arbeiderenFile/NNN_0808_lav.pdf · 2020. 6. 16. · 2 ARBEIDEREN 8 t2009 Forbundets adresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo t Postadresse: Postboks 8719 Youngstorget 0028 Oslo

arbeideren 8 09 • 82. årgang

Ble syk av melstøv

Side 17

Baker måtte bytte jobb

2 ARBEIDEREN 8 2009

Forbundets adresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo Postadresse: Postboks 8719

Youngstorget 0028 Oslo Telefon 23 10 29 60 Telefax 23 10 29 61 E-mail: [email protected]

NNNs hjemmeside: www.nnn.no

NNNs Nord-Norgeskontor: Postboks 6166 – 9291 Tromsø. Tlf. sentralbord 77 60 35 30

Ansvarlig redaktør: Forbundsleder Jan-Egil Pedersen

Redaktør: Steinar Grønbekk (fungerende) Mobil 48 15 17 75

Typograf: Sølvi Murvold Elstad

Produksjon: LO Media, Postboks 231, Sentrum, 0103 Oslo

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Opplag: 30.000

Foto forsiden: Tri Nguyen Dinh

Innhold }

Forbundets

tillitsvalgte: Telefon privat: Mobil:

Leder:Jan-Egil Pedersen 35 55 59 66 91 87 96 13

Nestledere: 1. Inger Furmyr 67 97 61 83 90 01 62 41

2. Anne Berit Aker Hansen 22 35 45 62 92 03 53 32

Hovedkasserer:Kjell Mjaatvedt 91 57 76 15

Sekretærer:Svein Erik Simonsen, 69 34 94 82 90 94 61 89

Diana Montes 90 11 60 32

Hans Johan Dahl, 77 67 36 32 91 36 45 34

Eystein Gaare, 63 82 05 77 91 34 08 92

Grete Andreassen: 32 15 81 60 90 11 60 34

Bjørn Tore Kyllo 95 28 78 40

Ann Elise Hildebrandt 90 74 40 11

Medlemsinformasjon}Alle medlemmer som går på attføring, er permittert eller på annen måte

ikke mottar lønn, kan fortsatt opprettholde sitt medlemskap i NNN.

Medlemmet må selv kontakte forbundet for å betale forsikringskontin-

gent som for tiden er kr 86,- pr. mnd.

Forbundet gjør oppmerksom på at det er medlemmets plikt å påse at

kontingenten blir innbetalt til rett tid.

Når bevis på innvilget uføretrygd foreligger, skal dette sendes til den

lokale avdeling slik at medlemmet får «hvilende rett». «Hvilende rett»

betyr at medlemmet beholder sine forsikringer som pensjonert medlem

av forbundet. Dette gjelder også medlemmer som går av med alders-

pensjon.

Er dere usikre på hvilken avdeling eller hvilke personer dere skal kon-

takte, kan dere kontakte forbundet på telefon 23 10 29 60.

Tidligere Næringsmiddelarbeideren Grunnlagt 1925

Organ for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Redaksjonen avsluttet 20. oktober Neste nr. trykkes 24. november

arbeideren

8 NNN MENER DE har fått fullt

gjennomslagfor sine saker i Soria

Moria II.

FORSØK MED SEKS TIMERS ar-

beidsdag har vært en ubetinget suksess

ved Tine Heimdal.

44 5

Kortere arbeidsdager gjør

at Ellinor Sannes produserer

mer. Samtidig som hun får

mer fritid. Det er visst mulig

med sekstimersdager.

Ellinor Sannes styrer trucken elegant rundt i produksjonshallen til Tine på Heimdal rett sør for Trondheim. Store pappesker med ost skal stables klare til transport.

Hun virker verken stresset eller sliten, og forteller at overgangen fra 7,5-timersdager til sekstimersdager har vært en ubetinget suksess for henne.

– Omstillingen har vært fantas-tisk for min del. Det er mer givende å gå på jobb, samtidig som fritida også blir bedre fordi man slipper å stresse sånn. For eksempel betyr omstillingen at jeg slipper å jobbe til halv ett på natta når jeg har kveldsvakt uker, sier hun.

– Nå rekker jeg å slappe av og lage mat før ungene kommer fra skolen

når jeg har dagvakt. Jeg kan hente meg inn i fritiden, noe som kommer jobben til gode, forteller Sannes.

30-timers uker

Før omstillingen var morgenvaktene i produksjon fra 07 om morgen til 15 om ettermiddagen. Kveldsvak-tene begynte 15 og varte til 0030 på natta. Sekstimersdager gjør at morgenvaktene starter 07 og slutter 13, og den betalte pausa som tas ut når det passer i forhold til driften. Kveldsvaktene starter 13 og går til 2030 på kvelden. Arbeidsuka er 30

timer, mot 37,5 før. Altså har uka redusert 20 prosent for å få seksti-mersdagen til å gå opp.

Men 20 prosent mindre produk-sjonstid betyr vel 20 produsent mindre produksjon?

Ikke hos Tine. Ulogisk nok har de økt produksjonen med rundt 10 prosent. Arbeiderne får mer fritid. Samtidig produserer fabrikken mer.

Alle har vunnet hos Tine.

Suksesshistorie

Ifølge en ny rapport fra Arbeids-forskningsinstituttet har Tine vært

en suksesshistorie i løpet av de to årene de hatt sekstimersdag. Nå blir ordningen permanent.

Rapporten kan fortelle at sykefra-været har gått ned, produktiviteten opp og de ansatte trives bedre på jobben.

– Vi har høyere arbeidsmoral og er mer effektive, sier Kjell Einar Mosleth som står på rivost-linja i fabrikken.

– Mer fritid betyr at vi generelt er i bedre humør og er mer fornøyde. Derfor kan vi også yte mer.

Mosleth tror at også en av år-

Seks timers suksess

Det er mer givende å gå på jobb, samtidig som fritida også blir bedre

Ellinor Sannes,

produksjonsarbeider

sakene til økt produksjon ligger i færre pauser etter omstillingen. Før hadde hver arbeider tre pauser i lø-pet av en vakt, to korte og en lang. Nå har de kun en lang.

– Det tar tid å starte og stoppe maskiner. Dessuten kan det ta tid å komme i jobbmodus igjen et-ter en pause, forklarer Kjell Einar Mosleth.

Skapes sammen

Meierisjef Jan Eiler Wessel skryter også godt av omstillingen. Men han er ikke så sikker på at suksessen

Sekstimersdagen Færre pauser og høyere tempo

blant de ansatte.

Ni av ti synes opplever jobben

som mer meningsfylt.

Ni av ti er svært fornøyde med

den nye arbeidstidsordningen.

Antall som rapporterer om dag-

lig slitenhet, gikk ned fra 20 til 7

prosent fra 2007 til 2009.

71 prosent av de ansatte vurde-

rer at de har bra helse, mot 48

prosent før omstillingen.

(Kilde: Arbeidsforskningsinstituttet)

Alle vinner: Kortere dager betyr større trivsel

på jobben og i fritiden, mener Ellinor Sannes.

Fabrikksjef Jan Eiler Wessel konstaterer at

produksjonen øker i takt med humøret til

arbeiderne.

8 LANDETS NEST ELDSTE bryggeri er sikret fortsatt drift. 14 KAMPEN MOT sosial dumping

intensiveres. 16 SLETT ARBEIDSMORAL er ikke årsaken til veksten i sykefraværet.

20 EFTA AKSEPTERER avgift på engangs drikkevareemballasje. 24 SPØRRESPALTEN. 27 KOMMENTAR. 28 MERKER OG KURS. 30 DOBBELT HEDER.

8 9

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen videreføre og øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det blir møtt med skepsis i NNN.

– Her er det de helseargumentene som vinner, og drikkevarer med sukker belegges med avgift. Men vi kjøper ikke argumentasjonen at det ikke finnes målbare systemer som kan skille mellom sukker og kunstige søtningsstoffer. Det er fullt mulig, sier forbundssekretær

Eystein Gaare.Hvilke konsekvenser avgiftsøkningen vil få for blant annet

jusprodusentene, har Gaare ikke oversikt over ennå.– Men vi kommer nok til å få reaksjoner på dette, sier han.Regjeringen foreslår også å videreføre den avgiften på sjokolade og sukkervarer. I budsjettkommentarene fastslår regjeringen at den helst hadde sett at avgiften på sjokolade- og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drik-kevarer og avgiften på sukker erstattes med en generell sukkeravgift gradert etter tilsatt menge i mat- og drik-kevarer.

Men siden regelverk er basert på harmoniserte EU-direktiver, er det ikke rom for nasjonale regler på dette

området. Derfor vil Helse- og omsorgsdepartementet i stedet ar-beide for et nytt merkeregelverk slik i EU som kan åpne for en ny og gradert sukkeravgift.

Rekordhøy arbeidsinnvandring. I 2008 innvandret 48.000 ikke-nor-diske statsborgere til Norge for før-ste gang. Både arbeids- og familie-innvandringen var større enn noen gang. Arbeid var innvandringsgrunn for om lag halvparten, en tredel kom på grunn av familie, mens henholdsvis 9 og 8 prosent kom på grunn av flukt og utdanning.

2,6 millioner i årslønn. Nærings-livets Hovedorganisasjons nye sjef, John G. Bernander, får samme lønnsbetingelser som sin forgjenger, Finn Bergersen jr., med en årslønn på 2,6 millioner kroner. Hvis han får sparken, får han med seg en årslønn fratrukket eventuell ny arbeidsinntekt i perioden, samt pensjonsvilkår på linje med NHOs øvrige ansatte.

Forbud mot flaskevann. Siste flaske vann er solgt fra butikkhyllene i Bundanoon. Innbyggerne i den lille byen i australske New South Wales, to timers kjøring fra Sydney, vedtok i sommer et totalforbud som ble innført i september. Det er nå byg-get vannstasjoner og drikkefontener i hovedgaten og på den lokale sko-len, og man får fylt flaskene i gratis i alle butikker.

Vil rasismen til livs. LO-nestleder Gerd Kristiansen vet at Norge vil trenge stadig flere arbeidsinnvan-drere i årene som kommer. Derfor lover hun å trappe opp innsatsen i kampen mot fremmedfrykt på norske arbeidsplasser. For den ek-sisterer – også blant LOs medlem-mer, erkjenner hun. Og det kan på sikt true solidariteten blant norske arbeidstakere.

Svensk LO mister medlemmer. Svensk LO fortsetter å miste medlemmer. I årets første seks måneder mistet LO 21.700 med-lemmer, og medlemstallet er nå nede i 1.590.000. 11 av 14 forbund hadde nedgang i første halvår, men frafallet har avtatt. Hardest rammet er Industrifacket Metall, som står for halvparten av de tapte medlem-mene fra LO.

EU tillater gjestearbeidere. Stats-borgere i land utenfor EU skal få jobbe mens det er høysesong i EU. Forslaget fra EU-kommisjonen har skapt reaksjoner. –Dette forslaget innebærer en total deregulering av arbeidsmarkedet. Vi skal ikke ha noen B-arbeidere som jobber etter helt andre regler enn andre, sier svensk LOs leder Wanja Lundby Wedin.

– Fullt gjennomslag. Det er

NNN-ledelsens vurdering av

den rødgrønne regjeringens

program for de neste fire

årene i Soria Moria II.

1. nestleder Inger Furmyr og hoved-kasserer Kjell Mjaatvedt er spesielt fornøyd med at landbruk og mat-produksjon har fått et eget kapittel i Soria Moria II.

– Det viser at regjeringen tar dette på alvor på en helt annen måte nå, og det understreker at at landbruk og matproduksjon skal prioriteres. På dette området er Soria Moria II uten tvil mer positiv enn Soria Moria I, sier Furmyr og Mjaatvedt.

Fokus på matproduksjon

Også vektingen mellom landbruk og matproduksjon er de to fornøyd med.

