Embed Size (px)
Citation preview
Folketråkk – på vei til et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur
Erfaringskonferanse Kongsberg 9. januar «Livskraftige lokalsamfunn gjennom samskaping»
Copyright 2017 Accenture. All rights reserved. 4
5 5
Innsikt
5 uker
1. Introduksjon
6 6
Innbyggeren
Kommunen
Arkitekten
Utbyggeren
Politikeren
7 7
Konfliktene topper seg i reguleringsplanen
Kommuneplan
Byggesøknad
Informasjon forsvinner
i alle delene av
prosessen og alt som
kommer utenom
mistes også (selv om
det blir loggført)
20% flere
innsigelser i
reguleringsplan enn
kommuneplaner
Reguleringsplanen
kan droppes av
utbyggere
Utbyggerne opplever
stor motstand idet en
konkret plan blir til og
innbyggere merker det
mer på kroppen.
Reguleringsplan
Undersøkelsene viser at konfliktnivået topper seg på
reguleringsplannivå fordi brukerne ikke har hatt mulighet
til å medvirke i de foregående prosessene.
Innbyggers
perspektiv mangler i
kommuneplan-
prosessen
2. Innsikt - Planprosessen i dag
Reguleringsplan-
prosessen kan kuppes
av politikere eller
ordførere før det er tatt
en avgjørelse
8 8
Innbyggerens perspektiv
2. Innsikt - Brukerperspektiv
• Den eneste muligheten innbyggerne får til å påvirke, er ved å protestere på noe som allerede er bestemt. De opplever derfor at de ikke at har innflytelse i planprosessen
Ingen hører eller ser våre behov, vi
kommer for sent inn i prosessen . “
9 9
Kommunens perspektiv
Ingen klarer å gi innspill på de riktige
tingene på de riktige stedene i prosessen
• Kommunene tror ikke innbyggerne kan hjelpe til med verdifulle innspill på kommuneplannivå. Noen kommuner er også skeptiske til å involvere befolkningen fordi de er redde for å skape for store forventninger.
“
2. Innsikt - Brukerperspektiv
10 10
Utbyggerens perspektiv
• Utbyggerne føler seg ofte misforstått. De tror at kommunen mener de gjør prosjekter kun for egen vinning, men utbyggerne ønsker seg egentlig mer dialog med planleggerne.
Plantiden bør defineres med frister
slik at man kan få igjennom
tegningene raskere
“
2. Innsikt - Brukerperspektiv
11 11
Politikerens perspektiv
Vi har ikke vært med på planene,
derfor er vi ikke enige om det som
er bestemt
• Det er mye å sette seg inn i, og politikerne føler seg ofte fremmedgjort. De har like store vanskeligheter for å forstå komplekse plangrunnlag og kart som andre. De er nødt til å forstå og tilegne seg ekspertkunnskap, slik at de kan ta de riktige avgjørelser.
“
2. Innsikt - Brukerperspektiv
12 12
Vet ikke hvordan og når
medvirkning skal gjøres
De store allmøtene
fungerer ikke så
bra (…) Som oftest
er det bare
hvithårete menn
som møter opp
“
2. Innsikt - Nøkkelfunn
- arkitekt
13 13
Ulik forståelse av hva
medvirkning er
2. Innsikt - Nøkkelfunn
Medvirkning
medfører
ekstraarbeid -kommune
“
14 14
Tidkrevende, men tilfeldig
analyse
Informasjonen vi
får blir ikke tolket. -statlig
utbygger
“ 2. Innsikt - Nøkkelfunn
15 15
FOLKETRÅKK
3. Løsning
Folketråkk er en visjonær tjeneste
som bidrar til å inkludere innbyggernes
behov inn i planprosessene - fra
kommuneplannivå til detaljnivå.
Grunnpilaren er en smart database
som samler informasjon fra ulike
eksisterende kilder og presenterer
denne sammen med ny innhentet data
knyttet til pågående initiativer.
FOR PLANLEGGER I KOMMUNEN Modulen som skal skaffe kvalitative data til databasen
FOR INNBYGGERNE Innspill fra innbyggerne
FOR ALLE Kunnskapsbase som bygges opp gradvis ettersom plattformen tas i bruk.
FOR INNBYGGERNE Innsyn i planprosesser mm
FOLKETRÅKK, EN PLATTFORM :
HVEM SKAL EIE OG DRIFTE PLATTFORMEN? Det ligger mye makt i plattformen – og bør derfor eies av det offentlige – av de som trenger innsikten og som forvalter den til samfunnets beste.
23 23
Kommunen gjør medvirkning som gir reell verdi
3. Løsning - Verdi for brukerne
Kanal for innspill fra innbyggerne
Informasjon om området og oversikt over planprosessen
Medvirkningsverktøy for hvorfor, når og hvordan man gjør brukermedvirkning
24 24
3. Løsning - Verdi for brukerne
Innbyggerne blir hørt
Innbygger ønsker seg en benk i sitt nærmiljø.
Innbygger kategoriserer og sender ønsket sitt til kommunen.
Kommunen har en påbegynt prosess og gir brukeren innsikt i prosessen.
Kommunen har fått innspill til å bygge etter innbyggerens behov, og innbyggeren har blitt hørt.
Det er rom for medvirkning fra innbyggeren og han/hun får lett tilgang til dette.
25 25
3. Løsning - Verdi for brukerne
Utbyggere får relevant kunnskap før de igangsetter et prosjekt
Utbygger er interessert i en tomt og går inn på Folketråkk for informasjon om området.
Områdesøket gir føringsdokumenter, regulerinsgplaner, innbyggerinnspill og statistikker relatert til tomten.
Basert på informasjonen, bestemmer utbygger at tomten er svært egnet til det de ønsker å utvikle. Utbygger kjøper tomten og starter
byggesøknaden. Planprosessen logges i systemet og alle parter kan følge med på utviklingen videre.
Bygget står klart to år senere og relevante innspill og læringspunkter ligger i systemet for å kunne søkes opp til andre lignende prosjektet
26 26
3. Løsning - Verdi for brukerne
Politikerne kan ta beslutninger basert på et godt kunnskapsgrunnlag
Tjenesten gir politikerne skreddersydd informasjon fra databasen om området.
29
FOLKETRÅKK, EN PLATTFORM :
1. SI DIN MENING!
2.
MEDVIRKNINGS-
VEILEDER
4. PLAN- OG FREMDRIFTS-VERKTØY
3.
DATABASE
Copyright 2017 Accenture. All rights reserved. 32
Velferd og helse Velferd og helse - Arkitektur
Versjon 1.0 av folketråkk.no
• Fra prototype til folketråkk.no som del av doga.no,
men med eget domene
• Planlagt klargjort i løpet av januar
• Deles med utvalgte kommuner for ytterligere testing
• Spørreskjema som følger «minisite» (verifisering av
metoder og verktøy, eksempel på andre metoder +
gode eksempler)
• Lansering august 2019
34
Prosjekteier
Design og arkitektur Norge (DOGA)
Styringsgruppe
Trine Nohr i Seksjon for statlig og regional planlegging i KMD
Kine Halvorsen Thorèn, Professor ved Fakultetet for landskap og samfunn, NMBU
Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen, avd. lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet
Sven Michaelis, Plan-ansvarlig, IT-drift, universell utforming i Statens kartverk (Molde)
Gro Sandkjær Hanssen, Forsker 1 Velferd, demokrati og offentlig forvaltning, NIBR Oslo MET
Karianne Rygh Hjortdal , Seniorrådgiver Universell utforming, BUFdir
Sverre Landmark, markedsdirektør Aspelin Ramm
Ingerid Helsing Almaas, Teamleder Velferd og helse DOGA
Ingvil Aarholt Hegna, prosjektleder DOGA (koordinator og sekretær for styringsgruppa)
Arbeidsgruppe (etter behov)
Ingvil Hegna, Matti Lucie Arentz og Ingerid Helsing
Almaas (DOGA) og Trine Nohr (KMD)
MODUL 01 SI DIN MENING
MODUL 02 MEDVIRKNINGSVEILEDER
Ferdigstilling høsten 2019
MODUL 03 DATABASE
MODUL 04 PLAN- OG PROSESSVERKTØY
Referansegruppe
Husbanken, Statens vegvesen, Dibk, KORO, KS, HiOA, NIVA,
NOVA, Eriksen Skajaa, Oslo kommune, Ski kommune, Svelvik
kommune, Ungorg, Redd barna, Distriktssenteret,
Blindeforbundet, JM, Asker kommune, Akershus fylkeskommune,
Innovasjon Norge, NIVA, Socentral
Rodeo arkitekter, Rintala Eggertsson, Jensen og Skodvin,
Gaia arkitekter, Byverkstedet
REFERANSEPROSJEKT 2
KS E-plansak
REFERANSEPROSJEKT 1
Nærmiljøkartlegging
(Helsedirektoratet)
REFERANSEPROSJEKT 5 (ferdigstilt)
iResponse (NIVA, NILU, Netlife research,
SIFO, Aalto universitet, UiO og Mapita Ltd)
REFERANSEPROSJEKT 6
AI-lab (NTNU, SINTEF,
Telenor)
Ferdigstilt MASTERSTUDENTER: NMBU og AHO
REFERANSEPROSJEKT 3
Seniortråkk (Helsedirektoratet, NIBR, AFI)
PILOTKOMMUNER Flesberg og Drammen + flere kommuner i 2019
REFERANSEPROSJEKT 4
Metoder i planlegging
Elin Børrud / Marius Grønning, NMBU
36
SIKRE INNHOLD I VEILEDEREN
HVILKE METODER EGNER SEG I
HVILKE PLANTYPER OG FASER?
HVILKE METODER EGNER SEG
TIL ULIKE FORMÅL?
Internt i
kommunen
39
HVORDAN FUNGERER
VEILEDNINGEN OG
BESKRIVELSER AV METODER?
TILSKUDD TIL
EKSEMPELSAMLINGÈN
Utvikling av et integrert bydelssenter i overgangen mellom idrettsfunksjoner, boligområder og eksisterende sentrumsfunksjoner på Åssiden. Bydelssenteret skal utformes med sikte et levende byområde med urbane kvaliteter og høy grad av funksjonsblanding
I helseknutepunkt-prosjektene er vi ute etter å bidra til samfunns- og byutvikling gjennom å skape et mer aldersvennlig samfunn og gode varierte bomiljøer. For å finne ut hvordan vi kan oppnå dette, jobber vi for at våre medvirkningsprosesser skal omhandle innbyggeres/brukeres behov i større grad enn direkte innspill til våre tjenester.
PILOT II i Drammen
Samarbeid mellom Drammen, NIBR OsloMet, Helsedirektoratet og DOGA
FOLKETRÅKK
Seniortråkk er en treleddet medvirkningsmetode med spørreskjema og samtaler, en digital kartleggingsapp og dialogverksted, utviklet gjennom et forskningsprosjekt på oppdrag for Helsedirektorater av NIBR og AFI OsloMet.
Format: Spørreskjema, samtaler, kartleggingsapp og dialogverksted
Forberedelser:
Målgruppe: Eldre, men kan brukes på alle
Tid:
Antall deltakere: planlegger i kommunen)
Mål med metoden:
Tips og triks:
Seniortråkk
PILOT II i Flesberg
Samskaping i «Skattekista» -
møtested mellom generasjoner,
inkludering og «det nye
familielivet»
FOLKETRÅKK
Maptionnaire
Maptionnaire is a map-based surveys to get ideas and insights from residents. The tool is developed by Mapita and co-founders Maarit Kahila and Anna Broberg, based in Helsinki, Finland.
Format: Map-based surveys: https://maptionnaire.com/
Preparations:
User: Municipalities, planners and other professions
Time: Depends on the project
Number of participants: Varies
Main purpose:
Tips og tricks:
Samarbeid mellom Flesberg, Helsedirektoratet, Mapita og DOGA
Takk for meg! [email protected]
