Fremtidens helse- og omsorgstjenester – sosialfaglig kompetanse, kunnskapsutvikling og innovasjon

Wenche M. Kjæmpenes Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Konferanse om digitalisering og velferdstekologi

Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag har tre institutt • Institutt for barnevern og sosialt arbeid, • Idrettshøgskolen og • Institutt for reiseliv og nordlige studier

Fakultetet har bachelorutdanning i barnevern og sosialarbeid, og master i sosialt arbeid. I Harstad har UiT Norges arktiske universitet en vernepleieutdanning som ledes av enhet for vernepleie. Til sammen er de sosialfaglige miljøene ved UiT den tredje største i landet.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS) • Rundt 50 ansatte • Alta 26, Harstad 17, Tromsø 7 • I 2016 hadde instituttet 492 studenter fordelt på barnevern og sosialt

arbeid

NOU 2011:11- innovasjon i offentlig sektor - • Definisjon av velferdsteknologi: • «med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse

som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institutsjon.»

NY FAGPLAN BACHELOR i SOSIALT ARBEID OG BARNEVERN 2017 - 2020 • Studiet vil være innovativ i bruken av digital undervisning og vurdering

som læringsfremmende teknologi, • Studiet jobber aktivt for å inkludere digitale verktøy som kan forenkle,

fornye og forbedre undervisningsopplegg.

Læringsutbyttebeskrivelser bachelor sosialt arbeid; • Kunnskap (utdrag) • bred kunnskap om minoritets- og majoritetsperspektivet i nordområdene

med fokus på livsformer knyttet til urfolk, nasjonale minoriteter og nye etniske minoriteter og kjønn.

• bred kunnskap om marginaliserende og ekskluderende mekanismer i samfunnet som hindrer deltakelse i alminnelig samfunnsliv.

• kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet.

Læringsutbytte bachelor sosialt arbeid; • Ferdigheter (utdrag) • beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer på

individ, gruppe og systemnivå innen kommunikasjon • bidra til myndiggjøring av brukere, skape muligheter for deltakelse og

medvirkning. • samarbeide tverrprofesjonelt og tverrsektorielt og være

premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter.

Generell kompetanse i sosialt arbeid (utdrag): Kandidaten:

• kan planlegge, iverksette, dokumentere, begrunne og evaluere tiltak for å løse sosiale problemer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

• kjenner til nytenkning og innovasjon innen sosialt arbeid.

• kan formilde sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.

Noen funn fra forskingsprosjektet Ageing at home – ledet av prof. May Camilla Munkejord • Prosjektet som er finansiert av RFF Nord (med forskere fra IBS, KUN

og Rokkansenteret) og undersøker muligheter og utfordringer i den hjemmebaserte eldreomsorgen i Tana og Steigen kommune.

• Prosjektet har et særlig fokus på utkantstrøk hvor avstander og kjøretid setter begrensinger for hvor tett og hyppig oppfølging man makter å gi de ulike brukerne.

«Ageing at home» • Ageing at home viser at; • for de eldre selv, særlig dem som ikke har mange pårørende som gir

tett oppfølging, så er det hjemmehjelpen som er den viktigste offentlige omsorgspersonen:

• det er den personen man kjenner ved navn og som man har utviklet en langvarig relasjon med. Hjemmehjelpen kommer fast, gjerne ukentlig,

• og det er en person som har tid til å ta en kaffe og slå av en prat. • Den sosiale dimensjonen vektlegges av både brukerne og av de ansatte

selv. •

Iflg prosjektleder er et viktig grep i fremtidens hjemmebaserte eldreomsorg at;

• Viktige grep i fremtidens hjemmebaserte eldreomsorg vil være • å gi de eldre flere dagtjenester i eget hjem, samle flere tjenester som husvask,

kroppsvask, handling, matservering, forebyggende / helsefremmende arbeid og sosial kontakt, på en slik måte av hver ansatt har oppfølgingsansvar for et begrenset antall faste brukere som man kan utvikle en nærere relasjon til over tid. Det betyr at de som vasker også bør gi en del andre oppgaver, og at også sosialarbeiderne kan gi både kroppsvask, sosial omsorg og husvask - for da blir sistnevnte også en del av omsorgen: kan man vaske sammen med den eldre, samtale om hvordan man vasket før og man tilbringer tiden sammen med den eldre i stedet for å skynde seg gjennom noen tidsfastsatte oppgaver.

• • Så kan hjemmesykepleien (med hovedvekt på medisinsk tilsyn og medisinering,

respons på alarmer, osv.) gis på den måten det er mest hensiktsmessig, trolig som i dag med turnus.

8. juni lovfester Stortinget hvilke faggrupper de mener skaper forsvarlige helsetjenester i landets kommuner.

• Uttalelse fra FOs landsstyre 18. - 19. oktober 2016 • Ingen helhetlig primærhelsetjeneste uten sosialfaglig kompetanse • Helse- og sosialfaglige profesjoners kompetanse er avgjørende for

å sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dersom stortinget vedtar en liste over kjernekompetanse må også sosionomer og vernepleiere lovfestes som kjernepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester.

• - ser en vridningen bort fra det sosialfaglige og over til det helsefaglige

KS-Kommunesektorens ønsker en videreføring av en profesjonsnøytral lov. • KS-Kommunesektorens organisasjon støtter ikke forslaget og ønsker

videreføring av en profesjonsnøytral lov. KS fremhever at kommunene selv må få avgjøre hvilke kompetanse de trenger og at en oppramsing av profesjoner vil føre til stadig nye diskusjoner om flere profesjoner bør lovfestes.

Helse- og omsorgstjenesteloven omfatter mange sosiale tjenester som før var regulert i sosialtjenesteloven.

• Sosionomer/sosialfaglig kompetanse er viktig for flere pasient- og brukergrupper som er en del av regjeringens særlige satsinger. Kompetansen vil bl.a. være viktig for å skape tverrfaglig bredde i tjenestene og for å bistå pasienter, brukere og pårørende til å løse sosiale problemer knyttet til blant annet rus, funksjonshemminger og psykiske helseutfordringer. Sosionomer/sosialfaglig kompetanse er også viktig opp mot koordinering av kommunale og statlige tjenester, f.eks. tjenester fra Nav og ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Stortingets kommentarer om sosialfaglig kompetanse • Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,

Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, deler FFOs bekymring om at de sosialfaglige profesjonene i liten grad nevnes. Flertallet ber regjeringen i ytterligere grad gjøre rede for sosionomers og andre sosialfaglige profesjoners rolle i fremtidens primærhelsetjeneste.»

Norges forskningsråd støtter forslaget og uttaler at lovfesting av kompetansekrav «(…) • vil bidra til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kan

legge til rette for og medvirke til forskning, ref. kommunenes lovpålagte ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning.» Videre uttales det:

• «Innføring av kompetansekrav vil også gjøre kommunene mer attraktive både som forskningsarena og som samarbeidspartnere i forskningsprosjekter og med det bidra til mer kunnskapsbaserte tjenester og økt kvalitet i tjenestene.»

Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sosialt arbeid og velferdsfag er «(…)

• Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sosialt arbeid og velferdsfag er «(…) sterkt bekymra for at den sosialfaglige kompetansen i kommunal sektor nedprioriteres når ansettelse av en rekke helseprofesjoner lovfestes.» Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen barnevern mener at «[D]et sosialfaglige perspektivet kommer generelt svakt fram i den tverrfaglige sammensetningen i kommunene. Innenfor den tverrprofesjonelle tenkningen i kommunene bør det være tverrfaglig kompetanse hvor barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er representert.»

UiT - UniversitetsNAV - samarbeid med NAV • Å bidra til å utvikle/styrke NAV som en lærende

organisasjon, med fokus på forbedring av organisatoriske prosesser og tjenester.

• Å øke praksisbasert forskningskompetanse om NAV

ved UiT Norges arktiske universitet. • Å øke kvaliteten i utdanningsløpene ved UiT Norges

arktiske universitet som uteksaminerer kandidater til NAV (fra flere fakulteter).

