Oktober 2013
2
SPRKKISTA APP veiledning med praktiske eksempler og ideer
Innledning
Sprkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver, og
arbeidet med sttte barns sprktilegnelse skal vre en sentral del av
barnehagehverdagen. Barn med annet morsml enn norsk skal stttes i
sin bruk av morsml, samtidig som barnehagen skal arbeide aktivt med
utvikle barnas norsksprklige kompetanse (Utdanningsdirektoratet
2013).
Sprkkista App for iPad og iPhone er en videreutvikling av den
fysiske Sprkkista. Appen tar utgangspunkt i tema og bildebank fra
Sprkkista. 10 lommer med 30 ord og begreper i hver er bildelagt,
tekstet og innlest p ulike sprk. I Sprkkista App finner du ordene p
bokml/nynorsk, engelsk, polsk, vietnamesisk, tyrkisk, russisk,
arabisk, urdu, farsi, sorani, tamil, somali, ahmarisk, dari,
tagalog, litauisk, thai og tigrinja. Man kan velge to sprk av
gangen, f.eks. norsk og barnets morsml. (Nr det gjelder ahmarisk og
tigrinja stttes ikke typografien av Apple iOS7, p nvrende
tidspunkt. Her vil det inntil videre bare vre mulig hre ordene
opplest p det aktuelle sprket.[footnoteRef:1]) [1: Denne frste
versjonen av Sprkkista App har noen begrensninger i forhold til
enkelte funksjoner. Disse funksjonene er merket, * og vil komme som
gratis oppdateringer etter hvert.]
Bruk av IKT i barnehagens sprkarbeid kan bidra til skape et rikt
og variert sprkmilj. Sprkkista App er ikke ment erstatte god
pedagogikk, men skal vre et hjelpemiddel som supplerer og
ytterligere lfter sprkarbeidet i barnehagen eller p andre arenaer.
Appen er spesielt rettet mot minoritetssprklige barn i
barnehagealder, men vil ogs kunne vre nyttig i skolen, i
spesialpedagogisk arbeid eller for generell sprkstimulering for
alle barn i barnehagen.
Sprkkista App er enkel og fleksibel i bruk og har mange
muligheter for individuell tilpasning. De opprinnelige
albumene[footnoteRef:2]# kan enkelt endres av brukerne, og med
iPadens/iPhonens interne kamera og mikrofon kan man blant annet
utvide og bygge ut sitt eget bibliotek med begreper. Innhenting av
foreldresamtykke ved fotografering av barn kan vre ndvendig. Bilder
kan ogs hentes fra nettet ved g via iPadens galleri. Det kan vre
flere brukere per app, slik at man kan ha f.eks. en brukerprofil
per barn*. [2: ]
Dette veiledningsheftet inneholder 9 eksempler p hvordan appen
kan brukes i praktisk tiltaksarbeid. Eksemplene er inndelt i Hva,
Hvem, Hvorfor og Hvordan, etterfulgt av en illustrerende
praksisfortelling.
Hva: Beskriver kort hva eksempelet omhandler. Gir en mer teknisk
beskrivelse av hvilken del av appen som skal brukes og hva man skal
klikke p.
Hvem: Hvem er mlgruppe for dette eksempelet? Hvilke barn det kan
vre aktuelt bruke tiltaket for (alder, sprkniv, norskferdigheter
hos minoritetssprklige barn, spesielle behov e.l.)?
Hvorfor: Hva er mlet med bruke appen p denne mten? Hva er det
man vil stimulere? Hva nsker man at barnet skal lre?
Hvordan: Forklarer enkelt hvordan man gjennomfrer selve
aktiviteten.
Fortelling: En beskrivelse av hvordan dette kunne foregtt i
virkeligheten.
Eksemplene er ment vre ideer som hjelper deg til komme raskt i
gang med bruke appen. Det er ikke ndvendig med store datatekniske
ferdigheter for f til dette. Etter hvert vil du finne dine egne
mter anvende innholdet i appen p. Her er mulighetene mange, og det
er bare fantasien som setter grenser!
Oversikt over eksemplene
1. Over- og underbegreper
2. Dagtavle i tilvenningsperioden
3. Samarbeid med minoritetssprklige foreldre
4. Dypdykk i begreper
5. Hva hrer sammen?
6. Kortversjoner av eventyr, bker eller fortellinger
7. Kims lek
8. Sprklring i skolen
9. Kommunikasjonshjelpemiddel for barn med spesielle behov
Eksempel 1. Over- og underbegreper
Hva: Bruk de forskjellige albumene i appen. Albumene
representerer overbegreper som klr, dyr, mat o.l. Nr man klikker p
album med klr pnes den samtidig som man hrer ordet klr. P samme mte
hrer man ordet nr man trykker p underbegrepene jakke, bukse osv.
