u-nytt nr. 3 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet

Fremdeles matkrise? Krisen er borte i mediene, men i India er det på langt nær nok mat til alle.

SomalilandBistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen.

PS: Visste du at Utviklingsfondet «selger esler»? Ikke for å skape millionærer, men rett og slett for å gjøre hverdagen lettere for fattige. Se www.utviklingsfondet.no/butikk.

Det har vært politisk enighet om et høyt ambisjonsnivå for norsk bistandspolitikk i mange år:

I årets statsbudsjett nådde Norge ende-lig målet om å bevilge et beløp tilsvarende en prosent av brutto nasjonal inntekt (BNI) til internasjonal bistand. Gjennom denne en-prosentsatsingen har Norge bidratt til å bekjempe den globale fattigdommen – vår tids største utfordring.

Nå utfordres denne innsatsen fra to kan-ter: Forventet BNI har sunket, noe som gjør det mulig for den sittende regjering å redu-sere støtten til bistand, selv om de fortsatt opprettholder en-prosentgrensen. Samtidig finnes det politikere med regjeringsambi-sjoner som har varslet langt kraftigere kutt i bistandsbudsjettet, politikere som mangler visjoner for hvordan Norge skal møte vår tids største utfordringer.

Det finnes en oppfatning om at bistands-

organisasjonene skaper et katastrofebilde ”for å tjene penger”. Vi deler ikke dette synet. For første gang legger mer en en milliard mennesker seg sultne hver kveld. 99 prosent av de som drepes av ekstremvær, bor i fattige land. Dette er ikke våre tall, men kommer fra FN og forskere. Sett i den store sammen-hengen blir det nærmest latterlig å løse små hjemlige problemer med kutt i våre bidrag til internasjonal bistand.

Selv om Norges utviklingshjelp blir liten i den nevnte store sammenhengen, er den både riktig og viktig. En ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at bistand, spesielt fra Skandinavia, fungerer effektivt når det gjelder å redusere fattigdom. Vi trenger politikere som makter å bygge videre på de mange gode resultatene som er oppnådd i bistandsarbeidet. Vi trenger politikere som makter å løfte fram Norge som et forbilde på global fattigdomsbekjem-

pelse. Et forbilde på hvordan et rikt land kan redusere klimautslipp fra rike befolkninger på eget territorium.

Som Norges eneste miljø- og utviklings-organisasjon håper vi at dette valget gir oss politikere som forsterker ”en- prosentslinjen” (eller mer) samtidig som norske klimautslipp minimaliseres. På den måten kan Norge være et eksempel for andre land både på miljø- og utviklingspolitikken i åra fremover. Det viktigste Norge kan bidra med er å være et positivt eksempel for andre rike land.

2

Norge som et eksempel til etterfølgelse

På forsiden: De internasjonale matprisene har gått kraftig ned etter toppen i 2008, men antall mennesker som sulter har fortsatt å øke. Her fra et kornlager i India under storflommen i Sør-Asia i 2007. Foto: Jacob Silberberg/Panos Pictures

Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia.Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: 23 10 96 00. Kontonummer: 1254 20 17412U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Hilde Faugli og Sigurd Jorde. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet.E-post: post@utviklingsfondet.no, internett: www.utviklingsfondet.no

Etiopia – Det går alltid et esel

Den sterkeste arbeidshesten i Etiopia heter esel. Eselet er ustanselig på farten over alt, bærende og trekkende på alt etioperene må ha frakta: grus, korn, haugstore halmlass, tønner, vanndunker, 12 lystige jenter, tre tonn ammunisjon. Eselet tar jobben, og går så opp i den at det tripper langt foran han som tror han er eselkjører, og ligger et kvartal etter. Det har vært sterk vekst i deler av etiopisk landbruk de siste årene. Hver gang noe går godt her i landet, møter en eller annen toppfigur opp og deler ut medaljer. I vinter delte statsminister Meles (alle etiopere er på fornavn) ut medaljer til en stor forsamling bønder som hadde gjort seg til millionærer. Alle hadde de begynt med to tomme hender og et esel, men eselet får ingen medaljer, i beste fall et rapp bak.

Svein Sæter, forfatter, har vært på tur i EtiopiaFoto: Anette Wilhelmsen

Smånytt

Nytt om Utviklingsfondet:Utviklingsfondet veid og måltI juni var en organisasjonsgjennomgang av Utviklingsfondet ferdig. Et team satt sammen av to Norad-ansatte og en ekstern konsulent har gått gjennom organisasjonen og kommet med konklusjoner og anbefa-linger. Evalueringen konkluderer med at Utviklingsfondets aktiviteter er høyst relevante, når det gjelder å bedre levekår på landsbygda i fattige land. Samtidig får Utviklingsfondets honnør for å være en pådriver for samarbeid mellom miljø- og solidaritetsorganisasjoner i Norge og til dels internasjonalt. Rapporten anerkjenner også at Utviklingsfondet har hatt en enorm vekst som kilde til informasjon for pressen, spesielt når det gjelder handel med mat, fattigdom og sult. Gjennomgangsteamet var på en kort felttur til Nepal og berømmer programmene der, blant annet for fokus på biologisk mangfold, kvinners rettigheter og landsbyutvikling. Teamet konkluderer videre med at Utviklingsfondet bør satse på å sikre mer inntekter fra private, ettersom man opp-lever problemer med å møte Norads krav om egne midler. I tillegg anbefaler de at systemer for planlegging, rapportering og risikovurderinger bør styrkes. – Rapporten bød på få overraskelser, men bekrefter Utviklingsfondets rolle som en so-lid og kompetent organisasjon. Som alltid er det forbedringspotensiale, men heller ikke her var det noen overraskelser, sier Knut Harald Ulland, daglig leder i Utviklings-fondet.

På nett i HumlaI løpet av et par måneder har Utviklings-fondet sørget for å installere satellittbasert internettkommunikasjon med Humla, et av våre mest avsideliggende prosjektområder i Nepal. Vi har kjøpt lisens, antenne og alt om skal til. Nå mangler bare et par ingeniø-rer til å koble til sakene. Planen er å finasi-ere tiltaket ved å åpne en internettkafé på vårt kontor i Humla.

Aktuell bok: Med solidaritetsblikk på HondurasEtter kuppet i juni har vi kunnet lese mer om Honduras i nyhetene enn til vanlig. Kanskje har du lyst til å vite enda mer om Honduras? Den eneste boken på norsk som gir innblikk i samfunnslivet i Honduras, kan kjøpes på våre nettsider.

Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter.

3

At gårdsarbeid ikke alltid dufter like godt, er en av tingene Chiza Nyirongo og Rolando Herrera har kjent på kroppen under sine måneder i Norge.

Chiza og Rolando er på utveksling til Utviklingsfondet gjennom programmet Exchange for Sus-tainable Development. Chiza, som kommer fra Utviklingsfondets partner RUFA i Malawi, jobber med Utviklingsfondets klimateam, mens Rolando, fra Nicaragua, jobber med biologisk mangfold. I sommer tilbrakte fredskorpserne to måneder med hardt kroppsarbeid på to gårder i Norge. – Det har vært interessant å se hvor godt organisert kooperativene i Norge er, forteller Chiza. – Bøndene er også veldig organisert på den måten at de alltid vet hva de skal gjøre dagen etter. I Malawi skjer ting litt mindre planlagt. Også det økologiske jordbruket på gårdene ble de imponert over. – Det ble enda mer tydelig for meg hvor viktig det er å arbeide økologisk. Etter den grønne revolusjonen ble kjemiske produkter normen i Nicaragua, og nå er mye jord ødelagt. Vi må ta vare på jorda og miljøet. Men det er vanskelig å få et marked for økologiske produkter i Nicaragua, folk er ikke så bevisste på det, forteller Rolando. Like glad for alle oppgavene var de imidlertid ikke.– Vi måtte gjøre rent i fjøset – det stinket!

Store forskjellerOppholdet på gårdene viste tydelig forskjellene mellom et liv som bonde i Norge og et liv som småbonde i Sør. – Her har hver bonde tre traktorer, hjemme deler 100 personer på en traktor. Man har ikke mange ressurser, kun enkle verktøy, sine hender og sin svette, forteller Rolando. Også ellers i hverdagen er det mange ting som er annerledes ved å arbeide i Norge. – Jeg liker horisontaliteten i samfunnet – du kan snakke med sjefen din og føle at han er en venn. Det kan man ikke i Nicaragua, sier Rolando. Chiza er enig, i Malawi må man alltid si Sir, og ikke fornavn på sjefen sin. – Jeg liker også ordenen. Her er det orden på alt; transport, arbeid, alt, slik er det ikke hjemme, fortsetter Rolando. De ordnete forholdene skaper imidlertid også noen utfordringer for folk som er mer vant til å improvisere mer i hverdagen. – Man må omtrent avtale et møte, hvis man skal besøke folk. Man kan ikke bare stikke innom, slik vi ville gjort hjemme. Det er litt vanskeligere å bli kjent med folk her, forteller Chiza. – Men når man først blir kjent, da er nordmenn både hyggelige og åpne, legger Rolando til.

Solidaritet og forståelseHovedmålet for programmet Exchange for Sustainable Development er styrket matsikkerhet. Basert på utveksling av arbeidstakere mellom partnere i Sør og Nord, er målene økt kulturell og profesjonell kunnskap hos både deltakere og partnere, styrking av organisasjonsstruktur og å skape gjensidig forståelse og solidaritet mellom bønder i Nord og Sør. Chiza og Rolando er enige om at tiden i Norge lærer dem å se livet sitt og jobben sin fra et an-net perspektiv. – Vi ser at det vi gjør er viktig. Samtidig får vi sett Utviklingsfondet innenfra og lærer mye av det. Det vil nok være godt for samarbeidet i framtiden.

En liten smak av Norge

Ungene jeg tror er 5-6 år, viser seg å være 10-12. Spedbarnsdødeligheten er også høy, og deler av året er det knapt med mat. Sulten er absolutt tilstede i Fattepur i Gujarat, vest i India.

Av: Aksel Nærstad, India (teskt & foto)

Ulike FN-toppmøter har gang på gang de siste 35 årene vedtatt å utrydde sulten, halvere antal-let eller halvere andelen av verdens befolkning som sulter. Men sulten øker nå raskt i stedet for å bli redusert. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, ned-satte i april 2008 the High-Level Task Force on the Global Food Security Crises med represen-tater fra FN-organisasjoner, Verdensbanken, IMF og WTO. Denne høynivågruppa la i juli 2008 fram et rammeverk for matsikkerhet.

Dette rammeverket ble utarbeidet så å si uten konsultasjoner med sivilt samfunn. Vurderin-gen til de fleste sivilt samfunnsorganisasjonene er at rammeverket inneholder mye bra, men også politikk og anbefalinger som vil øke sul-ten, fattigdommen og miljøproblemene om de blir fulgt. Samtidig mangler rammeverket politikk og tiltak som svært mange organisa-sjoner fremmer. De to globale nettverkene av uavhengige organisasjoner som arbeider med mat og landbruk, har derfor bestemt seg for å

lage et eget rammeverk for hva som trengs for å bekjempe sult og alvorlig feilernæring. Det er basert på retten til mat som en grunnleg-gende menneskerett, matsuverenitet og politikk og tiltak som organisasjoner over hele verden fremmer i sitt daglige arbeid. Utviklingsfondet er sterkt involvert i dette arbeidet. Mer infor-masjon finnes på www.moreandbetter.org Tips: Utviklingsfondets rapport «En verden uten sult» kan lastet ned fra våre hjemmesider: www.utviklingsfondet.no/sultrapport

– De aller fleste i landsbyen lever under den offisielle fattigdomsgrensa. Vi har så lite jord at vi ikke kan klare oss på den, og det er ikke noe mer jord å fordele her, forteller kvinnene jeg møter i Fattepur. Det bor 638 mennesker i landsbyen. Hvor mange av dem som telles med blant de 240 millioner mennesker som sulter i India, klarer jeg ikke finne ut av. Uansett er det helt sikkert at det er falsk propaganda, når det sies at den «grønne revolusjonen» i India fjernet sulten.

De sultnes ønskeliste– Det viktigste for oss er å få arbeid og lønn, sier en kvinne. Vi sitter på gulvet utenfor inngangen til skolen i Fattepur. Mennene sitter på siden. De tar også ordet, men kvinnene dominerer disku-sjonen. Blikkene deres viser styrke og pågangs-mot. – Vi må ha arbeid for å klare oss. Det får vi bare av og til, men gjerne bare 50 rupi om dagen (ca kr 6,50). Og ofte får vi ikke lønn før lenge etter at vi har jobbet. Vi får betaling først når avlingene er høstet. Den indiske regjeringens garanti om 100 dagers jobb har hjulpet, men til nå har det bare vært 100 dagers jobb per familie, og det er ikke nok. – Vi må jo spise hele året, sukker kvinnene. Utviklingsfondet er nå med på å utvikle et politisk rammeverk for hva som må til for å utrydde sult og alvorlig feilernæring (se egen boks). Jeg besøkte flere landsbyer i India for å høre hva de fattige sjøl mener må til for at de skal komme seg ut av sulten og fattigdommen. Selv om det er forskjell på hvor mye jord som er tilgjengelig forskjellige steder i India, hører jeg det samme i de andre landsbyene jeg besøker. Også representanter fra den store bon-deorganisasjonen Bhartiya Kisan Union, med-lem av Via Campesina, understreker at det må

skapes arbeidsplasser på landsbygda utenom selve landbruksproduksjonen. De mener det er viktig å bygge opp småindustri som baserer seg på landbruksproduksjonen.

Fanget i gjeld– Vi kommer aldri ut av gjelda. Vi er nødt til å låne for å kjøpe frø og gjødsel, og må betale fem til åtte prosent rente hver måned (tilsvarer 60-96 prosent i året). Når vi selger avlingene, rekker det nesten ikke til mer enn å betale lånet. Og når vi har bryllup, sliter vi med lån i mange år, sa den eldre kvinnen som flere ganger hadde forsøkt å komme til orde under samtalen i Fattepur. Regjeringens låneprogram for bønder, med lavere renter, gjelder bare for bønder som har mye mer jord enn familiene i

Fattepur. Uten at det gjøres noe med gjeldsfella de fleste fattige sitter i, vil sulten og fattigdom-men bestå i India. Det knytter seg nå store forventninger til utvidelsen av regjeringens program for garan-tert arbeid. Fram til nylig var hver familie ga-rantert 100 dagers arbeid i året og 80 rupi per dag, men nå er garantien utvidet til 100 dagers arbeid til 100 rupi dagen for alle voksne. Det kan bety en sterk reduksjon av sulten og fat-tigdommen i India. Programmet har imidlertid problemer med korrupsjon og byråkrati, så det gjenstår å se hva resultatene blir.

Ny matlovDet er nå mye debatt og harde dragkamper i India om innholdet i en ny matlov som er på

Hva må til for å utrydde sult og alvorlig feilernæring?

TIER IKKE: Kvinner i Indias landsbyer tar til orde for arbeid som det viktigste for å få slutt på sult og fattigdom. Indias myndigheter har satt igang flere tiltak for å få bukt med sulten i landet, men mye er omdiskutert.

4

Med arbeid og lønn øverst på ønskelista

105 millioner flere vil sulte i årDe internasjonale matprisene har gått kraftig ned etter toppen i 2008, men antall mennesker som sulter har fortsatt å øke. 1,02 milliarder mennesker sulter i følge det siste offisielle tallet fra FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. I tillegg lider over en milliard mennesker av alvorlig feilernæring. FAO anslår at antallet som sulter vil øke med 105 millioner mennesker i 2009! Hver dag dør 25 000 -35 000 mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker.

Spire vil i årets kampanje, «Shit happens?», rette fokus mot oljenasjonen Norges ansvar for klimaendringer i Sør. Spire mener at Norge, sammen med andre rike land, må innse at hyppigere og kraftigere flommer i Bangladesh, lengre tørkeperioder i Malawi og mer ekstremvær i Honduras ikke er isolerte tilfeldigheter. Det går ikke an å si «shit hap-pens». Noen har ansvar for utfordringene de mest sårbare har på grunn av klimaendringer, og Norge må ta sin del av dette ansvaret. Det er ikke lenger nok å bare kutte klimagassut-slipp. Vi er nødt til å betale skadeerstatning, slik at det blir lettere for alle å leve med de klimaendringene vi ikke klarer å unngå. Spire har rukket å arrangere seminar om temaet, fremmet saken under klimafor-handlinger i Tyskland, laget brosjyrer og hatt

møter med politikere. Men det er nå moroa starter for alvor! Snart vil 50 000 mennesker få se den rykende ferske kampanjefilmen, Spiremedlemmer vil dukke opp på de mest uventede steder i redningsvest, og hvem vet; kanskje også Stortinget vil få oppleve hvordan det er når andre ikke rydder opp etter seg? Vil du skrive under på Spires krav? Gå inn på www.spireorg.no for å kreve at Norge årlig bevilger minst tre milliarder kroner til klimatilpasning i Sør. Vil du delta i kampanjen? Ta kontakt med Mina@utviklingsfondet.no.

De høye internasjonale matprisene i 2007 og 2008 og en frykt for kommende matkriser har ført til en ny og problematisk utvikling: opp-kjøp av store landområder i fattige land. I en lang rekke fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika har internasjonale selskaper eller utenlandske regjeringer begynt å sikre seg tilgang til matjord for matproduksjon. Store landområder enten kjøpes eller leies for mange tiår, maten som skal dyrkes er ment for salg i «hjemlandet». Kritikerne har kalt denne

utviklingen for «landgrabbing», hvor rike og mellomrike land grabber til seg matjord. Andre har pekt på behovet for investeringer og pro-duksjonsøkning i jordbruket.

Utviklingsfondet arrangerte seminar om land-grabbing i juni, og du finner bakgrunnsinfor-masjon og kilder på www.utviklingsfondet.no/landgrab

TIER IKKE: Kvinner i Indias landsbyer tar til orde for arbeid som det viktigste for å få slutt på sult og fattigdom. Indias myndigheter har satt igang flere tiltak for å få bukt med sulten i landet, men mye er omdiskutert.

Klimaendringer: shit happens?

Løser framtidig matkrise med oppkjøp av land

Sett at noen hiver søpla si ut av vinduet slik at du, som tilfeldig forbipasserende, får den i hodet. Hvordan ville du reagert dersom denne søppeltømmeren sa ”shit happens” og lukket vinduet igjen?

MED VEST: Spiremedlemmer med redningsvest blir å se ute i offentligheten før klimaforhandlingene. Foto: Spire

Av: Guri Storaas, Spire – Utviklingsfondets ungdom

trappene. Kritikere mener at lovutkastet er for snevert fokusert på å forsyne folk med korn og ris til en lav pris, og ikke behandler spørsmål som feilernæring, hvor og hvordan maten skal produseres, rett til inntekt eller jordrettigheter. Et av de aller viktigste spørsmålene er også om subsidier på mat og andre støtteordninger skal være universelle ordninger som alle innbyg-gere i India kan nyte godt av, eller om de skal målrettes mot de aller fattigste. Kritikerne av målrettede tiltak er klare, og de har mye fakta å vise til: Tiltak som bare skal omfatte de fat-tigste, ekskluderer mange av dem som trenger det mest, det skaper et stort og dyrt byråkrati og mye korrupsjon.

5

Med arbeid og lønn øverst på ønskelista

Du finner ikke Somaliland på noen kart over Afrika. Den nordlige delen av det vi kjenner som Somalia etablerte seg selv som uavhengig stat allerede i 1991. Mens den sørlige delen fortsatt er preget av borgerkrig og uroligheter, har Somaliland vært fredelig siden løsrivelsen og demokratisk siden 2003.

Utviklingsfondet har sitt største landpro-gram i nabolandet Etiopia. En viktig del av støt-ten til prosjekter i Etiopia går til pastoralistsam-funn – husdyrnomader – og lokalsamfunn i tørre områder. Forholdene og utfordringene er de samme over grensa til Somaliland, og Utvi-klingsfondet har derfor valgt å inngå samarbeid med fire organisasjoner inne i Somaliland.

ProsjektoppstartEttersom Somaliland ikke er en anerkjent stat, mottar de folkevalgte myndighetene liten hjelp og støtte utenfra. Behovet for hjelp er likevel stort, kanskje særlig for å skape en utvikling som støtter opp om det unge, men lovende demokratiet.

– Prosjektarbeid i Somaliland er interes-sant, fordi mulighetene er så store. Behovene er enorme, og vi kan få til mye med enkle tiltak,

sier leder i Utviklingsfondets utenlandsavde-ling, Christoffer Klyve, som besøkte området i juni.

Husdyrhold med kameler, kveg, sau og geiter er en viktig levevei for mange somali-ere. Nomadedrift med husdyr er imidlertid en svært utsatt levevei, særlig når klimaet blir verre. Utviklingsfondet ønsker å styrke hus-dyrøkonomien og samtidig skaffe alternative inntekter og leveveier. Ett av tiltakene er å sette brakklagte jordbruksarealer tilbake i produk-sjon, et annet skal bedre tilgangen til vann for jordbruk og husdyr.

