Flytteprosjekt – Lysaker Park

Presentasjon TradebrokerOle Th. Ruud17.06.2010

Lysaker Park før byggestart

Storebrands hovedkontor i 2009

Behov for større plass

Hvorfor flytter Storebrand?

Arealer tilpasset våre arbeidsprosesser

Kostnadsbesparelser

Hvorfor Lysaker Park?

Sentral beliggenhet og god kommunikasjon

Realiserer kostnadsbesparelser

God helhetsløsning for konsernet

Mulighet for tilpasning til dagens og fremtidige arbeidsprosesser

35.000 kvadratmeter tilgjengelig

Mål for flytteprosjektet

Overordnet mål er å skape en enda bedre arbeidsplass for medarbeiderne i Storebrand

Hovedkontoret skal være åpent og inkluderende- Mennesket i sentrum – trivsel og samarbeid

- Arbeidsprosesser – fleksibilitet og tilgjengelighet

Bygget skal være- Nøkternt, i moderne Skandinavisk design

- ”Best i klassen” på helse, miljø og sikkerhet (HMS)

- Maksimal fleksibilitet over tid i forhold til arbeidsprosesser og endringer i organisasjonen

- Moderne teknologi

Pris, tid og kvalitet Byggeprosjekt gjennomført på budsjett

Innflytting medio desember 2009

Kvalitetsplan:- Komfort- Miljø- Robusthet- Universell utforming- Estetikk

Rammer og premisser

Nøkkelinformasjon

Total rehabilitering til et moderne kontorbygg hvor miljø har ståtti fokus. Energiforbruket er mer enn halvert fra før rehabiliteringen,og fra tidligere hovedkontor på Aker Brygge.

Ny fasade med glasslameller (colt fasade) står for en del av energibesparingen. Ligger 90 grader på solen hele tiden. Slipper inn dagslys og beholder utsyn, men holder solvarmen ute og reduserer kjølebehovet.

Alle materialer i bygget er vurdert ut i fra sine miljøegenskaper, og vi har blant annet valgt svanemerket maling og møbler.

Alle ansatte i åpent landskap, også konsernsjefen.

Nøkkeltall

Kostnadsbesparelser om lag 40 mill. kroner pr. år

55.000 m2 inkl garasje, ca.38.000 m2 med ”lyse” bruksareal .

1 600 arbeidsplasser

160 stillerom

90 + 40 møterom

60 printrom

37 minikjøkken

Hvorfor teamarbeidsplasser og åpne løsninger?

Større fleksibilitet for organisasjonsendringer og flyttinger

Fremmer kompetansedeling og –overføring

Informasjonsflyt og kommunikasjon bedres betraktelig

Større åpenhet i arbeidet

Øker tilgjengeligheten til ledere og medarbeidere

Reduserer møtebehov og lange møter

Økt trivsel og fellesskapsfølelse

Tilrettelegger for prosjektarbeid

Utfordringer med åpneløsninger – hva gjør vi?

Konsentrasjonsarbeid: Tilstrekkelig antall møterom og stillerom i flere varianter.

Støyproblematikk: Møter med eksterne og på tvers i organisasjonen holdes i møteromsavdelingen i 1. etasje.

Sikkerhet og konfidensialitet: Begrenset tilgang og låsbare skap.

Private og personlige samtaler: Må tas i stillerom og fellessoner. Ny tenking og utfordring for HR/linjeledere.

Skille mellom arbeidsplass og sosiale soner. Bekymring for ”detaljert overvåking” av medarbeidere:

Krever spilleregler og oppfølging av resultater.

UNIVERSELL UTFORMING

Ledelinjer for synshemmede

Alternativ inngangsdør

Skilting, tydelig og logisk plassert

Dører tilpasset rullestolbrukere

Heis med talefunksjon

Del av resepsjonsdisk tilpasset rullestolbrukere med lavere høyde

Fri gulvplass for snuareal og enkle trafikklinjer

Miljø

Energibruk

Max 125 kWh/m2 år ihht NS 3031

Lavt reelt forbruk

Bruk av fornybare energikilder

Synlige tiltak

Valgte energitiltak

Redusere kjølebehovet (utv. solskjerming, red. internlaster) Akseptere noen timer med temp > 26°C dvs. mindre areal

med kjøletak Behovsstyring av tekniske anlegg God varmegjenvinning på ventilasjonsanlegg ~ 0,83 Effektive ventilasjonsvifter ~ 1,8 – 2,0 (3,0 A-blokk) Naturlig ventilasjon i atrier Passiv kjøling via nattkjøling Dobbeltfasade ved inngangsparti God utvendig solskjerming Vinduer med lav U-verdi (0,9) Etterisolering der mulig Fokus på tetthet (0,5) Solpanel til varmvannsoppvarming (B-blokk)

Miljøvennlig materialbruk

Svanemerkede produkter

Sjekk av sikkerhets-datablader

Kreve miljø-dokumentasjon

Erfaringer

Forankring av mål hos alle involverte har stor betydning for prosess og resultat

Se etter muligheter – ikke begrensninger

Miljø-/kvalitetskoordinator bør ha en sentral rolle

Integrert energidesign kan også gjennomføres i rehabiliteringsprosjekter

Sørg for oppfølging av kvalitetsmål gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen

Still spørsmål – den største utfordringen er “pleier å gjøre”/ ”etablert praksis”

Gjennomfør kurs og workshops for prosjekteringsteam og bygningsarbeidere

Energieffektiv og miljøvennlig rehabilitering er mulig