En håndbok for ledere, aktive, foreldre og dommere

Friidrettfor barn og ungdom

2 www.friidrett.no

Visjon

Norsk Friidrett: Flest mulig – best mulig – lengst mulig

Hovedmål barn og ungdom:

• Norsk Friidrett skal rekruttere flere barn til gode aktivitetsmiljøer.

• Norsk Friidrett skal jobbe målrettet for at flere ungdommer fortsetter i friidretten.

Definisjoner

Barneidrett: All aktivitet som tilrettelegges for barn fra 6 til og med 12 år.

Ungdomsfriidrett: All aktivitet som tilrettelegges for ungdom fra 13 til og med 25 år. Toppidrettsutøvere innenfor ungdomsgruppen fanges opp av egen definisjon i toppidrettsplanen.

Klasser: Deltagerne stiller i klasser etter alder. For eksempel stiller de i 13-årsklassen det året de fyller 13 år.

Versjon 1 - trykket juni 2014

www.friidrett.no 3

INNHOLD

Verdigrunnlaget for Norsk Friidrett................................................................. Vold, mobbing og trakassering................................................................. Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten...... Krav til politiattest..........................................................................................Forebyggende arbeid.......................................................................................... Antidoping Norge og R-konseptet........................................................... Alkohol og tobakk......................................................................................... Sunn Jenteidrett............................................................................................Etiske veivisere..................................................................................................... Trener............................................................................................................... Leder................................................................................................................ Dommer.......................................................................................................... Foreldre........................................................................................................... Utøver...............................................................................................................Utviklingsplan for barn og ungdom.................................................................Friidrett for barn 6-12 år.................................................................................... Idrettens barnerettigheter........................................................................... Bestemmelser om barneidrett.................................................................. Oppfølging og håndheving........................................................................ Viktige ting å tenke over ved et arrangement for barn.......................Friidrett for ungdom 13-19 år................................................................. Retningslinjer for ungdom.......................................................................... Viktige ting å tenke over ved et arrangement for ungdom...............Mosjonsaktivitet...................................................................................................Inkludering............................................................................................................ Åpen og inkluderende................................................................................. Funksjonshemmede.....................................................................................Friidrettens øvelsesutvalg.................................................................................. Regelverk og bestemmelser...................................................................... Øvelsesutvalg for barn 6-9 år.................................................................... Øvelsesutvalg for gutter.............................................................................. Øvelsesutvalg for jenter.............................................................................. Hekk 60 m - innendørs............................................................................... Stafetter........................................................................................................... Anbefalt øvelsesutvalg utenfor bane.......................................................Mangekamp.......................................................................................................... Øvelsesutvalg i mangekamp for jenter................................................... Øvelsesutvalg i mangekamp for gutter...................................................Viktig å vite om for klubben...............................................................................Informasjon om Norsk Friidrett.........................................................................

side 4side 6side 7side 8side 10side 10side 11side 12side 14side 14side 16side 16side 17side 18side 20side 24side 24side 25side 25side 26side 28side 28side 30side 32side 33side 33side 34side 36side 36side 38side 39side 41side 43side 44side 45side 46side 48side 49side 50side 53

4 www.friidrett.no

VERDIGRUNNLAGET FOR NORSK FRIIDRETT

Norges idrettsforbund (NIF) ønsker å påvirke alle som er tilknyttet norsk idrett til å drive idrett på best mulig måte – både på og utenfor banen.

Organisasjons – og aktivitetsverdier

I NIFs formålsparagraf (§1-2) står det at organisasjonens arbeid skal preges av frivillig-het, demokrati, lojalitet og likeverd.

• Frivillighet i idretten er deltakelsen i all ulønnet virksomhet i regi av idretts-organisasjonen.

• Demokrati er når den enkeltes mening kommer til uttrykk og hvor flertallets avgjørelse respekteres.

• Lojalitet er når det blir lagt opp til samarbeid og informasjon slik at alle organ-isasjonsledd blir del av helheten og følger det som er vedtatt.

• Likeverd er at alle mennesker behandles likt og krever at vi viser respekt for hverandres egenart og særpreg innen de forskjellige idretter og idrettene i mel-lom.

www.friidrett.no 5

I samme formålsparagraf står det også at all idrettsaktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

• Idrettsglede er de gode opplevelsene man får gjennom idrettsaktiviteten.• Fellesskap er å oppleve samhørighet og samhold med andre mennesker.• Helse er den positive virkning idrett har på utøverens fysiske, psykiske og sosiale

helse.• Ærlighet innebærer å følge vedtatte regler, samt opptre redelig og verdig i alle

situasjoner.

Vårt verdigrunnlag

Norsk Friidrett skal preges av:

• Glede, helse, ærlighet og fellesskap.• Sunne holdninger.• Tillit og lojalitet.• Mestring, begeistring og grensesprenging.• Inkludering – alle skal kunne føle seg ivaretatt uansett ambisjoner og nivå.• Nulltoleranse for bruk av doping.

En forutsetning for å etterleve Norsk Friidretts verdinormer er at vi har:

• Klare og tydelige mål, veivalg og planer.• Felles oppslutning om mål og arbeidsmetoder.• Aktiv medvirkning fra hver enkelt.• God kommunikasjon mellom alle aktører i Norsk Friidrett.• En kultur hvor vi gjør hverandre gode.• Tydelig ledelse.• Ønske om å spille på samme lag.

6 www.friidrett.no

Vold, mobbing og trakassering

Hvordan unngår du mobbing og vold?

Ulike kulturer og individer møtes. Mennesker er forskjellige. Forskjeller kan være sosial status, seksuell legning, etnisitet med mer. Mobbing kan forekomme på alle arenaer. Mobbing kan være psykisk trakassering og i noen tilfeller være fysisk vold.

Noen spørsmål klubben bør ta opp til diskusjon:• Hvordan skal man sikre utøvere fra og oppleve overgrep, både fysisk og psykisk?• Hvordan skal trener, tillitsvalgt, foreldre osv fange opp slike situasjoner?• Hvordan skape en kultur hvor mobbing og vold er uakseptabelt og uønsket?• Kan vi lære å omfavne forskjeller og se de som en berikelse i miljøet?

Uakseptabel tilnærming

Diskriminering – trakassering - overgrep

Ulike kulturer møtes. Begge kjønn trener sammen i felles klasser under samme rammer, og svært ofte med hverandre i sparring og andre parøvelser. Hva er faglig berøring, og hva kan føles som uakseptabel tilnærming. Videre så har individer for-skjellig oppfattelse av ”intimsoner” I media har man sett flere eksempler på utøvere som føler seg krenket både av lagkamerater og trenere.

Noen spørsmål klubben bør ta opp til diskusjon:• Hvordan skal man sikre utøvere fra å oppleve overgrep, både fysisk og psykisk?• Hvordan fungerer NIFs retningslinjer. Både med tanke på å sikre utøver og

trener?

Eksempler på regler som eksisterer i idretten i dag:

• Det nytes aldri alkohol sammen med utøvere eller på reiser til og fra landslagstil-tak

• Det skal alltid være begge kjønn i støtteapparatet• Trenerne skal ikke ha utøversamtaler på utøvernes rom, men i møterom eller

andre mer ”offentlige” steder.• I vår klubb sover vi sammen på sovesal når vi er på cuper – ingen voksne sover

alene sammen med noen av medlemmene• I vår klubb dusjer ikke trenere alene sammen med enkeltutøvere.• I vår klubb er det min. 2 utøver på hver trening sammen med treneren.• I vår klubb inviterer ikke trenere/tillitsvalgte enkeltutøvere hjem til seg uten at

flere er til stede.

www.friidrett.no 7

Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten

Seksuelle overgrep og seksuell trakassering er uforenlig med idrettens verdier.

Det er nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming i norsk idrett. Det er et viktig mål å utvikle toleranse og forståelse, og å skape erkjennelse av menneskers likeverd for å unngå diskriminering, trakassering og hets. Alle i idretten bør jobbe for å etablere trygge miljøer og en trygg atmosfære for både barn, unge og voksne. Voksne må respektere utøvernes personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.

Med seksuelle overgrep menes å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som det ikke ønsker, eller er utviklingsmessig i stand til å gi sitt samtykke til.

Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett:

1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende.

2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuelle

orientering på en negativ måte.5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet.6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er

avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.7. Vise respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen

tas opp og avklares åpent i miljøet.9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle

tjenester i retur.10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene.

Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes i organisasjonen/idrettsmiljøet.

For mer informasjon om bakgrunn, fakta, forebygging og oppfølging vises det til informasjon om temaet seksuell trakassering og seksuelle overgrep i idretten på www.idrett.no

RETNINGSLINJER MOTSEKSUELL TRAKASSERINGOG OVERGREP I IDRETTEN

8 www.friidrett.no

Krav til politiattest

Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshem-ming, skal avkreves politiattest.

Hva skal klubben gjøre?

• Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming.

• Styret skal oppnevne en person som er ansvarlig for å håndtere ordningen med politiattest i idrettslaget. Det skal også oppnevnes en vararepresentant.

• Styret må informere om ordningen på idrettslagets hjemmeside. Der skal også navn og kontaktinfo på personene som skal håndtere ordningen i idrettslaget, fremgå.

• Idrettslaget må fastsette hvilke oppgaver og hvilke personer som er omfattet av ordningen.

• Den styreoppnevnte skal informere de(n) aktuell(e) personen(e) om at de(n) må ha politiattest.

• Den styreoppnevnte skal sende inn søknad om politiattest til politiet. Søknaden må undertegnes av søkeren og av den styreoppnevnte. Attesten sendes fra poli-tiet til den enkelte søker.

• Alle som skal ha politiattest må fremvise attesten for den styreoppnevnte.

• Den styreoppnevnte skal lagre opplysninger om hvilke personer som er avkrevd politiattest, at attesten er fremvist og dato for fremvisningen. Selve attesten be-holdes av søkeren.

• Idrettslaget skal ikke gi oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming til personer som ikke fremviser politiattest eller som har anmerkninger på attesten.

• Ta kontakt med din idrettkrets eller send e-post til politiattest@idrettsforbundet.no for råd og veiledning i disse sakene.

www.friidrett.no 9

10 www.friidrett.no

Antidoping Norge og R-konseptet

Gjennom forebyggende arbeid ønsker Antidoping at idretts- utøvere skal tenke gjennom sine valg og verdier. Utøvere skal vite hvorfor doping er forbudt, hva det gjør med kroppen og hvilke konsekvenser det har å bli tatt. De skal også være klar over at det er en reell mulighet for at de blir testet, og at de avslører doping.

Det har i mange år vært drevet et godt holdningsskapende antidopingarbeid i norsk idrett. Nå bygger Antidoping Norge denne aktiviteten omkring R-logoen. WADAs regelverk presiserer at alle organisasjoner skal tilby utøverne opplæring i temaer som dopingkontrollprosedyrer, helsekonsekvenser og regler for medisinsk fritak.

Antidoping Norge tilbyr et bredt spekter av forebyggende og lærerike aktiviteter. Gjen-nom blant annet Rent Idrettslag, Ren Utøver, Rene Foredrag og Ren Skole ønsker de å nå ut med forebyggende arbeid både til enkeltutøvere og grupper.

Har du ønsker om hvordan du kan ta i bruk R-konseptet i ditt idrettslag eller nærmiljø, ta kontakt på post@antidoping.no.

Rent IdrettslagRent Idrettslag er en enkel måte for klubben å sette fokus på verdiarbeid og anti-doping.

Kort om Rent Idrettslag:• Ledelsen tenker gjennom hvordan doping skal forebygges og forhindres i idrett-

slaget og lager en antidoping-policy.• Utøvere gjennomfører www.renutøver.no, e-læring med grunnleggende fakta

om antidoping.• Et Rent Idrettslag synliggjør sine holdninger mot doping gjennom bruk av R-

symbolet i forskjellige sammenhenger, som for eksempel trykt på drakter, treningsklær, bagger, trykt i programblad, synlighet på nett-sider med mer.

• Rene idrettslag får tildelt et antidopingsertifikat som henger i lokalene. Tre år etter gjennomføring er det lagt opp til en resertifisering av sertifikatet.

Les mer på www.rentidrettslag.no.For mer informasjon om Antidoping Norge: www.antidoping.no

FOREBYGGENDE ARBEID

www.friidrett.no 11

Alkohol og tobakk

De fleste som driver idrett her i landet er barn. Mange foreldre og andre voksne bruker helger og kvelder for å gi barn og unge gode og unike idrettsopplevelser. De som driver med idrett skal oppleve et trygt miljø og gode rollemodeller.

Måten vi drikker alkohol på påvirkes i stor grad av nærmiljøet. Vår drikkekultur er direkte og indirekte et resultat av vaner i vår omgangskrets. Noen av de viktigste rol-lemodellene for barn og unge, er individer og grupper som de er nært relatert til og har mye kontakt med – eksempelvis foreldre, venner og trenere.

Idretten kan være forebyggende

Forskning viser at tidspunktet for når man begynner å drikke alkohol, påvirker hvor mye man drikker som voksen. Tidlig alkoholdebut gir forhøyet forbruk senere i livet. Samtidig viser forskning at deltakelse i idrett kan utsette debuten med alkohol hos ungdom. Men det skjer ikke automatisk. Det krever at klubben er bevisst på sitt ansvar og tilbyr et trygt og inkluderende miljø med trenere og ledere som er gode rollemod-eller.

Se & bli sett

Gode trenere og ledere opptrer etter Se & bli sett-prinsippet: De ser om utøverne trives, og de evner å motivere til ekstra innsats gjennom tillit og inkludering. De vet også at de selv blir sett – at de er rollemodeller – og de er tydelige på at idrett og alkohol ikke hører sammen.

På nettsiden www.seogblisett.no kan klubber selv gå inn og registrere seg. Da viser man for alle – foreldre, utøvere, sponsorer og andre – at dette er en klubb som tar barn og unge på alvor. Se & bli sett-klubber har det holdningsskapende arbeidet i fokus, og de har tydelige retningslinjer for alkohol og klubbaktiviteter.

I tillegg til alkoholpolicy mal, ligger det flere nyttige verktøy for diskusjon tilgjengelig på www.seogblisett.no.

Sunn Jenteidrett

Sunn Jenteidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Skiforbund, Norges Skiskyt-terforbund, Norges Orienteringsforbund og Norges Friidrettsforbund.

Prosjektet fokuserer på forebygging av spiseforstyrrelser blant unge jenteutøvere og målet er å holde de friske utøverne friske og skape en sunnere jenteidrett.

Sunn jenteidrett har ulike tiltak og delprosjekter som retter seg mot jenter 13-22 år, trenere, ledere og støtteapparat, foreldre, andre aktører i idretten og media.

Temaene idrett og spiseforstyrrelser, kosthold og ernæring og hvordan man kan ska-pe trivsel og gode miljøer og tenke helhet i arbeidet med unge utøvere, er sentrale.

Gode råd til foreldre og trenere

Hvordan kan du som utøver, trener eller forelder redusere risikoen for spiseforstyrrel-ser i idrettsmiljøet?

De medieskapte kroppsidealene vi blant annet finner i mote- og reklameverdenen er et element som ofte trekkes inn i debatten omkring spiseforstyrrelser. I denne sam-menhengen konsenterer vi oss om de idrettsspesifikke risikofaktorene og hvordan vi kan forbygge disse.

Som idrettsutøver bør du sørge for å: • Holde deg skadefri og frisk• Få tilstrekkelig søvn, hvile og restitusjon. Lytt til kroppen om du er sliten, slik at du

unngår overtrening.• Spise optimalt i forhold til aktivitet• Sette deg realistiske mål for prestasjonen• Ha gode mentale strategier• Bidra til å skape gode miljøer og trivsel i laget eller i treningsgruppa

Som trener bør du:• Skaffe deg tilstrekkelig kunnskap om prestasjonsernæring• Coache utøverne i mål- og treningsprosess, involvere og ansvarliggjøre• Se på helhetssituasjonen til utøverne og sørge for at det er en god balanse i

deres hverdag mellom trening, skole, familie og venner• Ha øyne og øre åpne for hvordan utøverne har det, både fysisk og psykisk• Kjenne til tidlige tegn på en spiseforstyrrelse og vite hvordan du skal ta tak i en

bekymring. Bidra til å tilrettelegge for et mestringsorientert prestasjonsklima• Unngå kommentarer om vekt og kropp, både positive og negative

Som forelder bør du:• Gi barna dine bekreftelse på den personen det er, ikke på hva det presterer. • Være bevisst på hvordan du kan styrke selvfølelsen til barna dine.

12 www.friidrett.no

www.friidrett.no 13

• Gi ros og støtte uansett resultat. Det finnes alltid noe positivt å fokusere på.• Lære barna gode. Spis variert og sunt, ha frukt og grønnsaker tilgjengelig og

smør matpakker til å ta med på skole, trening og ellers etter behov• Tenke på at du er et forbilde, og at dine holdninger til mat, kropp og vekt lett

smitter over på barna dine• Unngå kommentarer om vekt og kropp, både positive og negative

Bekymringstelefon

Har du bekymringer for noen med spiseproblemer? Eller har spørsmål om idrett og spiseforstyrrelser? Ring 481 54 444 mandager mellom kl. 14-18, eller legg igjen beskjed og en fagperson tar kontakt med deg. Du kan også sende en mail til bekymret@sunnjenteidrett.no

For mer informasjon om Sunn Jenteidrett: www.sunnjenteidrett.no eller post@sunnjenteidrett.no

13 www.friidrett.no

14 www.friidrett.no

Trener

• Vær et godt eksempel for dine utøvere• Skap muligheter for og motiver utøverne til å utvikle sitt individuelle talent og

mestringsbehov• Tilpass trening og konkurranse for utøvernes alder og utviklingstrinn• Overhold og respekter idrettens regler og prosedyrer og sørg for at utøverne gjør

det samme• Lær dine utøvere til å opptre med respekt overfor dommere og konkurrenter• Gi positiv respons ut fra individuelt behov og alder• Fordøm usportslig og nedlatende opptreden• Hold mer fokus på mestring enn prestasjon• Behandle alle utøvere likeverdig• Misbruk ikke din makt og autoritet. Det er nulltoleranse for seksuell tilnærming og

intim kontakt med utøvere • Hold deg oppdatert kunnskapsmessig • Bidra til et godt felleskap og sosialt miljø • Vis omsorg og interesse for utøvere som er skadet eller syke.

Den gode trenerrollen

• Man tar en idrettsinteressert kvinne eller mann. • Pass på at denne har et stort hjerte, med plass for medmenneskelighet og varme.• Ørene bør også være store, for evnen til å lytte er viktig.• Gode øyne og følsomme antenner er en fordel.• Gi han/henne den grunnleggende kunnskap om sin idrett – bland inn ydmykhet,

utholdenhet og entusiasme i passende mengder.• Spe på med tålmodighet og selvinnsikt. • Glem ikke en stor porsjon sunn fornuft.• Hell over rikelig med glede og krydre til med klarsyn og litt erfaring.

ETISKE VEIVISERE

www.friidrett.no 15

Hva mener du er viktig og riktig som trener?

• Tar jeg avstand fra all diskriminering og trakassering! • Sier et absolutt Nei til doping!• Er i mot all bruk av rus og alkohol i idrettsmiljøet• Fremstår som et gode forbilde – det jeg sier det gjør jeg• Menneskeverdet er ukrenkelig – respekt, toleranse, likeverd og rettferdighet skal

jeg fremme• Være en god kommunikator – ydmyk, lyttende, åpen og ærlig. Det du sier til meg

kan du også si til andre. • Fremme ærlighet og Fair Play både på og utenfor banen• Ta avstand fra svarte penger og juks • Være bevisst min egen livsførsel og min egen rolle• Skape gode menneskelige relasjoner – bli kjent med utøver, er til å stole på,

skape trygghet og tillit, fremme trivsel

16 www.friidrett.no

Leder

Ledere og ansatte har ansvar for beslutninger, organisering, kompetanseutvikling, drift og finansiering av idrettsorganisasjonen på ulike nivåer. De legger et avgjørende grunnlag for at idrettsaktivitetene kan skje og tilrettelegges på et forsvarlig og etisk grunnlag.

Leder og ansatte er, sammen med utøvere, foreldre/foresatte og trenere de viktigste rollemodeller og veivisere for barn og ungdom. I denne rollen kan følgende inngå:

• Verne om idrettsorganisasjonens grunnverdier • Bidra til en åpen og inkluderende idrett• Bidra til at idrettens felles mål blir nådd• Påta deg ansvar for at de formelle og etiske normer og retningslinjer etterleves • Være tydelig utad på idrettens verdigrunnlag – hva er viktig og hva er riktig• Ta med medlemmene i beslutningene• Holde en høy standard i egen oppførsel både innad og utad• Løse tvister og konflikter rettferdig og omgående i overensstemmelse med or-

ganisasjonens regler og prosedyrer• Administrere idretten etter økonomiske holdbare prinsipper

Utnytt aldri din virksomhet til å fremme egne interesser på bekostning av organisasjonens.

Dommer

• Vær upartisk• Ha alltid som mål å realisere de idealer som er i din idrett• Prioriter utøverens sikkerhet og helse over alt annet• Vis respekt for utøvere, trenere og støtteapparat og vær åpen for å begrunne

dine beslutninger • Ta alltid ansvar for dine beslutninger• Søk kunnskap og vær alltid oppdatert om din idretts utvikling• Unngå bruk av nedsettende språk og skjellsord i forhold til alle idrettens aktører• Behandle alle utøvere likeverdig uavhengig av kjønn, seksuelle orientering, et-

nisitet, politisk og religiøs tilhørighet• Utnytt aldri din virksomhet som dommer til å fremme egne interesser på bekost-

ning av utøvernes og/eller idrettens interesser

www.friidrett.no 17

Foreldre

”Utfordringen er ikke De få foreldre/foresatte som bryr seg for mye, men at alt for få foreldre/foresatte BRYR seg”

Som foreldre/foresatte er det viktig at du har tenkt gjennom hvordan ditt engasjement kan få betydning både for deg selv og alle rundt deg! Viktige spørsmål kan være:

• Hva er ditt engasjement rettet mot?• Hvem er ditt engasjement rettet mot?• Hvordan påvirker ditt engasjement barna?• Hva tenker barnet om ditt engasjement?• Hva skjer når/dersom ditt positive engasjement går over i et negativt engasje-

ment?

En veiviser for ditt engasjement kan være følgende:

• Husk at ditt barn deltar for å glede seg selv – ikke deg!• Motiver barn til deltakelse, ikke tving dem! Barn trenger voksenkontakt og setter

pris på at du er sammen med dem.• Fortell ditt barn at aktivitet og idrett skal skje etter regler/ene og fortell dem

hvordan de skal løse og takle konflikter• Støtt og oppmuntre alle barna som deltar – ikke bare egne barn • Være positiv i både medgang og motgang• Barn lærer best gjennom praksis og eksempler. Verdsett barnas mestring.

Mestringsbehovet til barna er grenseløst!• Respekter dommere og funksjonærer sine avgjørelser. Si fra til den det gjelder,

dersom du mener andre foreldre/foresatte går over streken. • Ha respekt for barnas rettigheter, integritet og menneskeverd - hvert barn er unikt

og fortjener din respekt.• Sørg for at barnet ditt har riktig og fornuftig utstyr. Vær kritisk til aktører som

driver unødig kjøpepress på barna.• Si fra dersom du opplever mobbing og trakassering

18 www.friidrett.no

Utøver

• Idrettsgleden er det viktigste både for deg og andre • Gjør alltid ditt beste og oppfør deg med respekt• Overhold idrettens regler og normer for fair play i din idrett • Delta i idretten fordi det er gøy – ikke fordi du skal behage din sponsor, foreldre

eller treneren.• Vis respekt for alle utøvere, både ”medspiller og motspillere”• Unnlat hånende eller nedlatende tilrop og uttalelser overfor andre utøvere,

konkurrenter, dommere, trenere og ledere.• Oppfør deg overfor andre slik du vil at de skal være overfor deg! • Være særlig bevisst din rolle som verdibærer og rollemodell for de som er yngre

enn deg

www.friidrett.no 19

20 www.friidrett.no

UTVIKLINGSPLAN FOR BARN OG UNGDOM

Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er gøy. Sammen med ven-ner får de opplevelser og lærdom for livet. Det er trenere, ledere og foreldre som skal være med på å skape denne idrettsgleden og ta vare på og utvikle dette unike fellesskapet.

Når vi skal omtale trening for barn i alderen ca 6 til ca 11 år er det nødvendig å avklare noen begreper og grunnleggende elementer før vi går inn på å omtale prinsipper for trening for denne aldersgruppen.

Idrett for barn i alderen ca 6 – ca 11 år skal preges av variasjon. En variert barneidrett skal i prinsippet ha et likt innhold for alle barn. Det er unaturlig å skille mellom barnei-drett for utøvere som kanskje en gang i framtida kan bli topputøvere og utøvere som kanskje ikke kan bli det. Et slikt skille hører hjemme på et senere utviklingsnivå der barnet har blitt eldre ungdom og er klar til å ta egne valg i forhold til å underkaste seg de krav som stilles til en toppidrettslig utvikling i de ulike idretter.

ALLSIDIGHET ENSIDIGHET VARIASJON

Forbindes vanligvis med at barnas aktivitet består av deltakelse i to eller flere idretter. For eksempel langrenn og orientering, håndball og fotball, osv.

Barna deltar kun i en idrett og bare ”konkurransevari-anten” av denne idretten. For eksempel: barn spiller bare fotball, driver bare svømming i basseng, hopper bare lengde, osv. Dette betyr ikke at barna bare konkurrerer, man at når de trener så driver de aktivitet som er lik eller lig-ger tett opp til konkurran-seaktiviteten, og dermed svært spesifikk trening.

Barna driver med mange forskjellige aktiviteter innenfor én eller flere idretter. Dette gir vari-erte påvirkninger som er gunstige i utviklingen av barnas motoriske, fysiske, sosiale og mentale forutsetninger. Innenfor begrepet variasjon bør og skal barna selvsagt drive spesialtrening innen én el-ler flere idretter. Men om-fanget av spesifikk trening sammenlignet med variert trening vil være forskjellig og vurderes med grunnlag i barnets utviklingsnivå og forhold knyttet til den enkelte idrett.

www.friidrett.no 21

Med utgangspunkt i dette er det grunnlag for å dele barne- og ungdomsidretten inn i ulike hovedperioder / utviklingsnivåer slik det er framstilt her. Aldersgrupperingene som er oppgitt for de ulike nivåer er veiledende. Det er viktig å ha som bakteppe at barn utvikler seg ulikt både før og under puberteten. Barn og unge trenger ulike utfordringer og stimuli og dermed differensiert aktivitet/trening.

22 www.friidrett.no

OPP TIL 6 ÅR 7 - 10 ÅR 11 - 12 ÅR

Utviklingsnivå:

Hovedfokus:

Konkurranse:

Organisering:

Aktiv start perioden

Lære grunnleggende bevegelser.

• For barn t.o.m. det året de fyller 7 år bør det ikke arrangeres konkurranser utover det som er naturlig innen gruppeaktiv-iteten/treningen.

• Organiseres i fri-idrettsgrupper eller idrettskoler, gjerne i samarbeid med andre idretter.

• Lek og allsidig aktivitet som skal stå i sentrum, slik at barna får innlæring i de grunnleggende bevegelsene.

Grunnlagsperioden

Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forut-setninger.

• Det kan arrang-eres enkeltstående konkurranser i loka-lmiljøet.

• Konkurransene bør i hovedsak arrangeres som lagkonkurranser, som kan inkludere både enkeltøvelser og ulike former for stafetter.

• I denne aldersgrup-pen benyttes ikke rangerte resultat-lister, tabeller eller annen form for rangering.

• Organiseres i friidretts-grupper eller idrettsskol-er, gjerne i samarbeid med andre idretter.

• Det er ønskelig at gode tilrettelagte friidrettsak-tiviteter kan tilbys i skole og SFO. Aktivitetstilbu-det bør være basert på allsidighet og lek.

• Den enkelte bør ha reell mulighet til å lære seg de grunnleggende ferdi-ghetene som særpreger friidretten.

Ferdighetsperioden

Lære og utvikle grunn-leggende idrettslige ferdigheter.

• Allsidighet, lagkamp og stafetter bør vektlegges.

• Aktivitetstilbud anbefales arrangert i lag og krets i form av idrettsleker/stafet-ter/mange-kamp/ lagkonkurranser med en sosial ramme.

• Det anbefales å gi et konkurransetil-bud innenfor eget fylke/region. Det kan arrangeres krets-mesterskap for barn i denne aldersgrup-pen.

• Organiseres i fri-idrettsgrupper eller idrettskoler som over, men tilpasset alder.

• Fortsatt er allsidi-gheten i fokus, men nå med et bredt øvelsesutvalg i den tekniske treningen.

• Det bør arrangeres tilrettelagte skolei-drettsdager.

Alle som trener barn og unge må ha et langsiktig perspektiv på aktiviteten. Utøveren som følger progresjonen i alderen 5-16 år vil tilegne seg en god beredskap for å lære motoriske ferdigheter på et senere alderstrinn. Dersom en går for raskt frem, eller hopper over noen av nivåene kan det føre til redusert læringsevne på et senere nivå.

www.friidrett.no 23

13 - 14 ÅR 15 - 17 ÅR 18 - 22 ÅR ETTER 23 ÅR

Lære å trene perioden

Utvikle evne til å gjen-nomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål

• I denne aldersgruppen deltar utøverne i krets-mesterskap, og det gis et tilbud om regionale ungdomsleker.

• Det skal være fokus på stevner med høy kvalitet.

• Det er fremdeles viktig å gi tilbud om lagkonkur-ranser, stafett ter og mangekamp.

• Alternative konkurranser, KM enkeltøvelser, KM mangekamp og region-ale eller landsomfattende konkurranser med vekt på allsidighet og lag-konkurranser anbefales.

• Hvis prestasjonspremie skal utdeles, skal den gis for laginnsats.

• Organiseres i fri-idrettsgrupper.

• Det bør fokuseres på allsidighet og en gradvis innføring i de ulike friidrettsteknik-kene, med et øvelsesutvalg som er tilpasset alderen.

Lære å konkurrere perioden

Lære å forberede, gjen-nomføre og evaluere konkurranser.

• Alternative konkur-ranser, KM, UM, Jun-ior NM, Senior NM, nordiske mester skap, internasjonale junior- og seniormesterskap og lignende.

• Det bør være økende spesialisering, men fortsatt vektleg-ging av variasjon og allsidighet.

• Den sosiale rammen ved alle arrange-menter og i trenings- sammenheng bør vektlegges.

Trene for å konkurrere perioden

Videreutvikle evne til å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser og lære å se sammenhenger mellom forberedelser og utvikling av resultater.

• Nasjonale konkur-ranser som UM, jr NM og Senior NM i tillegg til internasjonale junior- og ungdoms-mesterskap, samt nordiske junior- og ungdomsmesterskap.

• Økende grad av spesifikk trening, og større vektlegging av skadeforebygging.

• Større treningsdoser og god balanse mel-lom skole/studier/jobb og trening.

• Morgensdagens top-pidrettsutøver.

• Gjerne trening i en litt mindre gruppe, men fortsatt viktig med en tilhørighet.

Trene for å vinne perioden

Utvikle og praktisere top-pidrettslige ferdigheter og kvaliteter.

• Viktige nasjonale og internasjonale konkurranser og mesterskap (EM, VM, OL).

• Landskamper.

• Toppidrett. • Trening og forbere-

delser på linje med de beste i verden.

• Ofte trening i mindre celler med tett opp-følging av personlig trener/rådgiver.

• Utøver tar i større grad ansvar for egen utvikling.

Veien både til en eventuell toppidrettskarriere og til et livslangt positivt forhold til fri-idrett er den samme. Å gå trinnene steg for steg hindrer frafall, skaper gode forutset-ninger for mestring, forebygger skader og øker motivasjonen.

Les mer om trening av barn og unge utøvere på Olympiatoppen sine hjemmesider: www.olympiatoppen.no

24 www.friidrett.no

Idrettens barnerettigheter

Rettighetene er et politisk virkemiddel og uttrykker de verdier vi ønsker skal være grunnlaget for barneidretten i Norge.

Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres kjønn, etniske bakgrunn, livssyn, seksuelle orientering, vekt, fysiske utvikling og funksjonshemning.

1. TrygghetBarn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges.

2. Vennskap og trivselBarn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet.

3. MestringBarn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre.

4. PåvirkningBarn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på plan-legging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte.

5. Frihet til å velgeBarn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene.

6. Konkurranser for alleBarn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert.

7. På barnas premisserBarn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiv-iteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå.

FRIIDRETT FOR BARN 6-12 ÅR

www.friidrett.no 25

Bestemmelser om barneidrett

Bestemmelsene er absolutte regler som skal overholdes, etterleves og håndheves. Rettighetene og bestemmelsene må sees i sammenheng.

1. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

2. For konkurranser i barneidretten gjelder følgende:

a. Fra det året barnet fyller 6 år kan det delta i lokale konkurranser og idretts- arrangementer, først og fremst i eget idrettslag.

b. Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer.

c. Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i åpne idrettsarrangementer uten krav til kvalifisering i Norge, Norden og Nordkalotten (inkl. Barentsregionen). Barn fra disse landene/områdene kan delta på tilsvarende idretts- arrangementer i Norge fra det året de fyller 11 år.

d. Fra det året barnet fyller 11 år kan det benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser, dersom dette er formålstjenlig.

e. Fra det året barnet fyller 13 år kan det delta i mesterskap som NM, nordiske mesterskap, EM og VM. Dette inkluderer også norgescuper, nordiske cuper, verdenscuper og tilsvarende mesterskap.*

3. Det kan ikke søkes dispensasjon fra Bestemmelser om barneidrett

4. Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer

5. Alle idrettslag som organiserer barneidrett skal oppnevne et styremedlem med

ansvar for barneidretten

* Norges Friidrettsforbund har egne bestemmelser for alder og deltakelse i mester-skap, se utviklingsplanen.

Oppfølging og håndheving

Idrettens barnerettigheter er et politisk virkemiddel for å sikre barnet som individ og aktiv idrettsutøver. Trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd er ansvarlig for å følge opp disse i praksis. Rettighetene bør brukes som referanse i dialogen mellom alle involverte i idrettslaget.

Norsk idrett ønsker at brudd på rettighetene og bestemmelsene blir forsøkt løst gjen-nom informasjon og dialog i idrettslaget. Dersom dette ikke lar seg løse på det ytter-ste nivå i organisasjonen, skal overliggende organisasjonsledd kontaktes. Ved spesielt grove brudd på bestemmelsene kan organisasjonsledd vurdere å anmelde forholdet iht. § 11-4 (1) bokstav a i NIFs lov – straffebelagte handlinger/unnlatelser.

Lokale og/eller regionale varianter aksepteres ikke. Det skal ikke utarbeides egne bestemmelser av lokale eller regionale deler av medlemsorganisasjonen. Bestem-melsene må således fremstilles i sin helhet slik de er vedtatt av Idrettstinget.

26 www.friidrett.no

Viktige ting å tenke over ved et arrangement for barn:

• Friidrettens konkurranseregler og bestemmelser er kun veiledende for disse årsklassene og skal ikke praktiseres strengt. Målet er at alle har det moro på fri-idrettsbanen og opplever mestringsglede.

• Ingen utøvere bør utelukkes fra deltakelse, bli diskvalifisert eller ikke få godkjent resultat som følge av regelbrudd.

• Dersom barn som er 12 år og yngre ikke utfører øvelsen riktig, bør de veiledes og få nytt forsøk.

• Det bør ikke arrangeres kvalifiseringskonkurranser med forsøk og finaler.• Ved premiering skal alle til og med 10 år ha samme premier.• Fra 11 år kan utøverne rangeres, men alle barn til og med 12 år skal ha deltaker-

premie. De kan også delta i kretsmesterskap fra 11 år og således rangeres.• Når 10 og 11 år er én klasse, skal de ikke rangeres.• Dersom det benyttes resultatlister, kan disse være alfabetiske opp til og med 10

år. Alternativt kan resultatene påføres startlister.• Det føres ikke statistikk eller rekordnoteringer for utøvere som er 10 år og yngre.• Det anbefales å arrangere stevner etter stasjonsprinsippet, slik at utøverne fritt

kan velge mellom øvelser og slippe å stå i lange køer.

www.friidrett.no 27

• Øvelsesutvalget skal stimulere til allsidighet, og arrangører oppfordres til å variere og bruke hele øvelsesutvalget.

• Aktiviteter kan med fordel arrangeres i form av lagkamper med jenter og gutter på samme lag, der sammenlagte resultater teller.

• Arrangeres konkurranser for barn på stevner hvor det også er tilbud til eldre årsklasser, bør barnetilbudet samles innenfor et begrenset tidsrom på ca. 2 timer.

• Man kan med fordel samarbeide med andre idretter om aktivitetstilbudet.• Øvelseslederne behøver ikke å være autoriserte dommere, men bør ha erfaring

med barn og kunne gi veiledning i de aktuelle øvelsene.• Barn som er 12 år og yngre bør ha mulighet for å ha med en veileder inne på

banen under de første konkurransene.• Ingen utøvere som er 12 år og yngre bør kunne nektes start på grunn av op-

props- og påmeldingsreglement, eller klubbtilhørighet.• For å motivere til allsidighet, oppfordres arrangører til å sette påmeldingsavgiften

i disse aldersklassene så lavt som mulig.• Barn som er 12 år og yngre behøver ikke å være medlem av en friidrettsklubb

for å delta i friidrettskonkurranser. De kan representere sin skole eller annet lag. Dette gjelder også KM 11-12 år.

• Utøvere med funksjonshemminger skal ikke utelukkes fra deltakelse, men få et tilbud på lik linje som de funksjonsfriske. Det er viktig at arrangementet imøte-kommer barn med funksjonshemminger på en positiv måte.

28 www.friidrett.no

FRIIDRETT FOR UNGDOM 13-19 ÅR

Retningslinjer for ungdom

Ungdom vil ha et variert og inkluderende idrettstilbud, der de møter venner, har det gøy og blir så gode som de selv vil.

Retningslinjene er et politisk virkemiddel for å sikre ungdommers rettigheter som individ og aktiv idrettsutøvende. Det innebærer også forpliktelser for andre enn ung-dommen selv. Både trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd må følge opp disse i praksis.

Det er imidlertid viktig å presisere at når man har fylt 15 år, har man stemmerett og kan være med å påvirke hvordan sitt idrettslag skal se ut.

Aktivitet

Ungdom har rett til et trygt, variert og inkluderende idretts- og konkurransetilbud. Un-gdom skal selv bestemme på hvilket nivå og i hvilket omfang de ønsker å drive idrett.

Dette betyr:• Ungdom kan være med i flere idretter så lenge de selv vil. De skal være med i

planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenerne• Ungdom skal være med å sette sine egne sportslige mål. De skal selv bestemme

om de vil delta i konkurranser, og konkurransene skal være i samsvar med ung-dommens forutsetninger og ambisjoner

• Ungdom skal ha et sosialt tilbud i idrettslaget fritt for rus og mobbing, hvor det legges til rette for at de skal kunne trives og utvikle vennskap

• Konkurransetilbudet skal være i tråd med ungdommens ønsker og behov

www.friidrett.no 29

Det gode klubbmiljøet

Noen viktige faktorer for å beholde ungdommene i miljøet:• Inspirerende innhold i treningen• Trening tilpasset ulike nivåer• Et inkluderende treningsmiljø• Anledning til å ta ansvar

Ungdomstreneren

Noen viktige kvaliteter som går igjen hos gode ungdomsledere:• Engasjement• Langsiktige mål for treningsarbeidet• God evne og vilje til å kommunisere med ungdom• Tydelig ledelse• God evne til å planlegge og tilrettelegge trening• Skaper mestringsorientert trenings- og konkurransemiljø

30 www.friidrett.no

Viktige ting å tenke over ved et arrangement for ungdom:

• Ungdom bør være representert i arrangementskomiteer for ungdomsstevner.• La ungdom være med å arrangere, de vet selv best hvordan de vil ha det. Gi

ungdom ansvar for gjennomføring av deler av stevnet/programmet.• Dersom konkurranser for ungdom går over flere dager, skal det tilbys sosiale

aktiviteter på kveldstid.• Arrangører av ungdomsstevner må legge stor vekt på følgende: - Stram planlegging av tidsskjema - Musikk og trøkk på banen - Sosiale innslag utenfor banen• Ungdom er åpen for nye løsningsmodeller og utradisjonelle øvelser. Variasjon i

stevnetilbudet er sentralt for motivasjonen.• Hensynet til seriesystem og statistikk skal ikke være til hinder for tilpasninger og

alternative konkurranseløsninger.• Lagkonkurranser og sosiale konkurranseformer er noe ungdommen synes er

gøy. En liten vri på et tradisjonelt stevne kan gi flere deltakere, bedre klubbmiljø og nye, spennende utfordringer. Innlagte lagkonkurranser (2, 4 eller 6-guttelag/ jentelag) i det oppsatte programmet, der sammenlagt poengsum/ plass-siffer teller, kan gjerne prøves.

• Samarbeid gjerne med en annen idrett.• Etteranmeldinger bør godtas så lenge det er praktisk mulig å gjennomføre

stevnet innenfor tidsskjemaet.• Oppfinnsomhet i premieringen kan være et positivt innslag.• Rettferdige og gode dommere med glimt i øyet er en forutsetning for en god

opplevelse.• Nybegynnere opp til 19 år som deltar i kappgangkonkurranse skal bli veiledet av

kappgangdommere/kontrollører. Kontrollørene kan gi muntlig rettledning slik at utøveren kan forbedre stilen (teknikken) underveis i konkurransen. I nybegynner-stevner blir det gitt tillegg i sluttiden dersom gangstilen bryter med gangdefinis-jonen (regel 230). I nybegynnerstevner kan det brukes både fellesstart, puljestart og individuell start.

• Individuelle tilpasninger, uansett funksjonsnivå, skal være mulig også i konkur-ransesammenheng.

• For motbakkeløp er yngste konkurranseklasse 13-14 år, forutsatt at disse starter sammen i egen klasse i egen start, og har en stipulert vinnertid i klassen på un-der 20 minutter. Utøvere som er 15 år og eldre kan starte sammen med junior/senior/veteran der det er hensiktsmessig. Opprykk i aldersklasser er ikke tillatt for utøver som er 14 år og yngre. For mosjonsklasser uten tidtaking kan 14 år og yngre delta uten begrensninger, men i tråd med Bestemmelser om barneidrett til Norges Idrettsforbund.

• Utøvere med funksjonshemminger skal ikke utelukkes fra deltakelse, men få et tilbud på lik linje som de funksjonsfriske. Det er viktig at arrangementet imøte-kommer ungdom med funksjonshemminger på en positiv måte.

www.friidrett.no 31

32 www.friidrett.no

MOSJONSAKTIVITET

Det gjennomføres mange friidrettsarrangementer utenfor bane hvert år. Korte, lange, bratte, ekstreme og sosiale løp – friidrett for alle mosjonister!

Mosjonsløp finnes i mange utgaver og for mange trenings/fysikknivåer. Norsk Friidrett har utviklet en terminliste for alle mosjonsarrangement i regi av klubber tilknyttet NFIF. Denne inneholder oversikt over, og mulighet for påmelding til mosjonsløp.

Fra 2014 ble det innført lisens for mosjonsløp i regi av Norsk Friidrett. Lisensen sikrer at arrangementet, funksjonærer og ikke minst utøvere er forsikret. Det kan velges mellom engangs- og helårslisens for mosjonsløp i Norge.

Mer informasjon om terminliste og lisens finner du på våre mosjonssider, http://mosjon.friidrett.no

Blir det motbakkeløp, maraton eller terrengløp for deg i år?

www.friidrett.no 33

INKLUDERING

Åpen og inkluderende

Hva kjennetegner et åpent og inkluderende idrettslag?

Et åpen og inkluderende idrettsmiljø er et viktig mål for idretten. I listen nedenfor vil du finne momenter som er viktige kjennetegn ved åpne og inkluderende idrettslag.

Idrettslaget ditt er åpent og inkluderende når: • Alle som kontakter eller melder seg inn i et IL opplever å bli tatt i mot med vennli-

ghet, interesse og respekt• Barn, unge og voksne gjennom IL ene finner et tilbud som i mangfold og bredde

kan imøtekomme deres ønsker og ambisjoner når det gjelder deltakelse i idrett-slig aktivitet

• Det gis muligheter i klubbene for alle til å delta, ut fra sine egne fysiske, psykolo-giske og sosiale forutsetninger, og sine egne ambisjoner

• Ingen føler seg diskriminert, mobbet eller urimelig behandlet på grunn av reli-gion, etnisitet, kjønn, legning eller sosial bakgrunn

• De som er med i IL et opplever ærlighet, redelighet, forståelse og respekt fra sine ledere, trenere og idrettskamerater

• Den enkeltes personlige økonomiske forutsetninger ikke blir en barriere for del-takelse i de idrettslige aktiviteter og det sosiale fellesskapet

• Frafallet fra idretten skyldes den enkeltes ønske om å engasjere seg i andre posi-tive aktiviteter, og ikke fordi de føler seg uvelkomne innenfor idretten

34 www.friidrett.no

Funksjonshemmede

Vi ønsker at Norsk friidrett skal være en idrett for alle. Vi ønsker at det skapes solide og gode treningsmiljøer for alle, også for barn og ungdom med funksjonshemming. Utøvere skal få tilbud om trening ut ifra evner og ambisjonsnivå.

Vår visjon: Det er lagt til rette for at alle med en funksjonshemming skal ha en mulighet til å delta i friidrett i sitt utvidede nærmiljø.

Funksjonshemmede utøvere kommer i ulike aldre og fasonger, og det er viktig at treningen tar hensyn til de begrensningene, men også mulighetene utøver har. I de fleste tilfellene vil funksjonshemmede inngå som en naturlig del av den ordinære friidrettstreningen, mens i noen tilfeller vil det være nødvendig med tilrettelegging av aktivitetene. Noen ganger er det helt opplagt at utøver må gjøre alternative øvelser, andre ganger er det lurt å spørre utøver om denne øvelsen er mulig å få til.

For utøvere som trenger regelmessig hjelp/tilsyn under treningene, ønsker vi at fore-satte/kompis er med på treningene for å hjelpe til. Det bør fra første dag avklares hva dere som klubb kan tilby, og hva dere ikke kan tilby. Det er en ærlig sak å fortelle at vi kan hjelpe til med tilrettelegging og gjennomføring av treningen, men at vi ikke kan være personlig hjelper under treningen.

Det er viktig å ikke legge begrensinger på utøver, det må i så fall utøver selv gjøre. Mange utøvere har lyst til å pushe seg selv, se hvor grensene går, og vi skal være forsiktige med å «umyndiggjøre» utøver.

Litt om fysisk funksjonshemmede utøvere, og de utfordringene dere vil kunne møte på treningen. De deltar i 100m til maraton, kule, diskos, spyd, klubbe(CP), lengde, tresteg, høyde, avhengig av funksjonshemming. For mere informasjon om, se www.paralympic.org/athletics. Under har vi listet opp de ulike klasser som det deles inn i.

T = Track (løpsøvelser), F = Field (tekniske øvelser)

Klasse Funksjonshemming Utfordring

T/F 11-13 Blinde/Svaksynte Blinde må ha ledsager hele tiden.

T/F 20 Intellektuell FH / Lav IQ Glemmer fort

T/F 31-37 Cerebral Parese De tyngst rammet, må ha ledsager

F 40-41 Kortvokste (kun kast) Ingen

T/F 42 Låramputerte Ingen

T/F 43-44 Leggamputerte Ingen

T/F 45-47 Arm/Håndamputerte Ingen

T/F 51-58 Rullestol-klasser De med høyest skade må ha ledsager, de andre klarer seg stort sett selv, som f.eks inn/ut av rullestol. I kastøvelser trenger de hjelp til å bringe tilbake kastredskap.

www.friidrett.no 35

Spesialutstyr. Det er ikke nødvendig med spesialutstyr for at utøver skal få mestrings-følelse og oppleve gleden av å drive med friidrett. Rullestolbrukere kan både race og kaste fra sin vanlige dag-stol. Bein-amputerte kan fint drive med friidrett uten spesial-proteser. F.eks i klasse F42-låramputerte, er det vanlig å hoppe høyde på kun en fot, uten protese. Dersom utøver skal konkurrere, og da spesielt internasjonalt, må utøver selv skaffe spesialtilpasset utstyr, som f.eks blades for amputerte, og kast-stol og racing-stol for rullestolbrukere. Forbundet har kast-stol og racingstol til utlån/utprøv-ing.

Rullestol-racing er for alle rullestol-klasser, utøvere har alt fra nakkebrudd til vanskel-ige amputasjoner. De med høye nakkebrudd har lite muskler fra brystet og ned, mens dobbeltamputerte har alle muskler(mage/rygg/hofter etc) i behold. De med nak-keskade må dra hjulet rundt fra kl 6-12(bruke biceps), mens de med lavere skader slår på hjulet fra kl 2-7(bruker triceps). Altså ulik teknikk pga ulike muskler/skader.

Kasting fra kast-stol er for rullestolbrukere. Spesialtilpasset ramme/barkrakk med stang, som forankres til bakken/stålplate for å stå støtt, slik at utøver kan kline til uten å være redd for å velte. Utøver bruker stang til å dra seg fram/for å skape heng i bryst. Noen velger å strappe seg fast til krakken med reimer. Øvelser: kule, diskos, og spyd. I tillegg kaster CP-utøvere klubbe.

