#2 – 2016 – å rg a n g 112 – u t g i t t av f o l k e h ø g s k o l e f o r b u n d e t

SWENSEN: UNGE SOM SLITERs i d e 20

KJØKKENKURS:HADELAND s i d e 16

ANNA SETHNE: EN PEDAGOGISK LEGENDEs i d e 8

FOLKEHØGSKOLEN

PORTRETTET: LIVE HOKSTAD, REKTOR TOTEN FOLKEHØGSKOLEs i d e 4

23 I N N H O L D

Redaktør:Øyvind Krabberødok@folkehogskole.nomob. 986 27 439

Send ros og ris til: redaktor@folkehogskole.no

Redaksjonsråd: Øyvind Brandt, Dorte Birch, Knut Simble og Sindre Vinje

Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline.

ISSN 0333-0206

Design: Anyplace (anyplace.no)Produksjon/trykk: Østfold trykkeriPapir: Amber GraphicForsidefoto: Øyvind Krabberød

Abonnement: 300 krAnnonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr

FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 47 43 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466

fhf@folkehogskole.nowww.folkehøgskoleforbundet.nowww.frilyntfolkehogskole.no

Generalsekretær: Knut Simbleknut@folkehogskole.notlf.: 69 14 44 63 / 974 28 979

Leder: Øyvind BrandtFalkestien 12, 3179 Åsgårdstrandoyvind.brandt@folkehogskole.notlf: 900 77 694

Nestleder: Per Egil AndersenElverum folkehøgskule

Styremedlem: Siri SkjerveNordmøre folkehøgskule

Styremedlem: Sivelin KjølstadSogndal folkehøgskule

Styremedlem: Ulf LangmoVefsn folkehøgskole

1. varamedlem:Kristin SmithRingerike folkehøgskole

INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLENØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 OsloTlf.: 22 47 43 00if@folkehogskole.no

Daglig leder: Dorte Birchdorte@folkehogskole.notlf: 913 52 372

FOLKEHØGSKOLENU T G I T T AV F OL K E HØ G SKOL E F OR B U N DE T

LEDER 3PORTRETTET: LIVE HOKSTAD 4ANNA SETHNE, EN PEDAGOGISK LEGEND 8SERIE: PEDAGOGISK HVERDAG – REFLEKSJONER 12PRIS TIL SELJORD FOLKEHØGSKULE 15KJØKKENKURS HADELAND 16TEATER: MUHAMMAD ALI, NORDIC NORDIC BLACK THEATRE 19UNGDOM SOM SLITER, ELISABETH SWENSEN 20NYTT FRA LANDSKAPET 22EPSI-UNDERSØKELSEN 24BØKER 26NOTERT 29LEDER – ØYVIND BRANDT 30ARBEIDSRETT, ARBEIDSMILJØLOVEN 31FOLLKEHØGSKOLEFORBUNDET 32NYTT FRA INFORMASJONSKONTORET 34BAKSIDEN 36

MAGASINET FOLKEHØGSKOLENFolkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder.

Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg skole og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjon og debatt.

Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en veksel virkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet. Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.

fo

to: un

n kr

istin d

ietz s

yv

er

ud

N år vi fronter folkehøgskolene blir gjerne den praktiske tilnærmin­gen til det å lære framhevet – Lære

av å gjøre, var et slagord i en kampanje for noen år siden. På folkehøgskolen skal eleven få prøve ting i praksis og bygge opp egen mestringsfølelse (se også artik­kelen om Anna Sethne side 10).

Det kan synes som vi i samfunnet og skolen i dag har glemt verdien av de praktiske ferdighetene. Yrkesfagene har stupt i anseelse, og har også stort fra­fall. Ønsker vi et samfunn der alle er aka­demikere og det praktiske utføres av importert arbeidskraft, eller hvor mes­teparten av industriproduksjonen skjer i østen eller andre lavkostland?

Selv profesjonsyrker som sykepleie får nå hard kritikk fra enkelte hold for å akademiseres slik at de ferdig utdannede

knapt kan legge en sårbandasje. Katrine Krøger, litteraturkritiker og sykepleie­student kom i en kronikk nylig, i Aften­posten, med kraftig kritikk av utdannin­gen og teoretiseringen. Du skal helst ha en mastergrad før du er ferdig…

I det omfattende lærerløftet som den blå blå regjeringen nå legger opp til skal alle lærere ha mastergrad – med en over­gangsperiode på ti år. Og du kommer ikke inn på utdanningen uten å ha fire i matematikk karakter fra videre gående skole.

I en tid med en slik massiv akademi­sering og teoretisering i samfunnet kan vi jo positivt si at det blir spennende å være folkehøgskole i dette bildet. Vi kan med vår praktiske tilnærming til fagene fylle et stort behov og tomrom og være en buffer mot fremmedgjøring.

Det å se gleden i gruppa som har full­ført en flott snøhule, jenta som har jak­tet på en rikule og laget en flott turkopp, poden som for første gang står foran en forsamling og synger med stødig røst, reportasjen Geir laget for lokalavisa – vi kunne holde på i det uendelige…, det er fantastiske uttrykk fra skolehverdagen i norsk folkehøgskole.

I den danske boka Kloge Hænder gir forfatteren Mattias Tesfaye et sterkt for­svar av håndverk og faglighet – «Dan­mark blir dummere uten dette». Han mener hele vår økonomi står i fare om vi ikke oppgraderer synet på det praktiske arbeidet. Han viser til at bare 14 prosent av alle nye virksomheter i Danmark star­tes av folk med akademisk utdannelse. I nabolandet har deltakelsen ved yrkesfag i videregående skole falt fra 31,7 prosent

i 2001 til 18,8 prosent i 2012. I grunn­skolen er sløydsalen helt på vei ut, tilsva­rende utvikling finner vi her i landet.

Dette er ikke en leder mot akademia, men bare en liten påminnelse om hvil­ken rolle vi i folkehøgskolen kan ha i å gi unge mennesker mestringsfølelse og sjøl­tillit. Ikke glem den praktiske tilnær­mingen i fagene, da gir vi unge menne­sker en flott bagasje med på veien videre på livsvandringen.

ø y v i n d k r a b b e r ø d

LEDER

LÆRE AV Å GJØRE

REKTOR PÅ TOTEN FOLKEHØGSKOLE:

ØNSKER Å DRIVE MED DANNING OG GJØRE ELEVENE KLARE FOR LIVET

�i får huket tak i Live Hokstad (43), rektor på Toten folkehøgskole, en februarmorgen i Oslo. Almanakken hennes er heller full, så vi møtes

til hotellfrokost, før møte og videre reise til Øst-Afrika og Uganda.t e k s t o g fo t o: øy v i n d k r a b b e r ø d

45 P O R T R E T T E T

D et er snart fem år siden dama fra Kapp tok over ansva­ret på den vesle skolen på Lena, som er godkjent for 63 elever. Siste skoleåret startet 82 elever opp. Rekruttering

er viktig og i disse dager kjenner rektorer over det ganske land dette presset, også Live. Hun er opptatt av at folkehøgskolene må ha en viss størrelse for å kunne driftes økonomisk og peda­gogisk forsvarlig.

Med seg i bagasjen har rektoren og sosiologen bred erfar­ing. Hun har jobbet som lærer i videregående i reiseliv, som markedsanalytiker med markedsanalyse, blant annet i Opplys­ningskontoret for kjøtt, vært i 4H. Og jammen har hun ikke drevet eget firma med catering.

Dette er hennes første jobb som leder. – Folkehøgskole var ikke med i planen, selv om jeg i utgangspunktet har hatt vel­dig sansen for skoleslaget. Det var heller tilfeldig at rektorstil­lingen dukket opp, jeg var ikke så gira, men etter første inter­vju ble jeg det.

LEDERSTIL

Det ser virkelig ut som Live Hokstad blomstrer i sin leder­rolle. Hun er over gjennomsnittet engasjert, og journalisten er lutter øre, i den grad det er mulig. Rektoren er mer enn en byråkrat og kontorrotte. Nå skal hun med elever én måned til Uganda. Hun er opptatt av å være synlig for elevene, og å støtte de ansatte som er på jobb, mange ting kan tas der og da. Fra august til mai er det stort sett folkehøgskole, men hun understreker at hun har en flott makker i inspektør Bjørn Tore Veland. – Vi er et godt team og støtter hverandre, han er en nestleder som sier imot og backer opp. Det er slik det er mulig å være en måned på tur med elever. Det går også an å ta en hel del over telefonen når jeg er på reise, sier Live.

– Kan du si noe om din egen lederstil?– Jeg tror jeg er demokratisk og god til å ta innspill og å

lytte, men det er det jo farlig å si. Og er det noe jeg virkelig vil så kan jeg skjære gjennom. Dere finner ikke timesvis med lærerråd hos oss. Vi har to ansatte­møter i uka, de er begren­set til én time.

Vi har tidligere fanget opp at Live er vokst opp i en familie av pedagoger hvor det var livlige diskusjoner rundt faget og der Vygotsky, Dewey og Grundtvig var kjente skikkelser.

– Du har sagt at du regner deg som grundtvigianer, hva leg­ger du i det?

– Jeg tenker på menneskesynet og den dialogbaserte peda­gogikken. Jeg tror dialog kjennetegner lederstilen min, jeg bruker tid på å finne fram til felles løsninger. Som leder er jeg ansvarlig for at ting blir gjort. En demokratisk lederstil kan også være en utfordring. Hos oss lager lærerne sin egen time­plan – men da kan det også være lettere å smette unna.

Toten­rektoren har ikke fast undervisning, men har valgfag som ikke er lagt til faste tider. Hun prøver også å ha undervis­ning på alle linjene – for å vise interesse.

Kommer vi inn på MAT er intervjuobjektet mer enn gjen­nomsnittet interessert. Det gjelder også på folkehøgskolen.

«Kjøkkenet er ikke det første stedet en skal spare»

67 P O R T R E T T E T

Hun er med og legger opp menyen på kjøkkenet, hvor de lager alt fra bunnen av. – Jeg prater mye med kjøkkenetfolket, og de vet de må lage noe som elevene gir gode tilbakemeldinger på. Det hender også ved noen anledninger, programkvelder, søn-dagsmiddag og juleball at rektoren tar over grytene. – Kjøk-kenet er ikke det første stedet en skal spare, proklamerer Live som innrømmer at de har en backupboks med TORO tomat-suppe på kjøkkenet…

EPSI

Det har vært viktig for folkehøgskolen på Lena å være med på EPSI-undersøkelsen for å få tilbakemelding på driften. – Det er bra å se hva vi er gode på og hva vi kan bli bedre på. Spørsmå-let er; reflekterer elevene det vi har sett? Vi bruker resultatene, men vi kryper ikke etter dem. Det er ting vi vil gi som ikke elev-ene nødvendigvis er glade i. Vi ønsker å drive med danning og gjøre elevene klare for livet. Vi har også fokusgrupper på skolen hvor vi diskuterer og får tilbakemeldinger fra elevene.

Toten-rektoren er opptatt av å tenke hele personalet som et stort VI. Her finner vi kanskje noe av årsaken til de gode EPSI-resultatene. – Det skal hete VI og ikke lærerne og de praktiske… Alle ansatte skal være involvert i elevarbeidet. Hos oss må for eksempel elevene gå til vaktmester hvis det er noe de trenger hjelp til, og så må de selv være med å reparere eller ordne opp – det er ikke bare å legge papirlapp i postkassa. Alle ansatte som vil har også et valgfag.

Live Hokstad er et svært sosialt menneske. Da passer nok folkehøgskolelivet godt inn. Hun forteller om mor og far som var sosialpedagoger, faren var på spesialskole for ungdom med atferdsvansker. Hun har fire søsken og en «haug» med fostersøsken (13), de hadde også fem utvekslingsstudenter i oppveksten.

– Det var en veldig sosial oppvekst, innrømmer Live.

DRIVER SKOLE

På Toten har de vært forsiktige med å kutte lærerstillinger.– Jeg mener undervisningen er veldig viktig, skal vi drive

god skole må vi ha gode lærere. Vi har ikke fjord og fjell her, da må vi ha høy kvalitet på det vi gjør innendørs. Det er kanskje den største utfordringen for folkehøgskolen i Norge – vi må fokusere på det faglige og ikke bare være et friår, da degraderer vi oss selv. Vi er bevisst på fravær, og ikke minst på vårt sam-funnsansvar – derfor har vi stor bredde i fag og valgfag.

Og skole virker det å være på HELtid for rektoren. Live vet hun må jobbe hardt for rekrutteringen, og da tas utradisjo-nelle virkemidler i bruk. Etter skoleslutt kjørte hun 9000 km fra Kirkenes og sørover (i noen etapper) og besøkte elever som hadde takket ja til plass. Det kunne være et hei, eller en prat over noen vafler. Et par av lærerne var også med på noen dis-tanser. Ja her blir man i alle fall sett og tatt hånd om.

Vi må snart videre… Men jeg lurer på om denne dama har en hobby. Tidligere drev hun lokalpolitikk, men nå blir det mest folkehøgskole. Men noe dukker opp, hun lager quiz og arrangerer samlinger, og på Gjøvik stiller de med eget folke-høgskolelag, og så er hun Berner Sennen-elsker, med felles hundehold med modern.

– Hvorfor er det så få kvinner som rektorer i folkehøg-skolen?

– Med unger er det nesten umulig, og det er ikke en jobb en tar for lønna, svarer hun kontant. Selv har hun ingen exit-plan. – Jeg sover om natta og bekymrer meg lite, avslutter energi-bunten fra Toten folkehøgskole.

MUSIKK: Altetende, en god del norsk rockLESER: Mye krim, har ikke TV – så da blir det lett avslapning. Leser også mye faglitteratur, pedagogikk og ledelseSMULTRONSTÄLLE: Hytte på Lesja og gård på Smøla (bestefaren fra Smøla)

«�i ønsker å drive med

danning og gjøre elevene klare

for livet»

«�i bruker EPSI-resultatene, men vi kryper ikke etter dem»

89 P E D A G O G I S K E I N S P I R A S J O N S K I L D E R I F O L K E H Ø G S K O L E N

ANNA JOHANNESENS REISE FRA FATTIGE KÅR TIL Å BLI LÆRERINNE

Anna Sethne (1872 – 1961) ble født i Drammen. Mora Maren Helene vokste opp på gårdsbruket Ødeskaug i Sande. I 1971 traff hun den svenske styrmannen Thomas Niklas Johannson. Anna ble deres eneste barn. Ekteskapet begynte tidlig å skrante, og de flyttet fra hverandre etter et par år. Økonomisk skapte dette en svært vanskelig situasjon for den lille fami­lien, og dette førte blant annet til at Anna fra 1881 til 1882 til­brakte en drøyt år på den lille lokalskolen ved Ødeskaug. I et radioforedrag fra 1957 forteller den da 85­årige Anna Sethne om denne delen av oppveksten, i et visst romantisk lys. Byopp­veksten i Drammen, som tross alt utgjorde de fleste av hennes barne­ og ungdomsår, nevnes ikke der. Til tross for at alle hen­nes år som lærerinne og overlærer, fra 1892 til 1938, var i bysko­ler, mente hun at barn hadde best av å vokse opp på landet. Et lite paradoks er dette utvilsomt, siden det jo nettopp var slike omgivelser Anna selv vokste opp i på Strømsø og Bragernes. Og det var i et bymiljø i hovedstaden hun etablerte seg og hennes fire barn vokste opp.

Anna utdannet seg som lærerinne i Kristiania i 1890 og 1891. Etter årene i hovedstaden vente hun hjem til Drammen igjen med toppkarakterer i alle fag, pluss en av de sterkeste attestene for praktisk lærerdyktighet jeg noensinne har lest.

At Anna i 1899 fikk etternavnet Sethne, skyldtes totningen Johan som ble hennes kollega i Drammens folkeskole fra 1894. Men hun ønsket større utfordringer og et sterkere faglig miljø enn Drammen kunne tilby. Allerede i 1897 fikk hun seg sin før­ste jobb i Kristiania, på Vahlsgatens skole, der hun arbeidet i tre år. Fra 1900 fikk hun en ny stilling, på Lakkegata skole. Der ble hun kollega med Helga Eng (1875 – 1966), den første nor­ske lærerinnen som skapte seg en akademisk karriere innen­for psykologi og pedagogikk, og som endte med å få et pro­fessorat i pedagogikk på Universitetet i Oslo i 1938. Den nære kontakten med Eng bidro nok avgjørende til at Sethne tidlig fikk interesse for å følge med i forskning og faglitteratur som hadde med barn, oppdragelse, skoleutvikling og læring å gjøre. Det å være til stede under Engs doktordisputas i 1913 måtte ha vært en stor og inspirerende begivenhet for Sethne. Ved å følge Engs empiriske arbeid med barn fra Lakkegata skole på nært

ANNA SETHNE, EN PEDAGOGISK LEGENDE FRA DRAMMEN

�nna Sethne ble overlærer på Sagene folkeskole i 1919 og satte der i gang en av de mest omfattende og radikale pedagogiske reformene som har funnet sted i dette landet, i arbeids- og aktivitetspedagogikkens ånd. Denne pedagogikken kjennetegnes av fagintegrering, stor grad av elevmedvirkning og dynamisk vekselvirkning mellom praktisk-estetiske fag og de teoretiske fagene. Hun la stor vekt på å bruke elevenes egne interesser som en avgjørende

pedagogiske drivkraft. Hun redigerte fagbladet Vår skole, og gjennom redaktørrollen fikk hun stor innflytelse i spredningen av de nye pedagogiske ideene, inspirert av internasjonale

størrelser som John Dewey, Maria Montessori og Georg Kerschensteiner. av w i l ly a ag r e , prof e s s or hø gskol e n i s ørø s t -norge

I vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montes sori pedagogikken. Sigurd

Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg pro sjekt arbeid som pedagogisk virke middel. Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Benedicte Hambro skrev om

kunsten å bruke fortellinger til oppdragelse og dannelse. Sigurd Ohrem så på dialog i lys av Ricoeur og Gadamer. Einar Opsvik presenterte ideen om at læring skjer mellom mennesker – sosialkonstruktivistisk læringsteori. Lev Vygotskij ble belyst av Sindre Findal Vinje. Øyvind Brandt ga oss

et innblikk i John Deweys tanker. Øyvind Krabberød skrev om Summerhill-bevegelsen i England. Odd Haddal formidlet Jesus som pedagogisk forbilde. Lærer ved Solborg folkehøgskole, Geir Ertzgaard, lot seg inspirere av filosofen Søren Kierkegaard, mens Sigrud Ohrem så på Sokrates

og dialogen. Inge Eidsvåg ga oss et innblikk i sitt pedagogiske ideal – Alf Prøysen. Øyvind Brandt belyste lekfolkkonferanser som metode. Sindre Vinje tok for seg aksjonsforskning i et historisk lys. Her henter Willy Aagre fram legenden Anna Sethne.

1011 P E D A G O G I S K E I N S P I R A S J O N S K I L D E R I F O L K E H Ø G S K O L E N

hold, fikk Sethne avgjørende impulser til å utvikle faget hjem-stedslære, et fag som pedagogisk bygget på tanken om at elev­ene i løpet av sine tre første skoleår skulle bli lommekjent i sitt eget nærmiljø ved å lære dets naturforhold og dets nærings­ og kulturliv å kjenne.

REFORMPEDAGOGIKK

En annen sentral inspirasjonskilde for Sethne, både som peda­gog og som organisasjonsmenneske, var ingen ringere enn vår første kvinnelige stortingsrepresentant, Anna Rogstad (1854–1938). Hun hadde vært forfatter av pedagogisk litteratur siden slutten av 1880­årene. Dessuten var hun en skarp kvinnesaks­forkjemper, og medlem av både skolestyre og bystyre. Kjenn­skapet til Rogstad skulle få avgjørende betydning det året da Sethne for alvor ble en offentlig person i 1911. På våren dette året hadde hun dratt på sin første studiereise til Norden og Mellom­Europa for å sette seg inn i reformpedagogisk inspi­rerte forsøk der. Samme år ble hun valgt inn som delegat til Norsk lærerforenings landsmøte for Kristiania lærerinde­forening, der Rogstad var leder. Landsmøtet ble dramatisk på grunn av en tvist om kjønnsfordelingen i styret. I de skarpe debattene som foregikk på landsmøtet og siden i spaltene til Norsk skoletidende og Lærerbladet, ble Sethne en av de mest sentrale røstene. Dette bidro nok avgjørende til at hun på stif­telsesmøtet til Norsk lærerindeforbund i januar 1912, der Rog­stad ble valgt til organisasjonens første leder, ble styremedlem og redaktør for det nystartede medlemsbladet som siden fikk navnet Vår skole.

NOEN VIKTIGE PEDAGOGISKE OPPGAVER FOR ANNA SETHNE MELLOM 1919 OG 1938

Sethnes maktstilling blant norske lærerinner ble ytterligere befestet i 1919. Hun overtok formannsklubba til Norges lærer­indeforbund etter Rogstad og fikk stilling som overlærer på Sagene skole. Straks satte hun i gang det arbeidet som førte Sagene fram i første rekke blant nyskapende skoler i Norge. Sethne sørget for å ansette pedagoger som hun mente hadde kimen i seg til å kunne fornye skolen. Hun organiserte utbyg­

gingen av skolen som ble fullført i 1926. Videre var hun med­redaktør for leseverket Lesebok for folkeskolen som ble utgitt i årene 1923 til 1929. I 1928 var hun selv hovedforfatter bak lære­boka Hjemstedslære, tydelig preget av hennes overbevisningen om at teoretisk og praktisk kunnskap måtte koples sammen så mye som mulig. Barna skulle lære ved å gjøre. Derfor er boka gjennomsyret av eksempler på hva som kan synges, bygges og skapes fra barnas side for å få innsikt i det integrerte geogra­fiske, naturfaglige og historiske fagstoffet som hjemstedslæren bygget på.

I 1929 ble den reformvennlige Bernhof Ribsskog (1883–1963) tilsatt som skolesjef i Oslo. Denne muligheten brukte Sethne godt. Hun søkte om å sette i gang omfattende pedago­gisk forsøksvirksomhet fra og med skoleåret 1930/31. Ribsskog støttet ideene og fikk dem gjennom i Oslo skolestyre. Nå var alt duket er gjennomgripende pedagogiske endringer.

SAGENEFORSØKENE

Et viktig mål med forsøkene var å fremme læreprosesser med stor grad av elevmedvirkning. Barnas egne interesser skulle være en viktig drivkraft, men likevel med en tydelig og bevisst faglig innramming fra lærernes side. Søknaden om forsøkene ble opprinnelig sendt på vegne av rundt 20 Sagene­lærere, men det er bare få av disse som underveis i forsøkene og i ettertid ble profilerte forkjempere for de ideene som forsøkene sprang ut av. Noen få skiller seg ut. Blant de mest markante pedago­gene vil jeg nevne disse:

• Katrine Arnesen (1896–1957)• Thyra Andrén (1901–1990)• Helene Grenness, senere Kløvstad (1903–1998)• Ruth Frøyland Nielsen (1902–1989)• Rebekka Selte (1890–1975)

De to som har gitt de mest konkrete beskrivelsene av hvor­dan forsøkene ble gjennomført, var Andrén, Arnesen og Selte i bøkene Individuell undervisning og Den nye folkeskole: Fest-skrift til overlærer Anna Sethne. I den siste boka bidrar også sentrale danske og svenske pedagoger og skoleledere, i til­legg til norske toppnavn som Åse Gruda Skard, Erling Krist­vik, Johan Hertzberg og Helga Eng. Av sagenelærerne skiller Andrén seg ut ved i tillegg å ha skrevet en meget spennende sluttrapport om sine egne erfaringer fra forsøksvirksomhe­ten, Redegjørelse over forsøksarbeidet. I rapporten skriver hun blant annet uhyre detaljrikt og interessant om hvordan klas­sens arbeid med klasseavisa Sagbla’ gjennom sjette og sju­ende klasse utviklet seg. Avisa ble drevet av elevene selv i ulike redaksjonsgrupper. Andréns eneste oppgave var rollen som korrekturleser, siden elevene mente hun tross alt var den mest egnede på akkurat det området. Et eksempel på Andréns pedagogiske teft er hvordan hun bedrev geografiundervisnin­gen. Hun hadde notert seg at det i gutteklassen hennes var stor

«�un var overbevist om at teoretisk og praktisk

kunnskap måtte koples sammen så mye som mulig»

interesse for fly. Dermed lot hun guttenes genuine interesse for fly og åpningen av nye flyruter bli drivkraften i hvordan elev­ene fikk oversikt over Europakartet og kjennskap til de største byene i denne delen av verden.

Lærerne som deltok var på ingen måte noen middelhavsfa­rere i undervisningens kunst. I tillegg fikk de i forsøksperio­den anledning til å følge progressive pedagogiske forsøk i flere land i til dels lange studieopphold, både i Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike, Sveits og USA. Særlig Ruth Frøyland Nielsen var meget internasjonalt orientert. Hun hadde først

utdannet seg som barnehagelærerinne i Berlin, men tok siden lærerutdanning i Oslo. Siden ble hun en medarbeider til sveit­seren Jean Piaget og tok doktorgrad i barnepsykologi. Den store styrken til Rebekka Selte var hennes evne til å trekke inn drama og teater i undervisningen. Hun ga ut flere bøker om dette emnet. Helene Grenness kom fra en pedagogfamilie og beskrives av de kildene jeg har vært i kontakt med som en svært dyktig lærer som var svært opptatt av å stimulere barnas leselyst. Hun ble vår første norske oversetter av Donald Duck­heftene (da med Kløvstad som etternavn). Seinere var hun en viktig bidragsyter i flere av Torbjørn Egners leseverk. Katrine Arnesen var blant Sethnes mest erfarne og betrodde medar­beidere og en helt sentral nestor i utviklingsarbeidet. Det var ikke for ingenting at Arnesen ble Sagene folkeskolens neste over lærer, siden hun til de grader hadde «nyskolens» verdier og pedagogiske ledelsesformer under huden.

ANNA SETHNE – ET PEDAGOGISK UNNTAKSMENNESKE

Det er nesten ufattelig hva Anna Sethne klarte å utrette. Når vi vet hva rollen som overlærer krever i seg selv, må vi for hen­nes del også plusse på flere andre krevende oppgaver i løpet av de 18–19 årene hun ledet Sagene folkeskole. Hun satt i ledelsen for Norsk lærerinneforbund hele perioden. I tillegg til dette var hun en periode leder for det nordiske lærerinneforbundet. I 1928 ble hun dessuten leder for Norsk seksjon for ny oppdra­gelse, en underavdeling av New Education Fellowship, en ver­densomfattende bevegelse for utviklingen av en mer mennes­kelig og mer barnevennlig og demokratisk skole.

I 1932 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. 24 år seinere mottok hun Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard­medaljen. Den siste artikkel hun skrev ble publisert en måned før hun døde i sitt hjem den 26. april 1961. Der uttrykte hun sin glede over at Ruth Frøyland Nielsen hadde fått stilling som universitetslektor ved Psykologisk institutt i Oslo. Begravel­sen hennes hadde nesten karakter av en statsbegravelse. Blant talere og kransenedleggere på Vestre gravlund fantes davæ­rende og tidligere statsråder, en tidligere kringkastingssjef, samt toppfolk fra Oslo kommunes undervisningsvesen og fra det statlige embetsverket.

w i l ly a ag r e e r prof e s s or v e d hø gskol e n i s ørø s t -norge fa k u lt e t for h u m a n ior a o g u t da n n i ngs v i t e nsk a p i ns t i t u t t for pe dag o gi k k o g skol eu t v i k l i ng

Litteratur som er benyttet til denne artikkelenAndrén, T. (1936). Redegjørelse for forsøksarbeidet. Sluttrapport til Oslo skolestyre.Norges lærerinneforbund (1937). Den nye barneskole: Festskrift til overlærer Anna Sethne. Oslo: Steenske forlag.Sethne, A., Nørvig og Gierow (red.)(1937). Individuell undervisning. Oslo: Cappelen.Sethne, A. og Killingstad, A. (1928). Hjemstedslære: håndbok for lærere. Oslo: Cappelen.Aagre, W. (2016). Folkeopplyseren: Anna Sethne og den norske reformpedagogikken. Bergen: Fagbokforlaget.Aagre, W. (2011). Anna Sethne og faget «hjemstedslære». Oslo: Novus.Aagre, W. (2010). Hurra for deg, Margrethe Munthe. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

«�arnas egne interesser skulle være en viktig

drivkraft»

Omtale i forbindelse med tilsetting av henne som overlærer ved Sagene skole i 1919.

1213 F A G & M E T O D E R

A ll undervisning ved Romerike folkehøgskole er knyttet opp mot ordet/aktiviteten TEATER. Teater som kom­munikasjon, teater som uttrykk, teater som samarbeids­

arena. Ved skolen er det fire teaterlinjer, en musikkteaterlinje, tre linjer innenfor teaterdesign (scenografi, kostyme/sminke og lys). Det er også en lyd og musikk linje ved skolen. Denne linja arbeider med eget bandmateriale, men de som går på denne linja avvikler også lydkjøringen til alle teaterproduksjo­ner og konserter ved skolen, og de komponerer/skaper musikk til forestillingene. Teatergruppene og Musikkteatergruppa har hvert sitt store samarbeidsprosjekt med designgruppene og Lyd og musikkgruppa i løpet av året, noe som vil si at meste­parten av undervisningen på linjene for teaterdesign og Lyd og musikkgruppa foregår som samarbeidsprosjekt med lærerne på teatergruppene og Musikkteatergruppa.

