Framtida nå – les og forstå!

Framtida nå – les og forstå!Framtida nå – les og forstå!

Lesing av fagtekster = keiserens nye klær??

24.04.23 Framtida nå - les og forstå!

Denne første timen skal vi: Denne første timen skal vi:

Se nærmere på forskningens blikk på lesing av fagtekster – hvilket teoretisk grunnlag bygger vi prosjektet på?

Foreta et raskt overblikk på prosjektet i Modum kommune.

Kommunens strategiplan og progresjon for innføring.


Viktige stikkord etter et år i Viktige stikkord etter et år i prosjektet:prosjektet:

Førlesing –underveis – og etterlesing.Dybde – ikke mengde.Lærebokas betydning for elevers utvikling

av lesestrategier.Begreper. Begreper. Begreper. Og

begrepsforståelse. Legg merke til begreper du forstår. Ikke de du ikke forstår. Elever skal lese samme tekst - men den skal leses forskjellig..


Kjenner dere igjen..Kjenner dere igjen.. omhyggelig kart posisjon posisjonsbestemmelse overbevist mislykkes ekspedisjonen kvadratkilometer inspeksjon etterlot en plakett ligge uforstyrret fascinerende gjenstander ekstraordinært godt bevart vrak


””Hva er egentlig lesing av fagtekster?”Hva er egentlig lesing av fagtekster?” (Hvordan leser (Hvordan leser du du når du skal lære og huske noe?)når du skal lære og huske noe?)

”Jeg skriver sammendrag” (20 åring) ”Jeg prøver å huske detaljer på sidene. Bilder og

sånn..” (18 åring) ”Jeg prøver å tenke hva læreren kommer til å

spørre om. Da holder det ikke å bare lese overskrifter og stikkord. Du må finlese og prøve å komme inn i hue’ på læreren.” (16 åring)

”Jeg leser om og om igjen” (10 åring)


Noen delmål i vårt prosjekt:Noen delmål i vårt prosjekt:

Lærere skal ha innsikt i ulike læringsstrategier for lesing av fagtekster som kan være relevante for sine elevgrupper

Elevene skal utvikle bevissthet om ulike måter å møte en fagtekst som er tilpasset deres nivå

Foreldre skal utvikle bevissthet om ulike lesestrategier


Fra lærerens modellering…

…til elevens egne metakognitive

strategivalg


Generelle trekk fra de norske PISA-Generelle trekk fra de norske PISA-resultatene i lesingresultatene i lesing

Norske elever gjør det relativt sett bedre på oppgaver som er knyttet til tekster som er morsomme og spennende, eller som handler om ungdom.

Oppgaver som norske elever gjør det spesielt dårlig på, er knyttet til tekster som de fleste ungdommer vil oppfatte som ”voksne” eller ”kjedelige”, og der de må konsentrere seg om detaljer.


PISA (Programme for International PISA (Programme for International Student Assessment)Student Assessment)

Leseprøven bygger på et teoretisk rammeverksom tar utgangspunkt i at leseforståelse hengersammen med – sosial og kulturell bakgrunn – tidligere leseerfaringer– kunnskaper om teksters form og innhold– evne til å finne fram til informasjon, trekke slutninger

og reflektere over form og innhold i ulike tekster


Andre faktorer som påvirker Andre faktorer som påvirker leseforståelsenleseforståelsen

Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flytEngasjement

– Positive holdninger til leseaktiviteter– Interesse for leseaktiviteter– Forståelse for viktigheten av å lese– Lesevaner (hva man faktisk leser og hvor ofte)

Bruk av lesestrategier (som også vil bli målt i PISA 2009)


Definisjon av lesing i Definisjon av lesing i PISAPISA

“Lesekompetanse er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner, og delta i samfunnet.”

PISA 2009 omfatter også elektronisk lesing


Ulike aspekter knyttet til hensikten med Ulike aspekter knyttet til hensikten med lesingen krever ulike strategieske lesingen krever ulike strategieske

tilnærmingertilnærminger

Finne fram til og hente ut informasjon Integrere og tolke informasjon i tekster Reflektere over og vurdere teksters form eller innhold Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre

rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave. Ett aspekt vil som regel dominere.


I arbeidsdyktig alder2 2656,5

Ikke i arbeidsstyrken3 949,9 35,8 %

I arbeidsstyrken 1706,5 64,2 %

Heltid 1237,1 78,4 %

Sysselsatte 1578,4 92,5 %

Arbeidsledige 128,1 7,5 %

Deltid 341,3 21,6 %

Søker heltidsarbeid

101,6 79,3 %

Søker deltidsarbeid

26,5 20,7 %

Søker heltidsarbeid

23,2 6,8 %

Søker ikke heltidsarbeid

318,1 93,2 %

Noter 1. Antall mennesker er angitt i tusen (1000). 2. Befolkning i arbeidsdyktig alder er definert som mennesker mellom 15 og 65 år. 3. “Ikke i arbeidsstyrken” er mennesker som ikke aktivt søker arbeid eller som ikke er tilgjengelige for arbeid.


Hvilke to hovedgrupper er befolkningen iarbeidsdyktig alder delt inn i?

A Sysselsatte og arbeidsledigeB Arbeidsdyktig alder og ikke arbeidsdyktig alderC Heltidsarbeidende og deltidsarbeidendeD I arbeidsstyrken og ikke i arbeidsstyrken

Oppgaven måler evne til å forstå sammenhenger ved å konstruere mening innen en avgrenset del av teksten, der den informasjon som trengs ikke er opplagt eller iøynefallende, men der enkle slutninger må trekkes

50% av de norske elevene svarte D (OECD gj.snitt 62%)


Hvor mange arbeidsdyktigemennesker var ikke i arbeidsstyrken? Skriv antall mennesker, ikke prosentandelen. (finne informasjon, nivå 4 og 3)

Oppgaven måler evne til å finne fram til og kombinere flere ulike, ofte implisitte informasjonselementer som kan befinne seg i ulike sammenhenger i en tekst med ukjent form eller innhold og vurdere hvilke elementer som er relevant for den aktuelle oppgaven.

21% av de norske elevene svarte 949 900, 34 % svarte 949,9 (OECD gj.snitt 27% og 36%)


GRAFFITI

Jeg koker av sinne når veggene på skolen for fjerde gang er rengjort og malt for å bli kvitt graffiti. Kreativitet er beundringsverdig, men folk burde finne måter å uttrykke seg på som ikke påfører samfunnet ekstra byrder. (…) Helga

Smak og behag kan ikke diskuteres. Samfunnet er fullt av kommunikasjon og reklame. Firmamerker, butikknavn. Store, påtrengende plakater langs gatene. Er de akseptable? Ja, for det meste. Er graffiti akseptabelt? Noen mener ja, andre nei. Hvem betaler prisen for graffiti? Hvem betaler til slutt prisen for reklamen? Riktig. Forbrukerne. (…)Sofie


Hensikten med hvert av disse brevene er åA forklare hva graffiti er.B uttrykke en mening om graffiti.C vise hvor populært graffiti er.D fortelle folk hvor mye det koster å fjerne

graffiti. Oppgaven måler evne til å tolke og forstå teksten. 84% av de norske elevene svarte B. (OECD gj.snitt 77%)


Graffiti oppgave 2Graffiti oppgave 2Hvilken av de to brevskriverne er du enig

med? Begrunn svaret med dine egne ord ved å vise til det som står i det ene eller begge brevene.Oppgaven måler evne til å reflektere over innholdet i teksten og presentere eget synspunkt.69% av de norske elevene klarte oppgaven (OECD gj.snitt 67%)


LesestrategierLesestrategierStrategier - ferdigheter eller teknikker?Teknikker: hurtiglesing, skumming,

skanningFerdigheter blir til strategier først når vi får

en forståelse for hvordan og når de fungerer, hvilke begrensninger de har, og når vi bevisst er i stand til å velge den framgangsmåten som passer best i en spesiell situasjon. (Afflerbach mfl. 2008)

VØL-skjema, VENN-diagram… førlesing

og etterlesing..BISON-overblikk og

andre navn.Hvilken vekt skal vi

legge på det?


LESESTRATEGIER (forts):

Oppklare – stille spørsmål om situasjon, synsvinkel, tid, sted, tema ELLER bruke overskrifter, margtekster eller illustrasjoner til hjelpVisualisere og organisere – tankekart, diagram, indre bilder Tenke høyt – alene eller sammen med andreLese selektivt og skille ut viktig informasjon – bruke ulike hurtiglesingsteknikker

Om arbeidsplaner:Hvordan ser vi for oss at

elevene tar tak i læringsarbeidet hjemme? Skal

elevene lese noe?Hvordan skal de lese

det?


Fokusere på språk – begreper, formuleringer, fagspesifikke ord og uttrykk, metaforerFokusere på tekststruktur - se på de formmessige og innholdsmessige elementene som teksten er satt sammen av Vurdere – kritisk reflektert bedømmelse av teksten (særlig viktig når det gjelder tekster fra Internett)Oppsummere – lage en syntese av innholdet , ikke bare trekke ut informasjon fra teksten


En god leselærerEn god leselærer

er bevisst på den enkelte elevs forutsetninger, interesser og forkunnskaper.

lærer elevene gode lesestrategier. motiverer elevene. gir elevene tilgang til et bredt utvalg av tekster i ulike

sjangrer – bruker ikke bare læreboka. har god tekstkompetanse, spesielt innen fag som

han/hun underviser i. utnytter lese- og læringssituasjoner til å arbeide med

lesestrategier. vurderer elevenes lesing på forskjellige måter.

(etter Duke og Pearson 2002)


Noen resultater fra forskning ved Noen resultater fra forskning ved Høgskolen i Vestfold..Høgskolen i Vestfold..

Elever på ungdomstrinnet sier at de ikke har lært noe om lesing i naturfag

Læreren deres sier i intervju at hun arbeider med lesing også i naturfag

Våre observasjoner: ” Læreren startet timen med å introdusere arbeidsplanen for de neste to ukene. Her skulle elevene arbeide med å repetere stoff i læreboka, og læreren minnet elevene om ”noe vi har snakket om før”, nemlig å se på overskriftene, se på bildene, sammendraget, tenke og huske i forhold til hva teksten handlet om, tegne til det de leste.”

Hvordan møter vi utfordringen med å få elevene til å forstå at

det er de som skal eie, velge og begrunne valg

av lesestrategier?





PoengPoeng Lesing er noe elevene mener å ha lært om i norskfaget

Det er ikke selvsagt for elevene at det de har lært i norsk på barnetrinnet har relevans for naturfag på ungdomstrinnet

Lesing må arbeides med hele tiden. Modellering og automatisering

Elevene gjenkjenner ikke lærernes strategier

Skjelbred/Aamotsbakken HiVe 2008


MetakognisjonMetakognisjonOppgave: Tegn en trekant

Skjelbred/Aamotsbakken HiVe 2008


Andre undersøkelser: De Andre undersøkelser: De færreste elevenefærreste elevene

Reflekterer over hva teksten handler om, og hva de vet fra før

Får oversikt over teksten (ser på bilder, nøkkelord, overskrifter, blar gjennom kapittelet)

Stiller spørsmål ved formålet (Mortensen- Buan 2006: 170)

Å unngå alle hender i været. Alle

spørsmålene…Slik at elevene sjøl lærer å

læreHvor er buksa mi..????


Læringsstrategier Læringsstrategier før-, underveis- og etterlesingfør-, underveis- og etterlesing

1. trinn skumme, tankekart, tidslinje

2. trinn skanne

3. trinn lage spørsmål, ordbank

4. trinn kontekst

5. trinn VØL-skjema, ordbok

6. trinn avsnitt, storyboard

7. trinn oppsummering, venndiagram

8. - 10. trinn

Lesestrategier: repetert lesing, skumme, skanne, lage spørsmål, kontekst, ordbok, avsnitt, oppsummering.Diagrammer: tankekart, tidslinje, ordbank, VØL-skjema, storyboard, venndiagram, sosiogram.

Teknikk, strategi,

taktikk..?


1. trinn: Læringsstrategier1. trinn: Læringsstrategier

skumme Innføre: Lærerstyrt, felles.Førlesing (lese bilder og overskrifter).

TankekartTidslinje

Innføre: Lærerstyrt, felles på tavla. Enkelt (nivå 1). Stikkord og bilder.


TankekartTankekart

ROSA

SVART BLÅ

GRØNN

RØD

FARGER

PINK

BLACK BLUE

GREEN

RED

COLOURS



skummeRepetere: Førlesing (lese bilder og overskrifter).

skanneInnføre: Lærerstyrt. Førlesing (lese tekstbokser og uthevede ord).

Tankekart Repetere: Enkelt (ett nivå).Utvikle: Elev lager selv. Skriver inn ord.

Tidslinje Innføre: Lærerstyrt, felles på tavla. Dagens løp. Stikkord om historiske hendelser, bruksanvisning, gjenfortelling.


TidslinjeTidslinje

Lisbeth M Brevik


3. trinn: Læringsstrategier3. trinn: Læringsstrategierskumme Repetere: Førlesing (lese bilder og overskrifter).

skanne Repetere: Førlesing (lese tekstbokser og uthevede ord).

spørsmål Innføre: Lærerstyrt. Førlesing (undring, lage spørsmål før elevene leser).

Tankekart Repetere: Enkelt (ett nivå) med ord og setninger.

Tidslinje Utvikle: Elev lager selv. Skriver inn ord og setninger. Dagens løp, historiske hendelser, bruksanvisning, gjenfortelling.

Ordbank Innføre: Samle ord og uttrykk om et tema eller en tekst.


BLODrødt blått koagulere liter kropp viktig

MAURmaurtue insekt seks ben kommunisme svart

mange sterke mat

Geometrifigurer passer sirkel

trekant firkant

rektangel hus

OrdbankOrdbank



skumme, skanne

Repetere: Førlesing (skumme bilder og overskrifter / skanne teksten, lese tekstbokser og uthevede ord, lete etter kjente ord).

spørsmål Repetere: Førlesing (elevene lager spørsmål før lesing).

Kontekst Innføre: Gjette hva ukjente ord som står rundt kjente ord betyr.

Tankekart Utvikle: Elev lager selv. Strukturert/utvidet (flere nivåer).

Tidslinje Utvikle: Elev lager selv. Velger ut fakta, skriver egne punkter.

Ordbank Repetere: Samle ord og uttrykk om tema/tekst.Utvikle: Samle ord og uttrykk om grammatikk.


5. trinn: Læringsstrategier5. trinn: Læringsstrategierskumme, skanne

Repetere: Førlesing (skumme bilder og overskrifter / skanne teksten, lese tekstbokser og uthevede ord, lete etter kjente ord).

Spørsmål Repetere: Førlesing (elevene lager spørsmål før lesing).

Kontekst Repetere: Forstå ukjente ord ut fra kjente ord.

Ordbok Innføre: Alfabetisering, slå opp ord.

Tankekart Repetere: Elev lager strukturert/utvidet (flere nivåer).

Tidslinje Repetere: Elev lager selv. Velger fakta, skriver punkter.

Ordbank Repetere: Ord og uttrykk om tema/tekst/grammatikk.

VØL-skjema Innføre: Elev lager selv.

Venn-diagram Innføre: Lærerstyrt, felles på tavla. 2 sirkler med ord.

”It’s not the fart that kills you, it’s the

smell…” Petter Solberg


VØL-skjemaVØL-skjema

Lisbeth M Brevik

Vet Ønsker å vite Lært


Venn diagramVenn diagram

Lisbeth M Brevik


6. trinn: Læringsstrategier6. trinn: LæringsstrategierRepetere: Skumme og skanne. Lage spørsmål.

Kontekst Repetere: Forstå ukjente ord ut fra kjente ord i en tekst.

Ordbok Repetere: Velge ord å slå opp, lese forklaringen.

Avsnitt Innføre: Lese første avsnitt (ingress) og siste avsnitt.




VØL-skjema Repetere: Elev lager selv.

Venn-diagram Repetere: Elev lager selv. To sirkler med fakta.

Storyboard Innføre: Illustrere en tekst (etter lesing / før skriving).


7. trinn: Læringsstrategier7. trinn: LæringsstrategierRepetere: Skumme og skanne. Lage spørsmål. Lese. Ta notater i diagrammer.

Kontekst Repetere: Forstå ukjente ord ut fra kjente ord i en tekst.

Ordbok Repetere: Velge ord å slå opp, lese forklaringen.

Avsnitt Repetere: Lese første og siste avsnitt.

Oppsummering Innføre: Oppsummere en tekst (hovedinnhold).




VØL-skjema Repetere: Elev lager selv.

Venn-diagram Repetere: Elev lager selv. To sirkler med fakta.

Storyboard Repetere: Illustrere en tekst (etter lesing / før skriving).

Sosiogram Innføre: Beskrive forhold mellom mennesker.


SosiogramSosiogram



fagtekst Repetere (fokus på lesing av fagtekster): Skumme, skanne, spørsmål, lese (kontekst, ordbok, avsnitt), oppsummere, revidere diagrammer, huske.

Tankekart Ny-innføre: Elev lager strukturert/utvidet (flere nivåer).

Tidslinje Ny-innføre: Historiske hendelser i fagtekster. Fortellerstruktur i skjønnlitterære tekster.

Ordbank Ny-innføre: Samle ord og uttrykk om temaer, en side i en kladdebok pr tema.


TankekartTankekart



fiksjon Repetere (fokus på lesing av fiksjon): Skumme, skanne, spørsmål, lese (kontekst, ordbok, avsnitt), oppsummere, revidere diagrammer, huske.


Tidslinje Repetere: Historiske hendelser i fagtekster. Fortellerstruktur i skjønnlitterære tekster. Digitale diagrammer (power point).

Ordbank Repetere: Samle ord og uttrykk om temaer, en side i en kladdebok pr tema.

VØL-skjema Ny-innføre: VØL.

Storyboard Ny-innføre: Illustrere en tekst (etter lesing / før skriving).


StoryboardStoryboard

Lisbeth M Brevik


10. trinn: Læringsstrategier10. trinn: Læringsstrategierfiksjon Repetere (fokus på lesing av fiksjon):

Skumme, skanne, spørsmål, lese (kontekst, ordbok, avsnitt), oppsummere, revidere diagrammer, huske.


Tidslinje Repetere: Historiske hendelser i fagtekster. Parallelle hendelser. Fortellerstruktur i skjønnlitterære tekster. Digitale diagrammer (power point).

Ordbank Repetere: Samle ord og uttrykk om temaer, en side i en kladdebok pr tema.

VØL-skjema Repetere: VØL.

Storyboard Repetere: Illustrere en tekst (etter lesing / før skriving).

Venn-diagram Ny-innføre: Elev lager selv. To og tre sirkler med fakta. Digitale diagrammer (power point).

Sociogram Ny-innføre: Beskrive forhold mellom mennesker.


En miniforskning i En miniforskning i prosjektetprosjektet

Sterk samvariasjon mellom:”Jeg synes det er lett å forstå og lære av det

jeg leser”..Og”Jeg får hjelp fra de voksne hjemme..”Læreren har vist meg hvordan..”


Kilder:Kilder:

Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.

Bente Aamotsbakken og Dagrun Skjelbred, Høgskolen i Vestfold.

Lisbeth Brevik, Kastellet skole, Oslo. Liv Engen og Carol Santa, Lesesenteret i

Stavanger.


Les mer: Les mer:

http://www.modum.kommune.no/index.php?id=4625878



Documents

Framtida nå – les og forstå!