for · Utdanningsløpet har avsluttende vurdering etter hvert emne som gir grunnlag for kompetansebevis (emnebevis) Bestått (karakteren E eller bedre) eksamen og prosjektoppgave

STUDIEPLAN for

Mesterbrev – Ventilasjons- og blikkenslager

Studieplanen bygger på:

Læreplan for Bedriftsledelse, Mesterbrevnemnda 2014

Læreplan for Faglig ledelse ventilasjons- og blikkenslagerfaget Mesterbrevnemnda 2008

2 Mesterbrev – Ventilasjons- og blikkenslager gjeldende fra august 2015

Innhold

1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 4

1.1 Om Mesterbrevordningen ....................................................................................................... 4

1.2 Innholdets krav til en fagskole ................................................................................................ 4

1.3 Begreper i studieplanen .......................................................................................................... 5

2 OPPTAKSKRAV ................................................................................................................................. 5

2.1 Formelle opptakskrav .............................................................................................................. 5

2.2 Opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering ................................................................ 5

2.3 Krav om fag-/svennebrev ved søknad om Mesterbrevet ....................................................... 6

2.4 Praksiskandidat........................................................................................................................ 6

2.5 Kriterier for innpassing og fritak.............................................................................................. 6

2.6 Utdanningsløpet ...................................................................................................................... 7

3 FAGSKOLEUTDANNING MESTERBREV – VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGER ............................... 7

3.1 Overordnet mål ....................................................................................................................... 7

3.2 Læringsutbytte etter endt utdanning...................................................................................... 7

4. ORGANISERING OG ARBEIDSKRAV .................................................................................................. 9

4.1 Organisering/omfang .............................................................................................................. 9

4.2 Arbeidsformer ....................................................................................................................... 10

4.2.1 Prosjektarbeid ............................................................................................................... 11

4.2.2 Veiledning ...................................................................................................................... 11

4.2.3 Aktiv deltakelse ............................................................................................................. 12

4.2.4 Egenstudier .................................................................................................................... 12

4.2.5 Læringsplattform It’s Learning ...................................................................................... 12

4.2.6 Innsikt i eget læringsutbytte ......................................................................................... 12

4.3 Arbeidskrav ............................................................................................................................ 12

5 VURDERING OG EKSAMEN ............................................................................................................ 12

5.1 Prosjektoppgaver .................................................................................................................. 13

5.2 Skriftlig eksamen ................................................................................................................... 13

5.3 Sluttkarakter .......................................................................................................................... 13

5.4 Klage på sensur ...................................................................................................................... 14

5.5 Vitnemål ................................................................................................................................ 14

5.6 Krav fra Mesterbrevnemnda ................................................................................................. 14

6. EMNEBESKRIVELSER ...................................................................................................................... 14

6.1 Emne 1, Bedriftsledelse ......................................................................................................... 14

6.1.1 Temaer i Bedriftsledelse: ............................................................................................... 14


6.1.2 Prosjektoppgave i Bedriftsledelse ................................................................................. 21

6.1.3 Læringsutbytte for emne 1 - Bedriftsledelse ................................................................ 22

6.2 Emne 2, Faglig ledelse ........................................................................................................... 25

6.2.1 Temaer i Emne 2 Faglig ledelse ..................................................................................... 25

6.2.2 Emne 2b, Fagspesifikk ledelse for ventilasjons- og blikkenslager ................................. 31

6.2.3 Emne 2c, Prosjektoppgave i faglig ledelse .................................................................... 33

6.2.4 Læringsutbytte for emne 2 - Faglig ledelse ................................................................... 35

7 LITTERATURLISTE ........................................................................................................................... 38

8 VEDLEGG ........................................................................................................................................ 41

8.1 Eksamensinformasjon ........................................................................................................... 41

8.2 Evaluering av utdanningen .................................................................................................... 46

8.2.1 Underveisevaluering ...................................................................................................... 46

8.2.2 Sluttevaluering .............................................................................................................. 46

8.3 Vurderingskriterier for prosjektoppgaven i Bedriftsledelse .................................................. 46

8.4 Vurderingskriterier for prosjektoppgaven i Faglig ledelse .................................................... 47

8.5 Læringsutbytte på overordnet- og emnenivå ....................................................................... 52


1 INNLEDNING

Mesterfagskolen er en lederutdanning for de som har fag-/svennebrev i ett av de følgende 13

byggfag som er godkjente mesterfag:

anleggsgartner, byggtapetserer, feier, glass, kulde- og varmepumpemontør, maler, murer,

rørlegger, stein, stillasbygger, taktekker, tømrer og ventilasjon- og blikkenslager.

Studieplanen bygger på Mesterbrevnemndas læreplaner.

Fullført Mesterfagskole med eksamenskarakter D eller bedre dekker teorikravet for å søke

Mesterbrev.

1.1 Om Mesterbrevordningen Mesterbrevordningen er regulert i lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (1986). Loven gir mestertittelen lovbeskyttelse slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester. Loven forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, men er delegert til Mesterbrevnemnda

som består av 5 medlemmer: 1 medlem fra NHO, 1 medlem fra LO, 2 medlemmer fra

Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring(SRY) og 1 medlem oppnevnt fra Nærings- og

fiskeridepartementet.

Mesterbrevnemnda fastsatte krav til kunnskaper og håndverksmessig erfaring for godkjenning

som mester.

Formålet med mesterbrevordningen er å:

sikre status, samt styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene

sikre etablering og sunn drift av små og mellomstore håndverksbedrifter

ivareta forbrukernes interesser

1.2 Innholdets krav til en fagskole Utdanningen oppfyller fagskolelovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivå ved at

Utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium

Det totale læringsutbyttet er på nivå 5.1

Utdanningen gir 60 fagskolepoeng

Utdanningen ligger på et nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende

realkompetanse

Utdanningsløpet har avsluttende vurdering etter hvert emne som gir grunnlag for

kompetansebevis (emnebevis)

Bestått (karakteren E eller bedre) eksamen og prosjektoppgave i begge emner gir

grunnlag for vitnemål etter fullført fagskoleutdanning


1.3 Begreper i studieplanen

Emne Minste resultatbærende enhet som gir uttelling i form av fagskolepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter).

Tema Underinndeling av et emne.

Fagskolepoeng Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Ett års fulltidsstudium eller to år på deltid, utgjør 60 fagskolepoeng.

Kunnskap Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Ferdigheter Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Læringsutbytte Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

2 OPPTAKSKRAV

2.1 Formelle opptakskrav Mesterfagskolen har følgende opptakskrav: Fullført og bestått fagopplæring med svennebrev i

ventilasjons- og blikkenslagerfaget eller tilsvarende realkompetanse. Søkere til fagskolestudiet

må søke opptak til hele utdanningen.

Søkere med fullført videregående opplæring i ventilasjons- og blikkenslagerfaget fra andre land

er kvalifiserte for direkte opptak, dersom fagbrevet er godkjent som fag-/svennebrev i Norge.

Søkere fra land utenfor Norden må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende bestått

VG2-nivå eller norskprøve på B1 nivå.

2.2 Opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering Realkompetanse vurderes i forhold til det formelle opptakskravet. Søkeren må ha fylt 25 år eller

være eldre i opptaksåret. Søkeren skal ha minst fem års allsidig relevant yrkespraksis i det

håndverksfaget som man skal søke opptak til.

Alternativt en kombinasjon av allsidig relevant praksis og utdanning fra videregående opplæring.

Krav til yrkespraksis ved realkompetansevurdering for mesterbrev – Ventilasjons- og

blikkenslager. Søker må ha minst 5 års allsidig relevant yrkespraksis innenfor

ventilasjons- og blikkenslagerfaget generelt. Eksempler på yrkespraksis er:

verkstedarbeid med prefabrikasjon etter tegninger. Erfaring med ulike materialer og

tekkemetoder. Kunnskap om materialenes egenskaper som klimaskjerm.

Søkere som har begynt på, men ikke fullført videregående opplæring innen VG1 bygg og anleggsteknikk og evt. VG2 klima-, miljø- og energiteknikk.


Eksempler på dokumentasjon som kan inngå i søknad om opptak etter

realkompetansevurdering:

Praksis – ved godkjente attester som angir arbeidsinnhold, stillingsstørrelse og tidsrom for

arbeidsperioden. Dokumentasjonen skal beskrive hva søker har lært av denne praksisen.

Utdanning – ved vitnemål, karakterutskrift, kompetansebevis eller tilsvarende dokumentasjon.

Kurs – av ikke-formell art, men relatert til aktuelt håndverksfag, må dokumenteres med

beskrivelse av innhold, omfang og læringsutbytte.

Kunnskaper – søkeren kan kalles inn til samtale/høring i mål fra studieplan fra aktuell

videregående utdanning. Andre spesifikke kunnskaper kan testes dersom det er relevant for

kompetansevurderingen.

For søkere som ber om realkompetansevurdering, må all dokumentasjon sendes sammen med

søknaden. Det er utarbeidet et eget skjema, som fås fra studiestedet. Søknaden sendes til

studiestedet.

Mesterfagskolens rektor, i samråd med fagansvarlige, vil vurdere den enkelte søker individuelt.

2.3 Krav om fag-/svennebrev ved søknad om Mesterbrevet Mesterbrevnemnda stiller krav om fag-/svennebrev i et mesterfag ved søknad om Mesterbrevet.

Det betyr at søkere som er tatt opp på realkompetansegrunnlag ikke vil kunne søke Mesterbrev,

med mindre de avlegger fag-/svenneprøve i løpet av utdanningen.

2.4 Praksiskandidat Søkere som ikke har fag-/svennebrev, men har fem års allsidig relevant praksis, kan ta fag-

/svennebrev som praksiskandidat. ( Opplæringslova § 3.5.) For mer informasjon om

praksiskandidat, ta kontakt med ditt lokale studiested eller se http://www.vilbli.no.

Mesterfagskolen anbefaler samtlige studenter som faller inn under denne kategorien å ta

eksamen som praksiskandidat slik at de kan søke Mesterbrev etter endt utdanning.

2.5 Kriterier for innpassing og fritak Studentene kan søke om innpassing for deler av studiet, dersom studenten har tatt en lignende

eller tilsvarende fagskoleutdanning. Søknad rettes til rektor. Studenter med eksamen fra annen

fagskole gis innpassing for de emnene som det er avlagt eksamen i. Forholdet må dokumenteres.

Dersom den innpassede delen inngår i en tverrfaglig eksamen, må studenten avlegge hele

eksamen uten hensyn til innpassingen.

Når det gjelder godkjenning av andre typer utdanning eller godkjenning av realkompetanse som

del av en fagskoleutdanning, kan studenten søke om fritak fra deler av undervisningen/eksamen.

Utgangspunktet for vurdering om innpassing og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelse for

den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emne og fagskolepoeng, eller andre vurderinger av

omfang, nivå og arbeidsbelastning.

http://www.vilbli.no/?Side=Artikkel&Artikkel=019975


Søkeren må legge frem skriftlig dokumentasjon og vitnemål ved søknad om fritak/innpassing til

fagskolen. Dette legges ved søknad om studieplass, eller sendes studiestedet så tidlig som mulig.

Vedtak om fritak og innpassing kan påklages, se kapittel 5 i Reglementet.

Øvrige bestemmelser rundt opptak og rangering er beskrevet i Mesterfagskolens reglement,

kapittel 2.

2.6 Utdanningsløpet Studenten har krav på å fullføre hele utdanningsløpet uten avbrudd på det studiestedet som

studenten er tatt opp til.

Undervisning i emne 1 og emne 2 felles faglig ledelse foregår lokalt.

Fagspesifikk ledelse gjennomføres som en kombinasjon mellom samling og nettundervisning.

3 FAGSKOLEUTDANNING MESTERBREV – VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGER

3.1 Overordnet mål Utdanningstilbudets hovedmål er å utvikle studentene til reflekterte ledere med høy etisk og

faglig standard som kan ta initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i tråd med

gjeldene lover, forskrifter og standarder slik at bedriften blir solid og trygg, både som

arbeidsplass, i forhold til kunden og i et samfunns- og miljøperspektiv.

Kravene til håndverksmesteren har endret seg mye de senere årene. Oppgaver og ansvar er

utvidet og mer sammensatt, med den følge at det stilles økte krav til både kompetanse og

ansvar. Dette gjelder så vel internt i den enkelte bedriften som i samfunnet forøvrig.

Ledere av moderne håndverksbedrifter må kunne møte økende krav til fagkunnskap og

kompetanseutvikling og i tillegg ha overordnet ansvar for personalet inklusive lærlinger, for

markedsføring, økonomi, det tekniske, det juridiske, HMS og IKT.

Evnen til omstilling er en forutsetning for suksess. Denne evnen oppnås først og fremst gjennom

allsidig kompetanse og erfaring, som utvikles kontinuerlig. Mesterfagskolen skal gi et godt

grunnlag for livslang læring.

3.2 Læringsutbytte etter endt utdanning Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat

av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til kravene i det nasjonale

kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for livslang læring er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell

kompetanse. For denne fagskoleutdanningen ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i

kvalifikasjonsrammeverket:

Kunnskap Nivå 5.1:

Studenten: - har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde - har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet - har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet - kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap - forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv


Ferdigheter Nivå 5.1:

Studenten: - kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger - kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer - kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling - kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak

Generell kompetanse Nivå 5.1:

Studenten: - har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper - har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket - kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov - kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne grupper - kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen

Overordnet læringsutbytte for studiet:

Læringsutbytte på emnenivå, er beskrevet under hvert emne.

Utdanningen er tilpasset de kravene ledere i håndverksbedrifter møter. Den skal gi kompetanse

til styring av bedriften, både når det gjelder faglig helhetsforståelse og forretningsmessig ledelse.

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om aktuelle begreper, teorier, prosesser og verktøy som brukes innen

ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi med relevans for en

håndverksbedrift

har kunnskap om teknikker, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for gjennomføring av et oppdrag innenfor eget håndverksfag

har innsikt i lover og regler som gjelder generelt for ledelse, markedsføring og økonomi

for en håndverksbedrift

har innsikt i håndverkbransjens lov- og regelverk, Norsk Standard, Hovedavtalen og

byggebransjens krav til kvalitetssikring, Internkontroll og HMS ved etablering og drift av

byggeprosjekter

har bransjekunnskap om byggebransjen og utviklingstrekk og hvilke utfordringer

byggebransjen står overfor i dagens samfunn

kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen ledelse, markedsføring og økonomi for

håndverksbedrifter generelt og innenfor byggebransjen spesielt

forstår byggenæringens betydning som en viktig samfunnsaktør og hvilket ansvar dette

innebærer overfor myndigheter, arbeidstakere og kunder

Ferdigheter

Studenten

kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor

ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi med relevans for en

håndverksbedrift


kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger for

gjennomføring av et byggeoppdrag

kan anvende relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer for å løse

bygghåndverksbedriftens administrative og faglige oppgaver, herunder bruk av relevant

digitalt verktøy

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ledelse og personalutvikling,

markedsføring og økonomi

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for gjennomføring av et byggeoppdrag

innenfor eget håndverksfag

kan kartlegge og identifisere behov for endrings- og utviklingsarbeid i egen bedrift og

iverksette hensiktsmessige tiltak for å sikre en bærekraftig bedrift og god kvalitet på

byggeoppdragene bedriften utfører

Generell kompetanse

Studenten

har forståelse for betydningen av å ha gode styringssystemer, personal- og

arbeidsordninger samt en forretningsskikk som bygger på byggebransjens etiske

retningslinjer

har utviklet en etisk grunnholdning i sin forretningsdrift overfor kunder, ansatte og

samarbeidende aktører i byggebransjen, og erkjenner hvilket ansvar byggebransjen har

som en viktig samfunnsaktør

kan planlegge og utføre byggeoppdrag for ulike kundegrupper, som ivaretar deres behov

kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av håndverksfag, samt med eksterne

grupper, ved å gi råd eller benytte deres kompetanse knyttet til en byggesak

kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester i bygghåndverksbedriften, gjennom intern

organisasjonsutvikling og ved å levere tjenester som reflekterer faglig og teknologisk

utvikling i byggebransjen

4. ORGANISERING OG ARBEIDSKRAV

4.1 Organisering/omfang Utdanningen består av 2 emner som normalt gjennomføres på deltid over to år.

Undervisningstiden er tilpasset slik at det skal være mulig å ta utdanningen som deltidsstudium i

tillegg til arbeid.

Emne 1: Bedriftsledelse

1b: Prosjektoppgave i bedriftsledelse

Emne 2: Faglig ledelse

2 b: Fagspesifikk ledelse

2c: Prosjektoppgave i faglig ledelse


Timefordeling ventilasjons- og blikkenslager:

Emne Organisert undervisning /veiledning

Egen-/gruppearbeid Fagskole-poeng

Vurderingsordning

1 227 392 619 Individuell skoleeksamen

1b 5 115 120 Vurdering prosjektoppgave

Sum 1 739 30

2 155 280 435

30

Individuell skoleeksamen

2b 45 138 183

2c 8 172 180 Vurdering prosjektoppgave

Sum 2 798

Sum 440 1537 60

Fordeling av timer for de ulike temaene (retningsgivende):

Emne 1 Bedriftsledelse Timer med organisert undervisning

Timer egen-/gruppearbeid

Organisasjon, ledelse og administrasjon: tema 1 - 6

75 129

Økonomistyring: tema 7 - 10 77 134

Markedsføring: tema 11 – 14 75 129

Sum emne 1 Bedriftsledelse 227 392

Emne 2 Faglig ledelse

Timer med organisert undervisning

Timer egen-/gruppearbeid

Tema 1 FB Rammevilkår 40 80

Tema 2 FB Anbud og kontrakter 50 100

Tema 3 FB Utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger

30 60

Tema 4 FB Overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer

35 70

Prosjektering 1 FSL 25 60

Kalkulasjon og lønnssystemer 2 FSL

20 48

Sum emne 2 Faglig ledelse 200 418

4.2 Arbeidsformer Studentene på Mesterfagskolen har fag-/svennebrev og praksis fra arbeidslivet eller godkjent realkompetanse mht. teori og relevant yrkeserfaring. Dette gir et godt utgangspunkt for en undervisningsform knyttet til erfaringsbaset læring, der studentenes egne kunnskaper og erfaringer knyttes til teorien gjennom bruk av praksisnære eksempler hentet fra håndverksbedrifter.


I emne 1 og 2 deltar studenter med bakgrunn fra ulike håndverksfag. Dette gir både mulighet for å få fram så vel likheter som bransjespesifikke tradisjoner og praksiser. Dette vil bidra til økt refleksjon innenfor eget fagområde og bedre forståelse for yrkesgrupper fra andre bransjer som en skal samarbeide med på byggeplassen. Utdanningen har varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte og utvikle evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Det er en målsetting å bruke metoder som gjør studentene til aktive deltakere som tar i bruk egen erfaring. Avhengig av emne brukes ulike pedagogiske tilnærminger som:

- dialogforelesning - diskusjoner - korte caseoppgaver/videoer som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon - nettstøtte (It’s Learning er læringsplattformen) - gruppearbeid /individuell oppgaveløsing som oppsummeres i plenum - flervalgsoppgaver for egenkontroll av oppnådd læringsutbytte - rollespill - prosjektarbeid: bedriftsetablering med forretningsplan (emne 1) - prosjektarbeid: konkret byggeprosjekt basert på et tilfredsstillende tegningsgrunnlag og

gitte rammevilkår (emne 2) - veiledning i forhold til oppgaver/prosjektoppgaver

4.2.1 Prosjektarbeid Gjennom studiet i Mesterfagskolen brukes prosjektarbeid som et pedagogisk verktøy for å

opparbeide kunnskap, erfaringer og rutiner til å mestre hverdagen som murmester. Teori og

erfaringer knyttes sammen og dette gir grunnlag for å vurdere i hvilken grad studenten lykkes

med å anvende teorien til å løse konkrete problemstillinger.

Prosjektoppgavene går som en rød tråd gjennom studiet. Den omfatter alle elementene og

synliggjør studentenes forståelse av stoffet.

Arbeidet med det første prosjektet (emne 1) starter tidlig i første semester og pågår fram til en

måned før eksamen i det første emnet. Denne oppgaven danner grunnlaget for det videre

arbeidet med den andre prosjektoppgaven som starter tidlig i tredje semester og avsluttes en

måned før eksamen i det andre emnet.

Arbeidet pågår parallelt med undervisningen og inngår i studentenes egenarbeid.

Studenten/studentene leverer inn delbesvarelser og får tilbakemelding på disse etter en bestemt framdriftsplan.

4.2.2 Veiledning Studentene får veiledning av faglærer i klassen i tilknytning til undervisningsplanen, en faglig gjennomgang kan varieres med korte presentasjoner, øvingsoppgaver, gruppearbeid og prosjektoppgave. I det «lokale» elektroniske klasserommet på It’s Learning, er det lagt ut sentralt gitte tester og oppgaver som måler læringsutbyttet på viktige områder. I tillegg kan veiledere/lærere supplere med egne oppgaver som er tilpasset klassens behov. Veiledning av den enkelte studenten vil normalt skje skriftlig via It’s Learning, mens veiledning i grupper dels foregår skriftlig (dersom oppgavene sendes inn) eller muntlig dersom


gruppearbeidet inngår i undervisningen. I tillegg vil studentene få fortløpende skriftlig tilbakemelding på de ulike delene i prosjektoppgavene.

4.2.3 Aktiv deltakelse Opptakskravet tilsier at alle studentene har relevant yrkeserfaring når de starter på utdanningen. Langt de fleste vil også være i arbeid under studiet. Studiet legger opp til voksenpedagogiske prinsipper med en forventning om aktiv deltakelse fra studenten med ansvar for egen læring. Studentene oppfordres til å supplere undervisningen ved å knytte teorien til observert praksis, dokumentasjon og problemstillinger fra egen arbeidsplass. Ved at ulike arbeidsplasser brukes som fortløpende referanse vil det også kunne gi økt læringsutbytte for studentgruppa som helhet.

4.2.4 Egenstudier Det forventes at studenten legger ned mye tid i egenstudier i forbindelse med gjennomgang av

pensum, oppgaveløsning individuelt, gruppearbeid og til arbeid med prosjektoppgaven. Se punkt

4.1.

4.2.5 Læringsplattform It’s Learning Mesterfagskolen benytter It’s Learning som digital læringsplattform. Denne plattformen er et

web-basert system for kommunikasjon og læring. Her vil det bli lagt ut oppgaver og studentene

administrerer sine prosjektoppgaver.

Grunnleggende opplæring i bruk av IKT og læringsplattformen skjer innledningsvis i emne 1 og er

en basis for videre bruk og kompetanseheving i IKT verktøy gjennom hele utdanningen.

4.2.6 Innsikt i eget læringsutbytte I løpet av studiet vil det bli arrangert to prøver i fellesdelen på emne 2 og en frivillig

prøveeksamen for studentene ca. 1 måned før eksamen i begge emner. Prøveeksamen blir

gjennomført under forhold som tilsvarer den virkelige eksamen.

Hensikten med prøvene og prøveeksamen er å gi studentene innsikt i eget læringsutbytte og på

hvilke områder de eventuelt bør skaffe seg bedre kunnskaper og ferdigheter før de fullfører den

avsluttende prosjektoppgaven. På samme måte får lærerne innsikt i om hele eller store deler av

klassen mangler forståelse for enkelte temaer, slik at de bør repeteres i plenum eller i mindre

grupper eller om veiledning skal foregå individuelt. Karakterene som blir gitt på prøveeksamen

og prøvene er en tilbakemelding til studenten. De inngår ikke i sluttevalueringen.

4.3 Arbeidskrav For å framstille seg til eksamen etter emne 1, må studenten ha karakteren E eller bedre i

prosjektoppgaven i bedriftsledelse.

For å framstille seg til eksamen etter emne 2, må studenten ha karakteren E eller bedre i

prosjektoppgaven i faglig ledelse.

5 VURDERING OG EKSAMEN

I løpet av studiet vil studentene få fortløpende tilbakemelding på innleverte frittstående

oppgaver. Tilbakemeldingene skal bidra til at studentene får en læringsprosess der de

fortløpende får grunnlag for å vurdere og reflektere over egen måloppnåelse når det gjelder

kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.


5.1 Prosjektoppgaver

I løpet av studiet skal studentene lage to prosjektoppgaver. I emne 1 er prosjektoppgaven todelt,

i emne 2 består prosjektoppgaven av åtte deler.

Prosjektoppgavene bedømmes av faglærer(e). Vurderingskriteriene for karakterfastsetting er beskrevet i vedlegget i denne studieplanen og er også vedlagt prosjektoppgaven studentene får utlevert ved studiestart. De enkelte delene innleveres faglærer(e) for vurdering etter oppsatt framdriftsplan.

Faglærer(e) gir skriftlig tilbakemelding og hvilken karakter innleveringen vurderes til, slik at

studenten får mulighet til å omarbeide besvarelsen før innlevering av hele prosjektoppgaven.

Det gis en samlet karakter for hver av prosjektoppgavene. Karakteren fastsettes på bakgrunn av en helthetlig vurdering av den aktuelle oppgaven. Prosjektoppgave må være vurdert til bestått (karakter E eller bedre) for at studenten skal kunne melde seg opp til avsluttende eksamen i emnet.

5.2 Skriftlig eksamen Emne 1 og 2 avsluttes med en individuell, skriftlig eksamen. Ved bedømmelse av studentens avsluttende skriftlige eksamener benyttes to eksterne sensorer, oppnevnt av Mesterfagskolen. En sensor kan ikke bedømme egne studenter. Sensorene foretar en helhetsvurdering av besvarelsen ved karaktersetting basert på sensorveiledning som oppgavenemnda utarbeider for hver eksamen. Sensuren skal foreligge senest fem uker fra eksamensdato og kunngjøres skriftlig til den enkelte student.

5.3 Sluttkarakter Det gis separat sluttkarakter på samtlige fire avsluttende eksamener/prosjektoppgaver.

Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Karakterskala

Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.


Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

5.4 Klage på sensur Alle vedtak om karakterer kan påklages, se Reglementet for Mesterfagskolen, kapittel 5 for

utfyllende bestemmelser.

5.5 Vitnemål Alle studenter som fullfører og består (karakteren E eller bedre) utdanningen får vitnemål fra

Mesterfagskolen. Vitnemålet omfatter begge emnene og tilhørende prosjektoppgaver samt de

karakterer som er oppnådd.

Studenter som ikke fullfører eller består hele utdanningen vil få utskrevet kompetansebevis

(emnebevis) i det emnet de har fullført.

5.6 Krav fra Mesterbrevnemnda For å kunne søke Mesterbrev må studenter ha godkjent fag-/svennebrev i det aktuelle

mesterfaget, og ha bestått utdanningen med karakteren D eller bedre.

6. EMNEBESKRIVELSER

Studiet består av to emner, emne 1 Bedriftsledelse og emne 2 Faglig ledelse. Emnene består av

flere temaer med tilhørende mål for læringsutbytte.

6.1 Emne 1, Bedriftsledelse Bedriftsledelse er felles for alle mesterfagene og gir grunnlaget for emne 2 – Faglig ledelse. I

Bedriftsledelse får studentene en innføring i organisasjon, ledelse og administrasjon,

økonomistyring og markedsføring.

6.1.1 Temaer i Bedriftsledelse:

Emne 1 - innhold

Bedriftsledelse består av følgende tema: 1. IKT 2. Ledelse av håndverksbedrifter 3. Organisasjon og administrasjon 4. Arbeidslivets regelverk 5. Bedriftskultur 6. Personalledelse og kompetanseutvikling 7. Bedriftsetablering og entreprenørskap 8. Investering, kapitalbehov og finansiering 9. Budsjettering og regnskap 10. Økonomisk ledelse 11. Markedsføring for håndverksbedrifter 12. Marked og kundegrupper 13. Virkemidler og aktiviteter i markedsføringen 14. Markedsstrategi


Tema 1 IKT

enkle funksjoner i et filbehandlingssystem, og kjenne til sikkerhetsrutiner i forbindelse med oppbevaring av data

bruken av et vanlig tekstbehandlingsprogram til å skrive, redigere, lagre og hente fram tekster (brev, rapporter, referater o.l.)

bruken av et regnearkprogram til å lage og bruke enkle modeller

bruken av PowerPoint til å lage enkle presentasjoner

søke på Internett og kjenne til effektive søkemetoder

kommunisere med andre ved hjelp av e-post og nyhetsgrupper

bruken av sosiale medier

Læringsplattformen It’s Learning

Tema 2

Ledelse av håndverksbedrifter

sentrale ledelsesbegreper

ulike lederstiler

strategisk ledelse

verktøy i strategiarbeidet (SWOT-analyser mv.)

prosjektledelse

rammebetingelser for en bedrift og hvordan endringer i rammebetingelser kan føre til behov for endringer i bedriften

endring som kontinuerlig prosess og som forutsetning for innovasjon og større konkurransekraft

hvordan endringer påvirker bedriften og arbeidsmiljøet

suksesskriterier, farer og feller i endringsarbeidet

håndtere motstand mot endringer

kommunikasjon og teamarbeid

Tema 3

Organisasjon og administrasjon

ulike organisasjonsformer og organisasjonen som formelt og uformelt system

organisasjonskart med stillingsbeskrivelser

kartlegging og organisering av arbeidsoppgaver

kontorrutiner og samordning av disse

IKT og tekniske hjelpemidler i det administrative arbeidet

personlig tidsplanlegging


Tema 4 Arbeidslivets regelverk

hovedprinsipper i norsk arbeidsrett og viktige juridiske begreper

forholdet mellom lov, forskrift og avtaleverk

rettigheter og plikter i arbeidslivet

regler ved ansettelse og avvikling av arbeidsforhold

HMS-arbeid, særskilte verneregler og sikkerhetstiltak

tillitsvalgte og de ansattes organisasjoner

Tema 5

Bedriftskultur

utviklingen av norsk næringsliv, håndverksfagenes historie og framveksten av den moderne håndverksbedrift

hvordan ny teknologi gir nye arbeidsformer og påvirker organisering av bedrifter

hvordan internasjonalisering og globale markeder virker inn på håndverksbedrifter

begreper som makt, autoritet, autoritær og lojalitet

”den gode bedriftskulturen”

grunnleggende verdier og etikk

etiske utfordringer/dilemmaer på arbeidsplassen

medarbeidere med ulik etnisitet, livstro og kultur

team- og læringsorientert kultur

konflikter og konflikthåndtering

Tema 6 Personalledelse og kompetanseutvikling

personalpolitikk og utviklingen i personalledelse

ulike ansettelsesforhold

trivsel og motivasjon på arbeidsplassen

bemanningsplanlegging og rekruttering av nye medarbeidere

personaladministrative rutiner som lønnsutbetaling, timelister, ferieavvikling mv.

lønns- og belønningssystemer

medarbeider- og utviklingssamtaler

"lærende" organisasjoner

kompetanseutviklingsplaner for ansatte og lærlinger

samarbeidspartnere i fagopplæringen og opplæring av medarbeidere

lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger og bedriftens opplæringsansvar for


lærlinger

mottagelse og inkludering av medarbeidere og lærlinger i det faglige arbeidet og det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen

yrkespedagogiske prinsipper

veiledning av medarbeidere og lærlinger i deres faglige utvikling

instruktørkompetanse

Tema 7 Bedriftsetablering og entreprenørskap

lover og forskrifter for etablering og drift, gjeldsforhandlinger og avvikling

eierskifte, generasjonsskifte og avvikling

selskapsformer og eierskap

kapitalbehov og finansiering i forbindelse med etablering av egen bedrift

forretningsplan for en bedrift

bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping

næringsvirksomhet med utgangspunkt i lokale og regionale ressurser

hovedaktiviteter i en håndverksbedrift, for eksempel logistikk, produksjon, service- og tjenesteytelser og personalytelser

bedriftens interessenter og nettverk

bedriftens samfunnsansvar, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering

Tema 8

Investering, kapitalbehov og finansiering

lønnsomheten til en investering

budsjettering av kapitalbehov

finansieringsformer

finansieringsplan

risikovurdering av investering og finansiering

Tema 9 Budsjettering og regnskap

gangen i budsjettarbeidet

resultat- og likviditetsbudsjetter

hvordan ulike tiltak vil påvirke lønnsomhet og likviditet

budsjettkontroll mot regnskap og tiltak for bedre måloppnåelse

hvordan et regnskap er bygget opp

aktuell informasjon fra balanse og resultatrapporter

nøkkeltall fra regnskap

ulike kostnadstyper


driftsregnskap

kalkyler etter de mest vanlige kalkulasjonsmetodene som selvkost- og bidragsmetoden

for- og etterkalkyler med avviksanalyser

digitale verktøy til bruk i budsjett og regnskapsarbeid

Tema 10

Økonomisk ledelse

rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift

forhandlinger med bedriftens interessenter (kunder, leverandører, långivere, offentlige myndigheter mv.)

sentrale krav til avtaler og kontrakter

rutiner for fakturering, purring og inkasso

økonomisk styringsprosess i en bedrift: analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering

krav til regnskapsbyråer og revisorer

lover og forskrifter som regulerer ledelse og styring av økonomien i håndverksbedrifter

Tema 11 Markedsføring for håndverksbedrifter

sentrale begreper i markedsføring

utfordringer i markedsføringen av en håndverksbedrift og av håndverkstjenester

markedsorienteringens betydning både i utadrettet virksomhet og internt

etiske forhold og dilemmaer i markedsføringsarbeidet

virksomhetens samfunnsansvar i et markedsføringsperspektiv

rammebetingelser i markedsarbeidet

samspillet mellom bedriften og dens interessenter

situasjonsanalyse som grunnlag for markedsplanlegging

lover og forskrifter av betydning for markedsføringsarbeid

lederens og medarbeidernes rolle i markedsføring av tjenester

internmarkedsføring og interaktiv markedsføring og hvilken rolle dette spiller for bedriften og de ansatte

service som konkurransemiddel, herunder serviceledelse og utvikling av servicekonseptet


Tema 12 Marked og kundegrupper

hovedmarkedene som håndverksbedrifter tilbyr tjenester i

kjøpsprosessen til kunder i de ulike markedene og planlegging av markedstiltak

kriterier for segmentering av markeder og valg av målgrupper

ulike metoder og teknikker for markedsundersøkelser

Tema 13 Virkemidler og aktiviteter i markedsføringen

virkemidler i markedsføringen og bruk av disse i sammenheng med de ulike målgruppenes kjøpsatferd

elektronisk markedsføring, Internett og sosiale medier

muligheter og utfordringer ved bruk av IKT i markedsføringsarbeidet

kjøps-, salgs- og kjedesamarbeidsformer innen egen bransje

strategisk og taktisk anvendelse av virkemidler i markedsføring

aktuelle profileringsverktøy

kampanjeplaner og gjennomføring av disse

handlingsplan for markedsaktivitet

mestermerket- og tittel i aktiv profilering av bedriften og ansvaret som følger med bruk av disse

Tema 14 Markedsstrategi

markedsstrategi

markedsføring som del av en forretningsplan

valg av produkter, tjenester og markeder

kunderelasjoner og kundelojalitet

ulike roller en bedrift kan innta i markedet

oppbygging og utforming av en markedsplan

Undervisningsmetoder i Bedriftsledelse

IKT: Undervisning i plenum og individuell veiledning med oppgaveløsning. Bedriftsledelse: Forelesninger, drøfting av faglige problemstillinger, gruppearbeid, prosjektoppgaven, oppgaveløsning og egenstudier.


Litteratur for Bedriftsledelse IKT: Eduke Forlag:

Bli kjent med IKT Office 2013 IE10

Office 2013 Samlebok – grunnleggende nivå

Bedriftsledelse: Svein Erik foss og Ivar Moe: Etablering og ledelse. Læremiddelforlaget. Lover


6.1.2 Prosjektoppgave i Bedriftsledelse

Sentrale tema Faglig innhold

Prosjektarbeidet skal gi studenten mulighet til å vise evne til selvstendig og kritisk tenkning, problemformulering og problemløsning og ivareta tverrfagligheten i utdanningen. Prosjektoppgaven er todelt: Den første delen er en beskrivelse og analyse av rammebetingelsene for ventilasjons- og blikkenslagerbransjen nå og de neste 3 år. Den andre delen er en konkret forretningsplan med Forretningside Produkt/tjenester Markedet

Prosjektoppgaven er en tverrfaglig tilnærming til en rekke tema i emne 1 a som

lover og forskrifter for etablering og drift av egen bedrift

selskapsformer, kapitalbehov og finansiering i forbindelse med etablering av egen bedrift

forretningsplan og hensiktsmessig måte å organisere bedriften

valg og begrunnelse av samlet markedsstrategi i forhold til marked, segmentering og og valg av målgrupper

kjøpsprosessen til kunder i de ulike markedene og planlegging av markedstiltak

Annen informasjon:

Litteratur Som i emne 1a

Undervisningsmetoder Oppgaveskriving og krav til prosjektoppgave gjennomgås i klassen. Den største delen foregår som Individuelt egenarbeid eller arbeid i grupper på inntil 3 kandidater utenfor klassen, med veiledning fra lærer.


6.1.3 Læringsutbytte for emne 1 - Bedriftsledelse

Studenten:

Kunnskap har kunnskap om sentrale ledelsesbegreper slik som strategisk ledelse og endringsledelse og kunnskap om enkle verktøy som SWOT analyse i strategiarbeidet

har kunnskap om teorier og metoder for å skape et godt arbeidsmiljø og takle eventuelle konflikter

har kunnskap om personalledelse og kompetanseutvikling i egen bedrift, herunder rekruttering, lærlinger, medarbeidersamtaler og lønnssystemer

har kunnskap om krav ved etablering, drift, utvikling og avvikling av en håndverksbedrift

har kunnskap om ulike foretaksmodeller og organisasjonsformer ved etablering av et foretak

har kunnskap praktisk kontordrift og vanlige kontorrutiner i egen bedrift, herunder IKT og tekniske hjelpemidler

har kunnskap om hva økonomisk ledelse innebærer og hva det betyr for bedriften slik som rutiner for fakturering, purring og inkasso, krav til regnskapsbyråer og revisorer

har kunnskap om lønnsomheten til investering, beregning av kapitalbehov og ulike finansieringsformer og å sette opp en finansieringsplan

har kunnskap om gangen i budsjettarbeid, ulike typer budsjetter og budsjettkontroll mot bedriftens regnskap. Kan sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter

har kunnskap om hvordan et regnskap er bygget opp og for- og etterkalkyler. Herunder bl.a. analyse av nøkkeltall fra regnskap, ulike kostnadstyper, driftsregnskap, kalkyler etter selvkost- og bidragsmetoden

har kunnskap om markedsføring for håndverksbedrifter og betydningen av denne

har kunnskap om etiske utfordringer i forhold til markedsføringstiltak og det samfunnsansvar som følger av å lede en bedrift

har kunnskap om de ulike hovedmarkedene, segmentering av disse og identifisering av målgrupper

har kunnskap om ulike virkemidler innen markedsføringen

har kunnskap om hva markedsstrategi er og om de beslutningsområdene markedsstrategien omfatter, herunder bl.a. SOFT-analyse, segmentering og markedsplan

har innsikt i arbeidslivets rettsregler, hvilke lover, regler og avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver


og arbeidstaker, bl.a. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen

har innsikt i lover og forskrifter av betydning for markedsføringsarbeid innenfor håndverk som Markedsføringsloven

har innsikt i lover og forskrifter for etablering og drift, gjeldsforhandlinger og avvikling av en håndverksbedrift

har innsikt i lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger og bedriftens opplæringsansvar for lærlinger

har innsikt i lover og forskrifter som regulerer ledelse og styring av økonomien i håndverksbedrifter

har kunnskap om utviklingen av norsk næringsliv med fokus på håndverksfagene

har kunnskap om hvordan ny teknologi gir nye arbeidsformer og påvirker organisering av bedrifter

har kunnskap om hvordan internasjonalisering og globale markeder virker inn på håndverksbedrifter

kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen ledelse, markedsføring og økonomi for håndverksbedrifter gjennom kurs, nettsider, bransjeorganisasjoner og litteratur

har kunnskap om hva godt utført arbeid betyr for kunderelasjoner og kundelojalitet

Ferdigheter kan etablere, lede og drifte egen håndverksbedrift i byggebransjen

kan reflektere over egen lederstil og justere denne under veiledning

kan fastsette mål og strategi for håndverksbedriften og velge virkemidler for å nå målet

kan håndtere etiske utfordringer og dilemmaer på arbeidsplassen

kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske prinsipper og retningslinjer for byggebransjen

kan foreta rasjonelle beslutninger om produkter, tjenester, markedsføring, økonomi og personalsaker

kan veilede lærlinger og medarbeidere i deres faglige utvikling

kan utarbeide en forretningsplan basert på markedsundersøkelser, enkel SWOT-analyse, budsjett og finansieringsplan

kan anvende lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og lærlinger og veilede lærlinger og medarbeidere i deres faglige utvikling

kan anvende IKT-verktøy til bruk i ulike oppgaver slik som budsjett, regnskap, kalkyler, referatskriving, kvalitetssikringssystem, Internkontroll og HMS system

kan søke på Internett og kjenne til effektive søkemetoder og kommunisere med andre ved hjelp av e-post og nyhetsgrupper

kan finne og anvende informasjon knyttet til lover,


regelverk og byggenæringsvirksomhet gjennom bransjeorganisasjon, håndverkerforening, faglitteratur og Internett

kan kartlegge og indentifisere bedriftens økonomiske stilling med grunnlag i nøkkeltall, regnskapstall og annen relevant informasjon

kan kartlegge og identifisere bedriftens styrke, svakheter, muligheter og trusler og vurdere mulige tiltak for å møte disse

kan kartlegge kompetansebehovet i egen bedrift og iverksette tiltak for opplæring og kursing av ansatte som er relevante for markedets betingelser/krav

Generell kompetanse

forstår sammenhengen mellom offentlige krav og påbud, utøvelse i eget håndverksfag, økonomistyring, markedsføring og personalarbeid

forstår når markedsføringen bryter grensene for etikk og moral, enten ved de produkter som tilbys eller ved måten de markedsføres på

har forståelse for fag- og yrkesetiske problemstillinger som utfordringer knyttet til svart arbeid, useriøse aktører og sikkerhet på arbeidsplassen

kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske krav og retningslinjer innen byggebransjen

kan legge til rette for organisasjonsutvikling, nytenkning og innovasjon

forstår viktigheten av aktivitet som gir stabil sysselsetting samt internopplæring av ansatte som øker kompetansen i virksomheten

har evne til å lede, planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske krav og retningslinjer

kan ivaretar lærlingers og ansattes behov gjennom ansettelsesprosesser, lønns- og arbeidsvilkår, faglig utvikling og sikkerhet på arbeidsplassen

kan som leder utvikle en hensiktsmessig organisering og arbeidsmetoder som sikrer utvikling og lønnsomhet for virksomheten

kan innføre, tilpasse og benytte databaserte programmer i funksjoner som Internkontroll, kalkyler, fremdriftsplaner, tilbudsberegning, budsjetter, regnskapsanalyser, korrespondanse og lignende

Vurderingsform for emne 1 Bedriftsledelse

5 timers skriftlig eksamen som dekker organisasjon, ledelse og administrasjon, økonomistyring og markedsføringsledelse.


6.2 Emne 2, Faglig ledelse Emne 2, Faglig ledelse består av en felles del for alle 13 byggfagene og en fagspesifikk del (2b) for

hvert av fagene.

6.2.1 Temaer i Emne 2 Faglig ledelse RAMMEVILKÅR - 1 FB


1. Rammevilkår for byggebransjen

status og rettsvirkning for lover, forskrifter, veiledninger, meldinger, rundskriv, standarder og preaksepterte løsninger

bransjeperspektiv på: arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, forvaltningsloven, offentlighetsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og opplæringsloven

2. Etablering av eget foretak

lover og regler for etablering av foretak

utarbeidelse av nødvendige skjemaer og dokumenter for etablering

ulike forsikrings- og garantiordninger og hva de innbefatter

oppbygging og innhold i Plan- og bygningsloven etter krav om kunnskap for godkjenning

3. Rammebetingelser ulike organisasjoner, foreninger med mer i

byggebransjen, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden

rammevilkår som foretakene må tilpasse seg

hovedavtale, overenskomst og lønnssystemer i byggebransjen

4. Entreprisegrader og entrepriseformer

oppbygging og organisering av ulike entrepriseformer som totalentreprise, hovedentreprise og delte entrepriser

forholdet mellom ulike entrepriser, basert på valgt entreprisegrad

ansvarsforhold og risikomomenter forbundet med de ulike entreprisene

5. Kvalitets- og

internkontrollsystemer alminnelig bygningsfysikk og tekniske forhold som

kjennetegner ulike byggfag for å forstå ulike håndverkeres arbeids- og ansvarsområder

begrepene flerferdighet og tverrfaglighet

ansvarsområder knyttet til ulike faggrupper

tiltakshavers og entreprenørers ansvar for å unngå gråsoner og overlapping mellom ulike entreprenører

oppbygging og praktisering av kvalitetssikrings- og internkontrollsystem

tilpassing av kvalitetssikringssystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i Byggesaksforskriften § 10


tilpassing av internkontrollsystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i Internkontrollforskriften og Byggherreforskriften

6. Lokal og sentral

godkjenning plan- og bygningslovens (Pbl) bestemmelser om

godkjenning av foretak (Byggesaksforskriften §9)

utarbeidelse av søknad for godkjenning av eget foretak etter Pbl

7. Offentlig byggesaksbehandling

hvilke typer tiltak som er unntatt fra saksbehandling, hvilke som er søknadspliktige og hvilke tiltak som kan forestås av tiltakshaver

utfylling av nødvendige sakspapirer og skjemaer for en enebolig

ulike kontrollformer

valg av kontrollform ut fra risiko, konsekvens og vanskelighetsgrad

Annen informasjon om rammevilkår

Litteratur Byggesaken, Lovdata.no, regelverk.no, altinn.no, NS 3450, NS 3451 og NS 3420, dibk.no og Fellesoverenskomsten for byggfagene. Litteratur og prosjektoppgave fra Etablering og ledelse.

Undervisningsmetoder Kombinasjon av forelesning, gruppearbeid/diskusjoner og individuell oppgaveløsing med veiledning og arbeid med prosjektoppgaven.

Vurderingsordning Temaet «rammevilkår» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til normer og krav i byggebransjen.

ANBUD OG KONTRAKTER - 2 FB


1. Prosjektdokumenter den strukturelle oppbyggingen av en anbudsbeskrivelse

bruken av aktuelle Norske Standarder for oppbygging av en prosjektbeskrivelse

hva ligger i begrepene massekontroll og avviksmeldinger

utforming av underlag for komplette anbudsdokumenter for en enkel byggesak

2. Anbudsdokumenter oppsetting av spesifisert anbudsdokument med nødvendige bilag basert på Norsk Standard og som


inneholder anbudssum, leveringstider, alternativer og eventuelle forbehold

presentasjon av anbud på en profesjonell måte dokumentasjon av foretakets kompetanse og

kvalifikasjoner i anbud/tilbudssammenheng

3. Kontrakter og avtaler lover og regler for inngåelse av kontrakter og avtaler

oppsett av kontraktsforslag mellom tiltakshaver og entreprenør for et byggeprosjekt

risiko ved ulike kontraktstyper

rutiner for skriving av endringskontrakter

forskjellen på inngåelse av avtale med proffkunder og forbrukerkunder

utarbeidelse av avtaler mellom hovedentreprenør og underentreprenører

fremdrift-, produksjons- og betalingsplaner på eget arbeid og samordne disse mot andre involverte faggrupper

utføring av mengdekontroll før kontrakt skrives, basert på gjennomgang og kontroll av prosjektdokumentene

4. Forhandlinger prinsipper for møteledelse for kontraktsinngåelse

hvordan lede et forhandlingsmøte som leder frem til kontrakt

krav til referat eller protokoll fra et forhandlingsmøte

Annen informasjon om anbud og kontrakter

Litteratur Prosjektlederens håndbok i NS-kontrakter, Byggblanketter: 3501, 3502, 3425 og 3426 (Forbrukerkontrakter) NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg NS 8400 Regler for anskaffelser ved anbudskonkurranse, NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt m/blankett A, B og C NS 8410 Regler for anskaffelser ved konkurranse med forhandlet… NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt m/byggblankett A, B og C Budstadoppføringslova og Håndverktjenesteloven

Undervisningsmetoder Kombinasjon av forelesning, gruppearbeid/diskusjoner og individuell oppgaveløsing med veiledning og arbeid med prosjektoppgaven. Rollespill (kontraktsmøter)

Vurderingsordning Temaet «anbud og kontrakter» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding


og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til Budstadoppføringslova, Håndverktjenesteloven og NS 8405 og 8406.

UTFØRELSE, HMS, KVALITETSSIKRING OG LÆRLINGER - 3 FB


1. Byggeplassen lover, regler og standarder (NS) som regulerer arbeidet på en byggeplass

ulike aktørers oppgaver og ansvarsområder

hvordan man lager en bemanningsplan med oppgaver og ansvarsfordeling mellom fagene

føring av dagbok og timelister

ulike forhold som omfattes av en effektiv prosjektstyring, herunder materialleveranser, underleverandører og underentreprenører

ledelse av et fremdriftsmøte med representanter fra tiltakshaver og andre faggrupper

redegjørelse for hvordan tilleggs- og ekstraarbeid skal håndteres etter reglene i standarder og lover

skriving av rekvisisjon på utførelse av tilleggs- og ekstraarbeider

fakturering/delfakturering i henhold til betalingsplan med beregning av prisendring i henhold til NS 3405

ulike forsikringstyper som inngår i et byggeprosjekt

2. Krav til HMS-arbeidet lover, forskrifter og andre HMS-publikasjoner som sikre seg selv og kolleger i arbeidssituasjonen

aktuelle bestemmelser i regelverket som må tas hensyn til i HMS-arbeidet

bruk av arbeidsmiljøloven og HMS i praksis på byggeplassen

de viktigste forholdene i Internkontrollforskriften

viktigheten av et ryddig og godt arbeidsmiljø, herunder avfallsbehandling og felles ansvar for HMS-arbeidet

forholdsregler for bruk av materiell, verktøy og utstyr på byggeplassen

det psykososiale miljøet på byggeplassen og hva som kan gjøres for å skape et trivelig og effektivt miljø

orientering til tiltakshaver om krav i Byggherreforskriften

3. Internkontroll og kvalitetssikringssystem

redegjørelse for oppbyggingen og praktisk bruk av internkontroll- og kvalitetssikringssystemet

oppsetting av en systembeskrivelse tilpasset eget fag og samordning av oppgaver i henhold til Plan- og


bygningsloven og Arbeidsmiljøloven

etablering av nødvendige rutiner, instrukser og sjekklister tilpasset eget fag

etablering og bruk av relevante sjekklister for kontroll av arbeidene i henhold til kontrakts- og myndighetskrav

hvordan avviksbehandlingen skal fungere og hva som skal omfattes av avviksbehandlingen ved rapportering

avviksmelding for brudd på HMS-regler

avviksmeldinger av teknisk og økonomisk karakter

etablering av stoffkartotek over helse- og miljøfarlige stoffer som brukes i eget fag

hvordan man foretar vernerunde og opptrer som hovedverneombud

utarbeidelse av HMS-plan for byggeplass og gjennomføring av risikoanalyse

hvordan man innhenter nødvendige offentlige

tillatelser før arbeidet igangsettes

utarbeidelse av prosjektmappe som omfatter nødvendige dokumenter i henhold til kontrakt- og myndighetskrav

nødvendigheten av riktige rutiner, instrukser og sjekklister som del i det systematiske internkontroll- og kvalitetssikringsarbeidet

4. Lærlinger lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger

hvilket ansvar hviler på den utførende i forbindelse med behandling av lærlinger og utplasseringselever

hvordan bruke kvalitetsikringssystemet til å sikre rett opplæring av lærlinger i henhold til Opplæringsloven

Annen informasjon om utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger

Litteratur

Internkontrollforskriften, Plan- og bygningsloven, Opplæringsloven, Byggherreforskriften, Arbeidsmiljøloven, Saksbehandlerforskriften, Arbeidsplassforskriften og Forskrift om utførelse av arbeid. Byggesaken.


Vurderingsordning Temaet «utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til krav i Arbeidsmiljøloven, Plan- og bygningsloven og Opplæringsloven.


OVERLEVERING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD, PRISENDRINGER 4FB


1. Ferdigstillelse lover, forskrifter og regler for ferdigstillelse av en felles byggentreprise overfor kommunale myndigheter

samordne funksjon og oppgaver i forbindelse med sluttkontroll og overdragelse

regler og bestemmelser for overtakelse av en felles byggentreprise med hensyn til kontraktsmessige forhold

ulike aktørers ansvarsområder i forbindelse med ferdigstillelse av et prosjekt

ulike former for garantier og hva som omfattes av en garantierklæring

hvordan reklamasjoner behandles

korrekt opptreden overfor tiltakshaver og øvrige parter i overtakelsesfasen

etiske prinsipper for overholdelse av kontraktsbestemmelser og tidsplaner

2. Drifts- og vedlikeholdsplan

viktigheten av nødvendig, tverrfaglig samarbeid i forbindelse med utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstrukser

nødvendigheten av et godt vedlikehold og de ulemper og skader et mangelfullt vedlikehold medfører

utarbeidelse av generell drift- og vedlikeholdsplan for et byggeprosjekt

3. Prisendring ulike beregningsmåter for prisendringer og statistisk underlagsmateriale

formulering av sluttfaktura med prisendringsberegning etter NS 3405

Annen informasjon om overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer

Litteratur NS 8430 Overtakelse av bygg og anlegg NS 8405/8406 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 3405 Prisregulering av kontraktssum Saksbehandlerforskriften Bustadoppføringslova og Håndverkertjenesteloven


Vurderingsform Temaet «overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding og vurdering.


Veileder vurderer innholdet i forhold til krav i Bustadoppføringslova, Håndverkertjenesteloven, NS 8405 og NS 8406.

6.2.2 Emne 2b, Fagspesifikk ledelse for ventilasjons- og blikkenslager

PROSJEKTERING – 1 FSL


1. Planlegge og prosjektere et ventilasjonsanlegg i tiltaksklasse 1. Kjenne til prosjektering av fasade- og takarbeider

utarbeidelse av plan-, snitt og fasadetegninger som grunnlag for byggesøknad, ut fra kravene til estetikk og funksjonell utforming

utarbeidelse av arbeidstegninger for synliggjøring av bærende konstruksjoner på tak og fasader, ikke bærende konstruksjoner, brannsikkerhet og lydforhold

foreta kontroll av tegningene/dokumentene og kunne dokumentere at faktisk kontroll har skjedd, med utgangspunkt i bransjens KS-system

utarbeidelse av dokumentasjon for beregning av bærende konstruksjoner

utarbeidelse av dokumentasjon for bygningsteknisk brannvern for bygninger med flere enn en branncelle og der avstand til annen bygning er mindre enn 8 m

begrunnelse for løsninger for valg av klimaskall i forhold til krav om isolasjon, tetthet, termisk klima og fuktforhold

foreta dimensjonering av kanalanlegg for naturlig og mekanisk ventilasjon

velge og dokumentere valg av løsninger for å oppfylle krav til innvendig lydnivå i forhold til forventet støy fra utvendige og innvendige støykilder for bygninger med flere enn en lydcelle

velge og dokumentere valg av løsning for tiltak mot radon i bygninger der radonrisiko er klassifisert som «Lav risiko» etter NBI 701.706

redegjørelse for miljømessige og økonomiske konsekvenser som følge av materialvalg og valg av løsninger/metoder

utarbeidelse av teknisk beskrivelse for ventilasjons- og blikkarbeider som tilfredsstiller NS 3420, 3450 og 3451 (Eventuelt spesifisere i henhold til hefte/del i NS 3420)

foreta kontroll av prosjekteringen og kunne dokumentere at faktisk kontroll har skjedd, med utgangspunkt i bransjens KS-system, jf. PRO/KPR tiltaksklasse 1

Annen informasjon om prosjektering


Litteratur Byggesaken, Lovdata.no, NS 3450, NS 3451 og NS 3420 kap. 1, A , V, P og S, dibk.no og SINTEF Byggforsk.

Undervisningsmetoder Kombinasjon av undervisning, forelesning, gruppearbeid/diskusjoner og individuell oppgaveløsing med veiledning.

Vurderingsform Temaet «prosjektering» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til krav i SINTEF Byggforsk som viser preaksepterte løsninger i henhold til Plan- og bygningsloven.

KALKULASJON OG LØNNSSYSTEMER – 2 FSL


1. Fellesoverenskomsten generelle bestemmelser og andre forutsetninger i tidtariffen og fellesoverenskomsten

størrelser for aktuelle påslag med utgangspunkt i overenskomst og tariff

forutsetninger for beregninger av kostnader til rigg- og drift og rent bygg

2. Akkordseddel utarbeiding av forslag til bedriftsvis avtale om prosentvis påslag eller avtalte timer for utariffert arbeid, etter intensjonene i tidtariffens generelle bestemmelser og Fellesoverenskomsten

sammenhengen mellom den bedriftsinterne avtalen og prosentpåslagene som skal benyttes videre i kalkulasjonsarbeidet og på akkordseddelen

utarbeiding av forslag til akkordseddel etter de retningslinjer som er gitt i tidtariffens generelle del

3. Kalkulasjon beregning av produksjons- og monteringstid for relevante produkter ved ventilasjon, fasade og utvendige arbeider

beregning av enhetspriser som inneholder alle kostnader i følge NS 3420 og 3450

utarbeiding av en komplett kalkyle for ventilasjon- og blikkenslagerarbeider

kjennskap til bransjens kalkulasjonssystem (IKT) 4. Akkordtariff hvordan akkordtariffen kan brukes som grunnlag for

avlønning

utfylling av akkordseddel

utregning av akkordoverskudd og fordeling på et


ventilasjons- og blikkarbeid framgangsmåter i forbindelse med lønnstvister og

tvister i forbindelse med tolking av akkordtariffen 5. Etterkalkyle ulike etterkalkulasjonsmetoder, manuelle og

databaserte relevante nøkkeltall for å analysere avvik fra

forkalkylen erfaringsdatabase for lagring av nøkkeltall for ulike

prosjekter og forstå betydningen av og kunne bruke nøkkeltallene i databasen til overslag og kontroll av kalkulasjon av liknende oppdrag

Annen informasjon om kalkulasjon og lønnssystemer

Litteratur Fellesoverenskomsten, 2014-2016 Akkordtariff for blikkenslagerfaget, 1998 Kompendium blikkenslagerfaget, (Faglig kalk)1992

Undervisningsmetoder Kombinasjon av forelesning, gruppearbeid/diskusjoner og

individuell oppgaveløsing med veiledning.

Vurderingsform Temaet «kalkulasjon og lønnssystemer» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til avtaleverket og akkordtariffer og oppbyggingen av teknisk beskrivelse etter NS 3420 kap. 1.

6.2.3 Emne 2c, Prosjektoppgave i faglig ledelse


Etablering av eget foretak (tema fra 1 FB, videreføring av prosjektoppgave fra emne 1) Systemoppbygging (tema fra 1FB) Prosjektering (tema fra 2 FB og 1 FSL) Anbud og kontrakter (tema fra 2 FB)

Selskapsformer og myndighetskrav, Forsikringer Markedsplan – profilering

Lover, forskrifter og standarder, HMS, KS-systemet

Tegninger, beregninger, skjema, snitt, preaksepterte løsninger.

Beskrivelse med alminnelig og teknisk del iht relevante NS og TEK 10.

Bustadoppføringslova og håndverktjenesteloven Byggeblankett 3501, 3502, 3425 og 3426 Regelverk for profesjonelle forhold NS 8405, 8415, 8406 og 8416


Søknader (tema fra 1 FB) Faglig kalkulasjon (tema fra 1 FB og « FSL) Byggeplassadministrasjon (tema fra 3 FB) Overlevering (tema fra 4 FB og 3 FSL).

Ulike entrepriseformer

Ansvarsrett (krav) Søknadspliktige tiltak

Samtykke fra Arbeidstilsynet, Gjennomføringsplan, Tilsyn/uavhengig kontroll

Selvkostkalkyle og bidragskalkyle Beregning av timepris/påslagsprosent Kalkulasjon og anbudsberegning Nøkkeltall Fellesoverenskomsten NHO – LO Tariffavtalen Faktorer

Materialhåndtering Tilrigging HMS på byggeplassen KS-system på byggeplassen Sjekkliste utførelse – avviksmeldinger Tilleggs- og ekstraarbeider Økonomistyring Samordningsplikten (Jfr. AML)

Ferdigbefaring og overtakelse FDV-dokumentasjon Avdragsnotater, sluttfaktura og prisstigningsnotaer

Etterkalkyle

Litteratur Budstadoppføringslova, Håndverktjenesteloven Arbeidsmiljøloven, Plan- og bygningsloven Opplæringsloven. NS 8405, 8406, 8430, 3405, 3450, 3451, 3420-1, 3420-A og TEK 10, Altinn : Starte og drive bedrift Internkontrollforskriften Byggherreforskriften FOB og akkordtariff Byggherrens SHA plan Entreprenørens HMSplan/kvalitetsplan

Undervisningsmetoder Oppgaveskriving og krav til prosjektoppgave gjennomgås i klassen. Den største delen foregår som Individuelt egenarbeid eller arbeid i grupper på inntil 3 kandidater utenfor klassen, med veiledning fra lærer.


6.2.4 Læringsutbytte for emne 2 - Faglig ledelse Studenten:

Kunnskap har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som benyttes i alle faser av byggesaker, fra søknadsprosedyrer til overlevering

har kunnskap om hvilke elementer som inngår i en kalkyle av et oppdrag

har kunnskap om hvilke elementer som inngår i prosjektering for de bygningsmessige arbeidene i en byggesak

har innsikt i og kunne bruke preaksepterte løsninger i forbindelse med prosjektering av et ventilasjonsanlegg i tiltaksklasse 1

har innsikt i aktuelle lover og forskrifter i forbindelse med byggesaker herunder Plan- og bygningsloven med forskrifter (SAK og TEK) og veiledning samt regionale og lokale bestemmelser og retningslinjer

har innsikt i Norske Standarder sett i forhold til en byggesak

har innsikt i lover og forskrifter som regulerer helse, miljø og sikkerhet på byggeplassen og når de kommer til anvendelse

har innsikt i forhold i avtalerett som bindende avtaler, avtalefrihet og formfrihet og hovedprinsipper for ulike kontraktstyper og anbud

har innsikt i akkordtariff for blikkenslagerfaget og Hovedavtalen NHO-LO

har innsikt i oppbygging av styringssystem for kvalitetssikring , Internkontroll og HMS

har kunnskap om hvordan egen bransje er organisert og utfordringer bransjen står overfor som økt konkurranse fra useriøse aktører

har kunnskap om betydningen av energieffektivisering i eksisterende og nye bygg i henhold til krav i TEK

kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor utvikling og utbygging av bygg via nettsidene til bl.a. Direktoratet for Byggkvalitet og Lovdata, aktuelle kurs og faglitteratur (fra bl.a. Sintef byggforsk.)

har kunnskap om hvorfor svart arbeid og sosial dumping utgjør en trussel for samfunnet, ansatte, kunder og seriøse aktører i byggebransjen

har kunnskap om håndtering av bygg- og anleggsavfall

forstår samfunnsnytten og verdien av fagmessig godt utført håndverksarbeid

Ferdigheter kan etablere, lede og drifte egen håndverksbedrift i byggebransjen

kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske prinsipper og retningslinjer for byggebransjen

kan veilede lærlinger og medarbeidere i deres faglige


utvikling

kan utarbeide nødvendige rutiner for styring av en byggeplass som involverer andre fagområder enn ventilasjons- og blikkenslagerfaget

kan anvende kunnskap, innenfor eget fag, til å utarbeide prosjektdokumenter i henhold til norske standarder

kan utarbeide pristilbud innenfor bedriftens fagområde med fokus på de ulike entreprisegrader og entrepriseformer og velge riktig kontraktsformular i henhold til disse

kan anvende sin faglige kunnskap til å gi råd til potensielle kunder om valg av materialer og løsninger som ivaretar kundens behov ved et byggeoppdrag

kan anvende sin faglige kunnskap til å iverksette tiltak for å sikre optimal drift og utvikling av egen håndverksbedrift

kan systematisere og anvende teoretisk kunnskap til å løse et konkret byggeprosjekt basert på et tilfredsstillende tegningsgrunnlag og gitte rammevilkår

kan anvende tariffavtalen og Fellesoverenskomsten NHO-LO som kalkulasjons- og avlønningsverktøy

kan utarbeide en generell drifts- og vedlikeholdsplan (FDV dokumentasjon) ved overlevering av et bygg

kan anvende eget kvalitetssikringssystem, Internkontroll og HMS-system for å sikre kvaliteten i egen virksomhet samt sørge for trygghet for egne ansatte

kan anvende IKT-verktøy til bruk i ulike oppgaver slik som budsjett, regnskap, kalkyler, referatskriving, kvalitetssikringssystem, Internkontroll og HMS system

kan anvende Norske Standarder, Plan- og bygningsloven og forskrifter i en byggesak

kan søke på Internett og kjenne til effektive søkemetoder og kommunisere med andre ved hjelp av e-post og nyhetsgrupper

kan finne og anvende informasjon knyttet til lover, regelverk og byggenæringsvirksomhet gjennom bransjeorganisasjon, håndverkerforening, faglitteratur og Internett

kan finne fram til aktuelle rådgivnings- og fagmiljø innenfor spesialområder i byggebransjen for å få relevant informasjon, slik som våtrom, energieffektivisering, varmegjenvinning, varmepumper og spesialglass

kan identifisere avvik fra HMS- og IK-systemet for å forbedre kvalitet i utførte og framtidige oppdrag

kan foreta etterkalkyle og vurdere endringer i fremtidig produksjon basert på avdragsnota, endringsnota, sluttnota i forhold til virkelig forbruk i prosjektet

kan lage en erfaringsdatabase for lagring av nøkkeltall for ulike prosjekter og forstå betydningen av og kunne


bruke nøkkeltallene i databasen til overslag og kontroll av kalkulasjon av liknende oppdrag

Generell kompetanse forstår sammenhengen mellom offentlige krav og påbud, utøvelse i eget håndverksfag, økonomistyring, markedsføring og personalarbeid

har forståelse for hvordan systemer for HMS og Internkontroll er med på å sikre og utvikle de ansatte og egen virksomhet

har forståelse for fag- og yrkesetiske problemstillinger som utfordringer knyttet til svart arbeid, useriøse aktører og sikkerhet på arbeidsplassen

forstår viktigheten av aktivitet som gir stabil sysselsetting samt internopplæring av ansatte som øker kompetansen i virksomheten

forstår samfunnsnytten av fagmessig godt uført håndverksarbeid

har utviklet en etisk grunnholdning i forhold til kunder med hensyn til pris og kvalitet, for å ivareta kundenes og bedriftens interesser

har forståelse for avhengigheten mellom byggfagene i en byggesak

forstår betydningen av den samfunnsmessige påvirkningen håndverket har innen både ny utvikling og bevaring av eksisterende tiltak

kan søke, prosjektere og gjennomfør byggeprosjekter som ivaretar kunden/byggherrens behov med hensyn til pris, kvalitet, løsningsforslag og kontraktsform

kan gjennomføre en byggeprosess på en rasjonell og kostnadseffektiv måte for alle involverte parter

forstår sammenhengen mellom lover, forskrifter og norske standarder og den praktiske utførelsen av håndverket

kan samarbeide og utveksle erfaringer med andre i og utenfor bedriften om utvikling av god praksis ved prosjektering og utførelse av en byggesak

kan kommunisere og samarbeide med de ulike aktørene på en byggeplass for en kostnadseffektiv, rasjonell og tidsbesparende gjennomføring av en byggesak for alle parter

kan forestå kontroll av egen utførelse

kan kommunisere med kunder og bygningsmyndigheter om valg av løsninger i en byggesak

kan vurdere og formidle til egne ansatte hva som er god kvalitet i den håndverksmessige utførelsen

kan benytte databaserte programmer i funksjoner som ansvarlig søker ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utøvende i samsvar med myndighetenes krav i Plan- og bygningsloven

kan som leder følge med via Internett for nye produkter og gjennomføringsmetoder som sikrer virksomheten


til en hver tid å være oppdatert hva angår den teknologiske utviklingen i bransjen

kan innføre, tilpasse og benytte databaserte programmer i funksjoner som Internkontroll, kalkyler, fremdriftsplaner, tilbudsberegning, budsjetter, regnskapsanalyser, korrespondanse og lignende

Vurderingsform for emnet faglig ledelse

5 timers skriftlig eksamen som dekker emnet faglig ledelse.

7 LITTERATURLISTE

Emne 1, Bedriftsledelse:

Lærebøker

Forfatter Tittel Forlag

Svein Erik Foss, Ivar Moe Etablering og ledelse ISBN: 9788292284803

Læremiddelforlaget

Eller

Johs Totland Mester i økonomistyring ISBN: 9788205391680

Gyldendal

Tore W. Ruud og Johs Totland Mester i ledelse og markedsføring ISBN: 9788205305885

Gyldendal

Lovsamling

Samling av lover og forskrifter i etablering og ledelse til mesterprøven ISBN: 9788292284780

Læremiddelforlaget

Eller

Alle lover og forskrifter finnes gratis på www.lovdata.no

Emne 2, Faglig ledelse:

Lover og forskrifter – utgavene som er pensum, er de som er gjeldende per august i det året som du

starter på emnet faglig ledelse.

Lærebøker:

Tittel:

Plan - og bygningsloven. Veileder. Byggesøknader for småhus. Boligprodusentenes forening

Prosjektlederen. Håndbok i NS kontrakter. Helge Tryti

Alle lover og forskrifter er gratis på www. lovdata.no

http://www.lovdata.no/


Lover:

Lov om mesterbrev

Lov om håndverkertjenester

Plan- og bygningsloven

Bustadoppføringslova

Opplæringslova

Forskrift til opplæringslova

Yrkesskadeforsikringsloven

Arbeidsmiljøloven

Internkontrollforskriften

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser

Forskrift om informasjons- og påseplikt

Forskrift om utførelse av arbeid bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Byggherreforskriften

Forskrift om ID-kort

Forskrift om byggesak (SAK10)

Veiledning til SAK10, kun nettbasert

Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10)

Veiledning til TEK10, kun nettbasert

Lov om offentlige anskaffelser

Forurensningsloven

Brann- og eksplosjonsvernloven

Produktkontrolloven


Lov om elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Lov om allmenngjøring

Standarder:

NS 8400 Regler for anskaffelser ved anbudskonkurranse, Bok Tryti

NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt "

NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt m/blankett A, B og C, juli 2009 "

NS 8410 Regler for anskaffelser ved konkurranse med forhandlet…, september 2005 "

NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt m/byggblankett A, B og C, oktober 2008 "

NS 3405 Prisregulering av kontraktssum "

Byggblankett 3425, Planlegging og oppføring av selveierbolig, (kun nettbasert), 2011 "

Byggblankett 3426 A og B (kun nettbasert), "

Byggblankett 3501 og 3502 Avtale om arbeider på fast eiendom, 2011 "

NS 8430 Overtagelse av bygg og anlegg m/blankett A, B, C, D og E, januar 2009 "

NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg Standard Norge

NS 3420 Kapittel A, 1 og 0 "

NS 3451 Bygningsdeltabell "

Tilleggslitteratur:

Byggesaken, Læremiddelforlaget ISBN: 978-829228-481-0

FAGSPESIFIKK LITTERATUR:

NS 3420 kap. V, P og S.

Fellesoverenskomsten, 2014-2016

Akkordtariff for blikkenslagerfaget, 1998

Kompendium blikkenslagerfaget, (Faglig kalk)1992

SINTEF Byggforskserien


8 VEDLEGG

8.1 Eksamensinformasjon

1. Fremmøte

a) Studentene må møte frem ved eksamenslokalet senest 20 minutter før eksamen begynner. Studenter som møter for sent risikerer å bli avvist.

b) Møter en student for sent til eksamen kan vedkommende likevel få delta, dersom eksamensarrangør mener dette kan gjøres uten at det virker forstyrrende på de øvrige studenter. Dette forutsetter at ingen andre studenter har levert sin besvarelse og/eller har forlatt eksamenslokalet. Studenter som kommer for sent, må levere sine besvarelser innen det fastsatte tidspunkt for prøvens avslutning. Studenter som vil trekke seg fra eksamen får ikke forlate lokalet den første timen.

2. Skriftlig eksamen

a) Hvert emne avsluttes med en skriftlig, tverrfaglig eksamen. Eksamensoppgavene er sentralt gitte og baserer seg på den gjeldende læreplanens

innhold.

b) Eksamenstiden i klokketimer fremgår i læreplanen og er påført alle eksamensoppgaver. Studentene får 15 minutter utover fastsatt eksamenstid til klargjøring av besvarelsen.

c) Studentene bruker PC til eksamen. d) I etablering og ledelse forventes det at studentene bruker regnearkmodeller ved

løsning av oppgaver der dette er naturlig. e) I faglig ledelse bruker studenten de program de selv måtte ønske. Eventuelle program

må tas med på en USB minnepinne. f) Studentene vil få beskjed om de skal bruke egen PC eller skolens PC. Hvis egen PC skal

medbringes, må aktuelle program være lagt inn på forhånd.

3. Avvikling av eksamen

a) Alle studenter skal oppføre seg slik at de ikke forstyrrer andre i arbeidet. Samarbeid eller enhver form for skriftlig eller muntlig kommunikasjon mellom studentene under avvikling av eksamen, er ikke tillatt. Studenter som ønsker opplysning, trenger noe, eller ønsker å forlate eksamenslokalet, må henvende seg til eksamenstilsynet.

b) Studenten må selv kontrollere at hun/han mottar riktig eksamensoppgave, og at oppgaven består av det antall sider som er påført oppgavens forside.

4. Merking av besvarelse

a) Besvarelsen merkes med tildelt eksaminandnummer, studiested og antall innleverte sider på forsidearket.

b) Alle sider som skal leveres inn, må nummereres. Hver side skal nummereres slik: For eksempel hvis studenten har skrevet 10 sider, skal side nr. 1 nummereres med 1 av 10, side nr. 2 med 2 av 10 osv.

c) Studenten må ikke merke besvarelsen slik at sensor kan identifisere studenten.


5. Hjelpemidler

Det er ikke tillatt å benytte andre hjelpemidler enn de Mesterfagskolen har fastsatt

under eksamen. Informasjon om dette blir gitt av eksamensarrangør i god tid før

eksamen. Personlig kommunikasjon (e-post, mobiltelefon etc. er ikke tillatt).

I tillegg til ovennevnte 5 punkter, kommer kapittel 4 i Reglementet som er gjengitt under:

Kapittel 4 EKSAMENSREGLEMENT

§ 4.1 Vilkår for å avlegge avsluttende eksamen

Studentene har adgang til å avlegge avsluttende emneeksamen dersom følgende

betingelser er innfridd:

a) Har akseptert studieplassen ved å undertegne studiekontrakt og har betalt forfalte studieavgifter og eksamensavgifter.

b) Har bestått prosjektoppgaven (karakteren E eller bedre) i det aktuelle emnet, før de kan ta eksamen. For mer detaljer om prosjektoppgaven, se § 4.9 sensur prosjektoppgave

c) En student har rett til å ta eksamen maksimum fire ganger i det aktuelle emnet.

§ 4.2 Informasjon om eksamen og oppmelding til eksamen

a) Den enkelte student er selv ansvarlig for å melde seg opp til eksamen. Oppmeldingsfristen for eksamen i vårsemesteret er 1. februar og 1. oktober for høstsemesteret. Studiestedet opplyser om eksamensdato ved begynnelsen av det aktuelle semesteret.

b) En student som ønsker å trekke seg fra eksamen, må gjøre det skriftlig senest to uker før eksamensdato dersom eksamen ikke skal telle som et eksamensforsøk.

§ 4.3 Sykdom eller fravær fra eksamen

a) Studenter som trekker seg etter angitt frist og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

b) Dersom en student blir syk under eksamen, kan studenten forlate lokalet. Sykemelding må leveres innen en uke etter eksamen dersom eksamen ikke skal telle som et eksamensforsøk.

c) Eksamensavgiften vil bli refundert dersom studenten har gyldig grunn til å trekke seg fra eksamen.

§ 4.4 Kontinuasjonseksamen

a) Ny eksamen kan avlegges mot å betale ny eksamensavgift. b) Studenter som tar eksamen på nytt, er selv ansvarlig for å sette seg inn i den til enhver

tid gjeldende litteratur og studieplan.


§ 4.5 Legitimasjon

Studentene skal kunne legitimere seg før eksamen begynner. Kvittering for betalt

eksamensgebyr skal forevises på forlangende.

§ 4.6 Kildebruk

Avskrift, eller tilnærmet avskrift, fra tidligere eksamensbesvarelser eller fra bøker,

Internett eller annet, uten kildehenvisning, anses som fusk.

§ 4.7 Fusk

a) Følgende regnes som fusk: Handlinger eller forhold som tar sikte på å gi studenten, eller en medstudent, et

uberettiget fortrinn ved eksamen. Handlinger som medfører at studentens, eller en medstudents kunnskaper og

ferdigheter ikke blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.

Eksempler på fusk er (listen er ikke uttømmende):

å ha ulovlig hjelpemiddel tilgjengelig under eksamen

å levere besvarelse som er hentet ut fra Internett og helt eller delvis utgitt som egen besvarelse

å levere en besvarelse som helt eller delvis er utarbeidet av en annen person

gjengivelse/sitat fra lærebøker, andre fagbøker, andres oppgaver, stoff som er hentet fra Internett osv. som er framstilt uten kildehenvisning og uten klar markering av at dette er gjengivelse/sitater

b) Ved fusk eller forsøk på fusk under eksamen, vil eksamensinspektøren gjøre vedkommende student oppmerksom på mistanke om fusk. Studenten gis anledning til å fullføre eksamen.

c) Alle saker hvor det foreligger begrunnet mistanke om fusk, skal utredes. Studiestedet sender dokumentasjon (kartlegging av situasjonen og eventuelle bevis) til Mesterfagskolens rektor. Studenten har rett til å avgi skriftlig forklaring til Mesterfagskolens rektor, som også fatter et vedtak.

d) Dersom eksamen blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan studenten tidligst gå opp til den eksamen i faget som blir arrangert ett år etter at eksamen ble annullert. Et begrunnet skriftlig vedtak sendes fra Mesterfagskolens rektor til studenten.

e) Vedtaket kan påklages, se kapittel 5.

§ 4.8 Særlig tilrettelegging av eksamen

a) Studenten kan, på bakgrunn av funksjonshemming eller andre forhold, søke om spesiell tilrettelegging av eksamen i form av ekstra hjelpemidler, tid eller særskilte ordninger med hensyn til eksamensgjennomføringen. Informasjon angående hvilke regler som gjelder for dette, gis av studiestedet.

b) Søknaden må være skriftlig og sendes innen oppmeldingsfristen til eksamen som er 1. februar (for vårsemesteret) og 1. oktober (for høstsemesteret) til studiestedet. Det


brukes et eget skjema, og dokumentert begrunnelse fra sakkyndig person skal legges ved. Søknaden gjelder kun for ett eksamenssemester, det vil si at studenten må sende ny søknad foran nytt eksamenssemester. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen.

c) Studiestedet videresender søknaden til rektor for behandling. Eventuelle avslag skal være skriftlig begrunnelse for avslaget.

d) Vedtaket kan påklages, se kapittel 5.

§ 4.9 Sensur, prosjektoppgaver

a) Prosjektoppgavene bedømmes av faglærer(e). Vurderingskriteriene for karakterfastsetting er vedlagt prosjektoppgaven studentene får utlevert ved studiestart. I emne 1 er prosjektoppgaven todelt, i emne 2 består prosjektoppgaven av åtte deler.

De enkelte delene innleveres faglærer(e) for vurdering etter oppsatt framdriftsplan.

Faglærer(e) gir skriftlig tilbakemelding og hvilken karakter innleveringen vurderes til, slik

at studenten får mulighet til å omarbeide besvarelsen før innlevering av hele

prosjektoppgaven.

Vedtak om karakter på enkeltdeler av prosjektoppgaven kan også påklages, se § 5.6.

I så fall vil innleveringen av deloppgaven, med den karakteren som fastsettes av ny

sensor være endelig og inngå i sluttvurderingen

b) Det gis en samlet karakter for hver av prosjektoppgavene. Karakteren fastsettes på bakgrunn av en helthetlig vurdering av den aktuelle oppgaven.

c) Prosjektoppgave må være vurdert til bestått (karakter E eller bedre) for at studenten skal kunne melde seg opp til avsluttende eksamen i emnet.

d) Vedtaket om sluttkarakter på prosjektoppgaven kan påklages, se § 5.7. e) Dersom en student har påklaget vedtak om ikke bestått prosjektoppgave (karakter F) kan

studenten velge å gå opp til eksamen i emnet. Hvis studenten etterpå får avslag på klagen, blir eksamenen annullert.

§ 4.10 Sensur, eksamen

a) Ved bedømmelse av studentens avsluttende skriftlige eksamener benyttes to eksterne sensorer, oppnevnt av Mesterfagskolen. En sensor kan ikke bedømme egne studenter.

b) Ved bedømmelse av muntlig eksamen eller lignende som på grunn av sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være en eksaminator og en sensor.

c) Sensuren skal foreligge senest fem uker fra eksamensdato. d) Sensuren kunngjøres skriftlig til den enkelte student.

§ 4.11 Klager på karakterfastsettelse

Se kapittel 5.

§ 4.12 Klage over formelle feil ved eksamen

Se kapittel 5.


§ 4.13 Emnebevis/vitnemål

a) Det utstedes emnebevis etter henholdsvis emne 1 og emne 2 til studenter som har levert en godkjent prosjektoppgave og avlagt skriftlig eksamen, og som har oppfylt sine økonomiske forpliktelser i henhold til studiekontrakten.

b) Ved fullført fagskole utstedes eget vitnemål. Mesterfagskolens vitnemål skrives ut på bakgrunn av:

Bedriftsledelse, emne 1:

Prosjektoppgave (med karakter E eller bedre) Skriftlig eksamen (med karakter E eller bedre)

og

Faglig ledelse, emne 2:

Prosjektoppgave (med karakter E eller bedre) Skriftlig eksamen (med karakter E eller bedre)

c) Nytt emnebevis/vitnemål (duplikat) kan bestilles mot en avgift.

§ 4.14 Krav til eksamenskarakter

Mesterbrevnemnda stiller krav om karakter D eller bedre ved søknad om Mesterbrevet.

§ 4.15 Karakterskala

Følgende beskrivelse legges til grunn for fastsetting av karakterer:

Symbol Generell beskrivelse av vurderingskriteriene Betegnelse

A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Fremragende

B Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

Meget god

C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

God

D En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

Nokså god

E Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

Tilstrekkelig

F Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Ikke bestått


8.2 Evaluering av utdanningen Evaluering av utdanningen er en del av Mesterfagskolens kvalitetssikringssystem. Studenter,

lærer, sensorer og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Kvalitetsvurderingen foregår innenfor

sju vurderingsområder, der hvert evalueringsområde har sitt eget mål:

1. Yrkesrelevans

2. Studentrettigheter

3. Resultater og gjennomstrømming

4. Undervisningskvalitet

5. Innsatsfaktorer

6. Læringsmiljø

7. Administrasjon og omdømme

8.2.1 Underveisevaluering Studentene deltar i individuell evaluering underveis i emne 1 og emne 2. Evalueringene sendes

elektronisk og er anonym. Resultatene av evalueringene legges ut på læringsplattformen samlet.

8.2.2 Sluttevaluering Etter fullført fagskoleutdanning deltar studentene i en ny individuell evaluering. Resultatene av

evalueringene legges ut på læringsplattformen samlet.

8.3 Vurderingskriterier for prosjektoppgaven i Bedriftsledelse I evaluering benyttes bokstavkarakterer A-F, hvorav A er den beste karakteren.

Prosjektoppgaven er delt i to deler. Nedenfor er vurderingskriteriene som lærer vil bruke.

Formelle krav til del 1 i prosjektoppgaven:

Til del 1 vil det ikke stilles spesielle formkrav eller krav til oppsett, fonter, linjeavstand m.m. Det

vil bli gjort i forhold til prosjektoppgavens del 2, der utforming og presentasjon også skal tillegges

vekt i evalueringen.

Formelle krav til del 2 i prosjektoppgaven:

Hensikten med kravene er å bevisstgjøre og trene på presentasjon av dokumenter, anbud m.m.

Forsiden skal inneholde:

Studentens navn som plasseres i øverste høyre hjørne. Kursnavn og tittel på besvarelsen Studiested

Retningslinjer for utforming:

A4-format

5 cm. venstremarg og 2 cm. høyre-, topp- og bunnmarg Skrifttype Times New Roman og linjeavstand 1½ i 12 punkts skrift

(ca. 350 ord pr. side). Sidene skal nummereres


Andre retningslinjer:

Besvarelsen skal være på 10-15 sider, eksklusive vedlegg. Det skal utarbeides en

innholdsfortegnelse og et sammendrag først i besvarelsen og en litteraturliste/kildehenvisning

bakerst i besvarelsen. Disse sidene kommer i tillegg til selve prosjektbesvarelsen.

Kriterier for karaktersetting:

Karakteren: E og F (Lav måloppnåelse):

Studenten skal beskrive noen av de viktigste interne og eksterne rammebetingelsene

(arbeidsbetingelsene) i valgt bransje og på grunnlag av dem lage en enkel forretningsplan.

Karakteren: C og D (Middels måloppnåelse):

Studenten skal beskrive de fleste interne og eksterne rammebetingelsene (arbeidsbetingelsene) i

valgt bransje og på grunnlag av dem lage en grundig forretningsplan.

Karakteren: A og B (Høy måloppnåelse):

Studenten skal kunne beskrive alle relevante interne og eksterne rammebetingelser

(arbeidsbetingelser) i valgt bransje og på grunnlag av dem lage en særdeles grundig

forretningsplan.

8.4 Vurderingskriterier for prosjektoppgaven i Faglig ledelse

I evaluering benyttes bokstavkarakterer A-F, hvorav A er den beste karakteren.

Prosjektoppgaven er delt i 8 deler. Nedenfor er vurderingskriteriene som lærer vil bruke.

Generelt bør prosjektoppgaven fremstå med en strukturert oppbygging. Dette medfører

følgende oppbygging for den ferdige prosjektoppgaven:

Forside med tittel og navn på de eller den som har utarbeidet innleveringen

Et sammendrag over 0,5 til 2 sider som skal beskrive rammevilkår for arbeidet, arbeidets

mål.

Innholdsfortegnelse med sidenummerering og inndeling i oppgavens 8 punkter

Referanseliste og kilder som viser hvor faktaopplysninger er hentet.

Formatkrav

Besvarelsen leveres via It's Learning i en samlet fil.

All tekst skal være skrevet på tekstbehandling, med normale marger.

Overskriften i hver del skal være: Nivå 1 uthevet 16 pkt.

Andre hovedtekster skal være: Nivå 2 uthevet 14 pkt.

Delene vil bli vurdert etter faste kriterier og gitt en veiledende karakter. Delkarakteren danner

grunnlaget for totalkarakteren, som blir stående på vitnemålet.


Sluttvurdering

På lik linje med sensorarbeidet ved eksamen, skal prosjektoppgaven gis en helhetsvurdering.

Fokus i den vurderingen bør være at oppgaven er tilpasset det byggeprosjektet som er valgt av

studenten/gruppen. Noe erfaring viser at nedlasting fra nettet av ulike dokumenter forekommer

uten justeringer i forhold til byggeprosjektet. Slik praksis skal ikke belønnes med toppkarakter. I

eksamenssammenheng gir reproduksjon uten egne kommentarer karakteren E.

Del 1 Etablering av eget foretak:

Studentene har utarbeidet dokumentasjon for etablering av eget foretak i «etablering og ledelse».

Faglig ledelse krever at firmaene tilpasses de ulike fagene.


A - B C - D E - F

Alle offentlige dokumenter som kreves ved firmaregistrering er tilstede og riktig utfylt. Det skal foreligge:

Organisasjonsplan

Plan for internkontroll

System for personalhåndtering, opplæring og lærlinger

Arbeidsreglement

Forsikring ansatte

Forsikring biler, maskiner, utstyr og inventar

Ansvarsforsikring

Forsikring egne bygninger

Forsikring byggeprosjekt

Transportforsikring Ellers vil forholdene som er nevnt i "Byggesaken" kap.8 Kvalitetssikringssystem, være aktuelt.

Alle offentlige dokumenter som kreves ved firmaregistrering er tilstede. Det bør foreligge:

Organisasjonsplan



Arbeidsreglement

Forsikring ansatte


Ansvarsforsikring



Transportforsikring Ellers vil forholdene som er nevnt i "Byggesaken" kap.8 Kvalitetssikringssystem være aktuelt. Mangler i utfylling og dokumenter gjelder her.

Manglende offentlige dokumenter som kreves ved firmaregistrering. Klare mangler i:

Organisasjonsplan



Arbeidsreglement

Forsikring ansatte


Ansvarsforsikring



Transportforsikring Ellers vil forholdene som er nevnt i "Byggesaken" kap.8 Kvalitetssikringssystem være aktuelt. Manglende og ikke utfylt dokumentasjon gjelder her.

Kommentar:

For studenter som har tilgang til programvare som NyttBygg eller tilsvarende, er det enkelt å

kopiere skjemaer rett inn i prosjektoppgaven uten redigering. Dette bør automatisk føre til

karakter E, da dette er reproduksjon.

Del 2 Systemoppbygging:

Et viktig prinsipp ved søknad om ansvarsrett er at firmaenes system er tilpasset dette prosjektet

med 2 boenheter. Det er viktig at veilederne ser på dette i vurderingen. De fleste studentene har

laget et personalsystem i delen «etablering og ledelse». Dette må kontrolleres og justeres.

Lovens krav er at de ansattes kvalifikasjoner danner grunnlag for godkjenningsområdet. I

veiledningen til TEK 10 fremkommer det tydelig hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn

for å dekke systemkravene.



A - B C - D E - F

1. Organisasjonsplan 2. Hvordan foretaket styrer

andre foretak som de knytter til seg

3. Hvordan foretaket ivaretar de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar i søknadspliktige arbeider

4. Hvordan foretaket identifiserer, ivaretar, verifiserer, og dokumenterer oppfyllelse av relevante krav som gjelder for foretakets godkjenningsområde.

5. Rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav som er relevante for foretakets godkjenningsområde

6. Rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik.

7. Rutiner for hvordan foretaket ivaretar registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav plan- og bygningsloven er oppfylt.

8. Foretaket skal ha rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av systemet

Samme krav gjelder her, men studentene eller gruppen har ikke gjort alle dokumenter helt ferdige. Det mangler noen utfyllinger, eller dokumenter. Manglende utfyllinger av et fiktivt personalregister som inneholder kvalifikasjoner som skal verifisere tilstrekkelige kunnskaper trekker karakteren ned. Veileder bør være oppmerksom på eventuelle mangler i dokumentasjonen som trekker karakteren ned fra A-B, og hit.

Denne karakteren gis om dokumentasjonen utelukkende består av kopier fra NyttBygg eller andre kjente leverandører av slike standardprogram. Man skal være oppmerksom på at noen kan bruke systemer fra de firmaene de arbeider i. Disse vil sannsynligvis tilfredsstille kravene. Da bør karakteren justeres opp til C-D. Men fordi det er kopier av tidligere utarbeidede systemer vil det ikke gi toppkarakter.

Del 3 Prosjektering:

Dette er et stort område som omfatter lover, offentlige vedtekter, NS’er og dokumentasjon fra

SINTEF Byggforsk. Her må det legges vekt på at det er en logisk rekkefølge på oppbyggingen. En

anbefalt måte å utføre dette på kan være:

Kontroll av statlige, fylkeskommunale og kommunale vedtekter.

Sjekke lovforhold, krav fra TEK10. Skal dokumenteres.

Sjekke SINTEF Byggforsk, dimensjoner og materialer. Dokumenteres i teknisk beskrivelse.

Prosjektere utførelse og dokumentasjon for kritisk punker. Dokumenteres med tekst

eller tegninger. Kopi fra Byggforsk. bør aksepteres.

Starte med generell beskrivelse, fremdriftsplan.

Lage teknisk beskrivelse, NS 3450, - 51, NS 3420 med koder og mengdeangivelser.

Funksjonskrav.

http://dxp.dibk.no/dxp/content/byggesak/10/1/?q=#be201012138365041d1e100



A - B C - D E - F

God og systematisk oppbygging og rekkefølge på all dokumentasjonen som viser at studenten/gruppen har forstått sammenhengen mellom lovlighet, krav og dokumentasjon for oppfyllelse av dette. Herunder må det settes fokus på riktig utfylling av teknisk beskrivelse med NS 3420 koder, tekst og mengder. Priser kommer senere og skal ikke tas med her.

Dokumentasjon som har mangler av mindre art. Uriktig bruk av NS 3420 koder, mangelfull tekst og mengdeangivelse.

Dokumentasjon som er meget mangelfull, eller som består av kopier fra tilgjengelige dataprogram. Dette vil ofte vises ved at dokumentasjonen ikke samsvarer med prosjektoppgaven.

Del 4 Anbud og kontrakter:

Studenten/gruppen må redegjøre for valg av entrepriseform. Valget bør komme som et resultat

av en drøfting som viser fordeler og ulemper med de ulike entrepriseformene. Det bør også

angis hvilke entrepriseformer som er uaktuelle grunnet oppdragets art. Det skal utarbeides

anbudsdokument, tilbudsbrev som inneholder nødvendige opplysninger til kunden om tilbudets

innhold. Kontrakt skal fylles ut. Alle studenter får et kontrakteksemplar i samsvar med

Bustadoppføringslova. Dette skal benyttes.


A - B C - D E - F

Studenten/gruppen har utarbeidet et dokument som viser at prosjektgransking er utført, samt at andre viktige forhold er vurdert (Se Byggesaken kap. 12 Anbud og kontrakter). I det utfylte kontraktsformularet må alle relevante forhold fylles ut og eventuelt spesifiseres. Momenter som pris, tid, betalingsplan etc. er viktige.

Studenten/gruppen har utarbeidet et dokument som viser at prosjektgransking er utført, samt at andre viktige forhold er vurdert (Se Byggesaken kap. 12 Anbud og kontrakter). I det utfylte kontraktsformularet må alle relevante forhold fylles ut og eventuelt spesifiseres. Momenter som pris, tid, betalingsplan etc. er viktige. Her forekommer det mangler i utfyllingen, eller det er mindre avvik.

Studenten/gruppen har utarbeidet et dokument som viser at prosjektgransking er utført, samt at andre viktige forhold er vurdert (Se Byggesaken kap. 12 Anbud og kontrakter). I det utfylte kontraktsformularet må alle relevante forhold fylles ut og eventuelt spesifiseres. Momenter som pris, tid, betalingsplan etc. er viktige. Her er det store mangler eller liten relevans mellom oppgaven og løsningene

Del 5 Søknader:

Studenten/gruppen har tilgang til alle søknadsskjemaer, enten som tildelte kopier eller fra

Dibk.no - Byggsøk. Det finnes andre steder via Internett hvor søknadsskjemaer kan fylles ut. Det

er viktig at utfyllingen er tilpasset prosjektoppgaven.



A - B C - D E - F

Riktig utfylte søknadsskjemaer som er tilpasset prosjektet. Alle nødvendige søknader må være rett utfylte og med riktige vedlegg og tegninger.

Riktig utfylte søknadsskjemaer som er tilpasset prosjektet. Noen mangler i utfylling og vedlegg

Manglende søknader, feil i utfylling. Manglende vedlegg

Del 6 Faglig kalkulasjon:

Her vil det være store ulikheter. Fagene har stor variasjon i hvordan de kalkulerer arbeider og

hvilke kalkulasjonssystemer de bruker. Her må klasseromsveileder utvise skjønn og overlate til

de faglige eksterne veiledere å vurdere resultatene. Det er derfor vanskelig å gi et generelt

karakteroppsett for dette området.


A - B C- D E - F

Riktig utfylt og i samsvar med tidligere utarbeidet teknisk beskrivelse (NS3420)

Noen mangler i utfylling og teknisk beskrivelse (NS3420)

Store mangler og lite samsvar med teknisk beskrivelse (NS3420)

Del 7 Byggeplassadministrasjon:

Dette er et omfattende område. Her bør det opparbeides en egen "Byggeplassmappe" i likhet

med det som kreves med tanke på å tilfredsstille uavhengig kontroll funksjonen. Dokumentasjon

for Byggherrens plikter, entreprenørens plikter og deres forhold til lover og regler må

opparbeides.


A - B C - D E - F

Følgende bør utarbeides:

Riggplan

HMS avtale med byggherren

Fremdriftsplan

Bemanningsplan

Skjema for samordningsplikt HMS

Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet

SJA og SHA plan

Dokumentasjon for oppfyllelse av Byggherreforskriften

Plan for Kvalitetsstyring inkl. sjekklister

Plan for avvikshåndtering

Plan for endringshåndtering

Plan for økonomistyring

De samme dokumentene foreligger men med mangler i forhold til prosjektet.

Manglende dokumenter, eller store mangler i dokumentene.

Del 8 Overlevering:

Overlevering er et punkt i byggsammenheng. Her skjer det viktige endringer både for byggherre

og entreprenør. Derfor bør studenten/gruppen vise god innsikt i hvordan dette gjennomføres fra


innkalling sendes til underskrevne dokumenter. Det bør fremkomme et oppsett som viser

kunnskaper om hvordan en sluttfaktura utarbeides og hvilke forhold som skal med i fakturaen.


A - B C - D E - F

Studenten/gruppen har skrevet innkallingsbrev som inneholder alle nødvendige opplysninger om overtakelsesforretning. Det skal utarbeides et skjema for dokumentasjon av gjennomføringen. (Protokoll) Det må lages en skjematisk liste over alle aktiviteter entreprenøren skal gjøre ved og etter overtakelsesforretningen, herunder også sluttfaktura.

Studenten/gruppen har skrevet innkallingsbrev som inneholder de fleste opplysninger om overtakelsesforretning. Det skal utarbeides et skjema for dokumentasjon av gjennomføringen. (Protokoll) Det må lages en skjematisk liste over de aktiviteter entreprenøren skal gjøre ved og etter overtakelsesforretningen.

Studenten/gruppen har skrevet innkallingsbrev med manglende opplysninger om overtakelsesforretning. Det mangler skjema for dokumentasjon av gjennomføringen. (Protokoll) Det mangles en skjematisk liste over de aktiviteter entreprenøren skal gjøre ved og etter overtakelsesforretningen.

8.5 Læringsutbytte på overordnet- og emnenivå

Overordnet læringsutbytte, nivå 5.1 – Kunnskap Studenten

a) Har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde.

b) Har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet c) Har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet d) Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap e) Forstår egen bransjes/yrkesbetydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Overordnet læringsutbytte for hele utdanningen Mesterbrev ventilasjons- og blikkenslager

Læringsutbytte for emnene 1 og 2 (i parentes)

har kunnskap om aktuelle

begreper, teorier, prosesser og verktøy som brukes innen ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi med relevans for en håndverksbedrift

Har kunnskap om teknikker, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for gjennomføring av et oppdrag innenfor eget håndverksfag

har kunnskap om sentrale ledelsesbegreper slik som strategisk ledelse og endringsledelse og kunnskap om enkle verktøy som SWOT analyse i strategiarbeidet (1)

har kunnskap om teorier og metoder for å skape et godt arbeidsmiljø og takle eventuelle konflikter (1)

har kunnskap om personalledelse og kompetanseutvikling i egen bedrift, herunder rekruttering, lærlinger, medarbeidersamtaler og lønnssystemer (1)

har kunnskap om krav ved etablering, drift, utvikling og avvikling av en håndverksbedrift (1)

har kunnskap om ulike foretaksmodeller og organisasjonsformer ved etablering av et foretak (1)

har kunnskap praktisk kontordrift og vanlige kontorrutiner i egen bedrift, herunder IKT og tekniske hjelpemidler (1)

har kunnskap om hva økonomisk ledelse innebærer og hva det betyr for bedriften slik som rutiner for fakturering, purring og inkasso, krav til regnskapsbyråer og revisorer (1)


har kunnskap om lønnsomheten til investering, beregning av kapitalbehov og ulike finansieringsformer og å sette opp en finansieringsplan (1)

har kunnskap om gangen i budsjettarbeid, ulike typer budsjetter og budsjettkontroll mot bedriftens regnskap. Kan sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter (1)

har kunnskap om hvordan et regnskap er bygget opp og for- og etterkalkyler. Herunder bl.a. analyse av nøkkeltall fra regnskap, ulike kostnadstyper, driftsregnskap, kalkyler etter selvkost- og bidragsmetoden (1)

har kunnskap om markedsføring for håndverksbedrifter og betydningen av denne (1)

har kunnskap om etiske utfordringer i forhold til markedsføringstiltak og det samfunnsansvar som følger av å lede en bedrift (1)

har kunnskap om de ulike hovedmarkedene, segmentering av disse og identifisering av målgrupper (1)

har kunnskap om ulike virkemidler innen markedsføringen (1)

har kunnskap om hva markedsstrategi er og om de beslutningsområdene markedsstrategien omfatter, herunder bl.a. SOFT-analyse, segmentering og markedsplan (1)

har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som benyttes i alle faser av byggesaker, fra søknadsprosedyrer til overlevering (2)

har kunnskap om hvilke elementer som inngår i en kalkyle av et oppdrag (2)

har kunnskap om hvilke elementer som inngår i prosjektering for de bygningsmessige arbeidene i en byggesak (2)

har innsikt i og kunne bruke preaksepterte løsninger i forbindelse med prosjektering av et ventilasjonsanlegg i tiltaksklasse 1 (2)

har innsikt i lover og regler som

gjelder generelt for ledelse, markedsføring og økonomi for en håndverksbedrift

har innsikt i håndverkbransjens lov- og regelverk, Norsk Standard, Hovedavtalen og byggebransjens krav til kvalitetssikring, Internkontroll og HMS ved etablering og drift av byggeprosjekter

har innsikt i arbeidslivets rettsregler, hvilke lover, regler og avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, bl.a. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen (1)

har innsikt i lover og forskrifter av betydning for markedsføringsarbeid innenfor håndverk som Markedsføringsloven (1)

har innsikt i lover og forskrifter for etablering og drift, gjeldsforhandlinger og avvikling av en håndverksbedrift (1)

har innsikt i lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger og bedriftens opplæringsansvar for lærlinger (1)

har innsikt i lover og forskrifter som regulerer ledelse og styring av økonomien i håndverksbedrifter (1)

har innsikt i aktuelle lover og forskrifter i forbindelse med byggesaker herunder Plan- og


bygningsloven med forskrifter (SAK og TEK) og veiledning samt regionale og lokale bestemmelser og retningslinjer (2)

har innsikt i Norske Standarder sett i forhold til en byggesak. (2)

har innsikt i lover og forskrifter som regulerer helse, miljø og sikkerhet på byggeplassen og når de kommer til anvendelse (2)

har innsikt i forhold i avtalerett som bindende avtaler, avtalefrihet og formfrihet og hovedprinsipper for ulike kontraktstyper og anbud (2)

har innsikt i akkordtariff for blikkenslagerfaget og Hovedavtalen NHO-LO (2)

har innsikt i oppbygging av styringssystem for kvalitetssikring , Internkontroll og HMS (2)

Har bransjekunnskap om

byggebransjen og utviklingstrekk og hvilke utfordringer byggebransjen står overfor i dagens samfunn

har kunnskap om utviklingen av norsk næringsliv med fokus på håndverksfagene (1)

har kunnskap om hvordan ny teknologi gir nye arbeidsformer og påvirker organisering av bedrifter (1)

har kunnskap om hvordan internasjonalisering og globale markeder virker inn på håndverksbedrifter (1)

har kunnskap om hvordan egen bransje er organisert og utfordringer bransjen står overfor som økt konkurranse fra useriøse aktører (2)

har kunnskap om betydningen av energieffektivisering i eksisterende og nye bygg i henhold til krav i TEK (2)

kan oppdatere sin yrkesfaglige

kunnskap innen ledelse, markedsføring og økonomi for håndverksbedrifter generelt og innenfor byggebransjen spesielt

kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen ledelse, markedsføring og økonomi for håndverksbedrifter gjennom kurs, nettsider, bransjeorganisasjoner og litteratur (1)

kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor utvikling og utbygging av bygg via nettsidene til bl.a. Direktoratet for Byggkvalitet og Lovdata, aktuelle kurs og faglitteratur (fra bl.a. Sintef byggforsk.) (2)

Forstår byggenæringens betydning som en viktig samfunnsaktør og hvilket ansvar dette innebærer overfor myndigheter, arbeidstakere og kunder

har kunnskap om hva godt utført arbeid betyr for kunderelasjoner og kundelojalitet (1)

har kunnskap om hvorfor svart arbeid og sosial dumping utgjør en trussel for samfunnet, ansatte, kunder og seriøse aktører i byggebransjen (2)

har kunnskap om håndtering av bygg- og anleggsavfall (2)

forstår samfunnsnytten og verdien av fagmessig godt utført håndverksarbeid (2)


Overordnet læringsutbytte, nivå 5.1 – Ferdigheter Studenten

f) kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger g) kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer h) kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling i) kan kartlegge en situasjon og identifiserte faglige problemstillinger og behov for iverksetting

av tiltak

Overordnet læringsutbytte Læringsutbytte for emnene 1 og 2 (i parentes)

kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi med relevans for en håndverksbedrift

kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger for gjennomføring av et byggeoppdrag

kan etablere, lede og drifte egen håndverksbedrift i byggebransjen (1 og 2)

kan reflektere over egen lederstil og justere denne under veiledning (1)

kan fastsette mål og strategi for håndverksbedriften og velge virkemidler for å nå målet (1)

kan håndtere etiske utfordringer og dilemmaer på arbeidsplassen (1)

kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske prinsipper og retningslinjer for byggebransjen (1 og 2)

kan foreta rasjonelle beslutninger om produkter, tjenester, markedsføring, økonomi og personalsaker (1)

kan veilede lærlinger og medarbeidere i deres faglige utvikling (1 og 2)

kan utarbeide nødvendige rutiner for styring av en byggeplass som involverer andre fagområder enn ventilasjons- og blikkenslagerfaget (2)

kan anvende kunnskap, innenfor eget fag, til å utarbeide prosjektdokumenter i henhold til norske standarder (2)

kan utarbeide pristilbud innenfor bedriftens fagområde med fokus på de ulike entreprisegrader og entrepriseformer og velge riktig kontraktsformular i henhold til disse (2)

kan anvende sin faglige kunnskap til å gi råd til potensielle kunder om valg av materialer og løsninger som ivaretar kundens behov ved et byggeoppdrag (2)

kan anvende sin faglige kunnskap til å iverksette tiltak for å sikre optimal drift og utvikling av egen håndverksbedrift (2)

kan systematisere og anvende teoretisk kunnskap til å løse et konkret byggeprosjekt basert på et tilfredsstillende tegningsgrunnlag og gitte rammevilkår (2)

kan anvende relevant faglig

verktøy, teknikker og uttrykksformer for å løse bygghåndverksbedriftens administrative og faglige oppgaver, herunder bruk av relevant digitalt verktøy

kan utarbeide en forretningsplan basert på markedsundersøkelser, enkel SWOT-analyse, budsjett og finansieringsplan (1)

kan anvende lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og lærlinger og veilede lærlinger og medarbeidere i deres faglige utvikling (1)


kan anvende tariffavtalen og Fellesoverenskomsten NHO-LO som kalkulasjons- og avlønningsverktøy (2)

kan utarbeide en generell drifts- og vedlikeholdsplan (FDV dokumentasjon) ved overlevering av et bygg (2)

kan anvende eget kvalitetssikringssystem, Internkontroll og HMS-system for å sikre kvaliteten i egen virksomhet samt sørge for trygghet for egne ansatte (2)

kan anvende IKT-verktøy til bruk i ulike oppgaver slik som budsjett, regnskap, kalkyler, referatskriving, kvalitetssikringssystem, Internkontroll og HMS system (1 og 2)

kan anvende Norske Standarder, Plan- og bygningsloven og forskrifter i en byggesak (2)

kan finne informasjon og fagstoff

som er relevant for ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi

Kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for gjennomføring av et byggeoppdrag innenfor eget håndverksfag

kan søke på Internett og kjenne til effektive søkemetoder og kommunisere med andre ved hjelp av e-post og nyhetsgrupper (1 og 2)

kan finne og anvende informasjon knyttet til lover, regelverk og byggenæringsvirksomhet gjennom bransjeorganisasjon, håndverkerforening, faglitteratur og Internett (1og 2)

kan finne fram til aktuelle rådgivnings- og fagmiljø innenfor spesialområder i byggebransjen for å få relevant informasjon, slik som våtrom, energieffektivisering, varmegjenvinning, varmepumper og spesialglass (2)

kan kartlegge og identifisere

behov for endrings- og utviklingsarbeid i egen bedrift og iverksette hensiktsmessige tiltak for å sikre en bærekraftig bedrift og god kvalitet på byggeoppdragene bedriften utfører

kan kartlegge og indentifisere bedriftens økonomiske stilling med grunnlag i nøkkeltall, regnskapstall og annen relevant informasjon (1)

kan kartlegge og identifisere bedriftens styrke, svakheter, muligheter og trusler og vurdere mulige tiltak for å møte disse (1)

kan kartlegge kompetansebehovet i egen bedrift og iverksette tiltak for opplæring og kursing av ansatte som er relevante for markedets betingelser/krav (1)

kan identifisere avvik fra HMS- og IK-systemet for å forbedre kvalitet i utførte og framtidige oppdrag (2)

kan foreta etterkalkyle og vurdere endringer i fremtidig produksjon basert på avdragsnota, endringsnota, sluttnota i forhold til virkelig forbruk i prosjektet (2)

kan lage en erfaringsdatabase for lagring av nøkkeltall for ulike prosjekter og forstå betydningen av og kunne bruke nøkkeltallene i databasen til overslag og kontroll av kalkulasjon av liknende oppdrag (2)


Overordnet læringsutbytte, nivå 5.1 – Generell kompetanse Studenten

j) Har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper k) Har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket l) kan utføre arbeidet etter valgte målgruppers behov m) kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt eksterne grupper n) kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og tjenester av relevans for yrkesutøvelsen

Overordnet læringsutbytte Læringsutbytte for emnene 1 og 2 (i parentes)

har forståelse for betydningen av å ha gode styringssystemer, personal- og arbeidsordninger samt en forretningsskikk som bygger på byggebransjens etiske retningslinjer

forstår sammenhengen mellom offentlige krav og påbud, utøvelse i eget håndverksfag, økonomistyring, markedsføring og personalarbeid (1 og 2)

forstår når markedsføringen bryter grensene for etikk og moral, enten ved de produkter som tilbys eller ved måten de markedsføres på (1)

har forståelse for hvordan systemer for HMS og Internkontroll er med på å sikre og utvikle de ansatte og egen virksomhet (2)

har forståelse for fag- og yrkesetiske problemstillinger som utfordringer knyttet til svart arbeid, useriøse aktører og sikkerhet på arbeidsplassen (1 og 2)

kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske krav og retningslinjer innen byggebransjen (1)

kan legge til rette for organisasjonsutvikling, nytenkning og innovasjon (1)

forstår viktigheten av aktivitet som gir stabil sysselsetting samt internopplæring av ansatte som øker kompetansen i virksomheten (1 og 2)

har utviklet en etisk grunnholdning i sin forretningsdrift overfor kunder, ansatte og samarbeidende aktører i byggebransjen, og erkjenner hvilket ansvar byggebransjen har som en viktig samfunnsaktør

har evne til å lede, planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske krav og retningslinjer (1)

kan ivaretar lærlingers og ansattes behov gjennom ansettelsesprosesser, lønns- og arbeidsvilkår, faglig utvikling og sikkerhet på arbeidsplassen (1)

forstår samfunnsnytten av fagmessig godt uført håndverksarbeid (2)

har utviklet en etisk grunnholdning i forhold til kunder med hensyn til pris og kvalitet, for å ivareta kundenes og bedriftens interesser (2)

har forståelse for avhengigheten mellom byggfagene i en byggesak (2)

forstår betydningen av den samfunnsmessige påvirkningen håndverket har innen både ny utvikling og bevaring av eksisterende tiltak (2)

kan planlegge og utføre byggeoppdrag for ulike kundegrupper, som ivaretar deres behov

kan søke, prosjektere og gjennomfør byggeprosjekter som ivaretar kunden/byggherrens behov med hensyn til pris, kvalitet, løsningsforslag og kontraktsform (2)

kan gjennomføre en byggeprosess på en rasjonell og kostnadseffektiv måte for alle involverte parter (2)


forstår sammenhengen mellom lover, forskrifter og norske standarder og den praktiske utførelsen av håndverket (2)

kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av håndverksfag, samt med eksterne grupper, ved å gi råd eller benytte deres kompetanse knyttet til en byggesak

kan samarbeide og utveksle erfaringer med andre i og utenfor bedriften om utvikling av god praksis ved prosjektering og utførelse av en byggesak (2)

kan kommunisere og samarbeide med de ulike aktørene på en byggeplass for en kostnadseffektiv, rasjonell og tidsbesparende gjennomføring av en byggesak for alle parter (2)

kan forestå kontroll av egen utførelse(2)

kan kommunisere med kunder og bygningsmyndigheter om valg av løsninger i en byggesak (2)

kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester i bygghåndverksbedriften, gjennom intern organisasjonsutvikling og ved å levere tjenester som reflekterer faglig og teknologisk utvikling i byggebransjen

kan som leder utvikle en hensiktsmessig organisering og arbeidsmetoder som sikrer utvikling og lønnsomhet for virksomheten (1)

kan vurdere og formidle til egne ansatte hva som er god kvalitet i den håndverksmessige utførelsen (2)

kan benytte databaserte programmer i funksjoner som ansvarlig søker ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utøvende i samsvar med myndighetenes krav i Plan- og bygningsloven (2)

kan som leder følge med via Internett for nye produkter og gjennomføringsmetoder som sikrer virksomheten til en hver tid å være oppdatert hva angår den teknologiske utviklingen i bransjen (2)

kan innføre, tilpasse og benytte databaserte programmer i funksjoner som Internkontroll, kalkyler, fremdriftsplaner, tilbudsberegning, budsjetter, regnskapsanalyser, korrespondanse og lignende (1 og 2)

Documents

for · Utdanningsløpet har avsluttende vurdering etter hvert emne som gir grunnlag for kompetansebevis (emnebevis) Bestått (karakteren E eller bedre) eksamen og prosjektoppgave