– Matproduksjon blir nå priori-tert høyere enn landbruk. Det har vært en av våre kjepphester; at det har vært for mye fokus på land-bruk. Matproduksjonen er tross alt Norges nest største industri målt i antall arbeidsplasser og er til stede i hele landet, sier Furmyr.

I Soria Moria II fastslår dessuten regjeringen at den vil beholde et sterkt importvern.

– Det er en forutsetning for fortsatt matvareproduksjon i Norge, tilføyer hun.

Kjedenes makt

NNN har lenge sett med bekym-ring på hvordan de store kjedene har sikret seg stadig mer makt over hele verdikjeden ved å sitte med eierinteresser i flere ledd.

Mest tydelig blir dette når kje-dene bestiller egne merkevarer som

Rett fokus: Inger Furmyr og Kjell Mjaatvedt er svært fornøyd med Soria Moria II. De mener re-

gjeringens politiske plattform betyr fullt gjennomslag for mange av NNNs viktigste fokusområder.

Veldig fornøyd med Soria Moria IIselges i kjedenes egne butikker. De presser prisene ned og er lite opp-tatt av lønnsomhet i produksjons-leddet. I stedet tar de ut gevinsten i salgsleddet.

– Når lønnsomheten blir for dårlig i produksjonsleddet, blir det i neste omgang enkelt for dem å argumentere for å sette ut produk-sjonen til lavkostland i utlandet, sier Inger Furmyr og Kjell Mjaatvedt.

Sosial dumping

I Soria Moria II varsler regjeringen at de vil foreta en egen utredning av kjedenes makt og kontroll over produksjonsleddet.

– Vi vil kreve at vi blir involvert i dette utred-ningsarbeidet, fastslår Kjell Mjaatvedt.

Han og Inger Furmyr er også glade for at regje-ringen vil intensivere kampen mot sosial dumping, samt at de vil sette inn nye tiltak mot ufrivillig deltid.

– Vi er veldig fornøyd med at regjeringen så tydelig sier at fast ansettelse skal være hovedregelen, og at de vil begrense mulighetene til midlertidig ansettelse, sier Inger Furmyr og Kjell Mjaatvedt.

Skeptisk til avgift

Soria Moria II uten tvil mer positiv enn Soria Moria I.

Inger Furmyr, 1. nestleder i NNN

Lederen har ordet} Forbundsleder i NNN Jan Egil Pedersen

Nå er det viktig at den nye regjeringen innfrir i forhold til de forventningene vi har’’

tter et spennende valg greide den rødgrønne regjeringen å sikre seg fortsatt flertall på stortinget.NNN gratulerer de rødgrønne

partiene med seieren. Vi mener at dette er bra for våre medlemmer, og vi takker alle som har bidratt til dette i valgkam-pen.

Nå er det imidlertid viktig at den nye regjeringen innfrir i forhold til de for-ventningene vi har. NNN har allerede kommet med innspill og forventninger i forhold til den nye regjeringsplattformen. Innpillene er i hovedsak fokusert på tre områder: Vi forventer at regjeringen fører en landbrukspolitikk slik at næringsmiddel-industrien får mulighet til å utvikle seg videre. For industrien er det viktig med stabile tilførsler til en konkurransedyktig pris.

Vi krever at regjeringen bruker de mulighetene som finnes innenfor WTO-regelverket for å ha et beskyttelsesnivå som gjør det mulig å drive industri i Norge basert på norske råvarer. Særlig innenfor melkesektoren er det viktig at vi legger om til prosenttoll for å sikre norsk produksjon.

For fiskeindustrien ser vi store mulig-heter for økt verdiskapning. Her mener NNN det er viktig med en omfattende gjennomgang av politikken for å sikre in-dustrien stabile tilførsler av fisk til riktige priser. Målet må være at mest mulig av fisken kommer til land for viderefored-ling før eksport.

Det siste punktet for NNN omhandler den dramatiske økningen vi har sett i bruk av bemanningsselskaper og mis-tanker vi har om uverdige lønns- og arbeidsvilkår for de som er innleid. Vi tror fiskeindustrien er den bransjen der dette er mest utbredt. Vi fikk nylig inn en ansettelseskontrakt hvor en litauisk arbeider hadde en månedslønn på 3.600 kroner, det vil si en timelønn på 22 kroner. Bemanningsselskapet hun jobber for, er inne i mange norske fiskeindustri-bedrifter. Dette er svært alvorlig, men dessverre ikke enestående

Med bakgrunn i det som skjer, har vi i NNN kommet med flere innspill til re-gjeringen om hva som nå må komme inn i en tredje tiltaksplan mot sosial dum-ping. Vi vil også jobbe aktivt sammen med de andre forbundene og LO for å få gjennomslag for disse tiltakene.

Jeg vil til slutt omtale den store proses-sen som NNN nå arbeider med i for-bindelse med vår omorganisering. Det er tydelig at den lange prosessen som er gjennomført, har gitt resultater. Vi opplever stort sett en veldig positiv og offensiv holdning til dette i alle de fylker vi hittil har avholdt konferansene. Anbe-falingene som er kommet fra konferan-sene går langt utover det som landsmøtet vedtok. I Oslo og Akershus vil man for eksempel jobbe for én storavdeling.

Jeg tror at når dette blir ferdig så vil vi få en organisasjon som blir et godt red-skap for våre medlemmer.

Jeg ønsker alle lykke til i den videre prosessen!

Fire nye år

3ARBEIDEREN 8 2009

E

4 ARBEIDEREN 8 2009

Kortere arbeidsdager gjør

at Ellinor Sannes produserer

mer. Samtidig som hun får

mer fritid. Det er visst mulig

med sekstimersdager.

TEKST OG FOTO: TRI NGUYEN DINH

Ellinor Sannes styrer trucken elegant rundt i produksjonshallen til Tine på Heimdal rett sør for Trondheim. Store pappesker med ost skal stables klare til transport.

Hun virker verken stresset eller sliten, og forteller at overgangen fra 7,5-timersdager til sekstimersdager har vært en ubetinget suksess for henne.

– Omstillingen har vært fantas-tisk for min del. Det er mer givende å gå på jobb, samtidig som fritida også blir bedre fordi man slipper å stresse sånn. For eksempel betyr omstillingen at jeg slipper å jobbe til halv ett på natta når jeg har kveldsvaktuker, sier hun.

– Nå rekker jeg å slappe av og lage mat før ungene kommer fra skolen

når jeg har dagvakt. Jeg kan hente meg inn i fritiden, noe som kommer jobben til gode, forteller Sannes.

30-timers uker

Før omstillingen var morgenvaktene i produksjon fra 07 om morgen til 15 om ettermiddagen. Kveldsvak-tene begynte 15 og varte til 0030 på natta. Sekstimersdager gjør at morgenvaktene starter 07 og slutter 13, og den betalte pausa som tas ut når det passer i forhold til driften. Kveldsvaktene starter 13 og går til 2030 på kvelden. Arbeidsuka er 30

Seks timers s

5ARBEIDEREN 8 2009

timer, mot 37,5 før. Altså er uka redusert 20 prosent for å få seks-timersdagen til å gå opp.

Men 20 prosent mindre produk-sjonstid betyr vel 20 produsent mindre produksjon?

Ikke hos Tine. Ulogisk nok har de økt produksjonen med rundt 10 prosent. Arbeiderne får mer fritid. Samtidig produserer fabrikken mer.

Alle har vunnet hos Tine.

Suksesshistorie

Ifølge en ny rapport fra Arbeids-forskningsinstituttet har Tine vært

en suksesshistorie i løpet av de to årene de hatt sekstimersdag. Nå blir ordningen permanent.

Rapporten kan fortelle at sykefra-været har gått ned, produktiviteten opp og de ansatte trives bedre på jobben.

– Vi har høyere arbeidsmoral og er mer effektive, sier Kjell Einar Mosleth som står på rivost-linja i fabrikken.

– Mer fritid betyr at vi generelt er i bedre humør og er mer fornøyde. Derfor kan vi også yte mer.

Mosleth tror at også en av år-

suksess

Det er mer givende å gå på jobb, samtidig som fritida også blir bedre

Ellinor Sannes,

produksjonsarbeider

sakene til økt produksjon ligger i færre pauser etter omstillingen. Før hadde hver arbeider tre pauser i lø-pet av en vakt, to korte og en lang. Nå har de kun en lang.

– Det tar tid å starte og stoppe maskiner. Dessuten kan det ta tid å komme i jobbmodus igjen et-ter en pause, forklarer Kjell Einar Mosleth.

Skapes sammen

Meierisjef Jan Eiler Wessel skryter også godt av omstillingen. Men han er ikke så sikker på at suksessen

Sekstimersdagen■ Færre pauser og høyere tempo

blant de ansatte.

■ Ni av ti opplever jobben som mer

meningsfylt.

■ Ni av ti er svært fornøyde med

den nye arbeidstidsordningen.

■ Antall som rapporterer om dag-

lig slitenhet, gikk ned fra 20 til 7

prosent fra 2007 til 2009.

■ 71 prosent av de ansatte vurde-

rer at de har bra helse, mot 48

prosent før omstillingen.

(Kilde: Arbeidsforskningsinstituttet)

Alle vinner: Kortere dager betyr større trivsel

på jobben og i fritiden, mener Ellinor Sannes.

Fabrikksjef Jan Eiler Wessel konstaterer at

produksjonen øker i takt med humøret til

arbeiderne.

6 ARBEIDEREN 8 2009

Det vakte oppsikt i

valgkampinnspurten da

partisekretær Raymond

Johansen i Arbeider-

partiet sa at sekstimers-

dagen ikke er gjennom-

førbar.

TEKST: ODD ARNE OLAFSEN

Overfor Aftenposten begrun-net han dette med mangelen på arbeidskraft i framtida.

– Når vi skal møte de enorme behovene for økt arbeidskraft i framtida, ser jeg ikke for meg at sekstimersdag kan gjennomføres som en generell ordning for alle arbeidstakere. Men dersom en omstilling, som også inklude-rer redusert arbeidstid, fører til lavere sykefravær, høyere motivasjon og at folk står lenger i arbeid, kan det være et vik-tig bidrag for å møte utfordrin-gene med økt arbeidskraftbehov, presiserer Johansen, som der-

skyldes sekstimersdagen.– Det er hele pakka som har blitt

bedre. Vi har omstilt lederkulturen. Sjefene er her for de ansatte, ikke omvendt. Ledelsen har begynt å høre på hva de ansatte mener, og beslutningsprosesser har blitt dyttet nedover i systemet. Ved å lytte på hva de ansatte ønsker og gi dem mer ansvar, blir det mer givende for dem å jobbe og de blir mer produk-tive.

– Arbeidstidsforkortningen tror jeg bare er en gulrot oppi det hele, en gulrot som vi måtte ha. Det kunne like gjerne vært en annen gulrot. Sekstimersdagen er ikke noe som kan vedtas, det er noe som må skapes, og den må skapes sammen, forteller Wessel.

Samarbeid

Selv om sekstimersdagen har vært vellykket hos Tine, understreker Wessel at den ikke nødvendigvis er mulig å gjennomføre i andre bedrif-ter. Men en ting er han sikker på: Lederstrukturen i norske bedrifter bør endres i framtida. Både tillits-valgte, ledere og ansatte må sam-arbeide. Der er vi for dårlig i dag, mener han.

– Skal man ha en vellykket omstilling, må ledelsen også være forberedt på å omstille seg. Også de må tenke nytt og ikke tråkke i gamle spor. Det er for mange sjefer som ikke tar hensyn til arbeider-ne. Det tror jeg ikke er lønnsomt i lengden. Arbeidsstokken må få en posisjon der hvor de synes, da vil de automatisk levere et bedre resultat. Ta vare på de ansatte, så vil de ansatte ta vare på bedriften, er oppfordringen fra Wessel.

Eierfølelse

Produksjonsarbeider Kjell Einar Mosleth applauderer da også den nye lederstrukturen som har kom-met med omstillingen.

– Før hadde vi en autoritær le-delse, og vi jobbet for bedriften. Nå

får vi være med å ta beslutninger og føler oss inkludert. Jeg har mye mer eierskap til bedriften og produksjo-nen nå, sier Mosleth.

Leder for NNN-klubben, Kåre Pedersen, forteller at han så langt ikke har hørt om noen medlemmer som er misfornøyd med sekstimers-dagen.

– Vi har dessuten redusert syke-fraværet, fra 11 prosent til 7 prosent. Tine har blitt en attraktiv arbeidsplass og rekrutteringen er god. Vi får inn de beste, de

vi ønsker, de som kan være med å produsere på det nivået vi vil og bidra til å opprett-holde arbeidsmiljøet vi har opparbeidet, sier Pedersen.

Tilbake i produksjonshallen er Kjell Einar Mosleth og Ellinor Sannes i full gang med siste arbeidsøkt. Mosleth lemper gulost mens Sannes spinner av gårde med trucken.

Jan Eiler Wessel og Kåre Peder-sen har også tatt turen ut i hallen og tuller med arbeiderne. Alle er i godt humør. Snart kan de dra hjem, mens de fleste av oss andre må svette på jobb til klokka fire.

– Kan bid r

Ny lederstruktur: Kjell Einar Mosleth er mer

inkludert i beslutnings-

prosesser som angår

arbeiderne. Eierfølelse

er bra for produksjonen,

mener han.

Jeg har mye mer eier-skap til bedriften og produksjonen nå

Kjell Einar Mosleth,

produksjonsarbeider

7ARBEIDEREN 8 2009

d ra positivt

7ARBEIDEREN 8 2009

– Særdeles vellykketForbundsleder Jan-Egil

Pedersen i NNN er svært

godt fornøyd med seksti-

mersdagforsøket på Tine

Heimdal.

TEKST: ODD ARNE OLAFSEN

– Prosjektet har uten tvil vært særdeles vellykket. Både be-driftsledelsen og de ansatte er helt enige om dette. Det førte til bedre produktivitet og mye bedre samarbeid på bedriften. Arbeidsforskningsinstituttets evaluering av prosjektet er også veldig positiv. Det foregår sam-tidig en intern diskusjon i Tine om å videreføre prosjektet til andre avdelinger, sier Pedersen.

Om sekstimersdagen kan bli en mulig generell ordning i framtida, velger Pedersen å være realistisk.

– Akkurat den veien tror jeg blir veldig lang å gå. Vårt landsmøte og LO-kongressen har begge vedtak om å få til flere prøveprosjekter slik at vi kan få til en bredere evaluering av sekstimersdagen. Så får vi heller ta det derfra når evalueringen foreligger, sier NNN-lederen.

med ikke avfeier omstillingen helt likevel.

LO derimot er positiv til en ny arbeidstidsordning, men per i dag kan de foreløpig ikke gå 100 pro-sent for sekstimersdagen.

Anstending arbeidsliv

– Vi trenger først flere forsøk og dokumentasjon på at dette er gjen-nomførbart. Men allerede nå er det mulig å se de positive sidene ved en slik omstilling, sier LO-nestleder Gerd Kristiansen.

Hun mener at sekstimersdagen er et av de viktige temaene når man skal diskutere for et nytt og an-

stendig arbeidsliv, og hun fnyser av folk som avfeier den.

NHO skeptisk

– Innenfor mange sektorer vet vi at redusert arbeids-tid er positivt både for produktiviteten og for ar-beidsmiljøet. Jeg tror også at sekstimersdager er et godt likestillingsgrep. Det kan redusere blant annet ufrivillig deltid og midler-

tidig arbeid i de kvinnedominerte yrkene. Forsøkene viser dessuten at kortere arbeidsdager gjør noe med tidsklemma, som særlig kvinner er utsatt for.

NHO er skeptisk til sekstimers-dagen, selv om flere forsøk har gitt gode resultater. De mener erfaring viser at nye prosjekter går bra i begynnelsen, men pleier å dabbe av når nyhetsverdien og entusiasmen er borte. NHO ser flere ulemper enn fordeler med kortere arbeidsdager: Totalt sett lavere produktivitet, sam-tidig som arbeidskraftmangelen øker, er NHOs viktigste innvendinger.

Raymond Johansen. Gerd Kristiansen.

Jan-Egil Pedersen.

8 ARBEIDEREN 8 2009

Rekordhøy arbeidsinnvandring. I 2008 innvandret 48.000 ikke-nor-diske statsborgere til Norge for før-ste gang. Både arbeids- og familie-innvandringen var større enn noen gang. Arbeid var innvandringsgrunn for om lag halvparten, en tredel kom på grunn av familie, mens henholdsvis 9 og 8 prosent kom på grunn av flukt og utdanning.

Statistisk sentralbyrå

2,6 millioner i årslønn. Nærings-livets Hovedorganisasjons nye sjef, John G. Bernander, får samme lønnsbetingelser som sin forgjenger, Finn Bergersen jr., med en årslønn på 2,6 millioner kroner. Hvis han får sparken, får han med seg en årslønn fratrukket eventuell ny arbeidsinntekt i perioden, samt pensjonsvilkår på linje med NHOs øvrige ansatte.

NRK.no

Forbud mot flaskevann. Siste flaske vann er solgt fra butikkhyllene i Bundanoon. Innbyggerne i den lille byen i australske New South Wales, to timers kjøring fra Sydney, vedtok i sommer et totalforbud som ble innført i september. Det er nå byg-get vannstasjoner og drikkefontener i hovedgaten og på den lokale sko-len, og man får fylt flaskene i gratis i alle butikker.

Aftenposten.no

– Fullt gjennomslag. Det er

NNN-ledelsens vurdering av

den rødgrønne regjeringens

program for de neste fire

årene i Soria Moria II.

TEKST OG FOTO: STEINAR GRØNBEKK

1. nestleder Inger Furmyr og hoved-kasserer Kjell Mjaatvedt er spesielt fornøyd med at landbruk og mat-produksjon har fått et eget kapittel i Soria Moria II.

– Det viser at regjeringen tar det-te på alvor på en helt annen måte nå, og det understreker at landbruk og matproduksjon skal prioriteres. På dette området er Soria Moria II uten tvil mer positiv enn Soria Mo-ria I, sier Furmyr og Mjaatvedt.

Fokus på matproduksjon

Også vektingen mellom landbruk og matproduksjon er de to fornøyd med.

– Matproduksjon blir nå priori-tert høyere enn landbruk. Det har vært en av våre kjepphester; at det har vært for mye fokus på land-bruk. Matproduksjonen er tross alt Norges nest største industri målt i antall arbeidsplasser og er til stede i hele landet, sier Furmyr.

I Soria Moria II fastslår dessuten

regjeringen at den vil beholde et sterkt importvern.

– Det er en forutsetning for fortsatt matvareproduksjon i Norge, tilføyer hun.

Kjedenes makt

NNN har lenge sett med bekym-ring på hvordan de store dagligvare-kjedene har sikret seg stadig mer makt over hele verdikjeden ved å sitte med eierinteresser i flere ledd.

Mest tydelig blir dette når kje-dene bestiller egne merkevarer som

Rett fokus: Inger Furmyr og Kjell Mjaatvedt er svært fornøyd med Soria Moria II. De mener re-

gjeringens politiske plattform betyr fullt gjennomslag for mange av NNNs viktigste fokusområder.

Veldig fornøyd med

9ARBEIDEREN 8 2009

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen videreføre og øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det blir møtt med skepsis i NNN.

– Her er det helseargumentene som vinner, og drikkevarer med sukker belegges med avgift. Men vi kjøper ikke argumentasjonen om at det ikke finnes målbare systemer som kan skille mellom sukker og kunstige søtningsstoffer. Det er fullt mulig, sier forbundssekretær

Eystein Gaare.Hvilke konsekvenser avgiftsøkningen vil få for blant annet

jusprodusentene, har Gaare ikke oversikt over ennå.– Men vi kommer nok til å få reaksjoner på dette, sier han.Regjeringen foreslår også å videreføre avgiften på sjoko-lade og sukkervarer. I budsjettkommentarene fastslår regjeringen at den helst hadde sett at avgiften på sjoko-lade- og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften på sukker erstattes med en generell sukker-avgift gradert etter tilsatt mengde i mat- og drikkevarer.

Men siden regelverk er basert på harmoniserte EU-direktiver, er det ikke rom for nasjonale regler på dette området. Derfor vil Helse- og omsorgsdepartementet i

stedet arbeide for et nytt merkeregelverk i EU som kan åpne for en ny og gradert sukkeravgift.

Vil rasismen til livs. LO-nestleder Gerd Kristiansen vet at Norge vil trenge stadig flere arbeidsinnvan-drere i årene som kommer. Derfor lover hun å trappe opp innsatsen i kampen mot fremmedfrykt på norske arbeidsplasser. For den ek-sisterer – også blant LOs medlem-mer, erkjenner hun. Og det kan på sikt true solidariteten blant norske arbeidstakere.

Dagsavisen.no

Svensk LO mister medlemmer. Svensk LO fortsetter å miste medlemmer. I årets første seks måneder mistet LO 21.700 med-lemmer, og medlemstallet er nå nede i 1.590.000. 11 av 14 forbund hadde nedgang i første halvår, men frafallet har avtatt. Hardest rammet er Industrifacket Metall, som står for halvparten av de tapte medlem-mene fra LO.

Magasinett.org

EU tillater gjestearbeidere. Stats-borgere i land utenfor EU skal få jobbe mens det er høysesong i EU. Forslaget fra EU-kommisjonen har skapt reaksjoner. –Dette forslaget innebærer en total deregulering av arbeidsmarkedet. Vi skal ikke ha noen B-arbeidere som jobber etter helt andre regler enn andre, sier svensk LOs leder Wanja Lundby Wedin.

Göteborgs-Posten

d Soria Moria IIselges i kjedenes egne butikker. De presser prisene ned og er lite opp-tatt av lønnsomhet i produksjons-leddet. I stedet tar de ut gevinsten i salgsleddet.

– Når lønnsomheten blir for dårlig i produksjonsleddet, blir det i neste omgang enkelt for dem å argumentere for å sette ut produk-sjonen til lavkostland i utlandet, sier Inger Furmyr og Kjell Mjaatvedt.

Sosial dumping

I Soria Moria II varsler regjeringen at de vil foreta en egen utredning av kjedenes makt og kontroll over produksjonsleddet.

– Vi vil kreve at vi blir involvert i dette utred-ningsarbeidet, fastslår Kjell Mjaatvedt.

Han og Inger Furmyr er også glade for at regje-ringen vil intensivere kampen mot sosial dumping, samt at de vil sette inn nye tiltak mot ufrivillig deltid.

– Vi er veldig fornøyd med at regjeringen så tydelig sier at fast ansettelse skal være hovedregelen, og at de vil begrense mulighetene til midlertidig ansettelse, sier Inger Furmyr og Kjell Mjaatvedt.

Skeptisk til avgift

Soria Moria II uten tvil mer positiv enn Soria Moria I.

Inger Furmyr, 1. nestleder i NNN

10 ARBEIDEREN 8 2009

Etter å ha vært nedleg-

gingstruet i 10-15 år var det

et være eller ikke være for

Arendals Bryggeri. Klubben

var positiv da lokale eiere

sikret fortsatt drift, og rundt

30 ansatte sikret seg en

femdel av aksjene. – Vi har

tro på denne løsningen, sier

klubbleder Ivar André Råna.

TEKST: STIG H. CHRISTENSEN

FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN

Toget har et kort opphold på Dram-men stasjon. På høyre side ser vi Aass Bryggeri, landets eldste. Men vi skal videre med Sørlandsbanen denne dagen. Her skal det handle om Norges nest eldste, Arendals Bryggeri, etablert i 1839.

Det er tradisjoner i bryggeribransjen, og

folk vil ikke at det lokale bryggeriet skal forsvinne. I 1999, da det var en underskriftskampanje for Arendals Bryggeri, var det flere som skrev un-der på listene enn som stemte ved kommunevalget!