PLANLEGGING

Skal vi få til et meningsfullt undervisningsopplegg for alle grup­pene kreves planlegging. Samarbeidet med designgruppene og Lyd og musikkgruppa er knyttet opp mot de store produk­sjonene som vises for et bredt publikum. Derfor blir avgjø­relsene om hvilke samarbeidsproduksjonene det skal arbei­des med i løpet året tatt i planleggingsuka om høsten, og uten

elevenes medvirkning. Dette for å sikre seg at det er variasjon i designoppgavene. Designelevene skal ha de samme variasjo­nene i utfordringer gjennom samarbeid med alle teatergrup­pene og Musikkteatergruppa som teatergruppene og Musikk­teatergruppa får gjennom forskjellige prosjekt i løpet av året. Hver teatergruppe og Musikkteatergruppa har kun ett samar­beidsprosjekt med designelevene, et prosjekt som varer 6 uker. Resten av tiden arbeider teatergruppene og Musikkteater­gruppa med mindre klasseprosjekt hvor elevene har mulighet til å utforske forskjellige tematikker rundt begrepet TEATER.

LOGISTIKK

Innenfor disse rammene foregår min undervisning i teater ved Romerike folkehøgskole. Jeg har stor frihet angående sam­arbeidsproduksjonene. Alle teaterlærerne kommer med for­slag. Vi må imidlertid være forberedt på å revurdere forsla­gene/ønskene ettersom de skal passe inn i en kabal. I tillegg skal de samarbeidsproduksjoner som vises før jul være rettet mot barn/ungdom/familie. Produksjoner om våren er rettet mot et voksent publikum. Arbeid med årslogistikken er viktig. Teaterlærerne må ha muligheten til forskjellige utfordringer.

TEATER PÅ ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE:

DIALOG PÅ MANGE PLAN

SERIE: PEDAGOGISK HVERDAG – REFLEKSJONER«De grå» fra MOMO. Foto: Ingjerd de Graaff

PROSJEKTENE

Teaterundervisningen ved Romerike folkehøgskole foregår gjen­nom forskjellige prosjekt. Det er gjennom disse vi får en anled­ning til å utfordre oss selv og å utforske teatrets muligheter. Det er også her vi samarbeider, samtaler og får muligheten til å utvi­kle oss som reflekterte, kreative og deltakende mennesker (sko­lens verdigrunnlag). Derfor er det viktig at prosjektene er så forskjellige som mulig. Det er også viktig at disse prosjektene realiseres i samarbeid med elevene slik at det personlige engasje­mentet i stoffet man arbeider med oppleves som reelt. Kun ett prosjekt er bestemt på forhånd for hver gruppe – samarbeids­produksjonen. I løpet av skoleåret gjennomfører hver teater­klasse 4–5 teaterprosjekt i tillegg til samarbeidsproduksjonen.

UNDERVISNINGEN

Teaterlærerne har svært forskjellig bakgrunn og dette preger både undervisningen og prosjektene. I min undervisning lig­ger samhandling og forståelse av hva dette innebærer. Hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at samhandling skal fungere. Min bakgrunn er fra teatret. Jeg er utdannet scenein­struktør. Derfor er det naturlig at mitt arbeid er fokusert på å finne framdriften i den situasjon vi arbeider med. Det vil si å skape en forståelse for hva den enkelte må lete etter, samtidig som eleven skal forstå hva arbeidet krever: Hele tiden komme med forslag, ta avgjørelser og utforske hvilke hindringer som ligger i veien for at oppgaven kan bli løst. Forslagene og avgjø­relsene må imidlertid komme fra et ønske om å forstå materi­alet som det arbeides med, dvs. at en må komme forberedt til time. Noe som ikke alltid er like lett på en skole hvor en bor og arbeider sammen. Grensene for hva som foregår på de forskjel­lige arenaer er ikke alltid like lette å forstå.

LEK OG IMPROVISASJON SOM INNFALLSVINKEL

I undervisningen den første tiden av skoleåret, står lek og improvisasjon sentralt. Elevene skal lære hverandre å kjenne samtidig som jeg skal bli kjent med dem og de med meg. Lek er kanskje det alvorligste vi mennesker holder på med, derfor må leken tas alvorlig. I arbeid med en lek skal lekens muligheter utforskes. Det vil si reglene må læres eller rammene presente­res. Deretter defineres hindringer, og hvilke regler som må føl­ges slik at situasjoner kan utvikle seg og en løsning bli funnet. Lekene og improvisasjonene følger etter oppvarmingsøkten.

OPPVARMING

Oppvarmingen skal være ordentlig, det dreier seg om å rette fokus inn mot kreativt arbeid, noe som ikke alltid er like lett kl. 09.00 om morgenen. Den første fasen (som går fram til høstferien) har jeg ansvaret for oppvarmingen. Dette for å gi elevene et repertoar de kan bruke når de selv er ansvarlige for oppvarmingen, eller å gi dem en struktur de kan bruke egne øvelser innenfor. Denne strukturen inneholder tre elemen­ter: Først en grundig fysisk oppvarming slik at kroppen og pus­ten kommer i gang. Dette etterfølges av arbeid med stemme. Vokal oppvarming og diksjonstrening. Oppvarmingen avslut­tes med forskjellige øvelser som skal skjerpe/stimulere konsen­trasjon og fokus. Deretter går vi løs på dagens oppgaver. Alt etter hvilken arbeidsfase vi befinner oss i så varierer disse.

RØDT LYS

Den leken jeg bruker mest er Rødt lys. I utgangspunktet en enkel lek hvor det dreier seg om å forflytte seg over en viss distanse uten å bli oppdaget av «lyset». Vi bruker ingen tel­ling, lyset kan snu seg og sjekke når vedkommende vil. Alle

≤ Fra et studieprosjekt spilt i familiehelga – tittel «Tukling». Foto: Ingjerd de Graaff

«De grå» fra MOMO. Foto: Ingjerd de Graaff

«�ll undervisning ved Romerike folkehøgskole er

knyttet opp mot ordet/aktiviteten TEATER»

1415 F A G & M E T O D E R

de aktive deltagerne (resten av klassen) må arbeide i langsom kino, eller med en fornemmelse av sterk luftmotstand. Under­veis er det en oppgave som må løses. Det kan stå en stol i rom­met, den må en ha sittet på for å kunne gå videre. Kanskje lig­ger det en mynt på golvet. Det er bare den som har fått tak i mynten uten at «Lyset» har oppdaget det som kan slå «Lyset» på skulderen. «Lyset» kan, ved mistanke spørre en mistenkt i gruppen om vedkommende har mynten. Stemmer det må den legges tilbake og vedkommende må begynne på nytt. Det er en variant. Andre ganger kan «lyset» få hemmelige beskjeder av meg og oppføre seg deretter. Dette må så deltakerne finne ut av. Det kan være lov å smiske for lyset, bestikke det, krangle med det, forhandle med det osv. Her er vi plutselig befinne oss i store dramatiske situasjoner hvor samarbeid/samhandling er nødvendig for å nå målet, det vil si å drive handlingen framover slik at en person kan klare å «ta» lyset. Senere, i arbeid med tekst knyttet til et prosjekt, er disse erfaringene verdifulle for å forstå både teksten og situasjonen vi arbeider med.

EKSTREM MOTIVASJON

Dette er også en øvelse som jeg bruker en del tid på. Det van­ligste i et slikt arbeid ville kanskje være å definere hvorfor. Men «hvorfor» fører ingen steder utom til en slags forståelse av handlinger. Ikke til handlinger. Derfor benytter jeg begre­pet «for hva» i stedet for hvorfor. Hva vil du skal skje, hvilke handlinger skal utspille seg og hvorfor er det livsnødvendig at nettopp disse handlinger/dette skjer. Fra en litt generell mot­ivasjon kan vi da grave videre og finne den virkelige drivkraf­ten til handlingene som utspiller seg. Utgangspunktet for øvel­sen er: 1) ankomme en bussholdeplass med en klar forventning til «for hva». Noe livsviktig skal foregå og bussen skal frakte en dit. 2) andre personer ankommer. Samtidig skal deltakerne har bestemt seg for å ha en relasjon til en annen person som ankommer bussholdeplassen. For å markere dette er det lov å flytte seg en gang. 3) bussen kommer og ikke alle kan bli med.

I disse improvisasjonene blir handlingsforløpet ofte tem­melig komplisert, særlig dersom det er flere enn fem personer på bussholdeplassen. Gruppen bør ikke være for stor om en vil ha mulighet til å analysere leken/improvisasjonen. Deretter kan gruppen utføre samme situasjon igjen, bare at nå arbeider elevene etter klarere retningslinjer med en materie de selv har vært med å utvikle.

SKOLEÅRET

Som allerede nevnt er undervisningen knyttet opp mot pro­sjekter. Den store samarbeidsproduksjonen er fastlagt, men klasseprosjektene avtales i hver klasse og i dialog med elevene. Første prosjektvisning er knyttet opp mot familiehelgen som er i slutten av oktober. Disse prosjektene kan variere fra klasse til klasse. Da vi diskuterte i klassen min hva slags prosjekt klas­sen ønsket å gjøre kom det fram at både krim, spenning, action og klassisk tekst stod på ønskelisten. Vi endte opp med et pro­sjekt kalt «Tukling med det skotske stykket» hvor vi utforsket sentrale bilder og handlinger i Shakespeares tekst (Macbeth).

Resten av høsten var viet samarbeidsproduksjonen. Det var en ny dramatisering av Michael Endes roman «Momo – eller kampen m tiden». En svært alvorlig forestilling for barn som stilte store utfordringer til klassen. Januar var preget av at hele skolen gjorde et stort korprosjekt, derfor ønsket klassen at vi skulle bruke linjetimene til monologarbeid. De kunne da for­berede seg til opptaksprøver. Etter korkonserten hadde klas­sen lyst til å prøve seg på musikkteaterformen, og vi holder i skrivende stund på med en miniutgave av musikalen «Ungen». Helt akustisk. Det siste prosjektet klassen ønsket å arbeide med var dialogtekster. Helst nye tekster. Samtidig som de også ønsket å beholde en følelse av at hele gruppen gjorde noe sam­let. Det virker i skrivende stund som om valget har falt på en nokså ny tekst av den unge, engelske dramatikeren Mark Ravenhill. Her måtte jeg bruke min kunnskap om mulige tek­ster, ettersom det hos elevene er begrenset kunnskap om dra­matikk som kan favne ønskene deres. Dialogen er likevel vik­tig. Teater er dialog på mange plan, arbeid i folkehøgskolen er dialog på mange plan, og her ved Romerike folkehøgskole er vi så heldige (pga. fagtilbudene vi har) at vi stadig vekk får opp­leve konsekvenser og resultater av de dialoger vi har ved sko­len. Noen mer meningsfull jobb kan en vel ikke be om.

r oy l i e jon a s se n. t e at e r l æ r e r v e d rom e r i k e fol k e hø gskol e

«I undervisningen den første tiden av skoleåret, står lek og

improvisasjon sentralt»

«�eater er dialog på mange plan og arbeid i folkehøgskolen er

dialog på mange plan»

S O L I D A R I T E T

– I fjor høst fikk vi vite at Seljord Folke­høgskule og solidaritetsprosjektet vårt i Nepal hadde blitt nominert til Barn av Jorden prisen, forteller Marieke Nieu­wenhuize ved Seljord Folkehøgskule.

Stiftelsen Barn av Jorden har sitt utspring på Nordkapp. Her deles det hvert år ut en pris på 150.000 kroner til nødlidende barn. Prisen gis til prosjek­ter over hele verden, på tvers av alle slags grenser.

– Etter noen spennende måneder, kom da endelig telefonen vi har ventet på: Seljord Folkehøgskule og prosjektet vårt i Nepal er den heldige Barn av Jor­den prisvinneren for 2016! Rett og slett helt fantastisk, rørende og veldig stas, sier Marieke.

– Hele skolen går i dag bare rundt og smiler. Dette er en bekreftelse på at det vi gjør både er bra og seriøst, sier hun.

GJENREISNING ETTER JORDSKJELV

Seljord Folkehøgskule har i flere år støt­tet et solidaritetsprosjekt i Nepal. Under fjorårets skoletur til landet var elever og

ansatte på folkehøgskolen vitne til det store jordskjelvet som rammet Nepal hardt. I etterkant av dette har både pen­gegaver og engasjement for å hjelpe økt. Primært er det et barnehjem som støt­ten går til.

– På grunn av det fantastiske engasje­mentet som folk har vist de siste måne­der, har vi per dags dato klart å samle inn nok penger til gjenoppbyggingen av barne hjemmet etter jordskjelvet i fjor, sier Marieke.

Som om situasjonen ikke var vanske­lig nok for det nepalske folk etter jord­skjelvet, innførte nabolandet India en blokade i oktober i fjor. Indias blokade og politiske problemer gjør gjenreisin­gen av Nepal ekstra vanskelig. Nå er grensen åpen igjen, men det er noe usik­kert når byggingen vil starte. Barne­hjemmet har kommet med et tyde­lig ønske om en bil og derfor har skolen valgt å bruke pengene fra Barn av Jorden til en bil til barnehjemmet, slik at pen­gene kommer jentene til gode i løpet av kort tid.

– Barnehjemmet Balika Peace Home drives av CWIN (Child Workers in

Nepal), en anerkjent barnerettighetsor­ganisasjon. Stedet ligger i Pasthali, om lag en times biltur og 3–4 timers busstur utenfor Katmandu. Landsbyen ble valgt fordi det er lettere å skjerme jentene på dette lille stedet enn i Katmandu. Det er mer oversiktlig og uvedkommende som forsøker å kontakte jentene vil bli lagt merke til, forteller Marieke.

– Styret i Barn av Jorden syntes en bil var et godt «øremerket» prosjekt å bruke prispengene til. I tillegg mener de at «Seljord Folkehøgskule gjør en strå­lende innsats ved å engasjere skolele­ver år etter år til å samle inn penger for å hjelpe andre som har det vanskelig, og at Seljord Folkehøgskule er en verdig vin­ner av Barn av Jorden sin pris 2016.», for­teller Marieke.

– Vi her i Seljord er utrolig takk­nemlige og gleder oss stort til å kunne dele gladnyheten med jentene i Past­hali og CWIN. Nå er det bare noen få uker igjen før hele skolen reiser ned til Kathmandu og vi gleder oss enda mer til turen, nå som vi vet at vi og Balika Peace Home er Barn av Jorden prisvinneren for 2016, smiler hun.

PRIS TIL SELJORD FOLKEHØGSKULE I dag kom gladnyheten til Seljord: solidaritetsprosjektet folkehøgskolen

driver i Nepal har vunnet årets Barn av Jorden-pris! av m a r i t a sh e i m

1617 M AT

D et var tredje året på rad folkehøg-skolen arrangerte et slikt kurs i sam arbeid med Folkehøgskolefor-

bundet og nå også med Fremtiden i våre hender (FIVH) med.

Marianne Olerud, kjøkkenleder ved Hadeland og Astrid Bjerke FIVH, utfor-dret deltakerne med spennende vegeta-riske retter og andre bærekraftige grep. Det var lagt opp til parallellsesjoner med praktisk arbeid og mer teoretisk input.

CHEFS FAVOURITE

Will Nicholson fra IntoFood ga en fore-lesning om bærekraftig mat og øko-nomi. Her var det mye nyttig å få med seg. Han jobber inn mot storkjøkken- og restaurantbransjen for å analysere og få ned kjøttforbruk, svinn og redusere mil-jøbelastningene. – Når lasagne står på menyen, hvorfor ikke bytte storfekjøtt med kylling, og redusere kjøttmengden. Reduser for eksempel fra 120 til 80 gram kjøtt per person og øk grønsaksmeng-den, oppfordret Will. Dette vil gi både en miljømessig gevinst og være penger spart. Han ønsket seg også mer bruk av økologiske produkter.

Det ble oppfordret til bedre bruk av krydder, for det er ikke kjøttmeng-den som avgjør smaken først og fremst. I kjøttboller kan mye kjøtt erstattes

med grønsaker om det krydres godt med chilli, spisskummen etc var opp-fordringen. Han understreket også at det er særdeles viktig hvordan en selger inn maten. Chefs favourite på menyen er bedre enn restemiddag eller kjøtt-frie kjøttboller. Men det viktigste er at maten virkelig smaker godt, da blir det mindre svinn.

Deltakerne fikk oppfordringer om bærekraftige valg, og å senke svinnet fra kjøkkenet. Hans anbefaling var å redu-sere størrelsen på tallerkenene og mer bruk av buffet hvor en starter med grønt, poteter/pasta, salat og så kjøtt og brød til sist. Will Nicholson kom med mange gode og praktiske råd som ikke krever all verden å få til på eget kjøkken. Han anbefalte også sterkt å dra med elevene inn i rådgivning og planlegging. Lag for eksempel et matråd hvor det er to elever med – for å få innspill, var oppfordringen.

SPRØSTEKT FJELLØRRET

Deltakerne laget all maten som ble for-tært på kurset selv – under stødig instruk-sjon av kjøkkenleder Marianne Olerud. Et helt knippe oppskrifter var utgangspunk-tet for varierte retter, og de lekreste ting ble tryllet fram. Festmiddagen var høyde-punktet med kokos og karri-suppe med kyllingtopping, det var hovedrett med

sprøstekt fjellørret, salsa verde og ovns-bakte rotgrønnsaker og en finale til dess-ert – jordbær- og rabarbrasuppe med kryd-dermuffin. Dette må kalles en ganske fin dag på jobben, eksellent kokkekunst som garantert var til inspirasjon for deltakerne.

Til festmåltidig fulgte lokalt øl. I for-kant fikk vi gründerne av Hadeland håndverksbryggeri på besøk. De presen-terte nylig utviklede ølsorter i sortimen-tet – under mottoet Ærlig øl. Mikro-bryggeribølgen har virkelig inntatt landet, her var nye og spennende smaker og konsepter.

I sitt innlegg andre dag snakket Sin-dre Vinje fra Folkehøgskoleforbundet om kjøkkenets plass som læringsarena. Her oppfordret han deltakerne til å bli bevisst sin rolle i møtet med elevene, og understrekte kjøkkenets store potensiale som læringsarena. Han pekte på under-søkelser om viser at livet på folkehøgsko-len utenom undervisningen er viktig for elevene og gir motivasjon for mer læring. Vinje oppmuntret deltakerne til å se på egen praksis, utfordringer og muligheter, og nye grep de kunne ta.

Det var syv skoler representert på kurset, flere stilte med to og tre delta-kere. Dette er flott og gjør det vel enklere å komme hjem med nye ideer og imple-mentere de i hverdagens matlaging. Ikke alle som ønsket var det plass til, men det bør gå flere slike «mattog» framover!

KJØKKENKURS PÅ HADELAND

FOLKEHØGSKOLE �ærekraftig mat – bærekraftig kjøkken

– det var overskriften over kurs for kjøkkenpersonale i frilynt folkehøgskole, 29. februar – 1. mars. Tretten deltakere

pluss skolens egne deltok på kurset. t e k s t o g fo t o: øy v i n d k r a b b e r ø d

1

«Chefs favourite på

menyen er bedre enn restemiddag

eller kjøttfrie kjøttboller»

1. Kjøkkenleder Marianne Olerud stilte med et flott knippe oppskrifter til stor inspirasjon. 2. Mikrobryggeri: Hadeland håndverksbryggeri på besøk og med ølsmaking på menyen.3. Festmiddag: F.v. Will Nicholsen fra IntoFood, Elin Ørsland fra Idrettsskolen og rektor ved Hadeland folkehøgskole Tor Kristen Grindaker. 4. Chipsproduksjon av rødbeter, per-

sillerot og gulrot, f. v. Elin Ørsland fra Idrettsskolen og Olaug Anita Sommervold fra Trøndertun. 5. Sindre Vinje fra folkehøgskoleforbundet delte tanker om kjøkkenets plass som læringsarena. 6. Her produseres restewraps til lunsj, f.v. Brit Marie Væge fra Nordmøre og Gro Anita Tjelta fra Jæren. 7. Fornøyde deltakere på kjøkkenkurs.

2 3

4

6 7

5

1819 M AT

KOKOS OG KARRI SUPPEOppskriften er til 4 personer

5 middels store gulrøtter1 purreløk2 hvitløks fedd2 cm skrellet ingefær1 ts karri krydder3 dl vann2 dl kokosmelksmak til med salt, pepper og sitronsaft

SLIK GJØR DU:Skrell gulrøtter og kutt dem i biter. Grovhakk purreløk og knus hvitløk. hakk og skjær eller riv ingefær. Tips: skrell ingefæren med en spiseskje. Surr gulrøtter, hvitløk, ingefær, og karri i olivenolje i en romslig kjele. Hell på vann og kokosmelk. La det hele koke til det er mykt. Ca 20 minutter. Blend suppen med en stav mikser. Sil suppen om du vil ha en glatt suppe. smak til med salt, pepper, litt sitron.

OVNSBAKTE ROTGRØNN-SAKER4 personer: 150 gram pr person

1 sellerirot4 gulrøtter4 persillerøtter1 rødbete1rødløk1 sitron2 ss revet ingefærbladpersille1 hvitløk2 ss honningsalt og pepper

SLIK GJØR DU:Skrell grønnsakene og del i grove biter eller del dem på midten og legg dem på en stekeplate. Press sitronsaft, blandes med revet ingefær, honning og olje. Helles over grønsakene. skjær den pressede sitronen i skiver og legg dem mellom rotfruktene. Bland godt med salt og pepper. bakes i ovnen i 25–30 minutter. Rør rundt eller rist på pannen under stekingen. De skal være gyllenbrune. Hakk persille og ha over før serveringen.

POTET OG SELLERIROT PURE200 gram pr person

150 gram potet vaskes og skrelles50 gram sellerirot vaskes og skrelleskokes møresmak til med persille, dijonsen-nep og muskat.

ROTFRUKT CHIPSBruk de rotfruktene vi har på lagerSkjæres tynne skiver på mandolinStekes sprøe i rapsolje max 140 grader. legges på bake papir strø på litt havsalt før servering. Serveres med hvit butterbean dip.

BUTTERBEAN DIP250 gram solsikkekjerner legges i bløt0,5l vann0,5 kg ferdig kokte bønner2,5 dl olivenolje½ hvitløk3–4 ts gurkemeie1 ts muskat

Kjøres i blender, smak til med eple sider, sitron, salt og pepper

OPPSKRIFTER KJØKKENKURS HADELAND FOLKEHØGSKOLEFRA KJØKKENLEDER MARIANNE OLERUD

Illustrasjon: Will Nicholsens BURGEROMETER

«�et bør gå flere slike «mattog» framover!»

K U N S T

N år Operaen for femte gang fikk besøk av Nordic Black Theatre, er det med en forestilling om den

legendariske amerikanske bokseren Muhammad Ali, som flere ganger ble verdensmester i tungvektsboksing. Hans internasjonale gjennombrudd kom som­meren 1960, da han vant lett tungvekt. I 1964 ble han verdensmester i tungvekt, etter at han i en mye omtalt kamp besei­ret Sonny Liston.

I 1965 konverterte bokseren til islam, og skiftet navn fra Cassius Marcellus Clay til det vi kjenner ham som i dag, Muhammad Ali. Nordic Black Theatres forestilling Great as I am tar utgangs­punkt i Muhammad Alis liv, og forteller også historien om ham som det talerøret han ble for mange stemmeløse i USA og verden over.

I stykket barker to bokselegender sammen i den brutale tittelkampen i tungvektsboksing kjent som The Thrilla in Manila, Og en ekte boksering fyller operaens Scene 2.

Regissør og kunstnerisk leder for Nordic Black Theatre er Cliff Moustache; – Her fortelles historien om Muhammad Ali, som ikke bare var en av verdens mest omtalte idrettsut­øvere, men også et sosialt forbilde. Hadde Muhammad Ali kun vært en bok­ser, hadde jeg ikke satt opp en forestil­ling om ham. Men han var også et sosialt forbilde, fredsaktivist og slampoet. Han var utrolig munnrapp og en talsperson for de svarte. Ali har betydd mye for meg personlig, da jeg som ung afrikaner kom til Europa på 1970­tallet og trengte for­bilder. Han brukte boksing for folk som

ikke hadde en stemme, sier Moustache. I Operaen spillte amerikaneren Jason

Harden bokseren som «floats like a but­terfly, stings like a bee». Han var også med i forestillingen om Muhammad Ali på Caféteateret i Oslo i fjor. Denne fore­stillingen er blitt bearbeidet og ble spilt fire kvelder i Operaen i februar.

TEATER:

GREAT AS I AM – THE STORY OF MUHAMMAD ALI

OPERAEN, SCENE 2�istorien om sportslegenden, rettighetsforkjemperen og popikonet Muhammad Ali,

fortalt gjennom en sprudlende collage av teater, fortelling, musikk og dans. av øy v i n d k r a b b e r ø d

Biniam A Gezai som Don KingFoto: Unn Kristin Dietz Syverud

Kevin Mbugua som Malcom XFoto: Unn Kristin Dietz Syverud

GREAT AS I AM – THE STORY OF MUHAMMAD ALIMANUS: Federico Alejandro Rioboo & Cliff A. Moustache REGI: Cliff A. MoustacheMED: Jason Nemor Harden, Maria Karlsen, Amalie Eggen,Tanni Samantha Gurah, Daniel Sarr, Biniam A. Gezai, Kevin Mbugua

OM NORDIC BLACK THEATRENordic Black Theatre er en selveiende teaterstiftelse etablert i 1992. De produserer egne forestillinger, går inn i mange kreative samarbeidsprosesser med andre kunstnere, utvikler unge multikulturelle scenekunstnere gjennom Nordic Black Express og har barne- og ungdomsteatergrupper.Stiftelsen ledes av Cliff Moustache (kunstnerisk leder) og Jarl Solberg (administrativ leder).

2021 P S Y K I S K H E L S E O G D E U N G E

FASTLEGE ELISABETH SWENSEN:

– FOLKEHØGSKOLEN ER NOE AV DET MINST NEVROTISKE

SOM FINNES�egen Elisabeth Swensen sier ting rett ut, det er analyse med sting.

Hun er en mye brukt foredragsholder. På rektormøtet i Bodø i januar hadde hun fått temaet Unge som sliter.

t e k s t o g fo t o: øy v i n d k r a b b e r ø d

E lisabeth Swensen (64) er fastlege ved Seljord Helsesenter, der har hun vært siden hun avsluttet studiene, hun er skri-bent med egen blogg, fagaktivist og spaltist i Klassekam-

pen. Hun er bondekone og inngiftet til et gårdsbruk med ku og sauedrift i Seljord.

– Jeg har vært i denne jobben i flere tiår, jeg er mest en van-lig doktor for vanlige folk, da kan jeg registrere endringer. Og hva ser jeg, spurte Swensen? Uførheten har steget mest blant de yngste. Jobb speiler at vi har klart å forholde oss til samfun-net. Denne utviklingen gir stor grunn til bekymring. Og øknin-gen er i stor grad knyttet til P-diagnoser (psykisk). Det betyr at de faller ut av arbeidsmarkedet med antakelse om at det fei-ler noe psykisk. Men jeg er veldig usikker på om det betyr end-ringer i den mentale helsen i befolkningen, sier den engasjerte legen.

FRA MESTRING TIL TERAPI

Fastlegen understreker at det i dag er en omfattende kartleg-ging av ungdom. – Men vettløs kartlegging er ikke nødven-digvis kunnskap – det er litt som «som man roper i skogen får en svar». Vi har fått en endring fra mestring til terapi, hevder Swensen. Hun skisserte utviklingen slik:

• Fra fattig til rik• Fra plikter til rettigheter• Fra fellesskap til individuell autonomi• Fra produksjon til informasjon• Fra praktisk til teoretisk kunnskap• Fra maskulin til feminin kultur

– Det som bekymrer meg er at folkehøgskolen også skal bli interessert i psykisk helse, smiler Swensen ironisk. Det er jo «grusomt» å være ung – hva skal jeg bli, får jeg noen å ligge med…. , det kommer ikke til å gå bra – ja det er mange spørs-mål og tanker. Men for de fleste kommer det til å gå sånn noenlunde – det å lære mestring er det viktigste. Hun forteller videre at bruken av antidepressiva har økt sterkt blant de yng-ste, og sier hun er svært skeptisk til fortolkningen av unge og ubehag.

– Fastlegen må ha et skarpt blikk for å finne de det går galt med, men det sitter mange friske hos legen – da blir det ekstra viktig hva man sier når de kommer. Vi har fått et folk som tror de kan få hjelp til alt, men mestring er det viktigste. Den van-skeligste samtalen for legen i dag er å si at de er friske.

FLINK PIKE

Så tar fastlegen fatt i «flink pike»-debatten, det skal være far-lig å strekke seg for langt. Hun viser til at sangeren Lene Mar-lin har stått fram med sine psykiske vansker. – Så klart det er usikkert og vanskelig å være musiker. Det virker som det nes-ten har blitt coolt å ha psykiske problemer. Jeg er bekymret for hva det gjør med ungdoms selvoppfatning.

– Hver fjerde jente på universitetet har psykiske plager, ja så klart det er vanskelig å gå der. Man må like å lese! Er det et bilde av hvit norsk ungdom med den beste studiefinansieringa? Plutselig har idealer gått over til å bli press, sukker en lett opp-gitt Swensen.

– Folkehøgskolen er noe av det minst nevrotiske som fin-nes, og skoleslaget er et kreativt vannhull i et stramt skoleverk.

– Men vi skal huske på at færre unge tar livet av seg. De er lykkeligst i Europa, de er mest tilfredse med det sosiale nett-verket, de er tryggest med hensyn til økonomi og framtidsut-sikter, men de er også på Europa-toppen når det gjelder kro-niske smerter og er storforbrukere av antidepressiva, sier legen.

INDIVIDUELT STIGMA

Foredragsholderen mener vi gjør en stor feil om vi psykiatri-serer ungdom for tidlig, da gjør vi de en bjørnetjeneste.

– Før kunne svake eller umotiverte individer sope gulv og henge litt rundt på gården…. Nå er det ingen som vil kjøpe denne arbeidskraften. Man gjør et politisk problem om til et individuelt stigma. Det er et stort problem når en har fått et arbeidsliv som ikke vil ha «dårlig» arbeidskraft. Hun innrøm-mer at det for legen mange ganger ikke er noe annet alternativ enn å gi en diagnose som gir rett til uføretrygd og «NAVing».

– Jeg er usikker på om det er smart å snakke så mye om psykiske problemer. Psykologien har blitt en gigantisk vekst-næring, hevder hun.

Elisabeth Swensen tror folkehøgskolen er et godt «rom» før ungdom går videre på mer «aggressive» skoleslag. Men hun synes de skal være forsiktig med å selge skoleslaget som noe som kan løse «alt».

Fastlegen gir et massivt forsvar for å utvide normalitets-begrepet. Hun smetter inn avslutningsvis at hun som doktor er veldig lite glad i skillet mellom kropp og sjel, enten blindtarm eller psyke…. – vi har én kropp – resten er fiksjon, avslutter en engasjert Swensen.

«�et som bekymrer meg er at folkehøgskolen også skal bli interessert i psykisk helse»

«�en vanskeligste samtalen for legen i dag er å si de er friske»

2223 N Y T T F R A F O L K E H Ø G S K O L E L A N D S K A P E T

NY REKTOR TIL SELJORDGodtfred Særsland (45) er tilsatt som ny rektor ved Seljord folkehøgskule. Han har sin bakgrunn i grunnskolen. I syv år var han rektor i barneskolen og i ni år var han assisterende rektor i ung­domsskolen. Han har hatt styreverv innenfor bank og i ulike idrettslag.

Særsland tiltrer stillingen offisi­elt 1. juni men vil ha en fleksibel opp­start. Det var 14 søkere til rektor­stillingen, ingen med bakgrunn i folkehøgskolen.

REKTORER I NORD REAGE-RER PÅ NAVNEBYTTE

KFUM/KFUK i Norge har tatt over driften av Soltun folkehøg­skole. De har endret navnet på den tidligere

metodistdrevne skolen til Folkehøg­skolen Nord­Norge.

Rektorene ved de syv andre sko­lene i nord har reagert sterkt på navne byttet, og ber i et felles brev til KFUM/KFUK sentralt organisasjo­nen endre denne beslutningen. Dette har de fått et klart nei til fra general­sekretær i KFUM/KFUK, Øystein Magelsen.

TORE HAUGEN TIL HALLINGDAL FOLKEHØGSKULEAv dei ti som har søkt rektorstilling frå hausten av, skal Tore Haugen leie Skaga frå 1. august. Haugen er i dag aktivitets­koordinator i Geilo Idrettslag.

– Det blir utruleg spennande å kunne få jobbe ved ein folkehøgskule. Eg har mykje erfaring frå sal og marknads føring i reiselivet, har erfaring frå Forsvaret og har dei siste åra jobba veldig mykje med idrett og barn og unge. Hallingdal

Folkehøgskule har slite i nokre år no, med elevmassen og økono­misk, og me har gått ein periode utan rektor. No har me ein jobb framfor oss der me må stå på alle saman, ikkje minst eg når eg startar, seier Haugen.

– Kva skal du gjere for å snu trenden med få elevar på Skaga?

– Eg trur me kan bli flinkare på fleire område, og først og fremst trur eg det ligg ein jobb i sal og marknadsføring. Mange folkehøgskular tilbyr mykje av det same som me gjer. Då må me vere mykje

flinkare enn dei til å nå målgruppa vår. Eg gler meg til å få lære av dei som alt job­bar på Skaga, og saman skal me verkeleg brette opp ermane og vere stolte av at me ligg i Gol og Hallingdal. I samarbeid med reiselivet i heile Hallingdal skal me bruke det for alt det er verdt, seier Haugen.

Hyppig leiarskifteTore Haugen blir i august den fjerde rek­toren ved Hallingdal Folke høgskule på fem år. Styreleiar Per­Egil Kolsrud trur ikkje fol­kehøgskulen har teke skade av dei hyppige leiarskifta.

– Nei, me har halde ein stø kurs med dei siste to rektorane og

har lagt eit godt grunnlag for økonomien framover. Me har betre økonomisk styring og har redusert lønskostnadane. May­Evy Bakken gjer ein viktig jobb for oss dette året. Frå hausten av meiner me Haugen er rett mann på rett plass, seier Kolsrud. klippet fra hallingdølen

KARMØY FOLKEHØGSKULE FÅR NY LEDERSigbjøn Toskedal er ansatt som ny rektor og tiltrer stillingen 1.juni 2016.

Han er utdannet allmennlærer med fordypning i musikk, idrett og friluftsliv.

Videre har han bred praksis som lærer i grunnskolen hvor han i tillegg har vært kontaktlærer, IT ansvarlig og råd­giver. Han har arbeidet i barnevernsin­stitusjon, som brannmann, han har også jegerutdanning fra Telemarkbataljonen.

Toskedal har en omfattende CV på fritiden – kursvirksomhet og fritidsakti­viteter som I­pad i undervisningen, res­surslærer for ungdom i utvikling, livred­ning, birøkt og menighetsarbeid. Han har også interesser innen jakt, fiske, brevduer, fridykking og fotografering.

Den nye rektoren har vært elev ved folkehøgskole og spiller piano, gitar, fio­lin og trommer.

Toskedal er 35 år gammel, gift og har 3 barn.

Det var 19 søkere til stillingen.

@annaschoyen surf 15/16 #surfelinja #fhsliv #jfhs

@fosenfhs Måndag morgon. Vi har rodd i ein god halvtime, vêret og humø­ret er godt, uvitande om kva som ligg framom oss av sludd, regn, kuling og mange timars roing. Men det er ikkje farleg å slite litt. Det har vi nok berre godt av. #fosenfhs #fhsliv #den­følelsen #fancygettho #marsi­martna #roing #tradisjonsbåt #åfjordsbåt #jordnærlykke #kyst­liv #trondheimsfjorden

@hallingdalfhs BALANSEklassen har laget digg mat i dag! Vi fikk utdelt 300 kroner per gruppe og skulle lage et treretters måltid! Vera og Bendik viser stolt fram sin hovedrett. #fhsliv #hal­lingdalfhs #godmat #suntforkrop­pen #kosthold #hjemmelaget #nam

d o r t e b i r c h

B E N E D I C T E S M E T O D E

Hvordan får man alle på banen når det skal myldres? Her er en idé som kan brukes både til elever og personalet.

Klargjør med gruppen hva oppgaven er. Som eksempel skal elevgruppen plan­legge underholdningskveld med mat­servering for de andre elevene. Nå skal alle ideer opp i dagen. Skal kvelden ha et tema, skal vi spise i matsalen, eller gjøre noe helt annet, hva skal vi ser­vere…. Ingen begrensninger foreløpig. Oppgaven er å dele ideer med hver­andre parvis før planene skal deles i plenum.

Still gruppen som skal myldre i to sirk ler med ansiktet mot hverandre med litt avstand mellom parene. Parene deler nå ideer med hverandre. Etter et minutt (eller kortere) flytter den ytre sirkelen seg til neste person i indre sirkel og deler ideer. Da kan man godt ta med sin egen idé eller den andres, begges ideer, eller kanskje det er kommet opp helt nye ideer.

Mange synes det er vanskelig å snakke i plenum. Ved å dele ideer på denne måte får alle sjansen til å dele ideer med noen. Alle kan hente ideer fra sitt spesialom­råde eller favorittområde: mat, scene, teknikk, matsal, tema.

Nå alle har snakket med alle i sir­kelen, skal ideene deles på tavlen. Så begynner arbeidet med å samle alle ide­ene og skape rammene for elevkvelden.

Takk til Kristin Smith og Britt Hege Bergman, Ringerike folkehøgskole, som delte denne.

b e n e d i c t e h a m b r o, r i nge r i k e fol k e hø gskol e

IDÉMYLDRING

#FHSliv

BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE VISTE SEG FRAM PÅ INDIE-SPILLHELGEN VED NORSK TEKNISK MUSEUMInteressen var stor da elever fra Buske­rud Folkehøgskole deltok på «Indiespill­helgen» ved Norsk Teknisk Museum lør­dag 12. mars. Arrangementet var en del av Game On 2.0, som er en utstilling av dataspillenes fortid, nåtid og fremtid.

Elevene fortalte om de ulike spilltil­budene som finnes hos folkehøgskolene, og de viste frem flere spillprosjekter de selv har laget gjennom skoleåret. Det var også mulig for publikum å prøve de for­skjellige spillene. Det var tydelig at ikke alle visste at dette tilbudet fantes hos folkehøgskolene.

Game On 2.0 står frem til 29. januar (2017), og det planlegges en ny indiespill­helg til høsten. Også da er folkehøgsko­lene velkomne til å vise seg frem.ø b

Ingrid Sofie Nymo og Eirik Magnus Rosfjord, elever ved spill-linja på Buskerud folkehøgskole deltok.

2425 E P S I

EPSI-UNDERSØKELSEN OG FRILYNTE FOLKEHØGSKOLER

E tter mange års framgang i tilfreds­heten blant våre tidligere elever, så viste EPSI­undersøkelsen en til­

bakegang i år. Tilfredsheten med høgskoler er stabil

og tilfredsheten med universitetene har gått fram. Folkehøgskolene ligger dog fortsatt et godt stykke over begge disse i tilfredshet.

61% av våre tidligere elever er meget tilfreds med folkehøgskolen, 25% er til­freds og 15% er misfornøyd med året sitt på folkehøgskole.

MINDRE TILFREDSE PÅ FRILYNTE SKOLER

På alle punkter er elevene på de frilynte skolene mindre tilfredse med skolen sin enn det elevene på de kristne skolene er det.

Det var spesielt stor forskjell på punktet «Verdi for pengene i forhold til det fag­lige innholdet på skolen».

KLAGER

Andelen klager har gått tilbake, men som i fjor så er det også i år flere klager på frilynte enn på kristne skoler. I til­legg oppleves klagemottaket som dår­ligere på frilynte enn på kristne skoler. Tilfredsheten med klagemottaket på fri­lynte skoler har gått sterkt tilbake mens den har gått fram på de kristne skolene.

EFFEKT PÅ DEN SAMLEDE TILFREDSHETEN

EPSI foretar også kjøringer som viser hvilke elementer som har størst påvirk­ning på den samlede tilfredsheten. Enkelte elementer påvirker den samlede tilfredsheten så sterkt at man bør priori­tere dette øverst.

Tidligere har maten kommet øverst av elementene som har påvirket den samlede tilfredsheten, men denne har nå rykket ned til en fjerdeplass for de fri­lynte skolene.

N O T E R T

De viktigste elementene for den sam­lede tilfredsheten på frilynte folkehøg­skoler er disse:

• Det faglige innholdet på skolen• Lærernes faglige kompetanse• At skolen bidrar til personlig

utvikling hos elevene• Mat og kosthold på skolen• Faglærernes evne til å engasjere• De ansattes evne til å gi råd og

veiledning

LOJALITET

En viktig årsak til at EPSI­undersøkelsen er viktig, er at vi vet at tidligere elever er en av våre beste rekrutteringskanaler. Fornøyde elever vil fortelle alle vennene sine om skoleslaget vårt – og skolen de har gått på – mens misfornøyde elever vil spre et negativt budskap.

Det er derfor gledelig at lojaliteten til folkehøgskolene har økt litt siden i fjor, på tross av en nedgang i tilfredsheten.

Det er dog stor forskjell fra skole til skole på hvor høy lojalitet elevene har til skolen sin. I skoleundersøkelsen som 27 skoler har bestilt, ser man dette tyde­lig. Den skolen som skårer best ligger på nesten 100 poeng, hvilket betyr at nes­ten alle elever har gitt skolen 10 av 10 mulige poeng. Den skolen som skårer dårligst ligger på under 50 poeng, hvilket betyr at en god del tidligere elever fra­råder venner og kjente å dra på skolen.

Vi anbefaler alle skoler å ta en EPSI­undersøkelse da den kan gi et verdifullt bilde av hva elevene er fornøyde og min­dre fornøyde med – og hvor mye det betyr for den samlede tilfredsheten og lojaliteten.

d o r t e b i r c h

LINE CECILIE TIRSLAUG (41), TRØNDERTUN SKOLESEKRETÆR OG INTERNATLEDERJeg var så heldig å få meg et lite vikariat på Trøndertun som skolesekretær i 2008 mens jeg fortsatt studerte. I dag har jeg fast stilling som skolesekretær og inter­natleder og trives godt. Jeg har ikke selv gått på folkehøgskole, men min far, far­mor og hennes fire søsken har alle gått på Trøndertun så jeg har alltid visst om skolen.

Det var ikke planlagt at jeg skulle jobbe på Trøndertun, men når det ble slik er jeg særdeles glad for at rektor ga meg muligheten og tilliten. Her på «tunet» får jeg muligheten til å jobbe sammen med fantastiske kolleger og elever. Her får jeg muligheten til å bruke mine kunnskaper, utvikle meg, være med å skape, gjøre en forskjell og ikke minst det å kunne bidra og se at det fak­tisk funker.

Folkehøgskolen gjør en forskjell og gjennom min jobb får jeg være med å bidra til at elevene utvikler seg som indi­vider på både godt og vondt. Det er fint å se at elever som strever i starten vokser som menneske, tilegner seg kunnskap og bygger selvtillit gjennom relasjoner med medelever og ansatte, og jeg er heldig som får være en del av dette! si n d r e v i n j e

HVORFOR JOBBER DU I FOLKEHØG-SKOLEN?

