#2 – 2014 – å rg a n g 110 – u t g i t t av f o l k e h ø g s k o l e f o r b u n d e t

Pedagogiske insPirasjons-kilder: john deweys i d e 10

kunst: 21. juli – monumentforslags i d e 12

Portrettet: Berit kjøll s i d e 4

Folkehøgskolen

deBatt:

KritiKK av folKehøgsKolenes bistandsarbeid fra 18åring s i d e 16

23 i n n h o l d

Redaktør:Øyvind Krabberødok@folkehogskole.nomob. 986 27 439

Redaktør:Marte Fougner Hjortmarte@folkehogskole.nomob. 928 26 021

Send ros og ris til: redaktor@folkehogskole.no

Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline.

ISSN 0333-0206

Design: Anyplace (anyplace.no)Produksjon/trykk: Østfold trykkeriPapir: Amber GraphicForsidefoto: faksimile Aftenposten

Abonnement: 300 krAnnonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr

FolKehøGSKoleFoRbuNDetøvre Vollgate 13, Pb 420 Sentrum, 0103 oslo, tlf.: 22 4743 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466

fhf@folkehogskole.nowww.folkehogskolene.net/nfwww.frilyntfolkehogskole.no

Generalsekretær: Knut Simbleknut@folkehogskole.notlf.: 69 14 44 63 / 97 42 89 79

leder: Øyvind BrandtFalkestien 12, 3179 Åsgårdstrandoyvind.brandt@folkehogskole.notlf: 900 77 694

Nestleder: Haldis BrubækRomerike folkehøgskole2050 Jessheim

Styremedlem: Britt SootFollo folkehøgskole1540 Vestby

Styremedlem: Elin Evenrudholtekilen folkehøgskole1368 Stabekk

Styremedlem: Henning Iversentoten folkehøgskole2850 lena

1. varamedlem: Siri Skjerve GjeldnesRingebu folkehøgskule 2630 Ringebu

INFoRMASJoNSKoNtoRet FoR FolKehøGSKoleNøvre Vollgate 13, Pb 420 Sentrum, 0103 oslotlf.: 22 47 43 00Fax: 22 47 43 01bankgiro: 1609.13.12135if@folkehogskole.no

Daglig leder: Dorte Birchdorte@folkehogskole.notlf: 913 52 372

Folkehøgskolenu t g i t t av F ol k e hø g skol e F or b u n de t

magasinet folkehøgskolenFolkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder.

Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg skole og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjon og debatt.

Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en vekselvirkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet. Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.

leder – målehysteri 3Portrettet – Berit kjøll 4grundtvig-workshoP i ungarn 8Pedagogiske insPirasjonskilder – john dewey 10minnesteder over 22. juli 12Bøker: inge eidsvåg, men livet lever 14lykkelig tilfreds, siri skjerve 15deBatt: kan Bistand rettferdiggjøres? 16fra Pressen 17iu – gluPe handlingsalternativer 18nytt fra folkehøgskolelandskaPet 22Benedictes metoder 25nyBygg ringerike 26folkehøgskoleforBundet 28arBeidsrett: trakassering – moBBing 26informasjonskontoret 33internasjonalt utvalg 34Baksiden: tekst/diktstafett 36

Rettferdig produserte roser. Foto: Maren bredesen.

Sandefjord kommune trakk inn klørne etter at de hadde gått høyt ut med trusler . Det ble ingen oppsigelse av de to barneskolelærerne som nektet å krysse av for elevenes måloppnåelse på et halvårlig evalueringsskjema. Førti andre lærere som også har unnlatt å sette sine kryss, slipper nå å få sine saker behandlet i kommunens administrasjonsutvalg.

Her måtte to lærere leve med en trussel om oppsigelse i ukesvis før Sandefjord og ordføreren innså at dette var en tapt sak. Sparke lærere fordi de ikke setter kryss i et skjema i 70 punkter – hva er det?

Hvor galt kan det gå med målstyringen. Hvilke utslag kan denne styringen få for skolen. Hvordan drives det arbeidet Kunnskapsdepartementet kaller kvalitetssikring?

Saken i Sandefjord fikk mye oppmerksomhet fordi lærere sto i fare for å miste jobben. Men det finnes godt med andre eksempler som viser målstyring som går amok! Før jul skrev en far i Klassekampen om sin 13 år gamle sønns fortvilelse da han plutselig fikk sin vanlige arbeidsplan byttet ut med et nytt måldokument, med i alt 296 mål for læringen de kommende tre uker. Det var et 30siders skjema holdt i et krevende departementalt språk.

Tester, måldokument og tilbakemeldinger kommer vi til å ha i framtiden, og noe av dette er nødvendig og av det gode, men det er grunn til å rope varsku og være bekymret for grelle utvekster av dette målehysteriet!

Folkehøgskolen har kjempet for sin frihet, mot pensum, karakterer og lånt kompe tanse. Denne kampviljen er det viktig å holde levende – spesielt om det store måluhyret og New Public Management får sine fangarmer for langt ut.

Vi er inne i et jubileumsår, det er 150 år siden Sagatun ved Hamar, den første folke høgskolen i Norge, startet opp i 1864. Det markeres på ulike måter. Året spisses også med bokutgivelse. Arild Mikkelsen skriver frilynt folkehøg skoles historie fra starten og fram til ny lov for folkehøgskolen var på plass i 2002. Et arbeid som har tatt fire år og som lover veldig godt. Vi gleder oss til bokslipp i høst.

Her i bladet vil dere finne enkeltartikler som markerer den frilynte folkehøgskolens 150 år, men vi ønsker først og fremst å se framover. I nummer 5 av Folke høgskolen planlegger vi et temanummer om DEMOKRATI. Folkehøgskolen var sentral i oppbyggingen av et ungt demokrati og i å legge et fundament for folkelig deltakelse. Vi vil belyse temaet fra ulike vinkler. Er demokratiet relevant i 2014 og hvilke utfordringer gir det oss?

ø y v i n d k r a b b e r ø d

Presidenten i Norges svømmeforbund Per Rune Eknes tegner et voldsomt rosenrødt bilde av toppidretten i Norge når han i Aftenposten søndag 2. mars under vignetten «Idrettsrøsten» mener at skolen skal lære av toppidretten. Han trekker fram delingskultur og toppsatsing som han mener samtidig gagner bredde. Men så enkelt er det ikke. Idrett og skole er to helt forskjellige ting.

For det første skal alle barn og unge gjennom en skolegang for å kunne dannes til deltakere og borgere i vårt samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Å drive med idrett er frivillig. Det er langt fra alle som skal eller ønsker å drive med idrett, færre på et konkurranseplan, selv om mediene kan gi dette inntrykket.

Videre vet Per Rune Eknes og jeg og de fleste andre at frafallet fra idretten er stort, spesielt når konkurransen blir

mer alvorlig i tenårene og få viser seg å være gode nok. I samfunnet bestreber vi oss på at alle gjennomfører et grunnskoleforløp og helst også gjennomfører videre gående skole.

Konkurransen og ressursbruken for å nå toppen for noen relativt få er enorm, sterkt støttet av media. Dette vet vi fører til juks i form av doping, kampfiksing og maktspill. Vi vet at det finnes, og som i alle andre sammenhenger ser vi kun toppen av isfjellet, og vil aldri få vite den hele og fulle sannhet om omfanget. Vi vet at konkurransefremmende måling og veiing også i skolen fremmer juks, både blant elever og på institusjonelt og politisk nivå.

Det finnes flere idrettssyn enn vi kan få inntrykk av gjennom Eknes korte innlegg, akkurat som det finnes ulike skole og danningssyn.

At Pisa og desslike ikke skal bestemme, og at vi kan videreutvikle vår delingskultur kan vi fort enes om. Men det er ikke likegyldig hvilket grunnsyn som ligger i bunnen av det vi deler.

Skole kan per definisjon aldri bli perfekt. Jeg vet likevel at virkelig mange både innenfor og utenfor skolen er stolte av den norske skolen. Men da ikke ut fra en idrettsmetafor og med konkurransemennesket og konkurransestaten som danningsideal, men det hele, integrerte mennesket som med mot og entusiasme, uavhengig av evner og anlegg skal delta på lik linje med sine medmennesker inn i bæredyktige og demokratiske fellesskap på alle plan, privat og i samfunnet, inkludert næringslivet.

ø y v i n d b r a n d t, l e d e r av f o l k e h ø g s ko l e f o r b u n d e t

leder

målehysteri juBileumsår

skole er ikke idrett!

– dimensjonen av fellessKap og utviKlingen som mennesKe er det sentrale

�erit Kjøll har en robust, energisk og frisk utstråling, som kommer hun rett fra hvite fjellvidder og grønne enger. Så er hun da også styreleder i Den Norske Turist forening, og kjemper for tiden mot regjeringens snøscooter-politikk. Den sterke friluftsinteressen har sitt fundament i året på Hallingdal folkehøgskole. av t on e m i n e rva g r e n n e s s

45 P o r t r e t t e t

– kunnskap er fremtidens olje!

Berit Kjøll siterer vår sittende statsminister med smell i stemmen.

Hun har servert svart kaffe og stiller forberedt til intervju. Nå raser fingrene over mobilen på jakt etter notater fra NHOs årskonferanse der Læringslivet var tema.

– Kunnskapssamfunnet åpner for bredde. Kunnskap er viktig for alt i samfunnet. Kunnskap er viktig for å få en jobb, refererer hun.

– Mangfold i utdanningssystemet, slik at du finner din egen plattform og fundament for læring og utvikling. Kjøll blar i sine notater fra NHOkonferansen hvor blant annet statsminister Erna Solberg, etter hennes mening, holdt et meget godt og tydelig innlegg.

Kjøll er tydelig inspirert av konferansen 8. januar der næringslivsledere samlet seg for å sette Kunnskapssamfunnet på dagsorden. Her var et av temaene hva næringslivet kan gjøre for å stoppe frafallet i videregående skole og høyere utdanning.

– Jeg tenkte på folkehøgskolene i forhold til mangfold når jeg var på årskonferansen, smiler hun.

Kristin Skogen Lund snakket om en «tredje vei» i videregående utdanning. At det må bli mulig å søke seg til en vei der man får opplæring i bedrift rett fra ungdomsskolen. NHOlederen viste til en undersøkelse som viser at 93 prosent sier at det dag-lige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling.

– I denne tredje veien har folkehøgskolene så absolutt en rolle, sier Kjøll ivrig. Denne kombinasjonen av læring gjennom praksis har jo skoleslaget holdt på med i 150 år. Dere har mye å komme med i denne debatten. Grunnleggende sett dreier læringslivet seg om å finne sitt eget fundament og ta sine egne valg ut fra dette.

– For meg personlig ble året på folkehøgskole helt sentralt i denne prosessen.

«�gentlig er jeg imponert over at folkehøgskolen har klart seg gjennom så skiftende tider. At skoleslaget kan fylle 150 år i år og fremdeles er frisk og oppegående»

67 P o r t r e t t e t

et Bevisst valg

– Det er en rød tråd mellom mitt år på Hallingdal folkehøgskole og mitt mangeårige og nåværende engasjement i Den Norske Turistforening, sier hun som i juni 2012 ble styreleder for DNT.

– Mitt valg av folkehøgskole var helt bevisst – og jeg ville det skulle være i en fjellbygd. Jeg husker hvor utrolig glad jeg ble når jeg kom inn på nettopp Hallingdal Folkehøyskole på Gol, kort vei til flotte fjell.

For den da 18 år gamle Berit ble året like fint som det hun hadde håpet på.

– Det var både motiverende og innholdsrikt! Alle valg mulighetene vi hadde, turene, fellesskapet, dedikerte lærere og de fantastiske medelevene.

– I ettertid så ser jeg jo klart at det var der mine lederferdigheter begynte å ta form. Jeg tok ansvar for Hallingdal fhs sitt idrettslag og organiserte masse rundt dette. – Jo, jeg fikk testet mitt organisasjonstalent, men viktigst var nok at jeg fikk utviklet mitt verdigrunnlag i et selvstendig lys.

– Så var det elever fra andre nasjonaliteter og fra hele landet. Forskjellige mennesker du aldri ellers ville møtt og blitt venner med. Og vi gled alle inn i det samme fellesskapet. I en så ung alder er jo det en fantastisk erfaring!

en god investering

– Det å ta et år på folkehøgskole er en god investering og et godt valg når du er i alderen 18–20 år, fastslår Kjøll. – Du får tid og anledning til å reflektere over det skoleløpet du akkurat har lagt bak deg og rammer dette inn, nærmest «pakker sekken» og gjennomgår innholdet før du setter kursen videre.

– Du kan godt si at ballasten hjemmefra ble videreutviklet og forsterket på folkehøgskolen. Det har noe med verdigrunnlaget som skolen gir. Det sitter i deg for alltid. For meg var året på folkehøgskole en opplevelse og læringsprosess som sitter i kroppen min for livet.

fra Pleier til leder

Berit hadde planer om å bli sykepleier, men gjennomsnittsalderen for opptak var dengang 22–23 år og hun var 18.

– Jeg fant ut at et år på Hallingdal folkehøgskole i kombinasjon med praktikantjobb på Martina Hansens Hospital ville gi meg både de ekstra poeng, alder og erfaring jeg trengte for å komme inn på sykepleierstudiene. Men senere tilfeldigheter ville at det ble reiseliv og næringsliv som ble hennes yrkesvei. Og det var nok ikke uten grunn.

For Berit Kjøll ble etter hvert en av landets mest fremgangsrike forretningskvinner. Hun har løftet både Kilroy, TusenFryd og Flytoget fra motgang til suksess. Og kundetenkningen i Telenor ble hevet mange hakk i hennes lederperiode. I tilegg er hun en såkalt styregrossist med verv i tunge selskaper.

Dette skrev Dagbladet i et intervju fra 2002: «Berit Kjøll synes å være en forbilledlig motivator. En av dem med stor forkjærlighet for teambuilding i det grønne og hallelujasamlinger med idrettens metodikk i fokus».

Det suser folkehøgskolepedagogikk over dette.

fjell og sceneBerit var og er ett sportslig menneske. Hun spilte håndball og drev med mye sport i sin ungdom.

– Men min sterke friluftsinteresse ble virkelig vekket det året. For første gang gikk jeg «Klassikeren» fra Hemsedalsfjellene og over til Gol (ca 3,5 mil). Den har jeg gått minst en gang i året senere.

Hun har siden den gang hatt tilholdssted i Hemsedal med fast sesongkort i alpinbakkene siden 1982. Tilgangen til alpinbakken har alltid vært fint, men det er fjellskiene og den vakre fjellheimen som har stått høyest på prioritetslisten.

– Vi lærte jo masse om sikkerhet i fjellet, gravde snøhuler, gikk på fjellski i upreparerte løyper i tillegg til hyppige besøk i alpinbakken et stenkast unna.

Men også andre retninger ble utfordret hos den unge Berit.– Korsang, folkedans og sceneopptrednener var ukjent for

meg. Men på skolen måtte vi alle synge med i koret og måtte testes for scene og sal. Det var jo utrolig gøy og lærerikt! Vi fikk utviklet helt nye sider hos oss selv.

Kjøll blir mild i blikket når hun forteller historier om dedikerte lærere som ikke gav opp sportsjenta i forhold til å innvie henne i gammeldans, korsang og drama.

«Jeg vil framheve at elever som har gått et år på folkehøgskole

ofte har et fundament, en tyngde og soliditet

i forhold til den livsfasen man befinner seg i. Grunnmuren blir

mer solid»

folkehøgskole På cv́ n

På spørsmål om hun som leder synes skoleslaget er positivt å ha på sin CV, svarer Kjøll at hun selv er stolt over å ha det.

– Man utvikler positive verdier som omsorg, ansvar, samarbeidsevner, fellesskapsfølelse og et sterkt individ. Dette ber jo nesten alle stillingsannonser om – at man har samarbeidsevner og sosial intelligens.

Men hun legger til: – Mange ledere vet jo ikke om dette, kjenner ikke folkehøgskolen. For denne gruppen arbeidsgivere kan jeg jo ikke vurdere om skoleslaget slår positivt inn på en CV.

– Jeg vil framheve at elever som har gått et år på folkehøgskole ofte har et fundament, en tyngde og soliditet i forhold til den livsfasen man befinner seg i. Grunnmuren blir mer solid. De verdibaserte ferdighetene man utvikler på folkehøgskolen er viktige for de fleste arbeidsgivere.

hold stø kurs!

Ivrig, og med vekt på ord som plattform og ballast, tenker Berit Kjøll høyt om skoleslagets plass i framtiden.

– Vi trenger det mangfoldet som folkehøgskolen representerer. Mange ungdommer har svært godt av å jobbe praktisk. Jeg er overbevist om at denne pedagogikken kan minske frafallet i vgs og høyere utdanning.

– Egentlig er jeg imponert over at folkehøgskolen har klart seg gjennom så skiftende tider. At skoleslaget kan fylle 150 år i år og fremdeles er frisk og oppegående.

Kjøll tror stø kurs bør være det man styrer etter.– Fortsett med variasjon, praksis og det gode fagtilbudet dere

har. Dimensjonen av fellesskap og utviklingen som menneske er det sentrale. Og dyktige lærerkrefter som brenner for fagene sine.

– Jeg tenker at i den modusen som samfunnet har i dag er folke høgskolen viktigere enn noensinne. Motivasjon, læringsglede – det er jo en mangel hos mange. Ungdommen i dag er flinke, og de trenger dette mangfoldet i tilbud.

– At folkehøgskolen også videreutvikler sin globale tenkning er utrolig viktig, sier hun med trykk. – Å være aktuell og på banen. Verden har kommet så tett på, og de institusjonene som klarer å følge opp dette vil vinne. Å få en ballast til å forstå den internasjonale, globale verden i et større perspektiv og i samarbeid med interesserte medelever er utrolig viktig. Vi trenger det i arbeidslivet.

– Jeg slår gjerne et slag for Folkeshøyskolenes betydning som en del av det nasjonale mangfoldet i utdanningssystemet vi må bygge videre på, avslutter Berit Kjøll, mens hun med varme tenker tilbake på sitt fine år som 18åring på Hallingdal Folkehøgskole.

«Jeg tenker at i den modusen som samfunnet har i dag er folkehøgskolen viktigere enn noensinne. Motivasjon, læringsglede – det er jo en mangel hos mange»

Berit Kjøll• Født1955,oppvokstiAsker

• UtdannetfraHallingdalfolkehøgskole,OpplandDistriktshøgskole,NorgesMarkedshøyskole,INSEADogHarvardBusinessSchool.

• DirektøriteknologiselskapetHuaweiTechnologies.

• Brederfaringfranæringslivet,blantannetsomdirektøriKilroyTravels,TusenFryd,Flytoget,Steen&StrømogTelenor.

• BrederfaringfrastyrearbeidiHurtigruten,SAS,DnB,TelenorMobil,AkerHolding,Interoil,GASSCO,Avinor,Narvesen,TusenFrydogNORTRA.

• StyrelederforDenNorskeTuristforeningen.

89 g r u n d v i g w o r k - s h o P

folkehøgskole = voksenoPPlæring?

Det gir visse forventninger å bli invitert til internasjonal Grundtvigworkshop. Vi som er knyttet til folkehøgskolen mener jo at vi kjenner både alternativ og innovative læringsmetoder, og at vi kjenner Grundtvig. Et program som bærer Grundtvigs navn må jo være noe nettopp for oss.

I denne sammenhengen refereres det til voksenopplæring. Selv har jeg ikke reflektert over at elevene våre er i denne kategorien. I vår hverdag er det nok mer vanlig å tenke om elevene at de er ungdom eller unge voksne. At voksenlivet og voksen

ansvaret starter når man har nådd myndighetsalder gjelder ikke alle våre elever. Foreldrene er aktivt på banen til langt inn i voksenlivet for mange unge – og det er villet og ønsket fra begge parter. Folkehøgskolen er jo ikke en del av det lineære skoleløpet, men definerer vi oss selv som aktører i videreutdanningssektoren eller voksenopplæringen? Jeg har ikke definert meg som en «voksenopplærer» til nå. Kanskje dette vil endre seg i løpet av denne workshopen? Og vil det ha noen effekt på hva og hvordan jeg velger å undervise elevene? Dette er spørsmål som dukket opp i forkant.

grundtvig workshoP i ungarn I begynnelsen av november 2013 var jeg deltaker på en Grundtvig workshop i Budapest, Ungarn. Grundtvig-programmet er en del av EUs program for livslang opplæring (se faktaboks). Grundtvig Workshopen hadde tema knyttet til innovative læringsmetoder i voksenopplæringen, i lys av internasjonal kunnskap og samarbeid. Programmet avslørte i liten grad hva som ventet, så det var forventning og spenning før avreise.av r a n d i h ø g h , røn n i nge n fol k e hø gskol e

I byparken I budapest står skulpturen «Memorial to the 1956 Revolution». Det er et av de nyere monumentene og sto ferdig i 2006, i tilknytting til 50-årsmarkeringen av revolusjonen.

nettverk På tvers av landegrenser.

Det er jammen en liten verden. Her sitter jeg i et rom med 25 andre fra hele Europa, nærmere bestem Ungarn, Portugal, Tyrkia, Danmark, Norge, England, Romania, Spania og Østerrike. Og av alle disse havner jeg ved siden av den ene som jobber for YMCA! Da har vi allerede mange felles referansepunkter. Chrissy og jeg utveksler erfaringer med ungdom som sliter. I NordEngland der hun jobber er de sosiokulturelle forskjellene enda tydeligere enn i Norge. Nedarvede mønstre rundt tenåringsgraviditet og foreldreskap; arbeidsledighet og hjemløshet er sjeldent blant mine elever. Men psykiske problemer, manglende utdanning og press fra alle kanter kan jeg kjenne igjen. Det er ikke lett å være ung, og mange av ungdommene trenger livsmestringskunnskaper. Dette er jo noe av det vi i folkehøgskolen syns vi er best på, med vår læringspraksis og internat og sosialpedagogikk. Det er virkelig klargjørende å se egen praksis i lys av det å skulle forklare til «uinnvidde». Vi håper vi kanskje kan få til et utvekslingsprosjekt på sikt.

nye interaktive læringsmetoder

De fleste deltakerne her jobber med voksne I en læringsprosess, mange med voksne med psykisk utviklingshemming og andre med voksne i arbeidslivet uten fullført utdanning. Metodikken handler om teknologi og digitale læringsplattformer. Det er interessant, men jeg kan ikke la vær å tenke: Er det dette som er framtiden for oss som folkehøgskole? De fleste av oss underviser vel for det meste, og helst, gjennom dialogen og møtene med elevene. Er det ikke dialogen og elevmøtene som skiller oss fra annen skole og undervisningspraksis? Jeg har i alle fall en formening om at elevene våre ikke ønsker seg mer av den skolen de allerede har gjennomført. Spennende leker og læringsmetoder i folkehøgskoletradisjon presenteres ikke.