Ikke anerkjentInternasjonal anerkjennelse er viktig for Soma-liland, men så langt har ingen land vært villige til å gi dette. Afrikas grenser ble skapt av kolo-nimaktene, og siden frigjøringen har alle afri-kanske stater vært forsiktige med å anerkjenne separatistbevegelser. Så godt som alle grenser på kontinentet er kunstige, med hundrevis av potensielle grensekonflikter eller løsrivelser, hvis «kartet rakner».

Somaliland har likevel to viktige fortrinn. Området var en egen koloni under Storbri-

tannia, mens Somalia var en italiensk koloni. Eritrea var i en liknende situasjon og oppnådde frihet på begynnelsen av 1990-tallet. Mer in-teressant er det at Somaliland på egen hånd har etablert et demokrati med fred og fungerende statsstrukturer – i sterk kontrast til situasjonen i resten av Somalia.

– Folket i Somaliland er stolte av å framstil-le landet som et demokrati. Vi bør nok legge til at dette er et ungt demokrati, for ikke alt går på skinner fram mot nasjonalvalget 27. september, sier Christoffer Klyve.

– Valget er likevel viktig å følge med på, fordi det er Somalilands sterkeste kort både for uavhengighet og for en velstandsutvikling. Somalilenderne både hjemme og i resten av verden følger med god grunn spent med på det kommende valget.

I skyggen av utviklingen i resten av Somalia, har den nordvestlige delen – Somaliland – etablert seg som en relativt fredelig og demokratisk stat på oversiden av Afrikas horn. Utviklingsfondet ser på muligheten av en satsing i nettopp Somaliland.

Av: Sigurd Jorde

Somaliland – Utviklingsfondet starter prosjekter

24. september arrangerer vi åpent møte om valget i Somaliland på Miljøhuset i Oslo. Følg med på våre nettsider for mer informa-sjon.

STORE MULIGHETER: Regionen Somaliland, nordvest i Somalia, har på egen hånd etablert et demokrati med fred og fungerende statsstruktrer, men mottar lite hjelp utenfra ettersom landet ikke er anerkjent.Husdyrhold med blant annet kameler er en viktig levevei. Foto: Charles Roffey/flickr.com

6

7

I skrivende stund er det ti uker siden Honduras’ president Manuel Zelaya ble styrtet i et kupp og sendt ut av landet. Selv om for-handlinger har pågått i flere uker, har man ikke lykkes i å finne en løsning. – Så å si et samlet verdenssamfunn har for-dømt kuppet, men så langt har kuppregjeringen vist liten vilje til å gi etter for Arias’ forslag og kravet om å gjeninnsette Zelaya, forteller ko-ordinator for Utviklingsfondets programmer i Mellom-Amerika, Elin Cecilie Ranum. Ranum var på prosjektreise i Honduras da kuppet skjedde, og valgte å reise ut av landet på grunn av den ustabile situasjonen.

UnntakstilstandUtviklingsfondets partnere forteller at kupp- regjeringen har slått hardt ned på folk som har vist støtte til Zelaya. – Folk som har vist mot-stand mot kuppet er blitt slått, forfulgt og satt i fengsel. Noen har også forsvunnet, forteller en representant fra organi-sasjonen FIPAH, Fundación para la Investigación Partici-pativa con Agricultores de Honduras . De vi har snakket med ønsker ikke at vi bruker deres fulle navn. 15 representanter for menneskerettighets-grupper i mange land var på besøk i landet i juli. De konkluderte med at det foregår «alvor-lige og systematiske brudd på menneskeret-tighetene i Honduras etter statskuppet». Sivile rettigheter og folks frihet er begrenset ved portforbud og innskrenkninger av retten til

å organisere seg. Ranum forteller at mediene sensureres og manipuleres til fordel for kuppmakerne. – Flere små, lokale og uavhengige radio-stasjoner ble tatt av lufta like etter kuppet, og internasjonale TV-kanaler ble slått av, forteller Ranum. – Selv om ikke mange er direkte berørt, preges landet og samfunnet av usikkerheten den politiske krisen har medført.

Demokrati?– Kuppet viser at det kan stilles spørsmål ved hvor sterkt og velfungerende demokratiet i Honduras har vært, sier Ranum. Hun synes det er tydelig at hæren fortsatt er en viktig politisk maktfaktor i Honduras. – Zelaya begynte å utfordre den tradisjo-

nelle maktbalansen og status quo i Honduras, ved å fremme sosiale reformer og gi økt rom for folkelige bevegelser. Det er nok en viktig underliggende årsak til kuppet. FIPAH deler Ranums syn:

– Vi har hatt et falskt og svakt demokrati som har vært styrt av de makthavende grup-pene, påpeker en av representantene fra organi-sasjonen. Representanter fra paraply-organisasjonen FOPRIDEH, Federación de Organizaciones para el Desarrollo de Honduras, frykter at fol-ket nå får mindre tiltro til de politiske partiene – de blir ikke sett på som et reelt alternativ til den sosiale konflikten landet er i. Samtidig er

det en fare for at folket blir demotivert og ikke deltar i valget som er planlagt for november. Begge partnerne fremhever dessuten at folket er svært delt, noe som skaper uro og kon-frontasjoner. Det er demonstrasjoner både for og imot kuppet.

Prosjektene går videreIngen av aktivitetene Utviklingsfondet støtter har så langt blitt synlig påvirket av den ustabile situasjonen. Partnerorganisasjoner forteller imidlertid at enkelte møter er vanskelig å gjen-nomføre på grunn av blokader og demonstra-sjoner som hindrer framkommeligheten. Det er tidlig å si hva slags konsekvenser kuppet vil få, men man ser noen tegn på hva som kan komme til å skje. – Eksport og import går tregere – flere land har stengt grensene. Dette gjør basisprodukter dyrere og arbeidsløsheten høyere, forteller representanten fra FOPPRIDEH. – At bistanden fra flere land er blitt stoppet, vil også få virkninger for de fattige. Andre partnere, som bondeorganisasjonen Via Campesina, har spilt en viktig rolle i den nasjonale fronten mot kuppet. De har blant annet hatt innbrudd i sitt kontor og noen av medlemmene er blitt truet. Ranum understreker at motstanden man ser mot kuppet ikke må forveksles med ukritisk støtte til den avsatte presidenten. – Mange som har deltatt i bevegelsene mot kuppet har ikke vært støttespillere for Zelaya. De krever at han gjeninnsettes for å forsvare rettstaten og i et krav om at den konstitusjo-nelle orden respekteres og gjenopprettes.

– Vi er redd for at folket skal miste troen på de politiske partiene og ikke se verdien av å stemme, forteller vår samarbeidsorganisasjon FOPRIDEH i Honduras etter kuppet før sommeren.

DEMONSTRASJONER: Både i Honduras og andre steder i verden har det de siste månedene vært demonstrasjoner både for og imot kuppmakerne. Her fra en demonstrasjon i Washington DC. Foto: Carlos in DC / picasaweb.google.com

Demokrati på utrygg grunn

Av: Hilde Faugli

” Zelaya begynte å ut-fordre den tradisjonelle maktbalansen og status quo i Honduras.

Alle i Norge har et forhold til matpakken. Den er med i barnehagen, på skolen, på jobben, på stranden, på fjellet. Vi slipper å være sultne, når matpakken er med. Utviklingsfondets symbolske matpakke er delt i to, for å vise at det nytter om man deler litt av det man har. Tusen takk til dere som gjør det mulig gjennom støtten dere gir. Mens vi forbereder oss på høsten, kanskje du vil dele matpakken din med en som ikke har nok å spise. Du kan kjøpe «Utviklingsfondets matpakke» på www.utviklingsfondet.no/butikk eller du kan betale inn 100 kroner til Utviklingsfondets konto 1254 20 17412 og merke innbetalingen med «Matpakke». Du vil få tilsendt et bevis på at du har delt din matpakke.

Matpakke for to

Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring.

Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på www.utviklingsfondet.no. Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort.Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du be-stemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg.Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utar-beider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer.

Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slekt-ning eller venn med en gave til Utviklingsfon-det i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto 1254 20 17412 og merkes Minnegave.Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift.Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger.Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjekt-adopsjon.

Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og 12.000 kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt.Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt gi-verregister med personnummer (11 siffer).Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring 23 10 96 00. Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider www.utviklingsfondet.no. Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid