Medlemsblad for Holistisk Forbund, www.holisme.no. Nr 2/2013.

HOLISTEN

Redaktørens spalte

HOLISTEN -Medlemsblad forHolistisk Forbund

Redaktør: Stephan KollLayout: Marianne SkaretRed medlem: Bjørn JansenForsidebilde: ShutterstockRedaksjonen forbeholderseg rett til å redigere ogforkorte innsendte bidrag.Alle bidrag står forforfatterens regning oguttrykker ikkenødvendigvis Hofsoffisielle standpunkter.

Bidrag, gjerne også bilder,mottas med takk tilfølgende adresserMaridalsvn. 229A0467 Oslostkoll4@gmail.comTlf: 99105367

Holisten nr 1/2014 sendesut i månedsskiftetapril/mai.

Kjære lesere

Hovedstyret har vedtatt enforenklet utforming av ”dråpe påvei ned mot vannflate medringer”, altså HoF-logoen. Dennenye logoen samt ny layout avbladets navn er iøynefallendeendringer på forsiden.

Den lengste artikkelen i denneutgaven handler om økologiskøkonomi. Marianne Skaret harsatt seg inn i et tema som burdevies større oppmerksomhet inorsk samfunnsdebatt. Hun harsnakket med sjamanen EirikMyrhaug som er en kapasitet påfagfeltet.

Nok en gang er ritualer tema iHolisten. Jeg syntes det var påtide å minne om noe som erfjernt for mange; den førsteholistiske konfirmasjonen.Derfor har jeg intervjuet KarineDybvik- en av dem som sto bakdenne begivenheten. Jeg harogså pratet med en ung mannsom var konfirmant i 2006.

I november avholdt forbundetsitt første gravferds- ogsjelesorgsseminar, som vi fårsmakebiter av i to artikler.Behovet for ritualledere som kanlede gravferd vil trolig øke ifremtiden når tilbudet blir bedrekjent. Sjelesorgtjenesten somHovedstyret har vedtatt å utviklevil nok også bli en viktig del avforbundets utadrettede tjenester.

Forbundet arrangerer åpnetemamøter i Oslo fem gangerkommende halvår med temaersom holistisk pedagogikk,ritualer og komplementærbehandling. Jeg oppfordrer deretil å gjøre møtene kjent blantpotensielle tilhørere ivennekretsen, på arbeidsplassenog i familien.

Til sist vil jeg ønske alle et(åndelig)rikt og gledesfylt godtnytt år!

Stephan Koll

Kjære HoF-medlemmer.

Vi i det nye styret har jobbet ethalvt år. Vi har lagt vekt på åvidereføre og kvalitetssikreritualene og å synliggjøreHoF. Jeg er glad for å kunne siat ritualene vi tilbyr:Navnedag, Konfirmasjon,Bryllup og Gravferd er godtetablerte nå.

I april i år arrangerte HoF etseminar om bryllup tilinspirasjon for vigslerne foranbryllupssesongen.

Et seminar om gravferd ogsjelesorg ble holdt i oktober.Hovedinnleder her var AnneBlaafladt, spesialsykepleierved Hospice Lovisenberg. Detga oss innsikt i at det virkeliger behov for et holistisk syn påhvilken plass døden har idagens samfunn.

Dette er et stort og viktigarbeid som vi vil følge opp. Vihar også vedtatt å utvikle ettilbud om sjelesorg.

Jeg liker å se på Holistiskkonfirmasjon som diamanten ivåre tilbud. Detilbakemeldingene vi får fratidligere konfirmanter og deresforeldre om økt selvtillit ogmer voksne barn forteller megat her har vi virkelig et ritualesom hjelper til ved overgangenfra barn til voksen.

Vi planlegger å gjennomføreet undervisningsopplegg fornye veiledere i februar/marsneste år. I den forbindelse harflere tidligere konfirmantervist sin interesse for å deltasom veiledere. Dette synes vier meget positivt.

Det folk har etterspurt hittilhar vært ritualer, men også atforbundet skal være mersynlig. Nå som ritualene er påplass kan vi rette fokuset motandre temaer fra plattformen.Fra januar starter vi medmånedlige, åpne møter omaktuelle temaer somdyrevelferd, ritualer,kvinnehistorie og økologi. Daskal vi ha dyktige oginteressante forelesere medetterfølgende samtale.

Vi håper at møtene kan væretil inspirasjon for lokallag ogandre rundt i landet som harlyst til å sette i gangtiltak i HoF- regi.

Holistisk Forbund errepresentert i STLsom står forSamarbeidsrådet forTros- og Livssyn.Her møtesrepresentanter fraforskjelligetrossamfunn oglivssynsorganisasjoner til dialog og for åutarbeide felles

uttalelser i saker som berøreross.

I en tid med fokus på terror ogkriger på grunn av religiøsemotsetninger og ulikheter, erdet viktig å synliggjøre detmotsatte - det som bygger broog forener.

På alternativmessa i novemberopplevde vi som sto på standstor interesse for HoF's arbeid.Vi hadde mange gode samtalermed folk som besøkte standen,og fikk noen flere medlemmer.Dette viser at HoF virkeligfyller et behov hos mangemennesker, noe som girmotivasjon til videre arbeid.

Nå går det mot vintersolverv,og jeg vil ønske alle en godSolsnu, god Jul og et innholds-rikt og fredfylt nytt År.

Tor Aleksandersen

LederDesember 2013

Tor Aleksandersen

I dag er hun 39, har nylig blittmor og arbeider som frilansskuespiller. Det faller naturlig åspørre først:

Lot du deg konfirmere, og i såfall: hvordan opplevde du det?

Jeg konfirmerte meg sent på 80-tallet og begynte på statskirke-konfirmasjon i Ullern kirke i

Oslo. Allerede etterdet andre møtetfikk jeg en ganskedirekte oppfordringom å slutte. Detvar et sjokk formeg, men jegskjønte etter hvertat konfirmasjons-lederen ikke likteat jeg stilte såmange spørsmål.Heldigvis var detikke for sent å gåover til borgerligkonfirmasjon. Derfikk jeg bli, menopplegget minnetmye om vanligskole-undervisningog jeg savnet detåndelige aspektet.

Hvorfor ville dubruke tid og energipå å utvikle oggjennomføre enholistiskkonfirmasjon?

I utgangspunktet var jeg ikke noeopptatt av ritualer. Da jeg meldtemeg inn i 2004 ville jeg gjøre noeaktivt for Forbundet og stilte minarbeidskraft til disposisjon. Jegble da henvist til ritualgruppen.Gjennom arbeidet vi gjorde blejeg bevisst hvor viktige ritualer erfor enkeltindivider i overganger ilivet, og fikk en sterk motivasjonfor ritualer generelt. Vi måtte

bestemme oss for hvilket ritualevi skulle utarbeide først, og såvidt jeg husker var det storinteresse og enighet om å startemed konfirmasjonen. Personlighadde jeg et ønske om å væremed på å skape et bedrekonfirmasjonsopplegg enn det jeghadde erfart selv. Da jeg deltok påkonfirmasjons-undervisningen tilHEF savnet jegopplevelsesaspektet og følelsenav transformasjon, noe jeg menerer fullt mulig for ungdom åoppleve i løpet av et godtutarbeidet og tilrettelagtkonfirmasjonsopplegg. Jeg savnetå få hjelp til å bli bedre kjent medhvem jeg selv var, og til å tre utav barndommen og bli voksen.Jeg savnet å bli utfordret mer og åfå en egenopplevelse av ting. Formeg var det ikke nok å ha lærtnoe nytt og å ha fått fine gaver.

Hva var deres viktigste mål medå gjennomføre en holistiskkonfirmasjon?

Vi antok at holistisk konfirmasjonville bidra til å synliggjøreForbundet som livssynssamfunnog plassere Hof i dagens tros- oglivssynsbilde. Å satse påkonfirmasjon hadde i tillegg enstrategisk betydning. Disseungdommene var jo potensiellemedlemmer. Men vi hadde nokikke gått i gang med å planleggeog gjennomføre konfirmasjonenom det ikke hadde vært

KonfirmasjonspionerenUt i fra null interesse og kunnskap om ritualer ble hun deltaker pådet hun selv kaller en eventyrlig reise. Karine Dybvik var en av demsom skapte det holistiske overgangsritualet for ungdom. Det bleførste gang gjennomført våren 2006.

Av Stephan Koll

Karine Dybvik, en av hovedarkitektene bakholistisk konfirmasjon

utfordrende og spennende for osspersonlig.

Fortell kort hvem som deltok iplanlegging og gjennomføring av2006-konfirmasjonen

Ritualgruppen bestod da jeg blemed i begynnelsen av 2005 avKikki Gulliksen, Inge Aas, EgilTrohaug, Ellisiv Stifoss - Hanssen,Bente Scott-Amundsen. I løpet av2005 gikk Egil, Inge og Bente ut avgruppen, og inn kom Elin Bardal ogØyvind Solum. Sentralt iutarbeidelsen og gjennomføringenav det faglige innholdet var MaritElverland og Gunn AnneSommersel. De kom fra Tromsøflere ganger og bidro somgjestelærere, samt at de varfagansvarlige for utesittingen påovernattingshelgen. De øvrige somgjennomførte konfirmasjonen varKikki, Ellisiv, Øyvind, Elin og meg.

Hva og hvem ble dere inspirert avda dere skulle skape et nytt rituale?

Blant annet måtte vi lese oss opp påklassisk riteteori og heltereiser. Detvil si, Kikki leste og la det frem foross andre, og det var utroligspennende. Vi lærte masse omhvordan urkulturer på ulikt vis larsine ungdommer gå igjennom eninitieringsprosess for å bli regnetsom voksne menn og kvinner. Detinteressante var at denne prosessen ialle de ulike kulturene inneholdt desamme tre fasene: Ungdommen måforlate stammen og begi seg aleneut i det ukjente. Dette kallesseparasjonsfasen. Underveis, iliminalfasen, utsettes hun fordiverse prøvelser og utfordringer.Til sist, i integrasjonsfasen, kommerhun hjem igjen og kan nyttiggjøreseg den kunnskap og de erfaringerhun har tilegnet seg. Og hun feiressom en fullverdig voksen. Vi villelage en prosess for våre ungdommersom bygget på dette urgamlemønsteret. Så vi måtte finneaktiviteter som passet for 15-åringer. Og vi lotseparasjonsprosessen være høyst

konkret: på den førsteundervisningskvelden bleungdommen bundet i foten fast tilsine foreldre og måtte skjære seg løsfra dem. Det ble mye latter. Men det

var unaturlig at foreldre skulle væretilstede på en undervisningskveld,så øvelsen ble fjernet i det nestekonfirmasjonsopplegget ( i 2008).

Øverst: To veiledere som reiste helt fra Tromsø:Gunn-AnneSommersel (til venstre) og Marit Elverland var blandt annetfagansvarlige for utesittingsnatten Nederst: Holistisk Forbundskonfirmanter 2006, -visjonshelg ute i naturen.

Da ble løsrivelsen symbolisertgjennom et rollespill.

Jeg husker dessuten vi ble veldiginspirert av et foredrag JoneSalomonsen holdt for oss. Hun erprest, forsker og opptatt avritualer. Jone hadde vært i USA ogopplevd et konfirmasjonsoppleggfor amerikanske ungdommer. Deble utsatt for prøvelser vi syntesvar på kanten av det forsvarlige.Ungdommene ble nemlig kjørt tilen storby og skulle klare seg der etdøgn uten penger ellerkontaktpersoner. Dette var råereenn det vi kunne tenke oss forvåre konfirmanter, men det sattetankene våre i sving. Vårt oppleggskulle inneholde en skikkeligmanndoms- ellerkvinndomsprøve. Vi valgte å la15-åringene sitte ute alene en natti skogen.

Det må ha vært spennende fordere å oppleve konfirmantenesreaksjon på denneutfordringen?!

Ja, vi ville at de skulle fåmuligheten til å oppleve noeutenom det vanlige, noe somkanskje var litt skummelt,samtidig som det måtte væreforsvarlig. Vi ville at de skulle fåmuligheten til å strekke seg ogvokse, og oppleve at verden er ettrygt sted å være. Jeg husker at detvar med stor lettelse og beundringjeg så den ene ungdommen etterden andre møte til festfrokostenmorgenen etter. Det hadde skjeddnoe med dem. De strålte på en heltannen måte enn jeg tidligerehadde sett, uavhengig av om dehadde vært alene en time eller helenatten. Den ene måtte vi til ogmed gå å vekke! Hun haddeoverrasket seg selv med å sovnepå utesitteplassen sin. Atungdommene skulle ha mestmulig egenopplevelse av temaenesom ble tatt opp var forresten noevi la vekt på under helekonfirmasjons-opplegget. Detskulle ikke være for mye teori, formye intellektuell tilegning. Så

drømmereiser, rollespill og andreøvelser var viet betydelig plass.

Hvordan fikk dere tak iinteresserte ungdommer?

Vi var både flinke og heldige forvi fikk mye mediedekning. NRKsMigrapolis hadde en serieprogrammer om ulike typerkonfirmasjon, og i ett av dem fikkvi presentere den holistiske. Ikjølvannet av dette programmetfikk vi oppslag i Aftenposten,Dagbladet, Dagsavisen,Klassekampen og Moss Avis. Dethjalp at vi hadde sendt ut enpressemelding om vårt nyeopplegg. Vi fikk også komme tilorde på radio, gjennomprogrammet Mellom himmel ogjord. Endel av interessen skyldtesnok at vi brukte ordetkonfirmasjon om noe som slettikke skulle bekreftes. Men detsom gav oss de påmeldingene vitrengte var at ungdommer ble

informert av sine ”alternative”foreldre .

Hva gav arbeidet med holistiskkonfirmasjon deg?

Som sagt hadde jeg verkenkunnskap eller interesse forritualer da jeg ble med iritualgruppen. Derfra og til å fåvære med å skape og gjennomførenoe så meningsfullt og nytt forungdom var en eventyrlig reise. Iovergangsritualer er fest, feiringog gaver viktig, men det handlerjo først og fremst om så mye mer.Jeg fikk være med å utløse det jegvil betegne som et ubruktpotensiale i overgangsritualet”konfirmasjon” i vår kultur.Ungdommene som meldte seg på i2006 var en gave til oss som holdtpå med dette pilotprosjektet.Heldigvis viste den omfattendeevalueringen året etter at vi haddetruffet blink med opplegget vårt.

Holistisk konfirmasjon avsluttes med høytidelig seremoni

Interessert konfirmant.Kritisk i dag.Thor Alexander Almelid valgte HoF-konfirmasjonen fordi den var etinteressant alternativ til de to andre tilbudene, som han utelukket. Senere harhan beveget seg vekk fra chakraer og troen på det overnaturlige.

Hvordan fikk du vite om holistiskkonfirmasjon?

En annonse i Alternativt Nettverk, dagensVisjon, gjorde meg oppmerksom på dettealternativet. Jeg fikk dessuten vite mer på etinformasjonsmøte høsten 2005.

Hvorfor valgte du Hofs konfirmasjonstilbud?

Jeg er oppvokst med mors katolske tro og varskeptisk til den. Vurderte en stund å ikkekonfirmere meg da verken den kirkelige ellerborgerlige utgaven tiltrakk meg. Jeg haddevært litt interessert i spiritualitet en stund, ogsyntes HoFs tilbud hørtes interessant ut. Sådisse to faktorene var utslagsgivende.

Er det noen høydepunkter frakonfirmasjonsperioden du vil dra fram?