MARTHA GELLHORNHo var ein av dei første journalis­tane som kom til konsentrasjons­leiren etter frigjeringa:

«Dachau vart mitt eige livs point of no Return. Mellom den augneblinken eg gjekk gjennom fengselsporten, med det herostra­tisk illgjetne Arbeit macht frei, og til eg på slutten av dagen gjekk ut, var eg endra, synet eg hadde på vilkåra til mennesket, verda vi lever i, var endra. Mange år med krig hadde lært meg mykje, men krig kan ikkje samanliknast med Dachau. Samanlikna med Dachau er krig rein.»dag o g t i d

ECO OG RØYKJELAKSENUmberto Eco var gjesteprofessor ved mange av dei viktigaste uni­versiteta i verda og turnerte over heile verda. Viktigaste inntryk­ket fra Noreg fortalde han om i L'Espresso. Nordmennene ville plent gje honom røykjelaks der han for fra. Men kor skulle han vel gjere av den, på reisa? Løysinga vart å reinske innhaldet ut av alle barskap i alle hotellrom han var på, og leggje fisken der. Heilt til det kom ein telefon frå sonen; i for­laget var dei engstelege, det kom svære alkoholrekningar frå skan­dinaviske hotell! Då kasta Eco lak­sen, som no likevel var skjemd.bjø r n k va l s v i k n i c o l ayse n i dag o g t i d

ANALFALBETISMENDanske politikere er funksjonelle analfabeter. De leser ikke litte­ratur, det er for tidkrevende og komplisert.c a r s t e n j e nse n i vg

2627 B Ø K E R

SAMTALER FRA LANGT TILBAKE

A lf van der Hagen har skrevet en god dialogbok om gudstro, så jeg tillater meg å være litt personlig. Jeg hus­

ker hvordan det var å pløye seg gjennom den norske etterkrigslitteraturen og de gamle russerne. Bøkene handlet bl.a. om hva som skulle erstatte religion som for­tolkningsnøkkel i samtiden, siden vi jo har satt Gud på sidelinjen i denne del av verden. Forfatterne sto fremdeles i skyg­gene fra religionens lyskaster som flim­ret seg oppover historien. For mange av disse, ja langt de fleste, funklet ikke lyset med sannhet, men i hvert fall med virk-ning, med påvirkning, som forfatterne var seg bevisst.

Vi skal altså ikke mange årene tilbake før det fantes en åpenhet i litteraturen som nå føles lukket. Nå støter denne åpenheten hen mot et land og en diskurs som har blikket stivt rettet fremover. De religiøse trådene innvevd i vår kultur­krets virker usynlige. Det er ikke minst blitt noe selvrefererende over litteratu­ren. Ja, til og med julesanger blir proble­matisk fordi man tror at å løfte skjeppa fra historien er det samme som å la seg blende av et lys som en gang fantes der.

Men det begynner å bli lenge siden man erstattet religionen med andre uto­pier. Det er ikke uten grunn AKP­ml­bevegelsen er beskrevet som en «vek­kelse som hjemsøkte vårt land». Nå kan ingen bok ha «vekkelse» i tittelen. Ingen under femti forstår begrepet.

Van der Hagen har derfor helt rett når han i innledningen til Meningen med livet? Dialoger om tro skriver at det ikke har vært lett å snakke åpent og utvun­gent om religion på norsk, og han har tidsånden mot seg når han gir ut en dia­logbok om det noen har trodd er histo­riens lys.

Hagen er imidlertid en så god inter­vjuer, både muntlig og skriftlig, at mange av disse fjorten samtalene virker som en naturlig prat om tro. Forfatteren får intervjuobjektene sine til å åpne seg om tematikk de sjelden snakker om. På samme måte som i samtaleboken om Dag Solstad, Uskrevne memoarer, glir samtalen forbløffende lett, og Hagen borrer ofte i det man blir nysgjerrig på. Og Hagen er informert. Han følger sam­talepartnerne i deres historie og kan pre­sisere spørsmål og sette dem i sammen­heng. Meningen med livet? Dialoger om tro er blitt en reflektert motstrøms sam­tale om ulike samfunnsaktørers trosliv.

Samtalen med den tidligere marxis­ten og historikeren Hans Fredrik Dahl er den aller beste. Hagen utfordrer Dahl på den tilsynelatende brutte broen mel­lom kulturradikalisme og katolisisme flere ganger, men Dahl insisterer på mulig heten av å være katolikk og sam­tidig forsvare den kulturradiale tradi­sjonen. Geir Lippestad forteller åpent om tapet av datteren, og samtalen dri­ves mot smerte punktene på finstemt vis av Hagen.

Samtalene med forfatterne Lars Pet­ter Sveen, Henning Hagerup og Tom Egeland drøfter skriving med både tro og religiøs nysgjerrighet som utgangs­punkt. Det er interessant å lese om Erik Hillestads sympati med den konserva­tive, arabiske kulturen. En velvillighet man ikke ofte skjenker norsk, konserva­tiv kristendom.

Samtalene i Meningen med livet? Dia-loger om tro går i mange ulike retninger. Den tydeligste gudstroen i boken er kan­skje også den spakeste stemmen, til den rumenske tiggeren. Inntrykket som sit­ter igjen etter endt lesning er at troen

– eller tvilen – holdes tett på, intervju­objektene holder liksom en spurv i hen­dene, livredde for at den skal slippe ut og berøre andre i særlig grad. Som tids­dokument er boken derfor viktig; sam­talen om tro i vår tid kan pløye dypt og den kan kretse rundt viktige punkter i enkeltmenneskers liv. Tro er ikke ueg­net som tema for en samtale, vi er alle så opplyste og beleste i vår tid, men som samfunnskraft, som mental kontur av noe vesentlig, på samfunnsplan, er lyset slukket for godt.

k r is t i a n h e g e r t u n

MENINGEN MED LIVET? DIALOGER OM TRO

ALF VAN DER HAGENSAKPROSAVERBUM FORLAGPRIS: 248 KR

R E F L E K S J O N E R

I alle år har jeg tenkt at det er lurt for folk å bli den beste utgaven av seg selv, men jeg har egentlig aldri forstått hva det innebærer i praksis, bortsett fra at det er lett å bruke setningen som en for­nuftig og lettvint floskel. Personlig er det ofte forvirrende bare å vite hvem man egentlig er ved å forholde seg til to personer. Jeg er en utgave når jeg møter kollegaer, en utgave når jeg møter elev­ene, en utgave når jeg møter kona mi, en utgave for hvert av de tre barna mine, og en utgave når jeg er på restaurant og skal forholde meg til en blid kelner, og når jeg møter en sur kelner blir jeg en annen utgave av meg selv, som forhå­pentligvis ikke er meg på mitt beste. Og er det så viktig å hele tiden strebe etter å være sitt eget beste? Livet er jo ikke en konkurranse, det er jo veien som er målet. Shit, ny floskel. Så i tiden frem­over nå skal jeg prøve å gjøre det slik at alle andre skal bli den beste utgaven av seg selv. Virker jo mye enklere. Finne ut hva som skal til for å la kollegaer, elever, familie og kelnere bli den beste utga­ven av seg selv. Det er vel først da jeg kan påberope meg å være i nærheten av min beste utgave. Prøv det du også, så ord­ner det seg for alle.

r on n i e m ag l a r se n

Ronnie MAG Larsen er Folkehøg skolens faste spaltist. Han er folke høg skole lærer, forfatter og musiker. Her gir han oss sitt skråblikk på verden.

BRA, BEDRE OG BESTPÅ JAKT ETTER DRIVER TIL FOLKEHØGSKOLEEr du lidenskapelig opptatt av øyrekka og livet der ute, og kunne tenke deg å jobbe fram og drive en Øyrekka folke­høgskole? Eller kjenner du en slik per­son? Da er Frøya kommune ute etter deg. For i dagens kommunestyre mente fler­tallet med Arbeiderpartiet og SV at en viktig forutsetning for å lykkes med en folke høgskole, er å finne en ildsjel og en framtidig driver som brenner for prosjek­tet. Og flertallet krever at denne personen finnes før arbeidet med skolen går videre.

– Om vi lager ferdig planene for en folkehøgskole, men ikke har ildsjelen og driveren, lykkes vi ikke, sa Kristin Reppe Storø, som mente en person som hadde interessen og delte folkehøgskolens ideo logi var avgjørende for om prosjek­tet skulle bli noe av.f r oya .n o

FRA TUNNELARBEID TIL SCENEKUNSTHADSEL: I fjor gikk han ut som lær­ling i tunnelarbeid. Nå er Sindre Berg­fall Karoliussen (20) én av 28 utvalgte til skuespillerlinja ved prestisjefulle Rose Bruford i London.

– Som skuespiller hjelper det å ha opplevd ting. Og jeg ser mine valg som veldig verdifulle, sier Sindre Bergfall Karoliussen.

– Det var over to tusen søkere, kan Sindre Bergfall Karoliussen (som fyl­ler 21 år om noen dager) fortelle Bladet Vesterålen på telefon fra Jessheim.

Der har han har hatt tilhold siden i høst, på teaterlinja ved Romerike Folke­høgskole.

– Ja, det er litt uvirkelig, sier Sin­dre, som for få dager siden fikk epos­ten fra London, som bekreftet at han er

kommet inn ved Rose Bruford fra høs­ten av. I tre år skal Stokmarknes­gutten som startet med snekkerlinja på Melbu studere scenekunst til bachelorgrad i verdensmetropolen.b l a d e t v e s t e r å l e n

70 SØKJARAR HAR ALLEREIE SAGT JA TIL EIT ÅR VED JÆREN FOLKEHØGSKULE Rektor Dag Folkvord registrerer ein solid oppgang i talet på søkjarar. 191 har søkt om plass ved Jæren folkehøgskule til hausten, 70 har sagt ja.

Rektoren har inga frykt for at nokre av dei 90 plassane vil stå ledige frå haus­ten. – Me hadde mange søkjarar i fjor, og me har har hatt ein solid oppgang i år. I fjor på denne tida hadde me 168 søkja­rar, i dag er talet 191, opplyser Folkvord.

For heile landet er det oppgang i søkjartala til folkehøgskulane. Per 1. mars var det 4500 elevar som hadde takka ja til skuleplass, noko som er fire prosent meir enn i fjor. jæ r b l a d e t

TOTEN FOLKEHØGSKOLE: ANSATT FRIKJENT FOR GROVT UNDERSLAGPolitiet frafalt tiltalen om grovt under­slag mot en tidligere ansatt ved Toten folkehøgskole etter fem år. Politiet mang let bevis, grunnlaget for tiltalen var feil og politiet beklager.

Alt dette kom for dagen da saken var oppe i retten i slutten av februar. Det er avisa Oppland Arbeiderblad som skriver dette i dag.

Den nå frikjente kvinnen i 60­årene ble anmeldt for underslag for fem år siden. Først tre år senere ble det tatt ut tiltale for underslag av en halv million kroner. Men da saken kom opp i retten konkluderte aktor med at det ikke fantes dokumentasjon på svindel fra skolen.

– At hun var siktet og senere til­talt så lenge er helt forferdelig. Vi må bare legge oss flate, sier politiadvokat Joachim Sopp Onsrud til avisa.n r k – h e d m a r k o g o ppl a n d

FRA PRESSEN

2829 K A L E N D E R

KALENDER 20163.–4. mai 2016 Nordiske doktorandsymposium om forskning på folkehøg skole, Folkehøgskolekontoret, Oslo 11.–12. mai 2016 Mellom tillit og kontroll – norsk skole ved et veiskille Skolepolitisk konferanse, Nansenskolen, Lillehammer10.–11. juni 2016 Styrekurs for medlemmer av folkehøgskolestyrer, Bergen 13.–14. juni 2016 Folkehøgskolens lederutdanning, 1. samling, Vestfold FOLKEHØGSKOLEUKA 2016, SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE:8.–11. august 2016 – Kurs for nye ansatte i folkehøgskolen, for lærere, praktisk personale og rektorer9.–10. august 2016 – Kurs for friluftslivslærere i folkehøgskolen9.–10. august 2016 – Kurs for fotolærere i folkehøgskolen8.–10. august 2016 – Dørstokkmila til ledelse i folkehøgskolen15.–17. august 2016 Seniorkurs for ansatte i folkehøgskolen, Nestor, Melsomvik15.–20. august 2016 Arendalsuka, folkehøgskolens stand2.–3. september 2016 Styrekurs for skolestyremedlemmer i folkehøgskoler for skolestyremedlemmer og rektor, Bergen 14.–16. september 2016 Informasjonsseminaret 2016, Oslo19.–22. september 2016 Tillitsvalgtkonferansen 2016 inkl. kurs for nye tillitsvalgte Sanner Hotell, Gran på Hadeland26.–28. oktober 2016 Folkehøgskolenes lederutdanning, 2. samling, Bergen8.–10. november 2016 Lederforum 2016 med årsmøte i IF, Gjøvik17.–18. november 2016 Folkehøgskolenes lederutdanning, 3. samling, Vestfold

Følg med på «Kalender» på www.folkehøgskoleforbundet.no for oppdateringer/mer informasjon, påmelding og nye arrangement.

N O T E R T

NETTET SOM SOSIAL FELLENettet er ei «sosial felle», seier Zygmunt Baumann. Det symboliserer det flyktige og overflatiske i dei sosi­ale livene våre: «Alle avtalar er mel­lombelse og gjeld berre inntil further notice, seier han. No som Facebook vil ha oss til å avsløra kjenslene våre gjennom trykk på knappar, syner det at er komne endå nærare det avsjela robotsamfunnet. No står Storebror fram som trykknapp, og føremålet er naturlegvis å auka omsetninga.b e r n t h ag t v e t i dag o g t i d

N O T E R T

SØRGELIG BALKAN-BOOGIEEn svart sladd gir sine assosiasjoner, og mange har vært opptatt av PR­effekten Synnøve Finden har fått ut av den sladdede Jarlsberg­kopien. Den er utvilsomt formidabel. De fleste har vel fått med seg at de lanse­rer en «ny» ost, og at den er mer enn litt inspirert av Tines populære Jarls­berg­ost. Men all PR er ikke god PR.

«Synnøve Finden synes det er synd at TINE møter økt konkurranse med å gå rettens vei», kan vi lese på Syn­nøves hjemmesider. Vel, på vegne av norske forbrukere vil jeg hilse økt konkurranse velkommen, men samti­dig uttrykke bedrøvelse over at Syn­nøve Findens konkurransestrategi er å opptre som norsk matindustris aller minst inspirerte Balkan­coverband.joac i m l u n d i a f t e n p o s t e n

LETTE ROBOTER ØDELEGGER IKKE JORDENEtt eksempel er robotisering. Små og lette roboter ødelegger ikke jorden og kan operere under vanskeligere for­hold enn tunge traktorer. I tillegg vil kombinasjonen av robotisering og big data gjøre at vi kan gi presis målret­tet behandling av planter og vekster. Dette vil føre til en ekstrem reduk­sjon i bruken av plantevernmidler og gjødsel, samtidig som det vil gi bedre avling, effektivisere bekjempelse av sykdom, og gi bedre og sunnere mat ut til forbrukeren.

Vi står ovenfor en teknologisk revolusjon som gir oss muligheten til å takle disse problemene.på l jo h a n f r o m i a f t e n p o s t e n

ØKT INTERESSE FOR VEGETARStudentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SIO), som har 46 serve­ringssteder og serverer 2,8 millio­ner kunder hver år, har registrert en økende vegetarinteresse blant de unge.

– Vi merker at flere og flere ønsker dette, sier direktør Per Christian­sen, ansvarlig for kantinedriften. Han opplyser at studenter stadig vekk kommer med henvendelser om flere vegetaralternativer.a f t e n p o s t e n

TAUSHETSPLIKTNestor Nils E Øy (70) har skrevet en lang rekke bøker om emnet. Bøker som i dag er en viktig del av utdannel­sen til nye journalister.

– Det er for mange med taushets­plikt. Det være seg byråkrater eller folk innen omsorgssektoren. Vi ser i dag skrekkens eksempler på folk som faller mellom alle stoler. Taus­hetsplikt og hemmelighetskremmeri gjør at vi ikke får rettet opp i dette. Pressen har fortsatt mye å gjøre, kan­skje særlig innen helse­ og omsorgs­sektoren.

Dette underviser mannen, som har ett år på folkehøgskole som eneste formelle utdannelse utover grunnskolen, om til studenter ved Høgskulen i Volda.

– Jeg pleier å si at da jeg var gene­ralsekretær i Redaktørforeningen og Harald Stanghelle var leder, da var det ikke mye formell utdannelse i toppen av Redaktørforeningen. Øy humrer godt over egen observasjon.

– Ansettelsesrådet ved Høg skulen vurderte det slik at min realkompe­tanse var god nok til en dosent­stilling.s u n n m ø r sp o s t e n

EN SNILL EGOISTDerfor er Rema­Reitan plutselig blitt hektet på bærekraft.

«Vi skal være snille egoister», sa kolonialmajor Odd Reitan en gang. Når sønnen Ole Robert nå legger opp en langsiktig nasjonal strategi for å gjøre utvalget i Rema­butikkene mer bærekraftig, er det akkurat det han er. En snill egoist. Snill fordi det kan bety mye for både for folkehelse, dyrevelferd og miljøsaken når de store aktørene gjør noe. Egoist fordi det gagner han selv.joac i m l u n d i a f t e n p o s t e n

FACINERT AV USAHagtvet ble ikke med i den store vek­kelsen som hjemsøkte vårt land. Men han gikk heller ikke friksjonsfritt inn i norsk politikk og samfunnsviten­skap. Langt derifra:

Som ung mann kunne jeg ikke gå med i Arbeiderpartiet, fordi partiet ikke var preget av samtale, hele EF­striden gjorde meg kald. Partisekre­tæren trodde visst han kunne mani­pulere nasjonen inn i EF... Der mistet Arbeiderpartiet en generasjon. Når det gjelder studier, så kom jeg til Blin­dern i 1966, jeg begynte på statsviten­skap, og fant raskt at her kan jeg ikke være. Det er for uinteressant, det var for dårlig nivå. Så jeg ble filosofilærer på Nansenskolen, søkte Fulbright­sti­pend og var fem år i USA. Det er det beste som har skjedd meg.b e r n t h ag t v e t i m o r g e n b l a d e t

3031

J eg leser en del, for eksempel om tiden før og mellom de to verdens­krigene. Ofte slår det meg, og sikkert

deg også, hvordan vi i etterpåklokska­pens bakspeil kan undre oss over hvor­for ingen reagerte på ideene som vokste fram. Antagelig fordi det skjer en gradvis og umerkelig endring over tid, så lang­som at vi ikke legger merke til den, før noen plutselig en gang der framme kon­fronterer oss med hvor vi er havnet.

Slik er det med mange forhold. Også i vår tid. For eksempel med holdnin­ger som vokser fram om flyktninger. Eller vår gradvis økende aksept av det som etter hvert kan fortone seg som den totale overvåkning, sist uttrykt ved at regjeringen, godt bakket opp av poli­tiet, og alt i det godes tjeneste, fore­slår adgang til å overvåke våre tastaturer, uten å spørre domstolene om lov.

Uten sammenlikning for øvrig vil jeg her peke på en annen og nærliggende glide flukt, som kan bekymre mange av oss i folkehøgskolen. Det dreier seg om

den andre læringsarenaen i folkehøg­skolen – det sosialpedagogiske om du vil.

Er det noe som definerer folkehøg­skolen, er det at vi har en bred og sam­mensatt læringsarena, forenklet sagt, med skolen på dagen og internatet på kvelden. Dette er til og med nedfelt i folke høgskoleloven med forskrift som forutsetninger for statstilskuddet. Og vi finner det igjen i avtaleverket.

Når vi hører at det på enkelte skoler så å si ikke finnes lærer etter kl 15 og vi samtidig av for eksempel EPSI­under­søkelsen ser at frilynt folkehøgskole taper på det sosiale, bør alarmklokkene lyde høyt og utvetydig.

Vi kan sikkert etter­rasjonalisere (annet ord for å bortforklare) ved å hevde at det henger sammen med at lærerne ikke lenger bor på skolene, at lærerne har familie og andre behov som skal passes. Det kan hende vi også peker på at det i dag er mer fokus på fag og at det i gjennomsnitt er to færre lærere pr skole enn for kanskje 15 år siden. Eller at

all reisevirksomheten er blitt så omfat­tende og ressurskrevende at det ikke er tid til overs til det sosialpedagogiske. Langsomt og umerkelig opparbeider et kollegium og skolen over tid nye vaner og kultur, som man i hverdagen ikke ser hva kanskje gjør med skolen?

Ikke noe står stille i vårt samfunn. Misforstå meg rett. Dette er alt sammen utfordringer vi står i og sammen må finne løsninger på. Men er vi på en glide­flukt som fører til mindre fokus på internatet og pedagogisk innsats om ettermiddager og kvelder, står selve skole slaget i fare. Ikke bare formelt, men også fordi det etter hvert kan føre til færre søkere og elever på skolene. Elever som stadig mer søker de livsutvi­klende felleskapene. Fellesskaper som forsvarer og utvikler grunnleggende humanistiske verdier i en ulvetid.

øy v i n d b r a n d t l e de r i fol k e hø gskol e for bu n de t

SOSIAL­PEDAGOGISK GLIDEFLUKT?

LEDER

I tillegg medfører lovendringene en dårligere omregningsfaktor for arbeids­takerne for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. Tidligere skulle en bered­skapsvakt som hovedregel omregnes til arbeidstid med minst en faktor på 1:5. Nå fastsetter loven en omregningsfak­tor på minst 1:7. De ovennevnte og andre endringer til ugunst for arbeidstakerne har fått mange arbeidstakerorganisasjo­ner til å reagere negativt. Deler av fagbe­vegelsen har gått ut og oppfordret kom­muner og fylkeskommuner til følge den «gamle» lovens regler om midlertidige tilsettinger, altså slik de er før lovendrin­gene trer i kraft. Etter det som opplyses er det 26 kommuner,

3 bydeler i Oslo og 3 fylkeskommuner som har vedtatt dette. Det har i denne sammenheng blitt reist spørsmål om man lovlig kan gjøre dette etter at de nye reglene har trått i kraft 1. juli.

Utgangspunktet i arbeidsmiljø lovens § 1–9 er at loven ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstakeren, med mindre det er særskilt fastsatt i loven. Dette medfører at avtaler som er til gunst for arbeidstaker vil være gyldige.

I realiteten betyr dette at arbeids­miljøloven i det vesentligste inneholder minstekrav og at det ikke er noe i veien for å inngå avtaler om bedre løsninger.

Utgangspunktet er således at arbeids­givere som er motstandere av regjerin­gens og stortingsflertallets endringer av arbeidsmiljøloven kan inngå avtaler med arbeidstakere om gunstigere regler enn det loven tilsier. Om en avtale er til gunst eller ugunst for arbeidstaker kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre. Hvis en avtale består av flere forhold, kan noen være til gunst og andre være til ugunst for arbeidstakeren. I disse tilfellene må de enkelte forhold som av talen regulerer, i utgangspunktet vur­deres hver for seg. Hovedregelen her er at dersom en bestemmelse i avtalen fra­viker loven til arbeidstakers ugunst, kan

dette medføre at denne delen av avtalen underkjennes av retten.

Det er således ikke noe til hinder for at en arbeidsgiver velger å ikke bruke de utvidede mulighetene loven gir, for eksempel ved å ikke inngå avtaler om lengre vakter mv. Likeledes kan arbeids­giver også velge bort muligheten for å tilsette arbeidstakeren midlertidig, i stedet for å benytte den nye 12 måne­dersregelen eller andre av de nye reglene i lovens § 14–9. Men, dersom en arbeids­giver i fremtiden skulle velge å benytte de «gamle» reglene i arbeidsmiljøloven og partene allikevel skulle bli uenige og saken går til retten, er det klart at domstolene, fra 1. juli i 2015, vil måtte vurdere saken ut fra de nye reglene i arbeidsmiljøloven. De gamle reglene er jo bortfalt fra samme tidspunkt. Det er således sterkt å anbefale at arbeids­givere som ikke ønsker å benytte seg av de nye reglene, heller vurderer å la være å benytte mulighetene etter de nye reglene, enn å bruke rettsregler som er bortfalt.

a dvok at bjø r n b r åt h e n

Hentet med tillatelse fra Akedemiker-forbundet/magasinet Signaler

ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN – KAN ARBEIDSGIVER OG ARBEIDSTAKER

BLI ENIGE OM Å ARBEIDE SOM FØR? �tortinget har nå vedtatt en rekke endringer i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. juli

i 2015. Dette er blant annet endringer som gir arbeidsgiver rett til å ansette personale midlertidig i inntil 12 måneder, uten særlig begrunnelse, forutsatt at det ikke gjelder

for over 15 % av arbeidstakerne i virksomheten. Videre er det åpnet adgang til at arbeidstakere kan arbeide lengre vakter og over tid arbeide et større totalt antall

timer enn tidligere. På en rekke punkter ser vi således at lovendringene dels reduserer arbeidstakernes rettsvern i forbindelse med endringene i reglene om midlertidige

ansettelser, og dels øker arbeidsgivers mulighet til å avtale lengre vakter og generelt en større vaktbelastning på den enkelte arbeidstaker.

3233

BERGEN 2.–3. SEPTEMBER 2016:STYREKURS FOR SKOLESTYRE­MEDLEMMER OG REKTOR Folkehøgskole er en idébasert virksomhet. Å sitte i et skolestyre for en folkehøgskole er ikke helt det sammen som å sitte i styret for en vanlig helkommersiell bedrift. Skolene er avhengig av visjonære og engasjerte styremedlemmer. Samtidig er kravene til det å sitte i et styre skjerpet de seneste årene.

Styret for skolen skal forvalte et skole­ og verdisyn, økonomi, personal, bygnings­masse og samtidig forholde seg til lov om folkehøgskoler og andre lover og for­skrifter og aktuelt avtaleverk.

Vi registrerer at det er behov for kurs i styrearbeid. På bakgrunn av erfaringene fra kursene vi har gjennomført i 2013 (Trondheim) og 2014 (Oslo) inviterer Folkehøg­skoleforbundet i samarbeid med hovedorganisasjonen Virke, til et to­dagers kurs for styremedlemmer, styreledere og rektorer i de frilynte folkehøgskolene.

I kurset vil vi ta for oss skolestyrets og de enkelte styremedlemmenes ansvar og plikter, hva som opprettholder folkehøgskolen i form av lover og forskrifter, inklu­dert tilskuddsmodell/økonomi, samt folkehøgskolens idé og historie og de organisa­sjonene som arbeider i, med og for folkehøgskolen i det norske samfunnet.

Om du er erfaren eller ny som styremedlem ved en folkehøgskole, hva enten det er som eier­, tilsattes eller elevenes representant eller rektor, vil kurset gi deg et bedre fundament og gjøre deg tryggere på å utøve din viktige og ansvarsfulle rolle i skolens øverste organ.

Påmeldingsfrist er 15. juni til Folkehøgskoleforbundet.

FIRE SAKER TIL HØRING I LOKALLAGENESom oppfølging av landsmøtet i fjor har forbundsstyret sendt ut fire saker til høring i lokallagene: Høring om for­bundsstyrets størrelse og sammenset­ning, høring om endring i felles arrange­menter i folkehøgskolen, forslag til endring av prosedyre for personvalg på landsmøtet og innspill til hvordan rekruttere flere medlemmer.

I rundskrivet oppfordres det til å kalle inn til lokallagsmøte for drøfting av forslagene. Fristen for svar var satt til 1. april.

Samtidig oppfordrer vi også til at de lokallag som ikke har valgt et styre, om å velge et styre bestående av lokallags­leder, nestleder og kasserer/sekretær, valgt blant både pedagogisk og praktisk personale.

Styret vil behandle høringssvarene i sitt møte 31. mai.

LØNNS FORHANDLINGER I APRIL OG JUNIDet noen kaller vårens vakreste eventyr, er ikke sikkert blir fullt så vakre som vi har vært vant til gjennom mange år. På KS­området skal lønnsforhandlingene være ferdige til 1. mai. På Virke­området starter forhandlingene 21. juni.

STIPENDIATER/STUDENTER KAN BLI MEDLEM

Landsmøtet i 2013 på Agder folkehøg­skole åpnet for at studenter kan bli med­lem i Folkehøgskoleforbundet. Nå er det oppnådd enighet med Utdanningsfor­bundet om de samme medlemsfordelene som ordinære medlemmer samt en egen og gunstig studentforsikring. Denne dekker både innbo­, reise­, ulykke­ og uførhet for kun 996 kroner pr år (2016) så lenge man har status som student. Studentmedlemskap koster 500 kroner i året.

IKKE SAMLINGER I JUNI I ÅR Som tidligere meldt, blir det ikke arran­gert samling for praktisk personale i år. Heller ikke juni­møte i påvente av høring om blant annet juni­møtets skjebne. Utvalg for praktisk personale har anbefalt at det hvert halvår etter tur arrangeres kurs for ansatte i henholdsvis kjøkken, internat, teknisk og adminis­trasjon. Denne våren er det gjennomført kurs for kjøkken og samling for kjøkken­ledere. Det arbeides for kurs for ansatte i administrasjon (kontor) til høsten.

