen kjønnsorganer pene akkurat, men de er det de er og de gjør det de skal, i de fleste tilfellene. Tenk deg om, hvis du er jente og en venninne av deg har hatt sex i helga, helst med en ny partner, så vil ditt første spørsmål til henne være: «var den stor?», etterfulgt av «var det bra?», selvsagt. Spør vi «var den stor» kun for å bekrefte våre egne tanker om hvordan vi trodde den egentlig var i stør-relse? Kanskje vi lurer på om hun hadde det kjipt så vi kan le, eller gråte, på hennes vegne (mens vi ler inni oss)? Eller gjør vi det rett og slett fordi vi selv aldri har vært borti en stor penis, eller er forvirret over hva en stor penis egentlig er? Uansett grunn, så er dette hovedspørsmålet. Er det slik at en penis MÅ være stor? Hvor stor er en stor penis og hvor går grensa? Er det «same sh*t, different package»? Jeg er usikker. Denne informasjonen får vi egent-lig ikke noe utbytte av når vi først spør og får svar, men vi vil vite det likevel. Ingen liker det når venner

holder slike ting hemmelig for hver andre, for all del. Venninna di vil sikkert svare: «den var helt grei, ganske vanlig» fordi det er ganske vanlig å ha en ganske vanlig penis. Eller?

Jeg har faktisk googlet ordet «vanlig» og en av definisjonene jeg fant var «noe som ikke er spesielt», altså noe som er normalt/alminnelig. For meg så hørtes dette bare dritkjedelig ut, og nesten litt trist, men vanlig er også et ord som brukes for noe som er ganske standard, og da høres det brått helt greit ut. Det som er vanlig for meg, er ikke nødvendigvis van-lig for deg, men i penisstørrelse så tror jeg kanskje vi jenter skjønner hverandre litt når vi sier «vanlig». Dette er ikke ment for å jekke dere gutta ned, heller omvendt. Jeg vil at du som jente, som leser dette, skal sette mer pris på det vanlige, fordi det er nor-malt. Av personlige erfaringer har jeg egentlig vært borti en del ulike peniser og jeg kan konkludere at mange av de var vanlige, gjennomsnittlige, eller average, som det så fint heter på engelsk. Hva enn du velger å kalle det, så kan jeg ærlig si at det van-lige er bra og vi bør være tilfreds! Jenter, vi treng er ikke store peniser, selv har jeg vært borti en som muligens kan defineres som stor, og ja, det er ikke

dårlig, men det er heller ikke noe å skryte av i leng-den – vel å merke. Vi trenger heller ikke vite hvor store peniser alle venninnene dine har pult har, for da tenker vi på det hver gang vi ser den personen – jeg gjør det, og du vet du gjør det også. Så vær så snill, slutt å spørre hverandre om det.

Beskrivelsene stor, liten, vanlig, tykk, tynn, lang, kort osv. spiller liten rolle så lenge personen som eier den vet hvordan de skal bruke den. Så gutta, bruk heller tid på å lære deg å bruke den, i stedet for å google «penisforlengelse», eller «hvor stor er en gjennomsnittlig penis». Vi jenter liker dere slik dere er, akkurat som dere liker oss slik vi er (vi liker også å tro at dere gutter ikke diskuterer dette på samme måte som vi jenter gjør).

For å si det sånn, Big i Sex og Singelliv kalles «Big» fordi han er en viktig person, ikke nødvendig-vis fordi han har stor penis. Det er fakta.

– Bruk kondomxoxo

Sex. Studentliv.

Brutalt ærlig. Denne spalten kommer til å ta for seg

temaet sex, men i kombinasjon av det å være student og singel med aktivt sexliv. Selve roten i

denne spalten går ut på mine erfaringer og min kunn-skap innen temaet sex og selvfølgelig samliv generelt, og

hva jeg opplever i min hverdag. Jeg kommer også til å ta for meg forhold mellom gutter og jenter. Vi som studenter på HiG trenger nettopp det lille avbrekket hvor vi kan lese åpent om disse temaene, lære noe, og ikke minst dra litt på smilebånd-

et i ny og ne. Jeg vil at du skal kjenne deg igjen i det jeg skriver. Denne spalten er ment for både gutter og jenter.

Og hvem er jeg? Jeg er den jenta du kan se i kantina på HiG i lunsjen, eller ute på byen i helgene, jeg

kan være en du har møtt i butikken, eller gått forbi på gata.

Kall meg Coco.

Sex & studentliv

Same sh*t, different package?Illustrasjon colourbox.com

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT

DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

ET MASTERSTUDIUM

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag