12
FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 2 ...at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle inn- skrives i manntall. Denne første inn- skrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, si- den han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av red- sel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hær- skare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hver- andre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, un- dret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Det skjedde i de dager... Frykt ikke Helsetilsynet hevder at omtrent hver fjerde av oss vil oppleve en eller flere perioder med angst i løpet av livet. Mange flere kan kjenne på uro og redsel. Til tider har kirken bidratt til å forsterke både angst og frykt ved å fortelle folk hvor dømmende og straffende Gud er. Og hvem av de som er ærlig mot seg selv og andre vil ikke bli urolig hvis vi må stå til ansvar for alle våre tanker, følelser og handlinger hos den makten som rår over liv og død? I juleevangeli- et er det gjeterne som blir fanget av denne red- selen når store hendelser fra himmelen kom til dem julenatt. I dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke å strekke til, redse- len for hva folk tenker og sier om en, uroen for fremtidens arbeidsmuligheter, angsten for hvordan det skal gå med barn og barnebarn, usikkerheten om en klarer å mestre uforutsette hendelser som treffer oss, og utrygghet for reaksjonen fra dem som trenger ens omsorg. Når alt dette og mer til legges oppå hverandre, blir byrden vi forutsettes å bære tyngre og tyngre, da kan frykten og angsten ta her- redømme over livene våre. Norge er det land i verden som er i stand til å gi be- folkningen det beste tilbudet av helse, utdanning, omsorg, arbeidshjelp og mye mer. Vi skal være takknemlig og stolte over at vi lever i et samfunn der fellesskapet gir oss en slik grunnleggende trygg- het. Samtidig viser vår opplevelse av angst og frykt at dette ikke er tilstrekkelig. I Betlehem er det bygd en kirke over grotten som den hellige familie etter tradisjonen gjemte seg i da de begynte flukten til Egypt fra folkemordet på alle Betlehems guttebarn. Grotten er hvit fordi en dråpe melk fra Maria falt på bakken da hun ammet Jesus. En av de eldste bildene i kirken er hentet fra denne tradisjonen og viser Jesus som ligger ved Marias blottede bryst for å få næring og nærhet. Det finnes knapt noen mer sårbar situasjon enn den nyfødtes absolutte avhengighet av morens velvilje. Bildet av Maria og Jesus kommer til oss med fortel- lingen om denne sårbarheten, men også med den tryggheten barnet har til moren sin. I dette bildet av menneskets mest grunnleggende sårbarhet og trygg- het vises julens innerste hemmelighet for oss. Gud kommer til oss – en skremmende tanke for mange – i et sårbart barn som må finne sin trygg- het ved morens bryst. Så utrolig stor kjærlighet har Gud til hver eneste en av oss at Gud valgte selv å erfare hva et menneskeliv består i. Julens budskap er at Gud ble menneske i Jesus og levde vår sårbarhet, og trengte vår trygghet, på samme måte som oss. Budskapet til gjeterne var derfor ikke at de burde skjelve i buksene og være redde. Engelens budskap til dem var tvert om at de ikke skulle være redde. Frykt ikke, var engelens ord til gjeterne! Med frimo- dighet ble de oppfordret til å oppsøke Gud i kryb- ben. Mindre skremmende enn et barn ved mors bryst kan ikke Gud være. Gud var tilstede i deres hverdag, i dyrenes stall. Midt i sin angst og redsel og usikkerhet kunne de stole på at Gud selv ville ledsage dem og aldri slippe dem. Også til oss er julens budskap at vi ikke behøver å ha frykt. Vårt verd som menneske er ikke avhengig av hva vi presterer eller hvordan andre mennesker oppfatter oss. Vi faller aldri igjennom hos Gud. Som Jesusbarnet utleverte seg til Maria, kan vi legge vår sårbarhet i Guds favn. Gud vil holde oss fast i alle de kriser og krevende tider vi måtte komme til å oppleve slik en god mor verger sitt diende barn. Frykt ikke! Jeg forkynner dere en stor glede. Da er det virkelig grunn for oss til å feire! Velsignet julehøytid! Biskop Atle Sommerfeldt Julebetraktning julen 2013 Ikonet er malt av en munk ved St. Gerassimos klosteret, som ligger i Jordandalen i Det hellige land og som ble grunnlagt i 455. Det gis ikke navn på kunstneren

Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

  • Upload
    others

  • View
    3

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 592

...at det gikk ut befaling fra keiserAugustus om at hele verden skulle inn-skrives i manntall. Denne første inn-skrivningen ble holdt mens Kvirinius varlandshøvding i Syria. Og alle dro av stedfor å la seg innskrive, hver til sin by.Josef dro da fra byen Nasaret i Galileaopp til Judea, til Davids by Betlehem, si-den han var av Davids hus og ætt, for åla seg innskrive sammen med Maria, somvar lovet bort til ham, og som ventetbarn. Og mens de var der, kom tiden dahun skulle føde, og hun fødte sin sønn,den førstefødte. Hun svøpte ham og laham i en krybbe, for det var ikke husromfor dem.

Det var noen gjetere der i nærheten somvar ute på marken og holdt nattevaktover flokken sin. Med ett sto en Herrensengel foran dem, og Herrens herlighetlyste om dem. De ble overveldet av red-sel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke!Se, jeg forkynner dere en stor glede, englede for hele folket: I dag er det fødtdere en frelser i Davids by; han er

Messias, Herren. Og dette skal dere hatil tegn: Dere skal finne et barn som ersvøpt og ligger i en krybbe.» Med ett varengelen omgitt av en himmelsk hær-skare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,og fred på jordenblant mennesker Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendttilbake til himmelen, sa gjeterne til hver-andre: «La oss gå inn til Betlehem for å sedette som har hendt, og som Herren harkunngjort for oss.» Og de skyndte seg avsted og fant Maria og Josef og det lillebarnet som lå i krybben. Da de fikk seham, fortalte de alt som var blitt sagt demom dette barnet. Alle som hørte på, un-dret seg over det gjeterne fortalte. MenMaria tok vare på alt som ble sagt, oggrunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne drotilbake. De lovet og priste Gud for alt dehadde hørt og sett; alt var slik som detvar sagt dem.

DDeett sskkjjeeddddee ii ddee ddaaggeerr......Frykt ikkeHelsetilsynet hevder at omtrent hver fjerde avoss vil oppleve en eller flere perioder medangst i løpet av livet. Mange flere kan kjenne påuro og redsel. Til tider har kirken bidratt til åforsterke både angst og frykt ved å fortelle folkhvor dømmende og straffende Gud er. Og hvemav de som er ærlig mot seg selv og andre vilikke bli urolig hvis vi må stå til ansvar for allevåre tanker, følelser og handlinger hos denmakten som rår over liv og død? I juleevangeli-et er det gjeterne som blir fanget av denne red-selen når store hendelser fra himmelen kom tildem julenatt.

I dag er det nok færre som er redde for Gud.Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårtsamfunn er det frykten for ikke å strekke til, redse-len for hva folk tenker og sier om en, uroen forfremtidens arbeidsmuligheter, angsten for hvordandet skal gå med barn og barnebarn, usikkerhetenom en klarer å mestre uforutsette hendelser somtreffer oss, og utrygghet for reaksjonen fra dem somtrenger ens omsorg. Når alt dette og mer til leggesoppå hverandre, blir byrden vi forutsettes å bæretyngre og tyngre, da kan frykten og angsten ta her-redømme over livene våre.

Norge er det land i verden som er i stand til å gi be-folkningen det beste tilbudet av helse, utdanning,omsorg, arbeidshjelp og mye mer. Vi skal være takknemlig og stolte over at vi lever i et samfunnder fellesskapet gir oss en slik grunnleggende trygg-het. Samtidig viser vår opplevelse av angst og fryktat dette ikke er tilstrekkelig.

I Betlehem er det bygd en kirke over grotten somden hellige familie etter tradisjonen gjemte seg i dade begynte flukten til Egypt fra folkemordet på alleBetlehems guttebarn. Grotten er hvit fordi en dråpemelk fra Maria falt på bakken da hun ammet Jesus.En av de eldste bildene i kirken er hentet fra dennetradisjonen og viser Jesus som ligger ved Mariasblottede bryst for å få næring og nærhet.

Det finnes knapt noen mer sårbar situasjon enn dennyfødtes absolutte avhengighet av morens velvilje.Bildet av Maria og Jesus kommer til oss med fortel-lingen om denne sårbarheten, men også med dentryggheten barnet har til moren sin. I dette bildet avmenneskets mest grunnleggende sårbarhet og trygg-het vises julens innerste hemmelighet for oss. Gud

kommer til oss –en skremmendetanke for mange– i et sårbartbarn som måfinne sin trygg-het ved morensbryst. Så utroligstor kjærlighethar Gud til hvereneste en av ossat Gud valgteselv å erfare hvaet menneskelivbestår i. Julensbudskap er at Gud ble menneske i Jesus og levdevår sårbarhet, og trengte vår trygghet, på sammemåte som oss.

Budskapet til gjeterne var derfor ikke at de burdeskjelve i buksene og være redde. Engelens budskaptil dem var tvert om at de ikke skulle være redde.Frykt ikke, var engelens ord til gjeterne! Med frimo-dighet ble de oppfordret til å oppsøke Gud i kryb-ben. Mindre skremmende enn et barn ved morsbryst kan ikke Gud være. Gud var tilstede i dereshverdag, i dyrenes stall. Midt i sin angst og redselog usikkerhet kunne de stole på at Gud selv villeledsage dem og aldri slippe dem.

Også til oss er julens budskap at vi ikke behøver åha frykt. Vårt verd som menneske er ikke avhengigav hva vi presterer eller hvordan andre menneskeroppfatter oss. Vi faller aldri igjennom hos Gud. SomJesusbarnet utleverte seg til Maria, kan vi legge vårsårbarhet i Guds favn. Gud vil holde oss fast i allede kriser og krevende tider vi måtte komme til åoppleve slik en god mor verger sitt diende barn.

Frykt ikke! Jeg forkynner dere en stor glede. Da erdet virkelig grunn for oss til å feire!

Velsignet julehøytid!

Biskop Atle Sommerfeldt

Julebetraktning julen 2013

Ikonet er malt av en munk ved St.Gerassimos klosteret, som ligger iJordandalen i Det hellige land og

som ble grunnlagt i 455.Det gis ikke navn på kunstneren

Page 2: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

I desembermørket er det fint å tenne lys. Det er fint å forberede jula vi skal feire. De fleste av oss har med seggode minner fra barndommen om hvordan dagene fram tiljul bygde opp en forventning til selve julaften.

Når pepperkakemennene og -konene ble lagt på stekebret-tet, når doruller ble malt, når juletreet ble handlet inn, såsteg forventningene.

Det er disse tingene vi gjør sammen i adventstiden somskaper stemningen vi jakter på. Det er ikke pengene vi bruker på gaver som bestemmer hvordan julestemningenblir. Jeg tror gaver betyr mindre og mindre. Vi har jo allerede alt vi trenger.

Nå er det de gode verdiene vi trenger; fellesskapsfølelsen,ro i sinnet, fred i sjelen, et møte med det hellige, et barn ien krybbe som bringer Guds rike inn i vår verden og våreliv. Velsignet jul.

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 5

LLAA OOSSSS BBEE ……

II DDEETTTTEE NNUUMMMMEERREETT

“Han var i Guds skikkelseog så det ikke som et rovå være Gud lik,men ga avkall på sitt eget,tok på seg tjenerskikkelseog ble mennesker lik.”

Filipperne 2. 6-7

Vi takker deg Gud for at du sendteJesus til oss.Hjelp oss å ta imot han i tro og åelske vår neste som oss selv, slikhan lærte oss. Amen.

FFRRAA PPRREEKKEESSTTOOLLEENN

Våg å dele av din undring og ditt syn på livet; vågå lytte til spørsmål om liv og død, om hva som ermeningsfylt og meningsløst.

Dette er oppfordringer hentet fra Fadderbrev, enflott trykksak vi gir til hver enkelt fadder. En per-sonlig hilsen til den enkelte, om at du er utvalgttil å følge et barn på veien til å bli voksen, ønsketog viktig i barnets og familiens liv. Videre minnerden om at fadderne er vitner om at barnet erdøpt til den kristne dåp.

Her er en beskrivelse av oppgaven Å VÆRE FAD-DER. Dette gjelder mange av oss, enten vi er fad-dere til små eller store dåpsbarn, foreldre, beste-foreldre, tanter eller onkler. For alle som vil at«barnet» sjøl skal få erfare at de faktisk hører tilhos Gud.

Opplæring i kristen tro har endret seg. Det er påtide at vi tar innover oss at skolen skal være orien-terende i sin formidling om den kristne tro. Mensden læring som handler om å skape identitet somkristen, som døpt – det er foreldrene, hjemmet ogfaddernes ansvar. Sammen med kirken.

Fadderbrevet har gode tips til hvordan: «Din opp-gave er også å minne barnet om dåpsdagen. Barntrenger voksne som lytter og forteller. Våg å deleav din tro, din undring og ditt syn på livet; våg ålytte til spørsmål om liv og død, om hva som ermeningsfylt og meningsløst. Våg å be for barnet.Stol på at din tro og din livserfaring er viktig.»

Det handler altså ikke om å være troende nok el-ler ha de rette ordene. Det handler om å våge.Våge å dele den sterke eller lille troen en har.Våge å stole på at den er viktig. Og by på den.For dåpsbarn i alle aldre trenger deg som bidrag-syter og samtalepartner i å bygge sin egen iden-titet som troende. Ikke som innpuggede læreset-ninger, men som livserfaringer. Det handler omlevd liv som døpt: Å by på oss sjøl og våre tankerog erfaringer, uansett om vi anser troen vår somsterk, svak, stor eller liten.

Det er aldri for seint å fortsette å være fadder.Våg å dele av din tro - den er viktig!

Våg å dele av din tro!Advent for allepenga?

Side

Biskopens julehilsen . . . . . . . . . . . 2

Juleevangeliet . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Fra prekestolen . . . . . . . . . . . . . . . 5

Foss slipeskivefabrikk . . . . . . . . . . 6

Aktive barn i kirken . . . . . . . . . . . 8

Biskopens julehilsen . . . . . . . . . . . 2

Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Konserter i adventstiden . . . . . . 11

Trosopplæringsplan . . . . . . . . . . . 12

Biblioteket . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Oppslagstavle . . . . . . . . . . . . . . . 16

Kafe i kirken . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Slekters gang . . . . . . . . . . . . . . . 22

Klokkene kaller på deg . . . . . . . . 23

BB IIBBEELLOORRDD

RREEDDAAKKTTØØRREENN HHAARR OORRDDEETT

Inger Jeanette Enger

Ragnvald Seierstad

I dette bladet er det lagtinn en giroblankett.

Med denne kan du gi engave til Fet Menighetsblad

På forhånd takk for gaven

Forsidefoto:Vintersemning ved Abbortjern.Foto: Rolf Lein

Page 3: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 596 7FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59

SSlliippeesskkiivveerr ii 110000 åårr

Gan, 1898: ”Tre liter smergel varmes i en gry-te under omrøring til den er så varm at detfreser når man spytter i gryta. Ha så oppi enblanding av kritt og skjellakk, og rør alt sam-men til en grøt. Grøten helles over på enblikkplate, smøres utover til et tynt lag, ogman venter til den har stivnet før den brek-kes opp og knuses til små partikler”.

Dette var den første oppskriften på ”råmaterialet”i smergelskiver fra Foss Slipeskivefabrikk, ellerFoss Smergelskivefabrikk som fabrikken het daden ble startet.

Anton Foss hadde vært i Amerika og lært seghemmeligheten ved slipeskiveproduksjon. Hanhadde startet en fabrikk der, men solgte den ogreiste hjem til Norge. Vel hjemme startet han FossSmergelskivefabrikk sammen med brorenKristian.

Den første fabrikken lå på slektsbruket Foss vedØstanesåa. Vannet i åa drev to turbiner som drevmaskineriet på fabrikken og en elektrisk genera-tor. Dette var det første elektrisitetsverket i Fetkommune, og folk kom langveisfra for å se pådet elektriske lyset som var installert i fabrikkenog våningshuset.

Fossbrødrene startet også Fet Jernvarefabrikk påRåmyra i 1910. Denne ble flyttet til Grorud i 1918 og byttet navn til Grorud Jernvarefabrikk. De le-dige lokalene på Råmyra ble så benyttet til slipe-skiveproduksjon. Her produserte man høybrenteskiver, som ble vulkanisert ved 1200 grader C istore ovner. I begynnelsen var disse ovnene ved-fyrte, og det gikk med 4-5 favner ved til hver fy-ring. Etter hvert gikk man over til kullfyring, der-etter olje og til slutt elektrisitet.

Etter andre verdenskrig ble all produksjon flyttettil Råmyra, og fabrikkbygningen ble utvidet. Detble produsert et stort utvalg av slipeskiver, brynerog skjæreskiver.

Foss Slipeskivefabrikk var en viktig arbeidsgiver iFet gjennom nesten hele det 20. århundre, oghadde på det meste over 100 ansatte. Konkurransen hardnet til utover 1980-årene, ogbedriften ble i 1989 kjøpt opp av en konkurrent,nederlandske Flexovit.

Råmyra, 1992: De ansatte ved FossSlipeskivefabrikk informeres om at fabrikken skallegges ned. Et nesten hundre år langt industrie-ventyr var dermed slutt.

Einar Borud

Bildet viser Foss Slipeskivefabrikk på Råmyra rundt 1950. I bakgrunnen sees bygningen som opprin-nelig huset Fet Jernvarefabrikk..

Bildet viser fabrikken i 1911, med Anton og Kristian Foss i forgrunnen. Øverst til venstre skimtes hu-sene på Foss.

Page 4: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 98 FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59

Undretur for 4-åringerUtdeling av Min kirkebok iDalen ble i år utvidet med enUndretur i kirken. 4-åringenevar invitert til en samling pålørdag formiddag.

Undreturen tok dem med rundt ikirkerommet og på galleriet. Derfikk de prøve kirkeklokkene!Framme ved alterringen undret vioss over fortellingen om Sakkeus.Han som klatret opp i et tre for åfå øye på Jesus. Barna i Dalen kir-ke var like glad i klatring somSakkeus. For alterringen var i godbruk hele formiddagen. Glimtvisgav barna oss tilbakemelding vedsin innlevelse og engasjement omat samlingen var betydningsfull.

Ute på kirkebakken lekte viBjørnen sover og Sisten. For forel-drene var dette obligatorisk, barnavar det ikke vanskelig å be. Slikble gruppen sveiset sammen og vivoksne fikk opp pulsen.

Etter å ha sunget sammen om ska-pelsen og stormen gikk vi deretteropp for å male. Høstbladene vitok med oss utenfra ble snudd ogmalt på baksiden - med rødt,grønt, blått, svart og gull. Deretterpresset vi dem ned på et lyst arkog fikk fram de fine bladnervene.Det skapte – som nå er i ferd medå dø – fikk nytt liv på malearkene.

Aktive barn i kirken

5.trinns leir påFossheim

7.-9. mars 2014 inviteres barn på 5. trinn til leir iregi av Acta Normisjon. Tema for leiren er å sehvordan Jesus møter mennesker. Denne leiren eret samarbeid også med Sørum kirkelig fellesrådog Løken menighet. Slik vil barn fra våre to me-nigheter delta i et fellesskap av barn i prostiet.Leiren er på Fossheim leirsted og gjennom leker,aktiviteter, bibeldrama og nattsafari blir barnakjent med Bibelens tilblivelse og oppbygging. Devil også stimuleres til å reflektere over fortelling-ene om Jesu møte med mennesker. Slik at de kanse seg selv og sitt liv i lys av disse fortellingene;finne gjenkjennelse, protest, undring og identitet.

Barnekor i FetBarnekoret er for barn fra fire år og oppover ogvi øver i Fet kirke. Vi begynner hver øvelse medå synge «Jeg blir så glad når jeg ser deg», for detblir vi! Det er en glad gjeng som møtes til kor-øvelse hver onsdag kl. 18. For at vi skal kunnesynge fint må vi varme opp. Da leker vi for ek-sempel at vi er en blomst som vokser. Da begyn-ner vi helt nede på gulvet, som om vi er et litefrø. Også strekker vi oss sakte oppover, helt tilvi står med hendene høyt over hodet. Etter dettebegynner kanskje pianisten å spille en stødig ryt-me på pianoet. Da later vi som om vi skal rekkeen buss. Vi går i takt, og plutselig får vi øye påbussen. Da spiller pianisten en rask rytme, ogsåmå vi løpe helt til vi rekker bussen. Når vi ervarme i kroppen og stemmen, synger vi forskjel-lige sanger sammen. Mange av sangene handlerom Gud og noen av sangene har bevegelser til.Vi begynner allerede å bli gode på «Hvem harskapt alle blomstene?» og «Når det stormer»! Hverkorøvelse blir det fortalt en historie fra Bibelen,og noen ganger synger vi en sang som passer tildenne. Mot slutten av øvelsen leker vi også sam-men. «Bjørnen sover» har vært veldig populær sålangt! Siden vi startet opp i september har vivært rundt 10 barn og det er plass til enda flere!

Jørgen og Nicholas lærer om dåpen

Iselin og Nicholas hører om Sakkeus

Jørgen og Iselin maler høstblader

Page 5: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 11FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 5910

Konserter i adventstidenDåpstreffDåpstreffet er trosopplæringsplanens aller førstetreffpunkt mellom kirka og familien. Når et barnmeldes til dåp inviteres barnet og foreldre til dåp-streff. Det meste av det formelle er da unnagjort,dåpsdagen er kjent og faddere valgt. På dåpstref-fet konsentrerer vi oss om sjølve dåpen. Hvordangjør vi det, hvem vil bære dåpskanna og lese tek-ster? På dåpstreffet samles flere barn som skal døpes inærmeste framtid. Målet er at foreldre skal væretrygge på det praktiske. Og vi snakker om hvadåpen innebærer. Hva betyr det at vi nå gir bar-net del i denne hellige handlingen?

I dåpen sier foreldre og faddere ja til å oppdrabarnet i en kristen tro. Hvordan gjør man det? Oghvorfor er foreldre og faddere så viktige at de måsi ja til akkurat det? Og hva kan vi som kirke bi-dra med for å hjelpe til med dette?

På dåpstreffene får hver enkelt dåpsfamilie medseg boka «Arvegull» (www.iko-forlaget.no) Her erdet mange tips! Vi bruker boka når vi øver oss påtrosbekjennelsen, synger dåpssalme og ser pådåpsliturgien. Her finner vi også bønner når viavslutter rundt lysgloben, og foreldre med barnpå armen tenner lys for sitt barn. Med seg hjem får alle barna et «Fadderbrev» tilhver av sine faddere. Her lyder oppfordringen: «Barn trenger voksne som lytter og forteller. Våg ådele av din tro, din undring og ditt syn på livet;våg å lytte til spørsmål om liv og død, om hva somer meningsfylt og meningsløst. Våg å be for bar-net. Stol på at din tro og din livserfaring er viktig.»

KonfirmantarbeidetI Fet og Dalen menigheter er det nesten 90 konfirmanter som nå har startet opp med under-visning. 22. september ble de høytidelig presen-tert i hver sin kirke, Dalen hadde gudstjenestenom formiddagen og i Fet var det kveldsgudstje-neste. Konfirmantene går til undervisning i Fetkirke, Dalen kirke og på Kringen. I tillegg tilundervisning har de flere aktiviteter å velgemellom. Mange følger KRIK-treff i gymsalen påØstersund ungdomsskole. KRIK står for KristenIdretts Kontakt, og på de samlingene er det fysiskaktivitet med fotball og annen idrettslek i tilleggtil en andakt. Ungdomskor er en annen populæraktivitet der det synges og øves frem til ung-domsgudstjenesten i mars neste år.

På flere av gudstjenestene vil konfirmantene del-ta som ministranter, det vil si at de hjelper til medå forberede gudstjenesten, deltar i prosesjon, ten-ner lys og gjør andre oppgaver i gudstjenesten.Nytt av året er at konfirmantene også kan velge ågjøre hjemmebesøk til eldre eller ensomme, gjer-ne slektninger. Vi ønsker å fokusere på det dia-konale – tjenesten vår for andre.

I november får vi besøk av Road Service, det eret team av ungdommer som reiser rundt i Norgemed undervisning og musikk/dans/drama-show.I slutten av januar blir det konfirmantleir påMesnalia. Vi reiser opp på fredag med buss fraFetsund. Der blir det tur til slalåm-bakken, lang-renn, aking og mulighet for å kjøre hundeslede.På lørdagskvelden er det stor fest med under-holdning. I tillegg blir det noe undervisning og vijobber sammen for å lage gudstjeneste på lør-dagskveld. Det blir en festlig helg med mye moroog vi blir enda bedre kjent. I mars lager vi til enungdomsgudstjeneste der koret er med og synger.

Den store festen blir selve konfirmasjonen. IDalen blir det konfirmasjon 25. mai kl 11 og i Fetblir det fire konfirmasjonsgudstjenester 31. maiog 1. juni. Ta godt i mot konfirmantene og huskdem i dine bønner!

Adventskonsert søndag 1. desember kl.19.00Fet kirke- og bygdekor kommer sammen igjen forfjerde gang i år for å synge en stemmningsfull adventskonsert. I år har de med seg en stryke-kvartett og tenorsolisten Henrik Hundsnes.Henrik er spesialist i barokkmusikk, og har sung-et med blant annet Oslo filharmonien og kring-kastingsorkesteret. Med disse flinke profesjonellemusikere, har korene forberedt en del avHändel’s Messias (sats 1-4). Det blir virkelig etadvent tema med Händel’s bruk av profetisketekster fra Gamletestamentet som forteller omHerrens ankomst, pluss andre kjente advents-sanger som «Å kom å kom Immanuel», «VitaeLux», «Nordnorsk Julesalme» og «Tenn lys». Vi serogså litt fram mot jul med en del engelske jule-sanger. Det blir levende lys, et stort kor, og finmusikk som starter den fineste sesongen i året.Dette er ikke noe å gå glipp av! Konserten kosterkr.150,- og er gratis for barn under 15 år.

Musikkandakt for advent - Søndag 8. desem-ber kl.18.00 i Dalen kirkeDen anglikanske tradisjonen med å lese sju tekst-lesninger med sang og musikk i mellom er ram-me for denne musikkandakten i Dalen kirke.Musikken er fremført av lokale musikere, og visynger en del adventssalmer sammen. Presten er

Inger Jeanette Enger og kantor er Jo Dalene.Solister er blant annet Elisabeth Endresen.

Mandag 9. desember kl.19, Fet kirkeFet kulturskole har de siste årene samlet et knip-pe av sine elever til en stemningsfull julekonsert iFet kirke. I år får publikum høre variert julemu-sikk fremført på ulike instrumenter, og det blirbåde kor- og solosang. Noen av danseeleveneopptrer, og kunstelevene viser frem noe av detde har jobbet med i høst. Dette er den siste storekonserten i jubileumsåret for den aktive kultur-skolen vår som er blitt hele 50 år. Kulturskolenselever i alle aldre ønsker velkommen til en variertog koselig førjulskonsert mandag 9. desember.Det er gratis inngang og dørene åpner kl.18.45.

«Vi synger og spiller julen inn»Søndag 15. desember kl.17, Fet kirkeTredje søndag i advent arrangerer Fet musikkrådsin tradisjonsrike julekonsert. Det er 62. året pårad at musikkrådet inviterer til at vi synger ogspiller jula inn i Fet kirke. Fet janitsjar, som i århar 25-års jubileum, er en av de lokale musikk-foreningene som deltar i årets konsert. Det blir endel allsang, og mye festlig julemusikk. Konsertenstarter kl.17.00. Velkommen!

Informasjon!!

Page 6: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 5912 13

Mål for trosopplæringen- Vi skal arbeide for økt delta-kelse av barn og unge i våre lokale kirker slik at de får styr-ket sin tro på Den treenige Gud.

- Vi skal videreutvikle bredden itrosopplæringens innhold. Foraldersgruppen 0-6 er relasjoneret sentralt begrep for innholdet,for 7-12 åringene er fortellinggjennomgående og for alders-gruppen 13-18 er identitet i fokus.

- Vi skal styrke relasjonenmellom kirken og familiengjennom trosopplæringstiltak oggudstjenesteliv.

Prosessen videreTrosopplæringsutvalget har værttungt inne i planprosessen frahøsten 2011. Medlemmene i ut-valget er: Jorunn Apeland, KariDrangsholt, Peter Straumann,Kristin Gjerde og ElisabethRuud. En stor takk til disse!Planen ble sendt biskopen iBorg 1. juli. Nå i høst er den lestav kirke- og samfunnsavdeling-en i bispedømmet. Rådgiver fortrosopplæring i Borg og prostenhar i et møte i oktober gitt sta-ben tilbakemelding på planen.Mange gode ord er kommet omen plan som er gjennomarbeidetog med et godt teologisk og pe-dagogisk faglig innhold.

Den endelige godkjenning kom-mer når staben sammen har for-delt ansvar og oppgaver i deforskjellige trosopplæringstilta-kene.

DELTA – en bærende idèmed tre dimensjoner

Identitet 13 - 18

Relasjon 0 - 5 Fortelling 6 - 12

Delta-området ligger der elva Glomma renner ut i Øyeren. Dette området er veldig frukt-bart; fullt av dyre- og fugleliv.Fet betyr grønn, frodig sletteved vann. Og den lokale geo-grafien og stoltheten over kom-munens særpreg vil bli fangetopp i denne ideen. Det er na-turlig å legge noen av trosopp-læringstiltakene til naturreserva-tet eller langs elva. Elva og van-net som renner er livgivende ogknytter assosiasjoner til dåpen ikirkens tradisjon.

Å delta er en invitasjon til å blimed gjennom aktiv deltakelse.Når delta uttales ved å gå nedpå den første stavelsen, blir det-

te et aktivt verb. Deltakelse eren rød tråd for tiltakene i tros-opplæringsplanen. Læring skjergjennom aktiv deltakelse i etfellesskap. Ved at barn og ung-dom deltar skapes tilhørighet tilden lokale kirken.

Symbolet for den greske boksta-ven delta er en likesidet tre-kant. Dette symbolet er i denkristne tradisjonen et uttrykk forFader, Sønn og Hellig Ånd; detre personene i treenigheten.Videre representerer disse si-dene i trekanten de tre alders-gruppene 0-5, 6-12 og 13-18. Viønsker å gi barn og ungdombredden i kristendommens inn-hold, og begrepene relasjon,fortelling og identitet vil væresentrale begreper.

Viktige dimensjoner itrosopplæringenTil grunn for vår plan ligger kir-kerådets Plan for trosopplæring«Gud gir – vi deler». Denne pla-nen oppgir elleve sentrale di-mensjoner som skal være med iden lokale planen. Hver di-mensjon er til stede i alle faserog tiltak.

Samvirke med hjemmet ogfamilienRelasjonen med hjemmet er av-gjørende for at barna kommer

på tiltakene. Kontakten medbarna i de første leveårene gårderfor gjennom foreldrene. Viønsker å bygge nettverk slik atkirken oppleves som et felles-skap; helt fra dåpstreffene ogoppover i barne- og ungdomsti-den. I hjemmet skjer den viktig-ste trosopplæringen.

Barn og unges medvirkningDelta – grunnideen for vår lo-kale plan er en invitasjon til ak-tiv deltakelse i trosopplæringen.Konfirmantene deltar som mi-nestranter i konfirmasjonstidaog lager ungdomsgudstjeneste,11-åringene har gudstjeneste-verksted på LysVåken og barn idåpsfølge oppfordres til å væremed i inngangsprosesjon ogmedliturger i gudstjenesten. Påkonfirmantleir er det en gruppeungdomsledere som medvirkerbåde til planlegging oggjennomføring.

Inkludering og tilretteleggingAlle uansett funksjonsnivå ogbehov for oppfølging skal kun-ne delta på våre tiltak. Vi er alleunike og skapt av Gud. Dettegrunnleggende menneskeverdeter basisen for arbeidet med til-rettelegging. Vi vil derfor gibarn og unge med særskilte be-hov en opplevelse av at de erelsket. Inkludering er et sterktuttrykk for Guds kjærlighet og

kan gi fellesskapet en ny forstå-else av denne grunnsannheten.I trosopplæringen skal vi sam-men med foreldre, skole og an-dre fagmiljø i kommunen leggetil rette for at barn og ungdommed spesielle behov blir ivaretatt.

GudstjenesteGudstjenesten er menighetenshovedsamling og flere av tros-opplæringstiltakene er knyttetopp mot en deltagudstjeneste. Iny lokal grunnordning for guds-tjenester er familiegudstjenesteerstattet med deltagudstjeneste.Slik ønsker vi å samkjøre disse

to reformene ogsåspråklig. Vi leggervekt på å synliggjørebarn og unge inn igudstjenestene ogintegrere søndagssko-len i gudstjenestefel-lesskapet. Minestrant-oppgaver som tekst-lesing, nattverdutde-ler, medhjelper underdåp og forbønn ogevangelieprosesjon ereksempler på tjenes-

ter hvor trosopplæring finnersted gjennom praksis. Slik kangudstjenesten være en lærings-arena for barn og unge.

DiakoniKonkrete solidaritetshandlingersetter spor fordi hele mennesket– kropp og sjel- engasjeres.Kirkens Nødhjelps fasteaksjonder hele konfirmantkullet erbøssebærere gir ungdommeneen slik erfaring. Videre er diako-nien forankret i menigheten ogspringer ut av denne. Vi ønskerå bidra til at barna gjennomtrosopplæringstiltaket Tårn-agenthelg kan få være med åvise omsorg for de eldre på sy-kehjemmet, Pålsetunet. Slik vilvi stimulere til samfunnsengasje-ment og ansvar både globalt oglokalt.

MisjonKirken er misjonal og misjons-befalingen er helt sentral i kir-kens selvforståelse. Vi vil arbei-de for å etablere et misjonspro-sjekt som styrker lokale kirkersarbeid innenfor trosopplæring.

Trosopplæringsutvalget har vært tungt inne i planprosessen.

Tenning av lys i lysgloben underLysVåken gudstjeneste

Lokal trosopplæringsplan

Planene er klare. Du mellom 0 og 18 år kan

Page 7: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

Charles Dickens: En julefortelling Historien om den gjerrigeEbenezer Scrooge ble skrevet i1843, men fortellingen om de tre juleåndene som forfølgerScrooge, er et must også i dag. Vi har fortellingen i ulike bok-utgaver, lydbok og film.

Jostein Gaarder: JulemysterietDet var midt i skumringstimen.Julegatene var tent, tjukke snøfiller danset mellom lyktene... Joakim finner en magisk julekalender i en bort-gjemt bokhandel. Hver dag nårhan åpner en luke i kalenderen,faller det ut en liten lapp med enfortelling om Elisabeth og hennesreise til Betlehem. Det blir en rei-se gjennom Europa og Lilleasia,men det er også en reise gjennomhistorien. Julemysteriet er en bokfor hele familien.

Richard Paul Evans: JuleskrinetRichard drømmer at han møter enengel. En natt våkner han av drøm-men og hører musikk. Han følgerlyden opp på loftet, og finner etgammelt treskrin. Skrinet viser seg åinneholde mange hemmeligheter,og det lærer den lille familien hvajula egentlig dreier seg om.

Beate Grimsrud: God jul: hvor er du?Underfundig og morsom roman

om spesielle steder forfatteren hartilbrakt julaften, som i en sovepose iørkenen, i telt på safari eller i ensnøhule på fjellet.

Karin B. Perssen: JulebrevpikeneMagnhild og venninnegjengen skaper en liten juleaksjon,

en motstandsbevegelse kalt: Ærlige julebrev. Opprøret vekker

interesse over hele landet. Dette eren humoristisk fortelling til ettertanke.

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 5914

Slik vil vi bygge bro mellom vårmenighet og en organisasjon el-ler prosjekt i den verdensvidekirke. Gjennom et misjonspro-sjekt vil vi også kunne hente im-pulser til vårt eget trosopplæ-ringsarbeid. Å dele er også å taimot.

Musikk og kulturUlike kulturuttrykk er trosopp-læring i bred forstand. Vi ønskerå gi barn og unge mulighet for åuttrykke seg gjennom dans,sang, salmer og drama. I konfir-manttida kan ungdommene vel-ge å være med i et ungdomskor.Dette koret øver på et repertoarfram til ungdomsgudstjenesten.«Salmeslaget» i regi av Borg bi-spedømme vil gi ungdommenekjennskap til mange slitesterkesalmer. Vi skal på sikt utvidedette arbeidet til å omfatte ung-dom etter konfirmanttida.Gjennom dans og drama får bar-na mulighet for å uttrykke troog undring på LysVåken.

Frivillig medarbeiderskapFrivillighet er en av grunnsteine-ne i vårt trosopplæringsarbeid.Det er mange frivillige i bygdainnenfor ulike lag og foreninger.Og de menneskelige ressurseneer de viktigste i arbeidet vårt. Vi

ønsker å skape en god frivillig-hetskultur. «Takk for samarbei-det» er den naturlige avslutningnår vi går fra hverandre etter engudstjeneste, utvalg eller tros-opplæringstiltak.I våre menigheter har vi to me-nighetsråd, gudstjenesteutvalg,trosopplæringsutvalg, kulturut-valg og andre frivillige. Vi haren rekke oppgaver som for ek-sempel søndagsskolen, kirkever-ter og klokkere som utføres avfrivillige medarbeidere. I mangeav trosopplæringstiltakene er viavhengig av at foreldre kan stillesom frivillige.

Samvirke med barne- og ungdomsorganisasjoneneI Fet samarbeider menighetenemed Normisjon i Fetsund ogDalen, KFUK-KFUM-speiderneog Fetsund KFUK-KFUM (Åpenbarnehage). Disse organisasjo-nenes arbeid for barn og ung-dom er en del av menighetenstrosopplæring. Dette er en gjen-sidig forståelse og vitner om engod kultur for samarbeid og forå utnytte hverandres ressurser.

Tverrfaglig samarbeidI staben er ansatt kantor, kate-ket, kirketjenere, kirkeverge,prester, sekretær og trosopplæ-

rer. Blant de frivillige er mangeandre yrkesgrupper representert.Vi ønsker et godt og faglig sam-arbeid på tvers slik at vi kan ut-nytte den spesialkompetansende ulike har personlig og profe-sjonelt. Alle er nødvendige for ågjennomføre menighetens tros-opplæring. Egne fagmøter innadi staben tar opp tema og samar-beid innenfor trosopplæringsar-beidet.

KommunikasjonsarbeidDen viktigste kommunikasjons-kanalen er direkte kontakt medforeldre og barn. De personligemøtene med foreldre og barnfor å reklamere for tiltakenevåre står helt sentralt i arbeidet.Slik bygges relasjoner og vi gjøroppmerksom på videre tiltak. Vi har en logo som favner denbærende ideen for vår lokaletrosopplæringsplan. DELTA-be-grepet kommuniserer umiddel-bart fordi det assosieres medden lokale naturgeografien.

I konfirmanttida kan ungdommene velge å være med i et ungdomskor.

Bibliotekets åpningstider:i det gamle Herredshuset ved rv. 22Mandag kl. 14.00 – 19.00

Tirsdag kl. 11.00 – 15.00Onsdag kl. 11.00 – 15.00Torsdag kl. 14.00 – 19.00Fredag Stengt

Annenhver lørdag: kl. 10.00 – 14.00 Biblioteket er stengt mellom19/12 og 4/1

Tlf. 63 88 01 82 [email protected], http://www.fet.folkebibl.no

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 15

Julestemning inneholder et bredt spekter av julefor-tellinger, fra det alvorlige og rørende til det mystis-ke, humoristiske og gledesfylte. Noen fortellinger erskrevet for voksne, noen for barn. Historiene ervalgt ut med tanke på å kunne glede de fleste.Aukrust, Beskow, Garborg, Hamsun, Lindgren ogPrøysen m.fl. har fortellinger med i boken.

Trenger du inspirasjon til julegaver,julepynt eller juleverksted?

Jul i biblioteket

Da stiller vi ut alt vi har av julebøker, julemusikk ogjulefilmer for store og små. Kom innom og lån bøkertil nytte og glede. Vi har også vår egen julekalendermed 24 bokgaver, en for hver dag. Du kan komme

til å bli dagens heldige mottaker av vår lille julega-ve. Vi sees!Her er et knippe bokanbefalinger:

Page 8: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

Fetsund KFUK-KFUM

Kringener plassen for liten og stor

Åpen bibelgruppe Samles i private

hjem, fortrinnsvissiste mandag i måneden.

Ring Ruth Årdal, telf. 63 88 14 30.

Fetsund NormisjonMisjonshuset, Faldalsveien 13

http://www.fetsundnormisjon.noTema: Når troen utfordres

Søndagsskoleleder? Vil du være med i en ‘turnus’ med de andre lederne, ta

kontakt med Kristin Gjerde. Tlf 90 05 81 [email protected]

”Liten og stor”kl. 17.00 tirsdag 10/12Kontaktperson: Reidun Westgård Hodnebrog, tlf: 913 75 685

Yngres Annenhver mandag fra kl 18.00 til kl 19.30 2. – 4. klasse: Kontakt:Tormod Bergerud tlf. 916 57 3035. – 7. klasse:Kontakt: Knut Hodnebrog tlf. 905 44 293

Bibelgrupper / fellesskapsgrupperEt lite og omsorgsfullt fellesskap for å vokse i sittpersonlige kristenliv, utvikle nådegavene, øke sinbibelkunnskap, - og få gode venner. Gruppeneholdes i hjemmene. Kontaktperson: EinarTaranger tlf. 988 45 398

Strikkekafé Hyggelig formiddagssamling for alle, med enkellunsj. Kontakt: Solvor Kvebek tlf. 478 05 619

KvinneforeningMøtes i hjemmene hver tredje tirsdag i måneden. Kontakt: Berit Breen tlf. 90142 876

NORTRIMFotballtrening hver tirsdag fra kl 2100 til kl 2200 igymsalen på Hovinhøgda skole. Kontakt: PerHeggedal tlf 481 83 386

DesemberMandag 2. Kl 20.30 BønnemøteTorsdag 5. Kl 19.30 Adventsmøte.

Taler: Hallvard MosdølTorsdag 12. Kl 18.00 Sangkafé.

Januar 2014Søndag 5. Kl 17.00 Julefest.

Andakt: Ragnhild Telhaug

Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan du ringe dagen før du skal reise.

Kjøretider: Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset - Gansdalen - Fetsund.Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum - Haldorsvei - Roven - Fetsund sentrum.Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovinåsen - Gardertoppen - Garderåsen - Øyaveine - Fetsund

SYKEHJEMSBUSSEN Oddvar tlf: 906 56 777Rolf tlf: 958 01 829

Høst 2013

DesemberLørdag 14. kl 12.00 - 15.00 Vi baker og spiser

julekaker.

Kringen brukes av barn, unge og seniorer. Vi leierut til barnedåper , konfirmasjoner og bursdager.Det er omkring 200 mennesker innom i løpet avuka. Skulle noen få lyst til å sponse eller gi oss engave, så er kontonummeret 11406789103.

Hjemmesidehttp://felles.origo.no/-/venue/show/11819_kringen-kringenveien-1-1900-fetsund?ref=mstFølg også Kringen på Facebook.

KFUK-KFUM speiderVil du bli KFUK-KFUM speider? Ta kontakt med: Tove K. Pettersen mobil: 416 68 738eller Eva Horsfjord 928 91 029 De har nettside speider.net.

Noe du lurer på så ta gjerne kontakt med KjellaugSolemdal 473 17 778, leder i Fetsund KFUK-KFUM

Seniortreff påKringen

Velkommen til alle som har høve til å møteførste torsdag i mnd kl. 1100 – med varighet til kl 14.00!

Rolf Kaspersen formidler kjøretjeneste- tlf. 63 88 15 23 eller 901 15 052

Steinar Årdal (906 25 486)

Kringen åpen barnehage

Åpen barnehage forbarn fra 0-6 år i følgemed en voksen.Tilbudet er åpent man-dag, tirsdag, onsdag ogfredag 10 til 14. Vi haringen påmelding. Pris pr gang er kr 40,-pr barn (søskenrabatt).Mer informasjon: kon-takt Ingelinn på tlf. 47303 182. Adresse:Kringenveien 1.

Gansdalen NormisjonDesemberOnsdag 11. kl. 19.00 Møte.

Besøk av Thor Haug.JanuarOnsdag 15. kl. 19.00 Møte.

Besøk av Arne Andersen

Onsdag 29. kl. 19.00 Møte.

FebruarOnsdag 12. kl. 19.00 Møte.

Besøk av Elin Marie Østbø.

Onsdag 26. kl. 19.00 Møte. Besøk av Ingvald Tjemsland.

MarsOnsdag 12. kl. 19.00 Møte.

Besøk av Thor Haug.

ÅÅrreettss 5500--åårrss kkoonnffiirrmmaanntteerr

Page 9: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

Følg med på menighetens hjemmeside:

www.fetogdalenkirker.no

Disse annonsesidene når alle husstandene i Fet

Interessert i plass?

Ring: 63 88 61 00 mobil: 928 17 947

[email protected]

Priser: minste pris pr årMinste enhet 500,- 2 500,-Dobbel 1 000,- 5 000,-1/3 side 3 000,- 15 000,-1/2 side 4 500,- 22 500,-Helside 9 000,- 45 000,-2 sider 18 000,- 90 000,-

Utleie av DalheimVi har: Stor og liten festsal

Kjøkken med kjøleromKoselig peisestueMøteromStor parkeringsplass

Kontakt Rita Pedersen tlf. 63 88 36 64 / 991 24 200Eller e-post: [email protected]

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 19FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 5918

Selskaps-/møtelokale?Lei Enebakkneset

Grendehus!Ta kontakt med Jane Albertsen på

tlf. 911 57 277.

Utleie avMisjonshuset i

Falldalsveien 13- Minnesamvær - Møter - Barneselskap - Konfirmasjon

Henvendelse:Einar Taranger, tlf 63 88 15 85 / 988 45 398

Fetsund Normisjon

Roven Grendehus hartil leie:

Selskapslokaler m/peisVelutstyrt kjøkkenPent uteområde

Tidligere barnepark leies ut til barnebursdager o.l.

Kontaktperson: Eivind Wahl 905 44 296

Utleie av Kringen- Minnesamvær - Møter - Barnedåp - Barneselskap

- Konfirmasjon Kringen er rus-og alkoholfri inne ogute. Ring i god tid og spør om pris ogom vi har ledig.

Kontakt Kjellaug Solemdal tlf. 63 88 26 72 / 473 17 778

FETSUND KFUK -KFUM

Røde Kors-huset Ungdommenleies ut til møter, selskaper og

sammenkomster.

Tlf: 924 11 928

Fet Røde Kors

Troll HundeforVi er forhandler av Troll Hundefor

Når pris og kvalitet tellerwww.troll-hundefor.no

DIN ELEKTRIKERI NÆRMILJØET

Alt irørleggerarbeid

Tlf.: 63 88 36 79Mobiltlf.: 90 10 46 59

Sven-Erik StigenBarkenesveien, 1903 Gan

Vårt vaskeri tilbyr:• vask og rulling av duker • utleie av hvite dukerVi vasker dessuten ryer, dyner, puter, soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy og jaktklær, som vi også kan impregnere.

Vår pakke- og monteringsavdelingpåtar seg ulike typer pakkeoppdrag.

Vår kantinekan levere møtemat o.l. - etter nærmere avtale.

Vennligst kontakt oss på telefon 63 88 86 00 eller e-mail: [email protected]

Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeids-oppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening.

Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!»

Telefon 63 88 10 70 – 1900 Fetsund

Utfører alt i varme ogsanitæranlegg

Kurs i Ingers hverdagsmat.

Snakk med noen! Ring 815 33 300

Åpent 10.00 - 19.00Kun timebestilling

Mob: 957 92 921 Rimelige priser!

SkullerudsBegravelsesbyrå

1960 Løken

Tlf. 63 85 00 95/91 85 10 96(Hele døgnet)

Om ønskes kommer vi hjem for samtale.Vi er behjelpelig hele døgnet.

Gan Maskin ASTelefon 63 88 78 80

911 34 464

Telefon 63 88 05 67FETSUND STASJON

FRISØRSALONGOG

SOLSTUDIO

KirkeskyssKristian Høntorp kommer gjerneog henter de som trenger kirke-skyss, men det må avtales på

mobil 47 86 54 24for hver gang. Det er ikke allesøndagene han har mulighet.Han kjører minibuss og vil troligha ca kr 20,- av hver for å dekke drivstoff.

Vi trenger flere som er villig til å ta på seg å stille som sjåførtil avtalt dag. Vi vil fortsette med å utvikle dette tilbudet.

For tilbakemeldinger og spørsmål kan en henvende seg tilFet og Dalen kirkekontor, e-post:[email protected] eller ring 63 88 61 00.

Page 10: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

denne møteplassen bidro til åskape en uformell og god atmo-sfære i den flotte kirken vår.

Halvard Mosdøl fortalte at bådedet forrige og nåværende menig-hetsråd har flere mål med dennemøteplassen, slik som for eksem-pel:• Gi et tilbud om kirkekaffe

etter hver gudstjeneste• Gi mulighet for å sitte ned og

slå av en prat med både kjente og ukjente

• Gi mulighet for å skape felles- skap og etablere vennskap

• Skape en inkluderende atmos- fære som igjen kan bidra til sterkere involvering i menig- hetsarbeidet

• Skape et mindre «rom i rom-met», der man f.eks kan gjennomføre dåpssamtaler etc.

Har du inntrykk av at møteplas-sen er blitt tatt godt i mot av me-nigheten?- Mosdøl er ikke tvil om at det erflere som blir igjen etter gudstje-nesten. Det er bare kommet posi-tive signaler på at noen av de ba-kerste benkene er tatt vekk og er-stattet med små runde kafébordog stoler. På sikt arbeides detmed å få en mer permanent ord-ning, noe som også er et påleggfra Riksantikvaren.

Mosdøl er opptatt av at gudstje-nesten er det viktigste som skjer i

kirken, og at menigheten skaloppleve at den er et godt sted forbåde kropp og sjel.

- Både kaffebordet og alterbordethar sin funksjon i kirkerommet,og det er god plass ved begge,fortsetter han.Menighetsrådet har planer om ågjøre flere tiltak i kirken for å bi-dra til involvering. De vil bl.a. gåtil innkjøp av enda en lysglobe oget ekstra sett med nattverdsutstyr.Ved flere av gudstjeneste er det tonattverdstasjoner. Under nattver-den er det også anledning til å

bruke lysgloben. For mange avoss kan det å tenne et lys væreen form for bønn. Og gudstjenes-tereformen, som Den norske kir-ke nå står midt oppi, handler net-topp om å skape rom for involve-ring, avslutter Halvard Mosdøl.

Vi ønsker både menighetsrådetog gudstjenesteutvalget lykke tilmed sitt arbeid for å oppfylle in-tensjonene i gudstjenesterefor-men.

Kristin Kyhen Ramstad

Forrige menighetsråd medBente Haavet og Camilla Sandei spissen arbeidet for å leggetil rette for en møteplassnederst i kirkerommet i Fet.De fikk etter hvertRiksantikvaren med på ideen,så i dag møter vi et innby-dende og ”åpent rom” i inn-gangspartiet.

Menighetsbladet møtte leder fordagens menighetsråd i Fet,Hallvard Mosdøl, i Fet kirke enonsdag i november for å høre littom hvordan menigheten og rådetopplever denne møteplassen.

Da vi ankom Fet kirke, haddemedlemmer av Fet kirkekor ogFet bygdekor tatt i bruk bord og

stoler for å få en prat og en kaffe-kopp før øvelsen til adventskon-serten skulle begynne. Vi passetderfor på å spørre noen av deframmøtte hva de syntes om å haen slik uformell møteplass i kir-ken. Kormedlemmene TuridBjerke og Grethe Aas sa nærmesti kor at det er viktig å ha en kirkesom blir mye brukt, og at nettopp

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 5920 FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 21

Gode møteplasser skaper fellesskap

Kirkekaffe bak bakerste benk

Engasjert menighetsrådsleder Halvard Mosdøl blir intervjuet

Page 11: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

SSLLEEKKTTEERRSS GGAANNGG

Døpte

VigslerLinn Holbø Frydenberg og Trond Ottem

Cecilie Aungrind og Erik Berg-PedersenAnita Hvidin og Christian Holthe

Renate Johansen og Per Åsmund Johansen

Sokneprest i FetInger Jeanette EngerPrestebakken 11900 FetsundMobil: 920 25 207E-post: [email protected]

Sokneprest i Dalen:Sverre TofteMobil: 918 49 802E-post: [email protected]

Kateket/trosopplærer:Ragnhild TelhaugTlf 63 88 87 51E-post: [email protected]:“Ragnhild Kateket”

Kantor:Jo Dalenetlf. 63 88 42 01Mobil:930 58 730 E-post: [email protected]

Kantor/trosopplærer:Sindre Hovland mob.: 416 66 393e-post: [email protected]

Sekretær:Frøydis WaldorffE-post: [email protected]

Kirkeverge:Sølvi StøvindTlf. privat 63 88 41 71 Mobil 928 17 947E-post: [email protected]

Driftsleder:Tormod Karlsen Tlf 63 88 41 40E-post: [email protected]

Dalen menighetsrådLeder:Elisabeth Ruud tlf.: 993 02 157 E-post: [email protected]

Fet menighetsrådLeder: Hallvard OlavsonMosdøltlf: 917 06 751 E-post: [email protected]

Fet og Dalen fellesrådLeder: Gro Henriksø

Fet menighetsblad, Fet og Dalen kirkekontor, Rådhuset, 1900 FetsundE-postadresse: [email protected]: Kirkekontoret tlf. 63 88 61 00, [email protected]

Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad, Tor Kristiansen, Kristin Ramstad, Einar Borud. Desk og foto: Rolf Lein. Gaver til menighetsbladet: konto nr 1275.20.31264Trykkeri: 07 Gruppen AS Opplag: 4600

Innleveringsfrist neste utgave: 10. jan

Døde

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 59 23

Fet PrestegjeldFet og Dalen kirkekontorBesøksadresse: Engavn. 6Postadresse: Rådhuset, 1900 FETSUNDTlf. 63 88 61 00 Fax 63 88 44 05E-post: [email protected]Åpningstid: Mandag - Torsdag kl. 10.00–14.00Mandag er prestens fridag.Prestene treffes etter avtale.

FET MB NR. 5 2013 – ÅRGANG 5922

Gavekontoen til Fet og Dalen menigheter er: 1275 60 32478 Til Fet menighetsblad er gavekontoen: 1275 20 31264

Gaver fra kr 500,- er skattefrie.

En stor takk til alle givere!

Kjære givere

Klokkene kaller på deg

Garderbakken 1, 1900 Fetsund

Hugo EngvoldsenSnorre Gabriel Lofthus TeigenAmalie Asbjørnsen GudmundsenMagnus HeggedalCaroline Jensen MikkelborgEmmeline Gran RollLiam Angél EriksenTheo Nicolai BrøtmetLinus NeskvernOscar Heyerdahl SmevikLiam Holthe StubberudAmanda NeuenkirchenUlrik Hallenstvedt GausenKevin Teig FagerjordAlma BjørkelidAmalie Skogen NielsenTancred Valen-SendstadTheo Sørsås Thoresen

Lilli Kirsten Stubberud f.1924Ivar Arne Ekeberg f.1940Johan Bye f.1924John Ludvig Svenskerud f.1933Martha Ruud f.1920Hans Karlsrud f.1923Hans Jahr f.1927John Raasok f.1932Jon Ingvald Røine f.1944Oscar Caspersen f.1929Knut Arne Hunes f.1938Wiggo Mjøllner f.1932Jan Olav Jensen f.1935Oddvin Rimereit f.1934Esther Bergljot Barkenæs f.1920Laurids Gunnar Sørensen f.1930Elisabeth Knudsen Hexeberg f.1967Ragnhild Larsen f.1943Gulborg Helene Ekeli f.1920Anna Louise Brovold f.1933

1. desember kl 11:00Fet kirkeDeltagudstjeneste - Lys våken1. søndag i adventstiden, Matt 21,1-11Kateket: Ragnhild TelhaugPrest: Inger Jeanette Enger

1. desember kl 19:00Fet kirkeAdventskonsertPrest: Sverre Tofte

8. desember kl 11:00Fet kirkeDåpsfestgudstjeneste2. søndag i adventstiden, Joh 14,1-4Prest: Inger Jeanette Enger

8. desember kl 18:00Dalen kirkeAdventskonsert2. søndag i adventstiden, Joh 14,1-4Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Inger Jeanette Enger

15. desember kl 11:00Dalen kirkeHøymesse med dåp3. søndag i adventstiden, Matt 11,2-11Ofring: AreopagosPrest: Sverre Tofte

15. desember kl 17:00Fet kirkeVi synger julen inn3. søndag i adventstiden, Matt 11,2-11Prest: Sverre Tofte

22. desember kl 11:00Fet kirkeHøymesse4. søndag i adventstiden, Luk 1,46-55Prest: Sverre TofteKirkeskyss fra P-plassen ved Rimi kl 10.40.

24. desember kl 14:00Fet kirkeDeltagudstjenesteJulaften, Luk 2,1-20Ofring: KirkensNødhjelp/MenighetsarbeidetPrest: Sverre Tofte

24. desember kl 15:00Dalen kirkeDeltagudstjenesteJulaften, Luk 2,1-20Ofring: Kirkens NødhjelpPrest: Inger Jeanette Enger

24. desember kl 16:00Fet kirkeDeltagudstjenesteJulaften, Luk 2,1-20Ofring: KirkensNødhjelp/MenighetsarbeidetPrest: Sverre Tofte

25. desember kl 11:00Fet kirkeHøytidsgudstjenesteJuledag, Joh 1,1-14Prest: Inger Jeanette EngerKirkeskyss fra P-plassen ved Rimi kl 10.40.

26. desember kl 11:00Dalen kirkeHøytidsgudstjeneste2. juledag, Joh 1,1-14Ofring: NMSPrest: Inger Jeanette Enger

26. desember kl 13:00PålsetunetJulegudstjeneste2. juledag, Joh 1,1-14Prest: Inger Jeanette Enger

29. desember kl 11:00Fet kirkeHøymesse med dåpRomjulssøndag, Matt 2,13-15Prest: Sverre TofteKirkeskyss fra P-plassen ved Rimi kl 10.40.

1. januar kl 11:00Fet kirkeHøymesseNyttårsdag, Luk 2,21Prest: Sverre TofteKirkeskyss fra P-plassen ved Rimi kl 10.40.

5. januar kl 11:00Fet kirkeDeltagudstjeneste - Hellige 3 kongersdagKristi åpenbaringsdag, Matt 2,1–12Prest: Inger Jeanette Enger

12. januar kl 11:00Dalen kirkeHøymesse med dåp2. søndag i åpenbaringstiden, Matt3,13–17Prest: Sverre Tofte

19. januar kl 11:00Fet kirkeHøymesse3. søndag i åpenbaringstiden, Joh2,1–11Prest: Sverre TofteKirkeskyss fra P-plassen ved Rimi kl 10.40.

26. januar kl 11:00Fet kirkeDåpsfestgudstjeneste4. søndag i åpenbaringstiden, Luk18,35–43Prest: Inger Jeanette Enger

2. feb. kl 11:00Dalen kirkeHøymesse med dåp5. søndag i åpenbaringstiden, Mark2,1–12Prest: Inger Jeanette Enger

9. februar kl 11:00Fet kirkeHøymesse med dåp6. søndag i åpenbaringstiden, Joh6,63–69Prest: Inger Jeanette EngerKirkeskyss fra P-plassen ved Rimi kl 10.40.

12. februar kl 19:00Dalen kirkeSkriftemålsgudstjenesteAskeonsdag, Matt 6,1–6.16–18Prest: Sverre Tofte

16. februar kl 11:00Fet kirkeDåpsfestgudstjenesteSåmannssøndag, Luk 8,4–15Prest: Sverre Tofte

Se også:www.fetogdalenkirker.no

Page 12: Frykt ikke Det skjedde i de dager - WordPress.comI dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke

sammen på veien

Nr. 5 - Desember 2013 59. årgang