MAL FOR LOKALE SÆRAVTALER FOR LÆRERNE Folkehøgskoleforbundet har sammen med Noregs Kristelege Folkehøgskole­lag sendt ut forslag til mal for oppbyg­gingen av lokal særavtale for lærerne. Malen tar utgangspunkt i de sentrale avtalene og på erfaringer og innspill vi har fra en rekke skoler. Det var på sist tillitsvalgtkonferanse organisasjonene fikk oppfordringen til å utarbeide for­slag til mal til hjelp for partene lokalt.

De sentrale særavtalene for lærerne gjelder i praksis i de to kommende skole­årene også.

DANSK­NORSK LÆRER UTVEKSLINGS PROSJEKT MED FOLKEHØG SKOLE PEDAGOGIKK I SENTRUMFolkehøgskoleforbundet og Folkehøjskolernes forening i Danmark inviterer danske og norske folkehøgskolelærere til et utvekslingsprosjekt i skoleåret 2016–17. Bak­grunnen er at vi både i Norge og Danmark har et fokus på kjernen i folkehøgskolen og hvordan denne viser seg i folkehøgskolelærerens praksis på skolene.

Folkehøgskolelærere fra Danmark og Norge får gjennom prosjektet en mulig­het for å møtes og å utveksle erfaringer, for derved å bli klokere på egen praksis og ut vikle denne videre.

Det er plass til 15 lærere fra hvert land i utvekslingsprogrammet, som består av tre deler, en oppstartsamling i Danmark 19.–21. september, utveksling i løpet av vinteren kommende skoleår, der lærerne selv bestemmer innhold, form og omfang av utveks­lingen, samt en avslutningssamling i Norge 26.–27. april 2017.

Mer info og søknad om plass i prosjektet sendes til: sindre@folkehogskole.no

KURS FOR NYE – OG ERFARNEOgså i år inviterer vi til kurs for nye ansatte i folkehøgskolen andre uka av august – denne gangen på Skiringssal folke høyskole i Sandefjord. Kurset for nye lærere går fra mandag til torsdag 8. til 11. august, mens kurs for nye blant det praktiske personalet og kurs for nye rek­torer går fra tirsdag til onsdag 9. til 10. august.

I tillegg inviterer vi til kurs for fri­luftslivlærere og fotolærere, fra tirsdag 9. til onsdag 10. august, og gjentar kur­set «Dørstokkmila til ledelse i folkehøg­skolen», mandag 8. til onsdag 10. august.

Flere av kursene vil ha noen felles innslag, i tillegg til at pauser, mat, mor­gensamling og kvelder blir felles. Følg med i «Kalender» på www.folkehøgskole­forbundet.no for oppdatert informasjon og påmelding.

øy v i n d b r a n d t

3435 P O R T R E T T E T

NYTT FRA IFØKNING I ELEVTALLENEVi har hatt en økning i elevtallet pr 1. mars i forhold til samme tid i fjor. Økningen er på 4 prosent for alle folke­høgskolene og 7 prosent for IF­ skolene. Dette er svært gledelig da vi også i fjor hadde en stor økning i forhold til fjor­året. Vi øker også andelen av 19­års­kullet.

FLERE GUTTERDet er først og fremst guttene som står for økningen i elevtallet i norsk folke­høgskole. I 2007 var guttene kun rundt 1/3 av elevene våre. Nå er de nesten halv­parten. Det er mange årsaker til dette, både at skolene har linjer som guttene oppfatter som relevante og at flere gut­ter tenker mer utradisjonelt i deres linje­valg, men en viktig årsak er antakelig at forsvaret tar inn færre gutter og flere jenter til førstegangstjeneste.

HVILKE LINJER ER MEST POPULÆRE?Alle folkehøgskolene fikk en kort spørre undersøkelse i midten av mars der de ble spurt om hvor fulle linjene deres er. Det var tatt utgangspunkt i linjene slik de framstår på folkehogskole.no og det var altså 72 ulike linjetyper å velge mellom.

Det er stor forskjell mellom hvor fulle linjene er og selvfølgelig også stor for­skjell fra skole til skole. På enkelte linjer er det fylt på alle eller nesten alle skoler og på enkelte linjer er det det tomt eller nesten tomt på alle linjer. Men på de fleste linjer spriker det fra skole til skole.

Alle skoler skulle krysse av på føl­gende skala som gikk fra «Ingen eller nesten ingen søkere» til «Linjen er full eller så godt som». De tomme linjene fikk tallet 0 og de helt fulle linjene fikk tallet 5.

I denne oversikten trekker jeg kun fram linjer der det er svar fra tre eller flere skoler.

Ledertrening mest populærtDe linjer som har flest elever som har takket ja til plass er, i fallende rekke­følge:

• Ledertrening• Data, esport, spillutvikling• Tilrettelagt undervisning• Australia• Multisport/ekstremsport• Paragliding/luftsport• Hundekjøring• Friluftsliv• Surfing, vannsport, seiling• Internasjonal solidaritet• Skriveverksted/forfatter

Få vil gå på Redesign og gjenbrukDe linjene som har færrest elever som har takket ja til plass er (den øverste har færrest søkere):

• Redesign, gjenbruk• Kropp og sinn• Barn og ungdom• Kampsport/kampkunst• Scenografi, kostyme, teatersminke• Håndverkteknikker• Journalistikk• Animasjon• Mat, kjøkken• Europa

STOR INNSATS PÅ INFORMASJON OG MARKEDSFØRINGPå årsmøtet i november valgte skolene å satse på den felles informasjon og mar­kedsføring. Dette har IF og IKF tatt på alvor og vi har økt innsatsen kraftig, spesielt innenfor disse fire satsings­områdene:

• Utvikling av det felles nettsted folkehogskole.no

• PR• Sosiale medier• Besøk på videregående skoler

I tillegg har vi det samme høye trykket på de andre feltene vi jobber med, slik som messer og annonsering.

d o r t e b i r c h

AGDER FOLKEHØGSKOLE4640 SøgneTlf.: 38 16 82 00Rektor: Reidar Nilsenwww.agder.fhs.no

ARBEIDERBEVEGELSENS FOLKE-HØGSKOLE, RINGSAKER2390 MoelvTlf.: 62 35 73 70Rektor: Ola Bergumwww.afr.fhs.no

BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE3322 DarbuTlf.: 31 90 96 90Rektor: Grete Strømsøyenwww.buskerud.fhs.no

BØMLO FOLKEHØGSKULE5437 FinnåsTlf.: 53 42 56 50Rektor: Magne Grøneng Flokeneswww.bomlo.fhs.no

ELVERUM FOLKEHØGSKULE2408 ElverumTlf.: 62 43 52 00Rektor: Per Egil Andersenwww.elverumfhs.no

FANA FOLKEHØGSKULE5259 Hjellestad-BergenTlf.: 55 52 63 60Rektor: Kari H. Birkelandwww.fana.fhs.no

FJORDANE FOLKEHØGSKULEBoks 130, 6771 NordfjordeidTlf.: 57 88 98 80Rektor: Arne Hagenwww.fjordane.fhs.no

FOLKEHØGSKOLEN NORD-NORGE9440 EvenskjerTlf.: 77 08 99 30Rektor: Rolf Steffensenwww.soltun.fhs.no

FOLLO FOLKEHØGSKOLE1540 VestbyTlf.: 64 98 30 50Rektor: Jan Martin Medhaugwww.follo.fhs.no

FOSEN FOLKEHØGSKOLE7100 RissaTlf.: 73 85 85 85Rektor: Arnhild Finnewww.fosen.fhs.no

HADELAND FOLKEHØGSKULE2760 BrandbuTlf.: 61 33 96 00Rektor: Tor Kristen Grindakerwww.hafos.no

HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE3550 GolTlf.: 32 07 96 70Rektor: Mai-Evy Bakkenwww.hallingdal.fhs.no

HARDANGER FOLKEHØGSKULE5781 LofthusTlf.: 53 67 14 00Rektor: Trond Instebøwww.hardanger.fhs.no

HARSTAD FOLKEHØGSKOLE9404 Harstad Tlf.: 77 04 00 77Rektor: Erlend Welanderwww.trondarnes.fhs.no

IDRETTSSKOLEN – NUMEDAL FOLKEHØGSKOLE3626 RollagTlf.: 31 02 38 00Rektor: Sølvi Pettersenwww.idrettsskolen.com

JÆREN FOLKEHØGSKULE4352 KleppeTlf.: 51 78 51 00Rektor: Dag Folkvordwww.jarenfhs.no

KARMØY FOLKEHØGSKULE4291 KopervikTlf.: 52 84 61 60Rektor: Kjell Arne Medhaugwww.karmoy.fhs.no

LOFOTEN FOLKEHØGSKOLE8310 KabelvågTlf.: 76 06 98 80Rektor: Brynjar Tollefsenwww.lofoten.fhs.no

MANGER FOLKEHØGSKULE5936 MangerTlf.: 56 34 80 70Rektor: Geir Rydlandwww.manger.fhs.no

MØRE FOLKEHØGSKULE6151 ØrstaTlf.: 70 04 19 99Rektor: May Kristin Bolliwww.more.fhs.no

NAMDALS FOLKEHØGSKOLE7870 GrongTlf.: 74 33 20 00Rektor: Bjørn Olav Nicolaisenwww.namdals.fhs.no

NANSENSKOLEN2609 LillehammerTlf.: 61 26 54 00Rektor: Unn Irene Aasdalenwww.nansenskolen.no

NESTOR MELSOMVIK3159 MelsomvikTlf.: 33 33 55 00Rektor:Terning Dahl-Hansenwww.nestorutvikling.no

NORDISKA FOLKHØGSKOLANBox 683-SE-442 31 Kungälv, SverigeTlf.: 00 46 303 20 62 00 vxRektor: Hans-Åke Höberwww.nordiska.fhsk.se

NORDMØRE FOLKEHØGSKULE6650 SurnadalTlf.: 71 65 89 00Rektor: Kristian Lund Silsethwww.nordmore.fhs.no

NORD-NORSK PENSJONISTSKOLE8920 SømnaTlf.: 75 02 92 80Rektor: Geir Nydahlwww.nordnorsk-pensjonistskole.no

PASVIK FOLKEHØGSKOLE 9925 SvanvikTlf.: 78 99 50 92Rektor: Ketil Fosswww.pasvik.fhs.no PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE7584 SelbustrandTlf.: 73 81 20 00Rektor: Einar Hermansenwww.pedermorset.no

RINGEBU FOLKEHØGSKULE2630 RingebuTlf.: 61 28 43 60Rektor: Rolf Joar Stokkewww.ringebu.fhs.no

RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE3510 HønefossTlf.: 32 17 99 00Rektor: Morten Eikeneswww.ringerike.fhs.no

ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE2050 JessheimTlf.: 63 97 09 10Rektor: Haldis Brubækwww.romerike.fhs.no

SELJORD FOLKEHØGSKULE3840 SeljordTlf.: 35 05 80 40Rektor: Arve Husbywww.seljord.fhs.no

SETESDAL FOLKEHØGSKULE4747 ValleTlf: 924 23 106 Rektor: Stig W. Ågedal-Mortensenwww.setesdal.fhs.no

SKAP KREATIV FOLKEHØYSKOLENeseveien 14514 MandalRektor: Ann Birgitte Tveitenwww.skapmandal.no

SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE3232 SandefjordTlf. 33 42 17 90Rektor: Knut Søylandwww.skiringssal.fhs.no

SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE1747 SkjebergTlf.: 69 11 75 60Rektor: Lene Dyrkornwww.skjeberg.fhs.no

SKOGN FOLKEHØGSKOLE7620 SkognTlf.: 74 08 57 20Rektor: Lars Waadewww.skogn.fhs.no

SOGNDAL FOLKEHØGSKULE6856 SogndalTlf.: 57 62 75 75Rektor: Ole Karsten Birkelandwww.sogndal.fhs.no

SOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE2100 SkarnesTlf.: 62 96 70 70Rektor: Rune Sødalwww.solbakken.fhs.no

SUND FOLKEHØGSKOLE7670 InderøyTlf.: 74 12 49 00Rektor: Tore Haltliwww.sundfhs.no

SUNNHORDLAND FOLKEHØGSKULE5455 Halsnøy KlosterTlf.: 53 47 01 10Rektor: Mona Øklandwww.sunnfolk.no

TONEHEIM FOLKEHØGSKOLE2322 RidabuTlf.: 62 54 05 00Rektor: Jon Krogneswww.toneheim.no

TOTEN FOLKEHØGSKOLE2850 LenaTlf.: 61 14 27 00Rektor: Live Hokstadwww.toten.fhs.no

TORSHUS FOLKEHØGSKULE7320 FannremTlf.: 72 47 98 50Rektor: Torkjell Solemwww.torshus.com

TRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE7227 GimseTlf.: 72 85 39 50Rektor: Ronald Nygårdwww.trondertun.no

VEFSN FOLKEHØGSKOLE8665 MosjøenTlf.: 75 17 24 11Rektor: Cathrine Markussenwww.vefsnfolkehogskole.no

VOSS FOLKEHØGSKULE5700 VossTlf.: 56 52 90 40Rektor: Lasse Sandbergwww.voss.fhs.no

ÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURSSENTER FOR DØVE3570 ÅlTlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01 Rektor: Berglind Stefansdottirwww.al.fhs.no

ÅSANE FOLKEHØGSKOLE5109 HylkjeTlf.: 55 39 51 90Rektor: Bjørn Berentsenwww.aasane.fhs.no

STØTTEANNONSER TIL FOLKEHØGSKOLEN

B-BLAD

RETURADRESSE:

FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET

PB 420 SENTRUM

0103 OSLO

ISSN 0333-0206

«I began to realize how important it was to be an enthusiast in life. He taught me that if you are interested in something, no matter what it is, go at it at full speed ahead. Embrace it with both arms, hug it, love it and above all become passionate about it. Lukewarm is no good. Hot is no good either. White hot and passionate is the only thing to be.»r oa l d da h l i m y u n c l e o s wa l d

Benedicte Hambro er lærer ved Ringerike folkehøgskole.

Roald Dahl er en av mine favoritter; både når det dreier seg om barnebøker, noveller og bøker med svart humor og overraskende vendinger, eller som kokk og kokebokforfatter. Her forklarer han selv sitt engasjement:

Dette sitatet er til alle engasjerte folkehøgskoleansatte. I beste fall er vi våre elevers onkel Oswald. Utfordringen går videre til Kiss Gjersvik, Voss folkehøgskule.

TEKST- OG DIKTSTAFETTEN: