Forskningskunnskap om ettervernElisabeth Backe-Hansen

Generelt Norsk og internasjonal forskning viser at

unge som har vært under offentlig omsorg

- Er i høy risiko for marginalisering på en rekke viktige livsområder

- Er i høy risiko for dårlig psykisk og somatisk helse, rusmisbruk og kriminalitet

Hvorfor så opptatt av ettervern?

Innholdet i presentasjonen

Tall om ettervernet i Norge

Hva kan vi gjøre?

Tall om ettervern

Tross alt mer ettervern?

Det var økning på over 12 prosent fra 2010 til 2011 i tallet på unge i aldersgruppa 18-22 år med tiltak fra barnevernet

I løpet av 2011 var det i overkant av 6 200 unge med ettervernstiltak – av i alt mer enn 50.000 barn og unge med barnevernstiltak

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

Forskjeller ut fra alder (tall fra 17/2008)

Antall ettervernsklienter i 2005 etter alder Det var primært 19- og 20-åringene som mottar etterverntiltak,

de utgjør nesten 85 % av alle som mottar slike tiltak Det var nesten dobbelt så mange 19-åringer som 20-åringer Sannsynligvis er det fortsatt slik

0

200

400

600

800

1000

1200

19 år 20 år 21 år 22 år 23 år

Antall

Antall

I 2005 hadde vel 7 av 10 klienter mellom 0 og 18 år norsk landbakgrunn

Ikke mer enn knapt 6 av 10 av de som var over 18 år var norske

Mens vel 45 % av de som var 15 år eller eldre da de debuterte i 2005 var norske, gjaldt dette nesten to tredjedeler av ”debutantene” fra Asia og nesten fire av fem debutanter fra Afrika

Andelen innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre i barnevernet økte fra 16 til 21 prosent fra 2004 til 2009 (kilde: SSB rapport 39/2011)

I løpet av årene 2007-2010 hadde ca. 30 % av de som var på institusjon, annen landbakgrunn enn norsk. Flesteparten var fra asiatiske land

Landbakgrunn?

Hjelpetiltak 2007-2011

18-22år, i løpet av året

0

500

1000

1500

2000

2500

2007 2008 2009 2010 2011

Økonomisk hjelp

Fritidsaktivitetar

Besøksheim/avlastningsheim

Utdanning/arbeid

Bolig, fosterhjem, institusjon 2007-2011 18-22 år, i løpet av året

0200400600800

1000120014001600

2007

2008

2009

2010

2011

Antall unge i barnevernet 17-18 år, 2011

Antall med tiltak: 3.443 17-åringer og 3.023 18-åringer

Andel med hjelpetiltak: 78,6 % av 17-åringene og 76,7 % av 18-åringene

Med andre ord var så vidt over en femtedel av 17-og 18-åringene under omsorg

I tall utgjør det 736 17-åringer og 704 18-åringer

Hvor de bodde i 2005 (tall fra 17/2008, prosent)

Vanligste boform: For seg selv Nest vanligst: Hos fosterforeldre

0 10 20 30 40 50

Annet/for seg selv

Fosterforeldre

Mor og/eller far

Institusjon

Adoptert

Serie1

Utdanning og ettervern (Fra 10/09)

Ikke ettervern(n=15.936)

Ettervern(n=1.582)

Ungdomsskolen eller lavere

16.5 10,3

VGS trinn 1 49,5 47,8

VGStrinn 2 26,6 33,3

Universitet 1 6,4 7,6

Universitet 2 1 1

Noen variasjoner

- 36 % større sjanse for å gjennomføre vgs og høyere utdanning hvis man hadde mottatt ettervernstiltak

- Større sannsynlighet for at kvinner gjennomførte vgs og høyere utdanning enn menn

- Hvis ungdommene hadde vært i fosterhjem som ettervernstiltak, ble sjansen for minst gjennomført vgs fordoblet

Helseforhold og ettervern (fra 10/09)

Vesentlig lavere rater for uførepensjon blant de som hadde mottatt ettervernstiltak enn blant de som ikke hadde gjort det

Spesielt høye rater blant gruppen med norsk landbakgrunn som ikke hadde mottatt ettervernstiltak (nesten 90 promille)

Unge voksne med ettervernstiltak hadde generelt noe lavere dødelighet sammenliknet med personer som ikke hadde mottatt ettervernstiltak i perioden 1996-2005

Generelt: Både de med og uten ettervernstiltak var veldig forskjellige fra sammenlikningsutvalget, men de som hadde mottatt ettervernstiltak skåret likevel bedre enn de som ikke hadde gjort det

Hva hjelper?

Mike Steins sentrale poeng -

Unge som har vært under offentlig omsorg må forholde seg til en komprimert og akselerert overgangsfase sammenliknet med ungdom flest

Bare elendighet?

Det er helt sentralt å lære mer om de som greier seg!

1. Satsing på relasjoner Relasjoner er alfa og omega i arbeidet

med og for ettervernsungdom Stabilitet og kontinuitet i private og

profesjonelle relasjoner Independence og interdependence

”Utsatt ungdom 17-23”, LOS-prosjektet

2. Satsing på utdanning

Satsing på utdanning må skje fra barneskolen av

Man må bestrebe seg på å unngå for mange skolebytter

Skoletilhørighet kan godt være et viktig kriterium for valg av plasseringsalternativ

”Sammen for læring”

3. Satsing på bolig En stabil bosituasjon er ett av fire

normative kriterier på mestring av overgangen til voksen alder

Husbanken og satsing på boligsosialt arbeid

4. Satsing på arbeid

Stabilt arbeid forutsetter utdanning i dagens samfunn

Stabilt arbeid forutsetter samarbeid mellom NAV og arbeidsgivere

Stabilt arbeid forutsetter muligheter for prøving og feiling

5. Satsing på nødvendig profesjonell hjelp

Unge voksne kan ha psykiske og somatiske plager, eller rusproblemer, som gjør det vanskelig for dem å fullføre en utdanning, stå i arbeid, eller mestre egen bolig

Selv unge voksne som etablerer seg og fungerer, kan ha langvarige psykiske og somatiske plager

6. Satsing på praktisk og økonomisk hjelp

Unge trenger å lære å administrere egen økonomi, og egen bolig

Unge trenger hjelp til å manøvrere i et komplisert offentlig system

Unge trenger hjelp til å håndtere kriser, løse opp i vanskeligheter som oppstår

7. Entry og exit

Tiltak må planlegges slik at de bringer ungdommen framover og bidrar til at de kan fungere på egen hånd, ikke bare settes i gang på kortsiktig basis

8. Forlenge oppfølgingstiden?

I Slovenia kan unge motta ettervernstiltak til de er 26 år gamle

I Storbritannia argumenteres det nå for at unge skal kunne motta ettervernstiltak til de er 25 år

Kan vi argumentere for at ettervernsalderen for eksempel utvides til 25 år for de som har vært under omsorg? På hvilket grunnlag?

9. Endre strukturene? Per i dag kan Staten betale utgifter til en del

ettervernstiltak til ungdommen fyller 20 år. Dette tror vi er en viktig årsak til at andelen med ettervernstiltak synker drastisk blant de eldste. Er det et alternativ å kreve statlig refusjon over en lengre periode?

Hvordan kan samarbeidet mellom NAV og barnevernet struktureres?

Fordeler og ulemper med å forbli i barnevernet til man er 23 eller 25 versus å være en del av andre tjenester for voksne

Et uløst spørsmål I hvor stor grad snakker vi om

seleksjon til ettervern, med andre ord: I hvor stor grad er det Matteusprinsippet som fungerer? Eller tilfeldigheter?

Skal vi i så fall også øke innsatsen for å nå de som har det aller vanskeligst, i tillegg til det vi ellers gjør?

Et godt ettervern begynner lenge før 18-årsdagen!

Helhetlig tenkning og et livsløpsperspektiv

De unge involveres

Hvis det var mitt barn.......

Takk for oppmerksomheten!