Embed Size (px)
Citation preview
Fra elle melle til ABC
HØRINGSUTKAST
Fra elle melle til ABC
1
Innhold
DEL 1 GRUNNLAG FOR PLANEN ................................................................................................................... 3
DEL 2 INNFØRING .................................................................................................................................... 3
Generelt ............................................................................................................................................... 3
Livslang læring ..................................................................................................................................... 4
Tilpasset opplæring og tidlig innsats ................................................................................................... 4
Samarbeid barnehage og skole ........................................................................................................... 4
Viktigheten av lek ................................................................................................................................ 6
Barnet .................................................................................................................................................. 6
DEL 3 BARNEHAGE............................................................................................................................. 7
Rammeplan for barnehager ................................................................................................................ 7
SOSIAL KOMPETANSE ...................................................................................................................... 8
SPRÅKLIG KOMPETANSE .................................................................................................................. 8
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST .............................................................................................. 9
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE ......................................................................................................... 9
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET .................................................................................................. 10
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ........................................................................................................... 10
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI ....................................................................................................... 11
NÆRMILJØ OG SAMFUNN ............................................................................................................. 11
ANTALL, ROM OG FORM ............................................................................................................... 11
Basisferdigheter barna skal ha erfaring med seg fra barnehagen og inn i skolen: ........................... 12
DEL 4 SKOLE ..................................................................................................................................... 13
Kunnskapsløftet ................................................................................................................................. 13
Læreplanens generelle del ................................................................................................................ 14
Læreplaner for fag ............................................................................................................................. 14
Grunnleggende ferdigheter ............................................................................................................... 15
Hva møter barn på første trinn ......................................................................................................... 15
Det faglige innholdet på 1. trinn: ...................................................................................................... 16
NORSK ............................................................................................................................................ 16
NATURFAG ..................................................................................................................................... 16
MATEMATIKK................................................................................................................................. 17
KUNST OG HÅNDVERK ................................................................................................................... 17
Fra elle melle til ABC
2
ENGELSK ........................................................................................................................................ 18
RLE ................................................................................................................................................. 18
MUSIKK .......................................................................................................................................... 19
Skolefritidsordningen (heretter forkortet SFO) ................................................................................. 19
Hva møter barn i SFO som kan være annerledes fra barnehagen .................................................... 19
Hva skal barn lære i SFO .................................................................................................................... 20
Innholdet i SFO .................................................................................................................................. 20
DEL 5 FORELDRE .............................................................................................................................. 20
Del 6 AVSLUTNING .......................................................................................................................... 22
Del 7 NYTTIGE NETTSIDER OG LINKER ........................................................................................... 22
DEL 8 ÅRSHJUL ................................................................................................................................. 23
Fra elle melle til ABC
3
DEL 1 GRUNNLAG FOR PLANEN
Disse rammene danner grunnlaget for arbeidet i barnehage og skole:
Lov om barnehager
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter
Opplæringsloven
Læreplanverket for kunnskapsløftet
Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det handler om at barns læringspotensiale ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt. Barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i et videre skoleløp.
Barnehage og skole skal sammen legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn
De som har skrevet denne planen heter: Mona Nilsen, pedagogisk leder Nordstad barnehage, Bodil Frydenlund, lærer Tangen skole, Inger Tove Kulseth, barnehagerådgiver virksomhet for barnehager. Disse 3 var med og skrev Fra elle melle til ABC første gang den ble skrevet og har altså revidert den nå. De nye i skrivegruppa har vært Hilde Hagelund Simensen, assisterende rektor Arstad skole, Birgit Valla, leder for familiehjelpa i Stange, Grethe Aurmo Haugen, styrer Solvang barnehage og siste kvinne har vært Venke Nystuen, skolefaglig rådgiver som har ledet arbeidet.
Tusen takk for et godt arbeid, alle sammen.
DEL 2 INNFØRING
Generelt
Dette er en plan for hva barnehagebarn i Stange skal ha med seg av grunnleggende kompetanse for best mulig å kunne fortsette sin læring.
Den skal være et arbeidsredskap for de som arbeider i barnehage og skole. Det er en digital plan som skal ligge på kommunens hjemmeside og som kan lastes ned ved behov.
Planen er en generell plan som viser de lovmessige rammene rundt barnehage- og skolesamarbeidet. Det er også en plan som viser rammer og forventinger Stange kommune har til samarbeidet mellom barnehager og skoler i Stange.
Vi går ikke inn på særskilt tilrettelegging for grupper eller enkeltbarn. Denne planen kan likevel brukes som et utgangspunkt for å utarbeide særskilte planer.
Stange kommunes årshjul for overgang barnehage – skole er lagt til som del 8 i denne planen.
Fra elle melle til ABC
4
Livslang læring
Grunnlaget for læring legges tidlig i barneårene, og de fleste barn vil ha barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. Målet er at alle skal ha mulighet for å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet.
I et moderne samfunn, der utvikling innen teknologi og arbeidsliv går fort, er det stort behov for å bevare og utvikle evnen til å ta imot ny kunnskap og utvikle nye ferdigheter. Det er viktig å bevare nysgjerrighet, kreativitet og lysten til å lære. Å møte barnet der det er og gi hver enkelt utfordringer tilpasset dets utviklingsnivå og forutsetninger, er derfor svært viktig. Å knytte nytt stoff og nye ting mot det som er kjent og kjært er en forutsetning for at læring skal gi mening og føles som det er noe som angår den enkelte.
Små barn er kompetente, de handler, observerer, tenker og erfarer.
Tilpasset opplæring og tidlig innsats
Tilpasset opplæring er, ved siden av tidlig innsats sterkt vektlagt. Det handler om barnehagens og skolens arbeid for at barn skal får best mulig utbytte av opplæringen i barnehage og skole. For barnehagen kan det for eksempel dreie seg om å iverksette tidlige innsatser i forhold til språklig kompetanse for grupper eller enkeltbarn. For skolen kan det for eksempel dreie seg om: organisering av opplæringen, valg av arbeidsmåter og metoder, variasjon i arbeidsoppgaver, ulikt tempo og progresjon i opplæringen.
Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for barnet med en gang det er behov for det, når som helst i barnehage- og skoleløpet. Det er viktig å prioritere forebygging. Prinsippet om tidlig innsats er spesielt konkretisert i opplæringsloven. Alle skal få muligheter til å lykkes ut fra egne evner og forutsetninger.
Samarbeid barnehage og skole
I veilederen ” Fra eldst til yngst” utgitt av Kunnskapsdepartementet påpekes det at både barnehage og skole har ansvar for en god overgang. De har det til felles at de er sentrale institusjoner i barns liv.
Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. trinn og skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole/SFO må være en del av barnehagens årsplan. (Kunnskapsdepartementet 2006:53).
Mange barn har vært store deler av sitt unge liv i barnehagen. Barna trenger å se og vite at de betydningsfulle voksne i barnehagen snakker og samarbeider med de nye betydningsfulle voksne i skolen. For barn vil bare det å se de voksne i barnehagen og skolen snakke og le sammen være en bekreftelse på at dette går bra.
Både barnehage og skole er arenaer for lek og læring. Begge virksomheter fokuserer på likeverd og kvalitet i omsorg og opplæring. Det å stimulere lærelyst og utvikling er et annet felles mål. Likhetene er mange mellom barnehage og skole selv om mandatet er noe ulikt.
Stange kommune ønsker å bygge en oppvekstsektor med mange felles arenaer for barnehage og skole. Denne planen, kompetanseutviklingsprosjektet ”Framtida er nå” og
Fra elle melle til ABC
5
kommunedelplan for oppvekst er eksempler på dette. Det å bygge felles språk og en bevissthet rundt voksenrollen og den forskjellen den enkelte voksne utgjør i barns liv er avgjørende for kvalitet på barnehage- og skolelbudet. Det er de samme barna vi arbeider med - bare på ulike arenaer.
Barnehage - og skolestrukturen er ulik i de forskjellige deler av kommunen. Hvordan rutinene for samarbeid barnehage – skole skal fungere må derfor tilrettelegges lokalt.
Øyne kan se, ører kan høre,
Men hender vet best hvordan det er å røre.
Huden vet best når noen er nære,
Du trenger hele kroppen for å lære
(ukjent)
Fra elle melle til ABC
6
Viktigheten av lek
Lek er moro!
Barn leker fordi de har lyst, og det er svært viktig å gi mye tid og rom for barnets frie lek. Lek er for lekens egen skyld, og trenger ingen begrunnelser. Samtidig har leken et læringspotensiale som en tilstedeværende og oppmerksom voksen kan hjelpe barnet til å utnytte. Den frie leken er barnets måte å komme inn i verden på. Her kan barnet bearbeide ulike opplevelser og inntrykk, og her forsker og eksperimenterer barnet med stor konsentrasjon og glede. Gjennom leken kan barnet lære seg selv og andre mennesker å kjenne. Leken er viktig for språkutviklingen, for motorikken, og for å utvikle fantasi og skaperevne. Barn henter inspirasjon til leken gjennom de erfaringer og opplevelser de gjør i den virkelige verden. Det gis næring til barnas lek gjennom å sørge for allsidige opplevelser i hverdagen. Lek og læring er på mange måter nært knyttet til hverandre. Og nettopp leken og de ekte opplevelsene bør få være de viktigste læringsarenaene for barna i barnehagen og de yngste årstrinn på skolen.
I rammeplanen står følgende; «Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs - og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.»
Barnet
Alle barn er forskjellige. Fra fødsel av er barnet utrustet med et temperament. Temperament er barnets reaksjonsmåte på omverdenen, noe som gjenspeiler seg i måten barnet er på og hvordan det opplever verden. Men hvordan barnet etter hvert lærer seg å uttrykke seg og håndtere sitt temperament kan omgivelsene være med å påvirke.
Noen barn har temperamentstrekk som er ganske enkle for voksne å forholde seg til, mens andre krever mye av de voksne rundt dem. Intense barna kan reagere sterkt følelsesmessig, de blir lett opprørte, men er også de som ler høyest. Påståelige og utholdende barn har vansker for å gi slipp og gir ikke opp når de har bestemt seg for noe. De sensitive barna er de som først reagerer på de voksnes stressnivå, ubehagelige lyder og lukter.
Noen barn takler forandringer på en grei måte, mens endringer på rutiner blir svært vanskelig for andre. De mer engstelige barna holder seg litt i bakgrunn i nye situasjoner, mens andre barn kan kaste seg ukritisk ut i nye aktiviteter. De energiske barna bruker kroppen for å lære, de trenger å bevege seg for å føle seg vel. Hvert enkelt barn har en kombinasjon av flere temperamentstrekk, noe som gjør hvert enkelt barn unikt. Samfunnet trenger ulike mennesketyper som utvikler seg på forskjellige områder.
I barnehagen og på skolen trenger man derfor en kultur på at det er ok å være forskjellige. Det må være aksept for at man lærer i ulikt tempo, og at læring ikke er en konkurranse. Det viktigste er å bli glad i å lære ut fra den man selv er, og hvordan man best tilegner seg kunnskap. Barn er født nysgjerrige og lærevillige, men utrykker dette på ulik måte, noe de voksne må greie å favne og verdsette.
”Vi lekte och lekte och lekte, så det är underligt att vi inte lekte ihjäl oss."
Astrid Lindgren
Fra elle melle til ABC
7
DEL 3 BARNEHAGE
Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen må sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg, oppdragelse, hverdagsaktiviteter, lek og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Vi har fokus på trygghet og legger tilrette for at alle barn skal føle seg sett og hørt. Vi ønsker at barna skal få mulighet til å utvikle gode vennskap. De må få tid og rom til lek. Ved utforsking tilfredsstiller og utvikler barn sin iboende nysgjerrighet.
Barnehagen må forholde seg til rammeplanen når de skal forme innholdet i barnehagen. Rammeplanen legger føringer for fagområder som skal ivaretas og krav til personalet.
”Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og Rammeplanens sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø”
Rammeplan for barnehager
Rammeplan for barnehager er en forskrift til barnehageloven og er bygget opp som en prosessorientert plan, som bygger på overordnede bestemmelser i barnehageloven. Den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver, og gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold.
Rammeplanen fremhever betydningen av voksnes kompetanse, holdninger og verdier, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.
Rammeplanen (2011 s 5) fremhever at barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Hver barnehage har ulike metoder og arbeidsmåter de bruker for å nå målene. Alle barn skal få erfaring med ulike aktiviteter i barnehagen. Det er viktig at barna sikres hjelp til å utvikle et godt selvbilde, tro på egne muligheter og gode holdninger om seg selv og andre.
Rammeplanen vektlegger et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å
Lek med meg, fortell for meg, lær meg rim og regler!
Lær meg sanger, lær meg eventyr, snakk med meg!
La meg få mime og dramatisere!
Lytt til hva jeg forteller!
Lær meg hva skjønnhet og trygghet er!
Vis meg hva kjærlighet er!
Før du vet av det kan jeg være et barn som leser!
Anne Lise Gjerdrum
Fra elle melle til ABC
8
reflektere over egne handlinger og væremåter. Barn skal gis mulighet til erfaringer, opplevelser og medvirkning. Personalet skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Gjennom medvirkning skal barna oppfordres til å gi uttrykk for sine meninger og oppfordres til deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet, alt ut fra barnets modenhet og alder.
”Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.” Rammeplanen, 2011, s 7
Personalet skal i nært samarbeid med hjemmet, og gjennom innhold og aktiviteter i barnehagen oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. På de neste sidene vil du kunne lese om de ulike fagområdene rammeplanen omtaler.
SOSIAL KOMPETANSE
Barnehagen skal bidra til at barna får utviklet selvstendighet og trygghet. Barna skal gis mulighet for en sosial utvikling med læring og etablering av vennskap. Gjennom samspill med barn og voksne skal barna få erfare og kunne være i en positiv samhandling med andre i ulike situasjoner. Ulike samspills - erfaringer og gode følelsesmessige erfaringer bidrar til å utvikle evnen til å ta initiativ og opprettholde vennskap.
Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal være med å utvikle barnas stolthet over egen tilhørighet og respekt for andre. Anerkjennende og støttende relasjoner skal utvikle sosial kompetanse, barna skal få øve på balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov.
Det er viktig at barna gradvis lærer seg selv å kjenne og å ta ansvar for egne handlinger gjennom ulike erfaringer og relasjoner med andre barn og voksne. Sosial kompetanse og gode vennskap er med på å motvirke utvikling av problemadferd som diskriminering og mobbing.
SPRÅKLIG KOMPETANSE
Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Barns opplevelse av å bli forstått er avgjørende for videre utvikling av talespråket. Gjennom samhandling, bruk av lyder, kroppsspråk og ord lærer barnet hvordan det kan nærme seg andre mennesker. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser og opplevelse av mestring på mange områder.
Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Gjennom varierte og positive erfaringer og ulike opplevelser må barnet få erfare og bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Det er viktig at de barna som strever i språkutviklingen får tidlig og god hjelp.
Fra elle melle til ABC
9
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
For å utvikle et godt muntlig språk er det viktig med tidlig og god språkstimulering, fokus på å motta og tolke et budskap, være avsender i et budskap, nonverbal og verbal kommunikasjon. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:
Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
Bruker språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær
Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping
Lytter til lyder og rytme i språket og bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver
Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Barn er kroppslig aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.
Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:
Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer
Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet
Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
Utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen
Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige
Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold
Fra elle melle til ABC
10
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Barna skal få mulighet til å oppleve kunst og kultur som omhandler uttrykksformer som; billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre og skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.
Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna:
Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk
Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk
Tar i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede
Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet
Utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama
Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Dette fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter.
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:
Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen
Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon
Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden
Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet
Fra elle melle til ABC
11
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.
Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna:
Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger
Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier
Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet
Får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen
Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppa
Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag.
Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna:
Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet
Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap
Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljø
Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter
Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn
Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett
Blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv
ANTALL, ROM OG FORM
Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
Hjernen kan tenke og kanskje forstå, Men beina vet best hvordan det er å gå.
Ryggen vet hvordan det er å bære, Du trenger hele kroppen for å lære
(ukjent)
Fra elle melle til ABC
12
Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:
Opplever glede over å utforske og leke med tall og former
Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper
Erfarer, utforsker og leker med former og mønstre
Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne
Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering
Basisferdigheter barna skal ha erfaring med seg fra barnehagen og inn i skolen:
Omsorg, lek og læring og sosiale ferdigheter – Vi ønsker at barn venter på tur, deler med andre og lytter mens andre snakker. Barn må forstå at det finnes regler i spill og lek, og klare å følge disse. Barna skal ta hensyn til andre, og være høflig mot både barn og voksne. Når man er en del av en gruppe er det viktig å kunne godta andres ønsker, valg og meninger. Barnet må vite hva som er hensiktsmessig stemmebruk (utestemme og innestemme).
Praktiske ferdigheter – Det er viktig å kunne kle på seg selv, vite hva som er sitt og holde orden i sakene sine. Det å klare å gå på toalettet selv gjør hverdagen lettere og tryggere for barnet, og renslighet og håndvask bør være en selvfølge. For å ta aktivt del i skolearbeidet er blyantgrepet viktig, og bør være på plass ved skolestart. Klipping med saks og bruk av lim er også nyttig å kunne.
Kommunikasjon og språk – Det er lurt å øve på å bli lest for, og senere snakke om innhold.. Både rim, regler og historier kan brukes. Det å snakke mens andre lytter, er en treningssak. Det samme er å lytte mens andre snakker. Det å gjenfortelle med egne ord er ikke så lett, så det må barnet trene på. Det er nyttig å stadig utvide barnets begreper knyttet til eget liv, nærmiljø og familie. Det å kunne gjenkjenne sitt eget navn eller egen forbokstav, og gjerne skrive det gir mestring og glede i de første skoledagene. Det å kunne tegne etter en oppgave, og ta i mot beskjeder møter barna ganske tidlig, derfor må barnet ha kjennskap til dette.
Antall rom og form – Kjennskap til begreper som omhandler tid, form og størrelse er viktige forutsetninger for videre læring av matematikk. Lek med tall og kjennskap til mengder og tallenes utseende er flott, men det er ikke nødvendig å kunne tellerekker hvis barna ikke ønsker å søke den kunnskapen selv.
Kropp bevegelse og helse – Ut på tur, aldri sur – øv på å gå tur og være i aktivitet inne og ute i all slags vær. Allsidig bevegelse, utholdenhet, spenst og balanse er kjernepunkter. Med god koordinasjon er det lettere å lære med hele kroppen.
Lek og samspill er grunnleggende og viktig for barn. Slik vil de lære å tørre og gjøre nye erfaringer.
Det er viktig med allsidig aktivitet som underbygger og inspirerer ungenes nysgjerrighet. Det er barna i samspill med voksne, som bestemmer hva som er viktig her og nå.
De voksnes jobb er å gripe øyeblikket. I trygghet, sosial tilhørighet og med gode, engasjerte voksne vil læring vokse fram.
”Hur mycket kostar en vanlig brun häst?"
Astrids standardsvar på frågor som inte går att svara på.
Fra elle melle til ABC
13
DEL 4 SKOLE
Kunnskapsløftet
For grunnskolen består Kunnskapsløftet av 4 deler:
1. Læreplaner i fag: Innholder kompetansemål for de ulike fagene og sammenhengende progresjon i faget gjennom hele opplæringsløpet. Læreplanene er å regne som en forskrift og kan dermed ikke fravikes.
2. Fag og timefordeling: Viser hvilke fag og timetallet i dette faget elevene skal ha på de ulike trinn. Fag og timefordelingen er også en forskrift og kan dermed ikke fravikes.
3. Generell del av læreplanen: Utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.
4. Prinsipper for opplæringen: Sammenfatter og utdyper regler i opplæringsloven og forskriftene til loven, medregnet læreplanverket for opplæringen, og må sees i lys av det samlede regelverket.
Fra elle melle til ABC
14
Læreplanens generelle del
Læreplanen har en generell del hvor det legges vekt på utvikling av 7 mennesketyper som er ulike sider som skal utvikles hos mennesker. Den angir overordnede mål for opplæringen og skal ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp.
Det meningssøkende mennesket * Det Skapende menneske Kristne og humanistiske verdier Kreative evner Kulturarv og identitet – det å forstå seg selv Kritisk sans og skjønn Vitenskaplig arbeidsmåte og aktive elever
Det arbeidende mennesket * Det allmenndannede mennesket Teknologi og kultur Konkret kunnskap - helhetlig referanserammer Læring og arbeid Felles forståelse i et spesialisert samfunn Fra det kjente til de ukjente Internasjonalisering og tradisjonskunnskap Allsidig utvikling av alle Formidlingsevne og aktiv læring
Det samarbeidende menneske * Det miljøbevisste mennesket Plikter og ansvar Naturfag, økologi og etikk Livskunnskap fra fellesskap i skole og opplæring Menneske, miljø og interessekonflikter Et bredt læringsmiljø, elevkultur, Naturglede foreldre og lokalsamfunn
Det integrerte mennesket
Målet for opplæringen er å hjelpe den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet og den enkelte til gode. Vi skal fostre menneskelighet for et samfunn i utvikling.
Læreplaner for fag
Læreplanen for fag for de yngste årstrinn har kompetansemål etter 2. eller 4. trinn. Via lokale læreplaner fordeles kompetansemålene på de ulike trinn. I følge læreplanverket for Kunnskapsløftet skal det gis lese-, skrive- og regneopplæring gjennom hele det 13 - årige skoleløpet.
Ikke all krem er hudkrem. Noe er håndkrem, og noen
kremer kan man piske til kaker og lage oppskrifter av.
Hans Thomas, 8 år
Fra elle melle til ABC
15
Grunnleggende ferdigheter
Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I læreplaner i Kunnskapsløftet er disse 5 ferdighetene definert som grunnleggende:
Muntlige ferdigheter o Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, snakke og
samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en snakker selv.
Å kunne lese o Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres
erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring og deltakelse i samfunnslivet.
Å kunne skrive o Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktmessig måte
om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring.
Å kunne regne o Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne
innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive forklare og forutse hva som skjer.
Digitale ferdigheter o Digitale ferdigheter vil si å kunne digitale verktøy, medier og ressurser
hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere.
Hva møter barn på første trinn
Når barnet begynner på skolen starter en ny fase i livet, og de blir møtt av en mer strukturert dag og fastere timeplan. Noe av muligheten til å velge og bestemme selv faller bort. Foreldrene får mindre innvirkning i barnets hverdag enn tidligere. Dette kan være en utfordrende endring både for store og små.
Skolen er stor, med et større lekemiljø enn barnehagen, og man går fra å være størst til å bli minst. Med grunnlag i §9a i opplæringsloven skal alle skoler ha en plan for å ivareta barnas psykososiale miljø. En viktig forutsetning for læring og utvikling er trygghet. Med dette følger også en fadderplan, der de eldre barna skal ta ekstra godt vare på de yngre.
Voksentettheten er lavere i skolen enn i barnehagen. Som følge av dette må barna klare mer av det praktiske i hverdagen selv. Det blir større krav til selvstendighet med hensyn til for eksempel toalettbesøk og påkledning. Siden det er færre voksne i skolen er det viktig å utvikle gode rutiner for utveksling av informasjon og uformelle samtaler mellom skole og hjem.
Lek, moro og utvikling av gode vennskap er fremdeles en vesentlig del av barnets hverdag, men nå kommer også faglig innhold og krav til måloppnåelse i forhold til læreplanverket..
Fra elle melle til ABC
16
Det faglige innholdet på 1. trinn:
NORSK
Muntlig Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
Leke og improvisere med rim, rytme, språklyder og ord
Bruke bokstaver og eksperimentere med utgangspunkt i eget navn, med bokstav -sammensetninger og etter hvert menings -bærende ord i egen håndskrift og på tastatur
Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning og etter hvert skriftlig språk.
Snakke om innhold og form i sanger, regler og dikt.
Sette ord på følelser, meninger og opplevelser
Lære forskjell på bokstavlyd og bokstavnavn
Arbeide kreativt med tegning i forbindelse med lesing
Lytte og gi respons til voksne og til andre barn
Øve seg i å finne bøker på biblioteket
NATURFAG
Forskerspiren Mangfoldet i naturen Kropp og helse
Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
Gjenkjenne og beskrive noen trær, planter, og dyrearter og sortere dem
Sette navn på og lære om funksjon til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
Bruke sansene Oppleve gleden ved å delta i ulike aktiviteter
Lære gode matvaner og rutiner
Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Fortelle om det som observeres
Bruke sansene bevisst ved aktiviteter ute og inne
Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene
Bruk de evnene du har! Det ville blitt svært stille i skogen hvis ingen andre sang enn de fuglene som synger best.
Henry Van Dyke
Fra elle melle til ABC
17
MATEMATIKK
Tall Geometri Måling Statistikk
Telle og bygge opp/gjenkjenne mengder til 10(20)
Gjenkjenne og beskrive grunnformene, gjenkjenne begrep som hjørne, kant, stor og liten
Sammenlikne størrelser, lengde og areal
Samle og sortere
Øve på å doble og halvere
Sortere etter egenskaper og beskrive relativ plassering (over, under, større, mindre)
Lære navn på dager, måneder og enkle klokkeslett
Tellestreker
Løse praktiske addisjons- og subtraksjonsoppgaver
Kjenne igjen og lage enkle mønstre
Bli kjent med norske mynter og øve på kjøp og salg i praktiske øvelser
Dele mengder i hele tiere og telle med tiere opp til 100
Øve på å skrive de tallene de har bruk for
KUNST OG HÅNDVERK
Visuell kommunikasjon
Design Kunst Arkitektur
Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning
Lage enkle former ved å rive, klippe og lime, tvinne og flette
Bruke eventyrillustrasjoner som utgangspunkt for samtale og eget skapende arbeid
Lage enkle modeller av hus i papir og naturmaterialer
Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid
Jobbe med plastiske materialer
Eksperiementere med form, farge og rytme i border
Bygge med enkle geometriske grunnformer
Gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander
Fra elle melle til ABC
18
ENGELSK
Kommunikasjon
Øve på de mest grunnleggende engelske språklydene og språkrytmene i rim, regler , sanger og leker
Hilse og stille enkle spørsmål
Lære svarord
Telle
Forstå enkle instruksjoner
Lære å gjenkjenne enkle ord og utrykk
Legge til rette for at elevene kan bli kjent med enkle ordbilder og tall
RLE
Kristendom Andre religioner Livssyn Filosofi og etikk
Utvalgte tekster fra gamle og nye testamentet
Andre religioners feiring av høytider (tilpasset den aktuelle aldergruppen)
Lytte og samtale om aktuelle situasjoner, tekster og kunstuttrykk
Uttrykke tanker om liv og sameksistens eks: tap og sorg, godt og vondt, regler og hensynstagen og gi respons på andres tanker
Noen apostel- og helgen fortellinger
Samtale om kristendom og religiøs praksis
De store utfordringene
skjuler ofte de store
mulighetene.
Fra elle melle til ABC
19
MUSIKK
Musisere
Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder
Delta i et variert repertoar av sanger, rim, sangleker og danser
Gjenkjenne lyden av og bli kjent med og prøve noen instrumenter
Oppleve, bevege seg til og lage ulike rytmer
Lytte til og fortelle om lyder i hverdagslivet
Skolefritidsordningen (heretter forkortet SFO)
Alle de 9 barneskolene i Stange har en egen SFO. Disse har fra 10 til 120 barn så variasjonene på innhold, lokaliteter og organisering er store. SFO i Stange har felles retningslinjer de arbeider ut fra.
SFO er først og fremst et omsorgs og fritidstilbud, men det er også en god arena for aktivitet, lek og læring.
SFO - året starter 01.08 hvert år. Ved skolestart skal nye skolebarn gjøre seg kjent med både skole og SFO. SFO oppfordrer gjerne foreldrene til å la barna bli kjent med SFO i den rolige perioden fra 01.august til skolestart ca 15. august. Det gir barnet mulighet til å bli kjent med en arena om gangen.
SFO i Stange arbeider etter metoden LØFT. LØFT er definert som ”en løsningsfokusert arbeidsmåte” som retter oppmerksomheten mot alle de små hendelsene og handlingene som viser at barn er på rett utviklingsvei og får til ting. LØFT handler om å rose og bekrefte det positive og det vi vil ha mer av. Det betyr at de voksne på SFO leverer personlige og konkrete tilbakemeldinger med en gang noe skjer - som ferskvare - og sørger for at viktige personer i barns liv får vite om ”lysglimtene” barna gjør. Det vi gir fokus blir viktig og LØFT gir fokus til det positive. Dette er en kjent metode for mange barnehager og gir muligheter for godt samarbeid mellom SFO og barnehage. Det å bli sett for det en er og det en kan er grunnleggende for god selvutvikling.
Hva møter barn i SFO som kan være annerledes fra barnehagen
Nye rammer Færre voksne Fra størst i barnehagen til minst på skole/SFO Større krav til selvstendighet Mindre hjelp til de praktiske Flere valgfrie aktiviteter og tilbud Større frihet Progresjon i forhold til aktiviteter og tilbud
Fra elle melle til ABC
20
Hva skal barn lære i SFO
Samarbeid og samhandling gjennom lek, aktiviteter og samvær med andre barn og voksne
Sosiale ferdigheter, lekeferdigheter Ta selvstendige valg og få erfaring i at valgene får konsekvenser
Innholdet i SFO
Innkjøringsperiode/bli kjent Frilek Måltider Sosial læring – bordskikk, respekt, ulikhet og ulike behov Opplevelser blant annet gjennom turer og besøk Kulturaktiviteter Valg mellom ulike aktiviteter inne og ute Fysisk aktivitet og frilek Natur og miljø Kunst, kultur, litteratur og kreativitet Mat og helse
I løpet av året skal SFO ha arbeidet med disse emnene. Barn som har deltidsplass i SFO får med seg deler av aktivitetene.
DEL 5 FORELDRE
Foreldrene er de viktigste personene i barnets liv. De skal gi barnet omsorg, kjærlighet, tilstedeværelse, ivareta barnets helse og stimulere utvikling. De skal også gi barnet en ballast av verdier og selvforståelse.
Dagens foreldre står overfor en oppgave som er langt mer omfattende enn det den var før i tiden. Tidligere var det mer vanlig med storfamilier som var stabile, og barnet hadde strukturerte rammer rundt seg som fortalte hva som var forventet. I dag vokser barn opp i en annen type samfunn. Informasjonssamfunnet gir enkeltmennesket langt større muligheter og frihet til å ta egne valg, og den enkelte stilles derfor overfor nye krav. Dette påvirker også barneoppdragelsen.
I den moderne familie er barna mer involverte, og det kreves en ny form for oppdragelse som handler om å gradvis utvikle barnets evne til å ta egne valg. Dette kan vi begynne å lære barna allerede fra de er små ved å være tydelige på hva man forventer av barnet, samtidig som man er til stede og gir barnet kjærlighet.
Verden er som et speil. Lag grimaser til det, og det gjør det samme til deg.... SMIL og det smiler til deg.
Fra elle melle til ABC
21
Holdepunkter for en god oppvekst:
I oppdragelsen skal barnet få med seg en ballast av verdier, moral og selvforståelse. Disse kommer til uttrykk i hvordan man lever i familien gjennom rutiner, hvilke type atferd som verdsettes og måten man snakker sammen på. Foreldrene er barnets rollemodeller og barn lærer mer av det foreldrene gjør, enn det de sier. Foreldrenes bevissthet omkring familiens verdier vil påvirke hva barnet tar med seg i møte med samfunnet.
Kjærlighet er grunnvollen i relasjonen mellom foreldre og barn. Når barn føler seg elsket vil selvfølelsen deres bli mer robust, de vil våge mer og bli mer selvstendige. I dagens samfunn er barna mye borte fra foreldrene på dagtid. Foreldrene trenger derfor å fylle på barnets emosjonelle tank når de er sammen med betingelsesløs kjærlighet. Dette er en type kjærlighet som aksepterer barnet for den det er, og ikke for noe det gjør. Betinget kjærlighet er ofte basert på ytelser og knyttet til oppdragelsesteknikker der man tilbyr belønning og privilegier når barna gjør noe foreldrene liker. Når barnet føler seg elsket som det er, er det lettere å veilede dem, stille krav og gi dem ansvar. Å vise betingelsesløs kjærlighet er også en verdi som barna vil ta med seg videre i livet.
Foreldrene skal også lære barna å bli selvstendige, ta ansvar, håndtere utfordringer og ta gode valg. Dette kravet til barn er mye større i dagens samfunn enn det har vært tidligere. Å gi barna en indre styrke og selvkontroll er viktig slik at det takler motgang, kriser og tvil uten å bryte sammen. Barn kan derfor fra tidlig alder få små og store oppgaver, og det bør ligge en forventing om at alle i familien skal bidra ut fra sitt utviklingsnivå.
Fra elle melle til ABC
22
Del 6 AVSLUTNING
Vi håper at du vil ha nytte av denne reviderte planen og at barnehagene og skoler aktivt vil bruke den i sitt planarbeid. Den enkelte barnehage må lage progresjon i årsplanen i forhold til barnets alder og utvikling og nærmiljø slik at barn er best mulig forberedt til skolestart. Skolene må være seg bevisste i å videreføre barnehagens arbeid når de lager planer for 1. trinn. Både barnehage og skole må samhandle til barnets beste.
Del 7 NYTTIGE NETTSIDER OG LINKER
Nedenfor finner du linker til nettsider vi tror du kan ha nytte av:
Veileder udir: fra eldst-til-yngst---samarbeid-og-sammenheng-mellom-barnehage-og-skole Lov om barnehager (barnehageloven). Rammeplan for barnehager Opplæringsloven Kunnskapsløftet - læreplaner for grunnskolen Foreldreutvalget for grunnskolen, Skole - hjem samarbeid Foreldreutvalget for barnehager, Barnehage - hjem samarbeid http://www.udir.no/Barnehage/Støtteressurser/ http://www.udir.no/Læreplaner/Grunnleggende-ferdigheter SFOnett - Nettverket for SFO Udir - nettressurs - kvalitet i SFO
23
DEL 8 ÅRSHJUL
Tidspunkt TILTAK 2 ÅR FØR SKOLESTART Ansvar
TILTAK ETT ÅR FØR SKOLESTART Skolestartere barnehage
Ansvar TILTAK 1. TRINN Ansvar
August/
september
Foreldremøte i barnehagen: Informasjon om overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart.. Skolen kan gjerne delta
Styrer
Foreldremøte for 1.trinnselever
Rektor/
Kontakt -lærere
Foreldreskolen
Første utviklingsamtale
September/
oktober
Foreldrene innkalles til samtykkesamtale i god
tid før planlegging av skolestart.
Barnehagen innkaller til første møte.
styrer
Barnehagen informerer og kaller inn til møte, hvis det er behov, rundt barn med særskilte behov.
vedtak etter § 5.7 spesialundervisning
vedtak etter § 2.8 minoritetsspråklige barn som har behov for særskilt norsk og mormålsstøtte
Barn med andre særskilte behov.
Her vurderes også behovet for ny sakkyndig vurdering der det trengs for skolens vurdering av ressurser.
Husk samtykke
Styrer
Foreldreskolekveld med Vigdis Refsahl. For 1. trinns foreldre, 1. trinns lærere, barnetrinnsrektorer, pedagogiske ledere som har skolestartgrupper i barnehagen, styrere
Skolene må ha hatt sitt første foreldremøte
Avholdes tidligst fra 18.09
Oppvekst
Innen
1. oktober
Det meldes fra til nærmiljøskolen om barn som
har individuell plan (IP) og barn som trenger
fysisk tilrettelegging og /eller bygningsmessige
endringer innen 1. oktober 2 år før skolestart.
Kopi til skolen
Styrer
24
Tidspunkt TILTAK 2 ÅR FØR SKOLESTART Ansvar
TILTAK ETT ÅR FØR SKOLESTART Skolestartere barnehage
Ansvar TILTAK 1. TRINN Ansvar
Oktober/
november
Skolestartere overføres til SATS skole. Innmelding
Skolefaglig rådgiver/ rektor
Barnehage, skole SFO vurderer overganen denne høsten gjerne med besøk i klasser.
Rektor
November/
Desember
Faglig fellesmøte for styrere/rektorer/
SFO - ledere: Systemnivå
Faglige tema
Evaluering av høstens skolestart/tilbakemelding til barnehagene
Erfaringsdeling/god praksis
Utarbeide plan for overgang: Ansvarfordeling
Kommunal-
sjef
Februar
Skolen innkaller til foreldremøte for høstens skolestartere i god tid før søknadsfrist til SFO (01.03)
HUSK: Kopi barnehage
Barnehageansatte kan delta hvis de vil
Rektor
Innen 1. mars Informere om tilmelding til SFO Rektor SFO-leder
April/Mai
Overgangsskjema og samtykkeerklæring sendes fra barnehage til skolen.
HUSK: ta med overgangsskjema på møte
Ped.ledere
styrer
25
Tidspunkt TILTAK 2 ÅR FØR SKOLESTART Ansvar
TILTAK ETT ÅR FØR SKOLESTART Skolestartere barnehage
Ansvar TILTAK 1. TRINN Ansvar
April/Mai
Faglig samarbeidsmøte mellom skole/SFO og barnehage. Pedagogiske ledere, styrer, rektor, SFO - leder, lærere med kjennskap til 1.trinn og PPT deltar etter behov.
Gjennomgang overgangsskjema
Drøfte tiltak og tilpasninger med utgangspunkt i elevenes behov
Drøfte behov for særskilt norsk – og morsmålsopplæring etter § 2.8
Rektor
Skolen drøfter organisering og tiltak på 1. trinn med bakgrunn i samarbeidet med barnehagen. Førstetrinnslærere bestemmes så tidlig som mulig.
Rektor
Innen juni
Siste foreldresamtale i barnehagen
Ansvarlig for skolegruppa pedleder
Lærerne for neste års 1. trinn deltar minst en gang på skolestartgruppa i barnehagen
Ledere
Innen 20 juni
Minimum 1 førskoledag/ besøksdag på skolen, hvor barnhagebarna møter skole, SFO og faddere.
Rektor
Brev til hjemmet om første skoledag Rektor