Ved klikke p rediger kan man lage nye album (rediger, skyv, legg
til nytt album, ferdig). Nr du har klikket deg inn i et album kan
du legge til nye underbegreper p samme mte (rediger, skyv, legg til
nytt element, trykk ferdig for lagre). Nr du skal legge til et nytt
element kan du velge blant de 300 ordene i selve appen eller legge
til dine egne. Dersom man vil flytte rundt p kortene p siden,
setter man appen i redigeringsmodus (rediger, skyv).
Hvem: Ett eller flere barn sammen med en voksen. Aktuelt for
barn med et annet morsml enn norsk og som har kommet litt i gang
med norsklringen. Minoritetssprklige barn som kan en del
enkeltbegreper, men som trenger introduseres for overbegreper. Barn
som strever med finne ord (ordletingsvansker), eller generelt for
alle barn.
Hvorfor: Lre barn over- og underbegreper (f.eks. klr). Vi er
avhengige av ha en viss orden p de begrepene vi har lrt, og
sorterer dem derfor i ulike kategorier. Dette gjr det bde enklere
raskt kunne hente frem de ordene man vil si og lettere lre nye
begreper. Dersom barnet for eksempel har lrt begrepene genser,
bukse og sokker, trenger det overbegrepet klr til knytte
underbegrepene sammen. P samme mte som appen har album
(overbegreper) og bildekort (underbegreper), trenger barnet
etablere album og bildekort i sitt hode. Vi kan tenke oss samme
system som dokumenter sortert i mapper p en pc eller mange skuffer
i en kommode. Nr barnet skal si ordet vott trenger det bare lete
under kategorien klr, ikke i hele vokabularet. Nr barnet skal lre
begrepet vanter kan det pne klesmappen i sitt hode, hente frem sin
kunnskap om votter, registrere likheter og forskjeller p votter og
vanter og lagre det nye ordet vanter i nrheten av votter.
Hvordan:
FR: Bruk albumet med f.eks. klr. Se til at de bildene du vil
begynne med ligger klare. Still inn s du ser 2, 6 eller 12 bilder
(underbegreper) av gangen, avhengig av vanskelighetsgraden du
nsker. Jo flere bilder, desto vanskeligere blir det. Vis og forklar
barnet hva dere skal gjre.
UNDERVEIS: Sitt sammen med barnet og se p nettbrettet. La barnet
trykke p bildene. Hent frem barnets forkunnskaper. Hva vet barnet
om klr? Sett ord p og snakk med barnet om hva det er bilde av i
mappen. Vr nye med bruke overbegrepet (navnet p mappen). La barnet
vre aktiv i dialogen p sine premisser.
ETTER: Oppsummer viktige elementer fra kta og hva dere har
snakket om.
Fortelling: Arman er relativt ny i barnehagen, men er allerede
godt i gang med prosessen lre seg norsk. I det siste har barnehagen
jobbet mye med temaet klr. De har holdt p i garderoben med sortere
sko, stvler, bukser og jakker i forskjellige hauger. N setter Arman
og en av de voksne seg ned med appen fra Sprkkista. Den voksne
viser alle de ulike albumene p skjermen og spr Arman om hvor han
tror det er klr? Arman er usikker p dette, men nr den voksne spr
hvor det er bukse og genser, vet han det med en gang. Arman fr
klikke p albumet med klr, og han fr opp bildene av forskjellige
klr. Han kan navngi mange av plaggene og gjr dette spontant. Han
stopper opp ved et bilde av en bukse og sier min. Den voksne
bekrefter og utvider ved si: Ja, den ligner akkurat p din bukse. De
snakker om at klr er noe man kan ha p seg. De gr til lista p appen,
og Arman fr velge ut enda flere klr som blir liggende i album.
Plutselig begynner Arman peke p forskjellige klesplagg mens han
sier inne eller ute. Arman har oppdaget en mellomkategori mellom
overbegrepet klr og underbegrepene med klesplagg; nemlig ytterty og
inneklr. Den voksne viser tydelig at hun er imponert, og Arman
begynner fornyd sortere kortene i inneklr p venstre side og ytterty
p hyre side.
Hvem skal ut?
Etter hvert som Armans norskferdigheter utvikler seg, nsker den
voksne gi ham strre utfordringer. En dag har hun lagt inn bildet av
et brd i album med klr. Hun lurer p om Arman kan se hva som ikke
passer inn? Det ser Arman med en gang. De snakker om at brd er mat
som man kan spise, ikke klr man kan ha p seg. S legger Arman inn
bildet av en hjelm. En hjelm kan man jo ha p seg, men regnes det
som klr? Hva med slips, redobber eller refleksvest? De tenker hyt
sammen om hva som egentlig er klr og hva som ikke er det.
Eksempel 2. Dagtavle i tilvenningsperioden
Hva: Opprett et album du kaller dagtavle. Hent inn de
bildekortene som kan representere barnehagedagens aktiviteter,
f.eks. fra albumet barnehage. Legg kortene i den rekkeflgen
aktivitetene skal skje i lpet av dagen. Dagtavla kan brukes
digitalt p iPaden eller kobles til elektronisk tavle. Eventuelt kan
man bruke dagtavlekortene fra selve Sprkkista i tillegg.
Hvem: Aktuelt for barn med annet morsml enn norsk. Kan brukes
generelt for alle barn som er nye i barnehagen og som ikke kjenner
dagsrytmen enn. Egner seg ogs for de yngste barna under 3 r. Brukes
gjerne for alle barna p avdelingen, men spesielt med hensyn til nye
barn som er tidlig i norsklringsprosessen.
Hvorfor: Ved gi barna visuell sttte som supplement til det man
sier blir det lettere forst. Dagtavle kan bidra til kt trygghet og
forutsigbarhet for barnet. Flelse av trygghet er et grunnleggende
behov som m vre p plass fr man kan forvente at sprkutvikling skal
skje.
Hvordan:
FR: Finn frem de aktuelle dagtavlekortene. Sett bildene i en
rekkeflge som samsvarer med den rekkeflgen aktivitetene skal skje
i. G til innstillinger og velg norsk og barnets morsml. Vis barnet
dagtavlekortene, benevn og fortell med enkle setninger hva bildene
representerer. F opplest ordene p barnets morsml som sttte.
UNDERVEIS: Bruk dagtavla aktivt hver gang det er skifte av
aktivitet. Benevn og sett ord p det som skjer mens barnet er i
situasjonen. Si f.eks. N er vi ferdig med samlingsstund, og n skal
vi spise, mens du peker p de aktuelle bildene. Ta foto av barnet
underveis i aktivitetene, ved mltid, hndvask, utelek osv. Nr det er
mulig br man utnytte barnets etablerte begreper p morsmlet for lre
barnet de norske ordene.
ETTER: Oppsummer dagen ved se p nettbrettet sammen. Knytt foto
til de aktuelle bildene p dagtavla. Snakk om det som har skjedd med
korte, enkle setninger. Bruk morsml som sttte.
Fortelling: Det er august og Ali er helt ny i barnehagen. Han er
3 r og har tidligere vrt hjemme med mor. Alis morsml er urdu. Det
er litt skummelt for Ali de frste dagene i barnehagen. Alt er nytt
og fremmed. Personalet innfrer dagtavle p avdelingen. Spesielt med
tanke p Ali, men de har ogs to andre minoritetssprklige barn og en
norsk gutt med forsinket sprkutvikling, som de tenker dette kan vre
et godt tiltak for. Dagtavla henger i garderoben der alle barna kan
se den (barnehyde). Nr det er samlingsstund gr personalet gjennom
dagtavla og forteller hva som skal skje i lpet av dagen. De setter
en liten magnetpil p den aktiviteten som pgr akkurat n. Barna fr
vre med p flytte pila etter hvert som aktivitetene skifter. Ofte er
det Ali som fr gjre akkurat dette.
Nr de skal vaske hender tar en av assistentene foto av Ali med
iPaden. Et foto der han og Fredrik vasker hender med spe. Et annet
der Ali trker seg p sitt hndkle, som henger under bumerket med
marihne.
Litt senere p dagen setter Ali og assistenten seg i sofaen p
avdelingen. De ser p fotoene av Ali som vasker hender. Ali smiler
og peker p marihna. Assistenten finner bildet, som symboliserer
hndvasking p dagtavla, og viser dette sammen med bildet av Ali som
vasker hender. Assistenten sier vaske og vaske hender. Hun viser
med hendene at hun liksom vasker seg. De hrer ordet for vask p
urdu. Flere andre barn blir interesserte og kommer bort for se p
bildene av Ali. Fredrik peker p bildet han er med p og sier: Se
Ali. Der er vi!. Guttene smiler til hverandre.
Eksempel 3. Samarbeid med minoritetssprklige foreldre
Hva: Bruk appen i kommunikasjon med foreldrene, for eksempel i
forbindelse med at barnehagen skal p tur. Hent frem aktuelle bilder
fra appen, og bruk bildene som visuell sttte i kommunikasjon med
foreldrene. Vis foreldrene bildene og f bildetitlene opplest p
deres morsml. Da er det lettere forklare foreldrene f.eks. hva som
skal skje eller hva barnet br ha med p tur.
Hvem: Foreldre med annet morsml enn norsk og som forelpig ikke
snakker s mye norsk.
Hvorfor: For bedre kommunikasjonen med minoritetssprklige
foreldre. Utnytte foreldrene som ressurspersoner i barnas
helhetlige sprkutvikling. Kan gi barn mulighet til lre begreper p
norsk og morsml parallelt.
Hvordan:
FR: Finn frem bilder som passer til tur og det viktigste barnet
trenger ha med seg. Vis bildene til foreldrene. F bildetitlene
opplest p foreldrenes sprk, og forklar gjerne hva det heter p
norsk. La foreldrene komme med sine innspill.
UNDERVEIS: Ta bilder mens dere er p tur. Fotografer det dere ser
og det dere gjr. F med det aktuelle barnet p i hvert fall noen av
bildene.
ETTER: Oppsummer ved vise foreldrene bilder fra turen. Fortell
og forklar hva dere har gjort, gjerne sammen med barnet. F evt.
foreldrene til lese inn kommentarer til bildene p sitt sprk. Dette
kan senere brukes i barnehagen sammen med det aktuelle barnet.
Fortelling: Sahsa har nylig begynt i barnehagen. Familien er
polsk, og mor snakker ikke norsk enn. I morgen skal barnehagen p
tur. Alle barna har ftt med seg et skriv hjem der det str at de m
ha med gode sko, matpakke og termos p turen. Sahsas mor har ikke
forutsetninger for lese dette brevet p norsk. Barnehagen har ikke
anledning til f skrivet oversatt til polsk, men velger isteden
bruke nettbrettet for forklare mor hva som skal med.
P turen har barnehagen nettbrettet med og tar bilder av barna
underveis. Da mor kommer for hente Sasha, fr hun se bilder fra
turen. Sahsa viser stolt frem et bilde av seg selv med en
fiskestang. Hun har laget en fiskestang som hun brukte i bekken da
de var p tur. Mor peker p bildet og forteller Sahsa p polsk om at
hun ogs har fisket fr. Til helgen vil Sahsa gjerne ha med mor p tur
for vise henne at hun har lrt fiske!
Eksempel 4. Dypdykk i begreper
Hva: Velg ett begrep som du vil g i dybden p. Ordet br vre
viktig for barnet i det daglige, i forbindelse med lek, sosiale
sammenhenger eller knyttet til et tema barnehagen jobber med. Lag
et eget album for dette begrepet. Finn frem ett eller flere
aktuelle bilder som kan relateres til det valgte begrepet, og legg
dem i et album. Du kan ogs hente bilder fra Internett via iPadens
galleri, enten i forkant eller underveis sammen med barna.
Hvem: Egner seg for minoritetssprklige barn som har kommet litt
i gang med norsklringen, men kan ogs brukes generelt for alle barn.
Kan gjerne brukes i en liten gruppe sammensatt av noen
minoritetssprklige og noen ensprklige barn.
Hvorfor: Ved g i dybden p enkeltbegreper og belyse dem fra flest
mulig sider, bygges begrepsapparatet opp og ordforrdet utvides.
Srge for at barn utvikler et omfangsrikt og bredt vokabular, men
ogs sikre godt innhold og dybde i begrepene. Unng at barnet fr et
overflatisk sprk med snever begrepsforstelse.
Hvordan:
FR: Velg et ord/begrep du vil g i dybden p. Samle de bildene som
finnes i appen og eventuelle egne foto p skjermen. Forklar barna
hva dere skal gjre.
UNDERVEIS: Bruk gjerne konkreter i tillegg til bildene, og ta
utgangspunkt i barnets forkunnskaper. Hva vet barna om dette
begrepet fra fr? Hva betyr det? Hvordan hres ordet ut? Rimer det p
noe? Hva kan den voksne tilfre av ny kunnskap? Skriv ned ord og
setninger ungene sier. Ta ogs lydopptak av det ungene forteller og
knytt til aktuelt bilde.
ETTER: Oppsummer kta ved se og hre alle bildene som n er knyttet
til det utvalgte begrepet.
Fortelling: P avdeling Rd er det fire barn p 4 r. Disse samles
en dag i uka nr det er aldersinndelte grupper p avdelingen. To av
barna er minoritetssprklige. I dag skal de jobbe med begrepet dr.
Pedagogen finner frem bildet av dr fra appen. Hun sier dr, mens hun
peker p bildet. Ordet i dag er dr. Er det noen som har sett en dr?.
Ungene nikker og en av dem peker p dra i rommet der de er. En av
jentene sier: Jeg har rosa dr hjemme p rommet mitt.
Etter hvert fr ungene ta med seg nettbrettet rundt i barnehagen
og ta bilder av forskjellige drer. Det blir en ivrig jakt og barna
bytter p ta bilder.
Pedagogen samler bildene p skjermen. Barna fr fortelle litt om
den dra de har tatt bilde av. Et av barna har tatt bilde av en
liten dr p et dukkehus. Han sier: Liten dr og pedagogen skriver
dette under bildet. Pedagogen forteller at da hun kom til
barnehagen i morges, var dra lst. Hun hadde glemt nkkelen sin, men
heldigvis kom det noen og lste opp for henne. Pedagogen har tatt
bilde av denne dra og skriver under: Dra var lst. Hun har ogs
lydopptak av sin lille fortelling om den lste dra. Ungene vil hre
denne historien flere ganger og fr selv trykke p bildet for hre
historien.
Amina kan ikke komme p hva dr heter p somali. De finner det
somaliske ordet p nettbrettet og fr det opplest, men Amina vil vite
hva min rosa dr heter p somali. De bestemmer seg for sprre far nr
han kommer for hente. Kanskje kan Amina ta lydopptak nr far sier
min rosa dr p somali, slik at de kan legge det inn p nettbrettet?
Det vil Amina gjerne!
Eksempel 5. Hva hrer sammen?
Hva: Finne bilder som kan hre sammen, men ikke ndvendigvis fordi
de ser like ut. Opprett et album som heter f.eks. Hva hrer sammen?.
Samle ulike ord/bilder i et album. Det kan vre kniv og brd, drikke
og glass e.l.
Hvem: Minoritetssprklige barn som er godt i gang med
norskinnlringen. Passer ogs generelt for alle barn. Kan brukes med
ett eller flere barn.
Hvorfor: Styrke ordforrd og sikre godt dybdeinnhold i begrepene.
ve p sette ord p egne meninger og ytre dem overfor andre. Kunne
reflektere hyt sammen med andre. Finne ut hva som er likt ved to
begreper og hva som er forskjellig. Kjenne til vanlige trekk ved
begreper, som for eksempel et eple er rundt og kan spises og/eller
en ball er ogs rund, men kan ikke spises.
Hvordan:
FR: Lag et album med de bildene du vil bruke til denne kta.
Forklar ungene hva dere skal gjre.
UNDERVEIS: Spr ungene om hva som kan passe sammen. La alle komme
til orde. Her er det ikke noen fasitsvar. Gi evt. barna en
modellsetning som Eple og pre kan hre sammen fordi begge er frukt.
Sammenlign bildene/ordene og finn likheter og forskjeller. Inviter
ungene til refleksjon og diskusjon.
ETTER: Oppsummer kta ved se p alle de ulike
kombinasjonsmulighetene av hva som kunne hre sammen.
Fortelling: Det er februar og barnehagen har jobbet med temaet
vinter over en lengre periode. De eldste barna p avdelingen har
etter hvert som de har jobbet med vinterbegreper tatt mange bilder.
Pedagogen har samlet noen av bildene. P nettbrettet er det n bilde
av ski, en vott, ullsokker, staver, ftter og hendene til et av
barna.
Pedagogen lurer p om barna kan finne ut hva som hrer sammen? En
av guttene mener kjapt at ski og staver m hre sammen, fordi man
bruker begge deler nr man gr p ski. Gutten som eier hendene p
bildet sier: Det mangler en vott! Det er jo bilde av to hender, men
bare n vott. Et tredje barn mener man ikke kan g p ski uten votter,
s kanskje votter og ski ogs kunne hre sammen?
I fellesskap finner de ut at her kan det vre flere muligheter
for hva som passer sammen.
Eksempel 6. Kortversjoner av eventyr, bker eller
fortellinger
Hva: Lag en kortversjon av f.eks. en bok dere har lest i
barnehagen. Opprett et album med tittelen p boka, f.eks. Bukkene
Bruse. Ta foto av alle, eller de mest aktuelle, bildene i boka. Til
hvert bilde kan man lese inn og/eller skrive en kort tekst.
Hvem: Passer godt for minoritetssprklige barn, men kan ogs
brukes til sprkstimulering for alle barn. Kan gjres sammen med en
voksen i barnehagen eller f.eks. en tosprklig lrer i skolen. Kan
brukes sammen med ett barn eller i en gruppe.
Hvorfor: Gi minoritetssprklige barn mulighet til ta del i de
tekstene resten av barna holder p med, selv om tekstene sprklig
sett forelpig er for avanserte. Nr man skal velge ut en bok til et
flersprklig barn br boka passe bde til barnets kronologiske alder
og til barnets sprkalder. Et barn p 45 r som akkurat har begynt
tilegne seg norsk, vil sprklig sett kunne passe det sprklige nivet
i f.eks. Thomas og Emma-bkene. Men kognitivt sett blir dette for
elementrt og kan naturlig nok virke lite motiverende. Det kan
derfor ofte vre gunstig velge en bok som passer til barnets
kronologiske alder og s forenkle sprket slik at det passer til
barnets sprkalder.
Hvordan:
FR: Velg ut en bok eller et eventyr jobbe med. Det kan gjerne
vre noe ungene kjenner litt fra fr, men kan ogs brukes som
introduksjon eller forberedelse til en ny tekst. Ta foto av bildene
i fortellingen og samle dem i en egen mappe med f.eks.
fortellingens navn. Du kan evt. la barna ta bildene selv. Forklar
barna hva dere skal gjre.
UNDERVEIS: La barna selv lese inn en kommentar til hvert bilde,
slik at det til sammen dekker hele fortellingen. Det kan leses inn
p norsk, p ett barns morsml eller p flere forskjellige sprk. Barna
kan ogs supplere med egne tegninger. Skolebarn kan evt. skrive inn
en kort tekst som de leser opp.
ETTER: Oppsummer kta ved g igjennom hele fortellingen. La gjerne
de barna som har vrt med p produksjonen f vise det frem til andre
barn p avdelingen.
Fortelling: Barnehagen har lenge jobbet med Bukkene Bruse. De
har lest boka mange ganger og dramatisert eventyret. I barnehagen
gr det mange barn med ulike morsml. Barnehagen nsker lfte frem den
ressursen disse barna er for sprkmiljet i barnehagen. En av de
voksne tar med seg fem barn, en iPad og Bukkene Bruse-boka. De fem
barna representerer sprkene norsk, urdu, polsk, arabisk og
tigrinja. Frst tar de bilder av hver side i boka og samler dem i en
mappe som heter Bukkene Bruse. S leser barna inn en kommentar til
hvert bilde, slik at fortellingen til sammen blir p mange
forskjellige sprk. Etterp viser de hele boka i samlingsstund p
avdelingen. Selv om ikke alle barna forstr alle sprkene, vet de
godt hva som blir sagt, fordi de kjenner historien om Bukkene Bruse
s godt fra fr av.
Eksempel 7. Kims lek
Hva: Kims lek ved hjelp av bildene i appen. Opprett et ny album
som du kaller Kims lek. Alternativt kan du bruke et album du
allerede har, f.eks. Kjrety og trafikk.* Vanskelighetsgrad justeres
fra to til tolv bilder i innstillinger. Sett iPaden i
redigeringsmodus for fjerne bilder.
Hvem: Passer for barn i bde barnehage- og skolealder. Bde
ensprklige barn og flersprklige barn med en del norskkompetanse.
Kan brukes sammen med ett barn eller i en liten gruppe.
Hvorfor: Opprettholde et mentalt bilde og forstelse av begrepet,
selv om den visuelle sttten blir borte. Kan stimulere konsentrasjon
og hukommelse. Bidrar til sosialt samspill nr barna
samarbeider.
Hvordan:
FR: Bestem vanskelighetsgrad med antall bilder. Velg ut s mange
bilder du trenger. Bildene kan gjerne tilhre samme
overbegrep/kategori som for eksempel kjrety. Forklar ungene hva
dere skal gjre.
UNDERVEIS: Presenter albumet (overbegrepet). Snakk med barna om
alle bildene og hva de forestiller. Barna skal prve huske hva som
er tatt bort, og s si ordet hyt. Sett appen i redigeringsmodus.
Fjern ett av bildene ved trykke p tegnet. Pass p at ingen ser hva
du tar bort. Flytt gjerne litt rundt p de andre bildene hvis du vil
gjre det ekstra vanskelig. N skal barna finne ut hva som er borte.
Deretter setter du det fjernede bildet inn igjen og fjerner et
annet, eller fjerner bare et nytt bilde slik at det blir frre og
frre bilder igjen. Brukes som samarbeidslek eller konkurranse der
man fr ett poeng for riktig svar.
ETTER: Oppsummer kta. Vinneren kan evt. f en liten premie eller
kanskje neste gang f vre den som tar vekk bilder?
Fortelling: Tobias har tidligere spilt Kims lek p iPaden og
synes det er veldig morsomt. Omar har nylig begynt i barnehagen,
men har allerede blitt god venn med Tobias. Han vil gjerne at Omar
skal vre med spille Kims lek p iPaden. Pedagogen vet at Omar
kanskje ikke kan nok norsk enn til klare si ordet p det som er
borte. Hun finner derfor p en liten vri hvor hun oppretter et album
med verb, alts ting man kan gjre. I albumet legger pedagogen inn
bilder av danse, sove, spise, g, snakke og drikke. Hun setter ord p
at alt dette er noe som man kan gjre. De gr igjennom hvert bilde og
snakker om hva det forestiller. I tillegg later de som om de
spiser, sover osv. Nr pedagogen fjerner et av bildene skal Omar og
Tobias prve vre frstemann til mime det ordet som er borte. Det
viser seg at Omar er en klpper til mime, s han vinner overlegent
over Tobias. Etterp arrangerer Tobias og Omar sammen en
mimekonkurranse for flere av de andre barna p avdelingen.
Eksempel 8. Sprklring i skolen
Hva: Arbeid med ulike kompetanseml i skolen, f.eks. bruke
observasjoner til beskrive kjennetegn ved rstidene i naturfag.
Samkjring av tosprklig lrers planer med klassens plan. Opprett en
mappe som heter f.eks. hst. Klikk p innstillinger for velge sprk.
Still inn s du ser 2, 6 eller 12 bilder (underbegreper) av gangen,
avhengig av vanskelighetsgraden som nskes.
Hvem: Elever i smskolen med et annet morsml enn norsk. Elever
som kan litt eller en del norsk. Kan brukes med en og en elev eller
i sm grupper.
Hvorfor: For arbeide med kompetanseml i grunnleggende norsk for
sprklige minoriteter. F.eks. under niv 1 i Lytte og tale; forst
norsk tale, utvide ordforrd og begreper og gjre seg forsttt p norsk
med fokus p f.eks. uttale norske sprklyder: vokaler, konsonanter,
konsonantforbindelser og diftonger.
Hvordan:
FR: Eleven har blitt introdusert til temaet hst, og det har
blitt jobbet med emnet i ulike sammenhenger. G inn i albumet du har
kalt f.eks. hst. Hent aktuelle bilder fra appens album med rstider.
Se til at de bildene du vil at eleven skal begynne med, ligger
klare. Det kan ogs vre aktuelt ha en del konkreter tilgjengelig som
passer til det aktuelle temaet.
UNDERVEIS: Eleven jobber med de aktuelle ordene som er knyttet
til tema. Dette kan vre sammen med tosprklig lrer, i mindre grupper
eller i hel klasse. Sett ord p og snakk med eleven om hva det er
bilde av i mappene. La eleven hre ordene p bde norsk og morsml.
Eleven skal vre aktiv i dialogen p norsk eller morsml, alt etter
hvor langt eleven har kommet i sin norsksprklige utvikling. Elevene
kan gjerne lese inn selv det norske ordet, slik at de fr hre sin
egen stemme. Eleven kan gjerne ta egne bilder, inne eller ute,
avhengig av tema.
ETTER: Oppsummer kta felles. Hva husker eleven om tema n, p
norsk og morsml? Hvilke bilder har man n? Koble gjerne iPaden til
en projektor eller elektronisk tavle slik at flere elever kan se
samtidig. La eleven gjenfortelle det han har lrt.
Fortelling: Rahma er tte r og har lite skolegang fra hjemlandet
sitt. N har hun gtt i 2B i to mneder. Hun har lrt seg en del norske
ord og begreper, men kan forelpig ikke uttrykke seg p norsk i
setninger. Lrer har tidligere snakket mye om rstiden hst i
naturfagundervisningen. Sammen med tosprklig lrer har Rahma jobbet
med sentrale ord knyttet til hst.
N har klassen ftt i oppdrag gruppevis g ut i skolegrden for
finne tegn p hst. Rahma er veldig glad i vre ute i naturen, s dette
gleder hun seg til. Rahmas gruppe har med en iPad. Sammen tar de
bilder av et tre nesten uten blader, et brunt blad p bakken og en
dd bille. I appen finner de bilde av et tre og et blad. Elevene
legger inn sine bilder av det samme. De legger ogs inn bildet av
billen. Rahma fr opplest hva ordene heter p norsk og de andre
elevene vil gjerne hre hvordan ordene hres ut p Rahmas sprk. Rahma
trykker p tre og blad, men til ordet bille m hun selv spille inn
hva det heter. Rahma gjentar de norske ordene, og det gr veldig
bra. De andre elevene vil prve si ordene p Rahmas sprk, men det gr
ikke s bra. Det blir mye latter, og elevene synes det er rart at
akkurat den samme tingen kan hete s forskjellige ting p ulike
sprk.
Etterp kobles iPaden til et elektronisk tavle. Rahmas gruppe
viser sine bilder for resten av klassen. Elevene forklarer at alle
bladene er borte fra treet fordi det er hst. Rahma klarer foran
klassen si blad og bille p bde norsk og sitt morsml. Tre er litt
vanskelig si p norsk p grunn av R-lyden. De andre elevene i gruppa
forteller at det sprket Rahma kan er utrolig vanskelig, og de
virker imponert over alt Rahma kan p dette sprket.
Eksempel 9. Kommunikasjonshjelpemiddel for barn med spesielle
behov
Hva: Gi barn med kommunikasjonsvansker mulighet til ta egne valg
om f.eks. aktiviteter. Opprett et album med aktiviteter barnet kan
velge i, som heter f.eks. Aktiviteter. Bruk bilder fra appens
bibliotek eller bruk egne foto. Hvis barnet kan velge mellom lese
bok, plastelina, tegne eller sandkasse, er det disse aktivitetene
man skal ha bilde av.
Hvem: Barn med spesielle behov som strever med sprk og
kommunikasjon. Barn som har nytte av visuell sttte i form av bilder
nr de kommuniserer. Kan ogs vre aktuelt for minoritetssprklige
barn, som er helt i begynnerfasen for lre seg norsk.
Hvorfor: For utvide begrepsforrd og ke
kommunikasjonsmulighetene. Gi barnet en bedre sjanse til uttrykke
egne nsker og behov. Gjre det lettere for barnet fortelle om
aktiviteter og opplevelser. Gi barnet strre mulighet til forst hva
andre formidler. Stimulere barnet til ta mer initiativ i
kommunikasjon med omgivelsene. La barnet ta selvstendige valg.
Aktivitetene kan lett utvides og oppdateres ved behov. Barnets
aktuelle interesseomrder kan samles p ett sted og blir dermed raskt
tilgjengelig.
Hvordan:
FR: Opprett et album som heter for eksempel Dette har jeg lyst
til. I albumet legger du bilde av de ulike aktivitetene barnet kan
velge mellom denne kta, for eksempel tegne, synge, plastelina, g p
tur, bygge og lese bok.
UNDERVEIS: Forklar barnet p en enkel mte at det n kan velge hva
det har lyst til gjre. Sammen med en voksen velger barnet hva det
vil holde p med. Da kan barnet lett kommunisere at det nsker for
eksempel tegne. Underveis setter du ord p det dere gjr sammen. Ta
gjerne bilder av aktiviteten.
ETTER: Oppsummer kta. Si f.eks. I dag fikk du velge hva du hadde
lyst til gjre. Du ville tegne. Se p selve tegningen og gjerne et
foto dere har tatt av tegningen underveis i samtalen.
Fortelling: Olav er en 9 r gammel gutt med autisme. Han viser
ofte lite initiativ, men er sterk visuelt sett og tolker godt
bilder av objekter. Verbalt uttrykker han seg kun med enkeltord og
lyder. Sprkforstelsen er relativt god i her-og-n-situasjoner. Han
svarer adekvat p enkle sprsml som krever ja eller nei, eller han
peker hvis naturlig og mulig. Olav bruker n appen til Sprkkista som
et hjelpemiddel i sin kommunikasjon. I dag har han valgt gul
plastelina og kjevle. Han skal lage pannekake, noe han liker godt.
Men s meddeler Olav etter kjevlingen at han ikke er ferdig med
pannekaka. Olav tar frem iPaden og trykker p fargen rd, kniv og
rulle plse. Den voksne flger opp Olavs nsker ved hente frem det han
ber om. Straks skjrer han sm biter av plsa og legger det p
pannekaka. Da den voksne sier: Det lignet p en pizza, blir Olav
veldig fornyd. Olav tar bilde av pizzaen sin, og den blir lagt inn
i albumet hans. Neste gang kunne Olav lett formidle at han ville
lage pizza!