Utesittingen (visjonsvaken) i Østmarka varhelt fantastisk. Møtene var jo også spennendemed mange interessante temaer. Dessutensatte jeg pris på ledernes åpenhet og at de varså udogmatiske.

Fikk du reaksjoner fra familie ogjevnaldrende på at du valgte annerledes?

Jeg fikk støtte fra den nære familien. Minkristne storfamilie var derimot meget skeptisk,men de møtte da opp på avslutnings-seremonien. Jeg pratet om konfirmasjonenmed nære venner, men fikk inntrykk av at deikke skjønte hva det hele dreide seg om.

Er du medlem av HoF i dag eller kaller degholist?

Nei, ingen av delene. Jeg er de senere åreneblitt mer kritisk til det mye ialternativbevegelsen. Chakraer og troen på detovernaturlige er noe av det jeg tar avstand fra.Men jeg har fortsatt sans for ideen om at allemennesker har noe unikt å bidra med, og jegmener at omtanke for jordens miljø er detviktigste av alt.

Hvordan har det du opplevde ikonfirmasjonsperioden påvirket deg?

Broren min merket at jeg ble mer introspektivden våren. Perioden var en modningsprosess,og jeg har mange gode minner. Siden dengang har min skepsis til alternativmiljøet øktog jeg har beveget meg vekk fra åndelighet.Men lederne sa jo den gang at om man foreksempel ble muslim senere i livet ville detvære helt greit. Poenget var jo at hverkonfirmant skulle ha frihet til å velge selv.

Thor Alexander Almelid 2013

På landsmøtet 1. juni (det ble unnagjort i løpetav en dag) i år ble det en del utskiftninger ihovedstyret. Av styremedlemmer var SigridGunnarsdatter Frøseth, Stephan H. Koll ogBjørg Veum nye, mens Bjørn Jansen og JosteinOdland ble gjenvalgt.

Anne K. Ramberg-Mohn takket for seg etter 5års innsats som populær og dyktig leder avHoF. Lone Charlotte Haugland gavstafettpinnen videre etter flere års innsats somstyremedlem og siste året som nestleder.

Tor Aleksandersen (64) er forbundets nyeleder frem til juni 2014. Han arbeider istudieforbundet Solidaritet, og har hatt mangeverv i HoF siden han meldte seg inn. Tor erogså en av de mest erfarne rituallederne iforbundet.

Kari Bansal (45) er ny nestleder. Hun er lederfor et av NAVs Oslokontorer. Kari meldte seginn i forbundet fordi det står for et ikke-dogmatisk livssyn som anerkjennermenneskers åndelige dimensjon. HoF har hatthenne som medlem i drøyt halvannet år.

Han er høy, 49 år og har bodd nestenhalvparten av livet i Norge. Bare av og til nårhan snakker kan man fornemme at PatrikSwanstrøm er vokst opp i Sverige. Hantiltrådte som organisasjonssekretær 1. august iår. Patrik har ifølge ham selv alltid jobbet medmennesker; i barnehager, i helsevesenet og iskoler. Dessuten har han drevet forlag, utgitt ettidsskrift og holdt kurs sammen med kona.Disse tre siste aktivitetene skyldes at han lengehar vært opptatt av det som fortsatt, i mangel avet bedre ord, kalles alternativt. Det Patrik harvist oss så langt tyder på at hovedstyret hargjort et klokt valg av organisasjonsekretær.

Ny lederduo

Ny på forbundskontoret

Tor Aleksandersen

Kari B

ansalPatrik Sw

anstrøm

___________________________________________________________________________ Holistisk Forbund, Postboks 8925 Youngstorget, 0028 Oslo, Besøksadr: Møllergata 23, Oslo www.holisme.no

Holistisk Pedagogikk

Hva vil vi med utdanningen og oppdragelsen av den kommende generasjon? Finnes det andre måter å lære på som bygger på andre verdier en det tradisjonelle? Er tiden inne for et nytt tankemønster i møte med utfordringene menneskene står over for i dag og i morgen? Holistisk pedagogikk er et pedagogisk paradigme som kan åpne opp for nye tanker rundt et ellers gammelt tema Dyrevelferd Menneske og dyr har sameksistsert i tusenvis av år. Allikevel skjer det overgrep i forhold til dyr og deres velferd. Hva skal til for å lage et bedre samfunn også for dyr?

Ritualer og seremonier hva betyr de for oss?

Har ritualer og seremonier fremdeles en stor betydning i vår bevissthet? Er det viktig for meg selv og ha en innflytelse over denne seremonien?

Komplementær behandling.

Alternative behandlingsformer og terapier øker for hver dag. Hvordan kan disse formene få innpass i et tradisjonelt helsevesen. Er det mulig å kreve en form for komplementær behandling i tillegg til den tradisjonelle skolemedisinen?

Hva spiser vi? Hva bør vi spise?

Det finnes idag et mylder av dietter og et mylder av teorier om hva som er bra for oss å spise. Hvordan støtte opp om økologiske produkter og økologisk produksjon?

Holistiske Samtaler Våren 2014

Holistisk Forbund tar debatten! 1 gang i måneden våren 2014. Onsdag 29. januar kl 19-21 Carina Harsund har arbeidet som lærer i den private skole. Hun har en mastergrad i pedagogikk der hun har fordypet seg i Holistisk Pedagogikk som et nytt pedagogisk paradigme i møte med allmennpedagogikken. Onsdag 26. februar, kl 19-21 Innleder enda ikke avklart! Onsdag 26. mars kl, 19-21 Innleder enda ikke avklart! Onsdag 30. april, kl 19-21 Innleder enda ikke avklart! Onsdag 21. mai, kl 19-21 Innleder enda ikke avklart! Alle Samtaler på Unity Senter, Møllergata 23, Oslo

, tlf: 22 17 31 00, e-post: sekretaer@holisme.no, org nr: 985662509

Mennesker søker tilhørighet i grupper, og ritualerhjelper til å binde oss sammen. Ritualene styrkerforbindelsen mellom hjernen/fornuften og hjertet.Ved å delta i ritualer både gir vi og mottar kraft.Ritualer er viktigere enn vi kan forestille oss.

Vi kaller oss sosiale vesener.Noe driver oss til å søkesammen med andre mennesker.Det har Homo Sapiens gjort fradet oppdaga at det ikke varaleine på denne kloden. Vikaller menneskene vi følersamhørighet med for venner,gjeng, familie, klan, kommune,organisasjon, parti, nasjon.Samhørigheten er etutgangspunkt for jording, og girbeskyttelse. Det som binder ossså sterkt er opplevelsen av enhøyere dimensjon – noe som erstørre enn summen av deenkelte deltagerne. Noe som eruttrykt i «Sammen er vi sterke»,«To hoder tenker bedre ennett», «Ei hånd å holde i» ogmange, mange flere sitater.

Alle bærer makrokosmos (detytre univers) i sitt mikrokosmos(indre univers). Det er enforbindelseslinje mellom osssom gjør at vi sanser at vi erbiter av samme puslespill. Vikommer fra samme urkilde og

evolusjonen bringer oss stadignærmere kilden. Ser vi påjordkloden med dens mangfoldkan vi undre oss over hvordanmenneskene klarer å overleve.Sett med en rik nordmannsøyne er det uforståelig. Men settmed hjertets øyne aner vi at alleinnehar den samme livsgnist icellene, at alle er skapt i detsamme guddommelige bildet ogmed den samme skaperkraft.Kanskje er det ikke penger somer garantien vår for å overleve,for å leve lykkelig og evig?

Dersom vi tror at vår egengruppe er den eneste riktige ogden eneste som har legitimitetsender vi ut negative tanker.Disse er negative energier – noe

som manifestererseg som mørke oguro og smerte, jakanskje sykdomhos oss sjøl. Sløretsom gjør at vi ikkeser alt så klart heterEGO. Det er

menneskeskapt og vi har detalle – som en overlevelses-strategi. Et ego som tror det måsloss for å få plass, somanstrenger seg for å bli best,rikest, sterkest og vakrest. Vistrever etter å bli ytre guder.

