FULL FART PÅ HVILEPULS · 2016. 2. 9. · Fagbladet 12/2010 < 3 Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165

Fors

idef

oto:

Eiv

ind

Senn

eset

<SE

KSJ

ON

SA

MFE

RDSE

L O

G T

EKN

ISK

Nr. 12 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

FULL FART PÅHVILEPULS

PORTRETTET Side 20

TEMA:

Hvem skaleie vannet?

Side 8–12

Forgiftet av kvikksølvSide 49

sam_01_Layout 1 01.12.10 16.20 Side 1

Som Sotra, somAfghanistanBrannkonstabel Glenn Lauvik fraSotra er tilbake i Afghanistan somparamedic på et evakuerings-helikopter. Noen ganger er det sværtdramatisk, men det kan det likegjerne bli under utrykning hjemme.Leseløft i kantina

Kantina til Bydrift i Tønsberg var fylt avlydhøre arbeidskarer og noen kvinnerda krimforfatter Jan Mehlum bidro til åøke leselysten.

Bergens trygghetBergen har hele ti ungdommer som tar utdanning som feier – åtte lærlinger og to praktikanter. Degjør byen tryggere.

Skal spare – koste hva det koste vilGrimstad kommune utarbeider for tida anbud på kommunens renhold.Det til tross for at de selv vasker billigereenn noen gang før.

Vant kampen om vannetI 25 år hadde vanngigantene Veolia og Suez kontroll over vannkranene i Paris. Nå harkommunen tatt tilbake styringen og sparer 40 millioner euro allerede i første driftsår. Mende ansatte er kritiske til omveltningen de har vært med på.

Samferdsel og teknisk Innhold

2 < Fagbladet 12/2010

ISSN

080

9-92

78

Foto

: Mar

it Fi

ksda

l

Foto

: Eiv

ind

Senn

eset

Foto

: Arn

aud

Robi

n

32

20

49

30

35

Elektronisk hjelpElektronisk byggesaksbehandling – eBygg – legger til rette for mer samhandling og bedre og raskere saksbehandling, mener fokusforfatterKari Granlund.

36

Foto

: Hel

le A

asan

d

8

8 TEMA: Paris tok vannet tilbake14 – Feilaktige påstander fra NHO16 – Det er aldri for sent20 PORTRETTET: Full fart på hvilepuls26 Frykter flere fattige med ny uførepensjon27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK39 Solid etterbetaling i 81 kommuner40 FOTOREPORTASJEN: Tro på norsk46 Kjemper i motvind i Mexico49 Forgiftet av kvikksølv

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Bedre dialog med eBygg38 Seksjonslederen52 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam54 Debatt 56 Oss58 Kryssord59 Petit og Quiz62 ETTER JOBB: Rastløs skribent

Daglig dose kvikksølvArbeidsmedisinske spesialister godkjennerbare en av ti som yrkesskadd på grunn avkvikksølvforgiftning. Bertha Regine Serigstader en av de få. Likevel har Nav avslått hennessøknad. Nå stevner Fagforbundet staten vedNav for lagmannsretten.

sam_02_Layout 1 01.12.10 16.25 Side 2

Fagbladet 12/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Medlemsblad for Fagforbundet

Selv om det er nesten ett år til kommune -valget, er valgkampen allerede i gang. NHOService har laget en analyse som viser atnorske kommuner kan tjene opptil 19milliarder kroner på å privatisere offentligetjenester. I samarbeid med Høyre og Frpskal budskapet spres i landets kommuner.

NHO hevder at ingen vil tape på at offentlige tjenester blir privatisert. Tvertimot vil vi alle bli vinnere. Det er visstnoken misforståelse at økonomisk effektivi -sering går på bekostning av kvalitet.Arbeidsbelastningen for de ansatte skal ikkeøke, og ingen skal gå ned i lønn. MildeJereboam, som bestemor Duck ville ha sagt.

For slik er det selvfølgelig ikke. Fagfor-bundet kan vise til helt andre tall og konsekvenser, og mener at NHO Servicemisbruker statistikk og brukerundersøk-elser.

Ifølge Sykehjemsetatens forening i Fagfor-bundet Oslo tjener arbeidstakere på kom-mersielle sykehjem i gjennomsnitt 30.000kroner mindre enn tilsvarende kommunalt

ansatte. Og Telemarksforskning påviser atdet gjennomsnittlige lønnsgapet mellom ansatte i private og kommunale barnehagerer på omtrent samme nivå.

Nylig fikk vi vite at verdens størstefotballturnering av økonomiskegrunner vurderer å flytte til Lille-strøm. Til NRK sier Norway Cup-leder Frode Kyvåg at Oslo kommunehar doblet prisene i løpet av få år, til fire millioner kroner. Tilskuddet fra kommunen har stått stille på cirka to millioner.

– Nå betaler vi for mange av de kom-munale tjenestene som tidligere var gratis.Vi forstår at vi må betale, siden mange avdisse tjenestene er privatisert, fortellerKyvåg.

I NHO Services verden er privatiseringsynonymt med stor fortjeneste. Det forstårjeg, så lenge det dreier seg om kommersielleselskaper som vil overta sykehjem, barne -hager og helsetjenester. Markedene er storeog stabile, og derfor interessante forinternasjonale investeringsselskaper.

Men jeg tviler sterkt på at det i lengden erlønnsomt for landets kommuner.

Eller for den enkelte av oss, sommå betale prisen dersom velferdikke lenger skal være et offentliganliggende.

«Fagforbundet kan visetil helt andre tall ogkonsekvenser, og menerat NHO Service mis-bruker statistikk ogbrukerundersøkelser»

Privatisering – til det beste for hvem?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 02.12.10 12.42 Side 3


Siden sist

Pris til Notodden Blues FestivalNotodden Blues Festival erkåret til årets internasjonalebluesfestival av amerikanskeBlues Foundation.

Notodden var en av vinnerne daprisen «Keeping the Blues AliveAward» ble offentliggjort. Dette eren prestisjetung internasjonal pris,og regnes som en av de høyesteutmerkelsene en organisasjon ellerenkeltperson kan få.

– Dette er mer enn en fjær ihatten for hele organisasjonen,for byen, for alle de frivillige, ogikke minst for vårt fantastiske oglojale publikum, sier styrelederen iNotodden Blues Festival, Jan LasseHansen.

Fagforbundet er hovedsponsorfor festivalen.

Blues Foundation har lagt vektpå festivalens unike atmosfære

og lokalsamfunnets totale enga -sje ment.

Med en liten administrasjon og700 frivillige gjør festivalen denlille byen til et kosmopolitiskbluessenter i Europa med 30.000tilhørere fra alle verdens kanter.

Dette er et blueseventyr som en-hver blueselsker burde unne seg åoppleve, heter det i begrunnelsentil den amerikanske organisa-sjonen.

Prisen skal deles ut i Memphislørdag 5. februar. PF

Året nærmer seg slutten, og det ermye å glede seg over når vi skal opp-summere 2010 i Fagforbundet. Førstog fremst kan vi være stolte og gladefor at forbundet tiltrekker seg stadigflere medlemmer. Fra et medlemstallpå ca. 310.600 i desember i fjor, er vi nå ca. 318.000 medlemmer. Detskyldes fantastisk innsats fra alleververe. Gode resultater i tariffopp-gjøret, en vel gjennomført streik, ettydelig politisk ståsted og gode yrkes-faglige tilbud er viktige grunner til atfolk ønsker å organisere seg i for-bundet. Med så mange medlemmerøker innflytelsen og gjennomslags-kraften for sakene våre.

Det trengs sannelig. I EU er detmange land som sliter økonomisk, ogoppskriften mange benytter seg av, erå strupe offentlig sektor, privatisere ogkutte lønningene til de ansatte. Pressetfor konkurranseutsetting øker.Arbeidstakernes lønns- og arbeids -

vilkår settes under press – også her i Norge. Skal vi klare å bevare dennorske modellen og dra nytte av dettradisjonelle faglig-politiske sam-arbeidet, må fagbevegelsen holdetrykket oppe hele tida, og vi må bliflere. Selv om vi ønsker oss mer ogtydeligere rødgrønn politikk, er det

ikke tvil om at vi har større innflytelseenn om vi hadde hatt en borgerligregjering. Se på den rødgrønne sats-ingen på kommunesektoren siden2005 – med blant annet 40.000 nyeårsverk i offentlig sektor. Dette er ensatsing som gleder oss og som blantannet gir oss et godt utgangspunktfor bedre grunnbemanning. Noe somer viktig for kvaliteten på de kom-

munale tjenestene og for arbeidetmed å få til hele stillinger.

Internasjonal solidaritet er viktig forfagbevegelsen. De siste åra har Fagfor-bundet hatt et sterkt engasjement forSOS-barnebyen i Angola. Vel 18millioner kroner måtte til for å byggebyen. Nå er den ferdig – med offisiellåpning den 29. september i år. Detteer noe vi har all grunn til å være stolteover, og jeg siterer det den norske am-bassadøren i Angola sa ved åpningen:«Heltene her i dag er dere fra Fagfor-bundet som har fått til finansieringenav denne barnebyen.»

La oss ta med oss det gode arbeidet,stoltheten og engasjementet – så skalvi vinne nye seire i 2011. Med ønskeom en riktig god jul!

Mektige medlemmer

Jan Davidsen, forbundsleder

Med så mange medlemmerøker innflytelsen og gjennom-

slagskraften for sakene våre.

Ny ambulanseavtaleFagforbundet og NHO Serviceble i slutten av november enigeom en ny avtale for ambulanse -personell.

Den nye avtalen har økte minste -lønnssatser, og tillegget for paramedic-utdanning er øket med1000 kroner. Satsene for diett ogmatpenger er også øket.

Ansiennitetsbestemmelsene erutvidet, og avtalen inneholder bestemmelser om at ansatte fårgodskrevet ansiennitet vedfødsels- og adopsjonspermisjonerog for læretid i inntil ett år.

For ansatte som er omfattet avsæravtalen, gjelder økningen avminstelønnssatsene fra 1. oktoberi år. For dem som ikke omfattes avsæravtalen, gjelder lønnsøkningenfra 1. juli.

Se de nye minstelønnssatsenepå www.fagbladet.no PF

Foto

: Kar

i-Sof

ie Je

nsse

n

BLUESPRIS: Notodden Blues Festival som blir sponset av Fagforbundet, harvunnet en prestisjetung internasjonal pris.

fel_04-05_Layout 1 02.12.10 09.59 Side 4


I slutten av november fikkdirektør Siri Hatlen ved Oslouniversitetssykehus et varselom søksmål hvis de ikke snurog beholder Are Saastad somtillitsvalgt på Aker sykehus.

Fagforbundet Aker har engasjertadvokat Anne Mari Due til å ta segav saken til Saastad. Dersom beslutningen om å flytte ham tilAkershus universitetssykehus ikkeendres, varsler advokaten at sakenkan havne i retten.

Juridisk uholdbar– Vi oppfatter flyttingen av AreSaastad som juridisk uholdbar.Sykehusledelsen viser med dennebeslutningen at de ønsker å blikvitt en profilert og brysom tillits-valgt som det åpenbart ikke errom for ved Oslo universitets-sykehus, sier nestlederen i Fagfor-bundet Aker, Ann Karin Osode.

Hun er dermed uenig konklu-sjonen til Fagforbundet Oslo. Der mener ledelsen at Saastad er omfattet av den planlagte virk-somhetsoverdragelsen gjennomansettelsesforholdet ved alders-psykiatrisk avdeling.

– Vi må forholde oss til regleneom virksomhetsoverdragelse, påsamme måte som arbeidsgiveremå. Dette er bestemmelser som

gir ansatte et godt vern og goderettigheter i prosesser som dette,sier lederen i Fagforbundet Oslo,Mari Sanden.

StøtteSelv mener Are Saastad at hanikke lenger er ansatt i avdelingen.Han ble heltidstillitsvalgt i 1997,og mener han ble overflyttet tilklinikksjefens stab i 2000. Denne

avdelingen skal ikke flyttes tilAkershus.

– Saken bygger på et syltyntgrunnlag, og er et bevisst angreppå de tillitsvalgtes rettigheter,mener Osode.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MÅ ENDRES: Advokaten til AreSaastad varsler rettssak hvis beslut-ningen om å flytte ham fra Aker tilAhus ikke endres.

Varslersøksmål

Bergen kommune innrømmerat det er tariffbrudd å kon-kurranseutsette kommune -revisjonen. Forbundet mener atbystyrevedtaket er ugyldig.

Bystyret i Bergen vedtok å kvitteseg med sin egen kommune -revisjon etter et benkeforslag fraHøyres bystyregruppe i september.Fagforbundet har protestert ogmener vedtaket er brudd påhovedavtalen mellom LO og KS.

– Vedtaket er ugyldig, og pro-sessen må reverseres, sier rådgiverBernt Vederhus ved Fagforbundetskompetansesenter i Bergen til Fagbladet.

«Før vedtak om å konkurranse -utsette en eller flere tjenester, skal

den enkelte arbeidstakerorganisa-sjon gis anledning til å uttale segskriftlig for besluttende organ,» erordlyden i hovedavtalen.

Innrømmer tariffbruddAdministrasjonen i Bergen kom-mune innrømmer at bystyreved -taket er tariffstridig, men går ikkemed på at det er ugyldig. Saken blefremmet og avgjort av politikerne ibystyremøtet, mener de.

Fagforbundet mener at kom-munepolitikerne ikke kan vri segunna hovedavtalen bare ved åfremme benkeforslag. Forbundetkrever nå et tvistemøte med KS –Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Tvister om kommunerevisjon

RYDDER OPP: Fagforbundets BerntVederhus krever møte med KS ombrudd på hovedavtalen etterbystyre vedtak om å skrote kom-munerevisjonen i Bergen.

Uføre på facebookFagforbundet har nylig opp-rettet en egen facebook-sidefor helt uføre. Den er et lukketog trygt forum av og for Fag forbundets helt uføremedlemmer.

– Du er velkommen til å tadirekte kontakt meg på e-posttil kari.solberg@broad park.no,så loser jeg deg videre til facebook-siden. Jeg håper påå få innspill om viktige sakersom jeg kan bringe videre tilFagforbundets pensjonist-utvalg, sier Kari Solberg, somer representanten for uføre iutvalget.

Facebook-siden er ikke synlig for andre enn dem somfår tilgang fra Solberg TiB

fel_04-05_Layout 1 02.12.10 09.59 Side 5


Siden sist

Renholdere og opposisjonen i Lier klarte å stoppe Høyresforsøk på å sette renholdet i kommunen ut på anbud. Defikk Frp til å innse at det ikkevar mulig å spare noe påprivatisering.

Om lag 50 kommuneansatte stilteopp i fakkeltog som endte utenforkommunestyresalen da sakenskulle behandles. Da var det gåttei uke siden formannskapet i denHøyre-styrte kommunen sa ja til åkonkurranseutsette alt renhold.Flere av renholderne gikk på taler-stolen i åpen time før kommune -styremøtet og argumenterte imotkonkurranseutsetting.

Ladet stemningSå begynner debatten. Stem-ningen snur. De lokale Frp-poli -tikerne velger etter hvert å støtteopp om kommunens egne 35renholdere framfor å følge Høyresforslag om å privatisere tjenesten.

Ap og Frp legger deretter framet felles forslag om å beholdedagens ordning med 80 prosentav renholdet drevet kommunaltgjennom Lier Drift og 20 prosent

drevet av private. Voteringenender med 26 mot 23 stemmer.

– Det var fornuften som seiret i Lier. Kommunen kan ikke sparenoe på å sette ut renholdet. Detskjønte etter hvert Frp-represen -tantene, og slo lag med Ap, sierAstrid Isene i Fagforbundet Lier.

Er effektiveRenholdstjenesten i Lier har værtgjennom omfattende omstruk -tureringer og krav til effektivi -

sering. Renholderne har spart inndet som er krevd innspart. «Vi haroppfylt alle krav. Hvorfor?» varblant spørsmålene på de ansattesplakater i fakkeltoget og i åpentime.

Det var også argumentet somfikk politikere til å snu i saken.Frp-politikerne understreket at deikke er prinsipielt imot kon-kurranseutsetting, men at det idette tilfellet ikke er noen grunn.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Almanakken 2011Medlemmene i Fagforbundetfikk tilsendt almanakken for2011 sammen med forrigeutgave av Fagbladet.Almanakken har nytt design.Den er større, mer leservenn-lig og har bedre plass til åskrive i enn den vi er blittvant til.

Almanakken er helnorsk,dvs. at alt er produsert iNorge. Den har fått entydelig Fagforbundsprofilmed bilder av medlemmerog i forbundets farger.

Erfaringene med 2011-almanakken blir tatt med nårforbundet skal planlegge ogprodusere 2012-utgaven.

Tekst: Tone Zander, informasjonssjef

Mer effektiv oppfølging avlikelønn, mer likestilte foreldreog bedre kjønnsbalanse iarbeidslivet er hovedpunktene i stortingsmeldingen «Like -stilling for likelønn».

Ett av forslagene er å bedre lønns-statistikkene på bedriftene slik atde også gir bedre innsyn i om deteksisterer kjønnsbaserte lønnsfor-skjeller. De tillitsvalgte skal få enlovfestet innsynsrett i dette.

Stortingsmeldingen ble lagt

fram av likestillingsminister AudunLysbakken på hans siste dag somminister før han gikk ut i 16 ukerspappapermisjon.

Regjeringen går inn for å inn-føre en tredelt foreldrepermisjonetter fødsel der mor og far får 12uker hver og 20 uker blir felles. Itillegg får mor tre ukers permisjonfør fødselen. Lysbakken foreslårogså en lovbestemmelse om éntime ammefri for alle ammendemødre. I dag er dette en rett somfins i de fleste tariffavtaler, men

nå vil den også omfatte de i denuorganiserte delen av arbeidslivet.

– Med likelønnsmeldingen harLO fått et godt verktøy for detvidere arbeidet med likelønn. Enstor del av ansvaret hviler nå påpartene i arbeidslivet, mener LOsnestleder Gerd Kristiansen

– For LO er det viktig at vi finnerløsninger som vil lukke lønns-gapet. Vi tar stafettpinnen videresammen med forbundene, sierhun i en pressemelding.

Tekst: TORGNY HASÅS

Vil minske lønnsgapet

Ansatte overbeviste politikerne

SEIRET: Renholderne hadde Fagforbundet Lier i ryggen da de møtte politi -kerne i håp om ikke å bli konlurranseutsatt. Bak fra venstre: Ingunn, Asina,Berit, Faiza,Turid. Foran: Grethe og Liv.

FORNØYD: Regjeringens likelønns-melding er et godt verktøy for LOsvidere arbeid med likelønn, menerLO-nestleder Gerd Kristiansen.

Foto

: Kar

i-Sof

ie Je

nsse

n

Foto

: Mar

ia W

attn

e

fel_06-07_Layout 1 02.12.10 12.42 Side 6


< FÅ KVINNER I LOKALPOLITIKKENAv totalt 21 kommunestyre -representanter i Lindesnes erdet bare fem kvinner. Nå opp-fordrer likestillingsutvalget flerekvinner om å stille på liste foranneste års kommunevalg.

< KAMPEN MOT SOSIAL DUMPINGKampen mot sosial dumpingmå utvides til flere kvinnebran-sjer. Den handler ikke bare ommenn i byggebransjen, påpektelikestillingsminister Audun Lys-bakken på en konferanse i regiav Fellesforbundet i november.

< FRP ØNSKER OFFENTLIGKONKURRANSEI mange kommuner er detheftige diskusjoner om konkur -ranse på offentlige tjenester. IRakkestad vil Frp ha sykehjems-plasser, hjemmehjelpstjeneste,rengjøring og barnehager ut påanbud. Partiet møter imidlertidstor motstand, og alle forslagble nedstemt da formannskapetbehandlet dem.

< KRITIKKVERDIG I BARNEHAGETre fagforeninger har varsletbarnehageavdelingen i Hamarkommune om det de mener er kritikkverdige forhold i en avde private barnehagene i byen.Eier og styrer er i desember innkalt til et møte med kom-munen.

< TRE LO-FORBUNDVURDERER SAMMEN-SLÅINGDe tre LO-forbundene Postkom,Norsk Arbeidsmandsforbundog Norsk Transportarbeider -forbund vurderer å slå segsammen. I stedet for å være tre små, vil et slikt forbund blimellomstort med om lag70.000 medlemmer.

Kristian Tangen rettet søkelysetmot den skjulte volden motkvinner som skjer innenfor husetsfire vegger.

Må ta affære – Føler vi ikke samme ansvaret forden volden som skjer i hjemmet,som den volden som vi ser ogopplever i det offentlige rom?Hvorfor hører vi ikke like mye framenn om denne volden, som vigjør når ungdomsgjenger opptrertruende på bussen en sen lørdags-kveld? spurte Tangen. Han er

ambassadør for Kampanjen HvittBånd, som vil at menn aktivt skalbekjempe vold mot kvinner.

– Holdninger må endres, slik atmenn klart og tydelig tar avstandfra all vold mot kvinner. Hvis viobserverer vold, skal vi ikke nølemed å ta affære ved å varsle derette myndighetene, slik at voldenfår følger.

Internasjonalt engasjementLO-sekretæren ble etterfulgt avregionleder Tove Marie Paasche iAmnesty som brukte sin appell

til å fortelle om en ny rapport som dokumenterer at barn ned i sjuårsalderen utsettes for seksuelleovergrep i Nicaragua. Fordi aborter totalforbudt i landet, blirmange jenter tvunget til å gjen-nomføre svangerskap etter incestog voldtekt.

Fribyforfatter i Trondheim, AsiehAmini, snakket om vold motkvinner i Iran.

– Mine venner og jeg startet enkampanje mot steining av kvinner.Vi jobber for å få forandret loven.I både den sivile lovgivningen og den islamske straffeloven erdet ulikheter mellom kvinner og menn, sa forfatteren og jour-nalisten.

Tekst og foto: HEIDI OLIV WOLLAMO

– Må reagere mot skjult vold– Jeg savner flere menn som bryr seg. Når vi velger å være stilleom vold, dysser vi ned problemet, sa LO-sekretær Kristian Tangen iTrondheim under markeringen av den internasjonale dagen forbekjempelse av vold mot kvinner.

Mange av LOs fremste juristerhar gått sammen for å skriveen ny kommentarutgave tilarbeidsmiljøloven.

Det eksisterer allerede to kom-mentarutgaver til loven, «arbeids-

rett.no» av Henning Jakhelln ogHelga Aune og «Arbeidsmiljø -loven» av Jan Fougner og LarsHolo. I slutten av februar kommerfagbevegelsens jurister med enegen utgave.

18 jurister fra LO, Fagforbundet,Industri Energi og andre jurist -miljøer har bidratt til verket. Redaktører er LO-advokatene Atle Johansen og Einar Stueland.

– Den viktigste forskjellen er at vi legger vekt på andre sakerenn de andre utgavene. For eksempel er utvelgelsesprosessenved nedbemanning bare omtaltmed noen få avsnitt hos de andre.Dette er et viktig spørsmål for fagorganiserte. Vi bruker 20 siderpå dette temaet, sier Johansen.

Tekst: TORGNY HASÅS

FN-MARKERING: Rundt 40personer møtte opp for å høreappellene på Torvet i Trondheim25. oktober.

LO inn ijusskampen

fel_06-07_Layout 1 02.12.10 12.42 Side 7

I25 år var vannforsyningen i Paris påprivate hender. De internasjonalestorkonsernene Suez og Veoliahadde kontrollen. Byens innbyggere

betalte regningen.1. januar i år tok kommunen distribu-

sjonen av vannet tilbake. Så langt har kommunen spart 40 millioner euro, ellerrundt 320 millioner kroner, på rekom-munaliseringen.

Mistet kontrollenFra kontorvinduet sitt har Paris’ viseborger -mester Anne le Strat panoramautsikt overRådhusplassen og de sprudlende vann-fontenene.

Byens politikere hadde mistet kon-trollen med vannforsyningen, sier Anne leStrat. Hun representerer sosialistpartiet PS,som i en rødgrønn allianse fikk flertall iParis etter kommunevalget i 2001.

Ønsket om politisk og demokratisk kontroll av byens vannforsyning var noesom raskt kom på bordet etter valget. Deprivate vanngigantene hadde hatt styringa

på byens stoppekraner i 25 år. Nå ville politikerne ha innsyn og kontroll, men detviste seg umulig innenfor de rammeneVeolia og Suez hadde.

Politikk viktigstIfølge Anne le Strat er det to hovedgrunnertil at kommunen ønsket å rekommunaliserevannet:

Politisk, fordi vann er et fellesgode sombør drives av det offentlige.

Administrativt, fordi vi nå har kun énoperatør, Eau de Paris, mot tidligere tre.

Nå har vi tatt kontrollen tilbake, fast-slår le Strat. Som direktør i kommunensvann– og avløpsetat, Eau de Paris, har hunnå også fått tilnavnet Madame Eau deParis.

Del av husleiaTre metrostasjoner øst for rådhusplassenhaster Karim Khelifi hjem fra jobb. Han eransatt i storbyens transportsystem, RATP,som daglig frakter rundt ti millioner passasjerer. Langs en av Paris’ store boule -


Paris tokvannet tilbakeFontenene foran rådhuset i Paris sildrer, sprudler ogbobler som de har gjort i alle år. Men i 2010 fikk vann-fontenene en bilyd: Lyden av penger og kontroll.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNAUD ROBIN

Vann i ParisEau de Paris, et heleid kommunaltselskap, står for produksjon, rensingog distribusjon av vann til 2,2 mill.innbyggere.

Fram til 1. januar 2010 var distribu-sjon og rensing av vann på privatehender. 230 av 880 ansatte ble over-ført fra private aktører ved rekom-munaliseringen.

Tema: Hvem skal eie vannet?

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.31 Side 8

LOVER PENGER TIL PARISERNE:– I år sparer vi 40 millioner euro.Dette er penger byens innbyggereumiddelbart får glede av, sier Annele Strat, viseborger mester i Paris.Her foran byens rådhus, Hotel deville.

>

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.31 Side 9

varder bor Karim sammen med sønnenBenoit på 21 i en treroms leilighet i enblokk med rundt 1000 leiligheter.

Vannkranene åpnes så snart han erinne av døra hjemme. Middagsfor-beredelser, toalettbesøk, et glass vanntil gjestene.

Hvor mye jeg betaler for vannet?Det vet jeg ikke. Det er en del av husleia, så det tenker jeg aldri over, sierKarim mens han tapper vann i pasta -gryta.

Slutt på aksjeutbytteDet var den jevne pariser som betalteregningene for kommunens manglendestyring med den private vannforsyn-ingen. Prisene på vann steg ofte ogmye, og det var ikke bare økte utgiftersom drev prisene i været: Den franskeforbrukerorganisasjonen UFC-Quechoisir dokumenterte at Veolia og Suezhadde et overskudd på nær 30 prosent.

Etter rekommunaliseringen har enklere administrasjon og bedre kon-troll gitt store innsparinger.

Tidligere delte de private distribu -tørene ut jobber til sine underlever -andører uten konkurranse og kontroll.Nå er vi i markedet selv, og kan kon-trollere det.

Men den aller viktigste grunnen tilat vi sparer penger nå, er at vi ikke skalbetale utbytte til private aksjeeiere.

Fryser priseneByens innbyggere får umiddelbart gledeav innsparingene, lover viseborger -mester le Strat:

Vi har garantert at dagens pris påvann skal holdes stabil fram til 2015.

– Kan det også bli aktuelt å senkeprisene?

Vi har senket prisene noe, men det


– På papiret var alt perfekt. I virkelig -heten var det en veritabel maktkamp, sier Francoise Riou, sekretær i CFDT, en av de sju fagforeningene i Eau de Paris.

I alt 230 personer ble berørt da vann-forsyningen ble overført fra private selskaper til Paris kommune. Det måttenoen tøffe forhandlingsrunder til førsamtlige var sikret jobb.

– Problemet var ikke rekommunali -seringen – den hadde vi stemt for gjen nom kommunevalget. Problemet var det som skjedde med de ansatte,

sier Blanche Fasola, en av de tillitsvalgte i CFDT.

Total mangel på ledelse gjør hverdagenuutholdelig for de ansatte «på gølvet»,forteller de tillitsvalgte i Eau de Paris.

Mangler ledelseProblemene bunner i at organiseringenav arbeidet ble glemt under rekommu -nali seringen, påpeker CFDT-tillitsvalgte.

– Lederne fulgte ikke med inn i det nye kommunale selskapet, og dermedstopper arbeidet opp. Det er ingen til å

Engasjement om vannetMange ansatte har betalt en høy pris for rekommunaliseringav vannet. Fasit etter ti måneder er frustrasjoner, høyt syke-fravær og tre selvmordsforsøk.

Vann i Norge• 1 million nordmenn får drikkevann

fra kommunale vannverk som ikkeer godkjent.

• 1,3 millioner nordmenn drikkervann som ikke er renset for para -sitter, og kan føre til epidemier.

• I 23 norske kommuner har mer ennhalvparten av innbyggerne vann fraprivate vannverk.

• Et lovforslag om at nye vann- og avløpsanlegg skal være heleide avkommunen har vært på høring, og vil etter planen legges fram for Stor tinget våren 2010.

Kilder: NRK Forbrukerinspektørene,Mattilsynet, FN-sambandet.


fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.32 Side 10

er for tidlig å si om det blir ytterligerereduksjoner.

Nå i første driftsår regner vi med åspare inn 40 millioner euro. Dette erpenger som pløyes direkte tilbake til tjenestene, blant annet til å reparere ogfornye ledningsnettet.

Ukjent for de fleste– Kjenner parisere flest til rekom-munaliseringen?

For å være helt ærlig: nei, smilerMadame Eau de Paris.

Årsaken er nok først og fremst atfakturaen går til boligselskapene og ikkedirekte til den enkelte beboer. Men vi hargjort en meningsmåling, og den viser atde fleste av byens innbyggere ønsker atvannforsyningen skal være en ren kom-munal tjeneste.

Vi ser også at dette er en tendens som sprer seg, og at det er en begynn-ende offentlig debatt om driftsmåter.Flere større byer, som for eksempel Lilleog Lyon, vurderer nå å rekommunaliserebyens vannforsyning.


koordinere arbeidet, undertegneavtaler med underleverandører,sørge for at regninger blir betalt,sier tillitsvalgt for CFDT i Eau deParis, Jean-Marc Moryosef.

Han anslår at av de nesten 900 ansatte, er det bare rundt200 som jobber.

– Frustrasjonene er store,mange er sykmeldt, og vi harogså hatt selvmordsforsøk somkan knyttes til problemene for de ansatte i Eau de Paris, sierMoryosef.

Ingen løsning i sikteEtter ti måneders forhandlingerom organisasjonsmodellen er detfortsatt ingen løsning i sikte,påpeker Blanche Fasola.

– Vi har nå fått gjennomslag forat det må inn eksperter for å sepå arbeidsmiljøet vårt, menproblemet er at det vil ta lang tidfør det blir resultater av dette, sierFasola.

I mellomtiden gjør de fleste sittytterste for at det skal gå, menCFDT-represen tantene mener detnærmer seg en kritisk grense.

– Rekommunaliseringen blirglorifisert. Den menneskelige ogorganisatoriske siden av dette erhelt feilslått, fastslår BlancheFasola.

Privatisering avvelferdsgoderOrganisasjonen For velferds-staten har dokumentert atkommersielle selskaper er iferd med å erobre den norskevelferdsstaten. Tjenester sombarnehage, barnevern ogeldreomsorg eies av interna-sjonale konsern som tar utmillionfortjeneste fra offentlige tilskuddsmidler.

Fagforbundet mener det er riktig å overføre privat -skole lovens forbud mot å taut profitt til å gjelde alle vel -ferdstjenester.

Landsstyret i Fagforbundet

16. september 2010

INGEN MIDDAG UTEN VANN: – Kommunen må hahånd om de viktige tingene for innbyggerne, og vann erdet viktigste av alt, sier Karim Khelifi med sin middags-sultne sønn Benoit i bakgrunnen.

MAKTKAMP: – På papiret var alt perfekt.Virkeligheten er at de ansatte ikke erivaretatt, sier de tillitsvalgte i fagfor-eningen CFDT. Fra venstre Blanche Fasola,Jean-Marc Moryosef og Francoise Riou.

>

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.32 Side 11


Bevisst forbrukerTil forskjell fra mange andre for-brukere, er Karim Khelifi velinformertom den stille revolusjonen som harskjedd med byens vannforsyning. Oghan er ikke i tvil om at det var etriktig grep:

Jeg er glad kommunen har tattvannet tilbake.

Det er kommunen, og ikke pri -vate, som bør ha hånd om de viktigetingene for innbyggerne, som vann,helse, utdanning og transport. Dissetjenestene må styres av det offentligefor at vi skal være sikre på at inn-byggere behandles likt.

Vann er det viktigste av alt. Vikan ikke leve uten. Har vi ikke vann,er vi tilbake på steinaldernivå i løpetav kort tid.

Mindre flaskevannEau de Paris ønsker også å øke folksgenerelle bevissthet om vann.

De siste årene er vannforbruket i byen redusert. Noe av årsaken er at vi får mindre industri og mer kontorer, men også at storforbrukere som for eksempel hoteller, har gjort omfattende tiltak for å sparevann.

I byens klimaplan står det også at vi skal redusere forbruket av flaskevann. Dette prøver vi å påvirkeblant annet gjennom skolekampanjerder vi deler ut vannglass til barna.

Boblevann fra kranenAnne le Strat ser at tiltakene virker.

Brukerundersøkelsene våre viserat innbyggerne stoler mer og mer på

kranvannet, og vi ser at forbruket avvann på flaske synker, sier viseborger -mesteren.

Også de som foretrekker vann medbobler, får sitt uten å ty til ferdigkjøptpå flaske:

Tidligere i år åpnet vi en drikke-vannsfontene med kullsyret vann. La Pétillante (den sprudlende) erplassert i en av byens parker, smilerviseborgermesteren.

Rundt La Pétillante er det ikkeuvanlig å se parisere fylle opp flaskerog kanner med sprudlevann.

Karim Khelifi er en av dem. Hanpasserer «La Pétillante» hver dag påvei til jobb.

Ofte har jeg med en tomflaske og fyller den opp med sprudlevannnår jeg går forbi.

Vann som vareTenk deg en virkelighet hvor bare de rikeste har rent vann ispringen. Slik er det for millioner av mennesker. I mange land betaler man ofte mange ganger mer for vannet i slum-områdene enn i middelklasseområdene. Dette fordi slum-områdene ikke er tilsluttet det kommunale vann-nettet, ogdermed må mange kjøpe vannet sitt til overpris fra ambuler-ende selgere.

Alternativet er å slukke tørsten med forurenset vann, ogdermed bli tall på en stadig høyere sykdoms- og dødsstatistikk.

Kilde: fn.no

ÅPNE KRANER: En hverdag uten vann er utenkelig, det samme er en dag uten barbering for 21-årige Benoit Khelifi.


Vann i verden• 1,1 milliard mennesker er uten tilgang til rent vann• 2,6 milliarder mennesker mangler trygge sanitær -

løsninger.• Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ett av tre

sykdomstilfeller i verden skyldes dårlige miljøforhold,spesielt forurenset vann.

• Å sikre adgang til rent vann er en sentral del av fattig-domsbekjempelsen.

• FNs menneskerettighetsråd vedtok i september i år atrett til rent drikkevann inngår i menneskerettighetene.

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.32 Side 12

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

LITEN SJANSE FOR DEG.

STØRRE SJANSE FOR EN AV OSS.

Nå har LOfavør forsikringer som gir deg bedre dekning.

For med 900.000 medlemmer må vi tenke på det meste.

Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no

Medlemstelefon: 81532600. SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

fel_13_Layout 1 02.12.10 09.38 Side 13


– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Servicesier de ønsker å heve nivået på debattenom offentlig ressursbruk. Jeg syns ikkenotatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han menertallene og påstandene fra NHO er heltubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger.

Nå pågår budsjettbehandlingene i kom-munene, og svært mange lokale Høyre- og Frp-politikere kommer til å henteargumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester. I tillegg til innsparinger, påstår NHO atkvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bliendret.

Fjernt fra virkeligheten– Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt,mener to av Fagforbundets tillitsvalgte iOslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen.

Mariann Hagen var tidligere hovedtillits-valgt i Norlandia Care Omsorg og ansattved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hunplasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem somdrives av Oslo kommune. Hun mener detgir et uriktig bilde av virkeligheten nårNHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driftenfor å redusere utgiftene.

– Da kommunen drev Oppsalhjemmet,hadde vi sju renholdere, én i hver etasje.Etter at Norlandia overtok, ble antallrenholdere redusert til to. Vi fikk mangeklager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun.

– I tillegg ble antall årsverk blant de omsorgsansatte redusert med fem, og syke-pleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom blede puttet inn i turnusen for å fylle hullene.

Store forskjellerDa Mariann byttet jobb til det kommunaleLilletøyen sykehjem, gikk hun ned ettlønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner ilønn.

– NHO har forhandlet lønn og andreytelser for ansatte ved private sykehjem imange år, så lønn og arbeidsbetingelser ernoe de burde kjenne godt. Dessuten er detbare å sammenlikne protokollene fra desiste oppgjørene for KS- og NHO-opp-gjørene for sykehjemsansatte. De viser enbetydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg synsdet er grovt manipulerende når de påstår atdet ikke kan sies noe klart og sikkert omforskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening iOslo, Per Egil Johansen.

– Vi sitter på gjennomsnittstall som viserat lønnsforskjellene mellom kommunale ogprivate sykehjem i Oslo ligger mellom30.000 og 100.000 kroner. NHO viser tillokale forhandlinger som skal gi de ansattepå privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier PerEgil Johansen.

–Feilaktigepåstander

Fagforbundet om NHO-notat:

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkertover blant annet manglende kilder da hun gikkgjennom NHOs notat.

fel_14-15_Layout 1 02.12.10 09.38 Side 14


– Og da har vi ikke tatt med pensjons-ytelsene. De er vanskelig å få oversikt over,siden private selskaper stadig bytter ord-ninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse pådrøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte,mener Johansen.

Usikre tall«Tenk på et tall» heter notatet der Fagfor-bundet har gått gjennom tallene fra NHOService.

– Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikkgjennom materialet fra NHO, sier rådgiverLinn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundetsmotrapport.

– NHO bruker kommunens egne Kostra-tall for å beregne utgiftene på blant annetsykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikkeer helt nøyaktige, men konklusjonene dereser uten forbehold.

– Kommunene har svært ulike måter årapportere på, og dette påvirker resultatet.Vi har sammenliknet budsjett og regnskaps-tall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser atNHO har en svært lettvint omgang medtall, sier Herning.

Bruk de rødgrønne lokaltJan Davidsen oppfordrer Fagforbundetstillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises.

– Vi ser hvordan NHO Service sam-arbeider med Høyre og Fremskrittspartietfor å få kommunene til å legge til rette formest mulig private løsninger på offentligetjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgtetar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem ikampen mot anbud og konkurranse -utsetting.

– Sammen kan vi demme opp for denprivatiseringsbølgen som NHO og deborgerlige partiene forsøker å oversvømmeoss med, sier forbundslederen.

– Først og fremst vil jeg si at dettenotatet ikke nødvendigvis er lagetmed tanke på at kommunene skalkonkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se påutgiftene sine og organisere tjenes-tene mest mulig effektivt gjennomden metoden NHO betegner som«beste praksis», sier faktasjef i NHO,Lasse Tenden.

– Om det er private selskaper ellerkommunens egne ansatte som gjørjobben, er i denne sammenhengenikke vesentlig, fortsetter han, oglegger til at selvsagt er NHO Serviceen interesseorganisasjon for privatetjenesteleverandører.

Han avviser at NHO bruker usikretall på en tendensiøs måte for åfremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjøri notatet for at de har usikkerhets-momenter ved seg, spesielt når vi gårned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp,andre ting reduserer dem. På lands-basis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien.

– Når det gjelder de ansattes lønns-og arbeidsforhold, har vi god oversiktover dette gjennom de avtaler NHOService har med blant andre Fagfor-bundet. Vi står inne for det som erskrevet i notatet, og mener vi har goddekning for innholdet, sier LasseTenden.

– En utfordringtil kommunene

FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per EgilJohansen og Mariann Hagen mener NHOspåstander om at det ikke kan sies noesikkert om ulike lønns- og arbeidsbeting-elser i privat og offentlig omsorg, ervirkelighetsfjernt.

fel_14-15_Layout 1 02.12.10 09.38 Side 15

Veien til jobb som helsefagarbeider på om-sorgssenteret har vært lang og kronglete.Oppveksten i et vanskelig hjem ble startenpå en legal medisinering som gjordebarndom, ungdom og starten på voksen-livet angstfylt og slitsomt.

Helt til Vigdis Solrun Skarvøy bestemteseg for at hun ikke ville leve sånn lenger.Hun ville noe mer. Da var hun 26 årgammel. Hun la seg inn for avrusning for åbli kvitt medisinavhengigheten. Hun gjen-nomgikk et hvelvete av abstinenser. Hunfikk store søvnproblemer og angstanfall såsterke at hun ikke kunne puste.

Ved beinhard vilje og god støtte fra mannog psykolog, kom hun ut ren og fri.

Så begynte veien fram mot å bli en aktivsamfunnsborger.

LøvetannbarnHistorien om Vigdis er historien om et be-gavet barn som ikke fikk ro til å vokse segtrygg og sterk. Hun var flink på skolen,likte å konkurrere og var god til å synge.

Men når hun kom hjem, sto hun på tå ogkikket inn vinduet for å forberede seg pådet som kom, og se om hun turte å gå inn.

– Jeg var så redd hver eneste dag, minneshun.

Årene gikk, og etter hvert ble angst-anfallene så sterke at hun ble lagt inn påsykehuset for å få en pause fra hjemmet, enpause fylt med beroligende medisiner. Såbar det hjem igjen. Noe annet tilbud fikkikke 16-åringen.

AvrusningMen Kåre fra nabobygda så henne. Trossbygdesladder om familien hennes, villestødige Kåre gifte seg med Vigdis. De fikkto barn, og Vigdis holdt hjemmet skinn-ende. Ungene var velstelte og matenhjemmelagd. Men Vigdis slet med angstenog overlevde i hverdagen på vilje og piller.

Langsomt vokste beslutningen fram.Mannen tok velferdspermisjon, og hun laseg inn til avrusning. Og sto løpet ut.

– Jeg kom inn som en stille og beskjedenperson. Da jeg kom ut, hadde jeg lært å blistorkjefta, ler Vigdis.

Syngende havfruerVigdis startet det nye livet skrittvis. Førsttrådte hun ut i foreningslivet – i Fiskar-

kvinnelaget og Landsforeningen for hjerte-og lungesyke.

Så tok hun opp sangen igjen. Som barnhadde hun elsket å stå på scenen. Nå blehun med i gruppa Syngende havfruer ogunderholdt på basarer, sykehjem og syke-hus. En blanding av popslagere og country.Også jodling og «Min barndom svant såhurtig hen» fikk plass på repertoaret somhavfruene turnerte med.

Hun fant igjen gleden over å stå påscenen – og over å glede andre.

Men tyngden av barndommen lå fortsattpå skuldrene. Stresset ga fysiske utslag.Blodtrykket var høyt.

– Det er aldri for sent


Vigdis (62) kjempet i tiår mot å bli uføretrygdet. Hun villedelta i samfunnet. Hun fikk sjansen på Røbekk omsorgs-senter. I fjor tok hun fagbrev i helsefag med bare sekserepå kortet. Et livsdrama som endte godt på grunn av kjærlighet – og en sterk vilje.Tekst og foto: TITTI BRUN

fel_16-18_Layout 1 02.12.10 09.39 Side 16


Ny veiLegen fortsatte å følge henne opp. En dagkom han med rådet som sendte livet i en nyretning.

– Jeg gikk hjem til Kåre, og grudde megfor å fortelle om forslaget. Men Kåre bareså på meg og sa: «Men kjære deg, er detikke verre? Da selger vi huset og flytter.»

Slik endte ekteparet i Molde, der ingenkjente historien hennes. Hun var i førti-årene og endelig begynte trykket å lette.

– Og jeg er jo snar til å komme i kontaktmed folk. Jeg hjalp en gammel dame i opp-gangen, inviterte noen til nyttårsfeiring,bakte og kom i prat med folk.

Og ad omveier fikk hun en liten del-tidsjobb i en fiskebutikk.

– Hei, kor kjekt det var. Endelig deltokjeg i samfunnslivet. Det hadde jeg ønsket sålenge.

– Jeg hadde sittet nok hjemmeVigdis var i utgangspunktet 100 prosentuføretrygdet.

Deltidsjobben ga livsmot, og Vigdis opp-søkte Nav for å få hjelp til å komme viderei arbeidslivet.

Men Nav kom ikke med noe jobbtilbud;de bare opprettholdt uføretrygdtrygden.

– Det var jo ikke det jeg ville. Jeg ville få

hjelp til å jobbe, jeg hadde vært nokhjemme. Jeg ville jo ikke sitte som pen -sjonist lenge før jeg var 50, særlig ikke når jeg endelig følte meg sterk og frisk.

Fikk sjansenVigdis ga seg ikke. Hun så en annonse om16,2 prosents stilling som assistent på Røbekk omsorgssenter. Der var drømmen. <

FARGERIK: – Jeghar vært så heldigog truffet godehjelpere i livet, sierhelsefagarbeiderVigdis SolrunSkarvøy

LYSPUNKT: Vigdis i en hverdagsprat med vakt-

mester Magne Gjetøy.

fel_16-18_Layout 1 02.12.10 09.39 Side 17


Hun ringte samme dag, og allerede da sahun det som det var.

– Jeg fortalte at jeg hadde vært psykiskplaget. Og tenk; lederen Kristin Eidem sa:Kom og snakk med oss.

– Og så fikk jeg min første vakt. Og avtaleom å prøve meg i en tre måneders periode.

Det er nå 12 år siden. – Det var 20. august 1998, sier Vigdis,

mens vi beveger oss bortover gangen opp tilen av oppholdsstuene på Røbekk. Under-veis legger Vigdis en arm rundt en av beboerne, og de har en ørliten samtale nedover korridoren.

Jobbet seg sterkHun begynte med 16,2 prosent som assi -stent. Så ble det plusset på med ekstravakter til hun etter hvert fikk 40 prosentstilling. Resten av inntektene kom fortsattfra Nav.

Med til historien hører også noen vonderunder med hjelpeapparatet. Skjemaveldeter enormt forvirrende og lett å trå feil i.Først jobbet hun hardt for å slippe uføre-trygd, så ble brått all trygd fjernet.

Da hoppet Vigdis og lot det stå til. Hunlevde på 40 prosent stilling og skjøtte påresten med tilkallingsvakter og renholds-jobb i seks år.

– Det var liflig musikk da leder Kristin sa:– Så lenge det er arbeid, skal du få.

Studier til seksVel inne i oppholdsstua er Vigdis rask til åslå av en prat med Guro Jakobsen (96),som byr på moreller sønnen har kommetinnom med.

– Så hyggelig å treffe akkurat deg. Jegbesto jo eksamen på deg, husker du? spørVigdis.

For i 2008 ble Vigdis oppfordret til å tafagbrev. Og hun slo til.

– Jeg stilte i ny kjole og ny veske som eiskolejente, sier Vigdis og ler høyt vedtanken på så lett, forventningsfull og nysgjerrig hun var.

– Jeg hadde aldri trykket på en datatast,og jeg måtte kjøpe min første pc. Det varstas. Jeg er blitt fenomenal på nett, sierVigdis og stråler. Jeg er på facebook, ogchatter med barnebarna, legger hun til.

– Jeg elsket hvert minutt. Det var en

kjempegjeng. Det var interessant. Jeg har enveldig god hukommelse, så alt gikk greit.

Greit er en underdrivelse. For Vigdis fikktoppkarakter i alle fag.

Partydrinker og latterHun liker å jobbe på festene for beboernepå Røbekk. Da vanker det drinker medparaplyer og trekkspillmusikk så det gyngerbortetter. Vigdis leder allsangen og kler segut i stilige hatter som, etter litt motstand gårpå omgang, pryder beboernes hoder ettertur. Sånt blir det latter av.

– Jeg har mange å takke for at livet er blittså fint, både lege, leder og kolleger. Folksom har trodd på meg. Og aller mest Kåre,som til og med hørte meg i pensum.

– Det er aldri for sent å få til noe i livet.Jeg har lært grundig at det er viktig å gjørenoe når man ser at noen trenger støtte. Atnoen bryr seg. Enten det er psykiskevansker eller rus. Enten det er voksne ellerbarn som lider. Det er viktig å forhindre atrusmidler er eneste metoden et barnkjenner.

– Jeg vil jobbe lenge. Nå har jeg meldtmeg på slankekurs, så helsa holder minst tiljeg er 67 år, ler hun, mens hun går ut tillivsledsageren gjennom 44 år. Han venterpå henne i bilen for å kjøre henne hjem.

EKSAMEN MEDGLANS: Sammen stårde til toppkarakterer,helsefagarbeiderVigdis Solrun Skarvøyog beboer Guro Jakobsen.

Jeg vil jobbe lenge.Nå har jeg meldt

meg på slankekurs, såhelsa holder minst til jeger 67 år.

fel_16-18_Layout 1 02.12.10 09.39 Side 18


Bestill Carpe Diem – 2011-utgavenSend mail til: [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2010, årsplanlegger og notatblokk

– [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Fagforbundet er LOs største forbund med

nærmere 320 000 medlemmer.

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ....................................................................... Poststed: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: ..........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloTilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

LOfavør ønsker at du skal føle deg trygg utenfor jobben. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig.

Gå inn på: hoytidforbrann.noEller SMS med kodeord: BRANNQUIZ til 2242 Avsluttes 31.12.2010

Vinn en

iPhone4#2 premie

Nye iPod nano iPod nan

som mulig.

n no

ViiPh

#2Nye

Høytid for brannPå hoytidforbrann.no får du gode råd om hvordan du kan sikre deg og din familie mot brann. Du fi nner også gode tilbud på sikkerhetsprodukter og en brannquiz med fi nepremier.

Øk kunnskapen om brannsikkerhet og vinn fi ne premier

12.51

fel_19_Layout 1 02.12.10 09.42 Side 19


Full fart på hvilepuls

Det er ingen grunn til å bli bekymret overbrannkonstabel Glenn Lauviks umenneskeligetempo. Mannen har egentlig hvilepuls – entenhan er på Sotra eller i Afghanistan.

PortrettetTekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

Glenn Lauvik har frivakt fra jobben påBergen hovedbrannstasjon den dagen Fag-bladet har avtalt intervju. Han kommer littforsinket, og beklager:

– Jeg måtte bytte om noen vakter påSotra.

– På Sotra?– Ja, du skjønner. De var i manko for folk,

så jeg har tatt en ekstra halv stilling der ute.

Firebarnspappaen er berømt for sinemange baller i lufta: Full jobb som brann-konstabel i Bergen, halv stilling på Sotra,flere perioder som paramedic på helikopteri Afghanistan, arrangør av sommerleir forbrannskadde barn, fotballtrener for små -guttelag og nestleder i Fagforbundet Bergenbrannkorpsforening.

– Ja, det må vi få til, svarer Glenn umid-delbart når vi ringer og spør om han har tidtil et intervju en fredag i oktober. Om et pardager reiser han nemlig tilbake til Afghani-stan.

Barna (ni måneder, seks, sju og tolv år)og samboer Aina ble med til byen, sidenpappa ikke skulle være på jobb på Sotra iettermiddag likevel. Akkurat nå er de påBadeland mens Glenn møter oss i Bergenhovedbrannstasjon. Etterpå skal han hakvalitetstid med barna i badet.

Mange endringer av planer, men Glennsitter der med hvilepuls.

Forklaringen kan være at han er vant tildet. Etter sigende har han nemlig hatt bånngass siden fødselen. Som barn var aktivi -tetsnivået minst like høyt.

– Høy aktivitet gjør deg kreativ når detgjelder å disponere tida, forklarer Glenn. – Det er en evne som utvikles når man ikkehar lært å si nei, skjønner du.

Men én gang klarte han ikke å lirke denekstra timen ut av døgnet. Det var da hanhadde sagt ja til å gå på et kurs i å si nei.Det gikk ikke så bra.

Han rakk ikke å delta.Derimot rekker han det meste av alt

annet, blant annet nestledervervet i Fag -forbundet Bergen brannkorpsforening.

– De sa det ville bli lite å gjøre. En størreløgn har jeg aldri blitt fortalt, ler Glenn.Han har vært med i fire år, en periode somhar vært preget av store, tunge og viktigesaker i foreningen.

Og han reduserer ikke engasjementetbare fordi han oppholder seg i Afghanistan.Ifølge leder av Bergen brannkorpsforening,Jørn Davidsen, ringer han til fagforenings-kontoret minst to ganger i uka for å dis-kutere utviklingen her hjemme.

– Det betyr mye for slagkraften vår, sierDavidsen.

Snart er han tilbake i Afghanistan. Hankommer hjem til jul, men returnererallerede i februar. Neste år har han sagt jatil to perioder på åtte uker som paramedicpå evakueringshelikopter.

– Jeg har aldri følt meg utrygg i Afghani-stan, men det er noe annet å drive rednings-arbeid fra lufta enn å være på bakken,mener Glenn. I helikopteret sitter han ogmakkeren, anestesisykepleier Anne Strand

Glenn Kenneth LauvikAlder: 39 år

Stilling: Brannkonstabel i Bergen ogSotra. Paramedic på evakuerings-

helikopter i Afghanistan. Nestleder iBergen brannkorpsforening. Arrangerer

sommerleir for brannskadde barn.Familie: Samboer med Aina. Fire barn

(to på full tid og to på halv tid).

fel_20-22_Layout 1 02.12.10 09.43 Side 20


fel_20-22_Layout 1 02.12.10 09.43 Side 21


Finstad, ganske trygt. Mener de i hvert fallselv.

Glenn omtaler det helst som en jobb, enspennende jobb med utfordringer – ikkeførst og fremst farlig, eller dramatisk.

– Det skjer jammen ting under utrykningher hjemme også. Både brann- ogambulansepersonell opplever dramatiskeepisoder, enten det er i Afghanistan, påSotra eller i Bergen, understreker han.

Men én dag husker alle fra sist han var i Afghanistan. Noen dramatiske timer somfylte avisenes førstesider i flere dager, nem-lig ettermiddagen 2. mai 2010. En gruppepå 15–20 norske soldater ble angrepet av et stort antall opprørere ved landsbyenGhowrmach.

Klokka 20.30 er åtte nordmenn hardtsåret. Kampene pågår fortsatt når de toevakueringshelikoptrene stasjonert vedMeymaneh rykker inn. Glenn og AnneStrand Finstad utgjør besetningen på detene.

Det var høyst spesielt. Normalt rykkerikke evakueringshelikoptrene med helse-personell inn før kampene er over.

– Da fartøysjefen ga klarsignal, var detingen som var i tvil; vi ville inn. Vi trengte

kun et blikk. Deretter var det fullt fokus påjobben. Ikke noe annet, sier Glenn.

De kunne se tilbake på en vellykket aksjon under debrifing i Meymaneh senereden kvelden.

Ingen står nærmere i en slik jobb ennmakkeren i helikopteret. Anne Strand Finstad har tilbrakt mange timer på jobbmed Glenn i Afghanistan.

– Glenn har bunnsolid erfaring, og han kan det med å kommunisere uten åprate. Bare med blikk. Det er gull verdt

i akutte situasjoner i et støyende helikopter,sier hun.

For øvrig røper hun, ikke overraskende,at Glenn bruker dødtid i Afghanistan tilblant annet førstehjelpsundervisning forkolleger.

14 dager er visstnok den tida det tar frabrannmann Glenn kommer hjem til hanbegynner å bli rastløs.

– Ja, samboeren min sier så. Etter to ukerber hun meg planlegge en ny tur, ler han.

Glenn understreker at han kan takkedem rundt seg for at det er mulig.

– De er veldig fleksible, både samboerenog eksen som jeg har to barn med, samtarbeidskollegene. Jeg får stort sett lov til ågjøre akkurat som jeg vil.

– Men fire barn? – Det blir tid til dem også, forsikrer

Glenn. Én uke hver måned er han med dem hele

tida. Det er hver gang han har brannvaktpå Sotra. Da får han nemlig ikke bevege segmer enn fem minutter fra stasjonen, ogsiden han bor like ved, så betyr det at hanmå være hjemme hele tida – om han vileller ei. Ja, så fremt det ikke brenner, da.

– For ungene er det stor stas at jeg begynte å ta disse vaktene, smiler Glenn.

Den andre barneflokken til Glenn, desom har vært til behandling på Brann-skadeavdelingen på Haukeland sykehus,

skal han møte mellom toAfghanistan-oppdrag tilsommeren. Haukelandsykehus står som arrangører av leirenBurnCamp, der hen -

sikten er å lære barna å leve med sinebrannskader. Glenn og hans kollega TrondWehle gjennomfører leiren.

– BurnCamp flyttes rundt i Norge hvertår, og hvert eneste sted har kolleger fralokale brannstasjoner deltatt og hjulpet til.I fjor var leiren i Stavern. Larvik brann-stasjon stilte med mannskap hver enestedag.

– Det høres ut som en klisjé når vi sier atbrannmenn har et enormt samhold, stilleropp for hverandre og hjelper hverandre.Men det er ingen klisjé. Det er slik det er.

Jeg får stort sett lov til å gjøreakkurat som jeg vil.

GLENN KENNETH LAUVIK

Portrettet

Foto

: Priv

at

fel_20-22_Layout 1 02.12.10 09.43 Side 22


FEBRUAR

PEDAGOGISK OPPLÆRING FOR NYE INSTRUKTØRER Hvem kan søke: Instruktører som ikke harpedagogisk opplæring, og nye instruktørersom ønsker å undervise i grunnopplæringFase 1 og Fase 2 og temakurs for tillitsvalgte.Må ha meget gode kunnskaper om organisa-sjonen, og lov og avtaleverk. Må ha gjen-nomført Fase 1 og Fase 2-opplæringen og ha verv i Fagforbundet. Tema: Tillitsvalgtskolering i Fagforbundet,mål med skoleringen, Instruktørenes rolle.Pedagogikk - Å lære - å lære bort. Tid: 14.– 16. februar 2011Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 3. jan. 2011.

APRIL

SKOLERING AV INSTRUKTØRER TIL ORGANISASJONSMODELL, SAMHANDLING OG PLANLEGGINGHvem kan søke: Instruktører som skal brukestil felles kurs for fagforeningsstyrer og sek-sjonsstyrer. Kurset skal i hovedsak kjøres ienkeltforeninger for fagforeningsstyret ogseksjonsstyrene sammen. Instruktører måpåberegne at de skal avholde kurs for fagfor-eningsstyrene og seksjonsstyrene i egetfylke. Det er viktig at man har god organisa-sjonsforståelse og erfaring som instruktør.Tema: Hvordan få fagforeningsstyrene ogseksjonsstyrene til å fungere sammen ihenhold til organisasjonsmodellen ogrammemodelldokumentet som er vedtatt av Landsmøtet.Tid: 6.– 8. april 2011.Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 14. februar 2011.

AOF STYREREPRESENTANTERHvem kan søke: Nyvalgte representanter iAOF styrene lokalt.Tema: Ansvar, rolle, regnskap, budsjett, samarbeid og erfaringsutveksling.Tid: 3. – 4. mai 2011.Kurssted: Keysersgt. 15.Søknadsfrist: 8. april 2011.

MAI

STRATEGISK INNFLYTELSE FOR TILLITSVALGTE SOM HAR HATT FASE 3 FØR 2008Hvem kan søke: Tillitsvalgte som har tattFase 3 før 2008.Tema: Kommunikasjon, hvordan øve inn-flytelse, presentasjonsteknikker, metode-valg, hjelpemidler og målsetting/strategi.Tid: 9.– 12. mai 2011.Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 26. mars 2011.

ANSATTEREPRESENTANTER I STYRETFOR INTERKOMMUNALE SELSKAP(IKS)Hvem kan søke: Ansatterepresentanter istyret for interkommunale selskaper. Andretillitsvalgte i fagforeningen.Tema: Selskapets organisering, styret ogstyrerepresentasjon, ansatterepresentanterog valg, styremøte, ansvar, rolle og oppgaver,habilitet, taushetsplikt, fagforbundets politikk, budsjett, økonomi, målstyring,påvirkning, alliansebygging, adm. og pol behandling, investering og driftsbudsjett,årsregnskap.Tid: 23.– 24. mai 2011 Kurssted: Keysersgate 15.Søknadsfrist: 29. mars 2011.

OKTOBER

FASE 2 - LOVER OG AVTALER, SÆRLØP FOR MINDRE TARIFF-OMRÅDERHvem kan søke: Tillitsvalgte på avtale-områdene PBL, KA, Spekter; Staten, HSH ogNHO som ikke har gjennomført Lover og avtaler - særløp i Fase 2-skoleringen.Tema: Ansettelser, oppsigelse/omplassering,forhandlinger, lønn, ferie og fritid, pensjon,sykelønn, forsikringer, yrkesskade, med-bestemmelse og arbeidstid. Tid: 24. - 27. okt. 2011Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 2. sept. 2011.

HØST

FORMIDLINGSTRENING UNGDOMHvem kan søke: Ungdom med tillitsverv i Fagforbundet.Tema: Hvordan formidle et budskap ogskape entusiasme og engasjement?• Hvordan kan jeg få innflytelse og bli

lyttet til?• Målgruppe. • Hvordan bli tryggere i rollen som

formidler?• Idesalg, skolebesøk og verve.Tid: HøstKurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: Kunngjøres senere

Deltakerne vil bli tatt opp som kursdeltakereetter en helhetsvurdering og etter enprioritering fra eget fylke.

Med forbehold om endringer.

Studieforbund: AOF

Alle kurs vil bli annonsert på tillitsvalgtnettet. På høyre side under kalender for tillitsvalgte ligger kursene. Klikk deg inn pådet aktuelle kurset og fyll ut søknadsskjemaet. Når du har fylt inn alle opplysninger og klikker send så går søknaden auto-matisk til organisasjonsenheten. I kalenderen for tillitsvalgte er det dato for søknadsfrist som står oppgitt. Dato for nårkurset avholdes står i informasjonsteksten til kurset. I tillegg vil kursene bli annonsert i OSS tillitsvalgte. Alle søknader vil bliavklart med eget fylke. Det tas forbehold om godkjenning av budsjettet (gjelder alle kursene).

KURSOVERSIKTFOR FAGFORBUNDETS SENTRALE KURS I 2011

Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten.

fel_23_Layout 1 02.12.10 09.44 Side 23


Bare spør

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Ann-Mari WoldTariff

Magne GundersenForsikring

SPØRSMÅL: Min venninne gårhelsefagarbeiderlinja, og er lær-ling på et sykehjem.

Hun er satt opp i julaetter grunnturnus, detvil si at hun arbeiderkveld 23., kveld 24.,formiddag 25., morgen28., formiddag 29., for-middag 30, formiddag31., og formiddag 1.januar. Hun har fri helga26. og 27. desember.Hun sier at hun følerseg utnyttet på syke-hjemmet, og at hunofte går utenveileder.

Jeg lurer på omsykehjemmet kankreve at hunarbeider hele jula.Hun har tross altfamilie hun også.Har hun rett på helgedagsgodt-gjørelse hvis hun arbeider utenveileder? Anita

SVAR: Lærlinger skal i hoved-prinsippet følge arbeidsstedetsnormale rytme. Det er vanlig atlærlinger følger veiledersturnus, en del av læringspro-sessen er å kunne arbeide selv-stendig, men lærlingen skal hatilgang på veiledning, og detbør kunne synliggjøres i lær-lingens plan hvem som er in-struktør. Det er ikke et krav atveileder skal være til stede tilenhver tid.

Når det gjelder arbeid jul ognyttår, vil det være avgjørendeom de andre i avdelingen haren tilsvarende turnus, eller omhun er den eneste på syke-hjemmet.

I denne sammenheng vil detogså være spørsmål om lær-lingen utfører annet arbeid enndet lærekontrakten tilsier.Dersom svaret er ja, skal hun

lønnes ettertariffavtalens

bestemmelser for slikt arbeid.Når det gjelder ubekvemtillegg,som for eksempel kvelds- ognattillegg, helge- og høytidstil-legg m.m., skal lærlinger ut-betales tillegg etter tariff -avtalens bestemmelser.

Fritid i forbindelse med helgog høytid er regulert i arbeids-miljøloven kapittel 10. I ut-gangspunktet er det viktig åmerke seg at det kan gis fri påhelge- og høytidsdager dersomdriften tillater det. I helse-sektoren vil det være behov forat noen jobber på slike dager.Det må allikevel være et mål atflest mulig av de som ønsker

det,skal

få fripå søn- og

helgedager i enhøytidsturnus.

Lovens hovedregelinnebærer at det er

forbud mot åjobbe to søn-eller helgedags-

døgn etterhverandre. Har du

arbeidet på én søndag, har dukrav på neste fri. I dette tilfellethvor vedkommende hararbeidet 1. juledag, har hunkrav på 2. juledag fri, noe somer ivaretatt for denne lærlingen.

Det gis adgang i loven til åinngå lokale avtaler. Når detgjelder gjennomsnittsberegningav den alminnelige arbeidstidaog eventuell omarbeiding avgrunnturnus, kreves avtale medtillitsvalgte. I dette tilfellet tasdet forbehold om at innholdet ieventuelle lokale avtaler ikke erkjent.

Ann-Mari Wold, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Lærling må jobbe hele jula

Ola J. EllestadTariff

SPØRSMÅL: Både kona ogjeg er LO-medlemmer. Får vida noen ekstra fordeler i for-hold til forsikring? Glenn

SVAR: Mange er i sammesituasjon som deg, at de ergift, samboer eller partnermed et LO-medlem. Det betyrat dere i alle fall har dobbeltopp av LOfavør kollektivhjemforsikring. Og da får dere

Ekstra fordeler

fel_24-25_Layout 1 02.12.10 10.02 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har ca. 300.000 kroner i studielån,men har spart opp like mye etter å ha jobbet en goddel ved siden av studiene. Bør jeg satse på å bli gjeldfriog betale ned studielånet når jeg snart er ferdig medstudiene? Studentmedlem, Stavanger

SVAR: Skal si du har vært flink til å spare! Jegmener du skal beholde sparepengene og følgeordinær nedbetaling av studielånet. Årsakener at studielånet er gunstig på mange måter.

Et studielån har lav rente, krever ingensikkerhet og har innebygd gjeldsforsikring.Du kan også få rentefritak eller betalings-utsettelse om du blir arbeidsløs mer enn tremåneder, har lav inntekt selv om du jobberfullt, tar videreutdanning eller mottar sosial-stønad.

Mitt råd er å bruke sparepengene dinesom egenkapital ved boligkjøp. Kanskje deter nok til å komme under grensen for å fåbeste boliglånsrente i banken. Da får du enflott start på voksenlivet med jobb, bolig oggunstig boliglån.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Studielån

Tidspunkt for ny tariffavtaleSPØRSMÅL: Min kone jobbersom omsorgsarbeider i en kom-mune. Vi har et spørsmål somgjelder den nye tariffavtalen.

Tidligere har tariffavtalenvært gjeldende fra 1. mai, men iår er dette plutselig forandret til1. juli.

Da vi kontaktet lønnskon-toret i kommunen om dettespørsmålet, fikk vi til svar at av-talen var gjeldende fra 1. juli,og ikke 1. mai som tidligere.

Selv har jeg AFP, og minkone har også 50 prosent AFP.Den avtalen gjelder fra 1. mai.

Kjell

SVAR: Tariffavtalen i KS refor-handles pr. 1. mai, og generelletillegg blir gjerne gitt med virk-ning fra 1. mai.

Virkningstidspunkt for tilleggosv. er imidlertid gjenstand forforhandlinger og blir vurdert iforhold til den samlede øko-nomiske rammen for tariffopp-gjøret og de ulike komponentersom gir utslag i rammen.

Du opplyser at din kone eromsorgsarbeider. Hun omfattesda av hovedtariffavtalenskapittel 4. I forbindelse medtariffrevisjonen 2010 fikk alle ikapittel 4 et generelt tillegg på2,1 prosent av den enkeltesgrunnlønn, minst 7100 kroner.Virkningstidspunktet for detgenerelle tillegget ble satt til 1.juli 2010.

Når det gjelder AFP-spørs-målet, foretas utregningen påselve AFP-ordningen ut fra sær-skilte regler, mens løpendeAFP-ytelser reguleres som forgrunnbeløpet (G). Grunn-beløpet reguleres som hoved-regel fra 1. mai, og dennehovedregelen ble fulgt i 2010.

Ola J. Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

helt riktig noen ekstra for-deler:

For det første slipper dereegenandel ved skade, unntattrettshjelp og naturskade. Van-ligvis er egenandelen 3000kroner. Småbeløp dekkes imid-

lertid ikke – ved typiske uhelldekkes bare skader over 1000kroner.

I tillegg får dere forhøyetdekning i mange av deskadetilfeller der erstatnings-summen er begrenset oppad til

et fast kronebeløp. Erstatnings-grensen dobles ved tomedlemmer i husstanden ogtredobles ved tre medlemmerosv.

Magne Gundersen,

forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

Bil eller buffer?SPØRSMÅL: Vi er i ferd med å kjøpe ny bil til370.000 kroner. Har fått ordnet med lån medsikkerhet i huset. Hva vil du anbefale – å lånealt eller bruke bufferen vi har på 130.000kroner? Lisbeth K

SVAR: Så flinke dere er! En så stor buffer giren verdifull trygghet i den økonomiskehverdagen.

Det er ingen fasit her, men jeg syns dere godtkan bruke en del av bufferen. For eksempelkan dere bruke 70.000 til bil, slik at dere har

60.000 igjen. Da må dere bare låne 300.000 ibanken, renteutgiftene blir lavere, samtidigsom dere fortsatt har en god månedslønn ireserve.

Jeg anbefaler dere å få et eget billån med enkortere nedbetalingstid enn boliglånet. Bilfaller raskt i verdi, og jeg syns det er lurt å betale ned på billånet i en takt som minst til svarer verdifallet. Da slipper dere å sitte igjen med et restlån om dere en gang vil selgeeller bytte bilen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

fel_24-25_Layout 1 02.12.10 10.02 Side 25


Fagbevegelsen frykter kutt,og at flere vil bli fattigeremed regjeringens forslag til ny uførepensjon. Tekst: PER FLAKSTAD

Statsminister Jens Stoltenberg sa påkartellkonferansen på Gol inovember at det ikke blir kutt i

uførepensjonen. Den skal tvert imot økes.

Skal spare 15 milliarderMagnus E. Marsdal i Manifest senter forsamfunnsanalyse sier at så lenge regje-ringen i 2050 skal spare 15 milliarderkroner i året på å stramme inn uføresalderspensjon, er det meningsløst å diskutere om det betyr at den vil gå oppeller ned.

– En viktigere diskusjon er om en rødgrønn regjering faktisk bør spare 15milliarder på å redusere uføres alders -pensjon, eller om det kan finnes andre sjikt i samfunnet det er mer nærliggende å se på, sier Marsdal.

Må se helhetenLederne i mange LO-forbund krever atuførepensjonene skjermes mot levealders-justeringer, i tråd med det som ble vedtattpå LO-kongressen i fjor vår.

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, sierforbundet står fast på LO-kongressensvedtak. Men han legger til at det gjenstår åse helheten i regjeringens forslag som troligblir lagt fram før jul.

– Først når vi ser hele forslaget, kan visammenlikne det med vedtaket på LO- kongressen, sa Davidsen på Gol.

– Hvis forslaget innebærer en fattigdoms-felle, er dette selvsagt problematisk, sierKlemet Rønning-Aaby, leder for LO kom-mune, til Fri Fagbevegelse. – Men foreløpighar jeg ikke sett konkretiseringer som girgrunn til å rope ulv, fortsetter han. Røn-ning-Aaby understreker at levealdersjus-tering ikke skal svekke alderspensjonen forde uføre, og at det trengs skjermingsreglersom sikrer dette.

Krev utsettelseMagnus Marsdal mener fagbevegelsen må kreve at regjeringen utsetter levealders -justeringer for uføre til etter at pensjons-reformen er evaluert i 2018.

– Statsministeren er bekymret over at detkan være urettferdig overfor dem med AFP-ordning at uføre ikke har levealders-justering. Men dette vil i så fall ikke slå utfør i 2025, ifølge regnestykket statsminis-terens kontor sendte ut etter kartellkon-feransen.

– Da kan det ikke ha noen hast med ålevealdersjustere uførepensjonene. Jens vilstramme inn nå, og så vente og se medskjermingen av de uføre. Det vil framståsom langt mer sosialdemokratisk å skjermede uføre nå, og heller vente og se om detblir nødvendig å ta penger fra dem for åunngå urimelige utslag. Dette kan trygtvente til etter 2018, mener Marsdal.

USOLIDARISK: Regjeringen vil spare 15 milliarder kroner på å redusere uføres alderspensjon i 2050.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Uførepensjon

Frykterflerefattige

fel_26_Layout 1 02.12.10 10.05 Side 26


Bergen satser på å rekruttere ungdom til feieryrket. Åtte lærlinger og to praktikanterlærer å forebygge brann i vestlandsbyen. Side 32

Feiende flotte feiere

! LeselystGutta var i flertall da Bydrift i Tønsberg fikk besøk av krim -forfatter Jan Mehlum i forbindelsemed Arbeidslivets leseløft. Side 30

! På anbud igjen Renholdet i Grimstad blir gjortbilligere og bedre enn i sammen -liknbare kommuner. Likevel skaljobben ut på anbud. Side 35

! Nye kravRutiner og arbeidsoppgaver vilendre seg etter hvert som eBygginnføres i kommunene.Fagforbundet er opptatt av at de ansatte må få nødvendigopplæring til å takle de nyeoppgavene. Side 36

Samferdsel og teknisk

«Siden Aksjon boligbrannstartet, er antallet branner

i løpet av julehøytidenhalvert.» Side 38

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto

: Eiv

ind

Senn

eset

sam_27_Layout 1 30.11.10 16.43 Side 27


Oslo bystyre har enstemmigvedtatt å innføre sms-betal-ing på trikk, buss og båt.Men det kan drøye. Ruterhar nemlig ikke tid.

Kontanter i buss og trikk utgjøren vesentlig sikkerhetsrisiko forsjåførene. Hvert eneste år bliren rekke førere ranet, enkeltekommer aldri tilbake i jobb.Kravet om kontantfri betalinghar vært fremmet fra sjåfører,vognførere, tillitsvalgte og Fag-forbundet i lang tid.

Derfor ble det positivtmottatt at et enstemmigbystyre i Oslo vedtok å innføresms-betaling på all offentligkollektivtrafikk så snart sompraktisk mulig. Vedtaket blegjort etter et privat forslag fraGuro Fjellanger (V).

Ikke-prioritert oppgaveMen førere som håper å leggevekk pengeveska og passasjerersom vil betale mer lettvint, måsmøre seg med tålmodighet.Det vil ikke bli igangsatt noesms-prosjekt i 2011.

– Vi finner ikke at vi harkapasitet til å gjøre noe innen-for dette området det kom-mende året, skriver Ruter-direktør Gøran Eriksen i et brevtil byråd Jøran Kallmyr.

Eriksen viser til at Ruter skalfå i gang Flexus-systemet,endre navn fra t-bane til metroog innføre ny pris- og sone-struktur.

– Alt dette er hastesaker,understreker salgs- og markeds-direktør Gøran Eriksen. Sms-vedtak må vente.

Feil rekkefølgeDet provoserer førere og tillits-valgte kraftig.

– Ruterledelsen prioriterer i helt vill rekkefølge. De synsaltså det er viktigere å brukehundre millioner kroner på åbytte ut t-baneskiltene medmetroskilt enn å ivaretaførernes sikkerhet. Både navne-endring og sonestruktur kunneha vært skjøvet fram i tid, fast-slår leder i Oslo SporveiersArbeiderforening, Rune Aasen.

Han mener at det nå måstilles hardere krav.

– Vi må sette en tidsfrist for åfå kontanter og pengeveskervekk fra trikk, buss og båt.

Følg saken på fagbladet.noTekst: OLA TØMMERÅS

Politikerne vil ha sms-billetter

Økt minstelønnHøyere minstelønnssatser ogansiennitetsstige er viktige re-sultater i lønnsoppgjøret foransatte i kinoer, asylmottak ogi Blindeforbundet.

Den nye tariffavtalen mellom Fag-forbundet og NHO gjelder kino-ansatte i Oslo, Tromsø, Stavangerog Sandnes, ansatte i asyl-mottakene og i Blindeforbundet.

Den nye avtalen gjelder fra 1.mai, og innebærer at det er inn-ført ansiennitetsstige fra 0 til 6 år,og satsene er hevet for de ulikegruppene. I tillegg er kvelds- ognattilleggene økt.

Løsningen partene er enige om,gir et generelt tillegg på 1 krone itimen, pluss et likestillings- og lav-lønnstillegg på 50 øre.

Tilleggene for ubekvem arbeids-tid er økt med 2 kroner i timen fraklokka 17 til 21 og med 5 kronerfra klokka 21 til 06. Helgetilleggeter økt med 2 kroner timen.

I tillegg skal det føres lokale for-handlinger.

– Jeg er fornøyd med at vi harfått på plass en ansiennitetsstigeog bedre minstelønnssatser, sierFagforbundets forhandlingslederGerd Eva Volden. PF

Vanndam foringeniørrekrutteringIngeniørmangel betraktes somden største utfordringen for vann-og avløpsindustrien (VA) iframtida. Samtidig stiller for-brukeren og politiske myndigheterstadig større krav til kvalitet ogsikkerhet.

Det forsøker tiltaket Vann-dammen i Narvik å bøte på. 183deltakere og 25 utstillere fra vann-og avløpsindustrien møtte nyligstudenter og undervisnings-personale ved Høgskolen i Narvik.

OT

Samferdsel og teknisk

UTSEENDE FORAN SIKKERHET: Politikerne i Oslo vil ha system med sms-billetter. Førere vil ha vekk kontanter.Ruter mener det må komme senere. De er opptatt hele neste år, blant annet med å endre navn på t-banen tilmetro.

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

sam_28-29_Layout 1 30.11.10 16.44 Side 28


Rundt 10.000 ungdomsskole -elever besøkte utdannings-messen i Oslo Spektrum. Derfristet flere yrkesvalg.

En gruppe som var godt synlig påYoU-messen, var frisørene. De tokgjerne en runde med håret tilnoen av de besøkende ungdom-mene.

Mange viste stor interesse,enten for å få stusset seg, eller forhvilke muligheter fagutdanningengir dem.

Også naturbruk, bygg og an-legg og elektronikkutdanningeneprofilerte seg godt under messen,i tillegg til helsefagene.

YoU-messen i midten avnovember er en av de virkeligstore utdanningsmessene. Den erblitt arrangert i rundt 20 år, de sjusiste i Oslo Spektrum. Tidligere stoOslo og Akershus bak arrange -mentet, men i år hadde Akershustrukket seg. Rundt 500 ung-dommer fra ungdomsskoler iAkershus var likevel invitert tilmessen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Renovatørene må løpe stadigfortere, og tviler på at deholder til pensjonsalder.

Nå vekker et dansk prosjekt for enbedre arbeidsdag interesse. Andrehelgen i november fikk renova -tører fra hele Norden et innblikk i det danske prosjektet Rask påNordisk renovasjons- og gjen -vinningskonferanse.

Renovatørene som deltok i pro-sjektet, endret sin arbeidsdagvesentlig. Fra 2008 til 2010 ble an-delen som hadde smerter etterarbeidstid, redusert fra hele 75prosent til 42 prosent.

Må springe fortereLeder av faggruppe renovasjon i Fagforbundet, Terje GunnarChristensen, ser det absolutt som aktuelt å vurdere et tilsvarendeprosjekt i Norge.

– Vi får stadig mer jobb påfærre hender. Målet vårt er å gihøy service og kvalitet i et normalttempo, men blir møtt med ned-bemanning og krav om å springefortere, sier Christensen.

Sin egen fiendeTradisjonelt har renovatørerjobbet på tidsakkord. De har fåttgå hjem når jobben er gjort.Dermed springer de ofte fortere

og løfter mer feil enn helsemessigforsvarlig.

Gjennom prosjektet har dejobbet målrettet mot å endre«være stor og sterk og kommefort hjem»-kulturen.

– Renovatøren er sin egenfiende. De hisser opp seg selv oghverandre for å bli fortest muligferdig. Det medfører arbeids-skader og slitasje, sier HenrikVejen Kristensen fra Center for Ar-bejdsliv Teknologisk Institut iDanmark.

– Vi opplevde at så godt somalle heller ville komme hjem entime senere framfor å slite medsmerter i kroppen etter jobb.

Spises oppPalle Banke, seniorforsker ved Tek-nologisk Institut, understreker atarbeidsgiver og arbeidstakere måha felles interesser i å bedrearbeidsmiljøet for at det skalfungere.

Det kan også Terje GunnarChristensen skrive under på.

– Vi opplever at når tidsakkordblir fjernet, kommer nedbemann-ing i neste omgang. Arbeidsgiverforventer at det springes like forthele dagen. Da er det ikke mangeårene man holder ut, påpekerTerje Gunnar Christensen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Skulle gjerne holde til pensjonsalder

Stor interesse for yrkesutdanning

HÅRFINT: Abbas Hazemfår en liten frisør -demonstrasjon avNadia Steen som gårpå frisørlinja ved Sognvideregående skole.

sam_28-29_Layout 1 30.11.10 16.44 Side 29


– Er det dere som skal lese for oss? Det blir koselig.Bibliotekar Hilde Ditmansen får en hjertelig velkomst når

hun kommer inn døra hos Bydrift som et ledd i Arbeidslivetsleseløft. De ansatte har fått en time fri fra vei, vann, avløp,renovasjon og parkdrift for å høre forfatteren Jan Mehlum for-telle om sitt forfatterskap.

Ut på arbeidsplasseneLeseåret 2010 er et tiltak for å få flere nordmenn til å lesebøker. Kulturdepartementet er bekymret over at så mange somén av tre nordmenn mellom 16 og 75 år ikke leser godt nok tilå få tilstrekkelig forståelse av en tekst. 8,5 prosent får hellerikke med seg innholdet i enkle tekster som bruksanvisninger.

Kulturminister Anniken Huitfeldt vil endre på dette ved ågjøre bøker mer tilgjengelige for folk som vanligvis ikke opp-søker bibliotekene.

For å få til dette, har Kulturdepartementet blant annet gittfem millioner kroner til LO, Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO), KS og Hovedorganisasjonen for handel og tjenester(HSH) for å finansiere prosjektet Arbeidslivets leseløft. Meddisse midlene håper partene i arbeidslivet å stimulere til bedretrivsel, økt leselyst og mer lesing blant voksne i arbeidslivet.

Godt oppmøteEt godt tiltak, mener krimforfatter Jan Mehlum, som er på plassi Bydrifts kantine. Foreløpig har han fått selskap av noen fåkvinnelige ansatte, som vanligvis er i mindretall på arbeids-plassen. Kjønnsbalansen overrasker ikke Mehlum.

– På arrangementer som bokbad og bokkvelder, kommer detalltid 17 stykker. På et eller annet mystisk vis er det alltid 17,og blant dem er det 15 damer og to menn. Og mennene er drattmed dit av kona, sier Mehlum, og mener at dette kan forklaresaken dersom det ikke møter opp så mange i dag.

Men det gjør det. Når klokka nærmer seg to, strømmer det

på med arbeidskarer i signalgule kjeldresser og vernesko. Denøredøvende lyden av stålrørsstoler som flyttes rundt pålinoleumsgulvet fyller den lille kantina ett minutt eller to, mensalle finner seg en plass. Når krimforfatteren begynner å snakke,blir det imidlertid stille.

Lever av kriminalitet– Jeg pleier å si at jeg lever av kriminalitet, sier Mehlum.

– De fleste tror vel at jeg driver med dopsmugling eller noe,fortsetter han, og det småhumres rundt respatexbordene.

Mehlum har nettopp gitt ut sin ellevte kriminalroman. Denhar fått tittelen Bake kake søte, og følger i likhet med de flesteandre av Mehlums romaner advokaten Svend Foyn i jakten påløsningen av en kriminalgåte. Denne gangen dreier det seg omet barn som blir borte.

Imponerende lokalkunnskapMen krimforfatteren er ikke på besøk først og fremst for å pro-motere den nye boka si. Han sveiper gjennom temaer somkrimsjangerens historie, advokater og forholdet mellomvirkelighet og fiksjon. Til slutt ender han opp i Tønsberg, derhandlingen i romanene hans som regel finner sted.

De ansatte ved Bydrift er imponert over krimforfatterens lokalkunnskaper.

– Det huset du skriver om i den ene boka er veldig godt beskrevet; jeg går forbi det hver dag, sier Øyvind Jacobsen,konstituert byingeniør og leder av Bydrift.

Skjevheter i samfunnetTida er i ferd med å renne ut, men flere av de ansatte ivrer etterå stille forfatteren spørsmål. Morten Dukefos kommer rett frablomsterbedet, og lurer på om Mehlum er spesielt opptatt avskjevheter i samfunnet. Krimforfatteren nøler.

– Jeg skriver om temaer som også er interessante for meg som

De ansatte ved Bydrift i Tønsberg kommunebyttet ut arbeidshanskene med skjønnlitteratur

da krimforfatter Jan Mehlum kom på besøk.Tekst: IDA SØRAUNET WANGBERG Foto: MARIT FIKSDAL

i kantinaKrim

sam_30-31_Layout 1 30.11.10 16.46 Side 30


sosiolog, men samtidig prøver jeg å ikke skrive pedagogiskkrim. Det er ingenting som er så kjedelig som det. Det må i såfall være pedagogiske leker, sier Mehlum.

Dukefos syns forfattermøtet er givende. Selv kaller han segen periodeleser, og liker godt å lese krim.

– Men nå holder jeg på med denne boka, som jeg er veldigglad i og har lest flere ganger, sier Dukefos og drar fram et eksemplar av Bjørneboes Jonas fra sekken.

– Den handler om Jonas som blir mobba. Det er jo et temasom fortsatt er veldig aktuelt, sier han.

Skaper klasseskillerBibliotekar Hilde Ditmansen er redd for konsekvensene av atmange elever mestrer lesing dårlig.

– Vi lever i et informasjonssamfunn der det er viktig å kunnelese for å tilegne seg informasjon, både privat og på jobben, sierhun, og mener at den som ikke klarer å henge med, lett kanfalle ut av både arbeidslivet og samfunnet.

Som sosiolog ser Mehlum det samme problemet, og menerforskjellen er stor mellom jenter og gutter.

– Du ser det når du gir lange fagtekster til studentene. Mangeav guttene blir helt satt ut og takler det ikke, mens jentene bare

raser igjennom. Leseferdigheter blir et viktig klasseskille,mener krimforfatteren.

Den avsatte timen går raskt mot slutten, Noen av de ansatteer i gang med å rulle seg en røyk. Det er på tide å runde av. By-ingeniør Øyvind Jacobsen virker fornøyd med besøket.

– Nå sitter de på overtid; det må jo bety at det har vært inter-essant.

LESELYSTNE: Morten Dukefos i Bydrift og bibliotekar Hilde Ditmansen er enige om at flere burde lese bøker.

ARBEIDSLIVETS LESELØFT

• Finansieres av Kulturdepartementet, som har tildelt LO, NHO, KSog HSH fem millioner kroner for å iverksette prosjektet.

• Er en del av Leseåret 2010. Kulturdepartementet og Kunnskaps-departementet samarbeider om satsingen, som retter seg spesieltmot voksne som leser lite.

• Skal stimulere til bedre trivsel, økt leselyst og mer lesing blantvoksne i arbeidslivet.

• Tilbyr forfatter- og bibliotekarbesøk samt bokpakker til arbeids-plassene.

• Koordineres av Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF). • Vil du ha forfatterbesøk og bøker til din arbeidsplass? Se

www.leseloftet.no

sam_30-31_Layout 1 30.11.10 16.46 Side 31

SIKRER BYEN: De er Bergens framtidige trygghet. Hele ti ung-dommer er i full gang med å utdanne seg til feiere i byen. Forfra:Erik Blindheim, Therese Eines, Espen R. Asbjørnsen, Kim D. Sebak,Daniel Vellesvik, Mats R. Johnsen, Adrian Daniel Frederking ogMartin Markussen. Mike Hella Torgersen og Marianne Rødseth varikke til stede da bildet ble tatt.

LAGER VERKTØY SELV: Tradisjonerholdes i hevd i feieryrket. Kosterog verktøy lager de fortsatt selv.Fagansvarlig Elisabeth Mikalsen ogoverfeiermester Lars Hernebäck iverkstedet.

sam_32-34_Layout 1 30.11.10 16.51 Side 32


Interessen for å bli feier har gått rett til værs i Bergen.Fagbladet møter ti ungdommer ved Bergen hoved-brannstasjon, åtte lærlinger og to praktikanter. Deter blant det største antallet feierlærlinger noen by

har hatt her i landet.

Forebygger brannDe svartkledde ungdommene har feiekoster i beltet oggassmasker rundt halsen. De er klare for å entre taket,balansere på mønet og feie pipa. Men dette er bare en liten del av faget.

– Vi lærer om brannsikkerhet og fore bygging, omtilsyn, lover og regler. Det er det somgjør utdanningen interessant, sier lærling Espen R. Asbjørnsen.

Han og medlærlingene puggerstandarder, regler og forskrifter. Dereshovedoppgave er å forebygge branner.Feierne inspiserer fyringsanlegg, sjekkerbrannvarslere, slukningsanlegg, røm-ningsveier, registrerer avvik fra brannfor-skrifter, i tillegg til selvsagt: å feie pipa.

Populært yrke– Feieryrket er blitt veldig populært. I dag har vi langt fleresøkere enn vi klarer å ta inn, sier fagansvarlig ElisabethMikalsen. Totalt er 33 ansatt i Seksjon feiing og tilsyn iBergen brannvesen.

Lærling Daniel Vellesvik var blant de siste som fikk ensjanse til å bli feier i år. – Jeg hadde tenkt på feieryrket heltsiden ungdomsskolen, forteller han.

– Vi legger vekt på kontinuerlig påfyll av lærlinger, og vi

har skapt et stort og ungt miljø. Det har gjort det mer interessant for ungdommen å søke seg til oss, sier over-feiermester Lars Hernebäck. I dag er snittalderen på de 33 feierne i Bergen 29 år.

Synlig i bybildetLærlingene er ute og jobber omtrent fra første dag ilæretida, og gjengen legges godt merke til i byen når dekommer i full feieruniform og -utstyr.

– Vi er populære blant turistene. De tar bilder av oss ismug, ler lærling Therese Eines.

Og minst like populære er de i allede tusen hjem de besøker i løpet av et år.

– Vi blir vist stor tillit. Alle stolerpå feieren. Noen legger ut nøkkeldersom de ikke er hjemme, fortellerfeierlærlingene. – Og det blir mye kaffe og kaker, bekrefter de.

– En feier må trives blantmennesker. Vi kommer inn i

hjemmene til folk, og treffer alle slagsmennesker. Noen ganger fungerer feieren nærmest som en sosialkurator, forteller Hernebäck og Mikalsen.

Må tåle skittMikalsen legger mest vekt på feiernes ansvar ved å fore -bygge branner, men – skal du bli feier, må du både trives i høyden og takle trange rom.

– Ingen holder nok lenge som feier hvis de har høyde-skrekk, klaustrofobi eller ikke tåler å bli skitten, påpekerhun.

De trives på taket. De er eksotiske i bybildet. Men først og fremst; de er byens framtidige vern mot branner.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

for en sikrere by

Framtidas feiere

BERGEN OG FEIERE

• 33 feiere (10 under utdanning).

• Antall piper å feie: 62.055

• Antall enheter å inspisere: 73.588

• Utførte feiinger (2008): 35.367

• Registrerte avvik ved feiing (2008): 422

• Pipebranner (2008): 24

sam_32-34_Layout 1 30.11.10 16.51 Side 33


– Det vanlige er å ta inn 20, men fra år til annet må vi doble inntaket, sier rådgiver GunnarSteinsvik ved Norges brann-skole. Han berømmer Bergenog Drammen for deres inntakav feierlærlinger. Lærlingplasserer alfa og omega for å få ung-dom inn i feieryrket.

– Noen kommuner er kjempeflinke til å opprette lærling-plasser, men langt fra alle, sier han.

Det bekrefter Jan Espeseth, leder av Feiermesterneslandsforening og medlem av Fagforbundets faggruppe forfeiere.

– Kommune-Norge er generelt dårlig til å ta imot

lærlinger. Vi burde hatt langthøyere mål for inntak av lær-linger, mener han.

Like før sommeren gikk 20ungdommer ut av Brannskolen,klare for praktisk prøve somfeiere. 8. september hadde ytter-ligere 20 bestått teorien..

– Vi utdanner 40 til 45 feiere i året, men det er en dellekkasje til andre yrker, slik som brannkonstabel, forklarerSteinsvik.

Totalt er det 750 til 800 feiere her i landet. På ti år harom lag 440 feiere forlatt yrket, rundt 150 ved naturlig avgang. Resten ved overgang til beslektede yrker, som foreksempel brannmann.

INSPISERER: Feierlærling Mats R. Johnsen sjekker at avløp og ovn er riktig montert med korrekte avstander, og at det ikke fins sprekker.Deretter blir hele skorsteinen, røykvarslere og rømningsveier inspisert og sjekket.

FEIERUTDANNING

• Ett år på videregående.• Tre år i lære, hvorav 17 uker på Brannvernskolen.• Kvalifikasjoner: Må trives i høyden, tåle å bli skitten,

takle trange rom, være omgjengelig og sosial.

Norges brannskole økte inntaket av feierelever fra 20 til 40 i år. Det sto så mange ungdommer på vent.

Doblet feieropptak

Framtidas feiere

sam_32-34_Layout 1 30.11.10 16.51 Side 34


– Det er grunn til å spørre seg om hvordandet står til med den politiske hukom-melsen, sier leder for Fagforbundet Grim-stad, Pål Bach.

I sommer vedtok det borgerlige flertallet i kommunen å konkurranseutsetterenholdet. Håpet er at de skal spareminimum 1,5 millioner kroner.

– Dyrt og dårligVedtaket vekker hoderysting blantrenholdere og tillitsvalgte.

– Privat renhold var for dårlig og dyrt, ogmåtte rekommunalisere, sier Bach.

Undersøkelser viser at Grimstads kom-munale renhold er billigst blant sammen -likn bare kommuner. Innhentet anslag fraprivate vaskefirmaer er også høyere enndagens utgifter til renhold i kommunen.

Ideologi framfor realpolitikkTillitsvalgte og renholderne mener vedtaketer ideologisk begrunnet, og ikke har noemed reell innsparing å gjøre.

– De håper å tjene penger på privati -sering, men et slikt håp er ikke basert påseriøse undersøkelser, sier seksjonstillitsvalgt Polly Stormoen Elvin.

Stilte opp ekstraErfaringene fra Grimstad kommune er atprivate aktører koster mer enn kommunale,men at standarden likevel går ned.

Kommunen sparer en del på å ha for-nøyde, lojale og fleksible medarbeidere.

– Da det ble skifta vinduer på rådhuset,rengjorde vi lokalene når det passet. Detteordnet vi innafor arbeidstida, og det kostet

ikke kommunen noe ekstra. En privat bedrift ville tatt ekstra for det, tror plass-tillitsvalgte Oddvar Eskeda.

Han understreker at mange av renhol-derne har tatt fagbrev, og at brukerne er for-nøyd. Men de føler at politikerne ikke serdem og ikke verdsetter innsatsen deres.

Stadig dårligere– Beklagelig, sier Arbeiderpartiets gruppe -fører, Brit Eskedal, om vedtaket. Huntilhører mindretallet som helst vil harenholdet både kommunalt og underlagt deenkelte enheter.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor vi skal kon-kurranseutsette noe som fungerer, kom-menterer hun.

Ordfører Hans Antonsen (V) innrømmerat kommunen allerede har et rimeligrenhold.

– Det kan se slik ut på tallene, men vi harbehov for å spare ytterligere 1,5 millionkroner på renhold.

Foto

: Eva

Kyl

land

For to år siden rekom-munaliserte Grimstad kom-mune renholdet. Nå skaldet ut på anbud igjen –koste hva det koste vil.Tekst: OLA TØMMERÅS og KARIN E. SVENDSEN

Ut på anbud – nok en gang

FRYKTER FRAMTIDA:Vi følte oss trygge somansatte i kommunen.Men nå er vi bare bekymret, sier Oddvar Eskeda, her sammenmed (f.v.) Alisa Ganic,Eneta Elvira Alicka ogDula Ganic.

sam_35_Layout 1 30.11.10 16.52 Side 35


Fokus

Bedre dialog med eBygg

Aktiv involvering, deltakelse og kompetanseheving hos ansatte i kommunene knyttet til å ta i bruk digitale tjenester, er grunnleggende prinsipper for gjennom-føringen av prosjektet eBygg.

Prosjektet ble igangsatt våren2006, etter initiativ fra Fagfor-bundet og Forum for Innovasjon.Målet er å bidra til raskere inn-føring, bedre kvalitet og mer effektivitet i plan- og byggesaks-prosessen, og å sikre en bruker -vennlig elektronisk dialog mellomforvaltning, innbyggere og næringsliv.

Med i prosjektet er 16 kommuneri Rogaland (300.000 innbyggere), 13kommuner på Nordmøre (72.000innbyggere) og fire kommuner i Østerdalen (16.000 innbyggere).

Det offentlige er en sentralpremissgiver for byggenæringen.Grensesnittene mot det offentlige ermange, som regelverk for plan- ogbyggesaker, finansieringsordninger,forskrifter og krav som omfattermaterialer og teknikker, tilsyn, kon-troll, og tilgang til ulike grunnlags-data og offentlige registre.

En viktig erkjennelse er at det erfor lite samhandling mellom kom-muner, statlig og regional forvalt-ning. Publikum og bransje ønskerflere, bedre og raskere tjenester, ogkravene om og behovene for effektiv ressursbruk øker.

Det er altså ikke et mål for eByggå utvikle banebrytende ny tekno -logi, men å tilrettelegge for mersamhandling, ta i bruk løsningersom fins eller som er under ut-vikling og å sørge for at de fører tilmer effektive måter å jobbe på,

samtidig som kvaliteten på tjenes-tene sikres.

For å gi et eksempel på hva etelektronisk arkiv vil bety for denenkelte kommune, kan vi gå tilORKidé-regionen på Nordmøre,som har ca. 10.000 årlige henvend-elser angående mapper i arkivene.Dette betyr at noen må gå minst10.000 ganger til det fysiske arkivetog hente papirdokumenter.

Med disse dokumentene til-gjengelig i et elektronisk arkiv, sierdet seg selv at både kommunens an-satte og de som henvender seg vilspare ressurser. Kommunene kan giinnsyn i dokumenter via internett,og elektroniske arkiver gir økt til-gjengelighet, økt sikkerhet, raskeresaksbehandling og bedre kvalitet.

Arbeidsformen i prosjektet skillerseg også ut fra andre ikt-prosjekter.I eBygg legges det mer vekt på godeprosesser og involvering av de an-satte enn på teknologien.

At omstilling basert på ny tek-nologi er utfordrende, er det mangeeksempler på. Det er ikke bare tek-nologien som endrer seg. Det blir

også endringer i rutiner og arbeids-oppgaver, og kravene til yrkes-utøverne øker. Dette innebærer atutdanningen for mange yrker gjen-nomgår til dels revolusjonerendeendringer. Kanskje må noen av deansatte også skifte arbeidsplass.

Slike endringer skaper lettusikkerhet. Noen føler at det blirfor stor avstand mellom den kom-petansen de har opparbeidet seg ogde nye kravene som stilles. Fagfor-bundet har vært en pådriver og enviktig støttespiller for å tilretteleggekompetansetiltak.

Arbeidsgrupper og faglige nett-verk lokalt, regionalt og nasjonalthar vært suksessfaktorer for degode prosessene så langt i pro-sjektet. Ikke minst har samarbeidet

hatt stor betydning for mindre kommuner. For å gjøre kunnskaps-delingen lett tilgjengelig, er alldokumentasjon i prosjektet samletpå Difis portal kunnskapsnett -verk.no, og på KS ikt-forums nett-side.

Tidligere i år ble det også inngåttet samarbeid mellom eBygg og Geo-

«Det blir en stor utfordring å finne gode løs-ninger for å utnytte det potensialet som liggeri teknologien og samtidig ikke gjøre våreyrkesutøvere overflødige.»

Kari Granlund Prosjektmedarbeider ieBygg, ansatt i Fagfor-bundets Seksjon kontorog administrasjon.

sam_36-37_Layout 1 30.11.10 16.53 Side 36


integrasjonsprosjektet (GI) i regi av Statens kartverk, KS og fyrtårn -kommuner bestående av Trond -heim, Arendal og tolv kommuner i Vestfold.

Fordelen med samarbeidet er atprosjektene utfyller hverandre. GI-prosjektet etablerer felles grense-snittstandarder for samspill mellomsystemene i plan- og byggesakspro-sessen, og eBygg realiserer gevins-tene som ligger i standardiseringengjennom å være pådriver for mer effektive og brukervennlige it- tjenester for saksbehandlere, byggenæring og innbyggere.

Mange av Fagforbundetsmedlemmer har kort formalkom-petanse, med arbeidsoppgaver somteknologien etter hvert vil overta.Det blir en stor utfordring å finne

gode løsninger for å utnytte detpotensialet som ligger i teknologienog samtidig ikke gjøre våre yrkes-utøvere overflødige. Vi må fortsettearbeidet for etter- og videreutdann-ing og utnytte vår kunnskap i om-stillingsprosesser slik at medlem-mene står godt rustet til å møte nyeteknologiske utfordringer.

Erfaringer fra eBygg-prosjektet –

med involvering av ansatte, godenettverk, kunnskapsdeling og tettsamarbeid med systemleverandører– kan enkelt overføres til andre områder hvor ny teknologi skal tas i bruk. Ved å benytte de ansatteskompetanse, vil behovet for kon-sulenttjenester bli mindre. Kom-munenes gevinst blir å beholdekompetansen i egen organisasjon.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

FRAMTIDAS BYGGE-SØKNADERI framtida blir kanskje enbyggesøknad behandlet pådenne måten:• Søker laster ned 3D-BIM-

modell av garasje frafirmaet som skal leveregarasjen.

• Modellen legges inn iinteraktivt regulerings-kartlag som visereventuelle brudd påreguleringsbestemmelser.

• Nabolister genereres auto-matisk, og naboer varslesdirekte på e-post eller viaMin side

• Søker får melding på e-post når søknad ermottatt, og kan følge bevegelser via Min side.

• RSS-feed på bevegelser isaken (melding på mobil).

PROSJEKTMÅLKonkrete arbeidsmål for 2009–2011 er å sikre utvikling av:• Digital plandialog og digital byggesaksdialog – tilpasset flest mulig kom-

binasjoner av kartsystemer og sak/arkivsystemer. • Dialogløsninger mellom kommunene og fylkesmann/fylkeskommune.• Modeller for opprettelse og vedlikehold av digitale planregistre/planarkiv.• Kompetansetiltak for kommunalt ansatte.• Felles beste praksis for ajourhold og oppdatering av kart og arkiv.• Økt kvalitet og omfang av digitalisert informasjon.

sam_36-37_Layout 1 30.11.10 16.53 Side 37


Om noen dager er det julehøytid. Det er tida for familie ogvenner, noen ekstra fridager, for noen en religiøs høytid, andretar ikke akkurat det så høytidelig. Men jula rommer også enannen, alvorlig side. Det er høytid for brann. Det brenner formye i Norge, vi er i verdenstoppen, vi erikke flinke nok til å forebygge og vi erslappe med å sikre oss hvis det oppstårbrann.

Fem hundre tusen mennesker i Norge bori boliger uten fungerende røykvarsler, i til-legg mangler tretti tusen norske hytterrøykvarsler. Det er for dårlig. Ekstra illeer det at det verken er dyrt eller van -skelig å forbedre seg. Du finner for eksempel enkle og gode råd påwww.hoytidforbrann.no. Her har LO-favør samlet de mest sentrale punktenefor å hindre at brann oppstår og for tid-lig varsling og beredskap i tilfelle brann.

1. desember, altså bare for noen dagersiden, var det brannvarslerens dag. Dette erdagen man skal kontrollere røykvarslerne ogbytte batterier. Det anbefales også at man taren kikk på røykvarslerne hos f.eks eldrepårørende. Denne datoen var ogsåstarten for årets Aksjon boligbrann. Dafår om lag førti tusen norske hus-stander tilbud om en gratis og ufor-pliktende sjekk av brann- ogelsikkerheten i boligen.

Erfaringene fra Aksjon boligbrannviser at målretta og god informasjonnytter. Siden Aksjon boligbrann startet,er antallet branner i løpet av julehøytiden halvert. I 2002 var det102 boligbranner fra 23. til 31. desember. I fjor var dette talletmer enn halvert. Det viser at det lokale brann- og feiervesenetog det lokale elektrisitetstilsynet (DLE) burde hatt tilstrekkeligeressurser til å drive slikt arbeid hele året.

Men inntil vi kommer så langt, nøyer jeg meg med denneoppfordringen: Dere som ikke alt har gjort det; bytt batteriene irøykvarslerne, sjekk sikkerheten i huset og ha en riktig god – ogtrygg – jul.

Nå tennes tusen julelys

Siden Aksjon boligbrann startet,er antallet branner i løpet av

julehøytiden halvert.

Innen året er omme kan fag-brev for byggdrift værevirkelighet, fem år etter atsøknadsarbeidet startet.

1. september gikk hørings-fristen ut. Fagforbundet venternå bare på godkjenning i Ut-danningsdirektoratet. Deretterkan læreplanen spikres, og deførste lærlingene kan trolig treinn i faget i 2011.

Fagbrev var et av temaenesom vakte bred interesse da110 vaktmestere deltok påvaktmesterkonferansen i regi avFagforbundet i november.

Allerede i 1992 var fagbrevfor vaktmestere til behandling iUtdanningsdirektoratet. Da bledet avslag. I 2005 begyntesøknadsarbeidet på nytt. Fagetskal hete byggdrift og en fag-utdannet vaktmester bygg-drifter.

Den nye fagutdanningenspeiler at faget som vaktmesterer i sterk endring. Det har blittmer elektronikk.

– Et fagbrev vil også bidra til

å heve status for yrket og sikretilvekst av ungdom, påpekerrådgiver Mette K. Haugen.

Temaene som ble tatt opp påvaktmesterkonferansen, barpreg av at yrket er på vei inn i ei ny tid. Første dag begyntemed universell utforming avbygg og hvordan dette påvirkerforvalterne. Deretter kon-kurranseutsetting av tjenesterinnen eiendomsforvaltning, erfaringer med kommunale foretak, presentasjon av fag-skolen på Gjøvik og orienteringom Fagforbundets nyemedlemsportal.

Andre dag gikk mer inn påfaglige utfordringer, mednyttige standarder i kvalitets-styring, energimerking av bygg,energiforbruk i et miljø- ogklimaperspektiv og eksempelpå hvordan energibruk i et borettslag er redusert til etminimum.Les mer om konferansen påwww.fagbladet.no.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Fagbrev for vaktmestere før nyttår

Seksjonsleder

STEIN GULDBRANDSEN

Mandag 6. desember var detrenholdernes dag. Fagfor-bundet og Yrkeslitteratur AS vilgjerne gjøre stas på en fagfor-ening eller kommune som ut-merket seg i markeringen.

Send en beskrivelse avhvordan renholdernes dag ble

markert i din kommune, gjernemed bilder [email protected]

De som har hatt den bestemarkeringen, vinner et settmed pensumbøker til renholds-faget. OT

STOR INTERESSE: Faget som vaktmester er i stor endring, og vil mestsannsynlig snart hete byggdrifter. Det vakte stor interesse for de 110deltakerne på vaktmesterkonferansen nylig.

Feiret renholderne

sam_38_Layout 1 30.11.10 16.54 Side 38


Anne-Britt Bakkum fikk over 40.000 kronerekstra på lønnskontoen i november. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: TRYGVE LIEN

Etter mange år i to deltidsstillinger, fikkAnne-Britt Bakkum fra Vang en solid etter-betaling. Det har også et ukjent antallkolleger i 81 kommuner fått.

Som skoleassistent i 89 prosent stilling,tilhørte Anne-Britt Bakkum i mange år dettallrike korpset av ufrivillig deltids-arbeidende. Så tok hun ekstrajobb på enbolig for psykisk utviklingshemmede.

Langvarig stridStriden om etterbetaling for ansatte i fleredeltidsstillinger har pågått i flere år. Littenkelt sagt er spørsmålet hvilken timelønnansatte skal ha når de kombinerer en jobbpå dagtid med en annen jobb som harhelgeturnus.

I 2008 fastslo Arbeidsretten at arbeidstidaskal vurderes under ett for ansatte som harflere deltidsstillinger. Kommunene tolketdette slik at de skulle etterbetale fra tids-punktet for domsslutningen. Fagforbundetvar uenig, og stevnet 131 kommuner medkrav om etterbetaling helt fra februar 2005.

Nå har Fagforbundet og KS inngått etforlik som gjør at 81 kommuner må etter-betale sine ansatte.

Fikk 67.000 kronerAnne-Britt Bakkum har fått utbetaling i toomganger.

I april fikk jeg brev fra Fagforbundetom at jeg hadde rett til etterbetaling, mender sto det ingen ting om beløpet. Derforble jeg veldig overraska da jeg fikk 27.000kroner i etterbetaling, sier hun.

At hun kunne ha enda mer til gode, falthenne ikke inn.

Jeg trodde det var en feil da jeg fikknovemberlønna og oppdaget at jeg haddefått 39.985 kroner mer enn normalt, sierden fornøyde valdrisen.

Ukjent antallI Vang kommune har 12 av Anne-Brittskolleger nå fått etterbetaling, og det kan bliflere.

Det har vært en omfattende jobb åfinne fram til hvem som har krav på etter-betaling. Vi har hatt flere runder meddrøftinger med kommunen for å bli enige,sier hovedtillitsvalgt for FagforbundetVang, Toril Gulbrandsen.

Hvor mange dette gjelder på landsbasis,har vi ikke oversikt over sentralt, sier advokat Hans Christian Monsen i Fagfor-bundet. Han har sammen med LOprosedert saken og stått i spissen for delangvarige forhandlingene med KS.

Det er de tillitsvalgte som sammen medberørte medlemmer må dokumentere hvormye den enkelte skal ha etterbetalt.

Solid etterbetaling i 81 kommuner

HVEM HAR KRAV PÅ ETTERBETALING

Er du ansatt i en av de 81 kommunene der ansatte har krav på etterbetaling?Se hele lista på www.fagbladet.no

LØNN SOM FORTJENT:67.000 uventede ekstra-kroner åpner for nyemuligheter. Men Anne-Britt Bakkum fortsetter ijobben som skoleassistent.

fel_39_Layout 1 02.12.10 10.06 Side 39


Mellom bakkar og berg, fra nord til sør, puster og lever destore verdensreligionene. I en stadig rikere mosaikk avhøytider, seremonier og ritualer finner troende nordmennmed røtter fra en hel verden, innhold og mening i vår felles,norske virkelighet. Fotograf Ken Opprann har dokumentertdette mangfoldet over lengre tid. Her er noen av bildene.Foto og tekst: KEN OPPRANN

Kristendom

Aldri har det religiøse liv i Norge hatt flere

ansikter enn i dag. De siste tiårene, etter

et knapt årtusen dominert av kirkespir

og bedehus, har mangfoldet inn-

tatt det norske, religiøse

landskapet.

fotoreportasjen

Tro på norsk

Menighetskirken til Hellige Olga menighet – Vår Frelsers ortodokse kirke – erinnredet i det tidligere gravkapellet ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. I det riktdekorerte kirkerommet holder Fader Kliment messe på langfredag.

Hellige Olga menighet med hovedsete i Oslo, er Den russiske ortodoksekirkes (Moskvapatriarkatet) første menighet i Norge i moderne tid.

fel_40-45_Layout 1 02.12.10 10.19 Side 40


Buddhisme: 12.252Hinduisme: 5 238Islam: 92.744

Jødedom: 803Kristendom (utenom statskirken): 234.772Den norske kirke: 3,8 millioner

Mellom bygårdene på Grünerløkka i Oslo er detfeststemning i den etiopiske ortodokse kirkenMeskel. Høytiden markerer oppdagelsen av korsetJesus ble korsfestet på. Korset ble ifølge legendenfunnet i Etiopia i det fjerde århundre.

MEDLEMMER NORGE

fel_40-45_Layout 1 02.12.10 10.19 Side 41


Jødedom

Paramita meditasjonssenter arrangerte byvandring i Oslo under markeringen av Vesak, en buddhis-tisk markering av Buddhas fødselsdag, oppvåkning og død.

Buddhisme

Brit Milah (omskjæring) ut-føres på guttebarn på denåttende dagen etterfødselen. Seremonien ses påsom en pakt med Gud. Om-skjæreren (mohel) erspesialtrent til å utføreritualet. Under Simon Nord-vik sin Brith Milah haddeRabbi Yossi Simon, tatt turenfra London.

Vu Lan feires i Khuong Viet-tempelet på Lørenskog. Spesielt vietnamesiske buddhister tar del i dennefeiringen hvor mor hedres på forskjellige måter. Mødre som lever, vises takknemlighet, mens det bes forde døde mødrenes sjeler. De frammøtte får roser til å ha på jakkeslaget. Rød rose betyr at mor lever, hvitrose at mor er død, mens munkene bærer en gul rose.

fel_40-45_Layout 1 02.12.10 10.19 Side 42


Hanukka er jødenes tempelinnvielsesfest,også kalt lysfest.

Dagene feires til minne om da jødenehadde gjenreist tempelet på tempelhøydeni Jerusalem og skulle innvie det ved åbrenne lys. De oppdaget da at det kun varlampeolje til én dag. Likevel lot Gudlampen brenne i åtte dager.

Dette minnes jødene ved å brenne lys iden åttearmede hanukka-staken. Festenvarer i åtte dager, og det brennes vakre,fargerike lys i tillegg til den åttearmedelysestaken.

fel_40-45_Layout 1 02.12.10 10.19 Side 43


Det kalles til fredagsbønn hos IslamicMovement på Grønlandsleiret i Oslo.

Islam

Det pyntes til fest underMa�uled al-nabi i CentralJamaat-e Ahl-e Sunnat-

moskeen i Oslo. ProfetenMuhammads fødselsdag

skal feires.

fel_40-45_Layout 1 02.12.10 10.19 Side 44


Hinduisme

På hindutempelet Sri Tiller Ganesha utenfor Trondheim feires Ganesh Chaturthi, fødselsdagen til Ganesh,guden for visdom, lykke og velstand. Med det karakteristiske elefanthodet er Ganesh blant de høyestaktede gudene innenfor hinduismen. Den 58 kg tunge skulpturen av guden blir paradert rundt tempeletmens gradestokken kryper ned mot null.

Kuljash Saggar har kommet til hindutempelet Sanatan Mandir Sabha på Slemmestad for å feire Diwali.«Lysfesten» er en av de mest populære høytidene blant hinduene, og markerer det godes seier over detonde. Lystenning og fyrverkeri er en stor del av feiringen. Diwali har sin egen offisielle helligdag i India,og feires også av andre religioner.

fel_40-45_Layout 1 02.12.10 10.20 Side 45


Bare ti prosent av den yrkesaktivebefolkningen i Mexico er fag-organisert. Medlemstallet ilandets fagforeninger er halvert

i løpet av 25 år. Enda dystrere er det meksikanske folkets

holdning til fagbevegelsen. Rundt syttiprosent sier at de mangler tillit til fagfor-eningene. Bare politikere ogpoliti kommer dårligere ut.Årsaken til mistilliten kansammenfattes i ett fenomen:korrupsjon.

MobiliseringDe senere årene har imidlertidto fagforbund mobilisertmange mennesker. Det ene erdet meksikanske elektrisitets-syndikatet, SME, som i fjorprotesterte mot at de føderalemyndighetene oppløste elek -trisitetsbedriften Luz y Fuerzadel Centro.

Det andre er lærersyndikatet i delstatenOaxaca, som i 2006 sto bak et sosialt opprør. Sammen med urolighetene vedpresidentvalget samme år, representerte

dette den største sosiale og politiske krisenMexico har opplevd i nyere tid.

– Fagbevegelsen har fortsatt en viktigrolle i det meksikanske samfunnet, menerGabriel Melitón Santiago González, pressetalsmann for lærersyndikatet.

– Selv om president Felipe Calderonønsker å oppløse oss, er vi for godt orga -

nisert til at han klarer det.

GrunnlovsfestetMexicos fagbevegelse bledannet de første tiårene i for-rige århundre. I kjølvannet avden meksikanske revolu-sjonen i 1910 ble retten til åorganisere seg inkludert igrunnloven. Den regionalemeksikanske arbeiderkon-føderasjonen, Crom, blestiftet i 1918. Dette ble denførste nasjonale arbeider-organisasjonen, og omfattet

blant annet arbeidere i tekstilbransjen,jernbanen, jordbruk, gruver og elektrisitets-verk.

Croms medlemmer hadde i utgangs-punktet ikke lov til å tilhøre noe politisk

parti, men senere ble dette forbudet helleret påbud om medlemskap. I 1936 løsrev engruppe seg fra Crom og dannet konfødera-sjonen for Mexicos arbeidere, CTM, somomfattet alle industriens og senere service-tjenestenes grener.

Den nye konføderasjonen var nærtknyttet til Det institusjonelle revolusjons-partiet, PRI. Partiets tre grunnpilarer vararbeiderne, bøndene og «mannen i gata».Da PRI i 2000 tapte presidentvervet tilhøyresiden i meksikansk politikk, haddepartiet sittet med presidentmakten i 71 år.

Bedring av arbeidernes kårTil tross for at fagbevegelsen i Mexico oftehar fungert som myndighetens forlengedearm for å kontrollerer arbeiderklassen, har

Kjemperi motvindSelv om fagbevegelsens posisjon i Mexico er svekket, harden de siste årene likevel kommet med slagkraftige bevispå at den fortsatt har makt. Tekst: TONE AGUILAR Foto: MARCO AGUILAR

Urix: Fagbevegelsen i Mexico

INNFLYTELSE: GabrielMelitón Santiago González,pressetalsmann i lærer -syndikatet.

fel_46-48_Layout 1 01.12.10 14.16 Side 46


den også hatt grupperinger som harfokusert på å bedre arbeidernes situasjon.Fra 1930 til 1980 oppnådde de mangegoder som er nedfelt i landets føderalearbeidslov, som åttetimers arbeidsdag, obligatoriske fridager, betalte ferier ogsosial sikkerhet.

En av de mer uavhengige organisa-sjonene er elektrisitetssyndikatet Sme, somi disse dager kjemper for å ikke bli satt utav spill. Syndikatet, som ble stiftet i 1914,har jobbet fram så gode vilkår for med -lemmene – deriblant gunstige pensjons-avtaler – at de har blitt til en økonomiskbelastning for bedriftene. Den statlige elekt-risitetsbedriften Luz y Fuerza del Centroble i 2009 slått konkurs, og 44.000 ansatteble arbeidsløse.

Støtte fra lærerneOppslutningen om de mange demonstra -sjonene som Sme har organisert, er stor.Lærersyndikatet er en av de viktigste støttespillerne. Organisasjonen var opp-rinnelig en del av Crom, men ble løsrevet i1949. Med sine 1,5 millioner medlemmer erden det største i sitt slag i Latin-Amerika.

– Etter å ha blitt en selvstendig fagfor-ening, fortsatte lærersyndikatet å være hvavi kaller et charro-syndikat, sier SantiagoGonzález.

– Dette vil si at lederne i realitetenarbeidet for myndighetene. Lederne beriketseg på bekostning av en rekke lærere somikke fikk utbetalt lønn, og etter at de forlotsine tillitsverv, gikk de som regel over i politiske lederstillinger.

DemokratiseringLærerne i delstaten Oaxaca begynte i 1980en kamp for å demokratisere lærer -syndikatet på lokalt så vel som nasjonaltnivå, og for å bedre sine arbeids vilkår. Dethar vært en kamp preget av årlige streikerog utallige demonstrasjoner.

I 2006 kulminerte kampen etter atguvernør Ulises Ruiz ga ordre om å fjernede 70.000 fagorganiserte lærerne somhadde slått leir i sentrum av Oaxaca by.Demonstrantene ble fjernet med gass ogkøller. Lærernes krav om høyere lønn ogregulering av midlertidige kontrakter ut-viklet seg til et sosialt opprør uten side-stykke i det moderne Mexico. Et unisontkrav om den korrupte guvernørens avgang,ga gjenklang i gatene.

Seks måneders streik– 2006 var et spesielt år, sier SantiagoGonzález.

– Vi hadde uten hell i lengre tid forsøkt åorganisere de mange lokalsamfunnene idelstaten. Etter at vi ble forsøkt fjernet medmakt, strømmet folk til fra bygder og lands-

OPPRØR: Demonstasjoner og mobiliseringer erhverdagskost. Barrikader av gater og stenging av offentlig kontorer er kampmidler som hyppigbrukes.

<

DEMONSTRERER: Lærersyndikatet i Oaxacahar stått bak en av de største mobili -seringene som meksikanske fagforeningerhar opplevd i moderne tid. I 2006 utvikletden halvt år lange streiken deres seg til etsosialt opprør.

fel_46-48_Layout 1 01.12.10 14.16 Side 47

byer for å støtte oss og Den folkelige for-samlingen for folk i Oaxaca, Appo, bledannet.

Lærerne og den nydannede organisa-sjonen samlet mer enn 800.000 menneskeri demonstrasjoner, og ved hjelp av hundre-vis av barrikader i veier og gater tok dekontrollen over byen. Etter mer enn seksmåneders streik blant lærerne, grep detføderale politiet inn.

– Men kampen er ennå ikke over,presiserer Santiago González.

– Vi gir oss ikke før guvernør Ulises Ruizkommer i fengsel for alle overgrepene hangjorde både før, under og etter den sosialekonflikten.

Alvorlige konsekvenserLærernes kamp i Oaxaca fikk konse -kvenser.

– Det koster å ikke være nikkedukke for

myndighetene. Mange har mistet livet isåkalte ulykker, og folk er blitt kidnappetog torturert, sier lærersyndikatets presse -talsmann.

Lærersyndikatets styrke er, ifølgeSantiago González, dets demokratiskestruktur. Ved viktige avgjørelser samles allemedlemmene, og organisasjonen harinterne kontrollmekanismer for å unngå atlederne søker personlig gevinst framfor åarbeide for fellesskapets beste.

– Fagbevegelsen generelt i Mexicosvekkes imidlertid sterkt på grunn avkorrupsjon, sier pressetalsmannen, ogmedgir at dette fenomenet også fins ilærersyndikatets egne rekker. For eksempelgikk lederen i 2006 av etter å ha blitt tilbudtstore pengesummer.

Santiago González mener at fagbeveg-elsen også har et viktig informasjonsansvarbåde i egne rekker og overfor myndigheterog samfunnet generelt.

– Og ikke minst er det viktig at vi gjør engod jobb, presiserer han.

– Bare slik kan vi øke folks tillit til oss,noe som er en forutsetning for å skape enslagkraftig fagbevegelse.


Urix: Fagbevegelsen i Mexico

GIR SEG IKKE: Fagbevegelsen er synlig i detmeksikanske samfunnet. Permanente protesterutenfor lokale og føderale parlament og kontorerer ikke uvanlig, og disse kan vare i måneder.

MEXICO

• 103millioner inn-byggere. I 2010 feirerMexico at deter 200 årsiden uav-hengighetskampene tok til, en uavhengighetsom ble oppnådd i 1821.• 2010 er også hundreårsjubileet for starten påden meksikanske revolusjonen. Den ble utløstetter Porfirio Diaz’ 34 år lange diktatur.• Ett resultat av revolusjonen var en ny grunn-lov (1917 – den første i verden som anerkjentearbeidernes kollektive rettigheter. I kjølvannetav revolusjonen ble også Det institusjonellerevolusjonspartiet (Pri) dannet. De satt medpresidentmakten fra 1929 til 2000. • Dagens president er Felipe Calderon som representerer høyrepartiet Det nasjonale aksjonspartiet (PAN).• Selv om Mexico klassifiseres som verdens 12. største, er rikdommen fremdeles fordelt påfå hender, og antallet fattige stort.

MEXICOCUBA

Mexico City

USA

fel_46-48_Layout 1 01.12.10 14.16 Side 48


Bertha Regine Serigstad stortrivdes i jobbensom assistent for skoletannlegen i Timekommune. Lite visste hun om giftgassenehun daglig pustet inn mens hun bearbeidetkvikksølvet.

«Jeg var jo så ung»Allerede etter ett år i jobben fikk hunsmerter og søvnproblemer.

– Jeg skulle jo ikke hatt så mye vondt når

jeg bare var 18–19 år, men jeg tenkte ikkepå at det hadde noe med jobben å gjøre,forteller hun.

Etter noen års pause fra tannlegekon-toret, ble plagene mindre. De kom raskt til-bake etter at hun begynte å jobbe somassistent igjen. Hun var utmattet, haddesmerter i bein og armer – og etter hvertkom konsentrasjons- og hukommelses-problemer.

Forsto ikke ordeneI 15 år lente Serigstad seg over kvikksølvetfor å se når det kokte.

– Jeg sto over arbeidsbenken. Det varikke langt mellom nesa og den kokendedampen. Spesielt ikke for meg som er sålav.

Hun ble stadig dårligere. Fikk pausergjennom sykmeldinger. Og stilte på jobbigjen. Ingen koblet plagene til kvikksølvfor-giftning.

– Jeg var en dyktig assistent. Tannlegenog jeg trengte ikke å snakke i det hele tatt.Jeg visste alltid hva og når noe trengtes, for-teller hun.

– Med årene endret dette seg. Det hendtetil og med at tannlegen sa hva hun

Bertha Regine var 17 år gammel første gang hun pustetinn kvikksølvdamp på jobb. I 15 år kokte og knadde hunkvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

<

LANG KAMP: Bertha Regine Serigstad må slåss i retten for yrkesskadeerstatning etter å ha blitt forgiftet av kvikksølv.

Forgiftet av kvikksølv

fel_49-51_Layout 1 02.12.10 10.30 Side 49


trengte, uten at jeg forsto bestillingen. Jegskjønte ikke ordene. Det føltes forferdelig.Jeg var jo ikke 30 år engang da dette begynte å skje.

NRK Brennpunkt 2005Først i 1994 ble kobberamalgam forbudt,selv om helsedirektøren allerede i 1981advarte mot det.

Det var uansett for sent for Bertha Regine, som ble uføretrygdet i 1981.

I 2005 så hun NRK-programmet omkvikksølvforgiftning og tannhelse -sekretærers symptomer. Hun gjenkjenteøyeblikkelig beskrivelsene.

– Det var jo egentlig fantastisk. Endelig åvite hvorfor jeg var syk og at det ikke baregjaldt meg.

Kontaktet FagforbundetSerigstad fikk hjelp av Fagforbundet til å søke yrkesskadeerstatning. Yrkes-

medisinske undersøkelser konkluderte medat hun var «høygradig og betydelig» eks-ponert for kvikksølv, og at hun har en varighjerneskade som har sannsynlig årsaks-sammenheng med kvikksølvforgiftning.

Rettssak til vårenSerigstad fikk godkjent saken som yrkes-skade av Nav lokalt, men denne typerskader skal godkjennes også av Navsentralt. Der fikk Bertha Regine avslag.Fagforbundets advokat fulgte opp saken

overfor klagenemnda, som også avslo.Nylig stadfestet Trygderetten avslaget.

– Det føles rart at alle timene med testingog undersøkelser hos spesialister på yrkes-medisin bare avfeies. En lege jeg aldri harmøtt, konkluderer med at spesialistene tarfeil, undrer Serigstad.

Fagforbundets advokat stevner nå statenved Nav for lagmannsretten.

HuskebokImens må Bertha Regine vente. Hunnoterer ned alt som skjer i dagboka.

– Jeg glemmer så mye. I alle år har jegprøvd å skjule alle hullene. Jeg var jo reddfolk skulle tro jeg var dement som 30-åring.Det er anstrengende å leve sånn.

– Bare se på håndskriften min. Den varså rund og fin og liten. Allerede i trettiåreneble innkallelsene mine uleselige. Håndenskalv. Jeg har knust mange fine kopperfordi de glipper, sukker Bertha.

Det føles rart at alletimene med testing

og undersøkelser hos spe-sia lister på yrkesmedisinbare avfeies.

DRØMMER OM EN REISE:Serigstad koser seg i leilighetenmens hun venter. Det har hungjort siden hun ble ufør i 1981.

fel_49-51_Layout 1 02.12.10 10.30 Side 50


«Forgiftning ved kvikksølv, detsamalgamer og forbindelser, ogde direkte følger av slik forgift-ning» er en godkjent yrkes-sykdom. Likevel har Nav avslåttalle saker der tannlegeassi -stenter har sen-skader etterkvikksølvforgift-ninger.

Nåløye90 prosent av allesom utredes forkvikksølvskader, fåravslag av de yrkes-medisinske spesialis-tene.

– Av alle vi utreder, er detbare én av ti som får klarert enyrkesskade med årsak i kvikk-sølvforgiftning. Det er en bredutredning vi gjennomfører. Vifølger svært strenge kriterier,bekrefter overlege EndreSundal ved Yrkesmedisinsk av-deling i Helse Bergen.

Uvanlig underkjennelseDet er veldig uvanlig atspesialistenes dokumentasjonunderkjennes. Ingen avspesialistuttalelsene som støttertannlegeassistentene, blir tatttil følge.

– Har du opplevd at dinespesialisterklæringer under-kjennes i andre yrkes-skadesaker?

– Det forekommer, men deter ikke vanlig, sier Sundal.

Treg saksbehandlingOgså Fagforbundets advokatAnne-Gry Rønning-Aabyreagerer kraftig på behand-lingen av disse sakene.

– Når spesialistenedokumenterer enårsakssammenhengmellom yrke og skade,pleier Nav å gimedhold. Jeg haringen andre saker derNav konsekvent avslårpå tross av atspesialister god-kjenner skaden,påpeker Rønning-Aaby.

– Det virker som om Navtolker reglene strengere ennloven legger opp til. I tillegg tardisse sakene lengre tid ennandre yrkesskadesaker.

Sjekker Nav-rutinerNav er nå pålagt å gjennomgårutinene for tannlegeassi -stentenes kvikksølvsaker innenførste februar 2011.

Rønning-Aaby mener at Navikke bare må se på rutinene,men ta opp igjen gamle saker.

– Når samtlige saker får av-slag, må de gjennomgås pånytt. Nav må ha en uhildet oggrundig gjennomgang, og demå bruke medisinere som ikkehar hatt befatning med sakentidligere. Det er nødvendig forå vinne tilbake tilliten til Nav idisse sakene, mener forbunds-advokaten.

Gir kvikksølvyrkesskade?

Fra 1. januar 2011 vil det bli gjort noen endringer i vilkårene forLOfavør kollektiv hjemforsikring. Det anbefales at du selv går gjennom de fullstendige vilkårene for å se hva som dekkes og hvasom ikke dekkes. Vilkårene finner du på www.fagforbundet.no ellerpå www.lofavor.no. Har du ikke tilgang på internett, får du vilkåreneved å henvende deg til Fagforbundets forsikringskontor, tlf. 23 0642 01.

Innbo og løsøreDen øvre erstatningsgrense for enkeltgjenstander og samlinger økestil 300.000.Samtidig innføres en beløpsbegrensning på smykker og gull på kr 300.000 pr skadetilfelle.

Gjenstander kjøpt i utlandet som ikke er deklarert, er begrensettil gjeldende beløp for tollfri innførsel. For tiden er denne grensensatt til kr 6.000 (se Tolloven med forskrifter).

Det er innført dekning for løst tilbehør til båt som lagres på for-sikringsstedet, med beløpsbegrensning på kr 20.000.

Følgende gjenstander dekkes kun på forsikringsstedet. Detpresiseres at skader som inntreffer utenfor forsikringsstedet påfølgende gjenstander er unntatt:• vare-/båttilhenger til person-/varebil• kano, kajakk og seilbrett• løst tilbehør og løse deler til privat motorkjøretøy• Beløpsbegrensning for sykkel er økt til kr 20.000. Beløpsbegrens-

ningen vil ikke gjelde ved tyveri fra bygning på forsikringsstedet,med unntak av tyveri fra fellesrom, fellesbod og fellesgarasje

• I dag dekkes tyveri av løsøre og yrkesløsøre fra bil og båt, med inntilkr 10.000. Denne er utvidet til å også gjelde låsbare bagasjevesker/-bokser på motorsykkel

• I punktet «Annen skade på innbo» er det tatt inn beløpsbegrens-ning på kr 20.000 pr skadetilfelle for skade på sportsutstyr

• I samme punkt er det tatt inn beløpsbegrensning for skader for-årsaket av insekter inntil kr 20.000 pr skadetilfelle

Bygningsmessig innredning for rullestolbruker Beløpsbegrensningen for bygningsmessig innredning for rullestol-bruker er økt til kr 300.000.

Erstatningsregler - innbo Det er innført et generelt aldersfradrag på sykkel ved skade. Sykkelinntil 5 år får ikke fradrag, sykler over 5 år får fradrag på 20% forhvert påbegynt år, maks 80%.

Endring Sikkerhetsforskrifter:Det er innført følgende sikkerhetsforskrift:

Tyveri-/innbruddssikringLøsøre og yrkesløsøre som etterlates i motorsykkel skal oppbevaresi separat låst bagasjeboks/-veske uten innsynsmulighet.

Endring i vilkårene for LOfavørkollektiv hjemforsikring

Skadeforsikring informerer:

Ja. Sier de medisinske spesialistene.Nei. Sier Nav-juristene.

ForbundsadvokatAnne-Gry Rønning-Aaby.

fel_49-51_Layout 1 02.12.10 10.30 Side 51


Mayibuye Africa

Gotara, kera, kera, kera. Mexico, bore, bore, bore. Taxiguttene roperritene sine mens de dunker på dørene, flørter, tiltrekker segoppmerksomhet mens plastikksetene sakte men sikkert fylles opp.

Jeg tar en overfylt taxi tilMercato som hver dag kryr avhandleglade mennesker og selgeresom tilbyr alt fra nyttige til heltunyttige ting. Jeg bukter meg framblant mennesker, dyr og varer, menslukten av krydder, kaffe og svettefyller nesa.

En kvinne står foran meg med etlite spedbarn i den ene armen og enkylling i den andre.

– Vil du ha kylling? spør hun– Nei, sier jeg– Vil du ha kylling? spør hun

igjen, og presser fuglen opp i ansik-tet mitt mens hun holder et fastgrep rundt det lille fuglehodet medde tykke fingrene sine.

– Nei, sier jeg igjen. Hun fnyser og går videre, mens

jeg blir stående i dette vanvittigemylderet som etter hvert har blitt enliten del av det jeg kan kalle mittAddis Abeba. Det har skjedd myemed byen siden jeg for første gang i1996 besøkte mitt hjemlandEtiopia.

I 1991 ble Mengistus kommunis-tiske styre avsatt, og dagens EPRDF(The Ethiopian Peoples’ Revolu-tionary Democratic Front) overtokmakten. Det hersket en viss opti-misme, og landet håpet på framgangetter 17 år under Mengistus hardehånd.

Men kommunisttida hang fortsattigjen, med lite varer i butikkene ogen infrastruktur som krevde myekreativitet fra beboerne i AddisAbebas. Nordmenn og andre faran-jis (fremmede på amharisk) sombodde der, kunne fortelle om hvor-

dan de måtte dra til andre land for åskaffe seg det nødvendigste avvarer.

Da jeg dro tilbake i 2002, så altveldig annerledes ut. I løpet av disseårene hadde skyskrapere med fargetpleksiglass vokst opp som padde-hatter. Et av verdens størsteluksushoteller – Sheraton, bygd i1999 – var plassert midt i hjertet avbyen, som en gave fra en av verdensrikeste menn, etiopieren AlAmoudi. Supermarkedenes hyllervar fylt til randen av varer, og byenkrydde av liv med kafeer, restauran-ter og nattklubber.

Siden 2002 har jeg besøkt byenjevnlig, og utviklingen har gått såfort at jeg nesten ikke kjenner megigjen fra gang til gang. For hvergang har det kommet nye veier, nyehøyhus og en tydelig bedring avinfrastrukturen. Det alle kalte«confusion square» for bare noenår siden, er nå en moderne rund-kjøring, og humpete veier er byttetut med en fire felts motorvei, TheRing Road, som alle er så stolte av.

«The Chinese are building thisroad,» står det på samtlige skilt

hvor veier bygges. På Mercatoselges det klær importert billig fraKina, og etiopiernes egne produktermå vike for en økende import avkinesiske varer. Det er betrakteligmange flere kinesere og kinesiskerestauranter i Addis Abeba i dagenn for bare to år siden.

Hvis vi skrur tida tilbake, til Berlinder Otto von Bismarck samlet uten-riksministere fra fjorten europeiskeland samt USA for å diskuterehvem som skulle få hvilken bit avdet afrikanske kontinentet, varingen afrikanske ledere represen-tert. Afrika ble delt mellom deeuropeiske landene uten hensyn tilkulturer, etniske grupper, religionerog tradisjoner.

Det som ble kalt «the scramblefor Africa» er synlig på detafrikanske kartet den dag i dag.Rette streker bestemmer grensersom afrikanerne selv ikke fikkvelge. Men beskrivelsen av Afrikasom det mørke kontinentet, someuropeerne brukte den gangen for125 år siden og som har vart opp tilvåre dager, begynner å blekne.Akkurat som India og Kina,opplever flere afrikanske land sterkøkonomisk vekst, og Afrika spås enlysere framtid.

Det er noe annet som har endretseg på de årene jeg har lært AddisAbeba å kjenne. Byens befolkningøker i takt med utviklingen av infra-strukturen. Flere og flere flytter inntil byen, og mange unge lever utsine liv og drømmer der. Det viserseg å stemme også statistisk.

«Akkurat som Indiaog Kina, oppleverflere afrikanske landsterk økonomiskvekst, og Afrika spåsen lysere framtid.»

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Gjesteskribent

fel_52-53_Layout 1 02.12.10 10.40 Side 52


Fellesrådet for Afrika gir i dissedager ut årboka Bybevegelser.Urbanisering og urban kultur iAfrika. Boka er en samling artikler,fotografier og tekster som handlerom det Afrika som finnes i dag,hvor urbaniseringen skyter fart ogmange av byene har en overvekt avunge beboere.

En av bidragsyterne, denkenyanske forfatteren BinyavangaWainaina, skriver i sin artikkel: «Vible født etter uavhengigheten. Hvisdet finnes en rådende ideologi blantoss, er den ikke åh, skal landenevåre noen gang fungere? – den ermer de må fungere fordi vi er der.»

Det er mye som fremdeles hengerigjen etter «the scramble forAfrica». Kolonitida har satt sinemarkante spor. Mange av landene

på kontinentetstår også overforandre struk-turelle og poli-tiske utfordringer.Men de som border, setter sine egnespor. Spesielt hiphop-kulturen har fåttblomstre, og når langtmed sitt budskap.

Fellesrådets bok vekt-legger hip hopens virke -midler som de unges talerør.Hip hop-gruppa Wageble iSenegal, soloartisten K’naan iSomalia, Kameleon i Uganda ogAzagaia i Mosambik bruker allemusikken sin for å ta opp temaersom angår unge mennesker ogderes kamp for rettferdighet.

Det kan handle om krig,

barnesoldater, dårlig styresett ogurettferdighet med skjev fordelingav godene. Wainaina sier det sågodt: «Vi ble født etteruavhengigheten. Vi er generasjonensom har lært seg å ikke frykte noe.»

THE SCRAMBLE FOR AFRICA:For 125 år siden delte USA ogflere europeiske land Afrikaimellom seg uten hensyn tilkulturer, etniske grupper, reli-gioner og tradisjoner. De rettestrekene på kartet pregerogså dagens landegrenser iAfrika.

fel_52-53_Layout 1 02.12.10 10.40 Side 53


Debatt

ORGANISASJON

UhåndterligkalenderFikk Fagbladet nr. 11/2010, ogmed den også Fagforbundetslommekalender for 2011. Hvor-for har dere endret format påkalenderen?

Mange påstår at størrelsenspiller liten rolle, men for osssom til daglig går i kjeledress,finnes ikke en lomme som erstor nok til å oppbevare dennekalenderen i. Derfor ønsker jegnå en håndveske til jul, ei sliksom kjerringa har, så jeg kanfrakte med meg kalenderen nårjeg er på jobb.

Det fulgte også et plastikk -omslag med kalenderen, meningen jeg hittil har snakketmed, skjønner hvordan denneskal brukes. Den har jo«lomme» bare på ene siden. Erdet en feilproduksjon, eller skalden brukes til noe annet?

Ønsker samtidig alle Fagfor-bundets medlemmer og ildsjeleren god jul og et godt nytt år!

Per I, avd. 314

.

ELDREOMSORG

Flere henderJeg leste med stor interesseintervjuet med forbunds-advokat Kjetil Edvardsen i sistenummer av Fagbladet (side 10).Det var som manna frahimmelen. Tenk at noen setterord på det som vi pleiere harsagt i årevis.

Vi på «gulvet» blir ikke hørt,og derfor har jeg og mangeandre et ørlite håp om at nårjuristene kommer inn på banen,kan det kanskje skje en forand-ring.

De siste sju årene har jeg hatt80 prosent stilling på to for-skjellige sykehjem. Utviklingenhar vært dyster. Arbeidsgiverpresser personalet som en

sitron. Vi skal stadig klare littmer. Mange av pasientene somkommer inn på sykehjemmenei de største byene, er faktisksvært pleietrengende. Detkreves to pleiere til morgen- ogkveldsstellet. Særlig i helgene

da det er redusert bemanning,er det helt umulig å gjennom -føre det. Stresset tar oss merenn en gang. Vi må jo prøve åfå i dem frokost før det nærmerseg lunsj.

For tiden tar jeg noen vakter

ved et Bofellesskap i Fana iBergen. Det er som en drøm i forhold til sykehjem. I mineøyne er det svært godt be-mannet. Det er i sannhet såurettferdig overfor våre kjæregamle som stadig får høre:

Etter sigende er visstnokteksten i denne overskrifta ut-trykt en gang av Tordenskiold.Bakteppet skal være et av demange slag mot svenskene på1700-tallet. Hans tålmodighetble utfordret siden nord-mennene hadde alt på plass tilå slå tilbake et svensk angrep.Så vi må nok regne med athan ropte dette ut.

Denne historiske«godbiten» renner meg i hugetter at et flertall i bystyret iBergen i september i år fattetvedtak om å konkurranse -utsette den kommunale re-visjonen. Vedtaket kom etteret benkeforslag. Dette komoverraskende og uforberedt – aller mest på dem somvedtaket i første omgangeventuelt vil få betydning for:De ansatte i Bergen kom-munerevisjon.

Nå har saken en del juri-diske sider i forhold til kommunelov og tilhørendeforskrifter, men de skal jeg laligge her.

Men hovedavtalens be-stemmelser, nærmere bestemt§ 1-4-2, spesielt litra a og litab angår direkte og konkretdette temaet. Nevnte be-stemmelser lyder: a) Arbeidstakerorganisa-sjonene eller forhandlings-sammenslutningene skalvære representert i admini -strative ad hoc-grupper som

utreder mulig konkurranse -utsetting. b) Før vedtak om å kon-kurranseutsette en eller fleretjenester, skal den enkeltearbeidstakerorganisasjon/for-handlingssammenslutninggis anledning til å uttale segskriftlig for besluttendeorgan.

Det bør være soleklart atbystyrets vedtak strider mot a) det som angår utrednings-kompetansen for temaet og b) det som gjelder behand-lingsmåten for saken.

Hvem hefter så for be-stemmelsene i hovedavtalen?Det er det vel hovedsammen-slutningene inkl. LO/Fagfor-bundet (FF) som gjør. Ogblant hovedsammenslut-ningene er også kommunenesinteresseorganisasjon (KS). Iden sammenheng kan enpåpeke at en instans innenKS sine rekker har brutt av-talen på ovennevnte punkt.Dette kan umulig væreproblemfritt for KS.

Det som gjør saken spesielt«delikat», er at Bergen kom-mune sies styrt etter et

parlamentarisk prinsipp, tilforskjell fra de øvrige kom-munene i landet (Oslo unn-tatt) som styres etterformannskapsprinsippet.Hvem hefter for Bergen kom-munes medlemskap i KS? Detgjør bystyret, men den ut-øvende aktør må være byrådetsiden kommunen ikke harformannskap eller rådmann.

Det er et flertall i bystyretsom har fattet vedtaket, mendet kan vel ikke være slik atgrupperinger i et kommune -styre – enten disse blir til i selve kommunestyresaleneller på trappa – kan fatteflertallsvedtak som bryterhovedavtalen, uten at kom-munen må hefte for dette?

Etter mitt syn må LO/FFher ha en konkret sak å kon-frontere den andre hoved-sammenslutningspartneren,KS, med. Eller er det slik athovedavtalen ikke gjelder nårpolitiske grupperinger i kom-munen vil noe annet? En kanfristes til å gjenta Torden -skiolds utrop – denne gangentil LO/Fagforbundet!

Rolf Kalvø

KONKURRANSEUTSETTING

Hva fanden nøler I efter?

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_54-55_Layout 1 02.12.10 10.45 Side 54


«Bare vent, kommer snart.»Jeg elsker arbeid mitt som

hjelpepleier, og er også fornøydmed min lønn. Det vi trenger, ersom du skriver – flere hender.Da kan vi som for lengst er passert 50 klare å holde ut tilnaturlig avgang, og det medhelsen i behold. Det er isannhet bruk for oss.

Jeg vil videreformidle dine uttalelser til helsebyråden iBergen kommune – ChristineB. Meyer – med oppfordringom å sette i gang et prøvepro-sjekt: Et sykehjem med øktgrunnbemanning ville virkeligvært tingen. Garantert at syke-fraværet ville blitt redusert, ogmindre bruk av vikarer. Mangeslitne og trøtte hjelpepleiereville ønsket seg et slikt arbeids-sted.

Igjen tusen takk!Randi Karlsen Thuen

SAMFERDSEL

Velkommen ombord – MagnhildMeltveit Kleppa Det er snart tolv år siden nå.Jeg hadde nylig fått bussertifikatog jobb som bussjåfør. I følgeskiftplanen min var det mitt ansvar å kjøre nattbuss dennelørdagskvelden. Jeg hadde livetserfaring, var godt voksen ogpersonbilerfaring i mengdevis,men jeg manglet totalt erfaringsom storbilsjåfør og med kunnoen få timer bak rattet, da avgangen fra Kristiansand fantsted.

Vi var to busser i følge,dublering, og begge rommetplass til opp mot seksti pas-sasjerer inklusive ståplasser.Denne forsommernattaglemmer jeg aldri. Bussene varproppfulle. Folk skulle hjem,såkalte vanlige passasjerer vardet nok færrest av. De fleste varfeststemte og høylydte. Det erslik på nattbussen, folk er

påvirket av alkohol, andre rus-midler eller så går frustrasjonenover at kjæresten ikke oppførteseg som forventet. Et mangfoldav relasjoner med pedagogiskeutfordringer. En stappfull bussmed diverse besværligheter,hadde jeg ansvar for. Det gikkbra, men jeg var ikke høy ihatten, kan jeg love. De førstekilometerne var jeg rett og slettredd. For hva? Jo, for alt somkunne inntreffe underveis, somman trenger fartstid for å kunnevite noe om, demme opp for.

Alternativtet kunne værtmorgenbussen, også denne tid-vis stappfull, på en europavei

med mengder av kjøretøy, bådei med- og motretning. Ansvarethviler tungt på en bussjåførsskuldre.

Vi er ved sakens kjerne.Årene etter at jeg kjørte denomtalte nattbussen, har detvært utskiftning av sjåfører imengdevis. Sjåfører slutter og

nye kommer til, kravet er stortog ansvaret likedan, psykisk ogfysisk belastende. Nå ønskersamferdselsminister MagnhildMeltveit Kleppa å åpne forbussjåførlærlinger på 18 år. Idialog med våre egne organisa-sjoner, blant dem Yrkestrafikk-forbundet (YTF) og NorskTransportarbeiderforbund(NTF) og TransportbedriftenesLandsforbund (TL) Dette skjerfordi rekrutteringen til bransjener liten. Det er ønskelig å senkealderen for å kompensere denkritiske bemanningssituasjonen,og med den også opprettholdedet lave lønnsnivået. Vil derepassasjerer være med på dennerunddansen? Selv sjåfører medtjue til tretti års fartstid får ikkelønn som nyutdannede fag-arbeidere i vår bransje. Tro detden som vil.

Hva med dem i luften, påskinnegangen eller på sjøen?Kapteinen om bord betalesordentlig, lokføreren verdsettes,og det fungerer. Stolthetsnivå iyrket, folk slutter ikke, og pas-sasjerene kan være trygge.

Jeg er stolt av jobben sombussjåfør, det tror jeg de flesteer. Problemet er lønningsposenog med den også statusen. Fag-foreningene våre evner ikke åløfte nivået til der det hørerhjemme. Voksne ansvarsfullemennesker forblir ikke hos oss,og vi må stadig bli kjent mednye kollegaer. Det ligger ikortene at framtidas busspas-sasjerer styres trygt i havn avattenåringer, natt som dag, ogmed ungdommelig pågangsmotsom ballast. Takk for turen.

Håkon Repstad sr., Søgne

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Før jul skal regjeringa leggefram sitt forslag til nyuførepensjon. I disse dagerforegår derfor forhandlingerbåde internt i regjeringa ogmed andre partier om inn-holdet i den pensjonen somflertallet av våre medlemmerstifter bekjentskap med iløpet av livet.

Våre medlemmer krever atFagforbundet og LO følgeropp sine klare vedtak om atuførepensjonen ikke skalsvekkes, og at de derforlegger all sin tyngde inn motregjeringa for å oppnå dette.Det gjelder spesielt å sørgefor at uføre ikke blir utsatt for

levealdersjustering, at det behovsprøvde barnetilleggetikke svekkes, og at uføre fortsatt skal skattes som pen-sjonister.

Dersom forslaget fra regje-ringa er i strid med fagbeveg-elsens vedtak, må LO ogFagforbundet ta i bruk demidler som er nødvendig forå sikre våre rettigheter.Uførepensjonen er en bære-bjelke i velferdsstaten og heltavgjørende for å sikre med -lemmer som ikke kan jobbepga. sykdom, et verdig liv.

John-Peder Denstad og Ole Roger Bergsekretær og leder i Fagforbundet Buss-

og Sporveisbetjeningens Forening

PENSJONKampen om uførepensjonen står nå!

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_54-55_Layout 1 02.12.10 10.45 Side 55


Oss

ARBEIDSGLEDE:Anne Marie UppstrømAssistentDagsenter i Meråker

Det nye dagsenteret vedHelsetunet i Meråker bleåpnet i januar 2010.Omtrent samtidig var detnedskjæringer ved AnneMarie Uppstrøms gamlearbeidsplass.

Hun skjønte at hunhadde en unik mulighet dadagsenteret søkte etter aktivitører.

– Siden det er nytt, kan vito som arbeider her, ut-forme det nesten helt ettereget hode, sier hun.

Anne Marie har alltidvært glad i å brukehendene og i å lage sineegne ting, og hjemme harhun sitt eget lysstøperi.Hun har ingen formell ut-danning som aktivitør, menflyter foreløpig godt på althun har tilegnet seg påegen hånd.

Første dagen dagsenteret

var åpent, kom todagpasienter. Et halvt årseinere kommer det dagligrundt ti dagpasienter.

– Døra er åpen for alle,og det kan komme opptil35 dagpasienter og andrebesøkende i løpet av endag, forteller Anne Marie.

Sammen med kollegaentar hun initiativ til ak-tiviteter, og rettleder nårdet er nødvendig. Mennoen av brukerne hargamle ferdigheter godt bevart i hendene. En avdamene står for eksempelog strikker selbuvottermens hun prater med deandre. Hun ser ikke en gangned på strikketøyet. Vottenmed det kompliserte møns-teret bare vokser i hendenehennes.

I tillegg til håndarbeid erlokalhistorie populært. Ettermange år i museumsstyret,er Anne Marie Uppstrøm påhjemmebane også her.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

En unik sjanse

TIL SALGS: Anne Marie Uppstrøm syns Kari Storøien bådevelger fine farger og vever pent. Selv begynner Kari å bli lei ryaetter et halvt år. – Jeg tror vi må selge den, så er vi kvitt den,flirer hun.

Foto

: Ned

Alle

y

Fagforbundets Ungdom blir mer og mer synlig påHøgskolen i Vestfold med fast plass rett utenforkantinen. I oktober var prosjektarbeider MariannAas Minnesjord på høgskolen sammen med ung-domssekretær Alexandra Jageland fra LO og enrepresentant fra Handel og Kontor.

– Det var relativt rolig der, men vi hadde fleresom var bortom og spurte litt om LO og Fagfor-bundet. Vi fikk delt ut en del informasjon ogogså vervet et medlem. Alt i alt var det envellykket dag, forteller Mariann. Planen er å

være på høgskolen ca. annen hver uke.– Vi ønsker å ha en drop-in-funksjon der

studentene kan komme med sine spørsmål.Mange studenter vet ikke hvilke rettigheter de hari arbeidslivet, sier prosjektlederen. Tekst: Eddie Whyte

DEN RØDE SOFA:ProsjektarbeiderMariann Aas Minne s-jord på høgskolen iVestfold.

Foto

: Fag

forb

unde

t

Verving på høgskolen

Sølvvinnarane i NM i helsefag, HegeGustavfsson og ChompoonuchSantung, blei gjort stas på av Sek-sjon helse og sosial i Hordaland.Hege og Chompoonuch blei inviterttil fylkeskontoret der det blei einprat om faget og vegen vidare. Det

blei eit aldri så lite gavedryss påvinnarane og rettleiaren. Fylkeslageter stolte og gratulerer så mye.

For Fagforbundet er det viktig atunge veljer å bli helsefagarbeider.Vi gratulerer!

Tekst: Sigrun Bøe Perez

MARKERING: Hege Gustavfsson og Chompoonuch Santung saman med fylkes-leiar Roger H. Heimli.

Velfortent feiring

fel_56-57_Layout 1 02.12.10 11.22 Side 56


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

I slutten av august inviterte pensjonistutvalgene i Ør-land og Bjugn Fagforbund sine pensjonister og uførepå busstur til Stokkøya sjøsenter. Takket være detgode samarbeidet mellom foreningene, ble det full

buss med 49 deltakere. Turen var meget vellykket, ogvi diskuterer allerede ny tur til neste år. På bildet er defleste av de glade deltakerne utenfor bussen påStokkøya. Tekst: Greta Lund Nilsen

Pensjonisttur i Midt-Norge

Integrering på dagsorden Fagforbundet inviterte til fagseminarmed integrering som tema påSørmarka i november der Vestfold vargodt representert. Dette var en faglig«happening» der et av målene var åsynliggjøre og styrke fagfeltet.

Kjersti Børsum innledet om kom-munikasjon, og Norsk Folkehjelppresenterte si antirasistiske verktøy-kasse. Tekst: Eddie Whyte

Motorsag-kurs i SeljeI oktober arrangerte Fagfor-bundet Sogn og Fjordane,Seksjon Samferdsle og Tek-nisk, opplæring i bruk ogstell av motorsag.

Ni medlemer var med påkurset der fyrste dag gjekkmed til bruk og stell av sagog verneutstyr.

Andre dag var det praksis iein skogteig som tilhøyrdeein av kursdeltakarane. Detvar fyrste uversdag i haust,med nordvest kuling ogsluddbyger, so det vart einsur og kald opplevelse. Mendet var ingen sure miner avden grunn. Og da mor tilskogeigaren serverte varmkjøttsuppe med rundstykkertil, var det stor stemning.

Flink og inspirerande in-struktør var Arnt Laukeland,tusen takk til han og til deifrå Fagforbundet i Selje somhjelpte oss med kurset.

Tekst: Ralf Einar Johannessen

Skolerte tillitsvalgte Denne trivelige Fase 2-gjengenhadde sin siste samling påLyngørporten i november. Vi viltakke for mange hyggelige oglærerike dager sammen med dere,og lykke til med de viktige vervenedere har tatt på dere. Hilsen oss påfylkeskontoret i Aust-Agder.

Tekst: Doris Standal

Foto

: Vig

dis

Brau

n

fel_56-57_Layout 1 02.12.10 11.22 Side 57


Medium Porsjon

Gradvis

Fylke Ord- styrer

Abdi- sere

Fylke

Omtale Ord- strøm

Tysk by

Side

Avløser Gjennom

Norsk by Tråle

Elske Person.pron.

Norsk by

Hall

Toneart Bekreft

-else

Elite

Doven Sykdom

Bit

Artik- kel

Hov Løvtre

Grønn- sak

Tekke

Harmen Måle- enhet

Norsk forfat.

Mester-skap

Tall fork.

Ofre

Anno

Vasse

Gutte navn

Instru-ere

Iskald

Språk Streke Erte

Lasaron

Hylle

Om- gang

Belte Land

Pike navn

Krans

Rimet

Fehode

Tung- hørt

Lukte

Gjennom

Tallord

Mat- emne

Oppstøt

Innfall

Rekke

Rekke

Ukjent Lever Polit.- parti Klukke

Skur

Polit. parti

Moder- ne

Lakke Hyl Svar Tren Dumrian

Overta

Vana- dium

Roma- nia

Hermod© 26212-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Wenche Hansen,2380 Brumunddal

Randi Martinsen1825 Tomter

Venke Vestervik4900 Tvedestrand

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

M BE R O T I S K M E H E

G R Å G Å S A V E T GK L E K K E R A RE V N E N L T AL I E N E T S Ø H V

V I T E N T T R A N EK V E S S E G A Æ G Å E N L

A L E I N E L A R V E E G Å SS I N G E L I S M E U N N A EK S E L A T E A N D E R S

L E N A L E D E T R Å D E K S E MT E S T V E T L I K N E

S J Ø M I L S N Y T E R I LA K T O R L E P P E D M O P E D

R E N N L Å G R E U T D E

VINNERE av kryssord nr. 9

Kryssord

fel_58_Layout 1 02.12.10 11.23 Side 58

Lunsjen kan føre til deiligeomveier og innsikter. Først tilrøyken etterpå: Huden på hendeneer begynt å bli tørr og sprukkenher vi står ute i kulda. Men ikkehelt kaldt nok til å oppfylle løftettil barna og meg selv om å slutte.Igjen. Når det er kaldt nok.

Det er jo så hyggelig medsamtalene som ofte stiger opp fraden tilfeldig sammenrøykagjengen. I dag er det julekaker somdukker opp.

Og vips så har jeg fått en ny inn-sikt. Jeg forstår endelig hvorfor jegmangler bake kake-genet. Svaretligger i arbeidsprosessen. Enga -sjerte kakebakere gjør det når somhelst i uka, ikke bare som en «nåer det helg, nå skal vi lage enmagisk middagsopplevelse».

Nei, kakebakerne gjør sinetryllekunster midt i uka. En grå

tirsdag lager de en smaksdrøm tilbarnehagen, kolleger, eller fryserden ned til det riktige øyeblikket.De nyter å finne fram mormorsoppskrift fra Hjemmet i 1970, dengang egg og smør og rytme og inn-levelse var anerkjente kvalifika-sjoner for å skape drømmesmaker.Dette kan de sette i gang med

klokka ni om morgenen på denetterlengtede avspaseringsdagen.

Jeg får ikke disse bake kakeryk-ningene. Jeg er en helgekokk, enforrett- og middagskoker.

Og her kommer nøkkelen til mininnsikt. Middager lages på etter -middagen, og da er tiden kommet

for å kose seg med et glass vin.Dråper som nesten er mer fryde fulleenn dem som drikkes til maten.

Kaker lager de fleste først, førmiddagen. Altfor tidlig for å inntaedle dråper. Faktisk rene vertinne -dødaren.

Og her er øyeblikket for enda eninnsikt. Min kakebakende kollegarøyker, men har et sunnere kokke -gen enn meg. Jeg røyker, enn sålenge, OG har et usunt kokkegen.Mitt manglende bake kake-gen haravslørt et dobbelt sett med laster.Men så er jo lastenes sum kon-stant, sies det.

Da undrer jeg; hvilke lasterdukker fram når mine røykskyer erslukket?

For ikke å snakke om hva somskjuler seg bak min kollegas tilfor-latelige bake kakeordentlighet?


PetitTekst: Titti Brun

Mangler bake kake-gen

«De nyter å finne frammormors oppskrift fraHjemmet i 1970»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

! Fagforeningsarbeid1. Hva er simpelt flertall?2. Hva er absolutt flertall?3. Hva er alminnelig flertall?

! Internasjonale organisasjoner1. Hva står forkort-

elsene EU ogEØS for?

2. Hvem velgerrepresen - tan tene i Europa parlamentet?

3. I europeisk fagbevegelse snakkes det mye omden sosiale dialogen i EU. Hva innebærer den?

! Arbeiderlitteratur1. Hvilken norsk forfatter har vært hoved -

verneombud på Gaustad sykehus?2. Hvilken komponist skrev musikken til Bertolt

Brechts Tolvskillingsoperaen?3. Hva heter boka til Roy Jacobsen om en

families vei fra fiskerbønder i Nord-Norge til industriarbeidere i Oslo?

! Kjente personer3 poeng: Hun ble født i 1939, er utdannet legeog har en mastergrad fra Harvard University.2 poeng: Hun har hatt en rekke politiske verv.Hennes første ministerpost var i Miljøvern -departementet (1974–79). I 1998 ble hun valgttil generaldirektør for Verdens helseorganisasjon.1 poeng: Hun ble Norges første kvinnelige statsminister 4. februar 1981. Dette vervet haddehun i tre perioder.

! Hovedorganisasjoner1. Hvilken faglig hovedorganisasjon er størst

i Norge?2. Hvilken faglig hovedorganisasjon er nest

størst?3. Hvilken faglig hovedorganisasjon er tredje

størst?

?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Svar:! Fagforeningsarbeid1. Et forslag har fått flerestemmer enn hvert enkelt av deøvrige forslagene. 2. Et forslag må få flere stemmerenn alle de andre til sammen.3. Flertall av de avgitte stemmene.

! Internasjonale organisasjoner1. Den europeiske union og Deteuropeiske økonomiske sam-arbeidsområde.2. Velges ved direkte valg i hvertenkelt land.3. At arbeidsgiver- og fagorganisa-sjonene innenfor EU inviteres tilsamtaler med EU-kommisjonen, atde kan påvirke lovgivningen oginngå avtaler som kan fremmes forEU-systemet.

! Arbeiderlitteratur1. Thorvald Steen2. Kurt Weill3. Seierherrene

! Kjente personerGro Harlem Brundtland

! Hovedorganisasjoner1. LO (865.000 medl.)2. Unio (280.000 medl.)3. YS (216.000 medl.)

fel_59_Layout 1 01.12.10 14.17 Side 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 1 4. JAN 21. JAN

NR. 2 1. FEB 18. FEB

NR. 3 1. MARS 18. MARS

NR. 4 29. MARS 15. APRIL

fel_60-61_Layout 1 02.12.10 11.43 Side 60


Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der ! Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVEArbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr ! Ikke send noe nå, jeg samler opp ! Send meg flere vervekuponger

SEKSJON! Helse og sosial (SHS)! Kontor og administrasjon (SKA)! Samferdsel og teknisk (SST)! Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir duautomatisk med i for bundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersom duikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON! Helse og sosial (SHS)! Kontor og administrasjon (SKA)! Samferdsel og teknisk (SST)! Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT! Arbeidsledig ! Pensjonist ! Ufør ! Permisjon uten lønn ! Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Sterkere med – enn utenBli medlem!

Send SMS med kodeordFagforbundet medlem til 1980

fel_60-61_Layout 1 02.12.10 11.43 Side 61


Rastløs skribent

Rundt ham haster hundrevis av Oslo-borgerehjem fra jobb. Når han er i forfattermodus,skriver vaktmester’n fra Deichmann gjerne iettermiddagsmylderet på t-banen.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: FREDRIK NAUMANN

Nils Amund Raknerud påstår at han er enrastløs sjel. Men ikke mer rastløs enn athan har holdt fast på jobben som vakt -mester på Deichmanske bibliotek i ti år.Som skribent og forfatter har 61-åringenholdt det gående atskillig lenger.

Jeg kutta ut gymnaset en periode ogjobba som scenearbeider på Det norsketeatret. Der satt jeg og skrev bak scenen.

Akkurat nå møtes vi på en annen scene,på t-bane nummer fire som rumler av gårdei retning Lambertseter.

Når jeg sitter hjemme og skriver, kan jeg bli fullstendig blind på min egen tekst.På t-banen eller bussen får jeg et annetblikk; der kan jeg være min egen leser.

At det myldrer av mennesker, forstyrrersjelden.

Hvis noen skravler på norsk, henderdet jeg må flytte meg, men om de skravlerpå arabisk, gjør det ingen ting.

Nils Amund debuterte i 1992 medromanen «Ikke ring meg, ikke glem meg».Fire år senere kom «Uten tilknytning tilriket» og i 2006 «Min venn utlendingen»,som han utga på eget forlag etter å ha tattrunden og fått avslag fra seks forskjelligeforlag. Senere ble boka innkjøpt avKulturrådet.

Jeg må si at jeg gossa meg da, smilerhan.

Jeg er i godt selskap. Jeg kan godt væremisforstått geni i hundre år, jeg.

Det siste året har Nils Amund vært syk -meldt fra vaktmesterjobben. Slik sett harhan mer tid til å skrive enn noensinne. Mendet er ikke så enkelt.

Nyrene mine har 13 prosent av normalkapasitet, og jeg bruker energien min på ågå tur. Det er det som er jobben min nå.

Han håper på en ny nyre og et nytt liv.Nils Amund står i transplantasjonskø, ogdermed kan en annens ulykke bli hans egenredning. Mobiltelefonen er aldri mer enn enarmlengdes avstand unna.

På mac-en han holder i fanget, er enstørre tekst med utgangspunkt i hans egetliv i arbeid, men han er tilbakeholden medå snakke om den.

Jeg er redd for å snakke bort heletrøkket. Det gjelder å holde på trøkket tilskrivingen.

Nils Amund RaknerudAlder: 61 år

Stilling: Vaktmester på Deichmanske bibliotek

Bor: OsloSivilstand: Singel, far til rapperen

Martin RaknerudFritid: Spaltist i Klassekampen.

Har utgitt tre bøker.

fel_62_Layout 1 01.12.10 14.18 Side 62


sam_63_Layout 1 01.12.10 16.27 Side 63

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

sam_64_Layout 1 01.12.10 16.28 Side 64

Documents

FULL FART PÅ HVILEPULS · 2016. 2. 9. · Fagbladet 12/2010 < 3 Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165