Forord - · PDF filelogp-h diagrammer ) for SUVA

1

Forord

Servicemanualen for DuPont kuldemedier ble publisert første gang i 1964.Formålet var å gi serviceingeniører og teknikere kunnskap og anbefalinger.Manualen er revidert og oppdatert tre ganger, siste gang i 1983, og erpublisert på syv språk.Vi presenterer nå en helt ny og omskrevet norsk utgave. Denne utgavenlegger vekt på forandringene som kuldeindustrien har gjennomgått desenere årene. På tross av disse endringene er fortsatt mangegrunnleggende faktorer gjeldene.

Kjøling utgjør en viktig del av menneskenes aktiviteter; Oppbevaring,transport og fordeling av mat, konservering av farmasøytiske og medisinskeprodukter, samt i prosessindustrien. Dersom temperaturkontrollertoppbevaring og fordeling ikke fungerer vil det medføre tap som verdensøkologi ikke tåler. Luftkondisjonering er viktig for å gi tilfredsstillendearbeidsforhold.

Både kulde- og luftkondisjoneringsanlegg benytter kuldemedier som erkjemiske forbindelser under trykk. Av sikkerhetsmessige årsaker børkuldemedier så langt som mulig være ikke-brennbare, ikke-eksplosiveog ha lav giftighetsgrad.Anleggene må være pålitelige og store resurser bør avsettes for å unngålekkasjer. Demontering og åpning av systemene i forbindelse medservice, bør reduseres til et minimum. Dette forutsetter dyktighet oghøy fagkunnskap hos kuldemontørene.

Hensikten med denne manualen er å assistere alle som jobber med nye ogeksisterende kulde- og luftkondisjoneringsanlegg som går påSUVA®kuldemedier, for å oppnå best mulig resultat.

Servicemanual for DuPont SUVA®kuldemedier

2

Kapittel: Side:

1 Innledning 41.1 Ozonlaget 41.1.1 Historisk bakgrunn 41.1.2 Hva er ozonlaget ? 41.1.3 Nedbryting av ozon 41.1.4 Ozonnedbrytende potensial 41.1.5 Dagens forskning 41.1.6 Andre teorier 51.1.7 Ozonlagets fremtid 51.2 Global oppvarming 51.2.1 Drivhuseffekten 51.2.2 TEWI 6

2 Bakgrunnsinformasjon 72.1 Enheter 72.2 Grunnleggende kuldeteknikk 72.2.1 Introduksjon 72.2.2 Grunntrekk 72.3 Definisjon av fluorkarboner 112.4 En-komponent kuldemedier og

azeotroper 122.5 Zeotropiske kuldemedier 122.6 Praktiske følger ved bruk av zeotropiske kuldemedier 13

3 DuPont SUVA® kuldemedier 14

3.1 Spekteret av DuPont SUVA® kuldemedier143.2 Valg av DuPont kuldemedium 15

4 Forenlighet mellom SUVA®

kuldemedier og materialer 164.1 Termisk nedbryting 164.2 Forenlighet med materialer 164.2.1 Forenlighet med metaller 164.2.2 Forenlighet med elastomer 164.2.3 Forenlighet med plast 16

5 Smøremidler og deres oppførselsammen med SUVA® -kuldemedier 18

5.1 Smøremidler til bruk sammen medSUVA® kuldemedier 18

5.2 Blandbarhet mellom smøreoljer ogSUVA® kuldemedier 18

5.3 Rester av mineralolje 185.4 Smøremidlenes kvalitet 195.5 Smøremiddelets viskositet 195.5.1 Standard viskositet 195.5.2 Viskositet i et kuldeanlegg 19

Kapittel: Side:

5.5.3 Sirkulasjon av smøremiddelet:Oljeretur tilbake til kompressor 20

5.5.4 Oljeutskiller 205.6 Påfylling av smøremiddel 205.6.1 Service 205.6.2 Forsiktighetstiltak 205.6.3 Påfylling av olje 215.6.4 Prosedyre for oljebytte 215.6.5 Avtapping av olje 215.6.6 Anbefalt metode for oljebytte 215.6.7 Alternativ metode 225.6.8 Inntrenging av luft 22

6 Behandling av forurensninger 236.1 Betydningen av å holde anleggget rent 236.2 De vanligste forurensningene 236.2.1 Luft 236.2.2 Vann 236.2.3 Oksider 236.2.4 Faste partikler 246.2.5 Andre forurensninger 246.3 Vakuumering 246.3.1 Betydningen av vakuumering 246.3.2 Vakuumeringsmetode 246.3.3 Vann i dampform 246.3.4 Nøyaktig vakuumering ved lave trykk 256.3.5 Vakuumeringsmetoder 256.3.6 Vakuumpumpens kapasitet 256.3.7 Mengden av vann i væskeform 256.4 Håndtering av forurenset kuldemedium 25

7 Vann og tørking 267.1 Hvorfor bekymre seg for vannet ? 267.2 Hvor mye vann kan tillates ? 267.3 Løselighet 267.3.1 Løselighet av vann i flytende

kuldemedium 267.3.2 Løselighet av kuldemedium i vann 267.4 Fuktighetsindikator 267.4.1 Seglassets indikator 267.4.2 Væskeindikator 267.5 Tørking 277.6 Tørrefilterets funksjon 27

8 Hvordan holde anleggetrent og tørt ? 28

8.1 Renslighet og SUVA® kuldemedier 288.2 Vedlikehold av sylindre 288.3 Fordeler med rene, tørre rør og fittings 28

Innholdsfortegnelse

Klikk på overskriftene for å gå til de respektive kapitler.

3

Kapittel: Side:

9 Lodding og sveising 299.1 Forberedelser til røropplegget 299.2 Riktig sammenføyning 299.3 Lufting med inertgass 299.4 Flussmiddel 299.5 Tilførsel av varme 309.6 Påføring av loddemetall 309.6.1 Smelting av loddemetallet 309.6.2 Store rør 309.6.3 Sølvholdig loddemetall med

lavt smeltepunkt 309.7 Bryte opp loddeskjøter 309.7.1 Service av alle typer kuldeanlegg 309.7.2 Lokal korrosjon 319.7.3 Epoxybaserte materialer 31

10 Motorbrann 3210.1 Generelt 3210.2 Sikkerhetsregler 3210.3 Inspeksjon 3210.4 Behandling av kuldemediet 3210.5 Rengjøring 3310.5.1 Ingen store restmengder av karbon

eller annet nedbrutt materiale 3310.5.2 Svært forurenset anlegg 3310.5.3 Burn-out filter 3310.6 Oppfølging 33

11 Påfylling av kuldemedium 3411.1 Betydningen av riktig påfylling 3411.2 Kontrollér navneskiltet på

fabrikkmonterte systemer 3411.3 Les veiledningen 3411.4 Gassfylling 3411.5 Påfylling fra væskefasen 3511.5.1 Kuldemediebeholderen kobles

til påfylligsventilen 3511.5.2 Sylinderventilen åpnes og

fylleslangen skylles 3511.5.3 Steng ventilen på væsketankens utløp 3511.5.4 Påfyllingsventilen åpnes sakte

for væskepåfylling 3511.5.5 Hold øye med høytrykket 3511.6 Anlegg uten seglass 3511.7 Fylling av et lite anlegg med kapillarrør

eller luftkondisjoneringsanlegg medvariabel fyllemengde 36

12 Lekkasjesøking 3712.1 Design som reduserer faren for lekkasje 3712.2 Symptomer 37

Kapittel: Side:

12.3 Metoder 3712.3.1 Lekkasjeovervåkning 3812.3.2Stedsbestemmelse 38

13 Konvertering aveksisterende anlegg 39

13.1 Konvertering av eksisterendeanlegg fra KFK til et ikke-KFK-medium 39

13.2 Hvordan velge et ikke-KFK medium ? 3913.3 Konvertering av anlegg fra R12 til

SUVA® MP39 og SUVA® MP66 3913.3.1 Valg av medium 4013.3.2 Forenlighet med materialer og olje 4013.3.3 Komponenter som må byttes 4013.3.4 Utstyr til konvertering 4013.3.5 Konverteringsprosedyre 4013.4 Konvertering fra R502 til

SUVA® MP80 SUVA® MP81 4113.4.1 Valg av kuldemedium 4113.4.2 Forenlighet 4113.4.3 Komponenter som må byttes ut 4213.4.4 Utstyr til konvertering 4213.4.5 Konverteringsprosedyre 42

14 Sikkerhet 4414.1 Sikker behandling av SUVA® HP 4414.1.1 Introduksjon 4414.1.2 Egenskaper 4414.1.3 Grenseverdier 4414.1.4 Behandling av SUVA® -mediene 4414.1.5 Førstehjelp 45

Vedlegg:I) SI konverteringstabeller 46II) Fysiske egenskaper og Ashrae

standard 34 klassifisering avSUVA® -kuldemedier 48

III) Trykk-entalpidiagrammer ( mollier/logp-h diagrammer ) forSUVA® HCFC-123, FREON® 22,SUVA® HCFC-124, SUVA® HFC-125,SUVA® HFC- 134a, SUVA® MP39,SUVA® MP52, SUVA® MP66,SUVA® HP62, SUVA® HP80,SUVA® HP81, SUVA® 9000,SUVA® 9100, HFC-23, SUVA® 95. 50

IV) Etterord 65

Innholdsfortegnelse


4

Kapittel 1 Innledning

1.1 Ozonlaget

1.1.1 Historisk bakgrunnDa R12 ble funnet opp i 1928 ble det ansett som detperfekte kuldemedium: Kjemisk og termisk stabilt, ikkebrennbart, eksplosivt eller korrosivt, og med svært lavgiftighetsgrad. ( Ingen stoffer blir beskrevet som ikke-giftige ). I tillegg var det et meget godt kuldemedium.Ingen av disse egenskapene er endret. Hvorfor er daR12 og de andre KFK-mediene forbudt å bruke?Årsaken er at de anses som skadelige for ozonlaget.

1.1.2 Hva er ozonlaget ?Ozonlaget er et sjikt med relativt høy konsentrasjon avozon ( O

3 ), opptil 10 ppm ( parts per million ). Dette

sjiktet finnes i stratosfæren i en høyde på omkring 15 -35 km over jordoverflaten. Ozon dannes naturlig vha.sollys som treffer vanlig oksygen ( O

2 ). Ozon blir

kontinuerlig dannet og nedbrutt vha. kjemiske reaksjonersom finner sted i stratosfæren. Her er det store naturligeendringer i konsentrasjonen av ozon: F.eks. endres denmed 25% mellom sommer og vinter over mesteparten avEuropa.Årsaken til at ozonlaget er så viktig er at det filtrerer uten viss mengde med ultrafiolette stråler som ellers villetreffe jordens overflate. Den delen av strålingen som haren bølgelengde på mellom 280 og 320 nanometer( 10-6 m ) klassifiseres som «UV-B» -stråler.Vi har også «UV-A» -stråler som anses som ufarlige, og«UV-C» som er svært skadelige, men som heldigvisfinnes i svært små mengder. En betydelig økning i UV-Bstråling vil ha en skadelig effekt på mennesker, dyr ogplanter. Alt liv på jorden har vokst opp med dette filteretintakt. En reduksjon eller uttynning av ozonlaget vil fåalvorlige konsekvenser. Dette innebærer også skade påavlinger og sjøliv og en økning i grå stær hos menneskerog dyr, samt en bestemt type hudkreft hos menneskene.

1.1.3 Nedbrytning av ozonNår menneskelige aktiviteter medfører at den naturligenedbrytingshastigheten øker, kalles dette ozonnedbryting.Dvs. at nedbrytingshastigheten er høyere enn den tidendet tar å danne ozon. Klor anses for å være detdestruktive elementet som reagerer med ozon og dannervanlig oksygen. Når denne reaksjonen gjentas gang pågang, «en katalytisk kjedereaksjon», kan et enestekloratom ødelegge flere tusen ozonmolekyler. Brom erenda mer skadelig enn klor.

Klor som avgis naturlig fra jordoverflaten påvirkerikke ozonlaget da det reagerer med andre stoffer ogdanner forskjellige mer eller mindre ustabilekomponenter, som er fortynnet og skilt ut avtroposfæren ( den laveste delen av atmosfæren ).Klor som er forbundet til det svært stabile KFK-molekylet, reagerer ikke før det når stratosfæren. Herbrytes KFK-molekylet ned og frigjør klor slik at detreagerer med ozonmolekylene i ozonlaget.HKFK-molekylet er mye mindre stabilt i troposfærenenn KFK-molekylet ( selv om det er svært stabilt ikuldeteknisk sammenheng ) slik at mesteparten avHKFK-molekylene som frigis, brytes ned før de nårozonlaget i stratosfæren.

1.1.4 Ozon-nedbrytende potensialOzon-nedbrytingspotensialet ( ODP ) er denberegnede mengden av nedbrytingen som erforårsaket av frigivelse av en gitt mengde ( 1 kg )med en bestemt sammensetning: Sammenlignet mednedbrytingseffekten av tilsvarende masse KFK11.Beregningen tar i betraktning alle de potensielleeffektene sammensetningen har på stratosfærisk ozoni løpet av den tiden hvor rester av stoffet forblir iatmosfæren. Dvs. det totale potensialet somsammensetningen vil fortynne ozonlaget.Det ozonnedbrytende potensialet til KFK er høytsammenlignet med andre stoffer: KFK11 som harhøyest ODP, er satt lik 1,0. Det finnes ingenmåleenhet for ODP, bare sammenlignbare størrelser.ODP og GWP ( se kap 1.2.1 ) til de forskjelligestoffene er oppgitt i vedlegget, del II bak i manualen.HKFK-mediene ( se definisjon 2.3 ) har mye lavereODP-verdier enn KFK, i området 1/10 til 1/28 avKFK-medienes.HFK har null ODP. Siden molekylene ikke inneholderklor eller brom, bryter de ikke ned ozonlaget.

1.1.5 Dagens forskningDet er tilsynelatende et enstemmig syn blantvitenskapsmenn som har studert utviklingen, atozonlaget virkelig er i ferd med å brytes ned, og atKFK-mediene har en stor del av skylden. Det haraldri tidligere vært så stor enighet om dette.I 1972 publiserte en britisk vitenskapsmann, professorJames Lovelock, en rapport som beskrev hanskartlegging av KFK-gasser ( spesielt R12 og R11 ) itroposfæren. Han ble overrasket da han fant svært

5

små mengder. To amerikanske vitenskapsmenn,Sherwin Rowland og Mario Molina, publiserte i 1974et magasin som ble kalt «The Ozone Theory». Dettevar basert på Lovelocks rapport. I løpet av de nestefemten årene ble teorien svært omdiskutert. Selv omde matematiske beregningene er blitt endret, er nåhovedlinjene i teorien generelt akseptert. KFK-gassene brytes ikke ned og forårsaker ikkeforurensning i troposfæren pga. deres kjemiskestabilitet. KFK-molekylene føres intakt opp iozonlaget der de brytes ned ved direkte kontakt medsollyset. Klor som frigjøres i denne kjemiskenedbrytingen reagerer så med ozonmolekyler iozonlaget og omdanner dem til vanlig oksygen. Denkjemiske reaksjonen kan forenkles slik

CCl2F

2= 2 x Cl+ + CF

2

KFK12 Klorioner Ustabil

Cl+ + O3

= O2

+ ClOKlorioner Ozon Oksygen Klor-

monoksid____________________________________________________________ClO + O

3= Cl+ + 2 x O

2

Denne reaksjonene gjentar seg mange ganger. Det erdenne katalyserende syklus som forårsakernedbrytingen av ozonlaget. «The Ozone Theory»forble en teori uten bevis inntil 1987. Da rapporterteBritish Antarctic Survey om en rekke observasjonergjort i løpet av en tyveårsperiode. Disse viste atozonlaget over sydpolen var blitt betydelig redusert forhvert år og nedbrytningshastigheten hadde økt forhvert av de siste ti årene. Dette kalles «detantarktiske ozonhullet». En NASA-ekspedisjonbekreftet vha. ballonger og høytgående fly degrunnleggende funnene i rapporten til BritishAntarctic Survey og beviste sammenhengen medklorteorien, ref. fig. over.Ozonteorien har i dag ( 1995 ) vist seg i hovedtrekk åvære korrekt.

1.1.6 Andre teorierAndre teorier som tar for seg ozonlaget bør ogsånevnes. Noen av dem kan virke overbevisende ogtiltrekke seg oppmerksomhet fordi ozonlaget ikke erkonstant. Som nevnt i kapittel 1.1.2 er det storevariasjoner mellom sommer og vinter. Tykkelsen påozonlaget kan også variere i løpet av en dag, eller setti større sammenheng, i løpet av en syklus på 11 år.

Ozonlaget er ikke like tykt over hele jorden: Det ertykkest over nord- og sydpolen og tynnest over ekvator.Det er derfor svært vanskelig å måle ozonlaget nøyaktig,og dermed oppdage endringene som heldigvis har værtsmå til nå.Større vulkanske utbrudd slik som Mt. Pinatubo i 1991,medfører imidlertid økning av ozonnedbrytningen.Virkningen av slike hendelser er av relativt kort varighetog gjør seg ofte gjeldende i en til tre år etter utbruddet.Det inntreffer ikke mange nok utbrudd til å forklare denregistrerte reduksjonen i den stratosfæriske ozonen. Flymed hastighet høyere enn lydens, som befinner seg istratosfæren, har sannsynligvis en virkning på ozonlaget.Med så få flygninger som i dag, er betydningen av disseliten.Metylbromid som finnes naturlig i verdenshavene, blirbetraktet som et betydelig ozonnedbrytende stoff.Menneskeproduserte kilder er gasser som avgis frajorden, forbrenning av biomasse og forurensning fra bilersom går på blyholdig bensin.

1.1.7 Ozonlagets fremtidI 1995 ble ozonlagets fremtid vurdert somtilfredsstillende forutsatt at igangsatte tiltak bliropprettholdt iht. kriteriene i Montreal-protokollen.Økningen av ozonnedbrytende stoffer i atmosfæren,spesielt R11 og R12, er redusert. Organisk klor itroposfæren økte bare med 1.6 % i 1992, men med2.9% i 1989. Mengden av klor og brom i troposfærenregnes å ha nådd sitt toppnivå i 1994 ( dette er ikkebekreftet ) , og vil deretter bli redusert. Det høyestenivået i stratosfæren ventes tre til fem år senere.Ozonnedbrytningen ventes derfor å fortsette til sluttenav 1990-årene. Gradvis forbedring av ozonlagetbegynner i det 21. århundrede.

1.2 Global oppvarming

1.2.1 DrivhuseffektenGlobal oppvarming er et eget emne og et problem forhele verden. Det påvirker hele verdensklimaet med storekonsekvenser. Økende oppvarming gir store sosialekonsekvenser. Endringer i klimaet påvirker avlingene ogen mulig smelting av polarisen medfører oversvømmelse

Innledning


6

av lavtliggende kystområder.Solstråler omdannes til varme ved kontakt medatmosfæren og jordoverflaten. En stor del av varmenreflekteres ut i rommet, men noe av den fanges opp iatmosfæren av forskjellige gasser. Disse kallesdrivhusgasser fordi de absorberer en del av denutgående varmen. Denne effekten er analog til det somskjer i et drivhus. Gassene bidrar til å øke temperaturenpå jordoverflaten og dermed også til den globaleoppvarmingen. Den mest betydningsfulle drivhusgassener karbondioksid. Den finnes i atmosfæren i svært storemengder. KFK-gassene og mange av deres erstatningerer også drivhusgasser. Disse finnes det mye mindre av,men de har større effekt pr. masseenhet. Sammenligningav det «globale oppvarmingspotensialet» ( GWP ) avforskjellige gasser er mer komplisert enn å sammenligneODP-verdiene. I tillegg til gassens egenskap ( infrarødenergiabsorpsjon ) må man ta med i betraktninggjennomsnittlig medgått tid før gassen er slettet fraatmosfæren. Her er det store variasjoner: Karbondioksidforblir i atmosfæren i mer enn 500 år, mens HKFK-123og HFK-152a har estimert atmosfærisk levetid påmindre enn to år. Selv om karbondioksid er det virkeligesammenlignings-grunnlaget, kan den ikke sammenlignesfullt ut med andre drivhusgasser. Årsaken er at den ikkehar en endelig atmosfærisk levetid. Det er imidlertidmulig å sammenligne med KFK-11 som har en endeliglevetid i atmosfæren på 55 år. Dette er utgangspunktetfor å beregne størrelsen av GWP eller HGWP.

GWP angir ofte tidsperioder ( integrasjonstidshorisontITH ) . Disse periodene er som regel på 20, 100 eller500 år. I litteraturen har GWP som regel en tidshorisontpå 100 år dersom ikke annet er angitt. I tillegg tilkarbondioksid og de forskjellige fluorkarbonene, er ogsåmetan og ozon i troposfæren drivhusgasser.

1.2.2. TEWITotal global oppvarmingseffekt, eller TEWI, er en måteå måle et stoffs innvirkning på miljøet ( f.eks. globaloppvarming ). TEWI tar med i betraktning den direkteeffekten av det utsendte kuldemediet og den «indirekte»oppvarmingseffekten av avgitt karbondioksid som følgeav nødvendig energiforbruk i løpet av anleggetsforventede levetid. For et typisk, moderne kuldeanleggutgjør den indirekte globale oppvarmingen mer enn 90%av TEWI.

7

Kapittel 2 Bakgrunnsinformasjon

2.1 Enheter

I Europa er det obligatorisk å benytte detinternasjonale enhetssystemet ( SI ). Systemet blirikke benyttet i USA, derfor oppgir mange fagbøker ogspesifikasjoner viktig informasjon med britisk/amerikansk enhet eller i hht. det gamle metriskesystemet. Konverteringstabeller finnes i vedlegget, baki denne manualen.

Her beskrives noen enheter:I hht. SI-reglene skal temperatur oppgis i Kelvin( K ): 0 K = det absolutte nullpunkt.Temperaturdifferanser blir også oppgitt i Kelvin. Brukav Celsius ( oC ) er tillatt og vil bli benyttet i dennemanualen.

I SI-enhet blir trykk oppgitt i Pascal ( Pa ): Til ogmed i vitenskapelig sammenheng benyttes kiloPascal( kPa ). I denne manualen benytter vi imidlertid barslik som er vanlig i industrien. Bar ligger nær opp til,men er ikke identisk med, atmosfære-enheten, somble brukt i det eldste metriske systemet.1 bar eller 100 kPa er gjennomsnittet avatmosfæretrykket. Null bar eller 0 kPa er et absoluttvakuum og det finnes ikke negative verdier. Allikevelblir de fleste trykkmålinger basert på null bar =atmosfærisk trykk ( som er ekvivalent med 1 barabsolutt, 1 standard atmosfære = 101,325 kPa ).Amerikanerne skiller klart mellom psia ( pounds perkvadratmeter tomme absolutt ) og psig ( pounds permåletrykk ). Dersom det bare er oppgitt psi, utentillegg av «a» eller «g», menes vanligvismanometertrykket ( g ): Slik upresis skrivemåte børbare benyttes når det refereres til trykkforskjeller.

Viskositet: SI-enheten for kinematisk viskositet erStoke ( St ). CentiStoke benyttes for benevning avoljeviskositet da dette er mest passende. Stoke kanikke konverteres numerisk til Saybolt UniversalSecond ( SUS eller SSU som benyttes i USA ), fordimålemetodene er forskjellige.

Væsker: US gallon ( 3,785 liter ) er forskjellig fra denbritiske eller imperiske gallon ( 4,55 liter ). Dette kanskape forvirring ved bruk av gamle instrumenter, menapparatets opprinnelse vil klargjøre hvilken enhet somer benyttet.Følgende sammenheng benyttes ved måling av småvæskemengder: 1 gallon = 4 quarts = 8 pints.

De europeiske landene skriver kommategnet annerledesenn amerikanere og briter. Denne manualen benytterfølgende skrivemåte:

45 millimeter ( mm ) = 0,045 meter ( m )2.100 kilogram ( kg ) = 2,1 tonn ( t )

Ton of Refrigeration ( TR, mål for kuldeytelse ) er denopprinnelige benevnelsen for den kjøleeffekten en fikk vedå smelte et amerikansk tonn ( 2000 lb ) med is. Dette ernå standardisert som 12000 Btu/h eller 200 Btu/min, oger fortsatt mye brukt i USA.

2.2 Grunnleggende kuldeteknikk

2.2.1 Introduksjon«Produksjon» av kulde er egentlig en varmeovergangs-prosess. H.W. Carrier beskrev den slik: «Kjøling ertransport av varme fra et sted der varmen ikke er ønskettil et sted der den ikke skaper noe problem».

I dag benyttes følgende hovedmetoder:Fysikalske metoder:a) Endring av tilstand fra fast stoff til væske ( dvs.

forbruk av latent varme ved smelting av is ).b) Endring av tilstand pga. kompresjon og ekspansjon

vha. mekanisk kjøling ( dvs. forbruk av latentvarme ved fordampning ).

c) Termoelektrisk metode

Fysikalsk-kjemisk metodeMetoden er basert på absorpsjon og adsorpsjon avbestemte media.

2.2.2GrunntrekkKuldeteknikken er basert på følgende prinsipper ( medvann som utgangspunkt ):

Fusjon ( smelting )For å endre tilstand fra fast stoff til væske ( fra is tilvann ) ved en konstant temperatur på 0 oC, må isenabsorbere en energimengde lik 334,4 kJ/kg ( 80 kcal/kg ).Denne absorpsjonsvarmen, som tas fra produktet somskal kjøles, kalles latent varme eller fusjonvarme.

KokepunktKokepunktet er den temperaturen vi har når vannetstilstand endres fra væske til damp. Temperaturen er en

Bakgrunnsinformasjon


8

funksjon av trykket over havoverflaten. Til ethvert trykkkorresponderer en gitt kokepunktstemperatur.

Kokepunkt til vann [ oC ] Trykk [ bar absolutt ]151 5100 168 0,312,7 0,0156,7 0,010

Latent varme ved fordampningFor å endre tilstand fra væske til gass ved 100 oCkonstant temperatur og ved 1,013 bar( 760 mmHg ) standard atmosfærisk trykk, må vanntilføres en energimengde lik 2254,69 kJ( 539,4 kcal/kg ). Standard atmosfærisk trykk er 1,01325bar.

OverhetningEtter at all væske er fordampet ( mettet damp ), vilgassen endre tilstand fra mettet til overhetet gass dersomden tilføres mer energi.

KondenseringTilstandsendringen fra væske til gass kan reverseres.Dersom vi fjerner varme fra dampen vil den gå over tilvæske. Ved å avgi varme til omgivende luft, vil vanndampgå over til væske ved konstant temperatur på 100 oC. Ifig. 1 er dette illustrert mellom punktene A og B. MellomB og C vil væsken bli underkjølt og endre temperatur fra100 oC til f.eks. 80 oC.

Bruk av SUVA®

Ser vi nærmere på SUVA® 134a ( 1,1,1,2 tetrafluoretan )

finner vi disse verdiene:

Latent varmeKokepunkts- varme ved

Absolutt trykk temperatur fordampning[ bar ] [ oC ] [ kJ/kg ]

1 -26,3 217,32 -10,1 206,23 0,7 198,24 8,9 191,85 15,7 186,26 21,5 181,1

Kuldeprosessens syklusFordampningEt kuldemedium må absorbere varme for åfordampe.

La oss se nærmere på følgende situasjon:a) I væsketanken har vi SUVA® 134a i

væskeform ved 7 barb) Ventilen er åpenc) Kuldemediet strømmer inn i røret ved 1 bar,

med tilsvarende temperatur på -26,3 oC

Varme tas fra omgivende luft som holder +27 oC:Luften kjøles ned til +10 oC og kuldemediet endrertilstand fra væske til damp. Apparaturen i fig. 2 kallesen fordamper.

Merknad 1: Dersom alt kuldemedium er fordampet ipunkt A, vil gassen bli overhetet mellom A og B; Idette tilfellet fra -26,3 oC til -20,0 oC.

9

Merknad 2: Et kilo av SUVA® 134a trenger envarmetilførsel lik 217 kJ for å endre tilstand fra væsketil gass ved 1 bar. Gasstilstanden har en tetthet på5,2 kg/m3.

Kompresjon og kondenseringMed utgangspunkt i eksempelet over skal vi fullførekuldemediets gang gjennom hele kuldeprosessen:

a) Gassen forlater fordamperen og strømmer inni kompressoren gjennom sugesventilen.

b) Stempelet går ned og hele kammeret ikompressoren fylles med gass.

c) Stempelet går opp, sugeventilen stenger ogtrykket i kammeret stiger til 7 bar.Trykkventilen åpner og høytrykksgassenslippes ut.

d) Høytrykksgassen strømmer inn påvarmeveksler nr. 2 og avgir varme tilomgivelsene. Fordi gassen avgir varme endrerden tilstand fra gass til væske. Dette kalleskondensering og varmeveksleren betegneskondensator.

e) Det flytende kuldemediet returneres tilvæsketanken og prosessen er fullført.

OppsummeringEt kuldesystem er i hovedtrekk bygget opp avfølgende komponenter:

Væsketank: Reservoar for kuldemedium ivæskeform for å kompensere for variasjoner ianlegget ( lekkasjer og kuldebehov ). Væsketankenbør være stor nok til oppta hele anleggsfyllingen.Væskeutskiller: Tank plassert på sugesiden av

kompressoren og inneholder overhetet gass. Tankenbeskytter kompressoren mot væskeslag.Fordamper: Varmeveksler som opptar varme fraomgivende medium ved atkuldemediet fordamper i veksleren.Kompressor: En gasspumpe som øker trykket påkuldemediegassen.Kondensator:Varmeveksler som avgir systemets varmetil omgivelsene ved at kuldemediet kondenserer.Ekspanderende komponent: Innretning somreduserer kuldemedietrykket fra høyt til lavt og regulerermediestrømmen inn på fordamperen.

Diagrammer

Vanna) Temperatur/entalpi

Fig. 4 viser hvordan 1 kg vann forandrer seg ved 1 bar.

A - B:Væsken varmes opp fra 0 oC til 100 oC. I Bbegynner væsken å fordampe og til dette kreves enenergitilførsel på 418 kJ.

B - C:Resten av væsken går over til mettet damp og i Cer all væske fordampet. Temperaturen er konstant underhele fordampningsforløpet og det kreves enenergitilførsel lik ( 2671 kJ - 418 kJ ) = 2253 kJ for åfordampe hele væskemengden.

C - D:Gassen varmes ytterligere opp. For å øketemperaturen på 1 kg vann med 1 oC , kreves enenergitilførsel på 1,88 kJ.



10

b) Trykk/entalpi

Fig. 5 viser et generelt trykk/entalpi-diagram. HvertSUVA® -kuldemedium har et eget diagram:

SUVA® -kuldemedierFig. 6 viser hva som kan leses ut av et trykk/entalpi-diagram:

a) Ekspansjon

Trykket reduseres fra 7 til 1 bar, men entalpien erkonstant og lik 237 kJ/kg. Entalpi er indre energilagret i kuldemediet. Vi ser at en del av kuldemedieter fordampet. Denne ekspansjonen, eller trykkfallet,finner sted i en ekspanderende komponent somf.eks.:- temostatisk ekspansjonsventil- automatisk eller elektronisk ekspansjonsventil- kapillarrør- manuell ventil

b) Fordampning

For å fordampe må kuldemediets entalpi øke fra 237kJ til 383 kJ. Dvs. at et kilo med SUVA® 134aabsorberer 146 kJ når det går over til damp medtetthet lik 5,2 kg/m3.

De engelske ordene i figureneer oversatt til norsk. Ordlistenfinnes sist i kapittel 2, side 13.

11

c) Kompresjon

Under kompresjonen opptar kuldemediet varmeenergitilsvarende kompressorarbeidet. Nødvendig arbeidøker med økende trykk og temperatur. I vårteksempel utgjør arbeidet 57 kJ/kg ( 440 -383 kJ/kg ).

d) Kondensering

Etter kompressoren strømmer kuldemedie-gassen innpå kondensatoren. I første del av kondensatorenkjøles gassen ned til metningstemperaturen. Deretterkondenseres gassen. Kondensatoren fjerner altsåvarmen som ble tatt opp i fordamperen og underkompresjonen:

Qford.

+ Qkompr.

= Qkond.

2.3 Definisjon av fluorkarboner

KFK: Klorfluorkarbon. Mettet alifatisk molekyl somkun inneholder karbon- ( C ), fluor- ( F ) og klor- ( Cl )atomer. De mest kjente klorfluorkarbonene er KFK11( CCl

3F ) og KFK12 ( CCl

2F

2 ). Det største anvendelses-

området har vært som kuldemedier, men de er også blittbenyttet som drivgass er i spraybokser pga. høy stabilitetog andre unike egenskaper. Vi vet i dag at KFK skaderozonlaget.

HKFK: Hydro-klorfluorkarbon. Kjemisk lik KFK-mediene, men HKFK-molekylet inneholder en eller flerehydrogenatomer ( H ). Dette medfører at HKFK-molekylet er mye mindre stabilt i atmosfæren enn KFK-molekylet. Det gjør derfor mindre skade på ozonlaget,men er allikevel ikke helt harmløst. Det mest kjenteHKFK-mediet er HKFK22 ( CHClF

2 ). Andre

eksempler er HKFK123 ( CF3CHCl

2 ), HKFK124

(CF3CHClF ), HKFK141b (CCl

2GCH

3 ) og HKFK142b

(CClF2CH

3 ).

HFK: Hydrofluorkarbon. Mettet alifatisk molekylsom inneholder karbon, fluor og hydrogen. Legg spesieltmerke til at HFK-molekylet ikke inneholder klor ellerandre halogener og har derfor ingen ozon-nedbrytendeeffekt. Mest kjent er HFK134a (CH

2FCF

3 ). Andre

eksempler er HFK125 (CHF2CF

3 ) og HFK23 ( CHF

3 ).

Flere av HFK-stoffene er brennbare som f.eks. HFK32,HFK152a og HFK143a. De kan allikevel benyttes iblandinger sammen med ikke-brennbare kuldemedier.

PFC: Perfluorkarbon. Molekylet inneholder kunkarbon og fluor, og refereres i noen tilfeller til «FC».Eksempler er PFC14 ( CF

4 ) og PFC116 (CF

3CF

3 ). De

fleste perfluorkarbonene er drivhusgasser med langlevetid.

BKFK: Bromklorfluorkarbon. Svært likt KFK-molekylet, men inneholder et eller flere brom-atomer( Br ). Blir også kalt «halon» da stoffet hovedsakelig blebrukt som slukkemiddel. R13B1 ( CBrF

3 ) er blitt brukt

som kuldemedium. Bromatomet regnes i dag for å væremer skadelig for ozonlaget enn kloratomet.Kuldemedier identifiseres vha. et nummer basert på detopprinnelige nummersystemet for fluorkarboner, utvikletav DuPont i 1930-årene. Systemet er blitt benyttet overhele verden siden den gang. Både ASHRAE, IIR ognasjonale standardiseringsorganer ( f.eks. DIN og BSI )har publisert disse definisjonene. Forstavelsen «R» forRefrigerant ( kuldemedium ) erstatter bokstavene som erbenyttet ovenfor. For eksempel er R134a det samme somHFK134a.R500-serien betegner azeotroper, slik som f.eks. R502.



12

Kuldemedier i R400-serien er zeotroper, blends eller«NARM» ( se kap. 2.5 ). Nummerseriene er utarbeidet avASHRAE og beskriver ikke kuldemedienes kjemiskesammensetninger.Flere ikke-fluorkarboner blir benyttet som kuldemedier ogdisse har også fått en «R»-betegnelse. Mange av demmedfører imidlertid en sikkerhetsrisiko:

HC: Hydrokarbon. Inneholder kun karbon oghydrogen og er derfor svært brennbart og eksplosivt.Eksempler er propan, HC290 ( C

3H

8 ) og butan, HC600

( C4H

10 ).

R700-serien er uorganiske kuldemedier som f.eks.ammoniakk, R717 ( NH

3 ). Ammoniakk er brennbart og

svært giftig.

2.4 En-komponent kuldemedier ogazeotroper

En-komponent kuldemedier og azeotroper oppfører seglikt, ( fig. 11 ) dvs. at stoffenes sammensetning er densamme i både mettet gassfase og i væskefase. De kokerog kondenserer under konstant temperatur ved et gitttrykk og har derfor et forholdsvis enkelt trykk/entalpidiagram.De originale FREON® mediene ( R11, R12 og R502 )tilhører denne gruppen. Det gjør også noen av de nyeSUVA® mediene, f.eks. SUVA® 123 og SUVA® 134a.

e) COP

Virkningsgraden er en viktig størrelse for å kunnevurdere både varmepumper og kuldeanlegg.Virkningsgraden har følgende definisjon:

COP = ( opptatt varme / tilført varme )= Q

kond. / Q

kompr.

I vårt eksempel:COP = ( 440 - 237 ) / ( 440 - 383 ) = 3,6

2.5 Zeotropiske kuldemedier

Av de zeotropiske kuldemediene er det blandingene( blends ) som er av interesse. De oppfører seg baretil en viss grad som azeotropene og blir også kalt forNARM, som betyr Near Azetropic RefrigerantMixtures. Alle kuldemediene i R400-serien tilhørerdenne gruppen: SUVA® MP39 ( R401A ), SUVA®

MP66 ( R401B ), SUVA® HP80 ( R402A ), SUVA®

HP81 ( R402B ), SUVA® HP62 ( R404A ), SUVA®

9000 ( R407C ) og SUVA® 9100 ( R410A ).For disse kuldemediene er sammensetningen i mettetgassfase annerledes enn i mettet væskefase, fig. 12.Dette medfører at sammensetningen i væskefasenendrer seg i løpet av fordampningsprosessen.Endring i sammensetningen medfører igjen atkokepunktstemperaturen endrer seg ( øker ) ved etgitt trykk. Dvs. at i løpet av fordampningsprosessen,som skjer ved konstant trykk, får vi en økning itemperaturen. Denne økningen kalles «fordamperenstemperaturglid». Se figur 12.Motsatt, i løpet av kondenseringsprosessen viltemperaturen avta når gassandelen i kondensatorenreduseres. Dette skjer under konstant trykk og kalles«kondensatoren temperaturglid».

Størrelsen av temperatureglidene er forskjellig forhvert kuldemedium. Fordamperens temperaturglidhar ofte en litt annen verdi enn kondensatorens. Nårdet gjelder SUVA® -mediene ligger fordampergliden iområdet fra 0,5 K for SUVA® HP62 og opp til 6Kfor SUVA® 9000.

Tabeller over metningsegenskaper for zeotropiskemedier har et litt annet format enn tabeller for deazeotropiske mediene. Zeotropene har to forskjelligetrykk/temperatur-metningskurver: En for mettetvæske ( kokepunkt ) og en annen for mettet damp( duggpunkt ). Azeotropene har kun en kurve forbåde mettet væske og -damp. I begge tilfeller er allemetningstabeller oppgitt med trykk/temperatur-verdier for både mettet væske og -damp.Trykk/entalpi-diagrammene for zeotropiske

13

blandinger er litt forskjellig fra azeotropenes. Linjenefor konstant temperatur i tofaseområdet, isotermene,er ikke parallelle med linjene for konstant trykk,isobarene. Fig. 12 viser kjøleprosessen for zeotropiskemedier i et trykk/entalpi-diagram.

2.6 Praktiske følger ved bruk avzeotropiske kuldemedier

Det finnes noen viktige forskjeller mellomzeotropiske- og enkomponent-kuldemedier som vi måhuske på når vi benytter SUVA® -blandinger. Detteblir beskrevet senere i manualen. Her er noenpraktiske råd:

1) Utfør alltid påfylling fra væskefasen dasammensetningen i gassfasen er forskjellig fravæskefasens. Dersom sylinderen ikke har etdykkrør må flasken snus på hodet. Det gjøringenting om væsken fordamper etter at denhar forlatt sylinderen. Dersom helesylindervolumet skal fylles på anlegget er detikke nødvendig å fylle fra væskefasen.

2) I innkjøringsfasen av et anlegg må den riktigemetningskurven benyttes: For overhetet gass isugeledningen skal duggpunktsverdienebenyttes. For underkjølingen etterkondensatoren skal kokepuktsverdienebenyttes.

3) Den effektive kondenseringstemperaturen ergjennomsnittet av koke- ogduggpunktstemperaturene ved et gitt trykk.

Ordliste

absorbed heat = absorbert varmeair = luftambiant temperature = omgivelsestemperaturbubble point = kokepunktcompressor = kompressorcondensation = kondenseringcondenser = kondensatorcritical point = kritisk punktdensity = tetthetdew point = duggpunktenthalpy = entalpientrophy = entropievaporation = fordampningevaporator = fordamperexit temperature = utløpstemperaturexpansion = ekspansjonisotherm = isotermliquid = væskemixture = blandingpressure = trykkregion = områderejected heat = avgitt varmesaturated = mettetsubcooled liquid region = område for underkjølt væskesuperheated vapor region = område for overhetet damptemperature = temperaturvapor = damp/gasswater = vann



14

Kapittel 3 DuPont SUVA®

3.1 Spekteret av DuPont SUVA® -kuldemedier

SUVA® kuldemedier er skreddersydde for å erstatteKFK-mediene, både i bruk på eksisterende og nyeanlegg. Erstatningsmediene er som regel blandinger; Daoppnår man de beste egenskapene samtidig sommediene ikke er brennbare. Hele spekteret av SUVA®

kuldemedier har liten eller ingen ozon-nedbrytende effekt( ODP ). Ingen av dem er brennbare eller særlig giftige.SUVA® spekteret består av blandinger og en-komponenter. De fleste SUVA® blandingene har fåtttildelt R-numre av ASHRAE; zeotropene tilhører R400-serien.

SUVA® - ASHRAE- Kokepunkt Sammen-blends nummer ved 1,01325 setning i

bar vekt%

Rene produkter: Kokepunkt ved Kjemisk formelHKFK 1,01325 bar( Hydroklor-fluorkarboner )________________________________________________________________________FREON® 22 -40,9 o C CHClF

2

FREON® 22 +27,8 oC CHF3CCl

2

FREON® 22 -12,1 oC CHF2CClF

2

Rene produkter:HFK ( Hydro-fluorkarbon )_______________________________________________HFK23 -80,0 oC CHF

2

SUVA®125 -48,1 oC CHF2CF

3

SUVA®134a -26,1 oC CHF2FCF

3

HFK-medier som er brennbare har ikke fåttbetegnelsen SUVA®. De kan allikevel være brukt iSUVA® blandinger som inneholder ikke-brennbarestoffer, da disse vil redusere brennbarheten. Det erikke farlig å omgås SUVA® blandinger sominneholder HFK, selv om det skulle oppstå søl ellerlekkasjer.

Rene produkter: Kokepunkt ved Kjemisk formelHFK ( Hydro- 1,01325 barfluorkarboner )______________________________________________________________________HFK32 -51,7 oC CH

2F2

HFK143a -47,7 oC CH3CF

2

HFK152a -24,1 oC CH3CHF

2

kuldemedier

15

3.2 Valg av DuPont kuldemedium

Hvilket SUVA® kuldemedium du velger avhenger avformålet eller hvilket KFK-medium du skal erstatte.Typiske bruksområder og anbefalte SUVA®

kuldemedier er som vist i tabellen:

Tabellen er ment som en veiledning for å dekke devanligste bruksområdene.Velg helst et medium med lavest mulig ODP.Konvertering direkte til et SUVA®HFK-medium kanselvfølgelig gjøres, men det tar lengre tid og er dyrereenn å skifte til et SUVA®blend.

Luftkondisjonering i bygninger og industrielltemperaturkontroll

Split- og vindu-luftkondisjonerings-systemer

Luft- og marineanlegg

Luftkondisjonering i biler

Lagring av fersk mat over 0°C

Hvitevarer, drikkeautomater og lagring forkommersielt bruk

Små kommersielle kjøleanlegg

Lagring av frossen mat under -18°C

Transportkjøling

Transportkjøling ved lave temperaturer

Kommersiell kjøling ved medium temperatur

Kommersiell kjøling ved lave til mediumtemperaturer

Svært lave temperaturer

Bruksområde KFK/HKFK Erstatning SUVA® -medier fornye anlegg

DuPont SUVA® kuldemedier


16

Kapittel 4 Forenlighet mellom

4.1 Termisk nedbryting

SUVA® kuldemedier spaltes dersom de utsettes for høytemperatur eller åpen flamme. Dekomponeringen kandanne giftige og irriterende stoffer som f.eks.hydrogenklorid og hydrogenflourid. Disse irriterer neseog svelg. Ved å følge DuPont’s produktdatablader forhåndtering av kuldemedier kan spalting unngås.

4.2 Forenlighet med materialer

SUVA® kuldemedier har mange anvendelsesområder. Enmå derfor huske på at det må være forenlighet mellommedium og konstruksjonsmaterialet når kuldemedieneskal benyttes i eksisterende og nytt utstyr.

4.2.1 Forenlighet med metallerDe mest vanlige konstruksjonsmaterialene, slik som stål,støpejern, messing, kobber, tinn, bly og aluminium, kanbenyttes sammen med SUVA® kuldemedier ved normalbruk. Ved svært høye temperaturer ( f. eks. ved lodding )kan noen metaller ha en katalyserende evne og dermedbryte ned mediet.Magnesiumlegeringer og aluminium inneholder mer enn2% magnesium og anbefales derfor ikke å brukesammen med SUVA® kuldemedier, spesielt ikke dersomdet er vann tilstede.De fleste halokarbonene reagerer kraftig med høy-reaktive materialer, slike som lut og alkaliske jordmetaller,natrium, kalium, barium etc. i ren metallisk form.Materialene blir mer reaktive når de finmales ellerpulveriseres, og spesielt magnesium og aluminiumreagerer med forbindelser som inneholder fluor, særligved høye temperaturer. Høy-reaktive materialer børderfor ikke være i kontakt med hydroklorfluorkarboner( HKFK ) eller hydrofluorkarboner (HFK ). I så fall mådet tas nødvendige sikkerhetshensyn.

4.2.2 Forenlighet med elastomer( plaststoffer )

Forsøk har vist at elastomer som vanligvis er blittbenyttet sammen med R12, også er forenlig med SUVA®

MP-blends. Forsøkene viste videre at det heller ikke varforenlighetsproblemer med metaller, plast, stålisolasjon og

andre forbindelser som har vært vanlige å benyttesammen med R12. Det er stor variasjon i hvilkenvirkning SUVA® kuldemedier har på o-ringer lagetav elastomer og gummi. Dette kommer av at o-ringene består av polymer og plast og andreprodukter. Under forsøkene ble elastomene senketned i flytende kuldemedium ved romtemperatur inntilelastomet svellet maksimalt. På bakgrunn av dettevet vi at elastomer som sveller urimelig mye ikke børbrukes på kuldeanlegg med SUVA® kuldemedier.

4.2.3 Forenlighet med plastTabellen på neste side viser SUVA® kuldemedieneseffekt på forskjellige plastmaterialer. I spesielletilfeller bør forenlighet utprøves før bruk. Forskjelleri polymerstruktur og molekylvekter,plastifiseringsmiddel, temperatur og andre faktorerkan endre plastens motstand mot SUVA®

kuldemedier.

SUVA® kuldemedier og materialer

17

SUVA® kuldemedienes effekt på forskjellige plastmaterialer. 0 = forenlig, 1 = «på grensen», 2 = uforenlig

Forenelighet mellom DuPont SUVA® kuldemedier og materialer


18

Kapittel 5 Smøremidler og deres

Smøremiddelet er en svært viktig del av et kuldeanlegg.Kompressoren trenger smøring akkurat som alt annetmekanisk utstyr. Oljen smører lagrene og stempelet( i stempelkompressorer ). I tillegg ( spesielt i skrue-kompressorer ) virker oljen som en tettningsfilm innikompressoren, og den absorberer og fjerner varmen frakompressorarbeidet.

5.1 Smøremidler til bruk sammen medSUVA® kuldemedier

Mineralolje har tidligere blitt brukt sammen med KFK-mediene. I så og si alle tilfeller skal ikke mineraloljebenyttes sammen med HFK- og HKFK-holdige medierda disse har helt andre oppløsende egenskaper.Syntetiske oljer er blitt testet ut med SUVA® kuldemedierog er nå tilgjengelige.Her er de tre mest benyttede typene:

1. Alkylbenzenoljer ( AB ) er blitt brukt ikjøleindustrien i mer enn 25 år. Oljen er kjent for høygrad av blandbarhet med både HKFK- og KFK-mediene, og for utmerket termisk stabilitet. I enkeltetilfeller kan oljen også benyttes sammen med HFK.Alkylbenzenoljer er førstevalget til bruk sammen medSUVA® MP-mediene samt med SUVA® HP80 og HP81( dersom anlegget opprinnelig var fylt med mineralolje ).

2. Polyolesteroljer ( POE, ofte kalt esterolje )anbefales spesielt for anlegg med HFK. Oljen kan«skreddersys» for å gi optimal ytelse i spesielle anlegg ogutstyr. Esteroljer velges til SUVA® 134a, SUVA® 9000,SUVA® 9100 og SUVA® HP62. Oljen absorberer rasktfuktighet fra luften og må derfor behandles medforsiktighet.

Polyalkylglykololjer ( PAG ) benyttes i mobileapplikasjoner, f.eks. i luftkondisjonerings-anlegg i bilermed R134a. Det er imidlertid sjelden de benyttes påandre områder, da er alkylbenzen- eller esterolje åforetrekke. PAG-oljene har lett for å binde til segfuktighet fra luften og må derfor behandles forsiktig. Deandre smøremidlene kan også absorbere fuktighet, til ogmed mineraloljene. Derfor bør alle oljetypene eksponeresminst mulig i luft.

Kompressorprodusenter tester oljer med egetutstyr slik at produsenten kan gi anbefalinger og råd,som alltid bør tas til etterretning.Kompressorgarantien kan bortfalle om en annen oljepåfylles. Selv om kompressoren ikke lenger er undergaranti bør allikevel anbefalt olje benyttes.

5.2 Blandbarhet mellom smøreoljerog SUVA® kuldemedier

Alkylbenzen- og mineraloljer er innbyrdes blandbare.AB-oljer og SUVA® MP blends tåler en høyererestandel av mineralolje enn esterolje og HFK.Anlegg som er konvertert til AB og SUVA® MP39har fungert utmerket med 50% mineralolje. I anleggmed SUVA® 134a og esterolje viser erfaringer atmaks. 5% eller unntaksvis 10% mineralolje kan væreigjen i systemet. Når fordampertemperaturen liggerunder -20 oC, må grensen på 5% overholdes.

5.3 Rester av mineralolje

Ved konvertering av eksisterende anlegg fra R12eller et annet KFK-medium til et SUVA®-medium,må mineraloljen erstattes som forklart tidligere.Mesteparten av oljen befinner seg i kompressorensveivkasse. Den kan helles ut og leveres til et godkjentmottak samtidig som KFK-mediet leveres tilgjenvinning.Dersom restandelen av mineralolje i kompressoren erfor stor vil det oppstå problemer med oljeretur ogvarmetransport. Det bør utføres målinger avanleggskapasiteten dersom dette er mulig; Er denlavere en normalt bør det utføres et oljeskift til.De største oljeselskapene som produsererkjølekompressorolje, kan utføre analyser som fastslårhvor stor mengde mineralolje som er igjen ialkylbenzen- eller esteroljen. Prøvene viser også ommineraloljen er blitt svekket ved bruk. Påanleggsstedet er det enkelt å benytte små oljeprøve-sett for å finne restmengde mineralolje i esteroljen.

oppførsel sammen medSUVA® kuldemedier

19

5.4 Smøremidlenes kvalitet

I tillegg til generelle krav, stilles det svært spesiellekrav til oljer for kjøleanlegg. Smøremidlene er ikonstant kontakt med kuldemediet, og en delsirkulerer også rundt i anlegget sammen med mediet.Oljen må derfor forbli flytende ved lave temperaturerslik at den ikke samler seg i fordamperen, og påsamme tid være viskøs nok til å tette og smørekompressoren ved høye temperaturer.Det er viktig at oljen er stabil fordi den hele tide er ikontakt med forskjellige materialer og kuldemediet.

Viktige egenskaper er:• Gi tilstrekkelig smøring• Være stabil• Løse seg i kuldemedietI tillegg bør oljen ha lavt koaguleringspunkt og væredielektrisk ( gjelder for hermetiske og semihermetiskekompressorer ).

Som nevnt ovenfor blir ikke mineraloljer bruktsammen med ikke-KFK-medier, bortsett fraHKFK22. Alle HFK-mediene, inkludert SUVA® -blends, benytter forskjellige «skreddersydde»syntetiske oljer.

5.5 Smøremiddelets viskositet

Det er nødvendig å skille mellom oljens standardviskositet som den identifiseres med, og virkeligviskositet som oljen har når den arbeider i et anlegg.

5.5.1 Standard viskositetStandard viskositet blir målt ved 40 oC og harbenevnelsen centiStoke ( cSt. ). Verdien kan variere ifra 15 til mer enn 170 cSt. De mest vanligeviskositetene er enten 32 eller 68 cSt. Lavereviskositeter blir brukt i små hermetiske kompressorer.Høyere viskositeter på rundt 100 cSt benyttes førstog fremst i store skrue- og setrifugalkompressorer.Kompressorprodusenten spesifiserer hvilketsmøremiddel som er best egnet for dereskompressorer, primært ut fra viskositeten. Som regeler kompressoren påfylt olje fra en bestemt leverandørnår den sendes fra fabrikken. Databladenespesifiserer andre oljetyper som også kan benyttes

dersom det er behov for service. Databladene inneholderretningslinjer for skifte av kuldemedium. Retningslinjeneer basert på produsentens erfaringer oglaboratorieprøver.Merk! Lavere viskositet betyr tynnere og merlettflytende smøremiddel.

I USA blir oljens viskositet målt ved 100 oF ( 37,8 oC ) ogoppgitt i en annen enhet: Saybolt Universal Seconds( SUS eller SSU ). De to enhetene, cSt og SUS,korresponderer ikke nøyaktig, men følgende tilnærmedekonvertering kan benyttes:

• 150 SUS 32cSt• 300 SUS 68 cSt.• 450 SUS 100 cSt.

5.5.2 Viskositet i et kuldeanleggI et kuldeanlegg blir smøremiddelet utsatt for svært storetemperaturforandringer. I et R22-anlegg med hermetiskkompressor og en fordampningstemperatur på -40 oC,kan trykkgasstemperaturen komme opp i over 175 oC.Oljen som sirkulerer med kuldemediet, utsettes dermedfor en temperaturdifferanse på over 200 oC på bare noenfå minutter.Kuldemediet påvirker også oljens viskositet når det løserseg i oljen; Blandingen får en lavere viskositet enn renolje. Mengden av kuldemedium som løses i olje ved etgitt punkt i anlegget, er en funksjon av:• Type kuldemedium• Smøremiddelet• Temperatur: Jo lavere temperatur, jo mer

kuldemedium vil løse seg i oljen. Når oljenstemperatur stiger vil kuldemedium koke ut avblandingen.

• Trykk: Høyere trykk vil motvirke effekten medstigende temperatur ved å tvinge kuldemedium tilå bli i blandingen.

Viskositeten til kuldemedium/smøremiddel-blandingenpåvirker hvor lett oljefasen returneres tilbake tilkompressoren. Selv om kuldemediet og smøremiddeletikke er blandbare, kan kuldemediet allikevel bli delvisoppløst i oljen. Kuldemediets oppløslighet i oljenreduserer oljens viskositet slik at den lettere transporteresgjennom systemet.I et anlegg der olje og medium ikke er blandbare, vil oljendanne en egen fase og hope seg opp i fordamperen ellerved et lavtliggende punkt i anlegget.

Smøremidler og deres oppførsel sammen med SUVA® kuldemedier


20

5.5.3 Sirkulasjon av smøremiddelet:Oljeretur tilbake til kompressoren

Olje som forlater kompressoren følger med kuldemedietrundt i systemet, for så å komme tilbake tilkompressoren. Denne returen skjer ikke bestandig;Smøremiddelet kan hope seg opp et annet sted isystemet. Dette fører enten til at kompressoren blir«sulteforet» på olje eller at kuldemediesirkulasjonen blirhindret slik at anleggets effektivitet synker.Dersom en benytter et smøremiddel med for høyviskositet kan dette medføre dårlig oljeretur tilkompressoren. Kompressorprodusenten spesifisereroljens viskositet eller hvilket område den skal liggeinnenfor. Dersom oljereturen ikke fungerer bør detkontrolleres at olje med lavest anbefalt viskositet er ibruk.

Siden fordamperen er det kaldeste punktet i systemetskulle en tro at oljens viskositet er høyest her. Dette erikke alltid tilfellet. Kuldemedium oppløst i olje har enfortynnende effekt. Derfor vil vi normalt oppnå høyestviskositet i sugeledningen der overhetningen ligger på ca.20 - 25 oC. En varmeveksler mellom væske- ogsugeledningen kan hjelpe på problemet.

Riktig systemgeometri og strømningshastighet i rørenekan bedre oljestrømmen gjennom anlegget. Erfaringermed R401A og R402A viser at olje returneres tilkompressoren uten problemer, selv når kompressoren eranleggets laveste punkt og olje/kuldemedium ikke erblandbar. Anlegg med lange rørstrekk eller lave punkterder oljen kan hopes opp, må påfylles et kuldemediumsom blander seg med oljen for at oljen skal returneres tilkompressoren.Sugeledningen må ha tilstrekkelig høy gasshastighet.Anbefalte hastigheter ligger i området fra 3,5 m/s ihorisontale rørstrekk til 7,5 m/s i vertikale strekk.Hastigheten bør ikke være høyere enn 15 m/s for åredusere støy og hindre store trykkfall. En oppnår godanleggsdesign ved å la røret falle mot kompressoren ogå installere oljelås i topp og bunn av vertikale rørstrekk.

5.5.4 OljeutskillerOljeutskilleren plasseres som regel i varmgassledningenfor å skille ut oljedråper fra kuldemediestrømmen. Oljenreturneres direkte tilbake til kompressoren og dermedreduseres problemene med oljesirkulasjon i anlegget. Enoljeutskiller bør benyttes sammen med twin-skruekompressor, som trenger store mengder med

smøreolje. Det bør også monteres oljeutskiller påanlegg der kompressoren benytter høy-viskøs olje ogfordampnings-temperaturen er lav. Anlegg med fyltfordamper, med lang og kompleks rørføring eller lavgasshastighet, bør også ha oljeutskiller. Mangekompressorprodusenter inkluderer oljeutskiller som etstandard valg.Oljeutskilleren er ofte løsningen på oljesirkulasjons-problemer i store og middels store anlegg. Du børimidlertid merke deg følgende punkter:• En oljeutskiller er en trykkbeholder som er

underlagt relevante spesifikasjoner ogstadarder. Den kan derfor være ganske dyr åanskaffe.

• Det er vanskelig å rengjøre en oljeutskilleretter en motorbrann.

• Effektiviteten kan variere: Noen smøremidlervil som regel strømme gjennomutskilleren ogut i systemet. De anbefalte gasshastighetenemå følges selv om det er montert enoljeutskiller i anlegget.

• I store anlegg med lange rørstrekk er det oftemontert en kuldemediepumpe. Oljen somsirkulerer med mediet vil smøre pumpen.

5.6 Påfylling av smøremiddel

5.6.1 ServiceKonsultèr alltid kompressorprodusenten eller les dentekniske spesifikasjonen som følger medkompressoren når du skal bytte olje og kuldemedium,spesielt dersom garantitiden fortsatt er gjeldende.Dersom ikke produsentens retningslinjer følges kandu miste garantien.

5.6.2 ForsiktighetstiltakDersom ikke oljen behandles korrekt kan luft ogfuktighet trenge inn i systemet, enten direkte ellermed oljen.Hold oljekannen forseglet inntil den skal brukes.Dersom det er mulig bør korrekt oljemengde kjøpesinn til hver jobb. Hell aldri olje i åpen luft fra enbeholder til en annen.Følg metodene beskrevet under eller anbefalinger fraleverandør når du skal fylle olje på kompressoren.Bruk øyevern og hansker av gummi eller neopren nårdu skal fjerne brukt olje fra kompressoren da den kaninneholde syre.

21

5.6.3 Påfylling av oljeDe fleste nye kompressorer er fylt med olje. En«tilleggsfylling» ved installasjon er som regelnødvendig for å kompensere for den delen avfyllingen som er i sirkulasjon. Les retningslinjene ogkontrollêr korrekt oljenivå på seglasset ( dette kanvariere fra modell til modell ). Oljenivået bør ikkeavleses før anlegget har fått tid til å «kjøre seg inn».Overfylling av olje kan skade kompressoren.Når kuldemediet skal byttes er det som regelnødvendig å bytte olje også. Fyll på like mye olje sommengden du tømmer av. Dette er mindre enn hva somopprinnelig ble fylt på da noe av smøremiddeletsirkulerer ute i anlegget.Oljen kan brytes ned under bruk og må i så fall byttes.

5.6.4 Prosedyre for oljebytte1) Nødvendig utstyr:• Vakuumpumpe• Fylleslange med avstengningsventil og

skrueforbindelse som passer til hode påkompressorens oljeavtappingsplugg.

• Trykkmålere. Ikke helt nødvendig, men veldignyttig.

2) Pump ned systemet for å redusere tap avkuldemedium og isolêr kompressoren ved åstenge begge serviceventilene. Vakuumpumpentilsluttes en av serviceventilene. Trykket ikompressoren reduseres til et lite overtrykk, ca.0,1 bar. Fjerne kompressorensoljeavtappningsplugg og skru på fylleslangenmed avstengningsventilene lukket.

3) Sugeventilen åpnes forsiktig. La noekuldemediegass komme inn på kompressorenfor å opprettholde det lille positive trykket.Lukk deretter seviceventilen. Åpneavstengningsventilen på fylleslangen for å blåseut luften i slangen. Fjern hetten på oljekannenog før enden av fylleslangen ned i bunnen avkannen. Lukk avstengningsventilen.

4) Re-start vakuumpumpen. Nå trykket ikompressoren er såvidt under atmosfærisktrykk, åpnes avstengningsventilen forsiktig. Fyllpå olje til riktig nivå som vises på oljeseglasset,og lukk deretter avstengningsventilen.

5) Stopp vakuumpumpen, oppretthold et liteovertrykk ved å åpne sugeserviceventilen.Fylleslangen kobles fra og oljeavtappings-pluggen settes på kompressoren.

Denne metoden sikrer at det ikke kommer luft ellerfuktighet inn i anlegget. Noe kuldemedium vil gå tapt ogmå erstattes.Ikke tøm oljekannen fullstendig da dette vil føre til at luftpumpes inn på kompressoren. Dersom dette skjer måoljepluggen settes på og kompressoren vakuumeres.Små mengder med olje kan fylles på vha. en oljesprøyte.Luft vil ikke trenge inn anlegget i løpet av den korte tidenoljepluggen er åpen; Kuldemedium løst i oljen ikompressorens veivkasse vil opprettholde det nødvendigeovertrykket når det fordamper ut av blandingen. Dersomdu har en oljepumpe bør denne benyttes. Pumpen fyllerolje i målbare kvanta mot trykket i kompressorensveivkasse.

5.6.5 Avtapping av oljeAvtapping av olje er nødvendig:• Når bytte av kuldemedium fra KFK til SUVA®

kuldemedium krever at mesteparten avmineraloljen fjernes.

• Dersom oljen er brutt ned og inneholder syre etter(hard) bruk.

• Etter en motorbrann.

5.6.6 Anbefalt metode for oljebytteNødvendig utstyr:• Vakuumpumpe• Fylleslange• Oljekanne til oljen som skal fjernes. En gammel

oljekanne kan benyttes, men et måleglass er åanbefale.

• En kveil med kobberrør, formbar og med passendediameter. Den føres fra kompressorens oljepluggog ned i bunnen av veivkassen.

• Kork med pakning og rørstuss for beholder.• Forsegl forbindelsesrøret og vakuumslangen til

toppen av beholderen.• Steng begge serviceventilene for å isolere

kompressoren.• Start vakuumpumpen. Ved å kjøre vakuum på

Smøremidler og deres oppførsel sammen med SUVA® kuldemedier


22

beholderen vil oljen drives ut av kompressoren oginn på beholderen. Dersom du benytter etmåleglass kan mengden av og fargen på oljenkontrolleres.

5.6.7 Alternativ metodeTrykket fra kuldemediet kan benyttes i stedet forvakuum. Kobberrøret monteres på oljepåfyllingsstussenpå kompressoren. Kuldemediegass slippes inn påkompressoren gjennom suge-service ventilen for å oppnået overtrykk i veivkassen, og driver oljen ut i beholderen.

5.6.8 Inntrengning av luftEtter at oljen er fjernet kan det være fare for at luft sominneholder fuktighet, kan ha trengt inn i kompressoren.Mottrykket fra kuldemedium som fordamper fra oljen vilbegrense inntrengningen, men ikke fullstendig hindre den.Før det fylles på ny olje må all luft blåses ut avkompressoren. Dette gjøres ved å åpne suge-serviceventilen. Skru raskt på oljepåfyllingspluggen og stengventilen. Mesteparten av luft og fuktighet drives utgjennom oljepåfylling-pluggen.Dersom kompressoren har stått åpen en tid eller det erblitt brukt løsemidler for å rense den, må denvakuumeres fullstendig før ny olje fylles på. Slik får duren og fuktfri olje inn på et rent anlegg.

23

Kapittel 6 Behandling av

6.1 Betydningen av å holdeanleggetrent

Nesten alle anleggsfeil oppstår fordi det er kommetforurensninger inn på systemet. Mange anleggarbeider ved høye temperaturer og medhurtiggående kompressorer med små toleranser.Anleggene er lukkede systemer som holder påforurensningene når de først er kommet inn. De måderfor holdes mest mulig rene ved installasjon ogandre inngrep. Kun service på anlegget kan fjerneforurensningene.Forurensningene påfører skader med tiden, deinntreffer ikke over natten. Et anlegg kan starte ogarbeide perfekt i måneder og til og med år. Senerekan en finne ut at det er påført store skader somkanskje ikke lar seg reparere.Et godt utført servicearbeid avhenger av nøyaktighetog presisjon.

6.2 De vanligste forurensningene

De vanligste forurensningene er :• Luft• Vann• Oksider• Faste partikler

Ikke fullt så vanlige er:• Stoffer som hindrer frost• Loddemiddel• Løsemidler, spesielt klorholdige• Enkelte fargestoffer som benyttes ved lekkasjesøking• Nitrogen og andre gasser som finnes i luften.

6.2.1 LuftLuft må fjernes fra anlegget når en skal fylle påkuldemedium. En liten rest luft vil ikke hindreanlegget i å fungere, men det vil medføre problemer.Luft inneholder fuktighet som forårsaker rust ogstålpartikler samt korrosjon av andre materialer.Luften oksiderer kuldemediet og andre komponenter,slik at det utfelles et slamaktig bunnfall. Luft ogandre gasser ( f.eks. nitrogen ) kalles ofte ikke-kondenserbare gasser ( IKG ) og har i tillegg en

annen skadelig effekt: Ved normale arbeidstemperatureri kompressoren, komprimeres ikke IKG-gassene likeraskt som SUVA® kuldemedier i gassform. Dettemedfører høyere trykk og dermed høyere temperatur isyliderhodet og utblåsningsventilen. Denne delen avsystemet har allerede den høyeste temperaturen, derforer en enda høyere temperatur uønsket. Generelt kan ensi at alle kjemiske reaksjoner skjer dobbelt så raskt forhver gang temperaturen øker med 10 oC. Anlegg medluft eller andre IKG-gasser vil være mye mer ustabileenn de som er skikkelig vakuumert. For kjemisk stabilitetgjelder: Jo lavere temperatur, jo bedre.

Nitrogen benyttes for å beskytte deler av anlegget vedlodding og sveising, men må fjernes etterpå. Tørrnitrogen pumpes inn på nye kompressoren før deforlater fabrikken, for å beskytte kompressorens indremot korrosjon. Dette er god praksis, men oljen blirmettet med nitrogen.Nitrogen er nesten fullstendig inert ( inaktivt ) og derformye mindre skadelig enn luft, men IKG-gassenmotsetter seg kompresjon. Nitrogen må fjernes helt fraanlegget dersom en vil unngå overheting avkompressoren.

6.2.2 VannVann forverrer effekten av andre forurensninger.Dersom et anlegg inneholder luft, men er fullstendig tørt( i praksis en usannsynlig situasjon ) vil det ikke dannesrust. Alle syrer, spesielt uorganiske som inneholderhydrogenklorid eller hydrogenfluorid, er mer korrosivenår det er fuktighet tilstede.

6.2.3 OksiderDe vanligste oksidene er:• Rødt jernoksid Fe

2O

3

• Sort jernoksid Fe3O

4

• Rødt kobberoksid Cu2O

• Sort kobberoksid CuO• Jernoksider ( rust er Fe

2O

3 ) er det mest vanlige

resultatet av luft og vann. Når en kompressor åpnesmå alle overflater umiddelbart beskyttes medsmøremiddel og fett, som fjernes rett før kompressorensettes sammen igjen.• Kobberoksider skyldes som regel feil sveiseteknikk( se kap. 9 ).• Oksider kan reagere videre og danne korrosivemetallsalter. Dersom det er vann tilstede kan denne

forurensninger

Behandling av forurensninger


24

reaksjonen pågå i det uendelige.• Rust kan løsne fra metalloverflaten som faste partikler.

6.2.4 Faste partiklerDe fleste faste partikler kommer inn i anlegget som følgeav unøyaktig installasjon. ( se kap. 9.1 ). Rør ogkomponenter må ikke monteres med makt da dette kanforårsake at små metallpartikler brytes av. Røroppleggog komponenter som seglass og tørrefilter, er normaltutstyrt med beskyttende hetter. Hettene må ikke fjernesinntil rett før utstyret skal monteres. Hettene beskyttermot støv.Fine metallpartikler kan dannes når en ny kompressorsettes i drift. Rust kan dannes og andre faste partiklerkan blokkere ekspansjonsventilen og forårsake slitasje ikompressoren.Den beste beskyttelsen mot faste partikler ermetallduken i tørrefilteret. I noen tilfeller kan også denneblokkeres og må byttes.Kompressorens oljepumpe består som regel av enfilterduk på ca. 25 micron ( 0,025 mm ). Nyekompressorer leveres ofte med et sugefilter. Installêrkompressoren slik at dette filteret lett kan skiftes ut.Noen kompressorprodusenter anbefaler at sugefilteretfjernes og kastes etter innkjøringsfasen. Det ersannsynligvis bedre praksis å sette inn et nytt eller årengjøre og sette inn det gamle, slik at kompressoren fårlangtidsbeskyttelse mot faste partikler. Inspeksjon ogregjøring er viktig for å oppnå godt vedlikehold. Etblokkert filter er bedre enn ikke noe filter, men det vilforstyrre og kanskje stoppe, driften av anlegget.

Det er en god vane å bytte olje etter at en ny åpen ellersemi-hermetisk kompressor har arbeidet i en kortperiode. Dette står som regel beskrevet i leverandørensveiledning.

6.2.5 Andre forurensningerStoffer som hindrer frost må aldri benyttes da de flesteav dem er oksidanter. De kan også være ustabile vedhøye temperaturer. Dersom et slikt stoff kommer inn ianlegget er det nødvendig å skifte både olje ogkuldemedium.Loddemiddel er som regel reaktivt, forårsaker korrosjonog er uløselige i SUVA® kuldemedier. Følgfremgangsmåten i kapittel 9 for å hindre at loddemiddel

kommer inn i systemet. Det svært vanskelig å fjerne,men et nytt tørrefilter kan være til god hjelp.

Løsemidler som perkloretylen og trikloretylen blir oftebrukt for å fjerne fett fra komponentene underproduksjon. Det er ingen fare for at utstyr med høykvalitet fra seriøse og dyktige produsenter skalinneholde slike løsemidler.Vakuumering fjerner løsemidler og andreforurensninger. Klorholdige løsemidler spaltes vedhøye temperaturer og danner hydrokloriske syrer.

6.3 Vakuumering

6.3.1 Betydningen av vakuumeringHensikten med å vakuumere et anlegg før påfyllingav kuldemedium er følgende:• Å fjerne luft• Å fjerne fuktighet• Å fjerne gass som kan løse seg opp ikompressoroljen

6.3.2 VakuumeringsmetodeHvilken metode en velger og hvor lang tidvakuumeringen tar avhenger av:• Anleggets indre volum• Mengden av vann ( i væskeform ) i systemet• Vakuumpumpens kapasitet• Lengde og diameter på forbindelsesrøret• Om det er olje i systemet

6.3.3 Vann i dampformVann i dampform blir fjernet med luften og skaperderfor ikke problemer.Vann i væskeform må fordampe før det kan fjernes.Vannets kokepunkt på 100 oC ved atmosfærisk trykk( 1,013 bar ), blir lavere ved redusert trykk. Den mesteffektive metoden for å fjerne fuktighet er derfor åvarme opp systemet. Dette må gjøres forsiktig, f.eks.med en varmelampe eller varmluftsovn. Bruk aldri ensveisebrenner da dette kan skade anlegget.Merk! Vakuumering vil ikke fjerne fuktighet som eroppløst i ester- eller polyalkylenglykololje.

25

6.3.4 Nøyaktig vakuumering ved lave trykkFor å avlese vakuumet nøyaktig ved lave trykk må duha et elektronisk vakuumeter med termoelement. Etvanlig vakuumeter med viser er bare nøyaktig ned tilca. 50 torr. Dette er ikke tilstrekkelig for lavevakuumeringer.Ved å stenge ventilen mellom vakuumpumpen ogsystemet kan en avgjøre om vakuumeringen er ferdig.La anlegget «hvile» i fem minutter for å se om trykketstiger. Avles trykket umiddelbart og etter 30 minutter( eller senere for store anlegg ). Dersom trykket ikkehar steget er systemet klart for påfylling avkuldemedium. Dette kalles en «drop-test».

6.3.5 VakuumeringsmetoderVakuumering i et trinn ned til 0,05 - 0,1 torr (= 50 -100 micron) er den mest pålitelige metoden, men dentar lengst tid. Trippel vakuumering benyttes ofte dametoden er rask og ikke krever spesial-vakuumeter:Systemet vakuumeres ned til 50 torr før vakuumetbrytes med SUVA® kuldemedium inntil atmosfærisktrykk oppnås. Denne operasjonen gjentas. Etter at enhar vakuumert for tredje gang og sjekket at trykketikke har steget, er anlegget klart for påfylling.Metoden medfører imidlertid to ulemper: Den fjernerikke vann i væskeform og den forårsaker utslipp avkuldemedium.Ett-trinns vakuumering ned til 1 til 2 torr er enmellomting mellom de to første metodene.

6.3.6 Vakuumpumpens kapasitetVakuumpumpens kapasitet må være tilstrekkelig høy iforhold til anleggets indre volum. For eksempelanbefales det å bruke en pumpe på 90 l/min. til etanlegg på 7 til 8 kW. Imidlertid er lengden ogdiameteren på forbindelsesrøret mellom pumpe oganlegg, viktigere enn kapasiteten. Vakuumering medet rør på 6,35 mm ( ¼” ) tar 8 timer lengre enn medet rør med diameter lik 12,7 mm ( ½ ” ). Likeledes vilvakuumering med et rør på 2 meter ta dobbelt så langtid som med et rør på 1 meter. Det anbefales åbenytte to rør når høytrykk- og lavtrykksiden skalvakuumeres samtidig.

6.3.7 Mengden av vann i væskeformDersom det er større mengder vann til stede i et stortkuldeanlegg vil det være nyttig å lage enutfrysningsbeholder der mesteparten av dampen felles utfør den når vakuumpumpen. Dette vil beskyttevakuumpumpens olje og vakuumeringen vil skje myeraskere.

6.4 Håndtering av forurensetkuldemedium

I mange tilfeller bør forurenset kuldemedium fjernes fraanlegget vha. spesialutstyr. Kuldemedium som er delvisnedbrutt eller svært forurenset, kan vanligvis ikkegjenvinnes fordi korrosjon kan oppstå og ødeleggeutstyret. Forurenset eller nedbrutt kuldemedium må ikkeslippes rett ut i luften da det inneholder giftige stoffer ogmedfører fare for omgivelsene. De fleste land har loversom forbyr dette.

Forurenset kuldemedium må uskadeliggjøres iforbrenningsanlegg. Kontakt gjerne din SUVA®-leverandør for å få vite mer om innsamling ogdestruksjon.Den beste avhending av brukt kuldemedieolje erforbrenning og de fleste land har forbrenningsanlegg tildette formålet.

Behandling av forurensninger


26

Kapittel 7 Vann og tørking

7.1 Hvorfor bekymre seg for vannet ?

For mye vann i et kuldeanlegg kan gi følgende resultater:1) Det kan dannes is og hydrater i ekspansjons-

ventilen eller kapillarrøret som begrenser eller iverste tilfellet blokkerer, kuldemediestrømmen.

2) Rust, korrosjon og ujevn kuldemediumstrøm samtgenerell forringelse av systemet.

3) Vann bidrar ikke direkte til nedbryting avkuldemediet, men det gjør at skadene pga. syre ianlegget blir mye verre. Syre oppstår når olje ogkuldemedium reagerer med hverandre.

Merk! Hydrat er et fast stoff som ligner på is. Det er etkompleks molekyl som er bygget opp av vann ogkuldemedium. Hydrater kan dannes ved en høyeretemperatur enn is og forblir i fast form ved temperaturersom fører til at is smelter.

7.2 Hvor mye vann kan tillates ?

Det finnes ingen sikker grense og man er enige om at jomindre vann jo bedre. Mengden av vann bør i alle tilfellevære mindre enn løselighetsnivået ( se kap. 7.4.2 ).Vann kan komme inn i systemet sammen medkuldemedium, olje, rør eller andre komponenter. DuPonttillater et vanninnhold på maks. 10 ppm ( parts permillion ) i SUVA® kuldemedier som leveres frafabrikken. Kuldemedieolje kan inneholde opp til 50 ppmvann.

7.3 Løselighet

7.3.1 Løselighet av vann i flytende kuldemediumLøseligheten av vann i HFK-medier og blandinger som iSUVA® 134a, SUVA® HP62 og SUVA® 9000 kanfaktisk være mer enn ti ganger høyere enn i KFK-medier. Pga. faren for hydrolyse når vann reagerer medesterolje og danner syre, må man overholde kravet omlav fuktighet i HFK-/esteranlegg ( vann er mindre løseligi enkelte kuldemedier ). Vannet danner et separatvannsjikt, eller is og hydrat dersom temperaturen er lavnok.

7.3.2 Løselighet av kuldemedium i vannLøseligheten av fluoriserte kuldemedier i vann erganske lav og derfor av liten betydning forkuldeanlegg. I noen tilfeller derimot kan kuldemedietkomme i kontakt med vann dersom det er feil påutstyret, f.eks. med kondensatoren, vannkjølere,drikkefontene etc. I slike tilfeller kan mengden avkuldemedium som løses i vann bli stor, og vannet mårenses dersom det skal brukes videre.Kuldemedium bør renses i et tørrefilter når detpåfylles et anlegg. Dette fjerner vann som kan sitte ifylleslangen eller ventilen.

7.4 Fuktighetsindikator

7.4.1 Seglassets indikatorFuktighetsindikatoren i seglasset inneholder et stoff( kobolt-salt ) som reagerer med fuktigheten ikuldemediet. Stoffet endrer farge når det kommer ikontakt med vann, som regel fra rosa til blå.Fuktighetsindikatorer for HFK er forskjellige fraKFK-indikatorer. Det er viktig at du forsikrer deg omat du benytter den riktige indikatoren til ditt anlegg.Det er vanlig at indikatoren skifter farge nårfuktinnhold er mellom 30 og 75 ppm. Imidlertid hardet dessverre skjedd at universelle indikatorer ikkehar reagert før fuktinnholdet har vært for høyt. Hørderfor med din leverandør om riktig bruk og råd.

7.4.2VæskeindikatorVæskeindikatoren skal indikere når fuktinnholdet i etanlegg er i ferd med å bli for høyt. Hvilket nivå somer akseptabelt avhenger av hvilken virkningfuktinnholdet har på anleggskomponentene, spesieltkompresssoren, men også av type kuldemedium, olje,vannets løselighet og krav til maksimal fuktighet.Tradisjonelt ble tørkeutstyr benyttet dersom det ikkevar fare for isdannelse. I et R12 anlegg vil dette si atvanninnholdet var maksimum 25 ppm vedromtemperatur. I anlegg med i SUVA® 134aanbefales det å ikke ha høyere vanninnhold enn 50ppm.Væskesindikator som plasseres mellom tørkefilteretog ekspansjonsventilen kan også gi annen nyttiginformasjon. Bobler i seglasset indikerer problemer

27

som:- For lav kuldemediefylling- Trykktap gjennom filteret, sannsynligvis pga. at

det er tett- For lavt trykk i kondensatoren- Utilstrekkelig underkjøling

Ta følgende hensyn ved installasjon avfuktighetsindikatoren:

1) Den må ikke varmes opp til mer enn 135 oC.Den må deretter kjøles ned før den loddes påvæskeledningen slik at ikke pakningsmaterialetskades.

2) Spesielt i store anlegg er det en fordel åinstallere indikatoren i by-pass parallelt medvæskeledningen. Det er nok at bare en liten delav kuldemediestrømmen går igjennom. I tilleggblir indikatoren utsatt for minst muligurensligheter.

3) Indikatoren kan monteres på begge sider avtørrefilteret: Plasseres den foran kantørrefilteret installeres nærmere ekspansjons-ventilen slik at vi tidligere får informasjon omfor høyt fuktinnhold. Plasseres indikatoren etterfilteret vil bobler i seglasset vise når filteret erblokkert.

7.5 Tørking

Alle kulde- og luftkondisjoneringsanlegg bør tørkesgodt før kuldemediet fylles på. Dersom en del avsystemet er åpent kan luft og vann trenge inn. Dettemå fjernes for at anlegget skal kunne arbeide mestmulig uproblematisk. Selv komponenter som er fylt ogforseglet på fabrikken bør vakuumeres og tørkesdersom forbindelsesrør og andre deler har vært åpnet,selv for en kort tid.Det beste er å bruke en god vakuumpumpe for åredusere trykket til under vanndamptrykket. Vannetvil dermed koke eller fordampe og fjernes med luftenvha. pumpen. Ved å bryte vakuumet med oksygenfrittnitrogen og heve trykket til litt over atmosfærisk trykkfør systemet vakuumeres igjen, vil det ta kortere tid ådehydrere anlegget. I tillegg vil systemet bli like tørt.

Du kan også benytte en åpen kompressor for åvakuumere anlegget, men bare dersom det ikkeinneholder fuktighet. Det anbefales da å rense to gangermed nitrogen. Detaljene er beskrevet i kapittelet omvakuumering.Du bør ikke benytte en hermetisk kompressor fordi deter nødvendig å kjøle motoren vha.kuldemedieinnsprøytning. Under vakuumering erkuldemediestrømmen svært liten slik at temperaturen imotoren kan bli høy nok til å gjøre skade.

Dersom du ikke har noe vakuumeringsutstyr tilgjengelig,vil den beste løsningen være å blåse nitrogen gjennomsystemet.

Anlegg med HFK og esterolje bør renses minst toganger med nitrogen og deretter vakuumeres godt.

Uansett hvilken metode du bruker for å få anlegget tørtbør du installere et tørkefilter. Selv om anlegget eromhyggelig tørket kan det ha kommet inn vann underpåfyllig av kuldemedium og olje. Vann kan også bli skilt utav forskjellige systemkomponenter eller dannes når luftog materialer reagerer. Tørrefilteret samler også oppandre forurensninger i systemet.

7.6 Tørrefilterets funksjon

Tørrefilteret har tre hovedfunksjoner:

1) Å absorbere rester av fuktighet etter vakuumeringeller som er kommet inn i anlegget ved påfylling avolje og kuldemedium. Vannet gjør systemet merustabilt og kan forårsake isdannelse iekspansjonsventilen eller fordamperen.

2) Å nøytralisere syrer som kan oppstå i systemet.Syre skader kompressorens elektriske motor ogforårsaker kobberplatteringer.

3) Ved hjelp av et metallnett samler filteret opp fastepartikler som kan skade kompressoren.

Vann og tørking


28

Kapittel 8 Hvordan holde

8.1 Renslighet og SUVA® kuldemedier

Her er noen gode råd for å hjelpe deg å holde anleggetrent: Kjøp SUVA® kuldemedier som er av høy kvalitet.Sylindrene skal være fylt av DuPont’s eget personell forå være sikker på at du får rent og tørt kuldemedium.Prøv ikke å overføre kuldemedium fra en beholder til enannen da dette kan forårsake:• at luft og fuktighet kommer inn på sylinderen• at kuldemediet blir forurenset fordi beholderen som

skal fylles sjelden er helt ren• fare for overfylling av sylinderen. Mangel på riktig

utstyr vil forverre situasjonen.

Dersom du allikevel er nødt til å overføre kuldemediumtil en annen beholder må du bruke et tørrefilter. Detteskal være like stort som et som er beregnet for et 1 kW-anlegg.

8.2 Vedlikehold av sylindre

• Sett alltid på hetten med en gang ventilen er stengtog sylinderen er koblet fra. Dette hindrer at skittkommer inn i ventilen.

• Oppbevar SUVA® sylindre på et kjølig og tørtsted, helst stående og fastbundet med en kjettingslik at de ikke velter.

• Ikke bruk kraft på sylinder-tilslutningene. Det kanoppstå små spor som senere kan medførelekkasje. Husk at en ventil ikke kan repareres nården først er montert på sylinderen.

• Ikke fingre med det innebygde sikkerhetsutstyretpå sylinderventilen.

• Sylindrene skal ikke benyttes som valser ellerannet de ikke er beregnet for.

8.3 Fordeler med rene, tørre rør ogfittings

Riktig håndtering av kobberrør er svært viktig for å holdeet anlegg rent og tørt. Kobberrør i kveiler leveres uteninnhold av fuktighet eller andre forurensninger. De er itillegg fysisk rene. For å bevare utstyret rent kan dugjøre følgende:• Hold luft og fuktighet ute• Sørg for at skitt og urenheter ikke kommer inn

i rørkveilene eller fittingsen• Ved lodding og sveising må en hindre at

kobbermetallet oksidererSe også kapittel kapittel 9 om lodding og sveising.

Tips for god håndtering av kveilene:Ikke kutt opp en ny kobberkveil på slutten av dagen.Ta i så fall følgende forholdsregler:• Bruk den lengden som er kuttet av kveilen og

forsegl resten av kveilen.• Forsegl alle åpne ender på anlegget når du skal

ha en lengre pause.

Stive kobberrørDe samme reglene som ovenfor gjelder også forstive kobberrør. Bruk bare rør som er rengjort ogkappet av produsenten. Forsegl røret dersom det ikkebenyttes umiddelbart. God og forsiktig behandlingholder rørene like rene som da de ble levert.

Fabrikkbehandling av aggregater og kobberrørProdusenter av kjøleteknisk utstyr legger stor vekt pårengjørings-, dehydrerings- og vakuumerings-prosedyrer som en del av deres kvalitetskontroll.Ferdigproduserte komponenter blir også grundigundersøkt før bruk slik at de ferdigproduserteproduktene er helt fri for forurensninger:• Kuldemedium og olje blir regelmessig analysert

for å være sikker på at kvalitetskraveneoverholdes.

• Hermetiske motorer blir avfettet for å fjernealle rester av ustabil olje og deretter dehydrertslik at isolasjonsmaterialet ikke lenger kan avgifuktighet.

• Alle kompressorkomponentene bli rengjort forå hindre at rust oppstår før de settes sammen.

• Ferdigstilte kondesatorer og fordampere blirrengjort og dehydrert og satt sammen tilferdige anlegg, eller forseglet.

Slik håndtering må utvises i alle ledd for at anleggetskal fungere best mulig.

anlegget rent og tørt ?

29

Kapittel 9 Lodding og

Loddefluss og andre materialer som benyttes isammenføyning av rør, kan være en stor kilde tilforurensning. Det er derfor viktig med godloddeteknikk. Den eneste måten å få et lekkasjefrittsystem på er å lodde sammenføyningene,flareforbindelser bør ikke benyttes. Dersom dufjerner en komponent pga. vedlikehold, må skjøteneføyes sammen under kompresjon.

9.1 Forberedelser til røropplegget

Benytt en rørkutter dersom du er nødt til å kutterøret, helst ikke en sag. Hvis du bruker en sag skalrøret skråne utover for å hindre at metallstøv og småpartikler kommer inn i røret. Fjern skall fraskjærekanten med et spesialredskap, en fil eller kniv.

Både utsiden av røret og innsiden av fittingsen måvære blanke og rene. Bruk et mykt sandpapir ellerstålull. Smergellerret er ikke å anbefale da det lagerriper i kobberet. Overflaten skal være glatt slik atloddemetallet flyter jevnt. Røret må rengjøres like førloddingen starter for å unngå reoksidasjon avoverflaten. På den annen side må det ikke files bortmer kobber enn nødvendig for at overflaten skal bliren og glatt.

9.2 Riktig sammenføyning

Klaringen mellom røret og fittingsen skal være0,04 mm. Denne avstanden gjør at røret lett glir inn ifittingsen uten at det sitter helt fast og uten at detløsner. En klaring som er for liten vil begrensestrømningen av loddemetall i fugen slik at den blirufullstendig. Dersom klaringen er for stor vil hellerikke loddemetallet komme ordentlig ned i fugen(manglende kapilareffekt) og det oppstår et tomrom.En fuge med klaring på 0,04 mm gir maksimal styrkefordi loddemetallet blir utsatt for skjærspenninger.Dersom klaringen er for stor vil loddemetallet bliutsatt for strekkspenninger. Motstandsevnen motstrekkspenninger er lavere enn motstandsevnen motskjærspenninger.

9.3 Lufting med inertgass

Når varme tilføres kobber sammen med luft vil kobberetoksidere på indre og ytre overflater. Dette oksidlagetvaskes vekk fra overflaten når anlegget begynner åarbeide og sirkulerer med kuldemediet og oljen. Oksiderfra oljen blir utsatt for høy temperatur i kompressorensutløpsventil og kan dermed forårsake nedbrytning avkuldemedium og olje.Det er lett og svært nyttig å hindre oksidasjon. Isolêr dendelen av røret som skal loddes og gjennomblås det medinert gass, helst nitrogen. Nitrogen vil fortrenge luften oghindre oksidasjon av stål- eller kobberrøret ved høyetemperaturer. Nitrogenstrømmen skal være akkurat stornok til å fortrenge luften i røret. Fra 30 til 90 liter iminuttet er som regel tilstrekkelig. Nitrogen er som regelhelt tørr, men det er likevel lurt å benytte et tørkefilter.Det er lønnsomt å utstyre alle servicebiler med tørrnitrogen fordi gevinsten ved å installere rene og tørreanlegg er meget stor.

Når du arbeider med tørr nitrogen er det visseforholdsregler som må tas. Trykket i en fullnitrogenbeholder er ca. 165 bar, dvs. mye høyere enneksplosjonstrykket i en kuldemediebeholder eller -komponenter. Derfor må du alltid benyttetrykkreguleringsventilen eller trykkregulatoren påforbindelsesrøret mellom nitrogensylinderen oganlegget.

9.4 Flussmiddel

Vær nøye med å bruke det rette flussmiddelet. Unngåflussmiddel som inneholder ammoniakk da det kan haskadelig virkning når det brukes sammen med kobber.Rør alltid i flussmiddelet før det brukes. Noe av innholdetkan synke til bunns, spesielt i varmt vær. Bruk en børstetil å påføre flussmiddelet, - ikke fingeren. Noen avkjemikaliene i flussen er veldig reaktive. Varm forsiktigopp røret og skjøten før du påfører flussmiddelet slik atdet brer seg jevnt og glatt utover. Bruk akkurat riktigmengde fluss slik at en tynn film dekker overflaten avbåde røret og fittingsen. For lite fluss gir dårligsammenføyning og for mye er bortkastet og gir et stygtresultat. Pass på at det ikke kommer fluss på kanten avrøret (minst 5 mm fra) og fra den innerste enden avfittingsen.

sveising

Lodding og sveising


30

Det bør heller ikke komme fluss inn i røret. Dette er enav de verste forurensningene som kan komme inn i etkuldeanlegg. Så lite som 3 g fluss i et anlegg med enfylling på 25 kg, er uløselig i FREON® 22 og i SUVA®

kuldemedier. Flussmiddelet kan også skape problemer iekspansjonsventilen eller kapilarrøret.Anbefalt metode er å føre røret halvveis inn i fittingsenog så påføre flussmiddelet for å forhindre at det kommernoe inn i anlegget. Dytt så røret helt inn og roter røreteller fittingsen noen ganger for å spre flussmiddelet jevntutover. Det er også viktig å støtte delene slik at skjøtenikke påvirkes av spenninger mens den nedkjøles.

9.5 Tilførsel av varme

Varm opp skjøten så jevnt som mulig ved å føre flammenvekselsvis over fittingsen og røret. Hvis den ene delenhar større masse enn den andre, trenger den lengre tid påå bli varmet opp. Unngå at flammen kommer bortiskjøten der loddemetallet skal tilføres da flussen kan blibrent. Under oppvarmingen kan du innimellom berøreskjøten med loddemetallet for å se om røret er varmt noktil å smelte det.Pass på at du ikke varmer opp røret for mye. Høytemperatur kan bryte ned flussmiddelet og påvirkeloddemetallet. Ikke varm mer enn at loddemetalletsmelter.Enkelte ganger er det ikke mulig å legge på flussmiddeletfør du setter sammen røret og fittingsen. I slike tilfellerkan du legge en moderat mengde fluss på røret nærskjøten og varme forsiktig opp. Varm så opp fittingsen tilflussmiddelet smelter og trekkes inn i skjøten.

9.6 Påføring av loddemetall

9.6.1 Smelting av loddemetalletFør loddetråden bort til skjøten på flere steder når røretog fittingsen er varme nok til å smelte loddemetallet.Kapillareffekten vil trekke det smeltede loddemetallet inni skjøten og rundt røret. Det oppstår da en ring medloddemetall rundt hele røret; Jobben er avsluttet og engod og tett skjøt er dannet. For å lage en pen skjøt i bløtemetaller, kan røret gnis med en klut mens metalletfremdeles er varmt. Ikke avkjøl skjøten for fort nårtemperaturen er nær metallets smeltepunkt.

9.6.2 Store rørRør med stor diameter må loddes stykkevis for ålage en god skjøt. Før flammen vekselsvis over røretog fittingsen mens loddelegeringen smelter over enliten del av skjøten. All loddelegering må ned iskjøten og blandes med legeringen som er der.Dersom det tilføres for mye fluss vil skjøten blidårlig. Flussmiddelet kan oppta plass der det skullevært loddemetall. Med tiden vil flussmiddelet brytesned og skjøten blir lekk. Det finnes brennere meddobbelt munnstykke til bruk på store rør slik at devarmes jevnere opp. I noen tilfeller kan to enkelt-brennere benyttes.

9.6.3 Sølvholdig loddemetall med lavtsmeltepunkt

Sølvholdig loddemetall med lavt smeltepunkt er lett åbruke med forskjellige metaller og anbefales spesieltfor bruk i matindustrien. Sølvlegeringer sominneholder kadmium bør ikke brukes på komponentersom kan komme i kontakt med mat. Dette kan føretil kadmiumforgiftning.