Egoet skaper angst, hovmod,krig, konkurranse og grådighet.Når er yttergrensen nådd? Nårvil vi innse at vi brukerenergien vår på feil arena? Nårvi stanger mot en mur, møtersykdom og død? Er det sånn vivil ha våre liv? Eller klarer vived egen tankekraft å koblehjernens intelligens medhjertets intelligens?Hjernen/intellektet er koblet tilvitenskap/logisk tenkning, menshjertet er koblet til religion ogintuisjon. Mange mener at disseto delene av oss ikke måblandes! Men hvor kommerhjertet inn i vår verden - hjertetmed sin intuisjon kan da ikkebare være til pynt?

Ritualenes innerste natur er åstyrke forbindelseslinjenemellom hjerne og hjerte i ossselv og dessuten knytte oss tilvåre brødre og søstre - ogdermed gi oss kraft.Nasjonaldagsfeiring,fotballkamper, religiøse ritualer,konserter etc. Jo flere som er tilstede, jo mer kraft skapes.

Og her kommer vi til mittbudskap. Vi går ikke til et ritualbare for Å FÅ kraft – vi skalvite at vi også går der for Å GI

Ritualer: å gi og å fåAv Målfrid Aukland

Foto: Målfrid Aukland

”Men hvor kommer hjertet inn ivår verden - hjertet med sinintuisjon kan da ikke bare væretil pynt?”

kraft. Vår blotte tilstedeværelsegir kraft til alle de andredeltagerne. Jeg skriver dette iHolisten og retter derforappellen til deg som leser dette:Så sant det er fysisk mulig fordeg så be om å få overværeritualene våre: Navnefeste,konfirmasjon, ekteskap,begravelse. Og kanskje makterforbundet etter hvert å skapeflere ritualer; f.eks. vedskilsmisse, oppbrudd, tap avarbeid og ved andre overgangeri livet der en kan trenge støtte.

Vi bør alle være med ÅSTØTTE felleskapet mellommennesker gjennom ritualer ogrituallignende hendelser.Kirkene har menigheter,fotballklubbene har sinesupportere. Ritualenes natur erikke å støtte egoisme som sierat «Jeg/vi er oss sjøl nok» -eller at jeg pga. misforståttoppfattelse av ordet respekt trorat jeg ikke er ønsket: «De vilsikkert være aleine.» Ritualer ertilstedeværelse av en høyeredimensjon, og jo flere deltagerejo flere mottakere. Tenk nårmennesker over hele verdendeltar i hverandres ritualer,støtter hverandre i hverdagen ogsender ut kjærlighet til alle demøter på sin vei.

Husk logoen vår, som er etbilde på det Eileen Caddyskriver i Dører til ditt Indre(teksten for 13. juli): ” En stenblir kastet ut i vannet og ringenebrer seg utover. De begynnermed denne ene stenen, destarter fra sentrum. Når dubegynner med deg selv, da kandu utstråle fred, kjærlighet,harmoni og forståelse til alle de

sjelene som finnes rundt deg.Sett i gang her og nå. Når dulengter etter å oppleve en bedreverden, så må du handle – ikkebare kritisere andre. Du må se iditt eget indre, ransake ditthjerte, rette opp dine feil ogfinne ditt indre svar. Deretterkan du fortsette fremover med

kraft og styrke og være envirkelig støtte for din neste ogalle de sjelene du møter.Forandring begynner i hverenkelt, deretter brer den seg ut inærmiljøet og videre til helekommunen, landet og resten avverden.”

Bilde:Når supportere synger, heier, klapper og tar bølgen for lagetsitt er det rituallignende handlinger.

Billedtekst: I mange århundrer har nordmenn deltatt i kristligeritualer i ulike gudshus. Her fra Sagene kirke i Oslo.

Av Kari Bansal

Lørdag snakket AnneBlaafladt fra HospiceLovisenberg om omsorg

for mennesker ved livets slutt.Hun øste av sine kunnskaper ogav egne erfaringer i møte medmennesker i en svært sårbarlivsfase. «Det som er absolutt imøte med døden er at ingen tinger absolutt», var et visdomsordhun delte med oss. Sommedmennesker i møte meddøende, alvorlig syke må vi hastor takhøyde og forståelse forat mennesker reagerer ulikt. Detfinnes ikke kun en riktig måte åreagere på.

Blaafladt minnet om at depårørende er i en situasjon somkan være vel så krevende somfor pasienten. Det er derfor

viktig å huske på de pårørendeog å gi dem anerkjennelse for atde klarer å stå "midt i stormen”.Hun var opptatt av at vi i møtemed de alvorlig syke og derespårørende ikke må dytte ellerpåvirke dem i den retningensom vi eller samfunnet mener erden rette. Vi bør heller finne uthvor den enkelte befinner segmentalt og emosjonelt og møteham/henne der, det vil si «Gå itakt» med den enkelte.

Tor Aleksandersen forelesteom minnetalen og den sentralerollen denne har igravferdsritualet. Minnetalenformes i samarbeid med depårørende, og skal gi et godtbilde av hvem den avdøde var.Med oss på veien fikk vi goderåd og tips om strukturen påtalen, og de ulike elementeneman bør ha med når denskrives.

Andre dagenfikk vi engjennomgangav gravferds-loven av PatrikSwanström.Det var godt åfå innsikt i dejuridiskerammene forgravferden oghva som ergjeldende lovpå området.Sist men ikke

minst fikk vi god tid til samtaleom den oppgaven vi går inn i.Vi delte egne tanker om sorg ogdød slik at vi kan føle oss bedrerustet til å gjennomføre etgravferdsrituale eller gisjelesorg til et alvorlig syktmenneske. Takk til Tor for godplanlegging og gjennomføringav et viktig seminar.

Givende gravferds- og sjelesorgseminarDen 9. og 10. november arrangerte forbundet seminar i Oslo. Målet var åskolere ritualledere i å lede gravferder, og å gi medlemmer som ønsker å bliholistiske sjelesørgere en første innføring.

Foto: Patrik Swanstrøm orientererom gravferdsloven.

Foto: Tor Aleksandersen harnedlagt mye arbeid i utvikling avholistisk gravferd. Tor avholdtHolistisk Forbunds førstegravferd 13. Mai 2011.

Minneritualet før urnen eller kisten senkes i jorden ogfår en gravstein over seg er en viktig hendelse for depårørende

Holisten skrev i høstnummereti fjor om tros- og livssyns-veiledning ved Oslo-sykehusene, og intervjuetmangeårig medlem av HoF JanOlav Mjøs om hans samtalermed pasienter iBergensområdet. Både JanOlav og representantene for

STLs medlemsorganisasjonersom møter pasienter på Oslo-sykehusene driver det somogså kan betegnes sjelesorg,som vil si omsorg for sjelen( fra tysk: Seelensorge).Hovedstyret ønsker å satse påsjelesorgs-arbeide. Detgjenstår imidlertid en del

planleggingsarbeid før denneutadrettede tjenesten kangjennomføres. Nærmereinformasjon vil komme påforbundets nettside og i nestenummer av Holisten.

Red

Illustrasjon: Maleriet av Carl Sundt-Hansen, ”En begravelse ombord”, henger i Nasjonalgalleritet.

Du trenger ikke væredyktig skribent for å fåinn tekster i Holisten!

Et medlem som hadde sendtmeg et manuskript bleoverrasket over hvordanteksten hennes forvandlet segfra noe springende og uklart tiltanker med sammenheng ogpresisjon. Hun slapp åspråkvaske teksten, det vil siforbedre den på alle mulige

måter, men kunne overlate detarbeidet til meg. Det erredaktørens oppgave å værefødselshjelper.

Du kan kontakte meg hvisdet er et noe du har lyst til åskrive om men ikke vethvordan. Da kan vi sammenfinne ut av det!

Jeg ønsker forslag til temaerog intervjuobjekter, og tarmed takk imot meninger om

hva som er bra med bladetog hva som kunne vært gjortannerledes!

Din mening og dine forslag harbetydning, og er fine bidrag tilå gjøre Holisten bedre.

Du finner mine adresser ogmobilnummer på side 3.

Red

Fødselshjelper

Fundament/bærebjelke i det åmøte død og sykdom:

«Å gi trøst i det trøsteløse, ogågi håp i det håpløse».

Personer i smerte, sykdom ogsorg har gjerne atypiskereaksjoner. Dette fordi demister sitt ”filter”. Det kan foreksempel komme til utrykkgjennom å være sint, uhøflig ogsi ting de ikke mener.

I tillegg kan de få en «fiksertpersepsjon», de vil si de tror pådet de tror på uansett hva andreargumenterer med.

Dessuten går hukommelsen nedi kjelleren. Ambivalens opptrer,og de er lett påvirkelige.

De mister også sans for tid ogsted.

Når vi hjelper eller bistår en sykeller sørgende kan småbagateller være megetbetydningsfulle. Det kan værelurt å poengtere dissebagatellene for den som eropptatt av dem.

Pasient/pårørende er ikkevanskelige; de har detvanskelig.

Pårørende er ikke alltid familie.De kan være venner eller andresom kjenner pasienten.

Det er din (pasientens) sykdom,

- men vår (de pårørendes)lidelse.

Pårørende får gjerne encontainerfunksjon. De får høredet som pasienten ikke sier tilandre. Pasienten kan være snillog grei med lege og sykepleier,men sint og skuffet når han/hunmøter pårørende, som ofte fårdårlig samvittighet.

Barn bør ikke være tilstede iterminalfasen. Derimot er detriktig at de er med ved syning(når liket vises frem). De må«se» at døden er virkelig.

Ved krise; gi fakta-informasjoni et omsorgsfullt klima.

Det er vanskelig for en hjelper årette opp et dårligførsteinntrykk. Derfor kan detvære lurt å bruke litt tid ogomtanke på dette. La pasienten

bli sett og møtt. Brukvennlighetens språk.

«Ikke dytt», - begynn hvor denandre (den syke) er. Det vil si,ikke kom med altfor mange oggode råd om hva den sykeskal/bør gjøre. Begynn medhvordan han/hun har det.

Absolutt ingen absolutter. Detfinnes ingen rette svar.

Ta tid til å ta farvel. Den sistegaven de pårørende gir, er å gislipp.

Gregers Ottesen sier i bokenKreftens gleder;

«åpenhet har vært nøkkelen tilalt det gode».

Marianne Davidsensier;«dødsbevissthet ernøkkelen til livets port».

I samvær med døendeRefleksjoner fra Anne Blaafladt, sykepleier vedHospice Lovisenberg. Hun har 30 års erfaringmed å møte pasienter i terminalfasen.Valgt ut og nedskrevet av Patrik Swanstrøm

Holisten har hittil ikke vært et blad der viskriver om bestemte psykosomatiskeutfordringer og hvordan disse kan kurereseller lindres. Det finnes imidlertid en nettsidemed seriøs, omfattende og dokumentertalternativ behandling av utvalgte sykdommerog plager, fra kviser til HIV/Aids.

Rolv Hjelmstad heter en kunnskapsrik karsom bor i Oppdal og driver firmaetUrtekilden. På www.rolv.no informerer hansaklig om blant annet kviser, benskjørhet,tannkjøttproblemer, bihulebetennelse,prostataplager, søvnløshet, kronisketarmbetennelser, HIV/Aids, vorter ogåreknuter. Men han gir også et vell av nyttigog interessant informasjon om legeplanter,urtemedisin og kjerringråd for hver avsykdommene/plagene. Dennealternativinformasjonen harkildehenvisninger til diverse norske ogutenlandske bøker. Han gir dessuten andremer generelle helsetips. Hjelmstadunderstreker at man må prøve hans råd ogtips på eget ansvar, og han anbefaler å holdeden legen man går til orientert om at manbruker urtemedisin.

Har Holistens lesere tips om andre alternativekunnskapskilder på nett eller i bokform?

Urtehjelp mot ymse plager

Purpursolhatt Rosenrot Aloe vera Romersk kamille

Tinkturer er uttrekk av friske eller tørkedeurter i alkohol. Slike tinkturer har ofte enkraftigere virkning enn urteteer.

En avis fra 1981

Under et politisk arrangementhøsten 2011 ble jegoppmerksom på en mann isamekofte som samlet folkrundt seg og delte ut aviser fra1981(!). Jeg fikk tak i eteksemplar av den gulnedeavisen, som het Tankenytt. Denhadde en lang artikkel omøkologisk økonomi. Artikkelensanalyse av forholdet mellomsamfunnet, naturen ogpengesystemet vårt vartankevekkende og aktuell.Artikkelforfatteren, EirikMyrhaug, viste seg å være enav pionerene i utviklingen avdenne nye helhetligeøkonomiske tankegangen.

Liv og lære

Eirik Myrhaug tokutgangspunkt i sine samiskerøtter da han utviklet sin nyeøkonomiske teori. Han ersamisk sjaman, og boka omMyrhaug har da også tittelenSjaman for livet. Historien omhans liv viser at det er mulig åfokusere innover i den magiskeindre verden av levende

symboler og subtil psykiskenergi og samtidig være etjordnært og praktisk orientertmenneske.

Alta-saken ogoppvåkning av samiskidentitet

Myrhaug arbeidet somavdelingsingeniør i NorgesVassdrags- og Energiverk daden historiske Alta-sakenbrakte løs. I 1978 vedtokStortinget å bygge ut AltaKautokeino-vassdraget med en110 m høy demning. Saken blevoldsomt omstridt og ble en

vekker, spesielt for mangesamer i regionen som gjennomkrisen gjenopplivet sin samiskeidentitet. Mange huskerslagordet «La elva leve» sominspirerte hele naturvern-bevegelsen i Norge, dendramatiske sultestreiken, densivile ulydigheten ogdeltakelsen fra rikskjendisersom Arne Næss. EirikMyrhaug ble etterhvert ensentral skikkelse blantdemonstrantene, og ble kjentsom «mannen som skiftet side»da han takket farvel til en tryggkarriere som anleggs-ingeniørog sluttet seg til aktivistene.

Økologisk økonomi:Etisk forsvarlig pengesystemmed respekt for naturenMange etterlyser alternativer til dagens usosiale, naturødeleggende ogkriseutviklende globale økonomi. Eirik Myrhaug er sjaman og mangeårigforkjemper for økologisk økonomi. Han påpeker det naturstridige i at penger,som bare er et symbol for verdier, er blitt en vare i seg selv.

Eirik Myrhaug: ingeniør, sjaman, politisk aktivist ogmangeårig forkjemper for økologisk økonomi.

Av Marianne Skaret

Samisk naturreligion ognaturens husholdning

Samene levde fra gammelt avav reindrift, jakt, fiske ogfangst. De fulgte naturenskretsløp og flyttet rundt medreinflokken. Samenesnaturreligion ble kraftigundertrykket og forsøktutryddet under kristningen ogfornorskningen av Finnmark.

Spirituelle forestillinger som ibeste fall er blitt betraktet somprimitive, og i verste fall somdjevelens verk, har i vår tid fåttfornyet aktualitet og interesse.Vi har utviklet en kultur i stridmed naturen, og har myeinnsikt å hente fra kulturer somhar levd i nært samspill mednaturen.

«Kontakten med naturen, leseden og høste av den, er detsentrale i det samiske» sierEirik Myrhaug. Sameneshusholdning var basert på ideenom naturen som levende og

besjelet. Skog, myr, fjell,steiner, vidder, elver, havene ogvannene tilhørte åndene. Dengamle samiske kulturen haddeen etikk i forhold til naturen derbalanse og harmoni varnøkkelord. Samenes måte åleve på var preget av respekt ogen ydmyk holdning, - imotsetning til vår modernekultur som er basert på ideenom at naturen er tilgjengelig forutnyttelse.

Alta-saken: Foto: Alta-aksjonen 1981. Innfelt: filosofiprofessor ArneNæss bæres bort av politiet.

4. Juni 2010, under overskriften ”Vi forbruker Jorden i enrasende fart”, refererte Aftenposten en FN-rapport som tegner etsvært dystert bilde av utviklingen. 60% av klodens økosystemerer skadet eller ødelagt. Bildet er fra Para i Brasil.

Hvorfor økologiskøkonomi?

EirikMyrhaugsier ombakgrunnenfor sittengasje-ment:

«Menneskene er i ferd med åbringe naturens husholdningut av balanse.

-Vi misbruker ressursene ogproduserer for produksjonensog sysselsettingens skyld, ikkefordi vi har bruk forproduktene.

-Vi tviholder på et økonomisksystem som før eller sidenender med kræsj.

-Vi tillegger pengene verdi iseg selv og glemmer at vi tilsyvende og sist er avhengigeav naturen omkring oss.»

Språkpioner

Tidlig på syttitallet ble EirikMyrhaug oppmerksom påmanglene ved vår økonomisketenkning og begynte å engasjereseg i samfunnsdebatten. Vinteren1973 begynte han å brukeuttrykket økologisk økonomi ogble dermed en språkpioner.

Økologisk økonomi er per idag etuniversitetsfag under utvikling, ogvi ser spirene til en ny helhets-orientert økonomi vokse fram.

Den reelle og den relativevirkelighet

For å forstå Eirik Myrhaugsanalyse av økonomien, er detnødvendig med en innføring i detMyrhaug kaller den reellevirkeligheten og den relativevirkeligheten. Han sier:«Mennesket har skapende fantasi.Med den skaper vi en relativvirkelighet (f.eks. penge-økonomien) som kan være ethjelpemiddel til utvikling innenforrammene av realvirkeligheten.»

Manglende samsvarmellom kart og terreng

Skaper vi et kart som ikkestemmer med landskapet, går vioss vill. “Vårt nåværendepengesystem har skapt et kart overet landskap som ikke eksisterer,”sier Myrhaug ”Vi har projisert vårskapende energi utad på et ytreblendverk” Han gir et eksempel:“Penger, som bare er et symbol forverdier, blir vurdert som en vare idet tradisjonelle økonomiskesystemet.»

Realvirkeligheten regnesfeilaktig som sekundær

Myrhaug sier videre : «I vårtnåværende pengesystem blir denrelative virkeligheten,”fiktivøkonomien”, regnet som detprimære, mens grunnlaget viproduserer ut i fra, altsårealvirkeligheten, feilaktig blirregnet som det sekundære. Detprimære og det sekundære blirforvekslet, og det er årsaken til vårtids sosiale vanskeligheter,økologiske utfordringer ogøkonomiske gjelds-problematikk.Erkjenner vi dette, har vi nøkkelentil løsningen av tidens mestbrennende spørsmål.»

Han utdyper dette: «Da vi haddenaturalhusholdning, hadde viingen vanskeligheter med å skillemellom reelle inntekter og utgifterfordi vi hadde liten mulighet til åoverskride de begrensningenenaturen gir. Så innførte manpenger, og pengehusholdning, ogdifferensieringen i samfunnetbegynte. Etter hvert somsamfunnet utviklet seg ogpengeøkonomien fikk stadig størreomfang, mistet vi oversikten overhvilke konsekvenser dette ville hafor realvirkeligheten. Det er bareet tidsspørsmål før vi for alvor måinnse at de virkelige verdiene blir

fortrengt til fordel for deuvirkelige systemene. Da vil detøkonomiske systemet kollapse. ”Eteksempel er oljeutvinningenutenfor norskekysten: «Jo mer vijobber med å utvinne olje for å blirike på fiktive verdier (blandtannet Statens pensjonsfond),desto mer må vi ofre når oppgjøretmed realvirkeligheten setter inn.”(Vi fyller banken med tallverdier,men tømmer oljereservene ogbidrar med klimagasser og oljesøl)

Myrhaug gir et annet eksempel påfiktivøkonomi: ”Hvisluftkvaliteten i Norge blir så dårligat vi må ha gassmaske for å puste,blir forurenset luft «verdifull», forda kan gassmasker ogluftrenseanlegg bli omsatt medsuksess i markedet. I økologiskøkonomi derimot, har frisk og renluft verdi. Når luften blirforurenset reduseres verdien.”

Økonomiske luftslott

Magasiner og aviser applaudererbørsvinnerne daglig. Menfinanskrisen har vist oss atsystemet også har en bakside. Vitrenger ikke kikke lenger enn tilIsland for et utmerket eksempel.Folk begynner å få øynene opp forat finansøkonomien har skaptkunstige økonomiske luftslott.

Kjent kar på vei til pengebingen.Skrue har i hvert fall en viss gledeav herlige pengebad i hånd-gripelige mynter, men dagenspengebinger er tall i datamaskiner.

Mistet vi oversikten da vi gikkover fra naturalhusholdningtil pengehusholdning?Reingjeter Klemet fraKarasjok, ser tankefull ut.Foto fra ca. 1920.

Misvisende BNP

Eirik Myrhaug påpekte tidlig atBrutto nasjonalproduktet (BNP)gir et misvisende bilde av denreelle økonomiske utviklingen.BNP tilslører at vi tar ressurserfra naturen sender avfall tilbake.

Etter hvert har det blitt flerekritiske røster, og journalistenPaul Hawken setter det påspissen: “På det nåværendetidspunkt stjeler vi fra framtiden,selger det i nåtiden og kaller detBNP.”

Å ta utog å gi tilbake

«Det man tar ut og gir tilbake tilnaturen må være i balanse», sierEirik Myrhaug.Balansen i de økonomiskeregnskapene våre, uttrykt vedkredit og debet, relaterer segimidlertid ikke til naturen. Vireduserer realkapitalen,men finner ikke detteuttrykt i regnskapene. Medskylapper for øyneneignoreres kostnader somveltes over på den tredjeverden og på framtidensgenerasjoner.

Økonomiskveksttvang

Det økonomiske systemetvi praktiserer i dag basererseg på kontinuerlig vekst.Men økonomi basert påendeløs vekst er ikkebærekraftig.

Den økonomiske vekstener blitt en tvangstrøye:Myrhaug mener systemetvårt for å tjene penger påpenger, -fiktivøkonomien,er en av drivkreftene bakdenne veksttvangen.

Vil et teknologiskmirakel redde oss?

I vår kultur er økonomisk vekstknyttet til troen på at et hvertproblem har en teknologiskløsning. Dette er en tro somtjener fiktivsystemet og forsvarer”full gass” lenge etter attålegrenser er overskredet.

Men teknologien løser ikke altfor oss. Blind mekanisering kanvære ineffektivt i et økologisk

perspektiv, og føre til atproblemer flyttes omkring i detglobale økosystem.

Resirkulering av avfall er viktigog er et skritt i riktig retning.Men, som Myrhaug påpeker, deter dessverre ikke mulig åresirkulere oss ut av alleproblemene vi har skapt, fordimye av avfallet/ forurensningener av en slik kvalitet at det ikkeuten videre kan tas opp igjen avøkosystemene.

Biodrivstoff er en omstridt“miljøløsning” sombeslaglegger verdifullejordbruksarealer.

”Ressurser på avveie”. Det tarnoen tusen år å tilbakeføre detteavfallet til de levendeøkosystemene.

”Når

pen

gene

blir

mål

et”,

-her

illu

stre

rt ve

d gl

imt f

ra m

usik

k-vi

deoe

ntil

”A

nim

als”

av

rock

egru

ppa

Mus

e.

Nye økonomiske systemer måutvikles

I et sunt økosystem styresnæringsstoffene dit de skal for ågjøre mest nytte. Grenene påtrærne bekjemper ikke hverandre.Ei heller organene i kroppen vår.Nye økonomiske modeller måutvikles slik at de blir en hjelp til åstyre ressursene dit de gjør mestnytte for helheten av samfunn ogøkosystemer.

Økonomi og naturenskretsløp

Tradisjonell økonomisk tenkningtar ikke hensyn til naturens

kretsløp. Når vi snakker om”verdiskapning” mener vi

menneskenes produksjonen avvarer og tjenester. Da glemmer viat det er naturen som skaper oggjenskaper de grunnleggendeverdiene.

Hvis symbolet penger skal være tilnytte, bør det representererealitetene i størst mulig grad. «Etøkonomisk system månødvendigvis bli bygd pårealvirkeligheten. Ogrealvirkeligheten er naturensøkologiske system.» sier EirikMyrhaug og illustrerergrunnprinsippene i økologiskøkonomi med en kretsløpsmodell.Økologisk økonomi handler om åintegrere 3 nivåer, se figur:

1. Naturens husholdning(økologien)2. Realøkonomien(produksjon/forbruk)3. Symboløkonomien (penger)

På skolen har vi lært å dele innnæringslivet slik: primærnæring(jordbruk, skogbruk, fiske),sekundærnæring (vareproduksjon)og tertiærnæring (tjenester).Myrhaug vil ha en anneninndeling og kaller de grønneplantenes vekst forprimærproduksjonen.

Økologien beskriver naturenskretsløp. En næringskjede kan foreksempel være at små alger spisesav fisk, som spises av sel, somigjen spises av isbjørn ellermennesker. Kretsløpet beskriver

Symboløkonomien

Realøkonomien

Naturens husholdning

Solener den primæreenergikilden

Fotosyntesen er densentrale prosessen når de

grønne plantene, bygges oppav jord, luft og vann.

Økologi Naturens

husholdning

-Læren omsamspillet mellom

vekster, dyrog miljø

Naturens Kretsløp-Alt er bundet sammen igjensidig avhengighet ognytte.

-Ressursene sirkulerer isystemet.

De tre nivåene som integreres iøkologisk økonomi; 1. Naturenshusholdning, 2. Realøkonomien og 3Symboløkonomien (pengesystemet).Kretsløpsmodellen til høyre er sentral iMyrhaugs økologisk økonomi. Denytterste ringen representerer naturenshusholdning. Ordet ”konsumpsjon” betyrforbruke/fortære/spise.

Dagbladet hadde12.01.2013 enreportasjefra dendengreskeøyaIkaria,hvorinnbyggerne er mindre syke, har bedrelivskvalitet og lever lenger ennresten av verden. Hemmelighetenviste seg å være enkel livsstil oghøy grad av selvforsyning.

også hvordan døde dyr ogplanter brytes ned til organiskråmateriale. Ressursene isamfunnet bør sirkulere mellomulike aktører på samme måtesom i et økosystem, slik at detsom er avfall hos én aktør blirråvare i neste ledd.

I fiktivsystemet har det vist segå være lønnsomt å frakte fisk fraLofoten til Kina for pakking, forså å frakte den tilbake for salg inorske supermarkeder. Dette erikke lønnsomt i et økologiskperspektiv.

I naturens økosystem utnyttesressursene maksimalt.«Fra et miljøsynspunkt ernaturens prosesser langt mereffektive enn menneskenes.” sierMyrhaug. ”Naturen skaper ikkeforurensning og heller ikke avfallsom hoper seg opp.» (...)“I fase tre der pengene skalmotsvare resirkuleringen, og derdet i naturens kretsløp skjernedbrytning, hoper pengene segopp i form av gjeld og formue-som vil bli forrentet.” -Dettebryter med viktige prinsipper iøkosystemene, og vi må vi lærenytten av å avskrive gjeld ogfordele formue, sier Myrhaug.

Fra teori til praksis

Foruten utstrakt foredrags-virksomhet, satte Eirik Myrhaugseg fore å sette teori ut i praksisgjennom deltakelse i detnordiske økokommune-samarbeidet. Tidlig på nittitalletinitierte han blant annet etforsøksprosjekt med grøntressursregnskap og byttering påtettstedet Malingsbo i Sverige.En ny bro over elvaHedströmmen ble bygd ved hjelpav «gröna kronor», og prosjektetfikk mye medieoppmerksomhet.

Det er krevende å gå foranutviklingen. Det er gårsdagensløsninger som gir lønn å leve av,og Eirik Myrhaug levde fra håndtil munn i mange år, mens hanformidlet sine kontroversielletanker. Til slutt møtte han denberømmelige veggen, veggensom ble et nytt vendepunkt i livethans og en forløsining av denedarvede evnene som sjaman,-men det er en annen historie.

Takk for en formidabel innsats!

Egen vinning påbekostning av helheten

Verdensøkonomien er basert påen feilaktig ide om at hvis alleaktører jobber for å sikre segmaksimalt utkomme, skaperdette til sammen overflod for ossalle. Investeringer kanaliseres viabørsen til de antatt mestlønnsomme investerings-objektene.”Hvor mye kan jegvinne med minimum innsats?”,tenker mange investorer.Denne holdningen er stikk i stridmed kjerneetikken i allereligioner, som er den gyldneregel: “Alt dere vil at andre skalgjøre mot dere, skal dere gjøremot dem.”

Nestekjærlighet tilhelhetens beste

En øko-økonom vil tautgangspunkt i atnestekjærlighet er til helhetensbeste. Økonomi er ikke barematematikk og data. I følgeMyrhaug må selvutvikling ogutvikling av økonomien gåhånd i hånd. Han sier«Mennesket er verken skaptensidig godt eller ensidig ondt,men er i en bevissthets-utvikling som fremdeles pågår.Mennesket har et potensial til

å utvikle seg, og når manoppdager sin egenverdi, vil mani stedet for å arbeide for «fiktiv-systemet», se seg om ettermeningsfylt arbeid i livetstjeneste.»

Vi har mulighet til åkorrigere

“Det er økonomien som styrer”sier vi gjerne med etskuldertrekk, som om vi liggerunder for naturlover ogmaktforhold vanlige folk ikke rårmed.

Myrhaug har et annet syn påsaken: “Vi har muligheten til åkorrigere den fiktive økonomiskevirkeligheten”. “Vi behøver ikkelenger være låst av troen på detfiktive pengesystemet, -dettilhører et gammelt paradigme.”

Selv synes jeg Myrhaug, medsine røtter i samisk tradisjon ogspiritualitet, gir en dimensjon tiløkonomisk tenkning som ikkemange andre kan bidra med. Jeghåper derfor hans drøm om åformidle innsikten i dette tema iegen bok blir realisert. Marianne

Hvordan endreøkonomisk tenkning ogpraksis? Hva kan vi somenkeltmennesker bidramed?

Av Marianne Skaret

En ting er sikkert. Det hjelper åvære flere: Mange bekker små,gjør stor å. Det er heldigvisflere som er åpne for endringernå enn da Eirik Myrhaug padletmotstrøms på åtti- og nittitallet!Handelshøyskolen i Bodø tilbyrnå “Master” i økologisk

økonomi, og vi ser spirene tilen ny og mer holistisk økonomivokse fram. Internasjonalt ersentre for ”ecologicaleconomy” også under utvikling.I Norge er økonomiprofessorOve Jacobsen og siviløkonomJacob Bomann-Larsen er aktivemed inspirerende foredrag.

Men man behøver ikke å væreøkonom for å gjøre en forskjell.”The economic man” som kuner opptatt av å maksimere sinegen nytte, er på vei ut.Svenske Söderbaums ”political

economic person” (PEP) er påvei inn. Alle er medansvarligefor utviklingen, og alle kanpåvirke. Nedenfor har jeg sattopp noen eksempler som kansette tankene i sving,- men deter på ingen måte noenuttømmende eller ufeilbarligliste. Fyll selv på med flerepåvirkningsmuligheter!

Fra teoritil praksis

Social banking: Bankene erviktige! De låner ut penger til myemer enn boliglån. Gjør bankenetiske vurderinger ved utlån ,ellerlåner de ut penger tilvåpeningdustri ogmiljøødeleggende prosjekter?Praktiserer de åpenhet? Noenbanker prøver også ut alternativerentesystemer.

(Holistisk Forbund bruker norskeCultura Bank.)

Attac (attac.no), slett u-landgjelda (slettgjelda.no),handelskampanjen.no,therules.org er eksempler påorganisasjoner som jobber for merrettferdig økonomi.

Fairtrade, Svanen og andremerker: Innenfor Fairtrade blirprisene fastsatt gjennom dialog ogsamarbeid mellom de involvertepartene. Forbrukerne i de rikelandene betaler mer forproduktene slik at produsentenesarbeids- og lønnsforhold kanforbedres.

Deling: Huske gode etablerteløsninger for deling sombiblioteker, bil-kollektiver etc.

Bytteringer o.a: Datateknologigjør det enkelt. 200 er et optimaltantall deltakere.

Nye lure app’er: eksempel:oversikt over containere der folkkan gå på ”skattejakt”.

”Donate!”: Det fleste av ossbruker tjenester, musikk,underholdning, programvareorganisasjoner og gode alternativeprosjekter på internet som tilbysmed tillit til publikum. Væranstendig, spre god moral i ord oghandling, og støtt med noen kronerder det kjennes riktig.

Fagorganisering: Ser vikonturene av en en framtidig utopivokse fram, der den kollektivemodning og visdom vil erstatteinteressekampen på sikt? Her måman ha to tanker i hodet samtidig.Fagorganisering er per i dag detmest effektive virkemiddel for

begrensning av imperialismensskadevirkninger.

Mikrokreditt: På begynnelsen av8o-tallet ble "mikrokreditt"etablert som en ny låneordninginnenfor "social banking".Bankene tilbød lån til fattigemennesker slik at de kunnekomme i gang med egen(småskala) virksomhet.

"Transition towns": bevegelsenoppsto i England i 2005. Målet varå sette i verk tiltak som skulleendre eksisterende byer oglokalsamfunn slik at klima- ogmiljøproblemene ble redusertsamtidig som livskvaliteten tilbefolkningen økte.

Impulskontroll:”Trengte jegdenne?”

Politiske partier trenger ledigehjerner, hjerter og hender pågrasrota!

Overflod:”Evnen til å gjøre det duvil gjøre, -når du harbehov for å gjøre det.”

Av Bjørn Jansen

Jeg, og sikkert mange med meg,er passive medlemmer i flereforeninger og organisasjoner. Vihar ingen ambisjoner om å ta påoss tillitsverv, eller være aktive påandre måter enn å betale vår årligekontingent. Den viktigste grunnenfor meg til å betale kontingenten idisse organisasjonene er å støttedet ideelle arbeidetorganisasjonene driver - som jegaltså mener er viktig. Hvis ikke,hadde jeg jo ikke valgt å væremedlem.

Vanligvis er det slik at om manikke betaler sin kontingent overtid blir man strøket som medlem ien organisasjon. Slik er det ikke itros- og livssynsorganisasjoner,som for eksempel HolistiskForbund. Her krever man enskriftlig utmelding. Det betyr at vimottar offentlig tilskudd for alleregistrerte medlemmer. Derfor ervi selvfølgelig takknemlige foralle som velger å beholde sittmedlemskap hos oss, enten debetaler kontingent eller ei.

Men: Vi hadde hatt mye størremuligheter til å få realisert vårformålsparagraf og våre årligevirksomhetsplaner om vi ogsåhadde hatt en bedre økonomi ennhva vi har i dag, altså om flerehadde betalt sinmedlemskontingent.

Selv har jeg sittet i HolistiskForbunds hovedstyre i en del år.De vanskeligste situasjonene istyret oppstår ikke når vidiskuterer hva vi vil gjøre, mennår vi skal forsøke å finne midlertil å realisere våre ambisjoner. Avog til, kanskje litt for ofte, må viinnse at den pengesekken vi har tilrådighet ikke er stor nok til at vi

kan gjøre Holistisk Forbundsterkere, mer synlig og merslagkraftig. Vi mener jo at detforbundet står for er viktig ikkebare for våre medlemmer, menfor samfunnet som helhet. Derforbetaler jeg kontingenten tilHolistisk Forbund med glede.

Det hender vi får spørsmålet:«Hva får jeg for kontingenten?»

Svaret er, selv om du ikke harnoen ambisjoner om å være aktiv iorganisasjonen, at forkontingenten til Holistisk Forbundfår du blant annet:

● Først og fremstmuligheten til å få væremed å støtte opp om enorganisasjon med en flottog viktig formålsparagrafog en like god og viktigplattform.

● Medlemsbladet Holisten,som bare blir bedre ogbedre

● Rabatter på alle våreseremonier som vigsler,konfirmasjoner, gravferderog navneseremonier.

● Muligheten til å delta påkurs for ritualledere ogandre kurs, som selv omdu ikke har ambisjoner omå bidra direkte selv, kanvære med på å gi deg øktkunnskap og innsikt.

● Stemmerett på vårt årligelandsmøte, der du kanvære med på å utforme vårvirksomhet og påvirkehvem som skalgjennomføre den.

Bortsett fraorganisasjonssekretæren ogkonfirmasjonskoordinatorenarbeider alle i hovedstyret,lokallagsstyrene, fagutvalget og iHolistens redaksjon uten noenform for lønn eller andre fastegodtgjøringer. Det gårkontingenten altså ikke til.

Snart er det tid for utsending avgiroen for kontingentinnbetalingfor 2014. Noen har kanskjeallerede fått den. Her er det ikkeplass til slagordet «løp og kjøp»,men løp og betal kontingenten forå få et ennå mer slagkraftigHolistisk Forbund. Og kom gjernemed forslag til hvordan vi kanutvikle organisasjonen på bestmulig måte.

Medlemskontingenten tilHolistisk forbund er satt til kr.300,-.(Lavinntektskontingentkr.150,-. -Forbundet holderikke oversikt overmedlemmenes lønn, så manvelger selv kontingentsats nårfakturaen kommer.)Barn/ungdom under 18 betalerikke kontingent.

HoF oppfordrer medlemmer til å aktivisere seg i sitt lokallag eller ta initiativ til å starte nye. Her erkontaktpersoner for noen regioner:

Lokallag og lokallagsledereOAHOF Oslo/Akershus: Marianne Westby oslohof@gmail.com 99707301NHOF Nesodden/Frogn Runar Tudok rtodok@online.no 90912510SHOF Stavanger Stavanger@gmail.comHHOF Hitra Roman Lund romanlun@online.no 72443796GHOF Grenland Aud Eike Hansen au-eik@online.no 41242104

KontaktpersonerOdda/ Haugesund Målfrid Aukland m.e.aukland@hotmail.com 45851025Tromsø Beate Kvarmo tromsohof@gmail.com 90126520Buskerud Egil Trohaug etrohaug@yahoo.no 41517302Lillehammer Bente Martini bente_privat@hotmail.com 47230670Tønsberg/Vestfold Lone Charlotte Haugland lonecharlotte@gmail.com 47416505Skien Torill Holte theoline@theoline.no 99157602Sørlandet Sigmund Syvertsen sigmundsyvertsen@yahoo.noBergen Jan Olav Mjøs janolav.mjos@gmail.com

HOLISTISK FORBUNDPostadresse: Postboks 8925, Youngstorget0028 OsloBesøksadresse: Møllergata 23,0179 Oslo

E-post: sekretaer@holisme.no

Telefon: 22 17 31 00

www.holisme.no

Tegnet av Selma H. S. Kielland, 16 år