motivasjon

Det er alltid kjærkomment å bli inspirert. Når tema fra foredragsholder er motivasjon så går det rett hjem hos en folkehøgskolelærer. Foreleser har en fin metafor om skolelæring kontra det å lære å sykle. Alle som har forsøkt å lære å sykle har falt. Når vi skal sykle og svinge vil refleksene våre automatisk styre rattet i motsatt retning av den svingen vi skal gjøre med resultat – vi faller. Å falle er nederlag, å falle er å mislykkes, å falle er vondt. Her er det mange som gir opp – dette klarer jeg ikke å lære… Refleksene våre jobber dobbelt så fort som tanken. Læringen er å stole på at det rådet vi får om å svinge, trosse refleksene, vil holde oss på sykkelen. «Having a fall is not a fiasco, but the method of learning to cycle!» Det er dette vi job-ber mot – å motivere elevene til å lære seg nye ferdigheter på stør-relse med det å lære å sykle.

læring og nye nettverk

Nettverksbygging – det er fantastisk så lite som skal til når begge parter vil! Internasjonale relasjoner er spennende. Ofte kan man mer både språk og nonverbal kommunikasjon enn man tror. Det er jo dette jeg håper (og tror) elevene våre opplever også, når vi tar dem med studietur og de møter mennesker. Vi har i mange år fokusert på samarbeidspartnere i Afrika/Asia/SørAmerika. Kanskje er det på tide å fokusere mer på Europa. Det er mye spennendefelles kultur og historie som har blitt stemoderlig behandlet. Tenk om vi får til utveksling og samarbeid med England? Kanskje blir vi som norsk folkehøgskole medut-vikler av nye interaktive læringsmetoder? Invitasjonen ligger og venter. Og kunnskapen om de økonomiske mulighetene som er innen EUsystemet frister til utforsking. Uken i Ungarn har gitt meg mye; inspirasjon, nye bekjentskaper, ny kunnskap og fornyet interesse for alt det spennende som kan utforskes uten å dra til et annet kontinent.

fakta:EUs livslang læring (Lifelong learning Program) har til formål å gjøre det mulig for mennesker i alle faser i livet å delta i stimulerende læringsprosesser, samt utvikle læringsmetoder og styrke opplæringssektoren i Europa.

EUs livslang læring består av programmene:

• Comenius–grunnskole-ogvideregåendeskolenivå.

• Erasmus–høyskole-oguniversitetsnivå.

• LeonardodaVinci–fag-ogyrkesopplæring

• Grundtvig–voksenopplæring:

– Grundtvig-programmetsmålerågivoksnefleremetodertilåforbedre sine kunnskaper og ferdigheter, bidra til personlig utvikling og bedre sysselsettingsmulighetene.

– Grundtvig-programmetstartetalleredeiår2000,ogavsluttesi2013,dadeterstattesavetnyttprogramkaltErasmus+.

– Grundtvig-programmeteråpentforalleover25år(ellermellom16–24somikkelengererendelavdenformellegrunnutdanningen). Både enkeltpersoner og organisasjoner (f.eks studenter, elever og andre enkeltpersoner I en læringssituasjon. Og lærere, frivillige og andre som er involvert i ulike utdannings- og opplæringsprogrammer.)

– Programmetomfatteralletyperlæringentendeteriinnenformelle eller uformelle opplæringspraksiser. Og støtter ulike tiltak i et bredt spekter av aktiviteter. Det kan være alt fra basisferdigheter i lesing, skriving og regning til kunst og kultur, fremmedspråk eller foreldreopplæring.

– For2013harprogrammethattfokuspåleseferdighet.

1011 P e d a g o g i s k e i n s P i r a s j o n s k i l d e r i f o l k e h ø g s k o l e n

john Dewey blir født i 1859, altså før Grundtvig går bort, og dør først i 1952, seks år før jeg blir født. Når jeg i første halvdel av 80tallet tar lærerutdannelsen i Volda, for å bli lærer

i folkehøgskolen, møter også jeg noe av John Deweys tenkning og blir inspirert.

John Deweys virker i en tid i nordamerikansk historie preget av store omveltninger, sosial, kulturell og geografisk turbulens. Deweys tenkning forener sosialt og politisk engasjement med radikale spørsmål om hva et mennesket er, hvilket forhold det står i, til naturen og hvordan individet er forankret i sin sosiale sammenheng. Dessuten har knapt en annen filosof arbeidet så mye med pedagogiske spørsmål og oppgaver.

insPirerer

John Dewey formulerer sitt utgangspunkt i sin kjente bok Democracy and education fra 1916: «Now in many cases – too many cases – the activity of the immature human being is simply played upon to secure habits which are useful. He is trained like an animal rather than educated like a human being».

Om John Dewey kjente til Grundtvig kan andre kanskje svare på. Grundtvig og Dewey deler hvert fall mange av de samme visjonene for en mer opplyst og produktiv undervisning. Både Grundtvig og Dewey framholder betydningen av erfaringsbasert undervisning, at undervisningen må sikte inn på hverdagslivet og at undervisningen kan føre til sosial forandring gjennom dannelse til aktivt og informert medborgerskap.

min Pedagogiske ledestjerne: john dewey �u har garantert hørt uttrykket «Learning by doing». Uttrykket kommer fra den amerikanske filosofen, psykologen og pedagog iske tenkeren John Dewey. Han skal også være opphavsmann til uttrykket «I am ok, you are ok», som for eksempel også er brukt som tittel på boken om trans aksjons analyse av Thomas A. Harris (norsk utgave: Jeg er OK, du er OK).av øy v i n d b r a n d t

I vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montessori pedagogikken. Sigurd Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg prosjekt arbeid som pedagogisk virke middel. Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Benedicte Hambro skrev om kunsten å bruke fortellinger til oppdragelse og dannelse. Sigurd Ohrem så på dialog i lys av Ricoeur og Gadamer. Einar Opsvik presenterte ideen om at læring skjer mellom mennesker – sosialkonstruktivistisk læringsteori. Lev Vygotskij ble belyst av Sindre Findal Vinje. Nå gir Øyvind Brandt oss et innblikk i John Deweys tankeverden.

John Dewey regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen og får stor betyd-ning innenfor pedagogikken i uSA og europa i første halvdel av 1900-tallet.

Dewey føyer seg dermed inn i en pedagogisk tenkning som ligger nær folkehøgskolen. I år 1900 gav Ellen Key ut boka Barnets århundre. Boka ble forløperen for den barnesentrerte pedagogikken. 1900tallet skulle bli barnets århundre, mente Key. Skolen skulle forberede barnet på livet i de voksnes verden – ikke ved å belære barnet om verden, men ved å ta utgangspunkt i barns verden.

Boka ble en viktig inspirasjon for reformpedagogikken som senere ble videreutviklet av blant annet John Dewey og for eksempel Maria Montessori i Italia. Selv om de utviklet ulike varianter av reformpedagogikken, hadde de det til felles at de tok et empatisk utgangspunkt i barnet – i barns alder og utviklingstrinn. De trodde på læring og utvikling gjennom erfaring og aktivitet mer enn disiplinering og pugg av pensum.

I Deweys kanskje mest skjellsettende pedagogiskfilososfiske verk Democracy and Education fra 1916, forsøker Dewey å sammen stille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemokratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Platon. (På norsk kan du f.eks. lese Sveinung Vaages (red.) Utdanning til demokrati – barnet, skolen og den nye pedagogikk – John Dewey i utvalg på Abstrakt forlag fra 2000.)

For Dewey representerte Rousseaus filosofi et overdrevent individfokus og Platons filosofi et overdrevent samfunnsfokus. Dewey var mer på linje med Lev Vygotskij som så hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det består av individer.

learning By doing

Helt grunnleggende for Dewey er at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta. Ferdighetene og kunnskapen skal integreres i elevene/studentens liv som personer, medborgere og mennesker. Han vektlegger learning by doing og oppøvning av evnen til kritisk tenkning, som springer ut fra hans tilhørighet til den pragmatiske filosofiske skolen.

Pragmatismen er en retning innen filosofien som var dominerende i USA i første del av 1900tallet. Pragmatismen baserer seg på prinsippet om at brukbarheten og praktiserbarheten av ideer, politikk og forslag er kriteriene de skal måles med. Pragmatismen understreker at handling skal prioriteres over doktrine og at erfaring skal prioriteres over faste prinsipper. Pragmatismen mener at ideer låner sin mening fra sine konsekvenser og sin sannhet fra hvordan de kan verifiseres. Pragmatismen mener altså at ideer grunnleggende er instrumenter og planer for handling.

Erfaring er grunnleggende for vekst og spiller derfor en sentral rolle i Deweys pedagogiske tenkning. I et utviklet samfunn er det et dilemma, et spenningsforhold mellom barnet som uerfarent biologisk/psykologisk individ og det siviliserte samfunnet omkring barnet. Kun undervisning kan redusere dette gapet, mener Dewey, samtidig som det er et innebygget paradoks at oppvoksende generasjoner skal (re)forme dette samfunnet videre.

demokratisk og estetisk dannelse

Dewey knytter erfaring, skole og demokrati tett sammen. Demokrati er ikke bare et utvendig mål for undervisningen, men er selve grunnen til undervisning i et sivilisert samfunn.

Selv om Dewey relativt sent i sitt arbeid tar opp spørs målet om den estetiske kvaliteten ved erfaring og om den estetisk erfaringen som sådan, gir han tankevekkende impulser til den estetiske dannelsen. Også den estetiske kvaliteten ved erfaringen blir gyldighetskriterium for undervisningen. Den estetiske kvaliteten er rett og slett en nødvendig betingelse for at en hendelse kan kalles erfaring.

Det er livets natur at vi streber etter kontinuitet i det å være til. Og fordi denne kontinuitet kun kan sikres gjennom konstant fornyelse, er livet en evig selvfornyende prosess, hevder Dewey. Det er gjennom undervisningen som erfaringsbasert kommunikasjon vi blir kritiske og kreativt deltakende mennesker i samfunnet. Skolens, som enhver annen institusjons verdi, er dens uttrykkelige og faktisk humane bidrag.

John Dewey kan være vanskelig å lese. Derfor er han også ofte mistolket, også av hans kolleger i akademia. Inspirasjonen jeg henter fra Dewey kan derfor ofte være etterrasjonaliserte, produktive mistolkninger, kanskje på linje med inspirasjon fra Grundtvig?

noen kilder:– Democracy and education – an introduction to the philosophy of

education, John Dewey– Wikipedia– Førsteamanuensis Sylvi Penne: Om kulturen, barnelitteraturen,

estetikken og didaktikken ved årtusenskiftet.– International Education Journal Vol 4, No 2, 2003: Lessons from

the Norwegian Folk High School Tradition

«Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det består av individer»

1213 k u n s t

minnesteder over 22. juli

Kan Kunst lege et nasjonalt sår? �il sommeren er det tre år siden terroren rammet landet og Norge mistet sin siste uskyld. Hendelsen kjennes fremdeles relativt nær i tid, og først nå begynner det lange arbeidet med å helbrede et nasjonalt traume. t e k s t: t on e m i n e rva g r e n n e s s fo t o: ko r o

� tter angrepene den 22. juli har regjeringen besluttet at det skal etableres minnesteder i regjerings-kvartalet i Oslo, og på landsiden mot Utøya i Hole kommune. I påvente av ombygginger i regjeringskvartalet skal det etableres et midlertidig minnested mel-lom Deichmanske bibliotek og Y-blokka. Minne stedene skal hedre drepte, over-levende, hjelpemannskaper og frivillige. Minnestedet på Hole og det midlertidige minnestedet i Oslo skal realiseres innen 22. juli 2015. (KORO, kunst i offentlige rom, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, kunstfaglig og operativt ansvarlig for minnestedene)

Fordi regjeringen bestemte at minnestedene skal stå klare allerede på fireårsdagen for angrepene, fikk KORO hastverk med utlysning av konkurransen om minnestedene. På tross av at det ennå ikke er besluttet hva som skal skje med regjeringskvartalet, ble resultatet at de fleste av bidragene til konkurransen tok utgangspunkt i at Høyblokka får stå.

Åtte bidrag fikk være med å konkurrere om minnestedene. I løpet av en drøy uke kunne publikum selv få vurdere alle forslagene i Rådhusgalleriet i Oslo. Den dagen jeg besøkte Rådhuset var det godt med folk og livelige diskusjoner. I boken der de besøkende kunne skrive sine vurderinger, var det spesielt ett bidrag som utpekte seg.

og vinneren er…

Torsdag 27. februar kunngjorde juryen at Jonas dahlberg skal lage de tre minnestedene. Knapt noen var overrasket over at den svenske kunstneren, som har spesialisert seg på arbeider med tid, arkitektur og rom, ble den lukkede konkurransens vinner.

Dahlbergs forslag for minnestedet ved Sørbråten skiller seg ut fra de andre bidragene på en dramatisk og spektakulær måte. Kunstneren har laget et åpent sår, et kutt i fjellmassen i neset, på landsiden like ved Utvika camping. Herfra kan man se over til Utøya. Navnene på de omkomne skal trykkes på den ene kuttflaten. Den fjernede massen – 1000 kubikkmeter stein – skal så frak

tes til Oslo og danne utgangspunktet for minne stedene der.

Nettopp denne delen av vinnerutkastet, et evig åpent sår i landskapet og i vannspeilet, er dristig og tungt ladet med symbolikk. Kunstneren selv sier at han ville skape et uhelbredelig sår. At han under besøkene på Sørbråten og Utøya så hvordan naturen allerede har vokst seg til og grodd ut av den grufulle sommerdagen i 2011. Ved å lage et permanent sår i naturen vil vi aldri kunne glemme. For noen er dette kanskje brutalt, mens andre har framhevet at tydeligere kan ikke traumet og det ubotelige såret etter Utøyaterroren uttales.

Navnene og stedet i seg selv vil indikere en evig tilstedeværelse, samtidig illustrerer den fysiske utgravingen fravær og utilgjengelighet.

kritikk av regjeringskvartalet

I regjeringskvartalet er hensikten at vi skal få den trøsten vi ikke får ved Utøya. Her er navnene tilgjengelige og kan berøres. Steinene som tas ut av Sørbråten, som et sårmateriale, skal brukes til å bygge en minnevei på det permanente

minnestedet. Også trær fra Sørbråten skal plantes i bymiljøet, og slik sikres relasjonen mellom minnestedene.

Likevel er ikke minnestedene i Regjeringskvartalet blitt mottatt med like stor begeistring som det ved Utøya. Hovedinnvendingene har vært at den amfiliknende nedsenkningen i regjeringskvartalet bryter radikalt med plassens estetikk og den eksisterende bygningsmassen. At Dahlberg har lagt, nærmest som premiss at både Høyblokka og Yblokka blir bevart, er også politisk betent så lenge dette ikke er avgjort.

noe for elevene?

Å se på forslagene til minnesteder for 22.juli tragedien kan være et godt utgangspunkt for interessante samtaler omkring kunst, rom, landskap og arkitektur – og folks behov for møtesteder.

Andre minnesteder, som i Madrid, London og New York, kan godt tenkes være med i refleksjoner omkring emnet.

For kan kunst virkelig helbrede nasjonens dypeste sår?

www.minnesteder.no

«�an kunst virkelig helbrede nasjonens dypeste sår?»

1415 B ø k e r

men livet lever�ette var en bok jeg tok fatt på med forventning og glede. Dette både fordi jeg har hatt stort utbytte av Inge Eidsvågs tidligere bøker, og fordi jeg selv er kommet i «senioralderen» (62 år) og derfor stadig oftere reflekterer over livets mangfold og egne livserfaringer. Helt foran i boka, før innholdsfortegnelsen, står følgende sitat som gjorde meg nysgjerrig: «Ai hvor det er vanskelig å klare den skjebnesvangre overgang til alderdommen på en vakker og stille måte» (Knut Hamsun: Under høststjernen). av a rv i d ko pp e r da l

Det er likevel viktig å få sagt med en gang at boka bør være svært aktuell for alle som er opptatt av livet og «mennesker rett at blive». Den kan leses med stort utbytte uavhengig av leserens alder. Den inneholder livsvisdom og utfordringer for oss alle!

Inge Eidsvåg er først og fremst en glimrende forteller. Han kombinerer egne livserfaringer, fortalt gjennom uttrykks fulle egenopplevelser, med livsvisdom uttrykt av store kulturpersonligheter. Han er en mester i å beskrive og analysere opplevelser og erfaringer. Egne erfaringer knyttes til livsvisdom uttrykt gjennom utallige sitater fra kjente og (for meg) mindre kjente personer gjennom

hele vår historie, – alt fra Forkynneren i Det Gamle Testamentet til moderne forfattere. Et eksempel er et spennende avsnitt der han refererer til boka Hvor mye er nok? Om pengebegjær og det gode liv (Robert og Edward Skidelsky, 2012). Eidsvåg henviser i den sammenheng blant annet til et utfordrende utsagn: «Når stadig økende inntekter og forbruk ikke ser ut til å gjøre oss lykkeligere – og dessuten ødelegger miljøet og klimaet – hvorfor sier vi da ikke at nok er nok».

Min begeistring for boka knytter seg først og fremst til hans beskrivelser av, og kunnskap om, det vi kan kalle «livsbredde» og «livsdybde», – som en utfordring til eget liv og egne livsverdier. Hva er et godt liv for meg? Har jeg «tatt inn» alle livets muligheter og falsetter? Hvilke prioriteringer vil jeg gjøre i mitt liv?

Evner jeg å være takknemlig? Makter jeg å glede meg over de hverdagslige ting?

Inge Eidsvåg har kunnskap om mye, og han er opptatt av å knytte våre moderne liv an til tidligere tiders erfaringer og livsvisdom.

Selv om jeg også ser betydningen av å understreke at vi alle er en del av historien og at våre liv henger sammen med de som har levd før oss, synes jeg de to kapitlene «Glimt fra de gamles historie» og «De gamle i Norge» ble vel omfattende og «tunge». Denne delen av boka engasjerte meg noe mindre enn resten.

Etter på ha lest boka Men livet lever, har jeg en fornemmelse av at Inge Eidsvåg har skrevet denne boka ut fra en grunnleggende følelse av en slags «hellig uro». han er urolig for at dagens moderne samfunn, og at den livs-stilen som preger oss i dag, gradvis skygger for menneskelivets dypere kvaliteter og utfordringer. Samtidig som han er kritisk til mange av dagens utviklingstrekk, peker han på muligheten for at voksne og eldre kan bidra til en motkultur: Vi må ta oss tid til å være sammen med barn og unge og samtale med dem og dele våre livserfaringer med dem. Han sier vi må samtale med de unge, ikke som «en som med store fakter og hevet stemme sier: «Hør her!», men en som lytter og stiller gode spørsmål» (s. 196). Dette er et viktig utgangspunkt for samtaler både på folkehøgskoler og i andre sammenhenger.

MEnLiVEtLEVEroM AlDRINGeNS FoRuNDeRlIGheteR, VeMoD oG GleDeRInge eIdsvågBokmålInnBunde t256 sIderkr 389,–

«�in begeistring for boka knytter seg først og fremst til hans beskriv el-ser av, og kunn-skap om, det vi kan kalle ‘ livs-bredde’ og ‘ livs-dybde’»

r e f l e k s j o n

– Her trengs det en strategi!– Hva?– Du må ha en strategi, vet du, en

plan. Det nytter ikke å bare surre rundt på måfå!

– Jeg surrer da vel ikke bare rundt?– Det du trenger er å stake ut kur

sen mot et lykkelig liv. Alle vil være lykkelige, vet du, men sånt kommer ikke rekende på ei fjøl! Det krever fokus og beinhard jobbing!

Hva gjør vi egentlig når vi har nådd toppen av behovspyramiden? Når vi får tilfredsstilt alle våre behov? Vi stopper selvfølgelig ikke opp og sier oss fornøyde med det. For det er jo ikke bra nok å ha det bra, vi vil ha det bedre; vi vil være lykkelige! Intet mindre… Og i et samfunn hvor alle muligheter ligger åpne, hvor vi kan ta valg og styre livene våre dit vi vil, ja da har vi det fulle og hele ansvaret for vår egen lykke. Er du ikke lykkelig, er det fordi du har tatt noen valg som ikke var bra for deg.

I følge den tyske psykiateren Vik tor Frankl kan ikke lykken forfølges, den må være en følge av noe annet. Man må

ha en grunn til å være lykkelig. Det gir ingen mening å søke lykken i seg selv, men det som gjør oss lykkelige. «Faktisk er det, ironisk nok, den ensidige søken etter lykken som står i veien for selve lykken». Frankl skiller også mellom følelsen av lykke og følelsen av mening. Han hevder at det ikke er de som er lykkeligst som opplever mest mening i livet sitt, men de som syns de har et meningsfylt liv er også mest tilfreds. Lykkelig eller tilfreds.

Vi maksimerer følelsene våre, som vi gjør med det meste annet. Ikke god, men best. Ikke ille, men helt krise! Ikke glad, men lykkelig. Jeg mener at det ensidige og ofte overfladiske fokuset på lykke i verste fall er med på å uthule livene våre. Det er uten mening å skulle jakte på lykken når selve jakten står i veien for følelsen vi vil ha mer av. Og programmer som «Oppdrag lykke», som gikk på NRK i høst, gir helt urealistiske mål til oss som er opptatt av å leve et så godt liv som mulig. Det er ikke noe galt med hjelp – til – selvhjelpkonsepter, men et oppdrag er noe du lykkes eller ikke

lykkes med. Et oppdrag er en gitt utfordring med et klart mål, men hva skjer i dette tilfellet når målet er nådd? Evigvarende lykkerus? Eller hva om jeg mislykkes i oppdrag lykke?

– Ja, så hva blir strategien??– Lykkelig tilfreds.

si r i sk j e rv e , l æ r e r r i nge bu fol k e hø gsk u l e

«�et er uten mening å skulle jakte på lykken når selve jakten står i veien for følelsen vi vil ha mer av»

lykkelig tilfreds

1617 d e B at t

Kan bistand rettferdiggjøres? Jeg blir provosert av den nye trenden med å være frivillig. av a n i ta sk a r på s (18 å r)

nyhetsstrømmen på Facebook har fylt seg opp med studenter fra folkehøyskoler som reiser på studieturer

fordi de går på solidaritetslinjer. Men kan alt rettferdiggjøres?

Engasjement når det kommer til bistand og solidaritet er ekstremt viktig. Likevel mener jeg at vi ikke er kritiske nok til hvor lett bistand er, og vi må spørre oss selv hvorfor vi ønsker å reise som volontører. Hvis det kun er for vår egen del, må vi revurdere om disse turene egentlig kan rettferdiggjøres. Jeg leste et innlegg fra en tidligere volontør som hadde reist for å bygge et bibliotek som en del av en skoletur. Uheldigvis var ingen av dem snekkere, så arbeidet ble derfor ikke gjennomført skikkelig. Arbeidet ble derfor revet ned og gjort om på natten. Det sier seg selv at det hadde vært mye mer effektiv for dette barnehjemmet å bruke pengene på for eksempel å ansette lokalbefolkningen til å gjøre jobben. Dette er et eksempel på hvordan volontører ikke nødvendigvis bidrar positivt.

doBBeltmoralsk

At «hvite mennesker» skal reise for å redde «stakkars afrikanske barn» er et konsept fra kolonitiden vi er nødt til å kvitte oss med. Et generaliserende bilde av Afrika blir også dessverre presentert som reklame fra folkehøyskolene, dette får meg til å stille spørsmål ved legiti miteten til disse programmene.

Kan vi godta å reise på en tre ukers lang studietur; der feltarbeidet er en uke på et barnehjem hvor språkbarrièren sannsynligvis hindrer oss i å kommunisere, vi dukker opp i dyre klær og Iphone 5 for deretter å dele bilder på sosiale medier? Etter feltarbeidet reiser man kanskje på en eksotisk safari og bor på et fint hotell. Man lærer definitivt noe av disse opplevelsene, men er det riktig?

kritisk tankegang er nøkkelen

Selv har jeg ikke utelukket mulighetene for å jobbe som frivillig, men jeg er meg bevisst at vi ikke kan reise og ta arbeidsmuligheter fra lokalbefolkningen ved å være lærere, eller ukritisk donere haugevis med klær. Man kan heller ikke jobbe effektiv som volontør i kun ett par korte uker, fordi enhver jobb krever tid til å tilpasse seg for å kunne bidra positivt.

Det er mye vi kan gjøre, men vi kan ikke gjøre alt. Jeg har selv ikke gått på folkehøgskole eller vært del av lignende prosjekter, og kan selvfølgelig ta feil. Likevel ønsker jeg å oppfordre alle som vurdere å delta på slike programmer til å stille seg kritiske til hvor effektiv hjelpen egentlig er – og av hvilken grunner man faktisk deltar.

Kritisk tankegang er nøkkelen for å bidra positivt til en verden, som uheldigvis er så urettferdig.

m e d t i l l at e l se: a f t e n p o s t e n m o r g e n 04.03 .2014 si de 20

«�r det riktig å reise som volon-tører og stjele lokal befolkningens arbeidsplasser, som lærere og snekkere?»sp ør a n i ta sk a r på s (18)

rektor takker valdres for fantastisk støtte

Vi har hatt mange sterke opplevelser siden ulykken inntraff. Noe av det som har gledet mest er den støtten vi har opplevd lokalt her i Valdres, sier Rindal. Han tenker på ordføreren som tok kontakt med en gang og tilbød støtteapparat og spurte hva kommunen ellers kunne bistå med. Han tenker på det vellet av blomster som har kommet til skolen. Og han tenker på JVB som har stilt opp så fantastisk for å ordne transport av elevene i forbindelse med de to begravelsene som nå står foran dem. – Det er lange transporter, og krevende opplegg. Alt lar seg ordne, folk er på hugget og strekker seg, sier han.

– Jeg opplever et utrolig engasjement. Jeg tenker at vi skal være stolte av å bo i Valdres. Her er det kvaliteter du ikke finner på større steder. Ta en mann som Ole Tveiten. Legen har blitt som en fadder for elevene våre. Han gir av seg selv så en blir rørt. Nå skal han bli med elevene på en tur til Himalaya. Det gir trygghet å ha en slik kapasitet på laget, sier Rindal. va l d r e s , 04.03 .2014.

søkereksPlosjon med ny datasPillinje

Lundheim folkehøgskole starter, som den første i Norge opp egen dataspilllinje til høsten. Interessen for den nye linja har vært formidabel.

Mens resten av folkehøgskolene i Rogaland har kraftig fall i antall søkere, står jubelen i taket på Lundheim. Ny linje for dataspill har fått søkertallet til Lundheim folkehøgskole til eksplodere.

– Vi holder på å starte opp en ny Esport linje. En datalinje hvor folk spiller dataspill, og bruker dataspill til å utvikle seg som mennesker, sier Kristian Digre.

– dataspill kan være genialtDigre er datalærer ved Lundheim folkehøgskole. I fem år har han jobbet med ideen om en egen dataspilllinje på skolen. Etter lanseringen av den nye linja har skolen blitt fylt opp i rekordfart.

– Det gjelder å tenke nytt, sier Digre.Men hvordan kan man forsvare bruk

av dataspill i undervisningen?– Dataspill er i bunn og grunn bare

en konkurranseform. Bruker man dataspill riktig kan man på samme måte som andre konkurranseformer, fremme all slags positive effekter. Dataspill kan være genialt, sier Digre.

Det har i hvertfall truffet målgruppen; gutter i 18årsalderen som vil ha et friår etter endt videregående skole, forteller Digre. Fra før har skolen 13 linjer. For at året ikke skal bli fullstendig stillesittende må elevene kombinere det med ei annen linje.n r k .n o, 13 .03 .2014

internasjonale diskusjoner På sund

Sund Folkehøgskole arrangerte lørdag 8. mars debatten «Norges etiske valg» i samarbeid med stiftelsen Fritt Ord. Årets tema var «Exit Afghanistan – hva nå?». Etter 12 år i krig har Norge besluttet å trekke seg ut av Afghanistan i løpet av 2014.

Norge gikk inn i landet med et mål om å hjelpe undertrykte kvinner, derfor blir dette et relevant tema som passer fint inn på kvinnedagen, forteller fungerende rektor Astrid Moen.

Debatten tok for seg spørsmål som engasjerer elevene: Hva har vi lært? Hvilke ansvar har Norge for å følge opp folket i Afghanistan?

For å se temaet fra flere perspektiv var det invitert inn debattanter fra forskjellige hold. Blant andre Elin Agdestein, som er Stortingsrepresentant for Høyre og Ole Asbjørn Fauske, tidligere sjef for de norske styrkene i Afghanistan.

Skolen arrangerer årlig debatten med internasjonale temaer. Elevene forberedes med egne seminar på emnene, slik at de kan bidra til forsamlingen. t r øn d e r av is a , 13 .03 .2014

fra pressen

hold deg oPPdatert…og si din mening På www.frilyntfolkehøgskole.no

1819 h a n d l i n g s a lt e r n at i v

glupe handlingsalternativ i folKehøgsKulen�i undersøking Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) gjennomførte skuleåret 2012/13 viste at svært mange folkehøgskular i Noreg engasjerer seg i internasjonale spørsmål, på eitt eller anna vis. Det er bra og viktig at skulane tykkjer globalt engasjement er sentral i allmenndanning av elevane. IU ønskjer å bidra i dette arbeidet og presenterer i denne teksten ei rekkje glupe handlingsalternativ for ei meir rettferdig og berekraftig utvikling, både lokalt og globalt. t e k s t: b r i ta ph u t h i , at o ow us u-a d d o, k a r i n e r isn e s , o l a m o o g a n d e r s h a l s ( i u)

underskriftskampanje på Stavern folkehøgskole for mer etikk i oljefondet: F.v. torstein Røsøk, Arild høyland, Camilla ertresvåg, Inger Johanne Mørland Svendsen og Marthe Remman. Foto: Kristin opsahl Alvarez.

som eit resultat av fagfelleprosessen IU hadde skuleåret 2012/13 vart IU sin visjon og mål fornya og tydeleggjort. Målet til IU er at folkehøgskulane skal bidra til danning av

medvitne og aktive globale medborgarar. For å nå dette målet skal IU «gjennom informasjons og opplysningsarbeid om globale utviklingsspørsmål bidra til at folkehøgskolens elever, ansatte og eiere blir bevisst utfordringer ved den globale utviklingen og engasjerer seg for en bærekraftig og mer rettferdig verden gjennom positive og glupe handlingsalternativer». Kva er så positive og glupe handlingsalternativ? Målet er at handlinga fremmer gode haldningar og kunnskap om korleis ein kan bidra til god utviklingspolitikk. I denne teksten viser me døme på slike positive og glupe handlingar.

grønt flagg og Palmeoljereduksjon

Om alle i verda hadde same forbruk som me har i Noreg måtte me hatt vel tre gongar så mange jordklodar. Det har me ikkje, og ikkje vil me få det. Svaret er difor enkelt; me må redusere forbruket og klimagassutsleppa kraftig. Folkehøgskulane reiser i dag svært mykje med fly og andre klimafiendtlege transportmiddel. I tillegg kastar nordmenn 1/4 av maten me kjøper, me et for mykje kraftfôrbasert kjøt og energiforbruket er langt over gjennomsnittet i verda. Ein måte å tydeleggjere skulen sitt miljøengasjement på er å bli Grønt Flaggskule. Som Grønt Flaggskule vel ein eitt nytt miljøtema kvart år og jobbar pedagogisk med å få til haldningsendringar, betre vanar og gode ordningar. Det er organisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE) som godkjenn Grønt Flaggskular og FEE er representert i over 60 land i verda. Her ligg det store moglegheiter for samarbeid. Kanskje kan ein bruke noko av studiereisa til å lære om kva utfordringar og moglegheiter andre land har når det gjeld klima og miljø?

Palmeoljekampanjen til Regnskogfondet og Grønn Hverdag har også tatt tak i klimautfordringar ved hogst av regnskog ved planting av palmeoljetre. Gjennom kampanjen har forbruket av palmeolje gått ned med heile 2/3 i Noreg, og på Regnskog fondet sine nettsider finn ein palmeoljeguiden som hjelp forbrukarar å unngå produkt som inneheld palmeolje. Regnskoglinja på Sund folkehøgskule har til dømes blitt oppmoda av internatleiaren om å gå gjennom skulen sine matvarer med mål om å få ned talet på produkt som inneheld palmeolje.

mindre tradisjonell Bistand og meir fokus På Politikk i nord

Mange folkehøgskular har fokus på bistand når det er snakk om internasjonalt engasjement, og det finns mange døme på gode prosjekt. Men det finns også mange døme på prosjekt som har skapt avhengigheit og lite utvikling. Samtidig veit me at medan utviklingsland mottar rundt 130 milliardar dollar i bistand kvart år, så betaler utviklingsland om lag 600 milliardar dollar som avdrag på lån til industriland. Det vil seie at over fire gongar så mykje pengar går frå utviklingsland til industriland

(www.therules.org). IU håper at folkehøgskular vil ta tak i denne type problematikk og knytte kontakt med organisa sjonar i Noreg og utlandet som jobbar med grunnleggjande årsaker til fattigdom, heller enn å setje plaster på såret. Det er fleire titals organisasjonar i Noreg som er oppteke av desse spørsmåla (sjå medlemsorganisasjonar på www.rorg.no), og som samarbeider med organisasjonar i land i sør. Kva med å besøke ein ungdomsorganisasjon som jobbar med desse politiske spørsmåla i eit land som t.d. Kenya, heller enn å besøke ein barneheim. Då vil norske ungdommar både få ny kunnskap og forståing, og ikkje minst sjå at biletet av land i sør som handlingslamma ikkje stemmer med røynda.

IU sitt elevfokuserte seminar på Holtekilen folkehøgskule (31. mars–1. april), «Reager på urett – aksjon på 1–2–3!» vil også sette fokus på grunnleggjande årsaker til fattigdom gjennom Changemaker sin kampanje «På helsa laus» om Oljefondet sine uetiske investeringar. Deltakarane får kjennskap til korleis ein kan lage ein aksjon og gjennomføre aksjonen på Egertorget 1. april. IU håper slike tilbod til folkehøgskulane kan vere med på å styrke det globale engasjementet.

gode kulturmøte

Ein viktig del av mange studiereiser til utlandet er kultur møter mellom menneske, både for å lære om ein annan kultur, men også for å lære om seg sjølv i ukjent terreng. Nokre folkehøgskular har korte møter undervegs, medan andre bur hjå vertsfamiliar over lengre periodar. Erfaringar viser at gode kulturmøter, kor ein får tid til uformelle samtalar, er svært givande for begge partar. For å få til slike møter treng ein tid for å etablere tillit mellom personane. Folkehøgskulane er så heldige at det er mogleg å skape rom for slike møter, t.d. ved at norske og kenyanske ungdommar samarbeider om eit prosjekt og bur i lag over fleire dagar, noko Viken folkehøgskule har god erfaring med. Gjennom kulturmøter over lengre tid vil ein også oppleve meir likeverd mellom dei som deltek i kulturmøta. Ein får vise fleire sider av seg sjølv og sjå at ein kanskje har fleire kulturlikskapar heller enn ulikskapar.

fleire teBesøk

Antirasistisk senter har formelt avslutta kampanjen «Tea Time», men oppmodar om å fortsetje å gå på tebesøk til kvarandre. Det gjer også IU, og håper å sjå meir av møter mellom folkehøgskular og innbyggjarar i lokalsamfunnet med minoritetsbakgrunn. Som samfunnsaktør er det sentralt å formidle gode verdiar, som å fremme integrering og forståing mellom menneske i samfunnet. Det kan gjerast så enkelt som å invitere på te, og eit slikt besøk kan også gjere det mogleg å vise fram kva verdiar folkehøg skulen står for. Folkehøgskular kan også inngå samarbeid med asylmottak eller kommunar som busett flyktningar. Kanskje kan ein flyktning få bruke eitt av dei to åra av introduksjonsprogrammet som elev på folkehøgskulen?

2021 h a n d l i n g s a lt e r n at i v

rettferdig handel

Sidan IU sette fokus på Fairtrade i desember 2011 har ti skular blitt Fairtradefolkehøgskule. Dette er me veldig glade for, og håper at talet på folkehøgskular som brukar Fairtrademerka kaffi, te og minst eitt produkt til, vil fortsette å vekse. Fairtrade Noreg kan også kontaktast for å få kontaktinformasjon til Fairtrade kooperativ og plantasjar i ei rekke land i sør, som ein kan spørje om å få kome på studiebesøk til. Fairtrade Noreg har ikkje moglegheit til å hjelpe med planlegging av besøk, men her har folkehøgskulane god kompetanse sjølv. Ved å besøke Fairtrade kooperativ/plantasjar kan ein knytte teori med praksis og slik auke kunnskap og forståing om handel og arbeidstilhøve (sjå IU spalta lenger bak i bladet for meir informasjon).

seriøst internasjonalt engasjement gjennom heile året

Mange folkehøgskular arrangerer internasjonal dag eller veke i løpet av folkehøgskuleåret. Det er veldig positivt at skular vel å setje av tid til globale tema, men IU håper at vår visjon om at folkehøgskulen skal bidra til danning av medvitne og aktive globale medborgarar kan vere ein raud tråd gjennom heile skuleåret, og ikkje berre ei veke eller ein dag. Det er mange måtar å synleggjere dette engasjementet , t.d. gjennom valfag, fellesfag, aksjonar, lesarinnlegg, globale og lokale underskriftskampanjar, og lokale arrangement. Her vil det vere fornuftig at skulen vel eitt eller to globale tema ein er særleg interessert i, t.d. klima/miljø, fredsarbeid, handel, kulturforståing, gjeld etc., og engasjerer seg sjølv og elevane i temaet gjennom heile året. Det finns

fleire organisasjonar i Noreg som gjerne kjem på besøk til skular for å informere om ulike globale tema (www.rorg.no). Ressursbanken til IU er også ein stad ein kan finne undervisningsopplegg og idear (www.folkehogskole.no/iu).

felles mål for folkehøgskulane?

På rektormøtet i januar utfordra IU rektorane på om det er mogleg å finne eit felles mål med globalt fokus som folkehøgskulane forpliktar seg til å nå innan ei viss tid. Me er inne i jubileumsåret til folkehøgskulane kor me også feirar demokratiet. Folkehøgskulane kan vere stolte av å ha vore ein viktig samfunnsaktør på dette feltet , men kva er vår store oppgåve i dag? På rektormøtet var det stemning for at ein kan tydeleggjere folke høgskulane sitt mandat gjennom å vise at me bidrar til danning av medvitne og aktive globale medborgarar. IU vil arbeide for å finne eit felles mål med globalt fokus for alle folkehøgskulane, som kan nåast på ulike måtar.

iu vil Bidra

I over 30 år har IU vore ein pådrivar for eit godt internasjonalt engasjement i folkehøgskulen. Dette vil me fortsetje med og trur at me særleg kan bidra med ein god og oppdatert ressursbank, skulebesøk med elevseminar, møteplassar for tilsette og elevar, rådgjeving og kritisk refleksjon, handlingsalternativ, og forhåpentlegvis klare å inspirere folkehøgskular til å prioritere internasjonalt engasjement i skulen sin visjon, årsplan og fagplan.

faktaGrønt Flagg: www.fee.noPalmeoljeguide: www.regnskog.no/no/bevisstforbruker/palmeoljeguideOversikt over RORGsamarbeidet sine medlemsorganisasjonar: www.rorg.notebesøk:www.antirasistisksenter.noIntroduksjonsprogram: www.imdi.no/no/Introduksjonsordningen/introduksjonsprogramFairtrade: www.fairtrade.noIU si nettside (ressursbank og nyheiter): www.folkehogskole.no/iu

Gode kulturmøter: Nikolai haugstad Medgard og elizabeth Mbeso Kilonzo fikk god kontakt da Viken folkehøgskole var på besøk i Nairobi, Kenya i 2012. Foto: Gorm Guttormsen.

Glupe handlingsalternativ: Fairtrade, Grønt Flagg og tea time.

n o t e r t

evighetsPersPektiv– Vi vaks opp i eit slags alltid nærværande evighetsperspektiv – frå skapninga og til dommedag. Den eine store forventninga mor og far hadde, var at vi skulle leve som gode kristne og dermed sikre oss frelsa. Eg kunne ikkje leve opp til den forventninga etter barneåra. På noko vis er eg misunneleg på dei som klarar å tru fullt og fast på noko, anten det er ein religion eller ein politisk ideologi. Eg sjølv har aldri klart det. Eg er for tvisynt og stiller for mange spørsmål.h a r a l d s ta n g h e l l e i s y n o g se g n

nettavhengigheitUkritisk, einøygd klokketru på tekno logi som den endelege løysinga på PISAproblemet er ikkje berre å gamble med skulen – og seinare arbeidslivet, men og med unge hjernar. Som vitskapsjournalist Bjørn Vassnes skreiv i januar: bruk av digitale medier øydelegg barns konsentrasjon. Nettavhenigheit er i dag det raskast voksande avhengigheitsproblemet. Digitale fristelsar øydelegg skulegangen til mange. Så kvifor utset me då norske elevar for dette?

Lars Vavik, professor i IKT og læring, skreiv her i avisa i desember at dei skulane i landet som har satsa på intensiv bruk av IKT i 2013 har dårlegare resultat enn både lands og fylkesgjennomsnittet. Ein stor prosentdel av elevane i Noreg oppgir at digi tale gjer det vanskeleg å ha skulearbeidet i fokus.ag n e s r avat n i dag b l a d e t

Bli som oss nå!Det skal være lov i Norge å mislike vår seksualmoral, vår abortlov, vår familiekultur, vår gudløshet uten å bli møtt med kravet: Bli som oss nå!

Det bør uroe oss at Politiets sikkerhetstjeneste, politisk bestyrt av Fremskittspartiet skal definere trusselbildet i Norge. p e r f u g e l l i i dag b l a d e t

skolen – Bekvemt oPPBevaringssted

– Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre. Jeg har elever som jeg knapt har sett, men som har stått på klasselisten i tre år. I én klasse har jeg fire–fem stykker som stikker innom noen ganger i året. Alle har de rett på tilrettelagt undervisning. Skal jeg stoppe all annen undervisning mens jeg ivaretar dem? Spør KarlErik Kval. Han mener skolen er blitt et bekvemt oppbevaringssted for ungdommer man ikke vet hva man ellers skal gjøre med. – Det er en tragedie, både for dem og skolen.… – De er fryktløse, for de har ingenting å frykte. De har en gratis skoleplass de ikke kan miste uten at de gjøre en alvorlig kriminell handling. De trenger ikke komme til samtaler, de trenger ikke levere inn oppgaver. Og hvis elevene på slutten av året dukker opp i enkelte vurderingssituasjoner, er det nok til at læreren må sette karakter.… Ansvar for egen læring gjør barn fra middelklassehjem med bokhyller til de store vinnerne. Og taperne er som før: Arbeiderklasse og innvandrerguttene. Det er disse den norske skole svikter, mener Kval.l e k t o r k a r l-e i r i k k va l i a-m ag a si n e t

gasset i hjelKyllingenes seier over høna er nesten total. Selv retter som høsefrikasse og coq au vin – den klassiske burgundiske retten med gammel hane (eller høne) kokt i vin – blir ofte servert med perfekt rosastekt landkylling. Det er en kostbar måte å gjøre god mat litt mindre god.

Hvert år kaster vi fire millioner høner som søppel. Etter å ha avtjent et drøyt år som eggprodusenter, blir hønene «tatt ut av produksjon», som det heter. Men i stedet for å bli spist, snarere enn å ende opp som en varmende gryte eller den deiligste kraft, som hadde vært den anstendige måten å verdsette hønenes innsats på, blir de gasset i hjel. De blir destruert, brent. I beste fall ender de opp som fjernvarme.a n d r e a s v i e s ta d i dag b l a d e t m ag a si n e t

hold deg oPPdatert…og si din mening På www.frilyntfolkehøgskole.no

2223 n o t e r t f r a f o l k e h ø g s k o l e l a n d s k a P e t

ny rektor På hallingdalGisle Skoglund er tilsett som ny rektor ved Hallingdal Folkehøgskule på Skaga. Han tek over etter Terje Leren, som gir seg når skuleåret er slutt. Skoglund er ny i folkehøgskulen, men har pedagogisk erfaring som faglærar i økonomi og administrasjon. Førtitreåringen kjem frå stillinga som lensmann i Hasvik i VestFinnmark. Til sommaren tek han med seg kone, to barn og katt og hund og flyttar frå Hasvik til Gol.

I 2012 tok han mastergrad på Høgskulen i Hedmark. I avhandlinga analyserte han årsakene til at politifolk sluttar i jobben og går over i andre yrke. Ein av konklusjonane var at politifolk går over i andre yrke på grunn av «manglende ut viklingsmuligheter, verdikonflikt med styringsdiskursen og manglende lederstøtte».

– Kjenner du deg att i din eigen konklusjon? – Ikkje heilt. For meg ligg nok årsaka utanfor politietaten.

– Har du ei programerklæring som ny rektor? – Det ville vere feil å sleppe ei programerklæring no. Eg synest det er rett at eg får gjere meg kjent med skulen og skuleslaget fyrst. Programerklæringa får me kome attende til etter kvart, seier han.

k l i ppe t f r a h a l l i n g d ø l e n

til møre folkehøgskuleMay Kristin Bolli (43) blir den første kvinnelige rektoren i Møre folkehøgskules 115 år lange historie. Hun starter 1. mai og tar over etter Odd Stenvåg, som har hatt rektorjobben i 18 år.

Bolli kommr fra Nordmøre og har erfaring både fra grunnskole, videregående, høgskole og voksenopplæring. Hun har cand.mag. grad med pedagogikk, musikk, kristendom og norsk i fagkretsen. I tillegg har hun en mastergrad i ledelse og samfunnsplanlegging.

Det var syv søkere til rektorjobben – fire var inne til intervju.

ny internasjonal sekretærKristine Edith Morton skal vikariere som internasjonal sekretær i fra 1. august 2014 til 1. april 2015.

Kristine er 33 år, utdannet med en master i internasjonale relasjoner fra Høyskolen i Oslo. De siste tre årene har hun vært ansatt ved Soltun folkehøgskole på linjene Backpack Surprise og Ondskap. Før det har hun også jobbet som rådgiver for Røde Kors Ungdom.

legenden om kaPtein dante Nordmøre folkehøgskole er 100 år. I den anledning urframførte elevene musikal «Legenden om Kaptein Dante». Den imponerende store produksjonen ble i tillegg kun framført én gang! «Legenden om Kaptein Dante» er basert på shantier og forteller historien om en mann som ble drevet ut av landet sitt på grunn av en bybrann han aldri startet. Mannen drar til sjøs i hat mot menneskeheten, og blir etter hvert kjent som den fryktelige piratkapteinen Dante.

18 år etter katastrofebrannen får den unge gutten Johnny seg jobb på skipet SS Bonnie. Skuta skal på oppdrag til Adenbukta for å få i gang en nedlagt oljerigg, i regi av Staten. Skuta ledes av den stolte kapteinen Nelson, under sterkt oppsyn av politikerne Jens og Siv. Med på skuta er også Nelsons vakre datter. På deres eventyrlige reise støter skuta og dens mannskap på store utfordringer, overraskelser og dilemmaer, hvor det selvfølgelig handler om kjærlighet, liv og død – ikke uten et skråblikk på samfunnet vårt.

Musikalen er helt og holdent skrevet, komponert og regissert av fjorårselevene, nå stipendiatene Trond J. Stavås og Thomas Gunnari Røtting.

ø b

Rektor Kristian lund Silseth og Nordmøre folke høgskole har feiret skolens 100-års jubi-leum

Viviann Alexandra Knutsen

Mindfulness festival på Hadeland folkeHøgskoleViviann Alexandra Knutsen, som er linje lærer på Helse og hel-het linjen (Hadeland folkehøgskole) er opptatt av det gode møtet med eleven, og å kunne møte og veilede ut i fra der eleven er, og gi noen verktøy for stressmestring, selvbevisst-gjøring og økt livsglede og tilstedeværelse. Hun underviser i Mindfulness på linja si, og er nå med på å arrangere Norges før-ste Mindfulnessfestival.

Michael de Vibe og Anne Sælebakke, to av Norges store navn innen Mindfulness, holder hvert sitt hovedforedrag. I tillegg vil mellom 25 og 30 instruktører holde parallelle workshops, der du kan melde deg på og velge faglig påfyll ut i fra interesse og erfaring. Viviann Alexandra oppfordrer: Kom bli med, og få noen gode verktøy til folkehøgskolehverdagen, og noen øvelser og verktøy du kan ta med deg videre til elevene dine!

Fakta: Mindfulnessfestivalen, 12. og 13. juni 2014, på Hadeland folkehøgskole.

teMa: Mindfulness, veien til oppmerksomt nærvær i møte med barn og unge.

ForMål: Møteplass for faglig og personlig inspirasjon, utvikling og nettverksbygging.

Målgruppe: alle som arbeider med barn og unge, enten det er innenfor barnehage, grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole, ppt-tjeneste, eller for andre, som på annen måte har en relasjon til barn og unge.

påMelding, spørsMål og Mer inForMasjon: www.mindfulnessforbarnogunge.blogspot.noepost: mindfulnessfestivalen@gmail.com telefon: 95173854 / 41542669

2319 r e f l e k s j o n e r

det at Unge Høyre nå vil kutte studielånstøtten samt ta bort konkurransepoengene fra folkehøgskolene basert på at skattepenger ikke skal kastes bort på et år der man bare

lærer å hekle er jeg selvsagt fullstendig enig i. Men det som må ha gått Unge Høyre hus forbi er at vi

folke høgskolelærere også bruker en god del skattepenger på batikk og når vi er i skikkelig godlune så lar vi elevene bryne seg på toving. Der ser i alle fall vi på Holtekilen ofte an prisen på grønnsåpe, og om det har miljømerket Svanen.

Utover det så gjør vi selvsagt ingenting. Det vil si, i ukedagene, om kveldene og i helgene så lar vi de

som sliter psykisk og sosialt finne sin lille plass i et trygt miljø. Enkelte år lar vi både de med og uten ambisjoner, få utvikle seg og bli sett. Det hender også at vi lar skoletrøtte få tid og rom til å få igjen gnisten, samtidig som de normale får tuske med sitt.

Hovedproblemet til lærerne er selvsagt at man bare jobber i underkant av 53 timer, hver, i uken. Da sier det seg selv at det er vanskelig å følge opp alle 100 %, men når tiden ikke strek-ker til så setter vi frem en vaffelrøre som de mest skoleflinke har lært å lage etter et halvt år med valgfaget Kakebaking og Kozzz.

Det er selvsagt en uting at man får venner, som henger ved hele livet. De gjør at man som student ikke får tid til å fordype seg grundig nok i hekling, men ingen er perfekte, ei eller Unge Høyre.

Om man for fullt alvor ikke ser noen annen verdi ved folke-høgskolen enn at vi lærer elevene å hekle så er jo det bekym-ringsfullt. Både for de som tror at det er virkeligheten, men man bør også som skoleslag se nærmere på hvordan folk i regjeringens ungdomsparti kan oppfatte folkehøgskolen slik. Unge Høyre kritiserer kunstneren og bildet, etter å bare ha sett rammen. Det er ikke bra nok, har aldri vært det.

Jeg vil selvfølgelig oppfordre Unge Høyre til å bruke like gode argument for fremtiden slik at folkehøgskolen kan leve trygt i hundrevis av år.

r on n i e m ag l a r se n

UngdUmspartiet Høyre

Ronnie MAG Larsen er Folkehøgskolens nye spaltist. Han er folke høg skole

lærer, forfatter og musiker. Her gir han oss sitt skråblikk på verden.

2425 n y t t o m 2 0 1 4 - P r o s j e k t e n e

demokratiBudstikka Planlegges nå

Prosjektet «DemokratiBudstikka», der fem budstikker skal gå mellom folkehøgskolene i september og oktober, planlegges nå. Skolene skal ha mottatt informasjon om utfordringene, oversikt over når skolen har budstikka og tips til hva og hvordan løse utfordringene.

Hver folkehøgskole utfordres blant annet til å gjennomføre ett åpent arrange ment om demokrati/grunnloven. Budstikkene skal så ankomme Hamar til 150årsmarkeringen for folkehøgskole i Norge til 1. november.

Selve budstikkene er under utforming av tidligere elev ved Skjeberg folkehøgskole Sarah Sonja Porter fra USA.

følg medOppdatert informasjon om 2014prosjek tene finner du på http://folkehogskolene.net/wips/1240218719/

av øy v i n d b r a n d t

1 LuisfromVenezuelasays«Democracyis the right to freedom of speech.» @USapoliticalinvolvementinVenezuelaprotest at the White House calling for more support from Washington. by perristrom

2 «Democracyisliberaldictatorship.»–patrickLung'afabybertheelinee

3 Dissetomeneratdemokratiernårallefår den utdanningen de fortjener i Spania! by siljekippernes

4 «Democracyformeisasystemofthepeople, for the people and by the people.»–Brianfromnairobibydkvellestad

5 «thatpeopledecide.»byjenssen92

Huskåminneeleveneom«#democracywall»

1

4

2 3

5

B e n e d i c t e s m e t o d e r

grundtvig uten datostemPel�koleåret nærmer seg slutten, og alle kull fortjener noen kloke ord med på veien når skal ut i verden. Kanskje denne historien kan egne seg? Den sier det meste om livet og om folkehøgskoleåret.Det var den første historien jeg hørte som ny i folkehøgskolen. Arild Mikkelsen som nå skriver bok om den norske folkehøgskolens historie, fortalte den på et kurs for nye lærere. Historien står i Nicolai Fredrik Severin Grundtvigs store verk om det norrøne, og viser at Grundtvig ikke går ut på dato.

nornene

I riktig gamle dager visste man at alt liv kom fra Yggdrasil, selve livets tre. Ved en av røttene til Yggdrasil satt skjebnegudinnene eller nornene Urd, Skuld og Verdande. De vevet på livsveven. En vevnad for hvert menneske som ble født. Det tente også livslyset for det nye menne sket. I begynnelsen av livet måtte

de voksne hjelpe barnet med å passe på livslyset. Så en dag vil det unge mennesket selv ta ansvaret for for lyset. Da får det med seg tre gaver fra nornene:

troen på det gode liv,håp ogvisjoner for fremtiden.

Men det må mer til for å leve et liv. Når det unge mennesket skjønner det, får det tre nye gaver:

nederlag,motgang ogskuffelser.

Lyset brenner ned uansett hvordan mennesket lever livet sitt.

Når lyset er nesten nedbrent og mennesket er gammelt, får det de tre siste gavene fra skjebnegudinnene:

visdom,erkjennelse ogevnen til å fortelle historier.

Forslag til opplegg: Tenn et lys for hver elev, fortell historien og si noe om skoleåret og livet som venter. Avslutt med å si at elevene må ta vare på sitt livslys og holde det høyt slik at omgivelsene kan se dem tydelig, og at de kan se veien de velger å gå selv om deres symbolske lys på skolen nå blåses ut.

b e n e d i c t e h a m b r o

2627 n y B y g g r i n g e r i k e

etterlengtet byggEtter 20 års planlegging reiser teaterbygget seg på Ringerike folkehøgskole.

– Endelig skal våre talentfulle elever få undervisningslokaler de fortjener, smiler rektor Morten Eikenes. I tillegg til scenerommet og amfiet med plass til 200 blir det dansesal, bandrom, kulisseverksted, systue, øvingsrom, garderober og foaje. Dette bygget sørger for at vi får tidsriktige fasiliteter og at vi får den økningen av undervisningsarealene vi trenger. Det er lenge siden skolen økte sitt elevtall fra ca 100 til 115 elever årlig.

Selvfinansiert– Skolen finansierer selv hele bygget, men Buskerud fylkeskommune stiller som garantist for lånet. Arbeidet så langt har gått knirkefritt, og planene er at vi skal ha prøveforerstilling til den store vårfesten i mai. Jeg er veldig glad for at årets elevkull får muligheten til å bli de første som tester akustikken. En stor byggeprosess er alltid en belastning for de som er tett på. Dette blir et flott plaster på såret. Den offisielle åpningen blir 24.–25.oktober, forteller morten videre.