– Det har med identitet å gjøre, sier bryggeridirektør Torstein Paulsen. Han er fjerde generasjon i familien som arbeider ved brygge-riet. Nylig tok han initiativet til en lokal løsning for fortsatt drift.

Lokale eiere

Det var 10. juni i år at Ringnes-kon-sernet sendte ut følgende melding: «Ringnes Arendals Bryggeri selges i dag fra Ringnes AS til en lokal gruppering, hovedsakelig bestående av ansatte ved bryggeriet. Ringnes AS vil beholde en eierandel på 20 prosent i det nye selskapet».

– Vi er 170 år i år. Dette var et nødvendig grep for å drive i 100 år til, sier Torstein Paulsen. Han un-derstreker at dialogen med

den tidligere eieren,

Arendals Bryggeri AS■ Arendals Bryggeri AS eies

av bryggeridirektør Torstein

Paulsen, tidligere klubbleder

Svein Rannekleiv og tidligere

produksjonsdirektør i Ring-

nes Leif Christian Brodtkorb,

med til sammen 35 prosent av

aksjekapitalen.

■ De ansatte eier 19 prosent,

Ringnes 20 prosent og Aust-

Agder Næringsselskap 26

prosent.

■ Det nye selskapet ble etablert

1. juli og produserer på lisens

fra Ringnes.


bryggeribransjen, og eieren,

Bryggeriet

Vi er 170 år i år. Dette var et nødvendig grep for å drive i hundre år til.

Torstein Paulsen,

bryggeridirektør

11ARBEIDEREN 8 2009

Ringnes, hele tiden har vært god.– Nå er vi et selvstendig aksjesel-

skap, Arendals Bryggeri AS, men vi har en samarbeidsavtale med Ring-nes, som har stor tro på oss. Slik sett er dette en vinn-vinn-situasjon, mener Paulsen.

Han understreker at de nå har ballen selv, at det gjelder «å spille på lag og score mål». Representan-tene for klubben, leder Ivar André Råna og nestleder Torfinn Skrove, er enige.

– Vi har tro på denne løsningen.Skrove viser til at Carlsberg,

eieren av Ringnes, egentlig vil ha ett nasjonalt produksjonsanlegg i hvert land, men at Norge ikke er Danmark. Nå er det tre anlegg under Ringnes i Norge, nemlig det store på Gjelleråsen, E. C. Dahls Bryggeri i Trondheim, og altså det nå utskilte Arendals Bryggeri som produserer på lisens fra Ringnes.

Leier av kommunen

– At en tredel av de ansatte kjøpte aksjer, viser at folk er positive, mener Råna.

Han synes det er bra at Arendals

Bryggeri er blitt mer selvstendig, at det er mer

optimisme å spore nå, og at

de tidligere følte nedleggingstrus-selen mye sterke-re. Han mener det er en fordel med kort avstand til forbrukerne. Og ar-beiderne vil gjerne bli spurt om å kjøpe aksjer ved eventuell utvidelse.

Kommunestyret i Arendal vedtok

mener Råna.Han

b

spde

nedselere. Her ekort forbrbeidebli spaksjerutvide

Komi Are

Sortering: Her sorterer arbeiderne flasker i høyt tempo. Da vi spurte om navnet på kvinnen på

bildet, svarte hun Daiva.

Gründer: Torstein Paulsen har vært sentral i den lokale satsingen på Arendals Bryggeri. Her

inspiserer han båndet med flasker.

t mot strømmen


tidligere i år å kjøpe tomta og byg-ningene på Stoa for 26,3 millioner kroner. Bryggeriet leier nå av kom-munen som kortsiktig eier, og det er meningen at selskapet skal kjøpe tomt og bygninger tilbake.

Ordfører Torill Rolstad (Ap) har tidligere sagt til NRK at hun er glad for at de ansatte tar over produksjo-nen og sikrer arbeidsplassene. Hun har stor tro på at bryggeriet vil leve godt med Ringnes i ryggen og tror ikke at dette bare er en utsettelse på en nedleggelse av bryggeriet.

74 NNN-medlemmer

På en runde i bedriften kan vi blant annet observere et arbeids-lag, stort sett kvinner, som sorterer flasker i høyt tempo. Klubbleder Råna forteller at de følger NNN-overenskomsten på området, og at lønna ligger et sted mellom 155 og 160 kroner timen. Ulike tillegg, for eksempel for fagbrev, kommer på toppen av dette. Arbeiderne er orga-nisert i NNN og bedriften i NHO, og det føres ordi-nære lokale lønnsforhand-linger mellom partene en gang i året.

NNN-klubben teller i dag 74 medlemmer. De har ett verneombud og er fem medlemmer i klubbstyret. Både Råna og Skrove er ferske som tillitsvalgte, da dagens klubbstyre ble valgt etter etable-ringen av det nye bryggeriet 1. juli. Distribusjons- og salgsapparatet er fortsatt i Ringens og mange fra det gamle klubbstyret arbeidet innen distribusjonen. I det nye Arensdals Bryggeri er det nå 90 ansatte totalt.

Stor påkjenning

Tidligere klubbleder Svein Ranne-kleiv er i dag en av de tre gründerne som har gått inn med kapital. Han var klubbleder i 17 år, og regner med at det blir andre fra ledelsen som vil føre de lokale forhandlin-gene med NNN-klubben.

Rannekleiv forteller at det har vært strukturendringer innen bryg-geribransjen og Ringnes-konsernet i 12-15 år. Det har vært en konti-

nuerlig prosess med fare for nedleg-gelser.

– Vi har nærmest vært nedlagt flere ganger, sier Rannekleiv, som nå er driftsansvarlig.

Han understreker at de har vært helt avhengig av grunnavgiften på engangsemballasje. Dette var en avgift som de borgerlige fjernet i 2005, men som Stoltenberg-regje-ringen gjeninnførte. Da bryggeriet

ble besøkt dagen etter valget, hører vi ingen som er misfornøyd med at den rødgrønne regje-ringen fortsetter.

– Hvis den avgiften var blitt fjernet, had-de Arendals Bryggeri blitt lagt ned, mener Rannekleiv bestemt, og legger til:

– Det tar veldig på med sånne strukturendringer. Det gjør noe med folk hele tiden å ha kniven på strupen.

Merkevarer

Arendals Bryggeri dekker et behov fra grensa mot Telemark og rundt kysten til Haugesund. Tou i Sta-vanger ble nedlagt for noen år siden, men konkurransen er fortsatt hard. Nå ønsker Arendals Bryg-geri å forhandle fram egne avtaler med kjedene for å produsere deres merkevarer.

– Vi ønsker å produsere både brus og øl for dem, sier Torstein Paulsen.

I dag er det Ringnes som eier hele produktporteføljen, slik at Arendal ikke har noe eget salg. Det er dette de vil endre på, og i den forbindelse

vil de bygge opp et eget salgsledd mot kjedene.

– Hvis vi kommer dit at vi vil pro-dusere varer for kjedene, snakker vi om landsomfattende leveringer, sier Paulsen.

Da det ikke har manglet på dystre spådommer om bransjens framtid med sentralisering og store kon-serner som sluker og legger ned de små, stiller vi et siste spørsmål til klubblederen:

– Vil Arendals Bryggeri være et selvstendig bryggeri om ti år?

– Ja, jeg har tro på det. Nå har vi i hvert fall forutsigbarhet i fire år, sier klubblederen og sikter til valgresul-tatet og grunnavgiften på engangs-emballasje, som den rødgrønne regjeringen sikret ved forrige korsvei.

– At en tredel av de ansatte kjøpte aksjer, viser at folk er positive.

Ivar André Råna,

klubbleder

Satsing: Klubbleder Ivar André Råna er glad

for den lokale satsingen på bryggeriet.

13ARBEIDEREN 8 2009

Aksjonær: Sjåfør, lagerarbeider og truckfører Steinar Samuelsen er veteran med 28 år bak seg

i bedriften. Han har kjøpt aksjer i bryggeriet for 10.000 kroner. Til sammen har 30 ansatte aksjer

for en samlet sum på en million kroner.

På eiersiden: Tidligere klubbleder Svein Ran-

nekleiv har gått inn med kapital og er i dag

driftsansvarlig. Her i samtale med en ansatt.


Streiket mot lønnskutt. 800.000 ansatte i offentlig sektor i Romania streiket nylig mot et lønnskutt på 15,5 prosent. Romania er blant landene i Europa som har blitt har-dest rammet av finanskrisa. Et av tiltakene fra regjeringen har vært å reorganisere offentlig sektor, inklu-dert et forslag om å kutte offentlige lønninger fra oktober til desember.

LO-Aktuelt.no

Kvinner og lavlønte på topp. Svenske LO-forbund er enige om å prioritere en egen pott for å heve kvinne- og lavlønte under neste års lønnsforhandlinger. De er også enige om å kreve rett til heltid, bedre regulering og begrensning av deltidsansettelser og få satt en stop-per for bruk av bemanningsforetak i den hensikt å unngå faste anset-telser.

LO-tidningen.se

Fortsatt frafall. Et flertall av gutter fra lavere middelklasse dropper ut av skolen, uavhengig av kultur og etnisk tilhørighet, viser en ny rapport gjort på bestilling fra EU-kommisjonen. Rapporten viser også at sosial klasse, etnisitet og minori-tetsstatus fortsatt har betydning i forhold til hvilken utdanning unge velger.

LO-Aktuelt.no

Skjerper kampen mot sosial dumping

TEKST: HILBJØRG BJØRKÅS

ILLUSTRASJONSBILDE: SISSEL M. RASMUSSEN

Kampen mot sosial dumping krever enorm inn-

sats og store ressurser. Likevel skal dette svært

viktige arbeidet fortsatt ha høyeste prioritet i

NNN. En handlingsplan er også under arbeid.

15ARBEIDEREN 8 2009

Kjemper for levelønn. De har beinharde jobber og lange dager, men kan ikke leve av inntekten. Nå kreves det regional levelønn i Asia. – Det vil bety småpenger for forbrukerne i Norge, sier indiske Saleena P i Society for Labour and Development,som nylig besøkte Norge for å fortelle historier fra tekstilarbeidernes hverdag i India.

LO-Aktuelt.no

LO hedret i Sør-Afrika. Den største sørafrikanske fagorganisasjonen – Cosatu – valgte å markere sin takk-nemlighet overfor de som hadde støttet dem i kampen mot apar-theid i mange år. LOs tidligere leder av internasjonal avdeling, Kaare Sandegren, var på plass og tok imot prisen på vegne av LO. Over 2.500 mennesker deltok i feiringen da i alt 11 land ble hedret.

LO-Aktuelt.no

Forlot fagbevegelsen. Medlem-mer forlater fagbevegelsen i mange EU-land, men bildet er ikke hel-svart. Enkelte land har, som norsk fagbevegelse, en positiv medlems-utvikling. Fra 2003 til 2008 var medlemsflukten størst i de baltiske landene Estland, Litauen og Latvia. Også i Ungarn, Slovakia, Tyskland, Sverige og Danmark sank medlems-tallet.

LO-Aktuelt.no

Det var hovedbudska-pet til forbunds-leder Jan-Egil

Pedersen og resten av ledelsen da forbundsstyret ble orientert om arbeidet mot sosial dumping på forbundsstyremøte 6. oktober.

– Den største utfordringen er å bevise sosial dumping, og ikke minst er det svært tidkrevende, understreket Jan-Egil Pedersen.

Henges ut

I løpet av de siste månedene har forbundet avslørt den ene saken etter den andre, hovedsakelig i kjøtt- og fiskeindustrien. I de groveste tilfellene har media vært benyttet når ikke annet har ført fram. Men bruk av media er ikke alltid det beste våpe-net for å bekjempe sosial dumping, noe forbundet har fått erfare.

Forholdene på en næringsmiddelbedrift på et lite sted, er vesensfor-skjellig fra for eksempel en bygge-plass hvor arbeidstakerne etter endt oppdrag bare flytter videre til neste bygg. På næringsmiddelbedriften skal de ansatte fortsette å jobbe et-ter at blitzlampene er slått av.