9.7 Bryte opp loddeskjøter

9.7.1 Service av alle typer kuldeanleggDet vil ofte være nødvendig å bryte oppkuldemedierøret for å reparere lekkasjer i skjøtereller for å erstatte komponenter somekspansjonsventiler, kompressorer, kondensatorereller fordampere.Varm aldri opp et rør som inneholderkuldemedium. Faren for sprekk i røret vil alltid væretil stede. Ikke bryt en loddeskjøt når røret inneholdervakuum fordi luft og fuktighet vil trenge inn ogforurense anlegget. For å hindre dette kan du ha etovertrykk i systemet.

Rengjør utsiden av skjøten og påfør fluss. Varm oppfittingsen helt til loddemetallet smelter og røret kanskilles fra fittingsen.Tett igjen alle åpninger umiddelbart. Benyttflareplugger eller -hetter dersom systemet brukerflarefittings. På uloddete forbindelser kan man brukeelastomer eller harpiks/voks som forsegling.

31

9.7.2 Lokal korrosjonNår kuldemedium nedbrytes kan det oppstå lokalkorrosjon. Rør og fittings skal derfor rengjøres nøyefør de sammenstilles på nytt. Sørg for god ventilasjonfor å fjerne irriterende gasser fra arbeidsplassen slikat de ikke kommer i kontakt med kuldemedium i røretog reagerer med det. Gassene som da dannes er merirriterende enn farlige.Et anlegg som inneholder ammoniakk må aldri varmesopp.

9.7.3 Epoxybaserte materialerEpoxybaserte materialer er forenlig med SUVA®

kuldemedier og kan benyttes ved service. I mangetilfeller kan det brukes når lodding og sveising ervanskelig. Det er utarbeidet flere metoder, hør meddin leverandør. Husk å spesifisere at det gjelder etkuldeanlegg.

Lodding og sveising


32

Kapittel 10 Motorbrann

10.1 Generelt

De fleste anlegg som arbeider med SUVA® kuldemedierhar hermetisk eller semihermetisk kompressor. Slikekompressorene har flere fordeler fremfor åpnekompressorer, men det finnes en ulempe. Dersom detbrenner i den elektriske motoren vilforbrenningsproduktene føres med kuldemediet ut isystemet, og kompressoren må byttes ut.Sikringsutstyr som bl.a. viklingstermostater ogmotorvernbrytere reduserer antall motorbranner ogdermed også forurensning av systemer. For å unngågjentagende motorbrannner er det viktig å huske påfølgende:1) Fjern karbon og andre avfallsstoffer. Karbon som

sirkulerer med kuldemediet kan igjen skade dennye kompressoren slik at en ny motorbrannoppstår.

2) Fjern all annen forurensning som kan ha kommetinn i systemet, f.eks. luft, vann eller løsemidler.

Det vil så og si alltid være nødvendig å bytte kompressoretter en brann. Det er mulig, men ikke tilrådelig, åreparere en semihermetisk kompressor uten å fjerne denfra anlegget. Reparasjon av kompressorer bør utføres aven spesialist, og produsenten eller dennes distributør vilvanligvis påta seg dette arbeidet. Det finnes ogsåuavhengige firma som spesialiserer seg på reparasjon ogoppbygging av skadede kompressorer. Det spiller ingenrolle for kuldemontøren om erstatnings-kompressoren erny eller reparert så lenge det følger med en garanti.Følg alltid produsentens anbefalinger og instruksjoner.Videre i kapittelet gir vi noen retningslinjer for håndteringav motorbranner i små og middels storestempelkompressorer.

10.2 Sikkerhetsregler

Ikke innhalér gasser som oppstår under en motorbrannda giftige stoffer kan ha blitt dannet. Sørg for godventilasjon hele tiden og bruk gummihansker ogvernebriller. Oljen fra den brente kompressoreninneholder som regel syre og må ikke søles på klær.

10.3 Inspeksjon

Sjekk den elektriske tilførselen og kretsen. Det kanhende at det er andre grunner til at kompressoren ikke

starter. Dersom elektrisiteten er tilgjengelig i allefaser og spenningen er riktig, kan du bruke etohmmeter for å sjekke kretsen mellom viklingeneeller fra viklingene til jord. Elektrisk gjennomgangbekrefter at det har vært en motorbrann uten at deter nødvendig å gjøre flere undersøkelser. Pass på attermistoren ikke begynner å brenne under forsøkene.

Ta en oljeprøve fra kompressoren. Dersom dennehar mørk farge og gir positivt svar vha. en syretest,tyder dette på at motoren er brent.Hvis kompressoren er installert med avstengnings-kraner, i hht. tidligere anbefalinger, må disse stenges.Kuldemedium i kompressoren fjernes på forsvarligmåte i hht. lover og regler. La gjerne oljedråper frakranene dryppe ned på en ren og hvit fille, slik at dekan undersøkes mhp. karbon og andreforurensninger. Karbon finnes som regel bare påsugesiden da denne er direkte forbundet medmotoren. Dersom motorbrannen oppsto menskompressoren var stillestående er høytrykksidensannsynligvis ren. Allikevel vil begge sider bliforurenset med karbon og syre dersom kompressorenfortsetter å arbeide under en «sakte» brann.

Disse undersøkelsene gir nok informasjon for å finneut hvor stor del av anlegget som er påvirket avbrannen. Det er ikke nødvendig å kutte opp et rør forå finne ut om det inneholder karbon.

10.4 Behandling av kuldemediet

Det finnes to alternativer:- Fjerne kuldemediet fra anlegget, deretter rense

eller avhende det.- La kuldemediet forbli i anlegget

Det første alternativet er det beste forutsatt at detfinnes et mottaksanlegg ( som Returprosjektet iNorge ). Pass på at kuldemediebeholderen ikkeoverfylles. Mottaksanleggene og kuldemedie-distributørene har egne beholdere til dette formål.Bare i anlegg med store fyllinger og derforurensningene etter brannen ikke har spredt seg ut isystemet, kan kuldemediet forbli i anlegget. Anleggetbør ha avstengningsventiler og en tilstrekkelig storvæsketank som kan oppta hele fyllingen.

33

Tidligere har det vært vanlig praksis å slippekuldemediet rett ut i luften. Dette er nå forbudt vedlov. I stedet skal alt kuldemedium samles inn oggjenvinnes eller destrueres.

10.5 Rengjøring

10.5.1 Ingen store restmengder av karboneller annet nedbrutt materiale

Det er ikke nødvendig å foreta service på anleggetdersom det ikke er betydelige rester av karbon ellerandre urenheter i anlegget, spesielt ikke hvis oljen ikkeinneholder syre ( syretallet må være mindre enn0,05 ppm ).Det er tilstrekkelig å erstatte kompressoren og å setteinn et nytt tørrefilter. Det nye filteret bør være enstørrelse større enn det opprinnelige og plasseres påsamme sted. Dette bør skje innen 24 timer.

10.5.2 Svært forurensede anleggDersom anlegget er svært forurenset er detnødvendig med et større inngrep. To metoder kanbenyttes: Å bytte tørrefilter er den vanligste, men deter også mulig å spyle med kuldemedium eller olje.Kuldemediet eller oljen må være den samme som skalbenyttes i anlegget etter inngrepet. Uavhengig avhvilken metode som benyttes bør ekspansjonsventil,magnetventil og tørrefilter fjernes under service, ogderetter erstattes eller rengjøres.

10.5.3 Burn-out filterBruk av burn-out filter anbefales av kompressor-produsentene. Anlegget settes raskt i gang igjen etterat det er blitt fylt med nytt kuldemedium. Et utskiftbartburn-out filter installeres i både suge- ogvæskeledningen. Benytt gjerne en størrelse større ennvanlig. Det er viktig at den som utfører servicen tarseg tid til å følge driften nøye etter at anlegget er satti drift igjen.

Trykkfallet over tørrefilteret må hele tidenkontrolleres slik at filteret eller innsatsen byttes til retttid. Kontrollêr også topptrykket i kompressoren da detkan ha blitt dannet ikke-kondenserbare gasser. Følginstruksene til leverandøren av filteret.

Merk! Filteret kan blokkeres temmelig raskt dersomanlegget er svært forurenset.

10.6 Oppfølging

Når et brent anlegg settes i drift igjen bør det følges oppannen hver uke, uavhengig av hvilken metode som erbenyttet. Anlegget inspiseres og det bør alltid foretas ensyreprøve i ettertid. Oljen og tørrefilteret eller -innsatsenmå skiftes så ofte som nødvendig inntil oljen er ren oguten syre. Nå er jobben fullført.

Motorbrann


34

Kapittel 11 Påfylling av

11.1 Betydningen av riktig påfylling

Kuldemontørens viktigste oppgave er å sørge for atanlegget fungerer slik som designeren har planlagt. Deter nødvendig at montøren har kunnskaper om hvordankuldemedium skal behandles og påfylles forskjellige typerkuldeanlegg. Det finnes en rekke ulike kuldemedier, ogfyllemengdene kan variere selv om anleggskapasiteteneer like store.

11.2 Kontrollêr navnplaten påfabrikkmonterte systemer

Alle produsenter merker anleggene sine med et skilt somforteller hvilket kuldemedium som skal benyttes. Somregel står det også hvor stor fyllingen skal være. Sjekkalltid skiltet før du går i gang med påfylling da mengdenvarierer fra anlegg til anlegg.

11.3 Les veiledningen

Kataloger og serviceinstrukser er alltid tilgjengelig hosutstyrsleverandører og forhandlere. Les dem godt og tavare på dem før du går i gang med å fylle et anlegg.

11.4 Gassfylling

Påfylling av SUVA® kuldemedie-blandinger skalaldri skje i gassfasen, bare i væskefase. Benytt entensylinderens dykkrør eller snu sylinderen på hode nåranlegget skal fylles. Det gjør ingenting om væskenfordamper i fylleslangen. Små anlegg som går på et en-komponent kuldemedium ( f.eks. SUVA®134a ), blir somregel påfylt gjennom kompressoren serviceventil påsugesiden. Vanlig prosedyre er:

1) Skru kompressorens servicekran på sugesiden heltut ( i normal stilling ).

2) Montér ( løst ) fylleslangen fra servicemanifoldentil servicekranens måleuttak.

3) Koble manifoldens midtre slange til kuldemedium-sylindren.

4) Skru kompressorens servicekran på trykksiden heltut.

5) Montér ( løst ) den siste slangen påservicemanifolden til servicekranen påtrykksiden.

6) Sylinderkranen åpnes forsiktig for å blåse utluften i slangen til kompressorens servicekranpå trykksiden.

7) Stram til slangen på servicekranen(trykksiden).

8) Blås tilsvarende slangen ren for luft etc., tilkompressorens sugeside.

9) Stram til slangen på servicekranens måleuttak.Skru begge servicekranene i åpen stilling.

10) Sett sylinderen med SUVA® kuldemedium påen egnet kuldemedievekt.

11) Anleggstrykket økes til fullt sylindertrykk slikat en siste lekkasjetest kan utføres.

12) Start kompressoren. La den gå helt tilhøytrykket og sugetrykket stabiliserer seg.En lavtrykksregulator kan medføre atkompressoren arbeider i korte sykluser. Notêrved hvilket lavtrykk den kutter ut på. Sørg forat kuldemedium fra sylinderen økersugetrykket med 0,7 til 1,0 bar over dettetrykket.Åpne sylinderkranen fullstendig og kontrollêrkuldemediestrømmen vha. manifolden.Sugetrykket kontrolleres og noteres med jevnemellomrom ved å stenge sylinderkranen.Likeledes bør også høytrykket kontrolleres ognoteres slik at det ikke blir høyere ennforventet. I luftkjølte systemer skalkondenseringstemperaturen være 11 til 17grader over omgivelsestemperaturen.

13) Steng kranen på sylinderen og koble frafylleslangen når riktig mengde kuldemediumer påfylt.

14) Når anlegget fungerer som det skal stillesbegge servicekranene i bakre stilling. Trykket islangene slippes ut gjennom manifoldensfyllestuss.

15) Sett hetten på sylinderkranen og plugg slangerfør kompressorkranene påsettes hetter.

Merk!Dersom det er mulig bør mengde kuldemediumalltid bestemmes ved hjelp av en vekt mednøyaktig skala, eller en målesylinder medvolumskala. Målesylinderens skala måkompensere for endringer i kuldemediets tetthet

kuldemedium

35

som følge av temperaturforandringer. Det finnesforskjellige skalaer for hvert kuldemedium.Seglassmetoden: Det har pleid å være vanlig åfortsette påfylling av KFK-medier inntil seglasseter fritt for bobler. Denne metoden kan ikke alltidbenyttes med SUVA® mediene, særlig ikkesammen med esterolje. Se kapittel 11.6 for korrektfyllemetode.Det kan hende at sylindertrykket blir så lavt at detikke er mulig å fortsette påfyllingen. Plassêr dasylinderen i et bad med varmt vann ( 25 - 45 oC )eller benytt en varmelampe for å hevesylindertrykket. Sylinderen må aldri varmes opp tilover 50 oC og aldri vha. åpne flamme.

11.5 Påfylling fra væskefasen

For større anlegg har det vært vanlig at kuldemedietfylles på fra væskefasen. Dette er nødvendig vedbruk av SUVA® blandinger. Bruk kompressorenstrykk-service ventil når et vakuumert anlegg skalfylles. Kompressoren skal være slått av underarbeidet. Prosedyren er den samme som beskrevet ikapittel 11.4.I de fleste systemer finnes det en påfyllingsventil påvæskeledningen fra receiveren. Kuldemediet kanpåfylles gjennom denne under stillstand.

11.5.1 Kuldemediebeholderen kobles tilpåfyllingsventilen

Koble sylinderen med kuldemediet til påfyllings-ventilen. Bruk en så kort slange som mulig for åminimere vanninntaket, evt. kan et tørrefiltermonteres. Sylinderen må snus på hodet dersom denikke er utstyrt med et dykkrør. Installêr et manometerslik at høytrykket kan kontrolleres.

11.5.2 Sylinderventilen åpnes ogfylleslangen skylles

Slangekoblingen til påfyllingsventilen skal ikke skrushardt på. Skyll fylleslangen med kuldemediegass vha.«gasskremen» på sylinderen. Stram deretter tilslangekoblingen, åpne sylinderventilen og se etter omdet skulle være lekkasjer i slangen.

11.5.3 Steng ventilen på væsketankensutløp

Steng ventilen på væsketankens utløp. Dersom anleggetikke er utstyrt med en væsketank, stenges i stedetvæskeledningens ventil som er plassert etterpåfyllingsventilen. Dette hindrer kondenseringstrykket i åpresse væske tilbake til sylinderen.

11.5.4 Påfyllingsventilen åpnes sakte forvæskepåfyllingen

Mens kompressoren går åpnes påfyllingsventilen ogvæske strømmer gjennom sylinderens væskerør.Hastigheten skal være stor nok til å hindre atkompressoren stopper pga. lavtrykksregulatoren slår ut.Kuldemediestrømmen kan også kontrolleres vha.sylinderventilen slik at slangen ikke blir full av væske. Duoppnår samme resultat ved å stenge sylinderventilenførst når påfyllingen er fullført.

11.5.5 Hold øye med høytrykketEn rask økning i høytrykket kan tyde på atkondensatoren fylles med væske og at systemetspumpekapasitet er overskredet. Stopp fyllingen frasylinderen og åpne for væskeventilen. Dersom systemetfortsatt har for liten fylling kan det være nødvendig åsette på en ekstra væsketank.Når riktig kuldemediemengde er påfylt, stengessylinderventilene. Kompressoren stopper nårlavtrykksregulatoren slår ut. Steng påfyllingsventilen ogluft ut gass fra fylleslangen ved å løsne forsiktig påkoblingen. Åpne avstengningsventilen i væskeledningeneller på væsketanken og kontrollêr hvordan anleggetfungerer under drift. Sett hetten på sylinder- ogpåfyllingsventilen. Plugg igjen begge endene påfylleslangen eller manifolden slik at den holdes ren tilneste gang den skal brukes.

11.6 Anlegg uten seglass

Følgende anbefalinger kan være nyttige dersom det ikkeer installert seglass i anlegget og du ikke vet hvor storfyllingen er:1) Koble fylleslangen og manifolden til kompressoren.

Påfylling av kuldemedium


36

2) Fest termometeret til fordamperutløpet.3) Start kompressoren og les av begge trykkene og

temperaturen etter ti minutter.4) Tilfør kuldemediet.5) Steng sylinderventilen og les av suge- og høytrykket

samt termometeret etter fem minutter. Beggetrykkene skal ligge litt høyere enn det som erbeskrevet i 11.7.3. Termometeret viser kanskje littlavere. I vannkjølte systemer med svært god tilførselav kaldt vann er det ikke sikkert at høytrykket stiger.

6) Gjenta punktene 4 og 5 inntil det ikke lenger erendringer i trykkene.

7) Les av termometeret og sammenlign medmetningstemperaturen som korresponderer medtrykket på lavtrykkspressostaten. Forskjellen mellommetningstemperaturen gitt av fordampertrykket ogtermometertemperaturen tilsvarer overhetningen somekspansjonsventiler stilles inn etter. Som regel liggerpå overhetningen 5 - 6 oC. Det er vanlig attermometertemperaturen er inntil 1oC høyere enndamptemperaturen.

8) Tilfør en liten mengde kuldemedium en gang til og seom det gir utslag på termometeret. Ingen forandringkan tyde på at full væskestrøm tilføresekspansjonsventilen. Driftsforholdene må være ilikevekt før termometeret avleses for siste gang.

9) Tilfør litt mer kuldemedium, avhengig av anleggetsstørrelse, som reserve.

Prosedyren kan også benyttes på anlegg med kapillarrørmed unntak av punkt 9.

11.7 Fylling av et lite anlegg medkapillarrør eller luft-kondisjoneringsanlegg medvariabel fyllemengde

Den beste måten å fylle et kapillarrørsystem på er ogsåden enkleste:1) Fjern alle rester av kuldemedium i systemet og levêr

det til gjenvinning.2) Start påfylling vha. en vekt.3) Fyll på akkurat den mengden med SUVA®

kuldemedium som er spesifisert av produsenten.

Det finnes også andre metoder som innebærer kontroll avtrykk og temperaturer på forskjellige steder på anlegget.Dette medfører en del ekstra arbeid og tid uten at enoppnår noe særlig mer. Det anbefales derfor å bytte helefyllingen.

37

Kapittel 12 Lekkasjesøking

Den økende fokus på kuldemedieutslipp pga.økonomiske og miljømessige hensyn, har ført til atman i dag legger stor vekt på å holde anleggene tette.Dette gjelder både ved installasjon og under drift.

12.1 Design som reduserer farenfor lekkasje

Lekkasjer kan oppstå i kuldeanlegg,luftkondisjoneringsanlegg, varmepumper ogvarmegjenvinnigssystemer, og årsakene er mange.Høy fagkunnskap og solid arbeid ved installering avanleggene redusere faren for at lekkasjer skal oppstå.

Her er noen råd:1) God sveise- og loddeteknikk er nødvendig for å

oppnå et godt resultat2) Lodding foretrekkes fremfor skrueforbindelser3) Skrueforbindelser foretrekkes fremfor flare. I flere

land er det ikke lenger tillatt å benytteflareforbindelser i kuldetekniske rørsystemer.

4) Riktig rørstrekk kan hindre spenninger i rørene.5) Installêr vibrasjonseliminatorer.6) Benytt høykvalitetskomponenter som er beregnet

for de aktuelle trykk- og temperaturforholdene.7) Installêr utskiftbare komponenter ( f.eks.

tørrefilter ) på en måte som gjør at de senere kanerstattes uten særlig tap av kuldemedium.