Blind. Blinde utøvere, og noen svaksynte må ha en hjelper. I lengde og tresteg beny-ttes satsfelt, og hjelper står ved satsfeltet og gir signaler til utøver. Vanlig å klappe eller hoye. Dere kan tenke på hvorfor det ikke skal klappes på tribunen når en blind skal hoppe. Det samme gjelder for blinde spydkastere, de ledes bort til der de starter, så stiller hjelper seg opp ved kast-streken og gir signaler. I alle løpsdisipliner for blinde og noen svaksynte, trengs også ledsager. Det vanlige er å holde i en kort tau-ring. Tenk litt gjennom hvor viktig det er for en 100m sprinter at hjelperen er minst like rask som utøver, og har samme steglengde/beinfrekvens/armfrekvens. For de blinde er det viktig å gi klare instrukser, og ikke glemme at de ikke kan se hva du viser.

Hvis man har fysisk funksjonshemmede på treningen, kan det være både inspirerende og morsomt å legge opp noen av øvelsene på funksjonshemmedes premisser, for så å la de andre henge på. F.eks har man en rullestolbruker, kan man konkurrere i første-mann tvers over banen, bare ved hjelp av hendene. Viktig å ha inkludering i bakhodet hele tiden, samtidig som det skal være naturlig.

Veien videre / hjelp å få:

Klubben din kan få hjelp med å legge til rette for at fysisk funksjonshemmede kan delta i den organiserte treningen. Integreringsansvarlig hjelper gjerne til i proses-sen med å inkludere nye utøvere inn i friidrettsklubben din. Det er en fordel å ha et avklaringsmøte med utøver og evt mor/far. Her kan det avklares hva klubben kan tilby, og hva utøver ønsker/forventer. Dette forenkler prosessen vesentlig, og gir oss gode forutsetninger for samarbeidet klubb/utøver/familie.

36 www.friidrett.no

Regelverk og bestemmelser

Klasseinndelinger

• Gutter og jenter inndeles etter klasser.• Utøvere opp til og med 14 år skal ikke konkurrere sammen med senior og junior.• Når mesterskap for senior, junior og/eller ungdom arrangeres i samme stevne,

kan ingen utøvere delta i mer enn en klasse. I ungdomsmesterskapet kan man kun starte i den aldersklasse man hører hjemme (stafett unntatt).

• En utøver kan kun delta i en høyere klasse dersom øvelsen ikke arrangeres i utøverens egen klasse. Spesielle regler gjelder for hekkeløp.

• I stafetter kan utøverne gå en klasse opp, selv om de har deltatt i enkeltøvelser i egne aldersklasser. Dette gjelder også i UM.

• Vi anbefaler at utøvere til og med 17 år konkurrerer i enkeltklasser der deltaker-grunnlaget gir mulighet for dette. Arrangøren kan koble enkeltklasser.

• Vi har to juniorklasser: 15 til og med 19 år, og 20 til og med 22 år. Juniorklassene er åpne for deltakere fra det kalenderåret de fyller 15 år til det kalenderåret de fyller 22 år.

• Gutter og jenter fra og med 15 år kan starte i eldre årsklasser eller junior og sen-ior, men må holde seg til en årsklasse i samme stevnet.

• Fra 2010 gjelder regelen om at den første som tjuvstarter i et løp blir diskvalifisert. Denne regelen gjelder for utøvere fra 15 år og eldre. Utøvere som er 14 år og yngre benytter gammel regel der ikke deltakeren blir diskvalifisert før han har 2 personlige tjuvstarter. I mangekamp fra 15 år og eldre gjelder regelen om at den andre deltakeren som tjuvstarter i et løp blir diskvalifisert, uavhengig om det var han/hun som tjuvstartet første gang (se Friidrettens håndbok).

FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG

Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er gøy. Det er trenere, ledere og foreldre som skal være med å skape denne idrettsgleden. For å skape denne idrettsgleden har vi utarbeidet retningslinjer for friidrettens mangfoldige øvelsesutvalg for å sikre at barn og ungdom får en gradvis stigende progresjon hele veien i utviklingen. Ved å følge dette øvelsesutvalget kan du være med å bidra til at barn og ungdom opplever idrettsglede og mestring, og på den måten hindre at de slutter med friidrett.

www.friidrett.no 37

Overgangsregler og representasjon

Dette er et utvalg av de regler som omhandler barn og ungdom. For utfyllende informasjon og fullstendig reglement for overgang og representasjon, se Friidrettens Håndbok.

• En aktiv friidrettsutøver kan være medlem av flere idrettslag, men kan kun repre-sentere ett lag i friidrettskonkurranser innen kalenderåret.

• Jenter og gutter til og med 14 år kan søke friidrettskretsen om overgang til nytt lag. Overgangen er gyldig fra den dagen friidrettskretsen gir dispensasjon. Lisens er påkrevd for utøvere fra det året de fyller 13 år.

• Utøvere som ønsker å representere nytt lag i neste kalenderår, må sende skriftlig melding om dette til sitt gamle lag og Norges Friidrettsforbund innen 31. desem-ber.

• Utøvere i militærtjeneste og skoleelever opp til og med videregående skole kan for hver konkurranse velge om de vil representere sitt idrettslag, sin skole eller sin militære avdeling.

• Jenter og gutter i alderen 15 til 19 år kan representere ett lag i jente- og gutte-klassene og et annet lag i junior- og seniorklassene hvis det er inngått en sam-arbeidsavtale om dette mellom de to lagene.

• Studenter og skoleelever som bor utenfor sitt hjemsted i studietiden og repre-senterer et annet idrettslag enn på det som er på hjemstedet, kan representere sitt hjemmelag i sommerferien. Søknad sendes innen 15. mai til den krets som studielaget tilhører. Dispensasjon gjelder i perioden 1. juni - 31. august og må gå over minst 14 dager. (Se Friidrettens håndbok)

38 www.friidrett.no

Øvelsesutvalg for barn 6-9 år

GUTTER/JENTER 6 år 7 år 8 år 9 år

40 m (hovedøvelse sprint) stående start x x x x

60 m x x x x

80 m x

Kappgang 400 - 800 m x x x x

Lengde med satssone 0,5 m før satslinjen x x x x

Terrengløp 300-600m x x x x

Stafett 40-600m x x x x

Lengde u/tilløp x x x x

Høyde x x x x

Høyde u/tilløp x x x x

Liten ball 150 g x x x x

Slengball 1 kg x x x x

Mangekamp: 3-kamp(ett løp, ett hopp og ett kast)

x x x x

Mangekamp: 4-kamp (60 m/60 mhk, 600 m, høyde/lengde/stav, kule/ball/slengball)

60 m hekk (valgfri høyde - maks 60 cm, 6,5 m) x x x

60 m hekk (68 cm, 6,5 m) x

Tresteg med satssone 0,5 m før satsplanke x

600 m x

Diskos 0,6 kg x

Slegge 2 kg x

Spyd 0,4 kg x

Kule 1 kg x x

Kule 2 kg x x x x

Stav x

www.friidrett.no 39

Øvelsesutvalg for gutter

GUTTER

Hø

yde

cm

Avs

tan

dm 10 11 12 13 14 15 16 17

Jun

ior

18-1

9

Jun

ior

20

-22

Sen

ior

40 m x x

60 m x x x x x x x x x x x

80 m x x x x x x x x x

100 m x x x x x x x x x

200 m x x x x x x x x x x

300 m x x x x x x x x x

400 m x x x x x x x

600 m x x x x x x x x x x x

800 m x x x x x x x

1000 m x x x x x x x

1500 m x x x x x x x x x

2000 m x x x x x x x

3000 m x x x x x

5000 m x x x x

10000 m x x x

1500 m hinder 76,2 x x x

2000 m hinder 91,4 x x x x

3000 m hinder 91,4 x x x x

Kappgang 600-1000m x

Kappgang 1000 m x x x x x x x x x x

Kappgang 1500 m x x x x x x x x x x

Kappgang 2000 m x x x x x x x x

Kappgang 3000 m x x x x x x x x

Kappgang 5000 m x x x x x x x

Kappgang 10.000 m x x x x x x

60 m hekk 68 6,5 x x

60 m hekk 76,2 7 x

60 m hekk 76,2 7,5 x

80 m hekk 84 8 x

100 m hekk 84 8,5 x

100 m hekk 91,4 8,5 x

110 m hekk 91,4 9,14 x

110 m hekk 100 9,14 x x x

110 m hekk 106,7 9,14 x x x

200 m hekk 68 18,29 x x x

200 m hekk 76,2 18,29 x x x x x x x

300 m hekk 76.2 35 x x

300 m hekk 84 35 x x

40 www.friidrett.no

GUTTER

Hø

yde

cm

Avs

tan

dm 10 11 12 13 14 15 16 17

Jun

ior

18-1

9

Jun

ior

20

-22

Sen

ior

300 m hekk 91,4 35 x

400 m hekk 84 35 x x x x

400 m hekk 91,4 35 x x x

Høyde x x x x x x x x x x x

Høyde u/tilløp x x x x x x x x x x x

Lengde s = satssone xs Xs Xs Xs X X X X X X X

Lengde u/tilløp x X X X X X X X X X X

Stav x X X X X X X X X X X

Tresteg s = satssone xs Xs Xs Xs X X X X X X X

Kule 2 kg x X

Kule 3 kg X X

Kule 4 kg X X

Kule 5 kg X X

Kule 6 kg X

Kule 7,26kg X X

Diskos 0,6 kg x X

Diskos 0,75 kg X X

Diskos 1 kg X X

Diskos 1,5 kg X X

Diskos 1,75 kg X

Diskos 2 kg X X

Slegge 2 kg/110 cm x X X

Slegge 3 kg/119,5 cm X

Slegge 4 kg/119,5 cm X X

Slegge 5 kg/120 cm X X

Slegge 6 kg/121,5 cm X

Slegge 7,26 kg/121,5cm X X

Spyd 0,4 kg x X X X

Spyd 0,6 kg X X

Spyd 0,7 kg X X

Spyd 0,8 kg X X X

Liten ball 150 g x X X X X

Slengball 1 kg (kort reim)

x X X

S = Satssone 50 cm før satslinjen.

Tresteg: Det anbefales å ha markører, f.eks kjegler, ved satssonene som plasseres ut for hver deltaker. Dette vil gjøre det enklere for deltakeren å få oversikt over hvor han/hun har valgt å satse fra. Tips! La dem som har valgt å satse fra samme sted hoppe etter hverandre. Dette gjør arbeidet lettere for ar-rangørene.

Hekkeløp: Håndboken er retningsgivende. Merk at det i hekkeløp er anledning til å starte i en klasse over, for å få en annen distanse eller hekkehøyde, og fremdeles delta i andre øvelse i sin egen klasse. Dette er en regel som gjelder kun for hekkeløp.

Utøvere som er 15 år og eldre kan starte i junior- og seniorklasser og følger da øvelsesutvalget for gjeldende arrangement. Se «Regelverk og bestemmelser» foran.

www.friidrett.no 41

Øvelsesutvalg for jenter

JENTER

Hø

yde

cm

Avs

tan

dm 10 11 12 13 14 15 16 17

Jun

ior

18-1

9

Jun

ior

20

-22

Sen

ior

40 m x x

60 m x x x x x x x x x x x

80 m x x x x x x x x x

100 m x x x x x x x x x

200 m x x x x x x x x x x

300 m x x x x x x x x x

400 m x x x x x x x

600 m x x x x x x x x x x x

800 m x x x x x x x

1000 m x x x x x x x

1500 m x x x x x x x x x

2000 m x x x x x x x

3000 m x x x x x

5000 m x x x x

10000m x x x

1500 m hinder 76,2 x x x

2000 m hinder 76,2 x x x x

3000 m hinder 76,2 x x x x

Kappgang 600-1000m x

Kappgang 1000 m x x x x x x x x x x

Kappgang 1500 m x x x x x x x x x x

Kappgang 2000 m x x x x x x x x

Kappgang 3000 m x x x x x x x x

Kappgang 5000 m x x x x x x x

Kappgang 10.000 m x x x x x x

60 m hekk 68 6,5 x x

60 m hekk 76,2 7 x

60m hekk 76,2 7,5 x x

80 m hekk 76,2 8 x x

100 m hekk 76,2 8,5 x

100 m hekk 84 8,5 x x x

200 m hekk 68 19 x x x

200 m hekk 76,2 19 x x x x x x x

300 m hekk 76,2 35 x x x x x

400 m hekk 76,2 35 x x x

Høyde x x x x x x x x x x x

Høyde u/ tilløp x x x x x x x x x x x

42 www.friidrett.no

JENTER 10 11 12 13 14 15 16 17

Jun

ior

18-1

9

Jun

ior

20

-22

Sen

ior

Lengde xs Xs Xs Xs X X X X X X X

Lengde u/tilløp x X X X X X X X X X X

Stav x X X X X X X X X X X

Tresteg xs Xs Xs Xs X X X X X X X

Kule 2 kg x X X X

Kule 3 kg X X X X

Kule 4 kg X X X

Diskos 0,6 kg x X X X

Diskos 0,75 kg X X

Diskos 1 kg X X X X X

Slegge 2 kg/110 cm x X X X

Slegge 3 kg/119,5 cm X X X X

Slegge 4 kg/119,5 cm X X X

Spyd 0,4 kg x X X X X

Spyd 0,5 kg X X X

Spyd 0,6 kg X X X

Liten ball 150 g x X X X X

Slengball 1 kg (kort reim)

x X X

S = Satssone 50 cm før satslinjen.

Tresteg: Det anbefales å ha markører f. eks kjegler ved satssonene som plasseres ut for hver deltaker. Dette vil gjøre det enklere for deltakeren å få oversikt over hvor han/hun har valgt å satse fra. Tips! La dem som har valgt å satse fra samme sted hoppe etter hverandre. Dette gjør arbeidet lettere for arrangørene.

Hekkeløp: I de aldersgrupper der det står flere enn ett kryss under en øvelse, betyr X at dette er anbefalt øvelse i større ungdomsstevner. En stevnearrangør kan fritt velge øvelser, men håndboken skal være retningsgivende. Merk at det i hekkeløp er anledning til å starte i en klasse over, for å få en annen distanse eller hekkehøyde, og fremdeles delta i andre øvelse i sin egen klasse. Dette er en regel som gjelder kun for hekkeløp.

Utøvere som er 15 år og eldre kan starte i junior- og seniorklasser og følger da øvelsesutvalget for gjeldende arrangement. Se «Regelverk og bestemmelser» foran.

www.friidrett.no 43

Hekk 60 m – innendørs

AlderAktuelle hekke-høyder

Hekker Avstand til 1. hekk

Avstand mellom hekkene

J10 68 6 11 6,5

J11 68 6 11 6,5

J12 76,2 6 11 7

J13 76,2 6 11,5 7,5

J14 76,2 6 11,5 7,5

J15 76,2 5 12 8

J16 76,2 5 12 8

J17 76,2 5 13 8,5

J18/19 84 5 13 8,5

Junior 20/22 84 5 13 8,5

Senior 84 5 13 8,5

G10 68 6 11 6,5

G11 68 6 11 6,5

G12 76,2 6 11 7

G13 76,2 6 11,5 7,5

G14 84 5 12 8

G15 84 5 13 8,5

G16 91,4 5 13 8,5

G17 91,4 5 13,72 9,14

G17 100 5 13,72 9,14

G18/19 100 5 13,72 9,14

G18/19 106,7 5 13,72 9,14

Junior 20/22 100 5 13,72 9,14

Junior 20/22 106,7 5 13,72 9,14

Senior 106,7 5 13,72 9,14

Anbefalt og gjennomført øvelse for:• Norske ungdomsmesterskap 15-19 år• Kretsmesterskap 11-19 år/KS/MS

Merk at det i hekkeløp er anledning til å starte i en klasse over, for å få en annen distanse eller hekkehøyde, og fremdeles delta i andre øvelser i sin egen aldersklasse.

44 www.friidrett.no

Stafetter

Øvelse 11 12/13 14/15 16/17 18/19

4 x 60 m x x x x x

4 x 100 m x x x x

4 x 200 m x x x x

4 x 400 m x x

1000 m x x

3/4 x 600 m x x x x x

3/4 x 800 m x x x

3/4 x 1000 m x x x

3/4 x 1500 m x x

Hurricane-stafett2000 m x

Hurricane-stafett3000 m x

• Hurricane-stafett går ut på at deltakerne kan veksle hvor som helst på banen, når som helst under-veis i stafetten. Laget består av 3 deltakere. • Terrengstafett anbefales for alle klasser i alle distansene. • Arrangører står fritt i valg av etappeantall- og lengder etter deltakergrunnlaget. • Vi anbefaler også stafetter med blandede lag, jenter og gutter på ulike etapper.

www.friidrett.no 45

Anbefalt øvelsesutvalg utenfor bane

GUTTER 10 11 12 13 14 15 16 17

Jun

ior

18-1

9

Jun

ior

20

-22

Sen

ior

Motbakkeløp x x x x x x x x

Terrengløp 300-600 300-600 300-1500 300-2000 300-3000 1000-3000 1000-5000 1000-8000 Alle dist. Alle dist. Alle dist.

Mosjonsløp:Opptil 3 km x

Opptil 5 km x x

Opptil 10 km x x

1/2 maraton x x x

Maraton x x x

Kappgang:1 km x x x x x x x x x x

2 km x x x x x x x x

3 km x x x x x x x x

5 km x x x x x x x

10 km x x x x x x

15 km x x x

20 km x x x

50 km x

JENTER 10 11 12 13 14 15 16 17

Jun

ior

18-1

9

Jun

ior

20

-22

Sen

ior

Motbakkeløp x x x x x x x x

Terrengløp 300-600 300-600 300-1500 300-2000 300-3000 1000-3000 1000-5000 1000-8000 Alle dist. Alle dist. Alle dist.

Mosjonsløp:Opptil 3 km x

Opptil 5 km x x

Opptil 10 km x x

1/2 maraton x x x

Maraton x x x

Kappgang:1 km x x x x x x x x x x

2 km x x x x x x x x

3 km x x x x x x x x

5 km x x x x x x x

10 km x x x x x x

15 km x x x

20 km x x x

46 www.friidrett.no

MANGEKAMP

MangekampGutter og jenter 11-17 år: Mangekamp 11-13 år skal arrangeres som enkeltklasser. 14-17 år kan arrangeres som enkelt-

klasser, men kan også arrangeres som dobbeltklasser 14-15 år og i 16-17 år. Benyttes dob-

beltklasser skal øvelsesutvalget til yngste klasse benyttes, dersom klassene har forskjellige

øvelsesutvalg. Dette gjelder i klassene opp til og med 15 år. Når det gjelder koblingsklassen

16-17 år skal øvelsesutvalget til eldste klasse benyttes.

Utradisjonell modell 6-14 år: Velge 4 øvelser selv, minst én fra hver øvelseskategori.

Arrangørene må bruke hele øvelsesutvalget.

Tradisjonell modell 6-10 år: Gutter og jenter 6-9 år: Velge 3 øvelser selv, en fra hver øvelseskategori løp, hopp og kast. Arrangører må bruke hele

øvelsesutvalget. For 7 år til 9 år benyttes ikke poengtabell.

10 år jenter og gutter, 4 kamp: • 60m eller 60m hekk (68,0)

• 600m

• Høyde, lengde eller stav

• Kule (2,0), liten ball (150g) eller slengball (1,0)

www.friidrett.no 47

48 www.friidrett.no

Øvelsesutvalg i mangekamp for jenter:

11 år jenter, 4 kamp: • 60 m eller 60 m hekk (68,0)

• 600 m

• Høyde, lengde eller stav

• Kule (2,0), liten ball (150g) eller slengball (1,0)

12 år jenter, 4 kamp: • 60m eller 60m hekk (76,2)

• 600m

• Høyde, lengde eller stav

• Kule (2,0), liten ball (150g) eller slengball (1,0)

13 år jenter, 6 kamp: 1. dag: 60 m, lengde, kule (2,0) eller spyd (0,4)

2. dag: 60 m hekk (76,2), høyde, 600 m

14 år jenter, 6 kamp: 1. dag: 60 m, lengde, kule (3,0) eller spyd (0,4)

2. dag: 60 m hekk (76,2), høyde, 600 m

15 år jenter, 7 kamp: 1. dag: 80 m hekk (76,2), kule (3,0), høyde, 200 m

2. dag: Lengde, spyd (0,4), 800m

16 år, 17 år (U18) jenter, 7 kamp: 1. dag: 100 m hekk (76,2), høyde, kule (3,0), 200 m

2.dag: Lengde, spyd (0,5), 800 m

Jr19 (U20), Jr22 (U23) og kvinner senior, 7 kamp: 1. dag: 100 m hekk (84,0), høyde, kule (4,0), 200 m

Verdt å vite om mangekamp:

I mangekamp fra 15 år og eldre gjelder startregelen om at den andre som tjuvstarer i et løp blir diskvalifisert. For 14 år og yngre benyt-tes gammel regel der ikke deltakeren blir diskvalifisert før han har 2 personlige tjuvstarter. For 14 år og yngre kan øvelsesrekkefølgen tilpasses slik at det passer i arrangementet. For 15 år og eldre benyttes internasjonal poengtabell.

www.friidrett.no 49

Øvelsesutvalg i mangekamp for gutter:

11 år gutter, 4 kamp: • 60 m eller 60 m hekk (68,0)

• 600 m

• Høyde, lengde eller stav

• Kule (2,0), liten ball (150g) eller slengball (1,0)

12 år gutter, 4 kamp: • 60 m eller 60 m hekk (76,2)

• 600 m

• Høyde, lengde eller stav

• Kule (3,0), liten ball (150g) eller slengball (1,0)

13 år gutter, 6 kamp: 1. dag: 60 m, lengde, kule (3,0) eller spyd (0,4)

2. dag: 60 m hekk (76,2), høyde, 600 m

14 år gutter, 6 kamp: 1. dag: 60 m, lengde, kule (4,0) eller spyd (0,6)

2. dag: 80 m hekk (84), høyde, 600 m

15 år gutter, 9 kamp: 1. dag: 100 m hekk (84), diskos (1,0), stav, spyd (0,6)

2. dag: 100 m, lengde, kule (4,0), høyde, 1000 m

16 år, 17 år (U18) gutter, 10 kamp: 1. dag: 100 m hekk (91,4), diskos (1,5), stav, spyd (0,7), 300 m

2. dag: 100 m, lengde, kule (5,0), høyde, 1000 m

Jr19 (U20) menn, 10 kamp: 1. dag: 100 m, lengde, kule (6,0), høyde, 400m

2. dag: 110 m hekk (100,0), diskos (1,75), stav, spyd (0,8), 1500 m

I 16 og 17 år både for jenter og gutter følger man øvelsene i det nordiske mesterskap i mangekamp.

Øvelsesprogrammet i mangekampene for senior og juniorklassene følger internasjonale program for mangekamp.

I lokalstevner oppfordres det til at det arrangeres mangekamp med utgangspunkt i det oppsatte øvelsesutvalget, til tross for den overnevnte tabellen med dagsplanene.

50 www.friidrett.no

VIKTIG Å VITE OM FOR KLUBBEN

Idrettsregistreringen

Idrettsregistreringen gjennomføres fra 2. januar til 31. januar ved at idrettslagene rap-porterer nøkkelinformasjon inn til NIF på en enkel nettbasert løsning.

Hvorfor?

Tallene fra idrettsregistreringen danner grunnlag for ulike økonomisk støtteordninger (lokale aktivitetsmidler, utstyrsmidler, kommunale midler etc). Videre er tallene fra idrettsregistreringen grunnlag for statistikker om og for idretten.

Hvem skal svare?

Styret i idrettslaget er ansvarlig for at det rapporteres korrekte data. Det er imidlertid naturlig at registreringen utføres av den som er ansvarlig for medlemsoversikten i idrettslaget.

Grasrotandelen

Alle som spiller Norsk Tippings spill har muli-ghet til å velge et idrettslag eller forening som skal få inntil 5 prosent av spill innsatsen. Dette er en god mulighet for idrettslagene til å skaffe seg ekstra midler til aktivitet. For å delta i ordningen må idrettslaget på forhånd være registrert i Frivillighetsregisteret hos Brøn-nøysundregistrene.

Spillemidler til utstyr

Hver høst utlyses det muligheter til å søke om spillemidler til utstyr. Det kan søkes støtte til utstyr som er innkjøpt fra 1. januar i søknadsåret. Utstyr det kan søkes støtte til er begrenset til en liste for hver enkelt særidrett. Midlene utlyses på www.friidrett.no og www.idrett.no

www.friidrett.no 51

Min Idrett

Min Idrett er din personlige idrettside på internett. Her kan du som medlem, utøver, tillitsvalgt eller administrativt ansatt melde deg på arrangementer og kurs, endre dine personopplysninger, finne informasjon kny-ttet til lisensinnbetaling, se dine kommende aktiviteter og andre funksjoner og tjenester som kan være aktuelle og interessante for deg.

KlubbAdmin

Idrettens nye løsning, KlubbAdmin, vil gi alle idrettslag (med underliggende organisas-jon) mulighet til å administrere medlemmer, familierelasjoner, sende e-post/sms, kreve inn kontingent og treningsavgifter med mer via online betaling.

SportsAdmin

SportsAdmin er et nasjonalt idrettsadministrativt system utarbeidet av og for norsk idrett. Systemet hjelper deg med de vanligste og sentrale arbeidsoppgaver knyttet til:

• Registrering og oppdateringer av person- og organisasjonsopplysninger

• Arrangementsplanlegging og deltaker-håndtering

• Terminlister og påmeldingsløsninger• Effektiv kommunikasjon og distribusjon

av informasjon• Enkel medlemsadministrasjon

Alle klubber må oppdatere informasjonen her i forbindelse med idrettsregistreringen.

Idrettskurs.no

www.idrettskurs.no er en nettsiden du kan finne alle utlyste kurs for norsk idrett.

52 www.friidrett.no

Lisens – forsikring

Banearrangement

Alle deltakere på banearrangement må ha helårslisens fra året de fyller 13 år. De vil da være forsikret på trening og i samtlige friidrettsarrangement i Norge og andre land de deltar, inkludert mosjonsløp, kappgang, turmarsjer og motbakkeløp. I tillegg vil lisens-takere få rådgiving og hjelp til og bestille time hos Idrettens Helsesenter sin skadetele-fon. Lisensen erstatter tidligere ordning, Friidrettskortet.

Pris helårslisens(2014):

• Grunnlisens kr 375,-• Utvidet lisens kr 700,-

Se www.friidrett.no/lisens for mer informasjon om betingelser og kjøp av lisens.

Mosjonsarrangement

Alle deltakere må ha lisens fra året de fyller 13 år i arrangementer utenfor bane (mos-jonsløp, motbakkeløp, ultraløp, turmarsj osv). Det kan velges mellom helårslisens og engangslisens.

I motsetning til helårslisens trenger deltaker ikke å være medlem i friidrettsklubb for å benytte seg av engangslisens.

Lisenser i andre idretter gjelder ikke for friidrettsarrangement.

Se www.friidrett.no/lisens for mer informasjon om betingelser og kjøp av lisens.

Forsikring barneidrett

Alle barn som er medlem av lag tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) eller som deltar i organisert aktivitet i klubbens/lagets regi er forsikret. Forsikringen omfatter barn til den dato de fyller 13 år. Forsikringspremien betales av NIF.

www.friidrett.no

INFORMASJON OM NORSK FRIIDRETT

Norges Friidrettsforbund organiserer friidrett innen landets grens-er og er medlem av friidrettens internasjonale organer, Interna-tional Association of Athletics Federations (IAAF) og European Athletics (EA). Norges Friidrettsforbund er medlem av Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komité.

Norges Friidrettsforbund er stiftet 1. mai 1896 og består av 19 friidrettskretser med grenser overensstemmende med våre fylker. Ca 900 idrettslag med omlag 85.000 medlemmer er medlem i Norges Friidrettsforbund.

Kontaktinformasjon til Norges Friidrettsforbund:

Postadresse: Serviceboks 1, Ullevål Stadion, 0840 Oslo Besøksadresse: Sognsvn. 75 J, Oslo Tlf.: 21 02 90 00 Generell e-postadresse: friidrett@friidrett.no

54 www.friidrett.no

Tinget

Tinget er Norges Friidrettsforbunds høyeste organ. Det avholdes friidrettsting hvert annet år. Her kommer representanter fra sentralstyret, friidrettskretsen og klubbene i tillegg til representanter fra ulike utvalg. Den viktigste oppgaven på tinget er å behandle økonomi, vedta beretninger, tilsette revisor og behandle innkomne forslag og saker. I tillegg velges et nytt Sentralstyre og enkelte utvalg.

Sentralstyret

Sentralstyret er forbundets øverste organ mellom Friidrettstingene og foretar den daglige ledelse av forbundet i samsvar med de retningslinjer og pålegg som gis av Friidrettstinget. Sentralstyret består av friidrettspresidenten og 9 andre represent-anter.

Klubbene

Det er i klubben aktiviteten skjer. Friidrettsklubber er enten organisert som et lag i en klubb med mange idretter. For eksempel er både Kristiansands friidrettsgruppe og håndballgruppe en del av Kristiansands Idrettsforening. Eller som et eget fri-idrettslag, som for eksempel Tønsberg Friidrettsklubb.

I Norge har vi omlag 85.000 medlemmer fordelt på ca 900 friidrettsklubber.

Kretser med kretsstyrer

Friidrettskretsen er Norges Friidrettsforbunds regionale organisasjonsledd. I vår idrett følger kretsene fylkesgrensene, og er et fellesorgan for all friidrett innenfor sitt geografiske område. Oppgaven til kretsen er bestemt ut fra Norges Friidretts-forbunds strategi og de handlingsplaner som klubbene bestemmer i kretsen.

I hver krets velges det et styre, dette gjøres på kretsens ting. De aller fleste fri-idrettskretsene har også en administrativt ansatt daglig leder/utviklingsansvarlig.

www.friidrett.no 55

Notater