Embed Size (px)
DESCRIPTION
Lecture omages
Citation preview
+++
+++
Helsinki
Copenhagen
Stavavger
Tromsø
Nuuk
G r o e n
l a n d
i a
The P
olar C
ircle
Island
Barentz
Sea
North Sea
Svalbar
d
Fields of Exploration - Limits of exploitationAHO giddadálvi (winterspring) 2012
Knut Eirik Dahl Kjerstin Uhre
www.dahluhre.no
D&U
Appearing and DisappearingLandscapesMaster Studio, AHO, 2010
Navigator JærenAnders Hus Folkedal
Med nye oljefunn i Nordsjøen er det ingen tegn til at boligutbygging vil avta. Jordbruksarealer omkranser dagensbebygde arealer, og de minst produktive jordbruksarealene vil bli transformert. På samme tid øker nedbøren, og det flate Jærenlandskapet sliter med å få unna vannmengdene. Jæren mottar mye sur nedbør fra kontinentet samtidig som overgjødsling fra landbruket fører til eutrofiering og algevekst i viktige vannårer, som også er viktige biotoper. Kan kvaliteten på jordbruksarealene, samt deres lokalisering i forhold til eksisterende bebyggelse og infrastruktur gi langsiktige føringer for hvordan vi planlegger for vekst som kan forholde seg symbiotisk til nærliggende jordbruksarealer og viktige vannbiotoper?
“In my next film I am searching for a location that does not exist.”
Environmental research has changed how we see the world around us.
75°
2010-2030
2040-2060
2070-2090
Tromsø
2003 change
The head of the polar institure states: There is no doubth any more: The ice is melting!
Photo: Ann Sissel Jensen
The cryosphere consists of the frozen portions of the globe, and
includes ice sheets, glaciers, ice caps, icebergs, sea ice, snow cover and snowfall, permafrost
and seasonally frozen ground, as well as lake- and river-ice.
K sat and E sat
Sea ise is melting and thinning
Svalbard
K sat and E sat
Greenland
The innland ice is shrinking and redrawing from the coast
Foto
:: F
ilmC
amp
Dividalen - urørt natur eller eldgammelt kulturlandskap?
DYLAN - Dynamiske Landskaper
DYLAN er et forskningsprosjekt for kunnskapsbasert forvaltning og bevaring av kulturminner og biomangfold i verneområder.
DYLAN er støttet av Norges Forskningsråd, program Miljø 2015
DYLAN involverer forskere fra universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og Scottish Natural Heritage
fire områder: Jostedalsbreen Nasjonalpark, Budalen Landskapsvernområde, Dividalen Landskapsvernområde og Nasjonalpark, Grimsdalen Landskapsvernområde.
Pollenanalyser fra Bjørkmomyra og Anjavassmyra.
Per Sjøgren
Dikka Storm
Om samfunns-omveltningene på 1700 tallet.
(Ottar nr 3, 2011)
(Utsnitt fra Peter Schnitlers kart fra 1743)
Kjerneprøver fra Bjørkmomyra
By Nikolai Hersleb Ramm Journey Directions in 1789 the Kingdom discovered the pine forest and agricultural potential, this opened for immigration and the growth of norwegian farm settlements in inner Troms. (This can also read in the pollen samples.)
traces after reindeer herding 1650-1850
Harvesting and livestock grazing in the pasture becomes dominant from 1850 century, now that it is almost wound up at the same time as the climate has become warmer, pollen density of tree pollen is at a historically high level.
OLD CULTIVATED LANDSCAPES
Forskere fra Tromsø Museum, tilknytttet DYLAN, viste sine funn fra Dividalen på Øverbygd under forskningdagene 2011
Peter Schnitler boundary surveys (1743) consisted of interviews / witness statements from the sami population in which each reindeer herder told about their territories. Schnitler were looking to find the water shed between Norway and Sweden to define the Sweedish / Norwegian border
The Pressure from outside
The 9 globes of Tromsø
TO
XA
PH
EN
ETO
XAPHENETOXAPHENE
PCB HCHPC
BH
CH
PC
B
PC
BH
CH
PC
BHCH
PC
BH
CH
PCB HCH PCB HCH
CH
LORD
ANECHLORDANE CHLORDANE
180°
45°
60°
75°
195°
210°
225°
240°
255°
270°
285°
300°
315°
330°
345°0
15°
30°
45°
60°
75°90°
105°
120°
135°
150°
165°
MurmanuMuM mansman kYoutououth expothDocumentary HIV/AIDS in North West Russiacumentary HIV/AIDS in North West Russiaocumentary HIV/AIDS in North West RussiaYouYouth culture trainYouY
GazaazNUFF -NUFF - 2006NUFF -
664644Cape Toown 4666own 4666
PPort HarcourP tYounng Immigrant TVoun
Teheranersrsrship across bordfriendship across bordehip across borde
ojectRoma prma projectma projectultureu rrlltUrbaan can cu
LinzBrusselesessels l
KopenhageKopenhageKopenhagenn
St Petersburg
lSeollSS
tivalt -JANA international Film FesttFeBeirut -JANA it -JANA ifor Children and Youtfor Chfor Ch h
LongyearbyenLong b nen
TVIBITI T
NNo
rdic
YoYYu
thFi
lmfeff
sstiv
alN
UFF
2007
- TToTT
ppic:
Clim
ate
Chan
ggge/GGG
loba
lWarrr
mmiinnn
ggg-- GG
lobal
YooYYuuth
Filmmm
com
ppetitio
nnn
180°
45°
60°
75°
195°
210°
225°
240°
255°
270°
285°
300°
315°
330°
345°0
15°
30°
45°
60°
75°90°
105°
120°
135°
150°
165°
180°
45°
60°
75°
195°
210°
225°
240°
255°
270°
285°
300°
315°
330°
345°0
15°
30°
45°
60°
75°90°
105°
120°
135°
150°
165°
MurmanskApatity
Luleå
Kirov
Vancouver
Longyearbyen
Nuuk
Anchorage
FairbanksWhitehorse
Finnmarkand Troms
AomoriSapporo
Harbin
Tromsø
OuluKiruna
Tromsø
Gaza
Poona
75°
2010-2030
2040-2060
2070-2090
Tromsø
Asia
15%
North America 4%
Latin America 2%
EU
59%
Eastern Europe 17%
180°
45°
60°
75°
195°
210°
225°
240°
255°
270°
285°
300°
315°
330°
345°0
15°
30°
45°
60°
75°90°
105°
120°
135°
150°
165°
+++
+++
Helsinki
Tampere
Copenhagen
Stavavger
Tromsø
xCity on the
move
Kiruna
Nuuk
2012
G r e e n
l a n d
Island
Svalbar
d
Barentz
Sea
North Sea
The P
olar C
ircleSápmi
Könkämä
LainiovuomaSaarivvoma
Mau
ken
- Tro
msd
alen
Hjer
ttindBIOREGION
REINDEER HEARDING AND THE BORDERCROSSING SAAMI LANDSCAPEKilde: www.reinkart.no og www.sametinget.se
I’m more worried than pleased that the elektromagnet planes are surveying Sámeednam, they do not do it for fun, and it is not certain that it will be so fun in the future even though it made ever so many jobs. In itself, I think it is uncomfortable to know that somebody maps the Saami areas with all kinds of measuring devices
Here we go! Having had to wait a while for rights clarification and new Mineral legislation, the mining companies started. It smells both gold and trouble
Any new map introduces new realities. Raw material mapping adds a new pressure on the landscape, to meet this, we must draw the other maps, launch the other realities, gather information and strategize for transparency and democratization.
OGEOREGION
SCANDINAVIAN HIGHLANDS
MAUKEN
Foto
:: F
ilmC
amp
NÆRING16 ONSDAG 4. JANUAR 2012 NORDLYS
Et postkasseselskap iBærum har i det stillesikret seg rettighetertil mineraljakt i opp-siktsvekkende storeområder i nord.Tekst: Bengt [email protected]
I løpet av noen dager i månedsskif-tet november/desember slo KlosterRederi AS til i Troms, Finnmark ogNordland.
Det sovende selskapet søkte Di-rektoratet for mineralforvaltning,og ble tildelt undersøkelsesrett ienorme områder:
Det er snakk om til sammen10.000-11.000 kvadratkilometer,fordelt på Pasvikdalen, Kauto-keinovidda med en liten andelinn i Troms, store områder vedKarasjok, samt enorme arealer iNarvikområdet.
– I norsk sammenheng er dette etvoldsomt stort undersøkelsesområ-de. En av de største innenfor under-søkelsesrett som jeg har opplevd,sier direktør Bård Dagestad i Di-rektoratet for mineralforvaltning.
Gammelt cruiserederiUndersøkelsesrett innebærer atKlosters Rederi har sikret seg rettentil å lete etter mineraler i områdene,samt retten til å søke utvinningsrettdersom de finner drivverdige fore-komster. Selskapet kan sitte på ret-ten i inntil syv år framover.
I praksis kan de stenge andreleteaktører ute i områdene forlang tid framover.
Framstøtet har kommet overras-kende på mineraleksperter i nord.
Klosters Rederi er helt ny aktørpå mineralfeltet nordpå. Navnetbærer med seg tradisjoner fra crui-setrafikk og skipsfart, slett ikke avkobber, gull og malm.
– Hvorfor vi gjør dette? Det ervel rimelig opplagt. Fordi mantror at det kan være mineraler avbetydelig omfang i disse områ-dene, sier Bernt Stilluf Karlsen,eier av Kloster Rederi AS. Karl-sen er i Osloområdet kjent fravervet som styreleder i OsloHavn.
– Jeg tror du bare må se på dettesom en indikasjon på interesse,opplyser han. Karlsen sitter i dagsom hundre prosent eier av selska-pet, som er papirrestene av det som
engang var et av verdens størstecruiserederi.
Da rederivirksomheten forvitret,overtok han selskapet - for å be-skytte navnet, forteller han.
MellomleddI flere år har selskapet i praksis lig-get i søvn, med null omsetning. Fir-maet har i dag ingen tilknytning tilrederivirksomhet.
Bernt Stilluf Karlsen er sværtøkonomisk med sine kommentarerrundt mineralframstøtet i nord.Men han bekrefter langt på vei atKlosters Rederi i denne sammen-heng opptrer som et mellomledd.Etter det Nordlys forstår kan sel-skapet her operere på vegne av an-dre, foreløpig ukjente aktører.
– Hvis man er et postkassesel-skap, så er det jo interessant å sehvem som har huset bak postkas-sen. Det vil komme fram etterhvert.
– Akkurat nå er det egentlig ikkenoe mer å si, framholder Karlsen.
Må betale merIfølge Direktoratet for mineralfor-valtning i Trondheim, har KlostersRederi i løpet av den siste tiden søktom, og i dels fått tildelt i alt 1164 le-teområder i nord. Dette har så langtkostet selskapet over en millionkroner i etableringsgebyr.
Senere i januar må selskapetpunge ut ytterligere over 10 millio-ner kroner for å kunne beholde le-terettighetene.
– Ønsker dere å gjennomføre le-ting i områdene, og betale dette?
– Dere må vente og se til rundt15. - 16. januar, svarer Bernt Stil-luf Karlsen.
Større interesse i nordGenerelt registrerer Direktoratetfor mineralforvaltning en størreinteresse for mineraljakt i nord.
– Det er ikke noe bonanza, mendet er en økt interesse. Ikke minsti form av interesse fra seriøse ogtyngre aktører, opplyser direk-tør Bård Dagestad.
Forklaringen ligger i at verdenhungrer etter nye funn av mineralerog metaller. Samt at prisen på mi-neraler har flerdoblet seg de senereår.
– Dette betyr at forekomster somman snuste på for ti år siden, kanvære meget drivverdige i dag, sierDagestad.
SIKRET SEG: Det sovende selskapet Klosters Rederi har sikret seg leterett i enorme områder ved Kautokeino, Karasjok og i Pa
– Vi kaster bort både tid ogpenger på måten vi planleggerstore veiprosjekter her i landet,mener NHO-sjef John G. Ber-nander. Han tar nå til orde forbruk av statlige reguleringspla-ner for de største vei- og togpro-sjektene her i landet.
– Gjennom-snittlig tidsbruk forplanlegging av destore veiprosjektene erpå over ti år nå. Da er det åpen-bart at vi skusler bort mye tidunderveis og gjør prosessenunødvendig dyr, sier Bernander.
NHO vil svekke lokal makt !
Postkasseselskap har i det stille sikret seg rettigheter
MINERALRAIDAVSLØRER
NÆRINGNORDLYS ONSDAG 4. JANUAR 2012 17
asvikdalen i Finnmark, øverst i Reisa i Troms og mellom Skjomen og Rombak ved Narvik i Nordland. Her ved Biddjovagge i Kautokeino. Foto: Svein Lund
Finanskrisen har ikke gått utover det norske bilmarkedet.Personbilsalget her i landet ifjor økte med 8,3 prosentsammenlignet med 2010.
Til sammen ble det regis-trert 138.345 nye personbi-ler i 2011. Det er 10.591
flere biler enn året før, viserferske tall fra Opplysningsrå-det for Veitrafikken (OVF).
2011 er dermed det fjerdebeste året OVF har registrertfor nye personbiler. I fjor bledet importert 27.069 brukt-biler, nesten 2.000 færre
enn i 2010. Volkswagen topper listen
med 15,1 prosent av nybil-salget. På annenplass liggerToyota med 11 prosent. Der-etter følger Ford og Volvomed henholdsvis 9,4 og 8,7prosent. Tre firedeler av de
nye bilene har dieselmotor.Andelen på 75,7 prosent erden høyeste noen gang og0,8 prosentpoeng høyereenn i 2010. Vel en firedel,26,4 prosent, av bilene harfirehjulsdrift, som er påsamme nivå som året før.
Sterkt bilsalg i Norge i fjorOppturen fortsattepå årets andre handle-
dag på Oslo Børs. Omset-ningen var lav, men hovedin-deksen løftet seg over 1 pro-
sent for andre dag på rad.Hovedindeksen endte på
394,09 poeng, en oppgangpå 1,18 prosent.
Opptur
STORE OMRÅDER: Klosters Rederi har sikret segundersøkelsesrett i store områder, blant an-net på vidda ved Kautokeino. Kart: Direktoratet for mineralforvaltning.
r til enorme områder i Nordland, Troms og Finnmark
D I NORD
Before the mapping of the northern margins of the world accelerated in the 1700s Sápmi (Lapland) was a territorywhere where the people navigated by following the stories. A name given landscape full of lokalities of friendly places, hospitable places, hard places and sacred sites. "Where the river narrows up", "Where's good to live in the winter", "There grouse congregate". A dynamic, mutable narrative of the terrain. Yoik sings this landscape. There are not many landscapes in the world that are sung anymore. But our landscape still is.
“Putting Sculpture into the cold” project design teamKE Dahl arch.Aa. Gaup artistI Jåks artistK. Johnsen project leaderN. Mjåland arch.AdviserProf. G. Cajete
American Inst. of Indian arts
Model for a new sami art academy in the centre of Karasjokk, blå strek arkitekter
Øst- samisk museum i Neiden (2003)Pris i åpen arkitektkonkurranseHellsten + Ghilardi arkitekter
A mining town or a town with a mine (Brynhild Granås, UiT) Flyfoto LKAB Kiruna
KIRUNA “There grouse congregate.”
20302015
Still shaking grounds
rasriskområden (se fig. 3). Utbredningen är delvis avhängigt eventuellt framtida huvudnivåer.
Fig. 2. Skiss som visar hur sprickbildningen uppstår. Sättningar i hängväggen påverkar efterhand stadsbebyggelsen.
Fig. 3. Skiss över deformationsområdets utbredning. Skissen, framtagen av LKAB, visar bolagets prognoser för hur Kiruna kan påverkas både på kort och lång sikt genom brytningen av Kiirunavaaramalmen.
20
rasriskområden (se fig. 3). Utbredningen är delvis avhängigt eventuellt framtida huvudnivåer.
Fig. 2. Skiss som visar hur sprickbildningen uppstår. Sättningar i hängväggen påverkar efterhand stadsbebyggelsen.
Fig. 3. Skiss över deformationsområdets utbredning. Skissen, framtagen av LKAB, visar bolagets prognoser för hur Kiruna kan påverkas både på kort och lång sikt genom brytningen av Kiirunavaaramalmen.
20
I bildet over Kiruna sentrum forvinner store deler av denne bebyggelsen, bla Rådhuset nederst til venstre.
86Chapter 87 Chapter
Kiruna, August 2008
ON THE MOVEThe design of the LKAB office in Kiruna, a small copy of the UN
building, underpins the position of the mining company in the Swedish town. Now the powerful company wants to move the entire
town in which it operates. The massive global demand for iron has generated billions in income for the state-owned LKAB, but the area
of excavation of the valuable iron ore has now reached underneath the existing town boundaries. Deformations created on the surface
as the ground is emptied underneath force the town to move if the mining is to continue. LKAB’s plan for the new town, designed
by Wilhelmson Arkitekter, introduces a new type of effective infrastructure, minimizing the time it takes to drive from A to B. it
remains unclear if the vision will ever come to be, or if the town will be moved piece by piece as the mining progresses.
The Barents Urban Survey Team
Illustrations by Anders Wilhelmson Arkitekter AB
NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009
62Chapter 63 Chapter
IRON TRAILSThe city of Narvik lies in a fjord, along the coastline of Norway. The inhabitants of the fjords live their lives by the sea, but close bye, there is a hidden resource in the hinterland. Behind the mountain range are the vast lands of Sweden, not normally considered an asset for the Barents region. But at one specific point, this connection becomes visible and active. This is at Narvik, through its connection to city of Kiruna via the Malmbanan railroad. The project concerns the Kiruna Narvik area of the Barents Sea region, and takes as its departure the Malmbanan railroad. The
track transports purified iron ore pellets from the mine in Kiruna to the port of Narvik. This trail of transportation ties together the two cities. It is their base of economy and it permeates everyday life. Together with the landscape and the resources of nature, these factors open up the possibilities for the future of the region. This has given rise to what may be called a testing ground, where many experimental and new technology ventures has started. Eventually, these activities may take over and form the new base of life in the post-industrial society.The drawing plots the characters and interconnections that together make up the region. The drawing offers a certain reading of the area, and enables speculation on how the region holds its future development in its own hands.
by TESTBEDSTUDIO
NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009
76Chapter 77 Chapter
DiGA HOLE,DiG iTDEEP. . .
- 5 0
- 1 0 0
- 1 5 0
- 2 0 0
- 2 5 0
- 3 0 0
- 3 5 0
- 4 0 0
- 4 5 0
- 5 0 0
- 5 5 0
- 6 0 0
- 6 5 0
- 7 0 0
- 7 5 0
- 8 0 0
- 8 5 0
- 9 0 0
- 9 5 0
- 1 0 0 0
- 1 0 5 0
5 0
1 0 0
1 5 0
2 0 0
2 5 0
3 0 0
3 5 0
4 0 0
4 5 0
5 0 0
5 5 0
6 0 0
6 5 0
7 0 0
7 5 0
8 0 0
0
TH
E W
OR
LD
’S H
IGH
ES
T B
UIL
DIN
G 2
00
9,
80
7.7
mB
UR
J D
UB
AI,
DU
BA
I, U
NIT
ED
AR
AB
EM
IRA
TE
S
RU
SS
IA’S
HIG
HE
ST
BU
ILD
ING
20
09
, 5
06
mF
ED
ER
AT
ION
TO
WE
R,
MO
SC
OW
, R
US
SIA
TH
E W
OR
LD
’S D
EE
PE
ST
HO
LE
20
09
, 1
2.2
90
mK
OL
A S
UP
ER
DE
EP
BO
RE
HO
LE
, Z
AP
OLY
AR
NY
, R
US
SIA
KO
LA
’S D
EE
PE
ST
UN
DE
RG
RO
UN
D M
INE
20
09
, 1
04
4m
SE
VE
RN
Y-G
LU
BO
KY
MIN
E,
ZA
PO
LYA
RN
Y,
RU
SS
IA
NO
RW
AY
’S D
EE
PE
ST
OP
EN
CA
ST
/U
ND
ER
GR
OU
ND
MIN
E 2
00
9,
80
/4
00
mB
JØ
RN
EV
AT
N M
INE
, S
ØR
-VA
RA
NG
ER
, N
OR
WA
Y
NO
RW
AY
’S H
IGH
ES
T B
UIL
DIN
G 2
00
9,
11
7m
RA
DIS
SO
N S
AS
PL
AZ
A H
OT
EL
, O
SL
O,
NO
RW
AY
-1
2.2
90
m!
et
c.e
tc
.et
c.
cu
rre
nt
ou
tlin
ee
xpe
cte
do
reb
od
y
NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009
Global pool of resources
Helsinki
Tampere
Copenhagen
Stavavger
Tromsø
Kiruna
G r o e n
l a n d
i a
Island
Svalbar
d
Barentz
Sea
North Sea
the Middle of the Worldthe Middle of Nuuk
The P
olar C
ircle
Low budget flyover, Asiac
Department of Natural Resources: “secret hypermapping” Debate: Democracy, Rights, Technology.
“Legend I-V unites life experiences rooted in personal biography with geopolitics; how the small strokes of the pen, which change a map, a map picture, and which draw in a territory, which can completely at one and the same time, affect and define people’s lives.” Jan erik Lundstrøm
NASJONALINTERESSER, KARTLEGGING OG OG KULTUR
Pasissutissat: USGS aamma UNEP/gridKilde: USGS og UNEP/grid
ILIMANASSUSEQ SANDSYNLIGHED
IMEQ ATORLUGU NUKISSIORFIK VANDKRAFTVÆRK
NEW SHIPPING ROUTES
NATIONALPARKIT/ IMARSIORNERMI NATIONALPARKITNATIONALPARKER/ MARINE NATIONALPARKER
100 %
>10 %
>30 %< 10 %
>50 %
PECHORA
REYKJAVIK
OSLO
STRAVANGER
HAMBURG
ABERDEEN
GLASGOW
LONDONDUBLIN
KØBENHAVN
HELSINKITALINN
STOCKHOLM
ROVANIEMI
BODØ
TROMSØ
SVALBARD
MURMANSK
ARCHANGELSK
SALEKHARD
NOVY URENGOÏ
NORILSK
ANADYRPEVEK
ANCHORAGE
WHITEHORSE
YELLOWKNIFE
IQALUIT
UPERNAVIK
ALERT
CHURCHILL
GOOSE BAY
FAIRBANKS
KANDALAKSHA
QAQORTOQ
SISIMIUT
PAAMIUT
NUUKTASIILAQ
ILULISSAT
PETROLEUM POTENTIAL and NATIONAL PARKS
GREENLAND GEOLOGY AND SELECTED MINERAL OCCURRENCES
G E U S
500 km
Ice caps / Lakes
Quaternary rock Phanerozoic basins (<400Ma)
Lower Palaeozoic and Neoproterozoic basins
Mesoproterozoic basin
Palaeoproterozoic supracrustal rock
Archaean supracrustal rock
Palaeogene magmatic province
Proterozoic magmatic province
Caledonian magmatic province
Proterozoic basement
Reworked Archaean basement
Archaean basement
Fault, thrust■
▲
■
▲
Mine site
NalunaqAu
NiaqornaarsukAu
AmitsoqGraphite
Ilímaussaq (Kvanefjeld)Be, REE, Nb, U, Th
IvittuutCryolite
TaartoqAu
Kobberminebugt (‘Josva’)Cu
Grønnedal-IkaFe
Motzfeldt SøTa, Nb
SinarsukV, Ti
KangerlulukAu
IllorsuitU
StendalenCu, Ni, Ti
FiskenæssetCr, Pt, Ruby
IsukasiaFe
IsuaAu
IvisaartoqW
MajuagaaDiamond
SeqiOlivine
QaqqaarsukREE, Nb, P
SillisissanguitNi, Pt
AttuAu
SarfartoqREE, Nb
StorøAu
QussukAu
EqiAu
Hammer DalFe, Pt
Maarmorilik (‘Black Angel’)Zn, Pb, Ag
KarratAu, Cu, Zn, REE
MoriusaqTi
Washington LandZn, Pb, Ag
Inglefield LandAu, Cu
Ymer ØSb, W, Au
Clavering ØPb, Zn, Fe
BrogetdalCu
Citronen FjordZn, Pb
QullissatCoal
NuussuaqCoal
Arveprinsen EjlandCu, Zn
IlukunnguaqNi, Pt
SaqqaqAu