8) Nye anlegg bør trykktestes før de vakuumeres ogfylles.

Høy kvalitet og god montasje hindrer lekkasje fraventiler. Allikevel viser erfaringer at det er nestenumulig å eliminere lekkasjer fullstendig. Det er derfornødvendig å identifisere dem slik at de kan utbedres.

12.2 Symptomer

Lekkasjer reduserer anleggets fylling som igjen kan gifølgende utslag:1) Bobler i seglasset. Disse kan også være forårsaket

av tilstopping i væskerøret, f.eks. ved delvisblokkasje av væskefilteret.

2) For lav fordampertemperatur. Dette kan ogsåvære forårsaket av at ekspansjonsventilen ellervæskerøret er tilstoppet eller ved en funksjonsfeil iekspansjonsventilen. Konsekvensene kan være

alvorlige: Frosne kjølevarer og ising av fordamperen( luftkondisjonering ).

3) Kompressoren arbeider i korte perioder; den stopperog starter oftere enn normalt . Mer enn 12 ganger itimen regnes som for ofte. Funksjonsfeil eller ukorrektinnstilling av startutstyret kan også medføre kortesykluser.

4) Kompressoren går varm. Dette kan skyldesutilstrekkelig kjøling av kompressoren pga. for lavkuldemediestrøm. Også i dette tilfellet kan kretsenvære tilstoppet.

5) Kompressoren går kontinuerlig som følge av redusertkuldeytelse. Det er ikke nok kuldemedium i kretsen tilå gi forventet ytelse.

6) Lavt væskenivå i væsketanken; Den er den mestpålitelige indikasjon på at fyllingen er redusert. Detteforutsetter imidlertid at det er et seglass ivæsketanken og at en vet hvor høyt væskenivået skalvære.

Det er ikke alltid like lett å se symptomene ovenfor,derfor er det en fordel å kunne følge spesifiserteprosedyrer for å finne lekkasjene. Det beste er imidlertidå forebygge lekkasjer før de inntreffer. På store anleggbør lekkasjesøking foretas en gang i uken.

12.3 Metoder

Lekkasjeovervåking foretas vha. et instrument med eninnebygget sensor. Dette er en teknologi som er i raskutvikling. Enkelte av dagens detektorer er ikke følsommenok overfor enkelte kuldemedier ( dette gjelder spesieltHFK som ikke inneholder klor ). De fleste detektorenemå rutinemessig kalibreres eller en må sørge for atsensoren jevnlig byttes ut. Du må velge en detektor somer beregnet for de kuldemediene du arbeider med ogsørge for at instrumentet får nødvendig vedlikehold.

Det finnes to forskjellige typer lekkasjesøkere, avhengigav funksjon:1) Lekkasjedetektering: Gir informasjon om at det finnes

en lekkasje.2) Stedangivelse: Identifiserer nøyaktig lekkasjestedet.

Det ligger mange forskjellige teknologier bak utformingenav detektorsensoren som igjen gir forskjellige typerdetektorer:1) Ikke selektive. Disse registrerer en forandring i den

Lekkasjesøking


38

termiske konduktiviteten eller luftens varmekapasitetpga. det er en annen gass tils stede.

2) Halogensøker. Her benyttes flere forskjelligeelektronikk-teknologier. Enkelte er mer sensitiveoverfor klorholdige komponenter enn for HFK-medier. Den mest anvendelige er en som er likesensitive overfor alle halogener.

3) Selektiv. Disse detektorene er laget for å kunne målekonsentrasjonen av et spesielt kuldemedium i enblanding av mange medier. Slike detektorer har stortsett bare vært tilgjengelige som faste enheter, men nåbegynner bærbare utgaver å komme på markedet. Etinfrarødt spektrofotometer som er innebygget, kanstilles inn på å velge ut en spesifisertabsorpsjonsfrekvens som er karakteristisk for detstoffet som skal dekteres.

12.3.1 LekkasjeovervåkingLekkasjeovervåking har som regel blitt utført med enstasjonær ( ikke-bærbar ) enhet ( lekkasje-monitor ) somhar bestemte prøvepunkter. Monitoren har to virkemåter:Enten trekker den luft gjennom en analyseenhet eller såhar monitoren flere sensorenheter som er plassert påforskjellige steder. Instrumentet er programmert til åutløse en alarm når det oppstår lekkasje. Alarmen kanplasseres lokalt eller på et annet sted. Det er vanlig atsupermarkedene sender alarmsignalet gjennom et modemtil en serviceansvarlig. Det finnes også datasystemer somregistrerer tap av medium over tid.Lekkasjeovervåking har en annen viktig funksjon: Lufteni et lukket rom ( f.eks. et maskinrom ) analyseresrutinemessig mhp. andre gasser og monitoren gir beskjednår tillatte verdier overskrides. For ammoniakk og R123er det i de fleste land obligatorisk med slik overvåking.Sannsynligvis blir det i mange land lovbestemt med sliktutstyr for alle kuldemedier i større anlegg.

12.3.2 StedsbestemmelseNår stedet for lekkasjen skal bestemmes nøyaktig brukesbærbare lekkasjesøkere. De fleste er elektroniske og detfinnes to forskjellige typer:PumpedetektorDetektorhode

Pumpedetektoren består av en liten bærbar enhet sominneholder pumpen og detektoren. Luft trekkes inngjennom et fleksibelt rør og analyseres. Disse

detektorene er som regel mer robuste og følsommeenn «detektorhode»- enhetene. Derimot erresponstiden lengre fordi luften skal føres nedgjennom røret til detektoren.Detektorhode-instrumentene har føleren plassert påtuppen av et fleksibelt munnstykke. Dette gir raskereresponstid, men siden sensoren er mer utsatt forskitt, fett og andre urenheter blir følsomhetendårligere og resultatene ukorrekte. Sensoren måskiftes ut.

De bærbare detektorene gir en hørbar advarsel omat en lekkasje er oppstått, iblant vises dette også pået display. Det er mulig å justerer følsomheten påmange modeller.

Det finnes flere teknikker for å stedfeste lekkasjer:a) Såpevann benyttes som regel bare under

installasjon av et anlegg. Dette er en enkel ogganske pålitelig metode.

b) Fargetilsetninger: Et fluoriserende fargestoff erbasisen for en tilsetning som blir markedsførtunder forskjellige handelsnavn. Fargestoffet erløselig i oljen og lekker ut sammen medkuldemediet. Fargestoffet kommer til syne somen lys, gulgrønn flekk i UV-lys. Det er nødvendigå anskaffe seg en batteridrevet eller nettdrevetbærbar UV-lampe. Fargestoffet er lett å vaskeav etter at lekkasjen er reparert. En må forsikreseg om at utstyrsgarantier ikke faller bort vedbruk av fargestoffene.

c) Halogenbrenner: Brennerflammen skifter farge,men bare i kontakt med klorholdige stoffer. Dendetekterer derfor KFK- og HKFK-medier, menikke HFK ( SUVA®134a, SUVA®HP62,SUVA®9000 etc. ). Metoden har flerebegrensninger, f.eks. er den vanskelig ågjennomføre på steder med sterk vind og den erheller ikke helt ufarlig. Halogenflamme-metodenbegynner å bli foreldet nå som de elektroniskebærbare detektorene har kommet på markedet.

39

alternativene for anlegg som har arbeidet med KFK,særlig for utstyr som er eldre enn 3 - 5 år. Figuren undergir et visuelt bilde av situasjonen:

Merk! FREON®R22 blir ansett som et overgangsmediumog er et passende alternativ til R502 i medium- oghøytemperaturanlegg. For å erstatte R12 og R502 vedlave temperaturer er det dyrere og mer komplisert ennandre erstatningsmedier.Det finnes tre unntak:1. Luftkondisjonering av biler: Her anbefales kun R134a

som erstatningsmedium2. Systemer med fylt fordamper: Disse anleggene bør

ikke bruke medier med stor temperaturglidning. Godealternativer er SUVA®134a og SUVA®HP62.

3. Systemer med sentrifugalkompressor: Konsulterprodusent eller en annen fagmann da disse systemeneofte krever betydelige modifikasjoner.

13.3 Konvertering av anlegg fraR12 til SUVA®MP39 ogSUVA®MP66

R12 er det mest benyttede KFK-medium, derfor vil defleste konverteringer involvere R12. SUVA®MP-mediene( blends ) er produsert for å erstatte R12 i eksisterendeanlegg. Disse systemene krever bare mindremodifikasjoner fordi SUVA®MP-mediene har nesten desammen termodynamiske egenskapene som R12. Vianbefaler SUVA®MP39 og SUVA®MP66 bortsett fra iluftkondisjonerings-anlegg i biler.

Kapittel 13 Konvertering av

13.1 Konvertering av eksisterendeanlegg fra KFK- til et ikke-KFK-medium

Det er ikke tillatt å produsere eller selge KFK-kuldemedier hverken i Europa eller i de fleste andreland. Dette medfører at eksisterende anlegg må fyllesmed et annet og godkjent medium dersom de misternoe av fyllingen. Anleggseieren har følgendemuligheter:a) Prøve å finne renset KFK for å minimere

omfanget av lekkasjen. Dette kan være vanskeligog svært dyrt.

b) Anlegget kassêres og erstattes med et nytt som gårpå HFK eller et annet permanent kuldemedium.Dette valget kan bli dyrt, med mindre anlegget er idårlig stand eller nærmer seg slutten av levetiden.

c) KFK-mediet kan erstattes med et HFK-medium,f.eks. SUVA®134a. Dette er komplisert,tidkrevende og dyrt for vanlige kommersielle ogindustrielle anlegg. Det anbefales imidlertid iluftkondisjonerings-systemer på biler.

d) Erstatte den gamle fyllingen med et SUVA®-overgangsmedium. Dette anbefales ofte da det eren forholdsvis lett og rimelig operasjon. Det krevesbare minimale endringer på anlegget.

13.2 Hvordan velge et ikke-KFK-medium ?

Først må en finne ut hvilket medium som opprinneligble brukt. Dersom dette ikke er angitt noe sted, ogheller ikke fyllingens størrelse eller oljetype, måkuldemontøren ta seg tid til å finne ut av dette førarbeidet kan begynne. Anleggseieren bør føreloggbok som oppbevares i nærheten av anlegget.Imidlertid vil systemtrykkene eller en kjemisk analysesom regel gi deg den informasjonen du trenger.Dersom det ikke finnes resirkulert KFK tilgjengelig oganleggseieren bestemmer seg for å konverteresystemet i stedet for å kjøpe et helt nytt anlegg, er detto muligheter:1) Enten å konvertere anlegget til et overgangs-

medium, eller2) konvertere anlegget til et HFK-medium.

Overgangsmediene er som regel de mest økonomiske

eksisterende anlegg

Konvertering av eksisterende anlegg

° °

Hvor gammelter anlegget ?

5 år 3 år

Er anleggetkompleks/stort ?

Fordampnings-temperatur

SUVAovergangsmedier

Suva alternativemedier

Ja

Nei

Valgmulighetene:


40

13.3.1 Valg av mediumOm en velger SUVA®MP 39 eller SUVA®MP66avhenger av systemet og driftsbetingelsene.

SUVA®MP39SUVA®MP39 anbefales for anlegg med medium og høyetemperaturer ( over 0 oC ) som har gått på R12.Kjølekapasiteten til SUVA®MP39 kan sammenlignesmed R12 i anlegg med temperaturer helt ned i -25 oC:- Små kjølerom- Kjølereoler- Dispenser for drikkevarer- Brusautomat- Husholdningskjøleskap og -frysere

SUVA®MP66I anlegg med temperaturer under -25 oC er ytelsene tilSUVA®MP66 og R12 sammenlignbare. SUVA®MP66egner seg godt for transportkjøling og i kommersiellefrysere. SUVA®MP66 kan også erstatte R500.

13.3.2 Forenlighet med materialer og oljeForenlighet med olje:Se kapittel 5.1. Erstatt mineraloljen som benyttes i nestenalle R12-anlegg. Kompressorprodusenten spesifisererhvilken olje som skal benyttes sammen med SUVA®MP-mediet.Konstruksjonsmaterialet:Det er ikke nødvendig å erstatte elastomer, plast,metaller, viklingsisolasjon eller andre komponenter i deteksisterende R12-anlegget, forutsatt at de er i god stand.

13.3.3 Komponenter som må byttesTørrefilteret:Tørrefilteret eller -innsatsen må fjernes og erstattes meden som inneholder en molekylær sieve som er forenligmed SUVA®MP-mediene. Enkelte filtre inneholdermolekylære granulater ( små partikler ), som f.eks.:- XH-9 fra UOP ( Division of Union Carbide )- MS 594 fra GRACE Chemicals

Noen faste filterinnsatser som inneholder en blanding avforskjellige tørkemidler, er også forenlige medSUVA®MP-mediene. Konsulter gjerne din filter-leverandør.

Kuldemedium:SUVA®MP39 og SUVA®MP66 må påfylles anlegget ivæskefase fordi de ikke er fullstendig azeotropiske( Se kap. 11.5 ). Vekten ligger vanligvis innenfor75 - 90 % av den tidligere R12-fyllingen.

Andre komponenter:Vanligvis er det ikke nødvendig å bytteekspansjonsventilen, pressostater eller andrekomponenter. Les kapittel 7 om seglass medfuktighetsindikator.

13.3.4 Utstyr til konverteringGenerelle betraktninger:Bruk en beholder for brukt medium som du kan få hosdin leverandør. Merk beholderen tydelig med hvilketkuldemedium den skal fylles med. Den må ikkeoverfylles og du må ikke blande forskjellige medier.

Nødvendig utstyr:- Personlig verneutstyr ( vernebriller, hansker osv. )- Tømmestasjon til å fjerne hele R12-fyllingen fra

anlegget og for at KFK-utslippet skal bli minstmulig

- Vekt for å veie mengden av R12 som er fjernet ogfor å sikre korrekt påfylling av SUVA®MP

- Beholder for brukt kuldemedium. Kan lånes fra dinSUVA-leverandør.

- Vakuumpumpe med riktig kapasitet- Servicemanifold- Fylleslange til oljen- Lekkasjesøker for å kontrollere at anlegget er tett

etter at SUVA®MP er påfylt. Bruk en elektronisksom er mest hensiktsmessig fordi SUVA®MPinneholder HKFK22.

13.3.5 Konverteringsprosedyre1) Skriv først ned alle driftsparametre, spesielt

trykkgasstemperaturen og underskjølingen vednormale driftsforhold. Bruk gjerne enkonverteringsrapport som du kan få hos dinSUVA®-leverandør.

2) Sett på kompressorens oljevarmer ( dersom en sliker montert ), gjerne flere timer i forveien, slik atoljen blir helt fri for gasser.

3) Fjern R12 fra systemet vha. tømmestasjonen ogfør den ned i beholderen for brukt kuldemedium.Vei flasken og notêr deg vekten av R12. BruktKFK returneres din SUVA®-leverandør.

41

4) Du må forsikre deg om at kompressoren ikkeplutselig starter. Fjern derfor sikringene eller skruav hovedstrømmen. Oljevarmeren skal nå væreskrudd av.

5) Hell mineraloljen ut av kompressoren, oljeutskillerog andre komponenter, og oppbevar den i en egnetbeholder. Skriv ned volumet og levêr oljen til etspesialmottak.

6) Fyll ny olje på kompressoren, samme mengde somble tappet av.

7) Installêr et nytt tørrefilter som er forenelig medSUVA®MP39 eller SUVA®MP66.

8) Kjør vakuum på hele systemet. Følg vanligprosedyre for å fjerne luft og andre ikke-kondenserbare gasser ( 3 - 5 mbar ).

9) Fyll anlegget med SUVA®MP fra væskefasen tildu har en fylling på 75 vekt% av R12-fyllingen.Optimal anleggsfylling avhenger av driftsforhold ogkonstruksjon. For de fleste anlegg skal fyllingenligge mellom 75 og 90 vekt% av R12-fyllingen.

10) Start anlegget og la det oppnå stabile driftsforhold.11) Optimalisêr systemytelsen ved å fylle på mer

SUVA®MP, fremdeles i væskefase, gjennomkompressorens sugeventil. Husk på at anleggetskal ha de samme driftsbetingelser som med R12.Seglasset og manometrene kan være nyttigehjelpemidler.

12) Tilpass høy- og lavtrykksregulatorene.13) Utfør en fullstendig lekkasetest.14) Fjern R12-etiketten og erstatt den med en

SUVA®MP39- eller og SUVA®MP66-etikett. Førogså opp oljetype og viskositet.Konverteringsrapporten utfylles med de nyedriftsparametrene.

Merk!Systemet må ikke overfylles. Dette kan kontrolleresvha. riktig underkjøling og overhetning. Når anleggetfungerer normalt, kan du forvente:- at sugetrykket i de fleste tilfeller ligger svært nært

drift med R12.- kondenseringstrykket vil normalt ligge mellom 0,7

og 1,4 bar høyere enn med R12.

Sveising og lodding må utføres ved bruk av inertgass( nitrogen ) for å unngå dannelse av karbon- ellerkobberoksid.

13.4 Konvertering fra R502 tilSUVA®HP80 eller SUVA®HP81

R502 er en azeotrop som består av 48,8 vekt%HKFK22 og 51,2 vekt% KFK115. R502 har vært myebrukt til lavtemperatursystemer, helt ned til -40 oC. Devanligste bruksområdene har vært frossenmat- ogiskremdisker samt transportkjøling. På grunn av atKFK115 er en drivhusgass med lang levetid, er R502forbudt på lik linje med R12 og andre KFK-gasser.SUVA®HP80 eller SUVA®HP81 har svært liketermodynamiske egenskaper som R502. De er utvikletspesielt med hensyn på å erstatte R502 i eksisterendeanlegg.

13.4.1 Valg av kuldemediumValget mellom SUVA®HP80 eller SUVA®HP81avhenger av anleggstypen og driftsbetingelsene:SUVA®HP80: I lavtemperatur-systemer medfordampningstemperatur rundt -40 oC gir SUVA®HP80nær samme trykkrørstemperatur som R502 og bedrekuldeytelse. Imidlertid er effektfaktoren ( COP ) littlavere enn for R502.SUVA®HP81: For systemer der energioptimalisering erførsteprioritering, gir SUVA®HP81 den høyesteeffektfaktoren; Svært lik eller til og med bedre enn R502.I tillegg er også kuldeytelsen høyere. Disse egenskapenegjør SUVA®HP81 til det mest ideelle kuldemedium forkommersielle anlegg med fordampertemperaturer ned til-30 oC.Viktig: Dersom SUVA®HP81 benyttes i et anlegg meden fordampningstemperatur på rundt -40 oC kantrykkrørstemperaturen bli opptil 15 oC høyere enn forR502. Dette kan påvirke oljesystemet og reduserekompressorens levetid.

13.4.2 ForenlighetSmøremidler:Forsøk har vist at SUVA®HP80 er litt mindre løselig imineralolje enn R502, antagelig pga. den høyekonsentrasjonen av HFK125 i blandingen. Videre er detbevist at anlegg med en blanding av alkylbenzen- ogmineralolje ( f.eks. Shell SD 2212 ) gir tilfredsstillenderesultater sammen med SUVA®HP. Esterolje kan ogsåbenyttes, spesielt sammen med SUVA®HP80.Alkylbenzenolje er i de fleste tilfeller den beste oljen for



42

både SUVA®HP80 og HP81. Andre laboratorietester harvist at SUVA®HP81 er tilstrekkelig oppløselig imineralolje. For SUVA®HP80 anbefales det å bruke enblanding av alkylbenzen- og mineralolje i forholdet 50/50,eller esterolje.Oljen skal ha omtrent samme viskositet som for R502,men ved bruk av esterolje kan viskositeten være en gradhøyere. Konsultêr din oljeleverandør ogkompressorprodusent.

