FISKESPRELLGøy for barnehagen, godt for barna

Del 2 Barn og kosthold

NIFESHelsedirektoratetNorges sjømatråd

Hvorfor sette fokus på kosthold i barnehagene?

Barn trenger næring og energi til vekst og utvikling, til lek, aktivitet og læring

Grunnlaget for kostholdet som voksen legges i barneårene

Et godt og variert kosthold som barn kan forebygge sykdom i voksen alder

Måltidene i barnehagen utgjør en vesentlig del av barnas totale kosthold.

Mat er velegnet som pedagogisk aktivitet

Hva spiser barn og unge?

Kostholdsundersøkelser har vist at mye er bra med kostholdet og i tråd med anbefalingene, men likevel så har kosten noen klare helsemessige svakheter

● For mye sukker og mettet fett● For lite frukt, grønnsaker og grovt brød● For lite sjømat

• 75% av barn og unge spiser sjelden eller aldri sjømat

Hvorfor spise mer sjømat?

Sjømat er en viktig del av et balansert kosthold

Fisk og annen sjømat bidrar med viktige næringsstoffer.

Kostholdet bør bestå av både fet og mager fisk

Næringsinnhold i ulike typer fisk

Fet fisk Mager fisk

Omega-3 fettsyrer

Proteiner

Vitamin A, D og B12

Mineraler: Selen og jod (litt)

Omega-3 (mindre)

Proteiner

Mineraler: Jod (mye) og selen

Barn: Bedre hjerneutviklingMor: Beskyttelse mot fødselsdepresjon

Redusere hyperaktivitet og øke læringsevne

Redusere hjerte-karsykdommerog mentale lidelser

Beskyttelse motosteoporose

Mulige helseeffekter ved inntak av marine omega-3 fettsyrer og sjømat

Redusere risiko for astma

Forebygge overvekt og diabetes

Vitamin D

Lages i huden

Vitamin D

Kalsiumopptak Bein og tenner= Viktig for barn!

Lys hud: Høy vitamin D produksjonMørk hud: Lav vitamin D produksjon

Foto: NIFES

Forebygge :KreftMSFedmeDiabetes I

Bedre:LæringMental helse

KostenAnbefalt 10 µg/dag

Sjømat = naturlig kilde til jod

Jod er viktig for normal energiomsetning og vekst

Fisk, meieriprodukter og egg er viktige kilder

Mager fisk inneholder ca. dobbelt så mye jod som fet fisk

Jodinntak antas å være tilstrekkelig blant voksne, med unntak av gravide, ungdommer eller personer som spiser lite sjømat og meieriprodukter

Jod

Eksempler på to svært ulike menyerog næringsinnholdet i disse

Meny uten sjømatBolle + sjokomelkLoff med salami + helmelkPølse + pommes frites + kokosbolle +saft

Foto: NIFES

Meny med sjømatYoghurt med musli + juiceGrovt brød med makrell i tomat + lettmelkEple + gulrotLaks + fullkornpasta + salat

Næringsstoffene i menyene

Begge menyene inneholdt omtrent samme mengde fett, henholdsvis 80 og 88 gram

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Meny med sjømat Meny uten sjømat

EP

A+

DH

A, g

og

vit

am

in D

µg

Omega-3

Vitamin D

Kun menyen med sjømat inneholdt omega-3 fettsyrer og vitamin D

Fett, ikke ett fett

Mettet fett:• Ofte animalsk fett, men også vegetabilske oljer (kokosfett,

palmeolje)• Kilder: fete meieriprodukter (smør, ost, fløte, rømme), kjeks,

kaker, ferdigprodukter, kjøttprodukter, • Usunt fett ved for høyt inntak

Enumettet fett• Stort sett fra vegetabilske kilder (oljesyre)• Kilder: olivenolje, maisolje, rapsolje, mandler, avokado• Sunt fett

Flerumettet fett• Fra vegetabilske oljer og nøtter, fisk og sjømat• Essensielle fettsyrer (linol omega 6 og alfa-linolen omega-3)• Omega-3 fettsyrene EPA og DHA• Kilder: oljer, fet fisk og sjømat, tran, valnøtter• Sunt fett

Fiskefett er særlig verdifullt

Kosttilskudd kommer på toppen av ditt vanlige kosthold

Mettet fett Marint omega-3

2 omega-3 kapsler

+Mettet fett Marint omega-3

=

Sjømat i kosten har også en passiv effekt

De færreste spiser to middager hver dag… Sjømaten bytter ut en del usunt mettet fett med sunt omega-3 fett

2 omega-3 kapsler

+Mettet fett Marint omega-3

=Hvis du tar kapsler:

=Mettet fett

Hvis du spiser sjømat:

Marint omega-3

Vitamin DSelenJodProtein……

Varemerking

Nøkkelhullsmerking:www.nokkelhullsmerket.no

Datomerking og holdbarhet: «Siste forbruksdag» og «Best før»

Opprinnelsesmerking

Miljøsertifisering/bærekraft

Hvor fersk er fisken?– All fisk skal være merket med fangst- eller slaktedato– Nofima har utviklet en applikasjon til iPhone og iPad som

hjelper deg å bedømme hvor fersk en fisk er.

Positive effekter versus negative effekter?

_

Bromerte flammehemmereJod

Kvikksølv

Dioksiner

Omega-3

Vitamin A og D

+

Nytte/risikovurdering på fremmedstoffer og næringsstoffer i sjømat fra flere land

Alle konkluderer med at vi bør spise mer sjømat

Rapporter fra Sverige 2007, Norge 2006, USA 2006, EFSA 2005, UK 2004, Danmark 2003, FAO/WHO 2010.Les hele den norske rapporten på www.vkm.no

Helse

+

Helse

-

Illustrasjon: NIFES

Helsefordelene ved å spise sjømat veier tyngst

Trenger du mer informasjon om temaet sjømat og helse?

Da kan du kontakte instituttet på postmottak@nifes.no Det finnes også nyttig informasjon på nettsidene våre www.nifes.noOg på Matportalens hjemmesider: www.matportalen.noOm du ønsker mer informasjon om Fiskesprell prosjektet: www.fiskesprell.no

Andre nyttige linker:www.helsenorge.no (befolkningsrettet)www.helsedirektoratet.no (fagstoff)www.mattilsynet.nowww.godfisk.no

Norsk fisk –sunn og trygg mat

Godt kontrollertGod helseGod miljøstatus