Itilliarsuk, ItilliFe, Au, Cu, Co, Ni
EqalussuitGraphite
Melville BugtFe
LangøGraphite
Navarana FjordZn, Barite
NaternaqCu, Zn
Garnet LakeDiamond
Mestersvig (‘Blyklippen’)Pb, Zn
MalmbjergMo, W
BredehornBarite
Milne LandZr, REE, Ti
Devon DalCu
FlammefjeldMo, Au, Ag
Kap Edvard HolmAu, Pt
TasiilaqNi, Cu, Pt
SkærgaardAu, Pd, Ti, V
KarstryggenCelestite
I N L A N D I C E
■ ■
■
▲ ▲
▲ ▲
▲
▲ ▲ ▲ ▲
▲ ▲ ▲ ▲ ▲
▲ ▲
▲
▲ ▲
▲ ▲
▲ ▲
▲
▲ ▲
▲
■
▲ ▲
▲
▲ ▲
▲
▲ ▲
▲ ▲
▲
▲ ▲
▲ ▲
▲ ▲
▲ ▲
AmikoqPt, Pd, Os
Ilímaussaq (Kringlerne)Zr, REE
Tasiilaq
J.C. Christensen LandCu
Inglefield LandFe
IsortoqFe, V, Ti
PaamiutAu, Li
Upernavik
Qaanaaq
UummannaqIlloqqortoormiut
Narsarsuaq
Nanortalik
Narsaq
Qaqortoq
Paamiut
Nuuk
Maniitsoq
SisimiutKangerlussuaq
AasiaatQasigiannguit
QeqertarsuaqIlulissat
PETROLIUM
This is the oldest Granite in the world!
the Nuuk peninsula
Minik Rosing:
Searchlights on Nuuk and Greenland
Masterplan Nuuk, Sermersooq municipality and the Government of GreenlandDahl & Uhre + tnt nuuk + + + +2009-11
IN THE MIDDLE OF THE WORLD // IN THE MIDDLE OF NUUK
NUNARSUUP QEQQANI // NUUP QEQQANI
2009-2011
KALAALLIT NUNAANNI NAMMINERSORLUTIK OQARTUSSAT GOVERNMENT OF GREENLAND AND SERMERSOOQ MUNICIPALITY
NU
KIS
SAQ
EN
ER
GI
Kuu�up ania�a Kloakudløb
Kiassaateqarfik Fjernvarmenet
Innaallagissap aqqutaa Elnet
Imeq atorlugu nukissiorfik Vandkraftværk
Kiassaateqarfik Varmeværk
Innaallagissiorfik Elværk
IGITAT
AFFALD
SÆSO
NLA
GRIN
G
DISTRIBUTION
FJERN
VARM
E
DISTRIBUTION
SPILDEVA
ND
Behandling af s
ort sp
ildevand
FORBRÆ
NDIN
G
ENERGIPRODUKTION
FORG
ASN
ING
ENERGIPRODUKTION
ALT
ERNATIV
E
ENERGIPRODUKTION
VAND
ENERGIPRODUKTION
1. Ventilation med varmegenvinding 2. Varmegenvinding af gråt vand3. Fjeldvarme4. Solpaneler med lagring5. Varmepumpe/vandtank
3
5
5
2
1
4
NYBYG
EGEN ENERGIPRODUKTION
1. Højisoleret glas2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem4. Solvendte facader5. Direkte solvarme
NYBYG
OPTIMERET ENERGIFORBRUG
4 5
3
1
2
2. Varmegenvinding af gråt vand3. Solpaneler med lagring4. Varmepumpe/vandtank
3
3
1
2
RENO
VERING
EGEN ENERGIPRODUKTION
1. Højisoleret glas2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem
RENO
VERING
OPTIMERET ENERGIFORBRUG
3
1
2
ORG
ANIS
K
AFFA
LD
Kildeso
rteret
a�aldssugsa
nlæg
FORBRUG
SIAMMARTERINEQDISTRIBUTION
PILERSUINEQFORSYNING
PILERSUINEQFORSYNING
PILERSUINEQFORSYNING
PILERSUINEQFORSYNING
Ekstra effekt MWved optimeret udnyttelse
af affaldsforbrænding
Ekstra effekt MWved udnyttelse af organiske
affaldsressourcer
Ekstra effekt MWved 10.800 boliger i Nuuk
Ekstra effekt MWved 10.800 boliger i Nuuk
Ekstra effekt MWved 1 ekstra turbine i
Buksefjorden
Ekstra effekt MW
Ekstra effekt MWved 1000 M3 lager
Ekstra effekt MWved sammenkobling af
fjernvarmenettet
Ekstra effekt MW5400 eksisterende
boliger
Ekstra effekt MW5400 eksisterende
boliger
Ekstra effekt MW5400 nye boliger
Ekstra effekt MW5400 nye boliger
?ÅR
MW
Spidslast
Gennemsnitslast
Tilgængelig effekt
NUKISSIUUT ATORUMINARNERUSOQ?
MERE TILGÆNGELIG ENERGI?
2050
10
20
30
40
50
60
70
80
Vand
En stadig større tilslutning til fast elvarme har
resulteret i, at kapaciteten i Buksefjordsværkets
3 turbiner presses i vinteren spidsbelastnings-
tidspunkter. Eneste mulighed for ekstra effekt
er en 4. turbine/nyt vandkraftværk.
Forbrænding
Varmeproduktionen fra det eksisterende forbræn-
dingsanlæg kan udnyttes bedre. Ved at optime-
re forbrændingen vil presset på affaldsforbræn-
dingens kapacitet kunne aftage og anlægget vil
kunne fortrænge oliebaseret varmeproduktion.
Forgasning
Nuuks spildevands udledes via 18 kloakudløb di-
rekte i havet. Det bør undersøges om det er re-
alistisk at investere i bioforgasning, og de mu-
lige mængde produceret biogas bør beregnes.
Alternative kilder
Der er fortsat en del erfaringer, der skal gøres
med hensyn til alternative og vedvarende ener-
gikilder i Grønland.
Fjernvarme
Ved at sammenkoble byens 3 fjernvarmenet i ét
samlet net kan varmetabet reduceres og effek-
ten optimeres.
Sæsonlagring
Ved geotermisk varmelagring pumpes varmt vand
op af et fjelddepot og opvarmer fjernvarmevan-
det via varmevekslere og varmepumper. Det af-
kølede vand pumpes efterfølgende ned i under-
grunden. Overskudsvarmen fra sommerperioden
kan derved lagres og erstatte dyr spidslastvarme
om vinteren.
BY
DISTRIBUTION
Hvis 10.800 boliger skal forsynes med ren energiDiagrammet viser hvordan energisystemet i Nu-
uk udgør et samlet kredsløb. Der sondres mellem
energiforsyning og energiforbrug, og det viser de
mulige effektgevinster, der er at hente i tiltag i
systemets enkeltdele.
NUNarSUUP qEqqaNI / NUUP qEqqaNI ❚ MIDT I VErDEN / MIDT I NUUK160
nUUK eneRgiKRedSlØB
NU
KIS
SAQ
EN
ER
GI
Kuu�up ania�a Kloakudløb
Kiassaateqarfik Fjernvarmenet
Innaallagissap aqqutaa Elnet
Imeq atorlugu nukissiorfik Vandkraftværk
Kiassaateqarfik Varmeværk
Innaallagissiorfik Elværk
IGITAT
AFFALD
SÆSO
NLA
GRIN
G
DISTRIBUTION
FJERN
VARM
E
DISTRIBUTION
SPILDEVA
ND
Behandling af s
ort sp
ildevand
FORBRÆ
NDIN
G
ENERGIPRODUKTION
FORG
ASN
ING
ENERGIPRODUKTION
ALT
ERNATIV
E
ENERGIPRODUKTION
VAND
ENERGIPRODUKTION
1. Ventilation med varmegenvinding 2. Varmegenvinding af gråt vand3. Fjeldvarme4. Solpaneler med lagring5. Varmepumpe/vandtank
3
5
5
2
1
4
NYBYG
EGEN ENERGIPRODUKTION
1. Højisoleret glas2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem4. Solvendte facader5. Direkte solvarme
NYBYG
OPTIMERET ENERGIFORBRUG
4 5
3
1
2
2. Varmegenvinding af gråt vand3. Solpaneler med lagring4. Varmepumpe/vandtank
3
3
1
2
RENO
VERING
EGEN ENERGIPRODUKTION
1. Højisoleret glas2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem
RENO
VERING
OPTIMERET ENERGIFORBRUG
3
1
2
ORG
ANIS
K
AFFA
LD
Kildeso
rteret
a�aldssugsa
nlæg
FORBRUG
SIAMMARTERINEQDISTRIBUTION
PILERSUINEQFORSYNING
PILERSUINEQFORSYNING
PILERSUINEQFORSYNING
PILERSUINEQFORSYNING
Ekstra effekt MWved optimeret udnyttelse
af affaldsforbrænding
Ekstra effekt MWved udnyttelse af organiske
affaldsressourcer
Ekstra effekt MWved 10.800 boliger i Nuuk
Ekstra effekt MWved 10.800 boliger i Nuuk
Ekstra effekt MWved 1 ekstra turbine i
Buksefjorden
Ekstra effekt MW
Ekstra effekt MWved 1000 M3 lager
Ekstra effekt MWved sammenkobling af
fjernvarmenettet
Ekstra effekt MW5400 eksisterende
boliger
Ekstra effekt MW5400 eksisterende
boliger
Ekstra effekt MW5400 nye boliger
Ekstra effekt MW5400 nye boliger
?ÅR
MW
Spidslast
Gennemsnitslast
Tilgængelig effekt
NUKISSIUUT ATORUMINARNERUSOQ?
MERE TILGÆNGELIG ENERGI?
2050
10
20
30
40
50
60
70
80
Nybyggeri og renovering
Behovet for energi udspringer af den enkelte
bolig, Med indførelsen af den gældende planlov
kan man fremover reservere areal til energirigtigt
byggeri, og med en kommende revision af BR06,
må man formode, at der strammes op i forhold
til energiklasser.
Både bygningernes orientering, forhold til sol og
læ og selve bygningernes konstruktion og design
spiller her en rolle.
Ved en indsats på bygningsniveau vil der samti-
dig ske en værdiforøgelse af den enkelte bolig -
og dermed for den enkelte borger.
Kildesorteret affaldssugsanlæg
Der findes ikke tal på hvor store eller små res-
sourcer affaldet udgør, ej heller for hvor stor
en del af den biologisk nedbrydelige del af det
samlede affald er. Kommunen er allerede igang
med at undersøge de præcise mængder og fy-
siske/kemiske sammensætning af byens affald.
Et kvalificeret gæt lyder på en samlet affalds-
mængde på 15.000 ton/år, hvoraf ca. 5.000 ton
er husholdningsaffald. Derudover kommer af-
fald fra fiskeindustrien på mindst 8.000 ton.
Spildevandsbehandling
Det bør undersøges om det er realistisk at rense
indholdet i spildevandet med henblik på bio-
forgasning, og de mulige mængde produceret
organisk materiale bør beregnes.
BYGNING
BYDEL
161
<3
FAMILIERNES PASSIVHUS
1. Solvendte glassf later2. Direkte solvarme3. Varmtvannstank4. Varmepumpe5. Solcellepanel6. Vannbåren varme7. Ventilasjon med varmeveksler8. Høyisolert/lavutslipp glassf later9. Høyisolerte tak og vegger10. Styringssystem11. Gråvannsbehandling12. Fjernvarme
1
2
5
6
7
59
8
11
10
12
3
4
Økologisk prof ilEMNE: Konseptplan
MÅL: 1:100
TEGNINGSNUMMER: XXXX XXXX
KONTROLL:GODK.:
HMA
Byggherre: NUUK - V/Dahl & UhreArkitekt: Fantastic Norway AS, Storgata 37 A, 0182 OsloLandskapsarkitekt:Entrepenør, EL, VVS:
SAKSNR.:
DATO: 18.10.2010TEGNING:
Tlf xxxx xxxxTlf 9518 8215Tlf xxxx xxxxTlf xxxx xxxx
--
ILINNIAGAQARNEQ AALLARTIFFITTUT
Learning as CataLyst
ILLOQARFIUP ILAA QORSUUSOQ
BUiLD CentraL HOUsing , BeFOre yOU DeMOLisH eXisting HOMes!
AAQQIISSUTISSAT ULLUMIKKUINNAQ NASSAARINEQARSINNAANNGILLAT
AAQQIISSUTISSAT SUMIIFFIMMIITTUINNAANNGILLAT IMMERSORNEQARTUARTARIAQARPOQ.
NUNARSUUP QEQQANI/ NUUP QEQQANI
tHe internatiOnaL DiMensiOn
NUNAP QAAVA
DeeP strUCtUreFieLD OF innOVatiOn
ILLOQARFIUP ILAA NUTAALIORFIUSOQ ILLOQARFIMMIK PIGINNITTUSSAATITAANEQ
tHe rigHt tO tHe City enVirOnMent
7 reminders
The energycirkles of Nuuk
<3When Block P disappear, the childrens school stands alone as the heart of the changes to come.
The school children will see the future appear and shall themselves take part in it.
A stunning report from theThe Tax and Welfare Commition
A walk through PHelena Lennert from tnt nuuk in open air dialogue
ILLOQARFIMMI ANGALAAQATIGIINNEQINNUTTAASUNUT PULAARNEQCITY RENEWAL FESTIVAL ILLOQARFIMMIK NUTARTERINEQ PILLUGU FESTIVAL
Nuummi illussanik titartaasartut // Byens arkitekter // Illoqarfimmik nutarterineq pillugu festival // Byfornyelsesfestival
Hans Heilmann
Maalia Møller
Naja Ane Louise Heilmann
Nunap ilusaanik titartaasartutut ilinniartunik workshopertitsineq // Workshop med landskabsarkitektstuderende // Tromsømi oqaloqatigiinnerit // tromsøsamtalene //
”Iliveqarfik attorneqassanngivippoq. Toqusimasut eqqissisimatinneqassapput, taamaattoqanngippat ataqqinnittoqanngilaq. Tamaani aanakkukka/aatakkukka tamarmik qatanngutinnilu nukarlersarput iliveqarput. Uangattaaq iliveqarfiusimasup qaani najugaqarnissara takorloorsinnaanngilara.”
“De skal overhovedet ikke røre kirkegården. De døde skal hvile i fred, alt andet er mangel på respekt. Begge mine bedsteforældre og vores yngste i søskendeflokken er begravet her. Jeg kan heller ikke forestille mig at bo ovenpå en nedlagt kirkegård.”
”Blokkinik pitsaasunik najugarineqarsinnaal-luartunillu taartissanik inissiaqartaqanngitsunik, ilaqutariit iseritakitsut akilersinnaasaannik isaterinerit naakkittaatsuliornerinnaanngi-laq, aammali inoqatigisanut soqqusaalluni akeqqersimaarnertut iliuuserisaavoq. Tamanna Tuapannguani takuarput, inissiaqarfiit pi-umaneqarluartut sisamat imaluunniit tallimat nungutitaapput illoqarfimmi pitsaanerpaamik isikkivilerlugit pissarissaartunut inissiiniartoqa-rmat. Nunatsinni inissiatut blokkit anginersaat, Blok P nungusarneqarpat tamanna takusus-sanngorparput.”
”nedrivning af gode og fuldt beboelige blokke uden erstatningsboliger, som lavindkomst-familier kan betale, er for mig at se ikke bare hjerteløst, det er ondskabsfuldt, en fjendtlig handling mod landsmænd. Det var det, vi så på tupannguit, hvor 4 eller 5 fine, eftertragtede blokke måtte lade livet for at give plads for nogle overklasseboliger med byens bedste udsigt. Det er det, vi vil se, når landets største boligblok, Blok P, må lade livet.”
COFEE VISITS CITY WALKS
”Blok P-mi inissiat inoqarpallaarput, inis-siaaqqani kinguaariit arlallit najugaqatigiipput. Taamaattumik Blok P-eermiut inisseqqin-nialerpata inissiat marloriaatinngornissaat imaluunniit pingasoriaatinngornissaat isumag-iniartariaqarparput. Tamaaniipput innuttaasut inissiamut nutaamut utaqqisut allattorsimaffi-anniinngitsut. Inissiamik pisariaqartitsineruvoq toqqoqqasoq.”
”Lejlighederne i Blok P er overbefolket, flere generationer bor sammen i små lejligheder. skal man genhuse beboerne i Blok P må vi derfor tage højde for at doble eller tredoble antallet af lejligheder. Her er der i stor grad tale om borgere, som ikke står på ventelisten til en ny lejlighed. Der er tale om et skjult boligbehov.”
”Apeqqut tinnersaasut tassaavoq pilersaarusi-orneq upperineripput? Suut tamarmik pilersaa-rusiorneqarsimagaangata sooq avatangiisit pigisavut pisarpavut?”
”Det udfordrende spørgsmål om vi i det hele taget tror på planlægning? Hvorfor får vi de omgivelserne vi har, når der er planer for alt?”
“nuuk har haft en særlig bilvenlig politik, hvor bilerne bliver prioriteret og forholdene for fodgængere og cyklister er ringe.”
”Nuuk biilinut inussiarnisaartumik politikkeqa-rsimavoq, biilit pingaartuutitaallutik, pisuinnar-nut cykelertunullu pissutsit ajorlutik.”
”Nuummi biilit angallallu pigissaarnertut takussutissatut ipput, atorneqakulappullu, atorneqarfissaannut aammali misigisaqarniutitut. Inuit susassaqanngikkaangamik tamani tamaani angalaarujoortarput.”
”i nuuk har bilen og båden en form for status symbol og disse bliver brugt flittigt, både af praktiske men i lige så høj grad af oplev-elsesmæssige årsager. Folk cruiser rundt, når man ikke har bedre at tage sig til.”
”Grillissagaangatta ikinngutitsinnukartarpugut, angerlarsimaffitsinni taamaaliorsinnaannginnatta. Soormi sanaartukkat akornanni pinngortitaqassanngilagut? Qaarsortat meeqqat qallorfiginerini nukimmik atorsinnaassusaannik pitsanngorsaatigisartagassaat?”
”når vi skal grille tager vi hjem til venner, da vi ikke har mulighed for dette herhjemme. Hvorfor ikke have naturen midt i mellem bygningerne? Klippestenene, som børn får god motorik af at bevæge sig på?”
”Personligt mener jeg, at fjernes bloktilskud og de øvrige tilskud - og multiplikatoreffekten af samme - vil der reelt ikke være en pengeøkonomi tilbage på grønland.”
”Isumaqarpunga naalagaaffiup tapiissutai aammalu tapiissutit allat atorunnaaraluarpata – aammalu taakku amerleriaataattut sunniutaat ilanngullugit – nunatsinni aningaasaqarniarneq suussuseerutivissasoq.”
”Nuummi assorsuaq inissaaleqisoqarpoq, portusuunillu sanaartorutta illoqarfiup qeqqata qanigisaanut inuit amerlanerit najugaqartilis-savavut. Sulilu illut akornanni silaannaqassuseq atasuutissinnaallutigu.”
”Der er stor boligmangel i nuuk, og ved at bygge højt får vi flere mennesker boende i nær bymidten. Vi bevarer fortsat luftigheden mellem bygningerne.”
ILULISSAT
QAQORTOQ
air greenland
AASIAAT
SISIMIUT
MANIITSOQ
PAAMIUTNARSAQ
PARIS
MADRID
BEIJING
RIO DE JANEIRO
TORONTO
MONTRAL
NEW YORK
BOSTON
BRÜSSEL
ROMA
MOSKVA
TOKYO
KARASJOKKALTA
AARHUS
ILINNIAQQIFFIIT SIVISUUMIK INGERLANNEQARTARTUT LÆNGERE VIDEREGÅENDE UDDANNELSE
ILINNIAQQIFFIIT AKUNNATTUMIK SIVISUSSUSILLIT MELLEMLANG VIDEREGÅENDE UDDANNELSE
ILINNIAQQIFFIIT SIVIKITSUMIK INGERLANNEQARSINNAASUT KORTERE VIDEREGÅENDE UDDANNELSE
INUUSSUTISSARSIUTINUT ATUARFIK ERHVERVSKOLE
GYMNASIUM
ILINNIARTITSIFFIUSOQ UDDANNELSESHORISONT
TIMMISARTORFIIT FLYRUTER
ISSITTUMI ILISIMASANUT ATTAVEQAAT
A
RKISK VIDENSNETVÆRKK
ilism
asan
ik a
vits
eqat
igiin
neq
:: Tro
msø
mi o
qaloqat
igiinnerit
:: vidensudveksling :: Tromsøsamtalene
PECHORA
NUUK REYKJAVIK
OSLO
STAVANGER
HAMBURG
ABERDEEN
GLASGOW
LONDONDUBLIN
KØBENHAVN
HELSINKITALINN
STOCKHOLM
ROVANIEMI
BODØ
TROMSØ
SVALBARD
MURMANSK
ARCHANGELSK
SALEKHARD
NOVY URENGOÏ
NORILSK
ANADYRPEVEK
ANCHORAGE
WHITEHORSE
YELLOWKNIFE
IQALUIT
UPERNAVIK
ALERT
CHURCHILL
GOOSE BAY
FAIRBANKS
KANDALAKSHA
TASIILAQ
ITTOQQORTOORMIIT
”Nuummut tassaavoq periarfissatut isikkivis-siaq. Maanna piffissanngorpoq siunissamilu ukiualunnut.”
“Dette er et window of opportunity for nuuk. tiden er nu og i nogle år fremover.”
Learning as Catalyst
Migrerende fugle fra Østasien / Australien …Centralasien / Indien ... …V
estasien//
ØØssttaafrika
…MM
iidd
elhavet
……SS
ttiillllehhavet
…
Det vestlige atlanterhav / Sydamerika …Det østlige atla
nterhav /
Syda
frika
Aasiap kangianit/Australiamit timmissat tikiuttartut …Aasiap qeqqa/India …A
assiiaappkitaa
/A
frikapkang
ia…
Akullersuaaqq
…M
anerassuaq …
Mississippi …
Atlantikup imartaata kittaaaa // AAffrikap kujat …Atlantikup imartaata kangia / Afri
kap
kuja
taa
AFF-ip (Conservation of Arctic Flora and Fauna) issittumi killinga (Issittumi naasunik uumasunillu misissuineq) CAFFs (Conservation of Arctic Flora and Fauna) arktiske grænse
Paasissutissat : UNEP/GRID aamma Arctic Wetlands international Kilde: UNEP/GRID og Arctic Wetlands international
AASAANERANI SIKUNIK SIAMMARTERINEQ UDBREDELSE AF IS OM SOMMEREN
TIMMISSANUT AAMMA TIMMISSAT AQQUSAARTAGAATTUT FUGLEOMRÅDER OG TRÆKRUTER
arctic wetlands and Bird migration
Jørgen Chemnitz making a paper plane
Participants and guests
”The jury commended the clear and strong narrative that resulted from an intense research and exchange with the local community. The plan comprises a contemporary approach to landscape and cultural issues. This is a convincing project that pushes the boundaries between many disciplines and is not afraid to touch on the hard social ambiguities and the adverse local conditions. It subtly deals with different typologies and introduces urban qualities by creating diversity and a balanced density.”
arkitekturmässan 2011 award winner in the category
best nordic urban plan
a continious life on skypeThorkild in Nuuk and Knut Eirik in Tromsø
Kelly Doran In Panama
