Embed Size (px)
Citation preview
NR 1. VÅRUTGAVE 2018 36. årgang
INFORMASJON FRA DIT T ENERGISELSKAP
Klager på uredelig strømsalg 5
– Sparer kundene for ekstrautgifter 4
Vil vurdere utjevning av nettleien 6
I hundre år har Nore Energi hatt lokal verdiskaping i fokus. Det skal vi fortsette med. Les mer om selskapets historie og fremtid på side 8-10.
Nore Energi i 100
FOTO
TV:
ARI
LD S
IMEN
SEN
, FOT
O TH
: JOH
NN
Y H
ANSE
NFO
TO: L
ARS
MAR
TIN
HAU
GEN
Skroter krav om funksjonelt skille
ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum • NO-0107 OSLO • Tlf: 22 00 11 50 • Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502–7848 • Ansvarlig redaktør Fredrik Kveen • fredrik.kveen@energinett.no • Tlf: 22 00 11 50 Abonnement Bård Knutsen • bard.knutsen@energinett.no • Tlf: 24 10 16 55 • Mobil: 92 22 20 33
Leder
– Bidrar med 8 milliarder til lokalsamfunnet
Nytt samfunnsregnskap antyder at lokale energiverk i snitt bidrar med 90 millioner kroner årlig til lokalsamfunnet.
LANDETS ENERGIVERK SPILLER en viktig rolle for lokalsamfunnet og sørger for viktig verdi-skapning. Nå har Adapt Consulting laget et samfunnsregnskap på oppdrag fra bransje-organisasjonen Distriktsenergi.
Som eksempel trekker de frem Rauma Energi, som har 5 200 nettkunder. Samfunns-regnskapet viser at selskapet bidrar med mellom 65 og 77 millioner kroner årlig til lokal-samfunnet.
– Hvis vi tar utgangspunkt i samfunnsregn-skapet til Rauma Energi, bidrar hvert distrikts-energiverk i snitt med 90 millioner, og samlet sett om lag 8 milliarder hvert år, sier daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Anslaget gjelder for de 90 distriktsverkene i Norge som har færre enn 30 000 kunder. Disse selskapene har i gjennomsnitt 7 700 nettkunder.
Lockert mener samfunnsregnskapet bør være en del av diskusjonen i styrerommene dersom man vurderer sammenslåinger eller salg av kraftselskapet.
– Det kan hende at man tjener på å si opp to ansatte og samtidig henter ut noen andre synergier, men lokale verdier kan blir borte. Derfor er det viktig å få samfunnsregnskapet belyst på en ordentlig måte, sier han.
– Blir ofte oversett. Seniorkonsulent Christian Børke i Adapt Consulting har inntrykk av at
FLERTALLET PÅ STORTINGET vil nå legge vekk kravet om funksjonelt skille, som innebærer fullstendig atskilt ledelse mellom nettvirk-somhet og all annen virksomhet i energi-selskapene. Det vil strømkundene tjene på. I 2016 fikk regjeringen støtte for at absolutt alle kraftselskaper må innføre funksjonelt skille. Nå har Stortinget forandret mening.Inne i bladet kan du også lese disse sakene:• Lokale energiverk spiller en viktig rolle
for lokalsamfunnet. I gjennomsnitt bidrar de med 90 millioner kroner årlig i lokal verdiskaping.
• Visste du at strømsalg på telefon stod for de fleste av klagene til Forbruker-tilsynet i fjor? Både kunder og strømsel-skap klager på uredelige salgsmetoder.
• I Sogn og Fjordane er nettleien 71,2 øre per kWh, mens den i Oslo er kun 50,5 øre. De store forskjellene rammer innbyggerne i kraftfylker og i distriktene unødig hardt. Det mener også Stortinget, som nå ber regjeringen om å utrede en utjevning av nettariffene.
• Se vår oversikt over mulige energitiltak, basert på hva slags type bolig du har. Mange av disse utløser rett til økonomisk støtte fra Enova. Se nettsidene deres.
Og: Gå ikke glipp av premiekryssordet og konkurransen. Premien er en dab-radio.
God lesing!
Fredrik KveenAnsvarlig redaktør
Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strømsparing og brann sikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forstå-else for hvordan kraftmarkedet fungerer.
2
Produksjon Artko Grafisk Produksjon • [email protected] • Tlf: 22 09 89 00 Design Anette Stabenfeldt • design@energinett.no • Utgiver Energi Forlag AS • www.energi-nett.no Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS
DEFINISJONERDIREKTE VIRKNINGER. Dette er drifts-avhengige virkninger som kan knyttes til virksomheten som lønninger og skatt. Disse kan måles presist.
INDIREKTE VIRKNINGER. Dette genereres av etterspørsel som de direkte virkningene fører med seg, slik som varer og tjenester kjøpt lokalt. Disse kan måles presist.
INDUSERTE VIRKNINGER. Dette viser hvordan virksomheten bidrar til økt produksjon og sysselsetting, og dermed til økte inntekter, både direkte og indirekte. Beregningene er noe usikre.
verdiene det lokale nettselskaper bidrar med, ofte blir oversett.
– Det kan hende nettleien blir redusert ved fusjoner, men viktige sponsormidler til det lokale fotballaget kan for eksempel bli borte, sier han.
Samfunnsregnskapet belyser den lokale verdiskapningen som selskapene står for, ifølge Børke.
– Det gjelder lønn til ansatte, skatt til kommunen, sponsormidler til kultur og idrett, og bruk av lokale underleverandører, sier han.
Konsulentselskapet har fulgt et rammeverk for samfunnsregnskap som tidligere er blitt brukt for å vurdere Statkraft i Nord- og Midt-Norge. De har sett på direkte virkninger, indirekte virkninger og såkalte induserte virkninger (se faktaboks).
TEKST: EIRIK OMVIK
FOTO: JAN OVE SKJERPING
Lokale energiselskap bidrar med langt mer enn bare strøm. Kultur og idrett er eksempler på dette. Her fra musikkfestivalen Målrock, som er sponset av Årdal Energi.
SAMFUNNSREGNSKAP FOR RAUMA ENERGI SOM HAR 5 200 KUNDER Alle tall er i 1 000 kroner
Direkte virkninger 37 513
SUM 65 063–76 613
Indirekte virkninger 6 100Induserte virkninger 21 450 –33 000
6 100 Varer og tjenester kjøpt lokalt
21 450–33 000 Sysselsettingsfaktor
• 19 660 Lønn etter skatt,
pensjonskostnader og andre ytelser, ansatte bosatt i kommune/fylke
• 6 553 Skatt og avgifter til vertskommune
• 2 000 Rente og avdrag på ansvarlig lån
• 9 000 Utbytte (snitt siste 7 år)
• 300 sponsor midler til lag,foreninger og kultur
3
– Sparer kundene for ekstrautgifterFlertallet på Stortinget går inn for å skrote krav om funksjonelt skille. Det tjener kundene på, ifølge nettselskapene selv.
ET FUNKSJONELT SKILLE vil blant annet si at nett- og strømselskap har fullstendig adskilt ledelse. I dag kreves det at nettselskap med over 100 000 nettkunder har slikt skille.
I 2016 fikk regjeringen støtte for at absolutt alle kraftselskaper må innføre funksjonelt skille. Nå har flertallet på Stortinget gått inn for å skrinlegge kravet. De ber regjeringen om
å gi fritak til selskap med færre en 30 000 nett-kunder, noe som vil si om lag 88 prosent av nettselskapene i Norge.
– Et krav om funksjonelt skille ville vært fordyrende, byråkratiserende og en direkte trussel mot små og mellomstore nettsel-skaper landet over, sier daglig leder Andres Sætre i Tinn Energi.
– Truer lokalt eierskap. Forkjemperne for et funksjonelt skille ønsker å redusere risikoen for kryssubsidiering mellom monopolvirksom-heten i nettselskapet og den konkurranse-utsatt virksomheten i kraftselskapet.
Sætre mener på sin side at dette ville utra-dert lokalt eierskap mange steder.
– Det ville truet arbeidsplasser, kompetanse og verdiskapning i distriktene, og ført til økte kostnader for kundene.
Et krav om funksjonelt skille ville påført Tinn Energi ekstrakostnader på rundt to til tre millioner.
– Det ville vært en administrativ belastning som hadde komplisert en del av våre aktiviteter. Dette gjelder ikke selve nettdriften, men ledelse og ulike kontorstøttefunksjoner, sier Sætre.
– Tilsyn ville kostet. Administrerende direktør Ketil Kvaale i Vest-Telemark kraftlag er enig i at et funksjonelt skille ville ført til høyere utgifter for kundene.
– I tillegg ville det kostet NVE mye å føre tilsyn og kontrollere alle selskapene. Dagens ordning sparer både samfunnet og oss for unødvendige ekstrautgifter.
Kvaale sier det er en fordel å kunne bruke ansatte i flere deler av virksomheten.
– For oss som driver med strømnett, fiber-nett, televirksomhet og kraftproduksjon, er det enklere om ansatte kan jobbe med flere av disse tingene samtidig, sier han.
TEKST: EIRIK OMVIK
FOTO: HAAKON BARSTAD
«Et krav om funksjonelt skille ville vært fordyrende, byråkratiserende og en
direkte trussel mot små og mellomstore nettselskaper landet over.»
ANDRES SÆTRE, Tinn Energi
Stortinget vedtok den 16, mars at kravet om funksjonelt skille for de minste nettselskapene allikevel ikke blir gjennomført. Det var KrF som ble avgjørende i voteringen.
4
FLEST KLAGERDesse fem straumselskapa toppar klagelista hos Forbrukartilsynet for 2017
OslokraftHafslund Strøm Kraft 1/ToppkraftNorgesenergi Fjordkraft
3
1
2
4
5
Strømsalg på telefon stod for de fl este av klagene til Forbruker tilsynet i fjor. Både kunder og strømselskap klager på uredelige salgsmetoder.
I 2017 FIKK Forbrukertilsynet 372 klager på strømbransjen. De fleste av klagene gjaldt telefonsalg. Det er ikke bare kunder som klager. Strømselskaper klager også på konkurrenter som bryter reglene.
– Vi har opplevd at kraftselskaper forsøker å sikre seg nye kunder fra oss ved å vise til et tett samarbeid med Rauma Energi Kraft, sier markedssjef Lars Smisethjell i Rauma Energi.
Det er ikke snakk om et samarbeid, slik noen telefonselgere forsøker å gi inntrykk av. Det dreier seg om at kunden kan får utgiftene for strøm og nettleie samlet på én faktura, såkalt gjennomfakturering.
– Vi tar fortløpende kontakt med selskapene det gjelder, og får stort sett skriftlig beklagelse med beskjed om at de lover å endre salgs-rutinene, sier han.
Bra med konkurranse. Rauma Energi Kraft opplever at noen få likevel fortsetter på samme måte.
– Heldigvis har vi mange trofaste kunder som tar kontakt og spør om vi virkelig har et samarbeid med andre kraftleverandører. Smisethjell ønsker ikke å navngi selskapene, men sier det så langt er snakk om syv til åtte selskaper.
Han understreker at de selvsagt er åpne for konkurranse i markedet.
– Vi tåler det, og er selv også offensive. Men vi synes at spillereglene skal være like. Derfor er det uheldig at noen få andre aktører ikke snakker sant til en del av våre kunder, sier Smisethjell.
Ga seg ut for å være kunde. Midt-Telemark Energi er et annet selskap som har klaget på uredelig strømsalg.
FLEST KLAGERDisse fem strømselskapene topper klagelisten hos Forbrukertilsynet for 2017
OslokraftHafslund Strøm Kraft 1/ToppkraftNorgesenergi Fjordkraft
3
1
2
4
5
Ikke la deg lure av uredelige strøm selgere
– Vi har opplevd at selskaper har sagt til våre kunder at de har et samarbeid med oss, sier salgssjef Berit Sanden.
Et selskap gikk i tillegg så langt at de ringte til Midt-Telemark Energi og ga seg ut for å være en av selskapets kunder for å få utlevert målerstanden.
– Tilfeldigvis kjente vi denne kunden og skjønte at det var noen andre som ringte.
Sanden er oppgitt over metodene til enkelte selskaper.
– Det går ut over omdømmet til bransjen. Vi er forsvarsløse, og kan ikke gjøre annet enn å klage det inn.
TEKST: EIRIK OMVIK
FOTO: BILLION PHOTOS/SHUTTERSTOCK.COM
5
Skal vurdere likere nettleieNettregningen for landets strømkunder varierer med flere tusen kroner i året. Nå ønsker Stortinget å utrede utjevning av nettleien.
I SOGN OG FJORDANE er nettleien 71,2 øre per kWh, mens den i Oslo er bare 50,5 øre.*
Nettleien spriker også mellom andre fylker. De store forskjellene er problematiske og rammer innbyggerne i kraftfylker og i distriktene unødig hard. Det mener energi- og miljø komiteen på Stortinget, som nå ber regjeringen om å utrede utjevning av nett-tariffene.
– Fornuftig med støtte. Elverksjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg kraftlag ønsker en utred-ning velkommen.
– Det er fornuftig at de som bor i områder med utfordrende naturforhold får tilskudd til reduksjon av nettleien. Dette er deler av landet som ofte også har stor kraftproduksjon, og som forsyner urbane strøk med elektrisk kraft, sier han.
Det er Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) som fastsetter inntektsrammene for landets nettselskaper. Nå ber Stortinget regjeringen om å utrede utjevning av nettleien.
Det har allerede vært på plass en tariff-støtteordning som har gitt penger til nettsel-skaper i områder med høy leie. Fra 2000 har denne støtten variert fra 10 til 120 millioner. I budsjettet for 2018 er den imidlertid fjernet helt.
Stortinget ber nå regjeringen om å utrede nye modeller for å hvordan nettariffene kan jevnes ut.
– Distriktene bidrar med verdier. Samuelsen mener storsamfunnet må bidra på enkelte områder hvis vi ønsker å bevare dagens nærings- og bosetningsstruktur. Han peker på at distriktene bidrar med verdiproduksjon i alt fra jordbruk og bergverk til fiskeri, og ikke minst vann- og vindkraftproduksjon.
– Det sies ofte at sentrale strøk subsidierer distriktene, men det er nok ikke tilfelle. Det totale samfunnsøkonomiske bildet for mange distriktsområder blir derfor svært positivt, sier Samuelsen.
Han viser til at telefon eller bredbånd koster like mye i Finnmark og i Oslo, selv om kostnaden ved utbygging og vedlikehold er forskjellige.
– Sånn burde det også være for nettleien.
Ber om svar til høsten. Daglig leder Tove Hjartnes Fosså i Fusa Kraftlag støtter også en form for utjevning.
– Det er viktig at kunder i områder som har høy kraftproduksjon, ikke blir økonomisk belastet når denne produksjonen kommer resten av landet til gode, sier hun.
Energi- og miljøkomiteen ber om at regje-ringen har en utredning klar i løpet av høsten.
*Tallene er basert på et årsforbruk på 20 000 kWh og inkluderer avgifter.
TEKST: EIRIK OMVIK
FOTO: HAAKON BARSTAD
«Det er viktig at kunder i områder som har høy kraftproduksjon, ikke
blir økonomisk belastet når denne produksjonen
kommer resten av landet til gode.»
TOVE HJARTNES FOSSÅ, Fusa Kraftlag
6
De nye strømmålerne kan gi deg fortløpende informasjon om både forbruk og spenningskvalitet hvis du ønsker det.
«HAN-porten vil kunne sende forbruksdata videre til en gateway som koordinerer ulike apparater i huset.
Et smarthus-system vil for eksempel automatisk slå av ladingen av elbilen mens du bruker den
strømslukende induksjonsovnen» ESPEN KÅSIN, Rejlers Embriq AS
HAN-porten blir også nyttig hvis den varslede effekttariffen med døgnjusterte strømpriser blir innført, ifølge Kåsin.
– Da vil det lønne seg å koordinere forbruket slik at man ikke bruker mye strøm på tider av døgnet hvor prisen er høy.
Grøtterud i NVE sier det varierer hvor langt leverandørene har kommet med å utvikle programvaren for HAN-porten.
Enkelte nettselskap vil ikke kunne tilby dette ennå. Nettselskapene er pålagt å installere AMS-måler med HAN-port innen 1. januar 2019.
TEKST: EIRIK OMVIK
HANporten i den nye strømmåleren vil gjøre det mulig å styre forbruket og redusere strømregningen.
Få bedre oversikt med ny måler
ILLU
STR
ASJ
ON
: RYT
IS D
AUKA
NTA
S«HAN» ER EN forkortelse for Home Area Network og navnet på den fysiske porten som følger med de nye smarte strømmålerne. HAN-porten er deaktivert ved installasjon og frivillig å bruke.
– Kunden vil få tilgang til informasjon om strømforbruk, effektuttak og spenningsnivå. Denne informasjonen vil oppdateres minst hvert tiende sekund, sier seksjonssjef Guro Grøtterud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Informasjonen vil bare være tilgjengelig for kunden.
– Hverken nettselskap, kraft- eller tjeneste-leverandører har leseadgang til HAN-porten, sier hun.
Det er gratis å få nettselskapet ditt til å åpne eller eventuelt stenge porten, men du må selv kjøpe utstyr for å koble deg til og lese av data.
– Vi regner med at slikt utstyr etter hvert blir tilgjengelig i det åpne markedet, sier Grøtterud.
Kan brukes i smarthus. Direktør for Software i IT-selskapet Rejlers Embriq AS, Espen Kåsin, sier porten vil være nyttig som en del av et større smarthus-system.
– HAN-porten vil kunne sende forbruks-data videre til en gateway som koordinerer ulike apparater i huset. Et smarthus-system vil for eksempel automatisk slå av ladingen av elbilen mens du bruker den strømslukende induksjonsovnen, sier han.
7
De ansatte i Nore Energi står på for å sørge for en sikker og god kraftforsyning, året rundt.
FOTO
: LAR
S M
ARTI
N H
AUGE
N
Nore Energi feirer hundre år som kraftselskap i år. Her er fortellingen om de første årene til selskapet.
I 1918 SITTER folk rundt omkring i grendene i Nore i lyset fra parafinlampene og studerer de siste nyhetene fra den grufulle første verdenskrigen som herjer ute i Europa. De siste månedene og ukene har det vært helt andre tema som har opptatt folk i Nore enn krigen
i det store Europa. Samtaleemnet har vært elektrisk lys – dette vidunderet som det har vært så mye snakk om de siste åra.
Vassdragsvesenet hadde begynt på reguleringen av Tunhovdfjorden, og hadde allerede bygd en liten kraftstasjon oppe i Øygardsgrend.
Det ville vel være naturlig at de som bodde i kommunen, også kunne få nytte av den?
Ikke alle var like begeistret for dette nye påfunnet. Noen mente at en burde se tiden an. De hadde klart seg med parafinlampa fram til nå, og det kunne de fortsette med ei stund til. Elektrisk lys ville sikkert bli dyrt også.
Enstemmig vedtak. De fleste mente likevel at en måtte følge med i tida. Men det hjelper ikke
Samarbeid og lokal verdiskapning
I JUBILEUMSÅRET 2018 har Nore Energi AS 14 ansatte, 2100 nettkunder og en omsetning på om lag 45 millioner kroner. Selskapet eies av Nore og Uvdal kommune, og driver distribusjonsnett og kraftomsetning lokalt. Vi har mange fritidsboliger i nettområdet vårt, og det er denne gruppen som øker mest.
Prinsippet om lokal verdiskaping har alltid stått sterk hos Nore Energi. Vi ønsker at våre kunder skal treffe ansatte med lokalkunnskap når de tar kontakt med oss. Det samme gjelder ved nye utbygginger av strømnettet.
Våre egne montører utfører tilnærmet alle prosjekter, og vi bruker lokale bedrifter og entreprenører når vi har behov for ekstern hjelp til graving og transport. Dette gjør at vi også har beredskap lokalt ved ekstremvær og andre hendelser som kan føre til strømbrudd.
Nore Energi har gjennom samarbeid i Numedal investert mye i fiberutbygging til bredbånd. Dette har gitt Numedal et fremtidsrettet kommunikasjonsnett, takket være de lokale elverkene som dro fiberprosjektet i gang i 2006. Høykapasitets kommunikasjon er viktig i dagen samfunn, og vil nok bli enda viktigere i årene som kommer.
Alle selskap som driver distribusjonsnett i Norge, er underlagt samme regelverk og
pålegg. Norges vassdrags og energidirektorat bestemmer rammene for vår drift og økonomi. De siste årene har ITprosjekter og andre pålegg nærmest stått i kø. Dette skaper noen utfordringer for selskaper som har ansatte med mange forskjellige oppgaver. Vi har løst dette ved å inngå samarbeid med andre.
Nore Energi var ett av ni selskaper som i 2009 stiftet Nettalliansen AS. Nettalliansen representerer nå 47 elverk, og er samlet det nest største nettselskapet i Norge målt i antall nettkunder. Det gir muligheter vi ikke kunne oppnådd alene, og vi kan dele kompetanse når det er behov for det. Sammen er vi også i stand til å sette agenda i bransjen. Vi oppnår dermed bedre og mer kostnads
Historien om Nore Energi
8
NYHETER TIL VÅRE KUNDER
effektive løsninger, samtidig som vi fortsatt er til stede lokalt.
Stadig endrede rammevilkår er nok den største utfordringen for fremtiden til Nore Energi. Et selskap med 100 års fartstid har vært gjennom noen endringer, og dermed bevist at det har klart å tilpasse seg stadig nye krav og regelverk. Denne
evnen til tilpasning blir nok ikke mindre viktig
i fremtiden.
Ola Bergheim, daglig leder
i Nore Energi
bare å ville, en må handle også. Det må foregangsmenn til, selv om det sikkert også den gang kunne stå kvinner bak. Og foregangsmenn – det hadde de i Nore.
Fra herredstyremøtet på Vonheim 27. januar 1918, i sak 18, kan vi lese:
«Ref. følgende resolution: Nore bygd samlet til møte 27/1 i anledning av spørgsmaalet om elektrisk lys til bygden fra Norefaldene bemyndiger Nore herredstyre til at fremme saken paa bedste og hurtigste maate. Resolutionen er vedtatt av 150, et hundredi femti stemmeberettige. Enstemmig besluttedes at nedsette en komite paa 3 medlemmer til at besørge at faa beregnet anlæggets kostnade og fremkomme med forslag herom.
Til komite valgtes: Sogneprest Gunnar Ollmar, Olav Juvodden og Simen Ulbaasen. Enstemmig besluttedes at bevilge det nødvendige til beregning m.m. og bemyndige komiteen til at ordne alt nødvendigt angaaende saken».
Ordfører Simen Ulbåsen, sogneprest Ollmar og Olav Juvodden, som ble ordfører i 1920, fikk vide fullmakter i 1918: « Herredstyret bemyndiger komiteen til at ordne alt nødvendig angående saken».
Når en tenker på hvilken økonomisk uttelling vedtaket ville få for kommunen, er det nesten merkelig at vedtaket var enstemmig. Komiteen, som forøvrig ble kalt Nore elektrisitetskomite, handlet raskt. Allerede 13. februar i 1918 hadde de sitt første møte på Hvaale
STATUTER
FOR
NORE KOMMUNALEELEKTRICITETSVERK
7de juli 1920
§ 1.Elektricitetsverket skal bestyres av kommunen og stå under dens kontrol.
§ 2.Electricitetsverkets styre består av 5 medlemmer, som velges av herredsstyret.
§ 3.Medlemmerne velges for et tidsrum av 3 år, og således, at 2 – to – medlemmer uttrær hvert aar.
Efter første valg uttrær således 2 medlemmer ved lodtrækning allerede efter 1 års tjeneste. De to næste efter 2 års tjeneste (likeledes ved lodtrækning) o.s.v.
§ 4.Styret velger inden sin midte årlig en formand, der leder forhandlingerne og indkalder styret,
når han finder det nødvendig.Styret kan også indkaldes, når to av medlemmerne derom skriftlig til formanden uttaler ønske.
Styret velger likeledes årlig en varaformand.
§ 5.Der blir at velge for hver av medlemmerne en suppleant. Denne blir at indkalde til
møterne naar enkelte av medlemmerne melder forfald.
§ 6.Styret skal forvalte og bygge bygdens elektricitetsverk (ledningsnet) efter herredstyrets
nærmere bestemmelse.
§ 7.Styret ansætter driftsbestyrer og kasserer og utfærdiger instrukser for disse. Lønnen
fastsættes av herredsstyret efter indstilling av styret.
§ 8.Styret har inden utgangen av februar at indsende til herresstyret forslag til budget
for kommende driftsår. (1ste juli-30te juni)
§ 9.Styret skal indsende til herredsstyret alle forslag til elektricitetsverkets utvidelser,
ledsaget av beskrivelse og omkostningsoverslag.
§ 10.Det almindelige årlige vedlikehold kan utføres av styret uten nærmere bemyndigelse,
men skal styret ved hvert års utgang indgi beretning herom til herredsstyret.
§ 11.Styrets regnskaper revideres av kommunens faste revisorer og forelægges herredsstyre
til decision.
§ 12.Formanden tilkommer en årlig godtgjørelse som fastsættes av herredsstyret efter
indstilling av styret. Såvel formand som de øvrige medlemmer tilkommer godtgjørelse for havte utgifter i elektricitetsverkets tjeneste.
§ 13.Elektricitetsverket skal drives som egen forretning uavhengig av kommunekassen, idet
kraftleien sættes slik, at verkets indtækter dækker utgifterne. Kan kraftleien ikke sættes så høi at den dækker utgifterne, kan optas foreløbige lån til delvis dækkelse av samme.
§ 14.De, der stiller sig vrangvillige ved avståelse av grund til byggning av elektricitetsverket, så at der
påføres verket unødige utgifter, må disse for at bli abonnenter, tilbakebetale verket de hatte utlæg.
§ 15.Rydning av nåleskog erstattes.
Disse statuter er enstemmig vedtat av Nore herredsstyre i møte den 4. juni 1919, med undtagelse av § 14, der får følgende tilføielse:
«Abonnenter, gamle som nye, der ikke har gitt frie ydelser, skal betale et lignende beløp som de, der fra først av ydet. Ydelsernes størrelse bestemmes av styret for hver enkelt.
Abonnementet skal være bindende i 10 år.»
Nore formandskap 7de juli 1920
Olav Juvodden – Ordfører
► Til høyre er statuttene som ble vedtatt i juli 1920.
Fortsetter neste side ►
9
NYHETER TIL VÅRE KUNDER
skysstation. Dette gjorde det også mulig å få sakene raskt avgjort i kommunestyret.
Representantene ble kalt inn til nytt møte 23. februar, bare en snau måned etter forrige møtet. Der fikk de kostnadsoverslaget på bordet. Det lød på 430 000 kroner. Et enormt beløp sett ut fra datidens pengeverdi.
Kretsmøtene. Det var mange uløste oppgaver før en kunne sette i gang arbeidet med selve linjen. Blant annet måtte det registreres hvor mye kraft det var behov for, og hvor mye dugnad en kunne regne med. Og ikke minst: Hvordan ville grunneierne stille seg?
For å finne svar på disse spørsmålene valgte herredstyret den 13. januar 1919 en komite på tre medlemmer fra hver skolekrets: Sunde, Strømmen, Åsbø, Teigen, Skjønne, Bråflot og Ødegaardene (Øygardsgrend), i alt 7 kretser. Når Tunhovd skolekrets ikke er tatt med, har nok dette sin naturlige forklaring. Å strekke linje til Tunhovd ville bli et altfor stort løft for kommunen.
Bygdefolket stilte seg stort sett positivt til dugnad, levering av gratis tømmer, fri grunn og tilbud om transport. De som ikke ville gi fri grunn, ble bedt om å undertegne en erklæring hvor de sa seg villig til å godta frivillig skjønn.
Når det gjaldt dugnadsarbeidet, må det føyes til at elektrisitetsverket hadde et ris bak speilet, og det visste bygdefolket: «De som ikke melder seg til frivillige ydelser paa disse møter, gives en frist inden 15. mars til at melde seg til arbeidsutvalget i sin krets. Efter den tid vil der paa alle, der ønsker at faa lys og kraft og ikke frivillig har ydet noget, bli paalagt et extra tillegg, der regnes ut procentvis efter de øvrige abonnenters frivillige ydelser».
Kommunestyret selv ytet 15 tylfter tømmer til ledningsnettet. Tømmeret skulle hogges i kommuneskogen i Tunhovd.
Strømmen settes på. Den 31. januar 1919 ble så det første styret i elverket valgt. Medlemmene var alle kjente navn innen bygda: Halvor O. Skarpaas, Herbrand H. Brugaard, ordfører Simen Ulbaasen, sogneprest Gunnar Ollmar og Olav Juvodden.
Til møtet 31.januar 1919 forelå også forslag fra Vassdragsdirektøren til kontrakt mellom Nore Kraftlag og Nore kommune. Ifølge denne avtalen skulle det bevilges midler til bygging av en 5 000 volts linje fra det provisoriske kraftanlegget i Øygardsgrend og ned til Rødberg.
Den 19.januar 1920 tilsatte så styret Øyvind Robsahm DahI fra Vikersund som overmontør
og driftsbestyrer. I hele 38 år bestyrte han dette embetet.
Julaften 1920 ble strømmen slått på for de første abonnentene på Rødberg og nedover langs vestsida av fjorden, tre år etter at elektrisitetskomiteen var nedsatt av herredstyret.
De problemer som hadde oppstått underveis, var løst etter hvert. Nå var den nye tid kommet til bygda. De fastboende fikk strømmen levert fra det kommunale verket, mens anleggsboligene fikk den direkte fra kraftverket. Resten er historie.
Teksten er hentet fra en bok skrevet i anled-ning Nore Energis 75-årsjubileum, og er forfattet av Lidvard Hytta.
SKAL FEIRE 100-ÅRSJUBILEUMNore Energi AS vil feire sitt 100-årsjubi-leum under Rødbergdagene i juni. Det vil bli stand med aktiviteter for store og små. Det blir selvfølgelig ingen 100-årsfeiring uten kake.
Styre fra 1920: G. Ollmar – formann, S. Ulbåsen, O. Juvodden, H. Brugård, G. Brugård – kasserer, H. Skarpås.
10
NYHETER TIL VÅRE KUNDER
Råd
Få kompensasjon ved strømbruddDu kan ha rett på kompensa-sjon hvis et strømbrudd varer lenger enn 12 timer.
DET ER DU som kunde som har ansvar for å ta kontakt med nettselskapet for å få kompensasjon.
Satsene er som følger:Avbrudd over 12 timer: Kr 600,- Avbrudd over 24 timer: Kr 1400,- Avbrudd over 48 timer: Kr 2700,-
Hvis avbruddet varer mer enn 72 timer, skal det gis et tillegg på 1 300 kroner for hver nye påbegynte 24-timersperiode.
Du har ikke krav på kompensasjon hvis strømbruddet skyldes forhold som ligger utenfor selskapets kontroll.
Kravet må fremmes innen rimelig tid etter at avbruddet fant sted. Hos mange nettselskaper vil dette si senest to til tre måneder etter strømbruddet.
Varigheten for et svært langvarig avbrudd regnes fra det tidspunktet nettselskapet først fikk melding om avbruddet, eller nett-
selskapet visste eller burde ha visst om avbruddet.
Avbruddet opphører når normal forsyning er gjenopprettet. Flere strømavbrudd som følger etter hverandre, regnes som sammen-hengende om ikke normal forsyning opprett-holdes i minst to timer sammenhengende.
Om du ikke blir enig med nettselskapet ditt, kan du kontakte Elklagenemnda.
TEKST: EIRIK OMVIK
FOTO: AGDER ENERGI
Hvis du ønsker kompensasjon etter et strømbrudd, må du fremme krav innen rimelig tid. Hos mange nettselskaper er fristen to til tre måneder.
11
Slik sparer du miljø og pengerBle årets vinter en dyr strømaffære? Sjekk disse rådene for hvordan du kan stå bedre rustet neste gang.
DET FINNES EN rekke tiltak du kan gjennomføre for å spare strøm. Her er en oversikt over mulige energitiltak, basert på hva slags type bolig du har. Mange av disse utløser rett til økonomisk støtte fra Enova. Oversikt og nærmere informa-sjon finner du på nett sidene deres.
God planlegging gir best resultat. Start allerede nå og vær bedre forberedt når kulda
vender tilbake igjen. Det kan være lurt å leie inn en energirådgiver som kan gi en kvalifisert vurdering av lønnsomme tiltak. På Enovas nettsider finner du en oversikt over rådgivere som er tilgjengelige i ditt nærområde. Hvis du hyrer en rådgiver til å vurdere helårsboligen din, dekker Enova 50 prosent og inntil maksi-malt 5000 kroner av utgiftene.
HUS BYGD FØR 1960Jo eldre huset ditt er – dess mer energi krever det. Du bør derfor gjennomføre en kombi-nasjon av flere grundige tiltak som bedrer boligens evne til å holde på varmen. Slike tiltak er lettere å gjøre når du rehabiliterer eller pusser opp.
Mulige tiltak• Etterisolering• Bytte til lavenergivinduer • Balansert ventilasjon • Installere varmestyringssystem • Bytte til fornybar varmekilde
HUS BYGD MELLOM 1960 OG 1987Hus fra denne perioden har tre ganger så høyt energibehov til oppvarming som dagens moderne boliger. Det er mye du kan gjøre for å få et sunnere hjem og lavere energiutgifter.
12
Råd
FOTO
: HAA
KON
BAR
STAD
FOTO
: MOR
TEN
F. S
OLBE
RG
FOTO: H
AAKON BARSTAD
Mulige tiltak• Etterisolering• Bytte til lavenergivinduer • Balansert ventilasjon• Installere varmestyringssystem• Bytt til fornybar varmekilde
HUS BYGD ETTER 1987Du bor i et relativt nytt hus, men har mange muligheter for å spare energi. Du bør først og fremst sørge for at huset holder bedre på varmen hvis du ønsker å spare mye.
Mulige tiltak• Etterisolere• Balansert ventilasjon • Installere varmestyringssystem • Bytte til fornybar varmekilde
LEILIGHET Du kan gjøre mange energitiltak som ikke involverer sameie eller borettslaget. Men de store tiltakene, som etterisolering, endring i ventilasjonen og oppgradering av fasaden, må som regel gjøres som en del av en mer omfattende oppgradering av hele bygningen.
Mulige tiltak• Installere varmestyringssystem• Bytte til fornybar energikilde • Tett sprekker rundt vinduer og dører
HYTTEStrømprisene for hytter har gått kraftig opp de siste årene, og nettleien er ofte dyrere der enn hjemme. Vurder større tiltak hvis du skal rehabilitere eller pusse opp hytta. Hvis dette er for ambisiøst akkurat nå, finnes mindre tiltak som likevel vil kunne ha god effekt.
Mulige tiltak• Etterisolere• Bytte til lavenergivindu• Tetting av lister rundt vinduer og dører• Installere varmestyringssystem• Bytte varmekilde• Sørge for energieffektiv belysning • Bytte til energieffektive brune- og
hvitevarer.
TEKST: EIRIK OMVIK
Mer utfyllende informasjon på www.enova.no
13
1 Hvor mye har regjeringen satt av for å jevne ut nettleien i budsjettet for 2018? Svar: A: 10 millioner kroner. B: 120 millioner kroner. C: Ingen ting.
2 Hva er et funksjonelt skille?Svar: A: At strøm og nettselskap blant annet har fullstendig adskilt ledelse. B: At strøm og nettselskap ikke har samme eier. C: At strøm og nettselskap deler driften mellom flere ansatte.
3 Hvor mye penger tilfører lokale kraftselskap i snitt til lokalsamfunnet ifølge anslag fra Distriktsenergi?Svar: A: 50 millioner kroner. B: 75 millioner kroner. C: 90 millioner kroner.
4 Hva står HAN for? Svar: A: Home Arena Network. B: Home Area Network. C: Home Area Net.
5 Hva kan HAN-porten brukes til? Svar: A: Du kan få oversikt over hvor mye strøm som er tilgjengelig i nettet. B: Du kan få oversikt over strømforbruk, effektuttak og spenningsnivå. C: Du kan betale strømregningen med mobilen.
KONKURRANSETest dine kunnskaper etter å ha lest Vår Energi
Vinn en dab-radio!
Vi gratulerer vinneren av en dab-radio i Vår Energi nr 2 i 2017:
Sigrid Gudmundsen, 3580 GEILO
Send inn løsning på konkurransen innen 20. august 2018 til: Vår Energi, Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 1-18»
Det trekkes én vinner som får en dab-radio!
Navn:
Adresse:
Postnr/-sted:
14
ENERGI-KRYSS
Riktig løsning fra nr 2-17:HUSK Å LADE FØR DU DRAR PÅ TUR
Vi gratulerer vinneren av en dab-radio i Vår Energi nr 2 i 2017:
Grethe Kvernberg, 6460 EIDSVÅG
Send inn løsning på premiekryssordet innen 20. august 2018 til: Vår Energi, Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 1-18»
Det trekkes én vinner som får en dab-radio!
Navn:
Adresse:
Postnr/-sted:
15
Returadresse:Energi Forlag ASChristian Krohgs gate 16Postboks 1182 SentrumNO-0107 OSLO
Lanserer «usynlig» TVDe nye Samsung TV-ene blender inn i omgivelsene ved hjelp av ny teknologi.
STORE TV-SKJERMER legger beslag på stadig større deler av veggarealet. For å unngå det svarte hullet i veggen som oppstår når TV-en er slått av, har Samsung lansert det de kaller Ambient Mode.
Funksjonen gjør det mulig å la TV-skjermen vise et bilde eller maleri, eller holde deg oppdatert med aktuelt vær. Disse funksjonene
var tilgjengelig i fjorårets modell. Årets modell kan også bli usynlig. Hvis du tar et bilde av tapetet eller veggen som omgir TV-en, vil skjermen gjenskape mønsteret. Slik blender TV-en inn i omgivelsene.
De nye modellene er også enklere å henge opp. Spesialkonstruert veggfeste gjør at skjermen kan installeres tett inntil veggen.
Det er bare strømkabelen som kommer fra selve skjermen, resten er koblet via et trådløst system.
Skjermteknologien QLED krever ikke baklys. I stedet bruker den kvanteprikker som lyser selv. Dette gir mer presis gjengivelse av farger og høyere lysstyrke enn skjermer med baklys. Årets modell er ventet å være i butikkene i løpet av våren.
TEKST: EIRIK OMVIK
FOTO: SAMSUNG
QLED-serien er Samsungs nye store satsing.Teknologien kombinerer LED-skjermer med nanoteknologi.
