Forstå NS-EN 206-1 bedreGenerell veiledning til NS-EN 206-1

Bruk av betongfamilier:Enkel veiledning basert på CEN / 13901: 2000

Revidert utgave juni 2005

Utgitt av:

FABEKO Norsk FabrikkbetongforeningDronning Mauds gate 15Postboks 2312 Solli, 0201 OsloTlf. 22 94 76 48 / Fax. 22 94 75 01www.fabeko.no

Vi takker Norcem as for bistand med utarbeidelse av denne veiledningen

Produksjon: SB Grafisk, Asker Opplag 1500, desember 2003Opplag 1500, Revidert utgave juni 2005

Ettertrykk kun med tillatelse av FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening.

Bakgrunn/ Innledning

Hensikten med dette dokumentet er å gjøre brukeren avny standard NS-EN 206-1 bedre i stand til å forstå termi-nologien og uttrykkene som brukes i standarden. Hefteter på ingen måte tenkt som erstatning for NS-EN 206-1,men kun som et supplement for å lette forståelsen avstandarden.

FABEKO, Norsk Fabrikkbetongforening, står bak opp-settet og utgivelsen og den har hatt assistanse av T.Noason AS ved utarbeidelsen av den generelle veiled-ningen.

Heftet gir kun forklaring til de punkter i standarden somarbeidskomiteen mener kan være vanskelig å forstå ellersom kan misforstås. Resultatet av dette er forelagt enrekke personer for uttalelse og de har hatt muligheter tilå uttale seg i korrigerende retning. Det har ført til atFABEKO føler at de forklaringer som heftet gir, har bredstøtte i fagmiljøet.

Hensikten med heftet er å bidra til en enklere hverdag forbetongprodusentene, og at det, sammen med øvrigedokumenter (NS-EN 206-1 og Nasjonalt tillegg), kanlede til enhetlig forståelse av hvordan dokumentasjon avproduksjon og kvalitet skal foregå.

En del ord og uttrykk i den nye standarden er ny termi-nologi for brukeren. Disse ord og uttrykk er enten satt inn i kapittel 3, definisjoner, eller er utførlig forklart underdet kapittelnummer som tilsvarer standardens kapittel-oppsett.

Hvis man mener at det er dissens mellom standardensforklaring og heftets forklaring, går standardens for-klaring foran.

Dette dokumentet har tilslutning fra Kontrollrådet.

Veiledning til standarden:

Forord

Ordene normative referanser skal forstås: Referanser som skal følges ved utøvelse av standard,dvs. at de er en del av bestemmelsene som skal følgesnår standarden følges.

Ordene informative referanser skal forstås:Referanser som kun informerer, enten som ren informa-sjon eller som veiledning med ”bør” som sterkesteuttrykk.

OrienteringNB! Vær oppmerksom på nest siste avsnitt i kapitlet somomhandler merknader og fotnoter.

3

Innhold

Bakgrunn/Innledning ................................... side 3

Forord ................................................................ 3

2 Normative referanser ......................................... 4

3 Definisjoner ........................................................ 4

4 Klassifisering ...................................................... 4

5 Krav til betong og verifikasjonsmetoder ............. 5

6 Spesifikasjon av betong ..................................... 7

7 Levering av fersk betong .................................... 7

8 Samsvarskontroll og samsvarskriterier .............. 8

9 Produksjonskontroll ............................................ 9

10 Evaluering av samsvar ....................................... 9

11 Betegnelse for egenskapsdefinert betong ......... 9

Tillegg til veiledningen ........................................ 10

BRUK AV BETONGFAMILIER

Enkel veiledning basert på CEN / CR 13901:2000 11

Innledning ........................................................ 11

Betongfamilier – hva er det? ........................... 11

Hvorfor bruke familier? .................................... 11

Kontroll med den enkelte betong-

sammensetning ........................................ 12

Valg av betongfamilier .................................... 12

Antall betongprøver ......................................... 12

Overgang fra NS 3420 til NS-EN 206-1 .......... 12

Hovedprinsippet ved bruk av betongfamilier .... 12

Valg av referansebetong ................................. 13

Fremgangsmåte ved bruk av trykkfasthet

i familie ...................................................... 13

Referanser ....................................................... 13

Eksempel ......................................................... 13

4

B50 (terningfasthet på 60) osv. som angitt i NS-EN 206-1 kan brukes. Standard Norge har likevel ønsket å bidratil at bransjen prøver å begrense de klassene som eraktivt i bruk tilsvarende det en i dag benytter.

Kap. 3.1.23

Ordene tilnærmet inert (type I) skal forstås: Materiale,som ikke vil delta i noen form for kjemisk reaksjon vedbruk i betong. Eksempel: mineralsk filler.

Ordene latent hydrauliske (type II) skal forstås: Tilsetningsmateriale, som reagerer kjemisk med vann,men må ha en katalysator (for eksempel sement) for åstarte / holde i gang reaksjonen. Eksempel: Slagg.

Ordet pozzolane skal forstås:Materiale som ikke er hydraulisk, men reagerer medkalsiumhydroksid, som dannes når sement og vann rea-gerer. Eksempel: Flygeaske og silika.

Kap. 3.1.31

Masseforhold er vann / (sement + (k × tilsetnings-materialer))-forhold. Masseforhold erstatter uttrykketvann/sement-forhold. Alle materialer måles i masse, dvs.vekt. (Se kap. 5.2.5.2.2 i NT.) Summen av sement + k ×tilsetningsmateriale kalles effektiv bindemiddelmengde.

Kap. 3.1.42

Identitetsprøving bør forstås som ”vanlig stikkprøve-kontroll på støpestedet”, hvor betongen som det tas prø-ve av, identifiseres med tid for prøveuttak og plassering i konstruksjonen.

4 KlassifiseringKap. 4.2.1

Vær oppmerksom på at tabell 6, Utbredningsklasser,refererer til utbredning ved prøvemetoden i NS-EN12350-5 og må ikke forveksles med metoden sombrukes ved konsistensmåling av selvkomprimerendebetong (SKB).

Kap. 4.3.1

Trykkfasthetsklassene ifølge det nasjonale tillegget be-tegnes med enkeltnotasjon (sylinderfasthet) og prefiks”B”, mot tidligere enkeltnotasjon (terningfasthet) og pre-fiks ”C”. Endringen til ”B” gjøres for ikke å forvekslegamle og nye betegnelser. På grunn av nye krav tilkarakteristiske fastheter for noen fasthetsklasser (setabell 7 og 8 i NS-EN 206-1), kan det være behov for jus-tering av enkelte betongsammensetninger eller ny pro-porsjonering.

Eksempler:

B30 med sylinderfasthet / terningfasthet = 30/37, tilsva-rer ca. tidligere C35. Her kan det bli nødvendig å justere”C35” betongsammensetningen litt opp.

B40 med sylinderfasthet / terningfasthet = 40/50. Vi hav-ner midt mellom C45 og C55. Ny proporsjonering ellerjustering av tidligere betongsammensetning er nødven-dig.

2 Normative referanserFølgende dokumenter bør minimum foreligge på en betongstasjon:

NS-EN 206-1 Betong – Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstil-ling og samsvar. Standarden inkluderer nasjonalt til-legg.

NS-EN 12350-1Prøving av fersk betong – Del 1: Prøvetaking

NS-EN 12350-2Prøving av fersk betong – Del 2: Synkmål

NS-EN 12350-6Prøving av fersk betong – Del 6: Densitet

NS-EN 12350-7Prøving av fersk betong – Del 7: Luftinnhold – Trykkmetoder

NS-EN 12390-1Prøving av herdnet betong – Del 1: Form, mål og andre krav til prøvelegemer og former

NS-EN 12390-2Prøving av herdnet betong – Del 2: Støping ogherdning av prøvelegemer for fasthetsprøving

NS-EN 12390-3Prøving av herdnet betong – del 3:Prøvelegemers trykkfasthet

NS-EN 12620Tilslag til betong

Pronorm AS har gitt ut samlehefter med utvalg av prøv-ningsstandardene for henholdsvis prøving av ferskbetong (NS-EN 12350-serien) og herdnet betong (NS-EN 12390-serien). Standardene kjøpes av Pronorm AS.For FABEKOs medlemmer kan aktuelle standarder uten-om de to samleheftene kjøpes med rabatt.Se www.fabeko.no – linker.

Følgende Norsk Betongforenings publikasjoner(gjeldende versjon):Publikasjon nr 5:2003

Prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoneri vann

Publikasjon nr 7:2003Sprøytebetong til fjellsikring

Publikasjon nr 21:2004Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag

Ovennevnte publikasjoner kjøpes av Norsk Betongfore-ning, www.betong.net.

I tillegg bør standarder som er relevant for produksjon påstedet foreligge. Eksempelvis hvis produsenten brukereget tilslag, skal alle aktuelle prøvningsstandarder fortilslag foreligge.

3 DefinisjonerKap. 3.1.10

Tabell NA.2 og NA.3 i nasjonalt tillegg definerer trykk-fasthetsklassene relatert til prefiks ”B”. Det betyr ikke atdet kun er de oppgitte klassene som kan brukes. Mel-lomklasser som for eksempel B40 (terningfasthet 50),

5 Krav til betong og verifika-sjonsmetoder

Kap. 5.1.1

Generell egnethet for materialer betyr at materialetgenerelt er egnet til bruk i betong og tilfredsstiller de kravsom stilles i vedkommende standard, samt oppfyllersamsvarskrav i tekniske forskrifter. Det trenger ikke åbety at materialet er egnet til spesialbetonger hvor mankan kreve for eksempel:

– ekstra styrke– tetthet– støpelighet– andre egenskaper

For slik egnethet må materialet undersøkes spesielt.

Kap. 5.1.3

Tilslag fra leverandør som er sertifisert i samsvar medNS-EN 12620, har dokumentert egnethet. Det er ingengaranti for at dette tilslaget har en egnethet i alle typerbetong. Dette må undersøkes opp i mot de krav som stil-les til den betongen som er bestilt.

Eksempel:Høyfast betong kan kreve mekanisk sterkt og kubisk til-slag, som har god gradering og er lite vannkrevende.

Egenprodusert tilslag som inngår kun i egen betongpro-duksjon krever ikke sertifisering, men produsenten mådokumentere tilslaget i samsvar med NS-EN 12620.

Kap. 5.2.3.2

Samfengt tilslag er tilslag som består av en blanding avgrovt og fint tilslag. Dette tilslaget kan produseres direk-te, eller det kan produseres ved å kombinere grovt og finttilslag.

Eksempel på samfengt tilslag kan være tilslag som ersiktet med tanke på å sikte ut overstein (over 22 mm).Deretter brukes materialet som tilslagsfraksjon 0 – 22mm. Det har ikke vært vanlig å bruke samfengt tilslag ibetong i Norge med unntak til sementstabilisert grus.

Kap. 5.2.3.4

NB-Publikasjon Nr 21 (NB 21) er normativ og gir meto-der og krav for hvordan man kan løse problemene medalkalireaktivitet.

I pkt. 1.4 i NB 21 presiseres det at det er den som produ-serer betong som skal være i samsvar med norsk stan-dard som har ansvaret for å påse og dokumentere atbetongens delmaterialer og sammensetning oppfyllerkravene til ikke-alkalireaktiv betong gitt i NS-EN 206-1.Ved leveranse av betong som oppfyller kravene til ikke-alkalireaktiv betong kun ved at den plasseres i perma-nent tørt miljø, skal følgeseddelen merkes med ”Alkali-reaktiv”.

Sammensetninger for betong tiltenkt allmennbruk skalanses å bli eksponert i fuktig miljø, dvs. sikring mot alka-lireaksjoner må skje i henhold til kravene gitt i NB 21,pkt. 3, 4 eller 5.

5

Kap. 5.2.4

Ved bruk av resirkulert vann bør man være oppmerksompå at innholdet av fine partikler kan/vil variere. Dette måman ha kontroll med hvis slikt vann brukes. Finstoffet vilinfluere på betongens støpelighet (konsistens).

Kap. 5.2.5.1

Ekvivalente betongegenskaper se kap. 5.2.5.3.

Kap. 5.2.5.2

Generell egnethet for sementtyper er satt opp i tabell NA 9. I tabellene NA6, NA7, og NA8 er det angitt egnet-het for sementtyper (når disse brukes) i kombinasjonmed flygeaske, silika og slagg.

NB! Man bør være oppmerksom på at standarden ikkehar satt begrensninger mot bruk av tilsetningsmaterial-ene i betong, men det er satt begrensning på hvor myeav tilsetningsmaterialene som kan beregnes med i mas-seforholdet og effektiv bindemiddelmengde.

Kap. 5.2.5.2.2

Største mengde flygeaske som det kan tas hensyn til, erflygeaskemasse (kg) /sement-masse (kg) ≤ 0,33. Flyge-asken inkluderer da også det som er innblandet i semen-ten fra før av. Ved beregning av masseforhold ved brukav flygeaskesement, har flygeasken i sementen en k-verdi lik 1,0 (denne flygeasken er allerede en del avsementen). Men om en benytter flygeaske sammen medflygeaskesement, får den tilsatte flygeasken en annen k-verdi, avhengig av sementfastheten.

Eksempel: StandardsementBetongsammensetning:300 kg sement (CEM I 42,5)50 kg flygeaskeMasseforhold 0,55

Flygeaske (kg) / sement (kg) = 50 / 300 = 0,167 ≤ 0,33 OK.

Masseforhold = v / [c + (k × flygeaske)] = v / [300 + (0,4 × 50)] = v / 320.

Masseforhold 0,55 gir da mengde vann lik v = 0,55 × 320 = 176 liter.

Eksempel: FA-sement (inneholder 20% flygeaske)Betongsammensetning:300 kg sement (CEM II/A-V- 42,5)* 50 kg tilsatt flygeaskeMasseforhold 0,55

Flygeaske (kg) / sement (kg) = (50 + 60) / 300 =0,37 > 0,33 (Vi kan ikke regne med all flygeasken i masseforholdet.)

Flygeaske (kg) / 300 kg = 0,33 gir flygeaske = 0,33 × 300 = 99 kg (som vi totalt kan regne med i masseforholdet.)

Da vi har 60 kg flygeaske i sementen er det kun 39 kg ekstra vi kan regne med. Det gir:

Masseforhold = v / [c + (k × flygeaske)] = v / [300 + (0,4 × 39)] = v / 315,6

Masseforhold 0,55 gir da mengde vann lik v = 0,55 × 315,6 = 173,6 liter

* inneholder 300 × 0,2 = 60 kg flygeaske

6

Det er verdt å merke seg at det minste sementinnholdetsom kreves for en aktuell bestandighetsklasse, kanmaksimalt reduseres med k × (minste sementinnhold – 200) kg/m3.

Innblanding av flygeaske ut over den delen som det ertillatt å ta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, menda kun som filler.

Eksempel:

Vi har en betongsammensetning for B25, M60 betongmed 250 kg sement som for øvrig er den minste sement-mengde vi kan ha ifølge standarden. Vi ønsker å redu-sere sementmengden ytterligere ved bruk av flygeaske.Med CEM I 42,5 sement kan reduksjonen maksimalt bli:

0,4 × (250 – 200) = 20 kg.

Sementreduksjonen må da erstattes med minimum 20 kg flygeaske da totalmengden sement + flygeaskeikke kan underskride 250 kg.

Kap. 5.2.5.2.3

Det legges begrensning på hvor mye silika vi kan regnemed i masseforholdet. Bestemmelsen om k-verdi finnes inasjonalt tillegg.

Eksempel I:

Betongsammensetning:B30, M60 (maks. masseforhold = 0,60, altså k-verdi = 1,0), 15 % silika280 kg sement42 kg silika180 liter vann

Vi kan kun regne med 280 × 0,11 = 31 kg silikai masseforholdet

Masseforhold = v / [c + (k × s)] = v / [280 + (1,0 × 31)] = v / 311Med 180 liter vann blir masseforholdet = 180 / 311 = 0,58Maks. tillatt vann blir da v = 0,60 × 311 = 186,6 liter

Eksempel II:

Betongsammensetning:B40, M45 (maks. masseforhold = 0,45, altså k-verdi = 2,0), 15 % silika340 kg sement51 kg silikaStørste tillatte masseforhold = 0,45

Vi kan regne med 340 × 0,11 = 37 kg silikai masseforholdet

Masseforhold = v / [c + (k × s)] = v / [340 + (2 × 37)] = v / 414.Maks. vanninnhold v = 0,45 × 414 = 186,3 liter

NB! Mengde sement + k × silika skal ikke være mindreenn minimums sementmengde for den aktuelle bestan-dighetsklassen.

Minimum sementmengde totalt sett skal ikke reduseresmed mer enn 30 kg/m3 i betong som brukes i bestandig-hetsklasser hvor minste effektive bindemiddelmengde er≤ 300 kg/m3.

Innblanding av silika utover den delen som det er tillatt åta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, men da kunsom filler.

Kap. 5.2.5.2.4

Største mengde slagg man kan regne med er slagg/sement ≤ 0,8 uavhengig av sementstyrken.

Eksempel:

200 kg sement 200 kg slaggVelger bestandighetsklasse M60

200/200 = 1,0 Ikke all slagg kan regnes med i masseforholdet, kun 0,8 × 200 = 160 kgMasseforhold = v / [c + (k × slagg)] = v / [200 + (0,6 × 160)] = v / 296Tillatt vannmengde v = 296 × 0,60 = 178 liter

Innblanding av slagg utover den delen som det er tillattå ta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, men dakun som filler.

Kap. 5.2.5.3

Standarden åpner for muligheten til å fravike hoved-regelen både hva angår minste sementmengde og stør-ste masseforhold. Dette krever da at betongens egen-skaper skal utførlig dokumenteres å være like god ellerbedre enn tilsvarende betonger som er spesifisert i hen-hold til standardens krav. Dette vil kreve omfattende oglangvarig prøving med hensyn til miljøbelastninger ogbestandighet.

Kap. 5.2.6

Dersom total mengde tilsetningsstoffer overskrider 3 l/m3

skal alt vannet i tilsetningsstoffene medregnes vedbestemmelse av masseforhold.

Det må foreligge klare rutiner til sjåfør med hensyn til til-setting av tilsetningsstoff på byggeplass. Tilsetting av til-setningsstoff på byggeplass må alltid føres opp på følge-seddel.

Det anbefales at det i betongsammensetningen tas høy-de for totalt vanninnhold ved tilsetting av tilsetningsstoffpå byggeplass dersom tilsatt total mengde tilsetnings-stoff medfører at vann i tilsetningsstoffet må medregnes.Total mengde etterdosering av tilsetningsstoff på bygge-plass bør tilpasses hele kanner. Det stilles ikke toleran-sekrav til doseringen av etterdosert tilsetningsstoff sålenge etterdoseringen er mindre enn maksimal grensefor etterdosering.

Kap. 5.2.7

Ved utregning av kloridinnhold må det tas hensyn til allekloridkilder, f.eks. i tilslag, tilsetningsstoff, sement, tilset-ningsmateriale og eventuelt i vann (se deklarasjon for deenkelte delmaterialer). Se eksempel øverst på nesteside.

Kap 5.3.2

Definisjon av bestandighetsklassene finnes i tabell NA 9 i Nasjonalt tillegg.

7Kap. 5.4.1

I kap. 5.4.1 angis det at målinger av konsistens foretaspå betongens bruks- / leveringstidspunkt. I praksis kandet bety at prøvinger foretas på byggeplass. I punkt 8.1(4. og 5. avsnitt) og 8.2.1.2 (2. avsnitt) gis det likevelåpning for at måling av konsistens kan foretas på pro-duksjonsstedet. Ved måling av konsistens på produk-sjonsstedet må konsistenstap i forbindelse med trans-port tas hensyn til. Man kan på forhånd bestemme omkonsistensen skal uttrykkes ved konsistensklasse ellerved tilsiktet verdi.

For tilsiktede konsistensverdier er toleransene gitt itabell 11.

For konsistensklasser (iht. kap. 4.2.1) er toleransene gittved ytterverdiene for hver klasse.

Kap. 5.4.4

Hvis ikke annet er spesifisert, er det etter NS-EN 12620tillatt å levere korn med størrelse inntil 2 ganger korn-størrelse D. Tillatt mengde overkorn vil fremgå av tabell iNS-EN 12620.

6 Spesifikasjon av betongKap. 6.2.2

At ”spesifikasjonen skal inneholde krav om samsvarmed NS-EN 206-1”, betyr at produsenten garanterer at betongproduktet samsvarer med kravene i standar-den.

Det er ikke nødvendig å oppgi eksponeringsklasse nårbestandighetsklasse i henhold til tabell NA9 er oppgitt.

Kap. 6.2.3

Hvis tilleggskrav til betongens egenskaper er definert,f.eks. ”herde sakte, størkne senere” eller lignende, kanleverandør spesifisere hvilke tiltak han har satt i verk forå oppnå dette.

7 Levering av fersk betongKap. 7.2

Opplysninger til bruker, som er nytt i forhold til gammelStandard, kommer i form av betongens fasthetsutvikling.Produsent må da i sine innledende prøver og produk-sjonsprøver finne fastheten etter 2 døgn og 28 døgn ved20 °C. Det er forholdet 2 døgns / 28 døgns trykkfasthet

som tilkjennegir fathetsutviklingen. Dette kan ha storbetydning for valg av herdetiltak og hvor lenge slike tiltaktrenger å pågå. Det presiseres samtidig at det krevesstor nøyaktighet i behandlingen av 2 døgns prøven,lagringsforhold, lagringstemperatur og prøving etter 48timers herdning.

Normalt vil det være tilstrekkelig å dokumentere fast-hetsutviklingen (fcm,2/ fcm,28) for enkelte representativebetongsammensetninger (f.eks. ytterverdier) og gjøreresultatene gjeldende for alle betongsammensetningermed samme sementtype. De fleste betongsammenset-ninger i Norge vil havne i kategorien ”hurtig”.

Eksempelvis kan en dokumentere fasthetsutviklingen forbetong M60 og M40, hver med 2 forskjellige sementty-per. Dersom disse ligger i samme fasthetsutviklingskate-gori, ansees det for dokumentert at all normalbetong hosprodusenten med samme typer sement har den sammefasthetsutviklingen.

Bruker har ikke krav med hjemmel i standarden om å fålevert fullstendig betongsammensetning. Betongsam-mensetning ut over opplysninger angitt i kap. 7.2, foreksempel antall kg delmaterialer, har ikke bruker krav påå få etter standarden. Det er frivillig for produsenten åoppgi slike data.

Tilsiktet vann- /sement-forhold anses som tilsiktet mas-seforhold (se kap. 5.2.5.2).

Kap. 7.3

Samsvarserklæringen er kun en henvisning til at betong-en (type / betongsammensetningnummer / andre opplys-ninger) er i samsvar med de kriterier som er lagt opp ogutprøvd iht. NS-EN 206-1. Samsvarserklæringen kaneksempelvis formuleres som følger: Denne betongen erlevert i samsvar med NS-EN 206-1. Spesifikasjonen for betongen kommer da eksempelvissom B30, M60, Cl0.4, Dmax16, S4 (kfr. kap. 11).

I stedet for å angi eksponeringsklasser på følgesed-delen, er det naturlig å angi bestandighetsklasse ihenhold til nasjonalt tillegg.

Kap. 7.5

Konsistensen ved levering har toleransegrenser iht. kon-sistensklasse (4.2.1, grenseverdier) eller konsistensver-dier (5.4.1, tabell 11). Samsvarskriteriene for konsistenssom kommer til anvendelse, er gitt i tabell 18 og 19b. Her

Eksempel på utregning av kloridinnhold (kap. 5.2.7.):

Delmaterialer Mengde kg Cl-innhold (%) Utregning

Norcem St. 350 0,08 350 × 0,08 % = 0,280 kgSand 1000 0,0008 1000 × 0,0008 % = 0,008 kgSingel 850 0 850 × 0 = 0P-stoff 3 0,1 3 × 0,1 % = 0,003 kgSP-stoff 2 0 2 × 0 = 0 Tot.: 0,291 kg

Dette resulterer i at: (0,291 / 350) × 100 % = 0,0831 % < 0,1 %

8

lavere produksjon enn 20 m3 pr. dag, kan volumeneadderes inntil volumet har nådd 20 m3. Den dagen detakkumulerte volumet når 20 m3 regnes som en produk-sjonsdag, og volumakkumulering til ny produksjonsdagstarter påfølgende dag.

Dersom denne definisjonen benyttes, forutsettes det atdet ved samsvarsvurdering normalt tas minimum 1 prø-ve per kalendermåned med produksjon.

Kap. 8.2.1.3

Vi kan benytte inntil 12 måneder gamle resultater vedsamsvarsvurderingen.

Ved vurdering av samsvar skal gjennomsnittet av 3 (”n”)prøver forholdes til kriterium 1. Når man har flere enn 3prøver (for eksempel 1–9), buntes disse i bunter på 3prøver og sammenlignes opp mot kriterium 1. Buntesprøvene 1–3, 4–6, 7–9, kalles prøvene (buntene) ”ikkeoverlappende prøver”. Bunter man derimot 1–3, 2–4,3–5 osv., kalles dette ”overlappende prøver”.

Vurderes samsvar på grunnlag av familie, skal referan-sebetongen være vurdert ut fra kriterium 1. Den beton-gen som vurderes skal være fullstendig omregnet, dvs.at alle sammenlignbare egenskaper skal omregnes tilstandardbetong med gitte faktorer. Se for øvrig veiled-ningen på side 11–15.

Når tilhørighet til familien sjekkes, tas gjennomsnitt-resultatene for hver enkelt betong og sammenlignes motkriterium 3 (tabell 15). Hvis de kriterier ikke tilfredsstilles,tilhører ikke betongen familien og må vurderes enkeltvisfor samsvar. Se for øvrig veiledningen på side 11–15.

Som en tilnærming til tabell 15, basert på prinsippet i denbritiske rapporten Guidance on the applcation of the EN 206-1 conformity rules (http://www.qpa.org/pro_rea),kan en anvende følgende tabell for vurdering mot Kriteri-um 3 når prøveantallet overstiger 6:

Antall ”n” Kriterium 3prøvingsresultater Gjennomsnittet av ”n” resul-

for trykkfasthet tater (fcm) for én enkelt for én enkelt betong som tilhører familien

betong N/mm2

2 ≥ fck – 1,03 ≥ fck + 1,04 ≥ fck + 2,05 ≥ fck + 2,56 ≥ fck + 3,0

7, 8 og 9 ≥ fck + 3,510, 11 og 12 ≥ fck + 4,013, 14 og 15 ≥ fck + 4,5

> 15 ≥ fck + 5,0

Her er det, for antall prøver ”n” over 15, valgt å bruke kri-terium 1 for innledende prøving.

Forut for prøveperioden beregnes σ (sigma – standard-avvik) av de siste 35 prøvene. Denne verdien brukes såi produksjonsperioden. Standardavviket for de neste 15prøvene (S15) skal holde seg innenfor 0,63 σ ≤ S15 ≤ 1,37 σ. Hvis standardavviket ligger utenfor disse grense-

oppgis hvilke ”absolutte yttergrenser” man har å forholdeseg til når samsvarskriteriene skal overholdes.

Det tillates justering av konsistens på byggeplass. Stan-darden tillater å justere med vann eller tilsetningsstoff forå oppnå nødvendig konsistens, men da under produsen-tens ansvar. Hvis tillatt mengde vann eller tilsetningsstoffoverskrider spesifikasjonen for betongen, bør det anmer-kes med ”ikke samsvar” på følgeseddelen.

Se for øvrig kap. 5.2.6 i NS-EN 206-1.

8 Samsvarskontroll og samsvarskriterier

Kap 8.1

Produsenten kan bruke alle sine produksjonsprøver isamsvarskontrollen. I tillegg, hvis det er formålstjenlig,kan de prøver som bruker tar i samsvar med gjeldendestandarder, innlemmes i samsvarskontrollen.

Kap. 8.2.1.1

Det er valgfritt å definere betongsammensetningene ifamilie eller i individuelle sammensetninger. Valg avfamilie gjør det enklere å oppnå nødvendig antall prøveri innledende fase, for så å gå over i produksjonsfasen.Mer om betongfamilier på side 11–15.

Kap. 8.2.1.2

Prøver som tas på produksjonsstedet anses å bli tattunder samme forhold.

Om ønskelig kan produsenten velge å anvende prøveta-king og prøving og kriteriene for den innledende produk-sjonen også for kontinuerlig produksjon for enkeltsam-mensetninger eller betongfamilier.

Man kan la ett prøvelegeme være en prøve. Hvis manhar resultater fra to eller flere prøvelegemer i sammeprøve, kan ikke forskjellen mellom høyeste og lavesteenkeltresultat være større enn 15 %.

Eksempel I:

31 N/mm2

37 N/mm2 gjennomsnitt 34 N/mm2

34 N/mm2 }Forskjellen mellom høyeste og laveste = 6 N/mm2

(6 / 34) × 100 % = 17 %, som er for høyt og prøven må forkastes.

Eksempel II:

32 N/mm2

37 N/mm2 } gjennomsnitt 34,5 N/mm2

Forskjellen mellom høyeste og laveste = 5 N/mm2

(5 / 34,5) x 100 % = 14,5 %, som er innenfor tillatt grense.

NB! Til tabell 13. En produksjonsuke tilsvarer 5 produksjonsdager.

En ”produksjonsdag” defineres som en dag hvor det pro-duseres 20 m3 eller mer av den aktuelle betongen. Ved

9

Stig

ende

Stigende v/c

N/mm2

verdiene, må man ta de siste 35 prøvene og beregnenytt standardavvik (ny sigma).

Kap. 8.2.3.2

Tabell 17 gir kriteriene for vurdering av andre egen-skaper enn fasthet. Her gis største tillatte avvik for den-sitet, v/c-forhold (masseforhold), sementinnhold, luftinn-hold og kloridinnhold. Masseforholdet og begrensningenfor det er gitt av bestandighetsklassen. For eksempel harM45 et masseforhold ≤ 0,45. Tillatt avvik er enkeltverdierpå inntil + 0,02. Tabell 19a regulerer hyppigheten av til-latte avvik.

Ved samsvarskontroll av v/c-forhold (masseforhold) skaldette beregnes på innveide mengder og målt fukt i tilsla-get ved den aktuelle prøven.

Tidligere etablert praksis i forhold til NS 3420 følges alt-så fortsatt.

9 ProduksjonskontrollKap. 9.1

For å få til produksjonskontrollen bør denne forankres ieksisterende produksjonskontrollsystem (PKS).

Kap. 9.5

Med vesentlig endring menes for eksempel skifte avleverandør – nytt materiale, endrede egenskaper etc.(se tabell 22 og 24). Mindre vesentlige endringer er foreksempel justering av kurve (tilslag).

”Interpolasjon” betyr å søke verdier som ligger på linjenmellom kjente punkter.

”Ekstrapolasjon” betyr å søke verdier på linjen i forleng-else av kjent område.

Kap. 9.8

Når det i bilen, etter at betongen er ferdig blandet, tilset-tes tilsetningsstoff som ikke omhandles av kap. 9.8 (foreksempel retarder), bør det anmerkes som ”ikke sam-svar”. Gi samtidig forklaring på hva som forårsaker ”ikkesamsvar” ved å opplyse om tilsetningsstoffet.

Kap. 9.9

Standardens tabell 22, 23 og 24 gir krav til minste hyp-pighet av kontroller, men ingen direkte krav til tillatteavvik.

Hva angår delmaterialer (tabell 22) forutsetter standar-den at produsenten av delmaterialer har foretatt alle denødvendige dokumentasjonene og samsvarskontrollerfør leveransen. Hvis produsenten produserer eget tilslagkun til eget bruk, skal han selv sørge for dokumentasjonav egenskaper og egnethet i henhold til NS-EN 12620.

Minste hyppighet for utstyrskontroll er gitt i tabell 23. Forprøving av veienøyaktighet av veieutstyr forutsetter stan-darden at det foreligger ”nasjonale krav”. Slike nasjonalekrav er ikke utarbeidet i Norge. Fabrikkens PK-systemskal angi hyppigheten for utstyrskontrollen. En vurderingav intervaller (les periodevis i tabell 23) bør bestemmespå bakgrunn av resultater fra tidligere utførte kontroller.Ved tvil anbefales at intervallene blir som tidligere prak-sis (i Kontrollrådets tekniske bestemmelser).

Tabell 24 gir god oversikt over kontrollene av betongen.Her fremheves at densiteten av den ferske betongenskal tas en gang pr. døgn. Det anbefales at den også tasved hver fasthetsprøving, da dette gir en god indikasjonpå om betongen er i rett leie eller ikke.

Vær oppmerksom på at tillegg H kan brukes (informativt)ved produksjon av betong med høy fasthet.

10 Evaluering av samsvarKap. 10.1 (10.2)

Betongprodusenten (fabrikken) skal overvåkes av etutpekt inspeksjons-/sertifiseringsorgan, for eksempelKontrollrådet.

11 Betegnelse for egenskaps-definert betong

Egenskapsdefinert betong i Norge oppgis i henhold tilNS-EN 206-1 og Nasjonalt tillegg med:

– trykkfasthet– bestandighetsklasse– kloridklasse– største nominelle steinstørrelse– densitet– konsistens

NB! Hvis ikke densitetsklasse er oppgitt, anses beton-gen som normalbetong, se punkt 3.1.7 i standarden.

Eksempel I B30, M60, Cl0.40, Dmax 22, S4

Eksempel II LB30, M60, Cl0.10, Dmax 16, D1.8, S4

✖ Ekstrapolert

✖ Ekstrapolert

✖ Interpolert

✖ Kjent verdi

✖ Kjent verdi

Kap. 9.6.2.2

Krav til nøyaktighet av veieutstyr er gitt i tabell NA 10 iNasjonalt tillegg.

For toleranser for utmåling av delmaterialer henvises tilkapittel 9.7.

Kap. 9.7

Ved utmåling av delmaterialer gjelder tabell 21 hvaangår tillatte maksimale avvik, enten det er enkeltsatseller lass.

10

Tillegg i standarden

Tillegg A

A1

Etableres det ny betongsammensetning, f.eks. i forbin-delse med et nytt prosjekt, kan man bruke data fra dentype betong som den nye betongsammensetning byggerpå, som erstatning for innledende prøving.

A4

Det er klare fordeler (prøvingsmessig) å opprette en ellerflere betongfamilier, hvor hele produksjonen eller delerav produksjonen kan erklæres innbefattet, med unntakav de begrensninger som standarden setter til f.eks.spesialbetonger.

Tillegg B

Det kan forekomme at prosjektet krever å få uttatt prøverav betongen på forskjellige strategiske plasser i bygg-verket (byggplasskontroll). Dette kan for eksempel værefor å ”identifisere” betongen og/eller sjekke samsvar.

I slike tilfeller kommer tabell B.1 til anvendelse ved vur-dering av trykkstyrke.

I ”Normal Kontroll” er det frivillig om entreprenørengjennomfører identiteskontroll. I ”Utvidet Kontroll” erentreprenøren pålagt å gjennomføre identitetsprøving, jfr. NS 3465.

Tillegg C

Kontrollrådet er et organ som er akkreditert for inspek-sjon og sertifisering.

Tillegg E

Ønsker man å utvikle en betong som enten erstattersement med tilsetningsmateriale eller benytter tilset-ningsmateriale i tillegg til sementen i en bestemt betong-sammensetning, gir dette tillegget en veiledning omfremgangsmåten.

Tillegg G

I krav til nøyaktighet for doseringsutstyr er det varslet atdet vil bli åpnet for nasjonale krav. Inntil videre anbefalesdet å se bort fra Tillegg G.

Innledning

I NS-EN 206-1:2001 introduseres begrepet Betong-familier for første gang i en norsk standard. For mangebetongprodusenter vil bruk av betongfamilier i samsvars-kontroll og -vurderinger føre til en forenklet dokumenta-sjonsprosess i forhold til å dokumentere den enkeltebetongsammensetning separat.

Dette dokumentet gir en kort veiledning i hvordan fami-liebegrepet kan brukes for å lette arbeidet med doku-mentasjon av samsvar. Dokumentet bygger på CEN-rapport: CEN/CR 13901:2000 ”The use of the concept ofconcrete families for the production of conformity controlof concrete”. Dokumentet er ikke ment å erstatte deler av NS-EN 206-1, og skal kun være en hjelp til praktiskanvendelse av betongfamiliebegrepet ved samsvars-kontroll.

Kun samsvar for fasthet er behandlet i denne veilednin-gen.

Betongfamilier – hva er det?

Betongfamilier som begrep i standard ble tatt inn i dennye betongproduksjonsstandarden EN 206-1 (NS-EN206-1:2001 i Norge). Bruk av betongfamilier ved produk-sjonskontroll har vært kjent i mange europeiske land i enrekke år – i noen land i over ti år.

I NS-EN 206-1:2001 er betongfamilier definert som”gruppe av betongsammensetninger der det er påvist ogdokumentert et sikkert forhold mellom aktuelle egen-skaper”.

I kapittel 8.2.1.1 står blant annet følgende om betongfa-milier:

”For normalbetong og tungbetong i fasthetsklasse C8/10til C55/67 eller lettbetong i fasthetsklasse LC8/9 tilLC55/60, skal prøvetaking og prøving utføres på indi-viduelle betongsammensetninger eller på betongfamiliermed påvist egnethet (se 3.1.14) slik produsenten harfastsatt, med mindre annet er avtalt. Begrepet familieskal ikke anvendes på betong med høyere fasthetsklas-ser. Lettbetong skal ikke inngå i familier som inneholdernormalbetong. Lettbetong med påvist tilsvarende tilslagkan grupperes i en egen familie.

MERKNAD For veiledning om valg av betongfami-lier, se tillegg K. Nærmere opplysninger om anven-delsen av begrepet betongfamilie er gitt i CEN-rapport (13901).

For betongfamilier skal produsenten ha kontroll over allebetongsammensetninger som inngår i familien, og prø-vetakingen skal utføres på tvers av hele rekken avbetongsammensetninger som produseres innenfor fami-lien.

Ved samsvarsprøving av en betongfamilie velges entenden vanligste betongen eller en fra det midlere fasthets-området innenfor betongfamilien som referansebetong.Forholdet mellom hver enkelt betongsammensetning ifamilien og referansebetongen påvises slik at prøvings-resultatene for trykkfasthet fra den enkelte betongprø-ving kan overføres på referansebetongen. Forholdeneskal revurderes på grunnlag av data fra prøving av opp-rinnelig trykkfasthet for hver vurderingsperiode og vedvesentlige endringer i produksjonsforholdene. Ved sam-svarsvurdering av familien skal det i tillegg bekreftes atden enkelte betongsammensetning tilhører familien (se8.2.1.3)”.

Bruk av familie forutsetter at det finnes dokumenterteforhold mellom aktuelle parametre.

Hvorfor bruke familier?

Med utvidelse av antall fasthetsklasser, nye ekspone-ringsklasser, prøving for hver sementtype og forskjelligtilslagssammensetning ville det ha ført til et stort prøv-ningsomfang dersom det ble kjørt prøveserier på hver avdisse. Dersom en ikke bruker familier, skal det i prinsip-pet taes prøve av hver enkelt betongsammensetning(resept). Dette vil gi et mer omfattende system enn tid-ligere.

Ved å bruke familier kan en oppnå et prøvningsomfangsom gir et sikrere grunnlag for å bedømme den totaleproduksjonens spredning (beregnet som standardavvik).Dette reduserer prøveomfanget både i den innledendeog kontinuerlige fasen, samtidig som kravene til betong-egenskapene vil være oppfylt i samsvar med NS-EN206-1, når dette er dokumentert. Omfanget av spesial-betonger kan til en viss grad reduseres hvis noen spe-sialbetonger kan påvises å tilhøre en av de valgte fami-lier.

Endringer i kvaliteten hos et delmateriale kan påvirkekvaliteten på alle betongsammensetningene som inne-holder dette materialet. Normalt skal dette fanges oppved materialleverandørenes deklarasjoner, men vil ellersraskt oppdages i betongfamiliesystemet ved at det opp-dages endringer i referansebetongen. Tilfeldige endrin-ger over kort tid vil man ikke klare å påvise.

Når en signifikant endring har blitt registrert, kan allebetongfamiliens betongsammensetninger justeres vedhjelp av kjente eller allment aksepterte forhold mellomden enkelte betongsammensetning og referansebeton-gen.

Det relativt store antallet prøveresultater som fås forreferansebetongen ved at alle resultater omregnes tildenne ved bruk av betongfamilier, fører til at signifikanteendringer i et delmateriales egenskaper eller andre sig-nifikante endringer oppdages raskere enn ved prøvingav enkelte betongsammensetninger separat.

11

BRUK AV BETONGFAMILIER Enkel veiledning basert på CEN/CR 13901:2000

12

Ved valg av familie til produksjons- og samsvarskontrollmå produsenten ha kontroll over alle betongsammenset-ningene i familien. Før familiebegrepet ovenfor brukeseller familiene utvides, bør forholdene prøves på tidli-gere produksjonsdata for å påvise at de gir en egnet ogeffektiv produksjons- og samsvarskontroll.

Antall betongprøver

Antall betongprøver (innledende eller kontinuerlig pro-duksjon) for den enkelte betongfamilie styres av tid (pro-duksjonsuker) og produsert betongvolum som vist iTabell 13 i NS-EN 206-1. En produksjonsuke (tabell 13)tilsvarer 5 produksjonsdager.

Overgang fra NS 3420 til NS-EN 206-1

Produsenter som har hatt kontroll etter NS 3420, kananalysere disse resultater (oppnådd i riktig tidsperiode)på grunnlag av familiebegrepet og beregne hvilket stan-dardavvik produksjonen har, og så bruke dette i sitt prø-veprogram. De kan så gå direkte over til en kontinuerligproduksjon etter NS-EN 206-1, hvis de har minst 35 prø-ver iht. kravene i standarden.

Dagens rutiner for proporsjonering og ajourføring avbetongresepter kan beholdes.

Metoden over er uavhengig av hvilke fasthetsklasser enhar produsert, men prøveuttaket må være slik at en fårprøver av alle produserte resepter. En ny fasthetsklasseinnen en familie (for eksempel B30 (C30/37)) vil såledesha kjent standardavvik ved proporsjoneringen.

Tilsiktet fasthet for hver fasthetsklasse angis ut fra tidli-gere erfaring før ny produksjon starter. Avviket mellomoppnådd fasthet og tilsiktet fasthet for hver prøvebehandles videre i den aktuelle familie.

Hovedprinsippet ved bruk av betongfamilier

Betongsammensetninger som kan relateres til hveran-dre grupperes sammen i familier i henhold til prinsippenei NS-EN 206-1 (omtalt over). I hver betongfamilie velgesdet en referansebetong (se neste avsnitt). Når en betongi familien prøves, overføres resultatene fra denne prø-vingen over til referansebetongen som en ekvivalentverdi. Alle overførte ekvivalente verdier for referanse-betongen behandles sammen i produksjonskontroll-systemet ved dokumentasjon og vurdering av overens-stemmelse.

For trykkfasthet kan for eksempel tilsiktet fasthet for hverfasthetsklasse angis ut fra tidligere erfaring før ny pro-duksjon starter. Avviket mellom oppnådd fasthet og til-siktet fasthet for hver prøve behandles videre i den aktu-elle familie. Referansebetongens tilsiktede fasthet tassom utgangspunkt og enkeltresultatet blir summen avreferansebetongens fasthet og avviket. Når alle prøverinnen familien behandles på denne måten, blir middel-fastheten i nærheten av tilsiktet fasthet for referansen ogstandardavvik kan beregnes på normal måte.

Kontroll med den enkelte betong-sammensetning

Ukritisk bruk av betongfamilier kan føre til at betongpro-dusenten kan miste fokus på den enkelte betongsam-mensetning, og hva som skjer med denne. For å ha godkontroll med den enkelte betongsammensetning slik atdenne kan være optimal til enhver tid, er det viktig atbetongprodusenten løpende vurderer resultatene fraden enkelte betongsammensetningen i tillegg til de to-tale resultatene fra betongfamilien.Jevnlig revisjon av betongsammensetningene er et kravi standardens kap 9.5.

Valg av betongfamilier

I NS-EN 206-1:2001 Pkt 8.2.1.1 og Tillegg K er det gittregler og anbefalinger for valg av familier.

Begrepet familie skal ikke anvendes på betong med høy-ere fasthetsklasser enn B55 for normalbetong og LB55for lettbetong. Lettbetong skal ikke inngå i familier sominneholder normalbetong. Lettbetong med påvist tilsva-rende tilslag kan grupperes i en egen familie.

I utgangspunktet anbefales følgende betonger plassert i samme familie:

– Betong inneholdende sement med samme fasthets-forløp

– Betong med begrenset antall fasthetsklasser

– Betong med tilslag fra samme forekomst

– Alle konsistensklasser samles i samme betongfamilie

Hver sin familie anbefales for:

– Endring fra lignosulfonat til SP-stoffer eller co-polymerer

– Betong som inneholder pozzolaner (silika) eller laten-te hydrauliske tilsetningsmaterialer (slagg) bør grup-peres i en egen familie

– Betong med og uten tilsatt luft skal være i forskjelligefamilier

Ved vesentlige endringer i dosering eller type tilsetnings-stoffer bør familietilhørighet vurderes.

Disse begrensningene gjelder likevel ikke absolutt der-som sikre relasjoner påvises.

Betongfamiliebegrepet skal ikke brukes for betong medhøyere fasthetsklasser enn hhv. B55 eller LB55.

Lettbetong skal ikke inngå i familier som inneholder nor-malbetong.

Bruk av begrepet betongfamilie kan anvendes når pro-duksjonen flyttes fra ett anlegg til et annet, men råvareneer de samme. Type blandemaskin er underordnet nårbetongen har tilstrekkelig blandetid.

Betong som inneholder tilsetningsstoffer som kan virkeinn på trykkfastheten, f.eks. sterkt vannreduserende/superplastiserende, akselererende, retarderende ellerluftinnførende tilsetningsstoffer, bør behandles somenkeltstående betongsammensetninger eller separatefamilier.

Valg av referansebetong

For hver betongfamilie velges en referansebetong somalle betongfamiliens enkeltbetong-sammensetningerrefereres til. Som referansebetong kan velges den mestanvendte betongen i betongfamilien eller en betong somligger i midtspennet i familien. Referansebetongen inne-holder den mest brukte sementen og tilslaget i betong-familien.

Fremgangsmåte ved dokumentasjon avtrykkfasthet i familie

– En referansebetong for den aktuelle betongfamilienvelges.

– Basert på eksisterende prøvingsdata fastsettes refe-ransebetongens børverdi.

– Børverdi for den enkelte av betongfamiliens betong-sammensetninger fastsettes basert på eksisterendeprøvningsdata.

– Uttak og prøving av betongresepter foretas i henholdtil NS-EN 206-1 og aktuell prøvningsstandard. Prøve-ne bør dekke hele spennet innen betongfamilien, mende velges i praksis fra betongsammensetninger somproduseres. Prøvetakingsfrekvens for trykkfasthet til-lempes betongfamilien. Prøvehyppighet for betong-familien bestemmes ut fra kriteriene i NS-EN 206-1,tabell 13.

– Hvert enkelt prøveresultat kontrolleres mot Kriterium2 i NS-EN 206-1, tabell 14 (≥ fck – 5), før det over-føres til referansebetongen.

Videre kontrolleres det at den enkelte betongsam-mensetningen tilhører betongfamilien. Dette bekreftesved at middelverdien av de enkelte betongsammen-setningenes trykkfasthetsverdier oppfyller Kriterium 3i tabell 15 i NS-EN 206-1.

13

EKSEMPEL

Betongsammensetningene i eksempelet inneholder alle silika, Sp-stoffer og sementer type CEM I 42,5R eller CEM IIA/V 42,5R (Standardsement eller Standard FA-sement).Betongreseptene har tilslag fra samme forekomst. Tidligere beregnet standardavvik er 2,3 N/mm2.

Betong- Trykkfasthets- Slump- Masse- Silika % TSS og Stein- % red. Børverdisammen- klasse klasse forhold av sement TSM % av størrelse stein- N/mm2

setning nr. sement Dmax mm innhold (terningfasthet)

1 B20 (C20/25) S3 – S4 0,72 3 0,8 22 0 28,5

2 B20 (C20/25) S3 – S4 0,72 3 1,0 22 0 28,5

3 B20 (C20/25) S3 – S4 0,68 3 1,0 10 100 28,5

4 B20 (C20/25) S3 – S4 0,72 3 1,0 16 25 28,5

5 B30 (C30/37) S3 – S4 0,60 3 1,3 16 0 41,0

6 B30 (C30/37) S5 (220) 0,58 3 1,15 16 0 41,0

7 B30 (C30/37) S5 (220) 0,60 3 1,3 16 0 41,0

8 B30 (C30/37) S3 – S4 0,58 3 1,0 16 0 41,0

9 B30 (C30/37) S3 – S4 0,60 2 1,0 22 25 41,0

10 B30 (C30/37) S3 – S4 0,58 2 0,8 22 50 41,0

11 B35 (C35/45) S3 – S4 0,45 3 1,0 25 0 55,7

12 B35 (C35/45) S3 – S4 0,45 3 1,3 25 25 55,7

13 B45 (C45/55) S3 – S4 0,42 4,4 1,4 25 0 62,0

– Fra/ til referansebetongens børverdi adderes ellersubtraheres forskjellen mellom det enkelte resultat for den prøvede betongsammensetningen og dennebetongens børverdi.

Dette kan beskrives ved følgende formel:

fRekv = fRb + (fci – fb) hvor:

fRekv = Ekvivalent trykkfasthetsverdi for referanse-betongen

fRb = Referansebetongens børverdifci = Trykkfastheten for den aktuelle prøvede

betongsammensetningenfb = Den aktuelle prøvede betongsammen-

setningens børverdi

– For kontroll av overensstemmelse kontrolleres atverdiene som overføres til referansebetongen opp-fyller Kriterium 1 i tabell 14 (≥ fck + 5 for innledendeprøving og ≥ fck + 1,48σ for kontinuerlig prøving) i NS-EN 206-1.

– Standardavvik siste 15 prøver (s15) må kontrolleres.Standardavviket de siste 15 prøvene skal ikke avvikevesentlig fra det standardavviket som er brukt. Detteansees å være oppfylt når 0,63σ < s15 < 1,37σ i hen-hold til NS-EN 206-1, punkt 8.2.1.3.

Referanser

CEN/TC 104/SC1: CR 13901:2000 The use of the con-cept of concrete families for the production of conformitycontrol of concrete.

SINTEF Bygg og miljø: Rapport STF22 F03601 NS-EN206-1 Betongfamilier brukt for kontroll og sam-svarskriterier. April 2003

14

Som referansebetong velges enten den betongen somer mest brukt av betongfabrikken eller en betong somligger i midtspennet i familien. I dette eksempelet vel-ges betongsammensetning nr. 8. Dette er en betong i fasthetsklasse B30 (C30/37), synkklasse S3 – S4, 3 % silika, Dmax = 16 mm.

Ut fra erfaringsdata settes børverdien for denne beton-gen = 41,0 N/mm2.

Børverdi for de andre betongsammensetningene be-stemmes også på grunnlag av erfaringer.

I eksempelet forutsettes det at det er tatt ut minst 35 prø-ver fra en periode større enn 3 måneder den siste tolv-månedersperioden fra betongfamilien i henhold til NS-EN 206-1:2001, Tabell 13. Vilkårene for kontinuerligproduksjon gjelder derfor. Standardavviket for de siste15 prøvene beregnes og vurderes i henhold til NS-EN206-1:2001, Tabell 13. Ved vurdering av resultatene mådet følgelig være min. 15 prøver.

Hvert enkelt prøveresultat kontrolleres mot Kriterium 2 i NS-EN 206-1, tabell 14 (≥ fck – 5), før det overføres til referansebetongen. Videre kontrolleres det at den en-kelte betongsammensetningen tilhører betongfamilien.Dette bekreftes ved at middelverdien av de enkeltebetongsammensetningenes trykkfasthetsverdier oppfyl-ler Kriterium 3 i tabell 15 i NS-EN 206-1.

Forskjellen mellom det enkelte resultat for den prøvedebetongsammensetningen og denne betongens børverdiadderes/subtraheres til referansebetongens børverdi.Dette kan beskrives ved følgende formel:

fRekv = fRb + (fci – fb) hvor:

fRekv = Ekvivalent trykkfasthetsverdi for referanse-betongen

fRb = Referansebetongens børverdifci = Trykkfastheten for den aktuelle prøvede

betongsammensetningenfb = Den aktuelle prøvede betongsammensetnin-

gens børverdi

Prøveresultater med overførte verdier:

Dato Betong Børverdi Prøve- Prøveresultat Referansebetongs Overført Vilkår 2sammensetning resultat minus børverdi børverdi verdi fck – 5

1 28,5 28,1 – 0,4 41,0 40,6 201 28,5 28,6 0,1 41,0 41,1 201 28,5 29,1 0,6 41,0 41,6 205 41,0 43,2 2,2 41,0 43,2 326 41,0 41,6 0,6 41,0 41,6 327 41,0 39,3 – 1,7 41,0 39,3 323 28,5 31,5 3,0 41,0 44,0 203 28,5 25,9 – 2,6 41,0 38,4 208 41,0 41,8 0,8 41,0 41,8 325 41,0 41,2 0,2 41,0 41,2 322 28,5 28,7 0,2 41,0 41,2 206 41,0 41,1 0,1 41,0 41,1 324 28,5 28,4 – 0,1 41,0 40,9 204 28,5 30,7 2,2 41,0 43,2 209 41,0 42,1 1,1 41,0 42,1 3210 41,0 39,2 – 0,8 41,0 40,2 327 41,0 41,5 0,5 41,0 41,5 328 41,0 39,8 – 1,2 41,0 39,8 3212 55,7 57,0 1,3 41,0 42,3 4012 55,7 57,4 1,7 41,0 42,7 401 28,5 27,8 – 0,7 41,0 40,3 202 28,5 29,2 0,7 41,0 41,7 2011 55,7 57,4 1,7 41,0 42,7 4011 55,7 57,9 2,2 41,0 43,2 4011 55,7 53,1 – 2,6 41,0 38,4 4013 62,0 62,5 0,5 41,0 41,5 509 41,0 41,0 0 41,0 41,0 3210 41,0 41,6 0,6 41,0 41,6 3212 55,7 56,2 0,5 41,0 41,5 4013 62,0 65,4 3,4 41,0 44,4 5012 55,7 53,4 – 2,3 41,0 38,7 40

Middelverdi siste 15 prøver 41,4Standardavvik siste 15 prøver 1,62

Kontroll standardavvik i henhold til NS-EN 206-1:2001,pkt. 8.2.1.3:0,63σ < s15 < 1,37σs15 = 1,62σ = 2,3

0,63 × 2,3 < 1,62 < 1,37 × 2,31,45 < 1,62 < 3,2 Antatt verdi av standardavviket, σ, er tillatt.

15

I dette eksempelet forutsettes et standardavvik på 2,3 N/mm2.

Kontroll Kriterium 1 (NS-EN 206-1:2001, Tabell 14):fcm ≥ fck + 1,48σfcm = 41,4fck = 37 N/mm2

σ = 2,3

41,4 ≥ 37 + 1,48 × 2,3 = 40,4Kriterium 1 er tilfredsstilt.

Kontroll av kriterium for bekreftelse av familietilhørighet i henhold til NS-EN 206-1:2001, Tabell 15:

Betongsammensetning Antall prøver Middelverdi Vilkår 3 Vilkår 3trykkfasthet formel beregnet

1 4 28,4 ≥ fck + 2,0 27 OK

2 2 29,0 ≥ fck – 1,0 24 OK

3 2 28,7 ≥ fck – 1,0 24 OK

4 2 29,6 ≥ fck – 1,0 24 OK

5 2 42,2 ≥ fck – 1,0 36 OK

6 2 41,4 ≥ fck – 1,0 36 OK

7 2 40,4 ≥ fck – 1,0 36 OK

8 2 40,8 ≥ fck – 1,0 36 OK

9 2 41,6 ≥ fck – 1,0 36 OK

10 2 40,4 ≥ fck – 1,0 36 OK

11 3 56,1 ≥ fck + 1,0 46 OK

12 4 56,0 ≥ fck + 2,0 47 OK

13 2 64,0 ≥ fck – 1,0 54 OK

Alle betongsammensetningene tilfredsstiller vilkår 3 i Tabell 15, og kan derfor tilhøre familien.

www.fabeko.no