– Styrke sosialarbeiderutdanningene

• Å styrke samhandling/ kunnskapsflyt mellom UIT og NAV

• Spredningseffekt

UniversitetsNAV Pilotkontor

I 2016, avtaler med fire pilotkontor: I Troms: Tromsø, Harstad I Finnmark: Sør-Varanger, Porsanger

• Studenter i praksis

– Erfaring: fra negativt til positivt: studenter rekrutteres til jobb I NAV • Undervisning/kurs/formidling

– Veiledning – Skjønnsutøvelse – Ungdomsrettet tiltak

• Ansatte ved insituttet hospiterer ved kontorene:

Sør-Varanger, Porsanger, Tromsø

Forskningsprosjekt i UniversitetsNAV Prosjektleder professor Mai Camilla Munkejord 1. Handlings- og løsningsdyktige NAV kontor. Forståelser av lokalt handlingsrom

og ansvar ved arbeidsrettet bistand. 2. Å inkludere flyktninger i ordinært arbeidsliv. En evaluering av samhandling mellom stat-kommune og av ”Hurtigspor” for flyktninger. 3. Arbeidsinkludering av unge: gruppeveiledning og MI. 4. Utvidet oppfølging – tiltak i egen regi. Følgeforskning på bruk og effekten av jobbspesialister i egen regi.

5. Innovasjon, læring og bruk av teknologi i NAV. Følgeforskning på innføring av digitale løsninger som implementeres i NAV, herunder evaluere oppfølging av brukere tilknyttet NAV kontoret i arbeidsrettet oppfølging.

Arbeidspakke 5: Innovasjon, læring og bruk av teknologi i NAV Team: Leder: prodekan for forskning, Synnøve Thomassen Andersen (leder for forskningsgruppen samproduksjon og samarbeid innenfor barnevern og sosialt arbeid (SamPro) ved IBS, campus Alta (IRS-fak):

• Denne arbeidspakken vil drive følgeforskning på deler av den endringsprosessen knyttet til innføring av digitale løsninger som implementeres i NAV. Forskningen vil spesielt studere arbeidet med bruk av digitale løsninger ved NAV kontor for å evaluere oppfølging av brukere tilknyttet NAV kontoret i arbeidsrettet oppfølging.

• Målet er økt kunnskap som kan brukes som modell for bedre samarbeid ved utviklingen av mer individuelt tilpassede digitale tjenester. Forskning knyttes til NAV Sør-Varanger, Kirkenes og NAV Porsanger, Lakselv.

Sosialarbeideren i fremtidens helse- og omsorgstjenester • Digitaliseringen av helse og omsorgstjenester må sees i et helhetlig perspektiv som tar høyde for gevinster

for brukere og organisasjon.

• Arbeidsdeling og koordinering av profesjoners rolle helse- og omsorgstjenester som digitaliseres er en forutsetning for gode tjenester for brukere, - i hvilken grad er sosialarbeidere inkludert/deltar i dette arbeidet i dag?

• I fremtidens sosialfaglig kompetanse inkluderes kunnskap om digitalisering og velferdsteknologi, - tett

samarbeid tilsvarende det som nå er startet opp i UniversitetsNAV vil være avgjørende.

• men først og fremst ligger sosialfaglig kompetanse i skjæringspunktet mellom institusjon og hjemmetjenester og mellom familie og hjelpeapparater.

• Nettverksarbeid, aktivitet, boforhold og sosialt fellesskap og rettsikkerhet er områder sosialfagene allerede har god kompetanse.

• Dersom ikke sosialfagprofesjonene (sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere) ikke ansees å inneha kjernekompetansen i ny lov, - viktig at kommunene anerkjenner og fortsetter å ta i bruk kompetanse.

ALTA 2017 Utveksling/Exchange 11-14 June | UiT

”Vi skal stadig strekke oss mot nye mål, i tett og åpent samspill mellom studenter, ansatte og samfunnsliv”.