Styrke skolens profil– Teaterbygget vil styrke skolens profil med utøvende linjer og satsing på

sceneshow både linjevis og på tvers av linjene, men samtidig gleder vi oss til å bli enda mer synlig i kulturlivet i nærområdet. Skolen har som målsetting å fremme samfunnsengasjement og spille en aktiv rolle i og for lokal miljøet. Det nye teaterbygget gir mulighet for å styrke dette – styrke samfunnsengasjementet og styrke skolens rolle som omdømmebygger for lokalregionen og som en synlig og tydelig kulturinstitusjon. Scenen blir et fint supplement til scenene på kultursenteret i Hønefoss, avslutter rektor Morten Eikenes.

b e n e d i c t e h a m b r o

Scenen inn-vies: Skole koret under ledelse av Marie Gåsvik under holder på det som skal bli scenen for første gang.

teaterbyg-get reiser seg: teater salen er bygget vinkel-rett på skolens hovedbygg og strekker seg ut i eple hagen mot byen.

kalender 20142.–5. juni 2014 Samlingforpraktiskpersonale2014, namdals folkehøgskole2.–5. juni 2014 Junimøtet2014, namdals folkehøgskole 2.–6. juni 2014 Seniortreff2014, toneheim folkehøgskole13.–14. juni 2014 Kurs for styremedlemmer, styreleder og rektorer i folkehøgskolen, Folkehøgskolekontoret, oslo4.–7. august 2014 ny i folkehøgskolen, nansenskolen8. august 2014 ny som leder i folkehøgskolen, 1. samling, oslo15.–17. september 2014 informasjonsseminaret2014, oslo22. september 2014 ny som tillitsvalgt, sanner Hotell, gran23.–25. september 2014 tillitsvalgtkonferansen2014, sanner Hotell, gran3.–4. oktober 2014 DrøftingsdagerD3, møre folkehøgskole6.–7. oktober 2014 DrøftingsdagerD7, solbakken folkehøgskole8.–10. oktober 2014 Drøftingsdager D6, seljord folkehøgskole13.–14. oktober 2014 konferanseomprosjektet«Veivalg», Bergen1. november 2014 «Stemmer»,Folkehøgskolen150år, Hamar Forendringer,detaljerogpåmelding,følgmedpå«kalender»på www.folkehøgskoleforbundet.no

hold deg orientert og delta i debatten på www.frilynt folkehøg skole.no.

kan lastes ned på din smart phone med en scanner, for eksempel appen redlaser.

2829 i n t e r n a s j o n a lt a r B e i d

velkommen til junimøtet – en viktig møtePlass!�amdals folkehøgskole og Folke-høgskoleforbundet har gleden av å invitere deg til årets Junimøte. Et innholdsrikt program skal hjelpe oss å løfte blikket og se framover for frilynt folkehøgskole. Dette kommer til å bli en god start på sommeren! Junimøtet arrangeres 2. til 5. juni.

Folkehøgskolen er deg og meg – alle vi som har vårt daglige arbeid i folkehøgskolen, sammen med elevene. Dermed er det oss, sammen, som kan utvikle den videre. Vi er avhengige av å møtes – for påfyll, refleksjon, inspirasjon – og for å ha det kjekt i lag med andre folkehøgskolevenner.

et innholdsrikt, spennende og viktig programKlimaendringene utfordrer, enten vi liker det eller ikke. Hans Olav Hygen er klimaforsker og vil gi oss et oppdatert og hel

hetlig bilde av hva som egentlig foregår med klimaet. Fra Danmark kommer Mette Øyås Madsen fra Brandbjerg højskole. Hun vil holde en workshop om narrativ veiledning – en metode hun presenterte på Nordisk Vårkonferanse i fjor. Vi skal rette blikket mot frilynt folkehøgskoles kjerne og framtid, og vi tar et blikk på vår egen historie ved Arild Mikkelsen – i anledning 150 års jubileet for frilynt folkehøgskole i Norge. Nye tider utfordrer også arbeidstidsordninger, og vi har satt av tid til å reflektere sammen omkring dette temaet. I tillegg blir det kulturelle innslag; bokbad med forfatter Solveig Vidarsdotter, og foredrag fra skuespiller Magne Olav Brevik om Undset, Falkberget og Duun.

På Junimøtet er det plass til alle de kjekke tingene – og hovedmålet er å inspirere hverandre til å fortsette å holde folkehøgskolefanen høyt. Vi håper derfor at vi blir mange som samles i vakre omgivelser på Namdals folkehøgskole,

nord i spennende NordTrøndelag. Junimøtet går også i år parallelt med samling for praktisk personale i folkehøgskolen. Det gir oss mange muligheter og fordeler: Med samlede ressurser får vi til mer, blir flere og kan ha flere valgmuligheter i de to programmene. Og det blir mer sosialt!

Påmelding så snart som råd og senest 1. mai til kontor@namdals.fhs.no

Vi regner med godt frammøte. Av praktiske grunner må vi gå etter prinsippet først til mølla.

Vi gleder oss til noen inspirerende og gode sommerdager sammen med deg og andre folkehøgskolekolleger og venner, i Grong 2. til 5. juni!

For program og påmelding, se også: www.folkehøgskoleforbundet.no eller program sendt til skolen. Direktelink: http://folkehogskolene.net/?id=1130089795&eventId=1219214861

m e d be s t e h i l se nn a m da l s f o l k e h ø g sko l efol k e hø gskol e for bu n de t

kunstgavekonkurranse�olkehøgskoleforbundet og Infor-masjonskontoret for folkehøgskolen gir hvert år en del foredragsholdere og skoler/institusjoner gaver i for-bindelse med innlegg, jubileer eller andre tilsvarende anledninger.

Folkehøgskoleforbundet og informasjonskontoret har derfor konstant behov for gaver. Kontorene ønsker å gi folkehøgskolerelevante gaver. Hvert år gis det derfor ut en del sangbøker. Men det er grenser for hvor mange sangbøker samme

mottaker kan få. Dessuten er det forskjell på størrelsen av gaver som gis etter sammenhengen de gis i.

Blant ansatte på skolene og andre med tilknytning til folkehøgskolen er det mange som er aktive kunstnere. Folkehøgskoleforbundet og Informasjonskontoret for folkehøgskolen har derfor utlyst en konkurranse om å lage en eller flere gaver, som kan deles ut av oss ulike anledninger. Vinneren vil få oppdraget med å produsere forslaget/forslagene til avtalt stykkpris.

Rammene for kunsten vi trenger kan du lese mer om på www.folkehøgskoleforbundet.no (høyre kolonne)

Frist for innsending er satt til 1. juni 2014.

For mer informasjon, kontakt Øyvind Brandt, tlf 900 77 694 – ob@folkehogskole.no

velkommen til årets samling for Praktisk PersonaleI år har Namdals folkehøgskole gleden av å arrangere både Juni-møte og Samling for praktisk per-sonale i folkehøgskolen. Vi ser fram til et skikkelig folkehøgskolestevne, der vi som arbeider i dette fantas-tiske skoleslaget får anledning til å møtes, utveksle erfaringer, inspi-rere hverandre og knytte og styrke vennskap.

Samlinga går av stabelen fra mandag 2. juni til torsdag 5. juni, og vi har sammen med Folkehøgskoleforbundet laget et program med stor variasjon. Her er både faglige og mer generelle tema, og tid til erfaringsutveksling – og vi tenker at deltakerne på begge samlingene kan bruke tid sammen, og ha valgmuligheter i programmet.

Prisen for samlinga er kr. 3.200,– pr. deltaker og betales av deltakerskolene. Å investere i kurs for ansatte er å investere i framtida, og er med på å bygge trivselen på den enkelte skolen. Vi håper derfor mange skoler vil prioritere årets samling for praktisk personale.

Ta kontakt med oss dersom noe skulle være uklart.

Påmelding: send vedlagte påmeld ings skjema på epost til kontor@namdals.fhs.no innen 1. mai. (kan evt. sendes i posten til Namdals folkehøgskole, 7870 Grong)

Vi har bestilt godvær – hjertelig velkommen til Grong!

For program og påmelding, se også: www.folkehøgskoleforbundet.no eller program sendt til skolen.

Direktelink: http://folkehogskolene.net/?id=1130089795&eventId=1641497658

m e d h i l se nbjø r n o l av n i c o l a ise n, r e k t orn a m da l s f o l k e h ø g sko l e

kurs for styre-medlemmer ved frilynte folkehøgskoler�olkehøgskole er en idébasert virksomhet. Å sitte i et skole-styre for en folkehøgskole er ikke helt det sammen som å sitte i styret for en vanlig helkommersi-ell bedrift. Styret skal forvalte et skole- og verdisyn, økonomi, per-sonal, bygningsmasse og samtidig forholde seg til lov om folkehøg-skoler og andre lover og forskrif-ter. Kravene til det å sitte i et styre er også generelt skjerpet de seneste årene.

På oppfordring fra folkehøgskolene i MidtNorge arrangerte Folkehøgskoleforbundet styrekurs i juni 2013. Kurset ble veldig godt mottatt. På bakgrunn av erfaringene fra juni i fjor og behov for kurs i styrearbeid inviterer Folkehøgskoleforbundet i samarbeid med hovedorganisasjonen Virke til et todagers kurs for styreledere, styremedlemmer og rektorer ved de frilynte folkehøgskolene fredag 13. og lørdag 14. juni i Oslo.

Kurset vil blant annet ta for seg skolestyrets og de enkelte styremedlemmenes ansvar og plikter, hva som holder folkehøgskolen i form av lover og forskrifter, inkludert tilskuddsmodell/økonomi, samt folkehøgskolens idé og historie og de organisasjonene som arbeider i, med og for folkehøgskolen i det norske samfunnet.

For den enkelte vil kurset gi et bedre fundament og bidra til økt trygghet i det å utøve det viktige og ansvarsfulle vervet som styreleder, styremedlem eller som rektor/daglig leder ved skolen.

For mer informasjon, se rundskriv 62014 fra Folkehøgskoleforbundet sendt skolen 5. mars eller www.folkehøgskoleforbundet.no.

Rektor bjørn olav Nicolaisen ønsker velkommen til Namdals folkehøgskole. Foto: øyvind Krabberød

3031 P o r t r e t t e t

utvalg i folkehøgskole forBundet

skoleutviklingsutvalgetSindreVinje,FolkehøgskoleforbundetElin Evenrud, Holtekilen fhsEinar Opsvik, Møre fhsPer Egil Andersen, Elverum fhsGry Husum, Elverum fhs

utvalg for Praktisk Personale Bernardtweve,ElverumfolkehøgskoleRita Eriksen, Sund folkehøgskoleOsmineaustbø,VossfolkehøgskoleMarit Elisabeth Gresseth , Hadeland folkehøgskole

lærerutvalget anettePetersen,trondarnesfolkehøgskoleOddny Røsset, Skiringssal folkehøgskoleHallstein Lie, Sogndal folkehøgskoleRune Berg, Peder Morset folkehøgskole

rektorutvalgetOdd Steinvåg (leder), Møre folkehøgskole Mona Økland, Sunnhordaland folkehøgskoleLasseSandberg,VossfolkehøgskoleterjeLeren,Hallingdalfolkehøgskole

kurs for nye i folkehøgskolen �gså i år inviteres det andre uke i august til kurs for nye i folkehøg-skolen på Nansenskolen i Lille-hammer. Kurset er for alle som starter i sin jobb til høsten eller har startet i folkehøgskolen i løpet av de seneste par-tre årene.

Kurset følger de seneste årenes suksessoppskrift, starter mandag 4. august og varer til torsdag 7. august.

Helt –, eller relativt nyansatte folkehøgskolekolleger får lære mer om skoleslagets opprinnelse, og kan dele forventninger og bekymringer om sin nye jobb i fellesskap, og får møte organisasjonene i folkehøgskolen. Vi