– Når media tar tak i en slik sak, kan både arbeidsplassen og stedet

bli hengt ut. Mange av våre bedrif-ter ligger i distriktene der arbeids-plass og sted ofte kan ha samme navn. De ansatte kan ha jobbet der i mange år og er tross alt glad i arbeidsplassen sin, og skal dessuten fortsette å jobbe der. For at forbun-det skal kunne bidra til å løse saken, må vi ha et godt forhold til ansatte og tillitsvalgte, sa Kjell Mjaatvedt.

Kraftig økning

Bemanningsselskapene er den store utfordringen og nøkkelen til å få bukt med sosial dumping, mener forbundsledelsen. Dessuten er man-

ge av disse selskapene utenlandske og betaler ikke skatt. Det rammer Kommune-Norge hardt.

Bemanningsselska-pene har hatt en enorm vekst de siste årene og teller nå 1.800. Innleie av arbeidskraft har blitt svært vanlig i mange bransjer, også i næ-

ringsmiddelindustrien. Fra 2006 til 2009 økte innleie fra bemannings-selskapene i næringsmiddelbedrif-tene fra 15 til 45 prosent. Jan-Egil Pedersen understreket derfor at det må jobbes politisk på flere fronter. Blant annet må adgangen til midler-tidige ansettelser skjerpes betydelig.

Dessuten må Arbeidstilsynet styr-kes og få økte sanksjonsmuligheter. Allmenngjøring av tariffavtaler er et annet virkemiddel for å bekjem-pe sosial dumping.

Betingelser for lån

Reglene for å få lån fra Innovasjon Norge må også innskjerpes, mener NNN. Før lån innvilges må det settes som vilkår at bedriften har ordnede lønns- og arbeidsforhold. Dette har alle LOs distriktssekre-tærer fått beskjed om å passe på når lånesøknader behandles på Innova-sjon Norges regionkontorer.

Den videre kampen mot sosial dumping skal føres på flere fronter. Bedrifter som systematisk utnyt-ter og underbetaler utenlandske arbeidstakere skal ikke få operere i fred, lover NNN-ledelsen. For å stå bedre rustet skal forbundet derfor utarbeide en handlingsplan for å komme uvesenet til livs.

Nestleder Inger Furmyr forsikrer at alle tips som kommer inn skal systematiseres og loggføres, slik at forbundet får den oversikten som er nødvendig for å utvikle den rette politikken.

Den største utfordrin-gen er å bevise sosial dumping.

Jan-Egil Pedersen,

hovedkasserer i NNN


Økt arbeidsfravær skyldes

dårlig arbeidsmoral, hevder

stadig flere. Det har ført til

skarpe reaksjoner både i LO

og blant forskere.

TEKST: ANN FREDRIKSEN

FOTO: ALEXANDER WORREN

– Total skivebom, mener LO-sekre-tær Trine Lise Sundnes.

– Privat synsing, sier professor i sosialmedisin Per Fugelli.

Heller ikke i NHO får uttalelsene særlig støtte. Avdelingsdirektør Liv Ragnhild Teig understreker at påstanden er vanskelig å dokumen-tere.

– Men vi vet at holdninger spiller en rolle for fraværet, og dette er innspill som vi kan ta med oss i det videre arbeidet med en ny avtale om inkluderende arbeidsliv, sier hun til LO-Aktuelt.

Vil øke

Ettersom vi i Norge har fått både kortere arbeidstid, bedre arbeids-miljø og høyere levestandard, skyldes det økte arbeidsfraværet

trolig noe annet enn at folk har det tøffere og blir mer syke, lyder budskapet fra blant andre profes-sor i samfunnsmedisin Ivar Sønbø Kristiansen.

I et intervju med Aftenposten hevder han at arbeidstakere ikke har den samme pliktfølelsen og arbeidsmoralen som før, samtidig som mange opplever det som rime-lig at samfunnet sørger for deres livsopphold.

Sønbø Kristiansen tror derfor at arbeidsfraværet kommer til å øke etter hvert som eldre arbeidstakere med større pliktfølelse forsvinner ut og unge kommer inn.

Annen organisering

Trine Lise Sundnes me-ner at professoren ikke tar hensyn til at arbeids-livet er organisert på en helt annen måte nå enn for noen tiår siden.

– Nå er arbeidslivet blitt så stykkevis og delt at de tjenestene som før lå inne i en virksomhet, er outsourcet. Før var det vanlig at om du hadde slitt deg ut i produksjonen, kunne du

bruke de siste årene dine på å sitte i vakta. I dag er vakta outsourcet, sier Sundnes, som mener at det er denne type omorganiseringer som gir seg utslag på uføre- og sykesta-tistikken.

– Uten faglig belegg

Professor i sosialmedisin Per Fugelli er også sterkt uenig med Sønbø Kristiansen, og han peker på at ut-talelsene er helt uten faglig belegg.

– Han markedsfører sin egen, høyst private grunnholdning bak en falsk maske av faglighet. Dette

svekker fagets troverdig-het, sier Fugelli.

I stedet peker den kjente professoren på at vi lever i en tid der folk

stiller så høye krav til seg selv at de er umulige å innfri.

– Og så blir vi trøt-te og slitne under-veis. Det dreier seg om både arbeidsliv, samliv, barneoppdra-

gelse, utseende og livsstil. Hvis vi ikke klarer å innfri, faller vi ned til de elendige, sier Per Fugelli.

Arbeidsfravær■ Antall personer som mottar trygd,

har økt med 8 prosent siden

1992.

■ Sykefraværet blant kvinner har

økt med 36 prosent de siste 20

årene, mens mennene har hatt en

økning på 4 prosent.

■ Det siste året har sykefraværet

økt mest blant menn i privat sek-

tor, særlig innen bygg og anlegg.

I andre kvartal i år var det sam-

lede sykefraværet på 7,1 prosent,

mot 6,8 prosent ett år tidligere.

(Kilder: SSB, NAV og Aftenposten)

Avviser slett arbeidsmoral

Outsourcet: – Før var det vanlig

at om du hadde slitt deg ut i

produksjonen, kunne du bruke

de siste årene dine på å sitte

i vakta. I dag er vakta out-

sourcet, sier LO-sekretær

Sundnes.

Hvis vi ikke klarer å innfri, faller vi ned til de elendige

Per Fugelli, professor i

ssosialmedisin

17ARBEIDEREN 8 2009

Til kamp motmelstøvet

Hver fjerde baker

sliter med tett nese og

luftveisplager på grunn av melstøv.

Nå vil NNN ha større fokus på

problemet slik at færre må bytte bransje.

TEKST: TRI NGUYEN DINH

Tommy Myrvang oppnådde

sin store drøm: å bli konditor. Dessverre fikk han ikke bli i drøm-meyrket sitt særlig lenge. Grunn: melstøv.

– Jeg hadde sett for meg å bli i yrket for en lang periode, kanskje for resten av livet. Men melstøvet var ikke til å leve med. Det rant fra nese og øyne og det er ikke så heldig når man jobber med mat, forteller Myrvang.

Bare ett avtrekk

Han ble ferdig utdannet i 1998, men allerede fem år etter fikk han

store problemer med jobben. I lunge og på huden skapte melstøv sviktende helse.

– Jeg kjevlet marsipan, eltet deig og sprayfarget kaker. Det ble mye støv og jeg utviklet allergi ganske raskt på grunn av dette. Det var veldig dårlig avtrekk på jobben, kun ett avtrekk som var altfor langt unna arbeidsområdet mitt. Jeg tror situasjonen for mange bakere og konditorer kunne vært betydelig bedre hvis arbeidsplassen hadde tatt dette problemet mer seriøst. Det hadde hjulpet mye bare de hadde hatt flere avtrekk. Det burde kanskje vært en bedre og klarere

arbeidsmiljølov med hensyn til støv på jobben, undrer han.

Stort frafall

På fagutdannelsen gikk Tommy Myrvang sammen med 14 med-elever. Myrvang har hatt kontakt med sju av dem, og tre av dem igjen har fått allergi og måttet byttet bransje. Myrvangs erfaring er at mange konditorer sliter med dette problemet.

Det er ikke ubegrunnet. En fors-kningsrapport utført av Universite-tet i Bergen viser at hver fjerde baker sliter med tett nese og luftsveispla-ger på grunn av melstøv. Sympto-


mene minner om høysnue. Bakerne nyser, får tett nese og noen mister til og med luktesansen. Undersøkelsen viser dessuten at halvparten av alle bakeriansatte sliter med luftveis-symptomer, og mange er også plaget av astmasymptomer som tung pust, piping i brystet og hoste.

– Nesebetennelse kan være like plagsomt som astma, og føre til vel så mye sykefravær, sier forskeren bak prosjektet, Torgeir Storaas.

Bryter grenser

Den gjeldende grensen for melstøv i Norge er tre milligram per ku-bikkmeter. Men i noen tilfeller fant Torgeir Storaas nær det dobbelte da han målte støvet i seks bakerier i Bergen og omegn. 183 bakeriansatte deltok i undersøkelsen.

– Jo mer støv, desto flere symptomer. Noen er mer disponert enn andre for å utvikle allergi. Men et viktig funn i undersøkel-sen er at mange har store plager, selv om de ikke har utviklet allergi.

For lite er gjort

Melstøvproblemet begynner å bli gammelt og velkjent, men likevel er det viktig å fortsette arbeidet for å minske støvnivået i norske bakerier, og redusere luftveisplagene, mener NNN.

– Selv om tidligere rapporter og undersøkelser har understreket problemet, har det vært gjort for lite på dette området. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier 2. nestleder i NNN, Anne Berit Aker Hansen.

– Det har ikke vært tilfredsstil-lende framgang. Få eller ingen tiltak er gjort for å bedre situasjonen til arbeiderne, for eksempel er det altfor lite måling. Nå må vi alle ta et krafttak og sette dette på dags-orden. For dette er et stort problem vi må ta seriøst. Forbundet, tillits-valgte, arbeidsgivere og ansatte må i større grad være oppmerksomme, fortsetter Aker Hansen.

Hun mener for eksempel at

bedriftene kan gjøre en rekke tiltak for å hindre at melstøv svirrer rundt i lokalet. Faren for å få allergi øker jo mer du utsettes for melstøvet. Fokus på helse, miljø og sikkerhet er viktig, også for å sikre rekrutte-ringen til yrket.

Vant to erstatningssaker

– NNN ønsker et skikkelig trykk på problemet og målet er at vi kan hjelpe våre tillitsvalgte til å få større kunnskap og fokus, og kunne bringe det tilbake til våre medlemmer, slik at arbeidsmiljøet kan bli bedre på sikt.

Aker Hansen vil også at NNN skal bli synligere med tanke på å hjelpe medlemmer som har vært

utsatt for melstøv. Nylig hjalp forbundet til med å vinne to erstatningssaker, deriblant saken til Tommy Myrvang.

– Medlemmene skal vite at vi er der for å hjelpe dem, blant annet i slike saker som dette. Altfor mange skifter bransje uten å melde inn årsaken. Dermed tror vi at det er langt flere som må slutte på grunn av melstøvpro-

blemet enn det vi kjenner til, sier Aker Hansen.

Helt avgjørende

For Myrvang, som har vært NNN-medlem siden 1998, var det helt avgjørende å få hjelp av forbundet.

– Det var veldig viktig og betryg-gende. Hvis ikke, måtte jeg brukt en privat advokat og det hadde vært veldig risikofylt. Hadde jeg tapt sa-ken da, kunne jeg fort endt opp som gjeldsslave. Dessuten var det godt å vite at man har et stort forbund bak seg.

Nå har endelig Myrvang fått medhold i kravet som han har job-bet med i hele fire år, mens han har vært på både kurs og attføring gjennom NAV.

– Endelig kan jeg begynne å se framover. Den neste drømmen er å begynne å studere historie på Blindern.

Erstatning: NNN har nettopp bistått to

bakere som har fått yrkesskadeerstatning for

melstøvplager, opplyser 2. nestleder Anne

Berit Aker Hansen. Foto: Even Amundsen

Det var veldig dårlig av-trekk på jobben, kun ett avtrekk som var altfor langt unna arbeidsom-rådet mitt.

Tommy Myrvang,

tidligere baker Byttet yrke: På grunn av melstøv måtte

Tommy Myrvang forlate konditoryrket. Nå

er han kioskmedarbeider, men drømmen

er å bli historiker. Foto: Tri Nguyen Dinh

19ARBEIDEREN 8 2009

Forebyggende tiltak

■ Sørg for at melet støver minst mulig.

■ Sørg for at det finnes tettsluttende lokk på maskiner og utstyr.

■ Sørg for skjerming eller innelukking av ekstra støvende arbeidsoperas-

joner.

■ Vurder om det kan brukes støvfritt mel eller olje ved utbaking.

■ Bruk støvmaske (klasse P2) når du ikke kan unngå støvete arbeidsop-

erasjoner.

■ Vask hender og ansikt, slik fjerner du melrester.

■ Bruk støvsuger beregnet for mel, og vask med vann. Kost og trykkluft er

ikke bra!

■ Sørg for godt renhold av ventilasjonssystemene.

■ Unngå melstøv på dine private klær – hold arbeidstøyet adskilt fra eget

tøy.

■ Sørg for en generell bedring av ventilasjonsforholdene.

(Kilder: NNN og Baker- og Konditorbransjens Landsforening)

Helseplager■ Bakere har to-tre ganger høy-

ere risiko for å utvikle astma

enn resten av befolkningen

■ Hver fjerde bakeriansatt har

nesebetennelse på grunn av

jobben

■ Hver femte har symptomer

som hoste, piping i brystet og/

eller tung pust

■ 30 prosent av bakeriansatte

avgir positiv allergitest på mel,

midd eller tilsetningsstoffer


Opplæring fremfor permittering.Det skal bli lettere å få støtte til be-driftsintern opplæring av ansatte i bedrifter som er opplever nedgang. I spesielle tilfeller kan støtten til slik opplæring utvides fra inntil 13 til 26 uker. – Dette imøtekommer LOs krav om at det må bli enklere å bruke bedriftsintern opplæring fremfor å permittere ansatte, sier LOs nestleder Tor-Arne Solbakken.

FriFagbevegelse.no

Hver tredje vil ansette. Dagens Næringslivs konjunkturbarometer stiger kraftig for andre kvartal på rad. Hver tredje bedrift planlegger å øke antall ansatte, mens under én av ti vil si opp folk, ifølge konjunk-turbarometeret. Forventningene er dermed tilbake der de var på for-sommeren 2008, før finanskrisen slo til for fullt, noe som betyr en kraftig økning i ledernes optimisme.

DN.no

Kan sjekke eget alkoforbruk. Ansatte kan nå selv sjekke egne alkoholvaner via datamaskinen og under full anonymitet. Tilbakemel-dingen forteller om det er behov for å justere kursen. Også hjelpen er basert på internett. Denne inter-nettbaserte sjekken og oppfølgingen vil bli presentert under AKANs høstkonferanse, etter at det har vært utprøvd i flere bedrifter.

FriFagbevegelse.no

Aksepterer

Illustra

sjo

nsfo

to: C

olo

urb

ox.c

om


Tirsdag 20. oktober ble følgende regjering utnevnt av Kongen i statsråd:

■ Statsminister Jens Stoltenberg (Ap).■ Kunnskapsminister

Kristin Halvorsen (SV).■ Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp). ■ Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). ■ Forsvarsminister Grete Faremo (Ap). ■ Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap). ■ Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap). ■ Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). ■ Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). ■ Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). ■ Justisminister Knut Storberget (Ap). ■ Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp). ■ Samordningsminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap). ■ Forsknings- og høyere utdannings-

minister Tora Aasland (SV).■ Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap). ■ Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp). ■ Fornyings- og kirkeminister og nordisk

samarbeidsminister Rigmor Aasrud (Ap).

■ Statsråd og fra 21. desember arbeids-minister Hanne Bjurstrøm (Ap).

■ Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap).■ Barne-, likestillings- og inkluderings-

minister Audun Lysbakken (SV).

Stoltenbergsnye mannskap

21ARBEIDEREN 8 2009

Midt i den norske sommer-

ferien valgte EFTAs overvå-

kingsorgan ESA å avslutte

saken om den norske ord-

ningen med grunnavgift på

engangs drikkeemballasje.

TEKST: TORGNY HASÅS

– Dette er et resultat vi har venta på lenge, sier forbundssekretær i NNN Eystein Gaarde til NNN-arbeideren.

– Vi har vært i diskusjon med EU-kommisjon, og de er enige med oss. Vi har bare ventet på at ESA skal komme til samme mening, sier Gaarde.

EØS-avtalen består av to parter. EU og EFTA, mens EU-kommisjo-nen passer på at vilkårene for fri konkurranse oppfylles innen EU, er det ESA som har denne oppgaven i EFTA. ESA tok opp saken med grunnavgiften på eget initiativ i juni 2007. ESA ville vurdere om den norske grunnavgiften på engangs-emballasje førte til at utenlandske konkurrenter ble utestengt fra det norske markedet.

– Hva ville skjedd hvis grunnav-giften hadde blitt fjernet?

– Da hadde 1.500 arbeidsplasser i bryggeri- og mineralvannsnæringen forsvunnet i løpet av svært kort tid. Arbeidsgiverne ville raskt ha sentralisert produksjonen, mener Gaarder.

– Men vi er reddet for noen år framover, men dette er ikke en seier som varer evig, sier Gaarde,

– Hvem som sitter i regjerings-kontorene kan være avgjørende, legger han til.

Noe av det første Stoltenberg gjorde da han kom tilbake til regje-ringskontorene i 2005, var å legge vekk forslaget om å fjerne grunn-avgiften på engangsemballasje. Bondevik-regjeringa hadde foreslått dette, på bakgrunn av det såkalte særavgiftsutvalget.

15 års kamp

I mer enn 15 år har bryggeriansatte slåss for å beholde grunnavgiften. Ved hver eneste budsjettbehandling i Stortinget har bryggeriansatte holdt pusten. I 15 år hadde det gått bra, selv om Fremskrittspartiet og Høyre har gått inn for å fjerne den. Men da revidert budsjett ble behandlet i juni 2005, fikk FrP re-gjeringa med seg i å fjerne avgiften.

ESA har også tidligere behand-let spørsmålet om engangsavgift.

Da ble saken lagt bort fordi EU-kommisjonen påpekte at tilsvarende avgifter eksisterer i andre land, blant annet Danmark og Finland. Finland har seinere fjernet avgiften og Danmark har redusert den.

Forsvaret av ombruksemballa-sjen kan også begrunnes ut fra EUs emballasje-direktiv. I em-ballasjedirektivet heter det i ar-tikkel 5, Ombruk: «I samsvar med traktaten kan medlemsstatene fremme ord ninger for ombruk av emballasje som kan brukes på nytt uten å skade miljøet.»

Miljøgevinst

Motstanderne av grunnavgiften hevder at det er mest miljøvennlig å fjerne grunnavgiften. Dette vil føre til stor nedgang i returvolumet.

NNN har hatt miljøbevegelsen med seg når de har hevdet at om-bruksemballasje har ført til høyere returandel, mindre bruk av jom-fruelig materiale, lengre transport-avstand og sentralisering av produk-sjonsstrukturen.

Vi har vært i diskusjon med EU-kommisjon, og de er enige med oss.

Eystein Gaarde,

forbundssekretær i NNN

Mack flytter fra Tromsø. Macks øl-bryggeri har bestemt seg for å bygge en ny fabrikk i Nordkjosbotn. Selv om administrasjon og hovedkontor blir i Tromsø, er ikke ordfører Arild Hausberg (Ap) fornøyd: – For meg og mange andre har det vært et sterkt ønske at også produksjonen ble i Tromsø. Jeg beklager at Mack i framtida ikke blir et rent tromsø-bryggeri.

Nordlys.no

Ti år med pant på boks. I septem-ber var det ti år siden den første boksen ble pantet i Norge, etter mange år med motstand og pro-tester mot panteordningen. I årene som er gått siden da, er Norge blitt verdensmester i panting. 91 prosent av alle bokser returneres i en pan-teautomat. – Hele Europa misun-ner oss, sier styreformann i Norsk Resirk, Egil Sætveit.

Dagligvarehandelen.com

Streik ble avverget. En strek for å få opprettet tariffavtale med Karls-øybruket i Troms, avverget etter to timers mekling på overtid. Det endte med at de ansatte får tariff-lønn fra 1. januar og det tas sikte på å få opprettet tariffavtale fra 1. juli neste år. Brukseieren Anders Peder-sen har tidligere hevdet at bedriften ikke har råd til å inngå tariffavtale.

FriFagbevegelse.no

engangsavgift


Som medlem i NNN får du unike vilkår på pensjonssparing!

Jeg ønsker å bli kontaktet om LOfavør Pensjon

Navn

Telefon

Postnr/-sted

Bestill via SMS ved å sende LOP <ditt postnr> til 26250. Du kan også bestille på www.lofavor.no, ved å sende e-post til [email protected] eller ringe LOfavør MedlemsTelefon 815 32 600.

Svarsending 10220090 Oslo

Pensjon

Som pensjonist får du sannsynligvis mindre å leve av enn det du har i dag, og de fleste blir overrasket over hvor lite de får utbetalt. Vi anbefaler deg å starte en LOfavør Pensjon, et unikt spareprodukt for deg som NNN-medlem.

LOfavør PensjonSparebeløp: Inntil kr 15 000 per år som spareavtaleSkattefradrag: 28 % av sparebeløpet, maksimalt kr 4 200,- i åretFormueskatt: Ingen formueskattBindingstid: Frem til lovbestemt pensjonsalder

Dersom du blir langvarig ufør, inn betaler selskapet sparebeløpet for deg, og øker det med ytterligere 3 % i året! Dette er en unik medlemsfordel for deg.

Start spareavtale i dag!Send SMS: LOP <ditt postnr> til 26250

23ARBEIDEREN 8 2009

Mange blir overrasket over hvor lite de får i pensjon når de blir pensjonist. Jeg har hørt flere spørre «hvorfor er det ingen som har fortalt meg dette for mange år siden – da jeg faktisk kunne påvirke pensjonen min», sier for-bundsleder i NNN, Jan-Egil Pedersen. Mange har kun minimumspensjon gjennom jobbenDet er flere hundre tusen av LOs medlemmer som kun har en minimums pensjonsordning gjennom arbeids-giver, og som heller ikke er forsikret mot uførhet. Disse bør være føre var.

– Selv om du er en av dem som tror du har en god pen-sjonsordning, bør alle sette av tid til å gå gjennom pen-sjonsordningene sine. Da vil du kunne sette av midler til pensjonssparing og -forsikring i tide, slik at du ikke blir negativt overrasket den dagen du går av med pensjon. Vi har dessverre også sett eksempler på at medlemmer med pensjonsforpliktelser har mistet ytelser ved en konkurs i bedriften. En privat pensjonsforsikring kunne ha kompensert for noe av tapet, påpeker Pedersen.

Gunstig medlemsfordelLOfavør Pensjon er en spareordning hvor sparebelø-pet plasseres i ulike typer fond, på samme måte som innskuddspensjonsordningen de fleste arbeidsgivere tilbyr. I tillegg innebærer forsikringselementet – som er unikt for LO-medlemmer, at SpareBank1 fortsetter sparingen ved arbeidsuførhet. LOfavør Pensjon følger samme regler som individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), men i tillegg har altså LO-medlem-mer en ekstra fordel ved at banken fortsetter sparingen for deg hvis du blir arbeidsufør.

Start sparingen før det er for sent– Jeg kan ikke understreke nok betydningen av å ha gode forsikringsordninger. Dessverre er det mange som ikke tenker over pensjonen før den dagen de har bruk for pengene, og da er det jo for sent, sier forbunds-lederen. Jan-Egil har merket at tiden løper fort av sted.

– De fleste pensjonister i dag er spreke livsnytere. – Jeg, som nærmer meg pensjonsalderen, ser fram til å få reist mer omkring og ellers kunne dyrke de hobbyene jeg har, forteller han entusiastisk. Og legger til at dette krever både god helse og økonomi.

Gå en gunstig pensjonistttilværelse i møte– Jo yngre du er, desto viktigere er det å spare til egen pensjon. Jeg er veldig glad for det spareproduktet vi har kommet opp med her, og vil i fellesskap med Spare-Bank1 oppfordre alle, spesielt den yngre garde, til å op-prette en slik spareavtale, avslutter Jan-Egil Pedersen.

Spar til pensjon

allerede nå!

Visste du at de fleste også bør spare selv til pensjonsalderen? Spesielt gjelder dette den yngre skare, fra midten av 40-årene og nedover. LOfavør Pensjon er spesialtilpasset sparing for LO-medlemmer, med en innebygget forsikring som ekstra medlemsfordel.

Jan-Egil Pedersen synes at hver og en bør tenke på sin egen pensjonisttilværelse og hva de har behov for i pensjon. – Selv om vi i NNN jobber for en best mulig pensjon for medlemmene, vil det bestandig være godt å ha noe ekstra den dagen man blir pensjonist, sier han.


Har du spørsmål du vil ha svar på når det gjelder forsikring, person-

lig økonomi eller sosiale rettigheter? Da kan du skrive eller sende en

faks til redaksjonen og du vil få svar i denne spalten.

Adressen er: NNN-redaksjonen, P.B. 8719, Youngstorget,

0028 Oslo, Fax: 23 10 29 61

Spørsmål om forsikring, bank og personlig økonomi svarer forbrukerøko-

nom i SpareBank1, Magne Gundersen på. Lurer du på ting som gjelder dine

lønns- og arbeidsvilkår, vil en av for bundssekretærene hjelpe deg med svar.

Magne Gundersen

Forbrukerøkonom i SpareBank1 Gruppen AS Spørrespalten

Da jeg nettopp kjøpte ny TV ble jeg tilbudt en såkalt trygghetsforsikring. Den dekket uhell og tab-ber som ofte ikke dekkes av innboforsikringen, sa de. Egenandelen var null og jeg ville få en helt ny TV om den jeg kjøpte ble ødelagt. Prisen var 799 kroner for ett år. Er det lurt med sånn tabbefor-sikring?

Alexander, Grimstad

Svar: Jeg er ikke sikker på om den forsikringen er verd pengene. Med din LOfavør Kollektiv hjem-forsikring er du allerede dekket for typiske uhell. Velter TV-en eller går den i gulvet, kan skaden bli dekket.

Null i egenandel er selv-følgelig bra, siden den er 3.000 kroner på hjemfor-sikringen. Men er det to eller flere personer i hus-standen som har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, bortfaller egenandelen.

Ny TV høres også bra ut, men med hjemforsik-ringen får du full erstat-ning minus egenandelen inntil TV-en er fem år gammel. Deretter be-regnes et fradrag på 10 prosent per år.

Min vurdering er at prisen er ganske høy for en forsikring som ikke er SÅ mye bedre enn den du allerede har. Den største forskjellen er egenande-len. Derfor må du selv vurdere om null i egenan-del er verd de åtte hundre kronene i tabbeforsikring – hvert år.

Tabbeforsikring

Båtliv

Vi har et par kajakker som vi i familien bruker flit-tig. Må vi ha en egen forsikring for dem?

Henriette, Asker

Svar: Både kajakk, kano og seilbrett er dekket av din kollektive hjemforsikring. Til og med båthenge-ren er dekket, men da med en beløpsgrense på inntil 20.000 kroner. Forsikringen gjelder imidlertid bare når farkostene er på forsikringsstedet, altså hjemme hos dere.

Hvis kajakkene blir skadet eller stjålet under en kajakktur, er dere ikke dekket. Ønsker dere en for-sikring som dekker de fleste typer skader som kan oppstå, anbefaler jeg en egen verdisakforsikring.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

25ARBEIDEREN 8 2009

To LOfavør forsikringerForsikringene kan bestilles ved å krysse av på svar-slippen og sende den til SpareBank 1 eller ringe med-lemstelefonen 815 32 600

LOfavør ReiseforsikringGjelder hele året, for hele familien og i hele verden

Det er slett ikke nødvendig å tegne reiseforsik-

ring hver gang du pakker kofferten! Med LO-

favør Reiseforsikring er du forsikret hele året.

Du skal ikke røre mye på deg før det lønner

seg med helårs reiseforsikring. LOfavør Reise-

forsikring gjelder på reise inntil 45 dager

LOfavør Reiseforsikring omfatter:

Reisesyke, hjemtransport, ansvar, gods/bagasje, ulykke og avbestillingsforsikring.

Erstatning/hjelp på skadestedet

SOS International er en av SpareBank 1 sin nærmeste samarbeispartnere,

og bistår med hjelp i hele verden. SOS har beredskap hele døgnet og kan

kontaktes på telefon + 45 70 10 50 50.

LOfavør UlykkesforsikringRimelig forsikring for hele familien som vil bidra til å begrense økonomiske konse-kvenser etter at ulykken har rammet

At de fleste ulykker skjer i hjemmet er en

sannhet. Ulykkestallene gjør enda et godt hopp

oppover hvis vi også tar med den fritiden vi til-

bringer utenfor hjemmets fire vegger. En ulykke

som resulterer i at du eller et familimedlem blir

invalid, vil medføre en stor belastning på famili-

ens økonomi, selv om det offentlige yter sitt.

Erstatning ved ulykker

LOfavør Ulykkesforsikring utbetales ved død eller ved medisinsk invaliditet.

Størrelsen på erstatningen er avhengig av familiesituasjonen på skadetids-

punktet. Eksempel: Medlem med ektefelle/samboer får erstatning ved dødsfall

på kr 105.000, og kr 260 000 ved 100% medisink invaliditet. Blir man f.eks.

60% invalid, vil erstatningen utgjøre 60% av forsikringssummen, i dette tilfellet

kr 156 000.

For fullstendige vilkår – kontakt din kunderådgiver i SpareBank 1,

eller se www.lofavor.no

Jeg bestiller følgene forsikringer (sett kryss)

■ LOfavør Reiseforsikring

■ LOfavør Ulykkesforsikring

Navn: .........................................................................

Adresse: ...................................................................

Postnr/-sted: ............................................................

Telefon: .....................................................................

Fyll ut svarslippen, legg den i en konvolutt og send den til:Sparebank 1 Gruppen AS

723 Org.markedet

Postboks 778 Sentrum

0106 Oslo

kr 423,- pr. år

kr 855,- pr. år

FlexilånVi ble anbefalt flexilån da vi var innom banken for å få et lånebevis i forbindelse med et huskjøp. Hva er forskjellen i forhold til et vanlig lån? Renta er jo den samme.

Ingvild, Sogndal

Svar: Flexilån er kjempesmart, men ikke alle får denne typen lån. Det kreves at du har ryddig økono-mi, god sikkerhet og klarer å styre lånet på egenhånd. Du er din egen banksjef, rett og slett.

Helt kort så er et flexilån en kreditt, en låneramme. Vanligvis er lånerammen 70-75 prosent av boligens verdi. Er boligen din verd to millioner kroner og du har en million i lån, kan du altså få et flexilån med en låneramme på inn-til 1,5 millioner kroner. Da har du en halv million i ubenyttet kreditt som du selv velger når eller om du vil bruke.

Med flexilån er penger lett tilgjengelig og erstatter behovet for andre og ofte dyrere lånetyper som billån og forbrukslån. I tillegg avgjør du selv når og hvor mye du vil betale i avdrag på lånet. Du kan altså betale ekstra ned når du vil, og hoppe over en måned når du vil.

Flexilån er også en smart spare-konto. Når du har penger til overs setter du beløpet inn på flexilånet. Renteutgiftene dine synker når lånesaldoen går ned og du får i praksis samme sparerente som ut-lånsrente. Når du trenger pengene, tar du beløpet ut av flexilån-kon-toen – akkurat som om det skulle være en sparekonto.

Jeg anbefaler flexilån, men vil un-derstreke at det ikke passer for den som lett blir fristet av kreditt.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com


Kampen for bedre lønns-og ar-beidsforhold er selve kjernen i NNNs arbeid for medlemmenes trygghet. Dette vil derfor alltid være den viktigste delen av forbun-dets virksomhet. Men også trygghet på det private området har alltid stått sentralt for fagbevegelsen. Her har forsikringer vært det viktigste, men det er også en rekke andre om-råder hvor medlemmene har behov for økonomisk trygghet. Dette er grunnen til at medlemskonseptet LOfavør er opprettet.

Gjennom en omfattende medlemsundersøkelse rundt årsskiftet 2007/2008 kom det fram at kun en tredel av medlemmene kjente til LOfavør. Av disse var det hele ni av ti som mente at forsikringer er den viktigste og mest interessante medlemsfordelen.

Det er kanskje ikke så rart, da dette er den medlemsfordelen som har eksistert lengst, og at så å si alle medlemmer har LOfavør Kollektiv hjemforsikring i medlemskapet. NNN har for eksempel hatt den siden 1983, og andre LOfavør-forsikringer kom i 1995. De andre LOfavør-fordelene har kommet gradvis etter at medlemskortet ble innført i 1999 som erstatning for den gamle medlemsboka.

LO-kongressen i mai i år vedtok en strategi for den nye kongressperio-den. Den sier at LOfavør skal være det mest kjente fordelskonseptet blant LO-medlemmer innen 2013. Med utgangspunkt i den nevnte medlemsundersøkelsen, kan dette virke som en formidabel oppgave. Det er derfor avgjørende at også det enkelte forbund setter i gang

egne aktiviteter for å gjøre LOfavør bedre kjent blant medlemmene.

LOfavør er eksklusivt for LO-forbundenes medlemmer. Det om-fatter alt fra bank- og forsikrings-fordeler til rabatt på blant annet feriereiser, strøm og bensin. LOfa-vør har også sitt eget kredittkort.

For å få oversikt aver alle leveran-dørene og medlemsfordelene kan du gå inn på LOfavørs egne nett-sider www.lofavor.no, eller ringe medlemstelefonen 815 32 600.

NNN har valgt å bruke årets regionkonferanser til å øke kjenn-skapen til LOfavør. På disse kon-feransene vil svært mange av våre klubb- og avdelingstillitsvalgte være til stede og sette av tid til Spare-Bank1 for å få presentert LOfavør, og sette i gang en kampanje blant medlemmene.

Vi har i forbindelse med denne kampanjen valgt en helt ny distri-busjonsform. Ved å engasjere den enkelte klubb til å dele ut informa-sjonsfolderen til det enkelte med-lem, håper vi at flere vil oppfatte budskapet, slik at kjennskapen til LOfavør blir bedre enn om det bare hadde vært sendt ut i posten.

Siden medlemsundersøkelsen konkluderte med at forsikringer var den viktigste og mest interessante LOfavør-fordelen, har vi valgt å fokusere på to produkter fra Spare-

Bank1 i denne kampanjen: LOfavør Husforsikring og LOfavør Pensjon.

Husforsikring er valgt fordi det er naturlig å ha innbo og hus forsikret i samme selskap. Det er svært ofte at en skade, det være seg brann- el-ler vannskade, omfatter både selve bygningen og innboet. Innboforsik-ringen har jo medlemmene allerede i SpareBank1 gjennom LOfavør Kollektiv Hjem. Dersom huset er forsikret i samme selskap, vil man i en skadesituasjon kun ha ett selskap

å forholde seg til, med én saksbehandler og én egenandel. LOfavør Husforsikring er også spesielt tilpasset vilkå-rene i LOfavør Kollek-tiv Hjem slik at ingen-ting skal være udekket og ingenting skal være

dobbeltforsikret hvis man har begge disse to forsikringene.

LOfavør Pensjon er en individuell pensjonsspareordning hvor man får skattefradrag for sparebeløpet. Denne ordningen har helt spesielle fordeler for LO-medlemmer som ingen andre tilsvarende ordinger i markedet har.

Medlemmer som ønsker å kjøpe LOfavør Husforsikring eller LO-favør Pensjon, kan enklest sende en SMS med LOF <postnummeret ditt> til 26250 (husforsikring) el-ler LOP <postnummeret ditt> til 26250 (pensjon). Du kan også gå inn på nettsiden www.lofavor.no og sende mail, eller ringe 815 32 600.

Eirik Falk

Key Account Manager ForbundSparebank1 Gruppen AS

INNLEGG

Informasjon om LOfavør

Utvider trygghetsbegrepet

27ARBEIDEREN 8 2009

Redaktørens kommentar

Norge holder stand som Anner-ledeslandet. Det ble betegnet som både historisk og sensasjonelt at den rødgrønne flertallsregjeringen fikk fornyet mandat i stortingsvalget. Og selv om verken Soria Moria II eller forslaget til statsbudsjettet lyser opp himmelen bak berget det blå i blen-dende stråleglans, ser vi med all tydelighet at rettferdig fordeling og gode fellesskapsløs-ninger fast også inn i den neste stortingspe-rioden.Forventningene til den rødgrønne re-gjeringen blir ikke mindre av den grunn. Utfordringene står i kø på nesten alle samfunnsområder. Samtidig vil regjeringen bruke mer penger enn noen gang neste år, ikke minst for å motvirke virkningen av finanskrisa, som på ingen måte er over, og unngå en kraftig vekst i arbeidsledigheten.

Takket være den rødgrønne po-litikken har Norge den laveste arbeidsledigheten i Europa. Vi har møtt nedgangstidene med massive investeringer i varige verdier som skole, sykehjem, vei og jernbane. Derfor har vi sluppet unna de mest negative utslagene av finanskrisa, selv om mange enkeltpersoner og

bedrifter i Norge har fått merke den på kroppen.

Alle vi andre gjør nå lurt i å forberede oss på trangere tider. Rentenivået er unormalt lavt. Nor-

ges Bank varsler at den skal opp mot et normalnivå som de anslår til 5–6 prosent. Dessuten må motkonjunk-turpolitikken fases ut etter hvert som verdensøkono-mien stabiliserer seg. I klar-

tekst betyr det vi snart må begynne å trykke bremsepedalen.

Høyresiden har gjen-nom hele valgkampen

ropt på blåkopier av såkalte reformer som allerede har fratatt millioner av europeere en jobb de kan leve av, og der tidligere vel-ferdsgoder nå er forbeholdt dem som har råd til å betale. Disse ropene vil tilta i styrke etter hvert som renta stiger og bruken av olje-penger skal ned.

Men noen merkesteiner må regjeringen holde fast ved: Løsnin-gen for arbeidsmarkedet er ikke å presse flere over på midlertidige ansettelse, svekkelser i sykelønns-ordningen og dårlige kår for de arbeidsledige. Velferd skal være en rettighet for alle, ikke noe som har skjær av veldedighet for de trengen-de. Og god omsorg teller vi i antall varme og kyndige hender, ikke

utfra bunnlinja i et anbudsdoku-ment.

I august hørte jeg den danske LO-formannen Harald Børsting beskrive hvordan høyrepartiene systematisk har rasert det danske velferdssamfunnet gjennom å un-dergrave faglige og sosiale rettighe-ter som vi i Norge tar for gitt. Det jeg spesielt bet meg merke i, var Børstings kanskje største hjerte-sukk: Danskene begynner å venne seg til at det faktisk skal være slik. Der de tidligere tok det for gitt at et sterkt fellesskap stilte opp, trekker de nå resignert på skuldrene når noen faller utenfor.

Dit må vi aldri komme. Vanens makt I Norge må forbli sterke fel-lesskapsløsningen og trygg velferd for alle.

Steinar Grønbekk

Vanens makt

Vanens makt I Norge må forbli sterke fel-lesskapsløsningen og trygg velferd for alle.


Veteraner

Følgende deltok på faglig grunnkurs trinn 1

på Sørmarka fra 27. september til 2. okto-

ber:

Avd. 3 Vest-Agder: Torstein Normann Koveland og Ellen Fredriksen. Avd. 10 Trondheim: Jeanette Yvonne Pedersen, Melvin Lillebo, Frode Kristiansen og Anita Beate Bersvendsen. Avd. 15 Trondheim: Øyvind Røn-ningen. Avd. 32 Sør-Rogaland: Ulva Solveig Arntsen Lea. Avd. 34 Tønsberg: Tormod Skar, Ole Christian

Jørgensen og Roger Andersen. Avd. 39 Verdal: Stein-Egil Hanssen og Anette Prestmo. Avd. 42 Arendal: Ivar André Råna og Alf Reidar Robstad. Avd. 70 Trondheim: Ketil Laugtug Sæther. Avd 88 Harstad: Tove Samuelsen og Arne-Dagfinn Nilsen. Avd. 113 Linderøy: Ann Kristin Farbu og Eva Kålen. Avd. 179 Senjahopen: Ragnhild Rønneberg. Avd 327 Breim: Rita Kristin Åshamar. Avd. 626 Sarpsborg: Atle Fossum og Jon Martin Pettersen. Avd 635 Steinkjer: Eskil Saks-haug. Avd. 657 Tynset: Kjell Runar Søberg.

Faglig grunnkurs

NNN avd. 79 Melbu markerte sitt 75-årsjubi-leum i Melbu samfunnshus 10. oktober. Under festen ble en rekke medlemmer hedret for både 40 og 25 års medlemskap. Desverre hadde ikke alle jubilanter anledning til å delta og vil få sin nål tilsendt. Det gjelder Steinar Martinussen som fikk nål for 40 års medlemskap, og Erling Dreyer, Bent Johnsen, Magne N. Karlsen og Martha Larsen som fikk nål for 25 års medlem-skap. Men Harald Arntsen deltok og fikk over-rakt sin nål for 40 års medlemskap.

Hedret under jubileumsfest

Hedret: Harald Arntsen (i midten) ble hedret for 40 års

medlemskap med nål. Her flankert av forbundssekretær Hans

Johan Dahl (til venstre) og leder i avd. 79 Kenneth Johansen.

Foto: Ronny Johansen

29ARBEIDEREN 8 2009

De beste ververne i juliMånedens verver i juli ble Jan Vidar Hansen fra avdeling 7, Bryggeri- og Mineralvannfabrikkarbeidernes Foren-ing i Oslo (9 nye medlemmer). Han får et gavekort på 2.000 kroner.

Et ekstra gavekort på 2.000 kroner går til Janne Gerda Huserbråten fra avde-ling 49, Meieriarbeidernes Forening i Oslo (3 nye medlemmer).

De beste ververne i augustMånedens verver i august ble Sven-Are Gårdvik fra avdeling 403, Trond-heim Baker- og Konditorsvenn Foren-ing (6 nye medlemmer).

Et ekstra gavekort på 2.000 kroner går til Terje Utstrand fra avdeling 15, Chokoladarbeidernes Forening i Trondheim.

De beste ververne i septemberTo medlemmer ble kåret til månedens verver i september: Kim Inge Jørgen-sen fra avdeling 190, Hitra Nærings-middelarbeiderforening, og Linda Olsson fra avdeling 638, Indre Øst-fold. Begge har vervet 13 nye medlem-mer og får et gavekort på 2.000 kroner hver.

De beste verveklubbene i september1. Avdeling 638, Nortura Hærlad AS:

14 innmeldinger.2. Avdeling 40, Bakers AS avdeling

Larvik: 12 innmeldinger. Avdeling 267, Din Bemannings Partner (Marine Harvest avd. Ulvan): 12 innmeldinger.

4. Avdeling 79, Nordlaks Produkter AS: 10 innmeldinger.

5. Avdeling 7, Coca Cola Drikker Oslo AS: 9 innmeldinger. Avdeling 34, Nortura Tønsberg: 9 innmeldinger.

Merkeutdeling i Trondheim

Avdeling 604 Trondhjems Kjøttindustriarbeiderfore-

ning arrangerte merkeutdeling 25. september 2009

på Nova Kurs- og konferansesenter i Trondheim for

sine 40- og 25-årsjubilanter.

40-årsmerke: Fra venstre Geir Kåre Larsen, leder i avd. 604, Tor Sivertsen, Rolf Larsen, Rolf Karlsen, Harald Nilsen, Einar Fjærli, Leif Raanes, Asbjørn Aursand og forbundssekretær Bjørn Tore Kyllo i NNN.

25-årsmerke: Fra venstre Geir Kåre Larsen, leder i avd. 604, Tony Westby, Endre Stormo, Bjørn Lyng, Ronald Hosen, Svein Kvernberg, Hege Berit Pedersen, Arild Idar Trøan og forbundssekretær Bjørn Tore Kyllo i NNN.


Rein J. Nikolaisen fra Sande-

fjord er tildelt gullnåla, som

er Norsk Nærings- og Nytel-

sesmiddelarbeiderforenings

høyeste utmerkelse.

TEKST OG FOTO: STEINAR GRØNBEKK

Gullnåla fikk Rein J. Nikolaisen festet på venstre skjortebryst av 1. nestleder Inger Furmyr under NNNs regionkonferanse i Skien 14. oktober. Samtidig fikk han, noe forsinket, forbundets 25-årsnål.

– Vi fester nåla på venstre side, for foreninga har du hatt med deg i hjertet i alle år, sa Furmyr under tildelingen.

– Det var utrolig moro å få gull-nåla, sier merkemottakeren selv.

– Arbeidet i NNN har gitt meg utrolig mye. Når jeg nå får en slik tilbakemelding på at dette også har betydd noe for flere, er det virkelig

en stor heder, sier Rein J. Nikolai-sen

Han ble medlem i avdeling 424, Sandefjord og Tønsberg Baker- og Konditorsvenneforening da han begynte å jobbe hos H. M. Hansen Bakeri i Sandefjord i 1980. Siden da har Nikolaisen vært mer eller mindre aktiv, også i dag, fem år etter at han gikk av med pensjon i det som etter flere fusjoner er blitt Bakers Larvik.

Ved siden av verv i klubben og avde-lingen, har Rein J. Nikolaisen opp gjennom årene også brukt mye tid på blant annet Arbeidernes Opp-lysningsforbund (AOF) og prøve-nemnda for kondi-torfag i Vestfold.

På 1980-tallet var Nikolaisen dessu-ten sterkt engasjert i oppstarten av Bedriftshelsetjenesten i Sandefjord og da AOF og Sandefjord Faglige Samorganisasjon prøvde seg med

egen nærradio i byen.

Dobbelt heder

dette og mange fl ere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Feriereiser

Internett

Husforsikring

Bilforsikring

Strøm

BillånBarneforsikring

Reiseforsikring

Kollektiv hjemforsikring

Bensin

31ARBEIDEREN 8 2009

3 600,- 1 008,-

338,-

0,17,-

RETURADRESSE: B-PostAbonnementNNN, Postboks 8719

Youngstorget, 0028 Oslo

Husk å melde adresseforandring Slippen til venstre må sitte på ved

melding om adresseforandring.

Medl.nr. og navn: ................................................................................

Ny adresse: .........................................................................................

Poststed: ............................................................................................

Månedens ververe for hvert kalenderår blir med på trekningen av

Bli med på forbundets vervekonkurranse.Alle forbundets medlemmer kan delta. Verven arbeidskollega og bli med i trekningen avfine premier. Konkurransen er et ledd i for-bundets vervekampanje. Målet er å øke antall yrkesaktive medlemmer til 25 000 innen 2012, med delmål på 22 000 innen utgangen av 2009.

Documents

arbeiderenFile/NNN_0808_lav.pdf · 2020. 6. 16. · 2 ARBEIDEREN 8 t2009 Forbundets adresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo t Postadresse: Postboks 8719 Youngstorget 0028 Oslo