Konstruksjonmateriale:Det er ikke nødvendig å bytte ut elastomer, plast,metaller, viklingsisolasjon eller andre komponenter fra detopprinnelige R502-anlegget, forutsatt at utstyret er i godstand.

13.4.3 Komponenter som må byttes utTørrefilter:Tørrefilteret eller -innsatsen, må erstattes av en sominneholder molekylær sieve som er forenlig medSUVA®HP-mediene. Det finnes også tørrefiltre sombestår av molekylær sieve granulater ( små partikler ),f.eks.:XH-9 fra UOP ( Division of Union Carbide )MS 594 fra GRACE chemicals

Noen typer som har fast innsats, f.eks. Sporlan «CatchALL», og inneholder en blanding av forskjelligetørkemidler, kan brukes med SUVA®HP-mediene.Konsulter din leverandør.

Kuldemedium:Både SUVA®HP80 og HP81 må fylles på anlegget ivæskefase da ingen av dem er fullstendig azeotropiske( de er «nesten-azeotropiske» ). I de fleste anlegg skalSUVA®HP-fyllingen være 90 - 95 vekt% av R502-fyllingen.

Andre komponenter:Vanligvis er det ikke nødvendig å bytte ekspansjonsventileller kapillarrør, manometre eller andresystemkomponenter.

13.4.4 Utstyr til konverteringGenerelle betraktninger:Benytt en beholder som er beregnet for bruktkuldemedium og som skaffes til veie av din SUVA®-forhandler. Merk den tydelig med hvilket medium den

skal fylles med. Husk på følgende:- Beholderen må ikke overfylles- Ikke bland forskjellige kuldemedier

Nødvendig utstyr:- Personlig verneutstyr ( øyevern, hansker etc. )- Tømmestasjon: For å fjerne mest mulig av R502-

fyllingen og for å minimere utslippet av KFK tilatmosfæren.

- Vekt: For å veie mengden av R502 som er fjernetog slik at riktig mengde med SUVA®HP kanberegnes.

- Beholder(e) for brukt kuldemedium.- Vakuumpumpe av riktig størrelse som også er

kontrollert vha. et vakuumeter.- Servicemanifold med fylleslanger og manometre.- Fylleslange for oljen.- Lekkasjesøker: For å kontrollere anlegget for

lekkasjer etter at SUVA®HP er påfylt. Benytthelst en elektronisk da både HP80 og HP81inneholder HKFK22.

13.4.5 Konverteringsprosedyre1) Skriv først ned alle driftsparametre, spesielt

trykkgasstemperaturen og underkjølingen vednormale driftsforhold. Benytt gjerne enkonverteringsrapport som du kan få hos dinSUVA®-leverandør.

2) Sett på kompressorens oljevarmer ( dersom enslik er montert ), gjerne flere timer i forveien, slikat oljen blir helt fri for gasser.

3) Fjern R502 fra anlegget vha. tømmestasjonen ogfør den ned i beholderen for brukt kuldemedium.Vei flasken og notêr deg vekten av R502. BruktKFK returneres din SUVA®-forhandler.

4) Du må forsikre deg om at kompressoren ikkeplutselig starter. Fjern derfor sikringene.Oljevarmeren skal nå være skrudd av.

5) Hell mineraloljen ut av kompressoren,oljeutskilleren og andre komponenter, og oppbevarden i en egnet beholder. Skriv ned volumet oglever oljen til et spesialmottak.

6) Fyll ny olje på kompressoren, samme mengde somble tappet av.

7) Installêr et nytt tørrefilter som er forenelig medSUVA®HP80 eller HP81.

8) Kjør vakuum på hele anlegget. Følg vanligprosedyre for å fjerne luft og andre ikke-kondenserbare gasser fra systemet ( 3 - 5 mbar ).

9) Fyll anlegget med SUVA®HP fra væskefasen til

43

du har en fylling på 90 vekt% av R502-fyllingen.For å hindre at væske trenger inn i kompressorenkan du montere en strupeventil i fylleslangen.Optimal anleggsfylling avhenger av driftsforhold ogutforming. For de fleste anlegg skal fyllingen liggeimellom 90 og 95 vekt% av R502-fyllingen.

10)Start anlegget og la det oppnå stabile driftsforhold.11)Optimalisêr systemytelsen ved å fylle på mer

SUVA®HP, fremdeles i væskefase, gjennomkompressorens sugeventil. Seglasset ogmanometrene er nyttige hjelpemidler for å fullføreprosedyren.

12)Når anlegget fungerer normalt kan du oppdagefølgende: Med SUVA®HP80 kan kondensator-trykket ligge 2 - 3 bar over R502-trykket, menstrykkrørstemperaturen er den samme. MedSUVA®HP81 ligger høytrykket 1,5 - 2 bar over.Les kapittel 13.4.1 dersom fordampertemperaturenfor SUVA®HP81 ligger under -35 oC.

13)Tilpass høy- og lavtrykksregulatorene.14)Utfør en fullstendig lekkasjetest.15)Fjern R502-etiketten og erstatt den med en

SUVA®HP80- eller SUVA®HP81-etikett. Førogså opp oljetype og viskositet.

16)Konverteringsrapporten kompletteres med de nyedriftsparametrene.

Merk! Sveising og lodding må utføres vha. inertgass( nitrogen ) for å unngå dannelse av karbon- ellerkobberoksid.



44

Kapittel 14 Sikkerhet

14.1 Sikker behandling av SUVA®HP

14.1.1 IntroduksjonSUVA®-mediene er utviklet for å erstatte FREON®-mediene, som er blitt brukt i mer enn 50 år. Opprinneligskulle SUVA® erstatte ikke-fluorkarbonmedier som varbrennbare og/eller giftige. Under normale driftsforhold erbåde FREON®- og SUVA®-mediene:Praktisk talt ikke-brennbare og ikke-eksplosiveSå og si ikke giftigeIkke-korrosive under normale forhold

Videre skal vi se på hvilke sikkerhetshensyn som måutvises når man har med SUVA®-mediene å gjøre.

14.1.2 EgenskaperAlle SUVA®-mediene unntatt SUVA®123, er gasser ivæskeform under trykk. De fylles på sylindre og andreegnede beholdere som er sterke nok til å tåle trykket.Trykkområdet for SUVA®-mediene ved normaltemperatur ( 25 oC ) ligger i området fra 0,45 bar( SUVA®123 ) til 13,8 bar ( SUVA®125 ). Annetkuldeteknisk utstyr må også tåle tilstrekkelige høyetrykk. ( SUVA®123 er flytende ved romtemperatur ).

Lukt:SUVA®-mediene har en liten eterisk lukt. Dette merkesbare når luften har en høy konsentrasjon av mediene.

Gassen er tyngre enn luft:SUVA®-mediene er opptil seks ganger tyngre enn luft.De samler seg i groper som en væske, og store mengderav gassen fortrenger luft. I gassfase nedbrytes SUVA®-mediene dersom de utsettes for åpen flamme eller veldigvarme metallflater. Reaksjonsproduktene er giftige, mengassene er lette å oppdage pga. deres skarpe ogirriterende lukt. Det er nesten umulig å bli værende i etrom eller område som inneholder mer enn noen få ppmav gassene.

14.1.3 Grenseverdier«The American Conference of Governmental IndustrialHygienists» ( ACGIH ) publiserer anbefalte TLV-verdierfor mange industrielle kjemikalier. TLV-TWA er entidsbestemt gjennomsnittlig konsentrasjon av en gass iluft, i løpet av en 8-timers arbeidsdag og 40-timers

arbeidsuke, som de fleste arbeidstakere utsettes fordag etter dag uten å få skadelige mên. For noenkjemikalier ( inkludert FREON-medier ) er det tillattå bli utsatt for konsentrasjoner høyere enn TLV-TWA grensen dersom man resten av dagen utsettesfor konsentrasjoner som ligger tilsvarende underTLV-TWA grensen. Denne grensen betegnes somSTEL-grensen ( Short-Term Exposure Limit ), dvs.en takverdi som aldri må overskrides. Den høyesteTLV-TWA verdien som noe kjemisk stoff har fått( bortsett fra karbondioksid ) er 1000 ppm (i volum).

De fleste land godkjenner TLV-verdiene som settesav ACGIH, men det finnes noen unntak.Følgende SUVA®-komponenter er blitt undersøkt oggitt verdien 1000 ppm: SUVA®134a, 124, 125, MP39,MP66, HP80, HP81, HP62 og 9000.

14.1.4 Behandling av SUVA®-medieneUnngå uforholdsmessig høye konsentrasjoner avSUVA®-medier i gassform. Gassene er tyngre ennluft og samler seg derfor på lave steder.Arbeidsplasser bør ha tilstrekkelig ventilasjon ogmaksimal tillatt konsentrasjon ( TLV ) på 1000 ppmbør overholdes. Ikke inhalêr konsentrerte SUVA®

gasser og svelg for all del ikke flytende SUVA®-kuldemedium. Mediene må ikke komme i kontaktmed åpen flamme eller varme metallflater. SUVA®-gassene kan nedbrytes ved høye temperaturer ogdanne giftige stoffer. Disse er irriterende ogsyrelignende, og dersom du merker dette må duevakuerer område og lufte godt. Du må hverkenlodde eller sveise med SUVA®gasser i nærheten, ogheller ikke plassere andre gasser eller elektriskevarmeovner i nærheten. Røyking er ikke å anbefale.Bær en ansiktsmaske med friskluftstilførsel dersomdu skal inn i et område med høy konsentrasjon avkuldemediegasser eller deres reaksjonsprodukter.Beskytt hud og hender fra kontakt med flytendekuldemedium da dette kan forårsake frostskader.SUVA®123 påfører deg ikke frostskader, menfjerner naturlig fett fra huden slik at den lettinfiseres. Bruk hansker! Øynene beskyttes medvernemaske eller -briller.

Kuldemediesylindre må ikke overhetes. En beholderkan varmes opp dersom den skal tømmes, men aldriover 50 oC. I enkelte land er denne grensen lavere.

45

Bruk et kar med varmt vann, et elektrisk varmebelteeller et varmeskap ( alle må være utstyrt med entermostat ), men aldri en flammebrenner. Lokaloppvarming kan svekke sylinderen slik at den ikke blirtrygg å bruke under normale trykk. Overoppheting kanføre til at sylinderen blir full av væske og utvikle ethydraulisk trykk som forårsaker brudd i beholderen.

Sylinderen må heller ikke overfylles. Dersombeholderen er full av væske vil trykket stige sværtraskt som følge av en liten temperaturheving, for så åeksplodere. Sylinderen bør behandles forsiktig slik atden ikke skades. Unngå å slippe den, rulle den ellerbruke den som støtte for annet utstyr. Sylinderen ellerventilen skal ikke repareres dersom den/de er skadet,dette må utføres av en fagmann. Levêr beholderen tildin SUVA® forhandler.

Brukt olje fra kuldeanlegg må behandles forsiktig dadet kan inneholde syrer etter motorbrann. Brukhansker, beskyttende klær og ansiktsvern.

Redusêr trykket og spyl rørene med tørr nitrogen førdu går igang med å lodde eller sveise. Vedlekkasjetesting holder kompressor og varmevekslereofte et høyere trykk enn normalt. Dersom det utføressveising eller lodding under trykk kantemperaturøkningen medføre et såpass høyt trykk atkomponenten brister.Spyl aldri rørene eller andre deler av anlegget medoksygen, da oksygen og kuldemedium kan danne eneksplosiv blanding.

14.1.5 FørstehjelpFrostskader:Varm den skadede huden til kroppstemperatur så fortsom mulig.Øye:Dersom du får kuldemedium i øyet må det renses medmye vann. Konsultêr en lege.Innånding av for mye SUVA®gasser:Personen må umiddelbart bringes ut i frisk luft oglegges rolig ned. Gi kunstig åndedrett dersom personenhar sluttet å puste. Ring en lege.

Sikkerhet

Ikke bruk kjemiske produkter som hører tiladrenalin-efedrin gruppen. I kombinasjon medhøy konsentrasjon av SUVA® gasser kan dette gien alvorlig forstyrrelse av hjerterytmen(ventikkelflimmer).


46

Vedlegg

I) SI konverteringstabeller

DefinisjonerHer gir vi definisjoner på de viktigste SI-enhetene i detmetriske systemet:

Lengde: Meter [m]1 meter tilsvarer 1650763,73bølgelengder i vakuum av den mengdestråling som korresponderer tilovergangen mellom energinivåene 5d

5 og

2p10

til krypton 86-atomet.

Masse: Kilogram [kg]1 kg er massen av den internasjonaleprototypen, som oppbevares hos “BureauInternational des Poids et Mesures atSévres, utenfor Paris.

Tid: Sekund [s]1 sekund er varigheten av 9192631770perioder av strålingen somkorresponderer til overgangen mellom deto hyperfine nivåene av grunntilstanden2s

12 til cesium 133-atomet.

Kraft: Newton [N]1 newton er den kraften som må tilføreset legeme på 1 kg for å gi det enakselerasjon på 1 m/s2.

Temperatur: Kelvin [K]Kelvin er intervallet på dentermodynamiske skala der temperaturentil vannets trippelpunkt er 273,15 grader.

Energi: Joule [J]1 joule er det arbeidet som utføres når enkraft på en newton påføres i dens egenretning, over en distanse på 1 meter.

Effekt: W att [W]1 watt er effekten som produseres nårarbeid utføres ved 1 joule per sekund.

47

Vedlegg

Konverteringsfaktorer

Konverterer fra: Til: Multiplikator:

Lengde

Trykk

Overflate

Lineær hastighet

Rotasjonshastighet

Masse-enhet

Tetthet

Kraft

Energi, arbeid

Effekt

Se

rvicem

an

ua

l for D

uP

on

t SU

VA ®ku

lde

me

die

r

48 II) Fysiske egenskaper og ashrae standard 34 klassifisering av SUVA®-kuldemedier

Fysiske egenskaper: Enhet:

ASHRAE betegnelse

Molekylvekt

Kokepunkt ( 1,013 bar )

Frysepunkt

Kritisk temperatur

Kritisk trykk

Kritisk tetthet

Væsketetthet

Tetthet, mettetdamp

Spesifikk varme, væske

Spesifikk varme,damp

Damptrykk

Fordampningsvarmeved kokepunkt

Termisk konduktivitet,væske

Termisk konduktivitet,damp

Viskositet,væskefase

Viskositet, damp

49

Fysiske egenskaper: Enhet:

Kuldemediets løselighet ivann ved 25 °C

Løselighet av vann ikuldemedium ved 25 °C

Brennbarhetsgrense i luft

Selvantennelses-temperaturOzonnedbrytendepotensial ODP

Globalt oppvarmings-potensial, halokarbon

Globalt oppvarmingspotensial( GWP, tidshorisont lik 100 år,for CO2 er GWP = 1 )

EINECS oppdaterte fortegnelseog UL godkjennelse

Grenseverdi forinnhaléring

ASHRAE fargekode

AEL, ppm( 8 og 12timer TWA)

PMS kode

FARGE Lys grå Mørkgrønn

Mediumbrun

Lysblå

Rosarød(korall)

Lysgrå-grønn

Lysbrun

Grønnbrun-oliven

Oransje Brun Rosa Marineblå

Vedlegg


50

III) Trykk-entalpi diagrammer ( logp-h diagrammer )

51

Vedlegg


52

53

Vedlegg


54

55

Vedlegg


56

57

Vedlegg


58

59

Vedlegg


60

61

Vedlegg


62

63

Vedlegg


64

65

IV) Etterord

Bestill DuPont Refrigerant ExpertTM Software( DUPREX ) for å beregne termodynamiskeegenskaper, trykkfall, strømningshastigheter ogrørstrekk for alle FREON ® og SUVA®-kuldemediene, raskt og enkelt.

DuPont har utviklet en programpakke for å støttebrukerne med raske og nøyaktigekuldemediumberegninger. Refrigerant Expert er et PC-basert program som er enkelt å bruke. Det beregnertermodynamiske egenskaper og spesifikasjoner forrørdesign for følgende tradisjonelle kuldemedier ogDuPont SUVA® medier: FREON® 22, SUVA® 123,124, 125, MP39, MP52, MP66, HP80, HP81, 134a,HP62, 9000, 9100, HFK23 og SUVA®.Programmet gir deg all den informasjonen du trenger ibåde engelske ( inch/pound ) og metriske ( SI )enheter.

Programmet Refrigerant Expert er lett å brukeRefrigerant Expert-pakken er svært brukervennlig ogprogrammene er enkle å installere. En lettlest manualhjelper deg i gang og på skjermen får du ogsåveiledning. Manualen forklarer ligningene som liggerbak beregningene i programmet. Ingen annenprogrampakke har samme potensiale som RefrigerantExpert, i en så brukervennlig form.

Økende hastighet og nøyaktighet på rørdesignTeknisk tegning av røropplegg er et møysommeligarbeid. Mange av dagens tegninger har bruktforenklende antagelser som påvirker nøyaktigheten.Programmet beregner alt nøyaktig og hurtig. Brukerenskal kun taste inn spesifikasjoner når programmet spørom det, og du får tabeller med trykkfall og hastigheter istandard rørdimensjoner.

Systemanalyser beregner anleggsytelsenRefrigerant Expert simulerer teoretiske kuldeprosesserfor atten tradisjonelle og alternative kuldemedier. Du

spesifiserer driftsforholdene og programmet gir deg:- Temperatur, trykk og entalpi på anleggets

nøkkelpunkter- Netto kuldeytelse- Netto kondenseringsvarme- Kompressorvarme- Sirkulasjonshastighet- Kuldebehov- Varmebelastning- Kompresjonsforhold- Kompresjonsarbeidet- Effektfaktoren

Termodynamiske egenskaperDet er tidkrevende å bla i tabeller, men medRefrigerant Expert får du tabellene på skjermenvha. noen få tastetrykk. Programmet lager raskttabellene, som også finnes i DuPont tekniskeveiledninger. Tabellene gir deg egenskaper vedstandard betingelser:- Metningstabeller for temperatur, trykk, entalpi,

entropi, tetthet, fordampningsvarme ogkompresjonsfaktor

- Tabeller for overhetet damp inneholdertemperatur, trykk, entalpi, entropi, spesifiktvolum, varmekapasitet ved konstant trykk,varmekapasitet ved konstant volum,varmekapasitets-forhold og lydhastighet.

Systemspesifikasjoner- IBM PC eller kompatibel PC med:

386-prosessor med matematisktilleggsprosessor eller 486-prosessor

- DOS versjon 3.3- 450 K med ledig konvensjonelt minne- 3 mbyte diskplass- EGA eller VGA skjermkort ( CGA er ikke å

anbefale )

Vedlegg


66

Du får Refrigerant Expert hos din autoriserteDuPont-forhandlerProgrammet er en del av DuPonts tekniske støtte tilkuldemediebrukere i hele verden, vha. DuPontsforhandlernettverk.

Documents

Forord - · PDF filelogp-h diagrammer ) for SUVA